ÅRSRAPPORT 2013 HANDLINGSPROGRAM 2014

GRORUDDALSSATSINGEN PROGRAMOMRÅDE 3

BOLIG- BY-OG STEDSUTVIKLING 3

Regjeringen og byrådet i Oslo inngikk 11. januar 2007 en intensjonsavtale om et samarbeid om Groruddalen for tiårsperioden 2007–2016. Satsingen er tematisk bred og innordnet i �re programområder. Programområde 3 – Bolig-, by- og stedsutvikling er et av de �re programområdene i satsingen.

Dette dokumentet består av tre deler:1. Årsrapport for 20132. Handlingsprogram for 20143. Fordeling av midler i 2014

Årsrapporteringen for Programområde 3 er tematisk delt i Områdeløft og stedsutvikling og Områdeplanleing og byutvikling som følge av delingen av programområdet som fant sted i 2010. Handlingsprogrammet gir en kort redegjørelse for hvilke prosjekter og områder som det vil bli fokusert på i 2013. Del 3 handler om fordelingen av statlige og kommunale ekstraordinære midler til programområdet.

Programgruppe 3A består av representanter fra Oslo kommune ved Bydel Stovner, Bymiljøetaten, Kulturetaten, Plan- og bygningsetaten, Utdanningsetaten og Plankontoret for Groruddalen. Staten er representert ved Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og NAV. PG3A ble i 2013 ledet av bydelsdirektør for Bydel Stovner og Plankontoret for Groruddalen har sekretariatsfunksjonen. De øvrige bydelene har vært invitert og deltatt på programgruppemøtene.

Programgruppe 3B består av representanter for staten og Oslo kommune. Kommunen representeres ved Plan- og bygningsetaten, bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner, Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten, Byantikvaren, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Plankontoret for Groruddalen. Staten representeres ved Miljøverndepartementet, Jernbaneverket og Statens vegvesen Region øst.

FORORD

Oslo, mars 2014

2

3

Forord 2Innhold 3 Mål for Groruddalssatsingen 4Innledning 6

DEL 1 ÅRSRAPPORT 2013 81 MÅLOPPNÅELSE, RESULTATER OG FREMDRIFT 2013 I PROGRAMOMRÅDE 3 10 1.1 Måloppnåelse for programområdet 10 1.2 Resultater for satsingsperioden 2007–2013 i de avsluttede områdeløftene 10 1.3 Resultater fra de de nye områdeløftene i 2013 12 1.4 Bomiljøtilskudd, resultater 2013 13 1.5 PG3B, resultater 2013 13 1.6 Fremdrift på prosjektene i Programområde 3 2013 15 1.7 Årsaker til bærekraftige strukturer i avsluttede områdeløft 15 1.8 Årsaker til god fremdrift i områdeløftene i 2013 15 1.9 Utfordringer med hensyn til fremdrift i områdeløftene i 2013 162 ØKONOMIRAPPORTERING 2013 18 2.1 Regnskap 2013, Programområde 3 18 2.2 Finansiering 2013, Programområde 3 18 2.3 Områdeløft, regnskap og finansiering 2013 20 2.4 Større prosjekter i regi av etater, regnskap og finansiering 2013 203 DETALJERT ÅRSRAPPORTERING FOR PG3A OMRÅDELØFT OG STEDSUTVIKLING 22 3.1 Områdeløft på Furuset, Bydel Alna 22 3.2 Områdeløft på Haugenstua, Bydel Stovner 28 3.3 Områdeløft på Veitvet og Sletteløkka, Bydel Bjerke 33 3.4 Områdeløft på Romsås, Bydel Grorud 41 3.5 Områdeløft på Lindeberg, Bydel Alna 47 3.6 Områdeløft på Linderud/Økernbråten/Vollebekk, Bydel Bjerke 53 3.7 Områdeløft på Ammerud, Bydel Grorud 58 3.8 Områdeløft Stovner sentrum, Bydel Stovner 64 3.9 Bomiljøtilskudd 2013 724 DETALJERT ÅRSRAPPORTERING FOR PG3B OMRÅDEPLANLEGGING OG BYUTVIKLING 76 4.1 Groruddalen – foredling og ny byutvikling 76 4.2 Områder og temaer diskutert i programgruppen i 2013 76

DEL 2 HANDLINGSPROGRAM FOR 2014 801 HANDLINGSPROGRAM FOR PG3A 82 1.1 Områdeløft på Lindeberg, Bydel Alna 82 1.2 Områdeløft på Linderud/Økernbråten/Vollebekk, Bydel Bjerke 86 1.3 Områdeløft på Ammerud, Bydel Grorud 89 1.4 Områdeløft på Stovner sentrum, Bydel Stovner 92 1.5 Bomiljøtilskudd 2014 952 HANDLINGSPROGRAM FOR PG3B 96 2.1 Satsingsområder for programgruppens arbeid i 2014 96

DEL 3 FORDELING AV MIDLER FOR 2014 981 MIDLER TIL PROGRAMOMRÅDET 100OVERSIKTSKART OVER OMRÅDELØFTENE I GRORUDDALEN 102

Vedlegg 1: Mandat for programgruppe 3 104Vedlegg 2: Organisering av Groruddalssatsingen 107Vedlegg 3: Intensjonsavtale 108

INNHOLD

4

MÅL PROGRAMOMRÅDE 1 – Miljøvennlig transport i GroruddalenHovedmål:Målet er å styrke miljøvennlig person- og godstransport, oppnå bedre luftkvalitet og mindre støy, estetisk opprusting, universell utforming og tra�kksikkerhet. Programmet skal bidra til at Groruddalen inngår som en integrert del av et miljøvennlig transportsys-tem for Osloregionen.

Delmål:1 Miljøet og tra�kksikkerheten langs veinettet

skal bedres.2 Kollektivtransporttilbudet i Groruddalen

skal bli bedre, blant annet på tvers av dalen og tilgjengeligheten til stasjoner skal bedres.

3 Gang- og sykkelveinettet skal bli sammenhengende.

MÅL PROGRAMOMRÅDE 2 – Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljøHovedmål:Målet er å styrke Groruddalens blågrønne struktur og naturmangfold, gi bedre forhold for friluftsliv, fysisk aktivitet og idrett og bedre luftkvalitet. Kulturminner skal vernes og brukes og dalens historieforståelse skal styrkes.

Delmål:1 Det skal være en kvalitetsheving for

friluftsliv, naturmangfold og kulturminner langs Alna og mest mulig av elva og side-

bekkene skal åpnes fra Marka til �orden.2 Grønnstrukturen og turveier skal bli sammenhengende på tvers og langs av

dalen. Det skal utvikles attraktive møte- plasser i tilknytning til grønnstruktur og boligområder.

3 Kulturminner og kulturmiljøer skal sikres eller vernes og tas aktivt i bruk, blant annet som møtesteder.

4 Det skal legges bedre til rette for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.

MÅL FOR GRORUDDALSSATSINGEN

Langsiktig hovedmål Hovedmålet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting, bedre livs-kvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. Det utvikles et lokalt og inkluderende samarbeid med beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv, bydeler og o�entlige institusjoner. Groruddalens identitet og stolthet skal styrkes.

5

MÅL PROGRAMOMRÅDE 3 Bolig-, by- og stedsutvikling i Groruddalen Hovedmål: Målet er å styrke lokal stedsidentitet, e�ektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næ-ringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårs-utsatte områdene bør prioriteres særskilt.

Delmål:1 Utviklingsarbeidet skal gjennomføres med bred lokal deltakelse og inn�ytelse. Lokal

kompetanse og ledelsesressurser skal anvendes og styrkes.

2 Områdeplanlegging skal tilrettelegge for en helhetlig, fremtidsrettet byutvikling i bolig- og næringsområder, der lokalsentre og stasjonsnære områder styrkes. Det skal være høy standard på uteområder og

bygninger som oppgraderes.3 Lokal tilhørighet blant befolkningen skal

økes og omdømmet forbedres.4 Det skal utvikles gode sosiale og

inkluderende møteplasser i lokalmiljøet.5 Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal være

gode og oppleves som trygge.

MÅL PROGRAMOMRÅDE 4Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering Hovedmål:Målet er å bedre levekår, skole og oppvekst, kultur og nærmiljø og å styrke inkludering gjennom medvirkning, deltakelse og frivillig innsats. Gjennom å utvikle samarbeids-strukturer, kompetanse og nye metoder skal arbeidet bidra til å styrke bydeler og skole også etter at satsingen er over.

Delmål:1 Barn i førskolealder skal ha tilstrekkelige

norskferdigheter til å mestre skolestart og følge ordinær undervisning, og foreldres medvirkning skal styrkes.

2 Læringsresultater og gjennomstrømning på skolene i Groruddalen skal bedres til Oslo- gjennomsnittet. Samarbeidsmodeller mel-lom skole, bydel og hjem skal videreutvi-kles.

3 Sysselsettingsgraden i Groruddalen skal økes. Den relative økningen skal være høyere enn økningen i Oslo som helhet.

4 Helsetilstanden blant befolkningen i Groruddalen skal bedres.

5 Ungdomstilbudene i Groruddalen skal utvikles som attraktive og inkluderende møteplasser. Ungdom skal kunne delta i positive aktiviteter og gis mulighet for

voksenkontakt.6 Opprettholde og utvikle et variert og

inkluderende kultur- og foreningsliv med bred deltakelse fra alle befolkningsgrupper i Groruddalen. Frivilligheten skal gis gode rammer og utviklingsmuligheter.

6

Det er gjennom Groruddalssatsingen etablert et samarbeid mellom staten og Oslo kommune i perio-den 2007–2016 for å forbedre miljø- og leveforhold i Groruddalen. Hovedmålet for satsingen er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. For å sortere innsatsene innenfor ulike sektorer er det opprettet �re programområder.

Programområde 3 dekker Bolig-, by- og stedsutvikling og har som hovedmål å styrke lokal stedsidentitet, e�ektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder, attraktive boområder med godt fungerende uteområder samt god standard på boliger og bygninger. De mest levekårsutsatte områdene prio-riteres særskilt.

Programområde 3 ble i 2010 delt i to programgrupper:

• Områdeløft og stedsutvikling (PG3A)• Områdeplanlegging og byutvikling (PG3B)

Områdeløft og stedsutvikling (PG3A)I PG3A arbeides det med utgangpunkt i to ulike strategier; Områdeløft og Bomiljøtilskudd. Strategiene innebærer ulik arbeidsmetodikk og ulike virkemidler.

OmrådeløftOmrådeløft er en omfattende strategi med tiltak rettet mot geogra�sk avgrensede områder med særskilte levekårsutfordringer. Det er en helhetlig satsing som omfatter både fysiske, sosiale, kulturelle og miljø-messige tiltak, og den har et tverrsektorielt perspek-tiv. Dette gjør at det som skjer i områdeløftene henger sammen med mål og tiltak i de andre programområ-dene. Begrunnelsen for å ta i bruk metoden og spisse innsatsen i et områdeløft er at levekårsforskjellene innad i Groruddalen er langt større enn mellom Groruddalen og Oslo for øvrig. Områder som er valgt

ut til områdeløft har en befolkning som skårer lavt på levekårsindikatorer som utdannelse, helse, inn-tekt, grad av trangboddhet og tilknytning til arbeids-markedet. Dette gjelder både i sammenligning med gjennomsnittet for Groruddalen og med Oslo som helhet. Videre endres befolkningssammensetningen raskere i disse områdene enn gjennomsnittet for Oslo. Dette gir nye utfordringer i forhold til sosiale bånd og strukturer som oppløses. Andelen som er plaget av tra�kkstøy er også høyere enn bygjennomsnittet i �ere av områdene.

Bomiljøtilskudd Bomiljøtilskudd er en strategi for å utvikle gode boli-ger og godt bomiljø i Groruddalen. Boligselskaper, velforeninger, frivillige organisasjoner og andre aktø-rer som ønsker å bidra til målsetningen, kan søke om tilskudd. Bomiljøtilskuddet er forbeholdt fysiske og sosiale tiltak som støtter opp om det som skjer innen-for de utvalgte områdeløftene i Groruddalen. Det gis bomiljøtilskudd på inntil 50 prosent av kostnadene, og tilskuddsordningen forvaltes av Husbanken.

Både fysiske og sosiale tiltakTiltakene i områdeløftene kan i hovedsak beskrives som fysiske eller sosiale. Fysiske prosjekter kan for eksempel være opprusting eller etablering av parker, aktivitetspunkter eller andre møteplasser. Sosiale prosjekter kan dreie seg om å styrke sosiale nettverk og skape gode medvirkningsprosesser med hensyn til planlegging av prosjekter og videre stedsutvikling. Det satses også på å øke den frivillige deltakelsen og å styrke strukturene som opprettholder den. Dette gjøres blant annet gjennom å styrke lokale ledelses-ressurser. Frivillige organisasjoner og boligselskaper får opplæringstilbud og er med på å gjennomføre aktiviteter og arrangementer som krever samarbeid og binder folk sammen. Dette bidrar også til å skape kontakt mellom ulike beboergrupper.

INNLEDNING

7

Fire områdeløft er avsluttetDe �re bydelene startet hvert sitt områdeløft i 2007 som ble avsluttet ved utgangen av 2013: Furuset i Bydel Alna, Veitvet og Sletteløkka i Bydel Bjerke, Romsås i Bydel Grorud og Haugenstua i Bydel Stovner. De �este prosjektene innenfor disse områdeløftene er ferdigstilt og mange av dem inngår nå i ordinær drift i bydeler, etater eller frivillige strukturer. Noen av pro-sjektene fra 2013 er imidlertid forsinket, og bydelene vil fortsette arbeidet med disse prosjektene i 2014 med gjenstående midler fra Groruddalssatsingen. Alle �re bydeler har levert korte sluttrapporter om sine erfaringer med områdeløftarbeidet, basert på de avsluttede løftene. Denne rapporteringen fungerer som grunnlagsmateriale sammen med ordinære års-rapporteringer fra bydelene.

Fire områdeløft fortsetterI 2011 ble det startet opp nye områdeløft i alle de �re bydelene som etter planen skal vare ut 2016. De nye områdene er Lindeberg i Bydel Alna, Linderud/Økernbråten/Vollebekk i Bydel Bjerke, Ammerud i Bydel Grorud og Stovner sentrum i Bydel Stovner. I 2014 vil det satses enda mer på bomiljøprosjekter, møteplasser mellom bydel og beboere, deltakelse fra beboere i form av medvirkning og styrking av frivillig aktivitet og frivillige strukturer.

Områdeplanlegging og byutvikling (PG3B)PG3B skiller seg fra de øvrige programområdene ved at det er et samarbeidsforum som ikke har midler fra satsingen til egne tiltak. Mandatet til programgrup-pen er å bringe de store byutviklingsprosjektene inn i satsingen gjennom å være en arena for gjensidig informasjon og drøfting. Her møtes bydeler, etater, departementer og direktorater på tvers av sektorer. Målet er at kommunal byutvikling og statlig infra-struktur skal ses i sammenheng.

8

ÅRSRAPPORT 2013

DEL 1

9

Fra parsellhagene på Haugenstua.

Foto Foto Svein Erik Dahl.

10

1.1 Måloppnåelse for programområdetProsjektene i Programområde 3 har i 2013 bidratt til å oppfylle hovedmålet og alle delmålene for program-området. Tabellen under viser antall prosjekter og hvilke delmål prosjektene har bidratt til å nå. Siden PG3B ikke har egne tiltak er tabellen begrenset til tiltak i PG3A. Oversikt over målstruktur for program-området �nnes på side 5.

Det kommer fram at strategien Områdeløft hadde høyest antall prosjekter innenfor Delmål 1, som handler om bred lokal deltakelse/inn�ytelse og styrking av lokal kompetanse. Under strategien Bomiljøtilskudd var det �est prosjekter innenfor Delmål 5, som dreier seg om å bedre oppvekst- og nærmiljøer. Generelt har arbeidet i programgrup-pen 3B bidratt inn mot Delmål 2, som dreier seg om å tilrettelegge for en fremtidsrettet byutvikling der lokalsentre og stasjonsnære områder skal styrkes. Delmål 3 som handler om lokal stedsidentitet og forbedret omdømme, hadde færrest prosjekter. Det vurderes likevel at mange prosjekter har bidratt til å oppnå dette målet parallelt med andre delmål.

Koblinger til andre programområder Programområde 3 har vært koblet opp mot alle de andre programområdene i satsingen. Et eksempel på dette er PG3s del�nansiering av parker som lig-ger innenfor arbeidsområdet til Programområde 2. Programområde 2 omhandler grønnstruktur, idrett og kulturmiljø. Andre eksempler er prosjekter som bidrar til økt sysselsetting og bedre helse i samarbeid med Programområde 4, som har fokus på levekår. Programområde 1, som omhandler miljøvennlig transport, har jobbet for miljøprioritert gjennomkjø-ring i Veitvetveien (Bydel Bjerke). Realiseringen er en viktig ingrediens i områdeløftets planer for Veitvet og Sletteløkka.

1.2 Resultater for satsingsperioden 2007–2013 i de avsluttede områdeløfteneDen første generasjonen av områdeløft på Furuset, Veitvet og Sletteløkka, Romsås og Haugenstua ble avsluttet i 2013. Hovedkonklusjonen fra bydelene er at områdene de har jobbet med er styrket gjennom positive sosiale og fysiske endringer i lokalmiljøene. Bydel Alna peker allikevel på at mange av de samme utfordringene de hadde ved oppstart består, og bydel Stovner at man ikke vet nok om konkrete e�ekter av satsingen før det er foretatt nærmere undersøkelser.

Uteområder og byutvikling Bydelene mener at både fysiske og sosiale tiltak har vært viktige i områdeløftene. Fysiske tiltak har gitt synlige resultater for beboerne og har hatt en posi-tiv innvirkning på trygghet og trivsel i nærmiljøet. Dette har vært viktig for at beboerne kunne ha tillit til bydelene og tro på forandring. Flere bydeler nevner også at de fysiske endringene bidrar til et bedret omdømme. Eksempler fra de avsluttede løftene er Verdensparken i Bydel Alna, Svarttjern i Bydel Grorud og Rommensletta skulpturpark og Haugenstua torg i Bydel Stovner. Plan- og bygningsetaten har i sam-arbeid med bydelene laget områdeplaner for Furuset,

1 MÅLOPPNÅELSE, RESULTATER OG FREMDRIFT 2013 I PROGRAMOMRÅDE 3

DEL 1

DEL

MÅ

L

STR

ATEG

IEN

OMRÅDELØFT

STR

ATEG

IEN

BOMILJØTILSKUDD

AN

TALL

PRO

SJEK

TER

Delmål 1 31 4 35

Delmål 2 17 0 17

Delmål 3 10 0 10

Delmål 4 16 5 21

Delmål 5 18 32 50

Hovedmålsetning PG3 1 0 1

Antall prosjekter 93 41 134

TABELL 1: MÅLOPPNÅELSE FOR PROGRAMOMRÅDE 3

11

Verdenshuset Haugenstua. Foto: Knut Steinfeld.

Veitvet og Sletteløkka og Haugenstua som er viktige for den framtidige stedsutviklingen etter at satsingen er over.

Inkluderende møteplasserAlle bydelene trekker fram at en form for møteplass mellom beboere og ansatte i bydel/områdeløft har vært viktig. Dette har gjort at de ansatte i bydelene har kommet i kontakt med beboere og lokale frivil-lige organisasjoner. Man har lånt ut lokaler til møter og aktiviteter, avholdt kompetansehevende kurs og holdt lokalet åpent slik at beboere kan stikke innom for å slå av en prat eller komme med forslag. Dette har bidratt til å skape en lavere terskel for å medvirke da man kan si sin mening i en uformell sammen-heng. Enkeltpersoner og organisasjoner har videre fått økt kompetanse til å starte og drive organisasjo-ner, gjennomføre aktiviteter og utføre arrangemen-ter. Møteplassfunksjonen skal videreføres gjennom bydelenes �erbrukshus som ofte er tilknyttet en frivillighetssentral. Dette vil bidra til et levende lokal-samfunn også etter områdeløftperioden. Bibliotekene på Romsås og Furuset har også utviklet seg til viktige sosiale møteplasser og har økt besøkstallet betraktelig etter oppussing eller utvidet åpningstid.

Samarbeid på tvers av organisasjonerGjennom ulike arrangementer der enkeltpersoner og organisasjoner er trukket inn, har områdeløftene lagt til rette for økt samarbeid mellom forskjellige frivil-lige organisasjoner og beboergrupper. På Romsås i Bydel Grorud og Veitvet i Bydel Bjerke har man utvi-klet frivillige strukturer for dette samarbeidet gjen-nom framveksten av paraplyorganisasjonene Romsås Vel og Veitvet og Sletteløkka kulturforum. Disse orga-nisasjonene drives videre av frivillige krefter og er viktige bidragsytere inn mot fellesarrangementer.

Satsing på barn og ungeÅ bygge ledelseskompetanse hos ungdom gjennom praktiske oppgaver og teoretisk opplæring har vært viktig i �ere av de avsluttede områdeløftene, eksem-pelvis gjennom prosjektene Alnaskolen i Bydel Alna og Romsåspilotene i Bydel Grorud. I områdeløftene på Romsås og på Veitvet og Sletteløkka har de brukt midler til å etablere utlånssentraler av vinteraktivi-tetsutstyr til barn og unge. De har også samarbeidet

med idrettsforeninger, blant annet i forbindelse med aktiviteter rundt frisklivssentralen og utlån av gymsal i Bydel Grorud, og gjennom kursing og arrangementer i Bydel Bjerke.

BomiljøprosjekterFor å bedre bomiljøet har områdeløftet på Furuset holdt Bo sammen-kurs for nærmere 1000 deltakere i borettslagene og i Furuset Vel. Der borettslagsleder var kursholder og styret var engasjert, ble det best resultater i form av engasjement, fellesaktiviteter, nettverksbygging og fysiske opprustinger. I område-løftet på Veitvet og Sletteløkka er styremedlemmer blitt kurset i styrearbeid. Beboere i alle områdeløfte-nes bomiljøprosjekter har fått rustet opp lekeplasser, ballbaner og møteplasser gjennom bomiljøtilskudd og egen�nansiering. På Furuset ble det dannet en para-plyorganisasjon for boligselskaper som vil fortsette arbeidet med å videreutvikle gode bomiljøer og være sentral i bydelens medvirkningsprosesser for fram-tidig stedsutvikling. Boligselskapene på Veitvet og Sletteløkka vil fortsette samarbeidet selv om det ikke har fått noen formell struktur.

Utviklingen av et godt tverrsektorielt samarbeid trek-kes også fram av de avsluttede områdeløftene som et viktig resultat av satsingen. Dette er nærmere beskre-vet under Årsaker til bærekraftige strukturer i avslut-tede områdeløft.

12

Delmål 2: En helhetlig og fremtidsrettet byutviklingPlan- og bygningsetaten samarbeidet i 2013 med områdeløftet Stovner sentrum om et planprogram for området for å tilrettelegge for en helhetlig og frem-tidsrettet byutvikling. Det ble i forbindelse med dette utarbeidet en mulighetsskisse for Stovner sentrums-område. I Bydel Bjerke har de jobbet med en vei-ledende plan for o�entlige rom på Vollebekk.

Delmål 3: Omdømme og lokal tilhørighetMed mål om å skape et bedre omdømme og økt stedstilhørighet ble det jobbet med å informere om resultater og tiltak i alle de nye områdeløftene. Dette skjedde ved bruk av nettsider, Facebook, brosjyrer, arrangementer og medier. Byantikvarens historiske analyse av området Linderud/Økernbråten/Vollebekk ble ferdigstilt og utstilt på områdekontoret på kjøpe-senteret. Det ble for øvrig gjennomført omfattende målinger med fokus på omdømme, stedsbruk og kommunikasjon i områdeløftene Stovner sentrum og Ammerud. Disse kan senere gjentas for å evaluere e�ekten av områdeløftinnsatsen.

Flere bydeler har tatt grep for å skape en lavere terskel for medvirkning og dialog med beboerne gjennom Infopunktet Stovner, Lindeberglokalet og Områdekontoret på Linderud senter.

Åpning av Lindeberglokalet Foto: Marianne Gjørv.

1.3 Resultater fra de nye områdeløftene i 2013 Områdeløftene på Lindeberg, Linderud/Økernbråten/Vollebekk, Ammerud og Stovner sentrum ble startet opp i 2011 og skal avsluttes i 2016. Resultatene er her sortert etter delmålene for Programområdet 3.

Delmål 1: Bred lokal deltakelse og inn�ytelseI de nye områdeløftene ble det i 2013 gjennomført ulike medvirkningsprosesser relatert til bomiljøpro-sjekter, fysiske prosjekter og planarbeid for å sikre bred lokal deltakelse og inn�ytelse. For eksempel i Bydel Stovner lot man beboerne medvirke i for-bindelse med utarbeiding av byutviklingsplaner, utvidelse av Stovner senter og etableringen av den nye bydelsparken Linjeparken. I områdeløftet i Bydel Bjerke ble det holdt en ungdomskonferanse på Linderud skole hvor ungdommene �kk være med på å forme områdeløftplanene. Flere bydeler har tatt grep for å skape en lavere terskel for medvirkning og dialog med beboerne. Eksempler er opprettelsen av et informasjonspunkt på kjøpesenteret på Stovner, opprettelsen av et eget områdeløftlokale i Lindeberg sentrum og et områdekontor inne på kjøpesenteret på Linderud.

Delmål 1: Lokal kompetanse og ledelsesressurserI 2013 var det også �ere tiltak som bidro til å bygge lokal kompetanse og ledelsesressurser. Områdeløftet Stovner sentrum inngikk for eksempel et samarbeid med et lokalt idrettslag om organisasjonsutvikling. I tillegg �kk bydelen utarbeidet nye og bedre metoder for norskopplæring som brukes i norskkurs for by-delens ansatte. Prosjektet ble ferdigstilt og viderefø-res gjennom Bydel Stovners linjeorganisasjon. I Bydel Grorud ble det arrangert egne medvirkningskonfe-ranser for ungdom for å stimulere dem til å engasjere seg i utviklingen av lokalmiljøet. Det ble også tilbudt ulike kurs og jobboppdrag til ungdommer gjennom prosjektet Campus Grorud.

13

og belysning. På Lindeberg ble det gjennomført et midlertidig lyskunstprosjekt i nærheten av alpinan-legget Jerikobakken samt etablert permanent belys-ning på en mørk gangvei. I områdeløftet Linderud/Økernbråten/Vollebekk ble det etablert en midlertidig skateboardrampe ved en idrettsbane på Linderud.

1.4 Bomiljøtilskudd, resultater 2013Prosjektene som �kk bomiljøtilskudd bidro hoved-sakelig til å oppnå delmål 2 som handler om å skape gode og trygge bo- og oppvekstområder. Det ble i 2013 etablert og oppgradert utearealer, lekeplas-ser, fellesrom og sittegrupper. Det ble også satt opp belysning i �ere boarealer. Det ble samarbeidet med boligbyggelagene OBOS og Usbl om bomiljøutviklin-gen i Groruddalen.

1.5 PG3B, resultater 2013Programgruppens arbeid bidro spesielt til å oppnå delmål 2 om å tilrettelegge for en fremtidsrettet byutvikling der lokalsentre og stasjonsnære områder skal styrkes. Programgruppen gjennomførte i 2013 fem møter. I møtene ble det spesielt fokusert på plan-arbeid i områdeløftene, transformasjonsområder som Breivoll/Alnabru, Kjelsrud og Rommen, overordnede planer og store infrastrukturprosjekter. Utfyllende informasjon om dette �nnes i årsrapport på side 76.

Delmål 4: Inkluderende møteplasserFor å utvikle sosiale og inkluderende møteplasser ble det i 2013 bidratt inn mot fellesarrangementer i �ere områdeløft. Eksempler på slike arrangementer var festival på Lindeberg, skøytearrangement og sykkel-arrangement på Linderud, sankthansarrangement ved Isdammen i Bydel Bjerke og barne- og ungdomsfesti-val på Ammerud. På Lindeberg skole ble det etablert et månedlig tilbud for barnefamilier som blir kalt Lindeberglørdag. Dette arrangeres av foreldrerådets arbeidsutvalg, frivillige organisasjoner og ildsjeler. Det ble også samarbeidet med lokalt næringsliv om markedsdager og julegrantenning på Lindeberg kjøpesenter. I områdeløftet Stovner sentrum ble det bidratt med midler til å pusse opp biblioteket. To ung-domskonsulenter fra bydelen �yttet inn i bibliotekets lokaler, og det ble åpnet en ungdomsavdeling med et nytt ungdomstilbud. Arbeidet med møteplasser mel-lom bydelsansatte og beboere er allerede nevnt under Delmål 1, men er også viktig under Delmål 4.

Delmål 5: Gode oppvekst- og nærmiljøerDet ble i 2013 arbeidet med å skape gode og trygge bo- og oppvekstområder på �ere måter. Alle de nye områdeløftene jobbet opp mot bomiljøer med sær-skilte levekårsutfordringer. Tett samarbeid med styrer i sameier og borettslag var en viktig del av arbeidet. Det ble også utført ulike typer kartleggingsarbeid. I områdeløftet Lindeberg ble det satset spesielt på bomiljøet i Lindeberglia hvor det ble satt i gang opprusting av en ballbane og satt opp nye avfallsan-legg. Det ble også gjennomført dugnader, blant annet for å pusse opp felleslokalet som ble holdt åpent for barn og unge i høstferien. Dette førte til �ere for-eldrestyrte initiativ i lokalet. Det ble også innledet et samarbeid med fritidsklubben på Lindeberg for å inkludere �ere barn fra området. I satsingsområ-det på Linderud i Bydel Bjerke ble det etablert en bomiljøgruppe for å engasjere beboere til å ta ansvar i utviklingen av det sosiale og fysiske bomiljøet. På Ammerud i Bydel Grorud har de fortsatt arbeidet med barne- og ungdomskomiteer i borettslagene, og i 2013 kom også en ordning med kveldsravner i boområ-dene godt i gang. I områdeløftene Stovner sentrum, Lindeberg og Ammerud ble �ere belysningsprosjekter gjennomført for å skape tryggere nærområder. På Ammerud ble en tidligere nedslitt og utrygg under-gang under Trondheimsveien ferdigstilt med am�

Hinderløype Stig Skole. Foto: Bydel Stovner.

14

1.6 Fremdrift på prosjektene i Program-område 3 2013I Programområde 3 ble det jobbet med totalt 134 prosjekter i 2013, hvorav 73 var av fysisk art og 61 av sosial art. Tre av disse prosjektene ble avviklet. Av 134 prosjekter ble 66 ferdigstilt, hvorav 42 var av fysisk art og 24 av sosial art. 33 av de ferdigstilte prosjektene lå under strategien Bomiljøtilskudd og 33 lå under strate-gien Områdeløft. 22 prosjekter ble forsinket. I tabellen over vises antall prosjekter ut fra type og status. Alle prosjektene tilhører Programgruppe 3A.

1.7 Årsaker til bærekraftige strukturer i avsluttede områdeløft

Samarbeid med lokale aktørerDet er �ere fellesnevnere i bydelens sluttrapporter på de avsluttede områdeløftene med hensyn til bære-kraft. Gjennom samarbeid med lokale aktører og god dialog med beboere er det blitt etablert verdifulle kontakter som har gjort det lettere å koble tiltakene på en bærekraftig struktur i lokalmiljøet. Dette gjør det enklere å videreføre tiltak etter endt satsing.

Integrasjon i bydelens tjenesterBydelene rapporterer også at det å utvikle prosjekter i tett dialog med bydelens ordinære tjenester gjør det lettere å videreføre dem i bydelens linjeorganisasjon. Eksempler på slike prosjekter �nnes i alle områdeløf-tene hvor det er etablert eller skal etableres �erbruks-hus som også fungerer som en møteplass mellom bydel og beboere. Målet er å videreføre arbeidet

med å låne ut lokaler til forskjellige organisasjoner, følge opp organisasjonene og samarbeide med dem om samlende arrangementer i området. Bydelene påpeker også at det å bruke egne ressurser og bygge kompetanse i bydelsadministrasjonen er viktig for at kunnskapen skal forbli i området etter endt satsing.

Samlokalisering av tjenesterI noen av de avsluttede områdeløftene gir samloka-lisering av tjenester muligheten for videreføring av prosjekter. Strategien gjør at ulike tjenestetilbud kan benytte seg av hverandres ressurser, både lokaler og personale, som gjør videreføringen av prosjektet mindre kostnadskrevende. Det gir samtidig et bredere og bedre tilbud til brukerne av tjenestene. Dette er en viktig strategi for kommende etablering av �er-brukshusene i områdeløftene på Furuset og Veitvet og Sletteløkka.

Forankring i etaterAt prosjektene blir forankret i riktig etat på et tid-lig tidspunkt øker sannsynligheten for videre drift. Bydelene rapporterer i tillegg at det har vært verdifullt å komme tidligere inn i etatenes prosjekter fordi de på denne måten kan være med og påvirke retningen i prosjektene. Etatene har beskrevet bydelenes rolle og deres lokalkunnskap som viktig for gode resultater i etatene. De mener spesielt at bydelenes muligheter til å skape gode medvirkningsprosesser og deres nær-kontakt med befolkningen har vært avgjørende for prosjekters tre�sikkerhet i forhold til beboernes behov, noe som har bidratt til økt bruk og eierforhold.

StedsanalyserAlle de avsluttede områdeløftene utførte en form for stedsanalyse i forkant eller i begynnelsen av løftet. Bydel Alna anbefaler en stedsanalyse på rodenivå med et helhetsblikk. Dette sikrer informasjon om ulikheter innad i området. I tillegg har �ere utført nullpunkt-målinger, befolkningsundersøkelser eller levekårs-undersøkelser. Bydelene rapporterer at dette øker tre�sikkerheten og dermed bærekraften i tiltakene.

1.8 Årsaker til god fremdrift i område-løftene i 2013Samarbeidet mellom bydeler og etater beskrives som viktig for god fremdrift i områdeløftarbeidet, og bydelene hadde gode erfaringer med dette samar-

FYSI

SKE

PRO

SJEK

TER

UN

DER

GJE

NN

OM

FØR

ING

SOSI

ALE

PRO

SJEK

TER

I D

RIF

T

AN

TALL

FER

DIG

STIL

TE

FYSI

SKE

PRO

SJEK

TER

AN

TALL

FER

DIG

STIL

TE

SOSI

ALE

PRO

SJEK

TER

AN

TALL

VID

EREF

ØRT

SO

M

DEL

AV

AN

NET

PRO

SJEK

T

FOR

SIN

KED

E PR

OSJ

EKTE

R

AN

TALL

AVV

IKLE

DE

PRO

SJEK

TER

TOTA

LT

Strategien Områdeløft 12 21 12 21 2 22 3 93Strategien Bomiljøtilskudd 7 1 30 3 41Totalt antall prosjekter 19 22 42 24 2 22 3 134

15

TABELL 2: FREMDRIFT PÅ PROSJEKTENE I PG3A 2013

16

beidet også i 2013. Dette gjelder både de avsluttede og de nye områdeløftene. Ved at prosjektene ble forankret i faglig riktig etat, gikk prosessene raskere og smidigere. Bydelene påpekte også at det å ha utarbeidet en form for analysegrunnlag i forkant eller i begynnelsen av områdeløftet var viktig for fremdrif-ten fordi tiltakenes tre�sikkerhet økte. I tillegg var en god forankring i befolkningen viktig for fremdriften i året som gikk. Det ble i områdeløftene arrangert åpne møter, formelle medvirkningsprosesser og det ble opprettet mer uformell kontakt med beboere gjen-nom områdeløftkontorer. På denne måten har man kommet tidlig i kontakt med aktuelle, lokale samar-beidspartnere. Bydelenes økte nærvær i lokalmiljøene og deres gjennomføring av prosjekter har økt tilliten til bydelen. Områdeløftets informasjonsarbeid bidro også til dette.

1.9 Utfordringer med hensyn til fremdrift i områdeløftene i 2013Erfaringene med samarbeid mellom etater og bydeler har som rapportert over i all hovedsak vært positive i områdeløftarbeidet, men det har vært noen min-dre utfordringer med hensyn til kapasitet i 2013. Ett delprosjekt i områdeløftet Linderud/Økernbråten/Vollebekk ble forskjøvet fra høsten 2013 til våren 2014 på grunn av for lite kapasitet i Bymiljøetaten. Områdeløftene Linderud/Økernbråten/Vollebekk og Stovner sentrum rapporterer at det har vært en utfordring å få på plass et samarbeid mellom boretts-lag og sameier. Dette førte til noe forsinket fremdrift og enkelte justeringer av kursen på bomiljøprosjekter i 2013. I områdeløftet Veitvet og Sletteløkka har man fått til jevnlige møter mellom borettslag og sameier, men ikke et formelt samarbeidsorgan.

Avgjørelser som ligger utenfor områdeløftets ansvars-område førte til forsinkelser i enkelte prosjekter. Det gjelder blant annet på Romsås der Eiendoms- og byfornyelsesetaten ikke ble ferdig med å utarbeide prospektet som skal være grunnlag for å lyse ut kom-munens seksjoner som et OPS-prosjekt. På Veitvet ble sentereier forsinket med ombyggingen av lokalene som skal brukes til �erbrukshuset med møteplass-funksjon mellom bydel og beboere.

Enkelte prosjekter har også hatt fremdriftsutfor-dringer på grunn av prosjektets kompleksitet, for eksempel der det er involvering av �ere kommunale sektorer og andre aktører. Dette gjelder blant annet etableringen av nytt motorsenter og skatehall på Haugenstua og Bydel Alnas tiltak for å påvirke gjen-nomføringen av reguleringsplanen for klimae�ektiv boligbygging og fortetting på Furuset. Antallet invol-verte aktører gjør det krevende å samarbeide om å �nne løsninger.

Utfordringer med hensyn til videreføring/bærekraftI de avsluttede områdeløftene rapporteres det at det har vært vanskelig å �nne en varig driftsmodell for de kompetansebyggende prosjektene Veitvetakademiet og Alnaskolen dersom det ikke skal driftes av det o�entlige. I �ere av de avsluttende områdeløftene er det også en utfordring å få realisert områdeplaner som er blitt utarbeidet. Spesielt er Furuset opptatt av dette og har satt i gang et tidkrevende arbeid for å prøve å påvirke prosessen.

Delmål 1 35

Delmål 2 17

Delmål 3 10

Delmål 4 21

Delmål 5 50

Hovedmålsetning PG3 1

PRIMÆRT DELMÅL

Antall prosjekter

134

17

Haugenstua kafe i Verdenshuset.Foto: Bydel Stovner.

Haugenstua Kafe i Verdenshuset.

Foto: Bydel Stovner.

18

2.1 Regnskap 2013, Programområde 3Programområde 3 hadde et totalt budsjett i 2013 på 66,4 mill. kr. Av dette ble 48,5 mill. kr regnskapsført ved årsrapporteringen i 2013, noe som utgjør 73 prosent av budsjettet. Beløpene inkluderer tilskuddsordningene Bomiljøtilskudd, Rammetilskudd og Tilskudd til større prosjekter. De to sistnevnte tilskuddsordningene er til-knyttet strategien Områdeløft. Det overføres 18 mill. kr til 2014. Av dette er 10,3 mill. kr bundne midler.

Det regnskapsførte beløpet i 2013 inkluderer bevilget Bomiljøtilskudd på 6,1 mill. kr og bevilget tilskudd til det større prosjektet Verdensparken i PG2 på 4 mill. kr selv om midlene ikke ble brukt opp. Grunnen er at borettslag og sameier ikke får utbetalt bomiljø- tilskudd før midlene er brukt og rapportert til Husbanken. Verdensparken rapporteres i sin helhet i PG2, og tilskuddet vises under annen �nansiering i økonomitabellen der.

Årsaker til mindreforbruk i 2013Noen av årsakene til mindreforbruket er forsinkelser i enkelte prosjekter grunnet økt prosjektomfang eller for lite kapasitet. En del midler er også bundet opp til ferdigstilling av påbegynte prosjekter og sluttfak-turaer som skal komme. Noen prosjekter ble heller ikke igangsatt. Prosjektene med størst andel overførte midler i 2013 blir forklart her.

I det større prosjektet Veitvet kultur- og nærmiljø-senter i Bydel Bjerke er det et mindreforbruk på 6,4 mill. kr fordi sentereier ligger etter i framdriften med ombyggingen av kjøpesenterets lokaler. I områdeløf-tet på Romsås utgjør mindreforbruket 0,6 mill. kr og kan forklares ut fra bydelens manglende kapasitet til gjennomføring av en omdømmeundersøkelse. I prosjektet Verdenshuset Haugenstua gjenstår det 0,6 mill. kr grunnet forsinkelser rundt ferdigstillingen av ombyggingen. I prosjektet Klimavennlig boligbying og fortetting i områdeløftet på Furuset er det 0,7 mill. kr i gjenstående midler på grunn av stort prosjekt-omfang og for liten kapasitet i bydel og hos andre

aktører. I arbeidet med Ammerudhellinga 47 i område-løftet Ammerud er det et mindreforbruk på 0,5 mill. kr, hovedsakelig på grunn av forsinket etablering av uteområdet. I prosjektet Bomiljøtiltak i utsatte områ-der i områdeløftet på Lindeberg gjenstår 0,5 mill. kr til sluttfakturaer og ferdigstilling av tiltak som ble påbegynt i 2013.

Det er også noen prosjekter i regi av etater som ble �nansiert med Tilskudd til større prosjekter som har et høyt mindreforbruk. Veitvet nærmiljøanlegg, et plan-lagt aktivitetspunkt langs Grønn åre i områdeløftet Veitvet og Sletteløkka, har 2,8 mill. kr i gjenstående midler fordi Bymiljøetaten ikke hadde tilstrekkelig kapasitet til å igangsette bygging høsten 2013. I et kunstprosjekt tilknyttet Rommensletta skulpturpark i bydel Stovner er det et mindreforbruk på 0,68 mill. kr hos Kulturetaten. Dette er fordi prosessen er planlagt over to år. I opprustingsarbeidet av ungdomsklubbens lokaler og uteområde ved Trosterud senter i bydel Alna er det 1,7 mill. kr i gjenstående midler fordi sentereier er forsinket i arbeidet.

