Nordbergmenighetsblad Nordberg, Gaustad,

Korsvoll og Maridalen

Nr. 6Desember 2016

TrekkspillklubbenSide 36

Travel kirkehelgSide 4-5

Unge forskereSide 8-9

Hvor går kirken?Side 4

Mot et fellesskap?Side 30-31

Julens bilderside 15-19

på den annen side

Utgiver: Nordberg menighetsrådRedaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf. 913 54 815E-post: gunnar@nordbergmenighetsblad.orgNeste nummer utkommer omkring 5. februar 2017.Stoff til nummeret må leveres innen 25. januar 2017.

nordbergmenighetsblad

Gaver til menighetsbladet:Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene.Konto: 1645 02 27092. Du kan også som sms sende NBEblad til nr 2108. Da gir du kr 200.

Annonser:Kontakt menighetskontoret eller redaktøren.Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm.

2

NORDBERG MENIGHETÅpen kirke - med Jesus i sentrum

MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken

Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene:

www.kirken.no/nordberg https://www.facebook.com/nordbergmenighet/

Menighetens nettside

Kirketorget i Oslo Kontakt Kirketorget når du skal ha

dåp eller bryllup. Åpent alle hverdager kl 08.00-15.30

Telefonnummer: 2362 9009 Mail: kirketorget@oslo.kirken.no

Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo

Gunnar Grøndahl

Hvordan var barndommens jul?

Julaften ringte kirkeklokkene. Vi gikk lite i kirken ellers, men julaften var vi der. Vi vandret gjennom snø i litt for tynne sko. Underveis traff vi naboer og kjente, alle pyntet i sin fineste stas.: "God jul!" "Gledelig jul!" Vi hilste hverandre, varmt og vennlig.

Kirken var full. Det var kaldt ute, varmt og vakkert inne. Det var smeltet snø på gulvet og lukt av våt ull. Barna visket. De voksne hysjet. Så stemte orgelet i. Alle reiste seg og sang "Deilig er jorden". Det var høytidelig og vakkert.

Jeg husker ventetiden etterpå. Stua var ren, ryddet og pyntet. Far var sliten og måtte hvile. Mor gjorde ferdig middagen. Pakkene lå under juletreet. Spent forventning! Kanskje hadde vi kulørte julehefter vi kunne mildne ventetiden med.Julematen var alltid den samme. Ribbe, pølser og alt som hørte til. Jeg husker at mor tørket en tåre eller to. Det var ikke fordi hun var rørt, men forferdelig sliten. Vi gikk alltid rundt juletreet, hånd i hånd, som en god familie, før julegavene ble åpnet. Enkle gaver, men vi var lykkelige.

Jeg husker også juletrefester nede i sentrum i romjula. Den store salen med kjempetreet midt i rommet. Vi løp omkring, opprørte og usikre. Det var så mange fremmede her, andre barn, og noen litt eldre jenter i nydelige kjoler. Og så kom julenissen inn salen gjennom et vindu oppe på veggen. Det var fest og farger.

Forfatteren Vigdis Hjorth skrev for noen år siden en artikkel om lykken og følelsene rundt barndommens jul: "Det hele var nesten for mye for mitt lille hjerte," skriver hun, når hun tenker tilbake. Julen er hennes rikeste følelsesreservoar. Og hun fortsetter: "Den voksne lykken, når den inntreffer, er bare en avglans av barndommens. Jeg savner og frykter barndom-mens følelsesfylde, og aldri er jeg nærmere den enn i julen."

Vi har sikkert opplevd barndommens jul på ulike måter. Neppe bare av det gode. Senere i livet har vi fått våre sår, skuffelser, sorg, våre tap. Da vi var barn, tenkte vi som et barn, forsto vi som et barn. Men da vi ble voksne, lærte vi å kontrollere vår følelser med en voksen forstand. Vi plastrer våre sår, bærer arrene som murrer.

Kan julen være en kanal til barndommens gode verden?

Snart skal vi hilse hverandre igjen: "God jul!" "Gledelig jul!" Er det ekte, mon tro, når vi brått blir så vennlige? Er det en maske? Eller er det kanskje i julen vi er oss selv nærmest?

Barndommens tapte jul

Jeg kjenner det hvert år når vi i kirken reiser oss for å synge "Deilig er jorden". Da kommer klumpen i halsen og tårene i øyekroken. Det var slik livet skulle være.

3

hva skjer?

Jul på Skjerven gård

Du kan handle julegaver, honning og lefser. Du kan kjøpe pølser, julegrøt, vafler, gløgg og skogskaffe. Du kan være med på runderidning, hestekjøring, lefsebaking og saueklipping. Du kan hoppe i høyet. Du kan møte gårdsnissen med rare ting i sekken og se Lucia-toget fra Maridalen barnehage på søndag. Her er det også kapell på stabburet og oppvarmet ammerom/stellerom for de minste.

Inngang kr. 50,- pr pers, familiepris kr. 150,- (4 pers). Gratis parkering. Buss nr. 51. (Husk kontanter.)

Lørdag 10. og søndag 11. desember kl. 12.00-16.00 kan du være med på tradisjonell og lun julehygge på Skjerven gård i Maridalen.

Happy X-masEn reise i julens mysterium

med koret

Con AmoreFagerborg kirke

Søndag 18. desember kl 19.Orgel/cembalo og strykekvartett.

Dir. Egil Fossum Billetter kr 200 ved inngangen. Barn under 16 år gratis.

Dørene åpner kl 18.30.

Con Amore øver i kirkestuen på Nordberg hver torsdag. Nå inviterer de til konsert i Fagerborg kirke:

Også i år arrangerer Nordre Aker musikk- og kulturutvalg (NAMK) gratis julekonsert i Grefsen kirke, med lokale kor, korps og orkestre.

Årets konsert avholdes søndag 11.desember kl.18.00,

og tradisjonen tro, serveres det pepperkaker og gløgg fra kl.17.30.

Gratis julekonserti Grefsen kirke

søndag 11. desember kl. 18.00

På konserten deltar koret Sognbirds, Garderobefosilene Grefsen/Kjelsås, Abelkoret, Disen Strings, Engebråten

Ungdomsstrykere, Nordre Aker Janitsjar og Grefsen Skoles Strykeorkester.

Alt i alt kan du få høre 2 kor, 2 korps og 3 orkestre!

Alle bydelens innbyggere er hjertelig velkommen!

Konserten er støttet av bydel Nordre Aker og Oslo Musikkråd

Gudstjenester i julaNordberg kirke

24. desember, Julaften Kl. 13.30: Gunnhild Nordgaard Hermstad. BaGo synger Kl. 15.00: Gunnhild Nordgaard Hermstad, Kl. 16.15: Gunnhild Nordgaard Hermstad. 25. desember, 1. juledag Kl 12.00: Høytidsgudstjeneste med dåp. Gunnhild Nord-gaard Hermstad og Elisabeth Moss-Fongen.

Maridalen kirke24. desember, Julaften Kl. 14.30: Elisabeth Moss-Fongen Kl. 16.00: Elisabeth Moss-Fongen 26. desember, 2. juledag, Stefanusdagen Kl. 11.15: Høymesse med dåp. Kristin Stang Meløe

Vestre Aker kirke1. januar 2017, Nyttårsdag Kl. 12.00: Prostigudstjeneste. Prost Trond Bakkevig.

Julegave til menighetenDet følger en giroblankett med dette nummeret av menig-hetsbladet - for de som vil gi en julegave til kirken. Den summen som står på blanketten, er et forslag. Den kan du forandre slik du ønsker!Hvis du vil støtte menigheten på annen måte, kan du også som sms sende NBEgave til nr 2108. Da gir du kr 200.

Meningsfylt arbeid blant gode venner lokalt - nasjonalt - internasjonalt

Lions Nordberg

www.lionsnordberg.no Ole Gunnar Winsnes tlf.: 412 79 641post@lionsnordberg.no

Vil du bli medlem i

4

fotoalbum

Travel kirkehelg

1. søndag i advent begynner et nytt kirkeår. Det er samtidig en travel helg i Nordberg kirke. Her ser du bilder fra hendelsene.Juletreet på kirkebakken i år kommer fra Langåsvei-en. Kirken har fått en vakt-mestergruppe på 4-5 deltage-re. De er alle pensjonister og møtes en gang i uka til jobb i kirkehuset. De skifter lyspæ-rer, reparerer låser, rydder og har forberedt julemarkedet.

De har fått juletreet på plass foran kirken.Det er flere i strøket som har tilbudt kirken juletre fra egen hage. Kirken trenger også to trær innendørs, i kirkerom-met og i kirkestuen. Så her er det noen som skal takkes for tilbudene og for innsatsen!Og slik så altså juletreet ut i aftensol:

Lystenning og julesangDet er tradisjon at lysene på julegrana på kirkebakken tennes fredag kveld, når julemarkedet åpner. Korsvoll skolekorps spiller til julesanger, og de som vil, går rundt juletreet. I år stilte korpset opp igjen med "Du grønne, glitrende tre", "Glade jul", "Vi tenner våre lykter når det mørkner", "Det lyser i stille grender" og "Deilig er jorden".Med sangtekstene projisert på kirkeveggen var det mulig å synge med.Men skal det bli hvit jul i år, må det snart skje noe.

Kaker, julepynt og håndstrikkede gaver

Det er mye å velge i på julemarkedet: Honning i glass, olivenolje i flasker, hjemmebakte kaker, hånd-strikkede sokker og luer. Det glitrer i messing og sølv. Her finner du "Julen i et nøtteskall": et ørlite barn, svøpt, liggende i et valnøttskall. Her er det ad-ventslys og julepynt, jule-servise og julekort, svibler, nisser og dukker.Her er det furukongler plukket "på hellig grunn" - det vil si på kirkebakken...Og her er det utlodning av dyre julegaver.

Korsvoll skolekorps ble dirigert av Tora Moe Fause.

fotoalbum

5

Lys Våken-helgUnni Harsten er sjefen for julemarkedet. Mer enn tusen timers arbeid har hun og de andre medhjelperne investert i arbeidet med julemarkedet. At gavebordene i kirkestuen er så vakkert laget, er ikke minst hennes fortjeneste.

...og så kom BaGo

Barnegospelkoret synger lørdag under julemarkedet, med stor charme-faktor. Da er det stinn brakke, stolte foreldre og varme

- Og enda har vi ikke nevnt at søndag kveld var det bydelskonsert i kirken og møte for Oromo-menigheten i ung-domshuset.

hjerter.

"Lys, lys Våken. Her er det liv, det er lys, det er sang..." synger 6. klassingene som overnattet i kirken fra lørdag til søndag. De var 18 stykker, pluss trosopplæringsleder Elisa-beth Danielsen Haare med mange gode medhjelpere. På søn-dag deltok de i gudstjenesten, dekket alteret, ledet forbønnen, dramatiserte prekenteksten, sang og as-sisterte under nattverden.

6

hva skjer?

Kristin Gunleiksrud Raaum besøkte Nordre Aker kirke-akademi onsdag 16. novem-ber. Hun leder Kirkeådet, som er kirkens øverste demo-kratisk valgte organ.De organisasjonsmessige end ringene er svært viktige. Det er fortsatt et ubesvarte spørsmål hvordan kirken skal finansieres, nevnte hun. Men hun var ikke bare opptatt av disse endringene, men også av andre spørsmål: Hva blir kirkens rolle, dens plass i folket i årene som kommer? Eller rett og slett: Hvor går Den norske kirke?Hun lurte på om det rår en slags forventning om at kir-ken vil trekke seg tilbake fra det offentlige rom etter 1. ja-nuar? Hun trodde heller på en mer offensiv kirke. - Kirken vil bli en viktigere samfunnsaktør i årene som kommer. Vi vil ha et sterkt sivilsamfunn her i landet. Det er i tråd med den norske mo-dellen. Og der vil kirken bli helt sentral, var Raaums spå-dom for fremtiden.

FolkekirkenTidligere var det slik at fyr-stens tro var folkets tro. Sko-lene i landet vårt ble oppret-tet for at barna skulle kunne lære og skrive, slik at de kun-ne bli konfirmert. Slik er det ikke lenger. Men folkekirken tilhører ikke fortiden, sa Ra-aum. - Det er en slags forventning om at nå når statskirken opp-heves, så må kirken trekke seg bort fra skole og folk og redusere sitt engasjement. Vi har riktig nok noen rester av hegemoniblindhet, og vi må rydde opp i en majoritetsar-roganse der den finns, sa hun. Men samtidig mente hun at kirkelige medarbeidere har en ryddig grense i forhold til skole og samfunn. - Men vi må ikke tenke at vi er på vei ut! Kirkelig statsråd er nå falt bort. Det som nå gjelder i for-hold til staten, står i Grunn-lovens paragraf 16: "Alle innbyggere i riket har fri re-ligionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folke-kirke og understøttes som så-dan av staten…" Ordet "folkekirke" innføres for første gang – sammen med ordet "forblir". - Nå er det gjemt noen ube-hagelige overraskelser i for-muleringene i paragraf 16, medga Raaum. - Er det å være folkekirke knyttet til en viss oppslut-ning? Er statlige overførin-ger knyttet til denne opp-slutningen? Men vet Staten hva den får igjen for disse pengene? I dag er 3,9 mill. av 5 mill innbyggere medlem av Den norske kirke. Det er ganske bredt! Mente Raaum.

Et livssynsåpent samfunnHun ønsket seg et livssyn-såpent samfunn, slik Stål-sett-utvalget i sin tid an-befalte, og ikke et tros- og livssynsnøytralt samfunn. I et åpent samfunn blir tro og

livssyn ansett å spille en vik-tig rolle. Der skal det være likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn. Der skal man kunne snakke om Den norske kirke uten å snakke majoritetsblindt.- Kan norske politikere egentlig det de bør kunne for å drive en tros-, religions- og livssynspolitikk? Vet de hva det er? Spurte Raaum.

Utmeldingene- Vi skal ha respekt for den enkeltes ønske om ikke å til-høre kirken, poengterte hun.Tidligere i år ble det mulig å melde seg ut av Den nor-ske kirke elektronisk, og i løpet av en måned meldte 20- 30.000 seg ut. Det var mange.- Men hvorfor var det ikke flere? Undret Raaum.- Kirken har 3,8-3,9 mill. medlemmer. Det var under 1% som meldte seg ut, enda så lettvint det var! På under fem minutter og med noen tastetrykk var det gjort. Det burde fortelle oss og samfun-net noe om verdien av kirken, mente Raaum.- Vi må holde fast på at kir-ken består av alle døpte. Det å bi døpt, handler ikke om hva du har prestert, hvor god du er i dogmatikk, hvor høy

Kristin Gunleiksrud Raaum er leder for Kirkerådet. Hun er for tiden sterkt opptatt av å gjennomføre de strukturelle endringer for Den norske kirke. Fra 1. januar 2017 overtar kirken fra staten ar-beidsgiveransvaret for egne ansatte.

Hvor går Den norske kirke?

Den er ikke lenger noen statskirke: Hvordan blir den som folkekirke? Vil den være relevant og in-teressant også i fremtiden?

