Bok om NordbergSide 12-13

Musikk og MaleriSide 5

Ferie til fotsSide 10-11

Nordbergmenighetsblad

Nr. 4September 2017

Nordberg, Gaustad,Korsvoll og Maridalen

Barn i kirkenSide 6-7

Guide i OsloSide 14-15

Reformasjonen i Maridalenside 15 og 23

på den annen side

Utgiver: Nordberg menighetsrådRedaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf. 913 54 815E-post: gunnar@nordbergmenighetsblad.orgNeste nummer utkommer rundt 22. oktober 2017.Stoff til nummeret må leveres innen onsdag 11. oktober 2017.

nordbergmenighetsblad

Gaver til menighetsbladet:Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene.Konto: 1645 02 27092.

Annonser:Kontakt menighetskontoret eller redaktøren.Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm.

2

NORDBERG MENIGHETÅpen kirke - med Jesus i sentrum

MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken

Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene:

www.kirken.no/nordberg https://www.facebook.com/nordbergmenighet/

Menighetens nettside

Kirketorget i Oslo Kontakt Kirketorget når du skal ha

dåp eller bryllup. Åpent alle hverdager kl 08.00-15.30

Telefonnummer: 2362 9009 Mail: kirketorget@oslo.kirken.no

Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo

Gunnar Grøndahl

Valgets kvalBiskop Alex Johnson stilte en gang spørsmålet: "Hva er nord-menns største synd?" Han svarte selv: "Utakknemlighet!"

Våre liv er preget av samfunnsmessige problemer og realiteter. Det gjelder også for kirken. Den kan ikke bare bry seg om ån-delige spørsmål og om evigheten. Hvis kirken skal ha kontakt med verden og med virkeligheten, ha ekte kontakt med men-nesker, må den også bry seg om den tiden og det samfunnet vi lever i. Om pengene, om rettferdig fordeling av godene, om arbeidsliv, levestandard og fritid.

Nå er det valgkamp. Kristen tro har ikke svar på spørsmålet om hvilket parti du skal stemme på. Men kristen tro og etikk har likevel en god del med politikk å gjøre. Bibelen inneholder mye om å løfte menneskeverdet: Hjelpe de fattige ut av savn og fattigdom. Ta stilling mot undertrykkelse og diskrimine-ring. Hjelpe de syke til å bli friske. Skape fred. Sørge for frihet til å tro. Bevare miljøet slik at de grunnleggende livsbetingel-sene ikke blir svekket for våre etterkommere. Du kan også fin-ne en ubehagelig kritikk av de som søker etter penger, gods og gull i Bibelen. "Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon," sier Jesus.

Jeg innrømmer at det ikke er lett å skrive om dette. Det er komplisert å skulle være en etisk bevisst samfunnsborger – og samtidig en forbruker i ett av verdens rikeste land, i en av de mest velstående deler av Oslo by. Hos oss i vårt samfunn kan det se ut som om inntektene er for høye og formuene for store for troen på Gud. Svært mye av valgkampen handler om enda større økonomisk vekst i et land som allerede flyter over av velstand. Det angår kristen tro når valget bare handler om meg og mitt, uten hensyn til andres vel.

Partivalget er ikke enkelt, slik jeg ser det. Det skyldes at man-ge av sakene ikke er lette å plassere langs høyre/venstre-aksen i norsk politikk. Det gjelder for eksempel nye spørsmål knyt-tet til surrogati og eggdonasjon. Det gjelder klima og miljø. Det gjelder spørsmålet om hvor åpent landet vårt skal være for mennesker som er på flukt fra krig og forfølgelse. Annerledes er det med alle de kjente sakene som handler om hva vi skal prioritere her i landet: Helse. Samferdsel. Utdanning. Valgets kval består i å bestemme hvilke av disse sakene vi skal legge mest vekt på når vi står der ved stemmeurnene.

Vår største synd er utakknemlighet, sa biskopen. Vi ser at ver-den rundt oss er ute av balanse, mens vi har trygghet og vel-ferdsrammer rundt livene våre som de færreste kan drømme om. Vi kan gå til frie valg. Vi har en tillitskultur som knytter oss sammen. Vi er rikere og tryggere enn de fleste. Vi lever lengre enn de fleste. Da blir det for smått, noe av det vi disku-terer i disse dager, som skattekutt, hvordan kjøpekraften kan økes ytterligere, veiene bli enda bedre, vel-ferdsveksten fortsette. Vi som har mye, har noe å dele med andre. Valget må omfatte de svake, de utstøtte og vår felles framtid på jorden, hvis det skal være i samsvar med kristen tro.

3

hva skjer?

Meningsfylt arbeid blant gode venner lokalt - nasjonalt - internasjonalt

Lions Nordberg

www.lionsnordberg.no Ole Gunnar Winsnestlf.: 412 79 641post@lionsnordberg.no

Vil du bli medlem i

Menighetsbladet har epost-adresse:gunnar@nordbergmenighetsblad.org

Tirsdag 12. september Gamle Aker kirke i statens klør Pensjonert sokneprest Sylvi Baardseth Panjwani har skrevet bok om Gamle Aker kirke. Det som skjedde i forholdet mellom kirke og statsmakt under reformasjonen og under okkupasjonen berørte Gamle Aker kirke sterkt. Presten i Aker var motstander av reformasjonen. Det fikk kirken svi for. Og under okkupasjonen ble Gamle Aker kirke et viktig guds-tjenestested for NS-sympatisører. Ingen annen Oslo-kirke fikk merke "den nye tid" på en hardere måte.

Tirsdag 10. oktober Min annerledeshet – min styrke Loveleen Rihel Brenna er styreleder for Fakultetet for Lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo-Akershus. Hun er norsk med indiske røtter. Hvor skal vi finne våre røtter og bygge gruppetilhørighet i en verden som blir stadig mer universell? Utfordringen er å gi hverandre ret-ten til å definere oss selv og dermed synliggjøre våre ressurser og svakheter. Er tiden kommet for å bygge et universelt vi? Tirsdag 14. november Frankrike etter presidentvalget – hva nå? For første gang i den 5. republikkens historie kommer presi-denten fra sentrum og ikke fra de tradisjonelt store partiene, republikanerne og sosialdemokratene. Vil Emmanuel Macron lykkes i å skape stabilitet, framgang og optimisme igjen i Europa? Førsteamanuensis Kjerstin Aukrust ved UiO kom-menterer situasjonen.

Tirsdag 12. desember Med Edvard Grieg i fjellheimen Lege Johan Kofstad har studert komponisten, naturelskeren og fjellentusiasten Edvard Grieg. Grieg vandret i Jotun-heimen, ikke bare for å bedre sin helse, men også for å få inspirasjon som komponist og musiker. Kofstad tar oss med inn i Griegs natur og musikk. Når vi hører Griegs musikk, får vi bilder av norsk natur for vårt indre øye.

Tid og sted: Alle møtene holdes i kirkestua ved Nordberg kirke og starter kl 11.30. Fra kl 10.45 serveres det kaffe (kr 10) og wiener-brød/boller (kr 20). Ikke-medlemmer betaler kr 50 som trekkes fra i kontingenten hvis medlemskap opprettholdes. Erfaringen viser at det er fornuftig å være ute i god tid.

Seniorakademiet høsten 2017

Konflikten sett med unge øyne

Sahar Vardi er israeler og Amani Abu Awad er palestiner. Beg-ge er kvinner, 25 og 26 år. Den ene jobber for en organisasjon som samarbeider med Kvekerhjelp og den andre er knyttet til KFUK. Begge er taleføre og aktive ungdommer. De kommer til Kirkeakademiets møte 27. september for å snakke om kon-flikten mellom Palestina og Israel.De er i Norge blant annet for å delta på Ungdommens Kirke-møte i Tromsø og under Olavsfestdagene i Trondheim. Møtet i Kirkeakademiet holdes i forbindelse med Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, der de to er gjester.

Onsdag 27. september kl 20.00 i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1

Inngangspenger: Medlemmer gratis. Ikke-medlemmer kr 50.Enkel servering.

Arr.: Nordre Aker kirkeakakademi.

Les hva Helge Kjøllesdal skriver om konflikten på side 29.

Er det håp om fred i Palestina og Israel?

Utstilling i kirkerommet:"Hvis klær kunne fortelle"

Utstillingen forteller his-toriene til barn og unge som har vært utsatt for rus, vold og overgrep. Det vi ser, er klær, dukker, bøker og an-dre gjenstander som har til-hørt små utsatte barn, som har lengtet etter beskyttelse. Alt som fortelles er sant og

I samarbeid med Bydel Nordre Aker vises vandreutstillingen "Hvis klær kunne fortelle" i Nordberg kirke 11.-17. september.

Åpent foredrag ved Øyvind Aschjem og musikalske innslag i Nordberg kirke tirsdag 12. september kl.18.00 - 20.00. Tema: Hvordan få mot til å se og samtale med barn som lever med krenkelser.

bringer tilskuerne nær de ut-satte barna. Utstillingen er laget av Siri Søftestad, sosionom fra Kristiansand, og Øivind As-chjem, psykiatrisk sykepleier og familieterapeut. De øn-sker å skape en folkebevegel-se for beskyttelse og hjelp til de minste barna.

4

lokalstoff

Lørdag 9. september kl 11.00:

Vilde Skovholt KårhusSelma Buer HoelMathilde Vallestrand BergLars Joakim MangersnesMathias Riborg LonaIngrid Marie StemshaugHedda Fossum LølandHenrik Roar Lumanog MichaelsenHarald HornMarie Celine Østby RøiriStine Schou LandmarkUlrik TranaSondre Bakken RimolNora BirkelandVilhelm TysselandLinn Zhu Yu GrotnesSander Svanlind Urdal

Lørdag 9. september kl 13.00:

Thomas Bjørnskau HeimdalHerman VangNora SimensenOda ScheeleIngrid Erichsen MadlandLina PettersenRichard Birkeland TøndelOskar Hofsli UlstrupLinnea Helene HalsePetter BakkenMina Skålvik UtneKaroline Aass OlsenUna EldenUlrik Magnus Voldsnes

Vetle HolenMagnus Rabben Bautz-HolterBenjamin EdvardsenSevat Lappegard SkurtveitEven Rui HatlingJarl Kornelius Møller

Lørdag 9. september kl 15.00:

Hans August BorgenElin HenriksenAnders Tivert SølvbergFilippa Weyergang MarcussenMadeleine UtbøenMatilda Midtlie BjørkeMargrethe Irgens HynnekleivJulie Dahl NorlandAstri MjøsAmy Sofie RåkenErik WildengBergljot Kvien WalbyIsak UtleKristian Berg TveterBjørn Haahjem SvinøyMargrethe LiahjellMarie Gustafsson KvalvaagMari Selstad Waage

Søndag 10. september kl 11.00:

Stine GaaseideJireh TangInga AaseHenrik Bernhard ElvegårdAksel Stranden LaeJohanna Dybvik

Årets konfirmanter

Lørdag 9. og søndag 10. september er det konfirmasjonsguds-tjenester i Nordberg kirke. Det er 74 konfirmanter i årets kull.

Sina Marie ThorstensenKristian StrømIsak Gustav RosselandRobin Wrold HunnestadHåkon Steensland HoelsæterKevin Andre Kjøhl Brager-LarsenClara Miriam Finstad Bjerch-AndresenTobias GrønstadYngvild Langedal BreivikMari GaaseideLukas Martinez EllingsenOlivia ThulinMari Wiik Greidung

Fra konfirmantgudstjenesten i mai: En dramatisering av Jesu møte med kvin-nen som hadde brutt ekteskapet.

Gud møter oss med kjærlighet. Men hva er kjærlighet? Hvem er Gud? Angår det meg og livet mitt? Du er deg. Hva vil du?I konfirmasjonstiden er dette noen av de spørsmålene vi jobber med. Som konfirmant i kirken vil vi at du skal få mulighet til å:- Tenke selv, spørre, lete etter svar- Lære mer om Bibelen og kristendommen- Snakke om hva troen kan bety for deg- Møte andre unge kristne- Bli engasjert i kampen mot fattigdom- Bli bedre kjent med kirken- Bruke evnene dine og det du liker å gjøre

KonfirmasjonssamlingeneAnnenhver uke møtes vi til samlinger. En gang i måneden er det temasamling. En gang samles vi i linjer. Du kan velge mellom ulike linjer, som f.eks.: Diakoni, kreativ, villmark, KRIK (idrett), TenSing-kor, TenSing-band, foto, teatersport.Den 10.-13. mai drar vi på leir til Tjellhol-men ved Hvaler.

SolidaritetÅ være konfirmant handler om å vise kjær-lighet. Ikke bare til våre nærmeste, men til alle mennesker. I mars er vi med på Kirkens Nødhjelps fasteaksjon og samler inn penger til arbeidet mot fattigdom og urettferdighet i verden.

InnskrivingVil du være konfirmant i Nordberg menig-het?Møt opp i Nordberg kirkestue 13. september kl. 19.30. Det blir en kort presentasjon av årets konfirmantopplegg og du møter noen av lederne.Konfirmasjonsdatoer: Lørdag 8. og søndag 9. september 2018.

