POLITISK MÅLDOKUMENT

Vedtatt på Elevorganisasjonens 15. ordinære landsmøte 10. - 14. mars 2014

www.elev.no

2

Politisk måldokument for Elevorganisasjonen 2014-2015Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon forelever og lærlinger i videregående opplæring og i ungdomsskolen.

3

InnholdPolitiske prioriteringer 2014/2015 s. 6

Innledning: Verdens beste skole s. 7

A: Lik rett til opplæring s. 8

1 Rammer i opplæringenA.1.1 Offentlig oppgave s. 9A.1.2 Fylkeskommunen og kommunen s. 9A.1.3 Finansieringsordninger s. 9A.1.4 Inntaksordning s. 9A.1.5 Lovfestet rett til fagopplæring s. 9A.1.6 Psykolog i skolen s. 10

2 Gratis skoleA.2.1 Stipend s. 10A.2.2 Økonomiske vilkår for lærlinger s. 10A.2.3 Transportkostnader og rabatt s. 10 på kollektivtransport A.2.4 Læremidler og utstyr s. 11 A.2.5 Finansiering av skoleturer s. 11 A.2.6 Gratis læremidler s. 11A.2.7 Privat ekstraundervisning s. 11

3 En skole for alleA.3.1 Målformer s. 11A.3.2 Språklig likebehandling s. 11A.3.3 Rangering av skoler s. 12A.3.4 Allmenn rett til videregående opplæring s. 12

4 InternasjonaltA.4.1 Prinsipper for utdanningen s. 12A.4.2 Global ressursfordeling s. 12A.4.3 Internasjonale avtaler s. 12A.4.4 Europeisk samarbeid s. 12A.4.5 Ungdomspåvirkning i verden s. 12A.4.6 Innsamling og bistand i skolen s. 12A.4.7 Bistand til utdanning s. 13

B: En opplæring på elevenes premissers. 14

1 Elevmedvirkning og elevdemokratiB.1.1 Elevdemokrati s. 15B.1.2 Klasseråd s. 15B.1.3 Elevtillitsvalgte s. 15B.1.4 Elevrådet s. 15B.1.5 Skoleutvalg s. 16B.1.6 Formell rett til representasjon s. 16B.1.7 Styringsgrupper for skoleutvikling s. 16B.1.8 Ombud for elever og lærlinger s. 16B.1.9 Skolemiljøutvalg s. 16B.1.10 Planleggingsdag s. 17B.1.11 Kontingent for elevorganisasjoner s. 17B.1.12 Skoleleders rolle i elevdemokrati s. 17B.1.13 Elevmedvirkning ved ansettelse s. 17 av pedagogisk personale B.1.14 Kontinuitet gjennom skoleåret s. 17B.1.15 Elevrådskontakten s. 17

2 Fleksibel skolegangB.2.1 Oppbygning av skoledagen s. 17B.2.2 Leksehjelp s. 18B.2.3 Fravær s. 18B.2.4 Privatistordning s. 18B.2.5 Alternative aktiviteter s. 18B.2.6 Utveksling s. 18B.2.7 Bruk av inntjente midler s. 19B.2.8 Åpne gymsaler s. 19

3 Tilpasset opplæringB.3.1 Tilpasset opplæring s. 19B.3.2 Frihet i valg av kilder og læringsmetoder s. 20B.3.3 Gjennomgående fokus på læreplanmål s. 20B.3.4 Selvstendig studiearbeid s. 20B.3.5 Studieplaner s. 20B.3.6 Elever med særskilt høy måloppnåelse s. 20

4 Faglig innholdB.4.1 Fagvalg s. 20B.4.2 Globalt perspektiv s. 21B.4.3 Miljømessig perspektiv s. 21B.4.4 Integrering av samisk kultur og historie s. 21B.4.5 Praktiske og estetiske fag s. 21

4

B.4.6 Realfag i skolen s. 21B.4.7 Sidemål s. 22B.4.8 Filosofiske dialoger i klasserommet s. 22B.4.9 Personlig økonomi s. 22B.4.10 Religion, livssyn og etikk s. 22B.4.11 Kroppsøving s. 22B.4.12 Gudstjenester i skolen s. 22B.4.13 Opplæring i rus- og s. 22 dopingproblematikkB.4.14 Mobbing i læreplanen s. 22B.4.15 Vitenskapelig metode s. 23B.4.16 Sex og kropp s. 23B.4.17 Fag fra videregående på s. 23 ungdomstrinnetB.4.18 Lekser s. 23

5 VurderingB.5.1 Formålet med vurderingen s. 23B.5.2 Underveisvurdering og sluttvurdering s. 23B.5.3 Et nytt vurderingssystem s. 24B.5.4 Alternative eksternvurderingsformer s. 24B.5.5 Prøveeksamen s. 24B.5.6 Avvikling av heldagsprøveperioden s. 24B.5.7 Heldagsprøveperioden s. 24B.5.8 Varsling s. 24B.5.9 Anonym vurdering s. 24B.5.10 Klagerett s. 24B.5.11 Karakter i orden og atferd s. 25B.5.12 Karakterer i barneskolen s. 25B.5.13 Nasjonale kartleggingsprøver s. 25B.5.14 Internasjonale komparative s. 25 undersøkelser

6 Lærerens rolle i skolenB.6.1 Undervisningsevaluering s. 25B.6.2 Pedagogisk utviklingsarbeid s. 26B.6.3 Lærerens arbeidstid s. 26B.6.4 Lærerlønn s. 26B.6.5 Konfliktløsning s. 26B.6.6 Ivaretagelse av retten til tilpasset s. 26 opplæring B.6.7 Karriereveier for lærere s. 26

7 FagopplæringB.7.1 Fagopplæring s. 26

B.7.2 Yrkesopplæringsnemnda s. 27B.7.3 Fleksible overgangsordninger s. 27B.7.4 Lærlingenes medbestemmelse s. 27B.7.5 Instruktører s. 27B.7.6 Opplæring i rettigheter s. 27B.7.7 Dokumentasjon i vurderingen s. 27B.7.8 Bærekraftige lønn- og arbeidsvilkår s. 27B.7.9 Ukentlig utplassering på yrkesfag s. 28B.7.10 Utstyrspark på yrkesfag s. 28B.7.11 Små- og mellomstore skoler s. 28B.7.12 Engelsk på yrkesfag s. 28B.7.13 Alternative modeller s. 28B.7.14 Utveksling s. 28B.7.15 Lærebedrifter s. 28B.7.16 Prosjekt til fordypning s. 28

C: Et godt læringsmiljø i skolen s. 30

1 Verdier i skolenC.1.1 Konkurranse som motivasjonsfaktor s. 31C.1.2 Motivasjon s. 31C.1.3 Likeverd s. 31C.1.4 Ingen overvåking og testing av elevene s. 31C.1.5 Livssynsnøytral formålsparagraf s. 31C.1.6 Kritisk tenkning s. 31

2 Fysisk arbeidsmiljøC.2.1 Arbeidsmiljøloven s. 32C.2.2 Fysiske arbeidsforhold s. 32C.2.3 Universell utforming s. 32C.2.4 Skolebygningen s. 32C.2.5 Skolens størrelse og beliggenhet s. 32C.2.6 Tobakk på skolen s. 33C.2.7 Tilsyn med elevenes skolemiljø s. 33C.2.8 Mat ved skolen s. 33

3 IKT i skolenC.3.1 IKT-utsyr s. 33C.3.2 Internett som kommunikasjonsverktøy s. 33C.3.3 Evaluering av IKT-bruk s. 34C.3.4 Digitalisering av skolen s. 34

4 LæringsmiljøC.4.1 Klassedelingstall s. 34

5

C.4.2 Skolebibliotek s. 34C.4.3 Reklame i skolen s. 34C.4.4 Økte ressurser s. 34 C.4.5 Føring av anmerkninger s. 34C.4.6 Ernæringstilbud s. 34C.4.7 Tilgjengelige lærere s. 35C.4.8 PPT i læretiden s. 35

5 LærerutdanningenC.5.1 Lærerutdanning s. 35C.5.2 Opptakskrav til lærerutdanningen s. 35C.5.3 Relevant yrkeserfaring s. 35C.5.4 Etterutdanning s. 35C.5.5 Veiledere i bedrift s. 35C.5.6 Læreroppsigelser s. 36C.5.7 Kvaliteten på undervisningen s. 36C.5.8 Skoleledere s. 36

6 Elevenes trivselC.6.1 Psykososialt skolemiljø s. 36C.6.2 Skolehelsetjeneste s. 36C.6.3 Velferdstiltak s. 37C.6.4 Rådgivningstjenesten s. 37C.6.5 Partnerskap for karriereveiledning s. 37C.6.6 Yrkes- og utdanningsrådgivning s. 38C.6.7 Sosialpedagogisk rådgivning s. 38C.6.8 Regionale og nasjonale rådgivingssentre s. 38C.6.9 Hospiteringsordningen s. 38

D: En fremtidsrettet skole s. 39

1 Utvikling og fremtidsskolenD.1.1 Et helhetlig bilde av skolen s. 40D.1.2 Flerårsstrategier s. 40D.1.3 Evaluering for skoleutvikling s. 40D.1.4 Oppbygging av skoleåret s. 40D.1.5 Modernisering av skolen s. 40

2 Miljø og klimaD.2.1 Et miljømessig perspektiv s. 40D.2.2 Digitalisering av trykksaker s. 40D.2.3 Gjenbruk s. 40D.2.4 Skoler som miljøfyrtårn s. 41

6

VurderingSluttvurdering har mye å si for elevenes fremtid. Likevel ser vi at mange får en urettferdig vurdering, og at dagens eksamen, tentamen og andre smale vurderingsformer styrer undervisningen mot mer pugging og overflatelæring. Samtidig vet ikke elever når de blir vurdert, og tør ikke å prøve og feile i frykt for at alt de gjør teller inn på standpunktkarakteren. Elevene blir ikke godt nok informert om forskjellen på underveis- og sluttvurdering, og underveisvurderingen er i mange tilfeller for dårlig. Elevene må få tydelige tilbakemeldinger, slik at vurderingen er læringsfremmende. Det må også skapes en mer rettferdig, relevant og virkelighetsnær sluttvurdering. Elevorganisasjonen krever derfor at:• Det må innføres anonym vurdering av store prøver og innleveringer for å sikre en rettferdig sluttvurdering• Det må prøves ut alternative vurderingsformer som for eksempel mappevurdering• Vurderingssystemet må tydeliggjøre at elevene har krav på å få vite når sluttvurdering og underveisvurdering finner

sted

Opprustning av skolebyggDet er fortsatt mange skolebygg som ikke er i forsvarlig stand. Samtidig er det mangel på oppdatert utstyr og sikkerhet på mange skoler. Det er nødvendig med en storsatsing på opprustning av skolebygg og utstyr. Alle skoler skal oppfylle kravene i opplæringslovas §9-a. Skolenes utstyrspark må også bli oppdatert for å tilfredsstille kravene og sikkerhet og for å gi elevene et riktig og virkelighetsnært bilde av arbeidslivet.

Elevorganisasjonen krever derfor at:• Utstyrsparken, spesielt på yrkesfag, må opprustes for å sikre en virkelighetsnær opplæring• Det må øremerkes tilstrekkelig med midler for å oppruste skolebyggene i landet• Alle skolebygg skal oppfylle kravene i opplæringslovas §9-a• Alle skoleeiere må vedta en forpliktende tiårsplan som tar sikte på å sette skolene de har ansvar for i forskriftsmessig

stand.

SkolehelsetjenestenSkolehelsetjenesten i den norske skolen er kraftig nedprioritert, og settes nederst på dagsorden gang på gang. En skoleelev er avhengig av en sterk og stabil skolehelsetjeneste for å kunne føle seg trygg på skolen, og klare seg i dagliglivet. I følge Folkehelseinstituttet har hele 15-20 prosent av barn mellom tre og 18 år nedsatt funksjonsevne på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. På skolen trengs det en instans som er i stand til å plukke opp faresignaler og være der for elevene.

Elevorganisasjonen krever derfor at:• Alle skoler skal ha en forsvarlig skolehelsetjeneste• Alle skoler skal ha skolepsykolog integrert i skolehelsetjenesten• Helsesøster skal være tilgjengelig daglig i skoletiden

Politiske prioriteringer 2014/2015

7

Politisk måldokument blir til på Elevtinget, Elevorganisasjonens landsmøte. Her møtes representanter fra medlemsskolene til en debatt om skolepolitikk – på elevenes premisser. Dokumentet gir uttrykk for Elevorganisasjonens syn på utdanningspolitikk og er i sin helhet utformet av elever. Meningene det gis uttrykk for, har blitt til blant elever på Elevorganisasjonens medlemsskoler.

Verdens beste skole skapes ved at alle aktører i Skole-Norge samarbeider. Ingen form for forskning eller utdanning kan gjøre noen i stand til å forstå elevenes skolehverdag bedre enn de forstår den selv. Det er elevene som lærer eller ikke lærer, trives eller ikke trives i klasserommet, gleder eller gruer seg til friminuttene, er motiverte eller demotiverte for å gå på skolen om morgenen – og som ser årsakene til dette i hvert enkelt tilfelle. Elevorganisasjonens tre grunnprinsipper er at skolen er for alle, den er på elevenes premisser og å ha et godt læring- og arbeidsmiljø.

En skole for alle innebærer at alle har rett til videregående opplæring. Denne retten må være slik at det er reell mulighet for alle elever å delta i opplæringen på lik fot. Sosial bakgrunn og økonomiske forutsetninger må ikke stå i veien for elevenes mulighet til å delta i skolen, eller for å ta de valgene som er riktige for hver enkelt elev.En skole på elevenes premisser innebærer at elevene skal være en likeverdig part i alle deler av opplæringen. Elevene må også få ta del i skoledemokratiet, og i avgjørelser som angår dem. Elevene sitter med unik kompetanse på det å være bruker av den videregående skolen. For å skape en så god skole som mulig er det svært viktig å ta høyde for dette.

