på sosiale Agenda Smart - Dagens PerspektivSmart Kjapp Om- stridt Agenda Profesjonelle kunnskapsnettverk Lederverktøy: Slik blir du god på sosiale medier 16 30 32 8 2 Nr. 2 fredag

A-POSTABONNEMENT

Glasstak-debatten: Kvinner må selv knekke karriere-kodene

NHO: De nye radikalerne

Nr. 2 fredag 10. januar 2014 » 27. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no

I SMIA er det ROM for alle som har rom for andre

www.businessmastering.no/smia

Det er få andre norske toppsjefer det er like delte meninger om som Orkla-sjef Åge Korsvold, viser Ukeavisen Ledelses toppsjefanalyse.

Lønner seg ikke å være flink: I Norge blir ikke �inke belønnet

Smart Kjapp Om- stridt

Agenda

Profesjonelle kunnskapsnettverk

Lederverktøy:Slik blir du god

på sosiale medier

16

30

32

8

2 Nr. 2 fredag 10. januar 2014 Ukeavisen Ledelse

Ved redaktør Magne Lerø

Leder

NHO har i årevis krevd av arveav-giften må bort. Den er nå en saga blott. De vil også skrote formues-

skatten. Det er regjeringen for så vidt enig med dem i, men dette hører til saker som det ikke er like enkelt å gjøre noe med i praksis, fordi det har en del negative virk-ninger. Det vil nemlig føre til noen tusen nullskattytere. I Frp er de dessuten lite interessert i å redusere skattene landets rikeste må betale uten at det gis skikkelige skattekutt til folk �est. Det eneste som har skjedd i år, er at prosentsatsen er redusert, men grunnlaget for skatten har faktisk økt noe.

I forrige uke rykket �nansminister Siv Jensen ut med beskjed om at hun vil ha skattelette for bedriftene og at man da ikke kommer utenom å vurdere å redusere sel-skapsskatten, sammen med blant annet avskrivingsreglene. NHO iver naturlig nok for at bedrifter skal ha anledning til å større avskrivninger som vil føre til at det skatt-bare overskuddet blir redusert.

Selskapsskatten har de siste årene ligget på 28 prosent, men regjeringen reduserte den til 27 prosent i budsjettet de la fram for 2014. Jens Stoltenberg ga samtidig signaler om at den kunne bli redusert ytterligere fordi Norge må ta hensyn til hva som skjer i de andre europeiske landene. I EU er sel-skapskatten på vei ned.

Skogen Lund vil ha merIstedenfor å si seg fornøyd med signalene fra regjeringen, rykket NHO-sjef Kristin Skogen

Lund ut i Dagens Næringsliv med krav om at selskapsskatten måtte reduseres til under 20 prosent. Det er et hodeløst forslag. Frps �nanspolitiske talsmann, Gjermund Hage-sæter, sier til DN at han er forvirret med hensyn til hva NHO vil prioritere. Saken er at NHO ikke prioriterer. De framstår som en «både i pose og sekk»-aktør.

Venstre og KrF vender tommelen ned for NHOs drastiske kutt i selskapsskat-ten. Når Høyres Svein Flåtten sier han har «sans» for NHOs forlag, men at han vil vente til Scheel-utvalget har konkludert, bedriver han intet mindre enn tåketale. Lederen i regjeringens skatteutvalg, Hen-rik Scheel, mener det vil oppstå skattetil-pasninger hvis ikke et kutt i selskapsskat-ten følges av tilsvarende kutt i skatten på alminnelig inntekt for personer. Kuttes selskapsskatten til 20 prosent, blir det 18 milliarder i reduserte skatteinntekter. Hvis personskatten skal følge med, blir det 70 milliarder i tillegg.

Direktør i NHO, Petter Hans Brubakk, ønsker at Scheel-utvalget skal komme med en løsning der man kan redusere selskapsskatten uten at personskatten føl-ger med. En skjønn drøm. Omtrent som Høyre som ønsker at de skal kunne fjerne formuesskatten uten å skape en arena for nullskattytere. Det minste de må gjøre hvis de skal skrote formuesskatten, er å innføre en høy skatt på dyre boliger.

Brubakk sier også til DN at det er feil å sette formuesskatt og selskapsskatt opp mot hverandre. Han må be�nne seg i sin egen lille verden. For politikerne er det slike prioriteringer det handler om. Reduserte skatteinntekter må kompen-seres med økt bruk av oljemilliarder. Det er NHO også i mot, fordi det vil skape press

i økonomien. De vil heller ha kutt i o�ent-lige utgifter, men det er i første rekke når det gjelder å kreve økt satsing på vei, jern-bane og forskning. Hvor har NHO tenkt å ta disse pengene fra?

NHO kan selvsagt hengi seg til drøm-men om at skattekutt har vekstfremmende e�ekter. Det har det neppe dersom det fører til at det o�entlige pøser på med �ere oljemilliarder.

På sidelinjenProblemet i norsk økonomi er ikke at bedriftene som går med overskudd skattes for hardt. Problemet er våre høye lønns-kostnader. Holden-utvalget, som la fram som la fram sin innstilling før jul, tok til orde for å redusere tempoet i oljeutbyggin-gen for å dempe lønns- og kostnadsnivået her i landet. Det vil heller ikke NHO være med på.

Med Frp i regjering har det senket seg en realisme over norsk politikk. Men NHO durer i vei med ønsker, krav og meninger som ikke henger på greip for den som er opptatt av å føre en ansvarlig politikk som tjener landet som helhet.

NHO vil at det skal satses mer på sko-len og lærere. Flinke lærere koster. De vil også at det skal satses �ere ressurser på femåringene i barnehagen. De vil ha �ere tiltak for at unge fullfører sin utdanning og har tatt til orde for at bevilgningene til forskning øker. I tillegg vil de at det skal brukes �ere milliarder på utbygging av veier og jernbane.

De vil altså bruke langt �ere milliar-der på disse tiltakene. Det er nå så. Men NHO vil kombinere det med kutt i skatter og avgifter. De sier �nt lite om hvor de vil kutte kostnader.

NHO har overtatt Frps rolle som produ-sent av ønskelister det ikke er økonomisk dekning for. NHO har tradisjonelt vært opptatt av å redusere o�entlige kostna-der og har ønsket en stram økonomisk politikk. Det virker som om de har forlatt denne linjen. Det vil de hardnakket hevde de ikke har. Men det er vitterlig slik de nå framstår. Man kan ikke operer med like lange ønskelister som NHO og samtidig hevde man er opptatt av å kutte kostnader i o�entlig sektor.

Hvis regjeringen bestemmer seg for å redusere skattene, er det større grunn til å lette beskatningen for bedriftene enn folk �est. En kan oppnå mer med å senke selskapsskatten en formuesskatten. Dette bør være regjeringens prioritering.

Enøyde NHODet spørs om NHO innerst i sjelen er noe annet enn en enøyd interesseorganisasjon for bedri�seiere som vil ha mest mulig i egen lomme. Den økonomiske politikken de tar til orde for, henger ikke på greip.

«NHO har overtatt Frps rolle som produsent av ønskelister det ikke er økonomisk dekning for»

Av Magne Lerø[email protected] Magne Lerø[email protected]

Administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund, opererer med ønskelister på gammelt Frp-nivå. Samtidig ber hun om historisk store kutt i skattene for nærings-livet.

FOTO: SCANPIX

3Ukeavisen Ledelse fredag 10. januar 2014 Nr. 2

Jobben til en politiker er å påvirke og fatte beslutninger. Senterparti-ets velgere vil ha politikere som står

på for å sikre sine særinteresser. I Lærdal er alle skjønt enige om at den nye E6 bør legges i tunnel utenom bygda for å unngå støy og forurensing og ødelegge mer av kulturlandskapet. Daværende samferd-selsminister Marit Arnstad gikk inn for tunnel, men en kortere en enn den som til slutt ble valgt. Den løsningen regjerin-gen landet på kort tid før de gikk av, koster 400 millioner mer enn om veien ikke blir lagt i tunnel. Vegdirektoratet kunne ikke anbefale denne pengebruken. De hevdet samfunnsnytten av tunnel ikke sto i for-hold til kostnadene.

Det skjer hele tiden at politikerne vel-ger løsninger som er samfunnsøkonomisk tvilsomme. Det hadde vært samfunnsøko-nomisk langt mer lønnsomt å legge E18 i tunnel i det tett befolkede området mel-

lom Oslo og Asker. Selv om en tunnel her ville koste mye mer, hadde kostnadene per husstand som �kk nytte av det bli en brøk-del av «nyttekostnaden» i Lærdal.

Samfunnsøkonomisk ulønnsomtDen nye regjeringen har varslet at de i større grad vil legge det som er sam-funnsøkonomisk lønnsomt til grunn for den utbygging av veinettet som skal skje framover. Med Sp i regjering nyttet ikke det. De kjemper for distriktenes interesser. I de åtte årene de har hatt makten, er det blitt bygget veier og tunneler som nåvæ-rende regjering ikke vil gå inn for.

Når hele Lærdal og et enstemmig kom-munestyre, mener at E6 bør legges i tunnel, blir ikke Liv Signe Navarsete inhabil fordi om gården hun bor på vil ha stor nytte av at E6 legges i tunnel. Hun taler hele bygdas sak, ikke sin egen. Det er så uproblematisk det kan få blitt at hun forsøkte å påvirke miljø-

vernminister Bård Vegard Solhjell til å velge den løsningen folk i Lærdal ønsker seg.

Abid Raja (V) var den første som skrek opp om at dette var en alvorlig sak og at Kontroll- og konstitusjonskomiteen måtte behandle den. Framfor å synse i vei, burde han ha bestrebet seg på å opptre prinsi-pielt ved å klargjøre hva han mener er problemet. Det var forfriskende at Kristin Halvorsen i går tok et oppgjør med det politiske habilitetshysteriet. Hun mener det fullstendig skivebom å kritisere Navar-sete for at hun følger opp det velgerne hen-nes er opptatt av.

Liv Signe Navarsete bør skrives ut av denne saken jo før jo heller. Kontroll- og konstitusjonskomiteen bør selv klare å trekke den konklusjonen.

Et annet forhold som er brakt inn er at regjeringen fattet denne beslutningen få dager før de gikk av. Dette er en sak komiteen kan vurdere om det er grunnlag for å ta opp. Det kan være det er behov for en prinsipiell grenseoppgang om hva en regjering som sitter på oppsigelse kan foreta seg. Men det har ikke noe med Navarsete å gjøre. Det er samferdselsministeren og miljøvernminis-teren som utreder og beslutter i slike saker. Skal komiteen ta opp denne saken, er det Jens Stoltenberg som bør stilles til ansvar. Det er han som skal påse at den avtroppende regjeringen han leder holder seg innenfor den konstitusjonelle sedvaneretten.

Habile NavarseteNår Liv Signe Navarsete forsøker å påvirke regjeringen til å legge E6 i tunnel gjennom Lærdal, gjør hun jobben sin og er habil så det holder. At beslutningen regjeringen fattet er uklok, er noe annet.

Opplæring etter dine mål Vi kartlegger kompetansen til dine ansatte og skreddersyr opplæringen for dem.

Du bestemmer: z hva som skal læres z tidspunkt for opplæringen z hvor undervisningen skal foregå

z Personal- og endringsledelse z Prosjektledelse z Arbeids- og organisasjonspsykologi z Motivasjonspsykologi z 1. avdeling jus z Regnskapsfører z Samhandling, mestring og helse z 23 ulike språk tilpasset forskjellige forretningsområder z Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) z Forberedelseskurs til Norskprøve 3 og Bergenstesten z Dataopplæring z Videregående opplæring z Mester- og yrkesfag z Fagbrev

Ring oss i dag!

Sammen sørger vi for oppdaterte og motiverte medarbeidere i din bedrift.

Vi tilbyr blant annet:

Vi har en stor lærerstab med spesial kompetanse og lang erfaring i å undervise og tilrettelegge opplæring for bedrifter.

folkeuniversitetet.no [email protected] tlf: 03838


På vei mot norsk boligboble?

Av Bård [email protected]

Nobelprisvinner i økonomi, Paul Krugman, frykter en norsk boligboble. Han viser til at norske husholdningers gjeld i prosent av

disponibel inntekt overstiger 200 prosent i dag. Til sammenligning var gjelden i USA på 110 prosent i 2007, før boligboblen sprakk.

Økonomiprofessor ved Norges Handelshøy-skole (NHH), Ola H. Grytten, utelukker ikke at Paul Krugman kan få rett i sine spådommer.

– Det kan absolutt bli en boligboble i Norge. Samtidig er det mye i markedet som tyder på at prisene er på jordet – på lang sikt, sier han.

Grytten peker på at vi har høy arbeidsinnvand-ring og lav arbeidsledighet, faktorer som etter hans mening bidrar til at prisene er forståelige.

– Vanskelig for utlendingerStatsminister Erna Solberg reagerer på sammen-ligningen, og det samme gjør �ere andre norske

samfunnstopper og fagpersoner.– Det er veldig vanskelig for utlendinger å vur-

dere norsk økonomi. Vi har en helt annen sam-mensetning av for eksempel velferdsordningene våre, sier hun til Dagens Næringsliv.

Solberg forteller at det er ett område nordmenn låner og sparer penger til, og det er bolig.

– Utgangspunktet vårt er at så lenge sysselset-tingen og konkurransekraften opprettholdes, så er det ikke fare for boligmarkedet og gjelden som hver enkelt familie har, sier hun til samme avis.

Krugman, derimot, mener at forskning viser at folks evne til å betjene boliglån ikke primært avgjøres av sysselsetting, men av prisveksten i boligmarkedet.

Forstår ErnaOla H. Grytten forteller at de norske boligprisene helt klart er for høye på lang sikt. Han har forstå-else for at Erna Solberg peker på utenlandske økonomers grunnlag til å forstå den norske øko-nomien, som er annerledes.

– Kan gå mot boligbobleTidligere nobelprisvinner i økonomi, Paul Krugman, advarer mot boligboble i Norge, men statsminister Erna Solberg avfeier advarselen med at utenlandske økonomer har gale referanserammer. – Krugman kan ha rett, sier økonomiprofessor.

«Det kan absolutt bli en boligbo-ble i Norge.»

FOTO: TRONDHEIM HAVN

– Ikke bekymretFinansanalytiker Stig R. Myrseth i Dovre Forvaltning er ikke bekymret for boligmarkedet i Norge.

– Ikke bekymret– Ikke bekymret– Ikke bekymret– Ikke bekymret– Ikke bekymret– Ikke bekymret– Ikke bekymret– Ikke bekymret– Ikke bekymret– Ikke bekymret– Ikke bekymret– Ikke bekymret– Ikke bekymret– Ikke bekymretFinansanalytiker Stig R. Myrseth i Dovre Forvaltning er ikke bekymret for boligmarkedet i Norge.

– Jeg forstår Erna. Norsk økonomi er annerledes enn andre lands. Stor arbeidsinnvandring er an av årsakene til dette, sier han.

Han presiserer at det ikke nødvendigvis alltid kommer til å være slik. Han heller mer mot teorien om at Norge er i en unntakstilstand.

– Spørsmålet er om det alltid vil være slik. Det tror jeg ikke. Norge kan ikke være i en unntakstil-stand for alltid. Likevel tyder mye på at boligpri-sene ikke blir like høye som i andre land, utdyper han.

Grytten hevder at en annen årsak til høye nor-ske boligpriser er nye boligtekniske krav, som er blitt innført.

– Disse kravene er vesentlig strengere enn i andre land, sier Grytten.

Erna Solberg sa til NHOs årskonferanse at Nor-ges utgangspunkt er at så lenge sysselsettingen, jobbskapingen og konkurransekraften opprett-holdes, så er det ikke fare for boligmarkedet og gjelden som den enkelte familie har.

Stig Myrseth i Dovre Forvalt-ning er ikke bekymret for boligmarkedet i Norge.

-Jeg støtter Erna Solbergs vurdering. Norge har sterk befolkningsvekst, og er kåret til verdens beste land å bo i.

Med åpne grenser i EØS vil innvandringen fortsette. Det vil gi voksende behov for boliger fremover, sier Myrseth.

Han peker også på at Norge ikke har hatt spesielt sterk nybyggingsaktivitet, i motset-ning til for eksempel Spania og Irland før boligkrakket.

– Det betyr likevel ikke at vi ikke kan få noe boligkrakk. Går det fryktelig galt med norsk økonomi, kan boligprisene også falle mye. For at det skal gå ordentlig galt med norsk økonomi, må imidlertid oljeprisen trolig falle under 90 dollar per fat, understreker han.

Stig Myrseth har tidligere luftet mulighe-tene for at 2014 kunne bli boblens år på sin blogg.

– Hyperekspansiv pengepolitikk kombi-nert med tiltakende optimisme skaper en ualminnelig fruktbar grobunn for spekula-sjon. 2014 kan bli boblenes år, skrev han.

Langtidsferie på Costa del SolFørsteklassesleiligheter med havutsikt

Du bor på Holiday Polynesia, et nytt hotell-anlegg, kun femten minutters spasertur fra havet i Benalmadena. De velutstyrte leilig-hetene er på 70 m² inkludert balkong. Velg mellom tre eller � re ukers opphold.

Avreise fra Oslo 18. eller 21. februar 2014Avreise fra Rygge 19. februar 2014

3 uker kr 8 790 / 4 uker kr 9 970

Antikkens perlermed historiker Knut Ødegård

Bli med Knut Ødegård på en historisk reise til antikkens perler i Italia. Opplev Napoligulfens dramatiske historie, og gå langs Pompeiis tidløse gater. Se de godt bevarte greske templene i Paestum og nyt solnedgangen på Capri. For ikke å glemme, Sorrento med de vakre hagene, kjent for sine appelsin- og sitrontrær i terrasser oppover � ellveggene.

30. april–7. mai 2014 fra kr 16 790

Møte med det gamle og nye Tysklandmed tidligere NRKs korrespondent Olav Gran-Olsson

Bli kjent med historien rundt murens opprin-nelse og fall og opplev Berlin, Leipzig, Dresden og Luthers by Wittenberg. Underveis blir det interessante foredrag og innføring i Tysklands historie av Olav Gran-Olsson, journalist og tidligere NRKs korrespondent i Tyskland.

13.–19. april 2014 kr 14 890

www.escape.no tlf. 22 01 71 71 · [email protected]

Vikingenes Island med journalist og historiker Halvor Tjønn

Sammen med Halvor Tjønn besøker vi den sørlige delen av Island, som var området hvor vikingene først gikk i land. Vi får en innføring i en spen-nende historie og besøker flere av Islands store attraksjoner, blant annet Den blå lagunen og Geysir.

29. mai–3. juni 2014 kr 13 980

Livsstil og velvære på Kreta med Dr. Fedon A. Lindberg

Kreta er på sitt vakreste om våren! På Middelhavets største greske øy lokker herlige vårdager med sol og varme i grønne omgivelser. Her settes fokus på bevistgjørelse av mat som kroppen har godt av, i tillegg til å ta vare på hud, kropp og sjel. Du tre� er Fedon Lindberg på Reiselivsmessen.

26. april–3. mai 2014 kr 12 950

Opplevelser med Escape TravelESCAPE TRAVEL tilbyr førsteklasses reiseopplevelser til alle kontinenter.

Våre dyktige konsulenter skreddersyr reiser tilpasset ditt budsjett. Vi tilbyr elvecruise,

cruise, togreiser og rundreiser med eller uten reise leder. På � ere av våre fellesturer har

vi med anerkjente foredragsholdere som er eksperter på sine områder.

Drømmer du om å reise på elvecruise i 2014? Bestill vår store Elvecruisekatalog!

2013Bestill spesialprogram!

Det meste er inkludert! Prisen gjelder pr. person i delt dobbelrom/leilighet og inkluderer flyreise, lokal transport, mange måltider (ikke på langtidsferien),

utflukter iht. program og norsk reiseleder.

Besøk oss på Reiselivsmessen

11.–12. januar.Stand 600


Eriksen sier i fraKringkastingssjef �or Gjermund Eriksen har tydelig merket at landet har fått en ny regjering. Han har lagt vekt på å ta signalene fra den nye ministeren på en konstruktiv måte. Slik må en daglig leder opptre i forhold til sin eier. Men det �nnes grenser. Den grensen tråkket Widvey over i går. Gjermund Eriksen ga klar beskjed om at han ikke vil inn på den veien Widvey bereder.

– Jeg er overrasket over det synspunktet, fordi Kultur-departementet tidligere veldig tydelig har de�nert Yr som en del av NRKs allmennkringkastingsoppdrag. NRK har drevet med værmelding i all tid. Det må være opp til meg som redaktør i NRK å avgjøre hvordan vi skal utføre det oppdraget. Det er klart at denne værmel-dingstjenesten som vi utfører sammen med Meteorologisk Institutt er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag. Det som er spesi-elt i denne sammenhengen er at hun som generalforsamling uttaler seg om et redak-sjonelt tilbud vi har hatt i 10–15 år, sier �or Gjermund Eriksen til Kampanje.

Når han på denne måten setter kulturminis-teren på plass, betyr det at han blåser til kamp for det NRK vi har i dag. Det er en dristig strategi, for det er Widvey som har makten.

Detaljstyre-ren Widvey– Jeg stiller også spørsmåls-tegn ved … eller la meg si det sånn, jeg er vel ikke helt sikker på om yr.no nødvendigvis er en vel-dig viktig aktivitet for en kringkasting, uttalte kulturminister �orhild Widvey til Aftenposten i forbindelse med en stu-dietur til London. Hun har tidligere varslet at hun vil se nærmere på NRKs oppgaver. Hun stiller nå spørsmål ved hvorvidt lisenspengene skal brukes til å drive vær-meldingstjenesten yr.no i samarbeid med Meteorolo-gisk Institutt (MET). Oppo-sisjonen grep begjærlig fatt i saken i Stortingets spørre-time onsdag.

De store mediehusene i Norge mener NRK i størst mulig grad bør holde på som i gamle dager, altså TV og radio. De ønsker at NRK skal satse så lite som mulig på nett, samtidig som de selv satser stadig sterkere på nett. Yr.no er blitt et symbol for hva NRK ikke bør holde på med. Schibsted eller TV 2 vil drive med den slags. De vil kunne tilby det som en betalingstjeneste eller ha det som et åpent tilbud.

Denne slags småting skal da ikke kulturministeren bry seg om. Det er hennes privilegium å foreslå store end-ringer i forhold til det NRK vi i dag kjen-ner. Det kan være på sin plass å fornye bevisstheten om hvorfor vi har NRK. Da må hun starte med strategien og ikke detaljene. Eller kan det være grunn til å minne Widvey om at er med i en regje-ring som snakker om at de skal drive mindre detaljstyring. Det burde kunne gjelder for værmeldinger på nettet som vi har hatt i over 10 år.

Isaksen med nei til NHO

Denne uken har NHO gjort sitt beste for å skape et inn-trykk av at de har løsninger på det meste innen norsk skole.

NHO vil at lærerne skal få høyere lønn. Det er garantert ikke lærerne i mot. NHO vil imidlertid ha resultatbasert lønn. Det

vender læreren og nesten alle andre tommelen ned for. De vil også legge ned lærerhøgskoler og samle ressursene.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ønsker ikke å legge ned lærerhøyskoler eller å pålegge mer lønn til �inke lærere. Slik er det med den saken.

Lysbakken sliterSentralstyret i SV �kk i går rapporten fra utvalget som har analysert fjorårets valg – og indirekte hva som har skjedd med partiet gjennom de åtte årene de har sittet i regjering. Her jaktes det ikke på syndebukker. Par-tiet tar et kollektivt ansvar. Med en oppslutning på 4,1

prosent ble tross alt SV berget fra katastrofen. I løpet av de åtte årene SV har sittet i regjering,

har de tapt mer enn halvparten av velgerne sine. I 2001 hadde de tre ganger så mange velgere som nå.

Partileder Audun Lysbakken sier at SV har tapt fordi de har samarbeidet tett med Arbeiderpartiet, som de også konkurrerer med om oppslutning fra velgerne. Det er vesentlig.

SV lykkes godt med å kjøre fram full barnehagedekning, men de har i liten grad klart å sette spor etter seg på sko-lesektoren selv om de har styrt dette departementet i åtte år. På klimaområ-det har Ap hatt inn�ytelse, men de har fått til lite i forhold ambisjonene. His-torisk sett har SV stått for en helt annen utenrikspolitikk enn Arbeiderpartiet. I

det store og hele måtte de føye seg etter Aps utenrikspolitiske linje da de satt i

regjering.Nå virvler partiet opp en rekke saker de

vil satse på. Audun Lysbakken har tidligere snakket om «helsepartiet SV». Han vil også at SV skal gå til kamp mot byråkrati og ressurs-sløsende målstyring. Bård Vegar Solhjell sier til Klassekampen at han vil gjenreise «kultur-SV». SU-leder Anders Halse sier til Vårt Land at han vil løfte partiet med en strengere integreringspolitikk.

Det mangler i alle fall ikke på saker som lille SV akter å mene mye og sterkt om. Det spørs om det hjelper.

Bakke den moderateTorsdag slapp Fellesforbundet katta ut av sekken. Forbundet nøyer seg med å kreve uendert kjøpekraft neste år. Forbundsle-

der Arve Bakke i Fellesforbundet sier til Dagens Næringsliv at dette ikke er tiden

for å påføre bedriftene økte kostnader. Han vil ikke en gang fremme krav om økte pen-

sjonsinnskudd. Det får holde om at de setter pensjonsspørsmålet på dagsordenen og blir

enige om hvordan en skal følge utviklingen.LO har tidligere varslet at pensjon blir en

hovedsak ved årets oppgjør. Bakke tenker tyde-ligvis annerledes. Bakke vil ha et forbundsvist opp-

gjør. Det betyr at Fellesforbundet i forhandlinger med Norsk Industri skal forhandler først. Dermed

legger de nivået for alle andre. Det er slik frontfagmo-dellen skal fungere i praksis.

�or Gjermund Eriksen har tydelig merket at landet har fått en ny regjering. Han har lagt vekt på å ta signalene fra den nye ministeren på en konstruktiv måte. Slik må en daglig leder opptre i forhold til sin eier. Men det �nnes grenser. Den grensen tråkket Widvey over i går. Gjermund Eriksen ga klar beskjed om at han ikke vil inn på den veien Widvey bereder.

– Jeg er overrasket over det synspunktet, fordi Kultur-departementet tidligere veldig tydelig har de�nert Yr som en del av NRKs allmennkringkastingsoppdrag. NRK har drevet med værmelding i all tid. Det må være opp til meg som redaktør i NRK å avgjøre hvordan vi skal utføre

Isaksen med nei til NHO

Denne uken har NHO gjort sitt beste for å skape et inntrykk av at de har løsninger på det meste innen norsk skole.

Observert av Magne Lerø

Ukens aktører

trykk av at de har løsninger på det meste innen norsk skole. NHO vil at lærerne skal få høyere lønn. Det er garantert ikke

lærerne i mot. NHO vil imidlertid ha resultatbasert lønn. Det vender læreren og nesten alle andre tommelen ned for. De

vil også legge ned lærerhøgskoler og samle ressursene.Kunnskapsminister

ønsker ikke å legge ned lærerhøyskoler eller å pålegge mer lønn til �inke lærere. Slik er det med den saken.

Lysbakken sliterSentralstyret i SV �kk i går rapporten fra utvalget som har analysert fjorårets valg – og indirekte hva som har skjedd med partiet gjennom de åtte årene de har sittet i regjering. Her jaktes det ikke på syndebukker. Partiet tar et kollektivt ansvar. Med en oppslutning på 4,1

prosent ble tross alt SV berget fra katastrofen. I løpet av de åtte årene SV har sittet i regjering,

har de tapt mer enn halvparten av velgerne sine. I 2001 hadde de tre ganger så mange velgere som nå.

Partileder har tapt fordi de har samarbeidet tett med Arbeiderpartiet, som de også konkurrerer med om oppslutning fra velgerne. Det er vesentlig.

SV lykkes godt med å kjøre fram full barnehagedekning, men de har i liten grad klart å sette spor etter seg på skolesektoren selv om de har styrt dette departementet i åtte år. På klimaområdet har Ap hatt inn�ytelse, men de har fått til lite i forhold ambisjonene. Historisk sett har SV stått for en helt annen utenrikspolitikk enn Arbeiderpartiet. I



vil satse på. Audun Lysbakken har tidligere snakket om «helsepartiet SV». Han vil også at SV skal gå til kamp mot byråkrati og ressurssløsende målstyring. sier til Klassekampen at han vil gjenreise

opptre i forhold til sin eier. Men det �nnes grenser. Den grensen tråkket Widvey over i går. Gjermund Eriksen ga klar beskjed om

trykk av at de har løsninger på det meste innen norsk skole. NHO vil at lærerne skal få høyere lønn. Det er garantert ikke

lærerne i mot. NHO vil imidlertid ha resultatbasert lønn. Det vender læreren og nesten alle andre tommelen ned for. De

vil også legge ned lærerhøgskoler og samle ressursene.Kunnskapsminister

ønsker ikke å legge ned lærerhøyskoler eller å pålegge mer lønn til �inke lærere. Slik er det med den saken.

Lysbakken sliterSentralstyret i SV �kk i går rapporten fra utvalget som har analysert fjorårets valg – og indirekte hva som har skjedd med partiet gjennom de åtte årene de har sittet i regjering. Her jaktes det ikke på syndebukker. Partiet tar et kollektivt ansvar. Med en oppslutning på 4,1

som redaktør i NRK å avgjøre hvordan vi skal utføre det oppdraget. Det er klart at denne værmeldingstjenesten som vi utfører sammen med Meteorologisk Institutt er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag. Det som er spesielt i denne sammenhengen er at hun som generalforsamling uttaler seg om et redaksjonelt tilbud vi har hatt i 10–15 år, sier �or Gjermund Eriksen til Kampanje.

Når han på denne måten setter kulturministeren på plass, betyr det at han blåser til kamp for det NRK vi har i dag. Det er en dristig strategi, for det er Widvey som har makten.

Detaljstyre-ren Widvey– Jeg stiller også spørsmåls-tegn ved … eller la meg si det sånn, jeg er vel ikke helt sikker på om yr.no nødvendigvis er en vel-dig viktig aktivitet for en kringkasting, uttalte

�orhild til Aftenposten i

-dietur til London. Hun har tidligere varslet at hun vil se nærmere på NRKs oppgaver. Hun stiller nå spørsmål ved hvorvidt lisenspengene skal brukes til å drive vær-meldingstjenesten yr.no i samarbeid med Meteorolo-gisk Institutt (MET). Oppo-sisjonen grep begjærlig fatt i saken i Stortingets spørre-

De store mediehusene i Norge mener NRK i størst mulig grad bør holde på som i gamle dager, altså TV og radio. De ønsker at NRK skal satse så lite som mulig på nett, samtidig som de selv satser stadig sterkere på nett. Yr.no er blitt et symbol for hva NRK ikke bør holde på med. Schibsted eller TV 2 vil drive med den slags. De vil kunne tilby det som

som redaktør i NRK å avgjøre hvordan vi skal utføre det oppdraget. Det er klart at denne værmel-dingstjenesten som vi utfører sammen med Meteorologisk Institutt er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag. Det som er spesi-elt i denne sammenhengen er at hun som generalforsamling uttaler seg om et redak-generalforsamling uttaler seg om et redak-generalforsamling uttaler seg om et redaksjonelt tilbud vi har hatt i 10–15 år, sier �or

Når han på denne måten setter kulturminis-teren på plass, betyr det at han blåser til kamp for det NRK vi har i dag. Det er en dristig strategi,

den slags. De vil kunne tilby det som en betalingstjeneste eller ha det som

Denne slags småting skal da ikke kulturministeren bry seg om. Det er hennes privilegium å foreslå store end-ringer i forhold til det NRK vi i dag kjen-ner. Det kan være på sin plass å fornye bevisstheten om hvorfor vi har NRK. Da må hun starte med strategien og ikke detaljene. Eller kan det være grunn til å minne Widvey om at er med i en regje-ring som snakker om at de skal drive mindre detaljstyring. Det burde kunne gjelder for værmeldinger på nettet som

«kultur-SV». SU-leder Vårt Land at han vil løfte partiet med en strengere integreringspolitikk.

