Norgesln!Bakgrunn, funksjonalitet og erfaringer

Elverum, 25 februar 2009

Vidar Ringstrm

>> representanten deres i dag. Merk at tittelen p innlegget er en >> arbeidstittel. Tanken er f en redegjrelse for Norgesln og hvordan>> det fungerer, hvilke barnesykdommer man har oppdaget og hvilke planer>> som foreligger for forbedringer.

Hva er dette Norgesln egentlig, og hvilke konsekvenser har det for mitt bibliotek?

Velkommen til en rundtur i fjernlns- og innlnstjenestene som har vokst fram de siste 10 rene, og som har ledet fram til Norgesln

Jeg heter Vidar Ringstrm og er bibliotekar ansatt i Bibliotek-Systemer As, og jobber med brukersttte, kurs, websider osv

Presentasjonen er tredelt, og tar for seg bakgrunnen for Norgesln, hvordan Norgesln fungerer og erfaringer vi har gjort oss etter et dryt halvt rs drift.

Norgesln!

Nr vil det bli stilt et ufravikelig krav til vre systemleverandrer om at deres systemer skal kunne inng i et SAMVIRKENDE nasjonalt nettverk?

Hans Martin Fagerli, november 1998

Hans Martin Fagerli har satt, og setter, spor etter seg i den norske bibliotekdebatten. Det sprs alikevel ikke om denne formuleringen han kom med i en e-post til en av forlperne til Biblioteknorge, er den som har ftt strst flger for norsk bibliotekvesen.

Vi i Bibliotek-Systemer ble provosert av uttalelsen. Vi mente vi hadde gode og pne relasjoner til de andre systemleverandrene, og at vi i Bibliofil la til rette for samarbeid p tvers av biblioteksystemene.

Vi ble provosert, men bestemte oss for handle konstruktivt: Vi ville vise Fagerli at han tok feil.

Vi inviterte derfor til et mte om fjernlnssamarbeid 14. januar 1999. De inviterte var:- Andre systemleverandrer- Bibliotektilsynet- RBT- Alle andre som mente seg meningsberettiget

Selv om vi ikke hrte mer fra Fagerli, ble det et konstruktivt og godt mte, med over 40 deltagere fra systemleverandrer, fagbibliotek, fylkes- og folkebibliotek, Nasjonalbiblioteket og RBT.

nskene var mange og gode, men det var ingen instans rette dem til.

Systemleverandrene med Nasjonalbiblioteket i spissen ble enige om fortsette diskusjonene fra dette mtet, og allerede 9. mars 1999 ble det frste mtet i Biblioteksystemleverandrene holdt hos NB i Oslo.

Norgesln!

Gruppen er et pent forum av biblioteksystemleverandrer for utveksling av informasjon og drfting av forhold av felles interesse. Gruppen skal ha et srlig fokus p oppgaver som krever felles beslutninger og/eller samordning. Hensikten er fremme samspill p tvers av biblioteksystemene.

Fra mandatet til Biblioteksystemleverandrene

Hva er s samarbeidet i Biblioteksystemleverandrene basert p?

Det er et frivillig, pragmatisk og lsningsorientert samarbeid, hvor utviklerne, alts folkene som best kjenner biblioteksystemene, deltar.

Man beskjeftiger seg med oppgaver som er av felles interesse. Avgjrelser forutsetter konsensus, og gruppen har ingen instruksjonsmyndighet overfor de enkelte deltagerne.

De enkelte biblioteksystemene betaler selv sine utgifter til gjennomfring av de vedtatte aktiviteter

Norgesln!

Nasjonalt biblioteknummerNasjonalt biblioteknummer Hsten 1999

Fjernln og innln har alltid vrt sentrale oppgaver for Biblioteksystemleverandrene. Samarbeid om sking har vrt ivaretatt av "sstergruppen" NorZIG. (NorZIG str for Norsk Z39.50 Interessegruppe, og ble stiftet p mte i Oslo 12. februar 1998. Gruppa har som overordnet forml arbeide for utbredelse av Z39.50 og SRU i Norge, p en mte som fremmer interoperabilitet mellom systemer.)

Allerede p frste mtet ble det diskutert et forslag fra Nasjonalbiblioteket om innfre et nasjonalt biblioteknummer som kunne brukes p tvers av alle bblioteksystemene. I lpet av hsten 1999 var dette operativt i biblioteksystemene.

Dette forenklet bibliotekenes innlogging hos andre bibliotek, fordi de n hadde det samme lnenummer overalt.

Nasjonalt biblioteknummer tildeles av Nasjonalbiblioteket.

