Næring - i Midt-Norge 2015 nr. 2

1NÆRING - I NORD 1

TOTALDISTRIBUSJON TIL ALLE BEDRIFTERI TRØNDELAG OG MØRE OG ROMSDAL

OPPLAG: 33 000

www.nimin.no

Utgave 2 – 2015

MIDT-NORGES STØRSTE NÆRINGSMAGASIN

VI HAR BESØKT NÆRINGS-LIVET I VÆRNESREGIONEN

■ STJØRDAL■ SELBU■ TYDAL■ MERÅKER■ FROSTA

44SIDER

NYE CITY LADE JUBILERER:BYENS LADESTASJON FYLTE ETT ÅR I HØST

Næringslivet på Hitra, Frøya og Hemne:

Et kraftsentrumfor marin sektorDet hele begynte med to oppdrettslakser

KOMPETANSEHUSET BDORevisjon | Skatt og avgift | Rådgivning | Regnskap

BDO Midt-Norge

BDO - Et bevisst valg

BDO er et av landets største og ledende kompetansehus innen revisjon og rådgiving

Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester innen forretningsområdene regnskap, revisjon, gransking og forebygging av økonomisk kriminalitet, IT-revisjon og - risikostyring, virksomhetsstyring, sikkerhet og beredskap, skatt og avgift, og transaksjonsrådgivning.

Vår strategi med lokal forankring sikrer at vi har lokalkunnskap i tillegg til nasjonal kompetanse-kraft. BDOs kunder har alltid god tilgang på partner og seniorkompetanse i dedikerte team. Fleksibilitet, løsningsorientering og evne til å skalere leveranser og tjenester i tråd med behov, kjennetegner vår måte å jobbe på.

For mer informasjon om BDO Midt-Norge, kontakt: 73 99 15 00 | [email protected] | bdo.no

3NÆRING I MIDT-NORGE 3

I en tid da Norges desidert største næring preges av nedskjæringer og sprikende framtidsprognoser, er det gledelig at mange midtnorske bedrifter i andre bransjer satser som aldri før.

At norsk næringsliv gjennom flere tiår har utviklet internasjonal spisskompetanse innen olje og gassnæringen, har vært avgjørende for realiseringen av oljeeventyret. Samtidig har denne nasjonale «spissingen» til en viss grad gjort oss sårbare. Hva skjer når oljeprisen synker dramatisk? Har vi flere ben å stå på?

Noe av den samme problematikken står også mange norske kommuner ovenfor. Det finnes såkalte fiskerikommuner, landbrukskommuner og hyttekommuner. Denne mer eller mindre bevisste «spissingen» av kommuners omdømmestrategier, er trolig helt nødvendig. Både for å sette kommunenavnet på Norgeskartet, og for å støtte opp om kommunens viktigste næring.

Utfordringer kan likevel oppstå hvis få lokale bedrifter identifiserer seg med kommunens profil. Det kan også være greit å ha andre ben å stå på hvis kommunens hovednæring går inn i en lavkonjunktur, eller dens hjørnesteinsbedrift flagger ut.

Det er derfor gledelig å erfare at mange næringsaktører jobber for å utvikle et mangfoldig midtnorsk næringsliv. Det er også gledelig å observere at mange bedrifter satser som aldri før, på tross av de usikre prognosene for norsk økonomi.

Vi i Næring i MidtNorge retter som vanlig søkelyset mot det positive som skjer i midtnorsk næringsliv.

God lesning!

Tom Runar BuljoRedaktør

Tlf. 913 95 [email protected]

John Arne NjållaMarkedsleder


Robin LundMediegrafiker


Ansvarlig utgiver:Næring i Midt-Norge AS

Forsidefoto: Sjømat Norge

Opplag: 33 000 eksemplarer

Fulldistribusjon til allebedrifter i Trøndelag og

Møre og Romsdal.

Trykk: Aller Trykk AS

Har vi flere ben å stå på?

ARC arkitekter .................. 60Avinor ................................... 4BDO ....................................... 2Belsvik Elektro ................ 110Byggmester Ingar Olsen 18Byggmetall ........................ 82Camp Eggen ..................... 21City Lade ............................ 56DalPro ................................. 86El-Konsult .......................... 77Elektro Team ..................... 74Elektro1 .............................. 84Fosen Verkstedservice 102Frigården .............................. 8Frosta Entreprenør .......... 46Frosta kommune ............. 45Froya kommune .............. 92Frøy Akvaservice ........... 100Frøya Auto ....................... 103Frøya Havbruksservice .. 88Frøya Transportsenter .. 104Gunnilåra Eiendom ......... 18Havbrukstjenesten ......... 96Hegra Sparebank ............. 10Hemne kommune ........ 106Hemne Kraftlag ............. 108Hemne Sparebank ........ 105Hestnes Offshoreog Aquaservice ................ 88Hitra kommune ............... 66Holla Metall ..................... 113KN Entreprenør ................ 73Knarren Brygge ................ 80Kopperå Elektro ............... 36Kristoffersen Bil ................ 11Kronen på verket ............ 54Kvernø Boats ..................... 76Kystbygg ............................ 72Lerøy .................................... 70Living Eiendom ............... 20Mannual ............................. 64

Marine Harvest ................. 83Meråker Arena .................. 38Meråker Kjøtt .................... 33Meråker kommune ......... 32Meråker Mek. Verksted .. 37Meråker Næringspark .... 34Møre Innredning ............. 52Natre Vinduer ................... 40Norbit EMS ........................ 65OptiMan ............................. 64Regnskapsfokus ............... 78Romsdalsmuseet ............. 54RypetoppenAdventurepark ................. 42Sagøy Varetaxi ................ 112Saulus Hus ......................... 98Selbu Byggtre ................... 23Selbu kommune .............. 14Selbu tomteselskap ........ 16Selbu Økonomi& Regnskap ....................... 24Selbutunet ........................ 26SGS Eiendom .................... 21Sifa ....................................... 22Skansekaia ......................... 48Sparebank 1 SMN ............ 90Stjørdal kommune ............ 7Stokkøy Skjell ................... 91Teveltunet Fjellstue ........ 42Tine Midt-Norge .............. 25Tre-Pro ................................ 47Tverås Maskin ..................... 12Tydal kommune .............. 28Veidekke ............................. 62Verform ............................... 41Væktarstua Hotell ........... 30Værnesregionen ................. 6Wacker ChemicalsNorway ............................. 113Wago ................................. 114

Innhold

Tom Runar BuljoRedaktør

Avinor AS – Trondheim lufthavn VærnesAvinor på Værnes jobber kontinuerlig for å utvikle trafikktilbudet i tråd med regionens behov. På denne måten ønskerde å bidra til en bærekraftig utvikling av midtnorsk næringsliv.

4 NÆRING I MIDT-NORGE

– I en åpen og internasjonalt orientert økonomi med et stort innslag av olje- og gassaktiviteter, maritime næringer og en økende kunnskapsindustri, er et godt luftfarts-tilbud som gir gode forbindel-ser til resten av verden avgjøren-de, sier sjef for forretningsutvik-ling ved Avinor Værnes, Ellen Weidemann.

Omfattende samfunnsoppdragAvinor AS har nærmere 150 ansatte på Værnes. Totalt på lufthavna er det nær-mere 1600 ansatte, inkludert ansatte innenfor både flyoperative tjenester og kommersielle servicetilbud.

Samfunnsoppdraget til Avinor er å sikre hele Norge gode luftfartstjenester.

Nærmere 4,5 millioner personreiser ble gjennomført til og fra Værnes i 2014. Mellom Trondheim og Oslo foretas det nærmere to millioner reiser årlig, og

denne ruten er en av Europas mest trafikkerte flyruter.

– Flytrafikken har vokst kraftig de siste 10 år, og forventes fort-satt å øke. Den største øknin-gen har de siste

15 årene vært klart sterkest innen reiser til utlandet, med et stadig større rute-tilbud og flere flyselskap som opererer i Norge. Værnes har per i dag et tilbud til 19 ulike destinasjoner i utlandet og 17 innlands, forklarer Weidemann.

SjefForretningsutvikling, Ellen Weidemann

Foto: Lena Knutli

Godt flytilbud viktig for nærings-livetI følge undersøkelser utført av Trans-portøkonomisk institutt vurderer næringslivet et godt flytilbud som avgjørende for bedriftens lønnsomhet. Samtidig er turismetrafikken til Norge med fly økende. På Værnes utgjør besø-kende utlendinger nærmere 20 prosent av passasjerene, og flyplassen er en stadig viktigere innfartsåre for turister til regionen.

– Avinor jobber kontinuerlig for å utvikle trafikktilbudet i tråd med regi-onens behov. Samtidig er det viktig å sikre kapasitet på lufthavna til å kunne håndtere veksten. I Masterplanen for Trondheim lufthavn Værnes er areal-behovet i et 50-årsperspektiv skissert, og videre utbygging vil skje i tråd med utviklingen i trafikken. Vi i Avinor håper med dette å bidra til en bærekraftig utvikling av midtnorsk næringsliv, avslutter Ellen Weidemann.

NÆRING I MIDT-NORGE 5

Foto: Grete Fremo

Illustrasjon: Asplan V

iak

Masterplanen viser mulig

utvikling av Værnes

lufthavn fram mot 2050.

Sammen for vekst og utviklingGjennom det interkommunale samarbeidet i Værnes-regionen, har de seks medlemskommunene forpliktet seg til å jobbe mot høye mål innen en rekke kommu-nale tjenesteområder. På næringsområdet er det også flere positive samarbeidsprosjekter i emning.


Værnesregionen som samarbeidsprosjektble igangsatt i 2003. Ordførerne i Stjørdal, Selbu, Tydal, Meråker og Malvik undertegnet den gangen en intensjons avtale med formål om å ut-vikle et tettere samarbeid. Målet var å sikre et godt service- og tjenestetilbud til regionens innbyggere. Frosta sluttet seg til avtalen i 2006, og senere samme år vedtok de seks kommunestyrene vedtektene for regionsamarbeidet.

Strategisk næringsplan med høye målKommunene har i løpet av disse årene utviklet et godt samarbeid innenfor blant annet helse, barnevern, PPT og IT. Næringssamarbeidet ble for alvor påbegynt etter vedtaket om – og utarbeidelsen av – en felles strategisk næringsplan i 2012. Hovedmålet i strategisk næringsplan er å øke Værnes-regionens andel av BNP innen 2020. Viktige delmål i denne prosessen er blant annet god tilgang på næringsa-real, næringsfremmende politikere og

økt satsing på rekruttering av kvalifisert arbeidskraft. Planen fastslår også at Værnesregionen skal bli en av de mest attraktive regionene i Midt-Norge for etablering av nye bedrifter og utvikling av eksisterende bedrifter.

Flere spennende prosjekter er på gang: ■ Etablering av oversikt over ledige

nærings arealer. Det finnes både en rekke potensielle arealer, og mange ferdig opparbeidede arealer klare til bruk, helt fra Stugudal og Meråker i øst, til Stjørdal og Frosta i vest.

■ Utvikling av Frigården-området på Lånke i Stjørdal. Her knyttes det store forventninger til ringvirkninger for mange av kommunene i regionen.

■ Felles prosjekt rettet mot utvikling av småskala reiselivsaktører.

■ Felles prosjekt for økt samhandling mellom lokalt næringsliv og FoU-miljø ene i Trondheim.

Værnesregionen strekker seg fra fjellene i Meråker og Tydal, ned til idylliske Frosta ved Trondheims fjorden. Kloster ruinene på Tautra er en av mange attraksjoner i regionen.

Kimen Kulturhus i Stjørdal har gitt et kulturløft for hele regionen.

Foto: Karsten Tidemann

Foto: FrostingenFoto: Væ

rnesregionen

Foto: Laffen Jensen

Knutepunkt i vekst Stjørdals geografiske beliggenhet gjør byen til det aller viktigste kommunikasjonsknutepunktet i Midt-Norge. Det ønsker Stjørdal kommune å utnytte.

Stjørdal inngår i et felles bo- og arbeids marked med Midt-Norges største by Trondheim. E6 og Nord-landsbanen knytter byen sammen med Nord-Norge, mens E14 og Meråker-banen knytter byen østover til Meråker og Sverige. Elektrifiseringen av Meråkerbanen og Trønderbanen, som nå er vedtatt i Nasjonal Transport-plan, vil gi enda bedre kommunikasjonsmuligheter både nord- og østover fra rundt 2020.

Værnes – med sine 4,5 millioner reisende per år – knytter byen sammen med

17 ulike innenlands destinasjoner og 19 utenlands. Flyplassutbyggingen på Værnes går i takt med den stadig økende flytrafikken. Mellom Værnes og

Oslo foretas det nærmere to mil-lioner reiser årlig, og denne ruten er en av Europas mest trafikkerte flyruter.

Utnytter mulighetene– Vår unike

geografiske beliggenhet har bidratt sterkt til at vi også har utviklet oss til å bli en vertskommune for mange typer arrangementer. Det er mye folk innom Stjørdal, og det har både kommunen

Kimen Kulturhus har etablert seg som et kulturelt samlingspunkt for store deler av Trøndelag. Her ser vi storsalen, som har plass til 570 personer.

Foto: Odd-R

une Wang

Foto: Erling Skjervold/Statens vegvesen

Ordfører Ivar Vigdenes

Foto: Stjørdal komm

une


og det private næringslivet forsøkt å utnytte best mulig. Vi har lyktes med mye, men potensialet er fortsatt stort, sier ordfører Ivar Vigdenes.

De store hotellene i Stjørdal har bidratt til å øke regionens tilbud på overnatting, kurs og konferanser betydelig de siste årene. I 2015 åpnet nye Kimen kultur-hus, med en prislapp på over 700 millioner kroner, lokalisert i hjertet av Stjørdal. Ordføreren trekker også frem den planlagte utbyggingen av Frigår-den-området, Stjørdalhallens potensial for store arrangementer, Hell blues fes-tival og midnattsoperaen Olav Engel-brektson, som viktige for kommunen. Samtidig understreker han at Stjørdal kan by på mye mer enn flyplassen Værnes og ulike arrangementer.

– Kommunen har nærmere 600 bedrifter med mellom 2 og 29 ansatte, innen forskjellige bransjer. Den største bransjen er naturlig nok knyttet til varehandel, men det er kanskje ikke så mange som er klar over at bygg- og anleggsbransjen, samt transport og logistikk kommer på plassene rett bak, forklarer han. – Som kommune er vi opptatt av å støtte opp om alle som driver nærings-virksomhet på best mulig måte. Stjørdal er i stor vekst, og strategiene vi legger nå, vil prege kommunen i mange tiår fremover. Da er vi avhengige av at alle drar i samme retning, avslutter ordfører Ivar Vigdenes.

STJØRDAL

Hvis utviklingsplanene for Frigården-området i Stjørdal realiseres, vil det gi store ringvirkninger til hele regionen. De største forventningene er knyttet til ut-byggingen av Hell Arena – et nasjonalt helårs flerbruksanlegg, med bruks område i koblingspunktet mellom forskning, trafikkopplæring og sport.


Denne illustrasjonen er en idéskisse for utvidelsen av Frigården-området i Stjørdal. Skissen er utarbeidet av PLAN arkitekter på oppdrag fra stiftelsen Hell Motorpark. Mer informasjon om utviklingen av Frigården-området og regulering av Hell Arena kommer på et åpent folkemøte i februar 2016.

STJØRDAL

Illustrasjon: PLAN

arkitekter

Store utviklings-planer for Frigården-området i Stjørdal

Foto: Erling Skjervold

Stjørdal kommune mener at det er et betydelig næringsutviklingspotensial tilknyttet området, og har derfor bevil-get midler både til en mulighetsstudie for hele Frigården og utviklingsmidler til Hell Arena.

Rallycross, landbruksmesse og landsskytterstevneFrigården-arealene ligger i et område som allerede har lange arrangement- og næringstradisjoner, med jevnlige VM-runder i rallycross på Lånke-banen som den mest kjente. Men nå er det enda større ting på gang.

Den store landbruksmessa Agrisjåvurderer å flytte messeområdet fra Stjørdal sentrum, og til Frigården i 2017. Det årlige landsskytterstevnet skal arrangeres her i 2018. I tillegg finnes det store ledige næringsarealer i området, noe som på sikt kan bety større bedrifts etableringer.

Hell ArenaDen aller største forventningen er imidlertid knyttet til utviklingen av Hell Arena. Pådriveren i utviklingen er stiftelsen Hell Motorpark, sammen med aktører som Innovasjon Norge, de trønderske fylkeskommunene og Stjørdal kommune.

Utbyggingsplanene inkluderer for det første kommersiell aktivitet som testkjøring og spesialkurs innenfor kjøreopplæring, i tett samarbeid med trafikklærerutdanningen ved HINT på Stjørdal. Den andre hovedsatsingen er knyttet til forskning og utvikling innen transport, trafikksikkerhet og kjøretøy-teknologi. Med en lukket bane på fem kilometer, kan Hell Arena bli en viktig partner for Trondheims forsknings- og utviklingsmiljø innen disse feltene. Den tredje satsingen omhandler motorsport og annen ikke-motorisert idrett.Hver for seg representerer alle disse satsingsområdene spennende potensial for verdiskaping, i tillegg til at disse områdene har interessante


synergier seg imellom. Og ikke minst vil dette skape store ringvirkninger for midtnorsk næringsliv.

Øvingsbane for NAFDet samme gjelder for NAFs investerin-ger i området. NAF har i 2015 investert cirka 30 millioner kroner, i det som blir landets beste og mest moderne øvings-bane for obligatorisk trafikkopplæring på Frigården. Fra og med 1. januar 2016 samles alle aktivitetene i Trøndelag her, og i overkant av 6000 førerkortkandida-ter vil få opplæring her årlig. Øvings-banen er nå blitt selve flaggskipet blant NAFs 27 øvingsanlegg – et fantastisk trafikksikkerhetsanlegg midt i Norge.

Flere spennende VM-runder har vært arrangert på Lånke. Ny VM-runde arrangeres 11.–12. juni 2016.

VM-rundene på Lånke er alltid godt besøkt.

Foto: Odd Petter H

augseth



Små bedrifter trenger banken mestUtnytter bedriften din banken godt nok? Med lang erfaring som lokalbank i Værnesregionen, kan Hegra Sparebank bistå spesielt små bedrifter med mye mer enn mange bedriftsledere er klar over.


Bedriftsrådgiverne i Hegra Sparebank blir gjerne samtalepartner til enda flere bedrifter: Fra venstre: Arnstein Flåum,Pål Sivertsvoll, Stig Andreas Skjelstad, Erik Morten Fjerdingen, banksjef Arne Martin Laukvik og Anette Strøm Hodne.

Hegra Sparebank:■ Markedsområde: Værnes

regionen og Trondheim

■ Selvstendig sparebank

■ Stjørdals eneste lokale bankalternativ

■ 23 ansatte

■ Hovedkontor på Hegramo 10 km øst for Stjørdal

■ Avdelingskontor i Søndre gate, Stjørdal sentrum.

■ Eierskapet i EikaGruppen gir tilgang til konkurranse-dyktige produktløsninger på alle tjenesteområder.

■ Fullservicebank med alle banktjenester for person- og bedriftskunder

Foto: ww

w.feir.no

STJØRDAL

Hegra Sparebank har stort fokus på å gi små og mellomstore bedriftskunder kompetente råd på bedriftenes premisser. Bankens rådgivere er sertifiserte innenfor fagområdene finansiering, forsikring, tjenestepensjon, plassering og betalingstjenester.

– Erfaringsmessig er det de små bedrifts kundene som har størst behov for å bruke oss som rådgiver og diskusjonspartner. Snekkeren som driver sin egen lille bedrift har gjerne et ønske om å bruke tiden sin på snekkeroppdrag – og har naturlig nok ikke kompetanse på finansiering, plassering, pensjon eller forsikring. Da er det bra å ha en god og kompetent bankrådgiver med på laget, som kan gi konstruktive innspill og gode løsningsforslag, sier banksjef Arne Martin Laukvik.

Korte beslutningsveierSom selvstendig lokalbank gjennom

over 110 år, har banken opparbeidet seg stor kunnskap om lokalt næringsliv, tette relasjoner og god kunnskap om hver enkelt kunde.– For oss handler det mye om å være tilgjengelige til enhver tid. Vi har i tillegg korte og effektive beslutningsprosesser, fordi alle beslutninger tas lokalt i banken. Dette er viktig for travle bedriftskunder som gjerne trenger raske svar fra banken for å kunne utnytte forretningsmulighetene sine, utdyper Laukvik.

Svært fornøyde kunderHegra Sparebank scorer svært høyt på målinger av kundetilfredshet. – Kundene våre bekrefter at de er svært fornøyde med oss, og de anbefaler ofte vår bank til venner og forretnings forbindelser. Det tar vi som en bekreftelse på at vi gjør mye riktig, og at kundene trives hos oss, avslutter banksjef Arne Martin Laukvik.

Godfølelsenpå fire hjulFor snart 19 år siden så Kristoffersen Bil AS dagens lys. Fra dag én har stjørdalsbedriften fokusert på noe mer enn å selge bil, nemlig det å gi kundene god-følelsen.

– Da vi startet opp i 1997 var det med to ansatte: meg og min far. Den gangen hadde vi kun bilsalg og leieverksted, forteller daglig leder Tore Kristoffersen. I dag har han 13 ansatte, og driver med salg av nye biler av merkene Suzuki, Fiat, Isuzu og Jeep, samt brukte biler av alle merker. Utleie av biler i mange størrelser og merker er også en betydelig del av deres virksomhet.

11 meter høyt blikkfangI 2004 kjøpte familiebedriften opp verkstedet Autoservice, og gikk samtidig inn i eiendomsselskapet som eier bygningen i Martin Moes gate 10. Det

ble bygd ny bilbutikk i tilslutning til bygget, og ved årsskiftet i fjor kjøpte Kristoffersen Bil AS ut Riis Bilglass. De ble med det totaleier i eiendomsselskapet, og startet planleggingen av nytt bilvarehus.– Det første vi gjorde var å rive Riisdelen av bygget. Nå bygger vi nytt i høyden, hele 11 meter. Nybygget kommer til å vises godt, forteller Kristoffersen.

Allerede til jul står det nye bobilverkstedet klart, noe daglig leder ser frem til:– Vi har hatt en kjempesuksess med bobilsatsingen. Det nye verkstedet vårt

Illustrasjon: Tandem Reklam

e


får seks meters takhøyde, tolv meters lengde og topp moderne utstyr. Her kan vi ta imot de fleste typer bobiler, der vi vel og merke kun reparerer bildelen – ikke bodelen av bobilen, forklarer han.

«Goodwill» og godt rykteTil påske står også resten av bygget klart, med 600 kvadratmeter nybilutstilling i andre etasje, og 250 kvadratmeter utstillingsplass for bruktbil i første etasje.– Kristoffersen Bil blir et bilvarehus som kan levere en totalpakke. Aldri tidligere har vi hatt bruktbil inne under tak, så det er noe vi gleder oss til, sier Kristoffersen.

For Kristoffersen er det viktig å tilby kunden noe mer enn bilen han eller hun kjøper.– Vi fokuserer på tryggheten ved å handle bil hos oss. Har du kjøpt bil her, skal du aldri være uten bil. Vi er en av få aktører som stiller med gratis leiebil, noe vi stort sett har klart å holde. Det handler om «goodwill», vi har alltid oppført oss som folk, og har et godt rykte. Når du kjøper bil hos Kristoffersen Bil, kjøper du også en trygghetsfølelse, og det er en god følelse, smiler Tore Kristoffersen.

STJØRDAL

MidtnorskanleggsbautaMaskinentreprenøren Tverås Maskin & Transport AS hargjennom mange tiår beredt grunnen for små og storeutbyggingsprosjekt i Trøndelag. Stjørdals-bedriften telleri dag cirka 120 ansatte, og med en omsetning på250 millioner kroner har bedriften etablert seg somen bauta i den midtnorske anleggsnæringen. Alle foto: Profilmedia


STJØRDAL

Tverås Maskin & Transport AS har sine røtter helt tilbake til 1958, i firmaet Arne Sjaastad. Etter at Arne Sjaastad døde i 1984 tok hans svigersønn Olav Tverås over firmaet. I 1986 skiftet firma-et navn til Tverås Maskin & Transport.

Størst på anleggsdrift– Gjennom årene har vi vokst jevnt og trutt, og opparbeidet bred erfaring gjennom store og små oppdrag innen grunnarbeid, infrastruktur, vann og avløp, dam og kraftverk, samt utom-

husarbeider. Bedriftens hovedtjenester har alltid vært knyttet til anleggsdrift, og dette utgjør godt over 50 prosent av vår omsetning også i dag, sier daglig leder Olav Tverås.

Oppdragene utføres for både offentlige og private kunder over hele Midt-Nor-ge, men de har også hatt oppdrag rundt omkring i hele landet. Den opparbeidede tyngden, både i form av kompetanse, omsetning og ansatte, har gitt dem de nødvendige ressursene som skal til for å følge med i en bransje i utvikling. – Stadig høyere krav til kunnskap, kompetanse og teknologi er realiteter vi tar svært seriøst. Våre medarbeidere er høyt kvalifisert med lang fartstid i bransjen. I tillegg disponerer vi i dag en moderne maskinpark tilpasset vår virk-somhet, sier daglig leder Olav Tverås.

Tilbyr bredt spekter av nisjetjenesterSelv om den største delen av driften er knyttet til anleggsarbeid, er Tverås Maskin & Transport også Midt Norges største totalleverandør av fjellarbeider. Med syv borerigger sprenger de fjell for videre foredling på sine ti mobile knuseverk.


I tillegg kan bedriften tilby alt fra riving, betongklipping, knusing av betong med uttak av armering, kjerneboring og betongsaging. Deres tre stikningsin-geniører tar seg av det meste innen anleggslandmåling, og disponerer både enmannsbetjente totalstasjoner og GPS. En omfattende bilpark tar seg det meste innen masseflytting og maskintransport.

Grilstad Marina og Lerkendal hotellTil sammen har Tverås Maskin & Transport kompetanse, erfaring og kapasitet til å ta på seg de fleste typer anleggsoppdrag. Listen over referan-seprosjekter har blitt lang med årene, og inneholder blant annet: Lerkendal Hotell, Grilstad Marina, Voll Studentby, Ladebyhagen, Gevingåsen jernbane-tunell, Ikea Trondheim, City Lade og Husbyåsen boligområde.– For tiden jobber vi med mange mellomstore prosjekter som Moholt Studentby, boligprosjektet Ila Lilleby, Munkvoll Gård og Hell Jernbanebru. Vi har en god ordrereserve som sikrer jobb til alle ansatte i lang tid framover, avslutter Olav Tverås.

MerkevarenSelbu Kvernsteinsindustriens storhetstid, og

selbuvottens utbredelse på 1800-tallet, bidro tidlig til å sette Selbu på Norges- og verdenskartet. «Selbyggen» har tatt vare på arven, og lyktes med å skape et leve-dyktig næringsliv i bygda. Men det nytter ikke å hvile på laurbærene, ifølge den nyvalgte ordføreren Ole Morten Balstad.


– Vi er stolte over historien vår, og over det flotte lokalsamfunnet vi er den del av. Men ingenting kommer av seg selv. I årene som kommer blir det viktig å legge til rette for attraktive boligtomter, nye arbeidsplasser og samtidig bidra til å videreutvikle det velfungerende næringslivet vi allerede har, sier han.

Fra selbuvotten til Q-FreeProduksjon og eksport av kvernsteiner ble en viktig tilleggsnæring under vintermånedene, trolig helt fra 1400tallet av. Den spesielle berg grunnen i Selbufjellene var som skapt for formålet, og dette ble en god næringskilde til godt ut på 1900tallet. Likevel er det selbustrikkingen – og spesielt Selbu votten – som er Selbus viktigste, og sterkeste merkevare. – I tillegg til å sysselsette mange, har votten bidratt til å bygge Selbu som merkevare over store deler av verden. Dette har skapt ringvirkninger også for andre næringsaktører i bygda. Selbunavnet er forbundet med godt håndverk og noe positivt, forklarer ordføreren.

