Norum kyrkje - Framsidesogndal.kyrkja.no/Portals/224/Filer/NorumKrk-Anbefalin...Norum kyrkje. Derimot er det gjort mindre vedlikehold og oppgradering av kirkens tekniske anlegg og

Miljø & RessursDrift

Dagens tilstand energi- og inneklimamessig

med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak

Norum kyrkje

Oktober 2013


Innhold

Side

OPPSUMMERING MED ANBEFALING 3 Dagens situasjon 3 Anbefalte forbedringer og tiltak 3

Foranledning og hensikt 4

Kirkens bruk og drift i dag 4

Kirkens tekniske tilstand 5 Bygningsmessig 5 Kirkens oppvarming 5 Det elektriske anlegget 6

Kirkens bruk og energibruk 6 Aktiviteter og bruk av kirken 6 Kirkens elektriske energibruk 6

Kirkens inneklima med både bevarings- og brukermiljø 7 Kirkens bevaringsmiljø og de påviste tørkeskader 8 Oppvarmingen og de termiske forhold gjennom fyringssesongen 8

Energimerking basert på kirkens energi- og inneklimatiske tilstand 9

Viktige forutsetninger for energieffektiv og miljøriktig oppvarming 10 Lengre perioder med lav hviletemperatur gir bedre bevaringsmiljø 10 Brukstilpasset oppvarming med akseptable termiske forhold for kirkens brukere 10 Tilstrekkelig oppvarmingskapasitet for effektiv brukstilpasset drift 10 Effektiv og brukervennlig varmestyring er nødvendig 10

Forslag til forbedringer og tiltak 11 Tiltak 1 Tetting av bygningsmessige utettheter i og rundt ytterdører 11 Tiltak 2 Tetting rundt vinduer med kun et lags glass og montering av varevindu i tillegg 11 Tiltak 3 Rydding og etterisolering av himling over kirkerommet mot kaldt loft 11 Tiltak 4 Oppgradering av kirkens elektriske oppvarming 12 Tiltak 5 Varmestyring for effektiv brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging 13 Tiltak 6 System for luft-luft varmepumpe sammen med elektrisk oppgradert oppvarming 15

Forventet resultat ved gjennomføring av anbefalte forbedringer og tiltak 18 Vedlegg 1 Oversikt over kirkens oppmålte bruksareal og netto volum 20

Vedlegg 2 Oversikt over oppmålte ytre bygningsmessige flater for kirke 22

Vedlegg 3 Oversikt over kirkens oppvarming – varmekilder og installert kapasitet 26

Vedlegg 4 Oversikt over kirkens kartlaget bruk og aktivitet 29

Denne anbefalingen er basert på gjennomførte befaringer og målinger av termisk inneklima og energibruk som er utarbeidet i samarbeid med Sogndal og Leikanger kirkelige fellesråd representert ved kirkens drifts- og vedlikeholdsansvarlige. Miljø & RessursDrift er engasjert med ansvar for faglig innhold og har utarbeidet denne skriftlige tiltaksplan og beslutningsunderlag med faglig råd og anbefalinger.

NorumKrk-AnbefalingEMdrift 2


Oppsummering med anbefaling

Norum kyrkje har jevnlig vært gjennom bygningsmessig vedlikehold både utvendig og innvendig. Det er gjennomført en grundig kartlegging av dagens tekniske tilstand og drift i kirken.

Dagens situasjon Utførte inneklimatiske målinger over tid bekrefter erfaringene med at det er stort sett er greit å oppnå tilfredsstillende termiske forhold for brukerne i kirkerommet i kalde vinterperioder – bortsett på galleri og på organistplass. Kirkens oppvarming styres manuelt og det ble påvist lengre perioder med unødig høye temperaturer mellom 23-26oC nede i kirkerommet. Dette fører til lav luftfuktighet i kaldere vinterperioder med dårlig bevaringsmiljø og en rekke påviste tørkeskader på kirkens bygning og verdifulle interiør. Kirken blir varmet opp kun direkte elektrisk - hvilket er lite miljø- og ressursmessig riktig. De siste års energibruk har i gjennomsnitt ligget rundt 70.000 kWh/år samlet for kirken og kapell/bårehus, mens kirkens har en energibruk alene rundt 55.000 kWh/år lik 233 kWh/m2 år som er meget høyt sammenlignet for lignende kirker med samme bruksmønster.

Anbefalte forbedringer og tiltak Det anbefales først gjennomføring av en rekke bygningsmessige forbedringer som tetting av påviste utettheter rundt noen vinduer og dører, samt montering av innvendig varevindu for vinduer som har kun 1-lags glass. Det anbefales rydding og etterisolering av himling mot kaldt loft over hele kirkerommet. Samtidig anbefales en mindre oppgradering av kirkens elektriske oppvarming for å bedre de termiske forhold på kirkens galleri og i prestesakristi. Videre bør det installeres og settes i drift et brukervennlig og automatisk system for varmestyring med mulighet for aktiv kontroll og oppfølging av kirkens energibruk og inneklima. Dette er nødvendig for å oppnå mer effektiv brukstilpasset oppvarming i kirken fremover. I tillegg er en omlegging til mer miljøriktig oppvarming av kirken med varmepumpe for energiutnyttelse av uteluft. Følgende forbedringer og tiltak er nærmere vurdert og anbefalt gjennomført, se oversikten nedenfor.

Anbefalte forbedringer og tiltak Investerings- behov (kr.)

Drifts- kostnader

(kr/år)

Energi-besparelse

(kr/år)

Redusert CO2-utslipp

(tonn/år) 1 Bygningsmessig tetting i og rundt

noen dører og ytterdører

20.-40.000 -

2.000

0,9

2 Montering av varevindu og tetting av rundt vinduer med 1-lags glass

60.-80.000

-

4.000

1,6

3 Rydding og etterisolering over kirkerom mot kaldt loft

30.-60.000

-

4.000

1,9

4 Oppgradering av kirkens elektriske oppvarming

60.-100.000

-

-

-

5 Varmestyring for brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging

40.-50.000

5.000

15.000

8,4

6 System for luft-luft varmepumpe samkjørt med el-oppvarming

400.-500.000

5.-10.000

10.000

4,5

SAMLET for tiltak 1+2+3+4+5 210.-330.000 5.000 25.000 12,8 SAMLET for tiltak 1+2+3+4+5+6 610.-830.000 10.-15.000 35.000 17,3

Sammenstilling av forventet økonomi (ekskl. mva.) og redusert miljøutslipp (tonn CO2 årlig)

En realisering av alle anbefalte forbedringstiltak med fortsatt elektrisk oppvarming vil kreve et samlet investeringsbehov mellom kr. 210.-330.000 ekskl. mva. med en forventet reduksjon i energibruken rundt 25.000 kr/år ekskl. mva. basert på en årlig energibesparelse mellom 25.-30.000 kWh/år. Ved en omlegging til mer miljøriktig oppvarming vil det samlede investeringsbehov anslagsvis øke til mellom kr. 610.-830.000 ekskl. mva.. med en reduksjon i energikostnadene rundt 35.000 kr/år ekskl. mva. basert på en forventet energibesparelse på mellom 35.-40.000 kWh/år. Dette vil gi samlet et redusert CO2-utslipp på over 17 tonn årlig. Løpende driftskostnader til årlig faglig bistand, ettersyn og service vil erfaringsvis utgjøre mellom 5.-15.000 kr/år ekskl. mva..

