Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 - 2012 · vei. I det videre arbeidet er det vesentlig å bygge på de erfaringer som er gjort og videreføre de metodene og

Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 - 2012

Status per august 2012

Bildet på forsiden er fra befolkningskampanjen om arbeid og psykisk helse høsten 2010.

Gode resultater motiverer til videre satsing

Integrering i arbeidslivet er viktig for den enkeltes identitet, stilling i samfunnet og utviklingsmulighet. Deltakelse sikrer inntekt og reduserer fattigdom og er avgjørende for verdiskapningen. Mennesker med psykiske helseproblemer utgjør en stor andel av dem som står utenfor arbeidslivet, eller som står i fare for å falle ut. Mange av disse trenger samordnede tilbud fra helsetjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen for å kunne komme i arbeid eller aktivitet.

Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007 – 2012) nærmer seg slutten. Dette dokumentet gir en foreløpig oppsummering av innsatsen så langt. Strategiplanen omfatter alle med psykiske helseproblemer, også de som i tillegg har rusproblemer. Strategiplanen viderefører og styrker den arbeidsrettede innsatsen i Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 – 2008), med særlig fokus på erfaringene som ble gjort i prosjektet “Vilje Viser Vei – satsingen på arbeid og psykisk helse i NAV”. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for oppfølging av de fleste tiltakene, men satsingen forutsetter et nært samarbeid mellom NAV og helsesiden på alle nivå. Hovedmålet er å hindre utstøting fra arbeidslivet og lette inkludering for personer med psykiske helseproblemer og rusproblematikk. Metodeutvikling har vært hovedmandatet for dette arbeidet med et særlig fokus på målgruppen under 35 år.

Erfaringene fra satsingen så langt viser at den har bidratt til å styrke samarbeidet mellom NAV og helsesektoren, slik at flere tilbys mer helhetlige og koordinerte tjenester. Tiltakene som er beskrevet i denne rapporten, viser at samarbeid og samordning har bidratt til nytenkning, erfaringsutveksling på tvers av etater og ikke minst et større fokus på betydningen av arbeid for den psykiske helse.

I strategiperioden er det etablert et bredt nettverk av fagpersoner i NAV og helsesektoren som har opparbeidet seg felles kompetanse om hvordan mennesker kan komme i arbeid eller beholde jobben de har. Samarbeid, dialog, helhetstenkning og respekt for menneskets iboende ressurser har vært viktige elementer for å lykkes i arbeidet.

Det er gledelig å kunne si at i det store og hele er tiltakene i Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse realisert. Pågående effektforskning i tilknytning til tiltakene vil bidra med ny kunnskap om effektive metoder på norske forhold. Tilbakemeldinger fra brukerne viser at innsatsen har bidratt til å gjøre en forskjell for mange. En stor takk til de mange medarbeidere i ulike etater og virksomheter som bidrar inn i dette viktige arbeidet. Vi er godt i gang. Satsingen viser at det er nødvendig med et langsiktig perspektiv og systematisk satsing på arbeid og psykisk helse framover. Vi er klare til videre innsats!

Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør

4NAV // Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse // Rapport 2012

Samarbeid og samordning

Kapittel 1

Side 10

Brukermedvirkning og selvhjelp

Kapittel 2

Side 18

Tiltak og tjenester Kapittel 3

Side 24

Kompetanse, nett-verk, informasjon og holdninger

Kapittel 4

Side 36

Kunnskap, forskning og utvikling

Kapittel 5

Side 44


Vi gir mennesker muligheter

Gjennom satsingen har vi bygget bro mellom NAV og helsesektoren, og forsøkt å oppfylle politikernes forventninger til hva som skal være et godt tilbud til brukerne i NAV med psykiske helseproblemer. Et godt tilbud forutsetter blant annet at arbeidsrettede tiltak og helsefaglig opp-følging er integrerte prosesser, slik at brukerne med behov for sammensatte tjenester får et mer helhetlig tilbud. Alle former for overganger er kritiske faser, forskning viser at det er da brukerne faller fra. Tiltakene i satsingen tetter hullene i disse overgangene.

Den nasjonale satsingen har bidratt til å gi flere brukere av tjenester en bedre hverdag. Gjennom strategiperioden har vi i liten grad møtt den passive “kronikeren” som er rammet av en psykisk lidelse slik det ofte blir fremstilt. I stedet har vi gjennom disse årene møtt mennesker som jobber hardt med å ta tak i livene sine og få kontrollen tilbake.

Vi får stadig nye, positive brukerhistorier fra stemmer som tidligere ikke har blitt hørt. Takket være særlig tilrettelagte tilbud med integrert behandling, tiltakskjeding og tett oppfølging over lang tid, er en hel gruppe brukere som ellers neppe ville blitt fanget opp, i disse dager på vei ut i arbeid eller annen meningsfull aktivitet.

Hovedfokuset har vært utprøving i ordinært arbeid. Fokus er endret fra å trene først i skjermet virksomhet for så å gå ut i ordinært arbeid, til større fokus på direkte utprøving i ordinært arbeid med støtte. Denne dreiningen har vist seg å gi gode resultater.

Øremerking av midler har vært viktig for å lykkes med satsingen. Imidlertid har knappheten på tilbud med fokus på individuelle behov og ordinært arbeid for denne gruppen, gjort at det flere steder er vente-lister for å få tilgang til tilbudene i regi av satsingen. Dette medfører at det fortsatt er mange brukere med psykiske helseproblemer som ikke opplever å få den bistanden de trenger fra NAV.

Erfaringene vi har høstet gjennom flere år med målrettet arbeid, har overføringsverdi til andre målgrupper i NAV. Det må jobbes videre med de mange små gevinstene for å oppnå de gode resultatene. Arbeidet på dette feltet vil alltid være en utfordring. Gjennom den politiske og faglige satsingen i Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse har vi kommet et stykke på vei. I det videre arbeidet er det vesentlig å bygge på de erfaringer som er gjort og videreføre de metodene og tiltakene som gir best resultater.

I denne foreløpige rapporten gir vi en status på erfaringer fra dette arbeidet fra 2007 til august 2012.

Gina KrogsvoldFagansvarlig for arbeid og psykisk helse i NAV


Om satsingen

Målet med tjenestetilbudet i Opptrappings-planen for psykisk helse (1999 – 2008) var å fremme uavhengighet, selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. For deltagelse i samfunnet er arbeid og aktivitet en viktig forutsetning. Som en del av Opptrappings-planen skulle innsatsen når det gjaldt arbeid og arbeidsrettede tiltak styrkes og daværende Aetat fikk midler fra opptrappingsplanen til en egen satsing. ”Vilje Viser Vei – satsingen på arbeid og psykisk helse i NAV” (2004 – 2007).

Erfaringene fra Vilje Viser Vei tydeliggjorde behovet for en egen strategi på området arbeid og psykisk helse. Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse ble lansert av arbeidsministeren og helseministeren høsten 2007, og Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har hatt det operative ansvaret for gjennomføringen av arbeidet.

I hele strategiperioden har det vært bevilget betydelig beløp til innsatsen på feltet, både til Helsedirektoratet og Arbeids- og velferds-direktoratet. Rammen i 2012 var på 30 millioner til helse, og 231 millioner til NAV, inkludert 1010 tiltaksplasser og 130 stillinger.

Strategien omfatter alle med psykiske helseproblemer, samt de som i tillegg har rus-problemer. Den har et særlig fokus på gruppen under 35 år, og den skal blant annet støtte opp under NAV-reformen ved å: • Sikre individuelt tilpasset oppfølging av brukere.• Sikre et samordnet aktivitets- og tjenestetilbud.• Komme tidlig inn i aktive, arbeidsrettede prosesser for å få brukere raskere i arbeid. • Sikre systematisk og reell brukermedvirkning og ansvarliggjøring gjennom utforming, teknologi og metodikk.

Strategien er et supplement til eksisterende tilbud og tiltak i NAV og helsesektoren, og har hatt som ambisjon å styrke og støtte opp under arbeidet med å løse spesielle utfordringer knyttet til arbeidslivet og psykiske helseproblemer. Strategien er bygd opp rundt fem sentrale områder og tiltakene er beskrevet nærmere i de neste kapitlene:• Samarbeid og samordning• Brukermedvirkning og selvhjelp• Tiltak og tjenester• Kompetanse, nettverk, informasjon og

holdninger• Kunnskap, forskning og utvikling

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helse-direktoratet samarbeider om oppfølgingen av tiltakene i strategiplanen, som blant annet involverer Direktoratet for arbeidstilsynet, part-ene i arbeidslivet og brukerorganisasjoner.

NAV og helsesektoren har ulike perspektiver i arbeidet med de samme menneskene, selv om målene er sammenfallende; å bidra til at flere deltar i arbeidslivet og har god helse. En stor andel personer med psykiske helse-problemer har behov for en helhetlig og koordin-ert bistand for å kunne delta i arbeids-livet. Det kreves at de ulike fagmiljøene sam-arbeider, skaper felles forståelse og lærer av hverandre. Vi vet at mange kan jobbe og ønsker å jobbe, selv om de har psykiske utfordringer.

Satt på spissen har helsesektoren ofte av hensyn til pasientens helse villet skjerme vedkommende for arbeid og aktivitet, for eksempel ved syke-melding eller ved anbefaling om uføretrygd. NAV på sin side har tradisjonelt hatt fokus på aktivitet i form av kartleggings- og avklaringsopplegg og en gradvis tilbakeføring til arbeid, gjerne via skjermede tiltaksplasser. Disse perspektivene kan være riktige for enkeltpersoner, men erfaringer fra satsingen gjennom ulike fagutviklingsprogram dokumenterer en viktig dreining av tiltaksbruk som i større grad er rettet mot integrert behandling og arbeidsrettet bistand i ordinært arbeidsliv.


Både i NAV og helsesektoren er det viktig å tenke arbeid, eventuelt utdanning, tidlig i utredning og behandlingsprosess. Det er av stor betydning for brukerne at NAVs bistand samordnes med bistand fra helsesektoren, og vice versa. Muligheter for deltakelse i arbeids-livet har gitt bedre psykisk helse og økt arbeids-deltakelse for langt flere enn først antatt. Erfaringene tilsier at langt flere kan jobbe selv om de har psykiske helseproblemer, og de blir friskere, gitt at de får god oppfølging og bistand/tilrettelegging fra helsesektoren, NAV og arbeidsgiver.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helse-direktoratet gir her en samlet oppsummering av resultater og erfaringene som er gjort i ar-beidet med Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse i perioden 2007 til og med første halvår 2012. Oppbygningen av rapporten følger inndelingen til del 2 i strategiplanen; Handlingsplan med tiltak. De enkelte tiltak er nærmere beskrevet i den rekkefølge de er omtalt i strategiplanen.

SamarbeidspartnereI satsingen har vi hatt mange samarbeidspartnere, figuren illustrerer noen av disse.

aKan Dep

arte

men

ter

Hel

sese

ktor

Råde

t for

psy

kisk

hel

seSe

lvhj

elp

norg

e

Parte

ne i a

rbeid

slive

t

naPHa

Erfaringskompetanse.no

Kommunehelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten

Oppfølgingstjenesten

Psykologisk pedagogisk tjeneste

Fylkesmannen

RVTSarbeidsgivere

Videregående skoler

attførings- og vekstbedrifter

Politiet

Kompetansesenter rus

Brukerorganisasjoner

Fontenehus

naV-kontorer

naV spesia

lenheter

Forsk

ningsmiljø Høg

skole

r

I denne rapporten brukes begrepet psykiske helseproblemer om alt fra milde problemer til alvorlige psykiske lidelser.


Organisering i fag-utviklingsprogram

Fagutvikling er sentralt i strategiarbeidet. For å hindre at det ble etablert en rekke små prosjekter i tilknytning til strategiplanen, og for å stimulere til fagutvikling på tvers av fylker, ble de fleste tiltak i strategiplanen organisert som fag-utviklingsprogram (noen av disse er knyttet til forskning). De fleste program prøves ut i 6-8 fylker, mens enkelte er landsdekkende. Alle fagutviklingsprogrammene har hatt en egen fagansvarlig i direktoratene som har bidratt til fagutvikling og koordinering. For å utvikle arbeidsmetodikk og drifte dette krever det god faglig kompetanse og koordinering i styrings-leddene.

Fagutviklingsprogrammene er i stor grad basert på utprøving av vitenskapelige og internasjonale anerkjente metoder. Det har i hele strategi-perioden vært tett samarbeid med andre land i Europa, samt USA og Canada for å hente ut de beste erfaringer for utprøving i Norge.

Her følger en kort beskrivelse av fylkes-koordinatorer og de ulike fagutviklingsprogram. I tillegg gir rapporten en beskrivelse av alle tiltakene i strategiplanen. Fagutvikling er et felles krav til alle programmene, et arbeid som koordineres og finansieres av direktoratene i samarbeid. Fylkeskoordinatorer for arbeid, psykisk helse og rusErfaringer fra opptrappingsplanen, Vilje Viser Vei og strategiperioden har vist at det er nød-vendig med dedikerte personer sentralt og på fylkesnivå som har koordinerings- og fag-utviklingsansvar for feltet arbeid og psykisk helse. Alle fylker har derfor en til to fylkes-koordinatorer som representerer et meget kompetent fagmiljø i stadig utvikling. En ressurs for fylket, NAV-kontor og samarbeidspartnere.

Veilednings- og oppfølgingslosEt tilbud til NAVs brukere som ikke kan nyttig-gjøre seg NAVs ordinære tilbud og som trenger sammensatte tjenester og skreddersydd oppfølging over tid for å komme ut i arbeid eller annen aktivitet. Veilednings- og oppfølgingslosen har kompetanse på arbeid og psykisk helse, koordinerer samhandlingen mellom brukerens tiltak og tilbud, og tilbyr utstrakt samhandling med lokalsamfunnet.

Mestringsveier til arbeid – psykisk helse og rus I satsingen har det vært et eget fagutviklings-program med fokus på brukere med samtidig rusmiddelproblemer og psykiske lidelser. Erfar-ingene fra dette programmet spres nå ved at det er innlemmet i fagutviklingsprogrammetVeilednings- og oppfølgingslos.

Jobbmestrende oppfølgingEt tilbud til mennesker med psykoselidelser. Målsettingen er å komme i arbeid og beholde tilknytningen til arbeidslivet, primært i ordinær virksomhet, gjennom å øke deltakernes forut-setninger for å mestre utfordringer knyttet til arbeidslivet ved å inkludere metodikk fra behandlingsapparatet i arbeidsrehabiliteringen.

Bjørn Lien

fylkesdirektør i Hedmark

“NAVs tydelige fokus på arbeid og psykisk helse er viktig for mange av våre brukere. I Hedmark ønsker vi fortsatt å styrke innsats-en på viktige områder, - som oppfølging av ungdom og yngre brukere, veilednings- og oppfølgingslos, opplæring i Motiverende Intervju samt samarbeid og samordning mellom NAV og helse med fokus på tilbud i ordinært arbeidsliv og ordinær utdanning.”


