MOSAIK Prosjektrapport 2012-2013

Johann Kåre Kjærstad, Trude Skarvatun, Jorunn Bakke Nydal, Kaja Elise Enge (red)

01.11.2013

Innhold Introduksjon ........................................................................................................................................ 2

Skisse av prosjektet ......................................................................................................................... 2

Styringsgruppe ................................................................................................................................. 2

EVALUERING AV AKTIVITETAR OG TILTAK ........................................................................................... 3

Musikkterapigrupper ....................................................................................................................... 3

Kulturskuletilbod ............................................................................................................................. 4

Kulturkafear på Førde Barneskule ................................................................................................... 5

Framsyning for 4. -7. klasse ved Førde Barneskule ......................................................................... 6

EVALUERING AV MÅLOPPNÅING ........................................................................................................ 8

Kvalitetsutvikling av kulturtilbodet ................................................................................................. 8

Kulturell og sosial kompetanse ....................................................................................................... 9

Mangfolding kulturtilbod til fleire elevar ...................................................................................... 10

Vidareføring ................................................................................................................................... 10

Avslutning .......................................................................................................................................... 11

Prosjekt i kontekst ......................................................................................................................... 11

Vidare satsing – kva har prosjektet skapt som blir verande? ........................................................ 12

Vidareformidling ............................................................................................................................ 12

Vedlegg 1: Plan over mål og innhald for musikkterapigrupper ......................................................... 14

Vedlegg 2: Sjumilssteget og barnekonvensjonen .............................................................................. 15

Vedlegg 3: Køyreplan for førestilling ................................................................................................. 19

Vedlegg 4: Plakat for førestilling ....................................................................................................... 22

Vedlegg 5: Evaluering frå Ove Farsund, konstituert rektor ............................................................... 23

Vedlegg 6: Evaluering av musikkterapigrupper frå Per Ståle Grytås (ansvarleg lærar for

norskgruppene) ................................................................................................................................. 24

Vedlegg 7: Lærarvurdering frå Førde kulturskule ............................................................................. 26

Vedlegg 8: Spørjeundersøking i lærargruppa vedrørande vidareføring av Mosaik .......................... 27

Vedlegg 9: Abstract til framlegging av prosjektet på europeisk konferanse for musikkterapi ......... 29

Vedlegg 10: Artikkel........................................................................................................................... 30

Introduksjon MOSAIK-prosjektet skal utvikle eit kulturtilbod for flyktningeborn (herunder også born av

asylsøkarar), der fokus er musikkopplæring, samt sosial kompetanse og kulturell læring. Prosjektet er

delt i tre: a) Finne ei organisatorisk og økonomisk løysing som gjer kulturtilbodet praktisk og

økonomisk tilgjengeleg for borna, b) Forme relevant og kultursensitivt innhald og metodikk i

musikkopplæringa, c) Vise korleis musikktilbodet kan auke sosial kompetanse og kulturkompetanse

hjå deltakarane. Det er ynskjeleg å utprøve korleis kombinasjonen av musikkterapeutisk og

musikkpedagogisk kompetanse kan skape eit musikktilbod som også møter dei samansette behova

knytt til livssituasjonen til flyktningeborn, mht ei ofte dramatisk fortid og notid, samt utfordringar

knytt til å tilpasse seg ein ny kultur.

Prosjektet er utførd i Førde kommune på Førde Barneskule og Førde Kulturskule.

Skisse av prosjektet

Prosjektet er eit samarbeid mellom Førde Barneskule, Førde Kulturskule og Sogn og Fjordane

fylkeskommune v/Senter for musikkterapi. Førde Kommune er eigar av prosjektet. Prosjektet har

motteke støtte frå Kulturløftet 2 i 2011 og 2012.

Styringsgruppe

Styringsgruppa av MOSAIK-prosjektet ved Førde barneskule 2012/2013 har vore sett saman av

følgjande:

- Jorunn Bakke Nydal, dirigent og kunstnarleg ansvarleg. Musikkterapeut, Sogn og Fjordane

fylkeskommune, fylkessenter for musikkterapi

- Johan K. Kjerstad, prosjektansvarleg/skrivar, lærar ved Førde barneskule

- Trude Skarvatun, rektor Førde Kulturskule

- Kaja Elise Enge, musikkterapeut, prosjektkoordinator for MOSAIK i Sogn og Fjordane

fylkeskommune, fylkessenter for musikkterapi

Oppgåva til styret har vore å planlegge og gjennomføre MOSAIK-prosjektet ved Førde barneskule

2012/2013. Styret har også hatt ansvar for det økonomiske resultatet, samt halde eit vake auge på

det innhaldsmessige resultatet og prosessane undervegs. Dette gjeld både det endelege resultatet

slik det syner seg i innhald og gjennomføring av Kulturkafeane og dei to framsyningane, samt

prosessane fram mot dette. Styret har også blitt halde godt orientert om framgangen til dei dei

elevane som MOSAIK har kjøpt elevplassar til ved Førde Kulturskule. Like eins er styret halde

orientert om innhald og framdrift i Musikkterapigruppene, og for dei elevane som har motteke slikt

tilbod individuelt ein time pr. veke.

Styret har gjennomført 7 ordinære styremøte. I tillegg har det vore kalla inn til 2 arbeidsmøte på kort

varsel. Dette har vore knytt til dei mest hektiske periodane, og/eller når det vore presserande behov

for raskt å få ei praktisk avklaring for så å komme vidare. Arbeidet i styret har vore målretta,

konstruktivt og løysingsorientert.

EVALUERING AV AKTIVITETAR OG TILTAK Denne delen vil gje ein gjennomgang og evaluering av musikkterapigrupper, friplassar på Førde

Kulturskule, kulturkafear på Førde Barneskule og framsyning for 4.-6. klasse ved Førde Barneskule.

Musikkterapigrupper

Dette avsnittet beskriv kort gjennomføring av musikkterapigruppene. Det er blitt gjennomført

musikkterapi for 3 grupper gjennom skuleåret. Siste del av prosjektperioden er det også inkludert

individuelle musikkterapitimar til elevar ein har sett har hatt behov for det. Dette blir kort beskrive til

sist i avsnittet.

Gruppestruktur

Gruppene består av elevar frå 2. – 7. klasse frå ulike kulturar. Alle framandspråklege elevar som får

undervisning i norskkunnskap, får også musikkterapi. Dei fleste har flukt- og asylbakgrunn, men her

er også nokre barn av arbeidsinnvandrarar. Ein har delt gruppene opp etter alder.

Omfang og praktisk organisering

Kvar gruppe fekk ein skuletime i veka, og fylgde skuleruta. Gruppene vart gjennomført på

musikkrommet på skulen, og leia av musikkterapeut frå fylkeskommunen og musikklærar frå

kulturskulen. Gruppene er brukt som utgangspunkt til kulturskuleplass, når dette er aktuelt.

Plan for mål og innhald

Musikkterapeut, musikklærar og ansvarleg lærar for dei framandspråklege elevane har i samarbeid

formulert fokusområder og ein arbeidsplan. Fokusområda er: Sjølvregulering, få reiskap til å fungere

godt i gruppa, uttrykke seg, kulturkompetanse, musikk-kunnskap. Planen er generell, og gjeld alle

gruppene, og ulike moment har blitt vektlagt forskjellig i gruppene (sjå vedlegg 1).

Beskriving av elevgruppa

Mange av elevane er urolige og har vanskar med å behalde fokus og med konsentrasjon. Ein del av

har problem med det sosiale samspelet, ved at dei er dominerande og kan vere aggressive, eller er

svært innadvendte. Venerelasjoner kan vere sårbare. For elevar som nettopp har kome til Noreg, er

verbal og sosial forståing naturleg nok ei utfordring. Mange lærer språket svært fort, men

mistydingar kan likevel lett oppstå.

Utfordringa er typisk at gruppene kan vere fyld med kontrastar; ulike nasjonalitetar, religionar, språk,

sosiale «vaner» og uttryksmåtar. Det har vært viktig å lage ballanse i gruppene, og høve for alle

elevane å få «skine»; og få plass og merksemd.

Innhald og prosess

Det har vært viktig med ei fast ramme, som gir elevane oversikt over timen. Dette gir tryggleik og

meistring for urolig og ukonsentrerte elevar. Samtidig har mange av elevane stort behov for å spele

og uttrykke seg i musikken relativt fritt og med ein gong! Det har difor vært viktig å ta i bruk

samspelsformer som gjer det mogleg å meistre musikken ganske fort. T.d. improvisasjonsbasert

samspel, musikkleikar og enkelt band-samspel og songskriving.

