Panorama 2008 4

01

CM

YK

H Å L O G A L A N D U T G A V E N R . 4 · S E P T E M B E R 2 0 0 8

Med hest som terapi

Med Bjørn

Med Harleypå Route 66

i Blåbyen

2

CM

YK

02

[PANORAMA HÅLOGALAND 4/2008]

Jeg går ut fra at du også har hatt en

fin ferie, enten du har brukt den i Hålo-

galand eller andre steder. Selv valgte

jeg i år å feriere både i Norge og i ut-

landet, nærmere bestemt USA.

Min opplevelse av amerikanerne, er at

de likner på oss nordlendinger. Lette å

komme i kontakt med, hjelpsomme

når det behøves, interesserte og glad i

å prate.

Skulle jeg på en buss og lurte på

noe, så fikk jeg en grundig forklaring

på hvordan ting foregikk. Det samme

på undergrunnsbanen. Da jeg spurte

om hjelp til å forstå dagskort- og ukes-

kortsystemet, kom damen ut av buret

sitt, ledet meg over gangen til en auto-

mat og forklarte hvor jeg skulle trykke.

Deretter tok hun kortet og puttet det

ned i automaten som åpner tilgangen

til undergrunnen, før hun ønsket god

tur.

De er dessuten disiplinerte i kø. For i

dette store landet er det mange lange

køer. Men ingen klager. De bare står

der med de overfylte handlevognene

sine og kikker i luften helt til de får lov

å betale. Og det kan ta sin tid, mest

fordi personen bak kassaapparatet og-

så skal putte varene i plastpostene til

alle kundene. Her så jeg et enormt po-

tensial for effektivisering, men den ide-

en skal jeg heller selge dem for noen

millioner dollar.

Eneste merkelige oppførselen var i

trafikken. Jeg kjørte gjennom ni stater,

og erfarte at de også var hyggelige bak

rattet! Ingen viste meg fingeren og ing-

en tutet om jeg måtte inn fra kjørefelt

nummer 1 til kjørefelt nummer 4. Kan

det hende at vi faktisk har noe å lære?

Ferien 2008 er uansett historie og ste-

arinlyssesongen står for døra. Det skal

bli trivelig det også.

Frank R. Roksøy

Vel overstått!

H Å L O G A L A N D

Opplag: 50.000 Distribusjon: Posten og HTG Distribusjon Distribueres i: Hålogaland (Lofoten, Vesterålen, Ofoten, Sør-Troms)

Utgiver: Fritt Format Ansvarlig redaktør: Frank R. Roksøy Grafisk produksjon: Fritt Format/Harstad Tidende Trykk: HTG Trykk

E-post: [email protected] Postadresse: Fritt Format, Postboks 85, 9481 Harstad Forsidefoto: Frank R. Roksøy

Redaksjonen tar ikke ansvar for innsendt materiale Neste Panorama Hålogaland kommer fredag 14. november.

4-7 Å lære er å oppdage

9 Victors visjoner

12-17 På vei til Ville Vesten

18-19 Byttet flaska mot livet på Harley

24-25 Sponbergs spontantango

29 På bærtur

31 Solid jazzmarkering

35-39 Blåmann, blåmann

44-45 I harmoni med seg selv

46-47 Bygda er lastet med kunst

innhold P A N O R A M A

35-39

18-19

46-4712-1724-25 4-7

9

03

CM

YK

3[PANORAMA HÅLOGALAND 4/2008]

5. SEPTEMBERJO NESBØ7. SEPTEMBERFOLK OG RØVERE I KARDEMOMME BY RIKSTEATRET

9. SEPTEMBERJAN EGGUM & ARCTIMUS10. SEPTEMBERPREMIERE: SPRENGTHÅLOGALAND TEATER

16. SEPTEMBERPREMIERE: HOEL & ALBRIGTSENET MUSIKALSK GULLBRYLLUP

21. SEPTEMBERBRAHMS, BEETHOVEN & BEATTRIO FRA MINENSEMBLET & BODØ SINFONIETTA

1. OKTOBERROCK ON STRINGSARCTIMUS

11. OKTOBERBROADWAY-MUSIKALEN LITTLE MERIKSTEATRET

18. OKTOBERLARS BREMNES M/BANDRELEASEKONSERT

24. OKTOBERESPEN LIND M/BAND29. OKTOBERENGEGÅRDKVARTETTEN1. NOVEMBERYLVIS III

SMAKEBITER FRA HØSTENS PROGRAM

4

CM

YK

04


Når en spesialpedagog og en blomsterdekoratør bestemmer

seg for å bygge en gård, da skjønner vi at dette må bli noe helt spesielt.

På Olaåsen skreddersyr de nå oppleggfor skoleelever som sliter i hverdagen.

TEKST OG FOTO: FRANK R. ROKSØY

Å lære erå oppdage

Det hjelper selvsagt at pedagogen(Britt) også er murmester, ridein-struktør og har flere år bak segsom hundefører i Heimevernetshundetropp. Og det er heller ikke

bortkastet at blomsterdekoratøren (Hege) har lisenssom B-trener i trav, er skolert innenfor salmakerfa-get og har førerkort for vogntog!

SPAREPENGER OG LÅNOlaåsen Gård ligger i naturskjønne omgivelser påKvæfjordeidet, midt mellom Harstad og Borkenes.

I slutten av 2006 var Britt Marthinussen (39) ogHege Jørgensen (31) ferdig med planlegginga, ogtakket være en mild desember gikk det an å startemed støping og bygging. I dag er gården på cirka80 mål. Av dette er 15 mål satt av til grovfôrdyr-king. 4 mål til skolehage og grønnsaker. Resten be-nyttes til bygninger, blant annet en stall på 200kvadratmeter, sosialrom og veterinærrom, en ride-bane på 20x40 meter, beiter, treningsveier og om-råder til lavvoer etc.

Det meste av bygningsarbeidet har jentene gjortselv. Finansieringen har de ordnet med hjelp av

sparepenger, lån og investeringer fra nær familie,og uten en krone i offentlige tilskudd.

GÅRD ELLER SKOLE?- Gården skal ikke være en skole i tradisjonell for-stand. De elever som kommer hit trenger som regelet tilbud som er kvalitativt forskjellig fra skolen.Det meste av det vi gjør på gården vil kunne for-ankres i og begrunnes ut fra Læreplanverket, bådeden generelle delen og den spesifikke delen. Går-den er alltid behjelpelig med denne koblingen der-som det trengs. Elevene får ukentlige pedagogiske

HESTENS BETYDNING: LarsMarius Mjørlund (15) med

Coco (CocoNut Southwind på7 år). Lars-Marius går på Ha-gebyens skole. Han har stu-

dert hestens betydning i 2.verdenskrig. Dette står det

ingenting om i historiebøkene.

05

CM

YK


opplegg som er sendt til hjemmeskolen i god tid førelevene kommer til gårds. Temaet vi arbeider meder planlagt sammen med hjemmeskolen. Vi anserdet også som viktig at skolene legger vekt på ågjennomføre etterarbeid i forhold til øktene på går-den, sier Britt og Hege.

Begge jentene er i jobb ved siden av gårdsdrif-ten. Britt som lektor i pedagogikk på Hagebyen, ogHege som blomsterdekoratør på Foto & Blomsterpå Borkenes.

-Nei, vi har ikke satset her for å bli rik. Målet erå få dekket kostnadene ved å drifte gården, samtegen lønn, sier jentene og skryter av Kvæfjordkommune.

- Faglærer Harald Bjørn Gideonsen ved Råvideregående tipset ordfører Lillian Hessen om atvi var på jakt etter egnete områder til en litt spesielltype gårdsdrift. Deretter fikk vi en telefon fra ord-føreren som lurte hva som skulle til for at vi villeetablere oss i Kvæfjord. Kort tid etterpå var saksbe-handlingen overstått og vi kunne starte arbeidene.Det var rett og slett imponerende.

LETTER PÅ TRYKKETI dag har de tre hunder i pensjon, men det handlermest om hest. Her er det plass for 8-12 hester.Hestene går ut og inn som de ønsker. Utegang kal-les det på fagspråket, en ordning som gir både sosi-ale og helsemessige gevinster for dyra.

- Dersom hestene skal fungere som medpedago-ger, må også de ha et fysisk og psykisk overskudd.Dette er flokkdyr og sosiale vesen. Dyrene er vikti-ge i det arbeidet vi utfører. De fyller mange funk-sjoner i møte med elevene.

SELVHJULPEN: Britt Marthinussen (t.v) og Hege Jørgensen med Oldenburgeren Sweet (7). Det meste av bygningsarbeidet har jentene gjort selv. Finansieringen har de ord-net med hjelp av sparepenger, lån og investeringer fra nær familie, og uten en krone i offentlige tilskudd.

> > >

Elevene må kunne sette seg inn i hvordan dyrettenker og har det for å kunne utvikle en god rela-sjon til det. Empati og sosial kompetanse er nøkkel-ord. I tillegg er dyrene en kilde til rekreasjon og væ-ren i nuet. Å kunne stikke nesen i manen på hesten,å prate om vansker og gleder i hverdagen er formange en god måte ”å lette på trykket”.

Elevene som kommer hit, får reelle arbeidsopp-gaver. Det er ikke vanskelig å forstå at dyra trengermat eller at området de er på må gjøres rent. Det erheller ikke vanskelig å forstå at plantene trengervann eller at gjerder må repareres så dyrene ikkekan stikke av. Slike arbeidsoppgaver er meningsful-le og vi opplever at elevene føler at deres arbeid erviktig. Vi synes det er ekstra spennende når dekommer med verdifulle og praktiske innspill i for-hold til driften. Det gir oss rom for å utvikle gårdeni samarbeide med dem.

På gården hos oss er det noen arbeidsoppgaversom går igjen fra gang til gang. For eksempel mådyrene mates og stelles hver dag. Det daglige ren-holdet må gjøres både i oppholdsrom for oss og fordyrene. Matsituasjonen ser vi på som særdeles vik-tig. Oppstarten av dagen med samlingsstund derdagen planlegges og arbeid gjennomgås er ogsåviktig. I tillegg har gården et eget årshjul der opp-gaver som hører til årstiden flettes inn, sier BrittMarthinussen og Hege Jørgensen.

KUNNSKAPSRIKE JENTERBegge er Harstadjenter. Britt har holdt på med hestog hund det meste av sitt liv. Hun er utdannetmurmester, førskolelærer, cand.polit i pedagogikk,har veilederutdanning fra Diakonissehjemmetshøgskole i Bergen, videreutdanning i spesialpeda-gogikk og nå masterstudier i spesialpedagogikk.Hun har flere år i Heimevernets hundetropp og enrekke kurs innenfor hund, friluftsliv og sanitet. In-struktørkurs hund er bestått hos Norsk KennelKlubb. Hun har instruktørkurs trinn II fra RødeKors Hjelpekorps. Hun har også arbeidet som be-tjent i fengsel.

Videre har hun de siste årene utdannet seg ogformalisert kunnskapene om hest og undervisning.Instruktørutdanningen er gjennomført i Sentrertridning, hvor hun jevnlig oppdaterer seg. I løpet avhøsten håper hun på at nivå II er oppnådd.

Faglig har hun spesialisert seg på oppvekst, rela-sjons- og samspillskompetanse, atferdproblematikkog jenter med ADHD.

Hege har lang fartstid med hest. Hun er utdan-net innenfor gartnerfaget og har fagbrev som blom-sterdekoratør. Lisens som B-trener i trav har hunogså. For tiden utdanner hun seg til profftrener fortravhester. Hun har som regel en rekke hester innefor trening og innkjøring.

Hege har også skolert seg på høver og barfotver-king. Hun har tatt kurs innenfor salmakerfaget ognylig tatt vogntogsertifikatet. Hege har vært dagligleder av blomsterforretning i tillegg til B-trener itrav.

MESTRING OG ANSVAR- Vår metodikk er forankret i konfluent pedagogikkog Dewys ”learning by doing”. Det fantastiskemed gården er at så mye av læringen skjer ved ateleven opplever og erfarer selv. Kunnskapen liggerimplisitt i det de gjør. De er faktisk ikke klar over atde har lært det samme som de gjør på skolen, førman gjør dem oppmerksom på det. Vi legger ogsåvekt på at de voksne som kommer til gården er ak-tivt deltakende sammen med elevene. Begrep sommester—svenn læring og modell-læring er beskri-vende for den rollen vi vektlegger de voksne. Ele-vene skal oppleve mestring og ansvar etter hvertsom de blir trygge på arbeidsoppgavene.

Arbeid på gård og samvær med dyr har i nyereforskning vist å ha særs god effekt i forhold til enrekke utfordringer som for eksempel lærevansker,atferdsvansker, konsentrasjonsvansker, samspills-vansker, mestringsproblematikk og motoriske van-sker, understreker Britt og Hege.

Den siste forskningen på området viser at rid-ning har en positiv effekt på utviklingen av hjernen.Vi blir faktisk klokere av å ri…

Utgangspunkt på Olaåsen er at både to- og fire-beinte skal møte respekt og omtanke.

- Vi legger vekt på at alle skal føle seg sett ogivaretatt ut fra sine egne forutsetninger. Vekst påalle plan hos det enkelte individ er et mål og opp-nås gjennom mestring og anerkjennelse.

HESTEN SOM TERAPEUT- Hesten har en særegen innvirkning på oss men-nesker. Både i forhold til nærhet og sosial kontaktog gjennom den innvirkning hestens bevegelser harpå vår kropp. I Norge har hesten vært brukt somterapeut hovedsakelig innenfor fysioterapien og nåetterhvert psykoterapi. For oss som har holdt påmed hester i mange år ser vi effekten hest og rid-ning har på oss og andre uten at det nødvendigvisbehøver å være diagnoser inne i bilde. Både men-talt og fysisk er det store helsemessige gevinster åhente i møte med hest.

- Hvem kan komme til dere?Et tilbud hos oss skreddersys etter brukerens be-

hov. Vi har mulighet til å lage planer for barn,unge, voksne og eldre med fysiske og psykiskefunksjonshemminger, psykiske lidelser, angst, sosi-alevansker, atfersdsvansker, konsentrasjonsvansker,lærevansker, demens, rusmisbruk og kriminalom-sorg. I tillegg til skoleelver tilbyr vi opplegg for bru-kere gjennom barnevernet, psykiatritjenesten, helseog sosialtjenesten og NAV.

Et tilbud hos oss kan være for en kort periodeeller av lengre varighet. Tilbudet kan også være endel av et pedagogisk og/eller terapeutisk opplegg.For enkelte brukere vil det være naturlig å flette til-budet inn i en individuell plan, sier Britt og Hege.

Snart kommer det også høns, sauer og geiter tilgårds. Det skal også brukes tid til etablering av sko-lehagen og arealer til grønnsaksdyrking. Poteter,gulrøtter, neper, løk og annet skal i jorda.

- Dette gjør vi fordi vi ønsker å tilby mer en barehest. Kall det gjerne skolefag i praksis, smiler jen-tene.

6

CM

YK

≤06≥


Olaåsen GårdUbegrensede muligheter når det gjelder

dyre- og friluftsliv. Stell av hester, ridning

og kjøring. Ettersyn av bygninger og luf-

tegårder er viktig, samt utføring av enkle

reparasjoner. Stell av gårdens gnagere.

Hundetrening og kenneltjeneste.

Vi har traktor og utstyr som skal holdes

ved like Dyrking av økologiske grønnsa-

ker, urter og blomster i skolehagen

Observasjon og kartlegging av vær og

temperaturer. På gården er det egne

områd som er tilrettelagt for gapahuker,

lavvoer og bålplasser. Disse områdene

vil elevene være med på å planlegge og

utforme. Veden skal tas ut og kappes,

kløyves, tørkes og lagres ved bålplas-

sene. Høsten 2008 kommer det høns til

gården. Foring, stell og sanking av egg

er viktige arbeidsoppgaver

fakta

VIKTIG KOS:Åkunne stikkenesen i ma-nen på hes-ten, å prateom vanskerog gleder ihverdagen erfor mange engod måte ”ålette på tryk-ket”. Her ko-ser Stine Mar-thinussen (18)med sin egenhest, Fjording-en Myrna (11).

> > >

CM

YK

≤07≥


Skole-landskapet

behøver arenaer som er utenfor klasserommet.

Olaåsen Gård gjør her en kjempejobb med

elevene som de har ansvar for.

TEKST OG FOTO:

FRANK R. ROKSØY

Stort behov for grønne lungerD

et sier Ingrid Nilsen og EskilRemme Kleven. Begge er lærereog utgjør Skoleteamet i Harstadkommune. Deres hovedoppgaveer å bistå skolene, elevene og for-

eldrene, og være med på å utforme gode tiltak i regiav skolene.

UARTIG ATFERD- Barn som ikke finner seg til rette i den normaleskolehverdagen, reagerer av og til med uartig at-ferd, eller med å holde seg hjemme. Mange kom-mer inn i et mønster der de er ute av kontroll. For åstoppe denne uartige atferden, må man skape etbrudd – man må bort, lære å opptre på en annenmåte. Her er det at både Olaåsen Gård og andrekan være med å bidra til at eleven får den opple-velsen av mestring som ofte er nødvendig for atvedkommende skal kunne fungere i skolehverda-gen. Disse arenaene har ofte annerledes måter å giopplæring på. Når det gjelder Olaåsen, så har de etunikt tilbud til elever som ikke trives i skolen. AltOlaåsen gjør, er forankret i Kunnskapsløftet. I til-legg er jentene der oppe faglig svært dyktig, sierNilsen og Kleven som gjentatte ganger har erfarthvor viktige slike grønne lunger er for elevenes ut-vikling.

SKAL FINNE LØSNINGERSkoleteamet skal være en god diskusjonspartner forskole, elev og hjem.

- Vi skal være med å utforme gode opplegg forenkeltelever og sammen med flere, samtidig som viskal være løsningsorienterte.

