STF22 A04307 − Åpen

RAPPORT

Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene Grenseoverskridende utnytting av ressurser Optimalisering av ressursbruk

SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel

Februar 2004

2

Forord Det har vært utført et innledende arbeide for å oppmuntre til økt samarbeid mellom vegetatene i Jämtlands-län og Trøndelagsfylkene. Vegplanleggingen har i hovedsak vært drevet i nord-sør-retning både i Norge og Sverige. Vegnettet i øst-vest-retning har ikke vært samordnet, noe som har ført til varierende standard, spesielt når det gjelder de lavest trafikkerte vegene. Vegetatene er av den oppfatning at denne regionen er i en særstilling når det gjelder omfanget av et lavtrafikkert vegnett. Man har derfor prioritert å gjennomføre et prosjekt hvor man ser på mulighetene for et nærmere samarbeid. Interreg-programmet IIIA inneholder satsningsområder som har lagt til rette for finansiering av et slikt prosjekt, da en målsetting med programmet er å forbedre infrastrukturen over grensen. Eksempler på tiltak som kan gjennomføres innen programmet er:

Tiltak som bidrar til å øke den grenseregionale integrasjonen mellom ulike institusjoner med den hensikt å tilpasse systemer, regler og planlegging, f.eks. vegplanlegging, utredning, vedlikehold og IT-planlegging.

Tiltak som bidrar til å øke tilgjengeligheten over grensen; veg, jernbane, sjøtransport og fly. Tiltak som medvirker til å forbedre transportinfrastrukturen, trafikksystemet, logistikk og

arbeidspendling med hensyn til miljøet.

3

INNHOLDSFORTEGNELSE

Forord ...........................................................................................................................2

Innholdsfortegnelse .......................................................................................................................3

1 Innledning ...........................................................................................................................4

2 Områdebeskrivelse ................................................................................................................5

3 Grunnlag ...........................................................................................................................6 3.1 Samarbeid om drift og vedlikehold ..................................................................................6 3.2 Arbeidsprosesser ..............................................................................................................6 3.3 Funksjonskontrakter .........................................................................................................6 3.4 Gjennomsnittlig ÅDT.......................................................................................................7

4 Sammenstilling av kostnader i anbud..................................................................................9 4.1 Arbeidsprosesser og arbeidsoppgaver ..............................................................................9 4.2 Kostnader/km veg i NOK og SEK .................................................................................12 4.3 Drens- og avløpsanlegg..................................................................................................12 4.4 Faste dekker....................................................................................................................13 4.5 Grøntarealer og skråninger.............................................................................................15 4.6 Brøytestikk .....................................................................................................................16 4.7 Drift av skilt ...................................................................................................................18 4.8 Renhold av vegbane og vegområde................................................................................20 4.9 Vinterdrift.......................................................................................................................21

5 MOTIV-beregninger av riksveger i Norge........................................................................24

6 Andre kostnader ..................................................................................................................26

7 Vurderinger .........................................................................................................................28

8 Konklusjoner ........................................................................................................................31

9 Referanser .........................................................................................................................34

4

1 Innledning I prosjektet er det innledningsvis foretatt en gjennomgang av standarden på vegnettet i grensetraktene. Distriktene i denne regionen er karakterisert av at bosettingen er spredt med relativt store geografiske avstander mellom befolkningssentrene. Det er videre foretatt en gjennomgang av begge lands systemer for vedlikehold av vegnettet. Dette er et grunnleggende arbeid som i neste omgang skal kunne utvikle og forbedre systemer for drift og vedlikehold av vegnettet. Vegetatene skal gjennom prosjektet se på mulighetene til i samarbeid å kunne utnytte felles ressurser og løse driftsoppgaver i grensetraktene. Gjennom dette samarbeidet er det en målsetting at det skal skje en erfaringsutveksling mellom landene og en tilpasning av vedlikeholdstiltak og standarder. Dette skal kunne gjøre det enklere for entreprenører i denne regionen å operere i begge land. Dette skal på sikt resultere i et bedre og mer funksjonelt vegnett som skal styrke bosetting og næringsutvikling i regionen. Gjennom samarbeid vil man også kunne utnytte de økonomiske ressurser bedre. En viktig målsetting er at interaksjonen mellom vegetatene i de to land (og tre fylker/län) styrkes, og at samarbeidet skal videreføres etter prosjektperioden. I denne rapporten har det vært en gjennomgang av kostnadsnivået for utvalgte prosesser og mulighetene for samarbeid om ressursbruken.

5

2 Områdebeskrivelse I dette samarbeidsprosjektet er det utvalgte grensepasseringer mellom Jämtlands län i Sverige og trøndelagsfylkene i Norge som er undersøkt. Den aktuelle regionen er vist på kartutsnittet i fig. 1.

Figur 1 Oversiktskart som viser beliggenheten av området som inngår i denne

undersøkelsen. Dette området er karakterisert av spredt bosetting, med et vegnett som har relativt liten trafikk. I området er det totalt 10 grensepasseringer, hvorav en passering er europaveg (Ev 14 over Storlien), 4 passeringer er riksveger/(riksväger og viktigare länsväger) og 5 passeringer er fylkesveger/(övriga länsväger).

6

3 Grunnlag

3.1 Samarbeid om drift og vedlikehold Det er i dag svært lite samarbeid når det gjelder gjennomføring av drift og vedlikehold av vegnettet mellom Sverige og Norge. Et unntak er en vegstrekning som går fra Kvelia i Lierne kommune i Nord-Trøndelag, gjennom Sverige og inn i Norge ved Tunnsjø sentrum. Dette er en vegstrekning på 7,5 km gjennom Sverige, hvor det allerede i 1927 ble inngått en avtale om vedlikehold av denne strekningen. Denne avtalen ble senere justert i 1950. I avtalen fra 1950 heter det: ”Norska staten ombesörjer och bekostar sommar- och vinterunderhållet av vägdelen från riksgränsen mot Kveli till vägen mot Björkvattnet. Svenska staten ombesörjer och bekostar sommar- och vinterunderhållet av vägdelen från vägen mot Björkvattnet till riksgränsen vid Östnes tullstation”. Dette innebærer at Norge har ansvaret for en vegstrekning på ca 3 km som går i Sverige. Dette var en avtale som ble inngått da man så på en slik deling som en hensiktsmessig måte å gjennomføre drift og vedlikeholdet av vegstrekningen på.

3.2 Arbeidsprosesser Innledningsvis ble det foretatt en felles utvelgelse av de prosesser som man anså som mest aktuelle i dette prosjektet og som man ønsket vurdert nærmere. I tabell 1 er de utvalgte prosesser vist. Tabell 1 Arbeidsprosesser som inngår i undersøkelsen. Norsk prosesskode

Svensk konto Beskrivelse Kostnad angis i

48 81.3, 81.4, 82.22, 82.24, 83.21 og 83.33

Drens og avløpsanlegg Kr/km veg

62-68 82.11-82.21 og 82.27 Faste dekker Kr/km veg 74.8 85.16, 85.17, 85.20 og 85.21 Grøntarealer og skråninger Kr/km veg 77.6 81.2 Brøytestikk Kr/km veg 78.2 87.17 Drift av skilt Kr/km veg 79.3 85.18 Renhold av vegbane og

vegområde Kr/km veg

9 81.1 Vinterdrift Kr/km veg Kostnadsdata som er benyttet i dette prosjektet er hentet inn fra 3 funksjonskontrakter i Norge og 4 funksjonskontrakter i Sverige, se kapittel 3.3.

3.3 Funksjonskontrakter I Sverige har man siden tidlig på 1990-tallet benyttet funksjonsbaserte kontrakter for drift og vedlikehold av vegnettet. En hovedentreprenør har da ansvaret for driften av vegnettet i et større geografisk område (ca 100 mil med veger i en gjennomsnittskontrakt). Hovedentreprenøren kan igjen leie inn underentreprenører for å gjøre arbeid innen dette området. I Norge har man fram til i dag hatt begrenset bruk av funksjonskontrakter, men det er gjennomført noen få forsøkskontrakter. Hoveddelen av drift og vedlikeholdet har vært drevet i egenregi med noe innleie av lokale private entreprenører. Fra og med høsten 2003 er det imidlertid inngått en rekke funksjonsbaserte drifts- og vedlikeholdskontrakter. Disse har delvis vært inngått etter offentlige anbudsrunder eller etter direkte forhandlinger. Drift og vedlikehold på det norske vegnettet (riksveger og fylkesveger) vil gradvis konkurranseutsettes fram til 2006. Etter 2006 vil

7

alle kontrakter være inngått etter offentlige anbudsrunder. Direkte forhandlinger er gjennomført mot Mesta som var Statens vegvesen sin produksjonsavdeling, men som nå er utskilt som eget aksjeselskap. I Norge er følgende kontrakter benyttet:

• Drift og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar. Kontrakt 1605, Røros, 2003-2008 [2]. Rv 31 inngår i denne kontrakten

• Drift og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar. Kontrakt 1706, Stjørdal, 2003-2004 [9]. Ev 14 inngår i denne kontrakten

• Drift og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar. Kontrakt 1701, Indre Namdal, 2003-2006 [1]. Rv 74, Rv 765, Fv 342 og Fv 349 inngår i denne kontrakten

I Sverige er følgende kontrakter benyttet:

• Utförande av drift och underhåll (Grundpaket Drift) inom driftområde Sveg,

objektnummer 356380 [3]. Rv 84 inngår i denne kontrakten • Utförande av drift och underhåll (Grundpaket Drift) inom driftområde Krokom,

objektnummer 356390 [11]. Ev 14 inngår i denne kontrakten • Utförande av drift och underhåll (Grundpaket Drift) inom driftområde Lit, objektnummer

356970 [12]. Lv 340 og Lv 692 inngår i denne kontrakten • Utförande av drift och underhåll (Grundpaket Drift) inom driftområde Strömsund,

objektnummer 356960 [15]. Lv 342, Lv 819, Lv 820, Lv 821 og Lv 822 inngår i denne kontrakten

Alle de 4 svenske kontraktene og kontrakten på Røros har vært konkurranseutsatt, mens kontrakten i Indre Namdal og Stjørdal er forhandlet. Det gjøres også oppmerksom på at mange av arbeidsprosessene i de svenske kontraktene er delt i en fast del og en variabel/regulerbar del. Prisene i anbudet i kontraktene for Lit og Strömsund er lave i forhold til sammenlignbare driftsområder. Sannsynligvis er også prisene i anbudet i Røros-kontrakten lave. En norsk undersøkelse [10] fra desember 2003 viser at kostnadsforskjellen mellom forhandlede kontrakter (overgangskontrakter) og konkurranseutsatte kontrakter er 30-35 %. Ved overgang fra overgangskontrakt til konkurranseutsatt kontrakt i 2003 har prisen altså sunket med 30-35 %. Det ble inngått 23 konkurranseutsatte kontrakter i Norge i 2003.

