Når ørene virker, men hjernen ikke forstårInformasjonsmaterialeombarnmedlyttevansker,tilderesnærpersonerogfagpersonellrundt

3

INNLEDNING ................................................................................................................................... 4

APD GENERELT ................................................................................................................................ 4

FUNKSJONSBESKRIVELSE .......................................................................................................... 5

FOREKOMST ..................................................................................................................................... 8

ÅRSAK .................................................................................................................................................. 8

KOMORBIDITET .............................................................................................................................. 9

UTREDNING ................................................................................................................................... 10

DIFFERENSIALDIAGNOSTIKK ..................................................................................................... 10

DIAGNOSTIKK ............................................................................................................................... 11

DETNORSKEAPDTESTBATTERI ................................................................................................. 12

NÅR MAN BØR UTREDE FOR APD ....................................................................................... 14

PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) ................................................................ 16

TILTAK FOR BARN MED APD ................................................................................................... 19

1.FORSTÅELSE,FLERFAGLIGSAMARBEID,PLANLEGGING .................................................... 19

2.PEDAGOGISKEOGORGANISATORISKETILTAK ................................................................... 20

3.FORBEDRINGAVAKUSTISKSIGNAL ...................................................................................... 23

Miljømessige tiltak ................................................................................................................ 23

Tekniske hjelpemidler ........................................................................................................... 24

4.INDIVIDRETTETLYTTETRENING ............................................................................................ 27

Uformell lyttetrening ............................................................................................................ 28

Formell lyttetrening .............................................................................................................. 28

Musikk, prosodi og APD ..................................................................................................... 30

Metakognitive og språklige strategier ............................................................................... 31

TILBUD TIL BARN MED APD ................................................................................................... 31

STATPED ......................................................................................................................................... 31

SØKNAD OM TJENESTER ............................................................................................................ 32

NASJONALBEHANDLINGSTJENESTEFORHØRSELOGPSYKISKHELSE ............................. 32

HØRSELSHEMMEDESLANDSFORBUND .................................................................................. 32

NYTTIGE LENKER ......................................................................................................................... 32

REFERANSER .................................................................................................................................. 34

FORORD

DetteinformasjonsmaterialetblelagetsomendelavprosjektetNårbarnhører,menikkelytteri

perioden2018–2019.DetvaretsamarbeidsprosjektforankretiHelseMøreogRomsdal.Prosjektet

blefinansiertavExtraStiftelsenHelseogRehabilitering,gjennomHørselshemmedesLandsforbund.

Når barn hører, men ikke lytterharsamletkunnskapombarn/ungdomogpårørendesopplevelse

avutredningogoppfølgingavbarnmedlyttevansker,oghvaslagsinformasjonsomernyttig.

Påbakgrunnavdetteerdetutvikletetinformasjonshefteogeninformasjonsbrosjyrerettetmot

barn,deresnærpersonerogfagpersonellrundt.Brukenavbegrepetbarnomfatteriheftetogså

ungdom.

Hensiktenmeddettehefteterågienoversiktogetoppslagsverksomkanhentesfremvedbehov,

forålæremerelleroppdateretidligerekunnskap.Heftetkanbrukessometoppslagsverk,gjerne

underutredningellerlyttetrening.

Skriftliginformasjonerstatterikkesamtaleneforeldreogbarnharmedfagpersoner,menkan

brukessometsupplement.Detkanværeoverveldendemyeinformasjonunderutredningav

lyttevansker,ogmanglemmermyeavdetsomblirsagtikonsultasjonerogmøter.

Prosjektgruppenharbeståttavfagpersonellfraspesialisthelsetjenesten,Statped,NAVHjelpe-

middelsentralogPPT.Prosjektgruppenviltakkeallesomharbidratttilinnholdetbådenårdet

gjeldertemaer,artikler,illustrasjonerogfotografier.ViviltakkeansattevedNAVHjelpemiddelsentral

MøreogRomsdal,PPTÅlesund,StatpedMidt,HLFsforeldre-barnutvalgogbarnogforeldre

medAPDsomharbidratttilutarbeidelsenavheftet.

TilsluttvilvitakkeExtraStiftelsenHelseogRehabiliteringsomhargittossmulighetentil

åutarbeideinformasjonsmaterielletgjennomsinøkonomiskestøtte,ogtilHørselshemmedes

Landsforbundforsinbistand.

Ålesund,februar2019

Forprosjektgruppen

Tone Stokkereit Mattsson

Prosjektleder «Når barn hører, men ikke lytter».

INNHOLDSFORTEGNELSE

2

4 5

Auditiv prosessering omfatter mekanismer som ligger bak følgende evner:

• Lokaliseringoglateraliseringavlyd

• Auditivdiskriminasjon

• Auditivmønstergjenkjennelse

• Temporalintegrasjonogstrukturering

• Auditiveferdigheterisituasjonermedkonkurrerendelydkilder

• Auditiveferdighetervedforringedeakustiskesignaler

Iseneretiderdendominerendeoppfatningenblittutfordret.BritishSociety

ofAudiology(BSA)karakterisererAPDsomsviktipersepsjonavbådetale-og

ikke-talelyd.Dettegrunnetnedsattnevralfunksjonioppad-og/ellernedad-

stigendeauditivenervebaner.Itilleggtilpåvirkningfrahøyereordenskognitive

funksjoner.APDgirsegtilkjennesomenlyttevanskeogsameksisterervanligvis

medandrenevrobiologiskeutviklingsforstyrrelsersomspråkvanskerog

oppmerksomhetsvansker(11,12).

Andreutfordrerdenhierarkiskeforståelsenmedånedtoneviktighetenavdiagnostiseringtilfordel

foridentifiseringavårsakentillyttevanskeneogigangsettingavtiltak(13).Oppadstigendeauditiv

prosesseringansesrelevantforlyttingoglæringpåliklinjemedkognitiveogspråkligeferdigheter.

Itilleggharprofesjonelleorganisasjonerogfaggrupperpåtversavlandegrenserulikebetegnelser,

definisjonerogdiagnostiskekriterierforåstandardisereAPDutredning.

FUNKSJONSBESKRIVELSE

Til tross forulikedefinisjonereller tilnærmingerkanAPDforståssomenauditivvanske

somskyldesdysfunksjoniprosesseringavakustiskeogauditiveinntrykkpånevraltnivå.

Detteinnebærervanskermedåbearbeidedetmanhører,menogsåsortererelevantfraikke

relevantinformasjonivanskeligelytteforhold.Gradenavfunksjonsvanskerkanvariereogvære

forskjelligfrapersontilperson.Dettemåvurderesvedvalgavtiltak.

«Hørselsvansken APD gir et usynlig handicap som krever tilpasninger i hverdagen.»

Peder

Vanskermedåprosessereauditivinformasjonkangipersonerproblemerbådeiakademiskeog

sosialesituasjoner.

INNLEDNING

Mangebarnogvoksneslitermedlyttevanskertiltrossfornormaleaudiogram,spesieltiutfordrende

lydmiljø.Tradisjoneltharaudiogrammetværtgull-standardforevalueringavhørselsfunksjon,

noesomkunhargittetbildeavhvordanøretoppfatter lyd.Selvdetaljerteaudiometriske

terskelvurderingerkanværeupåliteligemarkørerfortaleforståelse.

Allerede på 1950-tallet ble det beskrevet barn med lyttevansker. Dette til tross for

normale funn ved rentone- og taleaudiometri, og viktigheten av vurdering av de

sentrale hørselsbaners funksjon ble introdusert (1).Detteblebegynnelsenpåen

nytidsalderinnenaudiologidersentralehørselsbanerblestudertpåbakgrunnav

pasientermedhjerneskader(2–4).På1970-talletbletestbatterifordiagnostisering

avauditivprosesseringfordenengelskspråkligepopulasjonutviklet(5–7).

Deteretviktigskillemellomåhøreogevnentilålytte.Hørseleravhengigavautomatisert

bearbeidingavlydidetindreøret,hørselsnervenogidesentralehørselsbanene.Ålytte

handleromhvordanhjernenknyttermeningtillydsignalene,ogerenkompleksprosesssom

påvirkesavhøyereordenshjernefunksjonersomoppmerksomhetogarbeidsminne(8).

Desenereårhardetblittøkendefokuspåbarnsomharvanskermedålyttetiltross

fornormaltaudiogram,ogsåiNorge.

GENERELT OM APD

Auditiveprosesseringsvansker(APD)erenfellesbetegnelsepåvanskermedlyttingsomskyldes

endysfunksjonidesentralehørselsbanenesbearbeidingavakustiskogauditivinformasjon.