Dette var den frste standarden som Biblioteksystemleverandrene ble enige om. Den kjennetegnes som alle de etterflgende standardene av fokus p:- penhet- Nytte

Norgesln!

Nasjonalt biblioteknummerNorsk fjernlnsprotokoll - NILLNovember 2001

NILLNasjonalt biblioteknummer var ikke nok for f et godt samvirkende system for fjernln og innln. Man trengte ogs en protokoll for automatisk hndtering av fjernln og innln systemene i mellom

Etter omfattende arbeid i gruppa, ble NILL-protokollen vedtatt november 2001. De frste implementasjonene kom p plass etter rsskiftet 2003.

NILL baserer seg p bruk av Nasjonalt biblioteknummer for identifikasjon av lngivende og lntagende bibliotek.

Norgesln!

Nasjonalt biblioteknummerFelles lnekortOktober 2005

NILL Felles lnekortIdeen om et felles lnekort som skal gi tilgang til alle bibliotek i landet, er gammel. Biblioteksystemleverandrene hadde jobbet med saken siden 2002, og skte ABMu om midler hsten 2003 til realisering av felles lnekort i alle biblioteksystemene.

Norsk Digitalt Bibliotek gikk s inn og dekket noen av utgiftene i prosjektet.

Etter en vellykket testfase, oppstod det store problemer p slutten av sommeren 2005. Imidlertid kunne Biblioteksystemleverandrene sette i drift tjenesten felles lnekort i oktober 2005, etter en dramatisk redningsaksjon av hele prosjektet i september samme r.

(Her var det kjepphester i full gallopp!)

Felles lnekort er selve Gullbilletten. Adgangstegnet, ikke til Willy Wonkas sjokoladefabrikk, men til alle landets biblioteker.

Der nasjonalt biblioteknummer og NILL er helt usynelig for lnerne, er Felles lnekort et tiltak som synliggjr biblioteksamarbeidet for lnerne.

Norgesln!

Nasjonalt biblioteknummerInnlevering overalt - IO September 2007

NILL Felles lnekortIOFelles lnekort er en viktig komponent i de regionale samarbeidene som har vokst fram de siste rene. Regionale samarbeid har effekter som bedre ressurssutnyttelse, og et tydeligere bibliotektilbud til lnerne.

En tjeneste bibliotekene nsket f bedre sttte i biblioteksystemene for, var innlevering av fremmed materiale p biblioteket.

Biblioteksystemleverandrene utviklet protokollen "Innlevering Overalt" hsten 2007 som et svar p dette behovet. Med innlevering overalt opprettes det en kontakt mellom biblioteket som fr materialet innlevert, og biblioteket som har lnt ut materialet. Mottagende bibliotek varsler s det utlnende biblioteket om at materialet er innlevert. Det utlnende bibliotek forholder seg s til dette, f.eks. ved ikke purre materialet som er i transit.

Bare Stange har Iows i Hedmark (av 24 MM bibliotek som vi vet om)

Innlevering overalt baserer seg p bruk av Nasjonalt biblioteknummer, og vil ogs bruke lnenummer fra felles lnekort der dette er mulig

Lneren har n gtt fra vre bruker ved ett bibliotek, til gradvis f tilgang til tjenester ved fremmede bibliotek:- Bli lner med ett Felles lnekort i de bibliotekene man har som man tenker oppske.- Kunne levere inn materiale man har lnt ett sted, p fritt valgt bibliotek.

Hva mangler n?

Norgesln!

Nasjonalt biblioteknummerLnerinitiert innln - LII Mars 2008

NILL Felles lnekortIOLII

Lnerinitiert innln er et perfekt navn p en protokoll. Det etterlater ingen tvil om hva protokollen omfatter. I forhold til innln bestilt av bibliotek, er dette innln som lnerne selv har bestilt.

Protokollen LII, ble vedtatt i mars i r, som en utvidelse av NILL-protokollen.

Biblioteksystemleverandrene har vrt et lykketreff for norsk bibliotekvesen. Jeg gad vite om i hvilken annen bransje konkurrenter kan samarbeide s tett om protokoller for skape et fungerende hele. Mye av Biblioteksystemleverandrenes suksess, kan tilskrives arbeidsformen, hvor det er fritt for salgsfolk og tilhrende spill for galleriet. Her mtes de som kan biblioteksystemene best, nemlig systemutviklerne.

De standardene og protokollene som utvikles virker godt av samme rsak: De er utviklet av mennesker som har frstehnds kjennskap til miljet protokollene skal operere i.De er utviklet av folk som trenger dem i sin videreutvikling av sitt biblioteksystem.