Kirken er lokal- Svaret på hvordan kirken vil utvikle seg, ligger i me-nighetene, ikke i topporgane-ne, mente Raaum.Hun viste til to undersøkelser som foretas hvert år:I omdømmeundersøkelsen kom kirken dårlig ut. Men i brukerundersøkelsen kom den veldig godt ut. - Kirken er lokal. Det må sies om og om igjen, understreket Raaum.Ved kirkevalget i Oslo bispe-dømme i 2016 ble oppslut-ningen nesten fordoblet. Hun opplevde et engasjement for kirken: "Vi vil at det skal være rom for meg, for livet mitt, i kirken!" - Det skal vi ta med oss, som et uttrykk for hvor kirken står, mente hun. Hun siterte siste vers fra Enerhaugsangen, den om a’ Maja som omsider gikk til kirken for å gifte seg etter å ha fått sju barn: "Skål for gamle Grønland kirke, for den rosen skal du ha, at du en gang fikk a’ Maja til å rødme og si ja."

7

Kirkeakademiets tur til Roma og Assisi i september 2017 er fulltegnet. Taket var satt til 35 deltagere. Reiselederne bekref-ter dermed at det blir tur, og at andre interesserte nå blir ført opp på en venteliste.

moral du har. Det er tillits-fullt å ta imot Guds nåde. Det er helt avgjørende for å forstå hva kirken fortsatt skal være, mente Raaum.

En interessant kirke?Raaum spurte:- Vil kirken fremstå som in-teressant og relevant i frem-tiden?Det er nedgang i dåpstall og vielser – og nå også i begra-velser. Men antall frivillige medarbeidere øker. Konfir-masjonen har holdt seg for-bausende godt.Selv om 73% av befolknin-gen er medlemmer, så er de fleste av disse over 45 år. 50% av de som meldte seg ut i høst, var mellom 20 og 39 år. Det er en tendens til at unge voksne forlater kirken før de får barn.- En svensk undersøkelse viste at mange så på det å ha en religion, som noe som hørte fortiden til. Noe gam-meldags. En av de yngre ble spurt om sin tro: "Ikke kall meg ateist", svarte han. "Kall meg normal".- Statskirken er avviklet. Mange tenker da at kirken er under avvikling samtidig.

Raaum pekte også på mot-satte tendenser: Rånerne på Hønefoss gråt i bilene sine da kirken deres brant ned. Eller de som sier: "Jeg går ikke så ofte, men jeg vil vite at kir-ken rommer meg, også når jeg ikke bruker den."

Jesus og folket- Folkekirken handler ikke om en dvask kirke. Vi må stupe rett inn i evangeliet, og se på hvordan Jesus møtte folk.Hun nevnte eksempler på sli-ke møter, som da Jesu møtte kvinnen ved brønnen, kvin-nen som var grepet i ekte-skapsbrudd, møte med den spedalske, med offiseren i Kapernaum, med hun som vasket Jesu føtter med tårene sine.- Jesus møtte hvert enkelt menneske med nåde og barm-hjertighet. Å være folkekirke handler om å formidle Jesu nåde og barmhjetighet. Dis-se møtene skal fortsatt kun-ne skje. Oppgaven nå er å organisere Den norske kirke slik at den formidler denne nåden, disse møtene Jesus hadde med folket, avsluttet lederen for Kirkerådet.

Tur til Roma og Assisi

Er årstall og tid viktig?

Utvilsomt. Årstall er rammer vi plasserer våre liv inn i: Det året vi ble født. Det året vi avsluttet skolen og fikk vår første jobb. Da vi giftet oss og fikk barn. Da vi for første gang besteg Galdhøpiggen. Og når våre liv en gang ebber ut, er det to datoer som vil stå på gravsteinen vår: Da vi ble født og da vi døde.Det samme gjelder vår kollektive hukommelse, årene og tide-ne som gir oss identitet som folk: I 1994 sa vi for annen gang nei til medlemskap i EU. I 1940-45 var landet vårt i krig. I 1905 ble vi en selvstendig nasjon. I 1814 fikk vi vår grunnlov. Gjennom det vi vet, kan vi føle at vi lever i en lang historie, selv om vår egen livstid er forsvinnende kort, at vi lever i et i et enormt univers, selv om våre egne reiser har vært begren-sede. Den katolske gudstjenesten julenatt åpner gjerne med et messeledd som kalles Kalenda. Det er en diakon som synger. Det høres svært vakkert ut, men innholdet er egentlig bare en oppramsing av en rekke årstall og hendelser. "Mange århundrer hadde gått siden skapelsen, da Gud skapte himmel og jord", synger han. "21 århundrer etter at Abraham brøt opp fra Ur i Kaldea", "ved de 194. olympiske leker" og "i det 752. året etter Romas grunnleggelse." Han teller seg framover i historien. Og så kommer han til poenget: "I det 42. året av keiser Augustus’ regjeringstid, på en tid da det var fred over hele jorden, da ble Jesus født i kjøtt og blod."Det hele er altså en kalender, en høytidelig forkynnelse av når Jesu fødsel skjedde i historien. Denne kalenderen er blitt sunget julenatt i tusen år og plasserer Jesu fødsel i verdens-historien i forhold til gammel tidsregning fra middelhavsom-rådet. "Det skjedde i de dager" mens "Kvirinius var landshøvding i Syria". Jesu fødsel skjer i en uanselig avkrok av Romerri-ket. Og likevel daterer vi stadig vår historie, våre tider og år etter denne hendelsen. Det har ikke alltid vært slik, men på 1700-tallet blir inndelingen "før" og "etter" Kristus eneråden-de i Vesten. Gunnar Grøndahl

Da det skjeddeRydd vei for Herrens komme, for frelsen fra vår Gud! Vår ventetid er omme, han sender oss sitt bud: Det gamle skal forsvinne, Guds rikes tid er inne! Velsignet være han som kom i Herrens navn.

Guds folk, til deg han kommer, strø grener på hans vei! Kjenn duften fra hans sommer, som snart skal møte deg! De slitte dager fylles av lovsang og forgylles. Velsignet være han som kom i Herrens navn.

(Norsk salmebok nr 9, v.1-2.. Tekst: Svein Ellingsen)

Adventsalme

kirkestoff

Gleden ved å spille på et nystemt piano!

Ring for avtale til pianostemmer Marianne Helle: tlf: 971 12 875

lokalstoff

8

Det hele startet da primus motor Ruth Aga besøkte sko-len for å orientere om ideen bak "Hvorfor det?" En for-eldregruppe ble dannet, ledet av Cathrine Fragell Darre.

De gode spørsmåleneElevene ble invitert til å del-ta. De fikk vite at det finns gode og dårlige spørsmål, at ikke alle undersøkelser er like enkle, at undersøkelser og eksperimenter kan være farlige, pinlige, ulovlige eller vanskelige, særlig hvis det handler om noe som skjedde i en annen tid eller i en an-nen verdensdel. Men de gode spørsmålene er de som delta-gerne selv er interessert i, og der det går an å lage minst ett forslag til forklaring.

OppleggetDermed var det hele i gang. Foreldre har stilt opp på idé-dugnad underveis for de som trengte litt drahjelp. Vel 70 elever deltok med 35 ulike forskningsprosjekter. De har brukt sin fritid, fantasi og en-tusiasme i arbeidet med pro-sjektene. Og resultatene viste

"Hvorfor det?" Elever på Korsvoll skole har stilt spørsmål. De har forsket for å finne svar, og søndag 27. november viste de fram sine funn i gymsalen på Korsvoll skole.

Unge forskere på Korsvoll

Tekst og foto: Gunnar Grøndahl

de fram på utstillingsplakater i gymsalen. En gruppe dom-mere med forskningsbak-grunn kåret det beste prosjek-tet på hvert alderstrinn.

ProsjekteneElevene har drevet med fy-siske eksperimenter, kvanti-tative og kvalitative under-søkelser ut fra mange rare spørsmål: - Hvor kiler det mest?

- Hvorfor er noen redde for sprøyter? - Hva gjør musikk med hu-møret? - Hvorfor er geparden så rask? Elias fikk publikumsprisen for dette prosjektet sitt. - Trener barn og foreldre på Korsvoll nok, og hvem trener mest? 65 familier i strøket hadde svart på spørreskjema.- Påvirker synet smaken?

de jevnlig tok tiden og tem-peraturen i koppene.

NysgjerrigperNorsk Forskningsråd har laget "Nysgjerrigper-meto-den". Den har elevene på Korsvoll fulgt.Metoden starter med et spørsmål, noe du lurer på. Neste trinn er å lage en hy-potese: Hva kan svarene, for-klaringen være? Deretter må du legge en plan for undersø-kelsen, om du skal observere noe, intervjue noen eller gjø-re egne forsøk. Så gjelder det å samle opplysninger, både de som kan bekrefte eller av-krefte hypotesen. Så gjør du undersøkelsene og dokumen-terer underveis det du finner. Du summerer resultatene og ser hvilke hypoteser som stemmer og hvilke som ikke gjør det. Hvilket svar kan du gi? Til slutt må du lage en rapport og fortelle andre hva du har funnet.De fleste prosjektene på Kor-svoll skole ble presentert med en teori, med hypoteser som enten ble bekreftet eller avkreftet, med faktabokser og med resultat: "Dette fant vi.""Dette lærte vi." Og kan-skje til og med: "Det trengs mer forskning!"

De premierteHvordan gikk det?Rektor Kathrine Malme delte ut prisene. Vinneren av 3. trinn var An-dreas. Han hadde undersøkt hvor mange som hadde kilde-sortert i gata hans. Han hadde sett på kvaliteten i gjennom-føringen av sorteringen. Sli-ke lokale undersøkelser er viktig for sammen å komme videre til et bedre resultat for alle, mente dommerne.Vinneren av 6.trinn var Adam. Dommernes begrun-nelse: En stor og grundig un-dersøkelse, flott og engasjert presentasjon. Klart formulert prosjekt der forskeren har satt seg godt inn i relevant bakgrunnsmateriale.

- Hvorfor sier man "au!" når det gjør vondt? - Hvilken mat mugner fortest? - Hvor lenge varer matvarer etter utgått dato? - Kan man smake forskjell på ulike typer pasta? - Hvorfor forsvinner sokkene i vaskemaskinen? - Når en ball spretter, har da farge på ballen eller tempera-tur noe å si for hvor høyt den spretter? - Hva klør mest innendørs og ute, ull, superundertøy eller bomull? - Hvor mye ser barn på skjer-men?

Fride og Helena serverte for-søkspersonene kjeks smul-dret i vann. Så lot de folk smake med og uten bind for øynene og laget en "godhets-skala". Resultat: Det smakte best med bind for øynene.- Hva fryser fortest, saltvann eller ferskvann? De to forskerne hadde fylt 1 dl. vann i fire kopper. I den ene koppen var det rent vann. I den andre tilsatte de 1 sp salt, i neste 2 sp salt og i den siste 3 sp salt. Deretter satte de det hele i fryseren, mens

lokalstoff

9

Billetter selges ved inngangen.Voksne: kr 100,-

Barn under 16 år: kr 50,-

Velkommen til Julekonsert Onsdag 7. desember 2016

klokken 19.00 i Nordberg kirke

Dirigent: Victoria Cecilie Jakhelln

Piano: Natasja RybakBass: Aris Avierinos

Trombone: Einar Bruneau

Gjesteartister:Anne Vada og Paul-Ottar Haga

www.nordbergkoret.no

Er latter smittsomt?Sølvi og Stella tok opp fire ulike latter på YouTube Så gikk de fra dør til dør og spilte dem av for barn og voksne, og noterte i fire ka-

- Har butikkene alltid rett om hvilke farger jenter ønsker å kjøpe? Thea og Julie forklarte at de hadde som teori at butikke-ne tok feil. De undersøkte varene i fem klesbutikker og kombinerte dette med spør-reundersøkelse blant jenter om hva som var deres favo-rittfarge. De fikk prisen for 5. trinn. Dommerne mente at de hadde lagt ned mye arbeid og flid i forskningen sin, gått grundig til verks og samlet inn store meneder data. Te-maet er interessant og farge-rikt.

Hjemmelaget eller kjøpt?- Hva er best, hjemmelaget eller kjøpt mat?Tuva og Molly har stått på stand, latt andre sma-ke og notert resultatene. Dette fikk de pris for. Dom-merne mente at de hadde la-get en flott presentasjon av et morsomt og originalt spørs-mål. De har gjort en grundig og omfattende undersøkel-se, med både åpen og blind testgruppe for både barn og voksne. Konklusjonen er in-teressant og litt avslørende: Voksne synes at hjemmelaget er best, men bare når de vet at det er hjemmelaget.

tegorier: Ingen reaksjon. Et smil. Liten latter. Latterbrøl.Resultat: Det var den gamle damens latter som fikk folk flest til å le, mens den onde latteren fikk færrest reak-sjoner. Og barn lo mer enn voksne.Vandrepokalen gikk til Sølvi og Stella. Begrunnelsen fra dommerne var: ”Vinnerne ut-merket seg med god metode, fin presentasjon og engasjert formidling av et morsomt forskningsprosjekt. Vinnere-ne har laget en morsom un-dersøkelse for å få svar på et spørsmål mange av oss lurer på, nemlig hvorfor latter er morsomt."

To og to gikk de 16 dommerne fra prosjekt til prosjekt og fikk innføring i forskningen.

lokalstoff

10

Fire Nordbergjenter rigget opp partytelt med bord og stoler, og dro i gang vaffelpressa i anledning TV-aksjonen. Her er de:Marte Anmarkrud, Margrethe Olsbu Frich, Harpa Dögg Lin-dal Rafnsdóttir og Marte Mollatt Wirstad.

Kongleveien kafé til støtte for TV-aksjonen

Det er blitt en tradisjon: For tredje år på rad ble naboer, venner, familie og andre in-teresserte invitert til kafé i Kongleveien 51. Målet var å samle inn penger til årets TV-aksjon, til Røds Kors og arbeidet for mennesker som er rammet av krig og katastrofer rundt om i verden. Kaker gir pengerBak disken serverte jentene kaffe, saft, kakao, kaker og vafler. Resultat i år: 10.289 kroner. Ifjor samlet de også inn vel 10.000 kroner, mens rekorden var det første året med litt over 12.000. Men da arrangerte de også garasje-salg i august i tillegg. – Vi har bakt alle kakene selv, kanskje ti stykker til sammen, forteller Marte til Nordre Aker budstikke.De hadde rigget til bord og stoler og varme tepper i ka-fételtet.- Folk ga også litt ekstra til saken. Flere satte seg også ned her inne, forteller Marte.- Vi holdt på i fire timer. Det gir en god følelse å gjøre dette, og det er fint å kunne hjelpe de som trenger det!

sier Marte på vegne av de fire jentene.

Mor og datterIldsjelen bak Konglevei-en kafé er Anne Westgård Anmarkrud, mammaen til Marte. Sammen har mor og datter fått venninnene til Marte til å bli med. Frivil-lig arbeid og dugnad er noe Anne synes er fine verdier. - Å arrangere en kafe hvor naboer og venner kan komme og møte hverandre og samti-dig bidra med økonomisk støtte til en god sak - det er som å slå to fluer i en smekk. Vi lever i en del av verden som har det svært godt og det er fint for både barn og voks-ne å bli minnet på at ikke alle har det like bra som oss, sier Anne Anmarkrud.I forkant av årets TV-aksjon lagde Anne Facebookside som ble delt med naboer, venner og familie til jente-ne. Det ble også skrevet ut ca 400 løpesedler om kafeen, som jentene delte ut i nabo-laget Korsvoll, Nordberg og Sogn.