Det mangler i alle fall ikke på saker som lille SV akter å mene mye og sterkt om. Det spørs om det hjelper.

Bakke den moderateTorsdag slapp Fellesforbundet katta ut av sekken. Forbundet nøyer seg med å kreve uendert kjøpekraft neste år. Forbundsle

der Dagens Næringsliv at dette ikke er tiden

for å påføre bedriftene økte kostnader. Han vil ikke en gang fremme krav om økte pen

sjonsinnskudd. Det får holde om at de setter pensjonsspørsmålet på dagsordenen og blir

enige om hvordan en skal følge utviklingen.LO har tidligere varslet at pensjon blir en

hovedsak ved årets oppgjør. Bakke tenker tydeligvis annerledes. Bakke vil ha et forbundsvist opp

gjør. Det betyr at Fellesforbundet i forhandlinger med Norsk Industri skal forhandler først. Dermed

legger de nivået for alle andre. Det er slik frontfagmodellen skal fungere i praksis.

sine. I 2001 hadde de tre ganger så mange velgere som nå.

Partileder har tapt fordi de har samarbeidet tett med Arbeiderpartiet, som de også konkurrerer med om oppslutning fra velgerne. Det er vesentlig.

SV lykkes godt med å kjøre fram full barnehagedekning, men de har i liten grad klart å sette spor etter seg på skolesektoren selv om de har styrt dette departementet i åtte år. På klimaområdet har Ap hatt inn�ytelse, men de har fått til lite i forhold ambisjonene. Historisk sett har SV stått for en helt annen utenrikspolitikk enn Arbeiderpartiet. I



vil satse på. Audun Lysbakken har tidligere snakket om «helsepartiet SV». Han vil også at SV skal gå til kamp mot byråkrati og ressurssløsende målstyring. sier til Klassekampen at han vil gjenreise

for det er Widvey som har makten.

De store mediehusene i Norge mener NRK i størst mulig grad bør holde på som i gamle dager, altså TV og radio. De ønsker at NRK skal satse så lite som mulig på nett, samtidig som de selv satser stadig sterkere på nett. Yr.no er blitt et symbol for hva NRK ikke bør holde på med. Schibsted eller TV 2 vil drive med den slags. De vil kunne tilby det som

Avia Hjertestarterskap med alarm. Passer de fleste hjertestartere på markedet

kr. 2 245,-

Avia Hjertestarterskap med alarm og varme. Passer de fleste hjertestartere på markedet

kr. 7.000 -

MiniAnneDin personlige trener “MiniAnne” Lær hjerte- og lungeredning og bruk av hjertestarter i løpet av 40 minutter.

kr. 367 -

Jubileumstilbud

Din komple�e førstehjelpsleverandør

Alle priser eks mva

1999- 2014 15 år

Heartstart er verdens mest solgte hjertestarter, så enkel i bruk at den er den eneste som selges ”over disk” i USA. Den ideelle hjertestarteren for hjemmet, kontorlandskap og hotell. Leveres med 8 års garanti.

kr. 14 900,- kr. 11 920,-

Bæreveske til Heartstart Praktisk bæreveske til Heartstart

kr. 850,-

VeggopphengPasser til Heartstart , FR2 og FRx og når de er plassert i bæreveske.

kr. 656,-

Serviceavtale hjertestarter Avtalen består av: Årlig tilsyn, levering av bytteapparat innen 24 timer ved apparatskade.

kr. 3 000,-

Heartstart

Hjertevakten®as

www.hjertevakten.comNedre Gjerde 10 - 5474 Løfallstrand- tlf: + 47 53 48 20 50 - fax: + 47 53 48 20 60 - e-post: [email protected]

8

LedelseNr. 2 fredag 10. januar 2014 Ukeavisen Ledelse

Toppsjefen

Av Martin [email protected]

– H an er en drivende person, og de�ni-tivt en som hentes inn som en turna-round-leder. Han gjennomfører det

han har bestemt seg for.Slik oppsummerer en bekjent fra direktørtiden

i Storebrand Åge Korsvold. Og han har gjennom-ført, både på godt og vondt. Fra en skandalebe-fengt avgang i Storebrand, via en rolle som admi-nistrerende direktør i Christen Sveaas’ hjertebarn Kistefos, til rollen som konsernsjef i Orkla, som Korsvold varslet sin avgang fra i forrige uke, har det hele tiden vært det kontroversielle folk �est husker fra Åge Korsvolds karriere. Dette kommer også helt tydelig fram i poengsummene Ukeavisen Ledelses kilder gir Korsvold når de blir bedt om å vurdere ham etter ti gitte kriterier for ledelse. På en skala fra 1 til 10, spriker poengene fra 9,5 på spørsmålet om han er besluttsom og villig til å bruke makt, til et snitt på 4 poeng på spørsmålet om hans sosiale teft. Det er med andre ord tydelig at Korsvold er en mann det er lett å ta stilling til.

All kontroversen til tross: Korsvold selv har ytterst sjelden hatt noe behov for å bruke o�ent-ligheten som skriftestol i de periodene det har stormet som aller verst rundt han. I det hele tatt �nnes det få eksempler på at Korsvold sier mye om annet enn det rent forretningsmessige i det selskapet han til enhver tid er inne i som leder.

– Etter Storebrand-tiden så jeg alle kvalitetene ved å virke utenfor �omlyset. Hos Christen (Sve-aas) og Kistefos var jeg ikke synlig. Det er mange fordeler med ikke å synes, sier Korsvold i et port-rettintervju i Dagens Næringsliv.

Viser handlekra�Til tross for at Korsvold ikke liker å synes har det fra tid til annen vært umulig å unngå nærings-livsjournalistenes søkelys. Særlig fattet pressen interesse da han kastet ut store deler av topple-dergruppen like etter å ha overtatt sjefsstolen i Orkla, til o�entlige protester fra blant annet tid-ligere Orkla Brands-direktør Torkild Nordberg. Søkelyset ble heller ikke mindre målrettet da han rensket ut enda større deler av den ledelsen som for mange representerte det gamle Orkla. Deretter kunngjorde den nyslåtte konsernsjefen at målet nå var å gjøre Orkla til et rendyrket merkevaresel-skap, kjemisk renset for den gamle tungindustrien. Prosessen har hatt som intensjon å selge det som ikke er kjernevirksomhet for Orkla, og kjøpe ting som er det. En slik radikal slankeprosess vitner om en handlekraftig leder, mener �ere.

– Samtidig er denne handlekraften ganske farlig om den ikke følges opp av resultater. Korsvolds tid i Orkla vil til sist bli målt på de resultatene han klarte å oppnå, og så langt har markedet, om man skal legge aksjekursen til grunn, ikke hatt så veldig tro på det Korsvold har forsøkt å oppnå i Orkla, sier en hodejeger Ukeavisen Ledelse har snakket med.

Slankeprosessen har også hatt som mål å hente inn folk som er bedre egnet til å gjøre jobben enn det Korsvold oppfattet den gamle konsernledel-sen som. Med andre ord har ambisjonen vært og reorientere selskapet fra toppen. Uenigheten er stor blant våre kilder når det gjelder spørsmålet om hvorvidt dette faktisk er en god idé.

– Ofte er det slik at man ønsker å få inn noen nye koster når man bytter toppleder. Jeg tror det er noe slikt Korsvold har ønsket seg, og jeg tror både Orkla-styret og Korsvold har tenkt likt her, sier en av dem.

Handling og intellektOm det er to ting som går igjen i beskrivel-sene av Korsvold så er det handlekraften og


Om ledere, leder verktøy og leder-utford ringer

Intellektuell råkjører

· Analytisk. Intellektuell. Rask i svingene. Åge Korsvold har varslet

at han gir seg som toppsjef i Orkla, og setter dermed et foreløpig

punktum for en topplederkarriere som huskes for de mange kontro-

versene som har preget den.

· Ukeavisen Ledelse har fått et panel til å vurdere Korsvold etter de 10

faste kriteriene i serien Toppsjefen. Tilbakemeldingene er sprikende.

· «Han ser tallene, strategiene, trendene bedre enn de �este, men er som svaksynt å regne når det gjelder å se menneskene rundt seg» skriver

redaktør MagneLerø i sin kommentar.

FOTO:SCANPIX

10 Ledelse Nr. 2 fredag 10. januar 2014 Ukeavisen Ledelse

Toppsjefen

intellektet, som mange oppfatter at de�nerer ham som leder. En kilde har ganske presist

sammenfattet disse dobbelte egenskapene: «Det går fort i hodet til Åge!» På den annen side mener en mer kritisk kilde, med omfattende kjennskap til merkevarebygging, at selv ikke Korsvolds skarpe hode og viljen til å bruke det har vært nok for å rendyrke Orkla som det merkevareselskapet både styret og ledelsen lenge har ment at selskapet bør være.

– Han framstår som en type som først og fremst kommer fra industriæraen, da det gjerne var �nansfolk som gled opp i ledelsen. I den nye æraen henter man inn folk fra markedssiden, som forstår hvordan folk kan brukes for å bygge merkevarer. Jeg tror ikke han kan nok om å bygge merkevarer, og hvordan medarbeidere hører til her. I Storebrand følte jeg at han først og fremst opplevde kunder som et nødvendig onde for å ska�e investeringskapital, sier kilden.

En journalist som har fulgt Korsvold sier han ikke tror tilbakeholdenheten i o�entligheten skyldes et ønske om å holde noe skjult. I stedet er det en del av arven fra tiden som en av toppene i det lenge ledende meglerhuset Fonds�nans, som ifølge kilden «lå så lavt at de gikk i ett med gulvteppet».

– Der var det aldri noe poeng å holde åpent hus bare for å vise at de var åpne. Denne holdningen har han tatt med seg videre inn i de aller �este andre jobber han har hatt.

– Framstår som dedikertEn lederekspert reagerer på hvor hardhendte de omstillingsprosessene Korsvold har gjennomført har framstått i o�entligheten, og karakteriserer de store utskiftningene på ledernivå i Orkla som «rene utrenskninger». Dette er tanker som går igjen hos �ere av kildene, og de bekrefter to tyde-lige inntrykk fra våre kilders poenggivning: Om det er noe mannen kan, så er det å gjennomføre omstillinger, gjerne ved bruk av makt.

– Først kastet Korsvold ut lederne på toppnivå, før han deretter kvittet seg med de på nivå to. Det vitner om en leder som går rett på sak, og vet hva han vil allerede fra første dag i toppjobben.

Det samme inntrykket får vi bekreftet av en kilde som i en årrekke har fulgt aksjemarkedene tett, og som observerer Korsvold fra et aksjo-nærsynspunkt. Kilden mener den handlekraften Korsvold har vist er noe aksjemarkedet vil belønne selskapet for på sikt.

– Den planen han og Orkla på forhånd hadde lagt gjennomføres nå på en helhetlig måte. Det at dette blir gjort fullt og helt, og ikke stykkevis og delt, er etter min mening viktig for at det skal bli et godt resultat her, sier han.

Trenger ikke ta karrierehensynKilden i �nansmiljøet har et svært positivt inntrykk av den avtroppende Orkla-sjefen. Vedkommende mener blant annet at det hele tiden har vært en klar fordel for Korsvold at han allerede er «godt oppe i årene». 67-åringen trenger bare i begrenset

194

519

46

1947

194

819

49

195

019

5119

5219

53

195

419

55

195

619

5719

58

195

919

60

1961

196

219

63

196

419

65

196

619

67

196

819

69

197

019

7119

7219

73

1974

197

519

7619

77

197

819

79

198

019

8119

82

198

319

84

198

519

86

198

719

88

198

919

90

1991

1992

199

319

94

199

519

96

199

719

98

199

92

00

02

001

20

02

20

03

20

04

20

05

20

06

20

07

20

08

20

09

201

02

011

201

22

013

201

4

FOTO: FREDRIK VARFJELL / NTB SCANPIX

194

619

4719

48

194

919

50

1951

1952

195

319

54

195

519

56

1957

195

819

59

196

019

6119

62

196

319

64

196

519

66

196

719

68

196

9


1976–77Finansdirektør i Golden West Shipping Co.

1972Utdannet ved Wharton School,Master of Business Administration

1946Født 8. april

1972–76Porteføljeforvalter i Storebrand

1977–83Direktør i Orkla Industrier AS

1994–2000Konsernsjef i Storebrand

2012–14Konsernsjef i Orkla

2001–2012Administrerende direktør i Kistefos

1983–1994Finansrådgiver i Fonds�nansog partner i Procorp AS

Åge Korsvold

Åge Korsvold ble konsti-tuert som konsernsjef i Orkla 30. april 2012 etter at forgjengeren Bjørn M. Wiggen måtte gå. I august samme år ble han ansatt som konsern-sjef. Ved inngangen til 2014, etter å ha gjennom-ført store strukturelle endringer for å skape et rendyrket merkvaresel-skap, varslet han sin avgang.

11Ukeavisen Ledelse fredag 10. januar 2014 Nr. 2 Ledelse

empati i sin måte å utøve ledelse på. Det ville kunne gjøre han til en bedre leder.

Turbulent historieMen kanskje er det ikke først og fremst mannens handlekraft folk utenfor den norske næringslivs-boblen først tenker på når de hører Korsvolds navn. Sannsynligvis vil opsjonsskandalen i Sto-rebrand, den påfølgende etterforskningen fra Økokrims side samt det kontroversielle forholdet til hans daværende underordnede og nåværende kone Anita Bemer Korsvold ligge høyere opp i folks bevissthet. I tillegg til dette var forholdet mel-lom Korsvold og de Storebrand-ansatte på samme tid sterkt preget av kon�ikter som en følge av store omorganiseringsprosesser. Alt tyder på at over-gangen til personalledelse av �ere hundre men-nesker, og det attpåtil i en sterkt synlig institusjon som Storebrand, ikke falt lett for den tallknusende Korsvold.

– Det er veldig mye som tyder på at han kanskje

har et mekanisk forhold til sine ansatte, og at han er dårlig på å forankre de beslutningene som skal tas. Han lykkes tilsynelatende ikke så godt med ledelse i ordets mykere forstand, mener en kilde som har drevet med lederutvikling i lang tid.

En av Korsvolds medarbeidere i Storebrand-perioden bekrefter synet om at Korsvold kanskje ikke er den lederen med størst forståelse for de prosessene som gjør at beslutninger får mest mulig gjennomslag i organisasjonen.

– Men det må vel, uten at man skal prøve å bort-forklare de problemene som oppsto, sies at over-gangen var rimelig stor. Han gikk fra en tilværelse som bankmann til sin første jobb som toppleder for en temmelig stor organisasjon. Det vil selvføl-gelig ikke skje helt uten at man må omstille seg, sier den tidligere medarbeideren.

Det mange av våre kilder på ledelsesfeltet peker på, er at Korsvold langt på vei framstår som en leder som er hevet over dem han skal lede, og at han ytterst sjelden forklarer o�entligheten hvor-

●● Ukeavisen Ledelses serie Toppsjef en viser et spekter av vurderinger av frem tredende ledere i norsk samfunnsliv.

●● Vurderingene er gjort av mennesker som kjenner topp lederne personlig, gjennom samarbeid på ulike nivåer eller gjennom mediene. Vi snakker med nå værende eller tidligere underordnede, kolleger eller sjefer, personlige venner, profesjonelle hode jegere, forretningsforbindelser, fagfolk på om rådet ledelse, eller andre som har en forut setning for å kunne uttale seg om vedkommende.

●● Alle blir spurt om å gi topplederen en karakter på ti utvalgte punkter. Sluttkarakteren er et gjennomsnitt av de karakterene vårt panel gir.

●● Alle uttalelser gjengitt i artikkelen er sitater fra slike kilder, og det er lagt vekt på å spre kildene mest mulig på de nevnte grupper. Normalt er det gjort intervjuer med 12 - 15 person er.

●● Ukeavisen Ledelse har ikke samarbeidet med den aktuelle lederen i arbeidet med artikkelen.

Artikkelserie: Toppsjefen

grad å ta hensyn til hva andre i det norske nærings-liv eventuelt måtte mene om han etter at han er ferdig med Orkla-prosessen.

– Sidehensyn som karriere videre trenger han rett og slett ikke å ta hensyn til. Han er en leder som er hentet inn for å gjøre en helt spesi�kk opp-gave, nemlig å styrke Orkla. Den jobben har han kunnet gjøre, og det virker som om han er en leder som går hardt ut når han først har bestemt seg. Det virker i det hele tatt som om en selvsikkerhet når det gjelder å nå mål han har satt seg for seg selv er noe som har preget han hele veien.

Det ligger som en forutsetning for ledelse at man fra tid til annen må vise seg som sjefen, og sørge for å skjære i gjennom. Slik mange ledere tidvis har opplevd kan dette gå på bekostning av det gode forholdet til medarbeiderne. Dette er en lekse også Korsvold har lært. Samtidig kan han fra tid til annen vise seg som en vel tø� leder, mener en lederutvikler.

– I min bok ville han tjent på å vise litt mer

«Han er ingen utpreget politisk korrekt type»

Oppnår gode resultater over tid 7,0Er i stand til å gjennomføre omstillinger 8,5Er nytenkende, kreativ og en pådriver for innovasjon 7,0Kommuniserer tydelig internt slik at strategiene forstås 7,0Er besluttsom, kan bruke makt om nødvendig 9,5Løser konflikter på en konstruktiv måte 5,0Skaper motivasjon, innsatsvilje og lagånd blant medarbeidere 4,5Gir virksomheten et positivt omdømme i offentligheten 5,5Har høy integritet, er etisk bevisst og verdiorientert 6,0Sosial teft, inviterer til nærhet, kommer godt ut av det med folk 4,0Antall poeng totalt (av 100 mulige) 64,0

Tidligere toppsjef-vurderinger **) Poengsummer til utvalgte ledere.

NæringslivsledereRune Bjerke 85,0Svein R. Brandtzæg 80,0Olav Thon 79,0Børge Brende 77,5Åse Aulie Michelet 77,5Einar Enger 77,0Bjørn Kjos 77,0Petter Stordalen 76,0Kåre Valebrokk 75,0Geir Isaksen 74,0Eivind Reiten 74,0Gunn Wærsted 73,0Alf Hildrum 69,0Jon Fredrik Baksaas 60,0

Politiske ledereJonas Gahr Støre 79,5Kristin Clemet 76,0Jens Stoltenberg 73,0Erna Solberg 70,5Siv Jensen 67,5Gerd-Liv Valla 65,0Trond Giske 60,0

Andre ledereÅge Hareide 77,0Gro Harlem Brundtland 74,5John G. Bernander 72,0Svein Gjedrem 72,0Tor Johan Saglie 71,0

Toppsjefen: Åge Korsvold

FOTO:SCANPIX


Toppsjefen

for han gjør som han gjør. Særlig har dette gjort seg gjeldende i de tilfellene der Kors-

vold hentes inn for å gjøre en turn-around, med andre ord en situasjon der han er hentet inn for å snu et selskap i motgang til et medvindsforetak.

– Ikke representativtKonklusjonen fra Økokrim var i sin tid at Kors-volds opsjonsavtale i Storebrand ikke brøt med verdipapirloven, slik Kredittilsynet mente. Omdømmeskaden var imidlertid allerede skjedd: For o�entligheten framsto det som om det her hadde noe skjedd som det var noe suspekt ved. Samtidig mener en med kjennskap til den tidligere Orkla-sjefen at skandalene som markerte slutten på hans periode i Storebrand ikke er representa-tive for Korsvold, verken på det personlige plan eller som et eksempel på hans forretningsetiske sans. Også en journalist uttrykker i dag overras-kelse ved det som skjedde.

– Fram til det som skjedde i Storebrand oppfattet jeg han som fryktelig ryddig på det formelle, og som en anonym, men dyktig, administrator. Jeg ble i det hele tatt veldig overrasket over både opsjonssaken og forholdet til Anita Bemer Korsvold.

Integritetsbegrepet kan imidlertid ha to sider ved seg: Det handler på den ene siden om evnen til å ta de etisk rette valgene. På den annen side handler det om det å spille med åpne kort i for-holdet til medarbeidere både over og under seg i organisasjonskartet. Det er særlig de kildene som kjenner Korsvold som legger det siste integritets-begrepet til grunn og mener at den meritterte næringslivslederen er en person med den etiske sansen i orden. Dette synet målbæres blant annet av en kilde som satt i Storebrands konsernledelse i Korsvolds periode.

– Han er ingen utpreget politisk korrekt type, men sier det han mener. Jeg har aldri opplevd at Åge er en person som har noe mer enn en agenda han jobber for parallelt. Det opplever jeg som et tegn på den integriteten han alltid har hatt.

På avstandEn av lederutviklerne Ukeavisen Ledelse har snak-ket med har observert Korsvold fra et ledelsesfag-lig perspektiv i samme periode. Han forteller om en leder som manglet noe av det som skaper de

beste mellommenneskelige relasjonene mellom sjefer og medarbeidere. I tillegg var det noe med språkbruken som gjorde at det hele ble litt uklart: Ordet «kompetitiv» ble kastet rundt i øst og vest av den Wharton-utdannede økonomen uten at noen ble noe klokere på hva han egentlig mente, hevder lederutvikleren.

– Samtidig framsto han som litt kjølig og halvar-rogant, og var slik jeg ser det litt for �ink til å hente inn ledere som bare var kloner av seg selv. Ideelt sett mener jeg han kunne vært en bedre leder om han hadde våget å gi litt mer av seg selv. Det kunne også hjulpet om han hentet inn folk som var tydeligere uenig med han selv, og som kunne gitt en spenst i ledergruppa. Her er Kåre Valebrokk et eksempel på en leder til etterfølgelse.

Journalisten, som har kjent Korsvold fra tiden som direktør i Orkla og partner i Fonds�nans, der han gjorde solid karriere på begynnelsen av 90-tallet, og fram til i dag sier seg ikke umiddelbart enig i beskrivelsen av Korsvold som en tallknuser fullstendig blottet for sjarm og medmenneskelige egenskaper.

– Jeg kjenner det ikke igjen. Jeg har alltid opp-fattet han som imøtekommende og korrekt, og en nokså sjarmerende type.

Skaper engasjementLederutvikleren er imidlertid svært tydelig på at den daværende Storebrand-sjefen både er en intellektuelt sterk forretningsmann, og en type som det er vanskelig for andre ikke å ta stilling til. Som et eksempel på dette har man på den ene siden den tydelige motstanden fra Storebrands til-litsvalgte under fusjonssamtalene med Kredittkas-sen, på den andre siden den hyllesten han mot-tar fra støttespillere, fulle av beundring for hans strategiske talent.

Det �nnes gode grunner til at han er så polari-serende, mener �ere kilder.

– Stilen hans er sånn at han vil skape et engasje-ment, både positivt og negativt. Samtidig kan han nok for mange virke litt fjernt vekk fra de medar-beiderne han faktisk skal lede. Dog var ikke stilen hans verre enn at Storebrand-sjef Idar Kreutzer, som etterfulgte han, også overtok en del av de samme faktene og uttrykkene.

Blant de mange kildene Ukeavisen Ledelse har

vært i kontakt med, er det imidlertid ingen unison oppfatning av at Korsvold framstår som en som be�nner seg langt fra de han skal lede, selv om han kanskje ikke er den som i størst grad framstår som en nær og medmenneskelig leder. Imidlertid er det en viss fare, slik en av kildene peker på, for at enkelte ansatte kan bli stående igjen på perrongen når lokomotivet Korsvold forlater stasjonen.

– Imidlertid har jeg aldri opplevd at han ikke har sett meg som medarbeider. Heller tvert imot: Han har alltid vært til stede for meg, og slik tror jeg veldig mange andre som har jobbet tett sammen med han også føler det.

Glade da Korsvold forsvantDet skorter heller ikke på karakteriseringer av Korsvolds handlekraft og stil når du snakker med ansatte som var i opposisjon da han forsøkte å gjennomføre dagens strategiendringer i sine få uker som styreleder i Orkla. Et medlem av denne «opposisjonen» hevder det var lite annet enn over-bærenhet å møte når de ansattes organisasjoner forsøkte å ta opp de totalt motstridende menin-gene om den fastlagte strategien med Korsvold.

– Jeg oppfatter at vi ble møtt med snill over-bærenhet og en totalt manglende intensjon om å endre mening. I form er han jo absolutt en mann det går an å snakke hyggelig med, men han hadde ingen planer om å lytte til våre krav. Det var noe av grunnen til at vi var fornøyde da han forsvant.

En tidligere Orkla-ansatt er overbevist om at noe av det samme skjedde da Korsvold gikk inn i Orkla som konsernsjef. Flere i konsernledelsen som har forlatt selskapet meldte, ifølge Aftenpos-ten, om at det hadde bredt seg en fryktkultur i det øverste sjiktet av det store merkevarekonglome-ratet. Fryktkulturen har gjort at man i stor grad vegret seg for å ta opp uenigheter internt i leder-gruppa, ifølge avisens kilder.

– Slik han har framstått de siste årene oppfat-ter jeg han som en autoritær leder. Når sparkede ledere forteller at det ikke lenger er rom for uenig-heter internt er det bekymringsverdig fra et ledel-sesperspektiv. Det kan bidra til å svekke selskapet og kulturen i det på sikt, sier Ukeavisens kilde.

Kilden, som jobbet i Orkla-systemet i en årrekke, frykter at Korsvolds strategi vil være med på å ødelegge den kulturen som har preget Orkla helt siden starten på Løkken verk.

– Det får bli opp til andre å dele ut karakterkortet, men jeg tror det er en opplevelse av at dette har vært en ganske stor omstilling. Jobben har for meg vært krevende og utfordrende, men også morsom og motive-rende, uttalte Åge Kors-vold til A�enposten da han varslet at han snart kommer til å gå av som konsernsjef i Orkla.

FOTO:SCANPIX


«Det kan gå så fort i resonnemen-tene hans at det kan være vanskelig for andre å henge med»

– Det som ofte har særpreget Orkla er at man har jobbet grundig med beslutninger, og at det som har kommet fra ledelsen har vært gjennomtenkt fra en rekke forskjellige synsvinkler. Det har igjen forutsatt at man har en ledergruppe med stort rom for ulike meninger. Den tankegangen frykter jeg at har forsvunnet under Korsvolds ledelse.

– En glitrende analytikerEn hodejeger med kjennskap til Korsvold tror mange kan få et inntrykk av at Korsvold er vanske-lig å samarbeide med. I stedet tror vedkommende at problemet for mange kan ligge i at Korsvold samarbeider best med dem han allerede fra et tid-lig stadium �nner ut at han kan jobbe med.

– Han �nner raskt ut hvem han jobber godt sammen med, og hvem han overhodet ikke fun-ker sammen med. Det kan oppfattes som både en styrke og en svakhet, men det har aldri noe med at han mener de han ikke funker med er dårlige mennesker, sier han.

Det som først og fremst går igjen i beskrivelsene av Korsvold er at han er en leder som tenker raskt, og som trekker konklusjoner basert på rent logisk analyse av ulike alternativer og de mulige kon-sekvensene. Disse analysene levner lite rom for følelser og intuisjon, er inntrykket våre kilder gir.

– Han er en glitrende analytiker, og tenker mange gode tanker. Samtidig kan det noen gan-ger gå så fort i resonnementene hans at det kan være vanskelig for andre å henge med på alle ledd i tankerekken. Det kan gjerne være slike situasjoner som gjør at han føler at han ikke fungerer sammen med noen. Han ønsker seg medarbeidere som henger med på tempoet, og de som ønsker seg en

leder de kommer tett på vil nok bli litt misfornøyd, forklarer hodejegeren.

Gjennom årene har det blitt samarbeid med medarbeidere på en lang rekke områder, etter hvert som Korsvolds CV har vokst som en følge av innhopp i en lang rekke ulike bransjer. En av de som jobbet tettest på han i perioden som kon-sernsjef i Storebrand peker på dette som et tegn på at han har et svært bredt interessefelt. Det har ført til at CV-en også har en del poster som er uvan-lige for en næringslivsleder med brorparten av sin erfaring fra tallkolonner og aksjesalg.

– For å ta et eksempel satt han i tre år som styre-leder for Museet for samtidskunst, før han ble kon-sernsjef i Storebrand. Det viser noe av det brede interessefeltet han faktisk har. Samtidig viser det faktum at han tar på seg store oppgaver på mange områder at han er en drivende person, med mye engasjement i alt han gjør, mener kilden.

Det samme engasjementet mener mange kilder at han bringer med seg også inn i de omstillings-prosessene han fra tid til annen har blitt bedt om å gjennomføre i norsk næringsliv. Som et eksempel på dette peker den samme kilden på det faktum at Korsvold helt fra start hadde tydelige ambisjoner for hva han ønsket å få til for Storebrands mange ulike avdelinger og forretningsområder.

– Han hadde tydelige ambisjoner for hva han ønsket å få til på forsikringsområdet i Storebrand. Han hadde blant annet et ønske om å få ned tiden Storebrand brukte på skadeoppgjør. Det tok tid, og Korsvold satte inn mye innsats for å få det til, men til slutt nådde vi målet om at skadeoppgjør ikke skulle ta mer enn tre dager.

– Inspirerende å jobbe med hanInntrykket av Orkla-sjefen som en dyktig analy-tiker med tydelige mål følges av �ere som følger Korsvold fra et ledelsesfaglig perspektiv. En av dem Ukeavisen Ledelse har snakket med omtaler ham som «IQ-sterk», men peker på at han kanskje mangler de sosiale egenskapene som skal til for å lede mennesker på en fornuftig måte. Kilden peker på det faktum at Korsvold gjorde en svært god jobb som direktør i Kistefos. Her hadde han primært ansvaret for å styre penger, ikke mennesker.

En medarbeider fra Storebrand oppfatter Kors-vold som detaljorientert.

– Han er en skarp analytiker, og jeg oppfatter ham som en detaljorientert leder, noe som kan være både positivt og negativt. Han gikk inn og lærte seg nye områder i detalj. Han var aldri redd for å stille dumme spørsmål, samtidig som han tok nye saksområder og poenger veldig raskt. Det gjorde det inspirerende å jobbe sammen med ham.

En inspirasjon for de som kommer godt over-ens med ham til tross: Flere av våre kilder frykter for hva som er igjen av Orkla etter at Korsvold nå har kunngjort at han forlater skuta. Blant annet er det �ere som frykter at den tradisjonstunge Orkla-kulturen, som blant annet Jens P. Heyerdahl i sin periode på toppen var en varm tilhenger av å videreføre, plutselig kan forsvinne om ikke det skjer et taktskifte i den neste Orkla-ledelsen. En ledelsesekspert sier det slik:

– Man må stille spørsmålet: Er Orkla bedre stilt i dag enn det var før Korsvold kom inn i selskapet? Jeg frykter at svaret på det er nei.

Redaktør Magne Lerøs kommentar:

En dyktig slugger«Han ser tallene, strategiene, trendene bedre enn de �este, men er som svaksynt å regne når det gjelder å se menneskene rundt seg»

«Den som ikke er med meg, er i mot meg». Det var det Jesus som sa, men Åge Korsvold kunne ha sagt

det. Vi har i de 11 årene Toppsjefen-serien har eksistert knapt vært borti en toppsjef det har vært mer delte meninger om. Det er de som mener Korsvold er suveren til å motivere og de som mener han er helt elendig. Det samme gjelder om hans evner til å opptre redelig og skikkelig og til å ha nære relasjoner med medarbeidere.

Grunnen til at det er blitt slik er at Korsvold �ere ganger i sin karriere har påtatt seg ryddejob-ber. Den største og vanskeligste er han ennå midt oppe i. Man snur ikke opp ned på Orkla ustra�et. Vi har snakket med kilder som er sterkt kritiske til det han har foretatt seg – og folk som mener han har gjort en imponerende innsats. Vi har også spurt folk som har kjent ham i lang tid, om hva som kjennetegner han som leder.