Et godt fysisk og psykisk lærings- og arbeidsmiljø innebærer at alle forhold ved skolen bedrer og styrker læring, helse og trivsel i den videregående skolen. Ingen elever skal føle seg utenfor fellesskapet, verken i klasserommet eller i friminuttene. De fysiske forholdene ved skolene må være helsefremmende.

Ingen elever skal bli syke av å gå på skolen. Skolebyggene må legge til rette for varierte arbeidsmetoder. I et godt læringsmiljø har både administrasjon og pedagogisk personale en aktiv holdning til pedagogikk, og tar elevene med i utvikling av arbeids- og læringsmetoder.

Elevorganisasjonen ønsker å få gjennomslag for elevenes meninger både på nasjonalt og på internasjonalt plan. Arbeidet for å realisere dette gjøres av elever i elevråd, i fylkeslag og i sentralleddet. Dette er politikk av, med og for elever.

0001000200030004000500060007000800090010001100120013001400150016001700180019002000210022002300240025002600270028002900300031

Innledning: Verdens beste skole

8

En skole for alleLik rett til utdanning er en grunnleggende verdi i det norske utdanningssystemet, og alle elever skal få muligheten til en videregående opplæring dersom de ønsker det. Fellesskolen som skal tilby denne utdanningen står sterkt i Norge. Dersom elevene skal få muligheten til å nå de målene de ønsker, er det viktig at opplæringen legger til rette for det.

Å tilby en opplæring, som sikrer at alle elevene kan nå samme mål, er utfordrende. Elevenes sosiale og økonomiske bakgrunn avgjør i stor grad elevenes behov i opplæringen. At noen elever har en svak økonomisk bakgrunn eller foreldre med en lite praktisk utdannelse, bør ikke gi utslag på elevenes mulighet til å nå de samme målene som andre.

Noen elever kommer fra hjem med mange bøker i bokhyllen. Andre kommer fra hjem der man i tidlig alder lærer å gjøre praktisk arbeid. Noen elever har foresatte som har god tid til å engasjere seg i og hjelpe til med skolearbeidet. Andre har foresatte som ikke har tid eller kompetanse til å hjelpe elevene i deres utdanning.

For at alle skal kunne nå målene i læreplanene er det avgjørende at slike faktorer ikke kommer i veien for elevenes mulighet til å velge det opplæringsløpet som passer dem best, eller elevenes mulighet til å yte i arbeidet med skolefag. Foreldrenes bakgrunn bør ikke få være styrende for elevenes utdanningsvalg, og forhold utenfor skolen bør ikke påvirke enkeltelevens mulighet til yte på skolen. For å nå dette målet må alle deler av skolesystemet ha realiseringen av lik rett til utdanning som et perspektiv i sitt arbeid.

Økonomi skal ikke stå i veien for elevenes mulighet til å velge utdanningsløp. For at alle skal stille likt i opplæringssystemet må det være elevenes ønsker og behov som bestemmer valg av opplæringsinstitusjon og utdanningsprogram, ikke hvor mye penger man kan betale. For å sikre en gratis skole for alle er det nødvendig at Stortinget og skoleeier prioriterer skolen i sine budsjetter.

00320033003400350036003700380039004000410042004300440045004600470048004900500051005200530054005500560057

A: Lik rett til opplæring

9

1 Rammer i opplæringenA.1.1 Offentlig oppgaveSkolen er en offentlig oppgave. Det er det offentlige som best kan ivareta lik rett til utdanning og muligheten for at alle elever får den utdanningen de ønsker. Private skoler med et pedagogisk alternativ, er et godt supplement til den offentlige skolen inntil den offentlige skolen kan tilby et tilfredsstillende tilbud til alle elever.Som følge av fylkeskommunens kjennskap til egen utdanningssituasjon, må de ha vetorett når søknader om opprettelse av privatskoler behandles av direktoratet.

Elevenes rettigheter må sikres gjennom opplæringen. Det må være en tilsynsordning som kontrollerer at private og offentlige skoler drives i tråd med lovverket, og til elevenes beste.

A.1.2 Fylkeskommunen og kommunenFylkeskommunen og kommunen er best egnet til å ivareta grunnopplæringen. Dette sikrer lokal forankring og nærhet mellom elever og skoleeiere. Fylkeskommunen må også stimulere offentlige og private virksomheter til å ta inn lærlinger. Det skal ikke være kostnader for en bedrift til andre instanser for å ha lærlinger i sin bedrift.Fylkeskommunene og kommunene må sikres tilstrekkelig statlig tilskudd til å drive en god skole.

A.1.3 FinansieringsordningerSkolene skal få overført penger fra fylkeskommunen eller kommunen etter fastsatte regler. Disse må sikre det økonomiske handlingsrommet for å drive en god skole. Det skal være opp til fylkeskommunene og kommunene i nært samarbeid med elevene å avgjøre hvilken finansieringsordning som skal være gjeldende, i de ulike regionene. Dette er for å ivareta lokal handlingsfrihet og lokale tilpasninger.

Andre prinsipper som skal ligge til grunn i enhver finansieringsordning er:• størrelse på elevgruppe• lærerens kompetanse og ansiennitet• elever med spesielle behov• bygningsmessige forhold• behovet for kompensert elevbetaling• særegne fag

Stykkprisfinansiering og ordninger som setter prislapp på elever er ikke et alternativ til å gi skolene de midler de faktisk trenger for å være en god utdanningsinstitusjon.

Staten må på permanent basis dekke kostnadene gratis læremidler medfører for fylkeskommunen.

A.1.4 InntaksordningDet er elevenes interesser og ikke postnummeret som skal avgjøre hvilken skole man skal gå på. Det må utvises skjønn ved tildeling av elevplasser. Dette gjelder spesielt ved ønske om bestemte fordypninger, og i situasjoner der elever kan bli tvunget til å flytte fra hjem og nærskole grunnet fagvalg.

A.1.5 Lovfestet rett til fagopplæringAlle elever som ønsker det, skal få tilbud om opplæring i bedrift. Det må lovfestes at elever skal få læreplass rett etter endt skolegang. Siden praksis er en uerstattelig del av fagopplæringen, bør ingen del av dette erstattes med opplæring i skole.

005800590060006100620063006400650066006700680069007000710072007300740075007600770078007900800081008200830084008500860087008800890090009100920093009400950096009700980099010001010102

10

Man ser også behovet for å senke bedrifters terskel for å ta inn elever til fagopplæring. Det er et problem at lærlinger ofte blir en kostnad for bedrifter. Derfor må arbeidsgiveravgiften på lærlinger fjernes, og lærlingtilskuddet økes.

Det skal ikke være kostnader for en bedrift til andre instanser for å ha lærlinger i bedrift. Dette gjelder også eventuelle ekstrakostnader bedriften får ved å ta inn lærlinger med særskilte behov. Fylkeskommune og kommunene må sikres tilstrekkelig med statlige tilskudd for å kunne drive en god skole.

A.1.6 Psykolog i skolenAlle skoler skal ha lovfestet rett til psykolog i minimum 50% stilling pr. 500 elev. Dette bør samordnes med helsetjenesten ved skolen.

2 Gratis skoleA.2.1 StipendElever og lærlinger skal ikke være avhengige av tilleggsjobber eller foresattes økonomi for å ta videregående utdanning. Alle elever og lærlinger skal motta et stipend som fullt ut dekker utgifter til bøker, utstyr, materiell og skyss til og fra opplæringsstedet. Det er spesielt viktig at barn i fosterhjem sikres denne retten. Også for sosiale aktiviteter som inngår i skolehverdagen bør det finnes gode, anonyme stipendordninger.

Elever som må bo borte i forbindelse med videregående opplæring, skal i tillegg motta stipend som fullt ut dekker bolig og livsopphold, samt et reisestipend som dekker minst to hjemreiser i året. Reisestipendets beløp bestemmes på bakgrunn av avstanden fra hjemplass til ny bostedsadresse anskaffet i forbindelse med skole/lærlingarbeid. All studiestøtte må justeres i tråd med prisstigningen i samfunnet. Stipendet skal utbetales også i siste måneden i skoleåret.

Utstyrsstipendet må økes. Dette er spesielt viktig på yrkesrettede linjer og studiespesialiserende med andre spesielle programfag, hvor dagens stipendsatser ikke er tilstrekkelige.

A.2.2 Økonomiske vilkår for lærlingerLærlingers utdanning må fullfinansieres på lik linje med utdanning i skole. Dersom lærlingers lønn ikke strekker til, skal det gis stipend slik at utgifter til utdanning og livsopphold blir dekket. Jobb samtidig med utdanningen skal ikke føre til lavere studiestøtte.

Det er uakseptabelt at lærlinger skal betale skatt mens de fremdeles er under utdanning. Lærlinger skal videre ha samme rabatter ved bruk av kollektive transporttilbud som andre elever eller studenter under opplæring.

A.2.3 Transportkostnader og rabatt på kollektivtransportBåde elever og lærlinger skal få 75 % rabatt på alle reiser med offentlige transportmidler. Dette skal også gjelde private aktører som kjører i det offentliges stedfortred. Distanse skal ikke ha noen betydning for rabatten. Rabatten skal gjelde hele kalenderåret. Gyldig studiebevis er grunnlag nok for å få rabatten.

Månedskort for elever og studenter skal maksimalt koste 200 kroner.I dag får elever som bor utenfor en sone på seks kilometer dekket transportkostnader til og fra skolen. Fylker kan i dag få dispensasjon fra denne regelen. Dispensasjonen skal fjernes og sonen bør minskes til tre kilometer.

010301040105010601070108010901100111011201130114011501160117011801190120012101220123012401250126012701280129013001310132013301340135013601370138013901400141014201430144014501460147

11

Elever har krav på tilstrekkelig med kollektive transportmidler, slik at de kan transporteres til og fra skolen på en naturlig og trygg måte. Elever som veksler mellom separerte foresattes husstander skal ha det samme tilbudet fra begge husstander.

A.2.4 Læremidler og utstyrDen norske skolen skal være gratis. For å sikre at alle elever skal ha lik mulighet til en videregående opplæring, kan det ikke være egenbetalinger for elevene. Dette inkluderer også privatistordningen. Alle kostnader til læremidler skal dekkes gjennom et eget rammetilskudd til fylkeskommunen. På denne måten vil elevenes utgifter bli redusert, samtidig som store kostnader ved enkelte utdanningsprogram ikke vil stoppe elevene fra å velge ønsket utdanningsprogram. Det er uheldig at elever må bruke utstyrsstipendet fra fylkeskommunen til leie av PC for skolebruk.

Læremidler skal foreligge i alle fag til skolestart. Får man ikke læremidler i tide og dette går utover undervisningen, skal eleven kreve undervisning til man har tatt igjen tapt undervisning.Verdikort er den beste løsningen for å få gratis læremidler og utstyr.

A.2.5 Finansiering av skoleturerTurer i regi av skolen skal ikke finansieres av elevbetaling, men som helhet av dugnadsarbeid, eventuelt av øremerkede midler til klasseturer i regi av skolen.

Det skal finnes en nasjonal pengepott for store og små ekskursjoner, som klasser kan søke til store og små ekskursjoner fra, i samråd med lærer. Ekskursjoner kan fullfinansieres eller delfinansieres. Ved delfinansiering skal det resterende beløpet bli dekket av dugnad eller tilsvarende.

A.2.6 Gratis læremateriellYrkesfagselever fortjener en trygg og sikker skolehverdag. Derfor skal det være gratis arbeidstøy og gratis verne/sikkerhetsutstyr for alle yrkesfagselever ved norske vgs.

A.2.7 Privat ekstraundervisningPrivat ekstraundervisning er et tilbud flere og flere elever betaler for. Det er positivt at elever ønsker å tilegne seg mer kunnskap, men det er galt om elver blir avhengige av en egenfinansiert undervisning. Dette fører til økte forskjeller og hemmer opplæringen til de som ikke kan benytte seg av tilbudet. Skolen må tilby all nødvendig undervisning, samt sørge for at alle elever skal få muligheten til ekstra hjelp ved behov.

3 En skole for alleA.3.1 MålformerAlle lærebøker skal foreligge på begge målformene, samt samisk, til samme tid og pris. Språkdelte bøker er uheldig. Alle elever skal fritt kunne velge sitt hovedmål. Skolens økonomi skal ikke stå i veien for at elevene får lærebøker på valgt hovedmål.

A.3.2 Språklig likebehandlingElever med minoritetsbakgrunn skal sikres tilrettelagt språkopplæring slik at språket ikke blir et hinder for å benytte utdanningstilbudet. Elever med minoritetsbakgrunn må sikres rett til fullverdig opplæring i sitt morsmål om de ønsker det.

014801490150015101520153015401550156015701580159016001610162016301640165016601670168016901700171017201730174017501760177017801790180018101820183018401850186018701880189019001910192

12

A.3.3 Rangering av skolerOffentlig rangering av skoler forsterker forskjeller og vil kunne føre til en negativ utvikling. Det skal ikke lages systemer som muliggjør og legger til rette for rangering av skoler.

A.3.4 Allmenn rett til videregående opplæringRetten til videregående opplæring skal gjøres allmenn og ubegrenset. Alle må få muligheten til å kunne ta videregående opplæring. Retten skal være uavhengig av hvor gammel man er, og hvor mange år man velger å bruke. Utvidet rett til videregående opplæring gir alle mulighet til å fullføre selv om man velger feil. Det gir også mulighet til å utdanne seg bredt og tverrfaglig.

4 InternasjonaltA.4.1 Prinsipper for utdanningenLik rett til god utdanning er en forutsetning for å sikre global rettferdighet uavhengig av nasjonalitet eller sosioøkonomisk bakgrunn. Den offentlige utdanningen skal være helt gratis, også i praksis. Arbeidet med internasjonal utdanning skal bygge på prinsipper om lik rett til utdanning, samarbeid og utveksling over landegrenser. Det må være en økt internasjonal satsning for å forbedre lese- og skrivekyndighet i verden. Et sentralt aspekt ved internasjonalt arbeid skal være respekt for nasjonal ulikhet og frihet til å utvikle det best mulige utdanningssystemet etter hvert lands forutsetning. Det må være fokus på kvalitet i utdanningen, ikke bare tilgang.

