Ove Eide:

Sakprosa i vidaregåande skule

2

Kunnskapsløftet jamsteller skjønnlitteratur og sakprosa

3

AKTUELLE KOMPETANSEMÅL

-et representativt utvalg samtidstekster- et utval sentrale norske tekster frå middelalderen til 1870- viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur- hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster- drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag

4

I tidlegare planar:Litteratur = Skjønnlitteratur

Arv frå 1800-talet

Skjønnlitteratur er meir verdifull enn sakprosa

5

LK06:

- Møte tekstmangfaldet, både historisk og i samtida

6

LNUs sakprosakanon:

- realisere norskplanen - innlegg i debatten om kanon

7

”Det er snakk om en bestemt sosial gruppes smakskultur som har fått nedslag i studiet av litteratur. Etter at teologien i det nittende århundret mistet sin posisjon som det sentrale dannelsesfaget, kom litteraturstudiet til å stå fram som kjernen i den humanistiske dannelse. Særlig fordi dette studiet også ble knyttet nær til forestillingen om at den nasjonale litteratur uttrykte nasjonens egentlige identitet. Bak tenkningen om den litterære kanon ligger en forestilling om hva som er litterær kvalitet, og at disse kvalitetskriteriene har ahistorisk og udiskutabel status (…) Kunstneriske tekster, det vil si skjønnlitteraturen, er viktigere enn alle former for sakprosa” (Rønning 1996).

8

”Det er en ytterst kuriøs romantisk idé at folkesjelen først og fremst kommer til uttrykk gjennom skjønnlitteraturen…. Ekteskapet mellom skjønnlitteraturen og norskfaget skaper ikke bare vilkårligheter når det gjelder innholdet i fortellingen om det norske, men det gir også utilstrekkelige støttepunkter for framstillingen av den norske språk- og stilutviklingen.”

(Trond Berg Eriksen 1996)

9

To faghistoriske linjer:

- Utviding av tekstgrunnlaget

- Sterkare idéhistorisk innslag

10

Mange måtar å lese sakprosa på:

- sjanger- mediehistorie- tema / innhald / saker- nasjonsbygging-

11

Same kva tilnærming:

Lese tekstane i KONTEKST

Lese tekstane EKSEMPLARISK

Lese tekstane RETORISK

12

Læreplanmåla:

- det moderne prosjektet- forestillingar om det norske- sentrale forfattarskap

13

Det moderne prosjektet

14

Motsetnad til det tradisjonelle, men ikkje skarpe grenser

15

”Det moderne, moderne kultur eller modernitet betegner (…) et vestlig kulturmønster i vår tid, et mønster som hevdes å være det viktigste eller det rådende”

Dag Østerberg 1999)

16

Tre grunnleggande omgrep:

- Fridom - Fornuft- Framsteg (framstegsoptimisme)

17

Fornuft:- reaksjon mot ikkje-rasjonelle tenkjemåtar- gjennom auka kunnskap skulle forholda

for menneska betrast- naturvitskapane: nytt verdsbilde

18

Fridom: - trua på at ein kan forme eige liv- eit politisk prosjekt knytt til ulike fridomar: religion, ytring, trykke- framheving av borgarrettar- maktfordeling

19

Framtidsoptimisme:

- utvikling mot stadig betre tider- urettferd kan fjernast ved hjelp av kunnskap

20

NASJONSBYGGING:

- kartlegging av nasjonen- bygge tradisjonar / fag- bygge fellesskap

- formidle ideologi / verdiar - politisk utvikling

- utvikle offentlegheit

21

Kartlegging:

- 1743: Meldingar frå norske prestar (ma rare ord, uvanlege namn)

-Den historisk-topografiske litteraturen (Hans Strøm)

- Ordsamlingar (Schnabel, Hallager )

- Utgjeving av norrøne tekstar

- Det nasjonale gjennombrotet

22

- Eilert Sundt

- P.A. Munch: Det norske Folks liv og Historie(1851 – 1863)

-J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon 1814 – 1880 (1883 – 1908)

