Møtereferat - NTNU3. Senter for fremragende utdanning (SFU). Intern prosess for å fremme kandidater til nye SFU-tildelinger i 2016. (UU 49/2015) Prorektor understreket at NTNU har

1 av 3

Rektor

Dato

22.01.2016 Referanse

2015/1243

Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon

7491 Trondheim E-post: Hovedbygget + 47 73 59 80 11 Ingeborg Vasli

[email protected] Høgskoleringen 1 Telefaks

http://www.ntnu.no/administrasjon Gløshaugen + 47 73 59 80 90 Tlf: + 47 918 97 971

All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

Møtereferat

Til: Utdanningsutvalgets medlemmer

Gjelder: Utdanningsutvalget

Møtetid: 17. desember 2015 kl. 12:30 – 16:00

Møtested: KJL3 i 2 etg i Kjelhuset på Gløshaugen

1. Utviklingsprosesser og føringer 2015-17 (UU 47/2015) Marit Skimmeli og Anne Marie Snekvik orienterte om utviklingsprosesser og nye føringer fra Bologna, Kunnskapsdepartementet og NOKUT og hvordan NTNU følger opp disse. Se vedlagt presentasjon. Oppfølging: Kunnskapsdepartementet (KD) har sendt på høring forslag til endringer i KDs studiekvalitetsforskrift. Hvert enkelt fakultet må ta en faglig diskusjon og sende inn moment som kan inngå i høringsuttalelsen fra NTNU. NTNUs utkast til høringsuttalelse om KDs studiekvalitetsforskrift legges fram i Utdanningsutvalgets møte i januar.

2. Studieportefølje og kvalitetssystem i fusjonsprosessen (UU 48/2015) Jon Inge Resell og Marit Skimmeli orienterte om status og videre prosess for arbeidet med kvalitetssystem og studieprogramportefølje i 2016. Presentasjonen er vedlagt.

3. Senter for fremragende utdanning (SFU). Intern prosess for å fremme kandidater til nye SFU-tildelinger i 2016. (UU 49/2015)

Prorektor understreket at NTNU har store ambisjoner for den kommende SFU-runden og oppfordret utdanningsdekanene til å identifisere og motivere miljø som kan utvikle konkurransedyktige søknader.

Prosjektleder Gro Rødne fra TRANSark som var finalekandidat til SFU-runden i 2013, presenterte prosjektet og informerte om hvordan fagmiljøet har satset for å videreutvikle prosjektet slik at det styrker sitt kandidatur til SFU-runden i 2016. Rødnes presentasjon er vedlagt.

2 av 3

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Dato


2014/4

Råd fra Utdanningsutvalget til hvordan prosessen med å fremme søknader bør legges opp, vil bli tatt med i det videre arbeidet. Forslag til tidslinje for SFU-prosessen som ble presentert i møtet, er vedlagt.

4. Lokal læringsstøtte på fakultetsnivå. (UU 50/2015)

Vegard Moen og Vegard Stuan orienterte . Presentasjonen er vedlagt.

Prorektor pekte på at utviklingsarbeidet må foregå fakultetsvis og at hun ønsker tilbakemelding om hvilke piloter fakultetene anbefaler.

Innspill gitt i Utdanningsutvalgets møte vil bli tatt med i det videre arbeidet.

5. NOKUTs kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser (UU 51/2015)

Prorektor ba utdanningsdekanene tenke gjennom om de kjenner til

vellykkede eksempler på læringsutbyttebeskrivelser og hvordan

institusjonene har arbeidet med å implementere og videreutvikling disse. Er det

noen som kjenner til interessante eksempel fra utenlandske fagmiljø? Hva

kan vi lære av interne?

6. Tilfredshetsundersøkelse innkommende internasjonal studenter (UU 52/2015)

Saken ble utsatt.

7. Arbeidsgiverundersøkelsen 2015 (UU 53/2015)

Ole Solbjørg orienterte om NTNUs arbeidsgiverundersøkelse 2015 og undersøkelser om utdanningskvalitet. Se vedlagt presentasjon

8. Fusjon. Utdanningsrelaterte saker (UU 54/2015) Det ble orientert om fusjonsprosessen. Den er arbeidskrevende, men går etter planen.

