PL 359 Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for

PL 359

Søknad om tillatelse etter

forurensningsloven for boring og

komplettering av produksjons- og

vanninjeksjonsbrønner på Solveig-

feltet

Rigg: West Bollsta September 2020 | Dokument nummer: 008085

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring og

komplettering av produksjons- og vanninjeksjonsbrønner på

Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 2 av 75

Tittel: Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring og komplettering av produksjons- og vanninjeksjonsbrønner på Solveig-feltet

Dokument nr. 008085

Dokument dato 15.09.2020

Versjon nr. 01

Document status Final

Forfattere: Navn: Signatur:

Astrid Pedersen, Environmental Advisor

Verifisert: Navn: Signatur:

Axel Kelley, Environmental Advisor

Trym Elseth EGTB D&C Lead Engineer

Godkjent: Navn: Signatur:

Arve Huse Drilling Engineer Manager



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 3 av 75

1 Sammendrag

I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Energy

Norway AS (LENO) om tillatelse etter forurensningsloven vedrørende boring og komplettering av tre

produksjonsbrønner og to vanninjeksjonsbrønner på Solveig-feltet i utvinningstillatelse PL 359.

Brønnene skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Bollsta. Forventet oppstart av

boreoperasjonene er Q1 2021, men dette vil kunne endres på grunn av optimaliseringer i prosjektet

og riggens leteboringsprogram. Estimert varighet på borekampanjen er 361 dager.

Foreliggende søknad gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier, utslipp av renset

oljeholdig vann til sjø, utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for aktiviteten. Kaks

med vedheng av vannbasert borevæske vil slippes til sjø, mens borekaks med vedheng av oljebasert vil

sendes i land for avfallsbehandling.

Brønnene skal bores igjennom ustabile formasjoner, det er derfor planlagt å benytte oljebasert

borevæske i 17 ½"- og 12 ¼"-seksjonene i alle brønnene. For 8 ½″-seksjonene, samt for nedre

komplettering, inngår opsjoner for bruk av oljebaserte væsker samt bruk og utslipp av vannbaserte

væsker. En oversikt over omsøkte mengder kjemikalier for planlagt boreprogram uten opsjoner (base

case) er vist i Tabell 1-1. Tabell 1-2 viser omsøkte mengder kjemikalier dersom alle vannbaserte

opsjoner, dvs scenariet som gir høyest utslipp til sjø, benyttes.

Tabell 1-1. Estimert forbruk og utslipp av kjemikalier (målt som stoff) for boring av fem brønner samt væsker i

ventiltrær og nedihullsutstyr, gitt den kombinasjonen av opsjoner som gir mest utslipp til sjø.

Kjemikalie forbruk (tonn) Kjemikalieutslipp (tonn)

Grønne Gule

Røde Grønne Gule

Røde Gul/Y1 Y2 Gul/Y1 Y2

21 133,5 3 957,7 96,0 824,5 11 624,1 732,5 2,0 0

Tabell 1-2. Estimert forbruk og utslipp av kjemikalier (målt som stoff) for boring av fem brønner samt væsker i

ventiltrær og nedihullsutstyr, gitt den kombinasjonen av opsjoner som gir størst forbruk av oljebasert borevæske.

Kjemikalie forbruk (tonn) Kjemikalieutslipp (tonn)

Grønne Gule

Røde Grønne Gule

Røde Gul/Y1 Y2 Gul/Y1 Y2

18 171,3 5 574,2 161,8 378,8 5569,7 217,5 2,0 0

Dersom det benyttes oljebasert borevæske i 17 ½"-, 12 ¼"- og 8 ½″-seksjonene (inkludert et pilothull)

samt for nedre komplettering for alle fem brønnene, er forbruket av oljebasert borevæske estimert til

13 051 tonn, fordelt på 6 883 tonn grønne og 5 176 tonn gule og 992 tonn røde kjemikalier.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 4 av 75

Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering på boreriggen. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er

gitt i Tabell 1-3.

Tabell 1-3. Estimerte utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering under den planlagte aktiviteten.

Aktivitet Varighet

(døgn)

Utslipp i tonn

CO2 NOX nmVOC SOX CH4

Utslipp til luft fra kraftgenerering 361 48 922 193 77 15 -

Lisensen er lokalisert i midtre deler av Nordsjøen. Blokken der aktiviteten vil foregå er ikke underlagt

noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten. Fiskeriaktiviteten i området er relativt lav,

den planlagte aktiviteten forventes derfor ikke å være til hinder for fiskerier i området.

Det er gjennomført en miljørisikoanalyse (DNV GL, 2019) og en beredskapsanalyse (Lundin Energy

Norway AS, 2020) for boring og komplettering av brønnene som skal bores på Solveig-feltet.

Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelser for de planlagte aktivitetene er en utblåsning i forbindelse

med boring av brønnene. Dersom det skulle forekomme en utblåsning fra aktiviteten, vil utslippet

spres med vind- og havstrømmer.

Miljørisikoanalysen viser at risikoen knyttet til boreaktiviteten på Solveig-feltet ligger innenfor

selskapets akseptkriterier. Den konkluderer med at sjøfugl på åpent hav er utsatt for høyest miljørisiko

(9,8 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade i vintersesongen), målt mot akseptkriteriet for en

enkeltaktivitet. Det er havsule populasjonen som er utsatt for størst miljørisiko. Risikoen for øvrige

sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitat er lavere.

Beredskapsanalysen som ble gjennomført beskriver beredskapsbehovet på åpent hav (barriere 1 og 2)

og i kyst- og strandsonen (barriere 3 og 4). Barrierene på åpent hav skal ifølge LENO sine interne

krav, ha kapasitet til å håndtere tilgjengelig emulsjonsmengde. Dimensjonerende emulsjonsmengde

for den planlagte aktiviteten er 4 297 m3/dag (sannsynlighetsvektet rate), mens dimensjonerende

drivtid til land er 4,3 døgn (vintersesongen). Analysen viser at seks NOFO-systemer er tilstrekkelig

for å håndtere dimensjonerende emulsjonsmengde på åpent hav. Første system vil være på plass etter

10 timer og fullt utbygd barriere vil være på plass innen 24 timer. Beredskapsbehovet i kyst og

strandsonen er åtte kystsystem med nominell opptakskapasitet på 80 m3/døgn.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 5 av 75

2 Innholdsfortegnelse

1 Sammendrag ............................................................................................................................. 3

2 Innholdsfortegnelse .................................................................................................................. 5

3 Forkortelser og definisjoner .................................................................................................... 7

4 Innledning ................................................................................................................................. 8

4.1 Rammer for aktiviteten .............................................................................................................. 8

4.2 Plan for feltutbyggingen ............................................................................................................. 9

4.3 Endringer i forhold til konsekvensutredningen ........................................................................ 11

5 Aktivitetsbeskrivelse .............................................................................................................. 12

5.1 Generelt om aktiviteten ............................................................................................................ 12

5.2 Boreplan ................................................................................................................................... 12

5.3 Bore og brønnaktiviteter .......................................................................................................... 18

5.3.1 Boreprogram for en produksjonsbrønn (basert på brønn 16/4-BA-1 H/AH) ........................... 18

5.3.2 Boreprogram for en vanninjeksjonsbrønn (basert på brønn 16/4-BE-1 H) .............................. 20

6 Utslipp til sjø ........................................................................................................................... 21

6.1 Generelt .................................................................................................................................... 21

6.2 Vurdering av kjemikalier og utslipp ........................................................................................ 21

6.2.1 Borekjemikalier ........................................................................................................................ 21

6.2.2 Sementeringskjemikalier .......................................................................................................... 23

6.2.3 Komplettering .......................................................................................................................... 23

6.2.4 Sporstoff ................................................................................................................................... 24

6.2.5 Kjemikalier i brønn- og havbunnsutstyr .................................................................................. 25

6.2.6 Riggkjemikalier ........................................................................................................................ 26

6.3 Borekaks ................................................................................................................................... 27

6.4 Oljeholdig vann og sanitærvann............................................................................................... 29

6.5 Oljeholdig vann ........................................................................................................................ 29

6.6 Kjemikalier i lukket system ..................................................................................................... 29

7 Utslipp til luft .......................................................................................................................... 31

7.1 Utslipp fra kraftgenerering ....................................................................................................... 31

8 Avfall ....................................................................................................................................... 32

9 Operasjonelle miljøvurderinger ........................................................................................... 33

9.1 Naturressurser i influensområdet ............................................................................................. 33

9.1.1 Fisk ........................................................................................................................................... 34

9.1.2 Fiskerier ................................................................................................................................... 34

9.2 Miljøvurdering av operasjonelle utslipp under boring, komplettering og P&A ...................... 36

10 Miljørisiko............................................................................................................................... 37

10.1 Etablering og bruk av akseptkriterier ....................................................................................... 37

10.2 Inngangsdata for analysene ...................................................................................................... 37

10.2.1 Lokasjon og tidsperiode ........................................................................................................... 37

10.2.2 Oljens egenskaper .................................................................................................................... 38



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 6 av 75

10.2.3 Utblåsningssannsynlighet/ aktivitetsnivå ................................................................................. 39

10.2.4 Definerte fare og ulykkessituasjoner ........................................................................................ 40

10.3 Drift og spredning av olje ........................................................................................................ 42

10.4 Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen ........................................................................ 48

10.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten ............................................................................................. 49

11 Beredskap mot akutt forurensning ....................................................................................... 53

11.1 Krav til oljevernberedskap ....................................................................................................... 53

11.2 Analyse av dimensjoneringsbehov ........................................................................................... 53

11.3 Dispergering ............................................................................................................................. 55

11.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp .................................................. 56

11.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensning ........................................................................... 57

12 Utslipps- og risikoreduserende tiltak ................................................................................... 58

13 Referanseliste .......................................................................................................................... 59

14 Vedlegg .................................................................................................................................... 60

14.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier .............................................................. 60



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 7 av 75

3 Forkortelser og definisjoner

BOP Utblåsningssikring (blowout preventer)

CTS Transportsystem for borekaks (cuttings transport system)

ECD Effektiv sirkulasjonsdensitet (ekvivalent circulations density)

IR kamera Infrarødt kamera

HCR Hydraulisk kontrollruter (Hydraulic control router)

HOCNF Harmonized offshore chemicals notification format -

økotoksikologisk dokumentasjon for kjemikalier til bruk i

offshorebransjen

LSOBM Oljebasert borevæske med lavt innhold av fast stoff (low solids oil

based mud)

LSWBM Vannbasert borevæske med lavt innhold av fast stoff (low solids water

based mud)

LMS Lundin management system

LENO Lundin Energy Norway AS

MD Målt dybde

MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007)

MSL Mean sea level – gjennomsnittlig havnivå

OLF Oljeindustriens landsforening (nytt navn – Norsk olje og gass,

NOROG)

NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskap

NOROG Norsk olje og gass

OBM Oljebasert borevæske (oil based mud)

PL Utvinningstillatelse (produksjonslisens)

PUD Plan for utbygging og drift

RKB Rotary kelly bushing - brukt som dybdereferanse på boredekk

ROV Remotely operated vehicle

SAR Search and rescue – redningstjeneste

SAGE Scottish area gas evacuation

SEAPOP SEAPOP er et landsdekkende program for overvåking av sjøfugl langs

hele kysten av Norge og i tilstøtende havområder

SVO Særlig Verdifulle Områder

TFO Tildeling i forhåndsdefinerte områder

TVD Totalt vertikalt dyp

TVD RKB Totalt vertikalt dyp under boredekk

VØK Verdsatt Økosystem Komponent

WBM Vannbasert borevæske (Water Based Mud)



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 8 av 75

4 Innledning

I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Energy

Norway AS (LENO) om tillatelse etter forurensningsloven til boring og komplettering av fem brønner

på Solveig-feltet i lisens (heretter PL) 359. Tidligste forventede oppstart er Q1 2021. Endelig

oppstartsdato vil avhenge av optimaliseringer i prosjektet samt riggens leteboringsprogram. Forventet

varighet på borekampanjen er 361 dager.

Første utbyggingstrinn på Solveig-feltet (opprinnelig navn Luno II) omfatter både boring av

produksjons- og vanninjeksjonsbrønner og installering av en produksjonsrørledning, en rørledning

for vanninjeksjon, en rørledning for gassløft og en kontrollkabel (umbilical), alle ca 20 km lange.

Foreliggende søknad omfatter kun produksjonsboring på feltet. Tillatelse for installering og

klargjøring av havbunnsutstyr er allerede mottatt, (Miljødirektoratet, 2020) mens opprenskning og

oppstart av brønnene samt selve produksjonen vil omsøkes inkludert i rammetillatelsen for Edvard

Grieg plattformen.

4.1 Rammer for aktiviteten

Solveig-feltet ligger i PL 359 som er innlemmet i Edvard Grieg Unit. Lisensen omfatter deler av blokk

16/4 og ligger i sørvestlige del av Utsirahøyden i Nordsjøen om lag 19 km sør for Edvard Grieg-feltet.

Sjøbunnen domineres av grus og sand med et topplag løs sand og sporadisk innslag av leire.

Info om rettighetshavere, tildeling samt dato for godkjenning av Plan for Utbygging og Drift (PUD)

er gitt i Tabell 4-1.

Tabell 4-1. Lisensenes rettighetshavere, tildeling, godkjenning av PUD

Lisens PL 359

Lisensinnehavere

Lundin Energy Norway AS: 65%

OMV (Norge) AS: 20%

Wintershall DEA Norge AS: 15%

Tildeling Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2005

Første funn på feltet Letebrønn 16/4-6 S i 2013

Godkjenning av PUD 26.06.2019

Feltet ligger om lag 168 km fra kystlinjen (Utsira i Rogaland), og 18 km sør for Edvard Grieg-

plattformen (Figur 3-1).



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 9 av 75

Figur 4-1. Oversiktskart – Solveig-feltet i PL 359

Det foreligger ingen restriksjoner til omsøkt aktivitet slik det er nedfelt i lisensen eller i

forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (Miljøverndepartementet, 2013). Det er heller ikke

identifisert noe konfliktpotensial for den planlagte aktiviteten med miljø- eller fiskeriressurser i

regionen. Avstanden til nærmeste tobisfelt er ca. 61 km og det er vurdert at den planlagte aktiviteten

utgjør lav risiko for tobis. Solveig-feltet ligger ca. 16 km nord for ytre grense av SVO gytefelt makrell.

4.2 Plan for feltutbyggingen

Solveig-feltet bygges i første omgang ut med tre oljeproduserende brønner og to brønner for

vanninjeksjon. Brønnstrømmene vil ledes til Edvard Grieg-plattformen for prosessering. Oljen vil

eksporteres til Stureterminalen sammen med øvrig olje fra plattformen, mens gassen vil eksporteres

via rørledningssystemet Scottish area gas evacuation (SAGE) til britisk sektor sammen med øvrig

gass fra plattformen. Produsert vann vil injiseres i tråd med Edvard Grieg-feltets produsert vann

strategi.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 10 av 75

Skisser som viser Solveig-feltet og plassering av havbunnsutstyret er vist i Figur 4-2.

Figur 4-2. Utbyggingen av Solveig-feltet med kontrollkabel (svart), produksjonsrørledning (grønn), rørledning for

gassløft (rød) og rørledning for vanninjeksjon (blå).

Solveig-funnet omfatter fire segmenter, A, B, C og D. Første fase av utbyggingen omfatter boring av

brønner i segmentene B og C, som begge spenner over reservoarene Synrift og Outer wedge (Figur

4-3).

Figur 4-3. Brønnprofiler for brønnene planlagt på Solveig-feltet. De heltrukne grønne linjene viser

produksjonsbrønnene mens de heltrukne blå linjene viser vanninjeksjonsbrønnene. De stiplede linjene viser

brønner som vil boret dersom det besluttes å gjennomføre en fase to av utbyggingen.

Utbyggingen ligger i et område med forekomster av grunn gass. En pilothull-kampanje sommeren

2019, med boring av pilothull på alle brønnlokasjonene, avdekket ikke grunn gass på de planlagte

lokasjonene (Lundin Norway AS, 2019b).



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 11 av 75

Oljeprodusentene er planlagt som horisontale brønner med lange horisontalseksjoner i reservoaret for

å maksimere produktiviteten, dekke mest mulig av området og krysse så mye som mulig av

stratigrafien. Alle oljeprodusentene vil kompletteres med sandskjermer og ha gassløft.

Vanninjeksjonsbrønnene er også planlagt som horisontale brønner med lang horisontalseksjon

komplettert med sandskjermer.

4.3 Endringer i forhold til konsekvensutredningen

Endringer i forhold til konsekvensutredningen for Solveig (Lundin Norway AS, 2018) er beskrevet i

et underlagsdokument (Lundin Norway AS, 2019). Dette ble utarbeidet som vedlegg til PUD for

Solveig-feltet.