- O. Rygh: Norske Gaardnavne (1897 - )

- A. Helland: Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet (1884 – 1921)

23

-Norge i det nittende aarhundrede (1898 – 1902)

”uttrykker en nasjonal fremskrittstro uten like”

”en nasjonal-evolusjonær katekisme”

- H. Koht: Våre høvdinger (1914/ 1929)

- Norsk biografisk leksikon (1921 - )

24

Også: Ei rekke reisehandbøker frå 1840-åra av

”Gjestgiveren har 2de smukke Døttre”

”Værtinden meget snaksom”

25

1700-talet

-1736/1739: konfirmasjon og skule

- tekstar med norsk-patriotiske tema i siste halvdel av hundreåret

- sjangermessig differensiering (ulike interesser)

- på veg mot ei offentlegheit der status må vike for argumentasjon, der alle emne kan drøftast. Adressekontor, aviser, tidsskrift,

- skrifta som grunnlag for mange endringar

26

Tradisjon for å lese litteraturen frå 1700-talet gjennom arven frå nasjonalromantikk og romantikk.

”Vi ble alle romantikere når det gjaldt synet på litteratur”(Per Meldahl)

27

Ludvig Holberg:

”Forberedelse til Zenobia”(Heltehistorier,1739)

- stiller spørsmål ved tradisjonelle oppfatningar: her om kvinnerolla

- alt i naturen er fornuftig, erfaring fortel det- Naturretten: alle menneske er fødde like, og med same menneskeverd- ”Ethver person maa anvendes til sit rette brug..”- ”..vanen og opdragelsen forveksles med naturen….”

28

Gerhard Schøning (1722 – 1780):

Norges Riiges Historie (1771 – 81)

29

Tre tilnærmingar til Schøning:

1.Schøning og forestillingar om det norske

2. Påverknaden på norsk litteratur

3. Schøning, Nærum og læreverket

Rettleiing: sjå www.skolenettet.no

30

Tekstforslag

G. Schøning: Norges Riiges Historie  (1771), utdrag henta frå Eriksen m.fl. (red): Kulturanalyse. En teksthistorie. Pax, 2008. Sjanger: Fagtekst.

Knut Nærum: Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen (2002), utdrag s. 58 – 67. Cappelen, 2002.

Dei to tekstane som er valde her, er skrivne med om lag 240 års mellomrom, begge prega av si tid. Gjennom lesing av to så ulike tekstar må elevane tenkje gjennom og vurdere ulike lesestrategiar i praksis.

31

Individuelt arbeid:

a) Samanlikn stil og framstillingsmåte hos Schøning med eit kapittel frå historieboka elevane brukar.

b) Samanlikn stil og framstillingsmåte hos Nærum med eit kapittel i norskverket elevane nyttar.

32

Etterarbeid knytt til andre hovudområde/ kompetansemål

Føredrag om forestillingar om det norske/norsk eigenart.

Gruppearbeid: Les dikta For Norge, kjempers fødeland av Johan Nordahl Bruun og Birkebeenersang av Claus Frimann i lys av Schønings tekst.

33

1800-talet

-Ny forfatning 1814: stor skriftproduksjon

- Den politiske, økonomiske og sosiale utviklinga på 1800-talet

- Folkeopplysning: tidsskrift, aviserWergeland: For Almuen, For ArbeidsklassenFolkevennen (Ole Vig, Sundt)

- Selskapet for Norges Vel (1809)

- Skule og lesebøker: frå kristendomsskule til borgarskule

34

Slutten av hundreåret:

Eit samfunn der skriftmedium vert nytta for å handtere stridspørsmål av alle slag (framleis; folkemøta og folketalarane!)

Sakprosaen vert ein sentral faktor i utviklinga av det demokratiske Noreg: alle dei politiske debattane, religionsspørsmåla, moralen, kvinnesak osv.

