nr.lf-Bh - AKPnr.lf-Bh Følg~nde Personer, der kalder ·sig i Møl>ehnedkere, har ikke fotsmaaet untler Bygningssne

..

nr.lf-Bh

Følg~nde Personer, der kalder ·s ig i Møl>ehned kere, har ikke fotsmaaet untler

Bygningssne<lkernf's l.øn skonflik t ar ar·

beicie bo m

+- Streikebrydere -+ No. l. M. Brækkao, Rnsløkve i..,n 60

2 . S, Elli.ng~en, N. Bruuns (;a <IP 17 , i.l. Thonal<l Andresen . . . . . . • 4. Saras En)!; e hretsen, Akersvt>ien ~3

-~ f• . . Lars Nilsen , Lang-gaden ~·l' . . G: Johan fla!vorsen,. Hammersbor~ . 7. Gunnar Berg . . ·. . . . .. . , . S. Jen:; 1\la c~cn, .Frede:lsborg,·eien 3:~ .

·,. ~. Nils Skinsta d, Do, ~ 10. Even And ers~n, MarkYeien 11 ~ 11. Ø<legaard, Welhavt>ns Ca<l <' :-i

12. A. Dalstrøw . . . • . . ~ 1:3, J. Knudsr'n, Akersveif'n 21 .

-l-l

Forannævnt<' No. 1, 2, :l O?; IH, der storl som Medl e rnnlf'r :1f Mebelsnerlk erfore ni'ng en, e r i Mø•le den Hrle Aug. ' l ii~J1 C'nSI<"m -mig tHivoterei paa ubes temt Tid. .

l Ingen· af de ovenforoævrite kan optag~s son1 M'erilem før rl .. t

er godkjendt af ·e t . Kvartal s mod e.. . . · Konferer · F o r e ningens f\eslutnin)! :1f 30/ 5 , 11 / 1 og % J.l:\!)4.

Det ·hensti ll es ti! all e Mobebn• ·dkere at have ovensta<JC'nde i velvillig Erindring .

-- -·- --------------.

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

NNUAU>: ØllokRft\iSX SENTRAU't'1E S 1-1 'R"6lE"1A i Nts 1 ~ 2. · s '4 • l,'t<. (PJ11tl ftV -roA~SMB.Di ~A ; 1- ·l o

' '

CviNl)E)JOlifl~~ .. AUES ANt~ !l S 11 ~VB ~twri sti.. NkS : Lfk IJEJ') t"Sf.D DSb( .s IZ. ,N ~.fÆ.'I t~ PtAtJ ~ IJ ·N dUTitt 1t~ Pr..iNSiPI'·P(Of,R.A-MI-JET s ~~-11 :~i~i~N~: TIL <M.tnYRA

• ..tP.8Cl>MAL 6At,t(JI-IN STtf+ KtJPP FI!A ~,.N .. ~·væmr !='flA ~~~SA- : 1M \MMitlt:fl/tlt PÅ ~ c,v. ~ Gft.IJNIJ~Ot!~41t.a.J ~ g~~

RØD FÆoNT 1 t Z fr.NVS ~~T~~~~x SV~ x .. 041 8911fM>l.iN6~ /W 7bftf/!1'1. ~ ~.svt(. ."·,_ SPM •

sltlt J' 2.0 J 11·23 s lY .. 32..

s33- 3'1 .s '3~ -31.

l3~- (lo

s 'fl • "3 ~ 'fV

sil!'


:i

j ];,::::; t:i" tJ C: t tiiSJ' fnda tt:J1d E: S tor GJ'å <i d.V C:l'lif';111::t p:~ Ot- j'j t:3 Ll: fJOl.i.:tH .. J:

'"'" J':Jw«J . ;; e"tte ::>kulle ve l be ty at vi o·e:.ier :, i~\ 1-:jennor.u·.:J r1. c. l t vi :.c :'

vt;u t<>ct a v p l aner og n.1 l~:E:t cin(:';er'( - OL~ at v.i r;TIIi (;J' /';, J'&. pa l.i 1. i Kli<::I; vz.::

uL j J)r;J.k s .i s ; og v.i ru1e opp s lutni r,g om st<.LnllpunktenE: v t re u 1.e t .. lant stu ue: u

r;;r,<= . JJ8 t ,;k ul le v e l vi dere bety at vi fungere1· i pakt mc-a .v e d tE:k1..:::n ,,

v :'i : ·c- n :7: r de t gjelder organ i sering , s.iU:erlJct , oppi'øleing av r .. lar,c- r ,

r-li kte r· o;: rett.i ghe t(:r J·or det E:nkE:lc.:: rueul e i!J .- J denne &r:leani r,~ v Jl

jc·,· O J• P ~·orur" alle 011, ,; l est: ve <.l"i. ekienc- vl.re , o :; se: ), va. ue sier· or:t

oe L kom:!Jun ist isl:e "tuuen ·ti'o.rbunu e t o g eie sor,, sko.l vi.f.:re flk t:ler:· .,c::" o.v .J.cL.

l: !·dc.u: i:...:,1!3 jonsro~·r_n~ til !lt~S , s o m ti] alle anu r e: t:o:wr~unistis}:c or·zc.. rli~~ !:i~

e:1· •: t ·l, lli:: IT!Okrat.i sl<8 '' "rnru.l.i~:Jnc:n . ;"e: L l:OJlJ:r e:te: in rd·,o lu e t .i u.t:r, er· stor1.

i:;: I":.~ 4 :, oveeiLri te r i er for particiisipJ inen , n.:: ml.i;I :

l1c i t llCmO t:"!'~ltisl:e :..;entrå]i~,..;men er 12 11 t_;nL c:t , o: ~ , : e;t. t:r U~lluli,? :":::. Oltc! .L:. !ldlt:

Ut..-LL~: L•\..'~~ l' t .:pe L U"tl:li t.,. L'-.1 Iftl:U Utide dt.:L ~ :t::nL.l' ;.;.l .i ~:L.i. :;L c OG J t;l. uc :uu r~ l"r.J.t.::_~·.~·

u L J' r;_, rn - :1- m.

>el :.:(, r, cnd.i.;rnf: har bar·.:: en l'unt sjon i en ko:nmu n.ist.id: orl!&ni sas Jon , 1' o:· "

or ·:.'.-< J, j .: e n: se..:; best mulig mot en overlegen J'i en"e , - b::.rs;er:;ka.pe1..

--

i ... ~~ :i: ( ~~:rr.Lj :.,:j: sentra.li !.>me 0r ut, fra s ine }{rf.lv OG !.:in a i:Jiplin a.r·c.eiP.er

Y..1n:: ;:ir:n:..; OJ'ganj s asjonsform , oc· e r utl'orma ror t:. !::kU JJe rrn2~t mul l E to.rlc..l L ~:

u- · v: i'ci,t .iv.tLet i _ k l a:oseka rn pen . Le "L u ernokraci::..k<~ e:le ment E:'t s ikt·er &'t <...!. l

d cJ ~'-1. ~· .L ;.~ i ~;tu::;jont:nt' or er ru eJ !J~ 3. _;·t~ LLL· L c::J ld.1.nin t~t: l· , ..._:e t :3Cn tr:;. lis:.i.:.:.

:1L ;lll ·: , n5 1' ve u tc..k er fatt& , sl o ~>~: s_amls. uta .i 1·or ~ :~.ik .(· e: · J :1 ertno : ::.=ic.~ i OI'

e1: j L.t.,:<"J' i> r•unJ;iei un<:erle :;e n bE:vegeL:e: . ::;j.:.,l·o!T, ut:r1 dt:mokra t lsY.i.:

sen~r ·cl":H!Jd! saleue:s k0:.;1. er JeJ~ so;n J rivjlU !: ur. :Jc:rk;,:.:tcr s eg ..; ~..:ns <.ii t"J."l

E:n l1el u ei , sa e r aen allikevel n3.r de u bl.ir ·;3 j ennom1·ør t , o en overlt:gE:nt me


oi·Gan i~a sjone ns plane r . - ~e t k~n ikk~ l encer eks istere en

L:· .ion :w oc 1'olk k an L'! gjøre s om de vi l ua v •·,.:;nc;ic: av vedtak , hvor dat

:·:·:': •: .; 8.rb<:iu~·plH:t i en crunn or~_~anir;tt c;jon , hvor det ikk e praktise re s

, j L~ra li sme O[ man g l ende sentralt crep . o r ~ rette p~ dett e må

; vl.i ti ~k r · le delse n , sentrali~;men , sty r ke,-; p .-1 al le niv å. i organisasjone n .

Cor i'! redde m- 1- m oc den

~ = at l~oelsen e pfi alle plan m~

:. o~:·, '" Il kommun.if:;ti e l·: ledeh·e

' .. ~ -._ '.n.in;: ti l de tte ''tf"r e i anti - orr;~t :rd saf:jo n ::linjc: , s oin ~~{L l' u t på

· ·: · •.• : •Ji::n,e o :_• ne dtoni nc av de lwnununi:;L i:·:J :c on~<m.ir;a::j onspri nc;ippene .

·" : :;J, j , - :;om st:'\r ror at LoveclpJ·o bl emet er tar l.ite uemokrat i , u t en

:: • t :. t: 1 sammenheng med ror svak ~0n tr~ llsme/ l e d else . ~enne linja

L ;·.:d. i;~erc rorstcrl-:c temiem; ene ti J i:·:.T."i:~ ·aU :;l : ledt' r sU.l J' jernt

;-,, :1em!71C"ner·. akt ive deltake l se . vet mcc. t ct:nt r<:l~ ved den pol it i ske

r :·:e d<; n cc·mokril ti c.ke· sen trali::.;n:en c: pla~:.s .i 'orl.unclet , O[j. med den sort __

a vv.ice ei e anti -or ganisasjons/anti - le0Gl s es linje ne av heyre- k arakter

Gaute .

- :J- 1-


--------- --------- -·· ... ·- ---------

1-!æ KJF>o! EmCEL ~ MED s.rn5 ULlJ( CJPPFJI.TI'ID.(; AV IWA ~ SKAL VERA I ~ PA ~l}Q..

1WA rn PRCELEl'!ET I NKS ex:; IWA SKAL ME

GJffiA ????

2 --årsme.l.dinga skulle fClr'!Ø<a å streka

opp ein kalklusj en på: P: va er vDct.i<;JilSte

st.erl<.e og sWke sidene til NI<S idag,

kva problem står ae OYerlor og kva ..å gj erast for å farsrake å løyse dei 1

Etter -in.i.n:Ja vår blir kalklusjcnen

altfor "oppramsande og beskriirarde."

Mykje er rett, IIØl i.lckje alle ting er

llJæ vDct.igel

Eit problem er at me er for få; men

like stor sdn trusselen liDt NI<S sa:n

l.arrlscmfennarrle organi.sasjen; er at me

skal slutta å vera · ein

kamunistlslc ~en.

sterlce påstarrler ???

Ideoloqislc er Ille' konstant utsette for

åtak frå høgre. Det svenske katm.mist

putiet har paldca fullsten:lig sæmen,

det siste dei gjorde var å fjerne · katml

ni.sne frå naunet sitt, etter å ha fjerna

alt scrn kunne kal last katm.mistisk iæolo

gi frå prinsipp-program og vedt:elct:er.

Er me heilt upåvirka 1 Me ·- scm stOOentar

- er i ein posisjc:n der ae Sl!r'S lett

vil grlj:B til :refcmnistlske l..øsninjar

på problem.

:: I tillegg kjem det falctllnet at dei

fleste av NI<S sine na:ilEmDer kjem frå

småborgar eller borgarskapet, og at

dei færraste av oss har vore noko

anna enn st:J.rlentar i særleg tid.

Høg prioritering av ideologisk karrp og

st:uiier er tvingarrle Ædverdi.g for at

-

1JcJc:1 e den kamunistiske ta:Jrten skal qå

dukken 1 NI<S.

Me verver i.lckj e (ll:vifar verve til

NKS derscm NKS i.lckje er noko kvalitativt

arnleis og vDct.igare em arme pLop:ess:ive

arganisasjo nar 1

Me greier i.lckje å vera offensive i

den i.deologislce lcanp!n.

Sjøl cm ae er -.1 i debattar i Sbldent

ersamfurn og aviser er det .ykje prega

av pl.i.ktløp. Me går opp på talarstol€!1

far å "Erlæra" NilS eller RF, i.lckje

far å vima dei i salen 011er på vår

side. Me kan kritise:ra jeg & Yappe

& dei konservative, men lE klarer i.lckj e

å ta rotta på dei i offentleg pola:ni.kk.

på dei "stare" skilnadene.

~ slåss for sos1aH9E, D3'l greier

i.lckj e/ synest i.lckj e det er vDct.ig å

slå fast cm ll:ina er eit sosialisti.sk

eller kapital.istisk samfurn - cm !iet i

det heile finnest sosialisti.ske saoxfmm

i verda.

Me oppfører oss sa:n cm det ikkje eksister

er eit statleg valdsa[p'rat, eller eit

l:xiD.Jarskapet san vil bruke det an det

trergs:

Telefcnar blir nytta ulcrltisk - interne

salær blir diskutert på lcanti.na - cp:urroen

til at .e har ein sildærhetspolitikk

blir ilckje tatt opp med dei nye øøllennane

våre. Dette er først og trems kritikk

verdig av leiin:Ja 1 NI<S på. alle nivå,

det er dei scm har ansvaret far at sik

kerhetspolitiJdcen vår blir diskutert,


begrunna og h:>ldt. Eller meiner ræ a t

det 1JcJcj e trengs ?

F'ront.arbeid " i seg sjøl" og aåJn, re

resultat (målbare for alle ) blir ofte

OYei'CirUna NKS. Sjøl når ne i ut:gan:r-;

p.mlctet velger utlrå leva NKS er tent

!lied , fm-svinn måla våre : verving , spre.!

ing av revolusjcrær ideologi og avsløring

av borgarsl<apet og staten heilt tak

st.am:eta1, antal denx:nst:rantar , vilctige

saJcer osb. NBI He er 1JcJcj e IIOt: denne

typen a.rtJei.d - det er heilt natrlsynt

far oss - IE!n det .å 1Jclcj e bli sl.ilc at

alt anna er overordna NKS Il

Revi.sjc.nisne ? Re.fODilisæ ? Røgre eller

kva?

Dei ideologiske kant:øne ligg nede i

· NKS. He ser alle eiirlel ting son iJckj e

· er bra,- men me er usande an leva det

slculdast, og leva 9all må . gj erast. Den

debatten er begynt no~ He er slæpt.iske

til å karalct.erisera probleøa - ilckje

fordi 11e er 11101: å bruka begrepa , IDE!rl

avdi ne faktisk iXlcje veit an leva st.arrl--

. ; ~ :;. punlcta til JIIEldlemaane våre er på ei

' i1t' re~c~æ saker. Mei:!- !Einer iallefall: • :,>:."" <· • • , . ,,

. .. . · :a~ feila er av .~ ' ·,;-!!:... at problemet ~ er do<patisDe og

stivbein~, lEn mangel på kjennskap

til den politiske teorien me faktisk

bygger på ( saD faktislt er ein føresetnad

far å vera ~tisk.. •• ) og narqlarrle

ideologi.slt debatt - internt og eKsternt..

: :- He vtna.r dette er opptakten til ein

heit haust og vår med viktige og spanan

> de disknsjcnar 11 'J

-li-Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

0 11 :;'l T'/E BEII! OG S'PT V!"lEili'PF. 'J 'A!WA H I l'll(S

~ i t sentral t probl em fo r !~~ idac; - s lik CB ser det - e r at me i

f or lit en c;rad r;r e i e r å utviklet oss p ol itisk o~ oq;anisatorisk i ---------· ~~7.7.~~~~~~~~~~~~~:-~~~ t akt r.wd e ndr·inc;ac s o1n s k jrn :;- :L !Jamfunnc t, Gl C<nt st; udento.ne Of$ b l ant

v <~.rc e igne medl emmer og e lles i ml- r ørs l a . Et; meine r d e tte s kuldas t

Llc l ~~ li "la de t slwre"-haldning : me man 15l ar overskot t og er nøgde

Jnnt.l 6 ho l da .orc;anisasjonen i (!;an ::.:; o c; l~j er a "<;lei faste tinga" fra

~>C• i • C: s t e r ti l semest e r . De l s finst d.fl.t ...Qi do(!;mo.tisl~ s t rømning i NKS , ~----------;-- ~ . -

.:>o1n e r skepti s ke ti l_gytenki ne; . lles ultate t blir a t me bllr durleg~ ' ur0 i .stand til ~l m:t:: nye ut ford. r i nc;ar oc; ti'l 8 utnytta dei rnulig

;,,, Lun c S O I!l n{i skapest ved a t " s umpvc nstre" er kraftig svekka sam

:: t; u !l(le::; s oru kl ass eka mpen sk jerpar seg .

ii CJ k r6 sentra l e punkt:

1 .. 1:va P. r oppguvene til eit lcommunistisk studen tforbund?

f3j,,.l. s <.J.c;t er det u u tbre ma rx i s me n og verva korrununis tar , s amt å reisa

:7't u.tell t une ti l kamp f ore eign~ inte~e or:; t 1l solidaritet' me"daifdre

!;QIIr s U1:;t . Vf!l oc; bra, men n;:;.r me har lutt de t bli med ~et mein Elr

-T,c; rnc ikk · å vene · 1 kommunistiske stud-

t (, JI L, t l' OG; intellektue lle . 'l'o tåme; særmerker os s : me held til pa nokre

uv (lei vikti~aste ::;entra fcir produ};~; jon a v ideologi,.~ 10e har heilt

andre mu l ie;heter enn folk f lest for å J.riva t e oretisk og vitskapleg

arbeid . 1:e; meiner dette ml.l.1 bety 2 krav til oss: -------------------··· d r: t er vå rt unsvar ~. f0ra teore t isk kump mot den bor ·erlie; e ide

nl uc;:i. <'n s om blir. spre idd på l ær estadene .

- .i.nJtdfo r· ml-n11·::; l a har stud.entar ei t s ær leg ansvar for å jobba med

!lye o~ t;i:i.Htle uløyste s p0 rsrnå l j:-I?o l i tikken og teorien Vi:i r.