Senter for jobbmestringEt tilbud til mennesker med angst og/eller depresjon som ønsker hjelp til å håndtere arbeidslivet til tross for sykdom og symptomer. Senteret tilbyr symptommestrende veiledning, kombinert med oppfølging i arbeid. Tilbudet ved Senter for jobbmestring baserer seg på kognitiv terapi. Den første piloten kan vise til gode resultater i forhold til redusert lengde på sykmelding og å beholde jobb.

Medarbeider med brukererfaringEt kvalifiseringstilbud for mennesker som har erfaring som bruker av psykiske helsetjenester. Opplæringen kvalifiserer for arbeid i bedrifter eller organisasjoner som yter service til men-nesker med psykiske helseproblemer.

Studier med støtteEt oppfølgingsprogram for mennesker med moderat til alvorlig psykisk lidelse som har behov for støtte til å gjennomføre høyere ut-danning. Studier med støtte tilbyr tett, indivi-duell oppfølging på studiestedet. Det gis også oppfølging ved overgang til arbeid.

arbeidsrettede tiltak – Vilje Viser VeiEn rekke arbeidsrettede NAV-tiltak tilpasset mennesker med psykiske helseproblemer. Innholdet i tiltakene er blant annet karriere-veiledning, fagopplæring, arbeidsutprøving og oppfølging i ordinært arbeidsliv, fysisk aktivitet, kosthold og økonomi.

arbeidsgiverlosRådgivere som er rekruttert med særskilt kompetanse på psykisk helse og arbeid, og som skal være en støtte til arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeidsgiverlosen skal bidra i arbeidet med å hindre at medarbeidere med psykiske helseproblemer faller ut av jobb, og bidra til at flere med psykiske helseproblemer kan komme inn i arbeidslivet.

Kurspakken “Sees i morgen!” Et kurstilbud til arbeidslivet som skal øke kompetansen om psykiske helseproblemer, skape gode og inkluderende arbeidsplasser og hindre at ansatte blir sykmeldt over lengre tid. Kursene er gratis, og alle virksomheter kan delta. Kurspakken er delt i to, grunnkurs og fordypningskurs.

Hege Farnes Hildrum fung. fylkesdirektør i Oslo

“For NAV Oslo er det et mål å møte mennesker med psykiske utfordringer på et så tidlig tidspunkt som mulig, samt kunne tilby gode arbeidsrettede tiltak og tjenester. Samhandling med helsesiden er nødvendig for å få til samtidig og integrert oppfølging, og vi har de siste årene gjort oss gode erfaringer med dette blant annet gjennom forsknings-prosjektet Jobbmestrende oppfølging. Gjennom satsingen på arbeid og psykisk helse har vi i Oslo også fått hevet kompetansen i egen etat gjennom blant annet Senter for jobbmestring og veilednings- og oppfølgingslosene.

Til enhver tid er det om lag 800 personer i Oslo med psykisk helseproblematikk som får hjelp til å komme i arbeid gjennom satsingen på arbeid og psykisk helse. Fokus framover blir å integrere den kompetansen vi har opparbeidet oss gjennom strategiplanperioden inn i de ordinære tjenestene våre, slik at vi sikrer alle NAV Oslos brukere god oppfølging og riktig tiltak til riktig tid.”

10NAV // Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse // Rapport 2012NAV // Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse // Rapport 2012


1. Samarbeid og samordning

NAV // Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse // Rapport 2012

Innledning

NAV-reformen er et kraftfullt grep for et styrket samarbeid og en bedre sam-ordning av arbeidsrettet innsats også for personer med psykiske helse-problemer og rusproblemer. NAV-reformen legger opp til en mer fleksibel og individ-tilpasset bruk av tjenester og tiltak. Kontinuitet i arbeidet og oppfølging over tid, samt styrket samarbeid med spesialist- og kommunehelsetjenesten har vist seg å være viktig spesielt for personer med moderate og alvorlige psykiske lidelser.

De ulike innsatsområdene i NAV må i større grad ses i sammenheng for å sikre en mer helhetlig satsing og unngå fragmentering. En langsiktig satsing på forpliktende samarbeidsmodeller mellom kommunene, spesialisthelsetjenesten og NAV må til for å kunne tilby virksomme tjenester til dem som trenger det for å komme i jobb eller beholde tilknytningen til arbeidslivet.

I dette kapitlet beskrives:

• Veilednings- og oppfølgingslos på naV-kontor• Mestringsveier til arbeid – psykisk helse og rus• Fylkeskoordinatorer for arbeid, psykisk helse og rus i naV• Stimuleringsmidler på områdene: Samarbeid og samordning, tiltak og

tjenester og kompetanse og nettverk

Ansatte i disse tjenestene har blant annet bidratt til å supplere det ordinære NAV-tilbudet og sikret at flere kan nyttiggjøre seg av tjenestene. De har bidratt til et mer individtilpasset og samordnet tilbud, økt kvaliteten på NAVs tjenester og bygd nettverk på tvers av etatene.


1.a VEilEDningS- Og OPPFølgingSlOSER På naV-KOnTOR

Evalueringer fra Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998-2008) viser at det er viktig å styrke samarbeidet mellom NAV og ansatte i kommunenes psykiske helsearbeid. Det frem-kommer blant annet at brukere vektlegger viktigheten av å ha en fast kontaktperson som de har tillit til inn mot tjenesteapparatet, og at dette er en kontaktperson som følger opp over tid og kan lose brukeren gjennom systemet.

Hensikten med å etablere losordningen er å ivareta brukerbehovene og koordinere opp-følgingsbistanden med tilgrensende tjenester på en fleksibel og individuelt tilpasset måte. Brukere med langvarige psykiske helseproblemer har lett for enten å bli kasteballer i velferds-systemet eller å falle helt utenfor hjelpeapparatet.

Veilednings- og oppfølgingslosene bidrar til en kontinuerlig oppfølgingsbistand også i faser der personen for eksempel enten er syk, er i institusjonsopphold, venter på tiltak eller skole, søker jobb eller trenger støtte for å klare å beholde jobben. Losene bidrar til tett sam-handling med helsetjenestene slik at tilbudet til den enkelte blir individuelt tilpasset og helhetlig. Den kompetansen losene har bygd opp innen-for samhandling med blant annet helse-tjenesten, arbeidsliv og attføringsbedrifter spres, og er et viktig bidrag til å heve den generelle veiledningskompetansen i det enkelte NAV-kontor.

Det er utarbeidet retningslinjer og et eget metode-hefte for veilednings- og oppfølgingslosene. I heftet er det tatt utgangspunkt i eksisterende oppfølgingsmetodikk i NAV og metodikk basert på internasjonale evidensbaserte metoder som Supported Employment1,

Individual Placement and Support2 , Karriere-veiledning og Motiverende intervju. Det er også utarbeidet en brosjyre med informasjon om ordningen.

Ordningen med veilednings- og oppfølgingsloser ble evaluert av PROBA i 2011, og viser at los-funksjonen bidrar til bedre tjenester for brukerne, øker kompetansen til øvrige NAV-veiledere og styrker samhandling med samarbeidspartnere. Et flertall av brukere med los opplever bedre helse-tilstand og en tettere tilknytning til arbeidslivet. Mange har fått praksisplass eller andre tilpassede, arbeidsrettede tiltak de klarer.

Figuren viser hva som har skjedd med de som har hatt los de siste to årene og gått ut av ordningen (ca. 1500 brukere totalt, 656 har avsluttet).

Det er per juli 2012 ansatt 59 loser fordelt på 55 NAV-kontor i landet. Disse stillingene videre-føres som et permanent tilbud. Losenes tjenester er svært etterspurt og det rapporteres om vente-lister og mange må derfor avvises. For å sikre god oppfølging er det satt et veiledende tall på 20 brukere per los, og på landsbasis følger losene opp i overkant av 1000 men-nesker til enhver tid. Det er et stort behov for flere ressurser som kan gi brukere med psykiske

1Supported employment (SE) er en metodisk tilnærming for å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelser/utsatte grupper får tilgang til og opprett-holder betalt arbeid i det åpne arbeidsmarkedet. Grunntanken i SE er å hjelpe personer å skaffe seg et ordinært arbeid med lønn og gi den støtte som kreves for å lykkes på arbeidsplassen. I Norge er arbeid med bistand (AB) det tiltaket som likner mest på SE.

2 Individual Placement and Support (IPS) er en standardisert og manualbasert form for SE. Metoden er utviklet for å støtte mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer inn i arbeid. Integrert samarbeid med helsetjenesten står sentralt i modellen som bygger på 8 prinsipper. For mer informasjon se: www.dartmouth.edu/~ips/ I Norge kalles IPS for Individuell jobbstøtte, og skal prøves ut i seks piloter fra 2013.

kommet i et utdanningsløp og klarer seg uten los. 8%

forverret helsestand og kom ikke tilbake, 13%

forverret helsestand , men kom tilbake til ordingen senere 4%

ønsker ikke lenger los 4%

flytting 22%

kommet i ordinær jobb, klarer seg uten los 17%

avklart til uførepensjon 17%

har ikke lenger behov av los av andre grunner 15%


“Jeg har mer selvtillit i jobbsammenheng nå. Losen har bidratt til det på en indirekte måte –

gjennom motiverende samtaler og oppmuntring”

Bruker

helseproblemer og eventuelle rusproblemer meto-disk og målrettet oppfølging for å komme i arbeid.

Losene har bidratt til at flere i helsesektoren ser at arbeid er viktig for tilfriskning. Tjenestene må samarbeide tett både for å utnytte ressursene som finnes, og for å gi flere brukere mulighet til å jobbe i det ordinære arbeidslivet. Langsiktig satsing på forpliktende samarbeidsmodeller mellom kommunen, spesialisthelsetjenesten og NAV er avgjørende for å få til dette. Ungdom må prioriteres, og en bedre samhandling med opplæringsmyndighetene er viktig i denne sammenheng.

Følgende tilbakemelding fra en mor viser at losene gjør en stor forskjell for mange mennesker, ikke bare bruk-erne. Den viser også at god oppfølging over tid faktisk gir resultater. Når losen begynte å følge opp denne gutten, hadde han avbrutt skolen, han ruste seg og hadde de “feile” kameratene og han stod i ferd med å bli kastet ut hjemmefra. Han var deprimert og hadde mye angst, i kombinasjon med aspergerdiagnose og dysleksi.

“Ønsker bare å sende deg noen ord for å takke deg for at du ennå holder fast ved Thomas. Våger nesten ikke å tenke på hvordan det kunne gått uten all støtte vi har fått fra deg. Du har virkelig vært en utrolig støtte for oss gjennom en lang og vanskelig tid.

Jeg er rørt til tårer med tanken på at Thomas faktisk nå er forespeilet en fast stilling til sommeren. Egentlig klarer jeg nesten ikke å tro på det etter så mange år med motgang.

Da telefonen ringte og jeg hørte Thomas sin gledelige melding føltes det nesten uvirkelig. En rørende telefon-samtale og et øyeblikk jeg aldri vil glemme. Jeg kan ennå ikke tro at vi alle kan stå ved et veiskille i Thomas sitt liv, fordi dette også vil kunne bety mye for hvordan han i fremtiden kan se på seg selv. Jeg har ikke ord for hva dette kan bety for oss alle!”

“Aldri vil jeg kunne takket deg nok, for at du virkelig så oss.”

Stein Rudaafylkesdirektør i Troms

“Det viktigste vi i NAV kan gjøre for personer med psykiske helseproblemer er å jobbe så individuelt og helhetlig som mulig. Vi samarbeider tett med brukeren, arbeidsgiver og helsevesen. Det er også viktig å sette tydelige felles mål og tiltak for å komme i arbeid eller aktivitet.”

Mestringsveier til arbeid - psykisk helse og rusI satsingen har det vært et eget fagutviklings-program med fokus på sammensatte lidelser, Mestringsveier til arbeid – psykisk helse og rus. Erfaringene fra dette fagutviklingsprogrammet spres nå ved at det er innlemmet i fagutviklings-programmet Veilednings- og oppfølgingsloser.

Mennesker med sammensatte rusmiddel-problemer og psykiske lidelser (ROP-lidelser) utgjør en stor og utfordrende brukergruppe både i helsesektoren og i arbeids -og velferds-forvaltningen. ROP-lidelser innebærer ikke bare sammensatt rus og psykisk lidelse, men ofte også problemer når det gjelder kriminalitet, arbeidsløshet, boligmangel og sosiale problemer. Samarbeidet mellom kommunen, helsesektoren og arbeids - og velferdsforvaltningen vil derfor være av stor betydning for å utvikle helhetlige og komplette tjenestetilbud til ROP-brukere.

Et overordnet mål for fagutviklingsprogrammet har vært å bidra til å utvikle en oppfølgings-metode for å bistå mennesker som har sam-tidig rusmiddelproblemer og psykiske lidelser med å komme i arbeid eller annen aktivitet. Fokus på traumebehandling har stått sentralt i en del av metodeutviklingen i pilotene. Alle pilotene har hatt som mål å styrke samarbeid og samordning for mennesker med behov for integrert behandling, og samarbeidet mellom NAV og helsesektoren har vært sentralt.

Fagutviklingsprogrammet har omfattet prosjekter i syv fylker, Hedmark, Vestfold, Oppland, Finnmark, Rogaland, Hordaland og Nord-Trøndelag. SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse har evaluert tre av disse, for referanse, se kapittel 5. Et hovedfunn er betydningen av arbeid eller annen aktivitet som behandling av rusmiddel-problemer og psykiske lidelser.

Erfaringer fra satsingen viser at det er behov for flere tilbud som i særlig grad ivaretar ROP-brukerne. Dette er en gruppe i vekst, spesielt blant de yngste. Tidlig intervensjon er avgjørende for å lykkes.

Nina Haugen

fylkesdirektør i Finnmark

“Mange av de som har behov for bistand fra NAV, har rus og/eller psykiske helseproblemer. Det er derfor viktig at innsatsen for denne gruppen er en integrert del av NAV-kontorenes daglige virk-somhet. Gjennom satsingen på arbeid og psykisk helse har vi i Finnmark jobbet bredt for å øke kompetansen om feltet både internt i organisasjonen, hos arbeidsgivere og i samarbeid med øvrig hjelpeapparat og brukere av NAVs tjenester. Vi har gjennomført opplæring i bruk av karriereveiledning og inter-essekartlegging for 40 % av veilederne ved NAV-kontorene.

Vi er stolte av vårt rus- og psykiatripilot-prosjekt “RuPs”, som gjennom kom-petanse, brukermedvirkning og sam-arbeid bidrar til at unge mennesker med rus- og psykiske helse-utfordringer finner sine mestringsveier til jobb og aktivitet.”

“Det er veldig inspirerende å se at alle har et konkret og realistisk ønske om noe som de kunne tenke seg å gjøre. De ønsker å være en del av samfunnet, og bli sett på som alle andre. De har kanskje vært utstøtt og alene, men når de får orden på livet sitt opplever de å bli inkludert. Som en deltaker sa til meg: Normale folk hilser på meg, jeg har fått en ny sjanse.”

Hilde Arvola, rådgiver rus og psykiatri i Finnmark


På startstreken– Hvis jeg hadde blitt spurt om å stille opp på dette for et år siden, ville jeg aldri turt. Eide ikke selvtillit. Men nå føler jeg meg bra, og er sikker på at jeg kommer til å klare både studier og jobb. Det sier Kjetil. For første gang har han funnet noe han virkelig liker å gjøre, og har fått god og riktig hjelp på veien.