Protokollene er selvsagt pne, og er eid av Biblioteksystemleverandrene i fellesskap.

Med den suksessen som Biblioteksystemleverandrene har vrt, er det viktig hegne om standardene og protokollene. Vi har i det siste sett tilfeller hvor nye aktrer tenker bruke protokollene i nye omgivelser, med noen flere krav til protokollene. I slike tilfeller er det viktig at de etablerte kanalene og rutinene for melde nsker til Biblioteksystemleverandrene brukes, og at behandlingen av disse nskene skjer slik det har blitt gjort til n: Med konsensus i gruppa.

Biblioteksystemleverandrene er en suksess, men det er alltid noe som kan bli bedre. Vi har sett i noen tilfeller at biblioteksystemene velger kun implementere deler av de vedtatte standardene, og da gjerne den delen som gjr at biblioteket kan nyte godt av andre biblioteks tjenester. Et eksempel er NILL, hvor man ved implemetere kun innlnsdelen, bare kan framst som nyter av innln, uten at man selv kan yte fjernln til andre bibliotek.

Det er viktige at bibliotekene bde kan yte og nyte for f et balanset samarbeid. Her hviler det et ansvar p den enkelte Biblioteksystemleverandr, men bibliotekene kan ogs vre med presse p.

Norgesln!

Nasjonalt biblioteknummerNorgesln Mai 2008

NILL Felles lnekortIOLIISamsk NorgeslnGjennom de protokollene som Biblioteksystemleverandrene har utviklet, har vi alle komponentene vi trenger for lage Norgesln.

Vi trenger ingen OAI-PMH. Vi skal lage Norgesln, og ingen Samkatalog.

Vi har heller ingen behov for flere utredninger eller konsekvensanalyser. Vi bygger p fjernlnsmekanismene og vi vet hva brukerne etterspr. Vi trenger tjenesten Norgesln!

Som en vittig sjel sa: "Nr alt er sagt og gjort er det sagt skrekkelig mye mer enn det som er gjort".

Norgesln bygger som dere ser p LII og Felles lnekortt, og er i tillegg krydret med teknologi fra vrt Samsk.

Norgesln er det neste naturlige skrittet for selvbetjening. Lneren bestiller de titlene hun nsker selv, blant alle bibliotekene som har stilt sine kataloger pne for Norgesln, og fr materialet levert til sitt favorittbibliotek.

Her flger et eksempel

Norgesln!

Larvik har flere fornminner og noe av det mest gripende er stranda og gravene p Mlen.

N nsker jeg lese mer om dette.

Jeg kunne gtt til Samsk i Vestfold, Samsk i Hedmark eller annet, men jeg har alts tenkt Larvik, og funnet hjemmesiden til Larvik bibliotek, som har et direkte skefelt mot bok- og mediebasen.

Norgesln!

Jeg finner en bok som jeg synes ser lovende ut, og ser at den str p hylla.

Jeg velger "Bestill"

Norgesln!

N er jeg lner ved Larvik bibliotek, men det er ingen forutsetning for gjre det jeg gjr n. Som det str p siden her:

Norgesln!

Jeg bor i Nord-Odal ( for anledningen) og har ingen planer om reise til Larvik for hente denne boka. Jeg velger Norgesln.

Norgesln!

Nord-Odal er nrmeste bibliotek for meg, s jeg velger hente boka der.

Norgesln!

Her kommer rosinen i plsa: Norgesln gjr en jobb for hjelpe deg ytterligere.

I og med at jeg skal hente boka i Nord-Odal vil Norgesl sjekke om det er noe ledig i Nord-Odals region. Dvs frst sjekkes Fylkesbiblioteket i regionene, (dernest den som svarer frst av de andre bibliotekene i regionen).

Forslag om andre eierbibliotek baserer seg p ISBN. Hvis isbn ikke finnes sammenlignes hovedtittel og undertittel og forfatteren som PE, og medietype.

Om Nord-Odal bibliotek hadde hatt boka, ville dette kommet opp som det primre valget, og jeg kunne reservert boka i direkte. Det ville da i vr terminologi ikke bli regnet som et Norgesln, fordi det er en lokal reservering. Alikevel ville jeg alts ftt hjelp av Norgesln for finne fram.

Jeg har n tre valg, hvor det tredje valget, hente fra Larvik, er det lavest prioriterte. Dette valget er mest upraktisk for meg som m vente lenger p boka enn den blir sendt fra et nabobibliotek, og for bibliotekene som fr hyere utgifter ved sende boka over s lange avstander.

