KART PÅ SIDE 16!

En tredjedel av maten som ender på våre tallerkener kan vi takke humlene og biene for.

De røde bærene står langt utover høsten og er svært populære blant fuglene.

Nydelig purpurfarge! Om høsten slynges frøene ut som en katapult. Viste du at bregner fantes i dinosaurtiden?

Naturkart for Bredtvet

Naturvernforbundet i Oslo og Akershuswww.noa.no

Bli med til Bredtvet! Se den frodige elven og de lysåpne løvskogene!

Hilde Friis Solås og Siri Dharma Kaur Khalsa

Viste du at blomstene til alle som tilhører kurvplantefamilien består av mange små blomster samlet i en kurv.

Blomstene ligner på en bjelle! Denne finner vi ofte på avfallsplasser fordi den liker nitrogen.

2

Artsdatabanken (2012). “Artsdatabankens faktaark.” ISSN1504-9140 nr. 252 Berg, G.A. (1980) Floraen i farger 1. H. Aschehoug & Co.Falk, B. & Kallenberg, L. (1985) Barnas bok om trær. Norsk utgave. Aventura forlag.Feilberg, J. (1999). Blomster i Norge. H. Aschehoug & Co.Fonstad, T. (2006). Norges dyr og planter.Fremstad (1997) Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-279.Grøndahl, Frøy (2012). ”Post 1 Kvinnefengselet på Bredtvet”. Groruddalsturene.Haugset, T. Alfredsen, G. & Lie, M.H. (1996) Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog.Siste sjanse, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.Krog, O. M. W. (2008). “Einstape-en enkel bekjempelsesmetode.” Blyttia 66(2): 97.Kummen, T. & Larsson, J.Y. (1990) Vegetasjonskart for Oslo. Oslo kommune, etat for miljørettet helsevern.Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) (2010) Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken.Lid, J. & Lid, D. T. (2005) Norsk flora. 7.utgave ved Reidar Elven. Det norske samlaget.Lindbekk, B. (2000) Våre skogtrær. Omega forlag.Miljøstatus: miljostatus.noMossberg, B. & Stenberg, L. (2007) Gyldendals store nordiske flora. Norsk utgave. Gyldendal Norsk Forlag.Naturarkivet: www.naturarkivet.noNylén, B. (2001) Sopp i Norden og Europa. Landbruksforlaget.Ryman, S. og Holmåsen, I. Svampar. En fälthandbok. Interpublishing AB Stockholm.Ryvarden, L. (red.) (1994) Norges planter. J. W. Cappelens forlag.SABIMA-seminar om ny lov om biologisk mangfold: Professor Nils Chr. Stenseth, UiO: Hva er nødvendig av arealer for å sikre det biologiske mangfoldet?Stordal, J. (1977) Soppene i farger. H. Aschehoug og Co.Store norske leksikon: www.snl.noWikipedia http://no.wikipedia.org

En stor takk til Hilde Friis Solås som har inspirert og lært meg opp i laging av naturkart. Takk til alle som har bidratt i arbeidet med dette heftet! Hilde Friis Solås, Rachel Bohlin, Maria Andersen, Gjermund Andersen og David Keeping for layout-en. Takk til Sparebankstiftelsen og andre som har bidratt til å finansiere arbeidet. Takk til Bydel Bjerke i Grorudsatsingen og Sparebankstiftelsen som har finansiert arbeidet.

Redaksjon

KilderTakk

Foto: Hilde Friis Solås og Siri Dharma kaur Khalsa (hvis ikke annen er nevnt)Layout: David Keeping ©Naturvernforbundet i Oslo og Akershus 2015

OrdforklaringBelgkapsel – En frukttype som kjennetegnes av at den er tørr og at frøene slippes fri.Bladskaft – Stengeldel mellom stengel og bladBlomsterskaft – Stengeldel mellom stengel og blomstEdelløvskog – Skog med innslag av varmekrevende løvtrær (alm,ask,bøk,eik,lind og lønn)Fruktknute – Den hunnlige blomsterdelen der frøene utvikler segKjertel – et lite organ som skiller ut stoffer. Kjertelhår – hår med klebrig, ofte kuleformet spiss. Pollenbærere – Hannlig del av blomsten, består av pollentråd og pollenknapp der pollen blir dannet.Sambu – både hann- og hunn-blomster på samme plante. Småblad – Et enkelt blad i en sammensatt bladform.Særbu – hann-blomster på noen planter. Hunn-blomster på andre.

Kronblad

Begerblad

Pollenbærer

Blad

Stengel

Fruktemne

InnholdNaturmangfold ....................................................................................................................................................... 3Biologisk mangfold ................................................................................................................................................ 3Naturkartene .......................................................................................................................................................... 3Hva er et vegetasjonskart? ...................................................................................................................................... 3Bredtvet .................................................................................................................................................................. 4Post 1 Gråorskog .................................................................................................................................................... 5Post 2 Alm-lindeskog ............................................................................................................................................. 7Post 3 Fremmede arter ................................................................................................................................................................. 9Post 4 Kulturpåvirket løvskog med gjengroing ................................................................................................... 10Post 5 Eng med gjengroing .................................................................................................................................. 10Post 6 Bringebær .................................................................................................................................................. 12Post 7 Alm-lindeskog ........................................................................................................................................... 13Post 8 Hageavfall ................................................................................................................................................. 14Post 9 Hagemarkskog ........................................................................................................................................... 14Post 10 Fengsel ..................................................................................................................................................... 15Post 11 Kirken ...................................................................................................................................................... 15Kart ...................................................................................................................................................................... 16Post 12 Eiketre utenfor kirken ...............................................................................................................................17Fugler i området ...................................................................................................................................................17Treslag i området .................................................................................................................................................. 18

Ta med deg noen på tur i området – del natur-gleden med dem! Naturkart for andre områder: se noa.no – naturkartLike oss på www.facebook.com/NaturvernBli medlem - send SMS NATUR til 2377Skoleoppgaver til naturkartene – se noa.no - skoleoppgaver

Hva kan du gjøre?

3

Naturmangfold

Giftig/ SpiseligNoen av plantene vi finner underveis er spiselige og også veldig gode. Men vær oppmerksom! IKKE SPIS noe FØR du er HELT sikker på hva det er og at det er spiselig! Mange planter som er giftige kan ligne på spiselige planter.