Kjetil sprudler av energi når han forteller om studi-ene, og han ser endelig lyst på fremtiden.

Veilednings- og oppfølgingslos Olaug Lønning har fulgt Kjetil i snart halvannet år. Hun er optimistisk på Kjetils vegne, og er sikker på at han klarer å gjennomføre studiene på en god måte.

Olaug er en av fem loser som er ansatt i NAV Rogaland. Hun har jobbet i Aetat/NAV siden 2004, med oppfølging av brukere, spesielt innen-for yrkesrettet attføring og langtidsarbeids-søkere. Losenes hovedoppgave er å gi tett og individuell oppfølging og veiledning til mennesker med psykiske helseproblemer. Olaug koordinerer også andre tjenester brukerne har behov for.

– Kontinuitet og trygghet er noe av det viktigste vi kan gi våre brukere. Vi jobber på brukers premisser, og er avhengige av tillit, respekt og god kommunikasjon for å lykkes, sier hun.

god støtteOlaug følger i dag opp ca. 20 brukere, og legger vekt på å gi god informasjon slik at de kan ta valg som er riktige for dem. I tillegg er det viktig å være tilgjengelig når brukeren trenger det. Iblant er det nødvendig med hyppig oppfølging, andre ganger er det nok med et møte hver tredje eller fjerde uke. Ofte har hun faste avtaler med brukerne. Men det viktigste er at de vet at hun er der, og at de kan kontakte henne når som helst.

For Kjetil har hun vært – og skal være – en støtte gjennom studietiden. For ham var det vanskeligste å håndtere overgangen fra å være inaktiv til å være aktiv på heltid. I tillegg er det krevende sosialt. Man må jobbe i grupper, prestere muntlig i timene, forberede og gjennomføre eksamen, og

holde motivasjonen oppe underveis. Men det ser lovende ut nå. På rett veiJeg har vært gjennom mye, og hatt mange vanskelige perioder. Jeg trodde ikke jeg skulle klare skolen heller. Har hatt dårlige erfaringer med skole fra tidligere, og har alltid blitt fortalt at jeg ikke duger på skolen. Men jeg har alltid vært god i sport. Det siste året har jeg trent mye, og kommet i god form. Jeg trener både spinning, styrke, løping og fotball. Og så har jeg truffet de rette menneskene i hjelpeappa-ratet, og fått motivasjon og lyst til å begynne på nytt igjen. Begynne å studere og gjøre det jeg egentlig har hatt lyst til hele livet. Jeg trengte hjelp til å rydde i hodet mitt. Private utfordringer gjorde at jeg var langt nede. Men da jeg fikk begynne på et kurs som i ni uker gjorde at jeg fikk troen på at jeg dugde, at jeg kunne være god på skolen, at jeg kunne studere det jeg hadde lyst til, var det et vendepunkt.

Kjetil går nå på skole for å ta generell studie-kompetanse, og selv om det er hardt arbeid, går det veldig bra. Han skryter spesielt av sin lærer i matematikk og historie – to fag han ikke trodde han kunne bli god i. Olaugs un-dervisningserfaring har også vært nyttig for motivasjonen. Kjetils plan er å begynne på universitetet til høsten, og studere idrett for å bli treningsinstruktør eller lærer i kroppsøv-ing. Han vil aller helst jobbe med både trening, ernæring og mental helse, og har selv mange erfaringer som kan være nyttige i en slik jobb.

– Det viktigste har vært å komme seg gjennom de første månedene uten å gi opp. Jeg har hatt utrolig gode støttespillere i hjelpeapparatet. Uten dem ville jeg ikke klart det. Jeg har trengt motivasjon underveis. Ofte har jeg villet velge den enkle løsningen selv, og da er det lett å gi opp. Jeg vegret meg også for å ta opp lån, men nå tenker jeg at det er greit å ta studielån – alle som studerer må jo det. Og det er gøy på skolen. Jeg er sikker på at jeg kommer til å klare det denne gangen, avslutter Kjetil.


15

1.b FylKESKOORDinaTORER FOR aRBEiD, PSyKiSK HElSE Og RUS En viktig suksessfaktor i strategiarbeidet har vært at det på sentralt nivå og i alle fylker er dedikerte personer som arbeider på system-nivå og koordinerer det faglige arbeidet. Alle fylker har derfor fylkeskoordinatorer i øre-merkede stillinger som skal koordinere innsatsen på feltet arbeid, psykisk helse og rus, med særskilt ansvar for å følge opp satsingens fagutviklingsprogram i fylket. I tillegg skal fagutvikling og nettverksbygging på tvers av etater være prioriterte oppgaver.

Fylkeskoordinatorene er en nødvendig ressurs for fagutvikling og implementering av ny kunnskap, og de bidrar i stor grad til fagut-vikling på NAV-kontorene. Koordinatorene er også en etterspurt ressurs fra samarbeidende etater for å informere om betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv. De har i sitt arbeid også bidratt til å skape viktige arenaer mellom Arbeids- og velferdsetaten og øvrig tjenesteapparat. Ordningen med fylkes-koordinatorer er evaluert av Telemarksforskning i 2007, for referanse, se kapittel 5.

Det er utarbeidet retningslinjer for koordina-torene som gir dem et fylkesomspennende ansvar for arbeid, psykisk helse og rus. Sen-trale fagsamlinger og regionsvise møter bidrar til utstrakt samhandling og kompetanse-deling på tvers av fylker. I de fleste fylkene er fylkeskoordinator plassert ved NAV fylkesledd. Dette gir gode forutsetninger for samhandling

mellom dette feltet og andre satsinger i NAV som for eksempel Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, Tilretteleggings-garantien og Raskere tilbake. Det er etablert et formalisert samarbeid mellom fylkeskoordi-natorene og fylkesmannens koordinatorer på psykisk helse og rus.

Fylkeskoordinatorene har hatt en sentral rolle i utvikling av nye tilbud til målgruppen. De har hatt tett oppfølging av tiltaksarrangører for å bedre kvaliteten på de ulike Vilje Viser Vei-tiltakene. Dette har gitt nyttig erfaring og en nødvendig forutsetning for å kunne utvikle nye kravspesifikasjoner for leverandører av tilbud tilpasset målgruppen. Skal satsingen ha noen varig effekt, må erfaringene som er gjort i enda større grad integreres med øvrig tiltaks-utvikling i NAV, blant annet innenfor Jobb-strategien. Det er også viktig i større grad å inkludere behovene til ungdom og mennesker med rusproblemer i videre tiltaksutvikling.

Alle stillingene er i dag faste og funksjonen som fylkeskoordinator fortsetter utover 2012. Brukergruppen er økende og det er behov for en fortsatt satsing på feltet. Det krever en god samordning og integrering med andre innsats-områder i NAV. For å sikre dette er det nødvendig å videreføre fylkeskoordinatorene som dedikerte heltidsstillinger, knyttet til fylkesledelsen.

“Min jobb er å koordinere delsatsingene i fylket. Jeg skal sørge for å spre kunnskap om tiltak som har hatt god effekt lokalt, regionalt eller nasjonalt. Derfor bruker jeg mye tid på å samle inn, systematisere og gi informasjon.”

Fylkeskoordinator

“Jeg tror at vi har funnet nøkkelen til et rom som har vært låst lenge, men jeg frykter at det er for få som får utdelt nøkkelen. Når jeg ser hva det betyr for mennesker å være en del av samfunnet og arbeidslivet, skulle jeg ønske at vi kunne gi det samme tilbudet til alle våre brukere.” Fylkeskoordinator



1.c STiMUlERingSMiDlER På OMRåDEnE: Samarbeid og sam-ordning, tiltak og tjenester og kompetanse og nettverk

For å stimulere til økt innsats for arbeid og psykisk helse settes det av en årlig pott til fordeling på områder hvor det er særlig ønskelig å stimulere til utvikling. Erfaringer fra satsingen tilsier at det er nødvendig å ha noe disponible midler for at ulike instanser skal ha mulighet for å avsette ressurser til samar-beid og felles fagutvikling.

NAV har i hele strategiperioden fått innvilget midler til nettverksbygging og kompetanse-heving. Føringene for tildelingene har vært et krav om at pengene skulle benyttes til ulike samarbeidstiltak med helsesektoren og andre instanser som det er viktig at NAV samarbeider med. Midlene har i perioden vært benyttet til å stimulere til samarbeid med helsesektoren, i særlig grad Distriktspsykiatriske sentre, fastleger og fylkesmenn, samt spredning av gode samarbeidsmodeller.

Helsedirektoratet bruker stimuleringsmidler på ulike prosjekter i kommuner, herunder Fontenehus, og i spesialisthelsetjenesten som omtales under de aktuelle kapitler.

Truls Nordahl fylkesdirektør i Rogaland

“NAV Rogaland jobber målrettet og offensivt for å hjelpe mennesker med psykiske lidelser til å komme i arbeid og aktivitet. Vi ønsker å se det unike i hver bruker og tilby individuelt tilpassede tiltak og tjenester til den enkelte. Sat-singen vår består av et bredt og variert tilbud av tiltak i kombinasjon med fag-utviklingsprogrammer. Og dette har så langt gitt gode resultater. Samtidig er det stadig flere som har en avklart psykisk helseproblematikk, - ikke minst blant de yngste. Dette tar vi på største alvor. Vi ser at tett samarbeid med helse-tjenesten, målrettet bruk av virkemidler og langsiktig oppfølging vil være nødvendig for å hjelpe enda flere til å delta i arbeidslivet.”

ARBEID + BEHANDLING = GOD MEDISIN“Arbeid kan være god medisin. Ikke tenk først be-handling og så jobb. Kunnskap og erfaring viser at samtidighet er veien ”å gå”. Erfaringene våre ty-der så langt på at arbeid er svært god medisin. Det finnes ikke noe tilbud i helsevesenet som kan bidra til å nære selvfølelsen og opplevelse av personlig verdi på samme vis som det å ha en jobb kan.Som behandlere har vi undervurdert betydningen av arbeid. Vi har sentrert behandlingen rundt den medisinske og psykologiske aksen, og sett bort fra den sosiale. Det må vi gjøre noe med. Samarbeid og integrasjon mellom behandlingstjenestene og arbeids- og velferdstjenestene er særlig viktig for at individuell oppfølging av personer med psykiske lidelser skal resultere i jobb.”

Erik Falkum, professor i psykiatri ved Oslo universitetssykehusBrosjyre

17



2. Brukermedvirkning og selvhjelp


Innledning

Det er en overordnet målsetting for arbeids- og velferdsetaten og helse-sektoren å bidra til å styrke brukernes evne til å mestre tilværelse og eget liv. Til grunn for dette perspektivet ligger et syn på mennesket som den fremste eksperten på eget liv og som selv vet best hva som er bra, nyttig og viktig for seg.

Brukermedvirkning innebærer at de som berøres av en beslutning eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestene. Flere NAV fylker har valgt å peke ut en brukerrepresentant blant deltakerne på de ulike Vilje Viser Vei-tiltakene i strategiplanen for å sikre dette. Andre har etablert brukerforum for alle tiltakene som omfattes av strategiplanen.

Rusomsorgen har lang tradisjon med å tilsette medarbeidere med tidligere erfaring fra rusmiddelbruk. På psykisk helsefeltet og i NAV er det relativt nytt og det er i en ut-viklingsfase. I satsingen er det tilsatt tre medarbeidere med brukererfaring som bidrar til å få integrert brukerperspektivet.

I satsingen samarbeides det blant annet med Rådet for psykisk helse, Mental Helse, og det nasjonale kompetansesenteret for bruker- og pårørendekunnskap, Erfaringskompetanse.no.

I dette kapitlet beskrives:• Medarbeidere med brukererfaring• lavterskel arbeidsrettede brukertiltak i kommunene

2.a OPPlæRing i BRUKER-KOMPETanSE – MEDaRBEiDERE MED BRUKERERFaRing

Medarbeider med brukererfaring (MB) er en modell hentet fra Århus. I Norge ble modellen prøvd ut i et vellykket prosjekt i Vilje Viser Vei, Storbysatsingen i Bergen i 2006. Piloten er evaluert av AFI, for referanse, se kapittel 5. I dag er MB-opplæringen etablert som et opplæringstiltak i NAV. Opplæringen som går over et skoleår, gir brukere av psykiske helse-tjenester en opplæring og bevisstgjøring i hvordan egne erfaringer og ressurser kan tas i bruk i arbeid med andre som har psykiske helseproblemer. Opplæringen har så langt vært et tilbud i Hordaland og Buskerud gjennom NAV, og i Akershus gjennom Bærum kommune.

Formålet med MB-opplæringen er at tjeneste-apparatet skal kunne dra nytte av den erfarings-kompetansen brukerne selv har, på lik linje med annen kompetanse.

I regi av strategiplanen spres metodikken i MB-opplæringen til fylker som ønsker å prøve ut modellen innenfor tiltaket arbeidsmarkeds-opplæring. Det forutsettes et nært samarbeid mellom arbeids- og velferdsforvaltningen, tiltaksarrangør, kommune, helsetjeneste og interesserte arbeidsgivere for å sikre praksis og overgang til lønnet arbeid. Det er en ut-fordring å spre MB-opplæringen til flere fylker da det er få tiltaksarrangører på feltet og fylkene prioriterer andre tilbud for målgruppen.

Det er utarbeidet en informasjonsbrosjyre ”Medarbeider med brukererfaring – en ressurs” i samarbeid med Rådet for psykisk helse og Mental Helse. Brosjyren skal inspirere til å etter-spørre erfaringskompetanse og bidra til at flere ser verdien av å tilsette medarbeidere med brukererfaring i sin virksomhet. Brosjyren ligger på nettsidene til Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Erfaringskompetanse.no.

Rapporten “Utfordringer og resultater” Biong, Fugletveit og Lofthus (2012) viser blant annet til følgende resultater i evalueringen av MB-opplæringen på Mølla Kompetansesenter:41 av 44 deltakere (93 %) fullførte opplæringen. Ett år etter avsluttet utdanning svarte 46 % at de hadde kommet i lønnet arbeid eller ny aktivitet. Deltakerne sa at utdanningen hadde ført til bedret sosial fungering og påvirket motivasjonen for rollen som arbeidstaker positivt.

Det er behov for at tjenesteapparatet i større grad ansetter medarbeidere med brukererfar-ing (MB-ere) for å bidra til økt kvalitet og mer virksomme tjenestetilbud. NAV har lagt til rette for at fylker som ønsker det kan tilby MB-opplæringen, og andre aktører har også vist interesse for å etablere “MB-utdanning” som et tilbud ved høyskoler.

Anne K. Bogsnesfylkesdirektør i Hordaland

“NAV Hordaland har gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse, hatt en systematisk og offensiv satsing på å hjelpe mennesker med psykiske helseproblemer tilbake til arbeid. Våre veilednings- og oppfølgingsloser har bistått brukere til å se muligheter og finne gode løsninger for et yrkesaktivt liv. Brukermedvirkning tar vi på alvor, og vi er stolte over at Hordaland tilsatte den første medarbeider med bruker-erfaring i NAV.”