Eventuelt: Studiedirektørene har drøftet avgifter som studentene betaler. Avgiftene er ulike hos fusjonspartnerne. Utskriftskvoter for studentene: Vi må legge opp til undervisning som ikke krever utskrift. Dette må vi ha en allianse om. Dette er en pedagogisk beslutning like mye som en økonomisk.

3 av 3

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Dato


2014/4

Leder av Utdanningsutvalget, prorektor Berit Kjeldstad, NTNU

Undervisningsdekan Gunnar Parelius (AB), NTNU

Undervisningsdekan Svein Gladsø (HF), NTNU

Undervisningsdekan Brynjulf Owren (IME), NTNU

Undervisningsdekan Øyvind W. Gregersen (NT), NTNU

Undervisningsdekan Stein Ove Erikstad (IVT), NTNU

Undervisningsdekan Hilde Grimstad (DMF), NTNU

Undervisningsdekan Øyvind Ellingesen (DMF), NTNU Forfall

Undervisningsdekan Tanja Ellingsen (SVT), NTNU

Undervisningsdekan Tine Hestbek (SVT), NTNU Forfall

Utdanningsleder Gro Iren Kvanli Dæhlin, NTNU i Gjøvik

Utdanningsleder Svanhild Schønberg, NTNU (tidligere HiST) Forfall

Utdanningsleder Webjørn Rekdalsbakken, NTNU i Ålesund

Fungerende prodekan Arve Pettersen (HHiT), NTNU (tidligere HiST)

Prodekan utdanning Ingeborg Olaug Kamsvåg (FHS), NTNU (tidligere HiST)

Prodekan John Magne Grindeland (FLT), NTNU (tidligere HiST) Forfall

Prodekan for utdanning Hallstein Hemmer (FT), NTNU (tidligere HiST)

Studentrepresentant Yngve M. Hereide, NTNU

Studentrepresentant Tina Melfjord, NTNU

Leder Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene (FUL) John Brumo, NTNU

Leder Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) Roger Midtstraum, NTNU

Leder for Seksjon for universitetspedagogikk (Uniped) Reidar Lyng, NTNU

Leif Martin Hokstad møtte

Direktør for NTNU Universitetsbiblioteket, Lisbeth Tangen Forfall

Studiesjef Inge Fottland, NTNU

Studie- og forskningsdirektør Gunn Marie Rognstad, NTNU i Gjøvik

Studiedirektør Marianne Vinje, NTNU i Ålesund

Studiedirektør Gunnar Bendheim, NTNU (tidligere HiST) Forfall

Utvalgets sekretær Kirsti Rye Ramberg, NTNU

Utdanningsutvalget 17.12.2015Utviklingsprosesser og føringer 2015-17Bologna – KD – NOKUT - NTNU

2

Bologna:Ministerial Conference (mai 2015)

Studentinvolvering, institusjonell autonomi og akademisk frihet ble mye diskutert på møtet

Samarbeidslandene står samlet om å forbedre kvalitet og relevans i utdanningene.

De vektlegger betydningen av dialog med arbeidslivet, at utdanningene må gi kompetanse tilpasset arbeidslivet og at landene må opprette bachelorgrader som er rettet mot arbeidsliv og ikke kun som forberedelser til en mastergrad.

3

Bologna:Ministerial Conference (mai 2015)

➢ the revised Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG)

➢ the European Approach for Quality Assurance of Joint Programmes

➢ the revised ECTS Users’ Guide, as an official EHEA document

Policy measures adopted:

http://www.enqa.eu/index.php/home/esg/

https://eqar.eu/fileadmin/documents/bologna/02_European_Approach_QA_of_Joint_Programmes_v1_0.pdf

http://ec.europa.eu/education/library/publications/2015/ects-users-guide_en.pdf

4

Bologna: Ny versjon av ESG

Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG)

Skal bidra til en felles europeisk plattform for kvalitetssikringssystemer for læring og undervisning på europeisk, nasjonalt og institusjonelt nivå.

