Planprogram StrÃ¸mme del av felt N9 15.01...6WU¡PPH ± GHO DY IHOW ± SODQSURJUDP 6LGH _ 3/$1205c'(7 3ODQDYJUHQVQLQJ )LJ QU 3ODQRPUnGHW HU WRWDOW FD GD (LHQGRPPHQH L V¡U RJ ¡VW

Strømme del av felt 9 – Planprogram

STRØMME DEL AV FELT 9 – DETALJREGULERING PLANPROGRAM - 15.01.2021

Strømme – del av felt 9 – planprogram Side 2 | 23

FORORD Formålet med detaljreguleringen er å utvikle området med en variasjon av næring, handel, tjenesteyting, kontor og bolig. Planen skal på den måten være et bindeledd mellom Rona senter og Strømme senter, og gjennom dette legges det til rette for en utvikling av Randesund som bydelssenter i samsvar med kommuneplanens samfunnsdel. Det naturlige reguleringsformål for dette området er sentrumsformål. Innenfor sentrumsformål vil det i arbeidet med detaljreguleringen bli vurdert dagligvarehandel, detaljhandel, tjenesteyting, næring, kontor og bolig. Foreliggende dokument er et forslag til planprogram. Planprogrammet er første ledd i utarbeidelsen av detaljreguleringen for Strømme del av felt 9, og samtidig ledd i varsling av planoppstart. Formålet med planprogrammet er å beskrive: - Bakgrunnen og formålet med planarbeidet. - Planprosessen og medvirkningsmulighetene. - Omfanget av planarbeidet med relevante utredningstemaer. Underveis i planprosessen tas det sikte på god informasjonsformidling og medvirkning fra offentlige instanser, relevante interesseorganisasjoner og aktører i området. Kontaktpersoner i forbindelse med planarbeidet er Geir Ove Tørnkvist, prosjektleder for reguleringen på vegne av Høvågveien 10 AS. Geir Ove Tørnkvist WSP Norge AS Tlf: 94793100 Kristiansand, 15.01.2021


Innhold Forord ...................................................................................................................................................... 2 1. Innledning ........................................................................................................................................ 4

1.1. Bakgrunn for planarbeidet ....................................................................................................... 4 1.2. Mål for planarbeidet ................................................................................................................. 4 1.3. Planprogram og konsekvensutredningsplikt ............................................................................ 5

2. Planområdet .................................................................................................................................... 6 2.1. Planavgrensning ...................................................................................................................... 6 2.2. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet ...................................................................... 6

Landskapsbilde – bybilde – arkitektur – bebyggelsesstruktur ......................................................... 6 Arealbruk og virksomheter ............................................................................................................... 6 Eiendomsforhold i området .............................................................................................................. 6 Trafikkforhold - vei – infrastruktur – transport – myke trafikanter – kollektivtransport – gang-/sykkelveier ...................................................................................................................................... 7 Grønnstruktur – park – lek – nærmiljø – friluftsliv ............................................................................ 8 Naturmangfold ................................................................................................................................. 8 Kulturminnevern, kulturlandskap og fornminner .............................................................................. 8 Støy ................................................................................................................................................. 9 Luftforurensning ............................................................................................................................... 9 Grunnforhold .................................................................................................................................... 9 Infrastruktur i bakken ....................................................................................................................... 9

3. Rammer og premisser ..................................................................................................................... 9 3.1. Overordna føringer og planer ................................................................................................ 10

Rikspolitiske planretningslinjer og nasjonale føringer som er særlig relevante for planarbeidet: . 10 Aktuelle lover: ................................................................................................................................ 10 Regionale planer og føringer ......................................................................................................... 10 Kommuneplanen............................................................................................................................ 10

3.2. Reguleringsplaner.................................................................................................................. 12 3.3. Andre aktuelle kommunale føringer....................................................................................... 13

4. Alternativ som skal utredes ........................................................................................................... 13 4.1. Referansealternativet (0-alternativ) - dagens reguleringsplan .............................................. 13 4.2. Utbyggingsalternativ 1 ........................................................................................................... 14

5. Forslag til utredninger i forhold til miljø og samfunn ...................................................................... 16 5.1. Utredningstemaer og metode ................................................................................................ 16

6. Planprosessen ............................................................................................................................... 20 6.1. Framdriftsplan ........................................................................................................................ 20 6.2. Informasjon og medvirkning (Pbl kapittel 5) .......................................................................... 22