2.2 Finansiering 2013, Programområde 3Til Programområde 3 ble ekstraordinære statlige midler i 2013 tildelt gjennom Kommunal- og regional-departementet og forvaltet av Husbanken region øst. Tildelingen var på 40 mill. kr, hvorav 28,5 mill. kr ble tildelt som Rammetilskudd til Områdeløft, 5,4 mill. kr ble bevilget som Tilskudd til større prosjekter og 6,1 mill. kr ble bevilget i Bomiljøtilskudd.

Statlige Tilskudd til større prosjekter gikk til realise-ring av Verdensparken (2. etappe), Kunstprosjektet i Rommensletta skulpturpark, am� og belysning i Katedralen tilknyttet Grorudparken og Veitvet nær-miljøanle (Grønn åre). I tillegg �kk bydelene Tilskudd til større prosjekter som inngår i deres områdeløftrap-portering. Dette gjelder 4 mill. kr til Veitvet kultur- og nærmiljøsenter, 1,36 mill. kr til Opprusting av uteom-råder i Lindeberglia og 0,5 mill. kr til ombygging av kafé og servicepunkt på Verdenshuset Haugenstua.

2 ØKONOMIRAPPORTERING 2013

1919

1 Områdeløftenes overførte midler fra 2012 er 386 945 kr lavere enn oppgitt i årsrapporten for 2012. Grunnen til dette er forklart i fotnotene til Oversiktstabell over økonomi for områdeløftene under.

2 Statlig buffer 2013 ble tildelt Bydel Bjerke for etablering av Veitvet kultur- og nærmiljøsenter. Dette er opprinnelig en rest av statlige GDS-midler fra 2010. Ved årsrapportering 2012 sto summen oppført som 265 168 kr. Overførte midler blir rundet av til nærmeste tusen.

3 Dette er ikke GDS-midler, men restmidler på et av Plankontor for Groruddalens prosjektnummer. Midlene ble tildelt Bydel Bjerke for etablering av Veitvet kultur- og nærmiljøsenter.

4 I tillegg til områdeløftenes Rammetilskudd inkluderer denne summen også Tilskudd til større prosjekter som bydelene har prosjektansvar for. Dette gjelder 4 mill. kr til Veitvet kultur- og nærmiljøsenter, 1,36 mill. kr til Opprusting av uteområder i Lindeberglia og 0,5 mill. kr til ombygging av kafé og servicepunkt på Verdenshuset Haugenstua.

5 I tillegg til de nye områdeløftenes rammetilskudd inkluderer denne summen også tilskudd på 1,6 mill. kr til realisering av det større prosjektet Veitvet kultur- og nærmiljøsenter i Bydel Bjerke.

6 Overførte midler til 2014 i områdeløftene er høyere enn budsjett og regnskap tilsier blant annet fordi bydelene har dekket opp merforbruk på noen prosjekter. Se detaljer i Oversiktstabell over økonomi for områdeløftene under.

7 Bundet i kontrakter rundt gjennomføring av prosjekter. Se detaljer i oversiktstabellene tilknyttet hvert områdeløft i kapittel 3.

8 Annen finansiering er 500 000 kr fra områdeløftet Ammerud til belysning i Katedralen (PG4) og 1,75 mill. kr fra Bymiljøetaten og 0,6 mill. kr i Spillemidler til punkt 1 i Grønn åre.

9 4 mill. kr til etappe 2 av Verdensparken er regnskapsført i PG3A for å synliggjøre at midlene er overført PG2 og vil rapporteres på der.

10 Summen på 97 kr av statlige midler som ikke ble tildelt i 2013 vil ikke bli overført til neste år, da de ubrukte midlene går tilbake til staten.

STRA

TEG

I

OVE

RFØ

RTE

MID

LER

FRA

201

2

STAT

LIG

BU

FFER

20

13 (O

VERF

ØRT

E M

IDLE

R)

KOM

MU

NA

L BU

FFER

20

13 (O

VERF

ØRT

E M

IDLE

R)

STAT

LIG

E G

DS-

MID

LER

2013

KOM

MU

NA

LE G

DS-

MID

LER

2013

EGEN

AN

DEL

BYD

EL

AN

NEN

FI

NA

NSI

ERIN

G

TOTA

LT B

UD

SJET

T 20

13

REG

NSK

APS

FØRT

20

13

OVE

RFØ

RES

2014

BUN

DN

E M

IDLE

R

Områdeløft 5 693 3531 265 0002 135 0003 28 510 0004 4 600 0005 6 632 391 1 122 229 46 957 973 34 508 902 12 455 7326 7 628 0277

Større prosjekter 3 750 000 - - 5 352 500 1 400 000 - 2 850 0008 13 352 500 7 840 2559 5 512 245 2 659 425

Bomiljøtilskudd - - - 6 137 403 - - - 6 137 403 6 137 403 - -

Ikke tildelt i 2013 - - - 97 - - - 97 - -10 -

SUM 9 443 353 265 000 135 000 40 000 000 6 000 000 6 632 391 3 972 229 66 447 973 48 486 560 17 967 977 10 287 452

TABELL 3: OVERSIKTSTABELL OVER ØKONOMI I PROGRAMOMRÅDE 3, 2013

Den kommunale ekstraordinære tildelingen var i 2013 på 6 mill. kr. Her ble 3 mill. kr bevilget som Ramme-tilskudd til de nye områdeløftene, 1,6 mill. kr ble bevilget som tilskudd til det større prosjektet Veitvet kultur- og nærmiljøsenter og 1,4 mill. kr som tilskudd til de større prosjektene Verdensparken (etappe 2) og Kunstgressbane på Rommensletta.

Den samlede egenandelen fra bydelene til områdeløf-tene utgjorde i 2013 6,6 mill. kr. I tillegg rapporterte bydelene på 1,1 mill. kr i annen �nansiering. Det var også en rest av tidligere bevilgede groruddalssatsings-midler (GDS-midler) fra Husbanken (statlig bu�er 2013) på 0,265 mill. kr og kommunale overførte rest-midler på 0,135 mill. kr som ble tildelt Bydel Bjerke for etablering av Veitvet kultur- og nærmiljøsenter.

Ifølge årsrapporten for 2012 ble det overført 9,86 mill. kr fra 2012 til 2013. Denne summen er i årsrapporten for 2013 redusert til 9,44 mill. kr. Nedjusteringen av overførte midler for områdeløftene er gjort rede for i fotnoter til tabellen under kalt Oversiktstabell øko-nomi 2013 for områdeløftene og større prosjekter i regi av bydelene. I tillegg ble overførte midler til Større prosjekter justert opp med 0,24 mill. kr på grunn av en overføring fra områdeløftet Haugenstua til kunst-prosjektet i Rommensletta skulpturpark som ved en feil ikke ble rapportert. Ikke tildelte midler på 0,265 mill. kr fra årsrapporten 2012 ble tildelt som Statlig bu¢er i 2013 og er trukket ut av summen overførte midler fra 2012.

20

2.3 Områdeløft, regnskap og finansiering 2013Områdeløftene utgjorde 70,7 prosent av det totale budsjettet for Programområde 3 i 2013. 34,5 mill. kr ble regnskapsført og utgjorde 73,5 prosent av et budsjett på 47 mill. kr. Det blir dermed overført 12,5 mill. kr til 2014 hvor 7,6 mill. kr er bundne midler. Til sammenligning ble 85,5 prosent av det totale budsjet-tet for områdeløftene regnskapsført ved årsrappor-teringen for 2012 (35,6 mill. kr av totalt budsjett på 41,7 mill. kr). Årsakene til mindreforbruk er forklart i avsnitt 2.1 under «Årsaker til mindreforbruk».

Når det gjelder �nansiering av områdeløftene ga Husbanken Rammetilskudd til de �re opprinnelige løftene, og bydelene bidro her med egen�nansiering av programlederstillingene. Til de nye områdeløftene ga både Husbanken og Oslo kommune Rammetilskudd

på henholdsvis 1,5–2,5 mill. kr og 0,75 mill. kr. I til-legg bidro bydelen med en egenandel på minimum 0,75 mill. kr. Utover dette kunne både opprinnelige og nye områdeløft søke Husbanken og Oslo kommune om Tilskudd til større prosjekter. Det har også vært mulig å søke eksterne midler (annen �nansiering) til å �nansiere både Områdeløft og større prosjekter.

2.4 Større prosjekter i regi av etater, regnskap og finansiering 2013Tilskudd til større prosjekter i regi av etater utgjør 28,4 prosent (13,4 mill. kr) av totalbudsjettet for Programområde 3. 7,8 mill. kr ble regnskapsført og utgjorde 58,7 prosent av et budsjett på 13,4 mill. kr. Det blir dermed overført 5,5 mill. kr, hvor 2,7 mill. kr er bundne midler. Årsakene til mindreforbruk er for-klart i avsnitt 2.1 under «Årsaker til mindreforbruk».

OM

RÅ

DEL

ØFT

OVE

RFØ

RTE

GD

S-M

IDLE

R FR

A 2

012

STAT

LIG

BU

FFER

20

13

(OVE

RFØ

RTE

MID

LER

FR

A

2012

)

KOM

MU

NA

L BU

FFER

20

13

(OVE

RFØ

RTE

MID

LER

FR

A

2012

)

STAT

LIG

E G

DS-

MID

LER

2013

KOM

MU

NA

LE G

DS-

MID

LER

2013

EGEN

AN

DEL

OSL

O

KOM

MU

NE

VED

BYD

EL

AN

NEN

FIN

AN

SIER

ING

TOTA

LT B

UD

SJET

T 20

13

TOTA

LE R

EGN

SKA

PSFØ

RTE

KOST

NA

DER

20

13

OVE

RFØ

RES

20

14

BUN

DN

E M

IDLE

R

Furuset 1 066 21911 3 750 000 782 473 285 000 5 883 692 4 751 140 1 137 12012

Veitvet og Sletteløkka 352 958 265 00013 135 00014 8 700 000 1 600 00015 915 856 471 229 12 440 043 4 980 506 7 459 537 6 014 780Romsås 752 40116     800 000   785 722   2 338 123 1 500 654 837 469  Haugenstua 12 82817     5 600 000   966 715 66 000 6 645 543 5 762 574 882 969 373 482Lindeberg 649 56718     3 260 000 750 000 908 907 200 000 5 768 474 5 100 671 667 46919 675 765Linderud/Økern-bråten/Vollebekk 442 023     1 900 000 750 000 750 000   3 842 023 3 577 669 264 354 136 000DIVE-analysen ved Byantikvaren 22 521             22 521 24 952 020  Ammerud 1 825 995     2 000 000 750 000 771 000 100 000 5 446 995 4 373 750 1 073 245 348 000Stovner sentrum 568 84121     2 500 000 750 000 751 718 22 4 570 559 4 436 986 133 56923 80 000SUM 5 693 353 265 000 135 000 28 510 00024 4 600 000 6 632 391 1 122 229 46 957 973 34 508 902 12 455 732 7 628 027

TABELL 4: OVERSIKT OVER ØKONOMI FOR OMRÅDELØFTENE OG STØRRE PROSJEKTER I REGI AV BYDELENE, 2013

21

STØ

RR

E PR

OSJ

EKTE

R

OVE

RFØ

RTE

GD

S-M

IDLE

R FR

A 2

012

STAT

LIG

BU

FFER

20

13

(OVE

RFØ

RTE

MID

LER

FR

A

2012

)

KOM

MU

NA

L BU

FFER

20

13

(OVE

RFØ

RTE

MID

LER

FR

A

2012

)

STAT

LIG

E G

DS-

MID

LER

2013

KOM

MU

NA

LE G

DS-

MID

LER

20

13

EGEN

AN

DEL

OSL

O

KOM

MU

NE

VED

BYD

EL

AN

NEN

FIN

AN

SIER

ING

TOTA

LT B

UD

SJET

T 20

13

TOTA

LE

REG

NSK

APS

FØRT

E KO

STN

AD

ER 2

013

OVE

RFØ

RES

20

14

BUN

DN

E M

IDLE

R

Verdensparken, 2. etappe       3 500 000 500 000     4 000 000 4 000 00025 0  Rommensletta, kunstgressbane         900 000     900 000 884 680 15 32026  Kunstprosjekteti Rommensletta skulpturpark 240 000     460 000       700 000 20 000 680 000 680 000Katedralen i Grorudparken       905 000     500 00027 1 405 000 1 165 000 240 000 240 000Grønn åre, punkt 1, Veitvet nærmiljø-anlegg       487 500     2 350 00028 2 837 500 0 2 837 500 0Trosterud senter 3 510 000             3 510 000 1 770 575 1 739 425 1 739 425SUM 3 750 000 0 0 5 352 500 1 400 000   2 850 000 13 352 500 7 840 255 5 512 245 2 659 425

TABELL 5: OVERSIKTSTABELL OVER ØKONOMI FOR STØRRE PROSJEKTER I REGI AV ETATER, 2013

11 Overførte midler fra 2012 er 103 075 kr lavere enn ved forrige årsrapportering fordi kostnadene på et prosjekt var 50 000 kr høyere enn det som ble oppgitt i årsrapporteringen, og 53 075 kr er trukket ut fordi dette er bydelens egne midler og søkes dermed ikke overført.

12 Overførte midler til 2014 er 4568 kr høyere enn budsjett og regnskap tilsier fordi et underskudd i Prosjektutvikling og informasjon er dekket opp av bydelen.

13 Resterende statlig buffer ble bevilget det større prosjektet Veitvet kultur- og nærmiljøsenter.

14 Dette er ikke GDS-midler, men restmidler på et av Plankontor for Groruddalens prosjektnummer. Midlene ble tildelt Bydel Bjerke for etablering av Veitvet kultur- og nærmiljøsenter.

15 Det ble bevilget 1,6 mill. kr som tilskudd til det større prosjektet Veitvet kultur- og nærmiljøsenter.

16 Overførte midler fra 2012 er 149 125 kr lavere enn ved forrige årsrapportering fordi prosjektet er blitt videreført i PG4 og denne summen overført dit.

17 Overførte midler fra 2012 er 522 kr lavere enn ved forrige årsrapportering fordi prosjekter med gjenstående midler under 1000 kr ikke innberegnes i overføring av midler.

18 Overførte midler fra 2012 er 134 222 kr lavere enn ved forrige årsrapportering fordi ubrukte bydelsmidler er flyttet fra denne kolonnen og til egenandel 2013.

19 Overførte midler til 2014 er 334 kr lavere enn budsjett og regnskap tilsier på grunn av bydelsmidler som ikke kan overføres.

20 Underskudd på 2431 kr er dekket opp av Byantikvaren.21 Overførte midler fra 2012 er 1 kr lavere enn ved forrige årsrapportering på

grunn av øreavrunding.22 Ekstern finansiering er overført til bydelens tjenester i tråd med at prosjektet

er faset inn i linjeorganisasjonen.23 Overførte midler til 2014 er 4 kr lavere enn budsjett og regnskap tilsier på

grunn av øreavrunding.24 I tillegg til områdeløftenes Rammetilskudd inkluderer denne summen

også Tilskudd til større prosjekter som bydelene har prosjektansvar for. Dette gjelder 4 mill. kr til Veitvet Kultur- og nærmiljøsenter, 1,36 mill. kr til Opprusting av uteområder i Lindeberglia og 0,5 mill. kr til ombygging av kafé og servicepunkt på Verdenshuset Haugenstua.

25 4 mill. kr til etappe 2 av Verdensparken er regnskapsført i PG3A for å synliggjøre at midlene er overført PG2 og vil rapporteres på der.

26 BYM avventer sluttfaktura fra leverandører.27 Annen finansiering er 500 000 kr fra områdeløftet Ammerud. 28 Annen finansiering er 1,75 mill. kr fra Bymiljøetaten (nærmiljøanlegg) og 0,6

mill. kr i Spillemidler.

22

3.1 Områdeløft på Furuset, Bydel Alna

Lokale mål og strategierDen overordnede målsetningen for områdeløftet er at Furuset skal være et attraktivt og trygt område med internasjonal atmosfære. Strategiene for å nå dette målet er å 1) Utvikle gode møtesteder og sentra på Furuset, 2) Arbeide for attraktive, trye og inklude-rende bo- og oppvekstmiljøer og 3) Utvikle lokal ledelse og engasjement.

Resultater og fremdriftI 2013 var det åtte prosjekter i prosjektporteføljen. Fire sosiale prosjekter ble ferdigstilt og tre ble forsin-ket. Et av de forsinkede prosjektene er Klimavennlig boligbying og fortetting, som videreføres i 2014. I dette prosjektet har områdeløftet og Plan- og byg-ningsetaten samarbeidet om utarbeidelse av en

3 DETALJERT ÅRSRAPPORTERING FOR PG3A OMRÅDELØFT OG STEDSUTVIKLING

STATUS FOR PROSJEKTER FURUSET ANTALL PROSJEKTER

Antall ferdigstilte fysiske prosjekter 0Antall ferdigstilte sosiale prosjekter 4Videreført som del av annet prosjekt 1Antall avviklede prosjekter 0Forsinkede prosjekter 3Totalt antall prosjekter 8

Områdereguleringsplan for klimae¢ektiv byutvikling. Bydelen fungerer som en pådriver for gjennomføring av tiltak som er i tråd med planen. Gjenstående tiltak er konseptvalgutredning for Helse- og mestringshus, detaljregulering og midlertidige tiltak på Trygve Lies plass, Fremtidens bibliotek og mulig samordnet energi-system på Furuset forum. Prosjektene Arrangementer og fellestiltak og Verdensparken informasjon og medvirkning ble også forsinket og vil ferdigstilles i 2014. I prosjektet Arrangementer gjenstår det å

Furusetfestivalen foto: Kim Sivertsen

23

utarbeide en bærekraftig organisasjonsmodell for Furusetfestivalen. Det skal også gjøres mer informa-sjonsarbeid og gjennomføres �ere arrangementer tilknyttet Verdensparken. Parken er et omdømmebyg-gende prosjekt og blir mye brukt. Bydelen tror at det omfattende medvirkningsarbeidet har sikret en sterk lokal forankring.

Områdeløftet har lånt ut sine kontorlokaler til frivillige organisasjoner og fulgt opp 25–30 orga-nisasjoner som har videreutviklet sin virksomhet. Flere av organisasjonene i tillegg til Alnaskolen og Furusetambassadørene har bidratt inn mot fellesar-rangementer som Furusetfestivalen og Tea-time i biblioteket. Utlån av lokaler samt oppfølging av frivil-lige organisasjoner og fellesarrangementer planlegges overført til frivillighetssentralen i en samlokalisering med Fremtidens bibliotek. Prosessen mot dette målet fortsetter i 2014, og selve ombyggingen av biblioteket vil ikke kunne skje før i 2015. Biblioteket er allerede en viktig møteplass som vil bli forsterket i Fremtidens bibliotek. Etter at det ble pusset opp i 2011 økte besøkstallene med 15 prosent.

Alnaskolen, som bygger lederkompetanse blant ungdom, har skapt økt lokal deltakelse og gitt den unge delen av befolkningen nye muligheter for sitt eget liv. Det har skapt nye rollemodeller og med det bidratt til økt trivsel og trygghet. Den �nansieres nå gjennom PG4, og arbeidet med å �nne en bærekraf-tig driftsmodell gjennom sosialt entreprenørskap vil fortsette i 2014.

En bærekraftig struktur for videreføring av Borettslagsprosjektet kom på plass da borettslagene dannet storvelforeningen Bo Vel Furuset i 2012. Storvelforeningen vil fortsette arbeidet med å videre-utvikle gode bomiljøer og være sentral i framtidige medvirkningsprosesser for framtidig utvikling på Furuset. Furusetambassadørene inngår som en aktivi-serende og sosial ressurs. Gjennom prosjektet ble det tidligere utarbeidet kursmateriale for Bo sammen-kurs som er blitt holdt for 1000 beboere i elleve borettslag og i Furuset Vel. Der borettslagsleder var kursholder og styret var engasjert, ble det best resultater i form av økt engasjement, fellesaktiviteter, nettverksbyg-ging og fysiske opprustinger del�nansiert av bomiljø-tilskudd. Arbeidet med borettslag og vel har ifølge styrene ført miljøer sammen og virket nettverks-byggende mellom blokkbebyggelse og villamiljøer.

Rehabilitering av borettslag er for øvrig gjennomført med stor grad av egen�nansiering. Bydelen rapporte-rer at det har kommet private initiativ fordi man har satt vedlikehold på dagsordenen.

Det er blitt satset mye på omdømmebygging gjen-nom formidling, og det ble gjort en omdømmestudie for å måle en eventuell framgang siden 2010. Det var få endringer i funnene, og det vurderes at det kan skyldes for høye forventninger til satsingen. Under kommer oversiktstabellen over økonomien til område-løftet Furuset og beskrivelse av prosjektene.

Furusetfestivalen foto: Jens Fremming Anderssen.

24

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

OVE

RFØ

RTE

GD

S-M

IDLE

R FR

A 2

012

TILS

KUD

D T

IL

OM

RÅ

DEL

ØFT

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

EGEN

AN

DEL

FR

A O

SLO

KO

MM

UN

E VE

D B

YDEL

20

13

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A O

SLO

KO

MM

UN

E 20

13

AN

NEN

FIN

AN

SIER

ING

TOTA

LT B

UD

SJET

T 20

13

TOTA

LE

REG

NSK

APS

FØRT

E KO

STN

AD

ER 2

013

OVE

RFØ

RES

20

14

BUN

DN

E M

IDLE

R

3.1.

0-07

Prosjektutvikling og informasjon

307 985 975 000      1 282 985 1 250 762 32 223

 782 47329      782 473 787 041 030

3.1.1

5-09 Fremtidens bibliotek31

3.1.

8-07

Verdensparken informasjon og medvirkning

148 917 25 000 40 00032  213 917 156 584 57 333

1.16

-10

Klimavennlig boligbygging og fortetting

397 921 1 700 000         2 097 921 1 393 86933 704 052  

3.1.1

-12 Småbarnsfamilier i fokus

8 006 50 000         58 006 9 007 48 999  

3.1.1

1-08 Borettslagsprosjektet34

107 538           107 538 0 107 538  

3.1.1

2-09

Ungdom og unge voksne – Alnaskolen

6 005 250 000         256 00535 250 000 6 005  

3.1.1

4-10 Arrangementer og fellestiltak36

3.1.1

3-09 Omdømmebygging gjennom

formidling

89 847 750 000       245 00037 1 084 847 903 877 180 970  

 SU

M

1 066 21938 3 750 000 782 473     285 000 5 883 692 4 751 140 1 137 12039  0

29 Bydelens egenandel som dekker programleders lønn. I 1. tertialrapportering ble det rapportert på en egenandel på 870 149 kr. Den er blitt endret til 782 473 kr. I 1. tertial skulle resten av midlene gå til Borettslagsprosjektet. 87 676 kr ble dermed trukket tilbake av bydelen da det ikke ble behov for disse midlene likevel.

30 Prosjektets underskudd på 4568 kr ble dekket opp av bydelen og blir dermed ikke overført 2014.

31 Kostnadene inngår i prosjektet Klimavennlig boligbygging og fortetting.32 Bidrag til åpningen av Verdensparken fra Byrådsavdeling for byutvikling ved

Plankontoret for Groruddalen.33 Kostnadene for prosjektet Fremtidens bibliotek inngår. 34 Prosjektet ble ferdigstilt i 2012 og er med i økonomirapporteringen fordi det

hadde overførte midler fra 2012.35 Budsjettet på 265 005 kr har felles prosjektnummer i Agresso som

Omdømmearbeid og formidling. Dette var midler til teknisk gjennomføring av Furusetfestivalen som Alnaskolen var ansvarlig for. For øvrig ble Alnaskolen

støttet av frivillighetsmidler fra PG4. 36 Budsjett og regnskapstall inngår i prosjektet Omdømmearbeid gjennom

formidling.37 Dette er en økning i annen finansiering fra 2. tertialrapportering. Tilskuddene

kom fra Norsk forfattersentrum, Fritt ord og Kulturrådet.38 Det er en differanse på overførte midler fra årsrapporteringen 2012 og

1. tertialrapportering 2013 på 103 075 kr. Differansen skyldes to forhold: Totale regnskapsførte kostnader på prosjekt Bærekraftig lokalsamfunn, nå Ungdom og unge voksne – Alnaskolen, var 50 000 kr høyere enn det som ble oppgitt i årsrapporteringen, og er derfor trukket ut av overførte midler. I tillegg er 50 000 kr fra Borettslagsprosjektet og 3075 kr fra Prosjektutvikling og informasjon trukket ut fordi dette var bydelens egne midler som dermed ikke ble søkt overført.

39 Dette beløpet søkes overført til prosjektene Klimavennlig boligbygging og fortetting og Arrangementer og fellestiltak.

TABELL 6: OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – FURUSET

25

GD

S-nr

.

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.1.

0-07

Prosjektutvikling og informasjon

Målet er å ivareta engasjerte medarbeidere og ha god fasedelt prosjektstyring, utviklingsaspekt, rapportering og måloppnåelse. I tillegg skal kontoret være et møtested for områdeløftets aktiviteter og relaterte arrangementer. Prosjektet startet i 2007 og ble ferdigstilt i 2013. Nye publikumsvennlige lokaler i Furuset senter ble åpnet i 2011 og er blitt brukt til kontor for Groruddalssatsingen. Det har også fungert som et viktig møtested for organisasjonslivet. 25–30 innvandrerorga-nisasjoner har fått noe oppfølging og har videreutviklet sin virksomhet i perioden. Dette har ført til styrket frivillig innsats, økt egenaktivitet i organisasjonene, nye nettverk på tvers og økt deltakelse i Furusetfestivalen og andre fellesarrangementer. Møtestedfunksjonen planlegges ivaretatt av biblioteket. Totale prosjektkostnader ble 8,587 mill. kr av statlige groruddalssatsingsmidler (GDS-midler). Bydelens lønnsmidler til programleder er holdt utenfor.

Ferdigstilt 4, 1

3.1.1

5-09

Fremtidens bibliotek

Målet er å samlokalisere og integrere tjenester i en bibliotekløsning. Samlokaliserin-gen skal skape et bredere tilbud, lengre åpningstider, større/mer funksjonelle loka-ler til flerbruk og mer effektiv utnyttelse av personale, lokaler og andre ressurser. I 2013 ble det fysiske konseptet for samlokaliseringen utviklet av arkitektkontoret Rodeo med utgangspunkt i bibliotekets nåværende lokaler og etasjen over. Forslag til romløsninger er utarbeidet etter konsultasjoner med de aktører som er planlagt inkludert. Kostnadsoverslaget viser et foreløpig investeringsbehov på om lag 12–15 mill. kr inklusiv mva. Kostnadene vil måtte fordeles mellom investeringer som tas over husleie og investeringstilskudd. Det ble for øvrig ansatt en bibliotekutvikler i august 2013. Utredning av organisasjonsmodell skal være ferdig til juni 2014 og baseres på medvirkning fra brukere og ansatte. Det er håp om finansiell og organisatorisk avklaring i 2014 og ombygging av lokaler i 2015. Prosjektet følges opp i henhold til samarbeidsavtale med Kulturetaten. Prosjektet er godt politisk og administrativt forankret hos begge parter. I 2011 ble biblioteket rehabilitert med midler fra områdeløft, og besøkstallet økte med 17 prosent. Det ble i 2012 utført en mulighetsstudie i regi av Høgskolen i Oslo og Akershus om Fremtidens bibliotek på Furuset. Den handlet om bibliotekets rolle som møteplass og arena for læring og kulturformidling. I 2012 ble det også gjen-nomført et stort FutureBuilt-seminar om biblioteket som drivkraft i byutviklingen på Furuset. Det ble også organisert en studiereise med fremtidige lokale partnere til referanseprosjekter i Malmö og København. Prosjektet videreføres i prosjektet Klimavennlig boligbygging og fortetting hvor kostnadene inngår i 2013.

Videreføres i annet prosjekt 4, 2, 3, 1

3.1.

8-07

Verdensparken informasjon og medvirkning

Målet er å bidra med medvirkningsprosesser og informasjonsarbeid overfor lokalbefolkningen i parkens ulike utbyggingsfaser. Parken skal også brukes aktivt i områdeløftets omdømmearbeid. Områdeløftet skal også gjennomføre delåpninger og sikre sluttfinansiering. Informasjon om parkens framdrift er formidlet løpende til befolkning og presse. 3000 flyere ble blant annet delt ut i 2012. Medvirkningsprosesser er holdt i parkens ulike faser, og i 2012 ble det gjennomført i forhold til kunstprosjektet. Arbeidet med etablering av parken rapporteres i PG2. Videre oppfølging av samarbeidsavtalen mellom Bymiljøetaten og bydelen om byggingen av Verdensparken tas av Seksjon for miljø- og områdeutvikling. Av gjenstående GDS-midler søkes en del brukt på dette prosjektet i 2014 til informasjon/formidling og arrangementer.

Forsinket/videreføres 2, 4

TABELL 7: BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

26

GD

S-nr

.

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.1.1

6-10

Klimavennlig boligbygging og fortetting (områdeplan for Furuset)

Målet er å bidra til at bydelens virksomhet og engasjement på Furuset fungerer som en pådriver for gjennomføring av tiltak i tråd med foreliggende områderegulerings-forslag for klimaeffektiv byutvikling. Siden 2009 har områdeløftet og Plan- og bygningsetaten (PBE) samarbeidet om utarbeidelse av en Områdereguleringsplanen for klimaeffektiv byutvikling. Planen skal behandles i bystyret i første halvdel av 2014. Områdeløftet har vært en sentral partner for et bredt medvirkningsarbeid. I forbindelse med høringen ble det for ek-sempel holdt en stor utstilling, et folkemøte og et bransjeseminar i biblioteket. Det var cirka 10 500 besøkende, og folkemøtet samlet 200 personer. Reguleringsplanen skal behandles i bystyret i 2014. Gjennom et samarbeidsprosjekt med sentereier Etatsbygg ble det gjennomført noen midlertidige strakstiltak på Trygve Lies plass som beplantning, fargesterk møblering, enkel maling og intensivert søppelplukking. Plassen fremstår nå som mer inviterende til opphold og rekreasjon. Bydelen har tatt initiativ til et større samarbeidsprosjekt for å rehabilitere Trygve Lies plass med oppstart i 2014. Når det gjelder delprosjektet Fysisk oppgradering av Furuset forum som sentral møteplass, kan overskuddsvarmen fra Furuset Forum kobles til ny eller eksisterende bebyg- gelse. Dette er tatt inn i Eiendoms- og byfornyelsesetatens (EBY) gjennomførings-strategier og forslag til tiltak. Prosjektet videreføres som et samarbeidsprosjekt mellom Furuset IF, Bydel Alna og FutureBuilt/EBY. I delprosjektet Styrking og reloka-lisering av Furuset frivilligsentral er det gjennomført et seminar. Arbeidet videre- føres i delprosjektet Fremtidens bibliotek i 2014. Delprosjektet Utredning av frisklivssentral og helsesenter på Furuset er tatt inn i bydelens arbeid med gjen-nomføring av strategisk plan. I delprosjektet Kartlegging av arealbehov har bydelen gjennomgått sine behov for å samlokalisere funksjoner. Arbeidet med dette prosjek-tet videreføres av Seksjon for miljø- og områdeutvikling. Av gjenstående GDS-midler søkes en del overført til dette prosjektet i 2014 for å gjennomføre KVU for Helse- og mestringshus (samlede administrative tjenester), detaljregulering og midlertidige tiltak på Trygve Lies plass, Fremtidens bibliotek og mulig samordnet energisystem på Furuset forum.

Forsinket/videreføres 2, 4

3.1.1

-12

Småbarns- familier i fokus

Målet er å bidra til å beholde og rekruttere familier med ressurser til området gjen-nom å formidle god praksis og kvaliteter ved oppvekstmiljøet på Furuset til befolk-ningen. Nettverk for småbarnsfamilier skal etableres og drive seg selv. Prosjektet startet i 2012 og ble ferdigstilt i 2013. I prosjektperioden er det blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant foreldre i området og det er blitt laget en rapport: Fakta om Furuset – med småbarnsfamilier i sentrum. Den er distribu-ert til alle tjenester i bydelen og gir en samlet oversikt over tiltak og utfordringer i barnefeltet. Et ICDP-kurs for småbarnsforeldre ble gjennomført i 2012, og brosjyren Aktiv Fritid på Furuset – gode tips om det som skjer for barn og unge i området, er utarbeidet og fulldistribuert. I 2013 ble Barnas turlag dannet i regi av DNT. De organiserer Kom deg ut-dager to ganger i året i Verdensparken og ellers andre turer i nærområdet. Totale prosjektkostnader ble 1,027 mill. kr i statlige GDS-midler.

Ferdigstilt 5

3.1.1

2-09

Ungdom/ unge voksne – Alnaskolen

Prosjektet Organisasjons- utvikling i frivillig sektor som ble ferdigstilt i 2012, inngår her. Det het før: Lokal ledelse og kompe-tanse 3.1.9-08.

Målet er å utvikle lederkompetanse i ungdomsmiljøene gjennom konseptet Alna-skolen. Skolen drives av Furuset idrettsforening med støtte fra blant annet Bydel Alna gjennom områdeløftet og PG4. Alnaskolen ble opprettet i 2008, men det ble først et prosjekt i PG3 i 2009 og ble avsluttet der i 2013. Fra og med 2013 blir det finansiert gjennom avsetningen til Frivillighet og lokalt engasjement i PG4. Det ble i 2013 inngått en ny samarbeidsavtale med Alnaskolen som varer ut 2016. 120 ungdommer har deltatt siden oppstarten i 2008. Skolen er et ettermiddags- og helgetilbud for ungdom mellom 15–25 år som ønsker å ha en lederrolle innen idrett, andre fritidsaktiviteter og frivillig arbeid. Det tilbys undervisning, studiebesøk og praktisk arbeid i emner som organisasjonskunnskap, aktivitetsledelse, sosialt entreprenørskap, tale- og presentasjonsteknikk og konflikthåndtering. Opplæringen skjer ved å kombinere teori og praksis. Alnaskolen har vært en viktig bidragsyter for et bedret omdømme på Furuset. Den har vært en viktig deltaker i arbeidet med Furusetfestivalen, Lysvandring langs Alna og Ung i Forum. Tiltaket har skapt nye rollemodeller og bidratt til økt trivsel, trygg-het og økt lokal deltakelse. Dessuten har skolen vært med på å løfte enkeltindivider og gi dem helt nytt utgangspunkt for egen livskarriere. Det ble i 2013 jobbet med å finne en ny drifts- og forretningsmodell som skal gjøre prosjektet bærekraftig etter satsingen. Det ble blant annet gjennomført en workshop i regi av The Young Foundation, som er et senter for sosial innovasjon fra London. Dette arbeidet er ikke fullført, men er underveis. Totale prosjektkostnader for perioden innenfor PG3 var 1,492 mill. kr av statlige GDS-midler.

Ferdigstilt 1

TABELL 7 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

27

GD

S-nr

.

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.1.1

4-10

Arrangementer og fellestiltak

Målet er å sikre videreføring av Furusetfestivalen, tilby et profesjonelt kulturtilbud, gi opplæring i kunst- og kulturuttrykk gjennom mentor, samarbeid med internasjo-nale miljøer og synliggjøring av Furusets kvaliteter. I 2013 ble disse arrangementene gjennomført: Furusetfestivalen, Kom deg ut-dagen, Neste Stopp Furuset, Tea-time og FN-dagen. Fram mot Furusetfestivalen i juni ble det arrangert workshops med profesjonelle kunstnere for å utvikle programinnslag innen musikk, dans, kunst, litteratur og sport. 5000 publikummere kom på festivalen, og det var et stort frivillig engasje-ment. I utfasingen av områdeløftet ble det fokusert på å sikre en videreføring av samspillet mellom bydelen, frivillige organisasjoner, næringsliv og ildsjeler. Det ble dermed innledet et samarbeid med innovasjonsmiljøene knyttet til Sparebankstif-telsen for å få på plass en bedre organisasjonsform. For 2014 har bydelen også inn-ledet et samarbeid med Oslo-Filharmonien om neste års festival. Kom deg ut-dagen i Verdensparken ble arrangert i samarbeid med Barnas turlag, Alnaskolen og Furusetambassadørene. Det var klatretårn, hoppematte, pinnebrødsteking, natur-stiløype og parkourverksted. I samarbeid med FutureBuilt ble det arrangert en byvandring i september med grønn byutvikling og drabantbyens historie som tema. 70 store og små hørte Don Martin rappe sin hyllest til Oslo og 300 gjester fant veien til Verdensparken. Rundt 50 unge deltok på parkourkurs med danske parkourproffer fra Team Jiyo som holdt kurs for nybegynnere, øvede, trenere og Furuset Parkour. Arrangementet var en del av Oslo åpne hus og inngikk i Oslo arkitekturtriennale. Tea-time ble holdt på Furuset bibliotek som en del av bydelens årlige FN-dagfei-ring. 730 besøkende deltok. Det var aktiviteter for barn, hennamaling, musikk og dans, litteratur og film, te og kaffe.

Forsinket/videreføres

3,4,5

3.1.1

3-09

Omdømme- bygging gjennom formidling

Målet er å formidle positive endringer på Furuset til beboerne og potensielle innflyt-tere. Samarbeidet med den frivillige organisasjonen Furusetambassadørene står sentralt. Videreføringen av omdømmearbeidet etter 2013 skal avklares. I 2013 ble det utført en Instagram-utstilling på Furuset bibliotek i samarbeid med NRK. I forbindelse med TV-programmet Dalen vår kom det inn mange bilder fra Gro-ruddalen på Instagram. Det kom flere medieinnslag på Østlandssendingen i denne anledning. Det ble også jobbet løpende med pressehenvendelser i andre anled-ninger som har ført til oppslag i Magasinet K, D2, God morgen Norge, ArkitekturN, Østlandssendingen, Osloby og det har vært kontakt med befolkningen på Facebook. En folder om fritidsmuligheter og aktiviteter på Furuset ble fulldistribuert til alle husstander. Furusetambassadørene var også i 2013 aktivt medvirkende i lokale aktiviteter og arrangementer på Furuset som Furusetfestivalen, åpningen av Verdensparken og åpningen av Instagram-utstillingen. I 2012 ble det gjennomført en omdømmeunder-søkelse. Prosjektet videreføres i 2014 for å finne en bærekraftig organisasjonsmodell for Furusetfestivalens sentrale oppgaver. Noe av de overførte midlene søkes brukt til dette formål.

Ferdigstilt 3

TABELL 7 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

28

3.2 Områdeløft på Haugenstua, Bydel Stovner

Lokale mål og strategierDen overordnede målsetningen for områdeløftet Haugenstua er: Områdeløft har bidratt til styrking av lokal stedsidentitet, tilhørighet og omdømme på Haugenstua og til deltakelse fra befolkningen i sam-funnsutviklingen. Arbeidet er konsentrert rundt tre strategier: 1) Steder der folk møtes, 2) Et lysende bomiljø og 3) Godt ry og aktivt lederskap.

Resultater og fremdriftI 2013 bestod områdeløftet av åtte prosjekter hvorav seks ble ferdigstilt. Prosjektene �erbrukshuset Verdenshuset Haugenstua og Nytt motorsenter og skatehall er forsinket og videreføres i 2014. Ombygging og oppussing av Verdenshuset Haugenstua ble nesten ferdigstilt, men det gjenstår å ferdigstille låssystemet, kontorplass, kafeen og innkjøp av utemøbler. Når det gjelder Nytt motorsenter og skatehall ble det utarbeidet et beslutningsgrunnlag gjennom konseptvalgutrednin-gen som ble sendt til behandling i Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Dersom planleggingsarbeidet blir vedtatt videreført, vil bydelen initiere en regule-ringsplan i 2014.

To av de viktigste resultatene er oppgraderingen av Haugenstua torg og etableringen av Verdenshuset Haugenstua. Huset er bygd om og har lokaler tilpasset ulike møte- og aktivitetsformer inkludert kafé og servicepunkt. Det tilbys lokaler til mange ulike orga-nisasjoner og bydelens egne tjenester som for eksem-pel Frisklivs- og mestringssenteret. 20 organisasjoner er involvert, og huset er blitt en viktig møteplass for folk fra 5 til 90 år. Det er etablert et brukerstyre hvor de ulike foreningene som bruker huset, er med. Dette vil fungere som en arena for å engasjere seg og være med på å forme lokalmiljøet. Flerbruk av Verdenshuset er utpekt til å være en motor i lokalmil-jøarbeidet etter områdeløftperioden.

Når det gjelder fellesarrangementer har ung-dommer tilknyttet Verdenshuset arrangert This is Haugenstua de to siste årene. Dette har bidratt til å rekruttere �ere frivillige ungdommer til andre arran-gementer i lokalmiljøet. Mini Mela blir arrangert årlig i Haugenstua borettslag i tillegg til markedsdager og julemarked på Haugenstua torg.

Det er for øvrig etablert parker med kunst som

STATUS FOR PROSJEKTER HAUGENSTUA ANTALL PROSJEKTER

Antall ferdigstilte fysiske prosjekter 3Antall ferdigstilte sosiale prosjekter 3Videreført som del av annet prosjekt 0Antall avviklede prosjekter 0Antall forsinkede fysiske prosjekter 2Antall forsinkede sosiale prosjekter 0Totalt antall prosjekter 8

Rommensletta skulpturpark og Smedstuaparken. Kunstverket Storstua, som er en møteplass midt i Haugenstua borettslag, er blitt et identitetsska-pende landemerke for området, og det er blitt kåret til verdens største lampe av Guinness’ rekorder. I Rommensletta skulpturpark er også aktivitets-punktet Sneglehuset og en kunstgressbane eta-blert. I Haugenstua borettslag er det etablert en Kvartalslekeplass og en fotballbane. Et større gate-belysningsprosjekt i Haugenstuaveien/Oldtidsveien med underganger er realisert, og tilbudene på Motorsenteret og skatehallen er blitt videreutviklet der det ligger i dag. Det er etablert to parsellhager med til sammen 97 parseller som nå drives av et godt funge-rende parsellhagelag.