Kirkelig konfirmantDu som går i 9. klasse og lurer på om du skal konfirmere deg i kir-ken: Hva er kirkelig konfirma-sjon?

kultur

5

Musikk og MaleriTre onsdager i høst inviterer Kirkeakademiet til kulturkvelder med musikk og malerkunst. Kveldene vil by på gode opplevelser for øye og øre, hjerte og tanke.Onsdag 11. oktober: Berlin på Mendelssohns tid

De fleste velger fortsatt bryllupsmarsjen til Felix Mendels-sohn-Bartholdy (1809-1847), hentet fra musikken til "En midtsommernattsdrøm" av Shakespeare. Mendelssohn var et vidunderbarn som Mozart, og med et like kort liv. Da han døde 38 år gammel hadde han skrevet en ufattelig mengde musikk av høy kvalitet, symfonier, fiolinkonserter, klaver-stykker og sanger. Mendelssohn var fra en jødisk familie, men konverterte til luthersk tro og skrev "Reformasjonssym-fonien" som hyllest til Luther. Det var også han som startet Bach-renessansen i Tyskland med nyoppføring av Mat-teus-pasjonen 100 år etter uroppførelsen. For å få et bilde av hva som skjer i tysk malerkunst på Mendelssohns tid på 1800-tallet, oppsøker vi Alte National-galerie i Berlin. Der finner vi sentrale bilder av Caspar David Friedrich. Men også en rekke andre malere i brytningstiden mellom klassisisme, romantikk og realisme: Schadow, Ble-chen, Böcklin, Feuerbach og Menzel. De har ulike intensjo-ner, men sammen gir de et bilde av tysk ånds- og samfunnsliv i en turbulent tid for landet.

Onsdag 18. oktober: Drama på scene og på lerret

Operakomponisten Giacomo Puccini (1858-1924) førte den italienske operaarven etter Verdi videre inn i et nytt århundre. Fra beskjeden oppvekst i den lille byen Lucca i Toscana, ble han verdensberømt med de store operaene Tosca, La Bohe-me og Madama Butterfly. I dag har all verdens operascener nesten alltid en Puccini-opera på repertoaret, og de melodiøse sangene fra operaene kan man høre overalt. Operaen La Boheme utspiller seg i kunstnerkretser i Paris på 1880-tallet. Også i kunsthistorien dukker bohemene opp på denne tiden, både som malere, som motiver og som samfun-

nets outsidere. Vi skal møte bohemene. Men vi skal også se hvordan den mest prestisjefulle sjanger innen malerkunsten, historiemaleriene, forsvinner fra lerretene. Akkurat som Puccinis operaer ville de formidle de store fortellingene. Men på slutten av 1800-tallet er det nye idealer som gjelder. Hva skjer?

Onsdag 1. november: Danske toner

Danmarks store komponist Carl Nielsen (1865-1931) er en nasjonalhelt på linje med vår Edvard Grieg. Han vokste opp i enkle kår utenfor Odense, fikk jobb som fiolinist på Det kongelige teater i København, og skrev seks store symfoni-er, operaer og kammermusikk. Hans mest berømte symfoni nr.4 ble skrevet under 1. verdenskrig : "De uutslukkelige". Han har også skrevet mange sanger som er med i den danske kulturkanon. På 1870- og 80-tallet møttes en rekke malere i Skagen om sommeren. Vi kaller denne kunstnerkolonien Skagensmaler-ne. De dyrket kunsten og hverandre. De malte i friluft. De var opptatt av lyset og stranden. De observerte fiskernes barske liv. Hvem var disse malerne som regnes som en del av "det moderne gjennombruddet" i dansk kunst og litteratur?

Tid og sted: Alle møtene holdes i kirkestua på Nordberg kl. 20.00-22.00.Det blir enkel servering av te og kaffe, frukt og kjeks.Inngangspenger: kr 100,- for medlemmer av Kirkeakademiet og kr 150,- for ikke-medlemmer.

De ansvarlige:Ansvaret for opplegget på disse kveldene har Gunnar Grøndahl og Geir Hegerstrøm. Dessuten skal Borghild Maria Rødland lese tekster som er knyttet til billedkunstnerne, komponistene eller deres samtid.Arrangementet er et samarbeid mellom Nordre Aker kirkeaka-demi, Nordberg og Grefsen menigheter.

6

kirkestoff

Hver gang vi bærer barn til dåp, leser vi det som gjerne kalles barneevangeliet. Det er fortellingen om Jesus og bar-na. Til tross for protester fra voksne disipler, sier Jesus: La de små barna komme til meg! Når vi feirer gudstjeneste for store og små i Nordberg kir-ke, vil vi ta dette på alvor. Vi vil la de små barna komme til Jesus – for der er det en trygg favn å hvile og leve i.

Store og små og barne-teologiSamtidig skal ikke disse gudstjenestene være bare for de små. I barneevangeliet sier Jesus også at barna skal være forbilder for oss voksne. For vi voksne kan lære mye av måten barn nærmer seg Jesus og troen på. Barneevangeli-et er en fortelling som om-handler både Jesu forhold til barna og barnas holdning til Jesus. For det første: Jesus ønsker barna velkommen, og vi voksne skal aldri hindre barna i å komme til ham. For det andre: Måten barna møter Jesus på, er en påminning og et forbilde for oss voksne. Sammen med flere andre tekster er barneevangeliet med på å si noe om hvordan

vi som kirke skal tenke om barn og tro. Dette kalles i noen sammenhenger barne-teologi og er med på å legge grunnlaget for hvordan vi legger til rette for barn og barns deltakelse blant annet på gudstjenester. En av tek-stene som har vært med på å understreke viktigheten av dette i kirken, finner vi blant annet tidligere i Markuse-vangeliet, i kapittel 9 (Mark 9:36-37, Lukas 9:48, Matt 18:5). Her setter Jesus et barn midt foran disiplene og forteller dem at den som tar imot dette barnet i hans navn, tar imot Jesus, og den som tar imot Jesus, tar imot hans far. Å ta imot barn i kirken, er å gi Jesus plass.

Lærende fellesskapI vår kultur (og guds-tjenester) er et sosiokulturelt læringssyn dominerende. I et sosiokulturelt læringssyn vektlegges det at mennesket ikke lærer i et vakuum, men at all læring foregår i en so-sial kontekst. Læring foregår i en interaksjon mellom men-nesker og redskaper/artefak-ter i en kulturell og historisk kontekst.Lev Vygotsky (1896-1934)

var en russisk teoretiker, som la grunnlaget for det sosio-kulturelle læringssynet. Han var en av de første psykolo-gene som vektla mennesket som kulturvesen. Han var svært opptatt av det sosiale og kulturelle og kommu-nikasjonen mellom lærer og elev. Vygotsky mente at kunnskapen ikke konstrueres individuelt, men i de kollek-tive språkformene som er gitt oss i kulturen. Læring skjer med andre ord i et so-sialt samspill, og en elevs kunnskaper, idéer, holdnin-ger og verdier utvikler seg i interaksjon med andre. I sosiokulturell teori er ho-vedbudskapet at individets læring og kunnskap må sees i sammenheng med kultu-

ren, språket og fellesskapet. Læring skjer overalt og hele tiden, og den er grunnleggen-de sosial. Kunnskap overfø-res og gis videre, da må også læringen være sosial. Læring skjer i hovedsak når man inn-går som del av et fellesskap, og språket ses på som særde-les sentralt i alle læringspro-sesser.Dette perspektivet støtter opp om våre holdninger og tro på at barn og unge får størst ut-bytte av å være aktive delta-kere i egen læring, også i kir-ka, i et gudstjenestefeirende fellesskap.

Barn på gudstjeneste

Den som er den minste av dere alle, han er stor!

Gudstjenester for store og småNår store og små kommer på gudstjeneste i Nordberg kirke, ønsker vi at alle skal få komme til Jesus. Vi vil legge til rette for dette ved at barn og voksne i fellesskap kan gjøre seg kjent med kir-kerom, symboler, språk og artefakter som er knyttet til kirkens tradisjon og praksis – og til evangeliet. På guds-tjenester for store og små leg-ges det derfor opp til at barn og voksne kan gjøre konkre-te handlinger og erfaringer i kirkerommet. Dette er knyt-tet til dåp og nattverd, men vi jobber også med hvordan bønner og forkynnelse kan innby til aktiv deltakelse.

Kapellan Gunnhild deler ut CD til 3-åringer.

kirkestoff

7

ForkynnelsenForkynnelsen bruker ofte såkalte konkreter (konkrete ting) eller fortellinger som utgangspunkt, og det er et poeng at den som forkyn-ner relaterer til barna. Barna kommer derfor ofte frem og sitter i korpartiet i kirken, slik at de både kan se og høre og komme med innspill. Noen ganger, i forbindelse med trosopplæringstiltak for el-dre barn, er det barna selv som uttrykker sine tanker om tro eller det de har lært i undervisningen. Dette er gjort blant annet ved dra-mastykker (Lys-Våken for 11-åringer og med de litt el-dre konfirmanter) eller ved at barn og ungdom selv for-teller om sine tanker knyttet til et tema (Kristuskransen for 7-åringer og konfirman-ter etter konfirmantleiren).

BønneneBønnene på gudstjeneste for store og små er også spesi-elt tilrettelagte, slik at barn kan være med. Flere av de liturgiske leddene har bøn-ner med bevegelser som gjør det enklere for yngre barn å delta (samlingsbønn, gloria og velsignelsen). Litt eldre barn som er med på

trosopplæringstiltak tegner eller formulerer noen gan-ger selv bønner i forkant av gudstjenesten. Disse bønne-ne ber de så sammen med menigheten på gudstjenesten (Tårnagenthelg for 8-åringer, Lys-Våken for 11-åringer og konfirmanter). Mange av gudstjenestene for store og små legger også opp til en bønnevandring med nattverd som en del av for-bønns-delen i gudstjenesten. Her er det mulig selv å skrive bønner, tenne lys, tegne for-bønn på stort ark i midtgan-gen, henge opp takkelapper på en takkevegg eller legge fra seg steiner ved korset. Slike aktive handlinger, der barna selv kan uttrykke seg ved bruk av kirkens rom og symboler, er en viktig del av hvordan vi legger til rette for at barna kan komme til Jesus – på sine egne premisser.

Elisabeth Danielsen Haare, Gunnhild Nordgaard Herm-stadLystenning.

Egenaktivitet under guds-tjenesten.

Ny menighetssekretærHeidi Corneliussen overtar etter Anne Loland, som nå er blitt pensjonist.

Heidi Corneliussen kjenner strøket godt. Hun har vokst opp på Nordberg. Nå bor hun på Korsvoll. Hun har hatt sin skolegang på Korsvoll og Tå-sen skole. Hun er konfirmert og gift i Nordberg kirke. Hun var aktiv i kirkens ungdoms-forening på begynnelsen av 90-tallet, sang i Yada og var med i speidern. Hun har fire barn og er engasjert både i skole og lokalsamfunnet el-lers. Hun kan administrasjon. De siste årene har hun arbeidet på ulike arbeidsplasser. I tolv år jobbet hun som sekretær ved et par av våre store ad-vokatkontorer. De siste årene har hun vært førstekonsulent ved Bjølsen skole.

Hva gjør en menighets-sekretær?Heidi er den som tar imot folk som kommer innom kir-ken. Hun har ansvar for utleie av kirkestua og ungdomshu-set. Hun sender ut brev og hilsener til faddere og andre som skal inviteres til kirken. Hun hjelper prestene med å forberede gudstjenestene. Hun fører statistikker. Og hun vil bidra til å holde orden på menighetens nettsider. Blant annet. Det er en 50% stilling hun går inn i. Det betyr at hun som regel vil være på me-nighetskontoret fra tirsdag til fredag kl 10.00-14.00.

Heidi Corneliussen (43) er ansatt som ny menighetssekretær.Når du ringer Nord-berg kirke, er det som oftest hun som svarer. Hun er menighetens nye ansikt utad.

ung side

8

onsdag:kl.17.00-

19.15

onsdagkl 1800-

1945

onsdag kl 19.00

en onsdag i måneden

BaGoBabysang Etter skoletid

Soul Children

Speiderne

Nordberg Barnego-spel (BaGo) er koret for alle barn som liker å synge! En sprudlende gjeng der sanggle-

Babysang er et tilbud til foreldre med babyer. Vi synger og leker, under ledelse av Ellen Omdal Milsom.

Nordberg spei-dergruppe er en av Oslos større grupper med litt over 100 med-lemmer. De møtes

mandager kl.11.30

Etterpå er alle velkommen til å spise medbrakt lunsj. Vi serverer av kaffe/te/vann.Oppstart 28. august. Babysang følger skolens ferier.Kontakt: Elisabeth Danielsen Haare,eh767@kirken.no

annenhvermandag

på mandager ved Nordberg kirke. De kan samles i kirkekjelleren, men helst drar de ut i Nordmarka. De fordeler seg på flere grupper:Kl 17.30: Oppdagere (1.-3. klasse) Kl 19.00: Stifinnere (4.-5. klasse)Kl 19.00: Vandrere (6. til 7. klasse) Kl 19.00: Villmark (ungdomsskolen) Kl 19.00: Rovere (10. klasse og opp-over)Kontakt: Marius Timmann Mjaaland, tlf 467 79 997Se også nettsiden: nordbergspeider.no

den er i fokus. BaGo øver i kirkestua på onsdager og er delt i to grupper:LilleBaGo (fra 4 år til 2. klasse øver kl 17-17.45StoreBaGo (3.-4. klasse) øver kl 18-19.15.Kontakt: Rannveig Berge og Charlotte Gundersen. E-post: nordbergbago@gmail.com

Soul Children er et kor for de som går i 5.-7. klasse. De synger mange ulike sjangre og øver også på grunnleggende sangteknikk. De øver på onsdager i ungdomshuset. Soul Children øver onsdag kl 18.00-19.45 i Ungdomshuset. Kontakt: Juliane Holmedahl og Silje Skjævestad Strand. Ten Sing

Ten Sing er for alle ungdommer fra 8. klasse og oppover. Ten Sing er koret for dem som kan synge - og for de som ikke kan. Og for dem som heller vil drive med lyd- og lys-teknikk, spille i band, lage drama eller danse.De møtes i kirkekjelleren hver onsdag kl 19.00.Kontakt: Karen Elise Teigum, karene2405@gmail.com

For barn og unge

Det skjer mye i Nordberg kirke også på hverdager. Her er en over-sikt over hva kirken inviterer barn og unge til.