Å uttrykke seg i musikken: Elevane uttrykker seg ofte svært personleg og autentisk, og vert gradvis

meir og meir intense og bevisste om korleis dei spelar. Det kan virke som om mange har eit sterkt

behov for å få uttrykke seg på denne måten, og det er tydeleg at det for mange er musikken som er

den sterkaste motivasjonen for å kome. Dei har ofte ønsker og tankar om kva og korleis dei skal

spele.

Sosial kompetanse: Elevane forstår fort konseptet med å kommunisere i musikken, og mange ser ut

til å nyte at gruppa reagerer «riktig» når dei t.d. leiar gruppa i eit samspel; når dei opplev at vi

«forstår» kvarandre i musikken, t.d. i eit call-respons samspel. Elevane utforskar og øver seg på nye

roller, nye veremåtar og nye uttrykksmåtar i musikken. Ved fleire høve ser ein at gruppene gradvis

oppdagar korleis ein skal spele saman; ballansere det å ta plass sjølv og gje plass til andre, følgje ein

felles rytmisk ide, lytte til kvarandre. Spesielt den yngste gruppa (2. og 3. klasse) var svært kaotisk i

starten, men på slutten av forløpet handterte dei fritt, improvisert samspel på djember, og kunne

spele saman utan i misse fokus i opp til 15 minutt. Elevar overfører gradvis kunnskap frå det

musikalske samspelet, til samvær utanfor musikken, t.d. regulerar seg betre i forhold til gruppa.

Relasjon mellom elevar og gruppeleiarar: Mange ser generelt ut til å nyte voksenkontakta, sjølv om

den kan vere heilt banal. Ofte tek samtalar form av lett small-talk. Samtidig ser det ut til at denne

lette, kravlause omgangsforma kan legge grunnlag for ein trygg og personleg relasjon som også kan

romme vanskelegare tema når dette er aktuelt. Det å ha musikken og musikalsk samspel med som

ein del av relasjonsbygginga, legg også til rette for ein meir personleg relasjon – det er vanskeleg å

spele saman utan å vere personleg! Etter kvart er det fleire av elevane som føler seg fri til å ta opp og

prate om ting som bekymrar dei. Det kan vere om dei har fått avslag på asylsøknad, dei skal flytte,

har krangla med nokon, noko som har skjedd heime. Konseptet med musikk og fokus på eit positivt

samvær ser ut til å kunne vere ein arena som kan fungere som ei aktuell støtte.

Individuelle musikkterapitimar

Sidan nokre av elevane er i svært vanskelege livssituasjonar eller har store vanskar med sosial

tilpassing, har vi valt å prøve individuelle timar for desse. Det er musikkterapeuten som har hatt

desse timane. Innhald i timane har blitt forma ut frå eleven sine ønsker og initiativ. Det er blitt brukt

mykje improvisasjon i ulike former, men også songar. Nokre elevar spelar heile tida, medan andre

også brukar tida til å prate – ofte med utgangspunkt i ei teikning. Fleire elevane improviserar songar

eller rap-tekstar som gjenspeglar korleis dei opplev livet. Tekstane kan ofte handle om

problemstillingar knytt til integrasjon og identitet, t.d. smerta ved å føle seg annleis, ikkje likt, ikkje ha

vener, forvirring omkring korleis ting fungerar i Noreg. Det er også blitt brukt små musikk-leikar og å

dikte forteljingar eller ha rollespel.

Alt i alt ser det ut til at dette individuelle tilbodet gir moglegheit for elevane å fortelje si historie; sitt

narrativ frå deira synspunkt. Dei får høve til å bruke ein kanal til å uttrykke det som ikkje kan

verbaliserast, og å oppleve støtte frå musikkterapeuten.

Kulturskuletilbod

Førde kulturskule stiller med friplassar til elevar i Mosaik-prosjektet. Elevane vert valt ut etter

motivasjon for, og behov for individuelt tilpassa opplæring og utveljinga skjer gjennom gruppetimane

på skulen. Der fangar lærarane opp elevar som vil kunne ha spesielt nytte av eit individuelt tilbod. For

å sikre kontakten mellom skule og kulturskule har ein lærar frå barneskulen avtalt tid med

kulturskulen, følgt foreldre med elev til møtet og slik sikra at kulturskulen får påmelding og den

kontaktinfo som trengs. Dette kvalitetssikrar også at framandspråklege foreldre får hjelp og info om

kva kulturskulen er og kva tilbod det er eleven skal få gjennom oss.

Skuleåret 2012-13 har prosjektet hatt 4 elevar på individuelt tilbod på instrumenta gitar, el-bass,

slagverk og piano. Kulturskulelærarane rapporterer frå timane at elevane er bra motiverte for det

individuelle tilbodet. Frammøtet er likevel ikkje heilt optimalt. Når det gjeld heimeøving, så er heller

ikkje dette eit enkelt område. Elevane har fått låne instrument heim heile skuleåret slik at dei kan

øve mellom kulturskuletimane. Kontakten med foreldre er like hyppig som med andre elevar.

Kulturskulelæraren tar kontakt dersom eleven ikkje møter til timane og når ein elev skal delta på

elevkonsert. Språk er ein utfordring i kontakten med nokre familiar, og eleven må tidvis opptre som

tolk for sine foreldre.

Alle elevane er positive til tilbodet, og er stolte over å ha blitt tilbode plass på kulturskulen. Utviklinga

er varierande, i samsvar med norsk etniske elevar. Nokre klarar å halde interessa oppe, og utviklar

seg fint, medan andre prioriterar andre aktivitetar og sluttar etter ei periode (vedlegg 7). Det er

likevel viktig at dei får sjansen til å prøve – på lik linje med mange andre born i det norske samfunnet.

Det verkar på oss som at det individuelle tilbodet er ein viktig arena for mestring for dei som har fått

denne moglegheita. Tilbodet gir ein til ein-kontakt mellom vaksen og elev, der eleven vert sett og får

vere aleine i fokus hos læraren. Tilbodet gir individuell utvikling og mestring av eit instrument, noko

som kan gje synergieffektar utover kulturskuletilbodet.

Kanskje er det for krevande for mange av desse å delta i kulturskulen på vanleg måte. For foreldre

kan det vere vanskeleg å fylgje opp – både grunna kulturforskjellar og ein krevande livssituasjon. Det

kan difor vere heilt opp til den enkelte elev å hugse å øve og takle utfordringar. Ein del av desse

elevane slit dessutan med uro og konsentrasjonsvanskar, noko som også kan ha konsekvensar for

læringsutbytte på kulturskulen. Krav og forventningar kan bli for høge i forhold til kva dei kan

meistre. Ein annan diskusjon er at vi kan sjå eit stort engasjement og høg deltaking i

musikkterapitimane hjå dei same elevane som ikkje handterar kulturskuletilbodet. Moglegvis er eit

uforpliktande lavterskeltilbod (t.d. musikkterapigruppene), eit meir relevant og lettare tilgjengeleg

kulturtilbod for denne gruppa?

Kulturkafear på Førde Barneskule

«Skuleåret 2012/2013 samarbeider Førde barneskule med Førde Kulturskule og Sogn og

Fjordane fylkeskommune om kulturtilbod og integrering gjennom MOSAIK. Gjennom

samarbeidet ønskjer ein å finne gode rammer for at barn med ulik etnisk bakgrunn skal få

tilgang på ulike kulturtilbod. Aktivitet for born er viktig meistring, fellesskap, få nye venner,

forstå kvarandre og vise respekt. Dette året skal vi ha kulturkafear, og born med innvandrar

bakgrunn får tilbod om gratis kultursskuledeltaking. 19. juni blir det ny MOSAIK-framsyning

for 4.-7.klasse i Førdehuset. Der skal alle barn få bidra på ulike måtar. VI SKAL SJÅ KVANDRE

SINE RESSURSAR!»

Sitatet er henta frå plakatane/informasjonen som er sendt heim med elevane på skulen i samband

med kulturkafeane våre, og sitatet er svært dekkjande for prosjektet vårt. Vi arrangerte 3

Kulturkafear for alle elevane ved skulen med foreldre 8. november 2012, 7. februar og 22. april 2013.

Asylmottaket i Førde vart særskild invitert. Foreldre/familiane stilte med kaker og bakst, prosjektet

spanderte saft, te og kaffi. Dette var ei felles hyggjestund for alle der prosjektleiinga kunne få

informert om framdrifta, synt litt av innslaga som det vart arbeidd med , og ikkje minst for å få sveisa

i hop elevflokken og familiane, uansett bakgrunn og etnisitet. Quiz var fast innslag med laga samla

rundt borda! Tiltaket samla full Festsal, og hausta mange positive kommentarar. Elevar frå skulen og

bebuarar frå asylmottaket hadde musikkinnslag.