I samarbeid med Plan- og bygningsetaten ble det for øvrig utarbeidet en områdeplan for Haugenstua og Nedre Rommen som ble politisk vedtatt i 2013 og som er viktig for fremtidig stedsutvikling. Under kommer oversiktstabellen over økonomien til områdeløftet på Haugenstua og beskrivelse av prosjektene.

29

TABELL 8: OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – HAUGENSTUA 40

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

OVE

RFØ

RTE

GD

S-M

IDLE

R F

RA

20

12

TILS

KUD

D T

IL

OM

RÅ

DEL

ØFT

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

EGEN

AN

DEL

FR

A

OSL

O K

OM

MU

NE

VED

BY

DEL

20

13

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

AN

NEN

FI

NA

NSI

ERIN

G

JUST

ERIN

GER

VE

D B

UD

SJET

T-EN

DR

ING

ER

TOTA

LT B

UD

SJET

T 20

13

TOTA

LE

REG

NSK

APS

FØRT

E KO

STN

AD

ER 2

013

OVE

RFØ

RES

20

14

BUN

DN

E M

IDLE

R

3.4.

4-07

Haugenstua scene

11 068 690 000     101 302 802 370 429 775 372 595 273 62041

3.4.

4-07

Haugenstua scene – delprosjekt kafé

0 2 000 000 50 00042 500 000   267 000 2 817 000 2 613 711 203 289 99 86243

3.4.

28-0

9 Nytt motorsenter og skatehall

600 000       41 522 641 522 334 437 307 085

3.4.

30-1

1 Torget som møteplass

0 100 000   44 -41 522 58 478 58 478  

3.4.

36-1

2 Hinderløype Stig skole

0 250 000       0 250 000 250 000  

3.4.

27-1

0 Skulpturpark

0 380 000   45   0 380 000 380 000  

3.4.

13-0

7 Godt ry og omdømme-bygging

0 230 000     66 00046 -72 862 223 138 223 138  

3.4.

33-1

1 Aktiv på Haugenstua

1 019 220 000       -78 440 142 579 142 579  

3.4.

17-0

7 Prosjektutvikling

741 630 000       -217 000 413 741 413 741  

3.4.

17-0

7 Prosjektutvikling over bydelens driftsbudsjett

0 0 916 715       916 715 916 715  

SUM

 

12 82847 5 100 000 966 71548 500 000 66 000 0 6 645 543 5 762 574 882 96949 373 482

40 Tabellen viser inntekter og utgifter som fremgår av Agresso ekskludert merverdiavgift. Merverdiutgifter og inntekter er også rapportert på. Siden disse summene går i 0, er det ikke tatt med i denne tabellen.

41 Noen leveranser knyttet til låseanordningen vil først skje i 2014. 42 Egenandelen brukes til oppfølging av bygging og byggeledelse av ny kafé og

servicepunkt. Avlønning av byggelederen skjer over bydelens driftsbudsjett.43 Noen leveranser (møbler, profilering og elektroarbeid) ble forskjøvet til 2014.44 Opprustingen av torget finansieres med 8 mill. kr fra Husbankens bomiljøfond

(tilsagn 2012) og en egenandel fra Obos Forretningsbygg AS som er større enn tilskuddet fra Husbanken.

45 Bymiljøetaten er prosjektansvarlig for Rommensletta skulpturpark og har tidligere fått tilskudd på 7,5 mill. kr fra GDS (PG2, Oslo kommune og Husbanken) som blir rapportert på i PG2. Skulpturene er definert som et delprosjekt, der konservering og innkjøp av nye skulpturer er delfinansiert av områdeløftet. Kulturetaten stiller med en egenandel lik verdiene av skulpturer i kommunal eie. Kulturetaten fikk tilsagn fra Husbanken i 2013

på 460 000 kr til en kunstkonkurranse, og Oslo kommune har tildelt Bymiljøetaten 900 000 kr til opparbeidelse av kunstgressbane i tilknytning til parken. Kulturetaten og Bymiljøetaten rapporterer på dette.

46 Tilskudd fra Kulturetaten, Bymiljøetaten og Plankontoret for Groruddalen til informasjonsarbeid og åpningsarrangement av Skulpturparken.

47 Overførte midler fra 2012 til 2013 er her 522 kr lavere enn i årsrapporteringen for 2012. Grunnen er at 177 kr i gjenstående midler på prosjektet Stovner frisklivs- og mestringssenter i 2012 og 345 kr i gjenstående midler på prosjektet Nytt motorsenter og skatehall ikke ble overført fordi overføringer blir rundet ned til nærmeste tusen.

48 I tillegg dekker bydelen husleie, lønn og annen administrasjon og drift av flerbrukshuset.

49 Gjenstående midler på prosjektet Haugenstua scene (Verdenshuset Haugenstua) og Nytt motorsenter og skatehall søkes overført til de samme prosjektene

30

GD

S-N

R.

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.4.

4-07

Haugenstua scene

Målet er å få til en godt fungerende møte- og aktivitetsplass for befolkningen, spesielt for barn og ungdom. Flerbrukshuset skal drives etter et bærekraftig flerbrukskonsept og skal være motoren i lokalsamfunnet etter områdeløftperioden. Flerbrukshuset ble ferdig bygget om og pusset opp i 2013 og fikk navnet Verdenshuset Haugenstua etter en medvirkningsprosess med brukerne. I 2013 ble kafeen og servicepunktet ferdig opprustet og det ble inngått kontrakt med ny kafédriver. I 2012 ble kjelleretasjen bygget om og pusset opp. Verdenshuset Haugenstua tilbyr lokaler til mange ulike organisasjoner og bydelens egne tjenester med hovedfokus på barn og unge. Bydelens Frisklivs- og mestringssenter og 20 frivillige organisa-sjoner holder til her. Huset er blitt en viktig møteplass for folk fra 5 til 90 år, og hadde i 2013 1800 besøk i uka og 90 000 besøkende gjennom året. Det blir årlig laget en brosjyre over alle tilbudene. Nærmiljøsenterets funksjoner og tilknyttede organisasjoner er i løpet av de to siste årene blitt overført til flerbrukshuset. Huset har satt ned et brukerforum/brukerstyre som sikrer brukermed-virkning i alt fra fysiske løsninger til drift av huset. I dette forumet kan brukerne også involveres i andre aktuelle saker i nærmiljøet. Det jobbes også med å danne en ressursgruppe for leietakerne rundt torget. Grunnet forsinket ferdigstillelse av OBOS’ ombygging av fasaden til flerbrukshuset, vil noen leveranser knyttet til låseanordninger først skje i 2014. Bydelen søker om å få disponere gjenstående midler til montering og ferdigstillelse av låssystemet, ferdigstillelse av kontorplass etter samlokali-sering med nærmiljøsenteret, samt ferdigstilling av kafé og innkjøp av utemøbler.

Forsinket/videreføres

4, 1, 2, 3, 5

3.4.

28-0

9

Nytt motor- senter og skatehall

Målet er å finne en permanent beliggenhet for motorsenteret og skatehallen som kan realiseres som en del av Groruddalssatsingen innen 2016. For områdeløftet er målsetningen å skape et grunnlag for at det kan fattes en beslutning. Senteret er positivt omdømmebyggende for Haugenstua, men beliggenheten er midlertidig da det ligger under store kraftlinjer på en gammel søppelfylling som synker. Bydelen har foreslått å etablere nytt motorsenter og skatehall Haugenhallen på en kommunal tomt i Alna miljøpark. I 2013 ble kommunedelplanen vedtatt i bystyret i en form som muliggjør en etablering av Haugen-hallen på ønsket tomt. I november 2013 ble en konseptvalgutredning (KVU) oversendt Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Denne ble utarbeidet i samarbeid med Omsorgsbygg Oslo KF, som er dagens eier av motorsenteret. Det ble også samarbeidet med Bymiljøetaten, som i 2013 utarbeidet et grunnlag til en skateplan for Oslo som anbefaler en videreføring av planene for Haugenhallen. Om-rådeløftets målsetning for prosjektet er delvis oppnådd gjennom ferdigstilling av KVU, kommunedel-planen for Alna miljøpark og områdeplanen for Haugenstua og Nedre Rommen. Forutsatt at planleg-gingsarbeidet blir vedtatt videreført av Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester vil gjenstående midler søkes overført til utarbeidelse av en reguleringsplan.

Forsinket/ videreføres

4, 1, 2, 3, 5

3.4.

30-1

1

Torget som møteplass

Målet er at torg og tilliggende fasader skal opprustes og fremstå som velholdt, attraktivt og trygt. Alle lokalene skal være utleid og torget skal ha en kafé som samvirker med stedets øvrige tilbud. Prosjektet startet i 2011 og ble ferdigstilt som et GDS-prosjekt i 2013. Fasadene mot kafeen og Verdenshuset Haugenstua er åpnet med nye vinduer ut mot torget for å gi liv og trygghet til torget. Opprustingen av torget er i hovedsak oppfylt i regi av OBOS Forretningsbygg AS, men beplantning vil bli gjort til våren 2014. Det gjenstår også at OBOS får leid ut to tomme lokaler rundt torget og at Kiwi åpner sin inngang mot torget igjen. I 2012 ble forstudie og forprosjekt gjennomført. Bydelen var prosjektleder for forstudien og OBOS Forretningsbygg var prosjektleder for forprosjekt og gjennomføring. OBOS mottok 8 mill. kr i bomiljøtilskudd av Husbanken til dette arbeidet, og OBOS’ egenandel forventes å ligge over dette beløpet. Ansvaret for drift av torget tilligger OBOS, mens ansvaret for drift av kafé og tilbud på Verdenshuset tilligger Bydel Stovner, leietakere og brukere av flerbrukshuset. Totale prosjektkost-nader ble 0,808 mill. kr, hvor 5,558 mill. kr var statlige groruddalssatsingsmidler (GDS-midler) og 0,25 mill. kr kom fra OBOS.

Ferdigstilt 2, 1, 3, 4

3.4.

36-1

2

Hinderløype ved Stig skole

Målet er å etablere aktivitetselementer med vekt på læring i området der dagens hinderløype står. Gjennom prosjektet Stig skole som møteplass, som ble avsluttet i 2011, ble det foreslått å få erstattet den nedslitte hinderløypa på Bymiljøetatens forvaltningsområde i umiddelbar nærhet til Bygger’n og Stig skole. I november 2013 ble hinderløypa ferdigstilt av Bymiljøetaten. Bymiljøetaten skal drifte det. Totalkostnadene ble 0,25 mill. kr av statlige GDS-midler. I tillegg er noen utgifter dekket av Bymiljøetaten. Bydelen og Stig skole har også bidratt med egeninnsats.

Ferdigstilt 4, 5

TABELL 9: BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

31

GD

S-N

R.

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.4.

27-1

0

Skulpturpark Målet er å få etablert Rommensletta skulpturpark med beplantning, møblering, treningsapparater, bekkeløp og skulpturer. Det skal bidra til at områdene ved Sneglehuset (lekeplass) og Rommensletta idrettspark blir en møteplass med mulighet for rekreasjon og fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Prosjektet startet i 2010 og ble ferdigstilt i 2013. Selve byggingen ble gjort gjennom PG2. Utendørs treningsapparater er innkjøpt, men vil bli montert våren 2014. Bymiljøetaten la i 2013 kunstgress på fotballbanen ved hjelp av bevilget Tilskudd til større prosjekter. I 2012 har områdeløftet delfinansiert konservering og innkjøp av gjenbrukte skulpturer fra Kulturetaten. Kulturetaten stilte med en egenandel lik verdiene av skulpturene i kommunal eie. Bymiljøetaten har forvaltningsansvar for parken og Kultur-etaten for kunstverkene som hovedsakelig er gjenbrukskunst. Kulturetaten har igangsatt en konkurranse om et nytt kunstverk til parken gjennom statlig Tilskudd til større prosjekter. Kunstverket vil oppføres i 2014. Etaten vil også ha ansvaret for å sikre temporære utstillinger til parken de kommende årene. Godt samarbeid med BYM og KUL gjennom deltakelse i styringsgruppen, formelle samarbeids- avtaler og god forankring i alle instanser har vært suksesskriterier i prosjektet. Eiendoms- og by- fornyelsesetaten bidro til at planene for byggeprosjektet på forurenset grunn (gammel søppelfylling) ble behandlet hos Fylkesmannen med en rimelig fremdrift. Totale prosjektkostnader ble 2,031 mill. kr av statlige GDS-midler. Byggingen er i tillegg finansiert med tilskudd fra PG2 og PG3s Tilskudd til større prosjekter. Total finansiering inklusiv verdien av skulpturene er anslått til 14 mill. kr. Ansvarlig for regnskap og økonomirapportering på øvrige tilskudd er Bymiljøetaten og Kulturetaten.

Ferdigstilt 2, 1, 3, 4

3.4.

13-0

7

Godt ry og omdømme-bygging

Målet er å bidra til økt stolthet, interesse og engasjement for Haugenstua, samt at flere vil formidle Haugenstuas kvaliteter. Erfaringer fra områdeløftet skal dokumenteres, og det skal holdes en slutt-markering for områdeløftet. Prosjektet startet i 2007 og ble ferdigstilt i 2013. De to siste årene har prosjektet støttet ungdoms-arrangementet This is Haugenstua, og i 2013 støttet det arrangementet Elvelangs samt organiserte åpning av Rommensletta skulpturpark. Det ble utgitt en skulpturguide som ble sendt til alle i bydelen. To nyhetsbrev og en flyer om resultater fra områdesatsingen ble sendt til alle på Haugenstua. Profiler og innhold på sosiale medier og nettsiden ble jevnlig oppdatert, og det ble sendt ut pressemeldinger i forbindelse med arrangementer. Prosjektet har besørget skilting av Parsellhagene, Storstua, Smed-stuaparken, Motorsenteret og skatehallen. Alle beboerne fikk i 2013 invitasjon til en sluttmarkering av områdeløftet på Verdenshuset Haugen-stua som skulle holdes i januar 2014. Ca. 250 personer deltok på arrangementet. For å dokumentere resultater og erfaringer ble det laget en film, en sluttrapport og det ble satt opp en utendørs utstilling på Haugenstua torg. Prosjektet har tidligere år støttet markedsdager og et julemarked på Haugenstua torg. Det har vært med på å arrangere ulike åpninger og sendt ut nyhetsbrev. Arrangementer som Mini Mela og Elvelangs er blitt markedsført. I 2011 ble det gjennomført en omdømmeundersøkelse som viste at flertallet ser på Haugenstua som et godt sted å bo, men at det har omdømmeutfordringer. 80 prosent har kjennskap til arbeidet som gjøres i Groruddalssatsingen. Det er ikke gjennomført en ny omdøm-meundersøkelse som kan måle endringer i beboernes opplevelse av stedet. Totale prosjektkostnader ble 1,681 mill. kr av statlige GDS-midler.

Ferdigstilt 3, 1

3.4.

33-1

1

Aktiv på Haugenstua

Målet er å følge opp samarbeid med frivillige organisasjoner og nettverk som har tilhørighet på Hau-genstua, slik at disse får økt organisasjons- og ledelseskompetanse. Det er et mål å stabilisere og øke deltakelsen fra frivillige til arrangementer som Mini Mela, markedsdager og dugnader. Prosjektet startet i 2011 og ble ferdigstilt i 2013. De viktigste aktivitetene i prosjektet ble avsluttet sommeren 2013. Da ble organisasjonene fra Nærmiljøsenteret flyttet over til Verdenshuset Haugenstua. 14 organisasjoner var tilknyttet senteret i 2012 og bidro med jevnlige tilbud og aktiviteter. Anslagsvis 244 personer deltok i gjennomføring av aktiviteter og arrangementer, på kurs og møter. Kursene har i prosjektperioden dreid seg om hvordan søke støtte til arrangementer/tiltak og organisasjonsopplæring. Videre koordinering og oppfølging av organisasjonene skjer nå i regi av Verdenshuset Haugenstua. Prosjektet har gitt god måloppnåelse knyttet til rekruttering av frivillige og ressurspersoner, økt aktivi-tetstilbud og brukerinvolvering gjennom Empowerment som metode. En suksessfaktor i prosjektet var å samarbeide med dem som allerede var engasjerte på ulike felt innenfor frivillige lag og organisasjoner som brukte Nærmiljøsenteret. Gjennom denne kontakten ble mange mennesker nådd, noe som førte til en stor vekst i deltakelse når det gjelder gjennomføring av aktiviteter og arrangementer. Et erfarings-seminar ble holdt for bydelens ansatte og samarbeidspartnere i 2013. Samme år var det en økning i antall søknader på frivilligmidler fra organisasjoner på Haugenstua. Prosjektet har for øvrig støttet treningstilbudet på Verdenshuset, herunder «åpen trening». Prosjektet har videre gitt tilskudd til skilting av fysiske tiltak på Haugenstua. Tiltaket Rydde på Haugenstua ble ikke gjennomført som en del av prosjektet. På grunn av planlagte byggearbeider på torget og i området ved Storstua ble det ikke gjennomført verving av frivillige til torgdager og Minimela (ved Storstua) i 2013. Tidligere har prosjektet fulgt opp arrangementene Mini Mela, markedsdager, dugnad, julemarked og Tea Time på Storstua i samarbeid med Antirasistisk senter (2012). Kunstprosjektet med Kulturbyrådet Mesen ble også fulgt opp herfra i 2012. Totale prosjektkostnader ble 1,414 mill. kr av statlige GDS-midler.

Ferdigstilt 1, 3

TABELL 9 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

32

GD

S-N

R.

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.4.

17-0

7

Prosjektutvikling Målet er å sikre ressurser til effektiv styring og gjennomføring av programarbeidet. Resultater, erfar-inger og metodeutvikling skal dokumenteres og formidles. Det skal sikres kompetanseutvikling for ansatte. Prosjektet startet i 2007 og ble ferdigstilt i 2013. I 2013 ble informasjonsarbeidet videreført som plan-lagt med egen informasjonsmedarbeider for områdeløftet. Det ble avholdt møter i Team Haugenstua og Prosjektgruppa. Områdeløftet har også bidratt inn i andre fora i regi av Groruddalssatsingen. Det er også blitt utarbeidet sluttdokumentasjon for områdeløftet og en egen sluttrapportering til politisk ledelse for Groruddalssatsingen. Det vises til prosjektet Godt ry og omdømmebygging. Totale prosjektkostnader ble 2,917 mill. kr i statlige GDS-midler.

Ferdigstilt 1

Haugenstua kafe i Verdenshuset. Foto: Bydel Stovner.

TABELL 9 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

33

3.3 Områdeløft på Veitvet og Sletteløkka, Bydel Bjerke

Lokale mål og strategierDen overordnede målsetningen for områdeløftet Veitvet og Sletteløkka er: Området skal være et attrak-tivt boligområde med et tydelig sentrumsområde og aktivt lokalmiljø for dagens og fremtidens beboere gjennom å styrke og kombinere det beste fra fortiden og nåtiden. Arbeidet er spisset i to strategier for å konsentrere innsatsen og sette større fokus på å bygge bærekraftige strukturer som kan leve videre etter områdeløftet: 1) Kunnskap, kultur og deltakelse og 2) Perlekjedet gjennom Veitvet og Sletteløkka.

Resultater og fremdriftOmrådeløftet hadde i 2013 en prosjektportefølje på 19 prosjekter. Fire fysiske prosjekter og åtte sosiale pro-sjekter ble ferdigstilt. Sju prosjekter ble forsinket og vil ferdigstilles i 2014. Dette gjelder spesielt ombyg-gingen av lokalene til det kommende Veitvet kultur- og nærmiljøsenter. Dette gjør at bydelen fortsatt må leie lokaler i Det chilenske kulturhus for å låne ut til kulturlivet. Det gjenstår også å gjennomføre en opp-startskonferanse om hva beboerne vil etter områdeløf-tet, ferdigstille en rapport over oppnådde resultater, utarbeide en bærekraftig modell for Veitvetakademiet og å avklare drift av Undergang Trondheimsveien. Områdeløftet lyktes ikke i å formalisere samarbeidet mellom borettslag og boligsameier på Sletteløkka, men boligselskapene ønsker å fortsette samarbeidet.

Et av de viktigste resultatene av områdeløftet er den kommende etableringen av Veitvet kultur- og nærmiljøsenter. Her er målet å videreføre områdeløft-tiltak som Stikk innom gjennom frivillighetssentralen som skal holde i Veitvetakademiet, brobyende arran-gementer og låne ut ulike typer lokaler til frivillige organisasjoner og aktiviteter. Senteret vil bidra til et større kulturtilbud til barn og ungdom i tillegg til å samle ulike tjenester i bydelen. Gjennom å samle alle disse tiltakene ønsker bydelen å utvikle et møtested mellom ulike kulturer for å bidra til integrering, dia-log mellom bydel og beboere i tillegg til større sam-handling mellom tjenester.

Det er nå tre arrangementer som videreføres årlig gjennom Stikk innom i samarbeid med paraplyorgani-sasjonen Veitvet og Sletteløkka kulturforum og andre organisasjoner. Veitvetakademiet tilbyr kurs til bebo-

STATUS FOR PROSJEKTENE VEITVET OG SLETTELØKKA

ANTALL PROSJEKTER

Fysiske prosjekter under gjennomføring 0Sosiale prosjekter i drift 0Antall ferdigstilte fysiske prosjekter 4Antall ferdigstilte sosiale prosjekter 8Videreført som del av annet prosjekt 0Antall avviklede prosjekter 0

Forsinkede prosjekter 7Totalt antall prosjekter 19

ere og organisasjoner for å få etablert �ere organisa-sjoner, bidra til bedre drift av de eksisterende, styrke kunnskap om hvordan påvirke eget bomiljø og om hvordan planlegge arrangementer og kulturarbeid.

Bydelen mener at formelle og uformelle struk-turer i lokalmiljøet er blitt styrket som et resultat av områdeløftet og at befolkningen nå er bedre rustet til selv å påvirke utviklingen av lokalmiljøet. Det lokale engasjementet har vist seg gjennom �ere nyopprettede frivillige organisasjoner, beboerdrevne aksjoner, tiltak og arrangementer.

Mye av områdeløftets planer for Perlekjedet langs Veitvetveien er blitt en realitet eller er i ferd med å realiseres. De ferdigstilte perlene består nå av opprus-

Kunst på Veitvet. Foto: Bydel Bjerke.

34

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

OVE

RFØ

RTE

GD

S-

MID

LER

FR

A 2

012

TILS

KUD

D T

IL

OM

RÅ

DEL

ØFT

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

EGEN

AN

DEL

FR

A

OSL

O K

OM

MU

NE

VED

BY

DEL

20

13

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A

OSL

O K

OM

MU

NE

2013

AN

NEN

FIN

AN

SIER

ING

JUST

ERIN

GER

VED

BU

DSJ

ETT-

END

RIN

GER

TOTA

LT B

UD

SJET

T 20

13

TOTA

LE

REG

NSK

APS

FØRT

E KO

STN

AD

ER 2

013

OVE

RFØ

RES

20

14

BUN

DN

E M

IDLE

R

3.2.

0-07

Stilling50

0   915 856         915 856  915 856  

3.2.

0b-0

7 Program-gruppa

38 943 1 057           40 000 34 167 5 833  

3.2.

0c-0

9 Informasjon

26 040 123 960           150 000 54 590 95 410 14 78051

3.2.

1-10

Tverrfaglig arbeid

-73 287 188 287           115 000 6 742 108 25852  

3.2.

5.10

Levekårs- undersøkelse

0 60 000           60 000 0 60 00053  

3.2.

2a-0

7 Stikk innom

22 243 782 757       255 36754   1 060 367 576 332 484 03555  

3.2.

2c-0

9 Veitvet- akademiet

49 551 480 449       4 47056   534 470 209 813 324 65757  

TABELL 10: OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – VEITVET OG SLETTELØKKA

tede lekeplasser, ballbane og parker på Sletteløkka, Undergangen Trondheimsveien, Veitvetparken, Markaportalen og delvis Veitvet senter. Nye Veitvet skole er under bygging, og Sporveien har opplyst at de ferdigstiller opprustingen av Veitvet T-banestasjon i 2014. Miljøprioritert gjennomkjøring (MPG) i Veitvetveien ligger innenfor Programområde 1 og er under planlegging. I samarbeid med næringsliv og etater ble fem midlertidige og tre permanente kunst-prosjekter gjennomført i 2013. Kunstprosjektene bidro til debatt, positiv omtale og stedsidentitet.

Gjennom prosjektet Allidrett og fysisk aktivitet

ble det tidligere etablert en utlånssentral for ski og skøyter som Nærmiljøsenteret tok over. Det har vært mye dialog med idrettslaget, som fortsatt vil være en viktig aktør når det gjelder arrangementer og vil inviteres med på kurs i organisasjonsbygging ved Veitvetakademiet.

I samarbeid med Plan- og bygningsetaten ble det utarbeidet Områdeprogram for Perlekjedet gjennom Veitvet–Sletteløkka som skal behandles politisk i 2014. Dette er viktig for framtidig stedsutvikling. Under kommer oversiktstabellen over økonomien til områ-deløftet på Haugenstua og beskrivelse av prosjektene.

35

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

OVE

RFØ

RTE

GD

S-

MID

LER

FR

A 2

012

TILS

KUD

D T

IL

OM

RÅ

DEL

ØFT

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

EGEN

AN

DEL

FR

A

OSL

O K

OM

MU

NE

VED

BY

DEL

20

13

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A

OSL

O K

OM

MU

NE

2013

AN

NEN

FIN

AN

SIER

ING

JUST

ERIN

GER

VED

BU

DSJ

ETT-

END

RIN

GER

TOTA

LT B

UD

SJET

T 20

13

TOTA

LE

REG

NSK

APS

FØRT

E KO

STN

AD

ER 2

013

OVE

RFØ

RES

20

14

BUN

DN

E M

IDLE

R

3.2.

2b-0

9 Demokrati-opplæring og valgdeltagelse

0             0  0    

3.2.

3-11

Vakre Veitvet/ Sletteløkka58

16 158           -16 158 0 0    

3.2.

1-12

Samarbeid mellom beboerorg.

-25 821 265 821           240 000 267 102 -27 10259  

3.2.

7-07

Brobyggende kulturarrange-menter – bærekraftig videreføring 84 457         162 50060 -24 457 222 500 253 633 -31 13361  

3.2.

2-12

Perlekjedet– påvirknings-arbeid

140 000 465 000           605 000 496 922 108 078  

3.2.

10b-

09

Perlekjedet – overordnet kunstplan for perlekjedet

-194 670 564 670       8 39062   378 390 368 508 9 882  

3.2.

3-12

Aktivering og dugnad på Veitvet og Slette- løkka – steder og mellomrom 415 024         10 11063 21 088 446 222 419 683 26 539  

3.2.

8b-0

8 Undergang Trondheims-veien

100 000             100 000 17 200 82 800  

3.2.

6-10

Møteplasser

318 836           -18 836 300 000 180 821 119 179  

3.2.

4c-0

7 Park garasjetak64

64 395           -64 395 0 0    

3.2.

5-07

Veitvet senter- utvikling

 0              0  0

TABELL 10 (FORTS.): OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – VEITVET OG SLETTELØKKA

36

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

OVE

RFØ

RTE

GD

S-

MID

LER

FR

A 2

012

TILS

KUD

D T

IL

OM

RÅ

DEL

ØFT

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

EGEN

AN

DEL

FR

A

OSL

O K

OM

MU

NE

VED

BY

DEL

20

13

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A

OSL

O K

OM

MU

NE

2013

AN

NEN

FIN

AN

SIER

ING

JUST

ERIN

GER

VED

BU

DSJ

ETT-

END

RIN

GER

TOTA

LT B

UD

SJET

T 20

13

TOTA

LE

REG

NSK

APS

FØRT

E KO

STN

AD

ER 2

013

OVE

RFØ

RES

20

14

BUN

DN

E M

IDLE

R

3.2.

4-12

Veitvet sentrumsak-tivering Scene Veitvet -248

089 298 089           50 000 220 028 -170 02865  

3.2.

5-09

Veitvet sentrum – kultursal og møtelokaler

-100 925 130 925       30 39266   60 392 175 741 -115 34967  

3.2.

1-11

Veitvet sentrum – kultur og nærmiljø- senter -141 552 1 179 526   4 000 000 2 000 000   123 872 7 161 846 783 368 6 378 47868 6 000 00069

3.2.

11-0

9 Plan Sletteløkka

-159 459 159 459           0 0    

3.2.

7-10

Bomiljø Sletteløkka70

2          -2 0

3.2.

8c-0

9 Nedgradering Trondheims-veien

 0             0  0

3.2.

10-1

0 Større tiltak Sletteløkka71

2 664       -2 664  0 0

3.2.

11-1

0 Mindre møteplasser Sletteløkka72

18 448            -18 448 0 0

 SU

M

352 958 4 700 000 915 856 4 000 000 2 000 000 471 229 0 12 440 043 4 980 506 7 459 537 6 014 780

TABELL 10 (FORTS.): OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – VEITVET OG SLETTELØKKA

50 Inngår ikke i områdeløftets regnskap, men blir bydelens bidrag blir likevel synliggjort i denne økonomitabellen.

51 Faktura for utarbeidet brosjyre kommer i 2014.52 Utgiftene har inngått i de aktuelle prosjektene, og midlene overføres.53 Utføres i 2014 som del av en evaluering.54 155 000 kr i tilskudd fra Kulturdepartementet for oppstart av

frivillighetssentral, 8752 kr i refusjon for utleie av lokale, 41 615 kr i sykepengerefusjon, 50 000 kr i tilskudd til innovative frivillighetskommuner fra Kommunenes sentralforbund (KS).

55 Overførte midler søkes brukt til etablering av Veitvet kultur- og nærmiljøsenter.

56 Refusjon sykelønn.57 Overførte midler søkes brukt til etablering av Veitvet kultur- og

nærmiljøsenter.58 Prosjektet ble avsluttet i 2013 og er med i økonomitabellen på grunn av

overførte midler.59 Overforbruk dekkes innenfor rammen.60 30 000 kr i tilskudd fra Enhet for mangfold og integrering, 22 500 kr i

tilskudd fra Oslo Rotary Nord, 50 000 kr i refusjon fra Velferdsetaten for

utleie av lokaler ved Veitvet skole, 60 000 kr fra PG2 til gjennomføring av sankthansarrangement.

61 Overforbruk dekkes innenfor rammen.62 Refusjon av sykepenger.63 Refusjon av sykepenger.64 Prosjektet ble ferdigstilt i 2009 og ble driftet siste året i 2012. Det er med i

økonomitabellen på grunn av overførte midler fra 2012.65 Overforbruk dekkes innenfor rammen66 7 250 kr i leieinntekter og 23 142 kr i refusjon for utleie av lokaler.67 Overforbruk dekkes innenfor rammen.68 Prosjektet er forsinket, midlene overføres.69 6 mill. kr er bundet opp i leiekontrakt med eierne for Veitvet senter

(investeringssum relatert til ombygging som fører til lavere husleie).70 Bomiljø Sletteløkka ble rapportert ferdigstilt i 2011. Det er med i

økonomioversikten fordi prosjektet hadde et underskudd i 2011.71 Prosjektet ble ferdigstilt i 2012 og er med i økonomitabellen på grunn av

overførte midler fra 2012.72 Prosjektet ble ferdigstilt i 2012 og er med i økonomitabellen på grunn av

overførte midler fra 2012.

37

TABELL 11: BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

PRO

SJEK

TMÅ

L O

G

FREM

DR

IFT

2013

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.2.

0-07 Stilling Programleder har vært i full stilling ut 2013. Etter det følges arbeidet opp for å ferdigstille og sørge for

en videreføring av de aktuelle prosjektene. Ferdigstilt

3.2.

0b-0

7

Programgruppa

Før: Prosjektgruppa

Målet med programgruppen er å sikre lokal forankring, deltakelse og engasjement. Den består av beboere, lokalpolitikere, lokalt organisasjonsliv og borettslag/sameier. Programgruppa ble opp-rettet i 2007 og dens arbeid fortsetter utover 2014 for å gjennomføre Oppstartskonferansen om hva beboerne på Veitvet og Sletteløkka vil gjøre etter Områdeløft. I områdeløftperioden har bydelen vært tydelige overfor beboerne om at det er de som må skape et aktivt, trygt og godt bomiljø. Dette har de respondert positivt på.

Løpende drift

1, 3

3.2.

0c-0

9 Informasjon Målet er å gi informasjon til befolkning og beslutningstakere om pågående prosesser og resultater. I 2013 ble det utarbeidet en folder med oppnådde resultater og videre utvikling av området. En rapport for oppnådde resultater er under utarbeidelse og ferdigstilles i 2014.

Løpende drift

3, 1

3.2.

1-10

Tverrfaglig arbeid

Målet er å utvikle tiltak som ligger i grensesnittet mellom bydelenes ordinære tjenester og Områdeløft. Prosjektet startet i 2010 og ble avsluttet i 2013. Det ble i 2013 satt ned en referansegruppe med aktuelle resultatsjefer for utvikling av Kultur- og nærmiljøsenteret. Det ble skrevet en avtale om at Enhet for fore-byggende tjenester skal ta ansvaret for videføringen av kultur- og nærmiljøsenteret, som inkluderer Stikk innom. Det ble også gjennomført et seminar om frivillig arbeid og en erfaringskonferanse for Grorud-dalssatsingen for bydelens ansatte. Tidligere år er det blitt gjennomført seminar om ungdom, kultur, helse og friskliv hvor det ble inngått skriftlig avtale om prosjektutvikling med Enhet for forebyggende tjenester. Det er også samarbeid med NAV Sosial om utvikling av Jobbsenteret.

Ferdigstilt 5 og Hoved- målsetning for satsing: Inklud-erende samarbeid

3.2.

5-10

Levekårs- undersøkelse

Målet er å følge med i utviklingen av levekårene i området og tilliggende boligområde. Det ble i 2013 gjort forberedelser til å få utarbeidet en ny rapport. Tidligere resultater er innarbeidet i tre rap-porter: Kort om Bydel Bjerke (notat fra UKE, 2010), Flytting i Bydel Bjerke (notat fra UKE, 2010) samt Utfordringsnotat om demografi og levekår i Bydel Bjerke (Bydel Bjerke/UKE, 2011). Resultatene er blitt innarbeidet i programplaner og prosjektbeskrivelser.

Løpende drift

Hoved- målsetning for PG3: levekårs-utsatte områder

3.2.

2a-0

7

Stikk innom Målet er å skape et møtepunkt mellom befolkningen og områdeløftet og videreføre samhandlingen med frivillige organisasjoner for å få samhandling på tvers. Beboerkontoret Stikk innom har bidratt til å skape nettverk, lokal deltakelse, engasjement og har brutt ned barrierer mellom det offentlige og beboere. Beboerkontoret Stikk innom ble åpnet i 2008 og ble ferdigstilt som et GDS-prosjekt i 2013. Bydels-utvalget vedtok i 2011 å etablere kontoret som en frivilligsentral som kan videreføres etter områdeløft-perioden. Dette ble godkjent av Kulturdepartementet i 2013. Et interimsstyre har utarbeidet et forslag til vedtekter og forberedt et konstituerende årsmøte. Institutt for samfunnsforskning har tidligere utar-beidet en konseptbeskrivelse av Stikk innom og det er satt opp åtte suksessfaktorer. Noen av faktorene var: Stor kjennskap til lokalsamfunnet og bred kontaktflate, fokus på å hjelpe uten å overta ansvaret (koble folk og ressurser, ha egne ressurser og bringe behov oppover i systemet), personalet kan alt eller kan finne ut av alt (god innsikt i bydelens tjenester og hvordan finne fram i etatenes ansvarsområder), godt synlig og plassert i lokalmiljøet, lokalene kan brukes av andre til møter. Totale prosjektkostnader ble 5,5 mill. kr, hvor 5,243 mill. kr var statlige groruddalssatsingsmidler (GDS-midler) og 0,258 mill. kr kom fra andre finansieringskilder.

Ferdigstilt 1, 3

3.2.

2c-0

9

Veitvet- akademiet(tidligere Organisasjons-utvikling)

Prosjektet 3.2.8-10 Bo sammen inngår her

Målet er å utvikle en bærekraftig organisasjonsmodell for kunnskaps- og kompetanseoppbygging som lar seg drifte etter områdeløftperioden. Tiltaket dreier seg om å kurse beboere og organisasjoner for å få etablert flere organisasjoner, bidra til bedre drift av de eksisterende, styrke kunnskap om hvordan påvirke eget bomiljø og om hvordan man kan planlegge arrangementer og kulturarbeid. I 2013 ble det gjennomført kurs for styrer i boligselskaper, og arrangørskolen ble gjennomført. Det ble gitt veiledning til nyetablerte organisasjoner i organisasjonsarbeid og hvordan forberede årsmøter. Det er etablert en ressursgruppe for akademiet som består av voksenopplæringsorgani-sasjoner, OBOS og Batteriet. Det er krevende å finne en organisasjonsform, finansieringsmuligheter og struktur for kursene som gjør organisasjonsmodellen bærekraftig uten offentlige midler. Arbeidet ferdigstilles i 2014.

Løpende drift

1,3,5

3.2.

2b-0

9

Demokrati-opplæring og valgdeltakelse

Målet er å øke valgdeltakelsen siden den er blant de laveste i landet. Foran valget i 2011 ble det fokusert på å bruke stemmeretten. Det ble gjennomført en Stemmefest i samarbeid med kulturorganisasjoner. Prosjektet startet i 2009 og ble ferdigstilt som GDS-prosjekt i 2013. Siden valgsekretariatet i bystyret presiserte at bydelen ikke kunne ha aktiviteter som kan påvirke valget, har ikke bydelen gjen-nomført noen tiltak for å øke valgdeltakelsen ved de to siste valgene. Dette prosjektet inngikk i Veit-vetakademiet fra 2012, hvor man gir veiledning og kursing av organisasjoner og beboere som ønsker å påvirke enkeltsaker. I 2012 ble det organisert kurs i Hvordan nå fram til beslutningstakere – hvordan styres Oslo kommune. Beboerne etablerte også en aksjonsgruppe for redusert trafikk i Veitvetveien. Totale prosjektkostnader ble 0,142 mill. kr av statlige GDS-midler.

Ferdigstilt 1

38

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

PRO

SJEK

TMÅ

L O

G

FREM

DR

IFT

2013

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.2.

1-12

Samarbeid mellom beboer-organisasjoner

Målet er å skape et forpliktende samarbeid mellom borettslagene og boligsameiene i området. Prosjektet startet i 2012 og ble ferdigstilt i 2013. Det første året ble interessen kartlagt i en forstudie hvor det ble konkludert med å gå videre i forprosjektet. Boligselskapene har hatt månedlige møter for å utveksle erfaringer og diskutere felles utfordringer. Boligselskapene ønsker å fortsette med å samles uten bydelen etter områdeløftsatsingen, men det er foreløpig uvisst hvordan de skal samarbeide. Totale prosjektkostnader ble 0,688 mill. kr i statlige GDS-midler.

Ferdigstilt 1, 3, 5

3.2.

7-07

Brobyggende kulturarrange-menter – bærekraftig videreføring

Målet er økt samarbeid og integrering mellom beboergrupper. Frivillig kulturliv, beboere, næringsliv og institusjoner mobiliseres til å bidra i planlegging og innhold på arrangementer. Prosjektet startet i 2007 og ble ferdigstilt i 2013. Gamle tradisjoner er blitt forsterket og nye tradisjoner har kommet til. Det er nå tre arrangementer som videreføres i samarbeid med frivillige organisasjoner i regi av Stikk innom frivillighetssentral: 1) Folkefest i Veitvetparken med kulturparade 3) Veitvet og Sletteløkka Uka 5) Jul på Veitvet med marked på torgplan på Veitvet senter. Den frivillige paraplyorganisasjonen Veitvet og Sletteløkka kulturforum er en viktig samarbeidspart og søker på ulike tilskuddsordninger til arrangementer. I tillegg har boligselskapene tatt opp igjen egne tradisjoner som julegrantenning og Gatefesten. Totale prosjektkostnader ble 2,109 mill. kr, hvor 1,927 var statlige GDS-midler og 0,182 mill. kr kom fra andre finansieringskilder.

Ferdigstilt 1, 3, 4

3.2.

2-12

Perlekjedet – påvirknings-arbeid

Målet er å sikre at planlegging og fremdrift av større og enkeltstående prosjekter er i tråd med den overordnede ideen om Perlekjedet, slik den kommer til uttrykk i Områdeplanen Perlekjedet gjennom Veitvet og Sletteløkka, som ble politisk vedtatt i 2013. Samhandling og eierskap er nøkkelen til å utvikle enkeltperler til gode byrom. Prosjektet startet i 2012 og ble ferdigstilt i 2013. Bydelen var i 2013 delaktig i Bymiljøetatens prosjektutvikling av Miljøprioritert gjennomkjøring i Veitvetveien. Det ble videre gjennomført en mulighetsstudie om utvikling av torget mellom T-banen og Veitvet senter på oppdrag av områdeløftet og senteret. Sporveien har opplyst at Veitvet T-bane-stasjon blir pusset opp til sommeren. Utdanningsetaten var bidragsyter til prosjektet Kunst på Veitvet slik at utformingen av den nye skolen kan bidra positivt til Perlekjedet. Det er uvisst når støyskjerm langs Trondheimsveien ved Veitvet og Sletteløkka blir realisert.

Ferdigstilt 2, 3, 5

3.2.

10b-

09

Perlekjedet – overordnet kunstplan

Før: Plan Veitvet-veien

Målet er å utarbeide en helhetlig kunstplan for strekningen som går fra Østre Aker vei til Marka for deretter å realisere kunstprosjektene. Prosjektet startet i 2009 og ble ferdigstilt i 2013. I 2012 ble en felles kunstplan signert av Utdan-ningsetaten, Aspelin Ramm, KTP, Veitvet senter, Bydel Bjerke, Kulturetaten og Bymiljøetaten for gjennomføring av noen kunstprosjekter hvor de fleste forpliktet seg økonomisk. Kulturetaten har hatt prosjektansvaret og ansatte en kunstkonsulent som utarbeidet kunstplanen og engasjerte kunstnere. Det ble gjennomført mange midlertidige kunstprosjekter som Kunst i avis i Groruddalen avis, speil- og lysinstallasjon ved kiosken under Veitvet T-banestasjon, Veitvetske byggeklosser på Veitvet senter, skulpturvandring med kunststunt og en lokal radiostasjon som huses i Radiokiosken bygget av en kunstner. En svensk kunstner installerte også utegymapparater håndlaget av svensk tømmer som blir stående. Totale prosjektkostnader ble 1,203 mill. kr i statlige GDS-midler. I tillegg har Kunst i Offentlig Rom (KORO) bidratt med 0,4 mill. kr, Utdanningsetaten med 0,5 mill. kr, Bymiljøetaten 0,15 mill. kr, Veitvet senter med 0,75 mill. kr og Aspelin Ramm med 0,25 mill. kr.