Typiske vansker er:

• Lyttingibakgrunnsstøy

• Redusertauditivoppmerksomhet

• Vanskermedåfølgemuntligeinstruksjoner

• Forståelseavraskellerutydeligtale

APDharværtetomdiskutertbegrep,bådeiforholdtildefinisjonogforståelsenavdetnevrale

grunnlaget.

Ifølgedendominerendeoppfatningen,referererauditiveprosesseringsvanskertilsentral-

nervesystemetsreduserteyteevneogeffektivitetioppadstigendeprosesseringavauditivestimuli

(9,10).Vanskeneeransettseparatefra,menkansameksisteremedandreutviklingsforstyrrelser

ihøyereordensfunksjonersomspråkogkognisjon.Detskillesikkemellomspråkligeogikke

språkligeauditivestimuli.

Figur 1Lyttingerenkompleksprosesssominvolvereroppadstigende

sentralehørselsbaneroghøyereordenshjernefunksjonersom

oppmerksomhet,arbeidsminneogspråk.

Figur 2. Auditivprosesseringbestårav

mangeelementer.

6 7

Personer med APD kan ha vansker i enkelte områder som å:

• Oppfattetaleiomgivelsermedbakgrunnsstøy

• Hørehvilkenretninglyderkommerfra

• Forståukjentedialekter

• Forståraskelleruklartale

• Oppfattemuntliginformasjon

• Oppfattelangeellerflerleddetemuntligebeskjeder

• Oppfatteforskjellpålyd-likeord

• Vanskermedåholdeoppmerksomhetenisituasjonerhvordetfinnesstøy

ibakgrunnen(lettdistraherbarforbakgrunnsstøy)

Enhverdagmedmyetaleogbakgrunnsstøysetterstorekravtilkommunikasjonogkonsentrasjon,

somigjenkanpåvirkepersonenesatferdogfølelsesmessigetilstand.Mankanlettfølesegutenfor,

isolertogurolig.Detteerspesieltfremtredendei innlæringssituasjonerogisosialesettinger

somkrevermyekonsentrasjonforåhøreogforstå.Slitenhetetterenlangskoledag,by-støy,

bilkjøring,konserterellersosialesammenkomstererderforvanlig.Energiøkonomiseringmed

innlagtepauserkanunderlette.

BarnmedAPDkanhaproblemermedfølelsesreguleringen.Dettemåtashensyntilientverrfaglig

vurdering(14).VedågistøttetilpositivemestringsstrategierkanbarnmedAPDfinnedetmulig

åovervinnefølelsesmessigevanskerogdermedøkederespsykososialevelvære(15).

Figur 3. APDietglimt!

«Når man har en hørselsvanske bruker man mer energi på å lytte. Det er lov å ta

hensyn til seg selv, si nei eller legge inn pauser for å unngå å bli utslitt i lengre tid

fordi man gjorde som alle andre.»

Tilde

Barn med Auditive Prosesserings-

vansker,APD

Retnings-angivelse

Distrahertav støy

Gutt: jente2:1

Forstår ikkebeskjeder

Forekomst3–5 %

Misforstår

8 9

Figur 4. Elementeriprosesseringavlyd.

Auditiv prosessering

Kognitiv prosessering

(f.eks. oppmerksomhet, arbeidshukommelse)

Prosessering av lyd

Språk-prosessering

FOREKOMST

ForekomstenavAPDblantbarnogvoksnevarierermellomstudierogdiagnostiskekriterier

bruktfra0,5prosenttil7prosent(16,17),medenmannligdominanspå2:1(18,19).Hoseldre

erforekomstenhøyere.DetforeliggerforeløpigingenstatistikkfraNorge,menmanantarat

APDerunderdiagnostisert.

ÅRSAK

Ifølge British Society of Audiology (2011) defineres tre kategorier av APD:

• UtviklingsmessigAPDsomdebutereriløpetavbarneårene

• ErvervetAPDassosiertmedenpostnatalhendelse

(infeksjoner,neurologisktraume,slag,støyeksponering)

• SekundærAPDforårsaketavperiferhørselslidelse

Utviklingavdetsentraleauditivenervesystem(CANS)erkorrelertmedperseptuellutvikling.

Detauditivesystemerihovedsakferdigutvikletvedfødsel,menytterligeremodningavsentrale

auditivenervebanerfortsetteriflereår(16).ModenheteniCANSgjenspeilesiulikeaspektav

auditivpersepsjon.Majoritetenavbarnmestrerdeflestetesterpåauditivprosesseringved

ni-årsaldertiltrossforatmodningenfortsetter(20).

DesisteåreneerdetfunnetstøtteforatAPDkanhasammenhengmedenforsinketutviklingi

detsentraleauditivenervesystemet(21).Påsammemåtesomvedautismespekterforstyrrelser

ogdysleksi,erdetstøtteforatAPDkanhaenarveligkomponent(22).

Auditivdeprivering,somgjentatteepisodermedvæskeimellomørene,kanpåvirkemodningen

idesentralehørselsbaneneogdermedaffisereauditivprosessering(23).Mangebarnsom

diagnostiseresmedAPDharhatthyppigeoglangvarigemellomørebetennelser ibarneårene.

Risikogruppererogsåbarnsomharhattkomplikasjonerundersvangerskapellerfødselsomhos

premature,barnmedlavfødselsvekt,alvorliggulsottellerasfyksi(24).HoseldreskyldesAPD

aldersforandringeridetauditivesystemet,ogkanoppfattessomkognitivsviktellerdemens.

KOMORBIDITET

Prosesseringavlyderkompleksoginvolvererauditive,kognitiveogspråkligemekanismer(25).

Oppmerksomhetogarbeidshukommelsekanpåvirkeevnentilå lytte.Spesielt iutfordrende

lyttesituasjonermedbakgrunnsstøy(26).DeterikkeoverraskendeatbarnmedmistankeomAPD

fårutslagpåauditivtarbeidsminnetestermedtankepåhvadissebarnaerhenvistfor;vansker

medålytteibakgrunnsstøy(27).

APDerenkomplekstilstandogkansameksisteremedandreutviklingsmessigefunksjonsforstyrrelser.

Utviklingavlyttefunksjonerhengertettsammenmedkognitivogspråkligutvikling(19,28–31)

• Språkvansker

• Dysleksi

• Oppmerksomhetsvansker(ADD/ADHD)

• Autismelidelser

IfølgeMooretyderforskningenpåatlyttevanskeneprimærtharenkognitivårsaksforklaring(32).

Kognitivprosesseringundervanskeligelytteforholderikkeetalt-eller-intetforhold,mengjenspeiler

akustiskoglingvistiskutfordringenidengittesituasjonen(33).Ihvilkengradkognisjonpåvirker

auditivprosesseringerendaikkeklartbesvart.Imidlertiderdetviktigådifferensierevanskene

somleddienAPDutredning.

10 11

UTREDNING

I2015bleAPDinkludertsomenegendiagnosekodeiverdensHelseorganisasjonsInternational

ClassificationofDiseases(ICD-10-CM).Fra01.01.19erkodenH93.25auditiveprosesseringsvansker

opprettetidetnorskeICD-10-CM.

Deter internasjonalenighetiatutredningogbehandlingavbarnmedAPDkreverenbred

multidisiplinærtilnærming(12,34–36).Deterviktigåkartleggeethelhetligbildeavpersonens

egenskaperogfunksjonermedfokuspådifferensialdiagnostikk.Detteforåskillevanskeriauditiv

prosesseringframergenerellevansker(37).Multimodaltestinggjennomtverrfagligsamarbeid

(medisinsk,psykologiskogpedagogiskpersonale)krevesforåavklareat lyttevanskeneikke

skyldeshøyereordensspråkligeog/ellerkognitivefunksjoner.

DIFFERENSIALDIAGNOSTIKK

Engrundigoghelhetligkartleggingfraulikefagpersoner(logoped/audiopedagog,psykolog/

psykologspesialist)børforeliggeførmangårvideremedenutvidethørselsmedisinskutredning.

PPTbørværeinvolvert,ogprofilenefrautførtetesterleggesvedhenvisningen.

DIAGNOSTIKK

En utvidet hørselsmedisinsk utredning inkluderer anamnese og medisinsk vurdering av

øre-nese-halslege.

Ensammenfattenderapportfrakartleggingmedvedlagteprofilerfrautførtetesterbørlegges

vedhenvisningentilAPDutredning.Vedmistankeommergenerelleoppmerksomhetsvansker

ellerautismespektervanskerkanforeldreisamrådmedfastlegevurderehenvisningtilBUPfør

APDutredning.