Første medarbeider med bruker-erfaring i naVMagdalena Krossgått var uføretrygdet i 14 år før hun ble ansatt som medarbeider med brukererfaring i NAV Hordaland. Det har hun aldri angret på.

– Det hele begynte med at jeg deltok i NAVs fag-utviklingsprogram Medarbeider med bruker-erfaring. Høsten 2008 ble jeg så ansatt ved NAV Arbeidsrådgivningskontor i Hordaland, som første medarbeider med brukererfaring. Der bruker jeg mine erfaringer til å informere andre om hvordan tilværelsen for en med psykiske helseproblemer kan være, forteller Magdalena Krossgått.

– Jeg bruker av egne erfaringer, og beskriver hvordan livet er når man er syk og står utenfor arbeidslivet. Jeg forteller også om hva det har betydd for meg å ha en jobb og meningsfulle aktiviteter i hverdagen, sier Krossgått.

Endrer holdningerMange får en aha-opplevelse av å høre det Krossgått forteller.

–Jeg tror mange har en forestilling om hvordan en person med psykiske helseproblemer er, og når de treffer meg, ser de at jeg er som alle andre. Jeg holder en del foredrag for både NAV-ansatte, arbeidsgivere og ansatte i bedrifter. Da har jeg muligheten til å lære dem mer om psykiske helseproblemer, at dette er noe som er vanlig og at også ansatte med psykiske helseproblemer kan være en ressurs i arbeidslivet, sier Krossgått.

Flere må få hjelpKrossgått driver i dag med informasjons- og holdningsskapende arbeid i NAV Hordaland. Hun forteller at det å ha jobb, også gir en sosial styrke.

– Jeg kan endelig være stolt av meg selv, og fortelle hva jeg jobber med når noen spør. Det

betyr mye for meg i sosiale sammenhenger. For meg har det betydd mye å komme tilbake i jobb, og jeg tenker på alle der ute som er i samme situasjon som jeg var. Alle har godt av å være en del av noe, å føle seg nyttig. Det er ingen som blir friskere av å isolere seg fra samfunnet og arbeidslivet, sier Krossgått.

Krossgått jobber i dag 50 prosent, og har lært seg å ta hensyn til sine symptomer og psykiske helseproblemer. Hun er tydelig på hva jobben har betydd for henne.

– Den har betydd alt, og jeg har fått livet tilbake.

” Det er ingen som blir friskere av å isolere seg fra samfunnet og arbeidslivet.”

Magdalena Krossgått Foto: Apeland Informasjon


21


2.b STiMUlERingSMiDlER Til laVTERSKEl aRBEiDSRETTEDE BRUKERTilTaK i KOMMUnEnE

For å fremme utviklingen av lavterskeltilbud med motivasjons- og mestringsstyrkende tiltak har det i hele strategiperioden vært avsatt midler for å støtte opp under eller lede til mer arbeidsrettede løp for den enkelte. Midlene skal stimulere kommuner til å opp-rette eller opprettholde lavterskeltilbud med stor grad av brukermedvirkning.

I underkant av 30 tiltak, fordelt over hele landet, har mottatt stimuleringsmidler fra og med 2008. I 2011 åpnet regelverket for ordningen for å prioritere tiltak basert på den kunnskaps-baserte modellen Individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support (IPS)). I tillegg til pågående tiltak, ble det i 2011 tildelt stimuleringsmidler til 17 ulike IPS-inspirerte samarbeidstiltak, med god geografisk spredning. IPS vektlegger blant annet at alle som ønsker bistand til å komme i jobb skal få dette, og støtten er basert på stor grad av brukermed-virkning.

Stimuleringsmidler vil i 2012 i større grad gå til å intensivere satsing på tiltak og sam-arbeidsmodeller mellom primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og NAV, som skal prøve ut prinsippene for Individuell jobbstøtte. I tillegg gis en betydelig pott til omfattende opplæringstilbud i IPS til alle som ønsker å rette sin arbeidsmetodikk mot prinsippene i IPS-modellen. Erfaringer fra satsingen viser at det er behov for et langt større fokus på ordinært arbeid umiddelbart når en person tar kontakt med hjelpeapparatet. I tillegg er det vesentlig å basere tilbudet på evidensbasert og vel utprøvd metodikk som IPS.

Det er satt av 5 millioner kroner årlig øremerket lavterskeltilbudet Fontenehus. Dette er en internasjonal modell for rehabilitering av men-nesker med psykiske helseproblemer gjennom

brukerstyrte klubbhus. Det er nå åtte Fontene-hus i Norge og satsingen har hatt et fokus på å utvikle et samarbeid med disse. NAPHA – Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid har i 2012 utarbeidet en gjennom-gang av Fontenehusmodellen.

Stimuleringsmidler til andre gode grep:

Bidratt med midler til ulike Verdensdagsarrange-menter. Verdensdagen for psykisk helse er en årlig markering som holdes over hele verden den 10. oktober for å fremme økt bevissthet om psykisk helse. I 2011 ble det registrert 542 arrangementer.

Gjestebud om arbeid og psykisk helse i samar-beid med Rådet for psykisk helse. Hensikten med gjestebudene var å inspirere arbeidsgivere til å rekruttere arbeidstakere som har eller har hatt nedsatt funksjonsevne på grunn av psykiske helseproblemer. Det ble gjennomført 19 fylkes-vise gjestebud i 2009, med til sammen ca. 1100 deltakere.

Samarbeid om mentorordning i Mental Helse og veteranforbundet SIOPS (Skadde i inter-nasjonale operasjoner). Mental Helse driver en mentorordning basert på likemannsarbeid (hjelp til selvhjelp), og retter seg mot dem som er på vei tilbake til arbeidslivet eller som er i arbeid og holder på å falle ut. SIOPS holder på med videreutvikling av mentorer for krigs-veteraner.


Elisabeth Holen fylkesdirektør i Buskerud

“NAV har en viktig rolle både som IA- bedrift og som samfunnsaktør, men å leve som vi lærer, får vi ikke alltid til. Det å ta utfordringer krever mot og kamp både mot egne og samfunnets holdninger. Vi i NAV Buskerud har tatt utfordringen om brukermedvirkn-ing på alvor og har tilsatt medarbeider med brukererfaring. Det har gitt oss større kompetanse som organisasjon.”

“Jeg er fornøyd og føler at jeg blir tatt på alvor! Jeg får akkurat den støtten som jeg trenger.”

Bruker

“Jeg har fått praksisplass. Jeg har fått gjøre det som er riktig for meg.”

Bruker

Haavard Ingvaldsen fylkesdirektør i Oppland

“Et viktig satsingsområde er Arbeid og psykisk helse hvor Oppland ved deltagelse på flere fagutviklingsprogram siden 2006, har jobbet målrettet med å bryte barrierer og bygge bro mellom NAV og helsetjenesten. Erfaringene fra fagutviklingsprogrammene viser at samhandling mellom NAV og hel-setjenesten bidrar til at flere med psykiske helseplager kan mestre arbeidslivet.

Tiltakene og prosjektene i satsingen på ar-beid og psykisk helse i NAV må sees på som en god start på en viktig samhandlings-reform. Selv de med alvorlige psykiske diagnoser kan fungere i jobb med riktig tilrettelegging. NAV skal gi mennesker muligheter og da er det viktig å kunne bistå enkelt-mennesker til å fungere godt ute i jobb og ellers i livet.”



3. Tiltak og tjenester


Innledning I følge OECD scorer Norge høyest blant landene når det gjelder bruk av arbeidsintegrerende tiltak etterfulgt av Danmark og Nederland. Mange tusen mennesker med psykiske helse-problemer i Norge benytter seg av det ordinære tilbudet, men noen trenger mer fleksible, sam-ordnede og individuelt tilpassede løsninger. Et viktig oppdrag i strategiplanen har derfor vært å videreutvikle og supplere de ordinære NAV-tiltakene med tiltak spesielt tilpasset mennesker med psykiske helseproblemer. Det har vært et særlig fokus på å se helse og arbeid i sammen-heng, og å integrere behandling og arbeidsrettede tiltak for målgruppen.

Det har i NAV gradvis utviklet seg en erkjennelse av at innretningen på arbeidsmarkeds-tiltakene ikke alltid fører folk raskt nok ut i arbeid. Innholdet i tiltakene har i stor grad hatt fokus på avklaring og arbeidsutprøving i skjermede omgivelser, og ikke på direkte utplasser-ing i ordinært arbeidsliv. Bakgrunnen for dette har vært en antakelse om behov for en gradvis tilnærming og tiltakskjeding på vei til arbeid.

Internasjonal forskning viser imidlertid at direkte utplassering i ordinært arbeid kombinert med behandling og individuelt tilpasset oppfølging på arbeidsplassen (“place and train”), gir en større grad av arbeidsdeltakelse for mennesker med psykiske helse-problemer enn skjermede tiltak og langvarige avklaringstiltak (“train and place”). Sistnevnte metode har vært den tradisjonelle tilnærmingen både i Norge og i andre land.

Det er igangsatt to større forskningsprosjekter som vil kunne bidra med svar på hva som virker under norske forhold og for ulike målgrupper. Uansett tilnærming er det viktig å fokusere på muligheter i arbeidslivet mye tidligere i rehabiliterings- og attføringsprosessen. Skal vi lykkes med å få mennesker med psykiske helseproblemer i arbeid, må det i større grad tilbys tiltak og tjenester som gir støtte til direkte utprøving i ordinært arbeidsliv. Samtidig må kontakten med arbeidslivet styrkes.

I dette kapitlet beskrives: • Staten viser vei• Vilje Viser Vei-tiltak• Jobbmestrende oppfølging • Senter for jobbmestring • Fleksibel arbeidsutprøving i ordinært og skjermet arbeidsliv• Utdanning og arbeid• Studier med støtte

Det har i strategiperioden vært avsatt 1010 øremerkede Vilje Viser Vei-tiltaksplasser i fylkene per år. I tillegg har de fleste fylker valgt å øremerke en rekke av sine ordinære tiltaksplasser til målgruppen. De øremerkede tiltaksplassene har vært en forutsetning for å kunne spre og videreutvikle fagutviklingsprogrammene i satsingen (Telemarksforskning 2007, for referanse, se kapittel 5).


3.1.a STaTEn ViSER VEi

Tiltaket Staten viser vei fokuserer på formi-dlingsrettede tiltak og tjenester for å bistå personer med psykiske helseproblemer inn i statlige virksomheter. Statlig sektor har en ut-fordring i å inkludere mennesker med variabel eller redusert arbeidsevne som arbeidstakere.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) og Arbeidsdepartementet (AD) har vur-dert problemstillinger knyttet til inkludering av personer med psykiske lidelser eller problemer i statlige virksomheter. Det har vist seg som krevende å få frem gode resultater knyttet til dette tiltaket.

Arbeidsinkludering i statlig sektor er ikke kun en utfordring for personer med psykiske lidelser eller problemer, men også for andre med nedsatt funksjonsevne. Denne utfordrin-gen følges derfor opp som en del av innsatsen i Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne.

3.1.b iMPlEMEnTERing Og SPREDning aV laVTERSKElTilBUD FRa VilJE ViSER VEi

Vilje Viser Vei-tiltakene er et tilbud til personer som har falt ut av skole eller arbeidsliv på grunn av psykiske helseproblemer. Tiltaks-plassene har vært øremerket i hele strategi-perioden. Det er nødvendig å ha en arena for metodeutvikling innenfor de ulike tilbud etatene gir sine brukere. Tilbudene skal i størst mulig grad være omforente i alle fylker.

Tiltaksplassene har hatt hovedfokus på mestring og yrkesavklaring med vekt på opp-læring og praksis i ordinært arbeidsliv. Til-budene legger vekt på stor grad av mer lang-varig og individuelle løp enn det NAV ordinært kan tilby. Et tett samarbeid med helsesektoren og veiledere med kompetanse på psykisk helse har vært viktige elementer i tilbudet. Ordinært arbeid er et mål.

Vilje Viser Vei-tiltakene er også benyttet som en metodeutviklingsarena hvor stadig nye elementer prøves ut. Flere typer karriereverktøy og Motiverende intervju (MI)3 er prøvd ut. Det har i strategiperioden blitt en betydelig ar-beidsretting i flere av Vilje Viser Vei-tiltakene med fokus på direkte utplassering og avklar-ing i ordinært arbeid.

Et eksempel på et landsdekkende fleksi-belt Vilje Viser Vei -tiltak som er utviklet i strategiperioden er Grønt arbeid. Tiltaket er et arbeidstilbud på gård for mennesker med psykiske helseproblemer og eventuelle rus-problemer. Grønt arbeid har vist god effekt spesielt overfor ungdom.

Målet med Grønt arbeid er å gi den enkelte mulighet til å komme i arbeid. Intensjonene er ikke primært å rekruttere til landbruket, men å tilby ulike former for arbeidstrening i varierte og sunne omgivelser.

3Motiverende intervju (MI) er en samtalemetodikk som er veilederstyrt og brukersentrert. Det sistnevnte betyr at MI alltid tar utgangspunkt i brukerens egne tanker og opplevelser.

Bente Wold Wigum fylkesdirektør i Sør-Trøndelag

“Satsingen på arbeid og psykisk helse har bidratt til økt kunnskap om psykiske helseproblemer blant ansatte i NAV Sør-Trøndelag. Stadig flere av de som oppsøker NAV har psykiske helseproblemer og dette preger arbeidshverdagen til våre ansatte. Vi har fortsatt behov for økt kunnskap på dette feltet for å kunne tilby våre brukere tiltak/tilbud som gir reell mulighet for å komme i arbeid.“


“For meg har det også vært veldig viktig at jeg føler at jeg gjør noe meningsfylt med livet. At jeg kan si når jeg blir spurt ”Hva gjør du for tiden?” ”Jo, jeg arbeider på gård.”, i stedet for å si at ”jeg går hjemme på trygd”. Ingen trives egentlig med å gjøre ingenting i en lengre periode. Vi er bygd for å arbeide, og vi er bygd for å være sosiale.

Jeg har lært mye om meg selv og hva det er jeg ønsker å drive med. Også om hva jeg trenger for å ha en god hverdag. Du kan ikke vite hva du klarer og ikke klarer uten å ha prøvd det, og for meg er dette den riktige måten å prøve seg frem på.” Marta

Sverre Jespersen fylkesdirektør i Østfold

“Satsingen på arbeid og psykisk helse har i Østfold ført til bedre tiltak og tjenester for den aktuelle brukergruppa, samt tilført viktig kunnskap og kom-petanse om arbeid og psykisk helse blant våre ansatte. Losene er interne tyngdepunkter for denne konkrete kunnskapen, våre Vilje Viser Vei – tiltak får opp mot 60 % av deltakerne ut i jobb, og Senter for jobbmestring viser hvordan sam-tidigheten i terapi og arbeid styrker den enkelte brukers mestring og jobbtil-knytning.”

Grønt arbeid er utviklet på bakgrunn av er-faringer fra Vilje Viser Vei-tiltak, pilotgårder samt innspill fra landbruksmyndighetene, NAV-kontor, Norges Bondelag, Norsk bonde og småbrukarlag, bransjeforeningene og Det Kongelige Selskap for Norges Vel.