Skal sikre europeisk mobilitet og konkurranseevne, men uten å utfordre mangfoldet og den nasjonale selvstendigheten.

Nytt: Studentsentrert læring, undervisning og vurdering

5

ESG: List of standards, Part 1 (Internal quality assurance)

1. Policy for QA2. Design and approval of programmes3. Student-centred learning, teaching and

assessment4. Student admission, progression,

recognition and certification5. Teaching staff6. Learning resources and student support7. Information management8. Public information9. On-going monitoring and periodic

review of programmes10. Cyclical external QA

«Agencies are expected to systematically include all standards of Part 1 of the ESG in their criteria and procedures used to evaluate/accredit/auditinstitutions or programmes» (EQAR 2015)

6

Kunnskapsdepartementets oppfølging

• ESG: KD vil oversette de nye standardene og retningslinjene og vil deretter informere alle norske institusjoner. KD er opptatt av at de implementeres, men det blir NOKUT som vil kontrollere om institusjonene arbeider etter gjeldende standarder

• Også andre beslutninger på møtet vil berøre institusjonene:– automatisk godkjenning av utdanninger, – mobilitet av vitenskapelige ansatte – realkompetansevurderinger

• På enkelte av disse områdene vil det nok bli gjort ytterligere utredninger på europeisk nivå før hvert enkelte land tar det videre inn i det nasjonale utdanningssystemet.

7

Kunnskapsdepartementets oppfølging

• Til møtet i Jerevan ble det utarbeidet en statusrapport for Bologna-prosessen. Her kommer Norge godt ut på de fleste punkter, men på noen områder oppfyller ikke Norge alle kravene:– I 2003 innførte vi den nye gradsstrukturen med treårig bachelor og

toårig master, men vi har beholdt en del lange integrerte fem- og seksårige utdanninger på masternivået. Mange andre land har også slike utdanninger, men Norge har et relativt stort antall slike integrerte utdanninger. På enkelte fag ser vi en gevinst, og har derfor opprettholdt denne strukturen.

– Vi må også sette inn et støt for å øke antallet studenter som reiser ut. Målet om stabilt 20 % mobilitet er et stykke unna ennå.

8

NOKUTs oppfølging

«NOKUT har en bred forståelse av prosessen fram mot oppnådd lærings-utbytte, og fokuserer på følgende områder»:

Nytt fokus: Studienært kvalitetsarbeid - «Studentenes læringsbaner»

NOKUT vil særlig legge vekt på:• Faglig nivå• Om studier og portefølje fyller kriterier for relevans• Om studentene gjennomfører på normert tid

9

Høringer 2015-2017• Forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven (frist 16.12.15).

Departementet forslår:– hjemmel for opprettelse av en nasjonal vitnemålsbank– ny klageordning for SIUs vedtak om programtilskudd– endringer i lov og forskrift som gjelder NOKUTs akkrediterings- og

tilsynsarbeid – hjemmel til å gi institusjonene mulighet til å fastsette kortere frist for å

påklage ikke bestått forprøve

• Forslag om endring av forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) (frist 04.02.16). Vi må utforme samlet svar. – NOKUTs tilsynsvirksomhet og oppnevning av sakkyndige – Systematisk kvalitetsarbeid – Akkreditering av studier – Akkreditering av institusjon – Revidering av akkreditering – Søknad om akkreditering

10

KD foreslår økte krav ved opprettelse av master- og dr.gradsprogram• Hvorfor?• Oppfølgning av Stortingsmelding nr 18 (2014-2015)

Konsentrasjon for kvalitet (strukturmeldingen)• Skal heve kvaliteten i høyere utdanning

• Bekymring knyttet til etablering av faglig smale master-og dr.programmer – har programmene tilstrekkelig forskningstyngde og kvalitet?

