Paul blad 05 2 (Page 1) - Den katolske kirkebergen.katolsk.no/wp_documents/Men_blad_2006.12.pdf · dere til prest eller di-akon. Det har ikke alltid vært lett, sær-lig med tanke

St.PaulMENIGHETSBLAD

Nr. 4desember 2006

Stor fremgang for kirkekoret. Intervju med kantoren. Side 17

Nytt ansikt i preste-gårdenBesøkende tilprestegården vilfra nyttår møteet nytt, vennligansikt i resepsjo-nen. May Matretiltrer da som nymenighetssekre-tær.

Side 4 og 5

Norskesvaler flyr med u-hjelp til Peru Les intervju medden nederlandskefransiskanermun-ken Wilhelm Hert-man, tidligere sog-neprest i Bergen,som var en avgrunnleggerne avu-landsforeningenSvalene.

Side 8 –13

God Jul!

Dom Clemensom livog bønni klosteret

Side 12

Nygårdsgaten 35015 BERGEN

Sogneprest: DOM ALOIS

BRODERSEN

2

St. Paul menighetsblad • Nr. 4 • desember 2006

St. PAULMENIGHET

ORDtil ettertanke

«Gjør veienklar for

Herren».Luk 3,4

Formgivning:NORVALL SKREIEN

Trykk: Arne Steen Offsettrykkeri A/S

Opplag: 3000

MenighetsbladetNR. 4, des. 2006

36. årgang

Redaktør:GUNNAR

WICKLUND-HANSEN

«En hellig dag har lyst opp for oss. I dag er et stort lys kom-met ned til jorden.»

SLIK LYDER DET i alleluja-verset juledag. Vi har littvanskelig for å få det til å rime med miraklet rundtoss: det tunge vintermørket som utgjør en stor del

av døgnet, og de mange mørke nyheter som strømmer innfra alle kanter av verden. Kanskje har vi også noe mørktog tyngende inne i oss: vårt private lille mørkerom somikke helt tåler et altfor sterkt lys utenfra.

Juledagens evangelium, prologen til Johannesevangeli-et, forteller klart og tydelig at det sanne Lys, det som opp-lyser hvert menneske, nå er kommet til verden. Lysetskinner i mørket, og mørket har ikke kunnet gripe det.Av Lysets fylde har vi alle fått, nåde over nåde.

Hele vårt kristenliv er ment å være en stadig opplys-ning, det som på latin kalles en illuminatio. Vårt liv er enpilegrimsferd gjennom mørke, hindringer og motstand:fra omgivelsene og fra oss selv. Vi kan bo fast et sted ogbevege oss lite derfra, men likevel er vi ute på en pile-grimsferd som krever lys og veiledning for at det heleskal gå bra, og vi kan nå frem til målet. Alle mennesker ersårbare og temmelig rådville på denne veien. Vi trengertro, en fast tillit til at vi vil nå frem, og faste veimerkersom kan lede oss inn på de riktige stiene. Og vi trengerdet Liv som ifølge evangelisten Johannes er menneskenesLys.

Jesus Kristus er liv og lys, og han må være det for hverenkelt av oss. Han må være liv og lys i oss. Vår tro må sta-dig bli dypere, og den bør utvide seg. Til det trenger viGuds lys og kjærlighet til å varme oss opp, så troen ikkelenger er stiv og trang, men vokser og nesten bryter ut avoss selv og blir tilgjengelig for andre. Dette er å motta denFrelser som er f¯ødt: gi Ham en plass til å vokse inne i oss.

Hva julen må bety for oss

AvGunnarWicklund-Hansen

3


Den hellige Teresa av Avila skildrer detslik: «mitt hjerte utvidet seg.» Det erikke en omvendelse – den kommer gjer-ne i et tidligere stadium. Men det er enstadig vekst i et gudsforhold. Det lillebarnet er født som liv og lys inne i oss,og vokser gradvis med oss gjennom li-vet. Det blir vårt eget liv, og på sammetid Jesu Kristi liv på jorden i dag, forHan lever i de troendes hjerter, og vi erlemmer i hans mystiske legeme.

Julen blir derfor begynnelsen til envekstprosess, hvis vi tar den alvorlig ogskjønner at veksten skal skje i oss. Ju-len krever noe av hver av oss. Som devise menn fra Østerland må vi bryteopp og dra ut på den pilegrimsferd somkreves. Omgivelsene krever konkreteresultater fra oss, ofte enkle, men like-vel viktige ting, og vi vet at noe inne ioss krever et oppbrudd fra gamle vanerog likegyldighet. Vår ledestjerne er det

lys og liv vi har tatt imot, og som harmulighet til å vokse i oss. Jesus Kristus,fylt av nåde og sannhet, kan fylle ossmed nåde og sannhet, hvis vi bare eråpne for Ham og gir Ham vekstvilkår ioss selv.

Hemmeligheten med julen, det somgjør at den stadig virker ny og oppmun-trende for de aller fleste mennesker, ervel at den bringer fruktbarhet, lys og livpå en måte som gir perspektiver langtutover de egentlige festdagene. Julensier noe om livet som en pilegrimsferd,en leting etter noe varig og verdifulltsom engang skal fylle oss helt. Men detå lete etter noe varig og verdifullt gjørat selve pilegrimsferden blir beriket. Vifår del underveis i den rikdom og detlys vi leter etter. Jesus Kristus er allere-de kommet, – er en del av vårt liv – mensamtidig drar vi Ham i møte og har enforventning om et evig liv i Ham.

4


Når nyåret kommer,vil vi merke en foran-dring på menighets-kontoret. Vår menig-hetssekretær gjen-nom 11 år, HildegardMisje, går av medpensjon etter opp-nådd aldersgrense.

Egentlig skulle detskjedd i november,men Hildegard harsagt seg villig å fort-sette frem til nyttårfor å kunne innføresin etterfølger i ar-beidsoppgavene i vårmenighet og ved menighetskontoret.

