Prop. 106 L (2014–2015)...Prop. 106 L (2014–2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringar i lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (innsamling

Prop. 106 L(2014–2015)

Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Endringar i lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument

(innsamling av digitale dokument m.m.)

2 Prop. 106 L 2014–2015Endringar i lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (innsamling av digitale dokument m.m.)

Innhald

1 Hovudinnhaldet i proposisjonen ........................... 5

2 Bakgrunnen for lovforslaget .... 72.1 Innleiing .......................................... 72.2 Digitalt materiale som forskings-

kjelder ............................................. 72.3 Personvern ved pliktavlevering

av nettdokument ............................ 82.4 Høyringa ......................................... 8

3 Definisjon av omgrepet «dokument» ................................. 12

3.1 Bakgrunn ........................................ 123.2 Gjeldande rett ................................. 123.3 Høyringa ......................................... 123.4 Synet til høyringsinstansane ......... 123.5 Vurdering og forslag frå

departementet ................................ 12

4 Avlevering og bruk av digitalt grunnlagsmateriale .................... 14

4.1 Bakgrunn ........................................ 144.2 Gjeldande rett ................................. 144.3 Høyringa ......................................... 144.4 Høyringssvar .................................. 154.5 Vurderingar og forslag frå

departementet ................................ 17

5 Talet på avleveringseksemplar 185.1 Bakgrunn og gjeldande rett .......... 185.2 Høyringa ......................................... 185.3 Høyringsinstansane ....................... 185.4 Vurderingar og forslag frå

departementet ................................ 19

6 Innsamling av nettdokument .. 206.1 Bakgrunn ........................................ 206.2 Kartlegging av materiale på

Internett .......................................... 216.3 Gjeldande rett ................................. 216.4 Innsamling av nettdokument

i andre land ..................................... 226.4.1 Innleiing .......................................... 226.4.2 Danmark ......................................... 236.4.3 Island ............................................... 246.4.4 Sverige ............................................ 246.4.5 Finland ............................................ 256.4.6 Andre land ...................................... 256.5 Høyringa ......................................... 26

6.6 Synet til høyringsinstansane ......... 266.7 Vurderinga til departementet ........ 286.7.1 Avlevering eller innsamling .......... 296.7.2 Søkjemotorimmunisering .............. 306.7.3 Passordverna sider ......................... 316.7.4 Anonymisering, forholdet til

menneskerettane og «the chilling effect» .............................................. 31

6.8 Forslag frå departementet ............. 33

7 Avgrensingar i lagringsretten, klausulering og sletting av digitalt materiale i nettarkivet .. 35

7.1 Bakgrunn og gjeldande rett .......... 357.2 Høyringa .......................................... 357.3 Høyringsinstansane ....................... 357.4 Vurderinga til departementet ........ 377.5 Forslag frå departementet ............. 39

8 Tilgang til nettarkivet ................. 408.1 Bakgrunn ........................................ 408.2 Gjeldande rett ................................. 408.3 Høyringa .......................................... 408.4 Høyringsinstansane ....................... 408.5 Vurdering og forslag frå

departementet ................................. 40

9 Informasjonsplikt og retten til tilsvar .............................................. 42

10 Kringkasting ................................. 4310.1 Bakgrunn ........................................ 4310.2 Gjeldande rett ................................. 4310.3 Høyringa .......................................... 4310.4 Høyringsinstansane ....................... 4310.5 Vurdering og forslag frå

departementet ................................. 43

11 Språkbanken ................................ 45

12 Økonomiske og administrative konsekvensar ............................... 46

13 Merknader til paragrafane i lovforslaget ................................. 47

Forslag til lov om endringar i lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (innsamling av digitale dokument m.m.) ..................... 50

Prop. 106 L(2014–2015)

Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Endringar i lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument


Tilråding frå Kulturdepartementet 17. april 2015, godkjend i statsråd same dagen.

(Regjeringa Solberg)

1 Hovudinnhaldet i proposisjonen

Kulturdepartementet legg med dette fram forslagtil endringar i lov 9. juni 1989 nr. 32 om avleve-ringsplikt for allment tilgjengelege dokument.

Pliktavlevering er eit lovpålagt krav til alleutgivarar, trykkjeri, produsentar og importørar avdokument om å levere frå seg eksemplar av altmateriale som er gjort tilgjengeleg for allmenta, tilNasjonalbiblioteket til bevaring og bruk som kjel-demateriale for forsking og dokumentasjon.

Formålet med revisjonen er å klargjere pliktatil å avlevere allment tilgjengelege dokument utanomsyn til kva medium dokumenta er gjorde til-gjengelege i. Både fysisk og digitalt materiale eravleveringspliktig og skal behandlast likt, så langtdet er formålstenleg. Det er viktig at dei same vil-kåra og prinsippa blir lagde til grunn for avleve-ring, automatisert innsamling (hausting) og beva-ring av alle medietypar.