Framsyning for 4. -7. klasse ved Førde Barneskule

Det vart gjennomført to førestillingar, 18. og 19. juni; ein open og ein for skulane i Førde.

Medverkande var 4.-7. klasse med til saman 150 elevar. Scena var kulturhuset Førdehuset, og

storscena der med plass til 550 personar, med lyd og lys. Begge framsyningane samla nær på full sal.

(Sjå video av framsyninga). Sjå plakat for førestilling i vedlegg 4. På konserten var det leigd inn

musikarar frå Førde kulturskule til å spele. Jacob Wyrtz – gitar, Dimiter Stoianov – tromme, Harald

Løkeland – bass og Fernado Pineda Lopez – saxofon, piano. Kunstnerisk/ musikalsk leiar Jorunn Bakke

Nydal og Fernando Pineda Lopez.

Temaet for konserten var Sjumilssteget. Det er eit omgrep om eit felles tak for FN’s barnekonvensjon

i kommunane i Norge. Sjumilsteget handlar om å konkretisere sine tenester til born og unge.

Innhaldet har sju steg. Dei sju stega knytta opp til barnekonvensjonens artiklar (sjå vedlegg 2). Dette

vart utgangspunkt til bornas arbeid med dei 7 stega til førestillinga. Desse vart presentert under

førestillinga. Elevane sjølv fekk presentert kvart steg og valde sjølv korleis dei ville framleggje stega.

Video, rap og dramatisering var noko av det elevane brukte som presentasjon. Leiar for born i Førde

kommune, Ove Mjåtveit, vart intervjua på eit av stega, der han fortalde utfordringar og arbeid med

borns rettar med at alle skal ha rett til ein god heim og vekse opp i. Også Kommunalsjef for

utdanning, Helge Sæterdal var med for å vektleggje alle si rett til utdannning, steg 7. Heile konserten

vart knytt saman av tre klovnar (2 elevar og ein tilsett ved Førde barneskule). Dei var på scenen

under heile forestillinga og tok oss gjennom dei ulike sjumilsstega og til vi avslutta med «barn av

forskjellige land»

Elevane var samla til fellestimar frå januar – juni for å øve inn fellessongar. Kvar klasse fekk kvar sin

oppgåve å førebu til førestillinga. Så vart dette satt saman i vekene før førestillinga (vedlegg 3).

Elevane sine viktigaste prosessar er knytt til dei om lag 10 fellessamlingane som er gjennomført for

elevane på 4.-7. trinn for å øve inn fellesnummer. I tillegg har innøvinga av klassenummer og

solistoppgåver vore utfordringar som kravd gode prosessar. Her har kunstnarleg ansvarleg og

klassestyrarane vore særs viktige. Alle tilbakemeldingane på desse prosessane gjennomført mot

elevane, har vore einsidig positive frå elevar, læararar og foreldre. Det har vore ei stor oppleving for

den einskilde elev, klassegruppa og samla for heile 4.-7.trinnet (Sjå vedlegg 5).

Arbeidet med felles framsyning har vore viktig i elevane sin kvardag ved Førde barneskule. MOSAIK

er eit omgrep som dei snakkar om og har hatt forventningar til. Etter fyrste året med MOSAIK var

tilbakemeldingane frå elevane at dei opplevde MOSAIK satte fokus på einskildeleven og kor viktig

fellesskapet var for alle. Elevane gav tydeleg tilbakemelding at MOSAIK hadde lært dei at alle

menneske er ein ressurs og like viktige. Dette var utgangspunktet når vi no i 2012/2013 skulle

arbeidie med prosjektet. Elevane var meir positive i prosessen enn fyrste året. Vi opplevde at dei såg

at dette hadde ein større verdi utover konserten.

På forestillinga er alle like viktige og skal delta saman. Det gjorde dei og det var ein god atmosfære. Å

få lov å uttrykkje seg og oppleve kunstnarlege augneblink er viktige faktorar for denne framsyninga.

Vi legg gode rammer med scene, profesjonelle musikarar og musikkterapeutar for at dette skal vere

ein best mogleg oppleving for alle elevane. Dette er og tilbakemeldinga frå aktørar og publikum. Vi

prioriterer å setje inn pedagogisk personale på sjølve framsyninga for at elevar med spesiell behov

skal ha ein best mogleg trygg ramme og kjenne at dei er tatt hand om.

Forestillinga gav varme augneblink for store og små, noko som er livsviktig for oss alle å få ein dose

av.

Mål for førestillinga

- Alle elevane skulle delta

- Respekt

- Lære

- Fellesskap

- Sjå ressurs i seg sjølv og andre

- Fokus på innvandrarborna

- Livsglede

- Musikalske augneblink

Fellessongar

- God morgen Norge

- Farfar i livet

- Glow

- Liten fuggel

- Bestevenn

- With or without you

- Sommerfuggel i vinterland

- That’s what’s friends are for

- Barn frå forskjellige land

Klassesongar:

- 4. klasse: Ballongvisa

- 5. klasse: GLOW

- 6. klasse: Sjumilssteget

- 7. klasse: God Morgen Norge

EVALUERING AV MÅLOPPNÅING I søknaden til prosjektet skriv vi følgjande målsetjingar:

Kvalitetsutvikling av kulturtilbodet: Det er ynskjeleg å synleggjere korleis kombinasjonen av ulik

kompetanse kan betre kvalitet på kulturskuletilbod for denne gruppa. Ved å kombinere

musikkpedagogisk og musikkterapeutisk kompetanse, samt ha ein vedvarande dialog med

barneskulen, håpar vi å skape eit mangfoldig kulturtilbod som kan dekke behov knytt til utvikling av

musikalske ferdigheter, samt ta høgde for sosial og kulturell inkludering og integrasjon.

Kulturell kompetanse: Gjennom deltaking i musikkgrupper, individuell musikkundervisning og i større

musikkarrangement skal deltakarane få innsikt i ulike kulturelle uttrykksformer. Musikkgruppene på

barneskulen skal ha spesielt fokus på å i ein musikalsk kontekst trene på sosialt samspel og

kulturforståing/respekt for kvarandre.

Mangfoldig kulturtilbod til fleire elevar: Vi observerar at det er få flyktningeborn som deltek i det

kommunale kulturtilbodet/kulturskulen. Dette kan dels skyldast at kostnadane ved deltaking er høge,

samt kulturelt betinga haldningar til deltaking i kulturtilbod. Det er ynskjeleg å i løpet av

prosjektperioden finne organisatoriske og økonomiske løysingar som gjer tilbodet lettare tilgjengeleg,

ved å a) Inkludere musikkgrupper som ein del av skulekvardagen b) Kunne tilby gratis undervisning på

kulturskulen til særs interesserte og talentfulle elevar, c) Ha større arrangement i skulekvardagen

med fleirkulturelt fokus.

Desse måla vil bli diskutert i det føljande, samt aspekt i høve vidareføring av prosjektet i kommunen.

Kvalitetsutvikling av kulturtilbodet

Korleis kan kompetansesamarbeid resultere i eit lettare tilgjengeleg kulturskuletilbod for målgruppa?

Med bakgrunn i erfaring frå dette prosjektet, kan det sjå ut som om det at lærar på skulen,

musikklærarar frå kulturskulen og musikkterapeut samarbeidar på ulike måtar, er ei relevant

tilnærming for denne elevgruppa. Musikkterapeuten kan bidra med sin terapikompetanse til nye

vinklingar og arbeidsmåtar vedrørande musikalske tilnærmingar til å lette utfordringar elevar lev

med. Kulturskulelærarar kan bidra med spesifikk musikalsk kompetanse, både i opplæring av elevar, i

samspelssituasjonar og utføring av konsertar og andre arrangement med musikkinnslag. Lærarane

har eit oversyn over den enkelte elev, og kan bidra med «henvising» til musikktimar eller

musikkterapi, samt samarbeide med musikkterapeut og musikkpedagog om aktuelle fokusområder

for grupper og enkeltelevar.

Å bruke musikkterapeut i skuledagen for denne målgruppa er relativt nytt. Musikkterapeuten har ein

kompetanse som er lett å foreine med lærarkompetansen og musikkpedagog-kompetansen.

Musikkterapeuten kan potensielt fungere som eit bindeledd mellom elev og kulturskule og kan

fungere som ein oppfylgingsressurs for dei som har kulturskuleplass. I forhold til skuledagen, kan

musikkterapeuten ta utgangspunkt i andre ressursar ved elevane, samt arbeide med psykososiale

utfordringar og/eller vere ei støtte i vanskelege livssituasjonar. Dette kan vere eit tilbod i skulen der

elevar kan få tidleg hjelp; fungere som ein førebyggande arena for barn i sårbare livssituasjonar. I og

med at musikken er det viktigste verkemiddelet, vert intervensjonen også ressursfokusert, kreativ og

ei svært positiv oppleving i kvardagen for elevane.

