MEDLEMSBLAD FORNORSK FORENING FOR INFEKSJONSMEDISIN

Nr. 2, 2002 - 8. årgang

-pest-POSTEN

REDAKSJONEN :

- Ansvarlig redaktør :Oddbjørn BrubakkInfeksjonsmedisinsk avdeling,Ullevål sykehus

- Medredaktør :Stein Lund TønnessenMedisinsk avdeling,Haukeland sykehus

- Redaksjonssekretær :Jon Birger HaugMedisinsk avdeling,Sykehuset Østfold Fredrikstad

- Annonsesjef :Eivind RagnhildstveitMikrobiologisk avdeling,Sykehuset Østfold Fredrikstad

- Regionsmedarbeidere :Arild MælandInfeksjonsmedisinsk avdeling,Ullevål sykehus

Stig HarthugAvdeling for sykehushygieneHaukeland sykehus

Bjørg ViggenMedisinsk avdelingRegionsykehuset i Trondheim

Lars VorlandMikrobiologisk avdelingRegionsykehuset i Tromsø

Side 3

“pest-POSTEN” utgis fire ganger i året,og distribueres til alle som er medlemmer

av NFIM.

Adresse: Oddbjørn Brubakk, Infeksjonsmedisinsk avd., Ullevål sykehus, 0407 Oslo.

Telefon: 22111904Telefax: 22119181E-mail: jobhaug@broadpark.no

ISSN: 080 - 2510

Forsiden: «Det syke barn» E Munch, 1896

INNHOLD :

Redaksjonelt s. 4

ECCMID Milano s. 5

ECCMID - delreferat s. 10

Diktspalten s. 12

Et 40-års minne s. 14

Reisebrev fra Singapore s. 18

Infeksjonsforum Vest-Norge s. 26

E-post adresser s. 30

Kongresser og møter s. 32

Om SSAC-møte, Turku s. 33

Veiledning for forfattere s. 35og annonsører

Side 4

Så skjedde altså det nesten utrolige at en sykehus-epidemi med Pseudomonas aeruginosa hadde sinårsak i en forurenset munnrensepinne.

Mye tankevirksomhet og mange møter ble holdtfør kilden til elendigheten ble påvist. I media bleen våken sykepleier på Feiring klinikken gitt ærenfor å oppdage kilden,- andre framhever arbeidetsom Trond Jacobsen og medarbeidere på St.OlavsHospital i Trondheim gjorde. Mistanken haddeangivelig vært til stede en stund før man endeligfant en batch der synderen ble påvist.

Mye ble sagt og skrevet om ansvar og slurv osv,og mange viste stor etterpåklokskap. Til og medmanglende renhold på sykehus ble trukket inn ikjølvannet.

Men slike ting kan altså skje, og ga oss i bran-sjen en lærepenge. Neste gang, om det skjer, blirdet kanskje lettere og går kortere tid før kildenblir funnet.

Og så får vi prøve å ta det med godt humør, visom sitter med alle sakene fra Norsk Pasientskade-erstatning, forespørsler fra pasienter, kvalitets-råd, byråkrater etc. Det med humøret er imidler-tid et problem her man sitter i varmen med enbunke journaler som skal gjennomgås for å finneut om det var pseudomonas, streptokokker ellerpneumokokker som var årsak til luftveis-infeksjonen hos alle de som har begynt å speku-lere på om de kanskje ble smittet av munn-penselen.

Og som har lest at man kanskje kan få erstat-ning.

Det er fristende å gi rett til morgenkåsøren IvarEskeland som sier at om man ikke har noen skik-kelig sykdom kan man bare legge seg inn på sy-kehus så vil man få en.

Dette nummer av pest-POSTEN inneholder re-ferat fra kongress i eksotiske omgivelser i Singa-pore,- et referat fra ECCMID i Milano og et framøte i Infeksjonsforum Vest-Norge. Det nordnor-ske tilsvarende kom oss litt sent i hende dennegang, men blir å lese i høstnummeret.

Bjørn Myrvang gir til beste et 40 års-minne, og itillegg omtaler han dette nummers dikter, RobertBly med røtter fra Norge, enda til Hardanger.

Slik ble nok et nummer til; - utrolig nok. Det eralltid behov for et innlegg fra nettopp DEG...Dessuten er det ikke alltid lett å finne passendeillustrasjoner og «fyllstoff». Bilder og grafikk mot-tas derfor med takk! -sier red.sekretæren. Det erspesielt behov for gode pest-forsider; - vi har någått løs på Edvard M., men den kilden er jo ikkeutømmelig....

Ha en god sommer der ute- og

..hold ut!

JBH og OB

-pest-POSTEN

REREREREREDAKSJONELDAKSJONELDAKSJONELDAKSJONELDAKSJONELTTTTTpensel-POSTEN, pensel-PEST

Ferdaminne frå 12. ECCMID iMilano; 24. - 27.april

Av Oddbjørn Brubakk

Milano er en vakker by med sin imponerende gotiske katedral midt i byen.Victor Emmanuel-galleriene like ved, elegante bygninger og ikke minst,sagnomsuste La Scala som utvortes ikke er så imponerende og som til overmålvar stengt på grunn av oppussing.

Side 5

Kongressen ble holdt i en enorm gammel fabrikk-bygning, uvisst hva man hadde produsert der, menplastdekkede heisekraner bar bud om at den ven-tet på bedre tider. I mellomtiden var det satt oppskillevegger og satt opp auditorier uten tak slikat man fikk lyden fra flere auditorier samtidig.Solen skinte gjennom fabrikkvinduene og blen-det foredragsholdere og bleknet lysbilder.

Som vanlig var ikke kongressen dominert av nor-ske innslag. Noen var imidlertid invitert.

Tone Tønjum var chairperson (det heter ikkechairman lenger) for en sesjon om Mycobakterier

og holdt selv et innlegg om New developmentsin rapid diagnosis and susceptibility testing.

Bjørn-Erik Kristiansen var en av foredrags-holderne i en sesjon om Prophylaxis inmeningococcal disease: antibiotics for all closecontacts or just the carriers?

Per Brandtzægholdt Keynotelecture omMucosal immunity- a major adaptivedefence system.Han gjorde grun-dig rede for hvaman i dag vet omIgA som dagligproduseres i størremengder enn alleandre immunglo-bulinklasser tilsammen.

Han redegjorde formembrane cells

som finnes i tonsiller, GALT (gut associatedlymphoide tissue) i appendix og colon for øvrig.

Han viste til at nyfødte mangler IgA og hvilkenbetydning morsmelk har for dannelsen av IgA ogom WHOs program for brysternæring som har

-pest-POSTEN

La Scala operahuset i Milano

Side 8-pest-POSTEN

som målsetning 20% reduksjon av spedbarns-dødeligheten.

Han viste til forsøk med knock out mice sommangler pumpe til så sescernere dimerisk IgA,har generell mukosalekkasje som fører til økt opp-tak av f.eks E coli med systemisk stimulering avIgG.

Det var en fascinerende forelesning om et for ossignoranter litt vanskelig tema, og som endte medat han siterte Sandra Mazzoli som i motsetningtil Marylin Monroe skal ha uttalt at DIMERSare a girls best friend med tanke på lokalslimhinnebeskyttelse mot blant annet HIV.

Smaken er åpenbart forskjellig.

Som vanlig på de store møter var det en rekkeparalelle sesjoner som gjorde det umulig å få medalt.

For denne deltager var det en opplevelse å høreNetea fra Nijmegen som snakket om LPS (Alllipopolysccharides are equal but somelipopolysaccharides are more equal than others).Han viste til at variasjoner på de ulike posisjoneri polysakkarid delen blant annet fører til at mankan dele LPS inn i sterke og veike cytokin-stimulatorer. Mens LPS fra E coli, salmonella,pseudomonas og neisseria er sterke induktorer,er P gingivalis og B fragilis veike.

I samme sesjon snakket Mira fra Paris om tollreceptorer (oppdaget på bananflue), som er resept-orer for LPS.

En sesjon var viet Chlamydia og «H pylori invascular diseases».

Gismondo fra Milano snakket om H pylori sometter hvert er satt i forbindelse med ikke bare ulikesykdommer i magesekken, men etter hvert også

Side 9 -pest-POSTENmed lymfom, iskemisk hjertesykdom, mi-grene (?), primær Raynaud, autoimmunesykdommer, urticaria og rosacea.

Teorien er at det frigjøres inflammatorisketransmittorer og faktorer som fører til plate-aggresjon.

