Ny innføringsledning til BKK-området, 2004

Ny innføringsledning til

BKK-området

Oktober 2004

Kommentarutgave forprosjektrapport

Forprosjekt

- traséforslag- stasjonsløsninger- kostnader

2 Forprosjekt ny innføringsledning til BKK-området Forprosjektrapport

02.11.04

Forprosjekt ny innføringsledning til BKK-området 3 Forprosjektrapport

02.11.04

Rapport

ADR.: Statnett SF

Teknologidivisjonen Husebybakken 28B Postboks 5192 Maj. 0302 OSLO

Dokument tittel Ny innføringsledning til BKK-området

Forprosjekt Vurdering av traséer, stasjoner

og kostnader

Gradering

ÅPEN Prosjekt IFS 10082

Arkivkode SAK 04/41

Ansvarlig Enhet Teknologidivisjonen

Dokument nummer

Antall sider + vedlegg Side 3 av 45

Oppdragsgiver U & I divisjonen i Statnett SF

Oppdragsgivers kontaktperson

Trond H. Carlsen Bestillingsnummer

Sammendrag, resultat:

Se kapittel 1.

Distribusjon

I h.h.t. ’Prosjekthåndbok for Teknologidivisjonen’, del A03. Rev Dato Revisjons beskrivelse Utarbeidet Kontrollert Godkjent

A A0

29.10.2004 12.10.2004

Endelig rapport Utkast for kommentarer

SEF SEF

KS sign. KS, BDE, AS

RGK sign.


02.11.04

INNHOLD

Forord ..............................................................................................................................5 1. Sammendrag og anbefalinger ..................................................................................6 2. Mål med rapporten.................................................................................................10 3. Bakgrunn................................................................................................................11 4. Utført arbeid...........................................................................................................12

4.1 Arbeidsmåte og fremdrift...............................................................................12 4.2 Forutsetninger ................................................................................................12

5. Vurderte alternativer ..............................................................................................15 5.1 Sima – Samnanger .........................................................................................15

5.1.1 Oppsummering Sima – Samnanger .......................................................15 5.1.2 Trasébeskrivelse ....................................................................................16 5.1.3 Ledninger – teknisk gjennomførbarhet, konflikter og kostnader...........20 5.1.4 Stasjoner – teknisk løsning, arealbehov og kostnader ...........................21

5.2 Sauda – Samnanger........................................................................................25 5.2.1 Oppsummering Sauda – Samnanger......................................................25 5.2.2 Trasébeskrivelse ....................................................................................26 5.2.3 Ledninger – teknisk gjennomførbarhet, konflikter og kostnader...........27 5.2.4 Stasjoner – teknisk løsning, arealbehov og kostnader ...........................33

5.3 Husnes (Stord) – Samnanger .........................................................................35 5.3.1 Oppsummering Husnes (Stord) – Samnanger .......................................35 5.3.2 Trasébeskrivelse ....................................................................................35 5.3.3 Ledninger – teknisk gjennomførbarhet, konflikter og kostnader...........36 5.3.4 Stasjoner – teknisk løsning, arealbehov og kostnader ...........................38

5.4 Åsen – Samnanger .........................................................................................39 5.4.1 Oppsummering Åsen – Samnanger .......................................................39 5.4.2 Trasébeskrivelse ....................................................................................40 5.4.3 Ledninger – teknisk gjennomførbarhet, konflikter og kostnader...........40 5.4.4 Stasjoner – teknisk løsning, arealbehov og kostnader ...........................42

6. Litteratur ................................................................................................................44 Vedlegg..........................................................................................................................45

Vedleggsliste

VEDL. 1 PLANOMRÅDET (NORDRE DEL) - OVERSIKTSKART M 1:250.000 VEDL. 2 PLANOMRÅDET (SØNDRE DEL) - OVERSIKTSKART M 1:250.000 VEDL. 3 GRANVIN - DETALJKART VEDL. 4 BJØLSEGRØVVATNET - DETALJKART VEDL. 5 SAMNANGER/KVAMSKOGEN - DETALJKART VEDL. 6 ROSENDAL - DETALJKART VEDL. 7 MAURANGSFJORDEN - DETALJKART VEDL. 8 HARDANGERFJORDSPENNET - DETALJKART VEDL. 9 GEITAKNOTTENE NATURRESERVAT - DETALJKART VEDL. 10 ÅSEN-MAURANGER - DETALJKART


02.11.04

FORORD Teknologidivisjonen legger med dette fram forprosjektrapport med vurdering av fire alternative løsninger for en ny innføringsledning til BKK1-området. Både mandat og kort gjennomføringstid har begrenset muligheten til å gå veldig detaljert inn i problemstillingene. Sammenholdt med resultatene fra tidligere utførte vurderinger har dette også ført til en ulik prioritering av arbeidsvolum mellom alternativene. Alle fire alternativer er befart med helikopter i august 2004. Det er i tillegg gjennomført befaring av enkelte punkter fra bakken. BKK er informert om at Statnett arbeider med dette prosjektet, og har også bidratt med noe materiale. Alt arbeid er utført internt av Statnett.

Bilde 1. Ved Åbødalen, Sauda kommune.

1 BKK = Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap


02.11.04

1. SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER Det er beskrevet og vurdert muligheter for bygging av en ny innføringsledning til BKK-området fra henholdsvis Sima, Sauda, Husnes(Stord) og Åsen transformatorstasjoner. Fra Sima er det beskrevet tre alternative traséer. Det er dessuten diskutert enkelte andre alternative traséer og utgangspunkter i de respektive avsnitt i rapporten. Alle alternativene er forutsatt å ende i Samnanger transformatorstasjon. Teknisk gjennomførbarhet:

0 20 40 60 80 100 120 140

alt. 1.0

alt. 1.1

alt. 1.2

Sim

a -

Sam

nang

erS

auda

-S

amna

nger

Hus

nes

-S

amna

nger

Åse

n -

Sam

nang

er

Tra

séal

tern

ativ

Antall km. ledning

Lett-Middels

Middels

Middels-Vanskelig

Vanskelig

Figur 1. Alternative nye innføringsledninger til BKK-området. Total lengde og lengder fordelt på teknisk vanskelighetsgrad for ledningsframføring (gjelder bare strekningene med luftledning). Ingen av alternativene har delstrekninger som er karakterisert som ”lett”, jfr. Tabell 1.

Alternativene på strekningen Sima-Samnanger har gjennomgående høyest teknisk vanskelighetsgrad. Her er det også forventet relativt høye islaster.


02.11.04

Husnes-Samnanger, som representerer et lavereliggende ”ytre” alternativ, har gjennomgående lavest vanskelighetsgrad. Alternativene fra Husnes og Åsen omfatter betydelige strekninger med kabel i sjø og/eller fjelltunnel. Dette gjenspeiles ikke i figur 1. Alle alternativene vurderes som teknisk sett gjennomførbare, men det må gjøres grundigere undersøkelser for å avklare en del spesielle forhold, bl.a. i forbindelse med fjordkryssinger. Konflikter: Mulige konflikter og konfliktnivå ift. nærføring, friluftsliv, landskap og naturvern, er vanskelig å forutse på et stadium i planleggingen som ikke involverer berørte interesser. Dette vil komme bedre frem i en meldingsfase. Traséjusteringer vil kunne eliminere eller dempe konfliktene. Traséforslagene legger opp til bygging parallelt med eksisterende ledninger når dette er hensiktsmessig. Dessuten i stor grad å unngå konflikter i forhold til boliger og fritidsbebyggelse. Topografi, rasfare, klima og brede fjorder begrenser mulighetene for trasévalg. Det antas at Sauda-Samnanger vil være mest konfliktfylt, både fordi traséen flere steder vil komme nært boliger og hytter, og fordi det kan bli vanskelig å finne en god løsning forbi Rosendal. De andre alternativene vurderes som noe mindre konfliktfylte. Bare Husnes(Stord)-Samnanger kommer i direkte konflikt med naturreservat, mens Sima-Samnanger kan berøre relativt urørt natur og verdifulle kulturlandskaper. Kostnader: Det er bare i Sima at det er anlegg for 420 kV i dag. En ny ledning Sima-Samnanger vil derfor kunne bygges og drives på 420 kV spenning umiddelbart. Fra Sauda, Husnes og Åsen forutsettes at ledning (og kabler) bygges for 420 kV, men inntil videre drives på 300 kV. Fremtidig drift på 420 kV for disse alternativene vil medføre en tilleggskostnad til bl.a. 420 kV-anlegg i Samnanger, som ikke kommer frem av figur 2. De tre alternativene fra Sima til Samnanger har omtrent lik kostnad, og er billigst selv om de er komplette 420 kV-løsninger. Alternativene fra Husnes og Åsen blir spesielt kostbare på grunn av strekningene med kabel.