Da hun ble ansatt i 1995 var pastorBeckers sogneprest og kontoret lå i Her-mann Foss gate. Siden har hun samar-beidet med 11 prester. Hun har opplevdstore forandringer i menigheten, bl. a.flyttingen av kontorene til Birgitta-hjemmet og særlig den sterke veksten imedlemstall, siden det har vært hennesoppgave å føre kirkebøkene. Da hun be-gynte, hadde menigheten 3600 medlem-mer; når hun nå skal slutte, nærmer vioss 7000 medlemmer.

I elleve år har Hildegard vært St. Paulmenighets vennlige ansikt utad. Allesom banket på menighetens port, møttef¯ørst hennes hjelpsomme vennlighet,som skapte en lun og trivelig atmosfærepå kontoret. De fleste kommer selvføl-gelig fordi de trenger et eller annet framenigheten, om det er attester eller ut-skrifter fra kirkebøkene – eller de vil ha

formidlet kontakt vi-dere til prest eller di-akon. Det har ikkealltid vært lett, sær-lig med tanke på demange språk, sommøter en her i vårmenighet. Men man-ge kommer også inn-om for å slå av enprat eller få litt trøstog en kopp kaffe.

I tillegg til sitt van-lige arbeid har Hilde-gard også engasjertseg i menighetensCaritas og sitter i sty-

ret for Nicoline barnehage. Også somkirkevert ser vi henne mang en søndag.

Da jeg for tre år siden kom som nysogneprest til menigheten, var jeg vel-dig glad for at Hildegard fortsatte somsekretær, slik at jeg kunne ha hjelp avhennes erfaring og kjennskap til menig-heten. Med sitt jevnt gode humør og sinvennlighet bidro hun til å skape detgode miljøet på menighetskontoret.

Vi har hatt et veldig godt samarbeid idisse tre årene og det blir vemodig åskulle ta farvel. Men først og fremst øn-sker jeg her og nå å få uttrykke min ogalle medarbeideres takk for den trofasteinnsatsen hun har gjort for St. Paul me-nighet i disse årene.

Vi ønsker god helse og mange fine årsom pensjonist og fremfor alt Guds vel-signelse.

DOM ALOIS

Takk til Hildegard

5


Fra 2. januar 2007, er det May Matresom vil være bindeleddet i prestegår-den. Hun tiltrer da som ny menighets-sekretær i St. Paul menighet. Fra sam-me tidspunkt går vår kjære Hildegardav med pensjon.

May er født i Bergen i 1950, og har firevoksne barn og fire barnebarn. Ett avbarna går på St. Paul skole. Hun er ut-dannet lærer med musikk som spesial-felt, og har jobbet i skolen i 33 år, de sis-te 18 på Haukedalen skole i Åsane.

May har vært aktiv i kirkekoret siden

hun kom til St. Paul menighet for halv-annet år siden som konvertitt. Ved sistevalg til Menighetsrådet ble hun inn-valgt som varamedlem. Hun er ogsåmed og underviser konfirmantene.

May synes menigheten har vært utro-lig inkluderende, og at det har vært lettå bli kjent med folk i menigheten. Någleder hun seg til å skifte beite og til åta fatt på de mange utfordringer somhverdagene i menigheten vil gi henne.Hun blir å treffe på kontoret daglig fra9.30 til 14.30.

Velkommen til May

Hellige tre kongers festarrangeres på St. Paul skole søndag 7. januar 2007 kl. 16.00 til 18.30.

Dette er en familiefest med underhold-ning og utlodning. Påmelding og beta-ling til skolens resepsjon. Det koster kr.40 pr. person, maksimum kr. 180 for enfamilie.

Dåp William Ingwald Pereira-NielsenJonathan Frometa HagenKatia Rodera WalickaTamara RuderaCeline Sylvi AxelsenOskar Felipe HolmedalJosefine Opheim BernalSophie Benedicte Ellefsen BrøggerMarina Esperanza Arribillaga

Amani Kristian KazimotoShawn Hoff ChandrakumarSophie Fahy InstanesMona Regine SayejJuliana ChinonyelumNwafor Sigurd Olav Langhelle Myksvoll

VigselLuisa Camasura Geitangerog Thorbjørn Olsenes

Magne Vaktdal ogJoylyn Carmona

Opptatt i kirkenLene Martinussen

RIPIda Retamel BelmarDoreen Coombes

LIVETS GANG

6


10.12 2. søndag i advent s. 66Bar 5,1-9 Fil 1,4-6.8-11 Luk 3,1-6

17.12 3. søndag i advent s. 73Sef 3,14-18a Fil 4,4-7 Luk 3,10-18

24.12 4. søndag i advent s. 79Mi 5,1-4a Hebr 10,5-10 Luk 1,39-45

24.12 Julaften – vigilien s. 81Jes 62,1-5 Apg 13,16-17.22-25 Matt 1,1-25

24.12 Julenatt – midnattsmessen s. 84Jes 9,2-7 Tit 2,11-14 Luk 2,1-14

25.12 Juledag s. 89Jes 52, 7-10 Hebr 1,1-6 Joh 1,1-18

26.12 Den hellige Stefan (Kirkens første martyr) s. 787Apg 6,8-10 og 7,54-60 Matt 10,17-22

31.12 Den hellige familie s. 971 Sam 1,20-22.24-28 1 Joh 3,1-2.21-24 Luk 2,41-52

01.01 Guds hellige mor Maria s. 994 Mos 6,22-27 Gal 4,4-7 Luk 2,16-21

07.01 Herrens Åpenbaring s. 102Jes 60,1-6 Ef 3,2-3a.5-6 Matt 2,1-12

08.01 Herrens dåp s. 109Jes 40,1-5.9-11 Tit 2,11-14; 3,4-7 Luk 3,15-16.21-22

14.01 2. søndag i det alm. kirkeår s. 427Jes 62,1-5 1 Kor 12,4-11 Joh 2,1-12

Lesninger uke 50 – uke 12 2007, år C (I) messebok

MESSETEKSTER

7


21.01 3. søndag i det alminnelige kirkeår s. 433Neh 8,1b-4a.5-6.8-10 1 Kor 12,12-30 Luk 1,1-4.14-21