I tillegg har over 3 millioner kroner kommet inn i Oslo gjennom VIPPS, i hovedsak gjennom bøssebæringen. Et-tersom denne summen ikke er fordelt på bydelskomitee-ne, kan vi regne med at det reelle innsamlede beløpet fra vårt område er noe høyere.Generelt i Oslo, også på Nordberg, var det mer enn nok bøssebærere i år. I til-

TV-aksjonen på NordbergResultatet for TV-innsamlingen på Nordberg i år er kr 387.810. Det er rundt en tusenlapp mer i bøssene enn i fjor, opplyser Kai Erik Jensen i innsamlingskomiteen.

legg har vi sjelden vært med på denne pågangen av folk som ønsker å melde seg som bøssebærere i forkant, og for første gang måtte vi stenge hele Oslo for påmeldinger før selve aksjonsdagen, forteller Jensen. På Nordberg stengte innmeldingen ca 1 uke før innsamlingsdagen. Da had-de allerede 145 bøssebærere meldt sin deltagelse..

For siste gang?

I 15 år har Bjørn Henriksen hatt ansvar for kunstutstillingen under Lions kunsthelg. Men nå mener han at andre bør overta. Blir årets kunst-utstilling den siste?

- Han har klart å skape en arena for lokale kunstnere, og det er godt gjort. Han har vært en åpen person som har stilt opp på mange forskjel-lige ting, som Euro Pride og Skeive kunstnere. Han kom-mer og er genuint interessert og lojal. Det er utrolig flott, sier Åse Margrethe Hansen, en av de utstillerne i kirke-stuen.Kanskje arbeidet kan deles i fremtiden, slik at noen tar seg av det kunstneriske, innhen-tingen av bilder og kontakten med utstillerne - mens Lions ordner det praktiske? Den som lever får se. Årets

utstillingen var kvalitetsmes-sig kanskje den beste. Omset-ningen var på 167.000 kr.

- Det sosiale er også viktig, sier Bjørn Henriksen. Det var mye folk innom. Folk snak-ket sammen. Det betyr også en del for bydelen.

11

lokalstoff

Barnehagen jubilerer

I september 1956 startet Nordberg menighet sin bar-nehage. Menighetsrådet og menighetspleien, som det het den gang, hadde gode grun-ner for tiltaket: Behovet var følbart i et distrikt med sterk folkevekst.

To grunnerMen var det en oppgave for en menighet å drive barnehage? Ja, det skriver i alle fall me-nighetsbladet høsten 1956: "Det er et stort behov for fle-re barnehageplasser i distrik-tet. Flere mødre trenger av-lastning og flere barn kan ha godt av organisert beskjefti-gelse noen timer på dagen". Dessuten mente man at bar-nehagearbeid så avgjort var en menighetsoppgave: "…barnehagesaken er også en menighetsoppgave. Dåpen forplikter kirken til å hjelpe foreldrene med omsorgen for barna…"

I kirkerommetHvor skulle barnehagen være? Nordberg kirke var ikke reist. Menigheten holdt til i kapellet, tømmerhuset som i dag kalles Ungdomshuset. Det var jo ledig om formid-dagen på hverdagene. Og det var her i kapellet barnehagen holdt til, midt i et pulseren-de menighetsliv. Helseråd

Det er 60 år siden starten. Menighetens barne-hage har jubilert.

og barnevernsnemnda god-kjente lokalene til midlerti-dig bruk, og dermed startet barnehagen i september 1956 med 22 barn.Da kirken ble bygget, flyt-tet barnehagen etter hvert inn i kirkekjelleren. Det var fremdeles i rom som krevde dispensasjon fordi de ikke tilfredsstilte kravene til bar-nehagelokaler. Nye avdelingerI 1973 opprettet menigheten også en 6-årsklubb i Korsvoll menighetshus. Den ble etter hvert utbygd til korttidsbar-nehage med opptil 38 barn.Men virksomheten stanset i 1981. Da var det ikke lenger mulig å få fornyet leieavta-len.I mellomtiden var tilbudet på Nordberg utvidet. I 1978 ble Kringsjå korttidsbarnehage satt i gang i menighetshuset. Det kunne være opptil 80 sø-kere til de 20 plassene, så be-hovet for barnehage var stort!Midt på 80-tallet ble reist et tilbygg til menighetshuset. Det var stort nok til å romme begge avdelingene, og om-sider ble det mulig å drive barnehage i lokaler som man ikke lenger behøvde å kalle "midlertidige". De to ble slått sammen til en, med en kort-tidsavdeling og en heldag-

avdeling. Anne-Lise Løken var styrer i barnehagen i en årrekke.I alle disse årene var det lille huset satt opp på tomta ved kapellet. Det skulle brukes til å lagre leker og til "snekker-verksted for guttene". "Tantene"Leder for det hele i starten, eller "barnehagelærerinnen" som det het den gang, var Gunvor Faye Langeggen fra Trysil. Hun var 25 år, hadde "vært lærerinne i et år i sin hjembygd Trysil, praktisert i en barnehage, vært på fe-riekoloni og nå til sist gjen-nomgått det toårige Barne-vernsinstituttet i Trondheim", skriver menighetsbladet.

De var to stykker. I bar-nehagen omtales lederen som "tante Gunvor", med sin assistent Anne Marie. På et spørsmål fra menighets-bladet om "retningslinjer" for barnehagen, legger Gunvor vekt på at hun ikke er av den "pedagogiske sorten". Hun syns at barn under skoleplik-tig alder skal få leke. "Det har de etter min mening best av. La de leke sammen, lære å ta hensyn til hverandre og bli beskjeftiget" – og så skal vi samtidig være oppmerksom på individuelle behov. Det var hennes "retningslinjer". Slett ikke dårlig tenkt den gang!

Lucia skal ha blitt født i Syrakus på Sicilia rundt år 283 e. Kr. Hun vokste opp mens Diokletian var keiser i Romerriket. Noen av de sterkeste forfølgelsene av de kristne i historien foregikk under ham, før keiser Kon-stantin gjorde kristendom-men lovlig. Lucia ble drept, sannsynligvis i år 304 e. Kr.

I "Gyllene legender" fra 1200-tallet skildrer Jacobus de Voragine Lucias liv om-trent på samme måte som andre jomfruelige helgener. Hun var en velstående, ung kvinne som fulgte sin syke mor til St. Agatas hellig-dom i Catania. Der falt hun i dyp søvn. I drømme møtte

Lys i mørketDen 13. desember er det Lucia-dagen. Hvem var hun, og hvorfor feires hun denne dagen?

hun en engel. Dette førte til at hun ikke lenger ville gifte seg, men leve i kyskhet, dele sin rikdom med de fattige og vie sitt liv til Gud. Hen-nes forlovede anklaget henne for løftebrudd. Det førte til trusler, straff og tortur, men Lucia var urokkelig i sitt vit-nesbyrd. Selv da romerske soldater stakk henne ned, fortsatte hun å tale mens hun falt.

Ifølge gammel tidsregning før den gregorianske kalen-derreformen på 1500-tallet var 13. desember vintersol-verv, årets korteste dag. Det er bakgrunnen for Lucia-fei-ringen her i Norden. Da kom-mer prosesjonen av barn med lys og hvite klær for å skape lys i mørket:

Svart senker natten segi stall og stue.Solen har gått sin vei,skyggene truer.Inn i vårt mørke husstiger med tente lys,Santa Lucia, Santa Lucia.

12

kirkestoff

Hva skulle Norge gjort uten alle de som bruker tid og krefter på frivillig grati-sarbeid i fotballklubber og idrettslag, skolekorps og sangkor, innsamlingsaksjo-ner og seniorvirksomhet? Det ligger tusenvis av dagsverk i all denne ulønnete innsatsen!

Frivillighet i menighetenI kirke-Norge skal det være 120.000 frivillige medarbei-dere, anslår Wikipedia. I Nordberg menighet er det også mange. Du møter dem på søndagsskolen og i BaGo. De driver speiderarbeid og tar imot barn etter skoletid. De deler ut menighetsblad. De arrangerer loppemarked og julemarked og sørger for at menigheten har økonomiske midler til å lønne diakon og barne- og ungdomsarbeidere. De er kirkeverter, blomster-verter, klokkere, tekstlesere og nattverdmedhjelpere un-

der gudstjenestene. De steller i stand kirkekaffe på sønda-gene og formiddagskafé på tirsdagene. De sørger for at det er rene kluter, håndklær og duker i kirken. De sitter i menighetsrådet og kirkeaka-demiet.

BryllupsmatDet er ikke alltid slikt arbeid blir sett og verdsatt. Det ville de ansatte i staben i kirken gjøre noe med. Derfor invi-terte de til frivillighetsfest. - I kveld skal dere bare nyte, ikke yte, sa prest Gunnhild Nordgaard Hermstad til de 65 frammøtte. Sammen med staben serverte hun kaffe, ka-ker og varm trøndersodd. - Her sørpå kan dere kanskje le litt av det, men på mine

Fest for frivillige

Vel 60 av menighetens frivillige medarbeidere var tilstede, da de ansatte inviterte til fest en tirs-dagskveld i november.

Trio Mio består av Ole Jo-hannes Kosberg (klaver), Mari Lerseth (fiolin) og In-grid Birkeland (sang).

hjemtrakter i Trøndelag er det bryllupsmat, påsto Gunn-hild.Men ingen lo. De forsynte seg i stedet godt av bryllups-maten.

Konfirmant 2017?Konfirmasjonsdatoene høsten 2017 er den 9. og 10. septem-ber 2017. Ved innskrivingen er det mulig å ønske dag, og vi gjør alt vi kan for at dere får den konfirmasjonsdagen dere ønsker. Vi har pleid å ha tre konfirmasjonsgudstjenester på lørdagen og en konfirmasjonsgudstjeneste søndag.Alle nye konfirmanter kan registrere seg her:

https://minkirkeside.no/oslo Når du kommer inn på nettsiden, velger du "registrer ny konfirmant", og deretter er det vikig at du velger Nordberg som sogn for å få opp de riktige valgalternativene du har som konfirmant i Nordberg 2017.Vi ønsker en konfirmasjonstid hvor alle som vil, kan del-ta. Har du behov for tilrettelegging – eller har du helt andre spørsmål: Ta kontakt med oss!

Hva er et menneske?På kveldens meny sto også musikk av den nystartede Trio Mio og foredrag av teo-logen, professor emeritus

Notto Thelle. Han fortale fra de samtalene han har hatt med historiker og forfatter Karsten Alnæs om Jesu lig-nelser. Lignelsene er allmenn-menneskelige fortellinger om hva det vil si å være et menneske. De kan ha over-raskende poenger, slik som i lignelsen om såmannen, om den barmhjertige samaritan og om den fortapte sønnen. De blir forstått og verdsatt av buddhister i det fjerne Østen, fortalte Thelle. Bare trist at yngre generasjoner her hjem-me snart ikke kjenner dem, la han til.På vei hjem fikk alle de fri-villige med seg en rød rose.

På nyåret møtes Z Nordberg i underetasjen i kirken på følgende fredager kl 19.00-21.00:

13. januar 28.-29. januar: 24-hours festival på Jevnaker 10. februar 17. mars 21 april, 19. mai 9. juni

Etter nyttår er også 6. klassinger velkommen til spill og aktiviteter.

Z Nordberg -klubben for alle som går i 6., 7. og 8. klasse

Søndag 8. januar er det juletrefest for barn i kirkestuen etter gudstjenesten.

Juletrefest

13

lokalstoff

Sykehjemmet har en teg-ne- og malergruppe, ledet av Randi Haga. Gruppen har lagt fram noe av det de pro-duserer for tiden. Kultur- og aktivitetsleder Linda Jeppesen viser beboer Dag Dvergsten (bildet t.h.)noen av bildene som Randi Skavlan har malt til utstillin-gen. Skavlan er blant beboere som har et tidligere liv som kunstner på høyt nivå. Utstillingen holder åpent til 8. desember.

Det er gudstjenester i kapellet på Nordberghjemmet annen hver uke. Ved gudstjenesten 1. november hadde soknepresten fått med seg en gruppe barn fra menig-hetens barnehage. I åpningen av gudstjenesten sang de bevegelsessanger og hadde et svært lydhørt publi-kum. Og da de kom til "Hvem har skapt alle blomste-ne", var beoerne med. Det blir nok ikke siste gang barn møter eldre på stedet.

Barnesang på Nordberghjemmet

Kunstutstilling på Nordberghjemmet

På Nordberghjemmet holder beboere, pårøren-de og ansatte en annerledes kunstutstilling. Noe er til salgs, mens noe bare er blott til lyst. I vårsemesteret er det aktiviteter for 5. klassinger ved kirken

på disse dagene: onsdag 11.januar -- og deretter den første onsdagen i måneden: 1. februar, 1. mars, 5. april, 3. mai og 7. juni.

Vi spiser, prater, lærer litt om Gud, kirken og oss selv. Og fremfor alt så leker vi mye!

Etter skoletid er gratis. Alle i 5.klasse er velkommen!

Etter skoletid -for alle i 5. klasse

Det nærmer seg jul, og de fleste av oss er opptatt med å få kjøpt gaver til alle vi er glade i. For den yngre garde er gavene det store høydepunktet på julaften. Men noen barn og ungdommer får ikke noen gaver til jul. Det gjelder særlig alle barna og de mindreårige flyktningene som er kommet til byen vår i det siste året. Vi i Nordberg menighet ønsker å gjøre noe godt for denne gruppa! Vil du glede en av disse barna eller ungdommene, kan du kjøpe en gave og levere på kirkekonto-ret innen fredag 16. desember. Diakonen vil sørge for at de vil bli levert til en mindreårig flyktning eller barn i en flyktning-familie. Merk gaven med kjønn og alder (0-18) som gaven passer til. Vi trenger gaver til både barn og ungdommer. Ta gjerne kontakt med diakon Sarai T. Mathisen på e-post sm854@kirken.no hvis du ønsker mer info.

Gi en julegavetil en flyktning!

14

til ettertanke

Slik jeg ser det...

Gunnar Bjune:

…og slik hadde det vært flott om jeg fikk deg til å se det også! Ja, ikke bare du, men alle, slik at det kunne skje en virkelig forandring. Hvis det bare er meg som ser det slik, så er det jo ingen vits i å bruke plass i menighetsbladet til dette skribleriet.

Menighetsbladet er papir. Papir har vi mye av! Nesten hver uke må vi ta en tur innom kontaineren og hive gamle aviser, tomme pappesker og uadressert reklame. Men noen ganger er et papir viktig. Jeg husker ei historie fra mange år tilbake. Det var storflom sør i Mosambik. Et bilde gikk verden rundt. Et enslig tre midt i et hav av brunt flomvann. Ei kvinne på en grein nesten i toppen av treet. Et lite barn i den ene armen, og et papir i den andre handa. Vaksinasjonskortet til barnet! Beviset på at det og mo-ren fantes. Veien tilbake til ei framtid etter flommen.