02.11.04

0

100

200

300

400

500

600

700

alt. 1.0 alt. 1.1 alt. 1.2

Sima - Samnanger Sauda -Samnanger

Husnes -Samnanger

Åsen -Samnanger

Trasealternativ

MN

OK Stasjoner

Kabel

Ledning

Figur 2. Alternative nye innføringsledninger til BKK-området. Kostnad totalt og fordelt på stasjoner, kabel og ledning. Bare Sima-Samnanger representerer en komplett 420 kV-løsning.

Forhold knyttet til det ytre miljø og arbeidsmiljø (HMS): Det skal tas hensyn til det ytre miljø, både under planlegging og bygging av ny ledning, jfr. Statnetts miljøpolicy. Dette betyr bl.a. at en søker å minimalisere miljøulempene i forhold til vernet og verdifull natur, boliger m.m.. Dessuten at anlegget ikke skal forårsake unødig forurensning. Muligheter for riving av eldre ledninger som følge av nybyggingen skal vurderes. De vurderte alternativene ser ut til å gi noe forskjellig miljøpåvirkning i forhold til disse kriteriene. Forhold knyttet til arbeidsmiljø kan relateres både til byggefasen og driftsfasen. I byggefasen vil vanskelig terreng, og høyereliggende områder med vanskelige værforhold, ha mest betydning for arbeidsmiljøet. Dette er gjerne de strekningene som er klassifisert med høyest vanskelighetsgrad. I driftsfasen vil traséenes beliggenhet i forhold til tilgjengelighet, rasfare, klima og værforhold kunne ha stor betydning for driftssikkerheten og drift/vedlikehold av den ferdige ledningen. Det er viktig at mannskapene kan arbeide og transporteres raskt og sikkert, bl.a. for å oppnå rask utbedring av feil og minimalisering av utetider. Disse forholdene må vurderes nærmere i det videre planleggingsarbeidet. Anbefaling: En oppsummering av forventningene til teknisk gjennomførbarhet, konfliktnivå og kostnader indikerer at ny innføringsledning til BKK-området bør bygges på strekningen Sima-Samnanger. Dette skal også systemmessig være den beste løsningen.


02.11.04

Dersom det skulle være ønskelig å etablere en sterk gjennomgående forbindelse syd-nord på Vestlandet i framtida, vil dette ventelig være lettere å gjennomføre etter at Sima-Samnanger er bygd. En har da større handlingsrom for å evt. rive/bygge nytt eller oppgradere eksisterende ledninger, for eksempel med utgangspunkt i Sauda.


02.11.04

2. MÅL MED RAPPORTEN Teknologidivisjonen (T) er bedt av Utvikling og Investeringsdivisjonen (U&I) om å vurdere teknisk gjennomførbarhet og konfliktmessige problemstillinger for fire alternative hovedløsninger for forsterkning av overføringsnettet til BKK-området, dvs. ny innføringsledning. Det er forutsatt at vurderingene skal omfatte trasé-/lednings-messige og stasjonsmessige forhold, grove kostnadsoverslag for ledninger og stasjoner og aktuelle kartvedlegg. De vurderte hovedløsningene er: Sima – Samnanger Sauda – Blåfalli – Mauranger – Samnanger Husnes (Stord) – Samnanger Åsen – Mauranger – Samnanger

Denne rapporten gir en sammenlignende vurdering av disse løsningene. Rapporten skal, bl.a. sammen med U & I’s nettanalyser, gi grunnlag for å velge hvilket eller hvilke alternativer som eventuelt skal bearbeides videre fram til utarbeidelse av melding.

Figur 3. Nettforsterkningsalternativer mot BKK-området [8].


02.11.04

3. BAKGRUNN Hovednettet inn til Bergens-området (BKK-området) har begrenset kapasitet. I en fellesutredning utført av BKK Nett og Statnett [8] er det konkludert med at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å forsterke overføringsnettet. Blant flere alternativer synes en ny ledning Sima-Samnanger å være det beste nettforsterkningsalternativet for å sikre strømforsyningen til BKK-området. Både BKK og Statnett har tidligere gjennomført flere utredninger knyttet til utvikling av kraftnettet i Hardanger [5, 6, 8]. Disse arbeidene har gitt nyttige erfaringer og dokumentasjon som er videreført til dette prosjektet. Bygging av ny innføringsledning betinger en videre prosess med melding, konsekvensutredninger og konsesjonssøknad. Dersom prosjektet realiseres kan en ny ledning tidligst settes i drift i 2009/2010.

Bilde 2. Ved Fykse, Kvam kommune.


02.11.04

4. UTFØRT ARBEID Utredningsarbeidet er utført av Teknologidivisjonen (T) på oppdrag fra Utvikling & Investeringsdivisjonen (U&I) v/Teknisk analyse (UA). Ansvarlig fra U&I har vært Trond H. Carlsen. Arbeidet har vært organisert som forprosjekt med planlegger Svein Erik Fjellstad (TM) som prosjektleder. Prosjektmedarbeidere har vært ansatte i TM, TK og TE. Spesielt nevnes Arne Lium (TK) som har arbeidet med ledninger (traséer, tekniske problemstillinger, kostnader) og Jan Kure (TE) tilsvarende med stasjoner (løsninger, kostnader). Trasékartene er sammenstilt av Pål Herman Sund (TM). Meteorolog Svein M. Fikke har vært engasjert for å vurdere klimatiske problemstillinger. Helge Kvale m.fl. har bidratt med materiale fra BKK. Avdelingsleder Knut Stabell (TM) har gitt råd underveis. Flere andre har også gitt verdifulle bidrag.

4.1 Arbeidsmåte og fremdrift

Arbeidet ble startet opp etter et innledende møte 1. juli 2004. Det vesentligste av arbeidet vært utført i perioden 1. august – 15. oktober 2004. Prosjektet har hatt en liten organisasjon med løpende intern kontakt, og få formelle møter. Grunnet den korte gjennomføringstiden har rapportering skjedd løpende og muntlig. Etter kartstudier av traséalternativer ble alle alternativer befart med bil og helikopter 23.-25. august.

4.2 Forutsetninger

Det er etter avtale med oppdragsgiver valgt følgende forutsetninger som grunnlag for arbeidet med trasévurderinger, stasjoner og kostnader: Det bygges nye ledninger på alle strekninger. Ledningene bygges for 420 kV spenningsnivå. Linetype duplex parrot for alle ledninger. Konvensjonelle toppliner (ikke OPGW). Alle traséalternativer har Samnanger transformatorstasjon som tilknytningspunkt

til regionalt nett. Alle traséalternativer går direkte fra resp. utgangspunkter til Samnanger, dvs. ikke

innom noen transformatorstasjoner underveis. Eventuell kompensering skal installeres i eksisterende transformatorstasjoner i

ledningenes endepunkter.


02.11.04

Aktuell linetype for topplinene, og evt. andre spesielle forutsetninger, er beskrevet i de respektive avsnittene i teksten. Tilleggskostnad ved eventuell bruk av OPGW toppline er beregnet og spesifisert. Kostnader for bygging av luftledninger er beregnet med bakgrunn i en inndeling av traséene i delstrekninger med ulik vanskelighetsgrad, jfr. Tabell 1. Vanskelighetsgraden settes med bakgrunn i befaringer, kartstudier, forutsatte klimalaster og andre relevante forhold. Kostnadene fremkommer som en multiplikasjon av kartmålte distanser og aktuell km-kostnad. De inkluderer utgifter til planlegging og prosjektering, men ikke til grunn- og rettighetserverv, renter i byggetida eller telekostnader. Det må regnes en usikkerhet i kostnadsanslagene på +/- 20% både for ledninger og stasjoner. Det er ikke beregnet kostnader for grunn- og rettighetserverv.

Vanskelighetsgrad Km-kostnad i 1000 kr

1 Lett 3050

2 Lett - Middels 3275

3 Middels 3500

4 Middels - Vanskelig 3750

5 Vanskelig 4000

Tabell 1. Skala for vanskelighetsgrad og tilhørende kostnadstall i 1000 kr pr km.