A.4.2 Global ressursfordelingLand i den industrialiserte del av verden har lengre tradisjon for, og større utbredelse av gode utdanningstilbud som er tilgjengelig for alle. Ressurssterke og industrialiserte land har et felles ansvar for å bidra til et bedre og mer tilgjengelig utdanningstilbud i utviklingsland. Utdanning er det viktigste virkemiddelet for å skape langvarig vekst og utvikling. Norge må gå foran som et godt forbilde internasjonalt og øke bistanden til utdanning.

A.4.3 Internasjonale avtalerInternasjonale avtaler som legger til rette for økt samarbeid om en bedre utdanning er positivt, og det er viktig at ungdom, både i Norge og resten av verden, har mulighet til å påvirke disse. Internasjonale avtaler skal foretas i åpne demokratiske fora og i tråd med ordinære demokratiske prinsipper.

A.4.4 Europeisk samarbeidDet er positivt at Norge deltar i europeiske programmer knyttet til utdanning og bidrar til økt samarbeid mellom de europeiske landene, sentralt her er det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Elevorganisasjonen skal bidra til at elevenes stemme blir hørt i disse prosessene.

A.4.5 Ungdomspåvirkning i verdenElevorganisasjonen ser på elevdemokrati og ungdomspåvirkning som noe positivt, og ønsker at tiltak liknende Operasjon Dagsverk og Elevorganisasjonen, skal styrkes i resten av verden

A.4.6 Innsamling og bistand i skolenFor å drive bistandsarbeid i skolen må et faglig opplegg tilknyttet læreplanmålene ligge til grunn. Det må være et fokus på informasjon som gir et helhetlig bilde av situasjonen og tematikken rundt prosjektene. Elevene må ha mulighet til å se sammenhenger og årsaker for å forstå hvordan engasjement og bistandsprosjekter kan bidra

019301940195019601970198019902000201020202030204020502060207020802090210021102120213021402150216021702180219022002210222022302240225022602270228022902300231023202330234023502360237

13

til positiv endring. I avgjørelsen om hvilke bistandsprosjekter som skal få innpass i skolen, må elevdemokratiet veie tyngst. Elevorganisasjonen er skeptisk til alle bistands- og innsamlingsprosjekter i skolen som ikke har gode prosjektoppfølgingsrutiner, mangler lokal forankring eller hvor elevdemokratiet ikke er ivaretatt.

A.4.7 Bistand til utdanningBistand til utdanning skal ikke diskriminere, men ta sikte på å inkludere marginaliserte grupper. Utdanningsbistand skal ikke gjøre ungdom til passive mottakere, men endringsaktører i eget liv.

0238023902400241024202430244

14

Tiden i ungdomsskolen og videregående er en viktig del av norsk ungdoms liv. De årene man går på skolen er avgjørende for utvikling av identitet, personlighet og kunnskap. De fleste som går på ungdomsskolen og på videregående er i en alder der de holder på å ta steget fra ungdom til voksen. Man lærer mye om seg selv, og legger et viktig grunnlag for deltakelse i demokrati, samfunnsliv, arbeidsliv og høyere utdanning. Ungdomsskolen og den videregående opplæringen er viktig i denne prosessen, og betyr mye for utviklingen av hver enkelts liv. Derfor må opplæringen skje på elevenes premisser.

Elevenes meninger, tanker og behov må være styrende for alle sider ved skolehverdagen. Det er elevenes liv det handler om.

Det spesielle livsstadiet man er på når man går på ungdomsskolen og på videregående gjør det viktig å ta utgangspunkt i elevenes premisser. Dette vil også gi pedagogisk gevinst. Den pedagogiske modellen i norsk videregående opplæring skal gi elevene mer ansvar i opplæringen enn i ungdomsskolen. Samtidig er lærere og veiledere langt sterkere til stede enn i høyere utdanning.

På dette mellomstadiet er det viktig at det blir rom for hver enkelt elevs forskjellige måter å lære på. Hvis man dyrker elevenes ulike styrker i et læringsmiljø som tar utgangspunkt i deres virkelighet, blir opplæringen mer motiverende og av høyere kvalitet enn ellers.

For at det skal være rom for aktiv elevdeltakelse i skoledemokratiet og i klasserommet, må elevene gis verktøyene til dette. Det er avgjørende at man får informasjon om hvilke demokratiske instanser man kan delta i, og at elevråd og andre elevstyrte organer blir behandlet som en likeverdig part på hver enkelt institusjon og i hvert fylke. Elevene må gis kunnskap om ulike læringsstrategier og hvordan de selv lærer best. Lærere og elever må sammen planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen.

Fordi elevene er brukergruppen i ungdomsskolen og i videregående skole sitter disse med unik kunnskap om hvordan både skolesystemet som helhet, og opplæringen i hvert enkelt fag kan bli bedre.

024502460247024802490250025102520253025402550256025702580259026002610262026302640265026602670268026902700271

B: En opplæring på elevenes premisser

15

1 Elevmedvirkning og elevdemokratiB.1.1 ElevdemokratiElevenes innflytelse over egen skolehverdag er en forutsetning for skoledemokratiet og for bevisst, motiverte og aktive elever.

Elevene må sikres rett til å påvirke egen skolehverdag. Denne bestemmelsen skal gjelde for alle deler av skolen. Skolen må sikre at elevene blir gitt forutsetninger for å bruke sin medbestemmelse på en bevisst måte. Ved skolestart skal elevene få en grundig opplæring i hvordan de kan påvirke både administrative og pedagogiske avgjørelser.

Elever skal ha rett til medvirkning på utdanningssystemet, blant annet gjennom nasjonale og internasjonale elevorganisasjoner.

B.1.2 KlasserådKlasseråd skal gjennomføres når tillitsvalgt anser det som nødvendig og praktisk og/eller etter klassens eget ønske. Det skal være satt av tid til klasseråd en time hver uke, det er opp til tillitsvalgt/elevene om denne tiden skal brukes. Elevene skal selv ta stilling til om lærer skal være til stede i klasserådet. Det skal føres fravær på vanlig måte for denne timen.

B.1.3 ElevtillitsvalgteTillitsvalgte for elevene har rett til å representere de elevene som har valgt dem både internt og utenfor skolen. Skolen har et ansvar for at tillitsvalgte i klassene blir valgt innen tre uker etter skolestart. Alle elevene skal i forkant av valget få informasjon om hva verv som tillitsvalgt innebærer.

B.1.4 ElevrådetElevrådet har ansvar for å fremme elevenes interesser overfor lærere og skoleledelse. Skoleeierne har ansvaret for at alle elevråd i fylket får god skolering. Elevrådet skal ha en kontaktlærer som skal bistå i valgprosessen og i starten av hver periode. Alle elevråd ved videregående skole skal ha mulighet for å opprette egen bankkonto bestående av elevrådets midler.

Ordninger der rektor eller lærere ved skolen gir elevtillitsvalgte karakterer på innsatsen i elevrådet er kritikkverdig. Denne ordningen er uheldig for elevrådets uavhengighet.

Det er positivt at skoler opererer med elevrådsarbeid som lokalt valgfag der tillitsverv og oppmøte i elevrådet føres på vitnemålet. Tillitsvalgte i elevråd skal få et bestemt timetall til arbeidet sitt på vitnemålet. I tillegg til dette skal hvert elevrådsmedlem få en attest på hvilket arbeid han/hun har gjennomført/vært med på.

Det må sikres at skoleledelse, lærere eller andre autoriteter ikke kan legge hindringer i veien for elevrådets arbeid. Elevene skal delta med flertall i alle fora der avgjørelser som angår elevene blir fattet. Skolen skal legge til rette for at elevrådet kan fungere godt som demokratisk talerør for elevene.

Elevrådslederen skal hvert år velges av elevrådet eller av skolen på et allmøte. Det skal ikke være mulig for elevrådsstyret, ledelsen eller andre ledd å velge elevrådsleder.

Elevrådet må sikres et tilstrekkelig tilskudd som justeres i takt med endringer i skolens elevtall. Tilskuddet til

027202730274027502760277027802790280028102820283028402850286028702880289029002910292029302940295029602970298029903000301030203030304030503060307030803090310031103120313031403150316

16

elevrådet må settes av på egen budsjettpost som ikke kan brukes av skoleledelsen. Økonomisk støtte er en forutsetning for at elevrådet skal kunne tilegne seg kunnskap gjennom kurs og skoleringer, møtevirksomhet, sikre elevrådet uavhengighet overfor skoleledelse og ellers opprettholde et høyt aktivitetsnivå.

B.1.5 SkoleutvalgSkoleutvalget skal være det øverste pedagogiske og administrative beslutningsorgan på skolen. Skoleutvalget skal være sammensatt av representanter fra alle grupper i skolen. Elevene ved skolen skal ha flertall i skoleutvalget. Elevrepresentantene skal være valgt av elevrådet eller ved et allmøte. Fylkeskommunen har ansvar for at elevrepresentantene til skoleutvalget gis spesifikk skolering i utvalgets arbeidsområder.

Skoleutvalget skal ha jevnlige møter og ha et overordnet ansvar for at det skjer pedagogisk utvikling på skolen, at opplæringen er av god kvalitet og at elevrettigheter blir fulgt.

B.1.6 Formell rett til representasjonFor å sikre at også elevenes syn blir ivaretatt er det viktig at elever er representert i organ som fatter beslutninger som angår dem. Alle fylkeskommunale og kommunale organ for utdanning må derfor ha elevrepresentasjon. Elevrepresentantene skal velges av elevrådene i fylket eller kommunen. Elevrepresentantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett. Det er viktig med samarbeid mellom disse organene og Elevorganisasjonen.

B.1.7 Styringsgrupper for skoleutviklingDet skal opprettes en styringsgruppe som arbeider med skoleutvikling i hver fylkeskommune og kommune. Disse gruppene skal følge opp arbeidet med skoleutvikling som skjer internt på skolene i fylket og kommunen, og bidra til erfaringsutveksling mellom skolene. Elevene skal være i flertall i styringsgruppen.

B.1.8 Ombud for elever og lærlingerElevombudet skal bevisstgjøre elevene om deres rettigheter og muligheter for å fremme saker og klager.

Det er positivt at fylkeskommunene tildeler flere ressurser til elevrådsarbeid og elevrettigheter gjennom opprettelse av elevombud. Det er likevel problematisk at fylkeskommunale ombud for elever og lærlinger oppfattes og opptrer som valgte representanter for elever og lærlinger. Det kan føre til at ombudene overtar de elevtillitsvalgtes rolle på fylkesnivå. Det skal være elev- og lærlingombud i alle landets fylker, og det må legges press på de fylkeskommunene som ennå ikke har opprettet det. For å forhindre at dette skjer, må elevtillitsvalgte kunne legge føringer på mandat og arbeidsoppgaver for ombudene, være med i ansettelsesprosessen og delta i jevnlige evalueringer av ombudene. Elev- og lærlingombud bør være en fulltidsstilling.

Det skal finnes et elevombud som gjelder for grunnskoler.

Det skal opprettes et elev- og lærlingråd på det nasjonale plan, der elev- og lærlingombud fra alle landets fylker er representert.

B.1.9 SkolemiljøutvalgHver skole skal ha to skolemiljørepresentanter blant elevene, som velges av elevrådet eller et allmøte. Skolemiljørepresentantene skal ha de samme rettighetene som verneombudene, innbefattet retten til å stenge skoler. Skolemiljørepresentantene skal rapportere om sitt arbeid og tilstanden for skolemiljøet til elevrådet, skoleeier og elevenes interesseorganisasjoner. Skolemiljørepresentantene skal få omfattende skolering av

031703180319032003210322032303240325032603270328032903300331033203330334033503360337033803390340034103420343034403450346034703480349035003510352035303540355035603570358035903600361

17

fylkeskommunen.

Hver skole skal ha et skolemiljøutvalg som skal sikre at bestemmelsene i kapittel 9a i Opplæringslova følges opp. Elevrepresentantene skal være i flertall og valgt av elevrådet. Skolemiljøutvalget skal ha myndighet til å treffe beslutninger om vedlikehold av skolen, nybygg og program og planer for utbedring av skolemiljøet, jfr. kapittel 9a.

B.1.10 PlanleggingsdagPlanleggingsdagene er essensielle for skolens hverdag gjennom året, og elevene skal derfor ha en representant på disse møtene dersom det er ønsket fra elevenes side.

B.1.11 Kontingent for elevorganisasjonerSkolen skal betale kontingenten for elevorganisasjoner den er medlem av. Dette skal ikke tas av elevrådsbudsjettet, for å sikre at alle skoler har mulighet til å delta.

B.1.12 Skoleleders rolle i elevdemokratietDet er avgjørende at skoleledere legger til rette for velfungerende elevdemokrati på sin skole. Alle skoleledere skal ha møte med elevrådsstyret minst tre ganger i halvåret. I tillegg skal det legges til rette for at enkeltelever skal kunne ta opp forhold ved skolen direkte med skoleleder.

B.1.13 Elevmedvirkning ved ansettelse av pedagogisk personaleElevrådet skal være involvert i ansettelsesprosesser i skolen, når skolen ansetter pedagogisk personale. Elevene skal få anledning til å snakke med og stille spørsmål til jobbsøkere før det tas en avgjørelse om ansettelse.

B.1.14 Kontinuitet gjennom skoleåretNye ordninger som medfører vesentlige endringer i skolehverdagen, skal ikke innføres midt i et skoleår, verken endringer i vurderingspraksis, faglig innhold, i undervisningen eller annet.

B.1.15 ElevrådskontaktElevrådskontakten bør ha en bedre stillingsbeskrivelse enn den har i dag. Elevrådskontakten skal ha observatørstatus uten talerett med mindre dette er avtalt med elevrådsleder/styret. Elevrådskontakten skal være veiledende og behjelpelig for elevrådet, men skal ikke kunne overstyre elevrådets møtegang.

2 Fleksibel skolegangB.2.1 Oppbygging av skoledagenDagens faste timestruktur og føring av fravær hindrer reell tilpasset opplæring for den enkelte elev. Oppbyggingen av skoledagen må derfor endres hvis man skal få en skole med stor grad av elevmedbestemmelse. Det viktige er at eleven når målene i læreplanene. Det har liten betydning om eleven er til stede i klasserommet for å gjøre dette.