Med registrering i dagens energimerkeordning for bygg vil dette resultere i en betydelig heving av kirkens energikarakter fra F til B. Videre vil kirkens oppvarmingskarakter skifte farge fra rødt til gult gjennom omlegging av oppvarmingen fra 100 % elektrisk energi til bruk av rundt 40% miljøriktig fornybar energi. En fremtidig energiattest vil dermed være et viktig bevis på at kirken er og drives miljøriktig. I tillegg vil det oppnås gode forhold for både bevaring av kirkens bygning og av verdifullt interiør - samtidig som det oppnås termisk akseptable forhold for brukere og ansatte.



Foranledning og hensikt Sogndal og Leikanger kyrkjelege fellesråd har gjennom flere år gjennomført bygningsmessig vedlikehold av Norum kyrkje. Derimot er det gjort mindre vedlikehold og oppgradering av kirkens tekniske anlegg og oppvarming. Kirken har vernestatus og er et lokalt og viktig kulturminne med stort behov for mer miljøriktig bruk og drift fremover.

For å tilrettelegge for bedre energieffektiv og miljøriktig drift er det gjennomført en nærmere kartlegging av kirkens tekniske tilstand og drift. Det er blant annet utført kontinuerlig målinger av oppvarming og termisk inneklima i de viktigste brukerområder over en to måneders tid i fyringssesongen. Videre er det samlet inn opplysninger om kirkens bruk og energibruk (fra kirkens driftsansvarlige). Sammen med befaringer og resultatene fra de gjennomførte målinger er det utarbeidet et skriftlig beslutningsunderlag eller en såkalt tiltaksplan. Denne vil gi anbefalinger om aktuelle utbedringer og tiltak som vil gi betydelige forbedringer av kirkens drift energi- og miljømessig. For å oppnå gode og forventede resultater med gjennomføring av de fleste anbefalte fysiske tiltak stilles det like stor vekt på kirkepersonalets kompetanse og innsats under den fremtidige drift. Med- virkning fra kirkens menighet og brukere til å vise større fleksibilitet og vilje til å endre og legge om bruken i denne kirken spesielt i de kaldeste vinterperioder er også meget avgjørende.

Erfaringer fra tidligere gjennomførte forsøksprosjekter og virksomhet i KA’s regi har vist at brukstilpasset oppvarming vil bidra til kostnadseffektiv og miljøriktig drift av våre kirker. Brukstilpasset oppvarming kjennetegnes ved å varme opp til ønsket temperatur ved kun bruk for deretter raskt å senke temperaturen ned til såkalt hviletemperatur, når kirken ikke er bruk. For kirker med relativt liten bruk og lave hviletemperaturer viser erfaringene lav energibruk og godt inneklima som igjen gir akseptabel bevaring av kirkens bygning, interiør og kirkekunst. Dette krever at kirkenes oppvarming har tilstrekkelig kapasitet til å heve temperaturen relativt raskt opp til ønsket brukstemperatur for å oppnå kortest mulig perioder med høy temperatur og lav luftfuktighet inne i kirkerommet i kalde vinterperioder. Erfaringer fra grundige målinger over tid i et større antall kirker de siste årene viser at oppvarming ved høye temperaturer gjennom fyringssesongen fører til uttørking og utvikling av tørkeskader med betydelige kostnadsmessige konsekvenser ved senere rehabilitering. Kirkens bruk og drift i dag Norum kyrkje ble oppført i 1863 i nygotisk stil med rundt 240 sitteplasser i kirkerommet i dag. Kirken har vernestatus - såkalt listeført etter 1850. Altertavle og prekestol fra 1822 og døpefont antagelig fra samme tidsrom. Kirken har et pipeorgel (med mekanisk traktur og registratur) med 9 stemmer levert i 1961 av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk AS. De øvrige rom består av prestesakristi og dåpssakristi. Kirkens våpenhus med hovedinngang er uoppvarmet.

Kirkerom med kor og fremre skip

Kirkerom mot galleri og orgel

Kirkens våpenhus/hovedinngang

Ut i fra tilgjengelige plantegninger og innvendige kontrollmålinger er kirkens samlede bruksareal fastlagt til 269 m2, hvor 236 m2 er oppvarmet. Kirkens netto oppvarmede volum (ekskl. tårnrom og kaldt loft) utgjør til sammen rundt 1.260 m3, hvor 1.110 m3 er oppvarmet, se oversikt over fastlagt bruksareal og netto volum samlet og fordelt på kirkens viktigste brukerområder i vedlegg 1.



Kirkens tekniske tilstand

Bygningsmessig fremstår kirken energimessig på det normale for denne type bygning og alder med relativt dårlig til ingen isolasjon i yttervegger i laftet tømmer utvendig panelt antagelig uten isolasjon. Himlingen mot kaldt loft over hele kirkerommet har en tynn eldre isolasjonsmatte av glassvatt som er delvis nedsunket på grunn av en del materialer og annet som ligger opp på, se foto og termofoto nedenfor.

Isolasjonsmatte på himling

Nedsunket eldre isolasjon Betydelige varmetap i himling over kirkerom

Termofotoet viser med all tydelighet at en god del varme unnslipper gjennom himlingen på kaldt loft høy brukstemperatur i kirkerommet på kalde vinterdager. De store vinduene nede i kirkeskipet består av 2 lags vanlig glass ytterst og blyglass innerst, mens de mindre vinduene i kirkens kor, på galleri og i prestesakristi har kun 1-lags vanlig glass, se foto nedenfor. Vindu i dåpssakristiet er utstyrt med et ettermontert varevindu. Kirkens gulv ligger over en lav krypkjeller som antagelig er uisolert. Det er også gjennomført oppmåling av alle ytre flater, som er benyttet ved nærmere beregningsmessig fastlegging av kirkebyggets samlede energibruk, se denne skjematiske oversikten i vedlegg 2.

2-lags glass nede i kirkeskip

1-lags glass i prestesakristi

Varevindu i dåpssakristi

Utetthet - hovedinngangsdør

Det ble observert og påvist en del utettheter luftlekkasjer rundt både noen vinduer og i alle dører til både hoved- og sideinnganger, se foto med påvist utetthet i ytterdør til kirkens hovedinngang, ovenfor til høyre. Kirkens relativt dårlige isoleringsgrad og påviste utettheter gir betydelige varmetap i kaldere vinterperioder ved relativt høye temperaturer inne i kirkens oppvarmede bruksareal. Kirkens oppvarming besørges kun elektrisk. Oppvarmingen av kirkens kor besørges av to lave konvektorer (såkalte varmelister) med integrert termostat montert på vegg nede ved gulv – en på hver side av alterområdet, se foto til venstre på neste side. Videre besørges oppvarming av eldre glatte rørovner plassert under nesten hver eneste kirkebenk, se foto på neste side. Kirkens galleri er ikke utstyrt med noen faste varmekilder, men får tilført varme fra benkeområdet nede i kirkeskipet. Prestesakrisstiet har ingen fast varmekilde, mens dåpssakristiet blir varmet opp av en lav konvektor med integrert termostat på innervegg nær gulv, se foto på neste side. En romtermostat er plassert på vegg nær prekestol for å regulere ønsket temperatur nede i kirkeskipets benkeområde, se foto på neste side til høyre.

Kirken har en samlet fast installert effekt på 34 kW lik 144 W/m2 eller 31 W/m3 som må karakteriseres som tilstrekkelig høy til tross for kirkens relativt dårlige varmeisolering og påviste utettheter. Kapasiteten er relativt god i kirkerommet med 151 W/m2 eller 31 W/m3 til å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming også i kaldere vinterperioder.



Konvektor langs vegg i kor Eldre rørovn under kirkebenk Konvektor i dåpssakristi Romtermostat for rørovner

Ut i fra dette bør det kunne gjennomføres effektiv brukstilpasset oppvarming med lave hviletemperatur gjennom hele fyringssesongen, spesielt vil dette gi betydelig redusert energibruk og et mer akseptabelt bevaringsmiljø for interiør og orgel i kirkerommet.