Meteorolog Svein M. Fikke har utarbeidet et notat [3] om klimatiske forhold i planområdet generelt, og for Sima-Samnanger og områdene ved Folgefonna spesielt. De klimatiske vurderingene er vektlagt under trasévurderingene. Eventuelle konflikter knyttet til områder som er formelt vernet ihht. Naturvernloven er sjekket mot Direktoratet for Naturforvaltning (DN) sin Naturbase. Resultatene forutsetter at Naturbasen er ajour. Erfaring tyder på at basen er mangelfull, og dette må kontrolleres i den videre prosessen. Det er hentet en del informasjon om natur- og landskapsvern fra nettsidene til DN og Fylkesmannen i Hordaland, og om turisthytter og merket rutenett i fjellet fra DNT/Bergen Turlag sine nettsider. For Sima-Samnanger er det vurdert hvordan traséene ligger i forhold til DN sin klassifisering av inngrepsfrie naturområder. Konflikter i forhold til nærføring til boliger m.m. er vurdert ut fra kart og befaringer. Sauda, Kvinnherad og Samnanger kommuner har bidratt med detaljerte kart over henholdsvis Åbødalen, Husnes og Børdalen. Vi har for øvrig ikke involvert myndigheter eller interessenter for å vurdere arealbruksinteresser eller -konflikter. Dette må gjøres ved videreføring av prosjektet.


02.11.04

Siden gjennomførte systemanalyser [8] viser at en ny ledning Sima-Samnanger har størst samfunnsøkonomisk lønnsomhet, er det lagt mest arbeid i mulige alternativer på denne strekningen.


02.11.04

5. VURDERTE ALTERNATIVER Dette forprosjektet har vurdert muligheter for å bygge ny innføringsledning til BKK-området på fire alternative strekninger: Kapitel 5.1 - Sima – Samnanger, på nordsiden av Hardangerfjorden. Kapitel 5.2 - Sauda – Samnanger, stort sett parallelt med eksisterende ledninger via

Blåfalli og Mauranger. Kapitel 5.3 - Husnes (Stord) – Samnanger, et ytre alternativ om Tysnes. Kapitel 5.4 - Åsen – Samnanger, forbi Mauranger og videre parallelt med eksisterende

ledning. Noen av strekningene omfatter flere underalternativer/varianter. Det var i utgangspunktet også ønsket en vurdering av et alternativ med ledningsframføring fra Aurland til Bergensområdet (Samnanger). På grunn av topografiske/klimatiske forhold ser det ut til at et slikt alternativ vil måtte følge eksisterende 420 kV ledning Sima – Aurland fra Aurland til området ved Langvatnet i Ulvik, for derfra å følge samme vurderte traséer som for strekningen Sima – Samnanger (se under). Et slikt alternativ vil bli vesentlig lenger, og derved dyrere, enn et alternativ fra Sima, og ventelig også mer konfliktfylt ift. naturvern- og friluftslivsinteresser. Det er derfor ikke arbeidet videre med dette i forprosjektet.

5.1 Sima – Samnanger

Både Statnett og BKK (5, 6), har tidligere vurdert alternativer for ledning med start på sørsiden av Hardangerfjorden, med mulig kryssing til nordsiden av fjorden ved Bu. I dette forprosjektet er en slik løsning ikke vurdert. Begrunnelsen for dette er dels det teknisk krevende terrenget og dels rasfaren i dette området. Forslaget som er beskrevet, inkludert varianter, går derfor i sin helhet på nordsiden av Hardangerfjorden. Berørte kommuner er Eidfjord, Ulvik, Granvin, Voss, Kvam og Samnanger.

5.1.1 Oppsummering Sima – Samnanger

Ut fra de undersøkelser som er gjort om teknisk gjennomførbarhet og mulige konflikter, og de problemer som er belyst, antar vi at det er mulig å bygge en 420 kV-ledning fra Sima kraftverk til Samnanger transformatorstasjon. Meldingsfasen vil i tilfelle avdekke hvilke andre utfordringer som må løses før en eventuell realisering av prosjektet. De vurderte alternativene har tilnærmet like kostnader. Det kan bli større forskjeller etter en mer detaljert undersøkelse og tilpasning av traséene.


02.11.04

Samlet kostnad

Alternativ 1.0: 407 MNOK Alternativ 1.1: 407 MNOK Alternativ 1.2: 399 MNOK Merkostnad for OPGW toppline: 6 MNOK Merkostnad for et evt. SF6-anlegg i Samnanger: 15 MNOK

5.1.2 Trasébeskrivelse

Se kartvedlegg: 1, 3, 4, 5. Bare en liten del av denne strekningen er aktuell å bygge som parallellføring med eksisterende ledninger. I det varierte terrenget er det et utall av tenkelige traséer. De beskrevne alternativene vil derfor måtte justeres og tilpasses ulike hensyn senere i prosessen, etter hvert som en får mer kunnskap om lokale forhold.

Alternativ 1.0

Lengde: 88 km. Fra Sima kraftverk følger trasèen vestsiden av eksisterende 420 kV-ledninger Sima-Aurland og Sima-Dagali nordover til Langvatnet. Her avvikes parallellføringen noe mot vest p.g.a. plassproblemer på holmene i vannet. Traséen går så vestover ned dalen til Osa, først langs eksisterende mindre ledninger, og passerer etter hvert nord for Ulvik sentrum, inne på åsen sør for Solsævatnet, i ny trasé.

Bilde 3. Midvatnet og Jonstølen vest for Osa, Ulvik kommune.


02.11.04

Mot Granvin går traséen i skogsterreng sør for Kvasshovden og krysser dalen over sørenden av Granvinsvatnet, nord for Granvin sentrum. Videre i sør-vestlig retning nord for Folkedal og Kvanndal, hvor alternativ 1.1 tar av mot vest, og i høyfjellsterreng over Grubbafjellet mot Bjølsegrøvvatnet.

Bilde 4. Bjølsegrøvvatnet mot øst, Kvam kommune.

Ved Giljafjellet tar alternativ 1.2 av sør-vestover mot Fyksesund, mens 1.0 krysser over Dyranes i Bjølsegrøvvatnet, passerer Kastdalen og Eggene før Fyksesund krysses i et langt spenn nesten innerst i fjorden. Videre vestover i fjellet sør for Botnadalen til Langagjelet, hvor alternativ 1.0 og 1.1 går sammen igjen. Traséen videre dreier sør-vestover forbi nordsiden av Søyevatnet og Holmavatnet, og forbi Kvanndalssete til den møter eksisterende 300 kV-ledninger og alternativ 1.2 nord for Hullabotnen. Herfra følges på sørsiden av ledningene ned til Samnanger transformatorstasjon.

Alternativ 1.1

Lengde: 87 km.


02.11.04

Dette alternativet utgjør en nordlig variant som starter og slutter som 1.0. Traséen skiller lag med alternativ 1.0 rett etter kryssingen av Kvanndalen, og fortsetter vestover nord for Herdabreida og videre mellom Storavatnet og Kalavatnet. Ved Kistefjellet vinkler traséen mot nord-vest forbi Gråhorgene, for deretter å krysse mot vest over Flatabødalen og Flatafjellet, og forbi sørenden av Hamlagrøvatnet til den møter alternativ 1.0 ved Langagjelet.

Alternativ 1.2

Lengde: 86 km. Dette alternativet utgjør en sørlig variant som starter og slutter som 1.0. Traséen skiller lag med alternativ 1.0 ved Giljafjellet, sør for Bjølsegrøvvatnet, og holder seg litt lavere i fjellterrenget frem til Fyksesund, som krysses på det smaleste punktet like nord for Klyve.

Bilde 5. Klyve, Kvam kommune.

Videre vestover krysser trasèen Fitjadalen, passerer nord for Myklavatnet og Fotasperrnuten, krysser innerst i Skeisvanndalen og nord for Flæfjellet og Grøet til den møter eksisterende 300 kV-ledninger og alternativ 1.0 nord for Hullabotnen.


02.11.04

Andre vurderte alternativer

Det er vurdert flere andre alternativer og varianter på deler av strekningen, bl.a. med tanke på å samle inngrep gjennom parallellføring med eksisterende ledninger. De viktigste av disse nevnes under, med begrunnelse for hvorfor de ikke er tatt med videre.

Bilde 6. Vurdert (men ikke anbefalt) trasé nord for Granvin sentrum.

Fra kryssingen av Rv 572 ved Ulvik er det vurdert å gå lenger sør enn alternativ 1.0 for å følge eksisterende ledning til, og gjennom, utkanten av Granvin sentrum. Vi mener at dette er en dårligere løsning ved Ulvik, og spesielt for det sentrumsnære området i Granvin. Her er det veldig trangt mot bolig- og næringsbygg, og en ny stor kraftledning vil gi betydelige begrensninger for fremtidig utvikling og arealdisponering i området. Det er vurdert om alternativ 1.1 kan starte allerede ved Smøreggi like vest for Granvin, for å følge en mer nordlig linje i ca. 12 km fram til Løkjane. Teknisk sett en god trasé, men den går gjennom et tilsynelatende attraktivt område med en del hytter og setre. Det er vurdert et par sydligere alternativer enn 1.2. Disse forutsetter kryssing av Fyksesund lenger ut, hvor det er et spesielt flott kulturlandskap (se bildene 2, 5 og 7).


