Nr. 1/2010

M e d l e m s b l a d f o r N o r s k S a u o g G e i t

2 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Leder 3

Tilsette i NSG 4

Reportasjer/Marked/Økonomi- Småfenæringen går gode tider i møte 5Økosau: Rådgivning og omorganisering gav

større utbytte 10Ny rådgivningstjeneste for bygningsteknikk

i landbruket 16Ny milepæl for Nyt Norge 18Rumenske sauebønder på studietur i Norge 22Fra tautersau til grå trønder 48

SauNy type fôringsfront til saueinnredninger 20Fôring av søyer rundt lamming:

- Surfôr eller kraftfôr? 24

GeitHvorfor kan kollete geiter bli tvekjønna? 30Vannopptak hos lakterende geiter 34Supersurfôr til geit: - Hvilke problemer løser det? 41

UllNM i ull og klipp i Ølen 2009 54

BeitebrukViktig veiskille for elektronisk sporingsutstyr 53Testing av radiobjøller beitesesongen 2009 56Sauebeiting på Hardangervidda:

- Rom for tredobling av dyretalet 58Bøtelagt for jervefelling 60

DyrehelseSauen ut i kulda? 62Prosjekt Friske føtter 32Smittesaneringsprosjektet Friskere geiter 66

OrganisasjonOrganisasjonsnytt 38Styrets hjørne 40

AnnetNortura-nytt 70Vi i TINE 72Nytt fra Sauekontrollen 74

Innhold

- Småfenæringen går gode tider i møte s. 5

Viktig veiskille for elektronisk sporingsutstyr s. 53

Økosau: Rådgivning ogomorganisering gav størreutbytte s. 10

Supersurfôr til geit: - Hvilke problemer løser det? s. 41

Sauebeiting påHardangervidda:

- Rom for tredobling av

dyretalet s. 58

Fra 2008 til 2009 gikk antall brukmed småfe her i landet ned fra knapt15.300 til litt over 15.000. I sammeperiode sank antall medlemmer iNSG med knapt 100 stk., eller -0,8%.For første gang på mange år harlaget hatt en, relativt sett, «positiv»utvikling for medlemsoppslutningen.Sagt med andre ord; - nedgangen imedlemstallet har vært mindre ennantall bruk som har sluttet medsmåfe. Dette er en ny og gledelig tendens sammenlignet med de treforrige åra - da sank medlemstalletmed litt over 13%. Men nå må måletvære å få medlemspila til å pekeoppover igjen.

Årsaken til at nedgangen har flatet utkan sikkert ha flere forklaringer, mendet at NSG har satset aktivt på med-lemsverving har utvilsomt betydd mye.Mange ivrige og entusiastiske enkelt-medlemmer og tillitsvalgte har gjorten viktig jobb for å få med nye med-lemmer i organisasjonen. Det har gåttsport i å verve nye medlemmer - vervekampanjene som har værtdrevet de siste åra begynner å bærefrukter. Siste året har vi registrert 110ververe som til sammen har skaffetlaget nesten 300 nye medlemmer.Men fortsatt finnes det et stort verve-potensial.

Av landets 15.000 småfeholdere var«bare» 2/3 av disse registrert somhovedmedlemmer i NSG i 2009. Gårvi 15 år tilbake i tid var oppslutningennesten 80%. Det har vært en negativ

utvikling, både for den absolutte ogden relative oppslutningen om organisasjonen vår. Men tallene for2009 tyder på en ny trend. Det gleder vi oss over.

Går vi nærmere inn på tallene på fylkesnivå ser vi at det er storevariasjoner mellom fylkeslaga våre nårdet gjelder %-vis oppslutning. Det fylkeslaget som ligger høyest har tettopp under 90% av småfeprodu -sentene i fylket som medlemmer,mens andre ligger helt ned mot 50%,og noen under det også. Flere av destore sauefylkene er med og drargjennomsnittet nedover – de har fortsatt mange medlemmer å hente. I alt er nesten 5.000 bruk, som søkteom produksjonstillegg for sau/geit i2009, ikke medlemmer i NSG.

Variasjonen er enda større om visammenligner tilslutningen til lokal -laga. Flere lokallag har alle saue- oggeitebønder i kommunen som med-lemmer. Ja, noen har greid å passere100% med god margin. Dette er veldrevne lokallag med mangefagaktiviteter gjennom året, og flereav de som har sluttet med dyr ønskerfortsatt å være hovedmedlem i lokal-laget – for ellers får de ikke Sau ogGeit. Det liker vi å høre!

Nettopp medlemsbladet er en av dekonkrete medlemsfordelene. Det aten kan delta aktivt i avlsarbeidetgjennom medlemskap i være-/bukkering eller værelag og at en opp-

Leder

- God valuta for pengene?

når noe rabatt på dyreforsikring osv.er andre. Men medlemsfordeler vilvariere med aktivitetsnivået i lokal -lagene. Å være en del av et aktivt fagmiljø i lokallaget er kanskje denstørste medlemsfordelen.

Tid om annet hører vi om medlem-mer som synes medlemskontingenteni NSG er alt for høy i forhold til det enmener å få igjen som medlems -fordeler. Slike påstander må organisa-sjonen leve med, men ta på alvor.Sjølsagt skal NSG til en hver tid vurdere kritisk om en brukerressursene på en effektiv, riktig ogmålrettet måte. Hovedmålet for organisasjonen står fast; «- ..arbeide for å fremje eit rasjoneltog lønsamt sau- og geitehald, tryggje beiteretten og stimulere til samarbeid i produksjon og omsetnad...»

Er egentlig medlemskontingenten iNSG høy? Vi tror faktisk at de allerfleste medlemmer mener at prisen debetaler for medlemsbladet, informa -sjonen de får gjennom Internett,Intranett og snart også Ekstranett ogikke minst for utviklingsarbeidet nårdet gjelder avl, beitebruk, gjeterhund,ull- og klippekurs, for politisk lobby -virksomhet osv. gir god valuta forpengene. Derfor håper og tror vi atenda flere vil slutte opp om NorskSau og Geit i framtiden.

Sau og Geit nr. 1/2010 • 3

4 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Styret i NSG:Leiar : Ove Ommundsen, 4130 HjelmelandMobil: 450 34 192ommunds@online.no

Nestleiar : Magnhild Nymo, 9372 GibostadMobil: 915 76 840

Erling Offerdal, 6885 Årdalstangen

Kristin Bakke Lajord, 2975 Vang i Valdres

Olav Edvin Heggvold, 7288 Soknedal

Ove Holmås, 5956 Vågseidet

Tone Edland, 3895 Edland

Ordførar : Aslak Snarteland, 3870 Fyresdal

Nr. 1/2010, 63. årgangKjem ut med 6 nummer per årISSN 0036-5009

Manusfrist nr. 2/2010: 18.03.10 Materiellfrist annonser: 22.03.10

Lars Erik WallinGeneralsekretærT: 481 50 190lars.erik.wallin@nsg.no

Redaktør: Arne FlatebøTlf: 995 99 226E-post: arne.flatebo@nsg.no

Annonser: Arild MathisenTlf: 995 29 399Materiell sendes: aril-ma@online.no

Grafisk produksjon:Hennum Tekst og BildeTlf: 993 97 943

Utgjevar: Norsk Sau og GeitPostboks 104, 1431 ÅsKontor: Moerveien 2, ÅsTlf: 950 96 060Faks: 64 94 17 04E-post: nsg@nsg.noHeimeside: www. nsg.noBankgiro: 9365 05 49420

Tilsette i NSG

Signe Dahl Organisasjonsrådgiver – 50%T: 977 52 938 signe.dahl@nsg.no

Leiv Sigbjørn Eikje AvlsforskerT: 916 88 174sigbjorn.eikje@nsg.no

Mona Skjønhaug Kontorfullmektig/sentralbordT: 950 96 060mona.skjonhaug@nsg.no

Anne-Cath. Grimstad KommunikasjonsrådgiverT: 915 36 622ag@nsg.no

Even Olsen OrganisasjonssekretærT: 971 01 430even.olsen@nsg.no

Turid Sundt Regionkonsulent saueavl i regionVest - Evanger, 50% stillingT: 909 39 193turid.sundt@nsg.no

Thor BlichfeldtAvlssjefT: 901 99 560thor.blichfeldt@nsg.no

Inger-Johanne Holme Avlsforsker - UMB80% stilling T: 976 57 253inger-johanne.holme@nsg.no

Ewa Wallin Fagsjef - NSG Semin AST: 481 00 424ewa.wallin@nsg.no

Stig-Runar StørdalRegionkons. saueavl i region Midt/gjeterhundansvarlig, 50% stillingT: 952 56 896stig-runar.stordal@nsg.no

Bjørn Erik Frislie Driftsleder - Staur og HjermstadT: 62 57 39 16 - M: 917 37 641E-post: bef@nsg.no

Ellen Frislie Laboratorieleder - Staur ogHjermstadT: 62 57 39 10 E-post: staur@nsg.no

Stein Haugland Fjøsmester - Særheim50% stillingT: 51 78 97 55 - M: 951 38 553E-post: sh@nsg.no

NSG Semin AS

(Foto: Grethe Ringdal)

Inger Anne BomanAvlsforskerT: 991 65 976 inger.anne.boman@nsg.no

Trine Bjørnerås Rådgiver geitT: 975 27 692trine@nsg.no

Jonny Storbråten Prosjektrådgiver beite-/utmarksbrukT: 995 68 777js@nsg.no

Arne Flatebø Redaktør/ seniorrådgiverT: 995 99 226arne.flatebo@nsg.no

Terje Bakken Regionkonsulent saueavl i regionØst, 35% stillingT: 995 33 538terje.bakken@nsg.no

Frank Simensen Regionkonsulent saueavl i regionNord, 25% stillingT: 977 50 288frank.simensen@nsg.no

Håvard ØyrehagenUtmarksrådgiverT: 917 63 761ho@nsg.no

Sau og Geit nr. 1/2010 • 5

- Småfenæringen gårgode tider i møte- Jeg tror norsk småfenæring gårgode tider i møte på litt sikt, medvesentlig høyere pris på rødtkjøtt og en inntekt for småfe -bønder på linje med gjennom-snittsinntektene i landet, sierOve Ommundsen.

- Forutsetningen er imidlertid at vi fårbukt med rovviltproblematikken, mendet tror jeg vi gjør. Myndighetene vil seat dagens rovviltforvaltning truer opp-

rettholdelsen av norsk matproduksjon,og i en slik situasjon er jeg sikker på atmatproduksjonen vil bli prioritert, sierNSG-lederen. - Ser vi så langt fram som til 2020,tror jeg derfor at næringa blant annetvil ha et mye større dyretall enn i dag.Antallet bønder vil muligens være noelavere. Fordi vi vet at matvareprisenepå verdensbasis er stigende, og at til-gangen på importert korn til dyrefôrvil begrenses, vil også etterspørselenetter og prisen på de røde, grasbaserte

kjøttslagene øke kraftig, mener OveOmmundsen.

Må bevare miljøetOve Ommundsen liker seg i vervet somNSG-leder. Han stortrives i saue miljøet,både blant bøndene selv og ansatte fag-folk, og koser seg når han reiser påbesøk til fylkes- og lokallag rundt om ilandet. Ekstra hyggelig synes han det erå se det store oppmøtet. - Det er noe som skiller «saue -møtene» fra andre møter i land-

GLAD I SAU: Ove Ommundsen har hatt sau rundt seg i mer enn 50 år. Her ser han til dyra hjemme på Pundsnes, hvor «ungfolket» har54 vinterfôra sauer av rasene NKS og Pelssau.

››

6 • Sau og Geit nr. 1 /2010

bruket, mener han. Mens andre organi-sasjoner gjerne greier å samle 10-20%av medlemsmassen til årsmøte ellerandre medlemsmøter, kommer oftehalv parten og vel så det, når sauefolketmøtes. Å bevare dette gode miljøet måvære et av målene for NSG i åreneframover, sier han.

Bevisst lokallagsdrift NSG-lederen er sikker på at løsningenligger i lokallaget, med det som derskjer av organisert møtevirksomhet,samarbeid rundt avl og beiting oguformelle hverdagstreff rundt en saue-garde. - Lokallagenes arbeid er noe vi hartatt litt for lett på, sier OveOmmundsen. - Det har liksom gått avseg selv. Nå må vi begynne å bli merbevisst på drifta av lokallagene våre. At det fortsatt er stas å være med iNSG får han stadige bekreftelser på. - Det er flere som har ringt til megog spurt om de kan få fortsette å væremedlem, selv om de ikke lenger hardyr. Og det kan de selvsagt!

Fokus på økonomiØkonomien i småfenæringa og kampen for en fornuftig rovvilt -forvaltning, er likevel de områdene

som kommer til å kreve størst innsatsav NSG-lederen og hans kumpaner,også i årene som kommer. - Økonomien har bedret seg noe iløpet av de siste årene, men småfe -bønder ligger fortsatt lavest på lønns-stigen i «landbruksfamilien», når detgjelder dekningsbidrag per årsverk, sierOmmundsen.

Geitmelkoverskuddet - en utfordring- Inntektene er fortsatt for dårlige hossauebønder, mens situasjonen er noebedre for dem som driver med geit.Her må imidlertid satsingen gå spesieltpå det å bevare miljøet og antall drifts-enheter, samt legge forholdene til rettefor å la nye produsenter slippe til.Samtidig må det jobbes mer på salgs -siden. Prognosene viser en overpro-duksjon på 2 mill. liter geitemelk i2010. Dette er en følge av finanskrisenog sviktende salg av Snøfrisk-ost tilutlandet og brunostsalg innenlands.Det overskuddet må vi greie å ta håndom, og her har NSG godt samarbeidmed TINE om blant annet utvikling avnye produkter, sier han.

Uholdbar rovviltsituasjon- Rovviltpolitikken er kanskje vårt

mest krevende arbeidsfelt for tiden, slårNSG-lederen fast. - Vi kan ikke leve med en situasjonder vi årlig har et tap på 60.000 småfepå grunn av rovdyr. Hvis vi ikke fårgjort noe med antall rovdyr, vil situa-sjonen tvinge de fleste småfebønder ivisse deler av landet til å legge neddrifta. Dermed vil rovdyra spre segvidere til nye områder, der det fortsatter mat (beitedyr) å finne.

Misvisende tall- NSG og de andre landbruksorganisa-sjonene vil drive intens lobbyvirksom-het overfor politiske miljø og besluttende myndigheter fram mot denbebudede stortingsbehandlingen, derde folkevalgte på nytt skal se på for -delingen og antallet rovvilt av ulike slagsom de mener bør finnes i Norge, sierOve Ommundsen. I dag opererer mani stor grad med antall ynglinger per år,noe som gir både misvisende og usikretall når det gjelder det totale antallindivid for hvert rovviltslag. Videre håper han landbruksorgani-sasjonene snarest får opprettet en felleskoordinatorstilling i arbeidet med åbedre rovdyrpolitikken. Erfaringer fratidligere viser at det er lettere å fågjennomslag når landbruket taler medén tunge.

Hardt mot hardt- Uten endringer i rovviltforvaltningenhar vi to valg - enten å legge ned storedeler av næringa vår eller kjøre hardtmot hardt, sier han. Hva som eventueltligger i det siste vil ikke NSG-lederengå nærmere inn på. Han presiserer imidlertid at NSGikke er imot at det finnes rovdyr i landet, men de må holdes på et nivåsom samtidig gjør det mulig med fornuftig beitebruk.

Bjørnejakt på vårsnø- NSG krever at det utøves skadebasertforvaltning, det vil si at rovdyrabegrenses der de gjør størst skade. Det åpner også Soria Moria 2- erklæringen for, blant annet medmuligheter for bjørnejakt på vårsnø,sier Ommundsen. - Det skal bli spennende å se hva som skjer når detgjelder dette til våren. Jeg vil oppfordrealle fylkeslag med bjørneplager til snarest å søke fellingsløyve påbakgrunn av fjorårets tap, slik at alleformaliteter er i orden ved eventuell

LUFTING I VINTERVÆR: Ove Ommundsen og svigerdatter Linn T. M. Skagen har saue-interessen felles. Her er de ute for å se til flokken, som er sluppet ut til lufting i det finevinterværet.

Sau og Geit nr. 1/2010 • 7

jakt når bjørnene forlater hiet i april-mai. NSG-lederen sier at organisasjonenogså vil stimulere egne medlemmer tilå komme seg ut i terrenget nå i vinter,for å ta ut mest mulig av kvoteneunder lisensjakta på blant annet jerv oggaupe.

Støtter alveldforskningenPå sykdomssiden er alveld noe OveOmmundsen ser for seg større fokuspå i inneværende og kommende år.Alveld er en svært tapsbringende sykdom når den slår til, med storelidelser for dyra. Den opptrer ogsåsvært uforutsigbart. NSG vil støtte detpågående forskningsprosjektet i regi avUniversitetet i Oslo, og blant annetlegge til rette for forskningsarbeidet iutmarksområder og aktuelle beset-ninger.

Lønn for landskapspleieTil tross for store utfordringer, serNSG-lederen positivt på framtida tilnorsk småfenæring. Slik han ser det, vilnæringa ha to hovedoppgaver. Den eneer å produsere mat, og den andre er åskjøtte kulturlandskapet. - Kulturlandskapsbiten må i åreneframover prioriteres like høyt sommatvareproduksjonen. Det vil si at vimå kreve å få betalt for den jobben deto millioner «gartnerne» gjør når de erute på jobb. Norske småfebønder får idag mye dårligere betalt for kultur-landskapspleien som beitedyra utfører,enn bønder i land det er naturlig åsammenligne oss med, for eksempelSveits, sier Ommundsen. Han har like-vel tro på at storsamfunnet ønsker enslik landskapspleie, og at dette vil slå utpå tilskuddssiden etter hvert. - Skal vi makte å gjøre denne pleie-jobben, kreves det imidlertid at vi opp-rettholder mangfoldet med mange ogspredte besetninger. Men det skal selv-følgelig være plass til de store også.

Må unngå overproduksjonNæringas satsing framover krever etmarked, og Ommundsen mener ogsåat det er viktig å sørge for en balanse idette markedet. Markedssituasjonenbekymrer NSG-lederen aldri så lite.Han vil rose slakteribransjen for kreativ produktutvikling, men vetsamtidig at en det siste året har slitt littmed å selge de dyreste kvalitetene. - I 2009 hadde vi likevel et saue- og

lammekjøttmarked i balanse, men vimå ikke stelle oss slik at vi ender opp ioverproduksjon. - Hva da med de mange prosjektene i næringens regi, som er startet opprundt om i landet for å stimulere til økt produksjon i sauenæringen? - Da disse prosjektene ble satt igang, hadde vi underdekning på norsklammekjøtt. Derfor var det en riktigting å gjøre da. Stimuleringstiltakeneser dessuten ut til å ha effekt, også utover det å øke produksjonen. De førertil økt kompetanse hos mange av deltakerne på områder som har storøkonomisk betydning på gården, somlamming, sykdomsforebygging og beiting med mer. Dette gjenspeiler segsom oftest i dekningsbidraget på sikt,mener Ove Ommundsen.

Bør forskes på fôringSom et apropos til kompetanse -momentet, nevner Ommundsen en av sine egne kjepphester: - Jeg skulle ønske det ble forsketmer på fôring av sauer og lam. Vi vetalt for lite om fôrbehovet til dagensNKS-sau. Avlsarbeidet har gått så fort,og dagens sau og dens fôrbehov kanikke sammenliknes med sauene vihadde for bare få år siden. - Vi har gitt muntlige innspill tilUMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap) om disse emnene, menikke fått noen konkrete tilbake -meldinger foreløpig.

Dreining mot rødtOmmundsen tror matvaresituasjonen iverden vil virke positivt inn på norsksmåfenæring over år. I løpet av 10-20år tror han klimaendringene og ressurstilgangen i verden vil tvingefram restriksjoner mot kjøttproduk-sjon hovedsakelig basert på korn, meden dreining over mot de grasbasertekjøttslagene. - Jeg tror det vil bli et økende marked for rødt kjøtt, som storfe ogsau, mens de hvite kjøttslagene (svinog fjørfe), som i stor grad fôres opp påimportert korn, vil gå tyngre tider imøte, sier han. - Dette vil på den annen side skapestore utfordringer for slakteristruktu-ren her i landet, som i dag særlig er tilpasset produksjonen av svinekjøtt, ogdet er også noe landbruket i så fall måfinne en løsning på, avslutter OveOmmundsen.

Tekst og foto: Anne-Cath. Grimstad

OPTIMIST: NSG-leder Ove Omundsen er optimistisk med tanke på framtida for norsksmåfenæring.

8 • Sau og Geit nr. 1 /2010

EGENHENDIG RESTAURERT: Hvormange timer som har gått med, aner hanikke, men kjellerstua i hovedhuset påPundsnes er egenhendig restaurert og ferdigstilt av Ove selv, og er et sted hvorhan og kona tilbringer mye tid.

PUNDSNES: Ove og Palma Ommundsen overtok hennes hjemgård Pundsnes i 1976.Garden ligger ved Hjelmelandsfjorden, ikke langt fra Hjelmeland sentrum i Ryfylke.

saksbehandlerstilling ved Hjelmelandtrygdekontor, hvor han var i ti år.

HeltidsbondeI 1974 giftet han seg med sambygding-en Palma Pundsnes, og sammen over-tok de drifta av hennes hjemgård to årsenere. Pundsnes var en typisk vest-landsgård med noen kyr, litt gris ognoen sauer. Ove og Palma bygde nyttgrisehus for 40 purker, og etter hvertogså nytt sauehus - under grisehuset.Totalt var de oppe i 125 vinterfôrasauer på det meste. Ove ble heltidsbonde etter at hansluttet på trygdekontoret i 1979, menvar samfunnsengasjert og aktiv både ilokalpolitikken og i landbruksorganisa-sjoner. Han var lokal meieritillitsvalgten stund, lokallagsleder i HjelmelandSau og Geit og fylkesleder i RogalandSau og Geit. Dessuten satt han i alt 16år i kommunestyret - åtte år forArbeiderpartiet og åtte år for KristeligFolkeparti.

Dreng og avløserOve og Palma har tre barn, to gutter ogei jente. Fra 2006 har Pundsnes værtdrevet av den yngste av dem, Oskar.Det vil si, det er svigerdatter Linn somer bonden på gården, og som nå haransvaret for dyreholdet. Det inkludererogså de 54 vinterfôra sauene av raseneNKS og norsk pelssau. Ove er imidler-tid dreng og avløser, og er fortsattsåpass mye med i drifta at han når som

helst kan steppe inn om ungfolkettrenger en fridag. Etter at han ble valgt inn i styret iNSG i 2001, og ikke minst etter at hanble styreleder i 2007, har det imidlertidvært nokså mye reising. Bøndene påPundsnes kan derfor ikke ta det for gittat «drengen» er tilgjengelig til enhvertid.

Gammelbonden på Pundsnes

NSG-leder Ove Ommundsen harvært saueeier i mer enn 50 år.Den første kjøpte han selv som 6-7åring. Nå har neste generasjonovertatt både dyra og gården,men Ove er fortsatt aktivt med iarbeidet.

Ove Ommundsen ble født i 1949, ogvokste opp i en søskenflokk på tre påsmåbruket Tuntland i Hjelmelandkommune i Rogaland. De hadde ikkedyr hjemme, men interessen for sauvåknet tidlig. Han hadde ikke begyntpå skolen en gang, da han fant på athan skulle gå rundt til naboene ogtigge penger. Pengene trengte han for åkjøpe sau, fortalte han. Og han fikkfaktisk inn noen kroner, slik at han fikkkjøpt ei gammel søye med skeiv bakfot.Den kom han så leiende hjem med endag. De hadde ikke noe fjøs heller påTuntland på det tidspunktet, så faren,som var møbelsnekker av yrke, måttetil å lage sauegarde i kjelleren. Sidenden gang har Ove alltid hatt sau. Etterhvert ble det bygd ei lita løe på små-bruket også, med plass til 10-12 vinter-fôra sauer.

Nyttig grunnfagseksamenEtter folkeskolen flyttet ungeOmmundsen til Bryne, lenger sør i fylket, for å gå på landsgymnas. Deretterfulgte et år i det militære, samtidig somhan tok grunnfag i markedsføring. - Det har jeg saktens dratt veksler pånoen ganger, ja, ler han. Som kjent erNSG-lederen dyktig til å få sine syns-punkter på trykk eller på lufta i presseog etermedier. Den vesle saue beset -ningen hans hjemme på Tuntland blestelt av faren, mens Ove var utenbygds.Etter militærtjeneste og grunnfagseksa-men flyttet han hjem igjen, og fikk en

Erfarne sauebønder veit kor viktig det er med smakeleg, proteinriktog stabilt kraftfôr i lammetida. Dei har erfart at dette gir god appetittog høg lammetilvekst sjølv ved høge kraftfôrrasjonar etter lamming.

I 20 år har vi hatt eit årleg aukande volum på kraftfôr til sau. Fast inn-slag av roesnitter og havre i Fiskå Sauefôr stabiliserer vommiljøet oggir god smak i denne kritiske fasen. Vidare har vi god innblanding avfiskemjøl fordi forsøk med sau har synt auka mjølkeyting og lamme-tilvekst når denne råvara nyttast. Også Crina® bidreg til lik smak fråparti til parti. Og resepten er stabil over tid. I tillegg har vi uslåeleg god service i alle ledd!

Tilby kopplamma Fiskå KalveStart. Dette er det nye mais/soyabasertespesialkraftfôret til unge drøvtyggarar. Den tynne smakelege pellet-sen (3 mm) lettar fôropptaket og gir høgare tilvekst på lamma.Kraftfôr frå Fiskå Mølle leverast i 40 og 800 kg sekkar, samt i bulk.

Fiskå Sauefôr - førstevalet i lammetida

Godt gjort er bedre enn godt sagt

4120 Tau, tlf: 51 74 33 00 5590 Etne, tlf: 53 77 13 77 4660 Kristiansand, tlf: 38 12 77 50 7100 Rissa, tlf: 73 85 90 60 2270 Flisa, tlf: 62 95 54 44

10 • Sau og Geit nr. 1 /2010

- Alle tiltak i den nye drifts -planen er ennå ikke gjennom-ført, men om det hadde vært det,tror jeg faktisk at jeg ville ha sittet igjen med dobbel avling iforhold til tidligere, det vil sirundt 500 kg tørrstoff pr. dekar,sier Stein Lauvrud, som driverøkologisk sauehold på Geilo.

For å bedre økonomien på gården, fikkhan hjelp av rådgiver Aslak Botten iNorsk Landbruksrådgivning Østafjells.Resultatet så langt har gjort det muligbåde å øke dyretallet på gården og åprodusere alt grovfôret selv.

Derfor økologiskStein Lauvrud og Anne Stine Bondlihar drevet Lauvrud gård på Geilo siden1989. Først forpaktet de fra Steins

onkel. I 1992 overtok de gården formelt, og satset på sau og økologiskdrift. Valget om å drive økologisk byggerførst og fremst på ideologi. Det vartradisjonell drift på Lauvrud før Steinog Anne Stine begynte som saue -bønder. En lærer Stein hadde da hangikk på Lien Landbruksskole i 1988,Hans Petter Evensen, får imidlertidæren for de første spirene i Steins

Økosau:

Rådgivning og omorganisering gav større utbytte

ØKOBONDE: Stein Lauvrud i kløverenga foran gården sin på Geilo. Bygget nærmest er høytørka med grovfôrlager. Bak ses den nye, uisolerte delen av sauehuset.

Sau og Geit nr. 1/2010 • 11

OS ID as2550 Os i Østerdalen

Kundeservice: 62 49 77 00 www.osid.no

Snart lamming

Se vårt utvalg av nyttig utstyr til lamminga på www.osid.no.

Bestill nå.

DYRA GÅR IMELLOM: Sauefjøset på gården er en kombinasjon av gammel isolert og nyuisolert bygning. I det gamle fjøset er det strekkmetall, mens den nye delen har tallegolv.Alle dyr har tilgang til begge deler av fjøset via en port i veggen. Her viser Stein Lauvrudfram løsningen.

økologiske tenkning. Da også kona bleinteressert i denne måten å drive jord-bruk på, var valget lett.

Tung startStarten var tung. Det første driftsåretdisponerte paret kun 75 mål dyrka-mark. I tillegg gjorde de noen dispo -sisjonsmessige feil i forhold til gjødsel-deponeringen, og da det dessuten ogsåvar ekstra tørt den sommeren, ble produksjonen av vinterfôr deretter.Kun seks tonn høy greide de å produ-sere selv. Resten måtte kjøpes. Økologisk drift betyr svakere gjøds-ling. Blant annet tillates ingen formerfor mineralgjødsel. Dette resultererogså i en noe lavere avling per dekar. IHallingdal oppnår de økologiske bøndene i gjennomsnitt 65-70% av detsauebøndene med konvensjonell driftfår av grovfôr per dekar.

HøytørkeKravet i økologisk sauehold er at minst60% av fôrenhetene i innefôrings -perioden skal være grovfôr i form avhøy eller silo. I de tre månedene etterlamming skal grovfôret utgjøre minst50%. Vinterfôret i det økologiske saue-holdet på Lauvrud er i hovedsak basertpå høy, i stor grad timotei og kløver fragammel eng. Det går med i alt 85 tonni sesongen, og graset tørkes i ei høy -tørke med kapasitet på 100 tonn. Fôreter næringsrikt og velsmakende, og høysom grovfôr gir også et tørrere miljø ifjøset enn silo. Høytørka gjør dessuten

at fôrkvaliteten bevares bedre ennandre tørkemetoder.

Ønsket større avlingMangel på egenprodusert grovfôr ogbehovet for innkjøp har vært en viktigfaktor i det økonomiske regnestykketpå Lauvrud i alle år, fra dagens eiereovertok og begynte med økologiskdrift. For to år siden sendte bonden en e-post til landbruksrådgiver Aslak

Botten i Norsk LandbruksrådgivningØstafjells og ba om hjelp til å økeavlingen, uten samtidig å måtte økearbeidsinnsatsen drastisk. Botten kompå hjemmebesøk, og sammen la han ogLauvrud en plan for omorganisering avgrovfôrproduksjonen på gården.Forutsetningen fra Lauvruds side varogså behovet for å slippe lang trans-port av gjødsla, samt ønsket om å legge«våronna» til annet tidspunkt ennden fra før av så travle våren. ››

12 • Sau og Geit nr. 1 /2010 12 • Sau og Geit nr. 1 /2010

OmorganiseringEtter gårdsbesøket og en grundiggjennomgang ble bonden og hans rådgi-ver enige om å omorganisere graspro-duksjonen på gården. Kort fortalt ble alldyrkamarka som gården disponerer deltinn i tre kategorier, med tilhørende planfor arbeids innsatsen gjennom året.1) Kategori 1 er arealer som egner seg

for intensiv drift. Det er lettdrevetjord nær gården. Her er det lagt opptil engproduksjon av maksimalt 3-4års alder.

2) Kategori 2 er arealer som egner segfor ekstensiv drift. Det er lettdrevetjord lenger unna gården, og eng -produksjon som er inntil 6-7 årgammel.