Etter skoletid er for alle i 5. og 6. klasse. Vi starter med å spise sammen. Så læ-rer vi litt om Gud og Jesus. Etterpå har vi mye tid til prat, lek og spill. Vi holder til i og rundt kirkekjelleren.Etter skoletid er et gratis tilbud, men vi vil gjerne ha mailadresser eller mo-bilnumre til foreldrene, slik at vi kan sende ut påminnelser.Etter skoletid i høst: onsdag 6. sep-tember, 20. september, 11. oktober, 1. november og 29. november kl 14-16.Kontakt: Kari Mogstad, Kari.skavlan.mogstad@gmail.com

ung side

9

Søndagsskole

Z Nordberg

Fredagsklubb

en fredag i måneden

de fleste søndagene

Tidligere var det bare for de som gikk i 5., men nå inviterer vi også årets 6. klassinger. Etter skoletid er i eller rundt kirkekjelleren om-trent en onsdag i måneden, fra kl. 14.00-16.00. Vi starter med å spise sammen, så lærer vi litt om Gud og Jesus og har mye tid til prat, lek og spill. Vi spiller air-hockey, bordtennis, innebandy, fotballspill og ikke minst dansk stikkball. Vi hopper

Etter skoletid- kl 14.00

Etter skoletid er for dere som går i 5. og 6.klasse.

tau, bruker Twister og har ulike konkurranser. Etter skoletid er et gratis tilbud, men vi vil gjerne ha mailadresse eller mobilnummer til barnas for-eldre, slik at vi kan sende ut på-minnelse via Mail eller SMS. Ta med deg en venn og kom på Etter skoletid! Vi ses! Hilsen Elisabeth, Anne og Kari. Mail: Kari.skavlan.mog-stad@gmail.com.

Det er søndags-skole i kirken alle søndager når det ikke er familieguds-tjeneste (Guds-tjeneste for store og små) eller skoleferie. Søndagsskolen er med på første del av gudstjenesten. Deretter går de til tårnrommet eller kirkekjelleren, inndelt i to aldersgrupper. Kontakt: Gard Lindseth, gard.lindseth@me.com, mob 924 56 432.

Z Nordberg er en klubb for de som går i 6., 7. og 8. klasse. Z Nordberg holder til i og rundt kirkekjelleren en fredag i måneden kl 19.00-21.00. Ta med deg en venn og kom!Vi spiser (- gjerne pizza og brus), spiller forskjellige spill, har en liten samling og driver med mange ulike gjøremål.Disse datoene er klare i høst: 1. septem-ber, 22. september og 13. oktober. Kontakt: Kari Mogstad og Inger Mar-gareth Unsgaard.

annenhverfredag

Fredagsklubben er for ungdom, for alle i 8. klasse og oppover.Vi møtes annen-hver fredag fra 8. september og fram til jul i ungdomshuset (tømmer-huset nedenfor kirken) kl 18.00-21.00. Programmet på en fredagskveld er ikke altfor stramt.Her har du en sosial plattform med noen faste innslag. Vi spiser sammen. Kontakt: Sigurd Navrestad Wennesland.

Nordberg og Maridalen menigheter en del av tros-opplæringsreformen i Den norske kirke. Det innebærer at et barn som er medlem av kirken, eller hvor minst en av foreldrene er medlem, vil få jevnlige invitasjoner til ulike tiltak og hendelser i Nordberg kirke, slik som skolestartgudstjenesten den 20. august.

Trosopplæring

I Nordberg menighet vil alle barn gjennom hele oppveksten bli invitert til kirken til spesielle gudstjenester. Der kan de bli kjent med kristendommen og ta del i et kristent fellesskap.Her er datoer for slike arrangementer i høst: 24. september: Gudstjeneste og utdeling av 2-årsbok. 15. oktober: Utdeling av 4-årsbok 2.-3. desember: LysVåken-helg i kirken.Terskelen for å delta på dette er lav og kan gi et drypp av kirkekontakt for den som ikke er så ofte i kirken.

Velkommen til Nordberg og Maridalen menigheter!

Ved skolestartgudstjenesten fikk barna boka "Tre i et tre". I boka fortelles det om tre venner som bygger seg hytte i et tre. Den scenen forsøker Gunnhild prest å gjenskape under teppet.

reportasje

10

Det er mange måter å feriere på. Noen vil ligge helt stille på stranden, kanskje med en bok. Andre reiser for å opp-leve nye steder og kulturer. Andre igjen blir hjemme og tar livet med ro.

Ferie til fotsSå er det noen som tar beina fatt. De kan vandre som pi-legrimer til Nidaros, til San-tiago del Compostela eller til Roma. Eller de kan gå en skikkelig langtur fra Oslo til Jotunheimen. Det var utfor-dringen Askild og Fredrik ville prøve seg på.Jotunheimstien går gjennom Nordmarka, via Hakadal og Hadeland, inn i Gausdal og Huldreheimen, før de når Sikkilsdalen og Gjendes-

Ferie til fots ser ut til å være en økende trend. På Grindasletta kan du velge om du vil gå til Jotunheimen eller Rondane...

Ferie til fots

Fra Grinda kan du følge en tursti til Jo-tunheimen. Turistfo-reningen har beregnet at turen tar 14 dager. 1. august la Fredrik Pryser og Askild Vik Edvardsen avgårde.

heim. Hele ruta går innom 12 kommuner og tre fylker og er ca. 380 kilometer lang. Askild Edvardsen og Fredrik Pryser har kjent hverandre si-den de gikk i ungdomsskolen på Tåsen. Nå hadde de funnet et felles prosjekt. De gikk snaut 3 mil per dag og brukte 12 dager på turen. Tre netter sov de ute under en tarp-duk. Ellers overnattet de i Turist-foreningens hytter.

Fra skog til fjell, fra hytte til hytteJorunheimstien består på en måte av to turer: Den første delen av turen går i skogen, gjennom våte myrer og på skogsveier. Den fører over Romeriksåsene til Hadeland og videre mot Gausdal.

- Etter et voldsomt regnvær tok vi inn på Lygnasæter ho-tell. Det var storveis! Men dagen etter overnattet vi på Turistforeningens nødbu på Kvitingen. Den var svært enkel. Hytta hadde tidligere vært skjulested for Milorg og hadde navnet "Kjerringfred". I det hele tatt var det kjem-pebra med de ulike turisthyt-tene! Fredrik fortsetter:- Vi kom til Skjelbreidhytta den sjuende dagen, etter å ha gått rundt 38 km den dagen. 14 av dem i regnvær. Da var det spesielt godt å komme i hus og få tørket klær. Skjel-breidhytta ligger sørøst i Gausdal. Der begynner den andre delen av turen, den Morgenstemning med klestørk ved Avalsjøen.

Overnatting i tarp, med blåbær til frokost.

Hvor ble det av stien?

11

reportasje

som går over i fjellterreng. - Fra Skjelbreidhytta går Jotunheimstien fra hytte til hytte. Derfor la vi igjen alt vi ikke trengte lenger: Tarp-du-ken, liggeunderlag og ko-keutstyr. Da gikk vekten på sekkene ned fra 15 til snaut 9 kilo. Og naturopplevelse-

helt fint måltid når innholdet tilsettes varmt vann.- Provianteringen lar seg løse underveis. Vi passerte enkel-te butikker, og i hytteverde-nen er det selvbetjente hytter med lager av hermetikk og tørrfor. I Romeriksåsene og på Hadeland var det dessu-

ne ble mer interessante på denne delen av turen i Hul-dreheimen. Ved Liomseter i Vestre Gausdal er vi inne i en nasjonalpark med lite hytter. På det høyeste punktet var vi 1525 m.o.h. og på vei mot Sikkilsdalen.

I ryggsekkene- Da vi startet, hadde vi med oss to klesskift og mat for fem dager, hjemmebakte brød og mest mulig tørrfor. Posene med "Real turmat" veier bare 100 gram og blir et

ten enormt med blåbær, sier Fredrik.

Smertene- Hva var de største utfor-dringene? - Jeg hadde vondt i bein og føtter hele tiden. Å unngå gnagsår, trykksmerter og achillesplager var nok det jeg strevde mest med. Jeg bruk-te støttebandasje og masse compeed. Vi har gått mye i myr, i skog, på grusveier og i fjellet, og det å velge rik-tig fottøy var viktig. Askild

vekslet mellom sandaler, tursko og fjellsko ettersom terrenget skiftet. Det var smart!

I ettertankens lys- Underveis har vi spurt oss selv: Hva er det-te? Hva er det vi gjør? Og vi har svart: Vi gjennomfører en idé! Ideen dukket opp for et år siden, da vi lurte på hvordan det var å gå hjemmefra og til noe. Så tenkte vi på skiltet ved Grinda. Siden har ideen modnet og kver-net inne i hodet. Deretter kom planleggingen. Da vi var framme ved Gjendesheim, var idé-verkebyllen løst! Ideen var gjennomført. - Dere har svettet og strevd i 12 dager, og så tok det bare 3 ½ time å kjøre den samme vei-en hjem igjen... - Ja. Det er helt corny.

Skyene ligger lavt over fjellterrenget i Huldreheimen. Etter 12 dager er målet nådd!

De overnattet i mange av Turistforeningens ulike hytter underveis. Dette er en nødbu, en av de enkleste. Den har navnet "Kjerringfred". Under krigen holdt Milorg til her.

Kveld med kaffekjelen på bålet.

12

lokalnytt

Olborg skriver innlednings-vis om de lange historis-ke linjene, om gårdene og husmannsplassene på Sogn og Nordberg. Han gir opp-lysninger om sosiale og kul-turelle forhold, idrettsliv og foreningsvirksomhet utover på 1900-tallet. Men hoved-delen av boka handler om utviklingen av villaområdet på Nordberg, om Holmen-kollbanens spesielle rolle, og om husene og deres beboere rundt 1930 og fram til 1954, bygget på folketellingene i 1939 og 1954.

KildeneKnut Olborg er filolog, tid-ligere leder og æresmedlem av Sogn historielag. I boka om Nordberg har han nytte av det som tidligere er skre-vet om strøket: Tor og Bodil Børstings bok om Sognsvann og omegn (2000) og Johan L. Stangs bok Sogn en del av Oslo (1980). Og også Gunvor Andbo Nygaards selvbiogra-fiske minnebok fra barndom-

men på Nordberg er nevnt. Hovedavsnittet i boka har Ol-borg hentet fra kilder i Oslo Byarkiv. Det gjelder blant annet oversikten over hus og beboere som er registrert i strøket gjennom folketel-lingene i 1939 og 1954. Og området det gjelder, omfatter i hovedsak bebyggelsen fra Nils Bays vei, Konvallveien og Almeveien i sør til Carl Kjelsens vei, Peder Ankers vei og Langmyrveien i nord. BefolkningsvekstOlborg forteller at før 1850 utgjorde gårdeiere og hus-menn i hele nordre Aker 134 personer. Da var det husmannsplasser under Nordberg gård, Holstein, Hamborg og Nilserud. Fra 1900 til 1950 hadde kaféen på Kringsjå sin glansperiode og kunne friste turgåere med mat og drikke på søndagene.I 1939 var det 397 husenhe-ter i Nordberg-strøket, med gjennomsnittlig 6 personer i hvert hus. Svært mange av

husene var to-mannsboli-ger, så trange boforhold var det neppe. Yrkesfordelingen blant beboerne viser også at det var folk fra det vi kan kal-le høyere middelklasse som slo seg ned i området.

Tomter i "Solgryta"Nordberg gård var den stør-ste eiendomsbesitteren i om-rådet. Men i 1929 satte A/S Holmenkollbanen i gang en aksjon for å skape blest om utbyggingen i Sogn/Nord-berg-området gjennom et hefte på 117 sider – med tit-telen Sogn Haveby. I heftet ble åssiden opp mot Kringsjå kalt "Solgryta". I trykksaken var det ideer som til dels kom til å prege det som senere ut-viklet seg til å bli et av byens mest attraktive boligområder.Heftet forteller begeistret om strøkets fortrinnelighet: En "solgryte" på 2500 mål, fritt beliggende i en sydvendt helling fra Kringsjå ned mot Ullevål hageby. "Slik ligger det i full sol, stort, åpent og vakkert, lunt og godt, rikt og vekslende…" Målet var å skape "en haveby hvor den nye slekt kan vokse op i sundhet og uten å være utsatt for uheldig påvirkning fra storbyens sosiale forhold…"Det var langt fra noen sosial boligbygging man tok sikte på! Blomstrende hagerBrosjyren fra Holmenkollba-nen hadde detaljerte ideer om boligfeltet. Det ble lagt vekt på at husene skulle "snak-ke sammen". Man tenkte seg hager med blomstren-de busker og slyngplanter. Hvert hus skulle være tegnet av en godkjent arkitekt og ikke ha mer enn to etasjer. Det var også spørsmål om hvilke farger husene kunne ha. Og byggeplanene skulle godkjennes av selskapet. Heftet hadde ikke noe kon-kret forslag om etablering av butikker. Kommunikasjonen med hovedstaden var natur-

lig nok et sentralt tema. Før Sognsvannsbanen ble ferdig, ville nærmeste matbutikk lig-ge på Majorstua. En treg startDet var ikke gode økonomis-ke tider da salgsframstøtet fra Holmenkollbanen kom. I året 1929 var det økono-misk krise. Det var vanskelig å gjennomføre både små og store byggeprosjekter. Salget av tomtene gikk tregt, og det var ikke oppmuntrende for ledelsen av A/S Akersbane-ne. Men da Sognsvannsbanen sto ferdig i 1934, skjøt tomte-salget og husbyggingen fart. Utbyggingen av stasjonene langs banen ble ikke avsluttet før i 1942. Men nå var kom-munikasjonen i området på plass.Det var krigstid i landet, og Olborg tar et par mindre av-stikker i boka for å fortelle om okkupasjonstiden og om Nordberg-folk som saboterte okkupasjonsmakten og andre som var NS-medlemmer. I et annet kapitel trekker Ol-borg fram enkelte kjente per-soner som har bodd i strøket.

