MØTEINNKALLING€¦ · DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 20.12.2016 Tid: 09:30 Eventuelt forfall meldes til servicekontoret

DØNNA KOMMUNE

MØTEINNKALLING

Utvalg: KOMMUNESTYRET

Møtested: Kommunestyresalen

Møtedato: 20.12.2016 Tid: 09:30

Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Innledningsvis i møtet;

Informasjon om Helgeland Havn IKS

I møtet;

Presentasjon av «Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna 2016»

Til slutt i møtet;

Orientering om arbeidet med eierstrategi for Helgelandskraft

SAKSLISTE

Saksnr. Arkivsaksnr.

Tittel

87/16 16/331

HELGELAND HAVN IKS - REVISJON AV SELSKAPSAVTALEN

88/16 16/660

MØTEPLAN 2017

89/16 15/775

ETABLERING AV DØNNA UNGDOMSRÅD

90/16 13/303

DØNNA FRIVILLIGSENTRAL - OMORGANISERING FRA 01.01. 2017

91/16 16/687

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016

92/16 16/729

INVESTERINGSBUDSJETT 2016 - BUDSJETTREGULERING 2

93/16 16/606

TILSKUDD INTERKOMMUNALE SAMARBEID 2017

94/16 16/637

UTVIDELSE STILLINGSRESSURS DØNNA BARNEHAGE

95/16 16/658

BETALINGSSATSER BARNEHAGE OG SFO 2017

96/16 16/220

FORSTUDIE BYGGING AV NY BARNEHAGE.

97/16 16/693

BUDSJETTREGULERING - AVSETNING TIL FLYKTNINGFOND

98/16 16/292

ÅRSBUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN 2017-2020

99/16 16/691

OPPTAK (VIDEREFØRING) AV KASSAKREDITTLÅN

100/16 16/692

FRITAK FOR EIENDOMSSKATT FOR BYGNINGER MED

HISTORISK VERDI

101/16 16/690

ENDRING AV STEMMEKRETSER I DØNNA KOMMUNE

102/16 15/1023

SUPPLERINGSVALG AV MEDDOMMER TIL ALSTAHAUG

TINGRETT 2017 - 2020

103/16 13/860

SØKNAD OM SPILLEMIDLER TIL IDRETTSANLEGG

Dønna, 13.12.2016

John-Erik S. Johansen Tor Henning Jørgensen

Ordfører Rådmann

REFERERES FRA

DOKUMENTJOURNAL

Dato: - Utvalg: KST Kommunestyret

Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Gradering

Løpenr Navn

Innhold

16/416-9 30.09.2016 ADM/ADM/TOJO 026

4294/16 Helgeland Regionråd

VEDR. PROSJEKT - NYE SAMFERDSELSKART FRAMTIDIG

HURTIGBÅT OG FERGESAMBAND PÅ NORDLANDSKYSTEN

15/8-26 15.11.2016 ADM/ADM/TOJO 220

5227/16 Saksnr 130/16 fra møte 15.11.2016 i Formannskapet

DRIFTSORIENTERING - 15.11. 2016

16/297-10 15.11.2016 HSO/ADM/PABL 210


REGNSKAPS- OG VEDTAKSRAPPORTERING 2. TERTIAL 2016

16/663-2 18.11.2016 PUE/LAN/JOHO K60

5292/16 Mattilsynet

NETTHØRING - FORSKRIFT OM KONTROLLOMRÅDE FOR Å

BEKJEMPE ILA, NESNA, LURØY, DØNNA OG LEIRFJORD

KOMMUNE

15/323-28 18.11.2016 PUE/ADM/JAPE Q80

5308/16 Trygg Trafikk

FORSLAG PÅ MEDLEMMER TIL TRYGG TRAFIKKS STYRE FOR

PERIODEN 2017 - 2019

13/303-19 25.11.2016 ADM/PER/MEAN F08

5408/16 Det kongelige kultur- og kirkedepartement

INFORMASJON OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGSENTRALER

14/416-20 29.11.2016 ADM/ADM/TOJO N00 &30


REGIONAL TRANSPORTPLAN - HANDLINGSPROGRAM, INNSPILL

13/137-37 29.11.2016 ADM/ADM/JOJO U64


PROSJEKT - UT I ØYAN

13/860-28 29.11.2016 ADM/SER/CHDA 243



11/1268-4 01.12.2016 PUE/ADM/JAPE X20

5555/16 Miljødirektoratet

HØRING AV FORSLAG NYTT KAPITTEL I

FORURENSNINGSFORSKRIFTEN OM KOMMUNAL BEREDSKAP

MOT AKUTT FORURENSNING

16/46-52 07.12.2016 HSO/ADM/PABL 060

5617/16 Det Kongelige Kommunal- og moderniseringsdepartementet

ENDRINGER I VALGFORSKRIFTEN - HØRING

16/46-53 07.12.2016 HSO/ADM/PABL 060

5619/16 Det Kongelige Kommunal- og Moderniseringsdepartementet

ENDRINGER I FORSKRIFT OM VALG TIL SAMETINGET - HØRING

16/51-12 09.12.2016 HSO/ADM/PABL A10 &17

5643/16 Nordland Politidistrikt v/Jalal Khan

FORELEGG

16/697-5 09.12.2016 HSO/ADM/PABL U63


SALGSBEVILLING

16/51-13 12.12.2016 HSO/ADM/PABL A10 &17

5689/16 Politimesteren i Nordland

VEDTATT FORELEGG

Sak 87/16

Side 5 av 63

HELGELAND HAVN IKS - REVISJON AV SELSKAPSAVTALEN

Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: P10

Arkivsaksnr.: 16/331

Saksnr.: Utvalg Møtedato

144/16 Formannskapet 29.11.2016

87/16 Kommunestyret 20.12.2016

Rådmannens innstilling:

Dønna kommune vedtar framlagt selskapsavtale av 26.9.2016 for Helgeland Havn IKS.

Behandling/vedtak i Formannskapet den 29.11.2016 sak 144/16

Behandling:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Dønna kommune vedtar framlagt selskapsavtale av 26.9.2016 for Helgeland Havn IKS.

Bakgrunn:

Kommunestyret i Dønna gjorde følgende vedtak i sak 28/13;

1. Dønna kommune slutter seg til etableringen av Helgeland Havn IKS i.h.t. vedlagte

selskapsavtale.

2. Dønna kommune slutter seg framlagte strategiplan for selskapet der kommunen

overfører alt sitt engasjement innenfor strategi 1-3 til Helgeland Havn IKS.

3. Det inngås egen avtale mellom Dønna kommune og Helgeland Havn om utvikling og

drift av kaier, terminaler og bygg/anlegg.

4. Med hjemmel i lov om havner og farvann kapittel 2 (§10), delegeres kommunestyrets

forvaltningsansvar til Helgeland Havn IKS

Saksutredning:

1. Bakgrunn og mandat:

Selskapets ledelse er gjennom vedtak i representantskap og styret for Helgeland havn IKS gitt

i oppgave å utrede ett felles interkommunalt selskap, Helgeland havn IKS, med delegert

myndighet fra kommunene Vefsn, Alstahaug, Dønna og Leirfjord som etter Havne- og

farvannsloven tilligger kommunene, jfr Lov om havner og farvann av 17.04. 2009, § 10.

Sak 87/16

Side 6 av 63

Formannskapet i Herøy kommune vedtok i møte den 30.09. 2016 å gå ut av Helgeland havn

IKS. Kommunestyret i Herøy bekreftet dette i sitt møte den 11.10 2016.

Mandatet er gitt med bakgrunn i allerede etablerte Helgeland havn IKS som i dag kan ivareta

kommunens oppgaver knyttet til innkreving og beregning av anløpsavgift.

Selskapet og foretakenes ledelse finner at dagens løsning med felles IKS og to

kommuneforetak har begrenset verdi, det er lite rasjonelt og effektivt hva angår

ressursutnyttelse, kompetansebygging og aktiv utvikling av havnevirksomhetene i regionen.

Mandatet er gitt i representantskapets vedtak i møte den 16.02 2015: «Representantskapet

slutter seg til styrets vedtak om å starte en utredning for å se på mulighetene for slå sammen

Mosjøen Havn KF og Alstahaug Havnevesen KF med Helgeland havn IKS»

2. Eierkommunene har vedtatt felles, regionale og overordnede planverk

Disse overordnede og regionale planverkene er blitt til gjennom aktive prosesser med bred

deltakelse fra bl.a. politisk og kommunal ledelse, fagetater, berørte forvaltnings-organ og

representanter fra ulike næringsaktører.

Regionale og felles planverk er retningsgivende for Helgeland havn IKS sine utredninger og

forslag til tiltak.

a) Felles og regional næringsplan for VHALD i perioden 2014-2022

Kommunene Vefsn, Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna har vedtatt overordnet

og felles strategisk næringsplan 2014-2022 (med perspektiver mot 2030). Planen

definerer ambisjoner, prioriterte fokusområder og forventet måloppnåelse i

perioden.

Regionens industrielle utvikling er i stor grad knyttet til havnerelatert logistikk

innenfor marine og maritime næringer, offshorerelatert virksomhet og

videreforedling i kraftkrevende prosessindustri samt beredskaps- og sentrumshavn

med tilrettelegging for bl.a. servicetjenester, persontrafikk og anløp ferjer,

hurtigbåter, hurtigrute, nyttefartøy og fritidsbåter.

Helgeland havn IKS er et konkret og nødvendig tiltak for å oppnå ambisjonene og

målsetningene som er nedfelt og vedtatt i eierkommunenes felles nærings-plan for

perioden 2014-2022.

b) Strategi- og handlingsplan for Helgeland havn IKS i perioden 2013-2023, sist

revidert av styret og representantskapet i Helgeland havn IKS

Det ble i 2012 utarbeidet og vedtatt strategi- og handlingsplan for det

interkommunale havneselskapet. Planperioden er for 2013-2023. Planverket ble

utarbeidet på initiativ fra Helgeland Regionråd, og er senere revidert og vedtatt av

styret og representantskapet i Helgeland havn IKS.

c) Felles målsetting og overordnet regional strategi

Felles planverk og allianse skal sikre ressurser til å kunne løse utfordringer og

utnytte muligheter som kommunene i begrenset grad kan løse hver for seg.

Havnene i kommunene er konkurranseutsatt og skal tilrettelegge både for ulike

industrielle aktører og allmenheten. Industrielle aktører er sterke premissgivere og

viktige partnere i havnene.

Sak 87/16

Side 7 av 63

Selskapsavtalen skal sikre regional konkurransekraft til havnerelaterte formål

gjennom felles kapital, kompetanse, industri- og næringspolitikk herunder utvikle

samspillet med både eksisterende og nye allianser.

3. Regjeringens havnestrategier og offentlige føringer

Regjerningens strategi for effektive havner og mer gods på sjø er nedfelt i «Nasjonal

havnestrategi» fra 21. januar 2015. Strategien legger føringer med sikte på utvikling av

felles regionale havner. Myndighetene stimulerer arbeidet med framvekst og

sammenslåing av havner for å sikre brukereffekter, effektivitet, intermodale knutepunkt og

miljørettede logistikkløsninger. Regionale havner og mer transport fra vei til båt og bane,

er en sentral målsetting for å få fram miljøvennlig og grønn profil i havnene.

En grønnere logistikk vil kreve store investeringer og et nært samspill med ulike

interessenter, industrielle og politiske miljø. Utredningene og mulighetsstudiene som

følger denne saken vektlegger disse utfordringene og mulighetene.

Konkurransesituasjonen mellom havnene i Norge vil kreve regionale løsninger og

allianser som sikrer tilstrekkelig kunnskap, kapital, relasjoner, handlings- og

gjennomføringskraft.

Helgeland havn IKS har mottatt offentlige tilskudd fra Kystverket for å arbeide fram

grunnlaget for en felles regional havn.

Helgeland havn IKS har i sine utredninger forsøkte å belyse og vektlegge viktige

suksessfaktorer i regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

4. Fylkeskommunale prioriteringer i NTP 2018-2029

Nordland fylkesting har i sitt innspill til NTP for perioden 2018-2029, gitt sin tilslutning

til det pågående arbeidet for å sikre et regionalt havneselskap på Helgeland.

5. Regionale industri- og næringsaktører

Industri- og næringsaktører har gitt positive tilbakemeldinger på til rettelegging av

regionalt havneselskap og det pågående arbeidet for å finne fram til kraftfulle allianser

som sikrer industriaktørene effektive, rasjonelle og framtidsrettede logistikkløsninger både

nord-sør og øst-vest.

Gjennom en ringvirknings- og gapanalyse, gjennomført av GEMBA Seafood Consulting

AS, har næringslivet som er avhengig av effektive havneløsninger gjennom intervjuer

påpekt nødvendigheten av et nærmere samarbeid mellom havner på Helgeland.

Det stilles betydelige krav til kapital, kompetanse, teknologi og allianser for å sikre

konkurransekraft og ivareta tilrettelegging av utbyggingsoppgaver med krav til moderne

infrastruktur og logistikk i årene som kommer.

Kundene er store og svært betydningsfulle for regional utvikling, og dette stiller store krav

til profesjonalitet og gjennomføringsevne hos havneforetakene og kommunene. Felles

selskap, allianser og offentlig/privat samarbeid skal over tid sikre profesjonalitet, begrense

kommunenes risiko og forsterke havnevirksomhetenes muligheter for å være foretrukket

Sak 87/16

Side 8 av 63

destinasjon, mer framoverlent og pro aktiv, konkurransedyktig og profesjonelt vertskap for

utbygginger og lokalisering av framtidsrettet industri.

6. Eierstyring, ledelse og drift av interkommunalt selskap

Helgeland havn vil ha et omfattende mandat fra sine eiere. Selskapsavtalen regulerer bl.a.

ansvar, myndighet, formål og retningslinjer. God eierstyring og selskapsledelse baseres på

delegerte fullmakter og tillitsforhold mellom eiere, styret og daglig ledelse.

Organisasjonen må profesjonaliseres og tilpasses i alle ledd for å sikre måloppnåelse,

resultater, god forvaltning, rapportering, risiko- og avvikshåndtering.

Helgeland havn sitt mandat og formål, eierstruktur, forvaltningskapital, fagdisipliner og

kompleksitet krever profesjonalisering og forutsigbare rammer. Relevante og tydelige

planverk, styringsverktøy og rapporterings-rutiner er viktige forutsetninger for å utvikle et

godt tillitsforhold herunder sikre god eierstyring og selskapsledelse.

a) Havnekapitalen, eiendeler, gjeld og egenkapital

Havnekapitalen består av eiendeler, gjeld og egenkapital. Gjennom delegasjon fra

kommunestyrene skal tillitsvalgte gjennom representantskapet og styret forvalte

verdier og sikre god eierstyring og selskapsledelse i tråd med det til enhver tid

gjeldende lovverk og selskapsavtalens formål og intensjoner.

Eierkommunenes garantiansvar og ramme for låneopptak er angitt i selskaps-

avtalen som skal godkjennes av kommunestyrene. Dette begrenser selskapets

risiko. Garantier skal sikre selskapet og eierkommunenes eiendeler ved

fremmedfinansiering og banklån.

Avhending eller salg av eiendommer og anleggsmidler skal avklares med aktuelle

eierkommuner som sikres fortrinnsrett og forkjøpsrett etter retningslinjer nedfelt i

selskapsavtalen.

Overføring av eiendommer og festeavtaler er en forutsetning for å utvikle et

kraftfullt, forutsigbart og styringsdyktig havneselskap med solid regional

forankring og god infrastruktur bestående av bl.a. kaianlegg, industriareal,

enkelteiendommer, enkeltprosjekt, kontraktspartnere og allianser. Selskapets valgte

og styrende organer må ha ansvar og myndighet som sikrer reell innflytelse på

selskapets aktiva innenfor rammene av selskapsavtalen.

Hensikten med selskapet er å synliggjøre en kraftfull kapitalbase, sikre effektiv

forvaltning og rasjonelle driftssystemer, og over tid oppnå forhandlings-posisjoner

og konkurransekraft som bidrar til lokalisering av flere regionale og nasjonale

havneanlegg og havnerelaterte servicetjenester.

