PORTFOLIO

SYTALAUSPORTFOLIO PROSJEKT

SYTALAUSFONTENS UTVIKLING

A W XA

1

2 3

4

W X

AGK

QMNRPIEJLZÅWQØAVDOIKWNVCGPAIJUQ

ERSKARTIVMBOPASQÅÆER

IKNLMNPSATRMBCJIDKLÅÆWYTTMV

SYTALAUS®

MAKELAUS®

UNIK®

SYTALAUS®

AKELAUS®

I

UNMK®

Æ Ø Å

A G MB HC ID JE KF L

S

3

Y

9

N T

4

Z

0

O U

5

P V

6

Q

1

W

7

R

2

X

8

Æ Ø Å

A G MB HC ID JE KF L

S

3

Y

9

N T

4

Z

0

O U

5

P V

6

Q

1

W

7

R

2

X

8

SYTALAUS SANS MONO50 PT

SYTALAUS SANS MONO25 PT

Æ Ø Å

A G IB HC MD JE KF L

S

3

Y

9

N T

4

Z

0

O U

5

P V

6

Q

1

W

7

R

2

X

8

Æ Ø Å

A G IB HC MD JE KF L

S

3

Y

9

N T

4

Z

0

O U

5

P V

6

Q

1

W

7

R

2

X

8

SYTALAUS SLAB MONO50 PT

SYTALAUS SLAB MONO25 PT

MAGASIN FORSIDEREDAKSJONELL DESIGN

.dsgn

The TestAdobe vs. Corel

The TalkStefan Sagmeister

The Guide:Perfect Portfolio

The Graphic Design Magazine2/2010 7.issue

Reviews: pixelmator - canon hg10 - draw plus2 In Depth: Jason & Foulkes - collective conciousnessNews: Exit through the gift shop - from the dark past

.DSGN.indd 1 26.01.2010 15:55:20

DEBASER2/2010 6.årgang Debaser Magazine

På samfunnets baksideEn hjemløs sin fortelling - på godt og vondt.

Bildereportasje fra Burma - Klimakrisen, en flopp? - Verdens 10 rikeste kvinner - Sniktitt på bakrommet - Haiti, før og etter - Høy kompetanse råtner på rot

Debaser.indd 1 26.01.2010 15:56:29

mischiefmagazineIssue 1/10 mischief magazine UK/US fashion

We love New York!

2010`s News in Fashion

Runway Runup

Carl Lagerfeld

All the pictures, all the designers, all the news!

100 things to wear.. and a few to not!

Interviewed:

Models:Are they really as stupid as they seem?We think yes!

mischief.indd 1 26.01.2010 15:55:37

.DSGN er tenkt som et design-blad i samme målgruppe som Computer Arts.

DEBASER er tenkt å være et reportasjemagasin som tar opp viktige saker, som for eksempel Aftenposten Innsikt og Times Magazine.

MISCHIEF er tenkt å være et motemagasin som skal kunne konkurrere med Vogue og lig-nende.

UNDER DUSKENREDAKSJONELL DESIGN

38 SIDESPOR

på sitt nye misjonsfartøy.

NÅR TO MENN som kjenner hverandre går på en buss, setter de seg sammen, eller i det minste i prate-avstand. I dette tilfellet setter den ene seg nede i bussen, mens den andre går svært målbevisst lengre bak hvor det er opptil flere seter ledig. Han går forbi meg, og kan antageligvis lukte frykten min. Han setter seg sammen med en dame i førtiårene: «Hei, har du hatt en fin dag?» spør den mørkhårede unge mannen. «Øh.. Jo da, grei nok», sier hun og har et ansiktsuttrykk som lyser «hvorfor i all verden snakker du med meg?»

«HAR DU HØRT OM JESU KRISTI kirke av siste dagers hellige?» spør Eldste Wilbur, som jeg vil tro han heter siden det står på det svært lite diskrede navneskiltet hans. «Ja, æ har no vel hørt om det, men æ trur itj helt på sånt», svarer hun. Jeg beundrer henne. Hun smiler og er hyggelig, og Eldste Wilbur smiler og er hyggelig tilbake. Jeg lurer på om hun egentlig er like redd inni seg som jeg er.

IKKE MISFORSTÅ, jeg har ingenting imot mormonere. Mange av dem er jo faktisk

skammelig kjekke, og de er alltid smilende og hyggelige. Hadde Eldste Wilbur bytta ut konfirmasjonsdressen med noen skinny jeans og en band-t-skjorte hadde jeg nesten vurdert å ta ham med meg hjem på litt kaffe og misjonering. Men for oss er det fremmed og skummelt at unge menn skal gå rundt, være høflige og snakke med oss. Spesielt på bussen.

KVINNEN I FØRTIÅRENE unnskylder seg, reiser seg fra plassen sin og går av bussen. Jeg snur meg, og møter blikket til Eldste Wilbur. Han smiler. Du lurer ikke meg, unge mann. Jeg kommer ikke til å tro noe mer på hverken Gud eller Jesus selv om du kommer og setter deg her nå. Denne synderen har ingen problemer med å tilbringe evigheten med styggemannen sjøl, så lenge jeg har valgt det selv.