:~ l.i.l•. c oppc;<\ ver har rne i kl::je s tilt oss , i s taden harme blitt eit

! 1 :, J. e h cn~ t j 1 r-esten av r0rsJ ~ ·

2 .. 'T samsvar mod. d e tte bl i.r me i pol i tikken ofte s t åande som "vokt

u r ar o.v den re tte l ina " på rsod t og v ondt .

T illLercsse~wrnpen har me g jort ein ut merka jobb i il avvisa inntekts

i. t Vhcu[~ ic; till>akebe t a l i nG som eit knefall for s t aten og me har vunne

O!J L'~; lu tnin('; om ei. kamp l ine . rle n rne har i s vært li len grad tinalysert

ltc :i. Jil ctc n i den sta tlege politikken for høg~e utda nning og har hel

l er ild:je skapt og propagander t eit revolusjonr:ert p r oc;ra m for kam

P"'" om ut .:iar.minc;a . Slik b l i r pol itikken vå r snever ot:; det blir van-

- ~:;Lre lec:; ,; utvikl a pe r spekt iv p& kampen .

/, propu(5under.a sos ialismen er ei opp,_,;å ve s om pressar seg på om NKS

s l;a l c; c<,:i.o. u vhksa . l'%n sommarl eiren synte klart at det finst ei

rc:tni ne; som 'Lkltje vi me ri p ct kri tikk av so-sialistiske land"' _,:,__....

-5-Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

. ,_,. ,., ,, ,; iwhl dl~ L l"a::; t l)::• i (leol! 0 1n p~u·l;iet uour c i 11 ovueorJna J'ormyndur

.L •.lr~n :oosiulist i.s k e s taten som H:k:je b·enc; retLu sc1:,' etter demokrat

Ltl e:'' vedta!-': . l~tter mitt • s ~'n er erfarinc;a at dette

ni t il· fr ir fo lket ' or;·

T..ette siste er oc Jmytt ti l ideen om dei u.Ceilburl:i.{;e klas.sikarane

' - ·~r·:: , Fnc;els , ·Len in , Gtalin o e; f·lao . Etter mi~t syn opnar sjø l ve· om

;;1·epcL " d t~i ~~ store" for ein ukritisk studiestil som er uvitskapl eg

0~~: he i. l t i s t1:id rned mur~ is1nen .

'3 . ' ' ens p;..trtiet har Jwme fram til at };vi nnfolk 2Li kvinnfo l ks inter----.....,--,

·:,;·;c;ei · m:"t st~1 fremst i alt revolus,jon.eet arbeid lllg hcJ.r rne ·:i 1-TIZG fram------------------------------------- ~ leir; i:v i ruw CJ.rbeid p;, venteliste :1 . liet t nok har det vore til l øp ti l

.-, t u. opp l';virmc)sp ø rsrniJ.l i I Varbe:Ldc t , men· framleis er det unnataket .

'!•• t L>lh· studie; kl<:~.rare kva fpr !:raft som lic;c; i lcvirmeopprøret -

k·ll"~ >ili!f' .rtr-. &.t en styrkar sec; - oe; blunt stuclent1:1r . f·1e bar ikkje r~td :bil

• ! d,~ •: ! t:3 t [l::;tand kor det nol:re stud.er er sl.tk blir åtvara

:10G ' 1' ··J(,s iJ:JrJP, SET iJ. kvjnnekumpen l ~

~~ T 2~rsmeldinc;a (7 . 2) st~r det:

... e•:· ein del av det uorslce samfunnet . Det betyr at undertrykJdne;

._,,, c:c r:-Lei_.J<.irld:Jscn, kvinner , . av folk i'ru lo.ndsbyc;da , undertrykking

l' !··:_, r:r · furnP. fol l-: mot mindre erfarne , he i le tidJ. slO.r inn i l!Y.S . f·1e

; :u r· i l i t en r:;rud analy~~ert o c tatt SlCrsl:il te til tuk mot s l ik under

~; · ~· ::.;, "; i uc; . Dette ~jer o~:; at dernol\rutiet :i. O.l't)J.rtål:;<:~.sjonen ikk je bl ir

'· •r· :-_;t;o,Ju 8 [' sli.k rn[t nye medlenuner oftast tilpassa seg "vår mii.te u wtt<.:: er for det

;rtTI?i:lrcl~.--,t:tft4€~':"',,.., -_f',_1i.7r,:-.-:-; ~_,_vvcoirgr":s3"lløøsing med ressure e a e til

::ol': . : len i.kkj e minst c;jer det at me ikkje fornyer oss , at me hel d

c·r- _u.l _i_ d e i r:;amle spora og stiir i 1:1kutt f<:~.re for Zt bli ein gubbe -

r~J·;:;· ,_ rrisasjon ·orc;anisatorisk og politis!~ .• For dei som var der , mein

u ·· c 0 u.t stride n orn oppre ttinga o.v ei eic;a jentegruppe p•.J. i:: leiren

·v•J. r o.i.t utme r/.o. døl'r e pu dette . Var du ikkje <ler? Gpør nokon som

' ''-'-" · ~-:ll o s rn8ir i naste nr .

-----

- fø -Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

·1· l L Kl~ l Tl KKr-:N 1'\.V 2 - Al'lSME LD ING/'\.

Av Einar.Trondhni~

E~ synst ikkjn at 2 -årsmnldin~o frå Sentralstyret er elt godt dokuaent.Ho er prega av

hastverksarbeid or. blir dnraed lkkje brukbar for det vidore arbeidet l HlS . Londs

•øtet (LM) hor krav på at diskusjonone o• dei reelle probleao l HKS har vore ført l

heile orøunisusjonen.Hcldinga inne held ~an~e konkrete feil or. del politiske linjene

er til dels uklurc . Dni politiske konklusjonanc er ullne og dekker over aan~e av dei

tinr.a er. aeiner NKS aå rette opp.Svora på korleis dette skal bli gjort blir ikkje

gitt l Meldinga.

dette Jnnler.r.et vil er. ta for aeg aeldinga punktvls.Det er naudsynt A ha aeldlngo

på bordet framfor ser. for A kunne følge aed på ferda .

l . 5 .

NKS har jobba or. jobbar fraa.lcis l Fli - Fellesrådet for sosialhøgskolestudentør.

2-årsaeldlngø burde ha hatt ei vurdering av Fli pA Ilk linje acd vurderinga av HSU og

LNS.Dctte er szrs viktig fordi det t.d. l Trondhela har stått linjer soa seler at HlS

på Sosialhøgskolen er noko szrt soa jobbar heilt atskilt frA resten av HlS.El linje

for å rette opp dette aå a.a. Jnnebere at Fli blir tatt opp på lik linje aed del andre

intcr~ssc-orgnnisasjonane.

2 . l. 2

Fli skulle ha vore nennt - Jfr.det eg sa oa 1. 5.

2 . l . 3.

Kvlnnekaapen har stått sentralt l NKS sitt arbeid l fli.

3.1.1.

Ein viktig grunn til den aanglande kaapen aot Venstrevlnd er at VV har få kire

standpunkt . Vi har t . d . gjenno• helle VV sin eksistensperiode fånyttes etterlyst

plattforMa deira.r •ange saker fell VV ned pA våre standpunkt etter kvart.

Taktikken i forhold til VV har gått ut på å sA splid - utnytte saker der vl velt del

er usomdc seg mellom ved aedvite å kjøre fraa sånne saker.føreaAlet har vore A

isolere del mest håplause.passivisere sentru• og trekke del aest progressive naraare

oss.Dctte har vi stor grad klart . Tll døaes har vi splitta del på sAnne ting soa

gruvestreiken Storbritonnla.kaapen •ot Sa•skipnøden sine ulike planar for lnvest-

erlnr, av overskott (svø••ehallsaka) og kaapen aot reaksjonøre utspel frA finansstyret

i Samfundet . Kampcn mot IATB har Og fungert på denne aAten og IATB er ikkje lenger elt

sentralt krav frå VV . Opprett..inga ov ein ny studentpolltl.sk front er elt nytt steg l

d1~nnc re tn i nr;n .


Det vi Ile ha vore fei l å kjøre moL VY uLHn å La hensyn Li l at de i har roua fleire

syn.Unyanserl komp moL VV vi Ile ha sveisH dni meir sanan i slndnn for å sp l itte del.

3 . l . 2.

Trondheim har vi heile tida kjørt not heilskapen i TKSF sin polltlkk.Når vi hur

tatt opp einsklld~saknr,har vi hatt ni medvite linje på å knytte dni til almene

spørsm~l.s~nn som impcrilaismf~ n.fridomsomJ!rf!pnt ti1 TKSF or. kupitnlismcns nlnndc.

Avsnittet om Bcrr.cn e r i omfanr. altfor stort. Innholdet er iat:t fram i den første

setninga of( er at Sn•fundet i Bergen lir.t: nede so• politisk foru• . Kapitlet ber preg

av tilfeldig samu nk llpping av fleire forslag .

3. l - 3.

Vi diskuterer faktisk den politiske linja for arbeidet med IK og Samfundet her

Trondhei•.

2-års•eldinga overvurderer NTA (og fredsrørsla) når NTA blir trekt fram so• elt døme

på kva studentane er opptatte av.Fredsrørsla (og NTA) har utspelt sl rolle .

3-2. l -

Oet har ikkje vore debatt i l E•ning om lran . Signaturen Eric Oolphy hadde eitt

innlegg o• dette som blei ståandc utan motinnlegg.

Det har denne perioden blitt inngått ein slags stillteiande "bort:fred" 1 NKS i

Trøndelag Med onsyn ti} debatten om det na s jonale s pørsmålet,miiltzrpolltlkken og 3-

vnrdcntcoricn .

3.2 . 3.

lier

klubb"

kje• ei feilaktig linje fr am . Sentralstyrcts plcnu• er i stor ~:rad ein "prate

og ikkje elt arbcldande organ som skal løyse del praktiske oprgavene sjølv .

Sentralstyret skal diskutere dei politiske linjene og ikkje utforme dctaljplanar. At

haustp]anen 1986 cnno ikkje er koNen ut er nil uttrykk for fcilaktit: priorltcring . D~t

er DS or, AU son skal utforme del seir handlingsretta planane .

3 . 2.3 . (to kapittel har sa11e nr. - kvifor ?)

Oci so• var usamde i Strategisk Plan r,jorde ingenti nt: for å drive denne debatten

v J da re . V i SOll hovudsak var samde gidda ikkje å skrive innlegg på innlegg når det

lkk j c kom Notsva r.(jfr . del to "Betenkningene" til Rolf Rødøye)

3. 2 . ~.

Det var til sa11an 5 personar so~ meldte seg ut av NKS med eksplisitt grunnlag l -

M.a . det nasjonale spørs11ålct.l ti llcr.g meldte cin person ser. ut som var samd ~cd dci

5 andre pA dette spørs•ålet.mcn med hovuderunnl ar.nt for utmeldint:a knytta til andre


!

Lint: . Ein uv df!SSI! hur no mcldl set! inn ntt.

Etter årsmillCl Trøndeluy, 198:0 har det lkkje vore interne debatter o• dette

lftt:u cllf!r lntc r nblud u. Arsltkcn er at det har vorc cin stilltciondc

avtale om borcfrnd . Oerfor fin st det ikk jn ~runnlay, for å seie ut NKS i d~y, er

konsul i dert pil Hl'(m - 1) si linje.

Det er feil ~ trekke from NT~ o~ pasifi smen knytta til det nasjonale spørs~ålet. Del

vi treng i den somunhnn~cn e r ei kclttsolidcrt reV<llu s jonzr linjn- dvs propaganda for

npno revolusjon.Ot:si\ de i som e r usumde med HI'(N - 1) på det nasjonale s pflrs•ålct

avviser konsekvent pasifismen oy, ser på NTA som heilt ubetydclcgc i studcnl•iljøet.

~ .

Delte punktet er ei unødvendig oppro•sinr. av detaljer. (Br the way flnst et lkkje

nokon ambassade i Tro•sø- verken amerikansk eller anna.)

~ . 2.

Oy,så del som hevder at 3-verdcntcorien fører tll støtte til Kho•einl er sa•de i

det tredje standpunktet.Det debatten deri11ot har dreid seg o• er o• vi skal gi

cenerell/vilkårlaus støtte til Khomeini-reg i •et .

~ . 3.

Det har ikkje vore obl ir;atori ske l.ag s•øtc 010 Iran l Trøndelag.

7.

løpet av perioden me ldte ha lvparten av DS i Trøndelag seg ut av NKS (våren'85).

El 2-årsmeldinr. burde gjere greie for dette og vurdere o• Sentralstyret takla dette

på r e tt må te .

7 - 1. l.

Er. er us ikker på kva meldinga meiner med "del politiske linjene for vervearbeidet"

Det er Or. feil a på s tå at del er e in viktig f e il al vervinga er for lite knytta til

de l ek s terne arbcidsfelta.Detlc er å snu heile proble•stilllnga på hovudet.Hovud

problemet er sj ølv so~ t at vi verver for lite . Om vi verver ein •edle• er det knekkende

likc~yldi~ kvu det er knytta til så lenge del so• blir •ed er innforstått •ed kva vi

stå r for (vzpn a rcvol.u s jon,aølcpl i kt , arbcid s plikt,tryggi•gpolitikken osv)

Den viktigo s tc veik ska pen er al vi er fo r l i te dri s tige.•anglar pågangs•ot og at vi

i kk j e har utvikla koll ekt ive linjer i vervearbeldet.Yervinga er fra•leis i for stor

grad el t a~svar for den einskilde medle••cn .

7. 2.

Oppløysi nR a uv orcanisusjons - prinsippa våre er eit hovudproble• . Dette viser ser.


ve d nl Jar. n fun1:c rer d~rlcg .Sly rkin r.a av lu~sstyru or. innskjerpinr. av disi p linen

dvs 110t.cp lik ta o1: arbcidsplikta - e r heilt naudsynl om ikkjc NKS skal døy ut i løpe(

av kort Lid.

7. !J.

o~ forholda e r sån n som skisscrt,er det ein skandole.lva har Sentralen r.Jorl for å

r c tt.e opp feila? "ur ikkje problemet blill Latt opp før no ?

9. l. 2.

Plananc våre burde ha vore (og er?) IOOX fyllt av saker so• vi skal r.Jerc. Det er

litt Jatterlcg A tru at vi kan planler.ge kvo andre folk skal gjere.

Det er fell at vi ikkje drcg andre folk •cd i arbeid so~ progra• for StudentersaM

fu ndet og ll.Vi skal ikkje verc elt statistisk byrå for i nnssa•ling av opp)ysningar

u• ba folk •einer o• dette eller hint.Ein s l ik halehengspolit i kk treng vi ik( je.

Eg er 11ot ei vulgarisering av parolen o• "frå •assane - til Massanr(-'~ tfl:s skal

presentere sin politikk og ta ko•p for han . Gjenno• ka•pen blir vi i stand tll å rette

opp eventuelle fei l i kkjo gjenno• å spr.inge rundt •ed spørreskje•a ti l

folk . Borgarlego valparti finst det allerclde nok av.

9 . l . 3 .

Er. forstår ikkje kva det betyr at t.d. KK -sal er blitt eit "ritualc" . Porsøk på å

reise debatt o• kor politi s k viktig Kl e r er blitt lli!tt med tause blikk.Gjcnno• cin

kont i nucrleg ka•p har vi klart å halde KK-urbeidcl oppe sånn noka lunde.

9.2.

Er. ka n ikkje støtte forslaget on å byr,ge på "opprøret frå so••arlciren" før eg har

fått presente rt skikkelcg kva dette opprøret gikk ut på og kva politi ske lin j er so•

låg bak.Eg er usa•d i at NK S fungerer for lite de.,okralisk om dot 11cinast at det er

(or aykje scntrallsne. Mangla ndc sentrali s Me er problemet som leier til dårlcr. deMo

krati. i dag.

KONKLUSJON

Hovudproble•a i NKS i dag er '

" angel på c i n revolusjonzr a rbeidsst il laga og leiinr.a l ~ibcrali sme ( hør.rclinj er i

o rganisasjons-spø r smålet ) l Manglande kjennskap til Mnrxi s llcn-lcnin is•en l for ra "'cd lcmm Rr

Hovudfarcn for NKS er den borgarlege i deologien so• det kapitali s tiske sa•funnet

produsere r he.i le tida . Oct betyr at vi hei le tida •å skolere oss 1 aarxisllen-__

lenini smen op, sette kampen MOl den borr.n rlor.e Ideologien på dag sordon eksternt or.

inlr.rnl.


~INN~P~~I-T~I~K-K~E-N~B~H~A=L=L-E~~· -A __ tl~_·v_A_· ~---! ~4~·

Frarule~g til stra t egisk plan for NKS har f lere s va khet e r.

En av dem er at den i for .liten grad tar hens yn 'il de en

kelt e NKS-medlemmenes s æreg ne ressurser i utgangspunktet.

Et iøyenfa llende trekk ved NKS ida g er f.eks. det i kke

u betydelige antallet medlemmer som har s in politis ke og

organisatoriske erfaring fra Kvinnefronten. 11a nge.' av disse

ha r f ortsatt med arbeid i Kvinnefronten på lærestedet som

sin eksterne hovedoppgave. Det ville være galt å formulere

en strateg isk pla n for NKS som risikerte å sette fruktene

av dette viktige arbeidet over styr.

Jeg er enig i a t interess ekampen og orga nisasjonsbygging

m!t V"lr e NKS sine hovedoppgaver i overskuelig framtid. Men

det betyr ikke at vi ikke skal ha klart avgrensa planer også

på andre områder. (Jfr. planens pkt. 1.3,7.) Feil blir det

imidlertid når et område som kvinnekampen blir satt bort til

egne kvinnegrupper som opprettes lokalt (2.17.), og den sær

egne kvinnekampen og oppretting av Kvinnefr~nt-grupper hen

vises til Fase Ill i planen (4.8.)

Utviklinga av de kvinnepolitiske linjene som NKS kjører

ut, mh være hele organisasjonens ansvar. Det må være ei av

grensa målsetning, allerede i f a se I, å skolere hele NKS på

dette feltet, gjøre denne delen av politikken vår også til

guttas ansvar, og søke å korrigere praksisen p!t dette feltet.