Hva gjør voksne mennesker når de ikke trives påjobb? Jo, de slutter. Et barn derimot, må være iskolen i ti år før han eller hun slipper ut. Det sierseg selv at dette ikke passer alle. Den teoretiskeskolen har langt på vei ødelagt rommene for å tri-ves. Derfor er det så viktig at skolen har samarbeid-spartnere som er lette å nå. Alle behøver en følelseav mestring, at man blir tatt på alvor. Det er sum-men av gode opplevelser som betyr noe.

TENKE SAMMEN- Skoleteamet er forankret i et sosialøkologisk per-spektiv der vi ser på individet som en del av et sys-tem. Ved å jobbe med systemet kan vi også endreindividene som er i det, i og med at disse gjensidigpåvirker hverandre. Med dette perspektivet vil vi iteamet ha fokus på områder som er utenfor skolen,og i den sammenheng også kunne dra veksler ogsamarbeide med andre aktører. Det å kunne lagehelhetlige og gode tiltaksplaner krever at alle i sys-temet tenker sammen for de gode løsningene, sierIngrid Nilsen og Eskil Remme Kleven.

SkoleteametSkoleteamets primære oppgave er å bi-

stå skolene i opplevde kriser og være

med på å utforme gode tiltak i regi av

skolene.

Skoleteamet ble vedtatt opprettet i juni

2006, med tanke på at det var mange

skoler som opplevde en større gruppe

av elever som ikke fant seg til rette i sko-

len. Målet er at skoleteamet skal være et

lavterskeltilbud og raskt skal kunne gi

skolene bistand.

Teamet består i dag av to personer, In-

grid Nilsen og Eskil Remme Kleven.

Begge er lærere med allsidig erfaring fra

skoleverket. Teamet har jobbet sammen

siden 1. mai 2007, og begynte arbeidet

ut mot skolene ved oppstart skoleåret

2007-08. Skoleteamet bistår alle skolene

i Harstad kommune.

fakta

SKOLETEAMET: Ingrid Nilsen og Eskil Remme Kleven er lærere og utgjør Skoleteamet i Harstad kommune.De understreker viktigheten av grønne lunger i barns hverdag.

FRITTFORMAT

ÅPNINGSTIDER: Mandag-torsdag 16-21 • Fredag 14-20 • Lørdag 10-18 • Søndag 11-18MORGENSVØMMING: Tirsdag 06.30-08.30 • Torsdag 06.30-09.00ELDRESVØMMING: Torsdag 09.00-11.00 Grottebadet as • Håkonsgt 7, Harstad • Telefon 77 04 17 70

www.grottebadet.no

Hos osser det sommer

hele året!

Hotell m/frokost

+inngangGrottebadet!GrottypakkenHotellrom m/frokostog inngang Grottebadet:Voksne . . . . .fra 480,-Barn . . . . . . . . . .fra 205,-Bestill på telefon:77 00 30 00 (Grand)77 00 32 00 (F2)

BAD OG TREN

KUN 295,-

BAD OG TREN

KUN 295,-løpende avtale. Pris pr mnd.

Inhouse treningssenter

8

CM

YK

08


09

CM

YK


KNUTEPUNKTET BJERKVIK: Som filialleder i Sparebanken Narvik ser Victor Vang både utfordringer og mulighe-ter i Midtre Nord- Norge. – Men for å lykkes er vi helt avhengig av at regjeringen tør å ta de store løftene på sam-ferdelssida, slår han fast og etterlyser fortgang i tunge veiprosjekter og satsing på jernbane i landsdelen.

Victors visjoner

Victor Vang venter utålmodig påStoltenberg. Venter på at den rød-grønne regjeringens nordområdesat-sing skal vise seg på anna vis ennsom spenstige tanker i vakre taler og

skrevne dokumenter. Filiallederen i SparebankenNarvik har i snart tretti år sett utviklingsmulighe-tene nedslagsfeltet Hålogaland/ Ofoten. Mens Ter-raskandalen raste på sitt verste og banken skiftet utbåde leder og styre tok Victor Vang i vinter grep.Han inviterte rett og slett ordførerne de omkring-liggende kommunene til felles rådslagning.

- Det nytter ikke at ordførerne møter hverandrei korridoren på Stortinget når de egentlig har fellesagenda. Vi må stå samlet, ellers oppnår vi ingen-ting, slår han fast.

INITIATIVOver en kopp kaffe heime ved kjøkkenbordet iBjerkvik vil han gjerne bruke siste rest av sommer-ferien til å dele sine tanker med Panoramas lesere.

I slutten av september møtes ordførerne på nyttfor å drøfte konkrete prosjekter og samarbeid påtvers av fylkesgrenser og etablerte regioner. På ini-tiativ fra en finansinstitusjon og en Victor Vangmed enorm tro på mennesker og prosjekter hankjenner godt. For etter tjuefire år som leder forSparebanken Narviks avdeling i Bjerkvik veit hanhva som rører seg i bygdene.

- Banken skal være en aktiv aktør i utviklinga av

distriktet. Byene er helt avhengig av at det pulsereri grendene, og vi skal gi mulighet for vekst der folkbor, sier Victor Vang.

Men befolkningstallet peker stort sett i feil ret-ning og for en engasjert bankmann er det ikke til-fredsstillende å se at potensialet i kommunene ikkeblir brukt.

- Vi vil jo i bunn og grunn det samme – styrkesamferdsel, satse tungt på reiseliv og utvikle spen-nende bedrifter. Men aleine lykkes vi ikke i dettearbeidet, reflekterer Victor og skjenker i mer kaffe.

Ordfører i Skånland, Svein Berg var en av desom støttet Vangs initiativ umiddelbart.

- Tida er moden for samhandling på tvers avfylkesgrenser og småregioner, ellers risikerer vi å blien skikkelig utkant i der veksten fortsetter rundtTromsø og Bodø. Og når næringslivet tar initiativtil å skape utvikling må vi som politikere delta ak-tivt i arbeidet. Jeg føler at viljen er stor til å få til etgodt samarbeid.

MAGEFØLELSEFor Victor Vang er det viktig at folk slår seg ned ogtrives i utkantstrøk. Han er kjent for sitt levendeengasjement for små bygdesamfunn, og med bak-grunn fra Hesjeberg i Gratangen er det kanskje na-turlig. Her trådde han sine barnsbein i ei den gangpulserende og levende grend på nordsida av fjor-den. Heimen til familien Vang var en viktig møte-plass i midten av det forrige århundre. Foreldrene

Se mulighetene. Bygg relasjoner. Finn møteplasser. Legg felles planer. Det er Victor Vangs oppskrift for at Midtre Nord-Norge skal bli en region å regne med i framtida.

TEKST OG FOTO: KARI EILERTSEN

drev rikstelefonsentral, poståpneri, butikk ogdampskipsanløp, og for en gutt med masse energiog liv var det et eldorado å få vokse opp i en heimder det bestandig var folk.

- Det var alltid liv og røre i heimen vår. Og jegfikk tidlig erfaring med yrkeslivet, minnes Vang.

Med økonomisk innsikt, selvstendighet og engod evne til å omgås mennesker som en viktig bal-last, valgte Victor bort fiskeryrket og til fordel forhandelsskolen i Narvik. Etter endt utdanning blehan ansatt i Narvik Sparebank, og fikk etter noenår i byen ansvar for å starte en egen filial i Bjerkvik.Siden den gang har han fulgt bedrifter og personk-under nært.

- I min jobb kommer jeg tett inn på folk, i alle fa-ser i livet. Jeg er ikke redd for å være personlig ognær i møte med mennesker, reflekterer Victor Vang.

Selv om han ønsker å være positiv innstilt til allesom kommer for å få en husdrøm eller hjelp til be-driftsetablering, hender det at også Vang sier nei.

- Jeg er blitt ganske flink til å se mennesket bakprosjektet og det avgjør om jeg tør satse sammenmed vedkommende.

Men noen ganger stemmer magefølelsen, ogVictor Vang har sett små foretak vokse seg til suk-sessrike bedrifter som i dag bidrar til utvikling iBjerkvik og kommunene rundt.

- Jeg er vel kanskje som en nessekonge å regne,flirer han og tenker på at banken har gitt han noksåfrie økonomiske tøyler og desentraliserte fullmakter.

UTVIKLINGSå har det også vært tunge tider og vanskelige opp-gaver å ta fatt på i forsvarsbygda Bjerkvik. På slut-ten av nitti – tallet forsvant mellom 200 – 300 ar-beidsplasser da Forsyningslageret Nord- Norge laned sin virksomhet.

- Der er klart det var krisestemning her. Men deter rart med det – når det er krise dukker kreativite-ten opp. Så vidt jeg veit er alle i jobb nå og mangestartet opp med egne bedrifter etter nedleggelsen.

Victor får et ivrig blikk. Utålmodigheten er van-skelig å skjule. Han ser enda flere muligheter foretableringer i regionen. Igjen er det statsministerenog den rødgrønne regjeringen i hans fokus. Vangetterlyser spesielt sterkere satsing på samferdsel,som en forutsetning for næringsutvikling og kom-munikasjon.

- Norsk Transportplan mener jeg er for en ne-krolog å regne med tanke på utfordringene i vår re-gion. Nå må regjeringen snart handle og virkeligsette spor etter seg. Jeg er bekymret for at mang-lende satsing på samferdsel vil skape hindringer forvekst og næringsutvikling, sier han bestemt.

Og Sparebanken Narviks mann i Bjerkvik erhelt sikker på at Midtre Nord- Norge er en regionfor framtida. Ordførerne i Narvik og Harstad snak-ker sammen. Lofotrådet har vedtatt å samarbeidemed kommunene på østsiden av Lofast.

- Tida er inne for å tale med felles røst og ta destore løftene sammen, avslutter Victor Vang. Medrastløs mine.

Arne Limberg Tlf 97 57 61 76

Kanebogen postkontorhar fått ny finansrådgiver

ALVO

GANT

IN WEAR

JEAN PAUL

MARIO CONTI

RICCO VERO

VICTORIA

VICTOR

La deg inspirerehos VIC

Klær for hele familien!

550 p-plassermed gratis parkering

Åpent: man–fre 10–20 • lør 10–16 • amfi.no

STOR & LITEN

Høstnyttoggladetilbud

HOS AMFI KANEBOGEN I HARSTAD!

Amazing LexiINTERAKTIV HUNDFør 1299,-

NÅ 399,-

HØSTNYHETENEER PÅ PLASS!

Olsen • Betty BarclayMalene Birger • NicowaL’evolution • Mac Scott

Lisa Campione • É

10

CM

YK

10


Diverse

HESTEUTSTYR20% RABATT

GaupaVILLMARKSGENSER

i 100% shetlandsull

-50%DERMICAINTIM

Milde og skånsommeproduktertil underlivet.Før fra 19,90

Nå fra 9 90

550 p-plassermed gratis parkering

Åpent: man–fre 10–20 • lør 10–16 • amfi.no

Amfi – Norges største senterfamilie

DROP-INN!Massasje • FotpleieAnsiktsbehandling

Manikyr • ProdukterMens mor handler tar far massasje!

Sommerener på plass i butikken!

Butikken for degsom liker en godsmaksopplevelse!

NEXT2MOTESMYKKER

÷70%

Fremkall dineDIGITALE BILDERhos oss!

DEN STORE BOKEN OM SOPP

KUN 99,-KANEBOGEN

Yttertøyfor dame

BYENS STØRSTE UTVALGSKINN • TEKSTIL

AMFI Kanebogen

Høst-nyhetene

finner du i dinmotebutikk!

– for deg som trives ute!

SR

399,-JR

299,-

HØSTENSYTTERTØYer på plass!

Telefon 77 01 27 30

NYHETENEER PÅ PLASS I

MERKEVARE-BUTIKKEN!

Dådyr . . . . . .129,-Pelspute . . . .399,-Telysestake . .39,-Putetrekk . . . .79,-Trepuff . . . .1699,-Matter . . . . .199,-

for dame og herre!

BERTONI MIDMUNK

NORD-NORGES STØRSTE IGARDIN/INTERIØR• Over 600 gardinvarianter• Over 600 sol-/interiørløsninger

3950

2 PK.BABY BODY

Husk vår hjemmelagedeMIDDAG!

DAGENS KUN 85,-

MILKSHAKEOG IS

– byens beste utvalg

KANEBOGEN

FRA 11

CM

YK


CM

YK

12

12 [PANORAMA HÅLOGALAND 4/2008]

Panikkalderen har innhentet meg. Hel-digvis. Nå er det endelig på tide å rea-lisere det jeg har drømt om de 49 fore-gående år. Route 66 kan være et godtsted å starte.

CHE GUEVARAEgentlig hadde jeg tenkt meg til Sør-Amerika. Jegnærer en stor fasinasjon for filmen ”Motorsykkel-dagbøkene” og hadde planlagt å kjøre motorsykkeli sporene etter Ernesto (Che) Guevara og kamera-ten Alberto Granado. En tur Guevara gjennomfør-te da han var 23 år og før han ble Che. På vei nedtil en koloni for spedalske reiste biokjemikeren Gra-nado og legestudenten Guevara gjennom Argenti-na, Chile, Peru og Brasil. Opplevelsene dannetgrunnlaget for deres revolusjonære ideer.

Jeg regnet ikke med å komme på så mye revolu-sjonært, men vurderte den politiske situasjonen ienkelte av disse landene dit hen, at jeg denne gang-

en valgte et mer stabilt kontinent. Da ble det i ste-det Nord-Amerika og Route 66.

HOLLYWOODVi lander i Los Angeles (LA), den største byen iCalifornia, og den nest største byen i USA. LosAngeles er for de fleste nordmenn ensbetydendemed filmproduksjon, kjendiser, hvite strender ogmye sol.

For en småvokst nordlending blir dette stort. Jegtusler ned Hollywood Boulevard, samtidig som jegkikker ned på filmstjernene som har navnene sinestøpt i bronsestjerner i fortauet. Walk of Fame kal-les dette på utenlandsk, og når du er ferdigkikkethar du sett navnene til 2500 av Hollywoods be-rømtheter.

Det blir også tid til en tur gjennom BeverlyHills, Kodak Theater, der utdelingen av Oscar-statuetten foregår og Santa Monica, der du finnerbyens vakreste strandpromenader.

BIKERS OG ESEL: Outman er som Hammerfest – forskjellen e

STIG MED TATOO: Stig KåreHovset tok med hjem et varigminne fra turen…

MYE MORO: Las Vegas har 1.7 millioner innbyggere, og er en av USAs hur-tigst voksende storbyer. Hver måned flytter mellom 5-10 000 mennesker innog bosetter seg.

Under baken hamrer og slår den 1550 kubikkcentimeterstore motoren. Sola steker, temperaturen er 47 grader og den luftkjølte motoren er så varm at sykkelen må stoppes i lyskryssene. Når mørket senker seg ser vineonlysene lyse opp himmelhvelvingen. «Casino» står det på de fleste. Vi er snart framme i Las Vegas.


FISKE OG DATA: Endepunktet for den historiske Rou-te 66 er her på Santa Monica Pier. Vi valgte å starte heri kontrastenes verden.

HUMMERLIMMO: Jeg tviler på om denne Hummerenbruker mindre enn 0,5 liter på mila… I Hollywood, selv-sagt.

> > >

På vei til Ville Vesten

13

CM

YK


er bare at her går det esler i byen i stedet for rein.

FLYKRASJ: Dette flyet ble kjøpt inn tilfilmen War of the world med Tom Crui-ce i en av hovedrollene. Produsentenvar selvsagt Steven Spielberg.

HAISOMMER: Denne karen skremtevannet av alle som satt på høyre side itoget, før han måtte ta en pause i enav Hollywoods innsjøer.

U.S. COAST GUARD har ikke mye tilfelles med den norske kystvakta…

EL RANCHO HOTELL: Dette har vært kulissene til noen av tidenes største western-filmer. Stjerner som Ronald Reagen, Katherine Hepburn, Kirk Douglas, Allan Ladd,Jane Wyman, Betty Hutton, Jackie Cooper – har alle sammen bodd her. Byen harogså noen av verdens mest fantastiske skyskrapere.

NOTTING HILL: Den engelske bokhan-delen fra filmen Notting Hill er bygdopp i Hollywood.

CM

YK

14


CADILLAC RANCH: Her ser du ett av USAs best kjente kunstverk - Cadillac Ranch i Texas. Verdens galeste bilkunstverk.

Etter litt Baywatch-bading, og fotografering avbadevakter, leide vi en tandemsykkel og tråkket ossvidere til Venice Beach som er nabostranda til San-ta Monica, og også vel verdt et besøk.

Hovedattraksjonen er utvilsomt Universal Studi-os. Her garanterer jeg en fantastisk dag. Ta for alldel et guidet tog gjennom alle kjente og kjære kulis-ser fra serier vi kjenner fra TV. Se også ”Back tothe future”, ”Terminator 2” , “Waterworld”,“Schreck” og ”Jurassic Park”.

ET MONSTEREndelig klare for å hente ut syklene vi har leid. Selvhar jeg bestilt et dyr av en sykkel, altfor stor og alt-for tung, men slik er det – i Amerika er alt stort.Harley Davidson selvsagt, dette uramerikanskemerket produsert i Milwaukee, Wisconsin. En 105år gammel tradisjon som stadig flere får øyneneopp for. En sykkel som har et heller frynsete rykte,men som mange skal ha på grunn av den høyekult-faktoren. - Den går ikke på diesel, presiserteutleieren før han slapp oss av gårde. Det høres bareslik ut. Når jeg trør over setet for første gang, tryk-ker inn startknappen, skrur stereoen på fullt og et-ter hvert legger inn cruisekontrollen, da føler jeg

meg utrolig tøff. Det er nesten så jeg synes synd påPaul McCartney (66) og kjæresten Nancy Shevell(47) som valgte bilferie på Route 66 i en gammelFord Bronco. De startet i Chicago et par dager et-ter at vi la ut fra LA.