Valg en er det absolutt raskeste og billigste. Hvis jeg har anledning kan jeg stikke innom og hente boka der den str, f.eks. P vei hjem fra jobb.. (Dette blir heller ikke et Norgesln).

Alternativ 2 ivaretar nsket om hente boka i Nord-Odal, samtidig som for egen og bibliotekenes del har valgt den raskeste og billigste lsningen.

Norgesln!

I MappaMi i Nord-Odal kan jeg s holde orden p bestillingene mine.

Hva kjennetegner s Norgesln? - Selvbetjening: Lneren gjr jobben selv. Dere slipper! - Lneren har hele landet som tumleplass nr det gjelder finne hva hun vil lne - Smart logikk i Norgesln, som srger for foresl hente materialet fra eget bibliotek, eller et bibliotek i nrheten: - Fordel for lneren: Fr materialet tidligere - Fordel for bibliotekene: Kortere transportavstand --> Lavere transportutgifter - Kan i noen grad avlaste fjernlnet (eller kanskje ikke). - Synliggjr samarbeidet i Biblioteknorge for brukerne. - Men det viktigste er: Dette er en ny tjeneste som brukerne liker og synes er nyttig! Dette gir god PR til bibliotekene. Bruk dette positivt. G ut spre det glade budskap!

N har dere sett demonstrasjon av et Norgesln. Det er glemt om kort tid

Bruk derfor selv de tjenestene som finnes for lnerne. Bli blt p beina. Vr brukere. Prv tjenestene. Grundig. bruke tjenesten selv, er den beste mten f oversikt over tjenestene p.

Hva er det s Norgesln hviler p?

- To ting:

- Tekniske komponentene nevnt tidligere - Samarbeid i Biblioteknorge, kanskje spesielt samarbeid innenfor regioner: - Harmonisering av regelverk - Transportordninger - Ikke minst: Et grunnsyn om at bibliotekenes samlede bok og mediesamlinger er felles ressurser.

Norgesln!

Hvordan har Norgesln blitt mottatt av lnerne?

Vi statistikkfrer alle aktiviteter knyttet til Norgesln. Dette gjr at bibliotekene i statistikken kan skille sine ordinre innln og fjernln fra tilsvarende aktiviteter generert av lnerne igjennom Norgesln

Norgesln ble lansert p Bibliofils brukermte i Troms i mai, og det har n vrt operativt i dryt et halvt r. I hvilken grad har lnerne tatt i mot denne nye tjenesten?

Slik ser status ut pr. Februar 2009 (tallene gr ut januar 2009):

Norgesln!

Hovedtall

Antall bestilte Norgesln: 5251

Antall avviste Norgesln: 606

Antall mottatt p hentebibliotek: 2776*

Antall utlnt: 2731 *

* Tall fra Bibliofil-bibliotek

Vi har full oversikt over antall bestilte Norgesln, fordi det forelpig kun er Bibliofil-bibliotek aksepterer bestilling av innln fra lnerne. Tallene gr fra april 2008 ut januar 2009

Antall mottatt p hentebibliotek som bruker Bibliofil

Antall utlnt p hentebibliotek som bruker Bibliofil.

Rest: Antall Norgesln som enten ikke har kommet til hentebibliotek (Bibliofil) eller som er valgt utlevert p bibliotek med annet biblioteksystem enn Bibliofil

Bl er lnerinitierte fjernlnGrnn er mottatt materiale initiert av LII p Bibliofilbibliotek! (rest er sendt andre biblioteksystem)Rd er avvisninger

Norgesln!

Utln av Norgesln

Eidsvoll: 249

Horten: 159

Brum: 142

Skedsmo: 127

Skien: 127

Larvik: 104

Asker: 104

Lrenskog 92

Trondheim: 89

Kongsberg: 88

Av Bibliofilbibliotekene som har lnt ut Norgesln til sine lnere, er Eidsvoll p topp.

Som dere ser, dominerer bibliotekene rundt Oslofjorden, samt Romerike. 5 av 10 er i Akershus fylke. Ingen av bibliotekene i Hedmark figurerer p vre "10 p topp"-lister.

lxsystem:/usr/log/utlaanstat$ grep ' Lu ' EivoBib |sort -u |grep -v 200902 |/home/roger/bin/add.tcl 6

Norgesln!