Kulturell og sosial kompetanse

Har tiltaka bidrege til auka kultursensitivitet og sosial kompetanse?

Det kan sjå ut som om musikkterapigruppene har fungert som ein «øvingsarena», både når det gjeld

sosial og kulturell kompetanse. I musikkterapigruppene har elevar fått spele med utgangspunkt i sine

kulturelle referansar, og resten av gruppa har lært seg musikk presentert av enkeltelevar. Det er her

mest fokus på ei samspelsform med få krav, og med fokus på det umiddelbare individuelle uttrykket;

ein stad der det er plass til å jobbe med eigen identitet og forståing av andre sin identitet. Det er

mogleg å utforske nye handlemåtar og andre, meir funksjonelle roller. Nokre grupper har øvd inn

innslag og framført på konsert eller kafear, og på den måten fått vise fram andre sider av seg sjølv og

ressursar i lokalmiljøet.

Både den store forestillinga og kulturkafeane har bidrege til å kunne setje tema som «mangfald» og

«born sine rettar», på dagsorden. På kulturkafear og på førestillinga er det blitt presentert ulike

kulturelle kunstuttrykk. Vi vaksne hadde eit ynskje om at borna skulle framføre musikk eller dans frå

sin eigen kultur. Dette ynskjet vart ikkje udelt positivt motteke av elevgruppa. Mange av

innvandrarborna ynskte å vere som dei norske, synge saman med dei norske, vere så lik mengda som

mogleg. Dette er naturlege sosiale utviklingsprosessar, som må respekterast. Samtidig ynsker vi å

spegle i haldning til det fleirkulturelle, og spesielt borna rettar og at alle er like verdifulle. Dette blir

inndrege som felles tema for alle i førestillinga og i prosessen fram mot konserten, og fleire elevar

reflekterar godt over desse tema.

Prosjektgruppa vurderar kvardagane som viktig i arbeidet med sosial kompetanse og kulturkunnskap.

Det er bra å ha t.d. ein konsert å jobbe mot – ein stad der ein kan vidareformidle kunnskap og

haldningar – men det er i kvardagen og i prosessen mot produktet at denne kunnskapen og desse

haldningane blir skapt. Her kan det vere relevant å ha ulike kompetansegrupper som samarbeider, og

moglegheiter for å arbeide med desse tinga i skulekvardagen. Musikkterapeut saman med

musikkpedagog og pedagog arbeider samen med sine spesifikke kompetanseområde. Brei

fagkompetanse er avgjerande når målsetjinga for arbeidet er individuelle behov, inkludering og

deltinga for alle. For å skape noko, å vere kreativ og uttrykkje seg, er trygge ramme avgjerande for

gode prosessar for elevane.

Det er imidlertid ikkje noko poeng å arbeide på denne måten med kultur, om ikkje skulen er bevisst,

open og også støttar desse prosessane i skulekvardagen. Verdigrunnlaget må vere felles, og ha

plattform på skulen. På Førde Barneskule har lærarar spesifikk kompetanse om fleirspråkleg

opplæring og immigrasjonspedagogikk. Dei har mykje erfaring med elevar med flyktningbakgrunn, og

er svært bevisst om si rolle som utdanningsinstitusjon for alle. Tiltaka som har blitt prøvd ut i dette

prosjektet passar difor godt inn i heilheita på skulen, noko som er essensielt for at erfaringar frå

prosjektet kan leve vidare og få betyding for livet til elevane ved skulen.

Praktisk – estetiske fag kan ha nedprioristerte ressursar på ulike skuler. Samstundes krev desse faga

høg kompetanse for god undervisning. Rammene er ofte annleis i desse faga. Det er friare struktur

for at einskildindividet skal få utvikle seg. Av den grunn er det svært viktig når store kunst- og

kulturprosjekt vert satt i gang, krev det at skulen har tenkt gjennom ressursbruk, prosess og

målsetjing.

Mangfolding kulturtilbod til fleire elevar

Korleis kan eit kulturtilbod vere eit aktuelt og relevant tilbod til fleire?

Det er viktig med ei ordning som fangar opp elevar som kan ha utbytte av plass på kulturskulen, og

eit system rundt elevane som støttar dei i oppstartsfasen og evt i forhold til øving og oppmøte. Det er

i det heile nødvendig med mykje støtte rundt ein del av desse elevane, i forhold til å gå på

kulturskulen.

Vi erfarar at kulturelle lavterskeltilbod er viktig (t.d. i form av musikktearpigrupper,

kulturarrangement i skuledagen), for å gje fleire eit kulturtilbod dei kan vere ein del av og som dei

opplev som meiningsfulle og aktuelle. Vi har nevnt over, at vi kan sjå eit stort engasjement og høg

deltaking i musikkterapitimane hjå dei same elevane som ikkje handterar kulturskuletilbodet.

Moglegvis er denne typen tilbod eit meir relevant og lettare tilgjengeleg kulturtilbod for nokre elevar

i målgruppa. Mange handterar ikkje krav til øving og konsentrasjon, men treng likevel dei

moglegheitane som musikken kan gi, t.d. i høve til kreativitet og uttrykk, meistringsopplevingar,

sosial tilhøyrsle og status.

Vidareføring

Allereie i god tid før den store framsyninga 19. juni ( sjå video), var lærarane samstemte på at

MOSAIK-prosjektet måtte halde fram. Dette syner kor gledeleg sterkt saka er fest hos dei tilsette ved

Førde barneskule.

Ein eventuell ny prosjektsøknad vart teke opp som sak på Avdelingsmøtet 4-7, onsdag 26.febrauar

2013 på generelt grunnlag. Alle var samde om MOSAIK var eit verdfullt og viktig prosjekt for alle

elevane på skulen vår. Det gav ei styrkt Vi-kjensle, samstundes som vi synleggjer verdien av vere

mange med ulike etnisk- og kulturellbakgrunn. Fleire lærarar nemnde at vi kanskje burde sjå nærare

på forma? Kunne vi samarbeide med dei praktisk-estetiske faga og laga noko saman her ? Utstilling

eller matfest ? (tekstil, forming, sløyd, mat & helse ?) Kan vi samarbeide med Sogn og Fjordane

Kunstmuseum ? Det er viktig å køyre prosessar mot lærarane på framdrifta her, dei må få ein

eigarskap til produktet vi skal skape saman. Når vi veit litt meir om søknadsfristar og ledige midlar,

bør vi ta eit møte med 4.-7. Avdelinga.

Pr. dato arbeider styret på frivilleg basis vidare for å prøve å få baka MOSAIK inn i Førde

barneskulen sine langsiktige planar, og som ein naturleg del av skulen sine administrative oppgåver.

Dette har gruppa langt på veg lukkast med, og ein ny styringsgruppe er snart klart til å ta MOSAIK

2013/2014 vidare! Skulen har valt å vidareføre delar av Mosaik-prosjektet som ein del av den daglege

skuledrifta. Skulen bruker kompetanse ved skulen for å bruke ulike kunstuttrykk for å arbeide med

tema knytt til ein fleirkulturell skule. T.d. skal dei ha ei «kunstvandring», der alle klasser bidreg med

ulike program på stasjonar rundt omkring på skulen. Dei skal også vidareføre kulturkafeane.

Musikk/musikkterapigrupper klarar kommunen ikkje å vidareføre med eigne ressursar. Der er

avholdt møte med skulesjef vedrørande midlar til denne typen tilbod, utan resultat. Lærarar og

elevar ynskjer at dette tilbodet skal fortsetje – lærarar ser relevansen det har for denne elevgruppa

(sjå vedlegg 6). Det blir søkt om fleire prosjektmidlar for å styrke implementering av eit

musikkterapitilbod til denne elevgruppa i skulekontekst. Dette er svært innovativt, og sjølv om der

eksisterar internasjonal erfaring og forsking om bruk av musikkterapi som ei psykososial støtte i

skuledagen, er det moglegvis litt prematurt i denne konteksten.

Avslutning Her vil vi diskutere prosjektet i kontekst; kva betyding har prosjektet hatt, og vidare satsing i

kommunen; kva har prosjektet skapt som blir verande.

Prosjekt i kontekst

Kan kulturprosjekt forandre noko? På individuelt plan, i skuledagen, i lokalsamfunnet? Kva gjer det

med oss?