Dialog med lokale interesseorganisasjoner og beboere: .............................................................. 22 Dialog og koordinering med offentlig instanser: ............................................................................ 22 Høring, offentlig ettersyn og informasjon (jf. pbl kapittel 5): .......................................................... 22

7. Kilder og referanser ....................................................................................................................... 23


1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn for planarbeidet Planområdet er for det meste ubebygd. Den nordlige delen av området ønskes detaljregulert til sentrumsformål med dagligvare, tjenesteyting, kontor, bolig. Området vil få en utnyttelse ihht kommuneplanens samfunnsdel med en variert miks av ulike funksjoner. Tradisjonelt består boligene på Rona og Strømme mye av eneboliger. De seneste årene er rekkehus og leiligheter kommet til. Det er positivt med en variasjon i området, og i et bydelssenter med fortetting legges det i denne detaljreguleringen opp til leiligheter. Området ligger på metro aksen og tilknyttes eksisterende g/s-vei nett. Beliggenheten gjør prosjektet til et svært godt fortettingsprosjekt. 1.2. Mål for planarbeidet Det overordnede målet for prosjektet er:

1. Planen skal være et bindeledd mellom Rona senter og Strømme senter, og gjennom dette legge til rette for en utvikling av Randesund bydelssenter. Planen skal bidra til å utvikle området med variasjon av næring, handel, tjenesteyting, kontor og bolig.

For å oppnå målsettingen over, skal det i planprosessen jobbes med følgende konkrete tiltak:

1. Området detaljreguleres til sentrumsformål med beskrivelse av hvilke funksjoner som tillates.

Fig nr 1.

Det legges opp til p-kjeller under areal for næring / handel. I etasjene over næringsarealet er målet å legge til rette for bolig / tjenesteyting / kontor.

2. Det legges stor vekt på opparbeidelse av gode felles vestvendte

grøntområder.

Fig nr 2.


3. Det er et mål å bidra til Randesund blir et levende bydelssenter, både på dagtid og på kveldstid.

4. Det må være rom for fleksibilitet i detaljreguleringen slik at planen kan fremstå

som robust over tid. 5. Det vil i detaljreguleringsarbeidet bli tatt hensyn til at området er støyutsatt. 6. Det er store nivåforskjeller innen planområdet. Det vil bli jobbet med

terrengtilpasninger i videre arbeid. Samtidig vil det også bli utarbeidet gode illustrasjoner for varelevering.

1.3. Planprogram og konsekvensutredningsplikt Lovverket stiller krav om konsekvensutredning (KU) ved utarbeiding av reguleringsplaner av en viss størrelse, kostnad eller formål. Hensikten er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir vurdert i planprosessen. I forskrift om konsekvensutredning er planområdet berørt av § 6 b) vedlegg 1, nummer 25 – «Nye bolig og fritidsområder som ikke er i samsvar med overordnet plan». Boligformål er i samsvar med kommuneplanens samfunnsdel, men det er ikke samsvar med kommuneplanens arealdel. Tema boligformål må utredes nærmere i en konsekvensutredning. Planer etter KU-forskriften § 6 skal ha planprogram i tillegg til planinitiativ. Et planprogram er en plan for hvordan reguleringsplanen skal lages, hva som skal utredes og hvordan prosessen skal legges opp.


2. PLANOMRÅDET 2.1. Planavgrensning

Fig nr 3

Planområdet er totalt ca. 10 da. Eiendommene i sør og øst: Gnr 61 bnr 6, gnr 61 bnr 314 og gnr 61 bnr 79 vil blir ikke tatt med i planområdet, ettersom det ikke skal gjøres endringer for disse eiendommene. Planområdet omfatter kun den delen av N9, som skal utvikles. 2.2. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Landskapsbilde – bybilde – arkitektur – bebyggelsesstruktur

Planområdet ligger sør for Rona senter / Solsiden mellom Strømmeveien og Høvågveien. Området er i dag delvis ubebygd og delvis bebygd med eneboliger. Vest for planområdet ligger boligfeltet Ronatoppen. Sør for planområdet ligger Strømme senter med Frikirken og Demenslandsbyen nærmest. Planområdet danner en naturlig forlengelse fra Rona senter til Strømme senter. Arealbruk og virksomheter I gjeldende reguleringsplan er området avsatt til blandet formål, kontor og servicebygg. Men det er i dag ingen virksomheter etablert innenfor planområdet. Eiendomsforhold i området