KANSKJE KUNNE ELDSTE WILBUR lese tankene mine, for han kom aldri og satte seg. Dypt inni meg var jeg kanskje litt skuffet. Jeg kom meg av bussen, umisjonert, fortsatt full av synd og djevelskap. Nå er det bare opp til meg å knekke en annen kode; hvordan få mormonere til å kle seg i band-t-skjorter og skinny jeans.UDD UD UD

TEKST: MARIA LAILA LINDBERG ILLUSTRASJON: JESPER KIERLAND GRIEG

Nå kan ingen slippe unna.

Gud har inntatt bussen

Du kjenner dem igjen på lang avstand. Med vannkjemmet eller kortklipt hår. I sorte dresser med et kleint snitt, og sko som ligner på dem lillebroren din brukte til konfirmasjonen. De går stillferdig to og to. De ser alltid kalde ut. Jeg tror det er en del av taktikken. «Jeg er kald, la meg få snakke litt med deg så blir jeg litt varmere». De er mormonere, praktikanter eller hva man nå kaller dem. Unge amerikanere som har gått norskkurs og blitt sendt hit for å misjonere. Jeg så to av dem da jeg ventet på bussen i dag. Allerede da slo det meg.

DE HAR KNEKT EN KODE. De har funnet smutthullet i det norske samfunnet, settingen der de tar oss på vårt mest sårbare. Vi har ingen steder å rømme, og vi kan ikke snu oss en annen vei. Mormonerne har oppdaget bussen. Dette blir skummelt. Skumlere enn Hufsa og Pompel og Pilt til sammen. Årsaken til min frykt er at jeg skjønner deres overordnede plan for denne bussturen. Ikke å komme seg fra A til Å, men å spørre folk om deres gudstro, og forhåpentligvis lære dem en ting eller to om deres. De har skjønt det. De har funnet ut av buss-koden. Det ene stedet hvor vi sitter for oss selv, sårbare og ute av stand til å stikke av. De avslører seg idet de stiger om bord

Under Dusken er en avis for studenter i Trondheim. Den har kommet ut siden 1914 og er den eldste eksisterende studentavisen i Skandinavia.Avisen blir produsert av ca. 60 studenter på frivillig basis. Den gis ut i 16 eksemplarer hvert år i et opplag på 10 000.

Under Dusken er eid av av Stu-dentersamfundet i Trondheim og Studentsamskipnaden i Trond-heim (SiT) gjennom holdingsels-kapet MediaStud AS.

Layoutavdelingen i Under Dusken teller i dag 7 medarbeidere som har ansvar for å sikre at Under Dusken kommer ut i mest mu-lig oversiktlig og estetisk riktig stand hvert nummer, og at Un-der Duskens identitet blir op-prettholdt til enhver tid.

Under Duskens nåværende mal er utarbeidet av Ingrid Elise Kirknes hos Mustasj

Helsides sidespor (kåseri) med illustrasjon.

REPORTASJE32www.underdusken.no

33

Det er like irriterende hver gang man er ferdig og ser at

det er vrak alt sammenKåre Ramberg

TEKST: KAROLINE AURSLAND FOTO: CHRISTINA UNDRUM ANDERSEN

Kåre Ramberg (67) fikk gjørtleryrket inn med morsmelken, men framtiden for familiens bedrift er uviss. Da er Lotto redningen, mener sjefen selv.

Den tredje i rekken

Bakklandet, en mandag formiddag: Små trehus i gult, blått og rødt ligger stille og tett i tett. Tiden i den lille hovedgata, i det som kan sies å være byen i byen, ser ut til å stå stille.

Nesten vegg i vegg med den gamle bokssamlersjappa finner man en stor, rød tredør med et håndtak av metall. Kanskje gir det et ørlite hint om hva som skjuler seg bak porten: bygården og verkstedet til en av Norges siste gjørtlere.

– Dere får komme innafor, det er kaldt her ute, sier den gråhårede mannen som dukker opp i døra.

Han er litt, men ikke påfallende, lut i ryggen og tynne streker danner små rynker i ansiktet hans. Men at han ennå er ganske ung er noe Kåre

Ramberg selv kan bekrefte.– Inni seg blir man jo aldri

gammel, det er bare kroppen som merker at årene går. Oppi her, – han slår innsiden av håndflaten lett i hodet – her er man like ung som for førti år siden, smiler den 67 år gamle

gjørtleren forsiktig.

GJØRTLERE smelter, støper og sliper nytt metall og var betegnelsen på de som på 1400-tallet satte spenner i sko og hatter. På Kåres gamle fabrikk gjøres hovedsakelig restuarering og bevaring av gamle gjenstander, men kopiering og nylaginger kan også utføres.

Vel vitende om at det i dag finnes tre utdannede gjørtlere i Norge kan det dermed virke som Kåre og gjørtler nummer to, barnebarnet Stephan, har mer enn nok å henge fingrene i. Men Kåre rister på hodet.

– Tidligere produserte vi ganske mange serieartikler. Men etter at kineserne begynte å selge ferdig fabrikkerte artikler til Norge, har forespørselen gått ned.

Kåre setter seg på en stol av den typen med stolben av grått metall og med en slags påsydd pute i grått. Mellom hendene hans ligger en ball av krøllet tørkepapir, som går fra den ene håndtverkerhånden til den andre.

– Dessuten har ikke metall vært helt på moten de siste årene, bortsett fra børstet stål og disse fæle glatte lysestakene, sier han.