• Kravene vil gjelde både for selvakkrediterende institusjoner og de som må søke NOKUT om akkreditering av studietilbud

11

Økte krav til master

Faglig bredde – må dekke større deler av et fagområde• Studentene skal få innføring i ulike perspektiver Allerede faglig sterke fagmiljø • Ansatte med høy kompetanse innen alle deler av studiet • Vise til dokumenterte forskningsresultater på høyt int. nivå• Vise til resultater fra samarbeid med andre fagmiljø nasjonalt

og internasjonalt

• KD ønsker synspunkter på to alternativer for å oppnå dette:

12

• Alt 1 rent kvalitativt krav -et fagmiljø som er stabilt-tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse i hele bredden av studiet-helhetlig vurdering som skal dokumenteres

13

• Alt 2 et kombinert kvalitativt og kvantitativt krav -stabilt fagmiljø, tilstrekkelig antall ansatte – i hele bredden av studiet-normalt minst 12 årsverk som benyttes i studiet-hvorav minst 8 heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger,-minst 9 førstestillingskompetanse,-minst to professorkompetanse

Kan fravike det kvantitative kravet hvis fagmiljøet etter en helhetsvurdering anses å ha tilstrekkelig kvalitet og bredde i kompetansen og etableringen av studiet er begrunnet i nasjonalehensyn.Vurderingene skal dokumenteres.

14

• Foreslår at de nye kravene må være oppfylt innen utgangen av 2018. Dvs de nye kravene vil også gjelde for allerede opprettede studier.

15

Høringer 2015-2017

• Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)– forarbeid i gang– høring tentativt april 2016

• Stortingsmelding om kvalitet i utdanning (vår 2017) – forarbeid i gang– høring?

KOMMER:

16

Oppsummering

Bologna Kunnskapsdepartementet NOKUT NTNU

Hvordan håndterer og følger NTNU opp utviklingen?

Prosess fra 2016:Kvalitetssystem og Studieportefølje

Utdanningsutvalget 17. desember 2015

4

Ressursgruppe for etablering av felles kvalitetssystem

Oppdraget fra Sikker drift: «Etablere felles Kvalitetssystem, herunder avvikssystem»

MEDLEMMER: HiST: Kjerstin Tobiassen (Leder), Elin Cecilie BalstadHiG: Nils RuiHiÅ: Bente AlmNTNU: Marit Skimmeli, Ole Kristen Solbjørg, Øyvind GregersenStudenter: Marte Øien (HiST) og Tina Melfjord (NTNU)

5

MandatArbeidet med etablering av felles kvalitetssystem skal ta utgangspunkt i at NTNUs nåværende kvalitetssystem videreføres med nødvendige endringer og justeringer.Ressursgruppen skal fremme et forslag til helhetlig "Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten" for NTNU, herunder

• årshjul og rapporteringsprosesser• system for evaluering av studieelementer (emner og studieprogram)• avvikssystem og prosess for avvikshåndtering• terminologi• tiltak for implementering og opplæring for å støtte utviklingen av kvalitetskultur• forslag til rutiner for kvalitetsarbeidet som fanger opp nye forskrifter mm.

Ressursgruppen skal også fremme forslag til format for arbeidet med å legge fram kvalitetsmelding/kvalitetsrapport for styret i mars 2016. Det må her tas hensyn til dagens fire forskjellige praksiser.

Fremtidig faglig og administrativ organisering vil kunne få innvirkning for utformingen av roller og ansvar i kvalitetssikringssystemet. Dette må tas hensyn til i utformingen.

6

Hovedmilepæler Høsten 2015

Utvikling

Våren 2016

Utvikling og pilotering

Høsten 2016

Implementering

Våren 2017

Drift

Høsten 2017

Drift

Se møteplanen for høsten 2015

Mars: Styresak om kvalitetsmelding for studieåret 2014/2015, basert på individuelle meldinger fra de fire institusjonene

Mars Juni: Styresak om revidert systemhåndbok med implementeringsplan

Pilot med bruk av maler for emne- og studieprogram-evalueringsrapporter fra NTNUs system

Avvikssystem

Bestilling til fakultetene (kvalitetsmelding for studieåret 2015/2016)

Implementering av dokumenthåndteringsverktøyet for emne-og studieprogram-evalueringer

Styresak om kvalitetsmelding for studieåret 2015/2016

Bestilling av kvalitetsmelding for studieåret 2016/2017. For styresak der alle rapporter er basert på nytt kvalitets-sikringssystem

Utdanningsutvalget: • NTNUs kvalitetssystem: 20. januar (gjennomgang) og 20. april (implementering) • NTNUs kvalitetsmelding: 22. februar

7

NTNUs kvalitetsmelding for utdanning 2014-15• Styresak om kvalitetsmelding for studieåret 2014/2015,

basert på individuelle meldinger fra de fire institusjonene• Felles saksfremlegg/notat til styret – innhold og prosess

– Innhold: Mål om å få til mest mulig felles, men sannsynlig at det blir fire oppsummeringer fra hver institusjon.

