Norsk Gynekologisk Endoskopiregister - NGER Arsrapport for … · 2019-10-02 · rektomi samt ved unilateral salpingo-ooforektomi etter avsluttet barne˝nske. Det er s aledes i kombinasjon

Norsk Gynekologisk Endoskopiregister - NGER

Arsrapport for 2018 med

plan for forbedringstiltak

Toril Raknes1 and Steinar Holmsen1

1Sykehuset i Vestfold

26. september 2019

Innhold

I Arsrapport 4

1 Sammendrag/Summary 5

2 Registerbeskrivelse 8

2.1 Bakgrunn og formal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

2.1.1 Bakgrunn for registeret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

2.1.2 Registerets formal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

2.2 Juridisk hjemmelsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

2.3 Faglig ledelse og dataansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

2.3.1 Aktivitet i fagrad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

3 Resultater 11

3.1 Registreringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

3.2 Fordeling laparoskopier og hysteroskopier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

3.3 Hyppigste diagnose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

3.4 Hyppigste prosedyre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

3.5 Pasientkarakteristika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

3.6 Operasjonsparametere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

3.6.1 Dagkirurgi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

3.6.2 Lokalbedøvelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

3.6.3 Laparoskopisk tilgang, teknikk og metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

3.6.4 Operasjonstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

3.6.5 ASA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

3.6.6 Konvertering og gjennomføringsgrad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

3.6.7 Laparoskopisk ekstrautstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

3.7 Intraoperative komplikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

3.8 Postoperative komplikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

1

INNHOLD INNHOLD

3.8.1 Alvorlighetsgrad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

3.8.2 Reoperasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

3.8.3 Infeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

3.9 PREM - Pasienttilfredshet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

3.10 PROM - Resultat av behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65

4 Metoder for fangst av data 66

5 Datakvalitet 67

5.1 Antall registreringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

5.2 Metode for beregning av dekningsgrad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

5.3 Tilslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

5.4 Dekningsgrad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

5.5 Prosedyrer for intern sikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

5.6 Metode for validering av data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

5.7 Vurdering av datakvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

5.7.1 Dekningsgrad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

5.7.2 Pasientrapportert data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

5.7.3 Sammenlignbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

5.7.4 Inkonsistensanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

5.7.5 Forsikelser i registrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

6 Kvalitetsforbedring 72

6.1 Pasientgruppe som omfattes av registeret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

6.2 Registerets spesifikke kvalitetsindikatorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

6.3 Pasientrapportert erfaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

6.4 Bidrag til utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

6.5 Klinisk forbedringsomrader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

6.6 Kvalitetsforbedring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

6.7 Evaluering av tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

6.8 Pasientsikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

7 Formidling av resultater 76

7.1 Resultater tilbake til deltakende fagmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

7.2 Resultater til administrasjon og ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

7.3 Resultater til pasienter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

7.4 Kvalitetsregistre.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

2

INNHOLD INNHOLD

8 Samarbeid og forskning 77

8.1 Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

8.2 Vitenskapelige arbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

II Plan for forbedringstiltak 79

9 Forbedringstiltak 80

9.1 Variabler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

9.2 Forbedring av dekningsgrad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

9.3 Endring av rutiner: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81

9.4 Validering mot eksterne kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81

9.5 Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81

9.6 Kvalitetsindikatorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81

9.7 Utvidet bruk av pasientrapporterte resultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81

9.8 Formidling av resultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82

9.9 Samarbeid og forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83

9.10 Forskningsprosjekter og annen vitenskapelig aktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83

III Stadievurdering 84

10 Referanser til vurdering av stadium 85

3

Del I

Arsrapport

Kapittel 1

Sammendrag/Summary

Norsk gynekologisk endoskopiregister (NGER) er et web-basert nasjonalt kvalitetsregister i Helse Sør-Østgodkjent av Helse- og Omsorgsdepartementet i oktober 2012. Registeret omfatter data fra gynekologiskelaparoskopier og hysteroskopier. NGER skal være et redskap for a sikre kvalitet og fagutvikling samtstyrke forskning og ressursplanlegging i helsevesenet. Hovedmalet for 2018 var a implementere pasientrelaterte utfallsmal (PROM) og ytterligere forbedre dekningsgraden for registeret.

I 2018 har antall registrerende avdelinger økt til 33 (80 %) av 41 aktive gynekologiske avdelinger. Norskgynekologisk endoskopiregister er ikke prioriter til dekningsgradanalysene for 2018. Men vi ser ut ifraantall registreringer at dekningsgraden ikke har økt fra 2017 til 2018. Antall registrerte hendelser perdeltakende avdeling varierte fra 5 per ar opp til 1379 per ar (Ulleval, OUS).

Laparoskopier var 65,3% av alle registrerte hendelser, mens hysteroskopier stod for 33,9% og en kombi-nasjon av laparoskopi og hysteroskopi for 0,8 %.

Svarprosent pa tilsendte pasientskjema 4 uker etter utført inngrep var hele 70 % slik at postoperativoppfølging anses tilfredsstillende registrert i NGER.

Hyppigste diagnoser ved laparoskopiske inngrep er som tidligere ar godartede ovarialcyster, myo-mer/blødningsforstyrrelser og endometriose. Tilsvarende er det uforandret med tanke pa hysterosko-piske inngrep der intrauterin polypp, blødningsforstyrrelser og postmenopausal blødning er de hyppigstediagnosene. Disse diagnosene gjenspeiler oversikten over de hyppigste prosedyrene. Ved laparoskopi ersalpingektomi den vanligste prosedyren. Dette viser at dette er blitt en standard prosedyre ved hyste-rektomi samt ved unilateral salpingo-ooforektomi etter avsluttet barneønske. Det er saledes i kombinasjonmed et annet inngrep at volumet av salpingektomi utføres og ikke som et selvstendig inngrep alene.

Den intraoperative komplikasjonsraten ved laparoskopi og hysteroskopi viser en kontinuerlig avtagendetrend gjennom de siste ar fra 2,7% i 2016 til 2,4% i 2018

Konverteringsraten fra laparoskopi til laparotomi var 1,2% i 2018 mot 1,5% i 2017. Dette forsterkerbildet av den utviklingen man har sett og indikerer at registrerende avdelinger besitter tilfredsstillendekompetanse og gjør gode preoperative vurderinger før gjennomføring av inngrepene hysteroskopiskeinngrep er fullstendig gjennomført i 96% av tilfellene, mot 95,6% i 2017.

Den postoperative komplikasjonsraten sank ytterligere fra 6,4% i 2017 til 6,1% i 2018. Reoperasjonsratenviser en tydelig økning siste aret fra 0,6% med 31 reoperasjoner i 2017 til 1,05% i 2018 med 53 reope-rasjoner. Volumet her utgjøres av laparoskopiske primærinngrep som stod for 30 av 31 reoperasjoner i2017 og 46 av 53 reoperasjoner i 2018. Den økte forekomsten av reoperasjoner kan mere være et uttrykk

5

KAPITTEL 1. SAMMENDRAG/SUMMARY

for en redusert terskel for a reoperere postoperative bekkeninfeksjoner med mistanke abscess utviklingfremfor darligere kvalitet pa kirurgien.

I arsrapporten for 2017 valgte man a kontinuere oppfølgingen av laparoskopisk hysterektomi med uliketrendanalyser og utfallsparametre i et eget kapitel i resultatdelen. Dette fokuset videreføres i rapportenfor 2018 men ikke som et eget kapitel. Det er naturlig a opprettholde dette fokuset da laparoskopiskhysterektomi er det vanligste laparoskopiske primærinngrepet.

Resultatene for laparoskopisk hysterektomi viser at man har nadd en grad av platafase med tanke pakomplikasjoner og operasjonstid som uttrykk for at dette er blitt et standard inngrep der avdelinge-ne innehar gode rutiner og tekniske ferdigheter. Inngrepet har fremdeles en signifikant forekomst avpostoperative infeksjoner der det er et potensiale for forbedring.

NGER har innført Treatment Satisfaction Scale vers2 (TSS2) for a kartlegge pasientenes tilfredshet(PREM) med behandlende enhet 4 uker etter inngrepet. Resultatene er tilgjengelig pa landsniva ogavdelingsniva. Generelt er pasientene svært fornøyde med avdelingene pa alle parametere testet. Det errelativt liten forskjell i pasientenes skare ved TSS2 mellom de enkelte avdelingene i Norge.

NGER har valgt RAND36 som verktøy for maling av PROM. I løpet av 2019 vil NGER starte malingerav PROM preoperativt og utsendelsen av RAND36 etter 12 maneder for a kartlegge utfall (PROM) pahysterektomier med benign arsak.

Summary in English

The Norwegian National Gynaecological Endoscopy Register (NGER) is an online quality control registerutilised by the Southern and Eastern Norway Regional Health Authority and approved by the Ministry ofHealth and Care Services in October 2012. The register contains data on gynaecological laparoscopies andhysteroscopies. NGER aims to assure the quality of such examinations, support professional development,strengthen research and facilitate resource management within the public health services. The main goalfor 2018 was to implement Patient Reported Outcome Measures (PROM) and improve the scope ofcoverage for the register among hospital wards.

In 2018, the number of gynaecology departments that send data to the register rose to 33 (80 %) of 41active departments in Norway. The Gynaecological Endoscopy Register was not prioritised for Degreeof Coverage analyses for 2018. But the number of registrations indicates that the degree of coverage hasnot changed from 2017 to 2018. The number of registered interventions per participating departmentranged from 5 to 1379 per year (Ulleval, Oslo University Hospital).

Laparoscopies account for 65.3 % of all registered interventions, while hysteroscopies account for 33.9%,and a combination of laparoscopy and hysteroscopy account for 0.8 %.

Rate of response from patient questionnaires sent 4 weeks after the procedure was 70 %, so we considerpost-operative follow-up to be satisfactorily recorded in NGER.

The most frequent diagnoses from laparoscopic procedures were the same as in previous years: benignovarian cysts, myomas/bleeding disorders and endometriosis. The number of hysteroscopic procedureswas similarly unchanged, where interuterine polyps, bleeding disorders and postmenopausal bleedingare the most frequent diagnoses. These diagnoses reflect the most common procedures. Salpingectomywas the most common procedure where laparoscopy is concerned. This indicates that this has become astandard hysterectomy procedure, and also for unilateral salpingo-oophorectomy after the desire to bearchildren has ceased. Thus, it is in combination with another procedure that the volume of salpingectomiesare performed and not as an independent procedure.

6

KAPITTEL 1. SAMMENDRAG/SUMMARY

The intraoperative complication rate for laparoscopy and hysteroscopy indicates a continuous decreasingtrend from 2.7 % in 2016 to 2.4 % in 2018.

The conversion rate from laparoscopy to laparotomy was 1.2 % in 2018 compared with 1.5 % in 2017.This reinforces anticipated developments and shows us that departments that send data to the registerhave satisfactory expertise and are making good preoperative evaluations before starting the procedures.Hysteroscopic procedures are fully implemented at 96 % of the cases compared with 95.6 % in 2017.This shows that hysteroscopies are performed with a high degree of quality.