02.11.04

Bilde 7. Fykse og Fyksesund, Kvam kommune.

Videre enten parallelt med eksisterende 132 kV-ledning gjennom landbruksområdene i Kvam og sør for hytteområdene på Kvamskogen, eller i overgangen mellom skog og snaufjell nord for disse områdene. Etter bl.a. helikopterbefaring tror vi at begge disse alternativene vil berøre de fastboendes og hytteeiernes interesser så mye at konfliktnivået kan bli betydelig.

5.1.3 Ledninger – teknisk gjennomførbarhet, konflikter og kostnader

Teknisk gjennomførbarhet

Meteorolog har vurdert de klimatiske forholdene nord for Hardangerfjorden i september 2004 [3]. I første del av traséen, i fjellet forbi Langvatnet, har det vært problemer med ising på topplinene, som derfor er fjernet på eksisterende ledninger. Forventet islast er her på 20(25) kg/m. En regner med høye islaster også på andre deler av strekningen mot Samnanger. For alternativ 1.1, øst for kryssingen av Flatabødalen, er det antydet over 30 kg/m. Ved bruk av forsterkede toppliner vil linene likevel tåle islaster på dette nivået. Store snømengder med snøsig og potensiell rasfare stiller spesielle krav til masteplasseringen. Traséene må derfor studeres mer inngående for å gjøre nødvendige tilpasninger i forhold til islaster og snøforhold.


02.11.04

Konflikter

For de beskrevne alternativene 1.0, 1.1 og 1.2 er det ikke registrert problemer med nærføring til boliger. Det er imidlertid en del hytter og setre spredt i skog- og fjellområdene. Dette betyr at områdene som traséene går gjennom også stedvis er attraktive friluftsområder - kanskje spesielt ved Kvamskogen. Utføringen fra Sima vil passere hyllegården Kjeåsen, et mye besøkt turistmål, på noen hundre meters avstand. Den lokale turistforeningen, Bergen Turlag, har så vidt en vet fire merkede turstier som krysser traséene syd-nord (alle i Kvam kommune), men ingen turisthytter i nærheten av traséene. Alle tre alternativer berører et område 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep i Kvam kommune, og vil redusere dette ved evt. ledningsbygging. Alternativ 1.1 tangerer, og vil redusere, et tilsvarende område i Voss kommune. Ifølge Naturbasen er det ikke direkte konflikter knyttet til verneformål for noen av de beskrevne alternativene på strekningen Sima-Samnanger. I dalen fra Langvatnet og ned mot Osa (Ulvik kommune) går traséen gjennom et område som er registrert som prioritert naturtype. Dette kan vanskelig omgås. Hyllegården Skår, på østsiden langt inne i Fyksesund (Kvam kommune), omgis av et område klassifisert som spesielt verdifullt kulturlandskap (ett av 14 områder i Hordaland) [3]. Alternativ 1.0 spenner over nordre kant av området. Det må vurderes nærmere hvordan traséen kan tilpasses for å unngå, eller minimalisere, negative effekter av ledningen i dette landskapet.

Kostnader

Alternativ 1.0: 332 MNOK Alternativ 1.1: 332 MNOK Alternativ 1.2: 324 MNOK Merkostnad for OPGW toppline: 6 MNOK Spesielle forutsetninger: Det er regnet med toppline av type Sveid. For enkelte strekninger med de høyeste klimalastene kan det være nødvendig å gå opp til simplex line av type ”Hubro” (fjordspennline) og toppline av type ”Trima”. Det kreves mer detaljert prosjektering for å fastslå lokalisering og omfang av slike strekninger. Meromkostningene for disse linetypene, inkl. montasje, vil være ca. 0,1 MNOK pr. km., og er ikke tatt med i kostnadsoverslaget over.

5.1.4 Stasjoner – teknisk løsning, arealbehov og kostnader

Teknisk løsning

Sima Kraftverk - 420 kV koblingsanlegg: 420 kV koblingsanlegget i Sima består av 7 stk bryterfelt i dag. For en ny ledning til Samnanger trenger man et nytt bryterfelt på enden av dagens 420 kV-anlegg. Det er


02.11.04

plass ved siden av bryterfelt til aggregat nr. 1. Ledningen vil gå ut fra 420 kV-anlegget i samme retning (nordover) som de to ledningene til Dagali og Aurland. Den nye ledningen vil bli strukket over apparathuset (ikke permanent arbeidsplass) i utendørsanlegget. Koblingsanlegget vil bli forlenget med 20 meter og med samme lengde langsetter koblingsanlegget som de øvrige bryterfelt. Eiere av 420 kV anlegget er Statnett og Statkraft. Statkraft eier: 4 stk bryterfelt for aggregat 1-4

Statnett eier: 2 stk linjefelt Dagali og Aurland 1 stk koblingsbryterfelt 1 stk reaktorfelt 420 kV samleskinne

Det nye feltet for en ledning mot Samnanger vil bli eid av Statnett. I Sima regner vi med at det er forberedt for et nytt bryterfelt med hensyn på infrastruktur, hjelpekraft etc..


02.11.04

Bilde 8. Sima transformatorstasjon. Sima-Aurland og Sima-Dagali kan skimtes skrått opp mot venstre.

Samnanger transformatorstasjon: I Samnanger transformatorstasjon, som er eid av BKK, er det i dag 132 kV og 300 kV koblingsanlegg og en transformator mellom de to spenningene. Dersom det kommer en 420 kV-ledning fra Sima må vi installere en autotransformator mellom 420 kV og 300 kV. Ytelsen vil være 1000 MVA. Fra Sima vil en ledning sannsynligvis komme inn fra nord-øst mellom 300 kV ledningene Mauranger og Fana. I dag er det 4 stk bryterfelt i 300 kV koblingsanlegget - 3 stk linjefelt og 1 stk transformatorfelt. For en ny ledning fra Sima er det behov for følgende nye anlegg (som Statnett forutsettes å eie):

• 1 stk 300 kV bryterfelt for transformator (1000 MVA) • 1 stk 420 kV bryterfelt felles for Sima/transformator (1000 MVA) • 1000 MVA transformator med fundament, evt. sjakt • hus for kontroll og hjelpeanlegg for Statnetts anlegg


02.11.04

I denne omgang regner vi med at det bare kommer én ledning inn mot Samnanger på 420 kV. Vi trenger da bare ett 420 kV bryterfelt, som er felles for transformator og ledning fra Sima. Etablering av et 420 kV-anlegg forutsetter utvidelse av stasjonen, og gjerdet må flyttes ca. 20 meter. Dersom det i framtida kommer flere ledninger på 420 kV må man utvide stasjonen ytterligere, og vi regner med at det er plass til inntil 4 stk. 420 kV felter. Fremtidige behov bør tas hensyn til allerede når det kommer en ledning fra Sima.

Bilde 9. Samnanger transformatorstasjon sett fra nordøst, Samnanger kommune. Et nytt 420 kV-anlegg kan plasseres til venstre i bildet.

Dersom man skal ha transformatortilkoblinger med linestrekk bør man rokere på bryterfeltene på 300 kV. Enten må 300 kV-ledningene Evanger og Mauranger forskyves et felt nordover, eller man kan flytte bryterfelt Fana to felt sørover, slik at 300 kV bryterfelt for transformator blir liggende enten der hvor Mauranger eller Fana er i dag. Det er forutsatt at det er mulig å få fram en 1000 MVA transformator til stasjonen. Dette er ikke undersøkt nå, men er blitt vurdert tidligere. Vi bør imidlertid avklare om det har skjedd forandringer og hvilke tiltak som evt. må iverksettes for å gjennomføre en slik transport. Alternativet er å installere 1-fase transformatorer, men dette er mer kostbart.


02.11.04

Arealbehov

Sima: Det er ikke behov for å erverve nye arealer i Sima. Samnanger: Det er behov for areal til ett bryterfelt til 420 kV-anlegget, anslagsvis 7-10 mål. En del av dette arealet ligger innenfor dagens eiendomgrenser. I Samnanger regner vi med at det vil være mulig å planere en stor nok tomt for et konvensjonelt utendørs koblingsanlegg. Dersom Statnett vil etablere seg vil det kunne være aktuelt å bygge et eget hus for kontroll- og hjelpeanlegg, anslagsvis på ca. 200 m2.