Siden PUD har det vært ytterligere en endring relevant for ytre miljø. Basert på en totalvurdering er

den opprinnelige hydraulikkvæsken i hydraulikksystemet, Oceanic HW 443, erstattet med Transaqua

HC 10. Byttet eliminerer risikoen for dannelse av hydrat ved lekkasje av gass inn i hydraulikksystemet

og den nye hydraulikkvæsken gir tilsvarende nedstengningstid som Oceanic HW 443. LENO vurderer

produktet til å være gunstig for det marine miljø på grunn av lavere innhold miljøbetenkelige stoff

samt lavere iboende giftighet enn alternativet. En redegjørelse for byttet av hydraulikkvæske ble sendt

Miljødirektoratet 20.01.2020 (Lundin Norway AS, 2020a).



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 12 av 75

5 Aktivitetsbeskrivelse

5.1 Generelt om aktiviteten

Basisinformasjon for aktivitetene er gitt i Tabell 4-1.

Tabell 5-1. Generell informasjon om aktiviteten.

Parameter Verdi

Utvinningstillatelse PL 359

Organisasjonsnummer for Solveig-feltet 922 567 700

Vanndyp 100 ± 1 m MSL

Avstand til land ca. 169 km (Utsira i Rogaland)

Varighet på boreoperasjonene: 361 dager

Total borelengde 26 132 m

For to av produksjonsbrønnene er det planlagt å bore pilothull inn i reservoaret. Dette for å optimalisere

plasseringen av reservoarseksjonene til produksjonsbrønnene. Pilotbrønnene vil plugges tilbake og de

respektive produksjonsbrønnene vil bores som sidesteg til pilotene.

Tabell 5-2. Lokasjoner for produksjons- og injeksjonsbrønnene på Solveig-feltet, UTM koordinater (ED50 / UTM

Zone 31 North).

Brønnbetegnelse E - W [m] N - S [m] Longitude Latitude

Prod.

Brønner

16/4-BA-1 H (pilotbrønn)/

16/4-BA-1 AH 453 867 6 505 580 E 2° 12' 15.3633'' N 58° 41' 11.8051''

16/4-BB-1 H (pilotbrønn)/

16/4-BB-1 AH 453 587 6 505 320 E 2° 11' 58.1713'' N 58° 41' 3.2922''

16/4-BC-1 H 453 653 6 504 638 E 2° 12' 2.7734'' N 58° 40' 41.2704''

Vanninj.-

brønner

16/4-BD-1 H 453 432 6 504 985 E 2° 11' 48.7974'' N 58° 40' 52.4027''

16/4-BE-1 H 453 770 6 504 580 E 2° 12' 10.0788'' N 58° 40' 39.4404''

5.2 Boreplan

Brønnene skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Bollsta. Riggen eies av Northern Ocean

Ltd og driftes av Seadrill. Estimert varighet for aktiviteten, ekskludert riggflytt, er 361 dager, hvorav

estimert varighet er henholdsvis 223 dager og 138 dager for boring av produksjonsbrønnene og

vanninjeksjonsbrønnene.

Beskrivelse av de ulike brønnene, planlagt rekkefølge, lengde og estimert varighet for hver brønn er vist

i Tabell 5-3. Det er i utgangspunktet planlagt å bore ferdig en og en brønn i den rekkefølgen de er listet,



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 13 av 75

men det vil kunne gjøres endringer i løpet av prosjektet. Oppstart av hver brønn er planlagt umiddelbart

etter ferdigstillelse, men dette vil tilpasses øvrig aktivitet på Edvard Grieg.

Tabell 5-3. Beskrivelse og lengde for brønnene som skal bores på Solveig-feltet, pilothullene bores fra 9 5/8 " i

foringsrørsko i hovedbrønnen.

Brønn

betegnelse Beskrivelse Total lengde

MD RKB

Reservoar-

lengde

MD RKB

Estimert

varighet

(dager)

16/4-BA-1 H Pilothull inn i reservoaret* 648 76

16/4-BA-1 AH Horisontal produsent 5242 2889

16/4-BC-1 H Horisontal produsent 4820 2521 70

16/4-BE-1 H Horisontal vanninjektor 4876 2709 66

16/4-BB-1 H Pilothull inn i reservoaret* 370 77

16/4-BB-1 AH Horisontal produsent 5315 2876

16/4-BD-1 H Horisontal vanninjektor 5346 2979 72

* Bores fra 9 5/8" foringsrørsko i hovedbrønnen

Erfaringene fra de første brønnene vil aktivt benyttes til å forbedre planer og gjennomføring av resten

av prosjektet. Dette inkluderer både generell optimalisering og valg av borevæske for bruk i 8 ½"

seksjonene samt til nedre komplettering.

26” seksjonene er planlagt boret med sjøvann og bentonitt piller. Det er imidlertid lagt inn opsjon for

bruk av vannbasert borevæske for øvrige produksjons- og vanninjeksjonsbrønner dersom det oppstår

utfordringer med ustabile formasjon ved boring av den første produksjonsbrønnen.

17 ½” og 12 ¼” seksjonene skal bores gjennom formasjoner hvor hullstabilitet kan være en utfordring.

Disse seksjonene planlegges derfor boret med oljebasert slam. Videre er planen er å bore

reservoarpiloten i første brønn (16/4-BA-1 H) med vannbasert borevæske, mens reservoarseksjonen

(16/4-BA-1 AH) er planlagt boret med oljebasert borevæske da brønnlengden utgjør en utfordring

med hensyn til sirkulasjonstrykk og potensielt oppsprekking av formasjonen. Et vannbasert

borevæskesystem er inkludert som alternativ for øvrige produksjonsbrønner. I utgangspunktet er

planen å bore reservoarseksjonene i vanninjektorene med vannbasert borevæske. Siden også disse

seksjonene er lange, omsøkes i tillegg et oljebasert alternativ. Hvilket alternativ som blir valgt

avhenger av en pågående formasjonsskadetest.

Erfaring fra boring av reservoarseksjonene i brønnene 16/4-BA-1 AH og 16/4-BE-1 H vil være

avgjørende for valg av borevæskesystemer i reservoarseksjonen for øvrige brønner.

Kompletteringsvæsken vil være bestemt av hvilken type borevæske som benyttes i reservoaret.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 14 av 75

Tabell 5-4. Borevæskesystem med opsjoner for boring av produksjonsbrønnene på Solveig-feltet

Seksjon Borevæskevalg for produksjonsbrønnene

Borevæskevalg for

vanninjeksjonsbrønnene

Base case Opsjon 1 Opsjon 2 Base case Opsjon

36" x 42" Sjøvann og

bentonitt piller

Sjøvann og

bentonitt piller

26" Sjøvann og

bentonitt piller

Hydraglyde

Optima (WBM)

Sjøvann og

bentonitt piller

Hydraglyde

Optima (WBM

17 ½" Rheguard Prime

OBM

Rheguard Prime

OBM

12 ¼" Rheguard Prime

OBM

Rheguard Prime

OBM

8 ½" pilothull Hydraglyde

Optima (WBM)

Rheguard Prime

OBM

8 ½" Rheguard Prime

OBM

HydraGlyde

Optima (WBM)

HydraGlyde

Optima (WBM)

Fazepro

(OBM)

Øvre

komplettering

Saltlake

(vannbasert)

Saltlake

(vannbasert)

Nedre

komplettering

Oljebasert

(LSOBM)

Rheguard Prime

OBM

HydraGlyde

Optima

(LSWBM)

HydraGlyde

Optima

(LSWBM) og

breaker fluid

(vannbasert)

Fazepro (OBM)

og breaker fluid

(vannbasert)



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 15 av 75

For å illustrere designet til brønnene på Solveig-feltet er en skisse av produksjonsbrønnen 16/4-BA-1

AH og vanninjeksjonsbrønnen 16/4-BE-1 H vist i henholdsvis

Figur 5-1 og Figur 5-2. Skissen av produksjonsbrønnen inkluderer pilothullet (16/4-BA-1 H). Disse

brønnene er henholdsvis den første produksjonsbrønnen og den første vanninjeksjonsbrønnen som skal

bores på feltet. Hovedforskjellen mellom øvrige brønner og disse to brønnene er i hovedsak lengden på

reservoarseksjonen samt eventuelle endringer i væskevalg i reservoarseksjonene og for nedre

komplettering.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 16 av 75



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 17 av 75

Figur 5-1. Brønndesign for brønn 16/4-BA-1 AH med pilothull 16/4-BA-1 H, den første produksjonsbrønnen som

skal bores på Solveig-feltet.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 18 av 75

Figur 5-2. Brønndesign for brønn 16/4-BE-1, den første vanninjeksjonsbrønnen som skal bores på Solveig-feltet.

5.3 Bore og brønnaktiviteter

En generisk beskrivelse av boreprogrammet for den første produksjonsbrønnen som skal bores (16/4-

BA-1 AH med pilothull 16/4-BA-1 H) og den første vanninjeksjonsbrønnen (16/4-BE-1 H) er gitt

nedenfor.

5.3.1 Boreprogram for en produksjonsbrønn (basert på brønn 16/4-BA-1 H/AH)

36″ x 42"hullseksjon / 30″ x 36" lederør

Seksjonen bores fra sjøbunnen til ~ 210 m MD/TVD RKB. Hullet bores med sjøvann og

bentonittpiller før tyngre vannbasert borevæske pumpes i hullet. 36" x 30" lederør installeres og støpes

med sement. Borekaks, polymerpiller og overskytende sement vil pumpes vekk med CTS

(transportsystem for borekaks), slik at rammestrukturen ikke dekkes til.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 19 av 75

26″ seksjon / 20″ overflateforingsrør

Et 26″ hull bores fra ~ 210 m til ~ 700 m MD/TVD. Hullet bores med sjøvann og bentonittpiller og

fortrenges deretter til vannbasert borevæske (~1.40 s.g.). Et overflaterør (20″) installeres i hullet og

støpes med sement. Borekaks, polymerpiller og overskytende sement vil pumpes vekk fra brønnhodet

ved bruk av CTS. Deretter installeres BOP (sikkerhetsventil) og stigerør til riggen.

17 ½″ seksjon / 13 5/8" foringsrør

17 ½″ mellomseksjon bores fra ~700 m MD til ~1609 m MD RKB/ ~ 1524m TVD RKB. Seksjonen

bores med RheGuard Prime oljebasert borevæske (±1.40 s.g.) med retur til riggen. Borekaks sendes til

land for videre behandling. Etter boring renses hullet før et 13 5/8″ foringsrør installeres og støpes med

sement.

12 ¼″ seksjon / 9 5/8" x 10 3/4″ produksjonsforingsrør

12 ¼″ seksjonen bores fra ~ 1 609 m MD til ~2 353 m MD RKB / ~ 1 931 m TVD RKB. Seksjonen

bores med RheGuard Prime oljebasert borevæske (±1.51 s.g.) med retur til riggen. Borekaks sendes til

land for sluttbehandling. Etter boring av seksjonen renses hullet før det installeres 9 5/8" x 10 3/4″

foringsrør (liner + tie-back casing) som støpes med sement.

8 ½'' pilothullseksjon

Pilothull-seksjonen bores fra ~ 2 353 m MD RKB til ~ 3 001 m MD RKB / ~ 2 333 m TVD RKB med

Hydraglide Optima vannbasert borevæske (±1.16 s.g.), borekaks slippes til sjøen. Seksjonen plugges

deretter med sement.

8 ½″ seksjon

8 ½″ seksjonen bores fra ~ 2 353 mMD RKB inn i reservoaret og til totalt dyp for brønnen til ~ 5 242

mMD / ~ 1 953 m TVD RKB. Seksjonen bores med RheGuard Prime oljebasert borevæske (±1.13 s.g.)

med retur til riggen. Borekaks sendes til land for sluttbehandling.

Nedre komplettering

Etter boring til totalt dyp vil brønnen fortrenges til skjermkjøringsvæske og sandskjermer vil bli

installert.

Øvre komplettering

Produksjonsforingsrøret vil vaskes og fortrenges til pakningsvæske. Deretter installeres et

produksjonsrør med ventil- og pakningsarrangement.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 20 av 75

5.3.2 Boreprogram for en vanninjeksjonsbrønn (basert på brønn 16/4-BE-1 H)

36″ x 42"hullseksjon / 30″ x 36" lederør

Seksjonen bores fra sjøbunnen til ~ 210 m MD/TVD RKB. Hullet bores med sjøvann og

bentonittpiller før tyngre vannbasert borevæske pumpes i hullet. 36" x 30" lederør installeres og støpes

med sement. Borekaks, polymer piller og overskytende sement vil pumpes vekk med CTS.

26″ seksjon / 20″ overflateforingsrør

Et 26″ hull bores fra ~ 210 m til ~ 700 m MD/TVD. Hullet bores med sjøvann og bentonittpiller og

fortrenges deretter til vannbasert borevæske (~1.40 s.g.). Et overflaterør (20″) installeres i hullet og

støpes med sement. Borekaks, polymer piller og overskytende sement vil pumpes vekk med CTS.

Deretter installeres BOP og stigerør til riggen.

17 ½″ seksjon / 13 5/8" foringsrør

17 ½″ mellomseksjon bores fra ~ 700 m MD til ~ 1573 m MD / ~ 1546 m TVD RKB. Seksjonen bores

med RheGuard Prime oljebasert borevæske (±1.40 s.g.) med retur til riggen. Borekaks sendes til land

for sluttbehandling. Etter boring renses hullet før et 13 5/8″ overflaterør installeres og støpes med sement.

12 ¼″ seksjon / 9 5/8" x 10 3/4″ foringsrør

12 ¼″ seksjonen bores fra ~ 1573 m til ~ 2167 m MD / ~1962 m TVD RKB. Seksjonen bores med

RheGuard oljebasert borevæske (±1.51 s.g.) med retur til riggen. Borekaks sendes til land for

sluttbehandling. Etter boring av seksjonen renses hullet før det installeres 9 5/8" x 10 3/4″ foringsrør

(liner + tie back casing) som støpes med sement.

8 ½″ seksjon

8 ½″ seksjonen bores inn i reservoaret og til totalt dyp for brønnen fra ~ 2167 mMD RKB til ~4374

mMD RKB / ~ 1990 m TVD RKB. Seksjonen bores med vannbasert (WBM) borevæske (±1.13 s.g.)

med retur til riggen. Borekaks slippes til sjø.

Nedre komplettering

Etter boring til totalt dyp vil brønnen fortrenges til skjermkjøringsvæske og sandskjermer vil bli

installert. Skjermkjøringsvæsken vil bli fortrengt til breakervæske før kjøring av øvre komplettering.

Øvre komplettering

Produksjonsforingsrøret vil vaskes og fortrenges til pakningsvæske. Deretter installeres et

produksjonsrør med ventil- og pakningsarrangement.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 21 av 75

6 Utslipp til sjø

6.1 Generelt

Denne søknaden beskriver:

Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier, kjemikalier for

komplettering, sporstoff)

Riggkjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaske-/rensemidler)

Borekaks

Oljeholdig vann (drenasjevann)

Kjemikalier i lukket system

Beredskapskjemikalier

6.2 Vurdering av kjemikalier og utslipp

LENO stiller strenge krav til kjemikalienes tekniske og miljømessige egenskaper. Det er lagt vekt på

å etablere planer og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer,

har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet til

sjø er i miljøkategori grønn eller gul, ihht Aktivitetsforskriftens § 63.

Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i:

Aktivitetsforskriftens kapittel XI,

Mål for helse og miljøfarlige kjemikalier som spesifisert i den helhetlige

forvaltningsplanen for de norske havområdene (Miljøverndepartementet, 2020)

6.2.1 Borekjemikalier

Schlumberger er leverandør av borekjemikalier. Det planlegges bruk av både vannbaserte og

oljebaserte borevæsker under boring av produksjons- og vanninjeksjonsbrønnene (Tabell 5-4) samt

at det omsøkes opsjoner for væskene i 8 ½" seksjonene og for nedre komplettering (kapittel 6.2.3) for

å kunne optimalisere operasjonene utover i borekampanjen (kapittel 5.2).

De vannbaserte borevæskene inneholder kun kjemikalier klassifisert som gule eller grønne ihht

Aktivitetsforskriften § 63. De oljebaserte borevæsken inneholder i tillegg til gule og grønne

kjemikalier fire kjemikalier klassifisert som røde. Fire av de gule kjemikaliene er i underklasse Y2.