Ferdigstilt 2, 3

3.2.

3-12

Aktivering og dugnad på Veitvet og Sletteløkka – steder og mellomrom

Da prosjektet startet i 2012, var målet å invitere beboerne til å sette i gang mindre tiltak som kunne vise at beboerne hadde engasjement til å få realisert miljøprioritert gjennomkjøring i Veitvetveien. Etter innspill i fokusuka ble Veitvets hengende hager gjennomført. Beboerne dekorerte paller og lagde blomsterkasser som sto langs Veitvetveien sommeren 2012. I etterkant ble det dannet en aksjons-gruppe for redusert trafikk i Veitvetveien. I 2013 var målet å realisere mindre møteplasser og ferdigstille tidligere etablerte møteplasser. Anlaugs platting ble utvidet, det ble satt opp flere benker, installert ny grill i Solparken og en liten møteplass i Askelia ble etablert. I tillegg til dette har foreldre satt opp sju sandkasser i Askelia. Alt ble realisert etter ønsker og innsats fra beboerne. For å erstatte noen gamle parkeringsplasser som ble fjernet i forbindelse med etablering av parken i Askelia, ble det etablert nye. Etter nærmere avklaringer ble det ikke realisert spilltun og drivhus, da prosjektene ikke var godt nok forankret hos beboerne på forhånd. Totale prosjektkostnader ble 0,705 mill. kr av statlige GDS-midler.

Ferdigstilt 1, 3, 4

3.2.

8b-0

8 Undergang Trondheimsveien

Undergangen ble rapportert ferdigstilt i 2011. Den ble driftet i 2012 og 2013 av Bydel Bjerke. Videre drift må avklares med Statens vegvesen Region øst og Kulturetaten.

Ferdigstilt i 2011, driftes av bydelen

2, 3, 5

TABELL 11 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

39

Kunst på Veitvet. Foto: Bydel Bjerke.

40

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

PRO

SJEK

TMÅ

L O

G F

REM

DR

IFT

2013

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.2.

6-10

Møteplasser

Før: Inngang til Marka

Målet er å styrke Veitvet og Sletteløkka som møteplass gjennom økt aktivitet, eierskap til møteplas-sene og Empowerment. Lokalt demokrati skal styrkes. Prosjektet startet i 2010 og ble ferdigstilt i 2013. Markaportalen med benkskulpturer, informasjons-tavle, bom og en restaurert vannile (vannoppkomme) ble etablert ved inngangen til Marka ved Linderud leir. Portalen ble åpnet på sankthansaften med stor oppmerksomhet fra beboerne. Turist-foreningen har også blåmerket stien til Isdammen, og Naturvernforbundet har utarbeidet et naturkart for området mellom Linderud leir/Hestejordet og Isdammen. Mange av de planlagte tiltakene for 2013 ble gjort innenfor prosjektet Aktivering og dugnad på Veitvet og Sletteløkka – steder og mellomrom. Totale prosjektkostnader ble 0,487 mill. kr i statlige GDS-midler.

Ferdigstilt 2,3,4

3.2.

5-07

Veitvet senterutvikling

Målet er å videreføre dialogen med Veitvet senter om videre utvikling av senteret. Prosjektet startet i 2007 og ble ferdigstilt i 2013. Det ble tidligere samarbeidet om å utarbeide en mulighetsstudie for utvikling av Veitvet senter. Arbeidet stoppet deretter opp på grunn av uenighet om arkitektfirmaets tidsbruk. Engasjementet fra sentereierne fikk også et annet fokus da Opplysningsvesenets fond økte festeavgiften dramatisk. Etter et forlik med arkitektfirmaet ble det enighet om å utarbeide en mulighets-studie for utvikling av torget mellom T-banen og Veitvet senter. Mulighetsstudien ble ferdigstilt, og en opprusting av torget ville vært et viktig bidrag til utviklingen av Veitvet sentrum og Veitvetveien. Det er foreløpig uavklart hvordan dette vil bli fulgt opp av sentereierne. Totale prosjektkostnader ble 1,602 mill. kr, hvor 1,449 mill. kr var statlige GDS-midler og 0,153 mill. kr var bidrag fra Veitvet senter.

Ferdigstilt 5,3

3.2.

4-12

Veitvet sentrum – aktivering Scene Veitvet

Målet er å styrke aktiviteten på senteret og gi kulturlivet en god scene. Det skal utvikles en drifts-modell for scenen og evaluere denne. Tiltaket startet i 2011, året før GDS-nummeret ble opprettet, og ble ferdigstilt i 2013. Etter ønske fra kulturlivet ble Scene Veitvet etablert på torget i Veitvet senter i 2011. I 2012 ble det utarbeidet et driftskonsept i samarbeid med Veitvet ungdomssenter, Villa Veitvet og Veitvet senter. Kurs i lyd og lys ble gjennomført for kulturlivet. En nødvendig oppgradering av teknisk utstyr til scenen ble foretatt på grunn av frekvensendring. Det brukes til arrangementer og er en ressurs som videreføres etter områdeløftet. Scenen driftes av bydelens Enhet for forebyggende tjenester. Totale prosjektkostnader var 0,757 mill. kr. I tillegg har Veitvet senter dekket 0,242 mill. kr til etablering av scenen.

Ferdigstilt 2,3,4

3.2.

5-09

Veitvet sentrum – kultursal og møtelokaler

Før: Kultursal73

Målet er å bidra til å dekke behovet for tilrettelagte lokaler for kultur (dans, musikk med mer). Område-løftet har inngått leieavtale med Det chilenske kulturhus. Områdeløftet leier/låner ut lokalene til kulturelle foreninger, institusjoner og Norsk offensiv. Leieutgiftene skulle dermed dekkes av leieinntek-ter. Det ble imidlertid lavere kompensasjon for utlån til organisasjoner enn forventet fra 2011 til 2013. Prosjektet fortsetter inntil Veitvet kultur- og nærmiljøsenter blir etablert ved årsskiftet 2014/2015.

Løpende drift

4

3.2.

1-11

Veitvet sentrum – kultur- og nærmiljøsenter

Før: Kultursenter

Målet er å etablere et kultur- og nærmiljøsenter på Veitvet senter innen 2013 i samarbeid med private og frivillige aktører, videreføre prosjektene Stikk innom og Veitvetakademiet, gjennomføre brobyg-gende kulturarrangementer og skaffe etterspurte lokaler til fritidsaktiviteter som vil bidra til et større kulturtilbud for barn og ungdom. Det vil også samle ulike tjenester i bydelen som Nærmiljøsenter med fokus på eldre, Pedagogisk fagsenter, Frisklivssentralen, norskkurs (PG4), Jobbsenter, kvalifiserings-program, introduksjonsprogram, Ny sjanse, Norskoffensiven og Jobbsøk for ungdom. Prosessen videre er forankret i Enhet for forebyggende tjenester og de øvrige tjenestene som skal bruke lokalene. I 2013 ble det inngått en 20-årig leieavtale med sentereierne om lokalene som skal brukes til Veitvet kultur- og nærmiljøsenter. Leieavtalen ble godkjent av byrådet. Bydelen fikk 6 mill. kr i statlige og kommunale GDS-midler slik at de kan bidra til ombygging av lokalene og få lavere husleie. Senter- eierne er forsinket med prosjekteringen av de nye lokalene. Lokalene vil dermed stå ferdig før årsskiftet 2014/15. Frivilligsentralen som skal videreføre Stikk innom-funksjonen, ble opprettet i 2013. Det nye senteret har også fått godkjenning som kulturhus. I samarbeid med Oslo musikkråd ble arrangørskolen gjennomført som en planlegging av Folkefest i Veitvetparken. Kulturorganisasjoner, boligselskaper og ungdom fra ungdomssenteret deltok i kurset. I tillegg deltok Veitvet skole i prosjektet Connect som skulle være med og bidra til et godt læringsmiljø. Sankthansarrangement og Veitvetpiken og -gutten ble gjennomført i samarbeid med kulturlivet i tillegg til de årlige arrangementene nevnt i prosjektet Brobyggende kulturrangementer – bærekraftig videreføring.

Under gjennom-føring

2,3,4

3.2.

11-0

9 Plan Sletteløkka Det er utarbeidet en plan for å få flere ikke-støyutsatte fysiske møteplasser på grunnlag av steds-analysen. Prosjektet startet opp i 2009 og ble ferdigstilt i 2013. Oppfølging av planen har hele tiden skjedd gjennom konkrete tiltak i andre prosjekter. Det blir dermed ikke regnet som et eget prosjekt i fremdriftstabellen.

Ferdigstilt 4,2,3,5

3.2.

8c-0

9

Nedgradering Trondheimsveien

Målet er å påvirke muligheten for nedgradering av Rv4/Trondheimsveien, etablering av Fossum-diagonalen og gjennomføring av tiltak for reduksjon av støy fra Trondheimsveien. Prosjektet startet i 2009 og ble ferdigstilt i 2013, men vil bli fulgt opp av bydelen på ordinært vis. Bydelen har i prosjekt-perioden deltatt på flere samlinger med Statens vegvesen Region øst med tema hvordan realisere prosjektet med Fossumdiagonalen og nedgradering av Trondheimsveien. I 2013 deltok bydelen på en idédugnad om Bredtvedtdiagonalen som en del av arbeidet med nedgradering av Trondheimsveien. Det er et langsiktig påvirkningsarbeid som videreføres i bydelen.

Ferdigstilt 5,2

TABELL 11 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

73 Prosjektet 3.2.5b-09 Oppgradering forsamlingssal er integrert i dette prosjektet.

41

3.4 Områdeløft på Romsås, Bydel Grorud

Lokale mål og strategierDen overordnede målsetningen for områdeløftet er: Romsås skal fremstå som et trygt, aktivt, ryd-dig og unikt lokalsamfunn i Bydel Grorud og Oslo. Hovedmålet er delt inn i tre strategier: 1) Det skal utvikles gode møtesteder og sentra/næringsfunksjoner, 2) Bo- og oppvekstvilkår på Romsås skal utvikles og møteplassene fylles med innhold og aktivitet, 3) Lokal ledelseskapasitet skal utvikles og 4) Stedsidentiteten skal styrkes og Romsås’ positive side synlijøres utad.

Resultater og fremdriftSeks av ti prosjekter ble ferdigstilt som GDS-prosjekter i 2013. Tre prosjekter ble forsinket på grunn av kapasitetsutfordringer, og overførte midler søkes brukt til enkelttiltak i prosjektene. Dette gjelder prosjektene Frivillig på Romsås, Romsåspilotene og Fem stjerners Romsås. I førstnevnte prosjekt gjenstår det å kjøpe inn mer sportsutstyr til utlånssentralen, oppgradere kjøkkenutstyr ved Nærmiljøhuset, gjen-nomføre årsmøtet for Romsås Vel og en sluttmarke-ring for områdeløftet. I prosjektet Romsåspilotene planlegges det å kjøpe inn mer utstyr innen �lm- og videoproduksjon/musikkproduksjon til ungdoms-klubben The Raven da eksisterende utstyr trenger oppgradering. I Fem stjerners Romsås gjenstår det å gjennomføre en omdømmeundersøkelse etter samme mal som i 2010. Den skal si noe om e�ekten av områ-deløftsatsingen. Prosjektet Pandoras håp ble avviklet etter oppstart da det ikke var behov for en �erreligiøs møteplass.

Noen av de viktigste prosjektene som står igjen etter områdeløftinnsatsen, er Frivillig i sentrum og Frivilligskolen. Romsås frivillighetssentral låner ut lokaler i Nærmiljøhuset som styres av organisasjo-ners og tjenestesteders representanter i et husstyre. Sentralen samarbeider med ulike frivillige organisa-sjoner som bidrar med jevnlig aktivitet, kurs og arran-gementer for beboerne. Romsås-Kulturarrangører, Romsås dans og møteplass, Romsåsreiret Møteplass, Prateklubben for kvinner, opplæringsgruppen, info-gruppen, teknisk lydgruppe er viktige aktører her. Opplæringsgruppen holder kompetansehevende kurs i hvordan søke midler, økonomi, organisasjonsopp-læring, rekruttering, hvordan bo i borettslag og data. Gruppen består av frivillige som læres opp og holder

STATUS FOR PROSJEKTENE ROMSÅS ANTALL PROSJEKTERAntall ferdigstilte fysiske prosjekter 2Antall ferdigstilte sosiale prosjekter 4Videreført som del av annet prosjekt 0Antall avviklede prosjekter 1Antall forsinkede prosjekter 3Totalt antall prosjekter 10

kursene. Paraplyorganisasjonen Romsås Vel er et bindeledd mellom boligselskapet og frivillige organi-sasjoner som skal være med på å forme samfunnet fremover. Disse strukturene og tiltakene bidrar til et samlet og levende lokalmiljø med god lederkompe-tanse, høy deltakelse og en følelse av tilhørighet.

Frisklivssentralens organisasjonsform synes å kunne fortsette etter satsingen, da bydelen har ansatt en folkehelsekoordinator og for tiden får støtte fra Folkehelsedirektoratet. Tiltaket tilbyr ulike lavter-skel treningstilbud og helsefremmende kurs, samt samarbeider med idrettsforeninger for å styrke deres aktiviteter. Frivillighetssentralen låner ut gymsal og vintersportsutstyr som er veldig populært. Lederprogrammet for ungdom, Romsåspilotene, kobles mer og mer på Campus Grorud i områdeløf-tet på Ammerud, men de blir også ivaretatt gjen-nom ungdomsklubben på The Raven. Den ønskede revitaliseringen av Romsås senter og etablerin-gen av et KUNNE-senter er fortsatt under arbeid. Eiendoms- og byfornyelsesetaten arbeider fortsatt med et prospektutkast som skal være et grunn-lag for å lyse ut kommunens seksjoner som OPS-prosjekt. Frivillighetssentralen, Nærmiljøhuset, Frisklivssentralen og biblioteket ligger nå på sente-ret og bidrar til aktivitet og liv på senteret. Utvidet åpningstid på biblioteket har gjort at det ble en viktig møteplass for barn og unge.

Når man ser lenger tilbake er opprustingen av Svarttjern og etableringen av parkanlegget rundt et spesielt viktig tiltak i områdeløftet. Det er et viktig område for beboerne, og de ble overbevist om at bydelen hadde et engasjement for Romsås. Ut av dette kom også den frivillige foreningen Svarttjernparkens venner, som sørger for fortsatt ved-likehold og aktiv bruk av området.

Under kommer oversiktstabellen over økonomien til områdeløftet Romsås og beskrivelse av prosjek-tene.

42

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

OVE

RFØ

RTE

GD

S-M

IDLE

R F

RA

20

12

TILS

KUD

D T

IL

OM

RÅ

DEL

ØFT

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

EGEN

AN

DEL

FR

A O

SLO

KO

MM

UN

E VE

D B

YDEL

20

13

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A O

SLO

KO

MM

UN

E 20

13

AN

NEN

FIN

AN

SIER

ING

JUST

ERIN

GER

VED

BU

DSJ

ETTE

ND

RIN

GER

TOTA

LT B

UD

SJET

T 20

13

TOTA

LE

REG

NSK

APS

FØRT

E KO

STN

AD

ER I

2013

OVE

RFØ

RES

20

14

BUN

DN

E M

IDLE

R

3.3.

5-07

Langsiktig senterutvikling

         

3.3.

4-09

Kultur i ring

-5 95 005 5 000         100 000  88 000 12 000  

3.3.

3-09

Pandoras håp

           

3.3.

1-09

Frivillig i sentrum

-130 965 529 571 451 394         850 000  869 055 -19 055  

3.3.

4-11 Aktive Romsås

24 602   100 000         124 602   98 550 26 052  

3.3.

2-11 Samarbeidsprosjekt

(NAV)       

3.3.

1-10

Frivilligskolen

30 958         30 958 30 958  

3.3.

6-09

Romsåspilotene

214 923         214 923   108 945 105 978  

3.3.

3-11 Femstjerners

Romsås

480 442 269 558 50 000         800 000  209 062 590 938  

3.3.

b-08

Programstyring

94 134 -94 134          14 667 -14 667  Administrasjon

38 312 179 328         217 640  112 375 105 265  

SUM

  752 40174 800 000 785 722 0 0 0 0 2 338 123  1 500 654 837 46975  0

TABELL 12: OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – ROMSÅS

74 Overførte midler fra 2012 er i årsrapporten 2013 149 125 kr lavere enn i årsrapporten for 2012 fordi beløpet ble overført til PG4 i 2013 da prosjektet fortsetter der. Dette gjelder Samarbeidsprosjektet NAV, som i 2012 hadde et budsjett på 400 000 kr. Det ble finansiert med 150 000 kr fra områdeløftet og 250 000 kr fra PG4. Alle områdeløftmidlene ble brukt i 2012.

75 Bydel Grorud ønsker å benytte restmidlene på kr 837 469 i 2014 til følgende tiltak: 1. Omdømmeundersøkelse og temadag om funnene. 2. Innkjøp av mer sportsutstyr til utlånssentralen.

3. Markere områdeløftets avslutning med et kulturarrangement. 4. Kjøpe inn utstyr innen film og videoproduksjon/musikkproduksjon på

ungdomsklubben. Eksisterende utstyr behøver oppgradering. 5. Oppgradere kjøkkenutstyr og hvitvarer på Nærmiljøhuset.

43

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.3.

5-07

Langsiktig senterutvikling og KUNNE-senter

Målet er å få avklart kommunale ambisjoner og målsetninger for Romsås senter og få til en revitali-sering gjennom et KUNNE-senter (et utvidet bibliotek). Prosjektet startet i 2007 og ble avsluttet som et GDS-prosjekt i 2013. Bydelens ordinære virksomhet vil følge opp prosjektet videre. Mulighetsanalyse og en konseptvalgutredning ble ferdigstilt og oversendt Byrådsavdeling for byut-vikling i 2011. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) fikk i 2013 i oppdrag fra Byrådsavdelingen om å utarbeide et prospekt for senteret som skal brukes til å sjekke ut interessen i privat næringsliv for å investere. Det legges i så fall opp til et OPS-samarbeid hvor Oslo kommune vil selge seg ut. Det er forutsatt at forarbeidene som er blitt gjort i områdeløftet skal legges til grunn for prospektet.

Ferdigstilt 2, 4

3.3.

4-09

Kultur i ring Målet for prosjektet er å skape unike møteplasser og bedre omdømmet på Romsås. Det ble prosjek-tert ni områder på Romsås hvor forprosjektet for de fem første områdene ble ferdigstilt i 2011. På grunn av manglende finansiering og forankring i Bymiljøetaten og Omsorgsbygg ble prosjektet avviklet i løpet av 2012. Totale kostnader for prosjektet var 1,751 mill. kr inklusiv mva. på 0,160 mill. kr. Husbanken bidro med 1,1 mill. kr og bydelen med 0,651 mill. kr. I 2013 fikk Avdelingen for barn og unge midler fra et handikapprosjekt i Omsorgsbygg til å utvikle uteområdet i Ravnkollen barnehage til en møteplass. Prosjektet ble ferdigstilt i 2013, og det ble tilrettelagt med nye gangveier, sittegrupper og universelt tilrettelagte uteleker. Totale prosjekt- kostnader ble 1,038 mill. kr. Omsorgsbygg bidro med 0,95 mill. kr, Husbanken med 0,083 mill. kr og bydelen med 0,005 mill. kr.

Ferdigstilt 5, 4, 3, 2

3.3.

3-09

Pandoras håp

Før: Forstudie flerkulturelt hus

Målet er å få økt kunnskap om religiøs og kulturell praksis på Romsås, med tanke på å etablere en flerreligiøs møteplass. Prosjektet ble tidligere kalt Forstudie flerkulturelt hus. Den siste av tre master-oppgaver ble levert i 3. tertial 2012, og prosjektets rapport ble ferdig i 2013. Rapporten understreker behovet for kulturelle møteplasser på Romsås, men ga ingen indikasjoner på at en flerreligiøs møteplass er et behov hos beboerne. Det ble gjennomført et temamøte om dette for beboerne på nærmiljøhuset på Romsås i juni 2013.

Avviklet etter oppstart

4, 1

3.3.

1-09

Frivillig i sentrum

Målet var å skape et levende og attraktivt Romsås senter for beboerne. Frivillighetssentralen i samarbeid med lokale ressurspersoner skulle vise lokalbefolkningen hva slags muligheter som fins, engasjere lokalbefolkning i aktiviteter, danne grupper med ansvar for ulike aktiviteter, støtte grup-pene i formell etablering av organisasjoner og veilede eksisterende organisasjoner. Målet for 2013 var å sikre videre drift av organisasjoner/foreninger og lag etter områdeløftets slutt. Kompetansen til den enkelte organisasjon skulle styrkes, og det skulle opprettes en teknisk gruppe. Prosjektet startet i 2009 og ble ferdigstilt som GDS-prosjekt i 2013. Siden 2007 har beboernes deltakelse i aktiviteter tilknyttet nærmiljøet gjennom frivilligsentralen økt markant. Det har vært en merkbar økning i antall arrangementer og opplæringstilbud som tilbys beboerne på Romsås og i bydelen. Frivillighetssentralen har vært en katalysator som har knyttet til seg138 frivillige og 14 organisasjoner. Den frivillige organisasjonen Kultur-Arrangørene består av 25 frivillige som står for mange arrangementer og kurs. De lager egne kurs- og kulturkataloger hvert år (www.karomsas.no). I 2013 ble det i prosjektet holdt 17 kursdager/-kvelder i økonomi, kommunikasjon, gjennomføring av arrangementer/rekruttering av medlemmer, arbeidsseminar, lydkurs, lyskurs, InDesign/utarbeiding av infomateriell. Den etablerte Infogruppen er velfungerende og de laget for første gang kultur- og kurskatalogen på egen hånd. Når det gjelder den tekniske lydgruppen er ikke kursene i lyd og lys ferdig fullført og vil fortsette i 2014. Deretter vil man samle personene som er interessert i lyd og lys, og bidra til å skape en stabil gruppe. Visjon Romsås jobbet i 2012 politisk for å beholde Nær-miljøhuset. Dette fungerer nå som et flerbrukshus som brukes av frivillige organisasjoner og drives av et husstyre bestående av representanter for organisasjoner og tjenestesteder under ledelse av frivillighets-sentralen. Organisasjoner som Romsås dans og møteplass, Romsåsreiret møteplass og Prateklubben for kvinner har aktiviteter hele året som frivilligkafé, danseaften og språk- og kulturopplæring. I august 2013 ble det opprettet en paraplyorganisasjon for organisasjoner, foreninger og lag på Romsås som heter Romsås Vel. Organisasjonen skal jobbe for et trygt, aktivt og ryddig lokalsamfunn i tillegg til å være en pådriver overfor lokale og regionale myndigheter for å ivareta Romsåsbyens inter-esser. Interimsstyret er satt ned, og det skal i 2014 holdes et informasjonsmøte og årsmøte. Det er blitt laget informasjonsbrosjyrer og flyere som ble distribuert til lag/foreninger og alle husstander tilknyttet Romsås vaktmestersentral. Det er også opprettet en nettside: www.romsasvel.info For å opprettholde og videreutvikle aktivitetene som er iverksatt som følge av områdeløftet, blir frivillighetssentralen styrket med en 100 prosent fast stilling fra 2014 finansiert over bydelens ram-mebudsjett. Totale kostnader var 3,231 mill. kr inklusiv mva. på 0,104 mill. kr. Av dette var statlige groruddalssatsingsmidler (GDS-midler) 2,098 mill. kr og 1,134 mill. kr fra bydelen. Det søkes om at 0,231 mill. kr av områdeløftets overførte midler kan brukes til å kjøpe inn mer sportsutstyr til utlånssentralen, oppgradere kjøkkenutstyr ved Nærmiljøhuset og gjennomføre årsmøtet for Romsås Vel og en slutt-markering for områdeløftet.

Forsinket/ videreføres

1,4

TABELL 13: BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

44

Teknisk gruppe i Kultur-Arrangørene Foto: Bydel Romsås

Kultur-Arrangørenes opplærings-

seminar Foto: Bydel Romsås

45

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.3.

4-11

Aktive Romsås

Før: Frisklivssentral

Målet er å etablere bærekraftige former for samarbeid og kontaktlinjer mellom idrettsaktører og befolkningen for øvrig. Det skal også jobbes med å videreutvikle frisklivssentralen til et samlingssted for flere av bydelens forebyggende helsetilbud, samt etablere nye tiltak. Til sist er målet å øke rekrut-teringen av unge til deltakelse i idrettslag. Prosjektet ble startet opp i 2011 og ble ferdigstilt i 2013. Dette videreføres som et prosjekt delvis finansiert av PG4-midler – forsterket levekårssatsing. Frisklivssentralen har vært i drift siden 2012 og er etablert som et lavterskel helsetjenestetilbud i bydelen. Det blir tatt imot frisklivsdeltakere gjennom henvisning fra fastlege, jordmor, helsestasjon, skolehelsetjeneste, seksjon psykisk helse, NAV, fysioterapeutene, og andre kommer av seg selv. Alle deltakere får tilbud om ukentlig samtale/temagruppe, samt minimum to individuelle oppfølgingssamtaler. Det er opprettet treningstilbud inne og ute og et spesielt treningstilbud for barselkvinner som heter Smart Start. I samarbeid med skolehelsetjenesten er tilbudet Frisk familie opprettet. Dette er et tilbud til familier med overvektige barn. Det arrangeres også et kostholdskurs som heter Bra mat for dem som trenger å gjøre kostholds-endringer, og kurset Å leve med diabetes arrangeres for ulike minoritetsgrupper. Sistnevnte holdes i samarbeid med Ahus og bydelene Stovner og Alna. Det samarbeides også med andre tjenester i bydelen, samt frivillige organisasjoner om tilbud utover dem som drives på frisklivssentralen. Et mål er å få oversikt over de fleste fysiske aktivitetstil-bud i bydelen. Det er også et samarbeid med de andre frisklivssentralene i Groruddalen og Oslo for øvrig om felles arrangementer, faglig oppdatering og kompetanseutveksling. I tillegg til bydelens faste stilling som folkehelsekoordinator fra 2013 har det vært en suksessfaktor at sentralen har kunnet ansette to medarbeidere til, i til sammen 100 prosent stilling fra august 2013. Stillingene er finansiert av midler fra Helsedirektoratet. Dette har bidratt til flere nyopprettede tilbud som bassengtrening og åpne likemannsgrupper, tettere samarbeid med frivillige lag og foreninger, etablering og oppfølging av grupper som drives av frivillige og et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus om praksis for fysioterapiutdanningen. Praksisstudenter skal blant annet holde trenings-grupper to ganger i uka på sentralen. Frivilligsentralen legger til rette for fysisk aktivitet gjennom utlån av gymsalen til frivillige organi-sasjoner og tjenestesteder i bydelen. Den administrerer også en utlånssentral med vinterutstyr som ski og skøyter. Utlånssentralen er svært populær og har hatt en stor vekst i utlån av langrennsutstyr siden 2011. Økningen ses i sammenheng med sentralens prosjekt Skisport for alle, som blir arrangert sammen med Lillomarka skiforening og er finansiert av Gjensidige-stiftelsen. Kurset er basert på del-takelse fra voksne og barn. Kurset har til sammen hatt 57 deltakere fordelt på ni nasjonaliteter og ble avsluttet i 2013. Fra 2014 blir det startet opp et nytt kurskonsept Trygg i naturen, sommer som vinter. Totale kostnader i PG3 var 0,254 mill. kr inklusiv mva. på 0,005 kr hvor alt bestod av statlige GDS-midler.

Ferdigstilt 4, 1, 3

3.3.

2-11

Samarbeids- prosjektet

Samarbeidsprosjektet med NAV har dreid seg om 1) rusprosjektet Skjera, som drives av NAV med støtte fra Helsedirektoratet, 2) Jobbsjansen, som tar sikte på å gi ungdom mellom 17 og 25 år kom-petansegivende arbeidstrening i Vålerenga Fotball og utvalgte samarbeidspartnere og 3) Romsås ungdomskafé, som drives av aktivitetsenheten i bydelen med storbymidler og er et fritidstilbud for ungdom i aldersgruppen 18–25 år. Prosjektet startet opp i 2011 og ble avsluttet i PG3 i 2012. I 2013 ble det videreført gjennom PG4 under prosjektet Forsterket levekårssatsing. Fra 2014 videreføres dette som et tiltak i NAV. To kull har deltatt i Jobbsjansen i regi av Vålerenga Idrettsforening (VIF). 15 deltakere kom i jobb eller utdanning. Det ble ikke noe tredje kull på grunn av sykdom og kapasitetsproblem i VIF. Som erstatning for dette ble det ansatt en prosjektleder i bydelen i august 2012. Hun ble tilknyttet ung-domsteamet ved NAV Grorud og fulgte opp tolv brukere høsten 2012. Totale prosjektkostnader var 1,336 mill. kr inklusiv mva. på 0,0008 kr. Av dette var 0,5 mill. kr statlige GDS-midler og resten var PG4-midler.

Ferdigstilt 4, 1

03.3

.1-10

Frivilligskolen Målet var å styrke organisasjonskompetansen blant beboerne på Romsås innenfor lag og foreninger, frivillige ved frivillighetssentralen og uorganiserte for å bidra til et mangfoldig og velfungerende organisasjonsliv. Skolen arrangerer kurs om hvordan søke midler, økonomi, organisasjonsopplæring, rekruttering, hvordan bo i borettslag og data. Prosjektet startet i 2010 og ble avsluttet som GDS-prosjekt i 2011. Fra 2012 ble det implementert i daglig drift i Romsås frivillighetssentral. Frivilligskolen/opplæringsgruppen driver opplæring av frivil-lige i temaene beskrevet over. Gruppa samarbeider tett med Kultur-Arrangørene og Frivilligsentralen. Totale prosjektkostnader var 0,659 mill. kr inkl. mva. på 0,104 mill. kr. Av dette var 0,565 mill. kr statlige GDS-midler og resterende midler kom fra bydelen.

Ferdigstilt 1, 4

TABELL 13 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

46

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.3.

6-09

Romsåspilotene Målet er å styrke ungdommens engasjement og deltakelse i samfunnet gjennom lederprogrammet Romsåspilotene, som er tilknyttet ungdomsklubben The Raven. Ungdommen skal få relevant kom-petanse til å delta aktivt i elevrådene, borettslagene, klubbrådene, idrettslag, frivillige foreninger og til å skaffe seg en deltidsjobb. Målet er at prosjektet skal utløse unges ressurser til selv å ta ansvar for sin egen fritid og å sette i gang ønskede aktiviteter. Prosjektet startet i 2009 og ble ferdigstilt som GDS-prosjekt i 2013. I 2013 ble Grorud ungdoms-konferanse avholdt på tredje år på rad med ca. 175 deltakere fra Ungdomsrådet, elevrådene og samarbeidspartnere. Totalt ble 1200 ungdommer og skoleelever nådd i bydelen. Som et resultat av dette lyttet politikerne til ungdommene og reddet Fyrhuset fra budsjettkutt. Det ble også startet en parkourgruppe. Husstyret og klubbrådet på The Raven er i drift. Nøkkelsystemet ble forbedret slik at huset er mer tilrettelagt for flerbruk. Campus Grorud i områdeløftet Ammerud arbeider videre med styrking av alle klubbrådene i bydelen. Ungdommer fra Romsåspilotene har fått tilbud om å delta på åtte kurs gjennom Campus Grorud innenfor blant annet foto, byråkrati & påvirkning, søke midler og starte organisasjon. Der fikk de også adgang til jobboppdrag hvor 71 unge fikk arbeidserfaring, en attest og noe å sette på CV-en. Noen har fått deltidsjobb. Klubbleder har hatt ansvar for Romsås-pilotene i 2013. Dette overføres til en egen deltidsleder for Romsåspilotene i 2014. Verktøykassa til Romsåspilotene er for øvrig tatt inn i Campus Grorud hvor det arbeides med å få til et hjelpeleder- og kveldsravnkurs. Totale prosjektkostnader var 1,114 mill. kr inklusiv mva. på 0,172 mill. kr. Av dette var 1 mill. kr statlige GDS-midler og 0,114 mill. kr fra bydelen. 0,106 mill. kr av områdeløftets overførte midler søkes brukt til å kjøpe inn utstyr innen film og videoproduksjon/musikkproduksjon på ungdomsklub-ben da eksisterende utstyr trenger oppgradering.

Forsinket/ videreføres

1, 4

03.3

.3-1

1

Femstjerners Romsås

Målet er at Romsås skal få et positivt omdømme og at Romsås’ positive kvaliteter, slik de oppleves av befolkningen selv, er styrket og synliggjort. Prosjektet startet i 2011 og vil bli videreført i 2014 siden omdømmeundersøkelsen som ble planlagt høsten 2013 ikke ble gjennomført. 0,5 mill. kr av overførte midler til 2014 skal brukes til dette. Undersøkelsen skal gjøres etter samme mal som i 2010 og skal si noe om effekten av områdeløftet. Det skulle også ha blitt utviklet et kommunikasjonsverktøy for å synliggjøre og markedsføre de posi-tive kvalitetene på Romsås og områdeløftets resultater. Grunnen til forsinkelsen er at programans-varlig har fungert som programleder i tillegg til at informasjonssjefen måtte prioritere den alvorlige hendelsen ved NAV-kontoret i 2013 fremfor arbeidet med områdeløftet. 50 prosent av informasjons-sjefens lønn ble finansiert av Boligsosialt utviklingsprogram, områdeløftet Romsås og områdeløftet Ammerud.

Forsinket/videreføres

3

3.3b

-08 Program-

styring og administrasjon

Det ble ikke planlagt særskilte aktiviteter rundt programledelse i 2013. De regnskapsførte utgiftene er primært lønnsutgifter i 3 måneder for tidligere programleder som nå har gått over til annet arbeid i områdeløftet Ammerud. Resterende midler vil bli brukt til å understøtte øvrige prosjekter i avslut-tende programplan.

Ferdigstilt 1, 2

TABELL 13 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

47

3.5 Områdeløft på Lindeberg, Bydel Alna

Lokale mål og strategierDen overordnede målsetningen for områdeløftet Lindeberg er: Å skape større opplevelse av tryhet, trivsel og livskvalitet blant dem som bor i området. For å nå dette målet er det utarbeidet �re strategier: 1) Gode oppvekstmiljø, 2) Bomiljøtiltak i utsatte områ-der og 3) Attraktive møteplasser. Strategien for styr-kede norsk- og kommunikasjonsferdigheter er tatt ut, men eventuelle tiltak vil bli sett i sammenheng med målene for de øvrige strategiene.

Resultater og fremdriftI områdeløftet Lindeberg ble det i 2013 jobbet med fem prosjekter som var delt i elleve delprosjekter. Sju prosjekter var kategorisert som sosiale og �re som fysiske. Selv om ingen prosjekter ble ferdigstilt i sin helhet i 2013 har det fremkommet �ere gode og kon-krete resultater.

I prosjektet Velstelte fellesområder ble det gjen-nomført et midlertidig lyskunstprosjekt ved Jerikobakken hvor skolebarn medvirket, en mørk gangvei ble lyssatt og det ble pusset opp benker og satt ut nye. Når det gjelder prosjektet Omdømme og formidling av Lindebergs kvaliteter ble det utført en enkel kartlegging og en dør-til-dør-aksjon som ga en oversikt over foretrukne kanaler og språk for formid-ling av informasjon. Det ble også laget en folder med informasjon om fritidsmuligheter og aktiviteter på Lindeberg og Furuset som ble distribuert til alle hus-stander i området.

I prosjektet Bomiljøtiltak i utsatte områder ble det inngått samarbeidsavtaler med to sameier om opprusting og bruk av felleslokalet i Furuset sameie, etablering og drift av ballbane, nytt avfallssystem og etablering av lekeplasser. I 2013 ble det bevilget Tilskudd til større prosjekter for å etablere ballbane og avfallsanlegg i Lindeberglia. For det ene sameiet ble etableringen av avfallsanlegg utsatt til 2014 på grunn av behov for nærmere avklaringer rundt plassering.

I bomiljøarbeidet har tilstedeværelse i området og tett kontakt med styrer og beboere vært viktig for å etablere tillit og få gjennomført prosjekter. I arbeidet har det vært en god balanse mellom områdeløftet som støttespiller og egeninnsats fra beboere og styrer. Generelt er det et behov for økt dialog mellom sty-rene og resten av beboerne.

I samarbeid med Lindeberg skole, lokale

STATUS FOR PROSJEKTENE LINDEBERG ANTALL PROSJEKTERFysiske prosjekter under gjennomføring 4Sosiale prosjekter i drift 6Antall ferdigstilte fysiske prosjekter 0Antall ferdigstilte sosiale prosjekter 0Antall avviklede prosjekter 1Totalt antall prosjekter 1176

organisasjoner og ildsjeler har man fått etablert Lindeberglørdag, som arrangeres en gang i måneden i skolens lokaler. Dette er et svar på behovet for åpne og inkluderende møteplasser som har fremkommet i ulike kartlegginger. Lindeberglokalet ble også åpnet som et nytt møtested på senteret som inkluderer områdeløftets kontor. I arbeidet med kompetansehe-ving og mobilisering til frivillig arbeid ble det i 2013 jobbet tett med ulike organisasjoner i området, blant annet Lindeberg Cricketklubb, ulike kulturforeninger og fritidsklubber, Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), Lindeberg sportsklubb ski, skoler og barnehager. Disse ble involvert i arbeidet med å styrke de viktigste lokale møteplassene på Lindeberg: Lindeberg skole, Lindeberg senter og Jerikobakken. Arbeidet med å skape systemer og bygge på etablerte strukturer, som FAU og andre organisasjoner, har vært viktig for at til-budene skal vare utover områdeløftperioden. Ildsjeler er en viktig kraft i utviklingen av de lokale møteplas-sene, som må kobles på en struktur. Under kommer oversiktstabellen over økonomien til områdeløftet Lindeberg og beskrivelse av prosjektene.

76 I Lindeberg områdeløft er det registrert fem GDS-prosjekter, men hvert prosjekt inneholder flere delprosjekter. Delprosjektene er telt hver for seg i denne tabellen.

48

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

OVE

RFØ

RTE

GD

S-M

IDLE

R F

RA

20

12

TILS

KUD

D T

IL

OM

RÅ

DEL

ØFT

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

EGEN

AN

DEL

FR

A O

SLO

KO

MM

UN

E 20

13

EGEN

AN

DEL

FR

A O

SLO

KO

MM

UN

E VE

D B

YDEL

20

13

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A O

SLO

KO

MM

UN

E 20

13

AN

NEN

FIN

AN

SIER

ING

JUST

ERIN

GER

VED

BU

DSJ

ETTE

ND

RIN

GER

TOTA

LT B

UD

SJET

T 20

13

TOTA

LE

REG

NSK

APS

FØRT

E KO

STN

AD

ER 2

013

OVE

RFØ

RES

20

14

BUN

DN

E M

IDLE

R

3.5.

2-11 Prosjektledelse

og program- administrasjon

116 936 501 743 160 000 908 90777       -130 000 1 557 586 1 426 757 130 495 13 44478

3.5.

1-12 Gode oppvekst-

miljø

124 277 235 723 160 000         -50 000 470 000 436 092 33 908  

3.5.

2-12 Bomiljøtiltak

i utsatte områder

281 761 1 033 239 110 000   1 360 000   200 000 360 000 3 345 000 2 851 689 493 311 662 32179

3.5.

3-12 Attraktive

møteplasser

126 593 9 295 320 000         -60 000 395 888 386 133 9 755  

3.5.

4-12 Styrkede norsk-

ferdigheter

120 000           -120 00080    

SUM

649 56781 1 900 000 750 000 908 907 1 360 000 0 200 00082 083 5 768 474 5 100 671 667 46984 675 76585

TABELL 14: OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – LINDEBERG

77 Bydelens egenandel brukes som lønn til programleder.78 Kontraktfestede utgifter til ferdigstilling av kjøkken på områdeløftkontoret

ved Lindeberg senter.79 Kontraktfestede utgifter til etablering av ballbinge i Lindeberglia, etablering

av avfallsbrønner for Lindeberglia sameie, midler til entreprenør BM prosjekt til ferdigstilling av avfallsanlegg i Furuset sameie og midler til Rambøll for arbeid med detaljprosjektering og funksjonsbeskrivelse av ballbingen og detaljprosjektering av tre lekeplasser. De har også bistått i forhold til plassering av avfallsbrønner.

80 Prosjektet ble avviklet før oppstart.81 Overførte midler fra 2012 er 134 222 kr lavere enn ved forrige årsrapportering

fordi ubrukte bydelsmidler er flyttet fra denne kolonnen og til egenandel 2013.

82 Annen finansiering er spillemidler øremerket ballbinge i prosjekt 3.5.2-12. I tillegg har prosjekt Barn i fokus – familiekoordinerende team i NAV kjøpt inn utstyr til sambruk i forhold til barneaktiviteter til ca. 12 000 kr. De har også bidratt til oppussing av utstyrsbod samt innkjøp av utstyr til Jerikobakken, ca. 60 000 kr.

83 Flere av de fysiske prosjektene ble gjennomført i november og desember 2013. Det ble foretatt en budsjettjustering da man så at prosjekt 3.5.2-12 ble mer kostnadskrevende enn først antatt.

84 Overførte midler til 2014 er 334 kr lavere enn budsjett og regnskap tilsier på grunn av bydelsmidler som ikke kan overføres.

85 Kontraktfestede midler er større enn overførte midler, og differansen vil bli dekket opp av neste års bevilgninger.

49

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.5.