På verdensbasis er kanskje QFree enda mer kjent, men ikke så mange er klar over at dette selskapet faktisk ble stiftet i Selbu i 1984, selv om hovedkontoret ligger i Trondheim i dag.

Elektronikkmiljøet er imidlertid fortsatt sterkt, sammen med en trevareindustri som har vært en hjørnestein i mange tiår. Nevner vi i tillegg mekanisk industri, byggentreprenører, ost og sjokoladeprodusenter, og ikke minst mange tilbydere innen konferanse og reiseliv, er det ingen overdrivelse å si at Selbu har et variert og spennende næringsliv.

«Sanddraging hos Iver Mebust»: Dette bildet er trolig tatt rundt 1951 i forbindelse med innspillingen av filmen «Sagaen om selbusteinen» som hadde premiere i 1952.

Selbustrikk i ulike former og mønstre, fra strikkeutstillingen i Selbu Bygdemuseum.

SELBU

Foto: Birgitta Odén

Foto: Ukjent

Selbukommune

Kommunen legger til rette– Mange av våre bedrifter har nasjonale og internasjonale markedsområder, og er gode ambassadører for Selbu. Mange har også stort potensial til å videreutvikle seg. Kommunen har et godt støtteapparat i så måte, både gjennom Selbu næringsforum, næringsfondet og rådgivning mot Innovasjon Norge eller Fylkeskommunen. Alle som har gode ideer blir tatt på alvor, sier ordfører Balstad.

Det finnes allerede arealer og bygningsmasse ledig, til bedrifter som

Bildet er mest sannsynlig tatt høsten 1886. Steinblokkene var festet til en kjetting som ble vinsjet opp på spell-gubben med håndmakt. Til de største blokkene kunne det være nødvendig med 17-18 mann. Lerhølet var det siste bruddet som det ble tatt ut stein fra rundt 1914.

OrdførerOle Morten Balstad

Foto: Privat


ønsker å etablere seg i kommunen. Og boligtomter finnes det masse av for nye tilflyttere.

Positiv vind– Det er en positiv stemning i bygda nå

om dagen. Frivilligheten, kultur og idrettsmiljøene drives godt, boligutbyggingen skyter fart, tilflyttingen øker og bygda blomstrer. Vi mener å ha et svært godt kommunalt tilbud

på alle områder. Nærheten til Stjørdal og Trondheim gjør det også aktuelt for mange pendlere å bosette seg her.

Foto: Einar Jensen

Det bør være mulig for de aller fleste å trives. Vi skal i alle fall gjør vårt beste, smiler Balstad, som avslutningsvis ønsker å understreke et viktig poeng:– Selv om vi alltid har vært opptatt av merkevarebygging og eksport i Selbu, gjelder ikke dette våre innbyggere. Dem ønsker vi ingen eksport av. De må gjerne dra ut i verden som gode ambassadører for bygda, så lenge de lover å komme tilbake, sier han med glimt i øyet.

Foto: Ukjent

Sandstranden på Vikaengene ved Selbusjøen er utvilsomt en avTrøndelags flotteste strender.

Foto: Marius R

ua

Velkommentil Selbu!Nye kommunale reguleringsplaner har de siste årene åpnet for en massiv tomteutvikling i Selbu. Nå er det mulig å bytte leiligheten i storbyen, med en splitter ny enebolig på en ett måls stor tomt, i lykkelandet Selbu.

16 NÆRING I MIDTNORGE

Mens det for få år siden var stor mangel på tilgjengelige boligtomter sentralt i Selbu, har nye kommune regulerings-planer, i kombinasjon med initiativ fra Selbu Tomteselskap og lokale eien-domsaktører, satt fart på tomte- og boligutbyggingen. Samarbeidsprosjek-tet har fått navnet «Bo i Selbu».

«Bo i Selbu»-konseptet– Med dette konseptet har mulighetene skutt fart. Tidligere var det i stor grad slik at man måtte ta til takke med en av de få kommunale tomtene som var ledige. Nå kan man velge mellom en rekke tomteområder, tomtestørrelser og ikke minst tomtepriser, sier daglig leder i Selbu Tomteselskap, Jon-Eirik Elvsveen. – Med billige tomter, kan man legge mer egenkapital i selve huset. Hvilken entreprenør man velger, er også opp til kjøperen. Man står derfor svært fritt til å velge hustyper etter eget ønske. Ser man på sluttsummen er det gode

SELBU

Foto: Marius Rua

muligheter for å få seg et hus på en ett måls tomt til verdien av en treroms leilighet sentralt i Trondheim, eller et rekkehus på Stjørdal, forklarer han, og fortsetter:– Tomteselskapet står til disposisjon med tips og råd til alle interessenter i denne prosessen. Det er mange valg som skal gjøres, og vi har god oversikt over hvilke muligheter som finnes.

Ei bygd som har det mesteByggeklare tom-ter, er imidlertid ikke nok for å lykkes i satsingen på å få nye tilflyttere til kommunen. Men det mangler ikke på gode argumenter fra Elvsveen sin side.– Vi har svært mange spennende bedrifter og arbeidsplasser i Selbu.

De nye sentrumsnære boligområdene i Botnlia og Dyrdalslia, har en fantastisk panoramautsikt.

Den flotte sandstranden Vikaengene ligger ideelt til for familietur, bading, trening og ballspill.

Fiskemulighetene i Selbu er gode.

Selbu florerer av turmuligheter, enten det er til fots eller med sykkel.

Daglig leder i Selbu Tomteselskap, JonEirik Elvsveen.

Foto: Marius R

ua

NÆRING I MIDTNORGE 17

I tillegg ligger vi bare en 30-40 minutters biltur unna et stort arbeidsmarked i Stjørdal og Malvik. Et solid kommunalt servicetilbud, en stor frivillighet, og rikt kultur- og idrettstilbud gjør at de fleste har alle muligheter for å trives her, understreker han.

En av Trøn-delags mest innbydende – og samtidig mest ukjente – sandstrender ligger også ved Selbusjøen. Sammen med flotte ørretelver og storslått

turterreng, bør det meste ligge til rette for at stadig flere får øynene opp for selbuvottens idylliske hjembygd.

Peter Steen Angel, Interiørfoto AS

Foto: Marius R

uaFoto: M

arius RuaFoto: M

arius Rua

Familie med teft for byggverkDa Odd Arne Olsen tok over driften av farens livsverk, Bygg-mester Ingar Olsen AS, arvet han ikke bare bedriften. Han arvet også det gode ryktet.


SELBU

Foto: Odd A

rne Olsen

Foto: Odd A

rne Olsen

Prosjekt Fargard, arkitekttegnet enebolig i Selbu.

Prosjekt Hårstadråa, åtte leiligheter i Selbu sentrum.

– Byggmester Ingar Olsen bygger boligdrømmen til avtalt pris og avtalt tid – med beste kvalitet. Det er det vi er kjent for, til tross for at vi bruker lite penger på markedsføring. Folk kjenner oss, og de deler gjerne sine gode erfa-ringer med andre, forteller Olsen.

Overhalla Hus-forhandler fra nyttårByggmester Ingar Olsen AS ble etablert som enkeltmannsfore-tak i 1992. I dag består bedriften av 12 medarbei-dere, og i 2013 sto et nytt, mer enn 600 kvadratmeter stort kontor- og lager-lokale ferdig på Kvellomyra i Selbu.

Byggefirmaet tilbyr alt av tømrer-, mur-, flis- og betongarbeider, og er i tillegg Selbus eneste bedrift som er godkjent for å rehabilitere piper. Fra nyttår blir bedriften også Overhalla Hus-for-handler, noe som gjør at de kan tilby

et komplett utvalg av landbruksbygg, eneboliger og garasjer.

Utsolgt på fire timerI tillegg til å drive Byggmester Ingar Olsen AS, eier Odd Arne Olsen eien-domsselskapet Gunnilåra Eiendom AS

sammen med sin far, bror og snart også søster. Gunnilåra AS ble etablert i 2007, og selska-pets spesialfelt er tradisjonelle og moderne boenheter. I 2009/2010 sto

familiebedriften for ferdigstillingen av Selbus første terrassehus – et populært tilskudd i det lokale boligmarkedet. Deretter ventet neste prosjekt: Seks

Foto: Odd A

rne Olsen

Odd Arne Olsen

Foto: Odd A

rne Olsen


leiligheter i Mebonden. Da leilighetene sto klare i 2014 ble de revet vekk på fire timer, noe som vitner om stor interesse for å bygge nytt i Selbu. Akkurat det passer Olsen-familien godt.

Gjør Selbu attraktivt– Det er stor interesse for leiligheter i Selbu. Vi har også et tomteområde for 15 eneboliger under behandling, men eneboligene er nok ikke like lettsolgte, sier Olsen.Gunnilåra Eiendom AS er med i pro-sjektet «Bo i Selbu», som skal gjøre det attraktivt å bosette seg i kommunen. – Prosjektet lar oss dele erfaringer. Her samarbeider vi for å kunne stå sterkere, noe alle forhåpentligvis vil tjene på, avslutter Olsen.

Gunnilåraeiendom

www.bm-iolsen.noINGAR

BYGGMESTEROLSEN AS

Grunnarbeider ved prosjekt Hårstad råa.

På toppen av SelbuDet er få tomter i Selbu som kan måle seg medtomtene i Botn boligfelt, som nå ligger ute for salg. Den lokale eiendomsaktøren bak tomteutviklingen, håper utbyggingen kan bidra til å skape en positiv utvikling for hjembygda si.


– Vi brenner for å skape noe i Selbu, og håper Botn boligfelt kan tiltrekke seg mange nye familier og framtidige«selbygger», sier daglig leder TorØystein Mebust i Living Eiendom.

Fra hybelhus til større boligfeltDet hele startet i 2010, da Tor Øystein Mebust, Lars Ivar Sundal og noen venner kjøpte en eiendom sentralt i Stjørdal – et hybelhus for utleie. I dag eies og drives bedriften av de to først-nevnte.– Gjennom de fem siste årene har vi vært involvert i mange ulike tomte- og boligprosjekter i Selbu, Stjørdal og Trondheim. Noe har vi kjøpt, og solgt igjen relativt raskt, mens andre prosjekter har fulgt oss gjennom alle årene. Vi har imidlertid hovedfokus på Selbu, og på å bidra til en kunnskaps-basert tomteutvikling lokalt, basert

på ærlighet og skikkelig «stå-på-vilje», smiler han.

Botn BoligfeltMyrstadbygget på Tømra, og det ær-verdige bygget Bjørkhov – alias Selbu storstue – i Selbu sentrum, er eksem-pler på bygg som Living Eiendom er medeier i. Det er likevel ett prosjekt som skiller seg ut både i omfang og allmenn interesse i disse dager, nemlig Botn boligfelt.

– Feltet har ikke vært tilgjengelig for utbygging på grunn av de kommunale reguleringsplanene, før nå. Plasserin-gen på åsen over Selbu sentrum gjør at feltet har helt spesielle kvaliteter. Utsikten over Selbusjøen er utrolig fin, solforholdene er gode, og de landlige omgivelsene gjør feltet godt egnet for barnefamilier – også fordi det ligger så

I januar 2016 begynner utbyggingen av Botn bolig-felt. Ved siden av fantastisk utsikt over Selbusjøen, vil feltet få en gjennomgående høy kvalitet, med asfaltert veg, gatelys og egen fotball-bane.

www.botnboligfelt.no

SELBU

nært til butikker, skoler og barnehager, forklarer Mebust.

Feltet utgjør omtrent 22 mål, inndelt i 11 eneboligtomter, og et område i midten av feltet der 10 «funkisboliger» skal plasseres. Utbyggingen av infra-struktur og vei begynner i starten av Januar 2016.– Arkitekten har allerede vært i arbeid i lengre tid, og flere av tomtene er nå solgt. Det er lenge siden man har kunnet tilby liknende tomter i Selbu, og vi merker en økende interesse, noe som lover godt, avslutter Tor Øystein Mebust.

Foto: Tandem Reklam

e

BOLIGFELT

I Selbu Sentrum, like ved Selbusjøen Hotell og Gjestegård, finner du Camp Eggen. En hyggelig innredet låve som innbyr til alt av sosialt samvær.

Vårt brede spekter av tilbud og aktiviteter rettes mot både private lag, men også tilrettelagte arrangement for næringslivet. Vår låve kan brukes til alt av selskaper og aktiviteter - fra vugge til grav.

Vi strekker oss langt for å imøtekomme kundenes behov og ønsker. For oss betyr det mye å ha personlig kontakt med våre kunder, og vi gir rom for personlige tilføyninger, om det er ønskelig.

Stilen vår er avslappet og ledig i et lokale som ligger privat til. Tilbakemeldingene vi får fra våre kunder er at vi yter god service, er hyggelige og genuine, og at det alltid er god stemning og atmosfære i låven vår.

Book ditt arrangement hos oss i dag. Vi finner alltids en løsning som passer deg! Følg oss gjerne

på Facebook!

www.campeggen.noTlf: 907 77 717

[email protected]

Boliger med det lille ekstraNår Selbu-bedriften SGS Eiendom selger boliger, er de alltid litt ekstra påkostet.

– Når man bor i samme bygd som boligene våre selges i, og ser boligene nærmest hver dag, er det fint om vi kan være stolte av byggene, sier Hans Erik Sørensen ved SGS Eiendom.

Eiendomsfirmaet eies av Sørensen, samt av Sverre og Askil Selboe ved Selboe Bygg. Firmaet eier flere sentrale tomteområder i Selbu og Stjørdal, og engasjerer byggentreprenører for å sette opp boligene. Som oftest er det naturlig nok Selboe Bygg som har stått for oppføringene.– 1. desember ferdigstilles to firemannsboliger med åtte leiligheter ved

To firemannsboliger med åtte leiligheter ved Hesthåggån i Selbu.

Foto: Hans Erik Sørensen


bedriften bygget leiligheter med blant annet jordvarme eller vannbåren varme, flotte garasjer og litt ekstra kvalitet på det meste. – Vi investerer i kvalitet og pent utseen-de, uten at prisen blir vesentlig høyere, utdyper Sørensen.

SGS Eiendom er også medlem i«boiselbu-konseptet», og har stor tro på den felles satsingen på tomte- og boligutvikling blant bygdaseiendomsselskaper.

Hesthåggån i sentrum av Selbu. Vi har også planer om et byggetrinn to bak disse boligene, men det er fortsatt på idéstadiet, forklarer Sørensen.

Leilighetene ved Hesthåggån har innlagt gulvvarme og varmepumpe/aircondition, og som alle andre boliger SGS Eiendom bygger, har de livsløpsstandard. Ved andre bolig-prosjekter har

Presis tynnplate-bearbeidingGjennom systematisk satsing på økt effektivitet, kvalitet og leveransepresisjon, har Selbu-bedriften Sifa AS etablert seg som en av landets ledendebedrifter innen tynnplatebearbeiding.


– I løpet av de siste årene har omsetningen økt med 20 prosent hvert år, mens effektiviteten har økt med 30prosent, sier daglig leder Eivind Aune.

Lean produksjonSifa leverer tjenester og produkter tilknyttet alt fra konstruksjon, produktutvikling, stansing, laserskjæring og vannskjæring, til knekking, valsing, sveising, lakkering og montering. Bedriften tar på seg oppdrag fra både store og små bedrifter i inn og utland, enten det er utvikling av prototyper eller produksjon av større serier. Med sin brede kompetanse og maskinpark bistår de gjerne kunden fra idé til ferdig produkt.– Kvalitet, leveransepresisjon og godt samarbeid med alle kunder og samarbeidspartnere er svært viktig for oss. Gjennom leanprosjektet vi har kjørt de

siste årene har vi snudd på alle steinene i organisasjonen. Både internt i produksjonen, men også i vår samhandling eksternt, forklarer Aune, og fortsetter:– Dette har fjernet mye ikkeverdiskapende tidsbruk, og har etablert seg som et tankesett som sitter i veggene. Dette frigjør tid til å hjelpe kunder med akutte behov. Da stiller vi opp, og leverer gjerne på dagen. Det får man ikke til med en kinesisk leverandør, bemerker han.

Utvider maskinparkenNylig har bedriften investert over 10 millioner kroner i nye maskiner og programvare; blant annet en fiberlaser og en knekke med automatisk verktøybytte.– Laseren er akkurat innkjørt, og kan skjære i reflekterende materialer som eksempelvis kobber, og det er ganske

Daglig leder Eivind Aune er spent på innkjøringen av den nye laserskjæreren.

Et av Sifas selvutviklede produkter er en populær postkasse med stativ – høy kvalitet både på design og produksjon.

Med hastighet opptil 170 meter per minutt, skjærer laseren med en hundre-del millimeters nøyaktighet.

www.sifa.no

SELBU

Foto: Tom R

unar Buljo

Foto: Tom R

unar BuljoFoto: A

mada-Gruppen

unikt. Den er i tillegg veldig rask, herunder også kostnadseffektiv, og skjærer med en hundredel millimeters nøyaktighet.

Den nye laseren åpner også opp for nye kunder, spesielt innen bygg og anleggssektoren.– Alle som har behov for behandling av stålplater vil kunne ha bruk for våre tjenester, enten det er plater til hus fasader, rekkverk, trapper eller andre stålprodukter. Og kanskje først og fremst der det er et visst behov for mengde og repetitiv produksjon, understreker Aune.

Med sine 23 ansatte er Sifa en hjørnesteinsbedrift i Selbu, og har siden etableringen i 1992 holdt til i lokalene langs fylkesveg 705 i Tømra.

Tro mot tradisjoneneHos Selbu Byggtre AS går tradisjon og nytenking hånd i hånd. Det har resultert i en tredobling av om-setningen på tre år.

Selbu Byggtre AS holder til i Innbygda i Selbu, og ble etablert etter oppkjøp av Kjeldstadhytta i 2012.– Vi er jo opprinnelig en hytteleverandør, men etter oppstarten har vi gått bredt ut med våre produkter i markedet. Vi leverer alle typer hytter i laft, samt bindingsverk i form av prefabrikkerte veggelement. Prefabrikkerte vegg elementer produseres i tillegg til alle typer bygg, som bolighus, garasjer, næringsbygg og landbruksbygg, da hoved saklig som underleverandør. Felles for alle produktene er god kvalitet og kort byggetid på byggeplass. forteller Kjeldstad.

Nylig dro bedriften i havn et stort prosjekt: Underleverandør av veggelementer til Ranheim stadion i Trondheim.– Vi har nå investert i ny produksjonslinje for prefabrikkerte elementer. Det gir oss muligheten for å tilby veggelementer i større skala, forteller Kjeldstad.

Fra Selbu til England– Vi har stort fokus på å ivareta kompetanse og muligheten for å bygge tradisjonelle bygg, samtidig som våre produkter har moderne layout og funksjonalitet. Våre 17 ansatte er utelukkende fagarbeidere. Dette gjør at vi stadig søker utvikling av gamle og nye produkter, forteller daglig leder Aage Kjeldstad.

Bedriften er for mange mest kjent for merkevaren «Selbuhytta», som hovedsakelig leveres til privatmarkedet i MidtNorge, Gol, Geilo og på Møre. I tillegg eksporterer bedriften laftehytter til England.

SelbugarasjenMiksen mellom tradisjon og nytenking har vist seg å fungere – Selbu Byggtre AS går mot en omsetning på 30 milli

SELBU


oner i 2015. Det er altså en tredobling av omsetning siden oppstarten. Og det satses fortsatt:– Garasjebygg under merkenavnet «Selbugarasjen» lanseres i disse dager. Selbugarasjen fremstår i nytt og mer moderne design, og kan tilpasses den enkelte kunde etter behov, forklarer Kjeldstad, som er spent på responsen i markedet etter at garasjen nettopp er lansert på boligmessen i Trondheim.

Enkelgarasje med carport og bod i moderne design

Tradisjonell laftet hytte (laminert maskinlaft) som dekker dagensbehov til funksjonalitet og kvalitet.

Foto: Selbu byggtreFoto: Selbu byggtre

Kundene strømmer til, og de ansatte blirHos Selbu Økonomi og Regnskap AS trives både kunder og ansatte så godt, at det autoriserte regnskapskontoret må utvide, og flytte inn i nye lokaler.


– Vi flytter ikke så langt, altså, bare en etasje ned.

Det forteller daglig leder Unni Moslet hos Selbu Økonomi og Regnskap AS, som i tillegg til hovedkontoret i Selbu har avdelinger både i Stjørdal og Tydal.

Blir flere fra nyttårEtter jul blir teamet, som i dag består av seks ansatte, utvidet til syv. Da ble avgjørelsen om å flytte til nye, større lokaler i Neaporten enkel.– Kundemassen øker, og vi trenger rett og slett mer plass. Det skal bli godt med store, lyse lokaler, sier Moslet.

Varierte kunder gir varierte oppgaverPer i dag har bedriften omtrent 340

kunder, i en variert kundeportefølje. Blant kundene finner vi både små og mellomstore bedrifter, aksjeselskap og en rekke lag og organisasjoner. – Det finnes en del dataprogrammer som er tilrettelagt for lag og organisa-sjoner, men ofte er det ingen som kan faget, og da kvier de seg for å ta det i bruk, forklarer Moslet.

I tillegg til å utføre tjenester som regn-skapsføring, fakturering og årsoppgjør, bistår de også borettslag og sameier med administrasjon. For Unni Moslet er det nettopp de varierte arbeidsopp-gavene som gjør at hun trives så godt som hun gjør.

Foran fra venstre: Unni Moslet, Gunn Hilmo, Asbjørn Rindal, Oddveig Mæhla, Hilde E. Garberg og Grete Horven.

SELBU

Foto: Garberg Foto AS

Kun én har sluttet – på snart 20 år– Ingen dager er like, og vi har forskjel-lige oppgaver for hver kunde. Vi er en stabil arbeidsgjeng, og faktisk har kun en sluttet – på snart 20 år, forteller Moslet, som avslutningsvis trekker frem godt miljø, god dialog med kundene og fokus på kompetanseheving som viktige faktorer for det gode arbeidsmiljøet.

– Vi strekker oss langt for kundene, og har et motto som vi liker å bruke:

Er du fornøyd si det til andre, er du misfornøyd si det til oss!

Tradisjonsrik osteprodusent fra SelbuSom landets eneste TINE-anlegg som produserer blåmuggost, forvalter TINE Meieriet Selbu en lang norsk mattradisjon.

Mange trøndere har kjørt langs riksveg 705 fra Stjørdal mot Selbu, og sett TINE-meieriet som ligger i Innbygda, rett før man ankommer Selbu sentrum. Men ikke like mange er klar over hva som produseres her. – Meieriet har produsert blåmuggost siden etableringen på midten av 1950-tallet, og i dag er vi eneste gjen-værende TINE-anlegg som produserer denne osten, forteller meierisjef Heidi Kristin Mathisen.

De kjente og populære blåmuggostene Normanna, Norzola, Royal Blue, Selbu Blå samt salatostene Kybos, ternet Jarlsberg® og ternet Normanna, blir alle produsert her.

Spesialanlegg for produksjon av blåmuggost– I fjor produserte vi cirka 700 tonn totalt, fordelt på 16 artikler. Anlegget vårt er svært moderne og det meste er automatisert i selve produksjonen. Men vi har fortsatt en del manuell håndte-

ring i enkelte ledd i produksjonskjeden, før vi sender osten til sentrallageret på Heimdal, og deretter distribueres den til butikker og storhusholdninger over hele landet, forklarer Mathisen.

I tillegg til deilig ostelukt sitter det mye kunnskap i veggene på dette meieriet. Det er neppe tilfeldig at akkurat

SELBU

Foto: Tom R

unar Buljo

Foto: Tine

Foto: Tom Runar Buljo


dette meieriet ble valgt som et av TINEs spesial anlegg for produksjon av blåmuggost. – Vi er avhengige av tung fagkunnskap, og over 80 prosent av de ansatte har fagbrev. Muggkulturene vi benytter er rendyrkede kulturer. Det er derfor strenge krav til hygiene og renhold. Gode rutiner og streng kvalitetskontroll ivaretar dette, utdyper meierisjefen.

Osten lages av lokal melkTINE Meieriet Selbu har ikke bare stabil, lokal arbeidskraft. All osten produseres av lokal melk fra gårder i Selbu og Tydal.– Per i dag har vi 26 ansatte, og vi har lite utskifting. Det virker som de ansatte trives godt, og vi håper det også kjennes på den gode ostesmaken, smiler Heidi Kristin Mathisen, som leder en av Selbus største private arbeids-plasser.

Selbu blå: En blåmuggost med smi-dig konsistens, og en rund, fyldig og aromatisk smak, oppkalt etter sitt produksjonssted i Selbu.

TINE Meieriet Selbu.

Meierisjef Heidi Kristin Mathisen og yster Anne Mork har vært ansatt ved TINE Meieriet Selbu i 30 år, og kjenner både anlegget og hverandre godt.

Kreativt møtested med sjelLegger man kurs og konferanser til Selbutunet, venter det en hjemmekoseligatmosfære, yrende kreativitet og smakfulle matopplevelser. Her kan man rettog slett senke skuldrene og nyte livet.


– Vi er ikke noe konferansemaskineri. Hos oss er det personlig og særegent, forteller Iris Aune, daglig leder ved Selbutunet.Da hun og mannen kjøpte den gamle skogbruksskolen i Selbu, ville de skape et litt annerledes møtested tilrettelagt for kurs og konferanse. Etter en lang oppussingsprosess, hvor miljø og gjenbruk har vært viktige stikkord, er lokalene nå preget av et hjemmekoselig interiør hvor gamle møbler og håndverk er tatt vare på.

Jentene på tunetDet er ikke bare harmonisk interiør og god mat som gjør Selbutunet unikt. Stedet er idyllisk plassert nede ved elven Nea, ved siden av en nihulls golfbane, med et bredt aktivitetstilbud i umiddelbar nærhet. – Alle som jobber her bare elsker å få besøk, lage god mat og sørge for at gjestene storkoser seg. Når bedrifter kommer på overnatting, er den faglige delen viktig, men vi ser hvor godt det er for samholdet og teamfølelsen når de kan pushe konkurranseinstinktet og møte kolleger svett og flirfull. Det gjør underverker, smiler hun.

Nytt sjokoladeverkstedSpille inn sanger i studio, lage firma

reklame, rappellere, dra på kanoturer, oppleve Selbutunets «63 grader nord» eller bli med på båtcruise på Selbusjøen med historiske rammer. I tillegg jobbes det nå med å ferdigstille et sjokoladeverksted i kjelleren.– I år hadde vi blant annet sommerfesten til Trønderenergi på låven/storstua vår. Med selskap av Kathrine Moholt, Rein Alexander og Jan Fredrik Karlsen var det fantastisk stemning, sier Aune. Med fem ansatte, god hjelp fra foreldre og tilkallingsvikarer ved behov, har de kapasitet for 350 personer ved større arrangement.

Forestilling med gåsehudgarantiEtter en lang faglig dag samles man gjerne i det koselige stabburet. Da fyres det i peisen og etter litt smaking av eget øl og en quiz, får de besøk av en ubuden gjest. I andre etasje sitter nemlig en skuespiller i rollen som Belle Gunnes – ungjenta som utvandret fra Selbu skulle vise seg å bli den største kvinnelige seriemorderen igjennom tidene.– Det er en sterk og gripende historie som rører noe hos alle, sier Aune.

Det er tydelig at vertskapet som ønsker deg velkommen på Selbutunet er kreative og sjelfulle mennesker.

Selbutunet byr på flere forestillinger med lokale historier.

På låven arrangeres både bryllup og firmaarrangementer, for opptil 350 personer.

Jentene på tunet byr gjerne på søte fristelser.

Låven har sesong fra mai og utseptember og er perfekt til bedriftens sommerfest.

SELBU

Foto: Eir-Jørgen BueFoto: Iris A

uneFoto: Iris A

une

Foto: Iris Aune

Selbutunet holder til bare 30 minutters kjøretur fra Værnes og en time fra Trondheim. Daglig leder Iris Aune ønsker alle hjertelig velkommen tilet kreativt møtested med sjel.