The postoperative complication rate fell further, from 6.4 % in 2017 to 6.1 % in 2018. The re-operationrate shows a clear increase this last year from 0.6 % (31 re-operations in 2017) to 1.05 % (53 re-operationsin 2018). Most of these are laparoscopic primary procedure which accounted for 30 of the 31 re-operationsin 2017 and 46 of the 53 re-operations in 2018. The increased occurrence of re-operation may be more anexpression of a reduced threshold for re-operation where postoperative pelvic infections are concernedwhere abscess is suspected rather than the poorer quality of the surgery.

In the annual report for 2017, we chose to continue to monitor laparoscopic hysterectomies using varioustrend analyses and outcome parameters in a separate chapter in the section of the report that discussesoverall results. This focus will continue in the report for 2018, but not as a separate chapter. It is naturalto maintain this focus when laparoscopic hysterectomies are the most common laparoscopic primaryprocedure.

Results for laparoscopic hysterectomy show that we have reached a plateau phase in terms of complica-tions and operation time as an expression of this becoming a standard procedure, where all departmentshave good routines in place and adequate technical skills. The procedure still has a significant incidenceof postoperative infection where we see a potential for improvement.

NGER has introduced the use of the Treatment Satisfaction Scale v.2 (TSS2) to chart patient satisfaction(PREM) at treatment units 4 weeks after the procedure. The results are available on a national level anddepartmental level. In general, patients were very satisfied with the departments for all tested parameters.There is relatively little difference in the patients’ TSS2 scores between the individual departments inNorway.

NGER chose RAND36 as its PROM tool. In the course of 2019, NGER will start measuring PROMpre-operatively and send the RAND36 questionnaire 12 months after the procedure to chart outcome(PROM) for hysterectomies with benign causes.

7

Kapittel 2

Registerbeskrivelse

2.1 Bakgrunn og formal

2.1.1 Bakgrunn for registeret

Mange gynekologiske tilstander og sykdommer kan behandles kirurgisk. Utviklingen av minimal-invasivkirurgi har ført til redusert liggetid, redusert antall infeksjoner, redusert sykmeldingstid og god pasient-tilfredshet. Minimal-invasive metoder brukes i stadig større grad ved de fleste gynekologiske avdelingeri Norge. Det er svært viktig a fa en nasjonal oversikt over bruken av minimal-invasiv metoder, ogeventuelle komplikasjoner knyttet til denne typen kirurgi. Dette vil pa sikt kunne sikre kvaliteten pabehandlingen vi tilbyr pasientene, og synliggjøre eventuelle forskjeller i ulike deler av landet vart. Detkan bidra til malrettet opplæring og videreutdanning, og i tillegg gi grunnlag for nasjonale anbefalingerinnen gynekologisk minimal-invasiv kirurgi.

2.1.2 Registerets formal

Nasjonalt Kvalitetsregister for gynekologisk endoskopi har som formal a sikre kvaliteten pa laparosko-pi og hysteroskopi som utføres ved norske sykehus. Malgruppen er alle pasienter som blir endoskopiskoperert for gynekologiske tilstander og sykdommer ved offentlige og private sykehus. Hensikten er at detenkelte sykehus/behandlingssted skal kunne holde oversikt over egne resultater (ønskede og uønskedebehandlingseffekter). Nasjonale, aggregerte registerdata vil være referansen for det enkelte sykehus. Fag-lige prioriteringer, føringer og beslutninger for drift og forvaltning av registeret, inkludert beslutning omutlevering av opplysninger og utforming av faglig arsrapport gjøres av registeret og registerets fagrad.Informasjonen bør komme pasientene til nytte i form av en bedre og mer oversiktlig helsetjeneste.

2.2 Juridisk hjemmelsgrunnlag

Opplysningene i registeret er innhentet med deltagerens samtykke.

Registerets samtykke gir behandlingsgrunnlag etter Personvernsforordningen Artikkel 6 nr. 1 bokstav aog adgang til a behandle helseopplysninger etter artikkel 9 nr 2 bokstav a. Registeret fikk konsesjon forbehandling av helseopplysninger gitt av Datatilsynet 01. juni 2012. I oktober 2012 ble NGER godkjent

8

2.3. FAGLIG LEDELSE OG DATAANSVAR KAPITTEL 2. REGISTERBESKRIVELSE

av Helse- og omsorgsdepartementet som et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister. Sykehuset i Vestfold hardriftsansvar for registeret med administrerende direktør som dataansvarlig. Opplysningene i registeretvil bli oppbevart sa lenge registeret er godkjent som et Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister.

2.3 Faglig ledelse og dataansvar

Dataansvarlig: Administrerende direktør ved Sykehuset i Vestfold HF

Daglig leder: Toril Raknes, Kvinnesenteret, Sentralsykehuset i Vestfold.

Medisinfaglig radgiver: Steinar Holmsen, overlege Kvinneklinikken, Sentralsykehuset i Vestfold.

Daglig leder har det utøvende, administrative og daglige forvaltningsansvar for registeret. Sentrale plikterfor databehandlingsansvarlig etter helseregisterloven:

• Sørge for at helseopplysningene som behandles er relevante og nødvendige for formalet (§ 6)

• Sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet mht. tilgangsstyring, logging og etterfølgende kon-troll (§ 21)

• Sørge for tilfredsstillende internkontroll, herunder dokumentere tiltak som er nødvendige for a opp-fylle kravene i loven. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for medarbeidere hos databehandlings-ansvarlig, hos eventuell databehandler og for tilsynsmyndighetene (§ 22)

• Sørge for informasjon til allmennheten om behandlingen av helseopplysninger (§ 23)

• Sørge for den registrertes rett til informasjon og innsyn (§ 24)

Fagrad:

Helse Nord,NGF og leder for fagrad: Stine Andreasen / Nordlandssykehuset Bodø

Helse Vest: Klaus Audun Oddenes / Haugesund Sykehus

Helse Sørøst: Thomas Fredrik Thaulow / Oslo universitetssykehus Ulleval

Helse Midt: Risa Lonne-Hoffmann / St. Olavs hospital

Brukerrepresentant: Karen Bertelsen (daglig leder Endometrioseforeningen)

Fagradets viktigste oppgave er a sikre høy faglig kvalitet i registeret. Fagradet har brukerrepresentasjonog bred geografisk faglig forankring. Fagradet har følgende oppgaver:

• Foreta strategiske valg knyttet til kvalitetssikring og videreutvikling av registeret

• Utarbeide retningslinjer for tilgang til, utlevering og bruk av opplysninger fra registeret

• Godkjenne faglige arsrapporter (med beskrivelse av analyser, resultater og vurderinger) og tilsva-rende faglige dokumenter før de offentliggjøres

• Foresla endringer i vedtekter, som formelt ma besluttes av databehandlingsansvarlig

• Behandle forespørsler om utlevering av opplysninger fra registeret. Myndighet kan delegeres til dagligleder. Se ogsa § 6d om databehandlingsansvarliges ansvar nar det gjelder utlevering av opplysninger

• Være radgiver for daglig leder

• Være radgivende i budsjett- og administrative spørsmal

9

2.3. FAGLIG LEDELSE OG DATAANSVAR KAPITTEL 2. REGISTERBESKRIVELSE

• Definere forskningsspørsmal

• Initiere og følge opp fagutvikling knyttet til resultater fra registeret

• Sørge for at registeret benyttes til klinisk kvalitetsforbedringsarbeid

Databehandlingsansvarlig er ansvarlig for at sammensetningen av Fagradet ivaretar følgende represen-tasjon:

• Faglig representant fra hvert av de regionale helseforetakene

• Relevant pasientorganisasjon/brukerorganisasjon

• Faglig spesialistforening eller lignende

• Forskningsmiljø

Sammensetningen ma tilstrebe a inneha god akademisk kompetanse, med minimumskrav om at minst enrepresentant innehar tilstrekkelig forskerkompetanse. Videre ma sammensetningen representere breddeinnenfor kvalitetsregisterets fagomrade og formal.

Funksjonstid og organisering av fagradet:

• Fagradet konstituerer seg selv, og en av fagradets medlemmer velges som leder.

• Fagradet oppnevnes for en periode pa 2-4 ar med mulighet for gjenoppnevning

• Ved oppnevning av medlemmer skal kontinuitet vektlegges

• For beslutningsdyktighet kreves 2/3 tilstedeværelse. Vedtak fattes med alminnelig stemmeflertall.Ved stemmelikhet har styringsgruppens leder dobbeltstemme.

• Daglig/ faglig leder deltar i møtene med talerett, men uten stemmerett.

Personvernombud

Ida Mollerud, Sykehuset i Vestfold

2.3.1 Aktivitet i fagrad

• Telefonkonferanser med fagrad - August 2018

• Telefonkonferanser med fagrad - September 2018

• Fagradsmøte pa Gardermoen – November 2018

• Telefonkonferanse med fagrad - Desember 2018

10

Kapittel 3

Resultater

Alle resultater er basert pa tall fra registeret og er gyldige per rapportdato. Datagrunnlaget er basert pahva som til enhver tid er registrert i databasen, og tilsvarende rapport fra annen dato kan derfor gi andreresultater. Data rapporteres pa aggregert niva og resultatrapporten inneholder derfor ingen informasjonom enkeltpersoner.

Resultatrapporten er laget ved hjelp av statistikkverktøyet Rapporteket, dokumentverktøyet LATEXog rapporteringsløsningen JasperReports og kan genereres av gynekologiregisteres database-brukere pahelseregister.no

Resultatene fra 2018 er sammenliknet med resultater fra 2016 og 2017.

11

3.1. REGISTRERINGER KAPITTEL 3. RESULTATER

3.1 Registreringer

I 2018 er 7108 forløp fullstendig registrert i NGER. Av 41 avdelinger , er det 33(80,5%) avdelinger somhar registrert inn data til NGER i 2018.

2016 2017 2018Ahus 159 648 636Arendal 42 136 136Betanien 0 216 237Bodø 167 159 187Bærum 0 187 274DNR 83 129 130Drammen 420 595 482Elverum 7 78 101Flekkefjord 0 33 33Førde 23 31 25Gjøvik 317 313 308Hammerfest 0 58 80Haugesund 299 313 324Haukeland 291 283 292Kirkenes 54 52 38Kongsberg 0 0 5Kongsvinger 29 117 63Kristiansand 93 145 212Lillehammer 2 188 73Mo i Rana 63 60 76Molde 66 88 58Ringerike 0 0 77Sandessjøen 87 105 91Skien 169 215 183Stavanger 144 321 285Tromsø 113 136 132Trondheim 150 331 292Tønsberg 681 696 696Ulleval 1051 1345 1379Volda 43 12 19Voss 31 59 67Østfold 74 56 68Alesund 51 68 49Sum 4709 7173 7108

Tabell 3.1: Antall registrerte opphold

Nar man ser pa antall registeringer pa sykehusniva er tallene noksa uforandret siste 2 ar for de storesykehusene. Ringerike og Konsberg har kommet inn i 2018.