I dag digitaliserer Nasjonalbiblioteket storedelar av samlinga av sikrings- og konserve-ringsomsyn. Dette vil kunne gjerast meir kost-

nadseffektivt dersom Nasjonalbiblioteket kan fålevert det digitale grunnlagsmaterialet samanmed utgivingsformatet. Departementet foreslårderfor å påleggje utgivaren å levere frå seg detdigitale grunnlagsdokumentet saman med utgi-vingsformatet. Departementet understrekar sam-tidig at bruken av dette materialet skal regulerasti forskrift, og at bruken skal vere innanfor dei ram-mene som blir sette av internasjonale konvensjo-nar. Dette er behandla nærare i kapittel 4.

Departementet foreslår også ein heimel somgir Nasjonalbiblioteket rett til automatisert inn-samling (hausting) av digitale, internettbasertedokument. Sidan ein slik innsamlingsrett kanreise særlege utfordringar for personvernet, ertrygginga av personvernet behandla særskilt.Omsyn til kulturvernet tilseier at det er viktig å tavare på mest mogleg materiale. Samtidig er det eitviktig personvernprinsipp at kvar enkelt har retttil kontroll over eigne personopplysningar. Dethar derfor vore viktig å sikre personvernet gjen-


nom å foreslå ein særskild heimel for bevaring. Avpersonvernomsyn er det også foreslått strengarereglar for tilgang til nettarkivet enn dei som gjeldfor anna pliktavlevert materiale. Forslaget sikrarat bevaringa av informasjonen blir gjord med så fåinngrep i personvernet til kvar enkelt som mog-leg. Dette er behandla nærare i kapitla 6, 7 og 8.

Det er særlege utfordringar knytte til person-vernet for barn i samband med den auka aktivite-ten deira på Internett. Ein bør derfor ta ekstraomsyn til personvernet for barn når ein samlar innmateriale frå nettsider. Inngrepet i personvernettil den enkelte blir mindre dersom høvet til klau-sulering og sletting blir utvida. Dette er behandlanærare i kapittel 7.

Endringsforslaget inneber:

Det blir slått fast at både fysiske og digitale doku-ment skal avleverast. Utgivar eller produsent blirpålagd å avlevere det digitale grunnlagsmaterialetfor dokumentet, i tillegg til utgivingsmediet.

Nasjonalbiblioteket får heimel til å gjere eiautomatisk innsamling (hauste) av norsk materi-ale som er gjort allment tilgjengeleg på Internett.

Desse tiltaka er foreslått for å sikre person-vernomsyn ved innsamling av nettdokument:– Nasjonalbiblioteket skal informere om innsam-

ling av nettmateriale både før og under sjølveinnsamlinga.

– Passordverna sider som ikkje er allment til-gjengelege, skal ikkje avleverast.

– Informasjon på passordverna sider som er all-ment tilgjengelege ved at alle kan få tilgang tildei gjennom registrering eller betaling, skalavleverast i den grad dei ville vore omfatta avavleveringsplikta om dei vert gitte ut i anna for-mat.

– Det blir gitt avgrensa tilgang til dei delane avnettarkivet som vil kunne innehalde person-sensitivt materiale.

– Den personopplysningane gjeld, vil kunne beNasjonalbiblioteket om å søkje etter eigne per-sonlege opplysningar, for så å kunne søkjeNasjonalbiblioteket om å få merknad hefta tildokumentet, eller om at opplysningane blirklausulerte eller i nokre tilfelle sletta.

– Informasjon som er lagd ut av privatpersonarunder 18 år, eller som omhandlar personarunder verjemål med fråtaking av rettsleg hand-leevne, kan ein krevje klausulert og i sommetilfelle sletta.

– Personopplysningar som det aldri har voremeininga å gjere tilgjengelege for allmenta,eller som er lagde ut av tredjemann og ikkje ergjorde alminneleg kjende av den personopplys-ningane gjeld, kan ein krevje klausulerte ellersletta.

– Ein person som har gjort allment tilgjengelegpersonopplysningar om seg sjølv, kan krevje atpersonopplysningane blir klausulerte ellersletta dersom det vil medføre ei vesentlegulempe at informasjonen blir oppbevart tilforskingsformål.

– Departementet foreslår at det skal opprettast eisærskild nemnd som skal behandle avslag påsøknad om klausulering eller sletting.

Definisjonen av omgrepet dokument blir foreslåttendra slik at han blir tilsvarande som for doku-mentomgrepet i mellom anna arkivlov, forvalt-ningslov og offentleglov.

Departementet foreslår å fjerne konsesjons-kravet som vilkår for pliktavlevering av kringkas-ting.

2014–2015 Prop. 106 L 7Endringar i lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (innsamling av digitale dokument m.m.)