Timeplanstrukturen må løses opp, og skolehverdagen bygges opp på en måte som i større grad kan benytte seg av ulike læringsarenaer og kilder i opplæringen. Elevene må ha tilgang til skolens utstyr og rom på ettermiddags- og kveldstid.

03620363036403650366036703680369037003710372037303740375037603770378037903800381038203830384038503860387038803890390039103920393039403950396039703980399040004010402040304040405

18

Elever skal ha mulighet til å inngå avtale med skolens ledelse om å gjennomføre deler av skolegangen utenom fast timestruktur, dersom elevene kan påvise at dette vil føre til et større læringsutbytte. Det skal stilles særdeles strenge krav til at innsats og resultater opprettholdes. Skolen plikter også å utarbeide en oppfølgingsplan for hver enkelt elev, som blant annet omfatter jevnlig evaluering av elevens faglige nivå.

B.2.2 LeksehjelpLeksehjelp viser seg i liten eller ingen grad å fungere sosialt utjevnende, men fører til økt læringsutbytte for den enkelte. Så lenge lekser har en betydelig plass i norsk skole, må alle ha tilgang til et slikt tilbud med kompetente leksehjelpere.

B.2.3 FraværEngasjerte elever og lærlinger er en stor ressurs for skolen, lærebedriftene og samfunnet. Så lenge fravær føres, må det legges til rette for politisk arbeid, repressentasjon og engasjement gjennom at alle elever og lærlinger skal ha rett til minimum 20 dager fravær som ikke føres. Ved eventuelt fravær i læretiden, kan et alternativ være ulønnet permisjon. Rektor eller skoleeier skal ikke ha rett til å definere demonstrasjoner og aksjoner som politisk streik. Disse skal defineres som politisk arbeid, og fravær i forbindelse med dette skal kunne fjernes jfr. § 3-47 i forskrift til Opplæringslova.

Elever skal ha rett til å streike på lik linje med vanlige arbeidstakere, uten at fravær føres. Slik bidrar man til at elever har mulighet til å bli hørt, også på skoler som er dårlige på å legge til rette for elevdemokrati og elevmedbestemmelse.

Fravær skal deles inn i disse kategoriene på vitnemålet: generelt fravær, langtidssykdom, kronisk sykdom og representasjonsfravær (tillits-, politisk-, og hjelpearbeid, representasjon på nasjonale og internasjonale arrangement). Elever som blir pålagt av loven å møte opp skal ha mulighet til å stryke dette uten at det skal belaste skoledagene som man kan få strøket.

B.2.4 PrivatistordningEn fleksibel opplæring sikrer en best mulig opplæring for flest mulig. Det er derfor viktig at privatistordningen blir gratis, slik at flere kan benytte seg av denne. Muligheten skal åpnes for at privatister kan møte opp på skolen i perioden før eksamen der en lærer kan hjelpe dem med deler av leselisten og læreplanmål de ikke forstår.

Ikke alle elever vet hva de vil gjøre etter videregående, og mange ender opp med å velge fag som det i etterkant ikke viste seg å være hensiktsmessig for videre studier. Privatistordningen bør derfor legge opp til at man skal kunne ta opp fag inntil 2 år etter videregående, og likevel kunne få karakteren på førstegangsvitnemålet, dersom man ikke har tatt faget før. Dette er fordi noen fag (f.eks. realfag), er nødvendig for enkelte studieretninger og det valget man tok på VG1 ikke burde senke ens sjanse for å komme inn på disse studieretningene.

B.2.5 AktivitetsdagerDet skal i løpet av et skoleår tilbys minst to (2) aktivitetsdager på ungdomsskolen og på videregående skole.

B.2.6 UtvekslingMyndighetene skal legge til rette for utveksling på tvers av landegrensene. Dette bidrar til å sette utdanningen i et internasjonalt perspektiv.

040604070408040904100411041204130414041504160417041804190420042104220423042404250426042704280429043004310432043304340435043604370438043904400441044204430444044504460447044804490450

19

For elever som velger å ta et utdanningsår i utlandet bør det bli gitt mer informasjon om hvilke fag de bør ta for å komme lettere inn i det norske skolesystemet igjen, om de trenger kurs for å ta utdanningsåret og hvilke eksamener de må ta.

Det bør bli laget en karaktertabell som lettere oversetter norske karakterer til utenlandske og omvendt. Alle elever ved yrkesfaglige linjer skal informeres om muligheten for å ta deler av opplæringen i bedrift i utlandet. Det skal legges til rette for at flest mulig lærlinger kan benytte seg av tilbudet. Elevorganisasjonen stiller seg positiv til at utveksling fullfinansieres av EU-programmer eller liknende.

Tilbud om utveksling for elevgrupper skal styrkes og utvides. Utveksling av elevgrupper bidrar til økt sosial trygghet for enkeltelever og kan føre til at flere elever benytter seg av tilbudet om utveksling. Muligheten for utveksling av elevgrupper skal være gjeldende for alle elever uavhengig av utdanningsprogram, og være et tilbud gitt av alle fylkeskommuner i Norge. Informasjon må bli gitt på ungdomsskolen, fordi det er kort søknadsfrist når man starter på videregående.

B.2.7 Bruk av inntjente midlerI tilfeller der skolearbeid utført av enkelte studieretninger gir inntekter, for eksempel ved utplassering og elevbedrift/ungdomsbedrift, skal det ikke være opp til lærerne og/eller skolens ledelse å bestemme hva disse inntektene skal brukes til, og hvilke studieretninger som skal forvalte inntektene. Inntektene skal forvaltes av studieretningen som har stått for inntjeningen, og skal brukes til videreføringen av denne studieretningens arbeid.

B.2.8 Åpne gymsalerDet er positivt med ordninger hvor gymsaler holder åpent en time før skolestart en eller flere ganger i uken på skolen der elever kan møte opp og være i fysisk aktivitet før skolen begynner.

3 Tilpasset opplæringB.3.1 Tilpasset opplæringAlle elever og lærlinger må sikres reell tilpasset opplæring gjennom økt elevmedvirkning. Det innebærer at eleven/lærlingen selv er med på å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen basert på den enkeltes forutsetninger, ønsker og behov. Den norske skolen bør også kunne tilby alternativ pedagogikk, et område som i dag er dominert av det private, slik at alle kan få et slikt tilbud.

Tilpasset opplæring skjer i møtet mellom lærer og elever. Nivådeling kan være et godt verktøy for tilpasset opplæring i enkelte fag i kortere perioder, men nivådelingen må ikke bli permanent. Permanent nivådeling kan føre til stigmatisering.

Alle skoler skal tilby lese- og skrivekurs, med tanke på de mange elevene med lese- og skrivevansker.Elever må tidlig i videregående opplæring gjøres bevisste på fokus og mål innenfor hvert fag og i sin opplæring som helhet, for å muliggjøre tilpasset opplæring også på elevenes initiativ.

Språkundervisningen må bedre tilpasses hver enkelt elev sitt ferdighetsnivå på ungdomsskolen. Det er viktig at de som trenger ekstrahjelp får ordentlig hjelp av en lærer med god kompetanse

045104520453045404550456045704580459046004610462046304640465046604670468046904700471047204730474047504760477047804790480048104820483048404850486048704880489049004910492049304940495

20

Det er en forutsetning at elever får god opplæring og innsikt i ulike læringsstrategier, slik at de i størst mulig grad kan delta i tilpassingen av opplæringen, og få mest mulig ut av sin opplæring. Det er en selvfølge at skolen skal fremme ideen om at en skal vite hvordan en lærer, og derfor må læringskompetanse få større fokus både blant elever og lærere.

B.3.2 Frihet i valg av kilder og læringsmetoderAlle elever skal kunne bruke de kildene de mener er best egnet for dem selv for å kunne oppnå målene i læreplanene.

Dette innebærer at den enkelte elev selv skal kunne velge hvilke arbeidsmetoder, læringsarenaer, kilder, bøker og utstyr som er best egnet for å nå de ulike målene i læreplanene. Skolene skal allikevel anbefale læremidler, dette for å opprettholde skolens status som formidler av kunnskap. Elever med særskilte behov skal følges opp på en riktig måte, slik at eleven kan bestå eksamen på lik linje med andre elever.

B.3.3 Gjennomgående fokus på læreplanmålOpplæringen skal ta utgangspunkt i læreplanmålene, og derfor må elevene lære å bruke disse i sin skolehverdag. De skal lære å analysere de ulike læreplanmålene, og se dem i sammenheng med hverandre for å kunne planlegge sin egen læring. Det er faglærers ansvar å implementere et større fokus på læreplanene i undervisningen.

B.3.4 Selvstendig studiearbeidSelvstendig studiearbeid skal være en reell læringsmulighet for alle elever, som sikrer eleven påvirkning på egen skolehverdag og ansvar for egen læring.

Det skal åpnes for at elever skal ta ut studiedager dersom eleven mener dette vil gi ham/henne det beste læringsutbyttet. Det skal ikke føres fravær for studiedager.

B.3.5 StudieplanerEt viktig hjelpemiddel for å planlegge opplæringen er individuelle studieplaner. Studieplanene skal ta utgangspunkt i læreplanene, og de bør utarbeides av eleven i samarbeid med lærerne. Studieplanen skal være konkret og omfatte måloppnåelse, tidsbruk, arbeidsform, opplæringsarena, samarbeidsformer og vurdering. En studieplan skal være gjensidig forpliktende for eleven og læreren.

B.3.6 Elever med særskilt høy måloppnåelseFor å sikre reell tilpasset opplæring for elevene med uvanlig høy måloppnåelse skal det åpnes for egne frivillige klasser for disse elevene. Disse klassene skal gi større muligheter til fordypning og faglig utfordring. For å unngå unødig stigmatisering skal dette gjelde et lite antall elever i videregående opplæring, og elevene skal selv velge om de ønsker å delta på et slikt opplegg. Alle elever som ønsker flere faglige utfordringer skal sikres dette i rammen av den offentlige skolen.

4 Faglig innholdB.4.1 FagvalgElevenes mulighet til å velge fag er en viktig del av tilpasset opplæring. Elever bør i større grad enn, i dag, kunne velge hvilke fag han/hun skal ha. Det bør være tilrettelagt for både elever som vil fordype seg i et fagområde, og for de som ønsker å besøke flere fagfelt. Fag på skolen bør være lagt opp på en slik måte som gjør dem

049604970498049905000501050205030504050505060507050805090510051105120513051405150516051705180519052005210522052305240525052605270528052905300531053205330534053505360537053805390540

21

relevante i forhold til hverandre. Elevene må kunne se de fagene de har på skolen på en helhetlig og nyansert måte. Elevenes valg av språk eller fordypning i grunnskolen kan i dag virke til hinder for elevenes muligheter til å velge programfag. Fagvalg i grunnskolen skal ikke påvirke valg av programfag i videregående opplæring.

B.4.2 Globalt perspektivDen norske skolen har et ansvar for å skape bevissthet, forståelse og engasjement for globale utfordringer, slik at alle norske elever har forutsetninger til å ta et aktivt standpunkt til disse. Elevene skal ha gode kunnskaper om sentrale internasjonale organisasjoner på globalt og regionalt nivå.

Internasjonalisering av utdanningen med fokus på solidaritet må eksistere i praksis, og ikke bare på papiret, også i undervisningssituasjoner. Skolen skal utdanne elever til å bli verdensborgere som har et nyansert syn på verden og er bevisst på utfordringer man står overfor globalt.

Den internasjonaliserte undervisningen må også fokusere på ungdom og ungdoms rolle i et globalt perspektiv. Ungdom er en ofte glemt gruppe i utviklings- og informasjonsarbeid, og må sees på som en ressurs, heller enn et problem

B.4.3 Miljømessig perspektivVerden står overfor store miljøutfordringer. I lys av miljødebatten de siste årene, har den norske skolen et ansvar for å skape bevissthet, forståelse og engasjement for de miljøutfordringene verden står overfor i dag. Den norske skolen skal bidra til at elevene kan møte fremtidens miljøproblemer med en konstruktiv innstilling.

B.4.4 Integrering av samisk språk, kultur og historieSamisk kultur og historie skal integreres i samfunnsfag, historiefag og estetiske fag. Dette slik at viktige tradisjoner og historier kan gjøres kjent for den oppvoksende generasjonen. For å sikre retten til tilpasset opplæring må retten til undervisning og læremidler på samisk, for samiskspråklige elever bli ivaretatt på både grunnskole- og videregående nivå.

B.4.5 Praktiske og estetiske fagPraktiske og estetiske fag skal styrkes. Dette er for å stimulere til økt læring i alle fag, økt motivasjonen hos den enkelte elev, samt oppfordre til å utnytte praktiske ferdigheter og kreativitet. Å være klar over sine praktiske og estetiske evner kan bidra til å gjøre valg av videre utdanning lettere. I estetiske fag er det i dag lite fokus på prosjekter som blir valgt og gjennomført av elevene alene. Innen estetiske fag i arbeidslivet er det ofte slik at personer selv må ta ansvar for å lykkes, spesielt på det internasjonale markedet.

Opplæringen innen estetiske linjer bør legges til rette for at elevene skal lykkes. Det bør legges mer fokus på elevstyrte prosjekter innen de estetiske linjene i den videregående opplæringen.

B.4.6 Realfag i skolenDet må utredes nye muligheter for økt rekruttering til realfagene. Det skal være mulig å velge” fordypning i realfag” som et alternativ til fremmedspråk.Yrkesfagelever som ønsker det skal på, lik linje med studiespesialiserende elever, ha mulighet til å velge R-, S-, eller T-matte, samt Fysikk 1 og 2 som et supplement til opplæringen.

0541054205430544054505460547054805490550055105520553055405550556055705580559056005610562056305640565056605670568056905700571057205730574057505760577057805790580058105820583

22

B.4.7 SidemålSkriftlig sidemål skal være valgfritt. Norskfaget skal inneholde undervisning i nynorsk og bokmåls kulturhistoriske betydning, litteratur og språk. Sidemålsopplæringen bør styrkes i grunnskolen for å sikre elever et godt utgangspunkt for videre utdanning. Det skal kun være én karakter i skriftlig norsk.