12

3.2. FORDELING LAPAROSKOPIER OG HYSTEROSKOPIER KAPITTEL 3. RESULTATER

3.2 Fordeling laparoskopier og hysteroskopier

Laparoskopier var 65,3% av alle registrerte hendelser, mens hysteroskopier stod for 33,9% og en kombi-nasjon av laparoskopi og hysteroskopi for 0,8 %.

2016 2017 2018Lap Hys Begge Lap Hys Begge Lap Hys Begge

Ahus 115 43 1 422 226 0 427 209 0Arendal 32 10 0 107 28 1 104 32 0Betanien 0 0 0 95 114 7 96 134 7Bodø 125 42 0 102 55 2 139 48 0Bærum 0 0 0 118 68 1 154 119 1DNR 83 0 0 129 0 0 130 0 0Drammen 184 229 7 280 307 8 245 235 2Elverum 7 0 0 70 8 0 69 32 0Flekkefjord 0 0 0 31 1 1 33 0 0Førde 13 10 0 22 9 0 20 5 0Gjøvik 180 132 5 184 125 4 186 117 5Hammerfest 0 0 0 38 20 0 41 36 3Haugesund 152 146 1 157 154 2 167 155 2Haukeland 257 34 0 253 30 0 254 35 3Kirkenes 44 10 0 44 7 1 34 4 0Kongsberg 0 0 0 0 0 0 5 0 0Kongsvinger 24 5 0 96 20 1 50 13 0Kristiansand 57 35 1 88 57 0 142 69 1Lillehammer 0 2 0 135 52 1 45 27 1Mo i Rana 42 19 2 45 15 0 55 18 3Molde 33 20 13 39 41 8 31 16 11Ringerike 0 0 0 0 0 0 60 13 4Sandessjøen 65 22 0 73 29 3 61 29 1Skien 165 3 1 208 7 0 168 15 0Stavanger 123 20 1 238 81 2 194 90 1Tromsø 56 57 0 68 68 0 62 70 0Trondheim 56 93 1 113 216 2 121 170 1Tønsberg 397 275 9 407 283 6 385 307 4Ulleval 750 293 8 979 351 15 991 382 6Volda 26 14 3 11 1 0 12 6 1Voss 23 8 0 45 14 0 40 27 0Østfold 74 0 0 55 1 0 68 0 0Alesund 49 0 2 66 0 2 49 0 0Sum 3132 1522 55 4718 2388 67 4638 2413 57

Tabell 3.2: Antall registrerte opphold per sykehus og operasjonstype

Svarprosent pa tilsendte pasientskjema 4 uker etter utført inngrep var hele 70 %. Postoperativ oppfølginganses tilfredsstillende registrert i NGER.

13

3.3. HYPPIGSTE DIAGNOSE KAPITTEL 3. RESULTATER

3.3 Hyppigste diagnose

Totalt for alle endoskopiske inngrep registert er intrauterin polypp den hyppigste diagnose etter-fulgt av ovarialcyster og blødningsforstyrrelser, figur: 3.1. Den hyppigste diagnosen for laparoskopivar ovarialcyster, myomer/blødningsforstyrrelser og endometriose. Dette er uforandret med tidligerearsrapporter, figur: 3.2. Hyppigste indikasjon for hysteroskopi er som tidligere ar intrauterin polypp,blødningsforstyrrelser og postmenopausal blødning, figur: 3.3.

Andel pasienter (%)

0 2 4 6 8 10 12 14

N849 (1.4%)

D251 (1.5%)

D250 (1.6%)

C549 (1.8%)

N946 (2.1%)

N924 (2.2%)

N801 (2.3%)

R104 (2.4%)

N800 (2.5%)

Z302 (2.9%)

N809 (3.5%)

N920 (3.8%)

N803 (4.6%)

N950 (4.8%)

N979 (5.1%)

D27 (6.4%)

D259 (8.7%)

N921 (9.3%)

N832 (11.2%)

N840 (13.2%)

Hele landet (N=7108)

Hyppigst forekommende diagnoser

Operasjonsdato: 2018−01−02 til 2018−12−28

Figur 3.1: Hyppigst forekommende diagnoser totalt N840 Polypp i livmorlegeme N832 Andre og uspesi-fiserte ovarialcyster N921 Kraftig og hyppig menstruasjon med uregelmessig syklus

14


Andel pasienter (%)

0 5 10 15

N805 (1.2%)

N736 (1.2%)

Z804 (1.4%)

N804 (1.6%)

O001 (2.1%)

D251 (2.2%)

C549 (2.7%)

N920 (2.8%)

N946 (3.1%)

N801 (3.6%)

R104 (3.6%)

N800 (3.7%)

Z302 (4.3%)

N921 (4.6%)

N979 (4.7%)

N809 (5.2%)

N803 (7.0%)

D259 (9.2%)

D27 (9.6%)

N832 (16.9%)



Operasjonsdato: 2018−01−02 til 2018−12−28Operasjonsmetode: Laparoskopi

Figur 3.2: Hyppigst forekommende diagnoser ved laparoskopi N832 Andre og uspesifiserte ovarialcysterD27 Godartet svulst i eggstokk D259 Leiomyom i livmor uspesifisert

15


Andel pasienter (%)

0 10 20 30 40

N856 (0.6%)

Z301 (0.7%)

N978 (0.5%)

N882 (0.9%)

N96 (1.0%)

T833 (1.1%)

N850 (1.1%)

N972 (1.2%)

Q512 (1.5%)

N841 (1.7%)

Z305 (1.9%)

D250 (3.8%)

N849 (4.0%)

N924 (4.2%)

N920 (5.6%)

N979 (6.4%)

D259 (7.6%)

N950 (11.9%)

N921 (18.0%)

N840 (36.8%)



Operasjonsdato: 2018−01−02 til 2018−12−21Operasjonsmetode: Hysteroskopi

Figur 3.3: Hyppigst forekommende diagnoser for hysteroskopi N840 Polypp i livmorlegeme N921 Kraftigog hyppig menstruasjon med uregelmessig syklus N950 Postmenopausal blødning

16

3.4. HYPPIGSTE PROSEDYRE KAPITTEL 3. RESULTATER

3.4 Hyppigste prosedyre

Oversikten over de hyppigste prosedyrene gjenspeiler de hyppigste diagnosene, figur 3.4. Det er nok engang viktig a understreke at laparoskopisk salpingektomi hovedsakelig gjøres som en tilleggsprosedyretil andre inngrep. Nar man ser pa laparoskopi alene, figur: 3.5, er det tilnærmet uforandret fordelingmellom de tre hyppigste prosedyrene laparoskopisk salpingektomi, laparoskopisk hysterektomi og lapa-roskopisk bilateral salpingo-ooforektomi sammenlignet med 2017. Tilsvarende er tilfellet nar man ser patallene for hysteroskopi, figur: 3.6, der de hyppigste inngrepene er hysteroskopisk ekstirpasjon av lesjon,hysteroskopisk eksisjon av endometrium og hysteroskopi (diagnostisk). Her er ogsa fordelingen tilnærmetuforandret sammenlignet med 2017.

Andel pasienter (%)

0 5 10 15 20

LGA11 (1.9%)

ZXC96 (2.0%)

LUC05 (2.0%)

LCA10 (2.2%)

LCX00 (2.3%)

LCC11 (2.3%)

LCA13 (2.9%)

JAL01 (3.4%)

LUC02 (4.2%)

LBF01 (4.3%)

JAP01 (5.1%)

JAH01 (5.2%)

LAC01 (5.8%)

JAL21 (6.5%)

LAF01 (6.5%)

LCB28 (9.0%)

LAF11 (14.2%)

LCD04 (16.0%)

LBE01 (16.6%)

LCB25 (20.1%)


Hyppigst forekommende prosedyrer


Figur 3.4: Hyppigste forekommende prosedyre totalt LCB25 Hysteroskopisk ekstiprasjon av lesjonLBE01 Laparoskopisk salpingektomi LCD04 Laparoskopisk hysterektomi LAF11 Laparoskopisk bilateralsalpingo-ooforektomi

17


Andel pasienter (%)

0 5 10 15 20 25

LCF01 (1.0%)

LCB11 (1.3%)

LEF51 (1.3%)

KBH51 (1.4%)

LCX00 (1.6%)

PJD64 (2.0%)

LCD01 (2.4%)

LGA11 (2.9%)

ZXC96 (3.0%)

LCC11 (3.5%)

JAL01 (5.1%)

LBF01 (6.5%)

JAP01 (7.7%)

JAH01 (7.8%)

LAC01 (8.8%)

JAL21 (9.7%)

LAF01 (9.9%)

LAF11 (21.5%)

LCD04 (24.2%)

LBE01 (25.1%)



Operasjonsdato: 2018−01−02 til 2018−12−28Operasjonsmetode: Laparoskopi

Figur 3.5: Hyppigste forekommende prosedyre for laparoskopi LBE01 Laparoskopisk salpingektomiLCD04 Laparoskopisk hysterektomi LAF11 Laparoskopisk bilateral salpingo-ooforektomi

18


Andel pasienter (%)

0 10 20 30 40 50 60

JAL21 (0.5%)

LCA20 (0.6%)

JAH01 (0.6%)

LCB32 (0.6%)

LDB00 (0.7%)

LDA20 (0.8%)

LDA00 (0.8%)

LCA06 (1.0%)

LBF01 (1.1%)

LCC05 (1.9%)

LDA10 (2.0%)

LUC12 (2.3%)

LCA22 (2.6%)

LCX00 (3.6%)

LUC05 (5.7%)

LCA10 (6.0%)

LCA13 (6.8%)

LUC02 (11.7%)

LCB28 (25.9%)

LCB25 (57.4%)



Operasjonsdato: 2018−01−02 til 2018−12−21Operasjonsmetode: Hysteroskopi

Figur 3.6: Hyppigste forekommende prosedyre for hysteroskopi LCB25 Hysteroskopisk ekstiprasjon avlesjon LCB28 Hysteroskopisk eksisjon av endometrium LUC02 Hysteroskopi

19

3.5. PASIENTKARAKTERISTIKA KAPITTEL 3. RESULTATER

3.5 Pasientkarakteristika

I registerets database finnes flere variabler med pasientkarakteristika som alder, BMI og utdanning. Mednaværende dekningsgrad skal man være forsiktig med a analysere disse dataene i detalj. Aldersfordelingenfor pasienter som har fatt utført et endoskopisk inngrep er tilnærmet uforandret sammenlignet medtidligere ar. Den største andelen er i alderen mellom 40 og 45 ar. De fleste pasientene er normalvektige.Det er ingen endring i fordelingen fra 2017. Totalt er 21,3% av pasientene tilhørende fedme klasse 1-3.

And

el p

asie

nter

(%

)

0

10

20

30

40

50

Ukjent Undervekt Normalvekt Overvekt Fedme kl.I Fedme kl.II&III1.0% 1.9% 45.8% 30.0% 14.7% 6.6%


BMI−kategorier


Figur 3.7: BMI fordelig

20

3.5. PASIENTKARAKTERISTIKA KAPITTEL 3. RESULTATER

Pa sykehusniva er det ikke mulig a trekke noen konklusjoner i forhold til ulik andel overvektige pasienterog forekomsten av komplikasjoner.