Tiltaket er kvalitetssikret og bygget ut etter samme konsept i alle fylker. For å kunne bruke betegnelsen “Grønt arbeid” skal en standard veileder med tilhørende avtaler og krav-spesifikasjoner følges. I tillegg skal gården ha en kontrakt med en godkjent tiltaks-arrangør. Tiltaket er primært basert på APS (arbeidspraksis i skjermet virksomhet), og skal være et supplement til allerede eksisterende tiltakstilbud i NAV. Grønt arbeid er en del av “Inn på Tunet” som er en samlebetegnelse på det mangfold av tilrettelagte aktiviteter som tilbys på gårdsbruk, for ulike brukergrupper, i samarbeid med ulike etater og tjenester.

Brosjyre


3.1.c JOBBMESTREnDE OPPFølging

Det kan være utfordrende å etablere gode samarbeidsrutiner mellom helsetjenester og arbeidsrettede tjenester slik at tjenestene er tilgjengelige og samordnet når brukerne trenger dem. Satsingen videreutvikler metode-arbeidet i jobbmestrende oppfølgingsmetodikk som ble igangsatt ved to piloter i Oslo og Østfold gjennom Vilje Viser Vei. “Oslo-modellen” gir tilbud til mennesker med psykoselidelser innenfor schizofrenispekteret, mens “Østfold-modellen” har rettet tilbudet mot mennesker med lettere psykiske lidelser (angst/depresjon). Målgruppen for begge modellene er mennesker som har arbeidshin-dringer knyttet til psykiske helseproblemer/lidelser og hvor en symptomrettet behandling/oppfølging antas å være avgjørende for til-bakeføring til arbeidslivet, eller for å hindre utstøting fra arbeidslivet.

Arbeidet er rettet mot utvikling av metodikk, faglig innhold, gode samarbeidsmodeller, samt å trekke opp grensen mellom jobbmestrende oppfølging og behandling. Avklaring av ans-var, roller og kompetanse før, under og etter prosjektperioden er viktig. SINTEF har evaluert begge pilotene som ble etablert i Vilje Viser Vei (se referanse i kapittel 5). Begge modellene har gjennom satsingen blitt spredt til flere fylker, og det er knyttet forskning til modellene. De foreløpige forskningsresultatene er lovende.

Jobbmestrende oppfølging (Oslo-modellen)Forsknings- og utviklingstiltaket (FoU) Jobbmestrende oppfølging er et samarbeids-prosjekt mellom Arbeids- og velferds-direktoratet og Helsedirektoratet. Direktoratene utgjør styringsgruppen. Nasjonal prosjektledelse på helsesiden er lagt til Oslo universitetssykehus som har forskningsansvar for prosjektet, og i NAV til Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Tilbudet er etablert i Nord-Trøndelag, Oppland, Oslo, Buskerud, Telemark og Vest-Agder. I tre av fylkene får deltakerne veiledning med elementer fra kognitiv atferdsterapi tilpasset arbeidskonteksten. I de tre andre fylkene får deltakerne databasert trening av kognitive funksjoner som hukommelse og oppmerksomhet. Målet er å øke den enkeltes ferdigheter og mestring i en arbeidssituasjon. Det legges vekt på å øke arbeidsgivers kompetanse i forhold til tilrettelegging for arbeidstakere i målgruppen. Brukerne tilbys utprøving i ordinært eller skjermet arbeid i samsvar med deres ønsker så tidlig som mulig. Det er koordinert samarbeid mellom NAV, spesialisthelsetjenesten, tiltaks-bedrifter og aktuelle kommunale instanser.

Foreløpige resultater for arbeidstilknytning per november 2011 vurderes som meget positive. Resultatene må imidlertid tolkes med forsiktig-het og vil kunne endre seg når hele materialet er samlet inn. Rapportering av endelige resultater kommer i fjerde kvartal 2012. Ytterligere analyser av materialet ventes å foreligge våren 2013, og vil bli publisert i internasjonale tidsskrifter fortløpende.

Det er viktig å se effekten av intervensjonene også på lengre sikt. Det gjennomføres derfor en oppfølgingsstudie to år etter at deltakerne ble inkludert i prosjektet med fokus på helse, funksjon og økt arbeidsdeltakelse. Det skal også gjennomføres en kvalitativ ekstern evaluering med innhenting av erfaringer fra brukerne og fra involverte instanser, samt en kost-nytte/helseøkonomisk analyse. Ny

”Når deltakerne kom inn på tiltaksbedriften opp-levde jeg samarbeidet som forbilledlig. Det var klare roller, kontinuerlige møter og gode planer for oppfølgingen. Begge deltakerne kom gjennom prosjektet med et veldig godt resultat.”

Mette Blåmoli, miljøterapeut i Omsorgs-tiltakene Psykisk helse, Drammen kommune.


oppfølgingsstudie for eksempel etter 6 – 10 år bør vurderes for å få et godt bilde av langtids-effekt, både i forhold til kliniske mål og arbeids-tilknytning.

FoU-tiltaket krever tett oppfølging fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet med fokus på at kvaliteten på forskningen blir så god at den kan danne grunnlag for anbefaling av behandlings- og arbeidsmetoder og sam-arbeidsmodeller etter 2012. Det er nødvendig med en utvidelse i forhold til oppfølgings-studien med et tidsperspektiv ut 2016 for å sikre god kunnskapsoverføring og imple-mentering samt eventuell spredning.

I tillegg til nybrottsarbeid i metodeutvikling innen arbeidsrehabilitering er prosjektet unikt med det nære og forpliktende samarbeidet mellom NAV og helsetjenesten på alle nivåer. Dette vil kunne ha overføringsverdi til andre og større pasient- og brukergrupper.

Plan for spredning av metoder og modeller både i NAV og helsetjenestene i alle fylker ses i sammenheng med øvrig metodeutvikling (Senter for jobbmestring, ACT-team4 , Individuell jobb-støtte med videre). Dette vil helt eller delvis være på plass innen utgangen av 2012 og iverksettes når forskningsresultatene foreligger.

”En vellykket arbeidsrehabilitering fordrer samarbeid mellom helse og NAV. Samarbeid bidrar til å sette felles fokus på arbeid som helsebringende faktor, og på viktigheten av tilrettelegging slik at deltakeren får brukt og utviklet sine ressurser og evner.Helsepersonell i både kommune- og spesialisthelsetjeneste erfarer at det ikke er nødvendig å bli ”frisk” før man kan begynne å jobbe. Det er en myte. Arbeid kan være helsebringende og god behandling. Gode erfaringer gir in-spirasjon og motivasjon til videre satsing og økt tro på deltakernes iboende ressurser, evner og muligheter for å lykkes i å få og beholde arbeid. Det er avgjørende at de samarbeidende parter evner å formidle denne realistiske optimismen til deltakeren, og at man tar på alvor ønsket om å ha en jobb. Erfaringen fra Voksenpsykiatrisk avdeling, Vinderen, er at jo bedre samarbeidet mellom deltaker, behandler i helse-tjenesten, arbeidskonsulent og NAV fungerer, jo større er sjansene for en optimal arbeidsrehabiliteringsprosess. Samhandling og god dialog mellom aktørene bidrar til felles forståelse, utvikling av ny kunnskap, holdningsen-dring og økt trygghet for alle parter. Og, ikke minst, det gir deltaker reell mulighet for å lykkes.”

Vibeke Mariager Erichsen, spesialergoterapeut ved Diakonhjemmet sykehus, Voksenpsykiatrisk avdeling, Vinderen

4 ACT står for ”Assertive community treatment” og kan oversettes til ”aktivoppsøkende behandlingsteam i lokalmiljøet”. ACT-team er en opp-søkende og pågående tjeneste rettet mot brukere med alvorlige psykiske lidelser.

Vegard Rydningen

fylkesdirektør i Nord-Trøndelag

“Jobbmestrende oppfølging har vært posi-tivt for vårt fylke. Både for brukerne som har fått et godt tilbud, men ikke minst med tanke på at samarbeidet mellom NAV- kontor, 1. linjetjenesten og 2. linje-tjenesten har blitt bedre.Via prosjektet jobber både ansatte i NAV og Helseforetaket med felles fokus: bedre oppfølging og arbeidsrettet tilbud til personer med psykoselidelser/alvorlige psykiske lidelser.2. linjetjenesten er nå bl.a flinkere til å tenke arbeidsrettede tiltak kombinert med behandling.”


En meningsfull hverdag– Ved å være i jobb opplever jeg å gjøre noe meningsfullt. Arbeidet gir meg struktur i hver-dagen, samtidig som jeg må stille krav til meg selv. Jeg stortrives, forteller Sigbjørn.

Sigbjørn fra Raufoss er en av deltakerne på Jobbmestrende oppfølging i Oppland. Han er utdannet glassblåser og jobbet flere år ved Hadeland Glassverk, inntil han ble syk med en schizofrenidiagnose i 2002. Sykdommen medførte at Sigbjørn måtte slutte i jobben, og siden det ikke fantes noe tilbud om arbeids-rettete aktiviteter som passet for ham, ble han uføretrygdet.

– Men jeg har hele tiden vært motivert for å komme tilbake i arbeid og å mestre en jobb, sier han.

Tilbake i jobbSigbjørn var derfor ikke sen med å takke ja da han fikk tilbudet om å delta i Jobbmestrende oppfølging våren 2010. Etter tester, samtaler og interessekartlegging, gikk det ut forespør-sel til bedrifter i nærområdet hans om de kunne stille en praksisplass til rådighet. Snart fikk han positivt svar fra dagligvarebutikken Kiwi, på Raufoss.

Tro på seg selvSigbjørn er glad for igjen å ha noe meningsfullt å gjøre.

– Det er fint å oppleve at jeg mestrer en jobb jeg kan leve av, og at jeg igjen bidrar i samfun-net. Jobben gjør meg dessuten mer sosial og jeg får mer å prate med andre om. Selvtilliten vokser og jeg tenker at dersom jeg klarer dette, ja da klarer jeg alt, smiler Sigbjørn.

Sigbjørn er nå i 100 % fast jobb og uttaler følgende: ”Ved å være i jobb opplever jeg å gjøre noe meningsfullt og det gir meg selvtillit. Arbeid gir meg struktur i hverdagen samtidig som jeg må stille krav til meg selv.”

For arbeidsgiveren hans på Kiwi var det en selvfølge å stille opp og sier følgende: ”Her har vi en mulighet til å ta et samfunnsansvar. Det må være rom for mennesker som ikke er helt A4. For oss var dette en god anledning til å gi et medmenneske en viktig og ønsket mulighet i livet. Dette er en vinn-vinn-situasjon og Sigbjørn har blitt en viktig del av vårt kollegium.”

Brosjyre


Senter for jobbmestring (østfoldmodellen)Østfold-modellen i Jobbmestrende oppfølging har endret navn til Senter for jobbmestring. Senter for jobbmestring (SFJ) skal utvikle virksomme arbeidsmetoder for å hindre utstøting og lette inkludering i arbeidslivet for mennesker med lettere psykiske lidelser (angst/depresjon).

Tilbudet innebærer veiledning av den enkelte brukeren i hvordan han/hun kan håndtere og mestre symptomer på lettere psykiske lidelser i arbeidssammenheng, og bistand til å skaffe arbeid og tilrettelegging av arbeidsplassen fra en jobbkonsulent.

Metodikken er basert på psykoedukasjon5 , kognitiv terapi og tilpasning av IPS-prinsip-pene i forhold til en ny målgruppe (lettere psykiske lidelser). Fokus har vært på utvikling av et nært samarbeid mellom terapeut/veileder og jobbkonsulent for å kunne bistå med raskt å komme ut (eventuelt tilbake) i arbeid.

Internasjonal forsking har vist at kognitiv terapi er effektiv behandling for lettere psykiske lidelser og at IPS er en effektiv metode for å få personer med alvorlige psykiske lidelser i jobb, men man vet ikke om det gjelder slik det praktiseres i SFJ. Tilbakemeldinger fra brukere og samarbeidspartnere har vært gode, og erfaringer og resultater6 fra piloten i Øst-fold var lovende (SINTEF 2009, Evaluering av ”Jobbmestrende oppfølging” i Oslo og Østfold).

For å øke erfaringsgrunnlaget og knytte effekt-forskning til utprøvingen ble SFJ etablert som et tilbud fra 2008 i NAV i Østfold, Oslo, Akershus,

Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms. Fra 2012 ble det i samarbeid med Helsedirektoratet etablert et senter i Vestfold7.

Et av prosjektets hovedfokus er å trekke opp grensen mellom jobbmestrende veiledning og behandling, og innen utgangen av 2012 vil det foreligge et metodedokument for Senter for jobbmestring.

Uni Research gjennomfører en randomisert kontrollert effektstudie (RCT-studie) på Senter for jobbmestring med i underkant av 1200 del-takere. Formålet med forskningsprosjektet er å sammenlikne effekten av tilbudet ved Senter for jobbmestring med det ordinære tilbudet som NAV eller fastlege tilbyr denne gruppen. Det er for tidlig å si noe om effekten av til-budet siden det foreligger få data foreløpig. Forskningsprosjektet avsluttes i januar 2013 og sluttresultatene inklusive en kost-nytte analyse vil foreligge våren 2013.

5 Psykoedukasjon baserer seg på å lære pasientene mest mulig om sin egen sykdom, noe som gjør pasientene godt rustet til å ta kontroll over lidelsen sin.

6 Det ble i Østfold-piloten gjennomført en undersøkelse der man sammenliknet resultatene fra Østfold-piloten med det man vurderte som en tilsvarende målgruppe i to andre fylker. Undersøkelsen viste at brukerne hos SFJ (N=87) i gjennomsnitt hadde en sykemeldingsperiode på 7,5 uker, mens i kon-trollgruppen (N=23) var gjennomsnittlig lengde på sykemelding 13,43 uker. Tilbakefallsraten (ny sykemelding grunnet psykiske lidelser som inntraff et-ter inkludering i prosjektet) for brukere ved SFJ var på 4,5 % (4 av 87), mens for kontrollgruppen var tilsvarende tall 39 % (9 av 23). Oppsummert viste undersøkelsen at brukerne hos SFJ hadde både kortere sykefravær, samt lavere risiko for tilbakefall, sammenlignet med kontrollgruppen.

7 Senter for jobbmestring i Vestfold deltar ikke i forskningsprosjektet og har en litt annen organisering enn øvrige sentre.

Brosjyre


“Vi ser at det å være helt borte fra jobben, eller arbeidslivet, synes å opprettholde psykiske plager. Depressive tanker rundt det at man ikke takler arbeidslivet forverres når man ikke er i arbeid, og unngåelse av det man frykter man ikke mestrer øker ofte angstsymptomer. Arbeid er en av de viktigste arenaene for å skape mestringsfølelse, felleskap, og aktivitet, og vi har mange eksempler på at ved å hjelpe folk til å mestre arbeidslivet snur de negative spiralene og det skapes en positiv utvikling.

