Embed Size (px)
Citation preview
Tidsskr Nor Legeforen nr. 4, 2013; 133 395
NYHETER
Norsk forskning. Tips oss hvis du er i ferd med å publisere eller nylig har publisert internasjonalt.Sakene presenteres alltid først på nett. Tips sendes til [email protected]
Probiotika er effektivt mot diaré395
Fordelene ved bruk av probiotika mot diaré er større enn ulempene,
viser ny metaanalyse med norsk bidrag.
Antibiotikabehandling kan gi koloniseringav bakterier i tarmen og resultere i alvorligekomplikasjoner, bl.a. Clostridium difficile-assosiert diaré. Flere metaanalyser av ran-domiserte, kontrollerte studier har vist posi-tiv effekt av probiotika, men har konkludertmed lav kvalitet på dokumentasjonen ogubesvarte spørsmål om bivirkninger, pro-biotikatype og dosering (1).
I en ny systematisk oversikt og metaana-lyse av 20 studier med 3 818 pasienter vistebetydelig relativ reduksjon i Clostridiumdifficile-assosiert diaré ved bruk av probio-tika (RR 0,34, 95 % KI 0,24–0,49) utenøkning av bivirkninger (RR 0,82, 95 % KI0,65–1,05) (2). Kvaliteten på dokumenta-sjonen ble vurdert som moderat, med lavrisiko for systematiske feil, konsistenteresultater på tvers av studiene og presiseeffektestimater. Forventede absolutte effek-ter av probiotika ble beregnet basert påutgangsrisiko på 5 % blant pasienter somikke fikk behandling i de randomiserte stu-diene: Behandling med probiotika vil gi 33færre tilfeller (95 % KI 25–38) av Clostri-dium difficile-assosiert diaré per 1 000pasienter (antall pasienter som må behand-les; number needed to treat; NNT).
– Denne metaanalysen har flere styrkersammenliknet med tidligere studier og illu-strerer metodiske fremskritt i gjennomføringog tolking av systematiske oversikter, sierPer Olav Vandvik, som var en av forfatterne.– Vi benyttet blant annet GRADE-metodenfor å gi en systematisk og transparent vurde-ring av dokumentasjonen og for å generereabsolutte effekter på tvers av pasientviktigeutfall. Andre fremskritt er subgruppeanaly-ser, som ble utført og vurdert i henhold tilanerkjente kriterier, og analyser for å vurdereeffekten av frafall av pasienter i studiene.
Balansen mellom fordeler og ulemperfavoriserer bruk av probiotika i klinisk prak-sis, sier Vandvik. Resultatene har relevansfor nye norske retningslinjer for antibiotika-bruk i primærhelsetjenesten og i sykehus,som nå er under sluttføring. Et sentraltspørsmål her er en mulig lav utgangsrisikofor å utvikle Clostridium difficile-assosiert
diaré i Norge som følge av vår restriktiveantibiotikaforskrivning. Dette tilsier enmindre imponerende absolutt effekt avprobiotika enn det vi rapporterer i dennestudien, sier Vandvik.
ForskergruppenForskergruppen representerer et bredt inter-nasjonalt nettverk med utspring fra miljøetrundt professor Gordon Guyatt ved Depart-ment of Clinical Epidemiology and Biosta-tistics ved McMaster University i Canada.Nettverket har siden begynnelsen av 1980-årene vært ledende innen kunnskapsbasertpraksis, i forbedring av metoder for gjen-nomføring og tolking av klinisk forskningog i utvikling av faglige retningslinjer forklinisk praksis.
Erlend Hem
Litteratur
1. Hem E. Probiotika virker mot diaré. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 2162.
2. Johnston BC, Ma SS, Goldenberg JZ et al. Probio-tics for the prevention of Clostridium difficile-associated diarrhea: a systematic review and meta-analysis. Ann Intern Med 2012; e-publisert 13.11.2012.
Ordforklaringer395
GRADE er en transparent og systematisk metode for å gjennomføre systematiske over-sikter og for å utvikle kunnskapsbaserte faglige retningslinjer. GRADE brukes av stadig flere ledende internasjonale organisasjoner og anbefales nå også i utviklingen av nasjonale retningslinjer i Norge (1). Forskergruppen har bl.a. publisert metodestudier som dokumen-terer svakheter med randomiserte studier som avbrytes tidlig pga. observert gevinst og pro-blemer med subgruppeanalyser utført i syste-matiske oversikter (2, 3). Disse studiene har bidratt til å endre praksis for dem som utfører, publiserer og anvender resultater fra klinisk forskning. Erfaringer med retningslinjeutvik-ling for klinisk praksis med GRADE utgjør et godt utgangspunkt for å utvikle bedre forsk-ningsmetoder i klinisk epidemiologi (4).
Litteratur
1. Guyatt GH, Oxman AD, Kunz R et al. Going from evidence to recommendations. BMJ 2008; 336: 1049 – 51.
2. Bassler D, Briel M, Montori VM et al. Stopping randomized trials early for benefit and estimation of treatment effects: systematic review and meta-regression analysis. JAMA 2010; 303: 1180 – 7.
3. Sun X, Briel M, Busse JW et al. Credibility of claims of subgroup effects in randomised control-led trials: systematic review. BMJ 2012; 344: e1553.
4. Guyatt GH, Norris SL, Schulman S et al. Metho-dology for the development of antithrombotic therapy and prevention of thrombosis guidelines: Antithrombotic Therapy and Prevention of Throm-bosis, 9th ed: American College of Chest Phys-icians Evidence-Based Clinical Practice Guide-lines. Chest 2012; 141 (suppl): 53S-70S.
Artikkelen ble e-publisert 13.11. 2012 i Annals of Internal Medicine (www.annals.org) som regnes som en av de «fem store» innen medi-sinsk publisering ved siden av New England Journal of Medicine, JAMA, BMJ og The Lancet
Per Olav Vandvik. Foto privat