3) Den siste kategorien av dyrkamarkpå Lauvrud er tungdrevet jord langtfra gården. Her høster bonden avvarig gammel eng. Det vil si engsom holdes ved like av naturen selv,uten tilførsel av husdyrgjødsel.

Fordelingsmessig havnet 40% avdyrka marka i kategori 1, 40% i kate -gori 2 og 20% i den siste kategorien.Den største arbeidsinnsatsen skulle settes inn på jorda i kategori 1, medpløying og isåing på nytt hvert 3. eller4. år. Samtidig ble denne pløyinga flyttet til midt på sommeren, etterslåtten eller eventuelt første avbeiting.

Hyppig vekstskifteDen nye inndelingen har ført til at arealet med ny eng er blitt utvidet iforhold til tidligere. Siden ny eng inne-holder særlig yterike planter som vanligvis blir borte over år, har bådefôrkvaliteten og -mengden økt. - Det du først og fremst har hjulpetmeg med er nok å se betydningen avhyppig vekstskifte og rett gjødsling tilrett tid på rett vekst, med de ressursenejeg har til rådighet, sier Stein Lauvrudtil rådgiver Aslak Botten en sen høst-dag i 2009, mens Sau og Geit er påbesøk og vi går en runde og ser på inn-marka på eiendommen.

Nye gjødslingsrutinerMed gjødselkjeller under bare halvesauehuset, er mengden med ren hus-dyrgjødsel på Lauvrud begrenset.Tidligere hadde Lauvrud brukt husdyr-gjødsel både på gjenlegg og gammeleng. Nå ble ordningen å spare husdyr-gjødsla til arealene med intensiv drift,men samtidig benytte mindre av denper dekar.

- Før deponerte jeg husdyrgjødsla iåpen åker. Nå bruker jeg lite elleringen gjødsel i gjenleggsåret og de første engåra, sier Lauvrud. Dette er,ikke minst, positivt for å redusereugraset i gjenleggsåret. Samtidig viljordbear beidingen føre til økt ned -bryting, som igjen frigjør nærings -stoffer. Dermed er det mindre behovfor tilført gjødsel.

Grønnfôr før gjenlegg- Det meste av husdyrgjødsla nytter jegnå på gammel eng om våren, fortsetterLauvrud. Dette er eng som skal fornyesog som nesten umiddelbart blir frestopp og tilsådd med en eller annenform for grønnfôr, gjerne raigras ellergrønnfôrblanding som for eksempelhavre, raps og vikke. Raigras er dess -uten ypperlig som høstbeite til lamsom ikke er slaktemodne rett fra fjellet,fordi det vokser godt utover ettersom-meren og høsten. Denne isåingen benyttes i ett til toår, før skiftet legges igjen med flerårigeng. Engblandingen er tilpasset for -holdene og høyden over havet.Lauvrud ligger på ca. 800 m o.h., ogfrøblandingen inneholder vekster somtimotei, engsvingel, engrapp, rød- oghvitkløver, engkvein med flere.- Resten av husdyrgjødsla, for detmeste komposten fra tallen, blir bruktsom overgjødsling av eldre eng, det vil

si eng som er fire år eller eldre, sierLauvrud.

Merkbar økningProduksjonsøkningen etter omlegging-en har vært merkbar. I dag er de selv-forsynt med høy på Lauvrud.Endringene har også gjort det mulig åøke dyretallet på gården. I tillegg hardriftsendringene medført vesentligøkning i tilveksten hos lamma. Mensden gjennomsnittlige tilveksten pr. dagfra fødsel til veiing etter sanking lå på300 gram for to år siden, var den 314gram i fjor og hele 321 gram i år. Detbetyr at mange flere lam kunne slaktestidlig, med den gevinsten det betyr forslakteoppgjøret. - Nå er Lauvrud også en dyktigbonde, som med sin omlegging av drifta har greid å få relativt høy avlingpå dyrkamarka si. Nå etter omlegging-en har han faktisk større produksjonenn mange av de konvensjonelle saue-bøndene i dalføret, sier rådgiverBotten.

Nytt og gammeltSauefjøset på gården er opprinnelig fra1982, men i 2004 ble det bygd om ogutvidet, slik at det nå er en kombina-sjon av isolert og uisolert bygning. Idet gamle, isolerte fjøset er det strekk-metall, mens den nye delen har talle-golv. Innredningen er imidlertid slik at

HYDRAULISK KRAN: For å effektivisere utfôringa har Lauvrud investert i en hydrauliskkran for å flytte høyet fra høytørka over til sauhuset. Krana henger på skinner i taket, ogløftearmen er så lang at høylasset kan legges direkte på rampen utenfor døra til sauhuset.

OS ID as2550 Os i Østerdalen

Tlf.: 62 49 77 00 www.osid.no

Combi E23 elektronisk småfemerke

Titusenvis av produsenter har nå tatt i bruk vårt elektroniske merke-

system for husdyr, CombiE.

Våre merker og lesere er tilpasset norske driftsforhold, er godkjent

etter internasjonale ISO-standarder og fungerer derfor mot vekter og

annet utstyr som følger standardene.

Elektronisk merking – mer effektivt, større sikkerhet.

Sau og Geit nr. 1/2010 • 13Sau og Geit nr. 1/2010 • 13

alle dyr har tilgang til begge deler avfjøset via en port i veggen. Kraftfôretgis på fôrbrettet i det gamle fjøset,mens sauene har tilgang til grovfôrbegge steder. I gammelfjøset gis ogsåhøyet på fôrbrettet, mens den uisolertetallefjøsavdelingen har fôrhekker somfylles opp med jevne mellomrom.

KranFor å effektivisere utfôringa har ekte-paret Lauvrud investert i en hydrauliskkran for å flytte høyet fra høytørka

over til sauhuset. Krana henger påskinner i taket, og når Lauvrud åpnerporten i høytørka og beveger fører -huset helt ut til åpningen, er løfte -armen så lang at han kan plassere høylasset på rampen utenfor døra isau huset. Med tiden vil han også forlenge skinnegangen tvers over veienmellom høytørka og sauhuset, slik athan kan kjøre høyet med krana heltinn i fôrhekkene i den nyeste delen av bygningen.

KULTURBEITE: Påsettlamma går på høstbeite rundt gården, blant annet på dette frodigekulturbeitet.

Vil redusere kraftfôretOgså dyra i en økologisk drevet saue-besetning får kraftfôr i innefôrings -sesongen, men da av det økologiskeslaget. Lauvrud har imidlertid som målat kraftfôrmengden skal ned, og prøverderfor å være veldig bevisst på hvaslags grovfôr som brukes når og tilhvilke dyr. Samtidig justerer hannæringstilgangen med kraftfôr i for-hold til enkeltdyr. Som hovedprinsipp har lamma fritilgang på grovfôr hele vinteren i tilleggtil ca. 0,3 kg kraftfôr per dag, fordelt påto ganger. Sauene får grovfôret tildelt, itillegg til gradvis tilvenning av kraftfôrfør lamming. Det aller beste grovfôretgis til dyra etter lamming. I høylageret har han delt fôret inn ihøyenergi- og lavenergifôr, avhengig avnår det er høstet. Tidlig høstet gras hardet høyeste innholdet av protein ogkarbohydrater.

Gode beiterMiddel lammedato på Lauvrud er 8.mai, og rundt 1. juni slippes sauer oglam ut av fjøset til vårbeite på inn -marka og senere i utmarka i Vestlia påGeilo. Her går også de voksne sauenepå høstbeite, etter at de er hentet hjemfra sommerbeite i Budalen vedHallingskarvet. I tillegg til 130 mål leiejord brukes de 70 målene meddyrkamark rundt husene på Lauvrudtil høstbeite for lamma.

På lag med naturen- Økologisk jordbruk handler om

››

MYHRES maskinomsetning AS3158 Andebu – Tlf 33 44 00 76 www.myhresmaskin.no

Jyfa dyrehenger for traktor Bateson traktorhenger, leveres i en og to etg.

Bateson Bil-Sau-Varehenger Bateson bilhenger, leveres i en og to etg.

Norges største og beste utvalg av dyrehengere

14 • Sau og Geit nr. 1 /2010

å spille på lag med naturen. Siden detoverhodet ikke benyttes mineralgjødseler det viktig å utnytte jordas egnemekanismer som grobunn for rikt ogmangfoldig planteliv. Da er det visseting man må tenke på, sier økobondenpå Geilo. Blant annet benytter han lett høsteutstyr, slik at han unngår for hardpakking av jorda. Meitemarken trivesog jobber bedre i slik jord. Jordlagetblir lett og luftig og gir gode kår til desoppartene som lever i symbiose med planterøttene, og som er med og øker røttenes totale ledningsnett og opp taket av vann og nærings-stoffer.

Uten å jukseI det hele tatt finnes et mylder av orga-nismer og mikroorganismer i jorda.Disse må man ta hensyn til for å fåoptimal jordforbedring. Det gjelderikke minst ved gjødsling. Blautgjødselfor eksempel er lettløselig og enkel åspre, men har likevel ikke den konsi -stens eller innhold som mikroorga -nismene helst ønsker seg. - For meg er det tilfredsstillende å seat det går an å få gode avlinger, sjøluten å «jukse» med tilførsel av lett -løselige næringsstoffer. De har dessutenså alt for lett for å bli vasket ut ogkomme på avveie, sier Lauvrud.

Tekst og foto: Anne-Cath. Grimstad

- Jeg mener ikke at økologiskdrift passer for alle, men det ermange som bør vurdere endretdriftsopplegg for å se om foreksempel økologisk drift er noeå tenke på, sier Aslak Botten iNorsk LandbruksrådgivningØstafjells.

- Ser man landet under ett, kan detvære vanskelig å finne økonomiskemotiv alene for å legge om til økologisk drift, sier rådgiver AslakBotten. - Dagens prisnivå og tilskudds-ordninger gjør nok at en bonde medkonvensjonell drift sitter igjen medflere kroner om han driver intensivt.Men de som driver konvensjonelt ogekstensivt kan kanskje bedre økono-mien ved å gå over til økologisk.Økobøndene kan dessuten ofte visetil bedre driftsresultat, blant annet pågrunn av økt kunnskap som følge avbedre tilbud på og mer gratis rådgiv-ning gjennom prosjekt, rådgivnings-

pakker med mere. Konvensjonellebønder kan få den samme rådgiv-ningen, men må som regel betalemer for den. Ved å benytte seg av destimuleringsordningene som finnes iforhold til økologisk satsing, foreksempel gratis førsteråd og de tid -ligere nevnte rådgivningstilbudene,kan nok mange få mer ut av gårds-drifta si, sier Botten.Momenter som taler for at økologiskdrift bør vurderes, er:

• Bruk med stort potensiale i forhold til utmark/andre beiter.

• Bruk med ubenyttet plass i fjøset/andre ledige driftsbygninger.

• Bruk med god tilgang til arealerfor grovfôrproduksjon.

• Ønske om å spare gjødselutgifter.

• Lavere utgifter til transport/hjemkjøring av grovfôr.

• Økologisk drift gir høyere til-skudd.

• Økologisk drift gir høyere kjøtt-pris til produsent.

ØKORÅDGIVER: Aslak Botten erlandbruksrådgiver i Norsk landbruks-rådgivning Østafjells, og er av demsom står på lista over fagfolk som girgratis førsteråd for omlegging til økologisk drift.

Økologisk eller konvensjonelt?

Sau og Geit nr. 1/2010 • 15

«Gratis førsteråd for omleggingtil økologisk drift» er et tilbudom gårdsbesøk der en rådgivervurderer muligheter og begrensninger på gården medtanke på omlegging av drifta tiløkologisk.

Rådgivningen utføres av NorskLandbruksrådgivning og finansieresover jordbruksoppgjøret. Det er et hjelpemiddel som kan benyttes avalle og som gir en systematiskgjennomgang av gårdens total -ressurser med alt det innebærerinnen grovfôrproduksjon, husdyr-produksjon, økonomi og optimeringav produksjonene. Gratis førsterådstarter med at landbruksrådgiverenforetar et gårdsbesøk og går gjennomeiendommen sammen med bonden.Deretter følger en rapport med ulikedriftsforslag og kalkyler.

- Selv om tiltaket er etablert forå stimulere til økologisk produk-sjon, er rådgiverens rolle likevelnøytral. Konklusjonen i rapporteneer like ofte at bonden har mest åvinne ved å fortsette med konven-sjonell drift, sier Aslak Botten iNorsk LandbruksrådgivningØstafjells.

RådgivningsavtaleGårdbrukere som velger å leggeom, eller har lagt om, til økologiskdrift kan her få oppfølging medgrundig og fullstendig rådgivning.Det blir utarbeidet en arbeidsplanmed 15 timer rådgivning som kangå i inntil to år. Rådgivnings -tilbudet skreddersys i forhold tilden enkelte gårdbrukers ønsker. For dette tilbudet må gårdbrukerenbetale en egenandel på 1.500 kroner.

LauvrudStein Lauvrud og Anne StineBondli har drevet med økologisksauehold på Lauvrud gård på Geilosiden 1989, etter at de først for -paktet gården fra Steins onkel i treår. Steins bestefar var i sin tid denaller første med spælsau iHallingdal, og da Stein overtokdrifta på Lauvrud fulgte dyra fradenne stammen med. Av økono-miske årsaker har Stein og AnneStine likevel gått mer og mer overtil norsk kvit, som nå utgjør største-parten av besetningen på 170 vinterfôra dyr. Ekteparet er medlemav Skurdalen og Krødsherad vær-holdslag, som blant annet overtareliteværer fra Hol værring.De økologiske slaktedyra leveres tilNortura Gol. Herfra tar de en delkjøtt og skinn i retur, som de selgertil hyttefolk og andre. Salget skjerfra gardsutsalget hjemme på gårdeneller fra Vestreim fjellstugu, som dedriver ved Hallingskarvet, i detsamme området som sauene går påsommerbeite.

Gratis førsteråd

I ENGA: Rådgiver Aslak Botten (t.v.) og økobonde Stein Lauvrud inspiserer ei ny førsteårseng med dekkvekst, det vil si hvor det er blandet inn grønnfôrblanding for åøke avlingen dette første året. Frøblandinga inneholder blant annet nokså mye vikke,en plante tilhørende erteblomstfamilien som kan binde nitrogen fra lufta og som harstor betydning i økologisk fôrdyrking.

BEST MULIG: Sauebonde SteinLauvrud ønsker å drive etter øko -logiske prinsipper, men likevel ha godøkonomi i drifta si.

Mer om Økosau:

www.nsg.no

-

16 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Fra 1. januar 2010 har NorskLandbruksrådgiving kunnet tilbyen landsdekkende bygningstekniskrådgivings- og planleggingstjenes-te for landbruket. Denne tjenes-ten har tidligere vært utført avfylkesmannsembetene i mange fylker, men er nå blitt overtatt avNorsk Landbruks rådgiving.

Norsk Landbruksrådgiving sier, i enutsendt pressemelding, at de har planerom å videreutvikle og styrke fagom rådetpå bygningsteknisk rådgivings- og plan-leggingstjeneste for landbruket. Organi -sasjonen har ansatt nye plan leggere, slikat de nå har et korps på ca. 20 bygnings-planleggere som dekker hele landet. - Målet er å kunne tilby tekniske

planer, bistå under prisforhandlingerog kontraktsinngåelser og tilby bygge-ledelse, heter det i pressemeldingen.

Alle typer driftsbygningerTjenesten omfatter alle typer drifts -bygninger i landbruket og bygningerfor landbrukstilknytta virksomhet. Tilbudet fra fylkesmannsembeteneslandbruksavdelinger (FMLA) er opp-hørt, og Norsk Landbruksrådgivingutvider derfor sine fagområder til ogsåå gjelde teknisk planlegging. Det nye rådgiverkorpset består avplanleggere, bygningsingeniører og tekniske tegnere.

Regionale rådgivingsenheter- Planleggerne er tilsatt i regionale rådgi-vingsenheter (tidligere forsøks ringer),men vil samarbeide i et nasjonalt, faglignettverk med tilgang til hverandres spiss-kompetanse. Denne organiseringen sik-rer et likt rådgivingstilbud for hele lan-det, framholder direktør Anders Heen iNorsk Landbruks rådgiving.

- Utarbeiding av teknisk forprosjektog arbeidstegninger videreføres, sam -tidig som vi styrker tilbudet innenforbyggeledelse og kvalitetssikring av byggog anlegg. Det samme gjelder også denøkonomiske rådgivingen, sier Heenvidere.

Mange kroner å spare- Dette rådgivingstilbudet gir gård -brukerne en enestående mulighet tilnøytral rådgiving i byggeprosjekter.Erfaringer fra andre land tilsier at dettegir gode og billige landbruksbygg, sierdirektør Anders Heen. På et faktaark om det nye tilbudetfra Norsk Landbruksrådgiving, som ersendt ut i noen regioner, skriver de atmandatet for denne jobben har de fåttfra avtalepartene i 2008. Videre reklamerer de med at du kan sparemillioner i idéfasen, hundretusener iplanfasen og titusener i byggefasen.

Ny Plan- og bygningslovPlan- og bygningsloven er blitt vesent-lig endret fra 1. januar 2010. DirektørAnders Heen forteller at det forventesat flere byggeprosjekter i landbruketblir omfattet av krav om bruk av god-kjente foretak. - Våre medarbeidere vil dekke kravene i den nye loven. Målet vårt er åtilby hjelp for å oppføre kvalitetsbygg ilandbruket til riktig pris, samtidig somdet skal tas hensyn til lokal bygge -tradisjon og kulturlandskap, under -streker Anders Heen i NorskLandbruksrådgiving. Ønsker du å vite mer om hva NorskLandbruksrådgiving kan tilby av hjelpnår det gjelder tekniske tjenester, finnerdu det på http://www.lr.no/teknisk-planlegging

Arne Flatebø

Ny rådgivingstjenestefor bygningsteknikk ilandbruket

Direktør Anders Heen i NorskLandbruksrådgiving.

Norsk LandbruksrådgivingNorsk Landbruksrådgivings hoved-oppgave er faglig utvikling og råd-giving i landbruket. Arbeidet ut -føres i 51 lokale rådgivingsenheter(forsøksringer), som til sammenhar 240 ansatte og over 26 000medlemmer. De lokale rådgivingsenhetene erdet faglige bindeleddet mellompraktisk landbruk og landbruks-forskningen, og utvikler og etter-prøver kunnskap for landbruketgjennom lokale forsøk. Dennekunnskapen legges til grunn forrådgiving i planteproduksjon, teknikk, næringsutvikling,drifts økonomi og miljøtiltak. Norsk Landbruksrådgiving (før:Landbrukets Forsøksringer) er delokale rådgivingsenhetenes interes-se- og serviceinstitusjon. Den ledesav et årsmøtevalgt styre med repre-sentanter fra hele landet. NorskLandbruksrådgivings sekretariat erlokalisert på UMB-området på Ås. Ønsker du å vite mer om dinlokale rådgivingsenhet, se fanen <Lokale enheter> påhttp://www.lr.no/

- e r f a r i n g - k u n n s k a p - f l e k s i b i l i t e t - k v a l i t e t - u t v a l g -

©N

RF4

9-R

UD

I®

Sør3174 RevetalTlf: 33 30 69 61sor@fjossystemer.no

Vest4365 NærbøTlf: 51 43 39 60vest@fjossystemer.no

Øst2634 FåvangTlf: 61 28 35 00ost@fjossystemer.no

Midt7473 TrondheimTlf. 72 89 41 00midt@fjossystemer.no

BYGG2634 FåvangTlf: 61 28 35 30bygg@fjossystemer.no

Nordvest6770 NordfjordeidTlf. 57 86 25 05nordvest@fjossystemer.no

• VERDENSNYHET; ny type innredning

-med 10 års garanti

- glassfiber-skråfront-solide grinder-enkel montasje-glassfiber forbrett-tette glassfiber skiller

Plastrister-høy dyrekomfort-lang holdbarhet-effektivt og rimelig-sklisikre knotter-stor gjødselgjennomgang

Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov!-ta kontakt for prosjektering og tilbud

L e s m e r p å www . f j o s s y s t e m e r . n o - > s a u

18 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Så langt har 250 matprodukterfått godkjenning for bruk av NytNorge-merket. Den nye merke-ordningen for norsk mat garan-terer norsk råvare og produksjon.I løpet av 2010 er det et mål atnorske forbrukere skal kunnevelge mellom 1.000 godkjenteNyt Norge-produkter.

- Alle de største aktørene innen norskmatproduksjon har nå varslet at de vilbruke Nyt Norge på produktene sinefor å synliggjøre norsk råvareopp -rinnelse og produksjon. Norske for -brukere har gjennom flere under -søkelser signalisert at de ønsker en merking som gjør det enklere å velgematvarer med norsk opprinnelse.Interessen for merkebruk viser at NytNorge-merkingen både verdsettes ogaksepteres av alle ledd i verdikjeden,sier utviklingsdirektør Marit Jerven iKSL Matmerk, som også er ansvarligfor arbeidet med Nyt Norge.

I rute- Vi er i god rute for å nå målet om1.000 Nyt Norge-merkede produkter iløpet av 2010. I tillegg til de 250 produktene som nå har fått NytNorge-godkjenning er søknader ommerkegodkjenning for ytterligererundt regnet 400 produkter ventet inni tida som kommer, forteller MaritJerven.

BreddeDermed kan norske forbrukere i åretsom kommer se fram til et bredereutvalg av matprodukter med garantertnorsk opprinnelse og kvalitet. Målet erå ha en størst mulig bredde av produkter innenfor ordningen. Sålangt er både egg, kjøtt, honning, fruktog grønt, fjørfekjøtt og potetproduktermed.

Flere bransjer Bak merkeordningen Nyt Norge ståraktører fra hele verdikjeden innenlandbruksbasert matproduksjon ogdagligvarehandel. Nå melder ogsåandre deler av matbransjen sin

interesse for de mulighetene som liggeri den nye merkeordningen. - Både sjømatbransjen, HoReCa(hotell, restaurant og storkjøkken) ogservicehandelen har kontaktet oss iKSL Matmerk og meldt sin interessefor Nyt Norge. Kvalitetskravene i ord-ningen gjør det imidlertid nødvendig åutrede nærmere hvordan disse bransjene skal kunne innlemmes i oggjøre bruk av ordningen, sier Jerven.

MarkedssatsingKSL Matmerk vil også opprette et merkebrukerutvalg, der produsentenetas med på råd når det for eksempelgjelder videre utvikling og markedsfø-ring av merkeordningen. I følge Jervenblir nettopp det å gjøre Nyt Norge- ordningen bedre kjent blantfor brukerne den aller viktigste opp -gaven i tida framover. Med finansie-

Ny milepæl for Nyt Norge

Fakta om Nyt NorgeNyt Norge er en nymerkeordning fornorsk mat og skalgjøre det enklere forforbrukerne å finne matvarer basertpå norske råvarer. I følge en undersøkelse ønsker to avtre norske forbrukere en slik merking.• Alle matvarer merket med Nyt

Norge må innfri bestemte kravtil kvalitetssikring gjennom heleverdikjeden - fra bonde til bord.Hovedkravene for merkebruk ernorsk produksjon og norskråvare fra gårdsbruk som haretablert KSL (Kvalitetssystem ilandbruket). For enkeltesammensatte matprodukter(eksempelvis ferdigretter) erkravet at minimum 75 prosentav ingrediensene (målt i vekt)skal ha norsk opprinnelse.

• Bak merkeordningen Nyt Norgestår en bredt sammensatt mat-bransje. Aktører fra hele verdi-kjeden har vært representert iutviklingen av merkeordningen.

• 250 norske matprodukter er sålangt godkjent for bruk av NytNorge-merket.

• Nyt Norge administreres ogmarkedsføres av stiftelsen KSLMatmerk(www.kslmatmerk.no).

• Les mer om Nyt Norge påwww.nytnorge.no

Følgende produsenter ergodkjent som Nyt Norge-merkebrukere:BAMA

COOP Norge

Honningcentralen

Nortura

HOFF

Toten Eggpakkeri

Tromspotet

Målet i 2010 er at tusen produkter skalmerkes med Nyt Norge, forteller MaritJerven.

ringen på plass legges det opp til åbruke rundt 20 millioner kroner årligtil markedsføring av ordningen dekommende tre årene. - Å bygge kjennskap og kunnskap tilen merkeordning er både tids- og ressurskrevende. Skal en lykkes, må en markedsføre den tungt over lang tid,forklarer Jerven.

Arne Flatebø

- proteinrikt kraftfôr til sau

FORMEL Sau

www.fk-landbruk.no - for nyheter på FORMEL

Anbefales gjennom hele innefôringssesongen

Sikrer proteintilførsel til livlam og fostertilvekst

Gir god mjølkeproduksjon etter lamming

Høgt innhold av Vitamin E for å styrke immunforsvaret og

forebygge mastitt

Tilsatt ekstra svovel, magnesium og kalsium for å forebyggeproduksjonssykdommer rundt lamming

God smakelighet med høgt innhold av melasse, salt

og HC Crina Ruminants

20 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Fjøssystemer AS har konstruerten ny fôringsfront til sauinn -redninger i samarbeid med danske Jyden Bur. Fronten er«lammesikker» og like enkel som den er genial.

Fôringsfronten er laget i stålrør satt iskråstilling og festet i en bunnskinne.Sauene må stikke hodet inn mellom torør i toppen på fronten. Når den så vilned til fôrbrettet går rørene fra hver -andre og sauen får den plassen dentrenger. I og med at dyret må inn i toppen på fronten er den lammesikker,da lammene ikke når opp. Fronten vilbli produsert av det danske firmaetJyden Bur, som er en av samarbeids -partnerne til Fjøssystemer AS. - Den er enkel, svært fleksibel og

trenger minimalt med vedlikehold.Samtidig er den lammesikker og sværtlett å montere, sier administrerendedirektør Åge Stenumgård iFjøssystemer AS.

Fornøyd sauebondeDen nye fôringsfronten og glassfiber-innredningen har nå vært på prøve hossauebonde Per Arne Brenden påFramigard Romsås i Brekkom. Bygda,som er en sidedal til Gudbrandsdalen iRingebu kommune, har en lang og godtradisjon innen sauehold her i landet.Høyt og fritt med utsikt milevis til allekanter ligger Framigard Romsås somnå satser videre på sau. Her har besetningen nå testa ut den nyefôringsfronten i praksis. - Søyene tar knepet med å plasserehodet inn mellom rørene med en gang.

Hver sau får sin plass mellom to rør, ogsamtidig blir det mindre søl av fôr -rester inne i bingen med denne løs-ningen. Den blir i tillegg veldig nyttignår det blir lam i fjøset til våren. Herkommer de ikke ut, sier en fornøydsauebonde. Brenden har også fått montert nyinnredning i glassfiber i fjøset sitt,levert av Fjøssystemer AS. Det er10mm tykke glassfiberplater i enmeters høyde som fungerer som skille-vegger mellom bingene. Skilleveggenekan enkelt påmonteres grinder, luker,drikkekar og de kan deles opp medflere skillevegger. - Veldig enkelt og fleksibelt system,

og ikke minst lett å holde rent, siersauebonde Per Arne Brenden påFramigard Romsås i Brekkom.

30 års erfaring i bransjenFjøssystemer AS, som har base påFåvang i Gudbrandsdalen, er total -leverandør av landbruksbygg og inn-redninger. De ser et økende behov forgode løsninger innen saueholdet, ogkan levere komplette bygninger, inn-redninger, gjødseltrekk, ventilasjon ogannen mekanikk. Fra 1. mars vil en nymedarbeider jobbe spesielt med salg ogprosjekter innen sauehold her i landet. - Vi har lenge solgt innredninger tilsauefjøs, og vår innredning i glassfiberer blitt en stor suksess. Den nyefôringsfronten til innredningen gjørproduktet komplett, sier Stenumgård. Firmaet ble startet for snart 30 årsiden og har utviklet seg i takt medlandbrukets trender og retninger. I daghar de avdelinger i alle landsdeler iNorge. De leverer komplette drifts -bygninger til både ku, gris, sau oghøns. - Vi leverer utstyr fra de beste leve-

randører og har gode serviceavtaler påvåre produkter, sier administrerendedirektør, Åge Stenumgård.

Tekst og foto: Ole M. Nybakken

Ny type fôringsfront til sauinnredninger

Den nye fôringsfronten som produseres av Jyden Bur i Danmark, mener sauebonde PerArne Brenden i Brekkom i Ringebu har et smart system. Sauene fant raskt ut hvordan deskulle få fatt i fôret på fôrbrettet.

Erik Fløystad:

- Spenmax mobilisererimmunforsvaret

Erik Fløystad fra Moland i Aust-Agder er en avflere med god erfaring med å bruke Spenmaxsom alternativ behandling mot mastitt hos søyer.

Dette sier en av de som har prøvd Spenmax, både til

ku og sau. Erik Fløystad fra Arendal i Aust-Agder er

tidligere styre medlem og nestleder i NSG.

Fløystad, som har 25 melkekuer og 40 vinterfôra søyer i fjøset,kan fortelle at han har brukt Spenmax i flere år og har gode erfaringer med dette middelet som alternativ behandling motmastitt, både hos kuer og søyer.

Viktig å redusere veterinær utgiftene

- Jeg kom tilfeldigvis borti dette middelet, fordi en sambygdingville ha noen til å prøve det ut. Han hadde da, i en årrekke,utfordret humanmedisinen og ønsket nå å bidra til å redusere littpå veterinærenes fortjeneste, som han sa, smiler Erik, sommener at i tillegg til å redusere dyras lidelser ved sjukdom er altsom kan bidra til å få ned kostnadene i produksjonen positivt. - I tillegg er Spenmax et naturpreparat uten skadelig virkning,verken for miljøet, dyra eller for oss mennesker, føyer han til.

Enkel behandling

Fløystad forteller at i starten var det relativt omstendelig ågjennomføre behandlingen med Spenmax, men at det nå er blittsvært enkelt.

- Hvordan foregår behandlingen? - I dag sprayer vi middelet i munnen på dyret vi skal

behandle, og preparatet er ganske smakelig. Alternativt kanSpenmax sprayes inn i skjeden på søya, om en synes at det erenklere. I tillegg til dette masseres den betente deler av juretmed varmt grønnsåpevann, forteller Fløystad.

Viktig å starte behandlingen tidlig

Produsenten av produktet markeds fører det som et middel medvirkning mot mastitt/høyt celletall i melka hos melkekuer.

- Jeg prøvde det likevel på 2 søyer som syntes å ha jur -betennelse rett etter lamming. Etter et par behandlinger var dehelt fine i juret. De fikk heller ingen ettervirkninger. Siden har jeg,ved flere anledninger, erfart en positiv effekt ved å bruke det påsau. Med mastitt er det viktig å starte behandlingen raskt. Herhar en middelet for hånden og kan sette inn mottiltak så snart enopp dager noe unormalt med juret. Dessuten er Spenmax rimeligog uten de problemer som følger i kjølvannet av en antibiotika-kur, sier Fløystad.

Ville redusere bruken av antibiotika

- I utgangspunktet var jeg skeptisk til dette produktet, menønsket å prøve det fordi jeg misliker unødig bruk av antibiotika.Jeg har imidlertid erfart at Spenmax har effekt, av og til en heltutrolig effekt. Det betyr ikke at jeg har sluttet helt med penicillin.Jeg har imidlertid erfart at det ikke har virket, mens en påfølg -ende kur med Spenmax har gitt resultat, forteller Fløystad.