Selskapet skal være en tillitsfull og forutsigbar aktør utfra gode forvaltnings- og

forretningsmessige prinsipper, og på sikt bli en foretrukket og attraktiv partner for

både offentlige og private aktører. Selskapet vil med solid egenkapital og god drift

kunne stille krav til framtidige partnere og allianser, enten det gjelder forhandlinger

om eierdeltakelse fra andre havneforetak eller investeringssamarbeid med øvrige

kapital- og industri-eiere.

Sak 87/16

Side 9 av 63

Foretakene og kommunene vil hver for seg ha begrenset kompetanse, ressurser og

forhandlingskraft til å ta fatt på langsiktige og krevende regionale oppgaver, og vil

i begrenset grad finne fram til regionale eller nasjonale allianser som gir

konkurranse- og forhandlingskraft. Flere sentrale utviklingsoppgaver og

satsingsområder er beskrevet i bl.a. mulighetsanalysen.

b) Risiko, garantier og lån

Garantier og låneramme er innarbeidet i selskapsavtalen. Endringer av lånerammen

krever tilslutning fra eierkommunene. Endringer i enkelt-kommuners

forutsetninger for å gi framtidige garantier vil ikke alene, kunne påvirke eller

begrense selskapets muligheter for framtidige låneopptak til viktige formål og

videre utvikling.

Kommunens finansielle risiko er knyttet til forholdsmessig andel av den til enhver

tid vedtatte låne- og garantiramme. Samlet låne- og garantiramme i framlagt

selskapsavtale er på til sammen 450 MNOK, og er ca. 45 MNOK utover

eierkommunenes samlede lånerammer til formålet i dag.

c) Opplysning om beslutninger og endringer

Foretakene og kommunenes status vedrørende eiendeler og gjeld som følger av

selskapsavtalen er ikke vesentlig endret i perioden. Alstahaug havnevesen har

rapportert endringer i leieforhold på Holmen og Horvnes samt overtakelse av

eiendommer, steinmasser og utviklingsareal på Horvnes. Frafall av leieavtaler med

Helelandsbase gir marginal endring og påvirkning av kalkulert eierandel.

d) Havne- og farvannsloven og øvrig lovverk

Et regionalt Helgeland havn IKS skal ivareta forvaltning i tråd med den til enhver

tid gjeldende havne- og farvannslov. Det tilligger selskapet etter selskapsavtalen å

prioritere 4 ulike satsingsområder. Tilrettelegging av industrihavn i Mosjøen og

base for offshorerelaterte tjenester i Sandnessjøen, er sammen med terminal for

person- og godstrafikk, innarbeidet over flere år.

Videre utvikling innenfor disse områdene samt utvikling av konkurranse-dyktige

logistikk-knutepunkt for marine og havbruksrelatert industri på Dønna vil være

framtidsrettede satsingsområder. Flere industrielle og langsiktige kontrakter vil

dempe risiko, gi bedre ressursutnyttelse og sikre framtidig utviklingspotensial.

I selskapsavtalen har Helgeland havn nedfelt konkrete satsingsområder innenfor

havbruk, petroleumsrelatert industri og prosessindustri samt utvikling av sentrale

beredskapshavner, trafikkterminaler og intermodale transportknutepunkt.

Selskapet må til enhver tid forholde seg til gjeldende lovverk. Det pågår ulike

drøftelser og forhandlinger knyttet til lovverk og nasjonale/internasjonale handels-

og samarbeidsavtaler. Det må påregnes endringer i ramme- og konkurransevilkår i

årene som kommer, og dette vil også kunne påvirke selskapslovgivning og havne-

og farvannsloven. Disse endringer vil normalt tilpasses dagens lovverk, og det vil

normalt følge ulike overgangsordninger som sikrer at endringer og nye lovverk

ikke får utilsiktede virkninger.

Sak 87/16

Side 10 av 63

Dokumentavgift er fortsatt under avklaringer, og med myndighetenes ønsker om

større regionalisering er det positive forventninger til at denne avgiften utelates i

transaksjoner mellom kommunene og interkommunale selskap. Det vil være

naturlig å avvente overdragelser til disse forholdene er avklart. I henhold til

representantskapets vedtak i møte den 3. oktober skal denne saken tas opp i

selskapet, når endelig avklaring er mottatt fra departementet.

Beskatning av overskudd på tjenester utenfor havnerelatert virksomhet er

marginale, og tillegges p.t. ikke å ha vesentlig betydning for selskapets utvikling.

Større endringer i selskapsbeskatning vil normalt tilpasses for å unngå utilsiktede

virkninger av lovendringer.

Eiendomsskatt besluttes og fastsettes av den enkelte kommune, og selskapet må

forholde seg til de til enhver tid gjeldende regler.

e) Eierkommunene og eierinnflytelse i representantskapet

Eierkommunene skal gjennom selskapsavtalen sikre formålet og styringsretten.

Eierstyring og innflytelse følger i hovedsak partenes eierandeler i

representantskapet. Det vil i innledende fase av eiersamarbeidet være viktig å

redusere usikkerhet, tilpasse innflytelse, bygge tillit mellom partene og etterstrebe

konsensus i saker som berører eierskapet og eiernes styringsrett.

Enstemmighet gjelder ved endringer av kommunenes garantiansvar, ved tilslutning

av nye eiere og endringer av selskapsavtalens formål

.

Selskapsavtalen skal sikre at en eier ikke har dominerende innflytelse alene.

Valg til styret, godkjennelse av årsregnskap, investeringsbudsjett og økonomi-

planer krever etter lov om interkommunale selskaper, simpelt flertall i

representantskapet. Det er drøftet ulike muligheter for å sikre eierinnflytelse i

representantskapet, og løsningen er at alle eierkommunene stemmer for sin reelle

eierandel og at alle flertallsbeslutninger i representantskap skal ha tilslutning fra

minimum 80 prosent av stemmene.

I forslag til selskapsavtale har ordførere forhandlet fram kommunenes eier-andeler

i selskapet med særlig vekt på nåverdi av netto kontantstrømmer, verdijustert EK

og rentebærende gjeld.

Representantskapet i Helgeland havn IKS, satte ned et eget forhandlingsutvalg som

har forestått eierfordelingen i selskapet. Forhandlingsutvalget besto av ordførerne i

de fem eierkommunene.

7. Behandling i havnestyrene til Alstahaug havnevesen KF, Mosjøen Havn KF,

Helgeland havn IKS og representantskapet i Helgeland havn IKS

I havnestyremøter den 26. september 2016, ble følgende vedtak gjort enstemmig:

Havnestyret i Mosjøen Havn KF vedtar framlagt selskapsavtale av 26.9.2016, og

innstiller ovenfor kommunestyret i Vefsn kommune å fatte likelydende vedtak.

Sak 87/16

Side 11 av 63

Havnestyret Alstahaug havnevesen KF, vedtar framlagt selskapsavtale av 26.9.2016,

og innstiller overfor kommunestyret i Alstahaug å fatte likelydende vedtak.

Havnestyret i Helgeland havn IKS vedtar framlagt selskapsavtale av 26.9.2016, og

innstiller ovenfor kommunestyrene i Vefsn kommune, Leirfjord kommune, Alstahaug

kommune, Herøy kommune og Dønna kommune å fatte likelydende vedtak.

I representantskapsmøte den 3. oktober 2016, ble følgende vedtak gjort enstemmig:

Representantskapet i Helgeland havn IKS vedtar framlagt selskapsavtale av

26.9.2016, og innstiller ovenfor kommunestyrene i Vefsn kommune, Leirfjord

kommune, Alstahaug kommune og Dønna kommune å fatte likelydende vedtak.

Endelig avklaring om overføring av eiendommene utsettes til kostnadene om

dokumentavgift er avklart.

Noen presiseringer som beskriver viktige effekter av vedtaket:

1. Helgeland Havn IKS overtar alle rettigheter og forpliktelser etter havne- og

farvannsloven, herunder eiendommer, aktiva, gjeld og egenkapital som følger

havnekapitalen, løpende leie- og driftskontrakter samt arbeidsavtaler og personell i

havneselskapene i Alstahaug og Vefsn. Overføring av havnekapitalen effektueres etter

at myndighetene har konkludert i saken om dokumentavgifter ved sammenslåing av

KF’er til IKS.

2. Når havnekapital i Mosjøen Havn KF og Alstahaug havnevesen KF er overført til

Helgeland havn IKS, avvikles begge foretakene.

3. Kommunene Dønna og Leirfjord overfører på lik linje sine havnerelaterte

eiendommer, aktiva og gjeld bestående av kaianlegg, bak- og utviklingsareal og

driftskontrakter til Helgeland havn IKS.

4. Selskapets formål er nedfelt i selskapsavtale mellom partene, og selskapet skal

forvaltes, tilpasses og videreutvikles innenfor de rammer som følger av

selskapsavtalen og det til enhver tid gjeldende lovverk.

5. Kommuneforetakene og kommunenes eiendeler, gjeld og egenkapital som omfattes av

selskapsavtalen følger i eget vedlegg og er del av selskapsavtalen.

6. Kommunenes eierandeler, stemme- og styringsrett er nedfelt i selskaps-avtalen.

Vurdering:

Herøy kommune sin uttreden av Helgeland Havn IKS vil i mindre grad påvirke situasjon og

perspektiv. For Dønna kommune er det viktigste å få avklart hva punkt 3) i vedtaket betyr for

utvikling av kommunens kai- og havneområder.

Det er spesielt i forhold til den fremtidige utviklingen av næringsområdet på Bjørn at dette er

en aktuell spørsmålsstilling. Slik Dønna kommune er stilt i dag, så skal det prioriteres tøft

skal kommunen selv utvikle området videre. En utviklingsprosess kan trolig kun skje i

samarbeid med en større, kapitalisert utviklingsaktør.

Sak 87/16

Side 12 av 63

Spørsmålet er om dette kun er Helgeland Havn IKS som er alternativet, eller om det finnes

andre alternativ. Både i forhold til hvilket areal man ønsker å utvikle sammen med hvem, og

hvordan Dønna kommune skal være engasjert i en slik prosess.

Helgeland Havn IKS er invitert til å informere om endringene i avtalen, og konsekvensen av

dette.

Vedlegg:

Sentrale dokumenter og utredninger som følger saken:

a. Selskapsavtale datert 26/9 2016

b. Eiendommer og festetomter datert 29.04.16

c. Verdivurdering av Helgeland havn IKS. Sluttrapport datert 15.6.2015

d. Scenarioer Helgeland havn IKS. Delrapport mulighetsanalyse datert 27.11.2015

e. Juridiske vurderinger knyttet til virksomhetsoverdragelser datert 22.10.2015

f. Protokoll fra drøftingsmøte med alle ansatte i begge KF’ene datert 17.4.2016

g. Ringvirkningsanalyse for Helgeland havn IKS september 2016

h. Gap analyse Helgeland havn IKS

i. Strategi og handlingsplan Helgeland havn IKS 2013-2023

j. Næringslivsorganisasjoners tilbakemeldinger i saken (åpent brev fra AN)

k. Skriftlige tilbakemeldinger fra Vefsn kommune, med tilsvar, på framforhandlet

selskapsavtale med vedlegg, mottatt 30.6.2016.

Dokumenter og utredninger som ikke følger saken:

a. Vedlegg etter forhandlingsutvalgets møter 29/3 og 18/4 2016

b. Protokoller og styrevedtak fra KF’ene og IKS samt representantskap i perioden

2014-2016

c. Kysthavnalliansen (nord/sør) og utvikling transportkorridor E12 (øst/vest)

d. Vedtatt felles strategisk næringsplan for VHALD 2014-2022

e. Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2018-2029. Fylkeskommunale

prioriteringer.

f. «Nasjonal havnestrategi» fra 21. januar 2015

g. Skriftlige tilbakemeldinger fra eierkommunene på framforhandlet selskapsavtale

med vedlegg, mottatt 30.6.2016

Sak 88/16

Side 13 av 63

MØTEPLAN 2017

Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 033






Kommunestyret godkjenner den framlagte møteplan for politiske utvalg i kommunen som

retningsgivende for utvalgenes møteavvikling i 2017.


Behandling:


Vedtak:

Kommunestyret godkjenner den framlagte møteplan for politiske utvalg i kommunen som

retningsgivende for utvalgenes møteavvikling i 2017.

Bakgrunn:

Kommunen har i en årrekke avviklet møtene i de mest sentrale politiske utvalg etter en på

forhånd vedtatt møteplan. Dette har betydning for administrasjonens arbeidsplanlegging, og

dermed også servicegraden til kommunens innbyggere og andre som tar opp saker som krever

politisk behandling. Møteplanen gir også forutsigbarhet for utvalgsmedlemmene.

Saksutredning:

I 2016 ble ett formannskapsmøte avholdt på DOS og ett i friluft (Løkta). Rådmannen har,

med bakgrunn og erfaring fra tidligere års møteplaner utarbeidet følgende forslag til møteplan

for 2017;

Måned/utvalg AMU ADM.UTV. FORMANNSKAP KOMMUNESTYRE

Januar 31. 17.

Februar 14. 28.

Mars 7. 14.

April 4. 25.

Mai 23. 2. 9.

Juni. 6. 20.

Juli 4.

Sak 88/16

Side 14 av 63

August 29.

September 5. 19. 26. 12.

Oktober 31. 24.

November 21. 15., 28. 7.

Desember 19.

Kommunestyremøter på tirsdager – møtestart kl. 09:30.

Formannskapsmøter på tirsdager – møtestart kl. 09:00

Administrasjonsutvalgsmøter på tirsdager – møtestart kl. 08:30.

Administrasjonsutvalgsmøter på tirsdager – møtestart kl. 08:30.

Vurdering:

I forslaget til møteplan for 2017 er det tatt hensyn til fastsatte frister i reglement for

kommunestyre, formannskap og administrasjonsutvalg - når det gjelder utsending av

saksframlegg og innkalling i forkant av møtene, samt nødvendig tid til etterarbeid fra

formannskap før sluttbehandling i kommunestyret.

Rådmannen foreslår at det også i 2016 forsøkes det å legge enkelte av formannskapsmøtene til

andre steder enn møterom på kommunehuset. Videre at å videreføre tradisjonen med å

avholde juli møtet i formannskapet i friluft.

Vedlegg:

Ingen

Sak 89/16

Side 15 av 63

ETABLERING AV DØNNA UNGDOMSRÅD







1. Dønna kommunestyret vedtar:

a) opprettelse av Dønna ungdomsråd.

b) fremlagte «Reglement for Dønna ungdomsråd»

2. Kommunestyret velger representanter til Dønna ungdomsråd.

Punkt 2. fremmes uten innstilling.


Behandling:

SV v/Yngve Skei fremmet følgende endringsforslag:

Som rådmannens innstilling men med følgende endring;

Nytt punkt 2

Representanter til Dønna ungdomsråd utnevnes av kommunestyret etter forslag fra

ungdomsrådet.

Forslaget fra SV v/Yngve Skei ble satt opp mot rådmannens innstilling. Forslaget fra SV

v/Yngve Skei ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

1. Dønna kommunestyret vedtar:



2. Representanter til Dønna ungdomsråd utnevnes av kommunestyret etter forslag fra

ungdomsrådet.

Punkt 2. fremmes uten innstilling.

Bakgrunn:

Kommunestyret gjorde i sak 72/15 følgende vedtak;

Kommunestyret ber rådmannen om å fremme en sak om opprettelse av ungdomsråd i

henhold til tidligere vedtatte handlingsplan «Vårres unga – vårres fremtid».

I budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 er det, med bakgrunn i vedtaket, budsjettert med

15 000,- til drift av et ungdomsråd.

Sak 89/16

Side 16 av 63

I kommunestyrets sak 2/16, «Opprettelse av ungdomsråd», ble slikt vedtak fattet:

«Saken utsettes».

Formannskapet hadde behandlet samme sak tidligere (sak 8/16), og gjort slikt vedtak:

1. Kommunestyret vedtar:



2. Kommunestyret velger representanter til Dønna ungdomsråd. Punkt 2. fremmes uten

innstilling.