B.4.8 Filosofiske dialoger i klasserommetFilosofiske dialoger i klasserommet har vist seg å ha gode ringvirkninger for ferdigheter i fag som norsk, andre språkfag og matematikk. Filosofiske dialoger og oppfordringer til kritisk og selvstendig tenkning vil derfor være et nødvendig hjelpemiddel for å få gode faglige resultater i skolen.

B.4.9 Personlig økonomiFor å sikre bedre grunnleggende økonomisk forståelse bør personlig økonomi sikres større plass i læreplanen i hele utdanningsløpet.

B.4.10 Religion, livssyn og etikkOpplæringen i religion og livssyn skal være i tråd med menneskerettighetene, og følge prinsippene om pluralistisk, objektiv og kritisk formidling. Undervisningen skal ha fokus på den historiske og samfunnskulturelle betydningen av religion og livssyn. Forkynning skal ikke under noen omstendigheter forekomme. Det skal være et større fokus på filosofi, etikk og ideologier. Det skal være jevnt mellom hvor stor grad det undervises i de forskjellige verdensreligionene og forskjellige livssyn.

B.4.11 Gudstjenester i skolenGudstjenester er ofte en del av skoleavslutningen i både første og andre semester. Elevorganisasjonen ønsker en aktiv påmelding for deltakelse i gudstjeneste, hvor det skjer i samarbeid i med hjemmene. Dette vil gjøre det enklere for barn og foresatte å benytte seg av det ikke-religiøse alternativet. Elevorganisasjonen ønsker også at det ikke-religiøse alternativet skal være likeverdig og ikke-diskriminerende.

B.4.12 KroppsøvingElevorganisasjonen mener at alle studieretninger, enten de er yrkesfaglige eller studieforberedende, skal ha faget kroppsøving. Faget skal inneholde mer opplæring i hvordan man bedre kan bevare sin helse. Dette fordi ungdommens kunnskap om egen helse er veldig viktig.

Undervisningen i kroppsøving må gjøres mer relevant og sikres bedre faglig innhold. Faget skal inneholde undervisning om trening, fritidsaktiviteter, sport, fysisk aktivitet og helse. Faget skal både være praktisk og teoretisk.

B.4.13 Opplæring i rus- og dopingproblematikkDet skal undervises mer om rus- og dopingproblematikken blant elever i norsk skole, med bredt fokus på narkotika, doping og andre rusmidler. Det bør jobbes systematisk med dette i ungdomsskolen og videregående opplæring. Undervisningen skal ha som formål å forebygge denne problematikken blant elever.

B.4.14 Mobbing i læreplanenKompetansemål om mobbing skal vektlegges i læreplanene for samfunnsfag og religion, livssyn og etikk for å bevisstgjøre elever om mobbingens konsekvenser og hvordan en kan forebygge mobbing.

05840585058605870588058905900591059205930594059505960597059805990600060106020603060406050606060706080609061006110612061306140615061606170618061906200621062206230624062506260627

23

B.4.15 Vitenskapelig metodeOpplæring i vitenskapelig metode i forbindelse med naturfag gir elevene et uvurderlig verktøy til å bearbeide kunnskap med. Vitenskapelig metode vil bidra til ytterligere kritisk tenking og refleksjon sammen med filosofisk metode.

B.4.16 Sex og kroppNorsk skole bør i større grad ta opp temaer omkring økende kjønns- og kroppspress i samfunnet. Norsk skole bør også bidra til å øke elevers kompetanse innen temaene seksualitet og kjønnsidentitet. Seksualundervisningen i norsk skole er mangelfull. Norsk ungdom må gjennom hele grunnskolen og den videregående opplæring møte temaet seksuell helse og samliv, slik at de utvikler gode og sunne holdninger. Opplæringen innen samliv og seksuell helse skal bli utvidet med flere timer, og blir inkludert til å gjelde opplæring i videregående opplæring. Det skal være undervisning i temaer som kjønn, sex og grensesetting, med det formål å begrense seksuell vold gjennom holdningsskapende arbeid. Skolen bør i større grad ta opp temaer knyttet til skeiv seksualitet, som f.eks. homofili, transseksualitet og aseksualitet.

B.4.17 Fag fra videregående på ungdomstrinnetFor å bidra til økt motivasjon for den enkelte må det bli større mulighet for å ta fag fra videregående på ungdomstrinnet. For å ivareta aspekter som sosial og faglig modning, må likevel tilhørigheten til elevenes ordinære klasse beholdes. Det må ikke være store geografiske forskjeller på hvilke fag som tilbys.

B.4.18 LekserLekser kan være et godt pedagogisk virkemiddel, men må ikke brukes som kompensasjon for manglende undervisning i skoletiden.

5 VurderingB.5.1 Formålet med vurderingenDet viktigste formålet med vurdering er at elevene skal lære å utvikle seg på bakgrunn av tilbakemeldinger. Derfor må vurderingen bygge på et prinsipp om at den skal fremme læring. Et resultatfokus med tilbakemeldinger i form av karakter må vurderes opp mot dette prinsippet.

Vurderingsformen som benyttes underveis og som sluttvurdering, har stor innflytelse på hvordan opplæringen legges opp. Det skal finnes et klart sett med vurderingskriterier som elevene er kjent med. Elevene må delta i drøfting av kriteriene som ligger til grunn i den enkelte vurderingssituasjon. Retten til tilpasset opplæring omfatter også vurderingen – elevene skal ha reell medbestemmelse når vurderingsform velges.

Standpunktkarakterene skal reflektere i hvilken grad eleven har nådd målene i læreplanen, og gjenspeile elevens prestasjoner gjennom skoleåret. Disse karakterene er utgangspunkt for inntak til jobb og videre utdanning. Det er derfor viktig å kontrollere at elevene ikke vurderes etter urettferdige faktorer, slik som trynefaktor. Elevene må også ha en reell klagerett, der måloppnåelsen kan dokumenteres.

B.5.2 Underveisvurdering og skriftlig tilbakemeldingUnderveisvurderingen har som formål å motivere elevene til å utvikle seg faglig gjennom å bearbeide tilbakemeldingene fra faglærer. Tilbakemeldingene underveis bør ikke summeres for å utgjøre standpunktkarakter. Dette gir ikke elevene rom for forbedring, og er dermed et hinder for læring. Når eleven får tilbakemelding i

062806290630063106320633063406350636063706380639064006410642064306440645064606470648064906500651065206530654065506560657065806590660066106620663066406650666066706680669067006710672

24

form av en karakter, skal det følge med en skriftlig vurdering som begrunner karakteren og gjør eleven kjent med hvordan han/hun kan forbedre seg.

B.5.3 Et nytt vurderingssystemDagens system for underveis- og sluttvurdering er ikke tilfredsstillende. Dagens eksamensordning og praksis for fastsetting av standpunktkarakterer beskytter ikke elevenes rettssikkerhet i tilstrekkelig grad, og gir grobunn for forskjellig praksis rundt setting av karakterer på skolene. Det må innføres et nytt vurderingssystem som ivaretar elevenes rettsikkerhet, gir elevene en vurdering som fremmer læring, setter et skarpere skille mellom underveis- og sluttvurdering, samt sikrer en lik og rettferdig karaktersetting på alle skoler.

B.5.4 Alternative eksternvurderingsformerAlle tilegner seg ikke kunnskap på samme måte, og alle får ikke vist frem kunnskapen sin på samme måte. Det er derfor positivt at man prøver ut nye vurderingsformer for eksamen, for eksempel med lengre forberedelsestid og tilgang til hjelpemidler ved muntlig eksamen.

Det er viktig at utprøvningen skjer i samarbeid med elevene og lærlingene. Det skal være valgfritt om eleven vil gjennomføre skriftlig eksamen digitalt, ved bruk av tekstbehandlingsprogram, eller for hånd. Denne ordningen skal gjelde for alle elever.

B.5.5 PrøveeksamenElever skal gis god informasjon om mulige eksamensmodeller. Elever skal gis mulighet til prøveeksamen i mulige eksamensmodeller i god tid før eksamen.

B.5.6 Avvikling av eksamenPerioden med eksamener skal være over før russetida.

B.5.7 HeldagsprøveperiodenI heldagsprøveperioden blir lærere skyldig mange timer. Det bør åpnes for en mulighet for eleven til å få ekstra undervisning i fagene han/hun skal opp til, slik at eleven er bedre utrustet før prøvene.

B.5.8 VarslingElevene skal ha krav på å få opplyst om nedgang i karakterer fra 1. termin til 2. termin. Denne varslingen skal finne sted på et tidspunkt hvor det er mulig å beholde karakteren eleven fikk i 1. termin.

B.5.9 Anonym vurderingFor å sikre en uavhengig vurdering skal elever ved større skriftlige prøver vurderes anonymt, for eksempel ved bruk av elevnummer. Også under gjennomføringen av eksamen er det viktig med anonym vurdering. Derfor må sensorene under muntlig eksamen være eksterne, og faglærer skal ikke ta del i vurderingen.

B.5.10 KlagerettDagens klageordning er ikke tilfredsstillende. Alle karakterklager bør behandles av personer som ikke er tilknyttet den aktuelle faglærer.

Flere elever er avhengig av midtterminkarakterene for videre utdanning, deriblant for intervju hos lærebedrift. Det er derfor viktig at dagens klagerett utvides til å gjelde midtterminkarakterene på VG2 yrkesfag og VG3

067306740675067606770678067906800681068206830684068506860687068806890690069106920693069406950696069706980699070007010702070307040705070607070708070907100711071207130714071507160717

25

studiespesialiserende.

Skriftlig og muntlig eksamen bør likestilles når det kommer til muligheten for å klage på vurderingen. Dagens ordning gjør det bare mulig å klage på innholdet i vurderingen på skriftlig eksamen, mens det på muntlig eksamen bare er mulig å klage på formelle feil. Dette er svært uheldig for elevene som føler de har fått en urettferdig vurdering på muntlig eksamen.

B.5.11 Karakterer i orden og atferdKarakteren i orden og atferd gir ikke et helhetlig bilde av eleven. Derfor skal eleven i tillegg til karakteren få en skriftlig redegjørelse for vurderingsgrunnlaget i orden og atferd ved slutten av hver termin ved eventuell nedsettelse av karakteren

Det bør være to separate karakterer for orden og atferd fordi de representerer to vidt forskjellige aspekter ved elevens oppførsel.

Både elever og lærere skal ha en grundig orientering som forklarer praksis for hva som påvirker ordens- og atferdskarakterene til den enkelte elev.

B.5.12 Karakterer i barneskolenDet skal ikke gis karakterer i noen fag i barneskolen.

B.5.13 Nasjonale kartleggingsprøver og offentliggjøring av resultaterNasjonale prøver og andre kartleggingstiltak kan være et positivt verktøy for å fremme tilpasset opplæring og utvikling av skolesystemet. Det er viktig at slike prøver ikke fremmer konkurranse mellom skoler, og at resultatene ikke aktivt offentliggjøres. Prøvene må kvalitetssikres og evalueres jevnlig.

Hvis resultatene fra nasjonale prøver skal kunne brukes til å løfte skolene, må de diskuteres med elevene og elevrådet på den enkelte skole for å forankre arbeidet med prøvene.

B.5.14 Internasjonale komparative undersøkelserDet er positivt at det finnes internasjonale undersøkelser, og de er viktige for å rette blikket mot problemer i skolen. Det er viktig at fokuset undersøkelsene setter på enkeltområder ikke fører til at debatten mister helheten i skolesystemet av syne. Dessuten er det viktig at forberedelse til undersøkelsene ikke går ut over ordinær undervisning og læreplanmål.

6 Lærerens rolle i skolenB.6.1 UndervisningsevalueringDet skal utvikles et system i samarbeid mellom elever, lærere og rådgivere der elevene på en trygg og anonym måte kan vurdere sin undervisning. Undervisningsevalueringen skal vektlegge alt som kan ha betydning for undervisningen, samt oppfølging under læring og vurdering. Læreren skal også få mulighet til å evaluere seg selv og undervisningen. Resultatene av evalueringen skal behandles av læreren sammen med klassen. Avdelingslederen som har personalansvar for læreren skal ha tilgang til resultatene av evalueringen, men ikke ha muligheten til å gå inn på svarene til den enkelte elev.

07180719072007210722072307240725072607270728072907300731073207330734073507360737073807390740074107420743074407450746074707480749075007510752075307540755075607570758075907600761

26

B.6.2 Pedagogisk utviklingsarbeidDet bør finnes en egen gruppe på hver skole der representanter for hele skolen arbeider med utvikling av skolen som læringsarena. Erfaringene fra arbeidet på skolene må legges til grunn for en omfattende satsing på skoleutvikling regionalt og nasjonalt. Det bør også stilles krav til den enkelte skole om å ha en helhetlig, forpliktende plan for kompetanseheving blant undervisningspersonell.

B.6.3 Lærernes arbeidstidLærere skal først og fremst bruke arbeidstiden de har sammen med elevene. Dette gir større muligheter for variert undervisning, tilpasset opplæring og individuell oppfølging. Det er mange elever som opplever at læreren kommer og går igjen. Læreren skal alltid være tilgjengelig for elevene i undervisningen og hjelpe dem som har behov for det. Det skal være et tilsyn som sørger for at elevene får undervisningen de har krav på.

B.6.4 LærerlønnFor å heve lærerkompetansen i Norge må lærerlønningene økes. Med dette vil også interessen for læreryrket stige. Det vil føre til økt rekruttering og heving av kompetanse som følge av større konkurranse og inntakskrav til lærerstudiet.

B.6.5 KonfliktløsningElever og lærere bør kurses på lik linje i hvordan man bedre kan bidra til en mer aktiv konfliktløsning i skolen. Elever må få redskaper som kan hjelpe dem til å føre bedre konfliktløsende dialoger mellom seg selv og lærer, eller å hjelpe andre elever ved å drive mekling. Læreren må medvirke til å skape et bedre og tryggere miljø for elevene. De må lære hvordan man driver mekling, både mellom elev og elev og lærer og elev.

B.6.6 Ivaretakelse av tilpasset opplæringAlle lærere skal kurses i hvordan man best ivaretar elevenes rett til tilpasset opplæring. Det er fylkeskommunens ansvar å bevilge de nødvendige midler.

