Petroleumsnæringens bidrag til MAREANO – og vice versa

By

Harald Brunstad Lundin Norway AS

Sea bed mapping program: Shallow gas, shallow sediments and the environment

Lundin Norway – en oversikt Lundin Norway etablert 2004 Har siden dette opparbeidet en portfølge på 60 letelisenser 9 av lisensene er i Barentshavet. Lundin boret den første funnbrønnen på Johan Sverdrup feltet i 2012 Lundin gjorde Gohtafunnet i 2013 Lundin gjort flere andre funn

Johan Sverdrup Alvheim (modnet fram til et oljefunn av Lundin) Volund Edvard Grieg Gaupe Apollo Bøyla Gohta Skalle Salina

Lundin er en aktiv bruker av MAREANO-produkter, særlig kartdelen

Lundins Norway’s Kjerneområder

Gohta -funnet

Johan Sverdrup -funnet

Snøhvit

Johan Castberg -funnet

Hva kan MAREANO bidra med for petroleumsnæringen?

Gi viktige bakgrunnsdata for planlegging av havbunnskartlegging i nye områder.

Gir en utmerket database som gir en pekepinn på forhold relevant for letelisensene og deres nærområder.

Naturlige havbunns-sedimenter og sedimentære prosesser Økosystemer og nøkkelarter Menneskelig påvirkning

MAREANO has dekket store områder med multistråle ekkolodd og tilhørende vannkolonnedata. MAREANO kan gi store økonomiske besparelser ved synliggjøring av viktige problemstillinger allerede før aktivitet starter.

MAREANO’s –kartdatabase gir viktige referansepunkter og informasjon om hva som bør ha fokus allerede forut for aktiviteten starter

Kjemiske parametre (eks. PAH) Fisk og gyteområder

Kontinuerlig forbedring av MAREANO’s kart og database

Studieområde på gammelt kart Studieområde på nytt kart

Planlagt tokt November 2013

Område med gass-søyler, Troms III. Studieområde Areal: 1.375 km2

Fra NGU

Dybdedata og vannkolonnedata fra Kartverket, NGUs tolkninger viser store gasslekkasjer. Verdifullt at områdene rundt også er dekket med multistråle, dermed kan Lundin velge et optimalt område for sine undersøkelser. Ved bruk av data fra MAREANO oppnår Lundin en besparelse på minst 2.5 mill. kr.

Planlagt Tokt November 2013, Eksempel på at Oljeindustrien kan dra nytte av bruk av data fra Mareano

Multistråle ekkolodd-data Spesielt verdifulle data for petroleumsnæringen

Studieområde

Hvordan kan petroleumsnæringen bidra til MAREANO?

Kan bidra med mye og detaljerte data Datakilder

Data fra obligatorisk arbeid i letelisenser Data fra F&U

Data typer

Multistråle-ekkolodd bathymetri Visuell observasjon from ROV and AUV Arter Forekomst og flekkvis fordeling av arter Biotopkarakterstikk

Sedimentkarakteristikk fra prøvetakning Havbunnsprøver Kjemisk analyse av havbunn Menneskelig påvirkning av havbunn

A. Miljø-grunnlagsundersøkelser

Ved beslutning om boring eller utbygning Havbunnskartlegging i området rundt lokaliteten ROV inspeksjon ~106 letebrønner boret til nå i Barentshavet, (for hele sokkelen er det ca. 1500) Miljøtilstanden på havbunnen Kartlegging av arter Prøvetakning av sedimenter Kjemisk analyse

B. Borestedsundersøkelse (site survey) Kartlegging med multistråle ekkolodd på og ved planlagte borelokasjoner Kartlegging med sidesøkende sonar og ROV Høyoppløselig seismikk

Dette utgjør en betydelig datamengde

Kan potensielt bli implementert i MAREANO-databasen

Observasjoner og kjøremønster Fra visuell ROV-undersøkelse Foto fra visuell ROV undersøkelse

Tungmetall analyser fra prøvetakning Multistråle ekkolodd data fra borelokasjon På Skallefunnet i Barentshavet

Data fra obligatorisk arbeid i letelisenser

Brønner med grunnslagsundersøkelser Barentshavet

1. Bevegelse og tilstedeværelse av olje og gass i og fra undergrunnen. 2. «Geohazards» som grunne gasslommer og plutselige naturlige gassutstrømninger. 3. Miljøet på havbunnen.