Ved å lese vurderinga frå konstituert rektor Ove Farsund, datert 20.06.2013, (vedlegg 5) får vi ein

fersk rapport på kva inntrykk Mosaik framsyninga etterlet seg:

«Lovorda og gratulasjonane har vore mange. Folk er imponert over kva som er oppnådd.

Mosaik-prosjektet pregar skulen på ein svært god måte: Elevar, lærarar og foreldre ser kva

som går an å få til med felles innsats, og med gode, profesjonelle hjelparar utanfrå. Prosessen

og resultatet er med å styrke sjølvkjensla til elevane, og mange ser nok kvarandre frå nye og

ukjente, men spanande sider. For mange av oss er dette i ferd med å bli årets høgdepunkt,

både på grunn av innhald og ikkje minst kvalitet, der kombinasjonen amatørar og

profesjonelle går opp ei ein høgre einskap» (vedlegg nr 5)

MOSAIK- prosjektet har for mange elevar og lærarar blitt ein døropnar i høve det å sjå på etnisitet

som ein styrke, noko som kan berike og gi oss mykje tilbake. Det har gitt auka forståing for

bakgrunnen til mange av våre elevar, og Per Ståle Grytås som er ansvarleg for morsmålsopplæringa

ved Førde barneskule har uttrykt det slik i si evaluering:

«Desse elevane har i utgangspunktet med seg ein annan kultur. Dei møter noko nytt og

framandt i den norske kulturen. Vi ser at mange av elevane har ei sterkt synkande

trivselskurve etter at dei har vore i landet ei tid. Det kan vere mykje vondt og vanskeleg som

dei prøver å legge bak seg, men på same tid opplever dei sakn av det som var bra der dei

kom frå. Dei utviklar ein «bindestreks»-identitet, t.d norsk-afghansk eller norsk-somalisk.

Deira ståstad er todelt, dei veks opp i spenningsfeltet mellom to kulturelle miljø – eit norsk

miljø og eit innvandrarmiljø, på skule og heime. Forsking syner - og vi har sett - at desse

elevane ofte får vanskar sosialt og emosjonelt, vanskar for å bli forstått og akseptert, både i

skulemiljøet og i familien. Gjennom musikkterapi og med musikk som det universelle språket

har vi og sett at dei kan uttrykke og kommunisere på friare grunnlag og utan risiko. «Eg

tenker at det er kjekt. Eg er glad», slik ei somalisk jente uttrykte det.» (vedlegg nr 6)

I bakspeilet ser vi at prosjektet har hatt konsekvensar ut over målgruppa; dei større arrangenta som

har vært ein del av prosjektet har kome alle elevane, lærarane og foreldra ved skulen til gode.

Kanskje har det også hatt betydning for lokalsamfunnet. For å gjengi ein telefonsamtale mellom ein

av prosjektmedarbeidarane og ein journalist, før siste framsyning:

- Hei! Eg lurer på om de kan kome på Mosaik-forestillinga i år, og lage ein reportasje om den?

- Mosaik? Ja! Sjølvsagt! Eg hugsar den frå i fjor, FANTASTISK forestilling, den har vi allereie

plotta inn i kalendaren! Den hadde eg ikkje tenkt å gå glipp av!

Vidare satsing – kva har prosjektet skapt som blir verande?

Skulen har bestemt seg for å vidareføre det å bruke kulturuttrykk i skulekvardagen, og bruke dei

ressursane dei har på nye måtar. Skulen ynskjer å søke om midlar til å kunne satse breiare – t.d. leige

inn tenester i høgre grad frå kulturskulen. Lærarar uttrykk at prosjektet har røyrd ved identiteten til

skulen. Det har blitt opna opp for å bruke ulike kunstuttrykk i kvardagen. Det har ført til betre

ressursbruk av lærararane sine eksisterande interesser og kompetanse.

Skulen har ikkje ressursar til å vidareføre musikkterapitilbodet. Etter at prosjektet har blitt avslutta,

spør elevane etter meir musikkgrupper – mange har «oppdaga» musikken og at dei kan ha ei rolle i

ein musikalsk kontekst og få positive opplevingar ut av det. For born i sårbare livssituasjonar (og

kanskje for alle?) er viktig å erfare og leve nært kreative uttrykk og positive relasjonar. Dette kan

denne typen satsing i skulen bidra med. Elevane har lært kva musikken kan vere. Dei har oppdaga

nye ressursar, nye gleder, nye moglegheiter, nye roller – og kanskje nytt håp? For oss som har

arbeida med prosjektet, har det blitt tydeleg at musikken er viktig i dagleglivet for denne målgruppa

(også), og det har gitt erfaring og inspirasjon til å fortsetje med å få musikk og musikkterapi inn på

fleire arenaer i lokalsamfunnet for å nytte alle potensiala som musikk og kultur kan ha både for

enkeltindivid og lokalsamfunn.

Vidareformidling

Erfaringar frå prosjektet har blitt vidareformidla:

- På nettverkssamlinga til NAFO (Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring)

- Europeisk konferanse for musikkterapi (sjå abstrakt i vedlegg nr. 9)

- Artikkel i bladet Musikkterapi (vedlegg nr. 10)

- Norsk Kulturskule sin rektorsamling og oppstartsdag

- På kulturministeren sin innspelsrunde til Kulturløftet 3

VEDLEGG

Vedlegg 1: Plan over mål og innhald for musikkterapigrupper ......................................................... 14

Vedlegg 2: Sjumilssteget og barnekonvensjonen .............................................................................. 15

Vedlegg 3: Køyreplan for førestilling ................................................................................................. 19

Vedlegg 4: Plakat for førestilling ....................................................................................................... 22

Vedlegg 5: Evaluering frå Ove Farsund, konstituert rektor ............................................................... 23

Vedlegg 6: Evaluering av musikkterapigrupper frå Per Ståle Grytås (ansvarleg lærar for

norskgruppene) ................................................................................................................................. 24

Vedlegg 7: Lærarvurdering frå Førde kulturskule ............................................................................. 26

Vedlegg 8: Spørjeundersøking i lærargruppa vedrørande vidareføring av Mosaik .......................... 27

Vedlegg 9: Abstract til framlegging av prosjektet på europeisk konferanse for musikkterapi ......... 29

Vedlegg 10: Artikkel........................................................................................................................... 30

Vedlegg 1: Plan over mål og innhald for musikkterapigrupper

Fokus Delmål Innhald/metode

Sjølvregulering – med spesielt fokus på å finne ro.

Takle å gå fra intens speling til rolig speling Imitasjon + Call-resp med fokus på dynamiske endringar

Takle overgangar mellom aktivitetar Overgangssang/aktivitet

Finne ro i delar av timen Fargelegge mandala/teikne fritt medan vi lyttar til rolig musikk (kanskje den same over tid, så dei etterkvart forbind musikken med ro?). Ledarar spelar tilpassa musikk

Få reiskap til korleis fungere godt i gruppa.

Følgje ein leder Lede gruppa

Imitasjon Call-respons Dirigent-leik Inn og ut av teppe-leik

Vente på tur, lytte til andre Fellesrytme-solo 1-minutts solo

Ta plass i gruppa/vise seg sjølv Fellesrytme+solo 1-minutts solo Call-resp Morsmålssong

Konflikthandtering Rollespel med figurar og musikk

Uttrykke seg

Kanalisere speleønske Lære grunnleggande samspelskompetanse (lytte, respondere) Grunnleggande instrumentopplæring Utarbeide samspelsformer som er tilpassa gruppene Ta initiativ til kulturskuleplass

Emosjonelt, personleg uttrykk

Solist»oppdrag» 1 minutts fritt, improvisert solo på valfritt instrument Morsmålssang Songskriving Fri gruppeimprovisasjon på djember Teikning

Kulturkompetanse

Lære språk og om norsk kultur Lære norske songar

Få uttrykke seg på sitt eige musikalske språk Opne opp for å uttrykk seg på sitt musikalske «morsmål», sin kultur

Morsmålssong Fri improvisasjon

Musikk-kunnskap

Holde ein felles rytme Trommesamspel, klapping, kroppsrytmer, stemmelyd/rytme

Synge og spele ein felles song/samspel Lære songar Bandsamspel

Variert og dynamisk musikalsk uttrykk (spele/uttrykk seg på ulike måtar)

Øver seg på dynamiske variasjonar i improvisasjon. Spele og høyre ulike typar musikk

Vedlegg 2: Sjumilssteget og barnekonvensjonen

Steg 1: Medbestemming

Alle barn har ein generell rett til å bli høyrt og deira synspunkt skal tas med i

vurderinga ut frå barnets alder og modenheit. Dette gjeld også i enkeltsaker der til

dømes kommunen behandlar ei sak som direkte vedkjem barnet.