PlukkingDet kommer andre etter deg! Ikke plukk plantene på postene!

Vi vil vise deg noe av den store variasjonen som finnes på dette lille området. I Norge finnes det trolig så mye som 60 000 ulike dyre- og plantearter. I en blomstereng, skog, myr eller strand, finner man en sammensetning av mange arter som lever sammen og er tilpasset hverandre. Noen arter er i konkurranse med hverandre mens andre er helt avhengig av hverandre for å overleve. Mangfold er viktig i naturen. I 2010 kom det en ny norsk rødliste for arter. En rødliste er en vurdering av om artene står i fare for å forsvinne fra norsk natur. Artene som står i fare for å forsvinne fra norsk natur kalles truete arter. Dette er mange – hele 2399 arter! Rødlista fortel-ler oss at de største truslene mot artene er skogbruk og menneskers nedbygging. Det forsvinner et lite stykke Norge hver dag! Arter forsvinner ikke alltid med en gang selv om man ødelegger store deler av leveområdet. Men etter en tid kan artene likevel dø. Det er farlig å være få. Når det er få individer igjen av en art skal det bare en tilfeldighet til før den dør ut. Det er også viktig at de områdene som er igjen er sammenhengende. Da kan dyr og planter av samme art holde kontakt med hverandre og formere seg. Men hva kan så du gjøre? Hvor-for forteller vi dette til deg? Jo, fordi det du gjør betyr noe! Fordi hver og en av oss har et ansvar for hvordan det går med naturen vår.

Vi ønsker å dele naturgleden med deg fordi: Det vi er glad i – det har vi lyst til å verne om!

NaturopplevelseFysisk aktivitet virker positivt på helsen, sier helseforskning. Effekten er også mye større dersom det foregår ute i naturen. Særlig psykisk helse påvirkes positivt av naturopplevelser. Vi i Norge er heldige som har så mye vakkert natur! Flotte naturopplevelser rett utenfor stuedøra! Stemningsfulle daler, magiske skogsrommer, bratte bergvegger, myke mosekledde stier og sprutende bekker. Marka gir oss et sted for undring og oppdagelser. Na-turen passer bra til mange type aktiviteter, blant annet vennetur, båltur, badetur og bærtur.

NaturkarteneNaturvernforbundet i Oslo og Akershus har så langt laget 27 naturkart i Osloområdet. Flere er underveis. Naturkartet inneholder en sti med beskrivelser av naturen vi møter på underveis. Kart med vegetasjonstyper, sti og poster i bakpermen!

Hva er et vegetasjonskart?Planter som har noenlunde samme behov vil vokse på samme sted. De danner det vi kaller et plantesamfunn eller en vegetasjonstype. Det er disse du finner igjen på vegetasjonskartet. Vegetasjonskartet kan fortelle deg hvor du kan forvente å finner blåbær, for eksempel! Vegetasjonen varierer, men vi finner ikke alltid skarpe gren-ser. Det er derfor ikke sikkert du ser et tydelig skille i skogen akkurat der streken går på kartet. Men tenker du på områdene samlet, vil du nok se at det er forskjell på dem.

Trykk: BK Grafisk

ISBN 978-82-90895-83-4

4

Hvor finner jeg stien? Ta t-bane line 5 til Veitvet stasjon. Følg Veitvetveien nedover, forbi kjøpesenteret og Veitvet skole til rundkjøringen. Følg skiltet sti mot Rødtvet gård inn i skogen til post 1. Følg elva og den frodige gråorskogen til broen og veikrysset. Før broen tar man av veien bratt opp til høyre og følger den smale stien langs post 2. Post 3 finner man der den smale stien igjen møter opp med veien. Følg veien til høyre og over broen. Følge stien som dreier til venstre. Her er post 4. Litt før parkeringsplassen tar man av på en sti til høyre. Når stien går over til plen og leilighetshage, forsetter man langs kanten av buskene. Etter litt svinger buskene innover og går over til eng. Her tar man inn på en liten nedtråkket sti gjennom engen og kommer til post 5. Følg den smale nedtråkkete stien oppover på høyre side av engåsen. Etter hvert kommer et lite stikryss. For å komme til post 6,7 og 8 følger man stien til venstre. Post 6 begynner der stien tar seg brått nedover til hovedveien og t-bane linjen. Post 7 er til venstre av den nedgående stien, og post 8 er helt nederst. Disse postene er altså ganske nærme hverandre. Post 9 finner man ved å gå tilbake til stikrysset og ta stien som går rett frem. Du er kommet riktig når du treffer på benken. Post 10 finner man ved å ta tilbake til stikrysset og ta stien til høyre. Ved fengselet krysser man parkeringsplassen og tar veien nedover til kirken. For å returnere kan man følge veien nedover fra kirken også kommer man til post 3 der en kan følge stien tilbake til start. Obs. mange av plantene i naturkartet ble sett på sensommeren juli/august/september. Om våren kan det hende at skogbildet er preget av andre arter.

Bredtvet Bredtvet stammer fra norrøn breidr og tveit som betyr bred jorde. Område er en åsrygg med Veitvet i vest og Kalbakken i øst. Historisk sett er område kjent for Bredtvet gård, hvor det nå er bygget kirke, og Selvågs blokker. Naturen har også mye å by på. Her er det fro-dige gråorskoger ved elva og mengder edellauvskog! Edellauvskog er sjeldent i Norge og finnes bare der det er sol og varme, først og fremst i Oslo område.

Selvågs blokker Olav Selvåg oppførte blokkene på Bredtvet i 1950. Selvågs firma ble et av landets største boligprodusen-ter. Etter krigen var det et enormt behov for boliger, og samtidig mangel på materialer og arbeidskraft. Selvåg fant en enklere og billigere måte å bygge boliger på. I august 1948 sendte han Stortinget et åpent brev som samtidig ble levert til 12 av landets største aviser. I brevet påstod han at det kunne bygges tre ganger så mange boliger med samme materialer og arbeidskraft. Han ble utfordret til å bevise sine påstander. Dette gjorde han gjennom boligfeltene Veitvet, Bestum og Vestli i Oslo. Selvåg brukte skulpturer som utsmyk-king på boligfeltene sine. Det ble et kjennetegn og fast innslag. Selvåg hadde et lyst sinn. Kriteriet på en god arbeidsdag for ham og hans medarbeidere var at de hadde ledd godt minst to ganger.