En generisk beskrivelse av borevæskene for den første produksjonsbrønnen og den første

vanninjeksjonsbrønnen er gitt nedenfor. Som for boreprogrammet vil forskjellen mellom disse og øvrige

brønner i hovedsak være eventuelle endringer i væskevalg i 26" seksjonene, reservoarseksjonene og for

nedre komplettering som følge av optimaliseringer i prosjektet.

Borevæskene gjenbrukes i den grad det er mulig for samtlige seksjoner. Borekaks med vedheng av

vannbasert borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø mens borekaks med vedheng av

oljebasert borevæske sendes i land som avfall. Det vil ikke være utslipp til sjø av oljebasert borevæske.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 22 av 75

En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel 14.2.

Borekjemikalier for produksjonsbrønnene

I topphullet (36" x 42") og i 26" seksjonen vil sjøvann benyttes som borevæske, med periodevis

rensing av brønnen med høyviskøse bentonittpiller, bestående av bentonitt (leire) og

hjelpekjemikalier. Etter installering av overflaterøret vil hullet fortrenges med vektet borevæske.

De to neste seksjonene, 17 ½", 12¼", samt reservoarseksjonen (8 ½") er planlagt boret med oljebasert

borevæske på grunn av boring i ustabile formasjoner. Den oljebaserte borevæsken bidrar til å inhibere

formasjonene i tillegg reduserer den friksjon, vibrasjon og utvasking samt forbedrer hullrensking under

boring sammenlignet med vannbasert borevæske. På denne måten blir belastingen på formasjonene så lav

som mulig og farene for uforutsette hendelser minimaliseres. Bruk av oljebasert borevæske anses derfor

å være nødvendig for å sikre et stabilt borehull.

Pilothullet (8 ½") er planlagt boret med vannbasert borevæske, men avhengig av erfaringene fra den første

brønnen kan det være at det andre pilothullet bores med oljebasert borevæske.

Den oljebaserte borevæsken inneholder tre kjemikalier klassifisert som røde (VG Supreme, Versatrol M

og Versamod) og tre kjemikalier klassifisert som gul Y2 (Truvis, One-Mul NS og EMI 1945). VG

Supreme og Truvis benyttes for å øke viskositeten til borevæsken. Truvis benyttes så langt som mulig slik

at forbruket av det røde kjemikaliet holdes på et minimum. Versatrol M er et filtertaps materiale som

stabiliserer formasjonen. Dette øker sig-stabiliteten på borevæsken og bidrar til økt brønnintegritet. One-

Mul NS fungerer som emulgator og er nødvendig for å få et stabilt system. Versamod og EMI 1945 øker

viskositeten på borevæsken og gir ønsket reologi. Kjemikaliet er temperatur-reaktivt og forbedrer

hullrenskningen nede i formasjonen fordi den opprettholder borevæskens viskositet ved høy temperatur.

Dette reduserer forbruket av VG Supreme og Truvis. Felles for alle kjemikaliene er at det ikke er

identifisert miljømessig bedre alternativer med samme gode tekniske funksjon.

Borekjemikalier for vanninjeksjonsbrønnene

Borevæskene planlagt benyttet til boring av hullseksjonene ned til og med 12 ¼" seksjonen er de

samme i vanninjeksjonsbrønnene som for produksjonsbrønnene. Tilsvarende er begrunnelsen for valg

av oljebasert borevæske i 17 ½" og 12 ¼" seksjonene den samme. Vannbasert borevæske er planlagt

benyttet til boring av brønnenes reservoarseksjon, men søknaden inkluderer en opsjon for bruk av

oljebasert borevæske. Det pågår et formasjonsskadestudie for å avgjøre hvilket system som er

optimalt for disse brønnene samt at resultatet av den pågående optimaliseringen av breakervæskene

(se side 23) kan påvirke valg av borevæskesystem.

Den oljebaserte borevæsken for reservoarseksjonen inneholder ett kjemikalie klassifisert som rødt (Faze-

mul CW) og ett kjemikalie klassifisert som gul Y2 (Truvis). Faze-mul CW er en emulgator som er påkrevd

på grunn av systemets lave olje/vann forhold. Truvis benyttes for å øke viskositeten til borevæsken. Felles

for begge kjemikaliene er at det ikke er identifisert miljømessige bedre alternativer med samme gode

tekniske egenskaper.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 23 av 75

6.2.2 Sementeringskjemikalier

Schlumberger er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er

klassifisert som grønne eller gule. De gule kjemikaliene inkluderer tre kjemikalier i underkategori Y2,

B213/D245, D193 og D110.

Kjemikaliet D245 er et dispergeringsmiddel for sementblandinger for bruk ved lave temperaturer.

Bruk av dette kjemikaliet sikrer optimale pumpeegenskaper ved lav temperatur.

D193 er et væsketapsmiddel som benyttes i sementblandinger ved lave temperaturer. I tillegg er

kjemikaliet, sammen med tilsatsstoffet B018, essensielt for å forhindre gassmigrering under herding

ved støpeoperasjoner som krever gasstett sement.

Kjemikaliet D110 er en retarder som benyttes sammen med tilsatsstoffet D111 i sementblandinger

som brukes ved store tap under boreoperasjoner. Det forventes ikke bruk av dette kjemikaliet, men

det er allikevel inkludert i omsøkte mengder.

Ved støping av lede- og overflaterør vil eventuell overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig

sement vil etterlates i brønnen.

Siden rester av sement kan herde i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker

om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter

endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre

300 liter sementslurry per jobb.

En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist i

kapittel 14.6.

6.2.3 Komplettering

Det vil forekomme forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til komplettering av brønnene.

Schlumberger er leverandør av kjemikaliene som skal benyttes. Det planlegges bruk av både

vannbaserte og oljebaserte kompletteringsvæsker (Tabell 5-4), samt at det omsøkes opsjoner for nedre

komplettering for å kunne optimalisere operasjonene utover i borekampanjen (kapittel 5.2).

Kompletteringsvæskene planlagt benyttet i produksjonsbrønnene inneholder kjemikalier klassifisert

som røde, gule eller grønne ihht Aktivitetsforskriften § 63. Det er ikke planlagt utslipp av røde

kompletteringskjemikalier til sjø i forbindelse med aktiviteten.

En generisk beskrivelse av kompletteringsvæskene for den første produksjonsbrønnen og den første

vanninjeksjonsbrønnen er gitt nedenfor. Kompletteringsvæskene benyttet i nedre komplettering

gjenbrukes i den grad det er mulig.

En samlet oversikt over forbruk og utslipp av kompletteringskjemikalier er vist i kapittel 14.2.

Komplettering av en produksjonsbrønn (basert på brønn 16/4-BA-1 H)

I øvre komplettering vil det benyttes en vannbasert pakningsvæske inneholdende kjemikalier

klassifisert som gule og grønne. Base case for nedre komplettering er å benytte en oljebasert væske



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 24 av 75

med lavt partikkelinnhold (LSOBM). Det foreligger imidlertid to alternativer, hvorav opsjon 1 er å

benytte reservoarborevæsken som kompletteringsvæske (se kapittel 6.2.1) mens opsjon 2 er å benytte

en alternativ vannbasert væske med lavt partikkelinnhold (LSWBM).

Noe av kompletterings- og pakningsvæskene i brønnen vil tilbakeproduseres til Edvard Grieg under

oppstart av brønnene. Håndtering av væskene vil omsøkes i søknad om oppdatert rammetillatelse for

Edvard Grieg.

Komplettering av vanninjeksjonsbrønnene

I øvre komplettering vil det benyttes en vannbasert pakningsvæske inneholdende kjemikalier

klassifisert som gule og grønne. Base case for nedre komplettering er å benytte et vannbasert system

tilsatt kalsium karbonat. Det er imidlertid inkludert en opsjon for å bruke reservoarborevæsken (se

kapittel 6.2.1) som kompletteringsvæske.

Væskene som står igjen i vanninjeksjonsbrønnene er planlagt injisert til formasjonen under oppstart

av brønnene. For å unngå injeksjon av partikler og tilstopping av formasjonen vil brønnene behandles

med syre og enzymer, såkalt breakervæske, før oppstart. Dette gjennomføres ved å pumpe en

vannbasert breakervæske ned i brønnene for å løse opp polymere, lubrikanter og

kalsiumkarbonatpartikler i borevæsken og filterkaken.

Breakervæsken som vil benyttes ved bruk av vannbasert borevæske inneholder ett kjemikalie

klassifisert som rødt (D-Solver extra) samt det gule kjemikaliet Wellzyme III. D-Solver extra er en

syre blanding som benyttes for å løse opp kalsium karbonat i filterkaken. Wellzyne III er en

enzymbrekker som vil bryte ned filtreringskontrol kjemikaliene i filterkaken. Begge kjemikalier er

nødvendig for å øke sannsynlighet for god direkte injeksjon..

Breakervæsken som vil benyttes dersom brønnen kompletteres med oljebasert borevæske inneholder

to kjemikalier klassifisert som røde (D-Solver extra og ECF-2928). Funksjonen til D-Solver extra er

beskrevet i avsnittet over. ECF-2928 er en emulsjonsbryter som skal sikre at formasjonen etterlates

vannfuktet og er derfor nødvendig for å sikre god direkte injeksjon.

Begge breakervæske-formuleringene inneholder kjemikalier klassifisert som røde. Det er ikke

identifisert miljømessig bedre alternativer til noen av disse kjemikaliene, men det pågår fremdeles

arbeid for å optimalisere borevæskesystemene og breakervæskene. Miljødirektoratet vil informeres

dersom det blir endringer utover de omsøkte rammebetingelsene.

Under fortrengningsoperasjonen vil en del av pakningsvæsken samt kompletteringsvæsken gå i retur

til riggen. Mesteparten av øvrig pakningsvæske vil bli stående bak produksjonsforingsrøret.

Resterende pakningsvæske samt breakervæske som står igjen i brønnen, er planlagt injisert til

formasjonen under oppstart av brønnene. Dette vil omsøkes i søknad om oppdatert rammetillatelse

for Edvard Grieg.

6.2.4 Sporstoff

Bruk av sporstoff er en metode for å samle informasjon om olje- og vannproduksjonen fra de enkelte

brønnene og fra de forskjellige delene av reservoaret. Det vil derfor benyttes sporstoff til kartlegging



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 25 av 75

av produksjonsbrønnens strømningsprofil og dreneringsevne de første årene med produksjon fra

brønnene på Solveig-feltet. I tillegg vil sporstoffene benyttes til overvåkning av opprenskningen av

brønnene til plattformen. Tracerco er leverandør av sporstoffsystemene.

Sporstoffsystemene består av en inert polymer-matriks inneholdende sporstoff som frigis til

omgivende væske over tid. Systemene er festet i skjermene og installeres i ulike soner av

reservoarseksjonen under komplettering av brønnene. Det er i utgangspunktet planlagt å installere

sporstoffsystemer i fem soner i reservoarseksjonen til brønnene, dvs. fem vannsporstoff og fem

oljesporstoff i hver brønn. Oljesporstoffene er klassifisert som sorte og røde på grunn av persistente

og bioakkumulerende egenskaper og/eller giftighet. Vannsporstoffene er klassifisert som røde på

grunn av persistente egenskaper. Stoffene må være persistente for at systemene skal være intakt over

tid og gi pålitelige måleresultater.

Totalt planlegges det installasjon av 13,6 kg vannsporstoff i brønnene. Ved produksjon av

formasjonsvann vil sporstoffkjemikalier i brønnens vannproduserende soner avgis til vannet i en

konsentrasjon på rundt 3 ppb hver. Sporstoffene vil over tid følge brønnstrømmen til prosessanlegget

på Edvard Grieg-plattformen. Etter separasjon vil vannsporstoffene følge produsertvannet og gå til

injeksjon sammen med ordinært produsertvann på feltet, kun små mengder vil slippes til sjø i perioder

med forstyrrelser i produsertvanninjeksjonen. Basert på at det er høy regularitet på

produsertvanninjeksjonen på Edvard Grieg (>95%) er utslippet stil sjø av vannsporstoff estimert til

under 700 gram (5 % av forbruket). Utslippene omsøkes ikke i foreliggende søknad, men vil omsøkes

i søknad om oppdatert rammetillatelse for Edvard Grieg.

Vannsporstoffene brytes ikke ned, har lav giftighet og vil ikke bioakkumulere. På grunn av den lave

konsentrasjonen, ytterligere fortynning i øvrig produsertvann fra Edvard Grieg, og at eventuelt utslipp

vil være av begrenset volum og fordelt over år, forventes miljøeffektene av utslipp av vannsporstoff

å være neglisjerbare selv i nærområdet til plattformen.

Totalt planlegges det installasjon av 54,5 kg oljesporstoff i brønnene. Disse vil løses i oljefasen i en

konsentrasjon på 6 ppb og følge brønnstrømmen til plattformen. Etter separasjon vil oljesporstoffene

følge oljen.

Oljesporstoffene brytes ikke ned og har bioakkumulerende egenskaper og/eller er giftige for marint

liv.

Svarte og røde kjemikalier skal reguleres individuelt, men det er lite hensiktsmessig å regulere disse

produktene hver for seg. Mengdene vannsporstoff og oljesporstoff omsøkes derfor samlet (se kapittel

14.7).

6.2.5 Kjemikalier i brønn- og havbunnsutstyr

Brønnventiler med tilhørende kontrollinjer i brønnen vil installeres med innhold av hydraulikkvæsken

Transaqua HC 10. Tilsvarende vil kjemikalielinjene installeres med en 1:1 blanding av

monoetylenglykol og ferskvann. Væskene vil injiseres i den enkelte brønn og, for

produksjonsbrønnene, tilbakeproduseres til Edvard Grieg-plattformen under produksjonsoppstart.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 26 av 75

Hydraulikktilførselen til hydrauliske juletreventiler kontrolleres av en hydraulisk kontroll ruter

(HCR). Alle ventilene på ventiltreet, bortsett fra strupeventiler, er hydrauliske og operert med

hydraulikkvæsken Transaqua HC 10.

En oversikt over kjemikaliene som installeres med brønn- og havbunnsutstyr er vist i kapittel 14.8 i

vedlegg. Eventuelle utslipp av disse væskene vil omsøkes ved oppdatering av rammetillatelsen til

Edvard Grieg i før oppstart av prøveutvinningen.

6.2.6 Riggkjemikalier

En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel

14.9.

Vaskemidler

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr.

Vaskemiddelet som benyttes på riggen er Microsit Polar, klassifisert som gul. Estimert forbruk er på ca.

350 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for

ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Som et konservativt anslag anses alt forbruk å gå

til utslipp.

Normalt sett består rengjøringen av filtrene i riggens anlegg for produksjon av ferskvann av

tilbakespyling med vann, men ved trykkoppbygging over filtrene vil de renses med en løsning av

sitronsyre i vann. Selve anlegget og tankene rengjøres med klorholdige kjemikalier en gang i året. Dette

utføres av en tredjepart og siden riggen nettopp har ankommet til Norge og neste behandling ikke er før

i desember 2020, er leverandør av denne tjenesten og kjemikaliet som skal benyttes foreløpig ikke kjent.

Miljødirektoratet vil motta informasjon om kjemikalievalg og mengder i god tid i forkant av aktiviteten.

Brannskumkjemikalier

Det vil benyttes fluorfrie brannskumkjemikalier (Re-Healing RF1-AG 1% og Re-healing RF3-LV 3%)

om bord på riggen. Re-Healing RF1-AG 1% er klassifisert som gul mens og Re-healing RF3-LV 3% er

klassifisert som rød.

Gjengefett

Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkobling av foringsrør, stigerør,

produksjonsrør og annet utstyr med gjenger. Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk

ytelse, driftstekniske erfaringer herunder kvalitet og ytelse på brønnbarrierer, helsemessige aspekter

og miljøvurderinger.

Ved sammenkobling av borestrengen planlegges det for bruk av Jet-Lube NCS-30 ECF. Dette

gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Estimert forbruk under boring av

brønnene er på ca. 1,8 tonn. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbaserte væsker.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 27 av 75

Ved sammenkobling av foringsrør planlegges det for bruk av Jet-Lube Seal-Guard ECF. Dette

gjengefettet er kategorisering som gult. Forbruket er estimert til 0,6 tonn og det er antatt at 10 % slippes

til sjø.

Jet Lube Alco EP-ECF (miljøkategorisering gult) planlegges brukt til smøring av stigerørskoblinger,

BOP kobling og brønnhodekobling. Anslått forbruk er ca. 50 kg, anslått utslipp er 0,5 kg.

