Mt6 7 08 web

a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e

dåpdåpdåpte

ma

VÆR NÆR MEGAnders Rønningen & Ole Paus tolker GF-temaet i Bergen

Herre

163. årgan

g6 / 7

juni/juli 2008

forside: anders rønningen og ole paus

foto: åsmund johansen

Utgitt av

Det Norske Misjonsselskap

(NMS)

Adresse:

Boks 226 Sentrum,

4001 Stavanger

Besøksadresse:

Seehusensgt 41,

4024 Stavanger

Telefon 51 51 61 00

Telefax 51 51 61 61

E-post:

[email protected]

www.nms.no

redaksjonen:

Generalsekretær:

Kjetil Aano

Redaktør:

Eivind Hauglid ([email protected])

Redaksjonssekretær:

Marit Rødland (70 %)

([email protected])

Redaksjonssekretær:

Åsmund Johansen (40 %)

([email protected])

Grafi sk formgiver:

inger Marie K. Stangeland

(50 %) ([email protected])

Abonnement:

Tlf. 51 51 61 00

[email protected]

Årsabonnement kr 360,-

Studenter kr 180,-

Utlandet utenom

Skandinavia kr 420,-

(med fl y kr 520,-)

Lyd-cd: KABB A/S.

Årsabonnement kr 360,-

Bankgironr.:

8220 02 85030

Annonser:

Halsne Reklame & Media

tlf 51 31 57 00

Dette bladet er trykt på

svanemerket, klorfritt og

100 % resirkulert papir hos

Gunnarshaug Trykkeri AS

i Stavanger.

Kjære lesar

Utgangspunkt

Nistepakken

Fritt fram

Misjonærkontakten

Bokomtaler

Sommerkryssord

Rundturen

Nytt

Nettverk

Sprell

318192832343542485051

sør-afrika: Dåpen som hele Norge ventet på

dåp: Én Gud, én tro, én dåp – fellesskap eller skille

norge: Hvem døper vi barna våre til?

thailand: Dåp – handling med håp

norge: Dåp av ungdommer

norge: Konfi rmanten Daniel døpes

dåp: Historiske dåpsbilder fra mange land

mali: Vannet som skiller og forener

mali: Vær modig og sterk

gf 2008: Gjester fra mange land

gf: Foreningsprisen 2008

misjonsutstilling: Til jordens ender

gf-forestilling: Guds drøm

misjonsarkivet: Arkivskap og arkivskapere

misjonærmøter: Japan og Brasil

468

101213141617202124263031

i dette nummer

faste spalter

faste spalter

4 Endelig, – etter 14

år ble den første døpt

som resultat av norsk

misjonsvirksomhet. Det

utløste jubel og takk-

nemlighet i det norske

folk, og Landstad skrev

salmen: Oppløft ditt syn

du kristensjel.

innhold

i dette numm

er

Ei jødisk legende fortel om to kvinner, ei gamal

og ei ung, som gjekk saman langs vegen. Dei var

trøtt e og slitne, for dei bar på store fl ett a korger

fulla av ved som dei hadde samla saman i løpet

av dagen.

Den unge kvinna vende seg tankefullt mot den

eldre. – Eg lurar på kva bør er den tyngste i livet?

Den eldre kvinna var stille ei stund, medan ho let blikket

vandre over vegen som låg framom. Så svarte ho stille:

– Å ikkje ha noko bør å bere.

Det Norske Misjonsselskap har ei bør å bere. I utgangs-

punktet ei tung bør, gitt oss av misjonens Herre. Vi fi nn den

i Matt eus 28,18-20. Desse orda vert kalla både misjonsbefa-

linga og dåpsbefalinga, og er eit stort og alvorleg oppdrag

som vi har fått . Men er det ei tung bør? Nei, det er ikkje det.

Det er ei bør som gir mål og meining med livet.

Tre ting vil eg gjerne sei om denne børa. Han som

har lagt denne børa på oss har all makt i himmel

og på jord, og han er med oss alle dagar så lenge

verda står. Og så, – ei bør kan ikkje vere tung når

det er mange som ber saman.

Eg gler meg til generalforsamlinga i Bergen i sommar. Då

vil vi igjen få sjå og oppleve kor viktig det er å stå saman

om oppgåva, og at det nytt ar, dett e som vi har halde på

med i over 160 år. I dett e nummeret markerer vi at det er

150 år sidan fyrste dåp i Zululand. Dåpen som fekk Land-

stad til å skrive salmen: Oppløft ditt syn du kristensjel.

Velkomen til Bergen!

8 Prest Sigve ims

har hatt dåpssamtaler

med nybakte foreldre i

mer enn 25 år. – Bildet

av Gud er totalt foran-

dret på disse årene. En

skremmende utvikling,

sier han.

21 – Alle foreninger

fortjener en pris, sier

forenings- og gruppe-

konsulent Unni Holm

Olsen. På generalfor-

samlingen får en av

de nominerte forenin-

gene en utmerkelse.

26 Ole Paus synes

det er dristig av NMS

å velge ham som tekst-

forfatter. Sammen med

Anders Rønningen har

han laget forestillingen

”Guds drøm” som skal

urfremføres i Bergen i

sommer.

28 Samlivsetisk

profi ldokument er en

av mange viktige sa-

ker som skal opp på

sommerens general-

forsamling i Bergen.

Her er både leser-

brev, svar og intervju

med generalsekretær

Kjetil Aano.

Fellesskap,samliv ogseksualitetProFildokument om samlivsetikkdet norske misjonsselskaP 2008

lyspunkter m blå samlivsetisk pr1 1 28.02.2008 10:28:45

eivind hauglid

kjære lesar helsing frå redaktøren

misjonstidende 6/7 - 2008 3

tekst: torstein jørgensen, professor ved misjons-høgskolen

dåp: Tidene hadde vært tøff e. Hele 14 år hadde passert siden de første norske misjonærene sat-te føtt ene på Afrikas røde jord. Alle mulige hindrin-ger hadde lagt seg på tver-ke for pionérmisjonærene: sykdom, praktiske straba-ser, zulumyndigheter som ønsket misjonærer i landet for undervisning og medi-sinsk hjelp, men som ikke tillot omvendelser til kris-tendommen. På toppen av det hele kom økt kritikk fra opinionen i Norge.

UtålmodighetMisjonsvennene hjemme ventet utålmodig på resultater fra misjonsmarken. Hva var galt med misjonen i Zululand siden år ett er år gikk uten resultater? Og fra et begynnende kultur- og vi-denskapsradikalt miljø ble misjonen, bl.a. ved innlegg i Christianiapressen, kritisert for å ha iverksatt et fåfengt prosjekt blant det de anså som ’primitive’ folkeslag, som likevel aldri ville kunne ta til seg en så ’høytstående religion’ som kristendommen: Ikke rart resultatene uteble! Utålmodigheten i Norge var så sterk at NMS-ledelsen en-datil skrev til misjonærene at mange i Norge ”begynde at anfægtes af Tvivl og Mistvivl, fordi vort Missionsarbeide til-syneladende saa liden Frugt vil bære”. Så ille var situasjo-nen for misjonærene at lederen for dem, Hans P.S. Schreu-

dåpen SOM HELE NORGE VENTET PÅ

Søndag den 6. juni 1858 var ingen vanlig dag på den norske misjonsstasjonen Umpumulo i Syd Afrika. For denne dagen feiret man dåpen av den aller første afrikaner i Det Norske Misjonsselskaps historie.

der, i 1856 mått e rykke ut i Misjonstidende med en lengre ”Aaben Erklæring”. Sanne venner og bidrags-ytere til misjonen, frem-holdt han, stoler på Guds Ords virkekraft uten for-ventning om at Han knyt-ter ”sin Velsignelse til min Daler” eller ”foreskriver Ham Sted, Tid eller Maal for Hans Velsignelse”. Li-kevel, røstene som påpek-te at ”endnu har Schreuder ikke døpt en eneste Hed-ning” stilnet ikke av. Og misjonær Tobias Udland sukker i et brev fra som-meren 1857 at ”Vorherre seer det nok bedst, at vi kun sparsomt glædes ved Frugt af vor Gjerning”.

Den første dåpMen så skjer det altså. En ung kvinne som hadde vært i tjeneste hos misjonær Lars Lar-sen en tid, ber om å bli døpt. Ett ersom stasjo-nen Umpumulo lå i den engelske kolonien Natal, like utenfor grensen til det selvsten-dige zulukongedømmet, var hun ikke av-hengig av zulumyndighetenes tillatelse. Et-ter et par måneders katekumenundervisning

mente Schreuder at hun var klar for dåp. Udland skriver: ”Endelig kom den 6te Juni, den Tid, da den længe vente-de og længe ombedede første Hedning skulde ved Daaben optages af Den Norske Mission i den christne Menighed. Gudstjenesten varede omtrent 3 Timer, og at Taarer randt af Pigens saavelsom Andres Kinder, lader sig ikke fortæn-

Tegning av den første dåp i Zululand i 1858. Misjonsarkivet, Misjonshøgskolen

Men så skjer

det altså. En

ung kvinne ber

om å bli døpt.

misjonstidende 6/7 - 20084

ke. Hun lod sig christne med det samme Navn, som hun havde havt, nemlig Matenjwaze. Faderen var tilstede og hørte og saa til med synlig Opmærksomhed, og da det var en Søndag, vare ogsaa Mange tilstede.”

Det er fl ere interessante momenter å merke ved denne då-pen. For det første, at kandidaten var ung. Når kristendom-men i de følgende tiår slo rot i zulusamfunnet, var det i all hovedsak som en ungdomsbevegelse. De aller fl este som ble døpt, var yngre, ugift e kvinner og menn (menn var ikke gift eklare før i slutt en av 30-årene når de var ferdig med regimentstjeneste). Mange av dem var selvstendige og ev-nerike personer som oft e kom fra klaner som ikke stod zu-luhoff et spesielt nær, og som gjennom misjonen så en ny fremtid. For det andre, hun var kvinne. Andelen kvinner blant de førstegenerasjonskristne var minst like stor som andelen av menn, og deres egenvilje i beslutningen var like påtagelig som mennenes. Slik sett er Matenjwaze Shanges dåp en foregripelse av den sterke rolle den organiserte bøn-nekvinnebevegelsen alltid har hatt i zulukirkens historie. For det tredje, hun velger ikke noe nytt navn i dåpen. Dett e ble ikke typisk for dem som fulgte henne. De fl este kom ett er hvert til å velge et kristent navn i dåpen. Men det be-tød ikke at de oppgav sine zulunavn. Zuluer hadde nem-lig mange navn som viste deres samlede identitet, og som kristne var det naturlig ett er deres egen tradisjon å velge et tilleggsnavn som viste at de også var kristne.

Meldingen om den første dåp ble naturligvis mott att med glede i Norge. Redaktøren av Misjonstidende skriver: ”Saa er nu vor Missions Førstegrøde indhøstet. Gud ske Lov og tak! Vort Selskab har været træt. Men Herren veed til ret-te Tid at tale med den trætt e, derfor ere vi glade og ville glæde os.”

Tid for gledessangEn annen som brøt ut i jubel ett er de gode nyhetene fra Zululand, var salmedikteren Magnus Brorstrup Landstad. Meldingen om zuludåpen ble først kunngjort for norske misjonsvenner i november 1858. Og allerede i nytt årsnum-meret av Misjonstidende 1859 står Landstads salme som førsteoppslag. Nå var tiden inne for å synge; om tvilen som var snudd til håp, om ventetiden som var omme, om Guds Ord som aldri vender tomt tilbake. Og når salmen ble sun-get i de tusen misjonsforeningene rundt om i landet, var Matendwaze med i fl ere av strofene, som ”den arme Zulu-Kvinde”, det tapte får som Den Gode Hyrde fant, som ”en Hedning” som ”Naaden eier”, og som en ”Syster” som øn-skes velkommen ”til Herrens Syskend-Samfund her”. Når Landstad i en av strofene ett er en enslig dåp på mis-jonsmarken skriver at ”det aander over Dal og Fjeld, det vaares allevegne” må en vel kunne si at han tar temmelig sterkt i. Men det var altså slik begivenheten må ha vært opplevd i Norge. Og heller ikke Landstads ord viste seg som noen tom øyeblikksglede. Ett er Matenjwaze fulgte fl e-re og fl ere i stadig hurtigere tempo. Neppe var hun klar over det selv. Men for Det Norske Misjonsselskap er hun blitt et symbol på at troskap i tjeneste med tiltro til Guds Ords virkekraft er veien å gå.

Nu takker Herren alle Mand!Godt Nyt er hørt fra HedninglandOm Kirkens Kamp og Seier;En Sjæl er frelst fra Mørket ud,En Synder er omvendt fra Gud, En Hedning Naaden eier.Lover Herren! Ham vi bæreTak og Ære, for hans ThroneSkal vort Hosianna tone.

Hosianna! Gud har hørt vort Raab,Nu reis dig op, du sunkne HaabAf Tvil og Vantroes Grave!Var Ventetiden os for lang,Vor Hjertens Tak ti tusind GangSkal Gud i Himlen have!Lover Herren! Sjæle bundne,Nu gjenfundne, frelste føres,Glædessang i Himlen høres.

Opløft dit Syn, o Kristen-Sjæl!Det aander over Dal og Fjeld, Det vaares allevegne;Gud har sin milde Haand oplukt, Den gode Sæd har baaret Frugti fjerne Verdens Egne!Lover Herren! Større SkareSnart skal fare, op med GlædeTil Guds Huses Bjerg at bede.

Som Regn og Sne fra Himlens SkyDe vande Jorden, gjør den ny,At grøden stander fager,Saa vender, siger Gud, mit OrdTilbage ikke tomt fra Jord,Men gjør hvad mig behager.Lover Herren! Ordet sandesØrken vandes, Grøden trivesOg nyt Liv de Døde gives.

Den gode Hyrde, see han gikk,indtil det tabte Faar han fi k,Den arme Zulu-Kvinde!O lad os fl ittig gaa med hamOg lokke paa de kjære Lam,Som løbe om i Blinde!Lover Herren! Løfter RaabetGlad i Haabet, troessterke,Det er Herrens Haand vi merke.

Vor Syster, o velkommen værTil Herrens Syskend-Samfund her,Som har i Himlen hjemme!Gud signe dig, og gjøre sterk,Og Han, som har begyndt sit Værk,Til Kristi Dag det fremme!Lover Herren, langt om Landei, som stande tungt i Striden, saa med Graad og glædes siden!

Landstads salme i sin opprinnelige språkdrakt:


tekst: knut alfsvåg, før steamanuensis ved mhs

dåp: Dett e frelsesverket gis vi del i gjennom tro og dåp, og derfor er troen og dåpen noe alle kristne har felles, uan-sett bakgrunn og kirketilhørighet. Slik er det Paulus fram-stiller det, og til tross for mye kirkelig splitt else og uenig-het siden den gang, er dett e i stor grad slik fremdeles. For når det gjelder dåpen, er det svært mye (nesten) alle krist-ne er enige om.

Vi bekjenner én dåp Vi er enige om at Jesus har befalt oss å døpe; derfor gjør vi også det. Og vi er, med unntak av Frelsesarméen og kvekerne, som ikke prak-tiserer dåp, enige om at det er med dåp i den treenige Guds navn en blir tatt inn i den kristne menighet. I prinsippet er vi også enige om at dåp bare skal utføres én gang, selv om vi nok iblant kan være noe uenige om nøyaktig hva det betyr. Derfor er det ikke tilfeldig at den mest utbredte bekjennelse i kristenheten, den nikenske trosbekjennelse fra det 4. århundre, utt rykkelig nevner då-pen som en del av den felles kristne tro: “Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse.”Likevel er det også i forhold til dåpen oppstått uenighet som har skapt splitt else kristne og kirker imellom. Vi er f. eks. blitt uenige om dåp skal utføres med overøsing eller full neddykking. Det er jo et spørsmål som kan skape pro-blemer i praksis, men et prinsipielt svært viktig spørsmål er det ikke. Det er ingen tvil om at det er dåp med full ned-dykking som har vært det vanlige gjennom kirkens histo-rie, og at det var det som normalt ble praktisert også i luth-erske kirker til langt inn på 1700-tallet, selv om det neppe er bibelsk grunnlag for å si at det må gjøres slik.

Tidspunkt for dåpVanskeligere å håndtere er utvilsomt det problem som oppstår ved at noen oppfatt er dåpen primært som en handling der den som døpes får anledning til å bekjenne sin tro, mens andre legger mer vekt på at det er Gud som handler i dåpen og slik skaper tro. Men der dett e spørsmå-let virkelig skaper skille og lager samarbeidsproblemer, er når denne uenigheten får konsekvenser for forståelsen av

det rett e tidspunktet for dåp. Dersom dåpen primært er en bekjennelseshandling, er det jo naturlig å vente med dåp til dåpskandidaten selv kan avlegge en bevisst trosbekjennelse. Men dersom hovedvekten ligger på at det er Gud som handler i dåpen, blir det unaturlig å stille krav til menneskelige kvalifi kasjoner. Dermed vil en døpe også små barn, slik kir-ken også har gjort så langt tilbake som kildene går. Oft e trekker en da også den konsekvens at barnedåp ikke anerkjennes, slik at en døper om igjen dem som er døpt som barn om de

går over til en kirke som ikke praktiserer barnedåp.

Gode samtalerKirkene har imidlertid, blant annet som en følge av sam-arbeid om misjon, i nyere tid fått bedre forståelse for hver-andres synspunkter og lært seg å samtale på en måte som lar en del gamle skillelinjer komme i et nytt lys. Det er da naturlig å spørre: Har dett e fått konsekvenser også for den tradisjonelle uenighet om dåpsforståelsen?I 1982 ble det innenfor den økumeniske bevegelse utarbei-det et dokument med titt elen Dåp, natt verd og embete, som har fått tilslutning fra en lang rekke kirker, både ortodokse, katolske, lutherske og reformerte. Ifølge dett e dokumentet er det enighet om en lang rekke punkter i dåpsforståelsen.

Dåp er i utgangspunktet noe som binder alle kristne sammen. På samme måte som det er én Gud, én Herre og én tro, er det også én dåp som er felles for alle troende, sier Pau-lus. Det er én vei til Guds rike, og den går gjennom det frelsesverk Jesus fullførte gjennom sin død og oppstandelse.

ÉN GUD, ÉN TRO, én dåp

- fellesskap eller skille?

Vi er enige om

at Jesus har be-

falt oss å døpe;

derfor gjør vi

også det.


Vi døper på grunnlag av Jesu dåpsbefaling, dåpen forener med Kristus og frigjør til et nytt liv i ett erfølgelse. Dåpen er Guds gave og menneskets svar i form av tro. Det under-strekes at dåp forutsett er trosbekjennelse, samtidig som det legges vekt på at den tradisjonelle dåpspraksis også inkluderer dåp av barn, selv om en jo innser at dett e ikke er ukontroversielt. At det kan være uheldige sider ved en folkekirkelig dåpspraksis, gjøres det også utt rykkelig opp-merksom på. Dokumentet fastslår imidlertid entydig at dåpen er en engangshandling, og at alt som kan forstås som gjendåp må unngås. Kirkene bør derfor utt rykkelig anerkjenne hverandres dåp så lenge de er utført i den tre-enige Guds navn i samsvar med Jesu innstift else.

et sakramentDet er nok formuleringer i dett e dokumentet som en med utgangspunkt i en luthersk dåpsforståelse hadde ønsket var tydeligere. Det er imidlertid ingen tvil om at det her er en forståelse av dåpen som et sakrament der Gud gir oss sin nåde som legges til grunn for den felles tenkning om dåpen. På den måten representerer dett e dokumentet både en bekreft else av viktige sider ved vår kirkes dåpslære og et skritt i retning av en mer enhetlig dåpsforståelse kirkene imellom.

Lengsel mot én dåpBlant kirkene som har undertegnet Dåp, natt verd og embete er også kirker som tradisjonelt ikke har praktisert barne-dåp. En skulle derfor tro at den enighet som her dokumen-teres, også ville gi grunnlag for større enhet lokalt. Det la-ter imidlertid å være vanskeligere å få til. Blant annet med utgangspunkt i Dåp, natt verd og embete var det på 1980-tal-let også i Norge læresamtaler om dåpen mellom represen-tanter for Den norske kirke og Det norske baptistsamfunn.

Resultatet fra disse samtalene ble off entliggjort i 1994 i form av et heft e med titt el Én Herre. Én tro. Én kirke. En lengsel mot én dåp. Også disse samtalene viser at det er mange ting vi er enige om, både når det gjelder forståelsen av Bibelen som norm for kirkens lære, forståelsen av mennesket som synder og av Jesus som Frelser, og om den nære sammen-hengen mellom dåp og trosbekjennelse. Men den tanke at spedbarn kan tro avvises fremdeles bestemt av baptistene, slik at i synet på barnedåpen står disse kirkene fremdeles langt fra hverandre. Det bekreft es at begge kirker er enige om at dåpen i prinsippet er en engangshandling. Men det antydes ikke her noen vilje fra baptistenes side til å avstå fra det andre oppfatt er som gjendåp, til tross for at det fra luthersk hold pekes på dett e som et avgjørende hinder for en videre tilnærming mellom disse kirkene.