Men ikke alle har et slikt papir. Er du født norsk er det forresten ikke noe avgjørende problem. Takket være Fødselsregisteret og Skatteetaten, så finner de fram til deg. Da er det verre for de som løp tomhendte ut av en afghansk landsby mens bombene hagla, eller som fikk det livsfarlige rådet om å juge om identitet eller opphavsland i tro på at det ville være lettere å bli akseptert som flyktning. Da sitter du virkelig i klisteret. Eller riktigere: Du flyter ukontrollert i en malstrøm. Status: Finnes ikke. Ret-tigheter: Ingen. Arbeid/utdanning/helsehjelp: Ulovlig. Retur til "hjemland": Umulig.

De er ikke så få heller. Noen gjetter på 18.000 i Norge, men sannheten er at ingen veit. At det finnes noen krimi-nelle, smittsomme eller snyltere blant dem, er helt sikkert. Men alle er mennesker av kjøtt og blod, som du og jeg. Det er nifst å tenke seg inn i deres situasjon: Ikke dra ned i området rundt Oslo-S! Der leiter ofte politiet etter deg. Hvis du blir plukka opp, havner du på Trandum og risikerer å bli sendt ut av landet før advokaten din rekker å kikke på saken din engang. Du må ikke bli sjuk. Er det helt akutt, er det mulig å få hjelp hos klinikken til Bymisjonen/Røde Kors. Men angst, kroniske smerter, annen langvarig sjukdom må du bare prøve å glemme. Du har ikke lov til å arbeide, og de som betaler

deg for en jobb, blir også lovbrytere. For ikke å snakke om de som gir deg tak over hodet! Sov ikke trygt om natta. Politiet kommer ofte på døra i tre-tida. Biblioteket er et fristed, men utdannelse er umulig.

Det finnes mange som prøver å hjelpe dem til å overleve hver-dagen. Det finnes aktivister som jobber for å gi de "ureturner-bare" opphold i Norge. Det finnes til og med politikere som innser at dette er galskap og grusomhet. De fleste av oss nøyer oss med å si hvordan vi "ser det". Men for de papirløse gir det ingen mening å si hvordan "jeg ser det". De er her! De finnes! Om vi sier at de ikke burde vært her, at de ikke har en identitet, at de ikke har ei framtid – i alle fall ikke her – så er det meningsløst. Hvordan jeg ser det, er uten betydning, for de er virkelighet!

På vandring i Bibelen

I begynnelsen var Ordet.Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.Han var i begynnelsen hos Gud.Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys.Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.

Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Jo-hannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.

Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.Han var i verden, og verden er blitt til ved ham,men verden kjente ham ikke.Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn,de som tror på hans navn.De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers viljeog ikke av manns vilje, men av Gud. Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss,og vi så hans herlighet,en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far,full av nåde og sannhet.(Fra åpningen av Johannes’ evangelium)

MILJØMERKET

241 577

Trykksak

Dette bladet er trykket av HA Grafisk – totalleverandør av grafiske tjenester siden 1914

Dette er en svanemerket trykksak. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. Produksjonen oppfyller miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og farge stoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp.

Haakon Arnesen AS Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Telefon: 23 19 40 60 post@haakon-arnesen.no

15

I mange hjem tas julekrybben fram til jul. Slik var det også i mitt barndomshjem. Vår julekrybbe var ikke spesielt stor, men den var veldig fin, syntes jeg. Stallen hadde stråtak, og inne i stallen var Jesus-barnet, Maria og Josef, okse og esel. Gjeterne og sauene sto i en halvsirkel omkring krybben, og de hellige tre konger ble plassert et lite stykke unna, på vei mot krybben og barnet. På taket var det festet en stjerne, og noen engler ble også plassert der det måtte passe. Etter at krybben var tatt frem og høytidelig satt på sin faste plass, la vi kanskje ikke så mye merke til den. Den var vakker, og hørte med til julens estetikk, men den stod nå der og minnet oss om hva høytiden egentlig handlet om. Når fettere og kusiner kom til oss i juleselskap, var de gjerne bortom jule-krybben for å se på – og gjerne flytte litt rundt på – figurene.

Vår julekrybbe var nok slik som julekrybber flest er i Norge, og den utmerket seg ikke på noen måte. I mitt andre hjemland - Portugal - har de julekrybber av et helt annet format, og de er utendørs. Selvfølgelig er Jesus, Maria og Josef, de hellige tre konger, sauer og hyrder med der også. De utgjør sentrum i krybben. Men i tillegg til disse, har krybben mange steder vokst til å vise et helt samfunn. Her er bonden som bærer høy til dyrene, her er hun som mater høner, slakteren står ved ben-ken, politimannen dirigerer trafikken, barna leker, en person sliper kanskje kniver på en slipestein, noen maler et hus og læreren underviser. Folk arbeider på åkrene og noen ganger

Juleevangeliet som leses i kirken julaften, starter slik: "Det skjedde i de dager..". Så følger historien om Jesu fødsel, om Maria og Josef og hyrdene på marken. Dette er julekrybbens utspring. Når de portugisiske julekrybbene lar Jesus, Maria, Josef og de andre befinne seg midt i nåtiden, så er det et uttrykk for at ikke bare den gang, men også nå kommer Jesus til oss, inn i våre hverdagsliv med alle våre daglige gjøremål. Dette er et stykke hverdagens inkarnasjonsteologi. I julen feirer vi Jesu fødsel, og vi feirer også gudsnærværet som ved Ordet finnes gjennom alle tider. Derfor er det med troens øyne verken uhistorisk eller ulogisk om et musikkorps spiller, eller om det det tøffer et tog ved krybben.

Snart skal jeg hente fram julekrybben hjemme. Det blir en egen stemning i stua når den er på plass. Da er jeg klar for enda en gang å feire jul, i glede over at Gud kommer til oss, her hvor vi er, på vårt sted, og inn i våre skrøpelige og mang-foldige liv.

Og finner du ham i krybbens hø som hyrder så, som hyrder så, da eier du nok til freidig å dø og leve på, å leve på. (Norsk salmebok nr 59, v 4)

God jul!

SokneprestKristin Stang Meløe

Julekrybbe midt ihverdagen

til ettertanke

tøffer toget rundt. Uten-for kirken står presten og snakker med folk. Og ikke å forglemme: musikkorpset. Nest etter Jesus, Maria og Josef og de tradisjonelle tilleggsfigurene vi kjenner, tror jeg at i Portugal hører musikkorpset med til stan-dard krybbe-besetning.

En meget spesiell julekrybbe fra Portugal:Storkene bygger som kjent ofte reir på toppen av piper. Det har de også gjort her. Og der oppe ligger barnet, som klatrer ut og er på vei ned til Josef og Maria og krybben ved foten av pipa.At dette er en høyst uevangelisk versjon av Jesu fødsel, er det neppe nødvendig å si...

Menighetsbladet har epost-adresse:gunnar@nordbergmenighetsblad.org

Vi i Vital Omsorg tilbyr privat og personlig hjelp til seniorer og eldre personer som ønsker ekstra assistanse, mosjon eller opplevelser i hverdagen - enten dere bor hjemme,

skal på ferie, eller bor på sykehjem.

Vi har spesialkompetanse innen forebyggende arbeid, demensomsorg og psykisk helse.

Vital Omsorg er et lite og privat firma i Oslo som består av profesjonelt helsepersonell og erfarne omsorgspersoner. Vi er pålitelige og engasjerte med evne til å gi god hjelp,

skape trygghet og glede i hverdagen.

Fra oss i Vital Omsorg kommer det faste, hyggelige personer til avtalte tider

Garanti fra oss – og viktig for deg.

Ring oss gjerne: Telefon 22 60 50 05 - for mer informasjon. E-post: post@vitalomsorg.no, Web: www.vitalomsorg.noBesøksadresse: Sørkedalsveien 5.

Til nytte og glede

Vital Omsorg AS

16

julen

Det vanlige innholdet i en julekrybbe er Jesusbarnet, Maria og Josef, oksen og eselet, gjeterne og de tre vismennene østfra. Men det er egentlig ingen helt faste regler for hva som skal høre med. Krybber kan være uhy-re enkle eller svært mangfol-dige. I juletiden blir de stilt opp i kirkene og i hjemmene.

Butikken Bok & Media i Akersgata har i disse dager en stor utstilling av julekryb-ber fra mange land. Bildene på denne siden er hentet der-fra.

JulekrybberDe forkynner juleevangeliet, troens budskap, på sin måte. Som midtpunktet i julekrybben ser vi Gud som et lite barn.

Bildet på forsidenForsiden viser en julekrybbe som Christoffer Songe har la-get i 2015 av rekved.Maria sitter på en hvit stein som er hentet fra en hyrde-grotte på Betlehemsmarken. Steinrøysa ved føttene hen-nes består av de 14 smyk-kesteinene som omtales i Johannes åpenbaring kp 21,15-21. Der står det om det nye Jerusalem som har por-ter av perler og gater av gull. Denne enkle krybben peker altså framover mot det him-melske paradis, men også mot påskens hendelser, med korset av rekved og piggtrå-den, tornekronen, i forgrun-nen.

Kort historikkInteressen for julekrybber er relativt ny i Norge. Først på 1980-tallet kom de første krybbene inn i norske kirker. I katolske land er det annerle-des. Der er julekrybbene den viktigste juledekorasjonen, kjent allerede i oldtiden og tidlig middelalder. Julekryb-bene var katolske. Juletreet ble protestantisk.Ortodokse kirker har ikke julekrybber. Skulpturer er heller ikke tillatt. I stedet ble det Det ortodokse fødselsbil-det et fast element i ortodok-se kirker etter billedstriden på 700-800-tallet.

Moderne og stiliserte figurer i en krybbe fra Sverige.

Krybbe fra USA. Krybbe fra det katolske Peru. En hyrde gir Jesus et lam. Det er både en gave og et varsel om hva som skal skje med han som kalles "Guds lam."

17

julen

Og slik skal det vel være. Josef er en biperson som får finne seg i å stå i skyggen av Maria. Likevel er det noen som setter pris på denne mannen. Hvem var han?

Hjembyen BetlehemMatteus og Lukas evangelium er de eldste kildene for det vi vet om Josef. Han kom fra Betlehem, kong Davids gamle by. Derfor drar han dit når familien skal innskrives i manntall. Men han bodde i Nasaret. En teori antyder at Josef flyttet til Nasaret for å være med på oppbyggingen av Sepforis, provins-hovedstaden i Galilea, som lå fem-seks kilometer fra Nasaret.

En rettskaffen mannBåde Lukas og Matteus forteller at Josef og Maria var trolo-vet. Så kom nyheten om at hun var gravid. Matteus forteller: "Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all still-het." Mens han tenkte over saken, viste en engel seg for ham i drømme og fortalte hvordan det hang sammen. Barnet var unnfanget ved Den hellige ånd.I jødedommen kunne en forlovelse heves dersom det viste seg at bruden ikke var jomfru. Josef hadde altså retten på sin side. Men engelen forsikret ham om at Maria var jomfru før unnfan-gelsen, og Josef gjør som engelen har bedt ham om. Han blir hos Maria. Men "han levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn", står det.

Familiens overhodeMatteus forteller også at det er Josef, ikke Maria, som gir barnet navnet Jesus, en viktig handling i jødedommen. Josef er en "rettskaffen" jøde. Han er bekymret for barnets framtid og morens rykte. Han står fram som et typisk jødisk familieoverhode. Han fører familien til Egypt, når kong Hero-des vil ta livet av barnet.Var han far til Jesus?Både Matteus og Lukas er opptatt av Jesu ættetavle. Det var viktig å vise at Jesus er av Davids ætt, for det var fra Davids slekt Messias skulle komme. Og når evangelistene beskriver linjen tilbake til kong David, så går den via Josef. Det tyder på at Josef opprinnelig ble betraktet som Jesu biologiske far. Jesus er "tømmermannens sønn" i Matteus evangeliet. Lukas

skriver at Jesus ble "holdt for å være sønn av Josef", og så fører han Jesu slekt helt tilbake til "Adam, sønn av Gud". Hos Lukas står også fortellingen om Jesus som tolvåring i tempelet. Jesus forsvinner fra Maria og Josef. "Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde," sier Maria når de finner ham. Kan hende er det Josef som Jesu juridiske far evangelistene sikter til, slik han ville vært etter jødisk lov. For samtidig har de altså beretningen om jomfrufødselen.Mer hører vi ikke om Josef-skikkelsen. I resten av Det nye testamente er han fraværende. Det kan tyde på at Josef døde før Jesus begynte sitt offentlige virke.

Dikternes JosefNår det ikke er mer å vite om Josef, går det jo an å dikte om ham. Og det har forfattere gjort. Nordahl Grieg, André Bjerke, Inger Hagerup, Göran Tunström og Hjallmar Gullberg har alle tenkt på hvordan det var å være Josef. Når stjerner og engler, hyrder og vismenn strømmet til krybben for å se barnet og Maria, hvordan hadde Josef det da? Hva tenkte den mørke Josef som bare var trofast og god?spør Inger Hagerup. Og hun svarer: Kan hende han svøpte sin kappe litt bedre om barnet og moren. Slik vernet han ordløs menneskets drøm Den hellige Josef av Jorden.Hjallmar Gullberg beskriver også følelsen Josef må ha hatt ved å være med på noe han delvis sto utenfor: Jag kände mig så överflödig här. En man är ofta bare till besvär.Men en trofast mann, det er han: Maria blir jag trogen till min grav. Hon är den enda som jag håller av Fast det blir förödmjukande och svårt, Så vill jag kalla hennes barn för vårt. I Nordahl Griegs øyne har Josef det enda vanskeligere. Bryl-lupsplanene rakner når Josef får vite at Maria er gravid. Verden faller sammen. Han sier til Maria: Men selv om du også fik tusene bud, så er der én ting jeg vet: At ingen har lov, om mand eller gud, At krænke min kjærlighet.Den glade tømmermannen er krenket. Selv om han ikke jager Maria på dør, så er ikke livet det samme lenger: Josef grep atter sin flittige sag, men Josef sang ikke mer.For noen år siden kastet forfatteren Anne Holt sitt kvinneblikk på Josef i en artikkel i Dagbladet. "Den mannen må ha vært utrolig snill," skriver hun. For ingen ting tyder på at Jesus ble stefaderlig behandlet av Josef, tross de vanskelige omstendig-hetene rundt hans fødsel. For Anne Holt er Josef den tause, fåmælte mannen som gjør så godt han kan – hvis han slipper til. Men det gjør han sjelden. Det lavmælte og ettertenksomme er avlegs, mener Holt. I dag og gjennom hele historien er det det larmende, det spektakulære, det ødeleggende som slår an. I dag skal man ha skarp penn, moteriktige klær eller en over-vurdert tittel man kan skyve foran sine skråsikre meninger, sier Holt. Og der passer Josef avgjort ikke inn! Anne Holt sender ham og alle hans likesinnete en vennlig hilsen.Josef er vår mann! Gunnar Grøndahl

Vår mann - Josef

Ingen barn vil spille Josef i julespillet. Han sier jo ingen ting, den mannen! Gråskjegget og litt trist står han i bakgrunnen i julekrybbene og på de gamle maleriene – hvis han i det hele tatt er til stede. Mens glansen stråler rundt moren og barnet.