Berggrunn her i område Berggrunnen inneholder både grorudgranitt og normarkitt (valgt til Oslos fylkesstein). Disse lyserøde stein-artene kommer fra tidligere vul-kanutbrudd og ble utvunnet i hele Groruddalen i 1800-tallet. De var veldig populære og ble brukt til byg-ging av kirker, og blant annet stortings-løvene.

Legg merke til den kvinnelige statuen oppført av billedhugger Sigurd Nome (1911–1979). Den finner du like ved Veitvet t-bane stopp.

Løvene foran Stortinget er laget i

nordmarkitt i Groruddalen

5

Post 1 Gråorskog

Kratthumleblom Geum urba-num 30–70 cm. Den har små gule blomster. Frukten ligner et opprullet piggsvin. Frø-ene fester seg lett på klærne! Blomstrer i juni–september. Deler av rota har blitt brukt som erstatning for kryddernel-lik. Foto:Urtens bildegalleri.

Storklokke Campanula latifola 60–120 cm. Blom-stene varierer i farge fra hvit til blå. Det fines ti klokkearter i Norge. Storklokke er størst! Planten ble tidligere brukt i supper. Den ble kalt ”gople” i tidligere tider. Steder med mye storklokke fikk navn deretter: Goplerud,Gopletjern. Blom-strer i juli–september.

Rips Ribes 1-1,5 m. Busk som vokser i nordlige strøk. Den har spiselige røde bær som smaker syrlig. Blomstene sitter i klaser og er ofte hengende. Se hvor små kronbladene er! Begerbladene er opprette og sitter igjen på bæret. Blomstrer i mai.

Mjølke Epilobuim sp. Flerårige urter. Blomstene er lyserosa og stenglene ofte rødfarget. Bladene er stilt motsatt på hver sin side av stengelen. Det som ligner blomsterskaftet er egent-lig en langstrakt fruktknute. Her utvikler det lagvis med frø omkranset i frøull. Fruktknuten åpner seg om høsten med skyer av frø og frøull. Det er omtrent 15 mjølkearter i Norge, og som regel er de vanskelig å skille fra hverandre.

Løkurt Alliaria petiolata opptil 1m høy. Denne hører til kors-blomstfamilien. En familie lett å kjenne igjen ved at blomstene ligner på et kors, med fire kron-blad. Ta et blad og gni på det med fingrene, lukter hvitløk! Bladene egner seg godt i sa-laten, og planten ble tidligere brukt som smakstilsetning.

Langs veien finner du kanskje disse plantene!

Skogen er frodig, og gjerne langs elver og bekker der det ofte er flom. Vårblomstene hvitveis bekkeblom mai-gull og gullstjerne liker seg godt i gråorskogen fordi det er mye lys her om våren før løvsprett. Senere er skog-bildet preget av bregner og lave urter som strutseving, skogburkne, rips og mjødurt. Som navnet tilsier er gråor den vanligste treslag i denne type skog. Hegg, bjørk, selje og litt gran er også vanlig. Treslag: Hestekastanje, rogn, gråor, hegg, spisslønn, alm, selje, bjørk, ask og hassel.

6

Ta en tur ned til elva! Vakkert ikke sant! Her finner du kanskje disse

Gråor Alnus incana Tre eller stor busk med lysegrå bark. ”under or er det alltid god jord”.

Dette er fordi både gråor og svartor lever i symbio-se med soppen Actinomyces alni. Soppen bor i røttene og

binder nitrogengass i luften. Nitrogentilskuddet gjør at oreblader holder seg grønne om høsten og tilfører næring til jorda når de felles. Den har små frukter som ligner på kongler. De glatte bla-dene er tannete og spiss i enden, i motsetning til svartor som er butt i enden. Oreveden farges rødt når den blir skadet. I Norge er gråor en av de som blomstrer tidligst, gjerne i april.

Hegg Prunus padus Stor busk eller tre. Barken lukter sterkt av bitre mandler ved brudd. Fruk-tene spres ved dyrespising. Hvite blomster i lang klase. Kjenn som den dufter om vå-ren! Blomstrer i mai-juni.

Bekkeblom Calta palustris 10–40 cm. En vakker vårplante som hilser gult i våte grøfter og bekker. Bladene er nyreformet. Frukten er en belgkapsel som åpner seg og slipper ut mange frø i vannet. Den er giftig som hele soleiefamilien. Blomstrer i mai–juni.

Skogsnelle Equisetum sylvati-cum 15–60 cm. Denne planten har noen ”blad-skudd” og noen skudd for å kunne formere seg. ”Blad-skuddene” er ru og har forgreinete greiner. Se så grasiøst de bøyer seg!

Skogsvinerot Stachys sylva-tica 30–120 cm. Kan minnes om brennesle når den ikke er i blomst. Blomstene er pur-purrød med hvite merker på underleppen. Gni på et blad også lukt på fingrene, forferde-lig lukt! Den har vært brukt mot lopper, lus og møll. Blomstrer i juni– august.

Vendelrot Valeriana sambu-cifolia 50–100 cm. Plantens underjordiske stengel har en sterk lukt som virker opphis-sende på katter og beroligende på mennesker. Blad oppsplittet med 3–5 par småblad, og et stort småblad i enden. Må ha det ganske fuktig, men liker seg ikke omsluttet av vann. Blomstrer i mai-juli.

Strutseving Matteuccia strut-hiopteris 70–150 cm. Strutse-ving er en bregne. Store tuer med kortskaftete, lysegrønne og finlodne blad. Disse smal-ner nedover, men har sin fulle bredde nesten oppe ved den korte spissen. Sporehus sitter på egne blad som står gjen-nom vinteren.

Meandering Meandering Har du tenkt på hvorfor elver er spiral-

formet? Meander

Dette dannes når sand og andre sedimenter blir fraktet og avlagt i

vannstien. Da må vannet svinge utenom avset-ningene, og den får en

slyngende form.