Andel (%)

0 10 20 30 40 50

Hele landet (21.3%), N=7039(N)

Østfold (68)Gjøvik (307)

Elverum (101)DNR (130)

Tromsø (130)Sandessjøen (87)Hammerfest (80)

Bodø (183)Kongsvinger (61)

Voss (67)Førde (24)

Lillehammer (73)Tønsberg (691)Mo i Rana (76)

Skien (183)Kristiansand (211)

Ålesund (49)Trondheim (292)

Arendal (136)Flekkefjord (33)

Volda (19)Ahus (623)Molde (58)

Drammen (481)Haukeland (292)

Haugesund (324)Betanien (237)

Kirkenes (38)Bærum (274)Ullevål (1379)Ringerike (77)

Stavanger (250)Kongsberg (<10)

Pasienter med fedme (BMI > 30)

44.1%34.9%

33.7%29.2%

28.5%27.6%27.5%

26.2%26.2%

25.4%25.0%24.7%

24.3%23.7%23.5%23.2%

22.4%22.3%22.1%

21.2%21.1%20.9%20.7%20.6%

19.9%19.8%

17.7%15.8%

15.3%15.2%

14.3%14.0%


Figur 3.8: BMI over 30 fordelt pa sykehus

21

3.6. OPERASJONSPARAMETERE KAPITTEL 3. RESULTATER

3.6 Operasjonsparametere

3.6.1 Dagkirurgi

Andelen av endoskopiske inngrep som utføres som dagkirurgi i landet er noksa uendret fra 2017. Det var63,6% i 2017 mot 60,6% i 2018. Ser man pa fordelingen pa sykehusniva er det store forskjeller mellomde ulike sykehusene. Og trendene lar seg ikke enkelt forklare ut fra sykehusets størrelse eller geografiskelokalisasjon, figur: 3.9. Nar man ser pa andelen dagkirurgiske inngrep for laparoskopiske inngrep alenevar det en svak nedgang fra 46,1% i 2017 til 43,9% i 2018, figur: 3.10. Av laparoskopiske hysterektomiervar 9,4% registrert som dagkirurgi i 2017 mot 7,6% i 2018.

Andel (%)

0 20 40 60 80 100


Trondheim (292)Bærum (274)

Betanien (237)Voss (67)

Ahus (636)Sandessjøen (91)

Kristiansand (212)Gjøvik (308)

Volda (19)Førde (25)Molde (58)

Haugesund (324)Stavanger (285)

Hammerfest (80)Mo i Rana (76)

Lillehammer (73)Drammen (482)

Ullevål (1379)Arendal (136)Ringerike (77)Elverum (101)

Tønsberg (696)Haukeland (292)

Bodø (187)Kirkenes (38)

Kongsvinger (63)Tromsø (132)

Flekkefjord (33)Skien (183)Østfold (68)DNR (130)

Ålesund (49)Kongsberg (<10)

Dagkirurgiske Inngrep

90.8%89.0%

86.9%85.1%

74.5%73.6%

72.6%70.1%

68.4%68.0%

67.2%66.4%

65.3%65.0%64.5%64.4%

62.5%60.5%

59.6%54.5%

53.5%51.6%

47.6%46.5%

34.2%33.3%

31.1%24.2%

8.7%7.3%

0.0%0.0%


Figur 3.9: Andel dagkirugi fordelt pa sykehus

22


''

'

010

2030

4050

60

Operasjonsår

And

el (

%)

2016 2017 2018

Dagkirurgiske Inngrep

1386

2196

2051

Hele landet (N=12088)(Tall ved punktene angir antall dagkirurgiske inngrep)

Operasjonsdato: 2016−01−03 til 2018−12−28Operasjonsmetode: LaparoskopiHastegrad: Elektiv

Figur 3.10: Utvikling andel dagkirurgi ved laparoskopiske inngrep

23


3.6.2 Lokalbedøvelse

Andelen bruk av lokalbedøvelse ved hysteroskopi gikk noe ned fra 2017 til 2018 og ligger rundt 12%.

'

''

05

1015

Operasjonsår

And

el (

%)

2016 2017 2018

Lokalbedøvelse

131

316

290

Hele landet (N=6463)(Tall ved punktene angir antall som har fått lokalbedøvelse)

Operasjonsdato: 2016−01−04 til 2018−12−21Operasjonsmetode: HysteroskopiHastegrad: Elektiv

Figur 3.11: Utvikling andel bruk lokalbedøvelse ved hysteroskopi

24


3.6.3 Laparoskopisk tilgang, teknikk og metode

Navlen er det vanligste punktet for etablering av laparoskopisk tilgang og ble brukt i 96,1% av tilfellenemot 96,3% av i 2017. Palmers point ble brukt i 3,9% av tilfellene i 2018 mot 3,7% i 2017. Veress nalbrukes i 66,2% av tilfellene, som er en beskjeden reduksjon fra 69,1% i 2017.

Figur 3.12: Fordeling laparoskopisk tilgang, teknikk og metode

25


3.6.4 Operasjonstid

Operasjonstid for endoskopiske inngrep viser en stor spredning pa bakgrunn av inngrepets type ogkompleksitet. Av alle laparoskopier er drøyt 40% gjennomført innen 60 minutter, figur: 3.13, menskun en liten andel av hysterektomier er fullført innen en time, figur: 3.14. Den overveiende andel avhysteroskopiske inngrep er gjennomført i løpet av 20 minutter uansett hvilken type inngrep som er gjort,figur 3.15.

Figur 3.13: Operasjonstid ved laparoskopiske inngrep

26


Figur 3.14: Operasjonstid ved laparoskopisk hysterektomi

27


Figur 3.15: Operasjonstid ved hysteroskopi

28


3.6.5 ASA

Andelen pasienter med ASA klassifikasjon over grad 2 var lett stigende og ligger rett under 5%.Andelener noe høyere ved hysteroskopi med 5,3% mot 4,5% ved laparoskopi, figur: 3.16. Ser man pa pasientensom har fatt utført en laparoskopiske hysterektomiene var 6,5% av disse klassifisert med ASA gruppehøyere enn 2. Dette var en svak reduksjon fra 2017 der tallet var 7,2%, figur: 3.17.

Figur 3.16: Utvikling andel ASA grad over II

29


Figur 3.17: Trend ASA grad over II ved laparoskopisk hysterektomi

30


3.6.6 Konvertering og gjennomføringsgrad

Konverteringsraten fra laparoskopi til laparatomi var 1,2% i 2018 mot 1,5% i 2017. Dette forsterkerbildet av den utviklingen man har sett og indikerer at registrerende avdelinger besitter tilfredstillendekompetanse og gjør gode preoperative vurderinger før gjennomføring av inngrepene. I tilegg er det viktiga understreke at konverteringsraten ma tolkes med forsiktighet. I mange tilfeller vil en starte med skopifor a vurdere om det er mulig a løse problemet pa denne maten. En konvertering kan da være uttrykkfor at operatør gir seg før det har oppstatt en komplikasjon og saledes representerer god praksis. Men enkonvertering kan ogsa vise at det har oppstatt en intraoperativ komplikasjon som krever at man endrertilgang.

Figur 3.18: Utvikling konvertering til laparotomi fra laparoskopi

31


Hysteroskopiske inngrep er fullstendig gjennomført i 96% av tilfellene, mot 95,6% i 2017. Dette viser athysteroskopiene er utført med høy grad av kvalitet.

Figur 3.19: Gjennomføringsgrad hysteroskopi 2018

32


3.6.7 Laparoskopisk ekstrautstyr

Bipolar diatermi er det hyppigste ekstrautstyret ved laparoskopi (81.4%). Bruk av instrumenter medintelligent bipolar koagulasjon og ultralyd klipping øker fortsatt fra 7,3% i 2017 til 17,1% i 2018. Deter tilnærmet uendret bruk av laparoskopisk sutur, hvilket kan indikere at man har nadd et plataniva iforhold til bruken av laparoskopisk sutur.

Figur 3.20: Ekstrautstyr ved laparoskopi

33

3.7. INTRAOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER

3.7 Intraoperative komplikasjoner

Den intraoperative komplikasjonsraten ved laparoskopi og hysteroskopi viser en kontinuerlig avtagendetrend gjennom de siste ar fra 2,7% i 2016 til 2,4% i 2018.

'' '

0.0

0.5

1.0

1.5

2.0

2.5

3.0

Operasjonsår

And

el (

%)

2016 2017 2018

Komplikasjoner, intraoperativt

129

178 173

Hele landet (N=18987)(Tall ved punktene angir antall komplikasjoner)


Figur 3.21: Andel intraoperative komplikasjoner siste 3 ar

34


Det er de intraoperative komplikasjonene ved laparoskopi som dominerer selv om trenden ogsa her eravtagende. Det er en økning i komplikasjoner ved tilgangsmetode fra 0,17% i 2017 til 0,40% i 2018,figur: 3.22. Som beskrevet tidligere har det ikke vært noen endring i teknikk eller metode med tanke palaparoskopisk tilgang, figur: 3.12.

Figur 3.22: Andel intraoperative komplikasjoner ved laparoskopi

35


Den totale laparoskopiske intraoperative komplikasjonsraten er pa 2,4 % og det er de intra-abdominalekomplikasjonene i form av tarm - og urinveis - skader som dominerer slik som ved tidligere rapporter.Insidensen av karskader er i litteraturen angitt til mellom 0,01 og 0,6 % (1,3), insidensen av tarmskadertil mellom 0,16 og 0,6 % (2,3) og insidensen av blæreskader 0,3 % og ureterskader 0,07 %, hvilket tilsierat registrerte skader i NGER er sammenlignbare med internasjonale rapporter.

Andel pasienter (%)

0.0 0.1 0.2 0.3 0.4

Kar (0.26%)

Blære (0.36%)

Tarm (0.17%)

Ureter (0.06%)

Nerve (0.00%)


Intraabdominelle komplikasjoner ved laparoskopi


Figur 3.23: Andel intraoperative intraabdominelle komplikasjoner ved laparoskopi

36


Oversikten over intraabdominelle komplikasjoner ved laparoskopisk hysterektomi viser en økning i antallkarskader fra 0,32% i 2017 til 0,50% i 2018. Antall blære og tarmskader faller noe fra 2017 til 2018. Deter ikke registert noen ureterskader ved laparoskopisk hysterektomi i 2018 hvilket er noe pafallende dadette er en kjent komplikasjon i litteraturen.

Figur 3.24: Intraabdominalle komplikasjoner ved laparoskopisk hysterekotmi

37


Antall registrerte komplikasjoner intraoperativt ved hysteroskopi er stabilt fa. Perforasjon er den hyp-pigste komplikasjonen men er redusert fra 1,63% i 2017 til 1,21% i 2018. Hyppigheten av komplikasjonerved tilgang viser en økning fra 0,33% i 2017 til 0,53% i 2018. Tilsvarende ser man en økning av registertekomplikasjoner i form av blødning fra 0,24% i 2017 til 0,32% i 2018.