28.01 4.søndag i det alm. kirkeår s. 440Jer 1,4-5.17-19 1 Kor 12,31 – 13,13 Luk 4,21-30

02.02 Herrens fremstilling i templet s. 648Mal 3,1-4 Hebr 2,14-18 Luk 2,22-40

04.02 5. søndag i det alm. kirkeår s. 447Jes 6,12a.3-8 1 Kor 15,1-11 Luk 5,1-11

11.02 6. søndag i det alm. kirkeår s. 454Jer 17,5-8 1 Kor 15,12.16-20 Luk 6,17.20-26

18.02 7. søndag i det alm. kirkeår s. 4601 Sam 26,2.7-9.12-13.22-23 1 Kor 15,45-49 Luk 6,27-38

21.02 Askeonsdag s. 113Joel 2,12-18 2 Kor 5,20 - 6,2 Matt 6,1-6.16-18

25.02 1. søndag i fasten s. 1225 Mos 26,4-10 Rom 10,8-13 Luk 4,1-13

04.03 2. søndag i fasten s. 1291 Mos 15,5-12.17-18 Fil 3,17 – 4,1 Luk 9,28b-36

11.03 3. søndag i fasten s. 1382 Mos 3,1-8a.13-15 1 Kor 10,1-6.10-12 Luk 13,1-9

18.03 4. søndag i fasten s. 148Jos 5,9a.10-12 2 Kor 5,17-21 Luk 15,1-3.11-32

19.03 Den hellige Josef s. 6622 Sam 7,4-5a.12-14a.16 Rom 4,13.16-18.22 Matt 1,16.18-21.24a

25.03 5. søndag i fasten s. 157Jes 43,16-21 Fil 3,8-14 Joh 8,1-11

Oversikt over julemessene i St. Paul menighet – side 12

8


ISTORBYEN LIMA, i Peru, er detsom i de fleste latinamerikanskestorbyer enorme fattigkvarterer.En stor del av barna som vokseropp her får ikke tilgang på skole.

Enten må de hjelpe foreldrene med åtjene penger, eller passe mindre søsken,eller foreldrene har ikke penger til åsende dem på skole.

I en av utkantene til denne byen fin-nes det en videregående yrkesrettetskole der 150 unge jenter kan få ferdigskolegangen til ut videregående, samti-dig som de får opplæring i praktiske fagsom matlaging, søm og data – GRATIS,slik at de etter endt skolegang skal hagode sjanser for å få seg en ordentligjobb. Ikke det de er vant til: gatesalg el-ler klesvask.

Denne skolen er for unge jenter somikke har noen mulighet for å få seg enopplæring på annen måte. I tillegg tilundervisningen får de hjelp med å syseg uniform. For alle skoleelever i Perumå ha skoleuniform. De får mat to

ganger om dagen. Lærerne oppdagetfort at de fleste elevene kom på skolenuten å ha spist, eller uten at de haddemat hjemme. De gjennomgår helse-sjekk, og i krisetilfeller får de også hjelptil busspenger for å komme seg på sko-len. I tillegg til dette har skolen et inter-nat med plass til 24 elever, der de borfra mandag til fredag. Det kan være ele-ver som har lang reise hjem eller somlever i stor fare hjemme, for eksempelfare for å bli utsatt for overgrep ellerhavne i rusmiljø

CristianiaSkolen har en stab på 18 godt kvalifiser-te medarbeidere, hvorav ti er lærere,alle peruanere. Den har fungert i over40 år med samme målsetning: Å gi ungejenter som ikke har en sjanse til å fåopplæring en mulighet til å få et verdi-gere liv, slik at de også kan bidra til åskape bedre levevilkår for familienesine.

U-landsforeningen

SVALENEAv

Marthe Kvarteig de Ibanez

9


Skolen heter Cristiania, for å vise he-der til Norge. Driften av dette fantastis-ke prosjektet finansieres av U-landsfor-eningen Svalene, som igjen får pengenefra trofaste bidragsytere, foreninger el-ler institusjoner. Bidragsyterne stårfritt til å gi det de selv ønsker, noen girhver måned, andre gir en gang i året.

For å gi en pekepinn: For to hundre kro-ner kan en elev gå på skolen en hel må-ned. Foreningen har ikke personligefaddere, men alle giverne går sammen ifadderskap om alle elevene. Det kosterca. 30 000 kroner totalt pr. måned å dri-ve hele skolen.

U-landsforeningen Svalene er ganske

Den nederlandske fransiskanermunken Wilhelm Hertman, tidligere sogneprest i Ber-gen, var en av grunnleggerne av u-landsforeningen Svalene.

10


forskjellig fra de fleste andre humani-tære organisasjoner, i og med at alt ar-beidet her i Norge gjøres på frivillig ba-sis – det vil si at organisasjonen betalerikke lønninger eller kontorleie i Norge.Derfor kan giverne være sikre på at detde gir kommer frem til Cristiania. Tilgjengjeld mottar ikke organisasjonenstøtte fra den norske stat, da prosjekteter så langsiktig.

Bidragsyterne til Svalene får tilbake-melding fra Cristiania fire ganger iåret, gjennom et lite nyhetsblad. For-eningen forsøker å holde god og løpendekontakt om det som skjer på skolen, forså å holde giverne underrettet. Givernefår også skattefradrag for gaver til Sva-lene.

Støtte fra St. PaulMange menighetslemmer i St. Paul harstøttet og støtter foreningen, som til ogmed ennå får jevnlige bidrag fra sin al-ler første fadder, helt fra 1960! St. Paulskole har også betydd mye for at fore-

ningen kan oppfylle sine forpliktelsermed Cristiania. I mange år har en stordel av utlodningen i forbindelse medSOS-festen om høsten gått til Svalene.