Korsvold kommer ut med 64 i samlet poeng-sum. Gjennomsnittet for de 57 toppsjefene vi har fått evaluert i årenes løp, ligger på 71. Hadde vi vur-dert Korsvold før han tok fatt på jobben i Orkla, ville han nok fått en høyere score. Når ledere står oppe i kriser eller situasjoner, er det delte meninger om hva som bør gjøres. Da må en leder regne med at en blir bedømt strengere enn i roligere tider der konsensus rår.

Kan bruke maktDen eneste toppsjefen vi har vurdert to ganger, er Jens Stoltenberg. Etter at han �kk dannet sin

første regjering, �kk Stoltenberg 10 poeng høy-ere score enn et par år tidligere. Stoltenberg som ledertype er den samme, oppfatningen av ham som leder, endret seg.

Slik er det nok for Korsvold også. Noe alle er enige om, er at Åge Korsvold er besluttsom og kan bruke makt når det er nødvendig (9,5 poeng). Han er her nesten på John Fredriksens nivå. Korsvold er også en av landets beste topp-sjefer når det gjelder å gjennomføre omstillinger (8,5). Dette er det også stor enighet om. Menin-gene er mer delte når det gjelder å oppnå gode resultater (7). I Orkla lar de seg i alle fall vente på.

Korsvold er omtrent som hovedtyngden av toppsjefer når det gjelder å løse kon�ikter (5). I Orkla har nok Korsvold skapt �ere enn han har løst. Samtidig kan det sies at også har løst en god del av dem han har skapt. Han har avviklet et titalls sentrale ledere i løpet av halvannet år. Slikt setter spor i et miljø. Man utfordrer ikke Orkla-kulturen ustra�et.

De er uhyre sjelden toppsjefer scorer så lavt som 4,5 på evnen til å motivere, skape lagånd og innsatsvilje. Noen gir han en, to eller tre. To gir ham en sekser, en gir ham åtte og en sju. Når spriket er så stort, skyldes det nok at Korsvold «velger sine» enten bevisst eller ubevisst. Noen få får dermed en nær og motiverende sjef. De �este opplever at han blir for distansert, ana-lytisk og strategisk orientert. Han ser tallene, strategiene, trendene bedre enn de �este, men er som svaksynt å regne når det gjelder å se men-

neskene rundt seg.Denne siden ved hans personlighet slår

enda sterkere ut når det gjelder å vise sosial teft, invitere til nærhet, forstå seg på mennesker og komme godt ut av det med de �este. 4 poeng plasserer han på bunnen. Det er den profesjo-nelle siden av Korsvold vi her snakker om. Det er få som får et nært forhold til ham. For de �este blir han den fjerne, �inke analytikeren.

Når det gjelder integritet, etiske bevissthet og verdiorientering, bedømmes han igjen som natt og dag. Noe gir ham en og to, mens andre mener ni og ti er dekkende for ham. Det gir ham 6,0 i snitt. Det er under det som er vanlig for toppsjefer.

Noen har tydeligvis satt Åge Korsvold i halsen og blitt hans motstander. Men han har også sine etterfølgere.

Gjennomføringskra�Åge Korsvold hører utvilsomt med blant landets fremste �nansledere. I Orkla har han fått vist sin styrke som strategisk leder med stor gjennomfø-ringskraft. Det strutter handlekraft av Korsvold. I Orkla har han ikke hatt mye tid på seg. Korsvold har levert varene raskt og e�ektivt. Om det er en klok strategi styret i Orkla har valgt, er en annen sak. Det kan være utenlandske storselskaper som mener tiden er inne for å spise i seg Nordens stør-ste merkevareselskap. I så fall har Korsvold i et og et halvt år vært opptatt av å pynte bruden – og hun tar seg godt ut.

Poeng- referanser,

se tabell side 11.


Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse.

Observert

Ser etter ny jobb etter ferienDet kan se ut til at mange har brukt juleferien til å tenke over jobbtilværelsen sin. I alle fall var det rekordmange som søkte etter ny jobb blant stillingsannonsene på Finn.no mandag 6. januar. Hele 133 092 personer besøkte jobbportalen denne dagen, opplyser E24.no. Januar er gjerne den måneden det er høyest aktivitet på stillingssidene til Finn, og det er alltid høy aktivitet etter store ferier.

– Det er milepæler i året, hvor man starter med blanke ark. Noen har kanskje brukt ferien til å reflektere litt over sitt eget liv, sier Henrik Faller, kommunika-sjonsrådgiver i Finn til E24.

Grunner til å ikke gjøre det du drømmer omMange får råd om å følge den store drømmen sin når de skal velge yrke. Men er nå det så lurt?

Rob Asghar, bidragsyter hos Forbes, stiller spørsmå-let i et av sine blogginnlegg. Asghar påpeker at det er en trend i tiden at folk rådes til å gjøre det de elsker og brenner for her i livet, for da vil også pengene komme. Selv heller han malurt i begeret ved ramse opp grunner til at man ikke nødvendigvis bør følge den ene, store drømmen når man velger jobb. Dette er tre av dem:

Det er ikke sikkert at du kan tjene penger på drømmen din. Yrkeslivet handler ikke bare om hva du drømmer om, men også om hva du faktisk kan leve av. Noen ganger kan du få det beste livet ved å utøve drømmen på fritiden istedenfor i arbeidstiden.

Å bruke livet til å søke etter den store drømmen i yrkeslivet kan forstyrre det å leve og ha det bra i nuet.

Drømmen kan bli et mareritt når den blir til en jobb. Å ha en lidenskap for film er noe annet enn å faktisk lage en film. Selv relativt vellykkede forfattere kan slite i kampen mot tidsfrister og salgskrav. Hver-dagen kan med andre ord bli noe helt annet enn det du drømte om.

I oktober 2013 var det 90000 arbeidsløse, ifølge Statistisk sen-tralbyrå. Det tilsvarer 3,3 prosent av arbeids-styrken.3,3%

Folk har mer tro på familieeide bedri�er enn på andre bedri�er.Å ta samfunnsansvar kan være lettere for familiebedrifter enn for andre bedrifter, melder forskning.no. Bakgrunnen for påstanden er studier gjort av Erlend Nybakk, forsker ved Norsk institutt for skog og landskap, og en gruppe amerikanske forskere.

Forskerne har studert bedrifters samfunnsansvar i treindustrien i USA, herunder hva folk faktisk forventer av bedriftene.

– Vi har sett at andre aksjeselskaper har fått mer negativ oppmerksomhet i mediene når de gjør noe feil. Dette påvirker nok folk, i den grad at det er van-skeligere for andre aksjeselskaper enn for familieselskaper å bli sett på som ansvarlige. Familieselskaper har et bedre rykte. Uavhengig av hvor mye de gjør for å ta ansvar, har andre aksjeselskaper et dårligere utgangspunkt, sier Erlend Nybakk til forskning.no.

Forskerne har målt hvor �inke folk mener selskapene er og hvor �inke de mener selskapene burde være. Målingene viser at andre aksjeselskapene har et større gap mellom hvordan de oppfattes og hvordan de burde være enn familiebedriftene. Forventningen til forbedring av det sosiale ansvaret er større.

Forskerne ser for øvrig at tiltak innenfor samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility – CSR) møtes med skepsis fordi folk er mer oppmerksomme enn før på grønnvasking (hvor selskap fremstiller seg som mer miljøvennlig enn det som faktisk er tilfelle) og næringslivsskandaler.

Byråkratisering og målstyring bidrar til at folk går på akkord med egne verdier på jobb, mener norsk forsker.I en rapport Arbeidsforskningsinstituttet laget for Arbeidstilsynet, kom det fram at rundt hver tredje sykehusansatt sa seg helt eller delvis enig i utsagnet «Jeg opplever at jeg må kjøpslå eller gå på «akkord» med egne verdier i arbeidet». I samme undersøkelse påvises det en klar sammen-heng med psykiske helseplager og krenket integritet.

Ole Jacob Thomassen fra Høgskolen i Vestfold forsker på integritet i arbeidslivet. Han mener at byråkratisering er en av grunnene til at folk går på akkord med egne verdier på jobben, skriver forskning.no.

Han mener at vi har lett for å skylde på oss selv når vi opplever utilstrekkelighet, men at det nå er på tide å se bort enkeltpersonene og heller se nærmere på strukturene rundt arbeiderne.

Forskeren har studert endringer i organisering av velferdsinstitusjo-ner fra andre verdenskrig og frem til i dag, og konkluderer med at sta-tens systemer har gått fra å være kunnskapsstyrte til å være målstyrte. Da velferdsinstitusjonene skulle bygges opp etter andre verdenskrig, hadde man tillit til at det var de profesjonelle aktørene og fagene som skulle være systemenes grunnlag. Med New Public Management som normen for organisering av offentlige tjenester de to siste tiårene, mener Thomassen at dette har endret seg.

– Etter hvert må fagpersonene innordne seg byråkratiske og administrative styringsformer. Det jeg prøver å vise er at denne endringen nedfeller seg i enkelte arbeidstakere, i form av svekket integritet, sier Thomassen til forskning.no.

Svikter egne verdier på jobb

Stoler mest på familiebedri�ene

Erlend Nybakk, forsker ved Norsk institutt for skog og landskap, og en gruppe

– Vi har sett at andre aksjeselskaper har fått mer negativ oppmerksomhet i

ansvarlige. Familieselskaper har et bedre rykte. Uavhengig av hvor mye de gjør for å ta ansvar, har andre aksjeselskaper et dårligere utgangspunkt, sier Erlend

Forskerne ser for øvrig at tiltak innenfor samfunnsansvar (Corporate Social

Stoler mest på familiebedri�ene

Svikter egne drømmer omMange får råd om å følge den store drømmen sin når de skal velge yrke. Men er nå det så lurt?

Rob Asghar, bidragsyter hos Forbes, stiller spørsmålet i et av sine blogginnlegg. Asghar påpeker at det er en trend i tiden at folk rådes til å gjøre det de elsker og brenner for her i livet, for da vil også pengene komme. Selv heller han malurt i begeret ved ramse opp grunner til at man den ene, store drømmen når man velger jobb. Dette er tre av dem:

Det er ikke sikkert at du kan tjene penger på drømmen din. du drømmer om, men også om hva du faktisk kan leve av. Noen ganger kan du få det beste livet ved å utøve drømmen på fritiden istedenfor i arbeidstiden.

Å bruke livet til å søke etter den store drømmen i yrkeslivet kan forstyrre det å leve og ha det bra i nuet.

utsagnet «Jeg opplever at jeg må kjøpslå eller gå på «akkord» med egne verdier i arbeidet». I samme undersøkelse påvises det en klar sammen-

Ole Jacob Thomassen fra Høgskolen i Vestfold forsker på integritet i arbeidslivet. Han mener at byråkratisering er en av grunnene til at folk

utilstrekkelighet, men at det nå er på tide å se bort enkeltpersonene og

Forskeren har studert endringer i organisering av velferdsinstitusjo-ner fra andre verdenskrig og frem til i dag, og konkluderer med at sta-tens systemer har gått fra å være kunnskapsstyrte til å være målstyrte. Da velferdsinstitusjonene skulle bygges opp etter andre verdenskrig, hadde man tillit til at det var de profesjonelle aktørene og fagene som skulle være systemenes grunnlag. Med New Public Management

verdier på jobbverdier på jobbverdier på jobbverdier på jobbverdier på jobbverdier på jobb


3 måter å jobbe på som kan ta arbeidslysten fra andre.Sally Helgesen - forfatter, foredragsholder og konsulent – har i et innlegg i Booz & Companys nettmagasin strategy+business skrevet om ledere som demotiverer medarbeiderne. Her er tre av «funnene» hun har gjort etter å ha snakket med folk som er blitt utsatt for den slags:

Demotiverende ledere forteller alltid andre hvordan de skal gjøre ting de allerede gjør – særlig hvis de fra før av gjør disse tingene på en god måte.Med slik oppførsel signaliserer man at de andre ikke har peiling på hvordan de skal gjøre tingene, noe som igjen gjør at man kan føle at de anstrengelsene man legger ned er bortkastede. En annen effekt er at den som har sagt hva andre skal gjøre har satt seg i en posisjon der han kan forlange å få æren for resultatet. Han har jo tross alt sagt hvordan dette skulle gjøres ...

Demotiverende ledere sørger for å ydmyke medarbeidere i offentligheten, og da aller helst foran et publikum medarbeide-ren bryr seg om.Det kan eksempelvis være ekstremt ydmykende hvis sjefen slår til med slik oppførsel i et møte med viktig kunde eller leverandør.

Demotiverende ledere elsker å overraskeDe overrasker til stadighet i betydningen at de sprer forvirring og usikkerhet rundt seg i hverdagen. Hvem av de involverte har snakket sammen på for-hånd? Hva er det egentlig som foregår?

Drillos råd til SolskjærOle Gunnar Solskjær har fått trenerjobb i Cardiff i Premier League. Den eneste nord-mannen som har vært trener på dette nivået tidligere er Egil «Drillo» Olsen. I en kronikk hos NRK Ytring skriver Drillo at han ikke er i posi-sjon til å gi Ole Gunnar en masse gode råd om hva han bør gjøre eller ikke gjøre.

Ett råd har han imidlertid å gi: Han råder Solskjær til å sette seg godt inn i klubbens his-torie, både fotballmessig og sosiologisk. Dette er viktig for hvordan fremtiden planlegges, mener Drillo, som understreker hvor viktig det er å ta hensyn til klubbens kultur.

«Selv burde jeg nok vært litt mer forberedt på den engelske kulturen enn det jeg var», skriver Drillo.

En og annen leder vil her sikkert kjenne seg igjen. Det er ikke bare trenere som har fått seg kulturelle overraskelser i nye organisa-sjoner i årenes løp. Det samme gjelder nærings-livsledere.

Man skal ikke under-vurdere betydningen av ritualer på arbeidsplassen.

Dette ifølge et blogginnlegg av Heidi Grant Halv-orson hos Harvard Business Review. Damen som taler ritualenes sak jobber et senter som driver med motivasjonsforskning ved Columbia University Business School, og viser til at ritualer kan brukes i mange sammenhenger. De kan eksempelvis bidra til å:

●● Forsterke ønsket adferd

●● Skape økt fokus

●● Skape en følelse av å høre til

●● Få endringer til å vare

En ny studie viser imidlertid at det er enda flere fordeler knyttet ritualer. Ritualer kan rett og slett føre til at vi verdsetter ting høyere enn vi ellers ville gjort.

Involverer folkKathleen Vohs og Yajin Wang (University of Minnesota) har sammen med Francesa Gino og Michael Norton (Harvard Business School) studert ritualer i tilknytning til det å spise og fant at de som gjennomførte et rituale verdsatte maten høyere enn de øvrige. Menneskene med ritualene brukte lenger tid på maten, og beta-lingsvillingen viste seg å være nesten dobbelt så stor som hos de som spiste uten noe rituale.

Halvorson mener at denne effekten også er til stede i arbeidslivet. Hun mener at medarbei-dere som har ritualer som en del av jobben, vil verdsette jobben sin høyere. Videre viser hun til at kunder som bruker et ritual for å oppleve produktet dere selger, sannsynligvis vil like det bedre og være villige til å betale mer for det.

Hvorfor øker så ritualene verdien til ting? Voh og kollegene mener å se at graden av personlig involvering er en av driverne bak effekten. Ritua-lene bidrar til at folk føler seg mer involvert, noe som igjen bidrar til at opplevelsen av verdi øker.

Ritualer gjør at vi verdsetter ting høyere

Slik demotiverer du folk

«Jeg krever å bli trodd når jeg sier at det er mulig å kombinere et hektisk familieliv og en toppjobb i �nansbransjen»Helena Morrissey, nibarnsmor og Londons mest inn�ytelsesrike �nanskvinne, til Dagens Næringsliv

Sally Helgesen - forfatter, foredragsholder og konsulent – har i et innlegg i Booz & Companys nettmagasin strategy+business skrevet om ledere som demotiverer medarbeiderne. Her er tre av «funnene» hun har gjort etter å ha snakket med

Demotiverende ledere forteller alltid andre hvordan de skal gjøre ting de allerede gjør – særlig hvis de fra før av gjør disse tingene

Med slik oppførsel signaliserer man at de andre ikke har peiling på hvordan de skal gjøre tingene, noe som igjen gjør at man kan føle at de anstrengelsene man legger ned er bortkastede. En annen effekt er at den som har sagt hva andre skal gjøre har satt seg i en posisjon der han kan forlange å få æren for resultatet. Han har jo tross alt sagt

offentligheten, og da aller helst foran et publikum medarbeide-

Det kan eksempelvis være ekstremt ydmykende hvis sjefen slår til

De overrasker til stadighet i betydningen at de sprer forvirring og usikkerhet rundt seg i hverdagen. Hvem av de involverte har snakket sammen på for-

Slik demotiverer

verdsetter ting høyereverdsetter ting høyereverdsetter ting høyereverdsetter ting høyereverdsetter ting høyereverdsetter ting høyere

seg igjen. Det er ikke bare trenere som har fått seg kulturelle


Glasstaket

Av Anita [email protected]

Debatten startet da Kristin Skogen Lund ble intervjuet av A-magasinet. NHO-sjefen sa at det er en myte at det �nnes et glasstak

som gjør at kvinner ikke når toppen, at de stenges ute av gutteklubben Grei og må jobbe dobbelt så hardt for å bli tatt seriøst. Mangelen på kvinnelige ledere i næringslivet handler mye om kvinnene selv, mener hun. Mange er ikke villige til å yte det som kreves. Det sistenevnte uttrykker Skogen Lund forståelse for: Det er ikke komfortabelt å være leder, men det er ekstremt givende, sier hun til A-magasinet.

Fant ikke glasstaketSosiolog, kjønns- og arbeidslivsforsker og konsu-lent Anne Grethe Solberg støttet Kristin Skogen Lund. Solberg har jobbet med glasstakproblema-tikk i mange år og avla i fjor en doktorgrad om emnet. I forskningen sin fant hun da ingen støtte for at det skal �nnes et glasstak i norsk næringsliv som forhindrer kvinner fra å bli toppledere. Hun

undersøkte forskjeller på maskulin og feminin lederstil blant 917 toppledere i norsk næringsliv, og fant kun marginale forskjeller.

I et intervju i Aftenposten har Solberg gitt uttrykk for at hun tror det er kvinnenes egne valg som gjør at det er så få kvinner på toppen av næringslivet. Hun sier også at hun mener at det ikke er behov for at politikere, næringslivsledere og -eiere tilrettelegger arbeidslivet i mer familie-vennlig for å rekruttere �ere kvinner i toppen.

– Kvinner som er kandidater til topplederstil-linger er i en alder hvor de ikke nødvendigvis er småbarnsmødre. Min erfaring er dessuten at kvinner som er lederkandidater på dette nivået er dyktige til å organisere seg også på hjemmebane, sier Anne Grethe Solberg til Ukeavisen Ledelse.

Glasstak mot sin hensiktI kjølvannet av oppslagene med Solberg og Sko-gen Lund har debatten gått. Mange fremtredende kvinner har deltatt. Mange har støttet Solberg og Skogen Lund. Andre er uenige og forteller om møter med glasstaket og mener det fortsatt er behov for strukturelle tiltak i arbeidslivet i like-stillingens navn.

Solberg mener å se en dreining i debatten som har gått på hennes egen Facebook-side.

– Jeg ser at noen har utviklet argumentene sine fra å være veldig påståelige om at glasstaket eksis-terer til å konkludere med at vi ikke er så uenige som vi tror. De �este mener at kvinnene selv kan gjøre mye, men noen mener at de strukturene som karakteriserer glasstaket eksisterer. Jeg tenker at det er mange forklaringer på hvorfor det er få kvin-ner i toppledelse, og at det ikke gagner kjønns-balansen i en bedrift å fokusere på glasstaket. Vi må se på andre og �ere forklaringer, sier hun.

– DemotiverendeIfølge glasstak-teorien, en teori innenfor ledelse som kom på åttitallet, �nnes det noen usynlige

– Vi må knekke karriere-kodene

●Et knippe fremtredende kvinner har den siste uken debattert kvinner og ledelse, glasstak og tiltak i gamle og nye medier.

●Kjønns- og arbeidslivsforsker Anne Grethe Solberg mener det ikke trengs �ere familieinnrettede tiltak fra bedri�er og samfunn for å få kvinner til topps. Det handler om å knekke karrierekodene.

●● Begrepet «glasstaket» dukket først opp i amerikansk ledelseslitteratur på åttitallet. Ideen bak begrepet var at det fantes en usynlig barriere internt i organisasjonene, et glasstak, som blokkerte kvinners muligheter til å klatre til topps. Taket var ifølge teorien usynlig nedenfra, ved starten av karrieren, men det var et sterkt hinder for å oppnå like muligheter som menn senere i karrieren. Disse usynlige hindringene kunne eksempelvis handle om mannlige omgangsformer, eller at kvinner måtte bevise mer enn menn.

Glasstaket

hindringer som forhindrer kvinner fra å ta det siste steget opp til topplederposisjoner. Solberg har selv jobbet ut fra denne teorien i mange år, men hun har endret ståsted og mener det virker mot sin hensikt å tviholde på teorien.

– Å snakke om at kvinner skal stange hodet mot et usynlig glasstak i organisasjonene som de ikke kommer seg igjennom, bare fordi de er kvinner, gjør bare at kvinnene blir demotiverte og mister gløden. I verste fall gir de opp.

– Gitt at glasstaket ikke �nnes. Bør de mange lederprogrammene som er opprettet spesielt for kvinner avvikles?

– Nei, jeg kjører selv programmer for å bedre kjønnsbalanse i organisasjoner. De første årene, da jeg var veldig opptatt av glasstaket, hadde vi egne samlinger hvor vi diskuterte usynlige, ufor-melle mekanismer hvor påstanden var at menn, bevisst eller ubevisst, forhindrer kvinner fra å ta et større lederansvar. Det gjør vi ikke lenger.

– Hvorfor mener du at det fremdeles er behov for kvinneprogrammer?

– Fordi det er en stor overvekt av menn i posi-sjoner der strategiske beslutninger tas. For å få kvinnene opp og fram har bedriftene gjerne behov for å fokusere på kvinner, men det kunne like gjerne vært en annen minoritet.

«Det er mange bedri�er som i årenes løp har brukt store leder-utviklings-ressurser på kvinner som egentlig ikke vil»

Kjønns- og arbeidslivsforsker, sosiolog og konsulent Anne Grethe Solberg er blant dem som mener at kvinners egne valg som gjør at det er så få kvinner på toppen av næringslivet.


KarrierekodeneNår Solberg kjører karriereprogrammer i organi-sasjoner analyserer hun først hvilke koder man må knekke for å gjøre karriere i den aktuelle bedriften. Hun mener at karrierekodene vil være de samme, uavhengig av om kandidatene er kvinner eller menn. Noen bedrifter ønsker kvinneprogrammer, andre har karriereprogrammer hvor det er like mange kvinner som menn til stede. Innholdet i disse programmene er de samme.

Ifølge Solberg handler det om å �nne mønste-ret. Om å �nne de karrierekodene som kan føre deg til toppen, uavhengig av om du er kvinne eller mann. Kodene vil variere fra bedrift til bedrift, men ifølge Anne Grethe Solberg er det tre punk-ter som går igjen:

* Evne til å tenke strategisk* Evne til å samarbeide* Evne til å kommunisere tydelig

Klippekort– Du må ha evne til å tenke strategisk på et høyere nivå enn det du selv be�nner deg. Du må evne å se hva ditt eget arbeid betyr for kunder, konkurrenter og øvrige strategiske nivåer. Viser du at du at du forstår dette, for eksempel i et jobbintervju, har du et klippekort til videre karriere, sier Solberg.

Evne til samarbeid handler i denne konteksten om evne og vilje til å bidra til fellesskapet, Kom-munikasjonsbiten handler om å være tydelig og strategisk.

– Du må vite hva du skal si til hvem når, og du må være tydelig når du snakker om strategi.

For å lettere knekke kodene, får alle kandida-tene i programmene en etablert leder som spar-ringspartner og coach.

– Dialogen med den erfarne lederen lærer kan-didaten noe om det å være toppleder på høyt nivå, uavhengig av kjønn.

Kvinner som vilI debatten som har gått i mediene den siste uken har mange kvinner poengtert at kvinner som skal til topps må ville det. De må være villige til å rekke opp hånda. De må villige til å yte det som skal til. Solberg støtter dette, og mener at kvinner som rekrutteres til karriereprogrammer må være reelle lederkandidater.

– Vi dybdeintervjuer kandidater og kjører psy-kologiske tester. Det er kvinner som vil og er moti-verte for ledelse vi ønsker å få tak i. Jeg tror det er mange bedrifter som i årenes løp har brukt store lederutviklingsressurser på kvinner som egentlig ikke vil.

Kjønns- og arbeidslivsforsker, sosiolog og konsulent Anne Grethe Solberg er blant dem som mener at kvinners egne valg som gjør at det er så få kvinner på toppen av næringslivet.


www.fagbokforlaget.no

Dette er Norges første bok om helhetlig bruk av virksomheters egne medier – både som et selvstendig kommunikasjonsverktøy og i samspill med andre virkemidler. Den tar for seg hele mediefloraen, inkludert nettsteder, trykksaker, app-er, sosiale medier og arrangementer og gir råd om kanalvalg, innhold og spredning.

Suksess med egne medier hjelper deg til å ta de riktige valgene!

ISBN 978-82-450-1538-6 | Pris kr 349,–

SSSUKUKUKSESESESSSSSS M M MEDEDED EEEGNGNGNEEE MEDIEMEDIEMEDIERRRSTRSTRSTRAAATETETEATEAAATEATEATEAAATEA GGGIEIEIERRR FO FO FORRR KKKAAANANANALLLVVVLVLLLVLVLVLLLVL AAAVAVVVAVAVAVVVAV LLLGGG, , , INNINNINNHHHOLOLOLDDD O O OGGG SSSPPPRRREEEDNDNDNINININININING G G G G G

MEDIEMEDIEMEDIERRRSpekket med

norske eksempler på god content

marketing!

Etter medieoppslagene med Anne Grethe Solberg og Kristin Skogen Lund, som tar til orde for at glasstaket er en myte. Mange fremtredende kvinner har deltatt i debatten i avisspaltene og i sosiale medier. Her er noen drypp fra debatten:

●● LO-leder Gerd Kristiansen mener at det fremdeles er likestillingsutfordringer i arbeids livet som gjør at få kvinner når helt til topps.

●● Likestillingsombud Sunniva Ørstavik har påpekt at kvinner og menn møtes med ulike forventninger til hvordan de forholder seg til familie og arbeid. Hun mener at arbeidslivet må arbeide systematisk for likestilling.

●● Hilde Haugsgjerd, tidligere redaktør i A�enposten, har sagt seg enig med Skogen Lund, men har poengtert at glasstaket kan �nnes hjemmebane.

●● HP-sjef Anita Krohn Traaseth mener, som Solberg, at det vil være hindringer på veien fram mot toppledelse, men at disse er uavhengig av kjønn. Traaseth tar til orde for at kvinner som vil ha topplederansvar må tørre å rekke opp hånda og frivillig søke slike jobber, selv om de opplever nederlag og motstand på veien.

●● Loveleen Rihel Brenna, grunnlegger av Seema AS, har uttalt at kvinner selv må ta ansvar, men at man også må se på systemer, bedri�skultur og personer som velger bort kvinner. Hun støtter Traaseth i at kvinner må rekke opp hånden, men mener det �nnes bransjer hvor det er vanskelig å nå frem og viser til at kvinner og menn kan oppleve at forventningene til dem er forskjellige, på grunn av kjønn.

Utdrag fra debatten


Lederspeilet

Tenk deg at du har 10.000 sjefer og får vite at du skal tiltre lederjobben på to dagers varsel. Og du har bare et år på å bevise at du kan greie å innfri organisasjonens mål. Det er hverdagen for ANSA-president Vibeke Munthe-Kaas.

Av Caroline M. Svendsen [email protected]

Vibeke Munthe-Kaas har nok av mennes-ker å rapportere til, nemlig nesten 10.000 medlemmer spredd over hele verden. Hun

er styreleder for hovedstyret, og hele organisasjo-nens talsperson.

– Jeg er veldig bevisst på at jeg er leder for ANSA, men ellers ser jeg ikke på meg selv som sjef, sier hun. Ukeavisen Ledelse møter Munthe-Kaas i en travel hverdag, mellom møter og utenlandsreiser. For det er klart at når du bare har et år på å være sjef har ikke døgnet nok timer.

Samtidig er hun klar på at det ikke er tittelen i seg selv som driver henne. For selv om hun allerede har lagt ned mye arbeid for ANSA som organisasjon føler Vibeke Munthe-Kaas at hun fortsatt har mye å gi. Samtidig påpeker hun at et brennende engasjement er viktig, for dagene på jobb blir lange. Sekretariatet i Storgata i Oslo teller rundt 15 personer og driver blant annet rådgiv-ning om studier i utlandet. Fordi presidentvervet kun varer i et år av gangen er det generalsekretæ-ren som har personalansvaret for de ansatte der.

– På en vanlig arbeidsdag lager jeg meg gjerne lister over hva jeg skal gjøre hver dag, Jeg er over gjennomsnittet glad i lister, men jeg er heldig hvis ikke listen har raknet fullstendig innen dagen er slutt, smiler hun.

– Ellers løper jeg inn og ut av lokalene våre i Storgata hele dagen. Det er først når de andre går hjem rundt klokken 16:00 at jeg får gjort det nød-vendige kontorarbeidet, og på kveldene leser jeg mye dokumenter.

Blir valgt til å ledeVed første øyekast er det en helt vanlig lederjobb.

Men så er det likevel mye som er ganske ulikt med akkurat denne lederjobben. For det første er det ikke en stilling som det går an å søke på, og det er en jobb man blir valgt til å gjøre av general-forsamlingen i ANSA. Dermed er det uklart helt frem til noen dager før sjefsjobben faktisk er ledig hvem som får den, og det er gjerne �ere som kon-kurrerer om stillingen så utfallet er ofte helt åpent frem til presidentvalget på Generalforsamlingen skjer. Selve prosessen frem til lederjobben mener Vibeke Munthe-Kaas likevel var «veldig ryddig og

�n.» Også konkurrenten sin til presidentvervet omtaler hun i varme ordelag:

– Jeg har masse respekt for konkurrenten min i kampen om å bli president. Vi snakket ærlig med hverandre underveis, og jeg hadde ikke hatt noe problem med å tape til han.

Før hun kom så langt at hun ble innstilt som lederkandidat måtte Munthe-Kaas gjennom et intervju med et hodejeger�rma, løse en media-case og delta på et sommerseminar der man blir utspurt foran forsamlingen samt at nevnte media-case blir vist til de over 100 deltagerne. Videre fore-tas det et grundig intervju av valgkomiteen. Hvert år arrangerer ANSA nemlig en sommerseminar-helg for sine tillitsvalgte og medlemmer. Sommer-seminaret er en av ANSAs viktigste møteplasser, og man lærer mer om ANSAs arbeid, utveksler erfa-ringer og knytter kontakter til andre tillitsvalgte i andre land.

I forbindelse med sommerseminaret arran-geres det også et lederseminar for alle som har verv som leder i organisasjonen. Formålet med dagen er at lederne skal bli bedre kjent, utveksle ledererfaringer og komme med faglige innspill på organisasjonens arbeid. Mange av de som deltar her er de samme som skal stemme på president-kandidaten på generalforsamlingen noen uker senere, med andre ord fremstår det gjerne som et to-dagers o�entlig leder-intervju for den kom-mende ANSA-presidenten.

– Presidentvervet er ikke bare en jobb, men en livsstil, kommenterer hun.

