PP-tjenestens mandat– to ulike oppgaver eller to sider av samme sak?

Marianne Sandvik Tveitnes Førsteamanuensis, PhD

Førsteamanuensis Marianne Sandvik Tveitnes

14.septemer 2020

Førsteamanuensis Marianne Sandvik Tveitnes

14.septemer 2020

Jeg mener at

dersom PPT skal lykkes i arbeidet med å omsette målet om tidlig

innsats og inkluderende fellesskap til god faglig PP-praksis,

så må man slutte å tenke på PP-tjenestens mandat som en dikotomi.

Førsteamanuensis Marianne Sandvik Tveitnes

14.septemer 2020

PPT skal

sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering ….

hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling..

sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige vurderinger.

bistå barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling…

Førsteamanuensis Marianne Sandvik Tveitnes

14.septemer 2020

…et todelt mandat

sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering ….

hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling..

sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige vurderinger.

bistå barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling…

IndividrettetSakkyndighetsarbeid

SystemrettetKompetanse- og organisasjonsutvikling

Førsteamanuensis Marianne Sandvik Tveitnes

14.septemer 2020

Individrettet arbeid

Systemrettet arbeid

Førsteamanuensis Marianne Sandvik Tveitnes

14.septemer 2020

Tenker du på PP-tjenestens mandat som en dikotomi?

IndividrettetSakkyndighetsarbeid

SystemrettetKompetanse- og

organisasjonsutvikling

Førsteamanuensis Marianne Sandvik Tveitnes

14.septemer 2020

Når kvaliteten på den ordinære undervisningen øker…..

..blir behovet for spesialundervisning mindre

Førsteamanuensis Marianne Sandvik Tveitnes

14.septemer 2020

Komplementaritetsteorien

(Bachmann & Haug, 2006)

PPT har blitt oppfordret til å arbeide mer systemrettet.

Førsteamanuensis Marianne Sandvik Tveitnes

14.septemer 2020

Implementering av systemrettet arbeid synes fremdeles å være en utfordring for PPT

(Hustad, Strøm & Strømsvik, 2013; Hustad, Lødding, Fylling & Ulriksen, 2016; Moen, Rismark, Samuelsen & Sølvberg, 2018). Førsteamanuensis

Marianne Sandvik Tveitnes 14.septemer 2020

Forskere pekere på flere hindringer i veien frem mot en sterkere systemorientering

Barnehager og skoler ønsker seg individrettet sakkyndighetsarbeid.

PP-tjenesten mangler til en viss grad legitimitet når det gjelder systemrettet arbeid.

Det eksisterer ingen entydig forståelse av hva begrepet systemrettet arbeid betyr.

(Hustad, Lødding, Fylling, & Ulriksen, 2016). Førsteamanuensis

Marianne Sandvik Tveitnes 14.septemer 2020

- enda flere hindringer i veien…..

PP-tjenestens etablerte form for praksis er på mange måter institusjonalisert, og følgelig er det

vanskelig å få til en endring hvis ikke PPT selv begynner å stille spørsmål ved hva den etablerte

måten å tenke på faktisk gjør. (Tveitnes, 2018)Førsteamanuensis

Marianne Sandvik Tveitnes 14.septemer 2020

Førsteamanuensis Marianne Sandvik Tveitnes

14.septemer 2020

Hvor fruktbar er egentlig denne begrepsbruken?

Individrettet arbeid

Systemrettet arbeid

Konsekvensene av å omtale PP-tjenestens mandat som en dikotomi

Førsteamanuensis Marianne Sandvik Tveitnes

14.septemer 2020

Individ-fokusert

System-fokusert

Konsekvensene av å se på PP-tjenestens arbeid som en dikotomi

miljøets betydning individuelle forhold havner i skyggen havner i skyggen

Førsteamanuensis Marianne Sandvik Tveitnes

14.septemer 2020(jf. Moen, 2018)

- kompleksiteten reduseres

En gir sjelden god hjelp hvis man ikke ser hele bildet

• alle barn og unge trenger å bli sett og anerkjent og føle at de er en inkludert del av meningsfulle sammenhenger.

• alle barn og unge har ressurser og sterke sider, samtidig som de kan ha problemer (situasjonelle og/eller kroniske) av ulik karakter.

• barnet eller den unge må alltid forstås i lys av konteksten de befinner seg i.

• konteksten, miljøene barnet befinner seg i er av fundamental betydning for læring og utvikling.