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Innleiing

Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelegedokument blei vedteken 9. juni 1989, femti år etterat den førre pliktavleveringslova blei vedteken i1939. Til grunn for den nye lova frå 1989 låg NOU1984: 3 Frå informasjon til kulturarv.

Pliktavleveringslova har ikkje vore revidertsidan ho tok til å gjelde 1. juli 1990. Den digitaleutviklinga dei siste tjuefem åra har reist fleire pro-blemstillingar som har skapt eit behov for oppda-tering av lov og forskrift. Fleire land, både i ogutanfor EØS-området, har revidert sine regelverkom pliktavlevering i løpet av dei siste åra, mellomanna for å få ei betre regulering av pliktavleveringav digitale dokument.

Den teknologiske utviklinga inneber at det forinnsamling av nettdokument er eit særskilt behovfor å vurdere nærare forholdet mellom person-vernomsyn og kulturvernomsyn. Både Datatilsy-net, Personvernnemnda og Personvernkommisjo-nen har peikt på dette.

I NOU 2009: 1 Individ og integritet side 119omtaler Personvernkommisjonen pliktavleveringav elektronisk materiale:

Personvernkommisjonen mener at Nasjonalbi-bliotekets tilnærming til elektronisk pliktavle-vering, der et elektronisk dokument som blirgjort offentlig tilgjengelig på Verdensvevenautomatisk blir lastet ned og arkivert, bør dis-kuteres. Lovhjemmelen bør gjennomgås ogavlevering av alle elektroniske dokumenter franettet bør reguleres i lov eller eventuelt i for-skrift. Det bør foretas en utredning av hvordandette skal skje og hvilke elektroniske doku-menter det skal avgrenses mot, samt hvordandette skal gjøres.

Både Datatilsynet og Personvernnemnda har gittuttrykk for at lovgivaren bør gjere ei vurdering avkva omsyn som skal liggje til grunn for ei perma-nent ordning for pliktavlevering av nettdokument.

2.2 Digitalt materiale som forskings-kjelder

Digital kommunikasjon blir no brukt på alle kunn-skapsfelt og i alle delar av samfunnet. Norsk kul-turarv blir formidla i stadig nye format og gjen-nom nye kanalar. I dag skjer publisering og for-midling i aukande grad i digital form. Mange akti-vitetar er flytta til Internett, og mange nye har opp-stått. Døme på dette er elektronisk administrasjon,digital kunst, nettpublikasjonar, elektroniske lære-middel, dataspel, elektronisk handel, virtuelleutstillingar og digitale bibliotek.

Stadig meir av den skriftlege kommunikasjo-nen skjer digitalt. Det som før blei utgitt på papir,blir no utgitt både på papir og i digitalt format,men i mange tilfelle berre digitalt. Aldri harspennvidda i uttrykksformer og -format vorestørre enn ho er no, og aldri har fleire vore medpå å gjere dokument allment tilgjengelege. Inter-nett bidreg til å sikre at dei som vil, faktisk kankome til orde. Døme på dette er bloggar og nyeoffentlege møteplassar for diskusjon og samtale.Ein kan hevde at digital publisering representererei demokratisering av den offentlege samtalenved at folk flest i mykje større grad enn før kankome til orde og kome fram med synspunkta sine.

Digitalt materiale er verdifullt kjeldemateriale,både når det gjeld den digitale utviklinga i segsjølv, korleis denne har påverka kommunikasjons-formene og uttrykksmåtane våre, og ikkje minstnår det gjeld innhaldet i det som blir formidla digi-talt. Derfor er også resultatet av denne kommuni-kasjonsforma viktig å bevare for ettertida. Ei plikt-avlevering som også omfattar innsamling og avle-vering av digitalt materiale, er nødvendig for åkunne dokumentere samtida og samfunnsutvik-linga vår. Systematisk innsamling av digitalt mate-riale vil gi eit breiare og meir representativt vitne-mål om det norske samfunnet, og ei slik brei inn-samling fører til at det nasjonale minnet vilomfatta eit større mangfald av dei stemmene somhar vore med og påverka samtida. Dette er eit vik-tig moment som taler for bevaring av ytringar somligg ope tilgjengelege for allmenta. Historia viserdessutan at det som kan synast trivielt i dag, blir


verdifull kulturarv i framtida. Frå eit forskingsper-spektiv kan ein ikkje berre byggje på ei vurderingi dag av kva som vil vere historisk interessant iframtida.

