Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
1
verdene t b l a d a ve n a n n e n
INTERVJU Hvor er de nå? Tidligere studenter snakker om lærdom fra Hald.
KULTURTIPS Paul og Danson deler sine råd og erfaringer fra ulike kulturmøter.
VISSTE DU AT Giraffer klarer seg lenger uten vann enn kameler. Flere fakta i listen vår.
Nummer 02 / 2017
2
Redaktør og grafisk design: Håkon AndersenForsidebilde: www.shutterstock.com
Bladet er gratis og gitt ut av Hald Internasjonale Senter
3
Kom deg ut“Om dere ikke reiser med oss, så kom dere i alle fall ut av Norge en tur”. Dette har du kanskje hørt fra noen av oss på stand eller andre steder og er noe vi oppfordrer til på grunn av den positive effekten vi mener dette har. Å komme seg bort fra det kjente norske ser vi er bra og lærerikt for de aller fleste. Viktig mental utvikling kommer av å måtte tenke nytt, noe en får mange muligheter til ved å bo i og bli en del av en fremmed kultur.
Forhåpentligvis vil innholdet i dette bladet gi en ide om hvordan det er å reise til en ukjent del av verden. Vil du se mer kan du gjerne følge oss i sosiale medier. Info finner du på baksiden av bladet.
4
jobber mot målet om
gl bal rettferdighet
Hvor blir studentene av etter året på Hald? Hadde skoleåret noe å si for videre valg i livet? Vegard føler året ga mersmak. I dag jobber han med bistand i Kirkens Nødhjelp.
TEKST OG FOTO: HÅKON ANDERSEN
5HVOR ER DE NÅ?
Hvem er du og når gikk du på Hald?Jeg heter Vegard Tjørhom og var på Hald i 2007-2008. Om jeg skal svare på hvem jeg er så er vel svaret at jeg er en kar som lenge har hatt et iboende engasjement for global rettferdighet.
Hvorfor valgte du akkurat denne skolen?Jeg er en engasjert person og ville ut i verden for å bidra. Jeg brenner for å bygge broer mellom mennesker – jeg tror dette er viktig, noe som ble forsterket etter blant annet tiden på Hald. Jeg mener en først må bli kjent med noe før en kan mene noe om det, og da er det å reise ut ikke så dumt.
Hva var den beste opplevelsen på Hald? På grunn av opptøyer etter et presidentvalg måtte vi flytte oss fra Kenya til Kamerun. Der vi ble plassert hadde det ikke vært noen hvite før eller etter oss så det føltes ganske spesielt. En kar jeg etterhvert ble kjent med drev en bod der han solgte chips og kontantkort til mobil. På kveldstid var dette et sted der folk spilte ludo og hørte på Westlife. Vi ble også sittende der men ingen turte å prate engelsk med dem. Vi lærte oss noe fransk i begynnelsen for å komme i gang, og etterhvert lærte de seg også noe engelsk. Det å ikke kunne et felles språk er utrolig rart. Men etter noen uker begynte ting å mykne. Vi ble med på ludo, de spanderte chips på oss og alle ble kompiser.
Hva var den mest utfordrende eller værste opplevelsen på Hald?Meg og min teammate bodde veldig trangt, noe som kunne bli utfordrende. Men ting som er tøffe der og da kan i ettertid bli gode lærdommer. Jeg fikk også venner i Kenya som jeg bare måtte reise fra da det ble konflikter etter valget. Dette var vanskelig siden jeg ikke visste hvordan det skulle gå med dem. Hva jobber du med i dag?Akkurat nå sitter jeg og venter på hvem som får fredsprisen om en halv time. Om det er Mukwege så har det litt å si for Kirkens Nødhjelp. Jeg er kommunikasjonsrådgiver her og ansvarlig for en del ting om han ender opp som vinner. Siden vi har hatt
endel å gjøre med han så det er naturlig at vi stiller opp i media. Ellers utenom situasjoner som dette skriver jeg mye. Neste uke reiser jeg også til Angola for å samle stoff til den neste innsamlingsaksjonen vår. Her får jeg brukt for mye av den innsikten jeg har bygd meg opp.