18

julen

Fødselsikonet har et innhold som er nesten uuttømmelig. Men det har ikke alltid vært slik. De første fremstillingene av Jesu fødsel var svært enkle.

Julens festbildeVi kjenner igjen et bilde av Jesu fødsel straks vi ser det. Men julebildene er svært forskjellige i vestlige og østlige kirker. I ortodokse kirker har de et festdagsikon for julen som rommer alt! Hvordan ser det ut og hvordan ble det til?

Jul - uten Josef og Maria!

Sarkofag fra Syrakus. Maria ytterst til høyre.

ikke," står det hos profeten Jesaja. Det overraskende var at ordet krybbe ble brukt. Det ble tolket slik, at oksen står for jø-dene, eselet for hedningene. Til krybben kommer både jøder og hedninger for å livnære seg av samme mat. Hyrdene og vismennene har en lignende rolle. Hyrdene var jøder og de vise menn var hedninger, på samme måte som oksen og eselet. Alle kommer for å tilbe dette barnet som kan befri menneskeheten. Og når det er budskapet, blir ikke Maria så viktig.

De første bildeneVi finner to av dem i Priscilla-katakomben i Roma. De ble til på 200-tallet. Det ene bildet viser en mann, en kvinne med et barn og en noe utvisket stjerne over dem. Mannen er ikke Josef, men den lite kjente profeten Bileam. Han profeterte en gang om en stjerne og en konge som skulle løfte seg opp fra Israel. Det tolket de gamle kirkefedrene som en profeti om Jesus, og det ga Bileam en plass på dette første bildet av Maria og barnet.Det andre bildet viser de tre vise menn som kommer til Maria. De er på en måte Bileams etterfølgere. De har fulgt stjernen som viste dem veien til den forventede Messias. Det står intet i evangeliene om hvor mange de var, men evangelisten Matteus forteller at de bar fram gaver: gull, røkelse og myrra. Slik dukket 3-tallet opp.

Fra Priscilla-katakomben i Roma: Bileam og Maria (t.v.) og de tre vise menn og Maria (t.h.).

Julebilder uten Maria!Det finnes noen tidlige fremstillinger av fødselsscenen der Maria og Josef ikke er med. For kristne på 300-tallet var slike scener naturlige, men for kristne i middelalderen var det utenkelig å utelate Maria! På denne sarkofagen fra Syrakus er ikke Maria så viktig. Hun sitter ytterst til høyre, halvt bortvendt. Vi har altså fødselssce-ner der Maria er mindre vesentlig enn alle de andre. Hvordan henger det sammen?

Oksen og eseletOksen og eselet er med på disse tidlige scenene, selv om de ikke er nevnt i evangeliene. En av kirkefedrene fant i sin tid en tekst i Det gamle testamente som han mente måtte være en profeti om Jesu fødsel: "En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe. Men Israel kjenner ikke, folket mitt forstår

Marias rolle forandresOmkring år 400 skjer det en ny utforming av fød-selsbildet. For-andringen er ikke stor, men den legger grunnlaget

Relieff fra en bispestol i Ravenna: Maria ligger.

for utformingen av fødselsscenen, som gjelder helt til i dag. Maria og Josef sitter i forgrunnen. Barnet i krybben er bak dem. Felles for disse fremstillingene på 400- og 500-tallet er altså at Maria og Josef har fått en rolle, slik vi ser det på elfenbensrelieffet.

En liggende MariaPå 500-tallet kommer enda en ny utforming av fødselssce-nen. Den får større betydning, særlig i Østkirken, for i den ligger kimen til det som senere blir kanonisert som det eneste rette i alle de ortodokse kirkene – og som fremdeles gjelder for festdagsikonet i julen.Maria ligger i forgrunnen, trett og utslått etter fødselen. En barselkone, som tradisjo-nen har kalt Salome, viser fram den visne hånden sin. Hånden visnet da hun ikke ville tro at Maria var jomfru. Men så får hun undersøkt Maria – og blir overbevist. Vi ser også at Jesus ligger på noe som begynner å ligne på et alter. Josef er der, sammen med oksen, eselet og stjernen.

Jakobs evangeliumHistorien om Salome stammer fra det apokryfe Jakobs barn-domsevangelium. Det kan tidligst dateres til år 150 e.Kr. Det handler ikke om Jesus, men om Maria. Det er ikke mye de fire evangelistene skriver om Maria. Men litteraturen nær-

19

julen

mest eksploderer i tiden etterpå. "Alle" ønsket å få vite flere detaljer om Jesu familieliv.Jakobs-evangeliet tilskrives Jakob, Jesu bror, men det kan ikke være skrevet av ham. Det er det viktigste skriftet i den litteraturen som røper hva som er i ferd med å skje med Ma-ria: Hun er på vei inn i kirkens sentrum.Interessen og dyrkelsen av Maria møter motstand i kirken. Men den lar seg ikke stoppe, og Jakobs-evangeliets fortelling om Maria, hennes opphav og hennes forhold til Josef får stor innflytelse på kunst og litteratur fram til renessansen.

Den ortodokse kirkes festikon for julen

Grotte og livmorPå et relikvieskrin fra Palestina rundt 600-tallet ligger Maria i noe som ligner en livmor. Her er det også nye motiver: Nederst vaskes Jesusbarnet, mens Josef sitter alene for seg selv og støtter hodet i hånda. På denne tiden er stallen i ferd med å vike for en grotte. Det skyldes også påvirkning fra Jakobs evangelium, der Jesu fødsel skjer i en grotte.

Det ortodokse ikonetPå 1000-tallet kommer hyrdene inn i fødselsscenen igjen. Alle disse motivene løper nå sammen til det som blir det ortodokse fødselsbildet, et fast element i ortodokse kirker i julen. Dette er julemysteriet i konsentrert form!

Ikke stall, men grotteHva er det vi ser?Det sentrale punktet i ikonet er Kristus. Vi ser at Jesu fødsel ikke skjer i en stall, men i en grotte. I Jakobs barndomse-vangelium fortelles det at Josef førte Maria inn i en grotte, etterlot henne der med sine sønner (fra et tidligere ekteskap) og gikk for å finne en jordmor. Ikonet vil også peke på en annen sammenheng: Fødselskirken i Jerusalem er bygd over en grotte, som tradisjonen har pekt ut som Jesu fødested. Og over grotten bygget keiser Konstantin en kirke. Derfor kan krybben få en form som kan minne om et alter.

Hun som fødte Gud Utenfor grotten ligger Maria, hun som kalles Gudfødersken. Av hennes livmor er Jesus født. Teologene kan også se en lik-het mellom Marias livmor og grotten i fjellet: Gjennom dem kom Jesus til verden. Grotten kan også bringe tankene inn på Jesu grav og hans ferd i dødsriket. Han ligger svøpt i noe som minner om likklær, og han ble begravd i en hule. Slik blir inngangen og utgangen på livet hans identiske. Nederst er det en scene der jordmoren og ammen skal vaske Jesus etter fødselen. Scenen skal også peke mot Jesu dåp ved Jordan-elven og om de troendes dåp. Den grublende JosefMarias blikk er ofte vendt mot Josef. Han har det vanskelig i disse bysantinske fødselsikonene. Han sitter gjerne og grubler i utkanten av det som skjer. Djevelen, i skikkelse av en gam-

mel mann med stokk, frister ham til å tro at jomfrufødselen er en umulighet. Slik vil ikonet vise at Guds verk kan være vanskelig å fatte med den menneskelige fornuft. Mysteriet overgår all forstand. Men tvileren Josef er likevel fremstilt med sympati. Han har glorie. Og djevelen er allerede beseiret, for han må bøye seg under Maria.

Underet har skjeddDe andre er også der for å hylle Kristus. Englene represente-rer den himmelske verdens tilbedelse. Hyrdene – her er det bare én av dem, med et bukkehorn eller en lur – er varslet av englene og kommer for å se ham som er kommet til verden. Det samme gjelder de tre vismennene som har fulgt stjernen på veien til den nyfødte. Stjernen står midt over klippelandskapet og sender en stråle som treffer barnet. Strålen ovenfra springer ofte ut fra en halvsirkel som er et symbol på Guds verden. Budskapet kom-mer fra det høye: Nå kan Guds plan med verden oppfylles, for nå er Kristus født. Kom og se!Oldkirkens teologer var ikke like opptatt av det historisk korrekte, som moderne kristne og forskere er. Spørsmålet var ikke om Jesus hadde levd, for det var det ingen som tvilte på. Spørsmålet var hvem han var: Var han virkelig Messias? Var han den som hele Det gamle testamente pekte fram mot? Ikonet vil gi svar. Det er et såkalt "samlebilde" av alle mo-tivene rundt Jesu fødsel. Dette er julemysteriet i konsentret form! I den vestlige delen av kristenheten ser fødselsbildene annerledes ut. Der har kunsten gått en annen vei. Men det er en annen historie.

(Hovedkilde: Gunnar Danbolt og Henning Laugerud: Jesu fødsel. Andresen & Butenschøn. 1998)

Russisk fødselsikon fra 1400-tallet, etter Novogorod-skolen.

20

til ettertanke

God jul!Snart skal vi feire jul, den nye begynnelses fest. Han som selv er fra opphavet, fra før noe ble skapt, blir menneske som oss. Jesu fødsel varsler en ny tid med nåde over nåde for oss:

“I begynnelsen var Ordet, … og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”

Med Jesu komme krysser Gud våre grenser i tid og rom. Gud bøyer seg ned og ofrer seg selv for oss. Han kommer for å ta imot oss, omfavne og tilgi oss. Guds nåde er større enn våre feiltrinn, og han er hele tiden underveis for å tilgi og reise oss opp til nytt liv. I Jesu ansikt møter vi den barmhjertige Gud, og Jesu nærvær i våre liv er nåde over nåde.

Dette er kjernen i kristen tro, og det er kjernen i vårt kall som kirke. Stadig skal vi få motta og leve i denne nåden. I denne gaven fra Gud ligger også oppgaven: å formidle Guds stør-re barmhjertighet til omgivelsene der hvor vi er menighet – i Groruddalen og på Grefsen, i Bærum og på Bøler, i Holmen og på Holmlia.

Advents- og julehilsen fra Oslo biskop

… og Godt nytt år!1.1.2017 representerer også en ny begynnelse for oss som kir-ke. Da går vi fra statlig forvaltning til å bli selvstendig fol-kekirke. Denne endring berører i første rekke kirkens orga-nisasjon på landsplan. I våre menigheter skal vi fortsatt feire gudstjenester, døpe, lære og bygge fellesskap med diakonalt nærvær i våre lokalsamfunn. I denne overgang må vi samtidig spørre: Hva er det viktigste for oss som kirke og som kristne?

Dette året er det 500 år siden reformasjonen startet med Martin Luther i 1517, og vi markerer det under overskriften ”Nåden alene”. Det skal fornye vår bevissthet om det som til enhver tid lar oss leve i fornyelsens tegn. Det er nåden som bærer oss, og der Guds barmhjertighet får rom blant mennesker, blir livet stadig nytt.

Det er dette fokus som juleevangeliet og arven fra reformasjo-nen gir oss når vi går inn i 2017 som selvstendig folkekirke. Nå skal det arbeides videre med kirkens ordninger og strate-giske planer. Men det som fremfor alt er viktig, er at Guds nåde i Kristus får bære våre liv og fellesskap, og at vi følger Jesus i barmhjertig gjerning.

Jeg ønsker dere en glad julehøytid og et godt nytt år med nåde og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus: ”Herrens barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny hver morgen.”

Oslo bispestol,Ole Chr M Kvarme

DET HANDLER OM VERDIER

Det er ofte når det komplekse fungerer sammen vi blir imponert. Hos oss i PrivatMegleren er vi avhengige

av at alle ledd i en kjøps– og salgsprosess fungerer smertefritt, for at kundene våre skal bli fornøyde.

Vi har samlet prosjekt, bolig, fritid og næring under samme tak, og toppet laget med flere flinke meglere.

Det handler om presisjon i alle ledd.

Tlf. 23 00 80 50 • Sognsveien 70 a 5. etasje, 0855 Oslo www.privatmegleren.no

21

lokalstoff

Den hemmelige knappen

Den grønne mannen regner med at du beveger deg 1,2 meter per sekund når du skal over veien. Men er du gam-mel, dårlig til beins, bruker rullator eller har med deg barnevogn eller en unge-flokk, kan du trenge mer tid. Da kan den hemmelige knap-pen være til hjelp. Tone Lie forteller:- Jeg sitter i en arbeidsgruppe

og blå boksene fra svenske Prisma Teknik var spesielt beregnet på blinde/svaksyn-te. På forsiden av boksen kan nemlig blinde og svaksynte berøre hele fronten uten å måtte treffe presist på knap-pen der. I tillegg til denne fronten finnes det ofte en knapp under boksen som gir deg mer tid til å krysse gaten. Du får to til fem sekunder ek-stra, alt ettersom hvor langt

Ved lysregulerte gang-felt er det en boks, og under den finner du en knapp. Trykker du på den, får du bedre tid når du krysser veien.

i bydelen hvor vi blant annet fokuserer på tilrettelegging for eldre og demente. Det er i forbindelse med Nordre Aker som deltar i et pilotpro-sjekt for å bli en alders- og demensvennlig bydel. Vi ble tipset om den hemmelige knappen, sier Tone Lie. Hun er ergoterapeut ved Rehabili-teringsenheten i bydelen. Hun ringte Statens Veg-vesen som fortalte at de gule

Du må bare finne den hemmelige knappen, som kan være like mystisk som de mystiske tegnene på siden av boksen.

gangfeltet er. Den gir også høyere lydsignal enn normalt i tillegg til vibrasjon.Knappen er ikke hemmelig. Alle statlige fotgjengerfelt skal ha dette, og knappen er til for å brukes av de som trenger den. Men helst ikke av andre. De kan bruke den andre knappen som gir min-dre lyd og mindre forsinkelse for andre trafikanter, ifølge Statens Vegvesen.

Gratis befaring? ta kontakt med oss i dag | 22 18 02 31

Kvalitet siden 1991!

Norsk Kuldesenter er stolte av å kunne tilby Mitsubishi Heavy Premium klimaanlegg, en av markedets mest driftssikre varmepumper for nordiske forhold.

BROSJYRE

Leverandør av elektroskap | styresystemer | kjøle og fryserom | aggregater | varmepumper

••• 10°C vedlikeholdsfunksjon••• Mulighet for smart-control••• Hi-Power - rask oppvarming••• Lydnivå fra kun 21 dB(A)••• COP verdi opptil 5.56

FORHANDLER

1991 - 2016

25 ÅR

22

helse, hud og hår

Kringsjå legesenterLegene Frøydis Blaker Aasbø

og Tonje Høgdahl Mysen.Folke Bernadottes vei 32.

Tlf 22 02 03 30

KRINGSJÅ - SOGN FYSIOTERAPIFolke Bernadottesvei 41

Tlf: 22 23 68 90Fysioterapi. Manuell terapi. Akupunktur. Medisinsk yoga.