Gjensidig anerkjennelse?Gjennom mesteparten av kirkens historie har dåpspraksi-sen, og på mange punkter også dåpsforståelsen, vært rela-tivt enhetlig til tross for store kulturelle forskjeller. Det er først og fremst introduseringen av den baptistiske dåps-praksis på 1520-tallet som bryter denne enheten. Den øku-meniske dialog kirkene imellom bekreft er at de i dag er i stand til å utt rykke denne enighet tydeligere enn på lenge. Men den bekreft er også at ulik forståelse av de spørsmål som er knytt et til barnedåp og gjendåp fremdeles står som uløste problemer. Hva forholdet mellom de protestantiske kirker angår, er dett e i dag antagelig det største læremessi-ge hinder for større kirkelig fellesskap. En ubetinget aner-kjennelse av gyldigheten i andre kirkers dåp må her være det første skritt på veien videre.

i desember 2003 ble 11 personer døpt i Niger-elven i Mali. Foto: Ole Harald Neergård.


tekst: sigve ims, prosjektprest i ganddalen, sandnesfoto: ivar lein-mathisen

dåp: I årenes løp dreier det seg nok om over tusen dåps-samtaler. Dett e er samtaler som helt sikkert ligner på dem alle mine prestekolleger har rundt om i hele landet.Mye er likt i disse samtalene. Det en studentvikar opp-levde i byggefeltene rundt Harstad i 1981 opplever nå en drøyt 50 år gammel prest på Sandnes. Rammene og sam-talene er veldig like.

Lengselen hos foreldrene er den samme. Nybakte foreldre kan snakke veldig åpent om hva de tror på, og hvem de

tror Gud er. Og jeg som prest kan spørre om nesten hva jeg vil. Foreldrene svarer åpent og ærlig på det de blir spurt om, og deler sine tanker om tro og tvil.

Kjærligheten til barna er minst like tydelig. Det er like fl ott å oppleve det hver gang. Nybakte foreldre er glade i barna sine, og vil det aller beste for dem. De har drømmer for barna sine, og vil gjøre alt for å gi dem en god framtid. Her har ingenting forandret seg.

Den store forandringenMen midt i alt som er likt, har noe helt grunnleggende for-andret seg. Og ingenting ville glede meg mer enn at jeg her

i 27 år har jeg hatt et utrolig privilegium; et privilegium som har gitt meg mange av mine beste øyeblikk som prest. Det har vært øyeblikk hvor jeg har vært takknemlig for den kon-taktfl aten som Den Norske Kirke har. Det har handlet om møter med dåpsforeldre.

HVEM døper Vi BARNA VÅRE TiL?

Klar ut fordring i møte med di f fus tro


tar feil i det jeg observerer og erfarer. Men jeg blir mer og mer overbevist om at det jeg ser og opplever er riktig. Og derfor er det godt å dele det med misjonsfolket. For dere vet hva åndskamp er. Og dere vet hva det egentlig hand-ler om når troen på Gud skal formidles til mennesker som ikke kjenner Jesus.

For det er dett e det handler om: Hvilke forestillinger dåps-foreldre har om Gud og Jesus. Disse forestillingene opp-lever jeg er totalt forandret fra 80-tallet og fram til i dag. Forandringene er faktisk så store at jeg ikke vil nøle med å si at forholdene nå ligner på det våre misjonærer opplever rundt om i verden. Forskjellen er bare at misjonærene er utsendinger til en sammenheng som ikke er kristen, mens vi fremdeles kaller oss for et kristent land.

Skjønt det er her vi står i fare for å lure oss selv. Vi står i fare for å snakke forbi hverandre, og ikke minst forbi dåps-foreldrene, som vi så inderlig gjerne vil nå med evangeliet. For dåpsforeldrene snakker fremdeles om gud. Men det er en annen gud enn den dåpsforeldrene snakket om på 80-tallet.

Bibelfortellinger og aftenbønnDen gang var det ikke tvil. Snakket vi om Gud, snakket vi om vår Far i himmelen. Han som har skapt oss og som sendte Jesus. Gudsbildet var klart kristent. Og språk og forestillinger var kristne hos fl ertallet av foreldrene som kom med barna sine til dåp. Det var også enkelt å henvise til sentrale bibelfortellinger. De fl este hadde hørt dem før.

Det var også lett å snakke med foreldrene om aft enbønn. For de visste hvem aft enbønnen var rett et til. Og de aller fl este hadde selv bedt aft enbønn eller gått på søndagssko-le. Og om de ikke hadde gjort det, så hadde de i alle fall erfaringer av kristen bønn fra skolen.

De nybakte foreldrene vi møter i dag har oft e ikke disse erfaringene. De har ikke gått på søn-dagsskolen. De har ikke selv bedt aft enbønn. Og det varierer nok hva de selv har fått med seg fra skolens kristendomsundervisning.

Vet ikke hvem Gud erUtfordringen vår er derfor at foreldrene ikke lenger vet hvem Gud er. De snakker om gud. Men bildet av Gud er blitt totalt forandret. Gud er blitt redu-sert til et eller annet uti der. ”Det må jo være noe. Livet kan ikke ha blitt til ved en tilfeldighet.” Slik sett er det sjelden jeg møter dåpsforeldre som ville kalt seg ateister. Faktisk tror jeg det var fl ere ateister på 80-tallet. Men da var det ateister som visste hvem de hadde tatt avstand fra.

Nå er gud med hos de aller fl este. På direkte spørsmål sva-rer de aller fl este at de tror Gud fi nnes. Men bildet er blitt så vagt. Det er et konturløst og utydelig bilde.Gud er ikke lenger en god Far i himmelen. Han er blitt re-dusert til ”skjebnen”. Til en god makt som vi muligens kan

få kontakt med. Men absolutt ikke en personlig guddom som det går an å ha et jeg-du forhold til.

Utydelig gudsbildeOg nett opp fordi bildet av gud er så utydelig, blir det også vanskelig å snakke om oppfølgingen. Foreldrene vet ikke lenger hva de skal formidle til barna sine. For selvsagt vil de formidle positive verdier. Men de har ingen forut-setning for å skjønne at deres egen tro ikke er en kristen gudstro.

Moderne foreldre vil også gi sine barn frihet. Frihet til selv å velge. Det betyr at de vil være forsiktige med å påvirke. Barna kan godt få velge et kristent livssyn. Men min opp-levelse er at fl ere og fl ere foreldre tenker at da må de fi nne fram til det selv. For de har ikke rett til å påvirke for mye.

Se muligheteneI denne situasjonen kan vi fortvile, stikke hodene sammen og klage over et mer og mer avkristnet samfunn. Være skuff et over hva som skjer med den oppvoksende slekt og tape skanse ett er skanse.Eller vi kan gjøre det misjonsfolket så oft e har gjort, – sett mulighetene. For de dåpsforeldrene som jeg møter er ge-nuint opptatt av åndelige spørsmål. Og det er ingen ting de heller vil enn å gi barna sine det beste. Så her har vi som kirke enorme muligheter.

Utfordringen må være dobbel. Først en tydelig utfordring til bønn, ja, mer enn det, utfordring til bønnekamp. Og denne utfordringen er det få som er bedre egnet til å ta i mot enn dere som leser Misjonstidende. Der jeg har møtt misjonsfolk, har jeg også oft e møtt bønnemennesker. Så la oss begynne å rope til Gud. Rope om at vi som kirke og menighet på nytt må få nåde til å formidle hvem Gud og Jesus virkelig er.

Tenk dristigOg dernest trenger vi hjelp fra dere i misjons-sammenheng som kjenner fremmede kultu-rer, og som vet hva som skal til for å formidle den kristne gudstro til mennesker som tror på en gud, men ikke aner hvem Herren er. Vi trenger kreativitet. Vi trenger mennesker som tenker dristig. Og som er opptatt av å formid-le kristen tro til en generasjon som er døpt,

men likevel i ferd med å bli avkristnet.Dett e er viktig, for det står om intet mindre enn den kristne tros framtid i landet vårt. Og sannheten er at evangeliet aldri er mer enn en generasjon fra å forsvinne fra et folk. Derfor trenger vi å våkne opp nå, og se hva som faktisk holder på å skje i den generasjon som nå blir mødre og fe-dre. Mødre og fedre som framdeles bærer sine barn til då-pen, men hvor lenge?

Mødre og fedre

bærer barna sine

til dåpen, men

hvor lenge?


tekst: eivind hauglidfoto: morten sandland, anne gunnerød

dåp: Då Det Norske Misjonsselskap (NMS) starta i Thailand i 1976 var det politisk sett ei uroleg tid. Kommunistane hadde nett -opp tatt Laos, og mange meinte at det same kom til å skje med Thailand. Det var difor om å gjere å ha lause teltpluggar, vart det oft e sagt i NMS-samanheng. Ett er to år i Thailand starta eit samarbeid med Det Fin-ske Misjonsselskapet (nå FELM). I samar-beidsavtalen som vart utarbeidd, sto det at målet for arbeidet var å forkynne evan-geliet i ord og handling, og å etablere kyr-kjelyder som skulle sameinast i ei evange-lisk luthersk kyrkje i landet. Ganske snart kom også Den evangelisk-lutherske kyrkje i Hongkong med som partnar i arbeidet.

LiturgiarNår målet ikkje er mindre enn ei luthersk kyrkje, seier det seg sjølv at ein treng ordningar for korleis ein gjer ting. Det gjeld t.d. korleis ein feirar gudsteneste og korleis ein utfø-rer natt verd og dåp. Vi vart fort einige om at det var for enkelt å omsetje liturgiar frå norsk, fi nsk eller kinesisk! Dei fl este av oss misjonærar fekk difor sete i ulike komitear. Li-turgikomiteen var ein av komiteane. Konstitusjonskomité, komité for teologisk undervisning og fem-årsplankomité, var andre. Sjølv fekk eg prøve meg i liturgikomiteen ein pe-riode, saman med ein fi nsk misjonær og to thai-kollegaer. Eit av dei store spørsmåla var om vi kunne legge hendene på hovudet og be for dåpskandidaten. I thai-kulturen er det nemleg slik at det er direkte uhøfl eg for vaksne å legge hendene på hovudet til ein annan. Eit anna spørsmål var om vi skulle teikne korsteiknet over dåpskandidaten eller ikkje. Dett e var spørsmål eg ikkje hadde tenkt på før. Ett er fl eire møte vart vi enige om at i ein religiøs seremoni som

dåpen var det ok å legg handa på hovudet under bøna ett er dåpen. Korsteiknet vart vi einige om å ikkje bruke. Grunngjevinga for det var av kulturell karakter, vi ynskte å unngå ei magisk forståing av dåpshand-linga. Trass alt er det Guds ord og vatnet som er det sentrale i dåpshandlinga.

Fem årI Zululand tok det 14 år før den fyrste vart døypt. I Thailand tok det fem år før vi såg resultat av arbeidet i form av dåp. Thai-land vert rekna for eit vanskeleg land å drive misjon i. Med over 500 års katolsk innsats og nærare 200 års protestantisk misjonsinnsats er det likevel berre i un-derkant av ein prosent kristne i landet. Misjonærar frå mange land har lagt ned eit stort arbeid i Thailand. Skandinaviske pinsevennmisjonærar starta t.d. på 1950-talet. Utover 1980-talet var det stor vekst

innanfor det lutherske arbeidet. Nye kyrkjelydar vart eta-blert, ulike former for diakonalt arbeid starta, teologisk ut-danning kom i gang og ikkje minst, arbeidet vart utvida til Nordaust-Thailand. I 1994 var ca. 1000 personar døypt og Den evangelisk-lutherske kyrkja i Thailand vart etablert. I dag har kyrkja ikring 2500 medlemer.

Avgjerande karakterDet undra meg oft e kor defi nitivt dåpen vart oppfatt a. Born og ungdom kunne gå inn og ut av ei kristen kyrkje utan å få problem med familie eller vener. Det var heilt greit å vere med på gudstenester, ungdomsgruppe eller engelskundervising. Men var det snakk om dåp, var det ikkje greit lenger. Dåpen vart oppfatt a som svært avgje-rande. Dett e stemmer med teologien. Vi lærer at den som vert døypt får del i Guds rike og vert teken inn i Guds kyrkje her på jord.

dåp – HANDLAR OM HÅP

Dåp er svært sentralt i alt misjonsarbeid. Det var store overskrifter i Misjonstidende då den fyrste vart døypt som eit direkte resultat av arbeidet som var starta. Og dåpen mar-kerer eit klart skilje i livet, også i Thailand.

Misjonstidendes forside da den før-ste ble døpt i Thailand; Djanthiang

og hennes sønn, Choed.


Aleine i familienEit stort dilemma er når eit barn eller ein ungdom ynskjer dåp og det ikkje er nokon kristne i familien. Kanskje til og med foreldra er i mot. Kva gjer ein då? I slike tilfelle er det mange som vil tilrå å vente ei stund. Kanskje er det mogeleg å få andre i fami-lien med? Eg hugsar ei tenåringsjente som var svært aktiv i kyrkjelyden, ho kom både på gudsteneste, engelskundervising og var svært aktiv i ungdoms-gruppa. Men ho kom får ein kinesisk fa-milie, og vi visste at dei var svært i mot kyrkja. Likevel fekk ho lov av foreldra å vere med på det som skjedde. Thai-evan-gelisten (som seinare vart biskop i kyrkja) tilrådde at vi venta, og slik vart det. Ein ung mann i 20-årsalderen som vart døypt, kom frå ein ganske velståande familie. Faren vart svært skuff a, for so-nen skulle vidareføre tradisjonen i templet i landsbyen. Både faren og bestefaren hadde nemleg vore munkar i store delar av livet. Nokre veker ett er dåpen tok faren sonen med seg inn på eit rom i hu-set fullt av Buddha-fi gurar og sa til han: – Eg veit at du er døypt og har blitt ein kristen. Men kan du ikkje like-vel kome her og vise Buddha respekt? Det gjer vel ikkje noko? Gjer du det, skal du få ein bil, sa han. Søndagen ett er sto den unge mannen på talarstolen i kyrkjelyden og fortalte det som hadde skjedd. – Eg veit at det ville vore galt, og eg klarte å stå i mot tilbodet ved å tenkje på dykk, sa han, og såg utover ”den nye fami-lien” han hadde fått i kyrkjelyden!

SnauklyptEin misjonærkollega fortalte om ein ung mann som ville bli døypt. Han var ferdig med dåpsførebuinga, det sto ber-re att å avtale dåpssøndagen. Men den unge mannen var likevel litt nølande. Så gjekk det to-tre søndagar utan at han kom til gudsteneste. Då han på den fj erde søndagen kom, var han ganske nyklypt. – Nå kan vi bestemme dag, sa han, og heldt fram: – Du ser, mor mi har berre ein son, og det er meg. Viss ikkje eg gjorde mi plikt og lot meg or-dinere til buddhistmunk for ein periode, ville mor mi verte svært skuff a og ikkje få det så godt i sitt neste liv. Det snauklypte hovudet var teikn på at forpliktelsen til mora var oppfylt, og nå var han klar for dåp.

Dåp og vitnesbyrdDet seier seg sjølv at når det er dåp i misjonssaman-heng, så er det oft ast vaksne som vert døypt. I vår

samanheng i Thailand er det tradi-sjon for at den som vert døypt også har eit vitnesbyrd ett er dåpen. Det vi då oft e får høyre er korleis livet var før dei vart kjent med Jesus, kvifor dei bestemte seg for å bli kristne og korleis livet er nå. Den store felles-nemnaren for desse vitnesbyrda er at ”den kristne guden” er ein levan-de Gud som høyrer når dei ber, og ein Gud som er sterkare enn dei von-de åndene. Mange vitnar også om kor mykje den nye familien eller fel-lesskapet i kyrkjelyden betyr, og om Guds fred som er annleis enn freden som verda gjev.

Dåpen vert

oppfatta som

svært defi nitiv

og avgjerande i

Thailand.

Ein misjonærkollega fortalte om ein ung mann som ville

re att å avtale dåpssøndagen. Men den unge mannen var

Over: Dåp i Fahoan menighet i Nord-øst-Thailand. T.h. Dåp i immanuel menighet i Bangkok.


tekst: mar it rødlandfoto: pr ivat

dåp: – Dåpskandidatene er tverrsnitt et av konfi rmantene. Og jeg synes det er veldig kjekt når noen vil døpe seg, men det kan være litt problematisk at dåpen blir en liten ting, og kon-fi rmasjonen en stor ting. Noen velger å bli døpt på konfi rma-sjonsdagen sin, men mange har ikke lyst til å bli døpt så alle i menigheten ser det. Da pleier vi å samle alle dåpskandidatene det året til dåp i en egen guds-tjeneste. Så blir det en god fl okk tilstede under handlingen like-vel, for alle har jo familie og evt. venner med seg, sier Aannerød.

UndervisningVed konfi rmantårets oppstart må alle melde fra om de har dåpsatt est. Uten å være døpt kan man ikke bli konfi rmert, og da må den unge som vil konfi r-meres tenke gjennom om hun/han vil døpes. I Fjell er det altså 3-6 unge som hvert år kommer fram til at de vil døpes. Disse må da også ha dåpsundervis-ning. Dett e opplegget varer ca fi re undervisningstimer, og ut-gangspunktet for denne under-visningen er heft et ”Et ja”. Det er skrevet av Paul Leer Salve-sen, og det er IKO-forlaget som

har gitt det ut. Til slutt er det da en felles dåpsgudstjeneste i den av de tre kirkene i soknet som fl est av dåpskandidatene tilhø-rer. – Når det gjelder selve dåpsritu-alet, så har vi hentet litt både fra kirkens barnedåp og fra dens voksendåp. Vi spør både forel-dre og faddere om de vil at den-ne ungdommen skal bli døpt, men selvfølgelig spør vi også dåpskandidaten selv. Noen gan-ger tenker foreldrene at de vil benytt e anledningen til å døpe søsknene også, så det hender vi har dåp med fl ere søsken på en gang, forteller Terje Aannerød.

Bevisst valgSelv om han av og til føler at dåpen betyr mindre enn konfi r-masjonen for noen, så er Aanne-rød også veldig klar på at han tar den unges valg alvorlig.– Det er ikke bare enkelt å skulle bli døpt i 14-15 årsalderen, hel-ler. De har tenkt gjennom dett e, og foretatt et bevisst valg. De må også ha fl ere samlinger og bruke mer tid på opplæring dett e året. Så jeg tror nok at deres valg om å bli konfi rmert i kirken er mer bevisst enn for noen av de an-dre, som ble døpt som babyer, avslutt er sokneprest Terje Aan-nerød i Fjell kyrkjelyd.

UNGDOMS-

dåp i Fjell kyrkjelyd i Hordaland er det 3-6 unge som melder seg til dåp hvert år. Det er et bevisst valg fra den unge, men problemet kan bli at dåpen ”forsvinner” i forhold til kon-fi rmasjonen, sier sokneprest Terje Aannerød.

Sokneprest Terje Aannerød


tekst & foto: martin helvig, 15 år, pr aksiselev i arbeidsuke

dåp: Daniel Even Grimsrud bestemte seg for å bli døpt på grunn av troen sin. Han ville også bli konfi rmert, og da må han først være døpt.– Jeg tenker at det er viktig for en kristen å være døpt. Jeg tar på meg en kappe som jeg ellers ikke ville hatt , på en måte. Men det er jo litt fl aut også. Jeg må jo gå opp til døpefonten, og hvis presten spør hva ”barnet” skal hete, så har jeg jo alt et navn, sier Daniel.

– Men jeg mener det er viktig å være døpt. I følge bibelen får jeg da Den hellige ånd i meg. Og så betyr det at jeg kan bli konfi rmert. Vi spurte Daniel om han har fått noen reaksjoner fra vennene sine på at han skal døpes?– Noen av dem kan nok synes det er rart, for jeg har aldri sagt konkret at jeg er kristen. Men jeg har vært kristen hele livet. De fl este av vennene mine vil synes det er bra at jeg skal bli døpt og konfi rmert, og de øn-sker meg sikkert lykke til.

På spørsmål om hvordan dåps-dagen skal feires, svarer Daniel at det nok skal inviteres noen venner over til en liten festlig-het, men han har ikke oversikt over detaljene. Kanskje får han en dåpsgave av far, også. Det har vært snakk om ”en halv” pc. Er det noen som har betydd noe spesielt for ham i denne sammen-hengen?– Egentlig ikke, svarer Daniel. Men han understreker ett er-på at det er noe som betyr noe spesielt likevel, og det er at alle vennene hans støtt er ham. Det betyr ganske mye. Det er også fl ere bibelvers som betyr noe spesielt for Daniel, men ett som betyr mest, og det er et vers som sier noe om hvor viktig det er å tro. Det står i Jo-hannes evangeliet:

Men alle som tok imot ham,dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Joh. 1,12

Å døpes SOM UNGDOM

Daniel Even Grimsrud går i 9. klasse og skal døpes. Han har selv valgt å bli døpt og kon-fi rmert, og han vil dette fordi han er kristen.

Daniel Even Grimsrud


dåpMisjonsbefalingen: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Fade-rens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inn-til verdens ende.»

I BILDER

Madagaskar:Dåp i Namdasy kirke, Maintirano, Vest-Madagaskar.Dåpen blir utført av Ramahasoa Alfred.Foto: Magne Smørdal

Madagaskar: Dåp på pinsedagen i Antsalova, Vest-Madagaskar 1969.

Presten heter Rodany Soafi havyFoto: Erik Tangedal

Kamerun:Dåp av fi re voksne på juledagen 1935.Dåpen blir utført av Sverre Fløttum.Foto: Halfdan Endresen


Sør-Afrika

Taiwan

Sør-Afrika: Bildet er tatt i forbindelse med en framstilling av historien om Hans P. S. Schreuder, og viser den første dåp i Zululand.