Årsaken til at kommunestyret utsatte saken var at det ikke hadde meldt seg nok kandidater til

valg av ungdomsråd.

Saken, inkludert reglement, er noe omarbeidet siden forrige behandling i formannskapet.

Saksutredning:

Dønna kommune har ikke et formelt vedtatt ungdomsråd. Ungdomsråd er ikke lovpålagt. Da

stillingen som barne- og ungdomsarbeider ble nedlagt i 2009, var en av konsekvensene at

ungdomsrådet ble nedlagt. De siste årene har det likevel vært en viss aktivitet i regi av

Frivilligsentralen, og ungdommer fra Dønna har deltatt på møter og kurs i regional

sammenheng.

Signalene fra ungdommene er at de ønsker et ungdomsråd. Dette kom blant annet frem i

«Ungdomsprosjektet» som ble gjennomført i mai/juni 2014. Ved å opprette et formelt

ungdomsråd vil Dønna kommune styrke ungdommenes posisjon og sikre medvirkning på en

god måte. Et ungdomsråd gir forutsigbarhet og kontinuitet i dette arbeidet.

Et ungdomsråd representerer ungdommens interesser i kommunen, uavhengig av partipolitikk

og organisasjonstilhørighet. Ungdomsrådet skal være et organ for å fremme ungdomssaker

overfor politikerne og beslutningstakere.

Ungdomsrådet er et lokalt hørings- og innflytelsesorgan, slik som eldreråd og råd for

funksjonshemmede. Det er et interesseorgan som skal fremme en konkret gruppes synspunkter

ovenfor politikerne. Ungdomsrådet skal jobbe for at kommunen blir et bedre sted for unge å

leve, og det skal fremme ungdommens interesser. Konkret skjer dette ved at ungdomsrådet,

en gang hvert kalenderår, presenterer visjoner, mål og arbeidsoppgaver for formannskap og

kommunestyre.

Ungdommers rett til å si sin mening og å bli hørt i saker som angår dem selv, både som

individ og gruppe, er forankret i FNs konvensjon om barns rettigheter. Ungdomsråd er en

måte å sikre at ungdom får innflytelse på. Ungdomsråd består av ungdom - som velges av

ungdom.

I analysearbeidet som ble gjort i forbindelse med Fylkesmannens satsing «Vårres unga –

vårres framtid» høsten 2015, ble opprettelse av ungdomsråd valgt som et av fire

satsningsområder. Ved å opprette et ungdomsråd vil barn- og unge medvirkning og

involvering i prosesser og planarbeid bli sikret.

Sak 89/16

Side 17 av 63

Vurdering:

Ungdomsrådet vil være ett offisielt råd, integrert i den politiske organiseringen av Dønna

kommune. Følgelig er det kommunestyret som vedtar rådets reglement;

Følgende forslag til reglement for Dønna ungdomsrådet er utarbeidet:

Reglement for Dønna ungdomsråd

1. Navn.

Dønna ungdomsråd. (DU)

2. Formål.

a) Rådet skal være partipolitisk uavhengig.

b) Rådet skal være et rådgivende organ i saker som berører barn og unge.

c) Sakspapirer til formannskapet og kommunestyret sendes også til ungdomsrådet.

d) Rådet skal kunne fremme egne saker som er viktig for barn og unge, og få disse

opp til administrativ/politisk behandling.

e) Ungdomsrådet skal bl.a. ha følgende saker til uttalelse: Årsbudsjett,

økonomiplan, kommuneplaner og sektorplaner.

f) En gang hvert kalenderår skal ungdomsrådet presentere visjoner, mål og

arbeidsoppgaver for formannskap og kommunestyre

g) Ungdomsrådet ved leder har tale-, møte- og forslagsrett i formannskap og

kommunestyre.

h) Rådet må forholde seg til det budsjett som kommunestyret til en hver tid stiller

til rådets disposisjon. Administrasjonen ved rådmannen har

anvisningsmyndighet over midlene.

3. Sammensetning.

Ungdomsrådet skal bestå av fem faste medlemmer og to varamedlemmer valgt av

kommunestyret.

4. Valg.

a) Kommunestyret velger ungdomsrådet, inkludert leder og nestleder.

b) Valgbar er alle som er i aldersgruppen 13 – 23 år.

c) Ungdomsrådet velges for to år av gangen.

d) Ungdomsrådet fremmer forslag til kandidater for valgnemnda, deriblant leder

og nestleder.

Sak 89/16

Side 18 av 63

5. Diverse bestemmelser.

a) Rådets leder er møteleder.

b) Ved forfall skal rådets medlemmer snarest mulig melde fra til kontor for

interne tjenester, slik at varamedlemmer kan innkalles.

c) Møteinnkalling og referat sendes ut til både medlemmer og varamedlemmer.

d) Daglig leder av Dønna Frivilligsentral har ansvar for veiledning og hjelp i

rådets praktiske arbeid.

e) Daglig leder av Dønna Frivilligsentral er sekretariat for ungdomsrådet, og

underretter rådet om saker som gjelder unges levekår innen hele det

kommunale felt.

f) Fra ungdomsrådets møter føres protokoll som undertegnes av rådets leder, samt

ett (1) medlem.

g) Rådet skal hvert år levere årsberetning.

h) Medlemmene mottar reise- og møtegodtgjørelse etter gjeldende bestemmelser.

i) Forslag til endring av vedtektene fremmes av ungdomsrådet og godkjennes av

kommunestyret.

Ungdomsrådet bør selv ta reglementet opp til vurderinger, og eventuelt komme tilbake til

kommunestyret med forslag til endringer.

Møtekalender:

Ungdomsrådet vedtar selv sin møtekalender. Slikt vedtak bør fattes i første eller siste møte i

året, og legges inn i kommunens møtekalender. Det anbefales at det minst avholdes 4 møter

år, for å sikre kontinuitet i arbeidet. I forbindelse med at Ungdomsrådet nå er nyetablert, kan

det være aktuelt med ett møte for å gjennomgå mandat, reglement osv., og ett for å behandle

kommunens årsbudsjett for 2017 og økonomiplan for 2017 – 2020, før 2016 blir historie.

Valg til ungdomsrådet i perioden 2016-2017:

I prosessen med å etablere ungdomsrådet ble det arrangert to informasjonsmøter, ett på DBU

og ett på Løkta oppvekstsenter, elevene som pendler til videregående ble informert på fergen

og det ble lagt ut informasjon på sosiale media. Valgmøte ble avholdt 03.11. 2016. Det

anbefales å gjennomføre en lignende prosess i forbindelse med neste valg. Ikke minst for å

formidle informasjon om ungdomsrådets oppgaver.

Valgresultatet er oversendt kommunestyrets valgnemnd. Valgnemnda innstiller kandidater til

ungdomsrådet for kommunestyret, som foretar det endelige valget. Dette inkluderer også valg

av leder og nestleder. Administrasjonen kommer derfor ikke med innstilling til hvem som

skal sitte i ungdomsrådet.

Sak 90/16

Side 19 av 63

DØNNA FRIVILLIGSENTRAL - OMORGANISERING FRA 01.01. 2017

Saksbehandler: John Erik S. Johansen Arkiv: F08







Kommunestyret i Dønna vedtar;

1. Dønna frivillighetssentral overføres til Dønna kommune fra 01.01. 2017.

2. Daglig leder i Dønna frivilligsentral ansettes i Dønna kommune fra 01.01. 2017, og

plasseres i rådmannens stab.

3. Rapportering av arbeidet i Dønna frivilligsentral skal være en fast post i rådmannens

driftsorientering til formannskapet.


Behandling:

Det ble fremmet følgende forslag:

Saken sendes tilbake til administrasjonen for ytterligere utredning på grunn av ny

sammensetning av styret og vurdering av framtidig organisering.

Yngve Skei og Nils Jenssen ble funnet inhabile med bakgrunn i sine styreverv i

Frivilligsentralen.

Utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Saken sendes tilbake til administrasjonen for ytterligere utredning på grunn av ny

sammensetning av styret og vurdering av framtidig organisering.


Behandling:

Yngve Skei og Nils Jenssen ba om å få sin habilitet vurdert med bakgrunnen i at de er

styremedlemmer. Begge ble enstemmig kjent habile til å delta i behandlingen.

Rådmannens innstilling ble vedtatt mot 1 stemme.

Sak 90/16

Side 20 av 63

Vedtak:

1. Dønna frivillighetssentral overføres til Dønna kommune fra 01.01.2017.

2. Daglig leder i Dønna frivilligsentral ansettes i Dønna kommune fra 01.01.2017, og

plasseres i rådmannens stab.

3. Rapportering av arbeidet i Dønna frivilligsentral skal være en fast post i rådmannens

driftsorientering til formannskapet.

Bakgrunn:

I sak 113/16, «Dønna frivilligsentral - endring i kommunal medfinansiering» gjorde

formannskapet i Dønna kommune følgende vedtak;

«Saken sendes tilbake til administrasjonen for ytterligere utredning på grunn av ny

sammensetning av styret og vurdering av framtidig organisering.»

Rådmannen er medlem av styret i Dønna frivilligsentral, og er inhabil i saken. Ordfører er

dermed saksbehandler.

Saksutredning:

Fra 2017 vil det statlige tilskuddet til drift av frivilligsentraler bli overført direkte til den

enkelte kommune. Frem til nå har tilskuddet vært tydelig koblet til den enkelte sentral. Det

har også aktualisert organiseringen av frivilligsentralen – om daglig leder skal ansettes i

Dønna kommune, og være organisert i rådmannens stab, og være direkte underlagt

rådmannen.

Våren 2016 ble fremtiden til Dønna frivilligsentral utredet. Gruppen, som hadde ansvaret for

utredningen kom med følgende anbefaling;

1. Dønna Frivilligsentral videreføres – med dagens organisering.

Organisasjonsmodellen styrkes med konkrete kompetansekrav til styret, innføring av

en valgkomité og tydeliggjøring av ansvarsfordeling mellom årsmøte, styre og daglig

leder.

2. Samarbeidet mellom Dønna Frivilligsentral og Dønna kommune utvikles og styrkes

gjennom tydelige, langsiktige avtaler.

3. Det forventes at Dønna Frivilligsentral har kompetanse om prosjektutvikling og gjen-

nomføring. Kompetansen er nødvendig for å skape ny inntekt, når kravet om egen-

inntekt bortfaller.

4. Kravet om egeninntekt fjernes. Dønna kommune viderefører sin grunnfinansiering –

på samme nivå som i dag, men garanterer for det teoretiske underskuddet som oppstår

ved fjerning av egeninntekt. Dønna Frivilligsentral fjerner det teoretiske under-

skuddet gjennom inntekter fra prosjekt og annet arbeid, knyttet til sentralens priori-

terte arbeidsområder.

Sak 90/16

Side 21 av 63

5. Formannskapet, styret og daglig leder forpliktes til å søke etter prosjekter, kommunale

oppgaver og oppdrag som kan kompensere for bortfall av kravet om egeninntekt.

Anbefalingen ble godkjent av årsmøtet (formannskapet utgjør årsmøtet)i Dønna

frivilligsentral, og det ble valgt ett nytt styre i tråd med punkt 1 i anbefalingen. Punkt 4 blir

hensyntatt i arbeidet med Dønna kommune sitt årsbudsjett for 2017 og økonomiplan 2017-

2020. Forslaget til vedtak i formannskapets sak 113/16 var en godkjenning av prinsippene i

punkt 4. Med bakgrunn i endringene i det statlige tilskuddet ble saken sendt tilbake til

administrasjonen.

Styret i Dønna frivilligsentral gjorde slikt vedtak i sitt styremøte 04.10. 2016.

Sak 3 Innstilling til fortsettelse av styre

Styret i DFS debatterte den fremtidige organiseringen og styringen. Bakgrunn er endringen

som finner sted fra 1. januar 2017 i forhold til finansiering der tilskudd til sentralen blir

omgjort til rammeoverføring.

Konklusjonen i styret kan sammenfattes i to punkter:

A. Uansett hvilken organisering som blir valgt, er det viktig å bevare den frie

stillingen sentralen har i forhold til samspill mellom offentlig og privat sektor.

Denne suksessfaktoren vil fort kunne forsvinne om sentralens arbeidsoppgaver blir

dradd inn i debatten om lovpålagte tjenester.

B. Det er viktig å knytte opp mot daglig leder et styre/ ressursråd som kan bidra med

innspill og støtte, og være en sparringspartner i ulike sammenhenger, og der det

også er medlemmer fra organisasjoner og interessegrupper for frivillig arbeid,

uten den politiske tilknytning. Så kan det diskuteres hvilke fullmakter dette

ressursrådet/ styret skal ha.

Vurdering:

Da det er kommet en ny finansieringsmodell for frivillighetssentralene er det naturlig å gjøre

en vurdering av hvordan denne skal organiseres i Dønna. I utredningen fra våren 2016 så ble

det også da vurdert å flytte frivillighetssentralen inn i rådmannens stab. Det ble da ikke

anbefalt en slik løsning, da man fryktet at sentralen skulle bli en del det vanlige byråkratiet og

miste sin rolle og identitet/uavhengighet.

Styret i Dønna frivilligsentral forslår at det, uansett fremtidig organisering, tas vare på

sentralens tydelige rolle i rommet mellom offentlig og privat sektor – og at daglig leder skal

ha ett ressursråd/styre som støtte i sparringspartner.

Ordfører anbefaler at daglig leder i Dønna frivilligsentral fra 01.01. 2017 blir ansatt i Dønna

kommune, knyttes til rådmannens stab og blir direkte underlagt rådmannen. Dette sikrer en

tydelig plassering i administrasjonen, og gjør det mulig/lettere å realisere ambisjonene om å

bruke frivilligsentralen som en aktiv og positiv aktør spesielt i arbeidet knyttet mot flyktninger

og ungdom.

Sak 90/16

Side 22 av 63

Ved å legge stillingen direkte under rådmannen, så signaliseres også at stillingen har en

overordnet funksjon – sett i forhold til kommunens frivillighetsarbeid som vil være lett synlig

i kommunens utadrettede virksomhet mot det frivillige og overnevnte målsetninger.

Vedtaket fra styret om et råd er forståelig, men det vil være helt unaturlig å ha politiske

føringer inn i administrasjonen som ikke går via rådmannen, all den tid vi har organisert drifta

vår slik vi har med tanke på delegasjonsreglementet og hvordan vi i dag styrer alle andre

avdelinger i kommunen. Det forventes at det, i tråd med praksis fra andre stillinger/oppgaver,

blir opprett de nødvendige ressurs- og støttegrupper som er nødvendige.

For å sikre at stillingen som daglig leder i Dønna frivilligsentral ikke forsvinner i det

kommunale byråkratiet, så skal det i hver driftsorientering fra rådmannen til formannskapet,

være ett eget punkt som omhandler aktiviteten knyttet til stillingen. Dette vil gi formannskapet

en mulighet til å følge opp at intensjonen med sentralen videreføres etter endringen.

Vedlegg:

Sak 91/16

Side 23 av 63

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016

Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20






Kommunestyret tar den framlagte ”Tilstandsrapport Grunnskolen Dønna 2016” til

etterretning.


Behandling:


Vedtak:

Kommunestyret tar den framlagte ”Tilstandsrapport Grunnskolen Dønna 2016” til

etterretning.

Bakgrunn:

Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig

rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig

at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert

forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av

sektoren på en god måte.

Saksutredning:

Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste

ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i

privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om

tilstanden i disse skolene.

Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.

Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag

for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale

målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor

langt skoleeier er kommet i å nå målene.

Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall i videregående skole

og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig

ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag

for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at

skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå

innenfor de målområder som er satt opp.

Sak 91/16

Side 24 av 63

Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde

vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i

Skoleporten, inneholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter

opplæringsloven kapitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene

læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for

datainnhenting.

I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes

ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med

tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske

innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, inneholder ikke data om

spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for

datainnhenting.

Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten.

Det er tredje gangen det lages en tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna kommune. Foruten

å tilfredsstille de lovpålagte krav i tilstandsrapporten har rapporten til hensikt å gi en bredere

informasjon om resultater i Dønnaskolene og sammenligne våre resultater med nasjonalt nivå.