Kostnader

Kostnader i Sima: 15 MNOK Kostnader i Samnanger: 60 MNOK Det er som nevnt BKK som eier dagens anlegg i Samnanger, men dersom det kommer en ny 420 kV-ledning forutsettes at Statnett vil være eier av 420 kV-anlegget, transformator og et 300 kV bryterfelt i BKK’s 300 kV-anlegg. Dersom det viser seg at man, av plasshensyn, må bygge 420 kV-anlegget i SF6 utførelse vil kostnadene i Samnanger øke med ca. 15 MNOK. Kostnadene BKK vil ha til kontroll- og hjelpeanlegg ved rokering av enten ledningene Mauranger/Evanger eller Fana er medregnet.

5.2 Sauda – Samnanger

Berørte kommuner er Sauda, Etne, Kvinnherad, Jondal, Kvam og Samnanger.

5.2.1 Oppsummering Sauda – Samnanger

Dette er en strekning med mange utfordringer knyttet til terreng, fjordkryssinger, landskapstilpasning, nærføring til boliger og hytter m.m.. Det er behov for grundigere og mer detaljerte vurderinger hvis en velger å gå videre med dette alternativet. Krav om riving av eksisterende ledning, og/eller riving eller kabling av andre ledninger, må påregnes.

Samlet kostnad

Drift på 300 kV spenning: 479 MNOK Kostnadene forutsetter at ledningen bygges for 420 kV, mens anlegg i stasjonene bygges for 300 kV. Merkostnad for OPGW toppline: 8 MNOK


02.11.04


Lengde: 123 km. Se kartvedlegg: 1, 2, 5, 6, 7, 8. Prosjektet har vurdert muligheten for å bygge en ny ledning parallelt med eksisterende ledninger på hele strekningen. Traséen er ikke lagt innom transformatorstasjoner underveis. Hele strekningen, med unntak av de første 2-3 km fra Sauda er befart med helikopter. Området ved Rosendal og Kvamskogen er også befart fra bakken. Fra Sauda transformatorstasjon går det i dag tre 300 kV-ledninger parallelt vestover. Etter ca. 5 kilometer skiller Sauda-Blåfalli lag med de to andre og dreier nordover. En ny ledning Sauda-Samnanger vil stort sett følge parallelt på nord- og østsiden av denne ledningen mot Blåfalli transformatorstasjon. Underveis passeres bl.a. Åbødalen ved Sauda, Stordalen og Åkrafjorden. Trasèforslaget passerer ca. 2 km øst for Blåfalli, mellom Djupedalsnuten og Fjellhaugvatn, i et område med flere ledninger. Etter passering Blåfalli følges 300 kV-ledningen Blåfalli-Mauranger på østsiden, først gjennom Myklebustdalen, forbi Rosendal, over Skålaegga og videre i lia sør-øst for Sildafjorden.

Bilde 10. 300 kV-ledningen Blåfalli-Mauranger ved Sildafjorden, Kvinnherad kommune.

Etter passering Ænesdalen følges ledningen inn Maurangsfjorden. Fjorden krysses ved Ramnaberg og over til Eggene ved Gjetingsdalen, ca. 1 km vest for eksisterende


02.11.04

fjordspenn for 300 kV-ledningen Mauranger-Samnanger. De neste 8-10 km over til Daurmålsdalen er det vanskelig å følge parallelt med eksisterende ledning, og det er her behov for å utrede et alternativ noe lenger vest. Eksisterende ledning krysser Hardangerfjorden ved Belsnes. Her er det p.g.a. bebyggelse ikke plass til et nytt spenn ved siden, og alternative løsninger må utredes. På den andre siden av fjorden krysses Ljonesåsen vestover. Etterhvert dreier traséen mer nordlig øst for Strandebarm og i rett linje opp mot Kvamskogen. Før Kvamskogen krysser eksisterende ledning en 132 kV-ledning. Denne følges på nordsiden inn til Samnanger transformatorstasjon. På grunn av tekniske vanskeligheter og nærføringsproblematikk er det foreløpig ikke mulig å angi en eksakt trasé for hele strekningen Sauda-Samnanger. Mer om de enkelte problemområdene beskrives under pkt. 5.2.3.



Kryssing av Åbødalen ved Sauda er, p.g.a. nærføring til bolighus, ikke mulig ved siden av de tre eksisterende 300 kV-ledningene. Dette kan løses ved å legge de to søndre ledningene over på nye dobbelkursmaster på begge sider av spennet over dalen, slik at det blir plass til Sauda-Blåfalli og Sauda-Samnanger ved siden av. Ved Hellaugvatnet øst for Frette er det dårlig plass til nye master; tilpasning må utredes. Ny trasé forbi Blåfalli, med kryssing av flere andre ledninger, må utredes nærmere. Nordover fra Blåfalli, gjennom Myklebustdalen til Rosendal, går det en mindre ledning (22 kV) øst for og parallelt med dagens 300 kV-ledning. Her går også en hovedvei. Det er dårlig plass i Myklebustdalen, og vi regner med at parallellføringen stedvis må fravikes.


02.11.04

Bilde 11. Myklebustdalen, Kvinnherad kommune.

Med til sammen tre ledninger parallelt vil byggeforbudsbeltet bli bredt. Plassproblemer i forhold til terreng og bebyggelse kan utløse behov for, eller krav om, kabling av den minste ledningen på strekningen mellom Blåfalli og Rosendal. Se for øvrig avsnittet under om konflikter. Fra Rosendal vil en ny ledning bli veldig eksponert og synlig over Skålaegga. Det bør derfor vurderes å avvike parallellføringen mot øst over en strekning på 2-3 km. Videre nordover mot kryssingen av Maurangsfjorden har vi ikke oppdaget kritiske punkter. Fjordkryssingen bør legges 1-1,5 km vest for nåværende spenn, både p.g.a. bebyggelsen på nordsiden av fjorden og traséen videre. Terrenget videre nordover er krevende, med trange passasjer, potensiell rasfare og høytliggende fjellpartier. For å omgå vanskelighetene foreslår vi å avvike parallellføringen og gå noe lenger vest til øverst i Daurmålsdalen, en strekning på ca. 9 km. Endelig trasé bør vurderes av meteorolog.


02.11.04

Bilde 12. Belsnes og Hardangerfjordspennet, Jondal kommune.

På østsiden av Hardangerfjordspennet (Belsnes) er det bebyggelse helt inntil på begge sider (og under), og ikke plass til en ny ledning. Vi har vurdert muligheten for å krysse fjorden ca. 1 km lenger sør. Spennet blir da noe lenger enn dagens, og høyden på vestsiden av fjorden noe lavere. Hvorvidt dette er teknisk mulig å gjennomføre må utredes nærmere. For å unngå nærføring med gårdsbruk ved Ugletveit, setergrenda Olshiller og hytter ved Byrkjenesvatnet bør det vurderes å gå i ny trasé sør og vest for Ljones etter fjordspennet, i ca. 4 km, for deretter å krysse eksisterende 300 kV-ledning og gå på østsiden av denne videre. Nærmere Kvamskogen bør ledningen igjen gå på vestsiden, av hensyn til hyttebebyggelse og videreføring langs eksisterende 132 kV-ledning inn til Samnanger. Flere krysningspunkter kan være aktuelle.

Konflikter

Det er mange gårdsbruk, hus og hytter ved traséen før og etter passering av Åbødalen i Sauda, men vi har ikke vurdert enkeltbygninger spesielt i forhold til nærføring. Videre nordover vil ledningen følge dalfører og vassdrag med en del spredt hyttebebyggelse. Ved Åkra, etter kryssing av Åkrafjorden, er det tett med gårdsbruk. Her regner vi med at en må avvike parallelføringen og gå noe lenger mot nord. Løsningen avhenger også av hvor fjordspennet vil komme.


02.11.04

Bilde 13. Åmvikedalen mot Rosendal, Kvinnherad kommune.

Gjennom Åmvikedalen og fram til Rosendal vil ledningene bli godt synlige i det åpne landbruksområdet. Nord for Seimsfoss ser det dessuten ut til å bli problemer med nærføring til flere gårdsbruk. Det er kanskje mulig å gå rundt på østsiden, men dette blir neppe noen estetisk god løsning, og bebyggelsen vil ringes inn av ledninger. Kabling av 22 kV-ledningen kan muligens løse plassproblemet.


02.11.04

Bilde 14. 300 kV-ledningen Blåfalli-Mauranger krysser alléen opp til Baroniet i Rosendal, Kvinnherad kommune. Vurdert trasé for ny ledning er til venstre for eksisterende ledning.