Med hensyn til migrene viste han til et for-søk på 225 pasienter hvorav 48% med på-vist H pylori. Etter antibakteriell behand-ling var 75% blitt bedre.

I et annet forsøk hadde man også bruktlactobaciller i tillegg til antibiotika som be-handling mot migrene. Angivelig var 100%bra 1 mnd etter avsluttet behandling ogfortsatt 50% var bra etter 1 år.

Han konkluderte med at antibiotika ogprobiotika kan være et behandlings-alternativ ved migrene (!!).

Kanskje var det likevel noe rett i spørsmå-let som ble stilt for noen år siden i et velre-nommert tidsskrift: Are all diseasesinfections?

Gupta fra London snakket om Chlamydiaog hjertesykdom.

Han gjennomgikk ulike, etterhvert kjentestudier, og refererte også til Aanestads inn-legg i Lancet om makrolide/tetracyklinbruken i Norge som sammenfaller mednedgang i arteriosklerotisk hjertesykdom.

Han framhevet at rett nok drikker fransk-mennene mye rødvin, men bruker ogsåmye makrolider, noe han mente kunnevære med på å forklare the frenchparadox.

Han redegjorde for de store forsøkene somhar vært gjort med antibakteriell behand-ling ved arteriosklerotisk hjertesykdom, ogsom altså ikke har ført til overbevisenderesultater i form av nytte av slik behand-ling. Det forhindrer ikke at i USA får 12%av pasientene med arteriosklerose behand-ling med antibakterielle midler.

****___ ****

Rapport fra 12. ECCMID:

INFECTION IN CANCER PATIENTS

Av Eigill Eide

Side 10

S 347: Viruses as a cause of fever and infection in cancer patients ( P. Ljungman, Stockholm )

Aktuelle vira er HSV, VZV, CMV, adeno-,morbilli-, influensavirus og RSV. Benmargs-transplanterte pasienter får spesielt ofte infeksjo-ner med adenovirus og nevnte vira innen herpes-virusgruppen.

Diagnostikken er for det meste basert på PCR-analyser.

HSV er en hyppig årsak til feber og gir i dennegruppen ofte atypiske lesjoner.

Tenk på diagnosen ved mukositt-syndrom somikke bedres, og at infeksjon kan foreligge selvunder aciclovirprofylakse (restistente vira).

VZV kan gi feber uten hudmanifestasjoner ( her-pes zoster sine herpete). Ved akutt VZV-hepatitt(fulminant forløp)og gastrointestinale utbrudd avVZV er mortaliteten høy. Begge tilstander fore-ligger ofte uten hudforandringer.

CMV beskrives som the troll of trans-plantations. Aktiv symptomatisk infeksjon eroftest assosiert med akutte leukemier, non-Hodgkins lymfomer og bruk av anti-CD52(Campath ). En svensk studie viser at 15 % avcancerpasienter med febril nøytropeni haddereaktivert CMV-infeksjon, men med lave virus-mengder.

Forekomsten av CMV-pneumonier er økende, ogletaliteten er 57 % .

Standard behandling er ganciclovir eller fos-carnet. Høydose valaciclovir ble angitt som et godtalternativ.

EBV er sjelden årsak til feber i denne pasient-gruppen. Ved post-transplant EBV-syndrom fore-ligger proliferasjon av B-celler forårsaket av EBV.Pasienten har feber, høy LD, ingen lymfadenopati.EBV-loaden er høy. Der er ingen effektiv terapi.

Cidofovir angis imidleretid som et middel somkan forsøkes.

Adenovirus. Risikogrupper er BM transplanterte,pasienter med kronisk lymfatisk leukemi og non-Hodgkins lymfom, barn med akutt lymfatisk leu-kemi og pasienter under behandling med anti-CD52.

Vanlige sykdomsmanifestasjoner er øvre og ne-dre luftveisinfeksjoner, hemorragisk cystitt,nefritt, hepatitt og infeksjoner i sentral-nervesystemet.

Behandling med cidofovir og evt. ribavirin kanforsøkes.

Pasientene skal smitteisoleres.

Respiratorisk syncytialt virus gir feber ogluftveisinfeksjoner. Pasientene skal smitteisoleres,og virus kan skilles ut lenge etter at aktuell syk-dom er tilhelet.

Behandles med ribavirin evt. med tillegg avimmunglobulin.

Influenzavirus kan være årsak til febrilnøytropeni. Som ved RSV kan virus skilles ut imånedsvis, pasienten må smitteisoleres og per-sonalet anbefales vaksine.

-pest-POSTEN

Side 12

Robert Bly (1926 - )Det kom en oppfordring fra en av pest-POSTENs medarbeidere: Skriv om Robert Bly. Og gjerne gjørjeg det, selv om navnet Robert Bly kanskje ikke er kjent for alle leserne. Men han er faktisk videnkjent, denne mangslungne modernistiske forfatteren som bor i Odin House ved Moose Lake i MadisonMinnesota. Han som har ein tippoldefar som kom fra garden Bleie på vestsida av Sørhorden iHardanger, og som i 1994 leste dikt på serninar i Nordmarka og på folkemuseet i Utne og besøkteOlav H. Hauge i Ulvik.

Den norske arven har nok bidratt til hans interesse for norsk og svensk litteratur, og han har oversattHamsuns Sult og dikt av Gunnar Ekeløf, Tomas Transtrømer og Olav H. Hauge.

Men det er som forfatter Robert Bly skal presenteres. På 60-70 tallet var mye av hans diktningpolitisk preget og influert av hans engasjement mot Viet Nam krigen, og da han i 1968 fikk en storlitteraturpris ga han hele prisbeløpet til denne kampen. Seinere har hans diktning vært mangfoldigog omfattende, og ikke alt han skriver er like litt tilgjengelig. Internasjonalt slo han igjennom somprosaforfatter med boka om mannsrollen, «Iron John: A book about Men», som oversatt av EspenHaavardsholm i 1992 til norsk fikk titelen «Mannen».

Når smakebiter av hans produksjon skal trykkes i «Diktspalten», er det mye å velge mellom; politiskedikt, surrealistiske dikt, dikt om kjærlighet og dikt fra hverdagslivet på garden i Minnesota. Jegvelger et hyldningsdikt til Olav H. Hauge og et dikt om farens død.

«For Olav H. Hauge»

Some men stand like rocks, but

breathe. Some do. Rocks

accept snow. Can live all winter

reading a page of Thoreau each day.

This man carries the burden of culture

nobly. What men said in Oxford

in 1942, he remembers - and the day.

When is a poem great? When each line is like

a stone wall that let the poor, like

you, in - and protects you. When not

a word can be changed, but in breathes.

The poem is a stove that makes food

but has strong claw feet.

-pest-POSTEN

DIKTSPALTEN

«Ha tid til slutt»

Kor ville augo dine var då eg såg dei sist!

Stolen støtta ryggen din, men hovudet ditt

kneisa vilt som hovudet til ein fugl

som skal til å eta.

Augo dine trygla utan den vanlege

trongen til å dominera.

Du må ha sett nokre tre utanfor vindauga,

dei vindblåste lauva som fall.

Side 13 -pest-POSTEN

No er dei augo lukka.

Har me nå tid til slutt til kvarandre ?

Har du tid til meg ?

Kva nytte var det i at

me såg så nøye etter for å unngå

fasanreira når me slo,

eller steinar når me pløgde?

Augo det har me begge funne ut,

er også for gråt.

Eg legg handa mi på brystkassa di.

Bringa di er tynn under likkledet,

eit kyllingbryst under handa mi.

Kjenner du at eg solar meg

i mi makt når eg legg handa på brystkassa

di? Ei røyst seier til meg: «For nå er det du

som er den som står........... »

(Gjendiktet av Helge Torvund)

Bjørn Myrvang

Side 16-pest-POSTEN

Et 40-årsminne..Jeg vandrer nedover Karl Johans gate,

og minnes dager for 40 år siden. Det gamleuniversitetet er ikke mye forandret, litt gulerei fargen, men loslitt som den gang. Mange nyeforretninger er kommet til, særlig i bak-rommene, men Tanums bokhandel, Musikk-huset og Wilhelm er hvor de var. Og gjennomvinduene på Grand cafe ser jeg en ny genera-sjon fine fruer og slipskledde menn. Lengerned sitter Christian Krogh på sin plass og skuerover mot Stortinget hvor Røyseland, Gustav-sen og Gerhardsen er blitt erstattet av broi-lere; menn og ikke minst kvinner uten gam-lekaras karisma. Jeg snur og går tilbake gjen-nom Studenterlunden, hvor gravearbeidene erover for en stund. Og hvor Henrik Wergelandstår på sin sokkel med dueskitt på frakken,som den gang, mens Bjørnson, Ibsen og Hol-berg ser alvorfylte ned på oss foran Nasjonal-teatret.