HASARDIØST KLEDDSpørsmålet er – klarer jeg å temme dette 360 kilotunge monsteret med navnet Electra Glide før vi erfremme i Chicago?

Kjøreutrustning blir t-skjorte, solbriller, solfak-tor 35, olabukse, fingerløse skinnhansker og jogges-ko. Helt hasardiøst, selvsagt. Men livet etter 50 skalnytes med høy risiko, og da får det heller stå til.

Det er en mangfoldig gruppe nordmenn somsamles til dette eventyret av en tur. 41 personer på29 motorsykler. Hardkokte bikere, tidligere alkoho-likere, ekskoner og eksmenn som har meldt seg påuten å vite om hverandre, et lesbisk kjærestepar islutten av tyveårene samt Norges yngste lottomilli-onær (21) med mor og far. Kan dette gå bra?

MISTER INTERESSENDet er kveld når vi ankommer Las Vegas. Spilleby-en framfor noen. Vel inne på hotell Stratosphere

Nødvendige justeringerOpplevelsesmessig er dette en flott tur. Med noen få justeringer kan den bli enda bedre.

FOR STOR GRUPPEVår gruppe var svært stor. Hele 29 sykler og41 personer viste seg å være altfor mange påsamme tur. Bensinfyllinger tar lang tid, dobe-søk tar lang tid, matbestillinger tar lang tid ogdet som skal være korte pauser, blir lange pau-ser. Dermed ble kjøredagene i perioder enkamp mot klokka for å rekke fram til nesteovernattingssted før mørket senket seg. Detteførte også til at hastigheten ble unødvendighøy, noe som slet på mange av de mer uruti-nerte førerne (og passasjerene). Det som skullebli en hyggelig kveldsstund rundt leirbålet, blei stedet en kamp om å få seg en matbit og denødvendige timene på puta før vi måtte oppved soloppgang. Råd: Begrens antallet syklertil maksimalt 15. Vurder også en kjøredag ellerto mer. Da vil turen få det feriepreget som vifølte manglet.

INTERN KRIGMotorsyklister er også individualister. Noen ermed i MC-menigheten og er på tur uteluk-kende for kjøre sykkel. Opplevelsene er uinter-essante. Andre har ikke kjørt sykkel på mangeår og er på en slik tur for å oppleve mer enn ågi gass. Vår gruppe var en harmonisk gjengmed folk fra Harstad i nord til Jæren i sør. Helttil siste kjøredag. Da kokte det over i varmenklokka 05.50 på morrakvisten. Anklager blefremført høylytt fra ett gruppemedlem til etannet, og dermed var det farvel til syv av gjen-gen, De valgte å kjøre sitt eget løp siste dagen,vi andre hang oss på guiden som før. Trist,men forståelig når over 40 personer skal væresammen over en lengre periode. Tips til gui-dene – bruk mer tid og energi på å sveise sam-men gruppa. Ta plenumsmøter hver dag ogåpne opp for evaluering fra første dag. Daminker risikoen for at det koker over.

TIDSSONER: 3 tidssoner måtte vi gjennom påvår tur. Los Angeles ligger ni timer etter Norge.

CM

YK

15


blir vi ønsket velkommen av en av casinovertene iStratophere Tower Casino, som lurer på hvor vikommer fra. – Norway, svarer vi og dermed mis-ter verten interessen. Nordmenn er tydeligvis ikkemest kjent for sin løssluppenhet rundt spillebor-dene i denne byen. Og godt er det. Spesielt når viser at personene som sitter med sine askebegre ogsine Marlboro-pakker rundt den enarmete bandit-ten om kvelden, også sitter der når vi spiser fro-kost neste morgen.

Vi velger heller å ta heisen opp til 95. etasje forå nyte utsikten av Las Vegas by night. Stay at thetop, Play at the top som det står i reklamen. Omdu ønsker å ta verdens høyeste karusell så kan dufor en neve dollars dingle med beina utfor kantenav det 350 meter høye tårnet, alternativt Vegas’egen Outlet (Premium Outlets) for shopping –her finner du Armani med opptil 80 prosent ra-batt. Konklusjon: Sett opp Las Vegas på ønskelis-ta.

ESEL I VEIENNeste kjøredag er det fortsatt ørkenlandskap. Vier i Arizona og kjører mellom kaktusene helt til viramler inn i en gammel gullgruvelandsby og må

stoppe fordi det står noen esler i veien! Saloondørasmeller opp og ut kommer to menn med hver sinrevolver på hofta. De gjør opp sitt anliggende påsedvanlig cowboyvis, og bare én forlater Oatmanmed livet i behold. Vi tar oss en matbit før vi løsnerhestene våre og rir mot solnedgangen.

LYNET SLÅR NEDFør vi kommer så langt, ser vi at himmelen endrerfarge. Blått blir til noe grått og disig. En sandstormer på vei og vi stopper for å kle oss for anledning-en. Vinden røsker tak i sykkelen og vil ha oss til åkjøre slalåm. Tordenskrallene varsler at mer er på

gang. Så kommer regnet. Også det er stort i Ameri-ka. Solbrillene byttes og jeg velger briller med gultglass. Det hjelper en stund, inntil regnet har sørgetfor å gjøre det håpløst å se gjennom vindskjermen,samtidig som det er begynt å dugge på brillene. Nåangrer jeg på at jeg ikke valgte visir på hjelmen.

De lysglimtene vi nå ser, er ikke neonlys. Det erlynet. Med ett slår det ned i asfalten like ved en avsyklene, slår opp i clutchhåndtaket og inn i venstrehånd på motorsyklisten før det jager gjennomkroppen og ut gjennom høyre hånd. Selv om PerKristian Kjernli (43) er en røslig kar fra Romedal,er han tydelig rystet. Tilsynelatende uskadd makter

MIDPOINT: Vi er i Texas og halvveispå vår tur til Chicago.

EIFFELTÅRNET: I Las Vegasfinner du både Eiffeltårnet, Triumf-buen, Champs-Elysee og La Sei-nen. Her blir drinkene servert i mi-nitriumfbuer på godt og vel 40 cm.

NATT I VEGAS: Las Vegas blegrunnlagt i 1905, av mormoneresom bygde et fort her for å beskyt-te reisende mellom Utah og LosAngeles mot indianere. Las Vegashar alltid vært verdens største sam-lingssted for hasardspill, selv meden lokal lovgivning som var såstreng at det ikke var lov å kasteen mynt opp i luften for å avgjørehvem som skulle betale bar-reg-ningen. De dager er forbi...

SYKKELPAUSE: Området rundtPainted Desert (den fargede ørke-nen) er helt spesielt.

FEIT OG FIN: Det var mange tung-vektere å se. Disse traff vi i Holly-wood.

> > >

KOS PÅ TUR: Gjengen storkoste seg da vi kunne kjøre på rolige Route66.

BILSKILT: Det var mange spesiellebilskilt å se.

GLIS: Tone-Lise fra Hvam var etstort smil fra start til mål.

SYKKELPOLITIET: De tøffe gutta isykkelpolitiet stilte velvillig opp fornorske MC-damer.

VILLE VESTEN: Curt Kelling tar imot på hest og inviterer til hjem-melaget barbeque. Han har norskeaner og synes det er stas å invitereoss til cowboy-ranchen sin. Han giross også lassoskole og viser hvor-dan han fanger kveg.

ROXY´S DINNER: Hyggelig at de iLas Vegas har retro-kafeen Roks-øys Middag. Det betyr at jeg sann-synligvis har gjort inntrykk.

CM

YK

16


HELT CHICAGO: Chicago må oppleves. En utrolig ren og pen by som har fostret blant annet Ernest Hemingway, Oprah Wpone. Det var også her at Fastfood ble oppfunnet – og som vi i dag kjenner som McDonald.

han å parkere sykkelen, før han må ta seg en pause.Etterpå blir det to dager med hodepine.

GRAND CANYONVi er nå på vei inn i indianerland, Navajo Nation.Først en tur nordover til Grand Canyon, denneenorme kløften som er blitt skapt av Coloradoelvagjennom flere millioner år. Et paradoks er at CrandCanyon først ble ”oppdaget” i 1540 av spanjolenGarcía López de Cárdenas. Da hadde det alleredebodd indianere i området i over 3 000 år…

Jeg velger helikoptertur over deler av det 446kilometer lange massivet. Ser det utrolige fargespil-let og den røde solnedgangen. For de mer filosofiskanlagte er dette inspirasjon til tankegods i årevisframover.

Etter å ha besøkt et gatehjørne i Winslow, der dehele tiden spiller Eagles-låten ”TAKE ITEASY/Standing on a corner in Winslow Arizo-na...”, suger vi inn lukten og synet av store natur-opplevelser i New Mexico. Og like før vi ruller inn iTexas, møtes vi av en mann til hest. - Welcome!roper Cowboy-Curt og leder oss til sin KellingRanch. Sammen med fruen Karen og et par ven-ner, serverer han den møreste biffen vi har smakt.Vi får også en kort innføring i lassokastingenskunst, før vi passerer grensen til staten der de ser-verer de virkelig store biffene.

OTTO FLESKER TILHalve turen er unnagjort da den storvokste trønde-ren Otto Steinar Larsen (43) fra Selbustrand utfor-drer skjebnen på Big Texan Steakhouse. Den ver-densberømte biffen er 2,2 kilo. Klarer du den i lø-pet av en time, spanderer kokken hele måltidet.

– Ja, sier kokken da han ser Otto, - du kan klaredet.

Men 2,2 kilo kjøtt er mye kjøtt, og vår norskevenn må dessverre kaste inn servietten. Når tidenrenner ut, har Otto fortsatt cirka 200 gram kjøttigjen. Men ingen skal si at nordmenn ikke lagershow i junaiten!

GANGSTERBYEN OVERRASKERSiste stopp er Chicago. Har du ikke vært her, mådu øyeblikkelig få denne byen opp på ”bare mågjøre”-lista. Al Capones hjemby er USAs tredjestørste by – med over 3 millioner innbyggere. Herer arkitektur du aldri blir lei av å beundre, handle-gater du aldri har råd å shoppe i og USAs høyestebygning, Sears Tower, 442 meter over bakken derdu kan se fire stater på en godværsdag. Besøk Mil-lenium Park med sine utrolige skulpturer og fantas-tiske utescene, ta en båttur på Chicago River og entur på Lake Michigan. Kvelden og natta bruker dupå blues- og jazzklubbene, og plutselig går flyet ditthjem til den virkelige verden.

Klarte jeg så å temme dette voldsverket av en mo-torsykkel i løpet av de ni dagene vi var sammen?Svaret er dessverre nei. Da må jeg i så fall entenvokse noen flere centimeter i føttene, eller legge påenda mer pondus rundt magepartiet.

Sjansen for sistnevnte er definitivt størst.

STANDIN´ON THE CORNER: Detvar dette veikrysset i Winslow, Ari-zona popgruppen Eagles gjordeså kjent.

BIG TEXAN 1: Her i Big Texan Ste-akhouse skal vi spise kjøtt så vikjenner det en stund.

BIG TEXAN 2: Otto flesker til iAmarillo. Han starter med frisktmot, men en time blir for kort tidpå å fordøye oksen.

KART: Kjøreruta var slått på en kafé i Williams.

MAT SÅ DET HOLDER: Bestillerdu pannekake til frokost, har dumat hele dagen.

CM

YK

17


Winfrey, Hillary Clinton, Michael Jordan, Hugh Hefner og Al Ca-

Route 66Historie: Route 66 (eller U.S. Route 66 el-

ler bare US 66 eller "The Mother Road", var

en hovedvei i USA. Veien var en del av US

Highway System. Den ble grunnlagt i

1926.Veien begynte i Chicago, Illinois og

gikk gjennom Missouri, Kansas, Oklahoma,

Texas, New Mexico, Arizona og California til

Los Angeles, hvor den endte. Veien var

opprinnelig 3.939 km. I 30-årene, under

den såkalte "Dust Bowl" (en

lang tørkeperiode, som la

mange landbruk i midtvesten

øde), reiste mange bønder,

ikke minst fra Oklahoma og

Kansas, til California for å få

jobb. Under 2. verdenskrig

ble veien mye brukt, siden

enda flere mennesker reiste

mot vest, nå for å arbeide for

krigsindustrien i California.

Også forsvaret benyttet Route 66 til trans-

port av utstyr.

I 1956 begynte nedturen for Route 66.

Den daværende president, Dwight D. Eisen-

hower, var under 2. verdenskrig blitt impo-

nert av Tysklands motorveier, og ønsket et

tilsvarende veinet i USA. Det ble begyn-

nelsen på slutten for Route 66.

I dag er det ikke lenger mulig å kjøre

Route 66 slik den opprinnelig var bygd,

men mer enn 80 prosent av veien eksiste-

rer fortsatt.

I 1990 erklærte staten Missouri Route 66

som "State Historic Route" og deler av

veien i Arizona, New Mexico og Illinois er i

dag erklært som "National Scenic Byway –

Historic route 66". Strækningen mellem

Kingman og Seligman i Arizona betraktes

som den delen av Route 66, hvor mest av

den originale vei og dens stemning er be-

holdt.

fakta

9 stater: På denne turen er vi innom ni av

de 50 forente statene i Amerika. California,

Nevada, Arizona, New Mexico, Texas, Okla-

homa, Kansas, Missouri og Illinois. Turen tar

16 dager, derav ni kjøredager. Vi kjørte totalt

4.400 km. Dagsetappene ligger mellom 250

og 650 kilometer.

Filmen: Easy Rider er en kultfilm og en ro-

ad movie fra 1969. Filmen handler om to

menn, Wyatt (Peter Fonda) og Billy (Dennis

Hopper) som «dro av sted

for å finne Amerika, men

fant det ingen steder». Fil-

men beskriver hippie-idea-

lene og den amerikanske

motkulturen på 1960-tallet.

Syklene var selvsagt ameri-

kanske Harley Davidson.

Gruppeturer: Det finnes

flere turarrangører. Sjekk på

nettet. Google.com kan være et godt sted å

begynne letingen.

Priser: Vår tur kostet 29.500 kroner for sjå-

før og 19.500 for passasjer. Det inkluderte

flyreiser, sykkelleie, overnatting på gode ho-

teller, bensin, turvideo og to guider.

Lommepenger: USA er billig, men pengene

flyr lett. Beregn cirka 7000 kroner til mat, inn-

gangsbilletter, helikoptertur og annet som

”bare må oppleves”.

Barnevennlig: Definitivt ikke.

Nødvendig utstyr: Regntøy, solkrem med

høyoktanfaktor, solbriller, fleecejakke. Min

bag veide 8 kilo.

Anbefales: Hjelm og egnet kjøreutstyr (kan

leies/kjøpes i USA. En god halvhjelm m/visir

koster cirka 700 kroner).

SANSTORM: Først kom det vind og sand, såkom det vind og regn og så kom lynet somholdt på å slå ut en av våre syklister.

GRAND CANYON: Velkommen til fantastiske Grand Canyon,et av turens absolutte høydepunkt.

LADER GUNNER´N: IOutman gikk det ei kulevarmt.

PETRIFIED FOREST:Den forsteinete skogen.Her stoppet vi for å avgjøre om det er skog eller stein vi ser. (Svar: Det er begge deler. Skog er blitt til stein).

HARLEY_DAVIDSOMCAFE: Litt opp på Stripa(hovedgata) i Las Vegasdroppet vi inn for å spisemiddag på Harley-David-son kafeen. Inne herstår originalsykkelen frafilmen Easy Rider.

18

CM

YK

18


Reidar Samuelsen (43) er harleyguruen i nord. Fra Ballangen styrer han sittmotorsykkelimperium med stadig større suksess. Nå skal han også samarbeidemed Hurtigruten.


Anni-Frid Lyngstad, den svenske popartisten,kjent som ett av de fire medlemmene av super-gruppen ABBA, er kanskje det største Ballang-en har hatt å fare med så langt. Hun er nemligfødt i denne bygda med 2642 innbyggere.Dessverre gjorde hun svenske av seg, og der-med er tronen ledig. Ikke se bort fra at Harley-Reidar blir nytt skrytemål når stedet skal be-skrives.

Faktum er at alle Harley-frelste i Nord-Norge vet hvor Ballangen er. Årsaken er envoksende forretning ved navn Harley-David-son Nord-Norge. Da Samuelsen startet medHD i 1986, hadde han ikke drømt om at detamerikanske sykkelmerket noen år senere skul-le selge best av alle i Nordland. Og i fjor bleHarley-Davidson det mestselgende merket ihele Nord Norge.

- Vi leverer kvalitet, sørvis, kjøreglede, fri-het og livstil, sier Reidar i et forsøk på å for-klare suksessen. Også kjøperne har endret seg.Tidligere var det flest 40+ som kjøpte Harley.Etter hvert som modellutvalget er blitt større,kommer det yngre folk og vil ha en HD.

- Hvorfor kjøper folk en Harley-Davidsontil flere hundre tusen, når de kan få seg en feil-fri japaner til halve summen?

- Stilen, opplevelsen, mytene, lyden og ut-seende. For å nevne noe. Sier Reidar og røperat han fra neste år har inngått samarbeid medHurtigruten om kombinasjonen Hurtigrutenog Harley.

- Dette har jeg tro på. Her får man det bes-te av to verdener, og en unik mulighet til å selandsdelen både fra sjøsiden og fra landsiden.

- Og hvilken HD har du?- En Springer Heritage. Den er jeg storfor-

nøyd med.

TUR A: 2-dagers tur

BALLANGEN – REINE I LOFOTEN

Turen tar deltakerne gjennom Efjorden, Ste-

fjorden med Norges nasjonalfjell Stetind og til

Kjøpsvik. Etter fergeoverfarten til Drag kjører

man via Ulvsvåg, gjennom det vakre Hamar-

øy til Skutvik for ferge over Vestfjorden til

Svolvær.

