Opera i tre akter av Christoph Willibald Gluck

www.tso.no

Opera i tre akter av Christoph Willibald Gluck

Tekst av Raniero da Calzabigi. Premiere i italiensk versjon på Burgtheater i Wien i oktober 1762, i revidert fransk versjon på Operaen i Paris i august 1774.

Varighet ca. 80 minutterSynges på italiensk. Tekstet på norsk

KIMEN KULTURHUS TIRSDAG 4. OG ONSDAG 5. JUNI 2019 KL . 19.00

I rollene Kunstnerisk team

orfeus Morten Grove Frandsen

evrydike Klara Ek

amorKaren Mathilde Heier Hovd

hadesFredrik Johansen Bjørk

trondheim vokalensemble

musikalsk leder Olaf Boman

regi Tine Topsøe

scenografi og kostymeMonika Diensthuber

konsertmesterHenry Tong

4

Siden Monteverdi i 1607 skrev det som regnes som operakunstens første verk, Orfeo, har myten om Orfeus vært et symbol på den dramatiske musikken.

Myten forteller om sangeren Orfeus, som sørger over tapet av sin elskede Evrydike. Hans kjærlighet og musikalitet er imidlertid så dypfølt og så sterk at det lykkes ham med sin sang og gjenforenes med sin Evrydike. Musikkens makt får her styrke som en naurkraft, og denne oppfattningen gjorde, og gjør stadig, Orfeus-myten til et populært operaemne.

VI er stolte av å presentere vår nye produksjon av Glucks: Orfeus og Evrydike. Tine Topsøe og Monika Diensthuber har skapt en forestilling som med enkle grep beskriver både kjærlighetens smerte og kraft, og dermed essensen av dette verket. Det unge sangerlaget består av den danske kontratenoren Morten Grove Frandsen, Klara Ek, svensk sopran med internasjonal suksess, og vår egen Karen Mathilde Heier Hovd i rollen som Amor. Trondheim Vokalensemble synger de mange korpartiene, og illuderer både furier og ånder, mens barokkeksperten Olaf Boman har det musikalske ansvaret.

Myten om Orfeus er både tidløs og gåtefull, og den utfolder all den sorg, smerte og glede som et menneskeliv inneholder, og blir dermed også aktuell for oss i dag. Og tenk om det var slik at man som Orfeus, kunne synge så vakkert at det umulige ble mulig...

God fonøyelse!

Operasjef

Randi Stene

5

Kjære publikum!

Orfeus og Evrydike

Christoph Willibald Gluck (1714 - 88) skulle komme til å bli den mannen som reddet den seriøse operaen. I 1762 kom Glucks opera Orfeus og Eurydike. Det nye var blant annet at rollene ikke framstod som pappfigurer uten sjel, men mer som levende mennesker. Ytre effekter og underholdning sto i veien for samspillet mellom tekst og musikk. Det innholdstomme recitativo secco gikk han derfor helt bort fra. Alle resitativene hadde tonefølge av orkester. Det blir kalt recitativo accompagnato. På denne måten ble det mer sammenheng mellom den talenære sangen og ariene. Det siste grepet Gluck gjorde var at ouverturen ikke lenger ble stående som et løsrevet orkesterstykke uten sammenheng med selve operaen. Han brakte musikkdramatikken inn på et nytt spor. Gluck ville begrense musikken til dens sanne formål, å uttrykke tekstens poesi og å forsterke de dramatiske situasjonene, uten å ty til overflødige utbroderinger.

Handlingen i Orfeus og Evrydike kan føres tilbake til de romerske dikterne Vergil og ikke minst Ovids tragiske verk Metamorfoser fra år 10 f.Kr; skjønt tragediens lykkelige utgang i operaen må ses som en innrømmelse til tidens smak.