Figur 3.25: Andel intraoperative komplikasjoner ved hysteroskopi

38


Pa sykehusniva skal man være forsiktig med a vurdere sykehusene med fa registreringer opp mot gjen-nomsnittet. Men sykehusene kan bruke tallene internt for a eventuelt se tendenser i komplikasjonensinsidensen.

Figur 3.26: Andel peroperative komplikasjoner ved laparoskopi fordelt pa sykehus

39

3.8. POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER

3.8 Postoperative komplikasjoner

Det er viktig a ha med seg i vurderingen at de postoperative komplikasjonene er pasientrapportertedata. Erfaringsmessig resulterer dette i en overrapportering av de mindre alvorlige komplikasjonene. Denpostoperative komplikasjonsraten sank ytterligere fra 6,4% i 2017 til 6,1% i 2018.

''

'

02

46

8

Operasjonsår

And

el (

%)

2016 2017 2018

Komplikasjoner, postoperativt

253

324

293

Hele landet (N=13405)(Tall ved punktene angir antall komplikasjoner)


Figur 3.27: Komplikasjoner postoperativt

40


3.8.1 Alvorlighetsgrad

Ser man pa fordelingen i forhold til alvorlighetsgrad av komplikasjonene var det lite alvorlig som bleredusert fra 5,0% til 4,3%. Middels alvorlige og alvorlige steg noe til henholdsvis 1,3% og 0,6% i 2018.Det er ikke registrert komplikasjoner med dødlig utfall i 2018.

Andel pasienter (%)

0 20 40 60 80 100

Dødelig (0.0%)

Alvorlig (0.6%)

Middels alvorlig (1.3%)

Lite alvorlig (4.3%)

Ingen kompl. (93.8%)


Alvorlighetsgrad av komplikasjoner


Figur 3.28: Alvorlighetsgrad av komplikasjoner 2018

41


Komplikasjonsraten for laparoskopi alene gjenspeiler den samme tendensen. Lite alvorlige komplikasjonerble redusert fra 6,4% i 2017 til 5,8% i 2018. Middels alvorlige gikk fra 1,3% i 2017 til 1,6% i 2018 menstilsvarende tall for de alvorlige komplikasjonene var 0,7% i 2017 mot 0,9% i 2018.

Figur 3.29: Alvorlighetsgrad av postoperative komplikasjoner for laparoskopi

42


Komplikasjonsraten for hysteroskopi viser en nedgang for de lite alvorlige komplikasjonene pa 2,6% i2017 til 1,5% i 2018. De middels alvorlige gikk opp fra 0,4% i 2017 til 0,8% i 2018. Forekomsten av dealvorlige komplikasjonene var uendret pa 0,1%.

Figur 3.30: Alvorlighetsgrad av postoperative komplikasjoner for hysteroskopi

43


Komplikasjonsraten for laparoskopiske hysterektomier viser ogsa tilnærmet uendret status fra 2017 til2018. Det er en liten reduksjon i de lite alvorlige komplikasjonene fra 8,1% i 2017 til 6,6% i 2018.De middels alvorlige komplikasjonene gikk derimot opp fra 2,5% til 3,2% slik at det totale antalletkomplikasjoner blir tilnærmet uendret.

Figur 3.31: Alvorlighetgrad av postoperative komplikasjoner ved laparoskopisk hysterektomi

44


3.8.2 Reoperasjoner

Reoperasjonsraten viser en tydelig økning siste aret fra 0,6% med 31 reoperasjoner i 2017 til 1,05% i 2018med 53 reoperasjoner, figur: 3.32. Volumet her utgjøres av laparoskopiske primærinngrep som stod for 30av 31 reoperasjoner i 2017 og 46 av 53 reoperasjoner i 2018, figur: 3.33. Laparoskopisk hysterektomi er detvanligste inngrepet bak en reoperasjon med 21, figur: 3.34 av 46 reoperasjoner etter laparoskopi i 2018.Dette gjenspeiler infeksjonsraten ved laparoskopisk hysterektomi der postoperative bekkeninfeksjonermed behov for drenasje av abscess er vanligst indikasjon reoperasjon.

' '

'

0.0

0.2

0.4

0.6

0.8

1.0

1.2

Operasjonsår

And

el (

%)

2016 2017 2018

Postop. komplikasjon: Reoperasjon

2331

53

Hele landet (N=13539)(Tall ved punktene angir antall reoperasjoner)


Figur 3.32: Andel reoperasjoner siste 3 ar

45


Figur 3.33: Andel reoperasjoner ved laparoskopi siste 3 ar

46


Figur 3.34: Andel reoperasjoner ved laparoskopisk hysterektomi siste 3 ar

Den økte forekomsten av reoperasjoner i 2018 kan saledes være mere uttrykk for en endret terskel fora reoperere en postoperativ bekkeninfeksjon etter laparoskopi, og ikke et uttrykk for darligere kvalitetved kirurgien. Videre utvikling de kommende ar vil kunne avklare dette nærmere.

47


3.8.3 Infeksjoner

Infeksjonsfrekvens ved alle endoskopiske inngrep totalt var synkende fra 5,6% i 2017 til 4,8% i 2018,figur: 3.35. For laparoskopi alene var det en reduksjon fra 7,3% infeksjonrate i 2017 til 6,6% i 2018, figur:3.36. Ved laparoskopisk hysterektomi gikk infeksjonsraten postoperativt ned fra 9,9% i 2017 til 8,3% i2018, figur: 3.37.

Det er da pa ny viktig a understreke at volumet av dette utgjøres av lite alvorlige infeksjoner som erpasientrapporterte og gjerne handtert i regi av primærhelsetjenesten, som for eksempel ukompliserteurinveisinfeksjoner behandlet med per oral antibiotika og mindre sarinfeksjoner behandlet pa tilsvarendemate, figur: 3.28.

Figur 3.35: Fordeling postoperative komplikasjoner

48


Figur 3.36: Fordeling postoperative komplikasjoner ved laparoskopi

49


Figur 3.37: Fordeling postoperative komplikasjoner ved laparoskopisk hysterektomi

50


De postoperative komplikasjonene ved hysteroskopi viser ogsa en liten nedgang i antall infeksjoner fra2,5% i 2017 til 1,5% i 2018.

Figur 3.38: Postoperative komplikasjoner ved hysteroskopi

51


Pa sykehusniva skal man være forsiktig med a vurdere sykehusene med fa registreringer opp mot gjen-nomsnittet. Men sykehusene kan bruke tallene internt for a eventuelt se tendenser i komplikasjonensinsidensen.

Figur 3.39: Alle postoperative komplikasjoner fordelt pa sykehus

52

3.9. PREM - PASIENTTILFREDSHET KAPITTEL 3. RESULTATER

3.9 PREM - Pasienttilfredshet

Med intensjonen om et �Pasientens helsevesen� skal de medisinske kvalitetsregistrene gi rapporter papasientens opplevelse av helsevesenet og pasientens medvirkning under behandlingsforløpet. TreatmentSatisfaction Scale 2 (TSS2) er et validert skjema som maler pasientens tilfredshet med behandler ogbehandlende enhet (PREM). TSS2 skjemaet sendes ut 4 uker etter inngrepet. Dersom ikke svar mottas,vil det ga ut purringer etter 7 og 10 uker etter inngrepet. Deretter avsluttes videre oppfølgning ogskjemaene anses som �ikke besvart�.

Treatment Satisfaction Scale 2 (TSS2) inneholder 6 spørsmal hvor hvert spørsmal har svaralternativerfra 0 til 3:

• Hvordan synes du at du ble møtt pa gynekologisk avdeling?

• Hvordan synes du at behandlingens opplegg og innhold pa gynekologisk avdeling passet for deg?

• Synes du at din behandler pa gynekologisk avdeling kunne lytte til og forsta det du tok opp ibehandlingen?

• Hadde du tillit til din behandler pa gynekologisk avdeling?

• Synes du at du og din behandler pa gynekologisk avdeling var enige om malsettingen for din be-handling?

• Hvilken oppfatning har du om gynekologisk avdeling generelt?

I det overveiende antallet av innsendte svar krysser pasienten av for det mest positive alternativet (sværtbra) uansett spørsmalstilling. Eksempelvis hadde mer enn 90% av pasientene en positiv eller svært positivav behandlingen ved den gynekologiske enheten. Dette er tilnærmet uendret fra 2017.

TSS2 dataene presenteres derfor som i arsrapporten fra 2017 ved en prosentfordeling for det bestealternativet pa hvert spørsmal. Ved presentasjon av avdelingsvise utfall, presenteres disse som en sumskarfor hvert spørsmal malt mot gjennomsnitt og med 95% konfidensintervaller.

Generelt er pasientene svært godt fornøyd med de behandlende avdelingene. Det er kun mindre endringerpa 1% til 2% fra 2017 til 2018. Andelen med svært positiv oppfatning av gyn. avdeling har gatt fra 60,2%i 2017 til 58,4% i 2018, ellers er fremdeles alle svarandeler med beste alternativ over 60%.

53


Figur 3.40: TSS2 ”Hvilken oppfatning har du av gynekologisk avdeling generelt

54


Figur 3.41: TSS Samlet kvalitetsindikatorgruppe - alle typer inngrep

55


Det var ingen vesentlig annerledes oppfatning av avdelingene for dem som skulle til laparoskopisk hys-terektomi. Det er heller ingen vesentlig endring fra 2017 til 2018.

Figur 3.42: TSS Samlet kavalitetsindikatorgruppe - laparoskopisk hysterektomi

56


Som før er tilfredsheten hos pasientene enda bedre hos de som skulle til dagkirurgisk hysteroskopi.

Figur 3.43: TSS Samlet kvalitetsindikatorgruppe - hysteroskopi

57


Gjennomsnittlig sumskar pa sykehusniva viser ingen sikre tendenser i forhold til størrelse pa sykehuseller geografiske aspekter.

Figur 3.44: TSS sumskar alle spørsmal.

58


Figur 3.45: Hvordan syns du at du ble du møtt pa gynekologisk avdeling?

59


Figur 3.46: Hvordan syns du at behandlingens opplegg og innhold pa gynekologisk avdeling passet fordeg?

60


Figur 3.47: Syns du at din behandler pa gynekologisk avdeling kunne lytte til og forsta det du tok oppi behandlingen?

61


Figur 3.48: Hadde du tillit til din behandler pa gynekologisk avdeling?

62


Figur 3.49: Synes du at du og din behandler pa gynekologisk avdeling var enig om malsetningen for dinbehandling?

63


Figur 3.50: Hvilken oppfatning har du om gynekologisk avdeling generelt?

64

3.10. PROM - RESULTAT AV BEHANDLING KAPITTEL 3. RESULTATER

3.10 PROM - Resultat av behandling

Pa grunn av usikkerhet i maling av RAND-36 har Norsk gynekologisk endoskopiregister valgt a ikkerapportere pa PROM utført før 2019. Se kapittel 9.7 for plan for videre arbeid med dette.

65

Kapittel 4

Metoder for fangst av data

Registrering av personopplysninger skjer elektronisk etter inngrepet ved det enkelte sykehus gjennomkvalitetsregisterportalen https://helseregister.no via Norsk Helsenett. Palogging til Norsk gynekologiskendoskopiregister foregar ved en 2-faktor autorisering av brukerne. Kun autorisert sykehuspersonale(leger, sykepleier og helsesekretærer) kan bli registrert som brukere.