Både veien gjennom Hamarøy og siden

E10 utover Lofoten mot Nusfjord og Reine er

relativt smale og svingete. Hastigheten vil væ-

re lav og deltakerne kommer nært naturen

og det vakre landskapet.

TUR B: 2-dagers tur

BALLANGEN – LOFOTEN –

VESTERÅLEN – SENJA – SØR-TROMS

Turen starter som den forrige turen, men en-

der opp i Stamsund om kvelden dag1 etter

besøk på Reine. I Stamsund tar man syklene

om bord i hurtigruta. Ankomst Risøyhamn kl.

04.30. Fra Risøyhamn kjører man den ytre

veien over Nordmela og Bleik til Andenes.

Fra Andenes går turen med Senjafergene

til Gryllefjord. Deretter riksvei 86 over Senja,

via Finnsnes og Sørreisa til E6 på Andselv og

videre langs E6 via Narvik til Ballangen.

GURU: Vi leverer kvalitet, sørvis, kjøreglede, frihet og livstil, sier Reidar Samuelsen, importør av Harley-Davidson i Nord-Norge.

ROAD KING CVO: Dette vidunderet til nær 400.000 er Dagfinns Arntzens nye sykkel. Gutten på 62 ser fornøyd ut.

Harley-ReidarsHD-imperium

Pakketurer i nordHarley-Davidson Nord-Norge tilbyr opplevelsesturer i det arktiske nord.

- Vi har lagt opp turer som jeg mener gir det beste av Nord-Norge hva gjelder

kjøreopplevelser i vakre og mektige kulisser. Pakketurene vi har satt opp, kan kjøres med

eller uten lokalkjent guide. Alle turene inkluderer leiesykkel, overnatting og delvis bespisning.

Vi skreddersyr også turer etter ønsker og behov, sier Reidar Samuelsen.

19

CM

YK


KAKE OG HARLEY, TAKK: Reidar Samuelsen spande-rer kake på Dagfinn Arntzen som kjøper sin femte syk-kel i løpet av fem år.

TUR C: 3-dagers tur

OFOTEN – LOFOTEN –

SALTEN – HELGELAND

Denne pakken inkluderer Lofoten som de to

foregående men fortsetter med sørgående

hurtigrute fra Stamsund om kvelden dag 1 til

Nesna på Helgeland hvor man ankommer kl.

11.00 dag 2.

Fra Nesna kjører man nordover på kystriks-

veien med 2 ferger (Kilboghamn – Jektvik og

Åg-skardet- Forøy), med ankomst Bodø om

kvelden dag 2 ved 19-tiden. Overnatting i Bo-

dø.

Dag 3 starter turen i Bodø via Fauske og

gjennom det spektakulære landskapet i nord-

salten fram til Ballangen.

TUR D: 6-dagers tur

OFOTEN – LOFOTEN – TROMSØ –

FINNMARK – SVERIGE

Dette er en rundreise som inkluderer Lofoten,

Nordkapp, Finnmarksvidda, Nord-Sverige

m.m. Turen omfatter 2 fergestrekninger og 2

transportetapper med Hurtigruten:

Stamsund – Tromsø m/overnatting – 20 ti-

mers reise

Honningsvåg – Vadsø m/overnatting – ca 17

timers reise

I tillegg er det overnatting i Nordreisa, Kautokei-

no og Jukkasjärvi.

TUR E: 5-dagers tur

VESTERÅLEN – LOFOTEN

Dag 1: Evenes-Stokmarknes. Der vi overnat-

ter i rorbuer ved Turistsenteret.

Dag 2: Vi kjører til Lofoten og Nusfjord. Vi får

en fantastisk tur gjennom Lofoten før vi kom-

mer til Nusfjord. Badestampen står klar ved

ankomst.

Dag 3: Vi kjører til Å og der slutter E10. Retur-

nerer til Nusfjord og drar på fisketur med Nus-

fjords egen båt ”Eltor” og tilberedning/ kokke-

lering av egen fangst i Nusfjords produksjons-

kjøkken med profesjonell kokk.

Dag 4: Kjører til Vestvågøy. Besøker glasshu-

set på Vikten før vi kjører til Borg og vikingmu-

seet. Ender opp i Stamsund der vi går om

bord i Hurtigruten som har avgang kl. 19.30.

Dag 5: Ankommer Harstad kl. 06.45 og kjører

siste etappe til Evenes.

fakta

Dagfinn Arntzen (62) lider av diagnosen Harleys syndrom.Dette er hans femte Harley Davidson på fem år!


Byttet flaska motlivet på HarleyJa, du leste rett. Arntzen, som er fra Klakk i

Hadsel, men nå bosatt i Valnesfjord i Fauskekommune, kjøper ny sykkel hvert år. Ikkefordi han er misfornøyd, men fordi han øn-sker å prøve nye modeller. Denne gangen

var det motoren som fristet.

MÅ HA STOR MOTOR- Jeg har investert i en Road King CVO. Den leve-res med en 1800 kubikks motor, den største somHarley leverer. Det må jeg ha, slår den tidligerelangtransportsjåføren fast.

- Ikke fordi jeg kjører fort, men fordi jeg elskerdreiemomentet og kraften som sykkelen svarer mednår jeg vrir på håndtaket.

Arntzen fikk sin første sykkel, en Tempo Tai-fun, i 1962. Deretter ble det en lang pause til inter-essen ble gjenopptatt på nittitallet.

- Se her, sier han og peker på bladgullet på ny-sykkelen, for øvrig en maskin som er spekket medalt av ekstrautstyr som er mulig å få på en motor-sykkel. Ikke så merkelig kanskje at doningen kosternær 400.000 kroner.

ALKOHOLEN KOSTETFor enkelte kan dette synes råflott, men DagfinnArntzen priser livet etter å ha vært i kjelleren oghentet tilfart. I 1983 mistet han synet på det høyreøyet, en hendelse som tok så sterkt på at han etterhvert ble avhengig av flaska.

- Jeg syntes så utrolig synd på meg selv at alko-holen ble trøsten. Heldigvis var det sykepleiere ogandre som fikk meg til å se i bakspeilet slik at jeghadde en mulighet til å hente meg inn igjen. Etter26. september 1991 har jeg ikke smakt alkohol.

- Er ikke det en prøvelse i dette miljøet?- Det kan være det. Og jeg får ofte spørsmål om

jeg ikke vil ha en tår. Men da sammenligner jeg de-res utgifter til alkohol med ekstrautstyret på minsykkel, og lurer på hvem som har fått mest forpengene. Da blir det som oftest stille, ler Arntzen.

På denne store dagen får storkunden kake av Rei-dar Samuelsen. Det skulle kanskje bare mangle.

- Reidar er fantastisk. Bedre sørvis skal du letelenge for å finne, konkluderer Dagfinn Arntzen.

Våre butikker:Asbjørns Kiosk

4 YOU

Christiania Glasmagasin

Dressmann

Euro Sko

Game Shop

Glitter

GullFunn

Harstad Libris

Hennes & Mauritz

Jack & Jones

Jordbærpikene

KappAhl

Kremtoppen

Lene V

Nikitia Frisør AS

Parfymelle

Princess

Ringo

Signal Cafe

SPAR

Tante Thea

Telekiosken

Triumph

Vero Moda

Nå kommerhøstmotene!

- midt i HarstadÅpent 10 - 20 (16) · Spar: 9 - 21 (18) · 26 butikker · www.saltobysenteret.no

CM

YK

20

Velv

ære

guid

en H

ålog

alan

dVil du annonsere i Velværeguiden Hålogaland? Neste Panorama Hålogaland kommer ut som

stort julenummer 14. november 2008.Kontakt MARIANNE på telefon 77 01 80 72

eller e-post: [email protected]

Gi livet alle muligheter...

www.aktivortopedi.no

Avd. HARSTADStoråkeren 9 – Kanebogen

Ortopedisk verksted for:• proteser• ortoser• fotsenger• MBT sko• innleggssåler

m.m.

Har du fotplager?Ta kontakt med oss i Harstadpå tlf 77 00 57 00

For din sikkerhet er jeg medlem

av NLFH BalanseIngrid Berg, naturmedisinsk terapeut og hjelpepleier

Ring for mer informasjon: Telefon 411 61 733 •Klubbveien 9, Harstad • FRI PARKERING

Drømmer du om en smertefri hverdag?

Ta deg tid til

velvære

Prøv "Vivitex" spesialfiber Disse behagelige tekstilene, fremstilt av platina, titan

og aluminium, avgir "bio-infrarøde" stråler som hjelper mot smerter og vannansamlinger i kroppen.

Fibrene ble oppfunnet i Japan av høytstående forskere i forbindelse med Hiroshima ulykken.

Godkjent av Food and Drug Administrasjonen (FDA).

Visste du at hormoner i ubalanse også kan føre til overvekt?

Nyhet! Prøv en naturlig progesteron-krem av

vill yjamsrot - kan virke slankende.Bivirkninger ikke registrert.

• akupunktur• akupressur u/nåler• kopping• aromaterapi• TFT tankefeltterapi• soneterapi• Detox kroppsrens

Vondt?• Muskelplager• Muskelknuter• Stiv og støl• Vond rygg og nakkeDYP VEVSMASSASJEKAN HJELPE DEG!

Ring nå:

77 07 30 60

Byens beste solrør?

Offentlig godkjentWill’s

HelhetsterapiVed Siwe Elektro/Politihuset

Utfordrer livet deg med:• ANGST, PANIKKANGST• UTBRENTHET• ME (Myalgisk encefalopati)• POSTTRAUMATISKE LIDELSER• RELASJONSTRAUMER• STRESS...eller ønsker du å skape“topp prestasjoner”Vi tilbyr i våre behandlingsopplegg:- Nevro Motorisk Programmering (NMP)- Chi Nei Tsang (CNT)- Nevro Lingvistisk programmering (NLP)- Tankefelterapi (TFT)

For timebestilling eller mer info:

Telefon 958 78 [email protected]

HealingFotsoneterapiDyp muskelmassasjeLymfedrenasjeErnæringsveiledningHårmineralanalyse

Ring meg på 77 07 08 99 eller901 79 581 for timebestilling.

Biopat og naturterapeutVenusvn. 2, 9408 Harstad

http://www.harstadnaturterapi.no

Velværeguiden Hålogaland

21

CM

YK

22

CM

YK

22


23

CM

YK


Kampanje på jaktutstyr til hund:

I H A R S TA D B O T N

T L F 77 06 13 20Man–tor 08–18 Fre 08–1530www.harstad-dyreklinikk.no

• Jaktdekken• Fôr til aktive hunder m.m.

20%Gjelder f.o.m. 25. aug. t.o.m. 1. okt.

Aktiv høsthund!

Garantert sikkert! Selv indianernebrukte denne teknikken for å forutsi været,

sier treskjærer Krisitan Abelsen.Abelsen bor i Drammen og driver

med treskjæring, dreiing og annenhobbykunst.

Værpinnene er laget av gran, for-met som artige figurer med saueull tilhår, og med kjempelange kvistneser.Peker nesen opp, blir det regn. Oghenger de ned, blir været pent. Vær-pinnene må henges på yttervegg, oger et godt alternativ til yr.no.

HEMMELIGHETAbelsen jobbet tidligere i bygnings-bransjen, men problemer med ryggengjorde at måtte gjennom flere opera-sjoner. Og til slutt forlate arbeidsliveti 1992. Da var det godt for den krea-tive mannen å ha en hobby.

- Jeg jobber med treskjæring dedagene formen tillater det, sierAbelsen som lager alt mulig i tre, frafat, boller, og lysestaker, til vakre ut-skårne vogger.

Hvordan få bjørkebarken til å sittepå trevirket han lager fat av, er endypt bevart hemmelighet.

GOD HANDELTreskjæreren har slekt på Sandsøy ogGrytøy, og besøkte Sandsøydagene,som er ei ni dagers kulturmønstringpå ei øy med bare litt over hundreinnbyggere. Her solgte han sin hob-bykunst fra salgsbod.

Også de unge fattet interesse fordet han hadde å by på. Maren SofieKildahl (11) kjøpte ”Luringen” somhun kan bruke til å trylle med penge-sedler. En meget god handel.

GOD HANDEL: Maren Sofie Kildal (11)kjøper her ”Luringen”, som hun kan tryl-le med, hos treskjærer Kristian Abelsen.

LØSNER IKKE: Kristian Abelsen røperikke hemmeligheten om hvordan han får bjørkebarken til å sitte på fatene sine.

PÅLITELIG: Et værvarsel til å stole på, hevder treskjæreren om sine ”værpinner”.

Her i nord er vi svært opptatt av hvordanværet blir. Treskjærer Kristian Abelsen spiller på naturens egne sikre tegn med sine populære «værpinner».

TEKST OG FOTO: LIV-KARIN EDVARDSEN

Sikkertværvarselpå pinne

24

CM

YK

24


KONSENTRERT: Leif Ove Andsnes, Knut ErikSundquist og Atle Sponberg i et sjeldent seriøstøyeblikk. Noter må endres.

MORO PÅ JOBB: Før konserten øvde gjengen noen minutter. Også det med stor innlevelseog mye humor.

PÅ KNE: Det oste av spenning i lokalet da fiolinisten spilte påalle strengene og knelte foran denne kvinnen på første stolrad.Utløsningen kom i form av en rorbuinvitasjon.

SHOW SPONBERG: Fiolinist Atle Sponberg var i praktslag da han spilte tango på Restaurant Karoline i Nusfjord.Her har han akkurat opplyst kvinnen i hvitt om at han bor på rorbu 8A…

TA BILDE: Shofotodisposisjon stolene.

TAKT OG TONE: Fiolinist Arvid Engegård har værtmed LINK fra begynnelsen. I år hadde han med enrykende fersk CD-utgivelse til kammermusikkfesten.

SponbergAtle Sponberg er fiolinist. Han har stu-

dert med Isac Schuldman ved Norges

Musikkhøgskole og Herman Krebbers i

Amsterdam. Han har deltatt i mester-

klasser med Isaac Stern, Sclomo

Mintz, Henryk Szeryng og Mstislav Ros-

tropovitsj. Atle Sponberg er i dag kon-

sertmester i Kringkastingsorkesteret og

leder hyppig Det Norske Kammeror-

kester. Atle Sponberg er alltid sjenerøs i

sin musisering, og han trives best i

samspill med likesinnede musikere.

Han er en fremragende kontaktskaper

mellom podium og publikum, med

stort spilleoverskudd og ikke lite hu-

mor.

fakta

25

CM

YK


Sjelden har et sjekketriks hatt større ef-fekt. De 200 tilhørerne knakk sammeni latter. Det samme gjorde fiolinistSponberg og kontrabassist Sundquist.Og slik fortsatte det med Show Spon-

berg denne lørdagsmorgen i dette sagnomsuste fis-keværet i Lofoten. ”En lettfordøyelig musikalskmorgenmeny” stod det i programmet. Og det varnettopp hva publikum fikk.

I KØ KLOKKA ÅTTEBegivenheten heter Lofoten Internasjonale Kam-mermusikkfest, klokka er 07.50 og sola har bare såvidt rukket å spre sine stråler på trappa til Karoline.Frokostkonserten begynner klokka 09.00. Likevelstår publikum allerede i kø. Her skal det nytes engod frokost før musikerne inntar plassene.

Konserten er for lengst utsolgt. 200 personerbetaler gladelig 200 kroner for frokost og konsertmed Altle Sponberg, Knut Erik Sundquist og vieleandere, som det står i programmet. Blant disse an-dre gjenkjenner vi fiolinist Arvid Engegård og enpianist ved navn Leif Ove Andsnes. ”Det kan blinoe stort av den gutten der, kommenterte Sund-quist etter at verdensstjernen på sedvanlig måtehadde tryllet noen toner ut av Knut Kirkesæthersprivate flygel. Det trodde publikum også, skal vi troresponsen.

LITE, MEN STORTKaroline åpnet 10. juni 2006 og holder til i bryggasom var tørrfisklager før i tiden. Den er innredetmed historiske detaljer fra fiskeværet. Her ble noenav konsertene under årets festival arrangert. Knøtt-lille Nusfjord fungerer som et slags festivalsentrum

under kammermusikkfesten. Her bor og øver artis-tene. Stedet gir en perfekt ramme omkring forbere-delsene til konsertene. Her kan alle gjestende musi-kere ta inn over seg noe av kjernen i norsk kystkul-tur.

Samtidig befinner Nusfjord seg i et slags geo-grafisk midtpunkt for den musikalske geriljavirk-somheten som foregår rundt om i Lofoten dennespesielle uka.

Tilbakemeldingene fra publikum etter årets konser-ter er entydig positive. Ny rekord for billettsalgetviser en økning på 15 prosent i forhold til i fjor.Dette til tross for det år var fire færre konserter ihovedprogrammet enn i 2007.

Neste års festival blir den sjette i rekken og ar-rangeres i tiden 6. juli – 12. juli. Og tenker du påkammermusikk som noe litt sært som ikke passerfor deg, så pass opp, du kan bli overrasket…

owet er snart over, men Sponberg og Sundquist stiller gjerne tilfor damene på første rad. Folk lo så de holdt på å falle av

SponbergsSpektakulæreSpontantango

Da Atle Sponberg dro buen i rolig tangotakt over fiolinen, knelte foran kvinnen på første stolrad og satte dådyrøynene i henne, var det musestille på Restaurant Karoline i Nusfjord. Så reiste sjarmøren seg sakte og utbrøt: «Jeg bor på rorbu 8A!»


BESTE SIDE: Lofoten og Nusfjord viste seg fra sinbeste siden denne lørdagen. Og publikum gikk storfor-nøyde fra Resturant Karoline. Mett i magen og mett avmusikalske inntrykk ispedd 14 spiseskjeer humor.