Død ved Her er det igjen døde trær som har velta - dette liker vi å se! Døde stammer og greiner er et eldorado for et stort antall truete sopp og insekter. Sopp bruker den døde veden til å spise (næring). Det kan også være et sted å bo eller jakte. Men er in-sekter og sopp så viktig? Ja, fordi det meste i naturen henger sammen! Sopp og insekter trekker til seg fugler. Og hvem syns ikke det er vakkert med fugle sang om våren? Sopp og insekter er også viktige for å omgjøre døde dyr og planter til jord. På denne måten gir død ved (døde trær) skogen liv!

Post 1 forts.

7

Post 2 Alm-lindeskog

Hundekjeks Anthriscus sylvestris 50–150 cm. Ser du hvordan blomstene sitter sammen i en skjerm? Det er typisk for skjermplantefamilien, som den tilhører. Under blomstene er det en bladkrans som heter småsvøp og under blomster-stengelen er det en bladkrans som heter storsvøp. Typisk for hundekjeks er at den har småsvøp men mangler storsvøp. Men pass på, denne familien har mange matplanter og giftige planter som ligner! Sokrates døde av giftkjeks. Blomstrer i mai–juli.

Teiebær Rubus saxatilis 10-35 cm. Opprette skudd. Pass på, den har torner! Blader er koblet sammen tre og tre. Ned-bøyde begerblad og opprette, smale kron-blad. Den sprer seg ved hjelp av lange krypende utløpere. Røde, spiselige bær med smak som minner om rips. Blomstrer i juni-august. Bær i juli-august.

Hassel Corylus avellana Stor busk eller av og til et tre, 2–6 m. Hasselskog gir gode vekstvilkår for en lang rekke nærings- og lyskrevende planter. Nøttene er en viktig matkilde for mange små dyr. Røde kjertelhår på bladstilken. Hunn blomstene er små, men vakre er de før løvsprett i februar-april. Hasselnøtter – du spiser vel det til jul?

Trærne i denne type skog er varmekjære og finnes på steder med god innstråling av lys og varme. Den vokser også gjerne på kalkrik, god jord. Bladfall fra løvtrærne gir basisk jord som sammen med meite-markens aktivitet fører til næringsrikt jord. Det kan forventes å finne et større mangfold av arter i denne type skog, særlig sopp og plante arter som ikke vokser andre steder. Treslag akkurat her: Hassel, bjørk, osp, gran, selje, rogn, alm, morell, ask, spisslønn og sommereik.

Alm og lindeskogen strekker seg langs hele den smale stien. Se hvor mange av disse du får øye på!

Firblad Paris quadrifolia 10–40 cm. Lange, krypende jordstengler og opprette stengler med fire eggformete blad i krans. Blomsten er grønngule med fire brede og fire smale blomsterdekkblad, åtte støvbærere og fire grifler. Klarer du å se dem? Blåsvart bær. Giftig. Blomstrer i mai–juni.

8

Hvitveis Anemone nemorosa 8–30 cm. Om våren kler den skogbunnen i hvite tepper. Hvordan sprer den seg over så store områder? Ved hjelp av underjordiske stengler. Fra nettverket dukker det opp nye blomster hvert år. Mange gule pollenknapper! Blomstrer i april–mai.

Markjordbær Fragaria vesca 5–20 cm. Den har 5 kronbla-der. Ser du alt det gule inni blomsten? Å ha mange pollen-bærere er typisk for rosefa-milien, som den tilhører. Den bruker renninger for å spre seg. Bladet er koblet sammen av tre små blader. Blomstrer i mai–juni. Modne bær i juni–juli.

Korsved Viburnum opulus 1–4 m. Trenger næringsrik jord med kalk for å kunne vokse. Blomstene står samlet i noe vi kaller en blomsterstand. Hos korsved er den flat, 5–10 cm bred. Det som ser ut som store hvite blomster, er ikke egentlig blomsten! Den er der bare for å lokke til seg insekter. Selve blomstene er mye mindre og sitter i midten! Blomstrer i juli– august.

Rødrandkjuke Fomitopsis pinicola Soppen er formet som en hov med en tydelig rød stripe. Kjuker vokser på døde veltede trær og tar seg av nedbryting ved hjelp av brunråte. Rødrandkjuke er landets vanligste kjuke og foretrekker nåletrær men forekommer også på bjørk (som her).

Trollbær Actaea spi-cata 30–70 cm. Dette er en karakte-ristisk art i næringsrike skoger, særlig edelløvskog. Delikate blomster som gjør lite av seg, reklamefunksjonen er overtatt av de hvite pollenbæ-rerne. Sorte bær. Giftig, men i små doser har den blitt brukt i folkemedisin og til blekk. Blom-strer i mai–juni.

Post 2 forts.

Se på de små rødrandkjukene på bjørketreet! De har så vidt begynt å vokse.

Skogstorknebb se post 3

9

Post 3 Fremmede arter

Se så mye gult! Eng på eng med Kanadagullris om høsten! Denne sprer seg forrykkende fort og i store mengder. Kanadagullris er en fremmed art. Fremmede arter er arter som er spredt av mennesker til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Noen er svært destruktive og fortrenger den hjemlige naturen. Typiske egenskaper hos fremmede arter med høy risiko faktor er at de endrer jordsmonnet og sprer seg kraftig. Artsdatabanken fø-rer oversikt over fremmede arter i Norge, og vurderer den økologiske risikoen. Denne heter en svartliste. Kana-dagullris er oppført i svartlista med svært høy risiko, dette gjelder også for Russekål, Russesvalerot, Hagelupin, kjempebjørnekjeks og Rynkerose. Treslag rund enga med skogstorknebb/ kanadagullris: osp, ask, hassel, bjørk, selje, spisslønn og hegg.

Kanadagullris Solidago canadensis 50–150 cm. Flerårig. Sagtannede smale blad og gule blomster. Lager store mengder frø. Sprer seg også med rotskudd. Kommer fra Nord-Amerika. I Norge har den vært brukt som hage- plante. Planten sprer seg lett fra hagene. Den vokser så tett at ingen an-dre planter klarer å vokse innimellom. Det blir et problem når den vokser på steder med sjeldne og sårbare arter. Blomstrer i august–oktober.

Skogstorknebb Geranium sylvaticum 15–80 cm. Vokser der det ikke er for næringsfattig. Etter avblomstringen dannes en lang del-frukt som ser ut som et nebb, derav navnet storkenebb. Når frøene er modne sprekker «nebbet» opp, og frøene slynges ut som en katapult. Smart, ikke sant? Blomstrer i mai–juli.