Embetsmannsstanden mister politisk, kulturelt og retorisk hegemoni

35

I løpet av 1800-talet:

Overgang frå klassiske ideal til nasjonale, og frå religiøse til verdslege tema

36

Etablering av fag, Universitetet 1813

- Historie- Jus- Medisin- Geologi- Botanikk- Zoologi- Kunsthistorie

37

Norsk bokproduksjon 1814 – 18492812 titlar

Teologi 591Historie 440Jus 365Naturvitskap 214Matematikk 50

38

Historiefaget – sterk vekt på middelalderen:

P.A. Munch: kjeldekritikk

Sars: Udsigt over den norske Historie (1873 – 1891)

sentralt omgrep: ”fremadskridende Udvikling”

39

Hovudspørsmål for forskarar og kunstnarar:

Kva er det norske? Ein samanheng i norsk historie?

Arbeidet for å skape ein norsk identitet førte til ein omfattande produksjon av sakprosa.

Ei skrift prega av vekstmetaforar og nasjonale verdiar

40

”Vi ere bestemte til endnu at udføre store Bedrifter paa Verdens Skueplads; vare de gamle Normanner det civiliserede Europas Skræk, saa skal det ny Skandinavien være Civilisationens Asyl; vore Urfjelde, eller meget meir vor opplyste, fri og enige Aand skal danne den Skjærgaard, hvorimod Barbariets og Despotiets truende Bølger skulde brydes og kastes matte og kraftesløse tilbage. Det staar skrevet ”hertil og ikke længer”

(Marcus Jacob Monrad, 1844)

41

Sentralt forfattarskap på 1800-talet:

Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824)

- mangfald av sjangrar- 1796 – 1805: sel 200 000 eks av skriftene sine

”Han gjør nærmest egenhendig boka til et massemedium her til lands. Generasjoner av nordmenn har fått sitt syn på Gud, jeget og verden formet av Hauges forfatterskap”(Trygve Riiser Gundersen)

42

Peter Chr Asbjørnsen (1812 – 1885)

Vår første populærvitskaplege sakprosaforfattarNaturhistorie for Ungdommen, 6 band (1838 - )

Fornuftigt Madstel (1864)- Glye (Gelantin)- Ribbebiter (Kotelettar)- Skorpe (Gratin)- Stuvning (Ragout, Fricassé)- Duppe (Sauce)

Også framlegg om: jordmonn, vindfall, rotvelte

”Darwin´s nye Skabningslære” (1861)

43

I siste halvdel av 1800-talet:

- organisasjonssamfunnet: storprodusent av sakprosa

- deloffentlegheiter: landsmålet, kvinnerørsla, religion, bondevenene

- språkleg fornying, mot munnleg inspirert stil(Vinje, Garborg, Bjørnson)

44

Camilla Collett (1813 – 1895)

- produktiv essayist- kvinneperspektiv, kamp for sosiale, økonomiske og moralske rettar- ambivalent til det moderne

- to særtrekk ved skrifta hennar:- brukar eige liv som utgangspunkt og kjelde: nødvendig å vere personleg til stades i teksten- brukar sitat og allusjonar frå klassisk litteratur

- ”Strikketøisbetraktninger” (1842)

45

”Idet jeg sender disse Optegnelser ud i Verden, hører jeg allerede den Dadel, der vil møde dem fra en stor Del Læsere: De er for sterkt knyttet til en Personlighed, eller for at bruge et populært Udtryk: Man taler deri for meget om sig selv (…..)

O, hvem har Mod til en saadan! (=sjølvbiografi). Afklæde sig Stykke for Stykke, som for Guds Aasyn! Skrifte sig selv, med sine Anlæg, sin Natur, sin Udvikling, sin Forkvakling, det ømmeste, det saareste, det sterkeste, det kleineste, rive op i de Vunder, der behøver et helt Liv for at læges! Og dog, gid han kunde! Ethvert Stykke saadan levende Bekjendelse vilde være mere værd end den bedste Biografi bagefter…”

(1868)

46

”Jeg forsøker å skrive om livet akkurat her, akkurat nå, hvordan det er å være menneske i denne verden, og da er det selvfølgelig mest nærliggende og enklest å bruke meg selv”

”Det eneste jeg så verdien i, som fortsatt ga fra seg mening, var dagbøker og essays, det i litteraturen som ikke handlet om fortelling, ikke handlet om noe, men bare bestod av en stemme, den egne personlighetens stemme, et liv, et ansikt, et blikk man kunne møte”

(Karl Ove Knausgård)

47

Eilert Sundt (1817 – 1875)Noregs første sosiolog, fagbyggar. Naturvitskapleg ideal

Ville avdekke folke levekår og den norske nasjonalkarakteren.