Fire uker etter operasjonen sender Norsk gynekologisk endoskopiregisters kontor ut spørreskjema papapir til pasienten. Ved manglende respons far pasienten purring etter 7 og 10 uker. Deretter bli pa-sienten forsøkt kontaktet via telefon. Returnert spørreskjema registreres direkte inn i registerportalenhttps://helseregister.no via Norsk Helsenett.

For innhenting av Pasientrapporterte resultatmal- PROM, far utvalgt pasientgruppe utdelt etspørreskjema ved det enkelte sykehus før operasjon sammen med returkonvolutt til Norsk gynekologiskendoskopiregisters kontor. Returnert skjema blir registrert direkte inn i registerportalen Helseregister.novia Norsk Helsenett. Kodeliste brukes som metode.

66

Kapittel 5

Datakvalitet

5.1 Antall registreringer

I 2018 er 7108 forløp fullstendig registrert i NGER.

5.2 Metode for beregning av dekningsgrad

Norsk gynekologisk endoskopiregister er ikke prioritert til dekningsgrad i ar.Ved dekningsgradsanaly-se mottar NPR opplysninger om registrerte inngrep for gjeldende ar fra NGER. Det blir trukket utopplysninger fra NPRs nasjonale data for aggregerte sykehusopphold fra aktuelle behandlingssteder forgjeldende ar for sammenligning med data fra NGER. Uttrekket er basert pa kodeoversikten i tabell 2og 3 under. Kun kvinner inngar. Koblingsnøkkelen mellom registrene er: FNR (eller i praksis NPRid) oghelseforetak.

5.3 Tilslutning

Norsk gynekologisk endoskopiregister samler data fra HF i alle regioner. Det er 41 institusjoner medhysteroskopisk og laparoskopisk virksomhet i Norge. 33 institusjoner (80,5%) av disse har registrert inndata til i 2018, dette er en økning fra 31 institusjoner i 2017. Mot slutten av 2018 har det tilkommet tosykehus til registeret:

• Stord sjukehus

• Kongsberg sykehus

Sykehus og avdelinger som ikke registrerte til Norsk gynekologisk endoskopiregister i 2018 er:

• Sykehuset Østfold, dagkirurgisk avdeling Moss (starter opp 1 april 2019)

• Sykehuset Levanger (Registeret har gjentatte ganger forsøkt a fa igang en dialog uten hell.)

• Sykehuset Namsos (Har meldt at de starter registrering i løpet av 2019)

67

5.4. DEKNINGSGRAD KAPITTEL 5. DATAKVALITET

• Kristiansund sjukehus (Registeret er i dialog med sykehuset)

• UNN Tromsø , Avdeling Gyn kreft

• UNN Harstad (Starter registrering i 2019)

• UNN Narvik

• Nordlandssykehuse Lofoten (Registeret har gjentatte ganger forsøkt a fa igang en dialog uten hell.)

• Nordlandssykehuse Vesteralen (starter registrering i april 2019)

I løpet av 2018 har følgende sykehus sluttet a registrere:

• Molde sykehus (starter opp igjen i mai 2019)

• Sykehuset Førde (starter opp i februar 2019)

• Kongsvinger sykehus (starter opp i mai 2019)

Disse registrerte første del av 2018, og de forteller at de vil starte opp igjen i løpet av 2019.

UNN Tromsø generell kirurgi har i 2018 totalt 144 inngrep som kvalifiserer for registrering, 132 av disseer registrert inn i registeret. Dette gir dem en dekningsgrad pa 93%. Denne dekningsgraden er basert paegne tall fra UNN Tromsø generell kirurgier og er ikke kvalitetssikret via NPR.

Svarprosent pa tilsendte pasientskjema 4 uker etter utført inngrep var hele 70 % slik at postoperativoppfølging anses tilfredsstillende registrert i NGER.

5.4 Dekningsgrad

Norsk gynekologisk endoskopiregister er ikke prioritert for dekningsgradsanalyse for 2018.Vi har ingenøkning av registreringer fra 2017, heller en liten nedgang.

2016 2017 2018Sum 4709 7173 7108

Tabell 5.1: Antall registrerte opphold siste 3 ar

68

5.5. PROSEDYRER FOR INTERN SIKRING KAPITTEL 5. DATAKVALITET

5.5 Prosedyrer for intern sikring

NGER tar manuelle stikkprøver for a undersøke om registrerte data er i samsvar med skjema og om detforeligger intern konsistens. Ingen avvik oppdaget i 2018. Dekningsgrad vil bli undersøkt mot uttrekk avrelevante diagnoser og prosedyrer fra NPR.

5.6 Metode for validering av data

NGER dataene blir koblet opp mot Folkeregister og NPR. Kobling med Folkeregister med personnummerog mottak av navn og adresse skal kvalitetssikre pasientens identitet og adresse. Kobling mot NPR medpersonnummer og valgte inklusjonsvariabler kvalitetssikrer dekningsgradanalysene. Innregistrerte datable systematisk vurdert.

5.7 Vurdering av datakvalitet

5.7.1 Dekningsgrad

Grunnet lav dekningsgrad er det en risiko for demografisk skjevhet i tallene.

5.7.2 Pasientrapportert data

Komplikasjonsrater basert pa pasientrapporterte data gir ogsa risiko for skjevheter i tallene. Spesieltfremstar det som at lite alvorlige postoperative komplikasjoner i form av infeksjoner som ikke handteresi spesialisthelsetjenesten er overrapportert. Nar det kommer til middels alvorlige og alvorlige komplika-sjoner viser disse samsvar med tilsvarende tall angitt i internasjonal litteratur.

5.7.3 Sammenlignbarhet

Kirurgiske inngrep kan i stor grad sammenliknes mot hverandre da de ofte representerer standardisertoppbygning og fremgangsmate. Tekniske ferdigheter og lokale variasjoner vil alltids forekomme men li-kevel vil de ulike variablene man registrerer i registeret kunne sammenliknes pa tvers av avdelingene.Nar det kommer til diagnosesetting vil dette i større grad kunne variere og gjøre det vanskelig a sam-menlikne aktivitet og volum opp mot spesifikke diagnoser. Ved et ønske om ytterligere fokus pa foreksempel endometriose og kanskje spesielt adenomyose i fremtiden vil presisjonen i diagnosesettingenkunne representere en utfordring for registerdataene.

5.7.4 Inkonsistensanalyser

NGER har sammen med Helse Nord IKT iverksatt rutiner for kvalitetssikring av innregistrerte data vedautomatiske inkonsistensanalyser. Ved potensielle feil melder registeret fra til innregistrerende sykehusfor feiloppretting

69

5.7. VURDERING AV DATAKVALITET KAPITTEL 5. DATAKVALITET

5.7.5 Forsikelser i registrering

74% av registreringen gjøres innenfor gitte frist pa 4 uker. Dette er akseptabelt niva totalt sett. Mennar man ser pa tallene pa sykehusniva er det store individuelle forskjeller og saledes tydelig rom forforbedring.

døgn

And

el p

asie

nter

(%

)

0

5

10

15

20

<= 1 (1−7] (7−14] (14−30] (30−90] (90−365] >36518.4% 20.4% 15.6% 21.2% 14.9% 9.1% 0.4%


Tid fra operasjon til ferdigstilt registrering


Figur 5.1: Tid fra operasjon til ferdig registrering

70

5.7. VURDERING AV DATAKVALITET KAPITTEL 5. DATAKVALITET

Andel (%)

0 20 40 60 80 100


Voss (67)Molde (58)

Kristiansand (212)Haukeland (292)Hammerfest (80)

DNR (130)Volda (19)

Ringerike (77)Arendal (136)

Lillehammer (73)Trondheim (292)

Haugesund (324)Skien (183)Førde (25)

Bærum (274)Ullevål (1379)

Mo i Rana (76)Ålesund (49)Tromsø (132)

Sandessjøen (91)Stavanger (285)

Bodø (187)Drammen (482)

Elverum (101)Tønsberg (696)

Kongsvinger (63)Ahus (636)

Østfold (68)Gjøvik (308)

Betanien (237)Flekkefjord (33)

Kirkenes (38)Kongsberg (<10)

Mer enn 4 uker fra operasjon til registrering

94.0%87.9%

84.4%73.6%

72.5%60.0%

57.9%57.1%

53.7%48.0%

44.2%32.4%

30.6%28.0%

25.2%22.6%

21.1%20.4%

16.7%16.5%16.1%16.0%

14.9%11.9%11.3%11.1%

8.3%2.9%

1.3%0.0%0.0%0.0%


Figur 5.2: Registreringsforsinkelser mer en 4 uker etter inngrep per sykehus

71

Kapittel 6

Kvalitetsforbedring

6.1 Pasientgruppe som omfattes av registeret

Alle pasienter som blir endoskopisk operert for gynekologiske tilstander og sykdommer ved offentlige ogprivate sykehus.

6.2 Registerets spesifikke kvalitetsindikatorer

Første gruppe kvalitetsindikatorer presenterer resultater av behandlingen:

• Konvertering til laparoskopi (ut fra hysteroskopi)/laparotomi(ut fra hysteroskopi, laparoskopi)

• Intraoperative komplikasjoner

• Postoperative komplikasjoner

• Reoperasjon for komplikasjoner innen 4 uker

Intra- og postoperativ komplikasjonsrate og andelen reoperasjoner er de parameterne som i størst muliggrad gjenspeiler kvaliteten pa gynekologiske laparoskopier og hysteroskopier og er registerets kvalitetsin-dikatorer. Konvertering til apen operasjonsteknikk ma tolkes med større forsiktighet. I mange tilfeller vilen starte med skopi for a vurdere om det er mulig a løse problemet pa denne maten. En evt konverteringkan da være uttrykk for at operatør gir seg FØR det har oppstatt en komplikasjon og saledes repre-sentere god praksis. Men konvertering kan ogsa vise at det har oppstatt en intraoperativ komplikasjonsom var ikke mulig a behandle med hysteroskopi og/eller laparoskopi, eller at inngrepet var uventet ikkegjennomførbart ved endoskopisk tilgang. Konverteringsraten har saledes vært litt vanskelig a tolke dadet kan være uttrykk for bade god og darlig praksis. For a differensiere dette skal vi i ny utgave avNGERs database legge inn valg mellom forventet og uforventet konvertering.

6.3 Pasientrapportert erfaring

Andre gruppe kvalitetsindikatorer er:

72

6.4. BIDRAG TIL UTVIKLING KAPITTEL 6. KVALITETSFORBEDRING

• pasientens helsegevinst og

• tilfredshet med behandlende enhet

For a male pasient rapporterte utfallsmal og tilfredshet med behandlende avdeling bruker NGER tospørreskjemaer: Norsk RAND-36 (pasientens helsegevinst) og Treatment Satisfaction Scale versjon 2.(tilfredshet med behandling) Resultatene kan vises pa landsniva og pa avdelingsniva. Utfallet skal kunnegi bakgrunn til a forbedre planlegging og gjennomføring av inngrepene, og forbedrekommunikasjon medpasientene.