Det elektriske anlegget i kirken med hovedinntak og - fordeling er plassert i prestesakristiet. Hovedfordelingen består i stor grad av utstyr og komponenter av nyere dato, se foto nedenfor til venstre. De elektriske hovedsikringer og –bryter er på 3x160A av nyere dato, se foto nedenfor.. Kirken har også en liten elektrisk underfordeling på galleri med utstyr og komponenter av nyere dato. Under KA’s kirkekontrollen i 2009/10 ble under en grundig visuell inspeksjon og termografering på vist en del mindre feil og mangler i kirkens elektriske anlegg som ble anbefalt utbedret. Hvis dette fortsatt ikke er utbedret bør dette gjennomføres så raskt som mulig. Resultatene er skriftlig samlet i en rapport som er tilgjengelig i KAs kirkebyggdatabase.

Elektrisk hovedfordeling

Elektrisk hovedbryter/-sikring

Belysning i kirkerommet

Kirkens fasadebelysning

Kirkerommets belysning besørges av lysekroner under himling og med lampetter på vegger med stort sett glødelamper, se foto ovenfor. De øvrige rom og lokaler har stort sett glødelampebelysning i tak og på vegg. Lyset blir slått av og på manuelt. Kirken har fasadebelysning av relativt nyere dato basert på energieffektive damplamper av høytrykksnatrium, se foto ovenfor til høyre. Fasadebelysningen blir automatisk styrt av en tidsbryter i en kombinasjon med fotocelle. Kirkens bruk og energibruk

Aktiviteter og bruk av kirken ble innhentet under befaringer og i samtaler med kirkens driftsansvarlige. Det gjennomføres i gjennomsnitt aktiviteter rundt 1 gang annenhver uke med en samlet brukstid på rundt 1 time ukentlig. Ut i fra dette synes muligheten for en omlegging til mer brukstilpasset oppvarming å være så klart tilstede.

Det er gudstjenester og begravelser som er de aktiviteter som legger mest beslag på kirkens bruk i den kaldere årstid. Det foregår også noen vielser, men disse foregår stort sett i løpet av sommeren.

Kirkens elektriske energibruk er for årene fra 2009 og frem til 2012 innhentet fra Sognekraft AS som nettoperatør. Kirken har et felles abonnement sammen med nærliggende og mindre kapell og bårehus. I 2011 ble det oppdaget en unormalt høy samlet energibruk. Etter kontakt og nærmere kontroll hos Sognekraft viste det seg at energibruken for 2009 og 2010 var stipulert og avregnet for lavt på grunn av manglende avlesninger i denne perioden. Ved omlegging til automatisk fjern-



avlesning i 2011 ble det foretatt en etteravregning av manglende energibruk, slik at energibruken i 2011 ble betydelig høyere enn normalt. Ut i fra dette er det foretatt en såkalt graddagskorrigering eller normalisering av den årlige energibruken fra 2009 til 2012 for å finne frem til en representativ gjennomsnittlig samlet årlig energibruk i den aktuelle perioden. Dette gir følgende oversikt over den samlede energibruken for både kirken og kapellet/bårehuset, se diagrammet nedenfor.

Samlet netto energibruk for Norum kyrkje og kapell/bårehus for årene 2009-2012 Samlet gjennomsnittlig energibruk for disse årene har vært 70.100 kWh/år, hvor anslagsvis energibruken for kapaellet og bårehuset utgjør rundt 15.000 kWh/år. Dette gir en samlet energibruk på rundt 55.000 kWh/år lik 233 kWh/m2 år eller 50 kWh/m3 år for kirken. Dette må karakteriseres som meget høyt sammenlignet med kirker som har omtrent samme bruksmønster og som gjennomfører effektivt brukstilpasset oppvarming. Med dagens elektriske abonnement og energipriser (rundt 0,90 kr/kWh ekskl. avgifter) utgjør de årlige energipriser rundt 50.000 kr. ekskl. mva.. Kirkens inneklima med både bevarings- og brukermiljø For å kunne fastlegge og dokumentere de inneklimatiske forhold er det utført kontinuerlige målinger av temperatur og luftfuktighet ute og i de mest representative brukerområdene som i kirkens kor, både fremme og bak i kirkeskip og på galleri. I tillegg ble tilført elektrisk energi registrert.

Resultater presentert for hele måleperioden utført fra 15/1 til 12/3 (i 2013)



Målingene ble gjennomført om vinteren inneværende år fra medio januar til medio mars. Resultatene fra disse målingene er presentert grafisk for bedre å kunne vise hvordan kirkens oppvarming påvirker det termiske inneklimaet i kirkerommet under varierende ytre klimatiske forhold gjennom hele måleperioden, se diagrammet nederst på foregående side.

Diagrammet viser tydelig at det forsøkes gjennomført brukstilpasset oppvarming med en hviletemperatur ned mot 10-12oC i kirkerommet i perioder med moderat temperaturer ute. Derimot heves hviletemperaturen til et noe høyere nivå mellom 15-17oC i kaldere vinterperioder, se horisontale ”kurvebeltet” plassert midt i diagrammet for innetemperaturer i kirkerommet og temperaturen ute nederst i diagrammet ovenfor. Dette resulterer i unødig lav luftfuktighet i disse hvileperiodene på kalde vinterdager. De utførte målinger viser også at det var en meget lang periode i februar med meget høy brukstemperatur liggende mellom 23-26oC nede i kirkerommets benkeområde. Dette resulterte i meget lav luftfuktighet under 20% RF i denne perioden. Videre viser diagrammet for hele måleperioden å ligge i gjennomsnitt rundt 25% RF for alle brukerområdene i kirkerommet. Dette er meget ugunstig for bevaringen av kirkerommets verdifulle interiør og kirkekunst. Dette viser med all tydelighet at perioder med for høye hvile- og brukstemperaturer bidrar gir unødig lav luftfuktighet og lite akseptabelt bevaringsmiljø for interiør, orgel og bygning.

Kirkens bevaringsmiljø og de påviste tørkeskader Ut i fra dette viser målingene at det gjennomføres oppvarming på et høyere temperaturnivå enn ønskelig i kirkerommet. Under befaringene ble det påvist visuelt en rekke tørkeskader på bygning og verdifullt interiør, se eksempler på dette av foto nedenfor.

Sprekker altertavle

Sprekker i prekestol

Sprekker i rekkverk kor

Sprekker gallerirekkverk

De påviste tørkeskader skyldes stort sett dagens og tidligere tiders oppvarming med for høye temperaturer spesielt i de kaldere perioder om vinteren med lav luftfuktighet inne i kirkerommet som resultat. Oppvarmingen og de termiske forhold gjennom fyringssesongen Under måleperiodene har det vært gjennomført en del aktiviteter i kirken. Gjennom en analyse av de oppnådde måleresultater er det termiske inneklimaet i kirkerommet fastlagt

Oppvarming fra 10oC til 20oC på 2-3 timer ved oC ute Oppvarming fra 11oC til 25oC på 7-8 timer ved 0oC ute