Bildene er utlånt fra Misjonsarkivet, Misjonshøgskolen. Dersom noen har utfyl-lende kommentarer og informasjon om bildene er Misjonsarkivet glade for tilbakemeldinger.


VannetHvordan samarbeider Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Frikirken med afrikanske kirker som ikke praktiserer barnedåp? Spørsmålet er aktuelt i Mali, der fi re misjonærfamilier har baptist-bakgrunn.

tekst: mar it rødland

dåp: ”Vannet som skiller og forener” er titt elen på et se-minar som ble arrangert i Oslo i høst. Tema på seminaret var misjon i en ett erkonfesjonell tid. Misjonssekretær i Fri-kirken, Mirjam Bergh, og tidligere landkoordinator i NMS, Per Ivar Johansen, innledet henholdsvis om misjon i Mali i dag og de historiske linjer som har ført fram til, eller lagt et grunnlag for det MELM vi kjenner i dag. – NMS og Frikirken arbeider i Mali sammen i felles-organisasjonen MELM for å nå fulaniere med evan-geliet. Arbeidet ble startet opp av NMS for mer enn 20 år siden, og har båret preg av pionerarbeid. Det har også vært drevet et forholdsvis omfatt ende landsbyut-viklingsprosjekt parallelt med evangeliseringsarbeidet. I år 2000 ble det gjort en grundig evaluering av MELM som or-ganisasjon, arbeidsmetoder og resultater. Her ble det bl.a. anbefalt at vi skulle prøve å rekrutt ere afrikanske misjo-nærer, helst av fulansk opprinnelse, som skulle arbeide sammen med de norske misjonærene. De ville ha kortere vei å gå når det gjelder kulturtilpasning og språkinnlæring, og de ville være i stand til å leve nærmere folket enn de nor-ske, sa Mirjam Bergh, og fortsatt e:

Afrikanske misjonærer– To afrikanske baptistkirker var interessert i å bidra med misjonærer. MELM beslutt et likevel å takke ja til de nye mis-jonærene, med èn reservasjon: At neste afrikanske misjonær skulle rekrutt eres fra en luthersk kirke. I 2001 var første afri-kanske misjonærfamilie fra Benin på plass. Et halvt år sene-re kom neste afrikanske misjonærfamilie fra Nigeria. I 2006 og 2007 kom de foreløpig to siste misjonærfamiliene fra sør. De har alle fi re lang erfaring i evangelisk arbeid. I avtalene deres står det at de ikke skal forkynne mot den lutherske lære, men samtidig ha rett til å reservere seg mot å forrett e barnedåp. De arbeider altså for å vinne fulaniere for Kristus. De døper voksne, men ikke barn. Det har de norske misjo-nærene gjort, når det har vært aktuelt. Dett e har stort sett fungert fi nt. I begynnelsen var det slik at de ikke skulle for-valte sakramentene. Men det var imidlertid situasjoner der det var uheldig å ha misjonærer som ikke forvaltet sakra-menter, mens andre da mått e være til stede når sakrament skulle forvaltes. I 2003 bestemte man at både afrikanske og norske misjonærer kunne forrett e natt verd. Når det gjaldt dåp, begynte MELM å praktisere full neddykking når voks-ne skulle døpes. Men det var også nødvendig å i fellesskap se nærmere på de teologiske aspektene av den lutherske

barnedåpen kontra den baptistiske praksisen å bære fram barnet i menighetens midte for å overgis til Gud ved bønn med håndspåleggelse. I begge tilfellene følger en opplæ-ringsperiode under barnets oppvekst. Derett er vil begge ha et nytt moment, som for lutheranere består i konfi rmasjon, og for baptister i dåp. Hvor viktig er forskjellen?

Også andre spørsmål kom opp: Kan man tenke seg at den fremtidige kirken i Mali ett er hvert vil være i stand til selv å avgjøre hvilken konfesjon den skal ha? Kanskje er det heldigere å si at målet er å plante en evangelisk kirke blant fulanitalende, uten å spesifi se-re at den skal være luthersk? Og hvordan skal MELM håndtere den reservasjon som ble gjort av hjemmele-

delsen når de første afrikanske misjonærene ble rekrutt ert, nemlig at neste afrikanske misjonær skulle komme fra en luthersk kirke? Det er ikke mange lutherske kirker her. Sør-sør-samarbeidet ble evaluert i 2004. Konklusjonen var at dett e bør videreføres. En arbeidsgruppe ble dannet for å se nærmere på dett e.

resultatetResultatet er to anbefalinger: Når MELMs konstitusjon innen nær framtid endres for å tilpasses nye samarbeids-former, skal man unngå å spesifi sere navnet til en fremtidig kirke, men kun si at MELM vil danne en evangelisk kirke blant fulanitalende i Mali. Så skal MELM kunne fortsett e å rekrutt ere afrikanske misjonærer, som enten er etniske fu-laniere fra det baptistiske miljøet vi har fått de andre fra, el-ler lutherske afrikanere av en annen etnisk bakgrunn, med et kall til å forkynne evangeliet for fulaniene.Den saken som gjenstod å håndtere var sakramentsforvalt-ning, og spesielt dåpen. Ledelsen i de to afrikanske sam-arbeidskirkene sa i samtaler med MELM våren 2005 at de sendte sine misjonærer til MELM for å vinne fulaniere for Kristus, ikke først og fremst for å døpe. De ønsket å opp-rett holde den rett en de hadde reservert for sine misjonæ-rer til å ikke døpe spedbarn. Hvor befi nner vi oss nå? Alt tyder på at baptistiske og luth-erske teologer nærmer seg hverandre på forskjellige måter. Spørsmålet er om vi skal gå inn i en prosess med seriøse sam-taler, for å fi nne om det er mulig å komme fram til en liturgisk ordning som både de afrikanske misjonærene og de norske kan leve komfortabelt med uten å kompromisse teologisk, men heller nærme seg hverandre i respekt og gjensidig tillit.

SOM SKiLLER & FORENER

Les mer om seminaret i neste nummer av Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap (NOTM)


tekst & foto: anne-lise høiberg balzersen

dåp: Da vi er på veg til dåpen, går vi også innom moren til Moussa.”Skal han bli med dere i morgen? Ser dere at hytt a mi snart faller sammen?” Vi vet at sønnen hennes skal tilbake på bibelsko-len i Benin ett er dåpen, men ikke når. Vi vet også at Moussa har stilt opp for sin muslimske mor i alle år og at han vil henne bare godt. Jeg forteller at lærerne på skolen sier Moussa er en fl ink og grei elev. Temaet dåpsdag lar vi bero.

MoussaSenere på dagen får jeg anledning til å snakke med Moussa. Jeg kjen-ner han fra Bamako. Der har han vært sesongarbei-der med egen håndkjerre med vannmeloner. Vi var oft e sammen med hånd-kjerregjengen. De bodde sammen i en trappeopp-gang i en halvferdig byg-ning. Her hadde de felles husholdning. Om sønda-gene stod kjerrene par-kert. Da inviterte Moussa oss til bibellesning og bønn med vennene rundt seg i den avstand de selv ønsket.

Kristne fulanierHvorfor ventet Moussa så lenge med å bli døpt? Vi forstod at det var av hensyn til forholdet til den nærmeste familie. Men hva hadde fått han til å bestemme seg nå? At dåp og tro hører sammen visste han fra før. Det er året på bibel-skole med undervisning og fellesskap med modne kristne fulanier med samme bakgrunn, som har hjulpet han fram

til denne avgjørelsen.Moussa hadde invitert til fremvisning av Jesusfi l-men lørdag kveld i hjem-byen Konza. Noen hadde fått vite om dåpen da-gen ett er. Søndag morgen kom to biler med kristne fulanier fra Douentza og Sévaré. Litt senere stod vi sammen på elvebred-den og så Moussa vandre ut mot dypet. På gudstje-nesten ett erpå takket vi Gud for det som hadde skjedd. Flere kom med hilsener. ”Vær modig og sterk. La deg ikke skrem-me”.

– Be for ossJeg spør Moussa om det er i orden at jeg skriver om han og sender bre-vet til Norge. Han svarer med et stort smil: ”Flott , for da kan de be for meg og familien”. Ja, be spesi-elt for moren hans. Hva har hun forstått av Mous-sa sine forsøk på å snak-ke med henne om kristen tro og dåp? Hvordan vil hun reagere når naboene forteller hva som foregikk ved elvebredden denne søndagen?

”Jam tan!” ”Bare fred!” Dett e er et av standardsvarene når fulaniene hilser på hverandre. Vi ber om Guds fred over Moussa og gården deres i Konza. Samtidig vet vi at i familier der Jesus skaper forandring, kan det faktisk bli bråk! Dett e er noe av prisen mange fulanier må betale for å bekjenne troen på Jesus. Moussa tok sjansen. Noen våget ikke. Alle trenger vår forbønn.

Vær modig & sterk – Jeg forsaker! Jeg tror! Jeg vil! Svarene lyder utover slettene der kufl okkene beiter.Våt og nydøpt vasser Moussa mot land sammen med Ketil Vestbøstad. Det hele begyn-te da Moussa som liten gutt ble glad i misjonærene i Konza.

Bildet øverst: – Jeg forsaker! Jeg tror! Jeg vil! Bildet nederst: Moussa vil møte motgang fordi han lot seg døpe.


utgangspunkt

Det Norske Misjonsselskap

(NMS)

er en selvstendig organisasjon

innenfor Den norske kirke

og ser seg som et redskap

for å realisere denne kirkes

misjonsoppdrag.

Visjon:

En levende, handlende og

misjonerende kirke i alle land.

Arbeidsprogrammer:

• Evangelisering og

menighetsbygging

• Diakoni og bistand

• Lederutvikling og

organisasjonsbygging

Felt:

Brasil, England, Estland, Etiopia,

Frankrike, Japan, Kamerun,

Kina/Hongkong, Kroatia, Laos,

Madagaskar, Mali, Midtøsten,

Pakistan, Sør-Afrika og Thailand.

Misjonærer/ettåringer:

Ca. 100, inkludert misjonærer

i norgestjeneste.

Norge:

NMS/NMS U består av nesten

2 500 foreninger/grupper og

arbeider i ni regioner.

Gavebudsjett 2008:

ca. 87,3 millioner kroner.

Gaver til NMS:

Bankgiro: 8220 02 85030

NB! 28 % skattefradrag for gaver

inntil kr 12 000 per år.

Skattefrie gaver til MHS:

Bankgiro:

8220 02 85073

Gud vil ha med oss å gjere. Gud vil ha samfunn med oss på det personlege plan.Vår identitet er mellom anna knytta til namnet vårt. I Jes. 43,1 står det: ”Eg har løyst deg ut og kalla deg ved namn--”. Vår personlegdom får stå i eit forhold til Gud – til Vår Far – Han som samstundes er livgjevaren og livsopphaldaren – han er også den Heilage Gud.

Det er på det personlege plan vårt tilhøve til Jesus er. Samstundes er vi i eit fel-lesskap. Vi vert døypt inn i fellesskapet med Jesus og i eit fellesskap med alle kristne. Misjonsbodet og dåpsbefalinga er eitt og det same. ”Gå difor og gjer alle folkeslag til disiplar! Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den hei-lage ande og lær dei å halde alt det eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står”. (Mat.28,19-20). I Apostelgjerningane står det fortalt om dei første kristne som ”heldt seg trufast til fellesskapet”. Difor er det for oss kristne ikkje noko motsetnad mellom det å ha eit individuelt og person-leg forhold til Jesus og å leve i eit fellesskap med våre medkristne.

Det Norske Misjonsselskap (NMS) vil vere eit slikt fellesskap, og vi vil vere med å byggje slike fellesskap ved å vere bodberarar om Evangeliet – at Gud er glad i menneska og at den einskilde av oss har stor verd for Han. Han tilbyr oss fellesskap. Etter tre år i leiinga av NMS er det mitt vitnesbyrd at det har vore trusstyrkande å oppleve kristent fellesskap på tvers av rase og nasjon. Det er også viktig for meg å understreke at foreiningane våre av ulike slag nettopp utgjer slike fellesskap. Og i dette nr. av Misjonstidende vert kandidatane til foreiningsprisen presentert.

Svært mykje av det NMS står for og gjer er heilt avhengig av det personlege engasjement. Vi snakkar av og til om å ”vere gripne av Jesus” – å vere Jesus-sentrert. Emmausvandrarane snakka om det: ”Brann ikkje hjartet i oss då han tala til oss på vegen og opna skriftene for oss?”. (Luk.24,32.) Det er det person-lege tilhøve til Jesus som ber arbeidet, enten det er i vår forbøn, vår gjevarte-neste, eller det er i det praktisk utførte arbeid våre medarbeidarar gjer.

Eg meiner det personlege engasjement for misjonen må viast meir merksemd i tida framover. Vi må finne måtar som gjer det mogeleg for mange fleire å få eit personleg forhold til det arbeidet våre medarbeidarar står i og den store inn-satsen dei utfører. Å sjå og oppleve skaper personlege relasjonar, difor er opp-levingar og kunnskap nøkkelord i denne samanhang. Og så vil det personlege engasjement gje den einskilde svært mykje att.

utgangspunkt

lars gunnar lielandsstyreleiar i nms

Det personlege engasjement


Det er noe som stadig forundrer meg: At Gud orker!Forundringen stiger i møte med mitt eget liv –At Gud orker?

Samtidig vet jeg så inderlig vel at hadde ikke Gud orket, så hadde våre liv sett helt annerledes ut. For det er jo ikke bare at Gud orker, men det er Gud Den Hellige Ånd som kaller på oss ved evangeliet. Gud Den Hellige Ånd drar oss til Jesus. Han minner oss om hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Han går endatil i forbønn for oss.

Noe lignende fi nner vi ikke i andre religioner. En humanetiker har bare sine egne kreft er å stole på. Det samme gjelder en muslim og en buddhist.Men dett e smitt er lett . Også som kristne kan vi begynne å tenke at det bare er våre kreft er det handler om.

Men hemmeligheten i det kristne liv er ikke egne kreft er. Hemmeligheten - som oppdages om og om igjen – er Gud Den Hellige Ånds nærvær. Han leder vår vandring. Han sett er utfordringer foran oss. Han gir oss nåde og styrke.

Hans løft er er heldigvis ikke knytt et til betingelser av typen: Er-du-snill-og-grei-mot-meg, er-jeg-snill-og-grei-mot-deg. Løft ene slår bare fast at holder vi oss til Jesus, er himmelen åpen over oss og våre liv.

Himmelen er åpen!Over meg!Over deg!

Smak på det –og kjenn at Gud er god!

ola rypdal er pensjonert sokneprest og ulønnet forkynner i nmsnistepakken

Gled deg!

Vi ber for:• generalforsamlingen i Bergen, – at den må føre til inspirasjon og fornyelse• sommerens festivaler, leirer og stevner

foto: eivind hauglid


”Malaïka” betyr ”engel” på flere afrikanske språk. Malaïka er også navnet på koret fra Kamerun som skal bringe afrikanske rytmer til Bergen i sommer.

Møter mellom mennesker Misjon handler om samarbeid. Til generalforsamlingen i Bergen

kommer mennesker fra noen av de kirkene og organisasjonene som Det Norske Misjonsselskap (NMS)

samarbeider med. Møt dem på seminarer, gudstjenester og andre arrangement!

Sim Sampachayanon, Thailand evangelist i Mukdahan i nord-øst Thailand.

Wolker Thom, Brasil, misjonær og menighetsplanter misjonær og menighetsplanter misjonær og menighetsplanter Caroline Bauberot, Frankrike,

generalsekretær i indremisjonen i Paris.

Sim Sampachayanon, Thailand

Sim Sampachayanon, Thailand

Steven Croft, England, leder for Fresh Expressions, et kurs- og kompetanse-nettverk for menigheter.

Elaine Mathies og Lydia Tessmann Mülling,

Brasil, med i Uturn; teamet som er

engasjert i menighetsarbe

id i England. Elaine Mathies og Ly

dia Tessmann Mülling,

Mano Rumalshah, Pakistan, biskop i Peshawar bispedømme på grensen til Afghanistan.

Noël Andrianandrasana,

Madagaskar, koordinator

for utviklingskontoret i den

gassisk lutherske kirke.for utviklingskontoret i

den Jeritu Berhanu, Etiopia, prosjektleder for styrking av kvinners rettigheter.kvinners rettigheter.

Sha’aibu og Maryama Idris,

Nigeria, misjonærer i Mali.indremisjonen i Paris. Nigeria, misjonærer i Mali.

Sandra Xie Ying, Kina, saks-

behandler i Amity Foundat

ion,

NMS sin partner i Kina.

Rasoloson Lantoson Lala Hajanirina, Madagsakar, rektor på Tombontsoa jord-bruksskole, Antsirabe.

I tillegg kommer: • Farida Hannah, prosjektleder Middle East Media• Lucie Rabenanatoanina Harimahefa, rektor på døveskolen i Morondava, Madagaskar • Victorienne Rambolamanana Fanjanirina, daglig leder Fanja Broderi, Madagaskar • Benjamin Randrianbololontsoa, døveprest, Madagaskar

Programhefte GF08 trykk.indd 12 24.04.2008 13:37:12

lay-

ou

t: l

iv o

lau

g h

aala

nd

, nm

s

Øyestad misjonsforening fra region AgderØyestad misjonsforening består av underavdelinger for både barn, unge og voksne. – Her er det oppfinnsomhet og pågangsmot, og foreningen prøver hele tiden å gå nye vei-er for å nå nye mennesker, kan områdeleder Helene Kris-tiansen fortelle.I tillegg til de vanlige misjonsmøtene, står Øyestad mis-jonsforening hvert år bak arrangement av mange slag. De har misjonsfest i bygdas bo- og omsorgsenter og misjons-møte med utlodning og trim sammen med helselaget. De deltar på Barnas Misjonsdag i tre kirker og selger misjons-middag etter gudstjeneste med gode inntekter til NMS. En gang i året er det nattcup for konfirmantene med både vol-leyball og misjonsappell. I 2007 begynte de å ha ”Damenes aften” to ganger i semesteret sammen med menigheten.Flere av foreningsmedlemmene er med i Gjenbruksbutik-ken og på den årlige julemessa i Arendal.

Barneforeningen ”Gnisten” fra region BjørgvinHistorien til Barneforeningen ”Gnisten” går egentlig til-bake til Bergen i 1959. Hjørdis Jansen – som fremdeles er leder i foreningen – startet da en barneforening sammen med sin søster. Siden 1974 har foreningsmøtene vært hjem-me hos Hjørdis i Bremnes på Bømlo annenhver uke. Nå er det andre generasjon som samles.Den årlige basaren var også i hjemmet i mange år, men stua ble etter hvert altfor lita! I 2007 var over 200 personer tilstede på basaren, og da var det godt de var i gymsalen på skolen. Mange av gevinstene til basaren er laget av foreningsmed-lemmene, men foreningen har også mange gode støttespil-lere som bidrar med gevinster, bakverk og hjelp.

– Jeg ønsker å fortsette så lenge jeg er frisk nok til det, sier Hjørdis, som fremdeles er leder i foreningen, men som også har gode hjelpere med seg.

Prestegårdens misjonsforening, Vågå, fra region Hedmark/Oppland– Vi har vært så heldige å få flere nye medlemmer i foren-ingen de siste årene. Nå er vi 13, to av dem er menn. Dette forteller leder i Prestegårdens misjonsforening i Vågå, Liv Myhre. Hvert år har foreningen basar. I 14 dager sitter medlem-mene på butikken og selger lodd. Misjonsarbeidet gjøres synlig både der og på selve basaren.

Det er et godt fellesskap i foreningen. Dette har blitt styrket de siste årene gjennom bruk av bønnelapper. Bønnebehov blir skrevet på lapper og bedt for av et av medlemmene. – Vi kjenner at dette gjør oss godt, og vi er ikke i tvil om at dette har vært til velsignelse for oss, sier Liv Myhre. – Her i bygda er det ikke bedehus eller annen kristelig virksomhet utenom gudstjenestene i kirken. Derfor får denne forenin-gen stor betydning for den enkelte av oss, avslutter hun.

Kandidater til

FOreNiNGSPriSeN 2008

HVeM ViNNer PriSeN?– Egentlig fortjener alle foreninger og grupper i NMS en pris for det arbeidet de gjør, men når foren-ingsprisen skal deles ut på gene-ralforsamlingen i Bergen, har hver av de ni regionene i NMS nominert én kandidat. Det er forenings- og gruppekonsu-lenten i NMS, Unni Holm Olsen, som sier dette. Og hun legger til: – Det er i alle fall sikkert at det er mye kreativt og spennende som skjer rundt omkring!


”Kraftverket” fra region Møre– Ungdomsklubben ”Kraftverket” er spesiell, utradisjonell og engasjerende. Dette er en klubb for ungdom og av ung-dom, sier regionstyret i Møre i sin begrunnelse for nomi-nasjonen.Hver fredag kveld samles ungdom i Skodje til kafé og uli-ke aktiviteter: billjard, play-station, air-hocky o.a. De har også andakt og misjonsinfo. Ungdommen har selv pusset opp de lokalene de samles i.Det er en ledergjeng i klubben på 15 ungdommer som er inndelt i kjøkken-crew, underholdnings-crew, renholds-crew og åndelig crew. De har 15-20 voksne støttespillere som bytter på å være vakter på klubbkveldene, og de har et godt samarbeid med foreldrene og med kommunen.