Mer informasjon om maling av pasientens helsegevinst finner du i kapittel 9.7

6.4 Bidrag til utvikling

Nasjonale retningslinjer for laparoskopiske og hysteroskopiske operasjoner er ikke utarbeidet. Norsk gy-nekologisk ensoskopiregister er i prosess via registerets eget fagrad for a etablere maltall for kvalitets-indikatorer. Maltall for utvalgte kvalitetsindikatorer vil være etablert før publisering i Resultatportelen.

Norsk gynekologisk endoskopiregister har meldt til Norsk gynekologisk forening at vi ønsker a væredelaktig i revidering av Veilederen i Gynekologi i 2020.

6.5 Klinisk forbedringsomrader

Laparoskopisk hysterektomi er hovedoperasjonsprosedyren for endoskopisk hysterektomi. Norsk gyneko-logisk forening sin veileder i generell gynekologi og onkologisk gynekologi inneholder ikke retningslinjerfor valg av hysterektomimetode eller maltall for gjennomføring og komplikasjonsrater. NGER data for2018 viser som beskrevet i rapporten for 2017 at gjennomsnittlig operasjonstid, og komplikasjonsraterhar bedret seg. Disse dataene kan legges til grunn for nasjonale retningslinjer for a redusere komplika-sjonsrater og minske variasjonene i resultatene mellom de ulike avdelingene.

Reoperasjonsraten ved laparoskopi var høyere i 2018 og man trenger ytterligere observasjon og data-grunnlag for a vurdere hvorvidt dette er uttrykk for darligere kvalitet ved den kirurgiske behandlingeneller om det skyldes endret praksis i vurdering indikasjon reoperasjon versus konservativ behandling.

Den postoperative infeksjonsraten ved laparoskopisk hysterektomi er fremdeles høy. Den var 8,3% i2018. Til tross for en reduksjon fra 9,9% i 2017 burde det være mulig a redusere denne forekomsten ogdermed forbedre utfallet for pasientene ved laparoskopisk hysterektomi. Sammenstillingen av data forPREM viser at pasientene i hovedsak er meget godt fornøyd med utvist omsorg og behandling ved denenkelte avdeling. Imidlertid er det enkeltavdelinger som har forbedringspotensiale for a minske registrertvariasjon for enkelte utfallsmal.

6.6 Kvalitetsforbedring

Gynekologisk endoskopiutvalg har hele veien vært en samarbeidspartner med registeret gjennom med-lemmer i referansegruppen og i fagradet. Gruppen arrangerer som før arlige kurs for leger i spesialiseringinnen gynekologi samt kurs i avansert gynekologisk endoskopi. Kursene har vist at det er et stort behovfor trening innen gynekologisk endoskopi og at det ma skapes felles platformer og standardisering forpraktisk trening og simulering for a øke kvaliteten og sikkerheten ved den kirurgiske pasientbehandlingen.

73

6.7. EVALUERING AV TILTAK KAPITTEL 6. KVALITETSFORBEDRING

6.7 Evaluering av tiltak

Det er ikke gjennomført noen systematiske landsdekkende eller regionale kvalitetsforbedrende tiltak i regiav NGER. Imidlertid har NGER bidratt til informasjon om problemomrader ved endoskopiske inngrepog tiltak til forbedring ved arsmøter, fagmøter, internasjonale kongresser og besøk ved registrerendeavdelinger i Norge. Arsmeldingene viser at trendene for andel intra- og postoperative komplikasjoner eravtagende forhapentligvis som et resultat av økt kunnskap, endrede operasjonsteknikker og økt bruk avsimulatortrening.

I brukerundersøkelse gjort av NGER høsten 2019 er det svært lav respons, 15%. Men jeg ønsker47+-llikevel a trekke frem at 5 deltakere fordelt pa 4 sykehus har svart at det pa bakgrunn av NGER tall ergjort kvalitetsforbedringsprosjekter. Av fritekst kommentarene ser det ut til a dreie seg om a redusereandelen postoperative infeksjoner. +

6.8 Pasientsikkerhet

Alle brukere ved registrerende avdelinger fører enten selv eller via lokal sekretær data direkte inn idatabasen etter det utførte endoskopiske inngrepet. Alle pasientrapporterte postoperative komplikasjo-ner innen fire uker blir registrert inn av Norsk gyenkologisk endoskopiregisters kontor pa bakgrunn avtilsendt oppfølgingsskjema. I tilfelle der pasientens svar ikke er entydig, blir pasienten ringt opp for ettelefonintervju.

Intraoperative laparoskopiske komplikasjoner (legerapporterte)

• Med uterusmanipulator

• Ved tilgang

• Ved hjelpeinnstikk

• Intraadominell

• Med utstyr

Nar registrerende bruker har lagt inn en eller flere komplikasjoner kan man skille mellom skadete organer.

• Kar

• Blære

• Tarm

• Ureter

• Nerver

Intraoperative hysteroskopiske komplikasjoner (legerapporterte)

• Ved tilgang

• Med utstyr/teknisk

• Perforasjon

74

6.8. PASIENTSIKKERHET KAPITTEL 6. KVALITETSFORBEDRING

• Blødning

• Fluid overload

Postoperative komplikasjoner (pasientrapporterte)

• Gjennomført reoperasjon og hvilke typer:

– Laparoskopi

– Hysteroskopi

– Laparotomi

• Infeksjon og hvilke typer:

– I operasjonssar

– Intraabdominalt

– Endometritt/Salpingitt

– UVI

– Annet

+

• Blødning og hvilke typer:

– I bukveggen

– Vaginal

– Intrabdominal

• Organskade og hvilke typer:

– Tarm

– Blære

– Ureter

– Kar

– Annet

• Komplikasjoner med fremmedlegemer og utstyr og hvilke typer

– Med nett

– Med instrumenter

– Med suturer/clips

Hvor alvorlig anses komplikasjonen? Alternativer:

• Lite alvorlig: Ingen varige men, behandling nødvendig.

• Middels alvorlig: Ingen varige men, men reinnleggelse var nødvendig.

• Alvorlig: Reoperasjon, truende for livet eller varige men.

• Dødelig: Komplikasjonen var dødelig.

75

Kapittel 7

Formidling av resultater

7.1 Resultater tilbake til deltakende fagmiljø

Det utarbeides arsrapport som publiseres via Kvalitetsregistre.no. Sammendrag av arsrapport formidlestil deltagende miljø via Gynekologen - Medlemsblad for Norsk gynekologisk forening, Arsrapportutgaven.Norsk gynekologisk endoskopiregister er synlig ved Arsmøte for gynekologisk forening i form av oralepresentasjoner eller poster. Registeret forsøker ogsa a være synlig ved internasjonale konferanser. Delta-gende miljø har ytret et ønske om en nettside med utdypende informasjon om registeret, og mulighet fora hente siste utgave av diverse skjema. Dette jobbes med a fa pa plass gjennom SiV.no i løpet av varen2019 Deltagende miljø kan til en hver tid hente ut egne resultater i Rapporteket. Man kan ogsa meldeseg som mottaker av manedsrapport gjennom Rapporteket.

7.2 Resultater til administrasjon og ledelse

Formidles pa samme mate som til deltagende miljø.

7.3 Resultater til pasienter

Publiserer arlig resultater via kvalitetsregistre.no. I 2019 skal Norsk gynekologisk endoskopiregiste pub-lisere via resultatportelen i Kvalitetsregistre.no.

7.4 Kvalitetsregistre.no

2019 skal Norsk gynekologisk endoskopiregiste publisere via Kvalitetsregistre.no. Her vil man kunne seutvalgte kvalitetsindikatorer pa instituajonsniva:

• Dekningsgrad


• Pasienttilfredshet

76

Kapittel 8

Samarbeid og forskning

8.1 Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre

Norsk gynekologisk endoskopiregister har siden varen 2013 sammen med Helse nord-IKT og SKDE(Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering) samarbeidet med NPR (Norsk Pasientregister) angaendeutarbeiding av arlige dekningsgradanalyser.

8.2 Vitenskapelige arbeider

Oral presentasjoner:

• Norsk gynekologisk forening arsmøte 2018: Endringer i laparoskopiske hysterektomimetoder i Norge2013 – 2017. Skrøppa S, Bolin T, Dale PO, Holmsen SG

• ESGE - European Society for Gynaecological Endoscopy, Vienna 2018: PROM - (Patient ReportedOutcome Measures)...???. Putz A.

• Norsk gynekologisk forening arsmøte 2018: Pasientene er fornøyd med opplevelsen (PREM) ettergynekologiske endoskopiske operasjoner. Dale PO, Raknes T, Holmsen SG

• AAGL (American Association for Gynecological Laparoscopists) arsmøte 2018, Las Vegas/USA:Laparoscopic Hysterectomies in Norway 2013-2017. Skrøppa S, Bolin T, Dale PO, Holmsen SG

• TGED2017 –Tønsberg Endoscopic Days 2017 3 dager internasjonal kongress arrangert av gyneko-logisk avdeling, SiV Tønsberg og NGER. 51 eksterne deltakere samt 22 eksterne foredragsholdere.Kongresskomiteen: Andreas Putz, Siri Skrøppa, Tonje Bohlin, Ingrid Møller-Hansen, Ha Mai(LiS),Steinar Holmsen(LiS), NGER sesjon – chairs: Andreas Putz, Klaus Oddenes -Komplikasjoner i gy-nekologisk endoskopi – Klaus Oddenes -Resultater fra andre nasjonale gynekologiske registre – HaMai -Nasjonale resultater for endoskopi i Norge 2013 – 2017 – Tonje Bolin og Siri Skrøppa

• NGF (Norsk Gynekologisk forening) arsmøte 2017, Stavanger. Komplikasjoner ved endoskopisk gy-nekologisk kirurgi i Norge i tidsrommet 01.02.13 – 31.12.16. Holmsen S.

77

8.2. VITENSKAPELIGE ARBEIDER KAPITTEL 8. SAMARBEID OG FORSKNING

Poster:

• AAGL (American Association for Gynecological Laparoscopists) arsmøte 2018: Risk factors in la-paroscopy in Norway 2016-2017. Skrøppa S, Bolin T, Putz A

• Norsk gynekologisk forening arsmøte 2018: Laparoskopisk tilgang med veress nal hos pasienter medkirurgiske rissikofaktorer ved gynekologisk laparoskopi i norge i tidsrommet 2016-2017

• 46th American Association for Gynecological Laparoscopy (AAGL) global Congress of MinimallyInvasive Gynecology 2017, Washington DC, USA. Nationwide Complications of Hysteroscopy inNorway 2013-2015. Siri Skrøppa Nationwide Complications of Laparoscopy in Norway 2013-2015.Andreas Putz

78

Del II

Plan for forbedringstiltak

Kapittel 9

Forbedringstiltak

9.1 Variabler

Fagradet har i 2018 gatt igjennom registerets variabler og gjort endringer som iverksettes høsten 2019.