Premieren i Wien ble en suksess, men operaen ble likevel fort glemt. Først ved gjenoppførelsen i Paris i 1774 fikk operaen sitt gjennombrudd. Da hadde Gluck tilføyd et par orkesternummer, og omskrevet tittelpartiet Orfeus fra en kastrat til en tenor. I denne forestillingen er Orfeus en kontratenor, og vi ser også en skuespiller i rollen som Hades, den antikke greske guden for underverden eller dødsriket.

Persongalleriet i Orfeus og Evrydike omfatter i utgangspunktet kun de to hovedpersonene samt rollen Amor. Men koret fungerer som en rolle i seg selv, og de viktige korscenene bidrar til å tegne Orfeus og Evrydikes i møtet med underverdenen og ytre krefter. Her er vi midt i den greske mytologien. Myten om Orfeus, som drar til underverdenen for å hente sin elskede Evrydike, handler om kjærligheten og musikkens overskridende kraft. Gluck illustrerer Orfeus’

6

7

reise og hans møte med rasende furier og salige ånder, med en musikk uten effektmakeri, men som likevel vekker sterke følelser. Lyren var hans instrument, og når Orfeus sang så kunne han fortrolle alt fra ville dyr til bekker, steiner og trær. Den er ren og avbalansert musikk, med mørke og lys, enkelhet og patos i fullkommen likevekt. Orfeus og Evrydike er fortellingen om livets skjønnhet og skrøpelighet, om tap, lengsel og mot. Det handler om musikken og kjærlighetens overskridende kraft; om å synge så vakkert at det umulige kan bli mulig.

HandlingenFørste aktI ouverturen møter vi kjærlighetsguden Amor og dødsrikets gud, Hades, som har et veddemål om hvem av dem som har størst makt. Som eksempel vil de bruke Orfeo, som nylig har mistet sin Evrydike. Orfeo nekter først, og vil ikke ta avskjed med sin Evrydike, men han tar etterhvert på seg oppgaven.

Ved Evrydikes grav synger Orfeus en klagesang over å ha mistet sin elskede. Sangen foregår som vekselsang mellom Orfeus og koret. Gudene blir rørt av hans gripende sang og dype sorg. Amor viser seg og forkynner at Zevs i sin nåde har besluttet at hvis Orfeus med sin sang kan bevege åndene og furiene i Hades til å gi fra seg Evrydike skal han få henne, på betingelse av at han ikke snur seg for å se etter henne før de er ute av dødsriket.

Andre aktForan underverdenens port prøver furiene fra Hades med sin ville dans å hindre Orfeus fra å komme inn, men med sangens kraft og harpespill blidgjør han de onde ånder. De viker tilbake og åpner veien til Elysium, hvor de salige ånder, som danser til blid og yndefull musikk, befinner seg

sammen med Evrydike. Han gleder seg over de vakre elyseiske marker, men sier at bare synet av Evrydike kan trøste ham. Evrydike selvfølgelig glad for å se ham, men egentlig har hun slett ikke lyst til å forlate freden i de dødes verden bare for å vende tilbake til de levende. Orfeus griper hånden hennes mens han passer på ikke å se på henne.

Tredje akt Orfeus har fått med seg Evrydike fra dødsriket og er på vei tilbake til jorden. Men Evrydike, som ikke kjenner betingelsene, ber ham om å snu seg og forsikre henne om sin kjærlighet. Hun er redd for at hun har mistet sin skjønnhet i dødsriket. Evrydike klager sin nød over at hun slapp fri fra døden bare for å stå overfor en ikke-gjengjeldt kjærlighet, som er en like grusom skjebne. Orfeus klarer ikke lenger å stå imot den lidende klagesangen hennes; han trosser gudene og snur seg. Når Evrydike vekkes til live igjen, har vi i denne forestillingen latt Orfeo ta imot døden i stedet, så de to forenes i dødsriket. Om det i så fall er Amor eller Hades som har vunnet veddemålet, må det være opp til publikum å avgjøre.