Munthe-Kaas ble oppfordret til å søke presi-dentvervet, forøvrig det eneste fulltidstillitsvervet i organisasjonen som er økonomisk kompensert, ved juletider i fjor. Da var hun fortsatt Bachelor-student i Australia.

– Gjennom mitt daværende verv i hovedstyret, visste jeg at det å bli president i ANSA ville bli helt fantastisk, men samtidig tungt og krevende og ikke minst medføre et stort ansvar. Jeg måtte derfor gå en del runder med meg selv og bruke litt tid på å rådføre meg med mine nærmeste før jeg ga beskjed til valgkomiteen at jeg ønsket å stille som presidentkandidat.

– Hva er dine beste lederegenskaper?Her trenger hun liten betenkningstid:– Jeg tror jeg er veldig tydelig og veldig �eksibel.

Jeg har ikke behov for å være sjef bare for å være det.

Mini-CV

Leder på lånt tidDessuten har jeg en relativt stor arbeidskapasitet.

Hun legger også stor vekt på å være åpen og til-gjengelig.

– Skal du drive god ledelse er du nødt til å ha en god dialog med de du skal lede, re�ekterer Munthe-Kaas.

Av tidligere ledererfaring kan nevnes at hun har vært elevrådsleder og tillitsvalgt i korpset.

– Dessuten er det gjerne jeg i vennegjengen som tar initiativ. Jeg liker å planlegge ting.

Arbeidserfaringen som servitør på Bølgen & Moi i studietiden lærte henne en sterk arbeidsmentalitet og disiplin, forteller Vibeke Munthe-Kaas.

– Jeg lærte mye om meg selv og min arbeidska-pasitet. Det var en jobb der du måtte levere hele tiden og være e�ektiv, re�ekterer hun, og avslører at mat og vin er hennes store hobby.

Mye å læreSamtidig er hun åpen på at læringskurven som president har vært bratt.

– Den har vært veldig bratt, men jeg satt jo i hovedstyret i fjor og visste jo litt hva jeg gikk til. Det har også vært en kjempeutfordring å vite hvor bredt dette ledervervet faktisk favner, sier hun.

En tilleggsutfordring er at de studentmedlem-mene hun skal være talsperson og leder for ikke er her. De studerer i hele verden. Derfor medfører jobben også mye reising.

– Det å reise er noe jeg bruker mye tid på. Det er utrolig viktig for meg å tre�e medlemmene våre og bli kjent med dem. Hittil har jeg besøkt 12 av våre 25 ANSA land og håper å få besøke resten til våren og sommeren.

Hun legger mye vekt på å være en synlig leder for medlemmene og bruker blant annet sosiale medier som blogging, nettsider og twitring aktivt, når hun ikke kan møte medlemmene personlig.

– Det er veldig viktig at alle de tillitsvalgte og medlemmene våre vet hvor de kan kontakte meg, sier Vibeke Munthe-Kaas. Og ifølge henne er det mange medlemmer som tar kontakt.

– Jeg opplever at jeg har en god dialog med de og jeg tror at de opplever meg som tilgjengelig, sier hun.

Presidenten i ANSA skal også tale utenlands-studentenes sak overfor politikere, beslutnings-tagere og ikke minst arbeidsgivere her hjemme som ofte har vært skeptiske til arbeidssøkere med studier fra utlandet. En sak ANSA har kjempet for siden 1985 og som hun arvet fra den forrige presi-denten var å få gjeninnført førsteårsstøtte til USA. Slik ordningen har vært de siste 27 årene, må de som kunne tenke seg å ta en Bachelorgrad i USA betale skolepenger og livsopphold det første året av utdannelsen sin selv, uten hjelp fra Lånekassen. Tidligere i høst ble det klart at politikerne går inn for å gjeninnføre denne støtte for studenter som ønsker å ta utdannelsen sin i USA, men kun for de amerikanske studiestedene som har blitt rangert høyest på o�sielle rankinglister.

– Nå jobber jeg veldig hardt for å få fjernet bru-ken av slike rankinglister som kriterium for før-steårsstøtte. Det er en helt håpløs ordning, byrå-kratisk og svak. Jeg er redd for at dette vil medføre at potensielle studenter lar vær å reise ut, og dette mener vi i ANSA er svært uheldig.

Hun skal straks ha møter for å informere poli-tikerne om dette synet og hvorfor det er viktig å få omgjort.

– Hvordan er det å arve en slik sak og bli kastet ut i den?

– ANSA er jo vant til å bytte president hvert år, så det eksisterer et bredt nettverk av kompetanse og kunnskap i organisasjonen som en ny president vil ha tilgjengelig fra første dag. Dessuten er det �ere tillitsvalgte innover i systemet som er klare til å hjelpe, sier Vibeke Munthe-Kaas. Det er også

Vibeke Munthe-Kaas (27)Stilling: President i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad)Bosted: Grünerløkka i Oslo, oppvokst i Asker.Sivilstand: Ugi�Utdanning: Bachelor of Arts in International Relations, University of New South Wales. Australia.1 år økonomi- utdanning på BI i Bergen.Agder Folkehøyskole, samfunn og medialinjenKarriereglimt: Har jobbet som praktikant i Renommè Communications. Servitør på Bølgen & MoiVært aktiv i ANSA siden 2010, først som arrangements-ansvarlig i ANSA Sydney i 2010-2011, så landsleder i ANSA-Australia fra 2011-2012 og til slutt Hovedstyremedlem fra 2012-2013. Overtok presidentvervet i ANSA i begynnelsen av august i år og innehar dette til neste general-forsamling i august 2014.

Jobben som ANSA pre-sident innebærer mye reising. Her er Vibeke Munthe-Kaas i KIna.


ANSAANSA ble grunnlagt i 1956 og består i dag av et hovedkontor i Oslo og et nettverk på over 10.000 medlemmer og 500 tillitsvalgte spredd over hele verden. ANSA drives av frivillige norske studenter i utlandet og informerer norske beslutningstagere og offentligheten om verdien av å studere i utlandet. Når tillitsvalgte i et land ønsker å danne et landsstyre, er dette gjerne basert på et ønske og engasjement om å samle medlemmene i landet. Per i dag har hele 25 land egne landsstyrer. Land som har et eget landsstyre blir kalt for ANSA-land. Generalforsamlingen er ANSAs øverste organ og setter retningslinjene for organisasjonens arbeid, samt velger sentrale tillitsvalgte. ANSAs hovedstyre (HS) er organisasjonens høyeste organ mellom generalforsamlingene. Hovedstyret består av 6 nåværende og 2 tidligere utenlandsstudenter, samt president og en ansattes representant. Hovedstyret møtes seks ganger i året. ANSA er en partipolitisk nøytral interesseorganisasjon.

BEGGE FOTO: ANSA

en overlappingsperiode mellom ny og gammel president de to første ukene.

– Jeg opplever at det �nnes kompetanse i hele organisasjonen og at det er en veldig �at struktur. Dessuten blir jo hovedstyret en kjemperessurs for presidenten, og medlemmene der har ansvar for hver sine land og diverse arbeidsoppgaver, for-klarer hun.

– Jeg håper jo at jeg får gjort en så god jobb som mulig og at neste presidentkandidat kan overta et godt arbeid. Mye handler om organisasjonsbygging.

– Hva har vært det vanskeligste ved å bli leder i ANSA?

Svaret kommer spontant:

– At ikke døgnet har nok timer. Jeg skulle gjerne hatt mer tid, smiler hun.

Ellers opplever presidenten det som en utfor-dring at ikke �ere i Norge forstår hvor viktig uten-landsstudentene er for landet og hvilken kompe-tanse de har.

– Dessuten er jeg jo litt alene til tider i hverda-gen. Jeg sitter jo her på kontoret i Oslo, mens de jeg skal lede og arbeide for er jo alle sammen i utlandet. Jeg skulle gjerne hatt alle de tillitsvalgte på kontoret her med meg, ler Munthe-Kaas.

Hun er derimot overrasket hvor enkelt det har vært å komme i kontakt med politikere og andre organisasjoner.

– Det har vært en veldig positiv opplevelse, fastslår hun.

Selv har Vibeke Munthe-Kaas fremtiden klar og stikkordene her er reising og mer utdannelse.

– En ting har virkelig blitt tydelig for meg gjen-nom dette ledervervet og det er hvilke utrolige muligheter som �nnes der ute. Jeg har lyst til å ta en Mastergrad i hvert eneste land jeg har besøkt gjennom ANSA. Bortsett fra ønske om å ta en Mas-tergrad etter at hun går av som president i august neste år er det meste åpent.

– Man vet aldri hva som venter bak neste dør.Og det oppsummerer i grunn livet som ANSA-

president og.


Kvinner og ledelse


En bevisst satsing på arbeidsmiljø, utvik-ling av ansatte og godt lederskap har vært avgjørende for å få kvinnene til å satse på en

karriere som lar seg forene med familie, forteller HR-sjef i AbbVie, Marte Fjelle.

– Gode relasjoner gir bedre samarbeid og kom-munikasjon. Medarbeidere føler at de blir satset på, og får den nødvendige �eksibiliteten til å utføre arbeidsoppgavene sine. Det fører også til at �ere kvinner ønsker å jobbe hos oss. Når karrieren kan

kombineres med familieliv, ønsker de også å bli ledere, sier hun.

– Klar strategiKvinnene baner vei både i AbbVie, og i den tra-disjonelt konservative og mannsdominerte lege-middelbransjen. Snittalderen i AbbVies leder-gruppe er 39 år, og blant kvinnene er det bred enighet om at en kultur for å bygge hverandre, har vært avgjørende for å lykkes.

Da bedriften, som holder til på Fornebu, ble skilt ut fra farmasiselskapet Abbott for et år siden, var dyktige unge medarbeidere en del av lederkabalen.

Legger til rette for ledelse og familielivFleksibilitet har vært nøkkelen til at over halvparten i ledergruppen i legemiddel�r-maet AbbVie er kvinner. Det er vesentlig høyere enn det som er vanlig i bransjen.

– Det ligger en klar strategi bak. Den handler om å trekke til seg, utvikle og beholde �inke folk – både kvinner og menn. Det viktigste er at vi har en god balanse, og at vi klarer å utvikle dyktige medarbeidere som blir hos oss, sier Marte Fjelle.

Hun peker på at statistikk fra Legemiddel-industriforeningen viser et snitt på 43 prosents kvinneandel i ledergruppen blant foreningens medlemmer. AbbVie skiller seg likevel ut med en høyere kvinneandel i ledende stillinger, og med en yngre ledergruppe.

Årlig undersøkelseBevisst og målrettet jobbing med å utvikle og dyrke et godt arbeidsmiljø er noe AbbVie har videre-ført fra tiden som del av Abbott, forteller Fjelle. Som et ledd i dette gjennomfører bedriften årlig en større undersøkelse i regi av den internasjo-nale forskningsinstitusjonen Great Place to Work Institute (GPWT). Analysen omfatter både spør-reundersøkelse for alle ansatte og en kulturell analyse av selskapet. Resultatene benyttes aktivt for å identi�sere forbedringspotensial og hvilke særegenheter som bør dyrkes og videreutvikles.

Fleksibilitet har vært nøkkelen til at over

halvparten i ledergrup-pen i legemiddel�rmaet

AbbVie er kvinner. Fra venstre divisjonsdi-

rektør Tone Marit Hoel, direktør Tiago Campos Rodrigues og HR-direk-

tør Marte Fjelle.


Hun opplever at mentorprogrammer og lederut-viklingskurs bidrar positivt i forhold til mulighet for å utvikle seg som leder.

Mens mulighet for videreutvikling fremheves som ett viktig aspekt, vektlegger Hoel også at kvin-ner som ønsker mer ansvar og mer utfordrende oppgaver må tørre å være tydelige på egne ambi-sjoner.

Hun råder kvinner og de som ønsker nye utfor-dringer og mer ansvar generelt til først og fremst å fokusere på å gjøre en god jobb i stillingen du er i

– Legg vekt på å bidra positivt til �rmaets kul-tur, og vær tydelig på dine egne mål. Du kan ikke forvente at en leder plukker opp ikke uttalte ambi-sjoner og mål. Analyser hva som skal til for at du når dine mål, og diskuter dette med din leder, både når det gjelder personlig utvikling og konkret kom-petanseheving, anbefaler hun.

Utvikling av de ansatteHR-sjef Marte Fjelle understreker at bedriften også jobber systematisk med utvikling av de ansatte.

– Vi lever av kunnskap i dag. For å kunne yte mest mulig, er det viktig at det legges til rette for det. Derfor er �eksibilitet viktig. Vi må lære oss å �ltrere og prioritere samt å kunne prioritere hva som må gjøres, og hva som kan vente. Med fri-heten til å organisere sin egen hverdag opplever de ansatte et godt samarbeid med arbeidsgiver. Denne friheten sier de ansatte at er det de setter mest pris på ved å jobbe hos oss, forteller hun.

For mange unge med familie, og kvinner spesi-elt, kan det være vanskelig å påta seg ekstra ansvar på jobb. Avdelingsdirektør Tone Marit Hoel fortel-ler at �eksibiliteten har hjulpet henne.

– For mitt vedkommende har det vært avgjø-rende med tillit og god dialog med leder, samt �eksibilitet og mulighet til å ha en god balanse

mellom jobb og familieliv, sier Hoel.

LivsnavigeringAbbVie har innført et program kalt Life Navigation – hvor de 65 medarbeiderne står fritt til å dispo-nere arbeidstid og fritid. Programmet bygger blant annet på en erkjennelse av at folk fungerer best på ulike tider av døgnet, og at arbeidsdagen med hell kan legges opp ulikt for et A- og B-menneske. I praksis betyr Life Navigation at ingen trenger å rapportere inn og be om fri, for eksempel for å følge et barn til helsestasjonen eller for å ta en tre-ningsøkt på dagtid. Fokus er snarere at man skal utføre jobben, uten at det vektlegges hvor eller når.

– Muligheten for å styre hverdagen selv omfav-nes av de ansatte, avslutter Marte Fjelle.

AbbVies tre prioriteringsområder:●● Å utvikle og beholde et godt arbeidsmiljø.

●● Å legge til rette for utvikling av ansatte.

●● Å utvikle og dyrke godt lederskap.

AbbVies grep for godt arbeidsmiljø:●● Jobb målrettet for å utvikle og beholde

�inke folk.

●● Gi folk tillit til å orkestrere egne liv.

●● Erkjenn at det er et ledelsesansvar å utvikle en felles ledelseskultur som er enhetlig og forutsigbar.

Ifølge Fjelle har arbeidet gitt synlige resultater. Hun forteller at 97 prosent av de ansatte i AbbVie sier at de synes selskapet er et �ott sted å jobbe. Det er særlig stor grad av frihet under ansvar og godt arbeidsmiljø som trekkes frem som noe unikt og positivt ved arbeidsplassen. Utfordringer knyt-tes spesielt opp mot IT-systemer og noe byråkra-tiske rutiner som følge av internasjonalt eierskap.

– Undersøkelsen er et godt verktøy for å kunne gi god oppfølging. Vi lager handlingsplaner, og jobber kontinuerlig med å forbedre oss der vi har muligheten til det. Vi ser at dette arbeidet gir oss et godt omdømme blant i bransjen og blant jobb-søkerne, forklarer Fjelle.

Hun forteller at ledergruppen inntil nylig var enda mer kvinnetung.

– Én i ledergruppen sluttet nylig for å bli daglig leder i et annet legemiddel�rma. Vi har rekrut-tert inn en mann denne gangen, men har fort-satt den høye kvinneandelen i ledergruppen, sier hun (fem av ni er nå kvinner i ledergruppen, red.anm.).

Felles ledelseskulturEn satsing på bedre ledelse har også gitt resultater, ifølge avdelingsdirektør i AbbVie, Tone Marit Hoel.

– Flinke folk slutter hvis lederne ikke utøver god ledelse. Både ledergruppen og ansatte på mel-lomledernivå deltar i lederutviklingsprogram – hvor god kommunikasjon mellom ledergruppen og mellomledernivået er blant områdene som prioriteres. Ansatte med personalansvar tilbys også mentoroppfølging. Dette på bakgrunn av en erkjennelse av at de �este trenger veiledning for å kunne lede andre, sier hun.

Ifølge Hoel tilbyr bedriften skreddersydd vei-ledning som er tilpasset ditt nivå, og som gjør det enklere å gjøre en god jobb samt gir trygghet.

GarantertAudi Service

Service

Audi original service fra 3.750,-Veiledende priseksempel Audi A1, 2006 modeller og nyeremed 4-sylindrede motorer, 30.000 km med oljeskift.Se audi.no/service for komplett liste over veiledende priser.

Tar du EU-kontroll hos ditt Audi-verksted i kampanjeperioden får duen verdikupong som kan brukes på evnt. mangler ifm. EU-kontrollen.Verdikupongen er gjeldende ut mars 2014.

EU-kontrollPeriodisk kjøretøykontroll

* Kampanjeperiode er 06.01-28.02 2014.

fra 7.990,-*Skifte av registerreiminkl. vannpumpe

Audi A3 1.9 TDI Kampanjepris 7.990,- Veil. pris 11.016,-Audi A4 1.9 TDI Kampanjepris 9.490,- Veil. pris 9.861,-Audi A6 2.0 TDI Kampanjepris 10.590,- Veil. pris 13.561,-

Gjelder alle Audi med 4-sylindret motor.For øvrige priser ta kontakt med din Audi-forhandler.

For tilbehørsprodukter, se:www.audibutikken.no

Verdikupong

500,-

«Flinke folk slutter hvis lederne ikke utøver god ledelse.»


Lederverktøy

Flere av våre lederverktøy�nner du på ukeavisenledelse.no

Mange bedri�er forveksler de sosiale mediene med de tradisjonelle markedskanalene, og bruker dem deretter. – For dem som lykkes handler det ikke bare om det kommersielle, sier ekspert på interaksjonsdesign.


Dersom du tenker å pro�lere bedriften din, eller deg som person på sosiale medier, må du være klar over at sosiale medier

ikke bare er markedsføring og kundeservice, ifølge Sesilie Halland i Netlife Research.

– Det er enkeltpersonene som virkelig lykkes på sosiale medier. Det handler vel så mye om folk som om det kommersielle, og mange ledere har lett for å tenke på sosiale medier som om det gjaldt tradisjonelle printmedier, sier Halland til Ukeavi-sen Ledelse.

Hun understreker at det er vanskelig å lykkes med å nå ut til folk uten kontinuitet.

– Mange prøver, men får det ikke til. Det hand-ler om å være til stede, og kontinuerlig å søke en dialog, forklarer hun.

Personlig stemmeIfølge Halland krever denne kommunikasjonen en større jobb enn mange tror. Dessuten kreves det et nytt tankesett.

– Du er avhengig av å ha en personlig stemme for å kunne skille deg ut. Du bør dele ting om deg selv, og må våge å ytre meninger som ikke nødvendigvis handler om bedriften din, penger og bransje. I tillegg handler dette om å lære seg

å identi�sere hva som fungerer og hva som er bort-kastet tid, sier hun.

Sliter på twitterSesilie Halland forteller at mange ledere er �inke på Facebook, men får problemer med å lære seg kodene på twitter.

– Dersom du skal nå igjennom, må du vite hva som er e�ektivt. Dra veksler på de som er dyktige. Det er lett å se hvem som får mye respons og opp-merksomhet. Se på hva de skriver og hvorfor dette er e�ektivt, anbefaler hun.

Halland presiserer at du ikke trenger å leie inn konsulenter til å fortelle deg om hva som fungerer.

– Det holder å følge med, å snakke med �inke bloggere og å lære av andres erfaringer, sier hun.

– Skriv selvMange bedrifter og organisasjoner har i dag satt ut kommunikasjonen med de målgruppene de ønsker å nå ut til. Dette er ikke å anbefale, advarer Halland.

– Dersom du opptrer som en person, vil du raskt bli gjennomskuet. I dag er det nesten bare Jens Stoltenberg og Erna Solberg som slipper unna med å ha andre til å tweete for seg. Til og med Stoltenberg begynte etter hvert å skrive selv. Det �kk han massevis av gode tilbakemeldinger på, forteller hun.

Ledere på sosiale medier

– Lær av de beste

å identi�sere hva som fungerer og hva som er bort-

Sesilie Halland forteller at mange ledere er �inke på Facebook, men får problemer med å lære seg

– Dersom du skal nå igjennom, må du vite hva som er e�ektivt. Dra veksler på de som er dyktige. Det er lett å se hvem som får mye respons og opp-merksomhet. Se på hva de skriver og hvorfor dette

Halland presiserer at du ikke trenger å leie inn konsulenter til å fortelle deg om hva som fungerer.

– Det holder å følge med, å snakke med �inke bloggere og å lære av andres erfaringer, sier hun.

Mange bedrifter og organisasjoner har i dag satt ut kommunikasjonen med de målgruppene de ønsker å nå ut til. Dette er ikke å anbefale, advarer

– Dersom du opptrer som en person, vil du raskt bli gjennomskuet. I dag er det nesten bare Jens Stoltenberg og Erna Solberg som slipper unna med å ha andre til å tweete for seg. Til og med Stoltenberg begynte etter hvert å skrive selv. Det �kk han massevis av gode tilbakemeldinger på,

Sesilie Halland i Netlife Reserach anbefaler ledere å bruke �ere sosiale medier aktivt for å nå ut med sine budskap.FOTO: NETLIFE RESEARCH

Nr. 2 fredag 10. januar 2014 Ukeavisen Ledelse


Forretningsjuss

Slik bør ledere benytte sosiale medier i 2014Bruk sosiale medier aktivt og regelmessig:Som med alt annet, blir du �inkere gjennom trening og regelmessig bruk. Sosiale medier gir deg mulighet for dialog med kunder, potensielle kunder, samarbeidspartnere, fagmiljøer og lignende. Du vil få spørsmål, kommentarer, informasjon og mye annet som gir deg nærkontakt med markedets oppfatning av virksomheten du leder, og produktene/tjenestene den tilbyr. Du kan dessuten selv stille spørsmål om det meste som berører virksomheten og lederoppgaven din

Bruk �ere sosiale medier: Basisen for å bygge sosiale nettverk er å følge andre. Da vil de som regel også følge deg. Dette gjelder på Facebook, LinkedIN, Twitter og �ere andre, mindre brukte tjenester. På Twitter kan du følge andre og la andre følge deg uten å spørre. LinkedIN og Facebook er mer personlig og nært.

Legg en vennestrategi:Mange opplever stor pågang av venneforespørsler. Kanskje vil du vurdere å takke nei til folk som vil være en del av nettverket? Noen pro�lerte personer velger å la det stå til og takke ja til alle. På Facebook har du anledning til å kategorisere venner og begrense hvem som kan lese meldinger du skriver, slik at meldinger av privat karakter kun blir lest av dine nærmeste

Del godt innhold:For å få ønsket oppmerksomhet, er det ikke bare å dele for å dele. Content is king også i sosiale kanaler, og det å dele linker til gode fagartikler og diskutere dagsaktuelle saker gir deg best og mest oppmerksomhet. Krydre det hele med å vise hvem du er som person også – personlige meninger teller mer enn kommersielt prat

Kilder: Sesilie Halland og Christian Sømme, Netlife Research

Lederverktøy

Du har leid inn en vikar som fyller ditt behov for arbeidskraft en periode. Det er et vikarbyrå som har hjulpet deg å få tak

i personen og som betaler lønnen, men vikaren er under ditt tilsyn og ledelse.

Ønsker du friheten til å kunne avslutte enga-sjementet med vikaren når du måtte ønske det? I så fall kan det være greit å vite at du i noen tilfeller mister retten til nettopp det.

Dersom den ansatte har vært innleid fra et vikarbyrå sammenhengende i mer enn �re år, vil vikaren i utgangspunktet (med unntak av enkelte yrker) regnes for å være fast ansatt hos deg som innleier.

FireårsregelenBakgrunnen for �reårsregelen er lovgivers ønske om at fast ansettelse skal være hovedregelen i arbeidsretten, så lenge det foreligger et stabilt arbeidskraftsbehov.

Reglene er bygget opp slik at den ansatte automatisk skal være fast ansatt ved passering av «�reårsmerket». Det er ikke krav om egen avtale med deg som innleier for at den ansatte skal ha rett på fast ansettelse hos deg. Er han eller hun fast ansatt, vil han eller hun blant annet være beskyttet av arbeidsmiljølovens regler om opp-sigelse.

UtfordringerHvilken nærmere stilling eller stillingsbrøk den ansatte skal ha når han eller hun blir fast ansatt, er derimot ikke regulert i loven. Her kan det oppstå utfordringer for eksempel dersom den ansatte som tilkallingsvikar blir fast ansatt og stillingen så langt har vært uten rett og plikt til en bestemt arbeidsmengde.

LøsningenUtfordringen kan løses gjennom forhandlinger med deltakelse fra arbeidstakerorganisasjonene. Det sentrale er at det må oppnås en de�nert og forutsigbar arbeidstid.

Det kan noen ganger være vanskelig å vite om den ansatte har hatt et sammenhengende arbeidsforhold eller ikke. Hva om den ansatte har vært syk i en lenger periode, har jobbet deltid eller har tatt ut ekstra lang ferie i løpet av de �re årene han eller hun har arbeidet hos deg som innleier. Har den ansatte da jobbet sammen-hengende for deg i denne perioden?

KravDet er krav om at arbeidsforholdet i utgangs-punktet skal være uavbrutt. Deltidsarbeid kan likevel regnes som sammenhengende. Høyes-terett har i en konkret sak uttalt at arbeid annen hver helg tilfredsstilte kravet til sammenheng-ende. Fravær i form av sykdom, ferie, permisjon eller annet rettmessig fravær, går ikke til fradrag ved beregning av ansettelsestid i forhold til �reå-rsregelen.

Spør juristeneAdvokater i Deloitte Advokat�rma svarer på spørsmål som opptar ledere og bedri�sledere. Har du spørsmål? Send en mail til [email protected]

Av advokat Joakim Marstrander

Når vikaren automatisk blir fast ansatt

Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv og nyhetsbildet generelt.

Gratis nyhetsbrevpå e-post mandag – lørdagMeld deg på her:UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev

«Dersom den ansatte har vært innleid fra et vikarbyrå sammen-hengende i mer enn �re år, vil vikaren i utgangspunktet (med unntak av enkelte yrker) regnes for å være fast ansatt hos deg som innleier.»


Arbeidsrett

Spør juristene

Tap av førerkortOppsigelsesgrunn i en transportvirksomhet?

Ansatt Er ikke daglig leder å betrakte som ansatt?

Hva er korrekt ferie?Når ferien ikke er omtalt i arbeidsavtalen

Spørsmål: Jeg driver en transportvirksomhet, hvor en av de ansatte nylig mistet sitt førerkort. Kan jeg si ham opp på grunn av dette? Det er på det rene at tapet av førerkortet vil bli fratatt for en lengre periode, idet han var tatt for en nokså markert for fort kjøring. Heldigvis skjedde det ikke i arbeidstiden.

Arbeidsgiver

Svar: For en sjåfør vil normalt tap av serti�kat være oppsigelsesgrunn, særlig hvis det skyldes et kritikkverdig forhold, som en stra�bar handling. F.eks. promillekjøring eller å ha kjørt for fort. Når

arbeidstager har mistet serti�katet, kan han jo ikke lenger oppfylle sin del av arbeidsavtalen, og det er arbeidstagers risiko. Samtidig bør inndragningsti-dens lengde vurderes. Er den av relativt begrenset varighet, f.eks. 3 måneder, bør det kunne vurderes å gi vedkommende permisjon uten lønn eller �nne en alternativ beskjeftigelse, hvis det lar seg gjøre. Vi vil også peke på at et bør ha betydning hvor lenge vedkommende har vært ansatt i arbeids-forholdet og hva slags alder vedkommende har. Kanskje kan han også omdisponeres for en kortere periode fra sjåfør til hjelpemann.

SBDL v/adv. Arvid R. Ødegård

Spørsmål: Undertegnede eier en bedrift som er organisert som et aksjeselskap. I alle år har bedrif-ten fått refundert feriepenger fra det o�entlige for den 5. ferieuken etter at arbeidstagerne har fylt 60 år. Da jeg selv opplevde dette nylig og reiste kravet, ble jeg imidlertid møtt med at jeg ikke ble betraktet som ansatt, fordi jeg eide bedriften. Er dette virkelig riktig?

Daglig leder

Svar: Normalt må en daglig leder betraktes som arbeidstager når han er ansatt i aksjeselskap. Dette selv om han skulle ha en eierandel i selskapet. Er

det snakk om en dominerende eierandel, kan svaret fort være et annet. Rikstrygdeverket har tidligere praktisert det standpunkt at en person som eier eller kontrollerer 50 % eller mer av virk-somheten, og samtidig innehar en ledende stil-ling i virksomheten, ikke kan betraktes reelt som arbeidstager. Dette har også ført til at man for slike tilsatte ikke har fått refundert feriepengene for den 5. ferieuken etter at vedkommende fyller 60 år. Høyesterett har en dom fra 1986 (Retstidende 1986, side 1322) sluttet opp om dette standpunk-tet.


Spørsmål: Jeg har nettopp overtatt en liten bedrift innen varehandel. Den forrige eieren prak-tiserte en uke lengre ferie enn ferielovens løsning. Jeg er blitt i stuss om jeg er nødt til å fortsette det regimet. Grunnen til det er at bemanningen er såpass nøktern til beinet at jeg ikke ønsker at ferien for de ansatte skal være lengre enn nødvendig. Når jeg sjekker arbeidsavtalene til arbeidstagerne, står det intet om ferien og feriefritidens lengde der.

Nyslått butikkeier

Svar: Antagelig vil du nok være bundet av tid-ligere eiers praksis. Bakgrunnen for dette er at arbeidsmiljøloven i § 14-6 foreskriver 13 mini-mumspunkter som skal være på plass i enhver arbeidsavtale. Ett av disse punktene er arbeid-stagers rett til ferie og feriepenger og regelen for fastsettelse av ferietidspunktet. Dette fremgår av § 14-6 litra g). Det er intet i veien for at man kan

henvise til gjeldende lovgivning eller tari�avtale når det gjelder spørsmål som dette, men det at man ikke har gjort det, gjør nok at det her antagelig i praksis er avtalt lengre feriefritid enn ferielovens løsning. Den praksisen som har vært fulgt her, supplerer arbeidsavtalene rent bevismessig. Den arbeidsgiver som ikke har regulert dette tilstrek-kelig i arbeidsavtalene, vil bli stra�et for dette rent tolkningsmessig. En domstol vil antagelig komme frem til at den praksis som er fulgt supplerer avta-lene. Alternativet vil være å sette seg ned med arbeidstagerne og diskutere situasjonen. Et annet alternativ kan selvfølgelig være å gi arbeidstagerne tilbud om nye arbeidsavtaler med lovens mini-mumsferie som et av avtalepunktene, og varsle arbeidstagerne om at hvis dette ikke godtas, vil det bli oppsigelse av arbeidsforholdet. Men det er ikke gitt at den oppsigelsen vil bli bedømt som saklig.


Advokat og partner Kari Bergeius Andersen, advokat og partner Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana Pedersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl. no,[email protected], [email protected]

Advokatguiden

T: (+47) 22 01 70 50 | E-post: [email protected] | www.sbdl.no

Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler

T 23 01 01 01E [email protected]

Den beste måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem.

Annonsere her?Ring Dag Landfald på telefon 22 310 231 E-post: [email protected]

Endelig som e-avis!

Nå kan du endelig få Ukeavisen Ledelse som e-avis!

http://app.ukeavisen ledelse.noNår du registrerer deg får du en pin på sms.

Gled hele ledergruppen med Ukeavisen Ledelse som eAvisKjøp abonnement på eAvisen til Ukeavisen Ledelse til hele leder-gruppen og få halv pris*!*Ett års abonnement koster 1500,- eks mva. Kjøper du 5 abonnement eller �ere, gir vi deg halv pris!