3.4 Gjennomsnittlig ÅDT Generelt vil kostnadene til drift og vedlikehold være større i et område med større ÅDT enn i et område med lavere ÅDT. Derfor er gjennomsnittlig ÅDT beregnet for hele området (ett ÅDT-tall for alle vegene samlet i området) som inngår i hver av de 7 funksjonskontraktene. Gjennomsnittlig ÅDT er vist i figur 2. Figur 2 viser at gjennomsnittlig ÅDT er størst for Stjørdal-kontrakten og lavest for Strömsund-kontrakten. Ut fra dette må en forvente at drifts- og vedlikeholdskostnadene på Ev 14 i Norge og delvis Ev 14 i Sverige vil være større enn i de andre områdene. Videre må en forvente at kostnadene i Strömsund-kontrakten (Lv 342, Lv 819, Lv 820, Lv 821 og Lv 822) og delvis kostnadene i kontraktene i Lit (Lv 340 og Lv 692) og Indre Namdal (Rv 74, Rv 765, Fv 342 og Fv 349) er lavere enn i de øvrige kontraktene.

8

Figur 2 Gjennomsnittlig ÅDT for hver av de 7 funksjonskontraktene

0200400600800

1000120014001600

Røros

Stjørda

l

Indre

Namda

lSve

g

Krokom Lit

Strömsu

nd

Funksjonskontrakt

Gje

nnom

snitt

lig Å

DT

9

4 Sammenstilling av kostnader i anbud

4.1 Arbeidsprosesser og arbeidsoppgaver Det er foretatt en sammenligning av kostnadsdata mellom Sverige og Norge. Sammenligningen er gjort for de arbeidsprosessene som er vist i tabell 1. Kostnadsdata er hentet fra funksjonskontraktene. I kapittel 3.3 er det gitt en oversikt over funksjonskontraktene. I tabell 2 er arbeidsoppgaver som inngår i de ulike arbeidsprosessene satt opp. Disse arbeidsoppgavene er for Norge hentet fra kapittel E (prosessfordelt kravspesifikasjon) fra anbudsgrunnlaget [1, 2, 9], mens de for Sverige er hentet fra Funktions- och standardbeskrivning (FSB) som inngår i anbudsgrunnlaget [3, 11, 12, 15]. For Sverige er avvikene fra Norge satt opp. Tabell 2 Funksjonsspesifiserte arbeidsoppgaver som inngår i utvalgte arbeidsprosesser for

riksveger. Funksjonsspesifiserte arbeidsoppgaver som inngår Prosess

Norge Avvik i Sverige Drens- og avløpsanlegg

- Fjerning av torvkanter. - Rensk av stikkrenne. - Slamsuging av kummer i forb. med

stikkrenne. - Justering av kumlokk og sluk. - Tining, vannavledning og

oppstaking. - Fjerning av is i grøfter som hindrer

vannavrenning. - Transport til og deponering på

godkjent avfallsplass. - Mindre arbeider med rep./utskifting

av stikkrenne, kum og lukket drens-og avløpsanlegg (arbeid<10.000 kr).

- Renhold av rister. - Rensk av overvannsgrøft og

drensgøft (mengdebasert i [1]). - Rensk, slamsuging og spyling av

lukket drens- og avløpsanlegg (timebasert i [1]).

- Uthøvling av brøytekanter før snø- smelting starter (til vinterdrift i [1].

- Spyling og slamsuging av oppsamlingsbasseng (bare i [2]).

- Drift av pumper og pumpestasjon (bare i [2]).

Faste dekker - Lapping av hull og mindre lokale skader.

- Avretting av telehiv samt opprydding av midlertidig avretting av telehiv. (Flatelapping, tetting av sprekker og forsegling av større områder utlyses i egne kontrakter).

- Diverse følgearbeider.

- Renhold av vegoppmerking inngår i faste dekker

10

Grøntarealer og skråninger *)

- Kantslått (bredde 3 meter). - Manuell og maskinell rydding (3 m). - Grasklipping. - Gjødsling. - Vegetasjonsskjøtsel. - Vedlikeholdsplanting. - Beskjæring av busker og trær. - Inspeksjon av skråninger inkludert

eventuell stabilitetssikring av skråningen.

- Rep. av mindre erosjonsskader og vegetasjonsskader i skråninger (arbeid<10.000 kr.)

- Vedlikehold av steinsatte vannløp i skråninger.

- Det ryddes i en bredde på 10 meter

Brøytestikk - Oppsetting, supplering og nedtaking av brøytestikk (avstand 30-50 m).

- Renhold av brøytestikk for optisk ledning (bare i [1]).

- Vanlig avstand mellom brøytestikk i Sverige er 60-80 meter.

Drift av skilt - Renhold inkl fjerning av snø fra skilt. - Oppretting av skjeve skiltstolper og

sikring av fundamentering. - Reparasjon/utskifting av skadde skilt.- Fjerning av ulovlig skilt og reklame

etter instruks. - Drift variable skilt og nr.116 og 146. I tillegg angis følgende timebaserte/mengdebaserte oppgaver: - Skilting for spesielle forhold etter

instruks, eller ut fra akutte forhold på vegnettet (bare i [1]).

- Utskifting av skilt pga for lav retrorefleksjon, falming og redusert kontrast og lesbarhet (bare i [2]).

- Fjerning av snø fra skilt inngår i vinterdrift - Reparasjon og utskifting av skadde skilt inngår ikke.

Renhold av vegbane og vegområde

- Vårrengjøring, renhold av rekkverk. - Renhold av vegoppmerking. - Fjerning av søppel langs veg. - Vedlikeholdsfeiing og –spyling. - Tømming av søppelkurver/-dunker/-

containere inkl. eie-/leieforhold og avgifter i forbindelse med levering.

- Fjerning av materialer, gjenstander, døde dyr, etc. fra vegbanen/-området (også ved mindre trafikkuhell).

- Transport til og deponering på godkjent avfallsplass.

- Fjerning av tagging og graffiti på vegområde og objekter (timebaserte oppgaver i [2]).

(Renhold av rasteplasser, toaletter og leskur inngår i andre prosesser).

- Vårrengjøring inkl renhold av rekkverk inngår i vinterdrift.

- Renhold av vegoppmerking inngår i faste dekker

- Tømming av søppelkurver/-dunker/-containere inkl. eie-/leieforhold og avgifter i forbindelse med levering inngår ikke her.

11

Vinterdrift - Brøyting. - Snø- og isrydding. - Isrydding i skjæringer. - Fjerning av is i tunnel. - Bortkjøring av snø på spesielle

strekninger i henhold til instruks. - Bortkjøring av snø (etter behov). - Strøing. - Drift og vedlikehold av

strøsandkasser iht. instruks (bare i [2]).

- Kolonnekjøring i henhold til instruks på hver strekning (mengdebasert i [2]).

- Spesiell snørydding på steder i henhold til liste fra byggherren; Tellepunkter for trafikk, ATK-punkter, Signalanlegg, Målepunkter for værforhold, Andre områder (timebasert i [2]).

- Uthøvling av brøytekanter før snøsmeltingen starter (bare i [1]).

I [2] er det i tillegg følgende mengdebaserte oppgaver: - Drift av høyfjellsveger iht instruks

for hver strekning. - Drift av vinterstengte veger utenom

stegningsperioden. For både [1] og [2] gjelder: Utbedring av skader som skyldes vinterdriften er inkludert i oppgaven. Skadet vegutstyr/objekter skal bringes tilbake til opprinnelig tilstand.

- Fjerning av snø fra skilt inngår i vinterdrift - Vårrengjøring inkl renhold av rekkverk inngår i vinterdrift

*) I kontrakten for Indre Namdal [1] er det ikke angitt noen funksjonsspesifiserte oppgaver. Det er foretatt en sammenligning av kostnadsdata for følgende prosesser:

• Drens- og avløpsanlegg • Faste dekker • Grøntarealer og skråninger • Brøytestikker • Drift av skilt • Renhold av vegbane og vegområde • Vinterdrift

I figurene 3-9 er det vist kostnadsdata fra funksjonskontraktene for arbeidsprosessene for de aktuelle vegstrekningene. For enkelte av arbeidsprosessene er kostnadsdata fra funksjonskontraktene korrigert for å få samsvar mellom arbeidsoppgaver i Norge og Sverige. Dette er forklart for de arbeidsprosessene det gjelder.

12

I de norske kontraktene er prisene i funksjonskontraktene gitt slik at enhetsprisene for fylkesveger og riksveger kan beregnes hver for seg. Enhetsprisene på riksveger er høyere enn på fylkesveger. I de svenske kontraktene er dette ikke mulig. Prisene er gitt slik at det kun kan beregnes en felles enhetsprispris for länsväger og riksveger.