Organisasjonen er religiøst og ideolo-gisk nøytral. Likevel var det en fransis-kaner, som i mange år var sogneprest iSt. Paul Kirke, pater Wilhelm Hertman,som var en av grunnleggerne av U-landsforeningen Svalene i Norge. Sva-lenes gode støttespiller og pater Hert-mans nære venn, Torbjørn Wilhelmsen,har intervjuet ham. I intervjuet nevnerpater Hertman Abbé Pierre. Dette ergrunnleggeren av den verdensomspen-nende bevegelsen som Svalene er utløptfra, og er medlem av Emmaus Internati-onal. Dersom du ønsker mer informa-sjon om denne organisasjonen er adres-sen:

U-landsforeningen Svalene Christies gt. 16, 5015 Bergen. Telefon: 55 93 49 08Gironr. 0530.11.90214www.emmaus-international.org

Det var et personlig møte med Abbé Pi-erre i Paris som inspirerte den ungefransiskanermunken Wilhelm Hertmanfra Nederland. Inspirasjonen førte til atønsket om å gjøre noe for de svakeste ivår globale landsby, ble realisert til bes-

te for fattige piker i Perus hovedstadLima. Wilhelm Hertman er snart 90 år,men hans visjoner for den norske avleg-geren av Svalene blir stadig omsatt ipraktisk humanitært arbeid. Han for-teller:

Da Svalene kom til Norge – og dro ut igjen

11


– Jeg møtte Abbé Pierre i Paris i 1954og har siden hatt kontakt med hammange ganger gjennom årene. I 1960 in-viterte jeg ham til Franciskus-senteret iBergen. Han hadde kontakt med Svalor-na i Sverige som da allerede var i gangmed et hjelpeprosjekt i Peru. Gjennompersonlige kontakter var Svalorna iSverige godt informert om forholdene iPerus storby, Lima. De fattige barnahadde store problemer med å gjennom-f¯øre skolegang, og Svalorna startet etsenter for gutter. Her fikk guttene an-ledning til å lære seg bilmekanikk oglignende. Jeg tok opp spørsmålet om viskulle gjøre noe tilsvarende fra Norge,minnes pater Hertman. Kretsen i Fran-ciskus-senteret var interessert, men såogså at det beste ville være å starte etprosjekt i egen regi.

Pastor Vogt fant prosjekt–Vi tenkte at siden Svalorna hadde fo-kusert på guttene, kunne vi i Norge ut-vikle et prosjekt for pikene. Etter AbbéPierres andre besøk hadde vi en delpenger. Pastor Vogt, som var i Lima påden tiden, ble bedt om han kunne værepå utkikk etter et passende prosjekt.Han sa: «Hva om vi kjøper en forslum-met stor villa i et av fattigområdene?Jeg har funnet en slik som er til salgsfor 20.000 amerikanske dollar.»

Jeg var i Assisi da jeg fikk denne mel-dingen, og tok kontakt med mine ven-

ner rundt om, samt at jeg underrettetdet norske Utenriksdepartementet. Jegfikk et meget hyggelig svar, hvor deskrev at de kunne gi penger til prosjek-tet dersom jeg selv var personlig an-svarlig for dem.

Jeg dro til Lima hvor jeg tok eiendom-men i øyesyn og var trygg på at kjøpetvar bra. Jeg ba et canadisk medlem avEmmaus i Lima, Aline, ta seg av detpraktiske med myndighetene. Hun bleden første rektor av Cristiania. Hunkom til å spille en viktig rolle med å ut-vikle prosjektet vårt. Huset ble kjøpt, ogbåde internat og folkeskole ble rustetopp. Tanken var å gi piker i området til-bud om både teoretisk og praktisk sko-legang; en slags yrkesskole, slik at dehadde en viss utdannelse de kunne bru-ke for å tjene til livets opphold etter av-sluttet skolegang. Vi fikk etter hvertgodkjennelse også fra peruanske myn-digheter i 1964.

Slik ble Svalenes pikeskole i Lima til,og den oppnådde anerkjennelse like tilpresidenten i Peru. Skolen ble nærmestmodell for en rekke skoler som statenselv tok initiativ til. Det gode ryktetnådde også Norge. Det var slik MarteKvarteig ble kjent med skolen, fortellerWilhelm Hertman.

Slik ble den drevet i ca ti år. Vi fikkhyggelig omtale og intervju i norsk TV.Dermed fikk vi flere frivillige medar-beidere og faddere. Det var etter dette atMarte Kvarteig meldte seg som frivilligmedhjelper i 1965. Vi fikk også regel-

12


24/12 4. SØNDAG I ADVENT OG JULAFTENkl. 09.00 Norsk messe (4. advent)kl. 11.00 Høymesse (4. advent)kl. 13.00 Vietnamesisk messe (4. advent)kl. 15.00 Familiemessekl. 18.00 Messe på Marias Mindekl. 21.00 Polsk messekl. 24.00 Midnattsmesse i St. Paul kirkeFra 23.30 synger koret julesanger

25/12 1. JULEDAGkl. 09.00 Ingen messe kl. 10.00 Messe på Marias Mindekl. 11.00 Høymessekl. 13.00 Carols v. tamilske barn og tamilsk messekl. 15.00 Vietnamesisk messekl. 16.30 Polsk messekl. 18.00 Engelsk messe

26/12 2. JULEDAGkl. 10.00 Messe på Marias Mindekl. 11.00 Høymesse kl. 18.00 Norsk messe

27/12 3. JULEDAGkl. 19.00 Tysk messe med velsignelse av Johannesvin. Kirkekaffe.

31/12 NYTTÅRSAFTEN / DEN HELLIGE FAMILIES FESTkl. 09.00 Søndagsmessekl. 10.00 Messe pÂ Marias Mindekl. 11.00 Høymessekl. 13.00 Vietnamesisk messekl. 18.00 Takkemesse for det gamle årkl. 19.00 Tilbedelse

KALENDERJulemesser i St. Paul menighet 2006

13


messig støtte fra den norske stat. I detstore jordskjelvet – Terremoto – i 1974raste skolen sammen. Vi kom på barbakke med et stort ansvar for mennes-ker som om mulig ble enda fattigeresom følge av jordskjelvets herjinger. Vitok kontakt med Direktoratet for Utvik-lingshjelp i Oslo. Vi hadde gode samta-ler med dem, og det endte med at vi fikkanledning til å bygge en ny skole til 1million norske kroner. Vi fikk 80 pro-sent av byggesummen av den norskestat, mens vi selv skaffet til veie de siste200.000 kronene. Jeg fikk hjelp av Dennordiske bispekonferanse som stilte

med 100.000 kroner og vi fikk 100.000kroner av gode venner. Slik ble Cristia-nia finansiert, og den nye skolen blehøytidelig åpnet i 1976 med den norskeambassadøren til stede, forteller Wil-helm Hertman, som i høst feiret sitt 70-årsjubileum som fransiskaner i en al-der av 88 år.