KÅRES GAMLE VERKSTED består av to små rom delt i to. På tross av en lav temperatur er det påfallende hvor hyggelig arbeidsplassen hans ser ut for det utrente øyet. På de gamle slitte veggene, som muligens en gang har vært grønne, henger et utall rare redskaper. Gamle notater med løkkeskrift og furuskuffer med hver sin slitte lapp henger rundt i rommet blant slipe -og formingsmaskiner. Under maskinene ligger restene fra gjørtlerens slipearbeid. Det ser ut som gull, og det gjør kanskje de ferdige gjenstandene også. Men før den tid skal Kåre jobbe seg gjennom det som med årene har blitt en godt innlært prosess. Kåre er nemlig tredjegenerasjons gjørtler.

– Da Nidaros Metallvarefabrikk, som i sin tid lå på Øya, ble nedlagt i 1917 kjøpte bestefaren min sine egne maskiner og flytta til lokalene vi sitter i nå, forteller han.

Kåre kan bekrefte at mye har endret seg på Bakklandet siden den gang.

– Det var et helt annet miljø. Leilighetene var stort sett overbefolket av arbeiderfamilier og

REPORTASJE34

FAKTA OM:

Gift, har ett barn. Oppvokst på Bakklandet i Trondheim.

Har i flere år vært aktiv som spiller og organisator av Singsaker basketballklubb.

Leder av Nidaros metallvarefabrikk siden 1975. En gjørtler smelter, støper og sliper nytt metall. Gjørtleren driver hovedsakelig med restaurering, men nyproduksjon er også mulig.

Kåre Ramberg

samholdet var godt. Ryktene sier at det bodde 13 unger i denne gården før krigen. Og jeg husker fra jeg var liten da vi spilte mye fotball nede ved elva. Det var godt ikke mødrene våre så oss når vi måtte uti og hente ballen, forteller han lystig.

Kåre tar en titt på den sammenkrøllede papirbiten i de foldede hendene hans før han løfter hodet igjen.

– Da jeg tok over etter faren min på søttitallet, var det opp klokka seks om morgenen for å varme opp ovnen slik at vi kunne støpe artiklene før tolv. Nå fyrer vi derimot opp med olje i titida og støper cirka halv tolv, forteller Kåre.

Også teknologien har gjort store framskritt siden den gang. Noen ganger synes Kåre utviklingen går litt i forteste laget.

– Når de jævla datamaskinene stopper, da stopper jeg også. Når man får feilmeldinger man ikke forstår noen ting av....

Kåre rister litt på hodet. Han tror at hvis teknologien skal være nyttig må man også ta med seg det nødvendige fra fortiden.

– Hvis gjørtleryrket dør ut, er problemet at nåværende arkitekter kjenner for lite til den støpeteknikken som er nødvendig for å arbeide som gjørtler, forklarer han.

KÅRE KASTER FRA SEG den sammenkrøllede papirballen og reiser seg. Til venstre rett innenfor døra står en kasse med en leiraktig masse. Han begynner å bearbeide den, henter frem en firkantet bit av tre, og legger et metallstykke av Trondheimsrosa oppå. På siden av det store bueformede vinduet som vender inn i bakgården der gjørtleren vokste opp, står en liten skål med et hvitt pulver i en gjennomsiktig pose. Han henter det frem og drysser et tynt lag over formen.

– Dette kaller vi dystepulver og brukes til å skille modellen fra sanden, sier Kåre.

Deretter dekker han det hele med sand, før han til slutt jevner ut overflaten og legger en ny treplate på toppen, og setter på en slags klype for å holde det hele sammen.

– Sånn! Det blir fort rutine, men det er like irriterende hver gang man er ferdig og ser at det er vrak alt sammen, slår han fast.

MIDT I DET INNERSTE ROMMET står en bratt umalt tretrapp med små trinn, som fører opp til annen etasje. På flere av benkene der oppe ligger ferdige artikler som Kåre har lagd. Mangfoldet er slående: Alt fra ringeklokker og lysestaker til klokker, små statuer og dørskilt.

Kåre holder opp noe som likner en ring man kan ha nøkler på. Den er gullfarget.

– Denne lagde jeg til håndverkerutstillingen Rennebumartnan. Og det ble et skrik uten like, så godt mottatt ble den. Vet dere hva det er?

Et lurt blikk og et litt skjevt smil dukker opp i gjørtlerens ansikt.

– Det er en nøstekrok, slik som damene brukte når de var på vei til seters og gikk og strikka, forteller han muntert.

DET SIES AT FOR NOEN er fremtiden skrevet mer eller mindre fra den dagen man blir unnfanget. Født inn i en familie der to generasjoner allerede hadde livnært seg på gjørtleryrket var veien lagt for Kåre, som heller ikke hadde noen søsken som kunne videreføre familiebedriften.

– Jeg fikk gjørtleryrket inn med morsmelken, men jeg har aldri følt meg pålagt til å ta over bedriften. Men dersom man vil bli rik, er gjørtleryrket derimot ikke å anbefale.

Kåre drar på skuldrene.– Det er ikke akkurat en gullgruve. Man blir

ikke mett av medieoppslag og skryt, sier trønderen og blir stille.

Han hever øyebrynene og sukker så vidt.– Det var 800 kroner på konto sist jeg sjekka og

de vant jeg i Lotto, sier han.