26

CM

YK

26


Ved innseilingen til Henningsvær havn liggerFinnholmen Brygge, opprinnelig bygd i 1909,renovert og åpnet som hotell i mars 2000.

Finnholmen Brygge er et familiedrevet hotell.

Som en del av et helårig drevet fiskebrukkommer du virkelig i kontakt med det egentlige og «ekte»Lofoten. Om vinteren vekkes du av pulserende havnelyder, og på formiddagen leveres dagens fangst av fiskerne.

Velkommen til Finnholmen BryggeTlf 76 06 99 60 – Postboks 47 – 8312 Henningsværwww.finnholmen.no

• Moderne møterom med plass til 20 personer. • Tidsmessig teknisk utstyrt.

Henningsværmed sin

sjarmerendehavn er ofte

kalt NordensVenezia!

Overnatting

i Lofoten?

Henningsvær Hotell

Vi har kveitemiddag, fisketunger, bacalao, saltkjøttog masse god drikke. På kvelden tenner vi i peisen.Velkommen! Telefon 76 07 07 00. www.golofoten.com

FRIT

T FO

RM

AT

VINTERBLOTpå Lofotr vil merke deg for livetÅret er 900. Mørketiden kommer nærmere for hver dag. Solen forsvinner stadig tidligere

bak Himmeltinden, og det hersker bekymring blant vikingene. Vil den noen gang komme

tilbake igjen? Høvdingen og husfrua tilkaller volven. Her må det blotes til gudenes ære

med ønske om lysere tider. Volven kan se inn i fremtiden.

Skal du arrangere kurs- og konferanse i Lofoten i vinter?

DU INVITERES MED TILBAKE I TID og til gildehal-

len på Lofotr. Her høres latter og begerklang.

Høvdingen og husfrua holder gjestebud, og hus-

frua har sørget for god mat og drikke til gjestene. Dette

er mer enn et måltid, mer enn et Gilde... Du er midt i

dramaet på den mest magiske tida av året der de døde

forfedrenes verden er farlig nær den til de levende.

Kanskje skal du holde et kurs eller en konferanse i

Lofoten til høsten eller til vinteren? Eller kanskje vil du

oppleve noe spennende og annerledes med venner og

familie? Da er vårt vikingblot noe for deg. Kontakt oss

for en annerledes opplevelse i verdens vakreste øyrike.

Du vil aldri glemme en dag ved Lofotr Viking Museum!

Ta med deg din familie, venner, gjester og kollegaer til

et vinterbesøk ved Lofotr Viking Museum!

Vi har blot hver kveld i perioden 15.10.08 – 15.04.09 Påmelding innen kl.15 dagen i forveien for besøket.

For booking og flere opplysninger, ta kontakt på telefon 760 84 900 eller send en mail til [email protected] Viking Museum ligger ved E-10, 60 km fra Svolvær og 14 km fra Leknes. Her har vi bygget en rekonstruksjon av den største høvdinggården som er funnet, hele 83 meter lang!

UT

FO

RM

ING

: G

OD

ST

RE

K.

FO

TO

: T

RY

M I

VA

R B

ER

GS

MO

OG

LO

FO

TR

VIK

ING

MU

SE

UM

.

27

CM

YK


28

CM

YK

28


Maren AnnaVelkommen til

Restaurant og overnatting i Sørvågen

8392 Sørvågen, LofotenTlf. 76 09 20 50 · Faks 76 09 20 51E-post: [email protected]

www.lofoten-info.no/marenanna

Maren Anna ligger rett på kaia i et

levende fiskevær!

Tlf. 76 07 80 81, faks 76 07 80 49, Mobil 977 58 066E-post: [email protected], postboks 33, 8309 Kabelvåg

KJØTTVAREFORRETNING – FISKEVAREFORRETNING – EN GROSRØYKERI – PØLSEMAKERI – KJØLELAGER – FRYSERI

Fagkunnskap gir trygghet

Vi leverer vareri hele regionen.

Ring og avtal levering

panorama L Ø S N I N G

Vi har trukket to vinnere blant innsenderne av

PanoramaX i sommerutgaven. 5 Flaxlodd sendes til

Ada Figenschau Løvseth fra Narvik. Vi gratulerer!

blinkskudd H Å L O G A L A N D

Hålogalandsregionen er full av ypperlige fotomotiver. Send ossgjerne ditt beste bilde fra Hålogaland! Skriv navnet ditt, legg ved enopplysning om hvor bildet er tatt og hvorfor du mener at akkuratdette motivet fortjener å komme på trykk i Panorama Hålogaland.

Vi mottar bilder kun på e-post.Send til: [email protected] og merk saken med Blinkskudd Hålogaland. H Å L O G A L A N D

29

CM

YK


Reinrose i blomst

På bærturAV PAUL HÅVARD ZYLLA

Jeg har aldri vært noen bærplukker. Jeg erikke av dem som får tenning om høsten ogkryper etter multa til fjells og på myrene. Dajeg gikk i ungdomskolen pleide jeg riktignok åvære med mamma og pappa på Skogøya når

de skulle plukke bær. De hadde vel et håp om atjeg også skulle plukke litt, i alle fall nok til å dekkebunnen i bøtta. Men, det ble nå mest til at jeg ord-net med båten, en 16,5 fots Hansvik med vind-skjerm og 30 hesters Johnson. Mens de var ute ilyngen mellom bjørk og rogn passet jeg dreggen oglandtauet. Mange ganger tok jeg også båten på Bo-gen eller utfor Ungsmaløya for å fiske. En gang fikkjeg to steinbiter, men det er en annen historie.

OG SÅ, i fjor vår, mange år etter siste tur medHansviken, skjedde det noe.

Jeg var skikkelig våryr, hjemme alene et paruker, hadde god tid. Jeg bestemte meg for å benyt-te sjansen til å trimme bort flesket og komme i bed-re form. Tida var inne.

Jeg begynte å gå turer i skogen. Målet var at jegetter hvert skulle nå opp på fjellet, og til slutt joggebåde opp og ned. Jeg tok kameraet med på turene,klarte ikke å legge det igjen selv om det betydde eks-tra vekt.

Til å begynne med gikk jeg opp til Storsteinenog jogget ned rund skytebanen ved Bonhågen. Et-ter tre - fire turer økte jeg til level 2. Denne kveldenvar det nydelig sol, så jeg presset meg helt opp tilVeten.

Der ble jeg møtt av et uforglemmelig syn, en engav multeblomster, jeg hadde aldri sett maken. Jegkjente at nå fikk jeg også det, for dette måtte jo blialvorlig mye bær til høsten, jeg fikk bærtenning.Mot alle forventninger ble jeg for meg selv en avdem som plukker 10 liter multe på en formiddag ogskryter av det, men etter sesongen.

Det var masse blomster, jeg tok mange bilder.Bilder med stor og liten dybdeskarphet, med lys frasiden og rett på. Jeg hadde fått en hemmelighet retti fanget, bare jeg visste om denne multeplassen i ut-marka.

Men bakerst i hodet lurte en tanke. Grøsnes-

marsjen hadde jo vært helga før, kanskje flere haddesett hva som var i emning her ved bekken? Jeg tur-de ikke nevne det for noen. Det var nok best å tiestille, i hvert fall til etter at grøden var kommet ihus.

JEG HOLDT TETT HELE SOMME-REN. Mange av dem som bor her i bygda går tu-rer i skogen, og de fleste har vokst opp her. Dekjenner terrenget og tuene gjennom egne erfaringerog forfedrenes fortellinger. I tilfelle de visste omplassen min hadde jeg uansett en sjanse hvis jegkom først. Jeg tenkte med meg selv at jeg burde gåopp og sjekke forholdene i god tid før saueleitinga,for når vi kom så langt ville nok et par av bøndenemed joggesko og flanellskjorte reke forbi plassenved bekken der oppe.

Jeg var også litt urolig for dette med bestøvinga.Hvordan hadde det gått med den? Hadde det værtfor kaldt? For tørt? Hadde det vært insekt i dennekritiske fasen?

FERIEN KOM, og jeg reiste etter samboerenog ungene. Turen bar sørover til hennes foreldre.Der var det ingen fare for at det skulle ryktes noeom hvor multeplassen var. Jeg viste stolt fremblomsterbildene, sa at nå hadde jeg også fått ten-ning på multa, nesten som onkelen på Hamarøya.Vi måtte bare vente til høsten, så skulle jeg bergejula med multer fra Multeplassen til krem og krum-kaker. Lett.

Responsen var bra, jeg følte at jeg uventet inn-fridde deres håp om hva en god svigersønn bør hainteresse av og være i stand til for deres datter ogbarnebarn.

Og ute på øyene der sør begynte bæra smått å blimoden. Jeg ble rastløs og tenkte på bøndene derhjemme. De var sikkert begynt å se etter gjerdene,og kanskje de hadde begynt å gå etter sauene også...

FERIEN NÆRMET SEG SLUTTEN, og foreldrene hennes ble med nordover til oss. Enkveld vi var ute med spissa fikk vi 4 uer i klakken.Da vi rodde hjem så jeg mot Blåfjellet og Veten,tenkte at nå var det vel på tide å finne frem bøtta ogplastposene. Mens vi satte båten i naustet fikk jeg

svigers på trua, vi ble enige om å ta turen nestekveld. Dette var bra. Jeg kunne vise svigerfar mul-teplassen vår, og vi kunne plukke mengder av mul-ter før sola gikk ned i havet.

Det skulle dessuten bli spennende å se hvor myedet hadde blitt. Med så mye blomster burde det blien god del bær, bare den hadde knytt seg. Det kun-ne jo hende at noen hadde plukket den, men vi had-de ikke sett folk med bøtter eller små oransje sekkerav nylon på veien hos oss. Akkurat det visste jeg ik-ke om var et godt eller dårlig tegn. Det kunne johende at de som vanligvis går forbi hadde gått di-rekte fra dørstokken hjemme, ut i skogen og tilbakeigjen. Dessuten er det et par stykker jeg mistenkerfor å gå på bærtur uten å skryte av fangsten etterpå,og det er kanskje de som kjenner tuene og myrenealler best. Uansett, ingen av dem visste at de haddefått en konkurrent, at jeg hadde fått tenning ogsnart skulle plukke flere liter på null komma niks.

DET BLE KVELD. Ungene sovnet greit, så viladet opp med spann, brødposer og litt sjokolade isekken. Men så er det jo dette med overtro da.Hvor mye er det lurt å ta med av plukkeutstyr?

Vi tok visst med nok, kanskje det var det somgjorde utslaget.

Været var nydelig som kvelden før. Vi kjørte etstykke opp mot skytebanen, parkerte og la i vei.Oppe ved skoggrensa var det et såpass vinddrag atdet holdt insektene unna og tørket det meste avsvetten av oss. Vi skrev navnene i boka ved Stor-steinen før vi tok fått på det bratteste partiet. Spen-ningen økte med høydemeterne. Var bæra der slikjeg hadde sett i drømme?

Vi tok en ny pust i bakken på berget over Stor-steinen, og oppdaget et og annet guloransje bær vedstien. De hadde knytt seg. Det lovet godt, og kan-skje ingen hadde gått denne veien i det siste heller?Kanskje jeg hadde funnet min egen hemmeligemulteplass på ordentlig?

Vi spiste de første bærene mens vi stod der. Devar saftige og gode, men likevel bare en forsmak pådet som ventet oss lenger opp.

Før vi kom over kanten fantaserte jeg om blom-sterenga som skulle stå full av bær med farge sommidnattssolen. Snart skulle de tromme mot bunnenav bøtta, eller kanskje det var best å plukke i pose?

VI KOM OPP, og vi var på rett plass, det varhelt sikkert. Men hvor var bæra? Vi så bare noenenkle bær helt inntil kanten der berget kommerned… Hadde det vært noen her og plukket likevel?Kanskje de hadde kommet opp stien fra den andresida?

Jeg studerte lyngen nøye og fikk bange anelser.Jeg fant blomstene fra turen i juni og måtte erkjennedet som var sant. Blomstene som stod der var av-blomstret, tørre og fargeløse, de aller fleste haddevisnet, men ingen bær.

Det var ikke det at de ikke hadde knytt seg, dethadde aldri vært en eng av multeblomster, Rubuschamaemorus, her ved bekken. Skuffelsen var stor,min hemmelige multeplass finnes ikke likevel. Detvar reinroser, Dryas octopetala, som hadde stått såfint i sola ved sommersolverv.

…men, det er ikke helt svart for det, i går plukketvi fem liter blåbær på et par timer!

Kilder: Wikipedia

30

CM

YK

30


…hvor gamle møbler blir som nye!

Møbelspesialisten

Thor Evensen – Storgt. 159405 Harstad – Tlf. 77 06 68 90

Besøk vår nettside

www.thor-evensen.no og se Nord-Norges største utvalg

av antikke møbler, porselen,glass, kunst og annet.

Eller:Ta turen til Harstad og besøk oss i Storgata 15.

SLUTTSALG

20-50%RABATT PÅ ALT

(Kun kontant/kort. Ingen lagring.)

www.kanstad-trelast.no 76 93 35 00

HUS

HYTTER

VVS

Byggeklare hyttetomterVei til døra, vann, avløp, strøm og bryggeplasser. Sjøfiske, solrikt, turløyper og masse mer…

Neshamn Brygge – høy standard selveier sjøhus

• Kun 6 km fra sentrum • Innfallsporten til Lofoten• 90 m2 privat skjermet kai • Ypperlig som firmahytte• Bryggeplasser Be om tegninger og leveringseskrivelse

Tomteprisfra kun53.000,-

Art GymsalAsbjørn Selsbanes gt 169406 Harstad

Åpent 10 - 14 hverdagereller ring 911 31 744 for avtaleSjekk www.bergsmo.no

31

CM

YK


jazzmakeringD

et er 20. gang Sortland jazz- ogviseklubb ønsker velkommen tilSortland jazzweekend. Med etrikholdig og variert program kanpublikum velge blant jazz på

øverste hylle. Dessuten blir det opplevelser i gren-seland inn mot andre musikalske sjangere.

JAZZER BARNEHAGENEDet hele starter med gateparade for barnehagene iSortland. Sortland juniorkorps, Monchegorsk jazz-band og aktører fra teatermiljøet skaper opplevelserfor barn og voksne.

Onsdag kveld inviterer Vesterålen storbandførst til jubileumskavalkade med Sigrid Brennhaug,Frode Alnæs, Marith Endresen, Einar Bragi ogSortland korforening. Tilbakeblikk på festivalergjennom 20 år, og blikk inn i framtida med nyskre-vet musikk og ungdom på scenen. Senere sammekveld gir Frode Alnæs klubbkonsert.

MIGHTY MARITH- Fra programmet på torsdag kan jeg nevne næ-ringslivslunsj med blå toner fra Sigrid Brennhaugog Kjell Joar Petersen Øverleir. Mighty Marith &the mean men har gjort stor suksess i bluesens

hjemland USA i sommer, nå får vi høre de sam-men med Sigrid Brennhaug i en forrykende kirke-konsert. Og kvelden avsluttes ikke mindre forry-kende: Petter Wettres ”Fountain of youth”, medErlend Slettvoll på piano, og Jonas Westergaard ogAnders Mogensen på bass og trommer. Kveldenavsluttes med vesterålsk-britiske Chris Barlow isamspill med Oddmar Amundsen og Rasmus Jo-hansen, sier primus motor Steinar Kjeldsen i Sort-land Jazz- og viseklubb.

SAXER BARNESFredag blir det jazzkafé med Monchergorsk jazz-band før den engelske saxofonisten Alan Barnesslipper til i samspill med Oddmund Finnseth, Øy-stein Norvoll, Roy Nikolaisen.

- Mange hevder at bop-en har hatt en spesiellplass i nordnorsk jazzliv, i hvert fall blir det be-bopfor alle pengene. Kvelden avsluttes med den dan-ske Thorbjørn Risagers fenomenale R&B og soul-bluesband. Hans enestående kraftige, bluesy ogsoulfulle stemme akkompagneres av band med blåsog kraftfullt komp, sier Kjeldsen.

GRAND FINALEHan unner ingen å gå glipp av avslutningsdagen.

- Sildejazz med Caledonien jazzband, jazzkafémed vinnerne av årets Jazzintro (finale under Mol-dejazz). Tidlig lørdag kveld kommer Elias og Ve-ronica Akselsen med sin inderlige og gripende mu-sikk bestående av skillingsviser, taterviser og religi-øse viser. Med seg på veien har de Stian Carsten-sen, Finn Guttormsen og Daniel Sandén –Warg.Lørdagskvelden fortsetter med Ulf Wakenius kvar-tett. Gitaristen som har spilt med bl.a. Oscar Peter-son kommer til Sortland sammen med Lars Dani-elsson, Morten Lund og Jesper Bodilsen. Dette blirjazz av stort musikalsk format. Den 20. Sortlandjazzweekend får Valkyrien allstars æren av å avslut-te. bandet beveger seg fra folkemusikk ut mot an-dre sjangere, derfor favner de så vidt og er blittårets festivalvinnere med flest festivaljobber dennesommeren, sier en tydelig spent og fornøyd SteinarKjeldsen.

I tillegg til all musikken blir det kunstutstilling medtilbakestrømskunstnerne under tittel ”Ettersyn”. Isamarbeid med den kulturelle skolesekken arrange-res det også kunstverksted under ledelse og inspira-sjon av kunstner og musiker Svein Harald Bernt-sen.

Gjør klar til Sortland jazzweekend! Fra 17. til 20. september ligger det an til

opplevelsesrike dager i blåbyen.