For produksjonsrør og andre rørsystemer laget av metallegeringer med høyt innhold av krom (13%

krom, super 13% krom, duplex og super duplex stål med 22, 25%, og 28% krom), er gjengefettet API

Modified ansett å være den beste tekniske løsningen. API Modified er klassifisert som svart på grunn

av høyt innhold av bly. Bransjen har derfor kvalifisert gjengefettet Jet-Lube Sealguard ECF til bruk

på 13% krom, og til dels også på super 13% krom med litt dårligere resultat. Arbeid med å finne

egnede alternativer til øvrige kromlegeringer har pågått i bransjen over lengre tid. Basert på en

gjennomgang av erfaringene fra dette arbeidet (Lundin Norway AS, 2020), er det bestemt at Lundin

ønsker å benytte gjengefettet Jet-Lube HPHT for alle rørlegeringer som inneholder 13% krom eller

mer. Jet-Lube HPHT vil derfor benyttes på gjengene i produksjonsrørene.

Antatt forbruk av Jet-Lube HPHT i forbindelse med aktiviteten er 175kg. Det vil ikke være utslipp til

sjø av produktet. Siden det er første gang LENO benytter Jet-Lube HPHT til dette formålet er API

Modified inkludert som beredskapskjemikalie bruk dersom det skulle oppstå utfordringer med Jet-

Lube HPHT.

BOP-væske

Riggen er en halvt nedsenkbar flyterigg og vil ha BOP-enheten på sjøbunnen. BOP-væsken som skal

benyttes til kontroll og aktivering av ventilene på enheten er Stack-Magic ECO F v2, og er klassifisert

som gul med hensyn til miljøpåvirkning. Det er estimert et forbruk og utslipp på ca. 1000 liter per uke

i forbindelse med trykktesting og funksjonstesting. I tillegg vil det bli benyttet og sluppet ut opptil

5 000 liter Monoetyleneglykol (frostvæske klassifisert som grønn) per uke.

Kjemikalier benyttet i forbindelse med rensing av oljeholdig vann

Det vil benyttes kjemikalier i forbindelse med rensing av oljeholdig vann på riggen. Kjemikaliene vil i

varierende grad følge renset drensvann til sjø, men er konservativt antatt sluppet til sjø i sin helhet.

DCA-14005 benyttes til justering av pH mens BDF-908 benyttes som rengjøringsmiddel. Forventet

ukentlig forbruk er hhv 140 og 90 liter.

6.3 Borekaks

En oversikt over mengden borekaks, med tilhørende mengde borevæske, som kan genereres under

boreoperasjonen er vist i Tabell 6-1 og Tabell 6-2. For seksjonene som bores med sjøvann og høyviskøse

bentonittpiller, slippes kaks og borevæske ut fra sjøbunn. For seksjonene boret med vannbasert

borevæske slippes kaks til sjø fra riggen. Alt kaks utboret med oljebasert borevæske tas til land for

avfallsbehandling.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 28 av 75

Tabell 6-1. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert, sluppet ut og sendt i land fra boring

av en produksjonsbrønn på Solveig-feltet. Siste linje gir totale volumer for alle tre produksjonsbrønnene.

Brønn Diameter Lengde

(m)

Håndtering av borekaks (tonn) Utslipp av

borevæske

(m3)

Borevæske Utslipp fra

sjøbunn

Utslipp fra

rigg Til land

Eksempel-

brønn

(16/4-BA-1

AH, med

pilothull)

36” 75 201 208 Sjøvann/

bentonittpiller 26” 492 506 560

17 ½” 909 423 0 Oljebasert

12 ¼” 744 170 0

8 ½ pilot 648 71 252 Vannbasert

8 ½” 2 889 0/ 317 317/ 0 0/ 218 Olje-/ vannbasert

Totalt for

eksempelbrønnen 5 757 707 71 / 388 910 / 593

1 020 / 1

238

Totalt for tre

produksjonsbrønner

inkludert to pilothull

15 995 2 120 112 / 1 039 2 699 /

1 789

3 060 /

3 714

Tabell 6-2. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert, sluppet ut og sendt i land fra boring

av en vanninjeksjonsbrønn på Solveig-feltet. Siste linje gir totale volumer for begge vanninjeksjonsbrønnene.

Brønn Diameter Lengde

(m)

Håndtering av borekaks (tonn) Utslipp av

borevæske

(m3)

Borevæske Utslipp fra

sjøbunn

Utslipp fra

rigg Til land

Eksempel-

brønn

(16/4-BE-1 H)

36” 75 201 208 Sjøvann/

bentonittpiller 26” 492 506 560

17 ½” 873 406 0 Oljebasert

12 ¼” 594 136 0

8 ½” 2709 298/ 0 0/ 298 1242/ 0 Vann-/ oljebasert

Totalt for

eksempelbrønnen 4 743 707 298/ 0 542/ 840 2 010/ 768

Totalt for to

vanninjeksjonsbrønner 9 956 1 413 625/ 0 1 138/ 1 734 3 020/ 1 536



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 29 av 75

6.4 Oljeholdig vann og sanitærvann

6.5 Oljeholdig vann

Drenssystemet om bord på West Bollsta er delt i tre hovedklasser:

Non-hazardous dren

Hazardous dren sone I

Hazardous dren sone II

Det er to enheter for rensing av oljeholdig vann om bord på West Bollsta. Den ene er benyttes til

rensing av oljeholdig vann fra non-hazardous dren mens den andre benyttes til rensing av oljeholdig

vann fra hazardous dren.

Vann fra øvre dekk av boligområdene ledes rett til sjø mens vann fra områder hvor det ikke er

forventet vesentlig kontaminering ledes til non-hazardous dren, Vann fra områder hvor det kan

forekomme kontaminering ledes enten til hazardous dren sone I eller hazardous dren sone II.

Non-hazardous dren er delt i to oppsamlingssystemer, rent non-harzardous dren og kontaminert non-

hazardous dren. Vannet oppsamlet i rent hazardous dren sjekkes for oljekontaminering ved hjelp av

en målecelle. Ikke-oljeholdig vann (oljeinnhold <5 ppm) ledes til sjø mens vann med mer enn 5 ppm

oljeinnhold ledes til kontaminert non-hazardous dren. Vannet fra kontaminert hazardous dren renses

før utslipp til sjø.

Vann fra hazardous dren sone I og hazardous dren sone II renses i samme renseenhet for utslipp til

sjø.

Drensvann som ikke tilfredsstiller kravene i regelverket vil ikke gå til utslipp.

6.6 Kjemikalier i lukket system

Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn

3000 kg. Det er totalt tre hydraulikkvæsker med volum over 3000 kg, kun en av disse (Shell Tellus

32) er forventet å ha et årlig forbruk over 3000 kg.

Væsken Hougtosafe WL 1 benyttes som kompensatorvæske. Normalt sett forventes det årlige

forbruket av denne væsken å være under 3000 kg, med unntak av bytte av hele eller deler av

væskevolumet ifbm normalt vedlikehold.

Tabell 6-3 gir oversikt over kjemikalier i lukket system med first fill over 3000 kg samt hvorvidt årlig

forbruk er forventet å være over eller under 3000 kg. Alle disse kjemikaliene benyttes i lukket system

og slippes ikke til sjø.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 30 av 75

Tabell 6-3. Hydraulikkvæsker i lukkede systemer uten utslipp til sjø, inkludert volumer for første fylling og

forventet årlig forbruk over eller under 3 000 kg.

Produkt Bruksområde Miljø-

klassifisering

Første fylling

(kg)

Forventet årlig

forbruk (kg)

Shell Tellus 32 HPU linjer uten mulighet for

uhellsutslipp til sjø. Svart 21 190 >3 000 kg

Castrol Hyspin

AWH-M 46 Alle kraner på dekk, diverse hydraulisk

utstyr Svart 2994 <3 000 kg

Castrol Biobar 46 HPU linjer og annet hydraulisk utstyr

med mulighet for uhellsutslipp til sjø Svart 5 722 <3 000 kg

Houghtosafe WL 1 CMC, HPU for CMC, wireline riser

tensioners Rød 20 000 < 3 000 kg



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 31 av 75

7 Utslipp til luft

Utslipp til luft omfatter i all hovedsak avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på

riggen.

For kaldventilering og diffuse utslipp fra antas det en brønnspesifikk utslippsfaktor på 0,25 tonn

CH4 og 0,25 nmVOC per brønnbane (Miljødirektoratet, 2016).

7.1 Utslipp fra kraftgenerering

West Bollsta er en ny borerigg uten opparbeidede erfaringstall for utslipp til luft. Det er derfor knyttet

noe usikkerhet til forbruk av drivstoff og tilhørende utslipp til luft. Innledningsvis er det estimert et

forventet forbruk av drivstoff på 50 m3 diesel/dag, fordelt på 8 hovedgeneratorer, 3 kjeler (boilere) og

en kaldstartgenerator. Planlagt varighet for aktivitetene er 361 dager.

Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 7-1. Riggen har installert NOx-

rensesystemer på samtlige motorer. Dette er vist å klare kravet til Tier III NOx utslipp (Ecoxy AS,

2020). Grenseverdien for Tier III er derfor benyttet som utslippsfaktor for NOx, mens utslippsfaktoren

for SOX er spesifikk for dieselkvaliteten (<0,05 % svovel). som benyttes. For de øvrige

utslippsfaktorene er NOROG sine anbefalte utslippsfaktorer benyttet som grunnlag for beregninger

(Norsk olje og gass, 2017). Utslippsfaktorene er som følger:

CO2: 3,17 (tonn/tonn olje)

NOX: 0,013 (tonn/tonn olje)

nmVOC: 0,005 (tonn/tonn olje)

SOx: 0,001 (tonn/tonn olje)

Tabell 7-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av pilothull, produksjonsbrønner og brønner for

vanninjeksjon på Solveig-feltet.

Brønn Varighet

(dager)

Dieselforbruk

(tonn)1)

CO2

(tonn)

NOX

(tonn)

nmVOC

(tonn)

SOX

(tonn)

CH4

(tonn)

16/4-BA-1 AH, inkl

pilothull (16/4-BA-1 H) 76 3 249 10 299 41 16 3,3 -

16/4-BE-1 H 66 2 822 8 944 35 14 2,8 -

16/4-BC-1 H 70 2 993 9 486 37 15 3,0

16/4-BB-1 AH, inkl pilothull

(16/4-BB-1 H) 77 3 292 10 435 41 16 3,3 -

16/4-BD-1 H 72 3 078 9 757 38 15 3,1 -

Totalt 361 15 433 48 922 193 77 15,4 - 1) Gitt en egenvekt på 0,855 kg/l..



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 32 av 75

8 Avfall

Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om

reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer

og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig.

Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:

- Papp og papir

- Treverk

- Glass

- Hard og myk plast

- EE-avfall

- Metall

- Matbefengt/brennbart avfall

- Restavfall

Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, ihht

gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. ASCO er

leverandør av basetjenester og SAR er leverandør av avfallstjenestene for alt avfall som ikke er

borerelatert. Schlumberger er avfallskontraktør for boreavfall.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 33 av 75

9 Operasjonelle miljøvurderinger

9.1 Naturressurser i influensområdet

Det er gitt en grundig beskrivelse av miljøressurser som kan bli berørt og ressurser som finnes i

regionen i Arealrapporten for forvaltningsplan Nordsjøen (Ottersen et al, 2010). Søknad om utfylt

utredningsplikt (Lundin Norway AS, 2018) gir også detaljert beskrivelse av miljøtilstanden i området.

I tillegg gir miljørisikoanalysen for aktiviteten (DNV GL, 2019) informasjon om sårbare ressurser

samt oversikt over særlig verdifulle områder innenfor influensområdet for brønnen. En kort

oppsummering av dette er gitt i tabellform nedenfor.

Tema Beskrivelse

Bunnforhold og

bunnfauna

Havdybden på lokasjonene hvor brønnene skal bores er i rundt 100 ±1 meter. Sjøbunnen er

relativt flat og består hovedsakelig av sandige sedimenter.

Det er ingen forekomster av revdannende koraller, svamp eller annen sårbar bunnfauna i

området.

Gjenstander på

bunnen

Det er ikke funnet skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt aktiviteten.

Figur 4-1 i kapittel 4.1 gir oversikt over Solveig feltet i forhold til rørledninger og telekabler i

området.

Strømforhold Hovedstrømretningen er dominert av Eggastrømmen mot sørøst i den vestre delen av området.

Eggastrømmen følger vestskråningen av Norskerenna. Den østlige delen av området er dominert

av Kyststrømmen mot nord, særlig om sommeren.

Sjøfugl Det er en rekke sjøfuglarter som har trekkruter og overvintrer i åpne havområder i Nordsjøen, og

som vil være sårbare ved eventuelle akutte utslipp av olje.

Alkefugl og flere andre fuglegrupper, som alke, alkekonge, lomvi, krykkje, havhest, skarver og

andefugler, kan forekomme i store ansamlinger innenfor influensområdet, både på åpent hav og

langs kysten.

Marine pattedyr Nordsjøen er oppholdssted for både faste og trekkende pattedyr.

Hvalarter som nise, vågehval og kvitnos vil forekomme sporadisk i området, vågehval kun i

perioder under næringsvandring om sommeren. De store forekomstene av bardehval på

næringssøk forekommer lenger vest (i britisk sone) av Nordsjøen.

Selartene steinkobbe og havert forekommer sporadisk innenfor influensområdet til aktiviteten..

Spesielt

Verdifulle

Områder (SVO)

Som beskrevet i bl.a. DN & HI (2010) er det flere SVOer i Nordsjøen. Disse er:

- Korsfjorden

- Boknafjorden/Jærstrendene

- Skagerrak

- Makrellfelt

- Karmøyfeltet

- Listastrendene

- Tobisfelt

- Bremanger – Ytre Sula

Miljørisikoen for aktiviteten i forbindelse med planlagte operasjonelle utslipp og et eventuelt

uhellsutslipp av olje er gitt i hhv. kapittel 9.2 og 10.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 34 av 75

9.1.1 Fisk

Det er en rekke viktige fiskeslag i Nordsjøen, hvorav tobis og makrell er spesielt viktige. Avstanden

til nærmeste tobisfelt er ca 61 km og det er vurdert at den planlagte aktiviteten utgjør lav risiko for

tobis. Solveig-feltet ligger ca. 16 km nord for ytre grense av SVO makrellgyting. Tobis gyter i

desember – januar, og er også vurdert å være sårbar i perioden mai – juni, da larvene samles pelagisk

før de bunnslår seg. Makrellen gyter i mai-juli.

Nordsjøtorsk gyter over større deler av Nordsjøen, inkludert i nærområdet til feltet, i perioden januar-

april.

9.1.2 Fiskerier

Satellittsporing viser at fiskeriaktiviteten i området rundt Solveig-feltet er relativt lav (Figur 9-1). Den

planlagte aktiviteten forventes ikke å være til vesentlig hinder for fiskerier i området.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 35 av 75

Figur 9-1. Fiskeriaktivitet rundt Solveig-feltet i perioden 2016-2018. Figurene viser aktiviteten per kvartal, hvor

Q1 er øverst til venstre, Q2 øverst til høyre, Q3 nederst til venstre og Q4 nederst til høyre, Kilde:

Fiskeridirektoratet (2018). Mørk brun viser områder med høy aktivitet mens lys gul indikerer lav aktivitet.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 36 av 75

9.2 Miljøvurdering av operasjonelle utslipp under boring, komplettering og P&A

De operasjonelle utslippene til sjø vil primært være utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert

borevæske, utslipp av overskudd av sementeringskjemikalier fra støping av topphullet og mindre

utslipp av oljeholdig vann (regn- og vaskevann) fra boreriggen.

Borevæske og borekaks fra topphullseksjonene slippes ut på sjøbunnen men de fra øvrige seksjoner

boret med vannbasert borevæske vil slippes direkte til sjø fra riggen. Borevæske og kaks fra seksjoner

boret med oljebasert borevæske vil bli samlet opp og sendt til land.

Utslippene av borekaks fra riggen vil spres med havstrømmene og sedimentere i omkringliggende

områder. Det forventes ikke negativ effekt på fiskeressurser eller marine organismer.

Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og i liten grad

spres mer enn ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil slippes ut fra

riggen. Dette vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på

sjøbunn.

Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er klassifiserte som grønne

eller gule. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter som ikke har

miljøskadelige egenskaper. Kjemikaliene i borevæskene vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som

ikke er skadelige for vannlevende organismer.

Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen i forbindelse med boreoperasjoner vil ikke overstige 30 ppm

oljeinnhold, og utslippet kan ikke forventes å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 37 av 75

10 Miljørisiko

10.1 Etablering og bruk av akseptkriterier

Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser er det etablert akseptkriterier for miljørisiko

fra aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres vurderinger i forhold til potensielle effekter på

bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til opprinnelig

nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike

skadekategorier vurderes opp mot LENO sine feltspesifikke akseptkriterier for miljørisiko som er vist

i Tabell 10-1 (Lundin Norway AS, 2012).