Ambivalent til det moderne, tilhengar av framsteg og utvikling, men samstundes nostalgisk

Dialogisk skrivemåte: samtalen (med folk og seg sjølv): ”… sætte sig i et livligt vexelforhold med…”, ”… ha fortrolig omgang med….”

48

Aasmund O Vinje:

Grunnleggar av moderne journalistikk, mange sjangrar.

Essayist: set seg sjølv i scenemunnleg, folkespråketkarnevalskultur

Både språklege og sosiale provokasjonar.

Ettertidas Vinjebilde: den tragiske lyrikaren

49

Om journalisten:

”…skulde være en Lærer for Folk og Stat. Han skulde staa paa Videnskabens og Civilisationens Høider, hvorfra han kunde overskue det Hele i sin organiske Sammenhæng. Han skulde, saa at sige, føle paa Nationens Puls og som en kjærlig Læge forordne de bedste Mediciner”

(programartikkel i Drammens Tidende 1851) 

50

Arbeidsoppgåve:

Samanlikn Vinje: Ferdaminni fraa sumaren 1860

(1861)og

Vesaas: ”Ved tunellgapet” (1958)

51

Arne Garborg: ”Avstengjingstanken” (1878)

-”Stengja Tankar ute er i Lengdi likso vandt som aa stengja fraa seg Lufti”

- Utviklingstanke: kvart folk som eit menneskeliv

- ”.. fritt Sjølvval og fri Grannsking”

-”Avstengjingstanken, liksom all Aandstvang, avvyrder Mannsnaturen og set Folk i Rad med Fe”-

52

”Fara ikring og skræma vitlause med Helvites Eld og Djevelens Klo og Tonn, og so ved den Rædsla elder Støkken jaga dei inn i Trui elder halda dei fraa aa tenkja og prøva seg fyre, det er ukristeleg Ferd.”

53

1900-talet:

Ein veldig vekst i sakprosa-produksjon: nye massemedium, kommunikasjonar, industrialisering, urbanisering, kunnskapssamfunn, organisasjonssamfunn, forbrukarsamfunn, velferdssamfunn

(SAKTEKST-produksjon??)

54

Reiseskildringar er populære gjennom mange tiår:Nansen, Amundsen, Angell

55

Roald Amundsen: Sydpolen (1912)

samanlikne med skildringa i

Kåre Holt: Kappløpet (1974)

56

Odd Arnesen: Roald Amundsen som han var(1929 m.fl.)

”- mannen som ikke nølte et sekund da hørte andre var i nød. Han som hadde levd et liv i dåd med døden for øynene så mangen gang. Her øvde han sin vakreste dåd, utan store talemåter satte han livet inn. Vidt fór han i levende live, alle mål han satte seg, nådde han og mer til. Hans minne vil leve evig i det norske folket, sagnet vil gå om ham som vår tids Olav Trygvason. Han var jordomfavneren, tilbakevenderen.”  

57

”En ørn skal ikke stedes til hvile av en prest, ikke dekkes av et flagg, ikke følges av en hop. En ørn skal leve og dø som en herre. Dertil er ørner skapt.”