”Kraftverket” har vært i drift siden 2000, og de opplever nå at ”neste generasjon” (8.klassingene) engasjerer seg og ”kommer sterkt”! Mange ungdommer bruker mye tid og energi på å stille opp for andre ungdommer.

Misjonsringen og Sund misjonsforening fra region Nord-NorgeFra Nord-Norge er to foreninger nominert sammen til for-eningsprisen. I NMS’ jubileumsår 1992 gikk noen av med-lemmene i Misjonsringen ut og startet Sund misjonsfore-ning. Begge foreningene hører til på Inndyr i Salten, og de står sammen bl.a. om den årlige julemessa, foreningstreff og misjonsfester. De har også sammen vært vertskap for områdemøte. – De er flinke til å engasjere medhjelpere, og de var i sin tid viktige for å få på plass misjonsavtale i menigheten, heter det bl.a. i begrunnelsen. De har også plass til et par med-lemmer fra HVPU i sin midte. – Alle medlemmer har for-eningsmøte og gleder seg over fellesskapet, sier de selv.Det årlige julesalget var tidligere på stedets kafé, men nå er det i det nye sykehjemmets foajé. Dette er til glede og nytte både for foreningsmedlemmer og for beboerne på syke-hjemmet. Mange fra bygda hjelper til!

Den Vesle Grein fra region Stavanger– Denne barneforeningen på Klepp stasjon er en institu-sjon i lokalsamfunnet, og det har den vært helt siden den startet i 1960, heter det i nominasjonen.De siste årene har Den Vesle Grein opplevd et oppsving. 30-40 jenter fra 1. klasse og oppover samles nå på bedehu-set annenhver tirsdag. Først er det andakt, sang, misjons-informasjon og kollekt, deretter forskjellige formingsakti-viteter. 9 voksenledere stiller opp!Hver høst har de basar som utløser stort engasjement i lo-kalmiljøet. Mange av gevinstene har de laget selv, og på for-hånd har de dugnadskvelder for å ferdigstille produkter.Vårsemesteret avsluttes med tur til Himmel & Hav på Sola. I 2008 hadde de for første gang mor-datter-overnattingstur med 50 deltakere.– Vi tror vi kan bidra i trosopplæringen og formidle viktig-heten av misjon, sier Elfrid F. Bergseth og Olaug Bergjord, to av lederne i foreningen.

Kandidater til

FOreNiNGSPriSeN 2008


Aurskog kvinneforening, fra region Oslo/BorgAurskog kvinneforening samles som oftest i Aur gamle prestegård, men nå begynner lokalet å bli for lite. Foren-ingen vokser! – Det gjør den fordi medlemmene virkelig ønsker å få nye medlemmer, og er aktive. – Fellesskap og misjon er viktig for dem, sier områdeleder Mari Bunes.

Når det er misjonsgudstjeneste i Aurskog kirke, medvirker foreningens medlemmer som kirkeverter og tekstlesere, og med misjonsinformasjon. Selvfølgelig blir hele menighe-ten invitert på kirkekaffe etter gudstjenesten! De arrange-rer også adventsfest hvor de inviterer ektefeller og naboer. Og på fastelavnssøndag var det bollefest. Fire av medlem-mene er medarbeidere i Gjenbruksbutikken på Lillestrøm.– Vi ønsker å gjøre misjonen kjent videre utover i bygda vår og muligens rekruttere nye medlemmer, sier Aslaug Ste-numgård, som er en av fire i foreningens styre. Ettersom foreningen for tiden samles på formiddagstid, jobber de nå for å få til en ”avlegger” som kan samles på kveldstid.

”Den lille hjelper”, Stokke, fra region TeVeBu– Det spesielle med vår forening er kanskje julemessa an-dre lørdag i november som vi nå har arrangert i 23 år, sier leder i ”Den lille hjelper”, Lise Lofthaug Pettersen. – Noen av oss tenker julemesse hele året!Messa har de på Gjennestad gartnerskole. På forhånd sel-ges lodd både via medlemmene og på kjøpesentra i bygda. Den lørdagen messa skal være, står noen opp kl 04.00 om morgenen for å bake brød, lefser og smultringer! Messa er kort og effektiv: Den innledes med misjonsappell og sang kl. 11.00. Så selges det lodd, årer og ulike salgsvarer fram til trekning kl. 14.00. For å gjennomføre messa er både ekte-feller, 12-15 ”yngre damer” fra bygda og 4-5 ungdomssko-leelever engasjert. – Alle generasjoner jobber godt sammen og synes de gjør en meningsfull jobb, sier de. Ellers i året samles foreningen jevnlig til misjonsmøter, og de har også en årlig sommertur sammen med en annen forening i bygda.

Misjonsforeningen ”Lyset” fra region TrøndelagMisjonsforeningen ”Lyset” legger stor vekt på å gjøre NMS kjent i lokalmiljøet. De benytter både menighetsblad, lokalavis, lokalradio og regionblad for å gjøre sine arran-gement kjent.I forbindelse med den årlige julemessa besøker medlem-mene de fleste av stedets bedrifter for å be om bidrag og fortelle om menighetens misjonsprosjekt i Etiopia som inn-tektene går til. Mellom 30 og 40 bedrifter stiller opp!I 2007 underskrev 18 av menighetens konfirmanter en for-pliktende avtale om å samarbeide med misjonsforeninge-ne bl.a. om julemessa!Foreningen arrangerer påskemarked med salg av bl.a. brukte bøker, håndarbeider og lys fra Knausen lysstøperi.En lørdag i september arrangeres familiesamling i det fri. Under Rissamartnan deltar foreningen på standen til Rissa menighet med vaffel- og lyssalg og utdeling av brosjyrer om misjonsprosjektet. Foreningen gjør også en stor innsats for å samle inn lys-stumper til Knausen lysstøperi.


tekst & foto: eivind hauglid

Få uker før åpningen av utstillingene i slutt en av mai klar-te fi re av fem fra forskergruppen å møte Misjonstidende. – Misjon er et mangfoldig fenomen som fortjener å bli sett på med et vidt perspektiv, begynner religionshistoriker Karina Hestad Skeie. – Mange i akademiske miljøer har engasjert seg lite for misjon. Bortsett fra i misjonens egne publikasjoner er det skrevet påfallende lite. Vi ønsker å ta misjonen på alvor ved å bringe den nærmere opp til andre fagfelt, fortsett er historiker Teemu Ryymin. Dermed har de bekreft et det som står i brosjyren: ”Den norske misjonshistorien handler om mer enn kristendom. Som kulturfenomen har misjonsbevegelsen hatt både so-siale, politiske, litt erære, visuelle og musikalske dimensjo-ner, og en påvirkningskraft langt utover misjonsorganisa-sjonenes egne rekker.”

StartenDet hele startet med historiker Inger Marie Okkenhaug som ønsket å skrive en forskningsbok om misjon. – Da vi begynte å prate fi kk vi så mange ideer at vi sendte en søk-nad til Norges Forskningsråd, og de støtt et prosjektet, for-teller sosialantropolog Hilde Nielssen. – Dessuten kjente noen av oss på en ørliten irritasjon over at misjonen har blitt behandlet litt stemoderlig. Misjon har

oft e blitt brukt som eksempel på ting som folk vil ta av-stand fra, eller – legitimt nok, men litt snevert – som ”De gode gjerningers historie”, legger Sigurd Sandmo til. Han er utstillingsleder ved Bymuseet i Bergen.

Gjenkjennelse– Mange tenker nok at misjonshistorien tilhører misjons-bevegelsen, men jeg tenker at hele vårt samfunn er sterkt påvirket av Norge som misjonsnasjon, sier Sandmo. – Norge har ikke vært en kolonimakt, men misjonærene kom med kunnskap og kultur fra andre land, og slik sett var de derfor viktige kulturformidlere til det norske folk. Klart de var preget av sin tid. Men hva har det gjort med oss? Vi ser faktisk en klar sammenheng mellom misjon og Norges bistands- og fredsengasjement i moderne tid, sier Nielssen.

Fire steder – fi re utstillinger Forskningsgruppa arbeider med to prosjekt. Det ene er et stort forskningsprosjekt med individuelle bidrag og det andre er utstillingen på fi re ulike museer i Bergen – Vi har tilgang på et stort og visuelt materiale, noe som appellerer til museumsfolk, sier Sandmo, som represente-rer museumskompetansen i forskergruppa. Den ene av utstillingene har fokus på Lepraarbeidet som Det Norske Misjonsselskap (NMS) drev på Madagaskar. Denne utstillingen fi nner en på det gamle St. Jørgen hospi-talet, som er ett av få bevarte leprasykehus i Europa.

TiL JOrDeNS eNDer – fortellinger om norsk misjon

”Til jordens ender” var navnet på den store utstillingen som gikk land og strand rundt i Norge fra 1948 til 1960, og som ble sett av ca. en million nordmenn. Nå samarbeider Bergen Museum og Bymuseet i Bergen om en utstilling på fi re ulike museer i Bergen.


– NMS sitt lepraarbeid vakte stor begeistring i misjonskret-ser i Norge, og vi sett er med dett e NMS sitt arbeid inn i en større sammenheng, sier Sandmo.

Åpenhet og interesseDet er en utrolig engasjert og spent forskergruppe som sit-ter og småprater om prosjektet de har jobbet med i lang tid. Noen har faktisk holdt på i over to år. Med sine ulike bakgrunner utfyller de hverandre, og innimellom fullfører de også hverandres setninger. – Vi er blitt møtt med stor interesse og åpenhet for å for-telle disse historiene. Også bevilgningen fra Norges Forskningsråd utt rykker denne positive holdningen, sier Hestad Skeie. – Det er på tide at de gamle fortellingene blir utfordret. Vi har blitt tatt imot med åpne armer, både innenfor forskning og i andre sammenhenger. Men vi vil gjerne ut-fordre en del av de forestillingene som har vært knytt et til misjon, legger Sandmo til.

ikke tannløse Antall misjonsforeninger og abonnen-ter på Misjonstidende på slutt en av 1800-tallet og langt utover 1900-tallet, viser at misjonsbevegelsen var svært omfatt ende og hadde stor utbredelse i det norske folk. – Misjon er en sentral del av vår kulturarv. Ett ertiden kan ikke se på dett e som noe sekterisk hos en liten fl okk i en avkrok av verden. Misjonen påvirket oss alle, men vi er ikke tannløse i forskningen. Vi er kritiske og stiller spørs-mål, sier Nielssen.– Poenget er ikke å plukke misjonen i stykker og fi nne det som var galt. Vi prøver å se på det som foregikk i et histo-risk perspektiv, sier Sandmo.

OpplevelserUtstillingene skal være en opplevelse, – ikke bare kritisk distanse. Det skal føles på kroppen, og forskergruppen ser fram til vaff ellukten og misjonssangene i det gamle Sol-heimsviken Bedehus. – Misjonsbevegelsen har alltid vært modig og fl ink til ta i bruk nye teknologiske løsninger. I denne utstillingen får publikum bl.a. møte seg selv som deltaker på et tradisjo-nelt misjonsmøte gjennom fi lm, musikk, kaff e og vafl er. Vi appellerer til alle sanser, sier Hestad Skeie. Her blir det vandring i norske barns møter med misjonen

til ulike tider. Barneforeninger, barneblad, misjonsbøker og sanger har engasjert titusenvis av norske barn til bøn-ne- og hjelpeinnsats for barn i andre land i over 100 år.

Gjenkjennelse og refl eksjon. Forskergruppen lover en totalopplevelse for alle sanser og vil bringe besøkende tett opp til kildematerialet. Og de vil oppfordre til refl eksjon. Stadig kommer setningen: ”Vi tar misjonshistorien på alvor.” – Vi gjør misjonshistorien til ordentlig historie ved å inn-lemme den i mange fagtradisjoner og disipliner, sier Sand-mo. – Vårt mål er ikke å trekke fram historiske rariteter, men noe som har angått utrolig mange mennesker og som fremdeles lever og er aktivt, sier Ryymin. – Vi har blitt spurt om vi er for eller imot misjon, sier Sand-

mo. – Det er helt feil spørsmål, skyter Ryy-min inn og fortsett er: – Man er ikke for el-ler mot det man forsker på. Vi ønsker at folk skal refl ektere over det de får se.

ProfesjonelleDe er ikke få arkiver som er besøkt og gamle dokumenter som er lest i forsk-ningsperioden. – Vi har blitt imponert over kreativite-ten når det for eksempel gjelder innsam-ling. Både materiellet som ble laget, bøker som ble skrevet og artikler publisert i bl.a. Misjonstidende. Det er rett og slett godt håndverk, sier Nielssen. – Ja, mange av misjonærene var fantastiske fortellere og

formidlere, legger Hestad Skeie til.– Det ligger et alvor bak, det som ble skrevet var ikke bereg-nende, men det betydde noe for den som skrev, sier Ryymin. – Arkivmaterialet forteller om mye hardt og uglamorøst i arbeidet. Men i litt eraturen blir arbeidet konvertert til det egentlige misjonsarbeidet og løft et inn i den store fortellin-gen om misjon, forteller Sandmo.

Stort materiale– Materialet er så stort at det er bare en del vi får presen-tert. Vi har laget en utvidet utstillingskatalog som har fått navnet ”Til jordens ender – fortellinger om norsk misjon”, med masse bilder og bakgrunnsinformasjon. Slik kan en ta utstillingen med hjem, sier NielssenForskergruppen kan ikke få skrytt nok av de ulike arkivene de har hentet stoff et fra. -– Vi kunne ikke gjort dett e uten Misjonsarkivet ved Mi-sjonshøgskolen i Stavanger, de er kunnskapsrike og utrolig profesjonelle, sier Hestad Skeie. Riksarkivet, Statsarkivet i Tromsø og Samemisjonen nevnes også i takknemlighet.

F.v.: Karina Hestad Skeie, Teemu Ryymin, Hilde Nielssen og Teemu Ryymin i et av utstillingslokalene.

Les mer på: www.bymuseet.nowww.bergenmuseum.uib.no

Misjonsmuséets venneforening ved Misjonshøgskolen planlegger en fellestur med buss til utstillingene under generalforsamlingen i Bergen lørdag 12. juli mellom 11.00 og 13.30.

Forsiden av den utvidede utstillingskatalogen.


tekst & foto: åsmund johansen

gf/norge: Verket skal ur-fremføres i Johanneskirken i Bergen av damekoret Embla, ungdomsko-ret Malaika fra Kamerun, strykere og resitering av tekster. Det går fra afrikansk korsang via salmer, til mo-derne klassisk musikk. – Det er vel-dig melodiøst, vakkert og annerledes, sier Anders Rønningen, som blir engasjert når han snakker om musik-ken. For musikken skiller oss og bin-der oss sammen, det er ikke noe mål å forene de forskjellige utrykkene, men å skape møter. Ole Paus har skrevet tekstene. – Ole har en fabelaktig måte å tilnærme seg musikken gjennom tekstene på, sier Anders Rønningen. – Det er godt håndverk, rett og slett!

Hvordan nærmer man seg te-maet ”Guds drøm”– Min første tanke er at dette er vold-somt, det er for stort og omfattende, og så tenker jeg at når man skal gi det en slik tittel, er det lett å bli en kli-sjémaker, sier Ole Paus. – Så vi har prøvd å minimalisere bildet – for å være personlige, fortsetter han. For det er jeg, eller du som er represen-tant for Guds drøm, og da blir det lettere å skrive, når en tenker ska-perverket slik. Det er skaperverket som vender seg mot skaperen, for å

beskrive hva som skjedde. I det bil-det kan man trekke inn hva som helst som er mellommenneskelig og ek-sistensielt for alle. Det er dristig av NMS å velge meg som tekstforfatter, jeg som har gått alle livets bakgater er kanskje ikke et kristent forbilde. Jeg søkte ikke akkurat evigheten der, – eller var det kanskje det jeg gjorde? smiler Ole Paus undrende.

evigheten– Det som er så rart, er at jeg aldri har følt meg så utøvende i nåde i noe av det jeg har skrevet som i dette, sier Paus videre. – Da tenker jeg ikke på de som er med, de som kommer på konserten eller på oppdragsgiveren her, men jeg tenker på resten av lan-det, og på den populistiske delen av kristenheten. For i en tid der mange av de kristne lederne – det er så man-ge av dem – prøver å gjøre budska-pet tidsriktig, forsøker vi å snakke om evigheten. Jeg tror jeg snakker for både Anders og meg selv når jeg sier at kirkens oppgave er å forvalte evig-heten i artikkelen menneske.

Er det ikke en gammel tradisjon å forstå troen inn i den tiden vi lever?– Men vi er i vår tid! Kirken trenger ikke definere vår tid til det Dagbladet skriver om hver dag! Hvis vi ønsker å se hvordan vår tid er, kan vi se forsi-

Anders Rønningen og Ole Paus. Én doktorgradsstipen-diat i musikk, tidligere misjonær og etnomusiker. Én landskjent visesanger og omstridt tekstforfatter. Hva er fellesnevneren? Sammen skriver de musikkverket ”Guds drøm” for NMS og generalforsamlingen i Bergen.

STØrre TANKer eNN DeTTe HAR JEG iKKE

Navn: Anders Rønningen (34)Bosted: TønsbergBakgrunn: Doktorgradstipendiat ved Høyskolen i Vestfold, tidligere misjonær på Madagaskar.Aktuell med: Musikkverket ”Guds drøm” påGeneral-forsamlingen i Bergen.


”Herre, vær nær meg!Se du i nåde til min sjel!Se meg, Her er jeg!Ta meg imot og gjør meg hel!Å, la meg få værealt hva jeg er i deg!La meg få læreå følge trofast på din vei.Kun til din ære viljeg være meg.”

Navn: Ole Christian Paus (61) Bosted: OsloBakgrunn: Norsk forfatter, musiker og visesanger.Kjent for sitt satiriske tilsnitt, men har de siste årene tolket salmer og poesi.Aktuell med: Musikkverket ”Guds drøm” på General-forsamlingen i Bergen.

den på løssalgsavisene. Da blir vi gan-ske fort forsynt. Alle vet at det er en an-nen virkelighet som blir fortiet for oss, og det er en usynlig sensur i det virke-lighetsbildet vi blir presentert i media. Vi blir dårligere mennesker av det, vi blir ikke snille av det, ikke hjelpsom-me, ikke lykkelige. Derfor har det for meg privat vært viktig å arbeide med disse tekstene. Dett e er å gå den andre veien, for vi søker innover i oss selv, for å beskrive hvordan det ser ut der. Det betyr ikke at man legger seg fl at for noen, jeg har aldri følt meg min-dre under et autoritært regime enn nå. De spørsmålene som kommer om teksten er relevante, – oft e kan jeg gjø-re som jeg vil, men man skal konfron-teres med sine tanker og intensjonene bak det man driver med. En fl ott måte å styre unna opplagtheter og selvføl-geligheter på. – Jeg liker det! sier Ole Paus, og han fortsett er:

Alene til Guds ære– Bach skrev ”Alene til Guds ære” på notearkene sine. Det var ikke begren-sende, men understreket friheten, at man kan arbeide med opplagte gren-ser. Begynner man å sprenge friheten – så går det galt. Jeg tror det var Ibsen som sa, ”Det dere kaller frihet, kaller jeg å ta seg friheter”. Det er lite ska-pende, det er bare uoppdragent.

– Og så har vi frihet til noe også, bry-ter Anders inn. – Hvem skal defi ne-re denne friheten, er det skaperver-ket selv? Det blir banalt å påberope seg en grenseløs frihet, vi er jo skapt i Guds bilde, det gir nok mening. Vi har frihet FRA noe, og TIL noe.

Guds drøm er globalSå kommer dagens eneste klisjé: – Vi er ekstremt privilegerte her i landet, og det er ikke uinteressant hvordan vi forvalter privilegiene våre. Bare se hvordan folk har det! Den grenseløse kjedsomheten og selvopptatt heten. Vi trenger å se en annen virkelighet. – Det er også en av grunnene til at vi har med det afrikanske koret Malaika på oppsetningen, det gjør det mer ut-fordrende, sier Anders, og han fortset-ter: – Selv om vi ikke har noe mål om å forene Afrika og Vesten, skal det være et møte, noen blikk utenfra, men ingen konkret utfordring. Det er ikke for det spektakulære at det afrikanske koret er med, men fordi Guds drøm er glo-bal. Det er ikke noen opplagthet i vår tabloide tid. I vår tid reiser vi og opp-lever mer, men jeg blir likevel sjokkert over hvor navlebeskuende vi er.

Guds drøm handler om møter, und-ring og age. – Age er et ord vi bør bruke mer, sier Anders Rønningen, – age er respekt blandet med ærefrykt. Musikkverket ”Guds drøm” vil være en kunstnerisk opplevelse, ganske annerledes enn det vi kanskje er vant til, moderne klassisk musikk, dame-kor, strykere og afrikanske rytmer. Salmer og resitering av tekster. - Det blir veldig vakkert, det er så sto-re tanker, ja større tanker enn dett e har jeg ikke, avslutt er Ole Paus.

tekst: ole paus

Billettkjøp skjer via NMS’ nettsider. Billettbestilling kan også gjøres gjennom påmelding til generalforsamlingen. Konserten er støttet av Bergen kommune. Billettpris: Forhåndssalg: kr 170,-Billettpris: Forhåndssalg: kr 170,-

Billettkjøp skjer via NMS’ nettsider. Billettbestilling kan også gjøres gjennom Billettkjøp skjer via NMS’ nettsider. Billettbestilling kan også gjøres gjennom påmelding til generalforsamlingen. Konserten er støttet av Bergen kommune. Billettpris: Forhåndssalg: kr 170,-Billettpris: Forhåndssalg: kr 170,-

”Guds drøm”skal urfremføres i Johanneskirken i Bergen fredag 11. juli kl 22:00.