TEKST: FRANK R. ROKSØY

Solid

i jubileumsåret

32

CM

YK

32


SEPTEMBER4. Hellbillies, Harstad Kulturhus5. Jo Nesbø, Harstad Kulturhus7. Folk og røvere i Kardemommeby,

Harstad Kulturhus7. Samling Heggenkollen, kl.12,

www.harstadjff.no 9. Arctimus og Jan Eggum, Harstad Kulturhus10. ”Sprengt”, Harstad Kulturhus12. Grillfest og dans på Florett`n, ROS Båtfor.,13. Hinds Folke5er kl.15.00, Folkeparken,

IK Hind12.-14. Tjuvstarten seniorturnering,

www.harstadhk.com 14. Totoløp, Ponni, DNTs 4-års-serie,

www.harstadtravpark.no14. Åpen dag i Vilgesvarre, www.vilgesvarre.no 16. Hoel og Albrigtsen, Harstad Kulturhus18. Peter og Ulven, barnefilm m/musikk,

Harstad Kulturhus18.-26. Høgskolen i Harstad fyller 25 år,

www.hih.no20. Korkafe med Gausvik Blandetkor (lunsj),

Harstad Kulturhus20. Eldredagen, Myklebostad Kulturhus,

Tjeldsund e.råd21. Brahms, Beethoven og Beat,

Harstad Kulturhus24. Friends (kor) med musikere,

Harstad KulturhusFra 24. Opplæringsjakt, www.harstadjff.no25. Lunsjkonsert FMKN, Harstad Kulturhus25. Mitt navn er Rachel Corrie,

Harstad Kulturhus 28. Totoløp, Ponni, DNTs 3-års-serie,

www.harstadtravpark.no

OKTOBER1. Rock on strings, Harstad Kulturhus2. FMKN konsert, Harstad Kulturhus4. Harstad Mandskor, Harstad Kulturhus4. Kulturmarsjen,Myklebostad,

www.myklebostad.net 5. Totoløp, Ponni, www.harstadtravpark.no7. Høstfest i Sydvesten 4H, Kjerstad,

tlf. 482 19 023 11. Little Me, Broadway-musikal,

Harstad Kulturhus12. Kjølenkoret, Nothundliv, Harstad Kulturhus 12. Totoløp, Nordstjernen, DNTs 3-års-serie,

www.harstadtravpark.no15. Arvefølge, Arve Tellefsen, Harstad Kulturhus17. Askepott, barn, Harstad Kulturhus17.-18. Jentesprell, Harstad Kulturhus18. Lars Bremnes, Harstad Kulturhus20. Pan, Harstad Kulturhus24. Espen Lind, Harstad Kulturhus25. Sangkoret Vaarbud, Harstad Kulturhus26. Multicultura, Harstad Kulturhus26. Totoløp, Ponni, www.harstadtravpark.no27. Zivil, Harstad Kulturhus29. Engegårdkvartetten, Harstad Kulturhus

NOVEMBER1., Julemesse:Myklebostad kulturhus,

www.myklebostad.net1. Høsttreff, Tjeldnes Bygdestue,

tlf. 909 72 231 3. Frå ei reisedagbok, Harstad KulturhusMedio First Lego League turnering,

www.hjernekraft.org 5. Marit Sandvik, Bossa Nova,

Harstad Kulturhus6. Sinfonietta, FMKN og Musikk i Troms,

Harstad Kulturhus8. Mikael Wiehe og Åge Aleksandersen,

Harstad Kulturhus3.-15. Pianomaraton, www.harstadkulturhus.no9. Totoløp, www.harstadtravpark.no12. «Polaroid», Jo Strømgren, Harstad Kulturhus13. Håvard Gimse, Harstad Kulturhus14. Pizzakonsert (barn), Harstad Kulturhus14. Jul i skomakergata, Harstad Kulturhus15. Pianofrokost, Harstad Kulturhus15. Elevkonsert, Harstad Kulturhus16.-18. Hålogaland Kraftcup, fotballturnering 18. Jul på månetoppen, Harstad Kulturhus20. FMKN-konsert, Knut Iversen solist,

Harstad Kulturhus21. Stine Mari Langstrand, Harstad Kulturhus22. Bjørn Eidsvåg, Harstad Kulturhus21.-23. Førjulsmarknaden, Stangneshallen,

www.harstadhk.com 23. Totoløp, www.harstadtravpark.no25. Olav Hauge 100 år, Harstad Kulturhus27. Skoleforestilling FMKN, Harstad Kulturhus29. Swinging Christmas, Harstad Kulturhus28.-30. Kraft Cupen barn/ungdomsturnering,

www.harstadhk.com

DESEMBER5.- 6. Honningsvågrevyen, Harstad Kulturhus7. Tenning av julegran: Myklebostad kulturhus,

www.myklebostad.net 9.-11. Det store Julespillet, Harstad Kulturhus13. Julekonsert Halvdan Sivertsen,

Harstad Kulturhus2.-9. Juleverksted Fiskeklubben,

www.harstadjff.no 14. Totoløp, Julenissens høytidsløp,

www.harstadtravpark.no16. Juleverksted Fiskeklubben,

www.harstadjff.no 18. Julekonsert,

Harstad Kulturhus26. 2. juledagsfest,

Kongsvik Samfunnshus, Kongsvik Samfunns.

28. Juletrefest for hele familien, Kongsvik Samfunns.

På vårt Turistkontor finner du god og oppdatert informasjon om kommunene;

Bjarkøy, Kvæfjord, Evenes, Tjeldsund, Skånland og Harstad.

Vi tilbyr guidet omvisning for grupper på Adolf Kanonen,Trondenes Kirke, Trondenes Historiske Senter, bysightseeing etc.

Ønsker din bedrift eller forening en spennende utflukt så ta gjerne kontakt med oss. Vi kan skreddersy opplegg

for små og store grupper til lands og til havs.

BESØK HARSTAD MED OMLAND OG FÅ MED DEG ET AV DE MANGE KULTURTILBUD:

KOMPAKT REGIONVELKOMMEN TIL

EN AKTIV OG

TLF 77 01 89 89www.visitharstad.com

MøbeltapetseringVi stopper og trekker om gamle møbler

IndustritapetseringOmtrekking av moderne møbler

Møbelstoffer250 varianter på lager til enhver tid.Stoffer i alle prisklasser. Presenning.

MadrasserFjærmadrasser, skumplastmadrasser og overmadrasser i alle mål. Kort leveringstid.

BåtkalesjerVi produserer i førsteklasses materialer.

BåtputerKontakt oss, eller besøk butikken på Bergseng.

Stallheimveien 2, HarstadTelefon 77 01 71 11 · Faks 77 01 79 70E-post: [email protected]

Stangnesterminalen 8B, 9409 HarstadTlf 02001

33

CM

YK


FABIA FRA KR 161.500,- OCTAVIA STV. FRA KR 223.900,- OCTAVIA SCOUT FRA KR 383.100,-FABIA STV. FRA KR 183.900,-

ANDRE ŠKODA MODELLER:

SIMPLY CLEVER

ŠkodaRoomster fra kr 223.400,- ŠkodaRoomster Scout fra kr 239.000,-

5 gode grunner til å prøvekjøre Roomster:

• Mye bil for pengene• Fleksibel• 5 stjerners sikkerhet• Spennende design• Romslig

KAMPANJEPAKKE

Panorama glasstak ogClimatronic

kun kr. 3.900,-

PRØVEKJØR ROOMSTER HOS OSS!

Drivstofforbruk og CO2 utslipp Roomster: 0,52-0,77 l/mil, 137-185 g/kmDIESELPARTIKKELFILTER ER STANDARD PÅ BÅDE 80 OG 105 HK TDI

* Prisene er veil. levert forhandler inkl. frakt og leveringsomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. Finansiering gjennom Møller Bilfinans. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr.

Johnsen BilPartner AS9403 Harstad · Tlf 77 01 86 30 / 909 57 200 · www.johnsen-bilpartner.no

ww

w.c

hilig

roup

.no

| 200

7 Fo

to: C

hili

Har

stad

www.hrs.no

90%...av alt avfall som leveres til oss er ressurser som gjenvinnes!

Utgivelse:14. november 2008

Distribusjon: Sør-Troms, Ofoten,

Lofoten og Vesterålen

Opplag: 50.000

Annonsepriser (gode rabatter ved bestilling av flere innrykk!):

1/8 side . . . . . . . . . . . .kr 3 0001/4 side . . . . . . . . . . . .kr 5 0001/2 side . . . . . . . . . . . .kr 9 0001/1 side . . . . . . . . . . . .kr 15 0001/1 side sistesiden . .kr 18 900

Bestill annonseplass NÅ !Kontakt din annonsekonsulent

eller ring oss på tlf 77 01 80 00.E-post: [email protected].

Siste frist: mandag 27. oktober.

M e d i e h u s e t H å l o g a l a n d :

H Å L O G A L A N D

H Å L O G A L A N DU T G A V E N R . 4 · S E P T E M B E R 2 0 0 8

Med hest som terapi

Med Bjørn

Med Harleypå Route 66

i Blåbyen

Neste Panorama Hålogaland

kommer ut som stort julenummer !

34

CM

YK

34


Din leverandør av bunader. Med vår fagkunnskap gjør du en trygg bunadhandel hos oss.Verkstedveien 7, 9406 Harstad (vis a vis Sjøkanten senter i Harstad)

Telefon: 77 07 27 05 Faks: 77 06 98 65 Mobil: 920 14 370 www.bunadsstua-harstad.no

F E S T A N T R E K K N R . 1

Vi har vevd opp originalstoffet til vesten til herrebunaden for Troms og Nordland, og fått kopiert opp de opprinnelige knappene – KUN HOS OSS!

NYHET! NÅ SYR VI OGSÅ OFOTBUNADEN VI LEVERER: Nordlandsbunad · Tromsbunad · Ofotbunad (nyhet) · Troms Festdrakt · Silje Festdrakt

Mannsdrakt fra Hamarøy · Mannsbunader fra andre deler av landet · Barnebunader · BunadssølvOppbevaringsskrin · Poser for oppbevaring av bunaden · Bunadsparaply · Omsøm av bunad

Finnsnes 45 21 81 00 | Harstad 45 21 69 00 | Leknes 46 42 51 00

– leverer gode smil

Behandlingstilbud

– Jevnlig kontroll, og kosmetisk/estetisk tannbehandling

– Generelle tannhelsetjenester; status, og utbedring

– Erstatning av manglende eller skadede tenner med implantatbehandling

LeknesHarstadFinnsnes

www.tadri.no

35

CM

YK


portrettet

BlåmannBlåmannPå Sortland er det blått som gjelder, selv om det har sattsinnene i kok og hjerter i brann. Idéen kom for 10 år sidenog Vesterålen har ikke vært det samme siden.

> > >

TEKST OG FOTO: VERONICA MELÅ

Bjørn Elvenes elsker hav og båter. Uvær ogstorm er det aller beste. Han henter også in-spirasjon til malerier fra fargene i havet og ly-set som treffer rekka. Men når han er om-bord klarer han ikke male. Da blir han sjøsyk

36

CM

YK

36


Kompromissløs. Sta. Naiv.Bygdebohem. Vill. Snill. Beskrivelsene av Elveneser varierte. Alt etter hvemman spør.

37

CM

YK


Mørketida hadde sluppet taket.Bjørn Elvenes så ut av vinduet,og blåste ut nok en sigarett. Al-pelua på snei. Av. På. Av. På.Han hadde streifet gjennom tu-

net på gården, han hadde tatt seg en tur inn i dengamle fjøsen som nå var atelier. Han var der ganskeofte nå.

I sigarettrøyken og malingslukten hadde han tattfrem gamle notater fra 10 år med krig om den Blå By-en. Nå vandret han rastløst frem og tilbake over gulvetav drivtømmer.

Skulle han si ja til forespørselen om å holde et fore-drag om Blå By-prosjektet? Han hadde jo roet seg nedde siste to årene. Han hadde til og med begynt å malebilder selv igjen, han hadde fått ned pulsen. Men nåkjente han at det begynte å koke i årene igjen. Hanbladde i gamle brev, avisutklipp. De mørkebrune øyne-ne festet blikket der ute i det blå.

Jo. Visst faen skulle han holde foredrag. Han kjenteat han var klar. Bjørn Elvenes var fremdeles forbanna.

-Jo, det gjorde godt, svarer Bjørn Elvenes(53), men ser egentlig mer sliten enn oppglødd ut.

Det er lite triumf i svaret som kommer kontantog kort fra den storvokste svartbakken. Dét, oginnergårdinger, ble de som kom fra hans trakterkalt av fiskerne fra Myre.

Bjørn refererer til en undersøkelse blant Sort-lands befolkning i sommer, som viser at 80 prosentav de spurte vil at han, Bjørn Elvenes, skal fargeset-te den Blå Byen. Ikke kommunen med sin fargepa-lett. Men han.

-For å si det sånn. At jeg har fått tilhengereblant befolkningen vil neppe endre på at kommu-nen velger å stenge meg ute. Jeg er en persona nongrata i de kretser, freser en illsint Bjørn.

Hvem er han egentlig, denne blåbyens partisan,denne krigeren av kunst i de offentlige rom?

JESUS I GETSEMANEBjørn Elvenes (53) vokste opp i en familie somdrev med sildefiske og gårdsdrift. Hans far jobbetogså som bussjåfør og pelsdyroppdretter, og morvar en bestemt kvinne med regler som Bjørn ”kan-skje ikke var helt laget for”, etter eget utsagn. Hanvar litt vill, og han ville mye. Blant annet ville hanbli kunstner. Han husker fremdeles første gang hanskulle tegne et bilde. Det var en oppgave på skolenog pjokken ble rasende og frustrert da han ikke fikktil å male foten til Jesus, som lå og ba i Getsemane.

-Siden den gangen har jeg hatt kunsten i meg,og har alltid ønsket å tegne og male. Bestefaderenbare fnøs når jeg sa at fjellene i Lofoten var så fineat jeg ville male dem. Han ville heller at vi skullefare ut å ro, sier Bjørn og ler. Men sin far og beste-far hadde han en voldsom respekt for.

Bjørns eldre bror karakteriserer Bjørn som enbygdebohem, og legger til at det nok ikke er detletteste å være, hverken i Vesterålen eller i det mil-jøet og den familien de vokste opp i. Man måtte jotjene penger, og man måtte jo bli voksen. Å interes-sere seg for kunst ga ikke de beste utsikter for noenav delene, så da Bjørn var 16 år ble han ”hevvenombord på trål” av faren, med beskjed til mann-skapet om at hvis han ikke arbeidet godt nok, såskulle de bare gi han pryl.

-De sku fan ikkje få ta mæ på at æ va dårlig å ar-beid, det førbaainte æ mæ på.

Generelt førrbaaainer Bjørn seg over mye. Ialle-fall har han det i kjeften. Og dette har ikke alltidført til at de diplomatiske kanaler har vært vidåpne.

-Hadde du noen du kunne dele interessen forkunst med i oppveksten eller på havet?

-Nei, nei, nei. Sånt prella av i det miljøet der.Det e kanskje derfor jeg ikke er der nå. Hvis man ersom meg, litt annerledes, og man ikke er flink til åarbeide, så plukka de ”auan utav dæ”. Det e etganske rått miljø, sånn sett. Det jeg har flytt på erat jeg har en vanvittig energi og arbeidskapasitet.Det med å arbeide hardt er like mye for å oppar-beide seg en slags respekt, slik at man får sitt egetfrie rom. Det er veldig viktig for meg. Men det erikke bare på havet det er sånn, dette gjelder vel i defleste miljøer.

Bjørn Elvenes elsker å være på havet, og å væresammen med havets menn. Og da han var yngrevar det aller beste å være på båt i dårlig vær. Helstskikkelig uvær.

-Det er spennende med dårlig vær. Og det er enmye større utfordring å navigere en båt i havn ennå male en by blå. Det siste er jo bare vilje og logis-tikk. Helt uproblematisk, egentlig. Jeg ser alltidmasse motiver når jeg er om bord, jeg elsker stem-ningen. Alt fra fargespill på havoverflaten til lysetsom treffer rekka Jeg har forresten prøvd å malemens jeg er om bord i båt, men det fungerer ikke.Jeg blir bare sjøsyk.

-Du funderer mye? Var du tenkende og reflek-tert som ungdom?

-Hehe. Både og. Men det har foregått mykkjeoppi næpa på mæ bestandig, det har det. Æ hartenkt og filosofert fra æ va liten. Fra æ va bitte liten,vil æ påstå.

Nå er det vanskelig å se for seg Bjørn som bitteliten. Og det er heller ikke lett å se tenkeren BjørnElvenes for seg, når du hører ham snakke fra levra.Gjerne uten at det han sier bestandig tar turen inn-om ”næpa”. Bestekameraten hans sier at Bjørn er

en ”fisker i hodet”, at han er kompromissløs og athan liker å provosere og å diskutere. Likevel er detalltid stor romslighet hjemme hos Bjørn, sier desom er der ofte, og som også vet når de skal holdeseg borte. Kompisen sier at Bjørn har så mangedårlige kvaliteter at han ikke vet hvilke han skal vel-ge å fortelle om. Og så flirer han rått.

-Ka, e det han Harald som har holdt på å løggdæ full?! Dæven han ligg tynt an, kommentererBjørn. Etterfulgt av samme type fliring.

Dette er ikke dialog for sarte sjeler. Vi er midt iVesterålen.

MELLOM SKOLER OG ARBEIDBjørn gikk på formingslinja på Stokmarkens etterungdomsskolen, og deretter på tegnelinja ved Hus-flidskolen i Narvik. Et par år etterpå ble det Kyst-skipperskole i Harstad, før han hoppet på gass- ogbuesveis i Melbu. Innimellom skolegang som ikkealltid ble avsluttet, fristet havet og det å tjene peng-er.

-Æ va jo litt vill, som sagt. Til mine foreldresstore fortvilelse. Far min va bussjåfør en periode ogæ brukte å far rundt med han og lempa postsekkaog meierispannet. Så æ blei kjent over hele Vesterå-len.