4.2 Kostnader/km veg i NOK og SEK De norske kostnadene i figur 3-9 er gitt i NOK, mens de svenske kostnadene er gitt i SEK. Alle kostnadene i kapittel 4 er gitt pr km veg. Ved sammenligning av kostnader i teksten er det brukt en kurs på 95 (NOK/SEK = 0.95)

4.3 Drens- og avløpsanlegg I funksjonskontraktene inngår ikke reparasjoner og utskifting av stikkrenner, kummer og lukket drenering med en kostnad over kr 10 000. Dette gjøres det egne avtaler om. I figur 3 er drifts- og vedlikeholdskostnadene til drens- og avløpsanlegg vist. Figur 3 Kostnadsdata; drens- og avløpsanlegg. Figur 3 viser følgende om kostnadene til drens- og avløpsanlegg i Norge:

• Kostnadene på Rv 31 i Sør-Trøndelag er 30-40 % lavere enn på riksvegstrekningene i Nord-Trøndelag. En årsak til dette kan være at kontrakten på Røros har vært ute på anbud mens de to kontraktene i Nord-Trøndelag er forhandlede kontrakter. I [10] har en funnet at ved overgang fra forhandlede kontrakter til konkurranseutsatte kontrakter synker prisen med 30-35 %

• Kostnadene på Rv 74 og Rv 765 er ca 85 % av kostnadene på Ev 14. Dette kan forklares ut fra forskjell i ÅDT

Drens- og avløpsanlegg

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

1 2 3 4 5

kr/k

m v

eg

Series1Series2Series3

Rv

31R

v84

Ev14

Ev14

Rv7

65Fv

349

Lv34

0Lv

692

Rv7

4Fv

342

Lv34

2Lv

819

Lv82

0Lv

821

Lv82

2

Rv/

F vR

v F v

R

v/L v

Rv

Lv

D re n s- o g a v lø p sa n le g g

0

5

00

1

00

0

1

5

00

2

00

0

2

5

00

3

00

0

3

5

00

4

00

0

Norgekonkurranseutsattekontrakter

Sverigekonkurranseutsattekontrakter

Norge forhandledekontrakter

GjennomsnittNorge

GjennomsnittSverige

13

• Kostnadene på fylkesvegene er i 15-25 % lavere enn på riksvegene. Dersom en ser bort fra Rv 31, som har vært konkurranseutsatt, er kostnadene på fylkesvegene ca 75 % av kostnadene på riksvegene

Figur 3 viser følgende om kostnadene til drens- og avløpsanlegg i Sverige:

• Kostnadene varierer forholdsvis lite fra strekning til strekning. Strekningen med den

laveste kostnadene er ca 75 % av kostnaden på strekningen med den høyeste kostnaden • I Sverige varierer kostnadene avhengig av om det er grusdekke eller fast dekke på vegen.

På Lv 692 er kostnadene på strekningene med grusdekke oppgitt til kr 1636 og på strekningene med fast dekke til kr 2164. Årsaken til dette er at det er dyrere å legge fast dekke enn grusdekke etter at for eksempel en stikkrenne er skiftet

Under er kostnadene til drens- og avløpsanlegg i Sverige og Norge sammenlignet:

• Gjennomsnittlig kostnad på riksvegstrekningene i Trøndelag er kr 2992 (NOK) og i Jämtland kr 2153 (SEK). På norsk side inngår de tre strekningene med forhandlede kontrakter og Rv 31 med konkurranseutsatt kontrakt

• Generelt synes det som om kostnadene på riksvegstrekningene i Jämtland er 65-70 % av kostnadene i Trøndelag

• Kostnadene på Rv 31 i Sør-Trøndelag er omtrent som på de 2 riksvegstrekningene i Jämtland. Alle de tre kontraktene, som disse 3 strekningene inngår i, er konkurranseutsatt. Dette tyder på at det ikke er noen stor kostnadsforskjell (under 5 %) på svensk og norsk side for konkurranseutsatte kontrakter på riksvegstrekninger

• Gjennomsnittlig kostnad på fylkesvegstrekningene i Nord-Trøndelag er kr 2480 (NOK) og på länsvägstrekningene i Jämtland kr 1940 (SEK)

• Generelt synes det som om kostnadene på länsvägstrekningene i Jämtland er ca 75 % av kostnadene på fylkesvegstrekningene i Nord-Trøndelag. Kostnader i forhandlede kontrakter i Nord-Trøndelag er da sammenlignet med kostnader i konkurranseutsatte kontrakter i Jämtland. Dersom kostnadene i Nord-Trøndelag reduseres med ca 30 %, blir det ikke noen stor kostnadsforskjell (under 5 %) på svensk og norsk side for konkurranseutsatte kontrakter på fylkesveg-/länsvägvegstrekninger

For drens- og avløpsanlegg konkluderes det med at for konkurranseutsatte kontrakter er kostnadsforskjellene på svensk og norsk side av grensa svært liten (0-5 % rimeligere i Sverige).

4.4 Faste dekker I Norge er kun lapping av hull og avretting av telehiv med i funksjonskontraktene. Flatelapping, tetting av sprekker og forsegling av større områder utlyses i egne kontrakter. I Røros-kontrakten inngår lapping av skader med et areal på inntil 20 m2 i kontrakten. I Sverige inngår en del forsegling i kontraktene. I Sverige er renhold av vegoppmerking inkludert i faste dekker, mens i Norge er dette inkludert i renhold av vegbane og vegområde. MOTIV-beregningene av de norske riksvegstrekningene viser at renhold av vegoppmerking koster ca kr 150 kr/km. På alle de norske strekningene er det derfor lagt til en kostnad på kr 150 kr/km. Dette er muligens litt mye på fylkesvegstrekningene. I funksjonskontraktene inngår kun en liten del av arbeidsoppgavene i tilknytning til faste dekker. Funksjonskontraktene omfatter f.eks ikke reasfaltering. Det bør derfor ikke legges for stor vekt på kostnadsforskjellene her. Selv om det er korrigert for renhold av vegoppmerking, synes det som

14

om de svenske kontraktene omfatter noen flere arbeidsoppgaver enn de norske funksjonskontraktene. I Sverige er det kun 3 av länsvägene som har fast dekke. Figur 4 Kostnadsdata; faste dekker. Figur 4 viser følgende om kostnadene til faste dekker i Norge:

• Kostnadene varierer forholdsvis lite på riksvegstrekningene. Strekningen med den laveste kostnaden er ca 85 % av kostnaden på strekningen med den høyeste kostnaden

• Kostnadene på Rv 31 i Sør-Trøndelag er 5-20 % høyere enn på riksvegstrekningene i Nord-Trøndelag. En årsak til dette kan være at lapping av skader over et areal på inntil 20 m2 inngår i Røros-kontrakten

• Kostnadene på Ev 14 er ca 15 % høyere enn på de øvrige riksvegstrekningene i Nord-Trøndelag. Dette er forventet ut fra forskjell i ÅDT

• Kostnadene på fylkesvegene er 0-15 % lavere enn på riksvegene

Figur 4 viser følgende om kostnadene til faste dekker i Sverige:

• Kostnadene på länsvägene er ca 65 % av kostnadene på Rv 84 og Ev 14 Under er kostnadene til faste dekker i Sverige og Norge sammenlignet:

• Gjennomsnittlig kostnad på riksvegstrekningene i Trøndelag er kr 1072 (NOK) og på riksvegstrekningene i Jämtland kr 1597 (SEK)

• Generelt synes det som om kostnadene på riksvegstrekningene i Jämtland er ca 40 % høyere enn i Trøndelag. I Sverige har en krav til at vegdekket skal være fritt for hull samt at forsegling inngår i kontraktene. Erfaringer tyder på at entreprenørene prioriterer dette kravet, og bruker forholdsvis mye penger på denne arbeidsprosessen

Faste dekker

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

1 2 3 4 5

kr/k

m v

eg

Series1S

Rv

31R

v84

Ev14

Ev14

Rv7

65Fv

349

Lv34

0Lv

692

Rv7

4Fv

342

Lv34

2

Rv /

FvR

v F v

R

v/Lv

Rv

L v

D re n s- o g a v lø p sa n le g g

0

5

00

1

00

0

1

5

00

2

00

0

2

5

00

3

00

0

3

5

00

4

00

0

Norgekonkurranseutsattekontrakter

Sverigekonkurranseutsattekontrakter

Norge forhandledekontrakter

GjennomsnittNorge

GjennomsnittSverige

15

• Gjennomsnittlig kostnad på fylkesvegstrekningene i Nord-Trøndelag er kr 990 (NOK) og på länsvägstrekningene i Jämtland kr 1068 (SEK)

• Generelt synes det som om kostnadene på länsvägstrekningene i Jämtland er 0-5 % høyere enn i Nord-Trøndelag

De svenske kontraktene omfatter noen flere arbeidsoppgaver enn de norske. I tillegg omfatter arbeidsoppgavene i tilknytning til faste dekker kun en liten del av alle arbeidsoppgavene i tilknytning til faste dekker. Derfor konkluderes det ikke om kostnadsforskjeller på denne arbeidsprosessen.

4.5 Grøntarealer og skråninger Reparasjon av større erosjonsskader og vegetasjonsskader i skråninger (arbeid > kr 10 000) inngår ikke i funksjonskontraktene. I Nord-Trøndelag er også reparasjon av mindre erosjonsskader tatt ut av kontraktene ved forhandlinger. I Sverige ryddes det i en bredde på 10 meter fra vegkant, mens i Norge ryddes det bare i et 3 meters belte på riksvegene og i et 1 meters belte på fylkesvegene. En burde derfor forventet at kostnadene på svensk side av grensa var høyere enn på norsk side. Figur 5 viser at dette ikke er tilfelle. I tilknytning til grøntarealer har trolig Norge mye å lære av Sverige. Figur 5 Kostnadsdata; grøntarealer og skråninger. Figur 5 viser følgende om kostnadene til grøntarealer og skråninger i Norge:

• Kostnadene på Ev 14 i Nord-Trøndelag er ca 80 % høyere enn på Rv 765 og Rv 74. En

årsak til dette kan være at det er forholdsvis mye rekkverk på denne delstrekningen av Ev 14. Dette fordyrer kantklippingen. En annen årsak kan være at den oppgitte prisen er en gjennomsnittspris for Ev 14 og Ev 6. I Stjørdal er det forholdsvis mange plantefelt og lignende. Den beregnede gjennomsnittsprisen vil derfor være høyere enn den virkelige prisen på strekningen Meråker-riksgrensen

Grøntarealer og skråninger

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

4500

5000

kr/k

m v

eg

Series1S

Rv

31R

v84

Ev14

Ev14

Rv7

65Fv

349

Lv34

0Lv

692

Rv7

4Fv

342

Lv34

2Lv

819

Lv82

0Lv

821

Lv82

2

Rv/

FvR

v F v

R

v/Lv

Rv

Lv

Dre ns- o g a v lø psa nle gg

0

0,2

0,4

0,6

0,8

1

1 ,2

Norgekonkurranseutsattekontrakter

Sverigekonkurranseutsattekontrakter

Norge forhandledekontrakter

GjennomsnittNorge

GjennomsnittSverige

16

• Kostnadene på Rv 31 i Sør-Trøndelag er ca 25 % lavere enn kostnadene på Ev 14 og ca 25 % høyere enn kostnadene på Rv 74 og Rv 765. I Nord-Trøndelag er reparasjon av mindre erosjonsskader tatt ut av kontraktene ved forhandlinger. Ut fra dette kan en ikke trekke konklusjoner om kostnadsforskjeller mellom forhandlede og konkurranseutsatte kontrakter