Mobilisere til selvforsvar

- Jeg mener at Spenmax er et helt nødvendig produkt å ha tilgang til i sauefjøset – ikke minst i lammesesongen. Er vi tidligute og hjelper til med å mobilisere sauens eget immunforsvarmot bakteriene, vil det være til glede for både mor, barn og bondens lommebok, sier sauebonden fra Arendal i Aust-Agder.

Spenmax – de grønne styrkedråpene• Tar de fleste betennelsesproblemer

hos sau• Kr 100.- pr. behandling.• Mange fornøyde brukere i

Norsk Landbruk• 20 års forskning• 100 % naturmiddel1 fl. kr 750 eks mva/frakt (8–10 behandlinger)KJØP 2 Flasker og få 1 gratis!Info: www.spenmax · www.urtemax.notlf: 37 04 49 44 / 930 50 175

Sau og Geit nr. 1/2010 • 21

22 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Som et ledd i det norsk- rumenskesamarbeidsprosjektet «Agri-Romania» deltok 18 rumenskesauebønder på en 4-dagers studie-tur i Rogaland i november i fjor.

Studieturen var et av tiltakene i forlengelsen av prosjektet «Agri-Romania», som startet med eksport av200 norske værlam til Romania høsten2007. De 18 studiedeltakerne var alleblant de rundt 50, relativt store saue-bøndene fra Transylvania nordvest iRomania som fikk kjøpe avlsdyr fraNorge den gangen, og som nå har beset-ninger på fra 200-4.000 vinterfôra dyr.

Tett programBøndene representerer både kjøtt- ogsauemelkproduksjon, og studiedagene iRogaland hadde et tettpakket programmed relevans til begge produksjons -typer. I løpet av de fire dagene fikkgruppen se både slakterivirksomhethos Nortura Forus og studere meieri-virksomhet hos Tine på Sola. De varinnom Felleskjøpet i Stavanger, NorskLandbruksrådgivning i Klepp og NSGsin avlsstasjon på Særheim, for å sehvordan norske bønder har organisertsitt samarbeid rundt ulike sider avnæringen. Og sist, men ikke minst, var de pågårdsbesøk både hos Elin Schanche på

Mosterøy og hos Bjørn Høyland iTime. Her dreide det seg i hovedsakom sauedrift i praksis, og det ble snakket om og demonstrert i praksisrundt tema som; graskvalitet og fôringog stell av sau, praktisk beiting, gjerding, gjødsling og stell av beiter.

Resultater til vårenVærlammene i 2007 var kårede sønnerav norske eliteværer, og den førsteparingsrunden medførte gode resul -tater på tilveksten hos de halv norskeetterkommerne som ble født våren2008. - I gjennomsnitt veide de 6-7 kgmer enn sine rene rumenske «søsken».

Rumenske sauebønderpå studietur i Norge

POPULÆR VILLSAU: Gjennom vinduet på Særheim fikk de rumenske saue -bøndene se flere av de beste NKS-seminværene, men det var villsauværen Stangesom var mest populær hos gjestene. Her har avlsrådets formann, Bjørn Høylandhentet væren ut av innhegningen for at gjestene skal få ta ham nærmere i øyesyn.Bak Høyland skimtes avlssjef Thor Blichfeldt.

Sau og Geit nr. 1/2010 • 23

RUNDT BORDET: 18 rumenske sauebønder deltok under studieturen til Rogaland. Herer de samlet til lunsj og informasjon ved NSG sin seminstasjon på Særheim.

I Romania parer man imidlertid ikkelam, så det er først nå til våren mankan se hvilken virkning de norskegenene har hatt å si for morsegen -skapene til disse etterkommerne, sierleder i NSG sitt avlsråd, BjørnHøyland. Han har vært engasjert i prosjektet siden værlameksporten i2007, og har i tiden etterpå vært iRomania flere ganger for å følge oppmed informasjon og motivasjon.

Deling av nye kunnskaperDeltakerne fra studieturen i novemberrepresenterer alle det lokale interesse -laget hjemme i fylkene Salaj og SatuMare i Transylvania, som ble etablert iforbindelse med værlameksporten i2007. Som en del av opplegget har deforpliktet seg til å følge opp utviklings-arbeidet framover i de fem lokale saue-distriktene det er snakk om - for

eksempel ved å organisere erfarings-grupper blant andre lokale bønder forå dele den nye kunnskapen studieturenog samarbeidet med norske yrkes -brødre har gitt dem.

Flere avlsdyr- Formidling av kunnskap om moderne sauehold og -produksjon erviktig i et land der mesteparten av detlandbruksfaglige miljøet brøt sammeni forbindelse med revolusjonen i 1989,og hvor utviklingen har stått mer ellermindre stille siden. Derfor har ogsåturdeltakerne nå som oppgave å kontakte en landbruksskole inabofylket med tanke på kunnskaps -utveksling også med dette fagmiljøet,fortsetter Høyland. - I tillegg skal deundersøke muligheten for å kunne fåtilskudd fra den rumenske stat for åkjøpe enda flere avlsdyr fra Norge.

Avlsmessig spennende- En av idéene for det videre arbeidet idet norsk-rumenske samarbeids -prosjektet er nemlig å etablere kjerne-besetninger av Norsk Kvit Sau iRomania, for å kunne produsere avls-værer til en pris som gjør at flererumenske bønder kan ha råd til åkjøpe lam. Dette vil i så fall skje mot enavgift til NSG i Norge, sier Høyland,som mener det vil være avlsmessigspennende og faglig interessant forNSG å komme inn i et marked med 10millioner sauer.

Tekst og foto: Anne-Cath. Grimstad

OFFENTLIGSTØTTE:Prosjektet er støttetmed et tilskudd fraDet norske sam -arbeidsprogrammetfor økonomisk ogsosial utvikling iRomania.Samarbeids -programmet er en del av de norske for -pliktelsene overfor nye medlemsland i EU.Kontaktperson for samarbeidsprosjektene iRomania og Bulgaria, Knut Ringstad, fulgte de rumenske sauebøndene underderes studietur i Rogaland.

Agri-RomaniaBak eksporten av de 200 norske værlammene i 2007, stod engruppe enkeltpersoner i Vest-Agdersom arbeidet i forlengelsen av ettidligere norsk hjelpeprosjekt over-for landbruksnæringen i Romania,der norske myndigheter over år harbidratt med rundt 400.000 kroner. Terje Findland i Kvinesdal harfungert som pådriver og koordina-tor i nevnte hjelpeprosjekter i enår rekke, og leder også den ufor -melle prosjektforlengelsen «Agri-Romania».

Personlig engasjementAvlsværene fra Norge skulle bidra tilå hjelpe småfenæringen i Romaniapå fote igjen etter at mesteparten avdet landbruksfaglige miljøet brøtsammen i forbindelse med revolu-sjonen i 1989. Både Nortura og NSG sitt avls-råd var inne i bildet i forbindelsemed forsendelsen, men ingen avorganisasjonene har hatt noen formell rolle i hjelpetiltaket iRomania. Kontakten har oppståttvia bekjentskaper og personligengasjement, men intensjonen harlikevel vært å følge opp på den faglige siden.

Nye prosjektmidlerOg det har de gjort, både i forholdtil organisering av husdyravl, kjøtt -produksjon, videreforedling ogsalgsapparat. Et nytt slakteri erbygd opp med utstyr fra det ned-lagte Nortura-slakteriet i Granvin. Itillegg har norsk sauemiljø bidrattmed formidling av praktiske kunn-skaper om fôring og stell. Her harnemlig også den rumenske småfe-næringen en utfordring, ifølgeBjørn Høyland, blant annet når detgjelder å skaffe til veie godt nokvinterfôr. Sommeren 2009 ble «Agri-Romania» støttet med nye 150.000euro via Innovasjon Norge.Midlene kommer fra Det norskesamarbeidsprogrammet for økono-misk og sosial utvikling i Romania.Samarbeidsprogrammet er en delav de norske forpliktelsene overfornye medlemsland i EU.

24 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Tida omkring lamming represen-terer en utfordrende periode forsøya fysiologisk sett, idet behovetfor energi og næringsstoffer økerdramatisk. Energibehovet tilsøyer i sein drektighet øker 0,5-1,2 ganger sammenlignet medvedlikeholdsbehovet hos ikke-drektige søyer.

Mjølkeperioden er viktig. Høy mjøl-keytelse og god helsetilstand er grunn-laget for god lammetilvekst. Rask veksti ung alder fremmer også utviklingenav viktige muskler, og legger grunnla-get for god slaktekvalitet. Sammen -hengen mellom mjølkeytelsen hos søyaog tilveksten hos lamma er på mellom70 og 75%. Dårlig grovfôrkvalitet gir lavt fôr-opptak hos søyene, slik at kraftfôr -behovet blir høyt i tida omkring lamming. Det er imidlertid grunn til åtro at god tilvekst hos lamma også kanoppnås ved å fôre søyene med en stor

andel svært tidlig høsta surfôr og liteeller ingen bruk av kraftfôr.

ForsøksoppleggetVåren 2008 ble det gjennomført et for-søk ved Universitetet for miljø- og bio-vitenskap (UMB) på Ås, der hensiktenvar å undersøke betydningen av grasetsutviklingstrinn ved høsting for sur -fôrets potensial som fôr til søyer i tidarundt lamming. Betydningen av kraft-fôrtilskudd ved ulike høstetider forsurfôr og fôringas innvirkning pånæringsopptak, energistatus og tilveksthos både søyer og lam ble også under-søkt. Tre ulike høstetider for ei eng medtimotei, engsvingel og rødkløver og trekraftfôrnivå inngikk i forsøket:

Høstetider:1. 22. mai 07; svært tidlig, rundt 3

uker før begynnende skyting (1,04FEm/kg TS).

2. 05. juni 07; tidlig, rundt 1 uke førbegynnende skyting (0,89 FEm/kgTS).

3. 13. juni 07; normal, ved begynnendeskyting (0,76 FEm/kg TS).

Kraftfôrnivå:0: Uten; 0,0 kg/dag for alle søyer.L: Lavt; 0,2 kg/dag for tvillingsøyer, 0,4

kg/dag for trillingsøyer.N: Normalt; 0,4 kg/dag for tvilling -

søyer, 0,8 kg/dag for trillingsøyer.

Generelt ble det brukt lite kraftfôr iforhold til vanlig praksis. Dette for åutfordre potensialet til svært godt sur-fôr. Av frykt for alvorlig underernæringog ketose hos søyene torde vi ikke åprøve alle kombinasjonene av surfôr ogkraftfôr. Bare «Høstetid 1»” ble tildelthelt uten kraftfôr, mens lavt kraftfôr -nivå ble gitt sammen med «Høstetid 1»og «Høstetid 2». Alle tre surfôrtypeneble prøvd ut i kombinasjon med normalt kraftfôrnivå.

Følgende seks forsøksledd inngikk dermed i forsøket:A: Høstetid 1, uten kraftfôr B: Høstetid 1, lavt kraftfôrnivåC: Høstetid 1, normalt kraftfôrnivåD: Høstetid 2, lavt kraftfôrnivåE: Høstetid 2, normalt kraftfôrnivåF: Høstetid 3, normalt kraftfôrnivå

Det inngikk totalt 24 tvilling- og tril-lingsøyer av rasen norsk kvit plassert iindividuelle binger i den isolerte avdelingen i Senter for husdyrforsøksitt sauefjøs på Ås. Det ble foretatt fostertelling med ultralyd, og søyeneble gruppert slik at de seks forsøks -leddene var like når det gjaldt antallfoster, og mest mulig like når det gjaldtvekt og forventa lammingstid.Gjennomsnittlig levendevekt ved for-søksstart var 97 kg. Selve forsøketstartet ca. seks uker før forventa lam-ming. Dyra ble sluppet på beite ca. fireuker etter lamming. For å kartleggeettereffekten av de ulike forsøks -diettene, ble lammevektene også regi -strert gjennom beiteperioden. Grassurfôret ble høsta med OrkelGP 1260 rundballepresse, tilsattGrasAAT N-Lacto (4,4 l/tonn gras) ogpakket i 6 lag TrioWrap plastfilm.

Fôring av søyer rundt lamming:

- Surfôr eller kraftfôr?

Forsøkssøye med lam. (Foto: Åshild T. Randby)

Sau og Geit nr. 1/2010 • 25

Gjennomsnittlig tørrstoffavling i førsteslåtten var 335, 521 og 625 kg/daafor høstetid 1, 2 og 3. Før fôring blesurfôret kutta med Kuhn Euromix I1070 fullfôrvogn ned til 2-3 cmmedian kuttelengde, for å maksimerefôropptaket, redusere fôrspill og redu-sere mulighetene for seleksjon. Surfôretble tildelt etter appetitt to ganger dag-lig, slik at dyra alltid hadde surfôr tilgjengelig på fôrbrettet. Kraftfôret var i hovedsak basert pånorske råvarer med 1,01 FEm, 112 gAAT og -1 g PBV pr. kg tørrstoff.Kraftfôret ble fordelt på to like storerasjoner pr. dag. Det var en gradvisopptrapping av kraftfôret til halvmengde ved lamming, og deretter enøkning på 100 g annenhver dag tilønsket mengde var nådd. I tillegg fikksamtlige søyer 30 g Pluss Appetitt Saupr. søye pr. dag og fri tilgang på hvitsaltslikkestein.

SurfôrkvalitetSurfôrets kjemiske sammensetning,gjæringskvalitet og beregnede nærings-verdi er vist i Tabell 1. Innholdet avprotein gikk ned med utsatt høstetid,mens innholdet av fiber økte.

Gjæringskvaliteten var god for allehøstetidene. «Høstetid 1» hadde etenergiinnhold på høyde med kraft -fôret. Utsatt høsting ga tydelig reduksjon i energi- og proteinverdi.

Søyenes fôropptak og energistatusI slutten av drektigheten spiste søyene

som fikk det tidligst høsta surfôretuten kraftfôrtilskudd mest surfôr(Tabell 2). Disse søyene fikk i seg merenergi totalt enn søyene som fikk surfôrfra «Høstetid 2 eller 3» i kombinasjonmed normalt kraftfôr nivå. Kraft -fôrtilskudd til «Høstetid 1» ga ingensignifikant økning i det dag ligeenergiopptaket før lamming. ››

Ullstasjoner:

Harstad Ullstasjon tlf. 77 01 94 40

Førde Ullstasjon tlf. 57 83 42 13

Sandeid Ullstasjon tlf. 52 76 10 21

Forus Ullstasjontlf. 51 57 45 65

Gol Ullstasjon tlf. 32 02 98 37

Vinteren 2010Det nye året har rukket å bli noen uker gammelt og innsamling og klassing av gardsull godt i gang ved våre ullstasjoner. De fleste stasjonene organiserer inntransporten slik at ulla kjøres inn etter hvert som stasjonene klasser. Dette innebærer at enkelte lag har måttet vente lengre enn andre på å få kjørt inn ull, men vi prøver så godt vi kan å rullere på rekkefølgen, slik at ingen må levere seint flere år på rad. Vi håper på forståelse for at dette opplegget er helt nødvendig for å holde transport og håndteringskostnadene nede.

All levering av ull blir organisert og avtalt på forhånd i samarbeid med de lokale saualslagene. Er du i tvil om hvordan du skal levere ulla, kan du enten ta kontakt med ullstasjonen eller formannen i sauealslaget i ditt distrikt.

Internasjonalt utvikler markedet for ull seg nå i positiv retning og prisene er økende. Det er mange usikkerhetsfaktorer som spiller inn og gjør at situasjonen fortsatt er høyst usikker, men vi håper at dette bare er starten på en positiv utvikling videre inn i 2010.

Norilia vil ønske alle produsenter og sauealslag et riktig godt nytt år og ser fram til et godt samarbeid i 2010.

Vi minner som vanlig om at dere får flere fordeler med å levere ulla til en av våreullstasjoner:• pristillegg på ull som tilfredsstiller kravene til god ullbehandling• differensierte pristillegg på høstull som avregnes fra uke 1-24• personlig tilbakemelding på avregningen om kvaliteten på ulla og ullbehandlingen• 85 øre per kg ull til de lokale sauealslagene som samarbeider med Norilia om

innsamling, jf avtale med NSG

Norilia ønsker alle et godt 2010!

Figur 1. Blodkonsentrasjoner av glukose og frie fettsyrer hos søyene rett førlamming.

26 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Lavt nivå av glukose og høyt nivå avfrie fettsyrer i blodet tyder på energi-underskudd og mobilisering av dyretsfettreserver. Blodets glukoseinnhold isein drektighet (<7 dager før lamming)økte med økende kraftfôrtilskudd ogtidligere høstetid (Figur 1). Til tross fornormalt kraftfôrnivå, ga «Høstetid 3»signifikant lavere glukosenivå og høy-ere nivå av frie fettsyrer enn alle deandre rasjonene. Surfôropptaket økte i alle forsøks-gruppene etter lamming, og det varmindre forskjell mellom gruppenesammenlignet med perioden før lam-ming (Tabell 2). Høyest energiopptakble oppnådd med «Høstetid 1» medkraftfôrtilskudd, mens «Høstetid 2, lavt

Tabell 2. Søyenes fôropptak og energiforsyning i sein drektighet og tidlig laktasjon.Høstetid 1 1 1 2 2 3Kraftfôrnivå 0 L N L N NAntall søyer 3 4 4 4 4 4Antall lam (tvilling_trilling) 8(2_6) 10(4_6) 11(2_9) 11(2_9) 12(0_12) 11(2_9)Fôropptak, sein drektighet

Surfôr (kg TS/dag) 2.28 a 2.04 b 2.02 b 2.02 b 2.15 ab 1.75 c

Kraftfôr (kg TS/dag) 0.00 0.12 0.21 0.13 0.23 0.21 Totalt (FEm/dag) 2.37 a 2.24 ab 2.31 ab 1.92 c 2.14 b 1.54 d

Fôropptak, tidlig laktasjonSurfôr (kg TS/dag) 2.66 ab 2.72 a 2.61 ab 2.39 b 2.63 ab 2.40 b

Kraftfôr (kg TS/dag) 0.00 0.27 0.59 0.31 0.65 0.59 Totalt (FEm/dag) 2.77 c 3.11 ab 3.31 a 2.44 d 3.00 bc 2.42 d

Verdier med ulik bokstav innen samme rad er signifikant forskjellige.

Tabell 3. Startvekt, sluttvekt og tilvekst i innefôringsperioden hos søyer og lam.Høstetid 1 1 1 2 2 3Kraftfôrnivå 0 L N L N NAntall lam 8 10 11 11 12 11Antall lam pr. søye 2,67 2,50 2,75 2,75 3,00 2,75Levendevekt, søyer (kg)

Forsøksstart 93.0 92.0 101.3 97.7 96.9 98.82 dgr etter lamming 84.2 b 87.4 b 105.9 a 92.8 b 90.6 b 89.0 b

Tilvekst, søyer (g/dag)Sein drektighet 516 a 507 a 458 a 251 c 379 b 286 c

Tidlig laktasjon - 120 b 55 a 59 a - 257 c - 172 bc - 225 bc

Levendevekt, lam (kg)Fødsel 5.1 5.2 4.2 4.2 4.5 4.9Forsøksslutt 12.9 13.6 12.0 11.8 11.9 12.1

Tilvekst, lam (g/d) 273 295 273 260 257 243Verdier med ulik bokstav innen samme rad er signifikant forskjellige.

Tabell 4. Lammas vekt og tilvekst i løpet av beiteperioden. Søyas diett i innefôringsperioden

Høstetid 1 1 1 2 2 3Kraftfôrnivå 0 L N L N NAntall lam 7 7 11 7 11 8Antall lam pr. søye 2,33 2,33 2,75 2,33 2,82 2,33Levendevekt, lam (kg)

Vår (25. juni) 26,4 26,8 24,0 22,0 24,5 22,3Høst (25. august) 38,9 a 37,1ab 35,6 ab 31,1b 35,7 ab 33,0 b

Tilvekst, lam (g/d) Beiteslipp-vår 277 280 256 223 247 217Vår-høst 205 a 167 ab 184 ab 151 b 184 ab 175 ab

Hele beiteperioden 237 a 217 ab 217 ab 181 b 213 ab 194 b

Verdier med ulik bokstav innen samme rad er signifikant forskjellige.››

Tabell 1. Kjemisk sammensetning, gjæringskvalitet og beregnet næringsverdi isurfôret. Høstetid 1 Høstetid 2 Høstetid 3Kjemisk sammensetning:Tørrstoff, % 23,0 23,2 23,2Protein, g/kg TS 155 126 108NDF, g/kg TS 449 531 567Fett, g/kg TS 33 31 31Gjæringskvalitet:pH4,17 4,17 4,24 4,20NH3-N, g/kg total N 69,3 87,4 71,0Mjølkesyre, g/kg TS 98,5 88,0 61,4Eddiksyre, g/kg TS 20,5 14,0 11,3Smørsyre, g/kg TS 0,3 0,4 0,2Etanol, g/kg TS 14,8 20,5 19,5Beregnet fôrverdi:FEm pr. kg TS 1,04 0,89 0,76AAT, g/kg TS 78 77 70PBV, g/kg TS 47 4 -20

Ravndal KlyppeserviceJorunn og Peder Ravndal - Hadland - 4330 Ålgård

Tlf. 51 61 69 10 - fax 51 61 69 99

Mobil 916 35 364

E-post: ravndal@klyppeservice.no

Nettbutikk: www.klyppeservice.no

Sliping og reparasjoner utføresStort utvalg av reservedeler for de fleste typer maskiner og håndstykker

Be om gratis tilsendt brosjyre

Heiniger Acutecc Slipemaskinfor sliping av sauekammer og kniver.Godt avbalanserte lett metallskiver,sikkerhetsskjermer og teleskopiskmagnetholder som ikke leder varme.Kommer i hendig aluminiumskasse. 10.980,-

KLYPPEUTSTYR

Heiniger slipepapir 40/80 .....................49,-

Klyppebukse, meget slitesterk..........550,-

Moccasin av filt eller lær ............fra 250,-

T-skjorte i ull med lang rygg .............220,-

Heiniger IconVerdens mest bruktehandstykke ......3.750,-

Heiniger kammer for denkvalitetsbevisste. Finnes i flere ulike varianter fra 85 til 98 mm 220,- Heiniger kniver for denkvalitetsbevisste. Finnes iflere ulike typer. 49,50

ACE kammer for den pris-bevisste. Finnes i ulikevarianter fra 90 til 100 mm.Sannsynligvis Norgesbilligste Kun.............149,-

ACE kniver for den pris-bevisste. Finnes i tykkelse 4,5 og 3,5 mm. Sannsynligvis Norges billigste Kun...............29,-

13.900,-10.900,-

9.900,-

Heiniger EVOmed Fleksi

Heiniger EVOmed fast drev

Heiniger ONE

Maskinene «alle» vil ha!

Som ventet har Heiniger One og Evo blitt suksess.Mange fornøyde kunder er bevis på det.

Stort utvalg av kammer ogkniver for sau, geit, storfe oglama-arter.Noen eksempler:

Heiniger Xtra Handmaskin for klypping av små besetningerog storfe. 3.950,-

Alle priser eruten mva og porto.

Bestiller du for mer ennkr 1.000,- sendesvarene portofritt.

28 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Søye med trillinglam på beite. (Foto: Åshild T. Randby)

kraftfôrnivå», ga omtrent samme ener-giopptak som «Høstetid 3, normaltkraftfôrnivå».

TilvekstTil tross for store forskjeller i søyenesenergiforsyning, ble det ikke observertsikre forskjeller i lammas fødselsvekt,tilvekst eller vekt ved beiteslipp (Tabell 3). Søyenes vektendringer bådefør og etter lamming var derimot sterktpåvirket av energiforsyningen. Det kanmed andre ord se ut til at søyene medutilstrekkelig energiforsyning tærte påholdet for å opprettholde tilveksten hoslamma. I løpet av beiteperioden var detdessverre noen lam som falt fra, men iTabell 4 er det presentert vår- og høst-vekter og tilveksttall for lam som full-førte beiteperioden. Det var ingen sikker forskjell i vårvekt mellom deulike gruppene, men høstveiinga vistesignifikant høyere vekt for lammaunder søyene på «Høstetid 1, utenkraftfôr» sammenlignet med lammaunder «Høstetid 2, lavt kraftfôrnivå»og «Høstetid 3, normalt kraftfôrnivå».Dette til tross for at gjennomsnittligantall lam pr. søye var likt for disse tregruppene. Lamme tilvekst og høstvektervar generelt lavere i dette forsøketsammenlignet med landsgjennom -snittet (Saue kontrollen, 2008). Årsakentil dette ligger nok i at forsøket

inkluderte en høyere andel trillinglamenn det som er vanlig i norske sauebe-setninger.

KonklusjonForsøket viste at svært tidlig høsta(Høstetid 1) eller tidlig høsta (Høstetid2) surfôr uten eller med lavt kraft -fôr nivå ga likt eller høyere energi -opptak enn rasjoner basert på en normal andel kraftfôr i kombinasjonmed surfôr høsta på et seinere utviklingstrinn (Høstetid 3). Høytenergiopptak med tidligere høsting ble også gjenspeilet i søyenes energi -status og vektendringer. Det ble ikkefunnet sikre forskjeller mellom gruppene når det gjaldt fødselsvektereller tilvekst hos lamma i innefôrings-perioden. Innenfor den rammen av høstetidersom ble undersøkt her, har man derforstor valgfrihet i fôring av søyene barede får tilstrekkelig mengde kraftfôr iforhold til surfôrets høstetid. Den kraftige vektnedgangen hos søyenesom fikk surfôr fra «Høstetid 2» plusslavt kraftfôrnivå eller «Høstetid 3»pluss normalt kraftfôrnivå indikerer atlavere kraftfôrnivå kunne gitt uheldigunderfôring. Vi vet også at mye surfôrog høy høstes betydelig seinere enn«Høstetid 3» i dette forsøket, og at det islike tilfeller kan være en stor utfor-dring å få i søyene nok energi.

Ellers viser forsøket at søyer med trelam kan greie seg utmerket på surfôralene når det er svært tidlig høsta oggodt konservert. Lammekjøttpro -duksjonen kan dermed baseres uteluk-kende på heimeavla gras og utmarks-ressurser i de tilfeller det er ønskelig,og når gårdbrukeren har satt seg godtinn i hva som kreves med tanke på fôr kvaliteten. «Image’en» til norsk lammekjøtt som et produkt basert pånorsk utmark og lokale fôrressurserkan da med rette holdes ved like.

Dette forsøket inngår i Forsknings -prosjektet «Mer og bedre grovfôr sombasis for norsk kjøtt- og mjølke -produksjon», som er finansiert avFondet for forskningsavgift på land-bruksprodukter, forskningsmidler overjordbruksavtalen, TINE, FelleskjøpetFôrutvikling, Animalia, Yara ogAddcon Nordic og administrertgjennom Norges Forskningsråd. Takktil Senter for husdyrforsøk, UMB forforsøksdyr og forsøksfasiliteter.

Av Margrete Eknæs1,

Åshild T. Randby1,

Finn Avdem2,

Margrethe Brynem1

og Frank Sundby1

1 Institutt for husdyr- og

akvakulturvitenskap, UMB, 2 Nortura

Ammekunett/lamanett120.10.15Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Medium reinnett140.11.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Høyt reinnett 160 15.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Kvalitetsnettingenm/ALUZINK fra TREFILARBED fabrikken iLuxembourg, har viimportert siden 1988.Økningen viser atNorske bønder velgerkvalitet.

Sauenett 90.6.15 Tråder 3,00/2,00100m = 39,6 kg

Mediumnett 90.6.15. Tråder 3,40/2,40100 m = 56 kg

Utmarksnett 90.6.15Tråder 3,70/2,70100 m = 69 kg

Lavt sauenett 60.6.15Tråder 3,40/2,4050 m. = 26 kg

Viltnett 200.22.15Tråder 3,00/2,0050 m = 50 kg

GjerdemateriellPRAIRIE JORDBRUKSNETT MARKEDSLEDER I NORGE

4355 Kvernaland · Tlf: 51 48 55 62 · Faks: 51 48 77 94 Mail: fjerm@online.no · Hjemmeside: Fjermestad.no

ALUZINK belegg:95 % Zink5 % Aluzink = Lengst levetid

Trefil ARBED garantererkvaliteten!

Lamme-nett(innmarksgjerde)96.15.15Tråder 3,00/2,0050 m = 35,5 kg100 m = 71 kg

Sauenett 90.8.15 Tråder 3,00/2,00 100 m = 45.6 kg

Stort utvalg i galv tråd1,5—5,0 mm.Til binding og strekk

Kramper 20—70 mm. Leveres i 1 kg, eller 5 kg. Spann. Kramper m/mothake 4,0x40 eller 4,0x50. Leveres i 5 kg. Spann.

Har også stort utvalg i spiker.

Piggtråd 1,70 mm. Ruller à 250 m.

Spør oss, eller våre forhandlere om et«Gjerdetilbud». Vi leverer i Sør-Norgem/egne biler. Gunstige fraktavtaler tilresten av landet.

30 • Sau og Geit nr. 1 /2010

-Kollethet er en mutasjon hos geitog er dominant over horn. Genetfor normal kjønnsdanning sitterså tett ved genet for horn, at densamme mutasjonen som gir kolladyr også gir tvekjønna dyr. Hvis en av foreldrene har horn, unngår man sjansen for å fåtve kjønna avkom.

Hornløshet er forårsaket av en muta-sjon, og et individ født uten horn kalles kollet. Kollethet er dominantover horn og blir betegnet med stor K.Horn er recessivt for kollethet og blirbetegnet med liten k.

HistorikkHistorisk sett oppstod sannsynligvismutasjonen som forårsaker tvekjønnhos kolla geiter på slutten av det 19.århundre. Tvekjønna geiter ble beskrevet allerede i 1894, men det bleikke sett i sammenheng med kollethetfør senere. Tidlig i 1920-årene fant forskere ut at hornløshet hos geiter varen autosomal (ikke kjønnsbestemt) ogdominant egenskap. Dette gjorde detganske lett å produsere store flokkermed hornløse geiter, som da haddemutasjonen for kollethet. Siden 1920-årene har kollete bukker blitt bruktover hele verden for å få frem kolletebesetninger. Grunnen til at kolletebesetninger var ønskelig, var at dyrenelettere kunne håndteres uten horn. Enannen grunn var at heterozygote kollageiter (Kk) var mer fruktbare enn hornete. Det sies at heterozygot kolla

geiter (Kk) får 0,2 flere kje per kjeingenn hornete (kk) geiter. Etter hvert ble en unormal kjønns-fordeling observert, med en overvektav hanndyr. Enkelte hunndyr utvikletseg i hannlig retning og hannene blemindre fruktbare eller helt sterile. Såtidlig som i 1944 ble sammenhengenmellom tvekjønnethet og kollethetoppdaget. Det ble anslått at kollethetvar dominant og tvekjønnethet varrecessivt. I 1959 antok de at både denskjeve kjønnsfordelingen og sterilitetenblant bukker var en del av det tve -kjønnete komplekset, og at de sterilehanndyra egentlig var tvekjønna hunn-

dyr som var så maskuline at de bleklassifisert som hanndyr. Det ble senerefunnet to typer sterilitet hos homozygotkolla hanndyr, der den ene oppsto somtvekjønn hos falske hanndyr (genetiskehunndyr) og den andre som sædblokke-ring hos genetiske hanndyr. Det ble i1972 estimert at mer enn halvparten avde genetiske hanndyra som var homo-zygot kolla var sterile.