Vedfunnsomtyderpåvanskermedauditivprosesseringogunormalscorepåbådespråklige

ogikkespråkligeAPDtester,børettverrfagligteamgjennomgåresultatenefradenhelhetlige

kartleggingen.Teametdrøftersådehørselsmedisinskeresultateneoppmotspråkkompetanse,

generellelæreforutsetninger,kognitivefunksjoner,lyttefunksjonerogeventuellenevrobiologiske

utviklingsforstyrrelser.

• Engrundigbeskrivelseavlyttevanskeroganamnestiskeopplysningersommulige

risikofaktorersomprematuritet,alvorliggulsottogotitter.Itilleggtilforekomstav

somatiskogpsykisklidelseifamilien

• Utredningavkognitive/nevropsykologiskefunksjoner

– Generelleevner(evnetester:WISC-IV/V;WAIS-IV)

– Oppmerksomhet/arbeidsminne(bådeauditiveogvisuelletester)

– DeltesterfraLeiter-R:FMogRM.Antallenheter(tall/bokstav-tallogbilder)

bådeforlengsogbaklengsbøroppgis

• Utredningavspråkfunksjoner–språktester(Språk6–16/CELF-4)

• Kartleggingavsosialeogemosjonellevansker

• Kartleggingavvanskermedoppmerksomhetoghyperaktivitet

ScreeninginstrumentforvurderingavADHD-problematikk(Barkley,ASEBA)

• Engrundigbeskrivelseavutprøvdetiltakogeffektbørforeligge

• Testavvisuellprosesseringhosspesialist(optometrist)

• Hørselsutredningforåutelukkeperiferehørselstapellerauditivnevropati

(rentone-,taleaudiometri,taleaudiometriistøy,tympanometri,stapediusreflekser,

otoakustiskeemisjoner)

• DetnorskeAPDtestbatteriet

• Elektrofysiologiskundersøkelse(hjernestammeaudiometriABR

ogev.MiddleLatencyResponse,MLR)vedbehov

• Kartleggingsskjemaersomfangeropppersonenslyttevanskerihverdagssituasjoner.

– ChildrensAuditoryPerformanceScale(CHAPS)kanidentifiserebarnsomeririsiko

forauditiveprosesseringsvansker(38)

– AuditoryProcessingDomainQuestionnaiire(APDQ)kandifferensierevansker

relaterttillytting,oppmerksomhetellerspråk,ogidentifiseringavbarnmedbehov

forbrederekognitivutredning(39)

– Spørreskjemavedutredningavauditiveprosesseringsvanskerhosbarnogunge

Figur 5. DiagnostikkavAPDvedøre-nese-halsavdeling

Sentrale auditive

adferdssenter

Anamnese

ØNH us

Audiologiskutredning

Elektro-fysiologi

ABR

APD screeningspørreskjema

ØNH UTREDNING

13

APDtestingforegåristillerom,medøretelefoner.Barnetfårhøreulikelydstimuli,somord,tall,

pipetonerogstøysomskalgjentasellertelles.Svarenegiretmålpåhvordandeoppfatterlydene.

Deterviktigatbarneteruthviltførtestingenslikatbarnetprestererbestmulig.

12

DET NORSKE APD TESTBATTERI

EttersomAPDberørerflerehørselsdimensjoner,kanikkeentestalenedekkebehovetfor

diagnostikk.Derforertestbatterisammensattavuliketesterpåauditivprosesseringnødvendig.

Deteringenenhetliginternasjonalkonsensusomhvilketestersombørbrukesforådiagnostisere

APD.Mangetestererutvikletognormert,ogallelyttetesterkrevertilbakemeldingpåpresentert

lydstimuli.Følgeligkanalletestenepåvirkesavhøyereordensfunksjonersomkognitiveevner,

oppmerksomhet,arbeidshukommelse,språk,motivasjonoglingvistiskefaktorer.

AmericanSpeech-Language-HearingAssociation,ASHA(2005)foreslåratettestbatterifor

APDbørinneholdebådespråkligeogikke-språkligetester,ogundersøkefølgendefunksjonelle

auditiveområder:

• Auditiveferdighetervedforringedeakustiskesignaler(monaurallavredundans)

• Auditiveferdighetervedkonkurrerendeakustiskesignaler(f.eks.dikotisklytting)

• Lokaliseringoglateraliseringavlyd

• Auditivmønstergjenkjenning

• Auditivdiskriminering

• Temporalprosesseringavlyd

• Talegjenkjenningibakgrunnsstøy

DetnorskeAPDtestbatterietbeståravtesterpåovernevnteområder,ogernormertforbarni

alderen7–12år(40).Testbatterietgirinformasjonomenpersonslytteevnerogauditivepersepsjon,

ogertilhjelpvedutredningogdiagnostikkavbarnmedAPD.UtredningforAPDertilgjengelig

pådeflestestørrehøresentralene.

ForendetaljertbeskrivelseavAPDtestbatteriet,se:

https://drive.google.com/drive/folders/0B61Dv3VzxhJeYUs3TE9JRUlGZHc?usp=sharing

Temporale tester

Dikotisk tale test

Binauralinteraksjons

test

Monaural lav redundans

test

• Auditivtemporalprosesseringeroppfattelse/endringavlydinnenbegrensettidsperspektiv

• Gaps in Noise

• Gjenkjennelseavdegraderttalestimuli

• Filtered Words

• Integrasjonavinformasjonsomvariereritid,intensitet,frekvenside2ørene.

• Binaural Masking Level Difference, BMLD

• Integrasjon/separasjonavulikestimuliidetoørene

• Competing Words og Dichotic Digits

Figur 6. Oversiktoverdeulikehørselsområdeneogtesteneidet

norskeAPDtestbatteriet.

14 15

NÅR MAN BØR UTREDE FOR APD

En forutsetning for å starte en utredning på mistanke om APD er normale høreterskler.

VedbehandlingskrevendehørselstaphåndteresdettevedavdelingØNH.Storehørselstapkan

gilyttevanskersomkanligneAPD.ResultatetavAPDtestenepåvirkesavhørselstap,noesom

vanskeliggjørspesifikkAPDutredning.

Imangetilfellerkanmålteaudiometritersklerikkeforklarerapportertelyttevansker,spesieltved

normalerentone-terskler.Deterinternasjonalenighetiatdetmanglerspesifikkesymptomer

somerindikativerforAPD.Mangeoppleverlyttevanskeriutfordrendelydmiljø.Deterviktigå

kunneskilleuthvemsomharbehovforutredningavAPDutoverkonvensjonellaudiometri(41).

Barn med følgende symptomer som ikke kan forklares på annen måte,

bør vurderes for APD utredning:

• Lyttevanskeriutfordrendelydforhold(medbakgrunnsstøyogdegraderttalekvalitet)

• Lettdistrahert,spesieltavlyd

• Vanskermedågjentalikeord

• Vanskermedlydlokaliseringogsepareringavtalefrabakgrunnsstøy

• Hyperakusis(lydoverfølsomhet)

• Brukavvisuellstøtteforåforståbedrehvasomblirsagt

• Hyppigemisforståelser

• Betydeligebehandlingsresistentespråkvansker

• Lærevanskertiltrossfornormaleaudiogram

ManbørogsåvurdereAPDutredninghosbarnmedgjentattemellomørebetennelsereller

øvre luftveisinfeksjoner. Spesielt ved forsinket språkutvikling, fonologiske vansker eller

kommunikasjonsvansker.Vedandrekomorbidetilstandersomautisme,oppmerksomhetsvansker,

lese-skrivevanskerogdysleksibørmanvurderehenvisningtilAPDutredningvedrapporterte

lyttevansker.APDutredningforutsettergodtsamarbeidogfokusitestsituasjon.Derforbør

barnetsevnetilågjennomføretestenvurderesførhenvisning.

16 17

PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT)

Mandatettilpedagogisk-psykologisktjeneste(PPT)erhjemletiOpplæringslovens§5–6,og

iBarnehageloven§19c.PPTskalsørgeforatdetblirutarbeidetsakkyndigvurderingderloven

kreverdet(Opplæringsloven§5–1ogBarnehageloven§19d).PPTskalbidratilatbarn,ungeog

voksnemedsærskiltebehovfårgodeoglikeverdigeopplærings-ogutviklingsmuligheter.

Oppgaver

PPTskalhjelpeskolerogbarnehagermedarbeidetomkompetanse-ogorganisasjonsutviklingfor

ågjøreopplæringenbedreforelevermedsærligebehov.Dettevilogsåbidratiletgodtlæringsmiljø,

itilleggtil læringsledelseibarnehagerogskoler.(Opplæringsloven§5–6ogBarnehageloven

§19c).PPTfokusererpåtidliginnsats.