Den digitale revolusjonen var i sin første fase islutten av 1980-åra da gjeldande lov om avleve-ringsplikt blei førebudd, og bevaringsverdien avdigitale dokument blei anerkjend allereie da. Detfølgjer av gjeldande pliktavleveringslov § 4 ogkapittel 9 i forskrifta at både EDB-dokument ifysisk format og dokument som er gjorde tilgjen-gelege ved direktekopling gjennom tele-, fjern-syns- og datanett, skal avleverast. EDB-dokumentsom er tilgjengelege ved direktekopling, skal isamsvar med forskrifta § 30 andre ledd avleverastpå konkret oppmoding. Internett var ikkje i all-menn bruk da pliktavleveringslova tredde i kraft,1

og den typen digital lagring som blei brukt på dettidspunktet, gjorde det nødvendig å avlevere fleireeksemplar av same dokument. I dag har vi ein tek-nologi som gir allmenta tilgang til nettpublikasjo-nar på ein heilt annan måte enn før Internett bleiallemannseige. Dette fordrar ein ny gjennomgangav pliktavlevering av dette materialet. Departe-mentet meiner at det er nødvendig å oppdateregjeldande forskriftsføresegner knytte til «EDB-dokument», både med omsyn til sjølve omgrepetog til korleis avleveringa skal gjerast. Departe-mentet vil konkretisere forslag til endringar omdette i det vidare forskriftsarbeidet.

2.3 Personvern ved pliktavlevering av nettdokument

For digitale dokument frå Internett (nettdoku-ment) er avleveringsplikt slik ho blir gjennomførtfor fysiske og digitalt avslutta dokument, einupraktisk innsamlingsmetode både for Nasjonalbi-blioteket og domeneeigaren.2 Derfor er det nød-vendig å heimle ein rett til å samle inn nettdoku-ment og presisere kva reglar som skal gjelde forlagring av og tilgang til dette arkivet.

Eit viktig formål med lovrevisjonen er både åavklare personvernsidene ved pliktavlevering avdigitalt nettmateriale og å svare på bestillinga fråPersonvernkommisjonen og merknadene frå Per-sonvernnemnda.

Omsyna som ligg til grunn for ordninga medpliktavlevering av allment tilgjengeleg materiale,gjer seg gjeldande også for digitalt skapt materi-

ale, men dei teknologiske endringane og dei nyekommunikasjonsformene over Internett skapernye utfordringar for personvernet. Den informa-sjonen som skal samlast inn og lagrast for etter-tida, er i utgangspunktet informasjon som allereieer gjord tilgjengeleg for allmenta, som oftast avden registrerte sjølv. Dette er vesensforskjellig fråandre område der personvernet har vore utfordradei siste åra. Det skal ikkje samlast inn og lagrastinformasjon som ikkje har hatt som formål å vereallment tilgjengeleg. Likevel ser departementet atdet kan vere mykje informasjon om den enkeltesom vil bli lagra. Derfor er det behov for strengereglar for tilgang til informasjonen. God tryggleikknytt til lagringa av materialet vil også vere viktig.

2.4 Høyringa

Kulturdepartementet sende forslag til endringar ipliktavleveringslova på brei høyring 10. desember2012, med høyringsfrist 25. januar 2013.

Formålet med forslaget var å klargjere at lovaheimlar pliktavlevering av både fysiske og digitaledokument, uavhengig av publiseringsmåte. Det vilseie at lova er medienøytral og gjeld uansett kvamedium dokumenta er gjorde tilgjengelege i. Itråd med desse prinsippa blei det i høyringsnota-tet foreslått å oppdatere omgrepsbruken i lova.Det blei foreslått at utgivaren/produsenten skalpåleggjast å avlevere det digitale grunnlagsmateri-alet for dokumentet, i tillegg til utgivingsmediet.Vidare blei det skissert to alternativ når det gjaldtkor mange eksemplar av papirdokumenta somskulle avleverast, og korleis desse eksemplaraskulle forvaltast.

Høyringsnotatet foreslo også at Nasjonalbib-lioteket skal få heimel til å samle inn norsk materi-ale som er gjort allment tilgjengeleg på Internett.På bakgrunn av personvernspørsmåla som reiserseg ved innsamling og arkivering av nettsider, bleidet i høyringsnotatet drøfta kva som ligg i at eitdokument er allment tilgjengeleg, og korleis dettevilkåret skal forståast spesielt for nettdokument.For å sikre personvernomsyn ved automatisk inn-samling av nettdokument blei det dessutan fore-slått ei rad tiltak knytte til sikring, tilgangsavgren-sing og klausulering/sletting.

Høyringsnotatet foreslo også å fjerne konse-sjonskravet som vilkår for pliktavlevering avkringkasting. Det blei også foreslått ei mindreendring i definisjonen av dokumentomgrepet, slikat dette blir harmonisert med andre lovverk.