For å bestille, ta kontakt på [email protected]


Næringsliv og humaniora hånd i hånd:


Næringsliv som �nansierer forskning er ikke noe nytt. Av og til blir det til og med oppfat-tet som kontroversielt, og noen ganger stil-

les det spørsmål ved objektiviteten til bedriftene som bestiller forskningen. Nytt er det når Norges Forskningsråd setter samarbeid med næringslivet som krav gjennom sine bevilgninger til Center for Service Innovation (CSI), som er ett av �ere Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon i Norge.

Ifølge Tor Wallin Andreassen er en slik felles forskning, som utføres av norske bedrifter og aka-demia, en nyvinning i seg selv – først og fremst på grunn av måten samarbeidet er utformet på.

– Forskningsrådet, som gjennom en omfat-tende bevilgning har lagt grunnlaget for etable-ringen av CSI, forutsetter at forskningen ikke kan skje uten at den er dypt forankret i bedriftene. Det forventes at det jevnlig publiseres vitenskaplige artikler og bedriftene skal levere råmatriale til sine forskningspartnere i CSI.

Siden slutten av 1990-tallet har tjenesteinnova-sjon fått stadig mer oppmerksomhet. Nesten hele jobbveksten i Europa mellom 1995 og 2007 ble muliggjort på grunn av veksten i tjenestesektoren.

I vestlige land representerer sektoren mer enn 70 prosent av verdiskapingen, og mer enn 80 pro-sent av sysselsettingen, ifølge Andreassen.

Øker innovasjonsevnenCSI, som er det eneste senteret av sitt slag som har forankring på en handelshøyskole, fokuserer på innovasjonsutfordringer som tjenestesektoren møter. Målet er å øke innovasjonsevnen og den kommersielle suksessen fra innovasjonsaktivite-tene til norske tjenesteleverandører, og dermed sikre videre vekst i økonomien. Senteret jobber

dessuten for at innovasjonsevnen økes generelt blant partene i samarbeidet.

Professor Helge �orbjørnsen ved CSI eksem-pli�serer dette på CSIs hjemmesider.

– Mobilen er allerede veldig viktig for folk. Hvis man i tillegg legger nøkler og bankkort inn på den og den blir stjålet, mister man nærmest hele livet sitt, sier han.

Det vil ta tid før mobilbetaling blir utbredt, og pris og fordelaktige løsninger for kunden må der-med tilbys.

– For at de store massene skal ta i bruk ny tek-nologi, må du gi dem billigere tjenester eller for-deler de ikke hadde tidligere. NFC-teknologien åpner blant annet for å overføre penger fra mobil til mobil. Det kan være en slik ny fordel. Blir volu-met stort nok, vil også Apple komme etter, tror han, og legger til:

– Da blir de nok tvunget til det. Alternativet er at de slår seg sammen med en global �nansaktør som for eksempel Visa, og lager en egen løsning. Dette kan bli en plattformkrig, som den mellom dvd og blue-ray var, skriver professoren på CSIs hjemmesider.

– For å lykkes må vi være intenst på ballen hele tiden, og presse oss til å være med bedriftene. Begge parter må hele tiden stramme seg opp, for-klarer Andreassen, som etter 23 år ved BI, tiltrådte stillingen som leder av CSI i september 2013.

Han forteller at Telenor er en av fem bedrifter som deltar i samarbeidsprosjektet. Måten de har organisert seg på for å få mange og konkrete resul-tater igjen, er forbilledlig, hevder han.

Kundenes erfaringerDet eksisterer i dag 21 norske sentre for fors-kningsdrevet innovasjon som også er støttet av Forskningsrådet. CSI er en del av Norges Han-delshøyskoles NHH 2021-prosjekt, som skal sørge

Innovativt forsknings-samarbeidSamarbeidet om forskning på tjenesteinnova-sjon mellom bedri�er og akademia ved Center for Service Innovation (CSI) på Norges Handelshøyskole kan beskrives som to verdener som har kommet sammen – foreløpig uten å kollidere, mener leder og professor Tor Wallin Andreassen.

for å posisjonere NHH som en av Europas beste business-skoler innen 2021.

CSI er etablert av et konsortium av �re nasjo-nale og to internasjonale forskningspartnere, samt 14 partnere blant brukere av senteret.

Utfordringene og mulighetene skal omgjøres til relevante forskningstemaer, og implementere beste praksis i samarbeid med partnere som vil jobbe som innovasjonshjelpere. Andreassen for-klarer at forskningstemaene ble utviklet i et sam-arbeid med næringslivet.

– Hovedinteressen så langt har vært å fokusere på kundens opplevelser og erfaringer. Åpen inno-vasjon, der �ere aktører kan medvirke til utvikling av tjenesten, har det ennå ikke vært like stor inter-esse for, sier han.

MoteordAndreassen er ikke overrasket over at det ikke har vært like stor interesse for alle forskningsområdene.

– Det er mange moteord, for eksempel customer experience og customer centric organizations, som brukes. Det gjenspeiles raskt i forhold til interes-sen man viser for temaene. SFIs oppgave er blant annet å gi mening og innhold til disse begrepene, utdyper han.

NFC-teknologi er et eksempel på tjenesteutvikling. Her bruker en mann mobilen sin til å betale på på en restaurant. Leder for Center for Service Innovation (CSI), Tor Wallin Andreas-sen, har klokkertro på forskningssamarbeid innen tjenesteinnova-sjon mellom næringsliv og akademia.

NyskapingNyskaping


NFC-teknologi er et eksempel på tjenesteutvikling. Her bruker en mann mobilen sin til å betale på på en restaurant.

har berømmet.– Vi har funnet en riktig form å jobbe videre på.

Det kreves imidlertid at begge parter må anstrenge seg for å få det til. I travle hverdager er det lett å gli fra hverandre, sier han.

Innføring av faste møtepunkter, en åpen dør-policy og månedlige lunsjer har bidratt til en økt åpenhet, slik at arbeidsformen fungerer, ifølge Andreassen.

InnovasjonsindeksAndreassen etablerte i 1995 Norsk kundeba-rometer, som fokuserer på relasjoner mellom kunder og leverandører gjennom en årlig data-innsamling foretatt blant norske husholdninger. Nå innfører han en innovasjonsindeks hvor man i tillegg til endringer i merkevaren, kundetilfreds-heten vil se på e�ektene av bedriftenes tjeneste-innovasjoner.

– Vi startet prosjektet Norsk innovasjonsindeks i 2013, der vi ønsker å få frem de nye grepene som tas, og hvordan kundene oppfatter disse. Resul-tatene skal publiseres i slutten av mai. Hensik-ten er å hjelpe norske bedrifter i sitt arbeide med tjenesteinnovasjoner ved å løfte frem kundenes vurderinger av dette, forteller han.

Han har klokkertro på prosjektet, og ikke minst på resultatene som partene i samarbeidet kan få ut av det.

– Dette er det eneste senteret for forsknings-drevet innovasjon som er forankret på en viten-skapelig handelshøyskole. Derfor er jeg intenst opptatt av å lykkes med det. Organiseringen slik jeg overtok den, er upåklagelig. At vi har NHH-rektor Frøystein Gjesdal som styreformann, er for eksempel en av grunnene til at jeg har god tro på at vi vil klare det, forklarer han. Forankringen i og støtten fra NHH er viktig, sier han.

Styret i CSI er ansvarlig for utviklingen og til-pasningen av forskningstemaene, og nye inno-vasjonsprosjekter på lang sikt. Brukerdelen av partnerne utgjør majoriteten av styret, der også forskningspartnerne er representert. Andreassen forteller at styret består av ni medlemmer med representanter fra NHH, Telenor, Posten Norge, Bekk Consulting, Norsk Designråd, SINTEF og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

FormidlingsevneTor Wallin Andreassen trekker frem formidlingen via hjemmeside, blogg, Facebook, og Twitter av forskningsarbeidet som noe som Forskningsrådet

Innovasjoner innen kunde- og merkevareerfaringer●● Testsenter for tjenesteinnovasjon●● Kunde- og merkevareerfaringer som en kilde

til tjenesteinnovasjon●● Kundesamhandling●● Medvirkning og egne tjenester

Medvirkning og åpne innovasjonsprosesser●● Beste praksis innen

tjenesteinnovasjonsprosesser●● Åpne- og medvirkende

tjenesteinnovasjonsplattformer

Innovative forretningsmodeller●● Best praksis innen innovative

forretningsmodeller●● Smarte og bærekra�ige forretningsmodeller

Infrastruktur og strukturelle innovasjoner:●● Tjenesteinnovasjonssystemer,

kapitalmarkeder og strukturell innovasjon●● Fremsyn/innsikt-prosjekter

KILDE: HTTP://CSI.NHH.NO

Dette forsker CSI på:

Service provider partners●● Telenor●● DNB●● Posten●● Storebrand forsikring●● Tryg forsikring

Forskningspartnere●● Norges Handelshøyskole (NHH) ●● Samfunns- og næringslivsforskning

(SNF). SNF er en oppdrags�nansiert forskningsinstitusjon med NHH og Sti�elsen SNF som eiere●● SINTEF som er Skandinavias største

uavhengige forskningskonsern●● Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)●● Karlstads universitet (KAU)●● Copenhagen Business School (CBS)

Brobyggere●● Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og

teknologibedri�er●● Virke, næringslivets nest største

hovedorganisasjon

SMB-partnere●● Små og mellomstore bedri�er●● SMB-nettverk

Kunnskapsintensive bedri�spartnere●● InFuture●● Bekk Consulting●● PWC●● Evry

Spesialiserte kompetansepartnere:●● Argentum, som er en kapitalforvalter

spesialisert på investeringer i nordiske og energifokuserte private equity fond●● Norsk Designråd●● Induct so�ware

KILDE:HTTP://CSI.NHH.NO

Partene i forskningssamarbeidet


Gamle næringer på nye måter

enn en selv. Vi har knyttet til oss kompetente folk i styret. Jeg ser ofte når jeg drar rundt at man ofte knytter til seg nær familie i styret. Det går ikke, da blir det ingen kritiske spørsmål og ingen reel kontroll og styring, forteller han.

Tro mot planeneAga forteller at det var viktig å være tro mot pla-nene.

– Vi hadde en plan, det er jo så populært med handlingsplaner, vi lagde en på én side: poenget var at det skulle være kvalitet, personlighet og det skulle være noe mer enn det vanlige. Vi var veldig tro mot den planen fra begynnelsen. I begynnel-sen var det resepsjon, bar, møtesal og fem rom. Etter hvert som vi �kk inn mer penger så bygde vi ut, fortelle han.

Høsten 2006 var hotellet totalrenovert. I dag er det 21 rom.

– Folk var sultefora på kvalitetAga forteller at det er viktig å vite hva folk etterspør og så holde seg til det konseptet man kommer opp med. Det skulle vise seg at det gjennomførte kon-septet på havhotellet appellerte.

– Folk var sultefora på kvalitet. Etter hvert ble det en merkevare.

– Konseptet for havhotellet er gjennomført maritimt preg, maritim innredning og avslap-pende farger. Det er ikke tv på rommene. I stedet er det kikkert som står i vinduskarmen. Poenget er å slappe av og oppleve naturen og stedet til fulle når man først er der. I tillegg er det et fokus på lokale råvarer, �sk, skalldyr, kjøtt, men gjerne i kombinasjon med gode utenlandske ingredienser, forteller Aga.

Øya Vega har et ganske omfattende landbruk.

På øya Vega på Helgelandskysten driver kokken Jon Aga og kona Anna Vega havhotell, et hotell som har blitt kjent for sitt særpreg. Prosjektet har vært en utfordring, men Aga har vært tro mot sitt konsept og ikke vært redd for å trekke inn ressurspersoner i styret.

Havhotellet på Helgeland

Nyskaping

Av Einar Stamnes [email protected]

Det hele startet som en liten tilfeldighet i 2003.

– Vi jobbet begge på Geilo. Så �kk vi tips om at dette hotellet var til salgs, forteller Jon Aga. Kona Anna er fra Vega og de så begge et potensial i hotellet, som lå helt brakk.

– Vi kom inn som medeiere i eiendomsselska-pet som overtok hotellet. Jeg og Anna står for selve

driften og dannet et eget driftsselskap. Driften startet 15. februar 2003 så vi har 10 års jubileum i år. Hotellet har gått med overskudd fra dag én, forteller han.

Viktig med et uavhengig, kompetent styreAga mener at noe av nøkkelen til suksessen var å ha og gi tillit til andre i en slik prosess.

– Det er mange som er redd for å knytte til seg personer man kan lære av eller som er �inkere

Kokken Jon Aga sammen med kona

Anna Vega.


«Folk var sultefora på kvalitet. Etter hvert ble det en merkevare.»

– Kalv, lam, gris, elg, rådyr er lokale kjøttråvarer vi bruker mye.

Fisket står det derimot noe dårligere til med og han mener det er viktig å støtte opp om lokalt �skeri, som også gir ferske og gode råvarer, året rundt.

Vi bruker mye kysttorsk og sei fra lokale �skere, viktig å støtte opp under kyst�skerne.

– Det er en dramatisk nedgang i antallet �skere. På Vega var det i 2002 var 52 �skere, i 2013 er det vel rundt 16 igjen, forteller han.

Utfordrende beliggenhetEn stor utfordring i begynnelsen var beliggenhe-ten. Det var en god del utfordringer i starten. Den store spenningen var om det kom nok folk. Vega er en øy med knappe 1200 mennesker og du må med ferge eller hurtigbåt bare for å komme ut til øya. I tillegg ligger hotellet i enden av en vei, ikke et sted med gjennomfartstra�kk.

– Men den hindringen har vi overvunnet ved at folk har hørt om oss og vil komme seg hit, forteller Aga, og fortsetter:

– Når vi begynte, så satte vi passeren på Vega og tegnet en sirkel med to timers reisetid fra hotellet, det var utgangspunktet. Det omfattet da nærom-rådet og byene Mosjøen, Brønnøysund og Sand-nessjøen. Der startet vi markedsføringen, lokalt. Etter hvert var planen å skape en pro�l som førte til at jungeltelegrafen skulle gå. Lokal pressedek-ning var utgangspunktet. Vi hadde et mål om å være minst i gang i måneden i lokalpressen og det klarte vi. Etter hvert fattet andre medier interesse for stedet og konseptet. Det har virket, vi bruker kun en 60.000 i året på markedsføring. Etter hvert har sirkelen utvidet seg, i dag har vi til og med faste gjester fra Frankrike, avslutter han.

BEGGE FOTO: EINAR STAMNES

Nye noterBård Anderson og Joakim Birkeli Jacobsen følger norske og utenlandske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om nyskaping og gründere.

Nyskaping

Det er tradisjon at media lager lister rundt årsski�et. Magasinet Futurist har laget en liste med 30 spådommer som ble gitt i året som ligger bak oss, 2013, og hva folkene som sa det sier om tiden vi lever i. Her er et lite utdrag:

Spådom 1: 45 prosent av dagens jobber vil bli overtatt av kunstig intelligens innen 2045Hvem sa det: Nick Bostrom, leder for instituttet for menneskehetens fremtid ved Oxford.

Teamet ved Oxford vurderte e�ekten av digi-talisering på 702 forskjellige yrker. Mens histo-rien har vist at en ny og revolusjonerende tek-nologi ofte har skapt nye jobber, i hvert fall på lengre sikt, er konklusjonen deres at teknologien vil føre til tap av jobber. Det er ingen revolusjo-nerende tanke. Slik har det vært tenkt helt siden den industrielle revulusjons spede barndom.

Konklusjon: Uavhengig av hva som skjer kan det være greit å sikre seg at man er venn med den nye teknologien. Futurist foreslår å sette av litt fritid på å lære programmering slik at man let-tere kan tilpasse seg fremtidens kunnskapskrav.

Spådom 2: Enorme mengder alger til bruk som mat og drivsto� vil kultiveres frem på land vi anser som ødemark i dagHvem sa det: Jason Quinn, professor ved Utah State University.

Quinn har modellert 4388 steders kapasitet for å produsere alger. Han fant at verden kan pro-dusere rundt 50.000 milliarder liter olje fra alger i årer. Det er gode nyheter for klimaet, ettersom man kan redusere CO2-utslippene ved forbren-ning av alge-oljen ved å produsere �ere alger. Algene kan også produseres i områder der lite annet vil gro.

Saudiarabia har sagt at de skal produsere rundt 30.000 tonn alger til bruk som mat fra 2014. Men fortsatt er det lite skala i algeproduksjon. Stor skala krever økonomisk bærekraft, og det er det ikke i algeproduksjon ennå. Men kanskje er det store ting på vei. Craig Venter, mest kjent som forskeren bak projectet som først kartla det men-nesklige DNA, har inngått et partnerskap med oljeselskapet Exxon Mobil for å utvikle nye alger som kan produseres mye billigere enn naturlige alger. Men det ligger en stund frem i tid.

Konklusjon: Fornybar og miljøvennlig energi og matproduksjon ligger i støpeskjeen, men det er fortsatt en usikkert hvordan den vil se ut.

Spådom 3: Vi går nå inn i den post-antibiotiske tidsalderHvem sa det: Doktor �omas Frieden, leder for senter for forebygging og sykdomskontroll.

Hvert år blir 2 millioner mennesker syke, og 23.000 dør - fra infeksjoner som har blitt resis-tente mot antibiotika. Overforbruk av medisinen i folk og dyr kan skade alt fra den naturlige bak-terie�oraen i magesekken til DNAet vårt.

En konsekvens av overforbruk av antibiotika er at carbapenem-resistente enterobactericeae (CRE) -bakterier sprer seg til stadig �ere sykehus. CRE-infeksjon har en dødelighet på 50 prosent når den sprer seg til blodet.

Konklusjon: Alle sykehus må sørge for å inn-føre egne program for klok bruk av antibiotika -

og landbruket må kutte drastisk. Vi er snart ved punktet der en ekstra dose antibiotika gjør mer skade enn nytte.

Spådom 4: Ekspertise eller intuisjon vil ikke lenger være grunnlag for store avgjørelsene i næringslivet, snart tar big data overHvem sa det: Virginia Rometty, Adm. dir. og sty-releder i IBM.

Markedet for dataanalyse er ventet å vokse fra 14,9 milliarder dollar i 2013 til 46 milliarder i 2018. Og samtidig kommer folks personlige data-produksjon til å eksplodere. Markedet for data er ikke som andre markeder. Jo mer av det som �ns, desto mer verdifult blir det.

Men analyseselskapet Gartner som er kjent for å plotte ny teknologi på sin såkalte «tekno-logi-graf» som følger ny teknologi fra forskning til allemannseie, er ikke klar for å kaste seg på bølgen riktig ennå. Ifølge dem er «big data» bare såvidt nådd «hype-fasen» der forventningene ofte langt overgår det faktiske utfallet noen år lenger frem.

Koklusjon: Data er kommet for å bli, og målt. Spørsmålet er hva som blir motreaksjonen. Vil folket gjøre opprør etter Edward Snowdens avsløringer, eller vil man innse verdien av data-ene og kreve en større motytelse fra selskapene som henter dem inn.

Spådom 5: Nissan vil selge selv-kjørende biler innen 2020Hvem sa det: Andy Palmer, vise-adm. dir. Nissan.

Etter at Google var først ute har Nissan kastet seg på utviklingen av autonome biler. Det åpner for bedre byer gjennom mindre behov for par-keringsplasser, kortere transporttider gjennom mindre tra�kk siden bilene kan snakke sammen og koordinere seg frem til den optimale ruten mellom to punkter. Enkelte forskere tror tekno-logien vil kunne åpne for at vi kun vil trenge 10 prosent av bilene vi har i dag. Ikke overraskende har Ford motarbeidet utviklingen i frykt for at bilmarkedet skal kollapse. Mer o�ensive er altså Nissan som også har fått selskap av Audi og Tesla.

Den største utfordringen er reguleringer. Selv ikke i USA ser det ut for at selvkjørende biler eller andre droner vil kunne ta av uten omfattende endringer i regelverket. Japan og Kina har tatt en mer liberal tone. I Japan har man god erfa-ring med roboter, og andre former for autonome maskiner, og det er også landet som har gjort mest for å gjøre selvkjørende biler mulig.

Koklusjon: Autonome biler kommer, men først til Asia. I vesten vil bilrobotene bli møtt med et mer tungrodd system av regulative hindringer.

Spådom 6: Bitcoin er dømt til å mislykkesHvem sa det: Edward Hadas, økonomiredaktør i Reuters: «Utviklerne bak bitcoin prøver å vise at pen-ger kan privatiseres. De vil feile, fordi penger som ikke er utstedt av myndighetene alltid har feilet.»

Bitcoins verdi svinger med omtalen i medi-ene. I vinter besluttet kinesiske myndigheter at Kina ikke ville akseptere bitcoin - altså at man ikke kunne bruke dem som betalingsmiddel og at banker måtte holde seg unna. I løpet av kort tid halvverte verdien av en bitcoin seg.

Likevel har bitcoin fortsatt mange kjøpere. Og ikke alle analytikere er like pessimistiske.

Konklusjon: Virtuelle valutaer som bitcoin vil bli mer vanlig ettersom den virtuelle økono-mien vokser i omfang, men det er stykke mellom bitcoin som spekulativ investering eller gjem-mested fra skattemyndighetene, til at en virtuell valuta skal ta opp kampen med selveste staten.

Fremtiden – slik den så ut i 2013

30

AgendaNr. 2 fredag 10. januar 2014 Ukeavisen Ledelse

Det nye kunnskapssamfunnet:

Av Joakim Birkeli [email protected]

Denne uken satt årskonferansen til arbeids-givernes interesseorganisasjon, NHO, «læringslivet» ettertrykkelig på dagsor-

den. Nok en gang ble det løftet frem at man lærer så lenger man lever og at høyere utdanning lønner seg mindre i Norge enn andre steder.

Men det er ikke bare høyere utdanning som gir dårlig betalt. Det å være �ink lønner seg også rela-tivt mindre her. Avkastningen på gode evner og ferdigheter – såkalte “skills” – er lavere i Norge enn i nesten alle andre vestlige land, viser en ny fors-kningsrapport fra OECD. Det kan bli en utfordring når fremtidens arbeidsmarked banker på døren.

●● Lite til de �inke i Norge: Flinke får dårligst betalt for å være �ink i Norden.

●● Konkurransefortrinn: Både NHO og LO roser det norske arbeidslivets evne til å lære opp de ansatte og dele broderlig.

●● Vinneren tar alt: I fremtiden vil de beste ta en større del av kaken ved å samarbeide bedre med datamaskinene.

●● Og generalisten er vinneren: En ny bok om fremtidens arbeidsliv spår at den �inke, men halvstuderte røveren gjør et comeback.

PISA og PIAAC Mens PISA måler hvor dårlige norske tenåringer er i matematikk, er resultatene fra den såkalte PIAAC-testen mye mer oppløftene for Norge. Tes-ten tas nemlig av voksne, og Ola og Kari gjør det skarpt sammenlignet med en rekke andre OECD-land. Selv om summen av skole og erfaring fra jobb og livet ellers ikke kan måles nøyaktig, prøver PIAAC-testen å gi et helhetlig bilde av befolknin-gens generelle evner. Testen ser blant annet på ferdigheter i lesing, regning og IKT, og korrelerer ganske godt med andre tester på hjernens funk-

sjonsevne. Litt enkelt kan man si at PIAAC måler hvor �ink man er (se tekstboks).

At Norge gjør det godt har NHO tolket som et tegn på at man lærer mye på jobben. Kompetan-sedirektør i NHO, Are Turmo, mener samfunnet er tjent med lærerike jobber.

– Det er et konkurransefortrinn for Norge at vi lærer så mye på jobben, sier han.

Han får støtte fra sjeføkonom i LO, Stein Regård.

– Arbeidstakerne stiller større krav til jobbene sine, og arbeidsgiverne stiller større krav til de ansatte. Samtidig er det liten avstand mellom sje-fen og de ansatte. Man trenger for eksempel ikke løpe og spørre sjefen om alt mulig. I sum tror jeg man lærer mye på norske arbeidsplasser, sier han.

Penger ikke altSelv om man lærer mye på jobben, får man lite igjen for å være ekstra god. Den siste rapporten i rekken av studier som til sammen utgjør PIAAC-undersøkelsen viser altså at det er i de skandina-viske landene man får minst igjen for å være �ink. Ved å sammenstille inntekt med testresultatene i PIAAC har man kommet frem til at en amerikaner som er �ink med tall (som skårer et standard avvik over gjennomsnittet på regnedelen av testen), tje-ner 28 prosent mer enn gjennomsnittet i befolk-ningen. I Tyskland får de �inke rundt 23 prosent mer. Men i Norge gir det ikke mer enn 13 prosent mer. Kun �inkiser i Sverige og Tsjekkia får mindre igjen for de gode evnene sine. En innvendning kan være at Norge og Sverige skattlegger rike - og kanskje også �inke - folk høyere, men inntekten som er brukt i undersøkelsen er før skatt og andre overføringer, som dermed utelukker at omforde-ling er årsaken til forskjellene (se �gur).

OECD mener likevel at velferdsstaten har en �nger med i spillet. I rapporten pekes det på at land med �ere fagforeninger, velutviklede sik-kerhetsnett i arbeidsmarkedet og større o�entlig sektor, som Norge og Sverige - skiller seg ut i nedre enden av skalaen.

Stein Regård synes relativt lav avkastning for de

Lønner seg dårlig å være �ink i NorgeNordmenn lærer mye på jobben, men de gode evnene kaster relativt dårlig av seg for de �inkeste. Det er et naturlig resultat etter �ere generasjoner med kollektive lønnsoppgjør. En fremtid der kunnskap er makt og �eksible løsninger et mantra, kolliderer med grunntankene i den norske modellen.

med høy evne-skår er et positivt resultat. – Det regnes som en stor fordel for Norge at

lønnsforskjellene er mindre enn i andre land. Det er både et konkurransefortrinn og det bidrar til å utjevne levekår, sier han, og viser til blant annet Holden-utvalgets rapport fra i høst.

Både Turmo og Regård peker på en egenskap ved de nordiske landene som gjør at avkastnin-gen i undersøkelsen undervurderes: Det er nesten gratis å tilegne seg kunnskap i Norge - og derigjen-nom bli �ink.

– Vi har et generelt høyt kostnadsnivå, og er derfor helt avhengige av arbeidstakere med høy kompetanse som kan tenkte nytt og innovativt. I motsetning til mange land det er naturlig å sam-menligne seg med, har vi et utdanningssystem basert på gratisprinsippet. Det er derfor relativt sett lave økonomiske kostnader forbundet med å tilegne seg kompetanse. OECD-rapporten må ses i sammenheng med dette, påpeker Turmo.

Likevel peker rapporten på et klart trekk ved Norge: Det lønner seg ikke mye å være god. Spørs-målet er om modellen med sammenpresset lønns-truktur er rustet til å møte fremtidens arbeidsliv.

«Godt nok» holder ikke lengerI boken «Average is Over» tar den liberalistiske økonomiprofessoren og bloggeren, Tyler Cowen,

«Det er et konkurran-sefortrinn for Norge at vi lærer så mye på job-ben»Are Turmo, NHO

AnalyseSamfunn • Politikk • Næringsliv


Flink gutt: Men hva med de som er �inke i nærings- og arbeidsliv? Får de den belønningen de fortjener?

Slik de�nerer man evner i OECDTeknologien endrer seg raskere enn folks evner og ferdigheter. Den innsikten var bakgrunnen for at OECD så behovet for å analysere hvilken e�ekt innføringen av ny teknologi ville ha på arbeidsmarkedet, og ente med PIAAC-testene. Ekspertisen pekte naturlig nok på datamaskinen som den viktigste nye teknologien og mente at man burde måle arbeidstakernes evne til å bruke IKT. PIAAC består i dag av tre sammenhengende tester som sammen gir en pekepinn på voksnes evne- og ferdighetsnivå:

●● Leseferdigheter - dette er evnen til å forstå, evaluere og bruke skrevne tekster i hverdagen og i arbeidslivet. Lesing på høyt nivå krever forståelse av komplekst innhold, men krever ikke at man er i stand til å produsere komplekse tekster selv.

●● Tallforståelse - dette er evnen til å tilegne seg og bruke matematisk informasjon og ideer til en rekke bruksområder i hverdagen og arbeidslivet.

●● Problemløsing i teknologirike miljøer (IKT) - dette er evnen til å bruke digital teknologi og medier til å ska�e seg og bruke informasjon og kontakt med andre. Tester evnen til å løse problemer ved hjelp av dataprogrammer.

●● 5000 personer mellom16 og 65 år intervjues i hvert deltagerland. KILDE: OECD

Prosentvis mer enn snittet i lønn og ytelser før skatt for personer med et standard avvik bedre evner.

Så mye mer enn gjennomsnittet tjener de «�inke» i forskjellige land. KILDE: KILDE: RAPPORTEN «RETURNS TO SKILLS AROUND THE WORLD: EVIDENCE FROM PIAAC», OECD

Avkastning på evner

28

24,5

24

23,5

23

22,5

19

18,5

17

17

17

16,5

14

13,5

13

12,5

12

11,5

USA

Irland

Tyskland

Spania

Storbritannia

Sør-Korea

Canada

Polen

Japan

Nederland

Gjennomsnitt

Frankrike

Finland

Danmark

Italia

Norge

Tjekkia

Sverige

klart: Han tror det vil være greit nok å tilhøre de 90 prosent fattige. Det vil være nok brød, og internett vil levere nesten gratis sirkus - massene vil være for opptatt med dataspill til å bry seg med å gjøre opprør, tror han.

Generalisten gjenoppstårDet er vanskelig å spå hvilke behov morgendagens arbeidsmarked vil stille. Mens 370.000 nordmenn jobbet innen landbruk for hundre år siden er tallet i dag 48.000 personer. Kun 12.000 var i helse- og omsorgssektoren - i dag jobber over 550.000 med det samme. En moderne næring som informasjon og kommunikasjon har økt fra 5000 til 90 000. I dag jobber rundt 77 prosent i tjenestesektoren. Det er på ingen måte sikkert hvilken kompetanse som vil bli mest verdifull i fremtiden.

I en annen bok om fremtidens arbeidsmarked «�e Rise of the Naked Economy: How to Bene�t from the Changing Workplace» forøkes det å se positivt på endringene som kommer gjennom fremveksten av kunnskapssamfunnet, global konkurranse om jobbene og IKT. Forfatterne av boken, Coonerty og Neuner, peker på en trend som de mener er Y-generasjonens svar på det moderne arbeidsmarkedet: Svært korte ansettel-sesforhold. Stadig �ere vil ta skrittet bort fra den tradisjonelle karriereveien, og starte som frilan-ser eller gründer. Utviklingen er også delvis tvun-

get frem av økonomiske nedgangstider i USA og Europa, der selskapene ikke lenger ønsker å sitte på risikoen som følger med fast ansatte, men som likevel betaler godt for å sikre seg verdifull kom-petanse i kortere perioder. I boken omtales det voksende fenomenet som «co-working», og det er egentlig ikke annet enn kreative, felles arbeids-rom for enkeltmannsforetak eller små team som ikke har behov for store kontorer og som ikke er fast ansatt i en bedrift. I Norge har blant annet gründer-kollektivet Mesh vokst frem med den sammen modellen.

Og det er særlig en type som ser ut til å trives best i denne nye verdenen, ifølge forfatterne - generalisten. Mens NHO etterspør spesialiserte ferdigheter - og særlig innen naturfag, har forfat-terne et positivt syn på generalisten - enten det dreier seg om en cand. mag eller en halvstudert �lolog, det er snakk om. De mener behovet for generalister vil øke markant fremover. «Mens datamaskinen tar over lineære, prosedurale oppgaver, gjenstår de kreative og konseptuelle og team-orienterte oppgavene for den smarte generalisten,» skriver de.