Fellesskap, samliv og seksualitet

I profildokument om samlivsetikk 2008 blir mange sider ved seksuallivet behandlet og mange grupper involvert. I avsnittet om homoseksualitet er det betryggende å se at det er Guds Ord som har konsekvenser for veiledning og forkynnelse, ansettelser og tillitsvalgte. I samme avsnitt er det imidlertid en gruppe som er utelatt. De homofile som ønsker å leve i lydighet mot Guds Ord. Disse homofile lever enslig og avholdende. De har det ikke lett i dag og lever under et sterkt press fra:

1. Samfunnet rundt dem som får større og større aksept for homofilt samliv, ikke minst i media. 2. De homofiles organisasjoner som ønsker dem ”ut av skapet” og oppfordrer dem til å leve ut sin legning.3. Homoliberale biskoper og prester i Den norske kirke (Dnk) som sier at Guds Ord om homofili ikke gjelder i dag. I profildokumentet understrekes det at NMS vil samarbeide med både biskoper og menigheter uavhengig av ståsted i homofilisaken. Vil ikke avholdende, enslige homofile kunne oppfatte dette som et press også fra NMS?

Ut fra det som er skrevet ovenfor, er det naturlig å stille følgende spørsmål til NMS:1. Hva vil dere gjøre for å støtte homofile som ønsker å leve i lydighet mot Guds Ord?2. Ser dere at samarbeid med homoliberale kan oppfattes som et press på disse homofile?3. Vi har biskoper og prester som arbeider for å forandre vigselsritualet i Dnk slik at homofile og lesbiske kan vies i kirken. Vil NMS også anbefale samarbeid med dem?Kristus kan tilgi alle synder, men når homofile og lesbiske vies i kirken, blir synd ikke lenger synd. Når Guds Ord ikke gjelder lenger, hva skal da den Hellige Ånd bruke for å lede homofile til Kristus? Kristus gav sitt liv for våre synder. Han vil gjerne tilgi. Når synd ikke er synd, hindres Kristus i å rense syndere med sitt blod.

r andi aschjem

fritt fram brev, sms og e-post fra våre lesere

Misjonstidende får fra tid til annen tilbakemeldinger, hilsener og kommentarer. Disse har i varierende grad kommet på trykk. Gjen-nom denne spalten vil redaksjonen oppfordre dere til å kontakte oss med reaksjoner, kommentarer, ris og ros. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt stoff. Send bidrag til Misjonstidendes redaksjon, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger, e-post [email protected] eller sms til 40406026

Kjære randi Aschjem

1. Vårt dokument om Fellesskap, samliv og seksualitet vil etter vår mening være en god støtte for homofile som ønsker å leve sitt liv i lys av Guds ord og de bibelske formaninger. Det er ikke på noen måte vanskelig for oss å se at det i dag er et sterkt press fra grupper som vil sidestille og likestille seksualitet. Å stå for konservative standpunkter er i seg selv smertelig mange ganger, og homofile blir utsatt for et dobbelt press. Vi ønsker gjennom vårt dokument også å gi legitimitet og støtte til de som vil leve i tråd med bibelske idealer.

2. Det er selvsagt ikke slik at NMS anbefaler et spesielt samarbeid med særskilte (liberale) biskoper. Men vi har til nå valgt å samarbeide om misjonsavtaler, misjonsgudstjenester og i SMM-sammenheng (Samarbeidsråd for menighet og misjon) med hele kirken, uavhengig av hva enkeltpersoner i kirken måtte mene. Etter fjorårets kirkemøte betyr dette at vi samarbeider med kirken selv om den i denne saken har to standpunkter. Det betyr ikke at NMS har to standpunkter, men at vi erkjenner at kirken vi hører til har det, og at begge standpunkter er representert blant mennesker som støtter oss. Dette betyr derimot på ingen måte at NMS går god for vigsling av homofile og lesbiske personer i kirken. Vi har protestert mot dette, som vi oppfatter som et feilsteg. Men vi har like fullt valgt å bli værende med vår røst innenfor denne kirken. Og vi tror at det er viktig for kirken at vi er her, også når det skjer ting i kirken som vi ikke vil gi vår støtte til.

3. Når mennesker blir møtt av Kristus og de erkjenner sin skyld, reiser han dem opp – og det gjelder oss alle! NMS vil på ingen måte at vår praksis skal tilskynde at syndsbegrepet forsvinner ut av kirkens vokabular. Men vi ønsker heller ikke at synd skal heftes på en særskilt måte til visse grupper eller til visse handlinger som rammer bare ”de andre”. Vi mener at vi gjennom vår prosess og ved våre dokumenter peker på en vei der vi alle, også homofile og lesbiske, blir ansvarliggjort i forhold til egne valg og egne nederlag.

Måtte Gud velsigne oss alle til å ha visdom nok i denne saken til å høre på hverandre og lære av hverandre, og ydmykhet nok til å være villige til å justere våre standpunkter etter den norm som er oss gitt. Det er dette vi forsøker gjennom det vi her gjør. Så får ettertiden dømme hvorvidt vi har maktet dette.

Takk for ditt innlegg og for din positive interesse i å finne en rett og farbar vei sammen i dette spørsmålet.

vennlig hilsen k jetil aano, gener alsekretær

Både innlegg og svar er forkortet. Red


tekst: eivind hauglid

gf/norge: Under den kommende general-forsamlingen i Bergen er organisasjonens sam-livsetiske profi l en av de viktige sakene. ”I Bibelen går det tydelig fram at den ideelle rammen for seksuelt samliv er det livslange ek-teskapet mellom én kvinne og én mann. Dett e er basis for NMS’ holdninger til spørsmål som gjelder samliv og seksualitet,” står det i NMS sitt nye profi ldokument om samlivsetikk. ”Ek-teskapet er Guds gode ordning som er skapt for at menneskets behov for trygghet skal imø-tekommes, gjennom det etiske kravet om tro-skap, ærlighet og forpliktelse, ” står det et an-net sted.– Vi ønsker å fremheve og omtale ekteskapet som en Gudgitt ordning for det seksuelle sam-liv mellom mann og kvinne. Det er NMS sitt standpunkt, og det vil NMS både forkynne og kalle mennesker til å leve ett er. På dett e grunnlag anset-ter vi medarbeidere og sender ut misjonærer, sier Aano.

Om homofi liI profi ldokumentet står det at det i hele den kristne kir-ke foregår en samtale om seksualitet, og spørsmålet som har utløst denne samtalen, er spørsmålet om hvordan man skal forstå og forholde seg til homoseksualitet.– Selv om det tallmessig ikke er så mange som er homofi le, berører det mange mennesker. Og dett e utfordrer oss på minst to områder, hvordan veilede og hvordan forholde oss til de som har en annen holdning enn oss, sier Aano. Til det første har vi nå et profi ldokument som hjelper oss, og vi gir etisk veiledning i tråd med dett e. Til den andre utfordringen erkjenner vi at det er mennesker som ett er grundig arbeid og personlige kriser kommer fram til at de har et annet syn. Og da sier vi igjen to ting: Vi konstaterer at vi er uenige, samtidig som vi utt rykker vår respekt for de som ett er grun-dig arbeid og etisk resonnement konkluderer annerledes.

respekt– Her må jeg understreke at NMS ikke dermed sier at alle handlinger er like gode, men vi respekterer at det går an å komme til ulike standpunkter. Dett e handler om mennesker, og mennesker skal behandles med respekt. Vi mener at det går an å akseptere mennesker, uten dermed å akseptere konklusjo-nen og deres etiske resonnement. Vi må f.eks. akseptere at foreldre til homofi le barn kan komme til å konkludere an-nerledes. Dett e betyr ikke at vi ikke tar

det etiske på alvor.

Klart nok?Aano forteller at han oft e får kommentarer og spørs-mål om tydelighet og klar-het. – I denne omgang har landsstyret arbeidet med problemstillingen siden ge-neralforsamlingen i 2005. Det som nå står i profi ldo-kumentet om samlivsetikk, mener jeg er både tydelig og klart. I tillegg ønsker vi å være vennlig og velmenende, og ta alt i beste mening. Vi er nok klar over at den måten NMS utt rykker seg på neppe vil tilfredsstille alle. Men jeg har et sterkt ønske om at alle leser dokumentet i lys av to ting:

1. Tolke alle vår utt alelser vis-à-vis våre ønsker om å ta skrift materialet i Bibelen på alvor. 2. At vi ønsker å gjøre dett e på en slik måte at mennesker uansett hvor de befi nner seg i forhold til disse spørsmål, kan kjenne at vi forstår at vi er mennesker alle sammen.

TydeligGeneralsekretæren mener at det skal ikke være noen tvil om NMS sitt standpunkt i denne saken. – Jeg lurer på om de som er ute ett er større klarhet, er ute ett er noe annet enn et presist utt rykk for det NMS mener. Kanskje de leter ett er sterkere fordømmelse av folk som tenker annerledes. Men i denne sak som i andre saker, ønsker NMS å være tydelig i det vi står for, samtidig som vi ønsker en vennlig tone overfor de som har kommet til en annen konklusjon. Sagt med andre ord, vi ønsker å utt rykke positivt det vi står for, og det er i tråd med hele vår tenkning og historie, avslutt er Aano.

Samlivsetikk er et vanskelig og utfordrende tema, og i ulike sammenhenger kommer det ofte spørsmål om hva NMS mener. Særlig er det spørsmålet om homofi li som skaper engasjement.

SAMLiV PÅ DAGSOrDeN

neppe vil tilfredsstille alle. Men jeg har et sterkt ønske om

Fellesskap,samliv ogseksualitetProFildokument om samlivsetikkdet norske misjonsselskaP 2008

lyspunkter m blå samlivsetisk pr1 1

28.02.2008 10:28:45


tekst: gustav steensland,arkivlederfoto: nils kr istian høimyr

I Norge gjelder en egen ”Lov om ar-kiv” (4. desember 1992 nr. 126). Selv om Misjonsarkivet er et privat arkiv-depot, så fi nner vi verdifulle holde-punkter i arkivloven. Vårt arkiv vil også ”tryggja arkiv som har monaleg kulturelt eller forskingsmessig ver-de eller som inneheld rett sleg eller viktig forvaltningsmessig dokumen-tasjon, slik at desse kan verta tekne vare på og gjorde tilgjengelege for et-tertida” (§ 1). Hva er så et arkiv? Til forskjell fra et bibliotek, som i hoved-sak har utgaver av trykte publikasjo-

ner, vil et arkiv ta vare på dokumen-ter av mer unik karakter. Arkivloven defi nerer et dokument som ”ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare le-sing, lyding, framsyning eller overfø-ring”, og et arkiv er ”dokument som vert til som lekk i ei verksemd” (§ 2). Ulike kilderDet er temmelig selvsagt at arkivma-teriale fra NMS omfatt er dokumenter fra virksomheten ved hovedkonto-ret, regioner, kretser og institusjoner i Norge, samt fra de ulike arbeidsgre-nene i utlandet. Når det gjelder insti-tusjoner og organisasjoner der NMS er medeier eller partner, må det inn-

Misjonsarkivet ved Misjonshøgskolen i Stavanger tar vare på og gjør tilgjengelig viktig materiale fra misjonshistorien. Vårt hovedfokus er på den virksomhet som er relatert til Det Norske Misjonsselskap (NMS), i Norge og i utlandet. Dermed dreier det seg om et omfattende materiale.

gås avtaler om hvilken arkivinstitu-sjon som skal mott a materialet. Mi-sjonsarkivet har for eksempel fått ar-kivet fra den nå nedlagte norske sko-len i Kobe i Japan, en skole som var eid og drevet av fl ere norske misjons-organisasjoner. ForeningsbøkerMisjonsforeninger og andre støtt e-grupper for NMS er også viktige ak-tører, som skaper arkivmateriale vi bør ta vare på. Foreningsbøker, pro-tokoller, fotografi er, fi lm og videoer er eksempler på det vi ønsker å ta imot og katalogisere. Slike arkiv blir gjerne tillagt arkivet til den krets eller region de hører hjemme i.

Arkivskap & arkivskapere


Private kilderI tillegg kommer det vi kan kalle privatarkiver. Misjo-nens ansatt e i hjemmearbei-det og på misjonsfeltene ska-per gjerne sine egne arkiv, i tillegg til de offi sielle arkiv de danner i den rolle de har i organisasjonen. Det er også viktig å inkludere privatarki-ver fra andre enkeltpersoner som har materiale relatert til misjonsarbeidet. Kanskje har du vært på en besøkstur til steder der NMS har samar-beid med en lokal kirke i ut-landet. Fotos og reportasjer fra slike turer er eksempler på bevaringsverdig arkivma-teriale. Album hvor bilder fra liv og virke i en misjonsfore-ning er med, er også interes-sant.

Terese Bue Kessel og Rumi-ko ishida fra Nankai menighet i Japan besøkte Misjonsarkivet i 2007, for å lete etter gamle bilder i forbindelse med feiringen av me-nighetens 40 årsjubileum.

Arkivskap & arkivskapere

Misjonærmøte Japan

Trett en misjonærer fra Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Frikirken var samlet til den årlige misjonær-konferansen 9.-11. april i Mie.

Misjonærkonferansen ble åpnet av Åshild Furukawa som er stedlig re-presentant for NMS. Nora Margaret Gimse, frikirkens misjonssekretær for Kina og Japan, gav en inspireren-de innføring om familiearbeid i Kina og muligheter for dett e arbeidet i Ja-pan. Videre deltok Ole Johnny Møyholm, tidligere Japanmisjonær for NMS, – nå styremedlem i Frikirkens Israels- og Ytremisjon (FIY), med to bibelti-mer med tema Brød og vann – ut av åndelig sult og tørst.

Mye av konferansen gikk med til gjennomgang av og samtale ut fra misjonærenes arbeidsrapporter. Det var inspirerende å lytt e til. Japan er dessverre fremdeles blant topp ti av unådde folkeslag/land i verden. Det er derfor gledelig at misjonene ikke har gitt opp arbeidet med å vitne om Jesus Kristus, slik at enda fl ere japa-nere kan komme til tro.

Det er ekstra gledelig at to unge ek-tepar i løpet av 2007 har kommet til Japan. Begge parene (et fra NMS og et fra Frikirken) er i full gang med å lære språket. Vær med å be om at de må lykkes i språklæringen og at de må utrustes til den oppgave de har tatt fatt på.

tekst/foto: 0le johnny møyholm

Misjonærmøte Brasil

I påskehelgen var misjonærkollegiet i Brasil samlet og hovedvekten lå på nett opp det å være sammen. Vi delte med hverandre om hvordan vi har det og hvordan det går med arbeidet vi står i. Det er fl ott å få være sammen på denne måten og å få lytt e til hver-andre. Vi snakket også sammen om kirken vi arbeider i og de ulike be-vegelsene vi samarbeider med. Litt oppdatering var det også fra repre-sentantens side om hva som rører seg i NMS. Vi er ikke så mange, men vi er godt sammensveiset. Det var kjekt at møtet ble arrangert samtidig med en av Inger Øybekks arbeidsperioder i Brasil. I Brasil har vi hatt to Hald-studenter dett e året. Elisabeth som var sammen med oss denne helgen, og Gunhild som på grunn av besøk hjemmefra ikke var til stede. Det betyr mye for oss å få ha fellesskap med studentene fra Hald. Takk Elisabeth og Gunhild for tiden sammen i Brasil. Lykke til videre.Det er godt å vite at vi står sammen både som kollegaer i Brasil, men også sammen med støtt espillere i Norge. På denne måten kan vi gå framtiden trygt i møte i sikkerhet om at vi er i Guds hender.

Bildetekst: Marie, Evy Torunn, inger, Mona, Camilla, Arild, Elisabeth og DanielFoto: Arild Nyvoll

tekst: evy torunn nyvoll

Misjonærmøter 2008

Du som leser dette, er kan-skje en arkivskaper som bør henvende deg til oss med tanke på det akkurat du har samlet i årenes løp. Ta kontakt med oss, slik at vi kan få avklart om Mi-sjonsarkivet kan og bør ta vare på arkivmaterialet du har selv eller har ansvar for på vegne av andre! Telefon: 51 51 62 16 e-post: [email protected] Mer informasjon på:

www.mhs.no/arkiv


hverdagshilsener

Nå nærmer det seg allerede sommer for dere i Norge, mens det her på Ma-dagaskar er blitt høst. Det betyr at det ikke lenger blir mørkt klokken syv om kvelden, men seks. Regnet kommer langt sjeldnere på besøk, og det er kaldere, vi må ha på genser morgen og kveld.

Vi har bak oss en innholdsrik, gassisk sommer. Julebesøk fra familie i Norge, misjonærsamling med godt felleskap i februar, en tung tid i mars av familiære årsaker, en god hviletid i Antsirabe i påsken, men mest av alt et rikt og travelt arbeid her hjemme i Ihosy. Turid reiser ikke i jobben slik Rado gjør, noe vi synes er viktig for at gutt ene skal få en forutsigbar hverdag. Marius er blitt 1 1/2 år og har sitt forbilde i storebror Filip på 3 1/2. Begge trives godt her i Ihosy, med mange gassiske venner på sam-me tun, og stort sett godt vær så de kan leke ute store deler av dagen.

Vi har tidligere fortalt om Rasabotsy, en evangelist som i høst ble pensjonert fra sitt arbeid her i synoden. Han er en dyktig evangelist og et godt forbilde for andre, og ett er fl ere runder med hovedkontoret i FLM, ble han før jul ordinert som evangelistprest, og arbeider nå som dett e i en annen del av synoden. Det å være prest er høyt aktet og respektert i kirken og samfunnet. Og selv om det er prestemangel, er det vanskelig å bli prest dersom en ikke har gått på preste-skole. Derfor var det ekstra gledelig for oss at denne erfarne evangelisten fi kk på seg den skinnende hvite prestekjolen. Og så fl ott for den lokale kirken, at en så ressurssterk person fortsatt jobber her!

Ellers nærmer det seg igjen hjemreise for noen av våre misjonærkolleger, noen er allerede reist. Vi opplever å ha et godt fellesskap i fl okken, og synes alltid det er trist å skilles. Det er sant som det sies at misjonærfl okken blir som en storfamilie, på godt og vondt. Vi har for vår del opplevd det gode med akkurat dett e. Så er vi også spente på de nye misjonærene som skal komme. Og selv-sagt er vi spente på framtida til Madagaskar-feltet. Blir Den norske skolen ned-lagt for godt? Hvordan ønsker NMS å jobbe, og hvor mye vil det satses i dett e landet? Vi misjonærer er opptatt av dett e, har selvsagt sterke meninger, og kan-skje enda sterkere følelser. Bli med og be om at NMS stadig må se sin oppgave her og kalle misjonærer til arbeid blant gasserne, der hver og en er så uendelig verdifull for Gud!

Vi takker for forbønn og omtanke, for at dere er med på å gjøre det mulig for oss å leve og jobbe her i Ihosy.

vennlig hilsen mar ius og filip, tur id og r ado r abenorolahy på madagaskar.

innholdsrik sommer

misjonærkontaktenfoto: eline haga simonsen


ingenting er mer norsk enn en nordmann i utlandet. Vi misjonærer her i Kamerun er ikke noe unntak. Vi har feiret tradisjonell norsk 17. mai. Vi startet med en lang og god 17. mai-frokost på skolen. Blant godsakene var både laks og spekeskinke! Elevene hadde underholdning med Wergeland som tema, og vi gikk i vårt lille 17. mai-tog. Kamerunere og amerikanere som så oss, sperret øynene opp, og jublet med.

Stein-Ove sto tappert og mottok våte svamper fra drevne misjonærbarn som har blitt gode til å sikte etter å ha brukt utallige timer på å kaste på mango i trærne. Festlighetene ble rundet av med storskjermvisning av ”Flåklypa grand prix”! Gud signe vårt dyre fedreland. Og Gud signe Kamerun!

Stein Ove og Bente Horten, Kamerun

mppkamerun.blogspot.com

i dag har jeg hatt min første tur på mat-markedet her i byen. Det var en morsom opplevelse, jeg traff på mye der som jeg ikke hadde forventet på forhånd...Astrid har god erfaring med markeder, og hun var min guide. Når jeg sier at det er et mat-marked, så er ikke det hele sannheten. Det er både kjøtt, fisk, frukt, grønnsaker og masse annen mat som jeg ikke helt vet hvilken kategori de kommer under... i tillegg er det klær, leker, blomster, sko og verktøy. En salig blanding...

Tore og Mildred Heggernes, Thailand

toreogmildred.blogspot.com

Misjonærblogger

Fjoråret ble avsluttet med vårt store tredagerstevne for kristne fulanier, med 61 voksne og 38 barn som delta-kere. I februar var 19 fulanier med på en fire-ukers korttidsbibelskole i Se-varé. I skrivende stund har vi nettopp hatt et dagsopplegg med undervis-ning om menighetsøkonomi i Dou-entza, og på lørdag skal det samme opplegget gjentas i Sevaré. Det er moro å bidra til framgang og ”giv” i menighetene på denne måten. I Douentza nyter vi godt av at en fa-milie som har vært på bibelskole i Benin i to år kom tilbake i desember. Flott å ha dem tilbake, det har gitt oss nok en søndagsskoleleder. Kona i denne familien tok hele ansvaret for søndagsskolens teater på påske-dagen. Hun både laget stykket med sang og tekst, og instruerte barna.