(frå ein nekrolog) 

58

Dei første tiåra av 1900- talet:

Mange fagbøker for barn og unge: skape forbilde = eit nasjonalt prosjekt

59

Fornying av preike-sjangeren:Munnleg, personleg, innslag av det moderne i bildebruk:

”Bønnen er Telefonen til Himmelen. Telefon? Da maa der Traad til og Apparat. Traaden er Troen. Apparatet i dit Hjerte er Kjærligheden – din lille Kjærlighed til Gud. Lad der ikke være ”Slyng paa Traaden”

(J.J. Jansen)

60

KATTI ANKER MØLLER (1868 - )

Aktiv på mange felt: opplysningsverksemd knytt til helse, hushald – men særleg til ”Moderskapets frigjørelse” 1915: oppheving av § 245, tre år straff for abort – og rett for kvinna til sjølv å bestemme Nøktern stil, tilvisingar til vitskap og erfaring. Tek avstand frå sentimentaliteten som er knytt til morsrolla. Uvitenheit må fjernast, bygge på fakta og røyndom.

OPPLYSNING OG FRIDOM

61

Den personlege fridomen er ”frugten av den moderne kvinneemansipasjon”, seier ho:”Vi står først ved begyndelsen til den egentlige kvinnesak: moderskapets frigjørelse, barneproduktionen under kultur, kvindens selvbestemmesle over sin egen krop i egteskapet” ”Vi elsker moderskapet og vil dets vel, men i fuld frivillighet og under eget ansvar” 

62

MELLOMKRIGSTIDA

Brytningstid – politisk og kultureltTekniske nyvinningar, straum av folkeopplysande skrifter og rettleiingar

Stikkord: teknisk-rasjonelle løysingar. Saklegheit.

Utvikling og framgang kan planleggast og målast. Utviklingsoptimisme og fornuft.

63

Rasjonelle løysingar på alle problem: - undervisning- rettskriving- helse- rasespørsmål-

64

Edgar Schieldrop: Teknikkens vidundere i fartens tidsalder (1934).

Internasjonal suksess. Målbar ei veldig tru på teknikkens avgjerande innverknad på menneskas veg til lukke. ”…skrevet ut fra en positiv tro på at teknikken, om den får sjansen til det, vil bli det avgjørende maktmiddel i menneskets hånd viss noensinne en lykkeligere og angstløs tidsalder skal kunne kjemper fram på denne jord”

65

Også folkeopplysning knytt til arkitektur, innbu, kunsthandverk, byggeskikk.

Norske folkeskrifter 1902 – 1964 (96 hefte, samla oppl 400 000)

  

66

Ein ny mediealder: RADIO. Prega av folkeopplysningstanken: føredrag, kåseriFILM – også dokumentarfilm Men skrifta framleis viktigaste medium for debatt og offentleg ordskifte 

67

To sterke retoriske retningar: 1: Mytisk, symboltung, bakovervend – nyromantiske inspirert. Ei sterk forskyving mot det norske. 900-årsjubileet for Stiklestad, Bondepartiets retorikk. Dei nasjonale mot dei internasjonale kommunistane, samfunnsnedbrytarane i AP.Nasjonal samling. 2: Rasjonell, framoverretta, planorientert

68

” Å skrive historie(…) var for den generasjonen som stelte med dette i mellomkrigstida, ei nasjonal konsolideringsoppgåve; det var å leve opp til kravet om å skape samanheng, konstruere liner og helst komponere ei forteljing om framgang, om norskdom undervegs til fullending”

(Asbjørn Aarseth) 

69

OLE HALLESBY (1879 – 1961)

”Kommunismen angriper den kristne samfundsmoral. Psykoanalysen og skjønnlitteraturen angriper den kristne individualmoral” (1931) ”Det egenartede ved vor tids sociale liv er efter mit syn det bevisste hedenskap, som trænger ind baade oppe og nede i samfundet, og maalbevist søker at avskaffe det kristelige syn paa samfundet og dets lovgivning” (1928)

70

ETTERKRIGSTIDA Oppbyggingstiår etter krigen: økonomisk vekst- og oppgansperiode Skulegang får større betydning – støre elev- og studentkull: samfunnsfaga sin streke vekst er eit kjennemerke på perioden (både som styringsreiskap og som kritikk). Sosialøkonomiens tenkjemåte og terminologi grip om seg. 