NedarvingKromosomene, som består av DNA-tråder kveilet sammen og lagret i hvercelle, utgjør organismens arveanlegg.Arveanlegget i et dyr er en gitt rekkekromosompar. Vi mennesker har 23kromosompar, mens geiter har 30.Kromosomer opptrer som sagt i par,der det ene anlegget kommer fra morog det andre fra far. Kollet er dominantover hornet, noe som betyr at dettrengs bare anlegg for kollethet fra enav foreldrene for at avkommet skal blikollet. Anlegget for kjønnsdanning oghorn sitter nær hverandre på et kromosom, og mutasjonen som

Hvorfor kan kollete geiter bli tvekjønna?

Representant for de med horn. Representant for de som er kollet.

Tabell 1. Fenotypen (hva vi ser hos dyret) for hver av genkombinasjonene. Genstatus Fenotype Geitene Bukkene

KK Homozygot Minst halvparten(to like) Kolla Tvekjønna sterile *

Kk Heterozygot (to ulike) Kolla Ok Ok

kk Homozygot (to like) Horna Ok Ok

*Bekreftet av undersøkelser på 60- og 70- tallet, men ikke i nyere tid. ››

- e r f a r i n g - k u n n s k a p - f l e k s i b i l i t e t - k v a l i t e t - u t v a l g -

©N

RF4

9-R

UD

I®

Sør3174 RevetalTlf: 33 30 69 61sor@fjossystemer.no

Vest4365 NærbøTlf: 51 43 39 60vest@fjossystemer.no

Øst2634 FåvangTlf: 61 28 35 00ost@fjossystemer.no

Midt7473 TrondheimTlf. 72 89 41 00midt@fjossystemer.no

BYGG2634 FåvangTlf: 61 28 35 30bygg@fjossystemer.no

Nordvest6770 NordfjordeidTlf. 57 86 25 05nordvest@fjossystemer.no

• NYHET; lammesikker front

-med 10 års garanti

-innredning

NYUTVIKLET FRONT; -lammet kommer seg ikke ut

Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov!-ta kontakt for prosjektering og tilbud

L e s m e r p å w ww . f j o s s y s t e m e r . n o - > s a u

32 • Sau og Geit nr. 1 /2010

gjør geit ene kollete gjør også geiteneufruktbare/tvekjønnete. Begge egen -skapene blir «slått ut» på en gang. Sidenkollet er dominant, vil det komme tiluttrykk som heterozygot, men anleggetfor tvekjønnethet er recessivt, noe sombetyr at anlegget må være til stede idobbel dose for å komme til uttrykk.Anlegget for tvekjønnethet har derforsammenheng med homozygot kollet, ogmå dermed nedarves fra både far ogmor for å komme til uttrykk.

Tvekjønna dyr er misdannedehunndyr I et utenlandsk forsøk fra 1997 ble 13tvekjønna individer undersøkt. Seks avdyrene hadde både en maskulin feno-type og indre kjønnsorganer som lignet på hanndyr. De resterende sjudyrene var både feminine og haddeindre kjønnsorganer som lignet påhunndyr. Ingen av dyrene hadde eggstokker, men de hadde i stedettestikkellignende strukturer. Blod ogvev ble analysert og alle dyrene haddehunnlige kjønnskromosomer (XX). Kjønnskromosomene for hanndyrbetegnes XY, men det ble ikke funnet Ykromosom i noen av disse 13 dyrene.Vi kan dermed anta at tvekjønna dyralltid er misdannede hunndyr. De to«typene» av tvekjønnethet (seks av«hanndyr-typen» og sju av «hunndyr-typen») representerer varierende nivåav den samme utviklingsdefekten.

Ikke sammenheng med fargeDet er ikke beskrevet noen sammen-heng med tvekjønna geiter og farge pågeitene i litteraturen. Geiteprodusenterkan bekrefte at de ikke opplever noensammenheng med farge og tve -kjønnethet. Andelen kolla/horna geiter variererfra besetning til besetning og det kommer helt an på i hvor stor gradman har vært bevisst på bruken avkolla/horna dyr. Enkelte produsenterhar opplevd å få en del tvekjønnaavkom ved bruk av kolla bukk, fordi dehar vært brukt på kolla geiter.

Hva er nyvler?Når det gjelder nyvler, sies det at detteer kollete geiter med en slags hornut-vekst i varierende størrelse. Det finnesikke litteratur om dette når det gjeldergeit, men på storfe er genetikken baknyvler beskrevet. Man tror at nyvlernedarves uavhengig av de hornete/kollete genene, men at de er avhengigeav dyrets kjønn og hornstatus for åkomme til uttrykk. Hos storfe er detbare de heterozygote kollete (Kk) somviser nyvler. Men fordi anlegget fornyvler er avhengig av dyrets kjønn, blirdet litt mer komplisert.

Heterozygot kollet (Kk) og homozygotnyvler = NyvlerHeterozygot kollet (Kk) og homozygotikke nyvler = Glatt kollet

Tabell 2. Viser hvilke avkom de forskjellige paringskombinasjonene gir. Paringskombinasjoner Andel avkom

Forelder 1 Forelder 2 KK – Kolla Kk – Kolla kk - HornaKK* Kolla KK* Kolla 100 % KK* Kolla Kk Kolla 50 % 50 %KK* Kolla kk Horna 100 %Kk Kolla Kk Kolla 25 % 50 % 25 %Kk Kolla kk Horna 50 % 50 %kk Horna kk Horna 100 %

*Lite sannsynlig at KK finnes i en kombinasjon, da homozygot kolla individer kan være tvekjønna eller sterile.

Heterozygot kollet (Kk) og heterozygotnyvler = Okser med nyvler/ Kvigeruten nyvler

Dette viser at genet for nyvler hos storfe er dominant hos hanndyr, menrecessivt hos hunndyr. Det antas athomozygot kollet (KK) hos storfe aldriviser nyvler. Hos hornete dyr kan genetfor nyvler være til stede, men det kommer ikke til uttrykk fordi nyvleneblir skjult av hornene. Hos geite -produsenter som har fått spørsmål omnyvler, er det kun registrert nyvler påbukker, og ikke på geiter. Dette kantyde på at det sjeldent er dyr som erhomozygot for nyvler, eller at nyvlerikke opptrer på samme måte hos geitersom hos storfe.

Kolla dyr eller avhorningFaggruppen for Dyrehelse ogDyrevelferd i Vitenskapskomitéen formattrygghet har uttalt at å avle i retning av færre avkom medhornanlegg for å redusere behovet forrutinemessig avhorning av kje ikke eren ønsket retning å gå. Gruppen anserat en økt andel kollete geiter gir en øktrisiko for redusert dyrevelferd, pågrunn av at kollethet er forbundet medproduksjon av tvekjønnete avkom.

AvlEgenskapen hornet/kollet er ikke tattinn i avlsmålet. Det er derfor fritt fram

NedarvingTabell 2 viser alle paringskombina-sjonene som er mulige for egen -skapen hornet/kollet hos geiter. Dethar ingen betydning hvem av foreldrene som er geit og hvem som

er bukk, kombinasjonene blir akku-rat de samme. Kolla er dominantover horna og betegnes med stor K.Det betyr at horna er recessive, ogbetegnes dermed med liten k.

Sau og Geit nr. 1/2010 • 33

å bruke hornete og kollete dyr somman vil. På NSG sin seminstasjon fin-nes det noen bukker som er kolla, menikke mange. Ser man på bukkene somer i salg i skrivende stund, er 5 av 24elitebukker kolla, 3 av 10 norske prøve-bukker er kolla, mens alle de 8 halv-franske bukkene er horna, bortsett fraen som har ukjent hornstatus. NSGanbefaler å bruke de kolla bukkene påhorna geiter.

Oppsummeringa) Genene for horn og normal kjønns-

utvikling sitter tett sammen, derbegge blir «slått av» av den sammedefekten.

b) Kolla er en mutasjon, og genet forhorn blir da «slått av». Genet fornormal kjønnsdanning blir «slåttav» av den samme mutasjonen somgir kolla dyr, og gir i en «avslått» tilstand tvekjønna geiter.

c) Kolla er dominant over horna ogdet er derfor nok og arve anleggetfra en av foreldrene for å få et kollaavkom.

d) Tvekjønn er recessivt for normalkjønnsdanning, og må derfor nedarves fra begge foreldrene.

e) Siden genene sitter så tett sammen,kan man si at alle tvekjønna dyr ermisdannede homozygot kolla hunndyr.

f) Mutasjonen kolla er også ansvarligfor ufruktbarhet hos homozygotkolla bukker. Om lag halvparten avhannene som er homozygot kolla erhelt sterile.

g) Heterozygot kolla geiter er merfruktbare enn horna geiter.

h) Hvis en av foreldrene har horn,unngår man sjansen for å få tvekjønna/sterile avkom.

Av Trine Bjørnerås

• Full oversikt over buskapen din, hver søye harkartotekkort med hele livet på et sted.

• Enkel og sikker registrering.• Slaktedata og indekser hentes fra Internett.• Henter data fra vekter, PDA og lesestaver.• Helse - Fôring - KSL - prognoser - stamtavle.• Vi hjelper deg i gang. Pris kr 1.200,- + mva

Led-Sau – dataprogram for aktive saueholdere

PDA, med og uten RFID-leser forenkler registreringen betydelig.• Vi har 3 års erfaring med PDA til registrering av opplysninger.• Kan brukes til registrering av vekter, paring, lamming, scanning,

hendelser, behandling, sortering, oppslag m.m.• Kan sende til Sauekontrollen.Pris PDA og nødvendig program, fra kr 2.890,- + mva

For flere opplysninger ring: 62 34 50 05– eller besøk vår nettside: lindholtdata.no-20 år med data så folk forstår det!

34 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Vannopptak og effekt av grovfôr-type hos melkegeit ble studert i etforsøk ved Senja videregåendeskole på Gibostad.

Det er dessverre svært lite litteratursom omhandler geitenes vannbehov.De studiene som finnes har blitt gjortpå geiter i tropiske strøk med fokus påvarmestress og/eller restriksjoner påtilgjengelig drikkevann. Dette var myeav grunnen til at vi ville studere vann-opptaket hos melkegeit under nordiskeforhold.

Studier i blant annet Frankrike har vistat det er flere faktorer som påvirkerdyras vannopptak, og de viktigste er;fôropptak, tørrstoffinnhold i fôret,tørrstoffopptak, produksjonsstatus,kroppsvekt og omgivelsestemperatur. Vannbehovet øker når geitene kommer i laktasjon, og mye av detteskyldes økt energiomsetning i kroppenog sekresjon av vann til melka. Det erfunnet en positiv sammenheng mellommelkeproduksjon og vannopptak, ogdet betyr at jo høyere melkeproduk -sjonen er, jo mer vann vil geita drikke.Tilsvarende har flere studier vist at det

også er en positiv sammenhengmellom tørrstoffopptak og vann -opptak.

ForsøksoppleggHøsten 2007 ble det satt i gang et for-søk i geitefjøset ved Senja videregåendeskole på Gibostad, der hensikten var åmåle vannopptaket hos norsk melke-geit og undersøke effekten av grovfôr-type (høy eller surfôr) på vannopp -taket. Totalt i forsøket ble det bruktåtte lakterende geiter, og disse blevidere delt inn i to grupper. I første forsøksperiode fikk den

Vannopptak hos lakterende geiter

Melking av geitene. (Foto: Trude Pollen)

››

Gi lammet ditt det aller bestehar nå fått fast plass i Felleskjøpets Pluss-sortiment.

Pontus melkeerstatning til lam

OK

TAN

Tro

ndhe

im -

Fot

o: V

era

Gje

rsøe

36 • Sau og Geit nr. 1 /2010

ene gruppa høy og den andre gruppa sur -fôr, og omvendt i andreforsøks periode. Før hver forsøksperio-de, som varte i tre dager, fikk geiteneen uke tilvenning til grovfôret. Geitene ble holdt i individuellebinger for å kunne registrere opptak avvann og fôr til hver enkelt geit. Hverdag fikk geitene 10 liter vann i bøtterog grovfôret ble tildelt etter appetitt(120% av opptaket dagen før). I tilleggfikk hver geit 1,2 kg kraftfôr (FormelGeit) per dag. Næringsinnholdet for høy og surfôrer presentert i Tabell 1. Gjæringskvaliteten var generelt godfor surfôret. For hver geit ble også melkemengde og melkesammensetningregistrert.

Tabell 1: Kjemisk sammensetning avgrovfôrtypene.

Høy Surfôr

Tørrstoff, TS (%) 82.4 25.3

Råprotein (g/kg TS) 75.0 107.0

Fett (g/kg TS) 12.0 23.0

NDF (g/kg TS) 590.0 580.0

Figur 1: Geitas drikkevannsopptak og totalt vannopptak ved fôring av høy ogsurfôr.

Figur 2: Sammenhengen mellom totalt vannopptak og tørrstoffopptak.

Figur 3: Sammenhengen mellom drikkevannsopptak og melkeproduksjon.

Geitene stod i individuelle binger medseparat fôrbrett for å kunne registrere fôropptak og vannopptak til hver enkeltgeit. (Foto: Trude Pollen)

Sau og Geit nr. 1/2010 • 37

VannopptakForsøksresultatene viste at grovfôrtypehadde stor betydning for geitenesvannopptak. Drikkevannsopptaket varhøyest ved fôring med høy, der geitenedrakk over 6 liter vann i gjennomsnittper dag, mens de drakk 4,4 liter vedfôring med surfôr (Figur 1). For beggegrovfôr typene var det stor variasjon idrikkevannsopptak mellom geitene; fra2,9 til 9,2 liter vann per dag med høy-fôring, og fra 1,6 til 7,8 liter per dagnår geitene fikk surfôr. Det totale vannopptaket, som ersummen av drikkevannsopptaket ogvann tatt opp gjennom fôret, var høyere ved fôring med surfôr enn medhøy (Figur 1). Geitene fikk i seg nesten8 liter vann om dagen når de spistesurfôr, mens det totale vannopptaket igruppa med høyfôring var i gjennom-snitt 6,6 liter per dag. I likhet med tidligere studier fant vien positiv sammenheng mellom dettotale vannopptaket og opptaket avtørrstoff (Figur 2). Gjennomsnittliggrovfôropptak var høyere ved fôringmed surfôr (4,4 kg per dag) enn medhøy (1,6 kg per dag), mens det totaletørrstoffopptaket var noe høyere medhøyfôring (2,3 kg TS per dag) sammen-lignet med surfôr (2,2 kg TS per dag). Gjennomsnittlig melkeytelse var til-nærmet lik for de to grovfôrtypene; 2,7kg/dag ved fôring med høy og 2,6kg/dag ved fôring med surfôr. Dagligdrikkevannsopptak var i gjennomsnitt2,3 og 1,7 liter vann per kilo produsertmelk ved fôring med henholdsvis høyog surfôr. Også melkeproduksjonen varpositivt korrelert med drikkevanns-opptaket (Figur 3).

Valg av grovfôr påvirker vannopptaketI dette forsøket var det tydelig at tørr-stoffinnholdet i grovfôret avgjordehvor mye geita drakk. Geitene drakk igjennomsnitt ca. 2 liter mer vann perdag når de fikk høy i forhold til når deble tildelt surfôr (Figur 1). Mye av grunnen til at geitene somfikk surfôr hadde et lavere drikke-vannsopptak var at de fikk dekket myeav vannbehovet sitt gjennom vannetfra grovfôret. Rasjoner med et høyttørrstoffinnhold krever større spytt -sekresjon samt en større transport avvæske gjennom vomveggen. Dette giren reduksjon i mengde ekstracellulærvæske, og dyret må drikke mer for å

opprettholde en normal osmolaritet.Dyr på fiberrike rasjoner trenger ogsåmer vann på grunn av et større tap avvann gjennom gjødsla.

Av Rebecca Ehrlenbruch,

Margrete Eknæs,

Trude Pollen,

Inger Lise Andersena og

Knut E. Bøe.

Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB)

Kilder:Pollen, T., Ehrlenbruch, R., Eknæs,M., Bøe, K. E., 2009. Vannopptakhos melkegeiter – effekt av typegrovfôr. Husdyrforsøksmøtet 2009,Lillestrøm.

Vann er viktig for god melkeproduksjon. (Foto: Rebecca Ehrlenbruch)

Takk tilVi vil rette en stor takk til MagnhildNymo og de andre ansatte ved geite fjøset for god hjelp underforsøket.

STREKKMETALL TIL SAUNorsk kvalitet, galvanisert

Beste kvalitet, til beste priser!

Platetykkelse: 3,0 + 3,5 eller 4,5 mmHullåpning: 15 x 38, 17 x 38 eller 19 x 40 mmPlatelengder på lager: 160 – 300 cm

Vi leverer:Løse plater, (til deg som har trevirke selv)Som byggesett, (vi lev. imp. plank, m/festemidler)

Sveiset på stålrammer, (med 3,5 mm plater)

Vi sender over hele landet, på billigste måte.(leverer selv i Sør-/Vest-Norge, med egen bil)

4355 Kvernaland - Tlf. 51 48 55 62 - Fax. 51 48 77 94

38 • Sau og Geit nr. 1 /2010

På representantskapsmøtet i oktober ifjor ble Handlingsplan Rovvilt godkjent.Hovedmålet er å sikre og styrke beite -retten i utmark over hele landet, og planen kommer med mange konstruktiveforslag til tiltak. Nå er det viktig at planentas i bruk i hele organisasjonen. Du finnerden på www.nsg.no – klikk på <Om NSG> og <Handlingsplaner> imenyen til venstre.

I 2009 var det 10 raselag som haddesamarbeidsavtale med Norsk Sau og Geit;Landslaget for reinrasa norsk sau, NorskPelssaulag, Landslaget for gammelnorskspælsau, Fuglestad-brogete og Blæselaget,Suffolklaget, Svartfjeslaget, Raselaget for

Grå Trøndersau, NorBoer – Avlslag forBoergeit, Norsk Kasjmirlag og NorskMohairlag. Disse hadde et totalt med -lemstall på 827, hvorav 506 er medlem iNSG. Raselag med samarbeidsavtale fårutbetalt et tilskudd på kr 100,- pr. medlem

som også er medlem i NSG. Totalt er detderfor utbetalt i overkant av 50.000 kroner til raselagene. Vi takker raselagenefor innsatsen og ser fram til å videre -utvikle samarbeidet i 2010.

OrganisasjonsnyttMøtekalender

2010:

12.02. Styremøte i NSG, Gardermoen

16.03. Styremøte i NSG, Ås

17.-18.03 Representantskapsmøte i NSG, Thon Hotel Ski

02.-03.06. Styremøte i NSG, Ås

Uke 33/34 Styremøte i NSG, tidspunkt/sted ikke bestemt

19.10. Styremøte i NSG, sted ikke bestemt

20.-21.10. Representantskapsmøte i NSG, sted ikke bestemt

10.12. Styremøte i NSG, Ås

2011:

16.-17.03 Landsmøte, Hordaland

Andre viktige datoer

13.-14. februar Landsdekkende avlskonferanse, Gardermoen

20.-22. august Geitedagene, Geiranger i Møre og Romsdal (mer info i neste Sau og Geit)

2. oktober NM i saueklipping og ullhåndtering i Åndalsnes, Møre og Romsdal

Medlems-situasjonen

Husk beiteretts-fondet

Tilskudd til raselag med samarbeids avtale

Medlemssituasjonen ser meget bra ut!Antall medlemmer og abonnenter31.12.2009 var 12.111, det er en ned-gang på 0,8% (tilsvarende tall for 2006,2007, og 2008 er -4,4%, -6,7% og -2,1%). Det kan se ut til at kurven fornedlegging av bruk har flatet noe ut ogat dyrevelferdskursene har gitt ossmange nye medlemmer. Vi holder idisse dager på med opptelling avnyvervinger og kåring av årets super-verver. Mange (110) har gjort en kjempejobb og antall vervinger ser uttil å bli noe over 300 (tilsvarende tallfor 2006, 2007 og 2008 er henholdsvis57, 122 og 213). I tillegg er det alleredelagt inn mange nyvervede medlemmernå i januar. Vervepremier for 2009 vilbli sendt ut i februar og vi fortsetterden løpende vervekampanjen i 2010.Lykke til!

HandlingsplanRovvilt

Etter innspill fra Odd Jarle Lien, fylkes -leder i Sør-Trøndelag, opprettet NSG etbeiterettsfond i august 2009. Fondet skalgå til å støtte kampen for beiteinteres-sene og å sikre beiteretten i utmark. ISau og Geit nr. 6/2009 oppfordret vi allelesere til å «Gje eit lam!» evt. overføreet noe mindre beløp til fondet.

Pr. 31.12.2009 var det kommet inn4.711 kroner til fondet. Vi oppfordreralle medlemmer og lokallag til å sette igang kronerulling. Penger til beiteretts-fondet overføres til kontonummer9365.16.21524 i Landkreditt Bank. Merkoverføringa med «Beiterettsfondet».

Sau og Geit nr. 1/2010 • 39

fran

tz.n

oKURS I PRAKTISK NYTTE AVELEKTRONISKE ØREMERKERMære landbruksskole i samarbeid med Nord-Trøndelag Sau og Geitarrangerer kurs i praktisk bruk av RFID og tilhørende utstyr, somhåndholdt leser, elektronisk vekt og PDA. Kurset går over 3 kvelder,24/2, 3/3 og 10/3 kl 19-22 alle dager.

Kursavgift kr. 1.000,- pr. deltaker som inkluderer kursmateriell ogservering alle dager.

Påmelding til www.maere.no eller Mære Landbruksskole, tlf. 74 17 04 30,innen 17. februar. Kontaktperson Morten Munkeby, tlf. 905 31 102.

Nærmere opplysninger finnes på:www.maere.no

Den nye dyrevelferdsloven trådte i kraft 1. januar i år, og §6 fastslår at «Dyreeierskal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetentpersonell…». I forskrift om velferd forsmåfe er dette utdypet: §5. Kompetanse Dyreeier og annen med ansvar for småfeskal ha nødvendig kunnskap om drifts -formen, om dyrenes mentale og fysiologiskebehov, samt kunnskap om bestemmelsene idenne forskriften. Den som har ansvaret fordyreholdet skal sikre tilstrekkelig faglig kompetent personell til enhver tid.

Siste nytt er at denne forskriften bleendret fra 1.1.2010. Tidligere inneholdt §5også avsnittet: «I næringsmessig dyreholdskal dyreeier og annen med ansvar fordyrene gjennom opplæring kunne dokumen-tere kunnskap iht. første ledd.», samt endato for ikrafttreden. Hele dette avsnitteter nå slettet. Dette betyr at det ikke lenger er et krav om at alle skal kunnedokumentere kunnskap om dyrevelferdinnen en viss dato. Men kravet om nødvendig kunnskap står ved lag, ogMattilsynet signaliserer at de vil gjennom-gå kompetansekrav i regelverk om dyre-velferd i løpet av 2010.

I følge Bygdefolkets Studieforbund har3.135 saue- og 69 geiteprodusentergjennomført kurs til nå. Dette er imponerende. Kunnskap om dyrevelferder viktig og NSG oppfordrer fortsatt allelokallag til å arrangere kurs. Alle somgjennomfører kurs vil få kompetansebevis.

Rundskriv tillokallagene

Kurs i dyrevelferd for sau og geit

Det ble sendt ut rundskriv til lederog sekretær i alle lokallag i landetden 14.-15. januar. Oppdatertemedlemslister og skjemaet«Årsrapport 2009/tillits valgte2010» var med i rundskrivet, samtgenerell informasjon fra NSG s -entralt. Vi håper på godt oppmøtepå årsmøtene og at det planleggesmye aktivitet i lagene i år.

I 2009 ble det arrangert 16 klippekursmed til sammen 130 deltakere rundt om ilandet. Fylkes-/lokallag og andre som hararrangert kurs har gjort en kjempejobbog evalueringsrapporter fra kursene ersvært positive. Ved hjelp av klippekurs ogentusiastiske kursdeltakere er det mulig åbygge opp et godt klippemiljø lokalt pårelativt kort tid. Dette er viktig for å sikretilgang til dyktige saueklippere.

NSG har dyktige sertifiserte instruk -tører og en meget god tilskuddsordningfor klippekurs. Vi oppfordrer lag som erinteressert i å dra i gang kurs om å takontakt med NSG. Søknadsskjema forstøtte til klippekurs finner dere påwww.nsg.no, klikk på <Sau>, deretter<Ull> og så <Saueklipping> på menyen tilvenstre. Her vil det også bli lagt ut enoversikt over planlagte klippekurs.

Klippekurs

40 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Styrets hjørneFramtidig rovvilt forvaltning

og bruken av utmarkaFørst vil jeg ønske alle småfeholdere iNorge et godt nytt år. Når en begyn-ner på et nytt år er en bestandigspent på hva det vil bringe. Slik erdet også når det gjelder småfe -næringa - hvordan vil 2010 bli foross? Vil for eksempel rovviltforvalt-ninga bli lagt om slik at tapet pågrunn av rovdyr går ned? Det er ihvert fall én ting som er sikkert - nåmå det skje noe med forvaltninga,slik at tapa går ned. Hvis ikke så vilvi i nærmeste framtid oppleve et rasav brukere som gir opp drifta pågrunn av store tap.

Jeg har hatt verv i NSG, på fylkes- oglandsplan, i 15 år. I alle disse åra harproblema vært de samme, tap pågrunn av rovdyr har bare økt og økt.I alle disse åra har politikere og forvaltning kommet med fagre ordom at det skal bli bedre og det har vitrodd på. Slik er det også nå, i forbindelse med Soria Moria 2erklæringa, at mange tror at nå blirdet bedre. Jeg har forlengst sluttet åtro på fagre ord, og det må alle gjøre.Vi må kreve handling. Politikerne må

sørge for at forvaltninga følger opp detsom Stortinget har sagt i rovdyrforli-ket. Foreløpig er det bare en del av for-liket som er fulgt opp, nemlig det åsikre levedyktige bestander av de firestore rovdyra.

Slik jeg ser situasjonen nå, er det spesielt forvaltningen av bjørn som erhelt ute av kontroll. Myndighetene harikke kontroll med bestandstalla i dethele tatt. Det ser en klart etter hvertsom DNA-prøver av bjørn blir analy-sert og en får resultatene av disse. Etbeiteområde som ligger like i nærhetenav min heimplass opplevde i sommerkatastrofetap på grunn av bjørn. Deropplevde man i forbindelse med analy-se av hårprøver at det hadde værtminst to, kanskje flere, bjørner påsamme kadaver.

Skal en klare å redusere tapa før nestebeitesesong er det et tiltak som vil væreganske effektivt; og det er bjørnejakt påvårsnø. Det må nå settes inn fullt trykkmot forvaltninga for å få gjennomslagfor dette.

Utenom de fire store rovdyra har vi

• Ved fødselshjelp• Til ”lammebyte”• Ved munnskurv• Ved oppfôring av lam

På www.optima-ph.no finn du informasjon, forhandlar-liste og nettbutikk.

Optima pH i lammesesongen

Hudpleie pluss, hudspray og hudvask for dyr

OPTIMA PRODUKTER AS Gamle Dalaveg 86, 5600 NorheimsundTlf. 56 56 46 10www.optima-ph.no

også ørna, den har etter hvert spreddseg til stadig større områder. Det erikke tvil om at den i enkelte områderkan ta ganske mye lam om våren.Dette er veldig vanskelig å dokumen-tere, og det er nesten så vi føler at deter tabu å antyde overfor forvaltningaat ørna fører til en del tap.

Bruken av utmarka har til alle tidervært helt avgjørende for småfenæ-ringa. Dette gjelder både for sauer oggeiter. I dag snakkes det mye om kul-turlandskapet, men Norge er i ferdmed å gro igjen. Derfor er det såuendelig viktig at tilgangen til utmar-ka opprettholdes. Vi har vel ikkenoen bedre kultur landskapspleiereenn småfeet.

I tillegg til at vi må få ned tapet pågrunn av rovdyr er vi også avhengigeav at økonomien i næringa bedres.Den forholdsvis store prisøkningensom har vært på kjøtt de siste åra erspist opp av kostnadsveksten. Derforbør det ved årets jordbruksoppgjørvære en mulighet for å gismåfenæringa skikkelig betalt for dengode kulturlandskapspleierjobbennæringa gjør. Våre to faglag bør i allefall bli enige om at i år må vi få enskikkelig økning av tilskuddet tilutmarksbeite. Det vil gi bedre økonomi i næringa, men også væremed på å rettferdiggjøre at det er iutmarka småfeet hører hjemme.

Olav Edvin Heggvold

Sau og Geit nr. 1/2010 • 41

Fiberrike dietter kan være direkte hemmende for fôr -opptaket. Energiopptaket er enav de viktigste faktorene som styrer ytelse og mjølkesammen -setning hos geit. Det viktigste til-taket vi kan sette inn for å fådyra til å ta opp tilstrekkelig medenergi i grovfôret er å høste grasog kløver på et tidlig utviklings -trinn, og å sikre god konserve-ring av fôret.

Norske mjølkegeiter står på en grovfôr-basert diett med tilskudd av kraftfôr i7-9 måneder av året. Grovfôret har tradisjonelt en langt større fiber -mengde enn det som er nødvendig forå sikre god fordøyelse. Energiopptaketer en av de viktigste faktorene som

styrer ytelse og mjølkesammensetninghos geit. Problemet med høgt innholdav frie fettsyrer, FFA, og smaksfeil påmjølka er antatt å ha sammenhengmed underfôring i tidlig- og midt -laktasjon. Energiopptaket kan økesmed større kraftfôrrasjoner, men alter-nativt kan det også gjøres ved å økegrovfôropptaket ved å forbedre fôretsom produseres på egen gård.

Tidlig høsta surfôr øker melkeytelsenDenne artikkelen er basert på et forsøkved Universitetet for miljø- og bio -vitenskap (UMB) som har inngått iprosjektet «Mer og bedre grovfôr sombasis for norsk kjøtt og mjølkeproduk-sjon». Målet med forsøket var å undersøke effekten av høstetid forgrassurfôr, tildelt i kombinasjon medto ulike kraftfôrmengder, på fôropptak,

mjølkeproduksjon og mjølkekvalitethos geit. Forsøket viser at veldig tidlig høstasurfôr gir høgt fôropptak og grunnlagfor høg mjølkeytelse. Tidlig høsting serogså ut til å øke tørrstoffinnholdet imjølka. Tidlig høsting kan erstatte noeav kraftfôrmengden. Ved bruk av sur-fôr høsta til normal tid, som tilsvarerden surfôrkvaliteten vi vil finne på defleste norske geitebruk, vil geitene gigod respons for tilskudd av mer kraft-fôr. Sterkere fôring i form av bedre sur-fôr eller mer kraftfôr ga ingen reduk-sjon i FFA-innhold i geitmjølk. Bruk avfettrikt geitekraftfôr anbefales inntilårsakene til høg FFA i geitmjølk blirbedre kjent.