I tillegg til lovforslaget blei ein del sentrale for-slag til forskriftsendringar omtalte. Dette var vik-

1 Verdsveven (www) blei teken i bruk først i 1990-åra.2 Domeneeigaren er innehavaren av eit registrert domene-

namn.


tig for å gi ei god vurdering av dei foreslåttelovendringane, sjølv om forskriftsendringar ikkjeskal faststejast i denne proposisjonen. Dette gjeldbåde endringar i forskrift til pliktavleveringslovaog i forskrift til åndsverklova. Det vil bli sett i gangeit arbeid med forskriftsendringar etter at Stortin-get har ferdigbehandla lovforslaga. Forslag til for-skriftsendringar vil bli sendt på eiga høyring.

Lovforslaget blei sendt på høyring til:

DepartementaFylkesmenneneFylkeskommunaneKommunaneUniversitetaHøgskulane

AbeliaALTAltiboxAmnesty International NorgeArbeidsforskingsinstituttet ASArbeidsgivarforeininga SpekterArkivverketBarneombodetBedriftsforbundetBONO – Billedkunst Opphavsrett i NorgeBrønnøysundregistraCivitaDatatilsynetDen Norske AdvokatforeningDen Norske DataforeningDen norske DommerforeningDen Norske Fagpresses ForeningDen norske ForfatterforeningDen norske ForleggerforeningDen norske legeforeningDet norske komponistfondDIFI – Direktoratet for forvaltning og IKTDirektoratet for arbeidstilsynetDomstoladministrasjonenElektronisk Forpost NorgeFinansnæringens ArbeidsgiverforeningFinansnæringens HovedorganisasjonFolkOrgFONOForbrukarombodetForbrukarrådetForbundet Frie FotograferForskerforbundetForskningsstiftelsen FAFOFribitGetGrafill – Norske grafiske designere og illustratørerGRAMART

GRAMOHelsedirektoratetHovedorganisasjonen VirkeICJ Norge, c/o adv. Jon Wessel-AasIFPI NorgeIKT NorgeInstitutt for samfunnsforskingJURKJuss-BussJussformidlingen i BergenJusshjelpa i Nord-NorgeKabel NorgeKopinorKSLandsorganisasjonen i Noreg (LO)Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjonerLederneMediebedriftenes LandsforeningMedietilsynetMusikernes fellesorganisasjonNasjonalbiblioteketNasjonalmuseet for kunst, arkitektur og designNAViONextGenTelNITONOPANoregs BankNoregs forskingsrådNorges FotografforbundNorges JuristforbundNorges RederiforbundNorSISNorsk ArtistforbundNorsk BibliotekforeningNorsk BilledhoggerforeningNorsk faglitterær forfatter- og oversetterforeningNorsk FilmforbundNorsk FilmklubbforbundNorsk JournalistlagNorsk KomponistforeningNorsk KritikerlagNorsk kulturrådNorsk LokalradioforbundNorsk MusikkforleggerforeningNorsk OversetterforeningNorsk PresseforbundNorsk RedaktørforeningNorsk RockforbundNorsk samfunnsvitenskapelig datatjenesteNorsk SceneinstruktørforeningNorsk SkuespillerforbundNorsk VideogramforeningNorske Arkitekters LandsforbundNorske Barne- og Ungdomsbokforfattere


Norske BilledkunstnereNorske DansekunstnereNorske Dramatikeres ForbundNorske film- og TV-produsenters foreningNorske filmbyråers foreningNorske FilmregissørerNorske GrafikereNorske KunsthåndverkereNorske ReklamefotograferNorske ScenograferNorske TekstilkunstnereNORWACONRK ASNæringslivets Hovedorganisasjon (NHO)Næringslivets SikkerhetsorganisasjonNæringslivets SikkerhetsrådP4 Radio Hele NorgePolitidirektoratetPost- og teletilsynetRegjeringsadvokatenRiksadvokatenRiksrevisjonenSametingetSamisk faglitterær forfatter- og oversetterforeningSamisk KunstnerrådSamvirkeforetakenes Forhandlingsorganisasjon (SAMFO)SBS Radio Norge ASSivilombodsmannenSkattedirektoratetSparebankforeningen i NorgeStatens arbeidsmiljøinstitutt STAMIStatens helsetilsynStatens innkrevjingssentralStatistisk sentralbyråTegnerforbundetTeknologirådetTele2 Norge ASTelenorTONOTV 2 ASTVNorge ASUnge Kunstneres SamfundUnioUniversitets- og høgskolerådetUtdanningsdirektoratetUtdanningsforbundetYrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Det kom inn 55 høyringssvar. Av desse var 18 utanmerknad eller støtta uttrykkeleg forslaget.

Følgjande instansar hadde merknader, som erkommenterte nærare under dei enkelte punkta.

FinansdepartementetFornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementetForsvarsdepartementetJustis- og beredskapsdepartementet

Østfold fylkeskommune

ArkivverketDatatilsynetMedietilsynetNasjonalbiblioteketSkatteetatenStatens kartverkNTNU – UniversitetsbiblioteketUniversitetet i Bergen – UniversitetsbiblioteketUniversitetet i Oslo – Institutt for lingvistikk og nordiske studiumUniversitets- og høgskolerådetUniversitetsbiblioteket i OsloUniversitetsbiblioteket i Tromsø

Advokatforeningen – lovutvalg for IKT og personvernDen norske ForfatterforeningDen norske ForleggerforeningKopinorLandslaget for lokal- og privatarkivMediebedriftenes landsforeningNorsk ArkivrådNorske Barne- og UngdomsbokforfattereNorsk BibliotekforeningNorsk faglitterær forfatter- og oversetterforeningNorsk JournalistlagNorsk medieforskerlag (NML)Norsk oversetterforeningNorsk PresseforbundNorsk RedaktørforeningNorske filmregissører (NFR)NORWACOTV 2

Éin privatperson

Desse instansane hadde ikkje merknader ellerstøtta forslaget:

ArbeidsdepartementetBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementetHelse- og omsorgsdepartementetLandbruks- og matdepartementetNærings- og handelsdepartementetUtanriksdepartementet


ArbeidstilsynetBrønnøysundregistraDomstoladministrasjonenNoregs BankPolitidirektoratetRegjeringsadvokatenRiksadvokatenStatens arbeidsmiljøinstitutt – STAMI

Statens innkrevjingssentralStatistisk sentralbyrå

Arbeidsgiverforeningen SpekterSAMFO – Arbeidsgiverforeningen for samvirkeforetak


3 Definisjon av omgrepet «dokument»

3.1 Bakgrunn

Formålsparagrafen i pliktavleveringslova er platt-formnøytral. Det er innhaldet i kvart enkelt doku-ment og intensjonen om å spreie eit dokument tilallmenta som avgjer om eit dokument er å reknesom avleveringspliktig, ikkje typen medium. Detteprinsippet har gjort lova robust og funksjonell.

Ved ei lovendring1 i 2000 av dagjeldandeoffentleglov, forvaltningslov og arkivlov blei doku-mentomgrepet i desse lovene harmonisert.

Etter denne harmoniseringa er definisjonen aveit dokument slik:

ei logisk avgrensa informasjonsmengd som erlagra på eit medium for seinare lesing, lytting,framføring, overføring eller liknande.

Kulturdepartementet meiner det vil vere for-målstenleg om definisjonen i pliktavleveringslovablir harmonisert med dette.

3.2 Gjeldande rett

Formålsparagrafen i pliktavleveringslova § 1lyder:

Føremålet med denne lova er å tryggja avleve-ringa av dokument med allment tilgjengeleginformasjon til nasjonale samlingar, slik atdesse vitnemåla om norsk kultur og samfunns-liv kan verta bevarte og gjorde tilgjengelegesom kjeldemateriale for forsking og dokumen-tasjon.

Lova skal sikre at alle allment tilgjengelege doku-ment blir sikra for ettertida. Gjennom det pliktav-leverte materialet blir ettertida sikra kjeldemateri-ale og kunnskap om fortida. Målet er at den nasjo-nale produksjonen av allment tilgjengeleg infor-masjon skal samlast inn, registrerast og takast

vare på, til bruk i studiar, forsking, dokumenta-sjon og utgreiingsarbeid i notid og framtid.

Omgrepa medium, dokument, utgivar, produ-sent og importør er definerte i pliktavleverings-lova § 2. Noverande definisjon av eit dokumentlyder:

Dokument: eitt eller fleire like eksemplar av eitmedium som lagrar informasjon for seinarelesing, lyding, framsyning eller overføring.

Definisjonane av dei andre omgrepa er ikkje fore-slått endra.

3.3 Høyringa

I høyringsforslaget blei det foreslått å justere defi-nisjonen av dokumentomgrepet i samsvar meddefinisjonen i arkivlova, forvaltningslova ogoffentleglova.

3.4 Synet til høyringsinstansane

Det var få høyringsinstansar som hadde merkna-der til endringsforslaget. Dei som hadde merkna-der, mellom dei Arkivverket, Nasjonalbiblioteketog Universitets- og høgskolerådet, støtta forslaget.

3.5 Vurdering og forslag frå departementet

Departementet ser det som viktig at det ikkje opp-står tolkingstvil som kan føre til at dokument fellutanfor avleveringsplikta. Sjølv om definisjonen avomgrepet har halde seg godt og medverka til kla-rare avgrensingar av avleveringsplikta i tvilstil-felle, er det viktig at eit slikt sentralt omgrep erdefinert på same måten i alle regelverk der det ermeint å bety det same.

Ei justering av definisjonen sikrar heilskap iomgrepsbruken i lovverket og sikrar at ein unn-går at små ulikskapar i ordlyden i forskjelligelover kan føre til uønskt forskjellsbehandling.