(Moen, 2018 s.13)Førsteamanuensis

Marianne Sandvik Tveitnes 14.septemer 2020

PPTs institusjonaliserte sakkyndighetskunnskap synes å ha følgende kjennetegn:

(Tveitnes, 2018, s.236)

PPT samarbeider relativt lite med andre når de utarbeider sakkyndige vurderinger

Elevens erfaringer er det PPT legger minst vekt på

Dette bildet av Ukjent forfatter er lisensiert under CC BY-ND

(Kolnes, Øverland & Midthassel, 2020)

En gir sjelden god hjelp hvis man ikke ser hele bildet

• alle barn og unge trenger å bli sett og anerkjent og føle at de er en inkludert del av meningsfulle sammenhenger.

• alle barn og unge har ressurser og sterke sider, samtidig som de kan ha problemer (situasjonelle og/eller kroniske) av ulik karakter.

• barnet eller den unge må alltid forstås i lys av konteksten de befinner seg i.

• konteksten, miljøene barnet befinner seg i er av fundamental betydning for læring og utvikling.

(Moen, 2018, s.13)Førsteamanuensis

Marianne Sandvik Tveitnes 14.septemer 2020

PP-tjenesten har to hovedoppgaver.

[…]Regjeringen er opptatt

av at PP-tjenestene skal finne en riktig balanse

mellom de to oppgavene, og at den

skal se oppgavene i sammenheng

(Meld.St.6, s.55)

- å sikre at barn, unge og voksne som har behov for særskilt tilrettelegging i

forbindelse med utdanning får et inkluderende, likeverdig og tilpasset

pedagogisk tilbud

(UDIR, 2017)

Hva er saken?

Hva er saken?

- å sikre at barn, unge og voksne som har behov for særskilt tilrettelegging i

forbindelse med utdanning får et inkluderende, likeverdig og tilpasset

pedagogisk tilbud (UDIR, 2017).

Individ-fokusert

System-fokusert

Hva er saken?

- å sikre at barn, unge og voksne som har behov for særskilt tilrettelegging i

forbindelse med utdanning får et inkluderende, likeverdig og tilpasset

pedagogisk tilbud

Hva er saken?

-man må slutte å tenke på PP-tjenestens mandat som en dikotomi.

Referanser Bachmann, K. & Haug, P. (2006). Forskning om tilpasset opplæring Volda: Høgskulen i Volda/Møreforsking.

[Forskingsrapport nr. 62]. Hustad & Fylling (2012). Innovasjon gjennom samhandling: sluttevaluering av Faglig løft for PPT Bodø:

Nordlandsforskning. [NF-rapport nr. 16/2012]. Hustad, Strøm & Strømsvik (2013). Kompetanse i PP-tjenesten - til de nye forventningene? [NF-rapport nr. 2/2013] Hustad, Lødding, Fylling & Ulriksen (2016). Systemorientering gjennom kompetanseutvikling? NIFU, Nord Universitet,

Nordlandsforskning, [Rapport 2016:24] Kolnes, Øverland & Midthassel (2020) A System-Based Approach to Expert Assessment Work-Exploring Experiences

among Professionals in the Norwegian Educational Psychological Service and Schools. Scandinavian journal of educational research (ahead-of-print), 1-19. doi: 10.1080/00313831.2020.1754904

Kunnskapsdepartement. (2011). Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov [Meld. St. 18, 2010–2011].

Kunnskapsdepartementet (2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO [Meld.St.6, 2019-2020]

Moen (2018) Individ- og systemrettet arbeid i PPT – Er det behov for en alternativ begrepsbruk og forståelse?. Spesialpedagogikk 04/18 s.6-14

Moen, T., Rismark, M., Samuelsen, A. S., & Sølvberg, A. M. (2018). The Norwegian educational psychological service. Nordic Studies in Education, 38(2), s.101–117

Utdannings- og forskningsdepartementet (2003) I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle., [NOU 2003:16].

Kunnskapsdepartementet. (2009). Rett til læring. [NOU 2009:18] Tveitnes, M. S. (2018). Sakkyndighet med mål og mening: En analyse av sakkyndighetens institusjonaliserte kjennetegn;

et grunnlag for refleksjon og endring [Doktoravhandling] Universitetet i Stavanger. Utdannings- og Forskningsdepartementet (2004). Kultur for Læring [St.meld. nr. 30, 2003–2004]