PPTsamarbeidermedinstanserpåkommunaltnivå,fylkesnivåogstatelignivå.Isittarbeidvil

PPTværeenviktigbidragsytertilåformidlekunnskapomAPDgenereltpåsystemnivå.Spesielt

påindividnivå.

KunnskapomAPDsomdiagnosevil væreulikpåde forskjelligePP-kontorene iNorge.

Kompetansehevingogetsærskilt fokuspåAPDviltroligværenødvendigfornoenkontor.

DetersværtviktigatPPTharkunnskapomkomorbiditetknyttettilandrevanskerogdiagnoser

dadeofteerførsteinstanssommøterbarna.FunnetavenvanskeutelukkerikkeAPD.

Individuelle vurderinger

IindividsakerjobberPPTideflestetilfellerpåoppdragfraskoleneisamrådmedforeldrenetil

barnet.PPT’sarbeidinnebærerblantannetengrundigoghelhetligkartleggingogvurderingav

barn-ogungdomsfunksjonsnivåpåulikeområder.Detgjøresindividuellevurderingeriforhold

tilaktuelletestverktøyihverenkeltsak.Valgtverktøyavhengeravhenvisningsgrunn.

Aktuelle tester kan være:

• Kognitivetester

• Språktester

• Testerknyttettilspesifikkeferdighetersomf.eks.ålese/skrive/regne

• Kartleggingavvanskerknyttettiloppmerksomhetogkonsentrasjon

• Sosialeogemosjonelleutfordringer

TestervedPPTgjørespåindikasjonogvedmistankeomspesielleutfordringer.Detvurderes

ogeventueltgjennomførestestingvedbehov,frasaktilsak.Enhvertestblirgjennomførtien

sammenhengderhovedmåleteråbeskrivebarnetsstyrkerogutfordringerpåbestmuligmåte.

Barnetsstemmeogvurderingavegneutfordringererviktigiarbeidet.PPTformidlerbarnets

stemmederdetteerhensiktsmessigilysavalderogfunksjonsnivå.Foreldrenetilbarnetersvært

viktigebidragsytere.

Godefunksjonsbeskrivelseravbarnetgjennompedagogiskerapporterfrabarnehage,barne-og

ungdomsskolene,samtdevideregåendeskolene,vilgiindikasjonpådetviderearbeidetforPPT.

Rapportene,ikombinasjonmedbarnehageogskolenskartlegging,utgjøretviktiggrunnlagfor

PPT’sviderearbeid.

Auditive vansker

Hørselsrelatertevanskersomerbeskrevetavskole,barnetselvellerforeldregirPPTenretning

iarbeidet.Auditivevanskerkanværetydelige,ogdetblirtegnetetbildeavbarnetsommankan

forståellerkjenneigjen.Detteervanskermedlydlokalisasjonellervanskermedåoppfattetale

iomgivelsermedbakgrunnsstøy.Karakteristikaknyttettilatferdkanimidlertidimangetilfeller

lignepå,forvekslesmedelleroppståsamtidigmedforeksempel:

• Oppmerksomhetsvansker

• Språkvansker

• Dysleksi

• Lærevanskerog/ellerandreutfordringer

Høykomorbiditetmedandrevanskergjørdifferensialdiagnostikkheltnødvendig.Derforer

tverrfagligsamarbeidenforutsetning.

AuditivevanskerkanvisesegdirekteogindirektepåflereavdeaktuelletestenePPTtar.

Hvisanamneseogfunksjonskartleggingindikererlyttevansker,kanPPThenvisebarnogungdom

tilvurderingavAPDvedfølgendefunn:

• Lavskårepåverbalforståelsesindeks(VFI)iftvisuospatialindeks(VSI)

ogflytenderesonnering(FRI)påWISCIV/V

• LavskårepåfonologiskedeltesteriLOGOS

• Lavskårepåauditivtarbeidsminneogforståelsepåspråktester(f.eks.CELF4)

18 19

Nåretbarnstrevermedspråket,entendetgjeldervanskermedforståelse,vanskermedå

uttrykkesegellervanskermedspråklydene–børutfordringenealltidvurderesoppmothørsel.

Nedsatthørselvilideflestetilfellerinnebærekonsekvenserfordenverbalespråkutviklingen.Derfor

børutfordringerknyttettilspråkværeenviktigindikasjonsomPPTmåværesærligoppmerksom

på.Genereltiforholdtil«ordinære»hørselstap.SpesieltiforholdtilAPD.

Henvisning til ØNH

VedmistankeomAPDkanaktuellekartleggingsverktøymedtankepåviderehenvisningvære

CHAPSogAPDQ.Itilleggtilspørreskjemavedutredningavauditiveprosesseringsvanskerhos

barnogunge.CHAPSogAPDQgjennomføresavbådeskoleogforeldre.PPTkanbiståmed

veiledningvedbehov.Sammenmedøvrigetestresultaterkankartleggingsverktøygienindikasjon

forviderehenvisningtilØNH.

Når et barn henvises til ØNH for vurdering av APD bør barnets kognitive funksjon og språklige fungering

være utredet og vurdert av en sakkyndig instans.

Hvisbarnetitilleggharutfordringerknyttettillesing og skriving,børdetteogsådokumenteres.

Eventuellevanskerknyttettiloppmerksomhetbørværekartlagt.HvertPP-kontorharulikepreferanser

iforholdtiltester.Deterviktigattestenegirethelhetligbildeavbarnetsfunksjonsnivå,styrker

ogutfordringer,førbarnethenvisestilenutredningforAPD.

Hosførskolebarnogpersonermedutviklingshemming,fårmanikkeutførtAPDutredningpå

grunnavmodningsalder.Manbørlikevelhafokuspåtilretteleggingoguformelllyttetrening.

Samarbeidmedinstanserpåallenivåvilværenødvendigforatbarnetskalfådenhjelpenbarnet

harbehovfor.PPTharensentralfunksjoniforholdtilåkoordineretjenesteroginformasjon,

samtåvurdereomeventuellviderehenvisningtilØNHeraktuelt.

TILTAK FOR BARN/UNGDOM MED APD

Deterviktigatdetiverksettesenkoordinertogsammenhengendeinnsatsderforeldre,skoleog

profesjonellesamarbeider.Ensammensattintervensjonhargodeffektpåevnentilålytte(18,42).

Deterfirehovedstrategierinnenforbehandlingsomentenkanståaleneellerfungeresammen.

1. Forståelse,flerfagligsamarbeidogplanlegging

2.Pedagogiskeogorganisatorisketiltak

3. Forbedringavakustisksignal/tekniskeogmiljømessigetiltak

4.Treningavbarnetsauditiveferdigheterogmetakognitiveogspråkligeressurser

1. Forståelse, flerfaglig samarbeid, planlegging Forståelseforbarnetsutfordringerergrunnleggendeforåfinnegodeog

riktigetiltak.Godplanlegging,samarbeidpåflereplanogkoordinering

avtiltakenevilbidratilmereffektivoppfølging.

Dette innebærer:

• Et godt tverrfaglig samarbeidmellomalleaktørersomdeltar i

prosessen er nødvendig, fra utredning til gjennomføring av

lyttetrening.APDerensammensatttilstandsomkansameksistere

medandrevansker.Gjennomtverrfagligsamarbeidfårmanbedre

forståelseavbarnetsstyrkerogutfordringer.

• En grundig og helhetlig kartlegging fraskolen,PPTogBUP/

habiliteringstjeneste måforeligge som grunnlag for videre

APDutredning.

• Barnets styrker og utfordringer vilbelysesutfraenbredkartlegging.Slikvilmanha

størreforutsetningtilåstøttebarnetutfrabarnetsutvikling.Bådebarn,lærer/skolevil

fåenbedreforståelseavhvabarnetmestreraleneogvedstøtteavlæreren.

– Barnetvilfåenbedreforståelseforsineegneforutsetninger.Dettekanføretiløktmotivasjon

tilågjennomføretiltak,samtgodemestringsstrategierforoppgaveløsningihverdagen.

– Lærereogskolervilfåbedreforståelseforbarnetsforutsetninger.Dettekanføretil

optimaliseringavgenerelltilretteleggingihverdagen,samtgodeløsningerforågjennomføre

lyttetreningen.

• Grundig individuell opplæringsplanmedhensiktsmessigemålsomkanoppnåsog

vurderesbørliggetilgrunn.Planenebørevalueresogevt.endresregelmessig.Allesomer

involvertitilretteleggingrundtbarnetskalinformeresomendringerforåsikretilfredsstillende

kompetansetiloppfølging.