2-11

Prosjektledelse og program-administrasjon

Målet er å ha en god prosjektledelse for å sikre effektiv drift av områdeløftet. Områdeløftet bestod i 2013 av programleder, prosjektleder kommunikasjon (50 prosent) og prosjekt-leder bomiljø (50 prosent vår og 40 prosent høst). Områdeløftet har erfart at det er viktig å sikre nok prosjektlederkapasitet, og styrket bemanningen midlertidig i forhold til innflytting i nye lokaler for områdeløftet. Områdeløftet tok over nytt lokale 1. november, og har pusset opp og utformet disse i dialog med lokalbefolkningen. Lokalet åpnes offisielt i januar 2014. Programstyret har i 2013 bestått av 11 personer, blant annet representanter fra bydelsdirektørens ledergruppe, lokale organisasjoner, borettslag og sameier, politikere og oppnevnt ungdomsrådrepre-sentant. Det er et aktivt og velfungerende styre. Programstyret har hatt tre møter i 2013.

Løpende drift 1, alle

3.5.

1-12

Gode oppvekst-miljø

c) Velstelte fellesområder

Tidl. 3.5.1-11 Opprusting av Jerikobakken inngår

Målet er ved systematisk satsing på tiltak rettet mot barn, unge og småbarnsfamilier å bidra til større stabilitet i boområdene og at flere velger å bli boende på Lindeberg.

c) Det ble gjennomført opprustingstiltak i samarbeid med Bymiljøetaten (BYM) og Alna miljøpatrulje på bakgrunn av tidligere trygghetsvandring. Det ble pusset opp fire benker og satt ut tre nye benker med bord. Bydelen hadde en person på praksisplass ved Lindeberg servicesentral. Han tok ryddejob-ber på kommunale områder etter avtale med BYM for å skape trygghet og bedre effekten av eksiste-rende gatelys. Det har vært en utfordring å få gjort enkle tiltak på kommunale områder som ikke ligger inne i BYMs skjøtselsplan. Arbeidet med å forankre samarbeidet fortsetter i 2014. Midlertidig lyskunstprosjekt i området ved Jerikobakken ble gjennomført med medvirkning fra alle 6. klassene på tre nærskoler. Prosjektet skapte stor entusiasme, og 200 mennesker kom på åpningen. Busker og trær ble beskåret for å bidra til god belysning, og en mørk gangvei ble lyssatt av BYM. Fire lysarmaturer ble satt opp hvor to av disse hadde to lyskastere for å sikre lys i en akebakke. Bydelen foreslo at Ospestien-området omreguleres i forbindelse med planarbeidet for nytt Linde-berg senter. Bydelen foreslo at området skal være et erstatningsareal ved omregulering av friareal på Ellingsrud.

Løpende drift 5, 1, 2, 3

d) Styrke frivillig engasjement og lokal ledelses-kapasitet

d) Arbeidet med kompetanseheving og mobilisering til frivillig arbeid ses i sammenheng med arbeidet for å styrke de tre lokale møteplassene på Lindeberg (Lindeberg skole, Lindeberg senter og Jeriko-bakken). Organisasjoner og enkeltpersoner på Lindeberg ble i 2013 invitert med i utviklingen av en ny åpen møteplass kalt Lindeberglørdag på Lindeberg skole og frivillige aktiviteter i det nye Lindeberg-lokalet. Om lag 20 ildsjeler, Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) på tre skoler, cricketforeningen, kulturforeninger, skole, barnehager og fritidsklubben engasjerte seg i Lindeberglørdag. Det ble samarbeidet med Lindeberg sportsklubb ski om åpning av Vinterfestival. I samarbeid med FAU ble det holdt en åpning av ballbanen ved Skjønnhaug skole med 300 publikummere og et åpningsarrangement for lyskunstprosjektet ved Jerikobakken med 200 publikummere. Gjennom et samarbeid mellom FAU-ene ble det holdt et inspirasjonsforedrag for foreldre med Marco Ensafadi. Det ble holdt møter med FAU-ene om hvordan de kan utnyttes som en ressurs i lokalsamfunnet og få til varig drift av frivillige aktiviteter. Kartlegging av organisasjonene avdekket behov for kurs i søknadsskriving og oversikt over finansier-ingskilder. Kurs og årshjul ble forberedt for februar 2014. Områdeløftet oppnådde tett kontakt med frivillige organisasjoner og involverte dem i gjennomførin-gen av prosjekter for å bygge opp kompetanse. Arbeidet med å skape systemer og bygge på etablerte strukturer og organisasjoner, som for eksempel FAU, er svært viktig for at tilbudene skal vare utover områdeløftperioden. Det jobbes derfor kontinuerlig med dialog, nettverksbygging og samkjøring av tilbud for å koble tiltak på allerede eksisterende eller nye strukturer. Det ble i 2013 gjennomført skrivekurs og forfattermøte for 10. klasse på Lindeberg skole for å stimu-lere ungdom til å delta i samfunnsdebatten og ta del i lokalsamfunnet. 65 ungdommer deltok på scenen i revyen «Linje 2 – en verden i miniatyr». 300 personer var publi-kum til revyen. Revyen mobiliserte mange ungdommer til frivillig arbeid og revyen bidro til økt sosialt samhold på tvers av klubber i området, alder, kjønn og aktivitet.

TABELL 15: BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

50

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.5.

2-12

e) Omdømme/ formidling av Lindebergs kvaliteter

e) Det ble gjennomført en enkel kartlegging med om lag 40 respondenter om foretrukket språk og metode for formidling av informasjon. Kartleggingen viste at ranselpost, plakat, Facebook og e-post foretrekkes som informasjonskanaler. Både denne kartleggingen og dør-til-dør-aksjon i om lag 120 boliger indikerer at både kartleggingen og en dør-til-dør-aksjon i om lag 120 boliger indikerte at svært få har behov for informasjonsformidling på et annet språk enn norsk. Det ble forberedt en nullpunktmåling som skal utføres i begynnelsen av 2014 for å kunne måle effekten av områdeløfttiltakene. En informasjonsfolder om fritidsmuligheter og aktiviteter på Lindeberg og Furuset ble laget og fulldistribuert i 7000 eksemplarer til husstander i området Lindeberg, Furuset, Høybråten, Ellingsrud. Denne fikk mange gode tilbakemeldinger. Løpende ble det arbeidet med pressehenvendelser, dialog med befolkningen via Facebook og informasjon til brukerne via nettside, plakater, nyhetsbrev, flyere, ranselpost osv. Lokalavisene Akers Avis Groruddalen og Lokalavisen dekker de fleste arrangementer. Pr. 31. desember 2013 hadde områ-deløftet 450 følgere på Facebook (250 følgere 1. januar 2013). Det ble montert en informasjonstavle på T-banen og det midlertidige lyskunstprosjektet ble dokumentert med en stor utstillingsvegg på senteret. Det ble også opprettet nær kontakt med befolkningen på arrangementer som Lindebergfestivalen, hvor det ble holdt stand med informasjon, utdeling av epler og lokalquiz. Med etableringen av Lindeberglokalet sentralt på Lindeberg har områdeløftet blitt godt synlig for befolkningen. Lokalet er tydelig skiltet med lysskilt, folie på vinduene og egen oppslagstavle utenfor. I lokalet kan også lokalbefolkningen få informasjon om områdeløftet, arrangementer og bydelens tjenester. Utformingen av lokalet har skjedd gjennom medvirkningsprosesser og involvering av befolk-ningen.

Bomiljøtiltak i utsatte områder

a) Bomiljøarbeid

Målet er å gjennomføre fysiske og sosiale tiltak i området Lindeberglia i form av opprusting av felles-områder og sosiale bomiljøtiltak i samarbeid med styrene. Bydelens tjenester skal involveres for å se hvordan man kan samordne innsats for beboerne. a) Fellesrommet til Furuset sameie ble pusset opp med støtte fra områdeløftet og mye frivillig inn-sats fra styret. Områdeløftet støttet også kursing i styrearbeid for tre styremedlemmer i Lindeberglia sameie. Prosjektleder møtte jevnlig på styremøter i Furuset sameie. Dette har vært viktig for å få oversikt over utfordringer og behov som styret har i forhold til videre samarbeid. Områdeløftet støttet styrene i arbeidet med å ta grep om søppelhåndteringen og samarbeidet om å se på strukturer for å håndtere utfordringene. Områdeløftet og styrene samarbeidet med Renova-sjonsetaten (REN) om avfallshåndtering. REN gjennomførte i den forbindelse en dør- til-dør-aksjon. De fikk kontakt med 120 av 241 husstander, hvor 48 prosent svarte at de hadde begynt med sortering og 94 prosent at de ønsket mer informasjon på norsk. I to omganger ble det ryddet på loft og i kjellere og store mengder avfall ble kjørt bort. En enkel kartlegging av 18 barn i Lindeberglia ble gjennomført om hvor mange som går på aktivitets-skole og om deltagelse i fritidsaktiviteter. Ca. 50 prosent går på aktivitetsskole, og 7 melder at de ikke deltar i noen fritidsaktiviteter. Det ble gjennomført en dugnad der 50 barn, unge og voksne deltok, etterfulgt av grillfest. Dette opplevdes svært positivt av alle. Ellers ble felleslokalet holdt åpent i høstferieuka for barn og unge i Lindeberglia. 20–30 barn deltok, og de arrangerte selv en flott talentkonkurranse. De viste en impo-nerende evne til å planlegge og gjennomføre arrangementet. Etter initiativ fra foreldre i Lindeberglia ble fellesrommet holdt åpent tre søndager for ulike aktiviteter. Mange i Lindeberglia synes det er langt og mørkt å gå til fritidsklubben på Lindeberg. Det er innledet et samarbeid med Lindeberg fritidsklubb der ansatte på klubben kan følge barn fra Lindeberglia. Områdeløftet hadde også dialog med ungdomsklubben i forhold til revyprosjektet. Samarbeidet fortsetter. Det ble holdt koordineringsmøter med Boligsosialt utviklingsprogram, Enhet bolig, kvalifisering, nærmiljø og NAV kommune. Tiltak i handlingsplanen mot barnefattigdom ses i sammenheng med områdeløftet, og det er etablert et samarbeid med prosjekt Barn i fokus – familiekoordinerende team i NAV. Det er gjennomført en geografisk kartlegging i Lindeberglia av antall personer tilknyttet sosial-tjenesten og antall barn i familiene. Områdeløftet inngikk for øvrig en intensjonsavtale med Redd Barna om et mulig samarbeid i forhold til bomiljøarbeid for familier i Lindeberglia. 50 beboere i Furuset sameie deltok på Bo sammen-samlinger. Tilbakemeldingene var at det er bra å bli kjent med hverandre og snakke om hva som kan gjøres for at det blir enda bedre i Lindeberglia. Deltakerne kom med gode forslag til tiltak og flere personer ville bidra på ulike områder.

Under gjen-nomføring

5, 1, 4

b) Kartlegging og medvirknings-prosesser i Lindeberglia

b) Kartleggingen av styrenes behov avdekket et behov for å etablere strukturer for å ta imot nye bebo-ere og å håndtere utskifting. Det er også behov for samarbeid med bydelens tjenester i forhold til be-boere som trenger ekstra støtte for å håndtere bosituasjonen. Det er viktig å støtte styrene i arbeidet med å skape gode strukturer for bomiljøarbeidet. Det blir viktig å utvikle prosjektet i tett dialog med tjenestene og andre aktører som Redd Barna, Renovasjonsetaten osv.

TABELL 15 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

51

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.5.

2-12

(fo

rts.

)

c) Opprusting av uteområder i Lindeberglia

c) I 2013 ble det etablert et nytt avfallsanlegg i Lindeberglia. Mindre grøntarbeid og sluttbefaring gjøres våren 2014. Etablering av avfallsbrønner er utsatt til 2014 for Lindeberglia sameie på grunn av behov for å avklare plassering i forhold til mulig ny parkeringsløsning. Etablering av ballbane i Lindeberglia ble startet og ferdigstilles våren 2014. Detaljprosjektering og funksjonsbeskrivelse for ballbingen ble gjennomført med konsulentfirmaet Rambøll, som også har detaljprosjektert tre lekeplasser og bistått i forhold til plassering av avfallsbrønner. Prosjektet med å etablere ballbane ble noe dyrere enn kostnadsberegningene i detaljprosjektering har vist. Etablerin-gen av de fysiske tiltakene er godt i gang og har fått god tilbakemelding fra styret og beboere. Den helhetlige planen for opprusting av området er godt forankret hos styrer og beboere, og tiltakene treffer behovene som er meldt inn.

3.5.

3-12

Attraktive møteplasser

a) Utvidelse av Jerikobakken

Målet er å utvikle attraktive møteplasser for alle i et område preget av stor variasjon i levekår, livs-stil, språk, botid i Norge og tilknytning til lokalmiljøet. Dette ses som en forutsetning for utvikling av nettverk og tillit i området. Områdeløftet vil fokusere på å utvikle Jerikobakken, Lindeberg skole og Lindeberg senter.

a) Jerikobakken er prioritert tiltak i Plan for idrett og friluftsliv 2013–2016, og det er et ønske om at bakken videreutvikles og forlenges. Prosjektansvar for en eventuell utvidelse ligger hos Bymiljøetaten (BYM), og det ble gjennomført møter med dem i 2013. BYM har vært i dialog med Lindeberg sportsklubb ski, Norges Skiforbund og Veidekke om prosjektet, og disse har gjennomført en forhåndskonferanse høsten 2013. Konferansen avdekket behov for flere avklaringer om blant annet trafikksituasjon, berøring av markagrensa/markaloven og reguleringsendring. Siden det er BYM som har prosjektansvar, vil framdrift være avhengig av deres kapa-sitet og prioriteringer. BYM har avtale med Lindeberg sportsklubb ski om drifting av bakken.

Løpende drift 4, 1, 2, 3

b) Lindeberg skole som inkluderende møteplass

b) I samarbeid med Lindeberg skole, lokale organisasjoner og ildsjeler ble tilbudet Lindeberglørdag etablert på skolen og arrangeres første lørdag i måneden. Høsten 2013 ble 4 lørdager gjennomført med kafé, åpen hall og åpent bibliotek, teater, lokal underholdning og en rekke aktiviteter særlig at-traktive for barnefamilier. Arrangementet blir drevet av frivillige organisasjoner og ildsjeler. Rundt 20 personer stilte opp hver gang, og tiltaket ble besøkt av 150–200 personer. Samarbeidet med skolen har vært godt. Ledelsen ser verdien av å la flere bli kjent med skolen og dens fasiliteter og bruker egne midler på å holde biblioteket åpent. For å legge til rette for at åpen skole kan fortsette uten områdeløftet som pådriver, er vi i nær dialog med skole, FAU på Lindeberg, Skjønnhaug og Jeriko skole, organisasjoner og bydelens tjenester som fritidsklubb og barnehager om framtidig driftsmodell. Det ble også jobbet med kommunikasjonsrutiner og maler som forenkler videre drift. Åpne, inklude-rende møteplasser har vært sterkt etterspurt i kartlegginger, og Lindeberglørdag er et svar på dette. Tilbakemeldingene er svært gode. I en enkel kartlegging med 40 besøkende på Lindberglørdag gir publikum gjennomsnittlig terningkast 5 på den helhetlige opplevelsen. Vi opplever at dette trekker et sammensatt publikum både med tanke på alder og kulturell bakgrunn.

c) Lindeberg senter

c) Kartlegginger viser at oppgradering og aktiviteter på Lindeberg senter er etterspurt av befolknin-gen. I 2013 samarbeidet områdeløftet med de næringsdrivende på senteret om markedsdag, julegran-tenning og «føråpning» av Lindeberglokalet – et nytt møtested på senteret og områdeløftets kontor. Markedsdagen trakk om lag 400 besøkende og føråpningen trakk ca. 200 personer. Lindeberglokalet ble pusset opp og har et enkelt kjøkken, møterom og et stort og fleksibelt møblert fellesrom, slik at det kan romme mange forskjellige aktiviteter. Arbeidet med å mobilisere organisa-sjoner til å bidra med å holde lokalet åpent, kom godt i gang. Frivillige arrangerte et lite julemarked før jul. Lokalet skal utvikles i samarbeid med frivillige lag, foreninger og ildsjeler på Lindeberg. I sam-arbeid med de næringsdrivende på senteret ble det etablert et årshjul for aktiviteter på senteret. Programstyret ga en uttalelse til NorgesGruppen om planene for boligbygging på Lindeberg senter og oppfordret til et samarbeid omkring medvirkning og orientering av beboere i nærmiljøet. Det er i dialog med sentereierne om mulige midlertidige oppgraderinger av torget på senteret.

3.5.

4-12 Styrkede norsk-

ferdigheterMålet er å bedre norsk- og kommunikasjonsferdigheter i en bo- og boligkontekst som skal øke delta-kelsen i nærmiljøet. Programstyret besluttet å se tiltakene for styrkede norskferdigheter i sammenheng med målene for de øvrige strategiene i stedet for å ha det som et eget prosjekt.

Avviklet før oppstart

1, 3

TABELL 15 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

52

Lindeberglørdag på Lindeberg skole. Foto: bydel Alna.

53

3.6 Områdeløft på Linderud/Økern- bråten/Vollebekk, Bydel Bjerke

Lokale mål og strategierDet overordnede målet for områdeløftet er: Linderud/Økernbråten/Vollebekk er et godt sted å bo. Det er et tilgjengelig nettverk av ressurspersoner og organisasjo-ner, aktiviteter og gode møteplasser. En fremtidsrettet områdeutvikling har bedret omdømmet og det er stor stedstilhørighet i befolkningen. I 2013 var områdeløftet delt inn i �re innsatsområder/strategier: 1) Bomiljø, 2) Oppvekstmiljø, 3) Stedsutvikling og 4) Fysiske grep. I programplanen for 2014 er Fysiske grep lagt inn under Stedsutvikling, og Samfunnsdeltakelse kommer inn som �erde innsatsområde.

Resultater og fremdriftDet ble jobbet med tolv prosjekter i områdeløftet Linderud/Økernbråten/Vollebekk i 2013. Av pro-sjektene var fem av fysisk art og sju av sosial art. DIVE-analysen utført av Byantikvaren ble ferdig-stilt. Analysen formidler den historiske utviklingen av området og sier noe om utviklingsmulighetene fremover. Resultatene ble presentert i en utstilling på Områdekontoret ved Linderud senter. Prosjektet Sauedalen ble noe forsinket på grunn av grunnforhold som påvirker omfanget av prosjektet. Bjerkedalen park, som regnes som det første av seks aktivi-tetspunkter i Grønn åre, ble ferdigstilt gjennom Programområde 2. Det andre aktivitetspunktet som ligger ved Veitvetparken, ble forsinket på grunn av kapasitetsutfordringer i Bymiljøetaten. Prosjektet Forhager ble etter �ere møter med sameiene avviklet fordi ingen ønsket å gå videre med prosjektet.

Områdeløftet arrangerte beboermøter i Linderudområdet for å informere om bomiljøtil-skuddsordningen til Husbanken. Det ble etablert en arbeidsgruppe for bomiljø hvor alle boligselskapene er representert. Vinteren 2012/2013 ble det anlagt skøyteis ved Linderud idrettsbane som en del av pro-sjektet Møteplasser for unge. Banen ble godt brukt. På sommeren ble det satt opp en midlertidig skateboard-rampe på samme sted som et planlagt aktivitetspunkt i Grønn åre.

Det ble også gjennomført tre store arrangementer i 2013. Et skøytearrangement og et sykkelarrangement på grusbanen ved Linderud idrettsbane, samt et stort Sankthansarrangement ved Isdammen. Det var god

STATUS FOR PROSJEKTENE LINDERUD/ØKERNBRÅTEN/VOLLEBEKK

ANTALL PROSJEKTER

Fysiske prosjekter under gjennomføring 2Sosiale prosjekter i drift 5Antall ferdigstilte fysiske prosjekter 0Antall ferdigstilte sosiale prosjekter 1Antall forsinkede prosjekter 2Videreført som del av annet prosjekt 1Antall avviklede prosjekter 1Totalt antall prosjekter 12

deltakelse på alle arrangementene, men på skøyte-arrangementet og sykkelarrangementet var det få voksne som deltok. Dette førte til et samarbeid med Syklistenes landsforbund om sykkelopplæringskurs for innvandrerkvinner for å øke den voksne deltakel-sen til neste gang.

Høsten 2013 ble det gjort en evaluering av Område-kontoret på Linderud senter, og det ble besluttet at områdeløftet i stedet skulle etablere et mobilt felt-kontor for å nå målgruppen bedre. Feltkontoret ble bestilt i 2013 og skal være på plass i begynnelsen av 2014. Det ble i løpet av året også etablert et samarbeid med Veitvetakademiet hvor borettslag og sameier på Linderud ble invitert til kurs i styrearbeid. Under kom-mer oversiktstabellen over økonomien til områdeløftet Linderud/Økernbråten/Vollebekk og beskrivelse av prosjektene.

54

GD

S-N

R.:

PRO

SJEK

TNAV

N

OVE

RFØ

RTE

GD

S-M

IDLE

R F

RA

20

12

TILS

KUD

D T

IL

OM

RÅ

DEL

ØFT

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

EGEN

AN

DEL

FR

A O

SLO

KO

MM

UN

E 20

13

EGEN

AN

DEL

FR

A O

SLO

KO

MM

UN

E VE

D B

YDEL

20

13

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A O

SLO

KO

MM

UN

E 20

13

AN

NEN

FIN

AN

SIER

ING

TOTA

LT B

UD

SJET

T 20

13

TOTA

LE

REG

NSK

APS

FØRT

E KO

STN

AD

ER 2

013

OVE

RFØ

RES

20

14

BUN

DN

E M

IDLE

R

3.7.

1-11 Prosjektledelse

86    750 00087       750 000 750 000

3.7.

1-12 Møteplasser

mellom husene50 000           50 000 178 742 -128 742  

3.7.

2-12 Forhager

50 000           50 000 3 551 46 44988

3.7.

3-12 Møteplasser

for unge  250 000         250 000 172 87589 77 125  

3.7.

4-12 Arrangementer

  500 000         500 000 454 862 45 138  

3.7.

5-12 Lokale møteplasser

150 000           150 000 331 42990 -181 429 136 000

3.7.

6-12 Lokalt lederskap

50 000           50 00091 37 711 12 289  

3.7.

7-12 DIVE-analyse

25 000           25 000 624 24 37692  

3.7.

8-12 Grønn åre

442 02393 1 350 000           1 792 023 1 647 87594 144 148  

3.7.

9-12 Sauedalen

  25 000           25 000 25 00095  

3.7.

10-1

2 Gangveien

100 000           100 000 100 00096  

3.7.

11-1

2 Undergangen

100 000           100 000 100 00097  

SUM

  442 023 1 900 000 750 000 750 000  0  0  0 3 842 023 3 577 669 264 354 136 000

TABELL 16: OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – LINDERUD/ØKERNBRÅTEN/VOLLEBEKK

86 100 000 kr til dette prosjektet fra Husbanken rapportert i 1. tertialrapport er flyttet til prosjekt 3.7.8-12 Grønn åre.

87 Bydelens egenandel går til delfinansiering av lønn til programleder.88 Prosjektet er uaktuelt og ble avviklet i 2013.89 Dette er vesentlig lønn til prosjektleder ansatt høsten 2013.90 Innkjøp feltkontor, bestilt i 2013, blir betalt i 2014.91 Resterende kostnader ved dette prosjektet er belastet Veitvet og Sletteløkka

i forbindelse med Veitvetakademiet.92 Avsatte midler til oppfølging av DIVE-analyse er ikke brukt.93 Overførte midler fra 2012, 442 023 kr, er flyttet fra prosjekt 3.7.10-12

Sauedalen til prosjekt 3.7.8-12 Grønn åre.94 Deler av lønn til programledelse er belastet dette prosjektet.95 Ikke igangsatt i 2013.96 Ikke igangsatt i 2013.97 Ikke igangsatt i 2013.

55

TABELL 17: BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.7.

1-11

Prosjektledelse

Før: Oppstart områdeløft

Prosjektledelse skjer fortløpende og omfatter samordning og deltagelse i utvikling av de ulike prosjek-tene. Det er i 2013 utarbeidet Programplan for 2014 og det er tatt ansvar for rapportering, budsjett- og økonomistyring gjennom året. Bydelens egenandel delfinansierer prosjektledelsen. Prosjektledelsen omfatter arbeid med gjennomføringen av de fleste prosjektene i 2013.

Løpende drift 1, alle

3.7.

1-12

Møteplasser mellom husene

Målet er å kartlegge behov, ønsker og muligheter for møteplasser. Inngå samarbeid med sameiene og borettslagene om prosjekter. Høsten 2013 hadde områdeløftet beboermøter for blant annet å informere om bomiljøtilskudds-ordningen til Husbanken. Ett av boligsameiene (Linderud I) ønsket å utbedre sine arealer og søke om midler til å utarbeide en søknad. Etter dialog, veiledning og oppstartstilskudd fra områdeløftet enga-sjerte sameiet en landskapsarkitekt for utredning og utforming av en helhetlig plan for uteområdene. Boligsameiet vil søke Husbanken om bomiljøtilskudd i 2014 for gjennomføring av planen. Ny prosjektleder ble ansatt i august 2013. Det ble etablert en arbeidsgruppe for bomiljø i Linderud-området med sju deltagere fra samtlige sameier og borettslag. Mulige prosjekter i uteområdene drøftes. Foreløpig er kun én av deltakerne styremedlem, og det er en utfordring å få med representan-ter for alle styrene.

Under gjennom-føring

4, 5, 2

3.7.

2-12 Forhager Målet er å finne ut om det er interesse for å gå videre med ideen om forhager.

Dette prosjektet ble tatt inn i planen etter forslag fra sameiene under oppstartskonferansen i 2011. Etter flere møter med sameiene hvor dette er drøftet, er det ingen som har ønsket å gå videre med dette prosjektet. På bakgrunn av dette avvikles prosjektet i 2013.

Avviklet etter oppstart

2, 4, 5, 3

3.7.

3-12

Møteplasser for unge

Målet er å få økt innsikt i hvordan barn og ungdom opplever nærmiljøet sitt, hva de er fornøyd med, hva de ønsker endret og hvilke muligheter det er for å utvikle nye møteplasser. Vinteren 2012/2013 ble det anlagt skøyteis ved Linderud idrettsbane. Skøyteisen ble godt brukt av barn og barnehager i nærheten. Områdekontoret ble besøkt av ungdommer fra ungdomsskolen da mange av ungdommene besøkte Linderud senter i lunsjpausen. Ved Linderud idrettsbane ble det sommeren 2013 satt opp en midlertidig skateboardrampe som et tiltak i prosjektet Grønn åre. Denne har fungert som en møteplass for ungdom i området. I samarbeid med bydelens forebyggende avdeling holdt områdeløftet også i 2013 en ungdomskon-feranse på Linderud skole. Det ble lagt opp til en kafédialog med forskjellige gruppeoppgaver for å avdekke ønsker og behov blant ungdommen. Områdeløftet hadde en oppgave kalt 30 aktiviteter, som utfordret ungdommene til sette ord på hvilke aktiviteter de ønsket seg i nærområdet. Dette er blitt brukt i videre planleggingsarbeid og i prosjektet Sommerpatruljen sommeren 2013, som forebyggende avdeling var ansvarlig for.

Løpende drift 4, 5, 2, 3, 1

3.7.

4-12

Arrangementer Målet er å gjennomføre arrangementer som kan teste ut og skape mer aktivitet i bruken av friområ-dene på Linderud. Det ble gjennomført tre store arrangementer i 2013. Et skøytearrangement på Linderud idrettsbane ble arrangert med gratis utlån av skøyter til barn og unge. Det var ca. 200 deltagere på arrangemen-tet. I mai ble det arrangert et sykkelarrangement på samme sted med sykkelaktiviteter og gratis utlån av sykler. Det var ca. 150 deltagere på arrangementet. På begge arrangementene var det få voksne som deltok. Etter sykkelarrangementet ble det samarbeidet med Syklistenes landsforbund om et sykkelopplæringskurs for innvandrerkvinner (se Lokalt lederskap) for å øke de voksnes interesse. Ved videre satsning på arrangementer skal områdeløftet arbeide for å øke deltagelsen blant voksne. Sommeren 2013 ble det gjennomført et stort Sankthansarrangement ved Isdammen som ligger i Marka på Årvoll utenfor områdeløftets geografiske grenser. Stedet er likevel en ressurs for beboerne på Linderud (og i hele bydelen), og områdeløftet besluttet å samarbeide med områdeløftet Veitvet og Sletteløkka om arrangementet med en målsetning om å rekruttere beboere fra Linderud og vise dem hvilken naturperle som ligger et par kilometer unna boområdene. Totalt var det 800–1000 deltakere under arrangementet.

Løpende drift 1, 3, 4

56

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.7.

5-12

Lokale møteplasser

Målet er å avdekke behov og muligheter for møtested/møtesteder hvor områdeløft/bydel kan komme i kontakt med befolkningen. Områdekontoret på Linderud senter var fast bemannet hver uke frem til høsten 2013, og det ble holdt utstillinger/events i samarbeid med andre kommunale etater. Høsten 2013 ble det gjort en evaluering av prosjektet, og det ble bestemt at områdeløftet skulle få sitt eget mobile feltkontor for å nå målgruppen bedre. Feltkontoret ble bestilt og skal være på plass i begynnelsen av 2014. Områdeløftet samarbeidet med Brobekk skolehage om et utekjøkken som en inkluderende møteplass. Gjennom medvirkningsprosesser og møte i skolehagen ble det utarbeidet et tegnings-materiale som er oversendt Plan- og bygningsetaten. Utekjøkkenet forventes bygget våren/sommeren 2014. Videreutvikling av tilbudet ved skolehagen blir et eget prosjekt fra 2014. Hagen har et stort potensial som lokal møteplass og har kapasitet til å nå flere beboere i nærområdet.

Løpende drift 4, 3, 1

3.7.

6-12

Lokalt lederskap Målet er å undersøke behovene for mer lederkompetanse i lokalsamfunnet og etablere et samarbeid med Stikk innom og Veitvetakademiet. Man ønsker også å utvikle en samarbeidsmodell om hvordan tilbud kan markedsføres til ulike grupper i det nye områdeløftet og utvikle og arrangere egne kurs. Områdeløftet etablerte et samarbeid med Veitvetakademiet som har base på Veitvet. Det ble arrangert kurs i styrearbeid hvor borettslag og sameier på Linderud ble invitert. Det er usikkert hvor mange fra Linderud-området som deltok. Områdeløftet startet et samarbeid med Syklistenes landsforbund om sykkelopplæringskurs for inn-vandrerkvinner. Gjennom kontakt med organisasjonen Multikulturelt initiativ- og resursnettverk ble det rekruttert 12 kvinner som gjennomførte kurset. Erfaringene fra kurset var så positive at det i 2014 vil bli skiopplæringstilbud for innvandrerkvinner i samarbeid med Skiforeningen. Foreningen er svært interessert og vil stille med frivillige skiinstruktører og utstyr. På grunn av mild vinter er skikursene utsatt til 2014.

Løpende drift 1, 3

3.7.

7-12

DIVE-analyse Målet er å frambringe og formidle helhetlig kunnskap om området, gjennomføre tverrfaglige konstruk-tive diskusjoner om kulturarvens verdier og muligheter, samt oppnå en omforent løsning som skaper forutsigbarhet for aktørene i den kommende utviklingen av området. Arbeidet med DIVE-analysen ble påbegynt i 2012 og ferdigstilt vinteren 2013. Analysen formidler historien og utviklingen av området lagvis fra Linderud gårds storhetstid til i dag. I tillegg sier den noe om mulighetene for videre utvikling av stedet. Analysen er et viktig bidrag til områdeløftets kartleg-gingsarbeid. I samarbeid med Byantikvaren ble analysen i 2013 formidlet gjennom en utstilling på Område-kontoret på Linderud senter. Både Byantikvaren og områdeløftet bidro til å bemanne utstillingen og formidle den til beboere og besøkende til senteret.

Ferdigstilt 3, 1, 2og mål i PG2

3.7.1

-13

Koordinering og midlertidig aktivering av Grønn åre

Målet er å få til en samarbeidsavtale med Bymiljøetaten og bearbeide forstudiet til forprosjekter og konseptvalgutredninger for de seks aktivitetspunktene under en høyspenttrasé som utgjør Grønn åre. Prosjektene Sauedalen og Undergangen skal kobles på her. Bjerkedalen park regnes som det første aktivitetspunktet i Grønn åre. Parken ble ferdigstilt og formelt åpnet i oktober. Parken inneholder ballbane/basketballbane som vil fungere som skøytebane om vinteren. Hovinbekken ble åpnet og går gjennom parken og munner ut i en badedam. Noen arbei-der gjenstår, blant annet vurderes det å sette opp utendørs treningsapparater og grill/møteplass. Paviljongen vil bli innredet med utstyr som skøyter, baller med mer. Bymiljøetaten (BYM) er prosjektansvarlig for Grønn åre og er ansvarlig for gjennomføring og drift av aktivitetspunktene. Aktivitetspunktet ved Veitvetparken ble fullfinansiert i 2013, men byggingen ble utsatt til 2014 på grunn av kapasitetsutfordringer i BYM. I nærheten av aktivitetspunktet ved Linderudbanen ble det satt opp en midlertidig skateboardrampe i påvente av avklaringer rundt en mulig bygging av flerbrukshall. Linderud IL har en søknad inne hos Plan- og bygningsetaten om byggingen. Det er imidlertid knyttet flere problemstillinger til hvorvidt dette kan realiseres. Skateboardrampen ble donert av den lokale bedriften Cyclon as. Høsten 2013 ble det utarbeidet konseptvalgutredninger for Vollebekk nærmiljøanlegg og Undergan-gen idrettslekeplass. Bymiljøetaten skal søke om Tilskudd til større prosjekter for gjennomføring.

Forsinket 5, 4, 2, 3, 1

3.7.

9-12 Sauedalen Målet er å gjennomføre medvirkningsprosesser for å kartlegge muligheter og ønsker for stedet, samt

samle ideene som grunnlag for en utredning angående videre utvikling av grøntdraget. Prosjektet ble utsatt på grunn av grunnforhold som påvirker omfanget av prosjektet.

Forsinket 5, 4, 3, 1

TABELL 17 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

57

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.7.1

0-12

Gangveien Målet er å etablere kontakt med grunneier, se på muligheter til å oppgradere eksisterende vei fra T-bane til Linderud senter og opparbeide en ny strekning fra T-banen og ned til Linderud idrettsbane og nye Oslo Business Park. Utredningen skal også se på mulighetene for en formgivning som gir steds-karakter og skaper møteplasser. Det ble opprettet kontakt med Oslo Business Park (Winta eiendom) om opparbeidelse av ny gangvei fra Linderud T-bane og ned til Linderud idrettsbane. Det ble etablert et forum med Bymiljøetaten, Bydel Bjerke og Oslo Business Park om prosjektet. Oslo Business Park sa seg villig til å delta i proses-sen videre og delfinansiere gjennomføring av prosjektet.

Under gjen-nom-føring

2, 4, 3, 5, 1

3.7.1

1-12 Undergangen Målet er å utvikle et samarbeid med Bymiljøetaten om utbedring og oppgradering av undergangen,

samt jobbe med medvirkning i forslaget til utforming. Ulike tiltak for å gjøre undergangen til en attrak-tiv og sentral forbindelse i grøntstrukturen og som skolevei skal vurderes. I 2012 ble prosjektet en del av Grønn åre 3.7.1-13 og blir beskrevet under dette punktet.

Videreført som del av annet prosjekt

5, 4, 2, 3, 1

TABELL 17 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

58

3.7 Områdeløft på Ammerud, Bydel Grorud

Lokale mål og strategierDet overordnede målet for områdeløftet er: Ammerud er kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en raus, stolt, try og aktiv lokal-befolkning. For å nå dette målet arbeides det etter �re strategier: 1) Omdømme og stedsidentitet, 2) Medvirkning og levekår, 3) Fysisk rom med hjerte og 4) Samarbeid på tvers.

Resultater og fremdriftDet ble jobbet med ni prosjekter på Ammerud i 2013, hvorav tre var av fysisk art og seks av sosial art. Det fysiske prosjektet Lillomarka arena ble ferdigstilt i 2013. For å forhindre forsøpling i området og øke trygghetsfølelsen ble det oppført seks lysstolper på parkeringsplassen og en bom ved inngangen til are-naen. Prosjektene Ung kompetanse, Samarbeidsavtale med borettslagene og Utvikling av Ammerudhellinga 47 ble noe forsinket i forhold til årets programplan. I forbindelse med prosjektet Ung kompetanse ble Grorud ungdomskonferanse UngMed avholdt med ca. 175 deltakere. Det ble også arbeidet med å etablere faste komitémøter for Ungdomsrådet hvor også eldre ungdom kan bidra. Arbeidet med å starte opp en for-mell organisasjon for eldre ungdom (Grorud Ungdoms Forum) ble noe forsinket. Målet om å få etablert en samarbeidsavtale med borettslagene i 2013 ble for ambisiøst, og ble endret til å være en visjon for 2016. I dette prosjektet ble det imidlertid etablert en kveldsravnordning i to borettslag, og det ble avtalt et fast møtetidspunkt for borettslagene, områdeløftet og Ammerud aktivitets-senter. Borettslagene har laget brosjyrer om modellen for Barne- og ungdomskomiteene i Ammerudsletta og Ammerudlia borettslag (BUK og BUKA). I arbeidet med Ammerudhellinga 47 ble det gjen-nomført en workshop for ungdom for å utarbeide løsningsforslag for uteområdet og huset. To arkitekt-�rmaer �kk i oppdrag å utarbeide en mulighetsstudie for uteområdet, og studien skal leveres med kost-nadskalkyle i begynnelsen av 2014. De innvendige funksjonene i huset ble omorganisert slik at Campus

STATUS FOR PROSJEKTENE AMMERUD ANTALL PROSJEKTERFysiske prosjekter under gjennomføring 1

Sosiale prosjekter i drift 4

Antall ferdigstilte fysiske prosjekter 1

Antall ferdigstilte sosiale prosjekter 0

Antall forsinkede prosjekter 3

Totalt antall prosjekter 9

Grorud har kontor- og møtelokaler. Det vil søkes om Tilskudd til større prosjekter for gjennomføring av uteområdet i 2014. I prosjektet Opprusting av underganger ble Katedralen under Trondheimsveien ferdigstilt med belysning og am�. Den ble åpnet samtidig med resten av Grorudparken. Det ble samarbeidet med Arkitekt- og designhøgskolen om å �nne en løsning for oppgra-dering av undergangen ved Ammerud T-bane med et trygghets- og folkehelseperspektiv. Det vil bli søkt om Tilskudd til større prosjekter i 2014 for gjennomføring av tiltaket. Etablering av lysstolper langs Alna fra og med undergangen under Grorud T-banestasjon og opp til Ammerudveien ble også planlagt, og det blir søkt om GDS-midler for gjennomføring i 2014. I til-legg er det satt av penger i budsjett 2013 til belysning av traseen fra Ammerudveien og opp til møtende lysløype i Marka. Som en del av prosjektet Vi her på Ammerud ble det ska�et konsulentbistand til å utføre en nullpunktmå-ling, og rapporten fra denne målingen ble ferdigstilt i 2013. Målingen tar utgangspunkt i levekårsindikato-rer, boligprisutvikling som mål på omdømme og en spørreundersøkelse i befolkningen på Ammerud. Det ble laget en formidlingsplan som sikrer resultatspred-ning og oppfølging av funn. Grete ble i 2013 lansert som et kommunikasjons-verktøy for områdeløftet på Ammerud. Verktøyet ble brukt til å pro�lere Verdenscup i orientering, Barne- og ungdomsfestivalen, Fotomaraton i Groruddalen, Ammeruddagene og Lysvandring langs Alna. I 2013 ble det også opprettet en Facebook-side der det deles informasjon fra områdeløftet. Siden er blitt brukt som et eksempel på autentisk kommunikasjon av markedssjef i Facebook Norden. Under kommer oversiktstabellen over økonomien til områdeløftet på Ammerud og beskrivelse av prosjektene.

59

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

OVE

RFØ

RTE

GD

S-M

IDLE

R F

RA

20

12

TILS

KUD

D T

IL

OM

RÅ

DEL

ØFT

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

EGEN

AN

DEL

FR

A O

SLO

KO

MM

UN

E 20

13

EGEN

AN

DEL

FR

A

OSL

O K

OM

MU

NE

VED

BY

DEL

20

13

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A O

SLO

KO

MM

UN

E 20

13

AN

NEN

FIN

AN

SIER

ING

JUST

ERIN

GER

VED

BU

DSJ

ETTE

ND

RIN

GER

TOTA

LT B

UD

SJET

T 20

13

TOTA

LE

REG

NSK

APS

FØRT

E KO

STN

AD

ER 2

013

OVE

RFØ

RES

20

14

BUN

DN

E M

IDLE

R

3.8.

1-11 UngMed

181 966             -181 96698  

3.8.

1-12 Ung

Kompetanse553 780 415 914   271 000     100 00099   1 340 694 1 030 367 310 327

3.8.

2-12 Samarbeids-

avtale med borettslag (SAMBO) 20 000             5 000 25 000 19 789 5 211  

3.8.

2-11 Lillomarka

arena-65 225 165 225             100 000 86 033 13 967 5 000

3.8.

3-11 Prosjekt-

styring63 548 170 027 750 000 500 000         1 483 575 1 373 712 109 863  

3.8.

4-11 Utarbeidelse

av område-løft-program 539 151             -539 151100  

3.8.

5-11 Opprusting av

underganger375 000 148 351             523 351 508 560 14 791  

3.8.

6-11 Utvikling av

Ammerud-hellinga 47 157 775 492 225           -25 000 625 000 81 795 543 205 68 000

3.8.

1-13 Trygt og

trivelig på Ammerud 357 818             357 818 112 922 244 896 275 000

3.8.

2-13 Vi her på

Ammerud250 440           567 060 817 500 991 297101 -173 797  

3.8.