Fremtidens arbeidsmarked vil antagelig bestå av både spesialister og generalister, men en ting er sikkert: De beste vil ta en større del av den øko-nomiske kaken. Det kan bli en tø� utfordring for den norske modellen.

et dypdykk i de største trendene som former frem-tidens arbeidsliv. Han tror stadig smartere bruk av regnekraften i datamaskiner samt automatisering av prosesser med maskiner og roboter, vil skyve stadig �ere arbeidere ut av arbeidsmarkedet og over på trygd eller til lavlønnsyrker.

Cowen skiller mellom de som gjør maskinene bedre og de som bare rett og slett blir utkonkurrert av dem. Han peker på at dataanalyse kan vurdere verdien av ett enkelt individs arbeidsinnsats med større nøyaktighet enn tidligere. For eksempel vil rangeringer av leger på nettet avsløre de mindre gode, og pasientene vil søke seg til de beste. Og vinneren vil i økende grad ta alt på stadig �ere områder. Ifølge Cowen vil det tvinge frem et «hyper-meritokrati» hvor hver enkelts evner vil stå i høysetet. Meritokrati er en styreform hvor intelligens, kompetanse og ytelse gir grunnlaget til maktfordeling og sosial status. I fremtidens arbeidsmarked vil det med andre ord ikke lenger være plass til middelklassejobber, ifølge profes-soren. Derimot vil en elite på 10-15 prosent av arbeidsmarkedet blomstre ved at de klarer å til-passe seg - og gjøre datamaskinene bedre.

Til de som hevder at fremtidens befolkning aldri vil godta at kun de ti prosent beste har gode jobber og høy inntekt, og at en slik situasjon vil føre til opprør og revolusjon, har Cowen svaret

Agenda

32 Agenda Nr. 2 fredag 10. januar 2014 Ukeavisen Ledelse

●● Bedre lønn til gode lærere: Det bør lønne seg for læreren å gjøre en god jobb. Derfor bør de gode lærerne gis bedre lønn og karrieremulig-heter. Prestasjonslønn, med andre ord. Men Kristin Skogen Lund sier også at hun ikke har noen fasit på hvordan man skal vurdere hvem som er god eller hvordan man skal belønne de gode lærerne.

●● Tidlig innsats: NHO vil ha obligatorisk kjer-netid i barnehage for alle femåringer. Lærelyst skal skapes gjennom, lek.

●● Den tredje vei: Fasiten i videregående skole de siste 20 årene er at 30 prosent faller fra. Andelen har holdt seg bemerkelsesverdig konstant. NHO vil ha på plass opplegg med videregående opplæring i bedrift som et søk-bart alternativt tilbud etter ungdomsskolen.

●● Redusere antall studietilbud: NHO ønsker at antall masterstudier – over 2000 i tallet, ved 75 ulike universiteter og høyskoler – reduseres

Det nye kunnskapssamfunnet

V i har alle et ansvar for eget læringsliv. Kunnskap er fremtidens olje. Det er lettere å forebygge enn å behandle. Barn lærer av

barn. Enhetsskolen må ikke bli en enhetlig middel-mådighet. Den digitale revolusjonen sprenger gren-ser. Teknologi er bare et verktøy. Hvis vi ønsker å være best, må vi også ville bli best. Og selvsagt: Skal du bygge en katedral, må du ha en solid grunnmur.

Den norske mesteren i �oskelsleng �nner du garantert blant de cirka hundre tusen (det virket som så mange) som deltok på NHOs årskonfe-ranse onsdag denne uken. Sjelden har en kon-feranse om utdanning og læring fått mer omtale. Siden før jul har aviser og fjernsynssendinger vært proppfulle av ulike utspill fra NHOs aldri hvilende sjef, Kristin Skogen Lund. Når kommunikasjons-folkene hennes skal evaluere årets konferanse kan de slå i bordet med et antall medieomtaler som garantert overgår de tider da NHOs konferanser stort sett dreide seg om menyen for middagen eller hvor mye Stein Erik Hagen hater Arbeider-partiet. «Skogen Lund» har 967 tre� i medieover-våkingsbyrået Retriver mellom 1. januar og 9. januar, kan vi notere. Og komm-folkene i NHO �nner helt sikkert mange �ere. Til sammenligning hadde «Skogen Lund» 177 tre� mellom 1. og 9. oktober i fjor.

Og det er til dels vel fortjent. Det er fortjent fordi tematikken NHO tar opp selvsagt er svært viktig. Dessuten våger NHO å gå ut av sin vante rolle. Det trigger mediene – og forvirrer med- og motspillere i politikk og organisasjonsliv.

NHO utfordrer både Høyre og venstresiden med sine utspill. Og de forvirrer fagforeningene. Det skal bli spennende å se hvor langt de er villig til å trekke sine synspunkt med hensyn til økt bruk av o�entlige penger på barnehager, lærerlønnin-ger og lærlingordninger. Hva om de må velge bort skattelettelser for å få gjennomslag? Vi vil nok se et mer gjenkjennelig NHO når lønnsforhandlingene sparkes i gang om noen uker.

Regjeringen - med statsminister Erna Sol-berg og kunnskapsminister Tobjørn Røe Isak-sen i spissen – blir nærmest spilt på defensiven av NHOs entusiasme. Regjeringen prøver å komme på banen med satsingen på drømmelæreren,

«praksisbrev» for skoletrøtte på videregående og varsler om strengere krav til høyskoler og univer-sitet. Men det går ikke helt hjem. NHOs utspill er mye friskere.

Det er det NHO-sjefen som skaper kunnskaps-politisk engasjement om dagen. Ja, da. NHO har snakket om viktigheten av utdanning før. Mange ganger. Men denne gang krydrer de snakket med radikale krav til endringer.

Ikke bare denne regjeringenMen, bak de velforberedte medieutspillene og den nyinnpakkede kunnskapspolitikken: Hva er egent-lig nytt her? Vi har da hørt lignende forslag tidli-gere, som de både Solberg, Røe Isaksen og Skogen Lund har fremmet og lovprist de siste ukene? Ja, vi tør påstå at det ikke er store forskjellen på en kunnskapskonferanse med Erna og Torbjørn en det var for et år eller to siden med Jens og Kristin. Men det fremstår som nytt, selv om det blir litt keiserens nye klær. For eksempel:

Etterutdanning for lærere: Kristin Halvorsen lanserte i sin tid som kunnskapsminister en plan for videreutdanning av lærere over hele landet. Opplegget var noe annerledes enn det Erna og Torbjørn skisserer, men målsettingen var omtrent den samme som «denne regjeringens» – å øke lærernes kompetanse.

Videre husker vi kunnskapsminister Halvorsen snakket varmt om mer praksis og mer utdanning i bedriftene for skoletrøtt ungdom, omtrent som når Røe Isaksen snakker om det samme i dag. Han pakker det bare noe annerledes. Og hva med barnehager?

Halvorsen var «barnehageministeren». Og hun la jo inn ett eller annet om «tidlig innsats» bare noen spurte hva klokka var.

Realfagssatsing? Alle som har vært på en kon-feranse med «den forrig regjeringen» kan ikke ha unngått å ha hørt også den messe om viktigheten realfag. Faktisk �kk de til og med noen resultater. Blant annet er det �ere som nå søker seg til inge-niørstudier.

Poenget er at gode intensjoner og satsing på kunnskap ikke er noe «denne regjeringen» har funnet på. Men den har vært �ink til å fremstille det slik, og de får meget god drahjelp fra skolera-dikalerne i NHO.

NHO-Kristins forslagTil tross for alle utspillene og medieoppslagene, er det �re konkrete forslag NHO har lagt frem i løpet av de fem ukene onsdagens konferanse varte:

De nye radikalerne

NHOs årskonferanse: «Læringslivet»

NHO og Kristin Skogen Lund har eid det o�entlige ordski�et siden jul. Onsdag ble anstrengelsene kronet med avviklingen av årets NHO-konferanse der læring og utdan-ning – selve «læringslivet» – sto på programmet. Der var det en professor fra Stavanger som sto for det beste innlegget. Fra «denne regje-ringen» ble det mye gjentagelser av ting vi har hørt før – også fra «den andre regjeringen».

Radikal? Kristin Skogen Lund og NHO har tatt en sterk posisjon som prmissleverandør for den norske samfunnsdebatten.

«Å investere tidlig i læring gir renters rente-e�ekt»Mari Rege, professor

Av Knut Petter Rønneknut.petter.ronne@ ukeavisen.no

33Ukeavisen Ledelse fredag 10. januar 2014 Nr. 2 Agenda

men jeg tror faktisk man bare lever så lenge man lærer.» Den frasen ble en vinner på Twitter etterpå.

Forskere med meningers motSom seg hør og bør under en konferanse om læring, var det forskerne som hadde de mest inter-essante perspektivene, og overraskende nok, også de tydeligste standpunktene.

Økonomiprofessor Mari Rege ved Universi-tetet i Stavanger har forsket på barnehagebarn. Hun var krystallklar og til dels også befriende kontroversiell:

Tidlig læring er selvforsterkende – det fostrer mer læring, konstaterte hun.

– Å investere tidlig i læring gir renters rente-e�ekt, sa hun, og viste til både norsk og interna-sjonal forskning.

– Vi har ikke like muligheter. Barn med foreldre med høy utdanning drar fra allerede i treårsalde-ren. Og denne trenden fortsetter gjennom hele skolegangen og videre ut i arbeidslivet, fortalte hun en svært lydhør forsamling.

Skole og barnehage kan kompensere for de

sosiokulturelle forskjellene, var hennes poeng. Og: Gode barnehager er et av de mest e�ektive

virkemidlene vi har.Forskjellene mellom de fra «møblerte hjem» og

de fra hjem der foreldrene har lav utdanning og lav inntekt, vil forsterke seg for hvert eneste år som går.

– Så, når skal vi satse på tiltak? spurte Rege retorisk.

Jo senere vi setter inn tiltak, jo svakere e�ekt vil tiltakene få, viser forskningen. Rege proklamerte at det nå er på tide at vi ser nytten av å investere i kvalitet i barnehagen. Hun nærmest forlangte følgende av politikerne:

●● Vi må ha �ere barnehagelærere per barn.

●● Vi må gi dem bedre lønn.

●● Barnehagenes rammeplan må inneholde kon-krete ferdighetsmål. Det har den ikke i dag.

– Det er jo ikke slik at barn skal sitte ved en pult og høre foredrag. Læring skal foregå

kraftig. For eksempel kan man i dag studere økonomi og administrasjon ved 39 ulike uni-versiteter og høyskoler i Norge. Alle 39 mener de er blant de beste i landet...

Utfordringene fra NHO ble så drøftet gjennom ulike innlegg gjennom konferansen.

Erna Solberg kom og sa kunnskap er fremti-dens olje. Hun gjentok viktigheten av å satse på læreren, og understreket at de beste lærerne må forbli i klasserommet og ikke forsvinne til admi-nistrasjonen eller ut i andre jobber.

Erna er god, men gjentar seg selv. Noe hun også påpekte og advarte om at hun kom til å fortsette med. Hun sa at de �este i det politiske miljøet er opptatt av gode lærere og kunnskap, men at tiden nå var inne til å slutte å snakke og begynne å handle. Så da er det bare for oss andre å avvente da.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var selvsagt også på plass. Han er på hjemmebane i slike fora – løs, ledig og morsom. Men heller ikke han sa noe han ikke har sagt 100 ganger før. Kan-skje bortsett fra at «man lærer så lenge man lever,

Radikal? Kristin Skogen Lund og NHO har tatt en sterk posisjon som prmissleverandør for den norske samfunnsdebatten.

FOTO: HEIKO JUNGE / NTB SCANPIX


samlingen var at yrkesfagene tappes. 48 prosent av årskullet velger yrkesfag første året på videre-gående. Kun 16 prosent av de som begynner får

gjennom lek. Det er ingen motsetning mel-lom lek og læring i barnehagen, sa Mari

Rege, og avsluttet elegant: – Hvis vi ikke har råd til å investere i læring i

barnehagen, betyr det at vi ikke tar oss råd til å investere langsiktig.

Her kan det være fristende å se til Finland – Pisa-verdens største smiskeland. I Finland tjener lærerne godt, og det sies at de som ikke kommer inn på lærerstudiet får ta til takke med juss eller medisin. Et annet poeng er at et stort antall elever i den �nske småskolen får tilrettelagt undervisning. Finnene stresser poenget med «tidlig innsats».

Utdanning kosterPolitikk bidrar til verdiskapning og vekst, kunne sjefen i Statistisk sentralbyrå Hans Henrik Scheel konstatere. Barnehagereformen og pensjonsre-formen har fått �ere kvinner og �ere eldre til å jobbe mer.

Motsatt kan man også si at utdanning har sin pris, forklaret Scheel og slang om seg med tall: For 20 år siden var 55 prosent av alle 25-åringene i landet i jobb. I dager jobber kun 46 prosent av dem. 37 prosent studerer, mens 17 prosent gjør «noe annet» – 7 prosent av disse får trygd – dobbelt så stor andel som i 1992.

Når det gjelder kvinner på 25, er 41 prosent i jobb, mens hele 47 prosent studerer. Det er en fordobling på 20 år.

Selv om det er ønskelig med utdanning, koster det samfunnet også – i form av rene kostnader og tapte inntekter. Dersom norske studenter brukte et år kortere tid på sin utdanning, vil samfunns-gevinsten bli like stor som den pensjonsreformen gir i løpet av to år. Tenk litt på den.

– Og mer trygding er en klar underliggende trend i hele tallmaterialet, konstaterer statistikk-sjefen. 20 prosent av av de som gikk ut av ungdom-

skolen med karakteren 3 eller dårligere, mottar en eller annen form for trygdeytelse når de blir 24, viser statistikkene.

NHO kunne friste med stor�nt besøk helt fra utlandet.

– Ser man på de store investeringene Norge gjør i utdanning, burde man forventet mer, sa selveste PISA-sjefen i OECD tyskeren Andreas Schleicher.

Han pekte på at vi er vitne til en verdensom-spennende utdanningsrevolusjon, der fattige land nå aktivt tar i bruk utdanning for å skape vekst og bedre levekår.

Utdanning er motoren i drømmen om sosial mobilitet I fattige land.

Schleicher antydet at mens utdanning kan virkeliggjøre drømmen om et bedre liv for unge i fattige land, så har ikke norske barn og unge samme behov for utdanning for å opprettholde det gode liv.

Undersøkelser fra OECD viser at norsk ungdom gjerne forklarer problemer i mattematikk med at de «mangler talent» for matte. I Finland, Kina og Asia forklarer de unge at de «må jobbe hardere» hvis de ikke �kser matten.

Og dersom man spør hvem sin skyld det er at en elev gjør det dårlig i mattematikk, svarer norsk, kjekk ungdom ofte at de har hatt u�aks eller at det er læreren eller «noen andre» sin feil. Finner og asiater svarer at det er deres egen skyld…

Det er ikke alltid relevant å sammenligne Norge med land som Sør-Korea, der ungene må gå på skole til klokka 23 eller ta privat undervisning på ettermiddagene. Men Schleicher �kk inn et pent stikk til norsk barnehagepolitikk. Han er nemlig også opptatt av tidlig innsats:

– I Norge er høyere utdanning gratis, mens man må betale for barnehageplass. Hvorfor?

Sveinung Skule, er direktør NIFU, der de for-sker på utdanning til daglig. Hans beskjed til for-

I maktens sentrum: Kristin Skogen Lund, Erna Solberg og kronprinsparet.

* Gjelder ved kjøp av ny bil. Avbildede modeller kan ha ekstrautstyr. Veiledende pris levert forhandler, inkl. frakt og leveringsomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. Velg mellom flere effektive motoralternativer. Drivstofforbruk 4,7 – 8,9 l/100 km ved blandet kjøring. CO2-utslipp 122- 205 g/km. Tallene gjelder samtlige motorer som tilbys.

Kjøp Audi quattro® nå og få Sport Edition pakke til kampanjepris

Kjøp Audi quattro® nå og få Sport Edition pakke fra 9.900.-*

Audi A4 Allroad quattro®

Audi A6 Allroad quattro®Sportspakke plus

Sportspakke plus 9.900.-*9.900.-*

Audi A3 Sportback quattro® Audi Q3 quattro®

Veil pris 30.210,- Veil pris 48.530,-Veil pris 31.310,-

Veil pris 35.200,-

Ambition og S line eksteriørpakke Sportspakke plus og S line eksteriørpakke

9.900.-* 9.900.-*

Med Audi quattro® Sport Edition får du Sportspakke plus og S line eksteriørpakke som gjør din Audi ekstra sportslig både innvendig og utvendig. For Audi A3 består quattro® sport edition av utstyrspakken Ambition og S line eksteriørpakke. Velger du Audi A4 allroad eller Audi A6 allroad med quattro® sport edition består den av Sportspakke plus, mens man utvendig beholder den velkjente allroad-designen.


De som har lave karakterer på videregående sli-ter på universitetene og høyskolene. Særlig innen matematikk/naturvitenskap og samfunnsfag ser vi dette. Kun henholdsvis 24 og 27 prosent av de med svake karakterer kommer igjennom studiene

– Flere av fagutdanningene på videregående skoler ender ikke i fagbrev. Vi må bli �inkere til å �nne alternative utdanningsmodeller, mener Skule.

Vi har allerede antydet at politikerne på konfe-ransen ikke var de som gjorde dagen minnever-

dig. Heller ikke organisasjonenes representanter kunne bidra med noe spenstig nytt eller med for-friskende motstand under konferansen. Vi kunne forventet at for eksempel Utdanningsforbundet hadde levert noe litt mer spenstig enn at «man trenger en solid grunnmur for å bygge en kate-dral».

NHOs nye de�nisjonsmaktDet er mulig det passive innlegget fra Utdan-ningsforbundet – som vanligvis banner både i kirka og klasserommet hvis det kniper – er en konsekvens av den forvirringen NHOs kraftfulle engasjement for utdanning og læring har skapt i organisasjonene og i de politiske partiene. Pre-stasjonslønn for lærere er et heftig forslag. Det samme er krav om obligatorisk barnehagetid for femåringer. Tidligere har Skogen Lund også slått et slag for pappapermisjon, samt kritisert kontantstøtten. Ikke akkurat borgerlig familie-politikk, slik vi kjenner den.

At �ere av forslagene sannsynligvis blir minst like godt mottatt i SV som i Høyre, viser at NHO er en organisasjon som evner både å utfordre vante omgivelser og fornye seg selv. Dessuten vet NHO at det gir mye mer omtale når en arbeidsgiveror-ganisasjon går inn for pappaperm og obligatorisk barnehage enn når den krever mer skattelette. Det blir som den gamle lignelsen: «Hund biter mann», er som kjent ingen stor nyhet. «Mann biter hund», derimot …

Vi har tidligere skrevet at NHO og de andre arbeidsgiverorganisasjonene er i ferd med å ta posisjonen som velferdssamfunnets og fremti-dens voktere fra LO og andre fagforeninger (se Ukeavisen Ledelse nr. 47, 2013).

Inntrykket om arbeidsgivernes økte de�ni-sjonsmakt har bare forsterket seg i forbindelse med NHOs årskonferanse.

fagbrev etter fem år. Mange faller fra. Men mange tar påbygning til

studiekompetanse, og halvparten av disse styrker.

I maktens sentrum: Kristin Skogen Lund, Erna Solberg og kronprinsparet.

FOTO: LISE ÅSERUD / NTB SCANPIX

Andel på trygd etter gjennomsnittskarakter i ungdomsskolen.

Det er tydelig sammenheng mellom elevers karakterernivå på ungdoms-skolen og hvor stor sjanse det er for at de havner på trygd. KILDE: SSB

Karakterer vs. trygd

0

5 %

10 %

15 %

20 %

17 år 18 år 19 år 20 år 21 år 22 år 23 år 24 år

Over 5

3–4

4–5

Under 3

* Gjelder ved kjøp av ny bil. Avbildede modeller kan ha ekstrautstyr. Veiledende pris levert forhandler, inkl. frakt og leveringsomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. Velg mellom flere effektive motoralternativer. Drivstofforbruk 4,7 – 8,9 l/100 km ved blandet kjøring. CO2-utslipp 122- 205 g/km. Tallene gjelder samtlige motorer som tilbys.

Kjøp Audi quattro® nå og få Sport Edition pakke til kampanjepris

Kjøp Audi quattro® nå og få Sport Edition pakke fra 9.900.-*

Audi A4 Allroad quattro®

Audi A6 Allroad quattro®Sportspakke plus

Sportspakke plus 9.900.-*9.900.-*

Audi A3 Sportback quattro® Audi Q3 quattro®

Veil pris 30.210,- Veil pris 48.530,-Veil pris 31.310,-

Veil pris 35.200,-

Ambition og S line eksteriørpakke Sportspakke plus og S line eksteriørpakke

9.900.-* 9.900.-*

Med Audi quattro® Sport Edition får du Sportspakke plus og S line eksteriørpakke som gjør din Audi ekstra sportslig både innvendig og utvendig. For Audi A3 består quattro® sport edition av utstyrspakken Ambition og S line eksteriørpakke. Velger du Audi A4 allroad eller Audi A6 allroad med quattro® sport edition består den av Sportspakke plus, mens man utvendig beholder den velkjente allroad-designen.


ha en god, lokal samarbeidspartner, sier Fjeldstad.– Det jeg ville satset på er energi, gjerne grønn

energi, utdanning, konsumentsektoren, leveran-dørindustrien, medisin og ny teknologi. Men det er ikke noen raske penger å hente ut. Man må tenke langsiktig, forklarer han.

Av de som har mislykkes nevner han Noremco, datterselskap av Veidekke, som var store i Øst Afrika, men måtte trappe ned. De klarte ikke å henge med i anbudsrundene i skarp konkurranse med særlig kinesiske selskaper.

Kinesere har som kjent tatt over store deler av utbyggingen av infrastrukturen i Afrika. Kineserne betalte blant annet bygget til AU (Den Afrikanske Unionen) i Addis Abeba. Etiopia er et av landene som vokser raskest, og et land NABA vil invitere norske selskaper til.

Statoil rulerDe norske som markerer seg mest i Afrika er sel-skaper innen olje, gass og fornybar energi. Ingen måler seg med Statoil, men det er også mange andre selskaper innenfor olje, gass eller fornybar energi (se tektboks).

Oljeindustrien representerer norske interesser i Afrika. I Angola opplever Statoil det moderne oljeeventyret, og landet er Norges viktigste han-delspartner på kontinentet. I Angola alene utgjør

Vår globale verden: Afrika reiser seg

Av Guri Charlotte [email protected]

– Det hjelper å se det med egne øyne. At det faktisk er skyskrapere, full fart og asfalterte veier i Afrika. «Seeing is

Believing», understreker grunnlegger og daglig leder i Norsk Afrikansk Handelskammer (NABA), Eivind Fjeldstad.

Organisasjonen ble grunnlagt i 2011 og har på rekordtid fått med seg store aktører som NHO, Innovasjon Norge, Norfund og Virke og andre interesseorganisasjoner. NABA har i tillegg 63 medlemsbedrifter, deriblant Statoil, Yara og Jotun.

Afrika har mange ressurser vi bruker på daglig basis, men vi vet forsvinnende lite om kontinentet. Bistandsfokuset har styrt kommunikasjon rundt Afrika. Men det gir ikke hele bildet. Verden er, kan hende, på vei til å bli mer avhengig av Afrika, enn omvendt. Mobiltelefoner og elektronisk utstyr inneholder tinn, kobolt, stål og annet som �n-nes og utvinnes i Afrika. Mange av de mineralene vi bruker i Europa – kobber, kobolt, diamanter, gull, sink, tinn, uran og wolfram – kommer fra Kongo, som har de største reservene i verden av denne typen mineraler og metaller. Men det kri-ges og konkurreres om naturressursene i mange afrikanske land. Uran, diamanter, gull og olje skaper store kon�ikter, og vanskelige forhold for forretningsdrift. Så hva gjør egentlig Afrika attrak-tivt for norske selskaper?

– Det er �ere typer motivasjon. Afrika er nye markeder og ny kjøpekraft. Det er mye «upløyd

mark» på alle områder innen IT, det er tilgang til billig arbeidskraft, det er jord, metaller og mine-raler. Slapp miljølovgivning og gode rammebetin-gelser kan også motivere, sier Erlend Sigvaldsen i Nordic Consulting Group (NCG).

I Bedriftsdatabasen fra Fellesrådet for Afrika er 105 selskaper registrert med virksomhet i Afrika. Men ikke alle norske aktører har registrert seg der. Innovasjon Norge hevder på sine nettsi-der at det �nnes ca. 500 norske selskaper sør for Sahara. Eivind Fjeldstad i NABA korrigerer tallet til maks 150 norske bedrifter på hele kontinentet. Han mener tallforvirring kan ligge i at mange sel-skaper jobber i �ere afrikanske land samtidig. Men det er helt klart at interessen for Afrika er økende blant norske selskaper. Flere norske har gjort et kvantesprang på kort tid, eksempelvis Safari.com som jobber i Kenya, ifølge Fjelstad.

– Safaricom går så det suser! Dette selskapet har nå 17 millioner abonnenter på sin løsning med betalingsløsninger for mobiltelefon. Nå er Kenya langt foran Norge med denne teknologien. Der betaler folk varene sine på supermarkedet, drosjer og regninger med mobiltelefonen, med såkalt m-pesa teknologi fra Safaricom. Et annet veldig spennende selskap er Green Energy Group som nå setter opp geotermiske kraftverk i Kenya og har mer enn 100 ansatte i sving, sier Fjelstad.

Hvordan kan man lykkes i Afrika? – Du må gjøre hjemmeleksa di. Bli kjent med

landet, kjenne til sektoren du skal jobbe med, og kjenne til forretningskulturen. Kontakter og nett-verk er alfa og omega. Dessuten er det en fordel å

Vårt Afrika?I Bedriftsdatabasen til Fellesrådet for Afrika er 105 norkse bedrif-ter fordelt på 19 ulike bransjer. Flest aktører finner vi i leverandørindustrien til olje og gass med nesten 30 ulike bedrifter. Også turisme og energisektoren er sterkt representer. (se figur).

Agua Imara er et norsk energiselskap som har spesiali-sert seg på utbygging av fornybar energi, etablert i 2009 av SN Power og Norfund. I januar 2010 kom de norske energis-elskapene BKK og Trønder Energi med som eiere. Selskapet kjøper opp eksisterende anlegg og bygger nye vannkraftan-legg. I november 2012 åpnet selskapet et kontor i Mosambik som skal betjene selskapets virksomhet for både Mosambik og Zambia.

Andre som jobber med kraft og energi i Afrika er: Alstrom Norge i Mosambik, Greenstream Network Sør-Afrika, Jacobsen Elektro i Ghana, Liberia, Mosambik, Sierra Leone, Tanzania og Uganda, Norsk Vind Energi i Tanzania, Rainpower i Tanzania, Sunergy AS i Kamerun, Scatec Solar i Sør-Afrika, Mali m. fl.

Turistbransjen ser også ut til å ha det gøy i Afrika.

Blant registrerte finner vi Wild Tracks i Uganda.Mariane Hostmark Tveter og Basecamp Explorer

i Kenya.Ana Kwa Ana Travel, Norwegian Leisure Group, Peka

Adventures og AD Travels i Tanzania. A4U, Get Afrika Travel AS, Nord Sør Travel og Rosendal Winery and Wellness i Sør-Afrika. Bransjen har til felles at de operer i bare et land.

Skipsfart og maritim industri gjør tydeligvis god forretning, eksempelvis Wilhelm Wilhelmsen som driver på i 12 land, eller Eidesvik Offshore i Ghana og Sør- Afrika.

Rogaland Kurs- og kompetansesenter (kunnskapsformidling) har aktiviteter i 11 land. Scansem International holder på i 10 land, Kongsberg Gruppen er inne i 3 store land, Norconsult er i 5 land, Yara International holder på i 11 land. Det er vekst innen landbruk og landbruksprodukter, næringsmiddelindustri, metallurgisk industri og boligmarkedet.

IT, Software og telecom har stort potensial og flere aktører innen rådgiving, sertifisering og analyse, bioteknologi har funnet veien til Afrika.

Finans og investering, handel, industri og emballasjeproduk-sjon er også tilstede.

Selskapet Avocet har gruvedrift i Burkina Faso og Guinea og Crew Gold som har gruvedrift i Guinea.

Antall norske bedrif-ter i Afrika mer enn femdoblet på 10 årUtviklingen galopperer i �ere afrikanske land. En tredel av dem har over 6 prosent eller mer i vekst per år. På listen over de 15 raskest voksende økonomiene i verden har Afrika 7 land. Norske selskaper bidrar også til den kra�ige veksten. På 10 år har antall norske bedri�er med virksomhet i land sør for Sahara økt fra 80 til nesten 440. Hva gjør Afrika attraktivt for norske selskaper?

Ser solen i Afrika: Fra byggingen av Scatec Solars nye solpark i Kalkbult, Sør-Afrika.


Antall norske bedri�er i ulike bransjer i Afrika.

Leverandørindustri, turisme og energi er de bransjene med �est norske bedri�er i Afrika. KILDE: FELLESRÅDET FOR AFRIKA

Vårt Afrika

Leverandørolje- og gassindustri: 26

Rådgivning, serti�sering og analyse: 2

Metallurgisk industri: 2

Kjemisk industri: 2

Ingeniør- og konsulenttjenester: 2

Handel: 2

Gruvedri�: 2

Finans/investering: 2

Boligmarked: 2

Kunnskapsformidling: 3

Olje- og gassproduksjon: 4

Næringsmiddelindustri: 4

Bioteknologi: 4

Skipsfart / maritim industri: 6

Landbruk/landbruksprodukter: 7

IT, program-

vare og telecom: 7

Kra� ogenergi: 9

Diverse: 11

Turisme: 13

Antall norske bedri�er i ulike regioner i Afrika i 2001 og 2012.

Norsk næringslivs tilstedeværelse i Afrika har vokst voldsomt de siste 10 årene. KILDE: HANDELSHØYSKOLEN BI, SSB.

Nordmenn på tur

2001

Totalt:

2012

437

81

2012

552001

Sentral-Afrika:

6

2012

862001

Vest-Afrika:

10

2012

158

2001

Øst-Afrika:

52

2012

138

2001

Sør-Afrika:

13

produksjonen cirka 40 prosent av all norsk uten-landsproduksjon for Statoil.

Det norske bistandsbudsjettets utviklingshjelp til Afrika blir peanøtter i sammenligning med de afrikanske inntektene til Statoil, som har investert over lang tid på kontinentet. Statoils olje- og gass-produksjon �nner vi også i Algerie, Egypt, Ghana, Libya, Mosambik, Nigeria og Tanzania.

Det �nnes for øvrig lite informasjon rundt de 29 andre norske selskapene som hovedsakelig er leverandører innen olje- og gassindustrien. De jobber i alle oljeproduserende land i Afrika. Minst 25 land – rundt halvparten av alle afrikanske land – har en eller annen form for oljeproduksjon.

Infrastruktur og korrupsjonAfrika forvandles og kontinentet har fått større kjøpekraft. Middelklassen vokser og mye nytt står på «to- do listen» i Afrika. Det ser ut som alt er mulig. Sierra Leone hadde høyest vekst i fjor (over 15 prosent) mens Niger, Nigeria og Burkina Faso alle hadde mer enn 10 prosent vekst (se tabell). Når det gjelder veksten i fattige land, kan ikke den bli et mål på rikdom som sådan, da nivået vek-sten starter på som oftest er svært lavt. Men tallene viser at økonomien er i utvikling. Fellesrådet for Afrika har gjort et forsøk på å �nne ut hvordan selskapene oppfatter sin egen aktivi-

tet i et samfunnsansvarlig perspektiv. Det er en usynlig «konkurranse» som holdes gående for å se hvem som holder høyest etisk standard og hvem som lykkes i «making money; doing good». Legger de norske bedriftene igjen noe etter seg, som fører til forbedringer for lokalsamfunnet?