De kristne fulaniene her har lite å rutte med, og kollektbeløpene på gudstjenestene her er tilsvarende små. Derfor ble vi skikkelig forbau-set da vi kom hjem en helg alle mis-jonærene hadde vært på kurs. Me-nigheten hadde fått inn nesten 50 kroner i kollekt! Saken er at de har begynt å spare til kirketomt, og dette er et formål som engasjerer! Vi ble veldig imponert over denne sum-men, som tilsvarer to dagslønner. Et anselig beløp når det bare er rundt 10 voksne i menigheten. Håper gi-verne vil bli velsignet rikelig tilbake!

ole har ald og stina neergård i mali

Det var en spennende og sammen-satt gruppe som kort tid tilbake fikk innføring i arbeidet vi er en del av her i Nordøst-Thailand. Biskoper og misjonsledere fra ikke mindre enn 17 land var på besøk. De er repre-sentanter i Mekong Mission Forum, som også NMS er en del av. De sam-les en gang i året, og denne gangen var møtet lagt til Mukdahan. De var meget interesserte og opp-muntrende i møte med oss. Dette forumet mente vi hadde funnet et god tilnærming til opplæring av lek-folket. Alle kirker satser jo på opp-læring og undervisning. Men ofte er det den akademiske utdanningen som blir prioritert, og lekfolket blir tilsidesatt. Vi synes dette var en vel-dig god tilbakemelding. Vi har vel-dig tro på at vekst skapes gjennom å utruste vanlige, hardtarbeidende medlemmer i menighetene. Etter miniseminaret vårt ble vi in-vitert med på middag. Der fikk vi knytte kontakter med personer med mye erfaring og visdom. Det skal bli spennende å se om vi kan videreut-vikle disse kontaktene og dra lær-dom av andres erfaring. Tiden vil vise, men veier blir stadig åpnet.

espen og mar ia tveten i thailand

rekordkollekt til kirketomt

storfint besøk

utdrag av brev fra NMS-misjonærer


bokomtaler leseopplevelser som venter

fi nnes gud på ordent-lig?Blaker/Urdal(red.)Lunde forlag 2008

Jeg syntes at dett e er en spennende bok, selv om den egentlig er bereg-net for barn. Den har mange spørs-mål om Gud og himmelen som barn oft e stiller seg, og det er svar på alle spørsmålene. Dett e er en veldig bra bok å gi til barn som er nysgjerrige på Gud. Boka har ni kapitler med forskjellige temaer. I alle kapitlene er det spørsmål som handler om dett e temaet. Noen av temaene er for ek-sempel: Gud, Jesus og himmelen. Hvis nysgjerrige barn leser i denne boka, får de et godt svar, sett fra et kristent synspunkt. Jeg kan anbefale boka for alle barn som er nysgjerrige på Gud.

martin helvig (15 år)

en av ossVanessa Del FabbroLunde Forlag

Grei å ha med på stranda!En av oss er opp-følgeren til Veien hjem som kom

ut på Lunde Forlag våren 2007. I den første boka møter vi den unge, hvite journalisten Monica som ett er den aidssyke svarte venninnen El-las død, adopterer hennes to sønner, Sipho og Mandla. I En av oss følger vi den lille familien videre. Mens historien i den første boka ut-spiller seg i hovedstaden, møter vi i bok to familien i en liten småby ved kysten. Monica har fått jobb som re-daktør i lokalavisa og alt ser tilsyne-latende svært så rolig og fredelig ut. Men så en dag får plutselig en del av innbyggerne beskjed om at deres bo-liger vil bli jevnet med jorden fordi man har funnet diamanter i områ-det. Monica aner at noe ikke stem-mer og begynner å grave i saken.

Jeg innledet med at denne boka er grei å ha med på stranda, og det er den. Lett lest og underholdende. Men kanskje litt kjedelig. Historien blir på en måte litt for forutsigbar samtidig som at de mange småhisto-riene som er fl ett et inn overalt, gjør at en stadig mister tråden i hoved-historien. Jeg opplever at Del Fabbro vil for mye i denne boka. Mens alle de lange personskildringene og mø-tene med enkeltpersoner i den første boka var med på å styrke historien, virker det motsatt i En av oss. Jeg opplever at Del Fabbro ikke helt har funnet sin sjanger. Men som lat un-derholdning, mens sola skinner, er En av oss helt ok.

silje k. maudal

åndene og åndenOttar Berge: Refl eksjoner omkring møtet mellom Afrikansk tradisjonell religion og

kristen livsforståelseTapir forlag, Trondheim 2008

På ca. 100 sider dekker Ott ar Berge ei lang rekke tema om forholdet mellom religion og tru i Afrika. Han skriv om korleis kultur og tru ennå pregar både individ og samfunn, og peiker på korleis dett e også verkar inn på politikk, helse og økonomi. Berge har valt å famna breitt . Det gjer sjølvsagt noe med kor djupt han kan gå i drøft inga av dei spørsmåla han tar opp. Noen gonger blir det kanskje litt unyansert. Og han blir litt refererande, særleg i den første delen av boka. Men alt i alt er det breie perspektivet likevel ein styrke. Vi får eit innblikk i ei verd som for dei fl este av oss er noe framand. Samtidig blir boka meir profi lert et-tersom ein les. Når Berge skriv om ”Genuin afrikansk kirke” og teiknar bilete av afrikansk kristologi og afri-kanske kristen identitet, merker ein godt hans sterke engasjement.

I innleiinga skriv Berge at dett e både er ei oppsummering av noe som har engasjert han lenge, og at det er ein måte å fi nna tilbake til noe av det han ser på som sine eigne røter. Ot-tar Berge hadde sin oppvekst på Ma-dagaskar, og har heile livet kjent seg dratt mot det afrikanske. I denne vesle boka dreg Berge saman fl eire av trådane frå sitt eige liv: Ein ekte glede over sine eigne afrikanske røter, over framveksten av genuin kristen afrikansk teologi og identi-tet, og sin eiga sterke interesse for eit globalt kristent perspektiv.

k jetil aano

i begyndel-sen var mis-sionenMogens S. Mogensenintercultural.dk 2007

Ordet misjon er i ferd med å gjenvinne en positiv klang i samfunnet, mener den dan-ske forfatt eren Mogens S. Mogensen. Mens danskene for få år siden hadde negative assosiasjoner til ordet mi-sjon, også i kirkelige kretser, er or-det på full fart inn i varmen igjen. I dag har enhver bedrift med respekt for seg selv et ”mission statement”, samtidig som den danske kirken igjen snakker om misjon som kir-kens oppgave.Den tidligere generalsekretæren i Sudanmissionen med fortid som misjonær i Nigeria har levert en 90 siders bok om misjon som har stor overføringsverdi, også til norske forhold. Gjennom ått e kapitler dis-kuterer han noen av de største utfor-dringene misjon møter i dag. Boken er til dels apogoletisk i stilen, ved at den svarer på noen utbredte myter og oppfatninger som ”folk fl est” har om misjon. Dett e spisser innholdet og gjør framstillingen lesverdig. En moderne bok om misjon som kobler faglighet med god formidlingsevne. Anbefales!

trond hjorteland


Frist for innlevering av kryssordet er 20. august. To vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å få

et MT-krus. Løsningen kommer i nr. 9 2008.

Navn:________________________________________________________________________________

Adresse: _____________________________________________________________________________

Postnr./sted: _________________________________________________________________________

Sommerkryss


Tlf: 51905426 eller mail til [email protected] Send KIA og navn/adr på SMS til 2030

Gavekonto 3000.17.16111www.kianorge.no

Ring og bestill vårt kristne flerkulturelle magasin gratis hjem.

18.-22. juni: ”Midtsommar v/fjorden” Talar: Gunnar Prestegård. Song: Jostein Mulelid24.-29. juni: ”Bibelferie v/fjorden” Talar: Åge Hunnestad Song: Hagaviktrioen2.-6. juli: ”Vandreveke” Talar: Rolf Kjøde. Lokale songkrefter22.-24. aug: ”Mat ved fjord og fjell”19.-21. sept: Fotosafari 22.-26. sept: Seniortreff. Talar: Otto Høvik.17.-19. okt: Kvinnehelg. Talar: Randi Bufl aten. 24.-26. okt: Ekteparhelg. 14.-16. nov: OASE-helg23.-27. des: Julefeiring

Tlf: 57 87 42 52 post@innvikfj ordhotell.noFax: 57 87 43 95 www.innvikfj ordhotell.no

6793 INNVIK


[email protected] telefon 51 51 61 47www.ravinala.no Angkor Wat

Foto: Georg Tumyr, Ravinala Reiser

KINA3. -18. april 2009

Reiseledere: Jofrid Vigre og Einar Braadland

Bli med til Midtens rike! Opplev Beijing, den store muren og den forbudte by. Du kan besøke byen Xi’an med de berømte terrakottakrigerne, og være med på bibeltrykking i Nanjing. Vi skal møte studen-ter og lærer ved bibelskolen i Changsha, og kose oss med det kinesiske kjøkkenets kulinariske gaver.Reiseledere på turen er Jofrid Vigre og Einar Braadland. Med misjonærbakgrunn fra Taiwan og Hongkong har de vært rei-seledere på flere turer til Kina.

GENERALFORSAMLING9. - 13 juli 2008Reiseledere: Sigurd Egeland, Mona Nordstrand og Åsmund Johansen

Ravinala er selvsagt tilstede på Generalforsamlingen med egen stand. Der vil du møte mange av våre reiseledere. Vi har god kaffe, reisequiz og mange spennende reiser å tilby. Kom innom for en hyggelig og uforpliktende reiseprat.

BEIJING ELLER BERGEN?

[email protected] telefon 51 51 61 47www.ravinala.no Angkor Wat

Foto: Georg Tumyr, Ravinala Reiser

NORDØST THAILAND OG KAMBODSJA26. september - 11. oktober

Reiseledere: Norlys Nilsen og Per Grimsby

Bli med til Nordøst Thailand med Norlys Nilsen og Per Grimsby som reiseledere. Norlys var mange år misjonær i Ubon, og nå kan du være med og oppleve dette flotte området. Turen vil gi et spennende møte med misjonsarbeidet, både i Bangkok, Mukdahan og hos Sjømannskirken i Pattaya. Vi svinger også innom Kambodsja for å se myteomspunnede Angkor Wat og livet på landbygda. Misjon, historie og dagligliv, jungel og strand på en og samme tur.

Norlys og Per blir å treffe på Ravinalas stand under NMS’ generalforsamling i Bergen.

Norlys Nilsen Grimsby


Mesnali Ungdomssenter og Leirskole 23.-27. juli 2008

Velkommen til fl otte dager i Lillehammerdistriktet med kristent fellesskap, fi n natur og gode kulturtilbud. Program og aktiviteter som passer for voksne, fortrinnsvis i alderen 40-65 år. Berit og Knut Lande, Magne Mjærum og Eli Sigvor Schie blir med som ledere.

Ta kontakt med NMS, Region Olso/Borg på telefon 22 57 85 50 eller e-post [email protected]

Natur, kultur, misjon & fornyelse


VEN

NLI

GST

BR

UK B

LOK

KB

OK

STAV

ER

q Jeg ønsker å gi til MiSJONSArBeiD GeNereLT (prosjekt 142 001)

q Jeg ønsker å gi til SØr-SØr-MiSJONÆrer i MALi (prosjekt 522 168)

q Jeg ønsker å gi til MAriAMS DAGBOK (prosjekt 724 600)

q Jeg ønsker å gi til KirKeSeNTereT i MUKDAHAN (prosjekt 540 232)

q Jeg ønsker å gi til LANDSBYUTViKLiNG i JiNGHUA YAO COUNTY (prosjekt 641 428)

q Jeg gir til prosjekt .............................................. og vil øke beløp fra kr .............. til kr .............. per mnd.

Jeg vil gi kr q 200, - q 300, - q 400, - Annet beløp .................................. per måned

Jeg vil at beløpet skal trekkes hver q15. q23. per måned

q Jeg gir minimum kr 300,- per måned via AvtaleGiro og ønsker Misjonstidende kostnadsfritt tilsendt

Belast mitt kontonr. qqqqqqqqqqqKiD-nr. qqqqqqqqqqqqqqqqqqqqq Jeg ønsker ikke å bli varslet før hver gaveoverføring (og sparer dermed NMS for utgifter)

PERSONNRqqqqqq qqqqq (Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag)

NAVN _________________________________________________________________________________________________________________________________________

ADRESSE _____________________________________________________________________________________________________________________________________

POSTNR _______________________ POSTSTED __________________________________________________________________________________________________

E-POST _________________________________________________________________ TLF _______________________________

Jeg vil bli giver via AvtaleGiroAvtalevilkårene fi nnes på www.nms.noKredittkonto: 8220 02 85057

AUTOMATISK BETALING AV FASTE REGNINGER

(Fylles ut av NMS)

Beløpsgrense per trekkmåned __________________ Hvis beløpsgrense ikke fylles inn, vil denne bli satt til kr 1000,- per måned. (Vi anbefaler at du setter beløpsgrensen noe høyere enn det månedlige gavebeløp, for å ta høyde for ev. fremtidig økning. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn avtalt gavebeløp.)

STED/DATO _______________________________ UNDERSKRIFT ____________________________________________________________________________________

MT 6/7

(SET

T K

UN

ETT

KR

YSS)

Bli en drømmebærer Verden bæres i Guds gode drøm, synger vi i GF-sangen. Vi er alle kalt til å holde opp Guds drøm om et levende håp for alle mennesker. Ved å bli giver til ett eller fl ere av disse prosjektene, bidrar du til å gjøre håpet kjent.

SØr-SØr-MiSJONÆrer i MALi (prosjekt 522 168)

Fire sør-sør-misjonærpar, alle fulanier, er for tida i Mali for å nå sitt eget folk med evangeliet. De kjenner kulturen og har de beste forutsetninger for å forstå og bli forstått.

MAriAMS DAGBOK (PrOSJeKT 724 600)

Mange kvinner i Midtøsten er utsatt for vold, seksuell utnytting og sjikane. Via tv-programmer, rådgivningsgrupper og internett, ønsker man å hjelpe og bidra til at de får en bedre hverdag.

KirKeSeNTereT i MUKDAHAN (PrOSJeKT 540 232)

Kirkesenteret i Mukdahan er en storsatsing både for Den evangelisk-lutherske kirke i Thailand og for NMS. Senteret skal være base for opplæring og en kilde til fornyelse og inspirasjon for lekfolk i menighetene i området.

LANDSBYUTViKLiNG i JiNGHUA YAO COUNTY (PrOSJeKT 641 428)

Landsbyutviklingsprosjektet i Jinghua Yao County er positivt for både mennesker og miljø, ikke minst takket være miljøvennlig biogass som gir lys og varme til mange husstander. Prosjektet fokuserer også på reint vann, helseopplysning og opplæring av kvinner.

MiSJONSArBeiD GeNereLT

Misjonsarbeid generelt omfatter alt arbeid NMS er engasjert i både nasjonalt og internasjonalt. Ditt

bidrag er viktig for å virkeliggjøre NMS’ visjon – en levende, handlende og

misjonerende kirke i alle land.

NMS’ visjon – en levende, handlende og misjonerende kirke i alle land.

LANDSBYUTViKLiNG i JiNGHUA YAO

Les mer om prosjektene på www.nms.no

DET

NO

RSK

E M

ISJO

NSS

ELSK

APS

GIV

ERTJ

ENES

TE

kupongen sendes: det norske misjonsselskap postboks 226 sentrum, 4001 stavanger

”Bli med oss i jubileumsåret”.Totalt 10 direktefl y til Israel i år.Sommer og høst har vi følgende avganger: 21/6, 4/7, 18/7, 1/10, 11/10, og 25/10.

Sommerturer:21/6-4/7 Direktefl y fra Stavanger tur/retur. Rundtur i samarbeid med Radio Filadelfi a. Reiseledere: Margrethe Tveit, Wiggo Skagestad,Lillian Frigstad og Erling Drøsdal.

4/7-18/7 Direktefl y fra Stavanger tur/retur. 15 dagers opplevelse for hele familien. Reiseledere: Evy- Gunn Knotten, Henrik Petersson, Liv Randi, Oddfrid og Kjetil Morken ,Geir Idar Knotten.

ISRAEL PÅ EGENHÅND TIL SOMMERENPå våre direktefl y til sommeren. 21/6 Stavanger, 4/7 Stavanger, 18/7 Bergen tilbyr vi fl y- hotell-leiebil. Egen kibbutszpakke som er gunstig for familieier. Spania, Solgården 1-15/7 og 15-29/7 Familietur, Per Magne Skogstad og Torhild Nødland på begge turene. Bibeltimehoder tur 1, Stinar Tverrli og tur 2 Ole Magnus Olafsrud. Eget opplegg for barna.

Postboks 723, 46 66 KristiansandTlf: (47) 38 12 56 60, Fax: (47) 38 12 56 [email protected] www.fokusreiser.no

Israel er 60 år og Fokus har arrangert turer til Israel i 30 år.

vil du gi barn en bedre framtid?

Vinn! Alle nye faddere blir med i trekningen av en valgfri reise for inntil20 000 kroner med Ravinala Reiser AS. Trekkes 01.09. 08.

OM DU ØNSKER Å SENDE KUPONGEN I EGEN, LUKKET KONVOLUTT ER ADRESSEN: DET NORSKE MISJONSSELSKAP POSTBOKS 226 SENTRUM, 4001 STAVANGER

ja, jeg vil bli fadder og ønsker ___ (antall) fadderavtaler. En fadderavtale koster kr 200,- per måned og betales med AvtaleGiro

Jeg vil at beløpet skal trekkes hver 15. 23. per måned

Belast kontonr. Mottakers kontonr. 8 2 2 0 0 2 8 5 0 5 7

KID-nr.

PERSONNR (Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag)

NAVN _________________________________________________________________________________________________________________________

ADRESSE ______________________________________________________________________________________________________________________

POSTNR _______________________ POSTSTED ___________________________________________________________________________________

EPOST _________________________________________________________________________________ TLF __________________________________

DATO _________________ UNDERSKRIFT __________________________________________________________________________________________

(Viktig for å motta din årlige fadder-rapport.)

Det Norske MisjonsselskapSVARSENDING 70300096 OSLO

Jeg vil gjerne ha et fadderskap på Madagaskar i Etiopia i Kina i Laos NMS velger for meg

automatisk betaling av faste regningerFaddere gjør verden litt bedre!

(Fylles ut av NMS)

Beløpsgrense per trekkmåned

Hvis beløpsgrense ikke fyl-les inn, vil denne bli satt til kr 1000,- per trekkmåned.

Jeg ønsker ikke å bli

varslet før hver gaveoverføring.


vil du gi barn en bedre framtid?

Vinn! Alle nye faddere blir med i trekningen av en valgfri reise for inntil20 000 kroner med Ravinala Reiser AS. Trekkes 01.09. 08.

OM DU ØNSKER Å SENDE KUPONGEN I EGEN, LUKKET KONVOLUTT ER ADRESSEN: DET NORSKE MISJONSSELSKAP POSTBOKS 226 SENTRUM, 4001 STAVANGER

ja, jeg vil bli fadder og ønsker ___ (antall) fadderavtaler. En fadderavtale koster kr 200,- per måned og betales med AvtaleGiro

Jeg vil at beløpet skal trekkes hver 15. 23. per måned

Belast kontonr. Mottakers kontonr. 8 2 2 0 0 2 8 5 0 5 7

KID-nr.

PERSONNR (Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag)

NAVN _________________________________________________________________________________________________________________________

ADRESSE ______________________________________________________________________________________________________________________

POSTNR _______________________ POSTSTED ___________________________________________________________________________________

EPOST _________________________________________________________________________________ TLF __________________________________

DATO _________________ UNDERSKRIFT __________________________________________________________________________________________

(Viktig for å motta din årlige fadder-rapport.)

Det Norske MisjonsselskapSVARSENDING 70300096 OSLO

Jeg vil gjerne ha et fadderskap på Madagaskar i Etiopia i Kina i Laos NMS velger for meg

automatisk betaling av faste regningerFaddere gjør verden litt bedre!

(Fylles ut av NMS)

Beløpsgrense per trekkmåned

Hvis beløpsgrense ikke fyl-les inn, vil denne bli satt til kr 1000,- per trekkmåned.

Jeg ønsker ikke å bli

varslet før hver gaveoverføring.

Hei

Snart er det

sommerferie for

mange av oss.

Du å du, hvor godt det skal bli!

Ferien er som en oase som ligger

der, og snart skal vi få drikke av

oasens kjølige vann og nyte dens

prakt. Jeg ser for meg en palmelund

med noen dyr som gresser i palme-

nes skygge. Jeg ser for meg noen

flotte, fargerike blomster, et yrende

fugleliv og et spektakulært fjell bor-

tenfor, i blådisen. Og hvor skulle jeg

ha plassert meg selv i dette bildet?

Jeg ser for meg en fantastisk sol-

seng, godt polstret og med trinnløs

regulering av ryggen. Ved siden av

skulle det stå et lite bord med kald

drikke og en bok. Og jeg ligger der

og halvsover mellom lesing og les-

king, mens jeg nyter synet av en

giraff som grasiøst vaiende går

forbi. Jeg er alene, ingen maser på

meg. Alt er bare fred og ro og

rene paradiset.