• Ny variabel under Tidligere operasjoner og historikk: Blodfortynnende

• Ny variabel under Tilgangsmetode: Visiport

• Ny variabel under Instrumenter/ hjelpemidler benyttet: Uterusmanipulator

• Endring av navn under Instrumenter/ hjelpemidler benyttet: Harminic scalpell til Ultralyd scalpell

• Presisering under Preparatuttak: Abdominalt til Abdominalt/ Mini laparotomi

• Presisering under Instrumenter/ hjelpemidler benyttet: Sutur til laparoskopisk sutur

• Lagt til alternativer ved konvertering til laparotomi: Ikke planlagt/Ikke forventet og Planlagt/ for-vent

9.2 Forbedring av dekningsgrad

Rekrutering av ikke registrerende enheter og oppfølging av allerede registrerende enheter har vært fokusi 2018 og fortsetter i 2019. Daglig leder for Norsk gynekologisk endoskopiregister har høsten 2018 besøkt:

• Kongsberg

• Stord

• Sykehuset Østfold

Daglig leder vil fortsette a reise rundt til sykehus og være synlige pa konferanser for a fa fokus paregisteret. Vi ser en gledelig økning i henvendelser til registeret nar det gjelder a hente ut rapporter fraRapporteket, til lokalt bruk.

80

9.3. ENDRING AV RUTINER: KAPITTEL 9. FORBEDRINGSTILTAK

Registeret ønsker i ar a fokusere pa a fa ned registreringsforsinkelsene i 2019. Det er et sterkt ønske omat alle sykehus skal registrere inn data senest 4 uker etter inngrep.

Norsk gynekologisk endoskopiregister er en av 12 registre som er med i incentivordingen for Nasjonaleregistre, og vi haper dette vil hjelpe registeret til a øke sin dekningsgrad.

Det jobbes ogsa med a fa pa plass det som kreves for at registeret skal fa fritak fra samtykkekravet etterForskrift for nasjonale registre gjeldende fra 1. september 2019. Forskriften palegger ogsa helsepersonella registrere til Nasjonale kvalitetsregitere, noe vi haper vil hjelpe registerets dekningsgrad.

9.3 Endring av rutiner:

Ved innhenting av pasientrapportert data skrives PersonID for hand pa brevarkene som sendes ut. Dettekan føre til feil, og det gjøres derfor endringer i forhold til dette hvor PersonID vil bli skrevet ut pa egenklistrelapp i forbindelse med utskrift av adresselapper. Endringen vil skje i løpet av høsten 2019.

9.4 Validering mot eksterne kilder

Det er i 2019 ikke gjennomført noen valideringsstudie av registerets data mot eksterne kilder. Det eri 2020 planlagt validering av registerets data mot en sammarbeidsstudie pa postoperative komplikasjo-ner ved laparoskopiske hysterektomier gjennomført ved Sykehuset i Vestfold og Sykehuset i Telemark itidsrommet 18.04.18 til 30.06.19.

9.5 Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten

I løpet av 2018 ble det utformet nytt samtykke med utgangspunkt i GDPR. Personvernombudet vedSykehuset i Vestfold - SiV var med i denne prosessen. Det nye samtykket blir satt i bruk februar 2019.

Nye vedtekter er utformet i samarbeid med registerets fagrad og Nasjonalt Servicemiljø for medisinskeregistre - SKDE i 2018 er signert av Fagradsleder for NGER, Daglig leder for NGER og Administrerendedirektør ved SiV februar 2019. Engelsk versjon av Samtykkeerklæring og personopplysningsskjema erogsa utformet i samarbeid med Tolkenett, og tatt i bruk i 2019.

9.6 Kvalitetsindikatorer

Det skal gjøres endringer i maling av kvalitetsindikator Konvertering til laparotomi. Konverteringsratenhar vært litt vanskelig a tolke da det kan være uttrykk for bade god og darlig praksis. For a differensieredette skal vi i ny utgave av NGERs database legge inn valg mellom Planlagt/ forventet og Ikke planlagt/forventet konvertering. Forventes a være pa plass fra høsten 2019.

9.7 Utvidet bruk av pasientrapporterte resultater

Norsk gynekologisk endoskopiregister har tidligere ar sendt ut RAND-36 4 uker etter operasjon er utførttil alle pasienter. I september 2018 endret vi denne praksisen og sendte kun ut til heldøgn kirurgi. Fraseptember 2018 informerte vi ogsa pasientene om at de skulle besvare RAND-36 som om det var før

81

9.8. FORMIDLING AV RESULTATER KAPITTEL 9. FORBEDRINGSTILTAK

operasjonen. Norsk gynekologisk endoskopiregister og fagradet mener fortsatt at dette ikke er godt nokgrunnlag for a ha en god 0 maling og har derfor valgt a dele ut RAND-36 før opperasjon til hysterektomiermed benign arsak ved 5 sykehus i landet:

• Haugesund Sykehus

• Nordlandssykehuset, Bodø

• St. Olavs Hospital

• Oslo Universitetssykehus, Ulleval

• Sykehuset i Vestfold, Tønsberg

Norsk gynekologisk endoskopiregister vil starte ett ars oppfølging i 2020 av besvarte RAND-36 i 2019.Ett ars oppfølgingsresultatene vil bli publisert i 2021.

9.8 Formidling av resultater

Formidling av resultater til deltagende miljø

Norsk gynekologisk endoskopiregister er i prosess med a komme over pa en annen plattform for formidlingav resultater til deltagende miljø. NGERs Daglig leder og Medisinfaglig radgiver har i den forbindelsevært pa besøk ved SKDEs kontorer i Tromsø og møtt statistiker som jobber med utforming av resul-tatpresentasjon pa den nye platformen. Vi haper at dette settes i produksjon i løpet av første halvar2020.

Deltagende miljø har ytret ønske om endringer i manedsrapporten. Dette jobbes med i 2019. Det jobbesogsa med en rapport med oversiktstall som kan hentes ut via Rapporteket.

Etter etterspørsel fra deltagende miljø jobbes det med en nettside med informasjon om og fra Norskgynekologisk endoskopiregister, og hvor man kan hente siste versjon av informasjonsskriv og samtykkeer-klæring, registreringsskjema og vedtekter. Denne nettsien vil være pa plass i mai 2019. www.siv.no/nger

Forbedring av hvordan resultater pa institusjonsniva publiseres.

2019 skal Norsk gynekologisk endoskopiregiste publisere via Resultatportelen i Kvalitetsregistre.no. Hervil man kunne se pa utvalgte kvalitetsindikatorer pa instituajonsniva:

• Dekningsgrad

• Per operative komplikasjoner


• Pasienttilfredshet

82

9.9. SAMARBEID OG FORSKNING KAPITTEL 9. FORBEDRINGSTILTAK

9.9 Samarbeid og forskning

Norsk gynekologisk endoskopiregister har sendt en forespørsel til Norsk gynekologisk forening - NGF oma være representert i revisjon av ”Veilederen i gynekologi”

Norsk gynekologisk endoskopiregister startert i 2018 samtaler med Oslo Universitetssykehus om et sam-arbeid rundt oppfølging av endometriosepasienter, og hva registeret kunne tilby i forhold til a tilbyrevisjon av opplysningene som registreres vedr. endometriosebehandling slik at vi i større grad enn idag kan fa relevante data om behandlingseffekt. Dette er et arbeid som fortsetter i 2019. Det er i denforbindelse ogsa gjort en forespørsel til Norsk gynekologisk forening - NGF om a være representert irevisjon av ”Veilederen i gynekologi”, endometriosekapittelet, som star for revisjonstur i 2020.

NGER har ogsa startet dialog med den Danske database indenfor hysterektomier.

9.10 Forskningsprosjekter og annen vitenskapelig aktivitet

Norsk gynekologisk endoskopiregister maler i 2019 PROM ved hjelp av RAND-36 ved hysterektomiermed benign arsak ved 5 sykehus i landet. Se kapittel 9.7

83

Del III

Stadievurdering

Kapittel 10

Referanser til vurdering av stadium

[Veiledning – SLETTES VED UTFYLLING: Oversikt over vurderingspunkter som legges til grunn forstadieinndeling av registre1 med referanser til relevant informasjon gitt i arsrapporten. Denne delen fyllesut og er ment som en hjelp til registeret og ekspertgruppen i vurdering av registeret. Stadium 1 er oppfyltnar registeret har status som nasjonalt.]

Tabell 10.1: Vurderingspunkter for stadium Norsk GynekologiskEndoskopiregister - NGER

Nr Beskrivelse Kapittel Ja Nei Ikke aktuellStadium 2

1 Er i drift og samler data fra HF i alle helseregioner 3, 5.3 2� 2 22 Presenterer resultater pa nasjonalt niva 3 2� 2 23 Har en konkret plan for gjennomføring av deknings-

gradsanalyser5.2 2� 2 2

4 Har en konkret plan for gjennomføring av analyserog løpende rapportering av resultater pa sykehusnivatilbake til deltakende enheter

7.1, 7.2 2� 2 2

5 Har en oppdatert plan for videre utvikling av regis-teret

Del II 2� 2 2

Stadium 36 Kan redegjøre for registerets datakvalitet 5.5 2� 2 27 Har beregnet dekningsgrad mot uavhengig datakilde 5.2, 5.3, 5.4 2� 2 28 Har dekningsgrad over 60 % 5.4 2 2� 29 Registrerende enheter kan fa utlevert egne aggregerte

og nasjonale resultater7.1, 7.2 2� 2 2

10 Presenterer deltakende enheters etterlevelse av deviktigste nasjonale retningslinjer der disse finnes

?? 2 2 2�

Tabellen fortsetter pa neste side

1https://www.kvalitetsregistre.no/node/704

85

https://www.kvalitetsregistre.no/node/704

https://www.kvalitetsregistre.no/node/704

KAPITTEL 10. REFERANSER TIL VURDERING AV STADIUM

Tabell 10.1: forts.

Nr Beskrivelse Kapittel Ja Nei Ikke aktuell11 Har identifisert kliniske forbedringsomrader basert

pa analyser fra registeret6.5 2� 2 2

12 Brukes til klinisk kvalitetsforbedringsarbeid 6.6, 6.7 2� 2 213 Resultater anvendes vitenskapelig 8.2 2� 2 214 Presenterer resultater for PROM/PREM 6.3 2� 2 215 Har en oppdatert plan for videre utvikling av regis-

teretDel II 2� 2 2

Stadium 416 Kan dokumentere registerets datakvalitet gjennom

valideringsanalyser5.6, 5.7 2 2� 2

17 Presenterer oppdatert dekningsgradsanalyse hvert 2.ar

5.2, 5.3, 5.4 2� 2 2

18 Har dekningsgrad over 80% 5.4 2 2� 219 Registrerende enheter har løpende (on-line) tilgang

til oppdaterte egne og nasjonale resultater7.1 2� 2 2

20 Kunne dokumentere at registeret har ført til kvali-tetsforbedring/endret klinisk praksis

6.7 2 2� 2

86

Documents

Norsk Gynekologisk Endoskopiregister - NGER Arsrapport for … · 2019-10-02 · rektomi samt ved unilateral salpingo-ooforektomi etter avsluttet barne˝nske. Det er s aledes i kombinasjon