3-13 Samarbeid på

tvers            174 057 174 057 169 275 4 782  

SUM

1 825 995 2 000 000 750 000 771 000102  0 0 100 000 0 5 446 995 4 373 750 1 073 245 348 000103

TABELL 18: OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – AMMERUD

98 Prosjektet UngMed inngår i Ung Kompetanse fra 2013. Gjenstående midler på prosjektnummeret er overført til andre prosjekter.

99 Annen finansiering er 70 000 kr fra Enhet for mangfold og integrering (OXLO) og 30 000 kr fra Landsforeningen for ungdom & fritid.

100 Prosjektet ble avsluttet i 2012, og pengene overført til andre prosjekter.101 Overforbruk fordi tiltak gjennomført i slutten av 2012 ble regnskapsført i 2013.102 Egenandel er brukt på deler av lønn til tre ansatte i bydelen som arbeider

med programmet, frikjøp av ansatte på Ammerudklubben, leie av kontor og lokale i Ammerudveien 22 og Ammerudhellinga 47.

103 De bundne midlene er midler til flytting av bom ved Lillomarka arena, sluttfaktura på ferdigstilt mulighetsstudie for etablering av uteområde ved Ammerudhellinga 47 og midler til lysløype på 1300 meter, 32 armaturer og 5 lyktestolper i prosjektet Trygt og trivelig på Ammerud.

60

GD

S-N

R.:

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.8.

1-12

Ung Kompetanse Målet er å styrke ungdommens engasjement og deltakelse i lokalsamfunnet gjennom å tilby dem kompetansehevende kurs slik at deres livskvalitet og levekår kan forbedres. Grorud ungdomskonferanse (UngMed) ble holdt i februar 2013 med ca. 175 deltagere fra Ung-domsrådet, elevrådene og samarbeidspartnere. Totalt nådde konferansen ut til ca. 1200 unge og skoleelever i bydelen. Sakene som ble prioritert i år, var faste midler til Fyrhuset musikkverk-sted, bedre rådgivere på skoletrinnet, bedre svømmeopplæring og jobb for ungdom. Som et resultat av dette lyttet politikerne til ungdommene og reddet Fyrhuset fra budsjettkutt. Det ble etablert fire komiteer fra Ungdomskonferansen. 1) Ung hjelper eldre: Dette tiltaket blir realisert dersom søknad om fattigdomsmidler blir innvilget. 2) Jobb for ungdom: Det ble tilbudt forskjellige typer jobber og kurs i løpet av året. 3) Bedre svømmeopplæring: Det ble søkt om midler hos Velferdsetaten, og det ble satt i gang opplæring med svømmementor, hvor åtte unge ble utdannet til å jobbe med svømmeopplæring for andre unge. 4) Uteområde v/Ammerud-hellinga 47: Prosjektet bidro til å gjennomføre medvirkningsprosesser i samarbeid med Rusken sommerjobb og Ungdomsrådet. Etableringen av Grorud Ungdoms Forum (GUF) som et forum for eldre ungdom ble noe forsin-ket. I 2013 ble det gjort forarbeider, som å utarbeide vedtekter for forumet. Det ble jobbet med å finne metoder som gjør at ungdom over 18 år fortsatt kan involvere seg i nærmiljøsaker og fortsatt ha kontakt med Ungdomsrådet Grorud (URG). For å styrke samarbeidet mellom URG og GUF ble avgåtte ungdomsrådsrepresentanter invitert med på studietur. Det ble arbeidet med å etablere faste komitémøter for ungdomsrådet hvor også eldre ungdom kan bidra og å finne oppgaver hvor GUF kan brukes som mentorer inn mot ungdomsråd, elevråd og klubbråd. Lokaler i Ammerudhellinga 47 ble satt i stand for å kunne gjennomføre kurs og møter. Et undervisningsrom og et møterom ble utstyrt med nye bord, stoler og projektor. Det avventes en avklaring fra Omsorgsbygg, som har forvaltningsansvar for huset, om hvorvidt en større oppgradering av lokalene er aktuelt. Åtte kurs ble gjennomført. Eksempler er fotokurs, byråkrati & påvirkning, søke midler og starte organisasjon. Det ble tilbudt 13 ulike jobboppdrag inkludert sommerjobb, og 71 unge fikk jobb-erfaring, attest og noe å sette på CV-en sin. Noen av deltagerne fikk deltidsjobb andre steder i etterkant, og det kom tilbakemeldinger om at mange ungdommer hadde endret holdninger til frivillig arbeid og i større grad deltar på klubben eller i andre aktiviteter. Campus Grorud deltok på Barne- og ungdomsfestivalen, på Verdenscup i orientering og på Ammeruddagene. I tillegg ble det holdt presentasjoner om prosjektet for Barnevernet i bydelen, studenter fra Diakonhjemmet, studenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Trondheim kommune, S.T.O.L.T. og på nordisk storbykonferanse i Ålborg. Nye nettsider ble etablert for prosjektet på Bydel Groruds hjemmesider. Det ble utviklet designmaler til bruk i sosiale medier og for trykk. En kurskatalog for høsten 2013 ble laget, og det ble påbegynt et eget delprosjekt for å se på markedsføring i samarbeid med Ammerud aktivitetssenter. Totalt ble 1 600 000 kr nedlagt i frivillig innsats gjennom prosjektet i 2013.

Forsinket 1, 4, 5

3.8.

2-12

Samarbeidsavtale med borettslagene

Målet er at borettslagene, Bydel Grorud, områdeløftet og Boligsosialt utviklingsprogram kan samarbeide om løsninger og felles utfordringer, øke den lokale påvirkningen, finne løsninger for bruk av utearealer og sikre rekruttering til borettslagsstyrer og andre utvalg. Det ble avtalt et fast møtetidspunkt for borettslagene, områdeløftet og Ammerud aktivitets-senter. Borettslagene har laget brosjyrer om modellen for Barne- og ungdomskomiteene i Ammerudsletta og Ammerudlia borettslag (BUK og BUKA). Kveldsravnordning er etablert i to borettslag. Et rom i borettslaget ble utstyrt med møbler som skal være en møteplass for ravnene, og områdeløftet bidro med refleksvester og vinterjak-ker. Det er nå 4 voksne og 5 ungdommer fra borettslagene som går kveldsravn. Konfliktkurset som var satt opp ble stoppet på grunn av manglende rekruttering. Det jobbes videre med rekruttering og med utforming av en opplæring for ungdommene som er mer skred-dersydd deres behov. Det ble arrangert utekino på Back to school-party i Ammerudlia.

Forsinket 1, 3, 4, 5

3.8.

2-11

Lillomarka arena Målet er å etablere en bom og eventuelt lys mellom parkeringsplassen og arenaen for å forhin-dre forsøpling i området og at de som går tur eller deltar på aktiviteter i arenaen kan føle seg tryggere. Det ble oppført seks lysstolper på parkeringsplassen nedenfor badedammen og en bom ved inngangen til Lillomarka. Resultat i forhold til målsetning er oppnådd, men det tar litt lengre tid før man kan si at tiltaket har klart å redusere forsøpling i området på sikt. Bymiljøetaten er ansvarlig for videre drift. Totale prosjektkostnader ble 91 033 kr i statlige groruddalssatsings-midler (GDS-midler).

Ferdigstilt 5, 4, 3

TABELL 19: BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

61

GD

S-N

R.:

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.8.

3-11 Prosjektstyring Målet er å sikre effektiv drift av områdeløftet.

Prosjektet inneholder lønnskostnader til programledelse og utgifter til prosjektstyring.Løpende drift 1, alle

3.8.

5-11

Opprusting av underganger

Målet er å gi en følelse av trygghet og trivsel gjennom opprusting og lyssetting av underganger i området. Katedralen (undergangen) under Trondheimsveien ble ferdigstilt og ble åpnet sammen med resten av Grorudparken. I forbindelse med undergangen ved Ammerud T-banestasjon ble det inngått et samarbeid med Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo. Tre studenter jobbet med «Trygghet, trivelig og kanskje morsomt på Ammerud» som case i sin masterutdanning i faget teknoform. Arbeidet ble ferdigstilt og viser en løsning for oppgradering av undergangen ved Ammerud T-bane med et trygghets- og folkehelseperspektiv. Planene ble lagt frem for styringsgruppa i Grorud park-prosjektet. Det skal søkes om Tilskudd til større prosjekter for gjennomføring av tiltaket. Belysning av undergangen ved Grorud T-banestasjon ble planlagt, og det skal søkes Tilskudd til større prosjekter for gjennomføring i 2014. Se under prosjektet Trygt og trivelig for mer infor-masjon om dette tiltaket. Det ble også avtalt med Bymiljøetaten og satt av penger til at undergangen under Ammerud-veien skal lyssettes i 2014. Se mer under Trygt og trivelig på Ammerud.

Under gjen-nomføring

5, 2, 4

3.8.

6-11

Utvikling av Ammerudhellinga 47

Målet er å utvikle ungdomsklubben i Ammerudhellinga 47 til et kompetansesenter for ungdom gjennom en oppgradering av uteområdet og en omorganisering av funksjoner i huset. Det ble gjennomført workshop med 16 ungdommer der de arbeidet med løsninger for uteom-rådet og innvendig bruk av huset. Rapport fra dette arbeidet ble ferdigstilt. Det ble utført minikonkurranse på anskaffelse av mulighetsstudie for uteområdet. Arbeids-workshop med to arkitektkontorer ble holdt, og ferdig mulighetsstudie med kostnadskalkyle leveres i begynnelsen av 2014. Planene ble fremlagt for styringsgruppa i Grorud park-prosjektet. På bakgrunn av dette vil det søkes om Tilskudd til større prosjekter i 2014. Funksjonene i huset ble omorganisert. Norskopplæring ble flyttet ut, og Campus Grorud har fått lokaler med møterom og kontorer. Omsorgsbygg utarbeidet en Enøk-rapport med forslag til tiltak.

Forsinket 4, 2, 1

3.8.

1-13

Trygt og trivelig på Ammerud

Målet er at Ammerud skal være triveligere og mer ryddig og at det skal kartlegges hvor det mangler utebelysning. Det ble samarbeidet med BydelsRusken om et 2 ukers sommerjobbprosjekt for ungdom som holdt Ammerud rent i sommer. I tilhørende workshop ble det sett på holdningsarbeid i forhold til forsøpling, lys og tagging. Resultatet ble presentert i en egen rapport, «Sommerjobb 2013: Campus Grorud og Ammerudhellinga 47». Det ble også kartlagt og fjernet tagging i Grorudpar-ken og Ammerudtunnelen. Det ble kartlagt hvor det mangler utebelysning. Det ble avtalt med Bymiljøetaten at det tid-lig i 2014 skal oppføres 27 nye armaturer og fem nye lysstolper fra Ammerudveien og opp til møtende lysløype i Marka, samt lys i undergangen under Ammerudveien. Det ble satt av penger til dette i budsjettet for 2013. Det skal søkes om GDS-midler for etablering av ca. 100 nye lysstolper langs Alna fra og med undergangen under Grorud T-banestasjon og opp til Ammerudveien. På denne måten kan Gro-rudparken knyttes godt sammen med resten av gangveisystemet. Det vil også øke muligheten for å være aktiv i nærmiljøet og øke følelsen av trygghet blant dem som ferdes i områdene.

Løpende drift 5, 1, 2

TABELL 19 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

62

GD

S-N

R.:

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.8.

2-13

Vi her på Ammerud Målet er å kommunisere verdier og gode historier fra Ammerud. Det ble i 2013 utført en nullpunktmåling i forhold til programmålene. Den består av en gjen-nomgang av levekårsindikatorer, boligprisutvikling som mål på omdømme og en spørreunder-søkelse av befolkningens opplevelse og bruk av Ammerud. Det ble laget en formidlingsplan som sikrer resultatspredning og oppfølging av funn (se prosjekt Samarbeid på tvers). Det ble gjennomført et presentasjonsmøte for bydelsadministrasjon med flere. Et erfaringsskriv fra prosessen er under ferdigstilling. Profilmanual for kommunikasjonsverktøyet Grete ble ferdig utviklet. Det ble jobbet med planlegging fram mot lansering som inkluderte fotografering og samarbeid med tekstforfat-tere. Grete ble lansert i mai 2013 og ble brukt til å profilere Verdenscup i orientering, Barne- og ungdomsfestivalen, Fotomaraton i Groruddalen, Ammeruddagene og Lysvandring langs Alna. Arbeidet med synliggjøring av områdeløftet og Grete ble innledet med et samarbeid med barnehagene, der det ble vist hvordan Grete kan brukes som historieforteller i kommunika-sjonsarbeid. En historie om Grete ble brukt i seks barnehager på Ammerud, og arbeidet med en serie aktivitetshistorier ble påbegynt. Dette var populært, og introduserte Grete og områdeløf-tet for personalet, barn og foreldre. I 2013 ble det opprettet en Facebook-side der det deles informasjon fra områdeløftet. Totalt antall følgere på områdeløftets Facebook-sider var 289 pr. 31.12.13. Siden har fått positiv oppmerksomhet og ble brukt som eksempel på autentisk kommunikasjon av markedssjefen i Facebook Norden.

Løpende drift 3, 1

3.8.

3-13

Samarbeid på tvers Målet er å etablere og utforske samarbeid mellom ulike kultur- og idrettsaktører på Ammerud gjennom både organiserte og uorganiserte aktiviteter. Områdeløftet har vært aktive i nye og etablerte aktiviteter. Festivaluken Folkefest i Grorud-dalen ble gjennomført som samarbeid med blant annet orienteringslag og Ammerud aktivitets-senter. På Barne- og ungdomsfestivalen hadde områdeløftet stand og engasjerte ungdoms-assistenter som samlet inn svar til nullpunktmåling. Se ellers prosjekt Campus Grorud. På Ammeruddagene hadde områdeløftet stand og åpen presentasjon av satsingen for befolk-ningen. Det ble samarbeidet med Memorylanes om stand. Områdeløftet delte ut effekter og informasjon om områdeløftprosjekter i Katedralen under Trondheimsveien under Lysvandring langs Alna og åpningen av Grorudparken. Nullpunktmålingen har gitt viktig informasjon til arbeid med kultur, idrett og aktivitet. Det ble laget en plan for formidling av denne for organisasjonslivet på Ammerud i 2014. En mal for planlegging av kommunikasjonsarbeid ble ferdig og vil bli testet ut på aktiviteter i 2014.

Løpende drift 1, 3

TABELL 19 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

63

Barne- og ungdomsfestival Foto: Bydel Grorud

Barne- og ungdomsfestival Foto: Bydel Grorud

64

3.8 Områdeløft Stovner sentrum, Bydel Stovner

Lokale mål og strategierDen overordnede målsetningen for områdeløftet Stovner sentrum er: Områdeløft har bidratt til styrking av Stovners omdømme, lagt grunnlag for en attraktiv og bymessig sentrumsutvikling og stimulert til økt del-takelse og bedre kommunikasjon blant befolkningen på Stovner. Områdeløftarbeidet er fordelt på tre strate-gier: 1) Fremme godt omdømme, 2) Aktiv deltakelse og lokalt lederskap og 3) Utvikle egen organisasjon. Bydel Stovner vil i størst mulig grad benytte egen kompe-tanse og egne ressurser i arbeidet slik at områdeløftet forankres i egen organisasjon

Resultater og fremdriftDet ble jobbet med elleve prosjekter i områdeløftet Stovner sentrum i 2013. Av disse var �re av fysisk art og sju av sosial art. Prosjektet Utredning om stedsbruk og omdømme ble ferdigstilt i 2013. Det ble her gjen-nomført to undersøkelser om Stovner. FAO utarbeidet én kvalitativ studie med vekt på ungdom og kvinner, og Rambøll utarbeidet en kvantitativ undersøkelse om omdømme, stedsbruk og trivsel. Resultatene av undersøkelsene ble presentert for bydelsutvalget, programgruppe, bydelens ledergruppe og gjennom et åpent frokostmøte. Prosjektet har gitt økt kunnskap om befolkningen og har derfor vært viktig for utfor-mingen av programarbeidet.

I 2013 ble det arbeidet tett med Plan- og bygnings-etaten i forbindelse med planarbeider som skal over-sendes politisk behandling i 2014. I den forbindelse ble en mulighetsskisse for Stovner sentrumsområde ferdigstilt av konsulentselskaper. Mulighetsstudien for Sentergata inngikk i leveransen. Bydelen har i tillegg jobbet med å avklare eiendomsforholdene til deler av Sentergata og garasjeanlegget under for å få oversikt over hvordan arbeidet med Sentergata kan gjennomføres. Dette er nå avklart, og garasjeanlegget blir ferdig rehabilitert i regi av Stovnersletta sameie i første del av 2014.

Sentergatas bo- og oppvekstmiljø ble kartlagt gjen-nom et utstrakt medvirkningsarbeid og fremstilt i en egen rapport. Funnene har blant annet ført til en end-ring i prosjektet Bedre bomiljø. Kartleggingen viste at det bor over 360 barn i de seks blokkene rundt Sentergata, og det er nå etablert et nærmere sam-

STATUS FOR PROSJEKTENE STOVNER SENTRUM ANTALL PROSJEKTER

Fysiske prosjekter under gjennomføring 4Sosiale prosjekter i drift 6Antall ferdigstilte fysiske prosjekter 0Antall ferdigstilte sosiale prosjekter 1Antall forsinkede prosjekter 0Totalt antall prosjekter 11

arbeid med bydelens boligsosiale utviklingsprogram. Det ble i 2013 gjort forsøk på å få til et samarbeid mellom sameier og borettslag i området knyttet til fremleie og andre felles problemstillinger. Sameiene ønsket noe ulike løsninger, og det ble vurdert at arbeidet ikke kunne videreføres på denne måten.

Som en del av prosjektet Gatebelysning ble det satt opp et belysningsanlegg på nedre del av Rommensletta. I tillegg arbeidet Bymiljøetaten med enkeltpunkter på Stovner som ble utbedret i tråd med bydelsutvalgets prioriteringsliste, samt at det ble byg-get et mindre anlegg under Fossumveien.

En ny ungdomsavdeling på Stovner bibliotek ble åpnet våren 2013, og to ungdomskonsulenter i Bydel Stovner ble �yttet hit. Det ble også bidratt med midler til oppussing. Ellers ble det arbeidet med å utvikle et �erbrukssenter for lokale lag og foreninger i kjeller- etasjen til Fossum kirke og en oppgradering av Nedre og Øvre Fossum gård som en del av prosjektet Møteplasser i sentrum.

I prosjektet Idrettsbydelen ble det fra sommeren 2013 utplassert en medarbeider fra Oslo idrettskrets i Vestli IL for å bistå med utviklingsarbeid. Ballbingen ble rustet opp og det ble planlagt allidrettsaktiviteter på Vestli skole som grunnlag for rekruttering til idrettslaget.

Det ble også ferdigstilt et pilotprosjekt for språk-opplæring for ansatte i bydelen, og funnene fra dette ble formidlet i �ere sammenhenger. Metoden som er testet ble vurdert som så vellykket at prosjektet blir videreført i bydelens linjeorganisasjon.

Som en del av arbeidet med å utvikle en ny kom-munikasjonsstrategi for bydelen ble det i løpet av 2013 utviklet og bygget et informasjonspunkt på Stovner senter. Det ble åpnet i desember, og i løpet av en måned brukte over 1000 personer nettbrettene. Fire virksomheter samt o�entlige tjenester brukte punktet til å informere. Det ble engasjert en prosjekt-leder som holder i dette. Under kommer oversikts-tabellen over økonomien til områdeløftet Stovner sentrum og beskrivelse av prosjektene.

65

Ideseminar om torget som møteplass. Foto: Bydel Stovner.

Gatefest i Sentergata i områdeløftet Stovner sentrum. Foto: Bydel Stovner.

66

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

OVE

RFØ

RTE

GD

S-M

IDLE

R F

RA

20

12

TILS

KUD

D T

IL

OM

RÅ

DEL

ØFT

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

EGEN

AN

DEL

FR

A O

SLO

KO

MM

UN

E SE

NTR

ALT

20

13

EGEN

AN

DEL

FR

A

OSL

O K

OM

MU

NE

VED

BY

DEL

20

13

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A

HU

SBA

NK

EN 2

013

TILS

KUD

D T

IL S

TØR

RE

PRO

SJEK

TER

FR

A O

SLO

KO

MM

UN

E 20

13

AN

NEN

FIN

AN

SIER

ING

JUST

ERIN

GER

VED

BU

DSJ

ETTE

ND

RIN

GER

TOTA

LT B

UD

SJET

T 20

13

TOTA

LE

REG

NSK

APS

FØRT

E KO

STN

AD

ER 2

013

OVE

RFØ

RES

20

14

BUN

DN

E M

IDLE

R

3.9.

1-11 Program-

utvikling 306 342 450 000 450 000 751 718     -567 424 1 390 636 1 337 065 53 569104  

3.9.

3-11 Utredning om

stedsbruk og omdømme105 13 088 150 000           112 494 275 582 275 582    

3.9.

4-11 Sentergata

185 000             185 000 185 000    

3.9.

5-11 Kirkeplassen

7 571           -7 571106    

3.9.

1-12 Språk-

ferdigheter195 869         731 000 -731 000107 195 869 195 870108    

3.9.

2-12 Sentrums-

utvikling

200 000           -195 004 4 996 4 996109    

3.9.

3-12 Gatebelysning

350 000           52 971 402 971 402 971    

3.9.

4-12 Bedre bomiljø

50 000             50 000 49 997    

3.9.

5-12 Medvirkning

i linjeparken og Stovner senter 35 000             35 000 35 000    

3.9.

6-12 Møteplasser

i sentrum45 971 500 000           -45 971 500 000 500 000    

3.9.

1-13 God kommu-

nikasjon380 000 300 000         170 590 850 590 770 590 80 000 80 000110

3.9.

2-13 Idretts-

bydelen

200 000         111 479 915112 679 915 679 915    

SUM

568 841113 2 500 000 750 000 751 718 0 0 731 000 -731 000 4 570 559 4 436 986 133 569114 80 000

TABELL 20: OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – STOVNER SENTRUM

104 Midler omdisponert til andre prosjekter.105 Prosjektet er ferdigstilt i 2013.106 Prosjektet ble avsluttet i 2012, og overførte midler er budsjettjustert til

Stedsbruk og omdømme.107 Ekstern finansiering er overført til bydelens tjenester i tråd med at prosjektet

er faset inn i linjeorganisasjonen.108 Differanse på 1 kr skyldes øreavrunding.109 Lavt forbruk er grunnet et godt samarbeid med PBE, som har dekket

alle kostnader forbundet med planarbeidet. Prosjektlederlønn ligger i programutvikling.

110 Bundne midler er knyttet til en pågående reklamasjon på delleveranse av utstyr til informasjonspunktet. Forutsettes løst 1. tertial 2014.

111 Prosjektet er et samarbeid mellom Vestli IL, Fotballforbundet, Idrettskretsen og Bydel Stovner. Det forventes bidrag fra alle parter i gjennomføringen av prosjektet, men inntektene fra samarbeidspartnerne er ikke synliggjort på bydelens budsjett.

112 Prosjektet har fått større omfang og har også finansiert oppgradering av ballbinge m.m.

113 Overførte midler fra 2012 er 1 kr lavere enn ved forrige årsrapportering på grunn av øreavrunding.

114 Overførte midler til 2014 er 4 kr lavere enn budsjett og regnskap tilsier på grunn av øreavrunding.

67

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.9.

1-11

Program- utvikling

Målet er en effektiv styring og gjennomføring av programarbeidet og kompetanseutvikling og læring av programarbeidet i linjeorganisasjonen. Det er gjennom prosjektet belastet prosjektlederlønn for flere prosjekter. I tillegg dekket dette prosjektet informasjonskostnader, administrasjonsutgifter og oppstartskostnader knyttet til nye prosjekter. Det ble i 2013 gjennomført fem møter i programgruppen for Stovner sentrum og en stand på Stovner senter for å prøve ut dette som en kanal i forbindelse med barnehageopptaket. Det ble gjennomført en studietur til Drammen for å lære av erfaringene derfra. Måten en arbeider med frivillighetsmidler i Bydel Stovner ble endret gjennom innsats fra områdeløftet. Det ble innført langsiktige partnerskapsavtaler med lokale organisasjoner om organisasjonsutvikling, og søknadsbehandlingen ble forenklet gjennom digitalisering. Dette har medført rekordhøy søkning. Frivillighetsmidlene kommer fra PG4 og bydelen.

Løpende drift 1, alle

3.9.

3-11

Utredning om stedsbruk og omdømme

Målet var å gjennomføre en utredning i befolkningen som reflekterer mangfold og avdekker synspunk-ter knyttet til omdømme, trivsel og stedsbruk. Resultatene skal gi områdeløftet og bydelens øvrige tjenester økt kunnskap om befolkningen. Dette skulle gjøres på to ulike måter. Først en kvalitativ studie som skulle fokusere på møteplasser og kommunikasjonsformer med hovedvekt på å få mer kunnskap om ungdom og kvinner. Deretter skulle det gjennomføres en kvantitativ undersøkelse av befolkningen generelt. Prosjektet ble startet opp i 2011 og ble ferdigstilt i 2013. Det ble gjennomført en kvalitativ og en kvantitativ undersøkelse om Stovner. Den kvalitative studien ble utført av FAFO og la vekt på å få mer kunnskap om møteplasser og kommunikasjonsformer på Stovner, med særlig vekt på ungdom og kvinner. Med basis i funnene i denne rapporten og de fastsatte målene for områdeløftet ble det utarbeidet en kvantitativ undersøkelse om stedsbruk og trivsel. Rapporten ble utarbeidet av Rambøll. Hensikten med begge rapportene var å dekke behovet for økt kunnskap om befolkningen og for å utf-ylle det omfattende medvirkningsarbeidet som ble gjennomført ved oppstarten av programarbeidet. Rambølls undersøkelse ble også utformet slik at den kan gjentas etter områdeløftets avslutning for å vurdere resultatene. Begge rapportene kan lastes ned fra Bydel Stovners nettsider. I arbeidet med rapportene har det vært et utstrakt samarbeid med både FAFO og Rambøll for å sikre et best mulig grunnlag for å lage undersøkelser og at problemstillingene som er blitt undersøkt, har vært mest mulig relevante for programarbeidet og nyttige for flere aktører. Det ble blant annet gjen-nomført et miniseminar med programgruppe, ressurspersoner og relevante tjenesteytere. Resultatene av undersøkelsene ble presentert for bydelsutvalget, programgruppe, bydelens ledergruppe og gjennom et åpent frokostmøte. Resultatene ble også presentert i NRK, Dagsavisen, Ditt Oslo og Akers Avis/Groruddalen. Totale prosjektkostnader ble 762 494 kr i statlige grorud-dalssatsingsmidler (GDS-midler). I tillegg kommer innsats fra bydelens øvrige tjenester og frivillige i kunnskapsinnhenting. Kunnskapen er fanget opp av relevante tjenester og er en viktig del av program-arbeidet.

Ferdigstilt 3, 1

3.9.

2-12

Sentrums- utvikling

Målet er å utarbeide en plan for utvikling av Stovner sentrum som skal være retningsgivende for frem-tidig arealutvikling og gi positive ringvirkninger for lokalmiljøet. Vi ønsker også å synliggjøre Stovners rolle i regionen og gi leveranser til overordnede planprosesser i Oslo kommune. I 2013 har Bydel Stovner og Plan- og bygningsetaten (PBE) samarbeidet tett. Det ble besluttet at det skal utarbeides to omfattende planarbeid som skal være oversendt politisk behandling i løpet av 2014. Dette er Veiledende plan for offentlige rom på Stovner (VPOR) og Planprogram for Nedre Rom-men. PBE har dedikert fire medarbeidere som arbeider tett med disse planene. Mulighetsskisse for Stovner sentrumsområde ble levert i 2013 i form av to rapporter fra konsulent-selskapene Dark Arkitekter og NorConsult AS. De omhandlet Stovner sentrum og området mellom Stovner T-bane og Rommen T-bane og skal gi grunnlag for det videre planarbeidet. Mulighetsstudie for Sentergata inngår også i denne leveransen. Dette ble bekostet av PBE. Eiendoms- og byfornyelsesetaten tok på seg oppdraget med å lage en tomteanalyse på Stovner og Rommen som vil være en viktig del av planene. Som et ledd i arbeidet ble det avholdt møter med nøkkelvirksomheter som politiet og grunneiere. Arbeidet ble presentert for bydelsutvalget, programgruppen og i åpent møte med befolkningen. Tett samarbeid og tydelig ansvarsdeling er et viktig suksesskriterium i denne typen større plan-arbeid. Videre er utgangspunktet for planarbeidet lokalt initiert og dermed godt forankret. Samspillet mellom bydel og PBE bidrar til større lokalkunnskap og mer smidige prosesser. Fremdriften i arbeidet er allikevel noe forsinket fordi det ble mer omfattende enn opprinnelig planlagt.

Under gjennom-føring

2, 1

TABELL 21: BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

68

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.9.

4-11

Sentergata Målet er å skape engasjement blant aktørene som har tilhørighet i eller ansvar for gata og å utarbeide en konkret plan for hvordan gata skal oppgraderes. Arbeidet gjøres etter avtale med Plan- og bygningsetaten (PBE) som en integrert del av prosjektet Sentrumsutvikling. Arbeidet med Sentergata pågikk i hele 2013 og fulgte to hovedspor. Det ene var å få frem en mulig-hetsskisse som ble samordnet med prosjekt 3.9.2-12. I den forbindelse ble det gjennomført en med-virkningsprosess med grunneierne. Mulighetsstudien ble levert ved utgangen av 2013 og presentert for grunneierne. I tillegg arbeidet Bydel Stovner med å få avklart eiendomsforholdene til deler av gata og garasjeanlegget under. Dette ble avklart, og garasjen blir ferdig rehabilitert i regi av Stovnersletta sameie i første halvår av 2014. Sentergatas bo- og oppvekstmiljø ble kartlagt og fremstilt i en egen rapport. Barn og unge var et hovedfokus. Det ble videre gjennomført en fotokonkurranse, gatefest, blomsterplantingsaksjon og mye annet for å sikre deltakelse fra beboerne. Det ble også utprøvd ulike medvirkningsopplegg under veiledning av SINTEF. Det anslås at om lag 300 personer har vært deltakende i medvirkningsarbeidet. Gjennom medvirkningsarbeidet ble det knyttet viktige kontakter med ressurspersoner i området, og det ga grunnlag for endring av prosjektet Bedre bomiljø. Funnene i dette prosjektet har vært viktig for utarbeidelse av mulighetsskissen, men vel så viktig har funnene gitt ny kunnskap om området som preger programplanen for 2014 og har medført at det er igangsatt arbeid i mange andre av bydelens tjenester for å følge opp denne kunnskapen.

Under gjen-nomføring

2, 3, 4, 5

3.9.

3-12

Gatebelysning Målet er en oppgradering av eksisterende gatebelysning i området i henhold til vedtak i bydelsutval-get og etablering av belysningsanlegg for Rommensletta idrettspark. Arbeidet med bedring av gatebelysningen har pågått i samarbeid med Bymiljøetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Det ble inngått avtaler med de to etatene og prosjektet bidro i 2013 til belys-ningsanlegg på nedre del av Rommensletta. Bydel Stovner arbeidet sammen med Eiendoms- og byfornyelsesetaten om etablering av belysning på øvre del av Rommensletta. Dette må også ses i sammenheng med arbeidet knyttet til ivaretakelsen av underliggende søppelfylling og håndtering av overvann. Bymiljøetaten arbeidet i tillegg med belysning av enkeltpunkter på Stovner som er utbedret i tråd med bydelsutvalgets prioriteringsliste, samt bygget et mindre anlegg under Fossumveien. En viktig suksessfaktor i dette arbeidet er at Bydel Stovner ikke prosjekterer eller bygger selv, men samarbeider og samfinansierer tiltak sammen med ansvarlig virksomhet i Oslo kommune.

Under gjen-nomføring

5, 1

3.9.

4-12

Bedre bomiljø Målet er å utrede og finne fram til de riktige virkemidlene i arbeidet med et bedre bomiljø som be-boerne og styrene selv kan ta i bruk. Tiltakene skal bidra til bedre trivsel, kommunikasjon og trygghet i bomiljøet i området og stimulere til økt deltakelse fra beboerne i bofellesskap. Det ble i 2013 gjort forsøk på å få til et samarbeid mellom sameier og borettslag i området knyttet til fremleie og andre felles problemstillinger. Det var lite villighet fra sameiene til å ha et slikt samarbeid fordi alle ønsket noe ulike løsninger. Det ble derfor vurdert at dette arbeidet ikke kunne videreføres. Med bakgrunn i kunnskapen bydelen fikk gjennom prosjektet Sentergata ble innholdet i prosjektet endret. Kartleggingen viste at det bor over 360 barn i de seks blokkene rundt Sentergata, og mange behov for fysiske og sosiale forbedringer påpekes. Områdeløftet hadde et eget medvirkningsarrange-ment med spesielt utsatte barnefamilier i Stovner senter 16 (kommunale boliger). Det ble etablert et nærmere samarbeid med bydelens boligsosiale utviklingsprogram, og det ble engasjert en prosjektleder fra desember 2013 som skal arbeide med dette området spesielt.

Løpende drift 1, 4, 5

3.9.

5-12

Medvirkning til Stovner senter og Linjeparken

Målet er å sikre gode medvirkningsprosesser, fremdrift og oppfølging av nøkkelprosjektene Linje-parken og utvidelse av Stovner senter. Ansvaret for Linjeparken og senterutvidelsen ligger ikke til Bydel Stovner, men det er et tett samar-beid med Bymiljøetaten, Plan- og bygningsetaten og Stovner senters eiere knyttet til arbeidet. Bydel Stovner har gjennom dette prosjektet sørget for to medvirkningsmøter, stått for omvisning og vært arrangør for oppstartsseminar med Bymiljøetatens konsulenter i forhold til Linjeparken. Prosjek-tet bidro til lokalpolitisk behandling av viktige spørsmål knyttet til arbeidet. Bydelens lokalkunnskap og brede medvirkningsarbeid bidrar til god fremdrift og prosjektutvikling til det beste for lokalmiljøet.

Løpende drift 1, 4

TABELL 21 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

69

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.9.

6-12

Møteplasser i sentrum

Målet er en oppgradering av eksisterende møteplasser, både fysisk og innholdsmessig, samt å bidra til å etablere nye møteplasser rundt bydelens sentrum/senter. Arbeidet skal bidra til å øke områdets identitet, attraktivitet og tilhørighet. Medvirkning fra befolkningen og samarbeid med andre aktører vektlegges sterkt. Det var i 2013 særlig fokus på kjelleretasjen i Fossum kirke, Nedre Fossum gård, Øvre Fossum gård og Stovner bibliotek. Totalt ble det ytt tilskudd på 500 000 kr. Dette utgjorde en svært liten andel av det oppgraderingsarbeidet som ble gjennomført eller er under arbeid. Den nye ungdomsavdelingen på Stovner bibliotek ble åpnet våren 2013. Samtidig ble det åpnet et nytt ungdomstilbud gjennom et samarbeid mellom Bydel Stovner og Deichmanske bibliotek som innebar flytting av to ungdomskonsulenter i bydelen. Områdeløftet bidro med delfinansiering av opp-gradering og til prosessen knyttet til omorganiseringen. Fossum kirke har en meget sentral beliggenhet, og kjelleretasjen har hovedinngang rett overfor Stovner senter. I dialog med Bydel Stovner har menigheten igangsatt en ombygging som skal bli ferdigstilt før sommeren 2014. Lokalet skal utvikles til et flerbrukssenter for lokale lag og foreninger. Bydel Stovner har til hensikt å flytte frivilligsentralen som er drevet av Kirkens bymisjon til det nye flerbrukssenteret. Tiltaket ble bevilget bomiljøtilskudd i 2013. Det ble inngått avtaler mellom Bydel Stovner og Omsorgsbygg Oslo KF om oppgradering av både stabburet og drengestua på Nedre Fossum gård. Dette er bygninger som er i stort forfall, og en opp-gradering vil bedre inntrykket av gården og gi nærområdet et løft. Det ble ytt tilskudd til oppgra-deringen som en delfinansiering. Det ble avdekket flere byggetekniske forhold som medførte noen forsinkelser i arbeidet. Øvre Fossum gård eies og drives av flere. Felles er at det er en kommunal forvalter av grunn. En av de store brukerne er Ridesenteret. De eier eget bygg, fester grunn og leier låven av kommunen. De fikk bomiljøtilskudd til å finansiere en tilstandsvurdering, og det er behov for en snarlig utskifting av tak og andre viktige bygningselementer. Bydel Stovner hjelper dem med prosessen. Ridesenteret ble i 2013 forhåndskvalifisert som mottaker av tippemidler, og har sendt tippemiddelsøknad. Det ble gjort en rekke avklaringer knyttet til grunnforhold, og Eiendoms- og byfornyelsesetaten oversendte et forslag om en forlengelse av festekontrakten til politisk behandling. Ridesenteret er nå et godt stykke på vei i arbeidet med å få på plass en finansieringsplan.

Under gjen-nomføring

4, 1

3.9.

2-13

Idrettsbydelen Målet er å styrke de største idrettslagene i området slik at tilbudene til barn og unge bedres, samt bidra til å øke idrettsanleggenes attraktivitet. Fra sommeren 2013 ble det utplassert en medarbeider fra Oslo idrettskrets i Vestli IL for å bistå dem i arbeid med organisasjonsutvikling. Stillingen er et spleiselag mellom Oslo idrettskrets, Oslo fotballkrets og Bydel Stovner. Det ble inngått en avtale mellom Oslo idrettskrets og Bydel Stovner som innebærer at de gjennomfører klubbutviklingsprosesser og tett faglig oppfølging av klubbene uten kostnad for bydel eller klubb. Dette arbeidet ses i sammenheng med partnerskapsavtalene som er inngått med tre andre idrettslag i området, og som er finansiert gjennom PG4 og bydelens egne frivil-lighetsmidler. Arbeidet med Vestli IL er et krevende utviklingsarbeid. Klubbutviklingsarbeidet ble nesten fullført i løpet av 2013, men det er til dels store utfordringer i laget som ikke løser seg i løpet av noen måneder. Imidlertid har arbeidet gitt tydelige resultater. Ballbingen ble rustet opp med stor grad av frivillig innsats fra laget, og Vestli IL engasjerte seg for å få gjennomslag for prosjekteringer av en flerbruks-hall som del av nye Tokerud skole. Videre har Vestli IL planlagt allidrettsaktiviteter på Vestli skole i 2014 som et grunnlag for rekruttering. Det ble gjennomført en vurdering av ulike steder og måter å ha en utlånssentral for idrettsutstyr. Dette har resultert i prosjektet Aktiv på Fossum i programplanen for 2014. Det mest kritiske knyttet til fremdriften i prosjektet er i hvor stor grad Vestli IL klarer å absorbere resultatene og endre sin egen organisering og kultur. Det må tas høyde for at dette vil ta tid. Det har vært et godt samarbeid med Høybråten og Stovner IL om utvikling av Liastua. Det ble i 2013 arbeidet med mulighetene knyttet til OL i et folkehelseperspektiv med Liastua som utgangpunkt. Planene ble presentert for Oslo 2022 av Høybråten og Stovner IL. Det ble inngått en avtale med Bymiljøetaten om igangsetting av en mulighetsstudie av Jesperud- jordet med fokus på større barn og folkehelse. Bydel Stovner bidro med finansiering i oppstarten. Dette resulterte i det nye prosjektet Jesperud for alle i programplanen for 2014.

Løpende drift 1, 3, 4

TABELL 21 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

70

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

BESK

RIV

ELSE

AV

PRO

SJEK

TET

OG

FR

EMD

RIF

T 20

13

STAT

US

DEL

MÅ

L

3.9.

1-12

Språk- ferdigheter

Målet er å finne fram til gode metoder for norskopplæring og kompetanseheving rundt nærmiljø- relaterte spørsmål for bydelens ansatte. Det skal gjennomføres et pilotprosjekt med noen ansatte, og resultatet herfra skal brukes til å forbedre språk- og nærmiljøkompetanse i bydelens linjeorganisa-sjon. I løpet av 2013 ble pilotprosjektet om norskopplæring og kompetanseheving rundt nærmiljørela-terte spørsmål til bydelens ansatte ferdigstilt med gode resultater. Opplæringen ga klare forbedringer i både muntlige og skriftlige ferdigheter. Erfaringene ble oppsummert i en egen rapport og formidlet på sektordirektørmøte for Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester og for utdanningsbyråden og hans ledergruppe. Metoden som ble testet er vurdert av bydelens ledelse som så vellykket av prosjektet blir videreført i bydelens linjeorganisasjon. I 2014 blir arbeidet utvidet til å omfatte flere tjenestesteder og flere medarbeidere. Suksessfaktorer er bruk av lokale ressurser og å sørge for at opplæring skjer med lokale veiledere fremfor å sende noen på eksterne kurs. Dette førte til en forbedring i språkmiljø og språkbevissthet i bydelen. Objektive kartlegginger ved start, underveis og etter endt opplæring ga målbare resultater til den enkelte og var viktig som styringsinformasjon. Områdeløftet bidro med midler til systemutvikling mens andre kostnader ble dekket av øremerkede kommunale midler.

Løpende drift 1, 3

3.9.