Geitrams Epilobium angustifolium 30–150 cm. Den er nitrogenelskende og dukker hyppig opp på gjødslet jord, forstyrret mark og brannflater. De blomstene som er nederst på stengelen starter å blomstre først. Dermed kan du se på geitramsen hvor langt vi har kommet på sommeren! De unge skuddene smaker asparges. Bladene kan brukes til te og røttene som kaffe erstatning. Blomstrer i juli–august.

10

Post 5 Eng med gjengroing

Post 4 Kultur-påvirket løvskog med gjengroing

Ask Fraxinus ex-celsoir opptil 25m høy. Kjennes igjen ved de finnete bla-dene med 9–11 sag-takkete småblad. Ask har vært i Norge i ca 5000 år, navnet kan spores tilbake til vi-kingtiden og nordisk mytologi. Odin brukte en askegrein for å skape den første mannen. Askegreiner peker oppover. Dette er et typisk løvtre som bare gror der det er sol og varme. Bladene kommer sent om våren, det samme gjelder for eik. En gammel vær-profeti lyder sådan: «ask før eik gir steik. Eik før ask gir plask».

Gjerdevikke Vicia sepium 50–200cm. Gjerdevikke er omrent like vanlig som fuglevikke og skilles ved at blomstene sitter inne ved stengelen, mens hos fuglevikke sitter blomstene på en blomsterstengel. Gjerdevikke er spesiell ved at den har nektar i ørebladene (som sitter der bladet starter inntil sten-gelen). Maur elsker nektar og kryr på planten, og sprer frøene på vandringene sine. Belgfrukten blir brunlig/svart utover sommeren når den tørkes.

Stormaure Galium mollugo 40–120 cm. Firkantet stengel med 5–8 blad i krans. Blomstene er hvite eller gulhvite. Vokser i næringsrik jord over hele landet. Blom-strer i juni–august.

Landskapet er i stadig endring. Område var tidligere et gårdstun med dyrket mark. Det vi ser i gang her i skogen er gjengro-ing. Gjengroing er en endringsprosess der åpent landskap gjennom flere faser blir til lukket skog. Skogarealet her er lyst og åpent og dominert av løvtrær. Vegetasjon bærer preg av tidligere beite ved at den inneholder mange arter som tåler beite og tråkk. Treslag i skogen akkurat her: Bjørk, selje, gråor, alm, spisslønn og ask

Skogstorknebb se post 3

For en engsamfunn! Her er det rikelig med engplanter! Engsamfunn finner vi på mark der det av en eller annen grunn ikke vokser skog. Kanskje etablerer det seg skog her etter hvert, da flytter engplantene videre til andre åpne områder. Marka her er nærings-rikt, og vi finner arter som er lyskrevende, liker næringsrikt jordsmonn og tåler beite.

Engreverumpe Alopecurus pratensis 50–150 cm. Vanlig gressart på frisk kultur-mark. Tidligere dyrket. Småaks sitter tett i myk topp. Få leddknuter på strået. Bladene er ru på toppen. Blomstrer i mai–juni.

Engsoleie Ranunulus acris 10–75 cm. Eng-soleie kalles ofte for smørblomst. Her i landet er det masse av den. Den vokser rett oppover. Blomsterstilken er rund, ikke kantete som hos krypsoleie og kratt-soleie. Det blir mye mer av denne når en eng slås. Beitedyr lar denne stå. Giftig! Blomstrer i juni–september.

11Forts.

Engsyre Rumex aceto-sa 20–120 cm. Flerårig. Noen planter av engsyre har bare hann-blomster. Andre har bare hunn-blomster. Da sier vi at arten er særbu. Blad oftest 2–3 cm brede. Blomstrer i mai–juli.

Tiriltunge Lotus cor-niculatus 10–20 cm. Tilhører erteblomstfami-lien. Gule til rød-oransje blomster. Vokser ofte på mager jord. Tiriltunge har vært en viktig ka-lenderplante i eldre tid: ”Når tiriltunge blomstrer klarer kyrne seg ute, når blomstene visner, skal en ta til å slå”. Blomstrer i juni–juli.

Gulflatbelg Lathyrus pratensis 30–90 cm. Den ligner på tiriltunge men kjennes igjen ved klengetråd på bladene og bare et par småblad. Klaser med 5–12 gule blomster. Gulflatbelg er en næringsrik fôrplante, men smaker bittert. Derfor er ikke husdyr så glad i den. Van-lig på næringsrik jord i gjenvoksende eng, veikanter, beitemark og havstrand. Blomstrer i juni–juli.

Hundegras Dactylis glomerata 40–100 cm. Har du tenkt at gress var likt alt sammen? Visste du at det finnes 160 forskjellige arter gress i Norge? Gras har blomster også, men de er enkle og bitte små. Flere blomster sitter ofte sammen i det vi kaller småaks. I hundegras sitter mange småaks tett sammen. Det gjør at den ligner bustete hår. Grå–grønnlig. Vokser i tuer. Blomstrer i juni– juli.

Høymol Rumex longi-folius. 50–150 cm. Blad brett lansettformet til tungeformet med tverr, rund eller noe kileformet grunn og litt bølgete kant. Fruktskaft med et ledd nedenfor midten. Fruktdekkblad hjertefor-met. Ugress på dyrket mark. Vanlig i hele landet.

Åkertistel Cirsium arvense 40–120 cm. Hann- og hunnblomster er på forskjellige planter. Blomstene er røde hos hannplantene, fio-lette hos hunnplantene. Kjenn hvordan blom-stene dufter! Åkertistel formerer og sprer seg med frø og med kry-pende jordstengler.

Reinfann Tanacetum vulgare 40-120 cm. Den ble tidligere dyrket i Norge som medisin-plante. Den inneholder det giftige stinkende stoffet tanacetin. Den kalles også for gullknapp på grunn av de knappe-formede, gule kurvene. Bladene er sterk fjærdel-te, og stengelen ofte litt rødfarget. Planten liker seg godt i åkerlandskap. Blomstrer i juli-sep.

Grasstjerneblom Stellaria graminea. 20–30 cm. Vanlig i hele landet. Hvitfargete blomster på en deli-kat stengel med smale blad. Tilhører nellikfamilien. Den liker seg i alle slags type kulturmark, enger veigrøfter og skogkanter. Blomstrer i juni–sep.