Utln av Norgesln

Juni: 87 (2.9 pr. dag)

Juli: 117 (3.8)

August: 213 (6.9)

September: 334 (11.1)

Oktober: 396 (12.8)

November: 543 (18.1)

Desember: 427 (13.7)

Januar: 693 (22.3)

Antall utln igjennom Norgesln er forelpig lavt. Det er muligens en fordel, slik at alle aktrer blir kjent med tjenesten, og kan legge opp rutiner for hndtere dette.

Vi ser imidlertid en gradvis kning i bruken.

Norgesln!

Norgesln vs. alle innln

Juni: 0.9 % ( 87 av 9465)

Juli: 1.6 % (117 av 7502)

August: 2.1 % (213 av 10281)

September: 2.3 % (334 av 14447)

Oktober: 2.5 % (396 av 16039)

November: 3.7 % (543 av 14570)

Desember: 3.9 % (427 av 10801)

Januar:4.3% (693 av 16203)

I forhold til de biblioteksinitierte innlnene er Norgesln en liten brkdel. Men ogs her ser vi at det kryper oppover.

Norgesln!

Norgeslns ytere

Deichman: 695

Skedsmo: 583

Tnsberg: 299

Brum: 229

Hamar: 189

Bergen: 152

Trondheim:120

Arendal: 138

Sandefjord: 133

Vads: 91

For at lnerne skal kunne nyte, m noen bibliotek yte.

Dette er topp 10 p lista over ytende bibliotek. Ikke overraskende er det de store bibliotekene vi finner p denne lista. Hamar nr 5

Deichman har bare 50 lnerinitierte utln

Tallene er mottatte LII fjernlnsbestillinger minus avviste LII

Norgesln!

Avviste Norgesln: 11.6 % (606 av 5180)

Avviste fjernln: 4.3 % (35767 av 829326)

Vi legger ogs merke til at antall avviste Norgesln er vesentlig hyere enn for regulre innln. Dette er kanskje naturlig, fordi lnerne er friere til bestille Norgesln enn det bibliotekene er?

Imidlertid er dette tallet p full fart ned. I en oversikt vi gjorde pr. september l dette tallet p drye 17 prosent. I November ca 14 %

Tall fra Hedmark

382 mottatte Norgeslnbestillinger

37 avviste Norgeslnbestillinger

145 utlnte Norgesln *

* utln i Bibliofil-bibliotek

Mottatt LII fjernlnbest nasjonalt 5251, avvist 606dvs Hedmark har 7% av bestillingeneLII utln 31 Hamar48 Kongsvinger27 Ringsaker 3 hadde ingenting, ellers mellom 4 og 9

200 til ikke-bibliofil-bibliotek

Hamar/fylkesbiblioteket

Norgesln fjernln mottatt 3 % (206 av 6790)

Norgesln fjernln avvist 10.6 % (22 av 206)

Fjernln avvist 2.4% (166 av 6790)

Bestilt Norgesln 49

Mottatt Norgesln 33

Utlnt Norgesln 31

6790 fjernlnsbestillinger mottatt i perioden 1/6 2008 -31/1 2009

Andre biblioteksystem

Eier/henter Bibliofilbibliotek. OK

Eier Bibliofil og Eier Bibsys (via samsk). I test Agder, fungerer ...

Eier Bibliofil og Eier/henter MM. NILL og epost. Full lsning 15/03/09 ?

Eier Bibliofil og Eier/henter Aleph. NILL og epost

Gr det an skru av Norgesln?

Det gr an filtrere basert p ccl-uttrykk

38 bibliotek har filtrert bort deler av samlingen

33 filtrerer bort visse fysisk medier (dvd osv)

16 filtrer bort 2007/2008/2009

Filter p r. 2 har 2008: og framover, 1 har 2009: og framover, og 12 har siste avgrensing i 2008

3 har plass/avd avgrensing

noen kombinerer alle

2 bibl fra Hedmark (RendBib og StldBib)

Norgesln!

Hva n?

Er vi da i ml med Norgesln?

NEI..

- Norgesln har enn noen skarpe kanter. Det m vi rette p.

- Vi har ogs utfordringer i innlemme bibliotek som ikke har de grunnleggende protokollene implementert. Vi arbeider med lsninger for bedre denne integrasjonen, men en fullgod lsning kommer frst nr disse protokollene er p plass i disse bibliotekenes biblioteksystem.

Norgesln!

Bli blt p beina!

Om dere skal huske en ting fra denne presentasjonen, s er det oppfordringen om bruke bibliotektjenestene. Vr lnere og tenk som lnere. Bruk Norgesln, som Julie her, og skaff dere oversikt over hva dette innebrer.

Er det noen sprsml?

Takk for interessen