Beboerne i boligstrøketNordbergveien er den leng-ste veien i området. Carl Kjelsens vei er nesten like dominerende. Fra Byarkivet har Olborg hentet fram fakta om beboerne. 25 sider er viet adressene i Nordbergveien. Hvem bodde i Nordbergvei-en 2 i 1939? Hvor mange barn hadde tannlege Goks-øyr i Nordbergveien 63? Hvem var hushjelp hos fa-milien Kaurin i annen etasje i Nordbergveien 73 – og hvor kom hun fra? Det bodde sju personer i huset som Erling Quale eide i Bregneveien 40. Familien i annen etasje dis-ponerte tre rom, kjøkken og bad: Hvor mye betalte de i husleie? Olborg summerer de detaljer-te opplysningene fra folketel-lingene i 1939 og 1954. Ho-

Da Nordberg ble til

Knut Olborg har skrevet bok om Nordberg, om bydelen som vokste fram på 1930-tallet. Her er det mye å hente for alle som er interessert i lokal-historie.

13

lokalnytt

vedtyngden av beboerne kom fra østlandsområdet. De yr-kestitlene som det er flest av, er leger, advokater, direktø-rer, grosserere og ingeniører. Mange var også beskjeftiget som reisende eller selgere, mens et stort antall arbeidet i skoleverket. Mange av kvin-nene var hjemmeværende, som det het, og mange hadde hushjelp boende hos seg.

AvgrensningerKildene Olborg har benyt-tet, har satt sine begrensnin-ger, både historisk og geo-grafisk. Det boka ikke har med, er opplysninger om folk som flyttet inn på 1950- og 1960-tallet. Geografisk gjel-der det også et område sør for Nordberg gård, de tidlig-ste boligblokkene på Krings-jå, Flesåsen og området rundt Haugerud gård. Havnajordet utgjør grensen mot Korsvoll, som rimeligvis heller ikke er omtalt i boka, men som har en minst like spennende utviklingshistorie å fortelle.

Det er en lekker bok Olborg har laget, med mange gode bilder og mange detaljerte opplysninger. Noen avsnitt vil være selvfølgelige eller uinteressante for mange lese-re, skriver Olborg i forordet. Og det går naturligvis an å diskutere det utvalget av fak-ta han trekker fram. Men for den som er opptatt av lokal-historie, er boka likevel van-skelig å komme utenom. Gunnar Grøndahl

Kjelsås Bilverksted holdt til ved bensinstasjonen i Kjelsåsveien. Nå skal byg-ningene der rives for å gi plass til boliger. Det er Rune og Monica Enger Ottesen som driver Kjelsås Bilverk-sted med totalt fem ansatte. De har brukt sommeren på å rehabilitere det gamle verk-stedet i Brekkeveien. - Verkstedet er blitt mye stør-re. Vi har fått mer rom og et verksted som er mye bedre tilrettelagt enn det gamle var. Men vi har ikke blitt flere an-satte, forteller Monica.Verkstedet åpnet mandag 7.

Kjelsås bilverksted har flyttet inn i Brekkeveien. Det er blitt ny aktivitet i de hundre år gamle byg-ningene.

august. Tirsdag var parke-ringsplassen full. - Det eksploderte med kun-der, så vi slipper å sitte og tvinne tommeltotter, legger Rune til.Verkstedet har tre hydrau-liske bukker innendørs. På parkeringsplassen utenfor er det stadig fullt av biler som venter på tur. - Jeg tror vi må gjøre denne plassen noe finere, mener Rune.

Den gamle smiaBygningene er hundre år gamle. Plassen tilhørte en gang Løvenskiolds eien-dommer. På området hadde Løvenskiold bilverksted, snekkerverksted og smie. For femti år siden flyttet Brekke Auto inn i smia som leieta-ger. Det er Oslo kommune som eier stedet. Kommunen vurderte å bruke plassen som barnehage, da de nye bolige-ne i Brekkeveien ble bygget. Men det ble det ikke noe av. I stedet fortsatt verksteddrif-

ten. De siste par årene har virksomheten ligget nede.

Strålende fornøydeDe gamle murbygningene er fredet. Da de overtok, var det derfor lite Ottesen kun-ne gjøre med det utvendige. Innvendig har de derimot in-vestert for rundt en halv mil-lion kroner i verktøy og nytt, oppdatert utstyr for EU-kon-troller.- Da vi kom hit på forsomme-ren, så det ikke pent ut. Vi tenkte: «Hva har vi gjort!» Men nå har vi jobbet i ferien, pusset opp, malt og lagt nye gulv i kontorfløyen. Så nå er vi strålende fornøyde! sier Monica.

Nytt liv i gammelt bygg

Rune Ottesen

Det er plass til tre biler av gangen i Løvenskiolds gamle smie.

14

kultur

Steinar Bakken har vært borte i guiding tidligere. Han job-bet som reiseleder på Vestlan-det i studietiden. Han har vært sjåfør for Bislet Limousine og kjørt alle slags folk rundt i Oslo. Nå ville han gjøre det skikkelig og bli autorisert Os-lo-guide.

EksamenDet er Oslo kommune som har ansvar for å uteksamine-re Oslo-guidene. Eksamen er tredelt: Det er en skriftlig del. En praktisk eksamen, der kandidatene guider i en buss full av reiselivsfolk. Og en språkeksamen i Oslo bymu-seum. - Foreløpig guider jeg på norsk og engelsk. Neste som-mer tar jeg sikte på å utvide med spansk også, forteller Bakken.Han forteller at et guideopp-drag kan vare fra et par timer til 7-8 timer. De fleste oppdra-gene kommer fra formidlere i

Oslo. Når de tar kontakt, må han svare på om han tar job-ben.

SeverdigheteneAlle Oslo-guidene skal kun-ne guide hvor som helst i museene, i de store attraksjo-nene som Holmenkollen og Vigelandsanlegget, i middel-alderbyen. Noen guider har spesialområder i tillegg. - Jeg har opplyst at jeg kan snakke om det kirkelige Oslo, om samfunnsvitenska-pelige og sosiale tema i til-legg, forteller Bakken.- Turistene er svært forskjelli-ge. Jeg hadde en indisk grup-pe med høyt utdannede folk, professorer, leger og advoka-ter som var veldig engasjerte. Så er det andre grupper som kanskje ikke er like opptatt av det vi har å by på. De vil være på tur, ta bilder av seg selv, spise godt og shoppe. - Det er en vesensforskjell på å guide nordmenn og

utenlandske grupper, for nordmenn vet mye om Oslo selv. Det ser ut til å bli mer og mer vanlig at norske be-drifter og organisasjoner vil ha en guidet tur. Da vandrer vi gjerne i populære områder, langs Akerselva, Alnaelva el-ler i middelalderbyen.

"Det kirkelige Oslo"- Hva sier du til utledninger som vil vite noe om "det kir-kelige Oslo"?- Jeg forteller om den luther-ske kirkes rolle og endring, fra statskirke til et mer like-stilt kirkesamfunn. Statskir-keordningen vår var jo veldig spesiell. Nå er det er nedgang i en del kirkelige handlinger. Oppslutningen er endret, delvis på grunn av innvand-ringen. Jeg snakker om KRL-faget, som delvis side-stiller kristendommen med andre religioner. Jeg forteller om andre kirkesamfunn som vokser, katolikkene og karis-matiske grupper. Hver tredje innbygger i Oslo har inn-vandrerbakgrunn, en annen etnisk bakgrunn enn den nor-

ske. Jeg sier noe om hvordan det påvirker kulturen. Samti-dig mener jeg at den norske kulturen er en kristen kultur.Hvis Bakken skal vise fram noe av det kirkelige Oslo, tar han turistene med til domkir-ken og til kirkeruinene i mid-delalderbyen. - I Gamlebyen er det mye å fortelle som mange vil kjenne seg igjen i. Her har det vært klostre med dominikanere og fransiskanere. Hva skjed-de med dem? Fransiskanerne har for eksempel en historie som går fra Oslo Hospital til kirken på Enerhaugen i dag.

AnsvaretSteinar er opptatt av at han har et ansvar som Oslo-guide: - For mange turister er guiden den eneste nordmannen de møter og forholder seg til. Det krever for det første at du formidler det hele med re-spekt og faglig tyngde. Tilhø-rerne er kanskje i Oslo bare én dag. Vi må være gode am-bassadører for byen, fortelle om byens attraksjoner og by-ens liv, slik at de får et variert inntrykk. - Sier dere noe om skyggesi-dene i byen?- Det er et godt spørsmål, et dilemma. Guidekulturen har jo en tradisjon for at du først og fremst skal snakke om det positive og de historiske ste-dene. Jeg spør alltid i bussen når vi starter, om det er noe spesielt de er interesserte i. Hvis det er interesse for det, så snakker jeg om levekår her i byen, om skattenivå, likestilling, utdanningsnivå, familiære ting og en rekke andre spennende temaer.

Nytt syn på Oslo- Har du noen favorittsteder i byen?- Oslo har åpnet seg på nytt for meg. Jeg har fått et annet forhold til Vigelandsparken, til middelalderbyen som jo er ødelagt av NSB, til Nasjonal-galleriet. - "Åpnet seg" - på hvilken

Guide i Oslo

Dette har han tenkt lenge på. Og i vår gikk Stei-nar Bakken opp til eksamen for å bli Oslo-guide. Hvordan guider han turister i hovedstaden?

15

kultur

måte?- Jeg har for eksempel måtte sette meg grundig inn i Vige-lands historie og bakgrunn. Jeg har lært noe om likhets-punktene mellom Munch og Vigeland. Begge vokste opp i strenge religiøse kår og opp-levde store tap i livet. Skulp-turene til Vigeland er ikke bare nakne figurer. De gir en reise gjennom livssyklusene, med dramatikk, ensomhet, livsglede, død og fordervel-se. Selv var Vigeland tydelig på at ingen ting skulle tolkes. Det overlot han til folk å gjø-re selv. Jeg har også fått et nytt forhold til kunsten i Oslo Rådhus. Og sist jeg skul-le guide i Nasjonalgalleriet måtte jeg bruke en hel dag på å forberede meg og bestem-me hvilke malerier jeg ville snakke om.

LogistikkenÅ være guide handler ikke bare om å ha kunnskaper om byens historie. Det handler også om logistikk og om å like mennesker, sier Steinar Bakken.- Som guide må du like å omgås mennesker, alle typer mennesker. Det eneste jeg får vite på forhånd, er hvor lenge vi skal holde på og hva grup-pen har inngangsbilletter til. Hvis vi så skal være sammen i fem timer, blir det mye lo-gistikk underveis: Vi skal gå ut og inn av bussen. Det kan komme styrtregn. Noen blir borte. Noen snubler i trappe-ne rundt Monolitten. Hvor er det toaletter? Hvor kan vi få litt fingermat? - Jeg bestemmer alt, har hele

regien. Jeg må lage reiseru-te og rekkefølge, vite hvilke gater som er stengt i Oslo sentrum de siste dagene. Nå har gruppene riktignok med seg en teknisk reiseleder som teller opp og fungerer som tolk hvis det trengs. Det er en viktig funksjon, og vi samar-beider.

Det er i sommersesongen fra juni til september Stei-nar Bakken er guide. Han er i 60-årene, men det er ingen aldersgrense for Oslo-guide-ne. - Nå er dette noe jeg gjør om sommeren ved siden av job-ben min. Jeg skal vel jobbe i ti år til. Men det blir kanskje mer guiding når jeg blir pen-sjonist, tror Steinar Bakken.

Reformasjonen i MaridalenPå veien inn til årets Maridalsspill møtte publikum tablåer. Tema: Reformasjonen og tiden etterpå. Spillegleden var stor. Litt moro, men også mye karikert galskap.

- Har du syndet? Har du skriftet?Tetzel og hans medhjelpe-re solgte avlatsbrev til 400 kr stykket. De tok også imot betaling på Vipps!

Paven prekte og lyste velsignelsen på latin. Men slaget var vel tapt?

Luther prekte, med sufflør, som gjorde oppmerksom på at han tross alt var munk og professor, og ikke en hvem som helst.

Under og etter reformasjonen var det kongekamp i Dan-mark-Norge. Her står to av dem, før den ene dør og den andre overtar.