Tabell 10-1. L sine akseptkriterier for forurensning på feltet, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen

gitte miljøskadekategorier.

Miljøskade Restitusjons-tid Feltspesifikke risikogrense

per år

Mindre < 1 år < 2.0 x 10-2

Moderat 1-3 år < 5.0 x 10-3

Betydelig 3-10 år < 2.0 x 10-3

Alvorlig > 10 år < 5.0 x 10-4

10.2 Inngangsdata for analysene

10.2.1 Lokasjon og tidsperiode

Det er gjennomført en miljørettet risikoanalyse for boring og komplettering av produksjons- og

vanninjeksjonsbrønnene på Solveig-feltet (DNV GL, 2019). Analysen ble gjennomført som en

referansebasert miljørisikoanalyse i henhold til MIRA metodikken (OLF, 2007). Letebrønnen 25/11-

29 JK i PL 916 ble benyttet som referansebrønn. En skadebasert miljørisikoanalyse ble gjennomført

for referansebrønnen i 2018 (Acona, 2018) og brønnen ble boret i 2019. Solveig-feltet ligger 42 km

sør vest for brønn 25/11-29 JK (Figur 10-1).

Miljørisikoanalysen var helårlig og vurderer miljørisikobildet for alle sesonger



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 38 av 75

Figur 10-1 Lokasjon til brønn Solveig-feltet i forhold til referansebrønn 25/11-29 JK.

10.2.2 Oljens egenskaper

Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle

miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer

oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse).

Det er gjennomført forvitringsstudie av oljen fra feltet (SINTEF, 2014). I analysen for letebrønn

25/11-29 JK er imidlertid Avaldsnes-olje (fra Johan Sverdrup-feltet) brukt som referanseolje

(SINTEF, 2012).

Solveig-oljen er kategorisert som en middels høy parafinsk råolje med middels tetthet (851 kg/m3).

Oljen har et middels asfalteninnhold (0,5 %) og et lavt voksinnhold (2,7 %). Høy initiell fordampning

vil resultere i en rask økning i asfalten- og voksinnholdet, noe som bidrar til en stabilisering av

emulsjonen. Oljen danner stabile emulsjoner med relativt høy viskositet og med et raskt vannopptak

(maks. 56 % ved vinterforhold og 71 % ved sommerforhold), og er predikert å ha lang levetid på sjø

ved vindhastigheter opp til 10 m/s (SINTEF, 2014).

Figur 10-2 viser forventet olje på overflaten (i %) etter 1-120 timer (5 dager) på sjø ved

vindhastighetene 2, 5, 10 og 15 m/s og temperatur 5°C (vinterforhold) for Solveig-olje og

referanseoljen (SINTEF, 2014 og SINTEF, 2012). Massebalansen indikerer at både Solveig- og

Avaldsnes-oljen vil forsvinne fra sjøoverflaten innen to-tre dager med vindhastighet på 15 m/s. Ved

lavere vindhastigheter har oljene lenger levetid på overflaten, og Figur 10-2 viser at Avaldsnes-oljen

til enhver tid har en større andel olje på overflaten enn Solveig-oljen ved de ulike vindhastighetene.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 39 av 75

Dette kan forklares ved at referanseoljen har høyere viskositet enn Solveig-olje og vil derfor ha mindre

nedblanding i vannmassene etter kort tid på sjø.

Figur 10-2. Olje på overflaten for Solveig- og Avaldsnes-olje etter 1-120 timer på sjø, ved vindhastigheter, 2 m/s,

5 m/s, 10 m/s og 15 m/s, og temperatur 5° C (SINTEF, 2011 og SINTEF, 2012).

10.2.3 Utblåsningssannsynlighet/ aktivitetsnivå

Boreoperasjonene på Solveig-feltet er planlagt med boring og komplettering av hver brønn etter

hverandre, og hele operasjonen er forventet å vare i omtrent ett år. Det er tatt høyde for at

vanninjektorene kan bores gjennom hydrokarbonsonen, og de er derfor inkludert i det totale

aktivitetsnivået. Videre er det benyttet utblåsningsfrekvenser uten å spesifisere hydrokarbontyper

(olje eller gass), noe som for oljebrønner av typen som bores på Solveig-feltet anses for å være

konservativt.

Aktivitetsnivået i utviklingsåret er vist i Tabell 4. Total utblåsningsfrekvens for året med

feltutbyggingsaktiviteter på Solveig-feltet er estimert til 1,37 x 10-3.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 40 av 75

Tabell 10-2. Oppsummering av aktivitetsnivået og tilhørende sannsynlighet for utblåsning fra bore- og

kompletteringsaktiviteter ved utbygging av Solveig-feltet. Utblåsningsfrekvensene er hentet fra SINTEF offshore

database 2018 (Lloyd’s, 2019), og er summert basert på aktivitetsnivå i utviklingsåret for feltet.

Aktivitet Antall

operasjoner

Utblåsningsfrekvens per

aktivitet

Total utblåsningsfrekvens

(per år)

Boring av produksjonsbrønner 3 3,56 x 10-5 1,07 x 10-4

Komplettering 5 2,38 x 10-4 1,19 x 10-3

Boring av vanninjektorer 2 3,56 x 10-5 7,12 x 10-5

Totalt 1,37 x 10-3

West Bollsta har BOP plassert på havbunnen, noe som tilsier at en utblåsning mest sannsynlig vil

forekomme på havbunnen. Sannsynlighetsfordelingen mellom utblåsninger på havbunn kontra

overflate under boring, ved boring med en halvt nedsenkbar rig er satt til henholdsvis 80 % / 20 %

(Lloyd’s, 2019). Referansebrønn 25/11-29 JK har tilsvarende egenskaper.

10.2.4 Definerte fare og ulykkessituasjoner

Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen. Lengste

utblåsningsvarighet er satt til tiden det tar å bore en avlastningsbrønn. For produksjonsbrønnene på

Solveig-feltet er denne satt til 52 døgn, fordelt på mobilisering av rigg, boring inn i reservoar og

dreping av utblåsningen (AddEnergy, 2019). AddEnergy har i sitt studie brukt tre varigheter, og det

gir vektet varighet for overflateutblåsning på 6 døgn, mens tilsvarende verdi for sjøbunnsutblåsning

er 18 døgn.

For referansebrønn 25/11-29 JK var lengste varighet beregnet til 50 døgn (Acona, 2018), og med

vektet varighet for overflateutblåsning på 6,0 døgn, mens tilsvarende verdi for sjøbunnsutblåsning var

18,6 døgn.

Forventede utblåsningsrater for produksjonsbrønnene på Solveig-feltet er basert på utblåsningsstudiet

fra AddEnergy (2019), beregnet ved samme forutsetninger som for referansebrønnen. Vektet rate for

overflateutblåsning fra borefasen er 4 320 Sm3/døgn mens den er 4 290 Sm3/døgn for

sjøbunnsutblåsning (Figur 10-3). Det er også beregnet vektede utblåsningsrater for

kompletteringsoperasjonene. Vektet rate for overflateutblåsning er 2 923 Sm3/døgn, mens den er 2

785 Sm3/døgn for sjøbunnsutblåsning.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 41 av 75

Figur 10-3. Rateberegninger for produksjonsbrønner på Solveig-feltet gitt en overflateutblåsning (øverst) og

sjøbunnsutblåsning (nederst) (AddEnergy, 2019).

Rate-/varighetsmatrisen som ligger til grunn for oljedriftsmodelleringen og miljørisikoanalysen for

referansebrønnen er basert på et utblåsningsstudie fra AddEnergy (Acona, 2018). Vektet rate for

overflateutblåsning er 5 897 Sm3/døgn, og 5 256 Sm3/døgn for sjøbunnsutblåsning. Rate- og

varighetsmatrisen er gitt i Figur 10-4.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 42 av 75

Figur 10-4. Rate- og varighetsmatrise for referansebrønn 25/11-29 JK gitt en overflateutblåsning (øverst) og

sjøbunnsutblåsning (nederst) (fra Acona, 2018).

10.3 Drift og spredning av olje

Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp for brønn 15/11-29 JK med bruk av

SINTEFs OSCAR modell. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på

havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til

oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt

over hvor oljen kan forventes å spres.

Resultatene viser at influensområdene dekker deler av Nordsjøen og Norskehavet, og strekker seg inn

i Skagerrak i sør og til Trøndelag i nord. Influensområdene er noe større for sjøbunnsutblåsning

sammenliknet med overflateutblåsning. Influensområder gitt en overflateutblåsning for

referansebrønnen i de ulike sesongene er vist i Figur 10-5, mens influensområder gitt en

sjøbunnsutblåsning for referansebrønnen er vist i Figur 10-6.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 43 av 75

Figur 10-5. Influensområdene for olje på sjøoverflaten, beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for

overflateutblåsning under boring av referansebrønn 25/11-29 JK. Hvert område består av alle 10 x 10km kartruter

som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km2 i mer enn 5, 25, 50 eller 75 % av enkeltsimuleringene, gjengitt

med ulike fargekoder (Acona, 2018).



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 44 av 75

Figur 10-6. Influensområdene for olje på sjøoverflaten, beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for

sjøbunnsutblåsning under boring av referansebrønn 25/11-29 JK. Hvert område består av alle 10 x 10km

kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km2 i mer enn 5, 25, 50 eller 75% av enkeltsimuleringene,

gjengitt med ulike fargekoder (Acona, 2018).

Strandingsstatistikken fra oljedriftssimuleringene er vist i Tabell 10-3. Det er sannsynlighet for

stranding av ≥5 % olje langs kysten fra Mandal til Ørlandet. Dimensjonerende mengde strandet

oljeemulsjon (95 persentil) er 16 079 tonn i høstsesongen. Korteste dimensjonerende drivtid til land



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 45 av 75

(95 persentilen) er 4,3 døgn i vintersesongen. Høyeste sesongmessige sannsynlighet for stranding er

69,7 % i høstsesongen.

Tabell 10-3. Strandingsmengder av oljeemulsjon, sannsynlighet for stranding og korteste drivtid til kystlinjen (95

persentiler) gitt en utblåsning fra referansebrønnen 25/11-29 JK oppgitt for hver sesong. Alle simuleringene for

overflate- og sjøbunnsutblåsning er lagt til grunn for tallene som presenteres (Acona 2018).

Det er 14 eksempelområder som berøres gitt et utslipp fra referansebrønnen (se Figur 10-7), av disse

er det størst strandingsmengde på Ytre Sula med 1 896 tonn oljeemulsjon i høstsesongen. Det er også

over 1 000 tonn stranding på Austevoll og Onøy, mens strandingsmengdene er under 1000 tonn for

øvrige eksempelområder. Korteste drivtid til et eksempelområde er 5,5 døgn (Austevoll i

vintersesongen).



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 46 av 75

Figur 10-7. Lokasjon av NOFO eksempelområder langs Norskekysten (Kilde: NOFOs planverk:

www.nofo.no/planverk).

Resultatene av modelleringen viser at overflateutblåsningen gir lave oljekonsentrasjoner i

vannsøylen, og det er kun 5 % sannsynlighet for oljemengder over 100 ppb. For en sjøbunnsutblåsning

er det sannsynlighet opp til 50 % for oljemengder over 100 ppb. Influensområdet for olje nedblandet

i vannsøylen som et resultat av utblåsning fra et sjøbunnsutslipp er vist i Figur 10-8.

http://www.nofo.no/planverk



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 47 av 75

Figur 10-8. Maksimale tidsmidlede THC konsentrasjoner i vannsøylen gitt en sjøbunnsblåsning fra

referansebrønn 25/11-29 JK vist sesongvis. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres

individuelle sannsynligheter.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 48 av 75

10.4 Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen

Utvalgte VØKer for miljørisikoanalysen er vist i Tabell 10-4 mens fordeling av bestander av ulike

arter er presentert i miljørisikoanalysen (DNV GL, 2019). De de mest oppdaterte sjøfugl-datasettene

for region Nordsjøen/Norskehavet ble benyttet da referanseanalysen ble gjennomført (SEAPOP 2013;

SEAPOP 2017). Analysen inkluderte marine pattedyr og strandhabitat.

Tabell 10-4. Verdsatte økosystemkomponenter (VØK) av sjøfugl, kystbunden sjøfugl, marine pattedyr, fisk og

strandhabitat benyttet i miljørisikoanalysen for referansebrønn 25/11-29 JK. * indikerer rødlistestatus for arten på

Svalbard. (Acona 2017)

NT – Nær Truet, EN – Sterkt Truet, CR – Kritisk Truet, VU – Sårbar, LC – Livskraftig



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 49 av 75

10.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten

Miljørisikoanalysen for referansebrønnen 25/11-29 JK konkluderer med at pelagisk sjøfugl er mest

utsatt for miljørisiko. Miljøskade gitt et utslipp, uttrykt som sannsynlighet for et gitt bestandstap er

vist i Figur 10-9. Havsule er den arten som er mest utsatt for miljørisiko, med nær 75 % sannsynlighet

for skade gitt en utblåsning og en relativ miljørisiko på 18% av akseptkriteriet for moderat miljøskade,

i vintersesongen. Risikoen for øvrig sjøfugl (pelagisk og kystnær), marine pattedyr og strandhabitat

er vesentlig lavere (<9% av akseptkriteriene).

For Solveig-feltet er det aktivitet gjennom et helt år, og den totale utblåsningsfrekvensen er høyere

enn den operasjonsspesifikke som ble benyttet i analysen for referansebrønnen; 1,37 x 10-3 for hele

aktiviteten innenfor ett år vs. 1,26 x 10-4 pr operasjon for referansebrønnen. Referansebrønnen ble

målt mot operasjonsspesifikke akseptkriterier, men for feltutbyggingen av Solveig-feltet benyttes

feltspesifikke akseptkriterier.

For å vurdere at miljørisikonivået for referansebrønnen er dekkende for den planlagte aktiviteten ved

Solveig-feltet er det tatt utgangspunkt i sannsynligheten for miljøskade fra referanseanalysen for

ressursen som ga høyest miljørisiko (havsule) og sesongen (vintersesongen) hvor dette forekom (se

DNV GL, 2020).



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 50 av 75

Figur 10-9. Sannsynlighet for bestandstap (> 1 %) for de ti sjøfuglpopulasjonene med høyest sannsynlighet for

bestandstap innenfor en sesong gitt en utblåsning fra referansebrønn 25/11-29 JK (fra Acona, 2018). Samtlige

data gjelder for vintersesongen. NH = Norskehavet. NS = Nordsjøen.

For å beregne miljørisiko for Solveig-feltet er sannsynligheten for miljøskade fra referansebrønnen

ganget med den totale frekvensen for Solveig-feltet, og deretter delt på LENOs feltspesifikke

akseptkriterier. Dette ble gjort for havsule i vintersesongen, da denne er dimensjonerende for

miljørisiko i referanseanalysen. Resultatet av disse beregningene er gitt i Tabell 10-5 for alle sesonger,

samt helårlig, for de fire skadekategoriene. Resultatene viser at høyeste miljørisiko for utvikling av

Solveig feltet vil være på 9,8 % av LENOs feltspesifikke akseptkriterier for Moderat miljøskade i

vintersesongen.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 51 av 75

Tabell 10-5. Miljørisiko i de ulike skadekategoriene og sesongene for utbygging av Solveig-feltet vist for

dimensjonerende art som er havsule. Sesongvis høyeste miljørisiko er uthevet med fet skrift.

Aktivitet Mindre

(< 1 år)

Moderat

(1-3 år)

Betydelig

(3-10 år)

Alvorlig

(> 10 år)

Vår 1,0 % 4,7 % 1,7 % 1,2 %

Sommer 0,4 % 1,6 % 0,0 % 0,0 %

Høst 1,1 % 4,9 % 1,6 % 0,9 %

Vinter 2,0 % 9,8 % 5,4 % 2,9 %

Hele året 1,1 % 5,2 % 2,2 % 1,2 %

Miljørisiko som andel av LENOs feltspesifikke akseptkriterier for utviklingsåret på Solveig feltet er

vist i Figur 10-10. Figuren viser miljørisikobidragene fra de ulike scenariene for feltet og viser størst

risikobidrag fra kompletterings-aktiviteter. Utblåsningsratene fra komplettering er lavere enn for

boreoperasjonene på Solveig feltet og mye lavere enn ratene i referanseanalysen, så dette er et

konservativt estimat. Det totale bildet for miljørisiko for utvikling av Solveig er basert på følgende

aktiviteter:

Boring av tre produksjonsbrønner (oljebrønner)

Boringer av 2 vanninjeksjonsbrønner

Fem kompletteringsoperasjoner

Figur 10-10. Miljørisiko vist med bidrag for all aktivitet som forventes på Solveig feltet i utviklingsåret, som andel

av LENOs feltspesifikke akseptkriterier.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 52 av 75

Modellering av mulige tapsandeler av fiskeegg og fiskelarver for henholdsvis norsk vårgytende sild

og nordøstarktisk torsk ga ingen kvantifiserbar miljørisiko. En overlappsanalyse mellom

influensområdet i vannkolonnen og gyteområdene for viktige fiskebestander i Nordsjøen indikerer at

en utblåsning vil kunne medføre en moderat økt dødelighet på egg og larver for flere av

gytebestandene i Nordsjøen. Risikoen for effekt på fremtidig årsklasserekruttering er lav og

risikonivået til alle analyserte bestander anses som akseptabel (Acona 2018).