Vil du si året på Hald har påvirket karrirevalget ditt?Det ga meg helt klart en mersmak for internasjonalt arbeid – særlig i retning av Afrika. Året etter dro jeg tilbake til et annet land i Afrika gjennom NMSu noe som ga meg enda bedre innsikt i kultur og væremåte. Jeg var utenriksjournalist for NRK i en periode og kommenterte da mye i saker som omhandlet Afrika. Tiden jeg brukte der nede kunne jeg da ikke vært foruten.
Hvor er du om 2 år?Tja. Realistisk sett jobber jeg nok fortsatt i Kirkens Nødhjelp. Jeg trives godt her jeg er nå. Skal jeg fortsette å jobbe innen bistand vil jeg gjøre dette for Kirkens Nødhjelp, ingen andre.
Hvor er du om 10 år igjen?Kanskje jeg kunne tenkt meg arbeid innen offentlig forvaltning, altså utøvende politikk. Det kunne vært interessant å jobbe i stortinget med kommunikasjon der. Jeg har studert statsvitenskap så dette påvirker tanken min noe. Det hadde vært noe å få erfaring fra flere steder men jeg trives best på gulvet med praktiske jobber så noen lederjobb ser jeg ikke for meg.
INFO
Navn: Vegard Tjørhom
Gikk på Hald: 2007-2008
Bosted: Oslo
Jobb: Kommunikasjons-rådgiver i Kirkens Nødhjelp
Må ha: snø og smågodt
6
7
Paul og Dansons
Kulturtips
TEKST OG FOTO: HÅKON ANDERSEN
Tidligere Hald-ettåring Danson (Kenya) og nåværende Hald-ettåring Paul (Tanzania) gir tips til reisen. Hva bør nordmenn tenke på om de skal til øst-Afrika, og hva har
øst-afrikanere og andre tilflyttere til Norge godt av å vite før de kommer?
1. DelekulturKenya og Tanzania har en delekultur. Vær forberedt på at tingene dine delvis også tilhører venner og familie. På lik linje kan du også ta mat eller låne klær om du skulle trenge det.
2. Kle deg etter forholdeneSelv om det er veldig varmt passer det ikke med norske sommerklær hos oss, de er litt for små.
3. Hils riktigNår en hilser på noen som er like gamle eller yngre kan en si “jambo” eller “mambo”. Til eldre sier en heller “shikamoo”. Når en viser en vet dette blir de nok hyggelig overrasket.
4. BusskulturDet er en sosial kultur på bussen i Kenya og Tanzania så det er vanlig å dele aviser og blader selv om en ikke kjenner hverandre. Det er også fin respekt å gi setet sitt til eldre.
5. Varm mat i varmenI øst-Afrika serveres det sjelden kald mat. Selv om også klimaet er varmt må en forberede seg på mye varm mat.
5 tips om øst-afrika 5 tips om Norge^^
1. Nyt stillhetenVi synes Norge er veldig stille, særlig på vinteren når alle fuglene har reis sørover. Det er også mye mindre tutuing fra bilene her.
2. Vær åpen for klemmerNordmenn klemmer masse. Det var litt uvant i begynnelsen siden vi knapt klemmer vår egen mor en gang. Paradoksalt nok opplever vi våre kulturer mer sosiale enn den norske.
3. Kle deg godtSolskinn er ikke det samme som varmt vær. Det er viktig å kle seg godt selv om det er sol. Nordmenn følger mye med på været. Det kan være lurt å prøve det samme.
4. Drikk tranNår en bor så langt nord er det lite sol på vinteren og dagslyset forsvinner fort. Et godt tips er å drikke tran. Det smaker forferdelig men har viktige vitaminer en trenger når det er så lite sol.
5. Litt tålmodighetDet kan ta litt tid å få norske venner, men når isen først har smeltet varer disse vennskapene lenge. Hold ut.