16

annonse

17

til ettertanke

SokneprestKristin Stang Meløe:

Politisk klima

Om ikke lenge skal vi være med og bestemme hvordan landet vårt skal ledes og styres de neste fire årene. Vi skal peke på den vi vil ha som statsminister, vi skal påvirke sammensetningen av regjeringen og hvilke partier som skal være støttespillere for regjeringens arbeid. Perspektivet vårt må være lenger enn fire år: Det som gjøres i valgperioden, vil legge grunnlag, premisser og føringer også for årene etter. Noen avgjørelser kan være irreversible, andre kan stake ut en kurs som bringer oss inn i politiske landskap som er ukjent for oss. Det er med andre ord viktig hvordan vi velger og hvem vi velger til å styre landet vårt. Gjennom valget er vi med på å forme både vår egen fremtid, barns og barnebarns fremtid og hvordan Norge skal samvirke med andre stater.

Ettersom et land ikke kan styres og ledes etter allmøtepri-nisppet, har vi politiske partier og politikere som represen-terer og fremmer partienes synspunkter. Vårt folkestyre er avhengig av at engasjerte mennesker med ulik erfaringsbak-grunn er villig til å gå inn i disse oppgavene. Derfor er det nesten så jeg mister motet når jeg ser hvordan vi behandler dem som går inn i politisk arbeid. Det ser ut til at det å angri-

pe en politikers utseende eller privatliv og å mistenkeliggjøre motiver for mange er helt greit. Jo mer man rakker ned på en politiker som mener noe annet enn en selv, jo større argumen-tasjonskraft tror man åpenbart at man har. Men slik er det jo ikke. Debatteknikken å "ta mannen istedenfor ballen", eller argumentum ad hominem er en klassisk tankefeil hvor man tyr til personangrep istedenfor å tilbakevise argumentet. Ikke bare svekker dette ens egen troverdighet i diskusjonen, det fører også til et destruktivt debattklima i tillegg til at mange vil vegre seg mot å gå inn i politikken. For hvem vil vel bru-ke tid og krefter på dette når innsatsen møtes med hets og sji-kane? Forfatteren Sigbjørn Hølmebakk kalte det for "brønn-pissing" når det politiske klimaet ble forgiftet ved at man ga karakteristikker istedenfor å komme med argumenter. Det er farlig når den politiske samtalen og debatten forgiftes. Det tar bort lysten til å delta og dermed svekker det demokratiet.

Dessuten blir våre politikere – uansett farge – heller ikke upåvirket av debattformen. De ønsker jo våre stemmer, og snakker slik de antar velgerne ønsker. Dermed faller de også noen ganger for fristelsen til å latterliggjøre og karakterisere sine meningsmotstandere heller enn å komme med reelle motargumenter. Så har vi det gående med karakteristikker og ad hominem-argumenter, og taperen er til syvende og sist de-mokratiet. Folkestyret forvitrer, og velgerne opptrer nærmest som en jury i et reality-show hvor den politikeren vinner som klarer å finte ut motstanderen eller være morsom nok på dennes bekostning. Den forakten for politikere som man mange steder ser utfolde seg, er i virkeligheten også forakt for demokratiet. Demo-kratiet er garantisten for at vi i Norge kan leve i et land hvor ulike politiske oppfatninger kan eksistere side om side, at vi har ytringsfrihet, at vi har en fri presse og at vi kan ha tillit til våre institusjoner. Dette betyr ikke at alt er vel; mye kan for-bedres og endres. Det er jo dette politikken handler om. Men våre politikere – både på nasjonalt og lokalt nivå – fortjener respekt og anerkjennelser for at man stiller seg til disposisjon for partiene og på våre vegne vil styre Norge. Og vi som er velgere fortjener – og har medansvar for å skape – et debatt-klima hvor man lytter til argumenter, og hvor man forutsetter at de som mener noe annet enn en selv, også gjør det av god vilje og med et ønske om å skape et godt samfunn.

Den 11. september går vi til valgurnene. Det er faktisk en borgerplikt, i alle fall for alle som ønsker demokrati, ytrings-frihet og medbestemmelse. Og la oss fram til det, og alltid ellers, tale vel om hverandre og ta alt i beste mening. Da kan faktisk samtalene bli enda mer spennende.

Vi i Vital Omsorg tilbyr privat og personlig hjelp til seniorer og eldre personer som ønsker ekstra assistanse, mosjon eller opplevelser i hverdagen - enten dere bor hjemme,

skal på ferie, eller bor på sykehjem.

Vi har spesialkompetanse innen forebyggende arbeid, demensomsorg og psykisk helse.

Vital Omsorg er et lite og privat firma i Oslo som består av profesjonelt helsepersonell og erfarne omsorgspersoner. Vi er pålitelige og engasjerte med evne til å gi god hjelp,

skape trygghet og glede i hverdagen.

Fra oss i Vital Omsorg kommer det faste, hyggelige personer til avtalte tider

Garanti fra oss – og viktig for deg.

Ring oss gjerne: Telefon 22605005 - for mer informasjon. E-post:post@vitalomsorg.no, Web:www.vitalomsorg.no

Til nytte og glede

Vital Omsorg AS

ROLF WAGLE A/SSkipsmeglere

Oslo

18

historie

Ingen av middelalderens skikkelser har gjort et så umiddelbart inntrykk på sin samtid og ettertid som Frans av Assisi. Han virkeliggjor-de det kristne livsideal, slik middelalderen oppfattet det. Han levde sin tro så inderlig, at han ble en av de store for-nyere av kristenlivet.Etter å ha brutt med sin far og med verden lever Frans et par år i ensom bønn og askese i området rundt Assisi. Så be-gynner han å vandre rundt og forkynne. Folk lytter. Enkelte disipler slutter seg til ham. Men en legmannsvirksomhet kan skape uorden. Han tren-ger en tillatelse for å fortset-te, og en dag drar han avgår-de til Roma for å møte paven.

På vei til pavenMed seg har han en gruppe

følgesvenner. De er et under-lig følge. Fattigslige, og med noen ord skrevet ned på et stykke pergament som skal være regelen for den beve-gelsen som Frans ville starte. Nå skulle det legges fram for pave Innocent III.I Roma møter de først de-res egen biskop fra Assisi, Guido. Han visste ikke om besøket deres og blir rasende. Men Frans får blidgjort ham, og Guido setter ham i forbin-delse med en av de mektige kardinalene fra den berømte Colonna-familien. Kardina-len spør om ikke Frans kan slutte seg til en eksisterende munkeorden eller kanskje fortsette sitt liv som eneboer? Men nei. Frans vil virke i verden og ikke gjemme seg i et kloster. Han vil leve både friere og strengere enn alle de

andre munkene.

OrdensregelenTil slutt får flokken av fat-tigkledde menn fra Umbria adgang til tronsalen i Late-ranpalasset i Roma. Det før-ste møtet med pave Innocent og Frans blir kort og lite vel-lykket. Paven leser hva Frans har skrevet om virksomheten han vil drive og ryster på ho-det: "Deres livsform synes oss for hard og ubarmhjer-

tig," mener han, ifølge den biografien som Thomas av Celano skriver tre år etter Frans’ død. "Den vei dere føl-ger må ikke bli for tung for dem som i fremtiden vil følge den," skal paven ha sagt. Det er den evige konflikten i kirkens historie som dermed blusser opp - konflikten mel-lom sunn fornuft og heroisk idealisme. Foran paven midt i en tronsal står en gjeng yd-myke og eiendomsløse. De ber om lov til ikke å beholde noe, men beskjedent og tje-nestevillig få bidra til å for-nye en kirke - som ønsker å beholde alt. Vi moderne mennesker vil vel si det slik: Heltemot er en personlig sak, men vi kan ikke bygge noe samfunn på det. Likevel må Frans ha gjort inntrykk på paven. Han får den friheten han ønsker til å virke etter sitt ideal og "preke bot for alle, slik Gud inngir dem å gjøre det…" Følges-vennene blir tildelt tonsur, et barbert område på hodet som tegn på at de var mun-ker. De skulle lyde Frans som sin overordnede, og han igjen skulle være ansvarlig overfor kirken.

Makten og avmaktenDet er et fascinerende møte. Pave Innocent III (1198-

Det kan virke som et paradoks: Den storslåtte katedralen i Assisi er reist til minne om en mann som levde et liv i fattigdom, avviste rikdom og i stedet søkte en dypere åndelighet. I september besøker en gruppe fra kirkeakade-miet denne katedralen der Frans har sitt siste hvilested.

I Fransiscus-katedralen har Giotto malt møtet mellom Frans og pave Innocent III.

Frans fra Assisi og kirken

19

historie

1216) var en briljant jurist. Og selv om han sammen med hele universitetet i Bologna kunne finne grunnlag i Bibe-len for pavens maktposisjon, visste han at evangeliet også taler om enkelhet og fattig-dom. Lenge regnet man Innocent III som den fremste av alle pavene. Under hans ledelse bygges pavemakten ut, poli-tisk og finansielt. Han så på seg selv som "Kristi stedfor-treder". Likesom månen får sitt lys fra solen, får de verds-lige fyrstene sin makt fra paven. Og denne Guds stat, pavedømmet, skulle bringe fred og rettferdighet til hele verden. Innocent gjorde den kristne verden til en teokra-tisk stat. Korstogene var del av denne tankebygningen. Innocent iscenesatte det fjerde kors-toget. Men det ble en katas-trofe. Korstoget nådde aldri Jerusalem. I stedet plyndret de kristne venetianerne Kon-stantinopel og sine ortodokse trosbrødre der i byen i 1204. Denne maktsøkende, men samtidig asketiske paven er det altså Frans av Assisi mø-ter. De har én ting felles: De vil begge tjene kirken, men det skjer med to helt motsatte strategier. Møtet mellom dem kan beskrives slik: Overfor den jordiske makt og rikdom står en mann med kraften og rikdommen i sitt indre liv. Det er den maktesløses makt – mot maktens maktesløshet. Men Frans får det altså slik han vil.

En kirkelig institusjon"Mindrebrødrenes orden", Ordo Fratrum Minorum, ble godkjent av paven i år 1210. Senere ble ordensreglene stadfestet av pave Honorius III. Brødrene forplikter seg på å leve i fattigdom, kysk-het og lydighet. Ledelsen av ordenen lar Frans gå på omgang blant brødrene. En organisator var Frans aldri. Hans bevegelse startet som

en lekmannsbevegelse. Nå var den blitt en av kirkens organisasjoner, og det skulle ikke vare lenge før den ble en helt vanlig kirkelig insti-tusjon.Frans var trofast mot kirken. Han krevde at man alltid skulle vise kirkens menn den dypeste ærefrykt og hengi-venhet, samme hvordan de-res vandel var. For det var prestene som bar fram Kristi hellige legeme og blod for andre.

De høye idealeneMindrebrødrene skulle være "Guds sangere og musikere, som sørger for å dra hjertene oppover og fylle dem med åndelig glede." De skulle vokte seg vel for å være hy-klerske hengehoder. Selv hadde Frans en sympati med alle mennesker, særlig de fattige og lidende. Men også med alt Gud hadde skapt - dyrene, solen, månen, trærne, blomstene, vannet og "søster død". Alt var for ham en av-glans av den levende Gud. Han spiritualiserte hele na-turen og opphevet det prinsi-pielle skillet mellom natur og ånd, fugler og engler.Noe nytt var det egentlig ikke i idealene hans, om å leve i fattigdom, lydighet, bot, ydmykhet og kjærlighet. Likevel var det en ny tone i budskapet hans. Han gjorde kravet enda skarpere og mer absolutt enn andre før ham. Han praktiserte selv askesen så strengt, at det brøt ned hel-sen hans. Han levde selv i et ganske egenartet univers der knapt noen annen kunne føl-ge ham.

Populære vandrere Mindrebrødrene ga den ka-tolske kirke en misjonsvirk-somhet. De vandrer rundt, holdt prekener, tigget et brød eller litt kålrot – og velsig-net folk. Fransiskanerne var svært populære. I løpet av ti år etter Frans’ død i 1226 var hele det vestlige og nordlige

Europa trukket inn under or-denens virksomhet. Men det som skjedde i disse første årene var nok ikke helt etter Frans’ ønske. Fattig-domsidealet hans ble trengt noe tilbake. Og trangen til intellektuelt arbeid fikk også en plass etter hvert. Fransiskanernes historie har et dobbeltansikt. Tross Frans’ kjærlighet til kirken sto hans ideal i sterk motset-ning til pavedømmets ver-densinteresser. Og allerede i sin levetid opplevde Frans at det brøt ut en tragisk konflikt blant fransiskanerne mellom den radikale og den tilpasse-de fattigdommen. Ordenen fikk etter hvert store klostre med lærde studier.

Vårt syn på fattigdomI ettertid huskes Frans dels som profet, dels som eksta-tisk mystiker og dels som de fattiges og sykes venn og som en forkjemper for et konsekvent fattigdomsideal for sin orden.Endret Frans vårt syn på fat-tigdom og tigging? Etter Frans går det i alle fall ikke lenger an å påstå at fat-tige er ensbetydende med å være asosial, mindreverdig eller dum. Under hans inn-flytelse oppsto det en gruppe fattige, som i dannelse og kultur sto høyt over mindre utviklede kjøpmenn, riddere og prelater. Vi ser på Frans med respekt. Men samtidig ligger det dypt i oss en følelse av ube-hag og motvilje. Er det ikke meningsløst å forkynne fat-tigdom i en verden der noen sulter? Og kanskje enda mer meningsløst i et velferdssam-funn? Men Frans forkynte ikke sult. Han ville bringe indre frihet, i motsetning til eiendom-strang og besitterglede. Med det skulle en kunne vie seg helt til Gud og medmennes-ker. Frans gikk lenger enn sin Mester. Men han gikk i sam-me retning.