Det har bestandig vært ei blanding av flaks ogberegning. Egentlig har æ bestandig hadd massegullhår i ræva, førr å sei det rætt ut. Æ har bestan-dig vært djævelsk nysgjerrig. Og det med å drive åræk rundt, det har æ drevv på med bestandig.

Utferdstrangen førte Bjørn ut på tråler og seis-mikkbåt, og med sistnevnte havnet han i Middelha-vet som 18-åring.

> > >

Bjørn ElvenesFødt 1955

Bor på Elvenes,

ca. 6 km utenfor Sortland.

Kunstutdannet i Nederland, og Polen.

Samboer og gift med Astrid i 28 år,

ett barn sammen.

Bakgrunn som reklamemann, fisker,

skipper, matros, fiskehandler, møbel-

snekker, billedkunstner.

Mest kjent i Hålogaland/ Vesterålen som

opphavsmann til idéen om den Blå Byen

Sortland. Hans idè ble presentert i 1999

og gikk ut på å gjøre Sortland om til et

kunstverk, et tredimensjonalt maleri. Et

innledende samarbeid med kommunen

strandet i 2001, og Elvenes trakk seg fra

prosjektet. Konflikten har pågått verbalt

og skriftlig siden, om opphavsrett og pa-

tenter, samt den kunstneriske retningen i

prosjektet. Kommunen har videreført pro-

sjektet, og ”den blå byen” er fra 13. juni

2008 registrert som varemerke 246391.

Bjørn Elvenes lever i dag hovedsaklig av

kunst.

www.bjornelvenes.no

fakta

Etter et par år med ro rundt Blå By stilte Bjørn oppmed foredrag om sitt syn på saken. Han og kommu-nen har vært i konflikt lenge. Og han er fremdeles for-banna.

38

CM

YK

≤38≥


-Jeg ble akterutseilt på Sicilia. Sjøsekken var kas-ta i land og kapteinen ga beskjed om at jeg skullesendes til Bodø. Jeg hadde 24 kroner da jeg komdit. Brukte 10 kroner i inngang på et diskotek, og10 kroner på en øl. Da hadde jeg 4 kroner igjen ogante ikke hvordan jeg skulle komme meg hjem tilSortland. Men så traff jeg noen kjenninger som jegfikk overnatte hos, og neste dag ”tjyv-haika” jegmed Hurtigruta til Stokmarknes. Der ble jeg væ-rende i et par uker i et kollektiv. Det va en del fes-ting på den tiden, ja.

-Då æ kom heim va æ sjetten og fæl. Mor miante ikke hvor jeg hadde vært. Æ kom heim meden sånn skinnpels, en afghanpels, og æ så jo ikkjeut, langhåra og fæl. Mor mi tok mæ med to fingrapå skuldra og leid mæ inn på badet og så låst hodøra fra yttersia. Æ fikk beskjed om å hiv klean utvinduet. Ho hadd angst for kakkerlakka, så kleanblei kokt.

Hvis du spør Bjørn om å redegjøre for tid ogsted, så går det litt i surr. Han har en imponerendecv, men siden det har vært en del spontane avgjø-relser og avbrutte prosjekter her og der, så er detikke alt han tar på husken. Selv synes han livet hargått djævelsk fort, og det som har skjedd, harskjedd fort. Og i dette ligger nok forklaringen.

-Jeg drev et reklamebyrå en stund, men da bør-skrakket kom så ble det tøft i bransjen. Deretterdrev jeg en fiskehandel en periode, og det var detmye penger i. Men penger har aldri vært en driv-kraft, så da jeg synes jeg hadde tjent nok for enstund fant jeg ut at jeg skulle dra til Berlin og male,det her var vel på slutten av 80-tallet. Eller var det,jo, nei, jo det må det ha vært...

Alle epokene fargelegges med historier. Om mø-ter og fester. Om veiskiller og et søkende sinn. Frakunststudier i Nederland havnet han tilfeldig på ettog til Krakow. Det kunne like gjerne blitt Praha.Og der fant han tvillingbroren til professoren, envaskekone og en gal eksmann. En fisker hadde gåtti land, og skulle ikke forlate før han hadde sin ma-gistergrad.

OKKUPASJON OG KUSKINN I KRAKOWBjørns røffe tone måtte slipes litt, også da han komtil Krakow i Polen i 1990. Medstudentene synes athan var uhøflig fordi han titulerte professoren påfakultet med Du, og ikke den korrekte formen Sie,på sin haltende tysk fra ungdomsskolen.

-Det gikk seg jo til, takket være min sadistisketysklærer. Det er snedig. Jeg fant omsider likesinne-de innenfor kunsten. Men der nede savnet jeg detsom folk har her oppe. Så da synes jeg tildels atfolk ble noen trægpeisa og bleikinga. Jeg savnet fol-kene, humoren og maten hjemmefra. Og fargene,havet og fjellene. Men jeg hadde et vanvittig utbyt-te av studiet! Og det at jeg er en reinhekla Vesterå-ling hjalp meg der nede. En bakgrunn som fiskermed beina på jorda var ikke det verste når manskulle bli kjent i nytt farvann.

Bjørn gikk ut fra akademiet etter tre år med di-plom med utmerkelse.

-Jeg pleier ikke å skryte, men siden enkelte er såopptatt av å hente inn ekspertise utenfra, så kunnede kanskje hatt godt av å vite at jeg gjorde det sværtbra på kunstakademiet, og at jeg faktisk vet hva jegsnakker om, kommer det småbeskt fra Bjørn somikke lar sjansen gå fra seg til å si hva han mener.

-Men det jeg ble belønnet for i Krakow, ble jegstraffet for her. Jeg studerte nemlig hvordan manskal integrere kunst i arkitekturen. Her i Nord-Nor-ge er det stort sett samme tristesse over alt. På 60-og 70-tallet ble alt som var gammelt revet, ogkremmerånden tok over. Det meste av arkitektur erpreget av tekniske tegnere. Som hovedfagsoppgavei Krakow okkuperte jeg en nedlagt krydderfabrikk

og installerte kuskinn og blåe vegger. Jeg fikk bestekarakter, professoren var helt i fistel.

Det var i Polen Bjørn tenkte på en blå by forførste gang.

-Idéen kom da jeg var på besøk i Nova Hota i1991, en by som var så forurenset av Stalins kolos-sale fabrikker, at selv rottene hadde flyktet. Alt vargrått, menneskene, bygningene, alt. Det var utroligdeprimerende. Selv himmelen var så grå at sola ik-ke klarte å trenge gjennom smogen. Da tenkte jeg,det må jo gå an å gjøre noe for disse menneskene.Kanskje man kunne gitt dem arktiske, klare, friskefarger, tenkte jeg, for å bedre på hverdagen deres?Like fort tenkte jeg at dette var en jævlig god idé,men at det var ikke rett sted for meg å realisere noeslikt. Men Sortland var passe liten, passe grå ogpasse kjedelig til å kunne være et egnet sted for etblått kunstverk.

-Hvorfor akkurat blått?-Jeg har alltid vært glad i blått. Har vokst opp

med blått. Men en annen sak er jo at blå er jo enbehagelig farge. Rødt irriterer synsnerven, og villeskapt et mer aggressivt miljø, mens blått tilhørerhorisonten og er mer beroligende. Den stresser ikkesynsnerven, i motsetning til alle varme farger.

Da Bjørn kom tilbake til Sortland etter kunststu-dier i 1993, var idéen høyst levende. Men han lan-serte den ikke før i 1999. Og det som har skjeddetterpå, er, eh, historie.

-Jeg følte meg så forurenset etter årene i en skit-ten industriby, at jeg måtte ha en periode med fy-sisk arbeid og frisk luft da jeg kom tilbake. Derforvar det veldig spennende å jobbe med drivtømmer.

Drivtømmer har spesielle farger og ikke minst enspesiell historie, siden det har vandret i årevis frafjerne himmelstrøk før det havner i våre farvann.Og så e det jo ”djævelsk spennanes å se om manfår mannsjiten om bord...!”

Bjørns drivtømmer var ikke smårusk. Digrestokker på flere tonn som ble til skulpturer, stolerog bord. Og etterspørselen var stor. Fra arabiskeland, England. Han kunne få opp til 70.000 for etbord.

-Etterhvert kom dette med blåbyen, og jeg måtteta et valg. Jeg valgte Blå By, og la alt av energi, tidog penger inn i dette i mange år.

POPULÆR UØNSKET PERSONNylig ble det opprettet en støttegruppe for Bjørnpå det populære nettstedet Facebook. Gruppen he-ter intet mindre enn ” Vi vil at Bjørn ska bestemfargen te Blåbyen”. Nyheten om den blå byen vedsundet har både funnet veien til riksmedier og destore utland. Det er mange som mener noe om sa-ken, og mange som ikke vil eller orker. Med utstil-lingen ”De Tiltalte” sa Bjørn ettertrykkelig hva hanmente om en rekke navngitte personer.

-De saftigste utspillene kunne jeg holdt for megselv, men det er vel ”fiskeren i meg”... Men haddejeg vært en finslepen byråkrat, hadde jeg nok ikkekommet med en idé om en hel blå by i utgangs-punktet. Jeg klarer ikke å være kalkulert eller kynisk,det går aldri bra hvis jeg prøver på det. Det får hel-ler være sånn at jeg ikke kommer på de lure tingeneman burde si. Siden utstilinga ”De Tiltalte” har detvært vanntette skott mellom meg og kommunen.Det var når de fjernet kunsten fra prosjektet at jegvirkelig eksploderte!

Han er sta, og han er ikke en mann som kom-mer med de store innrømmelser. Det er etter alt ådømme ikke kommunen, og dens aktører, heller.Dermed ser det rimelig fastlåst ut. Etter snart 10 årmed medieoppslag og konflikter, ser det nå ut tilfolk flest står på Bjørns ”side”.

-Det gir meg ikke stor glede, for å si det sånn.Det har vært mye snakk om at jeg har påført enkel-te i kommunen en stor belastning, men det er aldrinoen som tenker på hvilken belastning det har værtfor meg og min familie. Da jeg skulle male varebi-len min blå, sa sønnen min at hvis jeg malte denblå, så trengte jeg ikke hente han på skolen mer.Astrid har vært helt utslitt av alt dette, og økono-misk sett har det vært en katastrofe. Da medieinte-ressen begynte å ta seg opp her i sommer, sa Astridbare: ”Å, nei, ikke nå igjen”. Det har vært godt foralle at det har roet seg ned.

-Hva tror du Vesterålingen tenker om deg somkunstner?

-Jeg vet ikke om folk flest er klar over at jeg er enkunstner, det er mulig de tror at jeg er en eller an-nen tulling som bare har fått en vanvittig idé om åmale Sortland blå. Og i Vesterålen er det jo bare40.000 mennesker, så det er begrenset hvor mangebilder man kan selge. Men jeg merker jo at det eren endring på gang. Det er flere som er interessert ikunst, og det er flere som faktisk kjøper kunst. Sådet er vel en kombinasjon av at folk har mer peng-er, og at de får mer impulser utenfra. Men i de allerfleste hjem henger det uengasjerte bilder som mat-cher sofaen. Det som er trygt og greit, det vil folkha.

-Men ikke du?

På gården etter besteforeldrene har Bjørn Elvenes ate-lier, høvleri, og en stor hage med statuer og drivtøm-mer. Han planlegger nå å bygge en vollgrav med vannrundt gården. Alle husene er blå. Naturligvis.

CM

YK

≤39≥


-Nei. -?-Jeg er ikke en kunstner fra den skjønne blom-

stereng. Jeg orker ikke å male det pene og snillebare for å gjøre det, bare fordi folk vil ha det. Da erjeg heller fisker eller jobber på ferga. Det er myemer ærlig.

KOMMUNIKASJON OG LIDELSEÆrlig er et ord det er lett å bruke om Bjørn El-venes. Naiv, sier noen. Kompromissløs. I hanskunstneriske uttrykk er surrealisme og lidelse tostikkord. Det er noe med alvoret som treffer Bjørn.Aller helst skulle han laget ”enda styggere” bilderog stilt dem ut i Europa. Til et publikum som tørutfordre seg selv litt mer enn man tør her.

-Jeg har en hang til det surrealistiske, og er merute etter å skape undring. Hvis jeg kan få folk til åstille spørsmål, så har jeg oppnådd det jeg vil, merenn at jeg skal være en som forteller hvordan ting

er og henger sammen. Det e djævelsk artig når nån”tar i” på et bilde. Da har man oppnådd en kom-munikasjon.

-Det sterkeste i kunsten er lidelse. Det treffermeg i sjela. Derfor har jeg alltid likt Edvard Munchveldig godt. Sterke portretter av lidelse og fattig-dom, arbeidernes fattigdom spesielt, fascinerermeg.

-Hva er det med det uskjønne som titaler deg? -Nei, jeg vet ikke. Det er vanskelig å svare på

hvorfor. Men det er noe i meg. Jeg har jo levd etganske tøft liv sjøl. Og jeg har alltid likt meg når detstormer rundt meg, så det er vel en sammenhengder.

-Hvis man klarer å male det man ikke kan ta bil-der av, så synes jeg det er det beste. Livet ikke bareer vakkert og perfekt, og da synes jeg det blir feilnår bildene blir for pene. Hvis det blir for ”daillat”,så blir det uinteresseant for meg. Det må være littaction. Både følelsmessig og ellers.

Når Bjørn maler er det også action. Iallefallmentalt. Han beskriver det som å være i heis somskifter etasje hele tiden. Og det er akkurat når haner der, i heisen, at gode venner vet at det er best åikke være i nærheten.

-Jeg prøver å ikke tenke. Bare se og være i pro-sessen. Når jeg er i en sånn konsentrasjon at jegklarer å kutte ut egoet, det er da kvaliteten kommer.

-Er egoet i veien når du maler?-Egoet er hele tiden i veien. Hos de aller fleste

av oss. -Jeg spiller trommer stort sett daglig, det er en

slags religion jeg har, det er nesten som en trening iforkant av maleprosessen. Jeg må kutte ut egoet ogbare se, eller lytte. Da havner jeg i full kontakt medmeg selv. Rent følelsesmessig. Man blir nesten somet medium, en formidler av noe. Og da blir detman lager bra. Og da tenker man ikke lenger påteknikk. Da kommer det intuitivt.

I mange år har det for det meste vært blåfarger iBjørns palett. De siste par årene har han malt merenn noensinne. Han sier at det føles bra. Likevelbobler det blått i blodet og samtalen dreier stadiginn på hvem sa hva og gjorde hva, og temperaturenstiger i takt med ordene som fosser ut.

-Jeg klarer ikke å akseptere at de gjør Sortland tilen styggere by enn det den var i utgangspunktet.Det de holder på med er middelmådighet minus.Men det er greit. Jeg tenker som så at de skal bareta grunnarbeidet på husene.

-Javel?-Æ må nu vel klar å revitalisere og male om de

der husan etter kvært.

Tilhørerne i salen hadde kommet fra hele Nord-Norge, og kjente lite til denne frittalende mannen medblåsnippede kommunepamper i sikte. Elvenes la fremsin beretning, og han la ingenting i mellom, som mansier. Salen lo, kanskje på steder der de ikke burde, fordidenne mannen hadde et språk man ikke forventet fraen utøver av de finere kunstformer. Elvenes høstet bådeapplaus, sympati og forundring. Det var enda et parmåneder til Elvenes skulle få beskjed om at 80 % avSortlands befolkning nå var på hans side i den bitrestriden med kommunen. Det var lenge, kanskje så myesom et par år, siden han hadde snakket offentlig omden Blå Byen. Han hadde snakket seg varm og heit, ogtemperamentet kunne føles fra en skjelvende stemmegjennom rommet.

-Har du vært skuffet over det kommunen har gjort idenne saken, spurte en tilhører i salen. Skuffet. Allesmakte på ordet og ventet på at Elvenes skulle krydresvaret.

-Skuffet??!, gjentok Bjørn Elvenes. Skuffet?! Æ e såføøøøørbaiiiiina, at det e så vidt æ får pust!!! Bære ætænk på ka de har gjort så kjenn æ at hold på å kvæ-les. Det e ei skam.

Æ kunn ha sagt meir. Men en ting skal altså barevære helt klart. Siste ord i deinna saka e ikkje sagt...

Nu æ skal holde kjeft, tordnet Elvenes. Publikum var løftet armene og applausen var på

vei. Da hørtes det et kremt. -Men altså, det var bare en ting... Bjørn Elvenes var i gang. Og han hadde ikke tenkt

å holde kjeft.

Det meste er blått hos Bjørn. Selv en gammel gravemaskin hjemme på gården på Bø utenfor Sortland har fåttnoen strøk blått.

40

CM

YK

40


Fällkniven ABFamilieforetak og Nordens ledende knivspesialist siden 1984.

Holder til i Boden. Påstår at deres kniver er verdens sterkeste

serieproduserte rustfrie kniver. Er kongelig hoffleverandør.

fakta

Opplev Nordkalottens mest eksklusive julebord i Kattilakoski.Delikatesser fra hele Nordkalotten, som kongekrabbe, østers, bjørn, elg, rein og mye mer.

Juleshopping & eksklusivt julebord Pass på å gjør årets julehandel i Finland og på IKEA og nyt av et eksklusivt julebord fra hele Nordkalotten i Kattilakoski.

Julebordspakke: Eksklusivt julebord i Kattilakoski * Overnatting, del i dobbeltrom * Shopping IKEA * Frokost * Badstu

Pris fra 1423:- sek/p

Kontakt:

Julebordsdato: fra 21/11-22/12 (alle dager)

Se nøye på denne kniven.Den ble skapt for 20 årsiden og var den enestekniven som Jaz Gripen-pilotene i det svenske

forsvaret ville bruke.

Eric (30) viser stolt fram kniven ilaminert stål med en bladlengde på97 millimeter. Men eventyret begyn-te da pappa Peter (59) ble arbeidsle-dig.