8
9
Njaro streetHva har en faglærer i kunst og håndverk og en ingeniør i automatikk å
gjøre i slummen i Dar es Salaam? Frida og Inger Johanne var på Hald i fjor. Her er en liten historie fra oppholdet deres.
I år har vi fått muligheten til å oppleve en annerledes hverdag i organisasjonen OCODE. De jobber for samfunnsutvikling i Dar es Salaam og her er vi blant annet ledere for en
ungdomsgruppe. I begynnelsen var dette bare en engelskgruppe, men det har utviklet seg til et sted hvor alt fra amerikansk politikk til norsk kultur blir tatt opp. Et annet tema som har vært i fokus er søppelhåndtering og sammen med ungdommene har vi klart å dra i gang en miljødag med søppelplukking i skikkelig god norsk dugnadsånd. Det ble hengt opp bannere og ungdommene informerte naboene om hva som skulle skje for å skape et engasjement på forhånd. Vi startet dagen med forhåpninger om at mange skulle møte opp, men i typisk tanzaniansk stil var vi de eneste som var der på tida. Heldigvis dukket det opp fem ungdommer som startet og plukke søppel og vi tok med oss hansker og søppelposer i håp om at flere ble med. I løpet av dagen kunne vi telle opp til 40 barn og voksne som engasjerte seg med å plukke søppel for et bedre miljø i Njaro street. Det var så fintå se hvordan alle ble med og kanskje spesielt da barna som i utgangspunktet var beskjedne tilskuere fikk tildelt hvite hansker og plukket
Sted: Dar es Salaam, TanzaniaProsjekt: OCODEProgram: Act NowOrg: Strømmestiftelsen
TEKST & FOTO: FRIDA B. WOIE OG INGER JOHANNE ROGN
REISEBREV
søppel med stolthet. Det er skikkelig gøy å høre når ungdommen forteller at de siden sist uke har pratet med kameratene om søppelhåndtering, og at de har delt det budskapet og kunnskapen vi to norske har snakket så mye om. I etterkant ser vi verdien av å dele kunnskap med hverandre. Det er jo faktisk slik at det ikke er latskap, men mangel på kunnskap rundt søppel og søppelhåndtering som er problemet.
10
PINLIGE TILSTANDER
TEKST: KRISTINE SØDAL FOTO: ØYSTEIN VENÅS SØRENSEN
Jeg satt meg på flyet forrige mandag for å besøke våre prosjekter i Uganda. Jeg forlot en
valgkamp der vi diskuterte «svenske tilstander» i flyktningpolitikken, og de fleste partier er enige om at 8000 kvoteflyktninger fra Syria er passe. Over en periode på tre år. Når jeg er blant verdens fattigste er det umulig å ikke bli slått av hvor ulike verdener vi lever i. Ett møte gjorde særlig inntrykk denne gangen. Jeg var i distriktet Vest-Nilen og besøkte en samarbeidspartner, som gjør viktig arbeid med utdanning og jobbskaping. Lederen for organisasjonen ønsket imidlertid å starte prosjekter for noen vi i dag ikke hjelper – flyktningene fra det borgerkrigsrammede nabolandet Sør-Sudan.–Hvor mange ugandere bor i dette området, spurte jeg. –Omkring to millioner, fikk jeg vite. –Og hvor mange flyktninger er det så i tillegg? –Det nærmer seg nok en million. Jeg var overrasket over svaret, og lurte på hva lokalbefolkningen synes om at det kommer så mange flyktninger hit? For første gang i samtalen ser jeg en usikkerhet i blikket hans. Hva er det denne hvite generalsekretæren egentlig mener? Hva vet hun om Sør-Sudan? Han tenker litt, retter blikket forståelsesfullt mot meg igjen og
Verdens lykkeligste land kan også ha et og annet å lære fra land nummer 163 på listen.