Jeg møter tyggegummityggende slankeunge damer med mørke frisyrer og nakne nav-ler. Men de Hammarlundske former, deforsommerlette kjolene og de lyse krøllene,hvor er de blitt av ? Fortsatt får man øl i SarasTelt, og en restaurant bærer også navnetPernille, som den gang for lenge siden. Mendagens Pernille er ikke vår ungdoms Pernille,som lå der hvor en jevn strøm av mennesker idag haster ned til kiosk og til tog og trikk.

Jeg skuer omkring etter kjente ansikter men nei. Var det ikke straks noen som vinketeller ropte når jeg trådte inn gjennom portentil Pernille i vår ungdoms vår ? Jeg skeier utmed et glass pils servitøren smiler ikke -

stresskofferter haster forbi det skravles imobiltelefoner - jeg fryser. Nei vårsola var-mer ikke som den gang for 40 år siden da mingode venn og studiekamerat Per Gresset pri-set våren og Pernille med følgende:

Velkommen du vårsol

som lokker meg bort fra lesesal,

ned til Karl Johan

og det midt på dan

ned til vår elskede Nille.

Nille din duggfriske Ringnespils

er som eplet for Adam

i Paradis.

For ham var det nok med ett

- så ble han mett

skulle du ha sett.

Ut av vinterkåper og mammelukker

springende sprudlende sovedukker.

Elskovssyke tripper de forbi,

jeg lar blikket gli

ser bort og sukker.

****

Vårsol, pils og leddkledde damer Kan en forlange mer ?

Bjørn Myrvang

Side 17 -pest-POSTEN

Side 18

Hepatitt A

Betty Young fra Hong-Kong presiserte at bedresanitærforhold og hygiene endrer hepatitt Asepidemiologi også i Asia. Fallende flokkimmunieti Hong Kong, spesielt hos invdivider under 30 år,øker muligheten for epidemier. Det meldes p.t.circa 700 HAV-infeksjoner årlig, med topp vårog sommer. Over 80% av tilfellene kan spores tilsjømat, av disse er 60 % relatert til oppdretts-østers fra områder med fekal forurensning. Vann-båren og person-til-person smitte er et ubetydeligproblem. Iflg Young er 20 % av østers i HongKong forurenset med hepatitt A virus! God reiseog husk vaksinasjon!

Graham Cooksley fra Brisbane Australia taltevarmt for rutinemessig HAV-vaksinasjon av pa-sienter med kronisk HBV og HCV infeksjon et-tersom akutt HAV infeksjon kan få alvorligereforløp hos disse pasientene, ev gi akutt forver-ring av underliggende kronisk HBV/HCV-hepa-titt. En HAV-vaksinasjonstudie av pasienter medkronisk infeksjon med HBV, HCV eller alkoho-lisk leversykdom viste tilfredstillende antistoff-respons av et tredose regime gitt ved 0, 1 og 6måneder. Cooksley og andre autoriteter anbefa-ler HAV vaksinasjon av alle pasienter med non-viral kronisk leversykdom så snart diagnosen stil-les. Noe å tenke på også for norske infeksjons-medisinere og andre som steller med kroniskleversykdom?

Hepatitt B

Behandling av kronisk HBV-infeksjon og denskomplikasjoner ble bredt omtalt da 8-20 % afbefolkningen i høyinsidensområdene Asia og Af-rika er kroniske bærere av hepatitt B-virus (HBV).På verdensbasis anslåes 2 milliarder mennneskerå være HBV smittet, og 350-400 millioner av disseer kroniske HBV-bærere. Av disse lever 75 % iAsia, og av disse vil 25 % utvikle kronisk lever-sykdom i form av cirrhose eller hepatocellulærtcarcinom (HCC). Indikasjon for medikamentellbehandling kan forventes å foreligge hos ca. 25% av kroniske HBV-bærere. Det er fortsatt uav-klart om lamivudin og interferon er likeverdigehos behandlingsnaive patienter, men interessantnok ser det ut til at interferonbehandling er min-dre effektiv hos asiater enn hos kaukasere. Vedlamivudin behandling er den optimalebehandlingslengde uavklart. Dr. Lai fra HongKong la fram et materiale som antyder at manbør behandle i ytterligere 6 måneder etter HBeAg-serokonversjon idet man da kan forvente en ved-varende antiviral response på > 90 % etter både 1og 2 år, mens man ved behandling < 6 mdr. etterserokonversion kun vil ha vedvarende respons hoshenholdsvis 40% og 20 %. Han presenterte ogsåen studie med langtidsbehandling med lamivudini 5 år. I gruppen med pre-terapi ALAT > 2 x øvrenormalområde ble det oppnådd HBeAg-serokonversionsrater etter 1, 3 og 5 år på hen-holdsvis 38%, 65% og 77 %. Av pasientene utvi-klet 69 % resistente YMDD mutanter i DNA-

-pest-POSTEN

Blant hepatitter, skumle østers, dengueog resistent vivax malaria i Sør-Øst Asia

Reisebrev fra Singapore

Av Øystein A. Strand og Arne Eskesen

Referat fra utvalgte emner fra 10. International Congress for Infectious Diseases(ICID) Singapore 10-14 mars 2002.

Side 19

polymerasen, men selv i denne gruppen var detlikevel serokonversjon hos ca. 30 % og serum-nivåene av HBV-DNA og ALAT var signifikantlavere enn utgangsverdiene. Dette ble tolket delssom uttrykk for en viss suppressiv effekt avlamivudin og dels reduseret replikativ evne hosmutantene. Dr. Leung fra Hong Kong presenterteen generell oppdatering av hepatitt B behandling-Et vesenligt element var nettopp at det ikke ek-sisterer noen konsensus for lengden av lamivudin-behandling, eller for hvordan man skal håndtereYMDD mutantene. Når disse oppstår under be-handling kan man altså både forsvare å skifte tilinterferon eller velge å fortsette med lamivudinkfr. ovenstående. Nukleosidanalogene Adefovir ogEntecavir har både in vitro og in vivo vist lovenderesultater mot både vill-type virus og YMDDmutanter, men er ennå ikke tilgjengelig utenforkontrollerte studier. Sannsynligheten taler sterktfor at kombinasjonsterapi med 2 eller 3nukleosidanaloger eller kombinasjonsterapi med

nukleosidanaloger og interferon vil ståsentralt i fremtidig hepatitt B behandling.Assosiasjonen til utviklingen af HIV-be-handlingen frem til HAART er nærlig-gende.

Endelig kan nevnes det interessante for-hold at mutasjoner i DNA-polymeraseunder medikamentpress også vil kunne giendringer i HbsAg fordi DNA-polymerase-genet overlapper hele S-geneti HBV. Dr. Carman fra Glasgow beskrevat enkelte HbsAg-mutanter som oppstårunder antiviral behandling vil ha reduseretbinding til anti-HBs i tradisjonelle testerpga endrede aminosyresekvenser. Som enkonsekvens av dette fremhevet han betyd-ningen av å anvende HBV-DNA i pasi-ent-monitorering. Hvilken beskyttendeeffekt standard HBV-vaksinasjon, somanvender a-antigenet, gir mot slike stam-mer er uavklart.

Dr Larry Lacey fra GlaxoSmith Kline pre-senterte 2 studier fra 2001 (Brooks et al.Am J Managed Care/ Cromley et al. JGastro Hepatol) om helse-økonomiske

evaluering av lamivudinbehandling. Konklusjo-nen fra studiene er at lamivudinbehandling ersamfunnsøkonomisk lønnsomt bl.a, pga reduserteutgifter til behandling av senfølgene av ubehand-let kronisk HBV-infeksjon (cirrhose/HCC).