For medarbeiderne i teamet oppleves dette som veldig meningsfylt arbeid. Metodene vi jobber etter er basert på hjelp til selvhjelp, og det å være med og hjelpe mennesker til å forstå sin psykiske helse og utvikle mestringsstrategier, slik at man kan mestre sine nåværende og fremtidige utfordringer, er utrolig givende. Vi ser at metodikken fungerer godt og at vi på relativt kort tid, kan hjelpe mennesker som i mange tilfeller har strevd med sine psykiske helseplager i flere år. Det at vi likestiller arbeid og psykisk helse, anerkjenner at en stor del av det å mestre egen hverdag handler om å mestre jobben. Det er dette som skiller Senter for jobbmestring fra andre tilbud, og det blir spennende å se om dette bekreftes av resultatene i forskningsprosjektet.”

Hilde Schei, teamleder Senter for Jobbmestring i Akershus

Det forutsettes at prosjektet Senter for jobbmestring forlenges foreløpig ut 2013 i påvente av resultatene. Dersom tilbudet har effekt og anbefales videreført i sin nåværende form, vil dette bli et permanent tilbud. Man vil også se på muligheter for å spre tilbudet til flere fylker. Når forskningen avsluttes i januar 2013 vil SFJ også kunne bidra med kompetanse-deling til NAV-kontor og andre samarbeids-partnere.

Senter for jobbmestring må ses i sammenheng med satsingen på Rask psykisk helsehjelp (lavterskel behandlings- og mestringstilbud) og tilbudet innen Raskere tilbake for å gi et bedre og mer differensiert tilbud til befolkningen. Tilbudet kan gjøre behov for kjøp av ekstern bistand på dette området gjennom Raskere tilbake mindre. Dersom effekten av Senter for jobbmestring er god bør det vurderes om prosjektet kan erstatte dette.

Oddvar Paulsen fylkesdirektør i Akershus

“Hovedmålet med NAV-reformen er å få flere i arbeid og aktivitet. Det stiller store krav til kompetanse, gode arbeids-metoder og fokus på brukermedvirkning. I tillegg er det viktig at vi utvikler et godt samarbeid mellom ulike deler av tjeneste-apparatet. Satsingen på arbeid og psykisk helse ser vi som en viktig del av det å gjøre hele vår tjen-este god. Det er når vi lykkes med å hjelpe de som strever mest helse-messig, at vi opplever at vi har lykkes med NAV-reformen.”

“Jeg er sterkere nå og gjennom veiledningen har jeg tro på at jeg selv kan skape foran-

dringer i livet mitt.” Bruker


3.1.d. FlEKSiBEl aRBEiDS-UTPRøVing i ORDinæRT Og SKJERMET aRBEiDSliV

NAVs tiltaksarbeid bygger i stor grad på en tradisjonell rehabiliterings-/attføringsmetodikk der en gjennom en trinnvis tilnærming bistår mennesker med å komme tilbake til jobb. Mennesker i en rehabiliteringsprosess går ofte gjennom lengre løp med behandling, avklaring, arbeidstrening og kvalifisering før de anses som klare for arbeidslivet. I denne prosessen er det mange som faller av underveis, og mennesker med psykiske helseproblemer er særlig sårbare når det oppstår lengre venteperioder mellom tiltak. Etter gjennomført attføring, anses personene som klare for arbeidslivet og i fasen med jobbsøk eller når man har lykkes med å finne en jobb forsvinner ofte oppfølgings-bistanden. Erfaring fra satsingen viser at dette er en kritisk fase for mange hvor det er viktig med fortsatt oppfølgingsbistand for å lykkes over tid.

I flere fylker har det i strategiperioden vært prøvd ut tilbud som har en fleksibilitet mellom bruk av skjermet og ordinær arbeidspraksis. Dette gir brukerne en mulighet til å prøve seg i ordinært arbeidsliv samtidig som det gir en trygghet for at man kan trekke seg tilbake i skjermede omgivelser ved behov, uten at man mister tiltaksplassen i ordinært arbeidsliv. Selv om fokus er ordinært arbeidsliv er det nødvendig å ha et tilbud som er fleksibelt samtidig som det ivaretar brukerens behov for stabilitet og trygghet i arbeidsutprøvingen. Man vil også kunne få støtte en periode etter at arbeids-forholdet er etablert. Dette har vært forsøkt i flere fylker. Et eksempel på et slikt tilbud er Jobbmestrende oppfølging. Her har man valgt å se tiltaksplasser i arbeidspraksis i skjermet virksomhet i sammenheng med arbeid med bistand ut fra brukernes behov.

Et annet eksempel på denne type nytenkning innenfor tiltaksformen arbeidspraksis i skjermet

virksomhet er PS: hotell i Oslo. I strategi-perioden har det vært et utstrakt inter-nasjonalt samarbeid mellom brukerdrevne ho-tell i hele Europa for å innhente erfaringer for å kunne etablere et slikt tilbud også i Norge. PS: hotell representerer noe nytt og spen-nende og løfter inkluderende arbeidsliv inn på en læringsarena for de som ikke kommer inn eller har falt utenfor arbeidslivet. På PS: hotell gis deltakerne kompetanse, kvalifikasjoner og erfaring innen en rekke service og hotellyrker.

Tilbudet er nok et bidrag til å ta steget fra tradisjonell tenkning om å trene for senere å komme ut i ordinært arbeidsliv, til å få reell arbeidserfaring fra første dag. PS: hotell er en moderne variant av et “train and place”-tiltak hvor treningen skjer i ordinært arbeidsliv og som det vil bli interessant å se resultatene av. Tilbudet er tilknyttet et større internasjonalt EU-prosjekt som har fokus på samarbeid på tvers av landegrenser.

Tore Thorsnes fylkesdirektør i Sogn og Fjordane

“Vi veit at mange av brukarane våre har psykiske vanskar. Mange verksemder her i fylket er positive til å gje folk ein sjanse ekstra, samstundes trur eg nok at folk med psykiske vanskar framleis møter for-dommar i lokalsamfunna våre, arbeidslivet inkludert. Her kan NAV medverke til eit meir inkluderande arbeidsliv, mellom anna gjennom informasjon, tiltak og eigen rekrutterings-politikk.”


3.2 UTDanning Og aRBEiD

I regi av satsingen er det gjennomført en kartlegging av ulike ungdomstiltak i NAV. Kartleggingen viser at det finnes mange tiltak rettet mot ungdom, men altfor få av disse er spesielt tilpasset ungdommer med psykiske helseproblemer og eventuelle rusproblemer.

I tillegg til den ordinære bevilgningen til sats-ingen bidro partene i arbeidslivet med ek-stra midler øremerket for å styrke innsatsen overfor ungdom. Midlene ble brukt til ytterligere kartlegging på feltet, samt utarbeidelse av inspi-rasjonsheftet “Ingen kan alt, alle kan noe” som ble produsert i forbindelse med oppdrag knyttet til ungdom som faller utenfor skole og arbeid.

I notatet “De trodde jeg var en skulker, men jeg var egentlig syk” (2011) fra Nordlands-forskning, konkluderer forskerne med at det er svært lite kunnskap om ungdom med psykiske helseproblemer i NAV og i øvrige etater. Frafall i videregående opplæring og utestenging fra arbeidslivet er omfattende, og et økende problem spesielt for unge med psykiske helseproblemer.

Notatet følges opp med en forskningsrapport, høsten 2012, der ungdommer med psykiske helseproblemer blir spurt om erfaringer med NAV og øvrige hjelpeapparat, samt videre-gående opplæring. Rapporten skal gi NAV grunnlag for å innrette tjenestene slik at ung-dom med psykiske helseproblemer får riktig og nødvendig støtte for å komme i arbeid eller gjennomføre utdanning.

3.2.a STUDiER MED STøTTE

Forskning viser at mange med psykiske helseproblemer og spesielt ungdom faller ut av skole og studier på grunn av psykiske helseproblemer og eventuelle rusproblemer. Overgangen mellom skole/studier og jobb er også en kritisk fase. Gjennom Storbysatsingen, Vilje Viser Vei i Bergen ble det igangsatt et forsøk med Studier med støtte (SMS) basert på den internasjonale modellen “Supported Education”.

Oppdraget i strategiperioden har vært å videre-utvikle metodikken og gi bredere erfaring om tettere veiledningsstøtte for NAVs brukeresom får godkjent utdanning som tiltak. Forsøket finansieres som arbeidsmarkedstiltak i for-søksperioden og tiltaket er under evaluering. Tiltaket kan plasseres i skjæringspunktet mellom arbeidsmarkeds-, utdannings- og helsetiltak og det bør derfor utredes hvilken etat som bør få ansvar for å finansiere og organisere tilbudet på sikt dersom tiltaket skal videreføres.

Studier med støtte er et tiltak som bidrar til at studenter med moderate og alvorlige psykiske lidelser kan fullføre studier og komme i arbeid. Mange studenter med psykiske helseproblemer strever med å gjennomføre studiene og står i fare for å måtte gi opp sine planer. Blant virkemidlene er støttesamtaler, praktisk

Vista Analyse har gjennomført en utredning om samfunnsøkonomiske konsekvenser ved mar-ginalisering og utenforskap blant unge i alderen 16-25 år (Rapport 2010:07). Undersøkelsen viser at innsats overfor utsatt ungdom er økonomisk lønnsomt, og anslår blant annet at tidlige tiltak som fører til at 100 personer som ellers risikerte å bli mottakere av uføretrygd i stedet går over i arbeid, vil gi en gevinst på om lag 40 millioner kroner per år.

Brosjyre


tilrettelegging og oppfølging, gruppetilbud og samarbeid med andre instanser. Det gis også støtte til overgang til arbeid når det er aktuelt.

Tilbudet er etablert ved de største utdannings-institusjonene i åtte fylker, Hordaland, Roga-land, Vest-Agder, Aust-Agder, Oslo, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Troms. Å klare studiene bidrar til tilfriskning, normalisering og økt mulighet for overgang til arbeid. Mange studenter legger vekt på at SMS gir mestring og opplevelse av at livet består av mer enn å være psykisk syk. Hverdagen og det å være student får et positivt innhold og verdi.

Forsøkene bygger på Supported Education-modellen som tilsvarer Supported Employment metodikk tilpasset studiesituasjonen. Metodikk og organisering er nærmere beskrevet i metode-hefte for Studier med støtte-Norge som er utarbeidet av satsingen. Metoden legger stor vekt på brukermedvirkning i prosessen. Det er utarbeidet en brosjyre med informasjon om ordningen. Veilederne i SMS bidrar til å spre informasjon og kompetanse til ansatte ved studiested, helsesektoren og NAV, og å sette fokus på et ”inkluderende studiemiljø”.

En av de største utfordringene har vært å få Studier med støtte til å passe inn i NAVs tiltaksstruktur uten at dette påvirker metodikken i tilbudet. Tiltaket fyller et stort behov hos studentene. Uni Research evaluerer tilbudet og rapporten vil foreligge i september 2012. SMS vurderes videreført i linja som et ordinært arbeidsmarkedstiltak og gjøres tilgjengelig som et mulig tiltak i alle fylker. Tilbudet kvalitetssikres gjennom retningslinjer gitt fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Elisabeth Blørstad fylkesdirektør i Vest-Agder

“Vest-Agder har deltatt i flere fagut-viklingsprogram for å gi brukerne et bedre tilbud, blant annet Studie med støtte, og arbeidsgiverlos.Dette har vært fagutvikling som vi har sett gir resultater. SMS har hjulpet brukere til å fullføre utdanning og komme i arbeid, og arbeidsgiverlos har gjennom kunnskapsfor-midling og vei-ledning bidratt til å beholde og inkludere arbeidstakere med psykisk helse-problemer i arbeidslivet.”

- Gro fortel at utan Studiar med støtte hadde ho ikkje klart å fullføre studiane. Dei har vore viktige pådrivarar undervegs. For Gro har det vore viktig å ha nokon å ringe til når det har blitt vanskeleg. Studiar med støtte har også hatt fokus på integrering og på det sosiale, noko som Gro har dratt nytte av. Ho har fått hjelp til å rydde opp i eige liv.

Studiar med støtte har hatt ei viktig koordinerings-rolle undervegs i studiane til Gro.

- Gro fortel at ho har fått eit nytt liv. Ho er trygg på seg sjølv og har fått seg ei utdanning ho har drøymt om i mange år. Gro arbeider no i 100 % stilling som miljøterapeut i Flyktningetenesta.



4. Kompetanse, nettverk, informasjon og holdninger

Innledning

Satsingen har som mål å styrke kompetansen på arbeid og psykisk helse i arbeidsliv og tjenesteapparat for å gi et mer helhetlig og målrettet tilbud til mennesker med psykiske helseproblemer. Det har i satsingsperioden vært viktig å bedre informasjonen blant aktuelle aktører og blant publikum generelt for å få til større åpenhet rundt arbeid og psykiske helse. NAV og helsesektoren må ha felles basiskunnskap på feltet arbeid og psykisk helse. Nett-verk er en forutsetning for kompetanseflyt på tvers.

Fortsatt er det behov for informasjon og kompetanseheving når det gjelder tilrettelegging for mennesker med psykiske helseproblemer. Det er av vesentlig betydning at ansatte i tjenesteapparatet har god og riktig kompetanse for de oppgaver de skal løse. Nettverksbyg-ging bidrar til at ulike aktører blir bedre kjent med hverandres virkemidler og tilbud, slik at kunnskapen videreutvikles og holdninger endres.

Et oppdrag i strategiplanen har vært å lage en modulbasert kompetansehevingsmodell for arbeids- og velferdsforvaltningen, sosialtjenesten og helsetjenesten. Man innså imidlertid tidlig i satsingen at det var viktigere å skreddersy opplæringen ut fra de enkelte tjenesters behov. Kompetansen i ulike tjenester varierte stort, og det var lite hensiktsmessig å lage en felles integrert opplæring.

I dette kapitlet beskrives:• “Sees i morgen!” Kurspakke om arbeid og psykisk helse for arbeidslivet • Forsøk med arbeidsgiverlos• Kompetansehevingstiltak og nettverksbygging som er utviklet i perioden• Utredning av behov for spesialisering i klinisk arbeidspsykologi• Kommunikasjonsstrategi• informasjonstjeneste

Disse programmene har sammen bidratt til økt felles kompetanse i arbeidsliv og tjeneste-apparat. Forskjellige lokale og sentrale kompetansetiltak og nettverkstiltak er i tillegg gjennom-ført som supplement for å styrke servicen den enkelte medarbeider yter overfor brukerne. Over tid har dette ført til et felles kunnskapsgrunnlag som en nå ser muligheten for å videreutvikle.

En felles kompetansepakke på Individuell jobbstøtte, et tilbud som fordrer integrerte tjenester fra NAV og helsesektoren, er under utarbeidelse og vil være et tilbud til IPS-prosjekter fra høsten 2012. Spredning av kompetanse, metoder og modeller vil også gjelde blant annet Jobbmestrende oppfølging og Senter for jobbmestring, forutsatt tilfredsstillende forsknings-resultater.


4.1.a KURSPaKKE OM PSyKiSK HElSE i aRBEiDSliVET

For å bidra til forebygging av sykefravær og styrke kompetansen på arbeidsplassen, ble det utviklet en kurspakke kalt “Sees i morgen!” høsten 2009. Hensikten med kurspakken er å bidra til at arbeidslivet får støtte, kunnskap og trygghet i arbeidet med å hindre at medarbeidere som sliter psykisk faller ut av arbeidslivet, og øke inkludering til arbeidslivet.