Foto: Eir-Jørgen Bue


Fjellbygd med store næringsmuligheterDet finnes omtrent fem ganger flere hytter i Tydal, enn det finnes husstander. Det er liten tvil om at folket i den vakre fjell-bygda i stor grad lever av ringvirkninger av hytteturismen, men de har også mange andre ben å stå på.


TYDAL

Det majestetiske Sylan-massivetruver i Tydalsterrenget.

Foto: Mattias Jansson

Tydal har historisk sett vært en kommune preget av jordbruks- og skogsdrift. Bygda har livnært seg av naturens ressurser, med det nydelige Neavass-draget som livsnerve, de to store inn-sjøene Nesjøen og Stuggusjøen, og det majestetiske fjellmassivet Sylan som viktige ressurser.

Kraftutbyggingen av Neavassdraget har betydd mye for bygda, men det har sannelig også turismen. Væktar-stua Turiststasjon – det som i dag er Væktarstua Hotell – ble bygd allerede i 1929, og fraktet turister fra Trondheim til Tydal med hest og slede over fjellet. Siden den gang har hytteturismen stått sterkt, og spesielt området rundt Stugudalen er i dag et friluftseldorado.

– Det finnes store muligheter her for næringsliv som retter seg mot hyttefol-ket og fritidsmarkedet. Mange lokale aktører satser i den retningen, men potensialet for økt satsing er fortsatt stort, sier den nyansatte næringssjefen i Tydal kommune, Heidi Horndalen.

Kommunen legge til retteKommunen jobber aktivt med å legge til rette for dette, og for annen nærings-virksomhet, forteller Horndalen.– Det er blitt utviklet en strategisk næringsplan for kommunen, som sammen med vedtekter for nærings-fondet legger premissene for hjelp

Næringssjef Heidi Horn-dalen

Foto: Merete Lien


til nyetableringer. Alle som har gode ideer kan søke om økonomisk støtte fra fondet. Det er også fastsatt områder regulert for næringsformål, og vi ønsker på denne måten å støtte opp om alt som kan bidra til å utvikle næringslivet i Tydal, forklarer hun.

Variert næringslivSamtidig finnes det flere spennende

næringsaktører i bygda allerede. Tydal Trappefa-brikk har drevet jevnt og godt siden 1986, og tidlig på 90-tal-let oppsto det lille næringse-ventyret Aurote-ch Ultrasound,

som utvikler digitale ultralydsystem til et internasjonalt marked. Ellers finnes det en kjent rideskole, mange eien-domsaktører, flere små dyktige aktører innen håndverk og trearbeider, samt et bredt spekter aktører innen handel- og service, samt en lang rekke enkelt-personforetak.

Svært billige tomterHand i hand med utviklingen av næringslivet, går selvsagt bolig-utviklingen. Det nye boligfeltet i Søli-åsen i kommunesenteret Ås, er viktig i så måte. – Kommunen har en svært god start-lån-ordning, og tomtene selges i tillegg svært billig. For under 100 000 kroner får man en ferdig opparbeidet tomt, med gangavstand til skoler, barnehager og alt man ellers trenger, sier Horn-dalen.

Den idylliske Nesjødammen med Sylan i bakgrunn.

Karolinerspelet er en spennende histo-risk uteforestilling på vinterstid.

«Storsylen Opp» er et motbakkeløp som går fra Nedalshytta i Tydal og opp til Storsylen som ligger 1762 meter over havet. Tydalingen Niklas Dyrhaug er en av arrangørene.

Tydalshallen er en topp moderne idrettshall.

Foto: Tydal komm

uneFoto: Kirsten O

lava Hofstad

Foto: Tydal komm

une

Foto: Børge Hanssen

Foto: Mattias Jansson

Tradisjonsrikt fjell-hotell i ny draktVæktarstua Hotell i Tydal har alltid tatt vare på historien sin, men har gjennom sine 86 driftsår også evnet å fornye seg. I dag tilbyr de kurs-, konferanse- og fritidsfasiliteter med en helt egen sjarm. Dessuten er det nå mulig å få en mer regelmessig tilknytning til stedet – 14 leiligheter tilknyttethotellet er nemlig til salgs.


Væktarstua Hotell ligger idyllisk til i hjertet av hytteområdet i Stugudalen.

Foto: Jon Kristian Haukdal/Interiørfoto

TYDAL

Martine Unsgård og ektemannen bygde Væktarstua i Stugudal allerede i 1929. På den tiden var Stugudal en karrig, værhard, avsidesliggende fjellgrend med noen få gårder, uten veiforbindelse. Turistene ble fraktet med hest, og etter hvert bil, mens andre kom til fots. Martines søskenbarn, Thor Heyerdahl, var også på besøk her flere ganger.

Kon-Tiki-utstilling– Han søkte ofte hit til fjellene i Tydal for å finne roen, og han trivdes utvilsomt godt i selskap med sitt søskenbarn og hennes familie. Det er kanskje ikke tilfeldig at boken om den strabasiøse ferden over Stillehavet ble skrevet nettopp her i 1948, sier Helge Kvithammer, som i dag driver Væktarstua.Hotellet har i dag sin egen KonTikiutstilling der Heyerdahls skrivemaskin og andre objekter er utstilt. Helge er fast foredragsholder når kurs og konferanse gjester tar et avbrekk i programmet sitt, og får en historieleksjon av det minneverdige slaget.

Et annerledes arrangementMinneverdige opplevelser har også mange hatt i den spesielle lavvoen som står en kort spasertur fra hotellet. Lavvoen er også tilknyttet et langhus og to massasjebad. – Lavvoen har både gulv og takvarme, og et automatisk lufteanlegg som sikrer at bålkosen ikke blir ødelagt av røyk. Med plass til godt over 100 personer kan de fleste arrangementer avvikles her, enten det er bryllup, barnedåper eller bedriftssamlinger. Det blir en mer uformell ramme der roen senker seg,

og nærheten til naturen føles på kroppen, forteller Kvithammer.– Tar man med alle ansatte hit til oss, trenger man ikke irritere seg over at halvparten må dra hjem å kjøre barna på trening midt under bedriftsmiddagen, understreker han med et glimt i øyet.

14 leiligheter til salgsVæktarstua Hotell har i tillegg flere små møterom og en større konferansesal. De har eget kjøkken, en kafé, flere stuer og en spisesal. Den totale overnattingskapasiteten er på 128 senger.– Hotellfløya er nyoppusset med 30 rom, med nye balkonger, samt tilgang til felles kjøkken og stue. Ni av disse er allerede solgt, forklarer han, men understreker samtidig at de har tilbakeleieavtaler med flere av de nye eierne, slik at den totalt overnattingskapasiteten på hotellet ikke er redusert. Prisene ligger rundt 400 000 kroner, og bør være et godt alternativ for alle som ønsker seg hytte i Tydal med de friluftsmulighetene dette medfører, men som samtidig ønsker å bruke lite tid på vedlikehold. Når man kommer sliten hjem fra herlige natur opplevelser, er det deilig å finne maten ferdig til servering i kafeen, og badestampen rykende varm.

Væktarstua Hotell fremstår rett og slett som et sted som har tatt vare på sjela si, men som samtidig evner å fornye seg så mye at hotellet skal forbli et ettertraktet besøksmål for framtidens generasjoner.

Væktarstuas Kon-Tiki-utstilling.

Villmarksleiren rett bak hotellet.

Flotte leiligheter på hotellet er nå ute for salg.

En unik lavvo med plass til over 100 mennesker.

www.vaektarstua.no

For mer informasjon omleilighetene som ligger til salgs,

se www.syleneeiendom.no







Meråker:Toppen av frihetGoogler du Meråker kommune, er dette mottoet det første treffet du får.Og kommunens kommunikasjonsmedarbeidere treffer godt; fjellkommuneninnerst mot svenskegrensen har flust av både topper og frihet.

Meråkerkommune


Meråker ligger høyt og fritt til, og med vel 1300 kvadratmeter som boltreplass for de cirka 2500 innbyggerne gir virkelig begrepet frihet mening. Men meråkerbyggene deler gjerne på godene. I løpet av de siste tiårene har antallet hytter eksplodert, og hver helg trekker hyttefolket til bygda for rekreasjon og friluftsliv. Med korte avstander til Værnes lufthavn og resten av Trøndelag, er Meråker midt i blinken som ferie og langhelgsdestinasjon.

MedaljefabrikkAndre kommer av helt spesielle grunner: Dette er fremfor noe annet sted i MidtNorge bygda vi forbinder med sportslige triumfer i skisporet, på standplass, skytebanen og i håndballhallen. Meråker videregående skole har blitt litt av en medaljefabrikk og kan skryte av å ha hatt en rekke kjente idrettsprofiler som elever. Skolen er tilknyttet flere moderne idrettsanlegg til glede for både fastboende og tilreisende, og idrettsglad ungdom setter uten tvil sitt preg på lokalsamfunnet.

Samarbeid med næringslivetMellom treningskledte atleter finner vi imidlertid også en god del arbeidsfolk. Meråker har lange tradisjoner som industrisamfunn, noe som i dag

videreforedles av en rekke bedrifter innen mange ulike bransjer.– Det eksisterer en gjensidig avhengighet mellom kommunen og bedriftene som krever et nært samarbeid,

sier Kari Anita Furunes. Hun ble tidligere i høst valgt til å lede kommunen i kommende periode, som første kvinnelige ordfører noensinne.

Og planene for videre utvikling er klare:– For den som vil satse er alle muligheter åpne, både med tanke på beliggenhet, infrastruktur og de gode fagmiljøene vi har her. Det kommunen kan bidra med er god og rask saksgang, veiledning og hjelp der det er behov. Vi må legge til rette for at gode idéer ikke blir liggende, sier Furunes. Kommunens nye arealplan har en tydelig strategi om

Foto: Karsten Tidemann

økt vekst og utvikling, og ordføreren trekker også frem de kommende års utbedringer av både vei og jernbane som viktige faktorer for at næringslivet skal vokse. Etter mange års kamp for elektrisitet til Meråkerbanen og Trønderbanen er det vedtatt at dette skal være på plass i 2020, noe som både betyr mindre miljøbelastning og mer transport.

Stolt av ildsjeleneNyordføreren har brukt høsten til å bli bedre kjent med innbyggerne i kommunen, noe hun vil fortsette med utover vinteren. Hun er stolt av hva folk i bygda får til, og fremhever de mange ildsjelene innenfor næringslivet med nye tanker og visjoner. – Det betyr mye å ha slike innbyggere – de er ekte ambassadører for bygda!

MERÅKER

Ordfører Kari Anita Furunes

Foto: Ole A

lexander Kirknes

Oppskriften på suksessMeråker Kjøtt har produsert deilige kjøttvarer til det midtnorske markedet i over 60 år. De gamle gode oppskriftene tukles det ikke med, men samtidig er bedriften i kontinuerlig utvikling og i takt med markedet.

Da Per Pedersen og kompanjongen hans etablerte kjøttforretning på industristedet Meråker i 1954, tok det ikke lang tid før også sønnen Per Johan ville bidra. 50 år senere virker det som han fortsatt er like ivrig.

– I begynnel-sen drev vi et tradisjonelt kjøttutsalg, først og fremst rettet mot lokale husstander. Etter hvert startet vi både slakting og produksjon i større kvantum. Dette pågikk frem til 2007, da vi avviklet slakteavdelingen. Denne ble ombygd til en soddfabrikk, mens produksjonsavdelingen består i

beste velgående, forklarer han, og bemerker: – Jeg har for det meste arbeidet i produksjonen i disse årene, men så merket mine kolleger at jeg var en sinke, og flyttet meg opp på kontoret, humrer daglig leder Per Johan Pedersen selvironisk.

Miks av gam-melt og nyttFra år 2000 til i

dag har de økt antall ansatte fra 20 til 60, og omsetningen har økt jevnt og trutt og nærmer seg 200 millioner. De har med andre ord gjort mye riktig.– Her er det de gamle, gode oppskriftene som fortsatt gjelder, i tillegg til at vi

MERÅKER

Foto: Lene Prøven

Foto: Lene Prøven


selvsagt har kommet opp med noen nye produkter. De stekte kakene og pølsene, er klassikere som fortsatt er umåtelig populære, sier han.

Produktene selges i hele landetI dag produserer de en rekker varer for Nortura og Gilde, som selges over hele landet. Produktene som selges under Meråker Kjøtt-logoen går i hovedsak til det midtnorske markedet, og finnes blant annet i mange Rema 1000- og Coop-butikker sine hyller. I tillegg går store kvantum til storhusholdnings-markedet, gjennom avtalene de har med Matgrossisten og Service-grossisten. – En av våre fortrinn har vært en stabil arbeidsstokk. Mange har vært her hele sin karriere. Dette gir kompetanse med stor overføringsverdi til yngre krefter, og ikke minst til lærlingene innen matfag – som vi har mange av. Arven videreføres på en god måte, og de gode oppskriftene er heldigvis i beste hender, smiler Per Johan Pedersen.

Tlf. 74 81 04 11 - www.merakerkjott.no - E-post: [email protected]

I sentrum av norsk mattradisjon

Alt står klart for nye bedriftsetableringerAvviklingen av Elkems smelteverk i Meråker i 2006, førte tilat det nå finnes både tomter og bygningsmasse klare til bruk ved næringsparken i Kopperå. I tillegg står et bredt spekter av bedrifter som tilbyr industrielle støttefunksjoner, klare til å ta imot nye etablerere.


MERÅKER

Foto: Fotograf Per Erik Reitås

Meråker Næringspark AS ble etablert for å utvikle industriområdet i Kopperå, etter at Elkem Meråker AS avviklet all produksjonsvirksomhet i Kopperå i 2006. Det meste av industrilokalene er i dag fjernet, og hovedområdet er fordelt på to store flater på til sammen 15 000 kvadratmeter. Elkem har overdratt eiendommen med resterende byggmasse til Meråker Næringspark AS, som er 100 prosent eid av Meråker Kommune.– Infrastruktur som fiber, strøm, prosessvann og jernbane er allerede på plass. I tillegg finnes det allerede et svært bredt spekter av bedrifter i parken, som kan tilby de fleste typer støttefunksjoner til nyetablerere. Alt er egentlig klart for nye bedriftsetableringer her, sier styreleder Torbjørn Berg Strømstad.

Tilbyr de fleste støttefunksjonerIndustributikken Kopperå Forvaltning har eksempelvis det aller meste av service produkter – mange av dem finnes allerede på lager. Butikken er agent for Yara, og har også tankanlegg for diesel.

Ellers finnes det både et vaskeri, regnskapsfirma, flere mekaniske verksted, elektrofirma, tynnplateverksted, kjøkkenprodusent, samt aktører innen bespisning og overnatting i denne næringsparken. Til sammen utgjør dette et sterkt fellesskap, som alle drar nytte av. Driverne av næringsparken bidrar

i tillegg til at fasilitetene alltid er i god stand.– Gjennom inntekter på utleie av bygninger, øvrig infrastruktur og annen utleie, kan anleggene vedlikeholdes og fornyes. Vi bidrar på denne måten til å styrke konkurranseevnen til de bedrifter som etablerer seg i næringsparken, forklarer Strømstad.

Elektrifisering av MeråkerbanenMeråker næringspark ligger nært til E14, litt nordøst for Meråker sentrum, og ligger derfor også nært Meråkerbanen som har et sidespor inn til parken.

Med den planlagte elektrifiseringen av Meråkerbanen frem mot 2020, tror Strømstad at parken også kan egne seg godt som et midlertidig anleggsområde i byggeperioden.– Når Meråkerbanen skal bygges ut og elektrifiseres, må de ha et anleggsområde i nærheten. Stjørdalen er trang, helt til man kommer til Meråker, men det er mer enn nok plass her i parken, bemerker han.

Det ser ut til at det gamle industristedet Kopperå er på tur til å få en ny oppblomstring, til glede for næringslivet og folk flest i Meråker. – Alle interesserte er velkommen til å ta kontakt med driftsleder Ivar Kvernmo for mer informasjon, avslutter Torbjørn Berg Strømstad.

Foto: Oda A

urora Aune

Foto: Oda A

urora Aune

Foto: Oda A

urora Aune

Styreleder Torbjørn Berg Strømstad

Foto: Oda A

urora Aune

BEDRIFTER I NÆRINGSPARKEN

Kopperå Bilpleie

Kopperå Elektro AS

Kopperå Forvaltning AS

Kopperå Tynnplateverksted AS

Kopperå Vaskeri & Rengjøring AS

Kopperaa AS

Aktiva Solsiden AS

Stein Erik Juliussen

Meråker Mekaniske Verksted AS

Norsk Kjøkken og Interiørmontasje AS

Ved spørsmål knyttet til Meråker Næringspark, ta kontakt med driftsleder Ivar Kvernmo:

E-post: [email protected] Mobil: 905 34 581

Kopperå Forvaltning. Garderobebygget.

Kopperå Elektro.

Satser mot StjørdalKopperå Elektro AS byr på rådgivning, reparasjoner og elektriske installasjoner til både nærings- og privatkunder. Hele Trøndelag, men spesielt Meråker og Storlien har nytt av deres kompetanse gjennom årenes løp. Nå står også Stjørdal for tur.


Elektrobedriften ble stiftet i 1991 og er lokalt forankret i Meråker Næringspark i Kopperå. De første årene var driften knyttet mye mot smelteindustrien, men etter nedleggelsen av Elkem i 2006, har de rettet seg mer mot bedrifts- og privatkunder.

– Vi har fem kompetente elektrikere som bidrar til en årlig omsetning på 4,5 millioner. Og som autorisert elektro-installatør tar vi på oss det meste av elektroarbeid til konkurransedyktige priser og med kort leveringstid, sier daglig leder Ivar Kvernmo.

Setter inn støtet på StjørdalKvernmo forteller at de har levert el-anlegg til rundt 150 hytter på Storlien og Åre. Men med mindre aktivitet på

hyttefronten over grensen er de på jakt etter nye markeder, og setter nå støtetinn mot Stjørdalen. Blant annet står lys-installasjon på den nye Forrabrua for tur.

Bedre sikkerhet med tilstandskontrollMeråkerbedriften kan også utføre brannforebyggende el-kontroll, med veiledning om tiltak for å bedre sikker-heten og tips for å øke komfort og funksjonalitet. Ved utført el-kontroll, kan man oppnå redusert forsikrings-premie, tipser Kvernmo.– Vi er en seriøs og ryddig organisasjon, som ønsker å gi kundene en positiv opplevelse gjennom god service og oppfølging. Vi leverer det vi lover til riktig tid og pris – det kan alle stole på, sier Kvernmo til slutt.

Fire av de ansatte ved Kopperå Elektro: Fra venstre montør Alf Morten Buland, daglig leder Ivar Kværnmo, montør Ulf Ånnegård og møntør Pål Saur.

Tlf. 74 81 40 20

Montør Alf Morten Buland i aksjon.

MERÅKERFoto: Per Erik Reitås

Foto: Per Erik Reitås

Utleie av høyt kvalifisert personellTankproduksjonen er imidlertid langt ifra alt de holder på med på det allsidige verkstedet. – Vi lager og reparerer mange ulike typer utstyr til anleggsbransjen, landbruket og industrien. I tillegg leier vi ut deler av vårt høyt kvalifiserte personell til denne typen virksomheter i hele Norge, spesielt til store smelteverk som Elkem og Wacker. Antall ansatte varierer derfor fra cirka fem til 20, og vi har altså stor kapasitet når det trengs, understreker Strand.

Ny CE-sertifiseringOg kapasitet kan det fort bli behov for i tiden fremover. – Byggevareforordningen krever at vi må CEmerke våre lastbærende byggevarer i stål. Sertifiseringen viser at vi tilfredsstiller NSEN 10901 og 10902, og at vårt kvalitetssystem møter kravene i NSEN ISO 38343, hvilket betyr at vi møter kravene for utførelsesklasse EXC 2, utdyper han.

Sertifiseringen har kostet over 500 000 kroner, men han tror investeringen vil betale seg gjennom nye oppdrag. – Våre dyktige fagarbeidere med allsidig og lang erfaring innen sveising, platearbeid og mekanikk kan utføre det meste. Vi hjelper til med hva kunden måtte ønske, enten det er store, små, enkle eller kompliserte oppdrag, både til privat og næringskunder. Bare ta kontakt, så order vi resten, smiler John Ivar Strand.

Mekanisk tung-vekter fra MeråkerDe ansatte ved Meråker Mekaniske Verksted har lang erfaring med produksjon av ståltanker til landbruket og industrien. Bedriften kan i tillegg produsere de fleste produkter av stål, rustfritt stål og aluminium. Med det siste årets investering på en omfattende sertifisering, er de nå enda bedre rustet for framtiden.

Bedriften har sitt utspring i Kopperå Industrier og Kopperå Industriservice, som siden 1992 har produsert ståltanker og siloer både for industrien og landbruket. Meråker Mekaniske Verksted har siden 2010 videreført denne produksjonen i sitt 1000 kvadratmeters store verksted.– Produksjonen av ståltanker ble satt i gang etter forespørsel fra Shell Norge, og vi har hittil laget cirka 4500 tanker i ulike størrelser, sier daglig leder John Ivar Strand.

UnoX og store midtnorske entreprenører er andre aktører på referanselisten. Alle tankene kan leveres med dobbel bunn, og stålet holder bedre kvalitet enn kravene etter Norsk Standard. – Tankene trykktestes to ganger for å sikre at produktet leveres i henhold til bedriftens egne kvalitetskrav. Vi leverer alle typer ståltanker: syrefaste og rustfrie tanker, oljetanker, dieseltanker, siloer, samt ståltanker til fiskeindustrien. Alle ståltanker blir tilpasset til kundens ønsker og behov, forklarer han.

25 kubikk stor tank levert til Trønderoil.

Overbygg på tilhenger for frakt av reinsdyr.

Foto: John Ivar StrandFoto: John Ivar Strand

Foto: John Ivar Strand


MERÅKER

Reparasjon av krokramme til Mesta.

Idrettseventyri MeråkerAt ei fjellbygd med 2500 innbyggere besøkes av noen av verdens største idrettsstjerner og også har vært bo sted for flere av dem, er ingen selvfølge. Men så har da også Meråker en idrettsarena som få andre bygder kan skilte med.


Arena Meråker består av flere ulike typer idrettsanlegg: fotballhall, håndballhall, rulleskiløype, Grova skisenter, skytehall med elektroniske skiver og flere skytebaner med ulike lengder. Dette forteller Marius Ringen, som er administrativ leder på Meråker videregående skole. Han har sammen med driftsleder Øyvind Slungård ansvaret for Arena Meråker, som er skolens ressurssenter.

Kjente eleverMeråker videregående skole har idrett som hovedsatsingsområde, med fokus på fotball, håndball, langrenn, skiskyting, friluftsliv og skyting. I tidligere årbøker finner vi en rekke kjente profiler: Petter Northug, Martin Johnsrud Sundby, Tora Berger, Tor Arne Hetland og Frode Estil, for å nevne noen.

Rulleskianlegget ved Arena Meråker.

Fjellturens høydepunkt underSommereventyret i Meråker.

Overnatting rett ved anleggene. Landslagsutøver Finn Hågen Krogh tester formen.

Petter Northug i fint driv i rulleskiløypa.

Foto: Øyvind D

. Johnsen

Foto: Meråker V

GS

Foto: Meråker V

GS

Foto: Meråker V

GS

Foto: Meråker V

GS

MERÅKER

Utallige treningstimer har gått med i de ulike anleggene som har blitt brukt av skolen siden etableringen i 1981, og grunnlaget for mang en medalje er lagt nettopp her. Men Arena Meråker er langt mer enn treningsfelt for talentfulle elever ved skolen: – Det har vært arrangert mange treningssamlinger for ulike landslag her helt siden 80tallet, men gradvis har anlegget og tilbudene blitt utvidet slik at arenaen i dag fremstår som en komplett arrangør, sier Ringen. – Vi kan tilby hele pakken, med alt fra foredrag til overnatting og bespisning.

Av de vel 200 elevene på skolen er omtrent 170 tilflyttere som bor på hybel, og dette er et positivt tilskudd til kommunen. Ringen understreker samtidig at det ikke hadde vært mulig å skape denne arenaen uten betydelig innsats fra både lokale ildsjeler, kommunen og fylkeskommunen.


Sommereventyret – Norges største idrettsskoleVinteren er høysesong for fotballsamlinger, og staben ved Arena Meråker har hendene fulle nesten hver helg med helgesamlinger for unge spillere, stort sett fra Trøndelag. På denne tiden av året er skiløperne opptatt med konkurranser, men til sommeren kommer de for fullt.

Da ruller også Sommereventyret i Meråker i gang. Arrangementet er Norges største idrettsskole for barn i alderen 1018 år. Sommereventyret, med idrettene langrenn, skiskyting, håndball, fotball og skyting, har blitt svært populært, og mange av deltakerne ender senere opp som elever ved Meråker videregående skole.

Under arrangementet får barna bli kjent med andre deltakere, og ikke minst, treffe store idrettsstjerner.

Foto: Øyvind D

. Johnsen

Foto: Meråker V

GS

Northugbrødrene, Ida Alstad og Emil Hegle Svendsen er bare noen av stjernene som har deltatt de siste årene.

Får trene med AjaxSist sommer sikret arrangørene besøk av trenere fra Ajaxakademiet, som er en av verdens fremste fotballklubber innen talentutvikling. Og daglig leder Arnt Roar Akseth har gode nyheter:– I tillegg til mange andre kjente navn kommer Ajax til Sommereventyret også i 2016.

– De ansatte er vår største ressursHos vindus- og dørprodusenten Natre Vinduer AS i Meråker, er det menneskene som står i sentrum. Det er tross alt de som lager alle kvalitetsproduktene fabrikken lever av.


Natre Vinduer AS består av totalt fire fabrikker, fra Gjøvik i sør til Meråker i nord. Felles for alle fabrikkene er at de produserer «kortreiste» kvalitetsvinduer og balkongdører. På fabrikken i Meråker jobber det mennesker i alle aldre, fra de som har nådd pensjonsalderen, til de som kommer rett fra skolebenken. At arbeids kraften er så stabil som den er, det er ingen tilfeldighet.

Mennesker, trygghet, langsiktig-het og produkt – Hos Natre fokuserer vi på å ha godt humør og det å oppmuntre hverandre. Vi arbeider etter Natrekonseptet, som går ut på at vi har et spesielt stort fokus på fire viktige områder: Mennesker, trygghet, langsiktighet og produkt, forteller daglig leder Jan Marius Reppe.For selv om det er vinduer og dører som er produktet, er Reppe klar på at den viktigste ressursen er menneskene bak produksjonen. Og nettopp derfor

MERÅKER

har bedriften stort fokus på opplæring og oppfølging av sine ansatte, både de som jobber med salg, og de som jobber i produksjonen.

Tror på ytterligere vekstNatre Vinduer AS omsetter for cirka 500 millioner kroner i året, og har omtrent 280 ansatte. 80 av disse holder til ved fabrikken i Meråker. Bedriften er eid av danske VKR Holding, med 15 000 ansatte og virksomheter i mer enn 40 land. I Meråker er Natre Vinduer AS den største private virksomheten, og en viktig lokal aktør.– Meråkerfabrikken leverer vinduer og dører i hovedsak til byggevarekjeder i Trøndelag og nordover. Vi satser sterkt på å være tilstede der hvor kundene er og vi har nå en jevn ordremengde, på tross av utfordringer i markedet. Veksten i 2015 har vært god, og vi har stor tro på ytterligere vekst i 2016, forteller Reppe avslutningsvis.

Foto: Natre V

induer AS

Foto: Natre V

induer AS

Alltid i frontMeråker-bedriften Verform har i dag etablert seg som en av landets ledende totalleverandører av stålplater og beslag for tak og vegger, men veien dit har ikke alltid vært like lett. I knalltøff konkurranse med store utenlandske konsern, har de vært nødt til å gå sine egne veier.

– Jeg våger å si at vi er like gode som de store konsernene på mye, og faktisk enda litt bedre på visse områder, sier daglig leder Bjørn Nagel Høgmo.