I Asia kan hovedparten av de hepatocellulærecarcinomer (HCC) tilskrives HBV-infeksjon. Dr.Khairullah fra Malaysia viste bla. at der kan cirka80 % av levercarcinomene tilskrives HBV og cirka15 % en kombinasjonen HBV/HCV, og ingen avHCV alene. I Japan, som representerer et unn-tak, forholder det seg omvendt. Her er circa 80 %av HCC forårsaket av HCV-infeksjon og cirka11 % av HBV. Landet har 120 millioner innbyg-gere, og ca. 33000 nye HCC pasienter årlig hvil-ket gir en insidens på formidable 28:100.000! Tilsammenligning er insidensen i Norge < 2:100.000. Prof. Omata fra et av universitets-sykehusene i Tokyo foreleste om dette, og bare påhans avdeling ble det innlagt 10 nyoppdagede

-pest-POSTEN

Side 20HCC tilfelle ukentlig. Tidligere retrospektive stu-dier fra Tokyo har vist at interferon-behandledepasienter med vedvarende antiviral respons hartilbakegang av fibrose samt betydelig lavere ri-siko for HCC (Risk Ratio 0.2 etter 4 årsoppfølgning (Ann Intern Med 1999;131:174-81og 2000;132:517-24 ). Behandlingen av HCC erkomplisert og omfatter både kirurgisk reseksjon,etanol injeksjon, arteriell embolisering og somnyeste radiofrekvens ablasjon via ultralydveiledetspesialsonde. Sistnevnte behandlingsform tilla-ter behandling av tumores ned til 2 cm i diame-ter. Dr. Omata viste at det ser ut til at man, over-raskende nok, kan få en vesentlig livsforlengelsemed reduksjon av antall recidiv, og også lengeretid til recidiv ved å supplere ovenstående invasivetiltak med interferon behandling. Virknings-me-kanismen er p.t.ukjent

Medikamentell behandling av kroniske kompli-kasjoner til HBV-infeksjoner er særdeles kostbar,og et uaktuelt behandlingstilbud i utviklingsland.På verdensbasis vil derfor vaksinasjon i praksisvære det vesentligste tiltak mot kronisk hepatittB infeksjon og dens komplikasjoner. Siden 1991har WHO defor anbefalt alle land å inkluderehepatitt B vaksinasjon i de nasjonale barne-vaksinasjonsprogrammer. The Global Alliance forVaccines and Immunization (GAVI) ble dannet i1999 som en koalisjon mellom offentlige og pri-vate institusjoner med WHO i en sentral rolle, og

bla. støtte herfra har medført at 129 land nå vak-sinerer barn mot hepatitis B. Enkelte vesteurope-iske land, herunder Norge, har foreløpig valgt å

ikke gjøre dette. WHO anbefaler nå at hepatitt Bvaksinasjon inngår rutinemessig i standard reise-vaksinasjons-programmer. Gitt den høye forkomstav kronisk HBV bærerskap i yndede turistmål bl.a.i Syd-Øst Asia virker det rimelig å vaksinere ogsåferiereisende til området. Det er i prakis ikkemulig å på forhånd å vite hvem som kan kommei situasjoner hvor det er påkrevet å være gjennom-vaksinert mot HBV. Risikosituasjoner er bl.a.kontakt med lokalt helsvesen, tannlege, transfu-sjon, tatovering og ubeskyttet sex.

Dengue

Dengue feber og dengue hemorrhagisk feber, harspesielt over de siste 20 år utviklet seg fra å væreet i hovedsak syd-øst asiatisk helseproblem, tilen globalt pandemisk problem i tropiske ogsubtropiske områder. I år 2002 er dengue en avde viktigste årsaker til sykdom og død blant barni en rekke i syd-øst asiatiske land. Dengue frem-står nå definitivt som den viktigste myggoverførtearbovirusinfeksjon hos mennesket. Den globaledengue situasjonen ble som vanlig glimrendegjennomgått av Duane Gubler fra CDC. Dengue

-pest-POSTEN

Side 23feber er iflg WHO nå endemisk i mer enn 100land i tropiske og subtropiske strøk, og i 60 avdisse er også dengue hemorrhagisk feber ende-misk. Mer enn 2.5 milliarder mennesker bor nå idisse områdene. Avhengig av den epidemiske si-tuasjon anslås antall tilfeller av dengue feber påverdensbasis til mellom 50 og 100 millioner år-lig, mens flere hundre tusen, primært barn, utvi-kler dengue hemorrhagisk feber med en gjennom-snittlig mortalitet på 5%. Økningen i antalldenguevirus infeksjoner har medført at de sam-funnsøkonomiske konsekvensene av dengue nåer i samme størrelses-orden som malaria og tu-berkulose.

Bakgrunnen for denne dramatiske økningen avdengue infeksjoner på verdensbasis er multifak-toriell. Spredning av ulike myggpopulasjoner,samt stans i nasjonale myggkontroll-programmerhar medført en økning av mygg- bestandene. Øketreiseaktivitet med korte flytider og inkubasjon-sperioder opp til maksimum 14 dager har bidraddtil transkontinental denguevirus spredning. Ukon-trollert urbanisering framstår som en sentralepidemiolgisk komponent. Flukten fra land-bygden har vært enorm de siste 25 år, og sam-menlignet med 1975 bor det nå mer enn 1.5 mil-liard flere mennesker i urbaniserte strøk i en-demiske områder, Mye av denne befolkningen bori enorme slumområder med inadekvate vann ogkloakkeringsforhold. Bare i Syd-Amerika er detnå mer enn 200 millioner mennesker som bor istorbyer med slike slumområder. Disse dramatiskedemografiske endringene fram-bringer nye biologiske nisjer forbl.a. dengue-virus. I større områ-der med høy befolkningstetthet vildet lett kunne etableres endemiskefoci hvor alle serotyper avdenguevirus kan sirkulere samtidig.Dette medfører at også denguehemmorrhagisk feber, som i hoved-sak opptrer ved andre gangs infek-sjon med ny serotype avdenguevirus, også vil kunne opp-tre endemisk og epidemisk. Underslike forhold øker også mulighetenfor rekombinasjon av ulike

serotyper av dengue-virus med dannelse av nyevirus-varianter. Den høye mutasjonsraten veddengue RNA replikasjon skyldes en relativt liteselektiv RNA-polymerase som ofte tar feil basei replikasjonsprosessen. Atypiske kliniske forløpmed hepatitt og encephalitt er nylig observert.Enkelte virusisolater fra pasienter med alvorligklinisk forløp har ved in vitro testing vist seg åha økt apoptotisk effekt i cellekultur.

I øyeblikket er dengue situasjonen ute av kontroll.Dengue epidemien i Syd-Amerika med nær 320000 tilfeller av dengue feber i delstaten Rio deJaneiro i januar-mars 2002 demonstrerer dettegodt. Det forskes intenst på vaksine, men mestsannsynlig vil ingen vaksine være tilgjengelig istor skala innen de nærmeste 10 årene iflg Gubler.De eneste tiltak som i praksis kan bedre denepidemiske og endemiske situasjonen raskt erintensivering av vektorkontroll i form av mygg-utryddelse, sanering av myggens klekkeplasser oggenerell folkeopplysning om smittemåte og be-skyttelse mot myggstikk.

Out of Africa- Rift Valley fever

Rift Valley feber er nå for første gang påvist uten-for Afrikas grenser.

Et epidemisk utbrudd av human hemorrhagiskfeber med samtidig husdyrdød ble beskrevet isørvestlige Saudi-Arabia og tilgrensende områ-der av Yemen fra august 2000 til april 2001. Detkliniske forløp kombinert med sykdom hos dyr

-pest-POSTEN

var klassisk for RVF og dette ble verifisert fraCDC meget tidlig i epidemien. Det kliniske spek-teret var klassisk; fra uspesifikk feber til retinitt,hepatittt, nefritt, encefalitt og hemorrhagisk fe-bersykdom. Totalt ble over 1000 tilfeller rappor-tert, men mortaliteten var uventet høy; 14 % motvanligvis 1-3% i RVF utbrudd. Dette kan indi-kere under-rapportering av milde tilfeller. RNAsekvensering av virusisolat viste stor likhet medstammer som forårsaket RVF epidemiene i Kenyaog Somalia i 1997/8. RVF er en zoonose hvormyggvektorer sprer virus i husdybestander, spe-sielt sau og geit eventuelt kveg. Mennesket kaninfiserers via mygg, men primært ved eksposi-sjon for aeroliserte kroppsvæsker (blod, amnion-væske) fra infiserte dyr eller annen direkte kon-takt med infiserte dyr. Utbruddsområdene er, somdette, fattige landbruksområder med tett kontaktmellom mennesker og husdyr, tildels i samme hus.