Vi antar at en parallellføring gjennom Rosendal vil møte en del motstand både lokalt og fra andre miljøer, selv om det ser ut til å være plass til en ny ledning. Det er derfor sett på muligheten for å gå rundt området på østsiden, men en slik trasé vil ringe inn bygda og sannsynligvis bli en estetisk dårligere løsning. Det er også vurdert muligheten for å eventuelt kunne gå lenger øst mot Folgefonna i en helt ny trasé over en lang strekning. Med bakgrunn i rapporten fra meteorologen og verneplanen for Folgefonna har vi ikke fulgt dette videre. Se mer om dette under pkt. 5.4.3.


02.11.04

Bilde 15. Måvotni på Kvamskogen, Kvam kommune.

Foruten det som er nevnt om nærføring over, og i avsnittet om teknisk gjennomførbarhet, har vi studert forholdene ved Kvamskogen spesielt. På grunn av nærføring til flere hytter, attraktive nærfriluftsområder ved hyttefeltene, og passering tvers gjennom det store skianlegget i Eikedalen, regner vi det som uaktuelt å følge eksisterende 300 kV-ledning helt til Samnanger. Det er dessuten planer om videre fortetting og utbygging av hytteområdene på Kvamskogen. Alternativet med å bryte av og følge 132 kV-ledningen er sannsynligvis mindre konfliktfylt. Det må påregnes krav eller ønsker om riving eller kabling av eksisterende ledninger på deler av strekningen. Ny 420 kV-ledning er ikke planlagt å gå innom stasjoner underveis, i motsetning til eksisterende 300 kV-ledninger. Eventuell riving av 300 kV-ledninger kan vanskelig tenkes hvis ny ledning ikke legges innom stasjonene, og dessuten at for eksempel Sima-Samnanger er bygget i forkant.


02.11.04

Bilde 16. Baroniet i Rosendal, Kvinnherad kommune.

Ifølge Naturbasen er det ikke direkte konflikter knyttet til verneformål på strekningen Sauda-Samnanger. Imidlertid er området tilhørende Baroniet i Rosendal klassifisert som spesielt verdifullt kulturlandskap (ett av 14 områder i Hordaland) [3]. Eksisterende 300 kV-ledning går gjennom en del av dette området i dag. En eventuell ny ledning vil krysse alléen parallelt inntil denne, nærmere gårdsbebyggelsen. Den vil også passere rett over en restaurert sag i elva like ved – et stort dugnadsprosjekt.

Kostnader

Luftledning: 450 MNOK Merkostnad for OPGW toppline: 8 MNOK Spesielle forutsetninger: Det er regnet med toppline av type Sveid.


Teknisk løsning

Sauda transformatorstasjon:


02.11.04

Det er Statnett som eier Sauda transformatorstasjon. I Sauda er det i dag 300 kV koblingsanlegg, med planer om framtidig 420 kV i tillegg. En eventuell ny ledning til Samnanger vil bli bygget for 420 kV. Ved 300 kV drift på ledningen til Samnanger vil det være behov for et bryterfelt på 300 kV i Sauda. Den nye ledningen vil ligge på nordsiden av eksisterende ledning til Blåfalli. Innføringen til 300 kV koblingsanlegget vil bli vanskelig å få til, da det ikke er plass ved siden av Blåfalli-feltet. En mulig løsning er å foreta en rokering av flere av 300 kV-feltene/-ledningene i stasjonen. Det vil ikke være en heldig løsning å koble enda en ledning til 300 kV koblingsanlegget i Sauda, som beskrevet over. I stedet bør det utredes systemmessig om en kan forbikoble den nye ledningen med en av de eksisterende, for eksempel Sauda-Liastølen, slik at en får Saurdal-Samnanger med 420 kV drift. Kostnadsmessig vil det ikke være stor forskjell på de to alternativene (nytt felt Sauda-Samnanger + rokering kontra forbikobling av ledningene ved at et overflødig felt benyttes for ledningen til Samnanger). En løsning med forbikobling gjennom Sauda forutsetter at det ikke er aktuelt med 420 kV drift på ledningen Sauda-Samnanger før en eller flere andre ledninger til Sauda skal drives på 420 kV spenning. Samnanger transformatorstasjon: Dersom ledningen drives på 300 kV trenger man bare å utvide 300 kV-anlegget med et bryterfelt, som kan legges ved siden av dagens 300 kV transformatorfelt. Avhengig av hvordan ledningen kommer inn til stasjonen kan det bli behov for å rokere bruken av bryterfelt. Dersom man foretar transformeringen til 420 kV i Sauda, eller går direkte fra for eksempel Saurdal med 420 kV, må man installere en 300/420 kV autotransformator i Samnanger, som for ledningen fra Sima (se pkt. 5.1.4).

Arealbehov

Sauda: I Sauda vil det ikke være behov for nye arealer utover det som nå reguleres for transformatorstasjonen. Samnanger: Vi regner med at en 300 kV-løsning ikke vil medføre behov for ekstra areal i Samnanger. En 420 kV-ledning fra Sauda vil kreve det samme tilleggsarealet som for en ledning fra Sima (7-10 dekar, derav noe innenfor dagens stasjonsområde).

Kostnader

Kostnader i Sauda: 16 MNOK (12 MNOK for nytt felt og 4 MNOK for rokering)

Kostnader i Samnanger: 13 MNOK Kostnadene forutsetter 300 kV drift.


02.11.04

Det er mulig at BKK vil bygge og eie 300 kV bryterfeltet i Samnanger, og også bære kostnadene. Dette må avklares med BKK.

5.3 Husnes (Stord) – Samnanger

Dersom gasskraftproduksjon på Kårstø blir realisert, kan Stord være aktuelt som utgangspunkt i stedet for Husnes. Vi har ikke studert et slikt alternativ spesielt, men det går en 300 kV-ledning fra Stord til Tysnes (og videre i kabel til Husnes) i dag. Ut fra kartet ser det ut til at en parallellføring med denne traséen kan være mulig å gjennomføre. Det er ikke regnet kostnader, vurdert konflikter eller tekniske forhold for et slikt alternativ. Berørte kommuner er Kvinnherad, Tysnes, Fusa, Kvam og Samnanger. Med utgangspunkt på Stord vil Stord kommune også berøres.

5.3.1 Oppsummering Husnes (Stord) – Samnanger

Det er behov for å gjøre en del mer arbeid for å vurdere bl.a. nærføringsproblematikk knyttet til dette alternativet, spesielt ved Husnes og på Tysnes. Det må også undersøkes nærmere om muligheten for dispensasjon for å gå gjennom Geitaknottene naturreservat [1]. Det må gjøres en del detaljerte undersøkelser i forbindelse med legging av sjøkabel, bl.a. lokalisering av landtak og undersøkelser av sjøbunnen. For øvrig kan vi på dette stadiet ikke se spesielle problemer knyttet til strekningen Husnes-Samnanger.

Samlet kostnad

Drift på 300 kV spenning: 587 MNOK Kostnadene forutsetter at luftledning og sjøkabel bygges for 420 kV, mens anlegg i stasjonene bygges for 300 kV. Merkostnad for OPGW toppline: 5 MNOK (gjelder kun luftledning) Et alternativ fra Stord forventes å bli vesentlig billigere. Det vil ikke omfatte sjøkabel og det aller meste av ledningstrasèen er den samme som fra Husnes.


Lengde: 74 km luftledning + 5,6 km sjøkabel. Se kartvedlegg: 1, 2, 5, 8, 9. Fra Husnes transformatorstasjon går traséen parallelt (på østsiden) med eksisterende 300 kV-ledning til muffestasjon nord for Bogsnesåsen. Videre over Husnesfjorden til Flornes i sjøkabel. Herfra følges eksisterende ledningsnett et lite stykke, videre i ny trasé et stykke opp og inn på Tysnesøya til kryssing av Løkksundet parallelt med eksisterende ledningsspenn, på østsiden av Lygrespollen og nord-østover mot vestsiden av Øynefjorden og Mundheimsdalen. Videre over Daurmålsegga forbi


02.11.04

Strandebarm og fram til eksisterende 300 kV-ledning Mauranger-Samnanger ca. 10 km rett nord for Strandebarm. Denne følges på vestsiden opp til kryssing med eksisterende 132 kV-ledning før Kvamskogen, som følges inn til Samnanger transformatorstasjon.



Til Husnes går det i dag to 300 kV-ledninger fra Blåfalli (Blåfalli-Husnes I og II). Det ligger utenfor oppdraget for denne studien å vurdere en evt. ny ledning på denne strekningen. Vi har imidlertid flydd strekningen med helikopter. Det ser umiddelbart vanskelig ut å følge med en ny ledning parallelt med eksisterende sør-vestover fra Blåfalli, da ledningene følger en smal rygg utover i fjorden. Ut fra kartene ser det ut som at det er mulig å omgå dette problemet ved å velge en noe lenger trasé i nord-vestlig retning. Vestover fra Husnes går det i dag en 300 kV-ledning over land ca. 2,5 km, videre i sjøkabel til Tysnes og luftledning mot Stord.