Presterer fra A til ÅSom fast leverandør til store byggevarekjeder som Coop og Mestergruppen, er det liten tvil om at bedriften med sine åtte dyktige ansatte har lyktes i konkurransen med internasjonale tungvektere. – Vi er hovedleverandør til Coop for sjette året på rad, og det mener vi er et godt kvalitetsstempel. Jeg tror det er et resultat av at både organisasjonen og den automatiserte produksjonen er

innrettet etter å kunne respondere til markedets etterspørsel på stående fot. Vegg og takplatene skreddersys etter eksakte mål, farger og fasonger, i små eller store serier, utdyper Høgmo, som mener bedriften også drar fordel av lang bransjeerfaring.

Markedets beste leveringsdyktig-het– Etter snart 35 år i bransjen kjenner vi det norske markedet svært godt, og kundene kjenner oss. Når kundeforespørselen kommer, snur vi oss raskt rundt, og produktet er gjerne levert til kunden innen noen få dager, uansett hvor i landet de holder til. Når

MERÅKER

Foto: Stjørdalens Blad/Ivar Værnesbranden

vi i tillegg begynner å konkurrere med de store på pris, begynner vi å bli nifst gode, humrer Høgmo, som samtidig understreker at de er ydmyke i forhold til den veksten de opplever.

Merkevaren Verform skal beståVerform har mål om å ta stadig større markedsandeler i årene som kommer. Et av satsingsområdene er økt digitalisering.– I februar 2016 lanserer vi en app der kundene selv kan tegne sitt eget tak på mobil eller nettbrett. I tillegg vil vi ta i bruk nye digitale løsninger for mer effektiv samhandling med våre samarbeidspartnere. Vi har også flere andre nyheter på lur til neste år, som tross alt er vårt 35. driftsår, og det må jo feires, smiler Høgmo, som avslutningsvis lover at merkevaren Verform skal bestå. – I en tid der de store kjøper de små, er vår strategi at merkevaren Verform skal bestå slik den fremstår i dag. Da kan vi ikke bare følge utviklingen i bransjen – vi må hele tiden ligge i front.

Eier og daglig leder ved Verform, Bjørn Nagel Høgmo, utnytter klare konkurransefortrinn ved å ha salg, administrasjon og produksjon under samme tak i Midt-Norge.


Opplevelserfor livet42 NÆRING I MIDT-NORGE

Hva er vel bedre enn å våkne opp til en ny dag i et svevende telt, en og en halv meter over bakken?

MERÅKER

Foto: Lene Marie Prøven

Helt siden 1977 har midtnorske bedrifter og familier søkt til Teveltunet Fjellstue i Meråker. Med etableringen av Rypetoppen Adventurepark i 2012 – en av Norges aller største klatreparker – har området videreutviklet seg til å bli en unik perle for uforglemmelige opplevelser.

Det nye gammeanlegget med nytt inngangsparti, ny storsal, bar og badegamme, åpnes våren 2016.

Stemningsbilde fra «litjgamma» med Nils P. Haarsaker i kjent positur.

Ole Fredrik Haarsaker er mangeårig aktivitetgeneral på Teveltunet.

Illustrasjon: Siv.ark Øyvind H

aarsaker

Foto: Julie Evensen

Foto: Julie Evensen


Midt i overgangen mellom skog og fjell, et steinkast fra både E14 og svenske-grensa, ligger Teveltunet Fjellstue og Rypetoppen Adventurepark. Området preges av tett skog, noen åpne sletter og myrer, i skjønn forening med bratte berg og canyoner, gjennomboret av den idylliske elva Tevla, som skifter navn til Stjørdalselva litt lengre ned i dalføret.

Etter at Nils Petter Haarsaker kjøpte deler av dette området i 1977 og bygde Teveltunet Fjellstue, har både bygningsmassen og antall beøkende

44 NÆRING - I NORD

økt jevnt og trutt med årene. I dag er det sønnen Ole Fredrik som styrer mye av den daglige driften. Han er visstnok oppfostret på granbar og vann fra fjellbekkene i området, og har arran-gert aktiviteter for både bedrifts- og privatgrupper siden «tidens morgen».– Her kan man nyte frisk fjelluft i fredelige omgivelser, enten man skal delta på kurs og konferanser med til-hørende aktiviteter, eller bare ønsker en avslappende helg med fiske og gåturer langs naturstiene i området, forteller Ole Fredrik.

Varierte opplevelsespakkerATV-kjøring, downhill-sykling, ridning, kanopadling og snøscootersafari er noen av aktivitetene man kan delta på utendørs. Gårdsbutikken, det lokale ølbryggeriet og den nylig utbygde,legendariske «gamma», bidrar også til at det ikke mangler på trivelige aktivi-teter innendørs. – Vi skreddersyr en total opplevelses-pakke med aktiviteter, overnatting og god lokal mat, i tett dialog med våre kunder og samarbeidspartnere. Vi går inn i en herlig tid her, nå når vinteren står for tur. Alle er hjertelig velkommen til en opplevelse man sent vil glemme, smiler han.

Over 25 000 besøkende i årTeveltunets viktigste samarbeidspartner på aktivitetssiden er utvilsomt Rype-toppen Adventurepark. Byggingen av parken ble påbegynt i 2012, og den ble åpnet for besøkende året etter. Hittil har over 25 000 personer vært innom i år. Daglig leder Trond Teveldal er fornøyd. – Vi har på kort tid etablert oss som den største klatreparken nord for Dovre, og kanskje den største i hele landet. Løypenettet er stadig utbedret og utviklet, og ingen behøver å være redd for sikkerheten hos oss. Den er fullt og helt tatt hånd om av profesjonelle og erfarne medarbeidere, forteller han.

Aktivitet hele åretI tillegg til de luftige løypene, tilbyr de brett- og kanopadling, og ulike hinder-

www.teveltunet.no www.rypetoppen.no

løyper tilpasset alt fra bedrifter, familier og skoleklasser. For de som ikke er red-de for høyder – og som ikke går så ofte i søvne, tilbyr de også overnatting i telt oppe i trærne. Til oss andre finnes det også muligheter for koselig overnatting i lavvoer av ulike størrelser. – Aktivitetsdager for skoleklasser, eller bedrifter med de ansattes familier, har blitt stadig mer populært. Dagene kan kombinere faglig innhold med passende aktiviteter. Klatreparken er eksempelvis tilpasset alt fra små barn til pensjonister,så her blir det aldri kjedelig, sier Trond Teveldal, som understreker at parken også holder åpent for gruppe-bestillinger hele vinterhalvåret.

Skal, skal ikke.. Kan utstyret svikte? De andre klarte det jo! Frykten kjemper enfebrilsk kamp mot opplevelsestrangen, på kanten av stupet, 30 meter over vannoverflaten. Utstyret er jo bombesikkert. Det er bare å hoppe i det, bokstavelig talt.

Fossen «Brudesløret» er omtrent 15 meter høy, og ligger en 500 meters padletur, og 1,5 kilometers gåtur langs naturstien, fra det oppvarmede langhuset ved parkens startpunkt.

Med 17 ulike klatreløyper, kan man velge løyper tilpasset egen alder, fysisk form, klatreerfaring eller nivå av høydeskrekk.




Frosta – mer ennen kjøkkenhageDet er mange som forbinder den grønne og fagre bygda Frosta med deilige trønderske grønnsaker. Men kommunen har imidlertid mye mer å by på enn det.

Frostakommune

Frosta er kjent for sitt gode klima og sin frodige jord, og hele 25 kvadrat-kilometer av kommunens totalareal på 75 kvadrat kilometer, går direkte til jordbruk. Det er derimot ikke bare grønn saker og frukt som kjenne tegner halvøya med i overkant av 2600 inn-byggere.– Frosta kalles jo Trondheims kjøkken-hage, men sann-heten er at vi har et veldig variert næringsliv, sier ord-fører Trine Haug.I tillegg til en rekke aktører innen blant annet transport-næring og bygg og anlegg, er camping- og turistnæringen generelt stor på Frosta. Et økende antall hyttefolk sørger for en fordobling av beboere i sommer-sesongen.

Gror godt blant enkeltmannsforetakeneFrosta kommune er en del av det interkommunale regionsamarbeidet Værnesregionen, som også omfatter kommunene Meråker og Stjørdal i Nord-Trøndelag samt Malvik, Selbu og Tydal i Sør-Trøndelag.

Kommunen kan skilte med en rekke ulike nærmiljøanlegg, som skole med kulturhus, idretts-anlegg, idretts-hall, to bassenger og Frostatunet omsorgssenter.

– Vi har en god dugnadsånd på Frosta, med mye aktivitet rundt i hele bygda. Mange aktører tar tak og kommer med ideer, og vi er flinke til å bruke nærings-livet vi allerede har her. Kommunen har en god del enkeltmannsforetak innen blant annet blomster, frisør, klær og mat, som folk er flinke til å benytte seg

FROSTA

Foto: Frostingen

Foto: Frostingen

OrdførerTrine Haug

Foto: Privat


av. Vi har lite lekkasje ut av bygda på disse områdene, forteller Haug.

Ønsker nye bedriftsetableringerFrosta, Stjørdal og Meråker har et kommunalt næringsfond som bedrifter, både etablerte og nyetablerte, kan søke økonomisk støtte fra. For bedrifter som ønsker å etablere seg i Frosta kommune, er mulighetene flere.– Kommunen er behjelpelig med å svare på spørsmål, og vi henviser de som ønsker å etablere seg her også til Proneo på Stjørdal for mer hjelp. Vi har et samarbeidsprosjekt gående med Proneo, som er veldig behjelpelige om bedriftene ønsker å søke midler og etablere seg, forklarer Haug avslutnings vis.

Entreprenør med mange baller i luftenEn solid, forutsigbar samarbeidspartner, det er det man får når man velger Frosta Entreprenør AS.


Frosta Entreprenør AS har en lang og tradisjonsrik historie i lokalmiljøet på Frosta. Firmaet er et resultat av sammen slåingen av Vik Maskin AS og Fri-Bo Bygg AS, og har røtter helt til bake til 70-tallet. I dag tilbyr de en rekke tjenester til kunder i Midt-Norge fra sin base på Wangberg.– Vi tilbyr blant annet grunn arbeid,anleggsgartner, transport og spreng-ning. I tillegg har vi eget pukkverk, forteller daglig leder Sverre Skogly.

Med på å ruste opp LevangerFrosta Entreprenør AS’ hovedsatsing

er anbudsarbeid. Parallelt tar de mindre oppdrag som tomtearbeid og småskala gartnerarbeid. Kundene er alt fra private, til kom-muner, Statens vegvesen og Jernbaneverket.

Frosta-firmaet var nylig med på den storstilte jobben det var å ruste opp Sjøgata i Levanger. Her hadde de hovedentreprisen på strekningen fra Normilk til det nedlagte postkontoret.– Vi har en variert hverdag, med mange baller i luften hele tiden. Hos Frosta

Foto: Knut Helge Brevik

Daglig leder Sverre Skogly

Foto: Sverre Skogly

Entreprenør jobber det veldig dyktige folk, i alle ledd, sier Skogly, som skryter spesielt av firmaets anleggsgartnere.– Anleggsgartnerne våre har lang erfaring innen blant annet muring og skiferlegging.

Eget pukkverkFrosta Entreprenørs anleggsgartnere er eksperter på å lage trivelig miljø både ute og inne. De planlegger, tegner og utformer etter kundens ønske, og utfører dessuten alle typer belegning og muring i skifer samt vegetasjons-etablering.

I tillegg til tjenestene de selv utfører, har Frosta Entreprenør AS et egen pukkverk på Aunsjøen. Derfra leve-rer de subbus, pukk og sand, og har deponi av asfalt og betong. Pukkverket produserer blant annet veggrus, hage-singel, strøsand, forsterkingsmasser og fyllmasser som sprengt stein. De leverer også naturgrus til støping, tilslag og strøsand.For daglig leder Skogly er det viktig at folk vet de kan stole på firmaet og hans 17 ansatte– Frosta Entreprenør skal være en solid, forutsigbar entreprenør, avslutter han.

FROSTA

Fra opprustingen av Sjøgata i Levanger.

Gror i takt med kundeneTre-Pro på Frosta er en av få gjen-værende norske produsenter av trær, og til neste år fyller bedriften 20 år. Jubileet feires med nye produksjons-arealer, flere ansatte, nytt produksjonsutstyr, og ikke minst planer om å starte salg av grønne sedumtak.

Det tar gjerne seks til sju år fra frøet er sådd i jorden på planteskolen hos Tre-Pro, til treet er stort nok til å selges. Gjennom disse årene må det både vannes, skjermes mot uvær, og vies kontinuerlig omsorg. Til slutt tas det opp og fraktes til kjøperen på en skån-som måte.

Hagesentre, entreprenører, anleggs-gartnere og eiere av parkanlegg fra Midt-Norge til Finnmark, har gjennom de siste 20 årene benyttet seg av Tre-Pros kunnskap på dette feltet. Det

å være produsent og totalleverandør av trær, busker, frukttrær, stauder og vintergrønt, krever stor kunnskap i gartnerfaget.

– Det blir stadig færre gartnere i Norge, og det kreves lang erfaring for å kunne tilby planter og trær som tåler norske forhold. Herdighet er avgjørende for hvor treet kan plantes i landet. Landet er delt inn i herdighetssoner fra H1-H8. Vi produserer spesielle sorter for Midt- og Nord-Norge, forklarer gartner Knut Wollan.

www.tre-pro.no

FROSTA

Foto: Tom Runar Buljo


Stadig større etterspørselI sterk konkurranse med utenlandske aktører, har Tre-Pro bevist at den norske kvaliteten verdsettes. – Oppdragsmengden har økt jevnlig, og det tyder forhåpentligvis på at kundene er fornøyde. Derfor har vi nå skaffet større produksjonsarealer, og må ansatte flere personer for å ta hånd om den positive utviklingen, sier Wollan, og fortsetter:– Vi har også fått behov for større tilhengere til frakting, og for økt effektivitet når vi tar opp plantene.Vår nye opptaksmaskin gjør arbeidet vårt mye enklere, og ikke minst mye lettere for ryggen, smiler han.

Satser på sedumtak og sedum-matterDet virker altså som at både planter og kunder trives godt hos Tre-Pro, og den videre veksten understrekes av en aldri så liten nyhet.– Fra våren av er planen at vi også skal begynne å levere såkalte Sedumtak; grønne plantetak til de fleste formål, avslutter gartner Knut Wollan.

Veksten hos Tre-Pro ble ytterligere bekreftet da de fikk utmerkelsen som Gasellebedrift i 2014.

Gartner tekniker Knut Wollan.

Foto: Reklamebanken AS

NYTT NÆRINGSBYGG PÅ SKANSEKAIA I ÅLESUNDI samarbeid med byggherre Skansekaia Utvikling AS, arkitekt Slyngstad Aamlid Arkitekter og øvrige aktører, har totalentreprenør HENT AS utviklet et av de mest spennende byggene i Ålesund i moderne tid.


Foto: Fotograf Hagen

Byggeprosjektet som ble påbegynt i januar 2014, har hatt en totalkostnad på hele 500 millioner kroner eksklusive merverdiavgiften. Prosjektet har nå resultert i de tre flotte byggene som til sammen danner Skansekaia. Byggene ligger nydelig til ved hurtigrutekaia, midt i Ålesund sentrum. De tre frittliggende byggene benevnes som bygg A, B og C (fra vest til øst), og dekker et areal på 17 500 kvadratmeter over bakke plan, og 6900 kvadratmeter under bakken.

Maritimt samlingspunktByggene skal hovedsakelig benyttes til kontorer med tilhørende bifunksjoner, og rommer tilsammen 600 kontorplasser. I tillegg kommer nytt passasjerrom for hurtigruta og ny havneterminal. Arealene under bakken skal brukes til tekniske rom og til sammenhengende parkeringskjeller for alle tre byggene.Farstad Shipping flytter inn i bygg A. Vard skal benytte bygg B, mens Kystverket og Volstad shipping skal inn i bygg C. Skansekaia blir derfor et nytt samlingspunkt for maritim sektor.





Fornøyd totalentreprenørProsjektleder for totalentreprenør HENT AS, Adeel Raja, roser innsatsen til de ulike samarbeidsaktørene i prosjektet, og skryter av stor gjennomføringsvilje hos alle parter.– Utviklingen av en så profilert del av byen krever leveranse av god kvalitet. Med de ambisjonene som byggherre har hatt for prosjektet, er vi sikre på at Skansekaia blir et viktig tilskudd til bybildet i Ålesund, sier Raja.

Prosjektet har i stor grad gått etter planen, og den planlagte ferdigstillelsen 11. januar i 2016, ser ut til å bli overholdt.– Vi satser på å ta juleferie uten å måtte bekymre oss for om vi rekker datoen for ferdigstillelsen, smiler Raja, som oppfordrer Ålesunds innbyggere til å ta det spennende prosjektet i nærmere øyesyn ved neste anledning.

50 NÆRING - I NORD

Prosjektering av veg og fortausareal, plasser og parkanlegg med lek, lys,

møblering og beplantning.

Systemhimlinger, systemveggerog glassvegger i Bygg A og element

foldevegger i bygg A, B og Cer levert av

Tlf. 70 17 87 [email protected]

www.byggmo.no

Heisanleggene er levert av

Tlf. 95 17 17 00 www.heisplan.no

Malearbeid i bygg B 13 etg. er utført av

www.ullevalmmf.no

Tynnavretting levert av

VVS anleggene er prosjektert av

Vi har levert komplette røranleggtil sanitær, varme, kjøling og

sprinkleranlegg.

Vi har levert og montertgasspeiser og Slokkegass.

Brannisolering er utført av

3800 m2 innvendige glassvegger og 370 glassdører er levert av

[email protected]

50 NÆRING I MIDTNORGE

Vi har utført alt av grunnarbeid og utenomhusarbeider for prosjektet.

Tlf. 90 77 92 66 www.acoanlegg.no

S Y S T E M I N N R E D N I N G F O R Y R K E S B Y G G

Odd Birger NaalsundAvd. Nordvest / Ålesund

Vi leverer kortreist, renset vann!

www.purewater.no

NÆRING I MIDTNORGE 51

Vi har levert utvendig puss, gulvbelegg/tepper og flisarbeider

Vi har utført pelearbeidene

www.fas.no

[email protected] www.nime.as

Taktekking og blikkenslager

arbeider levert og

utført av

Tlf. 90 77 92 66 www.acoanlegg.no

www.slyngstadaamlid.no

Foto av Skansekaia er tatt av

Stokkan Lys skaper kreative lystekniske løsninger med funksjon, design og estetikk som hovedmål.

En stolt leverandørav belysningen

Vi har levert og utført innvendig tømrer arbeider i hovedsak stål

stendere gipsing og listing.

[email protected]

Vi har prosjektert og levert komplette

elektriske installasjoner inkludert

byggautomasjon, IKT og elkraft

Illustrasjon: Slyngstad Aam

lid Arkitekter

Totalentreprenør

www.hent.no

www.stokkanlys.no

Utførende arkitekt er

Innredninger av ekte kvalitetIngenting levnes til tilfeldighetene når Møre Innredning skreddersyr sine produktløsninger for kunder over hele Skandinavia. Kundene får nemlig utvikle innredningen etter egne ønsker, i tett dialog med de samme trivelige folkene som tegner, produserer og monterer produktet. Det blir det ekte kvalitet av.


Daglig leder Inge Kristian Hansen

Foto: Møre Innredning




Møre Innredning ble etablert allerede i 1955, og er en av landets eldste produ-senter av butikkinnredninger. Det som startet i et lite kjellerlokale for 60 år siden, fremstår i dag som en moderne leverandør av arkitekttjenester og egenproduserte spesialinnredninger til butikker, kontorer, hoteller og private hytter og hjem. Alt skjer innenfor veggene på deres 3500 kvadratmeter store produksjonsanlegg på Blindheim i Ålesund, hvor de 15 ansatte holder hus.

Sveitsiske klokkeinnredninger– Historisk sett har vi alltid levert bu-tikkinnredning innenfor bransjene ur, gull og optikk, med Skandinavia som hovedmarked men også med enkelte leveranser i USA. Disse bransjene er fortsatt viktige for oss, men vi er nå også tungt inne med leveranser innen-for blant annet frisørfaget, sier daglig leder Inge Kristian Hansen.

At det er høy kvalitet på innredningene til Møre Innredning, gjenspeiles blant annet i avtaler med dyrere sveitsiske klokkemerker om levering av Shop-In-Shop løsninger til det norske og finske

markedet. Slike kunder har svært høye krav til nøyaktighet og kvalitet. Hansen understreker at de også leverer et bredt spekter av tilleggsprodukter som belysning, gulv, glass, sittemøbler, skilt og ikke minst rene arkitekttjenester til store og små prosjekter.

– Kundene kommer til ossMed årene har altså Møre Innredning fått større sortiment, og større variasjon i hvilke bransjer de leverer til. Men de har alltid levert hele kjeden fra arkitekt-tjenester, prosjektering, produksjon og montering. Den stadig mer automati-serte produksjonen – med blant annet flere CNC-freser – er komplimentert av moderne tegneprogrammer for 3D-visualisering og alt annet behøvelig produksjonsutstyr. Sammen med solide rådgivere står alt dette til disposisjon når kundene kommer. – Vi inviterer ofte kundene våre hit til oss. Da setter vi oss ned og kartlegger deres ønsker og behov. Deretter lager vi gjerne en prototype mens de er her, som justeres og tilpasses, slik at alt er gjennomtenkt når vi reiser til kunden og monterer leveransen. På denne


måten sikrer vi både kvalitet og god kundeoppfølging, forklarer Hansen.

Alltid på utkikk etter samarbeids-partnerePå Skansekaia i Ålesund leverte Møre Innredning blant annet en 12 meter høy spilevegg i heltre eik for Hent. Dette var et spennende prosjekt i stort format for beriften, som også har sam-arbeid med mange regionale underle-verandører på prosjekter der det trengs.– Vi er alltid på jakt etter enda flere gode samarbeidspartnere som kan komplementere våre tjenester og produkter. Når disse finnes lokalt, sikrer vi i stor grad at utfordringer kan løses raskt og smidig, med kortere leverings-tid som gevinst, avslutter Inge Kristian Hansen.





Det mye omtalte museumsbygget vil inneholde alt fra café, museumsbutikk, faste og skiftende utstillinger, klasserom, auditorium, bibliotek og kontorlokaler. I kjelleren ligger et samlingsmagasin for hele 20 000 fysiske gjenstander, 400 hyllemeter med arkivmateriale og 2 000 000 fotografier, samt et snekkerverksted og konserveringsverksted.

– Dette er et kvantesprang for museumsarbeidet og for verneoppgavene vi har ansvar for, sier den entusiastiske museumsdirektøren Jarle Sanden.

Ser frem til åpningByggherren for «Kronen på verket» har på grunn av den spesielle konstruksjonen, og et ufravikelig krav om at prosjektet ikke skulle få noen økonomiske utskeielser, valgt å dele prosjektet opp i delentrepriser. Her har entreprenørene fått bryne seg på et bygg med få rette vinkler og mange byggetekniske utfordringer. Museumsdirektøren skryter av mye godt håndverk og samarbeid med flinke, byggevillige entreprenører. Prosjektleder Helge Rønning ved byggeleder XPRO er også fornøyd.

– På tross av at «Kronen på verket» har vært et krevende prosjekt med mange delentrepriser, i tillegg til flere byggetekniske utfordringer, har alle entreprenører vist en stor «ståpåvilje» for å få prosjektet i havn.

Nå er det bare å se frem til åpningen den 9. februar 2016, når de får storfint besøk av statsminister Erna Solberg.

– Dette er en drøm som går i oppfyllelse, avslutter en stolt museumsdirektør.

Illustrasjon: Reiulf Ramstad A

rkitekter

KRONENPÅ VERKETRomsdalsmuseet kan snart avduke det nye spektakulære museums bygget med det klingende navnet «Kronen på verket».


Foto: Studio Istad


GK NORGE AS har levert luftbe-handlingsutstyr, avtrekksløsninger, utstyr for konstant klimakontroll og

luftfiltreringsutstyr.

Rådgivende ingeniør innenfor Byggeteknisk, VVS og Elektro

www.norconsult.no

Gratulerer med nybygget, massivtre/KL-tre og limtre er levert av

www.splitkon.no

Vi har levert sanitær, varme og sprinkel

Tlf. 71 19 10 40Frænavegen 126, 6416 Molde

Illustrasjonene er fremstilt av

Foto av «Kronen på verket» er tatt av

www.studioistad.no www.xpro.as

afgruppen.no/energi

Flislegging, maling, gulvbelegg og epoxy er levert og utført av

www.mbmv.no

Entreprenør tømring utvendig og innvendig.

www.roberg.no

XPRO AS har vært Byggeleder

Vi har levert varmepumpe-anlegget

Byens ladestasjon jubilerer Ett år har gått siden nye City Lade åpnet etter en storstiltombygging, og jubileet ble feiret med brask og bram tidligerei høst. Jubilanten kan se tilbake på en lang historie som helebyens ladestasjon – og kan i dag påberope seg å være det største kjøpesenteret nord for Dovre.


Senterleder Bård Bye

Foto: Japan Foto

Foto: Cathrine Dillner H

agen

Ettårsfeiringen av nye City Lade var godt besøkt, med titusenvis av kunder fra hele Trøndelag.

Under jubileumsuken var cirka 83 000 besøkende innom City Lade, og fikk oppleve både trylleshow, moteshow og konkurranser. Senterleder Bård Bye kan puste lettet ut etter en vellykket feiring:– Det ble en flott marke-ring av det første året i nytt senter, med fantas-tisk stemning og fornøyde kunder.

Gradvis vekstSenteret han leder, fremstår i dag i en ganske annen drakt enn den før-ste utgaven av City Lade, som ble åpnet i 1968. Den gang var det Domus (senere Obs!), Goman og NKL-lageret som var samlet under samme tak. Etableringen av senteret måtte imidlertid tåle mye motbør. En kikk i avisarkivene vitner om at få eller ingen hadde troen på at et kjøpesenter i denne størrelsen med beliggenhet på Lade, kunne ha livets rett.


Men eieren Trondos hadde truffet blink; kundene strømmet til og lot seg impo-nere av den – etter datidens målestokk – enorme butikken på 5600 kvadrat-meter. Senteret ble raskt en institusjon

for handleglade trond-hjemmere, og skal nok ha sin del av æren for at handlemønsteret endret seg hos byens innbygge-re. Nå var det handletur med bil utenom sentrum som gjaldt, og den ukent-lige lørdagshandelen på Obs! vekker mange gode minner hos mange trøndere i dag.

OljeeventyretPå begynnelsen av

70-tallet kom ideen om bensinstasjon i tilknytning til senteret. Det såkalte «olje eventyret» ble en ubetinget suksess. Med lave priser og en ny og rasjonell salgsform, tok det ikke lang tid før store markedsandeler var kapret. Det sies at salget på det mest ekstreme var oppe i 150 000 liter i døgnet.


agen

Vinneren av kundeklubbens medlemskonkurransefikkensplitterny elbil til odel og eie.

Avisartikkel om åpningen av Domus påLadei 1968.

Men dette er bare en av de mange suksessutvidelsene som har funnet sted i årenes løp: utvendig plasthall, Obs! Bygg Lade i 1976 og Obs! Sport Lade i 1981. Den første virkelig store utvidel-


sen av senteret fant sted i 2004, den gang til omtrent 25 butikker.

Størst nord for Dovre Vel ti år senere økte antallet til 100. For en kostnad på rundt en halv milliard, tok Trondos i 2014 et langt steg videre i planen om å utvikle City Lade til Midt-Norges største handelssenter. Også denne gangen stilte kritikerne spørsmål om hvor mange butikker og kjøpesentre det kan være behov for i Trondheim, og mente at Trondos hadde tatt seg vann over hodet, spesielt siden de også er deleier av City Syd. Men nok en gang gjorde City Lade spådommene til skamme:– Det har gått over all forventning. I løpet av det første året er det kun to

PLAN 3

VELKOMMEN TIL EN TRIVELIG HANDEL

ÅPNINGSTIDER:

City Lade: 9-21 (20) • Coop Obs! Bygg: 7-21 (9-20)

PLAN 2

PLAN 1

din skredder

HOME

City Lade

■Antallbutikker:100

■Butikk-ogfellesareal:45000kvm

■Årligomsetning:ca.1,9mrd.

