1. 03.07.2013 1

2. Hvis vi alle bare kunne lre lytte, s ville alt det andre falle p plass. Lytting er nkkelen til bli pasientsentrert. (Ian McWhinney) 03.07.2013 2 3. 03.07.2013 3 Jeg Det Du Vi, Dere Oss, Personer Ting, Gjenstander, Objekter Saksforhold Dialogisk versus andre former for samtale/lytting: Saklig, enveis Informasjon Korrekt, stemmer Personlig, forhold, toveis, ekte, redelig, bry seg 4. Sokrates: majeutisk metode Majeutisk lytting: Sokrates' maieutiske metode. P grsk betyder maieutikos jordemodergerning. Samtalepartneren er en slags jordemoder for forlsningen af den viden som pasienten i forvejen brer p. I dialogen Menon viser Sokrates, hvordan selv en uvidende slavedreng kan bringes til at indse matematiske sandheder. Men ingen kan dybest set lre andre noget eller kurere deres psykiske plager Vi har alle en viden og klokskap i os, og den gode behandler kan ved sin omgang og samtale med oss bringe denne frem. 03.07.2013 4 5. 03.07.2013 5 6. Lytte-barrierer, hindringer, hemmende holdninger til lytte: vre i forsvar nr man lytter, defensiv lytting Selektiv, utvelgende lytting Distrahert lytting, er ikke med Overbokstavelig lytting Feilfinnende lytting, jeg sa at, har jeg ikke sagt at Pseudolytting; at man egentlig bare snakker med seg selv 03.07.2013 6 7. 03.07.2013 7 8. 03.07.2013 8 9. 03.07.2013 9 10. 03.07.2013 10 11. 03.07.2013 11 12. Det tredje ret: Psykologen m lre seg hvordan et sinn snakker til et annet utenfor ord og i stillhet. Han m lre lytte med det tredje ret. [Reik, s.. 144] 03.07.2013 12 13. Vet vi hva det betyr lytte? For det meste har vi alle medfdte evner til puste, til se, hre, g, og helbrede de stt og blmerker vi fr underveis. Vi gjr alle disse tingene uten mtte tenke p dem. Hva med lytte? Er det som med hrselen, er det medfdt? Lytting er avgjrende i vre relasjoner. I motsetning til det hre tror jeg at lytting krever utvikling som en muskel krever velse. Hrsel er medfdt, lytting ikke. S hva betyr det virkelig lytte? Bruker vi nok av vr tid og oppmerksomhet til lytte? 03.07.2013 13 14. Vi forestiller oss at vi m vite hvordan vi kan lette vr venns smerte, eller at vi m ha de riktige tingene si. Men det en person som lider trenger mest av alt er vrt nrvr. (Christine Longaker) 03.07.2013 14 15. Carl Rogers (1980)- om det lytte i personsentrert psykologisk behandling: Oppmerksom lytting lytte med oppmerksomhet betyr gi ens totale og udelte oppmerksomhet til den andre personen Dette forteller den andre at vi er interessert og opptatt av han eller henne. Lytting er et vanskelig og krevende arbeid som man m bestemme seg for og ha en holdning til.. Vi kan ikke lytte ordentlig med mindre vi har dyp respekt og omsorg for andre Vi lytter ikke bare med vre rer, men ogs med vre yne, vrt sinn, hjerte og forestillingsevne. Vi lytter til hva som skjer inne i oss selv, samt hva som skjer i den personen vi hrer p. Vi lytter til den andres ord, men vi lytter ogs til budskap som er skjult i og bak ordene. Vi lytter til stemmen, utseendet og fremtomningen, kroppssprket og uttrykket til den andre Vi forsker bare ta opp i oss alt det som den som snakker sier verbalt og nonverbalt uten legge til, trekke fra, eller forandre. 03.07.2013 15 16. Du kan lre bli en bedre lytter, men det lre det er ikke som lre en ferdighet som legges til det vi allerede vet. Det er mer skrelle vekk ting som forstyrrer lytting, det vi selv er opptatt av, det vi frykter og av hvordan vi kan svare p det vi hrer 03.07.2013 16 17. 03.07.2013 17 Snakking uten lytting: Ord-diare, 18. 03.07.2013 18 19. Logorrhea (eller logorrhoea) kommer fra det greske ordet (logorrhoia); fra (logos) som betyr ord, og (rhoia), som betyr strm. Logorrhea er en kommunikasjonsforstyrrelse kjennetegnet ved en usammenhengende og uopphrlig talestrm, og blir av og til ogs klassifisert som en psykisk lidelse. Logorrhea kan vise seg ved at personen snakker eller mumler monotont og mer eller mindre uten stans, enten til andre eller mer vanlig med seg selv. Dette kan omfatte gjentagelse av bestemte ord eller setninger uten sammenheng. 03.07.2013 19 20. Ordsalat eller schizophasia bestr i forvirret og ofte repeterende, sprkatferd som kan fremkomme som symptomatisk uttrykk ved ulike psykiske lidelser. Det er vanligvis forbundet med maniske tilstander og andre alvorlige psykotiske forstyrrelser inkludert schizofreni. 