I DAG KOMMER MANGE av Kåres oppdrag fra stat og kommune, som ønsker restaurering av gamle gjenstander i for eksempel kirkebygg. I tillegg er Sintef og Norges tekniske vitenskapsakademi viktige kunder. Tallet på oppdrag fra privatpersoner er derimot lave.

– Det koster å ha en ansatt og man må være to for å drive med støping, så utsiktene er nokså dårlige, sier han.

Det knirker litt i den gamle tretrappa på vei ned til første etasje. Plutselig tar Kåre til orde igjen. Stemmen hans er mer munter nå.

– Jeg tror Lotto er løsningen, men jeg kjenner bare én som har vunnet skikkelig i Lotto.

Han drar på ordene, typisk trøndersk.– Misunnelig? Eeh, ja! Men hvis «jokern» hadde

kommet fram og jeg skulle velge opp og ned ville jeg havna nederst læll, humrer han.

Den gråhårede mannen som nå nærmer seg pensjonsalderen – noe han forøvrig ikke gleder seg spesielt til – innrømmer at det er et visst vemod knyttet til en bortgang av gjørtleryrket.

– Jeg synes det er litt synd. Har stat og kommune brukt oss, spør han seg.

Kåre ser tenkende ut.– Uansett hva man sier om religion ligger våre

kulturskatter i kirkene. Det gjelder alt av både kunst og metall i forskjellige tidsepoker. Her er det

mye som kan gjøres, men det krever budsjett og prioriteringer.

Det lure smilet er borte. Kåre rynker øyebrynene igjen.

– Det er viktigere at kirketaket er tett enn at lysekrona ser fin ut, men det kunne vært flere forespørsler herfra. Og slike oppdrag er interessante, tenk deg for eksempel lysekroner fra 1750, sier gjørtleren.

Han ser opp. Gamle lysekroner er visstnok noe av det peneste han vet om.

Selv om Kåre får kjeft av kona når han går på taket for å drive vedlikehold prøver hans å se det positive i situasjonen.

– Du vet, hver fase i livet har sin sjarm. Sjarmen nå.. ja hva skal man si. Å kunne gjøre det man har lyst til, smiler han og ler.

UTE PÅ BAKKLANDETS BROSTEIN går folk forbi, mens tiden i det lille verkstedet står stille. Kanskje vil den fortsette å gjøre nettopp det når Kåre går av med pensjon, dersom ikke barnebarnet hans ser det som «liv laga» å fortsette med gjørtleryrket.

Døren til Kåres verksted lukkes. Et lite klikk og døren er igjen. Mon tro når den blir lukket for godt.UD

Dobbel pluss enkeltside portrettreportasje.

Dobbeltside i kulturseksjonen. Denne dobbeltsiden var nomin-ert til beste layout i Gullpennen 2009.

46 KULTUR www.underdusken.no47

Hovudstadens studentersamfund vil strekke seg mot ein politisk profil som liknar den til Studentersamfundet i Trondheim. Men ikkje alle er einige i at Samfundet er særleg politisk av seg.

Svakare politiske kontrastarLeiar av Samfundet, Leiv-Erik Ødegaard, er nøgd med Huset si politiske rolle. Han hevdar at samfundsmøta er viktige fordi dei blir ein arena for debattar og direkte utfald-ing av politisk engasjement.

– Er Samfundet mindre politisk engas-

jert no enn før?

– Samfunnet generelt har færre og mindre politiske kontrastar enn kva det hadde til dømes på 60- og 70-talet, og en-gasjementet er nok ikkje like stort lenger. Debattane i Storsalen gjenspeglar dette, seier Ødegaard.

På eit av samfundsmøta under valkam-pen vart dei oppmøtte oppfordra til å sette seg til venstre, høgre eller i midten av Stor-salen for å signalisere kva politisk side dei sympatiserte med.

– Var dette eit medvite forsøk på å gjere

samfundsmøtet meir politisk?

– Ja, det var ein fin måte å skape ein skikkeleg debattarena på, for å engasjere dei oppmøtte og heve temperaturen i Stor-salen. Det var òg ein historisk referanse, sei-er han, og siktar til at studentane som var med på å starte Huset brukte å signalisere politisk tilhøyrsle på den måten.UD

Medarbeidarar på Det Norske Studenter-samfund (DNS) i Oslo ynskjer seg eit meir politisk orientert studenthus.

– Debattane som blir arrangert her, er meir for underhaldning å rekne, og inklud-erer studentane i liten grad, meiner debat-tansvarleg Magnus Nystrand i Kulturutva-let ved DNS.

Huset har sidan 1813 vore ein møteplass for studentane i Oslo og har tradisjonelt fungert som eit politisk ta-lerøyr for desse. Denne funksjonen har tapt seg, ifølgje Nystrand.

Han ynskjer å skape eit rom kor stu-dentar kan bryte meiningar med politi-karar, og hevdar at Studentersamfundet i Trondheim har lukkast med å vere eit slikt politisk samlingspunkt.

– Samfundsmøta er ein god arena kor maktpersonar kjem og snakkar til studen-tane. Også hos oss er det stor tilslutning på debattar, men det er lite aktiv deltaking og få sentrale innleiarar. Vi ynskjer å bli eit hovudorgan for politisk debatt slik Student-ersamfundet i Trondheim er, seier han.