61/675 Høvågveien 10 AS (Oksøy Eiendom AS 50% - Vavik og Tønnesen Holding AS) 61/298 Høvågveien 10 AS 61/158 Høvågveien 10 AS 61/165 Høvågveien 10 AS 61/6 Roald Gundersen, Tor Gundersen (tas ikke med i planområdet) 61/79 Louise Caroline Arnesen, Espen Gundersen (tas ikke med i planområdet) Del av 61/314 Roald Gundersen, Tor Gundersen (tas ikke med i planområdet) Del av 299/37 Kristiansand kommune Trafikkforhold - vei – infrastruktur – transport – myke trafikanter – kollektivtransport – gang-/sykkelveier

Statens vegvesen har 31/8-18 varslet oppstart av planarbeid i området. Det er i møte med Statens vegvesen v/ Marit Hunnes 11/12-18 avklart at Høvågveien 10 ikke kommer i konflikt med planavgrensningen til vegvesenet. Det er i dag et nedlagt busstopp i Strømmevei. Det er avklart med AKT at busstoppet ikke skal brukes igjen. AKT og KIV har samtykket til at arealet kan brukes til adkomst til eiendommen. Rona er et bydelssenter og knutepunkt for kollektivtrafikk. Det er godt utbygd g/s-vei system til Strømme senter, Strømme barneskole og Haumyrheia ungdomsskole. G/s-vei nettet går både vestover til kvadraturen og østover til Sørlandsparken.

Fig nr 4 Utsnitt fra Kristiansand kommunes temakart – trafikksituasjon

Midlere årsdøgntrafikk (ÅDT) på FV 401, Høvågveien ved rundkjøringen i Rona er 12850.


Fig nr 5 Utsnitt fra trafikkmengder, nasjonal vegdatabase

Grønnstruktur – park – lek – nærmiljø – friluftsliv Selv om deler av planområdet ikke er tatt i bruk til bebyggelse, så brukes ikke området i dag til lekeområde. Det er kort vei til opparbeidede området v/ Strømme skole som er mer naturlig lekeområde for barn og unge. Det er pr i dag ingen attraktive kvaliteter i området. Ønsker barn å leke i uberørt terreng og skog, så velges området vest for Ronatoppen. For beboere innenfor planområdet er det svært kort vei til sjø og til vann (Drangsvann). Det er nærhet til skog vest for Ronatoppen og det er nærhet til Sukkevann som er svært populært badeområde for barn og unge. Området har gå- og sykkelavstand til svært mange allerede etablerte områder for lek, ballspill, bading, friluftsliv og uteaktiviteter. Det er nærhet til populære områder både for voksne og barn.

Fig 6 fra uteområde v/ Strømme skole

Naturmangfold Det er ikke registrert kritiske område av biologisk mangfold, eller arter av nasjonal forvaltingsinteresse innenfor planområdet i henhold til naturbase. Kulturminnevern, kulturlandskap og fornminner


Planområdet tilgrenser et våningshus og uthus oppført før 1900. Innenfor planorådet er det ingen registreringer.

Fig nr 7 utsnitt fra Miljøstastus.no. Våningshuset og uthuset fra før år 1900 er på gnr 61 bnr 6.

Støy Området er støyutsatt med veiareal tett innpå. Planområdet ligger i gul hensynssone for støy, hensynssone 220. Det planlegges næringsbygg i nord der det er mest støy. Det vil bli utarbeidet støyanalyse Luftforurensning Planområdet er ikke registrert med luftforurensning. Grunnforhold I henhold til NGUs løsmassekart ligger det et tynt dekke med strandavsetting (ca. 0,5 m) over berggrunnen, og det er hyppige fjellblottninger. Geotekniske vurderinger av området vil bli foretatt som en del av detaljreguleringsarbeidet. Dersom det er behov for ytterligere undersøkelser som dokumenterer grunnforhold, vil dette bli gjennomført. Infrastruktur i bakken Det vil bli utarbeidet teknisk plan for området i samarbeid med Kristiansand Ingeniørvesen. Det vil også tidlig i arbeidet med detaljreguleringen bli tatt kontakt med Agder Energi mhp planlegging av området med evt ny nettstasjon og nye kabler i bakken. Det er ikke kjente at det er tekniske anlegg i bakken som vil hindre utviklingen av planområdet.