Den totale utblåsningsfrekvensen for Solveig feltet er høyere enn for referansebrønnen, og det er

benyttet ulike akseptkriterier. Høyeste miljørisiko for referansebrønnen var beregnet for pelagiske

sjøfugl (havsule) til 18% av operasjonsspesifikke akseptkriterier for moderat miljøskade i

vintersesongen. Ved å ta utgangspunkt i sannsynligheten for skade for havsule i vintersesongen fra

referanseanalysen, er det med ny totalfrekvens og bruk av feltspesifikke akseptkriterier beregnet en

høyeste miljørisiko for utviklingsboring på Solveig feltet til 9,8% av akseptkriteriet i moderat

skadekategori.

Analysen viser at risikonivået ved utviklingsboring på Solveig-feltet er innenfor LENOs feltspesifikke

akseptkriterier gjennom hele året.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 53 av 75

11 Beredskap mot akutt forurensning

11.1 Krav til oljevernberedskap

LENO sine krav til oljevernberedskap er nedfelt i selskapets styrende dokumentasjon, LMS.

Hovedmålet for selskapet er å hindre negativ påvirkning/innvirkning på mennesker, miljø og økonomi

som følge av oljeutslipp. Dette oppnås ved å benytte definerte strategier, tilgjengelig utstyr og

personell fra private og offentlige ressurser på en best mulig måte. Alt arbeid med å bekjempe oljesøl

skal gjennomføres på en måte som hindrer skade på personell eller tredjeparts eiendeler.

Dimensjoneringen av oljevernberedskapen baseres på de mengder olje/emulsjon som kan forventes

ved en eventuell utblåsning som følge av beregnede utslippsrater for olje, og de ulike

forvitringsprosessene som påvirker den. Bekjempelsesfasen i en oljevernaksjon vil kunne bestå av

ulike tiltak, hvor de vanligste er mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Dimensjoneringen av

beredskapen skal følge NOFO og NOROGs anbefalte retningslinjer (Norsk olje og Gass, 2013).

Det vil bli utarbeidet en spesifikk oljevernberedskapsplan for aktiviteten før oppstart.

11.2 Analyse av dimensjoneringsbehov

Det er gjennomført en beredskapsanalyse for boreoperasjonen (Lundin Energy Norway AS, 2020).

Dimensjonerende hendelse er utblåsning under boring. Vektet rate og varighet uten spesifisering av

utslippsdyp (sansynlighetsvektet rate og varighet), 4 297 Sm3 olje/døgn og 16,4 døgn, er benyttet som

input til analysen.

Ut fra oljens forvitringsegenskaper (SINTEF, 2014), vær- og vindforhold i de ulike årstidene, og krav

til oljevernfartøy på norsk sokkel er det beregnet et beredskapsbehov som vist i Tabell 11-1.

Analysen viser at det er behov for to NOFO-system i barriere 1 (åpent hav, nærmest kilden) i både i

sommer- og vintersesongen. I barriere 2 (åpent hav, mellom kilden og kysten) er det behov for et

NOFO-system i sommersesongen og fire systemer i vintersesongen. Totalt gir dette et behov for tre

systemer i sommersesongen og seks systemer i vintersesongen.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 54 av 75

Tabell 11-1. Vurdering av systembehov for oljevernberedskap for planlagt aktivitet på Solveig-feltet.

Parameter Vinter Sommer

Vektet utblåsningsrate (Sm3/d) 4 297 4 297

Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 28 27

Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 5 0

Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 29 11

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 1a (Sm3/d) 4 055 3 525

Viskositet av emulsjon inn i barriere 1a (cP) 1 670 425

Behov for NOFO-systemer i barriere 1a 2 2

Fordampning etter 12 t på sjø (%) 34 34

Nedblanding etter 12 t på sjø (%) 14 1

Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) 67 45

Emulsjonsmengdetilgjengelig for opptak i barriere 1b (Sm3/d) 4 010 1 182

Viskositet av emulsjon inn i barriere 1b (cP) 25 200 3 050

Økt systembehov pga høy viskositet? Ja Nei

Behov for NOFO-systemer i barriere 1b 4 1

Totalt for barriere 1a + 1b 6 3

NOFO-systemene skal mobiliseres raskest mulig og senest innen minste drivtid til land eller til sårbare

miljøressurser. Beredskapsanalysen viser at seks NOFO-systemer, med slepebåter, kan være

operative innen 24 timer (Tabell 11-2).

Første system kommer fra Utsira Sør og har RS Haugesund som slepefartøy. Systemet vil være

operativt innen 10 timer. Utover de seks systemene som skal være operative innen 24 timer er flere

systemer, fra henholdsvis Stavanger og Ula, også tilgjengelige innenfor den totale responstiden på

24 timer. Ved en oljevernaksjon kan det vurderes å inkludere ett eller flere av disse fartøyene i

systemoppsettet noe som vil gi en bedre robusthet for operasjonen.

I henhold til LENO sine ytelseskrav og veiledningen til Norsk olje og gass skal fullt utbygd barriere

1 være på plass senest innen korteste drivtid til land (2,6 døgn – 100 persentil), mens barriere 2 skal

være på plass innen 95 persentil av korteste drivtid til land (dvs. 4,3 døgn). Med de oppgitte

responstidene er ytelseskravene tilfredsstilt med god margin.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 55 av 75

Tabell 11-2. Responstider for de seks første ankomne NOFO-fartøyene og slepefartøyene til Solveig-feltet (fra

Lundin Norway AS, 2020).

NOFO system nr. Oljevernfartøy Slepebåt Responstid (t)

1 Utsira Sør RS Haugesund 10

2 Utsira Nord RS Egersund 11

3 Troll/Oseberg RS Florø 18

4 Gjøa NOFO pool 24

5 Tampen NOFO pool 24

6 Ekofisk NOFO pool 24

Solveig-olje oppnår en høy viskositet etter få timer på sjø, og det vil kunne være behov for Hi-Visc

oljeopptaker ved en eventuell oljevernaksjon.

For kystnær beredskap er det, basert på oljedriftsmodelleringene for referansebrønnen, beregnet et

dimensjonerende totalt strandingsvolum (95 persentil) på 15 108 tonn emulsjon i vintersesongen

(Lundin Norway AS, 2020). Gitt effekt av havgående barrierer gir dette en gjennomsnittlig

strandingsrate på 384 tonn emulsjon/døgn.

Basert på beregnet emulsjonsmengde til strand, med effekt av beredskap, er det behov for totalt åtte

kystsystem i barriere 3 og 4 (tradisjonelt kystsystem, Norsk olje og gass, 2013) og med en responstid

på 4,3 døgn. Basert på NOFOs planverk vil inntil 10 kystsystemer kunne mobiliseres innen

responstidskravet.

11.3 Dispergering

Oljetypen på Solveig-feltet er kjent og det foreligger forvitringsdata for oljen (SINTEF, 2014).

Tidsvinduer for mekanisk oppsamling (tilflyt), kjemisk dispergering og eksplosjonsfare for

referanseoljen for ulike vindstyrker ved sommer- og vinterforhold er illustrert i Figur 11-1. Etter 2

timer på sjøen vil det for Solveig-olje ikke være eksplosjonsfare i forbindelse med bekjempelse på

sjøen.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 56 av 75

Figur 11-1. Potensiale for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering basert på viskositet av Solveig-olje

(SINTEF, 2014; https://www.nofo.no/planverk/datasett/oljetyper-og-egenskaper/nokkelegenskaper/).

Oljen vil være dispergerbar de første 9 timene på sjøen ved 5 m/s vindstyrke ved både sommer- og

vintertemperatur. Også ved vindstyrke 10 m/s vil Solveig-olje la seg dispergere inntil 3 timer på sjø.

Ved høyere vindhastigheter har oljen dårligere potensiale for dispergering. Ved en akutt

utslippssituasjon må tilstedeværelse av sårbare ressurser vurderes før kjemisk dispergering

igangsettes. Når miljøundersøkelser er igangsatt vil tilbakemeldinger fra feltundersøkelser være

grunnleggende for beslutninger tilknyttet bruk av kjemiske dispergeringsmidler.

Mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering er likeverdige tiltaksalternativer, og gitt en hendelse

vil begge alternativene vurderes (jfr. Forurensningsforskriften paragraf 19). Det gjøres da en

avveining i forhold til konfliktpotensial med miljøressurser i området (faktisk påvist fugl samt

kunnskap om fiskeutbredelse og gyting), samt oljens egenskaper mht dispergering ved de faktiske

forholdene. Oljevernplanen vil inkludere en plan for igangsettelse av dispergering.

11.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp

LENO har implementert flere tiltak på sine boreoperasjoner for å forhindre akuttutslipp av olje, med

særlig fokus på overvåkning av brønnintegritet. Beredskapsfartøy og forsyningsfartøy i området vil

være utstyrt med oljedetekterende systemer, egnet for å detektere og kartlegge oljeutslipp på

havoverflaten. System for overvåkning vil detaljeres i beredskapsplanen.

https://www.nofo.no/planverk/datasett/oljetyper-og-egenskaper/nokkelegenskaper/



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 57 av 75

Den primære leverandør av oljeverntjenester under en aksjon er NOFO, som på vegne av operatørene

administrerer egne ressurser, og som koordinerer samarbeidet med øvrige avtalepartnere. For

overvåkning av akutt forurensning inkluderer dette visuell observasjon, oljedetekterende radar

og/eller IR kamera om bord på NOFOs havgående OR-fartøy samt overvåkning med satellitt og fly.

11.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensning

Basert på anbefalinger i beredskapsanalysen er LENO sin foreslåtte havgående beredskap for

boreperioden som vist under:

- Første system innen 10 timer

- Sjette system (og fullt utbygd barriere) innen 24 timer.

Akutt forurensning skal detekteres raskest mulig. Kravet ivaretas ved hjelp av oljedetekterende

systemer på beredskaps- og forsyningsfartøy i området og implementerte rutiner om bord.

Kystnære systemer og strandrensesystemer skal innen 4,3 døgn være i stand til å håndtere 384 tonn

emulsjon pr døgn. Ytterligere detaljering av systemer og ressurser vil fremgå av oljevernplanen som

ferdigstilles før oppstart.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 58 av 75

12 Utslipps- og risikoreduserende tiltak

Den planlagte operasjonen foregår i et område hvor LENO er svært godt kjent både på grunn av lete-

og produksjonsboring på Edvard Grieg-feltet og på grunn av tidligere aktivitet rundt Utsirahøyden.

Tilsvarende benyttes underleverandører med god erfaring med operasjoner i området.

Brønndesignet og boreprogram er påvirket av følgende faktorer:

Det skal benyttes vannbasert borevæske topphullsseksjonene samt i pilothullene

Det skal benyttes oljebasert borevæske i 17 ½ og 12 ¼ og seksjonene for hullstabilitet samt

at det vurderes å benytte oljebasert borevæske i 8 ½" seksjonene

o Oljebasert borevæske og borekaks fra disse seksjonene skal transporteres til land.

Samtlige bore- og brønnkjemikalier planlagt sluppet til sjø skal være i miljøkategori gul

eller grønn.

Det skal være minimal bruk av røde kjemikalier og minimal bruk og utslipp av gule

kjemikalier klassifisert som Y2

Brønnene skal designes ihht kravene i NORSOK standard D-010 og selskapsinterne kriterier (LMS).

Dette innebærer blant annet at de skal kunne drepes med én avlastningsbrønn. Utblåsningsratene skal

være akseptable ut fra et miljø- og beredskapsmessige kriterier. Følgende tekniske og operasjonelle

løsninger har i tillegg blitt valgt for å gi en robust og god brønnintegritet under operasjonen:

Installasjon av ringroms sikkerhetsventil på produksjonsrørstrengen

Flere beredskapskjemikalier for å håndtere en tapssituasjon vil være tilgjengelig og kan

mobiliseres ved behov

Øvrige tiltak for å redusere miljøpåvirkningen under operasjonen er vist nedenfor, disse vil bli fulgt

opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen.

Det vil være høyt fokus på gjenvinning og gjenbruk av borevæsker under operasjonen

Riggen er utstyrt med to uavhengige borevæskesystemer, som gjør at krysskontaminering

av vannbaserte og oljebaserte væskesystemene unngås og risikoen for tilstedeværelse av

baseolje og andre oljebaserte komponenter i vannbasert borevæske minimeres.

Riggen er delt inn i åpne og lukkede områder, med begrensninger for hvilke aktiviteter som

tillates i de ulike sonene. Risiko for søl av olje og kjemikalier skal minimaliseres.

Regn- og drensvann fra områder med risiko for forurensning skal samles opp og renses eller

sendes til land for videre behandling. Regnvann fra områder uten risiko for kontaminering

av olje eller kjemikalier slippes direkte til sjø dersom oljeinnholdet er under 5 ppm.

Visuell overvåkning av bulkoperasjoner som kan forårsake forurensning til sjø.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 59 av 75

13 Referanseliste

Acona AS (2018). Stokastisk oljedriftsimulering, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for letebrønn 25/11-

29 JK (PL 916). En analyse for Aker BP ASA. Versjonsdato: 28.06.2018. Aconas prosjektnummer: 820171.

AddEnergy (2019). Blowout and Kill Simulation Study, Solveig Development. Lundin Norway AS. Dated 28

October 2019.

DNV GL (2019). Miljørisikoanalyse (MRA) for boring og komplettering av produksjonsbrønner og

vanninjeksjonsbrønner på Solveig-feltet i Nordsjøen. DNV GL rapport nr. 2019-1372.

Ecoxy AS (2020). Source specific NOx-factors for West Bollsta, 1102-R-02, 27.05.2020.

Lloyd’s (2017). Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database 2016. Report

no: 19101001-8/2017/R3. Rev: Final. Date 28. April 2017.

Lloyd’s (2019). Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database 2018. Report

no: 19101001-8/2019/R3. Rev: Final. Date 8. April 2019

Lundin Norway AS (2012). Risk Acceptance Criteria for Operations on the Norwegian Continental Shelf, 90000-

LUNAS-S-FD-0001.

Lundin Norway AS (2018). Konsekvenser ved utbygging og drift av Luno II, 23590-LUNAS-S-RA-00001,

09.03.2018

Lundin Norway AS (2019). Tillegg til dokumentet «konsekvenser ved utbygging og drift av Luno II» - Vedlegg

til PUD for Solveig, 23590-LUNAS-S-RA-00004, 12.03.2019

Lundin Norway AS (2019). Søknad om tillatelse etter forurensingsloven for boring av pilothull på Luno II feltet

i PL 359, doc. Nr. 006740, 14.02.2019.

Lundin Energy Norway AS (2020). Beredskapsanalyse for boring og komplettering av produksjonsbrønner og

vanninjeksjonsbrønner på Solveig-feltet, ProArc 007813, 16.04.2020.

Lundin Norway AS (2020a). Bytte av hydraulikkvæske på Solveig-feltet og Rolvsnes-funnet, 52001U-LUNAS-

S-TN-00004, 20.01.2020.

Miljøverndepartementet (2007). Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Stortingsmelding 26 (2006-

07).

Miljøverndepartementet (2020). Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene

(forvatningsplan). Stortingsmelding 20 (2019-2020)

NOFO (2017). Planforutsetninger barriere 1. Edocs #10924 v6

Norsk Olje og Gass (2013). Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, revisjon nr: 04, datert 16.08.2013.

Norsk olje og gass (2020). Retningslinje 044 – Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering. Datert

06.01.2020, revisjon 18.

OLF (2007). Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) – revisjon 2007. OLF rapport, 2007.

SEAPOP (2013). Sjøfugl åpent hav. Utbredelsen av sjøfugl i norske og tilgrensende havområder.

SEAPOP (2017). www.seapop.no

SINTEF (2012). Avaldsnes crude oil – Weathering properties related to oil spill response. SINTEF report no.

A22484.

SINTEF (2014). Luno II crude oil - properties and weathering at sea related to oil spill response. SINTEF rapport

nr. A26115.