Saknar partifokusStephen Ørmen Johnsen er leiar i Høgres studenterforening i Trondheim, og Marit Finnland Trøite er nestleiar i studentforein-inga til SV. Dei er einige i at samfundsmøta er ein god måte å engasjere studentane på. Begge meiner at Samfundet tek opp vik-tige tema, har gode innleiarar og bidreg til større innsikt blant studentane.

Ørmen Johnsen saknar imidlertid eit større fokus på partipolitikk.

– Eg meiner at Samfundet kunne ha bidrege til å auke engasjementet for par-tipolitikken, og eg saknar konfrontasjon mellom studentar på venstre- og høgresida i debattane, seier han.

Nora Røkaas Hermansen er i dag dagleg leiar på Samfundet, men sat i styret frå 1994 til 1995. Ho meiner at den politiske profilen til Samfundet har endra seg mykje sidan den gongen. Då ho søkte styret, vart ho spurt om kva parti ho stemte. Ho ville truleg ikkje fått jobb om ho hadde sympa-tisert med konservative parti.

– Styret eg sat i, var ein raud bastion, og det var viktig for oss å ha ein politisk profil. Vi gjekk i tog 1. mai og 8. mars under Stu-dentersamfundets fane, fortel ho.

Røkaas Hermansen meiner dette står i skarp kontrast til måten Samfundet funger-er på no, der partitilhøyrsle blir minimalt vektlagt.

– Det at folk reagerer på at Leiv-Erik Ødegaard har vore fylkesleiar for Unge Høgre, og at han derfor unngår å rette fokus mot det, viser korleis tida har endra seg.

Ho trur at eit styre med ein meir mar-kant politisk profil kunne ha ført til meir debatt og engasjement blant studentane.

NØGD: Ikkje alle meiner Det runde røde er tilstrekkeleg engasjerande, men leiar Leiv-Erik Ødegaard er nøgd med Samfundet si politiske rolle.

TEKST: Krista Indrehus kristaind@underdusken.noFOTO: Simen Maske

SAMFUNDET

trondheimkunsthall.com. Målet er å engasjere både studenter og profesjonelle skribenter til å skrive om det som rører seg i Trondheims samtidskunst-miljø. På sikt håper man å kunne publisere både bildereportasjer, videointervjuer, kunstkritikker, omtaler, essay og debattinnlegg på nettsida.

– Vi ønsker å utfylle de nasjonale plattformene kunstkritikk.no og Kunstform ved å tilby et trøndersk fokus.

Et overordnet mål er også å synliggjøre uetablerte kunstnerne.

Kammerkvalitet med ungdom i tet

Spinner nett for kunst

TEKST: Sveinung Wålengen sveinungwa@underdusken.noFOTO: Christina Undrum Andersen

MUSIKK

TEKST: Marit Eline Christensen maritec@underdusken.no

KUNST

Trondheim kammermusikkfestival synes ikke man skal sette musikken i bås, det viktigste er at den når ut til folket. Det håper de å sikre ved hjelp av gatekunst og kjendisbesøk på NTNU.

Kunststudenter starter regionalt nettsted for å motvirke den store fraflyttinga blant nyutdannede kunstnere.

Årets kammermusikkfestival varer fra 21. til 27. september, og i dens programhefte dukker det opp et sitat fra den britiske avisen The Independent. De spør: Trondheimsfestivalen har lyktes i jakten på et ungt publikum – hva kan det klassiske musikkmiljøet utenlands lære?

– De siste årene har mellom 40 og 50 prosent av publikum vært ungdom. Det har gitt oppmerksomhet, sier kunstnerisk leder Sigmund Tvete Vik.

Oppmerksomme mennesker har antagelig lagt merke til et par nye, kunstneriske innslag i bybildet. Både på Ni Muser, Dokkhuset og i Metodistkirken har musikkrelatert street art funnet veien til veggen.

– Tidligere har vi hengt tradisjonelle plakater rundt i byen, men med et moderne uttrykk. I år har vi tatt et steg videre og brukt street art for å nå ut til folk, forklarer Tvete Vik.

Poenget er å gjøre musikken tilgjengelig for alle. Tvete Vik mener kammermusikken er hørbar i alle typer musikk, og at det ikke er så viktig å kategorisere den.

– Er for eksempel Alexander Rybak pop eller klassisk, lurer lederen på.

Dj-mester involvertTvete Vik hevder årets arrangementer er svært varierte. Et samarbeid mellom Juniorsolistene (Trondheimsolistenes rekrutteringsorkester), Anders Clemens Øien på gitar, og Magnus Høiberg, alias Dj Final, er blant det som forventes å trekke yngre tilhørere.

Høiberg er dj, beatboxer, og to ganger norgesmester i turntablism (teknikken der man skaper ny musikk ved hjelp av platespillere og mikser). Han ble også nummer fem under VM i platemiksing i 2008.

Det er Høiberg selv som har produsert stykket som skal framføres under Kammermusikkfestivalen.

– Jeg har ikke jobbet med andre musikere på denne måten før, men det satt som det skulle allerede under første øving, sier den fingernemme platerytteren.

Han synes Juniorsolistene virker svært profesjonelle. Sigmund Tvete Vik kan muligens ta litt av æren, ettersom det er han som har skrevet stemmene for strykerne.

Tvete Vik har tro på at både denne og flere konserter vil nå ut til unge musikkinteresserte.

– Det er alltid spennende når det

er UKA rett etterpå, men vi har en helt annen type program. Vi har lagt festivalen til høsten nettopp fordi studentene da er tilbake i byen, påpeker den kunstneriske lederen.