Bilde 17. Eksisterende ledninger på østsiden av Tysnesøya, Tysnes kommune.

Strekningen fra Husnes til Samnanger er befart med helikopter. Befaringen indikerte at det stedvis kan bli vanskelig å følge eksisterende ledningsnett, spesielt i Tysnes. Her


02.11.04

går det flere ledninger på lavere spenningsnivå parallelt, og det er en del trange passasjer i forhold til bebyggelse og terreng. Vi har derfor etter befaringen, ut fra kartstudier, beskrevet en annen trasé over Tysnesøya. Vi regner ikke med at klima eller topografi vil skape spesielle problemer på denne strekningen. På et så tidlig stadium er det imidlertid en del usikkerhet knyttet til strekningen med sjøkabel. Det må bl.a. lokaliseres egnete lokaliteter for landtak og muffestasjoner som også tilfredsstiller kravene til bunnforhold og traséer for luftledningen.

Konflikter

Ifølge kommunedelplan for Husnes er første del av traséen, arealet vest for aluminiumsfabrikken, avsatt til Industri/Lager. Dette er ikke utnyttet i dag, og det må undersøkes om det finnes konkrete planer om utnytting. Det er mulig at en må avvike parallellføringen ut til fjorden for å unngå nærføring med boliger. På de første kilometerne i Tysnes kan det også bli problemer med nærføring. Dette må sjekkes nærmere og traséen eventuelt justeres. Ut fra kartene ser det ikke ut til å være nevneverdige nærføringsulemper videre til Samnanger. Som beskrevet under pkt 5.3.3 følger traséen eksisterende 132 kV-ledning, og ikke 300 kV-ledningen, fra Kvamskogen til Samnanger. Bakgrunnen for dette er både at den valgte traséen ser ut til å være god, og at det i praksis ikke er mulig å komme gjennom med en ny ledning parallelt med 300 kV-ledningen. Denne går tett på eller gjennom store hytteområder og flere skianlegg. Områdene rundt regner vi med at brukes mye til friluftsliv av hyttefolket. Ifølge Naturbasen er det, med ett unntak, ikke direkte konflikter knyttet til verneformål på strekningen Husnes(Stord)-Samnanger. Geitaknottene naturreservat (primært verneformål: Stor salamander) går nesten fra kyst til kyst mellom Bjørnafjorden og Øynefjorden. Dette er et relativt stort reservat (14.040 daa) som vi ikke har funnet noen god trasé utenom. Det vil derfor deles i to av en eventuell ny ledning over en strekning på ca. 1,5 km. Dette forutsetter dispensasjon fra vernebestemmelsene.

Kostnader

Luftledning: 259 MNOK Sjøkabel: 270 MNOK Merkostnad for OPGW toppline: 5 MNOK Tillegg for evt. ny ledning Blåfalli-Husnes (16 km): 60 MNOK (+ 1 MNOK for OPGW). Spesielle forutsetninger: Det er regnet med toppline av type Gondul. Det er regnet med to kabelsett mellom Husnes og Tysnes. Kapasitetsbehovet må vurderes ut fra forventet drift.


02.11.04


Teknisk løsning

Husnes: På Husnes er det i forbindelse med aluminiumsverket Sør-Norge Aluminium AS et 300 kV koblingsanlegg med bryterfelt for: 3 stk bryterfelt for aluminiumsverket 1 stk bryterfelt mot Stord 2 stk felt mot Blåfalli (uten effektbrytere)

Bilde 18. Husnes, Kvinnherad kommune.

Anlegget eies dels av Sunnhordaland Kraftlag og dels av aluminiumsverket, og er bygd etter en noe annen standard enn det som er vanlig i Statnett. Dersom en ny ledning blir tilknyttet må vi regne med at det vil medføre at man må komplettere anlegget med fulle bryterfelt. Det vil også være behov for et nytt hus for kontrollanlegget. På kart og fotografier ser det ut til at det vil være plass til en utvidelse av 300 kV-anlegget, og det vil også være mulig å plassere en 420 kV transformator dersom det skulle være ønskelig seinere. Samnanger transformatorstasjon: I Samnanger vil en ledning på 300 kV bli tilknyttet stasjonen med et 300 kV bryterfelt.


02.11.04

Arealbehov

Husnes: I Husnes vil en utvidelse av 300 kV koblingsanlegget medføre at 300 kV-anlegget vil bli utvidet med ca. 20 meter. Det er ikke undersøkt hvor mye areal som ligger innenfor tomtearealet til dagens koblingsanlegg. Behovet for tilleggsareal er derfor uavklart. Samnanger: En ny ledning som drives på 300 kV vil ikke kreve noen utvidelse av arealet i Samnanger.

Kostnader

Kostnader i Husnes: 45 MNOK (forutsetter 300 kV) Kostnader i Samnanger: 13 MNOK (forutsetter 300 kV) Det er mulig at BKK vil bygge og eie 300 kV bryterfeltet i Samnanger, og også bære kostnadene. Dette må avklares med BKK.

5.4 Åsen – Samnanger

En 300 kV forbindelse mellom Åsen koblingsstasjon og Mauranger kraftverk ble utredet av Statnett SF i 1999. Det vises til forprosjektrapporter datert 30.06.99 [11] og 19.10.99 [10] og sluttrapport datert 25.04.00 [9]. Det er derfor ikke vurdert nye traséer på denne delstrekningen nå, men kostnader m.m. er beregnet i samsvar med forutsetningene under pkt. 4.2. Vi har befart Åsen koblingsstasjon og kjørt gjennom Folgefonntunnelen. Området vest for Folgefonna og traséen videre til Samnanger er befart med helikopter. Berørte kommuner er Odda, Kvinnherad, Jondal, Kvam og Samnanger.

5.4.1 Oppsummering Åsen – Samnanger

Det vil være teknisk og konfliktmessig mulig å bygge en kraftledning fra Åsen til Maurangsfjorden. Dette forutsetter kabel i tunnel under Folgefonna. Problemstillingene knyttet til traséen videre mot Samnanger er beskrevet under pkt. 5.2. Det vil knytte seg så store tekniske vanskeligheter (grunnet is, snø og vind), både ved anlegg og drift, til en luftledning over Folgefonna at dette ikke anbefales. En slik ledning vil også berøre naturvern- og friluftslivsinteresser. Transformering til 420 kV er ikke mulig i Åsen, da det er umulig å transportere så store transformatorer opp til stasjonsområdet. Det forutsettes derfor bygging av ledning og kabel for 420 kV, men inntil videre drift på 300 kV. Hvis det i framtida skulle komme en ny/oppgradert 420 kV-ledning sørfra (eks.vis fra Nesflaten), vil en kunne koble denne sammen med Åsen-Samnanger, utenom Åsen, og drive hele strekningen på 420 kV.


02.11.04

Det kan også tenkes et alternativ med utgangspunkt i Oksla i stedet for Åsen. En kan da transformere til 420 kV i en ny stasjon nede ved fjorden, ved siden av Oksla kraftverk, og drive Oksla-Samnanger på 420 kV umiddelbart, uten å bygge ny ledning mellom Åsen og Oksla. Koblingsanlegget ved Oksla vil da måtte være et SF6-anlegg. Det er ikke beregnet hva et slikt alternativ vil koste.

Samlet kostnad

Drift på 300 kV spenning: 658 MNOK Kostnadene forutsetter at luftledning og sjøkabel bygges for 420 kV, mens anlegg i stasjonene bygges for 300 kV. Merkostnad for OPGW toppline: 4 MNOK (gjelder kun luftledning)


Lengde: 61,28 km luftledning + ca. 12,5 km kabel i sjø og tunnel. Se kartvedlegg: 1, 5, 7, 8, 10. Det er i utredningen fra 1999 konkludert med forslag til to alternative traséer Åsen - Mauranger: Det nordlige alternativet følger eksisterende 300 kV-ledning Åsen-Oksla, krysser Sørfjorden i sjøkabel og forutsetter egen fullprofilboret kabeltunnel under Folgefonna til Mauranger. Det sørlige alternativet følger først eksisterende 66 kV-ledning Åsen-Odda, for deretter å vinkle ned mot Sørfjorden i ny trasé. Det krysser Sørfjorden i sjøkabel og forutsetter kabling i nedgravd kanal i veiskulder gjennom Folgefonntunnelen. I denne studien har vi bare sett nærmere på det nordlige alternativet. Dette er begrunnet i avsnittene under. Videre til Samnanger følges eksisterende 300 kV-ledning Mauranger – Samnanger. Se for øvrig beskrivelse under pkt. 5.2.1.