71

Utvikling mot FORBRUKARSAMFUNN 1950-åra: husmoras tiår Ungdomskulturen : 60- og 70-talet Framleis sterk tru på opplysning: LEKSIKONA!! Pocketbøker, debattbøker, billegboka: samfunnsinteressa

72

Ved tusenårsskiftet:

Nasjonsbygginga og gjenreisinga hadde gjeve samfunnet felles prosjekt, i dei siste tiåra av hundreåret manglar eit slikt tydeleg samlande prosjekt. MarknadstenkingaMedieutviklinga – internett Bøker blir forbruksvarer, innretting mot bestseljarar, kjendisar 

73

Utfordring: norsk som vitskaps- og forskingsspråk. + forretningsspråk Sakprosaens funksjon som felles referanseramme utfordra 

74

DAGBLADET SI KÅRING AV DEI 25 VIKTIGASTE SAKPROSABØKENE ETTER ANDREVERDKRIGEN (2008)  1. Georg Johannesen, Om den norske tenkemåten (1975)2. Jens Arup Seip, Fra embedsmannsstat til ettpartistat... (1963) 3. Hans Skjervheim, Deltakar og tilskodar... (1976)4. Ottar Brox, Hva skjer i Nord-Norge? (1966)5. Arne Næss, Filosofiens historie (1953)6. Åse Gruda Skard, Ungene våre (1948) 7. Kjartan Fløgstad, Loven vest for Pecos (1981)8. Jens Bjørneboe, Vi som elsket Amerika (1968)9. Berit Ås, Kvinner i alle land... (1981) 10. Thor Heyerdahl, Kon-Tiki (1948)

75

11. A. Skouen, Rettferd for de handicappede (1966)12. M. Gullestad, Det norske sett med nye øyne.. (2002)13. Hanna Kvanmo, Dommen (1990) 14. Ingrid Espelid, Ber til bords (1967) 15. Erik Dammann, Fremtiden i våre hender (1972) 16. Åsne Seierstad, Bokhandleren i Kabul (2002) 17. Karin Sveen, Klassereise (2000) 18. Tove Stang Dahl (red.), Kvinnerett I-II (1998) 19. Gunnar Skirbekk, Nihilisme? (1958) 20. Rune Slagstad, De nasjonale strateger (1998) 21. Nils Christie, Hvis skolen ikke fantes (1971) 22. Carl Fredrik Wisløff, Jeg vet på hvem jeg tror... (1946) 23. Knut Hamsun, På gjengrodde stier (1949) 24. Haakon Lie, Slik jeg ser det (1975) 25. Dagfinn Grønoset, Anna i ødemarka (1972) 

76

DET FLEIRKULTURELLE NORGE: ”Den norske befolkninga har – også uavhengig av innvandringa – blitt mindre homogen i verdispørsmål enn tilfellet var noen tiår tilbake. Troen på allmenngyldige verdier er svekket. 

77

Den nye innvandringa har stilt nasjonalstaten overfor et nasjonsbyggings-prosjekt av en annen orden. Nye etniske og nasjonale grupper skal innlemmes i den store fortellingen om nasjonen Norge, og bli en del av det kollektive minnet”

(Grete Brochmann, Norsk innvandringshistorie 3 (2003)

78

Nokre eksemplariske tekstar:

79

Øverland: Kristendommen – den tiende landeplage” (1933)

Hallesby: ”Omvend deg – nå” (1953)

80

Mellomkrigstida:

Evang: ”Onani”, Populært tidsskrift for seksuell opplysning (1932)

Lise Lindbæk: ”Jarama”, Bataljon Thälmann (1938)

Halldis Neegård Østbye: ”Jødenes krig”, Jødeproblemet og dets løsning (1943)

81

Etterkrigstida:

Georg Johannesen: ”Vi går ikke i fakkeltog for Albert Schweitzer” (1954)

Lars Roar Langslet: ”NRK og fremtiden” (1982)

Mads Gilbert: ”Gaza-sms”, (2009)