Ettertidens trosbildeDet skjer også noe med bil-dekunsten etter Frans. På psykologisk vis stilte han spørsmålet: "Tenk deg at det var her det skjedde. Lev deg inn i situasjonen. Hva opp-levde Maria, da hun sto ved korset?"På den måten blir den opp-høyde, kongelige skikkelsen på det bysantinske korset mer som det fattige, følsom-me menneske, som Frans var. Første gang Maria besvimer ved korset, er på en døpefont i Pisa, laget ca 1260 av Ni-cola Pisano, 30 år etter Frans’ død. Senere følger Giotto opp denne stilen. Generelt ser det ut til at den religiøse kunsten mister sin himmelske sfære mot slutten av 1200-tallet og blir mer menneskelig, preget av jordisk ømhet. Det er ikke usannsynlig at dette skiftet har med Frans å gjøre. I 1223 samlet han bøn-der og gjetere i Greccio rundt en krybbe med okse og esel for å feire jul. Og kort etter Frans’ død ble Jacopone da Todi født. Det var han som skrev Maria-hymnen Stabat Mater, om Marias gleder og smerter.

Nå hviler den eiendomsløse, fattige mystikeren og pro-feten i den mektige Fransis-cus-katedralen i Assisi. Han ble kåret til helgen bare to år etter sin død. Slik kan det gå: En avdød profet er maktesløs overfor sin beundrere.

(Hovedkilde: N.G. van Door-nik: Frans av Assisi – En pro-fet for vår tid. St. Olav Forlag 1985)

20

ung side

Ny ungdomsarbeider

Hva får et ungt menneske til å studere teologi? - Både mor og far er teologer, og det er mange teologer i fa-milien. For meg handler det mest om fagene jeg holder på med. Dessuten vil jeg være med på å tjene mennesker i et miljø. Det er viktig for meg. - Jeg har alltid likt historie, filosofi, sosialantropologi. Og noe av alt dette er det i teo-logien. I tillegg henger faget sammen med å tjene.

Engelsk som morsmålHan vokste opp i sjømanns-kirken i Los Angeles de første ti årene av livet. Den åpenhe-ten for andre kulturer som han opplevde i USA, har han satt pris på i ettertid. - Det er noen perspektiver på det å vokse opp et helt annet sted som jeg stadig prøver å finne ut av, hva det er og hva det betyr. Da vi flyttet til Nor-ge, ble jeg møtt med spørsmål om hvordan det var å komme "hjem"? Men jeg var ikke norsk da jeg kom. Engelsk var mitt morsmål.

Unge årUngdomsårene tilbrakte han i

Lillesand. Han ledet en ung-domsklubb. Han hadde uli-ke verv, også i ikke-kristne sammenhenger. Så gikk han ett år på Sagavoll folkehøy-skole som elev og ett år som stipendiat. Han drev med te-ater, studerte teatervitenskap i Bergen i ett år og var aktiv i teatermiljøet i byen. Han tenkte at han kanskje kunne undervise i skolen i musikk og teater. Men han slo tanken fra seg.

Til NordbergI stedet ble det teologistu-dier på Menighetsfakultet. Han begynner nå på det an-dre året. Etter jul har han hatt menighetspraksis i Nordberg menighet. Mange har allere-de møtt Sigurd: Han har vært med i fredagsklubben, i Ten-Sing og i konfirmantarbeidet. Og nå har menighetsrådet til-satt han i en fast 30% stilling som ungdomsarbeider. - Hvorfor valgte du Nord-berg?- Jeg har fått et veldig godt inntrykk av Nordberg. Et kristent miljø er ikke syno-nymt med et godt miljø. Men her tror jeg det er det. Her får

folk lov til å være seg sjøl. Oppgavene- Jeg skal primært arbeide med fredagsklubben og med ledertrening, pluss litt konfir-mantarbeid, sier Sigurd.- Tror du ikke dette vil kolli-dere med studiene?- Jo, sikkert. Nei da, det skal gå bra! Jeg har jobbet 200 % før…- Fredagsklubben er for alle i 8. klasse og oppover. Klubben er et møtested, der vi møtes annenhver fredag fra 8. september til jul. På en fredagskveld må vi ha et løst program. Jeg tenker at dette mer skal være en sosial plattform enn en program-

Sigurd Navrestad Wennesland (24) studerer teo-logi og tar sikte på å bli prest. Nå er han ansatt som ungdomsarbeider i Nordberg menighet.

plattform, med et fritt - men strukturert opplegg. Det er vanskelig å samle unge som går på videregående, fordi de har så mye annet å gjøre. Men klubben skal bety noe for de som er der. Jeg tenker at vi må ha et godt fellesskap, kvalitet framfor kvantitet, og vi må være et alternativ til andre opplegg. Det er ganske strukturerte regimer på man-ge andre områder – fotball, idrett, skole. Vi skal ikke kre-ve en prestasjon av de som kommer til fredagsklubben. - Kan vi tilby de som kom-mer gode impulser og et godt miljø, så kan de bli en fan-tastisk ressurs, sier den nye ungdomsarbeideren.

Juliane har sunget og vært aktiv i Oslo Soul Children i flere år. Det startet i et lokalt barne-kor i Aurskog-Høland. Sene-re ble det musikklinje på Lil-lestrøm videregående skole. Det siste året på skolen var hun også medhjelper i Oslo Soul Children.Så var hun ett år ved bibel-skolen i Grimstad, på linjen World Wide Walk. Der fikk hun blant annet høre om mi-sjon, bistand, interkulturell kommunikasjon og diakoni. Det førte henne til et fem måneders opphold på Cuba sammen med en liten norsk gruppe. De skulle "spre

I høst overtar Juliane Holmedahl (20, t.v.) som dirigent for Nordberg Soul Children. Hun og Silje Skjævestad Strand skal lede Soul Children.

budskapet og musikken" og forsøke å etablere Soul Chil-dren-kor på Cuba.- I det siste har jeg jobbet i Fagerborg menighetsbarne-hage. I høst begynner jeg å studere barnevernspedago-gikk på Høgskolen. Jeg har tenkt å gå barnevernveien og arbeide med barn og familier som har det vanskelig, fortel-ler Juliane.Men så skal hun til Nord-berg. En onsdagskveld i uka dirigerer hun Soul Children i ungdomshuset. Sammen med Silje Skjævestad Strand og koret vil hun også dukke opp på enkelte gudstjenester.

Ny dirigent for SoulChildren

21

annonser

Kjelsås Malerservice AS:

Alt av innvendig og utvendig malerarbeid

- Borettslag, sameier og privat -

Norsk faglært maler med gode, lokale referanser.NB: Pensjonistrabatt!

Kjelsås Malerservice ASKurveien 52, 0495 OsloMobil: 907 63 309Kjelsas.malerservice@gmail.comNettside: kjelsasmalerservice.no

Din lokale elektrikerAlt av elektriske anlegg

StyringssystemerBelysning

Nordbergveien 43, 0875 OsloTlf. 61 11 25 25

www.torpa-el.nopost@everycare.no

små og store oppdragHARRY MARTINSEN A/SVVS RØRLEGGER ENTREPRENØRTlf. 23 33 24 40 Etabl. 1923Fax 23 33 24 41E-post: post@harry-martinsen.noVakttelefon: 23 33 24 40

Vi utfører større og mindre oppdrag hos mange fornøyde kunder i nærmiljøet.

Både boliger, borettslag/sameier og næ-ringskunder. Ingen oppdrag er for små.

Planer om fornying, oppussing, nytt sikringsskap, nye kabler, gulvvarme, belys-

ning, reparasjoner eller annet?Vi hjelper deg gjerne!

Det skal lønne seg å spørre oss

EN SIKKER KONTAKTKjelsås Elektro AS

Tlf. 22 22 10 40post@k-e.nowww.k-e.no

ELEKTRIKER`N I NÆROMRÅDET

22

Minister Ditlefs vei 23, 0862 Oslo. Tlf: 22 23 22 63

INNEHAVER: ØYVIND HOLTER

Kringsjå legesenterLegene Frøydis Blaker Aasbø

og Tonje Høgdahl Mysen.Folke Bernadottes vei 32.

Tlf 22 02 03 30

KOM I FORM!- Styrke- Spinning- Zumba- Mensendick- Yoga m.m.

www.stadionfysikalske.nopost@stadionfysikalske.no

Kjelsåsveien 160 - 0491 Oslo, Stillatorget

KRINGSJÅ - SOGN FYSIOTERAPIFolke Bernadottesvei 41

Tlf: 22 23 68 90Fysioterapi. Manuell terapi. Akupunktur. Medisinsk yoga.

Treningsgrupper. KOMMUNAL AVTALE

www.kringsjasognfysioterapi.noÅpningstider: 8 - 16. Mandag kveldsåpent

Tlf. 22 02 81 81Alt innen Fysioterapi og Manuellterapi

Trykkbølgebehandling

(tidligere Stadion Kiropraktorklinikk)

Sliter du med smerter eller skader i muskler eller ledd?Vi kan hjelpe deg!Kiropraktorene Kasper V. Myhrvold, Jeppe Birkelid, Birgitte L. Myhrvold og Magnus P. HoltanFysioterapeut Ranveig S. RaastadAkupunktør Eli R. BjørnebyMassør Viggo G. Pellicer

For mer informasjon eller online booking; se www.nemusullevaal.no

Timebestilling på telefon: 22 95 08 90 (08.00 – 16.00)Adresse: Sognsveien 75 B, 0855 Oslo. Inngang B – Gratis parkering!

helse, hud og hår

Nye og gamle pasienter ønskes velkommen!

Kjelsåsveien 7 - 0488 OSLO - Telefon: 22 15 30 00 - Telefaks: 22 15 29 00 E-post: post@tannlegepraksis.no - Internett: www.tannlegepraksis.no

GREFSEN TANNLEGEPRAKSISTimebestilling

22 15 30 00

Oslo TriatlonAndre lørdag i august var det Oslo Triatlon ved Sognsvann, med ca 1500 deltagere. Svømming. Sykling til Skar i Marida-lern. Til slutt løping rundt Sognsvann.

23

annonser

ULLEVÅLBEGRAVELSESBYRÅGrefsenveien61,0487Oslo(påoversidenavStorokrysset)gratiskundeparkeringdøgnvakt:22220088________

ULLEVÅLBLOMSTERStoro/Grefsenbegravelser–bryllup–kirkedekorering–selskapbestillingermottaspåtelefon:22220088

Grefsenveien 61, 0487 OsloSentralbord: 22 22 00 88www.ubb.noBankgiro: 8601.61.65834Grefsen byrådrift A/S Org. NO 916 682 441 mva.

Avdeling BrynTlf: 22 27 89 55

Avdeling SandvikaTlf: 67 80 80 60

Avdeling MossTlf: 69 25 05 88

ByråvaktbilenTlf: 22 15 58 00

Østre Aker vei 103 Telefon: 22 15 55 50E-post: monument@ellingard.no

- Salg av gravstein- Oppussing- Inskripsjoner- Oppreing- Bolting

Besøk vår brukervennlige neside for å komponeregravstein: www.ellingardmonument.no

Velkommen til vår store utstilling iOslo

Eller besøk et av våre samarbeidendebegravelsesbyråer

EM annonse 58x82mm.qxp_Layout 1 25.08.15 12.23 Side 1

Nordstrand: Tlf 23 16 83 30

Majorstuen: Tlf 23 19 61 50

www.wangbegravelse.no

Norges eldstebegravelsesbyrå

Maridalsspillet: Maria fili

Bakgrunnen for årets spill er det som hendte i årene etter at reformasjonen var innført i Danmark-Norge. Hele Norge var underlagt Christian III i årene 1536-1559. Han var kirkens overhode. Nå skulle den nye formen for kristendom innføres.De katolske biskopene ble avsatt. Bi-skopenes slott og gårder og alt gods som tilhørte dem, ble underlagt kronen. Det samme gjaldt klostrene. Men sok-neprestene beholdt sine gårder som før. Gudstjenester og skikker fortsatte som før. Tanken var at kongen og hans menn skulle gå varsomt fram – unntatt på ett område: Kirkenes kostbarheter ville kongen ha hånd om. Kirker og klostre ble plyndret. Kirkens sølv var kongens sølv. Nå skulle det smeltes om for å fi-nansiere kongens krigsgjeld.

Så kommer kongens mann til Maridalen for å kre-ve inn kirkesølvet. Han blir funnet død i den ned-brente kirken. Biskopen av Christiania, Oluf Boe-sen, som nå var luthersk superintendent, må nøste opp i saken. Ifølge omtalen av årets spill bærer alle i dalen på mørke hemmeligheter, og ingen ønsker å løfte dem fram i lyset. Men Boesen lar seg ikke av-spise med halvsannheter og bortforklaringer. Her er svikefulle kongsmenn, smarte bygdefolk, unge forelskede par og drap. Hele spillet er en mordgåte med kjærlighet, renkespill, svik og heltemot.

Publikum er på vei. Snart kan spillet begynne.

Årets Maridalsspill var en fri om-skriving av Carl Fredrik Engel-stads "Kirkesølvet". Mads Hen-ning Jørgensen var mannen bak det nye stykket.

24

mat

Velkommentil en hyggelig

handel!

Meny Kringsjå – din nærbutikkmed det store utvalget.

KRINGSJÅ9-20 (9-18) tlf 23 00 85 85

Minister Ditleffsvei 21 – www.meny.no

Matspecialen ASOle Deviks vei 26, 0666 Oslo

Tlf 23 03 95 00Faks 23 03 95 10

• Alt i catering • Eget konditori• Selskapslokaler

Deilige retter til rett tid – www.matspecialen.no

Velsmakende mat til alle anledninger

Vil du ha annonse i menighetsbladet? Bladet deles ut gratis i Nordberg, Korsvoll,

Gaustad og Maridalen-området. Ta kontakt med redaktøren eller menighetskontoret!