Siden den tid har Svalene sendt ca5.000 US dollar hver måned bl.a. til lønnfor lærerne ved Cristiania pikeskole iPeru. I tillegg har Svalene finansiertnødvendige opprustinger av bygg ogmodernisering av pedagogisk materiell.Men ideen er den samme: hjelpe fattigeslik at de selv kan hjelpe andre fattigeder de bor. Svalene har et rede i Limasom stadig kan sende nye flygedyktigekull ut i et barskt samfunn.

1/1 2007 NYÂRSDAG / MARIA, GUDS MORkl 09.00 Ingen messe kl. 10.00 Messe på Marias Mindekl. 11.00 Høymessekl. 13.00 Tamilsk messekl. 18.00 Engelsk messe

7/1 2007 HERRENS ÅPENBARINGkl. 09.00 Messekl. 10.00 Messe på Marias Mindekl. 11.00 Høymessekl. 13.00 Barnemessekl. 18.00 Engelsk messe

Alle messene er i St. Paul kirke hvis ikke det står noe annet.

SVALENEFortsettelse fra side 11

14


Man kunne si at jeg er et «sentkall» som korherre. Riktignokhar jeg kjent Stift Klosterneu-

burg siden 1985 og egentlig skulle jeg hatrådt inn her sammen med Dom Mar-kus, den nåværende biskop i Oslo. Vible kjent med hverandre i 1990 da vibegge var på besøk i Klosterneuburg,men den gang var jeg usikker på mittklosterkall og begynte i stedet på pres-teseminar. I 1997 ble jeg viet til prest iWashington DC og var kapellan i en me-nighet der i nærheten. I de f̄ølgendeårene hadde jeg stadig kontakt medDom Markus. Møtene med ham var all-tid storartede opplevelser; da fikk jeghøre alle de vidunderlige historiene fraKlosterneuburg, uforglemmelige histo-rier om brødrenes gjøren og laden, somvar både morsomme og berørende.

Hva Dom Markus den gang ikke mer-ket, var hvordan jeg «misunte» ham dis-se historiene. Selv om jeg var tilfredsmed mitt liv som prest, manglet det noeder – nemlig fellesskap. Selv om detbodde og arbeidet fem prester i sammehus den gang, så var vi alle helt uav-

hengige av hverandre. Vi hadde ikkenoe felles liv, men levde hvert vårt livved siden av hverandre. Dom Markus’historier viste meg at det var mulig åleve et annerledes liv som prest.

Disse historiene viste meg noe som ersvært viktig: Et liv i fellesskap er et liv ien familie – og familie er like viktig foren prest som for andre mennesker. Deter min erfaring i klosteret. Her er visammen i en familie, og det er godt foross alle. Når en mann kommer hjem fraarbeid, har han mange oppgaver hjem-me. Der er barna som trenger tid ogoppmerksomhet, kanskje skal måltid-

Om liv og bønn i klosterfellesskapetDom Clemens Galban Can. Reg. fortellerhvordan «familielivet» i klosteret girkraft og energi. Han er kapellan i Stifts-sognet i Klosterneuburg, og var tidligerekapellan i St. Paul menighet.

De yngste korherrene iKlosterburg

15


ene forberedes og en rekke andre husli-ge gjøremål må ordnes. Slik er det ogsåi vårt klosterfellesskap. En hel rekkedaglige plikter og oppgaver i familienmå utføres. Kanskje er en av brødrenesyk og trenger besøk og oppmuntringeller ganske enkelt at noen bringer hammat på rommet. Novisene skal haundervisning. Ikke minst er det fellesbord, måltidene, viktig; det at vi er sam-men ved måltidene og snakker sammen– daglig forteller hverandre de nye his-toriene. Hver enkelt av medbrødrenehjelper til å pleie fellesskapet i kloster-familien.

Som en kristen familie er selvfølgeligden felles bønn en vesentlig del av vårtliv. Som alle kristne familier er også vipå vei til Gud, som er mål og mening foralle kristne og alle familier. Alle kristneskulle søke enheten med Gud. Derfor erdagen i klosteret preget av bønn, særligtidebønnen, som er Kirkens urgamlebønneform av hymner og Bibelens sal-mer. Vårt liv som augustinerkorherrerhar sine dypeste røtter i tidebønnensrikholdige grunn. Den hellige Leopoldstiftet vårt kloster fremfor alt med tan-ke på at vi skulle vie oss den høytideligegudstjeneste (både messen og tidebøn-

16


nen). Denne tjenesten opp-fyller vi fremdeles etter 900år, selv om vi etter hverthar fått stadig flere andreplikter, særlig innenfor sje-lesorgen. Det er for meg etstort privilegium å få lov tilå prise Gud i tidebønnen sammen medmedbrødrene og samtidig også be for deavdøde korherrene og de mange andre,som vi er forbundet med i bønn og for-bønn.

For meg personlig er vårt familieliv iklosteret en kilde til kraft og energi(mange ville si for mye energi). Det gjørdet mulig for meg å gå ut til mennes-kene og bringe dem Evangeliet. Gjen-nom et liv i fellesskap har jeg oppdageten helt ny gledesdimensjon ved sjele-sorgen, som er blitt en dyrebar skatt formeg. Denne gleden gjør det igjen mulig

for meg å gi videre det jeg selv har mot-tatt – fordi jeg vet at alt er blitt gitt meggjennom fellesskapet – ganske enkeltfordi jeg får lov å bo og virke i det.