Det er her særlig resultatene fra de nasjonale undersøkelsene, prøvene og eksamener som er

sentrale.

Rapporten setter fokus på og gir en kort beskrivelse av de mest sentrale elementene som har

betydning for elevenes læringsutbytte. Det er tatt med en relativt bred presentasjon av

resultatene fra den nasjonale elevundersøkelsen og de nasjonale prøvene i engelsk, regning og

lesing. Standpunktkarakterer og eksamensresultater i norsk, engelsk og matematikk og

grunnskolepoeng for 10. trinn blir også presentert samt gjennomføring i videregående skole.

I tillegg er det tatt med lokale indikatorer i forhold til spesialundervisning, minoritetsspråklige

og SFO. Leksehjelp for mellomtrinnet er også omtalt.

Slik tilstandsrapporten foreligger er den gjennomgått i møte med rektorene ved de offentlige

skolene i Dønna og legges fram med deres forståelse.

Vurdering:

Kommunen er satt til å være skolemyndighet, og formelt er kommunestyret eier av de

kommunale skolene. Kommunestyret har ut fra dette et overordnet ansvar for at skolene er

målrettete og gir et kvalitativt og tilpasset godt tilbud til barn og unge. Kommunestyret blir

formelt ut fra denne bestemmelsen skoleeier.

Det stilles krav til skoleeiere om å utarbeide en årlig tilstandsrapport for grunnskolen. Dette

inngår som ett av flere elementer i et forsvarlig system (for Dønna kommune: vedtatt i

kommunestyret 28.06. 2011). Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsverktøy for

skoleeier ved at det danner grunnlag for refleksjon over forhold knyttet til skole- og

kvalitetsvurdering bygd på fakta.

Faktagrunnlaget skal kunne sette folkevalgte, administrasjon og enhetsledere i stand til å

evaluere, beslutte og utvikle tjenestene ut fra relevant styringsinformasjon.

Tilstandsrapporten er oppbygd på en mal som er utarbeidet av utdanningsdirektoratet. Malen

legger klare føringer på hva rapporten skal inneholde, men det står fritt opp til skoleeier å

tilføye lokale indikatorer for å kunne presentere opplysninger om flere sider ved

grunnskoledrifta i kommunen.

Sak 91/16

Side 25 av 63

Alle opplysninger i rapporten er hentet fra offisiell statistikk - fra ”Skoleporten”, SSB eller

lokale faktatall.

Oppsummering og vurdering på skoleområdet

1 Elevtall

Elevtallsprognosene som er hentet fra befolkningsstatistikk hos SSB viser klar nedgang i

elevtallet fram mot 2022-2023. Fra årene 2022-2023 ser det ut til at samlet elevtall i Dønna

kommune vil ligge på ca. 140 elever dersom SSBs prognose stemmer.

Etter forrige framskriving av elevtallet er Bjørn montessoriskole lagt ned fra august 2016. Det

vil alltid ligge en usikkerhet i om den private skolen på Stavseng klarer å opprettholde

elevtallet i forhold til minimumsgrensa for godkjenning. Dette vil kunne få konsekvenser for

den offentlige skolen.

2 Minoritetsspråklige

Minoritetsspråklige elever er vanlig i norsk grunnskole. Sammenlignet med kommunegruppe

og Nordland fylke er andelen elever som får morsmålsopplæring prosentvis høyest i Dønna

kommune over flere år. Antall minoritetsspråklige elever holder seg jevnt.

3 Arbeid mot mobbing

Lokale mål:

Det skal jobbes langsiktig og systematisk mot mobbing, jf. mobbeplaner og «Manifest

mot mobbing»

Elevundersøkelsen for 7.trinn viser høyest skår fra elevene i Dønna på alle

læringsmiljøindekser unntatt mobbing hvor Dønna ligger likt med kommunegruppe og

Nordland fylke - hvor alle har dårligere enn nasjonalt.

Elevundersøkelsen for 10.trinn viser høyest skår fra elevene i Dønna på alle

læringsmiljøindekser unntatt elevdemokrati og medvirkning og mobbing. Disse

områdene må fortsatt gis stor oppmerksomhet

Andelen Mobbing på skolen 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere viser andelen elever som

opplever mobbing på skolen på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1

gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen mobbede på skolen sier med andre ord ingen

ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet.

Skoleeiers egenvurdering

For 7. trinn er det 0 % mobbing, og 10. trinn skårer Dønna dårligst. Imidlertid er det viktig å

huske på at det her dreier seg om svært småe elevgrupper der 1 elller 2 elever kan gi et høyt

prosentvis utslag.

Gjennom kommunens signering av "Manifest mot mobbing" har vi forpliktet oss til å gi alle

barn og unge i kommunen et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med

nulltoleranse for mobbing.

Sak 91/16

Side 26 av 63

4 Læringsresultater

Lokale mål:

Dønna kommune har som mål at læringsresultatene i skolen skal være over fylkes- og

landsgjennomsnittet. Det skal arbeides aktivt for å utjevne læringsresultatene mellom

kjønnene.

Skoleeiers egenvurdering:

For 5.trinn er elevene for de siste tre årene slått sammen for å få ei større elevgruppe.

Nasjonale prøver i lesing for 5.trinn viser litt lavere mestringsnivå enn nasjonalt, i regning likt

med nasjonalt nivå og engelsk bedre enn nasjonalt nivå.

For 8.trinn er elevene for de siste tre årene slått sammen for å få ei større elevgruppe.

Nasjonale prøver for 8.trinn viser samlet sett resultater som likt eller bedre enn nasjonalt nivå.

9. trinn - små elevgrupper. Elevene er derfor slått sammen for de siste tre årene.

Gjennomgående viser resultatene likt eller bedre enn landssnittet.

Standpunktkarakterene og eksamenskarakterene viser meget gode resultater i alle fag for

elevene i Dønna kommune. Spesielt bør framheves at i faget matematikk oppnådde elevene i

Dønna kommune beste resultat nord om Dovre våren 2015. Det er lite avvik mellom

standpunktkarakterer og eksamensresultater.

5 Kjønnsforskjeller

Den norske skole generelt er preget av at det over tid er en klar forskjell på prestasjonene til

gutter og jenter i avgangstrinnet både i forhold til nivået på standpunktkarakterer og i særlig

grad for eksamen.

I Dønna kommune presterer jenter bedre enn gutter, men nivået for begge kjønn er høyt slik at

guttenes nivå nå ligger omtrent likt med nasjonalt nivå. Kjønnsforskjellene i norsk skole er

også en landsomfattende utfordring. Skolene må se på måter å redusere disse forskjellene på

gjennom å se på både organiseringen og gjennomføringen av undervisningen i skolen.

6 Frafall i videregående opplæring

Statistikk for antall elever fra Dønna kommune som ikke fullfører videregående opplæring er

blitt anonymisert både i SSBs statistikker og i folkehelseinstituttets statistikk. I en kommentar

på folkehelseinstituttets sider om Dønna kommune sies det at frafallet ikke er entydig

forskjellig fra landet som helhet. Signaler fra videregående opplæring tyder på at det er flere

elever som fullfører videregående opplæring nå enn da forrige tilstandsrapport ble framlagt.

7 Utvikling og kompetanse

Dønna kommune innførte LP-modellen ved Løkta oppvekstsenter fra høsten 2013 i samarbeid

med Nasjonalt senter for atferdsforskning og læringsmiljø(Læringsmiljøsenteret). Prosjektet

går over tre skoleår og omfatter kommunenivå, rektorer, alle lærerne og assistentene.

Sak 91/16

Side 27 av 63

Læringsmiljøsenteret ved universitetet i Stavanger er faglig ansvarlig for innholdet i prosjektet

og veiledning skjer fra PPT Ytre Helgeland.

LP-modellen har også vært et samarbeidsprosjekt med Herøy kommune som startet sitt

prosjekt samtidig med Løkta oppvekstsenter. Fra høsten 2014 ble også Dønna barne- og

ungdomsskole og Dønna barnehage med i LP-modellen. Herøy kommune er våren 2016 ferdig

med sin prosjektperiode. For Dønna kommune varer prosjektperioden fram til sommeren

2017.

Kommunen har søkt og fått innvilget skjønnsmidler til prosjektet med 400 000 kr i 2014,

300 000 kr i 2015 og 300 000 kr i 2016.

Løkta oppvekstsenter og Dønna barne- og ungdomsskole deltar også i UiU – ungdomstrinn i

utvikling. Her er klasseledelse og lesing prioriterte områder.

Rektorene har gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre rektorutdanningen.

Skoleåret 2014/2015 deltok 4 lærere i den statlige satsingen på videreutdanning for lærere.

Inneværende år deltar 7 lærere.

8 Mål og tiltak

For å skape gode skoler i kommunen er det nødvendig at det er samsvar mellom nasjonale og

lokale mål, og det som skjer i klasserommet. Det er også viktig at det er en felles forståelse

mellom kommunenivå og skolene om mål og prioriteringer. Det bør utarbeides klare

standarder for hva vi ønsker å oppnå, som må følges opp.

- I samsvar med mål satt i tilstandsrapporten for 2013 det er utarbeidet kompetanseplan

for skolene i Dønna kommune.

- Kommunen har også underskrevet «Manifest mot mobbing» som forplikter kommunen

og skolene til å arbeide aktivt for nulltoleranse når det gjelder mobbing. Hver skole har

også sin «mobbeplan».

- Ved igangsetting av arbeidet med LP-modellen er det satt i verk et systematisk,

langsiktig utviklingsarbeid der skolene og barnehagene har tatt i bruk egnet ”verktøy” i

utviklingsarbeidet for å styrke læringsmiljøet og kultur for læring i skolene og

barnehagene.

- Dønnaskolene deltar også i UiU – ungdomstrinn i utvikling.

Mål

Med bakgrunn i tilstandsrapporten foreslås følgende mål og for skoleområdet:

Dønna kommune skal ha en bemanning i skolen med god kompetanse. Målet er at alle

lærere som underviser i norsk og matematikk på barnetrinnet skal ha minst 30

studiepoeng i faget, og at lærere på ungdomstrinnet skal ha minst 60 studiepoeng i

norsk, matematikk eller engelsk hvis de underviser i faget.

Dønna kommune skal arbeide for nulltoleranse av mobbing i skolen.

Dønna kommune skal ha som mål at læringsresultatene i skolen skal være over

fylkessnittet og landsgjennomsnittet.

Sak 91/16

Side 28 av 63

Dønna kommune skal ha som mål at forskjellene i læringsresultater mellom kjønnene

skal være mindre enn landsgjennomsnittet.

Dønna kommune skal jobbe langsiktig for å redusere frafallet i videregående skole.

Tiltak

Med bakgrunn i foreslåtte mål anbefales det at følgende tiltak:

Lærerne skal delta i videreutdanningstiltak i hht Dønna kommunes kompetanseplan for

skolene.

Dønna kommune skal gjennom sin tilslutning av ”Manifest mot mobbing” og i

samarbeid med skolene arbeide for nulltoleranse mot mobbing i skolen.

Skolene i Dønna skal gjennom sitt arbeid med vurdering for læring, etablere rutiner og

arenaer for å få innsikt i årsakssammenhengene bak læringsresultatene.

Dønna kommune skal støtte skolene aktivt i sitt utviklingsarbeid ved å legge til rette

for ett systematisk, langsiktig utviklingsarbeid. Etter at implementeringsperioden er

over skal skolene fortsette med å bruke LP-modellen for å styrke læringsmiljøet og

skolekulturen.

Skolene i Dønna skal videreføre kunnskap og pedagogisk erfaring som er blitt tilegnet

gjennom arbeidet med «Ungdomstrinnet i utvikling» (UiU).

Det avsettes økonomiske midler til å videreføre arbeid etter LP-modellen og UiU.

Samarbeidet med PPT på systemnivå skal fortsette.

Vedlegg:

Tilstandsrapport grunnskolen i Dønna 2016

Sak 92/16

Side 29 av 63

INVESTERINGSBUDSJETT 2016 - BUDSJETTREGULERING 2

Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151






Kommunestyret vedtar å regulere kommunens investeringsbudsjett for 2016 i tråd med det

vedlagte budsjettreguleringsskjema.


Behandling:


Vedtak:

Kommunestyret vedtar å regulere kommunens investeringsbudsjett for 2016 i tråd med det


Bakgrunn:

Investeringsbudsjettet må ved avslutning av regnskapsåret være mest mulig i samsvar med

framdriften i de ulike prosjektene. Det er derfor behov for å regulere investeringsbudsjettet på

det siste møtet i kommunestyret hvert år.

Investeringsregnskapet er gjennomgått for å avklare behovene for regulering på de enkelte

prosjekter.

Prosjekt 10001 Finansiering og overføring fra drift

Avsetning til ubundne investeringsfond brukes til å saldere investeringsbudsjettet, og foreslås

redusert med 45.000.

Prosjekt 10002 Startlån – videreutlån av Husbankmidler

Det har kommet inn betydelig mer avdrag på utlån enn det har vært budsjettert med. Dette må

brukes til å betale ned på kommunens lån i Husbanken. Dette vil gi oss mindre avdrags- og

rentebelastning på sikt.

Revisjonen har også bedt kommunen om å rette opp et gammelt avvik i balansen. En

gjennomgang tyder på at det har med ubrukte lånemidler å gjøre, og opprettingen må belastes

investeringsregnskapet (kr 1.263.328). Føres mot lånemidler.

Sak 92/16

Side 30 av 63

Prosjekt 20012 Opprustning kommunalt datarom ved DBU

Prosjektet foreslås øket med 25.000 for å unngå at beløpet må flyttes til driftsregnskapet. Det

er opprinnelig bare bevilget kr 80.000.

Prosjekt 60044 Installering av Heis kommunehuset

Prosjektet er vedtatt tidligere men, kommunestyret var nødt til å bruke bevilgningen til å

saldere investeringsbudsjettet i 2015. Det må tilføres 70.000 til prosjekteringen i 2016. Selve

investeringssaken vil bli fremmet tidlig i 2017.

Prosjekt 20013 Investering i utstyr Dønna voksenopplæring

Formannskapet (med § 13-fullmakt) har vedtatt en bevilgning på kr 160.000 til utstyr og bedt

om at det inkluderes i neste budsjettregulering. Det er lagt opp til at dette finansieres gjennom

låneopptak.

Prosjekt 30012 Kjøp av bil hjemmetjenesten

Pengene foreslås satt av på fond. Anskaffelsen vil bli gjennomført etter årsskiftet.

Prosjekt 60042 Vannverket nytt renseanlegg

Forprosjektet er ferdig og deler av bevilgningen vil ikke bli brukt. Prosjektet er derfor regulert

ned. Hovedprosjektet har egen bevilgning og starter i 2017.

Prosjekt 60054 Utskifting oljefyr Dønna omsorgssenter

Prosjektet flyttes fra ansvar Dønna omsorgssenter til Drift omsorgssenter. Prosjekteringen

pågår. Det som ikke blir brukt i 2016 foreslås satt av på fond. Prosjekteringen avsluttes tidlig i

2017.

Prosjekt 60059 Renovering Bjørn skole

Kommunestyret har vedtatt renovering av Bjørn skole/voksenopplæring. CA 150.000 vil bli

brukt i år og må reguleres inn. Dette finansieres ved bruk av lån.

Vedlegg: Budsjettreguleringsskjema

Sak 93/16

Side 31 av 63

TILSKUDD INTERKOMMUNALE SAMARBEID 2017

Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 026






Kommunestyret vedtar å bevilge følgende beløp til interkommunale samarbeid i 2017:

1) Helgeland regionråd kr. 69.000,-

2) Studiesenter RKK Ytre Helgeland kr. 159.000,-

3) PPT Ytre Helgeland kr.899.000,-

4) Sekon kr. 60.000,-

5) Ytre Helgeland kommunerevisjon kr. 537.000,-

Beløpene dekkes innenfor ansvarsområde 1500 – Interkommunale samarbeid i kommunens

årsbudsjett for 2017.


Behandling:

Det ble informert om en endring. Kostnaden for revisjon blir 474.000, og ikke 537.000.