8

8

10

Olof Bomanmusikalsk leder

Olof Boman er en internasjonalt etterspurt opera- og konsertdirigent, særlig innenfor barokkens, klassisismen og den tidlige romantikkens repertoar. Han arbeider regelmessig med Konzerthausorchester Berlin og Bremer Philharmoniker samt med orkestre som spiller på originalinstrumenter, bl.a. Akademie für Alte Musik. Olof har vært kunstnerisk leder for Glogerfestspillene på Kongsberg, og han er første gjestedirigent ved Theater Bremen.Fra 2019 er han kunstnerisk leder for Confidencens internasjonale operafestival, et nytt program der Sveriges eldste rokokkoteater er utgangspunkt for iscenesettelser av opera, dans og konserter.

Tine Topsøeregi

Tine Topsøe er utdannet musikteaterinstruktør fra Hochschule für Musik und Theater i Hamburg. I forbindelse med samarbeidet mellom TSO og Krakow Opera om Mefistofeles i 2014, ble hun og scenograf Monika Diensthuber vinnere av konkurransen ‘’Opera Divertimento’’ for beste scenografi og regi, og invitert til Trondheim for å samarbeide om Orfeus og Evrydike. Topsøe avsluttede sin utdannelse i 2011 med Brittens opera The Rape of Lucretia ved Staatsoper Hamburg. I årene siden har Tine instruert flere operaer, operetter, syngespill og teaterkonserter, blant dem Brødrene Grimms Eine kluge Else i Kunsthalle i Rostock, Cosi fan tutte ved Bodensee i Tyskland, Madama Butterfly på Operaen i Kristiansund, La Traviata og Hans og Grete på Copenhagen Opera Festival og Martyriet, en kammeropera om dikterpresten Kaj Munks skjebne på Takkelloftet ved det Kgl. Teater i København.

Kunstnerisk team

Foto: Romulo Correa Foto: Thomas Cato Petersen

Monika DiensthuberScenografi og kostyme

Monika Diensthuber er utdannet scenograf og arkitekt fra Akademi for bildende kunst i Wien og Arkitektavdelingen ved HafenCity Universitet i Hamburg. I forbindelse med samarbeidet mellom TSO og Krakow Opera om Mefistofeles i 2014, ble hun og regissør Tine Topsøe vinnere av konkurransen ‘’Opera Divertimento’’ for beste scenografi og regi, og invitert til Trondheim for å samarbeide om Orfeus og Evrydike. Diensthuber har hatt scenografi- og kostymeoppdrag ved blant annet Deutschen Schauspielhaus, Schauspielhaus Essen, Hamburgischen Staatsoper og Theater Duisburg. I 2015 mottok hun andre pris i Dutch Opera Design Award for scenografien og kostymene til Domenico Cimarosas opera Il matrimonio segreto (Det hemmelige ekteskapet) fra 1792, på Nederlands Nasjonalopera.

11

orfeus Morten Grove Frandsen

Morten Grove Frandsen avsluttet sine studier ved Operaakademiet i København i 2016, samme år som han vant Reumerts talentpris for sin medvirkning i urfremføringen av Karsten Fundals opera Leaves. Året før ble han kåret til årets unge operatalent ved Copenhagen Opera Festival. I 2017 mottok han anmelderringens kunstnerpris og han blev opptatt i Kraks blå bok i 2018. Morten har medvirket i urfremføringen av ti operaer siden debuten i 2013, bl. a. i Thomas Adés opera The Exterminating Angel og John Frandsens Martyriet, begge på det Kgl. Teater i København. I sesongen 2019/2020 synger han i Hans Abrahamsens opera Snedronningen på det Kgl. Teater og i Brittens opera A Midsummer Night’s Dream på Scottish National Opera.