SpråktreningDet er jevnlige språkkafeer i kirkestua på Nordberg utover høsten. Av de som møtes der, har halvparten norske navn og den andre halvparten utenlandske navn. Målet er at de alle skal kunne snakke sammen, vite hva ord betyr og ting heter - på norsk. Datoene til språkkafeen er tirsdager 19/9, 3/10, 17/10, 31/10, 14/11, 28/11 og 12/12. Språkkafeen varer fra kl.17.00-18.30.

Mat og pratInternasjonal Kvinnegruppe møtes i Frivillighetssentralen på Kringsjå onsdag 30. august og annenhver onsdag ettermid-dag fra kl.15.00. De blir kanskje ikke så mange, men de vil antagelig komme med ulik bakgrunn og erfaringer. Kvinnene møtes for å lage mat fra forskjellige land – og for å lære norsk. Alle kvinner er velkommen.

Internasjonal festVi skal også ha internasjonal fest 5. september kl.18.00 med middag og underholdning. Alle er velkommen! Men her trengs det påmelding til diakonen via e-post – as482@kirken.no eller tlf. 408 14 227.

Verden og vi

25

annonser

Lien skog og trepleie AS- Trefelling- Stubbefresing- Krattrydding- Beskjæring- Fliskutting av greiner på stedet- Bortkjøring av avfall fra trefelling

Vi er fullforsikret, og har det nødvendige utstyret og kompetansen til å fjerne dine trær.

Gratis befaring. ReferanserTelefon: 913 81 004

e-post: skogogtrepleie@gmail.com

SOL-INNSYNSKJERMING

Åpent: 10–18 (10–16)22 15 30 50 22 71 10 00

Rask levering & god service, ALLTID!Du fÅR DET pÅ RuNES – MÅLTAGING – MONTERING!

Kom og se vår LuXAfLEX-uTSTILLING PRISMATCH!

• Plisségardin• Persienner• Rullgardin• Markiser

Kjelsåsveien 130 • www.runes.no • post@runes.no

Kjell Nordstokke er teolog og professor emeritus i di-akoni ved Diakonhjemmet Høgskole. Han har vært misjonær i Brasil i flere pe-rioder. Han har også vært forstander på Diakonhjem-met og vært engasjert i ut-viklingen av diakoni som fag og kirkelig praksis, både nasjonalt og internasjonalt. I perioden 2005 til 2009 var han direktør for misjon og

Nordberg menighets misjonsprosjekt

Fra oktober 2014 er menighetens misjonsprosjekt knyttet til Bolivia, hvor menighetens tidligere kirketjener, Gro Bjørndal, nå er utsending for Norsk Luthersk Misjonssam-band. Prosjektet er tilknyttet diakoni, evangelisering og menighetsbygging, og retter seg mot alle aldersgrupper. - Menighetsarbeid: Det gis veiledning og hjelp til lokale pastorer som har et vidt ansvarsområde: Forkynnelse og undervisning, besøkstjeneste, kontaktbygging og veiled- ning. - Ungdomsarbeid: Det gis veiledning og hjelp til oppføl- ging av ungdommer som har flyttet inn til storbyene for å studere. Hver lørdagskveld samles nærmere 100 ung- dommer. I tillegg arrangeres det bibel- og samtale- grupper. - Leirvirksomhet: Det gis veiledning og hjelp til gjen- nomføring av leirer for barn, tenåringer, ungdom, kvinner og familier.

Menighet og misjonMisjon, kirke og politikkTirsdag 24. oktober kl 19.00 kommer professor Kjell Nordstokke til kirkestua for å snakke om "Hvordan kan misjon og kirke bidra til et godt samfunn?" Etterpå blir det samtale og enkel kveldsmat.

Sted: Kirkestua i Nordberg, Kringsjågrenda 1Arr.: Nordberg misjonsråd

Velkommen

utvikling i Det lutherske ver-densforbund i Genève. Sene-re har han hatt verv som sty-releder for Kirkens Nødhjelp og for Sjømannskirken. Blant bøkene han har gitt ut, kan vi nevne: Ordet tar bolig. Om folkelig bibelles-ning (1994), Det dyrebare menneske (2002) og Tegn. Fortolkninger til tegnfortel-lingene i Johannesevangeliet (2013).

26

annonse

27

oppslagstavle

- treffBabysang

Babysang er ved Ellen Omdal Milsom.Babysangen begynner kl 11.30 -

- med anledning til å spise matpakken sin i kirkestua etter babysangen. Vi lager kaffe/te/vann.

Det er babysang på Nordberghjemmet andre mandagen i måneden.

Babysangen følger skolens ferier og noen andre hensyn, se nettsiden for datooppdateringer.

Første gang etter sommerferien: mandag 28. august.

Drop-in, ingen påmelding, kr 40 per gang.

Onsdag er det bønn i kirkekjelleren kl.18.00 - 18.30.Fredag er det bønn i kirken fra kl 09.00 - 09.30.Lørdag er det bønn i kirken kl 09.00-09.30.Søndag: Gudstjenesten.

Det er forskjellige bønnetema hver dag. Onsdag: Voksne og eldre, handicappede.Barn og ungdom Fredag: Internasjonalt arbeid og andre menigheter Lørdag: Stab - menighetsråd - menighetsvekst - bønnegrupper - forbønnslapper - gudstjenesten

Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten.

Velkommen til bønnefellesskap.

Bønn i kirken Det er som vanlig bønn i kirken slik:

Korsvoll menighetshusTåsenveien 121

Kjelsås bedehusMyrerveien 4

Normisjon inviterer til møter og fellesskapskvelder

med kveldsmat

undervisningforbønnlovsang nattverd

Kjenner du at sorgen er tung å bære? Diakonen i Nordberg inviterer til sorggruppe.Sorggruppe er en god hjelp til å bearbeide sorgen sammen med andre i samme situasjon. Vi møtes hver tredje uke, tirsdag fra kl 13.00-14.30. Vil du vite mer eller ønsker å melde deg på?

Ta kontakt med diakonen på e-post: as482@kirken.no eller mobil: 408 14 227.Du kan også ta kontakt der-som du ønsker individuelle samtaler.

Sorggruppe

Korsvoll-fellesskapets program: Se korsvollfellesskapet.no

Lørdagskafé og festfor mennesker med utviklingshemning:

Nordberg og Grefsen menigheter arrangerer lørdagskaféer og fester for mennesker med utviklingshemming. Foreldre, fami-lie, venner og ansatte i boligene er også hjertelig velkommen. På kaféen selger vi bl.a. vafler, pølser, te/kaffe og mineralvann. Programmet varierer med sang, musikk, film, og ikke minst bingo med fine premier!

ÅPEN KIRKENordberg kirke er åpen alle dager kl 10.00-16.00.

Tirsdag 26. sept. kl 19.00: Fellesskapskveld på Kjelsås. Leif Gordon Kvelland: Hva preger det "opplyste" mennesket? Kveldsmat. NattverdTorsdag 26. okt. kl 19.00: Fellesskapskveld på Korsvoll. Svein Granerud: Rettferdiggjørelse ved tro alene. Kveldsmat. Nattverd.

Vi har leid inn hest og vogn, slik at de som vil, kan få seg en ridetur rundt på Nordberg. I tillegg har vi åpen kanti-

Sensommerfestpå Nordberghjemmet

Lørdag 2. september inviterer Nordberghjem-met alle i nærmiljøet til en sensommerfest.

Festen er altså 2. september kl. 12.00-14.00, med mulighet for å holde på litt lengre.

ne hvor vi selger vafler og smørbrød. Samtidig har vi musikalsk underholdning i Festsalen.

"Kvinner ved brønnen" er en kort guds-tjeneste med nattverd i Nordberg kirke.Kvinnesamling i kirkestuen etterpå med enkel servering og tro-og-liv-fellesskap.Neste gang: 19. september og 17. oktober.Vel møtt!

Kvinner ved brønnen

28

nytt om navn

DØPTE

DØDE

- Arverett - Testament - Opphavsrett- Ektefelle/ - Eiendom/bolig - Selskapsrett samboer - Arbeidsrett - Kontraktsrett

Pilestredet 75 D, 2. etg.. Tlf 22 55 51 80Adv. Eivind Bergh-Jacobsen privat (Nordberg) tlf 22 23 91 25

NÅR DU SKAL HANDLE RETT

Trenger du advokatbistand?Advokat Finn Kohmann bistår medtestamenter, skifteoppgjør, rådgivning

om skatt og fast eiendom, alm. praksis.

Tlf. 22 23 65 45 - Mob. 41 43 35 27E-mail: post@finn-senioradvokat.no

www.finn-senioradvokat.noNordberg,

Østhornvn. 10, 2. etg., 0874 Oslo.

VIELSER

KirkeskyssHvis du trenger kirkeskyss til gudstjenesten på Nordberg,

så ta kontakt!Ring menighetskontoret

tlf 23 62 94 90 mellom kl 10.00 og 10.15.

Menighetens organist og kantor, Ole Johannes Kosberg, går i høst ut i ett års permisjon. Som vikar kommer Arnt Frode Strandskogen.

Ole Johannes Kosberg har søkt på flere kantorstillinger, blitt innstilt, og takket ja til å være vikar i Nordstrand menighet i ett år. Arnt Frode Strandskogen er organist i Stokke, men bor i Oslo. Han har vært med på å innstallere de nye digitale or-glene i kirkerommet og i kirkestuen - og kjenner menigheten godt.

Han var utdannet jurist og drev de siste årene egen advokat- og forretningsvirksomhet i Oslo. I tillegg var han leder av styret for Stiftelsen Nordberg menighets eiendommer. Denne stiftelsen har det økonomiske og praktiske ansvaret for to-tre presteboliger, kirkestua og ungdomshuset med barnehagen. De siste årene har Stiftelsen sørget for nye stoler til kirkestua, renovert kjøkkenet både ved kirkestua og i ungdomshuset og skiftet tak på ungdomshuset. En menighet er avhengig av mennesker som kan mer enn sitt Fadervår. Vi trenger folk med ulike faglige kvalifikasjoner som stiller seg til tjeneste. Sevat var en slik ressurs. Han har sittet i styret for Stiftelsen så lenge jeg kan huske, kanskje i mer enn 40 år. Noen vil si at Sevat var Stiftelsen. Det var andre i styret som ordnet med reparasjoner og praktiske sider av arbeidet, men det var Sevat som hadde kontroll på det ju-ridiske og finansielle. Samtidig var han en lun og stillfarende person, som ikke søkte oppmerksomhet gjennom alt arbeidet han gjorde. Vi minnes Sevat i takknemlighet for hans trofaste innsats for menigheten.

Gunnar Grøndahl, Nordberg menighetsråd

MinneordSevat Thon døde i sommer, 72 år gammel.

Organist i permisjon

Otto Wetteland LindEmilie Balke ThueEystein Ræstad SegerstråleMaiken Melbybråten KinneIben Krogn HellebustAksel Fjeldheim BånerudAlexander Finnbakk PaugardElise Kreider Jovik

Tonje Birgitte Laurendz Bornø og Geir Erik BergeAlana Angela Turkalj og Håkon Sigurd Lie

Ole Bjørn SviuIrene JørgensenHans HoltanKari Østberg HansenSevat ThonOdd Bjørn LervikJens Emil LangeAstri Werner-HansenPer Bernt HansenAnne Margrethe Gray Patricia Winifred Dybdahl

Bønn: Kirkens fornyelseHerre, vi ber deg for din kirke.Gjør den ung og levende påny.Gjør den dyp og klar i forkynnelsen, ydmyk og dristig, fast og bevegelig, kjempende og fredsstiftende.Gjør den virksom i kjærlighet, lydhør for menneskenes nød og oppfinnsom når det gjelder å avskaffe nøden.(B. G. Hallquist)

Bønn: Så meget ugjortÅ, Herre, det er så meget ugjort.Men dine barn er dovne.Det er mange som bretter opp ermene eller fester kappen opp om livet,men det er fåsom etterpå har skitne hender og blemmer.La vårt arbeidvirkelig skje i ditt navnog under din ledelse.(Fra Afrika)

Carina Sandberg og Arne WestgaardLinn Marie Amundsen og Tommy Andre Løvli

til ettertanke

29

Nordre Aker Røde Kors

Vi har behov for flere besøksvenner.Har du tid til å glede et medmenneske? Opplæring blir gitt. Kontakt Anne-Britt Nilsen, tlf. 22 22 43 33, a-b.nilsen@online.no Vil du støtte oss med grasrotandelen fra Norsk Tipping, er vårt org.nr. 993509272.

Til stede for mennesker i vårt nærmiljøStøtt oss ved å bli medlem! www.rodekors.no

MILJØMERKET

241 577

Trykksak

Dette bladet er trykket av HA Grafi sk – totalleverandør av grafi ske tjenester siden 19 14.HA Grafi sk er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. HA Grafi sk oppfyller miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp.

Haakon Arnesen ASOle Deviks vei 30, 0666 OsloTelefon: 23 19 40 60post@haakon-arnesen.no

Slik jeg ser det...

Helge Kjøllesdal

Konflikten som aldri tar slutt?