Av diss e grunnene har jeg følgende forslag i tilknytning

til Fa se I i planen:

" Sommerleiren 198 7 m:\ ha kvinneka mpen som hovedtema, med

emner som NKS sine kv innepolitiske linjer, den s~regne kvinne

kampen på universitetene og høgskolene, kvinneinnrettinga på

interessekampen osv.

Den påfø l g ende årsplanen legger inn 2 obliga toriske lags

møter innafor dette feltet. Fra 1.februa r til 8.mars 1988

har NKS kvinnepolitikk som eks tern hovedoppgave, med m!tlset

ning om å trekke med a lle medlemmene i ekstern praksis på

dette områ det."

Ad rian .


Ae YRÅKRATISER ORGANISASJONEN

LEGG NED OSLO DS :

I leng r e tid har v i i NKS ha tt en situasjon, særlig i Oslo , med

ti lt agende byr~krat i og "dobbeltarbe id~ - Dvs. en situasjon hvor

folk t~de fra &entrals tyrets Arbeidsutva l g og fra DS . i Osl o jobber

med eksakt de samme oppgavene, og skal lede de samme omr~dene.

Det h a r dessuten i de siste par å ra vært vanskelig ~ finne fram til

et tilstrekkelig antall kadre som er villige til å ta på seg ledende

opp~aver i NKS . I tille~g t il at dette erm belastning f o r Oslo

organ isasjonen , går det i høy grad ut over l aga , - grunnor~ani sasjon

e n e , da det k an være p r ob l eme r med å få valgt et reelt styre for

disse i enkelte tilfeller .

No en av disse prob leme ne er av klar politisk ka rakter, med ned

prioritering av NKS og de kommunistiske organisasjonsprinsippene.

Dette må leses med en opprusting av den demokratiske sentralismen

og den ideologi•ke kampen i organisasjonen. Men samtidig må problem

e ne lese s så fort som mulig , særlig fordi grunnorganisasjonene Rå

lider under dette.

Derfor gå r j e g inn for at DS i Oslo legges ned, og at g runnorgan

isasjonene ledes direkte av Sentralstyret. Det er beklagelig , men

ut fra den r ådende situasjonen,at alt for .auge styrer hverandre,

dessverre nødvendig . Den dag lige-- ledels en av Oslo-distriktet

legges til Sentralstyrets AU. Minst to av AU-medlemmene bør ha

aovedansva ret for å lede Oslo-organisasjonen, og for å arrangere

og styrke Lagslederko~~eransene i distriktet. Sentralstyret utpeker

hvem som skal fra mstå som leder og t a lsfolk for Os lo. Denne ordninga

kan ikke tre i kraft før n~værende Distriktss tyret's periode er over .

Det skal ikke opplyses utad at Oslo DS er lagt ned. Og svært viktig : -

dette er bare ei midlertidig ordning; en taktisk retrett for å samle

oss om ~ styrke orga n1sas jon e n.

Det er ikke nødvendig med noen vedtekteendrin~er for ~ foreta ei

slik midlertidi~ omorganiseri ng , det dekkes a v ~ 15, jfr . §11 førs te

ledd. Ei s lik midlertidig omorganisering vil gj øre oss i stand til å

drive et bedre massearbeid og verve flere til or ganisasjonen. Da vil

også noe a v gru nnl aget for ei slik ordning, d et r elativt lave med lems

tallet , falle bort . Sentra lstyre t vil d a i~~e n kunne innkalle til

Årsmøte i distri ktet, og opprette e t nyt t Distriktsstyre.

Nedl eggin g a v Os lo DS og en me r sentralis tisk l edelse,vil bety en

sterk opprus ting av organisasjonen . Det vil i denne situa s jonen være

med på b r i n g e oss mer i takt me d hvilke kra v vedtektene stiller

til oss, se §17 om gronnorganisa sjonenes rolle. Ved en slik sammen

slåing av funk sjoner kan vi få en me r effektiv organisasjon hvor

hovedtyngde n a v arbe idet vr'l.rt skjer !'jjennom l aga. Det te bereder grunnen

for en mer slagkraftig organisasjon, !mr økt medlemsdemokrati og for

~n m~r "1':? .. TP.n cif'! 11 orp;an isns.ion.

- 12-RichArd s . Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

Of,j S'fP..A'r2G TSK PI .. I\N.

Ve; vil he r knytte noen komr.:entara.r til " forslag til St rategisk pla.'1" .

F':;rs; v il eg se l ut det e r myRje bra_:- det~ forslaget som foreligger, oen og

c: in J'el v Jl.: tig e svnkh e fter. Slik pla.'l en er u tfo nna no med hovudv ek t på in t er c sse

;;,,.mp nrteid , d :~ :.;ersk ilt i fasep lan en, og lite på orc;ani s a tor isk , politiG% og

i l!co]c;_; isk styrkL'1g av organi sasjonen samt mang el p~ planar for

i d ~:oJ.c ;_: i :; k og t eo retisk kamp u tad, bør den heller kalla s t ein " Tnngtidsplan

for IK---[tt'be i det enn ein Stra teg i s k plan .

Ein ~-;tra tegisk p l an for HKS 1 dag m:.\ med anna ta opp c i:-1 ~;ty I'k inc pc\ teore ti sk

O{', ideo l ogi sk kamp eksternt og i n ternt. Store teoretisk e spørs:n ~,l st&r idac;

op:-,e u t en at NKS-'eller AKP har hatt diskusjoner på dess e . ML-bevege lsen står

meir og meir fram som lin splitta gruppe kor det ikkje førast indre kamp f or

å løyse motsigels11ne. Eg vil hevde at eit viktig ~lement 1 "Strategisk pla.'1"

nå vere å konsolidere NKS på eindel sentrale teoretiske spørsmål. Fyrst då kan

'in stå ~~la utad og drive politisk og ideologisk kamp som eit handlekraftig

llt enultiv for studentar . Det er sers viktig at NKS står fram s ot:J agitatorar

'or den vitenskapelegc sosialismen opp ~ot utopiske dralli~ar. Det er t.d.

:i kUt;; a t liKS har eit svar og eit standpunkt til om f:ina .:; r kapitalistisk

l l ~r sosialistisk og at dette ikkje er opp til kv-ar e i !'"Jskild perc<on å ha 31

ri\·ate me ining. N<'<r me propaganderer sosialismen må vi vg vere i stand til

s: ; tl lrv a son er, og kva som ikkje er sosiali sme . Slike avklarir.c;cr gjen.'1o:n

i~;k:u3jo:-, oe; stuj iar meiner eg det er livsvikti.[; å priori ttre frru::o·: er .

n ein no vedta r at planen skal vere ootrent som for:&lage t, f ore slår eg at eL"":

all er· Jet e in lnnsJtidsplan for IK-nrbeidet så ~ L-1 H:kje skaper f o :--virring oo

r i n;:; v Lk t iee spø r:nnål for rrrs i tida som kjem, . som har med f:rn..11 tida til llY.S

'la!·, en må slå fast at NKS skal ve re ei t rei skap · for ar be idarklassen i U o reg

·l ant :J t ~l <lentane og ha sol!l oppgåve:

1. Slåss for riktige liner blant studentane.

·2. Re ine kamp i Studentmassen for eigne krav mqt Staten.

3, SHus for at studentane skal verte arbeidarklasse::~ sin allierte gjennom

;c~ enn1d1g støtte og Jr..a.æp.

4. Vinne fleist mogleg studentar for for revolusjonen og kampen for denne

und e r arbeidarklassen si lei1ng .

·/3 -Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

~ . Verve og fostre ko=unistar blant. studentane.

~ sli fast oppgåva til NKS er viktig 1då oppgåva og peiker ut i

l l

i grunnlag~ t

~ rbeidsmetoder og liner for revolusjonær studentpolitikk. Blant anna vil l

:K-arbeidet.

J~ lettare sjå at ideologisk og politisk kamp er naudsynt i tillegg til • r

'

for

c in

~~tcressekampen har ei ideologisk siqe som retter seg mot studentru1c rt~r ne

:; lå:;;.t for riktige liner blant studentane. Kampsaker som mot omfordeling . '

~ellom utdanningsinstitusjonane, mot :inntektsavhengig tilbakebetalinG på

~tudielån har no so~ hovedside å slo~s for ei riktig politisk line blant

:;tudentane sjøl om dei og har ei økonomisk side. Me har ill.Lt ei tendens

~il å leggje for lite vakt på den ideologiske sida i interessekampen: ~le

~<rlllillenterar med økonomiske argu::nentar uten å trekke inn at Staten er ' eit

::-cidskap for r..apitalen og i!rJcje noe rettferdig fordelar av godø·nc. Eit

positivt trekk er at me er vorte flinkare til å trekke inn det usolidariske

•·ed å kreve IATB.

Difor vil eg gjerne ha eit avsnitt om den ideologiske sida av interessekampen

inn i fase-planen. At me setter oss mål•ettingar på det ideologiske planet

meir konkret i liner me må få gjenn~slag for, for at dei meir tekniske mål

s tttjingane som hvilke organ me skal satse på og leie ved eit gitt tidspunk t

i ein fase, skal ve re mogleg. Ei t slikt avsnitt vil og ve re med· l

~ konsolidere organisasjonen på ei rett ideologisk line. Og me vil vere l

~etre i stand til peike ut viktige ideologiske kampsaker til eit kvart tidp~{t .

:iY..S gjorde ein god jobb med Renteaksjonen 86. Men arbeide t burde vert opps<.l=e::." t

grundigare og gjort kjent gj enr1om internbladet for medlemmene. Eit probl em med

~enteaksjonen og no og med Statsbudsjettaksjonen er at~SosialdGmokratane i

DUK vedtar krava uten å sende dei ut til høyring på allmøter , ~ organisasjonane .

t:rava ku!1I1e og vo:rymykje betre. I framtida må NKS meisle ut krav på

førehand, ta desse opp på allmøter og slåst for at det skal bli diskusjon

omr~ine krava. Me må ikkje berre vere flinke organisatorer av slike aksjonar,

li%e viktig er det at me slåss for best moglege krav og at me avslører

lciL~a 1 DUK si forakt for allmøtas syn.

Thomas.

-fl{-Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

l > <) l . 1·: M l K K MOT P l~ l N ~; l J> J> - J> l~ <) C: l~ 1\. M M 1.·: ·1·

{\ V Truls K

f:,• ~·

l ~ ~· _..

For· ;) komme! gang med sos i a l isme - debatten kan det vcre ei L god l~ ut~;angspunkL å La faLL dc!L som står l'r·insipp-proJ:rammeL (Pl') kap.S. §. ; .:- :dan eg ikkjc! v;H· på sommarleiren,cr det GOdt mulct: at cp, fell litt P~~

sida av den debatten som blei f~<H· t der.men det får heller stå sin prøve .~

Eg vi t:ll inn kap.S.~, 1'1'-1\~ og polemisere moL nokre av dci linjene~;

~ s o m bl i r lagt fram der.

5 . 5- l. I'IWI.ETf\R l ATETS DE~OKRf\T-

ISKE DIKTATUR

!Jemokr·ati og diktatur er to

klassc-omnrcp som er knytta ti

for klasse som har· makta

:-;la ten. Samstundes er demokr-;1 L i

diktatur· Lo sid c r· ei motsc!i in1:.

o g des se to sidene kan i kkj c! for -

uinast.N!Jr proletariatet styr tar

tJ<J q;arskapct OR overt a r makta,

en drar innhaldct de i lo om-

Under kap i ta J ismen inneber demo -

kratict ill borga r·skape t kan ut-

bytte under l rykke a rbc! i dar·anc!.