Storfin musikkvisittBlant dem som kommer på besøk under festivalen er komponist Osvaldo Golijov, en internasjonal personlighet i mer enn én forstand. Golijov er russisk jøde, oppvokst i Argentina, bosatt i Boston og inspirert av

arabisk musikk.– Golijov lager en sjeldent

publikumsvennlig musikk. Han har vunnet Grammys og komponert musikken til Francis Ford Coppolas to siste filmer, forteller Tvete Vik.

Den durkdrevne komponisten skal også instruere studenter fra NTNUs Institutt for musikk i løpet av festivalen.

– Studentene vil få direkte undervisning fra en berømthet innen klassisk musikk. Det er stort, mener Tvete Vik.UD

– Vi håper dette vil gjøre Trondheim til en mer attraktiv base for nyutdannede kunstnere. I dag flytter mer enn 90 prosent etter at de er ferdig med kunststudiene, sier student Pernille Elida Fjoran.

Fjoran er en av studentene på Kunstakademiet i Trondheim (KiT), som har tatt initiativ til nettstedet

– Vi lukker ikke dørene for de etablerte, men kommer til å være opptatt av å løfte fram det mer ukjente, sier Fjoran.

Foreløpig er nettstedet drevet på frivillig basis.

KiT-studenter har tidligere samarbeidet med studenter ved Kunstkritikk og kulturformidling på NTNU, og Fjoran håper man også nå kan samarbeide utdanningene imellom.

Mastergradsstudent Ali Reza Soufi Pour ved Kunstkritikk og kulturformidling hilser dette velkommen.

– Jeg gir tommelen opp for dette prosjektet. Det høres flott ut, sier han.

Pour tror at kunstkritikkstudenter vil benytte seg av nettsida, og viser til at man tidligere har hatt godt samarbeid mellom utdanningene.

– Vi har tidligere samarbeidet med KiT-studentene i faget Eksperter i Team, og det fungerte utrolig bra. Jeg kjenner ikke nettside-konseptet veldig godt ennå, men det høres ut som en mulighet kunstkritikkstudenter bør benytte seg av, sier Pour.UD

Frå raud bastion til nøytral debattarena

FORVENTNINGSFULL: Kunstnerisk leder Sigmund Tvete Vik tror Kammermusikkfestivalen vil appellere til ungdom.

DAG 1: EI REISE TIL FORTIDA I Bakklandets brusteinsgater ligg eit hus som er

skeivare enn alle andre. Det er faktisk så skeivt at ein kan verte svimmel berre av å stire på veggane, og å få veggpynt til å framstå som beint er ein urealiserbar draum. Golvet knirkar, trestolane har slitemerke og hekladukar prydar borda. Huset har opplevd mykje, og med ein gong ein går gjennom dei to dørene til tohundreogni-åringen, er 2010 langt vekke. Det same er mobiltelefonen, Baklandet Skydsstasjon er nemleg ei mobilfri sone. Ved den vesle disken kan ein bestille sjølvlaga klappkak, ein type brød, med diverse tilbehør, og kakaoen er av den typen som smakar godt også etter at kremen er spist opp, noko som ikkje alltid er tilfelle.

Under Dusken anbefaler klappkak m/fiskekake og tzatziki. Dette er norsk husmannskost med ein bitteliten vri.

DAG 2: EI REISE TIL SØTRIKETI ei av Nordres få sidegater finn vi noko så

sjeldan som eit konditori i Trondheim. Bristol Conditori er kakeelskarane si øy – sjokoladekake, napoleonskake, eplekake, wienerbrød, muffins og meir til. Interiøret er prega av brune tonar, lysekroner og chesterfieldsofaer, eit lett hint til den britiske overklassa og vår eigen Toppen Bech. Det luktar unekteleg litt pensjonist av det, men det smakar heldigvis betre enn det luktar. I motsetjing til andre kafear, kling det ingen tonar over høgtalaranlegget, noko som kan ha både fordelar og ulemper.

Under Dusken anbefaler det økonomiske alternativet: minimuffins med blåbær, som gir nokre gode munnfullar.

DAG 4: EI REISE TIL URBANIA Veggane er kvite og lyse, ein blome som er så

moderne at ingen veit namnet på den, står på bordet og dei fleste i rommet sit og les bøker. Bella Bulldog – som ligg tvers ovanfor Mikrobryggeriet – har ei rolig og fredfull atmosfære. Stress og mas finn ein ikkje her, og kafeen er perfekt for den urbane «ta-med-dataen-og-lese-pensum-på-kafe »– studenten. Lange veggbenkar fylt til randen av puter gjer at ein lett finn seg til rette, og dersom ein vil ta eit slag backgammon – spelet alle har høyrt om, men få kan – finn ein det på hylla i lag med eit par kortstokkar. Maten er god, spesielt det sjølvlaga brødet «bulldog» og dei smakfulle bollane.