evrydikeKlara Ek

Klara Ek debuterte som Susanna i Figaros Bryllup på Det Kgl. Teater i København i 2003. Hun har sunget Pamina i Mozarts Tryllefløyten på Staatsoper Stuttgart, og tolket en rekke Mozart- og Händelroller på Stuttgart Opera, Göteborg Opera, Drottingholms Slottsteater, Grand Théâtre de Genève og på La Monnaie i Bruxelles. Nylig sang hun Edilia i Händels Almira på Staatsoper Hamburg. Som konsertsolist har hun blant svært mye medvirket i Bachs Magnificat med Berliner Philharmoniker, i Mahlers fjerde symfoni med Chicago Symphony Orchestra, Los Angeles Phil, London Symphony Orchestra, Schumanns Scener fra Goethes Faust med DR Symfoniorkester og i Beethovens niende med Hallé Orchestra. Klara Ek sang Alban Bergs Syv tidlige sanger med TSO senhøsten 2015.

I rollene

Foto: Marie Louise Munkegaard

12

12

amor Karen Mathilde Heier Hovd

Karen Mathilde Heier Hovd er fra Jakobsli. I 2013 sang hun rollen som Anna i Opera Trøndelags oppsetningen av Henning Sommerros Olav Engelbrektson, og i 2014 som Erste Knabe i Mozarts Tryllefløyten. Karen var med som sangsolist i TrondheimSolistenes rekrutteringsorkester Juniorsolistene på deres turné til Japan i 2017. Hun var solist ved åpningen av tidligmusikkfestivalen i Leipzig i 2018. Karen er nå Bachelorelev ved Norges Musikkhøgskole. I studietiden har hun ofte vikariert i Det Norske Solistkor.

hadesFredrik Johansen Bjørk

Fredrik Johansen Bjørk har en mastergrad fra NTNU i drama og teater. Han var medlem av Trondheims impromiljø over 10 år, og har spilt hundrevis av forestillinger i grupper som Ramp Impro, Improoperatørene og Hundepatruljen. Fredrik har sammen med Frode Eggen og TSO laget og spilt i forestilllingen Musikk i bilder. Han jobber nå som teaterlærer ved Charlottenlund videregående skole.

Trondheim Vokalensemble

Trondheim Vokalensemble kom i stand som et resultat av en bevilgning fra Norsk Kulturråd i august 2015. Ensemblet har i dag åtte faste sangere, som utvides til tolv eller flere ved behov. TVE er i 2019 inne i sitt tredje hele driftsår, og er i full gang med å finne sin plass i Trøndelag og i den norske floraen av profesjonelle musikkensembler. En stor del av ensemblesangernes jobb er knyttet til TSOs virksomhet, da først og fremst opera og korverk. TVE er også aktive i Nidarosdomen, både ved vanlige høymesser, men også i andre begivenheter. Koret har også plass til konserter i egen regi.

SopranTonje Eero Hove, Julie Hasfjord & Veronika MoanAlt Oda Fredriksen, Anne Birgitte Røkke & Eva LandroTenorEspen Solsbak, Marius Berg & Mathias VistnesBassSverre Johan Aal, Morten Kvaal & Iver Bogen

13

Foto: Sven-Erik Knoff

Produksjonsstab

ProdusentCharlotte WinsnesProduksjonskoordinatorMalu GabardRepetitørEva Holm FoosnæsInspisient og tekstmaskinoperatørSofia BergSømAstrid SliperHår, maske og sminke Aurora FiguerolaTanja LøvikElever Norsk FrisørskoleScenemesterStein LarsenLys og scenearbeidere fra KimenScenepersonellTrondheim LydVideoteknikerKnut Erik HaugenPodieinspisientOdd Kåre VoldTekstmaskinMalu Gabarad Norsk oversettelseKatrine HansteenProgram Thomas RamstadLayoutTIBE TrondheimTrykkSkipnes kommunikasjon

Trondheim Symfoniorkester & OperaDirektør Roar Leinan OperasjefRandi Stene Sjefsdirigent og kunstnerisk leder Han-Na Chang KommunikasjonssjefNina Steen