Individrettet lyttetrening

Tekniske hjelpemidler og

miljømessige tiltak

Pedagogiske og organisatoriske

tiltak

Forståelse, samarbeid, planlegging

Figur 7. ModellfortiltakhosbarnmedAPD(Lundereng,2018).

20 21

2. Pedagogiske og organisatoriske tiltakGodtsamarbeidogtidligkontaktmedskole/lærereerviktigforåoptimalisereforholdeneog

oppretteenforståelseavbarnetsvanskerogbehov.Forutsigbarhetihverdagen,bådepåskolen

oghjemmeernødvendig.

• Romsomtilfredsstillerkravtiletterklangstidbørbrukes,ogtimeplanentilpasses,

medfærrestmuligskifteavklasserom

• Nyelærerebørinformeresogopplæresibrukavpedagogisketiltak

ogtekniskehjelpemidler

• Hyppigevalueringgirmulighettilåoppdageutfordringerunderveis

ogigangsettetiltak

• Skifteavskoleellerstudierbørforberedesigodtidmedgodkommunikasjon

ogoverføring.Barnetbørogsåinvolveresogforberedes

Plasseringavelevenerenviktigfaktorforåkunnesebådelærerenogmedelever.Selvmedgodt

tekniskutstyrvileffektenavenmikrofonrasktavtavedavstandfralydkilden.Nårklassenflytter

segtilnyeaktiviteterogtilandreklasseromerdetnødvendigåvurdereplasseringavlærerog

elev.Varierendeaktivitetervilbliekstrautfordrendeforelevenhviselevenoppholdersegigymsal,

amfiellerandrerommeddårligakustikk.

Deternødvendigatlæreretablereroppmerksomhetentilelevenførmanbegynneråsnakke.

Sinavnettildensomsnakkerslikatbarnetfårtidtilåsepådensomskalsinoe.Lærerbørgjenta

oggibarnetgodnokTIDtilåoppfatte,prosessereogfåmulighettilårespondere.

Undervisningismågrupperoggruppearbeidiegneromgirbedreforutsetningerforgodlytting,

ogbørprioriteres.Tilgangtilstilleromforegenarbeidkanginødvendigpauseoghvilefraen

støyendeskolehverdag.Itilleggtilåspareenergitilfritidsaktiviteterogvenneretterskoletid.

Skrivetolkunderforelesningerkanværeetsupplementtilungdommer/studenter.

«Beskjeder må være skriftlige! Muntlige beskjeder var vanskelige å få med seg, spesielt «siste liten»-beskjeder var umulige å få med seg i skrapingen av stolben.»

Peder

22 23

10 LÆRERTIPS TIL EN BEDRE SKOLEHVERDAG

1. Skriftliginformasjoniforkantbørbenyttes

2. Brukavdigitalplattformtilkommunikasjon

3. Arbeidmedengodlyttekulturpåtrinnet/skolen

4. Bevisstgjøroginvolveralleeleverpågodelytteforholdrelaterttillæring

5. Hagodstrukturitimene,unngåhoppingmellomtema

6. Muntligundervisningbørstøttesskriftlig

7. Komprimeroggjennomgådetviktigstefagstoffetmedeleven

8. Forberedelevenpånyebegreperibøkene/fageneslikatdekjennerdemnårdepresenteresiklassen

9. Tilretteleggingavprøver(forberedelseogforutsigbarhet,gjennomgangavstoffiforkant)

10. Brukplakaten«Værengodlytter».

3. Tekniske hjelpemidler og miljømessige tiltak Hjerneneravhengigavåfåbestmuligtilgangtilgodeogintakteakustiskesignalslikatdetfører

tileffektivoggodlæringhosbarnet.

Avstandtillydkildenogbakgrunnsstøyerhovedårsaktildårligtilgangtilakustiskesignaler.Enkel

tilretteleggingkansikregodtilgangtiltalespråk:

• Tilretteleggforetgodtlyttemiljø

• Plasserelevenhensiktsmessig

• Bruktekniskutstyrkonsekvent

Sentrale auditive nervebaner gjennomgår en gradvis modning opp til tenårene (43-46).

Barnutviklerspråkligerfaringmedalder.Voksneoppfatterletterehvasomblirformidletunder

dårligesignal/støy-forhold(SNR)pga.bedrespråkligerfaringavhvasomhørersammenoghva

somnaturligblirnesteordiensetning.Barnharikkedensammemulighetenogharderforet

størrekravtilsignal/støy-forholdennvoksne,hhv.+15-20dBSNRmot+6dBSNR.

IetklasseromderlærerenforflyttersegunderformidlingvildetgivarierendeSNRforelevene,

heltnedtil0til+4dB.Dettevilnaturligvisredusereevnentilåskilletalefrastøy.Vedenlyttevanske

vildetbliytterligutfordrende(47).

Miljømessige tiltak

BarnmedAPDoppleverstørrevanskermedåoppfattetalepåavstandelleristøyendeomgivelser.

Deterderforviktigåfjernesåmyebakgrunnsstøysommulig.Miljømessigetiltakforoptimale

lytteforhold,sombla.tilretteleggingiklasserommet,erviktig.

Krav til akustikk

Detstilleskravtilakustikkiklasseromellerbarnehage.Langetterklangstidkanforverremulighetene

tilåoppfattetale.Deterderforviktigatlokalenesombenyttestilundervisningfølgergjeldende

kravtiletterklangstiditekniskforskrift.Ombyggeier ikkekandokumenteredette,kanNAV

Hjelpemiddelsentralkontaktesforåfåmåltetterklangstidenoganbefaleutbedringersomplater

itak/vegger.Tennisballerpåstolbenerenkletiltakforåreduserestøy.

Deterviktigåtenkegjennomhvilkestøykildersomliggertettoppmotklasserommet.Detkan

væretrafikkstøy,ventilasjonssystemogannenaktivitetsomskaperstøyinaboklasserommet.

Støyiklasserommetkommeroftestfraklassensstørrelseogaktivitet.IfølgeOpplæringsloven

§8–2måstørrelsenpågruppenikkeoverstigedetsomerpedagogiskforsvarligforatbarnethar

utbytteavundervisningen.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/opplaringsloven/id213315/

24

Lydmiljø i hjemmet

Dårligakustikkihjemmetkanskapevanskermedåoppfatte,ogføretilbrukavøktstemmevolum

ogdårligsamspillinnadifamilien.Deterviktigatforeldreinformerernærfamilieombarnets

utfordringerogbehovfortilpasninger.

Ihjemmeterdetviktigåværebevisstpåhvasomkanpåvirketilgangentiltaleoghvilkehverdagslige

lydkildersomkanforstyrre.Unngåforstyrrendebakgrunnsstøysomoppvaskmaskin,kaffetrakter

ellerradiooglukkgjernevinduet.Romkanutbedresmedlyddempingforåbedreetterklangstiden.

Tips til bedring av akustikk i hjemmet:

• Tepperpågulv

• Voksdukpåbordet,menvelgenmedliteglansogmønster

• Vurdererinnredningenavrommet,deloppmedmøblerellervegger,brukgardiner,

tekstilogbildersomtaropplydbølgenemereffektivt

• Oppbevarlekeristoffkurver

• Storegrønneplanter

• Filtknotterpåmøbler

«Som barn/ungdom vil man ikke skille seg ut. La derfor tilrettelegging og utstyr bli en så naturlig del

av hverdagen som mulig, også på skolen.»

Robert

Tekniske hjelpemidler

Barn med APD har vansker med å høre og huske muntlige beskjeder og informasjon.

Tydeligtaleviahørselstekniskutstyrbedrersignal/støy-forholdet.Barnkanhanytteavhørselsteknisk

utstyrbådeibarnehage,skoleogpåfritiden.

HvilketutstyrsomermesthensiktsmessigvelgesisamrådmedNAVutfrautformingav

omgivelser,hvormangetrådløsemikrofonersomernødvendig(f.ekslærereogmedelever),de

ulikelyttemiljøerbarnetmåforholdesegtil,oghvordanbarnetønskeråmottalyden:

• Høyttalerpåstativ/vegg

• Nær-/bordhøyttaler

• Personligmottakersomsenderlydenrettiørene,f.eks.viahodetelefon

ellerutformetsomhøreapparat

25

DirektelydkanværeeffektivtforbarnmedAPD(48).

Tekniskutstyrerogsåtilhjelpifritiden,ogbørprøvesutiulikesituasjonerogaktiviteter.

«Jeg fikk panikk første gang batteriet begynte å gå tomt, det føltes som å ha en veps i øret. Jeg skjønte ikke hva som var galt fordi utstyret var utlevert uten noen informasjon.»