Timotei Phleum pratense 20–100cm. Tette dusker. Planten er oppkalt etter Timothy Hanson, som fraktet den fra Europa til USA på 1700 tallet. Den har blitt brukt mye som beite-plante, fordi den har vekstpunkter på de nederste leddene. Andre urter har vanligvis vekst-punktene på de øverste leddene. Når disse fjernes stopper veksten opp en stund. Timotei derimot fortsetter å vokse under beite-forhold.

12

Post 5 forts.

Firkantperikum Hypericum maculatum 30–50 cm. Firkantet stengel. Kronblad gule med svarte kjertler (prikker eller striper). Den har vært en av de aller mest brukte medisinplanter i tidligere tider. Perikumvin var et universalmiddel mot alt fra lett forkjølelse til alvorlige syk-dommer. Nylig brukes den som naturmiddel mot depresjon. Klarer seg best når det beites. Blomstrer i juli–september.

Mjødurt Filipendula ulmaria 50–100 cm. Små gulhvite blomster med sterk lukt. Endebladet ligner en trefork. Bladene inneholder eteriske oljer, og har vært brukt som smaksforsterker i mjød og øl. Blomstrer i juni–juli.

Engmarikåpe Alchemilla subcrenata 30–60 cm. Det ligger gjerne en stor vanndråpe i bladene om morgen. Hver bladtann skiller ut en liten dråpe hver natt, disse triller ned mot midten av bladet. Navnet Alchemilla kommer fra alkymistene i middelalde-ren. Når de skulle lage gull av uedelt metall, samlet de vanndråper på marikåpeblad til å ha i smeltedigelen. Marikåpe setter ubefruktede frø, som er genetisk identisk morplanten. Dette gjør at det er mange arter i marikåpeslekten som er tilsynelatende helt like. Blom-strer i mai-juni.

Gresshopper Orthoptera sp. Hører du gresshopperne summe? Det finnes 25 gresshopparter i Norge. De fleste gresshoppere er plante etere og vi finner dem først og fremst i enger. Bakføt-tene er utviklet til lange springbein som gir dem en forrykende hopplengde. De har ingen larvestadium og er født i mini utgave. De vokser seg større gjennom en serie hudskiftninger. Foto: Bård Bredesen.

Post 6 BringebærHer er det massevis av bringebær. Legg en bringebær-tur hit! Pass deg for tornene og sjekk etter om det er insekter inni bærene.

Sunt!Bringebær ligger på topp-ti-listen over de mest antiok-sidantrike matvarene vi har. Antioksidanter beskytter kroppens vev mot skader. En tommerfingerregel sier at jo mørkere farge frukten/grønnsakene/bærene har, desto mer antioksidanter inneholder den. Den flotte rødfargen på bringebærene forteller oss at her er det mye antioksidanter å finne, spesielt antocyaniner og el-lagsyre. Disse forebygger kreft og hjertesykdom. Ville bringebær har høyere antioksidantinnhold enn hagebær. Bringebær er også en god kilde til vitamin C, kostfiber og andre mineraler.

Bringebær Rubus idaeus 0,5–2 m. «Å måtte lykken gro som bringebærene bak do». Bringebær vokser der det er mye nitrogen, eksempelvis der det er mye gjødsling og der hogstflater råtner. Blomstene har rikelig med nektar og er vel besøkt av insekter og honningbier. Bladene består av en til tre små blader som er koblet sammen. Blomstrer i juni-juli. Røde bær – smak, da vel!

13

Post 7 Alm-lindeskog

Alm-lindeskog – igjen? Ja, vi stanser her også fordi vi tenkte å se på litt andre planter enn i sted. Det var blant annet mange forskjellige treslag her. Hvor mange løvtrær klarer du å finne?

Lind Tilia cordata Stort tre opp til 20–30 m. Myke, hjerteformede blader. Blomsterstand med 4–15 blomster. Lukter søtt. Lind er løs i veden og lett å arbeide med. Derfor brukes den mye til treskjæ-ring. Blomstrer i juli.Morell Prunus avium 5–20

m. Blad spisse, sagtannete, dunhårete under. Store pur-purfagete kjertler øverst på bladskaftet. Blomstrer i mai, etter løvsprett. Kronblad hvite. Frukten kan bli rødbrun og smaker søtt. Liker du moreller?

Alm Ulmus glabra Opp til 35 m. Blad dobbelt sagtannete. De er sterkt rue og har korte stive hår på oversiden. Bladstilk mindre enn 3 mm lang. Knoppene har rustfargete hår. Blomstrer før løvsprett. Bestøves og spres med vind. Står som nær truet på rødlista.

Hvitveis – se post 2

Liljekonvall Convallaria majalis 10–25 cm. Blad blankt grønne, avlange og langskaf-tete. Skaft fra jordstengelen med en ensidig klase av hvite klokkeblomster. Blomster vel-luktende. Bær røde. Giftig! Blomstrer i mai–juni.

Selje Salix caprea. Små til store trær, 3–8 m. Blad 5–10 lange, elliptiske til omvendt eggformete. Bladene har ten-ner eller ujevn kant.

14

Valurt Symphytum officinale 50–120 cm. Tilhører rubladfa-milien. Finnes ofte på avfalls-plasser. Den har breie blad og klokkeformete blomster. Ble innført i middelalderen som medisinplante. Navnet valurt kommer av at den ble brukt på valen dvs slagmarken til å lege sår. Blomstrer i juni–sep.

Kvassdå Galeopsis tetrahit 20–60 cm. Ettårig art i lep-peblomstfamilien. Artene i leppeblomstfamilien kjennes lett igjen ved at de har alle no-enlunde samme blomsterform med underleppe og overleppe. Kvassdå er vanlig på havstrand og i åker over hele landet. I åkerkulturer kan den være et særdeles konkurransekraftig plante. Blomstrer i juni–sep.

Hageavfall – blir ikke det til jord igjen da? Mye blir det, ja, men det skjuler seg også ofte frø og rotdeler fra planter som er fine i hagen, men som ikke hører hjemme i naturområder, altså fremmede arter. Faren er at disse sprer seg og fortrenger den hjemlige naturen. Kanadagullris fra post 3 er et sånt eksempel! Spred-ning av hageavfall utgjør i dag, utrolig nok, en stor trussel mot biologisk mangfold i Osloområdet. Så vær så snill å levere alt hageavfall på mottak for hageav-fall! En annen god mulighet er å etablere kompost i egen hage.