3. RAMMER OG PREMISSER


3.1. Overordna føringer og planer Rikspolitiske planretningslinjer og nasjonale føringer som er særlig relevante for planarbeidet: - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2019) - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) - Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (2018) - T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging

(1995) - Veileder, barn og unge i plan og byggesak, (2020) - Om barn og planlegging, rundskriv T-2/08

- T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i planleggingen (2012) - T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (2016) Aktuelle lover: - Plan- og bygningsloven - Naturmangfoldloven (§§ 8-12) - Folkehelseloven (§ 4) Regionale planer og føringer

Regionplan Agder 2030 Regional plan for Kristiansandsregionen 2011-2050 (revidert 2020)

De fem hovedsatsingsområdene i Regionplan Agder frem mot 2030 er:

Attraktive og livskraftige byer, tettsteder og distrikter Verdiskaping og bærekraft Utdanning og kompetanse Transport og kommunikasjon Kultur

Regional plan for Kristiansansregionen 2011- 2050 følger opp Regionplan Agder, og er en overordnet areal- og transportplan for kommunene i Kristiansandsregionen. Planen ble revidert høsten 2020. Målsettingen med revideringen har først og fremst vært å oppdatere planen slik at den legger til rette for at regionen kan nå den overordnede målsettingen om nullvekst for personbiltrafikken. Fokus har vært å legge til rette for en arealbruk som reduserer transportbehovet:

Effektivisere transportarbeidet i regionen Effektivisere arealforbruket i regionen Legge til rette for sikker og effektiv transport Styrke kollektivtransporten og gang/sykkeltransporten

Kommuneplanen Satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel fra 2020, peker på de områdene som skal ha ekstra oppmerksomhet og ressurser i planperioden. De tre satsingsområdene er;

- Attraktiv og miljøvennlig - Inkluderende og mangfoldig - Skapende og kompetent.


Kommuneplanen – overordna arealstrategi 2020-2030 Kristiansand kommune har flere punkter i sin overordna strategi for all arealplanlegging. Denne planen vil være i samsvar med følgende punkter i arealstrategien: 1. Redusere transportbehovet gjennom god samordning av bolig-, areal- og transportplanlegging, med vekt på mobilitet til fots, sykkel og med kollektivtransport. 2. Prioritere fortetting og transformasjon i og nær sentrumsområder for å redusere behovet for å ta i bruk nye utbyggingsområder. 3. Utvikle sentrumsområdene til inkluderende steder med variert boligtilbud, møteplasser, handel og tjenester, tilpasset det naturlige omlandet og tilrettelagt for et samfunn der en større andel av innbyggerne er eldre. 4. Sikre og utvikle arealer til offentlig og privat tjenesteyting i sentrumsområder. 5. Utvikle boområder med varierte boligtyper og strukturer som ivaretar mangfoldet i befolkningen. Arealstrategien presiserer at bydelssentrene skal videreutvikles med tilbud innen detaljhandel, tjenester innen helse, skole, idrett, fritid og kultur, dimensjonert med større variasjon enn lokalsentrene. Bydelssentrene skal utvikles medinkluderende byrom og møteplasser, et godt kollektivtilbud og trygge forbindelser for fotgjengere og syklister. Planen skal bidra til å bygge opp under Kristiansands senter- og transportutvikling.

Figur nr 8 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel, prinsipp for senter- og transportutvikling.

I arbeidet med overordnet arealstrategi er det utareidet flere fagnotater. I fagnotat – senter og stedsutvikling, datert 07.05.2020, står det på side 33 – Det foreslås å satse på å videreutvikle Rona og Strømme som Randesund bydelssenter der områdene sys sammen og lokale kvaliteter løftes frem. https://www.kristiansand.kommune.no/contentassets/a24ef3a9861b4fdab0d2f208d3d7bceb/fagnotat---2_senter-og-stedsutvikling---07.05.20-uten-vannmerke.pdf


Kommuneplanens arealdel, vedtatt 22.06.2011 (rulleres 2021): I kommuneplanens arealdel fra 2011 er området avsatt til næringsformål:

Fig. nr 9 Utsnitt fra kommuneplanen fra 2011 Området har tidligere vært avsatt til senterstruktur i kommuneplanes arealdel (2006-2016).

3.2. Reguleringsplaner Området inngår i reguleringsplan planid 668 vedtatt 27/9-1995 og er her avsatt som blandet formål, kontor og servicebygg område N9. Felt N10 (rød farge) er regulert til offentlig bebyggelse, redningsstasjon, men ligger utenfor planavgrensingen.

Fig. nr 10, Gjeldende reguleringsstatus.