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 60 av 75

14 Vedlegg

Vedlegget gir oversikt over estimert kjemikalieforbruk i forbindelse med aktiviteten. De detaljerte tabellene (Tabell 14-3 til Tabell 14-15)

inkluderer kjemikalier som ikke er planlagt brukt, men som i vil kunne tas i bruk dersom situasjonen tilsier det. Disse kjemikaliene er oppført

med null i forbruk. Eventuell bruk vil i hovedsak medføre redusert forbruk av andre kjemikalier.

14.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier

Tabell 14-1. Estimert forbruk og utslipp for aktiviteten på Solveig-feltet for kombinasjon av opsjoner for borekjemikalier med mest utslipp til sjø.

Bruksområde

Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønne

kjemikalier

Gule kjemikalier Røde

kjemikalier

Grønne

kjemikalier


kjemikalier Gul/Y1 Y2 Gul/Y1 Y2

Boring og sementering av tre

produksjonsbrønner 12 614,2 2 362,7 57,5 104,6 7 041,1 432,0 1,2 0

Boring og sementering av to

vanninjeksjonsbrønner 8 444,1 1 572,9 38,3 742,9 4 479,5 280,0 0,8 0

Riggkjemikalier 133,5 22,6 0,1 0 133,5 20,5 0 0

Kjemikalier i havbunnsutstyr 0,9 <0,1 <0,1 0 0,9 <0,1 <0,1 0

Totalt 21 133,5 3 957,7 96,0 824,5 11 624,1 732,5 2,0 0



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 61 av 75

Tabell 14-2. Estimert forbruk og utslipp for aktiviteten på Solveig-feltet for kombinasjon av opsjoner for borekjemikalier med størst forbruk av oljebasert

borevæske.

Bruksområde

Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønne

kjemikalier


kjemikalier

Grønne

kjemikalier


kjemikalier Gul/Y1 Y2 Gul/Y1 Y2

Boring og sementering av tre

produksjonsbrønner 10 308,8 3 274,6 97,9 175,1 3 496,3 138,7 1,2 0

Boring og sementering av to

vanninjeksjonsbrønner 7 728,2 2 277,0 64,0 203,7 1 939,1 58,3 0,8 0

Riggkjemikalier 133,5 22,6 0,0 0 133,5 20,5 0 0

Kjemikalier i havbunnsutstyr 0,9 <0,1 <0,1 0 0,9 <0,1 <0,1 0

Totalt 18 171,3 5 574,2 161,8 378,8 5 569,7 217,5 2,0 0



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 62 av 75

14.2 Estimert forbruk og utslipp av bore- og kompletteringskjemikalier for produksjonsbrønner, kombinasjon av opsjoner som gir mest utslipp til sjø

Tabell 14-3. Estimert forbruk og utslipp av vannbaserte bore og kompletteringskjemikalier for tre produksjonsbrønner med kombinasjon av opsjoner som gir

mest utslipp til sjø. Kombinasjonen benytter vannbaserte væsker i topphullseksjonene, pilothull, reservoarseksjonen samt både i øvre og nedre komplettering.

Handelsnavn Funksjon Miljø-

klassifisering

Forbruk

(tonn)

Utslipp

(tonn)

%-andel stoff i kategori Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2

Bentonite OCMA Viscositet 56,7 56,7 100 % 0 % 0 % 56,7 0 0 56,7 0 0

KCl brine Saltlake 186,1 186,1 100 % 0 % 0 % 186,1 0 0 186,1 0 0

Soda ash pH 81,8 80,3 100 % 0 % 0 % 81,8 0 0 80,3 0 0

Polypac ELV Væske tap 43,7 43,1 100 % 0 % 0 % 43,7 0 0 43,1 0 0

Duo-Tec NS Viskositet 28,7 27,2 100 % 0 % 0 % 28,7 0 0 27,2 0 0

Barite Vektmateriale 158,4 158,4 100 % 0 % 0 % 158,4 0 0 158,4 0 0

Glydril MC Leire inhibering 12,0 12,0 0 % 100 % 0 % 0 12,0 0 0 12,0 0

Trol FL Væske tap 147,7 145,1 100 % 0 % 0 % 147,7 0 0 145,1 0 0

Hydrahib Inhibering av leire 254,3 249,8 44 % 56 % 0 % 111,6 142,7 0 109,7 140,1 0

Acrete block Inhibering av leire 532,8 523,5 80 % 20 % 0 % 426,3 106,6 0 418,8 104,7 0

VK-150 CaCO3 471,8 471,8 100 % 0 % 0 % 471,8 0 0 471,8 0 0

VK-50 CaCO3 448,7 441,6 100 % 0 % 0 % 448,7 0 0 441,6 0 0

Safe-Surf Y Surfactant 25,5 20,4 18 % 82 % 0 % 4,6 20,9 0 3,7 16,7 0

Safe-Solv 148 Solvent 43,5 31,6 0 % 100 % 0 % 0 43,5 0 0 31,6 0

NaCl brine Saltlake 3337,2 3280,5 100 % 0 % 0 % 3337,2 0 0 3280,5 0 0

Starglide Lubricant 118,9 118,9 0 % 100 % 0 % 0,0 118,9 0 0,0 118,9 0

KCl bline Saltlake/leireinhibering 1627,2 1015,0 100 % 0 % 0 % 1627,2 0 0 1015,0 0 0

Safe-cor EN Korrosjonsinhibitor 7,2 4,5 80 % 20 % 0 % 5,8 1,4 0 3,6 0,9 0

Safe-Scav NA Oxygenfanger 1,8 1,1 100 % 0 % 0 % 1,8 0 0 1,1 0 0

MB-5111 Biocide 1,8 1,1 3% 97 % 0 % 0,1 1,7 0 0 1,1 0

MEG Hydrat inhibitor 30,0 0 100 % 0 % 0 % 30,0 0 0 0 0 0

Nullfoam Skumdemper 0 0 0 % 100% 0 % 0 0 0 0 0 0

Natrium bicarbonat pH 0 0 100 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0

Safe-Scav HSN H2S scavenger 0 0 50 % 50 % 0 % 0 0 0 0 0 0

Citric acid pH 0 0 100 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 63 av 75


klassifisering

Forbruk

(tonn)

Utslipp

(tonn)



M-I Pac ELV Væske tap 0 0 100 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0

Totalt 7 615,8 6 898,9 7 168,1 447,8 0 6 442,8 426,2 0



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 64 av 75

Tabell 14-4. Estimert forbruk og utslipp av oljebaserte bore og kompletteringskjemikalier for tre produksjonsbrønner med kombinasjon av opsjoner som gir mest

utslipp til sjø. I dette boreprogrammet benyttes oljebaserte væsker i 17 ¼"og 12 ½ seksjonene.


klass.

Forbr.

(tonn)

Utsl

ipp

(tonn)


Grønn Gul/

Y1 Y2 Rød Grønn Gul/Y1 Y2 Rød Grønn

Gul/

Y1 Y2 Rød

Escaid 120 ULA

Base olje 1752,8 0 0 % 100 % 0 % 0 % 0 1752,786 0 0 0 0 0 0

VG-Supreme Viskositet 51,1 0 0 % 0 % 0 % 100 % 0 0 0 51,141 0 0 0 0

Truvis Viskositet 21,9 0 0 % 0 % 100 % 0 % 0 0 21,891 0 0 0 0 0

Lime pH 54,7 0 100 % 0 % 0 % 0 % 54,727 0 0 0 0 0 0 0

One-Mul NS Emulgator 49,3 0 0 % 33 % 67 % 0 % 0 16,417 32,838 0 0 0 0 0

CaCl2 brine Saltlake 467,7 0 100 % 0 % 0 % 0 % 467,743 0 0 0 0 0 0 0

Versatrol M Væsketap 50,8 0 0 % 0 % 0 % 100 % 0 0 0 50,836 0 0 0 0

EMI-1945 Viskositet 4,1 0 0 % 80 % 20 % 0 % 0 3,284 0,821 0 0 0 0 0

Versamod Viskositet 4,1 0 0 % 36 % 0 % 64 % 0 1,478 0 2,627 0 0 0 0

Versawet Emulgator 27,4 0 0 % 100 % 0 % 0 % 0 27,364 0 0 0 0 0 0

Microbar Vekt-

materiale 1973,7 0 100 % 0 % 0 % 0 % 1973,668 0 0 0 0 0 0 0

NaCl brine Brine 162,0 0 100 % 0 % 0 % 0 % 162,000 0 0 0 0 0 0 0

Safe-Surf Y Surfactant 54,0 0 18 % 82 % 0 % 0 % 9,817 44,280 0 0 0 0 0 0

Safe-Solv 148 Solvent 54,0 0 0 % 100 % 0 % 0 % 0 54,000 0 0 0 0 0 0

Ultralube IIE Lubrikant 0 0 0 % 0 % 0 % 100 % 0 0 0 0 0 0 0 0

Totalt 4 727,6 0 2667,955 1899,607 55,550 104,604 0 0 0 0



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 65 av 75

14.3 Estimert forbruk og utslipp av bore- og kompletteringskjemikalier for produksjonsbrønner, kombinasjon av opsjoner med mest forbruk av oljebaserte borevæsker

Tabell 14-5. Estimert forbruk og utslipp av vannbaserte bore og kompletteringskjemikalier for tre produksjonsbrønner med kombinasjon av opsjoner med mest

forbruk av oljebaserte borevæsker. I dette boreprogrammet benyttes vannbaserte væsker i topphullseksjonene, eventuelt pilothull samt i øvre komplettering.


klassifisering

Forbruk

(tonn)

Utslipp

(tonn)


Grønn Gul/

Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2



Soda ash pH 23,9 23,9 100 % 0 % 0 % 23,9 0 0 23,9 0 0





Trol FL Væske tap 43,5 43,5 100 % 0 % 0 % 43,5 0 0 43,5 0 0

Hydrahih Inhibering av leire 72,0 72,0 44 % 56 % 0 % 31,6 40,4 0 31,6 40,4 0

Acrete block Inhibering av leire 150,9 150,9 80 % 20 % 0 % 120,7 30,2 0 120,7 30,2 0

VK-150 CaCO3 138,6 138,6 100 % 0 % 0 % 138,6 0 0 138,6 0 0

VK-50 CaCO3 91,8 91,8 100 % 0 % 0 % 91,8 0 0 91,8 0 0


Safe-Solv 148 Solvent 43,5 31,6 0 % 100 % 0 % 0 43,5 0 0 31,6 0

NaCl brine Saltlake 1 022,4 1 022,4 100 % 0 % 0 % 1 022,4 0 0 1 022,4 0 0

KCl bline Saltlake 1 627,2 1 015,0 100 % 0 % 0 % 1 627,2 0 0 1 015,0 0 0



MB-5111 Biocide 1,8 1,1 3% 97 % 0 % 0,1 1,7 0 0 1,1 0

Monoetylengl. Hydrat inhibitor 30,0 0 100 % 0 % 0 % 30,0 0 0 0 0 0

Totalt 3 725,2 3 060,9 3 575,1 150,2 0,0 2 928,0 133,0 0,0



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 66 av 75

Tabell 14-6. Estimert forbruk og utslipp av oljebaserte bore og kompletteringskjemikalier for tre produksjonsbrønner med kombinasjon av opsjoner med mest

forbruk av oljebaserte borevæsker. I dette boreprogrammet benyttes oljebaserte væsker i følgende seksjoner: 17 ¼", 12 ½", 8 ½", nedre komplettering.


klass.

Forbr.

(tonn)

Utslipp

(tonn)


Grønn Gul/


Gul/Y

1 Y2 Rød

Escaid 120 ULA

Base olje 2924,8 0 0 % 100 % 0 % 0 % 0 2924,841 0 0 0 0 0 0



Lime pH 90,7 0 100 % 0 % 0 % 0 % 90,679 0 0 0 0 0 0 0

One-Mul NS Emulgator 80,3 0 0 % 33 % 67 % 0 % 0,000 26,776 53,559 0 0 0 0 0



EMI-1945 Viskositet 6,7 0 0 % 80 % 20 % 0 % 0 5,356 1,339 0 0 0 0 0



Microbar Vekt-

materiale 2422,6 0 100 % 0 % 0 % 0 % 2422,608 0 0 0 0 0 0 0

NaCl brine Brine 162,0 0 100 % 0 % 0 % 0 % 162,000 0 0 0 0 0 0 0



Safecarb Bridging 98,7 0 100 % 0 % 0 % 0 % 98,710 0 0 0 0 0 0 0

VK Bridging 98,7 0 100 % 0 % 0 % 0 % 98,710 0 0 0 0 0 0 0

CaBr2 brine Saltlake 320,4 0 100 % 0 % 0 % 0 % 320,355 0 0 0 0 0 0 0

Versapro P/S Væsketap 24,6 0 0 % 44 % 0 % 56 % 0 10,867 0 13,725 0 0 0 0

Totalt 7 331,6 0 3955,526 3109,070 92,020 175,059 0 0 0 0



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 67 av 75

14.4 Estimet forbruk og utslipp av bore- og kompletteringsvæsker for to vanninjeksjonsbrønner, kombinasjon av opsjoner som gir mest utslipp til sjø

Tabell 14-7. Estimert forbruk og utslipp av vannbaserte bore og kompletteringskjemikalier for to vanninjeksjonsbrønner med kombinasjon av opsjoner som gir

mest utslipp til sjø. Dvs vannbaserte væsker i topphullseksjonene, i reservoarseksjonen samt i øvre og nedre komplettering.


klass.

Forbr.

(tonn)

Utslip

p

(tonn)


Grøn

n

Gul/


Gul/

Y1 Y2 Rød

Bentonite OCMA

Viscositet 37,8 37,8 100 % 0 % 0 % 0 % 37,800 0 0 0 37,800 0 0 0

KCl brine Saltlake 124,1 124,1 100 % 0 % 0 % 0 % 124,080 0 0 0 124,080 0 0 0

Soda ash pH 51,7 50,5 100 % 0 % 0 % 0 % 51,744 0 0 0 50,544 0 0 0

Polypac ELV Væske tap 28,0 27,5 100 % 0 % 0 % 0 % 28,008 0 0 0 27,528 0 0 0

Duo-Tec NS Viskositet 18,3 17,2 100 % 0 % 0 % 0 % 18,324 0 0 0 17,184 0 0 0

Barite Vektmateriale 105,6 105,6 100 % 0 % 0 % 0 % 105,600 0 0 0 105,600 0 0 0

Glydril MC Leire inhibering 8,0 8,0 0 % 100 % 0 % 0 % 0 8,015 0 0 0 8,015 0 0

Trol FL Væske tap 93,5 91,3 100 % 0 % 0 % 0 % 93,492 0 0 0 91,332 0 0 0

Hydrahih Inhibering av leire 160,8 157,1 44 % 56 % 0 % 0 % 70,608 90,226 0 0 68,949 88,105 0 0

Acrete block Inhibering av leire 337,0 329,1 80 % 20 % 0 % 0 % 269,597 67,399 0 0 263,261 65,815 0 0

VK-150 CaCO3 240,3 240,3 100 % 0 % 0 % 0 % 240,300 0 0 0 240,300 0 0 0

VK-50 CaCO3 255,3 249,3 100 % 0 % 0 % 0 % 255,300 0 0 0 249,300 0 0

Safe-Surf Y Surfactant 9,0 5,4 18 % 82 % 0 % 0 % 1,636 7,380 0 0 0,982 4,428 0

Safe-Solv 148 Solvent 21,0 12,6 0 % 100 % 0 % 0 % 0 21,000 0 0 0 12,600 0

NaCl brine Saltlake 2042,4 1994,4 100 % 0 % 0 % 0 % 2042,400 0 0 0 1994,400 0 0

Starglide Lubricant 99,2 95,6 0 % 100 % 0 % 0 % 0,000 99,180 0 0 0 95,580 0

KCl bline Saltlake 1356,0 813,6 100 % 0 % 0 % 0 % 1356,000 0 0 0 813,600 0 0 0

Safe-cor EN Korrosjonsinhibitor 6,0 3,6 80 % 20 % 0 % 0 % 4,800 1,200 0 0 2,880 0,720 0 0

Safe-Scav NA Oxygenfanger 1,5 0,9 100 % 0 % 0 % 0 % 1,500 0 0 0 0,900 0 0 0

MB-5111 Biocide 1,5 0,9 3% 97 % 0 % 0 % 0,045 1,455 0 0 0,027 0,873 0 0



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 68 av 75

Monoetylengl. Hydrat inhibitor 20,0 12,0 100 % 0 % 0 % 0 % 20,000 0 0 12,000 0 0 0

D-Solver extra Breaker 650,2 0 0 % 0 % 0 % 100 % 0, 0 0 650,200 0 0 0 0

Wellzyme III Breaker 59,6 0 99 % 1 % 0 % 0 % 59,219 0,0,381 0 0 0 0 0 0

NaBr2 Brine Brine 32,2 0 100 % 0 % 0 % 0 % 32,2000 0 0 0 0 0 0 0

5 699,5 4 376,8 0 4753,434 295,855 0 650,200 4100,666 276,137 0 0



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 69 av 75

Tabell 14-8. Estimert forbruk og utslipp av oljebaserte bore og kompletteringskjemikalier for to vanninjeksjonsbrønner med kombinasjon av opsjoner som gir

mest utslipp til sjø. Dvs oljebaserte væsker i 17 ¼"og 12 ½ seksjonene.


klass.