■ Antall besøkende årlig: ca. 4 mill

■Antallp-parkeringer:1000

Senterleder Bård Bye måtte trø til som klesmodell.

butikker som ikke har greid seg, noe som regnes som veldig bra i denne bransjen. City Lade og City Syd veksler litt på hvem som er størst på omset-ning, men til enhver tid er et av dem største kjøpesenter nord for Dovre, både på omsetning og antall butikker, sier senterleder Bye fornøyd. Han har god tro på at posisjonen opprettholdes:– Det forventes bygging av 3100 boli-ger i nærmiljøet på Lade i årene frem-over, og i og med at vel 80 prosent av våre kunder er fra nærområdet, har vi tro på økning i kundemassen. I tillegg kommer flere og flere fra andre deler av byen og ellers i regionen. Vi har merket positiv effekt av de nye tunellene og veiene på denne siden av byen, som gjør adkomsten til City Lade enklere.

Godt samarbeidHan gir ros til alle samarbeidspartnere for et utmerket samarbeid om ut-byggingsprosjektet: – Det var en utfordring at senteret skulle drives samtidig som det ble bygd ut, og satte store krav til planlegging og logistikk. Men flere av aktørene, blant annet ARC Arkitekter, Veidekke og Optiman, har vært med i tidligere utvidelsesprosesser og kjenner beho-vene våre godt. De har vært lydhør og

hensynsfulle hele veien, og driften har gått helt fint til tross for at det har vært bygging underveis.

Alltid på utkikkCity Lade profilerer seg som «byens ladestasjon», med den tanken at kundene skal kunne lade både elbilen og egne batterier mens de shopper eller tar en kaffe i avslappende omgi-velser. I følge Bye vil dette være kjøpe-senterets varemerke også videre. Men det er alltid rom for videre utvikling: – Per i dag har vi en veldig god sam-mensetning av butikker. Her finner du det aller meste, både av sport, mat, kafeer, klær og utstyr. Samtidig er vi alltid på utkikk etter nye spennende tilskudd. Akkurat nå står en barne-utstyrsbutikk, hobbybutikk og ny kaffebar på ønskelista.

Mona Grudt var både konferansier og sanger under feiringen.


agen


agen

NÆRING I MIDTNORGE59

PLAN 3

VELKOMMEN TIL EN TRIVELIG HANDEL

ÅPNINGSTIDER:

City Lade: 9-21 (20) • Coop Obs! Bygg: 7-21 (9-20)

PLAN 2

PLAN 1

din skredder

HOME

Langt og frukt-bart samarbeidByggingen av City Syd i 1985 var ikke bare det første store oppdraget for ARC Arkitekter. Det var også begynnelsen på et langvarig og godt samarbeid med Trondos, noe nye City Lade også bærer preg av i dag, ett år etter åpningen.


Oppdraget med å tegne City Syd markerte starten for et av Trondheims største arkitektkontor, ARC Arkitekter AS. Kontoret som i dag teller 25 ansatte, er nå i full gang med utvidelse og revitalisering av senteret, vel og merke primært for den delen som eies av Trondos. – Vi er i så måte tilbake der vi en gang startet, sier arkitekt Kristin Bjarnøe.

Utvidelsen blir et positivt tilskudd som gir flere serveringssteder, butikker og et hyggelig miljø på plan tre i senteret. De arbeider også med en større utvidelse av City Syd generelt, som er en del av den nye områdeplanen for Tiller.

Nye City LadeCity Lade påbegynte en ombygging av NKL-lageret og Obs Stormarked på star-ten av årtusenskiftet. Coops butikker på Lade ble da samlokalisert i ett bygg. I tillegg ble det etablert flere butikker, og bygget fikk kjøpesenterstatus i 2004. Senere ble det sett på muligheter for utvidelse, og etter en lang regulerings-prosess, startet en treårig intensiv prosjekterings- og byggeprosess i 2011.

– Oppfølgingen av prosjektet krevde en «hands-on-håndtering» av de mange utfordringene og overraskelsene rehabiliteringsprosjekter gir. Samtidig involveres leietakere i stor grad, bygget tilpasses underveis og er i stadig end-ring. Parallelt måtte vi tenke langsiktig og holde fokus på sluttresultatet. Vi er fornøyde med å ha fått til et moderne og velfungerende senter innenfor rammene av det eksisterende bygget, forklarer Bjarnøe.

Har satt preg på byutviklingen i TrondheimARC Arkitekter har vært delaktige i ny-etablering, utvikling og ombygging av en rekke kjøpesentre og næringsbygg i Trondheim, i tillegg til City Syd og City Lade.– Vi er stolte av å nevne Lade Arena, Mercursenteret, Solsiden og Trondheim Torg. Vi har også prosjektert mange

bolig prosjekter og kontorbygg – sist det nye Adressa-bygget og et kontor-bygg for Kjeldsberg på Sluppen, utdyper hun.

Utvider stadig markedsområdetMen arkitektkontoret har ikke bare vært involvert i trønderske prosjekter.

– I løpet av de siste årene har vi også hatt større prosjekter utenfor vårt kjerne område, både i Oslo- og Stavanger området. For øyeblikket er bydelen Lura i Sandnes og Kjeldsrud i Oslo høyaktuell, hvor vi prosjekterer og regulerer nye bydelssenter med et variert innhold som bo- og aktivitets-senter, forretninger og boliger.

ARC Arkitekter vil avslutningsvis under-streke at de setter stor pris på det gode samarbeidet med Trondos.

arc ark i tekter as vestre kanalkai 20 • 7010 trondheim t 73 99 12 20 f 73 52 38 56e [email protected] www.arcarkitekter.no

Lyse og luftige fellesarealer. Her fra overgangen mellom eksisterende del og ombygde arealer med innsatt mesaninetasje.

Hovedinngangen med Fugl Fønix og «seilet» som gir dagslys i parkeringskjelleren.

Fasader i tegl på tilbygget som rommer 10 000 m2 med forretningsareal over to plan.

Fellesarealer på mesaninetasjen med god kvalitet på belysning og interiør.

Under «seilet»: åpningen i dekket gir også parkeringskjelleren et luftig preg.

Midt-Norges størsteentreprenør viser musklerVeidekke vokser, og er nå Midt-Norges største entreprenør.For ett år siden overleverte de et av sine største prosjekternoensinne – kjøpesenteret City Lade. Nå står de spektakulære studentboligtårnene Moholt 50|50 for tur.


Da City Lade sto klart i fjor høst, kunne totalentreprenør Veidekke lettet senke skuldrene. Totalt 44 000 kvadrat meter var ombygd, og det uten de store problemene.

Glad for å se at senteret blir brukt– City Lade-jobben var en sjelden mulighet for Veidekke. Det er ikke ofte vi får muligheten til å være med på å bygge opp et så stort senter, sier prosjekt leder Eirik Moe.Sammen med ARC Arkitekter, Opti-Man og Trondos startet Veidekke med et samhandlingsprosjekt høsten 2007. Dette gikk over flere år, før selve byggingen begynte i februar 2011. 2. oktober i 2014 ble regionens største kjøpesenter overlevert, en kontrakt

med totalverdi på 460 millioner for Veidekke.– Det har vært travle år, med flere del-faser. Underveis var det mye å ta hen-syn til, og det er klart at avslutningen blir intensiv med en felles nyåpning av alle butikker. De siste månedene ble et puslespill, med tusenvis av mennesker på jobb, forklarer Moe, som er svært fornøyd med resultatet.– City Lade var et godt prosjekt sett med Veidekke-øyne. Vi har lært mye og er veldig fornøyd. Og vi er selvsagt glade for å se at senteret er mye brukt, sier han.

Bygger Norges største massivtre-husPlanene for 2016 er allerede klare. Etter å ha kjøpt opp Reinertsen Enter-prise er Veidekke nå den største entreprenøren i Midt-Norge, med 50 nye funksjo-nærer og 50 nye fagarbeidere i staben.– Vi har en stor ordrereserve og mange oppdrag for 2016 er klare. Det ser lyst ut for tiden fremover, forteller Moe.

Blant jobbene Veidekke allerede er i gang med, er et spennende prosjekt for Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Prosjektet, som har fått navnet Moholt 50|50, består av fem student-boligtårn med totalt 632 hybelenheter.

Kontraktsummen for utbyggingen av nye City Lade var på 460 millioner kroner.

Byggingen går raskt: åtte etasjer bygges på fem uker.

Foto: Sigbjørn Faanes

Foto: Eirik Moe

Prosjektleder Eirik Moe

I tillegg skal det bygges en barnehage for 171 barn.– Dette blir Norges største massivtre-

hus. Tradisjonelt bygges det med en kombina-sjon av stål og betong, men i disse blokkene er alt i tre. I tillegg er alt prefabrikkert – nesten som et legobygge-sett. Det gir oss

muligheten til å bygge både raskt og miljøvennlig, sier Moe.

Tre av de fem blokkene samt barne hagen skal stå ferdig til studiestart i 2016, mens de to siste etter planen ferdig-stilles i november samme år. Dette er en av de aller største kontraktene Veidekke har fått i Trondheim, med en kontraktssum på 451 millioner kroner.

Studentboliger i etasjer bygget opp med massivtre i CLT-elementer (Cross Laminated Timber) Prosjektet er det største massivtreprosjektet i Europa, og byggene er av de høyeste som er bygget på denne måten i Europa. Massivtreelementene produseres i Østerrike og fraktes opp til Trondheim med jernbane (2/3) og lastebil (1/3). Det er ett bad per hybel, levert som badekabiner fra Finland.

Foto: Sigbjørn Faanes


ByggherrerådgiverenUtbyggingen av nye City Lade er et av mange eksempler på midtnorske prosjekter der Optiman har organisert og ledet byggeprosessen.

De 19 ansatte ved det uavhengige råd-givningsfirmaet Optiman, har gjennom de siste 18 årene tatt på seg prosjekter for både offentlige og private opp-dragsgivere i hele Midt-Norge. City Lade-utbyggingen var ett av dem.– Vi har hatt et langt og godt sam-arbeid med Trondos. Ved nye City Lade var vi innleid som prosjektleder og byggherreombud, med ansvaret fororganiseringen helt fra regulerings-arbeidet, til ferdig levert prosjekt. Dette har også innbefattet leietaker-håndtering, styring av entreprenør og prosjektøkonomi, sier prosjektleder Øystein Eriksen.

«Powerhouse» og Røros HotellOptiman har også en rekke andre

Norges første energipositive kontornybygg er planlagt på Brattørkaia.

Foto: MIR


interessante prosjekter under utvikling i disse dager. – Akkurat nå holder vi på med et prosjekt for Entra Eiendom, med byg-gingen av «powerhouse» på Brattør-kaia. Dette er et «plusshus-prosjekt» som skal genere mer energi enn det forbruker, både ved oppføring, drift og sanering, sett mot en levetid på 60 år. Dette er et svært spennende prosjekt for oss, forklarer Eriksen.– Vi er også tungt involvert i utvidelsen av Røros Hotell – et spektakulært prosjekt med bygging av nytt basseng-område og spaavdeling. I tillegg arbeider vi med nye Lade skole og Helsevakta for Trondheim kommune. I alle disse prosjektene er vårt mål å bidra til optimal verdiskapning for våre oppdragsgivere, avslutter Øystein Eriksen.

www.optiman.no

HVOR SKAL SLIPSNÅLA FESTES?

LÆR OM DETTE OGMER HOS MANNUALmannual.no

Asti i Selbu startet opp i 1987, og produserer elektronikk for en rekke næringer, som off shore, medisinsk teknologi og telekommunikasjon.

Norbitech på Røros har opp arbeidet seg mer enn 30 års erfaring som produksjonsbedrift. De har en indu striell tilnærming tilrettelagt for produksjon av store serier med elektroniske komponenter. Norbitech er en av få produsenter i Norden som er sertifisert som leverandør av elektronikk til bilbransjen.

– Bedriftene er komplementære virksomheter, som begge har en solid arbeidstokk med lang og bred erfaring innen elektro nikkproduksjon. Miljøene utfyller hverandre og sammen vil vi få en tydeligere stemme i et krevende, internasjonalt marked sier Stein Martin Beyer admin istrerende direktør i det som nå skal hete Norbit EMS.

FRA IDÉ TIL FERDIG PRODUKTBegge produksjonsstedene, som vil fortsette i sine respektive lokaler, vil gå under navnet Norbit EMS. – Hver av loka sjonene har sine spesialområder. Disse skal vi dyrke videre. Sammen med utviklings miljøet som Norbit har i Trondheim kan vi nå tilby en komplett pakke fra idé til ferdig produkt sier Beyer.

LANGSIKTIG INDUSTRIELL PROSESSNorbit har siden etableringen i 1995 jobbet systematisk med utvikling, industrialisering og kommersialisering av et bredt spekter med avanserte elektronikkbaserte produkter.

– Vi har alltid vært opptatt av å være industri elle sier konsernsjef i Norbit Per Jørgen Weisethaunet. Vi hadde gjort sonderinger mot forskjellige miljøer før vi, sammen med et større antall ansatte, i 2009 kjøpte fabrikken på Røros ut av Kitron konsernet. Da vi i 2012 gjorde vårt første oppkjøp i Asti i Selbu, var dette ut fra en

tanke om at Asti og Norbitech var utfyllende miljøer. Når vi nå samler miljøene under vare merket Norbit er dette et naturlig skritt i en langsiktig industriell prosess. Kompetanse vi har innen utvikling, industrialisering og produksjon, kombinert med erfaring fra kommersialisering av egne produkter, gjør at vi kan tilby våre tjenester til både tidligfase oppstartselskaper så vel som etablerte industri elle aktører. INTERNASJONALT KONSERNNorbitkonsernet består pr i dag av to divisjoner, nemlig Technology og EMS. Totalt skaper konsernets 170 ansatte en årsomsetning på ca 400 MNOK. Foruten hovedkontor i Trondheim og fabrikker i Selbu og på Røros, har Norbit også ansatte i USA, Polen, Ungarn, Østerrike, Italia og på Island.

Elektronikk-spesialistene på Røros og i Selbu gjør felles sak.De jobber begge i et knalltøft, internasjonalt marked med mange konkurrenter. Både Norbitech

på Røros og Asti i Selbu har vokst seg sterke på solid industriell erfaring.

Høy kompleksitet i produksjonen hos Norbit EMS avd. Selbu krever finmotorikk og nøyaktighet. Stein Martin Beyer og Per Jørgen Weisethaunet.

Helautomatisk produksjon hos Norbit EMS avd. Røros.

Næring i Midt-Norge.indd 1 23.11.2015 14.59

Hitra: kraft-sentrum for marin sektorDet startet med en oppdrettsfisk. Siden har det marineeventyret på Hitra gjort kommunen til Norges kraftsentrumfor marin sektor.


Dette skaper begeistring og optimisme, ikke minst for Jan Askildsen, som er utviklings- og kommunikasjonssjef i Hitra kommune. En av hans viktigste oppgaver er å legge til rette for nærings utvikling og vekst. Til dette kreves helhetlig vurderinger og en tydelig plan for hvor man vil.– Vi får mange henvendelser fra både små og store aktører som ønsker å etablere seg på Hitra. Da er det viktig å tenke langsiktig og vurdere hvilke kompe-tansebehov vi ønsker oss i det lange løp. Det er naturlig å ta utgangspunkt i nettopp marin sektor, som alltid har be-tydd mye for kommunens livsgrunnlag. Hvordan rigger vi oss for fremtiden og hvordan bygger vi videre på det vi har?

Nye Hitra Kysthavn.

HITRA

Jan Askildsen, utviklings- og kommuni-kasjonssjef i Hitrakommune

Foto: Nils Rogn

Nye veier for fiskenMiljøhensyn er et sentralt aspekt i plan-leggingen av fremtidens næringsliv. Den vanligste veien for fisken fra Hitra til Europa er per i dag landeveien, men om kort tid kan en mer klimavennlig

transportvei være realitet. I høst ble det presentert pla-ner om utvidelse av kysthavnen på Jøsnøya i samarbeid med Kristiansund og Nordmøre Havn. Utbyggingen vil

øke frakten av fisk til markedet via sjø-veien, og mange vil nyte godt av dette:– Eksporten til Europa er økende, og det er viktig å legge til rette for at denne kan øke på en måte som tar hensyn til både klima og transporttid. Både Marine Harvest og Lerøy er på full

Foto: Hitra kom

mune


Foto: Stein Olav Sivertsen


fart inn i det russiske markedet, som gir gode muligheter, forteller Askildsen.

Nye arbeidsplasserMen ikke nok med det; utbyggingen av Hitra kysthavn gir muligheter for å legge til rette for en snuhavn for cruiseskip. I tillegg starter byggingen av flere nye fabrikker i dette området innen kort tid.– Totalt sett regner man med å etablere 1000 arbeidsplasser her innen noen år. Noen må nok regne med å flytte litt på seg innad på Hitra, men på sikt forventes Jøsnøya å bli et nytt senter i forhold til transport og et kjernepunkt for marin sektor.

I tillegg etablerer mange andre bedrif-ter seg i kommunen, og de kommende årene kan dette bli et av landets aller største industriutbyggingsområder.

Søker parkstatusAskildsen peker på de store omstillin-gene som venter norsk næringsliv, og at fokuset endres mot at det forskes

mer på havbruk og livet under vann: – Det hevdes at marin sektor er den nye oljen, som vil prege norsk økonomi i langt større grad i fremtiden. Da er det viktig at det utvikles kunnskap og kompetanse som gjør oss konkurranse-dyktige i et tøft marked.

Hitra kommune sitter ikke på gjerdet i denne sammenhengen, og søker nå «parkstatus» hvor natur, kultur og marine forhold inngår som elementer. Konseptet «Norske parker» er etablert med tanke på å utvikle spesielle områder med særskilte fortrinn inn

i fremtiden. Dersom Hitra kommune får status som park, vil dette være den eneste i sitt slag i Norge, med innhold til den marine verden.– Kort sagt handler dette om å styrke det man har, utvikle det videre og være godt skodd for fremtiden, forklarer Askildsen, som venter spent på av-klaring på om søknaden innvilges.

Vekst i FillanDet er nok å fylle ventetiden med: I Fillan er det for eksempel stor akti-vitet, med snarlig byggeoppstart av tre boligblokker og flere rekkehus i

Nye Hitra kysthavn er under utbygging.

Hitra ligger midt i det marine øyriket.

Et slag golf i nydelige omgivelser gjør godt for både kropp og sjel.



sentrum. Utbyggingsområdet Vikan ble også kraftig oppgradert i forbindelse med kongebesøket i 2013, og det ligger mange muligheter knyttet til å utvikle denne perlen av et område ytterligere. – Hitra har et stort vekstpotensial og nye etableringer innen næringsliv, spesielt innen mat og turisme, sier Askildsen. – Hitra har et mangfold

innen både historien, kulturverdenen og naturen som få andre kan skryte av. Ikke noe sted i Norge er det kortere reise fra vilt til vann, vi har en av Europas største hjortebestander, vi har kamskjell, sjøkreps, krabbe, fisk – vi har alt, men vi kan utnytte det enda bedre. De lokale produsentene i nærheten er avhengig av et sterkt Fillan sentrum,

og nybyggene vil være et skritt i riktig retning, samtidig som at dette styrker grendene.

«Æ bryr mæ om dæ»Men det er ikke bare Fillan som vokser: kommunens innbyggertall stiger jevnt og trutt, og beregnet av SSB til å øke betraktelig frem til 2040. Det gleder utviklings- og kommunikasjonssjefen, men byr også på utfordringer:– Hitra er like stort som Singapore. Her bor det 5000, der teller befolkningen fem millioner mennesker. Det er ingen tvil om at vi har nok av plass, men det mangler boliger, og vi er nødt å planlegge for fremtiden. Vi må skape en enda bedre kommune, der folk trives og ønsker å bo og arbeide.

For å lykkes med dette må alle være med og dra lasset. En annen viktig opp-gave for Askildsen er kommunikasjonen med innbyggere og næringslivsaktører. Og kommunen går bredt og vidt ut, med nye nettsider, ny informasjons-avis og et flunkende nytt konsept med tittelen «Æ bryr mæ om dæ». Meningen er at denne grunntanken skal spre seg ut til alle kommunens kriker og kroker, fra nabokjerringa til næringsliv til offentlig sektor. På sikt tror utviklings- og kommunikasjonssjef Askildsen dette kan føre til verdiskapning på øya – og et lokalsamfunn som bryr seg.

Hitra har posisjonen som arnested for det marine oppdrettseventyret.

Hitrakommune



Foto: Hitra kom

mune

Gir tilbake tillokalsamfunnetSom en av de aller største hjørnesteinsbedriftene på Hitra, tar Lerøy Midt gladelig sin del av ansvaret for å skape et levende lokalmiljø på øya – og for at de 400 ansatte og deres familier skal trives.


– Vi er opptatt av å bygge lokalsamfunnet rundt oss, både i form av økonomiske bidrag og lokal tilstedeværelse på mange ulike arenaer, forteller personalsjef og HR Manager Wenke Jobotn.

Skaper fremtidige ambassadørerHitra er et av de største oppdrettsstedene for laks i Norge, og Lerøy Midt er med sine rundt 400 ansatte blant landets største anlegg for bearbeiding av laks. Bedriften har slakteri på Dolmøya, foredling og produksjon i Hestvika, i tillegg til en rekke anlegg i MidtNorge.

At lokalsamfunnet får et forhold til bedriften er svært viktig, tror Jobotn.– Porsjoner med laks deles jevnlig ut til skoler og forskjellige arrangement for barn og unge. Mange av øyas unge har foreldre i bransjen og i selskapet, og det at de kjenner bedriften vår skaper både stolthet og fremtidige ambassadører.

15 forskjellige nasjonaliteterPå Lerøy Midt jobber det en sammensveiset gjeng. Med ansatte fra mer enn 15 forskjellige land, er det viktig å få med alle. Som et ledd i dette, deltar de ansatte blant annet på Hitraløpet.– På Hitraløpet har vi deltatt med mer enn 100 ansatte. På den måten gir vi noe til arrangementet i form av kontingent og støtte, samtidig som vi får

et stadig bedre samhold mellom våre medarbeidere og deres familier, forklarer Jobotn.

– Et tilskudd til dugnadsåndenAt laks er viktig for Hitra er det

liten tvil om. Mer overraskende er det kanskje at kvinnefotball er «big business». Noe av æren for det kan spores tilbake til nettopp Lerøy Midt.

Bedriften har inngått kontrakter med en rekke lag og foreninger, både innen idrett og kultur, og bidrar med økonomiske midler og deilig laks. Lerøy Midt

Friske og sunne jenter

fra HitraFotballklubb.

Foto: Fotograf: Vindfang

HRmanager Wenke Jobotn

Foto: Hege H

ovde

samarbeider blant annet med kvinnefotballaget TrondheimsØrn, som med jevne mellomrom kommer til Hitra for å dele sin kompetanse innen kvinnefotball.

Resultatet? På Hitra har det vokst frem svært mange gode, kvinnelige fotballspillere, og ikke minst en moderne kunstgressbane, blant annet finansiert av Lerøy Midt. – Våre bidrag er ikke en erstatning for dugnaden som lokalsamfunnet er god på, men et tilskudd, sier Jobotn.

I tillegg til virksomheten på Hitra, er Lerøy-konsernets virksomhet spredt utover mange lokalsamfunn langs hele norskekysten.

HITRA

Lerøy jobber hver dag for å produsere og levere sunn mat til store deler av verden. Laks er sunt!

Foto: Foto: Hege Kristin H

ovde


Tar med segkompetanseninn i nye lokalerNoe av det første du ser når du kommer til Hitra i bil, er Kystbygg Hitra AS’ nye lokaler på Sandstad. Her skal bedriften fortsette å vokse i takt med regionen.


Siden oppstarten i 2001 har byggmesterfirmaet Kystbygg Hitra AS vokst jevnt og trutt. Per i dag teller bedriften ni ansatte, hvorav to jobber i administrasjonen. Stallen består utelukkende av fagfolk med lang erfaring.

– Vi har sentral godkjenning, og samtlige av våre folk er faglærte tømrere og forskalingsfolk, forteller daglig leder Erik Ranheim.

Omfattende CVKystbygg Hitra AS’ satsningsområde er

oppføring av industri og forretningsbygg. De arbeider både med nybygg

og tilbygg, innen både tømrer, betong og stålarbeid. Parallelt har bedriften også prosjekter innen rehabilitering. På CVen finner vi blant annet en generalentreprise ved Beinskardet

omsorgsboliger og Matmegleren på Søberg, samt en hovedentreprise ved Nabeita oppvekstsenter.– På de nevnte generalentreprisene har vi levert alt utenom tegninger, og vi har hatt underentreprenører under oss. Ved

Kystbygg Hitra sine nye lokaler på Sandstad.

Kystbygg Hitra var hovedentreprenør både ved byggingen av de nye lokalene til Matmegleren på Søberg, og ved det nye Beinskardet omsorgsboliger.

HITRA

Foto: Kystbygg Hitra AS


Daglig leder Erik Ranheim


hovedentreprisen hadde byggherren tegninger og underleverandører, mens vi tok av oss administreringen, forteller Ranheim.

Leier ut lokaler «midt i smørøyet»Byggmesteren benytter seg også av lokale samarbeidspartnere, og har mange faste kunder – i alle størrelser. Bedriften flyttet nylig til nye lokaler på Sandstad, etter å ha holdt til i Hestvika siden oppstarten. Nå er planen å kunne tilby lokaler også til andre.

– I det nye lager og administrasjonsbygget vårt kommer vi til å leie ut lokaler i 1. etasje. Det er blant Hitras beste utstillingsvindu, og et bygg du ser med én gang du kjører ut av Hitratunellen, forteller Ranheim avslutningsvis.

Fra enkeltmanns-foretak tiltotalleverandørÉn mann, én traktor og én gravemaskin – slik starter historien om KN Entreprenør. I dag tar Hitra-bedriften oppdrag i alle størrelser, for alle typer kunder.

I 2000 startet Kevin Nordbotn enkeltmannsforetaket KN Entreprenør. I dag, snart 16 år etter, har det erfarne entreprenørselskapet blitt til et AS med 23 ansatte, en omfangsrik maskinpark og flere datterselskap.– Vi gjør fortsatt mange av de samme jobbene, for både televerket og privat kunder, men i dag tilbyr vi totalentreprise. I tillegg har vi en god del kommunale oppdrag, forteller daglig leder Kevin Nordbotn.

Tar med bedriften til FrøyaKN Entreprenør tar både små og store anleggsoppdrag, og blant oppdragene de har flest av er forskalingsarbeid, sprenging, boring, graving og massetransport. For tiden jobbes det med å bygge en ny rundkjøring på Sandstad, men det er ikke det eneste som skjer

hos Hitrabedriften. Om ikke lenge flytter de nemlig fra Ulvøya på Hitra, til Frøya. – Jeg har bodd på Frøya siden 2008, og ser det som naturlig at bedriften flytter etter. Faktisk så har vi omtrent like mange oppdrag på de to øyene. På Frøya tar vi over den gamle Mestastasjonen, som vi planlegger å renovere i tillegg til at vi bygger nytt. Vi er allerede i gang med prosjekteringen, sier Nordbotn.

Totalleverandør innen grunnarbeidDet er KN Entreprenørs datterselskapKN Eiendomsutvikling som eier Mestastasjonen. De har også ansvaret for resten av bedriftens eiendommer. – Vi er totalleverandør innen grunnarbeid. Med datterselskapet vårt Hitra

KN Entreprenør

KN Entreprenør


Bergverk har vi også tilgang til eget pukkverk, og leverer alt av knuste masser. Nå har vi alt innen eget firma, forteller Nordbotn.

Det er mye erfaring samlet hos KN Entreprenør. Likevel har daglig leder Nordbotn et stort fokus på videreutvikling:– Vi har vært heldige, og har mange flinke medarbeidere. Mange av dem sitter på mye erfaring, og vi ønsker at de skal kunne ta kurs og videreutdanne seg, slik at vi bedre kan møte dagens utfordringer.