OrkesterFløyteSiri Hovde NordbøTorstein HagenOboArnulf Johansen Kåre AambøKlarinettThomas Norup JensenFagottSarah Warner VikHornEirik Baardsen HaalandPeter HatfieldTrompetOdd-Bjørn Øslebø LundEli BlåsmoTromboneArne JohansenOle Jørgen MelhusKjell Ove AbelsethTimpaniBjørn SeierstenHarpeRuth Potter

Fiolin I

Henry TongIne PollenusCecilia WåhlbergLiv TrondsetåsKristin SteinumHilde GimseMaria Scherner-DaszinniesFride Bakken JohansenFiolin IICaroline SimonGang WangIan HedleyEinar Faret SaastadEllen HeierHilde Synøve ØverkilElga AkhaladzeElisabeth Rolfsjord UdduBratsjJan Petter HilstadOle WuttudalEinar HeierBjørn-Arne BergVerona RappKristoffer Bjerke GjærdeCelloPauline BartissolJoakim MunknerTorleif HolmTormod KnappMarit AspåsKontrabassErik LöwendahlGöran SjölinRobert Gyurjan

14

14

Torsdag 29. august 2019 starter vi opp for fullt med vår sjefdirigent og kunstneriske leder Han-Na Chang i spissen for et tent orkester i Gustav Mahlers Symfoni nr. 6.

Noen høydepunkter sesongen 2019/20

5. september: Han-Na Chang med Schumanns fjerde symfoni og Brahms andre klaverkonsert med tyske mesterpianisten Frank Dupree som solist

24. oktober: Kvinneroller i operalitteraturen med solistene Kari Postma og Beate Mordal, og med vår operasjef Randi Stene som konferansier.

7. november: Konsert med musikk som skal spilles på orkesterets turné til Sør-Korea, blant annet Griegs a-mollkonsert.

16. januar: Stravinskijs skandaleombruste Vårofferet og Sjostakovitsj Cellokonsert med Truls Mørk som solist. En del av vårt Mat & Musikk-konsept.

12. mars: Premiere på Wagners opera Valkyrien, som blir den største operasatsingen i Midt-Norge noensinne.

2. og 3. april: Mozarts Rekviem med kor og solister. En del av vårt Mat & Musikk-konsept.

30.april: Mahlers niende med Han-Na Chang

7. mai: Den verdenskjente cellisten Mischa Maisky er tilbake, denne gang med Saint-Säens

Du kan bla i sesongprogrammet på www.tso.no

Velkommen til en ny sesong!

hovedsa m a rbeidspa rtnere:offentlige bidr agsytere:

WAGNERS

ValkyrienPREMIERE TORSDAG 12. MARS 2020ANDRE SPILLEDAGER 15.03, 18.03 & 20.03.

Trondheim Symfoniorkester & Operas store opera-satsing neste år er Richard Wagners Valkyrien. Wagners omfangsrike operaer er ikke blitt presentert i Trondheim før, så dette blir tidenes operasatsing i Midt-Norge. Valkyrien er andre del av Wagners store operasyklus Nibelungens ring, bare kalt Ringen, der vi møter guders og helters kamp om den magiske ringen, som vi også kan kjenne igjen fra Tolkiens Ringenes herre. Valkyrien er kanskje den musikalsk mest slående av de fire operaene i Ringen-syklusen. Valkyrierittet fra åpningen av tredje akt er noe av den mest berømte musikken Wagner har komponert. Han brukte selv denne musikken løsrevet i konsertversjon, men hva han hadde sagt om at musikken i filmen Apocalypse now akkompagnerte helikoptre over jungelen i Vietnam og sersjanter som liker lukten sav napalm om morgenen, kan man jo lure på.

Forestillingen er produsert i samarbeid med Den Ny Opera Esbjerg