Under milde vinterforhold (ved 0oC ute) er det gjennomført to oppvarminger opptil forskjellige brukstemperaturer. Den første oppvarmingen fra en hviletemperatur på rundt 10oC og opp til i overkant 20oC i løpet av 2-3 timer. Den andre oppvarming fra omtrent samme hviletemepratur opp til rundt 25oC i løpet av 7-8 timer. Dette viser at kirkens oppvarming har tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming fra lave hviletemperaturer til brukstemperatur på rundt 20oC også på relativt kalde vinterdager. Videre viser diagrammene at det er relativt store forskjeller i målt lufttemperatur mellom kirkerommets brukerområder. Temperaturen på galleriet ligger stort sett laveste, mens temperaturen i kirkens kor og i bakre deler av benkeområdet ligger mellom de fremre deler av kirkeskipet med de høyeste temperaturene. Målingene viser med all tydelighet at dagens oppvarming i kirkerommet har stort sett tilstrekkelig kapasitet i kirkens kor og i kirkens benkeområde, mens kirkens galleri bør utstyres med noe supplerende varme – spesielt gjelder dette organistplassen. Energimerking basert på kirkens energi- og inneklimatiske tilstand For noen år siden ble ordningen med energimerking av bygg innført med krav om at alle bygninger over 1000 m2 skal ha registrert gyldig energiattest. Det er byggeiers eller byggforvalters ansvar for at dette er utført og er i orden. Kirkebygg var i utgangspunkt fritatt fra denne ordningen, men på grunn av innskjerping av reglene (fra EU) i den senere tid, omfatter også ordningen i dag alle kirkebygg. Kirker med vernestatus er foreløpig fritatt fra denne obligatoriske og landsomfattende ordningen.

I forbindelse med kartleggingen av kirkens energi- og inneklimamessige tilstand i dag er alle viktige innsamlede data lagt inn i det anerkjente energiberegningsprogrammet Simien. Dette benyttes i første omgang til å fastlegge godheten av de innsamlede data og benyttede beregnings- forutsetninger kontrollert opp mot kirkens virkelige energibruk. Godt samsvar mellom beregnet og virkelig energibruk er dermed en viktig forut- setning og et godt grunnlag til å foreta riktige beregninger av forventede energibesparelser for de aktuelle forbedringer og tiltak som blir foreslått og som skal vurderes nærmere. Denne aktuelle beregningsfilen for kirkens energi- og inneklimatiske tilstand i dag med noen automatiske tilpasninger (utført av beregningsprogrammet) for standardiserte behov for oppvarming, ventilasjon, belysning, varmtvann og annet elektrisk utstyr i samsvar med dagens byggeforskrifter kan dermed benyttes direkte til registrering i

energimerkeordningen. Basert på disse data i denne beregningsfilen blir det fastlagt en energi- og oppvarmingskarakter for kirkebygget. Med dette som utgangspunkt kan det registreres og skrives ut en gyldig energiattest for det aktuelle bygget. Denne vil også inneholde en litt summarisk oversikt med alle beregningsdata og – forutsetninger sammen med alle aktuelle forbedringer og tiltak som bør vurderes nærmere. Denne beregningen for kirken viser i utgangspunkt for høy energibruk på grunn av faste standardiserte forutsetninger som energimerkesystemets benytter for at det dette skal være mest mulig sammenlignbart med dagens byggeforskrifter. Med disse forutsetninger vil kirken få energikarakteren F som er god i forhold til bygg av eldre dato og som ikke er blitt nevneverdig oppgradert, se diagram ovenfor til venstre. Diagrammet viser også at byggets energikarakter blir plassert helt til venstre på grunn av at oppvarmingen skjer kun med elektrisk energi (100% andel av fossil/elektrisk energi). Miljømessig er det selvsagt ønskelig at størst mulig andel av oppvarmingen i kirkebygget skjer gjennom mindre bruk av høyverdig elektrisk energi med større andel av miljøriktig energi (som eksempelvis utnyttelse av gratisvarme fra blant annet solenergi enten direkte eller indirekte fra jord, berg, vann etc.).

Det er senere vist hvordan de foreslåtte og anbefalte tiltak påvirker kirkens energi- og oppvarmingskarakter i en mer miljøriktig retning.



Viktige forutsetninger for energieffektiv og miljøriktig oppvarming

For å oppnå best mulig energieffektiv og miljøriktig drift av kirken legges det opp til en bedre bruks-tilpasset oppvarming og med gjennomføring av lavere hviletemperatur enn dagens oppvarmings- regime.

Lengre perioder med lav hviletemperatur gir bedre bevaringsmiljø I følge riksantikvarens anbefalinger ivaretas god og akseptabel bevaring av kirkens verdifulle interiør og bygning ved en jevn relativ luftfuktighet som bør ligge rundt 50% RF. Store deler av fyringssesongen bør den gjennomsnittlige relative luftfuktighet ikke ligge under 40% RF. På kalde vinterdager ned mot -10oC og -15oC må derfor hviletemperaturen inne senkes ned under 10oC og gjerne ytterligere ned mot 5oC for å ivareta en akseptabel høy relativ luftfuktighet i kirkerommet. Dette er også viktig for å oppnå akseptable funksjonelle forhold ved både bruk og bevaring av kirkens orgel. Senere års undersøkelser av flere typer orgler viser stor stabilitet både klanglig og funksjonelt under varierende temperaturforhold. Det anbefales imidlertid at oppvarmingen må settes på så tidlig at orglet er ”gjennomvarmt” med små temperaturforskjeller mellom orgelets seksjoner, når det tas i bruk.

For denne kirken som er i bruk gjennomsnittlig en gang annenhver uke vil dette være fullt mulig. Likevel er det viktig at periodene mellom bruk av kirken blir så lange som mulige med lave hviletemperaturer for å oppnå akseptabel bevaring av kirkens bygning, interiør og kirkekunst.

Brukstilpasset oppvarming med akseptable termiske forhold for kirkens brukere I utgangspunkt må det legges opp til gode termiske forhold for kirkens brukere. Det oppnås ved å tilføre og fordele varmen best mulig utover til de enkelte brukerområder. Riktig bruk av nærvarme som gir god varme til de mer perifere deler av menneskekroppen (som til føtter og hender) resulterer i opplevd termisk komfort. Ønsket brukstemperatur eller opplevd temperatur (såkalt operativ temperatur eller ”globetemperatur ”på fagspråket) som også tar hensyn til varmestråling fra nær- liggende varmekilder og til kalde flater bør ligge rundt 19-20oC - spesielt viktig ved gulvnivå. Det er ingen ulempe at temperaturen er noe lavere lenger oppe i hodehøyde. Erfaringsvis vil ofte en lufttemperatur på 2-3oC lavere enn opplevd temperatur være termisk akseptabelt. En lavere lufttemperatur inne under normal bruk av kirkerommet vil også bidra til bedre bevaringsmiljø. Fordelingen av varmen vil skje i en kombinasjon av lavtemperatur strålevarme nær brukerne og generell effektiv oppvarming for mer effektiv fordeling av varmen i de mer åpne deler av kirkerommet. Det bør legges opp til en brukstemperatur i utgangspunkt på rundt 20oC, som kan tilpasses den enkelte type aktivitet og senkes om mulig etter hvert.

Tilstrekkelig oppvarmingskapasitet for effektiv brukstilpasset drift Gjennomføring av effektiv brukstilpasset oppvarming krever at det installeres tilstrekkelig kapasitet for å varme opp fra lav hviletemperatur til ønsket brukstemperatur relativt raskt også i kalde vinterperioder. De gjennomførte målinger viser dog at denne kirkens oppvarming har kapasitet til å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming i store deler av fyringssesongen. Imidlertid har nok oppvarmingen i enkelte av kirkerommets brukerområder og i prestesakristi noe begrenset kapasitet på meget kalde vinterdager.

