På sykkel langs Elben i Tyskland og Tsjekkia,

langs Loire

og langs Atlanterhavet i Frankrike

Juni 2017 syklet jeg langs Elben fra Hamburg til Praha. Juni 2018 gikk turen Fra Paris til Bordeaux, først gjennom Loire dalen til Atlanterhavet deretter langs kysten til Bordeaux. Her er noen erfaringer fra turene. På begge turene syklet jeg alene med minimal bagasje. Merkede sykkelveier hadde jeg funnet i forkant på nettet. Jeg planla å sykle 100 km om dagen. Sykkel på fly. Jeg fløy med Norwegian, de tar kr. 500 for sykkel hver vei. De krever at du tar av pedalene og vender styret 90 grader. På første tur hadde jeg ikke lest om dette og leverte sykkelen uten at noe var gjort. Sykkelen fikk likevel være med. Da jeg skulle hente sykkelen på Gardemoen etter Tysklandsturen, hørte jeg et brak fra transportbåndet før sykkelen viste seg. Til tross for tydelig hårdhendt behandling har den ikke fått annet enn lakkskader. Jeg bruker en turracer med stålramme og med trippelkrank. Dekkstørrelse 28 x 622.

Undertegnede med sykkel og bagasje. Bagasje: Bagasjen ble begrenset til det jeg fikk plass til i en liten sykkelveske som sto på bagasjebrettet. Egentlig en dårlig patent fordi den ga sykkelen et høyt tyngdepunkt og det var høyt å svinge slitne bein over vesken. Men det var veldig praktisk med bare en ting å bære, når jeg forlot sykkelen. Bagasjen var ett sett tøy til å sykle i og ett sett til å ha på seg etter sykling. Helst tøy som kunne overlappe til begge bruk. Det beskjedne utvalg av tøy medførte at jeg måtte vaske tøy på rommet hver kveld. Etter å ha vridd tøyet godt, rullet jeg det i et badehåndkle før jeg hengte det opp og da alt nesten tørt til neste dag. I tillegg hadde jeg med regntøy, toalettsaker og verktøy/ reservedeler - universalverktøy med kjedekutter, eiker, eikenøkkel, kjedelås og to slanger. Ikke noe av dette fikk jeg bruk for. Hvorfor valgte jeg Tyskland og Elben på første tur? Litt tilfeldig, vi har slektninger i Hamburg som jeg besøkte før turen. Jeg hadde funnet en passe lang sykkelvei langs Elben. ”Die Elberadweg”. Jeg fikk tilsendt en grei brosjyre som fortalte om ruten, overnatting- og spisesteder. Jeg brukte ikke noe annet kart eller informasjon enn det jeg fant i denne brosjyren.

Die Elberadweg.

Vanskeligste del av turen var å finne veien fra en forstad i Hamburg, Grosshansdorf, hvor mine slektninger bor, til Elben og sykkelruta. Sykkelveien er godt merket, men merkene er små og en må følge med godt med når sykkelveien går gjennom byer. De gangene jeg mistet ruta, var det greit å sykle på småveier til jeg fant sykkelveien igjen lenger framme. Veiene i Tyskland er godt merket, det er skilt i alle kryss som forteller hvor veien går. Sykkelveien langs Elben går mye på toppen av diker hvor det er en ca. 3 meter bred asfaltvei uten biler. Herfra var det fin oversikt over landskapet og fine forhold for sykling.

Die Elberadweg på toppen av en dike. Egentlig hadde jeg tenkt å starte i Praha og komme i mål i Hamburg, men brosjyren fortalte at den vanligste vindretningen er nordvest. Så hvis du vil ha medvind, ble det anbefalt å sykle fra nord mot sør. For min tur i juni var dette

helt riktig. De fleste dagene hadde jeg lett medvind og siden løypa var uventet flat, gikk det greit å holde god fart. Ca. 85% av turen gikk på asfalt.

Elben ble ofte krysset med små ferger drevet av strømmen. Overnatting i Tyskland. Jeg hadde ikke bestilt eller planlagt noen overnatting på forhånd. Det var helt greit, det var alltid plass å finne. Overnattingsmulighetene var mange og lå tett. Jeg hadde Elberadweg brosjyren på baklomma og kikket i den en time eller to før jeg tenkte å avslutte for dagen. Hvis jeg fant et enkelt overnattingssted utenom byene, valgte jeg det. I byene valgte jeg enkle hotell, eller ungdomsherberge. Mine beste opplevelser var absolutt de små overnattingsstedene utenom byene. Her var det stort sett bare syklister som bodde. Som regel var det mat å få på stedet og da ble vi sittende å utveksle erfaringer og prate ut over kvelden. Dette var gjerne med en øl eller flere. Når jeg bodde på hotell i byene ble jeg gående alene.