Grashøsting Surfôret vart produsert somme-ren 2007 av førsteslått ved tre

Supersurfôr til geit:

- Hvilke problemer løser det?

(Foto: Torstein Garmo)

››

42 • Sau og Geit nr. 1 /2010

utviklings trinn: (1) Veldig tidlig, 22.-24.mai, (2) tidlig, 4.-6. juni og (3) normal,13. juni. Enga bestod av ca. 47% timo-tei, 37% engsvingel og 15% rødkløver imiddel for de tre høstetidene. Grasetble fortørka i streng, varierende i tidfra 1 til 10 timer på dagtid eller fra 16til 20 timer der graset låg over natta. Graset ble tilsatt ca. 4,4 literGrasAAT Lacto pr. tonn (730g maur -syre og 15g laktose), for å oppnå godog lik gjæringskvalitet på alt surfôr, ogpresset med Orkel GP 1260 rundballe-presse med 20 kuttekniver og pakket i6 lag plast (Trio Wrap). Gjennomsnittlig tørrstoffavling iførsteslåtten var 335, 521 og 625kilo/dekar henholdsvis for høstetid 1, 2og 3. Gjæringskvaliteten var i hovedsakgod for alle tre surfôrtypene, selv ometanolinnholdet var litt høgere ennønskelig (tabell 1).

Dyr og forsøksplanForsøket ble gjennomført med 18 geiter (i 2. til 8. laktasjon) som kjea iperioden 8.-21. januar 2008. Forsøketstartet etter en forberedelsesperiode påca. 2 uker, og varte i fire perioder à fireuker slik at forsøket ble avsluttet 23.mai. Før forsøket startet ble geitene for-delt på 3 grupper etter om de var i dårlig, middels eller godt hold. Bodymass index (BMI= vekt/høgde2) registrert noen dager etter kjeing blebrukt som mål for hold, siden det ervanskelig å vurdere holdet til geiter. Forsøksfaktorene var tre surfôr -kvaliteter (ulik høstetid) og to kraftfôr-

nivå (låg: 0,6 kg/geit/dag eller normal:1,2 kg/geit/dag). Geitene skiftet rasjonved overgang til ny periode. Det varalltid 3 geiter, èn i dårlig, èn i middelsog èn i godt hold, på hver fôrrasjon.

Kraftfôret var i hovedsak basert pånorske råvarer: 52,3% bygg, 17,5%havre, 12% ekstrahert soya, 5% hvete-kli, 5% ekstrahert varmebehandla raps, 4,5% melasse, 3,6% mineraler og vitaminer. Geitene stod i individuelle binger ogble mjølka to ganger daglig. Surfôr blegitt etter appetitt to ganger daglig, slikat dyra alltid hadde surfôr tilgjengeligpå fôrbrettet. Kraftfôr ble gitt fireganger pr. dag; ved hver mjølking ogomtrent to timer etter mjølking. Altsurfôret ble kuttet til lik partikkel -lengde (2-3 cm) for å øke fôropptaketog redusere mulighetene for seleksjon. Fôropptak, mjølkeytelse og mjølke-sammensetning ble registrert hver uke,og geitene ble veid i starten og sluttenav hver periode.

Fôropptak og vektendringGeitene holdt seg friske under hele for-søket, og hadde ingen problemer somfølge av lite struktur i det sværttidlig høsta surfôret. Opptaket av

Tabell 1. Kjemisk sammensetning av surfôr og kraftfôr (g/kg TS om ikke annet er oppgitt).

Høstetid 1 Høstetid 2 Høstetid 3 KraftfôrTS g/kg 236 239 238 881Organisk stoff 928 931 937 942Råprotein 156 125 105 177NDF 433 539 584 181Fett 34,3 30,4 28,7 43,5Sukker 36,6 14,8 18,5 53,6NH3-N g/kg av total N 64,3 86,5 73,4pH 4,2 4,3 4,3Mjølkesyre 93,2 81,0 58,8Maursyre 8,5 10,7 15,5Eddiksyre 18,6 12,3 10,8Propionsyre 5,9 4,3 3,8Etanol 14,8 19,3 18,9FEm 1,04 0,90 0,76 1,03AAT 78,0 76,5 69,5 109PBV 46,8 4,00 -20,4 2,59

(Foto: Åshild T. Randby)

››

Sau og Geit nr. 1/2010 • 43

OS ID as

www.osid.no

GRATIS brukerkurs for

HHR 3000 Pro

håndleser

OS ID i samarbeid med

BioControl tilbyr kurs i bruk av

vår elektroniske leser.

KursstederFauske 17.03.10

Røros 10.03.10

Gardermoen 03.03.10

Sandnes 04.03.10

Kl. 17–21 alle kurssteder.

PåmeldingOppgi følgende;

· Kurssted

· Navn, adr., e-post, tlf.

· Antall personer

Påmelding via;

E-post: post@osid.no

Tlf.: 62 49 77 07

Du vil motta mer informasjon

etter påmelding.

Future rundbuehallerDen originaleFuturehallen5X6 meter. Flyttbar og medtopp kvalitet iplater. Kan ogsåbrukes som ekstrahus i lamminga og ved utegangersau. Pris: kr 19.900.- + mva.

Permanente haller: 8, 10, 12 og 14 m bredde.Priseksempel for 12X24 m: kr 171.600 + mva.Alle priser er uten treverk og frakt.

Future rundbuehaller

www.futurehaller.no - fadum@online.no

Futurehall hos GunnbjørnStåland i Folldal.

44 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Økning i kraftfôrmengde stimulerte tilhøgere ytelse og proteinprosent.

Frie fettsyrer og smaksfeilSelv om økt surfôrkvalitet og den størstekraftfôrmengden økte energiopptaket,mjølkeytelsen, energibalansen ogkroppsvekten så ble ikke innholdet avFFA i mjølka eller frekvensen avsmaksfeil redusert (tabell 2). Det varheller en tendens til at økt kraftfôrnivå

økte innholdet av FFA i mjølka. Årsakentil dette er ikke funnet. Det fettrikespesialkraftfôret til mjølkegeit, som tid-ligere har vist seg å redusere proble-mene med høg FFA i mjølk, ble ikkenytta i dette forsøket. Årsaken var at enskulle undersøke muligheten for å løseproblemet ved å fôre med svært godtsurfôr. Inter nasjonal forskning har vistat tilskudd av mange ulike fettyperreduserer problemene med fettspalting(høg FFA) i geitmjølk. Tidligere høstasurfôr inneholder også en del fett, mendette fettet bidro ikke til å redusere pro-blemene. Et interessant funn var at geiter medgodt hold ved kjeing beholdt et lågtinnhold av FFA gjennom hele forsøketmens de med dårlig hold ved kjeingfikk en kraftig økning i FFA fra ca. 10uker etter kjeing. Dette kan tyde på atgodt hold ved kjeing kan redusere problemet med høgt innhold av FFAutover i laktasjonen. Dette skal testes utmed et nytt forsøk. Forsøket inneholder også resultater

over fettsyresammensetning i mjølk,energiparametre i blod og mobiliseringav kroppsfett de fire første mnd. i lakta-sjonen. Disse spørsmålene vil bligjennomgått ved en senere anledning.Prosjektet «Mer og bedre grovfôr» erfinansiert av Fondet for forskningsavgiftpå landbruksprodukter, jordbruksavtale-midler, TINE, Felleskjøpet Fôrutvikling,Animalia, Yara og Addcon Nordic.

Av Ingjerd Dønnem og Åshild T. Randby

Tabell 2. Daglig fôropptak, endring i vekt, mjølkeytelse og kjemisk sammensetning av mjølka.

Høstetid 1 Høstetid 2 Høstetid 30,6 kg 1,2 kg 0,6 kg 1,2 kg 0,6 kg 1,2 kg

Surfôr, kg TS 1,75a 1,56b 1,45c 1,33d 1,33d 1,17e

Kraftfôr, kg TS 0,53 1,02 0,53 1,01 0,53 1,04Totalt, kg TS 2,28b 2,58a 1,97c 2,34b 1,85d 2,20b

FEm 2,36b 2,68a 1,84e 2,23c 1,55f 1,96d

AAT, g 195c 234a 168d 212b 150e 194c

PBV, g 82,3a 76,1b 7,24c 8,01c -25,6e -20,6d

Vektøkning, g 36bc 133a 24bc 82ab 16c 70bc

Melk, kg 3,66b 3,93a 3,19d 3,53bc 2,86e 3,34cd

ECM, kg 3,34b 3,58a 2,95c 3,17b 2,49d 2,92c

Fett % 3,64bc 3,65b 3,87a 3,58bcd 3,44cd 3,43d

Protein % 2,84a 2,90a 2,85a 2,88a 2,74b 2,85a

Laktose % 4,47 4,48 4,49 4,50 4,45 4,48Tørrstoff % 10,9ab 11,0a 11,2a 11,0ab 10,7c 10,8bc

Frie fettsyrer mEq/l1 1,36 1,66 1,11 1,32 0,95 1,36Melkesmak2 3,06 3,37 3,42 3,32 3,20 3,23

a, b, c, d, e, f Forskjellig bokstav innen en rad indikerer signifikante forskjeller (P < 0,05)1 Analysert kjemisk, Norsk Matanalyse2 Skala fra 1 til 5, der 1= dårlig smak og 5= god smak

STREKKMETALLLøst eller på selvbærende ramme

Gunstige priser!Be om tilbud.

Navn: .....................................................................

Adresse: ...............................................................

Tlf.: .........................................................................

6891 VIK I SOGN · Tlf. 57 69 83 40 · Fax 57 69 83 495880 KAUPANGER · Tlf. 57 69 83 40 · Fax 57 62 72 59

Strekkmetallrister

Innredninger

Ferister

Drikkerenner

surfôr økte betydelig med tidligerehøsting (tabell 2). Sammenligna mednormal høstetid (3) økte surfôroppta-ket med 11% ved tidlig høsting (2) og32% ved svært tidlig høsting (1) i mid-del for de to kraftfôrnivåene. Økning ikraftfôrmengde fra lågt til normaltnivå reduserte opptaket av surfôrtørr-stoff. Substitusjonseffekten, eller utbyt-tingseffekten av kraftfôr på opptaket avsurfôr, var mest fremtredende for høstetid 1. Vektendringen (g/dag) varhøgest med surfôr av høstetid 1 ognormalt kraftfôrnivå, noe som indikerer god næringsstatus.Vektendringen økte ved økning avkraftfôrmengde.

Ytelse og kjemisk sammen -setning av mjølkaDet var en tydelig positiv effekt av dettidligst høsta surfôret på mjølkeytelsen(tabell 2). Sammenligna med normalhøstetid (3) økte ytelsen med 0,3 kgved tidlig høsting (2) og 0,7 kg ved vel-dig tidlig høsting (1) i middel for de tokraftfôrnivåene. Forskjellen i ytelsemellom de to kraftfôrnivåene var noestørre ved høstetid 3 enn ved høstetid1. Proteinprosenten i mjølka var lågereved normal høstetid enn ved høstetid 1og 2. Fettprosenten var høgest når detble fôra med surfôr fra høstetid 2.

Klippeutstyr888-001, For den som har mange sauer ogtenkjer på å investera i ei gjennomprøvd ogkjend hengemaskin er Lister Nova ei godløysing, fordi den har fylgjande føremunar:Høgeffektiv startkondensator med høg-effek-tiv 250W motor med liten ytre dimensjon, noutprøvd i meir enn 10 år under norske for-hold. Den har Lister sine driv-anordningarog dobbel isolasjon. Snor-brytar for inn- ogutkobling av drifta på klippehovudet, bære-handtak og kan hengjast overalt der det erfeste, lågt straumforbruk ved start, god kjø-ling av innebygd vifte, fleksibel drivkabel medbajonett-feste, påsett standard 3" kniv og kam.Komplett hengemaskin med kniv, kam og verk-tøy, kr 8.200,00.

Denne annonsa frå A/S Nessemaskin held fram på dei neste 7 sidene.

Heiniger Icon handstykke med stan-dard kniv og kam. Slank utforming ogsvært lite vibrasjon. Utvikla i samarbeidmed gardbrukarar og profesjonelleklipparar frå heile verda og det sveit-

siske instituttet for teknologi.780-721160, Icon handstykke m/Pin-drive, kr 3650,00.780-721180, Icon handstykke m/Worm-drive, kr 3650,00.

Siste nytt frå Heiniger er «Evo» hengemaskin somhar fylgjande føremunar: Patentert. Verdens førsteprofesjonelle klippemaskin med elektronisk sikkerheits-brytar. Sjølvstrammande, servicefrie kilereimar. Ro-bust, glasfiberforsterka deksel som vernar motor, kon-densator og brytar. Sterk motor, 300W som gjev 3 kniv-hastigheiter etter valg: 2700, 3200 eller 3500. Lukkaog stabil tilkobling av drivkabel. Lett snorstart. Enkelstramming av drivwire. Går mjukt, er lett og håndterleg.For profesjonell bruk. Enkel service og vedlikehald.126-541614, Evo kompl. m/ Icon håndstykke og fleksi-bel drivkabel, kr 10.700,00.

888-002, Lister Nexus hengemaskin, kom-plett med 180 cm fleksibel drivkabel og klippe-handtak m/ standard kniv og kam. Spesialist-ens klippemaskin med 3 hastigheiter, 2800 -3200 - 3500. 250W start motor med låg start-strøm, kr 11.500,00.

Vekt: 7,8 kg (u/kabel)Motor: 300 WHastighet:2700, 3200, 3500Mål: 22,5 x 30 x 29 cm

Økonom II saueklippemaskin

106-GT494, Økonom saueklippar, kr 3.500,00.... er den endå sterkare saueklippemaskina frå Tyskland, smalare handtak med innebygd motor på 200W medgod vektbalanse som gjev uvanleg lett handtering under bruk då eigenvekta er berre 1,2 kg.Maskina kan også påmonterast klippehovud for storfe.No kan du få Økonom klippemaskiner, knivar, kammar og reservedeler frå oss. Me reparerer maskiner ogsliper knivane slik at du kan få god service til ei kvar tid på denne framifrå tyske kvalitetsmaskina!

Landets største utval av klippemaskinknivar/kammar

780-100100025, Heiniger Ovina, 13-tinds standard kam frå Heiniger.Ekstra sterke tindar, kr 185,00.

780-100100001, Heiniger ProWarrior, 96 mm, 3,5 mm innfallsvin-kel. Går godt i open og god cross-bred ull, kr 210,00.

780-100100016S, Heiniger SuperCharger 3,5, spesialistkammen, 92mm, 3,5 mm innfallsvinkel, også formindre øvde. Nedslipt.780-100100016, Charger høgre.780-100100017, Charger venstre.Kr 210,00.

126-541074, Heiniger Quantum, 95mm. Ny og smalare design på tindanegjer at den glir lett inn i ulla. Nedslipt.Ideell til norsk kvit sau. Kr 210,00.

126-541013, Heiniger RagingWarrior, 96 mm, 3,5 innfallsvinkel.Nedslipt versjon av Warrior. Kr210,00.

363-18433, Micro Pacer, standardkam 76 mm bredde. Passer fornybegynnarar. Kr 185,00.

363-18435, Mighty Nova, einsvært god kam til alle slags ull,spesielt god for tett, våt ogskitflekka ull. Kr 185,00.126-620, Super Nova, venstre, kr185,00.

363-18603, Super AAA, kniv i fulltjukkelse, med lang levetid. Laga avførsteklasses stål, metallurgisk testa,spesial-herda for å kunna halda godt“bit”. Kr 39,50.

780-100100100, Heiniger Jet.Suksessen blant profesjonelle pågrunn av si fine utforming av finespissar. Går lett inn i tett ull. 4,4 mmtjukk. Kr 44,50.

780-100100108, Heiniger Edge. Nytype Heiniger kniv med stor kutteflateog god kutteevne sjølv etter mangeslipingar. 4,4 mm tjukk. Kr 44,50.

Dette er berre eit lite utvalav knivane og kammane vihar. Be om gratis katalogeller sjå vår nettbutikk:

www.nessemaskin.no

Vi har det meste - rimelegare enn dei flesteVi har det meste - rimelegare enn dei flesteVi har det meste - rimelegare enn dei flesteVi har det meste - rimelegare enn dei flesteVi har det meste - rimelegare enn dei fleste!!!!!

780-100100014, Heiniger Pro 5Legend, 92 mm, med lang skråkant.Går lett inn i vanskeleg ull, kr 210,00.

000-0090, Godklippen spesial (combi), slipemaskinensom De kan bruka til sliping både for saueklippemaskin-og storfeklippemaskinknivar"God-Klippen" er eit rimelig slipeapparat som ernorskprodusert på grunnlag av tysk teknikk, og einnyttar slipepasta på den spesiallaga slipeskiva. Detspesiallaga fotstativet gjer det mogeleg å slipahorisontalt, vertikalt og i den vinkel som ein måtte finnapassande, kr 4.900,00.000-0095, Slipesmergel, blokk ca. 1kg, kr 300,00.

780-100100026, Mohair er denperfekte kammen for klipp rundt«hele kroppen» på geita. 17 ten-ner gjev god gli inn i pelsen ogfinare og reinare kutt. Kr 285,00.

Heiniger slipepapir, spesialkvalitet somblir føretrekt av mange fagfolk. Ron-deller i 2 korningar, u/ lim.780-719011, slipepapir 40, kr 49,00780-719012, slipepapir 80, kr 49,00780-719013, Heiniger lim 250 g, kr 84,00

780-D100100, Kamløftar/avstandsholdar.Kan monterast på alle standard 3" kammarslik at dei ikkje kjem så nær huda på dyret.Ca 1 cm ull blir ståande igjen som vern motkulde eller sterk sol. Kr 300,00.

Me utfører sliping av knivar og kammar, også for storfe. Pris kr 40,00 pr. sett.

780-100100033, Heiniger Cabraspesialkam, 20 tenner, for klippav geit og lama med 3" saueklippe-maskin, kr 285,00.

Sliping

Original Heiniger klippebukse.Klippebukse i slitesterk svart bomull. Kraftigglidelås, 2 baklommar og splitt i leggen som gjerdet enklare å ta den av og på. Krympar maks 3 %.Dobbelt stoff på områda som er mest utsette forslitasje. Ei behageleg bukse å ha på. Kr 595,00.Laga av klipparar for klipparar.livvidde beinlengde (innside)77,5 cm 78 cm80 cm 74 cm, 78 cm82,5 cm 78 cm85 cm 74 cm, 78 cm, 84 cm87,5 cm 74 cm, 78 cm, 84 cm90 cm 78 cm, 84 cm92,5 cm 84 cm95 cm 78 cm97 cm 84 cm

Elastisk belte. Breidde 52 cm.Kr 200,00.270-607022W.32, str. S270-607022W.38, str. M270-607022W.40, str. L

Mokkasin i lær med fôr. Kanikkje vaskast. Kr 260,00.Leverast i str 8 - 12888-40...+ str

Heiniger armband, reduserar smertenved senebetennelse. Kr 150,00.270-607026.S, str S270-607026.M, str. M270-607026.L, str. L

Fleece singlett med lang rygg, ass.fargar, kr 200,00.840-100S, str S, brystmål 95 cm840-100M, str. M, brystmål 100 cm840-100L, str. L, brystmål 105 cm840-100XL, str. XL, brystmål 110 cmVi har også sommer singlett i bomull,kr 185,00.

Heiniger ryggvarmar i ull. Heldryggen varm og tar til segsvette slik at ein unngår med-kjøling og dermed unngåt einstiv og støl rygg. Kr. 350,00.270-607025M, str. M270-607025L, str. L

126-541047, Heiniger Camelid, 77mm. For klypping av lama og al-pakka. Set att 6 - 10 mm hår/ull.Kr 350,00

Heiniger mokkasin i svart lær med fôr.Behageleg på foten. Dei øverste hola til lissaer forsterka. Tåler ikkje vask. Kr 395,00.Leverast i str. 7 - 12270-607020L+ str

380-273280, Clipper Spray fordesinfeksjon, avkjøling ogsmøring av alle slags knivarog kammar, miljøvennleg, 400ml boksar. Kr 59,00.

026-1000, Morlina olje tilsmøring av kniv og kam.Når ein har smurt kniv ogkam kan ein berre dra bortsauefeittet som har lagt segpå. Kr 115,00.

780-100142202, Heinigerkombibørste/skrape forreingjering av kniv ogkam. Kr 150,00.

371-25, Knarrhults varmgalvaniserte klippekrakk.Dyra går på klippekrakken når den er slått ned.Krakken vippast enkelt opp til rett arbeidshøgde.Ein løftar berre 25 % av vekta til dyret. Høgda påkrakken er 60 cm. Dyret kan enkelt låsast fast.Sidestøttene kan leggjast ned. Kr 4500,00

Handklippesakser:

116-2721, Handsaks, den «gode gamle», bestetyske kvalitet, 30 cm lang, rett, kr 190,00.116-2731, Handsaks, som 2721, men med bøydeblad, kr 180,00.

259-3030, Henke Drench-Matic 30 ml doseringssprøyte,med trinnlaus innstilling av væskemengden frå 0 - 30 ml,2,5 ml gradering. Med 1,5 m slange, støttefjører og skru-kobling til behaldar. Kr 485,00.259-30552NY, Ryggtank 2,5 l m/ kork og reimar, kr 135,00.

I l a m m e t i d a t r e n g s m y k j e f r i s k t v a t nKvalitets drikkeutstyr for sauer til rimelege prisar!

Sparde pengar gjev betre økonomi!

720-100.0010 Suevia plastdrikke-kar i eineståande god kvalitet, brukttil både hest, storfe og småfe. Mes-sing rørventil med ½" tilboblingovanfrå. Regulering av vatnet vedå forstørre dyseboringa. Kr 300,00.720-100.0020, same drikkekaretmen med drikkeskål av emaljertstøypejern, kr 405,00.

7 2 0 - 1 0 0 . 0 1 3 0 ,Suevia drikkekar,drikkeskål i plast medflottørventil. Deksel irustfritt stål.Uttappingsplugg i bot-nen, enkel justering av

vassnivået. ½" tilkobling frå venstre ellerhøgre, vekt 2,5 kg. Egna for følsommedyr: hest, sau, kalv og hund, kr 422,00.

Spar pengar! Gjer arbeidet sjølv!Er du litt praktikar og mekanikar kan du sjølv leggja inn alt drikkeutstyr som du treng både til nytt ogmodernisering. Me har opplegget for «do it yourself» fordi du kan kjøpa delene, både i plast ogrustfritt stål, som du vel ut frå katalogane våre, og sjølv skrur det heile saman! Pengar spart erpengar tent! Det trengst vel om ein «skal overleva» no! Be om gratis drikkeutstyrs-katalog!

Me har løysinga for rimelegvassopplegg for husdyra dine.

Dei blå vassrøyrasom ikkje rustar!For innlegging avvatn i fjøs. Du kansjølv snitta røyra!

720-100.0370, Suevia drikkekar forkalv, sau, geit og hund. Drikkeskålav emaljert støypejern. Lettgåanderøyrventil, ½" tilkobling ovanfrå.Kan plasserast på vegg eller ihjørne. Vekt 3,8 kg. Kr 400,00.720-131.0152, Festebøylar for 1" -1½” rør. Kr 22,00 pr stk.

720-100.0350, Suevia heil-emaljert flottør-drikkekar forsau. Svært solid utførelse.Kr 680,00.Vi fører også deler for gamleSuevia flottørdrikkekar.

159-020, Rustfri drikke-nippel ½” for sau oggris. Nippelen har silder vassmengda kanregulerast frå 0,75 til 3l/min. Kr 42,00.

Nippelholdar av rust-fritt stål:430-1196-1, ½" - ½",vinkel 15º, kr 42,00.

Solid doseringssprøyte 35 ml, med 5 ml gra-dering, 12 cm fornikla kanyle, vekt 300 g.780-107035A, m/automatikk, kr 250,00.780-107035, u/automatikk, kr 170,00.

Me har utvalet i doseringssprøyter:

Velvære for husdyra gjev forteneste for eigaren!

363-2716, Klauvkniv for sau.Trehåndtak og blad i rustfrittstål. Kr 40,00.363-2717, Klauvkniv for sau.Trehåndtak, samanleggbar, kr60,00.

250-42600, Hauptner klauvtangfor småfe, kr 154,00.

363-1639, Klauvtang med riller igapet, rett. Kr 150,00.

158-050, Sveitsisk klauvtang medden rette snittvinkelen. Behagelegplast på handtaket der det eine rullarmed handa under bruk og dermedgjer klauvskjering til ein leik. Utskift-bare blad. Kr. 335,00.

415-4020, Klauvskofor sau. Laga avekte skinn med rifletesåle. Snøring slik atden sit godt på.Vernar den skadaklauva, kr 75,00.

445-0353, Foot-master, ozon-vennleg spraymot klauvråte oginfeksjon, 500 ml,kr 100,00.

Doseringssprøyte av plexi-glas. Kan kokast. Luertilkopling.126-526927, 20 ml, 1 ml gradering. Kr 85,00126-526940, 50 ml, 5 ml gradering. Kr 90,00126-526113, Munnstykke. Kr 60,00

445-1213, Doseringsmarkør i solid materiale,sit godt på handa. Rasjonaliserer arbeidetditt når du skal merka sau/lam samstundessom du doserer m.m. Kr 80,00. Blir bruktmed våre standard fargeblokker.

650-202, Merkeblokk, gul650-204, Merkeblokk, svart650-205, Merkeblokk, raud650-206, Merkeblokk, blå650-207, Merkeblokk, grønKr 32,00 pr. blokk.

126-441004, NJ Phillips doseringssprøyte 20 ml. Innfyllings-mengden er trinnlaust regulerbar frå 0 - 20 ml, med 1 mlgradering på sylinderglaset. Sprøyta er av metall og ventil-ane er lett tilgjengelege for reingjering. Leverest med 1,5 mslange med fjører som hindrer for stor bøy og 2,5 lvæskebeholdar med reimar og olje. Kr 799,00.

371-128, Knarrhult`s flottørdrikke-kar for sau og geit. Karet er laga avglassfiberarmert plast og rustfrittstål og har røyrgjennomgang for sir-kulasjon. Breidde 39 cm, djupn 30cm. Kr 1500,00.

210-5070, Saltslikkesteins-haldar i solid plast med 4 holfor feste. Oppbygde riller ibotn slik at fukt ikkje tærer påsteinen, kr 45,00.

363-3257, Sauefòrkar i kraftig kvalitet,br. 23, høgd 12/21 cm, tek 6 l. Eit ideeltforkar for sauene dine. Kr 76,00.

4 0 6 - 2 0 1 4 8 ,Saltslikkesteinshaldar,svart, solid, heil-emaljert, kr 218,00.

Snart er det ny lammetid!Bestill straks varene de treng for levering til våren!

415-4023/99, BambliTruss. Den nyef ramfa l lsbandas jensom veterinæraneføretrekkjer og tilrår.Lengdejustering inntil25 cm, livreimjustering

inntil 15 cm med stor hurtiglås. Allesyingar er solid sydd og impregnert

mot råte. Sjølve bandasjen er laga av solid impregnert nylonreim.For å hindra gnagsår er reimane bak påsydde mjukt lær. Kanbrukast på alle saueslag, kr 235,00.

445-0032, "Sauensredningsmann". Bøyle ihygienisk plast mot framfall,kr. 15,00 pr. stk.4 stk. kr 55,00.

415-4029, Mageband/korsett for sau somhar fått "vom i skinn". Totallengde 160 cm,breidde 40 cm, med 4 lærreimar, kvar 50cm for stramming. Bandet er laga avvasstett, pustande, stabilt og slitesterktspesialstoff, kr 265,00.

1 1 5 - V 2 7 8 ,Lammefødselshjelp,plastovertrekt ståltråd,med handtak. Kr 40,00.

1171-838, Rustfrifødselskjetting forlam, lengde 62 cm. Kr125,00.

780-101118, Fødselshjelp i plast,(lamme-uttrekkjar). Kan steriliserastved koking eller væske. Kr 45,00.

445-0044, Ny hygienisk,skånsom lamme-uttrekkjarav gummi. Kr 45,00.

126-434085, Lamme-fødselshjelp med gummisko.Kr 140,00.

3 8 0 - 1 8 0 5 1 1 ,Bovivet granulat350 g, er gel ip u l v e r f o r m .Blandast medvatn, normalt 12g til 1 l, og ein harein svært god

fødselsgel av kjent Bovivetkvalitet. Kr 220,00.

Bovi-Vet glidemiddelsvakt desinfiserande.For innsmørjing avinstrument, armar oghender ved fødslar,rektal-undersøking o.s.b.380-180520, 0,5 l, kr35,00.380-180525, 1l kr 60,00.

380-260700, Svært kjenslevareplast-hanskar, 90 cm lange. Framifråved dyrefødslar og undersøkingar.Vernar mot smitte og ureining. 100stk. pr. pk., kr 130,00.

Masta Vagilan, svaktdesinfiserande, tyskglidemiddel i "meister-kvalitet", som dei andreMasta-varene våre! Storeinnkjøp fører til marknad-ens rimelegaste!422-2002, Masta Vagilan0,5 l, kr 30,00.

115-0282, Lammepumpe 60ml med ekstra slange, somkan brukast sommatepumpe eller somklyster-pumpe, kr 35,00.

445-0011, Moskusadopsjonsduft, 200 ml,for lam. Eit middel somgjer at sauen aksepterersitt eige eller anna lam,og let det suga hjå segpå naturleg måte. Høverogså for kalvar, kr 55,00.

540-12, Gummiringtang for monteringav gummiringar etter kastrering, pånavlestreng o.s.b., kr 120,00.540-10, Gummiringar 100 stk. kr 18,00.

126-416149, Navle-klemme av plast, kr 4,00.

4 4 5 - 0 3 6 4 ,Navle- ogsårspray medo z o n v e n n l e gdrivgass forsnøgg rens avnavlen og sår,450 g, kr 100,00.

020-001, Slimsugar forlam. To slangar og to-delt beholdar for å unngåå få slim i munnen vedutsuging. Kr 35,00.

Saltslikkesteinshaldar med hol for feste-skrue på vegg e.l. Beregna for 2 kg steinar.890-218020, Rustfritt stål. Kr 59,00.890-218040, Plast. Kr 28,00.

Raidex glidemiddel, svaktdesinfiserande, til bruk vedrektal og vaginal undersø-king av dyr.650-60500, 0,5 l, kr 30,00.650-61000, 1 l, kr 55,00.

380-260725, Ny type fødselshanske.Hansken er lang og med halskrage slik at denkan festast rundt hovudet. Ein unngår då atden blir trekt av armen under bruk. 90 cmlang (frå finger til halsopning). Laga av 100%polyethylene, 25 my.50 stk. pr. pk. Kr 160,00

På lag med naturen!Optima hudvask og hudspray fordyr. Blir brukt bl.a ved lamme-bytte.063-36, hudvask 1l, kr 113,00.063-35, hudvask 5l, kr 300,00.063-31, hudspray ½l, kr 105,00.063-32, hudspray 1l, kr 195,00.