• Kostnadene på fylkesvegene er i gjennomsnitt ca 25 % av kostnadene på riksvegene. En årsak til dette kan være at det slås i 1 meters bredde på fylkesvegene og 3 meters bredde på riksvegene

Figur 5 viser følgende om kostnadene til grøntarealer og skråninger i Sverige:

• Dersom en ser bort fra Ev 14, varierer kostnadene forholdsvis lite fra strekning til

strekning • Kostnadene på Rv 84 er ca 80 % av kostnadene på Ev 14

Under er kostnadene til grøntarealer og skråninger i Sverige og Norge sammenlignet:

• Gjennomsnittlig kostnad på riksvegstrekningene i Trøndelag er kr 3211 (NOK) og på riksvegstrekningene i Jämtland kr 1125 (SEK)

• Gjennomsnittlig er kostnadene på riksvegstrekningene i Jämtland bare ca 35 % av kostnadene i Trøndelag. Dersom det hadde blitt ryddet i samme bredde i begge landene ville kostnadsforskjellen blitt enda større

• Gjennomsnittlig kostnad på fylkesvegstrekningene i Nord-Trøndelag er kr 850 (NOK) og på länsvägstrekningene i Jämtland kr 723 (SEK)

• Gjennomsnittlig er kostnadene på länsvägstrekningene i Jämtland ca 80 % av kostnadene på fylkesvegstrekningene i Nord-Trøndelag. Dersom det hadde blitt ryddet i samme bredde i begge landene ville kostnadsforskjellen blitt enda større

• Dette tyder på at kostnadsforskjellene mellom Norge og Sverige er betydelig større for riksveger enn for fylkesveger/länsväger

For grøntarealer og skråninger konkluderes det med at kostnadsforskjellene på svensk og norsk side av grensa er betydelig. Gjennomsnittlig er kostnadene på riksvegstrekningene i Jämtland bare ca 35 % av kostnadene i Trøndelag selv om det ryddes i en bredde på 10 meter i Sverige mot henholdsvis 3 (Rv) og 1 (Fv) meter i Norge. En årsak til denne kostnadsforskjellen kan være at de norske entreprenørene innkalkulerer en større risiko enn i Sverige.

4.6 Brøytestikk I Trøndelag inngår renhold av brøytestikk for optisk ledning i kontraktene. I Sverige brukes ikke refleks på brøytestikkene på länsväger. I Norge plasseres brøytestikkene med en avstand på 30-50 m, blant annet avhengig av kurvatur. I Sverige plasseres brøytestikkene med en avstand på 60-80 meter. Ut fra dette må en forvente at kostnadene i Sverige blir 50-60 % av kostnadene i Norge.

17

Brøytestikker

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2000

1 2 3 4 5

kr/k

m v

eg

Series1Series2S

D re n s- o g a v lø p sa n le g g

0

5

00

1

00

0

1

5

00

2

00

0

2

5

00

3

00

0

3

5

00

4

00

0

Norgekonkurranseutsattekontrakter

Sverigekonkurranseutsattekontrakter

Norge forhandledekontrakter

GjennomsnittNorge

GjennomsnittSverige

Rv

31R

v84

Ev14

Ev14

Rv7

65Fv

349

Lv34

0Lv

692

Rv7

4Fv

342

Lv34

2Lv

819

Lv82

0Lv

821

Lv82

2

Rv /

FvR

v F v

R

v/L v

Rv

L v

Figur 6 Kostnadsdata; brøytestikker. Figur 6 viser følgende om kostnadene til brøytestikk i Norge:

• Kostnadene på Rv 31 i Sør-Trøndelag er ca 55 % av kostnadene på riksvegstrekningene i Nord-Trøndelag. En årsak til dette kan være at kontrakten på Røros har vært ute på anbud mens de to kontraktene i Nord-Trøndelag er forhandlede kontrakter

• Kostnadene på Ev 14 er ca 25 % høyere enn på de øvrige riksvegstrekningene i Nord-Trøndelag. En årsak til dette kan være forskjell i ÅDT

• Kostnadene på fylkesvegene er i ca 90 % av kostnadene enn på riksvegene. Dersom en ser bort fra Rv 31, som har vært konkurranseutsatt, er kostnadene på fylkesvegene ca 75 % av kostnadene på riksvegene

Figur 6 viser følgende om kostnadene til brøytestikk i Sverige:

• Dersom en ser bort fra Rv 84, varierer kostnadene forholdsvis lite fra strekning til strekning. På Rv 84 utføres det forholdsvis mye komplettering, samtidig som brøytestikkene settes tettere enn vanlig

Under er kostnadene til brøytestikk i Sverige og Norge sammenlignet:

• Gjennomsnittlig kostnad på riksvegstrekningene i Trøndelag er kr 1375 (NOK) og på riksveger i Jämtland kr 545 (SEK). På norsk side inngår de tre strekningene med forhandlede kontrakter og Rv 31 med konkurranseutsatt kontrakt

• Generelt synes det som om kostnadene på riksvegstrekningene i Jämtland bare er ca 40 % av kostnadene i Trøndelag. Dersom en justerer kostnadene for ulik avstand mellom brøytestikkene, må en anta at kostnadene i Jämtland blir ca 70 % av kostnadene i Trøndelag

18

• Kostnadene på Rv 31 i Sør-Trøndelag er ca 60 % høyere enn gjennomsnittet på de to riksvegstrekningene i Jämtland. Dersom en korrigerer for ulik avstand mellom brøytestikkene, blir kostnadene på Rv 31 omtrent som på de 2 svenske riksvegstrekningene. De tre kontraktene, som disse 3 strekningene inngår i, er alle konkurranseutsatt. Dette kan tyde på at det ikke er noen stor kostnadsforskjell på svensk og norsk side for konkurranseutsatte kontrakter på riksvegstrekninger

• Gjennomsnittlig kostnad på fylkesvegstrekningene i Nord-Trøndelag er kr 1240 (NOK) og på länsvägstrekningene i Jämtland kr 300 (SEK)

• Generelt synes det som om kostnadene på länsvägstrekningene i Jämtland bare er ca 25 % av kostnadene på fylkesvegene i Nord-Trøndelag. Dersom en justerer kostnadene for ulik avstand mellom brøytestikkene, må en anta at kostnadene i Jämtland blir ca 40 % av kostnadene i Trøndelag. Kostnader i forhandlede kontrakter i Nord-Trøndelag er da sammenlignet med kostnader i konkurranseutsatte kontrakter i Jämtland. Dersom kostnadene i Nord-Trøndelag reduseres med ca 30 %, blir kostnadene på länsvägstrekningene i Jämtland ca 55 % av kostnadene på fylkesvegstrekningene i Nord-Trøndelag

For brøytestikk konkluderes det med at for konkurranseutsatte kontrakter er kostnadsforskjellene på svensk og norsk side av grensa svært liten for riksveger dersom det korrigeres for ulik avstand mellom brøytestikkene. For fylkesveger/länsväger blir kostnadene på strekningene i Jämtland ca 55 % av kostnadene i Nord-Trøndelag.

4.7 Drift av skilt I funksjonskontraktene i Trøndelag inngår renhold inkludert fjerning av snø, reparasjon og utskifting av skadde skilt, fjerning av ulovlig reklame, drift av skilt 116 (glatt kjørebane) og 146 (dyr). I Jämtland inngår ikke reparasjon og utskifting av skadde skilt i funksjonskontraktene. MOTIV-beregningene av de norske strekningene viser at kostnadene til reparasjoner og utskifting utgjør 40-50 % av alle kostnadene til de arbeidsoppgavene som inngår i funksjonskontraktene. I Jämtland er fjerning av snø fra skiltene inkludert i vintervedlikeholdet. MOTIV-beregningene av de norske strekningene viser at kostnadene til fjerning av snø fra skilt utgjør 10-20 % av kostnadene til de arbeidsoppgavene som inngår i funksjonskontraktene. MOTIV-beregningene av de norske strekningene viser altså at kostnadene til reparasjoner og utskifting og fjerning av snø fra skilt samlet utgjør ca 60 % (50-70 %) av kostnadene til de arbeidsoppgavene som inngår i funksjonskontraktene. For å kunne sammenligne de norske og svenske kostnadene, er derfor de norske kostnadene redusert til 40 % av kostnadene fra funksjonskontraktene.

19

Drift av skilt

0

100

200

300

400

500

600

1 2 3 4 5

kr/k

m v

eg

Series1Seri

Rv

31R

v84

Ev14

Ev14

Rv7

65Fv

349

Lv34

0Lv

692

Rv7

4Fv

342

Lv34

2Lv

819

Lv82

0Lv

821

Lv82

2

Rv/

FvR

v Fv

R

v/L v

Rv

Lv

D re n s- o g a v lø p sa n le g g

0

5

00

1

00

0

1

5

00

2

00

0

2

5

00

3

00

0

3

5

00

4

00

0

Norgekonkurranseutsattekontrakter

Sverigekonkurranseutsattekontrakter

Norge forhandledekontrakter

GjennomsnittNorge

GjennomsnittSverige

Figur 7 Kostnadsdata; drift av skilt. Figur 7 viser følgende om kostnadene for drift av skilt i Norge:

• Kostnadene på Rv 31 i Sør-Trøndelag er ca 10 % av gjennomsnittskostnadene på riksvegstrekningene i Nord-Trøndelag. Noe av årsaken til denne store forskjellen kan være at kontrakten på Røros har vært ute på anbud mens de to kontraktene i Nord-Trøndelag er forhandlede kontrakter. I Nord-Trøndelag har en også erfaring for at prisene på denne arbeidsprosessen blir vesentlig lavere i områder der det har vært konkurranse. I en kontrakt i Namsos-området er eksempelvis kostnadene ca 20 % av kostnadene for kontrakten i Indre Namdal

• Kostnadene på Ev 14 og de 2 øvrige riksvegene i Nord-Trøndelag er omtrent like. Normalt burde en forventet en større kostnadsforskjell mellom Ev 14 og de øvrige riksvegene

• Kostnadene på fylkesvegene er ca 80 % av kostnadene på riksvegene. Dersom en ser bort fra Rv 31, som har vært konkurranseutsatt, er kostnadene på fylkesvegene ca 60 % av kostnadene på riksvegene