Barnekonvensjonens artikkel 12

Partane skal garantere eit barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, retten til fritt å gje uttrykk for

desse synspunkt i alle forhold som vedkjem barnet, og tillegg barnets synspunkt behørig vekt i samsvar med

alder og modning.

For dette formål skal barnet ha høve til å bli høyrt i einkvar rettsleg og administrativ sakshandsaming som

vedkjem barnet, enten direkte eller gjennom ein representant eller eit eigna organ, på ein måte som er i samsvar

med sakshandsamingsreglane i nasjonal rett.

Steg 2: God omsorg

Borns foreldre har rett og plikt til å sørgje for borns oppseding og utvikling. Offentlige

myndigheiter skal bistå foreldra for å sikre at borna får god omsorg.

Barnekonvensjonens artikkel 18

Partane skal streve etter å sikre anerkjenning av prinsippet om at begge foreldre har eit felles ansvar for barnets

oppseding og utvikling. Foreldre, eventuelt verge, har hovudansvaret for barnets oppseding og utvikling. Barnets

beste skal for dei kome i fyrste rekke.

For å garantere og fremje dei rettigar som er fastsatt i denne konvensjonen, skal partane yte eigen bistand til

foreldre og verge når dei utfører sine plikter som barneoppsederar, og dei skal sørgje for utvikling av

institusjonar, ordningar og tenester innan barneomsorg.

Partane skal treffe alle eigna tiltak for å sikre at barn av yrkesaktive foreldre får rett til å nyte godt av

omsorgstenester og -ordningar for barn når dei oppfyller vilkåra for dette.

Steg 3: Særskilt vern og støtte

Alle barn som ikkje kan bu i sitt familiemiljø har rett til særlig beskyttelse og eit

alternativt omsorgstilbod.

Barnekonvensjonens artikkel 20

Eit barn som midlertidig eller permanent er fråtatt sitt familiemiljø, eller som i eigen interesse ikkje kan tillatast å

bli verande i eit slikt miljø, skal ha rett til særleg beskyttelse og bistand frå staten.

I samsvar med sin nasjonale lovgjeving skal partane sikre alternativ omsorg for eit slikt barn.

Slik omsorg kan til dømes omfatte plassering i fosterheim, Kafala etter islamsk lov, adopsjon eller, om naudsynt,

plassering i institusjon eigna for omsorg for barn. Når moglege løysingar blir vurdert, skal det tas nok omsyn til

ønskje av kontinuitet i barnets oppseding og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.

Steg 4: Vern mot overgrep

Alle barn som bur heime, skal ha rett til samfunnets beskytting mot vald og overgrep.

Dette inneberer ordningar som sikrar naudsynt støtte til barnet og omsorgshavar, samt

ordningar som sikrar førebygging, behandling og evt behandling av saker i retten.

Barnekonvensjonens artikkel 19

Partane skal treffe alle eigna lovgjevningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å

beskytte barnet mot alle former for fysisk og psykisk vald, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmeleg

behandling, mishandling eller utnytting, derunder seksuelt misbruk, mens ein eller begge foreldre, verge(r) eller

eventuell annan person har omsorga for barnet.

Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrar for utforming av sosiale program som yter naudsynt

støtte til barnet og til dei som har omsorga for barnet, samt andre former for førebygging, påpeiking,

rapportering, vidarehenvisning, undersøking, behandling og oppfølging av tilfelle av barnemishandling som

tidligare beskrive og, om nødvendig, for rettslig oppfølging.

Steg 5: Fullverdig liv

Alle barn som har nedsatt funksjonsevne, har rett til særlig omsorg og eit fullverdig og

anstendig liv. Tilbod skal innrettast slik at barna får tilgang til tiltak som må til for å

fremje sosial integrering og personlig utvikling.

Barnekonvensjonens artikkel 23

Partane anerkjenning at eit barn som er psykisk eller fysisk utviklingshemma, bør ha eit fullverdig og anstendig

liv under forhold som sikrar verdigheit, fremjar sjølvstende eller bidreg til barnets aktive deltaking i samfunnet.

Partane anerkjenner barn med funksjonshemningar har rett til særlig omsorg og skal, innanfor ramma av dei

midlar som er til rådighet, oppmuntre til og sikre at barn som oppfyller vilkåra og barnas omsorgspersonar får

den hjelp dei har søkt om og som er rimeleg i høve til barnets tilstand og foreldra eller andre omsorgspersoners

situasjon.

Idet det anerkjennast at funksjonshemma barn har særlege behov, skal hjelp som ytast i samsvar med nr. 2 gje

gratis når dette er mogleg, samstundes som foreldras eller andre omsorgspersoners økonomi tas i betraktning, og

hjelpa skal innrettast slik at funksjonshemma barn har effektiv tilgang til og mottar undervisning, opplæring,

helsetenester, rehabiliteringstenester, førebuing til arbeidslivet og rekreasjonshøve på ein måte som best mogleg

fremjar barnets sosiale integrering og personlege utvikling, herunder dets kulturelle og åndelege utvikling.

I det internasjonale samarbeids ånd skal partane fremje utvikling av eigen informasjon om førebyggande

helsearbeid og om medisinsk, psykologisk og fysikalsk behandling av funksjonshemma barn, herunder spreiing

av og tilgang til informasjon om rehabiliteringsmetode, undervisning og yrkesrettleiingstenester, for at partane

skal kunne forbetre sin kapasitet og kompetanse og å utvide sine erfaringar på desse områder. I denne

samanheng skal det tas særlig omsyn til utviklingslandas behov.

Steg 6: God helse

Alle barn har rett til den høgst oppnåelige helsestandard og behandlingstilbod og

rehabilitering. Det skal treffast særlige tiltak for å sikre dette ved å sikre naudsynt

helsehjelp og helseomsorg og ved ulike førebyggande tiltak med vekt på

primærhelsetenesta.

Barnekonvensjonens artikkel 24

Partane anerkjenner barnets rett til å nyte godt av den høgaste oppnåelege helsestandard og til behandlingstilbod

for sjukdom og rehabilitering. Partane skal etterstreve seg på å sikre at ingen barn vert fråtatt sin rett til tilgang til

slike helsetenester.

Partaqne skal arbeide for full gjennomføring av denne rettog skal særleg treffe eigna tiltak for å:

a) redusere spedbarns- og barnedødelegheit.

b) sikre at det vert nytt naudsynt legehjelp og helseomsorg til alle barn, med vekt på primærhelsetenesta.

c) bekjempe sjukdom og feilernæring, også innanfor ramma av primærhelsetenesta, ved bl.a. å bruke allereie

tilgjengeleg. teknologi og gjennom å stille tilstrekkeleg næringsrike matvarer og reint drikkevatn til rådigheit,

idet farene og risikoen knytta til miljøforurensning vert tatt i betraktning.

d) sikre eigna helseomsorg for mødre før og etter fødselen.

e) sikre at alle grupper i samfunnet, særleg foreldre og barn, er informert om, har tilgang til undervisning om og

støttes i bruken av grunnleggjande kunnskap om barns helse og ernæring, fordelane ved amming, hygiene,

miljøhygiene og førebygging av ulykker.

f) utvikle førebyggande helseomsorg, foreldrerettleiing, og undervisning og tenester innen familieplanlegging.

Partane skal treffe alle effektive og eigna tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns

helse.

Partane forpliktar seg til å fremje og oppmuntre internasjonalt samarbeid med henblikk på gradvis å

verkeleggjere fullt ut rettighetene anerkjent i denne artikkel. I denne samannheng skal det tas spesielt omsyn til

utviklingslandas behov.

Steg 7: God utdanning

Alle barn har rett til obligatorisk og gratis grunnutdanning. Vidaregåande utdanning

skal gjerast tilgjengeleg og oppnåeleg for eitkvart barn. Høgare utdanning skal gjerast

tilgjengeleg og oppnåeleg på grunnlag av den enkeltes evner. Barnas utdanning skal ta

omsyn til barnets personlegdom, respekt for menneskerettane, respekt for foreldra.

Utdanninga skal også førebu barnet på eit ansvarleg liv i eit fritt samfunn.

Barnekonvensjonens artikel 28

Partane anerkjenne barnets rett til utdanning, og med sikte på å oppnå denne rett gradvis og på grunnlag av like

høve skal de særlig:

a) Gjere grunnutdanninga obligatorisk og gratis tilgjengeleg for alle.

b) Oppmuntre utviklinga av ulike former for vidaregåande opplæring, herunder allmennfagleg og yrkesfagleg

opplæring, gjøre dei tilgjengelege og oppnåelege for eitkvart barn, og treffe eigna tiltak som til dømes innføring

av gratis undervisning og tilbod om økonomisk støtte ved behov.

c) Med alle eignes midlar gjere høgare utdanning tilgjengeleg for alle på grunnlag av den einskildes evne.

d) Gjere informasjon og rettleiing om undervisning og fagopplæring tilgjengeleg og oppnåeleg for alle barn.

e) Treffe tiltak for å oppmuntre til regelmessig skulegang og for å redusere antallet av dei som ikkje fullfører

skulegangen.