En rapport fra 2013 kalt «Næringsliv på nye veier» behandler statistikk som i all hovedsak er bygget på besvarte spørsmål rundt temaet samfunnsansvar fra 37 prosent av de registrerte, norske bedriftene Afrika.

Fellesrådet har med rapporten avdekket at informasjon om norske selskapers aktivitet i Afrika i stor grad er mangelfull og i mange tilfeller er van-skelig å �nne. Bedrifter er ikke pålagt å rapportere til norske myndigheter om sin tilstedeværelse, sine investeringer eller inntekter i et konkret land.

«Afrika trenger investeringer og en rekke av de afrikanske landene norske selskaper har inves-tert i, er preget av ekstrem fattigdom, økonomisk ulikhet, mangel på demokrati, menneskerettig-hetsbrudd, korrupsjon og dårlig styresett. Når man etablerer seg i slike land stilles man dermed som selskap overfor store utfordringer knyttet til bedrifters samfunnsansvar (CSR)», skriver rap-portforfatteren Catarina Bu. Hun konkluderer blant annet med en kjensgjerning: «Mange av selskapene opererer i oljerike land, hvorav �ere er

rammet av såkalt ‘ressursforbannelse’. Her merker befolkningen som helhet lite til den rikdommen oljen genererer, og mange er ofre for lokale miljø-ødeleggelser.»

Verken politisk ustabilitet eller innblanding fra lokale myndigheter – som for eksempel skattenivå, uenighet om eierskap eller krav om lokalt innhold – er ansett som spesielt utfordrende for norske bedrifters virksomhet i Afrika, viser rapporten. Snarere er korrupsjon, samt dårlig infrastruktur og mangel på lokal kompetanse det bedriftene anser som mest utfordrende, ifølge rapporten.

Afrika er et kontinent av kontraster. Ifølge Ver-densbanken forsvinner 25 prosent av afrikanske lands BNP gjennom korrupsjon.

Samtidig har Afrika rundt 60 prosent av verdens arealer som ikke er dyrket og det er et stort poten-sial for å utnytte deler av dette på en bærekraftig måte. Afrika forvandles fort og kontinentet har fått større kjøpekraft. Middelklassen vokser, en tredel av afrikanske land har en vekst på 6 prosent eller mer og utenlandsinvesteringer er den viktigste kilden til at kapitalen på kontinentet.

Innovasjon Norge har også fått øynene opp for Afrika. Fra før er de representert med to kontorer i Sør-Afrika, i Cape Town og Pretoria. Ved nyttår åpnet Innovasjon Norge nytt Øst-Afrika-kontor i Kenya.

38

SynspunktNr. 2 fredag 10. januar 2014 Ukeavisen Ledelse

Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Per Morten Ho� IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke, Sigrun Vågeng KS

UkeforumSkriv til Synspunkt

Send en e-post til [email protected]

Som leder av Forskningsrå-det får jeg ofte gode spørs-mål om norsk forskning. Det

er positivt at mange vil vite mer. Bruk noen minutter på denne artikkelen, og du har ska�et deg en grunnleggende ABC om en sektor som blir helt vesentlig for

utviklingen av det norske kunn-skapssamfunnet.

Hvor god er norsk forskning?I disse dager får Edvard og May-Britt Moser den høythengende Louisa Gross Horowitz-prisen ved Columbia-universitetet i New York. De to hjerneforskerne fra NTNU er et godt eksempel på at forskere fra et lite land kan hevde seg i verdenstoppen. Ord-

ningen med Sentre for fremra-gende forskning (SFF) har vært et viktig virkemiddel for å styrke den beste norske forskningen. Edvard Moser ledet et av de første sentrene og May-Britt Moser er nå leder for et nytt SFF.

Norsk forskning har gått gjen-nom en meget positiv utvikling de siste årene og skårer godt på indi-katorer knyttet til publisering og sitering av vitenskapelige artikler. Norske forskere publiserer langt mer enn tidligere, et �ertall av arti-klene forfattes med utenlandske kolleger og samlet siteres artiklene godt over gjennomsnittet. Dette går fram av den internasjonale siteringsindeksen. Danmark og spesielt Sverige har ligget høyt på siteringsindeksen helt siden 80-talletmens Norge og Finland har kommet opp på et høyt nivå de siste ti åra. Danmark ligger svært høyt og Norge ligger sist av de nordiske land og må derfor ha klare mål om ytterligere forbe-dring.

Er det riktig at det satses lite på forskning i Norge? Nei, det forskes ganske mye i Norge, men svaret må nyanseres. Vi er blant de land som satser mest o�entlige midler til forskning per innbygger. Ser vi derimot på sat-singen i relasjon til samlet verdi-skaping, dvs. BNP, kommer vi bak mange andre land fordi vårt BNP ligger svært høyt.

Slår vi sammen o�entlig sat-sing med næringslivets satsing, og ser dette i relasjon til verdiska-ping, kommer vi enda lengre ned på lista. Det er gjerne dette målet det refereres til i internasjonale sammenligninger, og da kom-mer altså Norge svakt ut. Norsk næringsliv forsker mindre enn næringslivet i de andre nordiske landene. En vesentlig forklaring er at vi har et mindre innslag av næringer som normalt investerer mye i forskning og utvikling, for eksempel farmasøytisk industri.

Norge har som EU et langsiktig mål om at det samlet skal forskes for 3% av BNP. Både EU samlet (2.1%) og Norge (1.7%) ligger klart bak dette i dag. Dette er et viktig mål og kan realiseres gjennom en utvikling som gir oss et større inn-slag av forskningstunge bransjer, altså et mer kunnskapsintensivt næringsliv.

Hva forskes det på i Norge?En betydelig andel av norsk fors-kning er energirelatert, noe som selvsagt re�ekterer næringsstruk-turen vår. Det er særlig næringsli-vet og instituttsektoren som domi-nerer forskningen på dette feltet. Forskning innenfor det marine området står også sterkt og re�ek-terer på samme måte nærings-strukturen med sterke �skeri- og havbruksnæringer.

Et annet hovedområde er hel-serelatert forskning. En betydelig

Dette bør du vite om norsk forskningForskes det nok i Norge? Er det riktig at det forskes på hvert eneste nes? Hvor gode er vi? Hva satser vi på? Her er en liten vare-opptelling ved inngangen til et nytt år.

Av Arvid Hallén [email protected] Arvid Hallén [email protected]

I 2011 brukte vi i alt 45,2 milliarder kroner på forskning og utvikling:

●● Næringslivet 19,7 milliarder kroner

●● Universitets- og høgskolesektoren 14,4 milliarder kroner

●● Instituttsektoren 11,1 milliarder kroner

Dri�sutgi�er til FoU i UoH-sektoren og instituttsektoren utgjorde til sammen 24 milliarder kroner:

●● Grunnforskning 7,8 milliarder kroner

●● Anvendt forskning 12,7 milliarder kroner

●● Utviklingsarbeid 3,7 milliarder kroner

Antall årsverk innenfor FoU var 36800:

●● Næringslivet 15500

●● Universitets- og høgskolesektoren 12300

●● Instituttsektoren 9100

FoU-innsatsen utgjorde 1,64 % fordelt på:

●● Næringslivs�nansiering 0,69 %

●● O�entlige kilder 0,76 %

●● Andre kilder og utland: 0,19 %NØKKELTALL FOR NORSK FORSKNING (2011)

Tall om forskning

«Vi må også understøtte en utvikling mot et næringsliv som er enda mer kunnskapsin-tensivt og med enda bedre utnyttelse av forskningens resultater.»


del av midlene til helse kommer gjennom universitetenes og hel-seforetakenes grunnbevilgninger. Det forskes også mye innenfor matområdet. Næringslivets fors-kning kategoriseres i stor grad som IKT-relatert forskning.

Hvor gjøres forskningen?De �este land opererer med tre forskningssektorer; næringslivet, universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, og som regel står næringslivet for minst halv-parten av samlet innsats størst. I Norge, derimot, står næringslivet for 44 % av all forskning, tilsva-rende tall for Sverige og Danmark er rundt 60 %.

I Norge har universitets- og høgskolesektoren og instituttsek-toren vært omtrent like store med rundt en fjerdedel av samlet sat-sing. De siste tiårene har imidler-tid UH-sektoren hatt en sterkere vekst og er nå klart større enn instituttsektoren. Likevel særmer-ker Norge seg med en stor og sam-mensatt instituttsektor som har en hovedrolle innenfor anvendt forskning og som konkurrerer godt internasjonalt.

Forskes det «på alle nes»?Svaret er igjen nei hvis vi med det mener at forskningen skjer svært spredt. Vi har en klar geogra�sk sentralisering til universitetsby-ene. Bare hovedstadsregionen står for omtrent halvparten av all FoU i

Norge. Samtidig er det slik at selv om den store konsentrasjonen i volum og antall �nnes i byene, så �nnes det forskningsmiljøer av ulike typer i alle landsdeler. Dette er gjerne høyere utdanningsin-stitusjoner som også driver fors-kning. Mye av denne forskningen er begrunnet med behovet for en forskningsbasert utdanning, og skjer i miljøer som ikke alltid har tilstrekkelig kritisk masse. Noen høgskolemiljøer har likevel klart å utvikle seg til å bli blant de nasjo-nalt ledende på sine områder.

Noen utfordringerNorsk forskning har kommet opp på et godt kvalitetsnivå, og det satses betydelig med o�ent-lige midler. Likevel har vi noen tydelige utfordringer. Den største utfordringen fremover er å sikre en god rekruttering til forskning, i dag konkurrerer mange sektorer om de største talentene. Det er fortsatt en utfordring å heve kva-liteten gjennom god og målrettet utnyttelse av midlene. Vi må også utvikle institusjonslandskapet slik at vi balanserer hensynet til forskningsbasert utdanning med å sikre tilstrekkelig kritisk masse. Vi må også understøtte en utvik-ling mot et næringsliv som er enda mer kunnskapsintensivt og med enda bedre utnyttelse av forsknin-gens resultater. Arvid Hallén er adm.dir. i Norges forskningsråd.

Kulturminister �orhild Widvey har fått en over-raskende dårlig start

som statsråd. Ettersom hun har erfaring både fra regjering og storting, var det ventet at hun skulle håndtere sin nye jobb bedre enn kollegene som aldri før har vært i et regjeringsap-part. Men det er hun som har irritert samarbeidspartner KrF mest i Stortinget og det er hun som har skapt mest uro om den fremtidige politikken.

ÅrsakenÅrsaken kan være så enkel som at hun er raskere og mer ini-tiativrik enn sine kolleger - at hun har selvtillit nok til å lufte kontroversielle politiske ideer uten frykt for reaksjonene. Men det kan også hende at hun har feilberegnet sitt publikum og sin sektor. Da hun var olje- og energiminister, var hun i et miljø der det var samstemthet om målsetninger og de aller �este virkemidler – departement og næring var mer samarbeids-partnere enn motspillere. I Kulturdepartementet er det et mangfold av interesser og mål-setninger, og fallgrubene er gan-ske annerledes.

Denne uken høstet Widvey kritikk fordi hun etter et besøk i London luftet tanken om NRK egentlig burde være involvert i værmeldingstjenesten yr.no. Opposisjonen på Stortinget syntes høyttenkningen var uti-dig fordi NRK for lenge siden har avklart med sine eiere at de skulle være med yr-satsingen. Da er det uryddig om statsråden antyder at hun egentlig ønsker noe annet. Hun burde ha ventet til neste år da hun har annonsert at det skal komme en stortings-melding om NRK.

Om hun var uryddig eller ikke, skal det ikke menes noe om her. Mer interessant er det å registrere kulturminis-terens og regjeringens vilje til å temme NRK. Widvey sier nå rett ut at det var klokt av

kringkastingssjefen å trekke seg fra arbeidet med å utvikle en nettbasert tra�kkportal. Det ville i følge ministeren ha vært et resultat av at statskringkas-tingen utnyttet sin markeds-makt til å lage et redaksjonelt produkt som tok lesere og annonsører bort fra andre kommersielle aktører.

De �este medieaktører uten-for NRK vil være enig i at det er viktig å sette grenser for det lisens�nansierte selskapet. Det er selvfølgelig uheldig for medi-emarkedet at en aktør får sine inntekter ved hjelp av lov, mens andre må tjene dem inn i det frie markedet. Spesielt uheldig er det om den stats�nansierte aktøren med all sin tyngde går inn på nye mediearenaer og holder de andre utenfor. For stor markedsmakt hos en aktør er uheldig på de �este markeder, ekstra uheldig er det når det er politkerne som holder den store markedsaktøren oppe.

Slik kan man resonnere, om man ser på mediepolitik-ken som næringspolitikk. Men det er ikke av næringshensyn at politikerne har skapt NRK. Kringkastingsmonopolet �kk sin prominente stilling fordi politikerne så at det var gunstig å ha en radio og et fjernsyn som kunne drive med folkeopplys-ning – som kunne sikre deler av «åpne og opplyste samtale» som til og med er Grunnlovsfes-tet. Da monopolet ble avviklet, lot politikerne NRK beholde og øke sine lisensinntekter fordi de så på det som positivt for demokratiet at man hadde noen mediekanaler som samlet hele folket. NRK sender under-holdning og sport for å sikre seg mange seere, noe som igjen gjør at NRK-kanalene oppfattes som relevante arenaer for å få ut vik-tig informasjon og å sikre den brede samfunnsdebatt.

Burde vært mektigereI Grunnlovsjubileumsåret er det verdt å minne om at det i den reviderte trykkefrihetsparagra-fen - paragraf 100 i Grunnloven – er tatt med en egen «infra-struktbestemmelse» der det står at «Det paaligger Statens

Myndigheter at lægge Forhol-dene til Rette for en aaben og oplyst o�entlig samtale». Da Stortinget vedtok denne loven i 2004, ble det gjort uttrykkelig oppmerksom på at bestem-melsen ikke i seg selv sikret NRK-lisensen eller pressestøt-ten, men intensjonen er likevel klar: Myndighetene plikter å sørge for at det ikke bare er lov å ytre seg fritt her i landet, men at det også �nnes arenaer hvor frie og viktige ytringer kan brytes mot hverandre - slik at man kan få en samfunnsdebatt som både er kontrollerende og utviklende for politikken og for samfunns-styringen.

I dette perspektivet burde NRK ha vært enda mektigere. Institusjonen burde ha vært så sterk at den hver eneste dag hadde store deler av befolk-ningen innom sine kanaler og at den hadde en miks av underholdning, nyheter, bak-grunnsinformasjon og debatt som gjorde at vi alle ble både mer opplyste og mer nøkternt debatterende. Ulempen ved en slik tenkning er at den forutset-ter at andre medieaktører blir mindre, og det er selvfølgelig ikke tenkelig i praktisk politikk.

Vil kosteDet som er tenkelig, er at poli-tikerne lot NRK forbli sterke – også på de nye formidlingska-nalene som dukker opp – men at de også stimulerte noen andre miljøer til å bli sterke. I demo-kratiets ånd hadde det antage-ligvis vært riktig å gi mer stats-støtte til TV2, VG/Dagbladet og de største regionavisene, slik at de kunne konkurrere med NRK og tilsammen skape tre-�re store riksdekkende arenaer hvor det samlede norske publikum-met var.

Det vil koste litt penger, men det er verdt det, om man mener at det er en sammenheng mel-lom demokrati og sterke medi-ekanaler.

Markedsaktør eller demokratiarena?Sterke kre�er i regjeringspartiene vil svekke NRK, men det er ikke alle steder markedsmakten bør spres. Sett fra et demokratiståsted hadde det vært best med to eller tre medier som hele befolkningen forholdt seg til.

Aslak Bondeaslakbonde@ politiskanalyse.no

Aslak [email protected]

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.

Politisk analyse

40 Nr. 2 fredag 10. januar 2014 Ukeavisen LedelseSynspunkt

Jeg synes vel også at Arbei-derpartiet burde tenke seg om. Kunne AP kanskje ta

utvidet samfunnsansvar ved å komme større grupper av befolk-ningen i møte - for eksempel mht arbeidsmiljøloven? Uansett kan en slik rituell re�eksjon være nyt-tig – for så å komme tilbake i en forbedret utgave!

Jeg skal gi noen kommentarer ut fra �re aspekter:

Ledelse og kultur, vår oppfat-ningsevne, regel- og byråkratiopp-byggingen og - etikk.

Hvorfor ser vi ikke Gorillaen rett foran oss?Sammen med en kollega (Henrik Syse) har jeg skrevet nye bok om Næringslivsetikk og samfunns-ansvar. Her fant vi det nødvendig med et eget kapittel om erkjennel-sesteori – om vår evne til å oppfatte virkeligheten rundt oss. Fokus på dette er kanskje den viktigste nye erkjennelsen ved moderne ledelse de siste 10-årene? Mange har «oppdaget» dette gjennom det «Gorilla-eksperimentet» (Psykologen Daniel Simons). I korrupsjonssaken med Vannver-ket på Romerrike ble direktøren anmeldt for 55 stra�bare forhold – han svarte benektende på alle! Han «så» ikke problemet! Jeg intervjuet en adm.dir. i et telesel-skap for noen år siden. Han kunne ikke «se» at han hadde noen etiske dilemmaer på jobben.

Vi ser og oppfatter det vi har lært oss til å se. En del «ser» da bl.a. ikke etiske dilemma – selv om de er rett foran oss!

Byråkratis vulgarisMange «ser» heller ikke den lam-mende regel- og byråkratioppbyg-gingen som har skjedd på nesten alle områder. Også her virker det som om store deler av AP med LO i kullissene og hele SV (?) ikke skjøn-ner eller «ser» omfanget av byrå-kratiet. Dette rammer næringslivet, forvaltningen, frivillige organisa-sjoner og enkeltmennesker: I kom-munen, NAV, politiet, barnehagen, parkering, helsetjenesten, skatte-systemer, osv.

Dette er en litt skummel sak, fordi mange av oss i våre egne spesialyrker har nytte av oppbyg-ging av byråkrati med fagmono-polisering og privilegier: Bare en rørlegger kan reparere badet og bare en elektriker kan skifte en sikring? Bygningsloven f.eks. omtales med forakt av en del etisk høyverdige aktører i entreprenør-bransjen. Loven er ikke lenger en hjelp – den er en hindring!

Mange av oss har fordeler og privilegier av alle reglene i eget yrke fordi andre blir avhengig av oss. Men samtidig blir jeg og alle andre rammet av dette på alle andre av livets områder. Totalen – helheten – blir gal: Vi fokuserer på regler som er midler – og mis-ter målene av syne.

Og ingen går i fakkeltog for helheten – selv om enkeltperso-ner tar kurs i healing - heling.

Og politikerne løser enkelt-saker med nye regler. Summen blir en samfunnssykdom. For-nyings- og administrasjons-ministeren (Rigmor Aasrud, AP) mente at byråkratiet i Norge er akkurat passelig. Hun «så» som store deler av den rødgrønne regjeringen få problemer med byråkratiet.

Paradoksalt nok påpeker jeg likevel: Intet er så e�ektivt som en god byråkrat! For å komme dit: Bruk «øks» i saneringen av byråkratiet!

Ledelse og kultur – «havarikommisjon»La oss se litt spesielt på Senterpar-tiet nå med dets evalueringsutvalg – «havarikommisjonen». Denne var som ventet ikke nådig verken med sin egen ledelse, samarbei-det i ledergruppen eller med par-tiet i valget.

En utfordring for et parti når ledergruppen velges på et års-møte, er at gruppen blir som et representantskap der hver �øy skal ha inn sin kandidat. Demo-kratisk – ja, men tilfeldighetene avgjør om det blir et godt team. For SP slo dette helt galt ut denne gang – ledergruppen ble aldri et team. Lederne klarte ikke noe av det viktigste de har ansvar for – å snakke sammen.

Og lekkasjene fra rapporten som ble lekket til pressen tyder på at kulturen i Senterpartiet ikke

er god. Men det er i Senterpartiet som i mange andre partier, bedrif-ter, sektorer som det var i politiet 22.7. som Gjørv-kommisjonen påpekte: Det som var galt «… i hovedsak var knyttet til holdnin-ger, kultur og lederskap …»

Men ansvaret for bygging av en kultur ligger først og fremst på ledelsen. Da blir det helt feil medisin å gå ut i pressen og bekjentgjøre at leder Navarsete vil prøve å �nne syndebukker eller muldvarper. Heldigvis for SP besinnet lederen seg mht dette. Man starter ikke en kulturbygging ved å misstenkeliggjøre medar-beidere – selv om det kan være fristende.

En sak gjorde derimot SP-lede-ren rett - som kan være eksem-pel for andre. I første fase av sitt lederskap hyret hun inn en leder-rådgiver. Man kan ikke forvente at en toppolitiker også har topp lederkompetanse i sin nye rolle. Det gamle munnhell om at «den Gud gir et embete gir han også for-stand», stemmer dessverre ikke. Men så �kk hun urettferdig «tyn» for dette i medier og hos politiske motstandere. Saken er jo at alle ledere også må utvikle sitt leder-skap ut fra der de står. Den leder som tror han/hun er ferdig utdan-net som leder, er ikke utdannet – men ferdig!

… og etikkDet hører jo til min rolle også å minne om lederes brede etiske ansvar. Et eksempel på hvordan en leder ikke bør opptre er SV-leder Lysbakkens behandling av sine egne. Etikk handler om hvordan vi behandler hverandre – også egne venner og partifeller. Omsorg for hverandre skal vises i handling – det er viktigere enn ord også for politikere. Uansett om man er politisk uenige. SV evalu-erte jo også etter et dårlig valg. Ikke rart mange oppfattet det som «halshugging» av egne eldre par-tifeller når lederen rått og brutalt byttet ut to regjeringsmedlemmer (bl.a. Erik Solheim) som har gjort en livslang tjeneste for partiet. Enkelt sagt: En uetisk handling! Partiet Høyre var jo «kjent» for slik lederhåndtering for en del år siden, men de har lært. Det synes ikke SV å ha gjort. Det er måten det ble gjort på som var stygg. Tro-lig har SV også tapt politisk på en slik uetisk lederhandling.

Politikerne har som helhets-spesialister en meget viktig jobb! De skal vurdere de viktige enkeltaspektene inn i en helhet. De fortjener også ros for at de engasjerer seg! Så «staa paa»!

Jørn Bue Olsen er rådgiver i ledelse, prosjekt og etikk

Lederfokus

Partiene evaluerer innsatsen etter valget. Senterpartiet har gjort det, og jeg leser om «oppvask i SV etter krisevalget».

Jørn Bue Olsen jornboj@ broadpark.no

Jørn Bue Olsen

FOTO: NTB SCANPIX

Partiene, ledelse og – byråkratiet

«Vi fokuserer på regler som er midler – og mister målene av syne.»

Nestleder Trygve Slagsvold Vedum, partileder Liv Signe Navarsete og nestleder Ola Borten Moe holder pressekonferanse etter sentralstyremøtet i Senterpartiet.

41Ukeavisen Ledelse fredag 10. januar 2014 Nr. 2 Synspunkt

Hver dag kommer det store oppslag om hvor håpløst byråkratiet og styringen

har blitt innen statlig virksomhet. De �este rister på hodet og spør hvorfor er det ingen som gjør noe med dette? Da er det ikke nok å forenkle noen skjemaer.

Fra få til mangeDa jeg kom til Rikshospitalet som ass. direktør i begynnelsen av 1990-årene, var det én jurist, ingen informasjonssjef, én verneleder, personalkontoret og regnskap hadde vel ti ansatte hver og stør-relsen på administrasjonen var beskjeden. I dag er RH en del av Oslo universitetssykehus og OUS har en juridisk avdeling på stør-relse med et stort advokatkontor, HR-avdelingen tilsvarer en mel-lomstor bedrift og i tillegg har Helse Sør-Øst etablert en støtte-virksomhet for sykehusene i regio-nen med over 1000 ansatte for å betjene noen få ikke-medisinske funksjoner.

For vel 20 år siden fungerte Rikshospitalet administrativt brukbart, men hadde også en del mangler som kunne vært rettet på med en begrenset ressursinnsats. Men administrasjonen og støtte-virksomheten har i løpet av disse årene vokst enorm. Og dette er ikke unikt for RH, for de �este stat-lige virksomheter har hatt en slik utvikling. Men hva var årsaken til den store veksten?

Man har fått nye og utvidete brukerrettigheter, økende grad av medbestemmelse for ansatte, prosedyreregler og avviksrap-portering, strenge anbudsregler for innkjøp, tilsynsmyndighetene krever mer detaljerte svar og gir omfattende pålegg, samfunnet og media har krav på innsikt samt en rekke andre krav og lovpålegg.

Men dette er bare en mindre del av forklaringen og mange av disse kravene har vært et frem-skritt. Men det er all grunn til også å vurdere sider av denne utviklin-gen kritisk.

Hovedproblemet MRSProblemet er den stadig økende grad av mål- og resultatstyring (MRS) som er blitt den domine-rende måten å styre statlige virk-somheter på. Dette er en kopi av

måten næringslivet styrer sin virk-somhet på, og når det kombineres med oppkonstruerte markeder og priser, blir dette betegnet som New Public Management (NPM) og dette har virkelig ført til økt byråkrati.

I artikkelen «Sykehus: Fra enkel styring til New Public Manage-ment» i siste nummer av fagtids-skriftet Helse/Medisin/Teknikk har jeg skrevet inngående om hvordan utviklingen har vært fra de enkle styringsprinsippene i 1980-årene og hvordan bruken av MRS stadig utviklet seg og trengt inn i alle institusjoner og etater. Denne styringsmåten er en formell prosess som er nedfelt i skriftlige retningslinjer og alle må utarbeide virksomhetsplaner, rap-portere oppnådde resultater på et detaljert nivå og økonomisyste-met er bygget opp for å fremme MRS.

Den prosessen startet opp med Hagautvalget (1984), Herman-senutvalg (1989) og Statskonsult opplegg med virksomhetsplaner (1986). Det var mange og gode grunner for at det var nødvendig å vurdere nye styringsprinsipper, som kunne føre til at staten ble mere e�ektiv og bedre ledet.

Men denne detaljerte styrin-gen fra departementene med mål, delmål og en masse særmål ned til etater og institusjoner, minner litt om en stalinistisk styrings-form. En ovenfra og ned styring hvor toppen vet hva som er best for alle. Vekten blir derfor lagt på det som kan måles og ledelsens fokus blir �yttet fra det som er vesentlig til detaljstyring. Dette fører til at det går galt før eller senere, noe Gjørvkommisjonens rapport dokumenterer klart. For politikerne og departementet bør konsentrere seg om de store linjer og utviklingstrekk og ikke bidra til denne detaljstyringen.

Viktigste av det viktigeSelv var jeg en av pionerene for bruken av MRS da Norges tek-niske høgskole (NTH) som den første institusjon i landet inn-førte et omfattende opplegg i 1985. Grunnen var at NTH �kk store utfordringer fordi Stortings-melding om høyere utdanning (1984) mente at det var tilstrekke-lig utdanningskapasitet for sivil-ingeniører. Høgskolen var nødt til å komme på o�ensiven, noe som krevde nytenkning. Dette ble en positiv erfaring, som førte til at vi

skrev to bøker om gjennomførin-gen av slike prosesser.

Et bærende prinsipp var at avdelingene i sine analyser skulle legge vekt på det «Viktigste av det viktige»og som samtidig fremmet høgskolens formål. Og det skulle være involvering av alle, ikke minst studentene og de ansatte.

Da NTH startet prosessen var ennå ikke MRS oppfunnet som begrep og litt naivt mente vi at denne metoden ville føre til føl-gende endringer:

●● Fra produksjonsorientering til brukerorientering

●● Fra kostnadsorientering til resultatorientering

●● Fra sentralisering til desentra-lisering

●● Fra byråkrati til ledelse

●● Fra instruksjon til kommuni-kasjon

●● Fra problemorientering til løsningsorientering

Hadde politikerne ført de nye sty-ringsprinsippene i en slik retning, ville mye vært annerledes i dag. Men departementene har innført sentralstyring og detaljkontroll og da er allerede utviklingen bestemt og den har derfor gått i motsatt

retning i forhold til hva vi ønsket.

Nytenkning må tilDet er bred allmenn enighet om at dette kan ikke fortsette og at noe bør gjøres. Problemet er at de som kritiserer ikke har gode alternative løsninger og dermed fortsetter systemet den uheldige praksisen. Det er derfor en nødvendighet at regjeringen setter i gang et omfat-tende utredningsarbeid om et nytt og forbedret styringssystem for staten.

Siden o�entlig sektor utgjør rundt 30 prosent av sysselsetnin-gen i Norge, er det viktig at statens og kommunenes virksomhet dri-ves best mulig. Men vel så viktig er det at staten gjør de riktige tingene til rett tid. For staten er den avgjørende premissgiver for mange viktige forhold i samfun-net. Det er derfor nødvendig å se hele dette spørsmålet i en større sammenheng.

Regjeringen vil lete etter og fjerne tidstyver, og den vil pålegge alle statlige virksomheter å gjøre noe med dette samt at regelverk og arbeidsrutiner skal forenkles. Dette er �nt, men det er selve sys-temet med MRS som er den store tidstyven, slik at det er selve orga-niseringsmodellen må endres radikalt.

Jomar Kuvås, siviløkonom og doktor ingeniør

Innlegg

Jomar Kuvås [email protected]@gmail.com

Statens detalj- og sentral styring må vekk!

«Det er selve systemet med MRS som er den store tids-tyven, slik at det er selve organiserings-modellen må endres radi-kalt.»

Problemet er den stadig økende grad av mål- og resultatstyring (MRS) som er blitt den dominerende måten å styre statlige virksomheter på. Også sykehusene.

42 Stillingsannonser Nr. 2 fredag 10. januar 2014 Ukeavisen Ledelse

TDNL 1/2014 14.01

1/4 side 90x112mm fargeAhus_Direktor_TDNL1401

Ref.nr.: 1973672568 Best.: Tone KjefsøyKostn.sted: 16501

Spesialitet: radiologi ev. laboratoriefag.

IA

www.ahus.no

Akershus universitetssykehus HF

Direktør Divisjon for diagnostikk og teknologi

Les mer om stillingen på www.ahus.no

Vi søker en moderne, dynamisk leder som ønsker å skapeen fremragende divisjon med kvalitet og effektivitet somsentrale fokusområder.

Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes til Stein Vaaler, admin. direktør, tlf. 991 56 690.

Referansenr: 1973672568

Søknadsfrist: 26. januar 2014

Akershus universitetssykehus HF (Ahus) er lokal- og områdesykehusfor 460 000 innbyggere fordelt på Romerike, Follo, tre bydeler i Osloog Rømskog. Om lag 8 000 medarbeidere leverer spesialisthelse-tjenester innen somatiske helsetjenester, psykisk helsevern og rus.”Menneskelig nær - faglig sterk” er vårt verdigrunnlag og ledestjerne.

frant

z.no

www.ahus.no

Les mer om stillingen på www.ahus.no

Akershus universitetssykehus HF

Direktør Divisjon for diagnostikk og teknologi

TDNL 1/2014 14.01

1/8 side 90x45mm fargeAhus_Direktor_TDNL1401

Ref.nr.: 1973672568 Best.: Tone KjefsøyKostn.sted: 16501

Spesialitet: radiologi ev. laboratoriefag.

IA

frant

z.no

» Cocoon er et barnevernsenter for barn og ungdommer med minoritetsbakgrunn. Vi driver både barneverninstitusjoner, omsorgssentra, drifter boliger og avlastningstiltak, samtidig som vi vil ut-vikle oss videre innenfor familiehjem. Cocoon er en del av KOA-familien, som arbeider innenfor hel-se- og omsorgstjenester som rus, psykiatri, avlastning m.v. Traumebevisst omsorg, kultursensivitet og resiliens er blant Cocoons viktigste metodiske redskaper. Vi tar imot både planlagte og akutte plasseringer. Cocoons hovedkontor ligger i Farsund, mens KOA har hovedkontor i Kvæfjord, Borkenes.