På grunn av kirkens middels tunge bygningskonstruksjon med eksisterende isolasjonsgrad og påviste utettheter kreves erfaringsvis en tilgjengelig effekt opp mot 30 W/m3 for alle brukerområder i kirkerommet for å gjennomføre brukstilpasset oppvarming gjennom stort sett hele fyringssesongen ut i fra lokale ytre klimatiske forhold. Derimot i kirkens øvrige lokaler med normale takhøyder vil det være tilstrekkelig med 60-70 W/m2 oppvarmet areal. Den endelige fastleggelse av økningen i varmeeffekt er avhengig hvor effektivt varmen kan avgis til kirkens brukerområder og hvor nært varmekildene kan plasseres brukerne. Utstrakt bruk av nærvarme på riktig måte vil bidra til å redusere behovet for økt installert effekt i noen grad. Det er tross alt kirkens brukere som primært skal varmes opp og i mindre grad kirkens bygning og interiør.

I tillegg vil det ofte være betydelige begrensninger med hensyn til utplassering og antall varmekilder i denne kirken sett ut i fra et rent bevaringsmessig og estetisk synspunkt. Dette vil også være bestemmende for valg av den endelige tekniske og funksjonelle oppvarmingsløsning.

Effektiv og brukervennlig varmestyring er nødvendig For gjennomføring av effektiv brukstilpasset oppvarming kreves installasjon og drift av et brukervennlig system for varmestyring. Dette må være av typen hvor kirkens driftsansvarlig enkelt kan programmere inn tidspunkter og brukstid for kommende aktiviteter. Resten ordner styrings-



automatikken selv ved å starte oppvarmingen til riktig tid basert på gjeldende temperaturer både ute og inne. Systemet bør også gi muligheten for aktiv oppfølging av kirkens energibruk og inneklima i øyeblikket og hvordan dette har vært i den senere tid. Forslag til forbedringer og tiltak Ovennevnte forutsetninger og forhold for oppnåelse av en energieffektiv og miljøriktig drift av kirken er lagt til grunn for følgende forslag til nødvendige forbedringer og tiltak. Tiltak 1 Tetting av bygningsmessige utettheter i og rundt ytterdører Det ble påvist en del utettheter rundt noen vinduer og dører i hoved- og sideinnganger til kirkerom og til sakristier, foto nedenfor og termofoto nedenfor.

Hoveddør mellom kirkerom/våpenhus

Utettheter rundt ytterdør sakristi

Dørblad og karmer ettersees og eventuelt justeres før montering av solide tetningslister. Dette vil anslagsvis kunne gjennomføres til en samlet kostnad på mellom 20.-40.000,- ekskl. mva. (avhengig om dette gjøres i egen regi eller av andre). Forventet energibesparelse vil bli rundt 2.-3.000 kWh/år lik rundt 2.000 kr/år ekskl. mva. Tiltak 2 Tetting rundt vinduer med kun 1-lags glass og montering varevindu i tillegg Det ble spesielt påvist betydelig utettheter rundt flere av vinduene med kun 1-lags glass i kirkens kor, på galleri og i prestesakristi som vist av termofoto nedenfor.

Luftlekkasjer rundt vindu i kor Luftlekkasjer rundtvindu på galleri

Lav overflatetemp. på 1-lags glass

Lister rundt vinduer med påviste utettheter demonteres og hulrom mellom karm og vegg tettes med mineralull og eventuelt fugemasse før eksisterende eller nytt listverk monteres på igjen. Samtidig skal alle vinduene med 1-lags glass utstyres med varevindu innvendig (konfr. varevindu som er montert i dåpssakristi, på side 5). Dette vil anslagsvis kunne gjennomføres til en samlet kostnad på mellom 60.-80.000,- ekskl. mva.. Forventet energibesparelse vil bli rundt 4.-5.000 kWh/år lik rundt 4.000 kr/år ekskl. mva.

Tiltak 3 Rydding og ettersolering av himling over kirkerommet mot kaldt loft Himlingen mot kaldt loft over hele kirkerommet har en tynn eldre isolasjonsmatte av glassvatt som er delvis nedsunket med dertil nedsatt isolasjonsevne på grunn av en del eldre bygningsmaterialer og annet som ligger opp på, se foto og termofoto av kaldt loft på neste side.

Det ligger også en del ”baller” med mineralullplater som nok er tenkt lagt ut over kirkerommets himling. Disse kan nå sammen med nye tilstrekkelig antall isolasjonsplater og tykkelse legges opp på eksisterende glassvattmatter. Før dette må loftet over kirkerommet ryddes for eldre materialer og lagrede ting. Ferdig etterisolert bør himlingen bli etterisolert med en samlet tykkelse på minimum 20-25 cm. For å unngå luftspalter og unødige varmetap ved legging av mineralullplater bør det benyttes to lag med mineralullplater av 7,5-10 cm tykkelse lagt i et forbant mønster. I tillegg bør en sydd



Masse ”rart” på kaldt loft

isolasjonsmatte på 3-5 cm tykkelse legges over mineralullplatene med god overlapp. Med et aktuelt himlingsareal for isolering på rundt 200 m2 kan dette erfaringsvis utføres til en samlet kostnad mellom 30.-60.000 kr ekskl. mva. (avhengig om dette gjøres i egen regi eller av andre). Dette vil gi en betydelig forventet årlig energibesparelse mellom 4.-5.000 kWh/år som utgjør en reduksjon i de årlige energikostnader på rundt 4.000 kr/år ekskl. mva.. Tiltak 4 Oppgradering av kirkens elektriske oppvarming De utførte inneklimamålinger viser med all tydelighet at dagens oppvarming i kirkerommet har stort sett tilstrekkelig kapasitet i kirkens kor og nede i kirkens benkeområde til å gjennomføre effektiv brukstilpasset drift, mens kirkens galleri bør utstyres med noe supplerende varme – spesielt gjelder dette organistplassen. Prestesakristi har ingen fast varmeovn. Videre viser utførte termograferingen av de fleste rørovner nede i kirkerommet å ha for høy overflatetemperatur som ble målt stort sett mellom 130-150oC som er for høyt etter dagens krav og forskrifter, se termofoto av rørovner nedenfor.

Eldre rørovn u/benk Eldre rørovn u/benk

Berøringsbeskyttelse rundt alle rørovner under kirkebenkene skal monteres for å hindre personskader og brente skosåler fremover, da disse eldre rørovnene er i god funksjonell stand og meget robuste med normalt lang teknisk levetid.

Beskyttelsesgitter rundt hele rørovnen

Delvis beskyttelse

Målt 60-70oC på overflate beskyttelse

Det er flere aktuelle typer berøringsbeskyttelse på markedet, se noen eksempler vist av foto til ovenfor og resultat av målt overflatetemperatur for den midtre type berøringsbeskyttelse på mellom 60-70oC til høyre. Med utgangspunkt i eksisterende aktuelle ovner må det monteres berøringsbeskyttelse for rundt 35-40 meter rørovner.

Ny lav elektrisk konvektor i prestesakristi montert under vindu med en ytelse på rundt 1000W med integrert termostat. Dette for å sørge for bedre regulering av ønsket temperatur og for å hindre ubehagelig kald trekk (såkalt kaldras) fra vindu.



Kirkens galleri og orgel blir i dag og skal fremover i stor grad varmes opp av rørovnene nede i benkeområdet. Likevel vil det være hensiktsmessig å etablere en effektiv og behagelig nærvarme rundt organistplassen. Spesielt er dette viktig, når organistene skal øve utenfor kirkens bruk og under de kirkelige aktiviteter. Hvis dette gjøres riktig er det ikke nødvendig at hele kirken varmes opp til høy brukstemperatur ved kun øving på orgelet. Det anbefales primært installasjon av 1-2 elektriske panelovner med relativt stor varmeflate på gallerirekkverk bak spillepult og organistens rygg, se foto til venstre (fra Siljan kirke hvor dette er utført i denne middelalderkirken). Det bør derfor installeres en effekt på 1-2 kW som skal kunne individuelt reguleres temperaturmessig på en brukervennlig måte.