Figur 7 viser følgende om kostnadene for drift av skilt i Sverige:

• Kostnadene på strekningen i Jämtland varierer svært lite Under er kostnadene til drift av skilt i Sverige og Norge sammenlignet:

• Gjennomsnittlig kostnad på riksvegstrekningene i Trøndelag er kr 412 (NOK) og i Jämtland kr 49 (SEK). På norsk side inngår de tre strekningene med forhandlede kontrakter og Rv 31 med konkurranseutsatt kontrakt

• Generelt synes det som om kostnadene på riksvegstrekningene i Jämtland er 10-15 % av kostnadene i Trøndelag

20

• Kostnadene på Ev 14 og Rv 84 i Jämtland er omtrent som kostnadene på Rv 31 i Sør-Trøndelag. De tre kontraktene, som disse 3 strekningene inngår i, er alle konkurranseutsatt. Dette tyder på at det ikke er stor kostnadsforskjell (under 5 %) på svensk og norsk side for konkurranseutsatte kontrakter på riksvegstrekninger

• Gjennomsnittlig kostnad på fylkesvegstrekningene i Nord-Trøndelag er kr 328 (NOK) og på länsvägene i Jämtland kr 50 (SEK)

• Generelt synes det som om kostnadene på länsvägstrekningene i Jämtland er ca 15 % av kostnadene på fylkesvegstrekningene i Nord-Trøndelag. Kostnader i forhandlede kontrakter i Nord-Trøndelag er da sammenlignet med kostnader i konkurranseutsatte kontrakter i Jämtland. Dersom kostnadene i Nord-Trøndelag reduseres med ca 30 %, blir kostnadene på länsvägstrekningene i Jämtland ca 25 % av kostnadene på fylkesvegstrekningene i Nord-Trøndelag. For drift av skilt tyder mye på at kostnadsforskjellen mellom forhandlede og konkurranseutsatte kontrakter er betydelig større enn 30 %

For drift av skilt konkluderes det med at for konkurranseutsatte kontrakter er kostnadsforskjellene på svensk og norsk side av grensa svært liten for riksveger (under 5 %).

4.8 Renhold av vegbane og vegområde I Sverige inngår vårrengjøring i vinterdrift, og renhold av vegoppmerking inngår i faste dekker. Dette koster ca 300 kr/km i Sverige. Dette er lagt til de oppgitte prisene fra funksjonskontraktene i Jämtland. Renhold av rasteplasser inkludert tømming av søppelkurver inngår ikke i denne arbeidsprosessen i Sverige. Kostnadene til dette varierer mye fra kontrakt til kontrakt (kr 23 – kr 813). Kostnadene til renhold av rasteplasser som gjelder for hver enkelt kontrakt, er lagt til de oppgitte prisene fra funksjonskontraktene i Jämtland. Figur 8 Kostnadsdata; renhold av vegbane og vegområde.

Renhold av vegbane og vegområde

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

1 2 3 4 5

kr/k

m v

eg

Series1Series2Series3

Rv

31R

v84

Ev14

Ev14

Rv7

65Fv

349

Lv34

0Lv

692

Rv7

4Fv

342

Lv34

2Lv

819

Lv82

0Lv

821

Lv82

2

Rv/

F vR

v Fv

R

v/L v

Rv

Lv

D re n s- o g a v lø p sa n le g g

0

5

00

1

00

0

1

5

00

2

00

0

2

5

00

3

00

0

3

5

00

4

00

0

Norgekonkurranseutsattekontrakter

Sverigekonkurranseutsattekontrakter

Norge forhandledekontrakter

GjennomsnittNorge

GjennomsnittSverige

21

Figur 8 viser følgende om kostnadene til renhold av vegbane og vegområde i Norge:

• Kostnadene på Ev 14 i Nord-Trøndelag er svært høy sammenlignet med de øvrige 2 riksvegstrekningene i Nord-Trøndelag. Kostnadene på disse 2 strekningene er bare ca 20 % av kostnaden på Ev 14. Kostnadene i kontrakten der Ev 14 inngår, er gitt samlet for stamveg. Den aktuelle delstrekningen har svært lav trafikk sammenlignet med Ev 6; mindre enn 10 % av gjennomsnitt på Ev 6. Dette kan forklare den høye kostnaden på delstrekningen

• Kostnaden på Rv 31 er ca 30 % av kostnaden på Ev 14. Videre er kostnaden på Rv 31 ca 60 % høyere enn på Rv 74 og Rv 765. I Norge har en erfaringer for at for kontrakter som har vært ute i konkurranse blir prisene vesentlig lavere. Da kostnadene på Rv 31 ligger mellom ytterpunktene i de forhandlede kontraktene, kan en ikke konkludere slik i dette tilfellet

• Kostnadene på fylkesvegene er ca 45 % av kostnadene på riksvegene i den forhandlede kontrakten i Indre Namdal

Figur 8 viser følgende om kostnadene til renhold av vegbane og vegområde i Sverige:

• Rv 84 skiller seg ut med kostnader som er ca dobbelt så høye som på Ev 14. En vesentlig årsak til dette er kostnadene til renhold på rasteplassene som er 4 ganger høyere enn på Ev 14

• Kostnadene på länsvägene er i gjennomsnitt ca 50 % av kostnadene på riksvegene Under er kostnadene til renhold av vegbane og vegområde i Sverige og Norge sammenlignet:

• Gjennomsnittlig kostnad på riksvegstrekningene i Trøndelag er kr 1449 (NOK) og i Jämtland kr 902 (SEK). På norsk side inngår de 3 strekningene med forhandlede kontrakter og Rv 31 med konkurranseutsatt kontrakt. Kostnadene på Ev 14 i Norge skiller seg klart ut fra de øvrige riksvegstrekningene. Dersom kostnadene på Ev 14 holdes utenfor, blir gjennomsnittlige kostnader i Norge kr 768 (NOK)

• Gjennomsnittlig er kostnadene på riksvegstrekningene i Jämtland ca 60 % av kostnadene på riksvegstrekningene i Trøndelag. Dersom kostnadene på Ev 14 i Norge holdes utenfor, er kostnadene på riksvegstrekningene i Sverige ca 10 % høyere enn i Norge

• Gjennomsnittlig kostnad på fylkesvegstrekningene i Nord-Trøndelag er kr 280 (NOK) og på länsvägstrekningene i Jämtland kr 424 (SEK)

• Gjennomsnittlig er kostnadene på länsvägstrekningene i Jämtland ca 45 % høyere enn kostnadene på fylkesvegstrekningene i Nord-Trøndelag. Kostnadene i forhandlede kontrakter i Nord-Trøndelag er da sammenlignet med kostnadene i konkurranseutsatte kontrakter i Jämtland

For renhold av vegbane og vegområde er ikke kostnadsbildet entydig, men mye tyder på at for konkurranseutsatte kontrakter er kostnadene høyere i Sverige enn i Norge. Spesielt for länsväger tyder kostnadstallene på dette.

4.9 Vinterdrift I Jämtland er fjerning av snø fra skiltene inkludert i vintervedlikeholdet. MOTIV-beregningene av de norske riksvegstrekningene viser at kostnadene til fjerning av snø fra skilt utgjør 10-20 % av kostnadene til de arbeidsoppgavene som inngår i funksjonskontraktene. Derfor er det for

22

vinterdrift lagt til 15 % av kostnadene til drift av skilt på de norske kostnadene fra funksjonskontraktene. I Sverige inngår vårrengjøring i vinterdrift. MOTIV-beregninger av riksvegstrekningene i Trøndelag tyder på at dette koster 300 kr pr km. Dette er lagt til de oppgitte prisene i Norge. For de viktigste vinterdriftsoppgavene har en at kravet til når brøyting skal starte er noe strengere i Sverige enn i Norge. Videre er det gitt ulike kriterier for når høvling skal utføres, men trolig vil dette ikke gi vesentlige forskjeller for når tiltak skal iverksettes. For strøing er standardkravet for når strøing skal startes omtrent likt, mens kravet til tiltakstid er noe strengere i Norge. Ut fra standardkravene til vinterdrift må vi derfor forvente at kostnadene i Sverige ikke bør være lavere enn i Norge. Figur 9 Kostnadsdata; vinterdrift. Figur 9 viser følgende om kostnadene til vinterdrift i Norge:

• Kostnadene på Ev 14 i Nord-Trøndelag er ca 30 % høyere enn på de øvrige riksvegstrekningene i Trøndelag

• Kostnadene på de 3 riksvegstrekningene med forhandlede kontrakter er ca 10 % høyere enn på Rv 31 (konkurranseutsatt kontrakt). En årsak til dette kan være at kontrakten på Røros har vært ute på anbud mens de 2 kontraktene i Nord-Trøndelag er forhandlede kontrakter.

• Kostnadene på fylkesvegene er i gjennomsnitt ca 70 % av kostnadene på riksvegene Figur 9 viser følgende om kostnadene til vinterdrift i Sverige:

• Kostnadene på Rv 84 er en del høyere enn på de øvrige strekningene. En årsak til dette er at det inngår mange fjellveger i dette kontraktsområdet

Vinterdrift

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000

35000

1 2 3 4 5

kr/k

m v

eg

Series1Series2S

Rv

31R

v84

Ev14

Ev14

Rv7

65Fv

349

Lv34

0Lv

692

Rv7

4Fv

342

Lv34

2Lv

819

Lv82

0Lv

821

Lv82

2

Rv/

FvR

v Fv

R

v /Lv

Rv

Lv

D re n s- o g a v lø p sa n le g g

0

5

00

1

00

0

1

5

00

2

00

0

2

5

00

3

00

0

3

5

00

4

00

0

Norgekonkurranseutsattekontrakter

Sverigekonkurranseutsattekontrakter

Norge forhandledekontrakter

GjennomsnittNorge

GjennomsnittSverige

23

Under er kostnadene til vinterdrift i Sverige og Norge sammenlignet: • Gjennomsnittlig kostnad på riksvegstrekningene i Trøndelag er kr 23765 (NOK) og i

Jämtland kr 22300 (SEK). På norsk side inngår de 3 strekningene med forhandlede kontrakter og Rv 31 med konkurranseutsatt kontrakt

• Gjennomsnittlig er kostnadene på riksvegstrekningene i Jämtland ca 90 % av kostnadene på riksvegstrekningene i Trøndelag. Rutinene i Norge og Sverige er noe forskjellig med hensyn på rapportering. I Sverige gjøres det ukentlig rapportering av forbruk, mens i Norge gjøres månedlig rapportering

• Foreliggende data tyder på at for konkurranseutsatte kontrakter på riksvegene kan kostnadene på svensk side av grensa være litt høyere enn på norsk side av grensa

• Gjennomsnittlig kostnad på fylkesvegstrekningene i Nord-Trøndelag er kr 16163 (NOK) og i Jämtland kr 15236 (SEK)

• Gjennomsnittlig er kostnadene på länsvägstrekningene i Jämtland ca 90 % av kostnadene på fylkesvegene i Nord-Trøndelag. Kostnader i forhandlede kontrakter i Nord-Trøndelag er da sammenlignet med kostnader i konkurranseutsatte kontrakter i Jämtland. Dersom kostnadene i Nord-Trøndelag reduseres med ca 30 %, blir kostnadene ca 25 % høyere på svensk side av grensa.