Siri

Informasjonogopplæringibrukogvedlikeholdavhørselstekniskutstyrerviktigbådeoverfor

bruker,pårørendeogbarnehage/skole.

• Knusmytervedr.brukavtekniskutstyr

• Haskriftligbruksanvisningletttilgjengelig

• Regelmessiggjennomgangavtekniskutstyrmedlærereogelever

• Hagoderutinerforhvemsomskalkontaktesvedtekniskeproblemer

• Meldfraumiddelbartvedtekniskeproblemer

• Oversiktovernettsidermedinformasjonoginstruksjonsvideoer.

Deterkommunenvedbarnehage/skole,evtmedbistandfraPPT,somforetarkartleggingogsøker

omutlånavutstyrfraNAVHjelpemiddelsentral.IforbindelsemedAPDutredningkanpersonell

vedavdelingØNHogsåsøkeomutlånavutstyr.NAVHjelpemiddelsentralfinnesiallelandets

fylker,ogharkompetansepåtilretteleggingforbarnmedhørselsvansker.

Sewww.nav.noformerinformasjon.

«Det må godtgjøres ved erklæring fra spesialist i spesialisthelsetjenesten at APD foreligger, eller at

bruker har et funksjonstap som er forenlig med APD og at hjelpemidler er nødvendig og hensiktsmessig

for å avhjelpe brukerens hørselshemming. Erklæringen må legge betydelig vekt på funksjonsbeskrivelse

og beskrive de tiltak som er forsøkt og hvilken effekt de har gitt. Hvilke tiltak som tenkes forsøkt for

å bedre brukerens funksjonsevne, skal også beskrives. Det skal oppgis et navn på oppfølgingsansvarlig.»

Deterviktigattekniskehjelpemidlereretsupplementtilogikkeenerstatningtildenpedagogiske

tilretteleggingen!

«Ha hørselsteknisk utstyr både på skolen og hjemmet. La det bli en naturlig del av hverdagen!»

Pål

26 27

4. Individrettet lyttetreningAuditivprosesseringeretannetbegrepforlytting.Ålytteerenkomplisertprosesssominnebærer

sansemessigeogspråkligeforutsetninger(47).

LyttingbeståravflereauditiveferdighetersomdannergrunnlagetforAPDutredning,ogkan

delesopphierarkisk(47,49):

• Deteksjon/oppdagelseavlyd.Evnentilåresponderepålyd.Hørerogerbarnet

bevisstpålyden?

• Diskriminasjon/mønsterpersepsjon.Evnentilåhørelikheterogforskjeller

påtoellerflerelydstimuli.

Diskriminasjonharflerestadier:

– Diskriminasjonavvarighet(dvs.kortvlangelyder,enstavelsevflerestavelser),

intensitetellertonehøyde.

– Diskriminasjonavordsomerlikelangemenharulikkonsonantellervokal

(f.eks.katt/hatt).Erfarnelytteregjørdetteautomatisk.

– Auditivkomplettering:Følgemedogfylleinndetsisteordet«LillePetter...»

– Diskriminasjonavsubtileforskjelleritale,inkludertprosodi(rytme,melodi,

intensitet,tonefall)erviktigforåkunnefølgemuntligeinstrukser.

– Auditivsyntese–evnentilåblandeisolertefonemertilordersentralt

ileseutvikling.

• Identifi kasjon.Gjenkjennelseavspråklyder,måtendesettessammentilord

oguttalesforågiulikmening.

• Auditiv forståelse.Evnentilåforstådetsomsiesvedådeltaisamtaler,

svarepåspørsmål,følgeinstruksjonerogoppsummere.

Auditiv forståelse erdethøyestenivåihierarkietavauditiveferdigheter

fordidenrepresentererbroenmellomauditivpersepsjonoghøyere

ordenskognitiveog/ellerspråkligeferdigheter.

Treningavauditiveferdigheterbørplanleggesi forholdtilAPD

testresultatene,barnetsalder,samteventuelleandreutfordringer

ogbehov.

ForelevermedAPDerdetenutfordringåskilletalefrauvesentligstøy.

Auditivtreningtarsiktepååbedreogeffektivisereprosesseringenav

bådespråkligogikke-språkligstimuli.Intensivtreningpåoppgaver

bådemedogutenbakgrunnsstøybidrartilbedrelytteferdigheter

(42,50).Tiltakkanværebådeuformelleogformelle. Figur 8. Auditiveferdighetersomerifokusved

APDutredningoglyttetrening,etterErberslyttehierarki.

Identifi kasjon

Forståelse Diskriminasjon

Deteksjon

28 29

TreningavauditiveferdigheterbørplanleggesiforholdtilAPDtestresultatene,barnetsalder,

samteventuelleandreutfordringerogbehov.

ForelevermedAPDerdetenutfordringåskilletalefrauvesentligstøy.Auditivtreningtarsikte

pååbedreogeffektivisereprosesseringenavbådespråkligogikke-språkligstimuli.Intensiv

treningpåoppgaverbådemedogutenbakgrunnsstøybidrartilbedrelytteferdigheter(42,50).

Tiltakkanværebådeuformelleogformelle.

Uformell lyttetreningFokuspågodkommunikasjon,lek-oglytteaktivitetersomkanreduserebarrierertillæringog

kommunikasjon.DettekanogsåbenyttesforebyggendenårAPDmistenkesbådehosførskole

ogskolebarn.ElleripåventeavAPDutredning.Noengangervilbarnethabehovformerintensiv

treningellertettereoppfølgingennskole/PPTkantilby.Isliketilfellerkanbarnethenvisestilen

spesialistmedkompetansepådetteområdet,foreksempelaudiopedagogellerlogoped.

Auditivverbalterapi(AVT)erspesialisertforeldreveiledninggjennomlekoghverdagsaktiviteter.

Detbaserespå tidlig identifikasjon,optimal teknologisk tilgang til lydog tidlig intensiv

foreldreveiledningiforholdtillyttingogtalespråk.AVTkanværenyttigforbarnogfamiliermed

lyttevansker.Intensivoppfølgingdeførsteårenebidrartilredusertbehovforoppfølgingsenere.

Formell lyttetreningFormelllyttetreninginnebærerbrukavrepeterteøvelserrettetmotdeauditiveområderbarnet

harvanskermed,ogutnytterhjernensevnetilforandring(plastisitet).Formelltreningmåvære

tilpassetbarnetsalderogspesifikkefunniutredningen.

Deteksistererulikedatabaserteprogramforauditivtreningrettetmotdenengelsktalendebefolkning

(Earobics,FastforWords,CAPDOTSogLiSNandLearn).INorgeharStatped,isamarbeidmed

St.OlavsHospital,utvikletetlyttetreningsprogrambasertpåerfaringoginternasjonalforskning.

Et intensivtåtteukerstreningsprogramtilpassetdetenkeltebarn.Somerutførtav lærer

iskoletidenvisergoderesultaterpålyttefunksjon.Herbenyttesnettbasertelyttetreningsprogram

som«CIhvaduhører»REF-oglydredigeringsprogrammetAudacity.Oppgavenepresenterespå

systematiskvisogbegynnerpåetnivåsombarnetmestrer,vanskelighetsgradenøkergradvis.

Lyttetreningenloggføres.

Barnetmåværemotivertogforståhvorforoghvordantreningenkanbedrehverdagenderes.

Detteeretvesentligpoengforbarnsomharopplevdlitemestringellersomerleiavskoleog

utredninger.

Link:

http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/horsel/andre-vansker/auditive-

prosesseringsvansker-apd/

«Lyttetreningen gjorde meg og mine nærmeste bevisst på at jeg ofte later som om jeg hører, og at omformuleringer er bedre

enn gjentagelser.»

Charlotte

«Lyttetreningen var energikrevende, og jeg ble veldig sliten etterpå. Det var lett å bli for ivrig! Det er lurt å ikke ha for lange treningsøkter med mye undervisning etter lyttetreningen.»

Robert

30 31

Åjobbemedlytteferdighetererviktigfordesomharfåttendiagnose,menogsåsomforebyggende

tiltakdermistankeomAPDforeligger.

Musikk, prosodi og APDMangeavbarnamedAPDstrevermedmusikalskeelementersomrytme,tonefall,melodiog

intonasjon.Vanskermedrimogreglerfrasmåbarnsalder,elleroppfattelseavstemmeogtale

gjennommelodierofterapportert.

Prosodibrukesikommunikasjonenoguttrykkerfølelser,relasjoner,empatiogtilknytningmellom

mennesker.Normalhørendebarnutviklertidligenprosodiskforståelsegjennomelementene

rytme,melodi,tonefallogintonasjon.Nårbarnetharlærtsegdenspråkligemelodienlæres

ordenegradvis.Barnmedhørselsvansker,inkludertAPD–kanhavanskermedåtilegneseg

prosodiskenyanserogutviklenødvendigspråkforståelse.