Det er flere planarbeid i området som er sentralt grunnlagsmateriale i forbindelse med utredninger og videre planarbeid:

- Gjeldende reguleringsplan 1025 datert 08.01.2007, for Rona bydelssenter ligger like øst for planområdet. Denne regulerer bl.a. en 4 felts vei øst for N9.

- Området sørøst for reguleringsplan 1025, Rona senter delområde 1 er uregulert. - Like sør for felt N9 og N10 ligger Strømme senter, områdeplan datert 31.01.2018. - For påbegynt reguleringsplan 1487- Rona kollektivterminal med sykkelekspressvei fra

Varoddbroa til Håneskrysset er Høgåsveien øst for planområdet varslet. 3.3. Andre aktuelle kommunale føringer I behandlingen av detaljregulering for Randesund Planteskole ble det gjort følgende prinsippvedtak i By- og miljøutvalget 27.09.18 Da kommuneplanens samfunnsdel og arealdel avviker fra hverandre og drar i hver sin retning angående hva som tillates etablert av funksjoner innenfor planområde, ble saken tatt opp til prinsippvurdering med avklaring om videre regulering. Vedtaket ble som følger:

«I henhold til kommuneplanens samfunnsdel anbefales det å arbeide videre med konseptet fra 2017. Det forutsettes at det utarbeides en detaljregulering med konsekvensutredning etter forskriftens § 6b vedlegg 1 nr 25. Tema for konsekvensutredning må arbeides frem sammen med administrasjonen.

Avklaring av type tjenesteyting for ikke å svekke senterfunksjonen i Rona og Hånes senter må redegjøres for i planen.» (Enst.)

Vedtaket støtter arbeidet med utarbeidelse av detaljregulering for Strømme del av felt 9 ihht gjellende og forslag til ny kommuneplanens samfunnsdel, selv om tiltaket ikke er ihht arealdelen i kommuneplanens fra 2011. Forslagstiller antar som rimelig sikkert at kommuneplanens arealdel i neste rullering tar hensyn til føringene i vedtatt og forslag til ny samfunnsdel.

Andre kommunale føringer

Samferdelsanlegg skal planlegges i henhold til kommunens veinormal.

Offentlig grønnstruktur skal planlegges i henhold til kommunens normaler for utomhusanlegg.

VA-anlegg skal planlegges i henhold til kommunens VA-norm, herunder kommunens overvannsveileder.

Renovasjonsløsning skal planlegges i henhold til kommunens avfallstekniske norm

4. ALTERNATIV SOM SKAL UTREDES 4.1. Referansealternativet (0-alternativ) - dagens reguleringsplan Området er i dag regulert til næring, med kombinert formål; kontor og servicebygg. Dette utgjør et stort område i bydelssenter Randesund som ikke er utviklet som senterområde.


Dagens reguleringsplan er ikke i tråd med ønskene og intensjonene i kommuneplanens samfunnsdel. 4.2. Utbyggingsalternativ 1 Alle illustrasjoner er foreløpige, endringer vil forkomme.

Fig nr 11. Utbyggingsområdet sett fra vest.

Bygningsutformingen gjenspeiler omkringliggende småhusbebyggelse. Ved bruk av kjente bygningsformer og skalatilpasning ønsker forslagstiller å skape et hyggelig bomiljø med en felles grønn takhage over næringsarealene. I henhold føringer gitt i oppstartsmøte med Kristiansand kommune, 18.12.2020, skal det i videre planarbeid sees på muligheten for å gi bebyggelsen en kvartalsstruktur, med utadrettet virksomhet (del av forretningsformål) mot Strømmeveien. Byggene som vises i sørvest ligger nå oppe på terreng, disse må forholde seg bymessig til gaten, og strukturen kan utvides nordover, slik at kvartalet lukkes. Næringsarealene på 1. plan er tenkt delt i 2 seksjoner. Løsning for parkering og effektiv varelevering må bearbeides i det videre arbeidet med detaljreguleringen. Bakkeparkering skal begrenses til et minimum.


Fig nr 12. Plan utvendig parkering næringsbygg

Ved å plassere boligene som en sammenhengende «støyskjerm» mot Høvågveien er tanken å skape et godt solfylt uteområde mot vest som er skjermet for trafikkstøy.

Fig 13 Mulig arealdisponering plan 2

Leilighetene kan planlegges med stue og soverom mot stille side, mot vest.