For vinterdrift tyder foreliggende data på at for konkurranseutsatte kontrakter kan kostnadene på svensk side av grensa være litt høyere enn på norsk side av grensa, spesielt for fylkesveger/länsväger.

24

5 MOTIV-beregninger av riksveger i Norge MOTIV er et EDB-program som kostnadsberegner alle drifts- og vedlikeholdsoppgaver på vegnettet med gjeldende drifts- og vedlikeholdsstandard lagt til grunn. MOTIV kan benyttes til å beregne drifts- og vedlikeholdsbehovet innenfor gjeldende drifts- og vedlikeholdsstandard på vegnettet. Som grunnlag for beregningen er det en detaljert registrering av alle ”elementer” som vegnettet består av og tilstanden på disse. Denne registreringen er gjennomført på hele det norsk riksvegnettet. I MOTIV beregnes kostnadene inklusive merverdiavgift. Erfaringene viser at i snitt utgjør merverdiavgiften 10-12 % av kostnaden. Kostnadene i kapittel 4 i denne rapporten er oppgitt ekslusive merverdiavgift. I vurderingene under er det korrigert for denne forskjellen. Erfaringer fra Nord-Trøndelag viser at total tildeling til drift og vedlikehold utgjør 80-90 % av beregnet behov i MOTIV. MOTIV ble utviklet mens drift og vedlikehold ble drevet i egenregi. Beregningsrutiner og enhetskostnader i EDB-programmet er derfor ikke tilpasset situasjonen med konkurranseutsatte funksjonskontrakter. En eventuell prisreduksjon ved overgang til konkurranseutsatte funksjonskontrakter vil derfor ikke fanges opp i MOTIV. På de 4 riksvegstrekningene som inngår i prosjektet i Norge er det gjort en sammenligning mellom kostnadene som er hentet fra funksjonskontraktene og kostnadene beregnet med MOTIV. Drens- og avløpsanlegg I funksjonskontraktene inngår kun reparasjoner og utskifting av stikkrenner, kummer og lukket drenering med en kostnad under kr 10000. I MOTIV skilles det ikke på reparasjoner over og under kr 10000. På Rv 31 (konkurranseutsatt) er kostnaden til drens- og avløpsanlegg beregnet med MOTIV 2-2,5 ganger større enn kostnaden i funksjonskontrakten. Dette kan tyde på at kostnadene i Røros-kontrakten er forholdsvis lave for denne arbeidsoppgaven. I kapittel 4.3 er det konkludert med at for konkurranseutsatte kontrakter er kostnaden på Rv 31 omtrent som på svensk side av grensa (noe som er naturlig, da MOTIVs kostnadsgrunnlag ikke omfatter funksjonskontrakter). På de 3 riksvegstrekningene i Nord-Trøndelag er kostnadene til drens- og avløpsanlegg beregnet med MOTIV 10-50 % større enn kostnaden i funksjonskontrakten. Dersom MOTIV benyttes som ”fasit”, ligger kostnadene i de forhandlede kontraktene i Nord-Trøndelag på et riktigere nivå enn kostnadene i den konkurranseutsatte Røros-kontrakten. Faste dekker For faste dekker har vi ikke gjort noen vurdering av kostnadene i forhold til MOTIV. Årsaken til dette er at kun en liten del av de totale kostnadene til faste dekker inngår i funksjonskontraktene. Grøntarealer og skråninger På Rv 31 (konkurranseutsatt kontrakt) er kostnaden beregnet til grøntanlegg og skråninger med MOTIV ca 60 % av kostnaden i funksjonskontrakten. Dette kan tyde på at kostnadene i Røros-kontrakten er forholdsvis høye for denne arbeidsoppgaven. På de 3 riksvegstrekningene i Nord-Trøndelag er kostnadene til drens- og avløpsanlegg beregnet i MOTIV ca 10 % større enn kostnaden i funksjonskontrakten.

25

Dersom MOTIV benyttes som ”fasit”, ligger kostnadene i de forhandlede kontraktene i Nord-Trøndelag på et riktigere nivå enn kostnadene i den konkurranseutsatte Røros-kontrakten. Brøytestikk På Rv 31 (konkurranseutsatt kontrakt) er kostnaden til brøytestikk beregnet med MOTIV ca 60 % større enn kostnaden i funksjonskontrakten. Dette kan tyde på at kostnadene i Røros-kontrakten er forholdsvis lave for denne arbeidsoppgaven. I kapittel 4.6 er det konkludert med at for konkurranseutsatte kontrakter er kostnaden på Rv 31 omtrent som på svensk side av grensa dersom det korrigeres for ulik avstand mellom brøytestikkene. På de 3 riksvegstrekningene i Nord-Trøndelag er kostnadene til brøytestikk beregnet med MOTIV ca 90 % av kostnaden i funksjonskontrakten. Dersom MOTIV benyttes som ”fasit”, ligger kostnadene i de forhandlede kontraktene i Nord-Trøndelag på et riktigere nivå enn kostnadene i den konkurranseutsatte Røros-kontrakten. Drift av skilt På Rv 31 (konkurranseutsatt kontrakt) er kostnaden til drift av skilt beregnet med MOTIV ca 10 ganger større enn kostnaden i funksjonskontrakten. Dette kan tyde på at kostnadene i Røros-kontrakten er svært lave for denne arbeidsoppgaven. I kapittel 4.7 er det konkludert med at for konkurranseutsatte kontrakter er kostnaden på Rv 31 omtrent som på svensk side av grensa. På de 3 riksvegstrekningene i Nord-Trøndelag er kostnadene til drift av skilt beregnet med MOTIV ca 90 % av kostnaden i funksjonskontrakten. Dersom MOTIV benyttes som ”fasit”, ligger kostnadene i de forhandlede kontraktene i Nord-Trøndelag på et riktigere nivå enn kostnadene i den konkurranseutsatte Røros-kontrakten. Renhold av vegbane og vegområde På Rv 31 (konkurranseutsatt kontrakt) er kostnaden til renhold av vegbane og vegområde beregnet med MOTIV ca 70 % av kostnaden i funksjonskontrakten. Dette kan tyde på at kostnadene i Røros-kontrakten er noe høye for denne arbeidsoppgaven. I kapittel 4.8 er det konkludert med at for konkurranseutsatte kontrakter er kostnadene i Jämtland høyere enn i Trøndelag, men kostnadsbildet er ikke entydig. På de 3 riksvegstrekningene i Nord-Trøndelag er kostnadene til renhold av vegbane og vegområde svært varierende. På Ev 14 er kostnadene beregnet med MOTIV ca 20 % av kostnaden i funksjonskontrakten, mens på de øvrige riksvegstrekningene er kostnadene beregnet med MOTIV ca 10 % større enn kostnaden i funksjonskontrakten. For renhold av vegbane og vegområde tyder mye på at kostnadene i den forhandlede kontrakten på Ev 14 ligger svært høyt i forhold til et reelt behov. Dersom MOTIV benyttes som ”fasit”, ligger kostnadene i den forhandlede kontrakten i Indre Namdal på et riktigere nivå enn kostnadene i den konkurranseutsatte Røros-kontrakten. Vinterdrift På Rv 31 (konkurranseutsatt kontrakt) og Ev 14 er kostnaden beregnet i MOTIV til vinterdrift omtrent som kostnaden i funksjonskontrakten. På de to øvrige riksvegstrekningene i Nord-Trøndelag er kostnaden til vinterdrift beregnet i MOTIV ca 60 % av kostnaden i funksjons-kontrakten. Dette kan tyde på at kostnadene på disse to strekningene er forholdsvis høye for denne arbeidsoppgaven i funksjonskontrakten. I kapittel 4.9 er det konkludert med at for konkurranse-utsatte kontrakter er kostnaden på svensk side av grensa noe høyere enn på norsk side.

26

6 Andre kostnader Totale kostnader til drift og vedlikehold I tabell 3 er det en oversikt over totale kostnader til drift og vedlikehold i hvert fylke/län. Ferjekostnader er ikke inkludert, mens overordnet ledelse er inkludert. De norske kostnadene er hentet fra årsmeldingen til Statens vegvesen. Kostnadene her er oppgitt inklusive merverdiavgift. Kostnaden fra Sverige er oppgitt ekslusive merverdiavgift. De norske kostnadene er derfor redusert med ca 11 % i tabell 3 i forhold til tallene i årsmeldingen. Kostnadene er fra 2002, det vil si før drift og vedlikehold utført gjennom funksjonskontrakter var vanlig i Norge. Tabell 3 Totale kostnader pr km veg til drift og vedlikehold i fylker/län Fylke/Län Riksveg Fylkesveg Riksveg og

fylkesveg/länsveg Sør-Trøndelag 130 380 46 640 85 610Nord-Trøndelag 96 730 38 950 66 093Jämtland - - 46 380 I Jämtland kan en ikke ut fra funksjonskontraktene beregne kostnadene på riks- og länsväger separat. Derfor er det beregnet en gjennomsnittlig kostnad til drift- og vedlikehold på riks- og fylkesvegene samlet i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (vektet etter lengde på riks- og fylkesvegnettet). Tabell 3 viser følgende om totale kostnader til drift og vedlikehold:

• Kostnadene i Sør-Trøndelag er i gjennomsnitt ca 30 % høyere enn i Nord-Trøndelag. Noe av denne kostnadsforskjellen kan trolig forklares gjennom byproblematikken i Trondheim med signalanlegg og trafikkstyringssystem