Vedtak:

Kommunestyret vedtar å bevilge følgende beløp til interkommunale samarbeid i 2017:

1) Helgeland regionråd kr. 69.000,-

2) Studiesenter RKK Ytre Helgeland kr. 159.000,-

3) PPT Ytre Helgeland kr.899.000,-

4) Sekon kr. 60.000,-

5) Ytre Helgeland kommunerevisjon kr. 474.000,-

Beløpene dekkes innenfor ansvarsområde 1500 – Interkommunale samarbeid i kommunens

årsbudsjett for 2017.

Bakgrunn:

Dønna kommune samarbeider med andre kommuner om flere interkommunale tjenester.

Tidligere har hver samarbeidsordning blitt fremmet som enkeltsaker.

Saksutredning:

Helgeland regionråd:

Sak 93/16

Side 32 av 63

Helgeland regionråd IKS er et interkommunalt samarbeidsorgan i henhold til kommunelovens

§ 27 og eies av kommunene Alstahaug, Herøy, Dønna, Leirfjord, Træna, Rødøy og Vefsn.

Regionrådets representantskap vedtok i sak 05/16 sekretariatets budsjett for 2017, med en

total kostnadsramme på kr. 2 260 972,-. Dønna kommune sin andel i budsjett 2017 utgjør

kr.69.000,-.

Fordeling kommunene etter folketall:

Fordeling kommunene 2017 – 0 % økning 2016 Folketall 1.1.2016

Alstahaug 359 691 359 691 7437

Dønna 68 140 68 140 1402

Herøy 83 652 83 652 1743

Leirfjord 105 593 105 593 2216

Rødøy 61 858 61 858 1268

Træna 23 245 23 245 478

Vefsn (200 000*) 644 527 644 527 13 427

Sum: 1 346 706 1 346 706 27 971

*Samarbeidsavtale mellom HR IKS og MON KF utgjør på tjenester kr.200.000

Studiesenter RKK Ytre Helgeland

Dønna kommune deltar i det interkommunale samarbeidet studiesenter RKK Ytre Helgeland

sammen med kommunene Alstahaug, Herøy, Leirfjord, Lurøy og Træna.

Fagstyret for studiesenter RKK Ytre Helgeland har i møte 3.11.2016 vedtatt et balansert

årsbudsjett for 2017 der kommunens andel blir kr 158.388,- for 2017. Dette innebærer en

økning på 2,5 % fra 2016.

Fordelingen mellom deltakerkommunene er slik:

STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND

Fordelings-

nøkkel

Kommune Budsjett 2017 Budsjett 2016 Endring

kroner

Endring

prosent

49 Alstahaug 679 587 663 012 16 575 2,5

10 Dønna 158 388 154 525 3863 2,5

11 Herøy 171 752 167 563 4189 2,5

14 Leirfjord 211 845 206 678 5167 2,5

Sak 93/16

Side 33 av 63

13 Lurøy 198 481 193 640 4841 2,5

3 Træna 64 839 63 258 1581 2,5

Totale kommunale driftsutgifter 1 484 893 1 448 677 36 216 2,5

*Fordelingsnøkkel: 10 % likt fordelt mellom kommunene og 90 % fordelt etter folketall.

*Momskompensasjon på kr 194 000 trekkes fra driftstilskuddet for Alstahaug kommune.

PPT Ytre Helgeland

Pedagogisk-psykologisk tjeneste for ytre Helgeland er en interkommunal tjeneste, i et

samarbeid mellom Herøy, Dønna, Leirfjord, Lurøy, Træna og Alstahaug kommune.

Fra 1.1.2013 ble tjenesten organisert etter vertskommunemodellen etter kommunelovens §

28b. Vertskommune er Alstahaug kommune og tjenesten har kontor i Sandnessjøen.

Fordelingen er basert på en fast faktor, folketall og forbruk. Fordelingen for 2017 tar

utgangspunkt i KOSTRA-tallene for 2015.

Dønna kommune har en stor økning i andel barn med enkeltvedtak noe som gjør at forbruket

øker fra 11,7 % til 15,2 %. Dette gjør at utgiften til PPT øker fra kr 833.000,- i 2016 til kr.

988.000,- i 2017.

Beregnet fordeling for 2017:

Faktorer Beløp Konsekvens

Forbruk Fast Folketall Forbruk Fast Folketall SUM Andel

Herøy 6,5 16,7 11,5 255 315 89 658 9,9

Alstahaug 53.0 16,7 48,9 2098 315 378 2790 42,2

Leirfjord 10,6 16,7 14,6 420 315 113 847 12,8

Dønna 15,2 16,7 9,2 602 315 71 988 14,9

Lurøy 10,6 16,7 12,7 420 315 98 832 12,6

Træna 4,1 16,7 3,1 164 315 24 503 7,6

6618

Sekon:

Dønna kommune deltar i en interkommunal løsning vedrørende sekretariatskontor for

kontrollutvalg (SEKON) sammen med 10 andre Helgelandskommuner. SEKON har oversendt

utkast til budsjett for 2017 til eierkommunene.

Antatt kostnadsandel i samarbeidstiltaket for sekretariatsbistand vil være kr.69.360,- basert på

budsjettvedtak i styret 23.8.2016.

Ytre Helgeland Kommunerevisjon:

Sak 93/16

Side 34 av 63

Dønna kommune deltar i et interkommunalt samarbeid om revisjonstjenester sammen med

kommunene Alstahaug, Herøy, Leirfjord, Rødøy, Lurøy og Træna. Styret i Ytre Helgeland

kommunerevisjon behandlet budsjett for 2017 i sak 06/2016, og saken fremmes nå for

kommunestyret for bevilgning av vår kommune sin andel.

Kontrollutvalget forestår det løpende tilsyn med den kommunale forvaltningen på

kommunestyrets vegne. Ressursbehovet knyttet til kontroll og tilsyn vil være innenfor

følgende hovedområder:

1) Kontrollutvalgets egenaktivitet

2) Kjøp av revisjonstjenester

3) Kjøp av sekretariatsbistand

4) Andre særskilte kostnader.

For kontrollutvalgets egne aktiviteter foreslås det følgende økonomiske ramme:

Budsjett 2017

Fast godtgjørelse leder 0

Møtegodtgjørelse 4000

Erstatning for tapt arbeidsfortjeneste 0

Arbeidsgiveravgift 204

Faglitteratur/tidsskrift 3000

Bevertning 1000

Kursavgifter og oppholdsutgifter 20 000

Reiseutgifter 15 000

Andre utgifter 1000

Totalt: 44 204

*Der videreføres at disse utgiftene dekkes under budsjett folkevalgt.

Med bakgrunn i at revisjonsenheten først vil fastsette særbudsjett senere i høst, samt det

faktum at fremtidig revisjonsordning er under vurdering foreslås det å legge et anslag på kr.

536.421.- til grunn. Estimatet forutsetter å inkludere kostnadene forbundet med

regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for kommunens del. Kostnader

forbundet med regnskapsrevisjon av kommunale foretak, kirkelig fellesråd og lignende

forutsettes å komme i tillegg.

Område Budsjett 2017

Kontrollutvalgets egenaktivitet 44 204

Kjøp av revisjonstjenester 536 421

Kjøp av sekretariatsbistand 69 360

Andre særskilte kostnader 0

Sak 93/16

Side 35 av 63

Totalt 649 985

Vurdering:

Regionrådets representantskap har vedtatt budsjett for 2017. Det tilrådes at kommunestyret

vedtar å bevilge kr. 69.000,- som det forutsettes at Dønna kommune skal bidra med i 2017.

Styret i studiesenter RKK Ytre Helgeland har vedtatt et driftsbudsjett for 2017. Det tilrådes at

kommunestyret vedtar å bevilge det beløp på kr. 155.000,- som det forutsettes at Dønna

kommune skal bidra med i 2017.

Alstahaug kommune har beregnet en fordeling i budsjett 2017, der Dønna kommune sin andel

er på kr. 988.000,-. Det tilrådes at Dønna kommune vedtar å innvilge den beregnede

kostnaden.

Antatt kostnadsandel i samarbeidstiltaket for sekretariatsbistand vil være kr. 70.000,-. Det

tilrådes at Dønna kommune vedtar å innvilge den beregnede kostnaden.

Anslag fra fellesmøte interkommunale ordninger den 19.9.2016 var på kr.476.000,- til Ytre

Helgeland kommunerevisjon. Men i brev fra Sekon datert 7.10.2016 er andelen justert opp til

kr.536.000,-. Det tilrådes at Dønna kommune vedtar å bevilge vår stipulerte andel på kr.

537.000,- Hvis andelen justeres ned, gjennomføres det en budsjettregulering.

Vedlegg:

SAK 06/2016: BUDSJETT FOR KONTROLL- OG TILSYNSARBEIDET I KOMMUNEN

Sak 94/16

Side 36 av 63

UTVIDELSE STILLINGSRESSURS DØNNA BARNEHAGE

Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 151



22/16 Administrasjonsutvalget 28.11.2016




1) Kommunestyret godkjenner at det opprettes en stillingshjemmel som assistent i 40 %

stilling ved Dønna barnehage fra 1.1.2017.

2) Lønnskostnadene for høsten 2016 dekkes innenfor eget budsjett.

3) Ny årskostnad på kr. 200.000 innarbeides i budsjett 2017.

Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalget den 28.11.2016 sak 22/16

Behandling:


Vedtak:






Behandling:


Vedtak:





Sak 94/16

Side 37 av 63

Bakgrunn:

Styrer i Dønna barnehage anmodet i notat datert 8.11.2016 om en tilleggsressurs på 40 %

stilling som assistent og 20 % stilling som spesialpedagog i forbindelse med økt behov for

spesialhjelp ved enheten.

Saksutredning:

Våren 2016 har barn i barnehagen vært utredet og fått innvilget ressurser til spesialhjelp i

barnehagen. Stillingsressursen, skissert i enkeltvedtak etter samordning, utgjør 20 % stilling

spesialpedagog og 40 % stilling assistent.

Høsten 2016 har styrer i barnehagen, som også er spesialpedagog, brukt av sin adminstrative

ressurs til å gi spesialhjelp. I tillegg har en leid inn ekstra bemanning som assistent. Dette

finansieres innenfor barnehagens egne rammer. Noe som lar seg gjøre da barnehagen har fått

tilført kr.72.000,- i engangstilskudd i forhold til mottak av tre flyktningebarn.

I brev datert 8.11.2016 skriver styrer i Dønna barnehage følgende:

Etter nedleggelse av avdeling Bjørn, nedbemanning og omplassering av personalet i

barnehagen har vi et minimum av bemanningsnormen. Barnehagen har dermed ingen

muligheter til å løse bemanningsbehovet for disse på sitt budsjett. Vi kan imidertid

greie å dekke inn en assistent og frikjøp spesialpedagogisk hjelp frem mot årsskifte.

Barnehagen må få tilført 40 % assistent og 20 % spesialpedagog på sitt budsjett fra

januar 2017. Dette vil gi en merkostnad på, spesialpedagog kr.95.000,- og assistent

kr.163.000,-. Sosiale utgifter er ikke tatt med i beregningen.

Spesialpedagogisk ressurs utgjør 346 årstimer, 20 % stilling. Assistentressurs utgjør

680 årstimer, 40 % stilling.

Vurdering:

Behovet for spesialpedagogisk hjelp vil endres fra oppstart nytt barnehageår 1.8. 2017. Det

skisserte behovet vil da reduseres til 16 % spesialpedagog og 34 % assistent.

Dønna barnehage har en styrer i 100 % stilling med spesialpedagogisk kompetanse. Utvidelse

av styrers stillingsressurs til 100 % ble gjordt da Dønna barnehage ble opprettet med 4

avdelinger. To avdelinger på Solfjellsjøen, en avdeling på Dønnes og en avdeling på Bjørn.

Fra oppstart barnehageåret 2016-2017 er Dønna barnehage redusert til 2 avdelinger på

Solfjellsjøen. Det er ikke gjort noen reduksjoner i styrerressursen i forbindelse med disse

endringene. I tillegg har barnehagen en ekstra pedagogisk leder ut over norm. (3 pedagogiske

ledere til sammen).

Det foreslås derfor at en viderefører nåværende organiseringen, og at styrer gir den

spesialpedagogiske hjelpen innenfor sin administrative ressurs. I og med at barnehagen har

fullt belegg må en utvide assistentressursen med 40 % stilling.

Styrer har i mail 16.11. 2016 foreslått en varig reduksjon av styrerressurs fra 100 % til 80 %.

Dette vil bli fremmet som egen sak våren 2017.

Sak 94/16

Side 38 av 63

Saken vil bli drøftet med fagforeningene 23.11. 2016, og drøftingsprotokoll vil bli lagt ved

som saksmappevedlegg.

Vedlegg: Saksmappevedlegg «Drøftingsprotokoll 23.11.2016»

Sak 95/16

Side 39 av 63

BETALINGSSATSER BARNEHAGE OG SFO 2017

Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10






1. Kommunestyret vedtar følgende barnehagesatser per måned med virkning fra 01.01. 2017:

Foreldre-betaling

oppholdstid

SATS 2017

Opphold

SATS 2017

Mat/drikke

SAMLET

BETALING 2017 5 dager 2.730 285 3.015

4 1/2 dag – 90 % 2.625 260 2.885

4 dager 2.515 235 2.750

3 1/2 dag - 70 % 2.300 215 2.515

3 dager 2.080 185 2.265

2 ½ dag 1.865 160 2.025

2 dager 1.640 130 1.770

1 dag 825 75 900

a) For heldagsbarnehager kreves foreldrebetaling for 11 mnd.pr.år (juli er betalingsfri).

For barnehager som følger skoleåret (start/slutt), kreves foreldrebetaling for 10 mnd.

pr.år (hele juli, halve juni og halve august er betalingsfrie).

b) For familier med mer enn ett barn i barnehagen, gis 30 % søskenmoderasjon i

foreldrebetalingen for barn nummer to og 50 % for tredje eller flere barn.

Moderasjonen gjøres alltid gjeldende for det barnet som har minst barnehagetilbud og

gjelder kun for barn med faste plasser.

c) Enkeltdager betales med kr. 385,- inklusiv mat per dag. Timetilbud gis ikke.

d) Oppstart i første halvdel av måneden (1.-15.) betales fra 1. i måneden. Oppstart i andre

halvdel av måneden (16.) betales fra 16. i måneden.

2. Kommunestyret vedtar følgende SFO-satser per måned med virkning fra 01.01. 2017:

SFO – Dønna barne- og ungdomsskole:

Foreldrebetaling

oppholdstid

SATS 2017

Opphold

SATS 2017

Mat/drikke

SAMLET

BETALING 2017 4 kortdager + 1 heldag 1.900 280 2180

1 heldag 700 80 780

1kortdag 280 70 350

a) Det kreves foreldrebetaling for 11 mnd. pr.år (juli er frimåned).

Sak 95/16

Side 40 av 63

b) For familier med mer enn ett barn i SFO, gis 30 % søskenmoderasjon i


Moderasjonen gjøres alltid gjeldende for det barnet som har minst SFO-tilbud og


c) Enkeltdager har samme pris som kortdag pluss pris for mat/drikke.

d) Timetilbud gis ikke.

e) Oppstart i første halvdel av måneden (1.-15.) betales fra 1. i måneden. Oppstart i andre


f) Elever som bruker SFO-tilbudet og samtidig benytter seg av leksehjelp 2

undervisningstimer per uke får et fradrag i foreldrebetalingen på 150 kr per måned.

Elever som bruker SFO-tilbudet og benytter seg av 1 time gratis kulturskoletilbud per uke får

et fradrag i foreldrebetalingen på 80 kr per måned.


Behandling:


Vedtak:

1. Kommunestyret vedtar følgende barnehagesatser per måned med virkning fra 01.01. 2017:

Foreldre-betaling

oppholdstid

SATS 2017

Opphold

SATS 2017

Mat/drikke

SAMLET

BETALING 2017 5 dager 2.730 285 3.015

4 1/2 dag – 90 % 2.625 260 2.885

4 dager 2.515 235 2.750

3 1/2 dag - 70 % 2.300 215 2.515

3 dager 2.080 185 2.265

2 ½ dag 1.865 160 2.025

2 dager 1.640 130 1.770

1 dag 825 75 900

a) For heldagsbarnehager kreves foreldrebetaling for 11 mnd.pr.år (juli er betalingsfri).