Partane skal treffe alle eigna tiltak for å sikre at skulens disiplin utøvast på ein måte som er foreinlig med barnets

menneskeverd og i samsvar med denne konvensjonen.

Partane skal fremje og oppmuntre internasjonalt samarbeid om i høve det som vedrører utdanning, særleg med

henblikk på å bidra til å avskaffe uvitenheit og analfabetisme over heile verda og å lette tilgjengeligheita til

vitenskapleg og teknologisk kunnskap og moderne undervisningsmetodar. I denne samanheng skal det tas særleg

omsyn til utviklingslandas behov.

Barnekonvensjonens artikel 29

Partane er einige om at barnets utdanning skal ta sikte på:

a) Å utvikle barnets personligdom, talentar og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig.

b) Å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggjande fridomar og for prinsippa nedfelt i Dei

foreina nasjonars pakt.

c) Å utvikle respekt for barnets foreldre, dets eigen kulturelle identitet, språk og verdiar, for dei nasjonale verdiar

i det land barnet bur, landet kor han eller ho eventuelt kjem frå og for kulturar som er ulike frå barnets eigen

kultur.

d) Å førebu barnet til eit ansvarlig liv i eit fritt samfunn i ei ånd av forståing av fred, toleranse, likestilling

mellom kjønna og venskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personar som

tilhøyrer urbefolkninga.

e) Å fremje respekten for det naturlige miljø.

Ingen del av denne artikkel eller artikkel 28 skal fortolkast slik at det grip inn i personars eller organisasjonanes

fridom til å opprette og leie utdanningsinstitusjonar, under føresetnad av at prinsippa fastsatt i nr. 1 i denne

artikkel vert overhelde, og at den undervisning som blir gitt i slike institusjonar er i samsvar med dei

minimumskrav vedkommande stat eventuelt har fastsatt.

Vedlegg 3: Køyreplan for førestilling

1. Min 2. Velkommen

- 2

3. God morgon Norge Gard Andreas

Gard Andreas går inn bakfrå og syng

1 solist MYGG Alle ligg o g søv (Klovnene leikar med ball og så vekker elevane på slutten av songen)

3

4. Alle vaknar og går fram

Mellomspel 1

5. God morgon Norge Gard Andreas Wilhelmine, Silja, Marielle, Elise, Guro

Dans Solistar 4 stk Bilete

4 solistmic (klovnane ligg i ro)

3

6. Steg: 1: Medbestemmelse Nils Jakob, Henriette, Matias, Aron, Gunhild

6. klasse Tre mic på 3 punkt på scena (klovnane ligg i ro)

2

7. Aisho – solonummer

1 solistmic (klovnane ligg i ro)

1

8. Steg 2: God omsorg Johan, Nora, Eivind, Mari, Martin

6. klasse Tre mic på 3 punkt på scena (klovnane ligg i ro)

2

9. Farfar i livet Josefine og Nora

2 solistar

2 solistmic (Klovnane set seg ved sidan av solistane, litt bak) (Klovnane reiser seg og strekker, takkar solistane)

3

10. Glow Dans 5. klasse

CD Klovne går fram på scenekanten og ser nyskjerrig mot publikum. Musikken startar,klovnane

5

byrjar å hoppe og går til sides

11. Pie Jesu – songgruppe

Markus, Simon, Alfred, Sigve,

4 solistmic Klovnane legg seg midt på scena når Glow er ferdig. Høyrer på.

3

12. Steg 3: Særskilt vern og støtte Josefine, Vegard Lars Erik, Ida Andreas

6. klasse FIL; - PC 2

1. Klovnene Hoppe bukk mens dansarane stiller opp

2. Black or white Elisabeth, Hedda, Malene, Stine, Håkon, Ida

DANS på scene

5 solistmic Klovnane er med ballane sine

4

13. Steg 4: Vern mot overgrep Sigve, Marita, Villiam, Ine, Samir

6. klasse Ein stol Tre mic på 3 punkt på scena Klovnane er med ballane sine

2

14. Liten fuggel Marita, Karoline, Ida, Mari, Sadaf

Fellessong 4 mic Klovnane er med ballane sine

3

15. Klovn / Ballongvisa Forspill – solistane

4. klasse 4 mic Klovnane er med 4. klasse når dei leiker Henrik går ut når sangen er ferdig

3

16. Steg 5: Fullverdig liv Tarald, Kristian, Karoline, Ole, Kamilla

Rullestol Tre mic på 3 punkt på scena Klovnane med balonganesine Klovnane sit ved ballongane sine

2

3. Bestevenn Andrine, Julie S, Maja, Malin JulieM, Therese, Urd

Fellessong 4 solistmic Klovnane sit på scenekanten

3

Marte,Julie M, Therese

4. Steg 6: God helse Henrik, Karoline, Andreas, Krisitna, Hannah

Midt på scena Bord 5 stoler Blomsterbukett Klovnane sit ved ballongane sine

2

5. With or without you Aron og Nils Jakob

Fellessong 2 solistmic 4

6. Steg 7. God utdanning Sadaf, Sebastian, Marte, Isak, Oliver, Kristina

Midten Henrik kjem inn

2

7. Sommerfuggel i vinterland Heiette, Karoline, Hannah

3 solistmic Klovane leikar

3

8. That’s whats friends are for

Hafso, Gjertine, Sofie, elena

Fellessong 4 solistmic Klovnane går ned og gjer publikume ein klem

4

9. Zamir Solo 1 mic Klovnane sit i salen

10. Barn frå forskjellige land Andreas og

Fellessong 2 solistmic Klovane kastar ut ballongane til publikume. Helan er på scena

5

11. Ekstranummer: Glow

DANS 5

Vedlegg 4: Plakat for førestilling

Vedlegg 5: Evaluering frå Ove Farsund, konstituert rektor

Til våre samarbeidspartar

Mosaik 2013

Førde Barneskule har for 2.året på rad hatt den store gleda å gjennomføre dette prosjektet,saman

med Sogn og Fjordane Fylkeskommune og Førde kulturskule.

Vi er atter ein gong svært stolte av resultatet,som utan tvil har framstilt skulen vår på ein svært

positiv måte.

Lovorda og gratulasjonane har vore mange. Folk er imponert over kva som er oppnådd.

Mosaikprosjektet pregar skulen på ein svært god måte: Elevar,lærarar og foreldre ser kva som går an

å få til med felles innsats,og med gode,profesjonelle hjelparar utanfrå.

Prossessen og resultatet er med å styrke sjølvkjensla til elevane,og mange ser nok kvarandre frå nye

og ukjente,men spanande sider.

For mange av oss er dette i ferd med å bli årets høgdepunkt,både på grunn av innhald og ikkje minst

kvalitet,der kombinasjonen amatørar og profesjonelle går opp ei ein høgre einskap.

Vi meiner,og håpar,at prosjektet kan vidareførast. Dette er ei svært god investering,både som

integreringstiltak,og som eit tiltak som er med å styrke alle borna sine oppvekstvilkår.

Førde, 20.6.2013,

Med helsing

Ove Farsund

-konst.rektor-

Vedlegg 6: Evaluering av musikkterapigrupper frå Per Ståle Grytås

(ansvarleg lærar for norskgruppene)

Mange har også i år sett framsyningane som har vore sjølve sluttproduktet i prosjektet Mosaik.

Mange har vore både stolte, overraska og rørte av prestasjonanane til elevane. Lovorda har vore

udelt positive frå alle kantar. I kvardagen har dette gleda oss stort – både vi som arbeider på skulen

og alle elevane som har vore aktørar.

Langt færre har hatt innblikk i førebuingsarbeidet rundt sjølve produksjonen. Det er på sett og vis

synd, for mange av prosessane og utviklinga på individnivå som har skjedd her, burde ha kome fleire

til del. I endå større grad kunne ein då forstå sjølve verdiane i prosjektet og gleda over gevinstane vi

ser for kvar enkelt elev.

For som lærar finn vi svært mykje positivt i dei prosessane som elevane har vore gjennom, både i

arbeid med innslaga frå kvar enkelt klasse, fellesøvingane og øvingar i musikkterapigruppene.