445-0005,Non-Vac gradert,gjennomsiktig mateflaske for lam,500 ml, Kan kokast og desinfiserast.Med mjuk smokk som slepp luft innslik at det ikkje vert vakuum. Kr 42,00.445-0006, Resevesmokk, kr 10,00.

445-0004, 4 Non-Vac flasker i stativ, kr 300,00.

"Når øyelokket vender seg"Godt nytt!Antiseptisk jodspray på 500ml flasker. Den vert levert i 2konsentrasjonar, 2,5% og10% oppløysning, laga etterengelsk standard.445-0617, 2,5%, kr 75,00.445-0625, 10%, kr 95,00.

Agraff 100 stk. pr. pk.106-BN512R, 12 x 2,5 mm, kr 60,00.106-BN515R, 14 x 3 mm, kr 62,00.106-BN516R, 16 x 3 mm, kr 65,00.106-BN518R, 18 x 3 mm, kr 67,00.

250-22101, Rustfri pinsett forpåsetjing av agraffer, kr 120,00.

210-2000, Plastskrunippel med ventil. Til åhalda lammesmokk ellerkalvesmokk fast ibeholdarveggen, kr 14,00.

380-151820, Spesial tang foragraffer, rustfri utførelse, kr190,00.

Mjuk lammesmokk!210-3066, Supersoft smokkkr 8,00.210-4100, Mjuk mjølkeflaskem/skala, 500 ml, medsupersoft smokk kr 38,00.

Smokken kan også monterast iskrunippel 210-2000

210-4120, Gradertopphengbar mjukplastflaske 1 l, m/

lammesmokk 3060, kr 32,00. Kan ogsåbrukast med smokkane 540-160/162.

Når dei aller minste skal ha mat!

210-2050, Mjuk lammesmokkmed skrukork for å monteradirekte på brusflaske. Kr 12,00.

Flaskesmokkar:

425-92, Svart flaske-smokkmed flipp. Kr 11,00.

540-15,Mjuk lammesmokk medskrukork for å montera direktepå brusflaske. Kr 14,50.

780-120019, Den "gode gamle"flaskesmokken. Kr 6,00.

Lammebar-bøtte leverast kompl. med smokkholdar,smokk 3060 og plastoppheng.210-1060, m/ 1 smokk nede, kr 95,00.210-1070, m/ 3 smokkar nede, kr 120,00.210-1080, m/ 5 smokkar nede, kr 145,00.210-1019, m/ 1 smokk, oppe kr 88,00.210-1019.3, m/ 3 smokk, oppe kr 188,00.210-1019.5, m/ 5 smokk, oppe kr 288,00.

780-1200030N7, Lammesmokk, natur-gummi. Kr 6,00210-3060, Raud, spesielt slitesterk ekte kautsjuklammesmokk. Kr 7,00540-162, Gul latex smokk. Denne smokken tek lammafint også som nyfødde. Kr 12,00.540-160, Rød latex smokk. Kr. 12,00.

Smokkar for skrunippel 210-2000 og dei blå bøttenefrå Alva-Laval:

Super lammebar med 2 håndtak, (utan stativ) med 5 eller 10gule, mjuke smokkar.000-2026.5, Super Lammebar 20 l, m/5 smokkar, kr 535,00.000-2026.10, Super Lammebar 20 l, m/10 smokkar, kr 735,00.000-2034.5, Super Lammebar 28 l, m/5 smokkar, kr 585,00.000-2034.10, Super Lammebar 28 l, m/10 smokkar, kr 785,00.000-2055.5, Super Lammebar 45 l, m/5 smokkar, kr 705,00.000-2055.10, Super Lammebar 45 l, m/10 smokkar, kr 905,00.000-2075.10, Super Lammebar 65 l, m/10 smokkar, kr 995,00.000-2634, Stativ for 20 og 28 l med 5 smokkar, kr 300,00.

000-2015, Nesse Sparbar medgalvanisert stativ. Behaldarentek 15 liter, høveleg oppfyllinger ca 11 liter, montert med 6mjuke smokkar i haldarane,slangar og ventilar, kr 560,00.

Nesse bruksferdige lammebarar:Slutt på spill av mjølk - smokksystemet du kan tena pengar på.

Lag din eigen lammebar! Smokkane står iein haldar som vert plassert over væskenivåeti behaldaren. Frå smokk-haldaren går det einplastslange ned til botnventilen som hindrarmjølka i å renna nedatt i behaldaren.Smokkhaldaren høver for både den mjuke, finesmokken som lamma tek lett eller den sterkareraude smokken i gummi, som til Nesse-baren.Enkel Super Lammebar kompl. m/smokk:127-5004.35, med 35 cm slange, kr 50,00.127-5004.45, med 45 cm slange, kr 55,00.127-5004.60, med 60 cm slange, kr 60,00.

Kvite, solide plasttønner med raudt skrulokkmed gummipakning. Same slag som mebrukar til Nesse-baren. Også fFramifrå tillagring av ymse slag matvarer o.l.134-7006, 6,5 l, kr 100,00.134-7015, 15,0 l, kr 190,00.Tønner med håndtak på sidene:134-6947, 26 l kr 290,00.134-6950, 34 l kr 335,00.134-6942, 55 l kr 465,00 (brun).134-6944, 75 l kr 535,00 (brun).

780-120004, Lamme- og kjesmokk av slitesterklatexgummi. Kr. 6,00.54 smokkar, kr 5,50 pr. stk.102 smokkar, kr 5,00 pr. stk.210-3080, Raud slitesterk gummi-smokk forlammebar. Tjukkare enn latexsmokken. Kr 6,00.

No er det bevist og føreligg på film i fargar:Overskotslam er god forretning!

Film om lønsam lamme-oppdrett.Ingebret D. Sandbudriv gardsbruk medbl.a. 140-160 vinter-fora sauer på Otta iGudbrandsdalen. Hanhar laga ein film på ca.30 minuttar, som gjeveit godt oversyn over

driftsopplegget. Dessutan mange nyttige knep og godeframgangsmåtar for å oppnå eit godt resultat.079-001, Video. 079-003, Dvd. Kr 160,00.

No kan du raskt få «store og sterke» kjeog lam ved å gje dei pellets frå flaske!

125-BB827, Braden gjennonsiktig pelletsflaske2 liter. Kompl. med pelletssmokk og fleksibeltoppheng. Kr 180,00363-1428.L, Kvit pelletsflaske 4 liter. Kompl. medpelletssmokk og plastoppheng. Kr 155,00.

127-6007, Pellets småfe-smokk, kr 35,00.425-94LN, Småfesmokk formelk som passer til flaskeneover. Kr 20,00.

077-32327800, Water-Craftpumpe uten flottør. Kapasitet 90l/min. Lyftehøgde 5,5 m, 230 Veinfasa, 250 W induksjonsmo-tor som gjer 2800 o/min. 1" til-slutning utvendige røyrgjenger,10 m nettkabel. Pumpestørrels14,5 x 30 cm, vekt 3,3 kg. Pumpablir levert med 1" vinkelrøyr på-

sett absolutt tette GEKA han og ho koblingar. Priskompl. kr 1030,00.044-1020025, Codatex klar armert 1" plastslange, kr35,00 pr. meter.

Pumpe til blanding av kalvegodt med vatn,omrøring for klumpfri mjølk og pumping fråhovudbeholdar til mjølkebarane.

Bruk fargestrips forå kontrollera pH-verdien.1191-4402, Origi-naleBAKER-pHIX strips,pH 3,8 - 5,5, 200strips i plastøskje.

Enkel avlesning av pH-verdien etterein fargeskala, kr 250,00.

God omrøring sikrar jamn pH-verdi imjølkeblandinga og dermed kan einunngå "magetrøbbel" hjå dyra.

«Når ekstra næring trengs - liv skal berges»

445-0650, Col-Late LambKick-Start, er eit høg-konsentrert styrkemiddelfor nyfødde lam. Blir gittmed 4 ml oralt. Leverastpå 100 ml flasker, nok til25 lam, kr 235,00.

126-435041, ACS Lamb Tonic 30ml, naudmat for fortidleg fødde,fråstøytte eller svake lam. Varmasttil blodtemperatur og gitt gjennommunnen snarast mogeleg etter fød-selen. Gjentakast etter 6-8 timerdersom nødvendig. Kr 30,00.

445-0200 Twin Lamb Rapid, spesi-elt formulert styrkemiddel for sauersom lid av «utmatting» etter fødse-len. Ein enkel dosering av 45 ml vilfå sauen til å avgje mjølk innan 2timar. Vert levert på flasker 225 ml(nok til 5 sauer). Kr 225,00.

Col-Late råmjølkerstatning for lam er eit tilskotsfor som vert levert i 400 g emballa-sje, 10 posar på 40 g. Vert brukt til lam som manglar råmjølk fra mora. 40 g pulver(1 pose) blandast med 100 ml vatn. Gi blandinga til lammet så snart som mogelegetter fødselen, helst innan 6 timer. Brukast når mora er i dårleg stand, har høgtlammetal og lite råmjølk pr. lam, når mora har dårlige mor-eigenskapar som hindrarsuging, når lammet er svakt eller ikkje kan suga, når eit lam blir sett til ein annan sauog når lam blir fora kunstig frå fødselen av. Kun ein dose pr. lam.445-0548, Whole Colustrum for lam, 400 gram (10 x 40 gram), for 10 lam, kr 350,00.

780-1084000+utsnitt, Rustfri øyre-merketang, smidd utførelse, 5 ulikeutsnitt, kr 135,00.

Raidex - fargestifta meddei gode eigenskapane.Kr 9,50 pr. stift.Finst i fargane orange,gul, kvit, svart, raud, blå,grøn og fiolett.Ved kjøp av heile øskjerpå 10 stk. i ein farge: kr90,00.

650-34005, raud650-34006, blå650-34007, grøn

Raidex fargespray 400 ml, forhusdyr. På sau må det sprøytastberre på panna eller på føtene.Tørkar snøgt. Kr 45,00.

Raidex sauemåling, 400 ml spray-boks. Til merking av sau, sit på ifleire månader. Fargen forsvinnved vask av ulla. Kr 50,00.

Stone øyremerketang i solid, press-støyptaluminium med innlagt stål skjæreplatesom gjev fint og nøyaktig utsnitt. Snitt-lengde ca 19 mm, kr 320,00.710-7125, V-snitt,710-7130, U-snitt,710-7132, Firkant-snitt.

I staden for fargestifter og spray:210-4057+ farge, Borrelåsband for lam.Leverast i fargane kvit, gul, oransje. raud,grøn og blå. 15 cm lange, 20 pr pk. Priskr 65,00.

Merking

650-54005, raud650-54006, blå650-54007, grøn

Ovi-Mark langtidsholdbar merke-spray for sau, 400 ml. Fargen heldseg i opptil 12 mnd. etter påføring,Forsvinn ved vask av ulla. Kr 52,00

445-0149, Ruskeværsfrakk for lamer eit plastdekke til vern av svakelam i kaldt og surt vær. Noko avhalen stikk ut slik at mora kjennerdet att, 25 pr. pk., kr 70,00.

415-4028, Vassavstøytande varmedekkefor lam. Har innlagt varmevatt og medborrelås. Vernar nyfødde lam mot kuldeog fukt, spesialkvalitet, kr 90,00.

380-240213, Handtakfor sprayflaske. Kr40,00.

380-240460, raud380-240461, blå380-240462, grøn

Norske bjøller og klavar!

Snappklavemed bjølle

Systemklavemed bjølle

050-361 + farge, System bjøllemerke, passar til allebjøller med bøylen på langs! Blir levert i fargane: raud,blå, grøn, gul, svart, kvit og oransje. Førsteklassesmjuk plast, som du sjølv kan skriva på med Ritcheyskriveflaske, eller ferdig trykk 5 cm høge bokstavareller tal. Pris kr 7,60.

Klavane blir laga av beste sort galvanisert stål. Forpelssau treng De 43 cm klave, for ryggjasau, spelsau,sjeviot og steigarrase 45 cm, og for Dala-sau 48 cm.Oppgi storleiken når De tingar. Prisane er inklusivnamnet på klavane. Beregn opptil 3-4 vekersleveringstid.

050-290+farge, Merkeflagg for småfe. 7 fargar: grøn,blå, raud, gul, oransje, kvit og svart. Du kan laga dineigen kode ved å setja ein eller fleire fargar på kvarklave. Merkeflagga høver til alle klavetypar. Du kan sjådei på lang avstand. Framifrå hjelp for sankelag. Priskr 7,70

050-151, Snappklave, kr 37,00050-152, Snappfeste, kr 7,50

050-201, Systemklave, kr 48,00050-171, Klavar med Ess-krok, kr 37,00 (ikkje avb.)

EuronettGodt nytt for saueeigarar.

Art.nr. Høgde Ant. piggar Pris

148-901 Sauenetting 90 cm 1 725,00148-902 Sauenetting 90 cm 2 825,00148-1061 Geitenetting 106 cm 1 850,00148-1062 Geitenetting 106 cm 2 950,00148-112501 Fjørfenetting 112 cm 1 975,00148-KOMBI901 Kombinetting 90 cm 1 725,00148-KOMBI902 Kombinetting 90 cm 2 825,00148-KOMBI1051Kombinetting 105 cm 1 850,00148-KOMBI1052Konminetting 106 cm 2 950,00148-1452 Viltnetting 145 cm 2 1580,00148-1702 Viltnetting 170 cm (25 m) 2 1480,00

Europas mest solide og populære elektriske gjerdenetting med sveisa maskekryss. Lengde 50 m med14 stolpar med 1 eller 2 piggar, pigglengde 17 cm.Kombinetting med støttespilar! Den store salgsslageren.Den nye gjerdenettingen med innstøypte støttespilar (i tillegg til dei 14 stolpane som er på nettingen)gjer at nettingen står fint oppreist.

050-200+farge, EasyFix plastklave for småfe. Plast-klaven du ikkje har sett maken til. Justerbar lengde 45- 54 cm. Rustfri lås utan bevegelege deler. Blir levert ifargane: 1-oransje, 2-gul, 3-kvit, 5-raud, 6-blå, 7-grøn.Kr 29,00 (u/bjølle).

Nyheit!

Bjøller (høgden på bjølla er med bøyle)050-104, Nr. 2, høgde 7,1 cm, kr 36,00050-105, Nr. 3, høgde 7,7 cm, kr 42,00050-106, Nr. 35, høgde 8,8 cm kr 44,00050-107, Nr. 4, høgde 10,0 cm kr 54,00050-108, Nr. 5, høgde 11,3 cm kr 61,00

Ei verkeleg "sveitserbjølle", støypt i bronse,med stålbøyle, og ein klang som skil seg utfrå andre. Ei fin og haldbar bjølle.Art.nr. Diam Vekt Pris235-100.110 4 cm 110 g 155,00235-100.111 5 " 130 " 185,00235-100.112 6 " 190 " 210,00235-100.113 7 " 230 " 235,00235-100.114 8 " 300 " 260,00

Ny, blank messingbjølle!Ei svært fin sveitserbjølle med ein annarleisklang frå den støypte kolven. Støypt hank.235-100.132, 3 cm hank, 6 cm diam.skjørtbr., vekt 200 g, kr 107,00.235-100.134, 4 cm hank, 8 cm diam.skjørtbr., vekt 300 g, kr 164,00.235-100.136, 5 cm hank, 10 cm diam.skjørtbr., vekt 450 g, kr 267,00.

0 8 9 - 3 0 6 5 0 ,Lærreim 3 x 65 cmmed bjøllefeste, kr160,00.

Trekkfrie fjøs!

3 mm tjukk, breidde 30 cm, vekt 1,1 kg pr.m

930-5150, 25 m rull, kr 1700,00.930-5150.1, metervis, kr 69,00.2 mm tjukk, breidde 20 cm, vekt 0,48 kg pr. m.

930-5153, 50 m rull, kr 1400,00.930-5153.1, metervis, kr 30,00.

Ventilasjonsnetting WB 65 og WB 90WB 65 - Grøn ventilasjonsnetting som reduserar luft-gjennongangen med 65% leverar me i breiddene 100,150 og 200 cm, pris kr 48,00 pr m².WB 90 - Grøn eller grå ventilasjonsnetting som redu-serar luftgjennongangen med 90% leverar me i breidd-ene 100, 150 og 200 cm, pris kr 42,00 pr m².

WB 6

5

WB 9

0

KombinettViltnett

Vern dyra dine mot kulde og trekk ved å monteramjuk og gjennomsiktig plaststrimmelport. Denvert levert i beste og gjennomprøvde UV-behandlakvalitet, som heller ikkje vert gul av sollyset.

Hindrar trekk i gjennomgangar og let dyra spasere fritt inn og ut av fjøsen.Me leverar opphengssystem i rustfritt stål for strimmelportane.

Me har stort utval i gjerdeapparat for

tilkobling til straumnettet og med batteri,

med eller utan solcelle.

Sjå vår nettbutikk www.nessemaskin.no

Grimer og halsband:

415-4006, Væregrimeav 20 mm breittkromlær, med ring oghakeband, kr 50,00.

415-4004, Lammegrime, 16 mmbreitt lær, m/ring og spenne, kr36,00.415-4005, Sauegrime somover, 20 mm breitt lær, kr 40,00.

415-4006A, Kraftigværgrime, 20 mm breittlær. Med hakeband ogD-riing, kr 80,00

415-5114, Væregrime,dobbelsydd. Fleirfargavevd nylonreim 25 mm brei,m/ hakeband og innsydderingar. Kr 110,00.

Solid rød nylongrime for lama. Doblesaumar og messingmaljer. Svært godkvalitet. Kr 125,00.125-LHY05, for opptil 18 mnd.125-LHAA05, for mellomstor.125-LHLA05, for voksen.

363-12108, Tyskland's flottastekvalitetshalsband for geit, laga avblank kjetting, kr 66,00.

415-4507, Værhalsreim i lær, 2,5x 65 cm, med D-ring. Kr 30,00.

Nylon sau/værhalsreimmed D-ring. Lengde 60cm med lærforsterkning ihollengda, kr 36,00.363-2718, gul363-27187, blå363-27188, rød363-27189, grøn

Smittevern

P u d d e r f r i elatex-hanskar.100 stk. pr kart.Kr 77,00.380-260758, S380-260759, M380-260760, L

7 8 0 - 1 0 11 2 1 0 0 2 ,Rimeleg fødselsfrakkav PVC-belagt vevdstoff. Korte armarmed strikk, borrelås-lukking bak og livreim.Kr 264,00.

Gul Slicker overtrekk-støvel sombeskyttar mot smitteoverføring.Lett å stige ned i med fottøy. Kanvaskast i vaskemaskin.123-88050+størrelse, kr 298,00.

032-210.0010,Besøkspakke,består av frakk,o v e r s k o ,munnbind oghette. Kr 11,00.

Rimelige klokkevekter,krok over og under, stål-kasse med tydelige tal. Priskr 210,00.363-29951, 10 kg - 50 g.363-29952, 25 kg - 100 g.363-29953, 50 kg - 200 g.363-29954, 100 kg - 500 g.

Salter klokkevektermed glass: 690-0+kg 10 kg kr 630,00 25 kg kr 630,00 50 kg kr 630,00100 kg kr 630,00200 kg kr 3.400,00300 kg kr 3.400,00(elgvekt)

415-4121, Vege-sele for lam.Plastbelagt duk med trekant-bøylar i rustfritt stål for opp-heng i vektkrok, kr 185,00.

445-0064, Nylon bære- ogvegesele for lam. Reguler-bar brystreim. Kr 115,00.

7 8 3 - 0 0 1 ,Teljeapparat,inntil 9999. Kr100,00.

Vegeutstyr

620-04905868, Plast pumpekannem/kost, 1/2 l. Solid utførelse medkuleventiler og beholderlås m/dråpefanger. Framifrå tilKANNIBALOLJA, kr 165,00.620-05070, Ekstra sprøyte-røyr m/kost, kr 60,00.

363-2294, Kannibalolje, 1/2l. Svært illeluktande oljasom reven skyr. Kundaneseier at olja held revenborte om du smører den pålamma under haka og påbrystet. Pris kr 145,00

Vern lamma dine med «Revens skrekk»

363-2785, Drektigmålar med spiralsonde og batteri, kr 3.150,00. Vår store salgs-suksess i ei lang årerekkje.

Kontroll f

rå

først til sist

HK drektigapparat for sau.

708-DWSE, plast, kr 35,00.261-575, metall, u/ "hank", kr 40,00.261.575.1, metall m/ "hank", kr 60,00.

Hundefløyter

Nessane, 6899 Balestrand.

Tlf. 57 69 48 00, fax 57 69 48 01,

www.nessemaskin.no

Alle prisar er utan moms. (med atterhald om prisendringar og trykkfeil)Fraktfri levering ved ordre over kr 1800,00 + mva. (med få unntak)

Knarrhult's gjetarkrok i aluminium. Lengre krok og derfor lettareå fange dyret.371-27.95, Lengde 95 cm, kr 244,00371-27.125, Lengde 125 cm, kr 261,00Vi har og mange andre modellar gjetarkrokar.

De har valet -

Nessemaskin har utvalet!

Masta-Killbiologisk insektdrepar!

Masta-Kill er suveren mot fluger, maur,stokkmaur og ei lang rekkje andreuønskte insekt.Ufarleg for alle varmblodige individ. Sik-ker, hurtig og langvarig virkning.

422-6001, Masta-Kill 0,5 l flaske m/pumpe, kr. 99,00.422-6002, Masta-Kill 0,5 l flaske u/pumpe, kr. 74,00.422-6003, Masta-Kill, 2,5 l kanne, 299,00.422-6004, Masta-Kill, 5 l kanne, 499,00

Sau og Geit nr. 1/2010 • 53

Viktig veiskille for elektronisk sporingsutstyr:

- Resultater, forventningerog muligheterKan bruk av elektronisk spo-ringsutstyr for beitedyr bli et viktig forebyggende tiltak for ådokumentere og redusere tapetpå utmarksbeite? Etter en del år med testing ogutprøving fungerer utstyret til-fredsstillende. Er tiden nå modentil å ta skrittet bort fra prosjekt-løsninger og preg av midlertidig-het til et operativt driftssystem?

Det har skjedd en gradvis utvikling ogforbedring av sporingsutstyret fraTelespor. Problemer med fukt- ogvanninntrengning, manglende batteri-kapasitet, falske alarmer m.m. er nåredusert betraktelig. Et stort framskrittble gjort i 2008 da elektronikk og batterier ble samlet i én boks (GSM-

enheten). En uavhengig rapport somhar analysert omtrent 1/3 av enheteneviser nå at feilprosenten på den nyesteserien av GSM-enheten, dvs. hoved -enheten til voksne dyr, er redusert tilunder 5%. Med andre ord har en kommet veldig langt med den tekniskeutviklingen av hovedenheten, og det erkun finjusteringer som gjenstår for åoptimalisere bruken og nytteverdien. Når det gjelder underenheten(UHF-enheten), som er beregnet forlam, er det et stort forbedringspotensi-ale. Den siste modellen til bruk i beite-sesongen 2009 ble levert med en sådårlig halsstrikk at de fleste sendernefalt av lammene i løpet av sommeren.

Bruk og resultater i 2009 Resultatene fra beitesesongen 2009 viserat 5.000 sporingsenheter fordelt på 400brukere har vært i bruk. Dette gir et lavt

middel (12-13 enheter pr. saueprodu-sent) og indikerer en lav dekningsandelpr. besetning. Av de fylkene som harbrukt sporingsutstyret lengst, og somsamtidig har flest brukere som harbenyttet dette hjelpemiddelet, kan nev-nes; Troms, Nordland, Trøndelag, Møreog Romsdal, Buskerud og Akershus. I Trøndelag har Trøndelag Forskningog Utvikling as vært engasjert for å se påerfaringer fra bruk med ca. 1.800 en -heter i Namdalseid, Verran, Meråker ogMøre og Romsdal. Andelen radiobjelleri forhold til antall voksne beitedyr harvariert fra 10 til 100% i de besetningenesom har deltatt. Under søkelsene byggerpå data fra problemstillinger knyttet tildyrevelferd, tilsyn og sanking samtdokumentasjon av tapsårsaker. Her kommer det fram mange interessante resultater ogvurderinger:

Søye med GSM (hovedenhet) og lam med UHF (underenhet) på Romeriksåsen i Akershus. (Foto: Magnar Haraldsen)

››

54 • Sau og Geit nr. 1 /2010

• Det virker som om alarmfunksjo-nen i radiobjellene har positiv effektpå dyrevelferden fordi dyreeier kom-mer tidlig på banen for å oppdageuregelmessigheter i beite. Optimaleffekt kan forventes først når tilnærmet 100% av sauene harradiobjeller.

• Det rapporteres om at det brukes enbetydelig tidsressurs foran PC-en(minst 1 time pr. dag, avhengig avantall sauer), men at tilsynet oppleves som mer målrettet,meningsfylt og effektivt enn tidligere.

• Tidsbruken i forhold til sanking er ide fleste tilfeller betydelig redusert.

• Mobildekningen kan lokalt være enutfordring til tross for at Telenorhevder at over 87% av Norges landområder har GSM-dekning.

• Selv om utstyret er relativt enkeltkan det virke som en trenger et årfor å lære seg å bruke det. Det vil siat det er et opplæringsbehov og atdenne formidlingen bør foregå omvinteren.

Totalt sett kan resultatene karakterise-res som positive, selv om det fortsatt erutfordringer knyttet til effekten og nytteverdien i bruken av utstyret.Rapporten konkluderer med at

elektronisk sporingssystem for beitedyrvil være svært viktig for sauenæringa iframtida. Telespor sier videre at de har mot-tatt flere gode tilbakemeldinger ogkommentarer til bruken av utstyretetter siste beitesesong. Noen bemerkerat de nå har større visshet om at dyrahar det bra. Andre sier at de ikke lengervil sende dyra på utmarksbeite utensporingsutstyr. I flere besetninger erdet, grunnet bruk av radiobjeller,dokumentert rovviltskade for førstegang.

Endringer og forbedringer i 2010På et seminar hos Telenor Fornebu 8.desember 2009 informerte Telespor omstatus etter 2009-sesongen og planerfor neste beitesesong. Faglaga, Nortura,NSG og flere saueeiere med erfaring ibruk av sporingsutstyr var invitert tilmøte med Telenor og flere under -leverandører. Dette var en god anledning til dialog og å komme medinnspill til videre framdrift og utvikling. Følgende forbedringer bleskissert for neste år:• Hovedenheten til GSM vil komme

med opptil 20% større batteri -kapasitet og forbedret alarm -kontroll.

• Hovedenheten til VHF vil komme ien testversjon i samme form ogfarge som GSM med en vekt på220g. Ny programvare vil bli sattinn i basestasjonene slik at de taklerbåde nye og gamle VHF-enheter.Forbedret lade- og batterikapasitetfor basestasjonene (25,33,44 Ah).

• Lammeenhetene (UHF), som detknyttes store forventninger til, vilkomme i ny forbedret design forutprøving. Lammeenhetene er formet som en klokke med reimhvor klokkehuset er sveiset til enutvidbar reim (tilsvarende de sombrukes på tursekker). Denne måholde! Batterikapasitet er også herforbedret med opptil 20%.

Viktig veiskilleTelenor, Nortura og NSG var på etmøte i slutten av november 2009 enigeom at vi nå står ved et veiskille for å tai bruk dette viktige hjelpemiddelet ibeitenæringen. Vi har et produkt medstor nytteeffekt og som fungerer til-fredsstillende. Det er nå opp tilnæringen å ta stilling til videre satsingog bruk av produktet. Vi må ta skrittetbort fra prosjektløsninger og preg avmidlertidighet, til et forutsigbart ogoperativt drifts-system. Hovedgrunnen til at elektronisk

GSM-terminalen, også kalt «radiobjella», mottar GPS-posisjon fra satellitter og sender den, via mobilnettet (GSM), til serveren. Serverensender informasjonen videre til kundens sporingsside på internett. Om det oppstår en unormal situasjon sendes en alarmmelding viaSMS eller e-post.

Sau og Geit nr. 1/2010 • 55

sporingsutstyr ikke har en mer omfattende utbredelse i dag er denhøye enhetsprisen. Mange har en forventning om en betraktelig lavereutsalgspris for å kunne ta utstyret ibruk, men vi må innse at dette er urealistisk på kort sikt. Prisen kankomme ned i kr 1.000 pr. enhet ved enproduksjon på ca. 50.000 enheter. Meden brukstid på 5-6 år vil det si et parhundre kroner pr. dyr i året, plussdriftskostnader.

Behov for offentlig tilskuddFor å øke utbredelsen og etterspørselenetter produktet er det fortsatt behovfor offentlige tilskudd. Landbruks- ogMatdepartementet vil derfor oppretteen arbeidsgruppe med mandat om å gågjennom erfaringene med radiobjellerpå beitedyr, foreslå finansieringsmåter,vurdere hvordan radiobjeller kan gjøres allment tilgjengelig og hvordanbruken kan organiseres og driftes.Forslaget skal gå til partene foran for -handlinger om neste jordbruksavtale. Det vil fra 2010 være mulig å søkeSMIL-midler (spesielle miljøtiltak i

landbruket) til innkjøp av radiobjellerhos fylkesmannen. De tidligere investe-ringsmidlene innenfor organisert beitebruk, som for noen år tilbake bleoverført til en felles tilskuddsordning ikommunene, returneres nå til for -deling hos fylkesmannen. Det vil ogsåvære mulig å søke fylkesmannen ommidler til sporingsutstyr fra potten tilforebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT-midler).

Muligheter foran neste beitesesongDersom du ønsker å ta i bruk elektronisk sporingsutstyr kommendebeite sesong bør du raskest mulig starteplanleggingen. Det kan være lurt åtenke samarbeid med andre saueeiere.Det lokale beitelaget kan evt. stå somsøker av tilskuddsmidler og være medpå å organisere et samarbeid om opp-læring og bruk av utstyret. Ta gjerne entelefon til landbruksforvaltningen ikommunen eller til fylkesmannen. Deter viktig å gi produsenten tidligbeskjed om behovet for antall

s poringsenheter – både for å sikre levering av utstyr og at det leveres i rett tid. Akkurat dette kan bli en storutfordring kommende beitesesong,siden beholdningen pr. i dag er på et begrenset antall enheter og fordiproduksjonstida for nytt utstyr er 14-16 uker. Det er vanskelig å beregneproduksjonsomfanget framover nåretterspørselen etter sporingsutstyr ikkeer kjent.

Av Jonny Storbråten

Strekkmetall

Løst eller på selvbærende rammer! Ny type 4 mm platetykkelse = 11,2 kg/m2.

Kjøp innredning fra sauebonde og få et produkt som fungerer i praktisk arbeid!

Ferdigbehandlede plater, for utsatte miljøer.Forhandler over hele landet.

En prisgunstig norsk tak- og veggplate til bruk i husdyrrom.

Veggplate i helstøpt plast.Ingen gnaging.