Treningsgrupper.

KOMMUNAL AVTALEwww.kringsjasognfysioterapi.no

Åpningstider: 8 - 16. Mandag kveldsåpent

F O T T E R A P E U T A N N E N H V E R O N S D A G

K R I N G S J Å H U D P L E I E H A R N Å :

EN FOTTERAPEUT VIL KUNNE HJELPE MED FOTLIDELSER, OG KAN OGSÅ INFORMERE

OG VEILEDE

TLF: 416 26 946 KHUDPLEIE@GMAIL.COM

FOLKE BERNADOTTES VEI 41, 0862 OSLO

KOM I FORM!- Styrke- Spinning- Zumba- Mensendick- Yoga m.m.

www.stadionfysikalske.nopost@stadionfysikalske.no

Kjelsåsveien 160 - 0491 Oslo, Stillatorget

Tlf. 22 02 81 81Alt innen Fysioterapi og Manuellterapi

Trykkbølgebehandling

(tidligere Stadion Kiropraktorklinikk)

Sliter du med smerter eller skader i muskler eller ledd?Vi kan hjelpe deg!Kiropraktorene Kasper V. Myhrvold, Jeppe Birkelid, Birgitte L. Myhrvold og Magnus P. HoltanFysioterapeut Ranveig S. RaastadAkupunktør Eli R. BjørnebyMassør Viggo G. Pellicer

For mer informasjon eller online booking; se www.nemusullevaal.no

Timebestilling på telefon: 22 95 08 90 (08.00 – 16.00)Adresse: Sognsveien 75 B, 0855 Oslo. Inngang B – Gratis parkering!

Minister Ditlefs vei 23, 0862 Oslo. Tlf: 22 23 22 63

INNEHAVER: ØYVIND HOLTER

Vil du ha annonse i menighetsbladet? Bladet trykkes i 7000 eksemplarer og deles ut

gratis i Nordberg, Korsvoll, Gaustad og Maridalen-området.

Ta kontakt med redaktøren eller menighetskontoret!

www.samtalen.no

ParterapiSamlivskursFamilieterapiPsykolog

23 13 43 93

post@samtalen .no

Telefon:

E-post:

- for deg som vil leve livet levende

Midttunveien 81177 Oslo

Samtalen asSandakerveien 520477 Oslo

20

annonser

P A R F Y M E L L E

Kom og se vår nye, lekre butikk!TÅSEN

Kaj Munksvei 41, 0876 OsloTlf. 22 18 17 77

Nye og gamle pasienter ønskes velkommen!

Kjelsåsveien 7 - 0488 OSLO - Telefon: 22 15 30 00 - Telefaks: 22 15 29 00 E-post: post@tannlegepraksis.no - Internett: www.tannlegepraksis.no

GREFSEN TANNLEGEPRAKSISTimebestilling

22 15 30 00

-Arverett - Testament - Opphavsrett -Ektefelle/ - Eiendom/bolig - Selskapsrett samboer - Arbeidsrett - Kontraktsrett

Eilert Sundtsgt. 17, inng. Briskebyveien. Tlf 22 55 51 80 Adv. Eivind Bergh-Jacobsen privat (Nordberg) tlf 22 23 91 25

NÅR DU SKAL HANDLE RETT

Krogsveen avd. GrefsenGrefsenveien 105Tlf.: 22 22 91 00www.krogsveen.no

Boligdrømmere finnes overalt.Vi finner dem som drømmer

om boligen din!

23

annonser

Bor på Nordberg og tar hjemmebesøk.

HHOOMMEEOOPPAATT LLaarrss -- SStteeiinnaarr HHaauuggeenn

Homeopati - Biologisk medisin - Kost og ernæring Kopping-massasje - Manuellterapi (Dornmetoden)

NORDSTRAND HELSEKLINIK

Oberst Rodes vei 66B

TLF: 951 74 291

www.helhetsmedisin.net

Nordberg menighets misjonsprosjekt

Fra oktober 2014 er menighetens misjonsprosjekt knyttet til Bolivia, hvor menighetens tidligere kirketjener, Gro Bjørndal, nå er utsending for Norsk Luthersk Misjonssam-band. Prosjektet er tilknyttet diakoni, evangelisering og menighetsbygging, og retter seg mot alle aldersgrupper. - Menighetsarbeid: Det gis veiledning og hjelp til lokale pastorer som har et vidt ansvarsområde: Forkynnelse og undervisning, besøkstjeneste, kontaktbygging og veiled- ning. - Ungdomsarbeid: Det gis veiledning og hjelp til oppføl- ging av ungdommer som har flyttet inn til storbyene for å studere. Hver lørdagskveld samles nærmere 100 ung- dommer. I tillegg arrangeres det bibel- og samtale- grupper. - Leirvirksomhet: Det gis veiledning og hjelp til gjen- nomføring av leirer for barn, tenåringer, ungdom, kvinner og familier.

Menighet og misjon ROLF WAGLE A/SSkipsmeglere

Oslo

SOL-INNSYNSKJERMING

Åpent: 10–18 (10–16)22 15 30 50 22 71 10 00

Rask levering & god service, ALLTID!Du fÅR DET pÅ RuNES – MÅLTAGING – MONTERING!

Kom og se vår LuXAfLEX-uTSTILLING PRISMATCH!

• Plisségardin• Persienner• Rullgardin• Markiser

Kjelsåsveien 130 • www.runes.no • post@runes.no

Private helse- og omsorgstjenester Spesialkompetanse innen forebygging

Psykisk helse og demensomsorgDag, kveld og nattilsyn

Tur – og reisefølgeAktivitet og fellesskap

Gavekort til en du er glad i

Fra oss i Vital Omsorg kommer det faste, hyggelige personer til avtalte tider. Garanti fra oss – og viktig for deg. Ring oss gjerne på telefon: 22 60 50 05 - for mer informasjon.

Til nytte og glede

Vital Omsorg AS

ULLEVÅLBEGRAVELSESBYRÅGrefsenveien61,0487Oslo(påoversidenavStorokrysset)gratiskundeparkeringdøgnvakt:22220088________

ULLEVÅLBLOMSTERStoro/Grefsenbegravelser–bryllup–kirkedekorering–selskapbestillingermottaspåtelefon:22220088

Grefsenveien 61, 0487 OsloSentralbord: 22 22 00 88www.ubb.noBankgiro: 8601.61.65834Grefsen byrådrift A/S Org. NO 916 682 441 mva.

Avdeling BrynTlf: 22 27 89 55

Avdeling SandvikaTlf: 67 80 80 60

Avdeling MossTlf: 69 25 05 88

ByråvaktbilenTlf: 22 15 58 00

24

mat

Årets julehefter

Er du på jakt etter lesestoff med kvalitet, er disse juleheftene å anbefale. Begge har bidrag av en rekke kjente forfattere og skribenter.

Lien skog og trepleie AS- Trefelling- Stubbefresing- Krattrydding- Beskjæring- Fliskutting av greiner på stedet- Bortkjøring av avfall fra trefelling

Vi er fullforsikret, og har det nødvendige utstyret og kompetansen til å fjerne dine trær.

Gratis befaring. ReferanserTelefon: 913 81 004

e-post: skogogtrepleie@gmail.com

Velkommentil en hyggelig

handel!

Meny Kringsjå – din nærbutikkmed det store utvalget.

KRINGSJÅ9-20 (9-18) tlf 23 00 85 85

Minister Ditleffsvei 21 – www.meny.no

Matspecialen ASOle Deviks vei 26, 0666 Oslo

Tlf 23 03 95 00Faks 23 03 95 10

• Alt i catering • Eget konditori• Selskapslokaler

Deilige retter til rett tid – www.matspecialen.no

Velsmakende mat til alle anledninger

25

annonser

EU kontroll - Service - MekaniskTimeavtale: 22 15 06 88,

eller kom gjerne innom oss!Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen)

www.sjekkpunkt.no

små og store oppdragHARRY MARTINSEN A/SVVS RØRLEGGER ENTREPRENØRTlf. 23 33 24 40 Etabl. 1923Fax 23 33 24 41E-post: post@harry-martinsen.noVakttelefon: 23 33 24 40

Vi utfører større og mindre oppdrag hos mange fornøyde kunder i nærmiljøet. Både boliger, borettslag/sameier og

næringskunder. Ingen oppdrag er for små.

Planer om fornying, oppussing, nytt sikringsskap, nye kabler, gulvvarme, belysning, reparasjoner eller annet?

Vi hjelper deg gjerne! Det skal lønne seg å spørre oss

EN SIKKER KONTAKTKjelsås Elektro AS

Tlf. 22 22 10 40post@k-e.no • www.k-e.no

ELEKTRIKER`N I NÆROMRÅDETØstre Aker vei 103 Telefon: 22 15 55 50E-post: monument@ellingard.no

- Salg av gravstein- Oppussing- Inskripsjoner- Oppreing- Bolting

Besøk vår brukervennlige neside for å komponeregravstein: www.ellingardmonument.no

Velkommen til vår store utstilling iOslo

Eller besøk et av våre samarbeidendebegravelsesbyråer

EM annonse 58x82mm.qxp_Layout 1 25.08.15 12.23 Side 1

Tåsen Bilverksted

Vi utfører:

Åpningstider:

Tåsen Bilverksted AS

• EU-kontroll (PKK)• Service• Oljeskift• Clutch• Mekanisk

• Støtdempere• Bremser• Eksos• Dekk• Dekkservice

Ditt lokale bilverksted!

Maridalsveien 300, Oslo Tlf: 22 58 77 15tasen@mekonomenbilverksted.no

Mandag - fredag: 07 - 16

26

annonse

Denne blide gjengen har blitt en del av Nordvik & Partners avd. Ullevål (tidligere Morud)

Adresse: Sognsveien 70B. Tlf.: +47 23 00 65 60

www.nordvikpartners/ullevaal

27

kultur

Et par av brikkene har kors: Kongen er den ene. Løperen den andre. Er sjakk et bilde av en kristen hær i kamp?

Brikkene fra NorgePå øya Lewis i Hebridene ble det i 1831 funnet 78 sjakk-brikker, de fleste skåret ut av hvalrosstenner. En del av dem er utstilt i British Mu-seum i London. Antrekkene og ornamentikken tyder på at brikkene antagelig ble laget mellom 1150 og 1200. Og mest sannsynlig kommer de fra Trondheim.

inntar en jomfru Maria-lig-nende posisjon.Og så er det disse løperne, de som har kors. På engelsk er de ikke løpere, men biskoper. Brikkene fra Lewis bærer mitra og bispestav. Noen av dem har også Bibelen i den andre hånden. De er viktige for dateringen av brikkene, for rundt 1150 antar man at biskopenes hodeplagg kun-ne se slik ut. På brettet er de plassert på begge sider av kongen og dronningen. Det er en utsatt plass, for forhol-det mellom kirke og konge-makt var spent på slutten av 1100-tallet.

Det urolige 1100-talletI året 1170 blir erkebisko-pen av Canterbury, Thomas Beckett, drept fordi han var uenig med kong Henry II om bevilgningene til kirken. Her hjemme blir Sverre Sigurds-son fører for birkebeinerne i 1177 og skaper opprør i Norge. Sverre blir bannlyst av erkebiskop Eystein og kir-ken. Men det bryr han seg lite om. Som kjent "talte Sverre Roma midt imot". I ånden etter pave Gregor den store forteller disse brikkene noe om kirkens økende makt og posisjon på denne tiden. Enda verre: Etter at pave Urban II startet det første korstoget i 1095, blir kirkens folk i Europa involvert i gru-somme kriger i lang tid.

Det er VM i sjakk. Et sjakkparti tar tid. Mens du venter på at verdensmesteren skal ta neste trekk, kan du jo lure på om sjakkbrikkene har tråder til det virkelige livet?

Krigen på brettet

KaraktereneDe er noen fascinerende og underlige karakterer: Kongen sitter på tronen. Kro-nen og det store skjegget gir ham autoritet, og han har sverdet liggende klart i fanget.Dronningen er ubevæpnet og virker trett og skremt, med hånden til kinnet. Men nei, sier forskere. Hvis vi skal forstå hennes psykologi, må vi se på den historiske ut-viklingen av sjakkbrikkene. Dronningen sturer ikke, me-ner de. Hun uttrykker i stedet fromhet og klokskap. Hun

Kan fremstillingen av bi-skopene være ironisk ment? Det er kunst, men er det også karikaturer? Biskopene likte neppe brettspill, mens det lavere presteskapet antagelig spilte sjakk med entusiasme. Så kanskje de som laget disse brikkene, ville spille bisko-pene et puss?

De ville berserkene

Et sjakkspill har også sprin-gere, eller hester. Men Lewis-brikkene er riddere. De sitter på ponnier og er væpnet til kamp med skjold, spyd og sverd.Enda rarere er de brikkene vi regner som tårn. Lewis-brik-kene er offiserer til fots. De beskytter seg selv med skjold og hjelmer. Og de biter i skjoldene! Snorre Sturlasson skriver et sted om Odins sol-dater, at "de raste fram som hunder eller ulver, bitende i skjoldet, og i styrke var de som ville okser eller bjørner." Villskapen er deres kjenne-merke. Snorre kaller dem "berserker".

Spill i tusen årSjakkspillet kom til Europa på 800-900-tallet. Det ble altså spilt sjakk i Norge for tusen år siden. Samtidig som birkebeinere og baglere sloss på slagmarken her i landet, tørnet konger og dronninger, bønder og berserker sammen på sjakkbrettet.

Men så har verdensmeste-ren gjort sitt trekk, og vi er tilbake i dagens oppgjør.

Kongen og dronningen i midten, flankert av to biskoper.

28

nytt om navn

DØPTE DØDE

Tirsdag 31. januar kl. 19.30 er det en kort gudstjeneste med nattverd i Nordberg kirke.Kvinnesamling i kirkestuen etterpå med enkel servering og tro-og-liv-fellesskap.

Vel møtt!

Kvinner ved brønnen

Per Helgerud Aase Amanda HalvorsethPer Ingvaldsen Aase Synøve GranlundEinar Henriksen Bjørg Berit Fløymo

Sofia Teneva TorsøeMaria Njølstad HolmåsEllinor Gabrielsen Sofia Marie Jacobsen VågsetherMarius Heltne Frida Hauge Lilli Buhaug-SamdalSigurd Lorentsen Vinding Camilla Maria Kevin BjerkliThomas Morland Lu

Et menighetsråd velges for fire år av gangen. Leder-ne velges blant rådets faste medlemmer for ett år av gan-gen. Og nå har det vært bytte av ledere både i Maridalen og på Nordberg. I Marida-len overtar Lill-Tove Voje Skorge igjen som leder, mens Kristin Bjune blir nestleder. På Nordberg blir Gunnar Grøndahl leder, mens Karl Georg Øhrn er nestleder.

Nye ledere

Praksis i menigheten

Judit Görögh er fra Ungarn. Hun bor på Tveita og har i lengre tid vært frivillig med-hjelper under gudstjenestene i kirken. Hun har også jobbet som menighetspedagog i an-dre menigheter.Nå skal hun ha praksis i menigheten som barne- og ungdomsarbeider.