• Kostnadene i Jämtland er ca 30-35 % lavere enn i Nord-Trøndelag og ca 50 % lavere enn i Sør-Trøndelag

Ved ytterligere vurderinger av disse tallene, må en merke seg at de norske kostnadstallene er fra 2002, altså før en startet opp med konkurranseutsatte funksjonskontrakter. Dersom en antar at dette kostnadsnivået er det samme som i de forhandlede funksjonskontraktene (overgangskontraktene), kan en anta at kostnadsnivået vil reduseres med ca 30 % [10] ved overgang til konkurranseutsatte kontrakter. I Nord-Trøndelag vil en da komme ned på et kostnadsnivå nær det en har på svensk side, mens en i Sør-Trøndelag vil komme ned på et kostnadsnivå som ligger 25-30 % over det en har på svensk side. Et annet moment som en må vurdere er om en i Norge utfører mer utbedringsarbeider innenfor drift- og vedlikeholdsbudsjettet enn i Sverige. Kostnader dekkelegging I tabell 4 er det satt opp en oversikt over kostnadene til dekkelegging for to ulike asfalttyper. Tabell 4 Kostnader pr utlagt tonn asfalt (ekslusiv merverdiavgift) Fylke/Län Agb11/Abt11 Agb16/Abt16Trøndelag (NOK) 460 420Jämtland (SEK) 550 430

27

Tabell 4 tyder på at prisene er 0-15 % høyere i Sverige. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at disse kostnadstallene er svært usikre da prisene vil variere fra kontrakt til kontrakt blant annet avhengig av avstand til asfaltverk, avstand til massetak med mer. Enhetspriser maskiner og utstyr I tabell 5 er det vist timepriser på mannskap, maskiner og utstyr. Timepriser er inkludert fører og ekslusiv merverdiavgift. Priser på gravemaskin og hjullaster var vanskelig å sammenligne da en opererer med ulike betegnelser i de to landene. På gravemaskin benyttes det generelt større skuffer i Norge enn i Sverige. Tabell 5 Enhetspriser (pr time) på mannskap, maskiner og utstyr Ressurs/maskin/utstyr Sør-Trøndelag

(NOK) Nord-Trøndelag

(NOK) Jämtland

(SEK) Vegarbeider 300 300 310Lastebil 3-akslet uten kran 480 600 550Veghøvel 750 850 895 Tabell 5 viser at timeprisen varierer lite for vegarbeider, mens for veghøvel og lastebil er det forholdsvis store forskjeller mellom de 3 fylkene/länene.

28

7 Vurderinger Ved sammenligning av kostnader til drift og vedlikehold på ulike vegstrekninger i Jämtland og Trøndelag er det flere forhold som må vurderes:

• Kontraktstype varierer • Standardkravene varierer • Prosesskode/kontoplan kan variere for enkelte arbeidsoppgaver i de to landene • ÅDT varierer • Klimatiske forhold varierer • Ulik kronekurs, og kronekursen varierer over tid

De 7 undersøkte arbeidsprosessene i dette prosjektet står for 25-35 % av de totale kostnadene til drift og vedlikehold på riksvegnettet i Trøndelag, og ca 50 % av kostnadene til drift og vedlikehold på fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag. I kapittel 6 er det satt opp en oversikt over totale kostnader pr km veg til drift og vedlikehold. Denne oversikten viser at i snitt brukes det pr km veg NOK 85600 i Sør-Trøndelag, NOK 66100 i Nord-Trøndelag og SEK 46400 i Jämtland. Noe av kostnadsforskjellen mellom Nord- og Sør-Trøndelag kan trolig forklares gjennom byproblematikken i Trondheim med signalanlegg og trafikkstyringssystem. Umiddelbart synes det som om det brukes mye mer til drift og vedlikehold i Norge sammenlignet med Sverige. De norske kostnadstallene er fra 2002, altså før en startet opp med konkurranseutsatte funksjonskontrakter. Dersom en antar at dette kostnadsnivået er det samme som i de forhandlede funksjonskontraktene (overgangskontraktene), kan en anta at kostnadsnivået vil reduseres med ca 30 % [10] ved overgang til konkurranseutsatte kontrakter. I Nord-Trøndelag vil en da komme ned på et kostnadsnivå nær det en har på svensk side, mens en i Sør-Trøndelag vil komme ned på et kostnadsnivå som ligger 25-30 % over det en har på svensk side. Noe av denne kostnadsreduksjonen kan oppnås gjennom effektivisering. Et annet moment, som en må vurdere, er om en i Norge utfører mer utbedringsarbeider innenfor drift- og vedlikeholdsbudsjettet enn i Sverige. I Sverige har en hatt konkurranseutsetting av drift og vedlikehold i flere år, og flere aktører gir anbud på kontraktene sammenlignet med Norge. Gjennomgående er også kontraktene større i Sverige enn i Norge. Disse forholdene har trolig presset prisene i Sverige mer ned enn i Norge. Hvordan dette påvirker det langsiktige drifts- og vedlikeholdsnivået har ikke vært undersøkt, men drifts- og vedlikeholdsbudsjettet har øket de siste årene i Sverige. Hver gang en kontrakt skal ut på anbud, må Vägverket gjøre en registrering og vurdering av tilstanden på vegnettet. På den måten får Vägverket en oppdatert oversikt over standard og vegelementer på vegnettet med jevne mellomrom. Gjennomgangen i dette prosjektet har vist at prisnivået kan variere forholdsvis mye fra kontrakt til kontrakt. Dette gjelder både for arbeidsprosesser og mellom kontrakter. En årsak til dette kan være at entreprenørene delvis priser ut fra taktiske vurderinger og ikke ut fra den virkelige prisen. Prisene i anbudet på kontraktene for Strömsund og Lit er lave i forhold til sammenlignbare driftsområder i Sverige. Sannsynligvis er også prisene i anbudet i Røros-kontrakten lave. Kostnadene på Rv 31 ligger gjennomgående lavt sammenlignet med kostnadene på riksvegstrekningene i Nord-Trøndelag. Standardkravene i Røros-kontrakten er skjerpet sammenlignet med i Stjørdals-kontrakten. Både Vägverket og Statens vegvesen vil trolig ha mye igjen for å analysere og vurdere prisene og prissettingen på konkurranseutsatte kontrakter.

29

En norsk undersøkelse [10] fra desember 2003 viser at kostnadsforskjellen mellom forhandlede kontrakter (overgangskontrakter) og konkurranseutsatte kontrakter er 30-35 %. Ved overgang fra overgangskontrakter til konkurranseutsatte kontrakter har prisene sunket med 30-35 %. De to kontraktene fra Nord-Trøndelag er forhandlede kontrakter. Det synes som om en får en betydelig prisreduksjon for flere av de undersøkte arbeidsprosessene i dette prosjektet. Prisreduksjonen kan variere betydelig fra arbeidsprosess til arbeidsprosess. Det at prisene på anbudet i Strömsund og Lit er lave og at de to kontraktene i Nord-Trøndelag er forhandlede kontrakter, vil føre til at den beregnede kostnadsforskjellen mellom norske og svenske strekninger er større enn den sannsynligvis vil bli framover. Dersom en hadde benyttet flere kontrakter som grunnlag ville kanskje prisforskjellen blitt mindre. Generelt vil kostnadene til drift og vedlikehold være større i et område med større ÅDT enn i et område med lavere ÅDT. I kapittel 3.4 er det vist en oversikt over gjennomsnittlig ÅDT i de ulike kontraktsområdene. Ut fra dette må en forvente at drifts- og vedlikeholdskostnadene på Ev 14 i Norge og delvis Ev 14 i Sverige vil være større enn i de andre områdene. Videre må en forvente at kostnadene i Strömsund-kontrakten (Lv 342, Lv 819, Lv 820, Lv 821 og Lv 822) og delvis kostnadene i kontraktene i Lit (lv 340 og Lv 692) og Indre Namdal (Rv 74, Rv 765, Fv 342 og Fv 349) er lavere enn i de øvrige kontraktene. Standardkravene varierer noe mellom de to landene. Dette er belyst i rapporten om muligheter for tilpassing og harmonisering av vedlikeholdssystemer og –standarder [17]. For større arbeidsprosesser som f.eks vinterdrift vil det være nyanser i standarden som det kan være vanskelig å ta hensyn til ved en sammenligning av kostnader. Det er forsøkt å ta hensyn til dette ved vurdering av kostnadene i de enkelte arbeidsprosessene. I beregningene er det justert for at arbeidsprosessene i de to landene kan inneholde ulike arbeidsoppgaver. Dette er det forsøkt tatt hensyn til i sammenligningene i kapittel 4, men full ”overførbarhet” vil en ikke oppnå. Generelt har klimaet betydning for drifts- og vedlikeholdskostnadene. Dette er ikke vurdert i særlig grad i dette prosjektet. Alle strekningene har imidlertid innlandsklima med forholdsvis lave temperaturer vinterstid. Forskjell i kronekurs mellom de to landene vil også ha betydning når kostnader skal sammenlignes over landegrensen. Kronekursen kan endre seg over tid. I sammenligningene i dette prosjektet er det brukt en kronekurs på 0,95 (NOK/SEK = 0,95) som var gyldig høsten 2003 (tidligere i 2003 var kursen lavere, mens i februar 2004 var den høyere). Begge landene vil lære av og ha nytte av et utvidet samarbeid over riksgrensa. Aktuelle samarbeidsformer kan være:

• Erfaringsutveksling om funksjonskontrakter (kontraktsutforming, prissetting, oppfølging av vinterdrift mv)

• Håndtering av mengder som er ukjent, i funksjonskontrakter, f.eks vinterdrift • Erfaringsutveksling om generell drifts- og vedlikeholdsmetodikk • Erfaringsutveksling om praktisk utførelse av drifts-og vedlikeholdsoppgaver (maskiner

utstyr, standardkrav mv) • Styrking av samarbeidet om trafikkinformasjonssentralene

30

Det bør også legges opp til et samarbeid om konkrete drifts- og vedlikeholdsrbeider. Det vil da være mest naturlig å samarbeide om kostnadstunge drifts- og vedlikeholdsoppgaver, f.eks:

• Dekkelegging • Vinterdrift • Grusvegvedlikehold • Vegmerking og optisk ledning (her er det imidlertid ulike regler og fargekoder i de to

landene) På sikt vil det også være nyttig å samordne en anbudskonkurranse for et område som ligger både i Norge og Sverige. Det vil da være nødvendig med en felles utarbeidelse av anbudsgrunnlaget med ett sett av regelverk og arbeidsbeskrivelser. Anbudsgrunnlaget må da tilpasses slik at man i størst mulig grad tar hensyn til begge landenes krav til gjennomføring av arbeidet med drift og vedlikehold av vegnettet. Juridiske forskjeller som f. eks ulike toll-/avgiftsregler, arbeidsgiveravgifter, skatteregler etc må også avklares.