Jeg tror at dette ville være fantas-

tisk en dag eller to. Men etterpå er

jeg redd jeg hadde savnet mann og

charmante børn, og fellesskap med

andre. Fellesskap er viktig for oss

mennesker, i ferien også. i sommer

kan jeg anbefale en fantastisk fel-

lesskapsbyggende samling som jeg

gleder meg stort til: generalforsam-

lingen i Bergen! Hvis du ikke har

meldt deg på enda, er det jammen

på tide å gjøre det! Ses vi der?

Marit

rund turen ansvarlig for rundturen: marit rødland

Destinasjon: Mali

I august reiser Inger Benedicte Bjørnsen og Rune Gulbrandsen sammen med sine to sønner Johan-nes (snart 12) og Magnus (snart 8) til Mali. Der skal de i en toårsperiode jobbe som lærere ved Den norske skolen i Douentza.Søndag 1. juni var det forbønnshandling for dem under gudstjenesten i Eik kirke (Slagen sokn) i Tønsberg. Gudstje-nesten ble ledet av sogneprest Liselotte Wettby og dagens taler var programleder Jakob Vea fra NMS. Forbønnshandlingen ble ledet av regionleder Pål Nag Aas. I sin hilsen til de nye misjonærene opp-fordret han dem til å øve seg i å se mennesker slik Jesus så dem (Mt.9,36). Se enkeltmennesker og deres åndelig og legemlige behov. Se personer som trenger å lære Jesus å kjenne.

Etter gudstjenesten tok undertegnede en prat med Johannes (12) om å reise til Mali.– Hva vet du om Mali?– Ikke så mye. Jeg vet det er i Afrika. At det er varmt der og at fransk er hovedspråket som de fleste kan forstå. De fleste tv-program er også på fransk. – Er det noe du gleder deg til?– Jeg synes det er spennende at vi skal reise til Mali. Jeg gleder meg til å få nye venner, se nye ting, bli kjent i landet.– Er du noe du synes er dumt med å flytte?Jeg gruer meg litt for å reise fra venner her i Tønsberg. Ja, og så blir det litt dumt å ikke kunne treffe besteforeldrene så ofte. Men jeg gle-der meg mest.

tekst & foto: pål nag aas

Rune Gulbrandsen og inger Benedic-te Bjørnsen, med

sønnene Johannes (12) og Magnus (8)


mange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet. misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. kjenner du noen frivillige som fortjener et mt-krus? kontakt oss: [email protected] eller ring redaksjonen på 51 51 61 54.

MT-kruset

MT-kruset går denne gongen til Irene Lotsberg i Volda. Ho har heile sitt vaksne liv hatt noko med misjonen å gjere, ho har vore aktiv i både foreining, NMS-styre, ho var formann i krinsstyret i to periodar den gongen Sunnmøre var eigen krins, og no er ho aktiv som dagleg leiar av NMS Gjenbruk i Volda.

– Eg vart eigentleg dratt inn i NMS av ei tante og ein onkel som tok meg med på ein sommarskule på Drott ningborg. Elles var eg med på leirar på Kjellsund, fortel ho.Ho var også med i barneforening for NMS, og sidan vart det kvinneforening. Dei starta i tillegg opp med julemes-se. Krinsarbeidet var ho også med i, og no er det NMS Gjenbruk som får mesteparten av tida hennar.

– Det har vore mykje forskjellig arbeid, og alltid spennan-de og arbeidssamt, seier Irene. Julemessa er no blitt ei misjonsmesse litt tidlegare på hausten, for det er godt å

vere ferdig med den til advent, som ho sei-er.Irene er nett opp gått ut av det dei kallar hovudstyret for NMS i Volda. Der var ho formann i fi re år. Ut frå den eine kvinne-foreininga for NMS blei det på 70-tallet ei ny foreining, som Irene var med i. Nå har dei fått to avleggarar til. Til saman er det dermed nå fi re foreiningar i Volda.

– Men eg skulle ønske det kom yngre kref-ter til, for vi byrjar alle kome opp i åra nå, seier Irene Lotsberg. På spørsmål om kva

det er som har drive henne til all denne innsatsen desse åra, seier ho:

– Det var vel slik at eg sleit med eit misjonærkall ein gong. Kanskje lever eg ut kallet på denne måten.

Vi ønskjer Irene Lotsberg lukke til vidare!

Kirkene må tenke misjon– Vi ønsker at folk i våre kirker skal tenke misjon. For landet vårt er ikke lenger kristent. De fl este sier at de ikke er kristne, og derfor må den kristne kirke gå fra å tenke overlevelse til å tenke misjon.Dett e sa biskop Graham Dow fra Carlisle i England på regionsårs-møtet for Region Stavanger på Finnøy. Det var ca 350 misjonsven-ner fra hele Rogaland som satt e hverandre stevne på Judaberg, og den engelske biskopen var i Stavanger for å undertegne en samar-beidsavtale med NMS. Den går ut på å mott a en gruppe unge fra Norge som skal arbeide i fl ere menigheter i England.– Jeg tror vi får oppleve en eller annen form for vekkelse, for det var Gud som ga oss mott oet ”Fra overlevelse til misjon”! sa Dow.Leif Hadland, Program- og kommunikasjonssjef i NMS, talte over temaet ”Guds draum”, som jo både er årstema i NMS og tama for NMS sin generalforsamling i juli. Områdeleder Sverre Jakobsen talte på misjonsfesten om ett ermiddagen. Flott e sang-kreft er fra Finnøy var også med. 2007 har vært et godt arbeidsår for region Stavanger. Regionen har samlet inn over 24 millioner kroner, og dett e er et fantastisk resultat. Likevel er det færre som gir pengegaver til NMS nå enn før. Antall givere går ned år for år, men de som gir, gir mer enn noen gang.– Det trengs fl ere til å være med å bære NMS, det er vår største ut-fordring i dag, sa den nye lederen for regionen, Lars Sigurd Tjelle. tekst & foto: mar it rødland

Barna deltok aktivt på Det Norske Misjonsselskaps regionsstevne på Finnøy i Ryfylke.


unge misjonærer på skattejakt i thailandd

agbo

k

Utrustning av ungdommerI vårt arbeid treff er vi oft e kirkens ungdommer, og Maria (Tveten) har et hovedansvar for denne målgruppen blant oss misjonærer. Ungdom i Thailand er selvsagt like individuelt forskjellig som alle andre mennes-ker, men for oss utlendinger er den kulturelle forskjellen mellom norsk ungdom og thai ungdom den største utfordringen. Ett er hvert har vi begynt å forstå mer av hva vi bør gjøre og ikke bør gjøre. Men vi tar oft e feil. Vi har for eksempel erfart at trygghetsøvelser blant thaiungdom som ikke kjenner hverandre godt, fungerer overhodet ikke. Ikke en-gang, eller spesielt ikke, når den høye, tunge misjonæren er et særdeles lite elegant eksempel på trygghetsøvelser i alle fasonger.

Målet med arbeidet blant ungdom er lokale, kristne fellesskap for ung-dom. En plass i menigheten som ungdommene kan få vokse, lovprise og utfordres på ungdommers vis. Et godt fellesskap med andre ung-dommer og et sted hvor de kan utrustes til tjeneste. Med dett e som mål, er alt det vi gjør et redskap for å bygge og etablere slike gode felles-skap. Derfor driver vi med lederkurs for ungdom, slik at ungdom kan få større tro på seg selv, vokse i troen på Gud og samtidig våge tro at de er i stand til å lede en gruppe ungdommer.

Til høsten skal vi også arrangere IMPULS, en konferanse for ungdom. IMPULS skal være en feiring av det som allerede skjer av lokalt ung-domsarbeid i menighetene. IMPULS er forkynnelse, lovsang, fellesskap, seminarer, lek og moro. I ett erkant av konferansen er det seminar for ungdomslederne hvor de skal få ny inspirasjon i arbeidet eller lyst til å starte opp et lokalt, kristent ungdomsfellesskap. Slik er IMPULS også et redskap for å motivere og oppmuntre til å bygge og etablere unge, kristne fellesskap.

Terskelen for ungdom til å tro at de kan lede, at de kan bety noe og at de kan bidra er enda større her i Thailand enn i Norge. ”Ungt ansvar, voksent nærvær” er ikke bare et ressursspørsmål og et lederproblem. Det er også en kulturell utfordring å fi nne voksne som kan være nær-værende uten å styre og bestemme.

Vi tror på den lokale menigheten og et godt, fungerende, lokalt felles-skap for ungdom. Ungdom er slett ikke bare framtidens ledere og mor-gendagens kirke. Ungdom er ledere og kirke i dag!

familiene sørheim og tveten i thailand

Vaniljekake(langpannekake)Denne kaka fi kk jeg servert på

leirstedet ”Utsyn” på Finnøy

(NLM) en gang vi var der på

menighetstur. Den var helt fan-

tastisk, og det trivelige kjøkken-

personalet ville gjerne dele

oppskriften sin med meg:

250 g smør, smelta og avkjølt

1 l vaniljesaus

550 g sukker

2 ts vaniljesukker

6 ts bakepulver

800 g hvetemel

Bland alt det tørre, ha oppi

vaniljesaus og det avkjølte

smøret og rør godt.

Steik kaka ved 180 grader i

30-40 min. Når den er ferdig

steikt, kan du strø over litt kanel

og perlesukker.

Denne kaka er ei slik som skal

spises samme dag som den er

steikt. Aller best er den om den

serveres lunken. Den er veldig

saftig og god første dag, men

føles fort litt tørrere. Pleier å

falle i smak både hos barn og

voksne.

Med hilsen fra Marit

rundturen


• Gratulasjoner til:Alvhild Vassel Eide fyller 60 år 07. juli 2008. Hun har tjenestegjort som misjonær i Kamerun i 2 pe-rioder, først fra 1975-86 og deretter fra 1996-98. Fra april 2003 har hun vært tilsatt i Region Bjørgvin, i stil-ling som områdeleder for Bergen,

gratulasjoner

gratulasjoner

Midt- og Vesthordland. Adresse: Eidesneset 100, 5363 Ågotnes. GRATULERER!

Jorunn Horn fyller 50 år 11. juli 2008. Hun har vært tilsatt i Region Nord-Norge fra juli 2007, i stilling som hus-mor ved Vatnlia leirsted.

Adresse: Furuhagen 22, 8050 TVERLANDET. GRATULERER!

• Gratulasjoner også til:Selma Åsen, f. 03.07.28, Mona Rosvold Bauge, f. 13.07.58, Bjørg Bergøy Johansen, f. 26.07.58 og Lise Rudvin, f. 26.07.58,

Gjenbruksbutikken i egersund 5 årMenighetssenteret på Damsgård i Egersund var fylt med festkledte men-nesker da Tordis Stapnes ønsket velkommen til 5-års jubi-leum. 23. januar 2003 åpnet gjenbruksbutikken i Egersund. Da var det ordfører Marit Myklebust som foretok åpnin-gen med blant andre gjenbrukskonsulent Harry Omdal til stede. På jubileumsfesten var Harry tilbake igjen, denne gangen med gratulasjonshilsener fra ledelsen i NMS og i NMS Gjenbruk. Leder i områdeutvalget, Kjell Erfj ord, had-de andakt med “Glede” som tema, og områdeleder Sverre Jakobsen hilste fra område og region. Representanter fra den andre gjenbruksbutikken i Dalane og Flekkefj ord om-råde var også på plass. De understrekte at ved oppstarten av butikken i Flekkefj ord for et år siden, var erfaringene fra Egersund gode å ta med seg. Butikken i Egersund hadde i fj or en omsetning på kroner 818 791 og innehar for ti-den lederplassen når det gjelder NMS sine 31 gjenbruks-butikker. Et pent overskudd på kroner 672 816 er et godt håndslag til NMS sitt verdensvide misjonsarbeid. Men bak dett e ligger det mye strev, både fra styret og de ca. 40 medarbeiderne, som allerede er et stykke inne i sin andre 5-årsperiode.

sverre jacobsen

Misjonsforeningen på ”Misjonsmarka” 50 årKampen misjonsforening i Sta-vanger har nett opp feiret sitt 50-årsjubileum, med stor fest og god oppslutning fra menig-heten. Fire av de første medlemmene var til stede. To er fortsatt med i foreningen!På den første medlemslisten fi nner vi mange kjente navn, som fruene Eggen, Birkeli, Tidemann Strand, Haus, Hov-land, Utnem og Riiser, for å nevne noen. Ikke så rart, for Kampen menighet omfatt er området som kalles ”Misjons-marka” der NMS og Misjonshøgskolen holder til. Kam-pen var en ung småkirkemenighet i 1958, med stor akti-vitet. Medlemstallet i den nye misjonskvinneforeningen kom raskt opp i over 60. Nå møtes omkring 20 personer, både menn og kvinner, en gang i måneden.Regionleder Arne Sørås var festt aler og overrakte diplom, misjonslys og bok som gave. Vi fi kk glimt fra tidligere ti-der ved opplesning fra foreningens protokoller. Det er ikke få av våre misjonærer som i studietiden har vært inn-om foreningen og bidra med andakt og sang. Vi fi kk høre om ”vår egen” Reinert Berges byggevirksomhet i Kame-run og se bilder fra byggingen av Millenniums-kirken. Og menighetens misjonsprosjekter ble presentert. De eldste medlemmene fi kk blomster.

mette bagge

På vegne av alle medarbeiderne delte Thyra Dirdal ut blomster til styremedlemmene: Fra venstre:

Tordis Stapnes, Gudrun Hofsmo, Marie Tengesdal og ida Grastveit.

Mette Bagge, Gudrun Aasen, Kari Sværen og

Gerda Rasmussen.


BrasilMona Dysjeland dro fra Brasil til Norge den 21. juni. Hun er i Norge på kortopphold.

englandMarie Sandberg drar fra England til Norge den 30. juni. Hun kommer hjem etter endt ettåringstje-neste.

Marte Kristin Kjelsvik drar fra England til Norge den 30. juni. Hun kommer hjem etter endt ettårings-tjeneste.

Maria Mortensen drar fra England til Norge 1. juli. Hun kommer hjem etter endt ettåringstjeneste.

etiopiaAud-Karin Hovi kom til Norge fra Etiopia 15. juni. Hun er i Norge etter endt periode.

JapanÅshild Bjørkum Furukawa drar fra Japan til Norge 30. juni. Hun er i Norge på kortopphold.

Silje-Marie indrøy drar fra Japan til Norge 22. juli. Hun kommer hjem etter endt ettåringstjeneste.

Dagny Harkmark og John Olav Straume drar fra Ja-pan til Norge 4. august. De er i Norge på kortopp-hold.

Yukiko Yamaoka idland drar fra Japan til Norge 15. august. Hun er i Norge på kortopphold.

KamerunBente Bjørseth og Stein-Ove Horten dro fra Kame-

run til Norge 28. mai. De kom hjem etter endt tje-neste.

Annbjørg Husevåg dro fra Kamerun til Norge 14. juni. Hun kom hjem på kortopp-hold.

Nina Sundnes og Tomas Sundnes Drønen dro fra Kamerun til Norge 19. juni. De kom hjem sammen med barna Daniel og Mi-kael etter endt periode.

Astrid Tangedal og Bjarte Madland dro fra Kamerun til Norge 20. juni sammen med barna Kristin og Elias. De kommer til Norge etter endt periode.

Lena Susort drar fra Norge til Kamerun 22. juli. Hun reiser ut til sin første pe-riode.

Linda og Andreas Lund drar fra Norge til Kamerun 22. juli. De reiser ut til sin første periode.

Dagfi nn Kløve drar fra Norge til Kamerun den 8. august. Han reiser ut til sin første periode.

MadagaskarJohanne og Bjørn Gisle Leinebø dro fra Madagas-kar til Norge 21. juni. De kommer på kortopphold.

Ole Stavseth drar fra Ma-dagaskar til Norge 26. juni. Han kommer hjem etter endt ettåringstje-neste.

Maren Skei Nydal drar fra Madagaskar til Norge 26. juni. Hun kommer hjem etter endt ettåringstje-neste.

Lindy Sjånes og Per Anton Johansen drar fra Mada-gaskar til Norge sammen med datteren ingeborg den 26. juni. De kommer til Norge etter endt pe-riode.

Anne Fløgstad og Lars Smeland drar fra Mada-gaskar 28. juni sammen med barna isak og Arve. De kommer til Norge etter endt periode.

Turid Mellomstrand og Rado Ramalahy Rabenoro-lahy drar fra Madagaskar til Norge 3. juli sammen med barna Filip og Ma-rius. De kommer til Norge på kortopphold.

Torbjørg Vikingsdal og Bjørn-Eddy Andersen drar fra Madagaskar til Norge 6. juli. De kommer til Nor-ge etter endt periode.

Per ivar Våje drar fra Ma-dagaskar til Norge 9. juli med barna Tina og Sara. De er i Norge på kortopp-hold.

Hanne Wesche og Jon Magne Svenkerud drar fra Oslo til Madagaskar 21. juli sammen med barna Mats og Stian. De drar ut til sin første periode.

Britt Kari M. og Nils Ger-hard Romarheim drar fra Bergen til Madagaskar 22. juli. De drar ut til ny pe-riode.

MaliKari Kaland og Ketil Vest-bøstad drar fra Mali til Norge 17. juni sammen med barna Vinjar, Hanna, Rakel og Lavrans, etter endt periode.

inger Benedicte Bjørnsen og Rune Gulbrandsen rei-ser sammen med barna Johannes og Magnus fra Norge til Mali 3. august. De drar ut til sin første pe-riode.

Frode Brügger Sætre drar fra Norge til Mali den 18. august. Han reiser ut til sin første periode.

ThailandMerete og Knut Fredrik Hallen dro fra Bangkok sammen med barna Ma-ria Victoria, isak Fredrik og Line Elvira den 30. mai. De kommer til Norge etter endt periode.

Robert Sanne dro fra Bangkok til Norge 17. juni. Han kommer til Norge et-ter endt ettåringstjeneste.

Solveig M. og Dag Johan-nessen drar sammen med barna Ola, Kari og Knut fra Bangkok til Norge 27. juni. De er i Norge på kortopp-hold.

Eirin Helgaland og Kjar-tan Sørheim drar sammen med datteren Kaja fra Bangkok til Norge 28. juni. De er i Norge på kortopp-hold.

Maria og Espen Sigve Tve-ten drar sammen med barna Henrik og Marte fra Bangkok til Norge den 28. juni. De er i Norge på kort-opphold.

Anne Gunnerød drar fra Bangkok til Norge 10. juli. Hun kommer til Norge et-ter endt ettåringstjeneste.

ut- og hjemreiser

ut- og hjemreisermisjonstidende 6/7 - 200846

Afrikanske rytmer, sang & dansMalaïka

Koret Malaïka fra Kamerun er i Norge sommeren 2008. Det Norske Misjonsselskap har invitert Malaïka for å dele ekte afrikansk, fargerik og gledesfylt musikk med oss.

Velkommen til en spennende konsertopplevelse!

Turnéplan Malaïka6. juli Fredrikstad domkirke Hvaler kirke7. juli Granly kirke, Tønsberg9.-13. juli GF i Bergen 15. juli Vår Frelsers kirke, Haugesund16. juli Stavanger sentrum, Grødem kirke, Stavanger

18. juli Ulstein kyrkje, Ulsteinvik20. juli Molde domkirke22. juli Øye kyrkje, Surnadal23. juli Innset kirke24. juli Sjusjøen fjellkirke26. juli Ryenberget kirke, Oslo27. juli Bekkelaget kirke (Norway Cup) Sørumsand misjonshus28. juli Ekebergsletta (Norway Cup)

nytt fra inn- og utland

Hjelpende hender til Burma

De første forsyningene til nødhjelpsaksjonen Hel-ping Hands er kommet vel fram til to landsbyer i elvedeltet ved byen Bogaley i Burma. Neste uke skal 200 nye ”familiepakker” overbringes.Lutheran Church of Myanmar (LCM) og Det Nor-ske Misjonsselskap (NMS) har gått sammen om nødhjelpsaksjonen Helping Hands etter at syklo-nen Nargis rammet Burma for vel en måned siden. Så mange som 78 000 antas drept og 56 000 er sav-net i syklonen, ifølge FN-tall.

Konkret og krevendeMålet til Helping Hands er like konkret som det er krevende: Å hjelpe 200 familier med det aller mest nødvendige for å overleve de neste to månedene. I slutten av forrige uke nådde de 10 frivillige nød-hjelpsarbeiderne fram til de to landsbyene i elve-deltaet som skulle motta de første hjelpepakkene.– Vi har med oss klær, myggnett, ris, matolje og an-dre nødvendighetsartikler som de syklonrammede trenger, forteller Somsak Wongyai som koordine-rer operasjonen for NMS. Til sammen 600 personer fordelt på 100 familier fikk hjelp i den første utde-lingsrunden.

Mange døde– I den ene landsbyen bor det rundt 1000 mennes-ker. Her tok syklonen 200 menneskeliv. Vi var de første nødhjelperne som nådde fram til landsbyen med hjelp, sier Wongyai som legger til at man måt-te reise 2,5 timer i båt i tungt regn og vind før man var framme.Det er fortsatt stort behov for penger til å kjøpe inn mat, klær og annet til syklonofrene. Gi en gave til konto 8220 02 85030 og merk med 643 484.

nms-info

Forskerpresident fra Misjons-høgskolen

Professor Magnar Kartveit ved Misjons-høgskolen (MHS) er valgt til president i den internasjonale organisasjonen for samaritanske studier, Société d’Etudes Sam-aritaines.