HITRA

Utlasting av masser ved Hitra Kysthavn.

Opparbeidelse av Sistrandafiskerikai.

Sentral i vekstenElektro Team AS tilbyr totalentrepriser ved de fleste typer tekniske leveranser innen elektro og automasjon. Med ut-gangspunkt i Fillan og Hamarvik dekker de hele øyriket.


Etter etableringen i 1987, har både sterkstrøms- og svakstrømsinstallasjo-ner vært bedriftens største markeds-område. Med økt bruk av automasjon for å styre lys, varme, ventilasjon og arbeidsprosesser i både næringsbygg og industri, har imidlertid automasjon blitt et stadig viktigere felt. – Vi er i ferd med å bygge opp en solid fagkompetanse innen automasjon og styresystemer, og tilbyr prosjektering, utførelse og service på de fleste typer anlegg og løsninger som finnes på industrianleggene i øyregionen. Både innen fiskeindustrien og andre bedrif-ter, forklarer daglig leder Roger Einvik.

Med seg på veien har Einvik 35 kom-petente fagarbeidere og fem lærlinger, men det er fortsatt behov for flere. – Vi ønsker oss enda flere dyktige ingeniører, elektrikere og automatikere, som et ledd i å bygge kompetanse på våre fagområder lokalt. Dette vil også våre kunder tjene på i forhold til opp-følging og service i den daglige driften, utdyper han.

Montør Freddy Bergvik - Nordskaget oppvekstsenter - Frøya.

Bas Eskild Mastad i jobb på nye Hjorten hotell på Fillan, Hitra.

HITRA

Foto: Elektro Team AS


Høyt faglig nivå For kundene er det en trygghet at Elektro Team er med i den lands-dekkende Elfag-kjeden. — Vi har sentral godkjenning for prosjektering av brann alarm, nødlys og lede-systemer, samt utførelse av slike oppdrag, for å nevne noe, sier Einvik.

Selskapet er dessuten god-kjent elektroinstallatør i flere klasser, har ekomnett-autorisasjon for offent-lige og private nett, godkjenning for brannalarmanlegg, og en sertifisert termografør. Gjennom Nemko er de også sertifisert for el-kontroller i både bolig- og næringsbygg. HMS- og kvalitetssikringssystemet de bruker er basert på ISO 9001, og sammen med Miljøfyrtårn-sertifiseringen deres, står dette alltid sentralt både i planlegging og utførelse av oppdragene.

Prosjektleder Ketil Greiff, prosjektleder Lill Mariann Åsmul og daglig leder Roger Einvik.

www.elektro-team.no


Daglig leder Roger Einvik



Sentral i vekstenDet spirer og gror på Hitra og Frøya, og Elektro Team har vært sentrale i flere av de største byggeprosjektene i nyere tid. De leverte en totalteknisk entreprise til

byggingen av Hitra Helsetun tilbake i 2003, og prosjektering inkludert kom-plette elektriske installasjoner til Frøya Kultur- og kompetanse-senter i 2014. Hjorten hotell

i Fillan på Hitra, Frisk livssenteret på Fillan og Nordskaget oppvekst senter på Frøya, er andre prosjekter der de har levert elektro installasjoner. Einvik trekker også frem sine bidrag til byggingen av de nye, store industri-områdene på Jøstenøya og Hamarvika.

– Vi er offensive, og ønsker å bidra til at det blir realisert gode prosjekter til det beste for øyregionen. Vi har en utrolig spennende tid foran oss i årene som kommer. Både fiskeforedling, oppdrett og annen industri vokser, forklarer han, og lover god service til alle eksis-terende og nye kunder.– Mange av våre kunder har tegnet egen driftsavtale som sikrer at de får bistand også utenom ordinær arbeids-tid hvis det skulle være behov for det, understreker han.

Elektro Team har kontorer og lager både på Fillan og i Hamarvik, med kunder i hele øyregionen, inkludert Snillfjord og Hemne. Selskapet inngår i Elektro-gruppen, som har hovedkontor i Bodø. Gruppen har til sammen 18 datterselskaper med over 500 ansatte.

Kværnø Boatsi full planDet som startet som et båtbyggeprosjekt i et telt, er i dag en anerkjent båt produsent av solide og bruksvennlige aluminiumsbåter.


– Det hele startet med at vi skulle ha nye båter til vårt eget turistanlegg. I stedet for å kjøpe nye båter, bestemte jeg meg for å lage båtene selv, sier daglig leder Bjørn Ivar Kvernø.

Som fagmann med mange års erfaring som båtbygger i Ulvan Båt, satte han i gang med å lage en 19 fots fritidsbåt perfekt for fiske. I dag teller bedriften åtte ansatte, og det er bygd over 1100 båter siden oppstarten.

Kunsten å konstruereSjøegenskapene og det durable skroget er Kværnø Boats’ styrker. Med mye sjø, vær og vind på kysten, settes det høye krav til båten. Og her høster båtene godt av Bjørn Ivar sin bakgrunn.

– Vår kunnskap om konstruksjon og sveiseprosedyrer kommer godt med, både under bygging og servicearbeid, sier han.

Store og raske nyheter på veiKværnø Boats yter service på mange typer båter og motorer. Når ny kai og kran står ferdig til vinteren, vil de kunne løfte båter opptil åtte tonn. Det blir da mye enklere å ta opp større båter til service og vinterlagring.

Med nærhet til næringslivet får Kværnø Boats spennende bestillinger. Nå leverer de en 25-fots kystbåt til Marine Harvest som skal brukes mellom anleggene. Og flere nyheter er på vei. – Vi lanserer snart modell 600. En

Den nye modellen Kværnø 600 har nye, flotte linjer, og er godt rustet for tøffe værforhold.

Driver og eier Bjørn Ivar Kværnø, sammen med yngste sønn Sebastian, foran modell 780.

HITRA

Foto: PrivatFoto: Privat

lettdrevet og stabil båt på 20 fot, ideell for fisking og andre vannaktiviteter. Skroget gjør at den går godt med 60-80 hestekrefter. Det holder utslippene og utgiftene nede. Båten tåler mye større motorer, så om drømmen er å cruise på fjorden i 40 knop, er det fullt mulig, forklarer han.

I tillegg er Kværnø Boats i gang med å konstruere et skrog på 30-fot som kunden selvsagt kan tilpasse selv. – Det fine med aluminium er at det er lett å tilpasse båtene, så vi finner alltid en løsning som kunden er fornøyd med, avslutter Bjørn Ivar Kvernø.

Sterkt elektriskforhold tillokalmiljøetFokuset på sterk lokal tilhørighet har vært viktig for elektroinstallasjonsfirmaet El-Konsult AS helt siden oppstarten i 2003. Det har vist seg å være et smart valg.

– Vi er svært opptatt av å levere solide tjenester til lokalmarkedet på Hitra og Frøya. I tillegg er alle våre ansatte lokale fagfolk, sier daglig leder Erik Knutshaug.

Ingen kunder er for store – eller for småEl-Konsult AS består av 24 høyt kvalifi-serte medarbeidere, med stor kjenn-skap til både det lokale næringslivet og privatmarkedet. Kundegruppen består av havbruksnæringen, maritim sektor, utbyggere, eiendomsselskaper, Hitra og Frøya kommuner og private. I tillegg til å serve Hitra og Frøya, tar firmaet også oppdrag i Trondheim og Orkanger.

– Vi tilstreber å ha den kompetansen kundene etterspør, og stiller opp når de har behov for tjenester. Ingen kunder er

for små, og ingen er for store, forteller Knutshaug.

El-Konsult AS jobber kontinuerlig for å bygge kompetanse og for å videre-utvikle firmaet. Da Knutshaug startet opp var han eneste ansatt. Nummer to kom i 2005, og i 2012 tok det av for fullt.

Et marked i vekst– Da satset vi skikkelig mot havbruk. Markedet er fortsatt i vekst, og vi er veldig heldige. Regionen har mange gründere som har lykkes det godt, og som i tillegg er lokalpatrioter. De ser viktigheten av å kjøpe tjenestene lokalt, for å hjelpe til med å bygge opp lokal kompetanse. Mye har skjedd siden oppstarten i 2003, og det vokser hele tiden, sier Knutshaug.

Bygging av Blått kompetanse-senter på Frøya, et kontor- og skolebygg på 3300 kvadratmeter.

God planlegging er nøkkelen til suksess.

HITRA

Foto: El-Konsult ASFoto: El-Konsult AS


El-Konsult AS’ største oppdrag er «Blått kompetansesenter»; et skolenærings-bygg på 3300 kvadratmeter. Her leverer firmaet alt av elektrotjenester.– Dette er den største kontrakten vi har hatt, og vi er stolte over å kunne være med dette oppdraget. I starten var vi litt spente på hvordan vi ville takle et slikt oppdrag, men det har så langt gått kjempebra. Vi har jobbet sammen med profesjonelle samarbeidspartnere og har utviklet kompetansen vår, sam-tidig med at vi har fått vist at vi kan «levere» på store prosjekter, avslutter Knutshaug.

Slapp av, vi tar oss av regnskapet!78 NÆRING I MIDT-NORGE

HITRA

Om Regnskapsfokus AS sine kunder er på jobb eller på en avslappende ferie, spiller ingen rolle. De skal uansett alltid vite at de bare kan ta det helt med ro – regnskapet er i trygge hender.

Daglig leder Knut A. Kvernberg

Foto: TT Finans


Regnskapsfokus AS er et autorisert regnskapsfirma som leverer adminis-trative tjenester til et bredt spekter av kunder i hele Norge. Selskapet, som

er etablert både på Hitra, i Bergen, Trondheim og Åre i Sverige, har en ambisjon om å være Trøndelags mest kundeorienterte regnskapskontor. Blant tjenestene de tilbyr er regnskaps- og lønnstjenester, budsjettering, fak-

Foto: Infront-X

turering og inkassoløsninger, styre-bistand og firmaetablering. I tillegg til kontorene på Hitra og i Trondheim har selskapet også avdelingskontorer i Bergen og Åre.

Eget system forenkler hverdagenFor Regnskapsfokus AS handler det om å gjøre kundenes hverdag så enkel som mulig. Slik kan kunden bruke tiden sin på andre ting enn tall og tidsfrister.

– Vi har utviklet et eget system med navn Regnskapsinfo®, som gjør det mulig å hente ut informasjon uav-hengig av arbeidssituasjon. Kundene får full økonomisk oversikt, uansett tidspunkt og hvor i verden de befinner seg. Tall og rapporter kan hentes ut hele døgnet, sju dager i uka, sier daglig leder Knut A. Kvernberg.

Engasjement og ekspertiseDe 15 medarbeiderne hos Regnskaps-fokus AS har lang og bred kompetan-se, innenfor en rekke områder innen økonomi og rådgivning. Sammen danner de et markedsorientert regnskaps kontor, med mål om alltid å ha «engasjement bak tallene».

– Hver kunde får et skreddersydd tilbud basert på deres behov og kompetanse. Dette varierer fra kunde til kunde, noe vi tar høyde for. I tillegg tilbyr vi enga-sjerte rådgivere som bistår kundene i alt fra budsjettering til inkasso. Målet vårt er å være en lønnsom samarbeids-partner for bedriftene, og på denne måten bidra til å skape enda bedre resultater, utdyper han, og under-streker:

– Dette målet oppnår vi best ved å være engasjerte, offensive og inter-esserte i kundenes virksomheter. Gjennom god tilgjengelighet og det å gi raske tilbakemeldinger, er vi alltid parate til å hjelpe våre kunder til å kunne slappe av og fokusere på sin egen drift.

Knarrlagsund – midt-norsk sørlandsidyllEn kjøretur over Hitra byr på en rekke fine øyeblikk ogopplevelser. Men sjelden er wow-effekten like voldsomsom når du kommer over Knarrlagsundet bro. I sentrumav idyllen ligger Knarren Brygge.


HITRA

Den årlige «Åge-helga» trekker mye folk til lands og til vanns. Det er stemningsfullt både på dagtid og kveldstid i Knarrlagsund.

Mange ønsker faglige samlinger i kombinasjon med naturopplevelser, og Knarrlagsund har masse å by på. Den 6,5 kilometers lange naturstien på Ulvøya starter rett utenfor døra og gir nærkontakt med vinden og havet, og for dem som vil ut i det våte element har vi både kajakker og hurtiggående båter til disposisjon, sier Fjeldvær.

Skreddersydd for grupperDe kulturelle inntrykkene står også i kø. Knarren Brygge samarbeider med en rekke aktører innen midtnorsk kulturliv og skreddersyr pakker for små og store


grupper med alt fra lett underholdning til foredrag og teambuilding. Innkvarteringen i de koselige rorbuene langs bryggekanten setter en ekstra dimensjon på oppholdet. – Alt ligger til rette for en unik og annerledes firmatur til Knarrlagsund. Det er bare å ringe, så fikser vi resten, forsikrer Fjeldvær.

Foto: Fredrik Bye

Foto: Ole M

artin Wold

Foto: Fredrik ByeFoto: Fredrik Bye

Foto: Fredrik Bye

Knarren har kystens største Pergola (Vinterhage), med plass til 500 gjester året rundt.

Bjørn Fjeldvær er syngende markedssjef. Her med DDE på årets Ølfestival i august.

Bord med utsikt? Knarren kro ligger så nære sjøen det er mulig å komme.

«Kvitbrygga» har møterom, stue, kjøkken og 23 sengeplasser. Rorbuene har 12 sengeplasser.

Etter broen åpner nemlig landskapet seg mot kystperlen Knarrlagsund, med bebyggelse og miljø som gir assosiasjoner til sørlandsbyene. I sentrum av idyllen ligger altså Knarren Brygge, et anlegg som i løpet av de siste årene har blitt et populært samlingspunkt for hyttefolk, fastboende og mer langveisfarende gjester. I år har det vært arrangert Sjømatfestival og Ølfestival med flere tusen gjester. I desember braker det løs med den årlige julebordfestivalen.

Men Knarren Brygge har langt mer å by på enn fredagspub. Nå inviteres næringslivet i MidtNorge til en unik arena for bedriftssamlinger og arrangementer.

Unike naturopplevelser– Vi har i lang tid arrangert helgesamlinger for bedrifter, men nå trapper vi opp denne delen av virksomheten, forteller markedsansvarlig ved Knarren Brygge, Bjørn Fjeldvær. Som innfødt innrømmer han at han ikke er helt objektiv, men kan likevel ikke dy seg med å anbefale Knarrlagsund som den ultimate destinasjonen for bedrifter som ønsker det lille ekstra når de skal ut på tur.– Her ligger alle muligheter åpne.

Rigget for fremtidenSom eneste aktør i regionen, har Melandsjø-bedriften Byggmetall AS fått på plass den lovpålagte sertifiser-ingen «EN1090».


Byggmetall AS har siden oppstarten i 2001 spesialisert seg på å designe, pro-dusere og montere trapper, rekkverk, balkonger og fasadekledning til bygg- og anleggsbransjen. Bedriften leverer over hele landet, men vil ha et ekstra stort fokus på øyregionen i tiden som kommer.– Det er flere større prosjekter på gang i regionen, og vi er selvsagt spesielt interessert i prosjekter hvor stål-konstruksjoner benyttes som bæring av betongdekker og takkonstruksjoner. Det vil si hele råbyggprosessen, sier daglig leder Ketil M. Skaget.

StordriftsfordelerI fjor ble alle firma som leverer stål-konstruksjoner til bygg- og anleggs-bransjen lovpålagt å ta sertifiseringen «EN1090». Når et firma har denne sertifiseringen på plass, kan de CE-merke sine lastpåkjente stålkonstruksjoner. Det å benytte leverandører som ikke har denne sertifiseringen på plass, vil

medføre sanksjoner fra Direktoratet for byggkvalitet for både kjøper og leverandør. – Vi snakker om tap av menneskeliv og store materielle verdier ved en kollaps av bæresystemer. Det har vært en omfattende og kostbar prosess å få på plass sertifiseringene, men vi ser stor-driftsfordelene allerede, sier Skaget.

Gjennom sertifiseringen har bedriften utdannet sin egen nasjonale svei-sekoordinator, samt at alle deres ni medarbeidere har skaffet seg relevante sveisesertifikater. Byggmetall AS leverer godkjente konstruksjoner, og gjen- www.byggmetall.no

Leveranse av hovedtrapp ved Kultur-kvartalet Stormen i Bodø.

Fra utvidelsen av Byggmetalls lokaler på Hitra.

HITRA

Daglig leder Ketil M. Skaget

Foto: Byggmetall AS

nom et internkontrollsystem har de sporbarhet på alle sine leveranser. De prosjekterer alle leveransene i Autodesk Revit, med BIM-konseptet (3D, Building Information Modelling).

Store investeringerBedriften har levert stålkonstruksjoner til en rekke kjøpesentre, hoteller, skolebygg, boligblokker og andre offentlige bygg. Blant kundene er store entre prenører som Skanska, Veidekke og NCC. Nå håper Skaget på ytterligere vekst.– Vi har nylig utvidet produksjons-hallen, som nå er på 900 kvadratmeter. I tillegg har vi investert i en vann-skjæremaskin, som skjærer alt av faste materialer med en presisjon på 0,1 mm, og opp til 200 millimeter i tykkelse. Vi er også på jakt etter en ny sivilingeniør, i tillegg til flere produksjonsmedarbeidere, og er med andre ord godt rigget for fremtiden, sier Skaget.

Foto: Byggmetall AS

Foto: Byggmetall AS

Foto: Byggmetall AS

Byggmetall AS har levert stål-konstruksjoner til disse trappene ved nye Strinda VGS i Trondheim.

Miljøbevisst hjørnesteinDet å ha verdens største oppdrettsselskap og Norges største matprodusent som nabo, gir store ring-virkninger på Hitra.

Marine Harvest Group er representert i 24 land, har totalt 11 700 ansatte og omsatte i 2014 for 25,5 milliarder kro-ner. Fabrikken på Ulvan er en av fem Marine Harvest-fa-brikker i Norge, og tar hand om slak-ting og filetering av all oppdrettslaks produsert av Marine Harvest i hele Midt-Norge. Dette utgjør 60 000 tonn sløyd laks per år, hvorav cirka 20 prosent av dette er fileter. Laksen sendes fra Ulvan til konsernets hoved-terminal på Gardermoen, og videre ut til et verdensomspennende marked.

Støtter opp om lokalsamfunnetMarine Harvest har totalt 34 ulike anlegg i Midt-Norge. Dette innbefatter blant annet 25 sjølokaliteter, fire smolt-anlegg, tre stamfiskanlegg, ett anlegg for rognproduksjon, ett anlegg for rense fiskproduksjon og en fôrfabrikk på følgende steder: Averøy, Aure, Bjugn,

Flatanger, Fosnes, Frøya, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Smøla og Snillfjorden. I tillegg kommer fabrikken for slakting og videreforedling på Ulvan, som er det

største anlegget. – I utgangspunk-tet har vi cirka 115 faste ansatte, men vi er oppe i 180 ansatte når vi har doble skift i høysesongen for slakting. Vi er derfor den største private arbeids-

plassen på Hitra, sier fabrikksjef Olaf Reppe, som sier det er svært viktig for Marine Harvest å støtte opp om lokal-miljøene de har virksomheter i. – 2,7 millioner kroner ble delt ut i 2014, til ulike lag og organisasjoner i kom-munene der vi har aktivitet. Vi er helt avhengig av å ha ansatte som trives, og da må de også trives i det lokalsamfun-net de bor i. Gjennom å benytte lokale bedrifters utstyr og tjenester, bidrar vi også til den positive veksten i lokalt næringsliv, forklarer Reppe.

Slakteriet på Ulvan, med brønnbåten Ronja Superior ved ventemerd-anlegget.

HITRA

Foto: Ronny Ulvnes

Fabrikksjef Olaf Reppe

Foto: Nina Larsen


Foregangsaktør på miljøDet å være verdens største oppdretts-selskap har også mange forpliktelser på miljøsiden. I 2013 bestemte Marine Harvest seg for å ASC-sertifisere alle selskapets anlegg globalt innen 2020. Miljøstandarden fra Aquaculture Stewardship Council (ASC) ble etablert etter initiativ fra blant annet WWF. Standarden stiller strenge krav på områder som påvirkning av habitat, rømming, smoltproduksjon, kontroll av sykdom og parasitter, lege-middelbruk og innhold i fiskefôr. – Når vi produserer ASC-laks, følger vi den strengeste standarden som eksis-terer for oppdrett, sier Catarina Martins, som har ansvaret for den globale implementeringen av ASC-standarden i Marine Harvest.

I Norge er til sammen 48 anlegg sertifi-sert etter denne standarden i dag. 28 av disse tilhører Marine Harvest. Flere av dem leverer laks til fabrikken på Ulvan.– En så krevende sertifisering av alle våre anlegg i hele verden er selvsagt ikke gjort over natten, men dette er et svært viktig løft for å sikre en bære-kraftig laksenæring for fremtiden. Vi har gått sammen med en rekke av våre konkurrenter i Global Salmon Initiative. Der har vi et felles mål om å produsere mer sjømat for en voksende verdens-befolkning, samtidig som vi minimerer vårt økologiske fotavtrykk, sier Martins.

Elektroentreprenøri øyriketNæringslivet på Hitra og Frøya er i en rivende utvikling. Sentralt i utviklingen står elektroentreprenøren Elektro1 Hitra og Frøya AS, som sørger for at både privatpersoner, næringsliv og infrastruktur har elektriske installasjoner som fungerer optimalt – til enhver tid.


Terminalbygget på Jøstenøya er porten til øyriket når du kommer sjøveien. Elektroinstallasjonen her er utført av Elektro1.

HITRA/FRØYA


Foto: ???

Foto: ???

Eierne av Elektro1 fra venstre: Daglig leder Edmund Trøan, serviceleder Jon Mikalsen og installatør Ulrik Haugen.

Utvendig lyssetting av terminalbygget på Jøstenøya.

www.e1hf.no




Både antall innbyggere og næring-saktivitet er økende i øyregionen. Etableringen av en ny kysthavn på Jøstenøya, vil stimulere veksten yt-terligere. Fra sitt hovedsete i Barman Industripark, står bedriftens 23 ansatte klare til å ta sin del av ansvaret for en sunn utvikling. – Alle virksomheter trenger strøm. Vi har kunder både innenfor landbasert industri, flytende installasjoner, og for båter til oppdrettsnæringen. Skipsin-stallasjoner, samt kontroll i forbindelse med Veritas-klassifisering er blitt en viktig nisje for oss, sier installasjonssjef Ulrik Haugen.

I tillegg til å betjene det profesjonelle markedet, foretar de også installasjoner i private boliger og hytter. De utfører også alle typer blikkenslageroppdrag gjennom hele året.

Sikre tuneller Elektro1 har drifts- og vedlikeholdsans-varet for alle elektroniske installasjoner for Statens Vegvesen på strekningen mellom Frøya og Orkanger. Veien er på mange måter livsnerven for både næringsdrivende og fastboende. Vei-strekningen er nylig utbedret betrak-telig med flere nye tuneller. Med dette oppdraget arbeides det mye om natta, ettersom tunellene i perioder må stenges for trafikk. – For at trafikken skal ha mulighet til

å passere, organiserer vi gjennom-kjøringer med følgebil, slik at nødven-dig trafikk kan passere, understreker Haugen.

Selskapet har også investert i en ny liftbil, som blant annet brukes i tunell arbeidet. Den brukes dessuten til oppdrag med reparasjoner og ny-installasjoner av veilys. Selskapet har blant annet skiftet ut og rehabilitert hele veilysnettet på Mausund.

Storkontrakt på DolmsundbruaDen hittil største kontrakten selskapet har fått, er elektroinstallasjoner ved den nye Dolmsundbrua. Oppdraget for oppdragsgiver NCC er nylig påbegynt. Her skal Elektro1 blant annet installere høyspentkabel som vil gå gjennom hele brulegemet. Dette vil gjøre kraft-forsyningen til Frøya enda mer drifts-sikker.

Alltid på vaktElektro1 er et serviceinnstilt selskap, som hjelper kundene med både planlagte og akutte oppdrag. Med en egen 24-timers vakt, hele uken, er det ingenting å si på tilgjengeligheten.– Kundene kommer lett i kontakt med oss via vår vakttelefon 974 11 111, dersom de trenger hjelp utenfor normal arbeidstid. Ta kontakt, vi er alltid til-gjengelige, smiler Ulrik Haugen.

Arbeid med meningGjennom inspirasjon og opplevelser gir DalPro AS mennesker som har falt utenfor arbeidslivet en meningsfull hverdag.


MERKELAPPFoto: D

alPro

Dalpro produserer og selger det meste av sommerplanter som blir plantet på Hitra og Frøya. Til jul produseres det også opp mot 5000 julestjerner.

HITRA/FRØYA

– DalPros mål er at folk skal vokse, på alle vis. Vi gir mennesker som av forskjellige grunner faller utenfor i ar-beidslivet en arena hvor de kan utvikle seg, sier daglig leder Edvard Ulvan. Vekstbedriften med 20 ansatte har hovedavdeling i Hammerstaddalen på Hitra, og drifter i tillegg blant annet et vaskeri på Frøya.

Fra arbeidsavklaring til fast jobbSiden oppstarten i 1988 har DalPro jobbet for å rehabilitere de i samfunnet som av sliter med å passe inn i det ordi-nære arbeidslivet. Per i dag er omtrent 65 deltakere fordelt på fast, tilrettelagt arbeid, arbeidspraksis og arbeid med bistand – en arena hvor de får prøvd seg i ordinære bedrifter. I tillegg er flere deltakere under arbeidsavklaring. Målet er på sikt å få dem ut i ordinært arbeid.

Tett samarbeid med NAV og kommunen– Vi samarbeider både med NAV og

Hitra kommune. For sistnevnte har vi et aktivitetstilbud for funksjonshemmede, og i tillegg et eget tilbud for hjemme-boende demente. Takket være tilbudet får de demente stimuli, gjennom å fore dyr, jobbe med blomster og lignende. Aktiviseringen bidrar til å bremse de-mensutviklingen, samtidig som det er avlastning for de pårørende. Kommu-nen på sin side, sparer på at institu-sjonsopphold utsettes, forteller Ulvan.

Med fokus på naturenBlant DalPros mange arenaer for arbeidsmestring, er hjorteoppdrett, villsauhold, vedproduksjon, gårds-mat og gartneri. Bedriftens gartneri i Hammerstaddalen har rukket å bli en anerkjent aktør i øyregionen, og består av to drivhus med et bredt spekter av blomster og busker som selges over hele regionen. I tillegg sørger DalPro for sommervedlikehold av store uteareal

Prisbelønte gårdsmatprodukter av villsau og hjort.

Hjort fra hjorteoppdrettet i morgendis.

Fôring av hjort av leirskoleelever.

Dalpro har en rekke spennede arbeidsoppgaver for personer med behov for arbeidstrening.

Foto: DalPro

Foto: DalPro

Foto: DalPro

Foto: ASVL

Foto: DalPro


i Fillan sentrum, gjennom blant annet beplantning.

Godt fra kystenNoe av det DalPro er mest kjent for er sin etter hvert svært så populære matproduksjon. DalPro Gårdsmat kom i drift i 2007, og blant oppgavene som utføres på gården er slakting og pro-duksjon av en rekke gårdsmatprodukter av villsau og hjort. Blant kundene er en rekke aktører innen hotellnæringen i Sør-Trøndelag og bevertningsstedene i øyregionen. I tillegg selges utvalgte produkter til Rema 1000-butikkene i Trøndelag og selvsagt i dagligvare-butikkene på Hitra og Frøya.– Vår visjon er å være en bedrift for inspirasjon og opplevelser, og å gi mennesker en meningsfull hverdag, avslutter Ulvan.

Havbruksnæringen i Midt-Norge er storforbrukere av nøter.Nøtene må både produseres, vaskes og bøtes. Ekspertene på nettopp dette er å finne i lokale farvann.


– Konkurransen fra utlandet er sterk, men når det haster å få nye nøter, setter kundene stor pris på at det finnes en solid lokal leverandør, sier Vidar Skarpnes, daglig leder for de to sel-skapene Frøya Havbruksservice AS og Hestnes Offshore- og Aquaservice AS.