Fig nr 14. Utbyggingsområdet sett fra sør

5. FORSLAG TIL UTREDNINGER I FORHOLD TIL MILJØ OG SAMFUNN 5.1. Utredningstemaer og metode Formålet med konsekvensutredning er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir ivaretatt under utarbeidelsen og gjennomføringen av planen (jf. pbl § 4-2). Hensikten med utredningen er å synliggjøre konsekvensene tiltakene vil medføre. Vurderingene vil bli gjort med sammenligning mot 0-alternativet, dagens reguleringssituasjon. For enkelte temaer kan det være naturlig å vise til dagens situasjon der tomta er delvis ubebygd (eks. naturmangfold). I oversikten under er de fagfelt og tema som skal vurderes/ utredes listet opp. For hvert tema er det markert hvilken type utredningsnivå som forventes: egen fagrapport eller som del av planbeskrivelsen. Til sammen utgjør dette konsekvensutredningen.

TEMA DET SKAL UTARBEIDES EGEN FAGRAPPORT FOR

Tema Hva skal utredningen inneholde? Eksisterende dokumentasjon

Senterfunksjoner

Det skal foretas en funksjons- og virksomhetsvurdering i og utenfor planområdet. Det skal gjennomføres en handelsanalyse for etablering av dagligvareforretning.

Kommuneplan for Kristiansand. Overordnet arealstrategi 2020 – 2030.


- Kartlegge eksisterende sentrumsfunksjoner på Rona.

- Redegjøre for type tjenesteyting som kan være aktuelt innenfor planområdet.

- Vurdere aktuelle formål innenfor tjenesteyting, opp mot fastsatt senterstruktur i overordnede planer (kommuneplanen og overordnet arealstrategi)

- Vurdere ulike tjenestetilbud som kan styrke bolig og kontorformål med mål om at funksjonene kan bygge på hverandre .

Bærekraftstrategi - Hvordan sikre at området har fokus på bærekraftig utvikling.

- FNs bærekraftmål - Eiendomssektorens

veikart mot 2050 - Håndbok bærekraftig

stedsutvikling. Norsk Eiendom

Støy - Det vil bli utarbeidet støyutredning basert på dagens situasjon og fremtidig situasjon med tenkt utbygging av området

- Det blir vurdert aktuelle tiltak for skjerming av støy.

- Kommuneplanens temakart

- Undersøkelser, målinger og utredninger utført av Statens vegvesen

- Annen eksisterende dokumentasjon

- Utredningene gjennomføres tidlig i planfasen for å sikre gode plangrep.

Samferdselsanlegg og Trafikk, Trafikkanalyse.

Det skal utarbeides en trafikkanalyse, da foreslåtte utbygging skaper mer trafikk i Strømmeveien. Kommunikasjonen til Rona for gående og syklende må vises, og trafikksikkerhet skal vurderes. Denne planen er ikke vedtatt, men tilknytningspunkter for myke trafikanter skal være førende for trafikkanalysen. - Hvordan tilrettelegge for

trafikksikker og effektiv trafikkavvikling inn/ut av området

- Hvordan sikre trygge gangforbindelser for myke trafikanter

- Avklare tilstrekkelig parkeringsdekning og logistikk for forretninger.

Krav om godkjent teknisk plan skal innarbeides i rekkefølgebestemmelser.

Analyse av felt N9 og N10, områdeanalyse

Det er nødvendig at det medtas et analyseområde som omfatter hele felt N9 og N10. Temaer som skal utredes er bl.a. fysiske tilknytninger, veier, gangveier etc. Det er ønskelig med en


skjematisk framstilling som viser utviklingsmuligheter, som bygger opp om, og knytter Rona senter og Strømme senter sammen. Hvordan bebyggelsesstrukturen skal fortsette sørover i framtiden er et sentralt tema i analysen. Det er også behov for en områdeanalyse der analyseområdet utvides for flere temaer for å vise hvordan felt N9 og N10 tilknyttes nærområdene. Områdeanalysen skal bl.a. inneholde temakart med beskrivelser. Det ligger to eksisterende kvartalslekeplasser vest for Strømmeveien, begge innenfor akseptabel avstand, disse vises med rød trekant på kart over. Områdeanalysen skal avdekke hvilke av disse to som er mest hensiktsmessig å oppgradere mht. trafikksikkerhet og utviklingspotensial.

TEMA SOM KUN SKAL BESKRIVES OG ILLUSTRERES I PLANBESKRIVELSEN

Tema Hva skal beskrivelsen inneholde? Eksisterende dokumentasjon

Grunnforhold, flom og rasfare.