Avslutningsvis vil jeg bare si at allefamilier begynner med en kjærlighets-historie. Det er ikke annerledes med ossordensgeistlige. For oss begynner det,selvfølgelig, med kjærligheten til Gud,som vi elsker gjennom vår kjærlighettil hverandre i kommuniteten. Dette eren vidunderlig historie. Mon Dom Mar-kus var seg bevisst, hvor viktige hanshistorier var?

Dom Elias (t.v.) og Dom Clemens, tidligere kapellaneri St. Paul menighet. Beggegav sine evige løfter 28. august i år.

Liv og bønn i klosteretArtikkelen begynner side 14

17


DET ER INNLEDNINGEN tilen salme av Karl Kjelstrup(1874–1946) som setter tonenfor samtalen med André Møl-

lerhaug. Han har vært kantor og orga-nist i St. Paul kirke siden høsten 2005.

«Vi elsker dens eldgamle minner, somlever mens slektene svinner.» Anled-ningen er de endringer som har funnetsted i kirkekoret både når det gjelderinnhold og status og det rent sangmessi-ge. Med meg har jeg en kopi av Det an-net Vatikankonsils Konstitusjon om Li-turgien, kapittelet om kirkemusikken.Den blir også et referansepunkt når visamtaler om Kirkekoret.

Innfallsvinkelen er bred. St Paul kir-ke har fem–seks uavhengige kirkekor,alle med sine helt spesielle særpreg, for-met av de forskjellige nasjonale grup-pers tradisjoner og sangskatter. Nå harvi nylig hatt konsert der samtlige kordeltok.

– Hva synes du, André, om dettemangfoldet?

– Kirkemusikkens oppgave er jo å«løfte hjertene til Herren», og å ta del iden himmelske lovsangen. Jeg synesdet er flott å arbeide i en menighet medet slikt mangfold, og at de forskjelligegrupper kan praktisere troen gjennomliturgiske uttrykk utformet i deres egenkultur. Personlig har jeg på samme tid

en lidenskap for gregorianikken, somer Kirkens «egentlige» musikalskespråk, men også for den romantiske ka-tolske kirkemusikken, der alt er liksom«over the top.» Selv om jeg er utdannetklassisk pianist, og arbeider som det, såhar jeg også et musikalsk forbilde hosAage Samuelsen.

Dette leder oss tilbake til Konstitusjo-nene om Liturgien, hvor kravet til kir-kemusikken blir utførlig beskrevet. Herkommer det tydelig frem at det er dengregorianske sang som er den romerskeliturgis egen, slik pave Benedikt påpek-te for ikke så lenge siden. Videre stårdet at andre former for kirkemusikkikke skal utelukkes, slik for eksempelden polifone, og at folkelige religiøsesanger og de forskjellige folkeslagenesmusikk skal gis behørig plass. Nå pas-ser det vel å snakke litt om den seneretids utvikling av Kirkekoret i St Paulmenighet.

– Ja det har skjedd flere ting. Som vinevnte tidligere, er de andre korene imenighetene uavhengige kor, slik somogså det gamle Pauluskoret var det. Ihøst endret vi dette, slik at dette koretnå er kirkens offisielle kor. Koret erunderlagt sogneprestens ledelse. Det vilsi også min ledelse, siden jeg er ansattfor å drive det musikalske arbeidet imenigheten. Det er dette koret som skal

Vi elsker vår Kirke, den gamle …ANDRÉ MØLLERHAUG intervjuet av Anne Samuelsen

18


ivareta og utvikle Kirkens musikalskeskatter, og det er naturlig at alt arbeidmed koret skjer i nært samarbeid medsognepresten. I mitt tilfelle er dette vel-dig berikende fordi dom Alois har sliknær og god kjennskap til liturgien, somer hans fag. I tillegg er han også sværtmusikalsk. Jeg har også hatt det privi-legium å ta timer hos Xaver Kainz-bauer, som er korallærer i Klosterneu-burg.

– Nå har du vært i vår menighet iover ett år, hvordan har det vært fordeg å komme til St Paul?

– F¯ør jeg kom hit, arbeidet jeg i tre åri Årstad og Fridalen kirker som orga-

nist og med forkjellige andre ting, blantannet barnekoret. Det å arbeide medbarnekoret var en stor glede. Jeg møttemange gode mennesker der oppe, menliturgisk sett var det mye som ikke varslik jeg syntes det skulle være. Når detgjelder det å spille og synge i kirken,har jeg drømmejobben i St. Paul, og jegliker meg bare bedre og bedre, jo merjeg kan fordype meg i den katolske li-turgien og dens musikk.

André fremhever også den nye katol-ske salmeboken, som kom i 2000.

– Den er fantastisk rik. Her er norskesalmer og folketoner, noen så gamle atde muligens har katolsk opprinnelse.Her er oversatte katolske salmer, gjerneav tysk opprinnelse, men også norskesalmer hvis tekster er nært knyttet tilBibelens. Av norske katolske salmedik-tere har Karl Kjelstrup nydelige tek-ster. Flere av hans salmer finnes i sal-meboken, ta deg en titt i den!

Fra noen sangfugler i koret pipes detom en kantor med absolutt gehør, hu-moristisk, tålmodig og som ikke er reddfor å gi sine korister utfordringer; ko-rister som gleder seg til onsdagene, for-di da er det øving.

André Møllerhaug leder med andreord et kor i vekst. Jeg spør hvordan hanser på arbeidet med koret.

– Det er hyggelig å høre at sangernetrives. Det å drive et kor er en veldig so-sial ting, og det er ganske utrolig å sehvordan koret har utviklet seg, en ut-vikling som selvf¯ølgelig har begynt førjeg kom, hos mine forgjengere i jobben.Motetter der vi ikke klarte å øve innførste linje på en kveld, kan nå, etter ettår, øves inn i sin helhet på en halvkveld. Fortsetter det slik, så lover det jo

19


bra. På den annen side må koret somhelhet fremdeles regnes som nybegyn-nere når det gjelder gregorianikken,selv om vi har medlemmer som harsunget gregoriansk i flere år. Det er der-for god mulighet å få være med også forde stemmer som ennå ikke har sungetnoe særlig gregoriansk.