B.6.7 Karriereveier for lærereElevorganisasjonen skal jobbe for at det skal opprettes flere karriereveier for lærere. Det er viktig at de nye karriereveiene vektlegger både teoretisk og praktisk kunnskap.

7 FagopplæringB.7.1 FagopplæringLæretiden skal starte umiddelbart etter avsluttet opplæring i skole. Ett år i skole kan ikke erstatte to år som lærling i bedrift.

Alle med bestått fag-/svennebrev skal få et ekstra konkurransepoeng ved søknad til fagrelevant studie.

Yrkesopplæringa må være målretta og oppleves relevant for arbeidslivet. Fag-/svenneprøven må ta utgangspunkt i målene man skal nå, og læresituasjonen man har vært i som lærling. Da må fag-/svennebrev åpne for ulike vurderingsformer. Å ta fag-/svennebrev og studiespesialisering samtidig må bli en rett, på lik linje med å ta bare én av delene. Prøveordningen med TAF-linjer må bygges ut til å gjelde alle yrkesfaglige linjer, og den skal være tilgjengelig for alle elever. Elevorganisasjonen mener at alle lærlinger skal ha lik rett til å ta et gratis påbyggsår etter endt læretid. Disse skal også bli prioritert like mye som elever som går rett til påbygg etter endt vg.2. Det

076207630764076507660767076807690770077107720773077407750776077707780779078007810782078307840785078607870788078907900791079207930794079507960797079807990800080108020803080408050806

27

skal opplyses om slike linjer i alle dokumenter, som omtaler tilbudsstrukturen, i videregående opplæring.

Elevorganisasjonen mener læreplanene må oppdateres kontinuerlig for å være i tråd med samfunns- og næringsutviklingen. Ressursene til skoler med yrkesfaglige linjer må heves betraktelig for å etterkomme kravene til kvalitetsheving. Det er behov for å se på tilbudsstrukturen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det er i dag mange fag som bare eksisterer på papiret.

B.7.2 YrkesopplæringsnemndeneYrkesopplæringsnemndene har et stort ansvar for yrkesopplæringa i både skole og bedrift, og bør derfor være ute på skole- og bedriftsbesøk. Yrkesopplæringsnemndene må ha både elev- og lærlingrepresentanter.

B.7.3 Fleksible overgangsordningerElever som ønsker å ta påbygningsfag som gir generell studiekompetanse ved siden av yrkesutdanningen, skal ha mulighet til det. Det skal være en fleksibel overgangsordning slik at elever med påbegynt program for studiespesialisering skal kunne fortsette opplæringen innen yrkesfag.

B.7.4 Lærlingenes medbestemmelseLærlinger skal ha samme innflytelse på arbeidsplassen som andre ansatte. Lærlinger må ha medbestemmelse over egen opplæring. Lærlinger har behov for et demokratisk møtested som gir lærlingene innføring i rettigheter og plikter. Derfor kreves det at lærlingråd lovfestes og opprettes i alle fylker. For å sikre lærlingers medbestemmelse i lærebedriftene skal det kvoteres en lærlingrepresentant inn i arbeidsmiljøutvalget i bedriften.

B.7.5 InstruktørerInstruktører i lærebedrifter må ha vurderingskompetanse. Som lærling må man ikke bare få sluttvurdering, derfor må det innføres en vurderingsordning som gjør at lærlingen får vurdering hvert halvår, slik at lærlingen kan få en grundig tilbakemelding som fremmer læring og utvikling. Instruktører skal ha fagbrev i faget den instruerer i eller tilsvarende dokumentert kompetanse gjennom kurs eller lignende.

B.7.6 Opplæring i rettigheterLærere og instruktører må sikres en grunnleggende opplæring i elevers rettigheter og plikter for å sikre at rettigheter og plikter gitt av Opplæringslova blir fulgt.

B.7.7 Dokumentasjon i vurderingenElever i videregående opplæring og i ungdomsskolen skal få et tilbud om å benytte seg av gjennomgående dokumentasjon i vurderingen. Det skal dokumenteres praksis, erfaring og kompetanse. Dokumentasjonen kan brukes til videre utvikling av fagkunnskap og tilrettelegging av opplæring. Om lærlingen ikke oppnår fag/svennebrev, kan dokumentasjonen gjennomgås av en prøvenemd og sammenfattes til et kompetansebevis.

B.7.8 Bærekraftige lønns- og arbeidsvilkårLærlinger er en ressurs for samfunnet i det lengre løp, og må sikres bedre lønns- og arbeidsvilkår enn det som tilbys i dag. Det må komme på plass en lov som sikrer lærlinger rettigheter som arbeidstakere i større grad enn det gjøres i dagens praksis.

0807080808090810081108120813081408150816081708180819082008210822082308240825082608270828082908300831083208330834083508360837083808390840084108420843084408450846084708480849

28

B.7.9 Ukentlig utplasseringsordning på yrkesfagAlle elever som går på yrkesfag skal få tilbud om en ukentlig utplasseringsordning. Dette for å få et reelt bilde av hva de kan forvente å møte i yrkeslivet seinere, samtidig som de får en tilknytning til næringslivet og bedriften. Dette kan også være med på å øke den faglige kompetansen til eleven og gjør en søkeprosess om læreplass mye lettere.

Elevorganisasjonen mener elever som er utplassert i bedrift må få tett oppfølging av faglærer. Læreren må besøke bedriften jevnlig for å få innsikt i hvordan eleven ligger an, samt kunne gi eleven en rettferdig sluttvurdering.

B.7.10 Utstyrspark på yrkesfagUtstyrsparken på yrkesfag må oppgraderes for å ikke være et hinder for en virkelighetsnær og relevant opplæring. Her kan en finne løsninger i samarbeid mellom skolen og bedrifter med relevant utstyr.

B.7.11 Små- og mellomstore fagFor å styrke små og mellomstore fag må det etableres nasjonale eller regionale opplæringssentre for de enkelte fagene.

B.7.12 Engelsk på yrkesfagDet er grunnleggende at en fagarbeider skal kunne kommunisere. Så derfor burde engelsken bli mer relevant og rettet mot hver yrkesgruppe i den videregående skolen. Engelskundervisningen bør i større grad tas inn i praktiske arbeidsoppgaver som gjelder yrkesfaget.

B.7.13 Alternative modellerUtdanningsdirektoratet må nedsette en gruppe som snarest ser på prinsipper for alternative modeller i fag- og yrkesopplæring. Utdanningsdirektoratet må utarbeide differensierte standardmodeller tilpasset hvert yrkesfag, som alternativer til dagens 2+2-modell. Elevene må ha et stort rom for valgfrihet innenfor hvert yrkesfag.

B.7.14 UtvekslingDet bør legges til rette for utveksling for elever under fag- og yrkesopplæring i samme grad som studieforberedende.

B.7.15 LærebedrifterDet må bli bedre systemer for å sikre kvaliteten på, og innsyn i, den opplæringen som skjer i lærebedriftene. Elevorganisasjonen mener tilskuddene til lærebedriftene må differensieres etter behovene fagene stiller. Elever som tar et påbyggingsår før læretid bør få likt lærlingstilskudd som elever som går rett fra yrkesfag og ut i lære.

Dagens ordning for lærlingstønad til bedrifter er uheldig. Lærlinger blir mindre attraktive på markedet om de tar et påbygningsår, da bedriftene får mindre stønad enn normalt. Lærlinger og lærebedrifter må ikke straffes for at eleven får generell studiekompetanse.

B.7.16 Prosjekt til fordypningAlle elever skal ha mulighet til å fordype seg i fag etter ønske i Prosjekt til fordypning. Dette må kunne skje i arbeidslivet. Alle skoler og skoleeiere skal utarbeide en forpliktende plan for bedre gjennomføring av prosjekt til

085008510852085308540855085608570858085908600861086208630864086508660867086808690870087108720873087408750876087708780879088008810882088308840885088608870888088908900891089208930894

29

fordypning. Det må også utvikles og tas i bruk veilednings- og støttemateriell for prosjekt til fordypning, som setter elever og lærere i stand til å bruke faget i tråd med intensjonene i læreplanen. Elever på yrkesfag skal få tilbud om utplassering i prosjekt til fordypning. Utplasseringstilbudet må tilpasses ut i fra yrkesfag og studieretning. Elevene må kunne velge, med hjelp fra faglærer, hvilke kompetansemål hun/han skal jobbe for å oppnå, samt bli vurdert etter i faget prosjekt til fordypning. Kompetansemål fra fellesfagene må også kunne brukes i faget.

Ungdomsbedrift er et godt tilskudd til fagopplæringen, og elever på yrkesfag skal ha mulighet til å bruke tiden til prosjekt til fordypning til å drive og delta i ungdomsbedrift, dersom eleven ønsker det. Læreren må ha kompetanse på dette. Eventuelt må en annen lærer med denne kompetansen være tilgjengelig for å hjelpe ungdomsbedriften. Karakteren i prosjekt til fordypning bør opprettholdes. Det må settes mer fokus på underveisvurdering i prosjekt til fordypning.

089508960897089808990900090109020903090409050906

30

Alle elever skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø i skolen. Det er et faktum at fysiske og psykiske faktorer påvirker måten vi lærer, lever og samhandler på. Skolen er avhengig av et godt fysisk og psykisk lærings- og arbeidsmiljø for å kunne fylle sin funksjon både som utdanningsinstitusjon og som dannelsesinstitusjon. Et godt fysisk og psykisk lærings- og arbeidsmiljø er en avgjørende forutsetning for læring i en skole det er godt å være på.

Et godt læringsmiljø innebærer at det er rom for den enkelte i opplæringen, og at elevens evner, ønsker og behov blir møtt med utfordringer som utvikler og motiverer eleven. Lærerne må ha høy kompetanse både i faget de skal lære bort, i pedagogisk metode og i arbeid med ungdom. Skoleeier må jobbe aktivt med pedagogikk. Videre er det viktig at skolebyggene har fleksible løsninger som muliggjør ulike former for undervisning og arbeid.

Et godt psykososialt arbeidsmiljø innebærer at eleven opplever trivsel og fellesskap med andre elever på skolen. Det må være rom for elever med ulik personlighet, etnisk tilhørighet, sosial bakgrunn og ulike interesser og behov. En avgjørende forutsetning for at elever skal trives på skolen er at alle har tilgang på god rådgiving og psykiatrisk hjelp om de skulle trenge det.

Et godt fysisk arbeidsmiljø innebærer at skolebygget og klasserommene tar vare på elevenes helse og sikkerhet. Arbeidsmiljøet skal hjelpe læringen og trivselen i skolen. Elevenes helse og trivsel må tas på alvor, slik man tar andre arbeidstakere på alvor.

Elevene vet selv best hvordan det oppleves å være på skolen. Det er umulig å skape et godt miljø for arbeid og læring uten å ta utgangspunkt i elevens situasjon og elevenes egen oppfatning av denne.Elever trives best i et miljø som stiller krav, og som lar eleven få stille krav til seg selv.

090709080909091009110912091309140915091609170918091909200921092209230924092509260927092809290930

C: Et godt lærings- og arbeidsmiljø i skolen

31

1 Verdier i skolenC.1.1 Konkurranse som motivasjonsfaktorKonkurranse om karakterer er en grunnleggende gal motivasjonsfaktor. Elever skal ikke settes opp mot hverandre, og det skal være valgfritt hvorvidt en elev vil delta i konkurransesituasjoner i regi av skolen.

C.1.2 MotivasjonMotivasjon for læring er en forutsetning for en god skole. Opplæringen skal ha som gjennomgående målsetning å motivere elevene for læring. Den enkelte lærer må være bevisst på at det er mange forskjellige måter å motivere elever på. Karakterer, gode tilbakemeldinger og samtaler, tilpasset opplæring, variert undervisning, valgfrihet og elevdeltakelse, fokus på verdien av læring i seg selv, praksisretting og sosial vektlegging er blant disse. Samtidig er det viktig at elevene får se at skolehverdagen er relevant for deres samtid.

C.1.3 LikeverdElever skal ikke diskrimineres på noe grunnlag. Inndeling av elever på bakgrunn av nasjonalitet, kjønn eller legning skal ikke forekomme i skolen.

C.1.4 Personvern og rettssikkerhetOvervåkning og testing av elevene, der elevene blir utsatt for et overdrevent kontrollsystem, er svært uheldig. Tiltak som fremmer sikkerhet og trygghet, istedenfor mistenkeliggjøring av elevene som gruppe, er et bedre alternativ. Det bør settes inn menneskelige ressurser i arbeidet med å styrke elevenes trygghet på skolen. En trygg skole er en forutsetning for god trivsel og god læring.

Ved eventuelle politikontroller på skolen skal elevenes rettssikkerhet og personvern ivaretas. Skolen har også et ansvar for dette. Ved politikontroller skal elevene informeres om deres rettigheter. Politikontroller uten skjellig grunn til mistanke skal ikke forekomme, da dette er i strid med Menneskerettighetene.

Overvåkning skal ikke forekomme i skolen. Dette gjelder alt som kan føre til overdreven mistenkeliggjøring og kontroll av den enkelte elev. Overvåkning fører sjeldent til bedring av situasjoner, men gir heller en forskyving av eventuelle problemer.

Alle skoler skal ha en personvernsansvarlig blant de ansatte. Denne skal kontrollere at personopplysningsloven følges og komme med råd og veiledning til skolen i personvernspørsmål, samt bistå elevråd og enkeltelever i rettighetsspørsmål.

C.1.5 Livssynsnøytral formålsparagrafSkolens formålsparagraf skal være inkluderende og bygge på felles verdier. Ulike religioner og livssyn skal likestilles.

C.1.6 Kritisk tenkningElevene må lære å tenke selvstendig logisk og kritisk og stille spørsmål ved opplæringen og videre utdanningsløp. Filosofisk og vitenskapelig læringsmetode styrker elevenes bevissthet rundt opplæringen.