Panelovn med trinnløs

regulering av varmeeffekt

Regulerbar varmeplate

bak organistplass

Lampe kombinert for lys og varme på spillebord

Individuell regulering

av varmen nær organist Et annet godt alternativ er å benytte samme type varmeplate som i Stedje kyrkje som er flyttbar og utstyrt med regulerbar overflatetemperatur. Utførte målinger viste at denne gir god termisk komfort til kirkens organist, se foto ovenfor og resultater fra utførte målinger i Stedje kyrkjes beslutningsunderlag (vedlegg 5). Skulle dette ikke bli en helt fullverdig god komfortmessig løsning – kan dette suppleres med en kombinert lampe for både lys og varme til spillebordets manualer og tangenter, se foto til ovenfor. Denne kombinerte såkalte organistlampen leveres komplett med individuell og separat regulering av både lys og varme til spillepultens øvre manualer, se foto ovenfor til venstre. Dette er benyttet i en rekke kirker i Danmark og foreløpig i noen kirker i Norge med relativt gode erfaringer.

Hensiktsmessig inndeling av varmesoner er også nødvendig for å oppnå optimal brukstilpasset oppvarming i og mellom de forskjellige brukerområdene i kirken. Dette krever en viss oppgradering av dagens elektriske fordelingssystem. Dette er også nødvendig for å oppnå jevnere fordeling og nivå av ønsket temperatur i alle deler av kirken – spesielt viktig er dette i kirkerommet. Dette kan også bidra til å redusere problemer med kaldras og eksempelvis blaffrende lys og irriterende sølingen av stearin på gulv og andre flater.

Forventet økonomi ved gjennomføring og drift Ovennevnte oppgradering av eksisterende elektriske oppvarming for bedre termiske forhold og for bedre brukstilpasset drift sammen med økt sikkerhet ferdig driftsklart vil samlet koste anslagsvis mellom kr. 60.-100.000,- ekskl. mva. (avhengig av hvilke alternativer løsninger til organistens nærvarme som blir valgt og om monteringen av berøringsbeskyttelsen utføres i egen regi). En gjennomføring av denne oppgraderingen vil nok antagelig ikke føre til vesentlig reduksjon i kirkens samlede energibruk (isolert sett). Tiltak 5 Varmestyring for effektiv brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging Oppgraderingen av kirkens elektriske oppvarming med forbedring av termisk komfort på organistplass og i prestesakristi og inndeling i hensiktsmessige varme soner er helt nødvendig for å oppnå effektiv varmestyring fremover. Et brukervennlig styringssystem må være slik at den driftsansvarlige bare trenger å ha fokus på å bestille varme til de aktuelle tider og steder som skal være i bruk. Resten skal styringssystemet ordne selv ved å starte oppvarmingen til riktig tid basert på gjeldende temperaturer både ute og inne. Når det gjelder oppvarmingen må den være utstyrt med en såkalt adaptiv og intelligent funksjon som lagrer og lærer av egne erfaringer over tid. Resultatet blir en optimalisering for å bestemme riktig opp- varmingstid ved varierende temperaturforhold både ute og inne i kirkebygget. Samtidig skal et slikt system kunne regulere og styre oppvarmingen og ønsket temperaturnivå i flere varmesoner. I tillegg bør et slikt styringssystem gi mulighet for en løpende kontroll og mulig regulering for oppnåelse av akseptabel luftfuktighet. Dette krever utplassering av kombinasjonsfølere for temperatur og luftfuktighet eksempelvis nær steder med verdifullt interiør og



instrumenter. Videre bør viktige driftsdata om kirkebyggets bruk, energibruk og inneklima lagres og enkelt presenteres i en grafisk oversikt som eksempelvis vist nedenfor.

Eks. - varmestyring som viser oppfølging av temperatur, luftfuktighet, energibruk og aktiviteter over tid

Dette gir god oversikt over hvordan inneklimaet påvirkes av kirkens bruk og oppvarming til en hver tid. Styringssystemer med såkalt toveiskommunikasjon vil gi muligheten for aktiv kontroll og oppfølging både i øyeblikket og tilbake i tid. Dette vil gi muligheten til raskt å kunne foreta endringer og justeringer til forbedret drift. Ved et såkalt overordnet system (Sentral driftskontroll eller SD-anlegg) kan oppvarmingen betjenes enten lokalt fra kirkebygget eller hvor som helst via internett med dagens teknologi. I de senere år er det prøvet ut systemer for såkalt intelligent styring av oppvarming som beskrevet ovenfor i noen kirkebygg - så langt med gode resultater og erfaringer.

Med ovennevnte muligheter vil oppvarming enkelt kunne bestilles gjennom de administrative verktøy som allerede er i bruk eller som bør tas i bruk. Dette vil gi enkel reservering og bestilling av aktiviteter i de enkelte kirkebygg eller lokaler, som forsøkt vist eksempelvis av skissen nedenfor.

Administrativt verktøy for bestilling av bruk og oppvarming samtidig

Skissen viser lokal styring av oppvarming ute i den enkelte kirke tilkoplet et sentralt administrativt dataverktøy for bestilling av ønsket bruk og aktiviteter. Denne type sammenkopling av administrativt verktøy og teknisk styring har vært i drift noen år i et par kirkelig fellesråd med gode erfaringer. Her lå forholdene allerede godt til rette med et etablert programverktøy (MS Out Look) til bruk med registrering/bestilling av aktiviteter med en operativ meldingstjeneste til ansatte og andre aktører som deltar eller har oppgaver i den forbindelse. Andre databaserte administrative verktøy (som eksempelvis Labora / Medarbeideren eller andre aktuelle) kan med fordel også kunne benyttes antagelig med noen tilpasninger. For kirkelige fellesråd med ansvaret for flere kirkebygg vil en slik kommunikasjon og samkjøring mellom administrative og tekniske system gi bedre kontroll og oversikt



over hva som skjer til en hver tid. Samtidig vil bestilling av en aktivitet og ønsket tidsrom automatisk føre til oppvarming til rett tid uten noen ekstra bestilling av dette. Erfaringsvis vil dette gi betydelige tids- og ressursmessige gevinster og ikke minst større trygghet for at alt blir gjennomført som planlagt.

Det er også viktig å velge åpne overordnede styringssystem (med såkalt ”åpen protokoll”) som kan kommunisere med stort sett all automatikk av relativt nyere dato. Dette resulterer i mindre tilpasninger og utskiftinger teknisk med kostnadsmessig rimeligere resultat. I brukerområdene vil det plasseres en temperaturføler for videre kommunikasjon med systemets sentralenhet. Med dagens teknologi anbefales denne interne kommunikasjonen stort sett utført trådløst. Ingen eller redusert kabling er kostnadsreduserende og gir større fleksibilitet med hensyn til riktig plassering av de trådløse følere. Dagens trådløse kommunikasjon med god signalskjerming har så langt gitt stabil og sikker drift i de kirkebygg der dette er benyttet til nå.

Videre anbefales styringssystemer som gir muligheten for enkel bestilling av kommende bruk i kombinasjon med en intelligent funksjon som sikrer oppvarming til ønsket brukstemperatur til riktig tid og rett sted. Kostnaden for installasjon og ferdig driftsklart system avhenger selvsagt av bruksarealets størrelse og kompleksitet og antall tekniske systemer som skal tilknyttes. Dette vil erfaringsvis koste ferdig driftsklart med mye av den ovennevnte funksjonalitet sammen med kirkens eksisterende elektriske oppvarming koste mellom kr. 40-50.000 ekskl. mva..