FAGDEL
forklarer sakte: –Det er jo krig i Sør-Sudan. Mennesker blir drept. Her er det trygt. Derfor kommer de hit. Så enkelt. Ingen innvandringsregnskap. Ingen gjennomgang av kriminalitetsstatistikker for flyktninger kontra fastboende. De har et problem – det er krig og mennesker blir drept. Flukt over grensen er løsningen. Da de spør meg om flyktninger i Norge er det mitt blikk som flakker. Norge er nummer en på FNs liste for utvikling, Uganda nummer 163. Men akkurat nå er det ikke lett å komme fra «verdens lykkeligste land» og fortelle om norske tilstander i flyktningpolitikken. Samtalen følger meg fortsatt når jeg spiser middag alene på hotellet. Det feires bursdag på langbordet ved siden av. Plutselig banker noen meg på ryggen. Vil jeg ha et stykke kake? Man deler bursdagskaken med alle tilstedeværende på fødselsdagsselskap i Uganda. Det er definitivt ikke bare størrelsen på kaken som avgjør hvor mange stykker den kan deles i.
På flyet hjem satt jeg ved siden av en nordmann. Ingen av oss søkte blikk-kontakt, og på en sju timers flytur vekslet vi knapt et ord. Vi hadde vel begge nok med oss selv.
11
Artikkelen ble først publisert i Dagbladet 15. sept. 2017.
12
Andakt
Mange vil mene at misjon handler om formidling av tro, mens bistand er mer praktisk hjelp. Noen vil også hevde at bistand er nøytral i den forstand at den ikke er religiøs betinget, og at bistand
derfor kan formidles uavhengig av både bidragsyter og mottakers tro og religion. I norsk offentlig bistand kan det synes som om denne oppfatningen er vanlig.
Men er det egentlig så stor forskjell på misjon og bistand? Språklig sett betyr ordet ‘misjon’ bare ‘oppdag’. Det sier hverken noe om hensikt eller innhold. Det samme gjelder ordet ‘bistand’: språklig sett betyr det vel ikke mere enn ‘hjelp’. I en sosial kontekst får ordene et videre innhold. Men da vil også folks oppfatning sprike. Det hjelper ikke å slå i bordet med en ordbok så lenge folk flest har helt andre oppfatninger av hva et ord betyr. Slik er det også med ordet misjon: Mange kan ha sterke meninger om både hva det betyr, og hva de selv synses om misjon.
Kristen misjon har sitt utgangspunkt i Jesu lære. I Lukas 10 sender Jesus ut disiplene sine: “Gå av sted”…..”helbred de syke der og si “Guds rike er kommet nær til dere.” I Lukas 7 sier Jesus: “Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige”. I Lukas 5 helbreder Jesus en mann som blir firt ned fra taket. Han sier til de som er i huset: “Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘stå opp og gå’? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder” – og nå vendte han seg til den lamme – “så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem”.
Jesus skiller ikke mellom det å fortelle evangeliet og det å gjøre godt. Oppdraget gitt av Jesus er begge deler. Det som skiller ‘misjon’ fra ‘bistand’ er først og fremst hvem som står bak. Misjon er et oppdrag Jesus har gitt. Det omfatter både å hjelpe mennesker i nød og forkynne evangeliet – som er de gode nyhetene om Jesus. Slik sett rommer ordet ‘misjon’ både ‘bistand’ og formidling av tro.
På Hald Internasjonale Senter bruker vi ordet misjon på en vid måte. Det er et flott ord vi er stolte av. Noen ganger kan vi oppleve at noen har en negativ oppfatningen av ordet, og begrunner det med vonde ting som er gjort i misjonens navn. Vi vil heller gi ordet misjon et positivt innhold og fokusere på Han som har omsorg for hele mennesket.
Øystein RuudProgramleder på Interact
Hva er egentlig forskjell på misjon og bistand?
13
Visste du at . . .
PLANTER20% av verdens
oksygen kommer fra Amazonas.
DYRGiraffer kan klare
seg lenger uten vann enn kameler.
OVERTALLI 2009 hadde Rwanda verdens eneste regjering med et kvinnelig flertall.
PERSONERNelson Mandela fikk navnet Rolihlahla da han ble født som betyr bråkmaker.
NATUR8 av 10 av verdens høyeste fjell finnes i Nepal.
DYRAfrikas farligste eller dødeligste dyr er flodhesten.