Komposittgulv • 38 x 38 mm• 17 mm spalteavstand

• ca. 16 kg/m2

Komposittgulv i flammehemmende

polyester med antisklibelegg.Kompositten er selvbærende opp til 240 cm.

Se mer på våre nye hjemmesider:www.sorboen.com

Varene leveres med pris inklusive frakt ihele landet.Ring oss for nærmere info.

Tlf. 320 85 514Mob. 412 38 340/975 62 268

Fax. 320 83 003E-post: post@sorboen.com

www.sorboen.com

Den nye UHF-underenheten tillam skal produseres i et begrenset

omfang og testes neste beitesesong.

56 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Testing av radiobjølle beitesesongen 2009:

- Bra produkt med låg feilprosentFør beitesesongen 2009 kjøpteNSG to radiobjøller frå Telesporfor å testa dette moderne spor ings utstyret. Her er eiopp summering av dei erfaring-ane me gjorde med å bruka elektronisk sporingsutstyr på to sauer.

Me ser det som viktig at NSG kan uttale seg med førstehandskjennskap tilproduktet. Mange av våre medlemmerhar kjøpt elektronisk sporingsutstyr ogendå fleire vurderer å kjøpe dette produktet.

KonklusjonTo radiobjøller av typen GSM*) vartbestilt våren 2009. Lamme medaljongar(sendarar til lam) var dessverre utseltpå dette tidspunktet. Radiobjøllenekom ganske kjapt etter bestilling og igod tid før beite sesongen. Innpakkingavar god, med tydeleg merking og giroen kom i posten rett etterpå. Radiobjølla til Telespor har etterkvart blitt eit bra produkt som er godtgjennomtesta og har ein låg feilprosent.Dei er enkle og intuitive - både i brukog ved vedlikehald. Dei rapporterergodt der det er dekning, og sender rapport frå plassane dei har vore nårdei kjem inn att i dekningsområdet.Nettløysinga med kartet er det svakastepunktet, etter mitt syn, men er meirenn godt nok. Den største ulempa per idag er prisen, men det er noko mehåpar vil endre seg med eit større salsvolum.

MonteringBrukarveiledninga som følgde medvar enkel og grei, og det å få startaopp radiobjøllene var ein enkel prosess. Batterilokka var store og godeog enkle å skru i dersom ein har einfemkroning eller eit kronestykke

tilgjengeleg. Chas siset ser solid ut ogdet ser ut som om det er tett rundtbatteriet. Det som var litt plundretevar at loddet og den vanlege bjøllakom i vegen for kvarandre. Ei vanleg

Søye med elektronisk sporingsutstyr trygt plassert på nakken, slik den skal henge for å fungere optimalt. (Foto: Magnar Haraldsen)

bjølle er som regel ikkje tung nok til åhalde batteriboksen oppe på nakkenpå dyra. Utan bjølle vert det vanske -legare å drive sanking og tilsyn i tettskog.

Sau og Geit nr. 1/2010 • 57

Nettsida Nettsida har for meg virka tungvint,umoderne og litt lite brukarvenleg.Den er lagt opp på ein litt rotete måte,ulikt den vanlegaste malen for nett -sider med hovudmeny på venstre side.Det er òg ein del applikasjonar somburde vore samla meir under fellesfaner. Fleire funksjonar burde vore implementert på oversiktssida for ålette bruken. Eigentleg burde det mesteav funksjonar ein nyttar «dagleg» voreimplementert på oversiktssida. Dessfleire klikk ein må bruke for å navigererundt, dess lettare misser ein oversikta.Både alarmar og meldingar, kart, samtat individnummera kunne hatt ei eigakolonne på høgresida, slik at ein lettkunne hake av dyr og få desse opp påkartet. Det kunne òg ha vore litt meirinformasjonsskriv inne på dei sidenesom krev innlogging, samt FAQ (oftestilte spørsmål) og brukarveiledningfor den som treng det. Enkle monte-ringsanvisningar (om nokon skullemiste desse) og gjerne eit bilete av korleis ein gjer det. Eigentleg burde einfinne mykje av den samme informa -sjonen både på innlogga og avlogga delav sida. Når det gjeld den delen som ikkjekrev pålogging, tykkjer eg denne harkomme seg mykje frå i fjor. Då var denrett og slett dårleg, med altfor lite

informasjon. Hadde eg vore på utkiketter elektronisk sporingsutstyr haddeeg nok ikkje kjøpt etter å ha søkt infor-masjon der. I år er det mykje meirinformasjon, men framleis er det littfor lite sett i høve til korleis den delenav heimesida som krev pålogging virkar og korleis kartløysinga ser utosv. Dette er informasjon som folketterspør og som må vere tilgjengelegom Telespor skal ha som mål å seljefleire radiobjøller. Nettsida skal no ifølge Telespor vereunder vidareutvikling, og den nye versjonen er forhåpentlegvis operativ iløpet av beitesesongen 2010.

KartEin kan nok hevde at kartløysinga ikkjeer heilt optimal, men for dei aller flestevil nok dette vere tilstrekkeleg. Ein sernokolunde kor i området dyra går, ogein kan dermed sleppe å tråle rundtutan å vite kor i beiteområdet ein skalleite. Korleis dette kartet fungerar til åfinne kadaver, kontra eit som er meirhøgoppløyseleg skal eg ikkje uttale megom. Det einaste eg skulle ønskje megvar ein funksjon med klikk-og-dra somfinst i dei fleste andre kart. Samt atposisjonen hadde stått på eller ved sidaav kartet utan at ein behøvde å klikkeseg vidare. Då kan ein lett plotte detteinn i ein GPS*) eller sjå detaljar i andrekart. Dette med kart er uansett eit

kostnadsspørsmål. Dersom opp -graderingar på kartfronten vil heveprisen ytterligare, tykkjer eg ikkje deter noko poeng å betale so mykje fordette. Kartløysinga fungerar meir enngodt nok, om ein berre brukar litt tid.

BrukRadiobjøllene brukar satellittar for åbestemme sin geografiske posisjon(GPS), uansett kvar du er i landet. Ogso lenge du har fri sikt mot himmelenvil du ta inn signal frå satellittar. I til-legg er det ein mobiltelefon i boksensom sender data med posisjonane somtekstmeldingar til ein meldingssentralsom legg desse inn i kartet. I tilleggfinst ein variant som sender posisjon -ane via eigne bakkeantenner, som dumå setje opp sjølv, i områder der detikkje er mobildekning (VHF). Denneer endå ikkje ferdigutvikla. Det viste seg at berre den eineradiobjølla rapporterte attende sineGPS-posisjonar medan den andre varheilt taus. Me starta den som ikkje gavsignal på ny før me slapp sauen tilfjells, men heller ikkje då ville den rapportere signal. Det viste seg at detvar nummeret på boksen som var feil iforhold til det som var programmert iradiobjølla. Dette vart teke hand om avTelespor då me fekk tak i radiobjøllaatt. Første delen av beiteområdet er ieit område utan mobildekning og dettok difor eit par veker før me atterhadde kontakt med den første radio-bjølla. Utover i sesongen gjekk detteimidlertid rimeleg greitt. Enkelte staderer det litt dårlegare dekning, men dervart sporet logga og overført til kartetdå søya fekk mobildekning att.

Service og supportDå den eine radiobjølla viste seg ikkje åfungere, var Telespor veldig behjelpe -lige med å få fiksa eller bytt ut denne.Eg tok kontakt per e-post med BjørnHilling og fekk raskt og godt svar. Det var eit softwareproblem som varårsaka til at den ikkje virka. Det må ògseiast at då Telespor hadde radio -bjøllene inne til kontroll i den verstekulde perioden rundt nyttår, blei deilagt til testing utadørs. Likevel sendedei over 900 rapportar kvar på gamle batteri.

*) GPS = «geografisk posisjonsteknologi», GSM = mobiltelefon for å sende GPS-posisjonar.

Av Håvard ØyrehagenKartet viser posisjonane som sendaren til ei søye har innrapportert i løpet av beitesesongen2009.

58 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Norsk institutt for skog og land-skap har utført ei beitegranskingfor store delar av Hardanger vidda(6.589 km²). Granskinga viser atvidda har store areal av beite medhøg kvalitet og at det jamt over erlite beitedyr. Det kan vera rom forei tredobling av dyretalet. Mykjeav beitet er høgtliggande og erbest eigna for sau. Sauetalet ikommunane rundt vidda har voresynkande. Gode fjellbeite burdevera eit godt grunnlag for ei sterkare satsing på sau i dessekom munane.

BeitekartleggingDet er laga ei vurdering av beitetilhø-va for det meste av Hardangervidda,og det er gjeve nærare omtale av 7beitelag med tilråing av dyretal.Granskinga byggjer på ei ressurs -kartlegging utført i Skog og landskapsitt landsdekkande nett av prøveflaterfor prosjektet «ArealrekneskapNoreg». Det er vidare nytta satellitt -foto for å få uttrykk for beitekvalitetned på beitelagsnivå. Det Kgl.Selskapet for Norges Vel sine beite granskingar for Buskerud,Hordaland og Telemark frå 1940- og 50-talet, og eige feltarbeid påvidda, har òg vore viktig grunnlag for dette arbeidet.

Natur og landskapDet meste av Hardangervidda er eitroleg høgfjellsplatå 1.200-1.400 m o.h.I vest blir terrenget meir kupert ogmykje areal i sørvest ligg 1.400-1.600 m o.h. Berggrunnen har store varia -sjonar. Kontrasten går mest mellomområda med næringsrike kambro -silurberg på Hordalandsdelen av vidda,og dei næringsfattige gneis- og granitt -områda i Buskerud og Telemark.Næringsfattig er også kvartsittberg-grunnen i sørvest. Lite lausavleiringargjev her i tillegg eit landskap medmykje bart fjell. I aust er terrenget flatare med lausmassar som kan veradjupe. Verlaget på Hardangervidda er

Sauebeite på Hardangervidda:

- Rom for tredobling av dyretalet

I Sledalen, på vestsida av Hardangervidda, er det store areal med lågurteng og grunn grasmyr, som er dei finaste beite for sau (Foto: Johnny Hofsen).

Sau og Geit nr. 1/2010 • 59

prega av at vidda ligg på overgangenmellom kyst og innland. På den vestlege delen av vidda vil nedbørenvera mykje høgare enn i aust.

BeiteressursarGranskinga viser at Hardangerviddahar store beiteressursar. Det finst jamtgode beite for sau over det meste avvidda. Produksjonsresultat fråSauekontrollen stadfestar dette medvekter som for det meste ligg høgt ihøve til kringliggande beiteområde.Dei beste beita er likevel å finne iområde med næringsrike bergartarsom til dømes innafor trekantenBjoreidalen - Kvennsjøen - Stavali.Mykje av beitet er høgtliggande ogkjem derfor seint, dette gjeld særleg påvestsida der det i tillegg er mykje snø.

DyretalEit dyretal tilsvarande om lag 27.000sau (søyer og lam) beita innafor granskingsområdet i 2007, og dessebruka 37% av arealet. I Buskerud vart61% av arealet bruka, medan tilsvar -ande for Hordaland var 38%. ITelemark er det i første rekkje rand -områda i sør som blir nytta, og detteutgjer berre 21% av arealet som fylkethar i granskingsområdet. Sentrale delar av vidda har lite ellerikkje sau. Beitetrykket samla for om -rådet var lågt med 4 sau per km² totaltlandareal. For områda som blir brukaav beitelag var beitetrykket kring 10sau per km². Desse tala for beitetrykkseier ikkje noko om korleis dyra forde-ler seg innafor beitelaga. Stadvis kandet derfor førekoma større konsentra-sjonar som kan gje høgt beitetrykk. Granskinga viser at ut frå ressurs-grunnlaget burde dei fleste beitelag harom for ei monaleg auke av dyretalet.For heile vidda kan tilrådd sauetal settast mellom 70.000-85.000 sau,dersom beitet blir nytta nokolundejamt. Det vil seie om lag ei tredobling ihøve til dagens sauetal.

ReinbeiteDet berekna dyretalet er eit uttrykk foreit samla matfat som også andre beit -ande dyr kan ta sin del av, til dømesreinstammen som blir forsøkt haldekring 9.000-10.000 dyr. Valet av beiteplanter og vegetasjons-typar vil i stor grad vera felles for sauog rein på Hardangervidda. Bruken avterrenget kan likevel vera ulik både i

tid og rom slik at graden av beiteover-lapp er vanskeleg å berekne. Reinen hardessutan tilgang til store areal der deter lite sau i dag. Det samla beitetrykketpå sommarbeitet er no truleg så lite atsau og rein har nytte av kvarandregjennom å gje ei avbeiting som heldkultiveringa av vegetasjonen oppe.

Vurdering av resultatResultata frå denne granskinga må sjåast på som grove rettleiande tal.Dette av di det er usikkerheit i mangeav dei data den byggjer på. Dei gjevnedyretala per beitelag forutset jamnutnytting, og det er ei stor utfordring åfå dette til. Skal ein koma nærare eithøveleg dyretal på beitelagsnivå, måein utføre meir inngåande registrering-ar av ressursgrunnlaget ved vegeta-sjonskartlegging. Tilrådd dyretal er i første rekkjegjeve ut frå ei vurdering av ressurs-grunnlaget ved samansettinga av vegetasjonstypar og kor mykje fôrdesse produserer for beitedyr.Målsettinga med beitebruken er opti-mal produksjon av kjøt og ull, sam-stundes som ein tek vare på ressurs-grunnlaget på lang sikt. Det vil seie atdet ligg ei næringsmessig målsettingbak ei slik tilråding. Andre målsetting-ar for bruk og forvalting av areala påHardangervidda kan koma ut medandre tilrådde dyretal.

Nedgang i sauetalKommunane kring Hardangerviddahar hatt ein stor nedgang i sauetal påutmarksbeite siste tiåret. I snitt for dei7 kommunane som har areal i granskingsområdet (Odda,Ullensvang, Eidfjord, Hol, Nore ogUvdal, Tinn og Vinje, er det ca. 17%nedgang. I dei tre fylka som dessekommunane ligg i er nedgangen isnitt 10%, og for landet som heilskaper sauetalet i same periode gått ned4%. Ein kan undrast kvifor denneutviklinga skjer i dei kommunanesom har tilgang på noko av det bestefjellbeitet som finst i Sør-Noreg. Detgode beitet og bruk av det godt eta-blerte merkenamnet Hardanger viddaburde kunne vore eit godt grunnlagfor ei satsing på sau i desse kom -munane. Beitevurderinga for Hardangervidda erein del av eit arbeid for å finne fram tilein forenkla metode for beitevurderingav store utmarksområde. Arbeidet erutført på oppdrag frå prosjektet«Ecological effects of sheep grazingand the economy of sustainable husbandry in alpine habitats» (NFR,program «Landskap i endring»).Rapport kan lastast ned frå www.skogoglandskap.no

Tekst: Yngve Rekdal

Sau på beite ved Oddevyrvatnet (Foto: Johnny Hofsten).

60 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Bøtelagt for jervefellingPolitiet har ilagt Johan Berge eibot på 10.000 kroner for ulovlegfelling av jerv i Skjeringsdalenpå Strynefjellet. - Førelegget blir ikkje god-teke, er Berge sin knappe kommentar.

- Dette er ein mild reaksjon på bak-grunn av at Johan Berge handla rett dåhan i framkant av hendinga kontaktafylkesmannen for å få løyve til å fellejerven som oppheldt seg iSkjeringsdalsbotnen. Han gjorde ogsåalt rett i ettertid ved å kontakte politiet.Men vår vurdering er at Berge kunnejaga vekk jerven og venta med fellingatil løyvet vart gjeve, seier politijuristKnut Broberg til Fjordingen.

– Handla i naudverjeMåndag 28. juli 2008 reiste JohanBerge og Paul Egge inn iSkjeringsdalsbotnen for å overvåkesaueflokken. Dette på bakgrunn av atdei sjølve og fleire andre hadde observert jerv i dalføret på Stryne -fjellet. - Tysdag morgon låg vi under fjell-duk og heldt auge med sauene våre.Klokka 06:15 oppdaga eg jerven oppe ifjellsida. I forbausande stor fart kryssahan ein bre, ei ur og hadde kurs mottre sauer som ikkje rakk å reagere påangrepet. Frå 50-60 meters hald skauteg først eit skot som slo inn i ein steinframfor jerven. Det andre traff jerven ibogen. Eg trur ikkje det gjekk meir ennto minutt frå eg oppdaga jerven til hanlåg død på bakken, fortalde JohanBerge til Fjordingen nokre timar etterfellinga. - Eg handla i naudverje, fastsloJohan Berge. Som fekk full støtte fråIngolv Folven, kommunal rovdyr -kontakt og leiar i bonde- og små -brukarlaget.

Fleire drepte sauerPaul Egge kunne i same intervju fortelje om funn av kadaver som jervenhadde gøymt i ura. Det vart også gjortfleire groteske funn av husdyr som

anten var drepne eller blei seigpinteetter jerveåtak. - Det som forbausar meg mest, er atjerven heldt fram med å angripe beitande dyr i eit område der mangeturgåarar oppheldt seg dagleg. Det vitnar ikkje om at rovdyret er spesieltredd for folk, fastslo Paul Egge. Året førhadde han mista 15 sauer på grunn avrovdyrangrep. Johan Berge sitt tap var12 dyr.

Truverdig forklaring- Rekonstruksjonen av jervefellinga iSkjeringsdalsbotnen samsvarar medforklaringa til Johan Berge og Paul

Egge, opplyste politibetjent VidarStavik til Fjordingen 1. august 2008. Påspørsmål frå avisa om det var nokosom tilsa at jerven vart felt underandre omstende enn det som saue -bøndene fortalde i media, svara Stavik: - Nei. Slik eg ser det, er det bra samsvar med forklaringa og det vi sågpå åstaden.

Freda dyr– Førelegget på 10.000 kroner er skriveut på bakgrunn av at det utan løyvevart felt eit freda rovdyr. Når det ersagt, er der ein del forhold i saka somgjer at vi avgrensa bota.

Johan Berge (t.h.) var saman med Paul Egge då han felte hannjerven på 14,5 kilo.

Sau og Geit nr. 1/2010 • 61

- 10.000 kroner er mykje pengar? - Ja, men bota må ha eit visst nivåfor å sende signal om at ein ikkje kanta slike saker i eigne hender og deretterbetale ein mindre sum. 10.000 kronerer i denne samanheng ein mild reaksjon, understrekar Knut Broberg. - Kva er dei formildande omstenda isaka? - At fylkesmannen vart kontakta iforkant, og at det ville blitt gitt løyve.Uheldigvis skjedde fellinga før løyvetlåg føre. Det er dette vi ser som ulovleghandling. Vi meiner Johan Bergekunne ha jaga bort jerven og reist oppatt og felt rovdyret når dei hadde fåttløyvet.

Varslar rettssakJohan Berge ønskjer minst mogelegblest om saka. Til Fjordingen nøyerhan seg med å seie at det ikkje er aktuelt å betale bota på 10.000 kroner.Svarfristen er fem dagar. - Er det ikkje rart at Berge berre fårfem dagars svarfrist i ei sak som politiethar brukt eitt og eit halvt år på å etter-forske, politijurist Knut Broberg? - Nei, fem dagar er regelen. At vibrukte halvanna år på etterforskinga,skuldast at det måtte innhentast opplysningar frå Økokrim ogDirektoratet for naturforvaltning. Ein av fleire sauer som vart funne ille tilreidt etter jerveangrep i Skjeringsdalsbotnen.

Tysdag 29. juli klokka 06:15skaut Johan Berge ein vaksenhannjerv på 14,5 kilo som var iferd med å angripe tre beitandesauer i Skjeringsdals botnen påStryne fjellet.

Fellinga skjedde utan løyve.Johan Berge, som var samanmed Paul Egge, hevda at deihandla i naudverje ettersom jerven berre var 20 meter fråsauene då skotet trefte.

Saka vart etterforska av Stryn ogHornindal lensmannskontor, og deretter oversendt Sogn ogFjordane Politikammer. Før politijurist Knut Broberg skreivut førelegg på 10.000 kroner tilJohan Berge for brot på viltlova,hadde dei innhenta opplysningarfrå Direktoratet forNaturforvalting og Økokrim.

Johan Berge har fem dagars fristpå å godta førelegget. Dersomhan ikkje betalar 10.000 kroner,går saka til rettsleg vurdering.

- 10.000 kroner er i denne samanheng ein mild reaksjon, meiner politijurist Knut Broberg.(Foto: Bengt Flaten)

Saman med stor saksmengde førte dettil at saka tok si tid. - Kva skjer viss Johan Berge nektar åbetale bota på 10.000 kroner? - Då må vi vurdere svaret og derettersende saka over til rettsapparatet, sluttarpolitijurist Knut Broberg.

Tekst og foto: Harald Vartdal,harald.vartdal@fjordingen.no

Dette er saka

62 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Sauen ut i kulda?I store deler av landet startet detnye året med en lengre periodemed - 20 °C og enda kaldere. Iutgangspunktet tåler sauen godtå være ute i snø og kulde. Mendet medfører noen ekstra utfor-dringer, kanskje særlig der dyrasom en del av driftsoppleggetvanligvis går mye ute også i vinterhalvåret, eller fôres ogvannes ute.

Det er mange fordeler med utegangefor sauen også om vinteren. Dyra fårmosjon, bedre plass og bedre mulig -heter for naturlig atferd. At det er kaldtog tørt, er også på mange måter bedreenn at det er slaps og regn med søleteog vått underlag. Skal sauen være ute ikulda krever det imidlertid at man sikrer tilstrekkelig tilgang på fôr og

drikkevann, og at dyra har tilgang til lyog en tørr og mest mulig trekkfri ligge-plass.

Krav om husdyrromAlle dyr skal ha tilgang til husdyrrom.Dette er et forskriftskrav. For sau somgår ute kan dette selvfølgelig i mangetilfeller være det vanlige fjøset. Harman et driftsopplegg der fôrings- ogaktivitetsareal er ute, men dyra har til-gang til et enklere dyrerom, er mini-mumskravene at dyra skal ha tilgang tilet liggeområde med minst tre tette vegger og tak. Der skal det væreliggeunderlag av et materiale som ervarmeisolerende, altså ikke metall ellerbetong uten strø. Sauer er flokkdyr, ogarealet på liggeområdet bør være stortnok til at alle dyra kan ligge samtidig.Det skal også være mulighet for å tadyr som trenger særskilt tilsyn inn i etrom med varme og lys.

Helårs utedrift uten dyrerom (ute-gangersau) krever spesiell tillatelse.Disse sauene skal i utgangspunktet hatilgang til ly i terrenget, men man skalha et opplegg for å tilleggsfôre og eventuelt kunne samle dem. Ekstratilsyn er viktig i perioder med tøffeværforhold for å forsikre seg om atdyra klarer seg bra.

TemperaturEn sau tåler i utgangspunktet godt åvære ute i snø og kulde, men blir detfor kaldt eller mye vind og nedbør, mådyra øke forbrenningen for å holdekroppstemperaturen oppe. Grensen fornår det er så kaldt at forbrenningen måøkes påvirkes blant annet av ullmeng-de, fôrstyrke, nedbør og vind (setabell). I praksis betyr dette at når deter spesielt kaldt eller dårlig vær, måfôrinntaket øke for at det ikke skal gåutover produksjonen og dyras velferd.

Sauer tåler godt å være ute i snø og kulde, men skal ha tilgang til en tørr og trekkfri liggeplass og god tilgang på fôr og drikkevann. (Foto:Grethe Ringdal)

Sau og Geit nr. 1/2010 • 63

Temperaturgrense

Uklippet voksen sau, vedlikeholdsfôring - 20 °C

Uklippet voksen sau, fri tilgang på fôr - 40 °C

Nyklippet voksen sau +15 °C

Når det er kaldere enn det som er angitt i tabellen må dyra bruke ekstra energi på å opprettholde kroppstemperaturen. Ullmengde, fôring, hold og værforhold vil påvirketemperaturgrensene. Når det er vind og nedbør taper dyra ekstra mye varme og grensene vil ligge høyere (varmere).

Fôr Fôrbehovet øker altså i kulda, samtidigsom tilgjengeligheten på frossent fôrofte blir dårligere. Fôres dyra med sur-fôr med høyt vanninnhold, vil fôr -opptaket ofte reduseres. I tillegg måkroppen bruke energi på å varme oppdet frosne fôret til kroppstemperatur.Noen velger derfor å gi dyra mere høy/tørrere fôr hvis det fôres ute i kulde -perioder. Da må man samtidig huskepå at behovet for drikkevann også øker,noe som kan være en utfordring ikulda.

Snø som drikkevannskilde?Behovet for drikkevann avhenger avvanninnholdet i fôret. Om vinteren,

når søya ikke produserer melk, erbehovet for drikkevann ca 3,5 liter perdøgn når søya får tørt fôr/høy. Hvisdyra får surfôr er behovet ca 1,5 literper døgn, noe avhengig av vann -innholdet i surfôret. Hvis behovet for drikkevann skaldekkes bare gjennom at dyra spisersnø, er det beregnet at når det er snakkom lett, tørr snø, så tilsvarer 3,5 litervann 70 liter snø. 1,5 liter vann tilsvarer 30 liter snø. Det er MYE, ogdet er risiko for at dyra kan komme iunderskudd. Dyra bør derfor ha til-gang på drikkevann hele tiden, selv omdet kan innebære ekstraarbeid når deter kaldt ute.

Klipping i kuldeperioder bør unngåsNye kuldeperioder kan komme ogsånår det nærmer seg tid for klipping oglamming. Som man ser av tabellen erdet stor forskjell på hvordan tempera-turen påvirker dyr med og uten ull.Sauer som fryser vil klumpe seg sam-men, skjelve og stå mer oppreist ennvanlig. Forsøk har vist at nykliptesøyer, også om høsten når det ikke erpå det kaldeste, foretrekker å ligge påhalm og tregolv framfor strekkmetall.Tilgang til halm/strø gjorde også atdyra skalv mindre og raskere gjenopp-tok normal atferd. Man skal også væreklar over at både kulde og klippinginnebærer stress for dyra, og at detøker risikoen for å utløse sjukdom sommelkefeber før lamming. Man bør derfor unngå å klippe dyr ikuldeperioder, uansett om de holdesinne eller ute. Nyklippede dyr bør tilbys tett liggeunderlag, for eksempelekstra halm, og ha fri tilgang på grovfôr.

Av Lisbeth Hektoen,lisbeth.hektoen@animalia.no

64 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Erfaringene fra prosjekt Snusauen har medført at man nåhar fokus på flokker med alvorligfotråte. Mye tyder på at disseflokkene er smittet med spesiellevarianter av fotråtebakterien,såkalte virulente stammer. Hervil vi prøve å forklare hva somgjør disse bakteriene i stand til ågi alvorlig sjukdom.

Fotråte forårsakes av bakterienDichelobacter nodosus, ofte forkortet tilD. nodosus. Den finnes kun hos klauv-dyr og er spesialtilpasset miljøet i klauvene hvor den kan overleve imange år på friske dyr. I likhet med

mange andre bakterier, som for eksempel den mye omtalte Escherichiacoli (E. coli), finnes også fotråtebakteri-en i mange varianter. De virulente(aggressive) variantene av D. nodosuser i stand til å fremkalle svært alvorligsjukdom under normale norske beite-forhold. De mindre aggressive (lav -virulente) varianter gir mindre sjuk-dom og er mer avhengig av at saue-klauvene tråkker i fuktighet og møkk.Men også disse kan gi halthet hosmange dyr og være et alvorlig problemunder gitte forhold. Det anbefales derfor forebyggende tiltak.

Prosjekt Friske føtterErfaringer fra Snu sauen var at fotråte-bakteriene ble påvist hos mange

flokker, men at de fleste av disseflokkene ikke hadde alvorlig sjukdom.Dette tyder på at disse flokkene ersmittet med lavvirulente, lite aggressivevarianter. Å bekjempe slike bakterie -varianter systematisk ble vurdert åikke være hensiktsmessig, og i prosjekt Friske føtter er målet åbekjempe de aggressive variantene.Dette er i tråd med hva man gjør ideler av Australia, men det finnesimidlertid også land hvor man bekjemper alle varianter.

Diagnostikk av fotråtebakterienI Snu sauen ble fotråtebakterien hoved-sakelig påvist ved såkalt PCR, dvs.påvisning av bakteriens arvestoff(DNA). For å skille mellom varianterav bakterien må man dyrke levendebakterier. Dyrking er krevende og for-utsetter gode prøver fra dyr med typiske symptomer, og det benyttesspesielle vekstmedier tilsatt klauv -pulver. Bakterien tåler ikke oksygen ogutenfor verten dør den derfor etterkort tid. Det er angitt at den maksimaltoverlever 2 uker på beite. I klauv -avskjær kan den imidlertid overlevelenger, kanskje opptil 6 uker. At deoverlever kort tid utenfor sauen er enstor fordel når man skal sanere, menevnen til å overleve i dyret kan derimot gjøre saneringsarbeidet vanskelig. Klauvskjæring og pussing avsprekker er viktig ved sanering, og dyrmed tegn til kroniske infeksjoner måslaktes.

Sjukdomsfremkallende evneDet er flere egenskaper hos bakteriensom har sammenheng med evnen til åfremkalle alvorlig sjukdom. En egen-skap er evnen til å skille ut enzymersom bryter ned proteiner, såkalte proteaser. Disse enzymene bryter nedvevet som holder den harde, ytre delenav klauvene fast til den underliggende

Noen varianter av fotråtebakterien har stor evne til å fremkalle alvorlig sjukdom. Å skillemellom bakterievarianter er tidkrevende og vanskelig. For å dyrke bakteriene bruker mannæringsagarose tilsatt klauvpulver. (Foto: Hannah Jørgensen)

Prosjekt Friske føtter:

- Fotråtebakterien og densmange viderverdigheter

Sau og Geit nr. 1/2010 • 65

lærhuden. Aggressive D. nodosus produserer «sterkere» proteaser ennøvrige varianter. Ved Veterinær -instituttet er det nå etablert metodersom kan skille mellom de ulike proteasene, men det gjenstår noearbeid med kvalitetssikring av metodene før de vektlegges ivurderingen av den enkelte flokk. En annen egenskap som har betyd-ning er at bakteriene kan bevege segved hjelp av såkalte fimbrier; små hårlignende strukturer på bakterie -overflaten. Bevegelighet er viktig for atbakteriene skal kunne trenge gjennomhuden, ned i underhudsvevet og etterhvert komme seg inn mellom klauv-kapselen og lærhuden. De aggressive D.nodosus variantene er trolig bedre ennde mindre aggressive variantene til åbevege seg og det spekuleres i om detteskyldes forskjeller i antall fimbrier påoverflaten. Ved Veterinærinstituttet erdet planer om å etablere en metode forå undersøke bevegeligheten til norskestammer av D. nodosus.

Praktisk betydningEn variant av fotråtebakterien, sombåde har den «sterke» proteasen og erflink til å bevege seg, vil kunne gialvorlig fotråte med løsning av klauv -sålen og evt. hele klauvkapselen.Varianter med svakere proteaser ogdårligere bevegelse vil i liten gradframkalle sjukdom. Foreløpig er det ved klinisk under -søkelse av klauvene i en flokk at manavgjør om en besetning er smittet medaggressive varianter av fotråtebakterien.Dette kan imidlertid være vanskelig.Arbeidet med laboratoriemetoder sompåviser bevegelighet og proteaser er heldigvis godt i gang. Resultater fradette arbeidet kan forhåpentligvis snart legges til grunn i situasjoner hvor flokken har moderate sjukdoms -forandringer eller dersom flokkenundersøkes tidlig i sjukdoms-ut viklingen.