Brukavmusikkilyttetreningerveldokumentert.Vedålyttetilrepetertmusikkovertidutvikles

enforståelseavulikemusikalskenyanser.Detteførertilatoppmerksomhetenskjerpesog

diskrimineringavspråklyderbedres.

Musikk kan brukes for å fremme aktiv lytting.

Det kan være konkrete oppgaver som å lytte til:

• Rytmen

• Ulikeinstrumenter

• Teksten,gjenfortelleinnhold

• Ulikestemninger

• Dynamikken

Foreldreeleverkandetværeaktueltålyttetilraptekster.Eeventueltlæredemutenatogjobbe

meddempåforskjelligemåter.Detkanforeksempelværeåleggetrykkogbetoningpåulike

steder,ogensamtalemeddeeldreeleveneomhvasomskjermedinnholdetnårrytmenendres.

MangeavbarnamedAPDhar«høyeskuldre»somfølgeavatdejobberhardtforåforståog

oppfattedeninformasjonendehører.Musikkkanogsåhaenterapeutiskfunksjonbenyttettil

avspentkonsentrasjonførlyttetrening,menogsåiforkantavatelevenskalpresterepåprøver.

Metakognitive og språklige strategierForåbøtepåutfordringerihverdagenkanbrukavkompenserendestrategierletteinnlæringog

hukommelseforauditivinformasjon(51).Strategienedelesinnimetakognitiveogmetalingvistiske

strategier.

Metakognitive strategierhandleromhvordanelevenselvreflektereroveregenlæringoghvilke

strategierelevenbenyttersomselvregulering,problemløsningoghukommelsesstrategier.

Metakognitiveferdighetererviktigforkognitivaktivitetsomgodmuntligkommunikasjon,

forståelsefortaleogskrift,oppmerksomhet,hukommelseogulikeformerforselvregulering.

Metalingvistiske strategier handler om trening på grammatikalske regler og syntaks,

setningsoppbyggingogbevissthetomrekkefølgenavordiensetning.Kunnskapomspråkets

syntaksogsetningsoppbyggingvilbidratilbedretaleforståelsen.ForelevermedAPDkandet

værevanskeligåoppfattesmåord,endelserogstavelser.Øvingogpuggingavgrammatikalske

reglerogsyntaksvilværemedpååletteinnlæringenavauditivinformasjon.

Ietindividuelttilpassettreningsoppleggvildetværeenfordelåjobbemetakognitivt.Detvilvære

avstorbetydningforelevensmotivasjonateleveninvolveres,forklareshvorforogfølgeregen

progresjonogutviklinggjennomtreningsperioden.Auditivtrening,iethelhetligoginkluderende

perspektiv,harvistgodeffektpålytteferdigheter,kognisjonoginkludering.

TILBUD TIL BARN MED APD

Statped

DetkaniverksettesbådeGenerelle tiltak for å forbedre læringsmiljøet og Spesifikke tiltakrettetmot

åstyrkepersonenslæringsforutsetninger.

Generelletiltaksomforeksempeltilretteleggingavgodelytteforholdiklasserommet,kangjerne

igangsettesalleredevedmistankeomAPD.

Spesifikketiltakmåbyggepåetsamlettestresultatetterenhelhetligutredning.Vektingenav

tiltakenemåvurderesoppmotpersonensmodenhet,styrkerogutfordringer.

32 33

Søknad om tjenester

NårutredningerfullførtogdeterkonkludertmedantattellermistenktAPD,kan

Statpedbiståkommunen.Statpedkan,ettersøknad fra pedagogisk-psykologisk

tjeneste,tilbyrådogveiledningiethelhetligperspektiv.

DetgjennomføresmøterderdetinformeresomAPD,hvadeterogderdetgjennomgås

journalnotatetterutredningvedhøresentral.Detskrivessamarbeidsavtalemed

PPTogPPTskalværeinvolvertiprosessen.

EtterattiltakerprøvdutgjennomføresetnyttmøtemedPPTogalleinvolvertefor

åvurdereveienvidere.

Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helseNasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP) er et landsdekkende

behandlingstilbudforhørselshemmede,døveogdøvblindepersonermedpsykisklidelse.NBHP

liggerpåGaustadsykehusiOslo,ogharbehandlingsenheterforbådebarn,ungdomogvoksne.

Itilleggtilhøykompetanseinnenpsykiskhelse,harbehandlingstjenestensansattekunnskap

omhørselshemmedesspråk,kulturogoppvekstsvilkår.

NBHPsamarbeidermedøvrignettverkikommunen,inkludertskoletilbud,spesialisthelsetjeneste

ogpårørende,oggirveiledningtilsamarbeidspartnereogbrukerorganisasjoner.Barnogungdom

medalletyperhørselstapmedomfattendebehovfortilretteleggingellersynkendefunksjonsnivå

sosialt,påskole/utdanning,ihverdagslivkanhenvises.

Omhenvisning/merinformasjon:http://nbhp.no/

Hørselshemmedes landsforbund

HørselshemmedesLandsforbund(HLF)ereninteresseorganisasjonforlandetshørselshemmede

med66000medlemmer.IHLFtrefferduandreisammesituasjongjennomfagligeogsosiale

samlingeriforeldreforeninger.

ItilleggarrangeresdetenårligsamlingfortillitsvalgteiregiavForeldre-ogbarnutvalgetiHLF.

Viktigetemaererfaringsutvekslingogformidlingavkunnskapomhvordanbarnetbørhadeti

barnehageogskole.HLFharogsålikepersonermeddenneerfaringen.Dukanogsåtakontakt

medHLFsentraltomduharspørsmålknyttettilhørselshemming.

Lesmerpåwww.hlf.no/horsel/foreldre-og-barn/

34 35

REFERANSER

1. MyklebustHR.Auditorydisordersinchildrenamanualfordifferentialdiagnosis.NewYork:Grne&Stratton;1954.

2. BroadbentDE.Theroleofauditory localizationinattentionandmemoryspan.Journalofexperimentalpsychology.1954;47(3):191-6.

3. KimuraD.Someeffectsoftemporal-lobedamageonauditoryperception.Canadianjournalofpsychology.1961;15:156-65.

4. KimuraD.Cerebraldominanceandtheperceptionofverbalstimuli.Canadianjournalofpsychology.1961;15(3):166-71.

5. KatzJ.Theuseofstaggeredspondaicwordsforassessingtheintegrityofthecentralauditorynervoussystem.JAudRes.1962;2:327.

6. KeithRW.SCAN:AscreeningtestforAuditoryProcessingDisorders.SanAntonio.Tx:ThepsycholCorporation;1986.

7. KeithRW.Centralauditorydysfunction.NewYork:Grune&Stratton;1977.

8. BoatmanDF.Corticalauditorysystems:speechandothercomplexsounds.Epilepsy&behavior:E&B.2006;8(3):494-503.

9. ASHA.CentralAuditoryProcessingDisorders[internet].http://www.asha.org/policy/TR2005-00043/:AmericanSpeech-Language-HearingAssosiation;2005

10. AmericanAcademyofAudiology.ClinicalPracticeguidelines:Diagnosis,treatmentandmanagementofchildrenandadultswithcentralauditoryprocessingdisorder

https://www.audiology.org/publications-resources/document-library/central-auditory-processing-disorder2010

11. BritishSocietyofAudiology.PositionStatementAuditoryProcessingDisorder(APD)[positionstatement].http://www.thebsa.org.uk/wp-content/uploads/2014/04/BSA_APD_PositionPaper_31March11_FINAL.pdf

:BritishSocietyofAudiology;2011[updated31.03.2011.9].

12. BritishSocietyofAudiology.PositionstatementandpracticeguidanceAuditoryprocessingdisorder[positionstatement].http://www.thebsa.org.uk/wp-content/uploads/2018/02/Position-Statement-and-Practice-Guidance-APD-2018-1.pdf

:Britishsocietyofaudiology;2018

13. DillonH,CameronS.NALpositionstatementonauditoryprocessingdisorder https://capd.nal.gov.au/capd-position-statement.shtml2015

14. LossiusS.Hørselsvanskerogpsykiskfungering.BelystvcedetstudieavemosjonellreguleringhosbarnmedAuditiveprosesseringsvansker(APD).2011.

15. LawtonS,PurdySC,KalathottukarenRT.ChildrenDiagnosedwithAuditoryProcessingDisorderandTheirParents:AQualitativeStudyaboutPerceptionsofLivingwithAPD.JournaloftheAmericanAcademyofAudiology.2017;28(7):610-24.

