Ny lovgivning – helse- og omsorgstjenesteloven

Signe L. Berthelsenjuridisk rådgiver

Systemendringer

• En helt ny lov om helse- og omsorgstjenester (”pliktlov”)

• Avløser lov om kommunehelsetjenester • Avløser lov om sosiale tjenester • Inkorporerer store deler av helsepersonelloven • Endringer i pasientrettighetsloven (rettighetslov

for pasienter og brukere) • Endringer i en rekke andre lover • Et omfattende forskriftsverk • Nasjonale retningslinjer og veiledere, jf. hotjl. §

12-5 og sptjl. § 7-3

Systemendringer

• Legge hovedvekten på det som er nytt ift tidligere lovgivning

• Økonomiske ytelser reguleres av lov om sosiale tjenester i NAV

• Nytt er at flere er helsepersonell etter ny lovgivning !

• Helse- og omsorgstjenesteloven § 2-1 Forholdet til helsepersonelloven:– Helsepersonelloven gjelder tilsvarende for

personell som yter helse- og omsorgstjenester etter loven her

Systemendringer

• Omfattende endringer i andre lover – ikke bare ny hotjl.– Spesialisthelsetjenestel., lov om erstatning v.

pasientskader m.v.

• Omfattende forskrifter under utarbeidelse• Veiledere under utarbeidelse• I tillegg gjelder samhandlingsavtalene

• Omfattende regelverk!!

Samhandlingsreformen

• Det å ”utføre noe i en samspill-situasjon hvor to eller flere deltar”

• Retningsreform • Helhetlig pasientforløp • Større vekt på forebygging • Flytting av oppgaver og penger fra

helseforetakene til kommunene • Kommunal medfinansiering og

økonomiske insentiver • Ny hotjl. et ledd i prosessen!

Kommunenes pliktmessige tjenester: ”sørge for”, hotjl. § 3-2

• Sentral bestemmelse!

• Loven er først og fremst en ”pliktlov”

• Kommunen ”skal sørge for”

• Helsefremmende og forebyggende tjenester

• Svangerskaps- og barselsomsorgtjenester

• Hjelp i akutte situasjoner

• Utredning, diagnostisering og behandling

Kommunenes pliktmessige tjenester: ”sørge for”, hotjl. § 3-2

• Habilitering og rehabilitering

• Andre helse- og omsorgstjenester (tjenester i hjemmet, støttekontakt, institusjonsplass, avlastningstiltak m.m.)

• Plikt til å sørge for hjelp i akutte situasjoner = nytt

• Videre i kap. 3 listes kommunens øvrige plikter opp – er også enkelte pliktbestemmelser i kap. 5 og kap. 7

Andre kommunale pliktmessige tjenester

• Råd og veiledning, § 3-3 første ledd • Øyeblikkelig hjelp, § 3-5 • Omsorgslønn, § 3-6 • Boliger for vanskeligstilte, § 3-7 • Brukerstyrt personlig assistanse (praktisk

bistand og opplæring), § 3-8 • Fengselshelsetjeneste, § 3-9 • Transport av behandlingspersonell, § 5-1• Individuell plan, § 7-1 • Koordinator, § 7-2 • Koordinerende enhet, § 7-3

Helsefremmende og forebyggende arbeid, hotjl. § 3-3 • Kommunen skal ved ytelse av helse- og

omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning.

• Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid

• Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det

Helsefremmende og forebyggende arbeid, hotjl. § 3-3 • § 3-3: Forebyggende helsearbeid• Helhetlig pasientforløp

– En grunnleggende tanke bak samhandlingsreformen og den nye helse- og omsorgstjenesteloven –

– Men, ingen egen bestemmelse i loven som sier dette

– Er dog nevnt i flere bestemmelser• Kravet om forsvarlighet inkluderer helhetlig pasientforløp,

§ 4-1 bokstav a) • Samarbeidsavtalene, §§ 6-1 og 6-2 • Individuell plan, § 7-1 og pbrl 2-5 • Koordinator, § 7-2 og sphtjl § 2-5a • Koordinerende enhet, § 7-3

– og sphtjl § 2-5b

Helsefremmende og forebyggende arbeid, hotjl. § 3-3 • Sprsm. er om dette med helhetlig

pasientforløp kan sies å være en rettighet, dvs. en rett til at ved sykdom skal hele rekken av tiltak settes i verk – svaret må være at nei, det er tvilsomt om dette kan sies å være en rettighet

Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp , hotjl. § 3-5

• Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig

• Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp– Trer i kraft 1.1.2016

Omsorgslønn, hotjl. § 3-6Boliger for vanskeligstilte, hotjl.

§ 3-7

• § 3-6: Kommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid

• § 3-7: Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker

Brukerstyrt personlig assistanse, hotjl. § 3-8

• Kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse

• § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b:– 6. Andre helse- og omsorgstjenester,

herunder: – b) personlig assistanse, herunder praktisk

bistand og opplæring og støttekontakt

Helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler i

kriminalomsorgen, hotjl. § 3-9

• I de kommunene hvor det ligger fengsler i kriminalomsorgen skal kommunen ha tilbud om helse- og omsorgstjenester for de innsatte

Transport av behandlingspersonell, hotjl. § 5-1

• For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 første ledd skal kommunen sørge for transport av behandlingspersonell til pasienter som på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte frem på behandlingsstedet

• § 3-1 første ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester

Individuell plan, hotjl. § 7-1

• Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her

• Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte

• Dersom en pasient eller bruker har behov for tilbud både etter loven her og spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven, skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at planarbeidet koordineres

Koordinator, hotjl. § 7-2

• For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal kommunen tilby koordinator

• Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan

• Rett til å være sin egen koordinator, hvis brukeren ønsker det

• Det er tvilsomt om en bruker som ikke ønsker det kan ”påtvinges” koordinator

Koordinerende enhet, hotjl. § 7-3

• Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet

• Denne enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator etter §§ 7-1 og 7-2

Rettighetsbegrepet

• Rettighetsbegrepet– Skal følge av lov!– Den som skal yte tjenesten kan ikke skylde

på manglende ressurser!