Samarbeid med partene i arbeidslivet er svært viktig for å lykkes med satsingen på et inklu-derende arbeidsliv. De sitter med førstehånds kunnskap om behov og tiltak som må til for å få mennesker med psykiske helseproblemer i arbeid.

Representanter fra partene har deltatt aktivt i utviklingen og markedsføringen av “Sees i morgen!” og i forsøket med arbeidsgiverlos.

Kurspakken “Sees i morgen!” er også utviklet i nært samarbeid med Helsedirektoratet, bruker-organisasjonene, Direktoratet for Arbeidstilsynet og øvrig fagmiljø.

Ved oppstart i 2009 var tilbudet et 6 timers grunnkurs om arbeid og psykisk helse, og 7 halvdags fordypningskurs på følgende temaer:• Psykisk helseproblemer og konsekvenser for jobb (samtalemetodikk)• Kriser og stressmestring• Konflikthåndtering og kommunikasjon• Rollen som kollega, tillitsvalgt/verneombud • Mobbing og trakassering • Rus og avhengighet

Etterspørselen etter grunnkurs og fordypnings - kurs er stor, men på bakgrunn av evalueringer har man valgt å kutte ned på antall fordypnings-moduler etter deltakelsesrespons.

Grunnkursene har siden oppstart vært gjen-nomført av instruktører fra NAV Arbeidslivs-senter, men fordypningskursene har vært gjennomført av eksterne leverandører. Fra

2013 vil arbeidslivssentrene ha fått tilstrekkelig kompetanse til også å kunne gjennomføre fordypningsmodulene.

“Sees i morgen!” er landsdekkende kurstilbud som gjennomføres etter en fastlagt mal. Det er utarbeidet et ressurshefte for kursledere i arbeidslivssentrene som skal bidra til å sikre et felles og enhetlig tilbud. Det er behov for kontinuerlig oppfølging, videreutvikling og kompetanseheving til både eksisterende og nye kursledere for å sikre tilbudet videre.

En oppfølgingsmåling blant arbeidsgivere på spørsmål om mennesker med psykisk helse-problemer kan fungere i arbeidslivet viser en framgang, noe som understøtter at kompetanse-heving i arbeidslivet nytter. Fra 2009 til og med våren 2012 har 24 662 personer fra arbeidslivet deltatt på 691 grunn- og fordypningskurs.

Det er produsert eget materiell til kursene som retter seg til både arbeidsgivere, arbeidstakere og tillitsvalgte. Dette materiellet ble distribuert gjennom arbeidsgiver- og arbeidstaker-organisasjonene sine kanaler knyttet til befolkningskampanjen i 2010, og benyttes fortsatt på “Sees i morgen!”-kursene.

Hefte med gode råd


Etablere forsøk med arbeidsgiverlosBehovet for mer kunnskap i arbeidslivet om psykiske lidelser er dokumentert i spørre-undersøkelser i arbeidslivet. For å møte dette ble det av partene i arbeidslivet initiert ekstra bevilgninger for å opprette ni midlertidige stillinger som arbeidsgiverloser. Forsøk startet i 2009 i NAV Arbeidslivssenter i Troms, Nord-Trøndelag, Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.

Formålet er å bidra til økt kompetanse på arbeid og psykisk helse i arbeidslivet. Arbeidsgiverlosen skal bistå med direkte råd og veiledning overfor virksomheten i arbeidet med å beholde og ansette mennesker med psykisk helseproblemer. Losen bidrar også med å utvikle felles kompetanse og spre gode erfaringer på tvers av fylkene og innad i eget arbeidslivssenter. Stillingen skal være et supple-ment til øvrig arbeid i arbeidslivssenteret og de skal jobbe både på system og individnivå.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har vedtatt felles rammer og retningslinjer for arbeids-giverlosene, og arbeidsmetodikken er be-skrevet i en kvalitetsstandard for NAV Arbeids-livssenter. Alle som er tilsatt i stillingene har psykisk helsekompetanse, noe som har vist seg å være av avgjørende betydning i bi-standen overfor arbeidslivet. Den generelle kompetansen på arbeid og psykisk helse blant rådgiverne ved arbeidslivssentrene har også økt der det er ansatt arbeidsgiverlos.

Arbeidsforskningsinstituttet har foretatt følgeevaluering av forsøket, og nærmere 300 bedrifter deltok i undersøkelsen. Ca. 80 % svarte at de nå er i bedre i stand til å ansette og beholde mennesker med psykisk helseproblemer. Målet med forsøket er nådd og erfaringene videreføres blant annet til arbeidslivscoachene i tilknytning til Jobb-strategien. Arbeidsgiverlosene videreføres og arbeidsmetodikken bør etableres i alle landets arbeidslivssenter.

“Engasjement, mestring og trivsel er viktige faktorer for å å forebygge psykiske helse-problemer. Mange bedrifter jobber godt med dette, men de ønsker råd om hvordan de kan legge til rette for en ansatt som er psykisk syk. Ofte må flere helse- og velferdstjenester kombineres, og da kan jeg lose dem gjennom systemet. Jeg bidrar med ulike løsningsforslag, og koordinerer samhandlingsmøter.”

Arbeidsgiverlos

ARBEIDSGIVERLOS SOM RESSURS I NAV“Kompetansen og erfaringen til arbeidsgiver-losen om arbeid og psykisk helse utfyller det øvrige IA-arbeidet. Dette gir både IA-rådgivere og arbeidsgivere en større trygghet i saker som handler om tilrettelegging og inkludering for ansatte med denne problemstillingen.”

Rådgiver ved Arbeidslivssenter

Terje Tønnessen fylkesdirektør i Telemark

“Stadig flere får psykiske helseutfordringer. Dette medfører at vi i NAV må tenke nytt i forhold til hvordan vi skal hjelpe disse brukerne både til å stå i arbeid og i å rekruttere dem inn i arbeidslivet. Mange av fagutviklingsprogrammene i satsingen har vært til stor hjelp for oss i forhold til å finne løsninger for personer i denne mål-gruppen. Selv om den opprinnelige strategi-perioden nå snart er over vil vi i fremtiden kunne dra nytte av de er-faringene som er gjort rundt omkring i landet i mange av disse fruktbare prosjektene som satsingen har bidratt til.”

Terje Tønnesen


4.1.b KOMPETanSEHEVing Og nETTVERKSBygging

Det er ansatt ressurspersoner gjennom strategien både sentralt og lokalt i NAV. Disse personene, ca. 130 i alt, har bidratt aktivt for å styrke kompetansen i NAV og i helsesektoren på feltet. Medarbeiderne har deltatt aktivt i utviklings-oppgaver og kompetansehevende tilbud. En stor del av de øremerkede midlene fra satsingen er brukt til fagopplæring. Tilbud om opplæring er gitt til medarbeidere som er tilknyttet fag-utviklingsprogram, øvrige ansatte i NAV og helsesektoren og til samarbeidspartnere.

Opplæringen er iverksatt av ansvarlige for fagutviklingsprogrammene eller av fylkes-koordinatorene i samarbeid med øvrige aktører. Opplæringstilbud innenfor psykisk helse og arbeid, kognitiv metodikk/terapi, veilednings-metodikk, Appreciative Inquiry (AI) 8 , Motiver-ende intervju (MI), karriereveiledningsverktøy, Individuell jobbstøtte (IPS), psykisk helse og rus, kurs i mestring av depresjon (KID) med flere, har vært gjennomført i de fleste fylker i strategiperioden.

Ansatte i Arbeids- og velferdsdirektoratet har bidratt med høringsuttalelser, foredrag i inn- og utland samt deltatt i arbeidsgrupper i forbindelse med utvikling av fagkompetanse og fagstøtte internt i NAV. De har bidratt i arbeidsprosesser om kvalitetsstandarder i NAV-kontor, arbeidslivssenter og sykefra-værsoppfølging. De har også bidratt ved etablering av Nasjonal koordineringsenhet for arbeidslivssentrene, Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne og utvikling av NAVs kompetansestrategi og veilednings-plattform i NAV.

De to direktoratene har gjennomført en rekke konferanser over hele landet med hovedfokus

på arbeid og samarbeid mellom etater. Blant de største er to nasjonale konferanser som samlet over 1500 personer: “Arbeid i et behandling-sperspektiv – psykisk helse og rus. Kunnskaps-basert samarbeid kommune, spesialisthelse-tjeneste og NAV”, samt IPS-konferansen “Klar, ferdig, gå – arbeid og psykisk helse”.

8 Appreciative Inquiry (AI) er en tilnærmingsmåte til organisasjonsutvikling som ble utviklet på begynnelsen av 1980-tallet. AI er en systematisk søk-ing etter det beste hos menneskene og det beste i egen organisasjon. Kjerneaktiviteten er innsamling av de ansattes, teamets eller brukernes egne historier om dette. Disse historiene danner utgangspunkt for en kollektiv læringsprosess i organisasjonen. AI innebærer å stille hverandre ubetingede positive spørsmål.

Kjell Hugvik

fylkesdirektør i Nordland

“Arbeid er grunnsteinen i velferdssamfunnet og en forutsetning for verdiskaping og samfunnsutvikling. Arbeid er førstevalget i NAV og som en del av et helhetlig tjen-estetilbud, må vi videreutvikle samarbeidet med andre deler av tjenestepparatet.

Gjennom strategien har det vært fokusert og jobbet målrettet for å få til en samord-net innsats for brukere med sammensatte utfordringer knyttet til psykiske helseprob-lemer. Det å ha psykiske helseproblemer og ev. rusavhengighet behøver ikke å være et hinder for å være i arbeid, men krever tett samhandling med andre fagmiljøer og arbeidsgivere.

Med et økende fokus på den enkelte brukers kompetanse, styrke og arbeidsevne, vil vi bli i stand til å se muligheter mer enn begrensninger.”


4.1.c UTREDE BEHOVET FOR å OPPRETTE EgEn SPESialiSERing i KliniSK aRBEiDSPSyKOlOgi

Norsk Psykologforening har, i tråd med Nasjonal stategiplan for arbeid og psykisk helse opp-rettet en egen spesialisering i klinisk arbeids-psykologi i 2008. Det første kullet startet våren 2009.

Målet med opprettelsen av spesialiteten er å øke innsatsen for å opprettholde individers til-knytning til arbeidslivet og at klinisk arbeids-psykologi skal bidra med spesifikk metodikk særlig egnet for dette formålet. Det er ønskelig at befolkningen så tidlig som mulig skal møte psykologfaglig hjelp gjennom ulike lavterskel-tilbud med fokus på bruk av menneskers ressurser og mestringsevner.

Fordypningsprogrammet i klinisk arbeids-psykologi består av veiledet praksis, kurs, litteratur og skriftlig arbeid. Målet for videre-utdanningen er å bidra til å utvikle psykologens kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å fremme yrkesdeltakelse og folkehelse på individ- og virksomhetsnivå. Kilde: Norsk Psykologforening

Trine Heibø Holm

fylkesdirektør i Vestfold

“Arbeid først gjelder enten du er frisk eller syk. Gjennom NAVs arbeid med å be-holde folk i arbeid, og få folk tilbake etter langtidsfravær får vi mange bekreftelser på at arbeid er helsefremmende. Vi må ikke være 100 prosent fri fra sykdom for å gå på jobb. Tvert i mot er det et faktum at mange går på jobb med helseutfordringer. De kan fortelle at det å være i jobb er så givende at det virker positivt inn på egen sykdom.

Jeg mener at satsingen på psykisk helse, som NAV er en del av, er viktig og helt riktig prioritering. Psykisk lidelse rammer mange i løpet av livet. For de fleste er det hjelp å få, og det virker. Lykke til videre med det betydningsfulle arbeidet.”

“Dette er som en vanlig jobb. Jeg har fått et oppløft her, og føler at dette har vært en fin måte å utfordre

seg selv på og vise hva man duger til.“ Bruker

“Tidligere var det sporadisk. Jeg måtte innom det og det. Nå er det mer målrettet, oversiktlig og planlagt.

Sånn var det ikke før. Før skjønte jeg ikke hensikten.“ Bruker


4.2 inFORMaSJOn Og HOlDningER

Behovet for god og målrettet informasjon både til arbeidsgivere og arbeidstakere og innad i NAV og helsesektoren har vært viktig i strategiperioden. At arbeid er viktig for vår psykiske helse og at arbeid og behandling kan skje samtidig har vært viktige budskap å spre. Det har og vært et stort behov for informasjon i ulike kanaler som bedrifter og arbeidsplasser kan benytte seg av. I løpet av strategiperioden har vi registrert en endring til større åpenhet og ønske om mer kunnskap omkring psykisk helse.

4.2.1 KOMMUniKaSJOnS-STRaTEgi

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helse-direktoratet utarbeidet i fellesskap en kom-munikasjonsstrategi som ble sett i sammen-heng med Arbeid, velferd og inkluderings-meldingen, Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv og forslag fra syke-fraværsutvalget. Strategien støttet opp om tiltakene i Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse. Rådet for psykisk helse og Mental Helse har gjennomført målrettede kommunikasjonstiltak på oppdrag fra NAV og Helsedirektoratet i strategiperioden. Eksempel på dette er gjennomføring av gjestebud og Verdensdagen for psykisk helse hvor de har benyttet materiell fra satsingen.

Høsten 2010 ble det gjennomført en informasjons-kampanje om arbeid og psykisk helse. Be-folkningskampanjen besto av en rekke tiltak som informasjon på Internett, redaksjonell omtale av ulike tema knyttet til arbeid og psykisk helse, betalt kommunikasjon/reklame, brosjyremateriell til arbeidsplassene med gode råd til arbeidsgivere, tillitsvalgte og arbeidstakerne og samarbeid med partene i arbeidslivet slik at kampanjen kunne nå ut på den enkelte arbeidsplass.

Kampanjen har vært et av virkemidlene i Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse som har bidratt til økt oppmerksom-het om temaet. Målet var blant annet å øke kunnskapen hos arbeidsgiver, arbeidstaker og kolleger om arbeidets betydning for den psykiske helsen, og vise hva den enkelte kan gjøre for å bidra til et godt arbeidsmiljø. Kampanjen skulle også bidra til å øke kunnskapen hos arbeidsgivere om hvordan en kan forebygge psykiske problemer på arbeidsplassen. Økt åpenhet, mer forebygging og bedre tilrettelegging på arbeidsplassen vil redusere omfanget av psykiske helseproblemer.

Stein A.Veland

fylkesdirektør i Møre og Romsdal

“Det er fortsatt behov for satsing. Satsingen hittil har hjulpet oss til å fokusere på den enkeltes behov, og til å få større forståelse for at brukergruppen har behov for individuelt tilpasset bistand.

Samhandlingen med brukeren er forbedret og vi har styrket samarbeidet med helsesektoren, arbeidsgiver og andre aktuelle aktører. Tiltak som “Sees i morgen!”, Individuell jobbstøtte (IPS) og utprøving av ulike oppfølgingsme-toder er viktige kompetanse-hevende tiltak som bør videreføres for at NAV skal nå målsettingene for alle brukere i NAV.”