1-13

God kommunikasjon

Målet er å utvikle en kommunikasjonsstrategi for bydelen og gjennom den styrke det lokale kommu-nikasjonsarbeidet. Dette skal bidra til økt kunnskap om tilbud i lokalområdet og bydelens tjenester både i befolkningen og blant bydelens ansatte. Det ble i 2013 utviklet og åpnet et informasjonspunkt på Stovner senter. Dette er en av FAFOs an-befalinger og et vesentlig moment i medvirkningsarbeidet ved oppstarten av områdeløftet. I løpet av en kort måneds drift hadde over 1000 personer brukt nettbrettene, og fire virksomheter, samt viktige offentlige tjenester, benyttet punktet til informasjon. Det ble engasjert en prosjektleder for å bemanne informasjonspunktet og holde i anskaffelsesprosessen. Informasjonspunktet ble godt omtalt i lokalpressen og mottar daglig ønsker om å bruke punktet til informasjon om lokale tiltak og arrangementer. En viktig suksessfaktor for prosjektet er at det blir en integrert del av bydelens ordinære informasjonsarbeid slik at det blir Bydel Stovner og lokale foreningers forlengede arm på senteret. Da oppstår det vinn-vinn-situasjoner som sikrer informasjonspunktets relevans for befolkningen. I 2013 var det 100 år siden kvinner fikk stemmerett. Dette ble markert gjennom opprettelsen av en egen komité for planlegging og gjennomføring av ulike markeringer. Hensikten med dette var å teste ut om lokale ressurspersoner og organisasjoner med litt hjelp ville klare å gjennomføre et slikt omfattende prosjekt. Det ble gjennomført besøk til tre skoler med over 500 elever som deltakere, det ble gjennom-ført en informasjonsstand på Stovner senter med ni frivillige, og det ble arrangert en festmarkering med 300–400 deltakere som ble gjennomført av frivillige. Områdeløftet Stovner sentrum bidro med finansi-ering av trykksaker og sceneleie i tillegg til prosessuell bistand.

Løpende drift 1, 3

TABELL 21 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

71

Åpning av barne- og ungdomsavdeling på Stovner bibliotek, 26. august 2013. Foto: Caroline Bremer.

Infopunkt på Stovner senter. Foto: Jon Lagerløv

72

3.9 Bomiljøtilskudd 2013

Resultater og fremdriftDet ble i 2013 gjennomført to søknadsrunder for bomiljøtilskudd. Husbanken ga tilsagn til tolv pro-sjekter fordelt på åtte borettslag, to boligsameier, Den norske kirke ved Fossum sokn og OBOS. Av de tolv tilsagnene gikk ett til arbeid med utrednings-planer, ti til gjennomføringen av konkrete prosjekter og ett tilsagn gjelder støtte til et samarbeid mellom Husbanken, OBOS og Usbl. Samarbeidet er etablert for å stimulere borettslag og sameier i Groruddalen til å utvikle tiltaksplaner for å kunne søke Husbanken om bomiljøtilskudd. Som ledd i dette samarbeidet har OBOS ansatt en prosjektleder som driver aktivt informasjonsarbeid om bomiljøtilskuddet og bistår i søknadsprosessen.

Av de ti konkrete prosjektene handlet tre om opp-rusting av uteområder, tre andre om oppgradering eller etablering av lekeplasser, det ble arbeidet med å etablere en møteplass for eldre, det ble utbedret et fellesrom, etablert en petanquebane og det ble arbei-det med et møtested i underetasjen til Fossum kirke.

Fire av de prosjektene som �kk tilsagn i 2013 og 29 prosjekter som har fått tilsagn tidligere år, ble ferdig-stilt i 2013. De ferdigstilte prosjektene kom til syne ved at ti utearealer ble rustet opp, sju utredningsplaner ble fullført og tre lekeplasser ble etablert eller oppgradert.

STATUS FOR PROSJEKTER BOMILJØTILSKUDD

ANTALL PROSJEKTER

Fysiske prosjekter under gjennomføring 7Sosiale prosjekter i drift 1Antall ferdigstilte fysiske prosjekter 30Antall ferdigstilte sosiale prosjekter 3Antall avviklede prosjekter 0Totalt antall prosjekter 41

En løpebane, hoppegrop og underlag for mobil hopp-bakke ble etablert ved aktivitetsskolen Jeriko, det ble oppført belysning, beplantning og sittegrupper i et borettslag og det ble utført støyreduserende tiltak ved ballbinge i et annet. Det ble etablert trinnfri atkomst til en høyblokk og inngangspartiene ble renovert i to ulike borettslag. I et boligsameie ble bomberommet oppgradert. Det ble skiftet ut 20 lysmaster, det ble etablert en petanquebane i et borettslag, og ett felles-rom ble oppgradert. I tillegg ferdigstilte Stovner frivil-ligsentral prosjektet Innsiden, et tiltak for å integrere unge menn med innvandrerbakgrunn i frivillig arbeid.

Det ble gitt tilsagn på bomiljøtilskudd på 6,1 mill. kr i 2013. Til sammenligning ble det gitt tilsagn på 16,3 mill. kr i 2012. I tabellene nedenfor er det infor-masjon om hvem som har mottatt tilskudd i 2013, hvor mye som ble gitt, hva tilskuddet gikk til og hvilke tiltak med tilskudd fra tidligere år som ble ferdigstilt i 2013.

73

NR

MO

TTA

KER

AV

TILS

KUD

DET

BYD

EL

TILS

AG

N H

B 20

13 I

KRO

NER

KORT

BE

SKR

IVEL

SE

AV T

ILTA

KET

STAT

US

1 Alunsjø borettslag Grorud 40 000 Etablering av petanquebane Ferdigstilt2 Asken borettslag Alna 42 000 Utbedring og oppgradering av fellesrom Ferdigstilt3 Boligsameiet Veitvetveien 1-3-5 Bjerke 916 405 Helhetlig opprusting av sameiets uteområde, første del av

toUnder gjennomføring

4 Den norske kirke, Fossum sokn Stovner 200 000 The Well – brønnen – et møtested i lokalsamfunnet i Bydel Stovner

Under gjennomføring

5 OBOS 400 000 Samarbeid om bomiljøutvikling i Groruddalen Løpende drift6 Rødtvedt borettslag Grorud 250 000 Etablering av lekeplass Under gjennomføring7 Smalvollskogen borettslag Alna 341 384 Fornying av lekeplasser Ferdigstilt8 Smedstua borettslag Stovner 1 088 800 Helhetlig oppgradering av utearealene Ferdigstilt9 Stjerneblokkveien borettslag Alna 2 000 000 Helhetlig opprusting av utearealene Under gjennomføring10 Svarttjern borettslag Grorud 584 500 Etablering av felles møteplass for eldre Under gjennomføring11 Veitvet Hageby borettslag Bjerke 171 844 Oppgradering av lekeplasser Under gjennomføring12 Vestliberget Boligsameie Stovner 102 470 Utvikling av helhetlig plan for utearealene Under gjennomføring

SUM 6 137 403

TABELL 22: OVERSIKTSTABELL BOMILJØTILSKUDD MED TILSAGN FRA 2013

74

NR

.

MO

TTA

KER

AV

TILS

KUD

DET

BYD

EL

TILS

AG

NSÅ

R

KORT

BE

SKR

IVEL

SE

AV T

ILTA

KET

STAT

US

1 Ammerudsletta borettslag Grorud 2012 Utredning av helhetlig plan for utearealene Ferdigstilt2 Apalløkka boligsameie Grorud 2012 Utredning av helhetlig plan for utearealene Ferdigstilt3 Gransletta borettslag Alna 2011 Oppgradering av utearealene, tilleggsarbeider Ferdigstilt4 Granstangen borettslag Alna 2011 Oppgradering av utearealene Ferdigstilt5 Haugenstua borettslag Stovner 2011 Oppgradering av utearealene Ferdigstilt6 Hvitveisenga borettslag Stovner 2012 Utredning av helhetlig plan for utearealene Ferdigstilt7 Kolås boligsameie Bjerke 2011 Oppgradering av utearealene Ferdigstilt8 Kurland borettslag Alna 2012 Etablering av lekeplass Ferdigstilt9 Lohøgda borettslag Alna 2012 Utredning av helhetlig plan for utearealene Ferdigstilt10 Mellomgården borettslag Grorud 2012 Belysning, beplantning og sittegrupper Ferdigstilt11 Møllerstua borettslag Grorud 2012 Støyreduserende tiltak i ballbinge Ferdigstilt12 Nedre Haugen borettslag Alna 2011 Helhetlig opprusting av utearealene, del 1 Ferdigstilt13 OBOS Hele

dalen2012 Samarbeidsavtale om bomiljøutvikling i Groruddalen -

aktiviteter i 2012Ferdigstilt

14 Oslo kommune v/Aktivitetsskolen Jeriko

Alna 2012 Etablering av løpebane og hoppegrop, samt underlag for mobil hoppbakke

Ferdigstilt

15 Rødtvedt borettslag Grorud 2012 Etablering av trinnfri atkomst til høyblokk Ferdigstilt16 Rødtvedt borettslag Grorud 2012 Rehabilitering av inngangspartier Ferdigstilt17 Rødtvedt borettslag Grorud 2012 Asfaltering av deler av møteplass Ferdigstilt18 Røverkollen borettslag Grorud 2011 Etablering av to nye lekeplasser Ferdigstilt19 Sameiet Lunden 7–17 Bjerke 2012 Utbedring av utearealene Ferdigstilt20 Slåttevangen borettslag Alna 2011 Oppgradering av utearealene Ferdigstilt21 Slåttevangen borettslag Alna 2012 Tilleggsarbeider Ferdigstilt22 Smedstua borettslag Stovner 2012 Renovering av inngangspartier (41 stk.) Ferdigstilt23 Stjerneblokkveien borettslag Alna 2012 Utvikling av helhetlig plan for utearealene Ferdigstilt24 Stovner frivilligsentral Stovner 2011 Prosjektet Innsiden Ferdigstilt25 Tokerudåsen boligsameie Stovner 2011 Oppgradering av bomberom Ferdigstilt26 Boligbyggelaget Usbl Hele

dalen2011 Samarbeidsavtale om bomiljøutvikling i Groruddalen

– aktiviteter i 2012Ferdigstilt

27 Vesthellinga borettslag Stovner 2012 Oppgradering av utearealene Ferdigstilt28 Vestlisvingen huseierlag Stovner 2012 Ny huske Ferdigstilt29 Østausa borettslag Alna 2012 Utskifting av 20 lysmaster Ferdigstilt

TABELL 23: OVERSIKTSTABELL OVER FERDIGSTILTE TILTAK 2013 MED BEVILGET BOMILJØTILSKUDD TIDLIGERE ÅR

75

Fra en medvirkningsprosess på Haugenstua. Foto: Bydel Stovner.

76

4.1 Groruddalen – foredling og ny byutvikling Groruddalssatsingen har blant annet som mål en bærekraftig og fremtidsrettet byutvikling i bolig- og næringsområder. Dette er grunnlaget for program-gruppe 3Bs diskusjoner. Groruddalen er i dag tydelig sonedelt – med boliger i dalsidene, og næring, logi-stikk og handel i dalbunnen. I fremtiden vil denne sonedelingen bli mindre tydelig, og vi vil gå mot en mer �erfunksjonell by også i Groruddalen. En slik utvikling samsvarer med planene til �ere store grunneiere. Kjelsrud er et eksempel på dette. Her planlegges nå en endring av dagens lagerområde til et sammensatt byområde med en stor andel boliger. Området vurderes også som aktuelt for deltaker-landsby under et eventuelt OL i 2022. Et annet eksempel er utviklingen i Rommen-området der Coop fra�ytter sitt store lager. En slik transformasjon og fortetting innenfor byggesonen vil være fremtidsret-tet og bærekraftig blant annet ved at det gir mulighe-ter til å etablere gode kollektivløsninger.

I dalsidene er problemstillingene annerledes. Drabantbyene har mange kvaliteter som må tas vare på og foredles. Samtidig kan det også her være mulig å fortette med �ere boliger tett på dagens T-baneholdeplasser, og lokale torg og møteplasser trenger oppgradering. På Stovner arbeides det derfor med en plan for de o�entlige rommene, og på Furuset ble områdeplan for klimae�ektiv byutvikling lagt ut på o�entlig ettersyn første halvår 2013. Begge plan-arbeidene understøtter bydelens områdeløft.

4.2 Områder og temaer diskutert i programgruppen i 2013

Overordnet planleing• Kommuneplan 2013 – blant annet med fokus på

gjennomført transportanalyse• Regional plan for areal og transport i Oslo og

Akershus – gjennomgang av faganalyser av bolig, næring og transport

Lokal områdeutvikling• Stovner sentrum – bydelens områdeløft med

potensial for ny byutvikling• Furuset – høringsinnspill til områderegulerings-

plan og videre prosess• Linderud/Økernbråten/Vollebekk – Grønn åre og

kulturhistorisk analyse • Lindeberg – lokale miljøutfordringer og senter-

utvikling• Veitvet – Veitvetveien som miljøprioritert gjen-

nomkjøring

Transformasjonsområder• Breivoll/Alnabru – byutviklingspotensial og luft-

kvalitetsutfordringer• Vollebekk – planprogram for ny byutvikling og

plan for de o�entlige rom• Kjelsrud – grunneiers planer for nytt sammensatt

byområde med 2500 nye boliger• Rommen – mulighetsstudier og arbeid med et

planprogram som skal styre framtidige byutvikling

Store infrastrukturprosjekter• Nasjonal transportplan med Vegvesenets og

Jernbaneverkets handlingsplaner• Utvikling av Alnabruterminalen – fornyelse og

langsiktige utbyggingsalternativer• Bredtvetdiagonal – mulig ny veiforbindelse som

avlaster Trondheimsveien• Tungtransportplan for Groruddalen

Andre temaer• OL 2022 – Games in the city med fokus på

Groruddalen

4 DETALJERT ÅRSRAPPORTERING FOR PG3B OMRÅDEPLANLEGGING OG BYUTVIKLING

Illustrasjon: Norconsult.

Eksempler på viktige byutviklingssaker diskutert i programgruppen

En veiledende plan for o¢entlige by- og gaterom (VPOR) for Stovner sentrumsområdePlanen skal vise hvordan Stovner sentrums-område kan øke sin attraktivitet og bli et trivelig område med bymessige kvaliteter. Utformingen av de offentlige by- og gaterom skal inspirere til ny utbygging og utvikling.

Et planprogram for fremtidig byutvikling på Nedre Rommen Nedre Rommen framstår i dag som et storskala industri- og logistikkområde. En mulighetsstudie gjennomført høsten 2011 vurderer potensialet for byutvikling på Nedre Rommen til å være i størrelses-orden 5 000 boliger. Dette krever imidlertid ny teknisk infrastruktur, en ny gate- og byromstruktur og etablering av lokal blågrønn struktur. I tillegg finnes ulike utfordringer, for eksempel uavklart hovedveg-løsning gjennom området (Fossum-diagonalen). Planprogrammet skal gi rammer for etterfølgende plan-arbeid og definere hvilke konsekvensutredninger som må utføres før nye reguleringsplaner kan utarbeides.

77

Illustrasjon: Norconsult.

En områdereguleringsplan for klimae¢ektiv byutvikling på FurusetPå Furuset er det laget en plan som viser hvordan en fortetting rundt T-baneholdeplassen kan tilføre området nye kvaliteter, som nye byrom og flere boliger. Planen viser mulighet for 1700-2300 boliger, 2000-3400 arbeidsplasser, nye skoler, nytt sykehjem og et utvidet senter. Et lokk over E6 vil gi et stort nytt grøntområder og et bedret bomiljø for dagens og fremtidige beboere. I forbindelse med høring av planforslaget ble det arrangert utstilling, avholdt folkemøte og planen ble viet stor oppmerksomhet i media.

78

Illustrasjon: a-lab (Arkitekturlaboratoriet AS).

Illustrasjon: a-lab (Arkitekturlaboratoriet AS)

Trygve Lies Plass

Furuset

79

80

HANDLINGSPROGRAM FOR 2014

DEL 2

81

Ungdomskonferanse 3. Foto: Bydel Grorud.

82

1.1 Områdeløft på Lindeberg, Bydel Alna

Kort beskrivelse av områdetLindeberg er lokalisert i den nordøstlige delen av Groruddalen og grenser til Østmarka i sørøst og mot E6 i nordvest. Delbydelen fremstår som en typisk drabantby i Groruddalen.

Det er store forskjeller i bokvalitet og levekår innad i delbydelen. Boligstandarden er generelt god, og består av både blokkbebyggelse og småhus. Videre er det mange arbeidsmuligheter i dalbunnen, nær-het til Østmarka og godt kollektivtilbud. Samtidig er området preget av utfordringer som bl.a. en relativt høy andel uføretrygdede, mange beboere med lav utdanning og trangboddhet. Støy- og luftforurensning fra tra�kk på E6 er et problem �ere steder. Det blir etterlyst �ere møteplasser i området.

Det er 7966 beboere på Lindeberg (2013), for-delt på rodene Lindeberglia, Søndre Lindeberg, Lindebergåsen, Løfterhagen og Skjønnhaug115. I forstudien trekkes spesielt Lindeberglia frem som et område med store utfordringer knyttet til det fysiske miljøet og levekår.

Andelen innvandrere er 53,4 prosent (2013), noe

som er litt høyere enn for øvrig i Bydel Alna116. I for-bindelse med forstudien og i �ere møter har represen-tanter fra skole og barnehage understreket behovet for norskopplæringstiltak rettet mot foreldre med minoritetsbakgrunn.

Finansiering av områdeløftet i 2014For 2014 bevilger Husbanken 2,5 mill. kr i Ramme-tilskudd til områdeløftet. I tillegg overføres 0,67 mill. kr i statlige midler fra 2013. Oslo kommune sentralt bevilger 0,75 mill. kr i Rammetilskudd. Bydelen bidrar med en egenandel på 0,75 mill. kr. I statlig Tilskudd til større prosjekter bevilges det 3,28 mill. kr til del-prosjektet Opprusting av uteområder i Lindeberglia. I tillegg forventes annen �nansiering på 0,6 mill. kr. Budsjettet under må tilpasses bevilgningene.

1 HANDLINGSPROGRAM FOR PG3A

DEL 2

115 http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/oslostatistikken/folkemengde/

116 http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/oslostatistikken/innvandring/

83

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

MÅ

L FO

R PR

OSJ

EKTE

T

PLA

NER

FO

R 20

14

DEL

MÅ

L

TOTA

LT

BUD

SJET

TI K

RON

ER

3.5.

1-12

Gode oppvekstmiljø

Gode oppvekstmiljø er gode bomiljø for alle. Ved å satse systematisk på tiltak rettet mot barn, unge og småbarnsfamilier ønsker vi å bidra til større stabili-tet i boområdene og at flere velger å bli boende på Lindeberg.

5, 1, 2, 3 650 000

a) Opprusting av ballbane ved Skjønnhaug skole

Ferdigstilt i 2012

b) Innledende kartlegging og medvirkning knyttet til en-keltprosjekter

Omtales i relevante delprosjekter.

c) Velstelte fellesområder

Områdeløftet vil bidra med informasjon til beboerne om skjøtselssystemer for kommunale grøntområder og bidra til at relevante aktører samarbeider om skjøtsel. Det skal gjøres en forstudie for belysning av to underganger.

- Etablere kontakt mellom Bymiljøetaten, bydelens miljøpatrulje og borettslag/sameier for å avklare ansvarsforhold og muligheter for grønn skjøtsel på Lindeberg- Gjennom informasjonsarbeid/kampanjer bidra til at sameier/borettslag og beboere kjenner til og bruker kommunens meldingstjeneste for vedlikehold og skjøtsel.- Gjennomføre forstudie for belysning av undergan-gen ved Nordre Lindeberg gård og undergangen ved IKEA. - Gjennomføre medvirkningsprosesser og informa-sjonstiltak rundt planer og prosjekter som berører grøntområdene på Lindeberg. - Avklaringer med Plan- og bygningsetaten når det gjelder grøntområdet ved Jerikobakken som friområde.- Ved behov assistere med avtaler og søknader om opprustningstiltak og gjennomføre strakstiltak på grøntområder.

d) Styrke frivil-lig engasjement og lokal ledel-seskapasitet

Dette går inn i prosjektet 3.5.3-12b.

e) Omdømme/ formidling av Lindebergs kvaliteter

Resultater, tilbud, tjenester og kvaliteter skal være kjent for beboerne, mulige tilflyttere og media. Be-boernes opplevelse av Lindeberg og områdeløftets tiltak skal være kartlagt og skal kunne måles over tid.

- Gjennomføre en måling av beboernes opplevelse av området. Kartleggingen gjentas i områdeløftets siste fase for å måle effekten av tiltak i områdeløftet.- Kommunisere satsingens sosiale og inkluderende møteplasser ved Lindeberg skole og ved Lindeberg senter. Aktiviteten bidrar til et positivt omdømme.- Løpende kommunikasjonsarbeid gjennom bydelens kanaler og presse i forhold til aktiviteter, måloppnåelse og gode historier.

f) Mulighets-studie for restområder under kraftlinje

Beboerne på Lindeberg er involvert i utviklingen av gode planer for arealet under kraftledninger i Lindebergområdet

- I desember 2012 la Statnett fram alternativanalyse for ny løsning for strømnettet i Oslo og Akershus. I tre av fire alternativer som beskrives for Oslo Øst, blir Statnetts luftledning mellom Røykås i Lørenskog og Ulven i Oslo foreslått ±ernet. Dette berører bo-rettslagene Lutvannskollen, Reistad og Skjønnhaug. - Områdeløftet vil bidra til medvirkningsprosess og mulighetsstudie for det aktuelle området. Forstudi-en vil skissere muligheter, avdekke samarbeidspart-nere, finansieringsmuligheter, kostnader og rammer for tidsbruk.

TABELL 24: PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2014

84

TABELL 24 (FORTS.): PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2014

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

MÅ

L FO

R PR

OSJ

EKTE

T

PLA

NER

FO

R 20

14

DEL

MÅ

L

TOTA

LT

BUD

SJET

TI K

RON

ER

3.5.

2-12

Bomiljøtiltak i utsatte områder

Områdeløftet skal gjennomføre fysiske og sosiale tiltak i området Lindeberglia i form av opprusting av fellesområder og sosiale bomiljøtiltak i samarbeid med styrene. Bydelens tjenester involveres for å se hvordan man kan samordne innsats for beboerne.

5,1,4 5 450 000

a) Bomiljø-arbeid

- Styrke det sosiale bomiljøet gjennom å mobilisere og kvalifisere beboere til å skape gode møteplasser for alle, men spesielt for barn og unge. Det tilrette-legges for samarbeid på tvers av sameier og boliger i Lindeberglia.- Knytte kontakt mellom beboere i Lindeberglia og eksisterende offentlig og privat tilbud.- Det skal utvikles et tverrfaglig prøveprosjekt med fokus på områderettede metoder.

- Gjennomføre kurs og opplæring for beboere i styret med fokus på forankring og ledelsesutvikling. - Nytt avfallssystem i Lindeberglia skal følges opp med veiledning og bevisstgjøring. Skal også bidra til å utarbeide gode rutiner og strukturer som hjelper styrene å håndtere stor gjennomtrekk av beboere.- Tilrettelegge for samarbeid mellom sameiene Furuset, Lindeberglia og andre boliger i området. - Støtte styrene i arbeidet med å mobilisere og kvalifisere beboere til bomiljøarbeid med spesielt fokus på å lage sosiale møteplasser/tiltak for barn og unge. - Samarbeidsmuligheter med lokale aktører som Nordre Lindeberg gård skal utforskes. - Gjennom tverrfaglig samarbeid i bydelen utvikle et prøveprosjekt med fokus på områderettede metoder. Det vil utvikles i samarbeid med Boligso-sialt utviklingsprogram, Enhet bolig, kvalifisering og nærmiljø, Enhet for kultur, møteplasser og frivil-lighet og NAV Alna. Dette samordnes med arbeidet i handlingsplanen mot fattigdom i barnefamilier. Man vil se på muligheten for tiltakskjeding for en avgrenset gruppe i Lindeberglia og undersøke muligheten for å bruke tjenestedesign for å utvikle bydelens utadrettede tilbud til beboerne.

b) Kartlegging og medvirk- kningsprosesser i Lindeberglia

Dette inngår i delprosjekt 3.5.2-12 a.

c) Opprustning av uteområder i Lindeberglia

- En helhetlig opprusting av fellesområdene i Lindeberglia. Opprustingen inkluderer etablering av lekeplasser og møteplasser, nytt søppelsystem og mulig ny parkeringsløsning. Målet med opprustingen er særlig å forbedre forholdene for barn og unge i området.- Samspillet mellom fysisk opprusting og det sosiale bomiljøarbeidet i delprosjekt 3a er viktig.

- Etablere lekeplasser i Lindeberglia- Ferdigstille ballbingen- Lage nye avtaler med sameiestyrene om videre prosjekterings- og opprustingsarbeid- Avklare framdrift og utforming av prosjekter med Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Plan- og bygningsetaten- Gjennomføre detaljprosjektering av tiltak i henhold til prosjektplan for opprusting av uteområdene.

85

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

MÅ

L FO

R PR

OSJ

EKTE

T

PLA

NER

FO

R 20

14

DEL

MÅ

L

TOTA

LT

BUD

SJET

TI K

RON

ER

3.5.

3-12

Attraktive møteplasser

Attraktive møteplasser er en forutsetning for utvikling av nettverk og tillit til hverandre i et område preget av stor variasjon i levekår, livsstiler, språk, botid i Norge og tilknytning til lokalmiljøet. Områdeløftet vil fokusere på å utvikle Jerikobak-ken, Lindeberg skole og Lindeberg senter som møteplasser for alle.

4, 1, 2, 3 310 000

a) Utvikling av Jerikobakken

Jerikobakken er en viktig møteplass på Lindeberg. Det er et ønske at den skal videreutvikles og for-lenges. Målet for 2014 er at mulighetene for utvikling er avklart.

Avklare mulighet for forlengelse av bakken gjennom Bymiljøetaten (BYM). Jerikobakken er et prioritert tiltak i Plan for idrett og friluftsliv 2013–2016. Bydelen vil samarbeide med BYM, og ved behov være en pådriver og bistå i forhold til å utarbeide et planprogram, forberede anskaffelser av konsulent-tjenester.

b) Inkluderende møteplasser og frivillig engasje-ment

Før: Lindeberg skole som inkluderende møteplass

Oppnå beboernes ønske om å skape samlende og attraktive aktiviteter og steder å møtes i nærmiljøet. Det satses på å skape bærekraftige frivillige organi-sasjoner og bærekraftige strukturer for å utvikle barne- og ungdomsaktiviteter ved Lindeberg skole.

- Etablere Lindeberg hus som en attraktiv og åpen møteplass for beboere og organisasjoner på Linde-berg. Bistå nye initiativer, nye samarbeidsformer, samarbeidspartnere og eventuelle forslag om sosialt entreprenørskap. - Gjennomføre kompetansehevende kurs og veiledning innen frivillighet og organisering som søknadsskriving, kommunikasjon og mobilisering. - Søke nye samarbeidspartnere for frivillige organi-sasjoner som for eksempel næringslivsaktører, profesjonelle kulturaktører eller ulike etablerte kulturaktører. - Gjennomføre månedlige og åpne aktiviteter på skolen i samarbeid med frivillighet, tjenester og næringsliv. Utvikle en bærekraftig modell for organi-sering av aktivitetene. - Gjennomføre informasjonstiltak og medvirknings-prosesser knyttet til Norgesgruppens planer om oppgradering av torget og boligutvikling ved sen-teret. Vurdere samarbeid med senteret om en opp-gradering av torget og samarbeide med nærings-drivende om aktiviteter på senteret.

c) Lindeberg senter

Dette går inn i delprosjekt 3.5.3-12b i raden over.

3.5.

4-12

Styrkede norsk- ferdigheter

Prosjektet er tatt ut, men eventuelle tiltak vil gå inn i noen av de andre delprosjektene.

3.5.

2-11

Prosjektledelse og administra-sjon

God prosjektledelse er viktig for å sikre effektiv drift av områdeløftet.

Områdeløftet består, i tillegg til programleder, av en prosjektleder for kommunikasjon og møteplasser, samt en prosjektleder for bomiljøarbeid. Begge er engasjert i 100 prosent stilling for områdeløftet. Prosjektstaben er styrket for å sikre nok kapasitet til å gjennomføre prosjektene.

2 000 000

SUM

 

    8 410 000

TABELL 24 (FORTS.): PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2014

86

1.2 Områdeløft på Linderud/ Økernbråten/Vollebekk, Bydel Bjerke

Kort beskrivelse av området I delbydel Linderud bor det 6063 personer (2013)117. Delbydelen kan videre deles inn i grunnkretsene Borrebekken (2116 innbyggere), Vollebekk (1784 innbyggere), Linderud (1207 innbyggere) og Nedre Linderud (956 innbyggere).

Områdeløftet Linderud/Økernbråten/Vollebekk ligger i sin helhet innenfor delbydel Linderud. Østre Aker vei avgrenser områdeløftet mot sør, Trondheimsveien mot nord, Brobekkveien mot Risløkka, og i øst går grensen gjennom Veitvetparken. Området har nærhet til Marka og god forbindelse til sentrum. Det har store parker og grøntområder – Bjerkedalen park, Sauedalen, Linderud gård og grøntarealer mellom boligbebyggelse. Flere områder innen områdeløftet har utviklingspotensial for bolig-bygging og stedsutvikling. Bjerke videregående skole er ombygget og fremstår i 2013 som en moderne skole med nye fasiliteter.

I Groruddalen begynte drabantbyutbyggin-gen på Veitvet/Linderud i midten av 1950-årene. Boligområdene på Linderud har en enhetlig blokkbe-byggelse i 4 og 13 etasjer. Det er mange utleieleilig-heter i området fordi de �este blokkene er organisert som sameier.

I delbydel Linderud utgjør innvandrerbefolknin-gen 53,4 prosent (2013) der mange av dem har rela-tivt kort botid i Norge118. Mange eldre personer med

norsk bakgrunn eier egen bolig i høyblokkene, mens innvandrerfamilier i større grad bosetter seg i lavblok-kene. Delbydel Linderud har hatt en sterk befolknings- økning de siste ti årene, der veksten har vært spesielt høy i innvandrerbefolkningen og blant barn og ung-dom. Linderud delbydel har dermed en særdeles ung befolkning.

Andel sysselsatte innvandrere i delbydel Linderud i 2009 var på under 60 prosent, mens den i resten av befolkningen er på nesten 80 prosent119. Utdanningsnivået er også en del lavere enn gjennom-snittet for Oslo.

Finansiering av områdeløftet i 2014For 2014 bevilger Husbanken 2,5 mill. kr i Rammetilskudd til områdeløftet. I tillegg overføres 0,26 mill. kr i statlige midler fra 2013. Oslo kom-mune sentralt bevilger 0,75 mill. kr i Rammetilskudd, og bydelen bidrar med en egenandel på 0,75 mill. kr. Det innvilges 1,4 mill. kr i statlig tilskudd og 1,2 mill. kr i kommunalt tilskudd til det større prosjek-tet Undergangen idrettslekeplass (Grønn åre). I tillegg søkes det om 1,2 mill. kr til Vollebekk nærmiljøanle (Grønn åre). Det forventes annen �nansiering på 0,2 mill. kr. Budsjettet under må tilpasses bevilgningene.

117 http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/oslostatistikken/folkemengde/

118 http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/oslostatistikken/innvandring/

119 http://www.nibr.no/filer/2010-109.pdf

87

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

MÅ

L FO

R PR

OSJ

EKTE

T

INN

HO

LD

DEL

MÅ

L

TOTA

LT B

UD

SJET

T I K

RON

ER

3.7.

1-12

Bomiljø- prosjekter Linderud

Før: Møteplasser mellom husene og forhager

Målet er å identifisere og iverksette sosiale og fysiske tiltak som vil føre til økt trivsel og samhandling mellom beboergrupper.

Gjennomføre et forprosjekt:- Videreutvikle samarbeidet mellom boligselskapene og revitalisere Linderud fellesutvalg- I samarbeid med arbeidsgruppe komme fram til mulige tiltak for å styrke samhandling og brobyggende aktiviteter- Bidra med råd og veiledning til styrene for oppgradering og nyet-ablering av møteplasser - Samarbeide med Boligsosialt utviklingsprogram for å få bolig-selskapene til å vurdere hvordan de kan dra nytte av Husbankens tilskuddsmuligheter (heistilskudd og bomiljøtilskudd)- Informere og rekruttere beboere gjennom «banke på døren»-aksjoner for å få innspill og kartlegge behov- Identifisere ressurspersoner og ildsjeler i bomiljøet som kan påta seg ansvar for oppgaver knyttet til gjennomføring av tiltakenes ulike faser

4, 1, 5 950 000

3.7.

3-12

Unge aktive

Før: Møteplasser for unge

Tilrettelegge for idrett og fysisk aktivi-tet for å bedre folkehelsen blant barn og unge, styrke motoriske ferdigheter og gi barn og unge mestringsopplev-elser på ulike samhandlingsarenaer.

- Tilrettelegge for aktiv bruk av bydelens parker, grøntområder og idrettsanlegg - Tilrettelegge for aktiv bruk av midlertidig skateboardrampe- Arrangere sykkelarrangement om sommeren- Utvide sommerferietilbudet i regi av ungdomsvirksomhetene og gjennomføre opplevelsesturer i samarbeid med barnehager og aktivitetsskolen- Anlegge skøytebane på grusbanen ved Linderud fotballbane og ha vinterarrangement- Innrede container for utlån av akebrett, ski og skøyter i samarbeid med barnehager, beboerorganisasjoner, Veitvet ungdomssenter og eventuelt Linderud IL

4, 5, 3, 1 500 000

3.7.

4-12

Fritids- prosjektet

Før: Arrange-menter

Målet er å styrke og utvikle lokale fritidstilbud til barn og ungdom i samarbeid med skolene, bydelens barne- og ungdomsvirksomheter, idrettslag og organisasjoner.

- Utvikle juniorklubbtilbudet på Linderud skole som startet høsten 2013 i regi av Veitvet ungdomssenter- Vurdere andre tilbud på Linderud skole i samarbeid med skolen og bydelens oppvekstavdeling- Starte et samarbeidsprosjekt med Bjerke videregående skole- Samarbeide med Linderud idrettslag om utvikling av idrettstilbud for barn og unge i nærmiljøet- Samarbeide med organisasjoner

4, 5, 3, 1 430 000

 3.7

.8-1

2

Koordinering og midlertidig aktivering av Grønn åre

Her inngår prosjektet Undergangen med GDS-nr. 3.7.11-12

Å skape et levende nærmiljø gjennom etablering av 6 aktiv-itetspunkter fra Bjerkedalen park til Veitvetparken og bidra til at det blir økt bruk av dem. Gi beboere og skoleungdom mulighet til å være med på å forme omgivelsene og ta eierskap i områdeutviklingen.

- Bistå Bymiljøetaten med gjennomføring av Veitvetparken nær-miljøanlegg som skal stå ferdig i 2014, samt prosjektene Undergan-gen og Vollebekk nærmiljøanlegg. - Koordinere arbeid opp mot Bymiljøetaten, Plan- og bygnings-etaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og lokale aktører i forhold til Grønn åre og utbyggingsplanene for Vollebekk.- Arrangere medvirkningsprosess gjennom ungdomskonferansen.- Se prosjektet opp mot Bomiljøprosjektet, Unge aktive, Lokale møteplasser og Vollebekkutviklingen.- Arrangere aktiviteter for beboere for at de skal bli kjent med Grønn åre og Bjerke-sirkelen.- Få ut felles informasjon og skilting langs traseen.

5, 4, 2, 1, 3

800 000

3.7.

1-14

Brobekk skolehage

Målet er en fremtidig og bærekraftig utvikling av skolehagen som en god og inkluderende møteplass med vekt på lokal dyrking, matkultur og opp-læring for beboere i området

- Utvikle en møteplass der alle kan dele kunnskap om dyrking av grønnsaker, blomster og urter, selge produkter fra hagene og markedsdager- Etablere et utekjøkken i skolehagen- Arrangere matlagingskurs ved det nye utekjøkkenet og på nær-miljøsenteret- Samarbeide med skolehagen om utvikling av aktuelle kurs- Utvikle arrangementer i skolehagen- Formidle god matkultur

4, 3, 1 510 000

TABELL 25: PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2014

88

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

MÅ

L FO

R PR

OSJ

EKTE

T

INN

HO

LD

DEL

MÅ

L

TOTA

LT

BUD

SJET

T I

KRO

NER

3.7.

2-14

Aktiv bruk av Bjerkedalen park og paviljong

Målet er: - å aktivisere park og paviljong som møteplass gjennom tradisjoner og langsiktig lokalt engasjement- koble aktivitetene til utviklingen av Grønn åre, Bjerkesirkelen og Brobekk skolehage

- Utvikle parken som en naturlig del av Grønn åre og Bjerkesirkelen- Utvikle samarbeid om lokalt produsert mat som kan selges i Bjerke-dalen og eventuelt på kafeen. - Utvikle konsept og få på plass skilting og felles informasjon i samarbeid med Bymiljøetaten- Samarbeide med skoler og barnehager om kunnskap og aktiviteter knyttet til årstidene, vann og fisk i by, planter og trær, økologi og klima- Samarbeide med borettslagene om å utvikle merkedager og felles aktiviteter. Etablere skøyteis og drive skøyteutlån i samarbeid med Bjerke nærmiljøsenter- Samarbeide med idrettslagene om skøytebanen, rydding og annet som de kan gjøre mot at de får litt penger i kassa og lærer om parken- Utvikle ulike folkehelsetilbud som tar i bruk parken. Dette kan kobles til sunn mat, kafétilbud og Brobekk skolehage- Tilrettelegge for fysisk aktivitet gjennom prosjektet Unge aktive- Åpningsarrangement av paviljongen med utstilling

4, 5, 1, 3 450 000

 3.7

.9-1

2

Sauedalen Målet er å kartlegge ønsker for utnyt-telse av Sauedalen som rekreasjons- og aktivitetsområde. Deretter skal det lages en utredning for mulige møteplasser og aktiviteter i området.

Gjennomføre medvirkningsprosesser for kartlegging av muligheter og ønsker for stedet, samt samle ideene i en utredning av videre utvikling av grøntdraget.

5, 4, 3, 1 180 000

 3.7

.10-

12

Gangveien Målet for 2014 er å etablere kontakt med grunneiere og se på muligheter til å oppgradere eksisterende vei fra T-bane til Linderud senter og oppar-beide en ny strekning fra T-banen og ned til Linderud idrettsbane og nye Oslo Business Park.

- Avklare hvilket alternativ det er best å arbeide videre med- Møter med berørte parter (boligsameier, lokalt næringsliv, Bymiljøetaten og Ruter)- Samarbeid mellom kommunen og grunneiere- Avklare finansieringsmuligheter

2, 3, 5, 4, 1

180 000

 3.7

.11-

12 Undergangen Det går inn i prosjektet Koordinering og midlertidig aktivering av Grønn åre med GDS-nr. 3.7.8-12

0

 3.7

.6-1

2

Lokalt lederskap

Målet er å øke kunnskap og kompe-tanse om det å drive organisasjoner og aktiviteter.

- Gjennomføre kurs og opplæring- Legge til rette for at beboere tar lederskap i utvikling av eget bomiljø- Samarbeide met Veitvetakademiet og Stikk innom om å tilby kurs- Kartlegge og etablere relevante kontakter i området for kurshol-ding og distribusjon av informasjon

1, 3 200 000

3.7.

3-14

Mobiliserende arrangementer

Målet er å mobilisere beboerne til økt engasjement i lokalmiljøet ved å gjennomføre et arrangement hvor ulike beboergrupper går sammen og gjennomfører et historisk arrange-ment i Bydel Bjerke våren 2014.

- Skape en prosess med beboere og aktører i området som fremmer demokratiforståelse og mobiliserer til å ta del i utviklingen av Linde-rud gård og områdeløftet- Organisasjoner og ulike aktører inviteres til å utvikle arrangement-er i samarbeid med Linderud gård.

1, 3, 4 600 000

3.7.

4-14

Entreprenør-skap og sam-funnsdeltakelse

Målet er å kartlegge muligheter for etablering av samfunnsentreprenør-skap som metode for å oppnå økt samfunnsdeltakelse som fører til sosialt nettverk og lokal tilhørighet.

Utrede muligheter for verdiskaping i form av: - nye tjenester og aktiviteter som har betydning for lokalsamfunnet - aktiviteter knyttet til enkeltpersoner- aktiviteter som avdekker nye ressurser i lokalsamfunnet og som utløser en egeninnsats- aktiviteter som utnytter ressursene på måter som fører til bærekraft i lokalsamfunnet- samarbeid mellom områdeløftet, lokalt næringsliv og lokale frivil-lige organisasjoner- beboere med ulik bakgrunn

1, 3 300 000

 3.7

.5-1

2

Feltkontor

Før: Lokale møteplasser

Målet er å kunne møte beboerne der de bor og være en inkluder-ende møteplass hvor beboerne kan få informasjon, delta i prosesser, medvirke og komme i dialog med hverandre og områdeløftet/bydelen.

- Utvikle feltkontoret som en møteplass for beboerne i Linderud-området- Være en arena for lokal medvirkning- Være et informasjonspunkt mot beboerne- Være et lokalt møtelokale for områdeløftet og andre kommunale virksomheter

1, 3, 4, 5 200 000

  Prosjektledelse   750 000

SUM

 

   5 300 000

TABELL 25 (FORTS.): PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2014

89

1.3 Områdeløft på Ammerud, Bydel Grorud

Kort beskrivelse av området Ammerud, med en stor del av bebyggelsen fra 1960/1970-tallet, har en variert boligmasse som består av blokker, atriumshus, rekkehus og småhus. Ammerud har god o�entlig kommunikasjon. Det tar 20 minutter til sentrum, og det er kort vei til Marka med turområder og badevann. Alnaelva fungerer som en grønn lunge i bydelen og har et stort potensial som rekreasjonsområde. Ammerud har gode skoler og barnehager. Stedet har ikke noe senter eller andre gode møteplasser som er tilgjengelig for alle.

Ammerud har ca. 7400 beboere120. Av disse har 44,4 prosent (2013) innvandrerbakgrunn121. Det er en relativt stor andel beboere med svak sosioøkonomisk ressurssituasjon, både blant innvandrere og personer med norsk bakgrunn. Relativt lave boligpriser gjør at det er lettere å etablere seg på boligmarkedet. Man får også større bolig her enn i indre by for samme pris.

Områdeløftet består av �re grunnkretser: Ammerud krets, Ammerudskogen, Ammerudkollen og Ammerudgrenda. I tillegg er Huken pukk- og asfaltverk og Lillomarka arena inkludert. Innsatsen

vil konsentreres om Ammerud og Ammerudkollen som har dårligst levekår. Det synes å være relativt sterke skillelinjer mellom beboerne som er dels geogra�ske, sosiale og kulturelle. Støy fra Rv4 og tungtra�kk fra Huken pukk- og asfaltverk virker også negativt inn på bokvaliteten.