Under Dusken anbefalar Bulldog m/laks eller Vekter m/brunost. Sistnemnde er ein gigantisk sukkersøt bolle med nasjonalpålegget på. Det må vere Trondheims beste bolle. UD

DAG 3: EI REISE TIL KALORIKA Jukeboks, flipperspel og ein meny der du kan

få ein frukost beståande av pannekaker, egg, hash brown, pølse, bacon og bønner. Med kaffi til sjølvsagt. Ein tel ikkje kaloriar på Pair– A– Dice. Trafikken frå Prinsenkrysset er rett utanfor, likevel kjennest det ut som om du er nærmare ein femtitals-diner i Amerika enn du er Trondheim. Servitrisa kjem rundt og gir deg kaffipåfyll rett frå traktarkanna, og milkshaken vert servert med to sugerør, krem, strøssel og kirsebær på toppen. Det er faktisk slik ein milkshake skal sjå ut. Til og med ketsjupflaska skrik amerikansk diner, og med den countryaktige musikken skal det ikkje mykje drøyming til før ein er i ein småby i Louisiana.

Under Dusken anbefalar omelett med skinke og toast, akkompagnert av ein sjokolademilkshake.

37www.underdusken.no

36 REPORTASJE

KaféhoppingDei gode opplevingane er nærmare enn du trur.

TEKST:ANN-HELEN KJØDE FOTO: HELENE EDVARDSEN OG BENDIK LAUKELAND-KNAPSTAD

Dobbelside bildereportasje.

NORSK FOLKEHJELPREDESIGN IDENTITET

FOLKEHJELPNORSK

people`s aidNORWEGIAN

FOLKEHJELPNORSK

people`s aidNORWEGIAN

FOLKEHJELPNORSK

people`s aidNORWEGIAN

Oppgaven gikk ut på å redesigne Norsk Folkehjelps næverende profil. Oppgaven var en del av Reklame for Alvor sin student-konkurranse.

Forsleg til ny logo i farger, svart/hvit og negativ.

Postalia for ny profil

Norsk FolkehjelpPB 8844 YoungstorgetN-0028 OSLO

BesøksadresseStorgt. 33A

Telefon/Telefaks+47 22 03 77 00+47 22 20 08 70

E-postnorsk.folkehjelp@npaid.org

Bankgiro9001 07 05133

Givernummer820 43 088

Takk for ditt bidrag!

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Aliquam leo ante, sollicitudin ac dapibus sed, posuere sit amet quam. Etiam at condimentum augue. Aliquam porttitor, lorem at gravida egestas, nunc metus porttitor arcu, vitae porta tellus ante ac elit. Aenean at leo in odio congue vulputate. Aenean non posuere lectus. Nam aliquam, metus quis venenatis convallis, purus massa dictum orci, id vehicula justo dolor ac elit. Integer facilisis lectus quis sem varius elementum hendrerit odio dictum. Curabitur posuere purus non dui laoreet ultri-cies. Nullam pulvinar arcu sit amet sem bibendum iaculis placerat nisl laoreet. Donec odio tortor, suscipit at vehicula non, tempor ut diam. Mauris hendrerit venenatis ipsum, sit amet fermentum massa varius eget. Donec tempor pretium ornare. Vestibulum eleifend tempor eges-tas. Maecenas lobortis ultrices lacus ac ultricies. Donec commodo adipiscing vulputate. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Fusce ullamcorper venenatis eros, eget bibendum nibh laoreet id. Mauris imperdiet vestibulum risus, sed porttitor elit condimentum mattis. Nulla aliquam pretium pulvinar.

In ut lacus justo, nec ornare eros. Suspendisse pulvinar tincidunt pulvinar. Nullam dapibus tortor in mi luctus commodo. Nulla nec massa in turpis lobortis molestie. Sed turpis ante, faucibus in sollicitudin tincidunt, euismod sit amet ipsum. Donec aliquet, est sed ullamcorper laoreet, orci lectus vulputate sapien, quis gravida tortor arcu eget eros. Nunc pulvinar mi vitae enim cursus tempus. Fusce quis elementum ante. Proin et tincidunt arcu. Nullam ultricies ultricies volutpat.

Vivamus sagittis pellentesque erat, ut ullamcorper sem imperdiet at. Nullam vel arcu erat, sit amet feugiat lorem. Sed tristique elit sit amet justo imperdiet vehicula. Morbi justo lacus, sodales at aliquam quis, facilisis non tortor. Maecenas faucibus adipiscing ultricies. Maecenas tincidunt lorem eget sem bibendum congue. Donec a sollicitudin magna. Donec erat justo, gravida id convallis quis, dapibus id lacus. Donec scelerisque scelerisque odio eget laoreet. Class aptent taciti sociosqu ad litora torquent per conubia nostra, per inceptos himenaeos. Donec pharetra tempor lacus, sit amet tincidunt turpis commodo et. Aenean sed lorem metus, a iaculis lectus. Vestibulum ante ipsum primis in faucibus orci luctus et ultrices posuere cubilia Curae; Aenean sed laoreet lacus. Praesent ut nibh sit amet nisi adipiscing ornare et et erat. Aenean cursus fermentum urna, id sollicitudin eros tempus quis. Ut tristique metus in lacus imperdiet vel sollicitudin quam auctor. Class aptent taciti sociosqu ad litora torquent per conubia nostra, per inceptos himenaeos.