- Det vil bli gjennomført geotekniske vurderinger av byggegrunn og omkringliggende forhold.

- Ved behov for supplerende undersøkelser og dokumentasjon skal det foretas grunnundersøkelser.

- NGUs løsmassekart. - NVE kartveileder, - NVE atlas - kvikkleirerapport for

Kristiansand og - kommuneplanen

Boligbehov

Analysere boligbehovet basert på data med bakgrunn i befolkningsprognose og eksisterende boligtilbud i nærmiljøet. Boligstørrelser skal vurderes som en del av boligbehovet.

- SSB befolkningsprognose - Kristiansand kommune

boligprogram. - Strøksanalysen - Demografiske data

Barnehager og skoler - Barnehager og skolers bruk av området.

- Skoleveier til aktuelle skoler. - Skolekapasiteten må vurderes. - Markere barnehager/ skoler/

skoleveier på kart.

- Kristiansand kommunes temakart

- Eksisterende informasjon, registreringer.

- Avholde medvirkning med skoler i nærområdet, registreringer skal dokumenteres i en rapport.

Kulturminner - Kulturminnesøk - Miljøstatus.no - SEFRAK - Kulturminnevernregistrerin

gen


Naturmangfold - Artsdatabanken - Naturtypekartlegging; registrering

av fremmede arter, rødlister og naturtyper etter NiN-standard.

- Vurdering i henhold til naturmangfoldsloven § 8-12.

- Kristiansand kommune temakart.

- Miljødirektoratets naturbase.

- GISline

VA-anlegg - Avklare kapasitet på VA anlegg. - Avklare tilkoblingspunkt vann,

avløp, overvann Dette forholdet må beregnes og vurderes tidlig i prosessen. Ingeniørvesenet har gjort en beregning på spillvannsnettet og svaret er at det ikke er kapasitet. Det må legges en ny spillvannsledning til krysset Dvergsnesveien – Høvågveien, der man kanskje kan bruke deler av eksisterende strekk.

I samarbeid med Kristiansand Ingeniørvesen og Statens Vegvesen

Avfall

Vurdere avfallsløsninger ihht Avfall Sør sin avfallstekniske norm

Avfallsteknisk norm 2018

Grøntstruktur / park / lek Sikre gode grøntområder, rekreasjonsområder. Det skal etableres areal for sandlekeplass på minimum 250 m2. Det må vurderes i planen om det er hensiktsmessig at deler av uterommet skal være allmenn tilgjengelig.

Temakart Grønnstrukturutredningen

Overvannshåndtering Håndtering av overvann skal beskrives og illustreres

I samarbeid med Kristiansand Ingeniørvesen og Statens Vegvesen

Utbyggingsrekkefølge - Hvordan kan utbyggingsrekkefølgen legges opp for å gi minst mulig negative effekter for dem som er etablert i området, eller de beboerne som etablerer seg først?

- Rekkefølgebestemmelser

Luftkvalitet Vurdere luftkvaliteten i området Kommunens temakart fort luftkvalitet

Folkehelse - Beskrive hvordan planen bidrar til å fremme helsen for befolkningen i område.

- Redegjøre for faktorer som kan gi negativ innvirkning på befolkningens helse.

Veileder for beskrivelse av helseeffekter


Kriminalforebygging Redegjøre for hvordan utbyggingsområde kan utformes for å skape et trygt boligområde/nærmiljø.

Håndbok for tryggere nærmiljø

Sol-/ skygge- og høydevirkning for omkringliggende bebyggelse

Illustrere ved hjelp av 3Dmodell hvordan ny bebyggelse påvirker sol-/ skyggeforhold til eksisterende omkringliggende bebyggelse

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

Utarbeides Sjekkliste Temakart

Universell utforming Beskrives

Medvirkning Avholde medvirkning med skoler i nærområdet, registreringer skal dokumenteres i en rapport.