FOLKSiden 2001 har det
flyttet over en million kinesere til Afrika.
14
HVOR ER DE NÅ?
–Det er det politikk handler om
Hvor blir studentene av etter året på Hald? Hadde skoleåret noe å si for videre valg i livet? Idunn har blitt
aktiv i politikken og sitter ikke stille.TEKST OG FOTO: HÅKON ANDERSEN
Hvem er du og når gikk du på Hald?–Jeg heter Idunn Helle og gikk på Hald i 2012-2013
på Act Now.
Hvorfor valgte du akkurat Hald?–Jeg visste vel egentlig ikke at skolen eksisterte
engang. Jeg begynte på en bachelor i internasjonale relasjoner i England omtrent på samme tid som ei venninne av meg begynte på Hald. Det hun fortalte meg i ettertid inspirerte meg siden jeg var interessert i å få litt praksis etter all studeringen. Jeg ville komme tettere på dem som lever annerledes enn oss, og jeg opplevde året på Hald som en fin måte å være tilstede i andre kulturer, noe jeg ikke fant andre steder.
Hva var den beste opplevelsen dette året? –Jeg var utplassert i Peru med ei annen jente der vi
blant annet besøkte en lokal familie to ganger i uka. Denne bestod av en alenemor og hennes to barn som hadde flere små eller store utfordringer. Oppgavene våre var å bli kjent med dem, skape tillit, hjelpe med lekser for barna og bidra ellers i hjemmet der det var behov. De hadde en lav levestandard og var også ganske skeptiske til oss i begynnelsen. De brukte ikke så mange høflighetsfraser som “unnskyld meg” eller
“beklager” og vi syntes det var et litt røft hjem. Vi bestemt oss for å bruke slike fraser konsekvent, og det var derfor givende mot slutten å merke at stemningen i huset hadde endret seg litt. Familien virket mer høflige mot hverandre og hadde begynt å bruke de ordene vi brukte. Det var ikke så mye, men det var godt å se.
Hva var den mest utfordrende opplevelsen?–Hehe, alt var i utgangspunktet utfordrende med
utvekslingen, særlig i begynnelsen da vi ikke kunne språket noe særlig. Men vertsfamilien vår var veldig grei – særlig bestemor i huset som forklarte veldig mye for oss. Det at de har et helt annet forhold til tid var også utfordrende. Vi måtte stadig vente på ting og de lokale kom ofte for sent. Samtidig var kulturen veldig rolig og avslappet – noe jeg likte veldig godt.
Føler du at du har tatt med deg noen av denne tankegangen hjem?
–Vel, jeg har blitt mye mer avslappet med å komme på tid. Nå kan jeg faktisk ende opp med å komme sent. Tidligere kunne jeg være opp til 30 minutter før tiden. Jeg liker fortsatt å sitte alene på bussen men jeg har endret meg i måten jeg forholder meg til andre. Peru har en mye mer sosial kultur en vår.
15
Hva jobber du med i dag?–I dag jobber jeg i partiet Venstre som rådgiver for
Trine Skei Grande.
Det hørtes viktig ut. Hva gjør du da?–Jeg forholder meg kun til henne og tar meg av blant
annet henvendelser og en del av mediehåndteringen hennes. Men jeg er litt potet likevel, og gjør det som må gjøres.
Har året på Hald har påvirket karrierevalget ditt?–Ja, men jeg var allerede på denne veien før jeg
begynte der. Jeg har lenge vært interessert i hva jeg som enkeltmenneske kan gjøre for at verden kan bli et bedre sted, og jeg ville ikke bare lese om det men også gjøre noe. Politikk handler om mennesker og hvordan vi tar vare på dem med svakest stemme. Det vakre med utvekslingen er at en kommer langt bort fra Norge – både fysisk og kulturelt, og dette gir perspektiv.
Hvor er du om 2 år?–Oi, det var vanskelig. Det er nok litt klisje men jeg
ønsker å jobbe med det som gjør verden til et bedre sted. Samtidig liker jeg at livet er litt flytende og at jeg ikke helt vet hva som skjer.