Grunn gasslomme Havbunnsmiljøet

Olje og gass i undergrunnen

Naturlig gass utstrømning

Lundins F&U program : «Shallow gas, shallow sediments and the environment»

• Et ønske om å finne ut mer om havbunnen i områder der Lundin har lisenser. • Flere sub-prosjekter der mange forskere er involvert (PhD, Post Doc and MSc).

• Initiert i 2007.

• Mest fokus har så langt vært i Barentshavet.

• Videreføres nå i Nordsjøen.

Samme data gir ny, verdifull informsjon om flere aspekter

Bruk av samme kartleggings- metoder til flere formål:

«Three in one»

Ambisjoner Lundin ønsker å tette kunnskapshull på et tidlig stadium.

Dokumentasjon av forholdene på havbunnen så detaljert som mulig. Initiere og stimulere utvikling av metodikken som gir best mulige og raskt tilgjengelige data. Samarbeid med akademiske og kommersielle aktører.

Utvikle en felles og åpen kunnskapsplattform som man kan enes om.

Kommunisere resultater gjennom akademiske og andre relevante fora. Kontinuerlig søke etter “better practice”. Dele relevante data med MAREANO og andre vitenskaplige miljøer.

Innsamlede data Mange titalls millioner er brukt på datainnsamling og studier siden 2007. >3000 km2 multistråle ekkolodd-data i Barentshavet. 100’talls km2 med høyoppløselighets syntetisk aperture sonar-data (HISAS) ~1million optiske foto innsamlet fra AUV ~400 havbunnsprøver er tatt

Grab, gravity core og box core sediment prøver, og ROV push core Karbonatskorpe

Havis- funnet

Johan Castberg- funnet

Snøhvit- feltet

Gohta- funnet

Lundins F&U program : «Shallow gas, shallow sediments and the environment»

50 km

Studieområde

Lundin lisenser

Studie område

Hammerfest

Flere sub-prosjekter Samarbeid mellom flere aktører med varierende akademiske interesser

Lundin lisenser

Lundin lisenser

Studieområder i Barentshavet og samarbeidspartnere.

Data innsamling prøvetakning og oppbevaring av prøver.

Lundin og partner lisens seismikk Annen frigitt seismikk

Hugin Side scan sonar, sub bottom profiler salinity, temperatur CH4 sniffer, og foto

Bug lab for preservering av mikrobielle prøver ROV foto inspeksjon og Sampling Dropp kjerner og grabb prøver

Oljeflak fra Satellittdata

Regionale og høy oppløselige 2D data

PCable høyoppløselig 3D seismikk Mulitistråle ekkolodd og TOPAZ data

3D data

Released data and data bought from several Vendors Kommersielle data

En holistisk tilnærming - observasjoner på en vid størrelses-skala, «Fra Extra Terrestriell til Molekylær».

Conventional 3D Seismic

Regional 2D seimic

SAR satellite data

Mega scale

Meso scale

Resolution (detail order)

P Cable Seismic

High Resolution 2D Seismic

Multibeam echosounder and Topaz

Hugin side scan sonar and depth penetrating echo sounder

Hugin Photography patchwork

Reference (LU10-04)

C O P O O

O H

O H O

O

R '

C R

O

O O -

ROV Video inspection

Physical scanning of cores

Micro scale

Microbial analysis

Chemical analysis

Scal

e

Prøve-preparering ombord På M/S HU.Sverdrup

Dyp gass observert fra seismikk kan av og til knyttes til forkastninger og gass-søyler fra havbunnen.

Seismisk flatflekk ved mulig gass/olje-kontakt

Gas søyle langs Forkastning i Dype sedimenter

10

5

10

5

Gass-søyle seen from sea bottom

? ?

Loppa high Johan Castberg Salina

Gohta

5-10

Gass-søyler fra havbunn knyttet til dype forkastninger

Prøvetakning av naturlig gass og sedimenter i Barentshavet og i Nordsjøen.