Dnn mest hcllir:e av alle fridomar

borg/Jr lege dc! mok rnl i C! L er

l ;· i domen l i l ;) c!il:<! pr-oduksjon s-

mid del eller den private eige-

domsretlen . IJen SliJle!rl

skal s i k r·e a L denne fr· idomen bi ir·

~~~" l de oppc,om naudsynt med vald.

Un der

l u r· e l

ka p i til l i s m c n i n rH! b c: r d i k L ;J -

si"l lcis al pr·oduksjllllC! Il fllr ·

pr·ufiLL

v (~ rd i en bl i r· fnr · v;J l La av borgar· -

s 1. yr i n1:a med va l dsapptJ r· ; • L(~L

~

so m gjennom si tilknytning til Nf\T(~ har· sikra sct: hjelp frå andre~ :~::;::·:~,.·:.::· ...... , ... ····-; Under· sosial ismen blir dette endr·a~ kval itativL dvs at innhaldet~

ski ftar hei l L. Demokratiet er· no~

vllpenet til arbcidarklasscn.For ll~~ utvikle sa11funnct mot kommunismen '

mll vi utvikle produksjonen GJennom '

ein planøkonomi- noko som krev cit L.

utstrekl demokrati :vi mll bryte ned ~ den

~' tvunr,nc arbeidsdcl inga og der- :i:

med bryte ned klasscski lla . Dettc er r' ~ umuJeg utan at arbcldarklasscn har f

all makt- dvs alle fridomar. Sam-~ f.;j

stundes er det naudsynt å un~er- ·.·

trykke borgarskapet,dvs utøve dikt

atur mot alle som vil ultreise

kapital ismen . f\rbcidar· k l asscn k·Jn ~

ikkje utøve dette diktaturet an~a :

<~n n ved at han nyttar· demokratiet. -~ t

" ka l le

diktal<Jr· ·· (!i

Il v i l S k iJ p l! l l! 1:

u f on! i n l c! 1: e om g r· e p . 1·: i t

di kl. a lur· a l dr· i d e m ok ra l i sk.

llcmuk rn LicL finsl for arb.kl

p" l i L i o 1: h æ r· / m n r· i " < • l ( l v v .'l t " ! rr~1 ~:__~"~1::__.:_; !..;1 r~· llb~r :_: 1L· rL[ILJi!Wr::..kUI..;.nl..s~· .:.;>.L' !.l""-' _.J'"'-' "-".,.;....---'~--'-------Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

· dktatureL finsl fordi urbeidar-

· ;1 s sen skal undertrykke

rp,arskapet so• klasse.

'i. 2. KLASSEGRUNNI.AGET FOR DEN

SOS l Al. l ST l SKI-: STATEN.

nemnar tre grupper/sj i kL/

:1ssar SOll har interesse av

" ;i a l ismen. Det er hei l L rett al

. l (~ dessc har objektive inter-

'> Dr av at kap i ta l ismen bl i r

y rta op, erstatta med cin sosial-

Lisk stat.IJet PP ikkje tar opp

skilnaden mellom objektive

t cressar og kva ein revolusjonær

nsse er . IJerfor hamnar pror:rummcl

fei l spor nokre viktige saker

Den tredje gruppa l' l' nemner·

l hører proletariatet. Proletar-

t.et er den klassen som ikkje har

k n anna ll selge enn sl eiga

' ' eidskraft . Definisjonen er ikkje

av om vedkommande står

''duksj on en dager tilsett

l er er arbeidslaus .

y i lllll slll fast at makta berre

tilhøre EIN klasse. op, ikkje

. , a l l i an se mc l l om fl c i re klassa r·

q f1elinr,-a av folk klassar er·

undersøkinr,- av kva

· ho l d de i s t<'l r ti l mak ta

•len.Under kap i la l i Slllcn

' '.JdliOLSC i i nr,- o Dl() l l 0111 proletar-

f ( ~ l og bor· garskapc~l . Derfor er

s<'m k;1n

· ILC borp,arskupcl.IIL bcr· r· e

har· makta under· sosial ism1 ~ n

. Y r· al det

· l f~ l ar i a L f~ l som kil Il l p i · ~

sum funnet rctninp, av al klassan

forsvinn.Dcttc er for d i a r· b . k l . ''

den cinastc klassen som ikkjc kiJ

f . l .

sjlv ulan fl r l gje r •

l ved al all!! kl ss~ ·

fr· igjerc sep,

iJ l l c klassane

skille forsvinn.

Pror:rnmmel vak l ar pl! dr~ l l.c~

sett ein del av dc~i som skal h [

mak ta under lei ing.Dei SOIJl har

mukta.har mak ta , o p, kan

ikkjc bl i sett under le i ing (..1 '

andr·e.PI' representerer eil sos · nl -

demokratisk syn pl! staten for· di del.

tilslører dette forholdet.

0111 vi ikkje p,odtar· al det er·

arbeidarklasscn som skal ha makta

aleine, har V i inp,en garuntiar for

at del l i ei kvar tid c~r nrboid .. l

ark l assen sine intcressar· som

styrer staten.

IJemokrati/diktatur og muktfor·h >ld

er Lo

ikkje

mtllct

iskc

ikkje

målet

sider av snmmc sak og m;)

bl i blandu sa~an med sp~ s -

o 11 mak L Il . U t s tre k t c d c ~ mo kr a l -

rcttnr er· vel op, bra.11en \ m!J

fl! lov l i l tl bl i hovudsp~ s

i debat .tc~n .

Sjølvsagt V i l d{~flokr· atiske n~t t. a r·

p,jelde flein! enn arbcionrklassen

sj(.ollv om del er· ar· beidltr' klussen som

har makta

ismen finst

fr i dom nr . m ~~ n

er al

m<.lklp,runn luget

slntcn.Under kapital -

del mnssn rc!llar op,

d( ~ l s<Jm kj < ) nn<~l< ~ i knar·

d!~ i ikkjc~ r·okknr· V(~ cJ

stnten.Dci dem L ~· kr· atiskc~ r !~L L an c~ u n d c! r· sos i il l i s men

mi'l ikkjc ha cit slikt innhald al

l i l ar· b . kl k n n bl i

- l(, -Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

r c L L a"(~ under· k IJ p i L a l i s 11 c n i k k j e

kan ved den private

eir:cdomsrcttcn or: utbyttinga.

5 . 5 - 4. DEN SOS l ALI ST l SKE FOLKE-

IIÆREN.

!'l' deler vllpenmakta to folke-

hær e n or: almen folkcvæpning. Dette

skillet er kunstig.og

a vskaffast.IJel er nettopp folke -

væpninga som utgjer folkehæren or:

v i kan ikkjc operere med cin slags

hær utafor folkevæpninp,a .

A slll fast at hæren 11ll stå under

lclinp, av offiscrar so11 er lojale

mot sosial ismen jo som å sl tJ

fast aL vi mtJ alle vere sni Ile mol

k v anJndre. Kven er det so11 avrrjer

o ra den el l er den offiseren er

l o jal Løfter om lojalitet er

s o 11 kjent ingen p,aranti .

Offist~r· anc mll veljasL av soldatanc

de i cinski Ide avd!~ l i np,ane og

k :;nn e bl i sparka eller dci samme

prinsippa som bl i r slllLl fast

k n p . ~'. 5. 5 om stats lei inp,a - med

u n n a tak av aL ep, e r moL hcmmelegc

v a l ein slik samanheng .

Kva betyr de L a L partiet mll

s p ele ei Jeiande rolle i hæren '?

E n t e n kan deL bt~LY aL partiet skal

ha styrinp,a - aL hæren stllr under

part i eL or: leiing av SK

a t. di! L Le er sll'lLL fast loven .

1·: l l er· kan deL bety aL par · til ~ L

jobb i nt:a

og kj l~mpn for .'l bl i va l L L i l

l<~i ing og drivn pol i Lisk skoll! r·int:

og aL p ;H·Li<~L kan bl i SPIH' kiJ Ul

om f l ~ ~ i r· L il l l! L V i l dl~L . I'I' bør L;J

-11 -

stillinp, .

5. 5 _ 6 . 1\RBI-: l DAI<KONTI<Ol.l. OVER AD~ l~

lSTRASJONEN.

lier kjem u s emj e ne makL-sp(..lrsmlll '

fram p tJ n y . l' l' s ~~ i l~ r a L by r ll k ra L i ·

utp,jer ei "sti.ll SIIIakL DL ski l L f :

de i arbcidande massanc".t-:iL slif

er CP, mol.Dersom byr.'

c i statsmakt

byrllkraLi

kratict

allcrcide kontrarevolusjonen { ~ ' fakLUIII.ByrllkraLicL mll sttJ und :

kontroll

nettopp

av

ikkje

arbeidarklassen

ftJ lov til ll skil

sep, frtJ dci arbcidandc massanc.

neste omt:ant; bl i r· deL Le tulL "'

l'l'.racn nllr· deL avsn i l let ov ; ,

for er definert aL byrllkraLieL ,, , .

statsmakta s Ill r l' P SCf! sj~ l

grundig på kjeften.Statsmakta k ;:

i kkj c bl j sett under kontrol

dei som ikkjc har stalsmakta

Slik gi'Jr d<! L ni'lr <! in ikkjc harr

mcdvit e haldnint: p {l aL deL ,. arbcidarklasscn SOlli skal ha makL

og staden dl~lcr ut makt Li

alskens smtJborp,arar.

5.5.7 DET PI<OI.ETARISKE DE~OKI<Atlt-:'1

lier blir deL slllLL f as l a l fr· i

fat:foreiningar op, streikerett "

ciL prinsipp.Uct skin ip,jennom iJ

deL

s om

ikkje er arbeidarklnssen sjøl

sitt ved miJkLa ni'Jr · 1'1' S<!il~r · il

leia uv arbnidarane sjølv<~.k;• ·

ar· bl! id s f o l k siknJ i.IL rcLLI•II ·

d<~ i r·u i k k j {) Vl!r· t kr ' <!nkLe av byr:1

k r·a L i ~~L sLa Len og "4konom i (Hl . "


~~ r 11 o l sl i k c far: for· c i n i n 1: ;~ r·

·r· di cp, meiner al de i er hei l L

~dvendige.DeLLc har sjc.~Jvsap,L

. ~anhcng med at eg er u s amd i dci

yringsformene PP lep,p, opp til

revolusjonen arbeidar-

i iSSHn skipe

ru kan slå

l i l nye maktorgan

IIOLSLrid t i l

pil~lis•en op, borgarskapet. Dø~c i

slike orp,an er arbcidar-råda ! i

ssland.Desse maklorgana finsl l

Kjr.

L

dap,,11r.n må bryte med heifc

borp,arlege maktsystemet Og

1:forcininp,ssyste11r.l av i dag.

-18 -

Del er r:j l!nnom

arbeidarklassen

i

s l i k f o r·g a n a L

skal Utc.IVC ma_kli

si. Desse organa mfl dar\ne kjr.r-rw

den nye arbcidarstalen .

A organisere fagfor·einingar

tvers av/i motsetnad L i l de s se .

er unc.~dvendi(J og byråkraliser·ande

dobbelt-organisering.

Ettersom fap,foreininganc si rolle

er å kjempe for arbeidarane sine

inleressar mol kapitalmakta og

slalen,vil dei ha utspell s i r·oJie

den dacen kapitalismen er knust og

arbeida rane sjc.~lve har taLL ov e r

mak La sli:1Len.


1/L LA(;;SSTYI\E

Sosia l iSIIL-dl skus jo11t:n l i-K.S l1e id fr a n ! ! !

Son einJ.; I Vt: i ~ S l . trl ~ L ~ L r)~J' e.i ll : .~ J u.J::. trctll~.:.. ~:i : ~ : ... s jUII LLi Ill. a. sos ial iS.(I..! ,):i ~ ullr -.._1, · J e il~".i 8~. ~Å-:: I.IIe d i ::.l-..tts j oner : ~f Hein t å ha Jda fran utoV\.!r v int t r ~ n. IJ..:tde internt, på l (:jt;SI \.Ha, IILil og for h,jp t.: •. li E.:g -v i s i eks t e rn kt t :~> rrcd a l skens r e fom·d s tar o~ :-ev t s j u" i ~ t et r.

D:: t er r•\• tlt;t' saker S\JII ~. ~.jer l : . .;L.~t. L"..:.-r~: r :.l<.~ 1.1 ~J d i :> ::.us jon o n t (lins.t.::IJint,c:t :Jg Ild• in ~ = r in~J r , ::,tot sUuUs j e t iak :, j u n ot; OPJJ[;.~lg in g e1v dell , j u:)::oin& i inleresseo q:,. OG s tuJ entersa.~runn .

t .. e ve it de t e r ovc r e n!;a ~o r i i iJk j e ei u kan f ~ ti 1, n~li ne ·11 l l il\~v c l at l <1ga :\: ;, .1 0t:~il lll ~ Uisku~~orcn . l bvedansva r e t f o r gjenncJn f <~ rin~

!>lir la es stnP t ~ itt. l"l.!tt e br e ve t fr u Sentralstyret s itt arbe ids utv~lg e r korlei$-,-;-;;-ha r tenkt oss a t diskusjonen kan s tart as t. ~ t kjen ilnid le rt id i kk j e ti l <i sk je nokon ting de r san Jagss tyrene i kk j e t ar grep. r::., rfor litt hjelp til det.

l. Ltgss tyr e t bø r ha el t e i ge s tyremø te for å dl skut e ra lnnha ld, vinkling, rrulscttlng og bakgrunnsmteriale for lagsd iskus jone n.

O've sende r ei t utka st 1æd dei hovedspørsllila so11 pe i ka seg ut på sanlur lei r e n. For at o r ganisasjonen 6g skal kunna røra eln deba tt pil tve r s av lag og d i s tri k t, ønske r ræ at alle ska l diskutera inna for desse onråda. Kva for "unde r punkt " e in ve~legga ræst vekt på derirru t, vil truleg varlera utlfrå l age t, spe sielle d i sk/mner fo lk e r opp t ekne av osb .

2. Forsluge t v{lrt inn e hc ld re l a ti v t n~kje førebuingSimte ri ale .

Lagsstyre t rru s j ø l gå gjennm1 og plukka ut det sane r ræst egna. D:!t vil sela a t l ag ss tyrme<J iurrren kjun til å studera noko n"Cir enn l agsn-c<J ionæne, ræn det skada r lkkje ! !

3. Lagsstyret må oppnoda folk samer usamde , eller har sterke synspunkt til å sk riva Innlegg til 4. mal. Lagsstyret må følga opp at det skjer. l till egg skal l agss tyre t opps~nTTEra deba tten, og senda Inn oppsunærlnga (evt. vi a a> ) til AU l Sentralstyret.

4. Det er lkkje satt nokon særsk lld tidsfrist på diskusjone n, utlfrå del trav le tide ne . Men: QP~~rlng og Innlegg ska l sendast Inn s ci nast 14. dagar etter iag ,.-~tet. Elt tips til styret: gje dykk sjøl og lage t god tid til rørebulnga.

opplegg fo r diskusjon/førebulngSiroterlale er .lagt ved.

Lykketlllll KaæratsleghelslngPU


·-· ... --- -~- --- --~· -~~--~-~-- -~- · ... ::-:-.. ~-~~-.,.....,--~

1 •

Kva for trekk er det san kjermetei.knar eit sosialis

tisk samfunn ?

(~ ræd srørsuålet er å kartrn. fram til eit

felles grunnlag, evt. å firma ut så tidleg san råd i diskusjcnen an det står u...c;emje, slik at folk ikkje

pratar forbi kvararrlre seinare. )

2.

Korleis sikra arbeidarklassen makta ?

Kan skal statsmakta ligge hos fleire klassar ?

Kva vil kjenneteikne allianse/rrotsigelse .rællan

proletariatet og ulike ~ av dei intellektuelle?

3.

Korleis lDlil<]å kcntrarevolusjcn ?

Er det nalrlsynt ræd eit kcmnunistisk parti i leiinga,

- isåfall på kva rråte ?

- kva ræd darok:ratiet ?

Sp.:rrsiål 2 og 3 kan lett gli over i kvararrlre, og

det er ein fordel an dei blir tatt ow i samanheng.


FORSLAG TIL BAKGRUNNSMATERIALE TIL SOSIALISMEDISKUSJONEN.

Sommerleirheftet

Røde Fane nr. 5-6 1980 side S-52

Mao: Om de intellektuelle (står i dette nr. av 4, mai)

Om partiet:

Stalin: Spørsmål i leninismen a. 67 - 76 og 119 - 136

IXP: Den store polemikken bind 3: Attervising av det såkalla

heile folkets parti a. 86 ~ 91

Om klassegrunnlaget for,p~oletariatets diktatur: ;

Stalin: Spørsmål i leninismen a. 112-119

Steigan og RJ i diskusjonabulletin nr. l, 2 og 3 (står også i dette

nr. av 4. mai.)

Om kontrarevolusjon: Den store polemikken bind 3:

Det sosialistiske samfunn og proletariates diktatur s. 58 - 66

Det priviligerte laget i Sovjet og den revisjoniatia-

ke Ihrutajov klikken s. 73 - 79

Historiske lærdommer aT proletariatea diktatur s.98 - 109

Den store polemikken (i 3 bind) koster berre 20 kr Ill

-21.-Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

V. SPØRSM . .\LET OM DE INTELLEKTUELLE

~lotsigelsene innJfor folkets rekrer i landet vårt finner også uttrykk blant de in te llektuelle. De Oerc: ~1illionene intellektuelle som arbeidde for det gamle samfunnet tjener nå det nye samfunnet, og spors målet som melder seg nå er hv ordan de kan fylle behova til det nye samfunnet og hvo rdan vi kan hjelpe dem til å gjøre det. Dette er også en motsigelse i folket.

De neste av våre intellt:ktuelle har gjort tydelige framskritt i løpet av de sis te sju åra. De har vist at de er for det sosialistiske systemet. rv1ange studerer marxi smen Oittig, og noen er blitt kommunister. Sjøl om det f ins få kommuniste r biJnt dem nå, blir det stadig nere. Sjølsagt fins det fortsatt noe n intellektuelle som er mistruiske til sosialismen eller ikke synes om den, men de er et mindretall.

Kina trenger tjene stene til så mange intellektuelle som mulig til den kolossale oppgava rned å bygge sosialismen. Vi bør stole på dem som ''Jrkelig er villige til å tj ene sosialismens sak, og vi bør gå grundig til 't:rks for å bedre forbinde lsene våre til dem, og hjelpe dem å lose de 'i pMsmåla som må løses slik at de kan la evnene sine få fritt spillerom . ~~ange av kameratene våre er ikke Oinke til å forene seg med de intellektuelle. De har ei sti vbeint holdning til dem, mangler respekt for arbeidet deres og blander seg inn i enkelte vitenskapelige og kulturelle spø rsmål der innblanding er uberettiga. Vi må kvitte os:; med alle slike mangler .

Sjøl om et stort ant a ll intellektuelle har gjort fram steg , bor de ikke v~ue sjøltilfred se. De må fortsette å omdanne seg, gradvi s forkaste de n lwrgcrlige verden sanskuelsen sin og tilegne seg den prolctari skc, komrnunisti~ke verdensan skuel sen slik at de kan passe helt og fullt til behova til det nye samfunnet og forene seg med arbeiderne og bøndene. Endringa i verdensanskuel se er grunnleggende, og hittil kan en ikke si at de neste av vår e intellektuelle har fullført den . Vi håper at de vil fort sette å gjore framskritt, og at de gradvis, ved hjelp av arbeid og stud ier, vil tilegne seg den ko mmunistiske verdensanskuelsen, forstå marxi smenleninismen og bli sammensveisa med arbeiderne og bøndene. Vi håper at de ikke vil stoppe på ha lvvegen eller, enda verre, gå tilbake, for dersom de går tilbake. vil det ikke være noen framtid fo r dem. Det er ikke hare rwd vendig for et sto rt antall av de intellektuelle i landet vårt 3 endre verdensanskuel sen si n, det er ogs å mulig for dem å gjøre det. for di ~amfur1r1'>sys tcmct v;'nt er end ra og den økonomiske basi sen for bo rgerlig Jcicolog i i ho vedsa k er ødelagt. Men ei gjennomført endring i •crdem anskuel se tar sva:rt lang tid, og vi bor ikke sky noen anstrengel se r for å hjelpe dem , og vi rnå ikke -.·ære utålmodige . Det er i virkeligheten n•'dt til å være noe n som alltid vil være ideologisk motv illige mot a godta marxismen-leninismen og kommunismen. Vi bor ikke stille fo r store krav til dem. Så lenge de retter seg etter de vilkåra som staten fa stsetter og deltar i lovlig vi rks o mhet, rnå vi la dem få hø ve til å ha et pa <;s ende arbeid.

22. Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

Den siste tida har det vært tilbakegang i politisk og ideologi sk arbeid blant studenter og intellektuelle, og noen usunne tenden ser er kom met til syne. Noen mennesker ser ut til å mene at det ikke lenger er noe behov for å være opptatt av politikk eller av framtida til fedrelandet og mennesk ehetens idealer. Det ser ut som om marxismen som en gang var høyeste mote, ikke er så moderne for tida. Vi må styrke det politiske og ideologiske arbeidet vårt for å bekjempe denne utviklinga . Både studenter og intellektuelle bør studere hardt. I tillegg til å studere de særegne faga sine, bør de gjøre framsteg ideol ogisk og politisk. Dette betyr at de bør studere marxisme, aktuelle begivenheter og politikk. Å ikke ha ei riktig politisk innstilling er som å ikke ha sjel. Den ideologiske omdanninga som blei gjennomført før var nødvendig, og har gitt posi tive resultater. Men den blei gjennomført på en noe uvøren måte og noen mennesker blei såra- dette var ikke bra . Vi må unngå slike mangler i framtida . Alle avdelinger og organisasjoner bør ta på seg sin del av an-

svare t for ideologisk og politisk arbeid. Dette gjelder kommunistpartiet, ungdomsforbundet, de departementene til regjeringa som står i ledel se n for dette arbeidet, og særskilt sjefene fo r utdanningsinstitusj o ner og lærere . U td annings politikken vå r må se tte alle som får utdannin g i stand til å utvikle seg moral sk, inte llektuelt og fys isk og bli arbeidere med både sosialistisk bevi ss thet og kultur. Vi må utbre ideen om å bygge landet vå rt med nid og nøys om het. Vi må hjelpe alle de un ge menneskene våre til å forstå at landet vå rt fort sa tt er svært fattig, at vi ikke kan endre situa sjonen grunnleggende på kort tid, og at Kina bare ka n bli ve lstående og sterkt ved nere tiårs sam la inn sa ts fra den yngre ge nerasjo nen og hele folket vårt, når de arbeider med sine egne hende r. Opprettinga av det sosialistiske systemet har åpna vegen til framtidas idealsamfunn, men det trengs hardt arbeid for å gjøre dette idealet om til virkelighet .. En del av de un ge menneskene i landet vårt mener at alt burde væ re feilfritt så snart et sosialistisk samfunn er oppretta," og at de burde kunne få nyte et ferdigl aga, lykkelig liv, uten å arbeide for det. Dette er ureali sti sk.


her kjan tre innlegg frå demtten mellan Pål Steigan cq RJ i sambarrl med disk. an nytt proJidiD

KOMMUNISTPARTIETS OPPGAVER

Det gjeldende prinsipprogrammet staker opp tre viktige oppgaver for AKP(m-1): (s.115 og 116) · Forberede arbeiderklassen og folket under kapitalismen p~ ~ gjøre revolusjon, - lede den væpna revolusjonen for ~ innfore proletariatets diktatur, Føre klassekampen videre under proletariatets diktatur. Dette er ogs~ nevnt i forslagets kap.7 om den internasjonale kommunistiske rørsla og AKP(m-1) (s .26).

Men i kap . 8 om AKP( m-l) i Norge, legger forslaget hovedvekta p~ at Parti et er internasjonal istisk, patriotisk og norsk. Det eneste som beskriver partiets revo lus jonæ re oppgaver er folgende setning (s .29): uAK P(m-1) er skapt for å mobilisere folket til~ styrte kapitalismenu.

Men er det ikk e sånn at de viktigste oppgavene ogs~ for AKP(m -1)

nSI!P.II..eSI OI!PpiHII II V,_P.It! I I I H il~ftlf d ll ,l dt! ft!VO!U ) !Oil;PI P. . S!r , !IP~JIS~e

oppgavene ,· tl<JS:i 1 No•r1e '1 Det 111:nys ikke noe ko•n•nlfrllstp<Hti f o r ~

d•ive int ••rnJsjonal t stottr.Hbe•d. st re•kes totte . orgJnise•e patrioter osv . Ko nl ll1t lf1fSt parti et t rcny.\ lor .i llw!Jili sere arbeiderklassen til å gjore re volus jon . st :i ' lede lsen lor å yjen nom lore den og st å i ledelse n for klassekampen under bygginga av sosialis•nen .

PROLETARIATETS DIKTATUR

Tekste n om proletariat ets diktatur er i lik het med andre deler av

Jrslaget. prega av en en orm begrepsforvirring som bi drar til A

lslore de politiske li njen e. Noen eksempler: Pr oletari atet, ·beiderklassen, det arbeid ande folket , arbeidsfolk, arbe id sfolk flest, ·beida rhop an e, fo lket, folkefleirtalet, folk flest, vanlege folk, alle isse begrepene er sausa sammen, brukt om hve rand re, noen ste de r 1tt lik hverandre , andre st ede r brukt for å betegne ulike ting .

Noen vil kanskje se dette som ei nyvin nin g. lettere spr~k. sl ip per tmle sjablonger osv. Men for den som betrakter den revolu sjonære 'orien som en VItenskap under stadig utvikling og ikke bare laust ·ar, er det helt nodvendig å bruke eks ak te begreper.

Et eksempel : 11Proletariatetn og nFolketn: nVi meiner at statsmakta prolerar iarer har som fM esetnad at det ve rt eit demokrati som er omfattantJe sum rild er for tle t store ;·tlkelleirtaletn s.20 151injer

1er: nOet sosia list iske den1ukratiet ha• til forem :l l a sikra at makta 1er staten og okonom•en bli r liggen de hos fo!kcrn (Mine 1ders tre f..ni ny er .l Her er det ff itt val~. p• oletafidtets dik ta tur, ell er he le folke ts st at.


V11 1ere . "lJ,·I ,., 1:>11·"' 1 ldl ll '"" ilt '\I~ IIHnJ koilc1s okonorn,ens<.il OIIJ.IIllll~rast 1111 kv,11 •''" s'JI "' "'~Sie rJ . Del er oqsa dci son1 !yl li:lllil ut ~o r leis det skal pri uriter ;1st 11t fra !"'e111okratisk dis~usjon o ~

dr1111lkrat1Skl~ .1vqjt•rde r11,1 . l 9. 110esse r ettJi l~ (demokratiske 1etter l ale11>r.. Y" alt s,i .111111 lll:lkta til folketn .

Proletariatet lliJ rnan ~e andre klasser og skikt i det 11u1ske sarnlun11et vil ha felles grunnleg gen de interesser. slik Jt de samrne11 vil utgjore et stort flerta ll 1 det norske samfunnet. ProletJriatet rn a 1h:r !:Jr hygq~ 1n .1 k ta si p~ e11 nllia n.\1! med d iss~ Jndre klasse11e . M e ~C

del er p rolt•r"".llt'l s•n slalslnJkt. det er bare ~roletaria l et som killl

utove proleta~i a tets d1kta1ur. Det er pr oletariate t so m forst og fremst vil bestemme utviklinga i

det norske sosialistiske san1funnet. Det er proletariatet som har alt å vinne og ikke annet enn sine lenker~ mi_ste. Dette hdf selvsagt merJ denne klassens objektive still,ng ~ gjore. Prolelariatets dikta tur er fakt isk en for utse tn i11g for at andre klasser og skikt "'e r~

grunnleggende felles interesser. skal kunne delta i bygginya av sosialisme11.

Alliansen mellom proletariatet og andre klasser og skikt, vil heller ik ke være stat1sk og uforanderlig. Deler av smilborgerskapet. Stlrn

normalt vil være allierte for arbeiderklassen. kan i visse situasjoner komme i opposisjo n til den proletariske statsmakta . Dette kan f.eks. skyldes at staten i en krisesituasjon blir nodt til ~ frata dem særretter de fortsatt har med seg som en arv fra kapitalismen. Det kan være at det ikke er tid til diskusjon og overbevisning. eller at de ikk e lar seg overbevise. Hva som da rn3 gjores. vil jo være en konkret avve1ning av ulike forho ld. Men eksemplet viser at begrepet ntolkeD> og folkets stat ikke kan settes lik proletariatets diktatur.

Hva s~ med borgersk<J pet? Forslaget nevner ikke i et ord at borgerskapet skal undertrykkes som k/Rsse. Hvern skal s~ undertrykkes? ••Samstundes 111~ han unde rtrykkj a det mindretalet av utby ttarar og agentar som kjempar for ~ ta frå fl eir talet makta og setja kapitalismen inn att .11 (s.19) og nDet er sjolvsagt turva nde ~ forby organisasjoner som driv terr or, fore b•J r væpna motstand eller har kontakt med utanlandsk imperialismen. Dette betyr at enkeltindivider i borgerskapet skal undertrykkes p~ juridisk grunnlag, dersom de beg~r kriminelle handlinger . Dette er sjolsagt riktig , men hva med k/asseundertrykkinga? Er den ikke nodvendig? Det virker som forfatterne av forslaget ikke mener det, derimot kan de garantere borgerskapet folgende rettigheter(dersom de ikke blir domt for kriminelle handlinger) : -Rett til fri diskusjon og kritikk. medregna kritikk av statsledelsen og regjeringspartiet. -Rett til fri politisk diskusjon OQ kamp og å organisere politiske organisasjoner og partier. -Rett til~ drive propaganda for~ skaffe sag tilhengere -Rett til il st ille ti l valg med egne kandidater -Fr i inn sysnrett i statsstyringa og den okonomiske administras jonen. fri adgang ti l in forrnas1on i store offentlige databanker. (Alt erter

1·e1t o~ s~~~~~~------~~~-----------------------------------------------------------Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

Hvilke særrer rer skal s ~ arbe id erklassen ha? >>Systemet m~ gi arbeiderklassen fore mo ner og diskriminere borgerskape tll. (s . 19). HDifor meiner vi det tre ngst mange særskilde til tak som gir det arbeidende falker me ir ;n nve rkna d og makt og fl ytter noko på

st yrkefo rholda 1 sa mf unne t" (s.21) (Mine understre kninge r.) u .. . sosial ismen bor utvikle kvo ter ing s- og antidiskrimi neringHeglar som er til fordel for ar beid sf olk fles tu. (s.21) Hva er dette 7 Null og ni x, det er en politikk for at prolet ariatet aller n~digst skal f~ noen fordel er (rikt ignok ikke spesifise rte) under det diktaturet som sk ulle være d ~re s eget. Dette er i sa nnhet en politikk for opprettelsen av "he le folkets st at>• og har ingell{/ng med pro le tar iate ts diktatur ~

gjore.

KO MM UNIS TP AR TIETS ROLLE UNOfR SOSIALISMEN

PJ rt•er s rrdle su" > dlill~ >oi "rk la ssens revolusjonæ re for tr opp ska l forst OrJ lr ernst hest ~ 1 a 11,1n iil yse ra Sl llcla i sa rnfunne t 011 klasse "- .trllp e<> ll derrtl r. r "nH'IS IJ u l ern ~wl1t r k"- surn sl.al f\lf <i klassekan1pen vi dare11. Hva s5 nar stod a er analysert og pulitikl<.en er meis la ut , fiendene er pe ika ul og masselle er mob iliserte? Jo, da ma kom mu nistp ar tie t · kjempe for ~ f~ polit isk makt,· kjempe for posisjone r i regJer inga ,

-håpe på at politikken sum er meis la ut er i pakt med fo lkeviljen - f~ flerta ll for polit>kken i de mokrati sk va lgte organer

-bli valgt tr i a n svarl i ~e posisjo ner i stat en . Orn så dette ikke lykkes. ·vel ka111kje del tj<Jr bedre ved neste valg. (alt de lte etter tekst s. 22 og 23)

Deretter kom mer unntaksparagrafen som sender alt pra ter om demokrati i grava og sl år ihjel mest epa rten av det foranstående i forslaget : Samstundes er det ei plikt for det kommunistiske parti e t å fora en re vo lusjonæ r kam p mot borgarskapel, dersom utviklinga under sosialismen forer til al eit mindretal av utbyttarar att er kjem til ma kta. l sa fall vil kom munistpart iet alliere seg med andre som vil forsvara sosialismen og med all e middel hindra at kapital ismen blir gjenreist.r1

Men hv ordan sk al det te gjøres da, nar kommunistpa rt iet på forh and er komme t i mindreta ll i nasjonalforsamlinga, når forsvarsmin is teren og forsvarssjefen tilhorer Gronn Folkeallianse og absolutt ikke mener at sosialismen er trua?

Kont rolle n over hære n er et nokkelsporsmål ethvert klasse sarnfunn. en ten del dr eier seg om bo rgerskapets ell er pro letar iat e ts diktatur. Den klasse n som har makta ove r hær en, har makta over staten . uPoltisk makt vokser ut av geværlopet.JJ. Forsl age t sier om dette : nHæren må stå under kommando av folk som er lojale mot sosia lisn1e11 JL Men h•em skal avgjcre hvem som er lojale mo l sosi alis me n, og hve m ska l avgjore når disse ikke lenger er lojale og må avse tt es? Kommunistpartiet? Nasjona lf orsarnlinga7 An dre7 Dette spor sm alet unng ar forslaget behendig, for di eneste mu lighe ten for et fornuftig sva r på det te, er Kommunis tpartie t. Dette be tyr å gi Komm un istpartiet ei forfatningsmessig sæ rstilling.

- '.c. -Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

Svar til RJ

Ni'l r RJ s{l sterkt fr amheve r at pr o -2 . PROLETARIATETS DIKTATUR 18to ri ate t alein r. ska l ha m;:~kt a. og OG KLASSEALLIANSEN lr;:~rns•i l le r k lasse forbundet som om rl·~ t

· ikh; r~ l ru r n o e rr1r~d rnakt a i St;:Jt Cn !'J qjr1· 1 parti e ts nåværenrl c prog ril m st år de t ·· 1

fl ) . S.J ve ue r han Tro t ski s u~ Ka•lwn(s. l 0 0 ): "Forf atninga m å slå fas t (l t

dett e er st aten til arb eiderkla ssen og jev s tolkni n~J oo ik ke d~n to ll.-ninq;1 su m det arb eidande fo lket og a t han skal te- l igger i 19 80 -p rogr amrnet: <~s tat l! ll til ne dei ra in teresser .,. De t står ikke ul arbeiderklassen og det arbeidend e fo l de t er staten til bare arbeiderklasse n . ket». Han velger ei tolkn ing so m on s!l St aten til arbeiderk lassen og det arbei- ligger tett opp til Chang Chun-ch i.,os dende fo lket. Dett e k an ikke tolk es teori om .. proletariatets allomfattendt? som at arbeid erkl assen skal ha makta dikt atur» . alein e. Det kan ut elukk ende tol kes dit- St! m ye orn drdini sjoner oy Sll <t tt•• . hen at <:~ r b cide rkl assen og de t arb ei- Så over til Norye. Skal vi si til sm i'r d r.ndc folket skal ha m akta, med arb ei- bønda , til fiskern e, til re ineiElrne og til derk lasscn i lede lsen. Altså som M ao lærere og sjukepleiere : Bli m ed pi\ å sa : " Hvem sk al ut ovc de tt e rl ikt aturet 7 bygge sosialismen, vi vil gjerne ha alli-Selv fo lge l ig arbe ide rklasse n og hele anse med dere, men siden dere ikke til -fo lk et under dens ledelse." !Skrifter i hører arbeiderklasse:n, må dere være utv <:~ i g, s. 3 20 -- 21) · klar over at dere ikke kommer til å lå

Når RJ sie r i sitt før st e innlegg at noen del i makta . Makta skal utoves av «det er bare pro let aria tet som kan ut - arbeiderklassen og den aleine . Skal v i øve pro le taria tet s dik t atur " så er det si dette? Regner vi med at de vil bl i m ed fak t isk. en kr af ti g rev isjon av parti ets oss på slike premisser? Hvis dette er r. tr atP.gi. Han menf! r h;:m har Lenin og · vår plattform, kan vi slutte opp om RJs St ,Ji in på sin side i denne sa ka, m en formuleringer. Men. vi kan også si : Ar -m on det. · beiderklassen vil spille den ledende roi -

Oe sitat ene RJ refererer skriver seg len i den nye statsmakta og dere rna· fr a en d iskusjon om di sse spørsm åla ; godta de;,s IE~ de lse . M en gjør d ~ r e det ,' det russiske komm unistpar ti et. De vil dere også være m ed p~ å utøve · Leninsita tene som f~ J v iser t il og som JTlakta i samfunnet. Hvis dette er vårt snakk er om at en kl asse to·k m akt a alei - utgangspunkt , vår plattform, må vi ne, b lei brukt av K <:~me njev og Trot ski avvise RJs standpunkt og snakke om til å :, i a t de arb eide nde m assene på ~staten til arbeiderklassen og det arbei -landsbygda ikk e skulle ha no en del av dende folket som tjener deres intere s-m ak t a, og til å avv ise k lassealliansen . ser•. Og det er ikke å revid ere vårt gjel-Fo rdi Len ins u tt alel se r blei brukt til inn- d ende program, men å fastholde det tekt fo r et sån t syn _ oppsto de t en po li- mot en fraseradikal kritikk . J eg kall er t isk kamp me ll om blant anne t Tro tsk i den fraseradikal, fordi den på tr oss <lV og Ke m enjev på den ene sida og Stalin sine radikale ord, slett ikke regna til å p ;,i ri en andre. l de n kampen f ant St alin fremme kampen for sosialismen, m en de t nodvendi g å understreke kla sse- tvert om egna til å skade kampen for og fo rbu ndet langt sterke re enn Lenin oppslutninga om sosialismen. h <:~dJe gjo rt i ~; ine utta lelser . St alin sa. RJ har eo befriende evne til å ikke se f. eks.: «Prole tari at ets dik t atu r er kl as - noen forsonl ige trekk hos sine m o t -se forl.Junde t m ell om pr o l r~ t ar i r.te t og de standere . Han slår f.eks. fa st som et arl.J e•cJe noe m asse r av bøndene med faktum at jeg ikke skjønnP.r at uklasse-rl~,t nlål it sty rt e kap •t alen O!J n i\ fram til alliansen ikke vil være statisk", at ai -den ende lige se ier fo r SQSi<J iis men - lierte ~kan komme i opposisjon til pro-foru t sa tt at pro letari at et er de n ledende letariatets d iktatur» , at •motsigelse r kr;d t i de tt e forbunde t. " (min unde r- som normalt er ikke-antagonis tisk k 11 n streh:ing -- PS) Mot de tt e sa Ka m enj ev: utvikle seg t il å bli antagonisti ske». DP. t " D'h; tature t er ikku en k13sses fo rb und er m y e jeg ikke skjønner. Men de enkle m ed en <HHlC r ~>> (n lin under st rekin g -- sannhetene so rn RJ sier at jeg ikke P<' l