Selskapene tilbyr produksjon av nøter, fuglenett og andre nett, og ikke minst; de vasker, bøter, impregnerer og re-impregnerer nøtene.

Selskapet holder til på Hamarvik Nærings-park og på Hestnes. Her har selskapet

de siste årene investert omkring 50 millioner kroner i bygg og anlegg.

Verdens største notvaskeri – På Hestnes har vi verdens største not-vasker, på hele 53 kubikkmeter, forteller Skarpnes. Etter notbytte og slakting må nøtene vaskes og repareres. Nå settes det ut smolt hele året, slik at også service er blitt en helårsnæring.– I samarbeid med transportselskap både henter og bringer vi nøter i lukkede containere. Nøtene vaskes og desinfiseres, og vi skiller skarpt mellom ren og skitten sone, understreker han.

Foto: Frøya Havbruksservice

Foto: HO

AS

Vaskeri og impregnering er landbasert,og foregår i henhold til strenge miljø-krav og etter NS 9415. Etter vask og desinfeksjon, blir nøtene kontrollert og reparert, før de impregneres.– Impregneringen skal både forhindre groing og samtidig forsterke nøtene og gi dem lengre levetid. Ved bruk av leppefisk er det viktig å unngå groing, slik at leppefiskene ikke spiser av dette, men konsentrerer seg om lakselusa.

Internasjonal arbeidsstokk med historisk susI gamle dager var det en hvalstasjon

HITRA/FRØYA

Forsyner havbruksnæringen med kvalitetsnøter

Foto: Avisa Hitra-Frøya

Foto: Frøya Havbruksservice


lokalisert på Hestnes. Den hadde stort behov for sesongarbeidskraft, akku-rat slik havbruksnæringen hadde de første årene. Da som nå, kom mange arbeidere først alene, og senere bosatte de seg med familiene sine i området. Dagens arbeidsstokk går i historiske fotspor. De omkring 50 ansatte kommer nemlig fra ni ulike land.– Vi har stabile og erfarne ansatte nå, men vi undervurderte nok både språk-barriere og kulturforskjeller den første tiden. Nå er samarbeidet imidlertid svært godt, og ansatte er med og tar i et tak når det trengs. Jeg tror aldri

kundene våre har opplevd at vi sier nei. Spør de om noe på kort varsel, er det gjerne fordi noe akutt har oppstått, og da står vi på, smiler Skarpnes.

Finner de gode, fleksible løsningene– Dersom noen får tilbud om mer smolt enn planlagt, eller det dukker opp andre uforutsette ting, kan vi levere nøter på en uke. Det er også

lett å komme på dagsbesøk for å se på produksjonen og å diskutere løsninger. Dette setter våre kunder pris på, sier Skarpnes, som understreker at de også vasker og håndterer nøter som er produsert andre steder.

Med hjerte forlokalsamfunnetKombinasjonen av lokalkunnskap og engasjement gjør SpareBank 1 SMN Hitra/Frøya til en stor og viktig samfunnsaktør i øyregionen.


– SpareBank 1 SMN Hitra/Frøya ønsker å være nær kundene, samtidig som vi opprettholder et høyt faglig nivå. Vi jobber tett på et ekspansivt marked, med et næringsliv som går veldig godt. Det er bra for banken, som har en stor markedsandel på begge øyene, forteller banksjef Anders Gåsø.

Mer enn 100 år med bankFordelt på de to kontorene på Fillan og Sistranda jobber det i dag totalt 14 medarbeidere. 100 års tilstedeværelse på begge øyene, betyr at banken kjenner næringslivet, bedriftene og innbyggerne, og at de satser sterkt på lokal og regional tilstedeværelse, ifølge Gåsø.

– Sparringspartner for kundene– Vi er en sparringspartner for kunden, med engasjement for arbeidsplassen og et hjerte for Hitra og Frøya. Gjennom stor lokalkunnskap ønsker vi å bidra til utvikling – vi kjenner nok kundene våre

HITRA/FRØYA

Foto: Steinar Johansen

Banksjef Anders Gåsø

Foto: Steinar Johansen

bedre enn de store forretningsbankene gjør, sier Gåsø.

Satser på ungdommenBanken har også et stort lokalt enga-sjement.– Vi samarbeider med MOT, og gjen-nom SpareBank 1-fondet støtter vi forskjellige lag og foreninger. I tillegg har vi et prosjekt som heter Ungdom og økonomi, som er et samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Det har som mål å gjøre ungdomsskoleelevene i regionen klar over hva økonomi handler om, forklarer Gåsø.

Og på Hitra og Frøya handler økonomi om mye mer enn penger. Det handler om mennesker.

Erfaren serviceleverandør til opprettsnæringenDet som begynte med kamskjellfangst, har i dag utviklet seg til å bli en erfarenserviceleverandør til båter i oppdrettsnæringen.

Som navnet tilsier, drev altså Stokkøy Skjell i sin spede begynnelse med kamskjellfangst. Med sin bakgrunn som yrkesdykker, ble imidlertid driften mer og mer dreid over mot oppdrettsnæringen, og da ballet det på seg, forteller daglig leder Patric Lundevall.– Den eventyrlige veksten innen oppdrettsnæringen på Hitra og Frøya gjorde at behovet var stort for aktører med kompetanse innen dykking og servicebåttjenester. Vi sluttet derfor med skjellfangst, og satset for fullt mot oppdrettsnæringen. Siden det har vi ikke sett oss tilbake, forklarer han.

Fikser det mesteMed omtrent 20 mann på lønningslista, mange servicebåter av ulike størrelser, og et bredt spekter av utstyr, kan Stokk

øy Skjell i dag ta på seg de fleste typer serviceoppdrag på Hitra, Frøya, og andre steder i MidtNorge. De tilbyr alt fra bistand ved avlusning, bygging og utsetting av oppdrettsanlegg og ulike fortøyninger, vask, bøting og utsett av nøter og godkjenning av flytekrager, samt generelt transport og kranarbeid. Men det er ikke alt:– Vi har også lang erfaring med reparasjon av oppdrettsflåter, og utfører et bredt spekter av inspeksjoner med dykkere og ROV. Kabel legging, inkludert traséundersøkelser og sikringsarbeid tar vi oss også av. Det er egentlig ingen grenser, vi fikser det meste, smiler Lundevall.

Kundelisten består blant annet av Måsøval fiskeoppdrett, Erviks laks og

Foto: Stokkøy SkjellFoto: Stokkøy Skjell

Foto: John Arne N

jålla


ørret, Marine Harvest, Trønderenergi, Kystverket og Seaworks.

ROV og vaskerobotI tillegg til en ROV, har Stokkøy Skjell investert i en robot som vasker nøter under vann, som styres fra operatørene i en av servicebåtene. Bedriften har altså et mannskap som behersker rene håndtverksoppdrag, og mer avanserte oppdrag som krever høy teknisk kompetanse. – Alt vi gjør skal være av høyeste kvalitet. Vi er en pålitelig leverandør som holder det vi lover, og kan stille opp på kort varsel, avslutter Patric Lundevall, som trolig har en av de mest spennende og varierte jobbene langs Trøndelagskysten.

FRØYA

Service-katamaranen «Madeleine» har 8×15 meter med dykkerkapasitet, 20-tonns vinsj og 40-tonns kran.

En av Stokkøy Skjells dykkere borer fortøyningsbolter for et oppdretts-anlegg.

«Warrior» er en hurtiggående arbeidsbåt, med 0,5-tonns kran, 500 kilos nokke, slangedykkerutstyr med dykkerpanel og videokommunikas-jon. Båten har marsjfart på 30 knop.

Daglig lederPatric Lundevall

Fisk, forskning og handlekraftDisse tre stikkordene er nøkkelen til videre vekst, utvikling og optimisme på Frøya. Det mener i alle fall kvinnen som er satt til å styre kommunen også kommende periode.


Sistranda sentrum, med nye Frøya kultur- og kompetanse-senter og Blått kompetansesenter i front.

FRØYA

OrdførerBerit Flåmo

Foto: Siw-A

ina Strømøy

Foto: Stein O. Sivertsen

Ordfører Berit Flåmo er stolt av kommu-nen og innbyggerne sine. Frøya møter fremtidens næringsliv som bærer av en lang tradisjon innen fiskeri og havbruk, men er samtidig i front hva gjelder ny teknologi innen næringen.

Historisk fiskerikommune– Denne øya har opplevd et hav-

brukseventyr, mye på grunn av den store innsatsen som er gjort av driftige frøyværinger opp gjennom historien. Fra våre forfedre som strevde med sine jordlapper og småbåter, til brødrene fra Hitra som etablerte det første opp-drettsanlegget – alle har de bidratt til eventyret.

Nordhammervika næringsområde er et sentrumsnært og attraktivt område på 32 mål.

Den sørlige havna på Siholmen på Sistranda er reetablert som fiskerihavn i 2014.


Flåmo trekker også frem den storstilte vannverksutbyggingen noen år tilbake. Vannkvaliteten på øya var for dårlig, og med politisk drahjelp ble Frøya en pilotkommune med statlig bistand til vannverksutbygging. Denne ble di-mensjonert for å håndtere en langsiktig industriutvikling, noe som har vist seg å være en smart strategi.

Handlekraft og gründeråndIkke bare nyter øya godt av gode forut-setninger for å lykkes innen marin sek-tor, som Golfstrømmens bidrag til god gjennomstrømming av fisk. Byggingen av «lakseveien» har dessuten vært alfa og omega for at næringen har lyktes de senere år. I tillegg mener ordføreren at frøyværingene har en helt spesiell gründerånd i seg som har vært like viktig opp gjennom historien som nå:– Vi er kystfolk som får ting gjort og

Foto: Siw-A

ina Strømøy

Foto: Siw-A

ina Strømøy


setter tanke ut i handling. Vi sitter ikke og ser på silda, vi fisker den opp. Det popper opp nye initiativer og bedrifter, og tettheten av gründere er stor.

Blått kompetansesenterSom kommune er det viktig å ivareta både de som bor på Frøya og de som kommer, samt å legge til rette for arbeidsplasser. Regulering av områder til næringsareal er et eksempel. Men for å sikre videre vekst, er det nødvendig å kombinere erfaringsbasert næring med forskning og fremtidsrettet teknologisk utvikling:– Nå trykker vi for alvor på for å styrke satsingen på forskning innen havbruk, både i miljøene vi har her i kommu-nen og i samarbeidet med NTNU, sier Flåmo. – På sikt er målet å femdoble havbruksnæringen i Norge, og da må vi koble inn gode fagfolk og miljøer som kan bidra til utvikling.

Et særdeles viktig steg i denne prosessen er etableringen av Blått kompetanse senter, som etter planen vil

stå klar til våren. Det vel 3000 kvadrat-meters store senteret på Sistranda vil innebære samlokalisering av en rekke ulike kunnskaps- og kompetansemiljø-er, fylkeskommunen og private bedrif-ter innen maritim sektor. Forskere og studenter vil også kunne arbeide herfra ved kortere eller lengre opphold på Frøya, og dermed også knytte kontak-ter og nettverk.– Interessen har vært enorm, forteller

Flåmo entusiastisk. – Å samle så mange ulike aktører innen forskning, utvikling og næringsliv under samme tak, er intet mindre enn et scoop. Det gir store muligheter – på sikt er det for eksem-pel ønskelig å etablere et innovasjons-senter i samarbeid med aktørene i Blått kompetansesenter.

Satsingen på forskning og utvikling ser ut til å motivere fremtidige arbeids-

Blått kompetansesenter er under bygging; et senter som sammenkobler utdanning, næring og forskning innen de «blå næringene».

Bjørnar Johansen, Kari Østervold Toft og Berit Flåmo signerte i 2012 en samarbeids-avtale mellom Frøya Videregående, Havforskningsinstituttet og Frøya kommune.

Illustrasjon: Tomessen A

rkitekterFoto: Siw

-Aina Strøm

øy


takere i kommunen: Frøya videre-gående skole opplever en stor økning i antall søkere, og vil ha et nært sam-arbeid med kompetansesenteret.

Geografiske avstander vil i alle fall ikke bli en hindring: Senteret vil ligge vegg i vegg med den nybygde skolen, som allerede har blitt et signalbygg i kommunen.

Kultur og fritidBlomstrende næringsliv og forskning til tross, det er flere ting som må være på plass for at folk skal trives og bli værende på Frøya. Dette er ordfører Berit Flåmo klar over:– Som kommune har vi selvfølgelig ansvar for at offentlige tjenester drives som de skal, at skoler rehabiliteres og at det er barnehagedekning. Men det er i tillegg særdeles viktig å legge til rette for gode og varierte fritidstilbud til befolkningen. Både innen kultur og aktivitetstilbud vil det komme store løft i nær fremtid. Vi gleder oss for eksem-pel til nye Helhetlig Idrettspark, som vil bli et kjærkomment tilskudd til idretts-hallen som nå har sprengt kapasitet.

Idrettsparken vil blant annet inneholde en ny skatebane, i tillegg til en splitter ny basishall ved siden av Frøya hallen. Her vil det foregå aktiviteter som fot-ball, håndball, taekwondo og turn. Men det planlegges også tilrette legging for sjøsport, som kiting og kajakk. Lagringsplasser, dusjer og garderober stilles til disposisjon for de som vil utfordre det våte element, enten i båt eller på brett.

Næringslivet som samfunnsbyggerOrdføreren understreker at de store investeringene i fritids- og kulturlivet på øya ikke ville vært mulig uten bidra-gene fra næringslivet og alle de lokale ildsjelene.– Absolutt alle bidrar på en eller annen måte til at vi får det til. Jeg tror at mye av svaret på hvorfor Frøya er i vekst, er den store lokalpatriotismen som bedrif-

tene innehar. De ønsker å drive her, bo her, bygge samfunnet. De stiller tidvis tøffe krav til kommunen og vi til dem, men vi opplever at vi drar i samme retning. Det er vel det som er fordelen ved å være ei øy. Vi er nødt til å klare oss med det vi har, og det skaper et unikt samhold, avslutter Berit Flåmo.

Nabeita oppvekstsenter sto ferdig renovert og påbygd høsten 2014, og fremstår nå som en moderne skole og barnehage.

Frøyas storstue Frøya kultur- og kompetansesenter, består av kulturhus med konsert sal og kino, lokaler til kulturskolen, lydstudio og opplevelsessenter.

Dyrøy Oppvekstsenter, ett av kommunens seks oppvekstsenter.

Foto: Siw-A

ina Strømøy

Foto: Siw-A

ina Strømøy

Foto: Siw-A

ina Strømøy

Holder fisken friskDet er ikke bare på jordens overflate det snakkes om helse, velferd og miljø. Dykker man ned i oppdretts-og havbruksnæringens verden, er dette livsviktige nødvendigheter.


Helsekontroll av fisk ute hos kunde.

Teknisk kontroll av oppdrettsanlegg i forbindelse med anleggssertifisering.

FRØYA

Foto: Dagfinn Skom

sø

Foto: Dagfinn Skom

sø

Fra sitt hovedkontor på Sistranda på Frøya, er Havbrukstjenesten AS blitt en av Norges viktigste kommersiellekunnskapsbedrifter rettet mot fiskehelse, havbruksmiljø og tilknyttede tekniske tjenester. Som Norges første akkrediterte fiskehelsetjeneste, fra august 2015, kan ikke kvaliteten betviles.– For at oppdrett av fisk skal være lønnsomt, er god hygiene og frisk fisk med god helse en forutsetning, sier administrerende direktør Roger Sørensen.

– Det er dette våre fiskehelsekonsulenter kan bidra til. Som utdannede veterinærer eller fiskehelsebiologer, gjør de tjenester som rutinemessige helsekontroller, diagnostikk ved sykdomsutbrudd, forskrivning av vaksiner og rådgivning i forebyggende helsearbeid, fortsetter han.

Rett utstyr på rett sted– Frisk fisk krever et godt miljø og riktig oppfølging. Dette er et gjentakende mantra, og gjelder også den tekniske biten. For at driften skal være sikker og risikoen for rømming liten, kreves det rett utstyr på rett

sted. Vi er akkreditert for å utstede både anleggssertifikat, foreta fortøyningsanalyser og lokalitetsanalyser, som sikrer nettopp dette, utdyper Sørensen.

Oppfølging av miljøforholdMed sine 27 medarbeidere, har også Sørensen fagfolk som jobber med miljø. Bærekraftig oppdrett og frisk fisk i godt miljø forutsetter minimal forurensning og høy grad av kontroll, noe som krever god planlegging og oppfølging. – Det er mange krav til miljø både fra myndigheter, kunder og ulike standarder i dag. Vår miljøavdeling hjelper til med å tilfredsstille disse kravene, og tilbyr flere ulike tjenester innen kartlegging og oppfølging av miljøforholdene ved en oppdrettslokalitet, sier Sørensen.

Allsidig driftHavbrukstjenestens kunder er i hovedsak oppdrettsselskaper i Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal, men Sørensen forteller at deres tjenester også blir brukt til andre formål, og i andre landsdeler.– Både brønnbåt og servicebåt

Artsidentifisering av marin bløtbunnsfauna i fm. C-undersøkelse.

Prøvetaking av bunnsediment ved

oppdrettsanlegg.


næringen, legemiddelindustrien og forsknings og undervisningsinstitusjoner bruker våre tjenester. Med våre avdelingskontorer i Trondheim, Kristiansund og en nyoppstartet avdeling i Tromsø, dekker vi nå også et stadig større markedsområde.

Fiskevelferden ved mange oppdrettsanlegg langs norskekysten blir altså tatt godt vare på av Norges første akkrediterte fiskehelsetjeneste – med kvalitet i alle ledd.

Foto: Dagfinn Skom

sø

Foto: Dagfinn Skom

sø

Hus, vinduer og dører med det lille ekstraHus- og vindusleverandøren Saulus Hus skreddersyr hvereneste leveranse etter kundens ønsker, og leverer effektivt og med stor flid. Etter bare to års drift er Frøya-bedriften allerede klar til å bygge splitter nye lokaler på 1000 kvadratmeter.


Saulus Hus har opplevd stor vekst siden etableringen i 2013, og virksomheten har allerede 14 ansatte. Veksten skyldes et helt spesielt konsept med leveranser av hus og vinduer, og dertil fornøyde kunder.

Egen vindu- og dørfabrikk– Fabrikken vår på Frøya produserer og leverer mange ulike typer vinduer, skyvedører, altandører og ytterdører. Alt produseres i plast, etter kundens ønskede mål. Nærheten til kundene har vært viktig for oss, slik at vi kan bistå med fagkunnskap og selvsagt også raske reparasjoner hvis det skulle trengs, sier daglig leder Justinas Burba.

Fabrikken ble flyttet fra Litauen til Norge rett etter oppstarten i 2013, der også flere fagfolk med lang erfaring ble med på lasset. Kunnskapen herfra komplementerer virksomhetens tømrer tjenester på en god måte.– Tømrerne våre tar på seg de fleste typer oppdrag, enten det er rehabili-tering, bygging av naust, sjøhus eller eneboliger. Husfabrikken vår i Litauen forsyner oss med ferdigproduserte lemmer, som utgjør den utvendige rammen for huset. Deretter tar vi oss av alt innvendig, forklarer Burba.

Svært kort byggetidDenne metoden gjør at byggetiden blir ekstremt kort, uten at det på noen som

helst måte går utover kvaliteten. – Med kort byggetid, kan vi bruke mer tid på å skreddersy huset inn-

Skisse over et nytt hus som er under oppføring.

www.saulushus.no

FRØYA

Dagligleder Saulius Rupeika.

Foto: Justinas Burba

Direktør Justi-nas Burba


vendig, ifølge kundens ønsker. Våre samarbeids partnere i Litauen gir oss gode priser på alt fra laminat, flis, inn-

vendige dører og trapper. Derfor kan hvert enkelt hus bli helt unikt, uten at det blir noe dyrere av den grunn, smiler han.

Nye lokalerKonseptet har nå blitt så populært at de trenger mer plass. – For en tid tilbake kjøpte vi en tomt av kommunen, og skal nå bygge et 1000 kvadratmeters stort lokale på Frøya. Da får vi bedre plass til utstyr, maskiner og administrasjon. På sikt vil trolig også vindusfabrikken bli flyttet i samme lokaler, samt at husfabrikken i Litauen vil styres herfra. Kanskje kan vi også produsere lemmer og hus-elementer her på lengre sikt, avslutter Justinas Burba.

Illustrasjon: Valdas Zilnys


Foto: Justinas BurbaIllustrasjon: Valdas Zilnys



Slike tette og varme vinterhager produseres av Saulushus på Frøya.

Saulushus bygger flere typer naust og sjøhus.

Skisse over den nye fabrikken som skal bygges til neste år. Her skal det produseres både vindu, huselement-er og takstoler.

Dette er Saulushus sitt første oppsatte bolighus.

Skisse over et nytt hus som er under oppføring.

Illustrasjon: Valdas Zilnys

Vekst innen service til havbruksnæringenFrøy Akvaservice tilbyr en rekke servicetjenester til havbruknæringen. I desemberovertar selskapet verdens største service fartøy spesialbygget for tyngre serviceoperasjoner i denne bransjen.


– I havbruksnæringen ønsker vi å være kjent for et bredt tjenestespekter til konkurransedyktige priser, forteller driftskoordinator Andreas Krogstad i Frøy Akvaservice.

Ekspanderer i servicenæringenFrøy Akvaservice holder til på Frøya i Sør-Trøndelag, og vil omsette for cirka 200 millioner kroner i 2015. I april ble det kjent at Frøy Akvaservice har kjøpt 66,5 prosent av aksjene i virksom-hetene West Dykkerservice, Sunnfjord Dykkerservice og Møre Dykkerservice, og samler disse i et nytt selskap ved navn Frøy Vest. Dette selskapet blir ledene innenfor samme næring på Sunnmøre og i Sogn og Fjordane. I vest

Frøy Akvaservice leverer et bredt tjenestespekter til havbrukssektoren og andre maritime næringer.

I desember får Frøy Akvaservice fartøyet «Frøy Fighter» levert fra Sletta verft. Med sine 40 meter blir «Frøy Fighter» verdens største servicefartøy spesialdesignet for havbruksnæringen.

FRØYA

Illustrasjon: Møre M

aritime

vil Frøy ha over 80 medarbeidere og omsette for over 120 millioner kroner i 2015. – For Frøy Akvaservice AS er dette et viktig steg for å få en størrelse slik at vi blir en foretrukket leverandør av ser-vicetjenester til havbruksnæringa inn i fremtiden, forklarer Krogstad.

Utvider stadig kapasitet og nedslagsfeltFokus på engasjerte og kompetente medarbeidere, samt nye fartøy med riktig utstyr er bærebjelker i virksom-heten. – Vi kan gjøre det meste, unntatt å fôre fisken, sier Krogstad, med glimt i øyet.Flere ledende oppdrettsselska-per, blant annet Marine Harvest, Lerøy og Salmar står på kundelisten. Krogstad under-streker imidlertid at oppdragsgiverne representerer hele bredden av opp-drettere, fra Finnmark i Nord til Sogn og Fjordane i vest. – Selv om havbruksnæringen represen-terer den største delen av omsettingen, er personell og utstyr også godt egnet til andre marine oppdrag. ROV-inspek-sjoner, dykkeroppdrag, bunnkartleg-

Foto: Vindfang

DriftskoordinatorAndreasKrogstad

Foto: Axel W

old


ging, varetransport og slep, inspeksjo-ner av kaianlegg og bruer, forankring av flytebrygger, legging av sjøkabler med mere er noen av oppdragene selskapet utfører, utdyper han.

Større og mer avanserte fartøyerNå ruster Frøy Akvaservice seg for å følge næringen lengre ut til havs. I desember venter selskapet levering av «Frøy fighter» fra Sletta verft. Med sine 40 meter blir «Frøy fighter» verdens største og mest avanserte servicefartøy spesialdesignet for havbruksnærin-

gen. Designet er Macho 40 fra Møre Maritime i Kristiansund. Frøy Akvaservice fikk i desember 2014 overlevert en Macho 25, «Frøy Server» fra samme verft. – Investeringer i

nye fartøy og utstyr er avgjørende for å kunne holde tritt med havbruksnærin-gens raske utvikling. Vi plasserer mange av våre ordrer lokalt og regionalt, og genererer dermed stor aktivitet i vårt område. Tilbake får vi god tilgang på fagfolk og kompetanse. Våre kunder stiller svært høye krav til vår leveranse-dyktighet, og da må vi kreve det samme av våre leverandører. Da er det

en fordel at disse kjenner oss godt, og vet at vi må ha deler og fagfolk på plass når behovet oppstår, sier Krogstad.

Engasjerte medarbeidereFrøy Akvaservice satser også mye på å ansette lokale medarbeidere med den rette innstillingen. – Vi snakker mye om at engasjement, eierskap og god kommunikasjon er viktig for vår felles suksess. Engasje-ment til å benytte den kompetansen man har, og eierskap til vår kultur, våre arbeidsoppdrag og ikke minst fartøy og utstyr. Gode kundeopplevelser avhen-ger av riktig utstyr, erfarent mannskap og god planlegging. Og gjennom god kommunikasjon og forståelse av våre oppdragsgiveres ønsker skal vi utføre våre oppgaver på en slik måte at vi forblir en foretrukken leverandør av servicetjenester, avslutter Krogstad.

NOEN TJENESTE OMRÅDER

Spesielt for havbruksnæringen

■ Notvasking og inspeksjoner av nøter

■ Rengjøring og sertifisering av flytekrager

■ Fortøyning av komplette oppdrettsanlegg

■ Bistandsfartøy ved alle typer operasjoner

Undervannstjenester

■ Inspeksjoner med dykkere og ROV

■ Bunnkartlegging

■ Anleggsarbeid

■ 24/7 beredskapsdykking

■ Fortøyning av alle typer flytende konstruksjoner

■ Slep og sjøveis transport

Ruster opp –midt i smørøyetFosen Verkstedservice AS har allerede et allsidig verkstedtilbud på Sistranda.Nå planlegger de også opptaksmulighet for båter opptil 40-50 fot.


Grunnlaget for Fosen Verkstedservice AS ble lagt allerede på slutten av 1950-tallet, da Fosen Trafikklag oppsto som et resultat av en fusjon mellom syv båt- og bilselskaper. Dagens FosenVerkstedservice AS ble etablert i 1997, og er heleid av Torghatten ASA. Bedriften driver personbil-, buss-, lastebil- og marint verksted, men snart kan de også tilby service på båter ved anlegget på Sistranda.

Vil lette prosessen– Prosjektet er på planleggingsstadiet foreløpig. Tegningene skal være klare i løpet av november, og da blir neste steg å presentere planene for marke-det. Vi ser for oss å kunne ta imot båter opp til 50 fot, og kanskje enda større om interessen er der, forteller Arne Ervik.

Ervik er en av syv ansatte i FVS. I dag foregår mye av arbeidet ute i felten, men når det nye opptaksanlegget er klart, vil det lette og effektivisere reparasjonsprosessen, tror Ervik.

Bygger et miljø– Vi ser absolutt behovet. Ofte skal vi ut med motor og lignende, samtidig har oppdrettsbåtene behov for spyling. Vi ligger strategisk til, og det nye anlegget vil fungere som en forlengelse av fiskerihavna på Siholmen. Samtidig vil planlagt liggekai for brønn-/fórbåter kunne fungere som molo for eventuell ny småbåthavn.

Fosen Verkstedservice AS jobber både mot privatmarkedet og oppdrettsnæ-ringen. Opptaksmuligheten for båter vil kanskje også gjøre at vi kan tilby serviceoppdrag på Fosen Namsos Sjø’s minste hurtigbåter.– Det nye kaianlegget blir en viktig del av en opprustning av hele området. I tillegg vil jeg nevne at vi gjennom Innovasjon Norge og kompetanse-programmet FRAM, er godt i gang med et prosjekt for å utvikle bedriften med tanke på lønnsomhet, vekst og utvikling, avslutter Ervik.

Det er altså mye spennende på gang for Frøyabedriften.