Til vår avdeling i Farsund søker vi

For ytterlig informasjon og spørsmål om stillingen kan du kontakte:» Gründer og daglig leder KOA Morten Sørgård | [email protected] | 411 29 060 » Daglig leder Anne-Bente Aunevik Kjærre | [email protected] | 932 64 109» Søknad med CV sendes innen 17.01. 2014 til [email protected]

» Se fullstendig utlysningstekst på www.cocoon-r.no/ledigestillinger

[ KOA komm

unikasjon_2013 ]

w w w. k o a - a s . n o

– nå en del av KOA-familien

RESSURSSENTER FOR BARNEVERN OG ETNISITET

daglig leder

Opplevelse og mestring i sentrum!

Folkehelseinstituttet er et forskningsbasert forvaltningsorgan under Helse- og omsorgs-departementet, med nasjonale oppgaver innen smittevern, miljømedisin, epidemiologi, psykisk helse, rettsmedisin og rusmiddelforskning. Instituttet har i dag ca. 1050 ansatte hvorav 990 arbeider i Oslo og 60 i Bergen.

Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning har ledig stilling som:

Assisterende divisjonsdirektør - ref 13140RE

Stillingen inngår i lederteamet på divisjonen og som fast stedfortreder for divisjonsdirektøren i ulike fora og utvalg. Du skal bistå divisjonsdirektøren i å forvalte divisjonens ressurser slik det fremgår av divisjonens øvrige ansvarsbeskrivelser, med blant annet ansvar for drift, utvikling, rådgivning, tjenesteyting og leveranser. Interne forbedringsprosjekter vil være blant de sentrale oppgavene.

Søknadsfrist: 12.01.14

Søknad og CV registreres i vår elektroniske rekrutteringsportal - se “Ledige stillinger “ på www.fhi.no.

Her finner du også mer informasjon om instituttet og stillingen.

Kontaktperson: Divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen, tlf 913 79 870.

Velkommen som søker!

Rektor

NLA Høgskolen har ca 2.000 studenter og 200 ansatte fordelt på studiesteder i de tre byene Bergen, Kristiansand og Oslo.

Søknadsfrist: 29/1-2014 Utlysingstekst: www.nla.no/stillinger

NLA Høgskolen søker ny

Vi søker etter en utviklingsorientert, beslutningsdyktig, tydelig og samlende leder med evne til å lede og videreutvikle en sammensatt høgskole på en inspirerende måte.

Rektor er øverste leder for NLA Høgskolen og har det øverste faglige, personalmessige, administrative og økonomiske ansvaret for virksomheten.

NLA Høgskolen er en privat akkreditert høgskole som bygger sin virksom-het på den kristne tro, slik den er uttrykt i Bibelen og Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Det er avgjørende at den som tilsettes som rektor har en kristen bekjennelse, bygger sitt arbeid på dette grunnlaget og er engasjert for å fremme høgskolens verdigrunnlag og kristne målsetting.

i åremålsstilling fra 1.1.2015.

www.nla.no

Head of O&M Process & System Supportwho will be instrumental in the further development our O&M processes and systems.

Business Area Power Generation in Statkraft has ambitions to build O&M as a competitive advantage in an international market. In order to reach this ambitious goal we are now recruiting a

For more information about the position, please contact VP O&M Support, Pål Strøm, mob. + 47 99 56 93 36, or visit our website www.statkraft.no, Careers, Job Vacancies. Application date 23.01.

43Ukeavisen Ledelse fredag 10. januar 2014 Nr. 2 Stillingsannonser

Mal for oppsigelse?På Ukeavisen Ledelse �nner du maler for blant annet oppsigelse, cv og jobbsøknad.

Besøk vårt nettsted for å laste ned maler som er aktuelle for deg.

www.ukeavisenledelse.no /nyttig/maler

Utlandet

Styret søker

REKTOR


Fullstendig utlysning finnes på våre nettsider.

The Norwegian School in Londonwww.norwegianschool.org.uk

London.indd 1 27.11.13 13.17

Røros Rengjøringsbyrå a/s er en bedri� som arbeider med alle typer renhold, brann- og vannskadesannering, daglig renhold, hovedrenhold etc. fra Støren i nord, til Alvdal i sør. Bedri�en har 28 ansatte med kontor på Røros, og er tilknyttet Norsk arbeidsgiverforening og er sertifisert gjennom denne.

På grunn av ekspansjon i markedet søkes

Daglig lederArbeidsoppgaver og ansvar:• Personalansvar/sekretær i styremøter• Til retteleggelse av billag for ekstern regnskapsfører• Daglig post og korrespondanse• Ta imot ordrebestilling/befaring• Aktiv selger av våre tjenester• Kundeoppfølging, personlig kontakt med kunde

Kvali�kasjoner:• Ledererfaring• Bransjeerfaring er ønskelig, men ikke krav, eller annen relevant

utdannelse• God data- og regnskapsforståelse• Like å jobbe i hektisk miljø• Vant til å jobbe selvstendigVi tilbyr:• Utfordrende og varierende arbeidsoppgaver• Stor selvstendighet• Konkurransemessige betingelser• Trivelig arbeidsmiljø i sentrumsnære lokaler

Ønsker ytterligere opplysninger om stillingen, kontakt Røros Rengjøringsbyrå v/Per Almåsstø, tlf. 72 41 26 26 – 404 13 561. E-mail: [email protected] eller styreformann Thomas Gulbransen, mob. 916 56 551. E-mail: [email protected]

Søknad sendes: Røros Rengjøringsbyrå a/s v/Per Almåsstø, Oslov. 14, 7374 Røros

Søknadsfrist 20. januar 2014

Transportsentralen Finnsnes AS leverer løsninger i hovedsak innen massetransport, samt vei og anleggstjenester. Selskapet har 23 eiere, som disponerer en omfattende og allsidig bil- og maskinpark. Vi forventer en omsetning i 2013 på ca. kr. 48 mill. Vi holder til i trivelige lokaler i Botnhågen på Finnsnes.

Daglig lederVår nåværende daglig leder har søkt seg en karriere i Midt-Norge og vi søker hennes etterfølger. Det er ønskelig at vår nye daglig leder har relevant erfaring fra transportbransjen og evt. fra anleggsdrift, men ingen forutsetning. Du må være selvstendig og ansvarsbevisst. Vi ønsker en ryddig person som er serviceinnstilt. Du må like å kommunisere med mennesker og ha gode skriftlige kommunikasjonsevner. Utdanning innen logistikk, ledelse eller markedsarbeid er en fordel, men også annen bransjeerfaring og personlig egnethet vil bli vektlagt. Vi tilbyr gode økonomiske betingelser og vi vil legge til rette for faglige og personlige utviklingsmuligheter. Eventuelle spørsmål om stillingen rettes til daglig leder Line Strømsvik tlf. 952 40 866, eller styrets leder Louis S. Edvardsen tlf. 901 36 676. Se full utlysningstekst på www.lederjobb.noSøknadsfrist: 21. januar 2014

Anskaffelsesseksjonen består av 3 områder bruker- og driftsanskaffelse ogforretningsjuridisk, seksjonen inngår i Økonomiavdelingen i Arbeids- ogvelferdsdirektoratet og er NAV sin sentrale anskaffelsesfunksjon.

NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med 19 000 medarbeidere. Vi leverer tjenesterog stønader til 2,8 millioner mennesker. Gjennom vår innsats skal flere få mulighet til å være iarbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt. Vi ser etter deg med pågangsmot ogengasjement, og som ønsker å gjøre en forskjell.

Fullstendig utlysning: www.nav.no/navstillinger eller ring: 800 33 166

Vi søker en leder som har sterk interesse for anskaffelsesfaget og som viserinitiativ og handlekraft.Du vil få ansvar for store og viktige anskaffelsesprosesser av hjelpemidler ogarbeidsrettede tiltak, samt bidra til utvikling av anskaffelsesfunksjonen i NAV.Du har følgende kvalifikasjoner• høyere utdanning på universitets eller høyskolenivå• anskaffelsesfaglig kompetanseVi ønsker en motiverende leder som kan• forstå kontorets rolle i virksomhetens helhet• driver forbedring, endring og omstilling• samhandle og kommunisere tydelig

Leder - Brukeranskaffelser

Arbeidssted:

Ref.nr.

Søknadsfrist:

Arbeids- og velferdsdirektoratet

DIR-2013-123

26. januar 2014

ICOPALTAK AS TRONDHEIM

Vi styrker vår avdeling og søker engasjert og dyktig Avdelings-leder og Salgssjef

Se full utlysning på vår hjemmeside www.icopal.no

Nærmere opplysning om stillingene ved henvendelse til Driftsdirektør Henning Wiger tlf. 922 04 536 evt. Bo Spånberg tlf. 951 46 830

Flere stillinger �nner du på neste side og på www.lederjobb.no

44 Stillingsannonser Nr. 2 fredag 10. januar 2014 Ukeavisen Ledelse

Kalender

Når kvalitet gjelder i opplæring, rådgiving og prosjektledelse

www.prosjektforum.noProsjekt Forum

Hva skjer?Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events

Januar 13 –14 Utdannelse på 3 x 2 dager.

Inspirerende Coaching™ Mental trening/PMV™/Emochiologi® - (kommunikasjon på følelser). 1. samling. Sted: Sentralt Oslo.Målgruppe er ledere, HR, coacher, veiledere etc. Utdannelsen er sertifisert. www.ringom.no - kurskalenderen. Tlf. 4060 2100.

15 –22 COACHING MASTERYACMC Meta-Coaching Bootcamp med Femke Stuut og Lene Fjellheim. Undervisning på engelsk. Alle dager 0900 – 2100. Sted: Renskaug Vertsgård, Lier CoachTeam as, wwwcoachteam.no, www.coachakademiet.no, [email protected], tlf 4000 4500

20 Lunsj seminarGratis lunsjmøte om vår leder- og coachutdanning mot Executive Coach Hva er NLP? Hvordan bruke coaching i ditt lederskap? Hva er selvledelse og hvorfor er det viktig? Erica Grunnevoll gir påfyll og tar imot dine spørsmål. CoachTeam as – House of Leadership i Josefinesgate 12 Oslo www.coachakademiet.no www.coachteam.no [email protected] tlf 4000 4500

21–23 Personalkonferansen for offentlig sektor 2014 Sted: Radisson Blu Hotel Lillehammer. Vi gir deg relevant kompetanse, belyser problemstillinger og utviklingen av fagområder for deg i HR i offentlig sektor. www.hrnorge.no.

23 Gratis frokostseminar Prosjekt som arbeidsform, se www.prosjektforum.no For nærmere informasjon, Prosjektforum AS, Synnøve Roald – 936 34 790 Kurssted: Thon Hotel, Ski Påmeldingsfrist: 10. januar

27–28 HR-lederens strategiske fokus Sted: HR Norges lokaler, Jernbanetorget 2, Oslo Påmeldingsfrist: 13. januar Kurset er rettet mot HR-sjefer, HR-/personaldirektører, og personer i tilsvarende funksjoner. www.hrnorge.no.

27–28 PRESENTASJONSTEKNIKKKursleder er Ragnhild Nilsen, CoachTeam as. Kurset avholdes i våre lokaler i Josefinesgt 12 Oslo. www.coachteam.no www.coachakademiet.no [email protected] tlf 40004500

28 –29 Utdannelse på 3 x 2 dager.Inspirerende Coaching™ Mental trening/PMV™/Emochiologi® - (kommunikasjon på følelser). 1. samling. Sted: Sentralt Kristiansand. Målgruppe er ledere, HR, coacher, veiledere etc. Utdannelsen er sertifisert. www.ringom.no - kurskalenderen. Tlf. 4060 2100.

28 –29 BIs Årskonferanse 2014 Velkommen til norsk næringslivs viktigste arena for forskningsbasert oppdatering! Over to spennende dager får du møte et utvalg norske og internasjonale eksperter innen ledelse og HR. Bli med på et dynamisk møte mellom akademia og næringsliv på BI! www.bi.no/ak

28 –30 Praktisk prosjektledelseGrunnkurs, se www.prosjektforum.no eller ring Arnstein Moe – 975 43 235 Kurssted: Bjørvika konferansesenter, Oslo Påmeldingsfrist: 10. januar

29 –30 FORHANDLINGSTEKNIKKKursleder er Ragnhild Nilsen, CoachTeam as. Kurset avholdes i våre lokaler i Josefinesgt 12, Oslo. www.coachteam.no, www.coachakademiet.no, [email protected] tlf 40004500

Februar 3 – 4 Employer Branding

Tid: 09:00 - 16:00 Sted: HR Norges lokaler, Jernbanetorget 2, Oslo Employer Branding er et tidsaktuelt tema og mange organisasjoner innser at det handler om mye mer enn å tiltrekke seg og rekruttere medarbeidere. www.hrnorge.no.

5 – 6 Arbeidsgivers håndtering av personopplysninger Sted: HR Norges lokaler, Jernbanetorget 2, Oslo Påmeldingsfrist: 24. januar www.hrnorge.no.

Stabssjef/avdelingsdirektørHar du et brennende hjerte og et klart hode?

NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med 19 000 medarbeidere. Vi leverertjenester og stønader til 2,8 millioner mennesker. Gjennom vår innsats skal flere fåmulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt. Vi ser etter degmed pågangsmot og engasjement, og som ønsker å gjøre en forskjell.

Fullstendig utlysning: www.nav.no/navstillinger eller ring: 800 33 166

- i en spennende virksomhet i en spennende etat

NAV Kontaktsenter – ett av Norges største kontaktsentre – er telefoniskførstelinje for de fleste tjenestene i NAV. Vi gir faglig veiledning og informasjontil opp mot 30 000 privatpersoner, arbeidsgivere og andre – hver eneste dag.Vi har i tillegg ansvaret for en rekke andre oppgaver og tjenester som facebook,chat, e-post, stillings- og CV-databasen.

God service med høy faglig og menneskelig kvalitet overfor brukere ogsamarbeidspartnere er kontaktsenterets hovedoppgave.

Kundemøtene verden over endrer seg fra tradisjonelle kanaler til telefoniske ogelektroniske kanaler. Både NAV og NAV Kontaktsenter er i en rivende utvikling,og ledelsen for NAVs førstelinje er lokalisert i Bodø.

Vi har alt i alt rundt 950 medarbeidere fordelt på 19 enheter over hele landet itillegg til styringsenheten i Bodø.

I styringsenheten er det nå ledig fast stilling som stabssjef/avdelingsdirektør.

Ved spørsmål kontakt direktør Jørn Torbergsen på telefon 975 97 059 ellerstabsleder Trond Kobbeltvedt på telefon 951 72 041.

Arbeidssted: Bodø

Ref.nr. 2500-2014-01


Klinikksjef UniversitetstannklinikkenUniversitetstannklinikken er klinikken hvor tannlege- og tannpleierstudentene får sin kliniske trening. I tillegg får tannlegestudentene klinisk trening på eksterne klinikker. Universitetstannklinikken består av en pasientklinikk med 71 behandlingsenheter og en simuleringsklinikk med 41 behandlingsenheter. Studentpraksis er en viktig del av studiet for tannpleier- og tannlegestudenter i Tromsø og det kreves et nært samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms. Videre er ledelse og utvikling av veilederne og tannhelsesekretærer viktige oppgaver. Stillingen krever gode kommunikasjons- og samarbeidsevner

Klinikksjef Tannhelsetjenestens kompetansesenter for NordNorge (TkNN)Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) er samlokalisert med Institutt for klinisk odontologi (IKO), Universitetet i Tromsø og universitetstannklinikken (tannlegeutdanningen) i Tromsø. Hovedoppgavene til TkNN er å være henvisningsinstans for pasienter som har behov for spesialistbehandling, utdanne tannlegespesialister og drive forskning og utvikling innenfor faget. Hovedklinikk og støttefunksjoner er lokalisert i Tromsø med ca 65 ansatte. Klinikksjefen vil ha ansvaret for den pasientrettede delen av kompetansesenterets virksomhet. Dette innebærer ansvar for klinikkens drift.


Se mer informasjon om stillingene på www.tromsfylke.no


Sudoku

Løsning

Ikke fullt så lett

Løsning

Lett

Lunch av Børge Lund Fortsatt sulten? Du �nner mer Lunch på ukeavisenledelse.no

Quiz om ledere, politikk, sport, natur og samfunn1. Hvem blir ny sjef for USAs sentralbank som første kvinne?2. Hvem er fotballaget Stabæks nye trener?3. I fjor stakk regissør Hisham Zaman (38) av med selveste storprisen

under filmfestivalen i Gøteborg - Hva kalles prisen?4. Hva heter nyhetsleser-appen som nettopp ble lansert av Yahoo?5. Hvilken sport forbinder du med Nora Mørk?6. Hvem er Kommunal- og moderniseringsminister?7. Hvilken stilling har Hans Christian Holte?8. Hvor ble NHOs årsmiddag holdt?9. Hva heter administrerende direktør i NHO?10. Hva heter humorprogrammet på NRK3 som fikk totalslakt

og terningkast 1? Riktige svar �nner du nederst på siden.

10

9

2

FO

TO

: NT

B S

CA

NP

IX, B

ER

IT R

OA

LD

/NH

O, N

RK

1. Janet Yellen2. Bob Bradley 3. Dragon Award4. The News Digest5. Håndball6. Jan Tore Sanner7. Skattedirektør i skat-

tedirektoratet8. I Operaen9. Kristin Skogen Lund10. «Berrum & Beyer»

Pause

Endelig som e-avis!Nå kan du endelig få Ukeavisen Ledelse

som e-avis!

http://app.ukeavisen ledelse.noNår du registrerer deg får du en pin på sms.


Egenmeldingen

Ole Haabeth

6 om deg som menneske

5 omledelse

4 om med-arbeidere

3 om aktuelle saker

2 om tiden vi lever i

1 om Erna Solberg

Er det noe du drømmer om å gjøre en gang?Flere steder jeg skulle ønske å besøke eller gjenbesøke, er spesielt fascinert av Afrika.

Er det en bok du har lest eller en �lm du har sett som har gjort et sterkt inntrykk på deg?Svært mange, men inntryk-kene taper seg jo over tid.

Hva gjør du i fritiden?Trening, manuelt arbeid og friluftsliv.

Hvor mange timer jobber du hver uke?45–50 timer.

Er det noe du skulle ønske du var �inkere til?Ja, hadde blant annet vært fint å kunne synge.

Har du vært aktivt med i noen frivillige organisasjoner?I de siste 30 årene har det vært svært lite tid til det, så det begrenser seg til passive medlemskap.

Når �kk du din første lederoppgave?1984.

Hva er mest viktig for deg som leder?Å være lyttende, søke sam-lende løsninger og være klar når det konkluderes.

Er makt et begrep du bruker for å beskrive ledelse?Nei, jeg synes innflytelse og påvirkning på beslutninger er mer dekkende.

Bør en leder snakke åpent om sine svake sider?Ja, om det er relevant.

Bør en ha den samme lederjobben i mer enn 10 år?Etter 10–12 år er det svært ofte fornuftig med et skifte både for egen del og for dem en skal lede.

Tre stikkord som kjennetegner en god medarbeider?Initiativrik, grundighet og gjennomføringskraft.

Er det en fordel at �est mulig av de ansatte er med i en fagforening?Ja.

Bør ansatte få bonus hvis sjefene får det?Ja.

Er det opp til de ansatte selv å passe på at de jobber det antallet timer de skal?I stor utstrekning, ja.

Bør vi åpne for oljeboring i Lofoten og Vesterålen?Nei.

Bør vi bruke mindre penger på landbrukssubsidier?Nei, ikke totalt sett, men bruke mer for å få til omstil-ling.

Bør det kuttes i pressestøtten?Nei.

Er det noe utviklingstrekk som bekymrer deg?Klimasituasjonen, mange barns- og unges fysiske inaktivitet.

Bør det være et mål å få økt gjennomsnittlig materiell levestandard i Norge?Nei, ikke sett i lys av jordas totale ressurser.

Hvordan tror du Erna Solberg vil være som statsminister?Hun må få en sjanse til å vise hva hun er god for, men erfaringen med Erna Solberg som kommunal-minister gjør meg noe skeptisk.

Alder: 63Bosted: Kråkerøy, FredrikstadSivilstand: Gi�Stilling: FylkesordførerUtdannelse: Lærerskole + to års spesialpedagogisk utdannelse Antall dager trim i uka: Systematisk trim: 2

FOTO: ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE

21 spørsmål som gjør deg bedre kjent med norske ledere

✔ Vann Vin ✔ Helsestudio Solseng Golf Svømme ✔ Rolling Stones The Beatles ✔ ✔ Dagbladet VG ✔ NRK TV2 På �ellet Ved sjøen ✔ Slalåm Langrenn ✔ Bok Avis ✔ Katt Hund ✔ ✔ Bonde Journalist MP3 Motorsag ✔

Hvis du først må velge


PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra press e -

organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 OsloTelefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55E-post: [email protected]

Redaksjon:22 31 02 [email protected]

Abonnement: 22 31 03 40 (kl. 8–16)

Adresse:Utgiver: Medier og Ledelse ASPostadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 OsloBesøksadresse: Grubbegata 6, OsloTrykkeri: Nr1Trykk AS

Ansvarlig redaktør og administrerende direktør:Magne Lerø 22 31 03 22 — 905 37 613 — [email protected]

Redaktør:Knut Petter Rønne — redaktør Agenda97012837 — [email protected]

Desk:Per Chr. Dæhlin — desksjef22 31 02 45 — 98 88 17 88 — [email protected] Kristiansen 22 31 02 07 — [email protected]

Jørn Støylen 22 31 02 06 — 924 38 051 — [email protected]

Mariann Freij 959 15 048 — [email protected] Harding [email protected]

Journalister:Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse22 31 02 19 — [email protected] Birkeli Jacobsen 22 31 02 27 — 924 18 974— [email protected] Lund (permisjon)22 31 02 37 — [email protected]ård Andersson 22 31 02 16 — [email protected] Håkon Hellevik [email protected]

Faste bidragsytere:Esben Hoff — Spaltist kultur og kreative næringer22 31 04 72 — [email protected] Bonde — Politisk [email protected]

Opplag:Siv Kristiansen 22 31 02 07 — 930 30 [email protected]

Annonser:Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 [email protected] Landfald — Markedssjef22 310 231 — 908 63 222 — [email protected] Tidemand — Key account manager22 310 232 — 408 43 408 [email protected] Omari — Key account manager22 310 236 — 452 62 958— [email protected] Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser970 07 168 — [email protected]

Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekstre-klameplakaten.

Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder fra det elektroniske arkivet.

For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse og Kultmag, pluss nettutgaver med utspring fra disse publikasjonene. Red.

KonsernsjefThomas Falck overtar som ny konsernsjef i Q-Free ASA med umiddelbar virkning. Dette etter at styret i Q-Free ASA og Øyvind Isaksen har kommet til enighet om at Isaksen fratrer som konsernsjef. Falck har lang erfaring som forretningsutvikler, blant annet som partner i Verdane Capital, administrerende direktør i Visma Marine ASA og styremedlem i en rekke børsnoterte og privateide selskaper. Falck fratrer sin posisjon som styremedlem i Q-Free, der han ble valgt inn på generalforsamlingen i mai 2013.

Cardi�-trenerOle Gunnar Solskjær (40) ble også forrige uke presentert som manager i Premier League-klubben Cardiff City.

CFO i EVRYEVRY har ansatt Knut E. Røsjorde (40) som ny CFO. Røsjorde har siden 2011 vært leder for forretningsområdet Subsea Norway & Africa i Aker Solutions, mens han i perioden 2008 til 2011 var CFO for hele Subsea-divisjonen.

Knut E. Røsjorde har siden 2002 hatt en rekke sentrale lederstillinger i Aker Solutions, herunder SVP Finance Subsea, SVP Finance & Operations Products & Technology og VP Group Risk Management and Global Execution Excellence.

Knut E. Røsjorde tiltrer stillingen etter nær-mere avtale og senest 1. juli 2014.

RedaktørSusanne Sollid Kaluza er ansatt som redaktør for Foreldre.no. Etter ti år som journalist i Dag-bladets nyhetsredaksjon, Søndag og Magasinet ble hun heltidsblogger høsten 2012. Kaluza har siden oppstarten av sin personlige blogg vært profilert i foreldre-segmentet i bloggosfæren. Hun skal fortsette arbeidet med bloggen, i kombinasjon med redaktørjobben for Egmont Hjemmet Mortensen-eide Foreldre.no.

UninorTelenor har utnevnt Morten Karlsen Sørby til ny leder (CEO) av Uninor med umiddelbar virkning. Morten Karlsen Sørby overtar rollen like etter at Uninor nådde målet om positiv operasjonell kontantstrøm ved utgangen av 2013, etter bare fire års drift. Morten Karlsen Sørby erstatter Sigve Brekke, som har vært midlertidig leder siden novem-ber i fjor.

Kommunika-sjonstoppMariken Holter (47) er ansatt som kom-munikasjonsdirektør i Skatteetaten og tiltrer i stillingen 20. januar. Hun forlot Kværner i høst. Tidligere har hun jobbet som kommunika-sjonssjef i Aker Solutions og som kommunika-sjonsrådgiver i Norsk olje og gass.

Astrid Mjærum var forrige ansatte kom-munikasjonsdirektør i Skatteetaten, hun forlot stillingen til fordel for Sykehuset Innlandet tidligere i 2013.

Norske SkogRune Sollie (47) er ansatt som ny konserndi-rektør for økonomi- og finans (CFO) i Norske Skogindustrier ASA. Sollie har solid erfaring fra ulike økonomistillinger i norsk næringsliv.

Rune Sollie har nå sist vært ansatt i Statoil Fuel & Retail AS som konsernregnskapssjef. Han har tidligere erfaring fra ulike revisjons- og regnskapsarbeid i UNIConsult AS, Yara Interna-tional ASA, KPMG, Vegdirektoratet og Norges Bank. Han har også erfaring fra bank og finans, og sitter blant annet i styret for KBN Kommu-nalbanken Norge.

– Jeg ser frem til å arbeide i en global orga-nisasjon med mange spennende prosesser og dyktige mennesker. Tross utfordrende markeder vil mye innsats rettes mot å bedre lønnsomheten for selskapets produkter, sier Rune Sollie, påtroppende CFO i Norske Skog i en pressemelding.

Rune Sollie vil tiltre stillingen fra 20. januar 2014.

Stabæk-trenerDen rutinerte amerikaneren Bob Bradley (55) ble forrige uke presentert som eliteserieklub-ben Stabæk Fotballs nye trener.

FO

TO

: Q-F

RE

E A

SAF

OT

O: N

TB

SC

AN

PIX

FO

TO

: PR

ESS

EB

ILD

E

FO

TO

: HT

TP

://W

WW

.SU

SAN

NE

KA

LUZ

A.C

OM

FO

TO

: N

TB

SC

AN

PIX

BevegelserNy jobb og nye utfordringer

Tips oss

Byttet jobb? Andre tips? Send en e-post til [email protected]

Gratis nyhetsbrevpå e-post mandag – lørdagMeld deg på her:UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev

Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv og nyhetsbildet generelt.

Støttet av:

Siden sist

Returadresse: Mediaconnect AS, postboks 265 Økern, 0510 Oslo

www.ukeavisenledelse.no

«Den mest synlige effekten av at vi har fått en Vest-landsregjering, er at Oslo har fått drittværet vestfra»Skribent Erling Fossen på Twitter om det Erna Solberg har dradd meg seg over fjellet

«Dei nye nettavisene synes å ha kasta loss frå tanken om pressa som ein vital organisasjon for eit fritt samfunn. Dei vender seg i sta-den til idioten i oss alle for å næra og styrkja han»Skribent og forfatter Kaj Skagen i Dag og Ti

«Det blir mer og tydeligere styring fra oss, men ikke detaljstyring»Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Dagsavisen om hva vi har i vente på mange av livets områder

«Cardiffs meget omstridte eier skal ha sendt et privatfly til Kristian-sund i dag med kurs for London»VG nett følger årvåkent med og kunne legge til at flyet også tok seg bryet med å lande og plukket opp en mann

Thomessen på rød løperNår vi på ulikt vi skal feire grunn-lovsjubileet i år, bør noen holde et våkent øye med stortingspresident Olemic Thomessen. Han kan komme til å ta av fullstendig både på nasjonens og egne vegne. Da han ankom Nobelpristildelingen i Oslo rådhus sammen med kona, gled han på den mest selvfølgelige måte oppover den røde løperen.

Men den var forbeholdt Nobel-prisvinneren og Kongen. Slik har det alltid vært - men kanskje ikke for alltid. Det kan jo være at Thom-messen bestemmer at den som er nr 2 etter kongen også skal få gå på de røde løpere de måtte kommer over. Folk vil neppe nekte ham, hvis han forsøker seg. Ingen vil bære bort en president som forlanger å få gå på en rød løper. I hvert fall ikke hvis han har sikkerhetsvakter med seg. Så det blir nok som Thommes-sen vil.

Politipatrul-jen fra LærdalPolitiet i Sogn og Fjordane har nå evaluert sin egen innsats etter bussdrapet i Årdal i november i fjor. Evalueringen viser at politipa-truljen som kjørte fra Lærdal var fremme tidligere enn antatt. De stoppet imidlertid 150 meter fra bussen for å snakke med vitner. Men de pratet holdt brannmenn og en ambulansesjåfør på å over-manne trippeldrapsmannen med håndmakt og et pulverapparat. Man tar hva man har.

Det er selvsagt ikke meningen

at politiet skal stå og prate mens andre ordner opp med voldsmenn. Politiet har tatt selvkritikk og Odd Reidar Humlegård sier det er greit. Men så lett burde de ikke slippe unna. De kunne i det minste fått ei skrape av Liv Signe Navarsete som selv bor i Lærdal. En kontrollert utskjelling fra Liv Signe Navarsete har man ikke vondt av.

Navarsete har kommer i hardt

vær denne uka fordi hun ringte miljøvernminisiter Bård Vegar Solhjell og sa han måtte raske på med å få vedtatt at E6 skulle legges i tunnel gjennom Lærdal. Dette skal ha vært en samtale av den hygge-lige, overtalende sorten. Vi har ikke hørt noe annet. Men Solhjell visste selvsagt hva som hadde ventet ham om Navarsete ikke fikk det som hun ville.

Bør noen holde et våkent øye med stortingspresident Olemic Thomessen?

Ukens sitater

Neste uke: LederspeiletRikke Lind har vært preget av hav og politikk hele livet. Begge deler kom-mer godt med i jobben som generalsekretær i Redningsselskapet.

FO

TO

: JO

HA

NN

ES

JAN

SSO

N/N

OR

DE

N.O

RG

Ny regjering betyr nye spilleregler i arbeidslivet. Med tilgang til våre oppslagsverk på nett er arbeidsgivere alltid oppdaterte på både foreslåtte og vedtatte regelendringer. Vi informerer på epost når noe skjer, og vi forklarer den praktiske betydningen av endringene. Vi er også tilgjengelige for spørsmål på epost og telefon. Prøv våre oppslagsverk med fagsupport helt gratis:www.infotjenester.no/opw

Ny regjering betyr nye spilleregler i arbeidslivet. Med tilgang til våre oppslagsverk på nett er arbeidsgivere alltid oppdaterte på både foreslåtte og vedtatte regelendringer. Vi informerer på epost når noe skjer, og vi forklarer den praktiske betydningen av endringene. Vi er også tilgjengelige for spørsmål på epost og telefon.

Prøv våre oppslagsverk med fagsupport helt gratis:www.infotjenester.no/opw

tlf 07505 I infotjenester.no

Hvor blåblå blir den røde boka?

FO

TO

: UL

F L

AR

SEN

FO

TO

: WIK

IPE

DIA

Documents

på sosiale Agenda Smart - Dagens PerspektivSmart Kjapp Om- stridt Agenda Profesjonelle kunnskapsnettverk Lederverktøy: Slik blir du god på sosiale medier 16 30 32 8 2 Nr. 2 fredag