– Prosess: 1 person fra hver institusjon i ressursgruppa utgjør egen arbeidsgruppe under ressursgruppa.

• Oppfølging av kvalitetsmelding i utdanningsdialogmøter med fakultetsledelse i april

• Utvikling av bestilling for 2015-16 kommer vi tilbake til

9

Ressursgruppe for studieportefølje-arbeid (RG-SPA)

• Mandat– Fastsette felles årshjul og prosess med henblikk på studieporteføljen

2017/18– Utarbeide felles kravspesifikasjon for studier– Utarbeide felles bestillingsbrev fra Rektor som sendes ultimo 2015 til

avdelinger/fakultet med henblikk på studieåret 2017/18, der den felles kravspesifikasjonen følger med

– Redegjøre for øvrige momenter relatert til utvikling av studie-porteføljen som må avklares på kort og lang sikt

• Tidsplan-Utarbeides september og oktober 2015-Ferdigstilles innen 1. november 2015

10

Sammensetning RG-SPAHiST• -prodekan for utdanning Ingeborg O. Kamsvåg, fakultet for helse- og sosialvitenskap• -seniorrådgiver Olve Hølaas, studier, kommunikasjon og bibliotek/SKB

HiÅ• -prorektor Webjørn Rekdalsbakken• -førstekonsulent Malene Haahr, studiedirektøren

HiG• -seniorrådgiver Tonje Strøm Trønnes, studie- og forskningsseksjonen

Studentdemokratiet• -nestleder Yngve M. Hereide, studenttinget NTNU

NTNU• -seniorrådgiver Jon Inge Resell, rektors utdanningsstab, arbeidsgruppas leder• -rådgiver Ken R. Stebergløkken, rektors utdanningsstab• -studieseksjonssjef Anne Marit Skancke, det humanistiske fakultet• -prodekan for utdanning Brynjulf Owren, fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og

elektroteknikk

11

Premisser for felles prosess

• Styret oppretter og nedlegger program

• Rektor fastsetter prosedyrer og krav

• Eksterne frister bl.a. Samordna Opptak er tidsfastsatt

• Felles integrert sak om studieportefølje i juni og oktober 2016

12

Rektorvedtak prosedyre og krav

Rektor-vedtak 10.12.2015, hj. i studieforskr. § 4-1-3 (S-52/15):

• Felles prosedyre for utvikling av studieporteføljen• Krav til studier ved NTNU• Veiledning for opprettelse av studier

Ferdigstilles vår 2016:

• Veiledning for utarbeidelse av studieplan• Veiledning for periodiske studieprogramevalueringer

13

Prosess i 2016 studieåret 2017/18

14

Rektors bestilling av 10.12.15: Frister

Frist Leveranse

1. februar 2016 Erasmus Pluss - Erasmus Mundus Joint Master Degrees

1. mai 2016 Langsiktig utvikling av studieporteføljen i lys av fusjonen framover mot2020De to-tre viktigste utviklingstrekk innenfor fakultets eksisterende ogplanlagte studieporteføljeFakultetenes foreløpige forslag til endringer i studieporteføljen f.o.m.studieåret 2017/18 (del 1)Nordic Master Programmes – Nordic Five Tech – og andreallianseprogram

15.september2016

Fakultetenes endelige forslag til studieporteføljeendringer f.o.m.studieåret 2017/18 (del 1 og 2)