Med dagens mange muligheter til kommunikasjon vil det også være aktuelt å kunne styre flere kirkebyggs oppvarming via mobiltelefon eller PC med tilgang til internett. Flere leverandører tilbyr i dag et sted eller såkalte portaler som gjør tilgangen og bruken enkel for styring og oppfølging av de aktuelle kirker og deres tekniske systemer som er tilkoplet. Dette tilbys ofte til en kostnad ved oppstart eller såkalt etableringskostnad mellom kr. 10.-20.000 ekskl. mva. for de aktuelle kirkebygg avhengig av antall bygg og såkalte antall punkter som skal reguleres og styres. Eventuell etablering av samkjøring og kommunikasjon mellom reservering og bestilling av aktiviteter i kirkebyggene via organisasjonens administrative dataverktøy med videre automatisk styring av oppvarming og ventilasjon er selvsagt vanskeligere å anslå kostnadsmessig. Dette avhenger selvsagt av hvor godt dagens administrative verktøy brukes og er tilrettelagt for ovennevnte oppgaver og hvilke nødvendige tilpasninger som må gjøres for å få dette på plass. Videre er det viktig å inngå en årlig avtale om driftstilgang til portalen med support og teknisk service for at styringssystemet skal funksjonere tilfredsstillende. Dette koster rundt kr. 5.000 ekskl. mva. årlig pr. bygg.

Erfaringsvis vil en omlegging til mer effektiv brukstilpasset oppvarming med lav hviletemperatur mellom 5-7oC i mange av kirkerommets brukerområder redusere den årlige energibruken med rundt 15.-20.000 kWh/år. Dette vil med dagens energipriser gi en betydelig reduksjon i energikostnadene opp mot 15.000 kr/år ekskl. mva.. I tillegg vil det oppnås betydelig bedre kontroll og oppfølging med større forståelse og innsikt hos de driftsansvarlige lokalt og sentralt for kirkebyggets bruk, energibruk og inneklima. Et viktig verktøy og hjelpemiddel for videre motivasjon og inspirasjon for å nå organisasjonens målsettinger på sikt. Tiltak 6 System for luft-luft varmepumpe sammen med elektrisk oppgradert oppvarming Det er fullt mulig å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming gjennom store deler av fyringssesongen, da de fleste av kirkens brukerområder har tilstrekkelig kapasitet til dette. Riktignok viser de utførte inneklimamålinger at den oppgraderte elektriske oppvarming har noe begrenset kapasitet til å gjennomføre dette i kaldere vinterperioder. Kapasiteten til oppvarmingen i kirkerommet kan med fordel økes noe. Ut i fra et miljø- og ressursmessig synspunkt vil det være riktig å redusere og erstatte kirkens elektriske oppvarming med bruk av gratis solenergi (fra uteluft, berggrunnen eller sjøvann) på sikt. Ut i fra kirkens geografiske plassering med et mildere kystklima og moderate kalde vinterperioder (sjelden ned mot og under -10oC ute) er det muligheter til å utnytte gratisenergien i uteluft ved bruk av systemer med varmepumpe. Kirken har imidlertid vernestatus som setter større krav til valg av systemløsninger og utforming ut i fra bevaringsmessige og estetiske hensyn.

Mer sentralisert system med luft-luft varmepumper i kombinasjon med dagens elektriske oppvarming. Det legges også opp til mest mulig drift av systemet med luft-luft varmepumper både for å dekke oppvarmingen ved hviletemperatur og opp til brukstemperatur så langt det lar seg gjøre. Dette for å redusere kostnadene til kjøp av dyr elektrisk energi. Dette vil også være mest miljø- og ressursmessig riktig i dag og for fremtiden. Da systemet for luft-luft varmepumper får redusert yteevne ved lavere temperaturer ute, må eksisterende elektriske oppvarming koples inn etter behov. Denne skal imidlertid stort sett benyttes som tilleggsvarme i kirkerommet sammen med nye installerte konvektorer tilknyttet varmepumpesystemet i kalde vinterperioder. Systemet for luft-luft varmepumpe bør yte rundt



40-50% av nødvendig effektbehov i kalde vinterperioder og dekke rundt 70-80 % av kirkens energibruk til oppvarming. En slik systemløsning vil utnytte en god del gratisenergi fra luften ute erfaringsvis rundt 3 ganger mer enn den tilførte elektriske energien til drift (såkalt årlige effektfaktor på rundt 3). Dette vil gi betydelig besparelser i dyr elektrisk energi til oppvarming.

Basert på driftserfaringene til nå og forutsetningen for at systemene med luft-luft varmepumpe skal levere grunnvarmen (opprettholde en hviletemperatur ned under eller rundt 10oC) må den samlede kapasitet være rundt 15 kW ved -10oC. Dette tilsier en installasjon av denne type system med en samlet nominell kapasitet rundt 30 kW (ved +6oC), da luft-luft varmepumper får redusert kapasiteten med rundt det halve i meget kalde vinterperioder.

Av estetiske og arkitektoniske grunner anbefales konvektorer plassert langs yttervegger på gulv. Eksempel på aktuelle typer konvektorer er vist på foto og skisse nedenfor.

Konvektor stående på gulv som blåser

behandlet luft kun ut på topp

Konvektor stående på gulv eller alternativt på vegg

Konvektor som blåser luft

ut både nede og oppe Den ene typen konvektor suger inn luft fra kirkerommet ved gulv og blåser behandlet luft ut på topp, se foto til venstre på foregående side. Den andre typen konvektor gir mulighet for styring av utblåst behandlet luft dit det er behov for den og på en slik måte at dette gir et akseptabelt inneklima for både kirkens brukere og interiør – riktig innstilt, se foto og skisse ovenfor. De viste konvektorer ovenfor er av samme type som nylig er blitt godkjent av riksantikvaren for omtrent samme type system for luft-luft varmepumpe for en kirke med samme vernestatus. Det anbefales primært konvektorer plassert innvendig langs yttervegger (blant annet for å redusere kaldras eller kald trekk). Det bør derfor installeres til sammen 4-5 konvektorer med en nominell kapasitet på mellom 6-8 kW (ved +6oC) hver på hensiktsmessige steder i kirkerommet.

Luft-luft varmepumpesystemets sentralenhet og rørsystem utenfor kirken bør utføres slik at ingen teknisk utrustning skal være direkte synlige ute i kirkens umiddelbare nærhet. Det synes derfor mest hensiktsmessig å plassere dette systemets utstyr godt skjermet og minst mulig synlig fra kirkens hovedinngang. Det er tidligere gitt godkjennelse for en lignende løsning (av Riksantikvaren for Nes kirke på Romerike) med plassering av varmepumpessystemets sentralenhet bygget inn og skjermet et stykke unna kirkens fasade, men dog synlig fra kirkens hovedinngang som eksempelvis vist av skissene nedenfor

Varmepumpesystemets (VP) utedel innbygget og skjermet

Innbygget VP’s utedel sett fra hovedinngang



Luft-luft varmepumpesystemets sentralenhet vil bestå enten av en såkalt utedel. Disse må plasseres horisontalt på et godt fundamentert underlag med god avstand mellom deres underside og til terrengnivå på grunn av effektiv bortdrenering av vann og isdannelse under drift i løpet av fyringssesongen, se skisse med eksempelvis angitte fysiske dimensjoner, vekt og forskjellige funksjonelle krav til venstre nedenfor.