---.:'12.:?:t__ _ _ _..:s..e.hm o er h ar i e q rJ a sk i ø n t


Det har ba , ' l ikke noe med søk a å gjøre_ Det vi l rofter er hva som er partiets prinsipfJ

" r for klassealliensen. Er klasse<JIIian - - ~ n et taktisk knep fra parti e t, en dek -- -:Jpe rasjon for å lure med oss f o lk p:J ',Jiske premisser. en .. alliønsen som vi " \ ter eget forgodtbefinner lde vil gi blaf' <:! n i og erstatte med OcH1iets sjølher s '· er dømme? RJ vil forhåpentl igv is p m •r; stere mot at han skal ha ment noe av · le tte . Men derfor må han hel ler ikke •m tale klassealliansen så vilknrlig som

' .an gjør. Partiet må kunne f or(!lik te seg •i l en langvarig strate!]isk allianse rnel'-'m arbeiderklassen og det arbr;idemie • •Ji ket . Vi må forplikte oss til å respek ' " re våre all ierte. Vim~ forpl ik-te oss til '• ikke tråkke på eller behandle riem v i l: årlig _ Vi må forplikte oss til å ikke n11s •ruke makta til å frata den, rettigheter ·ilkårlig . Dersom noen gr11pper skulle • yte forutsetningene fo r allianse n. renke det arbeidrm<ie folket s inter l : s " f eller liknende, sa er drH i så fil il r 'e ·q ikke det kummun is tisAe partiet sor : , rio r deL De har brutt alli<111Sen , il..ke vr

··n de 9J\ll dr~t . rn {J sjolsa(_J I p:ullet oq • l;e rd erkld ssen ta sine m ol lorho ld s <JI" r . D a er det oppst!ltt en 1-.r is,~~i :;o :; jon . Me11 vi onsh."r ikh.e -~ gjore kri <. llu ;-tsjorH""!n til IHHr n 1or t. s~.~ n ~;osi ;1 .111en skul fung ere. Vi onsker at f olh. ' ; li hil qnrnn til tl tru p[• P ZII riet~, nr r1 .· rtor ,.; de: uf>v•·~ vikti\1 ;rt vi kl;ul <J< l

· l Je tycii\-j s l~r fas t ill vr ~Ji.l r inn !nr klds ·;11i1ansen som en langvetrig, stratP

;"; k politikk, og ikke som t<Jktrsk skue•ød . Ntlr dette er så viktig, så kommer d et

1 at mange kommuni stisk e partie r har

1·1 rt grove prin sipielle feit på dette om

···1c t. Det t!r f.e k s _ ikke noe samsvar ·"" li om Sovjetunionens grunnlovs fes ta

•::; jonalitetspolitikk under Stalin orJ .", , storrussiske _d eportasjonspolitik " " som Sti!lin gjennomførte overfor rim- tartarene . Det var også ei g rov , •:nki ng av arbeid erkl assens ret tighc . , og kvinnenes retTigheter n!lr KKP p ;) · 1en hånd og gjennorn d ik t at oppll.' s te '\J I>evege lse n og kvinnef orbundet'"' -

' •:r kulturrevolusjonen. Slike handl in -··: r ar ikke forbilder for oss .

3 . DEMOKRA Tl

Jeo synes ikke det er helt 11rimelig ii treJ.:ke i tvil om RJs ho ldnin(l til demokr a \1 er he lt mar~ist i s k . Det synes i o r meq som om h<Jn er langt m er owplall av -Cl hind re at borgc rsk apt:t skal l a noen rett igheter enn <'l sik re arbeiderklassen rettigh eter og demokrati und er sosialismen. RJ er redd for at borger skapet skal kunne utnytle de demo kratiske retti9hetene . Ja, det vil de sjo lsilgt prøve på. Hvi s vi bare skal holde på de d t>mokra t 'ske reHighet ene som borgersk apet ikke kan u tnytte, så finn es det bare en losnlng: å ikke : ha noen demokratiske ret t igheter overhodet!

l p'pu blir det slått fa st al ·dolk m~ også få f ri innsy n srett i st ;-.tss t yri nga og dt! n økonomiske administrilsjonen». RJ re · agerer pci dett e p;J en merkelig måte ·. «-•Folk må L~ innsy n srett i :.t<Jtsstyr in ga••, st iir dr.r i PPU_ Dette er jo h elt ut rolig' Skal hvem som helst forlange å fj vite hva som hels t om forsvarssake1, okonomi ske f o rh o ld , hande ls lorbind el ser med utlan det, o:;v_7" H vor d j tlpt stikker forsvare t for dL:mol..ratiet n!lr en kan Skrive noe sti nt~ På andre ti ng H.J skriver. hilr jr_!g :,kj "' .t e1t h;"n er for kul tutr evo lu ~ionen i Ki n <l. M en m~d O"t\c ut sagnet plasserl-'!r h :~ n s ~ cr ikk e b <HC'

direkte i motsetning til r>c•f' e~v d et mest posi tiv e und f' r kulturrt~volusjonen ,

neml ig massenes kr .t v om 3 få innsynsr'!tt i <>hv a :;o rn h f" ISt » av Stilt SSCJ -ker _ H ;m phsscrer ~eq også ril hoyre f o r Liu og ()png, to r d~: var' der minste ikl< e i pnnsip(!er mot en si1K irmsyn s rett. sjøl om rle knn skje v;H temm eli\t r•!S triktivu i Pl<lk SI S.

RJ mener d~l er utrolig at massene skal ha innsyn srett i statssaker. J eg spor: llssen k etn ·" ',eide rkl assen og fo l ke t hli 0ppd rJt1 til~ st yrr: s111 ,· ~ ren st;•t mer og nwr dir eUf' h·J''' •l" ik~ e t:.r in11 svn i dP.t som skiw b;rk deparrer>1er1 te11es lu h.kP dC (1ur P.r? M ;trx o ~-1 l J~ t1in


4 . PARTIETS ROLLE

fU ~; inr : •den er enig m ed Steignn i at ei forr 1• e ll sm rs tilling fo r partiet ikke s ikr e r . n" e so m hels t.» De t er godt . Da er vi c11i9 o rn det. Men hvis det ikke sikrer noR so m helst. hva s kal v i med den dal H.l: a M <~ n hvorfor ikke gi partiet formel It • S;J!rretter !juridiske ) også?» Det hje l· pe r in w~n ting, men hvorfor ikke gjøre df't <J IIi ke vel7 Dette er ikke no e argu me ll t . R.J.

RJ e r enig med m e g i at nas junalforS<lrnlinua s kal være folk evalgt, og at na s jurJ;Jiforsarnlinga skal utnevne re gje rin ga. Godt . Men skal partiet kunno .ws r' lte ei re gjering s om er oppnevnt pl! de n minen? Skal pa rti e t kunne sette et hvil!< r t so m he lst ved t <Jk i regjeringa el· It-" nasjo nal fors<Jmlinga til side? Hvi s sva r•!! p:'\ delte er ja , er det da riktig å si a t d e t er nasj o nalf o r s <~mlinga som ut nevrH~ r reg jeringa ? l PPU står det at parti e t ikke s kal diktere regjeringa . Ø•r s ke r RJ at p<Jrtret skei d iktere re · gje ri11 ua? l l 980-prograrnrnet står det ,1 1 "_,; fa l smakfil må vem leidd av folke · va /ile o rqano. (s. 99) ONte m ,1 vel også være •< revisjonisme" dersom en egentliq m ener ar (JBrtief skal diktere politik ken

Pål Steigan

R.J: 4. PROLETARIATET S DIKTATUR

Steigan hevder at jeg ret ter en mer gene rell kritrkk av be nfolketn i programsammenheng. Dett e er ikke riktig . Je g krt· derimot måten UPP bruker dette på. nFolketn er etter det j•; skjonne et begrep som omfatter alle klasser og skikt som s· prolet ari at et s side i forh old til frenden. UPP def ine rer ikke f: det hele tatt. nFolketrr i UPP brukes f eks . p~ denne ma w mern er at statsrnakta åt pr oletartate t har som fore setnarJ at d· eit de mokrati som er så orn fattan de som råd er for det folk efl eirtal letn . UPP s 20 . UPP kan da umulig mene at demo> ikke skal gjelde for hele folket de rsom nfolketJr brukes som M:1 det for å beteg ne den ene motsetningen i mots igelsen mello m r og fienden. Her er det alts ~ stor forvirring . Min p~stand er a: ganger brukes nfolketn de r de t sk ull e stått inn bygge rn e samfunnsmed lemmene , mens det andre ganger brukes for å hl folk et i motsetning til fie nden.

Steigan hev der at Lenin va r tvet ydig i sporsmålet orlj for r mellom proletariatets sta tsmakt og forbundet me d de klass ene . Vi far la Lenin sjol slrppe til . nOen klasse som er obr•· politi ske makt, tok den i bevissthet om at den tok den alene. : ligger i selve begrep et proletariatets dikta tur . Det te be ur ep l' bare i det tilfellet nwni•rg . når klassen vet at den alene L! '

pol it iske nrakt i sin hand . og hverken bedrar seg se lv eller andrt• taler o m en rnakt sonr er na ll men fol ke lign. kommet til gp~ ·

:!lmenrre valg. sanks jon er t av he le folketn. 3} Vrdere: nProletariatet s diktatur er en særegen lor rn

k!Jssef oriJtJnd !l mellom proletariate t. ava ntgar den for de ar be t•: rnassrr111 og de tal lrtk e ikke prole tar iske lag av arlJe t•.: lsrnalJ urge rsJ..apet. de srna eie ndo rns!Jesittern e. bon dcrll? trrtell ek tuell e osv) eller rncd li er tall et av disse. det er et fo rlwr111 kilpil<rle rr. et forbund sorn l1ar til ma l def initi vt a Opp ret thol ·

a konsoltdere sosialism en. Del er et forbund av et særsk rlt sl" 'i' -;J._ l -Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

-30-

utlorn1er seg 1 en sa• r cq1~11 srtuasjon . nernl1g i de vrlk~r som hersker mens det raser borqerkrig . Det er et 'orbund ~nellorn helhjertede. t ilher~gere Jv sosialisrnen og vaklende lnr!Jundsfeller dV og til n1erJ

unoy tr ale " log i det siste ti lfellet g5r forbundet over fra~ være en kampover en skomst til å være en overenskomst 0111 noytralitetl , et forbund mellom klasser som okonornisk, politisk. sosialt og 1deolog1sk skiller seg fra hverandren. 31

Stalin kommenterer denne utvctydighetenn son1 Ste1 gan hP.r finner slik: uDette at en kl asse har makten, at klassen av prote t?rer rkke deler og rk ke kan dele makten med andre klasser, vil likevel ikke si at den ikke treng er hjelp fra forbundet med de arbeidende og utbyttede masser av andre kl asse r for~ realisere sine m~l. Tvert om. Den ne makten, en klasse s mak t kan bare befestes og gjennomfores fullt ut gjen nom et særski lt forbund mellom klassen av pr o let ar~r og de arbe idend e masse ne av de småbo rge rlige klasser, framfo r alt ctc arbe idende massPne av bonde r.

Hva er det for en spesiell form for forbund, og hva er det som kjenneteg ner den' Står ikke et slikt for bu nd med de ~rbeidende

massene av and re, ikke proletariske klasser overhodet i motstrid til ideen om en klasses dikta tur?

Det som kjennetegn er denn e spesielle formen for forbund er at proletariatet er den le dende kraften i dette forbundet. Det som særkjenner denne spes ielle formen for forbund er at den som lede r sta ten, den som er ledende i det proletariske diktaturs system, er ett parti, proletaria tets parti, kommunistenes parti, et parti som ikke deler og som ikke kan dele ledelsen med andre part ier. Som en ser fore li gger det her bare tilsynelatende en motsigelse)). (4) .

For a Sl det populært er jeg enig med Lenin og Stalin på disse punktene Hvis dette representerer uen meget kr af ti g revisj on av part iet s strategi", vel, da får vi heller revidere den . J eg mener imidlertid ~t dette er a stille realit etene på hodet. Det er UPP som revide rer både Lenin og Stalin n1ed sitt prat llOm en makt sorn er a! lmennfolkelign, knn1me t til gjen nom allmenne valg. sanksjonert av hel P fal ket.

PPU behandler ikke proletariatets dik tatur

sporsmålet om seriost ove rhodet.

klassealliansen under Det behandler ikke

ktasseatlia nse n ut fr a en his to risk materialistisk synsvinkel. Dette gjor heller ikke Steigan.

In nh old et i kla sseallransen vi l selvfo lgelig endre seg fra lan d til land. og kan ikke en dre seg underveis . Klassealliansen va r ikke den samm e r Sovje t so rn i Kin a. Den vil også være en annen i Norge enn i K1na .

Ste ,gan rnener jeg tar feil når jeg sier at klassealliansen ikke kan være sta t1sk .

Ste1gan sk.jonne r ikke proletariatets allierte . kan

at grupper som normalt vil være komme i opp osisjon til proleta riatets

dr kta tur . Han skjønner helle r ikke at de n proletariske staten 1 en krisesi tua sjon kan bli tvung et t il~ frata slike grupprr særretter.


- -Ste1gan skjo-;;ne--;- kort-og-godt 1kke ai mots1gelser som normalt er ikke -antagonistiske, kan utvikle seg til ~ bli antagonistiske. At en proletarisk statsmakt og et kommunistparti ikke ønsker en slik situasjon. m~ være ~penbart . At en gjor alt som er politisk og praktisk mulig for~ unng~ en slik situasjon, er like ~penbart. Men~ lukke oya for at denne situasjonen for eller seinere sannsynligvis vil komme. er idealisme.

Steigan sna kker om ukjøtthueru. Jeg syns ikke uttrykket er spesielt godt egna i denne debatten, men n~r det forst er innført av partiformannen, så la oss bruke det. Gode eksempler på typiske ukjotthueru ma vel være f.eks . det Lenin kalte uvaklende forbundsfelleru og >Hløytraleu i den russiske revolusjonen. Mere hjemlige uk jo tthueru er vel de uavhengige sosialistene som står på RVs lister . For de veit vel at AKP(m-1) har særretter i RV som gjør at RV for1nelt sett kan oppløses når AKP mener det er nodvendig 7

Steigan sier at jeg har samme oppfatning av klassealliansen som Hovdengr urpa og Baudegruppa hadde . l materiale som blei utgitt de gangen (1971) heter det bLa .: nBau de- gruppa slår det arbeidende sm abo rgerskapet småbonder, fiskere, småhandlende osv_ i hardtkorn med storborgerskapet og beskriver det som reaksjonærtu

(S) Pås tar virkelig Steigan at jeg har hevda noe liknende? Hvis debatten forst skal vulgariseres. går det vel an å gjøre det noe mer elegant.

Steigan mener at holdninga mi til det sos ialistiske demokratiet i beste fall er uklart. Jeg syns sjol jeg har en relativt klar holdning til dette. nar det ikke kommer fram i bulletinen , er det fordi innlegget lorst og lremst er en kritikk av PPU. Det te har jeg redegjort for t>dli ge re _

Steigan mener at setningen usarnstundes m~ han undertrykkja det mindretallet av utbyttarar og agentar som kjemper for ~ ta frå lleirtalet makta og se tja kapitalismen inn attu. Hvorfor står det ikke borgerskapet da? Hvorfor står det ikke: uSamstundes må han undertrykke borgerskapetu? Igjen syns jeg Steigan er urimelig i utlegninga av hva PPU uegentligu mener .

Steigan syns det er merkelig at jeg er harm på at PPU vil garantere borgerskapet en lang rekke friheter og rettigheter.· Men hvorfor skal borgerskapet ha disse rettighetene? l motsetning til Steigan ser jeg inge n grunn til det. Eller trur Steigan at borgerskapet vil skjonne og akseptere at frihetene og rettighetene først og fremst er beregna pa arbei derkla sse n, og derfor unnlater å benytte seg av dem? uFolk må 10 få innsyn s re~t i statsstyringa11, står det i PPU. Dette er jo h.elt utrolig! Skal hvem som helst forlange å få vite hva som helst om forsva rssaker , økonomiske forhold, handelsforbindelser med utl andet osv . ? Eller er det ikke sånn det negentlig•• er ment?

Steigan stiller et spørsmål for å få meg til å klargjøre synet mitt på demokrati under sosialismen. Jeg skal svare på om jeg er for eller mot de rett ighe tene som PPU ram se r opp for ndet store flertallet n_ Til det er å si at jeg er hverken for eller rrot noe sorn helst for ndet store flerta ll etiL Skal Steigan stille ja / nei /for/rnot·sporsmål. får han ihvert fall stille dem nøyaktig. nDet st ore flertalletn av hva? ProletariJtet?, Fol ke t?, Samfunnsmedlemmene? Det er ikke nodvendig å ha særlig velutvikla fantasi for å skjønne hva jeg skriver i bu lletinen_ -31-

.. Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

~ ·· r· r1!] f f ;t er: L : :.:;ka pet .. n .. 'c~!t r ~· ~Å · . ~. d : !.

H:•L , P1ui " :<~r iatet skal være den unlief( r y kA ende kla ssen. Vidtgående og reelle demokratiske retter ska l gJ el de for pr oletariatet og dets allierte . 5.KOMMUNISTPARTIETS ROLLE

Stei~an hevder at jeg vil løse problemet med partiets ledende rolle veLl å gi kommunistpartiet en plass i grunnl oven . Han sammenlikner de tte med kongens plass i grunnloven . Men 11vorfor gå så langt ti lbake 1 histo ria. hvorfor ikke sammenl igne me d unntakslovene i Norge som blei vedtatt etter krigen . Disse gir borgerskapet diktatoriske fullmak,er (f ormelt sett) dersom borgerskapet mener