1 Ot.prp. nr. 56 (1999–2000) Om lov om endringer i offentlig-hetsloven og enkelte andre lover


Departementet foreslår at definisjonen avdokument i pliktavleveringslova § 2 første leddandre strekpunkt blir endra slik at han får same

ordlyd som definisjonen av dokument i forvalt-ningslova.


4 Avlevering og bruk av digitalt grunnlagsmateriale

4.1 Bakgrunn

Det aller meste av det materialet som blir gjort til-gjengeleg for allmenta i dag, vil ha eit digitaltgrunnlagsmateriale, sjølv om utgivinga skjer i eifysisk form.

Nasjonalbiblioteket har som eit langsiktig målå digitalisere heile samlinga si, inkludert det plikt-avleverte materialet.

I dag har Nasjonalbiblioteket gjort ei rad sær-skilde avtalar med forskjellige produsentar ogutgivarar om å få tilsendt ei digital fil i tillegg tildet fysiske mediet dokumentet er gjort allment til-gjengeleg i. Det vil vere formålstenleg og sam-funnsøkonomisk effektivt at Nasjonalbiblioteketfår avlevert det digitale grunnlagsdokumentet i til-legg til det fysiske mediet dokumentet blir gjorttilgjengeleg i, framfor å måtte digitalisere avlevertmateriale etterpå. Eit slikt krav vil representere eiutviding av gjeldande avleveringsplikt for utgivareller produsent og krev derfor heimel i lov.

4.2 Gjeldande rett

Det pliktleverte materialet skal tene som kjelde-materiale for forsking og dokumentasjon, jf. plikt-avleveringslova § 1. Utgangspunktet for tilgjenge-leggjering av pliktavlevert materiale, både fysiskeog digitale dokument, er at det berre skal nyttasttil forsking og dokumentasjon.

Avleveringsform blir regulert av gjeldandepliktavleveringslov § 4, som mellom anna heimlarforskriftsregulering av avgrensingar i avleverings-plikta, dessutan form og kvalitet på det som skalavleverast. Det er forskriftsfesta1 at eit dokumentskal avleverast i den forma det blir gjort allmenttilgjengeleg i, med mindre anna er særskilt fast-sett.

Nasjonalbiblioteket har heimel til å framstilleeksemplar av eit dokument til konserverings- ogsikringsformål, jf. forskrift til åndsverklova § 1-3tredje ledd.

Bruk og gjenbruk av pliktavlevert materiale erallereie regulert av opphavsretten. Hovudregeleni åndsverklova2 er at opphavsmannen har ein eine-rett ved at all eksemplarframstilling og tilgjenge-leggjering av åndsverk krev samtykke frå opp-havsmannen. Men eineretten er avgrensa på fleireområde, mellom anna når det gjeld bruk av ånds-verk i bibliotek m.v. Det følgjer av forskrift tilåndsverklova at pliktavleverte åndsverk kan digi-taliserast på visse vilkår og gjerast tilgjengelegefor forsking og dokumentasjon i lokala til pliktav-leveringsinstitusjonen. Åndsverklova § 45 bok-stav c inneheld dessutan, saman med straffelova§ 390 og andre personvernreglar, klare rammerfor vidarebruk av bilete som inneheld personarsom kan identifiserast.

4.3 Høyringa

I høyringsnotatet blei det foreslått å endre § 4 ilova slik at ho opnar for at digitalt grunnlagsmate-riale kan krevjast avlevert saman med utgivings-formatet.

I høyringsutkastet skreiv departementet at detvil bli vurdert endringar i forskrift til åndsverklovasom får følgjer for tilgangen til det pliktavlevertematerialet innanfor formålet til pliktavleverings-lova. Det blei foreslått at dei digitale filene vilinngå i samlingane til universitets- og høgskulebi-bliotek og til kvar tid vere tilgjengelege i bibliotek-lokala. Med utgangspunkt i dei opphavsrettslegeavgrensingane foreslo departementet å leggje tek-niske tilgangsavgrensingar på dei digitale doku-menta til bruk utanfor biblioteklokala, slik at einkan bruke berre sju lisensar samtidig. Denne løy-singa meinte ein ville gjere det mogleg for heileuniversitets- og høgskulesektoren å bruke materi-alet på ein formålstenleg måte, samtidig som detville avgrense bruken klart. Talet på fjernbruksli-sensar vil vere i samsvar med talet på fysiske avle-veringseksemplar. Det blei foreslått at berreforskarar knytte til forskingsinstitusjonar i Noregkunne få tilgang til desse lisensane til dokumenta-

1 Forskrift 25. mai 1990 nr. 427 om avleveringsplikt for all-ment tilgjengelege dokument § 1 2 Lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v.


sjons- og forskingsformål. For å dekkje eit doku-mentasjons- og forskingsbehov også utanfor uni-versitets- og høgskulesektoren foreslo høy-ringsnotatet at to lisensar, etter særskild søknad,kan brukast ved fjernlån frå Nasjonalbiblioteket.Desse lisensane kan berre brukast i eit bibliotek-lokale. Den nærare reguleringa av ei slik tilgjen-geleggjering vil bli fastsett i forskrift.