Den siste gruppa har i svært stor grad hatt nytte av arbeidet som er nedlagt. Elevflokken ved skulen

har ein fleiretnisk og fleirkulturell samansetning. Tjue prosent av elevane har innvandrarbakgrunn

med andre kulturar og språk. Dette er elevar som andre morsmål og som etter ei tid vert

fleirspråklege – ein ressurs i seg sjølv. Mange av desse minoritetsspråklege elevane får tilrettelagt

norskundervisning, og dei same elevane har også fått ein time med musikkterapi i veka. For desse

borna er musikkterapitimane eit viktig forum, med rom for refleksjon og identitetsbygging, men også

med tanke på språktrening.

Desse elevane har i utgangspunktet med seg ein annan kultur. Dei møter noko nytt og framandt i

den norske kulturen. Vi ser at mange av elevane har ei sterkt synkande trivselskurve etter at dei har

vore i landet ei tid. Det kan vere mykje vondt og vanskeleg som dei prøver å legge bak seg, men på

same tid opplever dei sakn av det som var bra der dei kom frå. Dei utviklar ein «bindestreks»-

identitet, t.d norsk-afghansk eller norsk-somalisk. Deira ståstad er todelt, dei veks opp i

spenningsfeltet mellom to kulturelle miljø – eit norsk miljø og eit innvandrarmiljø, på skule og heime.

Forskning syner - og vi har sett - at desse elevane ofte får vanskar sosialt og emosjonelt, vanskar for

å bli forstått og akseptert, både i skulemiljøet og i familien. Gjennom musikkterapi og med musikk

som det universelle språket har vi og sett at dei kan uttrykke og kommunisere på friare grunnlag og

utan risiko. «Eg tenker at det er kjekt. Eg er glad», slik ei somalisk jente uttrykte det.

Like eins har kulturskuleplassane som har vore stilte til rådvelde gitt engasjement og glede. Å

utnytte evner og interesser og å fylle ut tom fritid med meistringsaktivitet har førebyggande sosial

effekt. For elevane som har delteke i prosjektet har såleis trivselskurva stige fortare enn den elles

ville ha gjort. Og sidan trivsel er eit vilkår for læring har såleis grunnlaget for læring vorte betre.

Samarbeid med foreldre er noko skulen vår er oppteken av å få til. Foreldre til minoritetspråklege

born stiller seg ofte utanfor skulekvardagen – utan å ta del i ansvaret for felles oppdraging og

utdanning. Vi opplever at terskelen til slikt samarbeid vert mindre når ein legg til rette for

fellessamlingar og kulturkveldar. Her er den uformelle atmosfæra ein startkatalysator for

samarbeidet om elevane og integrering i ein breiare samanheng.

Det er svært ynskjeleg at musikkprosjektet vårt lever vidare

Per Ståle Grytås

lærar/norskgruppene

Vedlegg 7: Lærarvurdering frå Førde kulturskule Det starta veldig bra med engasjement og entusiasme. Etterkvart dabba det litt meir av med interessa. Trur han var med på litt andre aktivitetar og, som saman med skulearbeid gjorde at kulturskulearbeid vart nedprioritert. Vi streva ein del med teknikken, men kom eit stykke på veg ,men langt frå det eg hadde satt meg som mål. Eg hadde lite kontakt med heimen, men måtte ringe nokre gonger då han ikkje dukka opp til timen over lengre tid. Vi har alltid hatt ein god tone mellom oss og han var ein elev eg sette stor pris på Eg følte det var gjensidig, men at bass ikkje var det han prioriterte mest i livet sitt akkurat då. Eg kjende ho frå Mosaikktimane, så vi var jo allereie kjente ved første time. Ho hadde litt meir stigande kurve på utviklinga si. Ho sleit litt i starten, men dette bedra seg, spesielt etter at ho fekk med seg eit betre instrument heim. Når det var ting ho hadde bestemt seg for å lære, var ho meir motivert til å øve, og ho likte litt utfordringar. Men også her som hos mange andre ungdommar, var der periodar med lite øving og andre prioriterte gjeremål. Eg hadde litt meir kontakt med heimen her enn hos x, spesielt mor. Ho var veldig positiv opplevde eg, og ho ville gjerne at dottera skulle få mest mulig ut av timane sine. Eg hadde litt ekstra tid den tida, så eg gav ho 10 min. ekstra tid på timane (30 min.)Då ho slutta var ho godt i gang med speling på dette instrumentet, og eg trur ho kunne hatt ei fin utvikling vidare.Elles ei positiv og grei jente som eg hadde stor glede av å ha som elev.

Når det gjelder x, er eg veldig fornøgd med resultatet. Han var musikkinteressert og pliktoppfyllande. Bra frammøte. Han kom forberedt til timene og vi fikk bra utvikling i denne perioden. Kontakt med faren, som einaste forelder, gjekk gjennom x som tolk sidan faren ikkje kunne norsk eller engelsk. Han var positiv og støttande. x var med på nokre huskonsertar, men ønskte ikkje å delta i større arrangement. Opplæringa til x vurderer eg som mindre vellukka. Det var dårlig frammøte. For lite alvor og utvikling. Ho var positiv men dårlig forberedt. Vi kom aldri så langt at ho kunne delta i konsertar eller felles øving og arrangement.

Vedlegg 8: Spørjeundersøking i lærargruppa vedrørande vidareføring av

Mosaik

Kjære kollega!

MOSAIK 2 –prosjektet ligg bak oss, og styringsgruppa har bestemt seg for å

prøve å halde fram dette arbeidet ved Førde barneskule også neste skuleår.

Rektor meiner vi som skule bør prøve å halde fram dette positive tiltaket, og

styringsgruppa held no arbeidet i gang på dugnad. Vi søkjer, og vi skal søkje

på midlar, men veit ikkje kva vi kan få. I verste fall må vi halde det gåande på

dugnad. Vil vi tilsette på Førde barneskule det ?

Som medansvarleg i kollegiet, ønskjer eg ei tilbakemelding på om korleis du

som tilsett ved skulen ser føre deg eit MOSAIK-framhald. Kan du som kollega

gi ei tilbakemelding på følgjande;

Namn: Klasse:

1. Oppsummeringa av MOSAIK 2. Kva var bra ? Kva kan bli betre ?

2. MOSAIK 3. a. Skal vi halde fram med Kulturkafear på dugnad (3. stk) ? b. Skal MOSAIK 3 også munne ut i ei felles, stor framsyning våren

2014? c. Er det andre måtar å syne mangfald og integrering på ? Framlegg ? d. Skal vi eventuelt øve langs med frå jul av, eller skal vi eventuelt

arbeide konsentrert i 2-3 veker føre framsyninga ? e. I verste fall, er MOSAIK-tiltaket så viktig at vi vil prioriterer å bruke

av fellesressursane(tid og krefter) på tiltaket ? f. Vi treng ei gruppe som kan arbeide med den kunstnariske biten i

framsyning. Kven vil vere med her ?

Har du andre synspunkt må du gjerne komme med dei. Det er viktig at særleg

kontaktlærarane på 4-7-trinnet kjem med eit tilsvar.

PS! Fyll inn namn og svar rett etter kvart spørsmål og send i retur!!

Ver god å sende eit svar seinast før torsdag 5. sept. Kl.1000 !

På førehand takk!

Mvh.

Johan K.

Skal vi bruke forming som fag? Halde fram som no med konsert, men

konsentrere øving over berre 14. dagar? Rett over påske? Som no; avslutning

føre sommaren?

Johan K. har svar med til styremøtet.

Vedlegg 9: Abstract til framlegging av prosjektet på europeisk konferanse

for musikkterapi The paper presents and discusses experiences from music therapy group made up of asylum seeking

children, aged 7-12 years old, in a Norwegian primary school. The focus will be: a) Presentation of

the population; their situation and common challenges, b) Intervention and experiences from clinical

practice, c) Discussion of clinical outcome and relevance; how to understand the significance of

experiences in music therapy in the context of their present life circumstances.

Asylum seeking children often have a troublesome past, a difficult present, and an uncertain future.

For many children, these life circumstances may disturb their psychological health and development.

Many have problems with social interaction, depression, aggressive behaviour, restlessness, high

levels of arousal, and with concentration and learning. Presently, few practices in the schools and

asylum-system can support the children in coping with their life-situation. Due to life circumstances,

it can also be difficult for parents to provide the children with necessary support.

The music therapy intervention is inspired from both dynamic and resource-orientated music therapy

traditions, and is focused on practicing social skills, personal expression, decreasing stress and

experiencing supportive relationships within the group. The paper will discuss the development in

the group, and which therapeutic strategies we experienced to be useful. It will also discuss how

relevant and important music therapy is for this group, and how important it is to make it accessible

in the schools in order to reach the children, as help often can be very far away.

Childhood is about being, and becoming.

Vedlegg 10: Artikkel