Ny ledning kan bygges parallelt med eksisterende 300 kV-ledning Åsen-Oksla. Dette vil kreve noe ombygging av en 66 kV-ledning, og flytting/bytting av en masteplass mellom 300 kV-ledningen og ny 420 kV-ledning. Utføring fra Åsen vil også kreve noe ombygging. Det ble i 1999 utredet flere alternativer med luftledning fra Åsen til Sørfjorden, og kryssing av fjorden i kabel eller som luftspenn. Folgefonntunnelen (veitunnel) var på dette tidspunktet under bygging, og det ble understreket behov for en rask avklaring


02.11.04

slik at det kunne sprenges kabelgrøft i veiskulderen samtidig. Av forskjellige grunner, bl.a. tidsmessige, ble tunnelen ferdigstilt i 2001 uten å være forberedt for kabling. Det er mulig at veitunnelen kan stenges nattestid for å evt. gjennomføre sprengningsarbeider og legging av kabel dersom Statnett skulle ønske dette. Forutsetningen er at dette utføres før trafikkgrunnlaget øker som følge av fullføring av planlagt tunnel mellom Mauranger og Jondal (ca. 2010?). Utredningen i 1999 forutsatte imidlertid legging av bare ett 300 kV kabelsett. I dette forprosjektet forutsettes 420 kV spenning og to kabelsett. Et alternativ med legging av kabler i veiskulderen synes derfor vanskelig å gjennomføre, men bør evt. undersøkes. Merkostnaden mellom legging av ett 300 kV kabelsett og to 420 kV kabelsett vil være betydelig. Det ble i 1999 også utredet et alternativ med egen fullprofilboret tunnel (diameter 3,5 m) for kabel under Folgefonna. Dette ville falle en del dyrere enn kabling i veitunnelen, men gjør det enklere å legge flere kabelsett. Teknisk løsning og kostnader i dette forprosjektet gjenspeiler en slik løsning. Muligheten for ledningsfremføring fra enden av tunnelen i Mauranger og videre fram til spennet over Maurangsfjorden må studeres nærmere, bl.a. i forhold til mulig nærføringsproblematikk. Det er i tillegg til ovennevnte vurderinger også tidligere studert muligheten for å krysse Folgefonna med luftledning, uten at dette er anbefalt.

Bilde 19. Ved Folgefonna, Kvinnherad kommune.


02.11.04

Meteorolog har vurdert de klimatiske forholdene langs Folgefonnhalvøya i september 2004 [3]. Topografi, høyde over havet og nærhet til sjøen gir svært høye is- og vindlaster og meget store snømengder. Dette vil forårsake en sårbar driftssituasjon for en kraftledning i dette området. En ledning her vil også være vanskelig tilgjengelig i vinterhalvåret på grunn av dårlige helikopterforhold og stor skredfare. Meteorologen konkluderer med at det ikke er realistisk å føre fram en kraftledning i fjellterrenget mellom Hardangerfjorden og Folgefonna. Også av hensyn til HMS; arbeidsmiljø og ytre miljø, vil en slik løsning måtte frarådes.

Konflikter

Ifølge Naturbasen er det ikke konflikter knyttet til vernede områder for traséforslagene på østsiden av Sørfjorden. Heller ikke for en eventuell parallellføring fra Mauranger til fjordspennet mot Samnanger. Verneplan for Folgefonna (nasjonalpark og landskapsvernområder) [2] har nylig vært på sentral høring (høringsfrist 1. august 2004). Planområdet omfatter bl.a. mulige traséer for en luftledning over Folgefonna. Forslaget til vernebestemmelser inneholder et generelt forbud mot bygging av nye kraftledninger.

Kostnader

Luftledning: 235 MNOK Kabel: 400 MNOK Merkostnad for OPGW toppline: 4 MNOK Spesielle forutsetninger: Det er regnet med toppline av type Sveid. Kabelen legges i sjøen fra Oksla og videre i fullprofilboret tunnel til Mauranger. Det er ikke vurdert kostnader for en trasé over Folgefonna.


Teknisk løsning

Åsen: Åsen koblingsstasjon, som eies av Statnett, ligger 4-5 km øst for Sørfjorden opp fra Oksla kraftverk. Det er tre bryterfelt i stasjonen, med felt mot:

• Oksla kraftverk • Røldal kraft (med ledning videre mot Nesflaten) • Transformator med transformering til 66 kV-nettet med Tysso II

Dette er et koblingsanlegg med én samleskinne. Det er plass til to nye felt. Dersom det kommer en ny ledning til Åsen vil det være mulig å koble en 300 kV-ledning til


02.11.04

stasjonen ved å bygge et nytt bryterfelt. Oppgradering av stasjonen til 420 kV spenning er ikke realistisk, da det ikke er mulig å transportere en 300/420 kV transformator opp til Åsen. Samnanger: Dersom ledningen drives på 300 kV trenger man bare å utvide 300 kV-anlegget med et bryterfelt, som kan legges ved siden av dagens 300 kV transformatorfelt. Fremtidig drift på 420 kV forutsetter installering av en 300/420 kV autotransformator i Samnanger, som for ledningen fra Sima (se pkt. 5.1.4).

Arealbehov

Åsen: Det skal ikke være behov for tilleggsareal i Åsen. Samnanger: I Samnanger vil det for en 300 kV-løsning bli behov for å utvide stasjonen med et bryterfelt på 300 kV, mens det for en 420 kV-ledning fra Åsen vil være samme behov for areal som for en ledning fra Sima eller Sauda (7-10 dekar, derav noe innenfor dagens stasjonsområde).

Kostnader

Kostnader i Åsen: 10 MNOK (forutsetter 300 kV) Kostnader i Samnanger: 13 MNOK (forutsetter 300 kV) Eventuelle kostnader til utvidelse til to samleskinner i Åsen er ikke tatt med. Det er mulig at BKK vil bygge og eie 300 kV bryterfeltet i Samnanger, og også bære kostnadene. Dette må avklares med BKK. Med forutsetning om en fremtidig ny/oppgradert 420 kV-ledning sørfra, som kobles sammen med Åsen-Samnanger, utenom Åsen, vil hele strekningen drives på 420 kV. Kostnadsbildet for stasjonene blir da slik som under. Kostnader i Åsen: 2 MNOK (opprydding m.m.) Kostnader i Samnanger: 60 MNOK (420 kV-anlegg)


02.11.04

6. LITTERATUR 1. Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase faktaark. Geitaknottene.

http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/ 2. Direktoratet for naturforvaltning. Høringssaker. Verneplan for Folgefonna ut på

sentral høring. http://www.dirnat.no/wbch3.exe?ce=19404 3. Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga og miljøvernavdelinga. 2000.

Verdifulle kulturlandskap frå hav til fjell. http://www.fylkesmannen.no/fmt_fagomrade.asp?g1128=x&g1127=x&gid=1169&tgid=1127

4. Fikke, Svein M. 2004. Forsterkning til BKK-området. Vurdering av klimatiske forhold for traseer for 1) Sima-Samnanger og 2) langs Folgefonnhalvøya.

5. Kleppe, Leiv. 1996. 420 kV kraftledning Sima-Samnanger. Traséutredning i tilslutning til notat nr. 339/89. internt arbeidsnotat BKK. Reg.nr.: TAB/618

6. Kleppe, Leiv. 1989. Traseer for 420 kV kraftledning SIMA-SAMNANGER. Orienterende befaringer og videre prosjektbehandling. Internt arbeidsnotat BKK. Nr. 339/89. Arkiv nr.: 607.32-3-4

7. Statnett. 2004. Kraftsystemutredning for sentralnettet 2004-2020. 8. Statnett & BKK. 2004. Vurdering av strømforsyningen til BKK-området.

Fellesutredning BKK og Statnett. Teknisk rapport mars 2004. Doc.id.: 278207. 9. Statnett. 2000. 300 kV forbindelse Åsen-Mauranger. Kabel i Folgefonntunnelen.

Sluttrapport. 10. Statnett. 1999. 300 kV forbindelse Åsen-Mauranger. Kabel i Folgefonntunnelen,

fase 1. Forprosjekt. 11. Statnett. 1999. 300 kV forbindelse Åsen-Mauranger. Kabel i Folgefonntunnelen.

Forprosjektrapport.


02.11.04

VEDLEGG

Documents

Ny innføringsledning til BKK-området, 2004