Karbonatskorpe prøvetatt av ROV

Utfelling datert l 14000 to 9000 år BP

Gasbobler samles opp

ROV for prøvetakning av gass og skorper

Observasjon • Gassutstrømning, bakteriematter og karbonatskorper Målsetting • Avklare aldersforhold på naturlig gass- og evt. oljestrøm • Innsamling av høykvalitetsdata egnet til avansert analyser Gassutstrømning: • Karbonatskorper og bakteriematter er resultat av gassutstrømning • Skjedde i stor skala rett etter istiden (14000-9000 år BP) • Strømning Fortsetter i begge områder i dag, men i mindre skala Gevinst • NGU og andre aktører får økt kunnskap om naturlige prosesser, inkludert utstrømning av

klimagasser • Lundin får økt kunnskap om petroleumssystemer i undergrunnen

Prøvetakning av gassholdige sedimenter med bakteriebelegg vha. PUSH-Core

Nordsjøen, «Alvheimkanalen»

Prøvetakning av gassbobler

15

Foto moasikk av 30 foto • Sømløs spleising av foto • Balansert svart/hvitt skalering • Høyoppløselig

85m

Fargefoto er snart mulig!

Pågående utvikling av metode for å lage bedre fotomosaikk av enkeltbilder.

Karbonatskorpe-område Mosaikk fra optiske foto

Karbonatskorpe-område Fra syntetsik aperture sonar

MAREANO Back Scatterdata fra studieområdet i Troms III

Lundins F&U-tokt til Troms III. November 2013 • Samarbeid med Ecotone til testing og

utvikling av deres UHI-teknologi.

• UHI kamera montert på ROV • Metoden har vært foreslått testet av

MAREANO

• Lokaliteter valgt ut fra Mareanos kartgrunnlag kombinert med AUV og ROV data

• Undersøke lokaliteter nær gass-søyler og ansamlinger av bunndyr av ulike typer

• Utvikling av metoder for en bedre og raskere dokumentasjon av fauna- og miljøforhold på havbunnen

Ulike organismer og objekter har et karakteristisk fargespekter

Ecotones UHI kamera monteres på DNV’s ROV for visuell kartlegging.

Hardbunn

Bløt bunn

Utvidede havbunnsstudier og bilateralt samarbeid gir en vinn-vinn situasjon for aktørene.

Lundin og andre oljeselskaper oppnår bedret dokumentasjon og forståelse av:

Strømningene av gass og olje gir bedre letemodeller for petroleum. Grunn gass/naturlig gassutstrømning som et faremoment ved leteboring . Miljøforholdene før boreaktivitet startes.

Gjensidig tilgang kan gi bedre datadekning og store kostnadsbesparelser for selskaper og MAREANO

MAREANO får multistråledata verdt 5.5 mill. kr fra Barentshavet/Lopphøgda til gjennom Lundin. MAREANO har et årlig budsjett på 100 millioner som kommer næringslivet til gode. Lundin sparer minst 2.5 mill. kr. i 2013 på bruk av MAREANO-data.

Samarbeidsprosjektet mellom Lundin, FFI, NGU og andre aktører bidrar til:

En bedre forståelse av prosessene i havområdene. Dokumentasjon av naturlig klimagassutstrømning rett etter istiden fram til i dag. Mer detaljer om livet på havbunnen. Offentlige aktører og oljebransjen spiller hverandre gode. Ved å dele data får en maksimalt ut av disse. Produksjon og publisering av internasjonalt anerkjente forskningsresultater.

Felles kunnskapsplattform har en merverdi.

Gir optimal forvaltning og verdiskapning for samfunnet og de som utnytter ressursene (Bærekraftig utvikling).

Oljeindustrien og MAREANO/forvaltningen har gjensidig nytte av en slik plattform. Ulike aktører med forskjellige meninger om petroleumsaktivitet får et best mulig felles kunnskapsgrunnlag. Dette er i seg selv er konfliktdempende. Diskusjon av felles data gir mulighet for se forholdene med nye øyne. Oljeindustrien har en felles databank (Petrobank). Relevante miljødata fra oljeindustrien kan forvaltes på en tilsvarende måte, og gjøres tilgjengelig for nasjonal forvaltning og forskningsinstitusjoner. Vitenskapelig og metodisk samarbeid mellom industri og forskning øker den nasjonale kompetansen som trenges for å fortsette en bærekraftig verdiskapning fra Norges petroleumsressurser. Økonomisk verdi av dette er vanskelig å fastsette, men vil være betydelig.

Slutt

Bakgrunn: Andenes i mars