For barnehager som følger skoleåret (start/slutt), kreves foreldrebetaling for 10 mnd.

pr.år (hele juli, halve juni og halve august er betalingsfrie).

b) For familier med mer enn ett barn i barnehagen, gis 30 % søskenmoderasjon i


Moderasjonen gjøres alltid gjeldende for det barnet som har minst barnehagetilbud og


c) Enkeltdager betales med kr. 385,- inklusiv mat per dag. Timetilbud gis ikke.

Sak 95/16

Side 41 av 63

d) Oppstart i første halvdel av måneden (1.-15.) betales fra 1. i måneden. Oppstart i andre


2. Kommunestyret vedtar følgende SFO-satser per måned med virkning fra 01.01. 2017:

SFO – Dønna barne- og ungdomsskole:

Foreldrebetaling

oppholdstid

SATS 2017

Opphold

SATS 2017

Mat/drikke

SAMLET

BETALING 2017 4 kortdager + 1 heldag 1.900 280 2180

1 heldag 700 80 780

1kortdag 280 70 350

a) Det kreves foreldrebetaling for 11 mnd. pr.år (juli er frimåned).

b) For familier med mer enn ett barn i SFO, gis 30 % søskenmoderasjon i


Moderasjonen gjøres alltid gjeldende for det barnet som har minst SFO-tilbud og


c) Enkeltdager har samme pris som kortdag pluss pris for mat/drikke.

d) Timetilbud gis ikke.

e) Oppstart i første halvdel av måneden (1.-15.) betales fra 1. i måneden. Oppstart i andre


f) Elever som bruker SFO-tilbudet og samtidig benytter seg av leksehjelp 2

undervisningstimer per uke får et fradrag i foreldrebetalingen på 150 kr per måned.

Bakgrunn:

For hvert budsjettår skal satsene for foreldrebetaling i barnehage og SFO vurderes og

fastsettes.

Saksutredning:

Barnehage:

Fra 2009 ble det ble gjort en endring i betalingssystemet for foreldrebetaling i barnehagene

som skulle oppfordre til mer bruk av hele plasser gjennom å gjøre deltidsplassene dyrere, og

fulltidsplassene billigere. Dette systemet har blitt videreført.

I statsbudsjettet for 2017 er det foreslått en maksimalpris for foreldrebetaling på 2.730,- kr per

heltidsplass. Dette forslaget er lagt til grunn i dette saksframlegget.

I behandlingen av kommunens økonomiplan for 2013-2016 og årsbudsjett for 2013 ble det

vedtatt å øke maksimalprisen for heltidsplass til høyest tillatte maksimalpris. Det er imidlertid

fritt opp til kommunene å fastsette en lavere pris.

Sak 95/16

Side 42 av 63

Ved endring av barnehageloven fra 1.august 2016 er fritak for foreldrebetalingen for barn som

mottar spesialpedagogisk hjelp fjernet.

Det følger av forskrift om foreldrebetaling i barnehager (forskriften § 3) at kommunen skal

sørge for at foreldre tilbys minimum 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for barn

nummer to og minimum 50 % for tredje eller flere barn. Moderasjonen skal omfatte søsken

som bor fast sammen, og gjelder i de tilfeller søsknene går i barnehage innen samme

kommune.

Det er i tillegg innført to moderasjonsordninger for familier eller husholdninger med lav

inntekt.

1. Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen:

Hvis maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til husholdningen, skal en

ha en redusert pris.

Ordningen går ut på at ingen skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin til barnehagen. I

2016 gjelder derfor denne ordningen for husholdninger med en samlet inntekt som er lavere

enn 486 750 kroner per år.

Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Kommunen har ansvaret.

Kommunen skal refundere inntektstapet til de private barnehagene der foreldre har fått vedtak

om redusert foreldrebetaling.

2. Gratis kjernetid for 3-, 4- og 5-åringer

Fra 1. august 2016 har alle 3-, 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i

husholdninger med lav inntekt, rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke.

For barnehageåret 2016-2017 gjelder dette for husholdninger som har en samlet inntekt som

er lavere enn 417 000 kroner per år.

Det må søkes hvert år om redusert foreldrebetaling.

Av kommunens regnskap for 2014 framgår det et underskudd på mat og drikke på ca. kr.

22.000,- og for 2015 er underskuddet på ca. 28.000,-. Fram til november 2016 er

underskuddet ca. 7.500,-. Det foreslås derfor en prisøkning på mat og drikke med 5,- kr per

dag per måned.

Tabellen nedenfor viser barnehagesatser per måned for 2016 og forslag på nye satser for 2017:

Foreldre-

betaling

oppholdstid

SATS 2016

Opphold

SATS 2017

Opphold

SATS 2016

Mat/drikke

SATS 2017

Mat/drikke

SAMLET

BETALING

2016

SAMLET

BETALING

2017 5 dager 2.655 2.730 260 285 2.915 3.015

4 1/2 dag - 90 % 2.560 2.625 235 260 2.795 2.886

4 dager 2.460 2.515 215 235 2.675 2.750

3 1/2 dag - 70 % 2.255 2.300 195 215 2.450 2.515

3 dager 2.045 2.080 170 185 2.215 2.265

2 ½ dag 1.840 1.865 145 160 1.985 2.025

2 dager 1.625 1.640 120 130 1.745 1.770

1 dag 815 825 70 75 885 900

Sak 95/16

Side 43 av 63

Skolefritidsordning: I følge opplæringsloven plikter kommunene å ha SFO-tilbud for første

til fjerde årstrinn, og for barn med særskilte behov for første til sjuende årstrinn. I Dønna

kommune er det SFO-tilbud ved Dønna barne- og ungdomsskole og Løkta oppvekstsenter.

Ved Dønna barne- og ungdomsskole er SFO-tilbudet endret i samsvar med organisering av

skoleuka slik at en nå er tilbake til gammel organisering i uketilbud, heldagstilbud og

kortdagstilbud per måned.

Løkta oppvekstsenter har også endret tilbudet til «gammel» ordning. Det betyr at tilbudet også

her organiseres i kortdager og langdag.

I motsetning til driften av barnehager skal SFO i langt større grad drives etter

selvkostprinsippet. Det vil si at foreldrene ikke skal betale mer for en skolefritidsplass enn en

fast andel av kommunens gjennomsnittlige kostnader per barn i SFO, fratrukket statstilskudd.

Det er ingen øvre grense for hva som kan kreves av foreldrebetaling for å dekke de utgiftene

kommunen har til SFO. Den enkelte kommune fastsetter derfor selv nivået og profilen på

foreldrebetalingen.

Fra august 2010 er det innført gratis leksehjelp for elevene på 1.-4.trinn. Sentrale føringer

forutsetter reduksjon i SFO-prisen for de elever som har SFO-plass og som benytter seg av

tilbudet om leksehjelp. Reduksjon i SFO-pris utgjør 150 kr per måned forutsatt at eleven

bruker leksehjelptilbudet to undervisningstimer per uke istedenfor SFO.

Foreldrebetaling for oppholdstid i SFO er foreslått økt med ca. 3 % tilsvarende stigning i

konsumprisindeksen og prisene for mat og drikke er økt med det samme som for barnehagen.

Det anvendes samme regler for søskenmoderasjon i SFO-prisen som for barnehagene.

Sak 96/16

Side 44 av 63

FORSTUDIE BYGGING AV NY BARNEHAGE.

Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151







1. Kommunestyret vedtar å bygge en ny toavdelingsbarnehage som skissert i alt. 1 i

framlagte forstudie.

Kommunestyret fastsetter investeringsrammen til kr.21.400.000 (eksl. mva), og at

beløpet finansieres gjennom låneopptak.

2. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å igangsette nødvendig detaljprosjektering

og innhenting av anbud - samt anta anbud dersom disse ligger innenfor fastsatt

investeringsramme.

3. Kommunestyret anmoder forhandlingsutvalg bestående av ordfører, rådmann og teknisk

sjef om å oppta forhandlinger med grunneier - om kjøp av nødvendig grunn - og gir

formannskapet fullmakt til å godkjenne kjøpsavtale.

4. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å oppnevne prosjekt-/byggekomite.


Behandling:

SP/KP v/Nils Jenssen fremmet følgende utsettelsesforslag:

Saken utsettes og behandles i sammenheng med budsjett/økonomiplan sluttbehandles i

desember 2016.

Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer.

Vedtak:

Saken utsettes og behandles i sammenheng med budsjett/økonomiplan sluttbehandles i

desember 2016.


Behandling:


Sak 96/16

Side 45 av 63

Formannskapet ber rådmannen om å undersøke muligheten for om det er mulig å vurdere

andre byggetekniske løsninger i anbudsgrunnlaget.

Vedtak:

1. Kommunestyret vedtar å bygge en ny toavdelingsbarnehage som skissert i alt. 1 i

framlagte forstudie.

2. Kommunestyret fastsetter investeringsrammen til kr.21.400.000 (eksl. mva), og at

beløpet finansieres gjennom låneopptak.

3. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å igangsette nødvendig detaljprosjektering

og innhenting av anbud - samt anta anbud dersom disse ligger innenfor fastsatt

investeringsramme.

4. Kommunestyret anmoder forhandlingsutvalg bestående av ordfører, rådmann og

teknisk sjef om å oppta forhandlinger med grunneier - om kjøp av nødvendig grunn -

og gir formannskapet fullmakt til å godkjenne kjøpsavtale.

5. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å oppnevne prosjekt-/byggekomite.

Bakgrunn:

Det er i vedtatt investeringsbudsjett for 2016 bevilget kr. 280.000 til tiltaket «Bygging av ny

barnehage – prosjektering». Med bakgrunn i dette vedtok kommunestyret i vår å sette i gang

arbeidet med å utarbeide en forstudie for bygging av ny barnehage.

Saksutredning:

Kommunestyret behandlet utarbeidelse av forstudie for bygging av ny barnehage i møte den

26.04. d.å. og fattet da slikt vedtak under sak 23/16:

Kommunestyret i Dønna kommune vedtar å sette i gang ett forstudie, som oppstart på

prosessen med å bygge ny barnehage i Dønna kommune.

Mål for forstudiet er:

- Komme med forslag til fysisk plassering av ny barnehage.

- Hva slags barnehage (fysisk utforming).

- Antall avdelinger.

- Enkelt romprogram.

Formannskapet er styringsgruppe for forstudiet. Det nedsettes en arbeidsgruppe

bestående av:

Representant for rådmannens stab (leder), styrer i Dønna barnehage, teknisk sjef,

tillitsvalgt fra Utdannings-forbundet og tillitsvalgt fra Fagforbundet.

Forstudiet har en økonomisk ramme på kr. 280.000,- og skal avsluttes innen 01.09.

2016.

Rådmannen får fullmakt til å oppnevne arbeidsgruppen og ha den daglige

oppfølgingen av forstudiet.

Sak 96/16

Side 46 av 63

Det er utarbeidet en egen prosjektplan for arbeidet med forstudien, denne ble underskrevet den

10.05. d.å. av prosjektansvarlig (ordfører) og prosjektleder (spesialrådgiver). Denne har vært

retningsgivende for prosjektgruppens arbeid.

Prosjektgruppen startet sitt arbeid i slutten av april og overleverte sin forstudierapport medio

september 2016.

Styringsgruppen behandlet forstudien i møte den 27. september d.å., og godkjente da

forstudien som ble oversendt rådmannen for videre saksbehandling. Det henvises til

forstudien, jfr. saksvedlegg.

Vurdering:

Rådmannen anser dagens lokaler til Dønna barnehage som lite egnet for utbedring/utbygging

til akseptabel standard for barnehagedrift fram mot 2040. Dette gjelder både bygning og ute-

området. Rådmannen vil derfor tilrå at det bygges ny barnehage, og at eksisterende eiendom

selges når ny barnehage kan tas i bruk.

Rådmannen slutter seg til anbefalingen fra prosjektgruppen, at det bør bygges en

toavdelingsbarnehage som skissert i alt.1 i framlagte forstudie, og at investeringsrammen

settes til kr.21.400.000 eksl. mva. Dette finansieres gjennom tilsvarende låneopptak.

I rådmannens utkast til årsbudsjett for 2017 og økonomiplan for perioden 2017-20 er det lagt

inn kr.7.400.000 i 2017 og kr.14.000.000 i 2018 til bygging av ny barnehage.

Neste steg i prosessen vil være å igangsette detaljprosjektering - samt etter hvert innhenting av

anbud. Dersom anbud inkl. andre kostnader utenom oppføring av bygg, d.v.s. opparbeiding av

veier og uteområde (prosjektering, grunnerverv, byggeledelse, m.m.), overstiger

investeringsrammen på kr.21.400.000 - må saken behandles på nytt av kommunestyret før

anbudsantakelse og igangsetting. Dersom kostnadene ligger under gis rådmannen fullmakt til

å anta anbud.

Aktuelt tomteområde er i privat eie og må erverves av kommunen. Kommunestyret bør

benytte sitt eget forhandlingsutvalg i ervervssaker til å oppta forhandlinger med grunneier, og

gi formannskapet fullmakt til å godkjenne framforhandlet avtale om kjøp.

I forbindelse med gjennomføring av dette byggeprosjektet bør det oppnevnes en prosjekt- og

byggekomite som ledes av teknisk sjef og hvor styrer i barnehagen, hovedverneombud og

tillitsvalgt inngår. Rådmannen bør kunne gis fullmakt til å foreta formell oppnevning.

Saksvedlegg:

1. Forstudie ny Dønna barnehage.

Saksmappevedlegg:

1. Prosjektplan for forstudie bygging av ny barnehage.

Sak 97/16

Side 47 av 63

BUDSJETTREGULERING - AVSETNING TIL FLYKTNINGFOND







Kommunestyret vedtar å avsette kr 2.000.000 til flyktningefond finansiert slik det fremgår av



Behandling:

Det kom inn et tilleggsforslag om en budsjettregulering for ansvarsområde 1000 Folkevalgte

styringsorganer i henhold til fremlagt budsjettreguleringsskjema. Ansvarsområdet styrkes med

kr 74.000 fra reserverte tilleggsbevilgninger..

Rådmannens innstilling med tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Kommunestyret vedtar å avsette kr 2.000.000 til flyktningefond finansiert slik det fremgår av


Kommunestyret vedtar å bruke 74.000 fra reserverte tilleggsbevilgninger til å styrke

ansvarsområde 1000 i samsvar med budsjettreguleringsskjema.

Bakgrunn:

Formannskapet har tidligere blitt orientert om at det er ønskelig å sette av penger til et

flyktningefond med bakgrunn i at det i 2016 kommer store tilskudd i forbindelse med

familiegjenforening og bosetting seint i året.

Vurdering:

I 2017 vil kommunen ha større utgifter, og det legges derfor opp til å bruke av

flyktningefondet i rådmannens budsjettforslag til formannskapet.

For at kommunen skal kunne sette av midler til flyktningefond må dette være budsjettert. Det

må derfor gjennomføres en budsjettregulering nå. Det foreslås å sette av kr 2.000.000 til

flyktningefondet.

Vedlegg: Budsjettreguleringsskjema

Sak 98/16

Side 48 av 63

ÅRSBUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN 2017-2020







1. Kommunestyret vedtar at utskrivning av skatt på formue og inntekt skal skje i henhold til

de maksimalsatser som Stortinget vedtar.

2. Kommunestyret vedtar rådmannens utkast til driftsbudsjett for 2017 med kr.

118 135 500,- til fordeling på kommunens ansvarsområder og fordelt som foreslått i

utkastet.

3. Rådmannens utkast til driftsbudsjett for 2017 bygger på tiltak vist i budsjettversjonrapport

drift.;

Kommunestyret bestemmer at rådmannen kommer tilbake med enkeltsaker på disse

tiltakene.