15

Krav til studier – runde 1, juni

• Om studiet (navn, gradsbenevnelse, opptakskrav)• Forankring i strategi og profil• Utdanningsledelse og oppfølging• Forskningskobling og fagmiljø tilknyttet studiet• Samfunnsrelevans og læringsutbytte

internasjonalisering, rekrutteringsgrunnlag og arbeids-marked, antall studenter

• Samarbeid ved NTNU eller med eksterne aktører• Studietilbud med ekstern finansiering

erfaringsbaserte masterprogram, oppdragsundervisning,andre videreutdanningstilbud

• Kostnadsberegning og finansiering

16

Fastsettelse av studieplan –runde 2, oktober

• Nasjonale rammeplaner

• Studiets innhold og oppbygging

• Fastsettelse av studieplan og emnebeskrivelser

-minimumskrav i studieforskriftens § 4-2 (S-53/15)

-veiledning for utarbeidelse av studieplan (vår 2016)

17

Øvrige føringer for porteføljeutvikling

• IFM-modell-mellomløsning før felles modell

Arbeidsgrupper vår 2016 og styrevedtak 16.06.2016:• Innførings- og fellesemner

-ex.phil., -ex.fac., -perspektivemne

• Eksperter i team – EiT• Emnemodulisering

Arbeidsgrupper etter avklaring av fakultetsstrukturen 15.02.15:• Utvikle studieprogrammer på tvers av de nåværende

institusjonene (helsefag, lærerutdanning, ingeniørfag, økonomifag, etc.)

18

Fusjon 2016/17 – 2017/18 – 2018/19 – 2019/2020

1

2

NTNU Faculty of Architecture and Fine Art and Unit of Educational Development Transformative Learning in Architectural Education

TRANSark SFU- finalist 2013Utdanningsutvalget 17.12 .15

På NOKUTs jubileumskonferanse 2013, kom SFU-komiteens leder Duncan Lawsonmed følgende inspirerende oppfordring til de finalistene som ikke nådde helt til topps:

«Start planning now! Develop local excellence! Work with others! Identify problems that need solving! Involve students!»


TRANSark i dag

WP4Sustainability

WP3Complexity and Depth

WP2Live Studio

WP1MakingIs Thinking

WP5Threshold Concepts

Steffen WellingerGro Rødne Bjørn Otto Braaten Luca Finocchiaro

Leif Martin Hokstad

Utdanningsutvalget 17.12 .15 Arbeidspakkene


TRANSark i dag

WP4Sustainability

WP3Complexity and Depth

WP2Live Studio

WP1MakingIs Thinking

WP5Threshold Concepts

Steffen WellingerGro Rødne Bjørn Otto Braaten Luca Finocchiaro

Hans SkotteElena Archipovaite

Ragnhild AslaksenNini SødahlHåkon Fyhn

Finn HakonsenPhd: Johanna GullbergEivind KasaGro Lauvland

August SchmidtArnstein GilbergNina HaarsakerNina Eide Holtan

Tyin TegnestueStudio BetaPasi Aalto++

Professor Ray Land

Alle studentene

Leif Martin Hokstad

AntwerpenOxford BrookesETSAB BarcelonaAarhusDurham

Utdanningsutvalget 17.12 .15 Arbeidspakkene


Utdanningsutvalget den 12.12

Re-design av arkitektstudiet

Paradigmeskiftet i høyere utdanning generelt

slik at det i større grad svarer på viktige spørsmål vår tidUtdanningen skal være mer enn en profesjonstrening og skal bidra til samfunnsutviklingen og dets utfordringer- ut over bransjens egne avgrensende behov

Internasjonalt er det en økende bevissthet omkring behovet for fundamentale endringer innen utdanning. TRANSark ønsker å være en aktiv bidragsyter i denne endringsprosessen og gjøre seg relevant for all høyere utdanning

Transformativ læringOmhandler forholdet mellom læringsprosesser og personlige vekstprosesser.