Fundament og nødvendig understøttelse av utedel for aktuelt system for luft-luft varmepumpe

Foreslått innbygging og skjerming av luft-luft varmepumpesystemets utedel

Varmepumpesystemenes utedel ferdig installert vil bli mellom 1,5-2,0 meter høy med et mer visuelt industrielt uttrykk. Ved en plassering relativt nær kirkens fasade er det behov for en innbygging og utvendig skjerming av denne enheten for å oppnå mer estetiske og arkitektoniske akseptable forhold. Under selve utformingen av denne nødvendige bygningsmessige skjerming må det i tillegg til de arkitektoniske tilpasninger tas hensyn til tekniske og funksjonelle krav for å sikre gode driftsforhold for det tekniske utstyret med god tilkomst for løpende service og vedlikehold. Blant annet er det store luftmengder som blir behandlet i sentralenheten gjennom innsug og utblåsning som skal skje gjennom og via en slik innbygging eller skjerming. Derfor må det være tilstrekkelig med luftåpninger i denne

type skjerming for å gi gode driftsforhold for sentralenheten og for å unngå unødvendig luftstøy, se skisse til høyre ovenfor.

Alternativt kan det også være aktuelt å plassere luft-luft varmepumpe-systemets utedel eller sentralenhet skjermet og byggetinn rett utenfor kapellets bårehus som vist av foto og skisse til venstre. Videre viser skissen behovet for at luft-luft varmepumpesystemets utedeler må plasseres godt fundamentert og horisontalt underlag. Videre må innbygging og skjerming være låsbart for å sikre at utstyret ikke utsettes for hærverk og klåfingring. Samtidig må innbyggingen og skjermingen være

praktisk utformet på en enkel måte få tilgang til varmepumpens utedel med hensyn på teknisk tilsyn og vedlikehold. Det kan også bli aktuelt med å installere to separate system et for kirken med større kapasitet og et for kapellet med betydelig mindre kapasitet (muligens av typen ”bolig varmepumpe” av god kvalitet). Luft-luft varmepumpe-systemet for kapellet vil avgi varmen via 1-2 mindre konvektorer i seremonirom og det samme til felles gang- og personalareal.

Alternativ plassering av luft-luft varmepumpesystemets utedel skjermet

og lite synlig fra kirken og innbygget utenfor kapell og bårehus

Forventet økonomi ved gjennomføring og drift Det anbefales installasjon av ny oppvarming med ferdig driftsklart system for luft-luft varmepumpe i samkjøring og drift med eksisterende elektriske oppvarming som samlet vil koste mellom kr. 400.-500.000,- ekskl. mva.. Denne nye oppvarmingen vil ha tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming også i kalde vinterperioder. Med stor fokus og bevissthet på dette vil det være mulig å redusere kjøpt elektrisk energi til kirken med ytterligere 10.15.000 kWh/år med mest mulig oppvarming med luft-luft varmepumpesystemet. Dette vil gi en reduksjon i de samlede energikostnader opp mot 10.000 kr/år ekskl. mva.. I tilegg vil kirken få et betydelig forbedret og



akseptabelt bevarings- og brukermiljø i kirken gjennom hele fyringssesongen. For å opprettehold en god og sikker drift av varmepumpesystemet vil det være nødvendig med en årlig teknisk service som erfaringsvis vil koste rundt 5.-10.000 kr/år ekskl. mva.. Forventet resultat ved gjennomføring av anbefalte forbedringer og tiltak En gjennomføring av anbefalte forbedringer og tiltak vil erfaringsmessig gi følgende forventede resultater som vist i oversikten øverst på neste side. Anbefalte forbedringer og tiltak Investerings-

behov (kr.)

Drifts-kostnader

(kr/år)

Energi-besparelse

(kr/år)

RedusertCO2-utslipp

(tonn/år) 1 Bygningsmessig tetting i og rundt

noen dører og ytterdører

20.-40.000 -

2.000

0,9

2 Montering av varevindu og tetting av rundt vinduer med 1-lags glass

60.-80.000

-

4.000

1,6

3 Rydding og etterisolering over kirkerom mot kaldt loft

30.-60.000

-

4.000

1,9

4 Oppgradering av kirkens elektriske oppvarming

60.-100.000

-

-

- 5 Varmestyring for brukstilpasset

drift og mer aktiv oppfølging

40.-50.000

5.000

15.000

8,4 6 System for luft-luft varmepumpe

samkjørt med el-oppvarming

400.-500.000

5.-10.000

10.000

4,5 SAMLET for tiltak 1+2+3+4+5 210.-330.000 5.000 25.000 12,8 SAMLET for tiltak 1+2+3+4+5+6 610.-830.000 10.-15.000 35.000 17,3

Sammenstilling av forventet økonomi (ekskl. mva.) og redusert miljøutslipp (tonn CO2 årlig)

En realisering av de 5 første anbefalte forbedringstiltak vil kreve et samlet investeringsbehov mellom kr. 210.-330.000 ekskl. mva. med en forventet reduksjon i energikjøp av elektrisk kraft rundt 25.000 kr/år ekskl. mva. basert på en forventet årlig energibesparelse mellom 25.-30.000 kWh/år. Løpende driftskostnader til årlig faglig bistand og support vil erfaringsvis utgjøre rundt 5.000 kr/år ekskl. mva.. Sammen med en større omlegging til mer miljøriktig oppvarming vil det samlede investeringsbehov anslagsvis ligge mellom kr. 610.-830.000 ekskl. mva.. reduksjon i energikostnadene i kjøp av elektrisk kraft rundt 35.000 kr/år ekskl. mva. basert på en forventet årlig energibesparelse på mellom 35.-40.000 kWh/år. Dette vil gi samlet et redusert CO2-utslipp på over 17 tonn årlig. Løpende driftskostnader til årlig faglig bistand, ettersyn og service vil erfaringsvis utgjøre mellom 10.-15.000 kr/år ekskl. mva..

Forventet energi- og oppvarmingskarakter etter realisering av alle anbefalte tiltak med kun elektrisk oppvarming av kirken

Forventet energi- og oppvarmingskarakter etter realisering av alle anbefalte tiltak med varmepumpe og el-oppvarming av kirken



Ved registrering i energimerkeordningen vil en ny energiattest komme betydelig bedre ut. Ved å gjennomføre alle anbefalte tiltak med fortsatt bruk av kirkens oppgraderte elektriske oppvarming sammen med alle anbefalte tiltak vil heve kirkens energikarakter opp fra F til D, se diagram til venstre nederst på foregående side. Ved en ytterligere forbedring med omlegging til mer miljøriktig oppvarming med bruk av varmepumpesystem for gratis energiutnyttelse av uteluft som grunnvarme og den elektriske oppvarmingen som tilleggsvarme vil kirkens energikarakter heves enda høyere fra F til B, se diagrammet til høyre nederst på foregående side. Videre viser diagrammet at karakteren vil skifte farge til gult med større andel av oppvarmingen fra 100 % andel elektrisk energi i dag til kun 59 % ved realisering av alle anbefalte tiltak. Dette er et meget godt resultat – selv om resultatet hadde blitt enda bedre miljømessig, hvis energimerkeordningens beregningsgrunnlag og -forutsetninger hadde benyttet standardverdier mer tilpasset kirkens reelle lave bruk og drift.



Vedlegg 1

Oversikt over kirkens oppmålte bruksareal og netto volum





Vedlegg 2

Oversikt over oppmålt ytre bygningsmessige flater for kirken









Vedlegg 3

Oversikt over kirkens oppvarming – varmekilder og installert kapasitet







Vedlegg 4

Oversikt over kirkens kartlagte bruk og aktivitet




Documents

Norum kyrkje - Framsidesogndal.kyrkja.no/Portals/224/Filer/NorumKrk-Anbefalin...Norum kyrkje. Derimot er det gjort mindre vedlikehold og oppgradering av kirkens tekniske anlegg og