Hvor er du om 10 år igjen? –Oi enda verre spørsmål, hehe. Ingenting er stabilt
og fast i 2017, særlig i politikken. Om partiet gjør et dårlig valg må folk gå. Jeg håper jeg om 10 år fortsatt brenner for noe og at dette ikke er en ungdomsting. Får jeg lov til å jobbe med meningsfylte ting er jeg veldig glad.
Utover det har jeg alltid hatt lyst til å lære å spille gitar, så kanskje jeg får gjort det også.
INFO
Navn: Idunn Helle
Gikk på Hald: 2012-2013
Bosted: Oslo
Jobb: Rådgiver for Trine Skei Grande
Må ha: salt lakris
HVOR ER DE NÅ?
16
5
2
2
Å bo utenlandsGJØR DEG SMARTERE
ØKT KREATIVITETNår vi fjerner oss selv fra komfortsonen vår åpner det seg nye muligheter. Hjernen vår går inn i en slags “avslappet oppmerksomhet” som åpner muligheten for mentale hopp.
ØKTE KOMMUNIKASJONSEVNERNår en ikke kan kommunisere via tale må en bruke andre metoder for å gjøre seg selv forstått. Ved å lære seg andre måter å kommunisere på oppnår en gode ferdigheter som er overførbare til andre sider i livet.
ØKTE KOGNITIVE EVNERBor en lenge nok i et annet land vil en begynne å lære det lokale språket. Dette igjen vil øke ens kognitive evner. Studier viser av hjernen ogå endrer seg fysisk når en lærer et annet språk.
ØKT PRODUKTIVITETLand med lengre ferier ser ut til å skape galdere mennesker som jobber bedre. Studier viser at ferier og avbrekk fra det vante faktisk øker produktivitet.
ØKT SELVBEVISSTHETSelvbevissthet er en av de mer sentrale ferdighetenen som knyttes opp mot suksess. Ved da å bo utenlands i lengre eller kortere perioder viser det seg at denne forbedres eller øker.
Base
rt p
å in
nhol
d fu
nnet
på
https
://w
ww
.wor
kthe
wor
ld.c
o.uk
/
17
Inte
ract
er L
aget
sitt
ut
veks
lings
prog
ram
med
fo
kus
p’å
disip
pelg
jørin
g,
lede
lse o
g Bi
bele
n.
Du
får l
ære
mer
om
båd
e G
ud o
g de
g se
lv n
år d
u jo
bber
bla
nt je
vnal
dren
de
i den
inte
rnas
jona
le
lags
beve
gelse
n.
Utv
eksli
ngsla
nd:
BRA
SIL
COLO
MBI
AKE
NYA
MA
DAG
ASK
AR
NEP
AL
Dett
e er
Str
ømm
estift
else
ns
stud
iepr
ogra
m m
ed fo
kus
på u
tvik
lings
sam
arbe
id o
g fa
ttigd
omsb
ekje
mpe
lse.
Vår m
ålse
tting
er å
«hj
elpe
fo
lk i
gang
», gj
enno
m
mik
rofin
ans,
utda
nnin
g og
re
ttigh
eter
.
Utv
eksli
ngsla
nd:
TAN
ZAN
IAN
EPA
L
Dett
e st
udie
prog
ram
met
til
høre
r NM
S. H
er s
tår
misj
on, d
iako
ni, o
g bi
belu
nder
visn
ing
sent
ralt.
Vi b
ygge
r på
et u
tvid
et
misj
onsb
egre
p de
r alle
fo
rmer
for m
isjon
s- o
g bi
stan
dsar
beid
er i
nklu
dert
.
Utv
eksli
ngsla
nd:
BRA
SIL
KIN
ASØ
R-A
FRIK
AM
AD
AGA
SKA
R
Stud
iepr
ogra
m p
å H
ald
Inte
rnas
jona
le S
ente
r 201
7 /
2018
:
Act
Now
Conn
ect
Inte
ract
18
19
20
Haldskolen
Haldinternasjonalesenter
facebook.no/haldinternasjonalesenter