ÅPEN KIRKENordberg kirke er åpen alle dager kl 10.00-16.00.

25

små og store oppdragHARRY MARTINSEN A/SVVS RØRLEGGER ENTREPRENØRTlf. 23 33 24 40 Etabl. 1923Fax 23 33 24 41E-post: post@harry-martinsen.noVakttelefon: 23 33 24 40

ADVOKATGÅRDEN MNANordberg hovedgård, Nordbergvn. 42

Telefon 22 23 12 01, Telefax 22 18 22 10Arv / Skifte / Dødsbo

Forretningsjus

AB. - NØKKEL- OG LÅSASSISTANSELÅSSYSTEMER. INNLÅSING.

MONTERING AV GODKJENTE SIKKERHETSLÅSER.ELLERS ALL SLAGS LÅSARBEID.

Telefon: 22 22 54 11

Advokat Anne Lise Myklebust - MNABregnevn. 40, 0855 Oslo

Tlf./fax: 22 23 29 50 – mobil 93 22 23 97www.myklebust.com

testamenter - arv - skifte - alm. praksis - hjembesøk

annonser

KJELSÅS DEKKSERVICEKjelsåsveien 140

Kun førsteklasses dekkVi har også slanger og dekk

til tilhenger og trillebårTlf 22 15 43 51 - 22 15 43 82

En oppkvikkendestyrkedrikk

Drikk WEIFA-C, en herligaromatisk og særdeles

oppkvikkende styrkedrikk.De vil med en gang merkeden velgjørende virkning av

en kopp varm nypedrikk.WEIFA-C bringer Dem rett

til toppen avstimulerende velvære.

WEIFA-C fåes overalt.Hilsen WEIFA

NYE GRAVSTEINERSAMT TILFØYELSER

Besøk våre avdelinger påGrorud, Trondheimsvn. 457, tlf.: 22 80 30 70Heggeli, Heggelibakken 2, tlf.: 22 14 57 40

SIGVARTSENSTEININDUSTRI

Bjølsen - TåsenTrafikkinstitutt

Maridalsv. 264Kjøreopplæring Bil og MC

Telefon:22 23 01 08 - 22 23 05 60

TANNLEGE PÅ FRYSJAKnut S. Sunde MNTF

Kjelsåsveien 174Tlf. 22 95 04 77.

Dag- og kveldstimer

A N T I K V A R I A T E Ti ditt nærdistrikt

Kjøp - Salg - Byttewww.bokmarkedet.no

Butikk; Grefsenveien 30Telf. 990 37 345

ROLF WAGLE A/SSkipsmeglere

Oslo

Trenger du advokatbistand?Advokat Finn Kohmann bistår medtestamenter, skifteoppgjør, rådgivning

om skatt og fast eiendom, alm. praksis.

Tlf. 22 23 65 45 - Mob. 41 43 35 27E-mail: post@finn-senioradvokat.no

www.finn-senioradvokat.noNordberg,

Østhornvn. 10, 2. etg., 0874 Oslo.

- Arverett - Testament - Opphavsrett- Ektefelle/ - Eiendom/bolig - Selskapsrett samboer - Arbeidsrett - Kontraktsrett

Pilestredet 75 D, 2. etg.. Tlf 22 55 51 80Adv. Eivind Bergh-Jacobsen privat (Nordberg) tlf 22 23 91 25

NÅR DU SKAL HANDLE RETT

Nordre Aker Røde Kors

Vi har behov for flere besøksvenner.Har du tid til å glede et medmenneske? Opplæring blir gitt. Kontakt Anne-Britt Nilsen, tlf. 22 22 43 33, a-b.nilsen@online.no Vil du støtte oss med grasrotandelen fra Norsk Tipping, er vårt org.nr. 993509272.

Til stede for mennesker i vårt nærmiljøStøtt oss ved å bli medlem! www.rodekors.no

Nordstrand: Tlf 23 16 83 30

Majorstuen: Tlf 23 19 61 50

www.wangbegravelse.no

Norges eldstebegravelsesbyrå

oppslagstavle

29

- treff

Nordberg Kirkestue, Kringsjågrenda 1. Kafeteriaen åpner kl 11.00

og programmet begynner kl 11.30.

Babysang

Babysang er ved Ellen Omdal Milsom.Babysangen begynner kl 11.30 -

- med anledning til å spise matpakken sin i kirkestua etter babysangen. Vi stiller med kaffe/te/vann.

Det er babysang på Nordberghjemmet andre mandagen i måneden.

Babysangen følger skolens ferier og noen andre hensyn, se nettsiden for datooppdateringer.

Drop-in, ingen påmelding, kr 40 per gang.

Onsdag er det bønn i kirkekjelleren kl.18.30 - 19.00.Fredag er det bønn i kirken fra kl 09.00 - 09.30.Lørdag er det bønn i kirken kl 09.00-09.30.Søndag: Gudstjenesten. Det er forskjellige bønnetema hver dag. Onsdag: Voksne og eldre, handicappede.Barn og ungdom Fredag: Internasjonalt arbeid og andre menigheter Lørdag: Stab - menighetsråd - menighetsvekst - bønnegrupper - forbønnslapper - gudstjenesten Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten.

Velkommen til bønnefellesskap.

Bønn i kirken Det er som vanlig bønn i kirken slik:

Tirsdagskafeteria

Her er datoene for musikk-kafeene framover:13/12, 20/12, 17/1 og 31/1.

Kjenner du at sorgen er tung å bære? Diakonen i Nordberg inviterer til sorggruppe.Sorggruppe er en god hjelp til å bearbeide sorgen sammen med andre i samme situasjon. Vi møtes annenhver uke, an-nenhver tirsdag fra kl 13.00-14.30. Vil du vite mer eller ønsker å melde deg på?

Ta kontakt med diakonen på e-post: sm854@kirken.no eller telefon 23 62 94 98.Du kan også ta kontakt der-som du ønsker individuelle samtaler.

Korsvoll-fellesskapets program: Se korsvollfellesskapet.no

Torsdag 8. des. 19.00. Hvilestund i julestria. Alf Henry Rasmussen. Bevertning. UtlodningSøndag 8. jan. 17.00. Jule- og nyttårsfest på Kjelsås. Torsdag 26. jan. 19.00. Fellesskapskveld på Korsvoll. Kveldsmat. Nattverd

Lørdagskafé og festfor mennesker med utviklingshemning:

Nordberg og Grefsen menigheter arrangerer lørdagskaféer og fester for mennesker med utviklingshemming. Foreldre, fami-lie, venner og ansatte i boligene er også hjertelig velkommen. På kaféen selger vi bl.a. vafler, pølser, te/kaffe og mineralvann. Programmet varierer med sang, musikk, film, og ikke minst bingo med fine premier! Her er programmet framover:

7. januar kl 12-14: Lørdagskafé på Grefsen menighetssenter, Glads vei 47.

Gudstjenester på NordberghjemmetTirsdager kl 11.30 i kapellet i 1. etasje:

13. desember Sarai Tormes Mathisen10. januar Kristin Stang Meløe24. januar Sarai Tormes Mathisen7. februar Elisabeth Moss-Fongen21. februar Sarai Tormes Mathisen7. mars Kristin Stang Meløe21. mars4. april18. april

Lokaler til leieNordberghjemmet har ulike, vakre lokaler som kan leies til

alle typer arrangementer, minnesamvær, jubileumsfester, store og små sammenkomster.

Henvendelse kjøkkensjef Terese Brenna Larssen, tlf 22 70 12 00.

Sorggruppe

Normisjon inviterer til møter og fellesskapskvelder

med kveldsmat

undervisningforbønnlovsang nattverdKorsvoll menighetshus

Tåsenveien 121Kjelsås bedehus

Myrerveien 4

30

verden og vi

Den kirkelige splittelse mel-lom katolikker, protestan-ter og ortodokse kristne har lenge vært et sårt tema når ulike kristne møtes. Jesus ba en gang en bønn for sine disi-pler, om at de alle måtte være ett. Reformasjonen for 500 år siden førte til det motsatte, til splittelse. Hvordan skal kato-likker og lutheranere markere det som skjedde på en pas-sende måte?

Økumenisk arbeidMye har forandret seg i for-holdet mellom de lutherske og den romersk-katolske kirke siden reformasjonen. Romerkirken innså den gang at den trengte reformer, og under konsilet i Trient i åre-ne 1545-1563 gjorde man på katolsk hold mye for å fornye kirken i det indre og i det ytre. Under Det andre Vati-kankonsilet fra 1962-65 åp-net katolikkene seg mer mot de andre kirkesamfunnene. Katolikker og lutheranere har nå vært i dialog i 50 år. De møtes jevnlig i en felles luthersk/romersk-katolsk kommisjon for kristen en-het. Denne kommisjonen har forberedt markeringen av reformasjonen ved å utgi en rapport: Fra konflikt til felles-

skap. I rapporten går kirkene gjennom det som skjedde for 500 år siden, hva de to kirke-samfunnene er enige om og hva som skiller dem. "Dette er noe av det vanske-ligste jeg har vært med på", sa professor Turid Karlsen Seim ved Det teologiske fakultet, da hun presenterte rapport fra enhetskommisjonen i desem-ber 2013. Hun representerte Den norske kirke i kommi-sjonen. Under møter i kom-misjonen hadde hun kjent alt fra stor tålmodighet til stort sinne. Det er lett å bli begeis-tret i økumenisk arbeid, men arbeidet stoppet opp gang på gang. Likevel: "Ingen mar-sjerte ut av rommet, og man skal ikke gi seg," la hun til.

Dagens kontekstRapporten Fra konflikt til fel-lesskap er preget av en klar vilje til forsoning. Når vi skal minnes reformasjonen i dag, skjer det i en økumenisk og global tid, påpeker rapporten.Lutheranere og katolikker er kommet nærmere hverandre og har endret oppfatning av hverandre. De har funnet ut at de har mer som forener enn som skiller dem. Samti-dig er tiden global. Den ka-tolske kirke har beveget seg fra en europeisk/italiensk do-minans mot en universalitet. En minnemarkering i 2017 må derfor omfatte erfaringer og perspektiver fra kristne fra sør og nord, øst og vest. Kirkene møter også noen fel-les utfordringer. De må finne et felles vitnesbyrd om den kristne tro i en tid preget av nye religiøse bevegelser og av økt sekularisering. Nylesing av historienNoe av det viktigste i rappor-ten er en felles gjennomgang av reformasjonen. Det som skjedde den gang kan ikke forandres, men hva vi husker og hvordan vi husker det, kan forandres med tiden. I dag erkjenner begge de to kirkene at det ble begått feil. Hadde de blitt rettet opp der og da, kunne kanskje kirkes-plittelsen vært unngått. Det har vært misforståelser, ulik språkbruk, kulturelle og po-litiske forhold som gjennom tidene har bidratt til å skape unødvendig konflikt mellom katolikker og lutheranere. Samtalene mellom katolikker og lutheranere er fortsatt i en forsoningsprosess. Det er in-gen grunn til å moralisere over historien, men det gjel-der å forstå den, blant annet som en historie om misfor-ståelser.

Lutheranere skammer seg over Luthers nedverdigende ord om jødene. De misliker Luthers voldsomme angrep på bøndene under bondeopp-røret. Selv om de er delvis enige med Luthers kritikk av pavedømmet, forkaster dagens lutheranere Luthers identifisering av paven med Antikrist.Katolikker og lutheranere ikke bare misforsto, men overdrev ofte og karikerte sine motstanderes argumen-ter for å få dem til å virke latterlige. Viljen til å lytte til den andre og ta dennes anlig-gender på alvor var ofte man-gelfull.Nå kan ikke lutheranere og katolikker få skylden for alt som hendte, fordi noen av hendelsene var utenfor de-res kontroll. På 1500-tallet var teologiske stridigheter og maktpolitikk ofte sammen-vevd.I dag er Luthers teser om av-latshandelen - på et par unn-tak nær - uttrykk for katolsk lære. Katolske ledere erkjen-ner også at hans hensikt var å reformere og ikke splitte kirken. Det har ført til at man nå forstår Luther som et vitne for evangeliet.Rapporten Fra konflikt til fel-lesskap unngår på ingen måte vanskelighetene, men den forsøker å skille mellom det som gjenstår av reelle van-sker i det luthersk-katolske økumeniske arbeidet fra de sakene hvor det er betydelig eller fullstendig enighet. Rapporten går særlig inn på fire emner i Luthers teologi: Rettferdiggjørelsen. Nattver-den. Det kirkelige embetet. Skrift og tradisjon. Her er en kort oppsummering:

Rettferdiggjørelsen I 1999 undertegnet Det luth-erske verdensforbund og Den romersk-katolske kirke en Felleserklæring om Rettfer-diggjørelseslæren. Det var en epokegjørende erklæring som bekreftet at det er kon-

Et forsonet mangfold

I Wittenberg i året 1517 slo Martin Luther ifølge tradisjonen opp 95 teser mot avlatshandelen. Det ble starten på reformasjonen, som førte til at Eu-ropa religiøst sett ble delt i to. Hvordan skal året 1517 minnes: Skal det feires eller sørges?

Tegningen viser Martin Luth-er i samtale med den pavelige legat i Augsburg, Thomas Ca-jetanus i 1518. Konflikten er økende.

31

verden og vi

sensus mellom lutheranere og katolikker om de grunn-leggende sannheter i rettfer-diggjørelseslæren – og med en katolsk anerkjennelse av Den augsburgske konfesjon.Det betyr at de gjensidige fordømmelsene fra 1500-tal-let om disse trosartiklene ikke gjelder lenger.Nå heter det: "Katolikker og lutheranere vitner sammen om at frelse bare gis i Kris-tus av nåde alene, og mottas ved tro. De er sammen om å fremsi trosbekjennelsen og bekjenner én hellig, allmenn og apostolisk kirke..."

NattverdenLutheranere og katolikker holder sammen fast ved det-te: "I nattverdens sakrament er Jesus Kristus, sann Gud og sant menneske, helt og fullt til stede i sin kropp og sitt blod, i brødets og vinens skikkelser". Men det er ulik praksis i synet på om Kristus er tilstede i nattverdelemen-tene også etter nattverdfeirin-gen. De er enige i at Kristus er tilstede i brødet og vinen uavhengig av hvor nært knyt-tet til troen den som tar imot elementene måtte være.Men det vanskeligste spørs-målet er hvordan nattverden som et minnemåltid og en offerhandling skal forstås fullt ut. Det har ført til at den katolske kirke ikke har åpnet nattverden for lutheranere of-fisielt, mens nattverden i en luthersk gudstjeneste er åpen for alle.Katolikker og lutheranere er enig i at brød og vin hører med til den komplette form for nattverd. Men i praksis er det likevel slik at lekfolk bare får brød under den katolsk messen.

Det kirkelige embetet Katolske og lutherske kristne mener at feiring av nattver-den må ledes av en prest med fullmakt fra kirken. Men katolikker og lutheranere har forskjellig forståelse av

presteembetet. Den katolske kirke anerkjenner ikke den lutherske ordinasjonen av prester som gyldig fullt ut.De ser også ulikt på hvem som har autoriteten i kirken. For katolikker har paven i Roma den fulle, øverste og universelle myndighet over kirken. Bispekollegiet har også denne fulle myndighe-ten, men bare sammen med den romerske biskop, paven, og aldri uten ham.