Zum Bieber i Steckby, overnatting utenfor allfarvei.

Mat og drikke. Jeg baserte meg på å kjøpe mat. Det er kort vei mellom spisestedene og langs Elberadweg er det gjerne godt merket at her er et spisested. Før reisen hadde jeg regnet med at det ville bli mye pølser og surkål, men det var mye god mat å få kjøpt. Kanskje ikke så veldig raffinert, men hederlig og godt tilberedt tradisjonsmat. Beste måltid var på en liten kro langs sykkelveien i Tsjekkia hvor jeg fikk langtidskokt hare i rødvinssaus. Tilbudet av øl var stort og jeg kunne prøve ut lokale ølvarianter. Uhell underveis. Jeg var bare ute for ett beskjedent uhell. Jeg hadde akkurat kjørt ut fra Ungdomsherberget i Litomerice i Tsjekkia og ut i en rundkjøring da en sykebil kom med fulle sirener. Alle stoppet, jeg også, men fikk ikke skoen ut av pedalen, veltet og ble liggende med sykkelen over meg midt i veien for sykebilen. Sykebilen stoppet og sjåføren spurte på tsjekkisk om det gikk bra med meg, eller det var i alle fall det jeg tror han spurte om. Så etter at jeg gjentatte ganger hadde sagt OK og viftet med armene, kjørte de videre. Men, det var bort i mot umulig å få foten løs. Jeg ble liggende en stund å kave i rundkjøringen, men alle var hensynsfulle og ventet med å kjøre til jeg kom meg opp på sykkelen igjen. Det viste seg at klossen under skoen hadde løsnet. Det forklarer hvorfor jeg måtte vri benet nesten 180 grader for å få skoen løs fra pedalen. Språk i Tyskland. Jeg har ikke annen tyskspråklig bagasje enn gymnastysken fra 1962 – 1964. Det gikk likevel over all forventning bra. I løpet av turen forsto jeg språket bedre og bedre og enkel samtale gikk lettere etter hvert. En kveld spiste jeg sammen med et ektepar på tur. Sønnen hadde overtatt gården og de kunne ta seg fri for første gang på mange år. Det var ikke akkurat et småbruk de hadde, 8000 mål dyrket mark og 20 000 griser. De finere detaljer i griseavlen gikk meg riktig hus forbi. Dette først og fremst fordi jeg ikke ante hva ordet Zucht (avl) betydde. En kveld var vi 6 stykker rundt bordet ut over kvelden. En ingeniør oppvokst i Dresden etter krigen fortalte om hvordan det var å vokse opp i Øst-Tyskland. Faren hans hadde drevet en liten tapetserforretning. Dette gjorde han til kapitalist fordi han eide produksjonsmidler, dvs. han hadde noen stiger, ruller og malerspann. Siden han var kapitalist

ble alt han eide konfiskert etter at kommunistene tok makten. Ingeniøren hadde også fått merket regimet. Da han gikk ut av tilsvarende gymnas/ videregående hadde han beste karakter i alle fag. På eksamens-vitnesbyrdet sto det likevel ”Ikke egnet for videre studier”. Dette blant annet fordi han ikke ville delta i ungkommunistene – Pionerene. Han hadde likevel med en del strev fått tatt sin utdannelse. Alle jeg møtte var veldig forståelsesfulle over for min mangelfulle tysk. Bare en gang ble jeg korrigert. Det var på ungdomsherberget i Dresden hvor jeg ville kjøpe billett til middagen om kvelden og sa: ”Ich møchte gern eine Eintrittskarte für Mittag kaufen”. Damen ved siden av meg i køen korrigerte meg da med: ”Es heisst Abendbrot”. Hun var lærerinne og var med klassen sin på tur til Dresden. Men, hun var en hyggelig dame og jeg spiste sammen med henne og elevene den kvelden. Hvorfor valgte jeg tur i Frankrike på neste tur? Reisen i Tyskland hadde gitt mersmak og jeg ville prøve noe annet, kanskje se om mine minner om god mat og vin i Frankrike fortsatt stemte. Nettsiden France Velo Tourisme forteller om en rekke sykkelveier i Frankrike. Lengden på turen Paris - Bordeaux passet bra for en to ukers tur. ”La Loire a Velo” og ”Veloroute 1 – La Velodysse” langs Atlanterhavet. For å komme til sykkelruten i Loire dalen måtte jeg først sykle fra Paris til Orleans. Her er det ingen sykkelvei, strekningen Chartres – Orleans ble kjørt en søndag. Pga. mye trafikk måtte jeg velge småveier og kom gjennom en rekke småbyer. Det var ingen mennesker å se og alt var lukket med lemmer foran vinduene. Byene så nesten ut som spøkelsesbyer. Jeg ble nesten desperat, vannflasken var tom, ikke noe mat å få kjøpt, ikke noe drikke, ikke en gang en bensinstasjon. Redningen ble til slutt en åpen pizzabar. Etter dette lå det alltid to bokser brus og 4 sjokolader i bagasjen. I Loire dalen går sykkelveien ”La Loire a Velo”.