Nye nettsiderProsjekt Friske føtter har nå fått nynettside. Stoffet er revidert og det erforetatt en stor opprydding som forhåpentligvis gjør informasjonenlettere tilgjengelig. Ta en titt påwww.fotrate.no

Synnøve Vatn, Prosjekt Friske føtterHannah Jørgensen, Veterinærinstituttet

Innredningfor sau, geit og storfe

Strekkmetall

Tlf...........75 19 11 90Mob. ......481 56 374Fax ........75 19 11 90

HolmsletMek. verksted AS

8646 Korgen

Minirundballepresseog utstyr kjøper du fra

Miniballespesialisten Tlf: 994 14 572

Faks: 38 37 67 10

FATLAND ULL ASP.B. 90, HUSØY, 4299 AVALDSNES

Fatland Ull, KarmøyTlf. 52 84 30 15

Fatland Ull, JærenTlf. 51 66 93 93

Fatland Ull, LofotenTlf. 76 08 00 72

OPPGJØR FOR HØSTULL SNART OPPGJORT!Vi er godt i gang med 2010, og i løpet av februar er oppgjør for all høstull hos Fatland Ull AS ferdig klassifisert og sendt ut. Det betyr at vi nåallerede er i gang med å få inn både helårsull og vårull. Starten på det nye året har vært bra, og endelig har vi sett tendenser til en bedring i prisen på verdensmarkedet for ull, etter flere år med lave priser.Dessverre har en sterk norsk krone kompensert for en del av prisoppgangen,men tendensen til at prisene er på vei oppover tar vi som et godt tegn. Hvis denne trenden holder, så er det håp om at vi kan bedre prisene utover året,og det tror jeg de fleste vil sette pris på.

Ser vi på kvaliteten på ulla som er levert i 2009, viser den at andelen av toer-kvalitet har steget hos de aller fleste. Det har vært et gjennomgående problemat de aller fleste som har levert ull til oss, har fått et dårligere oppgjør i 2009sammenlignet med året før. Ull med vegetabiler, stygge topper, skitten ull harført til at oppgjørene dette året har vært dårligere enn normalt. Dette, kombinertmed nedgang i pris gjennom året, har ført til at mange har fått mindre igjen forulla. Vi tror at noe av forklaringen på nedgangen i ullkvaliteten har sammenhengmed mye nedbør, i tillegg til mange gjengrodde beiter. Dette har ført til en økningav vegetabiler i ulla, samt at nedbøren har ført til en del slett ull. Totalt sett hardette ført til at den totale mengden av C1, enerkvalitet av høstull, er blitt redu-sert. Dette sammen med en prisreduksjon, spesielt på C2, har gitt mange lavereulloppgjør i 2009.

Vi får satse på at det blir bedre både kvalitet og priser dette året, og starten hariallefall vært positiv. Vil også nevne at prisen på hvit vårull, klasse B1, har stegetdet siste året, noe som betyr at det er god sjanse for at dere vil se en bedringpå våroppgjøret deres. Iallefall for dere som har hvit ull. Husk at for de aller fleste lønner det seg å klippe to gangerpr. år, vår og høst. Dette er viktig for å opprett holde en godullkvalitet, og for å få mest mulig igjen for ulla.

Ta kontakt med en av våre tre ull -stasjoner om du harspørsmål om leve-ring, eller andre tingangående ull.Vi står på for deg!

KURS I SPINNING20 timers helgekurs.Opplæring i mange ull- og rokketyper.Ring tlf.: 35 01 22 64 for mer info.

66 • Sau og Geit nr. 1 /2010

SmittesaneringsprosjektetFRISKERE GEITER

Stor pågang og aktivitet ien spennende tid!I skrivende stund kan vi fastslåat, målt i antall individer, stårnå halvparten av den norskegeite populasjonen i besetningersom har sanert gjennom prosjek-tet Friskere Geiter. Det er i segselv en milepel. Når vi vet at deti tillegg er 76 besetninger til somer påmeldt til sanering, vitnerdet om at det er stor interesse forå benytte muligheten for åkomme seg inn i en situasjon derhelsetilstanden til geitene i myestørre grad er sikret.

Det er gjort et imponerende arbeid utei besetningene for å klare og gjennom -føre saneringen. Det skal heller ikke«legges lokk på» at utgiftene for mangeer langt større enn det en kan henteinn av støtte fra prosjektet og andrekanaler som kan yte hjelp. Men igjen,hva er alternativet til å sanere? Som dethar vært sagt før: - Det er nå det yteshjelp og det er et langt bedre utgangs-punkt enn om en skulle koste alt avegen lomme.

Støtter videreføring Vi er nå inne i det siste året av Friskeregeiter Fase 2. TINE som varemottakerog Norsk Sau og Geit er klare i sin taleom at saneringsarbeidet bør fortsetteog at målet er å sanere hele den norskegeitepopulasjonen. Våre sterkeste fag -lige støttespillere på Norges Veterinær -høyskole og Veterinærinstituttet er likeklare, og uttaler stor støtte til å videre-føre arbeidet.

EvalueringsrapportLandbruks- og Matdepartementet gav ifjor sommer Samarbeidsrådet forHelsetjenesten for Geit i oppdrag å

levere en rapport som belyser 3 for-hold; 1) gjennomgang/evaluering avgjennomførte saneringer, 2) forslag tilendelig mål for prosjektet og 3) sistefrist for påmelding til sanering i regi avFriskere Geiter og sluttidspunkt. Fristen for oppdraget er 15. februar2010, men det er kjent at samarbeids-rådet vil levere rapporten i januar.Dermed får departementet god tid til ågå gjennom den i forkant av at arbeidetmed jordbruksforhandlingene starter.

Avhengig av bevilgningerSå kan vi håpe på at det gis mulighet tilå videreføre arbeidet til beste for geite-holdet. Vi i prosjektledelsen anmodergeiteholdere om uforpliktende å meldeseg for sanering også i årene etter 2010,for å synliggjøre interessen. Per i dag erdet så mange påmeldte for det siste åretat prosjektledelsen ikke kan love å tegnekontrakt med alle før vi vet utfallet avjordbruksforhandlingene. Vi plikter åforholde oss til de økono miske midlersom er tildelt. For inneværende år bledet 2 millioner mindre enn det som blespilt inn av behov i fjor. De som melder seg på nå har iutgangspunktet større mulighet for åkomme med på sanering i de følgendeår enn de som ikke gjør det.

Prosjektet har hevet helsekompetansenGjennom de årene prosjektet har virket,våger jeg den påstand at det har skjeddmye kompetanseheving på sjukdoms-sanering i geiteholdet, både blant geite-holdere og deres støttespillere. Det eretablert en organisasjon som er i standtil å lede gjennomføringen av saneringav hele geitepopulasjonen. Dette ermulig dersom de resterende geite -holdere vil og det stilles økonomiskeressurser til rådighet. Med de påmeldinger vi har til sane-

ring så langt vil det gjenstå ca. 150 geitmelkbesetninger og 450 amme -geit besetninger ved dette årets slutt.

Dag LindheimProsjektleder

68 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Forbrukere og tekstilprodusenterhar de siste åra sett mer ettertynne, myke og kløfrie produkterenn norsk ull. Ull til bekledninghar mer og mer blitt ensbetyd -ende med merino - og dermedmed import. Statens institutt for forbruks-forskning (SIFO) starter i år ettreårig prosjekt som retter søke-lyset mot utviklingsmuligheterfor norsk ull.

Når en har ønsket mer glans og spensti fibrene har det vært alpakka, kasjmirog andre eksotiske varer som er blittetterspurt. Norsk ull har i økende grad blitteksportert og vil, om det internasjonalemarkedet faller ytterligere, stå i fare forå bli et avfallsproblem. En slik situasjonvil være betenkelig både i forhold til åutvikle et bærekraftig landbruk der vievner å utnytte alle ressurser, og i for-hold til økonomi.

Eget ullprosjektProsjektet til SIFO retter søkelyset motutviklingsmuligheter for norsk ull. Detvil bli finansiert fra Norges forsknings-råd (NFR) sitt arealprogram medbidrag fra næringen. Med på laget eren rekke gode hjelpere; fra Norsk Sauog Geit, Norilia og Fatland Ull, i denene enden av kjeden, til utdannings -institusjoner og organisasjoner innenmiljø, design og mote i den andre. Hovedmålet er å få frem kunnskapom hvordan norsk ull kan bidra til enmer bærekraftig tekstilproduksjon oget mer bærekraftig tekstilforbruk, oghvordan økonomien i næringen kanstyrkes. Vi vil blant annet spørre; er detnoe vi kan gjøre for å endre egen -skapene ved norsk ull slik at den blirbedre tilpasset dagens marked? Likeviktig blir det å se på hvordan vi bedre

kan utnytte mulighetene som ligger i den norske ullens egen -skaper slik den foreligger. Vi vilmed andre ord både se på hva somkan gjøres med den ullen vi har ogundersøke om den kan endres. I tillegg ønsker vi en bedre doku -mentasjon på norsk ulls miljø -egenskaper og få større oppmerk-somhet mot ull som et miljøvennlig fiberalternativ. Ullprosjektet skal starte opp 1. april 2010, og du finner merinformasjon på www.sifo.no ogwww.nicefashion.org (denne siden erpå engelsk).

Ull er norsk historieUll er det viktigste tekstilmateriale inorsk historie. Varme plagg og fellergav mulighet for bosetting ognæringsliv i et tøft klima og dominer-te den daglige påkledningen frem til1900- tallet. I forbindelse med økthandel og import har ull fått konkur-ranse først av bomull, senere av regenererte og syntetiske fibre.Oppmerksomheten mot både etiskeog miljømessige problemer ibomullsproduksjon og mot proble-mene med bruk av ikke- fornybareressurser som olje, øker etter -spørselen etter alternative og mindre miljøskadelige naturfibre.

Mange positive egenskaperUll har mange gode egenskapersom beklednings- og innrednings -tekstil. Ull puster og absorberer fuktig-het uten å miste isolasjonsevne, noesom gjør den unik til påkledning ikaldt klima. Ull er lett å holde ren. Detteer en viktig miljøegenskap fordi mye avbelastningene fra tekstilforbruk skyldesvask. Det er imidlertid forbrukerensvaner som er utslagsgivende for hvor-vidt dette miljøpotensialet utnyttes. «Har du noe ull?» har vi alle engang sunget og tatt våre tradisjons- ogfargerike strikkegensere som den

største selvfølge. Nå må vi samarbeidefor å ta vare på de unike egenskapenesom ligger både i den norske ullen, og iå videreutvikle norske tekstiltradisjo-ner.

Av Ingun Grimstad Klepp, forskningsleder ved SIFO

og Charlotte Bik Bandlien, forsker ved SIFO

Har norsk ull noen framtid?

Ingun Grimstad Klepp

Charlotte Bik Bandlien

Sau og Geit nr. 1/2010 • 69

ELEKTRONISK VEKT

BioControl AS, Grimstad gård, Norge Tlf: 69 22 52 55 - Fax: 69 22 38 10www.biocontrol.no

• Manuell eller automatisk

• Med eller uten sortering

• Overfører veiedata til Led-Sau og Animalia

• Bruker HHR3000 elektroniskhåndleser for å styre vekten

• Priser fra kr 25.000,-

Manuell uten sortering kr 25.000,- Manuell med sortering kr 30.000,- Automatisk/luftoperert med sort. kr 59.900,-

Alle priser eks. moms og eks. HHR3000.

BioControl WSS3000elektronisk vekt

Ring 951 30 044, Lars Holum, BioControl AS for info.

- Markedets mest:

- Driftssikre system

- Servicevennlige system

- Opptil 2x50 meter rør

- Enkel betjening

- 24 timer batteridrift

- Trådløs eller kablet overføring

- Levering direkte fra lager

BRANNVARSLING TIL LANDBRUKBRANNVARSLING TIL LANDBRUK

Boks 78 N-1332 Østerås. Tlf. 464 89 400 Fax. 671 57 797 www.icas.no / salg@icas.noBoks 78 N-1332 Østerås. Tlf. 464 89 400 Fax. 671 57 797 www.icas.no / salg@icas.no

FG-Godkjent brannvarsling med sentral.Grunnpakke driftsbygning fra kr. 16.690,- *FG-Godkjent brannvarsling med sentral.Grunnpakke driftsbygning fra kr. 16.690,- *Grunnpakken inneholder utstyr for sikring av driftsbygningen iht.offentligregelverk. Pakken kan utvides etter behov. Grunnpakken inneholderaspirasjondetektor, sentral, kondensflaske, forfilter, 48m rør, skjøt, bend, klips og sirene

* Eks. Montering og mva.Prisene gjelder for bestilling før 01.04.2010

FG-godkjent brannvarsling for bolig fra kr. 4.190,-*FG-godkjent brannvarsling for bolig fra kr. 4.190,-*

GRATIS TRÅDLØS OVERFØRING ELLER 3 KABLEDE RØYKDETEKTORERVED BESTILLING AV GRUNNPAKKE TIL DRIFTSBYGNING OG VÅNINGSHUS.Verdi opptil kr. 3.300,-Trådløs overføring består av sender og mottaker type IRF-W.Rekkevidde opptil 150 meter fri sikt.

GRATIS TRÅDLØS OVERFØRING ELLER 3 KABLEDE RØYKDETEKTORERVED BESTILLING AV GRUNNPAKKE TIL DRIFTSBYGNING OG VÅNINGSHUS.Verdi opptil kr. 3.300,-

Grunnpakken inneholder FG-godkjent sentral, 3 stk optiske røykvarslere og innesirene. Kan utvides bla. trådløst brann/innbrudd.

70 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Nortura har i 2009 slakta 690.400 lam.Dette er omtrent like mange som i2008. Den største auken i slaktinga harvi i Hedmark og Hordaland med ca.1.000 fleire lam frå kvar av desse fylka.Den største nedgangen finn vi iNordland der vi har slakta nesten 2.500færre lam i 2009. I Oppland er det også

nedgang for Nortura med vel 1.000lam. Den største endringa i forhold til2008 er nedgang i middelvekt på 0,3 kgog færre lam med feitt-trekk. Til trossfor dette har middel klasse gått litt oppdette året også. Det er imponerande!Gode klasser og passeleg feittmengdegjev mange Stjernelam, heile 69% av

2009-lamma fekk utbetalt Stjernelam-tillegg. Buskerud har høgast andel Stjernelam med 77,8%.På dei neste plassane kjem Troms med 77,4% og Rogaland med 75,3%Stjernelam. Vi gratulerer Buskerudmed Stjernelam-toppen i 2009!

Slakting på høgde med fjoråret - Buskerud på Stjernelam-toppen

Tabell 1. Slaktestatistikk for lam i Nortura 2009Landsdel Tal % av Vekt % % Stjerne-

lam fjoråret Klasse Endring kg Endring Fettrekk Endring lam Endring

Østlandet 192.998 100,4 % 7,8 (R) + 0,2 19,0 0,10 9,8 % -2,5 % 69,1 % +6,0 %

Vestlandet 258.471 100,1 % 7,9 (R) 0,0 18,6 -0,62 6,0 % -7,9 % 70,5 % +7,1 %

Midt-Norge 112.182 101,4 % 7,4 (R-) + 0,1 18,3 -0,66 9,2 % -2,9 % 62,8 % +1,3 %

Nord-Norge 126.754 97,8 % 8,2 (R) + 0,4 19,5 + 0,3 10,5 % 0,9 % 71,3 % +5,1 %

Landet 690.405 99,9 % 7,8 (R) + 0,1 18,8 -0,3 8,4 % -4,0 % 69,0 % +5,5 %

Reguleringslager av lam i 2007, 2008 og 2009 i tonn

Større reguleringslager – ingen import utanom kvotene i 2010Nortura Totalmarked melder at salet avlam har gått mykje ned i 2009 saman-likna med 2008. Dette har fleire

årsaker. Vi hadde stor import av lam i2008. Mykje av dette låg framleis pålager hjå mange importørar ved inn-

gangen av 2009. Dette reduserte saletav norske lam. Ein annan årsak erunderskot på ferske lam tidleg isesongen. Sidan 2005 er slaktinga førveke 41 (ca. 1. oktober) redusert med170.000 lam, eller i overkant av 25%.Dette er ikkje bra i forhold til å utnytte«suget» etter ferske lam tidleg i sesongen. Samstundes er sluttfôring avlam som ikkje er slaktemogne viktigfor kvaliteten, og god kvalitet er ogsåviktig for eit godt sal. Utfordringaframover blir difor å auke august-/september-slaktinga av lam og samstundes halde kvaliteten oppe. Reguleringslageret av lam vedutgangen av 2009 var på ca. 800 tonn.Lageret er difor så stort at det ikkje bliraktuelt med administrativt nedsettetollsatsar og import utanom kvotene i2010. Utfordringa kan bli å få tømtlageret før ny lammesesong og at detikkje blir større i løpet av dette året.

Sau og Geit nr. 1/2010 • 71

Prognosen for 2010 tilseier at vi får einliten auke i produksjonen. Saman medforventa import gjev dette eit aukareguleringslager på 500 tonn. Ein føre-set her omtrent like slaktevekter som i2009, ein liten auke i tal livsau og aukaengrossal med 1%. Dette gjev signalom at vi må bruke alle muligheiter for

å auke salet meir enn 1% for å unngåhøgare omsetningsavgift og lågare priser. Kjedene ynskjer å starte lamme-kampanjane for fullt frå veke 38 (20.september). Då må vi vera leverings-dyktige på ferske lam for å lykkast medeit godt sal. Når Nortura sine medlem-

mer skal planlegge årets beitesesong ogsankedato frå utmarksbeite, ber vidifor om at lam som er slaktemogneblir levert til Nortura seinast i fyrstehalvdel av september.

LYKKE TIL MED SAUEÅRET 2010 ISAMARBEID MED NORTURA!

Prognose for 2010 Tabell 2. Prognose for sau/lam januar 2010

Produksjon Import av kjøtt Engrossal Marknadsbalanse

Tonn % av 2009 Tonn Tonn % av 2009 Tonn

Sau/Lam 23.850 102 1.200 1) 24.550 101 500

1) Importen inkluderer WTO-kvota på 206 tonn, import av 600 tonn frå Island og 400 tonn MUL m/bein

www.norgesfor.no

Høyt energiinnhold – Høyt AAT-innhold – Vombeskytta fett – FiskemelDet ideelle kraftfôret for høy melkeproduksjon og høy lammetilvekst

Drøv Sau Melkefôr

Sommerjobb som geiterøkterVoksen dame på snart 50 år ønsker å jobbe med geiter i sommer. Jeg leter derfor etter ei seter eller gårdsbruk med geiter, der de trenger avløser/arbeidshjelp for en kortere eller lengre periode i sommer(skoleferieperioden).Lønnsnivå betyr lite, men jeg trenger et losji der jeg av og til kan ta i motbesøk av min mann og ett barn på overnatting.Venter spent! Tlf. 450 01 312

72 • Sau og Geit nr. 1 /2010

Geitedagane 2010

Strategi for geitKartlegging avgeitmelk -produksjonen

Alle geitmelkprodusenter må sette avhelgen 20.-22. august. Da arrangeresårets Geitedagar og disse skal foregå påUnion Hotell i Geiranger. Geiranger eren sentral plass og her finner vi også etaktivt geitemiljø. Geiranger er en del avverdensarvområdet der geita har enspesiell plass. Naturen er som kjentfantastisk, så plassen er derfor godtegnet for en flott geitehelg. Fagprogrammet er ikke endeligbestemt, så vi oppfordrer til at dere følger med når program og invitasjonforeligger.

Gjeldende strategi for geitmelkproduk-sjon i TINE gjelder for perioden framtil 2010. Konsernstyret i TINE vedtokderfor at det skulle startes arbeid medå utvikle ny strategi som skal gjelde til2013. For arbeidet som skal starte erdet utformet et mandat: Det skal utarbeides et utkast til strategi for geit for perioden fram til2013. Strategien skal ivareta hele verdi-kjeden for geit fra råstoff via melke -anvendelse, teknologiske muligheter, produktutvikling til salg ogmarkedsføring i innland og utland. Detskal legges vekt på at det er en godbalanse mellom melketilgang og markedsbehov. Videre skal forholdknyttet til melkeanvendelsen av geit ogmarkedsforhold særlig fokuseres.

Innledningsvis vil en i arbeidetsøke kontakt med mulige personerog miljøer som kan ha noe å tilføre.Deretter vil det bli nedsatt enintern gruppe bestående av ressurser fra TINE Medlem, TINEFoU og TINE Markedskategoriersom utarbeider et utkast til drøfting i organisasjonen.Geitmelkprodusentene blir involvert ved at Rådgivende gruppegeit skal være referansegruppe.Planen er at utkastet skal være ferdig til ca. 1. juli. Etter dette børdet drøftes i organisasjonen førkonsernstyret fatter beslutning motslutten av 2010. Ny strategi børvære på plass ved årsskiftet 2010/2011.

TINE mottok 19,9 millioner litergeitmelk i 2009. Dette er 500.000liter mer enn i 2008. I 2008 var detimidlertid en streik som gjorde at

det ikke ble hentet inn geitemelk i enperiode. Korrigerer en for det, er detomkring 200.000 liter mer geitmelksom er levert i 2009 enn i 2008.

I samarbeid med LandbruketsUtredningskontor gjennomførte TINE i2009 en spørreundersøkelse blant sinegeitmelkprodusenter om deres framtids-planer. I tillegg var det noen spørsmålknyttet til Friskere geiter, melke maskinog rådgiving. 55% av geitemelkprodusentene svar-te på undersøkelsen, hvilket er bra opp-slutning mot det som er normalt forslike undersøkelser. Materialet viserblant annet at det er over 75% av despurte som sier at de vil øke eller opp-rettholde produksjonsomfanget av geite-melk i framtiden. Når produksjons -planene blir kontrollert etter kvotestør-relse, ser en at det er de med størst kvotesom er mest tilbøyelige til å oppgi at dehar planer om å øke produksjonen. Deter nesten 8% som sier de vil avvikle produksjonen. Hovedårsaken tilavvikling er at brukeren blir pensjonisteller at de synes lønnsomheten er fordårlig. Mer om denne undersøkelsen finnerdu på www.utredningskontoret.no. Dufinner dokumentet under publikasjoner.

Innveiingstall for 2009

Sau og Geit nr. 1/2010 • 73

www.fk.no www.bruvik.no

Sørg for korrekt ventilasjon,unngå trekk og fuktighet.

Kontakt din FK i-mek selger for en god

handel.

VentilasjonVentilasjon

Nærmeste forhandler på www.husdyrsystemer.no

Geiteinnredning

Saueinnredning Plastrister

Basert påmelkeråstoff

levert av

Talleløsning for sau

Sau&

geit

Nytt fra SauekontrollenPlanlegg vårsesongen nå vedhjelp av rapporter fra parings -registreringer og fostertelling. Da får du god oversikt i tiden førog under lamming.

Bruk årsrapportene for 2009 aktivt forå se hvor du kan gjøre forbedringer.Studér disse nøye og se om det kangjøres enkle tiltak før, under og etterlamming som kan bedre resultatene.

Registrér fostertellingFostertelling med ultralyd har gitt ossanledning til å styre fôringen gjennomden siste kritiske delen av drektigheten.Det har i tillegg gitt oss en helt nymulighet til å sikre oss mer optimalfødselsvekt også hos trillinger og firlinger, samt begrense fødsels -problemer på grunn av enklinger somer blitt for store. Foster telling, sammenmed holdvurdering, gjør det mulig ågruppere dyra etter alder, lammetall oghold. Ut fra dette kan vi gi søyene detfôret de trenger fram mot lamming. Itillegg kan man planlegge flytting avlam og utjevning av lammetall mellomsøyer. Det anbefales å foster telle etter atsiste para søye har gått 35 dager.

Benytt deg av Beite-/bingeløsningen Legg inn resultatet av fostertellingen iSauekontrollen Web. Flytter du dyr i

fjøset etter lammetall og holdvurde-ring, bør du også flytte søyene på«web’en». Det gir deg anledning til å taut noteringslister pr. binge. I tillegg kan du ta ut rapportenForventa lamming, enten for helebuskapen eller for hver enkelt binge.Denne viser forventet lammedato samtantall foster søyene forventes å få.

Snart tid for vårliste - forberedsesongen nå!Pass på at dyretallet i SauekontrollenWeb stemmer med antall dyr i fjøset.Gå derfor gjennom dyretallet i fjøsetog sjekk at alle søyer og lam som erslaktet er meldt ut av Sauekontrollen.Utplukk til trykking av vårliste tas 3. mars.

Verv en kollega du også!Sauekontrollen utfordrer alle medlem-mer til å verve en kollega. Alt du treng-er å gjøre er å tilbringe et par minutterpå internett og fylle ut verveskjema påwww.animalia.no, eller fylle ut skjema iårets kalender som ble sendt ut til alle

medlemmerfør jul. Dufår en t-skjorte fra

Ani malia, ogkanskje ogsåen kollega ådiskuteredrifta iSaue -kontrollenmed.

Årsrapportene for 2009 erpublisertDu finner en detaljert forklaring påbl.a. Nøkkeltalanalyse slakt ogÅrsrapport buskap på nettsidene våre.Trenger du hjelp til å tolke rapportenekan du snakke med rådgiveren din iSauekontrollen. Gå gjerne sammenmed noen kollegaer for å studere tallene. Det er mange faglige spørsmålsom kan være nyttig å diskutere medandre saueprodusenter. Det kan foreksempel være: Hva gjør naboen somhar bedre slakteresultater enn meg? Hvagjør jeg som har bedre lammetall enndeg? Har du årsrapporten fraSauekontrollen lett tilgjengelig kandere enkelt sammenligne tallene.

Sauekontrollen PDA - er du nysgjerrig?Programvare til PDA med kommu -nikasjon direkte mot SauekontrollenWeb er under full utvikling og klar fortesting i pilotbesetningene. Saue -kontrollen PDA inneholder mulighetfor registrering og oppslag rundt allevesentlige hendelser gjennom året. Allefunksjoner fungerer uten bruk avRFID-funksjonalitet, men den klareeffektivitetsgevinsten tar man ut ved åkombinere PDA'en med en RFID-leser.Vi har som mål å lansere programmettidlig våren 2010. Les mer på www.animalia.no

Grethe Ringdal og Stine Løvik Huse

(Foto: Grethe Ringdal)

Sau og Geit nr. 1/2010 • 75

OMEGA STÅLHALL.6 m bredde. 3 m. vegg/dør i begge

gavler. Lager, dyr, leskur, garasjer,

o.a. Pris eks. 6 x 10 m = kr. 69.000,- +

mva (kan også leveres i 8 m. bredde)

LISTER NOVAHengeklippemaskin.Enestående kvalitet. NOVA komplett: Kr. 8.100,-

LISTER NEXUS

3 speed for erfarne klippere.Leveres med fleksibel drivkabel kr 11.500,-eller faste drev:Kr 13.700,-

KRONE 190 cm, 5 delt, til hestog storfe, 10 åpninger.

TITAN-serien består av rimelige rammer og for-ingsutstyr. Rammene koples lett sammen medet låsestag. 100, 120. 150 cm. Lag binger, lede-ganger, selektiv lammeforing o.a. Prisgunstig.TITAN REGULERBAR LAMMEPORT gir adgang tilkraftfor for vårlam og ikke slaktemodne høstlam på enrimelig måte uten stress. Den gir selektiv inngang avlam eller blålam. Regulerbar avstand mellom sylin-drene. TITAN HOPPER kraftforhekk, tar en sekkkraftfôr. Reg.bar nedfall.

ROYAL STÅLHALLER

5 x 6 m eller lengre til

helårsbruk som lager, enkel

dyrebolig, leskur garasje,

verksted. Varmgalv. stål.

STALLELEMENTER. i varmgalvanisertstål, bredde etter ønske. Skyvedør medseksjonsåpning i døren hengslet i ned-kant. Leveres med eller uten treverkeller plastplank. Meget konkurranse-dyktige priser.

SILVA PERMANENTE ELEKTRISKE

GJERDER for alle slags beitedyr ereffektive og meget kostnadseffektive. 5 tråders 125 cm holder rovdyr ute. Vi prosjekterer gjerdet for deg (gratis),eller gir veiledning.

OSTER

SHEARMASTERfor sau Kr. 2300,-

EUROPLEX Doseringspistol

m/ryggtank.

ALVIN drikkekar i varm-galv. stål med flottør.

SAUESANKERKIKKERT

8-20x50 zoom. kr. 1000,-

ORION SAUERING med retteeller skrå åpninger, nå medtak.170 cm

RAMBO FORHEKK med 35plasser for sau. Lett ilegg.Kommer med takSammenleggbar.

Norsk Småfeservice asÅrosvn. 195 - 1480 Slattum

tel 67 07 31 00 www.smaafe.no

Alle priser eks frakt og moms.

Forbehold om prisendringer og

trykkfeil.

Vil du vite mere, kontakt oss for

brosjyrer eller besøk våre hjemme-

sider.

VIKTOR multiforer til alle for-slag for 15 sau

SALTOSaltsteins-holdere2-4 kg

BINGOPÅHEKTNINGSHEKK forrammer rundt binger.85 cm bred. Til grovfor ogkraftfor. Fin i lamminga.Opptil 3 sau.

NORSKE FORHANDLERE www.knarrhult.noSteinar Sørbøen 3570 Ål 412 383 40Ingebjør Sørbøen 3570 Ål 975 62 268Harald Snellingen 2740 Roa 913 278 39David Disserud 2093 Feiring 911 219 05Ole Johan Bjørge 2634 Fåvang 975 26 886Håvard Jønnardalen 3841 Flatdal 905 337 60Sverre Gustav Birkeland 4200 Sauda 957 923 21 E-post: sverre@sau-da.no

Peder Pedersen 4480 Kvinesdal 38 35 52 27/ 971 782 74Anders Konglevoll 5956 Vågseidet 924 98 929Maskinsenteret AS 6851 Sogndal 576 716 22Rolf Sverre Holum 7340 Oppdal 907 267 55Snorre Forsbakk 8200 Fauske 997 48 104Asbjørn Rognli 9360 Bardu 911 649 51Degernes Landbrukslag Østfold 692 264 40

Tlf. 320 85 514Mob. 412 38 340/975 62 268

Fax. 320 83 003E-post: post@sorboen.com

www.sorboen.com

www.knarrhult.no

SIKKERrundballekorg• Består av seks bevegelige deler• Sauene unngår henging• Alt fôr blir spist opp, også kjernen i midten• Tar en eller to rundballer om gangen

KVALITETSPRODUKTER

InnredningerPraktiske og fleksible innredningersom fungerer i praksis og varer imange år.

• Ingen takavstivinger• Porter i front med valgfri slagretning

RETURADRESSE: Sau og Geit, Postboks 104, 1431 Ås

B-BLAD