Det er spekulert over muligheten for at smitte-spredningen kan ha skjedd via innførsel av RVFinfiserte husdyr over Rødehavet via havne byenJeddah. Det er imidlertid uklart om RVF ernyintrodusert til området eller om viruset har værttil stede siden 1998. Utbruddet var multifocalt ogdekket relativt store geografiske områder. Dettepeker i retning av at virus har sirkulert i husdyr-bestandene i noen tid forut for denne humaneepidemien. Det aktuelle utbrudd er sannsynligvisrelatert til en forutgående økning i vektor-

bestanden pga usedvanlig mye nedbør i områdetmed påfølgende økt smittespredning til husdyr-bestandene. Detter er altså første gang RVF erpåvist utenfor Afrika, og konsekvensen kan blistore. Første gang RVF opptrådde nord for Sa-hara, i Egypt på slutten av 70 tallet,ble resultatet18 000 syke og 600 døde. Tilsvarende scenarioerkan i verste fall forventes å kunne opptre i til-grensende deler av Asia pga manglende immuni-tet i befolkningen. Epidemiologien vil iøvrigt værepreget av behovt for nærkontakt med infiserte dyreller deres kroppsvæsker (melk inklusive).

Klorokin-resistent malaria-vivax

Kevin Baird fra US Naval Medical Research Unitii Djakarta holdt et meget interessant innlegg omet stort sett oversett problem, nemlig utbredelseog behandling av klorokin-resistent Plasmodiumvivax malaria i Syd-Øst Asia. Det virkelig store

problemet med klorokin-re-sistent vivax malaria er lo-kalisert til det indonesiskeøyriket, samt i Ny-Guinea.Det er ikke holdepunkt forat klorokin-resistent vivaxutgjør noe problem hverkeni Indo-Kina eller Filippi-nene. Klorokin resistentvivax malaria er rapportertfra India og Burma, samt iSyd-Amerika fra Gyuana,Colombia og Brazil, men dastort sett som enkelt-kasus-tikker og representerer i øy-eblikket ikke et offentlighelseproblem. I Indonesia

varierer forekomsten av klorokin-resistente Pvivax infeksjoner fra 13% i vestlige regioner somSumatra til nærmere 70% i Ny-Guinea området.I Øst-Timor hvor det foregår FN-oppdrag, medbla. nordmenn, vil man kunne forvente at 50%av vivax-isolatene vil være klorkinresistente. Bor-neo (der nordre del inngår i Malaysia) har cirka35-50% prevalens av klorokinresistens i vivax-isolater. En stor del av vivax infeksjonene vil altsåenten ikke respondere primært på klorokin-behandling eller de vil blusse opp igjen innen 2

Side 24-pest-POSTEN

Side 25 -pest-POSTENuker etter behandling. Mekanismen bak klorokinresistensen er ukjent, og er ikke den samme somved klorokin-resistens hos Plasmodiumfalciparum. Klorokinresistent vivax kan behand-les med meflokin, alternativer er peroral kinin idose 650mg x3 i 4-7 dager kombinert meddoksycyklin 100mgx2 i 7 dager. Baird hadde ogsågod erfaring med Malarone. Behandling av lever-fasen med primakin representerer et problem pgaav forekomst av redusert primakinfølsomhet iområdet. Hvis residiv på standard primakindosepå 15mg x1 i 14 dager, anbefales dobbeldose(30mg daglig) i 2 uker (denne dosen måtaes med måltid for å redusere gastrointestinalebivirkninger). Gjentatt kur med samme dose an-befales ved residiv. Erfaringer med P vivax in-feksjoner hos australske FN-tropper fra Øst-Timor viser imidlertid at enkelte parasitter ertotalresistente mot primakin. I øyeblikket finnesingen alternative behandlinger av leverfasen et-tersom tafenoquine, en ny primakin-analog,ikke er kommersielt tilgjengelig. Ved total-resistens mot primakin er eneste alternativ lang-tids malaria profylakse, kanskje i første omgang6-12 måneder for å se om leverinfeksjonen elimi-neres i løpet av denne tiden. De fleste vivax in-feksjoner vil ubehandlet brenne ut i løpet av 5 år,med stadig sjeldnere tilbakefall. Konklusjonen erat klorokinresistent vivax malaria forekommer ihele det indonesiske øyriket inklusive Borneo.Klorokin kan følgelig ikke lenger brukes sommalaria-profylakse i Indonesia. Behandling avleverfasen av vivax kan representere et betydeligproblem pga primakinresistens.

Klorokin-resistent malaria er ikke nytt i Indone-sia. De første klorokinresistente P falciparumstammene ble rapportert allerede på1 960-talletfra Irian Jaya, nærmest samtidig med de førsterapporter fra Thailand. Det er ikke usannsynligat resistente vivax-stammer har vært til stede iIndonesia meget lenge, uten å være erkjent. Iflgbaird ble klorokinholdig bordsalt tidlig innført avde nederlandske kolonisatorene og skapte ideelleforhold for utvikling av klorokin-resistent ma-laria i området.

****___****

Styret 2002 i

Norsk foreningfor infeksjonsmedisin

Hovedrepresentanter:

Stein Lund Tønnessen, formann

Jan Erik BerdalBente BergersenIvar-Jo HagenJon Sundal

Varamedlemmer:Jan Bacher ChristensenHarald Steinum

Side 26-pest-POSTEN

Aksel Schreiner var møteleder første dag.

Alexander Leiva, med. avd., Haukeland sykehusbegynte med kasuistikk om granulomatøs hepa-titt.

Granulomer i lever kan finnes i 3 10%. Det erofte bakenforliggende sykdom og leverprøver erofte normale. Granulomene kan være infeksjons-utløste ( bakterier, sopp, parasitter eller virus),eller skyldes sarcoidose, medikamenter, lymfom,primær biliær cirrhose, mb. Crohn, berylliose el-ler idiopatisk granulomatøs hepatitt.Schistosomiasis er hyppigste årsak på verdens-basis, sarcoidose her i landet.

Ole Rysstad, lungeseksjonen, med. avd., Vest-Agder sykehus snakket om pleuraempyem, illus-trert ved en kasuistikk, og om lungeinfiltrater.

40% av pneumoniene har parapneumoniskeffusjon, < 5% har empyem. Pleuravæske medph< 7.2, glucose < 2.2 og LD> 1000 indikerer

drenasjebehov.

Ved mistanke bør man gjøre prøvepunksjon, dadet er viktig med tidlig behandling, før væskenorganiseres. Behandlingen er pleuradrenasje medstort dren, gjerne flere, langvarig antibiotika-behandling (4 6 uker), og intrapleural fibrinolyse(varidase/streptokinase) og eventuelt kirurgi.

Røntgenforandringer ved pneumonier skal i defleste tilfeller normaliseres i løpet av 2 4 uker.Ved manglende normalisering må man tenkedifferensialdiagnoser som bronchiolitisorganiziing pneumonia, malign sykdom, lupuspneumoni, Wegeners granulomatose, legemiddel-induserte pneumonier, stråleindusert pneumonitt.

Aksel Schreiner, med. avd., Haukeland sykehus,ga en oppdatering på chlamydia. (Chlamys ergresk for kappe.)

Chlamydia er obligat intracellulære mikrober,lever i den fagocytiske vacuole, er påvirkelig av

Referat fra møte i

Infeksjonsforum Vest-NorgeBergen, 1.- 2. mars 2002

Av Anders Sundøy

antibiotika. Patogenese er bare delvis forstått.Svak beskyttelse mot reinfeksjon, ca 6 måneder.

Chlamydia pneumoniae er funnet iatherosklerotiske plaque. Infiserte dyr beskyttesmot koronarsykdom med antibiotika.

Påvisning i cellekultur, ved serologi, antgen-påvisning (ribosomal RNA ved DNA probe), PCRog LCR.

Lymfogranuloma venerum: KBR > 1: 64 sammenmed klinikk.

C. trachomatis, C. psittaci: KBR (x2)

C. trachomatis urogenital inf.: LCR i urin.

C. pneumoniae: KBR sammen med klinikk.

Jon Sundal, med. avd., SIR, gav en bred oversiktover Legionella pneumophila, og utbruddet i Sta-vanger sommeren 2001.

Mikroben som gir legionærsykdom/pneumoni ogPontiacfeber finnes i vann og fuktig jord, overle-ver mellom 0 62°C, er klortolerant, kan koloni-sere vannsystemer og spres helst ved aerosoler.Påvisning av antigen i urin er en rask og følsomdiagnostisk metode ( tar kun serogruppe 1).