Langs Atlanterhavet i Frankrike går La Vélodyssée en del av EuroVelo 1.

Begge rutene i Frankrike er godt merket. Det er lagt stor vekt på å legge sykkelruten unna all trafikk. Det betyr at i byer og tettsteder går veien på kryss og tvers, gjennom parker, på gangveier osv. Du må følge utrolig godt med for ikke å miste veien. Hvis du først mister den, er den svært vanskelig å finne igjen. Eneste måte er å sykle nøyaktig samme vei tilbake til du finner igjen sykkelveien.

Skiltene er ikke alltid like lette å se. Noen ganger endte jeg utenfor løypa, da var Michelin gule kart helt uvurderlige fordi franske veikryss på landsbygda er ofte ikke merket i det hele tatt. Sykkelveiene var dessuten gjerne lagt langt utenom vanlig trafikk gjennom parker, skogsområder og langs kysten. Dette var naturskjønne områder, men når sykkelveien var lagt slik skapte det også

noen problem. Det var langt til spisesteder og overnatting, disse lå langs bilveiene. Det var derfor ikke like lett som i Tyskland å kjøre uten forhåndsplanlegging. Ca. 70% av turen gikk på asfalt. Grus er fint i godt vær, men guffent i regn.

Sykkelvei i vakre omgivelser. Overnatting i Frankrike. I byene jeg kom til, også små steder, var det gjerne et turistkontor. De var meget behjelpelige med å finne et sted å overnatte. Hotell i Frankrike var som hotell over alt ellers. Best erfaring hadde jeg med å bo på chambre d´hotes som tilsvarer bed and breaksfast. Det var privatpersoner med noen få rom som de leide ut. Dette var gjerne eldre folk (dvs. min alder omtrent) og de gjorde alt de kunne for at jeg skulle føle meg velkommen og ha et hyggelig opphold. To steder laget de rimelig middag til meg på kort varsel. Den eneste ulempen var at engelskkunnskapene ofte var begrenset. Så med min haltende fransk ble samtalen begrenset. Det går sikkert an å finne mange chambres d´hotes med på søk på nettet, men flere av stedene hvor jeg bodde var så små at de ikke kunne betale de avgiftene som søkesteder som Hotels.com m.fl. krever.

Chambre d´hotes Les Phoenix i Pauillac.

Min første overnatting på turen var i Chartres på et hyggelig ungdomsherberge med lite belegg. Jeg fikk et meget enkelt femmannsrom alene. Det var ikke såpe, ikke håndkle og heller ikke propp i vasken så noe klesvask ble det ikke den dagen. Her bodde i tillegg til meg to unge italienske jenter som snakket godt engelsk. De var hyggelige, men vel ikke egentlig opptatt av å snakke med en eldre mann. Jeg spurte hva de holdt på med og så viste det seg at de studerte medisin. Da var jeg plutselig mer interessant, med 45 års fartstid som lege har jeg jo litt kunnskap om yrket. Den ene skulle til og med ha eksamen i røntgen, mitt fagfelt, om 3 dager. Mat og drikke i Frankrike. Middag og lunsj holdt hele tiden god kvalitet. Mine beste opplevelser var når jeg tok av fra sykkelveien og fulgte bilvei og fant et spisested brukt av lokalbefolkningen. Det var jeg gjerne dagens meny med tre retter og et glass vin til ca. 160 kroner. Dette var gjerne enkel, men meget godt tilberedt mat. To ganger forsøkte jeg meg på finere restauranter, omgivelsene var finere, men maten ikke spesielt mye bedre. I de større turistbyene var det som over alt ellers mye ordinær turistmat, det krevde litt innsats å finne gode spisesteder.

Langs bilveiene var det mulighet for smaksprøver. Språk i Frankrike. Mine franskkunnskaper er fra 2 år med fransk i årene 1964 til 1966. Det var nok til å få mat og bestille overnatting, men ikke så mye ut over dette. De fleste av de jeg møtte på reisen snakket omtrent like godt engelsk som jeg snakket fransk, dvs. det ble ikke mye samtale. På turen møtte jeg ikke noen fra Skandinavia eller England.