Økonomiske konsekvenser for kommunen

Beskrives

6. PLANPROSESSEN

6.1. Framdriftsplan


Fig. nr 15 Fremdriftsplan

Måned/år Jan 21

Mnd-år Jan 21

Måned/år April 21

Mnd-år feb 21 – juli 21

Mnd-år Okt 21

Måned/år Sep 21

Mnd-år Nov 21

Måned/år Des 21

Politisk sluttbehandling: Bystyret

Politisk 1. behandling: By- og stedsutviklingsutvalget

Politisk behandling: By- og stedsutviklingsutvalget

Utarbeidelse av forslag til planprogram

Varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram

Fastsettelse av planprogram

Utredninger og vurderinger ihht. planprogrammet Utarbeidelse av plandokumentene

Informasjonsmøter og arbeidsmøter med interessenter og aktører i området

Ferdigstilling av planforslag

1.gangsbehandling av planforslag med konsekvensutredning

Revisjon av planen

Offentlig ettersyn Åpent møte

Vedtak av plan


6.2. Informasjon og medvirkning (Pbl kapittel 5) I henhold til krav i plan- bygningslovens kapittel 5, vil det bli lagt opp til medvirkning i løpet av planprosessen. For å løse utfordringene i området på en konstruktiv måte og for å videreføre potensialene i planområdet, er det viktig å sikre en god informasjonsformidling og dialog med offentlige instanser, relevante interesseorganisasjoner og aktører i området. Planarbeidet skal sikre medvirkning fra ulike aktørgrupper gjennom følgende aktiviteter: Dialog med lokale interesseorganisasjoner og beboere: - Hvis behov avholde åpent møte under perioden for varsel om oppstart, og under offentlig

høring. - Medvirkningsprosess med barn og unge i nærområdet. - Ved behov dialogmøter med berørte interesseorganisasjoner og velforeninger - Innspill som fremkommer i oppstartvarsel vil vise hvilke aktører / interessenter som er

viktig å ha dialog med i planprosessen

Dialog og koordinering med offentlig instanser: - Dialog med Statens vegvesen, fylkeskommunen og Kristiansand kommune

Høring, offentlig ettersyn og informasjon (jf. pbl kapittel 5): - Alle høringsinstanser får tilsendt brev med varsel om oppstart og forslag til planprogram.

Forslag til reguleringsplan blir sendt på høring under offentlig ettersyn. Informasjon vil også publiseres via annonser i avis og digitale medier, og informasjon publiseres på kommunens hjemmeside www.kristiansand.kommune.no.


7. KILDER OG REFERANSER

Sterkere sammen. Kristiansand mot 2030. Kommuneplanens samfunnsdel med overordnet arealstrategi 2020-2030. Vedtatt av Bystyret 23.09.2020. Kristiansand kommune. Styrke i muligheter. Kommuneplanens arealdel 2011-2022. Vedtatt av Bystyret 22.06.2011 og 07.09.2011. Endret i formannskapet den 17.04.2013 og Bystyret 21.09.2016 http://www.kristiansand.kommune.no/ Lov om planlegging og byggesaksbehandling, 2008. http://lovdata.no/ Forskrift om konsekvensutredninger, 2017. http://lovdata.no/ Miljødirektoratets kart, http://www.miljostatus.no/kart/ Riksantikvarens kulturminneregister www.askeladden.no Regional plan for Kristiansandsregionen 2011-2050 (revidert høsten 2020) http://vaf.no

Regionalplan Agder 2030 http://vaf.no

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2019) https://www.regjeringen.no/

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) https://www.regjeringen.no/

Statlige planretningslinjer for for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (2018) https://www.regjeringen.no/

T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging (1995) https://www.regjeringen.no/

T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i planleggingen (2012) https://www.regjeringen.no/

T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (2012) https://www.regjeringen.no/ Grønnstruktur Kristiansand kommune (Kristiansand kommuneplan) https://www.kristiansand.kommune.no/globalassets/teknisk-og-eiendom/naturforvaltning/gronnstrukturkart-vektorisert.pdf

Skal du utarbeide en detaljregulering? https://www.kristiansand.kommune.no/teknisk-og-eiendom/planer/skal-du-utarbeide-en-detaljregulering/

Planinnsyn, Kristiansand kommune https://kommunekart.com/klient/kristiansand/plankart Håndbok i bærekraftig stedsutvikling, Norsk Eiendom (2019) https://www.norskeiendom.org/wp-content/uploads/2019/12/Handbok_B%C3%A6rekraftig_stedsutvikling-desember-2019.pdf

Documents

Planprogram StrÃ¸mme del av felt N9 15.01...6WU¡PPH ± GHO DY IHOW ± SODQSURJUDP 6LGH _ 3/$1205c'(7 3ODQDYJUHQVQLQJ )LJ QU 3ODQRPUnGHW HU WRWDOW FD GD (LHQGRPPHQH L V¡U RJ ¡VW