03.07.2013 20 21. Taleflom - viser seg som en tendens til snakke raskt og p en oppdrevet mte. den som snakker synes vre under en slags talepress og det er vanskelig avbryte vedkommende. Han eller hun snakker fort eller for rotete til at man kan forst det som blir sagt. Sprkatferden er gjerne uten sammenheng med situasjonen, man snakker hyt og uten pauser. Taleflom er et kjennetegn p mani og observeres ofte i maniske perioder hos pasienter med bipolar lidelse. Tempoet i taleatferden indikerer en underliggende tankeforstyrrelse som kalles tankeflukt der informasjonen gr s raskt gjennom personens hode at det er vanskelig henge med i det de snakker om. 03.07.2013 21 22. Lytting er aldri lett. Det innebrer overvinne vre vanlige tendenser til veisperring. Det krever en viss modenhet, en viss selv-overskriding, en penhet for forst verdier og synsvinkler veldig forskjellig fra vr egen. Nr vi virkelig lytter, hender det noen ganger at vre egne ideer og verdier endres. lytte godt vil si vre srbar. Lytting er intenst krevende og man br derfor ikke sette i gang med lytte uten ta det p alvor 03.07.2013 22 Robert Bolton People Skills*: 23. Flgende holdninger og vremter kan hemme lytting: Vurdering og dmming som kan omfatte: Kritisering Navnsetting eller bruk av merkelapper Diagnostisering Evaluerende rosing komme med eller foresl lsninger denne typen veisperring kan omfatte slike ting som - beordre eller styre opptre truende vre moraliserende komme med overdrevne og lite passende sprsml komme med rd unng den andres bekymringerved : avlede logisk argumentasjon berolige eller komme med roende forsikringer 03.07.2013 23 24. Aktiv lytting og andre lytteteknikker og ferdigheter i lytting Aktiv lytting er en spesifikk kommunikasjonsteknikk og tilnrming basert p Carl Rogers arbeid i personsentrert behandling. Ved aktiv lytting gir man fri og udelt oppmerksomhet til den som snakker. Man lytter med full interesse omkring den som snakker og uten komme med avbrytelser. Aktiv lytting er en krevende tilnrming som krever stor disiplin av lytteren og intens konsentrasjon rettet mot den som snakker og det som blir sagt. 03.07.2013 24 25. Kjennetegn ved Aktiv lytting Oppmerksomt kroppssprk Holdning og gester som viser involvering og engasjement Hensiktsmessig kroppsbevegelse Hensiktsmessige ansiktsuttrykk Hensiktsmessig yekontakt Ikke-distraherende milj Flgeferdigheter: (Gi den som snakker rom til fortelle sin historie p sin mte) Interessert drpnere Minimal verbale oppmuntringer Sjeldne, godt timete og gjennomtenkte sprsml Oppmerksom stillhet eller taushet Reflekterings ferdigheter: gjenta flelser og/eller innholdet medforstelse og aksept - Parafrase/omformulere (sjekk med jevne mellomrom at du har forsttt) Reflektere tilbake flelser og innhold Oppsummer de viktigste temaene 03.07.2013 25 26. Terapeutisk lytting: genuin lyttende dialog Lytting som relasjonell vremte med andre: lre lytte til seg selv Martin Heidegger: utforsker lyttingens unike rolle i menneskets tilvrelse Innadvendt, innover rettet lytting kunne vre med seg selv og andre i meningsfyllt stillhet og taushet En grunnleggende stemningsmessig vremte: man stiller inn riktige blgelengder En etisk vremte lytting er en aktiv form for stille indre kommunikasjon med den andre 03.07.2013 26 27. Hvilken rolle spiller det lytte i terapeutiske forhold og prosesser? 03.07.2013 27 28. Transformative lytting - Det handler om vre fullt ut tilstede I samtalen med en partner. Det er en geners handling. Du gir din tilstedevrelse som gave til en annen. Du setter til side din egen fortelling, oppfatninger, inntrykk og vurderinger. Du gir rom for stillhet. Du avbryter aldri. Di gir aldri rd, uten at du blir spurt om det. Du lar samtalepartneren f anledning til hre seg selv, utforske sine tanker og meninger videre, fle seg trygg og sikker og ikke bli motsagt for s lenge dette er riktig og ndvendig. Da og bare da er partneren I samtalen beredt til hre p deg. 03.07.2013 28 Transformativ lytting gjr samtalen dypere. Den verdsetter den som snakker. Det gjr at forholdet vokser. Den pner opp for strre forstelse og kreativitet. 29. Terapeutisk lytting: Kan det lytte helbrede psykiske plager? snakke ut, lette sitt hjerte, snakkekur, rense luften, sette ord p ting, bekjennes synder, bli hrt og tatt alvorlig Hva er det som gjr at lytting kan virke helbredende? Hvordan virker slik lytting p personen som har psykiske plager? Hvordan, til hvem og nr lytter man p en terapeutisk mte? Grenser, tid og sted, faremomenter ved lytting.. 03.07.2013 29 30. Nr det ikke passer bruke lytting: Tid og sted Ustabile personer og sinnstilstander: nesten- psykotiske, maniske Blmandag, anger taushet er gull legge lokk p ting, dempe, skjerme,TTT 03.07.2013 30 31. lytte: for at den andre skal lytte til seg selv Hvorfor lytte? lytte med det indre og det ytre ret Nr vi blir lyttet til p en riktig mte lrer vi sakte men sikkert lytte til oss selv, lytte til hva vi selv sier For kunne tle seg selv, vre sammen med seg selv, men en kunne snakke sammen med seg selv; en m lre bruke sitt indre re for lytte ordentlig til seg selv 03.07.2013 31