– Noen siste ord?

– Det måtte være Grundtvigs parafra-se over Jesaja 35, salmen «Blomstresom en rosengård» [...] døve ører, fjerntog nær, hører frydesange [...] og denstumme jubler.» Slå den opp! Den står isalmeboken på nr. 357. Det å få stummelepper til å juble er kanskje et høyt målfor en kirkemusiker, men det er i denretningen vi skal tenke, ikke sant?

Kantor og organist André Møllerhaug synes det er ganske utrolig å se (for ikke å si høre) hvordan kirkekoret i St. Paul har utviklet seg.

Foto

: M

AR

TIN

MEL

LY

20


BENTE BRAZA er St. Paul menighetsnye leder for katekesen. Hun er et kjentansikt for de fleste. Hvis hun ikke syng-er i engelsk kor, er hun å finne i kirke-koret, i sakristiet hvor hun klargjør tilmessen eller rydder på plass etter mes-sen, lager blomsterdekorasjoner tilbryllup og et tusentalls andre småting.Sist, men ikke minst har hun i snart tiår vært aktiv i menighetens katekesear-beid.

Kapellan Moi har vært leder for dettearbeidet tidligere, og hadde dette arbei-det som en del av sin stilling. Han harsittet på sitt kontor med katekeseforbe-redelsene og ingen har sett hvor myetid dette arbeidet tar.

F¯ør Moi sluttet, ble det en liten «hode-pine» hvem som nå skulle organiseredette arbeidet. Sognepresten var klarover at Bente hadde avsluttet sitt toåri-ge katekesestudie ved Marywale Insti-tute for Catholic studies i vår og såledesvar sertifisert kateket. Hun ble et natur-lig valg til å bli forespurt om å overtaMois arbeid.

Til tross for at hun arbeider i full stil-ling på UIB, svarte hun ja til oppgaven.Arbeid med barn og unge ligger hennepå hjertet og er noe hun virkelig bren-ner for og har meget klare tanker om.

Vi som er forespurt om å være med åhjelpe til i katekesen har så vidt fått et«gløtt» av den kolossale arbeidsmengdesom hviler på lederen for katekesen

med tilrettelegging, planlegging og or-ganisering.

Gjennom menighetskontoret passererbåde ansatte, vanlige folk, nonner ogprester. Her har Bente etter endt ar-beidsdag sittet med planlegging til kate-keseundervisningen. Plutselig ble ar-beidsmengden mer synlig. Den ble for-flyttet fra Mois kontor til resepsjonenog påminnet oss andre sterkt om at ing-enting blir til av seg selv. I sommer ogfram til lenge etter skolestart satt Bentehver ettermiddag etter endt arbeidsdagtil sent på kveld med digre bunker pen-sum som skulle kopieres og settes i per-mer. Brev som skulle skrives og sendesut til f¯ørstekommunionsbarn, oppfølg-ingsbarn og konfirmanter.

Samtidig tok hun initiativ til et semi-nar for alle som har arbeidet og skal ar-beide med katekeseundervisning kom-mende år. Med sogneprestens oppmun-tring og velsignelse gikk hun løs på den-ne oppgaven også!

Lørdag 19. august : Katekeseseminari skolekantinen.

Seminaret ble innledet av den nye lede-ren for katekesen i St. Paul menighet,Bente Braza. Hun ønsket velkommenmed at hun håpet at dette seminaretkunne være startskuddet til et tetteresamarbeid mellom katekesemedarbei-derne. Ved å bli kjent, utveksle erfa-

K A T E K E S Ei St. Paul menighet

21


ringer og ha jevnlige møter, er håpet atvi alle bli flinkere i vårt arbeid. Hun baalle kursdeltakerne presentere seg og sikort noen ord seg selv.

Det var en internasjonal forsamling.Menn og kvinner fra følgende 13 landvar representert: Albania, Sri Lanka,India, Gambia, Skottland, Spania, Tysk-land, Polen, Vietnam, Norge, Mexico,USA og Kroatia. Noen hadde lang erfa-ring med katekese mens andre var nok-så uerfarne. En god blanding av unge oggodt voksne mennesker. Pedagogene do-minerte i forsamlingen, men andre yr-kesgrupper var også representert. Mer-

kantilt ansatte, en tidligere sveiser, ennonne, tannlegeassistent og …bare for ånevne noen.

SOGNEPREST DOM ALOIS kom etterpresentasjonsrunden med «Tankerrundt katekese». Han innledet med å siat han i løpet av sommeren ved å seBente i sving fra ettermiddag til kveldskjønte litt mer av arbeidsmengden Moihadde hatt eneansvar for. Nå var hansluttet, og Dom Alois uttrykte sin tak-knemlighet for at så mange var møttfram og viste interesse for katekesear-beidet i menigheten.

Bente Braza harovertatt etter Oddvar Moi som leder av katekesen i St. Paul menighet.Hun har i to år studert katekeseved Marywale Institute for Catholic studies, og er dermed sertifisert for oppgaven.

Foto: MARTIN MELLY

22


Videre understreket sogneprestenviktigheten av katekese. I første rekkeer det et foreldreansvar med den krist-ne oppdragelse (huskirken). Barn sommøter til førstekommunion og konfir-masjonsundervisning har ulike ut-gangspunkt. Det er forskjellig hvor myeopplæring barnet har fått hjemme. Imenigheten er det barn og unge framange ulike land. Dette må også tashensyn til i undervisningen, og jo stør-re mangfoldet er blant katekesemedar-beiderne, jo større mulighet for å nå såmange som mulig. Det er derfor sværtpositivt at medarbeiderne gjenspeilersammensetningen i hele menigheten.

Gjennom å satse mer aktivt på barneog ungdomsarbeidet er det sognepres-tens håp at denne gruppen føler seg merhjemme i kirken. Han takket de frem-møtte for deres svar på det kall det er åarbeide for og med barn og unge, og baom at dette arbeidet måtte bli til velsig-nelse for hele menigheten.