Organisasjonen samler fagfolk innenfor ulike fors-kningsfelt som samaritansk religion, kultur og histo-rie, og det er første gang noen fra Norden har ledet organisasjonen.I norsk sammenheng er Kartveit den som har ar-beidet mest med samaritanske studier, og han har særlig fokusert på opphav og utvikling av sama-ritansk religion. Historisk sett er samaritansk reli-gion interessant både i forhold til jødisk og kristen tro. I tillegg er det en levende tradisjon, med et samaritansk samfunn på om lag 740 mennesker, i hovedsak bosatt i Nablus og Tel Aviv.

nms-info

Samarbeid med Carlisle bispedømme

I to år har NMS sendt ungdommer til England. Så langt har arbeidet vært konsentrert omkring London, men organisasjonen har nå også rekruttert menig-hetsarbeidere til Carlisle.I slutten av mai undertegnet den anglikanske bisko-pen Graham Dow, generalsekretær Kjetil Aano og le-der i NMS U, John Martin Bore, en samarbeidsavtale mellom Det Norske Misjonsselskap, NMS U og Car-lisle bispedømmet i England (bilde).

På kryss og tversFire ungdommer fra NMS U-programmet U turn rei-ser til Carlisle for å være med på å bygge opp ung-domsmenigheter. To av ungdommene kommer fra Norge og to av ungdommene kommer fra Brasil. En misjonær reiser også til England, og i den stillingen ligger bl.a. lederansvar for U turn deltakerne i tillegg til planting og utvikling av ungdomsmenigheter.– Ved å sende ut unge mennesker fra forskjellige na-sjoner, lar vi flere kulturer møte hverandre og ut-veksle erfaringer. I Norge har vi et godt utviklet ung-domsarbeid, men vi kan likevel lære mye gjennom en slik utveksling, sier Bore.

Gammelt vennskapStavanger bispedømme har i rundt 40 år hatt et venn-skapsforhold til Carlisle bispedømme. Men det er først de siste 15 årene at man har hatt mer enn spora-disk kontakt. Carlisle er, i engelsk målestokk, en liten by med ca. 70 000 innbyggere og 120 000 innbyggere i nærliggende områder. Det norske misjonærparet og de fire unge menighetsarbeiderne vil ha mye å tilføre menighetene i byen, samtidig som de også vil høste nye erfaringer som kan være en ressurs inn i norsk menighetssammenheng.

nms-info

Verdensmestre i friidrettElevene på Den norske skolen på Madagaskar vant årets VM i friidrett for elever ved de nor-ske utenlandsskolene. Det ble konkurrert i tre øvelser, 60 m løp, lengdehopp med tilløp og kast med liten ball. Til sammen ti skoler var med i det eksklu-sive verdensmesterskapet.

foto: steinar engeland

Besøk fra Brasil

Kirkepresident Wal-ter Altmann fra Den evangeliske kirken av luthersk bekjen-nelse i Brasil (IECLB) besøkte NMS’ hovedkontor i mai. Det Norske Misjonsselskap har i mer enn 30 år har hatt et nært samarbeid med denne kirken.

Walter Altmann er også leder for sentralkomiteen i Kirkenes Verdensråd, og hadde i den egenskap også samtaler med ledelsen i Den norske kirke. Han møtte blant annet direktør i Kirkerådet, Jens Perter Johnsen og kirkeminister Trond Giske. Altmann brukte den andre dagen av sitt Norges-besøk til samtaler med NMS. Temaet var profil på vårt fortsatte samarbeid. Altmann framhevet særlig to sider ved NMS’ samarbeid med Brasil: For det første har NMS fungert som en brobygger mellom ulike miljøer i IECLB. Det andre er at NMS har bi-dratt til å styrke misjonsdimensjonen i kirken. IE-CLB har nettopp fullført arbeidet med en misjons-strategi. Den er nå i ferd med å bli satt ut i livet i kirken. Det var også samtaler mellom Altmann og rektor Knut Holter ved Misjonshøgskolen. Generalsekretær Olav Fykse Tveit og teologisk råd-giver Beate Fagerli fra Mellomkirkelig Råd var også med på samtalene i Stavanger.

nms-info

F.v. Svein Ragnvald Tjora, Leif Hadland, Kjetil Aano, Jakob Vea,

Anen Karin Kristensen, Walter Altmann, Olav Fykse Tveit, Beate

Fagerli og Vidar M. Bakke.

F.v. June Enge-land (4.kl), Alma

Küspert (5.kl), Markus Engeland

(7.kl), ingeborg Sjaanes Johan-sen (9.kl), Ole

Stavseth (ettåring) og Maren Skei Ny-

dal (ettåring)


nytt fra inn- og utland

Hjelpende hender til Burma

De første forsyningene til nødhjelpsaksjonen Hel-ping Hands er kommet vel fram til to landsbyer i elvedeltet ved byen Bogaley i Burma. Neste uke skal 200 nye ”familiepakker” overbringes.Lutheran Church of Myanmar (LCM) og Det Nor-ske Misjonsselskap (NMS) har gått sammen om nødhjelpsaksjonen Helping Hands etter at syklo-nen Nargis rammet Burma for vel en måned siden. Så mange som 78 000 antas drept og 56 000 er sav-net i syklonen, ifølge FN-tall.

Konkret og krevendeMålet til Helping Hands er like konkret som det er krevende: Å hjelpe 200 familier med det aller mest nødvendige for å overleve de neste to månedene. I slutten av forrige uke nådde de 10 frivillige nød-hjelpsarbeiderne fram til de to landsbyene i elve-deltaet som skulle motta de første hjelpepakkene.– Vi har med oss klær, myggnett, ris, matolje og an-dre nødvendighetsartikler som de syklonrammede trenger, forteller Somsak Wongyai som koordine-rer operasjonen for NMS. Til sammen 600 personer fordelt på 100 familier fikk hjelp i den første utde-lingsrunden.

Mange døde– I den ene landsbyen bor det rundt 1000 mennes-ker. Her tok syklonen 200 menneskeliv. Vi var de første nødhjelperne som nådde fram til landsbyen med hjelp, sier Wongyai som legger til at man måt-te reise 2,5 timer i båt i tungt regn og vind før man var framme.Det er fortsatt stort behov for penger til å kjøpe inn mat, klær og annet til syklonofrene. Gi en gave til konto 8220 02 85030 og merk med 643 484.

nms-info

Forskerpresident fra Misjons-høgskolen

Professor Magnar Kartveit ved Misjons-høgskolen (MHS) er valgt til president i den internasjonale organisasjonen for samaritanske studier, Société d’Etudes Sam-aritaines.

Organisasjonen samler fagfolk innenfor ulike fors-kningsfelt som samaritansk religion, kultur og histo-rie, og det er første gang noen fra Norden har ledet organisasjonen.I norsk sammenheng er Kartveit den som har ar-beidet mest med samaritanske studier, og han har særlig fokusert på opphav og utvikling av sama-ritansk religion. Historisk sett er samaritansk reli-gion interessant både i forhold til jødisk og kristen tro. I tillegg er det en levende tradisjon, med et samaritansk samfunn på om lag 740 mennesker, i hovedsak bosatt i Nablus og Tel Aviv.

nms-info

Samarbeid med Carlisle bispedømme

I to år har NMS sendt ungdommer til England. Så langt har arbeidet vært konsentrert omkring London, men organisasjonen har nå også rekruttert menig-hetsarbeidere til Carlisle.I slutten av mai undertegnet den anglikanske bisko-pen Graham Dow, generalsekretær Kjetil Aano og le-der i NMS U, John Martin Bore, en samarbeidsavtale mellom Det Norske Misjonsselskap, NMS U og Car-lisle bispedømmet i England (bilde).

På kryss og tversFire ungdommer fra NMS U-programmet U turn rei-ser til Carlisle for å være med på å bygge opp ung-domsmenigheter. To av ungdommene kommer fra Norge og to av ungdommene kommer fra Brasil. En misjonær reiser også til England, og i den stillingen ligger bl.a. lederansvar for U turn deltakerne i tillegg til planting og utvikling av ungdomsmenigheter.– Ved å sende ut unge mennesker fra forskjellige na-sjoner, lar vi flere kulturer møte hverandre og ut-veksle erfaringer. I Norge har vi et godt utviklet ung-domsarbeid, men vi kan likevel lære mye gjennom en slik utveksling, sier Bore.

Gammelt vennskapStavanger bispedømme har i rundt 40 år hatt et venn-skapsforhold til Carlisle bispedømme. Men det er først de siste 15 årene at man har hatt mer enn spora-disk kontakt. Carlisle er, i engelsk målestokk, en liten by med ca. 70 000 innbyggere og 120 000 innbyggere i nærliggende områder. Det norske misjonærparet og de fire unge menighetsarbeiderne vil ha mye å tilføre menighetene i byen, samtidig som de også vil høste nye erfaringer som kan være en ressurs inn i norsk menighetssammenheng.

nms-info

Verdensmestre i friidrettElevene på Den norske skolen på Madagaskar vant årets VM i friidrett for elever ved de nor-ske utenlandsskolene. Det ble konkurrert i tre øvelser, 60 m løp, lengdehopp med tilløp og kast med liten ball. Til sammen ti skoler var med i det eksklu-sive verdensmesterskapet.

foto: steinar engeland

Besøk fra Brasil

Kirkepresident Wal-ter Altmann fra Den evangeliske kirken av luthersk bekjen-nelse i Brasil (IECLB) besøkte NMS’ hovedkontor i mai. Det Norske Misjonsselskap har i mer enn 30 år har hatt et nært samarbeid med denne kirken.

Walter Altmann er også leder for sentralkomiteen i Kirkenes Verdensråd, og hadde i den egenskap også samtaler med ledelsen i Den norske kirke. Han møtte blant annet direktør i Kirkerådet, Jens Perter Johnsen og kirkeminister Trond Giske. Altmann brukte den andre dagen av sitt Norges-besøk til samtaler med NMS. Temaet var profil på vårt fortsatte samarbeid. Altmann framhevet særlig to sider ved NMS’ samarbeid med Brasil: For det første har NMS fungert som en brobygger mellom ulike miljøer i IECLB. Det andre er at NMS har bi-dratt til å styrke misjonsdimensjonen i kirken. IE-CLB har nettopp fullført arbeidet med en misjons-strategi. Den er nå i ferd med å bli satt ut i livet i kirken. Det var også samtaler mellom Altmann og rektor Knut Holter ved Misjonshøgskolen. Generalsekretær Olav Fykse Tveit og teologisk råd-giver Beate Fagerli fra Mellomkirkelig Råd var også med på samtalene i Stavanger.

nms-info

F.v. Svein Ragnvald Tjora, Leif Hadland, Kjetil Aano, Jakob Vea,

Anen Karin Kristensen, Walter Altmann, Olav Fykse Tveit, Beate

Fagerli og Vidar M. Bakke.

F.v. June Enge-land (4.kl), Alma

Küspert (5.kl), Markus Engeland

(7.kl), ingeborg Sjaanes Johan-sen (9.kl), Ole

Stavseth (ettåring) og Maren Skei Ny-

dal (ettåring)


nettverk for unge voksneansvarlig for nettverksiden:

organisasjonssjef i nms u merete heintz

Å kjede seg er bra for miljøetMed unntak av to-tre for-skere er vel hele verden enig om at miljøet på jor-den har et problem eller to. Hva er viktigst, Jesus eller isbjørner?

Bård Mæland er professor ved Mi-sjonshøgskolen og han er opptatt av miljø.– Vi er på jorda under de samme

kår, vi har fått dette å forvalte og det forplikter. Når vi ødelegger miljøet, står egentlig forståelsen av Gud på spill. Vi tenker jo at Gud har skapt verden med en bestemt tanke. Det er meningen at det skal være godt og vakkert. Dermed får vi et troverdig-hetsproblem om vi som kristne ikke bryr oss om miljø. Vi må bry oss.– NMS og NMS U er opptatt av misjon, Jesus sa vel ikke – gå og lær dem og un-dervis litt om miljø? – Det er ikke sikkert at alle organisa-sjoner skal jobbe like mye med miljø. Samtidig bør det vi vet få konsekven-ser for hvordan vi jobber. Miljøsertifi-sering og en bevissthet rundt forbruk har med troverdighet å gjøre.

isbjørner eller mennesker– Hva er egentlig viktigst? I media kan en jo til tider få inntrykk av at isbjørner er viktigere enn mennesker og at det er de som må reddes?– Ja, det kan bli noe sentimentalt med dette, og isbjørnen blir et sterkt sym-bol. Den blir et bilde på det nære og det som angår meg. Vannet kommer snart opp til huset mitt om pol-isen smelter, osv. Da er det spesielt viktig for misjonsorganisasjoner å være en røst for de som rammes hardest, – de

fattigste i de mest utsatte områdene. Og igjen er det troverdigheten som står på spill, vi kan ikke bare snakke om Jesus og ikke gjøre noe med hver-dagen til menneskene.

Pisken må til– Hvor mye kan hver av oss egentlig gjø-re, hjelper det å dusje litt kortere? Er ikke dette bare en måte for oss rike å få god samvittighet på? – Det er summen av den enkeltes for-bruk som er årsak til miljøprobleme-ne. Samtidig hjelper det lite med ild-sjeler når massene ikke følger med. Derfor må myndigheter og det inter-nasjonale samfunn handle. Og pis-ken må også til. Men jeg tror det er lurt å appellere til glede over å være miljøbevist, det gir tilfredsstillelse og stolthet. Dermed endrer en fokus mot det som gir li-vet mening og lykke. Miljøprobleme-ne er sånn sett egnet til å sette både Gud og meningen med livet på dags-orden.– Hvordan kan NMS U ha dette fokuset?– En side ved vår kultur er kjedsom-het. Vi kompenserer ofte med å kjøpe

lykke. Vi fyller tiden vi har til overs med kjøpesenter og stadig nye ting. Den andre siden ved kjedsomheten er rastløsheten, vi klarer ikke å være i ro der vi er og vi reiser mer og mer. Alt dette øker forbruket, behovet og begjæret, – og klimagassutslippene.

Tørre å kjede seg– Er det lettere for unge mennesker å gjø-re noe?– Ja, på en måte kan unge rope høy-ere, noen organisasjoner klarer det. NMS U har et potensial i fordyping av troen; hvem er Gud i rastløshe-ten? Hva betyr det for troen om en utholder kjedsomheten? Tør vi møte stillheten? Dersom vi hele tiden skal være de kuleste og ha det tøffeste programmet, er vi bare med på å for-sterke underholdningsbehov og for-bruk. NMS U kunne jobbe med å gi unge nye verktøy til å møte tilværel-sen, bruke tid på leirene til å gå mer i dybden og tid til å være stille. Det er lettere å kjede seg når en vet hva kjedsomhet er. Hva med et leir-tema; ”Jeg kjeder meg ihjæl!”. Det hadde vært noe, avslutter professor Bård.

illustrasjonsfoto fra www.bananastock.com.


ansvarlig for sprellsiden: informasjonskoordinator i nms u

ragnhild halle for levende ungersprell

Da jeg bodde sammen med foreldrene mine i Nordøst-Thailand, var noe av det kjekkeste jeg gjorde å leke med biller, men på markedet lo de av meg når jeg ville kjøpe dem.

Jeg begynte på skolen da jeg var fem år. Jeg hadde fått en egen norsk lærer og vi lånte et rom på en lokal skole. Der var jeg eneste utlending på en skole med 1 400 thaibarn. i begynnelsen var det veldig plagsomt og skummelt. Alle skulle se på meg, ta på meg og klype meg. Jeg likte ikke dette og be-stemte meg for å bite og slå meg ut. Når jeg endelig hadde kommet tilbake til klas-serommet, bestemte jeg meg for at jeg al-dri skulle gå ut til de ”monstrene” igjen.

Den norske læreren min, Kari, hadde andre planer. Ti thaibarn med en lapp på brystet hvor det sto ”Martin’s friends”, kom inn i klasserommet og lekte med meg der. Hun hadde alltid noen faste thaibarn, men det var også alltid noen nye. Etter hvert ble jeg vant til thaibarna, og begynte å bli med dem ut og leke. Men det var ennå lenge til jeg turte å leke med barna helt for meg selv, så lærer Kari var i lang tid sammen med meg. Vennene mine og jeg lekte med mange forskjellige ting. Vi kunne spille fot-ball, spille med klinkekuler, leke med biller, bytte og spille kort eller klatre i trær. Å spille fotball ble jeg fort lei av, fordi det sikkert var over hundre styk-ker som løp etter samme ball.

Av alt vi lekte med, var billene det jeg likte best. i den kalde tiden, da det var under 25 varmegrader, fantes det mange av en spesiell type bille. De hadde et grønnglinsende skjold som dekket vingene. De var ofte ute om natten og de holdt til i skogen, så jeg måtte enten få dem fra noen eller kjøpe dem på markedet. Første gang jeg skulle kjøpe disse billene på markedet, begynte de gamle damene som solgte de å le. Jeg lurte på hva de lo av, og spurte mam-ma. Da jeg forsto at de lo av meg som skulle kjøpe biller, hadde jeg nesten ikke lyst til å kjøpe. Hva var morsomt med at en hvit gutt skulle kjøpe biller? De hadde nok aldri opplevd at en hvit gutt snakket thai og kjøpte biller!

Jeg følte meg som en av dem. Jeg tenkte ikke på at jeg var annerledes. Ofte spurte jeg vennene mine om jeg kunne få noe av dem. For det første er de snille i Thailand og for det andre var jeg hvit, så jeg fikk ofte det jeg ville ha. Nå er det nesten fem år siden jeg flyttet fra Thailand. Jeg forstår at jeg har hatt en annen oppvekst enn mange av vennene mine, men jeg synes at åre-ne i Thailand var helt fantastiske. tekst: martin andré helvig

Hei Dette er Martin. Han blir 15 år i desember. Martin bor i Stavanger, men han har ikke alltid bod der. Da han var to år flyttet han sammen med familien sin til Bangkok, hovedstaden i Thailand. Året etter flyttet de til et sted lenger nordøst i landet, som heter Phibun. Det er ikke langt fra grensen til Laos og Kambodsja. Martin kom tilbake til Norge da han var 9 ½ år.

Hvis du får anledning til å invitere Martin på besøk kan du jo vite at yndlings-middagen er steik. Til dessert foretrekker han ripsbær i vaniljesaus.

Martin hadde arbeidsuke i Misjonstidende og NMS U i vår. Når Martin ikke skriver historier fra Thailand for Misjonstidende eller Sprell-siden, kan det være han spiller piano eller fotball. Han er leder i Skolelaget på skolen og er med i styret i klubben i kirken. Foreldrene er Frode og Laila Helvig. De beste foreldre i verden, skal en tro Martin. Og han vet det vel?

Nå ser jeg hvorfor de lo

Martins venner på skolen


q Jeg bestiller Misjonstidende i ett år for kr 320,- inkl. krus*

Dersom du ønsker Misjonstidende på kassett i stedet, sett kryss her q

Navn: ______________________________________________________________

Adresse: ____________________________________________________________

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________

Tlf.: ___________________

Bladet gis som gave, send derfor regning til:

Navn: ______________________________________________________________

Adresse: ____________________________________________________________

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________

Tlf.: ___________________

Du kan også bestille på: www.nms.no E-post: [email protected]

* Gjelder nye abonnenter.

B-BLADEttersendes ikke ved varig adresseendring,

men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Vennligst send melding til Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

Kan sendes ufrankert i Norge.

Adressaten vil betale portoen.

SvarsendingAvtalenr.: 413 000/511

4099 STAVANGER

foto

fra

bra

sil:

geo

rg t

um

yr

Som et rom uten vindu– er en kirke uten misjon

misjonstidendeditt vindu til en

annerledes verden!

“

I Misjonstidende møter jeg mennesker som gjør Guds gjerninger nære og konkrete. Dette gir meg håp og inspirasjon, midt i en verden med mye smerte og mange grunner til fortvilelse.

kjetil aano, generalsekretær i nms

mt

10-0

4

B-POSTABONNeMeNT

svarsending 7030 0096 oslo

mt6

/7-2

00

8

en spire til kunnskap, kall og tjeneste

a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e

Papirutgave, kr. 390,- (velg velkomstgave)

Lyd-cd, kr. 390,- (velg velkomstgave)

Studenttilbud, til kr. 195,- (velg velkomstgave)

Navn: _________________________________________________________________

Adresse: _________________________________________________________________

Postnr./sted: _________________________________________________________________

Telefon: _________________________________________________________________

E-post: _________________________________________________________________

Abonnementet er en gave, send regningen til: Jeg ønsker velkomstgaven selv.

Navn: _________________________________________________________________

Adresse: _________________________________________________________________

Postnr./sted: _________________________________________________________________

Telefon: _________________________________________________________________

E-post: _________________________________________________________________

Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: [email protected] løper til det blir oppsagt.

Tilbud: Misjonstidende ut hele 2009: (vanlig årspris kr. 360,-)

Sorgen og gleden - Kronprinsesse Mette-Marits utvalgte salmer

(kryss av)

Ønsker MT-kruset i velkomstgave

(kryss av)

Sommertilbud:

kun kr. 390,-

ut hele 2009

Documents

Mt6 7 08 web