. 6i;ruasjonen krever det. Hva er grunnen til at prolet ariatet ikke skal ha liknende fullmakter? Jeg er eni g med Steigan i at ei formell

særstill1ng for partiet ikke sikrer noe som helst. Oetsom telller er de reelle. maktposisjonene partiet til enhver tid har . Men hvorfor ikke gi partiet formelle særretter (juridiske) også? Er det fordi vi er redde

for a avslore hvor udemokratiske vi er? Er det fordi vi mener at det ikke vil være taktisk lurt? Jeg er i og for seg åpen for den siste mul•gheten . at partiet av taktiske årsaker ikke skal gå inn for juridiske særretter. Men det er ikke sanne vurderinger som er ute og 9ar i dagens debatt.

Kjerna i diskusjonen om partiets rolle und er sosialismen er sp orsmalet om part iet skal kunne gripe 1nn overfor og eventuelt avsette e1 sittende regjering. PPUs syn pa dette er klarest uttrykt i folgende sitater: nPPU s.23 : nPartiet skal ikkje gjera dette dersom det er i strid med folkeviljen og eit fleirtal i demokratisk valde organu. Og ud ersolll partiet far fleirtalet mot seg. lyt det boya seg og ta ein pol1t1Sk kamp for å vinne nok stonad ved overtyding, slik at pol il •kken kan gjennomfnrastu.

PPU me ner at part 1et ikke skal kunne gripe inn overfor ei sittende re4 1e flng . Oet mener jeg. Og dersom dette skal være mulig m~ partiet ~~~ ree l le 11/ilktp osisjoner . forst og fremst i hæren. Om disse i tillegg e• lov festd , ser 1eg det som en ford el.

Swgan stiller igjen en del ja / nei spcrsmal: Sp.m.: Skal det være

st emmerett for det stnre flertall et? Sva r: Ja (med lnriJe hold 1ln1 li v d

Steigan mener med 11det store flertallet ul. Sp .m.: Skal dette flertJll et kunne velge ... hvem de vil til ei nasjonalf orsamli ng? Svar : Ja (me d samme lorbehold). Sp .m.: Skal nasjonalforsaml•nga utnevn e

regjeringa? Svar: Ja. Steigan påpeker at det 1 PPU ka p.B star mer orn pJrt~t!t s

re vol usjonære op pgaver enn de to linjene 1eg Sit erer . Dette har han rett i. Jeg har rett og slett over sett de 4 andre og ber orn a bl 1 to lka på mildest mulig måte i denne sammenhengen .

Steigan sier at jeg skriver at en del setninger fra 1980 programmet om kommunistpartiets oppgaver er utelatt i PPU . Oet er ikke rikt iy: Jeg skriver: uOette er også nevnt i PPU kap. 7 orn den internasj onale kommunistiske rorsla11. (DB s. 57 .) Det er altså ikke lJare jeg 50 11 '

overser saker og ting . Poenget mitt var at kommunistpartiets strategiske oppgdver i <ill

hovedsak (minus 6 linjer), var behandla i en historisk sammen h eil ~ J 1

kapitlet om den internasjonale kommun istiske rorsla , og ik ke i kap .o

om AKP(m·l) i Norge . -32 _

J

' '·

] ·


"Borgarskapet er dei i plrtiet med makt

stilling som går den lcapitalistlske

vegen." (Mao) E>cJ ~ dette er ein

uhaldbar definisjon av borgarskapet

urder sosialisnen.

1.

Eit atterhald: E>cJ veit iklcje kor mykje

Mao la i dette utsagnet. (Når ein stakkars

faen blir klassilcar, blir jo kvar set:ning

ein har lauta ned, sb.rlert til epokegje

rande bidrag til ny erlcjenning. l Kanskje

meinte han berre i den krnlcrete stoda å peika på ei politisk retning i plrtiet

og sela: "Sjå, der stikk eit nytt borgar

skap hOYWet fram. Gi dei ein på trynet!"

~Ætte må testast ved å sjå kva politikk

Deng/Liu verlcel.eg sto far og kva han

ville føra til.

2.

Me er materialistar. Me analyserer

1t1assar og gruwer ut frå den materielle

stoda dei står i, fo:rdi det er det scm

besteømer den objelktlve interessene

deira, det som dominerer tenldn<Ja.

Skulle tre fråvika dette urder sosialistet?

Sitatet ovafor går i den retninga - det

tereklter k.lassegrensene utfrå kva politisk

~ folk tar. Det må vera feil.

3.

Fq ~ ei slik analysa vil avva'p'la

arbeidartla.ssen og folket i lcanp!n CD

makta fo:rdi:

- ein stiller cw holnrltutsetninga iklcje

mellom arbeidartla.ssen og sjiktet av

adninistrasj anen med makt, men innad i

adninistratorsj iJctet - trellan dei scm

går den kapitalistiske vegen og dei san

går den sosialistiske vegen. (Dei 1/'CJrde

og dei <p}e). Slik blir arbeidarlclasse'l

-3.3-

WIIliEDt - G"RU <X; .JOSæ ! ! ! !

redusert til å k.lappa i herdene far den

eine eller arrlre fraksjcn i stats/prrtl

leiinga. "Stol på leiarane san har

proletarisk ideologi," blir parola.

Ein gløymer at heile adlli.nistratorsj iktet

(såvel Mao SC.ID Liu og Deng i lUna l står

i - 90Siale stllliBJ og blir påvirka av det. Rin arlJeidarltlas9 1011 foditer

seg på ålreite leiarar er l'll!lylti til å

enla cw 1011 Svarteper.

- defininsj<nen føreset at det til eikvar

tid finst ein gitt definisjcn av den

lcapitalistlslce vegen. Proletariatets

diktatur blir~ utøvd ved at ei retning

i debattEn i plrti/stat blir fråtatt

retten til å ytra seg (SCD uDer Jwltur

reYOlusj<nen.) Dette aå enla cw i ideen

an nr:nolitt.isk einslcap, dvs. at del 1011

til eikvar tid er i fle.i.rtal i plrtilei

inga er del einaste 1011 sJo:al snakka.

Slik tar ein frå arbeidarltlasse det

viJctigaste v8penet hans - ~tlet,

og GI\Rl\Nl'lmR ut:vilcl.inrJa av ein bycl)cra

tlslt l:!erskarklasse.


Replikk til Wilhelna.

Wilhel.a ~ liDt Maos defin

isjon:"Borgecskapet er dei i partiet

_,j mald:stil.ling sæa går den kapitalis

tiske vegen." Han mener det er en

ulxlldbar definisjon av borgerskapet

IDier sosial 1 "'EEl. Dette t:renger en

~.

Wllhel.a Ener at kalBser og grupper

.å analyseres ut fra den aaterielle

situasjonen de står i. VideJ:e at

det farutsetter en qitt definisjon

av kapi~, og at sldllet vil

gå irmad i byxåkxati-sjiktet- ikke

sjiktet - sådan.

Jeg skjtiDler det sånn at Wilhelna er

.X subj elcti visE, -at J;Dlit::Lfiice menin.Jer/karakterist:ik - ikke kan inngå i en kl assedefininsjon urder sosial 1 s

-=n. Jeg synes dette er .ar problema

tisk faali politikken- det subjektive

elementet spiller en langt større

=lle far ut:viklin<ja av sarafunnetr

enn urder kapi.tal.!sEn. Det inneberer

en kalp aa politiskelinjer - i et

<Rfanq og _,j en bet:ydsning 9JCIII er

langt større enn idag'. Debatt CD

hvilken polit:ikk 9CD treltk.er i .t:etning

~. hvilken - t:relclær i .t:eti.nin!J kapital.isoen.

Dette inleblei:a ikke at det fins et

owlest vedtak CD hva 90111 er å gå

kapital.islels vei eg> liDt den kamu

ni.stiske. Jeg er ikke særlig gla:l i

å flikke på definisjoner, og l:riJyer

nakken far de saa,står far den orgina

litet det er å kritisere Mao. Jeg

synes også at definisjonen blir Slbjek

tivisti.sl< og utilstrekkelig, men at

det subjektive element urrler sosialis

men er oot:or i ut:viJc.lio:Ja på en

annen måte erm uroer kapital:lsæn.

WILHELM, ~ a; HIS'lUUAS

PRAKSIS •

Wilhelna hevder at ID:Js definisjon av

borgerskapet "vil avvæp'le arbeider

klassen og folket i lcanp!n an makta."

De vil bli redusert til "å klappe i

henja" osv. Prablaoet er bare at

det KYl'SATl'E skjatie i Kina: Verdens

historias største politiske massebe

vegelse. 800 millioner nemesker i

ivrig debatt an dagens leder i Follæts

Dagblad på jordene, på jatbæ., på

trikken til og fra, på skolene.

Debatt an hvilken veg deres samfunn

skulle ta. Den politiske taoeraturen

sank et:t:edlYert, og argtment:BE stivnet

til og debattene tok: mer og mer fonn

av rituelle ~- De scm

Kan inn i re110lusjooskauiteene OCIII

representanter far de revol.usjcn:ere

øassene i 1968, var sjøl blitt kader

etter 8 år i l~. Kulturre\/Olu

sjonen stagnerte. Den utviklet seg

ganske riktig "en byråkratisk hersker

klasse." Deres verlct:øy for å ta

over statsuakta var nettopp "partifolk

med makt 90111 gikk den kapitalistiske

vegen." Det virker unelctelig sau an

Mao had::le mer rett enn Wilhelm.

Josef


rnUNNFOOSKJ\Rrn ex:; STATSBYRII.KRJ\T!'N ro 1\LfN AV SAME STYKKE ?

I dislcusjcnane på somarleiren Jean me

inn på dei intellekt:tx>.lle si rolle før

under og etter ein sosialistisk revolu

sj en. Det er - t:nrr eg, brei semje cm

at del intellektuelle har objektiv

interesse av sosiali911e, - og at dei

vil vera allierte før, urrler og etter

den sosialistiske revolusjonen. Det

usemja sto på var spæ:snål scm

- skal arbe.i.darkla.ssen dela rmkta med

del intellektuelle

- er del intellektuelle potensielle

kcntarevolusjorære ( i såtall

gjeld det alle, eller berre deler av

del ? )

- Jcor viktig blir det å bryta ned arbe

i&rlel.inga, for å "sikre" ei sosialis

tislc utvikling ?

~ meiner at me kan trekka eindel lærdan

av det scm skjedJe i Sovjet og Kina.

~ E>.r klar over at del intellektuelle i

desse larrla på nange nåtar skil seg frå

Noreg. M.a. var del prosenbnessig eit

ekstremt Ute mi.Irlretal sananlikna med

vårt larrl, og t.d. forakten far fysisk

arbe.id og skillet mellan hån:! - ånd var

særs start, iallefall i Kina.

Men ein del ting er opplagt felles,

iallefall trur ikkje eg at Noreg er

noko verdshistorisk unntak.

<NFR TIL I'Om:;.

~ ræiner at ein sosialistisk revolusjcn

nå byggja på ein brei allianse mellcm

arl:Jeidarklasse og snåborgarskap, og at

- 3S-

ein av del viktigste og næraste allierte

vil vera del intellektuelle.

* * * * * Det betyr ~ at del skal ha nHkta på

lik line med arbe.idarltlassen. Sjølsagt

skal del ha demokratiske rettar, og

dei/me vil ha mykje meir innflytelse

enn idag. Men slik l:x:Jrgarskapet ikkje

"deler" mkta si med oss, vil heller

ikkje arlJeidarlclass "dele" makta si

med an:ire gx:uwer. Uan.<Jet:t vil det bli

ei enatJII betring far alle utan borgar

skapet, slik eg tenker meg det.

* * * * * * * • Del intellektuelle nå ikkje bli dcnire:a'l

de i partiet. Dette er dr1dsviktig fordi

arbeidsdelinga vil halda fram i mange

tiår etter revolusjonen. Derfor må det

gjerast lllfk:je far å ~ at partiet

blir eit "klatreparti" eller at partimed

lemnane blir statsfunksjonarar og seJa:e

tæ!:ar "en BBSSe." Ari:Je.idarld.a nå

vera daninerarrle både talmessig og m.o.t.

politiske verv. OJ me nå hugsa at yrlæs

politlkarar ikkje held frara med å vera

arbe.idarar i uendeleg tid etter at dei

forlot arbe.idsplassen. Nok aa det, det

er uendeleg med "tiltak" å r.-;a opp.

l'I'N 1M\ M'D ~ 1

~ er sand i at hoYedfåra ikkje ligg i

at grunnfarskararE på bidcjemi rottar

seg sanBn med kollegaene på historie og

grip makta i den sosialistlslæ staten.

OD del hadde villa det, hadde dei ikkje

grei<i:l det, medni.rrlre statsbyråkratiet

og partiet var fullt av grunnforskarar.

Det er i achinistratorsj iktet og i kcnt-

nmistpartiet tx::Mrlfåra ligg. Men grunn-


fm-sY.arcn oq læraren vi l pga. plasseriflCJ<l

si i p roduksj o nen og den kulturelle

samkjen.-;la no:1 torgars.k.~pet ve.ra blant

dei sanlet tast sluttar opp cm revisjonis

tislte LinjP..r f rå ei kcntrarevolusjcnert

gruppe i m-"1ktp:>sisjcn.

Privil egier knytta til yrke t, auka presti

sje er ikkje å forakta. Det såg me i

Sovjet, og det ser me i Kina. Det

betyr ikkje at a lle dei intellelctuelle

bevisst vil styrta sosiali3Æ'!n for å

kcmua t.il.l::ake til gamle tilst.arrler, men

at dei ikkje vil gå i spissen for ~

bryta ned arbeid~

)g.assane. Dei vil ha røynsle rood å

vera med på å bestermla, og sjå det scm

nabrrleg at dei skal ha meir å sela enn

hjelpepleiaren og bilmekanikaren •

Det er iklcje snakk on å stempla folle

son oode ell er go::rle, men on å sjå lcor

tanlcane spring utfrå. S1cal me unngå og

f å eit parti og ein stat fylt av "aP(B

ratsjnik" scrn blir ein ny herskarklasse,

rrå arbeidartlassen heile tida "for! orde

last". Slik det blir oppfatta san "urett

ferdig" av aannfollc når Jcv:innfollca blir

forfordelt idag, slik vil og dei intel

lektuelle oppfatte forfordelil'l'J'l av

arbeiderklassen, det er eg viss på.

Det betyr at usemja rrå 1øysast smidig,

slik at det ikkje blir antac:Jcnistislce

notsebrll'l'J'lr. l'Bl det betyr ~ at

arbeidarklassen skal dele/gje frå seg

makta.

Elin


- HVæ BLIVER ~ AV ?

1'IL DEBATT EN 0!•1 NK3 OG !<!·i ll FHONT .

Jeg s ka l kort og punktvis komm e n t ere den debatt e n som

h a r gått i d e sist e numr ene av 4 .ma i om NKS. og Rød Front:

1 • NKS har et s kr i kende b e h ov for ;\ d e kke omr~dene all

menpol i t i k k og ekstern i d e oloc is k kamp . ~ p ørsm ~ let er

hv i l ke a r e nae r som er d e v ikt igs te f or oss i d enne s a mmen

heng en. Her e r vi visst enig e om at S tudentersamfunnene

ihvertfall i Oslo og Trondheim, er svært viktige. Her

treffer vi stud e ntene direkte, i kampsituasjoner overfor

andre studentpolitiske organisasjoner, på aktuelle poli

tiske og ideolog iske spørsm~ l, s amtidig som det fostrer

~· Studentersa mfunnene på disse stedene har mange med

lemmer, mens møtene er besøkt i varierende gra d. Det vik

tige er imidlertid a t det e r de politisk nysg jerrige og

interesserte studentrre, nettopp de som vi ønsker å komme

p å talefor med, som oppsøker disse møtene.

2. Forhold e t mel l om ~~ og Rød Front;

Rød F'ront er et redskap for NKS sammen med andre pro

gressive og allmenpolitisk intere sserte studenter til å

føre den politiske og ideolog iske kampen i Studentersamfun

nene, Rød Front ka n være, og har vist seg å ha v ært, en

viktig bro som ha r lette t overgangen fra ~ v~re uavhengig

til ~ bli me d i riKS . Et J( ød Front u t en NKS er utenkelig ,

og d et e r vi vis s t ogs·\ enig e om. NKS i Trondheim og i

Oslo m~ derf or sett~ av e t be s temt anta ll medlemmer til

å d e lta i å by gge ~ød Fr ont orga n i satoris k og politisk.

3. Bi viktig innvend i ng mot S tudentersamfunnsarbeidet

idag , går p:\ omr~det "ny tenkning", kritikk av "70-talls

pla ttform, sta nd punkter og form" osv, Det er riktig at

vi må t a hensyn til nivåe t og innstillingene/de ideologiske

strømningene i studentma s s ene av id~ g, når vi legger opp

arb e idet, utarbe id e r møt e programfo r slag og plattform.

Men d e tte m~ vi g jøre ut e n s a mt i dig å henfalle til oppor

tunisme. ,1_ kutt e ut solidaritet med arbeiderklassen fordi

det er "out", er helt a bs urd. De t skjønner de fleste. Mer

u e n igheter opps t å r når d et blir snakk om hvilket grunnlag

enhe ten me l i om s t u de n t e r og a rbe i d ere sk~.l bygges p-\.


Her hndde d e t v~rt r int om kameratene i Trondheim hadde

l af; t f rr-tm sine erfarint:<' r med diskusjoner omkr inF, platt

f ormR til i\ <"d Front .

4 . S ti l l e/ikke stille :

Det viktigste i for -ind else me d dette spørsm~let er etter

mjn mening ~ utnytte den s æregne politi s ke beveeelsen som

va l gknmpanjene i S tudentersa mfunnene er . De r s om vi i til

legg s kulle vinne styrevalget, betyr det at vi ha r såpass

tilslutning at det skulle være mulig å drive styrearbei

det med et beg renset antall medlemm e r i samarbeid med uæv

hen~:;ige .

5 . Veien fram:

Her er jeg enig med mye a v det som Kalle skrive r på s.24

i 4.mai nr.3. Jeg har imidlertid en liten innvending, idet

jeg tror han underrurderer vekselvirkning a og samspillet

mellom det å 1)bygge s eg opp politisk og organisatorisk og

2) "opptre", vinne enkelte debatter, stille et kandidat

styre osv.

Det siste e l ementet er ei nødvendig praktisk forutset

ning for, og tjener det første elementet. Å bygge seg opp

i "det usynlige" er ei linje som forhindrer oss i å knytte

an til de ~ a ktivistene som stad i g dukker opp i den poli

tiske kampe n.

Adrian .

NB ! 1 !

'J'II, AI.U NXS -MF.DLEMf1EH I O:-; LQ:

Generalforsamlinga i DNS er l aHt til mandag 17.november .

Fo r å få stemmerett på gene ra lforsamlinga, må du tegne

medlem s skap i DNS seinest 14 dager fø r, dvs. 3.november,

l4edlemsskapet koster 40 kroner og kan t egne s i forbindel

s e med møtene i DNS eller P'~'- kontoret i Chateau Neuf i

kontortida . Kontoret har telefon 69 54 2 1.

DS.