Ut dolor mi, fermentum ut semper sollicitudin, condimentum eu sapien. Quisque ac elit ipsum. Cras eu neque dui. Morbi vestibulum interdum nunc, ut suscipit nibh tristique eu. Cum sociis natoque penatibus et magnis dis parturient montes, nascetur ridiculus mus. Nulla in risus non velit condimentum tempor eu non nunc. Aenean nisi enim, tincidunt tincidunt eleifend non, porttitor et tellus. Nulla ac ante id sapien ultricies luctus. Praesent eget velit ut tellus cursus tempus id in ipsum. Cum sociis natoque penatibus et magnis dis parturient montes, nascetur ridiculus mus. Etiam a ipsum mauris. Pellentesque venenatis elit vitae ante porttitor quis mollis odio aliquet. In mi metus, feugiat eu ullamcorper quis, vehicula nec purus. Etiam nec enim id quam tempus tempor ut auctor orci. Aliquam consectetur, libero vitae auctor convallis, libero risus fringilla dui, ut pharetra massa turpis ut eros.

Tor Arve GrotleArkitekt Christies Gt. 4b7012 Trondheim

Norsk FolkehjelpPB 8844 YoungstorgetN-0028 OSLO

Mvh.Ole Geir InstefjordHead of Human ResourcesNorsk Folkehjelpogi@npaid.org

people`s aidNORWEGIAN

Ole Geir InstefjordHead of Human Resources

+47 48076772ogi@npaid.orgpeople`s aid

NORWEGIAN

FOLKEHJELPNORSK

KRYSTAL GRØNNSÅPEREDESIGN MERKEVARE

KRYSTAL Grønnsåpe er et ekte naturprodukt som er laget av rene planteoljer. Krystal er skånsom mot overflatene og naturen og brytes raskt ned til naturlige bestanddeler etter bruk.

KRYSTAL er skånsomt mot lakkert parkett og alle typer tregulv. Langmoen Parkett anbefaler Krystal til vask av sine tregulv.

Bruksanvisning:Bruk Krystal til generell rengjøring av gulv, vegger og tak. Ved all rengjøring er det viktig å tørke godt til slutt.Spesielt er det viktig ved vask av parkett for å hindre sprekkdannelser. Tørr luft kombinert med våt vask kan over lengre tid resultere i sprekkdannelse. Krystal beskytter ubehandlet treverk og uglaserte fliser. Ved vask av ubehandlede overflater anbefales 5 dl Krystal pr. liter vann. NB! Ikke skyll.

Dosering ved generell rengjøring: 50 ml Krystal pr. bøtte (ca. 8 liter) vann.

Miljøinformasjon-UTEN FOSFAT-Krystal Grønnsåpe er et naturprodukt som er laget av rene planteoljer.-Såpen er lett biologisk nedbrytbar (OECD 301)Forsiktighetsregler-Ved sprut i øyet, skyll grundig med vann og kontakt lege.-Oppbevares utilgjengelig for barn-Skyll hendene godt etter bruk.Innhold-15-30% såpe-Under 5% parfyme (Benzylalkohol. Eugenol. Limonen. Benzylbenzoat. Geraniol. Isoeugenol. Linalool).

I Norge har de aller fleste bløtt vann. Har du derimot hardt, dvs. kalkholdig vann, kan det oppstå utfelling av kalksåpe som vises ved at vannet får en melkeaktig farge.

Har du spørsmål, kontakt 800 33 444Lilleborg Forbrukerservice på: www.lilleborg.no

MILJØMERKET

7,5 dl

ORIGINAL

SNØ

KRYSTAL Grønnsåpe er et ekte naturprodukt som er laget av rene planteoljer. Krystal er skånsom mot overflatene og naturen og brytes raskt ned til naturlige bestanddeler etter bruk.

KRYSTAL er skånsomt mot lakkert parkett og alle typer tregulv. Langmoen Parkett anbefaler Krystal til vask av sine tregulv.

Bruksanvisning:Bruk Krystal til generell rengjøring av gulv, vegger og tak. Ved all rengjøring er det viktig å tørke godt til slutt.Spesielt er det viktig ved vask av parkett for å hindre sprekkdannelser. Tørr luft kombinert med våt vask kan over lengre tid resultere i sprekkdannelse. Krystal beskytter ubehandlet treverk og uglaserte fliser. Ved vask av ubehandlede overflater anbefales 5 dl Krystal pr. liter vann. NB! Ikke skyll.

Dosering ved generell rengjøring: 50 ml Krystal pr. bøtte (ca. 8 liter) vann.

Miljøinformasjon-UTEN FOSFAT-Krystal Grønnsåpe er et naturprodukt som er laget av rene planteoljer.-Såpen er lett biologisk nedbrytbar (OECD 301)Forsiktighetsregler-Ved sprut i øyet, skyll grundig med vann og kontakt lege.-Oppbevares utilgjengelig for barn-Skyll hendene godt etter bruk.Innhold-15-30% såpe-Under 5% parfyme (Benzylalkohol. Eugenol. Limonen. Benzylbenzoat. Geraniol. Isoeugenol. Linalool).

I Norge har de aller fleste bløtt vann. Har du derimot hardt, dvs. kalkholdig vann, kan det oppstå utfelling av kalksåpe som vises ved at vannet får en melkeaktig farge.

Har du spørsmål, kontakt 800 33 444Lilleborg Forbrukerservice på: www.lilleborg.no

MILJØMERKET

FRISKÊDUFTÊAVÊEUCALYPTUS7,5 dl

Redesign av Krystal Grønnsåpe. Jeg har latt meg inspirere av Treskjæring og rosemaling i denne oppgaven, for å skape et veldig norskt preg, som samidig skiller seg ut fra sine konkurrent-er i butikkhylla.