Severdigheter i Tyskland og Frankrike. I begge land passerte jeg en rekke hyggelige småbyer, slott, kirker og museer. De fleste valgte jeg ikke å besøke. For eksempel da jeg kom til det vakre slottet i Chambord i Loir dalen kom samtidig tre busser med skolebarn. Skulle jeg ta på meg annet tøy og sko og vandre rundt med skolebarna og se på gamle møbler eller ville jeg heller sitte på sykkelen i deilig vær. Valget var enkelt, det ble sykkelen.

Slottet Chambord som jeg ikke besøkte.

Kirkedøren i Wittenberg hvor Luther skal ha slått opp sine 95 teser, ble betraktet før jeg satte meg på sykkelen videre.

Konklusjon, sammenligning av å reise i Tyskland og Frankrike. Det var ubetinget enklere å reise i Tyskland enn i Frankrike langs sykkelvei. I Tyskland var det lett å finne mat og overnatting. Selve sykkelruten i Frankrike gikk i mer spennende natur og når jeg traff på de rette stedene var maten bedre. Å reise med et minimum av forhåndplanlegging gikk stort sett greit med unntak å reise i helg utenom sykkelruten i Frankrike. Å reise uten forhåndplan gir frihet og litt spenning. Skal det bli en ny tur blir det nok i et Engelsk eller Tysktalende land.

Nettsteder: https://www.elberadweg.de http://www.elbe-cycle-route.com http://www.eurovelo.com http://www.francevelotourisme.com https://www.freewheelingfrance.com/where-to-go/cycling-the-loire-river.html

Drammen torsdag 30. August 2018 Med sykkelhilsen fra Nils L. Natvig For spesielt interesserte har jeg tatt med oversikt over etappene med overnattingssted. Sykkeltur Hamburg til Praha juni 2017. Dato Strekninger km Overnatting 9/6: Grosshansdorf - Dømitz, 128 km, Pension ”Zur Festung & Radlertreff,” Dømitz 10/6: Dømitz - Tangermünde, 138 km Hotel Stars Inn, Tangermünde 11/6: Tangermünde - Steckby, 126 km Gasthaus & Pension ”Zum Bieber”, Steckby 12/6: Steckby - Sachau, 108 km Pension und Gaasthof ” Zur Müllerin”, Sachau 13/6: Sachau - Dresden, 130 km ”Jugendgästhaus”i sentrum av Dresden, 15/6: Dresden - Schloss Weesenstein- Pirna, 55 km , Hotel Bernardo Belotto, Pirna 16/6: Pirna - Litomerice, 105 km Hostel U sv. Stepána, Ungdomsherberge Litomerice 17/6: Litomerice – Terezin – Praha, 110 km Park Hotel, Praha 20/6: Flyplassen tur retur, test 50 km 21/6: Flyplassen 25 km Sykkeltur Paris til Bordeaux 2018 (cd = chambre d´hotes)

2/6: Paris/ St. Remy les Chevreus –Rambouillet - Chartres, 61 km, Auberge de Jeunesse, Chartres, 3/6: Chartres – Orleans – Meung-sur-Loire, 117 km, Best Western Hotel, Meung-sur-Loire 4/6: Meung-sur-Loire – Chambord – Blois – Amboise, 104 km, Hotel Le Blason, Amboise 5/6: Amboise – Tours – Saumur, 107 km, cd, Le Lamatine, Saumur 6/6: Saumur – St. Florent-le-Vieil, 109 km cd,La Tour de la Gabelle, St. Florent-le-Vieil 7/6: St. Florent-le-Vieil –Nantes - Paimboeuf, 105 km, cd, Aux Chants des Oiseaux, Paimboeuf 8/6: Paimboeuf – Fromentine, 107 km cd, Le Vieux Colombier, Fromentine 9/6: Fromentine – Les Sables d´Olonne, 89 km Hotel Antoine, Les Sables d´Olonne 10/6:Les Sables d´Olonne – La Rochelle, 129 km Hotel ”Les Gens de Mer”, La Rochelle 11/6: La Rochelle – Cognac, 118 km Hotel La Residence, Cognac 12/6: Cognac – Le Verdon sur-Mer, 94 km cd, Le port aux huitres, Verdon sur Mer 13/6: Le Verdon sur-Mer – Pauillac, 72 km cd, Les Phoenix, Pauillac 14/6: Pauillac – Bordeaux, 59 km Air Bnb, gamlebyen Bordeaux 17/6: Bordeaux – Merignac AirPort 33 km