Skrift og tradisjon"Når det gjelder skrift og tra-disjon, er det så omfattende enighet mellom lutheranere og katolikker at deres ulike vektlegging ikke i seg selv krever at den nåværende splittelse mellom kirkene skulle opprettholdes", heter det i rapporten fra enhets-kommisjonen. Rapporten taler om "enhet i et forsonet mangfold". Å komme til den enheten er målet for det øku-meniske arbeidet, ikke at alle skal tenke likt.Men hvis vi skal strø litt salt i såret, kan vi minne om at den ulike ekteskapsforståelsen er blitt et nytt stridstema mel-lom kirkene.Dåpen som grunnlag Både katolikker og luthera-nere anerkjenner hverandres dåp. Kirken er Kristi kropp, og gjennom dåpen blir men-nesker gjort til lemmer på denne kroppen. Dåpen binder de kristne sammen. Katolikkene sier det slik: "De som tror på Kristus og har mottatt en gyl-dig dåp, etableres dermed i et visst fellesskap med Den katolske kirke, selv om dette ikke er fullkomment."Det er altså dåpen som legger grunnen for enheten mellom katolikker og lutheranere - og for en felles minnemarkering i 2017.

Det er ikke tilfeldig at det skjedde på den 31.oktober, som regnes som reforma-sjonsdagen - den dagen Luth-er slo opp sine teser på kirke-døra i Wittenberg.Og det er ikke tilfeldig at det skjedde i Lund, der Det luth-erske verdensforbund (LVF)ble stiftet for 70 år siden.Bildet viser pave Frans og biskop Munib Younan, pre-sident i LVF, omfavne hver-andre etter å ha signert en fel-leserklæring om forsoning.Markeringen i kirken var utformet som en forbønns-gudstjeneste, der det ble bedt bønner og holdt taler. Både katolikker og lutheranere ga uttrykk for sorgen over 500 års splittelse og håpet om for-soning og nye fremskritt i det økumeniske arbeidet.

Fem imperativerGudstjenesten ble avrundet med å lese fra rapporten Fra konflikt til forsoning - de fem økumeniske imperativene for den videre forsoningen:- Katolikker og lutheranere må alltid begynne med enhet som perspektiv og ikke med splittelse som utgangspunkt, for å kunne styrke det som de har felles, selv om forskjel-lene er lettere å få øye på og erfare.- Lutheranere og katolikker

Minnemarkeringen er i gang

Lund kirke 31. oktober: Pave Frans er kommet til byen på invitasjon fra Det lutherske verdens-forbund. Med det startet den felles minnemarke-ringen av reformasjonen 1517.

må stadig la seg forvandle av møtet med hverandre og av sitt felles vitnesbyrd om troen.- Katolikker og lutheranere burde på ny forplikte seg til å søke synlig enhet, til å være sammen om å forklare hvilke konkrete trinn dette krever og til å streve kontinuerlig mot dette mål.- Lutheranere og katolikker burde være sammen om å gjenoppdage kraften i Jesu Kristi evangelium for vår tid.- Katolikker og lutherane-re burde vitne sammen om Guds nåde i forkynnelse og tjeneste for verden.

Hva så i 2017?Hva vil så Den norske kirke og Den romerske katolske kirke her i landet gjøre? Kan de komme fram til en felles minnemarkering? Når vil den kristne enheten bli synlig ved at katolikker og lutheranere holder felles nattverd?Så langt har regjeringen over-latt markeringen til kirken, til tross for at reformasjonen fikk store samfunnsmessige konsekvenser her i landet. Vil politikerne oppdage den historiske arven og komme mer på banen i denne sam-menhengen? Gunnar Grøndahl

32

annonser

Etablert 1968

BEHOV FOR HJELP TIL MONTERINGAV GLASS, DØRER ELLER VINDUER?

Svendsen’s Glass-Service AS er en seriøs samarbeidspartner du kan stole på. Vi har nesten 50 års erfaring innen bransjen, og våre dyktige montører – sammen med vår autoriserte rådgiver – står klar til å hjelpe deg med prosjektering og montering.

Ta kontakt på 815 45 277 eller post@svendsen-glass.no www.815glass.no

Tlf. 22 64 00 68

Vakt hele døgnet

annonser

33

Nettbutikken til Kirkens Nødhjelp tilbyr både vanlige gaver og symbolske gaver. Symbolgavene er eksempler fra Kirkens Nødhjelps arbeid. Pengene fra din gave blir brukt til å støtte de som til enhver tid trenger det mest. Når du kjøper en symbolsk gave, får du et gavekort som du kan fylle ut med en personlig hilsen og gi videre til den som skal få gaven. Se nettsidene til Kirkens Nødhjelp.

Gaver som forandrer verden

Kjelsås Malerservice AS:

Alt av innvendig og utvendig malerarbeid

- Borettslag, sameier og privat -

Norsk faglært maler med gode, lokale referanser.NB: Pensjonistrabatt!

Kjelsås Malerservice ASKurveien 52, 0495 OsloMobil: 907 63 309Kjelsas.malerservice@gmail.comNettside: kjelsasmalerservice.no

Din lokale elektrikerAlt av elektriske anlegg

StyringssystemerBelysning

Nordbergveien 43, 0875 OsloTlf. 61 11 25 25

www.torpa-el.nopost@everycare.no

.

SØNDAG KL1100I NORDBERG KIRKE

SØNDAG KL1115I MARIDALEN KIRKE(Maridalsbussen ankommer kirken kl 11.15.)

4. desember, 2.søndag i advent Kl 18.15: Kveldsgudstjeneste. Elisabeth Moss-Fongen.

24. desember, Julaften Kl. 14.30: Elisabeth Moss-Fongen Kl. 16.00: Elisabeth Moss-Fongen

26. desember, 2. juledag, Stefanusdagen Matt 2,16-23 Kl 11.15: Høymesse med dåp. Kristin Stang Meløe.

8. januar, Kristi åpenbaringsdag Kl. 16.00: Gudstjeneste. Elisabeth Moss-Fongen. Etter gudstjenesten: Juletrefest.

22. januar, 3. søndag i åpenbaringstiden Kl. 11.15: Høymesse med dåp. Elisabeth Moss-Fongen.

5. februar, 5. søndag i åpenbaringstiden Kl. 11.15: Høymesse med dåp. Elisabeth Moss-Fongen.

27. november, 1. søndag i advent Matt 21,1-11 Gudstjeneste for store og små. Lys Våken og Soul Children deltar. Elisabeth Danielsen Haare og Gunnhild Nordgaard Hermstad.

4. desember, 2. søndag i advent Joh 14,1-4 Høymesse med dåp. Elisabeth Moss-Fongen og Sarai Tormes Mathisen.

11. desember, 3. søndag i adventMatt 11,2-11Kl 19.00: Lysmesse. Marius Timmann Mjaaland og Gunnhild Nordgaard Hermstad.

18. desember, 4. søndag i advent Luk 1,46-55 Høymesse med dåp. Kristin Stang Meløe.

24. desember, Julaften Luk 2,1-20 Kl. 13.30: Gunnhild Nordgaard Hermstad. BaGo synger Kl. 15.00: Gunnhild Nordgaard Hermstad, Kl. 16.15: Gunnhild Nordgaard Hermstad.

25. desember, 1. juledag Joh 1,1-14 Kl 12.00: Høytidsgudstjeneste med dåp. Gunnhild Nord-gaard Hermstad og Elisabeth Moss-Fongen.

1. januar 2017, Nyttårsdag Luk 2,21 Kl. 12.00: Prostigudstjeneste i Vestre Aker kirke. Prost Trond Bakkevig.

8. januar, Kristi åpenbaringsdagMatt 2,1-12 Gudstjeneste for store og små. Dåp.Kristin Stang Meløe. Juletrefest i kirkestuen etter gudstjenesten.

15. januar, 2. søndag i åpenbaringstiden Matt 3,13-17Presentasjon av konfirmantene. Ten Sing synger.Gunnhild Nordgaard Hermstad.

34

kirkekalender

KRIK-gudstjenesteri Nordberg kirke kl 1900Tirsdag 13. desember Tirsdag 10. januar

22. januar, 3. søndag i åpenbaringstidenJoh 2,1-11Høymesse med dåp. Kristin Stang Meløe.

29. januar, 4. søndag i åpenbaringstiden Luk 18,35-43Gudstjeneste for store og små. Barnehagen medvirker. Kristin Stang Meløe. 5. februar, 5. søndag i åpenbaringstiden Mark, 2,1-12 Høymesse med dåp. Gunnhild Nordgaard Hermstad.

12. februar, Såmannssøndagen Luk 8,4-14Høymesse med dåp. Elisabeth Moss-Fongen.

Maridalen menighetsråd.Leder: Lill-Tove Voje SkorgeMob 415 75 281E-post: 04lill71@gmail.com

Nordberg menighetsråd.Leder: Gunnar GrøndahlTlf: 913 54 815E-post: gugroend@online.no

35

hvem er hvem

Diakonvikar:Sarai Tormes Mathisenmobil: 489 53 420Kontortlf.: 23 62 94 98E-post: sm854@kirken.no

Sokneprest i Maridalen:Elisabeth Moss-Fongen (vikar)mobil: .....Kontortlf.: 23 62 94 94E-post: ef377@kirken.no

Nordberg menighetsbarnehage: Leder: Ketil Andreas Bratseth (vikar)Tlf. 22 23 14 95E-post: styrer@nordbergmenighetsbhg.no

Ungdomsarbeider: Rebekka Sirevåg ThomassenTlf.: 988 17 035 E-post: rt592@kirken.no

Hovedleder TenSing:Karen Elise Teigum

Dirigent TenSing: Margrete Wilhelmsen

Navn og adresserNordberghjemmet: Tlf. 22 70 12 00.Bankkonto: 1600 40 78253.

Spørsmål om hjemme-sykepleie og helsetjenester: Søknadskontoret,Tlf. 02180

Sogn Frivillighetssentral,Bydel Nordre Aker,Minister Ditleffs vei 22. Tlf. 22 95 03 05.

Sokneprest i Nordberg: Kristin Stang Meløemobil: 908 88 990Kontortlf.: 23 62 94 93E-post: ks636@kirken.no

Menighetssekretær:Anne LolandKontortlf.: 23 62 94 96E-post: al574@kirken.no

Menighetskontor for Nord-berg og Maridalen kirker,Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo.Tlf. 23 62 94 90Faks 23 62 94 91E-post: post.nordberg@ oslo.kirken.noKontortid mandag-fredag 10-14.

Nordberg menighet:Konto: 1600.21.35020.

Maridalen kirke, gateadresse:Maridalsveien 506

Daglig leder:Olav Fraser Lende Tlf. 23 62 94 92E-post: ol834@kirken.no

Kirketjener i Maridalen:Karl Ivar Wangmobil: 412 30 022

Koransvarlige Bago:Rannveig Berge Charlotte Gundersen mobil: 99 50 44 38 mobil: 93 67 31 55E-post: nordbergbago@gmail.com

Dirigent Soul Children: Malene Jerpstad

Bago og Soul Children:Silje Skjævestad Strand

Kantor og organist:Ole Johannes KosbergMob 957 58 785. Kontortlf.: 23 62 94 97E-post: ok673@kirken.no

Kapellan/ungdomsprest: Gunnhild Nordgaard HermstadKontortlf.: 23 62 94 95E-post: gh347@kirken.no

TrosopplæringslederElisabeth Danielsen HaareKontortlf: 23 62 94 99E-post: eh767@kirken.no

36

sist men ikke minst

- I 1986 arrangerte AOF et kurs på Velhuset i Marida-len for folk som ville lære å spille torader. Jeg hadde ikke spilt noe før, men had-de en nabo som hadde satt igjen spillet sitt hos meg. Jeg prøvde meg litt, meldte meg på kurset, og siden har jeg fortsatt å spille torader.Det forteller Anne Rønning. De var 50 deltagere på kur-set for 30 år siden. Tre av de som deltok på AOF-kur-set, har spilt i Maridalen Torader- og Trekkspillklubb siden den gang: Anne Røn-ning, Birgit Øverland, opp-rinnelig maridøl som nå er leder for klubben, og Hans Arne Ramsvik. Klubben startet i Marida-len for 32 år siden. Da var det et aktivt toradermiljø i Nordmarka. Nå er det bare Anne Rønning igjen av ma-ridølene. Der har hun bodd

Hvert år før jul spiller Maridalen Torader- og Trekkspillklubb på Nordberghjemmet. Det har de gjort i snart 30 år.

hele livet. Hun har også tre trekkspillere fra Nordberg med seg i klubben, men ellers kommer musikerne fra ulike deler av byen.

ØvelseneKlubben har ukentlige øvel-ser i lokalene til Nordpolen Industrier på Sinsen. De øver delvis gruppevis, toraderne i arbeidslokalene og femrader-ne i kantina. Og så spiller de sammen, med rytmestøtte fra gitar og bass. Det svinger i vals, reinlender og polka. Føttene tramper i takt. «Ingrid Dardels pol-ka» har Evert Taube skrevet. De spiller Jerusalemvalsen, Smotte-Rasmus, Annas visa og Gladan – som Benny An-derson i ABBA står bak. - Skal vi spille mer vals nå? spør musikalsk leder Svenn Mannsåker trekkspillergrup-pa.

- Ja, gjør det noe da! Det er jo ingen som danser likevel, svarer el.gitaristen. - Det har lett for å gå fort-ere og fortere. Prøv og holde litt igjen, minner Hans Arne Ramsvik sine toradere på.Noen kan noter. Andre bruker fingersetting. Hvilke knapper de skal bruke, har Hans Arne skrevet ut for dem. Meningen er at alle skal lære og kunne spille utenat. OppdrageneDe har faste årlige oppdrag på alders- og sykehjem. - Noe skjer med beboerne når de hører musikken. Vi får re-spons. På Nordberghjemmet spilte vi en melodi som he-ter Zanzibar. En av damene i rullestol kunne alle versene. Hun satt i rullestol og sang med, forteller Anne Rønning.I høst har de ellers spilt på Glitre Sanatorium, under Elvelangs på sin faste plass

i Nydalen. Og de deltok un-der Oslo Rulatorfestival på Myrerjordet på Grefsen. Nå øver klubben på julesan-gene igjen - med tanke på Nordberghjemmet. To- og femrader- Er det finere å spille et stort trekkspill enn en enkel tora-der?- Ikke mellom oss i klubben vår. Men blant "femradersa-delen" er det kanskje noen som mener trekkspill er mye finere enn torader, sier Anne.Det er vanskeligere å spil-le torader enn det ser ut til, forteller hun. En torader kan bare spille i C- og G-dur. Det er ulike toner når du drar ut og inn, akkurat som på et munnspill. Du må skifte drag for hver ny tone, mens trekk-spillerne bare kan trykke på en knapp eller tangent. - Hvorfor er du med?- Det har med mennesker å gjøre, med vennskap og sam-holdet i klubben.

Med knapper og tangenter

Maridalen Torader- og Trekkspillklubb: Anne Rønning foran nr 3 fra høyre, med lederen Birgit Øverland ytterst til høyre.