09310932093309340935093609370938093909400941094209430944094509460947094809490950095109520953095409550956095709580959096009610962096309640965096609670968096909700971

32

2 Fysisk arbeidsmiljøC.2.1 ArbeidsmiljølovenElevenes arbeidsmiljøbestemmelser, hjemlet i Opplæringslovens kapittel 9a, stiller klare krav til elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Dersom det skal være samsvar mellom lovtekst og skolenes faktiske tilstand, trengs kraftig opprustning og ombygning av skolene. Stortingets finansieringsordning for skolebygg er for dårlig.

Offentlige myndigheter må finne ut hvor mye det koster å ruste opp skolebygningene i samsvar med kapittel 9a. Det må bevilges midler tilsvarende kostnadene for opprustning.

Lærlinger i bedrift er underlagt arbeidsmiljøloven for arbeidstakere. Erfaring viser at denne gruppen er spesielt utsatt for overtramp på arbeidsplassen. Det må utarbeides klare retningslinjer for bedriftenes ansvar for lærlinger.

C.2.2 Fysiske arbeidsforholdElever skal ha et arbeidsmiljø som fremmer læring, helse, trivsel og sikkerhet. Skolebygningene skal være utrustet med moderne og lett tilgjengelig utstyr til opplæringen. Når nye skoler bygges og eksisterende skolebygg rehabiliteres, må prinsippene fastlagt i lov og læreplan ligge til grunn. Elever skal ha en skole som reelt tilpasser seg den enkelte elevs behov og forutsetninger. Om punktet ikke følges skal stedet stenges og en midlertidig løsning trer i kraft etter kort tid. Samtidig skal planlegging av en ny endelig løsning starte. Alle de berørte skal informeres av skolens ledelse om hva som blir gjort.

C.2.3 Universell utformingSkolen skal være utviklet slik at alle har mulighet til å yte sitt beste i opplæringen. Bevegelses-, orienterings- og miljøhemmede skal stille på lik linje med annen ungdom i opplæringen. Dette innebærer et miljø og en skolebygning som fremmer selvstendighet og minsker behovet for spesielle/personlige hjelpemidler.

C.2.4 SkolebygningenNye skoleanlegg skal utformes i samarbeid med relevante aktører, blant dem elever og lærere. Skolebygget skal gi rom for ulike idretts- og fritidsaktiviteter og velferdstiltak for elevene. Elevene skal disponere lokaler i skolen til arbeid med elevråd og annet. Lærernes arbeidsplasser skal lokaliseres i arbeidsenheten, slik at elevene og lærerne hele tiden kan komme i kontakt med hverandre.

Dersom det skal bygges ungdomsskoler og videregående skoler, hvor man går for en åpen løsning (f.eks. baseskole), skal det være en nærliggende skole med et annet pedagogisk alternativ. Slik kan elever som sliter med konsentrasjon, eller andre vansker som er en utfordring for en god læringprosess, velge dette.

C.2.5 Skolens størrelse og beliggenhetStudieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram bør kombineres i felles skoler. Det er uheldig å dele studieretningene opp i avdelinger med større avstander, da dette fører til et skille mellom elevene.

Skolesammenslåinger som blir gjennomført som innsparingstiltak i fylkeskommunene og kommunene er negativt. Resultatet av større skoler kan være at det hindrer tilpasset opplæring og slår uheldig ut på skoledemokratiet og skolemiljøet. Det er uheldig å sentralisere skoletilbudet, og det skal være et bredt linjetilbud ved skoler i fylker med en desentralisert skolestruktur.

097209730974097509760977097809790980098109820983098409850986098709880989099009910992099309940995099609970998099910001001100210031004100510061007100810091010101110121013101410151016

33

Skolene skal ikke måtte betale husleie etter kvadratmeterpris, fordi dette fører til at skoler med stort areal med lav bygningsstandard blir revet til fordel for nybygg med mindre areal. Mindre areal har negative konsekvenser for yrkesfaglige løp som trenger mye plass.

C.2.6 Tobakk på skolenRøyking i den videregående skolen skal foregå på områder som er bestemt i samråd med elevrådet. Bruk av tobakk skal ikke forekomme på skolens område i ungdomsskolen.

C.2.7 Tilsyn med elevenes skolemiljøDagens tilsynsordning for elevenes arbeids- og skolemiljø fungerer ikke tilfredsstillende. Tilsynet må overlates til Arbeidstilsynet eller et eget kvalitetsorgan for grunnopplæringen for å sikre at elevenes arbeids- og læringsmiljø blir ivaretatt.

C.2.8 Mat ved skolenAlle elever skal få gratis frukt på skolen for å fremme et sunnere kosthold. Skolens kantiner skal ha et sunnere alternativer enn dagens utvalg.

3 IKT i skolenC.3.1 IKT-utstyrAlle skoler skal ha et godt utbygd IKT-tilbud og en PC per elev, samt oppdatert programvare, maskinvare og sikkerhetstiltak. Det skal være bredbånd av høy kvalitet knyttet til alle skoler. IKT-tilbudet skal være tilgjengelig for alle elever i løpet av skolehverdagen. Det skal også bli gjennomført regelmessig opplæring/etterutdanning av alt skolepersonell i bruk av digitale hjelpemidler/ IKT-utstyr i undervisningen. IKT er et viktig pedagogisk hjelpemiddel i opplæringen, men i dagens skole blir det ikke brukt på en pedagogisk forsvarlig måte. Det er høyst nødvendig at lærernes IKT-kompetanse styrkes.

Det må utarbeides retningslinjer for PC-bruk til situasjoner der elever allerede bruker PC. Dette gjelder for eksempel gjennomføring av eksamen, forhindring av juks og for hvordan en skal forholde seg til bruk av ikke-pedagogiske dataprogram. Ved reparasjon o.l av elevens skole PC skal skolen tilby eleven en midlertidig utlåns PC. Dette er for å sikre at eleven alltid har tilgang til digitale verktøy den trenger.

C.3.2 Internett som kommunikasjonsverktøyAlle skoler skal i større grad enn i dag benytte elektroniske kommunikasjonsmidler med hensikt å gjøre det enklere for elever å disponere sin egen skolehverdag.

Utbedret skolering i elektroniske kommunikasjonsmidler, og økt fokus på personvern i tilknytning til disse, er en forutsetning for at systemene skal fungere etter sin hensikt. I tillegg er det høyst nødvendig at lærernes IKT- kompetanse styrkes.

Bruk av internett til innleveringer og lignende blir mer og mer utbredt. Ikke alle har internett eller PC hjemme. Skolen må sørge for at dette ikke blir noen hindring for å følge undervisning eller gjøre innleveringer.Materiale som blir brukt i undervisningen skal gjøres tilgjengelig digitalt.

1017101810191020102110221023102410251026102710281029103010311032103310341035103610371038103910401041104210431044104510461047104810491050105110521053105410551056105710581059

34

C.3.3 Evaluering av IKT-brukBruken av IKT i skolen bør regelmessig evalueres og det bør vurderes hvordan og i hvilken grad IKT skal anvendes på hver enkelt skole.

C.3.4 Digitalisering av skolenSkolen skal moderniseres og digitaliseres. Læremidler skal være tilgjengelige som digitale løsninger. Digitale verktøy, som nettbrett og interaktive medier, kan være et godt pedagogisk virkemiddel, så lenge det blir brukt på en pedagogisk forsvarlig måte. Derfor må skoleledelsen og pedagogisk personell få god opplæring i bruken av digitale verktøy i undervisningen.

4 LæringsmiljøC.4.1 KlassedelingstallElevtall per gruppe på studieforberedende linjer og ungdomsskoler skal være begrenset ved lov til en øvre grense på tjue elever. På yrkesfaglige studieretninger skal grensen være femten elever for alle fag. Et elevtall på denne størrelsen vil muliggjøre en reell tilpasset opplæring for alle. En begrensing på elevantall bør ikke hindre at flere elever deltar i forskjellige undervisningssituasjoner, som for eksempel forelesninger.

C.4.2 SkolebibliotekDet skal være et bibliotek av god standard på alle skoler. Biblioteket skal ha et bredt og oppdatert utvalg av både faglitteratur og skjønnlitteratur tilgjengelig. Bøkene bør helst være tilgjengelig i digital versjon, hvis det er mulig. Biblioteket bør ha datamaskiner tilstrekkelig nok for én (1) klasse. Disse skal ha internettilgang. Som et minstekrav skal biblioteket være åpent og tilgjengelig for alle skolens elever i løpet av hele skoledagen alle dager. Biblioteket skal ha en ansatt bibliotekar som skal være der i bibliotekets åpningstid.

C.4.3 Reklame i skolenLærebøker skal ikke være reklamefinansiert av kommersielle aktører. Undervisningsmateriell som ikke har en pedagogisk funksjon, som skrivesaker og kladdebøker, kan være reklamefinansiert.

C.4.4 Økte ressurserPedagogisk ledelse i administrasjonen skal få økte ressurser. Det skal være en ledelsesstruktur i skolen som består av en pedagogisk og en administrativ leder som er underordnet rektor, slik at skoleledelsen får en tydeligere pedagogisk struktur.

C.4.5 Føring av anmerkningerLæreren må gi eleven skriftlig begrunnelse på hvorfor han/hun får anmerkning. Her skal det stå om dette er en adferds- eller ordenssanmerkning. Læreren skal også klart og tydelig si ifra om anmerkningen muntlig. Dette skal skje før den blir gitt, med forklaring.

C.4.6 ErnæringstilbudGod næring er essensielt for å sikre god læring. Derfor skal alle elever få tilbud om gratis frukt og grønnsaker på skolen. Skolen skal fremme et sunnere kosthold gjennom å også ha et sunt og variert kantineutvalg. Skolen bør også tilby et varmt måltid i løpet av dagen.

1060106110621063106410651066106710681069107010711072107310741075107610771078107910801081108210831084108510861087108810891090109110921093109410951096109710981099110011011102

35

C.4.7 Tilgjengelige lærereDet er viktig at lærernes yrkesrolle og arbeidstid tilpasses utviklingen i skolen. Lærerne bør være tilgjengelige for elevene mest mulig av arbeidstiden. De lærerne som ønsker å gjøre pedagogiske forsøk og utviklingsarbeid, bør få mulighet til å gjøre dette. Lærere må informere klassen om eget fravær så snart de vet at fravær vil forekomme. Hvis læreren ikke kan melde direkte til klassen, må læreren melde om fraværet via kontaktlærer, avdelingsleder eller ledelsen på skolen.

C.4.8 PPT i læretidenElever som har benyttet seg av tilbud fra PPT skal kunne fortsette med det i læretiden. Faglig leder og lærling skal sammen kunne opprette et samarbeid med PPT.

5 LærerutdanningenC.5.1 LærerutdanningFor at kvaliteten på undervisningen skal forbedres må lærerutdanningen gjøres mer relevant. Det skal legges til rette for en femårig masterutdanning med større fokus på elevvurdering, tilpasset opplæring og mer praksis.

Lærerutdanningen bør i større grad legge vekt på opplæring i metodikk, pedagogikk og fagdidaktikk. Utdanningen bør utvides til en femårig utdanning for å gi plass til større faglig dybde, og bredde og mer helhet og sammenheng i utdanningsløpet.

Lærerne ved ungdoms- og videregående skoler skal være pliktige til å ha kjennskap til elevenes rettigheter og opplyse elevene om dem.

C.5.2 Opptakskrav til lærerutdanningenDet skal være opptakskrav for lærere. Minimumskravene på karakterer skal være 4 i norsk, engelsk og matematikk, 3 i fag læreren ikke har undervisning i, og 4 eller bedre i fag som læreren underviser i. Læreren skal ha minst 1 år med faget pedagogikk og ellers god sosialpedagogisk kompetanse.

C.5.3 Relevant yrkeserfaringLærerne på yrkesfag skal ha minimum fem (5) års relevant yrkeserfaring eller ferdig utdanning innen faget i tillegg til å ha pedagogisk kompetanse innenfor det faget de underviser i. Dette gjør læreren bedre i stand til å formidle kunnskapen på en måte som forbereder eleven til forhold og situasjoner de vil møte i arbeidslivet.

C.5.4 EtterutdanningDet er et sterkt behov for større satsing på etterutdanning av lærere, faglig så vel som pedagogisk. Dette er en grunnleggende forutsetning for å få bedret undervisning i den norske skolen.

Lærerne må med jevne mellomrom oppdatere sin kompetanse innenfor pedagogikk og sine fagområder, samt ny teknologi. Lærerne skal ha mulighet til å ta fullt lønnet friår for etterutdanning. Alle lærlingveiledere i bedrift skal ha gjennomført et obligatorisk kurs før de ansettes som veiledere. Etterutdanningen skal være fullfinansiert av staten.

C.5.5 Veiledere i bedriftVeiledere skal ha gjennomført obligatorisk opplæring i pedagogikk, metodikk og elevkunnskap. Veiledere skal

110311041105110611071108110911101111111211131114111511161117111811191120112111221123112411251126112711281129113011311132113311341135113611371138113911401141114211431144114511461147

36

ha samme mulighet som lærere i skolen til å ta etterutdanning, uten omkostninger for bedriften eller veileder.

C.5.6 LæreroppsigelserLærere som over lang tid hindrer elevenes læring og viser lite potensial eller vilje til å endre undervisningen, skal kunne tas ut av skolen. Stillingsvernet i skolen er for sterkt, og det må stilles krav om at alle lærere i norsk skole skal sertifiseres. Dersom det kommer på plass en sertifiseringsordning vil det bli lettere å stille krav om etter- og videreutdanning. Undervisningsevaluering må være en nødvendig del av en slik ordning.

C.5.7 Kvaliteten på undervisningenHvert år skal det gjennomføres en evaluering av lærerens kompetanse og kvaliteten på undervisningen. Dersom kvaliteten ikke er tilstrekkelig, skal læreren få etterutdanning.

C.5.8 SkoleledereDet bør opprettes en egen utdanning for skoleledere. Rektor må tilsettes på åremål. Dette oppfordrer til rektorer med tiltaksplaner og visjoner for skolen. Rektor skal også ha relevant pedagogisk kunnskap og erfaring.

6 Elevenes trivselC.6.1 Psykososialt skolemiljøDet skal finnes et system på hver enkelt skole, hvor elevene på en trygg og anonym måte kan evaluere skolehelsetjenesten på sin skole.