16. BamiouDE,MusiekFE,LuxonLM.Aetiologyandclinicalpresentationsofauditoryprocessingdisorders--areview.Archivesofdiseaseinchildhood.2001;85(5):361-5.

17. HindSE,Haines-BazrafshanR,BentonCL,BrassingtonW,TowleB,MooreDR.Prevalenceofclinicalreferralshavinghearingthresholdswithinnormallimits.Internationaljournalofaudiology.2011;50(10):708-16.

18. ChermakGD,MusiekFE.CentralAuditoryProcessingDisorders.Newperspectives.SanDiego:SingularPublishingGroup,Inc;1997.

19. FergusonMA,HallRL,RileyA,MooreDR.Communication,listening,cognitiveandspeechperceptionskillsinchildrenwithauditoryprocessingdisorder(APD)orSpecificLanguageImpairment(SLI).Journalofspeech,language,andhearingresearch:JSLHR.2011;54(1):211-27.

20. MooreDR.Thediagnosisandmanagementofauditoryprocessingdisorder.Language,speech,andhearingservicesinschools.2011;42(3):303-8.

21. TomlinD,RanceG.MaturationoftheCentralAuditoryNervousSysteminChildrenwithAuditoryProcessingDisorder.Seminarsinhearing.2016;37(1):74-83.

22. BrewerCC,ZalewskiCK,KingKA,ZobayO,RileyA,FergusonMA,etal.Heritabilityofnon-speechauditoryprocessingskills.Europeanjournalofhumangenetics:EJHG.2016;24(8):1137-44.

23. HallJW,3rd,GroseJH,PillsburyHC.Long-termeffectsofchronicotitismediaonbinauralhearinginchildren.Archivesofotolaryngology--head&necksurgery.1995;121(8):847-52.

24. DavisNM,DoyleLW,FordGW,KeirE,MichaelJ,RickardsAL,etal.Auditoryfunctionat14yearsofageofvery-low-birthweight.Developmentalmedicineandchildneurology.2001;43(3):191-6.

25. MedwetskyL.Spokenlanguageprocessingmodel:bridgingauditoryandlanguageprocessingtoguideassessmentandintervention.Language,speech,andhearingservicesinschools.2011;42(3):286-96.

26. RudnerM,RonnbergJ,LunnerT.Workingmemorysupportslisteninginnoiseforpersonswithhearingimpairment.JournaloftheAmericanAcademyofAudiology.2011;22(3):156-67.

27. NicholasJ,UkvitneI.Auditiveprosesseringsvansker-entilstandnevropsykologerbørvitenoeom.TidsskriftforNorskNevropsykologiskForening.2017;2:28-30.

28. DawesP,BishopD.Auditoryprocessingdisorderinrelationtodevelopmentaldisordersoflanguage,communicationandattention:areviewandcritique.Internationaljournaloflanguage&communicationdisorders/RoyalCollegeofSpeech&LanguageTherapists.2009;44(4):440-65.

29. SharmaM,PurdySC,KellyAS.Comorbidityofauditoryprocessing,language,andreadingdisorders.Journalofspeech,language,andhearingresearch:JSLHR.2009;52(3):706-22.

30. BoscariolM,GuimaraesCA,HageSR,GarciaVL,SchmutzlerKM,CendesF,etal.Auditoryprocessingdisorderinpatientswithlanguage-learningimpairmentandcorrelationwithmalformationofcorticaldevelopment.Brain&development.2011;33(10):824-31.

31. LudwigAA,FuchsM,KruseE,UhligB,KotzSA,RubsamenR.Auditoryprocessingdisorderswithandwithoutcentralauditorydiscriminationdeficits.JournaloftheAssociationforResearchinOtolaryngology:JARO.2014;15(3):441-64.

32. MooreDR.Sourcesofpathologyunderlyinglisteningdisordersinchildren.Internationaljournalofpsychophysiology:officialjournaloftheInternationalOrganizationofPsychophysiology.2015;95(2):125-34.

33. PeelleJE.ListeningEffort:HowtheCognitiveConsequencesofAcousticChallengeAreReflectedinBrainandBehavior.Earandhearing.2018;39(2):204-14.

34. BellisTJ,FerreJM.Multidimensionalapproachtothedifferentialdiagnosisofcentralauditoryprocessingdisordersinchildren.JournaloftheAmericanAcademyofAudiology.1999;10(6):319-28.

35. ChermakGD,HallJW,3rd,MusiekFE.Differentialdiagnosisandmanagementofcentralauditoryprocessingdisorderandattentiondeficithyperactivitydisorder.JournaloftheAmericanAcademyofAudiology.1999;10(6):289-303.

36. MooreDR.Listeningdifficultiesinchildren:bottom-upandtop-downcontributions.Journalofcommunicationdisorders.2012;45(6):411-8.

37. RosenS,CohenM,VanniasegaramI.Auditoryandcognitiveabilitiesofchildrensuspectedofauditoryprocessingdisorder(APD).Internationaljournalofpediatricotorhinolaryngology.2010;74(6):594-600.

38. SmoskiWJ,BruntMA,TannahillJC.Childrensauditoryperformancescale.Tampa,FL:TheEducationalAudiologyAssociation;1998.

39. O’HaraB,MealingsK.Developingtheauditoryprocessingdomainsquestionnaire(APDQ):adifferentialscreeningtoolforauditoryprocessingdisorder.Internationaljournalofaudiology.2018;57(10):764-75.

40. MattssonTS,FollestadT,AnderssonS,LindO,OygardenJ,NordgardS.NormativedatafordiagnosingauditoryprocessingdisorderinNorwegianchildrenaged7-12years.Internationaljournalofaudiology.2018;57(1):10-20.

41. IliadouVV,PtokM,GrechH,PedersenER,BrechmannA,DeggoujN,etal.European17countriesconsensusendorsesmoreapproachestoAPDthanreportedinWilson2018.Internationaljournalofaudiology.2018:1-2.

42. WeihingJ,ChermakGD,MusiekFE.AuditoryTrainingforCentralAuditoryProcessingDisorder.Seminarsinhearing.2015;36(4):199-215.

43. McGeeT,KrausN.Auditorydevelopmentreflectedbymiddlelatencyresponse.Earandhearing.1996;17(5):419-29.

44. JohnsonKL,NicolT,ZeckerSG,KrausN.Developmentalplasticity inthehumanauditorybrainstem.TheJournalofneuroscience:theofficialjournaloftheSocietyforNeuroscience.2008;28(15):4000-7.

45. SussmanE,SteinschneiderM,GumenyukV,GrushkoJ,LawsonK.Thematurationofhumanevokedbrainpotentialstosoundspresentedatdifferentstimulusrates.Hearingresearch.2008;236(1-2):61-79.

46. MullerV,GruberW,KlimeschW,LindenbergerU.Lifespandifferencesincorticaldynamicsofauditoryperception.Developmentalscience.2009;12(6):839-53.

47. ColeEB,FlexerC.(2010):ChildrenwithHearingLossDevelopingListeningandtalking(BirthtoSix).SanDiego,Oxford:PluralPublishing;2010.295p.

48. KeithWJ,PurdySC.AssistiveandtherapeuticeffectsofamplificationforAuditoryprocessingdisorder.SeminHearing.2014;35(1):27-38.

49. ErberNP.Auditorytraining.Washington,DC:AlexanderGrahamBellAssociationfortheDeafandHardofHearing;1982.

50. SharmaM,PurdySC,KellyAS.ThecontributionofspeechevokedcorticalauditoryevokedpotentialstothediagnosisandmeasurementofinterventionoutcomesinchildrenwithauditoryprocessingdisorderSeminHear.2014;35:51-64.

51. BAMIOU,D.E.,CAMPBELL,N.&SIRIMANNA,T.2006.Managementofauditoryprocessingdisorders.AudiolMed,4,46-56.

HLFHørselshemmedes Landsforbund

ØNH Ålesund SykehusÅsehaugen5| 6026 Ålesund

E-post:| horselssentralen-aalesund@helse-mr.no

helse-mr.no/apdhlf.no/lyttevansker

Vær en god lytter.Vi lytter med hele kroppen.

ØRENEEr klare til å høre

og lytte

ØYENENESe på den

som snakker

HJERNENTenker på det

som sies

HJERTETVis hensyn til den

som snakker

MUNNENKan være lukket og vi er stille mens andre

snakker

HENDENE OG FØTTENE

Må være i ro når vi lytter

ØRENEEr klare til å høre

ØYENENESe på den

som snakker

HJERNENTenker på det

som siesVis hensyn til den

som snakker

Kan være lukket og vi er stille mens andre