Fra 29/7-2001 til etter at kjøletårnet på hotellAtlantic ble desinfisert 28/8-2001 ble det diag-nostisert legionella sykdom hos 25 personer i al-der 30 94 år, hvorav 6 døde (24%). SIR be-handlet 19 pasienter. 5 av disse døde. 15 av 18hadde urinantigen positiv, 10 av 19 hadde pos.dyrkning av prøve fra luftveier. Bare 3 av 19 haddepositiv antistofftest på Legionella pneumophila.12 pasienter ble innlagt med pneumonidiagnose,7 med ulike andre diagnoser.1 pas hadde bilate-rale lungeinfiltrater ved innkomst, 18 haddeunilaterale. 8 pasienter utviklet bilateraleinfiltrater i forløpet. Alle hadde feber, i gjennom-snitt 39.8 °C. 13 hadde frostanfall, 8 hoste, 7kvalme /oppkast, 5 diare, 5 myalgier, 4ekspektorat og 3 var mentalt endret. 6 pas. haddeSe-Na < 130.

7 av pasientene ble behandlet med respirator, 1

Side 27 -pest-POSTENmed ECMO. Antibiotika som ble gitt varerytromycin/ciprofloxacin og i tillegg rifampicinhos 2 pas. Azitromycin ble gitt som monoterpihos en pasient.

En pasient fikk sekvele med gangvansker ogdyspnoe. Flere pasienter hadde lang restitusjons-tid, 3 4 måneder.

Mogens Jensenius, med avd. Aker sykehus,hadde innlegg om luftveisinfeksjon som import-medisinsk problem.

Vi reiser mer, lengre og til nye steder.

Korteste reisetid mellom to plasser på kloden ernå under 36 timer; enhver smittsom sykdom kanimporteres til et hvert sted på jorden.

I 4 studier av ca. 40000 turister fra Europa ogUSA var 15 43% blitt syke under reisen. 14 31 % av disse hadde luftveisinfeksjon.

Kosmopolitiske mikrober var vanligst, respira-toriske virus, influensa, pneumokokker, myko-plasma pneumoniae og tbc. Ved peroral behand-ling av pneumokokkinfeksjoner må man væreoppmerksom på resistensproblemer. Incidens avtuberkulinomslag er 3.5 per 1000 personmånederhos uvaksinerte langtidsreisende til høyrisiko-områder.

Av eksotiske bakterielle luftveisinfeksjoner ble Q-feber (globalt), legionella (globalt), meloidose(Sørøst Asia, spes. Thailand) og Chlamydiapsittaci (globalt) omtalt. 28 tilfeller av legionellosei Norge 1992 2000, med smittested utland, flestfra middelhavsområdet. 11 tilfeller av Q-feber iNorge fra 98 2001.

Eksotiske sopp og luftveisinfeksjoner somcoccidiodomykose (Amerika), paracoccidiodo-mykose (Sør-Amerika, spesielt Brasil), peni-cilliose (Sørøst-Asia, gnagere) og histoplasmose(Amerika, SØ-Asia, Afrika, spesielt etter oppholdi huler) ble omtalt .

Luftveissymptomer og eosinofili kan skyldesmigrerende helminter eller tropisk pulmonaleosinofili (ofte filaria).

Han betonte viktighet av målrettet anamnese ogforeslo som utredning:

hematologi med utstryk, kuldeagglutininer, rtgthoraks, bakt dyrkn. av ekspektorat og blod. Vedrettet mistanke tas også urinantigen legionella,diverse serologi samt parasittus. av ekspektorat,urin og avføring.

Haakon Sjursen, med. avd., Haukeland sykehus,ga en fyldig oversikt over EBV infeksjoner.

Infeksjon hos immunkompetente pasienter opp-trer vanligvis som infeksiøs mononukleose (IM).

Komplikasjoner og alvorlig forløpende IM elleratypisk primær EBV-infeksjon er mer vanlig hosimmunkompromitterte, men kan også sees hosimmunkompetente. Hos de immunkompetentekan komplikasjoner opptre i form av septisk fe-ber som varer i mer enn 3 uker eller hypoxi pågrunn av obstruksjon i øvre luftveier forårsaketav uttalt tonsille-hypertrofi eller interstitiellpneumoni. De kan også få myokarditt, cholestatiskhepatitt, blødning pga. trombocytopeni ellerdisseminert intravaskulær koagulasjon med d-dimer > 3 g/l. I tillegg kan primær EBV-infek-sjon gi CNS-affeksjon med meningoencefalitt,cerebellitt eller kranial nevritt hos ca.5 % av pa-sientene. Aggressivitet, kramper, hodepine ogfokale utfall er de mest typiske symptomer. Se-kundære, bakterielle infeksjoner - hyppigstfaryngotonsillitt, sinusitt eller pneumoni - kanogså forekomme.

Infeksiøs mononukleose er vanligvis en benign,selvbegrensende sykdom selv om rekonvalesens-fasen kan være lang, kronisk fatigue-syndrom kanvare utover 6 måneder. I tillegg til dette kan pasi-entene ha en kronisk EBV-infeksjon som ofte kunkan skilles fra kronisk fatigue-syndrom vedserologiske tester (1,2).

Ukomplisert, typisk IM kan vanligvisdiagnostiseres ved hjelp av heterofile antistofferog et blodutstryk for å påvise store atypiskelymfocytter. I slike tilfeller er det ikke behov forspesifikk EBV-serologi. Men dersom heterofileantistoffer er negative, er det indikasjon for spe-sifikk serologi. Symptomene ved IM kan minneom akutt HIV-relatert sykdom, og man bør derforogså foreta HIV-serologi og P-24 antigentest påvide indikasjoner i heterofile antistoff-negativetilfeller.

Primær EBV-infeksjon kan imidlertid av og tilha et atypisk forløp med et meget variert kliniskbilde. Ved atypisk fulminant forløp, hos pasien-ter med andre komplikasjoner samt ved kroniskEBV-infeksjon er det indikasjon for serologisketester og også viruspåvisning med EBV-DNA-PCR i serum dersom serologi ikke er entydig.

Lørdag 2. mars var viet bioterrorisme. Claus OlaSolberg, Haukeland sykehus, var møteleder.

Overveterinær Svein Skålevik, Næringsmiddel-tilsynet, Bergen, redegjorde for beredskapsplanfor næringsmiddeltilsynet. Planen omfattet Ber-gen og 7 omegnskommuner og var tenkt anvendtved uønskede hendelser som svikt i rensing avvannforsyning, sabotasje mot vann og mat, ra-dioaktivt nedfall, strømsvikt i stort omfang , al-vorlige zoonoser med mer.

Planen definerte en kriseledelse, omhandletvarslingsrutiner internt og videre varsling tilkommuneledelse og ansvarlig for vannforsyningi kommunen. Varsling oppover i det kommunalesystem var basert på internett.

Det var laget planer for omprioriteringer for la-boratoriet og for næringsmiddeltilsynet. Det fin-nes nødstrømaggregat som kan opprettholde de-

Side 28-pest-POSTEN

ler av driften på mikrobiol. lab, og bufferlager foren del materiell.

Planer for informasjon, presse og publikums-kontakt er utarbeidet. Aktuelle samarbeidspart-nere i ulik sammenheng er nedfelt i planen ogdet foreligger skjema for loggføring.

Planen er basert på bruk av data, forventes ikke åforeligge i papirformat, og kan bare forutsettes åvirke i vanlig arbeidstid. Den er tilstrebet lagdenklest mulig.

Overlege Axel Wannag, Arbeidstilsynet, Oslo,holdt et engasjert foredrag om Bioangrep hvada med arbeidsmiljølovgivningen?

Han poengterte at legene er mest vant med å tenkepå pasientens behov, men at personalet er beskyt-tet av arbeidsmiljøloven og ikke skal utsettes forunødig risiko.

Smittevernarbeidet i Norge hviler på smittevern-loven samt arbeidsmiljøloven med arbeidsgiversplikt til å ivareta de ansattes liv og helse. Pliktener videre beskrevet i Internkontrollforskriften forhelse, miljø og sikkerhet samt forskrift om biolo-giske faktorer.

Det skal vernes mot smitte og mot ikke smittsompåvirkning (toksiner etc.) og bygge på risikoana-lyse. Vernet kan omfatte vaksinering av arbeids-takere, inneslutning av mikrober som kan utgjøresmittefare, isolasjon av smittefarlige pasienter.