Post 8 Hageavfall

Arter her:

Post 9 Hagemarkskog

Sleng deg ned på den vesle benken og nyt utsikten og roen i hagemarkskogen!

Engknoppurt Centaurea jacea 30–70cm høy. Denne tilhører kurvplantefamilien. Viste du at blomstene til alle som til-hører denne familien består av mange små blomster sammen i en kurv. Denne vokser på tørre engbakker og småskog med kalkrik grunn. Blomstrer i juli–september.

Bladsveve Foliosa sp. 70–140 cm. Korgdekkblad med mørke kjertler. Korgskaftet derimot er uten kjertler. Et viktig skille fra skogsvever er at de øvre bladene omslutter stengelen. Vanlig på eng, veikanter, åpen skog og berg. Blomstrer i au-gust–september.

Hvitkløver Trifolium repens 10–40 cm. Flerårig. Tilhører er-teblomstfamilien. Kløverartene er viktige nektarkilder for biene, og dermed viktige honningplan-ter. Tre og tre småblader i hvert blad. Denne planten klarer seg absolutt best når det beites. Blomstrer i juni–september.

15

Rundt gårdstun og gammel dyrket mark finner vi kulturpåvirket skog. Slike områ-der ble brukt både til beite, til å skaffe tre-virke og til å få vinterfôr til dyr. Nå er det ikke lenger økonomisk lønnsomt å drive på denne måten. Derfor er det få steder vi fin-ner hagemarkskog i dag. Skogen ligner litt på granskog med lave urter, men det er som regel mest løvtrær her. På grunn av mye tråkk finnes det gjerne mange planter som tåler godt tramping og tråkk. Vi kan også finne eksempler på gamle kulturplanter. Treslag i hagemarkskogen akkurat her: Bjørk, selje, gråor, alm, morell, hegg, spiss-slønn, rogn, ask, hassel og sommereik.

Fuglevikke Vicia cracca 20–80 cm. Vikkene er kjent for sin finnete blad. De fleste vikkene bruker klengetråder for å hekte seg fast i andre planter og dermed holde seg noen-lunde oppreist på tross av en svak stengel. Blom-sterklasen henger på et skaft, dette skiller den fra gjerdevikke som mangler blomsterskaft. Blomstrer i juni–september.

Ryllik Alchemilla mil-lefolium 10-60 cm. De hvite blomstene består av mange små blomster sammen i det vi kaller en kurv, dette er typisk for kurvplantefamilien, som den tilhører. Ytter blomstene er hunnlige og inner blomstene er tvekjønnet. Når høsten inntrer blir frøkapselen igjen på den tørkete blomsten. Frøene ristes ut ved berøring, som en pepperbøsse. Det blir mye mer av denne når det beites. Blomstrer i juni-oktober.

Åkerhumle Bombus pascuorum Åkerhumlen er meget vanlig over hele Norge. Bare dron-ningen overvintrer. Hun våkner om våren og finner seg et bol i eller over jorden, i en stein-røys, gamle trestubber eller et gammelt mu-sereir. Hun fostrer opp unge sterile hunner som utover sommeren tar over oppfostringen av de følgende generasjoner. Koloniene kan telle over 100 arbeidere.

Humlene er ekstremt viktige for bestøvning av blomster. Humler gir oss epler, brokkoli, melon, løk, kirsebær og hundrevis av andre frukter og grønnsaker. Anslagsvis en tredjedel av maten som ender på våre tallerkener kan vi takke humlene og biene for. Over hele verden ser vi at bier og humler dør ut, av årsaker vi ikke har full oversikt over. Hva kan du gjøre? La humlevennlige planter stå i hagen.

Reinfann- se post 5 Grasstjerneblom- se post 5Engsoleie – se post 5 Engreverumpe – se post 5

Post 10 Fengsel

Fengselet er fredet. Den ble bygget i 1920 og var opprinnelig ment som et tilfluktsted og oppdragelseshjem for problemgutter for å motvirke kriminalitet. Hele prosjektet ble imidlertid mislykket – av mange grunner – og ble nedlagt etter få år. Under krigen brukte tyskerne anlegget til politisk feng-sel. Etter krigens slutt har det vært ordi-nært kvinnefengsel.

Post 11 Kirken

Her sto Bredtvet gård før det ble bygget kirke.

Maren Jensdatter Roll eide Bredtvet gård på slutten av 1600 tallet i tillegg til åtti flere. Hun bodde på rådhusgata 19 og var en meget rik borgelig dame som tok seg ut til å være adelig. Etter å ha lagt seg ut med kommanderende general i Norge, Gustav Wedel Jarlsberg, ble hun satt i husarrest her på sin egen gård. På tidlig 1800 tallet var gården en av de største i Groruddalen. Den ble drevet av Hans Nielsen Hauge frem til 1824. I kirkeparken er det oppført et min-nesmerke av Hans Nielsen Hauge. I 1963 opphørte driften av gården. Det meste ble nedbygd i perioden 1970–1990, men deler av de gamle beitemarkene, og hageanlegget samt alleen som gikk opp til det gamle tu-net er bevart. Bredtvet kirke ble først tatt i bruk i 1977. Kirken er bygget av tre med et lag av tegl oppå. Siden april 2013 har den blitt leid ut til en katolsk menighet.

3

4

57 6

10

12

13

1

2

8

9

11

Veg

eta

sjo

nsk

art

med

Na

turs

ti

Post

er

Nat

urs

ti

Sti

Veg

etas

jonst

yper

Eng

Hag

emar

ksko

g

Grå

ors

kog

Alm

-lin

des

kog

Mjø

durt

eng

Park

Eng o

g g

jengro

ing

Kulturp

åvirke

t lø

vsko

g

Ugra

s

Blå

bæ

rgra

nsk

og

Gra

nsk

og m

ed s

må

bre

gner

Bre

dtv

et

og

S

ofi

en

be

rg

vid

ere

gå

en

de

sk

ole

Ve

itve

t sk

ole

Bre

dtv

et

fen

gse

l

Ve

itve

tve

ien

Ne

dre

K

alb

ak

kve

i

Tro

nd

he

imsv

eie

n

16

17

Post 12 Eiketre utenfor kirken

Groblad Plantago major 5–30 cm. Blad er eggforma til elliptiske . Den ble kalt «hvite manns fotspor» av indianerne. Planten fantes ikke i Amerika før Europerne kom. Frøene fester seg lett på dyrebein og fot-tøy og vokser særlig der mennesker lager sti. Friske knuste blad hjelper sår til å gro bedre. Blomstrer i juli–september.