Samarbeid med partene i arbeidslivet var viktig for å bringe kampanjens budskap ut på den enkelte arbeidsplass og vi søkte derfor i størst mulig grad å forankre informasjonssatsingen hos partene. Partene har omtalt kampanjen på sine nettsteder og bidratt til å spre kunnskap og informasjon i sine kanaler som tidsskrift, seminarer, møter, Internett med mer. I strategi-perioden har det vært en vridning fra negativ medieomtale til positiv medieomtale.

En kvantitativ webundersøkelse gjennom-ført av Opinion blant 200 arbeidsgivere og 500 arbeidstakere i november 2010 viste at kampanjen har hatt effekt. Hele seks av ti svarte at de hadde blitt mer oppmerksomme på hvilken betydning det å være i arbeid har for vår psykiske helse. Flere mener også det fungerer godt å være i arbeid samtidig som man får behandling for psykiske plager. Vi ser også at færre arbeidsgivere høst 2010 (33 %) enn arbeidsgivere i 2009 (55 %) kvier seg ikke for å snakke om psykiske problemer med en kollega de tror sliter psykisk.

Kampanjens budskap kom også bredt ut i kampanjeperioden gjennom redaksjonell omtale. En av tre arbeidstakere hadde regis-trert kampanjen, og sa de husket å ha sett an-nonser om arbeid og psykisk helse. Det samme gjaldt for nesten halvparten av arbeidsgivere i offentlig sektor. To av ti arbeidstakere hadde oppfattet hovedbudskapet. Mange kjente igjen t-skjortene fra tidligere kampanjer om psykisk helse, og svarte at budskapet handler om åpenhet, at det er viktig å snakke om det, og at det er vanlig med psykiske helseproblemer.

Et sentralt element i kampanjen var informas-jonsmateriell som bygger på innholdet i ”Sees i morgen!”-kursene, blant annet hefter og instruksjonsfilmer. Filmene viser hvordan man som arbeidsgiver i praksis kan ta initiativ til og gjennomføre samtaler med ansatte som har det vanskelig. Det er også laget andre filmer i perioden som for eksempel “Jeg er noen”, “Jeg er den eneste” og “Jobben min”.

Heftet ”Sees i morgen!” gir informasjon til arbeidsgivere, arbeidstakere, tillitsvalgte og verneombud. Heftet gir gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer. Det er utgitt i nærmere 200 000 eksemplarer som er distribuert ut via partene i arbeidslivet, hel-setjenesten, internt i NAV samt til deltakerne på ”Sees i morgen!”-kursene.

Det finnes mye informasjon og gode råd på Internett, både på www.helsedirektoratet.no og www.nav.no/psykiskhelse. Det er også informasjon for befolkningen på www.helsenorge.no.

4.2.2 inFORMaSJOnSTJEnESTE

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helse-direktoratet har til enhver tid ansvar for at aktuell informasjon om egne tjenester, regelverk og prosedyrer er oppdatert og lett tilgjengelig for publikum, arbeidsliv, behandlings- og tjenesteapparat. Det er utviklet nettsider i NAV og i Helsedirektoratet på temaet arbeid og psykisk helse. I tillegg har hvert NAV fylke etablert egne nettsider som informerer om lokale tilbud og tjenester.

KAMPANJE NR 7/10Når annonsene blir vist, kommer det frem at kampanjen for NAV og Helsedirektora-tet «Felles Kampanje for Arbeid og Psykisk helse» oppnår et usedvanlig godt resultat. Hele 62 prosent oppgir at de har sett denne kam-panjen, og dette er blant de sterkeste resul-tater noensinne. Den gamle rekorden ble satt av Norwegian, som i september i fjor fikk et tilsvarende resultat på 58 prosent.Kilde: NETTBØRS



5. Kunnskap, forskning og utvikling


Innledning Det er viktig å bygge praksisutviklingen på kunnskap. Kunnskapsbaserte praksiser bør forankres både i forskningskunnskap, erfaringskunnskap og brukerkunnskap.

Alle fagutviklingsprogrammene i satsingen er evaluert, og det er gjennomført flere kunnskapsoppsummeringer. Resultatene viser tydelig at arbeid er viktig for den psykiske helsen. Arbeid gir en meningsfull og strukturert hverdag og hjelper på selvfølelsen. Samtidig viser resultatene at arbeidsmiljøet og arbeidsbetingelser kan ha betydning for arbeidstakers psykiske helse.

Forsknings- og utredningsvirksomhet på feltet arbeid og psykisk helse må være en del av et vedlikeholdsprogram og en læringsprosess. Det må foregå en kontinuerlig prosess med å ta ny kunnskap i bruk og sørge for at slik kunnskap spres og at praksis tilpasses.

I strategiperioden er det kartlagt behov for en bedre oversikt over relevant forskning både fra Norge og andre land, og å gjøre denne kunnskapen kjent.

Som en del av dette kapitlet er det laget en oversikt over pågående og avsluttet forskning, evalueringer og kunnskapsoppsummeringer som er gjennomført i regi av satsingen.


5.1 KUnnSKaP, FORSKning Og UTViKling

Et oppdrag i strategiplanen har vært å gjennom-føre en litteraturgjennomgang på feltet arbeid, psykisk helse og rus. Gjennomgangen som er gjort i regi av satsingen vurderer relevante studier i inn- og utland og som sees i sammen-heng med eksisterende kunnskapsopp-summeringer og litteraturoversikter på feltet.

I Norge før 2007 er det svært begrenset med evalueringer av effekten som sier noe om arbeid i tilbud til målgruppen. Det har heller aldri vært utført forskning på dette feltet før to forsknings-prosjekt ble igangsatt i regi av satsingen.

SINTEF har gjennomført en slik kunnskapsopp-summering og litteraturgjennomgang i 2008: Kunnskapsstatus: Arbeid, psykisk helse og rus. Her er noen sitater fra rapporten: “Konklusjonen vår etter å ha gått gjennom

både nasjonal og internasjonal forskning på feltet er at det er svært mange ubesvarte spørsmål.”

“Forskningen viser tydelig at arbeid er viktig for mennesker med psykiske problemer og lidelser. Samtidig viser forskning at arbeids-

miljøet og arbeidsbetingelser kan ha betydning for arbeidstakernes psykiske helse.”

“Fokus på arbeidsmiljø er viktig både i et forebyggingsperspektiv og et utstøtings-

perspektiv, men også i forhold til at arbeids- miljøet skal skape rom for å inkludere

mennesker med psykiske lidelser eller problemer som har falt ut av arbeidslivet eller aldri kommet inn.”

“Det finnes svært lite forskning på arbeidsgivers rolle i forhold til mennesker med psykiske lidelser og problemer. Hva gjør arbeidsgiver når noen får psykiske problemer på arbeidsplassen og hva er de beste strategiene?”

“Det er også lite forskning fra Norge på

arbeidsliv og rus. Forskningen på ulike arbeidsmarkedstiltak har i stor grad vært fokusert rundt mennesker med alvorlige psykiske lidelser.”

“I et arbeidslivsperspektiv, om målet er

å inkludere flest mulig, redusere syke-fraværet, og hindre flest mulig fra å falle ut av arbeidslivet - vil ikke tiltak rettet mot de relativt få alvorlig syke ha særlig effekt.”

Med dette som utgangspunkt er det i strategi-perioden jobbet aktivt med å utvikle kompetanse på feltet.

I tillegg til litteraturgjennomgangen har det vært gjennomført flere forskningsseminarer i strategiperioden. Det er videre satset på to større forskningsprosjekter på feltet; Jobbmestrende oppfølging og Senter for Jobbmestring. Disse vil gi verdifull kunnskap i forhold til hvilke faktorer som er viktige for å få mennesker med henholdsvis alvorlige og lettere psykiske lidelser i arbeid. En egen for-skningsstudie planlegges også på Individuell jobbstøtte fra 2013.

Hilde Høynes fylkesdirektør i Aust-Agder

“De fleste mennesker, uavhengig av fysisk og psykisk helse, opplever det å ha et arbeid eller en aktivitet som viktig for egen livskvalitet. I den sammenheng kan NAV bidra med kompetanse og virkemidler. Dette er et arbeid som oppleves svært meningsfylt for oss i NAV.”


OVERSiKT OVER PågåEnDE Og aVSlUTTET FORSKning, EValUERing Og KUnnSKaPSOPPSUMMERingER i STRaTEgiEn, inKlUSiV DET SOM BlE UTgiTT i VilJE ViSER VEi-PERiODEn.

Pågående forskning/evalueringer • 2012 Uni Research: Evaluering av Studier med støtte.

Sluttrapport september 2012. • 2010-2012 Oslo universitetssykehus: Forskningsprosjektet Jobbmestrende

oppfølging, effektforskning, sluttresultater senhøst 2012. Foreløpige resultater forelå i desember 2011, og resultater skal foreligge høsten 2012.

• 2010-2013 Uni Research: Forskningsprosjektet Senter for jobbmestring, effektforskning og kost-nytteanalyse, foreløpige rapport august 2012, sluttresultater april 2013. • 2009-2012 AFI: Evaluering av forsøket med arbeidsgiverlos.

Rapporten skal foreligge høsten 2012.

Avsluttede evalueringer og kunnskapsoppsummeringer • 2012 PROBA samfunnsanalyse, rapport nr. 4: Evaluering av NAVs veilednings- og

oppfølgingsloser. • 2012 Aasen Helsetjenester: Behandling og arbeidslivsveiledning av sammen

satte rus og posttraumatiske lidelser. • 2012 Høgskolen i Buskerud: Utdanningen medarbeider med brukererfaring i

Nedre Buskerud -en forskningsbasert evaluering. • 2012 SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse, rapport A22675:

Mestringsveier til arbeid – psykisk helse og rus – sluttrapport. • 2012 FARVE rapport: Virksomme faktorer ved integrering av arbeidsrettet

rehabilitering i psykisk helsevern. • 2011 Nordlandsforskning, NF-rapport nr. 12: Nye veier til arbeid? En studie

av arbeidsrettede tilbud til mennesker med sammensatte behov. • 2011 Nordlandsforskning, NF-notat nr. 1001: De trodde jeg var en skulker,

men jeg var egentlig syk. Ungdom med psykiske helseplager med svak tilknytning til skole og arbeidsliv.

• 2010 SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse, rapport A15544:

Mestringsveier til arbeid – psykisk helse og rus - underveisevaluering av pilotene i Hedmark og Oppland.

• 2009 SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse rapport A11297:

Evaluering av “Jobbmestrende oppfølging” i Østfold og Oslo. • 2009 Rambøll: Undersøkelse om arbeid og psykisk helse • 2009 Rambøll: Ingen kan alt, alle kan noe • 2009 Rambøll: Kartlegging av ungdomstilbud som driftes av NAV eller i

samarbeid med NAV.

• 2009 Kommuneforlaget: Å få seg en jobb – Arbeidsrettet rehabilitering


• 2009 Masteroppgave/UIS-SV-IH/2009: Arbeidsrettet rehabilitering for unge voksne med psykiske lidelser. Om betydningen av empowerment og motivasjon i opplevelsen av å mestre.

• 2009 ECON: Grønt arbeid – brukerundersøkelse

• 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), ved Helse UMB: Kunnskaps- status og forskningsbehov for Inn på tunet.

• 2008 AFI, notat nr. 1: Klok av skade- Evaluering av tiltaket “Medarbeider med brukererfaring” i Bergen.

• 2008 AFI, rapport nr. 4: Psykiske lidelser og arbeidsintegrering i Skandinavia - en kunnskapsstatus.

• 2008 SINTEF Helse, rapport A7177: Kunnskapsstatus: Arbeid, psykisk helse og rus

• 2008 Rambøll: Evaluering av oppstartsfasen for veilednings- og oppfølgingsloser.

• 2008 Rokkansenteret, notat nr. 9: Kunsten å balansere mellom kreativitet og psykisk helsearbeid. Evaluering av galleri Vox/Vågsbunnen fellesatelier.

• 2008 Apeland: Brukerundersøkelse Arbeidslivstelefonen Mental Helse

• 2007 Telemarksforskning, rapport nr. 238: NAVs satsing på arbeid og psykisk helse. Evaluering av fylkesvise koordinatorstillinger i NAV og bruk av øremerkede tiltaksmidler.

• 2007 Oxford research: Evaluering av samling, 1.nettverksbygging og kompetanseheving for ansatte i NAV.

Vilje Viser Vei • 2006 Telemarksforskning, rapport nr. 234: Arbeids- og fritidstiltak for mennesker

med psykiske lidelser.

• 2006 Telemarksforskning, rapport nr. 233: Evaluering av Jobbfokus - arbeidsformidlingstiltak med individuell oppfølging.

• 2006 AFI: Arbeid og psykisk helse - underveisevaluering av Vilje Viser Vei, Storbysatsingen

• 2006 Høgskolen i Akershus, kompendium 1 VYR 06: Psykiske lidelser og arbeid

• 2005 Telemarksforskning, arbeidsrapport nr. 6: Yrkeshemmede med psykiske lidelser - tiltaksbruk og effekter.

• 2005 ECON, rapport nr. 11: Psykososiale problemer på arbeidsplassen. Løsning eller utstøting?

• 2005 Norsk senter for Bygdeforskning og Det kongelige Selskap for Norges Vel, rapport nr. 2: Du må så før du høster – om arbeidsmarkedstiltak på gård for mennesker med psykiske lidelser.

• 2005 AFI, notat nr. 6: Skandinavisk faglitteratur om arbeidsliv og psykisk helse.

• 2005 Sosial- og helsedirektoratet: Arbeidsrettede tiltak for mennesker med psykiske problemer. En systematisk oppsummering av internasjonal forskning.

• 2004 AFI, rapport nr. 1: Inkludering i arbeidslivet ved bruk av lønnstilskudd og oppfølging - underveisanalyse av Fleksibel jobb.


– Regjeringen ønsker at mennesker med psykiske lidelser i størst mulig grad skal få bruke sine ressurser i arbeidslivet, og at tjenester og tiltak skal legges til rette for dette. Gjennom denne strategien ønsker vi å bygge bro mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og helsesektoren for denne gruppen. Det vil bidra til et samfunn og et arbeidsliv som inkluderer og gir muligheter for alle.

Kilde: Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012

Aug

ust

20

12

Tr

ykke

ri: P

rinte

rsen

tere

t L

ayou

t: Se

ksjo

n fo

r Inf

orm

asjo

n og

kan

alva

lg I

SBN

97

8-8

2-5

51

-23

04

-0

Utgitt av:

Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5St. Olavs plass0130 OSLO

www. nav.no/psykisk helse

VegenEg går min veg,den buktar og bender seg framåti motbakkar og undabakkari motvind og medvind.

Om vegen er ukjend, og målet uklårter det godtom nokon kan trakke vegeni lag med meg.

Men gå ikkje føre, det er min veg og

gå ikkje bak, då er eg aleine.

Gå saman med meg, og gi meg den støttaeg treng i min eigen farti mi takt med mitt eige kompass.

Så kan eg takke for turenmed vissa om at eg fann min eigen veg.

Henny-Kristin Asperanden Navarsete

Documents

Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 - 2012 · vei. I det videre arbeidet er det vesentlig å bygge på de erfaringer som er gjort og videreføre de metodene og