Forbr.

(tonn)

Utslipp

(tonn)


Grønn Gul/


Gul/

Y1 Y2 Rød

Escaid 120 ULA

Base olje 1 168,52 0 0 % 100 % 0 % 0 % 0 1168,524 0 0 0 0 0 0



Lime pH 36,48 0 100 % 0 % 0 % 0 % 36,485 0 0 0 0 0 0 0


CaCl2 brine Saltlake 311,83 0 100 % 0 % 0 % 0 % 311,829 0,0 0,0 0 0 0 0 0

Versatrol M Væsketap 33,89 0 0 % 0 % 0 % 100 % 0 0,0 0,0 33,891 0 0 0 0

EMI-1945 Viskositet 2,74 0 0 % 80 % 20 % 0 % 0 2,189 0,547 0 0 0 0 0



Microbar Vekt-

materiale 1 315,78 0 100 % 0 % 0 % 0 % 1315,778 0 0 0 0 0 0 0

NaCl brine Brine 108,00 0 100 % 0 % 0 % 0 % 108,000 0 0 0 0 0 0 0



Duo-tec NS Visksoitet 0,75 0 100 % 0 % 0 % 0 % 0,8 0 0 0 0 0 0 0

Totalt 3 152,5 0 1779,387 1266,405 37,033 69,736 0 0 0 0



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 70 av 75

14.5 Estimert forbruk og utslipp av bore- og kompletteringsvæsker for to vanninjeksjonsbrønner, kombinasjon av opsjoner med mest forbruk av oljebaserte borevæsker

Tabell 14-9. Estimert forbruk og utslipp av vannbaserte bore og kompletteringskjemikalier for to vanninjeksjonsbrønner med kombinasjon av opsjoner med mest

forbruk av oljebaserte borevæsker. Dvs vannbaserte væsker i topphullseksjonen samt i øvre komplettering.


klassifisering

Forbruk

(tonn)

Utslipp

(tonn)





Soda ash pH 9,7 9,7 100 % 0 % 0 % 9,7 0 0 9,7 0 0





Trol FL Væske tap 17,8 17,8 100 % 0 % 0 % 17,8 0 0 17,8 0 0

NaCl brine Brine 360,0 360,0 100 % 0 % 0 % 360,0 0 0 360,0 0 0

Hydrahib Clay inhibition 28,4 28,4 44 % 56 % 0 % 12,4 15,9 0 12,4 15,9 0

Acrete-blok Clay inhibition 59,4 59,4 80 % 20 % 0 % 47,5 11,9 0 47,5 11,9 0


Safe-Solv 148 Solvent 21,0 12,6 0 % 100 % 0 % 0 21,0 0 0, 12,6 0

KCl brine Saltlake 1 356,0 813,6 100 % 0 % 0 % 1 356,0 0 0 813,6 0 0



MB-5111 Biocide 1,5 0,9 3% 97 % 0 % 0 1,5 0 0 0,9 0

Monoetylengl. Hydrat inhibitor 20,0 12,0 100 % 0 % 0 % 20,0 0 0 12,0 0 0

Totalt 2 180,7 1 614,7 2 113,8 66,8 0 1 560,2 54,4 0



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 71 av 75

Tabell 14-10. Estimert forbruk og utslipp av oljebaserte bore og kompletteringskjemikalier for to vanninjeksjonsbrønner med kombinasjon av opsjoner med mest

forbruk av oljebaserte borevæsker. Dvs. oljebaserte væsker i følgende seksjoner: 17 ¼", 12 ½", 8 ½"seksjonene samt nedre komplettering.


klass.

Forbr.

(tonn)

Utslipp

(tonn)


Grønn Gul/Y1 Y2 Rød Grønn Gul/Y1 Y2 Rød Grønn Gul/Y1 Y2 Rød

Escaid 120 ULA Base olje 2088,1 0 0 % 100 % 0 % 0 % 0 2088,103 0 0 0 0 0 0



Lime pH 62,1 0 100 % 0 % 0 % 0 % 62,126 0 0 0 0 0 0 0




EMI-1945 Viskositet 2,7 0 0 % 80 % 20 % 0 % 0 2,189 0,547 0 0 0 0 0



Microbar Vekt-

materiale 1315,8 0 100 % 0 % 0 % 0 % 1315,778 0 0 0 0 0 0 0

NaCl brine Brine 108,0 0 100 % 0 % 0 % 0 % 108,000 0 0 0 0 0 0 0



Duo-tec NS Visksoitet 0,8 0 100 % 0 % 0 % 0 % 0,750 0 0 0 0 0 0 0

Faze-mul CW Viskositet 78,9 0 0 % 0 % 0 % 100 % 0 0 0 78,930 0 0 0 0

Mul XT Emulgator 14,0 0 0 % 100% 0 % 0 % 0 13,986 0 0 0 0 0 0

CaCl2 brine Viskositet 750,6 0 100 % 0 % 0 % 0 % 750,582 0 0 0 0 0 0 0

CaBr2 brine Emulgator 328,4 0 100 % 0 % 0 % 0 % 328,440 0 0 0 0 0 0 0

VK (all grades) Bridging 201,2 0 100 % 0 % 0 % 0 % 201,200 0 0 0 0 0 0 0

D-Solver extra Breaker 623,5 0 0 % 0 % 0 % 100 % 623,475 0 0 0 0 0 0 0

ECF-2928 Breaker 55,1 0 0 % 0 % 0 % 100 % 0 0 0 55,080 0 0 0 0

NaBr2 brine Brine 53,6 0 100% 0 % 0 % 0 % 53,518 0 0 0 0 0 0 0

Totalt 6 228,6 0 3762,243 2200,002 62,674 203,746 0 0 0 0



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 72 av 75

14.6 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier

Tabell 14-11. Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier for produksjonsboring på Solveig-feltet. Tabellen gir forbruket for alle fem brønnene.

Handels

navn Funksjon

Miljø-

klassifisering

Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk stoff [tonn] Utslipp stoff [tonn]

[tonn] [tonn] Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2

B018 Antisedimentation agent 196,7 19,7 100 % 0 % 0 % 196,668 0 0 19,667 0 0

B165/D240 Dispersant 70,4 7,0 100 % 0 % 0 % 70,375 0 0 7,037 0 0

B174 /D244 Viscosifier 4,4 3,7 100 % 0 % 0 % 4,395 0 0 3,705 0 0

B213/D245 Dispersant 10,6 1,1 64 % 0 % 36 % 6,811 0 3,831 0,681 0 0,383

B298 Fluid loss contr.additive 0 0 100 % 0 % 0% 0 0 0 0 0 0

B557 Surfactant 5,6 2,5 18,2 % 81,8 % 0 % 1,019 4,586 0 0,453 2,038 0

B411/D242 Antifoam 3,9 0,4 0 % 100 % 0 % 0 3,889 0 0,000 0,389 0

D075 Silicate additive 0 0 100 % 0 % 0 % 0 0 0 0,000 0 0

D077 Accelerator 0 0 100 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0

D193 Fluid loss contr. additive 41,7 4,2 95,7 % 0,7 % 3,6 % 39,976 0,275 1,499 3,998 0,027 0,150

D907 Clement 721,9 36,1 100 % 0 % 0 % 721,868 0 0 36,093 0 0

D956 Silica Blend 0,0 0,0 100 % 0 % 0 % 0,000 0 0 0,000 0 0

D081 Retarder 5,5 0,6 100 % 0 % 0 % 5,515 0 0 0,552 0 0

D241A Solvent 4,8 2,1 0 % 100 % 0 % 0 4,779 0 0 2,124 0

B151 High temperature retarder 0 0 100 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0

D095 CemNET (LCM) 3,4 0,2 100 % 0 % 0 % 3,375 0 0 0,169 0 0

B860 Lightweight cement blend 2 034,6 101,7 100 % 0 % 0 % 2034,630 0 0 101,732 0 0

Barite Barite 726,1 590,2 100 % 0 % 0 % 726,083 0 0 590,235 0 0

B237/D246 Foamer agent 3,5 0,3 51,7 % 48,3 % 0% 1,774 1,699 0 0,177 0,170 0

D168 Fluid loss contr. additive 18,6 2,8 80,6 % 19,4 % 0 % 14,970 3,608 0 2,245 0,541 0

Totalt 3 851,6 772,6 3 827,457 18,835 5,330 766,744 5,290 0,533



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 73 av 75

Tabell 14-12. Forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier som det vil kunne oppstå ved behov under produksjonsboring på Solveig-feltet. Tabellen gir forbruket

for alle fem brønnene.

Handels

navn Funksjon

Miljø-

klassifisering

Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk stoff [tonn] Utslipp stoff [tonn]

[tonn] [tonn] Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2

B018 Antisedimentation agent 34,0 3,4 100 % 0 % 0 % 34,025 0 0 3,402 0 0

B165/D240 Dispersant 1,2 0,1 100 % 0 % 0 % 1,220 0 0 0,122 0 0

B174 /D244 Viscosifier 0,5 0,5 100 % 0 % 0 % 0,503 0 0 0,503 0 0

B213/D245 Dispersant 6,7 0,7 64 % 0 % 36 % 4,291 0 2,41, 0,429 0 0,241

B298 Fluid loss contr.additive 0 0 100 % 0 % 0% 0 0 0 0 0 0

B557 Surfactant 2,4 2,4 18,2 % 81,8 % 0 % 0,443 1,994 0 0,443 1,994 0

B411/D242 Antifoam 0,4 0,0 0 % 100 % 0 % 0 0,405 0 0 0,040 0

D075 Silicate additive 10,5 1,1 100 % 0 % 0 % 10,500 0 0 1,050 0 0

D077 Accelerator 10,3 1,0 100 % 0 % 0 % 10,275 0 0 1,028 0 0

D193 Fluid loss contr. additive 8,1 0,8 95,7 % 0,7 % 3,6 % 7,740 0,053 0,290 0,774 0,005 0,029

D907 Clement 592,7 59,3 100 % 0 % 0 % 592,718 0 0 59,272 0 0

D956 Silica Blend 0 0 100 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0

D081 Retarder 3,7 0,4 100 % 0 % 0 % 3,686 0 0 0,369 0 0

D241A Solvent 2,1 2,1 0 % 100 % 0 % 0,000 2,078 0 0,000 2,078 0

B151 High temperature retarder 8,5 8,5 100 % 0 % 0 % 8,475 0 0 8,475 0 0

D095 CemNET (LCM) 1,1 0,1 100 % 0 % 0 % 1,125 0 0 0,113 0 0

B860 Lightweight cement blend 0 0 100 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0

Barite Barite 101,9 101,9 100 % 0 % 0 % 101,858 0 0 101,858 0 0

D151 Weighting agent 0 0 100 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0

D097 Losseal (LCM) 3,8 0,4 100 % 0 % 0 % 3,750 0 0 0,375 0 0

D111 RFC agent 9,5 0,9 97,7 % 6,3 % 0 % 8,859 0,591 0 0,886 0,059 0

D110 CEment retarder 8,5 0,8 80 % 0 % 20% 6,780 0 1,165 0,678 0 0,170

D168 Fluid loss contr. additive 8,1 0,8 80,6 % 19,4 % 0 % 6,527 1,573 0 0,653 0,157 0

Sugar Retarder 0 0 100 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0

Totalt 1 121,4 216,0 802,774 6,693 4,399 180,428 4,334 0,440



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 74 av 75

14.7 Planlagt forbruk av sporstoff

Tabell 14-13. Totalforbruk av sporstoff i produksjonsbrønnene på Solveig-feltet. Utslipp av vannsporstoff til sjø vil forekomme fra Edvardg Grieg. Merk at

tallene er i kg


klassifisering

Forbruk

(kg)

Utslipp

(kg)

%-andel stoff i kaetgori Forbruk (kg) Utslipp (kg)

Rød Svart Rød Svart Rød Svart

Tracerco vannsportsoff1 Vannsporstoff 13,6 0,7 100 0 13,6 0 0 0

Tracerco oljesporstoff2 Oljesporstoff 18,2 0 100 0 18,2 0 0 0

Tracerco oljesporstoff3 Oljesporstoff 36,3 0 0 100 0 36,3 0 0

Totalt 68,1 0,7 31,8 36,3 0 0

1 Inkluderer produktene Tracerco 910, 911, 912, 913, 914, 916, 917, 919, 920, 921, 925, 926, 158e, 176a 2 Inkluderer produktene Tracerco 162a, 163a, 168g, 720, 740,

3 Inkluderer produktene Tracerco 162b, 162c, 165a, 165c, 165h, 701, 716, 719, 721, 726,

14.8 Kjemikalier i havbunnsutstyr

Tabell 14-14. Kjemikalier i havbunnsutstyr på Solveig-feltet. Merk at væskene vil tilbakeproduseres til Edvard Grieg ved oppstart av brønnene. Dette vil omsøkes

i oppdatert rammetillatelse for Edvard Grieg.


klassifis.

Forbr.

[tonn

Utslipp

[tonn]

% av stoff Forbruk stoff [tonn] Utslipp stoff [tonn]

Grønn Gul/

Y1 Y2 Rød Grønn

Gul/

Y1 Y2 Rød Grønn

Gul/

Y1 Y2 Rød

Transaqua HC 10 Hydraulikkvæske 0,3 0,3 94,9% 4,9% 0,0 % 0,2% 0,307 0,016 <0,001 0,001 0 0 0 0

Monoetylen glykol Frostvæske 0,6 0,6 100 % 0 % 0 % 0 % 0,566 0 0 0 0 0 0 0

Totalt 0,9 0,9 0,872 0,016 <0,001 0,001 0 0 0 0



Solveig-feltet

PL 359 Dato:

15.09.2020

Dokument nr.:

008085

Versjon:

01

Side 75 av 75

14.9 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier

Tabell 14-15. Forbruk og utslipp av riggkjemikalier for boring av tre produksjonsbrønner og to vanninjeksjonsbrønner på Solveig-feltet


klass.

Forbr.

(tonn)

Utslipp

(tonn)


Grønn Gul/

Y1 Y2 Rød Svart Grønn Gul/Y1 Y2 Rød Svart Grønn

Gul/

Y1 Y2 Rød Svart

Microsit Polar Vaskemiddel 18,1 18,1 81 % 19 % 0 % 0 % 0 % 14,6 3,4 0 0 0 14,6 3,4 0 0 0

Stack-Magic

ECO Fv2

BOP-

kontrollvæske 60,6 60,6 76 % 24 % 0 % 0 % 0 % 46,2 14,5 0 0 0 46,2 14,5 0 0 0

Monoetylen glykol

Frostvæske 59,6 59,6 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 59,6 0 0 0 0 59,6 0 0 0 0

JET-LUBE

ALCO EP - ECF Gjengefett 0,05 0,0005 0 %

100

% 0 % 0 % 0 % 0 0,1 0 0 0 0 <0,1 0 0 0

JET-LUBE

Sealguard ECF Gjengefett 0,6 0,06 2 % 98 % 0 % 0 % 0 % <0,1 0,6 0 0 0 <0,1 0,1 0 0 0

JET-LUBE NCS-

30 ECF Gjengefett 1,8 0,36 1 % 99 % 0 % 0 % 0 % <0,1 1,8 0 0 0 <0,1 0,4 0 0 0

Jet-Lube HTHP Gjengefett 0,18 0 10 % 30 % 60 % 0 % 0 % <0,1 0,1 0 0 0 0 0 0 0 0

DCA-14005 pH-justering 9,0 9,03 80 % 20 % 0 % 0 % 0 % 7,2 1,8 0 0 0 7,2 1,8 0 0 0

BDF-908 Reng. middel 6,2 6,17 94 % 6 % 0 % 0 % 0 % 5,8 0,36 0 0 0 5,8 0,4 0 0 0

Sitronsyre vaskemiddel 0,1 0,1 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,1 0 0 0 0 0,1 0 0 0 0

API Modified Gjengefett 0 0 19 % 0 % 0 % 51 % 30 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Totalt 156,1 153,9 133,5 22,6 0 0 0 133,5 20,5 0 0 0

Documents

PL 359 Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for