4. Kommunestyret vedtar rådmannens utkast til investeringsbudsjett for 2017 med totalt

finansieringsbehov kr 42 681 000,-, og fordelt på det enkelte investeringsprosjekt - som

foreslått i utkastet. Av dette finansieres kr.27 255 000,- gjennom låneopptak.

5. Kommunestyret vedtar rådmannens utkast til økonomiplan for perioden 2017 - 2020.


Behandling:

Høyre v/Trine Sivertsen Hjortdahl fremmet forslag til budsjett/økonomiplan for investering og

drift slik det fremgår av budsjettversjonsrapport.

SV v/Yngve Skei fremmet forslag til budsjett/økonomiplan for investering og drift slik det

fremgår av budsjettversjonsrapport.

Det ble votert over disse to forslagene samt rådmannens innstilling.

Høyres forslag fikk 1 stemme.

SV’s forslag fikk 1 stemme.

Rådmannens innstilling ble vedtatt med 5 stemmer.

Sak 98/16

Side 49 av 63

Vedtak:

1. Kommunestyret vedtar at utskrivning av skatt på formue og inntekt skal skje i henhold til

de maksimalsatser som Stortinget vedtar.

2. Kommunestyret vedtar rådmannens utkast til driftsbudsjett for 2017 med kr.

118 135 500,- til fordeling på kommunens ansvarsområder og fordelt som foreslått i

utkastet.

3. Rådmannens utkast til driftsbudsjett for 2017 bygger på tiltak vist i budsjettversjonrapport

drift.;

Kommunestyret bestemmer at rådmannen kommer tilbake med enkeltsaker på disse

tiltakene.

4. Kommunestyret vedtar rådmannens utkast til investeringsbudsjett for 2017 med totalt

finansieringsbehov kr 42 681 000,-, og fordelt på det enkelte investeringsprosjekt - som

foreslått i utkastet. Av dette finansieres kr.27 255 000,- gjennom låneopptak.

5. Kommunestyret vedtar rådmannens utkast til økonomiplan for perioden 2017 - 2020.

Bakgrunn: Kommunelovens § 45 pålegger kommunene å ha vedtatt budsjett for kommende kalenderår innen

årets utgang. Paragrafen sier også at innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak

som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i

kommunestyret.

Kommunelovens § 44 pålegger kommunene å utarbeide en økonomiplan som skal omfatte minst

de fire neste budsjettår og som skal gi realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede

utgifter og prioriterte oppgaver i perioden.

Kommunens økonomireglement gir rådmannen ansvaret for å utarbeide en helhetlig

økonomiplan/årsbudsjett - og formannskapet ansvaret for å utarbeide en innstilling til

kommunestyret i økonomiplan- og årsbudsjettsakene. Rådmannen utarbeider således ett utkast til

årsbudsjett/økonomiplan, og formannskapet utarbeider forslag som fremmes for kommunestyret.

Økonomireglementet har også detaljerte bestemmelser om framdriftsplan og milepæler for

budsjettprosessen samt at årsbudsjett og økonomiplan skal legges fram samlet i kommunestyrets

møte i desember.

Saksutredning:

Budsjettet for 2016 ble vedtatt med en plan inndekning av gjennom hele

økonomiplanperioden

I forhold til konsekvensjustert budsjett for 2015 og 2016, så er det foretatt

driftsreduksjoner på til sammen nesten 13 millioner i disse to budsjettene.

Så langt, så ser regnskapet for 2016 ut til å gi ett positivt resultat. I budsjettreguleringen i juni år,

så ble det resterende av underskuddet fra 2014 dekket inn. Budsjettreguleringen i september

tilførte reserverte tilleggsbevilgninger i overkant av 2 millioner kroner. Det vil fortsatt gå flere

måneder før det endelige driftsresultatet for 2016 avtegner seg tydelig.

Sak 98/16

Side 50 av 63

I fjorårets budsjettfremlegg, ble det forventet at Dønna kommune ville komme inn på ROBEK-

listen i løpet av 2017. Videre at oppbygging av fond først ville kunne starte i andre halvår 2019.

I skrivende stund er det ingen tegn på at Dønna kommune vil bli ført inn i ROBEK-registeret.

En annen konsekvens av den endrede økonomiske situasjonen er at oppbygging av fond kan skje

betydelig tidligere enn andre halvår 2019. Med litt medvind ut resten av 2016, så vil

kommunestyret kunne ha muligheten til å foreta fondsavsetninger når de behandler regnskapet for

2016. Dog – tidligste mulighet for å begynne å konkretisere årsresultatet for 2016, er når

hestehoven blomstrer.

Utgangspunktet for utvikling av budsjettet for 2017 er en driftsutfordring på rundt 5 millioner

kroner – i forhold til konsekvensjustert budsjett.

Følgende driftstiltak fra «Økonomiplan 2016 – 2019» er tatt inn i utkast til «Årsbudsjett 2017»;

Vakansestyring (700 000,-).

Effekt av tjenesteinnovasjonsprosjektet (1 000 000,-).

Driftsutfordringen fra konsekvensjustert budsjett viser at det fortsatt er utfordringer å arbeide

med. Prosjektene «Tjenesteinnovasjon» og «Ny budsjettprosess» har vært knyttet til prosessen

med å utvikle årsbudsjett og økonomiplan. Den politiske forventningen til de første resultatene

fra arbeidet med tjenesteinnovasjon ble synliggjort i «Økonomiplan 2016 – 2019», hvor det ble

lagt inn forventet gevinst på 1 000 000,- i 2017.

Vurdering:

Rådmannen vil fortsatt definere Dønna kommune sin økonomiske situasjon som meget

utfordrende. Selv om det virker lettere å få dette budsjettet i balanse, enn det har vært de senere

årene, så er det fortsatt en kjensgjerning at Dønna kommune har;

- Tomme fond

- Fastlåst struktur

I saksfremlegget til fjorårets budsjettbehandling ble det skissert opp tre valgmuligheter

1. Håpe på endring i 2017.

2. Kutte jevnt, og satse på enhetens tilpasningsevne.

3. Se på struktur, og utvikle en kommune med omstillingsevne.

Fjorårets budsjettvedtak, og oppfølging av dette, viser at det var alternativ 3 som ble valgt.

Se på struktur, og utvikle en kommune med

omstillingsevne.

Konsekvens.

Tydelige prioriteringer Muligheter for å få handlingsrom.

Tydelige forventninger Omstillingsevne gir eksterne prioriteringer.

Hele kommunen som utviklingsarena. Utviklingsevnen øker

Avstanden til andre reduseres.

Både «Årsbudsjett 2017»og «Økonomiplan 2017 – 2020» forsøker å ta disse elementene opp i

seg. De to tidligere nevnte prosjektene («Tjenesteinnovasjon» og «Ny budsjettprosess») er en del

av denne prosessen, og vil gi resultater og utløse nye prosjekt i årene fremover. Forventningene

er beskrevet i økonomiplanen. I forhold til struktur, så har formannskapet gitt rådmann i oppgave

å komme med ett innspill om endring av kommunens administrative struktur.

Sak 98/16

Side 51 av 63

Investeringsbudsjettet er forsiktig, slik rådmannen oppfordret til i fjorårets saksfremlegg. Dog er

det to større tiltak som utgjør ett unntak fra en slik linje. Nytt renseanlegg for vannverket er

beregnet til å kreve 25 000 000,- i kommunal investering. Dette er en investering som er

selvfinansierende.

Kostnadene ved å bygge en ny barnehage er ikke det. Netto lånebeløp er beregnet til 21 000 000,-

. Dette er innarbeidet i økonomiplanen. Administrasjonen anser tiltaket som nødvendig – og noe

som kanskje burde ha kommet på politikernes bord tidligere.

Det kan se ut som at enkelte investeringsbehov, jfr. Bjørn skole, Dønna barnehage og Løkta skole,

ikke har vært klart og tydelig definert tidligere. Konsekvensen er at disse nå kommer på rekke og

rad. Investeringene i Bjørn skole (Voksenopplæringen) er vedtatt tidligere. Dønna barnehage

ligger som egen sak i dette budsjettet, og Løkta skole er lagt inn i økonomiplanen.

Dette vil øke kommunens gjeldsbelastning, og det bør i de kommende år være ett mål å utrede

hvordan lånegjelden skal forvaltes. Her er det på sin plass å minne om at det i de to seneste

budsjettvedtakene er lagt inn tiltak som gjør at Dønna kommune i dag kun betaler

minimumsavdrag på storparten av sine lån.

En slik vurdering må være en del av prosessen med å utvikle økonomiske måltall for Dønna

kommune. I budsjetteringsprogrammet «Arena» er det lagt inn tiltak som viser konsekvensen av

økonomiske måltall for driften. Før vedtak om slike måltall fattes, anbefaler administrasjonen en

bred diskusjon om bakgrunn og formål med måltallene. At de er viktige for fremtidig

budsjettering og økonomiforvaltning – er administrasjonen fullstendig enig i.

Vedlegg:

Driftsbudsjett og økonomiplan – rådmannens forslag

Investeringsbudsjett 2016 og økonomiplan – rådmannens forslag

Budsjettskjema 1A – rådmannens forslag

Budsjettskjema 2A – rådmannens forslag

Hovedoversikt drift – rådmannens forslag

Hovedoversikt investering – rådmannens forslag

Tiltaksliste – med kommentarer (ettersendes).

Sak 99/16

Side 52 av 63

OPPTAK (VIDEREFØRING) AV KASSAKREDITTLÅN







Kommunestyret godkjenner at det opptas ett kassakredittlån for 2017 på inntil kr 15.000.000

og gir rådmannen fullmakt til å godkjenne lånevilkår m.m.


Behandling:


Vedtak:

Kommunestyret godkjenner at det opptas ett kassakredittlån for 2017 på inntil kr 15.000.000

og gir rådmannen fullmakt til å godkjenne lånevilkår m.m.

Bakgrunn:

Kommunens likviditet er slik at det er nødvendig med kassakredittlån for å oppfylle

forpliktelsene når det gjelder å betale lønn og regninger til rett tid. Et slikt låneopptak må

vedtas av kommunestyret for hvert år.

I det vedtatte reglementet for finansforvaltning i Dønna kommune er det fastsatt som et delmål

at kommunen til en hver tid skal ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende

forpliktelser.

Kommunens likviditet er dårlig på grunn av akkumulert underskudd, og at alle fondsmidler er

brukt til drift og investeringer. Det er to ting som må til for at kommunen skal bedre

likviditeten, og det er at;

Kommunen må gå med overskudd

Overskuddet må settes av på fond, og ikke brukes til drift eller investeringer.

Vurdering:

Kassakreditten har vært brukt i varierende omfang gjennom året, men mindre enn i fjor. For å

sikre seg i 2017 bør det gjøres vedtak om at kassakreditten fortsatt skal være inntil kr

15.000.000.

Vedlegg:

Ingen

Sak 100/16

Side 53 av 63

FRITAK FOR EIENDOMSSKATT FOR BYGNINGER MED HISTORISK VERDI







Eiendommer som er fredet i henhold til kulturminneloven gis fritak for eiendomsskatt. Eiendommer av nasjonal eller regional verneverdi, som er regulert til bevaring av kommunen, kan etter søknad gis fritak for eiendomsskatt ved dokumentasjon av merkostnader ved rehabilitering og vedlikehold som:

går ut over ordinært vedlikehold, og som har til hensikt å bevare de opprinnelige eller

gamle bygningselementene eller bygningens ekthet og opprinnelighet

går ut på å tilbakeføre bygningen til opprinnelig stand.

Eiendommer innenfor denne kategori kan gis fritak for eiendomsskatt i flere år, avhengig av omfanget av tiltaket. Det er et vilkår at bygningen er godt ivaretatt med hensyn til vedlikehold og håndtverksmessig standard på det som er utført. Bygningen som fritas må ha allmenn interesse ved bevaring. Dersom en eiendom blir helt eller delvis fritatt for eiendomsskatt, skal fritaket gjelde fra påfølgende skatteår.


Behandling:


Vedtak:

Eiendommer som er fredet i henhold til kulturminneloven gis fritak for eiendomsskatt.

Eiendommer av nasjonal eller regional verneverdi, som er regulert til bevaring av kommunen,

kan etter søknad gis fritak for eiendomsskatt ved dokumentasjon av merkostnader ved

rehabilitering og vedlikehold som:

går ut over ordinært vedlikehold, og som har til hensikt å bevare de opprinnelige eller

gamle bygningselementene eller bygningens ekthet og opprinnelighet

går ut på å tilbakeføre bygningen til opprinnelig stand.

Eiendommer innenfor denne kategori kan gis fritak for eiendomsskatt i flere år, avhengig av

omfanget av tiltaket. Det er et vilkår at bygningen er godt ivaretatt med hensyn til vedlikehold

Sak 100/16

Side 54 av 63

og håndtverksmessig standard på det som er utført. Bygningen som fritas må ha allmenn

interesse ved bevaring.

Dersom en eiendom blir helt eller delvis fritatt for eiendomsskatt, skal fritaket gjelde fra

påfølgende skatteår.

Bakgrunn:

Etter lov om eiendomsskatt § 7 b kan kommunestyret helt eller delvis frita bygning som har “historisk verde” for eiendomsskatt. Lovteksten gir ingen utdypende forklaring på hvilke bygninger det her er snakk om. Utgangspunktet er at kommunestyret skal foreta en konkret vurdering. I kommuner hvor denne hjemmelen benyttes, er praksis ofte at fritaket gjelder for bygninger som er fredet. Former for vern Det finnes flere former for vern av kulturminner som gir ulik virkning for bruk og mulighet for endringer eller ombygging. Her kan gis en kort oversikt: Fredning etter kulturminneloven er det sterkeste juridiske virkemiddel i kulturminnevernet og brukes for å sikre at kulturminner av nasjonal verdi blir tatt vare på. Vedtak om fredning innebærer strenge vernebestemmelser som kan omfatte både eksteriør og interiør og at det er forbudt å gjennomføre tiltak ut over vanlig vedlikehold. Riksantikvaren er vedtaksmyndighet. Bevaring etter plan- og bygningsloven gir kommunen hjemmel til å vedta vern av kulturminner og kulturmiljøer gjennom regulering til «Spesialområde bevaring». Det innebærer i hovedsak at bygninger ikke kan rives og at det kan lages bestemmelser for eksteriøret. Ved vern av større kulturmiljøer legges det ofte vekt på å bevare helheten med bygninger, hager, gjerder, vegetasjon, veier osv Verneverdig, men ikke fredet eller regulert til spesialområde bevaring. Verneverdien vurderes i forbindelse med plan- og byggesaker, og utløser noen ganger beslutning om å gi dem formelt vern. SEFRAK er først og fremst et generelt kulturhistorisk register som særlig har verdi som kildemateriale for lokal historie. Men registeret blir også benyttet av forvaltningen som en indikasjon på at en bygning kan være verneverdig. Vurdering: Riksantikvaren og Norsk Kulturarv har tidligere skrevet brev til alle kommuner der de ber kommunene gjøre bruk av hjemmelen til å frita fredete og verneverdige bygninger for eiendomsskatt. Begrunnelsen har vært at slike bygninger har historisk verdi for allmennheten, og at eiere av fredede og verneverdige bygninger legger ned et fysisk og økonomisk krevende arbeid i vedlikehold av vår kulturarv. Riksantikvaren har anslått at dette gjelder mindre enn 1 % av bygningene i landet. Det er ingen skattlagte bygninger i Dønna som er fredet etter kulturminneloven. Det er heller ikke

Sak 100/16

Side 55 av 63

områder i kommunen som er regulert med formål bevaring i h.h.t plan- og bygningsloven. Det er derfor ønskelig å få utarbeidet en liste over bygningene med høyest historisk verdi, f.eks som en del av en kulturminneplan. Rådmannen foreslår at eiendommer som er fredet etter reglene i kulturminneloven unntas fra eiendomsskatt. Likeledes foreslås det at bygning av nasjonal eller regional kulturhistorisk eller arkitektonisk betydning, og som kommunen i planvedtak har vedtatt å båndlegge for bevaring, etter søknad kan fritas når det påløper kostnader til rehabilitering og vedlikehold som er ekstraordinært økonomisk krevende. Problemstillingen som da vil følger er om alle eiendommer som kommer inn under en av bevaringskategoriene skal fritas for eiendomsskatt, eller om det skal gjelde noen forutsetninger eller begrensninger for fritak. Ut fra likhets- og rettferdighetsprinsipper er det ikke riktig at eiendommer som er regulert til bevaring, blir fritatt for eiendomsskatt uten at det reelt foreligger en konkret restriksjon som medfører større vedlikeholds- eller rehabiliteringskostnader enn på hvilken som helst annen bygning. I rådmannens innstilling er det lagt opp til at kun eiendommer som er fredet, eller regulert til bevaring, skal kunne vurderes for fritak. Dersom det er ønskelig kan dette utvides til å omfatte bygninger som er vurdert av kulturminnemyndighetene til å ha stor historisk verdi. Eventuelle søkere må da selv sørge for å hente inn en slik vurdering. Første del av andre avsnitt ville da kunne lyde: «Eiendommer av nasjonal eller regional verneverdi som er regulert til bevaring av kommunen, eller som er vurdert av kulturminnemyndighetene til å ha stor historisk verdi, kan etter søknad gis fritak for eiendomsskatt ved dokumentasjon av merkostnader ved rehabilitering og vedlikehold som:…» Ulempen med en slik formulering er at man da ikke på forhånd har en oversikt over hvor mange bygninger dette omfatter, eller hvor mye dette vil bety i tapte eiendomsskatteinntekter. Dersom det i framtiden blir utarbeidet en liste f.eks i en kulturminneplan, bør det gjøres et nytt vedtak i saken.