Innhold


Utdanningsutvalget den 12.12

FOKUS

på det generiske

Framover

1

2


Utdanningsutvalget 17.12 .15 Framover

Transformative Learning in Architectural Education

Transforming Higher Education

1

2


Utdanningsutvalget 17.12 .15

TEORI PRAKSIS

DANNELSE

REFLEKSJON

SAMFUNNSRELEVANS

Framover

1

2


Utdanningsutvalget 17.12 .15 Arbeidspakkenes relasjon til Masterprogrammet

TRANSark SFU søknad 2013

Reference group 2Program Council for Maprogram in Architectureat NTNU

Centre directionLeader: AB Bjørn Otto BraatenDeputy leader: UNIPED Leif Martin HokstadAdministrative coordinator

International scientificadvisory commiteeJuhani PallasmaaKjetil Trædal ThorsenPeter BuchananRay Land

Reference group 1External professional organizationsand architectural educationinstitutions in Norway

WP-1: Gro RødneWP-2: Steffen WellingerWP-3: Bjørn Otto BraatenWP-4: Leif Martin Hokstad

STUDENTS

Steering committeeNTNU rectorat repr.Dean AB, Dean SVTProgram leader Master in ArchitectureStudent representative



Framover

1

2


Utdanningsutvalget 17.12 .15 Utgangspunkt

Tre faktorer som var avgjørende for at vi startet arbeidet med TransARK og SFU søknaden:

FELLES REFERANSE: Fakultetet hadde i flere år hatt kontakt med Martin Hokstad ved UNIPED som blant annet innebar en rekke workshops. Alle hadde gjenkjent fenomener gjennom sin kunnskap om- og interesse for blant annet rammeverket Threshold Concepts og i den sammenheng knyttet kontakt med Leif Martin som senere ble ansvarlig for en av arbeidspakkene samt sparringspartner i de øvrige arbeidspakkene.

BACKING: Svært god backing innledningsvis og oppfølging underveis både fra rektoratet og dekanat. Prosjektfinansieringen til SFU-finalistene, Mit-Lab og strategiske forskningsmidler har vært avgjørende for hvor vi er i dag.

UNDERVISNINGSERFARING: De involverte fagpersonene fra AB-fakultetet, som i dag leder hver sin arbeidspakke, har bakgrunn i å utvikle undervisningsopplegg som emne-ansvarlige for master- og grunnkurs i Masterutdanningen for Arkitektur. Gjennom Forum for grunnutdanningen samt uformelle samtaler hadde vi allerede inngående kunnskap om hverandres arbeid.

1

2



To vesentlige utviklingstrekk som styrker relevansen:

PARADIGMESKIFTE I HØYERE UTDANNING: Internasjonalt er det en økende bevissthet omkring behovet for fundamentale endringer innen utdanning. Utvikling innen The Scholarship of Teaching and Learning / Studies in Higher Education.

Eksempler: Constructive alignment, Complexity, Threshold concepts etc.

Etc.

RE-DESIGN AV ARKITEKTSTUDIET: Utvikling innen arkitektur faget og utdanningen av arkitekter slik at den i større grad svarer på viktige spørsmål vår tid. Utdanningen skal være mer enn en profesjonstrening og skal bidra til samfunnsutviklingen og dets utfordringer- ut over bransjens egne avgrensende behov.

Eksempler: Peter Buchnanan, bærekraft, økonomi, etc.

2



Vi står på skuldrene av masse godt arbeid og en kultur for læring som er utviklet gjennom mange år.

Vi arbeider tett på og med studentene som i stor grad er med på å utvikle undervisningen

Vi ønsker å utvikle undervisningen og utvikle arkitektutdanningen, slik at den i større grad svarer på viktige utfordringer i vår tid. Arbeidet med SFU-søknaden med ukentlige møter, gjorde at vi begynte å systematisere arbeidet særlig med tanke på fenomener som er felles for alle arbeidspakkene og relevant for all læring. Det vokste fram en bevissthet gjennom disse møtene, hvor våre ulike faglige perspektiver ga gjensidig inspirasjon til stadig å finne ut mer.

1

2


StudentfokusUtdanningsutvalget 17.12 .15

Vinner av Kunnskapsdepartementets Utdanningskvalitetspris 2015 er NTNU, Fakultet for arkitektur og billedkunst med ”NTNU Live Studio”.