Løvetann Taraxacum sp. Flerårig. Blader i rosett. Blomstene står i kurver på hule stengler. Unge løvetannblad egner seg i salaten før planten blir full av hvit besk-smakende saft. Noen blomstrer så tidlig som i mai. Andre så sent som i august.

Burot Artemisia vulgaris 50–200 cm. Fler-årig. Når buroten begynner sin blomstring i august er det mang en allergiker som ser frem mot høsten. Den har blitt brukt som medisinplante og inneholder absinthol, kineol og eucalyptol; stoffer med en positiv virkning på nervesystemet. Den har også blitt brukt som krydder, men da måtte man være forsiktig – planten er giftig. Blomstrer i august–september.Ryllik – se post 9

Sommereik Quercus robur Tre, 5–15 m. Bladplaten har rett eller hjerteformet grunn. Bladstilken er kort. Eikenøt-ter ble tidligere brukt til å mate høns og griser. Store mengder eik gikk med til skipsbygging. Blomstrer i mai.

Eik kan bli 1000 år gammel! Hvor gammel

tror du denne er? Prøv denne formelen:

Alder = omkrets(cm) x 4/10

Her i parken vokser det ikke bare gress – LITT mangfold klarer seg til tross for gressklipp.

Gråtrost Turdus pilaris 26–28 cm fra haletipp til nebb. Den vanlig-ste av våre troster. Hodet og nakken er grått, mens brystet er gult med

svarte flekker. Gråtrost er en sosial hekker og danner trekolo-nier med husrom opp til 40–50 par. Fredsforstyrrende blir møtt av et kor aggressive gråtroster og trosteskitt! Den elsker bær, særlig rognebær. Gråtrost kalles også bjørketrost, fjelltrost og skittrost.Foto:wikipedia.com

SvarttrostTurdus merula 26–28 cm lang. Hannen har svart fjærdrakt, mens hunnen er brun. Det er bare gamle fugler som får det karakteristiske gule nebbet og ringene rundt øynene. Den trekker sørover i september–november og ankommer i mars– april. Svarttrosten synger våren inn med sin vakre melankolske stemme på ettermiddagen og tidlig kveldstid. Den er en hyppig gjest i hager, parker og åpne skogområder. Svart-trosten er nasjonalfugl for Sverige og fylkesfugl i Aust-Agder. Foto:wikipedia.com

Fugler i området

18

Treslag i området

Alm Ulmus glabra Blad sagtannet, sterkt rue av korte stive hår på oversiden. Bladstilk mindre enn 3 mm lang. Knoppene er spisse og har rustfargete hår. Blomstrer før løvsprett . Vindbestøvet og vindspredd. Har blitt brukt både til barkebrød og til å lage ski.

Bjørk Betula sp. Stort tre, 7–20 m. Hvite stammer med svarte felter. Bladstilk halvparten så lang som bladplate. Rakler som sprer pollen før løvsprett. Kan brukes til garnfarging. Garnet får da en klar gul farge.

Hegg Prunus padus Stor busk eller tre. Mørk, bit-ter bark. Blad bredt lansettforma eller avlange, fint kvasstannete, dunhårete under. Hvite, velluktende blomster i lang klase.

Morell Prunus avium Blad spisse, sagtannete eller dobbelt sagtannete, dunhårete under. Store purpurfargete kjertler øverst på bladskaftet. Blom-strer etter løvsprett. Kronblad hvite . Modne bær i juli-august.

Rogn Sorbus aucuparia 3–10 m. Tre eller stor busk. Blad med 6–8 finner. Hvite blomster. Rognebær står til langt utover høsten og er svært populært blant fuglene. Bærene kan brukes til å lage rognebærgele eller rognebærgrøt, men vent til etter den første frosten for å plukke. Blomstrer i mai–juni.

Osp Populus tremula Høyt tre med blankt gul-grønn bark. Bladstilk lang og flat. Blad runde med buktende kant.

Selje Salix caprea. Små til store trær, 3–8 m. Blad 5–10 lange, elliptiske til omvendt eggformete. Bladene har tenner eller ujevn kant. Du kan lage seljefløyte av greinene når sevjen stiger opp i treet om våren!

Ask Fraxinus excelsoir opptil 25m høy. Kjennes igjen ved de finnete bladene med 9–11 sagtak-kete småblad. Ask har vært i Norge i ca 5000 år, navnet kan spores tilbake til vikingtiden og nordisk mytologi. Odin brukte en askegrein for å skape den første mannen. Askegreiner peker oppover. Dette er et typisk løvtre som bare gror der det er sol og varme. Bladene kommer sent om våren, det samme gjelder for eik. En gammel værprofeti lyder sådan: «ask før eik gir steik. Eik før ask gir plask».

Hassel Corylus avellana Stor busk eller av og til et tre, 2–6 m. Blad hårete, avrundete, dobbelt sagtannede, tilspissede. Røde kjertelhår på blad-stilken. Hvis du ser godt etter klarer du kanskje å se disse hårene som har en rød prikk i tuppen! Blomstrer med rakler før løvsprett. Hasselnøtter – du spiser vel det til jul?

Sommereik Quercus robur. Stamme med grå, sprukken bark. Kan få stammeomkrets på inntil 10 meter og bli veldig gamle. Blader med 2–4 par ulike store lapper. Nøtter med «skål» ved grunnen.

Gråor Alnus incana. Tre eller stor busk med lysegrå bark, Vinterknopper butte, hårete. Unge kvister korthåret. Blad matte, sagtannete. Spisse eller avrundet. Små frukter som ligner på kongler. Sambu.

Spisslønn Acer platanoides Stort tre, opp til 10–20m. Grønne vårblomster som passer ypperlig i salat. Blad håndfliket. Frukten er fin å sette på nesen!