Illustrasjon: Grimstad og Tønsager AS

FRØYA

Fosen Verkstedservice ASbestår av:

■ Bilverksted for lette kjøretøy: Et Mekonomen-verksted for alle bilmerker.

■ Verksted for tunge kjøretøy tar alle merker. Gjennom bussavtalen med Boreal, samarbeider vi spesielt med Scania, Volvo og Iveco.

■ Marin avdeling: Tar i utgangs-punktet seg av alle merker. Avdelingen er Servicepartner for MTU og Volvo Penta, og samarbeid også med Scania/John Deere, Nanni, Deutz og Perkins.

■ Vaskehall: høytrykkspyler m/kjemi.

ServiceinnstiltfamiliebedriftHos familiebedriften Frøya Auto AS finnes det råd for det meste, uansettom det er biloppretting, dekkskift eller lørdagsgodt som står på huskelista.

Meca-bilverkstedet på Nabeita har akkurat lagt dekkskiftesesongen bak seg. Nå er de klare for å ta imot uheldige bilister. Det nye karosseri-verkstedet som åpnet i januar 2015 er bare ett av de mange tilbudene verk-stedet betjener. I tillegg kommer blant annet bensin stasjon, bilvask og dekk-hotell.

Teknologi + service– Hos oss skal du finne alt til personbil, samlet på ett sted. I tillegg har vi en avtale med Falck for det vi ikke kan ta oss av på Frøya, forteller daglig leder Thomas Vatn hos Frøya Auto AS.Han tok over driften i 2009, etter sin far Øyvind Vatn. Og det er ikke bare

lederansvaret som har gått i arv, det har også tanken om å tilby ny teknologi – hånd i hånd med god, gammeldags service. Bilverkstedet er utstyrt med

både grav og to- og firesøylers løftebukker. Det nyeste tilskuddet er et moderne karos-seriverksted.

Kundene kom-mer tilbake – for dekk og lørdagsgodt

– Det nye karosseriverkstedet er en videreutvikling av driften. Her utfører vi mang en oppretting, og det er faktisk overraskende mange Hitra-biler innom, forteller Vatn.

Om det er et ublidt møte med hjort eller dårlige dekk som er årsaken, vites

Foto: Camilla H

amm

ernes


ikke. Frøya Auto AS kan også skilte med en rekke stamkunder. Tidligere var bensinstasjonen et trekkplaster, men etter at Frøya-tunnelen åpnet har dette endret seg. Det er likevel mange som kommer innom for å handle, forteller Vatn:– Nå er jo leiefilmene historie, men det skal fortsatt være mulig å få kjøpt lørdags godtet hos Frøya Auto, smiler han.

FRØYA

FALCK FRØYA

Telefon 72 44 88 60

C A R S E R V I C E

02 222☎

Daglig leder Thomas Vatn

Foto: Camilla H

amm

ernes

Ingen last forliten, ingen for storDu har sikkert møtt de langs norske veier. Fullastede kranbiler, stykkgodsbiler eller termobiler på tur til neste ledd i næringslivskjeden. Som det bindeleddet de er, leverer Frøya Transportsenter presise forsendelser med både stor og liten last.


Familieselskapet ble stiftet under navnet J. Sæther & Sønn i 1979 og tilbyr en rekke tjenester innen transport, transportmegling, containerutleie og lagring av gods. Da de dannet aksjeselskap i 2002, gikk bedriften i Hammarvika over til navnet Frøya Transportsenter AS, og har i dag elleve ansatte.

Presis fisketransportDaglig leder Stig Sæther forteller at mesteparten av deres omsetning kommer gjennom fisketransport, blant annet for Lerøy og Salmar. Fisken transporteres til Gardermoen, og handelsvarer til Matgrossister er ofte med på retur. Mengder av byggevarer kjøres også ut fra Trondheim til kunder i Ytre Frøyaregionen. Med fisk i bagasjen som skal rekke flyet, er presisjon på tid helt avgjørende.

– Med tidsavganger og strenge tidsskjema er vi nødt til å være presise. Det er dette vi er aller best på, forteller Sæther.

Vil ekspandere i nærområdetFornøyde med den geografiske rekkevidden fra Østlandet til MidtNorge, har imidlertid transportfirmaet mål om å ekspandere ytterligere i nærområdet. Sæther håper nemlig at næringslivet skal bruke kysthavna på Hitra flittigere. – Selv om vi lever av transport etter veien, håper jeg båttransporten kommer

Frøya Transportsenter AS sine lokaler på Hamarvika, Frøya.

Daglig leder Stig Sæther foran «Pesimisten».

Frøya Transportsenter tilbyr et bredt spekter av servicefunksjoner i verkstedanlegget.

Foto: Ragnhild Ø

yanFoto: R

agnhild Øyan

Foto: Ragnhild Ø

yan

skikkelig i gang, så vi får mer eksport, sier Sæther.

Det er ikke bare langs veien det skjer, for i Hammarvika har transportfirmaet et mer landfast tilbud i et stort verksted anlegg med både vaskehall og andre servicemuligheter. – Fasilitetene blir brukt av mange, også av eksterne transportfirma som kjører utenlands. Vi setter pris på alle som bruker oss. Alle nye og gamle kunder er velkommen hos oss, avslutter Stig Sæther.

FRØYA

Lokal og digital livsløpsbankSom kunde i Hemne Sparebank har man en stabil og trygg støttespiller, enten man er privat- eller bedrifts-kunde. Med korte beslutningsveier, de nyeste digitale løsningene og stor lokal tilstedeværelse, har banken truffet blink.

Med erfaring helt fra oppstarten i 1864, har Hemne Sparebank opparbeidet stor kunnskap i lokalmarkedet. I dag dekker de områdene Hemne, Aure, Halsa, Hitra, Frøya og Snillfjord.

Går både med og mot strømmenDe 26 topp kvalifiserte og autoriserte rådgiverne i banken, utgjør et konkurransedyktig team, på alle områder.– Forskjellen på oss og de store ban

kene, er at der de trekker seg ut av markedet, går vi inn, og vi går mot strømmen på dette området. Ellers har vi like god kompetanse på alle bankfaglige områder

– også på digitalisering. Vi skal alltid være i front på denne utviklingen, sier banksjef Tor Espnes.

Hemne Sparebank etablerte seg på Hitra for fire år siden, og på Frøya for

Kyrksæterøra, Hemne.

Sistranda, Frøya. Fillan, Hitra.

HEMNE

Foto: Kari Haugen, avisa Sør-Trøndelag

Vindfang AS


ett år siden. Espnes mener at nærhet er viktig for en lokalbank, og det har kundene også satt pris på.

Eventyrlig mottakelse– Vi har fått en fantastisk mottakelse på Hitra og Frøya, det er nesten et eventyr! Jeg tror de har satt pris på at vi tenker annerledes og at vi har et personlig og hyggelig preg, forteller Espnes.

Nærheten til kundene gjenspeiles også av deres støtte til lokale lag og foreninger. – Vi ønsker å bidra positivt i utviklingen av lokalsamfunnet vi er en del av. Det er en viktig del av vår rolle, konkluderer banksjefen.

Tor Espnes, banksjef i Hemne Spare-bank

Foto: Søvesten

Vindfang AS

Hemne kommune –innovasjon og mangfold


HEMNE

Gode arbeidsplasser, attraktive næringsarealer, lav arbeidsgiveravgift og mulighet for prosjektfinansiering. At Hemne kommune opplever en jevn vekst i sysselsettingen er ikke tilfeldig.

Foto: Foto: Fjellanger Widerøe

Hemne kommune kjennetegnes av et variert næringsliv. Ordfører Odd Jarle Svanem er glad for at det også er balansert.– Vi har flere ben å stå på med hjørnesteinsbedriften Wacker Chemicals Norway AS, og flere andre nøkkelbedrifter. Alt i alt er kommunens næringsliv preget av variasjon og mangfold, forteller han.

Tidlig ute med det mesteProsessindustri er en stor del av næringslivet i Hemne, inklusive rogn og settefiskproduksjon. En stor andel av verdens oppdrettslaks har aner fra Kyrksæterøra. I tillegg finnes det en rekke aktører innen handel, bygg og anlegg og, kanskje noe overraskende, IKT.– Vi har vært store innen IKT en stund, og tidlig ute med å satse på bredbånd. I dag er det vel bare Trondheim og Malvik som slår Hemne på den hastigheten (30/5) som er tilgjengelig for 85 prosent av innbyggerne, forklarer Svanem.

Noe annet de var tidlig ute med i Hemne, var å skape et knutepunkt og vekstsenter for utvikling av eksisterende og nye

bedrifter. Arbeidet ble påbegynt så tidlig som i 1999, og i 2005 ble Hemne Næringshage AS etablert.

HandelHandelsnæringen har vokst betydelig de senere årene. Blant annet finner vi fire store dagligvarekjeder i Kyrksæterøra og kjøpesenter med et bredt utvalg. Det er faktisk over 50 butikker og tjenesteleverandører i sentrum, samt et eget bakeri med verdens beste banankake, ifølge Iben Sandemose. Se kart på www.hemneportalen.no/turistinfo.

KulturHemne har nettopp åpnet et flunkende nytt kulturbygg i sentrum; kulØr’n, med kulturskole, Fritidsklubb, sal og kino. Og er man interessert i idrett finner man utrolig mye; fra fotball til motocross og det meste i mellom. Organisasjonslivet er mildt sagt mangfoldig med mye dugnadsaktivitet. En fin måte å bli kjent på.

– Alle skal kunne finne sin plassI 2012 valgte kommunen å samlokali

sere Hemne Næringshage AS, Hemne Næringsforum og den kommunale

næringsavdelingen. Næringslivet og nyetablerere har ett sted å gå til, og de ansatte har et næringsfaglig miljø. – De som jobber med næringsliv opplever at det er nyttig. Nå slipper folk å lure på hvor de skal henvende seg, men finner i stedet alt bak én dør, forteller han.

Ungt entreprenørskapHele 2500 av Hemnes 4250 innbyggere bor i regionsenteret Kyrksæterøra.

– Det gir oss noen urbane kvaliteter, samtidig som vi har nærhet til det meste. Tjeldbergodden er ikke langt unna, det samme gjelder Taftøy nærings park. I tillegg har vi jo Hellandssjøen, med Trøndelags skjærgård, sier Odd Jarle, og legger til:– Kommunen ønsker å legge til rette for at de unge skal bli værende. Skolene samarbeider med Ungt Entreprenørskap Trøndelag, og et mangfoldig næringsliv gjør det mulig for de fleste å finne sin plass her hos oss, smiler ordfører Odd Jarle Svanem. Setter man i tillegg pris på friluftsliv ved sjøen eller på fjellet, kan man neppe finne noe bedre sted.

Næringshagemodellenble etablert som virke middel fordi distriktskommunene, også Hemne, slet med å utvikle vekstnæringer og tiltrekke seg spiss kompetanse. En hovedtanke med næringshagen var å skape samlokaliserte tverrfaglige miljøer for å tiltrekke seg høykompetanse. Hemne har størst andel høykompetansearbeidsplasser i privat sektor, etter Trondheim, av kommunene i SørTrøndelag (NIBR:2013).

Båtbygging er eksempel på tidlig industrialisering i Hemne.

Hellandsjødagen - Folkeliv i Trøndelags skjærgård.

Ordfører Odd Jarle Svanem

Foto: Hem

ne komm

une

Foto: Egil Hoem

Foto: Idun Haugan

Foto: Foto: Fjellanger Widerøe


4500 eiere kan stole på Hemne KraftlagKompetanse og langsiktighet er grunnpilarene i Hemne Kraftlag SA. Det, og at kundene skal vite at de alltid er der – enten det gjelder strøm, IT, elektro, regnskap eller eiendom.


HEMNE

Foto: Søvesten Media

Foto: Søvesten Media

Kjernevirksomheten til Hemne Kraftlag er overføring og salg av elektrisk energi i Hemne og Snillfjord kommuner – en geografisk utstrekning på cirka 1141 kvadratkilometer.– Å levere strøm gjør vi best gjennom at vi er til stede lokalt. Vi er nær kundene, med kort vei til alle områder. Skjer det en feil, tar det ikke lang tid før vi er på saken og ordner opp, forteller konsernleder Per Arne Kaarstad.

Høy kompetanse, på flere områderHemne Kraftlag SA er organisert som et samvirkeforetak, noe som vil si at de eies av sine omlag 4500 kunder.– Eierne, altså kundene våre, har bestemt at vi skal være et lokalt eid og driftet selskap. Vi skal også utvikle kompetanse arbeidsplasser, noe vi har gjort mer eller mindre siden vi ble etablert i 1951, forklarer Kaarstad.

I tillegg til kjernevirksomheten består Hemne Kraftlag av flere datterselskap. Alle med høy kompetanse, innen både elektro, IT, nett, regnskap og eiendom.

Spiller en aktiv rolle i lokalsamfunnetKompetanse og langsiktighet er viktige stikkord for Kaarstad.– En kunde som vurderer å kjøpe en tjeneste av oss skal kunne føle seg

trygg på at vi kan levere kvalitet, i et langsiktig perspektiv. Gjennom en god eierpolitikk har vi bygd oss opp til å bli et solid selskap med fremtiden foran oss, forklarer han.

For de 61 ansatte gir dette seg utslag i lavt sykefravær. Under 3 prosent er til enhver tid sykemeldt, og korttidsfraværet er enda lavere, på en prosent.– Det betyr at vi har ansatte som trives, og som føler at de har meningsfylte og spennende oppgaver, sier Kaarstad, som også trekker frem Hemne Kraftlags viktige rolle i lokalsamfunnet.

– Vi er en aktiv bidragsyter til lag og organisasjoner, og bruker et betydelig beløp på aktiviteter i Hemne og Snillfjord. Det ser vi på som en del av samfunnsoppgaven vår.

Foto: KIL Ski

Konsernleder Per Arne Kaarstad

Foto: John Marvin M

yrhaug

Våre løsninger – din framtid.Vi bistår ditt firma med de fleste typer regnskapstjenester.Tlf: 72 45 03 50E-post: [email protected]

Vi løser dine IT-behov!

Tlf: 72 45 39 00E-post: [email protected]

Som autorisert el-installatør tar vi på oss små og store elektro- og automasjonsoppdrag.

Tlf: 72 45 01 50E-post: [email protected]

Vi driver med utleie og utvikling av forretningsbygg, næringsbygg og privatboliger i Hemne.Tlf: 72 45 01 00E-post: [email protected]

Vi leverer høyhastighets internett og TV på fiber- og kabelnett i Hemne og Snillfjord kommuner. Tlf: 72 45 01 40E-post: [email protected]

Belsvik Elektro

En kompetansebedrift ved kysten“Fortrinnet til Belsvik er kompetanse, erfaring og geografisk nærhet. En løsningsorientert leverandør” sier driftsleder Erik Daaland fra Lerøy Midt, som gir Belsvik terningkast seks for jobben som er utførtved anlegget.

Ansatte hos Belsvik samlet utenfor hovedkontoret på Kyrksæterøra.

Gjennom flere år har Belsvik hatt oppdrettsnæringen som en viktig kunde, og har også utviklet et alarm/loggsystem, spesielt tilpasset for denne type produksjon, som inngår i Belsvik Controls. Dette er et kontroll og overvåkningssystem som også kan tilpasses flere bransjer. I senere tid har de også utført betydelige jobber innen smelteverk og tungindustri, Wacker Holla, Elkem og Lian Trevare- fabrikk AS. Lian er en betydelig avansert produksjonsbedrift innen vinduer og dører til prosjektmarkedet og har i de senere år oppjustert produksjonen med avansert teknologi, hvor Belsvik er bedriftens faste samarbeidspartner. Bred erfaring gjør at medarbeiderene utfyller hverandre på de forskjellige oppdrag, når det er nødvendig. Kompetanseutvikling har i alle år vært et satsningsområde for Belsvik. De har sett fordelen av å tilføre kundene kunnskap for å finne den beste løsningen på de

utfordringene de møter i sin produksjon.Samarbeid med elektrikere, automa-tikere, kjølemontører, telekomunikasjon-smontører og termografører i felleskap har kundene god erfaring med.

De har også teknikere som prosjekterer og tegner anlegg/installasjoner. Oppdrag innen anbudsbeskrivelse gjør Belsvik også for de fleste type anlegg.

Overvåkningssystemet Belsvik Controls er et datasystem de har utviklet sam-men med ekstern samarbeidspartner og som også er med i videreutviklingen av dette. Systemet er installert i de

fleste oppdrettsanleggene i område.

Alarmsystemet med loggføring sikrer en stabil og økonomisk drift på anleggene, samt at det også tilfredsstiller en del av mattilsynets krav til næringen.

I 2011 vant Belsvik Elektro anbud-skonkurransen om installasjonen ved Lerøy Midt sitt nye anlegg i Belsvika i Hemne. Dette anlegget var da verdens

største settefiskanelgg, hvor de fikk gode tilbakemeldinger på dette prosjek-tet fra oppdragsgiver.

Belsvik Elektro AS er medeier i en landsomfattende innkjøpskjede, Elkonor, som sikrer kundene gode priser på materiell, og de får også utviklet felles nyttige data/IT-verktøy som gjør de enda mere effektive og konkurransedyktige i sitt arbeide.

Belsvik Elektro AS ble etablert i 1993 og har hovedkontor på Kyrksæterøra, med avdelinger på Aure og Halsa. Bedriften har i dag 23 medarbeidere.

Firmaet er sertifisert installatør, har Sentral godkjenning, Ekom-sertifisert, sertifisert for termografering, og har også godkjenning for el-kontroll av Bolig og Næring.

Vi har høyt kvalifiserte medarbeidere innen elektro og automatisering som har lang erfaring og jobber både innenfor næring og privatmarkedet. Daglig

lederMortenBelsvik

Alle foto: Sigbjørn Lenes Reklamefoto AS

Planlegging og installasjon hos privatkunder har Belsvik også god erfaring med

Nyinstallasjon i hovedtavle, Wacker Holla


Belsvik Elektro

En kompetansebedrift ved kysten“Fortrinnet til Belsvik er kompetanse, erfaring og geografisk nærhet. En løsningsorientert leverandør” sier driftsleder Erik Daaland fra Lerøy Midt, som gir Belsvik terningkast seks for jobben som er utførtved anlegget.

Ansatte hos Belsvik samlet utenfor hovedkontoret på Kyrksæterøra.

Gjennom flere år har Belsvik hatt oppdrettsnæringen som en viktig kunde, og har også utviklet et alarm/loggsystem, spesielt tilpasset for denne type produksjon, som inngår i Belsvik Controls. Dette er et kontroll og overvåkningssystem som også kan tilpasses flere bransjer. I senere tid har de også utført betydelige jobber innen smelteverk og tungindustri, Wacker Holla, Elkem og Lian Trevare- fabrikk AS. Lian er en betydelig avansert produksjonsbedrift innen vinduer og dører til prosjektmarkedet og har i de senere år oppjustert produksjonen med avansert teknologi, hvor Belsvik er bedriftens faste samarbeidspartner. Bred erfaring gjør at medarbeiderene utfyller hverandre på de forskjellige oppdrag, når det er nødvendig. Kompetanseutvikling har i alle år vært et satsningsområde for Belsvik. De har sett fordelen av å tilføre kundene kunnskap for å finne den beste løsningen på de

utfordringene de møter i sin produksjon.Samarbeid med elektrikere, automa-tikere, kjølemontører, telekomunikasjon-smontører og termografører i felleskap har kundene god erfaring med.

De har også teknikere som prosjekterer og tegner anlegg/installasjoner. Oppdrag innen anbudsbeskrivelse gjør Belsvik også for de fleste type anlegg.

Overvåkningssystemet Belsvik Controls er et datasystem de har utviklet sam-men med ekstern samarbeidspartner og som også er med i videreutviklingen av dette. Systemet er installert i de

fleste oppdrettsanleggene i område.

Alarmsystemet med loggføring sikrer en stabil og økonomisk drift på anleggene, samt at det også tilfredsstiller en del av mattilsynets krav til næringen.

I 2011 vant Belsvik Elektro anbud-skonkurransen om installasjonen ved Lerøy Midt sitt nye anlegg i Belsvika i Hemne. Dette anlegget var da verdens

største settefiskanelgg, hvor de fikk gode tilbakemeldinger på dette prosjek-tet fra oppdragsgiver.

Belsvik Elektro AS er medeier i en landsomfattende innkjøpskjede, Elkonor, som sikrer kundene gode priser på materiell, og de får også utviklet felles nyttige data/IT-verktøy som gjør de enda mere effektive og konkurransedyktige i sitt arbeide.

Belsvik Elektro AS ble etablert i 1993 og har hovedkontor på Kyrksæterøra, med avdelinger på Aure og Halsa. Bedriften har i dag 23 medarbeidere.

Firmaet er sertifisert installatør, har Sentral godkjenning, Ekom-sertifisert, sertifisert for termografering, og har også godkjenning for el-kontroll av Bolig og Næring.

Vi har høyt kvalifiserte medarbeidere innen elektro og automatisering som har lang erfaring og jobber både innenfor næring og privatmarkedet. Daglig

lederMortenBelsvik

Alle foto: Sigbjørn Lenes Reklamefoto AS

Planlegging og installasjon hos privatkunder har Belsvik også god erfaring med

Nyinstallasjon i hovedtavle, Wacker Holla


Varetaxi til å stole påDa Hellandsjø-bedriften Sagøy Varetaxi startet opp i 1990, var det med én mann og én varebil. I dag kjører daglig leder Harry Sagøy og kollegaene faste ruter over store deler av Trøndelag og Møre og Romsdal.


– I 1990 kjørte jeg fast rute mellom Trondheim, Kyrksæterøra og Aure en gang i uken. I dag kjøres samme rute daglig med vogntog, forteller Sagøy.Både antall ansatte og bilparken har vokst siden den spede oppstarten, og i dag jobber seks ansatte fast for bedriften. Ved behov hentes det også inn ytterligere forsterkninger.

I tillegg til vogntogruten kjører Sagøy Varetaxi fast for blant annet PostNord og AquaGen. De har også en krokbil med henger og kran, og er dermed rustet til å påta seg de fleste oppdrag.

Fra fisk til flyttelassLageret i Industriveien 6 på Kyrksæte-røra fungerer både som lager, vare-

mottak og distribusjonssentral. Sagøy er imidlertid nøye med å poengtere at bedriften har sitt opphav på Helland-sjøen, omtrent 15 minutter med bil fra Kyrksæterøra.

Sagøy Varetaxis største oppdragsgivere er AquaGen i Hemne og ST-stamfisk i Lysøysund på Fosen. I tillegg kjører bil-parken kontinuerlig alt fra fôr, gjødsel og flis, til flyttelass – for både private kunder, næringslivet og kommunen.

Lever når de skal – uansettForuten varetransport tar Sagøy Vare-taxi på seg kranoppdrag hvor de blant annet løfter og frakter fritidsbåter for innbyggere og hyttefolk i Hemne. De frakter også materialer og produkter

HEMNE

Foto: Sagøy varetaxi

for byggevarefirmaer. Uansett hvilken kunde Sagøy Varetaxi jobber for og med, er det en ting som er spesielt viktig for bedriftens daglige leder, nemlig det at folk kan stole på at hans sjåfører holder det de lover.

– Ja, oss kan du stole på. Sagøy Varetaxi holder det vi lover. Om vi sier at vi leverer varene på kvelden, ja da leverer vi varene på kvelden, konstaterer Harry Sagøy.

Spennendearbeidsplassi Hemne

Er du nysgjerrig på hvordan det er å jobbe på et av landsdelens største smelteverk? Nå kan du få sjansen – forutsatt at du har kom-petansen som Wacker Chemicals Norway AS på Kyrksæterøra har behov for.

– De kommende 10-15 årene repre-senterer et generasjonsskifte for oss, da mange av våre drøyt 180 ansatte vil gå av med pensjon, forklarer Tor-bjørn Halland, daglig leder for Wacker Chemicals Norway Holla Metall AS, en av Hemne kommunes viktigste bedrifter.

En bransje i utvikling– Det skjer stadig nye ting i bransjen. Ny teknologi, nytt utstyr, nye metoder og krav til overvåking gjør at behovet for spesialkompetanse er økende. Det er bare å ta inn over seg at en prosessarbeider i dag må besitte en annen type kunnskap enn for 50 år siden, sier Halland.

Og han vet hva han snakker om. Smelteverket ble etablert på Hemne i 1964 som Holla Metall, og har gjen-nomgått store endringer siden den gang. Men kjernen i virksomheten er den samme: her omdannes kvarts og kull til silisium før dette fraktes videre til produksjon i utlandet.

Etter en periode under navnet Fesil Holla Metall ble bedriften i 2010 kjøpt opp av det internasjonale stor konsernet Wacker Silicones, som første norske anlegg.

– Med en årlig produksjon på cirka 50 000 tonn silisium, er dette en arbeids hverdag preget av et høyt tempo og mange spennende opp-gaver, sier Halland. Oppkjøpet har sikret økonomisk stabilitet, og optimisme og fremtidstro råder på smelteverket. Men en ny generasjon smelteverksarbeidere må altså på plass de neste tiårene.

Aktiv innen rekrutteringKarrieremulighetene i bedriften om-fatter fagområder som kjemi, prosess, mekanikk, elektro, automasjon, IT, økonomi, administrasjon, logistikk, transport og ulike ingeniørdisipliner. Wacker Chemicals Norway jobber aktivt med rekruttering inn mot utdanningsinstitusjoner, og deltar på mange ulike arrangementer og yrkesmesser.– Tradisjonelt har dette vært en attraktiv arbeidsplass for personer med fagbrev innen ulike spesial-områder. Men vi retter oss også mot NTNU og kompetansemiljøene i Trondheim, da behovet for ingeniører er stort. Vi ønsker uansett alle potensielle arbeidstakere velkommen til Hemne, avslutter Halland.

Wacker Chemicals Norway sitt anlegg i Hemne.

Daglig leder Torbjørn Halland

Wacker Chemicals Norway ASHolla Metall

Foto: Wacker


HEMNEFoto: W

ackerFoto: W

acker

Robusteapplikasjonerfor røffe miljøerSom komplett leverandør av elektrisk tilkoblingsteknikk og automasjon, har WAGO siden 1951 levert robuste og trygge løsninger til næringer med ekstra strenge krav til oppetid.


Foto: Nejron

Vår lange erfaring fra skipsinstallasjoner og olje- og gass-næringen world wide, kommer godt med når vi nå får stadig flere oppdrag fra havbruksnæringen.

WAGO ønsker å bidra til at ulike systemer brukt innenfor hav-bruksnæringen kan integreres til et komplett system, som sikrer effektiv produksjon i hele verdikjeden. Vårt sterke support-apparat er alltid tilgjengelig for våre kunder, slik at vi sammen kan finne de beste løsningene.

WAGO – alltid et skritt foran i utviklingen.

115

www.wago.no


XTR er vår mest robuste serie med automatiseringsenheter og var fra dag en lansert med godkjenninger for skip.

Releer, signalomformere og strøm-forsyninger er alle nødvendigeprodukter i det komplette systemet WAGO tilbyr.

Rekkeklemmene er approbert av alle de største klasseselskapene, godkjent i NORSOK-standardene og anbefalt av skipsindustrien så vel som operatøreneinnen olje- og gassnæringen i Nordsjøen.

WAGO tillbyr et omfattende leverings-program av PLSer og IO kort som støtter de fleste etablerte nettverksprotokoller.

VI BIDRAR TIL VEKST I TRØNDELAGOG MØRE OG ROMSDAL

Illustrasjon: : Slyngstad Aam

lid Arkitekter

FALCK FRØYA

Telefon 72 44 88 60

C A R S E R V I C E

02 222☎

IcopalTak Nord asØstre Rosten 106 B, 7075 Tiller Mail: [email protected]

Telefon: 952 83 000

Kirkholmen, 7177 Revsnes • Telefon 72 53 44 30 • www.fosengjenvinning.no

Åfjord IL_arenaskilt_200x58 cm_280314_Layout 1 28.03.14 14:49 Side 15

Documents

Næring - i Midt-Norge 2015 nr. 2