- Far begynte å ane en kultur forknivsamlere og startet med å impor-tere kviner fra Tyskland. Etter hvertble han generalimportør og fikk ene-rett for mange merker. I 1997 ble vikontaktet av FMV (Forsvarets Ma-teriellverk) og spurt om å levere enkniv til pilotene av jagerflyet Jaz Gri-pen. Problemet var at ingen av de

F1: F1 er en klassisk «overlevelseskniv». Den er

konstruert i laminert VG10 stål, og siden 1995 vært valgt av det

svenske flyvåpenet i deres standard-utrustning. 97mm bladlengde,

210mm totallengde.

TÅLER JULING: Fällkniven AB er ble etablert i 19tet inn i nye lokaler i Boden.

Kniven

Jagerpilotenes krav til en god kniv, var høyere enn alt som fantes på markedet. Dermed utviklet Fällkniven F1.


tyske knivene holdt mål. Da bestemtevi oss for å utvikle våre egne produk-ter. Slik ble F1 født og vi fikk de før-ste 20.000 eksemplarene produsert ityske Solingen sier Eric. Nå har viflyttet produksjonen til Japan, mestpå grunn av deres enorme kunnskap

som skapte suksessen

41

CM

YK


Julebord med levende musikk i november og desember.Familiejulebord søndager fra 30. november.Ring 77 05 84 44 / 958 34 958 for bestillling og mer informasjon.

984 og produserer kniver som ofte benyttes under normale bruksforhold innen jakt og fiske, men de er konstruert for å tåle langt mer enn tradisjonelle brukskniver. De har nylig flyt-

om slike produkter, se bare på Sam-uraisverdet, sier Eric.

- Hva var det pilotene forlangte avkniven?

- At det måtte gå an å skyte seg utav cockpit med kniven på egnet sted,

at den ikke var for tung, at den fun-gerer under alle klimatiske forhold ogat den kan brukes hardt både somskjærende og brytende verktøy.

Fra å ha bare Sverige som marked,eksporteres i dag 85 prosent av det

som Fällkniven AB produserer. Ogdenne suksessen kan Eric takke inter-nett for.

- Ja, det meste markedsføres ogselges via internett.

- Hva koster en god kniv?

- Det spørs om du skal ha en gave-kniv eller en brukskniv. Men her mådu gi 650 kroner for den billigste og11.200 kroner for den dyreste. Da fårdu 120-lags diamant, smiler knivspe-sialisten.

panoramaPanoramaX er laget av kryssordforfatter Knut H. Støckert fra Melbu, og som et tips til deg kan det være lurt å ta vare på siste utgave av Panorama.

Det vil hjelpe deg betydelig i din jakt på å løse denne oppgaven. Har du ikke papirutgaven kan du gå inn på www.ht.no og klikke på «Panorama». Lykke til!

Merk konvolutten «PanoramaX» og send den til: Fritt Format, c/o Harstad Tidende, postboks 85, 9481 Harstad. Frist for innsending: 24. oktober.

Navn: ........................................................................................ Adresse: ......................................................................................................................................................................................

42

CM

YK

42


panorama B E R G S M O

Trym Ivar Bergsmo er en anerkjent norsk fotograf.

Han har gitt ut en rekke bøker med utganspunkt i landsdelen. Han har holdt utstillinger i både innog utland

og samarbeidet med en rekke andre kunstnere, som f.eks. Lars Saabye Cristensen og Ola Bremnes.

Fra is til ørkenI en periode av livet mitt, oppsøkte jeg regelmessig ørkenen.

Stillheten, landskapet som var barbert og eksponert, elementene, lyset og detlille livet som fantes der ute. Det var som om alt unødvendig var skrapt bort.

I ettertid har jeg oppsøkt andre typer ørken.Og det er i denne marginale tilværelsen jeg trives best. Mennesker som lever

her, kulturer, natur, lys, alt eksisterer i en symbiose. Sammenhengen mellomdisse elementene og menneskets eksistens er tilsynelatende evigvarende og per-manent.

Slik er det ikke lenger og vi har et ansvar for å opprettholde denne likevekten.

Se www.bergsmo.no

43

CM

YK


44

CM

YK

44


I harmonimed seg selv

Solen skinner over vakre Andøy i Nord-land. I den lille bygda Dverberg bormusiker Steinar Aarsnes. Som vanlig erhan å finne i sitt lydstudio i kjellerensin. Omgitt av en mengde elektronisk

utstyr.- Jeg har brukt ni år på å få til et topp moderne lyd-studio her. Og minst to millioner kroner. Jeg stårfor hele produksjonen av CD-plater her, alene medartist. Det går i rock, country, gospel, viser. Til ogmed metal. Man må være altetende i denne bran-sjen, sier han. Kjente artister som Ola Bremnes og K. M. Myr-land, har spilt inn plater her. Steinar farter ogsårundt med mobilt lydstudio. Det har gitt han mu-lighet til å lage plater for kor og orkestre. Neste uke

skal han til Andøy barneskole og spille inn barne-sanger.

BRÅSTOPPSteinar, som opprinnelig er fra Sykkylven på Sunn-møre, begynte å spille gitar som 12-åring. Hankommer fra en musikerfamilie.- Bestefar spilte fiolin til dans. Med tollekniv i slire,i tilfelle uro. Far spilte trekkspill. Jeg er vokst oppmed Åge-sanger. Pinsevenn-bevegelsen var stor iSykkylven. Musikk-karrieren startet som 17-åring idansebandet ”Pluto” som spilte over hele Sunnmø-re, forteller han. Ni til fire-jobber i møbelindustri-en, båtbygging, og sveising holdt liv i den ungegutten. Som profesjonell dansebandmusiker satte han ne-

sen nordover til Tromsø på åttitallet. Han var 25år, og frontfigur i gruppa ”Mr.West Goes East”.Men så ble det brå stopp. På alt.- På grunn av lengre tids plage med ryggen kom jegtil sykehuset for undersøkelse. Her ble det oppda-get at jeg hadde testikkelkreft. Med spredning.

GJENSYN MED MORMin mor døde av kreft da jeg var åtte år. Vi var åt-te søsken. Den yngste bare ett år gammel. Hushjel-pen Mabel fra Frelsesarméen kom. Hun var fantas-tisk. Bestemt og ryddig. Vi trengte ei fast hånd.Det blå blikket er alvorsfullt.- Etter at jeg hadde fått kreftdiagnosen, tenkte jeg:Ja vel, så er det vel meningen at jeg skal få møtemor igjen nå.

- Musikken gir meg harmoni med meg selv, sier Steinar Aarsnes (47). Men livet til artisten, komponisten og plateprodusenten har ikke alltid vært like harmonisk.TEKST OG FOTO: LIV-KARIN EDVARDSEN

45

CM

YK


MED GITAR:Steinar haddegitaren sinstående vedsiden avsenga da hanlå på sykehusmed kreftsyk-dom.

SKOGSTUR: Steinar går ofte tur ilag med hunden sin”Kelly” til det idylliskevannet ”Andholla”.

MOBIL: Flere kor har fått hjelptil å spille inncd-plate vedhjelp av Steinars mo-bile lydstudio.

Han måtte gjennom en omfattende operasjon somvarte i over åtte timer. Deler av lymfesystemet blefjernet. Så var det knallharde cellegiftbehandlinger.- Jeg lå tre måneder på sykehuset. Mistet alt håret.Var langt nede. Jeg hadde gitaren min stående vedsiden av senga. Musikervenner kom på besøk ogstøttet meg. Spesielt musiker Egil Gille Larsen ogmin bror Øyvind hjalp meg mye. Jeg er dem stortakk skyldig, sier Steinar.

STØTTEKONTAKTSå kom Steinar seg på beina igjen. Da var det rettopp på scenen i spillejobber. I tillegg ble han støtte-kontakt for andre kreftpasienter i regi av Kreftfor-eningen.- Jeg var jo heldig. Men hadde det i blodet liksom.Pasientene ville snakke med ”han Steinar”. Helse-personell vet ofte ikke hvordan de skal snakke medkreftpasienter. De fleste har ikke vært der sjøl, fast-slår mannen med gitaren.Etter et par år følte Steinar seg igjen syk, og troddehan hadde fått tilbakefall. Da dro han til en profes-sor i naturmedisin i Århus i Danmark. Der ble blo-det hans undersøkt, og han fikk naturmedisin som

skulle rense kroppen.- Jeg var full av kjemiske avfallsstoffer, og disse tæ-rer jo på alt. Jeg ble helt frisk. Og meget bevisst påhva som er sunt for helsa. Jeg heller ikke i meg”søppel” lengre. Det er god meny for å få det bed-re psykisk også. Nå drikker jeg Noni-juice, det ervitaminer som gir meg mer å gå på, forteller Stei-nar.

MENTAL FORANDRING- Kampen mot kreften forandret meg mentalt. Deter så lett å gå ned til bunns og bli sittende der. Dumå prøve å komme opp igjen før du drukner, ikkelide en psykisk drukningsdød. Det må finnes noenlyspunkter. En fin tur i skogen, eller en fisketur, - åta fram i minnet, gjenleve det.Steinar ble værende i Nord-Norge. I fjorten år harhan bodd på Andøy, som han synes er ei spesiell øynaturmessig. Her har han også funnet ”si andøy-pia”, samboeren Anne Mette. Han går ofte tur iskogen med hunden ”Kelly”. Eller er ute og fisker.Han snakker nordlandsdialekt, men av og tilskinner sunnmøringen gjennom.

MULTIMUSIKERNår Steinar er ute på spillejobber, har han kopletkeybord og bass til kassegitaren, slik at han spillertre instrumenter samtidig. Ryktet om artisten Mr.West lyder: ”et fyrverkeri av et enmannsorkester”. - Jeg var en stor gjøgler i skoleklassen, hermet bådeetter lærere og kjendiser. Dette har jeg fortsatt medpå scenen, ler han mens han klimprer litt på denombygde gitaren sin. Den er fra 70-tallet, og lagetav trevirke som gir bedre klang enn dagens gitarer,i følge Steinar. Han spiller låter av så mange helter;Beatles, Rolling Stones, Santana, Pink Floyd. For-bildene er J.J.Cale og Gary Moore.Steinar har også bodd ett år i USA der han jobbetsammen med den kjente låtskriveren og produsen-ten Ron Miller. - Men jeg trives best her i nord. Folk er utadvend-te. Og det skal mye til før de klager. Dessuten ermarkedet større her, og spillejobbene bedre betalt.

46

CM

YK

46


Flaggene vaier ytterst i Gratangen.Feiringa av nasjonaldagen er akkuratover, men flaggene må til pers ennåen gang. Godt over hundre mennes-ker er samlet på saga til Magnus Ni-

kolaisen på Myrlandshaugen, forventningsfulle ogspente. Rømmegrøten er varm og kakebordet bug-ner av alskens gode sorter. På fjorden sørger enflokk springere for underholdning i ventetida.

LANGTRANSPORTHelt i tråd med tidsskjema snegler tre semitrailereseg oppover de bratte bakkene. Applausen bryterløs i det trøtte sjåfører hopper ned fra trailerne sine.To hundre mil har de kjørt, fra Småland i Sverigetil bygda Grøsnes i Gratangen.

Under taket i vedtørka er langbordet dekket, deter tid for sang og spill og noe varmt å spise i densure nordavinden. Prosjektleder Astrid Høgmooverrekker gave til sjåførene og kunstner Calle Ör-nemark som har skjenket skulpturen ”MorgansSkip”. Praten går mens bygdas deilige kaker fårbein å gå på.

OVERRASKELSENår kaffekoppene er tomme skal tjue tonn skulpturtas i nærmere øyesyn. Lukene fjernes på lastebileneog Örnemarks arbeid kommer til syne for nysgjer-rige mottakere. Tre mastere og et baugspyd er de-montert og forsvarlig pakket. Tretti sjømenn skåretut i tre studeres av store og små. Innimellom detgrove treverket og vaiere dukker flere store malerieropp. Fargerike, non – figurative bilder malt avkunstneren på grov seilduk dukker opp blant tre-verk og stålvaiere. En svært hyggelig overraskelsefor bygdefolket.

Mandag er det klart for lossing av skulpturen.Forsvaret stiller med kranbil og kompetanse. Ung-ene i bygda er vitner til at skulpturen får en midler-tidig og trygg oppbevaringsplass mellom vedsek-kene til Magnus Nikolaisen. Et virvar av mastede-ler, vaiere og sjørøvere skåret ut i tre dekker et stortområde. Et par timers arbeid, og så er semitrailer-ne klare for retur og nye oppdrag.

MER Å GJØREOnsdag 1. juni er det nytt allmøte på ungdomshuset.

I HARDT VÆR: Tretti sjørøvere skåretut i tre får litt av en utsikt når mastenereises. Men først skal noen tusen skru-er sørge for at de tåler en god nord-norsk vinterstorm. (Foto: Kari Eilertsen)

TIL VÆRS: Mobilkran må til for å losse skulpturen av trailerne. U

HODEBRY: Paul Håvard Zylla og Trygve Johnsen tegner og planleg-ger hva som kreves av ekstrautstyr for å få ”Morgans Skute” forsvar-lig satt opp. (Foto: Endre Lund)

Bygda er lastetmed kunst

Skulpturen «Morgans Skip» har ankommetGratangen. Arbeidet med å reise verdensstørste mobile treskulptur er i gang.

TEKST: KARI EILERTSEN

- Calle hilser til dere alle. Han takker for all en-tusiasmen bygda har vist, sier Astrid Høgmo. Av-gjørelsen om å ta i mot og få til transport og motta-kelse av skulpturen er gjort i løpet av fem uker.

Men det nytter ikke hvile på laurbær. Arbeids-oppgavene står i kø. Maleriene skal integreres iBåtmuseets sommerutstilling og må være ferdig omet par dager. Fortsatt er det mange spørsmål om-kring plassering og oppsetting av skulpturen. Hvormye må den forsterkes for å tåle en nordnorsk vin-terstorm? Hvem tar ansvar for hva?

47

CM

YK


Ungene følger spent med. (Foto: Kari Eilertsen)

RYDDEAKSJON: Naturlandskapet grorigjen og Aud Solheim svinger hagesak-sa slik at ”Morgans Skute” kan besikti-ges fra veien. ( Foto: Paul Håvard Zylla)

HAPPENING: Når hele bygda er satt i sving, må store og små begivenheter markeres. Ordfører Eva Ottesen holder tale og overrekker gaver i forbindelse med mottakelsen av skulpturen. (Foto: Kari Eilertsen)

PÅ MUSEUM: Båtmuseet i Gratangen sørget for plass til Calle Örnemarks malerier innimellom nordlandsbåtenei naustene. ( Foto: Endre Kavli Lund)

Den svenske multikunstneren Calle

Örnemark overrakte i vår skulpturen

”Morgans Skip” til Astrid Høgmo og

hennes sambygdinger i Gratangen.

Den skal settes opp på Klemneset på

Grøsnes. Monumentet består av tre

mastere, et baugspyd og sjømenn

skåret ut i tre.

Siden april i år har bygdefolket jobbet

med det praktiske rundt mottakelsen av

”Morgans Skip”.

Åpninga vil finne sted på Grøsnes

lørdag 27. september. I den anledning vil

Örnemark selv komme til Gratangen for

å ta del i et større arrangement.

fakta

- Vi må tenke positivt og tenke på at vi har fåtttil mye på kort tid. Det er jo et lite under alt vi harfått til, trøster Astrid Høgmo.

PUSTEROMMed flere spørsmål enn svar gir sommerferien et li-te pusterom for alle som er engasjert i prosessenmed å sette opp ”Morgans Skip”. Søknader ompenger og godkjenninger er sendt til de rette inn-stanser. Calle Örnemarks malerier smykker veg-gene på Båtmuseet. Feriegjester blir dratt med i

prosjekteringsarbeidet, diskusjonen om hvordanmastene skal heises går livlig blant erfarne kraftlin-jebyggere.

Astrid Høgmo tar med seg familien på besøk tilCalle Örnemark i Gränna i Sør Sverige. Der får deen varm velkomst fra giveren av kunstverket.

- Det var fantastisk å møte Calle, se hvor hanbor og jobber. Han er en varm og oppmerksomperson, og jeg gleder meg til han kommer nordoverog får møte alle i heimbygda mi, forteller Astrid.

VIKTIG AVGJØRELSEI midten av august begynner det igjen å røre seg iskulpturarbeidet. Arbeidet organiseres på nytt inn iflere grupper. Skipets endelige plassering fastsettes.Skulpturen må forsterkes slik at den tåler nordnor-ske værforhold. Gjengrodd kulturlandskap får enreal omgang fra motorsag og hagesakser. Funda-mentering klargjøres. Utallige problemstillinger omsmå og store detaljer belyses fra ulike hold. Ideer ogdetaljer for tidenes mottakelse og åpningsfest klek-kes ut. Invitasjoner sendes ut til prominente oglekfolk. Örnemarks bilder stilles ut på bryggetreffetpå Liland. Små og store beslutninger tas på lø-pende bånd disse siste sommerdagene.

22. august holder styringsgruppa i prosjekt

Morgan møte. Et kritisk vedtak må tas. Åpning avskulpturen er satt til 27. september. Mastene skalvære reist i midten av samme måned. Rekker videt? Er det lurt å utsette? Trenger vi mer tid til alleforberedelsene?

I det mørket sniker seg over Astafjorden treffesavgjørelsen. ”Morgans skip” skal reises som planlagt.

CM

YK

48

Det lønner seg å være Coop-medlem!Som medlem i Coop er du medeier.

Det betyr at du som medlem får kjøpe-utbytte på alt du handler i Coop-butikkene.Du får mer informasjon i Coop-butikkene

eller på www.coop.no

HarstadMan-Fre: 09-22 Lørdag: 10-20Gratis parkeringKafeteria åpent kl 09-19 (10-17)

Lave priseralle dager!

Documents

Panorama 2008 4