Live Studio vant også NTNUs pris for utdannings-kvalitet 2015

«Komiteen berømmer NTNU Live Studio for å gi studentene eierskap, selvstendighet, myndighet og innsikt i faglig utvikling og egen læring. Dette styrker læringskvaliteten og bidrar til utvikling av læringsmiljøet både for studenter, fakultetets lærere og eksterne samarbeidspartnere.Det er komiteens vurdering at tiltaket NTNU Live Studio innfrir alle kriteriene til Utdanningskvalitetsprisen på en særdeles god måte og derfor er en verdig vinner av årets pris.»

1

2

innhold

lærer student



JAN FEB MAR APR MAI JUN

Prosjekt fakultetene vil satse på, utvikler prosjektideene sine.Hjelp til ideutvikling

Fakultetene identifisererprosjekt i sine fagmiljø

Ca 1. mars: Prosjektutlysning fra NOKUT

Ca 15. mars:Fak velger ut endellig(e) kandidater. Disse tilbys skrivekurs og skrivehjelp.

Ca 15. april: Alle kandidatene presenterer ideene sine.Ca 25. april: Fak. vudererom søknaden(e) holder høy nok kvalitet til å sendes til sentral komite

Ca 15. mai. NTNU velger ut sine kandidater. NTNU-kandidater sendes til NOKUT

Lokal Læringsstøtte

Vegard Stuan – prosjektleder eLS

Vegard Moen – prosjektleder NTNU Læringsstøttesenter

Sentralt Lærings-støtte-senter

Lokalt læringsstøtte-

nettverk

Flere nye systemer knyttet til utdanning –

ett nettverk

3

Bakgrunn og status

• Sentralt Læringsstøttesenter etablert høsten 2015

• Behov for lokal støtte ved etablering av digitale løsninger

knyttet til undervisning (Nytt eLS, Digital eksamen,

Digitale tjenester)

• Dekansak – vedtatt å etablere lokale koordinatorer eller

tilsvarende løsninger

• Kontaktpersoner meldt inn fra alle fakultet

• Løses på ulike måter ved fakultetene

• Første samling av lokale koordinatorer 7. januar

4

Kontaktpersoner IME

SVTDMF

AB - midlertidigIVT - midlertidig

HF - midlertidig

NT

5

Kontaktpersoner - fusjonspartnerne

GjøvikÅlesund

Kari-Anne Røren

Avventer avklaring med HiST

6

Funksjon – lokal læringsstøtte

• Mer enn sikker implementering – vi skal bli bedre enn før!

• Klargjøre lokale mål og gevinster for bedre læring ved

etablering av nye løsninger, og ivareta knytningen til

NTNUs overordnete mål og strategier på området.

• Være kontaktpunkt mot de sentrale satsingene.

• Sørge for at nødvendige aktiviteter på lokalt nivå

iverksettes

7

Aktiviteter på lokalt nivå

– Gevinstrealisering: Ta ansvar for gevinstrealisering i samarbeide med fakultetsledelse og sentral læringsstøtteorganisasjon

– Innføring lokalt: Planlegge og lede lokal innføring i samarbeid med sentralt læringsstøttesenter og de sentrale prosjektene

– Tilpasninger: Planlegge eventuelle tilpasninger i emner og studieprogram for å kunne utnytte de mulighetene nye løsninger gir i undervisningen

– Opplæring og informasjon: I samarbeid med sentralnivået, ta regi for gjennomføringen av lokal opplæring og informasjonsarbeid

– Flytte innhold: Støtte til faglærere for tilpasning og eventuell flytting av innhold fra gammel til ny løsning i samarbeide med sentralt team (det er besluttet at det ikke skal gjøres automatisk eksport av innhold fra dagens LMS)

– Lokale systemtilpasninger: Sammen med de sentrale prosjektene foreslå eventuelle lokale tilpasninger til IT-løsninger

– Testing: Delta i funksjonell testing av valgte IT-løsninger

– Etablere permanent lokal læringsstøtte: Etablere lokal forvaltningsorganisasjon inkludert superbrukere

Documents

Møtereferat - NTNU3. Senter for fremragende utdanning (SFU). Intern prosess for å fremme kandidater til nye SFU-tildelinger i 2016. (UU 49/2015) Prorektor understreket at NTNU har