• Tre hovedposisjoner av rettigheter man kan ”være i”:1. Rett til øyeblikkelig hjelp

2. Rett til nødvendig helsehjelp

3. Rettigheter som ikke følger av loven

Rettighetsbegrepet – rett til øyeblikkelig hjelp

1. Rett til øyeblikkelig hjelp– Helsepersonelloven § 7 – gjelder den enkelte

helsearbeider• Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når

det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig

– Spesialisthelsetjenestel. § 3-1 – plikten påligger i prinsippet lederen for institusjonen• Sykehus og fødestuer skal straks motta pasienter som

trenger somatisk helsehjelp, når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp institusjonen eller avdelingen kan gi er påtrengende nødvendig

Rettighetsbegrepet – rett til øyeblikkelig hjelp

1. Rett til øyeblikkelig hjelp– Helse- og omsorgstj.l. § 3-5 – et nytt prinsipp!

Gjelder helse- og omsorgstjenesten/etaten• Kommunen skal straks tilby eller yte helse-

og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig

– NB – de ovenfor nevnte regler om øyeblikkelig hjelp er pliktregler!! Dvs. de pålegger en plikt til å hjelpe

Rettighetsbegrepet – rett til øyeblikkelig hjelp

2. Rett til nødvendig helsehjelp– Rett til nødvendige helse- og

omsorgstjenester– Plikten påligger ikke den enkelte

helsearbeider – plikten påliger institusjonen/etaten

– NB – viktig prinsipp: Pasientenes/brukernes rettigheter skal være de samme før og etter ny lov, dvs. at man skal ikke kunne påberope seg økt rett til hjelp etter ny lov!

Sosiale tjenester

• Sosialtjenesteloven lov om sosiale tjenester i NAV

• Lov om sosiale tjenester i NAV – mer skjønnsmessig og mindre grad av spesifisering av tjenestene enn tidligere

• Begrepet ”sosial” brukes i mindre grad enn tidligere – bruker gjerne begrepet ”omsorg” i stedet

”pasient” vs. ”bruker”

Pasient Bruker

Helse Sosial/omsorg– Ikke fullt samsvar, eks. – spesialisthelsetjenestel.

og fastlegeordningen gjelder i utg.p. for pasienter – ikke nødvendigvis for brukere

Forsvarlighetsbegrepet

• Grunn-normen i norsk helserett• Følger ikke direkte av lovverket, er en såkalt

rettslig standard – følger av sedvane, praksis• En forvarlighetsnorm – gjelder den enkelte

helsearbeider; skal yte forsvarlige helsetjenester

• Helsepersonelloven § 4 om ”faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp” gjelder den enkelte helsearbeider

• Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 om ”å overholde lovpålagte plikter”, og om å gi den enkelte ”helhetlig og koordinert tjenestetilbud” gjelder institusjonen, ikke den enkelte helsearbeider

Forsvarlighetsbegrepet

• Helse- og omsorgtjenesteloven § 4-1 om ”helhetlig og koordinert tjenestetilbud, ”verdig tjenestetilbud”, overholde ”lovpålagte plikter” og ”fagkompetanse sikres”

• Er nytt – fagkompetanse skal sikres• Pålegger kommunene en plikt til å sikre

fagkompetanse som en del av den faglige forsvarlighetsnormen

Forsvarlighetsbegrepet

Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester

• Hotjl. § 11-3 inneholder en vid fullmakt: ”Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommuners medfinansieringsansvar for pasientbehandling i spesialist-helsetjenesten, herunder fastsette kriterier for hvilke pasientgrupper eller behandlingsformer som skal omfattes”

• Forskrift om 20 prosent kommunal medfinansiering i somatiske sykehus

• Unntak for kirurgi, fødsler, nyfødte og kostbare legemidler

Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter

• Sphtjl. § 2-6 og hotjl. §§ 11-3 og 11-4 • Kommunen skal fra og med dag én dekke

utgifter for pasienter som er utskrivningsklare, men som oppholder seg i privat eller offentlig institusjon i spesialisthelsetjenesten i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud

• Kommunen skal inngå samarbeidsavtale med regionalt helseforetak om utskrivningsklare pasienter, jf. § 6-1

Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter

• Det er fastsatt kriterier for når pasienter er utskrivningsklare

• Sats på 4000 kroner per dag • Unntak for psykisk helsevern og rusbehandling • Varsling om utskrivning, sphtjl. § 3-15

Oppsummering

• Samhandlingsreformen – et omfattende utredningsarbeid, som har vært gjennomført på ca. ett år

• Har vært veldig kort tid til å lage lovene/lovgivningen

• En reform med veldig mange elementer, jf. innledningen:

• Endringer i en rekke lover • Et omfattende forskriftsverk • Avtaleverk/samhandlingsavtaler• Nasjonale retningslinjer og veiledere

Oppsummering

• Komplisert og omfattende regelverk – • – dog viktig å ha med seg at innholdsmessig;

ikke store eller omfattende endringer ift. tjenestene...