De ulike inneslutningsnivåer ble omtalt. DAT kangi dispensasjon fra bestemmel-sene om inneslutningstiltak forbiologiske faktorer klassifisert igruppe 3.

Ved bioangrep gjelder prinsipi-elt arbeidsmiljølovgivningen forarbeidstakers rett til å være be-skyttet mot å bli smittet i arbei-det. Ved ukjent mikroorganismebør analyser gjørers ved inne-slutningsnivå 4.

Kvalitetssjef Sissel Andreassen,

Side 29 -pest-POSTENSosial og helsedirektoratet omtalte ny bredskaps-lovgivning som trådte i kraft 2001. Hovedidé eransvarsprinsippet: Den virksomhet som har an-svaret for en tjeneste har også ansvaret for nød-vendige beredskapsforberedelser og ansvar for åkunne tilby tjeneste under krig og ved kriser ogkatastrofer i fredstid.

Regionale helseforetak, kommuner, sykehus etc,har plikt til å utarbeide beredskapsplaner, og erselv ansvarlige for å sikre sine forsyninger. Deter overgangsperiode til 2003 til å få implemen-tert planarbeidet. Kostnadene er tenkt dekketinnen ordinære budsjetter. Fylkeslegene har til-syn med at planer blir utarbeidet, men har ikkefått andre sanksjonsmuligheter enn før, ved man-gler.

Jørgen Lassen, Nasjonalt Folkehelseinstitutt,snakket om Biologisk vold. Noen historiske glimtog aktuelle erfaringer.

Biologisk krigføring har hatt tvilsom effekt. Bio-logisk terror styrt av grupper uten politisk kon-troll, er ideell som demoraliserende rykteskaper,er billig og lett tilgjengelig. 10 kg antrax harsamme effekt drapsmessig som Hiroshima-bomben. Minst 7 land antas å ha biologiske våpen-programmer.

Han nevnte eksempler på terrorisme i nyere tid:Forsøk på antraxspredning i Japan, Saringassspredning i undergrunnen i Tokyo, bevisstsprednin av salmonella på restauranter i deler avUSA, antraxspredning via post i USA.

E-post adresser pr. 1. juni 2002Tore Abrahamsen Barneavd., Rikshospitalet Tore.Abrahamsen@rh.uio.noJohan Bakken The Duluth Clinic, Duluth, Minn jbakken@smdc.orgDag Berild Med. avd., Aker sykehus dag.berild@ioks.uio.noOddbjørn Brubakk Infeksjonsmed. avd., Ullevål sh oddbjorn.brubakk@ulleval.noJohan N. Bruun Infeksjonsmed. avd., Ullevål sh j.n.bruun@ioks.uio.noÅse Berg Med.avd., Sentralsh i Rogaland dag.helliksen2rl.telia.noBente M. Bergersen Infeksjonsmed. avd. Ullevål sh b.m.bergersen@ioks.uio.noKåre Bergh Avd. for mikrobiologi, RiT kare.bergh@medisin.ntnu.noJulia Chelsom Med. avd., Haraldsplass juch@haraldsplass.noJan Bacher Christensen Med. avd., RiTø MEDJBC@rito.noPeter Csango Mikrobiol. avd., Vest-Agder ssh peter.csango@vas.noMiklos Degre Mikrobiologisk institutt, RH degre@rh.uio.noOona Dunlop Infeksjonsmed. avd., Ullevål sh o.b.dunlop@ioks.uio.noEigill Eide Med. avd. Ssh i Møre&Romsdal eigill.eide@online.noKnut Fredriksen Anestesiavd., RiTø kfredri@online.noOddvar Frøholm Avd.for bakt.,Fokehelseinstituttet oddvar.froholm@folkehelsa.noSvein G. Gundersen Infeksjonsmed. avd., Ullevål sh s.g.gundersen@ioks.uio.noTore Jarl Gutteberg Mikrobiologisk avd., RiTø MLABTG@rito.noAlfred Halstensen Inst. for indremedisin, UiB alfred.halstensen@medb.uib.noStig Harthug Avd. for sykehushyg. Haukeland stig.harthug@haukeland.noJon Birger Haug Med. avd., Sykehuset Østfold jobhaug@broadpark.noGunnar Haukenes Avd. for virologi, Haukeland sh gunnar.haukenes@vir.uib.noBernt Heger Infeksjonsmed. avd., Ullevål sh bernt.heger@ulleval.noReidar Hjetland Mikrobiologisk avd., ssh i S & Fj. reidar.hjetland@sf-f.kommune.noTerje Hoel Smitteverno.l. for Oslo, Ullevål sh terje.hoel@ulleval.noAre Martin Holm Med. avd., Bærum sykehus aremholm@online.noOttar Hope Med.avd., Haraldsplass sh Bergen otho@haraldsplass.noGunnar Hopen Med. avd., Telemark ssh gunnar.hopen@tss.telemax.noBerit Hovig Bakt. institutt, Rikshospitalet berit.hovig@labmed.uio.noDag Hvidsten Mikrobiologisk avd., RiTø dag.hvidsten@rito.noBjørn Iversen BAFI, Folkehelseinstituttet bjorn.iversen@folkehelsa.noTrond Jacobsen Mikrobiologisk avd., RiT trond.jacobsen@medisin.ntnu.noMogens Jensenius Med. avd., Aker sykehus mogens.jensenius@ioks.uio.noEyrun F. Kjetland Infeksjonsavd., Ullevål sykehus eyrun.kjetland@ioks.uio.noClaus Klingenberg Barneavdelingen, RiTø barnkc@rito.noUlf E. Kongsgaard Anestesi/intensivavd., DNR u.e.kongsgaard@klinmed.uio.noBjørn Erik Kristiansen Telelab, Skien bjorneri@online.noDag Kvale Med. avd. A, Rikshospitalet dag.kvale@klinmed.uio.noNina Langeland Med. avd., Haukeland sykehus nina.langeland@med.haukeland.noLars Holst Larsen Med. avd., Fylkessh. i Haugesund lholstla@sn.noTore Lier Mikrobiologisk avd., RiTø tore.lier@rito.no

Side 30-pest-POSTEN

-pest-POSTENSide 31Egil Lingaas Avd. for sykehushygiene, RH egil.lingaas@rikshospitalet.noElisabeth v. d. Lippe Infeksjonsmed. avd., Ullevål sh elisabeth.vonderLippe@ulleval.noMartinus Løvik Folkehelseinstituttet, Oslo martinus.lovik@folkehelsa.noArne Mehl Med. avd., Innherred sykehus arne.mehl@innherred-sykehus.noKjetil K. Melby Mikrobiol. avd., Ullevål sykehus k.k.melby@ulleval.noTore Midtvedt CMB, Karolinska Institutet tore.midtvedt@cmb.ki.seLiisa Mortensen Mikrobiol.avd., Nordland ssh liisa.mortensen@nss.nl.noFredrik Müller Sentrallab., Bærum sykehus fredrik.muller@labmed.uio.noBjørn Myrvang Infeksjonsmed. avd., Ullevål sh bjorn.myrvang@ulleval.noArild Mæland Infeksjonsmed. avd., Ullevål sh arild.aaeland@ulleval.no (arb)

arilmae@online.no (priv)Svein A. Nordbø Avd. for mikrobiologi, RiT Svein.A.Nordbo@medisin.ntnu.noAira Nurminen-Bucher Med. avd., Bærum sykehus abucher@chello.noVidar Ormaasen Infeksjonsmed. avd., Ullevål sh vidar.ormaasen@ioks.uio.noAnne Ma Dyrhol Riise Virussenteret, Univ. i Bergen Annema.Riise@vir.uib.noSigne Holta Ringertz Bakteriologisk lab., Aker sykehus s.h.ringertz@ioks.uio.noHelvi Holm Samdal Avd. for virologi, Folkehelseinst. helvi.holm.samdal@folkehelsa.noSynne Sandbu Avd. for vaksine, Folkehelseinst. synne.sandbu@folkehelsa.noRolf Arne Sandnes Avd. for mikrobiol.,Oppland Ssh rolf-arne.sandnes@oppland-