Skoleeier skal årlig gjennomføre minimum én (1) undersøkelse i semesteret tilpasset forholdene i det enkelte fylket og kommunen for å kartlegge det psykososiale læringsmiljøet blant elevene. Dette vil øke muligheten for å sette i gang effektive tiltak for forbedring av det psykososiale læringsmiljøet ved skolene. Undersøkelsen skal være anonym.

Hver enkelt skole skal ha en handlingsplan for et bedre skolemiljø. Handlingsplanen skal fremme trivsel og innebære tiltak mot diskriminering som mobbing, vold, rasisme og seksuell trakassering. Elevrådet skal være en viktig part i utviklingen, gjennomføringen og oppfølgingen av dette arbeidet.

C.6.2 SkolehelsetjenesteAlle skoler skal være tilknyttet en skolehelsetjeneste som omfatter lege, helsesøster, psykolog og pedagogisk- psykologisk tjeneste. Denne skal i samarbeid med lærere, administrasjon og elevråd sørge for informasjon og økt bevisstgjøring rundt psykisk helse. Elever og lærlinger under videregående opplæring skal tilbys gratis tannhelsetjeneste. Elever og lærlinger med lærevansker skal ha tilgang til et gratis hjelpetilbud. Lærlinger skal også kunne benytte seg av skolens skolehelsetjeneste mens de er ute i lære. Elever og lærlinger skal kunne gi anonym vurdering av helsesøster hvis de føler at dette er nødvendig.

Psykisk helse er tabubelagt, men samtidig et stadig mer aktuelt tema. For at ungdom skal få bedre forståelse for sin og andres psykiske helse, er det viktig at skolen er med på utviklingen. Det må legges til rette for mer informasjon, sykdomsbekjempelse og veiledning i skolen, og psykisk helse må derfor likestilles med fysisk helse i læreplanen og i skolen for øvrig. Det skal være én helsesøster i 100 % stilling per 250. elev. Skolehelsetjenesten i videregående skal være drevet av fylkeskommunen.

11481149115011511152115311541155115611571158115911601161116211631164116511661167116811691170117111721173117411751176117711781179118011811182118311841185118611871188118911901191

37

Seksualundervisningen i norsk skole er mangelfull. Norsk ungdom i ungdomsskole og videregående skole bør bli opplært i temaet seksuell helse. Elevorganisasjonen bør kreve at timetallet for helsesøsters tilstedeværelse på hver enkelt skole økes, slik at de får mer tid til både seksualundervisning og enkeltkonsultasjonsrådgivning.

Samhandling på tvers av tjenester er et godt tiltak for å øke kompetansen på ungdomshelse. Derfor er det viktig at tjenester utenom den ordinære skolehelsetjenesten kan være fysisk tilstede på skolen. Dette kan være, men ikke ekskludert til BUP, oppfølgingstjenesten og Barnevernet. Dette sikrer kompetanseheving, samt at det blir enklere for elever å få kontakt med sikre tjenester

C.6.3 VelferdstiltakDet skal etableres flere velferdstiltak på skolene. Tiltak som skolemegling, sosiale arrangementer, miljøarbeidere og holdningsskapende arbeid vil fremme et trygt og inkluderende miljø. Elevrådet skal ta del i planlegging og gjennomføring av tiltakene.

Oppfølging av elever som opplever skolegangen sin som meningsløs krever miljøarbeidere som kan sette seg inn i og identifisere seg med den enkelte elev. Økt innsats på miljøarbeidere vil motvirke frafall. Fysisk aktivitet i skolen er et omstridt tema. Det skal jobbes for å fremme mer fysisk aktivitet i skolen, da dette vil fremme det psykososiale miljøet på en positiv måte.

C.6.4 RådgivningstjenestenRådgivningstjenesten i skolen må styrkes ved å stille klare krav til formell kompetanse og økt tidsbruk. Det skal være en sosialpedagogisk rådgiver og en yrkes- og utdanningsrådgiver i skolen, men disse rollene trenger ikke være adskilt. Tidsressursen per rådgiver må økes til minimum én 100% stilling per 200. elev.

Læreren må ha en sentral rolle i elevenes rådgivning. Det er kontaktlæreren som kjenner eleven. Lærere må få opplæring i yrkes- og utdanningsvalg, slik at også lærere er i stand til å sette i gang refleksjoner om fremtiden hos elever.

Kontaktlæreren vet hva slags kompetanse, mål og svakheter eleven har. Derfor er det viktig at kontaktlæreren holder regelmessige samtaler med eleven gjennom utdanningsløpet. Rådgivningstjenesten må styrkes gjennom bedre samarbeid mellom rådgivere på de forskjellige skolene. Med et tettere samarbeid kan rådgiverne lettere finne svar på vanskelige spørsmål.

Det må også settes fokus på overgangen mellom ungdomsskolen og den videregående opplæringen ettersom mye av frafallet skjer ved denne overgangen.

Det skal finnes et system på hver enkelt skole hvor elevene på en trygg og anonym måte kan evaluere rådgivningstjenesten på sin skole.

Lokale karrieresentre kan være et godt supplement til rådgivningstjenesten, men må ikke erstatte tilbudet i skolen.

C.6.5 Partnerskap for karriereveiledningPartnerskapsavtalen for karriereveiledning som er inngått mellom enkelte fylkesskommuner og kommuner rettet mot ungdom, som skal bidra til å styrke samarbeidet og koordineringen mellom ungdomsskolene og de

119211931194119511961197119811991200120112021203120412051206120712081209121012111212121312141215121612171218121912201221122212231224122512261227122812291230123112321233123412351236

38

videregående skolene, bør innføres i alle fylker.

C.6.6 Yrkes- og utdanningsrådgivingEn yrkes- og utdanningsrådgiver skal gi elever veiledning og hjelp i valg av studieretning, linje og valgfag. Rådgiveren skal gi eller formidle yrkesorientering og individuell rådgivning i yrkesvalgsspørsmål. Rådgiverne skal ha et nært samarbeid med næringslivet, slik at de hele tiden er klar over utviklingen i arbeidsmarkedet. Lærlinger skal kunne bruke skolens yrkes- og utdanningsrådgiver i læretiden.

C.6.7 Sosialpedagogisk rådgivningRådgiveren skal i samarbeid med alle skolens aktører arbeide med å forbedre det psykososiale miljøet på skolen. Rådgiveren skal hjelpe elever med personlige og sosiale vansker.

Rådgiver må med jevne mellomrom oppdatere sin kompetanse innenfor sitt rådgivningsfelt, samt nye linjer og utdanningstilbud. Det må finnes etter- og videreutdanningstilbud for rådgivere lokalt, både for sosialpedagogisk rådgivning og yrkes- og utdanningsrådgivning. Dette for å sikre at rådgivere reelt skal kunne benytte seg av tilbudene.Elever ved yrkesrelaterte skoler skal ha mulighet til å snakke med fagfolk. Klarer ikke rådgiveren å gi svar på elevens spørsmål, skal eleven ha krav på å snakke med en annen rådgiver.

Rådgiver skal forholde seg objektiv til eleven i alle sammenhenger. Det forutsettes at rådgiver er løsningsorientert, og at rådgiver, så langt det er hensiktsmessig, oppfyller elevens ønsker. Lærlinger skal ha tilgang til rådgivningstjenesten på skolen så lenge de går i lære. Det skal innføres anonyme rådgiverevalueringer ved alle videregående- og ungdomsskoler.

C.6.8 Regionale og nasjonale rådgivingssentreDet skal opprettes sentre for rådgivere der de kan få kortere skoleringer eller lengre etterskolering. På regionalt plan bør skoleringene være over kortere perioder der rådgiverne i første omgang møtes for å dele erfaringer. På nasjonalt plan skal det opprettes sentre hvor det kontinuerlig skal tilbys skoleringer og etterutdanning for rådgivere. Det skal også være erfarne rådgivere som via telefon kan hjelpe rådgivere ved PC.

C.6.9 HospiteringsordningenElevorganisasjonen mener at timene som brukes til utdanningsvalg skal brukes til å utvide hospiteringsordningen. Hospiteringen skal skje flere ganger fra 8.-10 klasse hvor elevene får mulighet til å prøve ut flere linjer og flere skoler. Elevorganisasjonen mener også at fylkeskommunene og de videregående skolene må legge bedre til rette for å ta imot elever som hospiterer fra ungdomsskolen til de respektive videregående skolene.

Det skal være satt av tilstrekkelige midler til hospitering, i form av lærekostnader og andre omliggende kostnader. Utdanningsdirektoratet skal sette ned kvalitetskrav til hospitering. Disse kravene skal inneholde fokus på veiledning og tilrettelegging for den enkelte elev. Det må utvikles og utprøves en nettportal som skal sørge for god informasjonsflyt og at alle elever har et likeverdig tilbud.

Hospiteringen må ikke gå utover videregående elever sin rett til minstetimetall eller undervisning.Lærerens kompetanse i faget utdanningsvalg må formaliseres.

12371238123912401241124212431244124512461247124812491250125112521253125412551256125712581259126012611262126312641265126612671268126912701271127212731274127512761277127812791280

39

Verdens beste skole – også i morgenAlt gammelt har vært nytt en gang, og det samme gjelder Norges utdanningshistorie. Den organiserte skolen i Norge går tilbake til middelalderen og har i snart tusen år utviklet seg til det vi ser i dag. Verdens beste skole i dag er ikke nødvendigvis den beste om ti eller hundre år og må til stadighet fortsette å gå i en retning som viser vekst, fremgang og måloppnåelse.

Fremtidens valuta er kunnskap og ferdigheter. Uten å investere i disse hos befolkningen, kan ikke lenger et land konkurrere i et stadig mer kunnskapsbasert verdenssamfunn. Ingen midler brukt på utdanning er midler sløst. Gjennom tidsaldere har mennesker og teknologier endret seg. Vi er ikke fremdeles i steinalderen. Morgendagens skole følger morgendagens teknologiske infrastruktur. Skolen må allerede i dag gå mot digitalisering av utstyr og metoder for å følge med i utviklingen.

Dagens læringsteorier er bygget på gårsdagens metodikk og ineffektive tradisjoner. Det må skapes åpenhet om nye teorier som kan føre til en effektiv skolegang som kan utdanne hvem som helst til hva som helst de skulle ønske. Myndighetene må i større grad vurdere tiltak i skolen opp mot forskningen som utføres med formålet om å se hva som skaper en bedre skole.

Nåtiden bestemmer om morgendagens miljøproblematikk består eller løses. Skolen er et naturlig sted for elever å forstå sitt mandat som borger i et fremtidsbevist samfunn i samsvar med naturen. Det er gjennom miljøtiltak, ved opplæringsinstitusjonene, og bevisstgjøring, gjennom objektiv presentasjon av forskning, man skaper en slik arena.

128112821283128412851286128712881289129012911292129312941295129612971298129913001301

D: En fremtidsrettet skole

40

1 Utviklingen og fremtidsskolenD.1.1 Et helhetlig bilde av skolenDet må i større grad forskes på områder der man mangler tall og forståelse på hvorfor skolen er slik den er. Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen bør avdekke alle sider ved situasjonen til den norske skolen sett av elevenes øyne, uten at det går på bekostning av personvernet til hver enkelte elev og lærling.

D.1.2 FlerårsstrategierDet er positivt at primær- og fylkeskommuner setter mål for sitt utdanningstilbud. Planer og strategier som går over flere år kan være et godt verktøy for utdanningsavdelingene ved kommunen for flyt og kontinuitet i arbeidet. Elever skal være representert i utarbeidelsen av disse.

D.1.3 Evaluering for skoleutviklingAlle skoler bør ha ordninger for systematisk anonym evaluering slik at man kan få oversikt på skolens situasjon fra skoleledelsen, lærere og elever.

Det skal opprettes en styringsgruppe som arbeider med skoleutvikling i hver fylkeskommune og kommune. Disse gruppene skal følge arbeidet med skoleutvikling som skjer internt på skolene, og bidra til erfaringsutveksling mellom skolene. Elevene skal være godt representert i styringsgruppen.

D.1.4 Oppbygging av skoleåretDet må utredes om dagens semestersystem er det mest gunstige for norsk skole. Det å dele inn året i tre eller flere deler kan føre til bedre oppfølging av elvene, men kan samtidig føre til intensivering av skolen.

D.1.5 Modernisering av skolenSkolen kan ikke være gammeldags. Den må på sikt moderniseres og digitaliseres. Eksempler på hvordan skolen kan effektiviseres er bruk av nettbrett og interaktive medier.

2 Miljø og klimaD.2.1 Miljømessig perspektivVerden står overfor store miljøutfordringer. I lys av miljødebatten de siste årene har den norske skolen et ansvar for å skape bevissthet, forståelse og engasjement for de utfordringene verden står overfor i dag. Den norske skolen skal bidra til at elvene kan møte fremtidens miljøproblemer med en konstruktiv innstilling.

D.2.2 Digitalisering av trykksakerDagens opplæringsmodell med papirbøker er foreldet og i større grad mer miljøfiendtlig enn digitaliserte løsninger. For å sikre bærekraftighet må alle læremidler på sikt digitaliseres, slik at lesing og skriving kan foregå på samme plattform.

D.2.3 GjenbrukAlle skoler må kildesortere. Det å ta i bruk gamle materialer for å skape det samme produktet, eller noe nytt, bremser økende knapphet av mangelvarer. Skoler er storforbrukere av papir. Dette gir dem et større ansvar for å resirkulere. Panteordninger bør finnes ved alle skoler i Norge. Skolemiljøutvalget i samvær med elevrådet skal bestemme hva som gjøres med midlene som tjenes inn ved slike ordninger.

13021303130413051306130713081309131013111312131313141315131613171318131913201321132213231324132513261327132813291330133113321333133413351336133713381339134013411342134313441345

41

D.2.4 Skoler som miljøfyrtårnDet skal legges til rette for at skoler enkelt kan søke om miljøfyrtårnsertifikat. På sikt burde alle skoler oppnå denne statusen, for å stimulere til dette må det bli gratis for skolene å være miljøfyrtårn. Dette gjennom statlig finansiering.

1346134713481349