EWA BIVAND tok deretter hele for-samlingen ned i auditoriet, hvor hunhadde en flott «powerpoint»-presenta-sjon og foredrag om «Ungdomsarbeid iOKB».

Hun snakket også om egen erfaringmed tenåringer og hvordan de ofte gri-pes av evangelisering. De unge måbli engasjert for å la seg engasjere. Den-ne tiden i livet da vi ofte ser i sort / hvittog har behov for klare svar, tydeligevoksne og et sted hvor de unge kan tref-fes. Ewa viste bilder fra Mariaholm iØstfold. Dette er et sted hvor unge men-nesker kan dra på leir om sommeren ogmøte unge katolikker fra hele landet,

og hvor lederne er en sammensetningav unge og gamle. Hun fortalte også omsin svært positive erfaring fra St. Ey-stein i Bodø den gang hun kom til Nor-ge. En menighet med stort fellesskap påtvers av generasjoner. Hun utrykte øn-ske og håp om at man kunne nå ung-dommen i større grad også i St. Paulmenighet og at vi må jobbe aktivt for åholde på ungdom som er ferdig med sinskolegang på St. Paul, og som begynnerpå videregående.

Messe for alle var det klokken 12. Herdeltok kursdeltakere samt 10. klassekonfirmanter med sine ledere.

DOM LUKAS informerte om «Ekko», etkurs i katolsk tro. Dette kurset er enfordypning i den katolske tro. Først ogfremst blir det arrangert med tanke påkatekesemedarbeidere, men andre somer interessert kan også delta. Kursetblir en gang i uken og vil foregå på eng-elsk. Det er 11 kurskvelder à halvannentime.

Takk fortjente Mr. Brody for deiligmat. Innbydende og velsmakende varden. Måltidet fikk stemningen opp yt-terligere noen hakk, og bidro til godthumør blant kursdeltakerne.

ROSALIN NARUM kom som spesieltinvitert til seminaret. Hun er leder forkatekesen i St. Svithun menighet i Sta-vanger. Hun innledet med å referere tilpave Johannes Paul II som selv var me-get direkte i møte med barn og unge, ogsom oppfordret til evangelisering ogmente dette var den rette måten å nå deunge.Dette er utgangspunktet og inspi-rasjonen for St. Svithuns katekesear-

23


beid. Hun understreket viktigheten avå ha kateketer som fulgte retningslin-jene for katekesen.

De har selv erfaring med at seminarog møter for katekesemedarbeidere erfruktbart, og hun tror St. Paul er på rettspor ved å ha startet et mer systematiskarbeid med katekese, både med henholdtil kurs, men også prestenes understre-ning av betydningen av dette arbeidet.

Prestenes støtte er ifølge Rosalins er-faring helt uvurderlig. De kan signali-sere overfor menigheten at det er viktigmed oppfølging, at man må møte presisog de antall ganger som er påkrevd. Vi-dere at prestene oppfordrer menighetentil forbønn for katekese-medarbeiderne.

Økonomisk støtte er også nødvendigfor å kunne gjennomføre en del sosialeaktiviteter.

ANNELINE MELLIN-OLSEN var sisteforedragsholder, som med innlevelse ogstort dramaturgisk talent fortalte om«Evangelieforklaring». Under høymes-sen er det hun og hennes medarbeideresom har søndagsskole for barn i menig-heten. Hun ønsket ikke selv å settenoen øvre aldersgrense for når manslutter å gå til evangelieforklaring.Hennes egen erfaring er at det kommerav seg selv. Noen litt eldre barn kan joogså hjelpe de litt yngre med små prak-tiske oppgaver og lignende.

Hun holdt et annerledes og gripendeforedrag om hvordan man møter deminste barna. Hun understreket ogsåhvor mye man selv fikk ved å gi. Ettblikk på henne var nok til å forstå hvahun mente. Presis kl. 15.45 etter Bentesoppsatte timeplan var kurset over.

ELIZABETH MELLY

St. Paul Menighets nye nettsiderHer kan du finne:

NyheterNyttig informasjon

Navn og adresser fra menighetenVakker kormusikkMenighetsbladet

BildearkiverPortal til andre ressurser

GÂ til http://bergen.katolsk.no/ for en vakker opplevelse

B–PostabonnementReturadresse: ST. PAUL KIRKENygårdsgaten 3, 5015 BERGEN

VVeedd ffllyyttttiinngg,, hhuusskk åå mmeellddee aaddrreesssseeffoorraannddrriinngg!! Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men sendes tilbake til avsender med opplysning om den nye adressen.

VVIIKKTTIIGGEEtteelleeffoonn--NNUUMMMMEERR

Sparebanken Vest: 3624.07.60031

Sognekontoret menighetssekretæren telefon 55 21 59 50

Sogneprest Dom Alois Arnstein Brodersen Can. Reg.

Telefon i Parkveien 55 30 80 21 • mobiltelefon 48 27 72 82

Pater Jagath Premanath Gunapala O.M.I.

Telefon 55 21 59 68 • mobil 41 46 87 40

Dom Lukas Lorf-Wollesen Can. Reg. mobiltlf.: 97 60 53 27

Diakon Gunnar Wicklund-Hansen 55 21 59 55 • p. 55 96 13 24

Diakon Henrik von Achen arbeid 55 58 31 20 • privat 55 16 27 38

St. Paul skole telefon 55 21 59 00

Vaktmester Paul Nguyen tlf. 55 2159 50 • mobiltelefon 90 98 2092

Søstrene Marias Minde telefon 55 55 99 60

Missionaries of Charity– Mor Teresa-søstrene–telefon 55 21 59 70

Søstrene Voss telefon 56 51 25 10

Documents

Paul blad 05 2 (Page 1) - Den katolske kirkebergen.katolsk.no/wp_documents/Men_blad_2006.12.pdf · dere til prest eller di-akon. Det har ikke alltid vært lett, sær-lig med tanke