31

8 Konklusjoner I Sverige har man siden tidlig på 1990-tallet benyttet funksjonsbaserte kontrakter for drift og vedlikehold av vegnettet. En hovedentreprenør har da ansvaret for driften av vegnettet i et større geografisk område (ca 100 mil med veger i en gjennomsnittskontrakt). I Norge har man fram til i dag hatt begrenset bruk av funksjonskontrakter, men det er gjennomført noen få forsøkskontrakter. Hoveddelen av drift og vedlikeholdet har vært drevet i egenregi med noe innleie av lokale private entreprenører. Fra og med høsten 2003 er det imidlertid inngått en rekke funksjonsbaserte drifts- og vedlikeholdskontrakter. Disse har delvis vært inngått etter offentlige anbudsrunder (konkurranseutsatt) eller etter direkte forhandlinger (overgangskontrakter). I løpet av 2006 vil drift og vedlikehold på hele riks- og fylkesvegnettet være konkurranseutsatt. Vegstrekningene som inngår i dette prosjektet inngår i 7 funksjonskontrakter. Røros-kontrakten fra Sør-Trøndelag er konkurranseutsatt, kontraktene fra Stjørdal og Indre Namdal i Nord-Trøndelag er forhandlede, mens kontraktene fra Sveg, Krokom, Lit og Strömsund i Jämtland er konkurranseutsatte. I dette prosjektet er kostnadene til 7 utvalgte arbeidsprosesser som inngår i funksjonskontraktene, sammenlignet og vurdert. I kostnadsvurderingene under er det lagt inn en kostnadsreduksjon i de norske kostnadene på 30 % (overgang fra egenregi til konkurranseutsatte funksjonskontrakter). Faste dekker Kun en liten del av arbeidsprosessen faste dekker inngår i funksjonskontraktene. I tillegg er det litt flere arbeidsoppgaver som inngår i de svenske funksjonskontraktene. Derfor konkluderes det ikke for denne arbeidsoppgaven. Grøntareal og skråninger For grøntarealer og skråninger konkluderes det med at kostnadsforskjellene på svensk og norsk side av grensa er betydelig. Gjennomsnittlig er kostnadene på riksvegstrekningene i Jämtland bare 40-50 % av kostnadene i Trøndelag selv om det ryddes i en bredde på 10 meter i Sverige mot henholdsvis 3 meter på riksvegene og bare 1 meter på fylkesvegene i Norge. En årsak til denne kostnadsforskjellen kan være at de norske entreprenørene innkalkulerer en større risiko enn i Sverige. Brøytestikker For brøytestikker i konkurranseutsatte kontrakter synes det som om kostnadene for riksveger i Jämtland er ca 55 % av kostnadene for riksveger i Trøndelag og for länsväger ca 30 % av kostnadene for fylkesveger i Trøndelag. I Sverige benyttes vanligvis noe lenger avstand mellom brøytestikkene enn i Norge. Ut fra dette må en forvente at kostnadene i Jämtland på denne arbeidsprosessen blir 50-60 % av kostnadene i Trøndelag. Dersom det korrigeres for dette, blir kostnadsforskjellen i konkurranseutsatte kontrakter for riksveger svært liten (under 5 %). I konkurranseutsatte kontrakter for länsväger blir kostnadene i Jämtland ca 55 % av kostnadene for fylkesveger i Trøndelag. Drens- og avløpsanlegg For drens- og avløpsanlegg i konkurranseutsatte kontrakter synes det som om kostnadsforskjellen på norsk og svensk side av grensa er svært liten (under 5 %). Dette gjelder både for riks- og fylkesveger/länsväger.

32

Drift av skilt For skilt i konkurranseutsatte kontrakter på riksveger synes det som om kostnadsforskjellen på norsk og svensk side av grensa er svært liten (under 5 %). Mye tyder på at for skilt er kostnadsforskjellen mellom konkurranseutsatte kontrakter og forhandlede kontrakter mye større enn 30 %. Derfor vil kostnadssammenligninger for fylkesveger/länsväger være svært usikre. Vinterdrift For vinterdrift er det mye som tyder på at kostnadene for konkurranseutsatte kontrakter på svensk side av grensa er litt høyere enn på norsk side av grensa, spesielt for fylkesveger/länsväger. Renhold av vegbane og vegområde For renhold av vegbane og vegområde er ikke kostnadsbildet entydig, men mye tyder på at kostnadene for konkurranseutsatte kontrakter er høyere i Jämtland enn i Trøndelag. Spesielt for fylkesveger/länsväger tyder kostnadstallene på dette. Andre kostnader For å belyse kostnadsnivåene i de to landene ytterligere er noen andre kostnader undersøkt. Totale kostnader pr km veg til drift og vedlikehold er undersøkt. Denne oversikten viser at i snitt brukes det pr km veg NOK 85600 i Sør-Trøndelag, NOK 66100 i Nord-Trøndelag og SEK 46400 i Jämtland. Noe av kostnadsforskjellen mellom Nord- og Sør-Trøndelag kan trolig forklares gjennom byproblematikken i Trondheim med signalanlegg og trafikkstyringssystem. De norske kostnadstallene er fra 2002, altså før en startet opp med konkurranseutsatte funksjonskontrakter. Dersom en antar at en antar at kostnadsnivået vil reduseres med ca 30 % [10] ved overgang til konkurranseutsatte kontrakter, vil en i Nord-Trøndelag komme ned på et kostnadsnivå nær det en har på svensk side, mens en i Sør-Trøndelag vil komme ned på et kostnadsnivå som ligger 25-30 % over det en har på svensk side. Det kan synes som om prisene på dekkelegging er 0-15 % høyere i Jämtland enn i Trøndelag. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at disse kostnadstallene er svært usikre da prisene vil variere fra asfaltkontrakt. Timeprisen på vegarbeider synes å være forholdsvis lik i det 3 fylkene/länene. Prisnivå i funksjonskontraktene Gjennomgangen i dette prosjektet har vist at prisnivået kan variere forholdsvis mye fra kontrakt til kontrakt. Dette gjelder både for arbeidsprosesser og mellom kontrakter. En årsak til dette kan være at entreprenørene delvis priser ut fra taktiske vurderinger og ikke ut fra den virkelige prisen. På sikt bør derfor reelle kostnader sammenlignes. Grenseområdene mellom de to landene består av store fjellområder med til dels tøffe klimatiske forhold. En felles utnytting av maskiner og kompetanse til drift og vedlikehold av vegnettet i slike områder synes derfor interessant, framfor at nødvendige maskiner og utstyr må finne på begge sider av grensa. En slik felles utnytting av maskiner og utstyr må kombineres med en erfaringsutveksling om metodikk for gjennomføring av de ulike drifts- og vedlikeholdsoppgavene. Mye tyder på at prisene går ned ved overgang til konkurranseutsatte funksjonskontrakter. Hvordan den virkelige drifts- og vedlikeholdsstandarden på vegnettet påvirkes av dette er ikke klarlagt. Dette bør følges opp i tiden framover.

33

Samarbeid over grensen Begge landene vil lære av, og ha nytte av, et utvidet samarbeid over riksgrensa. Aktuelle samarbeidsformer kan være erfaringsutveksling om funksjonskontrakter, drifts- og vedlikeholdsmetodikk og utførelse av drifts-og vedlikeholdsoppgaver. Det bør også legges opp til et samarbeid om konkrete drifts- og vedlikeholdsarbeider. Det vil da være mest naturlig å samarbeide om kostnadstunge drifts- og vedlikeholdsoppgaver som dekkelegging (inkludert reasfaltering), vinterdrift, grusvegvedlikehold og vegmerking og optisk ledning. På sikt vil det også være nyttig å samordne en anbudskonkurranse for et område som ligger både i Norge og Sverige. Det vil da være nødvendig med en felles utarbeidelse av anbudsgrunnlaget med ett sett av regelverk og arbeidsbeskrivelser inkludert juridiske avklaringer.

34

9 Referanser [1] Drift og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar. Kontrakt 1701, Indre Namdal, 2003-

2006. [2] Drift og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar. Kontrakt 1605, Røros, 2003-2008. [3] Utförande av drift och underhåll (Grundpaket Drift) inom driftområde Sveg,

objektnummer 356380. [4] Statens vegvesen, Vegdirektoratet, håndbok 111; Standard for drift og vedlikehold, 2002. [5] Statens vegvesen, Vegdirektoratet – Vegteknisk avdeling. Intern rapport nr. 2297; System

for oppfølging av drift og vedlikehold, 2002. [6] Vägverket, Publikation 1990:51; Regler för Underhåll och Drift (Internett utgave). [7] Vägverket, Publikation 1996:42. VVMB 106 :1996; Bedömning av grusväglag. [8] Vägverket, Funktions- och standardbeskrivning, rev. 03.06.2003. [9] Drift og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar. Kontrakt 1706, Stjørdal, 2003-2004. [10] ViaNova, Drift- og vedlikeholdskontrakter med funksjonsansvar. Analyse av

overgangskontrakter med Mesta as og konkurranseutsatte kontrakter 2003. [11] Utförande av drift och underhåll (Grundpaket Drift) inom driftområde Krokom,

objektnummer 356390 [12] Utförande av drift och underhåll (Grundpaket Drift) inom driftområde Lit, objektnummer

356970 [13] Vägverket, Publikation 2002:148; ATB Vinter 2003, Allmän teknisk beskrivning. [14] Vägverket, ATB Väg 2002. [15] Utförande av drift och underhåll (Grundpaket Drift) inom driftområde Strömsund,

objektnummer 356960 [16] Vägverket, Publikation 2002:147; ATB Vinter 2003. [17] SINTEF, Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene. Grenseoverskridende

utnytting av ressurser. Vedlikeholdssystemer og –standarder, muligheter for tilpassing og harmonisering. SINTEF-rapport STF22 A04306.