Finansiering av områdeløftet i 2014For 2014 bevilger Husbanken 2,0 mill. kr i Ramme-tilskudd til områdeløftet. I tillegg overføres 1,07 mill. kr i statlige midler fra 2013. Oslo kommune sentralt bevilger 0,75 mill. kr i Rammetilskudd. Bydelen bidrar med 0,76 mill. kr i egenandel. Det gis tilsagn fra Husbanken på til sammen 4,6 mill. kr til de større prosjektene Ammerudhellinga 47 og Ammerudtunnelen. Det bevilges også 2,2 mill. kr fra Programområde 2 til prosjektet Trygt og trivelig på Ammerud. Det forventes annen �nansiering på 2,38 mill. kr. Budsjettet under må tilpasses bevilgningene.

120 http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/oslostatistikken/folkemengde/

121 http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/oslostatistikken/innvandring/

90

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

MÅ

L FO

R PR

OSJ

EKTE

T

INN

HO

LD

DEL

MÅ

L

TOTA

LT

BUD

SJET

T I

KRO

NER

 3.8

.1-12

Campus Grorud

Før: Ung kompe-tanse Grorud

- Styrke ungdommens engasjement og deltakelse i samfunnet.- Øke de unges kompetanse og dermed mulighet til å komme inn på arbeidsmarke-det.- Styrke Ungdomsrådet, elevrådene og klubbrådene i året som kommer.- Bygge varige nettverk og gode rutiner for samarbeid mellom disse og bydelen, Am-merud aktivitetssenter, borettslag og andre ressurser i nærmiljøet.- Styrke frivilligheten på Ammerud.

- Det skal knyttes mer formell kontakt mellom pro-sjektet og Ammerud aktivitetssenter ved å invitere klubbleder inn i styringsgruppe og prosjektgruppe.- Det skal utvikles en formalisert prosess hvor Ung-domsrådet og Bydelsutvalget møtes i forbindelse med behandling av bydelens budsjett for 2015. Det skal også utarbeides struktur for hvordan Ungdomsrådet skal involveres i plansaker.- I arbeidet med kompetanseheving videreføres aktivi-teter med størst suksess fra 2013. I tillegg vil det i 2014 utvikles et kurs for kveldsravner, et hjelpelederprogram og en «arbeidsformidling» hvor det formidles småopp-drag til ungdom som har deltatt i prosjektet.- Lokalene i Ammerudhellinga 47 skal tilrettelegges for aktiviteter.- I løpet av året skal Campus Grorud være representert på flere av bydelens arrangementer som Barne- og ung-domsfestivalen, Lysvandringen og Ammeruddagene.- Markedsføringen av tiltak i prosjektet skal integreres med markedsføringen som gjøres av Ammerud aktivi-tetssenter.- Prosjektet skal bli kontinuerlig markedsført.

1, 4, 5 1 320 095

 3.8

.2-1

2

Samarbeidsavtale med boretts- lagene (SamBo)

Etablere et godt bomiljø i borettslagene på Ammerud

- Barne- og ungdomskomiteene skal styrkes med flere kveldsravner slik at det sikres drift hele 2014.- Kveldsravnordningen skal markedsføres til andre borettslag, velforeninger på Ammerud og FAU på Ammerud skole.- Barne- og ungdomskomiteene utvikles til å arbeide med sosiale arrangementer i borettslagene.- Det skal prøves ut en ordning med velkomstpakker til nyinnflyttede beboere.- Det skal arbeides opp mot styrene i Ammerudlia og Ammerudsletta borettslag for å sette bomiljø på dags-ordenen, blant annet gjennom kurs i konflikthåndtering.

1, 3, 5 423 064

3.8.

1-14

 

Folkehelse i barnehagene

Fremme fysisk aktivitet, sunt kosthold og helsefremmende vaner blant barn og deres foreldre for å øke sannsynligheten for varig livsstilsendring og redusere sosial ulikhet i forbindelse med helse.

- Videreføre og konkretisere pilotprosjekt i tre barne-hager:- Starte med kursing og foreldrekontakt for å øke kunn-skap om fysisk aktivitet, kosthold og konsekvensene av sunne og usunne vaner.- Fysisk aktivitet, kosthold og helse skal implementeres i tema- og metodeplaner i barnehagene.- Barnehagene skal følge disse retningslinjene i forbin-delse med foreldrekontakt.- Øke kompetanse om fysisk aktivitet, kosthold og helse blant barna.- Få foreldre til å følge retningslinjer for medbrakt mat i barnehagen.- Øke mulighetene for fysisk aktivitet for barna i nærheten av de tre barnehagene.

5, 3, 4 2 240 000122

3.8.

5-11

 

Opprusting av underganger

Gi en økt følelse av trygghet og trivsel gjen-nom opprusting og lyssetting av under-ganger samt å styrke gangveisystemet på Ammerud.

- Opprustingen av tunnelen ved Ammerud T-bane-stasjon skal fullføres etter forslag fra samarbeid med Arkitekthøgskolen.- Undergangen under Ammerudveien skal lyssettes slik at gangveisystemet opp til Lysløypa blir helhetlig.- Undergangen ved Grorud T-banestasjon skal lyssettes.

5, 2 1 500 000

TABELL 26: PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2014

122 2,1 mill. kr er STORK-midler fra Programområde 4

91

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

MÅ

L FO

R PR

OSJ

EKTE

T

INN

HO

LD

DEL

MÅ

L

TOTA

LT

BUD

SJET

T I

KRO

NER

 3.8

.6-1

1

Utvikling av Ammerud-hellinga 47

Styrke lokalsamfunnsaksen ved å gi den en fellesarena som skal fungere som et «hjerte» i Ammerud-samfunnet.

- Det skal utføres konkurranse for innkjøp av detaljpro-sjektering for uteområdet basert på mulighetsstudie.- På bakgrunn av denne prosjekteringen legges det ut et anbud for bygging og oppgradering av uteområdet.- Ammerudhellinga 47 skal styrkes som møteplass med økt bruk av komptansesenterets ute- og inneområde.- Omsorgsbygg skal sette opp en vedlikeholds- og reha-biliteringsplan for huset.

4, 2, 1 1 473 125

 3.8

.1-13

Trygt og trivelig på Ammerud

Øke trivsel og trygghet i nærmiljøet ved å forbedre belysning langs gang- og sykkel-veier og motvirke forsøpling.

- Oppføre lysmaster langs det kommunale gangveisyste-met ved Alnaelva.- Etablere armaturer på eksisterende stolper fra Ammerudveien inn til møtende lysløype i marka.- Jobbe med forebygging av forsøpling.- Etablere en avtale med Bydelsrusken om å gjøre enkelte faste oppgaver for trivsel i nærmiljøet.

5, 3 2 234 527

 3.8

.2-1

3

Vi her på Ammerud

Påvirke Ammeruds omdømme i en positiv retning ved blant annet å fortelle om områ-deløftets aktiviteter.

- Gjennomføre 4-5 tiltak der samarbeidspartnere og tjenestesteder bruker Gretes historier til formidling.- Øke følgere på Facebook-siden til 600 og få flere til å bruke Facebook til toveiskommunikasjon med område-løftet.- Etablere møteplass mellom områdeløftet og befolk-ningen, og gjøre Grete mer kjent for lokalbefolkningen.- Måle utviklingen av Ammeruds omdømme fra 2011 til 2014 på bakgrunn av boligprisanalyse og medieomtale.- Skape positiv oppmerksomhet rundt Ammerud ved gjennomføring av Ammeruddagene og Lysvandring.

3, 1 472 054

3.8.

2-14

Sett pris på 60-talls- arkitekturen!

- Bedre inntrykket av boområdene og arki-tekturen på Ammerud gjennom kortvarige tiltak.- Finne ut hvilke endringer som trengs for å gjøre en større forskjell i omdømme og levekår i tiden framover.

- Skaffe større oppmerksomhet rundt sosiale skjevheter mellom blokk-/småhusområdene på Ammerud blant beslutningstakere for å legge til rette for ønsket ut-vikling.- Gjennomføre 3–5 tiltak som bedrer omdømmet til blokkene:- Lansere mulighet for street art på gavl.- Samarbeide med eiendomsmeglere for å framheve det positive og unike i det arkitektoniske uttrykket i annonsering.- Promotere et variert boligmarked på Ammerud med mulighet for boligkarriere.

3, 2 30 000

 3.8

.3-1

3

Samarbeid på tvers

Utvikle samarbeid mellom ulike organisa-sjoner og foreninger for å inspirere til økt aktivitet og deltakelse, og vise at Ammerud har en engasjert befolkning.

- Gjennomgå nullpunktmåling for å finne eventuelle problemområder som ikke har oppmerksomhet gjen-nom områdeløft.- Jobbe med administrasjon, lag, organisasjonsliv og befolkning for å komme med løsninger som kan senke skillelinjer og øke aktivitet i nærmiljøet.- Prøve ut ideer og samarbeid med ulike aktører under Barne- og ungdomsfestivalen i Grorud 2014.- Planlegge og gjennomføre en vinteraktivitetsdag for å øke rekruttering og aktivitet på tvers av skillelinjer.

1, 3 379 527

3.8.

3-11 Prosjektstyring og

administrasjon  1 627 109

 SU

M

    11 699 501

TABELL 26: PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2013TABELL 26 (FORTS.): PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2014

92

1.4 Områdeløft Stovner sentrum, Bydel Stovner

Kort beskrivelse av områdetInnsatsområdet har 8263 innbyggere (2013) og omfatter delbydelene Fossum og Rommen samt tilstøtende area-ler rundt Tokerud skole og Liastua 123. Næringsområdene i Nedre Rommen er også med og har et fremtidig byut-viklingspotensial. Rommen idrettspark er også en del av dette området.

Området ble bygget ut på begynnelsen av 1970-tal-let. Det store kjøpesenteret Stovner senter ligger midt i delbydel Fossum, og det er store grøntarealer rundt innsatsområdet som Rommensletta/Tokeruddalen og dels utmark/skog på grensen mot Skedsmo og Nittedal kommuner. Området har god tilgang til o�entlig kommunikasjon. Fritidstilbudene til barn og unge er mange, og idretten står meget sterkt.

Innsatsområdet er et sted i utvikling, og det er en rekke prosjekter både i o�entlig og privat regi under planlegging i området. Ifølge Rambølls studie Kvantitativ undersøkelse om stedsbruk og omdømme fra 2013 trives 80 prosent av beboerne med å bo her. Av innsatsområdets innbyggere har 66,5 prosent av befolkningen minoritetsbakgrunn124. Deler av befolk-ningen har en rekke levekårsutfordringer. Det er en

høyere andel enslige forsørgere, lavtlønnede, uføre og personer med dårligere helse enn i bydelen og byen for øvrig125. I aldersgruppen 30–66 år er utdan-ningsnivået lavere enn i bydelen for øvrig. Området har derfor mange velferdsavhengige, og det er høy utleieandel i �ere av sameiene. Samtidig er det mange veldrevne og ressurssterke bomiljøer i tillegg til aktive frivillige organisasjoner.

Finansiering av områdeløftet i 2013For 2014 bevilger Husbanken 2,5 mill. kr i Ramme-tilskudd til områdeløftet. I tillegg overføres 0,13 mill. kr i statlige midler fra 2013. Oslo kommune sentralt bevilger 0,75 mill. kr i Rammetilskudd for 2014, og bydelen bidrar med en egenandel på 0,75 mill. kr. 0,3 mill. kr innvilges til det større prosjektet Informasjonspunkt på Stovner senter. Det er forventet annen �nansiering på 0,65 mill. kr. Det vil også søkes om Tilskudd til større prosjekter på 8 mill. kr i løpet av 2014. Budsjettet under må tilpasses bevilgningene.

123 http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/oslostatistikken/folkemengde/

124 http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/oslostatistikken/innvandring/

125 UKE-notat 3:2008

93

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

MÅ

L FO

R PR

OSJ

EKTE

T

INN

HO

LD

DEL

MÅ

L

TOTA

LT B

UD

SJET

T I K

RON

ER

 3.9

.2-1

2

Sentrums-utvikling

Målet er å utarbeide planer for Stovner sentrumsom-råde som skal være retningsgivende for fremtidig are-alutvikling og gi positive ringvirkninger i lokalmiljøet.

- Samarbeide med Plan- og bygningsetaten (PBE) i utarbeidelsen av veiledende plan for offentlig rom på Stovner og planprogram for Nedre Rommen. - Sikre medvirkning og god forankring hos organisa-sjoner og beboere. - Prosjektlederlønn regnskapsføres på prosjektet Programutvikling.

2, 1 50 000

 3.9

.4-1

1

Sentergata Målet er å skape engasjement blant aktørene som har tilhørighet i eller ansvar for gata. Det skal i medvirkning med berørte utarbeides en konkret plan for hvordan gata skal oppgraderes som grunnlag for at ansvarlig aktør kan søke om tilskudd til oppgradering.

- Videreføre samarbeidet med Plan- og bygnings-etaten knyttet til pågående planarbeid. - En mulighetsskisse som inkluderer en forankrings-prosess skal ferdigstilles.- Arbeidet med klargjøring for oppgradering skal påbegynnes i samarbeid med grunneierne i området.

2, 3, 4 490 000

 3.9

.3-1

2

Gatebelysning Målet er å få oppgradert eksisterende gatebelys-ning i tråd med Stovner bydelsutvalgs vedtak om prioritering av utbedringspunkter i samarbeid med Bymiljøetaten.

- Følge opp Bymiljøetatens arbeid med eget belys-ningsanlegg og ved behov bidra med finansiering av mindre tiltak.- Følge opp fullføringen av påbegynte arbeider på Rommensletta nord og Rommen T-banestasjon i tråd med inngåtte avtaler med Bymiljøetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten.

5, 1 100 000

3.9.

1-14

Jesperud for alle

Målet er å ferdigstille en mulighetsstudie for bruk av Jesperudjordet med hovedvekt på barns behov og generell folkehelse. Det er kort avstand til området rundt sentergata, som er det mest levekårsutsatte området i bydelen og i Oslo. Her bor det 330 barn og unge og det er et stort behov for aktivitetsskapende tiltak for barn over barnehagealder. Arbeidet skal gjennomføres med bred medvirkning.

- Utvikle en mulighetsstudie for bruk av Jesperud-jordet i samarbeid med grunneiere og beboere. - Se på mulighetene for lekearealer for barn over barnehagealder og tilrettelegge for aktiv bruk av hele befolkningen i et folkehelseperspektiv. - Mulighetsstudien skal danne grunnlag for videre detaljplanlegging og oppgradering av Jesperudjordet til et aktivitetsareal for Stovner.

4, 2, 5 450 000

 3.9

.4-1

2

Bedre bomiljø Det skal i 2014 utvikles strategier som gir barnefami-lier i området rundt sentergata bedre forutsetninger for å mestre dagliglivets utfordringer og kjenne tryg-ghet for at barna har et godt og trygt oppvekstmiljø.

- Samarbeide med Boligsosialt utviklingsprogram om tiltak som gir positiv effekt i forhold til bosetting av familier i kommunale boliger gjennom å skape trygg-het for barn og sosiale møteplasser for beboerne. - Utrede og prøve ut tilbud som har som målsetning å kunne implementeres i ordinær drift i samarbeid med interne og eksterne aktører og gjennom invol-vering av barnefamiliene i området.- Prioritere å samarbeide med sameiene i området.- Tilrettelegge for at barnefamilier medvirker i planleggingen av nye fysiske tiltak i området rundt sentergata.

1, 4, 5 700 000

 3.9

.5-1

2

Medvirkning til Linjeparken og Stovner senter

Gjelder planprosesser knyttet til gang- og sykkelvei i Fossumveien, Linjeparken og en utvidelse av Stovner senter i regi av Bymiljøetaten og Steen og Strøm. Områdeløftet skal følge videre arbeid med bygge-planer, tilrettelegge for medvirkningsprosesser samt påvirke prosessen slik at resultatene blir best mulig.

- Følge videre prosjektering av Linjeparken. - Tilrettelegge for gode medvirkningsprosesser som bidrar til god forankring gjennom kontakt med be-boere, velforeningene og andre interesserte. - Fokusere på gode urbane løsninger i byggeplan-fasen og samordne arbeidet med veiledende plan for offentlige rom for Stovner sentrum.

1, 4 10 000

 3.9

.6-1

2

Møteplasser i sentrum

Målet er å oppgradere eksisterende møteplasser både fysisk og innholdsmessig, samt bidra til å etablere nye møteplasser i samarbeid med andre. Arbeidet skal bidra til å øke områdets attraktivitet, identitet og tilhørighet.

- Oppgradere og redefinere eksisterende møteplas-ser og tilbud. - Samarbeide tett med Fossum kirke om deres opp-pussing av underetasjen til et flerbrukssenter og ta stilling til hvorvidt Stovner frivilligsentral skal flytte inn i lokalene. - Videreføre arbeidet med oppgradering og bruk av Øvre Fossum gård, Nedre Fossum gård, Rommen skole og andre anlegg. - Se på hvordan frivillige organisasjoner og andre virksomheter kan bidra til å skape levende møte-plasser. - Bidra med ressurser og kompetanse til oppgrade-ring og pilotering.

4, 1 100 000

TABELL 27: PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2014

94

GD

S-nr

.:

PRO

SJEK

TNAV

N

MÅ

L FO

R PR

OSJ

EKTE

T

INN

HO

LD

DEL

MÅ

L

TOTA

LT

BUD

SJET

T I

KRO

NER

 3.9

.2-1

3

Idrettsbydelen Målet er å styrke de største idrettslagene slik at tilbudene til barn og unge bedres, samt bidra til å øke idrettsanleggenes attraktivitet. I 2014 skal arbeidet med Vestli IL oppsummeres som grunnlag for gjennomføring av utviklingsarbeid i Høybråten og Stovner IL og Rommen Sportsklubb.

- Følge opp arbeidet med Vestli IL og oppsummere tiltakene og prosessene i en egen rapport.- Bruke tiltak og metoder som viser seg vellykkede som grunnlag for arbeid i andre idrettslag. - Bidra til oppgradering og forbedring av anlegg som igjen kan gi økt bruk eller økt attraktivitet. - Se anleggsmessige oppgraderinger i sammenheng med endringer eller forbedringer av lagenes drift.

1, 3, 4 200 000

3.9.

2-14

Aktiv på Fossum

Målet for 2014 er å teste ut om utlån og vedlikehold av bydelens idrettsutstyr kan inngå i et jobbtrenings-tilbud for ungdom. Fossum aktivitetshus skal bli en mer åpen lavterskel møteplass for unge og andre beboere i nærmiljøet.

- Prøve ut ulike metoder for å drifte en utlånssentral av idrettsutstyr på Fossum aktivitetshus. - Samfinansiere en aktivitetsleder med NAV Stovner for å se hvordan dette kan gjøres. - Gjennomgå eksisterende tilbud på aktivitetshuset og se hvordan det kan få et mer utadrettet preg i samarbeid med NAV. - Skrive en rapport på bakgrunn av utprøvingen for å kunne vurdere om det er mulig å bruke aktivitets- huset som en lokal møteplass og drive en utlåns-sentral i regi av bydelen.

4, 1, 3 600 000

 3.9

.1-12

Språk- ferdigheter

Målet er å bidra til kunnskapsdeling, metode- utvikling og faglig bistand i bydelens språksatsing. De ansatte som deltar i prosjektet, skal få økt kunnskap om nærmiljørelaterte spørsmål.

- Gjennomføre opplæring og oppfølging av interne veiledere basert på erfaringene fra piloten i 2012/13. - Bidra til metodeutvikling, kunnskapsdeling og faglig bistand. - Selve opplæringen drives av bydelens linjeorgani-sasjon med ekstern finansiering.

1, 3 0

3.9.

3-14

Nye språk-arenaer

Det skal i 2014 etableres et forsøk med ett eller flere steder som arena for språkarbeid i befolkningen generelt.

- Foreta en gjennomgang av møteplasser for å se om noen av møteplassene kan benyttes som arena for språkutvikling. Det skal særlig ses på barnehagene, biblioteket, frivilligsentralen og frivillige organisa-sjoner. - Etablere et samarbeid med barnehagene for å gjennomføre en pilot med en eller flere barnehager for å prøve ut arenabasert språkutvikling for beboere med språkutfordringer.- Som et ledd i arbeidet skal det arbeides med utvikling eller utprøving av nye og eksisterende metoder.

1, 4, 5 200 000

 3.9

.1-13

God kommuni-kasjon

Kommunikasjonsarbeidet lokalt skal styrkes slik at befolkningen og bydelens ansattes kunnskaper om lokale tilbud og tjenester bedres. Informasjons-punktet på Stovner senter skal drive systematisk ut-prøving av kommunikasjonsstrategier og erfaringene skal evalueres i løpet av 2014.

- Utvikle et mer helhetlig og samordnet informasjons-arbeid i bydelen. - Prøve ut informasjonspunktet på Stovner senter og arbeide systematisk med kommunale og frivil-lige samarbeidspartnere med sikte på å finne gode metoder for informasjonsarbeid til befolkningen. - Forbedre de ansattes kunnskap om bydelens og områdets tilbud og kvaliteter med sikte på å gi bedre informasjon til befolkningen. - Synliggjøre områdeløftet og støtte opp om forslag og ønsker fra beboere, lokale lag og organisasjoner.

1, 3 1 050 000

 3.9

.1-11

Program- utvikling

Målet er effektiv styring og gjennomføring av programarbeidet. Tilby kompetanseutvikling til medarbeidere og samarbeidspartnere. Bydelen skal lære av programarbeidets erfaringer og resultater, og implementere dette i tjenesteproduksjonen.

- Sette av midler til drift og utvikling av program-arbeidet, inkludert lønn til ansatte i prosjektet. - Avsette midler til kompetanseutvikling for prosjekt-ledere, medarbeidere og samarbeidsparter.- Engasjere kunnskaps- og forskningsmiljøer til å bistå faglig i programarbeidet.

1 1 000 000

SUM

4 950 000

TABELL 26: PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2013TABELL 27 (FORTS.): PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2014

95

1.5 Bomiljøtilskudd 2014

Satsingen på utvikling av gode boliger og godt bomiljø ved tildeling av bomiljøtilskudd fortsetter i 2014. Bomiljøtilskuddet vil være forbeholdt fysiske og sosiale tiltak som støtter opp om satsingen med områdeløft i Groruddalen. Tilskudd kan også gis til informasjons- og kompetansetiltak. Det gis ikke støtte til å dekke driftsutgifter eller løse kommunale opp-gaver som er pålagt ved lov.

Bomiljøtilskuddet kan tildeles tiltak i alle område-løftene, og vurderingen av søknadene vil bli gjort av Husbanken i samråd med Oslo kommune. Prosjektene skal være brukerstyrt, i den forstand at den eller de som skal nyttiggjøre seg resultatene, skal ha et aktivt og forpliktende engasjement og styring med prosjektet. Boligselskaper, velforeninger, frivillige organisasjoner og andre aktører som ønsker å gjennomføre denne typen tiltak, kan søke. Enkeltpersoner, kommunale og statlige organer har ikke mulighet til å søke.

Det skal i 2014 gjennomføres én søknadsrunde med søknadsfrist 1. juni.

96

2.1 Satsingsområder for program- gruppens arbeid i 2014

Informasjon og diskusjon med fokus på samvirke mellom områdeløft og byutvikling

Programgruppen skal holdes orientert og inviteres til diskusjon om pågående planprosesser. Hensikten er at bedret informasjon om hva som skjer i ulike prosesser vil kunne bidra positivt for alle partene i programgruppen. Det skal særlig fokuseres på sam-virke mellom områdeløft og byutviklingsarbeid. Det gis orientering om prinsipielle temaer/problem-stillinger fra arbeidene med utvikling av nye fysiske planer i områdeløftområdene. Grunnleggende er hvordan byutvikling inngår som en viktig strategi i områdeløftarbeidet.

FurusetOmrådereguleringsplan skal legge grunnlaget for fram-tidig byutvikling. Planen sendes til politisk behand-ling første halvår 2014. Viktige temaer å diskutere i programgruppen er overgangen fra områdeløft til gjennomføring av områdereguleringsplanen og sam-arbeidet med Groruddalssatsingen og FutureBuilt.

Veitvet og SletteløkkaUtvikling av Perlekjedet i Veitvetveien som strategi i områdeløftet. Viktige temaer å diskutere i program-gruppen er blant annet Veitvetveien som miljøprio-ritert gjennomkjøring, utviklingen av Linderud leir og Bredtvet-området der Statsbygg har startet mulig-hetsstudier.

HaugenstuaVedtatt områdeprogram og områdeløft følges opp.

Romsås/AmmerudOmrådeutvikling som understøtter områdeløftarbei-det. Utgangspunkt for diskusjon i programgruppen er blant annet planene for Grorud senter – Europan, Nye Grorud park og nedleggelse av Huken pukkverk.

Linderud/Økernbråten/VollebekkTransformasjon i Vollebekk-området som strategi i Bydel Bjerkes områdeløftarbeid. Samarbeid med grunneiere/næringsliv. Planverktøy er planprogram (sendt til politisk behandling) og Veiledende plan for o¢entlige rom (sendes på høring første halvår 2014). Viktige temaer er samvirke med områdeløftprosjekter som Grønn åre og Bjerkedalen bydelspark og utfor-ming av nye store byggeprosjekter.

Stovner sentrumFor Stovner utarbeides en veiledende plan for o�ent-lige rom som blant annet skal angi retningslinjer for god utforming av o�entlige gater og byrom. Viktige temaer å diskutere for programgruppen er samvirke med områdeløft, Linjeparken og utvikling av torg og møteplasser, for eksempel i tilknytning til senteret.

LindebergViktige temaer å diskutere er blant annet utvikling av Lindeberg senter og miljøutfordringer for boligbebyg-gelsen nærmest E6.

Andre viktige diskusjoner og planprosesser• Byutvikling og transformasjon i dalbunnen,

blant annet ved Breivoll, Rommen og Kjelsrud. Viktige temaer å ha fokus på i programgruppen er samordnet areal- og transportutvikling, gode kollektivløsninger (ny T-bane), miljøforhold som støy og luftforurensing, nye o�entlige rom som sikrer gode byområder, påkobling på eksisterende boligområder samt hvilke muligheter OL 2022 gir. Grunnlag er blant annet pågående planarbeider som Prinsipplan for det o¢entlige rom på Breivoll, Planprogram for Rommen, Nettplan for Stor-Oslo og grunneieres arbeid med reguleringsplaner, blant annet på Kjelsrud.

• Utvikling av Alnabru jernbane- og samlasttermi-nal. Viktige temaer å diskutere i programgruppen er tidsperspektiv, konsekvenser og muligheter for å realisere blågrønn struktur og byutvikling.

2 HANDDLINGSPROGRAM FOR PG3B

97

• Videre utvikling av veisystemet i Groruddalen, blant annet eventuelle diagonaler mellom Trondheimsveien og Østre Aker vei, atkomst til Alnabruterminalen og oppfølging av vedtatt Tungtransportplan.

• Gjennomføring av den 3. Groruddalskonferansen 12. mai 2014.

• Videreføring av områdeplanlegging og byutvikling etter at satsingen avsluttes i 2016.

Faste informasjonspunkt på hvert møte• Regionalt plansamarbeid.• Kommuneplan 2013 som sendes på o�entlig etter-

syn februar 2014.

98

FORDELING AV MIDLERFOR 2014

DEL 3

99

Åpningen av Fossumveien nord i områdeløftet Stovner sentrum Foto: Bydel Stovner

100

Dette kapittelet gir en oversikt over fordelingen av Groruddalssatsingens midler til Programområde 3 i 2014. I 2014 er det totalt 47,4 mill. kr til fordeling i Programområde 3.

1. MIDLER TIL PROGRAMOMRÅDETTil Programområde 3 tildeles ekstraordinære stat-lige midler gjennom Kommunal- og moderniserings-departementet som forvaltes av Husbanken region øst. Den statlige tildelingen for 2014 er på 41,4 mill. kr og blir fordelt mellom strategiene Områdeløft og Bomiljøtilskudd. Den kommunale ekstraordinære tildelingen er i 2014 på 6 mill. kr og er øremerket Områdeløft. I tillegg kommer bydelenes egenandel og eventuell annen �nansiering.

Midlene som fordeles til Områdeløft deles mel-lom Rammetilskudd og Tilskudd til større prosjekter. Rammetilskuddet tildeles bydelene basert på årlige søknader hvor programplaner for områdeløftene er en sentral komponent. Programplanene inneholder informasjon om de planlagte prosjektene og en �nan-sieringsplan. Tilskudd til større prosjekter søkes sepa-rat, og er vanligvis mer omfattende prosjekter som er

blitt planlagt av bydelene og skal over i en gjennom-føringsfase. Fra 2014 er det bare de nye områdeløf-tene som kan søke om Rammetilskudd fra Husbanken og Oslo kommune sentralt. Dette er fordi de opprin-nelige områdeløftene formelt ble avsluttet i 2013.

Rammetilskuddet fra Husbanken i 2014 er 9,5 mill. kr fordelt på de �re nye områdeløftene. Områdeløftene vil kunne søke om ytterligere Rammetilskudd til søknadsfrist 1. juni, og resten av de statlige mid-lene bevilges som Tilskudd til større prosjekter og Bomiljøtilskudd. Det er pr. mars 2014 gitt tilsagn på 9,58 mill. kr som Tilskudd til større prosjekter.

3 mill. kr fra Oslo kommune sentralt fordeles som Rammetilskudd til de nye områdeløftene, og 3 millioner som Tilskudd til større prosjekter. Det er gitt tilsagn på 1,2 mill. kr til ett større prosjekt etter søknadsrunden i desember 2013, og de resterende 1,8 mill. kr vil fordeles etter søknadsfrist 1. juni. Det er forutsatt at oppgavene i PG3B Områdeplanleing og byutvikling skal gjennomføres innenfor ordinære budsjetter, men utviklingsrelaterte oppgaver og sam-arbeidsprosjekter kan søkes sam�nansiert innenfor satsingen eller gjennom andre utviklingsprogrammer.

101

Barne- og ungdomsfestival med Grete. Foto: Bydel Grorud.

Opprustet lekeplass på Sletteløkka. Foto: Roy Tjomsland.

102

Veitvet - SletteløkkaVeitvet-Sletteløkka

Romsås

Haugenstua

Furuset

BydelALNA

Økern

Områdeløft

Stovner Sentrumsområde

BydelBJERKE

Linderud - Økernbråten - Vollebekk

BydelSTOVNER

Lindeberg

BydelGRORUD

Ammerud

Oversiktskart over områdeløftene i Groruddalen

103

Veitvet - SletteløkkaVeitvet-Sletteløkka

Romsås

Haugenstua

Furuset

BydelALNA

Økern

Områdeløft

Stovner Sentrumsområde

BydelBJERKE

Linderud - Økernbråten - Vollebekk

BydelSTOVNER

Lindeberg

BydelGRORUD

Ammerud

104

VEDLEGG 1

Mandat for Programgruppe 3A og 3B ble vedtatt på møtet for Samarbeidsutvalget for Groruddalen 15. mars 2010. Delmålene for Programområde 3 ble revi-dert i møtet for Samarbeidsutvalget 18. mars 2013. De reviderte delmålene kan ses på s. 5.

Mandat for Programgruppe 3A:

BakgrunnDet er gjennom Groruddalssatsingen etablert et sam-arbeid mellom staten og Oslo kommune i perioden 2007–2016 for å forbedre miljø- og leveforholdene i Groruddalen. I den sammenheng er det opprettet �re programområder for å sortere innsatsene innenfor ulike sektorer. Programområde 3 skal dekke «Bolig-, by- og stedsutvikling».

På grunn av bredden i oppgaver og fagområder innenfor Programområde 3 vedtok Samarbeidsutvalget for Groruddalen 19.10.2009 at arbeidet innenfor pro-gramområdet skal følges opp av to programgrupper, 3A og 3B, med ansvar for henholdsvis «Områdeløft og stedsutvikling» og «Områdeplanlegging og byutvikling». De to gruppene bør samarbeide og utveksle erfaringer, som ledd i arbeidet med årlige rapporter og handlings-programmer og ved prosjekter som fysisk overlapper hverandre.

MålHovedmål for Programområde 3:«Målet er å styrke lokal stedsidentitet, e�ektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsom-råder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårsutsatte områdene bør prioriteres særskilt.»

Hovedmålet skal legges til grunn for begge grup-penes arbeid. Av programområdets fem delmål har Programgruppe 3A ansvar for å følge opp følgende

delmål:1. Utviklingsarbeidet skal gjennomføres med bred

deltakelse og inn�ytelse og ved å bygge opp lokal kompetanse og ledelseskapasitet.

3. Lokal stedsidentitet og tilhørighet blant befolknin-gen skal økes og omdømmet forbedres.

4. Det skal etableres gode sosiale og inkluderende møteplasser i boområdene og i sentra.

5. Første ledd. Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal være gode og oppleves som trygge.

Ansvar og oppgaver• Utvikling av handlingsprogram for Områdeløft og

Bomiljøtilskudd• Være rådgivende organ for Husbanken i forhold til

innstilling av bydelenes handlingsplaner (rammetilskudd) og enkeltsøknader (større tiltak)• Bidra til å sikre faglig forankring i og koordinering

mellom statlige virksomheter, byrådsavdelinger, bydeler og etater

• Ansvar for godkjenning og kvalitetssikring av års-rapporteringen

• Styrke sektorinnsatsen ved å samordne tiltak fra andre sektorer og programområder inn mot

områdeløftene• Erfaringsinnhenting og -utveksling for å diskutere

og oppsummere erfaringer fra egne og andre rele-vante prosjekter

Oppfølgingen av Bomiljøtilskudd vil hovedsakelig innebære strategisk rådgivning overfor Husbanken som prosjektansvarlig, angående innretning og gjen-nomføring av tiltak, samt å oppsummere erfaringene.

Programgruppen skal rapportere til Samarbeids-utvalget for Groruddalen på aktiviteten innenfor programområdet og erfaringer fra arbeidet.

Mandat for programgruppe 3

105

Ledelse og sammensetningProgramgruppe 3A skal fra januar 2010 ledes av byde-lene ved bydelsdirektør Erik Kjeldstadli.*

Plankontoret for Groruddalen skal ha sekreta-riatsfunksjon i programgruppen. Husbanken skal i samarbeid med leder og sekretær for gruppen bidra til å sette dagsorden og forberede saker til programgrup-pens møter.

Programgruppe 3A skal bestå av representanter for staten og Oslo kommune. Kommunen represen-teres ved bydelene (leder), Bymiljøetaten, Plan- og bygningsetaten, Kulturetaten, Utdanningsetaten og Plankontoret for Groruddalen. Staten representeres ved Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirekto-ratet og NAV. Hver høst holdes et utvidet program-gruppemøte der arbeidet med Områdeløft, status og erfaringer, oppsummeres og der alle bydeler deltar. Dersom det etableres nye områdeløft, skal de aktuelle bydeler delta i programgruppen. Andre statlige og kommunale aktører skal inviteres inn for å sikre koor-dinering av prosjekter som angår �ere sektorer enn de som møter fast i PG3A. Representantene i program-gruppen skal sikre arbeidet med Områdeløft legitimitet og forankring i egen organisasjon. Programgruppen kan nedsette arbeidsgrupper etter behov.

Mandat for Programgruppe 3B:

BakgrunnDet er gjennom Groruddalssatsingen etablert et sam-arbeid mellom staten og Oslo kommune i perioden 2007-2016 for å forbedre miljø- og leveforholdene i Groruddalen. I den sammenheng er det opprettet �re programområder for å sortere innsatsene innenfor ulike sektorer. Programområde 3 skal dekke «Bolig-, by- og stedsutvikling».

På grunn av bredden i oppgaver og fagområder innenfor Programområde 3 vedtok Samarbeidsutvalget

for Groruddalen 19.10.2009 at arbeidet innenfor pro-gramområdet skal følges opp av to programgrupper, 3A og 3B, med ansvar for henholdsvis «Områdeløft og stedsutvikling» og «Områdeplanlegging og byut-vikling». De to gruppene bør samarbeide og utveksle erfaringer, som ledd i arbeidet med årlige rapporter og handlingsprogrammer og ved prosjekter som fysisk overlapper hverandre.

MålHovedmål for Programområde 3:«Målet er å styrke lokal stedsidentitet, e�ektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsom-råder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårsutsatte områdene bør prioriteres særskilt.»

Hovedmålet skal legges til grunn for begge grup-penes arbeid. Av programområdets fem delmål har Programgruppe 3B ansvar for å følge opp følgende delmål:

2. Områdeplanlegging skal tilrettelegge for en helhet-lig, fremtidsrettet byutvikling i bolig- og nærings-områder, der lokalsentre og stasjonsnære områder styrkes. Det skal være høy standard på uteområder og bygninger.

5. Andre ledd. Satsingen skal gi gode eksempler på et variert tilbud av bolig- og leilighetstyper tilpasset ulike husholdningstyper.

Ansvar og oppgaverOmrådeplanlegging gjennomføres ordinært gjen-nom plan- og utredningsprosesser der stat og kommune har avklarte roller og ansvarsområder. Programgruppe 3B skal være et formelt kontaktforum mellom stat og kommune om aktuelle by- og steds-utviklingsoppgaver i Groruddalen. Programgruppen skal følge opp målene gjennom å utvikle grunnlags-dokumenter for utpekte områder for områdeplanleg-ging, utvikle gode informasjons- og drøftingsarenaer for pågående planarbeid der stat og kommune er vik-tige aktører, samt initiere nye samarbeidsprosjekter.

* Programgruppe 3A blir ledet av en bydelsdirektør fra en av de fire bydelene i Groruddalen. Bydelsdirektøren representerer alle bydelene og oppgaven går på omgang. I 2012 ble PG3A ledet av bydelsdirektøren for Bydel Grorud fram til 11. oktober. Deretter overtok bydelsdirektør for Bydel Stovner ledelsen av gruppen.

VEDLEGG 1 FORTS.

106

En sentral oppgave er å oppsummere og rapportere om framdrift og erfaringer fra plansamarbeidet.

Det forutsettes at oppgavene i Programgruppe 3B i hovedsak gjennomføres innenfor ordinære budsjet-ter, men utviklingsrelaterte oppgaver og samarbeids-prosjekter kan søkes sam�nansiert innenfor satsingen eller gjennom andre utviklingsprogrammer.

Programgruppe 3B skal (1) ha ansvar for å følge opp arbeidet med områdeplanlegging, som omfatter følgende oppgaver:

• Vurdere status og planbehov i de �re områdene foreslått av «4+4-gruppen»

• De�nere eventuelle andre områder for område-planlegging

• Utforme grunnlagsdokumenter for de utpekte områdene for områdeplanlegging, få disse behandlet i linjeorganisasjonene og formulere forslag overfor SUG om hvordan målene kan følges opp

• Planlegge gode sosiale og inkluderende møteplas-ser

• Ved behov nedsette arbeidsgrupper for område-planprosjekter som skal rapportere på framdriften i planarbeidet til PG3B

• Informere SUG om godkjente grunnlagsdokumen-ter, fremdrift og problemstillinger i igangsatte prosjekter og erfaringer fra arbeidet med område-planlegging

Programgruppen skal (2) bidra til å koordinere lokalt planarbeid i samarbeid med bydeler og etater i saker som berører byutvikling og bystruktur.

Programgruppe 3B skal (3) bidra til å informere om og gjøre kjent annet pågående utviklings-og plan-arbeid som berører Groruddalen. Det bør vurderes om det skal arrangeres egne seminarer eller lignende for at denne informasjonen også skal nå relevante aktø-rer innenfor Groruddalssatsingen.

Programgruppen skal rapportere til Samarbeids-utvalget for Groruddalen på aktiviteten innenfor programområdet og hovederfaringer fra arbeidet.

Ledelse og sammensetningProgramgruppe 3B skal ledes av Plan- og bygnings-etaten og konstitueres før sommeren 2010.

Sekretariatsfunksjonen i programgruppen deles av Plan- og bygningsetaten og Plankontoret for Groruddalen.

Programgruppe 3B skal bestå av representanter for staten og Oslo kommune. Kommunen represen-teres ved Plan- og bygningsetaten, bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner, Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten og Plankontoret for Groruddalen. Staten representeres ved Miljøverndepartementet, Jernbaneverket og Statens vegvesen Region Øst. Andre statlige og kommunale aktører kan invite-res inn ved behov. Programgruppen kan nedsette arbeidsgrupper etter behov.

107

VEDLEGG 2

Plankontoret for Groruddalen

Organisering av Groruddalssatsingen

Programområde 4

Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering

Ledelse: Bydelene

Programområde 2

Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø

Ledelse:Bymiljøetaten

Programområde 1

Miljøvennlig transport i Groruddalen

Ledelse:Bymiljøetaten

Programområde 3

Programgruppe 3AOmrådeløft og stedsutvikling

Ledelse: Bydelene

Programgruppe 3BOmrådeplanlegging og byutvikling

Ledelse: Plan- og bygningsetaten

KMD: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, SD: Samferdselsdepartementet, BLD: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, HB: Husbanken, IMDi: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, BYU: Byrådsavdeling for byutvikling, MOS: Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, EST: Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, KON: Byrådsavdeling for kultur og næring, KOU: Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning, BLK: Byrådslederens kontor, Bydelene: Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner.

Fra 1.1.2014 ble ansvaret for statens koordinering av Groruddalssatsingen overført fra Miljøverndepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Politisk møte

Samarbeidsutvalget for Groruddalen

KMD, SD, BLD, HB, IMDi, BYU, MOS, EST, KON, KOU, BLK, Bydelene

Samordning av kommunal innsats

Byrådsavdeling for byutvikling

Samordning av statlig innsats

Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet

VEDLEGG 3

108

109

110

notater

111

Forside: Lysvandring med G

reteFoto: M

ikkel Brandt BuggeOslo KommuneByrådsavdeling for byutviklingPlankontoret for GroruddalenRådhuset, 0037 Osloe-post: postmottak.pkg@byr.oslo.kommune.no www.oslo.kommune.no/groruddalenwww.regjeringen.no/groruddalssatsingenwww.facebook.com/groruddalssatsingen Design: Kord