. Kva er problemet i dag 7 l RF~ El:J trur ikkje problenet er at folk

skyr RF pga. plattfot:nn. ( Qrl færraste

kjenner til ho - og det er eit større

problem.) Problemet Ugg meir hos

oss sjøl, !!!! synest det er vanslæleg

å scla at me vil ha eit ms i folkets

teneste, eit betre ms, når me veit

at DKSF er så fUnke å arrangera

student:kveldar. Qrl blir ildc1e mirrlre

fUnke til det fæ:di an me vatnar ut

det polltislæ qrunni.aget til RF.

fblk. flest er hverlæn DKSF eller RF

står me pi talarstolen nal rrå.lsetting

au å vinna salen - eller gjer me det

fordi nolccn øå "marrcera" RF ? ~

trur ilclcje at folk flest er JESF' ar

ar,eller at dei stør iqleriaJ..1sme og

k.vi.nneurrlert, tvert au. Det

er desse folka me skal v:Una, og dei

skal me mellan anna vinna frå talar

stolen. Det er sant at det trengs

fleire enn dei scm "står pi" RF sitt

program far å vinna styreposisjon.

~'Bl det går falctisk an å få oppslublad

frå folk scm ilclcje "står pi" RF sitt

program og ik.kj e vil me.lda seg imt i

RF, pi same måte scm JESF i dag får støtte av mange scm slett ilclcje rekner

seg scm JESF' arar.

On folk st.etmer RF pi ei Generalfor

samling' treng ikkje det bety at dei

vil melde seg imt i RF. Qrl siste

åra har det vore sananheng, men det

er og slik at folk kan stemne RF fordi

- dei er 1101: DKSF

- dei synest !ÆitepUXJldilllet til RF

er betre

- dei står rænnare RF enn DKSF

- dei er oppte lme av einsk.ildsak.er,

der RF har ein bra poli t.iklc.

1~ er ikJc1e ein rent:ealts1on l

Ndcre av k.rit:.ikarane av RF si plattform

har sagt at me må læra av aøssebeve-

gelsane. Me må ha ei 80-t:a.ls platt-

form •••

For det første: RF er ein trent ingen

aksjon. Me vil at alle studentar

skal slutte seg til Renteak.sj~,

eller statstuJsjettalcSjonar. Derscn

me skal ha ei plattf<XJR SCD alle

skal lcurwle slutte seg til fullt og

heilt, vil det seia ei plattfODil 9CIII

Sos-Front, Sosial~tisk student

forblrrl og t11ge Venstre er lied pi.

Er det de me vil ?? ~ meiner nei.

Me skal ha eit proop:æa 9CJII gjer at

SP ,SSD og tN og vil myste pi oss

(der9CIII dei ilclcje stiller sjøU for

den aktuelle generalforsamlinga.

Det betyr ilclcje å laga RF til ein så brei frcnt at alle l.rlefinerllare prog

ressive aelder seg irn.

Ehiring i fCOB av parolene.

~er mot å errlra i.mlhaldet i parolene.

Men eg er sand i at dei spcåkleg

godt kan ClllfODIIll.erast, og har elt

par forslag, med CJ!'UfDDeving. Her

kjen dei:

1.

Sbldent:er.øBfu i folkets teneste.

Denne vil eg beholde. lb er klar,

og eg tror og g;mske lett fur: oss

å fodtlara inriø1.det i.

2. ltaql mot begge supenaaJd:Ene - far

follenes frigjøriB.Js):aølp. 1tan

erdraSt til: Full støtte til fri

gj~motæAogSovjet:.


3.

Enhet student-art>eider på k1.asse

lcampens grunn kan endra st til

Solidaritet sb.rlent a.rtJeider på

~grunn.

4.

For sb.rlentenes in~ -

nvt. staten og kapitalen endrast

til Rett til utdanning - staten

sitt ansvar.

s. ~ liDt all kvinneurdertryl

enten behol.dast, eller kcnkret:L9erast

til t.d. støtt Jcvinnekartlen - nei

til salg av kvinneren

6.

~ nvt. all ras.ime og

7 .For elt 90S1.alistlsk Noreg blir

uerrlra.

F)J er sjøl blant del scm ildcje har

diskutert RF-plattfocna med uavhen:Jige

folk. Der9cD det er folk 9Cm har

erfaring IØl at folk ildcje forstår

innhaldet eller at einskllde pn:oler

er for "heavy" så ser eg fram til

det med spaning. n3. kan me få ein

reell diskus jon cm det er fcmuen

eller innhaldet 9Cm skal "tilpassast"-

cm RF skal vern front for 1Jdcje-90Sia

listar, folk scm er nvt. enhet sb.rlent

arbeidere eller elt IN3 i folket si

teneste. Slik det er no, har eg

følelsen av at me "trur" at folk

ildcje er sande uten å veta det.

-4o-

Siger på Generalfarsamlinga.

Sjølsagt er det flott når ræ eingcng

vinn att ms. Men sålenge me ildcje

gjerdet, nå me tenka litt på at alt

scm blir oppfatta scm tap av andre,

iklcje nOOven:ligvis er berre tap for

oss. DersaD me får fylt mål.sett:inga

frå DS am x nye RF-alctlvistar og

seinare fleire med i ms er det ei

side ved IN3-artJeidet 9all er usynleg

for andre, men 9a11 er livsviktig for

oss, både på kort og lang sikt. Me

vinn iklcje IN3 att med elt slag,

men me nå sjå "over" styreposisj<nen,

ms 9Cm fanm for i.deol.og:l.slc ~ og

RF 9a11 ein viktig front ek.sistel:er

uavhengig av an me vinn første eller

andre eller tredje GF.

\

\ \

\

~ Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

KNUS AMATØRISMEN !

Av Elnar.Trondhcim

Amutørismnn nr nil ov kjenneteikna til den sentrale leiinga NKS dag.Dette kjem

fram gjennom følgHndn

l. Vi har enno lkkjc fiLt trygginginstruksen

~- Vedtektene fikk vi nettopp,dvs omlag 19 månader etter føre Landsmøte (L~) -de r

blei vedtatt

l. Det skrifttegn internmaterialet f rå Sentralen er slurvete Jaga

1 . II~ C 3/ Hfi er nnno i kk je kom c ( 1/ lO - skulle ha vore her ved se11lesterstart. .. )

~~ - Hau s Lplalll ~ " frc) Sr~ntrulert e r enno jkkjc komc

b . Non. inn s jonskr it{:ria P.r e nn o jkkjc komc

Plan for ordskiftnL rundt 2års-rneJdinga er enno ikkje kame

Amatørismen er eit utslag av ei. politisk linje.Alle dei 7 punkta mine er med på a undergrave NKS som organisasjon.Dette er SVERT Blvorleg,szrlcg sett i lys av at

dårleg organisasjons-arbeid var hovudproblemet for NKS/Trøndelag i vår og at vi har

sett oss føre å rette opp problema.Sentralen skal hjelpe oss •ed det,lkkje slurve

unna.Eg skal gå litt nzrare inn på dei einskilde punkta.

I .T~VGGINGSI NST~UlSEN

Eg er for cln god tryggingspo litikk .Derfor er eg for at vi har ein instruks.At vi

står utan ein instruks å dele ut til medlemmane- lkkje minst del nye .- er svært

alvor! eg og e r med på å ødelegge arbeidet med å rette opp ein dår!eg praksis . ·

2 .VEDTEKTENE

At vi ikkje har fått del nye før no var

sia dei vlktiga ste endrinc!lile som .

kvoter i ne o c kampen mot kv i n~~(j!Jdertrykkinr.:~_' .

· elt~~pgrep på kvJ,~nekampen

; LM · v·ar punkta;:oll:;kjønns-

,,:·. 3. l NTERNMATE~ l Al. ET " 1:

4.mai nr.3/.%,2års-meldinga .. og delvi~ tc· J';:\s·t~ .plan er mildt saet udelikate t~y~~~~~r ~ 4; :•a.1 h~ . ~-3 ~~~\t2 , 14,15 lfi.21 . 23 er dci verste.Om : måisettinga' er · lese .4.iuil aå linja

~ ' . ' .-.:~·· :· ·:_;· ... - .. -·. · ·-~-·:; - ~~::- ' _. leggast om . Det same gjeld

meir møysam handsaming frå ~årsroeldinca -~-.e,~.t~.:re;.~!~t.lc :~~k.~~ent fortje,~~~~ .~i litt · trykkaren !··:_ S'idøri~; ; ~-i -~ikkjf{ iiUI&erert ~ ·'d~ttå ··s·kapcr

· '_ ~,: .• ~- ., v".; :~i·~: ·_~ · }~, :.· ··.·>L-' .. :.~· /-~~~rifi\' .. ·· unødir,e vanskar.D.;ssc kapitla'.'.'er ' nesten .. 4lesele_ge: .1._ 4 ,-'l-. !i.4 , 3,"6 . 2,7.2 . 7.~::$'{Z.··•·7 .5 .

• · 'l ' f:' . . ~--- '.· : ··-( . .;~'. _:, ·. _· ·:, .· . ··:l_:f;-:'~14 .. ~~~~··. 7.6.9.1.3.9 . 1.'1.9.1.5.Sidn li~~~?m 2 .•. _1,_··~!:,: •. ~.; .e~ : ~111;:~~;;~~?J.}o ·~_ere.dct ?~_t' - ~~~a a'

•. ., i '" ,."., .. i"" ., 'W1~~~,~~~l~fi~ 'i+ i~;, , Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

4 . HMG

De tte sku l le vere det viktlgaste propaganda-organet. vftrt ved semesterstart.Derfor

blei det t .d. ikkje førebudd lokal propaganda ("Til Kamp").O~ så sto vi der torn

hendte.E i linje for bygging av NKS er dette lkkje .

5 . 11AUSTI'I.hNEN

Dett e punktet treng ingen kommentar.Finst Sentralen for and re enn seg sjølve ?

Kven lei e r medlemmene ? A skrive 2årsmeldincu nt sentra l ismen må s tyrkast er vel or,

bra,m en eg synst vi skal prøve å få Sentralen til å starte i dag og ikkje vente t i l

etter !.M.A ikkje sende ut den politiske planen i god tid før semesterstart er både

elt grovt brot på sentralismen or, på demokratiet.

6.NOMINASJONS-I~ITE~IA

Nomine rin r,one skal v~re lnnan l.november.Nominerinr,ar og kadervurderinear er det

samme.s ~ DR ser bort frå at det stå r at nominerinr,ane ska l vere innan 15/JO. A sette

to f orskj c J lin e fri stor på nominerlnn on kodervurderinc er ikkje berre latterlec.men

politi s k f e ilaktig 6r, . VI verken ka n eller skøl nomin e re fo lk utan FØRST å ha vurder t

dei . De t t e er e i t prinsipv som ikkje er t.il f o r Il bli brotc .

Skal \'i vurdere or. nomi nere l.rc nr: vi kr i Lcrie.Sjølv s nr;t. kan vi lae c oss våre cir.n c i

kv<trl 'a~ : . r ~ 0.r1 {.! !:~~for nl dci samme kr i t c riu blir nyllu o•;c r heile land !-! l !;ånn Hl l.).l

kun v ~ l j c nyLt Sentralstyret på elt me s t muler. demokratisk grunnlac.Her vil ee 6g

legge til at vi like godt kan starte styrkinr.a av sennralismen og demokratiet

eJJercide l DA G

7 .2-I.RSI! EI.DINGA

Det er ma~c e blank e sider i det heft et eg har fått. l staden for å sette del av

"tiJ notater kunne Sentralen her trykt opplecøc t for disk usjonen og nominasjon s-

kritcria.Vi kan sjølvsagt l egge opp di skusjone n sjø l v.mc n det va r no dette mnd

sentral ism e n da.Ec synst fakti sk at det er e in før cmon om al l e NKS- Jar. i helle Jand nt

diskut e r e r de t samme.Berre da kan hand saminr.a på \.~bli forsvarler, - dvs demok ratisk .

AL Sentral s tyret l kkj c har fått handsama mc ldinr,a pO skikk c lee vis (jfr."følceskrlve t

er cj n SKhNDhi.E.Når LM vel Scnttra \ sty rct har LM ved t att kven som skal vere med å

forme ut ~cldinr.a til nest e \. M.A und c rcrave høvet for ALLE Sentralstyret sine

mcdlcmm o r til Il vedta ei be s t mulec Mcldlnr. er å undcrcrave heile den demo kra t i ske

scntralismcn.Nok cin gonc vil en påpcik c at Sentralen burde ha starta s tyrk in 3 uv

sentral i s ~c n or: derr,okratlet allcreide no.

lONl\.U SJON

Sentral s tyret burde f•lc c si tt eige forslag oa å styrke sentralls•en og starte l

duc .ER tenker sånn at om eln pe r s on seier han er f o r å sLyr ke sentralismen,men sa m-


stundcs ikkjc følger dette opp praksis så er vedkom•ande eln "talekÅt eV:enukt "".

Sånne folk gjer mer. forbanna.Det er umuleg a ta ein seriøs debatt lied sanne folk.Del

spytter , der. opp etter ryggen i eit ordsklfte.men saboterer all praktisk gjennom

førinr. av linja.Om f olk er mot sen t rallsmen.rar del heller sele det rett ut . De.l 7

punkta min e representerer el iinje som verlcar oppløysande pa NIS.Yi •A 11ttte alle

midd e l for å nedkj em pe denne amatørismen (ordet er veldig snilt- eg har· •asse andre

ord som er sterkere på lager)

I'ORSLAG !!; { l ·:..

Sentralstyrets - 1 , · .; . ·, _;.. r.

AU svarer pA dette innlegget i 4.•al · ar.4/a6.ivart ·•• dei :1 .punkta

pluss kook.lusjonen krev sitt svar.AU b•r gjere dette punktvis og følge 111 adulererint:

Szrler. bør AU svare på den •anr.laode sentraliSIIeD i praksis vuntert opp 110t at. de er

for sentrolis•en i ord .

Df'ttc inn lc J:r.ct er s vært. krasst.Eg er forbanna og synst ikkje eg treng ·11 ta pil

Sc nt tn lcn med si lk chan ska r .

- ÅRTI KICett:ti~~~"tT"~~ '.::!' . ~ttrl'lt:t ~ . l('~~t.>t>€ ' ..

. . l . '_, . ~ . ~

st.111v. \vO-r: ett-l Atw\Tci>!itl'i.T :J:~ ' ~'Ø.\mttt-3-

: .. l' ) ·~ .. •


Svar til Einar, Trondheim

Sentralstyret legg opp til breie diskusjonar om tryg ingspolitikken til våren med sikte på innføring av 1

ny tryggingsinstruks. Me har meint at om ein slik i ~ truks ikkje berre skulle vera eit slag i lufta krevP det at medlemmane studerer og diskuterer grundig dei farene me skal verge oss mot og dei praktiske følgen trygg-ingsinstruksen vil ha for det daglege arbeidet NKS. I haust er det ikkj e rom for desse diskusjonane . Derfor til våren. Punkt 2 : Her kan me berre ta kri ken til etteretning. Trondheim har lenge bestilt v ed tekter, reinspikka rot er årsaken til at dei ikkje h fått dei. (Det er lik evel ukjent for oss atdei ikkje har fått vedtekter i det h e ile siden landsmøtet.) Når det gjeld resten av p unktene er det 3 forhold so1 spell inn: -2-årsmeldinga skulle vore ferdig til som· marleiren. Ho var ikkje det, og det er eine og alein mitt personlege ansvar, eg greidde ikkje å disponera tida, feilrekna kva det trengst for å skriva ei slik melding. - HMG var stort sett klar til trykking før sommarleiren, så blei mesteparten av manus stjåle t fra en låst bil. - AU har for liten kapasitet. Når m· så i tillegg til strategisk plan, debatthefte og 4.m~ skulle produsera 2-årsmeldinga blei dette for mykje ~ produsera på ein gong. At trykkekvaliteten er dårleg har og samanheng med dette sjølom nok mykje kunne gjerast her. Me er samd med deg at utsetjingane undergraver e inskc i organisasjonen. Me har derfor tatt eindel tiltak f o å styrka grepet om gjennomføring av planene i tida framover.

Kame ratsleg hilsen sentralstyrets a~be idsutvalg v/Bønni

Kummen-tall oJLa AU: M·. o. ~ . a-t T ~tondilw .i.k.k.j e 6 ek.n. r,<W.6 .Cp.ia.Yl<'rt .6k.u.l(ia.6.t de.t

a.t T~tø nde.la.g.61l epll. . ~ .6en.tlla..i.6 .C ylle.t Mm .;,k.u.l.le .ta .han med .6eg g!øymd~ du -

u..ten a.t nok.on -i. AU vall k..lall o vell du. Ve-t elt e.U:e.b de.l.Ce mun-i.nga~t -i. AU om

du elt urt .6 a.ma.YlhMg -<. 6U-ia E-i.nall ~elt og !<va dQJ undeJtl-i.ggertde ålwa.k.en ~

.6å6a.U elt . VET vil bl~ un v.Ju...i.g de.l av deba.t.Cen Jt.und.t Toå!w me.ld-<.n ga , dell me og

må gå ~e -<.nn på .t-i.nga E-i.Ylall .tek. op p.


Om behandl~nga av To-~meldinga:

Meldinga eJt .Mu'l:tJtaR..J.d:.ljJtet -6~ mucU.ng. Vet bettjlt at .land6mø;te;t balte. gjølt vedtak. om mucU.ng, og de. tinga -6om -6tåJt deJt, me.n

e.nd!teJt .-i.k.k.e. på de;t -6 om -6tåJt -i. mucU.nga. Vet bettj!t at de;t .-i.k.k.e.

eJt noen vill 6oft .laga å ve.dta e.ndMng-66oM.lag W beJtetn.-i.nga,

me.n .lage. vedtak. -6om -6.-i.eJt n.oe. OM det -6om -6tåJt -i. mucU.nga.

V-i. opp0oJtd!teJt -tag og me.d.le.mmeJt W å -6e.n.de. ~n.n vedtak.-66oM.lag

-6om .land6mø;tet k.an ta opp.

NB NB NB NB NB NB NB NB NB:

FRIST FOR VEVTAK ER UTVIVA TIL 1. VESEMBER 1986

NB NB NB NB NB NB NB NB NB:

V ..i. opp0oJtd!teJt de. -6om alleJte.de. halt gj oltt vedtak. å -6e.nde. de.m

.-i.nn me.d e.n gan.g, -6.l.-i.k. at de. k.an. k.omme. .-i.n.n -i. 4. ma-i.. {Fit.-i.-6t 10.11)

Man.ge. .lag eJt -i. 6u.l.l gang me.d be.hand.l.-i.nga av me..lcU.nga.

HeJt k.ommeJt -6pøMmå.l W di-6k.U.6jon 6oJt de.n v.-i.deJte. debatt av

meldinga:

AU v.-i..l at a.l.le. -6 k.a.l cU.-6 k.u:teJte. de;t 6 øM te. -6 pøMmå.let, me.n Jte-6te.n

k.an cU.-6 k.u:t eJte-6 v a.l g 6 Jtdt .

- Kva eJt v.-i.WgMte. oppgåve.ne. W NKS, og k.va eJt v.-i.WgMte.

h.-i.n.deJte.t ..t å .lø!J-6e. du?

- StudeJt det -6om -6tåJt -i. me..lcU.nga om eJt6alt.-i.n.gan.e. 6Jtå IK-altbudet.

Elt .laget -6amd -i. opp-6ummwnga? Elt de;t Jte.U å ha IK -6om e.MteJtn

hovudoppgåve. oveJt .lenglte tid? Kva jMtwngalt bøJt e.vt. gje.JtMt?

- I T o-åMme..lcU.nga b.l.-i.Jt det -6tlte.k.a opp p!tob.le.m -i. det oJtgaM-6atoJt

.-i.-6k.e. a~tbude;t nåJt det gjeld -6e.ntlta.l.-i.-6me.n og de.mok.Jtatiet. KoJt

bøJt me. gJt.-i.pa 6att 6oJt -i. -6tøMe. gJtad å -6am.la oJtga~Mjone.n om

oppgåve.ne. våJte.? - I T o.åMme..icU.n,qa eJt det -6agt un de..l om -6 vak.heteJt -i. k.v.-i.nne.po.lli.-i.k

-i. NK.::> og om den -6:toJte. pM::u:..-i.ve. be;tydn..-i.n.ga av de;t k.vbtne.aJtbud -6om halt volte. d!t.-i.ve.. Halt ne.dpJt.-i.oJt.-i.twnga av k.v.-i.nne.a~tbe..-i.de.:t volte. Jtet;t? Kva p.la-6-6 bøJt k.v.-i.nne.po.lli.-i.k.~e.n ha?

- Kva eJt vålte. -6æMWde. oppgåveJt -6om k.ommu~wk. ~nte..le.k.Jtueile.?

~obba1t ~KS ~ -6a.m6valt me.d de.Ue ~dag? Ta u:tgang;.,punk.t---~ Ænn.ie.gg -<.. 4. ma-<... ___ ____ - --· -· - -- -- . --------- . ---,-s ··:, Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2018

DEMOKRATISK SENTRALISME

MntrniUm~ ut~" d~"'oluati.


Documents

nr.lf-Bh - AKPnr.lf-Bh Følg~nde Personer, der kalder ·sig i Møl>ehnedkere, har ikke fotsmaaet untler Bygningssne