f.kommune.noPer Sandven Avd.for bakt.,Folkehelseinstituttet per.sandven@folkehelsa.noAksel Schreiner Inst. for indremedisin, UiB aksel.h.schreiner@hspost.noHaakon Sjursen Med. avd., Haukeland sykehus haakon.sjursen@haukeland.noTone Skarpaas Mikrobiol. avd., Vest-Ager ssh tone.skarpaas@vas.noArnfinn Sundsfjord Mikrobiologisk avd. RiTø arnfinns@fagmed.uit.noBjørg Sørensen Med. avd., Fsh. i Molde itvisjon@online.noDag Torfoss Det norske Radiumhospital dag.torfoss@klinmed.uio.noYngvar Tveten Telelab, Skien yngvar.tveten@telelab.noStein Lund-Tønnesen Med. avd., Haukeland sh stlt@haukeland.noEinar Vik Mikrobiologisk avd., Fsh i Molde einar.vik@fsm.mr-fylke.orgIvar Ørstavik Avd. for virologi, Folkehelseinst. ivar.orstavik@folkehelsa.noEinar Aandahl Avd. for mikrobiol.Oppland Ssh einar.aandahl@oppland-

f.kommune.no

Side 32-pest-POSTEN

K o n g r e s s e r o g m ø t e r

200227. - 29. juni: 2002 Conference on Antimicrobial Resistance. Bethesta, Md. USA.Kontakt via Internett: http://www.nfid.org/conferences27. - 30. juni: 5th International Conference on Pathogenesis of MycobacterialInfections. Stockholm, Sverige.Kontakt via E-post: Mycobakt@congrex.se, Internett: www.smittskyddsinstitutet.se/MycobactStockholm.htm

7. - 12. juli: 14th International Conference on AIDS. Barcelona, Spania.Kontakt: Dr. Josep M. Gatell & Dr. Jordi Casabonat. Tlf. +34-932-182-404, faks. +34-932-170-188. E-post: aids2002@aids2002.com

11. - 17. august: 7th International Mycological Congress. Oslo, Norge.Se Inett/E-post: http://www.uio.no/conferences/imc7/leif.ryvarden@bio.uio.no

25. - 27. august: 8th European Congress of the European Federation of MedicalMycology. Budapest, Ungarn.Kontakt: Eszter Gaál. Tlf: +36-1-212-6626, faks: +36-1-213-0149, E-post:synergo@mail.datanet.hu

8. - 12. september: Third European Congress on Tropical Medicine and InternationalHealth. Lisboa, Portugal.Se Inett: www.kit.de/tropical2002/

15. - 18. september: Fifth International Conference of the Hospital Infection Society.Edinburgh, Skottland.Kontakt: HIS 2002, Concorde Services Ltd, 4b, 50 Speirs Wharf, Glasgow G4 9TB, Skott-land. Tlf: +441413310123, faks: +441413310234. Inett: www.his2002.co.uk/

27. - 30. september: 42nd ICAAC. San Diego, USA.Se Inett: http://www.asmusa.org/mtgsrc/icaac.htm

9. - 11. oktober: 31. Årsmøte og faglig seminar, Norsk forum for sykehushygiene.Drammen, Norge.Kontakt: Norsk sykehus- og helsetjenesteforening, Nedre Slottsgate 7, 0157 Oslo. Tlf:22402550, faks: 22402551, E-post: nsh@nsh.no, Inett: www.nsh.no.

23. - 26. oktober: 4th International Meeting on the Therapy of Infection. Firenze, Italia.Kontakt: Clinica Malattie Infettive, Universita degli Studi di Firenza, Ospedale di Careggiviale Morgagni, 85-50134 Firenze, Italia. Tlf: +390-554-279-478, faks: +390-554-279-480,E-post: infdismeetings@ao-careggi.toscana.it

Side 33 -pest-POSTEN

Scandinavian Society of AntimicrobialChemotherapy (SSAC):

meeting in Turku in Finland, August 30 - September 1st, 2002

This is to remind you of the SSAC-meeting in Turku, Finland in August!

You find all the meeting information you need on the web-page: http://www.tkk.utu.fi/cescon/ssac2002/. Please encourage colleges to attend the meeting. It is important thatScandinavians interested in infectious diseases, clinical microbiology and antimicrobialchemotherapy have a common forum and the yearly SSAC scientifi meeting is that forum!

The deadline for abstracts for the meeting has been extended to the 15th of June, 2002.Please encourage your colleges to submit abstracts and to apply for travel grants (see SSAChomepage: http://www.srga.org/ssac/index.html ). The SSAC board has decided that postersthat were used at the ECCMID meeting in Milan in April or the ECC meeting in Paris inMay, can be submitted for the poster session in Turku without changes, provided they havenot been published in a Journal before that.

Young scientists are especially encouraged to participate! There will be special sessions, aminicourse and special activities for young scientists which together with travel grants andreduced fees makes it interesting and possible to attend.

Please announce this message to all colleagues!

For the SSAC board,Gunnar Kahlmeter, secretary

24. - 27. oktober: 2002 IDSA Annual Meeting. Chicago, USA.Se Inett: http://www.idsociety.org/

17. - 21. november: 6th International Congress on Drug Therapy in HIV Infection.Glasgow, Skottland.

VEILEDNING FOR FORFATTERE

Artikler og andre bidrag til pest-POSTEN skal sendes til ansvarlig redaktør. Manuskripteneønskes levert i Word Perfect eller Word tekstbehandlings-format, eller skrevet i DOS (ASCII)format. Bruk så lite redigeringskoder og spesialtegn som mulig. Helst ønskes bidrag levert på3 1/2 eller 5 1/4 diskett, som vil bli returnert etter bruk. Papirbaserte bidrag må leveres medbred marg og dobbelt linjeavstand. Illustrasjoner må være i svart/hvitt, rene kopier i ca. dobbeltav endelig størrelse. Fotografier må være i sort-hvitt, og kan være ferdig rastet i endelig størrelse(i forhold til manus A4). For scanning bør de være litt større. Referanser skrives som angitt iveiledningen til Tidsskrift for Norsk Lægeforening. Tidskriftnavn forkortes som angitt i IndexMedicus.

Doktorgradsreferat kan være på 1 til 1/2 side enkel linjeavstand. Referatet skal inneholde:1) Overskrift = doktorgradens tittel, 2) doktorandens navn, aktuelle adresse og institusjonenhvor arbeidet er utført, 3) universitetet hvor disputasen er holdt og navn påopponent(er), 4)referat med hensynstagen til opponentens faglige innvendinger, 5) fulle referanser tilavhandlingens delarbeider.

Abstract skrevet av nordmenn i utenlandske tidsskrifter kan være på 1/3 - 1/2 side, lengreabstracts kun etter avtale. Abstracts skal inneholde:1) Overskrift = artikkelens tittel, 2) forfattere og tidskrift som i referansen over, 3) navn /adresse på forfatter som skal ha event. korrespondanse, 4) abstract, helst på norsk, skrevet forinfeksjonsmedisinere.

Forskergrupper kan eventuelt lage en synopsis av sitt arbeide, med nøyaktig referanseliste.

Foredrag holdt ved møter i regi av Norsk Forening for Infeksjonsmedisin samt prisforedrag kanvære på èn til flere sider etter avtale. Artiklene bør inneholde referanseliste og de besteillustrasjonene.

Meningsytringer, omtale av aktuelle problemer, eller andre korte bidrag av generell faglig interessemottas gjerne. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere / forkorte bidrag.

VEILEDNING FOR ANNONSØRER

Vi er takknemlige for bidrag i form av annonser i pest-POSTEN. Bladet blir trykket i et opplagpå ca. 300 og distribuert gratis til alle medlemmer av Norsk Forening for Infeksjonsmedisin.

Annonsepris (sort/hvitt): kr. 2.000.- inkl. moms pr. 1/1 side. Omslagssider (2. side, nest siste ogsiste side) kr. 2.500.- Fargeannonse kr. 3.000.- pr. 1/1 side (ikke omslagside). Alle priser er inkl.moms. Prisene gjelder ferdige annonser.

Manusformat A4, positivt trykk på papir eller film. Husk at manuskriptet skal forminskes til C5format. Vi må ta et forbehold om annonseplass i forhold til stoffmengden forøvrig.

Forside nr. 2, 2002Redaksjonen, innholdRedaksjoneltFerdaminne fra 12. ECCMIDECCMID: Infection in cancer patientsDIktspaltenEt 40-års minneReisebrev fra ICID SIngaporeStyret i NFIMInfeksjonsforum Vest-NorgeE-postadresser pr. 01.06.2002Kongresser og møterAnnouncement: SSAC Turku, FinlandVeiledning for forfattere og annonsører