Vedlegg: Ingen

Sak 101/16

Side 56 av 63

ENDRING AV STEMMEKRETSER I DØNNA KOMMUNE







Kommunestyret gjør følgende endringer i stemmekretser for Dønna kommune:

Vandve stemmekrets slås sammen med Midtbygda stemmekrets.

Glein stemmekrets slås sammen med Midtbygda stemmekrets.

Bjørn stemmekrets slås sammen med Midtbygda stemmekrets.

Midtbygda stemmekrets endrer navn til Dønna stemmekrets.

Dønna kommune vil etter dette ha følgende stemmekretser:

Dønna

Løkta


Behandling:

SP/KP v/Nils Jenssen fremmet følgende forslag:

Kommunestyret gjør følgende endringer i stemmekretser for Dønna kommune: Vandve

stemmekrets slås sammen med Midtbygda stemmekrets.

Rådmannens innstilling ble vedtatt med 5 stemmer mot 2 stemmer avgitt for forslag fra SP/KP

v/Nils Jenssen.

Vedtak:

Kommunestyret gjør følgende endringer i stemmekretser for Dønna kommune:

Vandve stemmekrets slås sammen med Midtbygda stemmekrets.

Glein stemmekrets slås sammen med Midtbygda stemmekrets.

Bjørn stemmekrets slås sammen med Midtbygda stemmekrets.

Midtbygda stemmekrets endrer navn til Dønna stemmekrets.

Dønna kommune vil etter dette ha følgende stemmekretser:

Dønna

Løkta

Sak 101/16

Side 57 av 63

Bakgrunn:

Kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, skal avgjøre hvor mange stemmekretser

kommunen skal deles inn i. Folkeregisteret skal orienteres om endringer i

stemmekretsinndelingen innen 31. mars i valgåret.

Dønna kommune har for tiden følgende stemmekretser:

– Bjørn

– Midtbygda

– Glein

– Vandve

– Løkta

I Dønna kommune er myndigheten til å avgjøre stemmekretsinndelingen ikke delegert til

valgstyret. Det er derfor kommunestyret som må avgjøre stemmekretsinndelingen.

Valglovens § 9-3.

Tid og sted for stemmegivningen

(1) Kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal

deles inn i. Folkeregistermyndigheten skal orienteres om endringer i stemmekretsinndelingen innen 31.

mars i valgåret.

Vurdering:

Dønna kommune har for tiden 5 stemmekretser. Det er et stort apparat som må i sving for å ta

imot de 600-700 stemmene som kommer på valgdagen. Særlig er det utfordrende å finne

mennesker til å delta i stemmestyrene som betjener valglokalene. Alle skal ha nødvendig

opplæring, og må være tilgjengelig både opplæringsdagen og på selve valgdagen. Ved

kommunestyrevalg er det også en utfordring at valglokalene må betjenes av personer som ikke

selv står på listene. Etter at stemmestyrene er oppnevnt er det stor pågang av personer som ber

om fritak for vervene, og det brukes mye tid på å erstatte disse.

Den nåværende inndelingen i stemmekretser er moden for revisjon. Flere forhold gjør dette

aktuelt.

Folk er mobile og det er gode muligheter for å avgi forhåndsstemmer. Begrunnelsen for å ha

så mange stemmesteder har vært at så mange som mulig skal ha muligheten til å avgi stemme.

Folk er imidlertid blitt mer mobile de seinere åra, og det er blitt veldig enkelt å avgi

forhåndsstemme. For de som ikke har mulighet til å stemme i den ordinære

forhåndsstemmeperioden er det faktisk mulig å avgi stemme helt fra 1. juli.

Det stilles sterkere krav enn før til hva som skal gjøres i stemmekretsene ved opptelling.

Tellingen blir lettere med færre stemmekretser og det reduserer muligheten for feil. Det ligger

også en besparelse i dette både når det gjelder godtgjørelser og valgmateriell.

Sak 101/16

Side 58 av 63

Det er kommet endringer i valgloven som gjør at personer som selv er listekandidater ikke

lenger kan ha oppgaver i valglokalene som stemmestyre og stemmemottakere. Hensikten er å

unngå at listekandidater innehar oppgaver knyttet til stemmegivningssituasjonen.

Ved å redusere antall stemmekretser vil administreringen av valget bli enklere da

administrasjonen får færre folk å forholde seg til, og det vil være behov for færre

stemmestyremedlemmer totalt i kommunen. Dette vil være økonomisk besparende. Det er

vanskelig å beregne den økonomiske innsparingen. Store deler av innsparingen er relatert til

redusert arbeid for administrasjonen.

Elektronisk avkryssing i manntallet har vært gjennomført som forsøk i andre kommuner i de 3

forrige valgene. Erfaringer viser at kommunene som har deltatt ikke ønsker å gå tilbake til

papirmanntall. Hensikten med elektronisk avkryssing er effektivisering av valgavviklingen på

valgdagen både for velgere og funksjonærer. Dette gjelder både i valglokalet, under

opptellingen og ved valgoppgjøret. Sjansen for at det gjøres feil blir også mindre. I tillegg vil

opptellingene gå fortere på grunn av at man stemmer på samme måte om man er i egen eller

en fremmed stemmekrets. Det er ikke lenger behov for egen behandling av fremmedstemmer i

konvolutt. Dette gjør opptellingen raskere, og er raskere for velgeren.

Administrativt er det et sterkt ønske å kunne gå over til elektronisk avkrysning i manntallet i

det enkelte stemmelokale, men det er vanskelig å gjennomføre i så mange stemmekretser som

kommunen har. Elektronisk avkryssing krever datatilgang i stemmelokalene med

reserverveløsning, og krever at det oppnevnes noen i valgstyrene som kan betjene denne

dataløsningen.

Antallet stemmeberettigede i Vandve stemmekrets er så lite at det er vanskelig å garantere

hemmelige valg med bakgrunn i at det tas i mot så få stemmer der. For å ta i mot de ca. 15

stemmene på Vandve må det et betydelig apparat i sving. Dette omfatter blant annet opplæring

av stemmestyre på 3 personer (som må være til stede hele åpningstiden), transport av materiell

og valgutstyr. På valgdagen må stemmesedler inn til valgstyret. Til dette har det vært

nødvendig med egen båtskyss. Det har også vist seg vanskelig å få folk til stemmestyret. Det

er viktig at befolkningen fortsatt skal ha mulighet til å stemme på Vandve. Dette kan gjøres

ved at det arrangeres mottak av forhåndsstemmer lokalt på Vandve uken før valget.

Det ligger også en besparelse i sammenslåing av valgkretser når det gjelder godtgjørelser og

valgmateriell.

Noen vil hevde at sammenslåing av stemmekretser kan føre til dårligere valgdeltakelse. Det er

derfor forsøkt å finne fram et tallgrunnlag for å kunne si noe om dette. Det var mange

kommuner som reduserte antall stemmekretser foran forrige Stortingsvalg, og det er derfor tatt

utgangspunkt i kommuner som hadde mellom 2 og 6 kretser fra før, og som reduserte dette

med minst én stemmekrets. Dette gjaldt 34 kommuner.

Av disse 34 kommunene opplevde 8 kommuner nedgang i antall fremmøtte. Bare 4 av dem

hadde større nedgang enn ett prosentpoeng. De resterende 26 kommunene hadde økning i

valgdeltakelsen. Oppslutningen i hele landet var noe bedre enn forrige valg, så dette er

omtrent samme forhold som i kommuner som ikke gjorde endringer.

Sak 101/16

Side 59 av 63

Den geografisk nærmeste kommunen i utvalget var Namsskogan kommune. De reduserte fra 5

til 2 kretser, men opplevde at fremmøteprosenten gikk opp fra 72,6 til 75,1. Vi skal være

forsiktig med å konkludere fra et slikt tallgrunnlag, men så lenge det ikke er uforholdsmessig

tidkrevende å komme seg til et stemmelokale, er det nok andre forhold som i størst grad

påvirker motivasjon og valgdeltakelse.

Kommunen har denne høsten jobbet med innovasjonsprosjekter som har som mål å

effektivisere kommunens drift. Valgavviklingen er et område som krever mye arbeid annet

hvert år. Sammenslåing av stemmekretser er et effektiviseringstiltak som gir mindre

administrativt arbeid, uten at det rammer tjenestene til befolkningen i vesentlig grad.

Det foreslås at Vandve og alle kretsene på Dønna sammenslås til en stemmekrets, men at

Løkta beholdes som egen stemmekrets på grunn av avstand/reisemuligheter.

Vedlegg: Ingen

Sak 102/16

Side 60 av 63

SUPPLERINGSVALG AV MEDDOMMER TIL ALSTAHAUG TINGRETT 2017 -

2020







Behandling/vedtak i Kommunestyret den 13.09.2016 sak 66/16

Behandling:

Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt med følgende endring; Liv-Mary Pedersen

og Ole Edvard Andreassen ble fjernet fra lista. Det holdes supplerende valg i neste møte.

Vedtak:

Vedtak:

Alfheim, Oddrun Wiik, 8820 Dønna

Klæboe, Siv Gunnhild, 8813 Løkta

Bernhardsen, Janne 8820 Dønna

Emilsen, Ros-Mari 8820 Dønna

Horsgård, Sigrid 8820 Dønna

Kjellevold, Helga 8820 Dønna

Jenssen, Wenche 8830 Vandve

Johansen, Sissel 8830 Vandve

Trude Hagen, 8820 Dønna

Lorentzen, Lena 8820 Dønna

Lund, Wibeke 8820 Dønna

Mikalsen, Mari Pamela Brox 8813 Løkta

Opland, Berit 8820 Dønna

Schjeldrup, Jorid 8820 Dønna

Solfjeld, Susanne Hilstad 8820 Dønna

Sørvik, Gunn Lill 8820 Dønna

Forsland, Marianne 8813 Løkta

Abs, Lill Tove Vang 8820 Dønna

Åkerøy, Siw Turid Abs 8820 Dønna

Berfjord, Snorre Hans 8820 Dønna

Bye, Magne 8813 Løkta

Sak 102/16

Side 61 av 63

Hanssen, Asle 8820 Dønna

Mathisen, Steffen 8820 Dønna

Hågensen, Arild 8820 Dønna

Parelius, Odd Arne 8813 Løkta

Bernhardsen, Harry Petter 8830 Vandve

Johansen, Håkon 8820 Dønna

Johansen, Svein 8830 Vandve

Johansen, Tom Kenneth 8820 Dønna

Leirvik, Bård Pedro 8820 Dønna

Paulsen, Wiggo 8813 Løkta

Rølvåg, Kjell 8820 Dønna

Seltveit, Martin 8820 Dønna

Forsland, Roger 8813 Løkta

Solfjell, Tryggve 8820 Dønna

Solfjeld , Knut 8820 Dønna

Sørøy, Einar 8820 Dønna

Mathiassen, Rikhard 8820 Dønna

Bakgrunn:

Kommunene skal innen 01.07 2016 ha gjennomført valg av meddommere til Alstahaug

tingrett for perioden 01.01. 2017 – 31.12. 2020.

Saksutredning:

Dønna kommunestyre gjorde dette valget i sin sak 66/16. Ved registreringen av de valgte

meddommerne viser det seg at en er over aldersintervallet som gjelder for meddommere.

Pr. dato har dermed Dønna kommune valgt 19 av de 20 meddommerne som kommunestyret

skal velge.

Vurdering:

Kommunestyret må foreta ett suppleringsvalg for å få på plass den 20. meddommeren.

Kravene til en meddommer er beskrevet i saksfremlegget til sak 66/16.

Domstoladministrasjonen er informert om situasjonen,

Saken fremmes uten administrativ innstilling.

Vedlegg:

Ingen

Sak 103/16

Side 62 av 63


Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: 243






Kommunestyret vedtar for tildeling av spillemidler til idrettsanlegg følgende prioritering for

2017:

1. Søknad Bjørn trimpark

2. Rehabiliteringssøknad Bjørnsøya tursti


Behandling:


Vedtak:

Kommunestyret vedtar for tildeling av spillemidler til idrettsanlegg følgende prioritering for

2017:

1. Søknad Bjørn trimpark

2. Rehabiliteringssøknad Bjørnsøya tursti

Bakgrunn:

Kulturdepartementet stiller krav om at områder og anlegg det søkes spillemidler til må inngå i

kommunal plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Ved prioritering av søknader

prioriterer i hovedsak rådmannen etter satsningsområder i «Kommunedelplan for fysisk

aktivitet og naturopplevelser 2015-2018» vedtatt av Kommunestyret i sak 1/15 24.02.15.

Dette planarbeidet har tidligere vært at anleggsutbygging skal bli gjenstand for klare

behovsvurderinger i forhold til samfunnsmessige og idrettslige mål.

Saksutredning:

Idrettslag og organisasjoner har søknadsfrist 15.oktober for å levere sine spillemiddel

søknader til kommunen. Kommunen har frist 15.januar med å fremsende søknadene i

prioritert rekkefølge til Nordland fylkeskommune. Prioriteringsrekkefølgen må være

behandlet politisk før den tid.

Ved årets søknadsfrist har kommunen mottatt 2 søknader. Disse søknadene er vurdert som

formelt godkjente søknader. Dønna kommune har annonsert spillemidler for 2017 gjennom

infoannonse i Helgelands Blad og kommunens hjemmeside.

Sak 103/16

Side 63 av 63

Vurdering:

Spillemiddelsøknader knyttet til utvikling av Tuftepark, samt rehabilitering av Bjørnsøya

tursti inngår begge i den uprioriterte langtidsplanen for anlegg i «Kommunedelplan for fysisk

aktivitet og naturopplevelser 2015-2018», under henholdsvis benevnelse Lavterskelløype

Bjørn og oppgradering Bjørnsvågen turløype.

Når det gjelder søknaden for Bjørn trimpark foreslår saksbehandler at denne bør ha prioritet

én i det totale søkerbildet. Rehabilitering av Bjørnsøya tursti innstilles som nr. 2.

Plan for Tuftepark ble forhåndsgodkjent 15.04. 2016, og området er regulert til

friluftsområde/aktivitetsområde på Bjørnsøya. En Tuftepark på dette området vil være et nytt

tilbud og ett lavterskel folkehelsetiltak som tilrettelegger for egenorganisert fysisk aktivitet i

nærmiljøet, og appellerer til alle sosiale lag.

Vedlegg: Ingen

Documents

MØTEINNKALLING€¦ · DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 20.12.2016 Tid: 09:30 Eventuelt forfall meldes til servicekontoret