Sogn FrivilligsentralMinister Ditleffsvei 22, 0862 OsloLeder: Mona MagnussenTlf: 22950305 / 97102423Åpningstider mandag til fredag kl. 9-15.sognfriv@kringsjaanett.no

Dine forfedre har bodd der i århundrer. Du har sauene dine på beite på markene og livet til deg og etterkommerne dine er avhengig av at flokken kaster av seg og formerer seg. Men en dag kommer noen med makt og sier at dette kan ikke fortsette. Du eier ikke lenger grunnen huset ditt står på og sauene må du ta med deg til et annet sted.

Det ville være utenkelig å få en slik beskjed dersom du bor på Nordberg eller i Maridalen. Du ville ha appellert til høyere makter og presentert skjøte som viser at huset kan stå der det står og at dyra kan beite der de har gresset gjennom genera-sjoner.

Slik er det ikke på Vestbredden. Der kan palestinernes doku-mentasjon stamme fra tidligere styresett. Vestbredden har i lø-pet av en relativt kort historisk periode vært styrt av tyrkere, briter, jordanere og nå israelere. Det benytter noen seg av som vil utvide sitt territorium.

Det er femti år siden Israel okkuperte Vestbredden som følge av den såkalte Seksdagerskrigen. Jeg var der et par uker etter at krigen tok slutt for å jobbe i en kibbutz og har vært der med ujevne mellomrom i løpet av disse årene, senest tre måneder på Vestbredden og i Israel høsten 2014.

Joda, palestinske bønder får innskrenket sine beiteområder i takt med at israelske bosettinger utvider sine territorier, ofte i konflikt også med Israels egen lovgivning. Folkerettslig er det-te fordømt av det internasjonale samfunnet. Jeg har sett hvor-dan gjerder blir flyttet og telt og campingvogner blir plassert for så å erstattes av bosetternes hus. Deretter blir det opprettet sikkerhetssoner. Soldatene kommer bosetterne til unnsetning når palestinerne protesterer.

Noen palestinere velger å flytte og gjenværende palestinske hus blir skyflet bort, vanntilførsel og elektrisitet ble ødelagt fordi

området blir erklært eksempelvis som "militært øvingsområ-de". Dette skjedde i Tawayel, nord på Vestbredden i 2014. Jeg sto selv å så på at dette skjedde en tidlig morgen. Det er doku-mentert med levende bilder som er vist på europeisk fjernsyn. Det skjer mange steder på Vestbredden.

Det er ingen grunn til å stikke under en stol at palestinerne også svarer med vold. Ikke minst unge menn blir desperate når de opplever den uretten deres familier blir utsatt for. Fred-skreftene har trange kår på begge sider av konflikten.

Fra 24. september til 1. oktober arrangeres den internasjonale Kirkeuka for fred i Palestina og Israel. Kirkeakademiet i Nor-dre Aker skal gjennomføre et arrangement der vi får besøk av en palestiner og en israeler som begge kjemper for å snu kon-flikten fra hat og uforsonlighet til fred og rettferdighet. Uka vil kort bli markert under en av gudstjenestene.

Fred i området er viktig også for å beholde fred i verden. Våre egne hus på Nordberg og i Maridalen står støtt på egen grunn. Andre fortjener det samme.

30

kirkekalender

.

SØNDAG KL1100I NORDBERG KIRKE

SØNDAG KL11.15I MARIDALEN KIRKE(Maridalsbussen ankommer kirken kl 11.15.)

3. september, 13. søndag i treenighetstiden Høymesse. Ketil Rosnes.

17. september, 15. søndag i treenighetstiden Høymesse. Ketil Rosnes.

1. oktober, 17. søndag i treenighetstiden Høymesse med dåp. Gunnhild Nordgaard Hermstad.

15. oktober, 19. søndag i treenighetstiden Høymesse. Ketil Rosnes.

KRIK-gudstjenesteri Nordberg kirke kl 1900Tirsdag 12. september Tirsdag 10. oktober

3. september, 13. søndag i treenighestiden Matt 25,14-30 Kl 12.00: Friluftsgudstjeneste ved Sognsvann.Ingrid Rian og Åshild S. Storheim.

Lørdag 9. september Kl 11.00, 13.00 og 15.00: Konfirmasjonsgudstjenester. Gunnhild Nordgaard Hermstad m.fl.

10. september, 14. søndag i treenighetstiden Matt 20,1-16 Konfirmasjonsgudstjeneste. Gunnhild Nordgaard Herm-stad m.fl.

17. september, 15. søndag i treenighetstiden Matt 7,24-28Høymesse med dåp. Gunnhild Nordgaard Hermstad. Reformasjonstema: Skaperverket er ikke til salgs.

24. september, 16. søndag i treenighetstidenMark 7,31-37 Gudstjeneste for store og små. Ketil Rosnes og Elisabeth Danielsen Haare. Utdeling av 2-årsbok. BaGo synger.

1. oktober, 17. søndag i treenighetstiden Joh 11,17-29(30-46) Høymesse. Svein Olaf Thorbjørnsen. Uke 39: Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.

8. oktober, 18. søndag i treenighetstiden Matt 8,14-17 Høymesse med dåp. Kristin Stang Meløe. Reformasjonstema: Frelsen er ikke til salgs.

15. oktober, 19. søndag i treenighetstiden Luk 20,45-21,4Gudstjeneste for store og små. Kristin Stang Meløe. BaGo synger. Utdeling av 4-årsbok.

22. oktober, 20. søndag i treenighetstiden Joh 11,1-5 Høymesse med dåp. Diakoniens dag. Ingrid Rian og Åshild S. Storheim. TV-aksjon.

29. oktober, Bots- og bønnedag Luk 13,22-30Høymesse med nattverd. Gunnhild Nordgaard Hermstad.

Luthers teser utviklet seg etterhvert til den lutherske reformasjonen. Den norske kirke har valgt de samme temaene for markeringen som Det lutherske verdens-forbund har gjort: "Nåde", "Frelsen er ikke til salgs",

Reformasjoneni gudstjenestene

I år markerer kirker over hele verden at det er 500 år siden Luther offentliggjorde sine 95 teser mot avlatshandelen. Det vil også bli tema for en-kelte gudstjenester i høst.

"Mennesker er ikke til salgs" og "Skaperverket er ikke til salgs". Disse fire formule-ringene er også temaer for gudstjenester som holdes i alle menigheter i Den norske kirke (og noen andre kirker) høsten 2017.

I anledning Ole Christian Mælen Kvarmes avskjed som bi-skop i Oslo bispedømme har Oslo bispedømmeråd gleden av å invitere til avskjedsgudstjeneste i Oslo domkirke søndag 3. september 2017 kl. 11.00. Gudstjenesten er åpen for alle.

Med vennlig hilsen Oslo bispedømmeråd

Invitasjon

31

hvem er hvem

Navn og adresserNordberghjemmet: Tlf. 22 70 12 00.Bankkonto: 1600 40 78253.

Spørsmål om hjemme-sykepleie og helsetjenester: Søknadskontoret,Tlf. 02180

Sogn Frivillighetssentral,Bydel Nordre Aker,Minister Ditleffs vei 22. Tlf. 22 95 03 05.

Maridalen menighetsråd.Leder: Kirsten BjuneMob 997 277 65 / 22 23 30 91E-post: k.bjune@gmail.com

Sokneprest i Nordberg: Kristin Stang MeløeKontortlf.:408 14 223 mobil: 908 88 990E-post: ks636@kirken.no

Menighetssekretær:Heidi CorneliussenKontortlf.: 23 62 94 96E-post: hc...@kirken.no

Menighetskontor for Nord-berg og Maridalen kirker,Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo.Tlf. 23 62 94 90Faks 23 62 94 91E-post: post.nordberg@ oslo.kirken.noKontortid mandag-fredag 10-14.

Nordberg menighet:Konto: 1600.21.35020.

Nordberg menighetsbarnehage: Leder: Ketil Andreas Bratseth (vikar)Tlf. 22 23 14 95E-post: styrer@nordbergmenighetsbhg.no

Nordberg menighetsråd.Leder: Gunnar GrøndahlTlf: 913 54 815E-post: gugroend@online.no

Kantor og organist (vikar):Arnt Frode Strandskogenmobil: 404 02 241 Kontortlf.: 23 62 94 97E-post: ....@kirken.no

Maridalen kirke, gateadresse:Maridalsveien 506

Sokneprest i Maridalen:Ketil Rosnesmobil: 930 93 920E-post: kr736@kirken.no

Kirketjener i Maridalen:Karl Ivar Wangmobil: 412 30 022

Daglig leder: Ingrid Marie Auke mobil: Kontortlf: 408 14 394E-post: ia948@kirken.no

Soknediakon:Åshild S. Storheimmobil:489 53 420Kontortlf.:408 14 227E-post: as482@kirken.no

Kapellan/ungdomsprest: Gunnhild Nordgaard HermstadKontortlf.: 23 62 94 95E-post: gh347@kirken.no

TrosopplæringslederElisabeth Danielsen HaareKontortlf: 23 62 94 99E-post: eh767@kirken.no

Dirigent Soul Children: Juliane Holmedahl

Bago og Soul Children:Silje Skjævestad Strand

Koransvarlige Bago:Rannveig Berge Charlotte Gundersen mobil: 99 50 44 38 mobil: 93 67 31 55E-post: nordbergbago@gmail.com

Ungdomsarbeider: Sigurd Navrestad Wennesland

Hovedleder TenSing:Karen Elise Teigum karene2405@gmail.commobil:414 48 128

Dirigent TenSing: Mia Berg RønningE-post: miabergr@hotmail.com

32

sist men ikke minst

Men våren kaller utenfor vin-duene, og tirsdag 30. mai dro en flokk av oss på tur. Maxi-taxien satte oss av ved Mari-dalen kirke - 15 ”studenter” og 6 frivillige, som gledet seg til å prate mens vi gikk, til en forandring. Sarai hadde utstyrt oss med boller, kaffe på termos og saft. Været var ikke strålende, men i alle fall tørt. Og vi hadde en knapp time på oss. Første tur ble en forsiktig innføring i norsk friluftsliv. Fra kirka, ned og opp veien forbi Kallerud gård, gjennom bygdetunet og ned til kir-keruinen – det bød seg mange tema underveis. Her var mye å snakke om og lære: gran og bjørk, kongler og hvitveis.

Språkkafé på jomfruturAnnenhver tirsdag okkuperer språkkafeen kirkestua i Nordberg kirke. Det er ikke mulig å høre knappe-nåla falle når frivillige norsktalende prater med nye, lærevillige venner rundt kafébordene .

Vi smakte på løvetann, fer-ske granskudd og gaukesy-re. Hva er et bygdetun og ei drengestue? En hadde hørt om husmenn, men var det det samme som dreng? Og så kirkeruinen hvor godsakene i ryggsekkene kom fram, sammen med kveldssola! Med god utsikt over Ma-ridalsvannet til Oset og Kjelsås, ble det mye peking og forklaringer; hvor ligger Nydalen? Omtrent der.Det passet fint at turen stop-pet ved ruinen. Så ble det bare Målfrid som tok turen tilbake til kirka for å hen-te taxien som ventet på oss. Kirsten Løvdal Bjune

I flere år har kirken i Mari-dalen feiret blomsterguds-tjenester. Kirkerommet var også denne gangen pyntet med markblomster fra den frodige dalen. Liturgien, bønnene, prekenen og salme-ne var preget av gleden hva naturen gir oss mennesker. Menigheten ble minnet om den store sammenhengen vi er en del av og må ta vare på.

Plantelivets farerEtter gudstjenesten ble me-nigheten invitert til å følge professor e.m. Leif Ryvar-den en time. Han er ekspert på plantelivet i Maridalen og ledet oss på stier gjennom skog og langs jorder. Han kunne fortelle om plantenes egenskaper og utseende: So-leier er giftige. Kyr og hester holder seg langt unna dem. Syrer er rene gourmet-maten. Noen planter har medisinsk positiv virkning, andre kan forårsake store lidelser. Det gjelder å skaffe seg kunnskap om artene og omgås planteli-vet med vett og forstand.

Planter og legenderMedisin-professor Gunnar Bjune som bor i Maridalen

Einer kan øke appetitten!

Like før ferietiden tok til for fullt fikk menighetene i Maridalen og Nordberg to anledninger til å feire naturen og skaperverket.

har samlet legender om plan-ter med Maria-tilknytning: Marikåpa forteller om den hellige families flukt fra He-rodes til Egypt da Jesu mor gjemte Jesus-barnet under kappa. Planten har en opp-ned regnkappe.Eineren er også knyttet til fortellingen om flukten mot Egypt. Familien gjemte seg bak en einerbusk, heter det. Maria tegnet et kors på bæret. Og medisineren kunne fortel-le at einer kan gi hostesaft, den er antiseptisk og virker mot muggsopp, er urindri-vende og kan øke appetitten!Jordbær er "de saliges bær". Maria tar ifølge legenden med seg døde barn på sankt-hansnatta for å plukke mar-kjordbær og derfor må ingen plukke bærene før dagen et-ter, formante Bjune med et glimt i øyet.

Skaperverkets dagSøndagen etter feiret menig-heten skaperverkets dag i Nordberg. Også her var hele gudstjenesten gjennomsyret av tekster, bønner og salmer som priset naturens skapte verdier. Samlingen understre-ket ansvaret for en forsvarlig forvaltning av rikdommene som naturen gir oss.

Tekst og foto: Helge Kjølles-dal og Alv Reidar Dale

De skal pynte Maridalen kirke med markblom-ster på skaperverkets dag..

Lokaler til leieNordberghjemmet har ulike, vakre lokaler som kan leies til

alle typer arrangementer, minnesamvær, jubileumsfester, store og små sammenkomster.

Henvendelse kjøkkensjef Terese Brenna Larssen, tlf 22 70 12 00.