Ut over bruksavgrensinga i gjeldande formåls-paragraf er det opphavsrettslovgivinga som girbruksføresegner for pliktavlevert åndsverk. For åsikre betre oversikt og samanheng i føresegneneom pliktavlevert materiale foreslo departementetat det blir teke inn ein heimel i pliktavleverings-lova til å fastsetje nærare bruksføresegner i for-skrifta. Dette inneber at særskilde bruksføreseg-ner for pliktavleverte åndsverk vil bli fastsetteparallelt i forskriftene til pliktavleveringslova ogåndsverklova.

4.4 Høyringssvar

Det var 17 høyringsinstansar som hadde merkna-der til forslaget om at digitalt grunnlagsdokumentskal kunne krevjast avlevert saman med utgi-vingsformatet. Dei aller fleste høyringsinstansanevar positive til dette forslaget. Frå opphavsretts-sida har det samtidig kome inn synspunkt på brukav digitalt avlevert materiale.

Biblioteksektoren (både Norsk Bibliotek-forening (NBF) og universitets- og høgskulebibli-oteka) var positive til avlevering av digitaltgrunnlagsmateriale og betre tilgang til alle typardokument. Behovet for tilgang til eit saumlaustbiblioteknettverk blei dessutan framheva i fleirehøyringssvar.

NBF skreiv:

Forslag til pålegg om avlevering av digitaltgrunnlagsmateriale vil gi en økt tilgang til alletyper dokumenter. NBF ser svært positivt pådette forslaget. NBF ser behovet for en nær-mere fastsettelse i forskrifter av hvilket materi-ale dette omfatter og hvordan en i praksis kanfå slikt materiale avlevert og tilgjengeliggjort.

Mediebedriftenes Landsforening understreka atkrav om avlevering av digitalt grunnlagsmaterialeføreset at slikt materiale faktisk eksisterer. Deiskreiv:

Vi forutsetter at dette vil gjelde i de tilfeller derdet faktisk finnes et digitalt grunnlagsdoku-ment som egner seg for bevaring og tilgjenge-

liggjøring. Videre forutsetter vi at forskrifts-hjemmelen til å gi nærmere regler om form ogkvalitet på avleveringseksemplar ikke gir hjem-mel for å fastsette slikt krav til grunnlagsdoku-ment.

Det var fleire av opphavsrettsorganisasjonane,mellom anna Den norske Forleggerforening, NorskOversetterforening og Den norske Forfatterfore-ning, som meinte at den utvida bruken av pliktav-levert materiale er eit inngrep i eineretten til opp-havsmannen og dei kommersielle interessene tilrettshavaren. Dei meinte at høyringsnotatet ikkjevurderer om det er behov for ein lisensiert tilgangtil digitalt materiale der dette er allment tilgjenge-leg i handel eller i bibliotek. Dei meinte at depar-tementet heller ikkje har vurdert i kva grad einlisensiert tilgang vil føre til kommersielle tap foropphavsmennene. Dei meinte vidare at det er nød-vendig å gjere ei grundigare vurdering av brukenog av om tilgang til pliktavlevert materiale skalgivast berre fordi det er lettvint, eller fordi det ernødvendig for brukarar å få ein slik tilgang fordimaterialet ikkje lenger er kommersielt tilgjenge-leg. Dei meinte dessutan at det bør vere sværtredusert tilgang til det digitale materialet, og atdet bør vere færre enn sju lisensar. Det må veregod kontroll med bruken av lisensane, og det børberre givast tilgang i biblioteklokala.

Den norske Forleggerforening uttalte at gjel-dande frivillige ordning for avlevering av digitaltgrunnlagsdokument ikkje fungerer optimalt.Foreininga var likevel positiv til fellestiltak forkonservering og sikring av bøker, men var samti-dig skeptisk til bruken av det digitale grunnlags-materialet. Dei skreiv:

De fleste forleggere er positivt innstilt til felles-tiltak for konserverings- og sikringsformål. Deter imidlertid viktig å understreke at pliktavle-vering av digitalt grunnlagsdokument i kombi-nasjon med bruksbestemmelser som oppgitt ialternativ 1 i forslaget som er sendt på høring,vil føre til at den aller nyeste litteraturen kangjøres tilgjengelig nærmest umiddelbart.Dette vil ramme de forretningsmessige inter-essene til forfattere og forlag.

Norsk Oversetterforening skreiv:

Etter vår oppfatning vil digitalt fjernlån av plikt-avlevert materiale utgjøre et særlig stort inn-grep i opphavsmannens enerett som bare kanforsvares dersom dette fremstår som forsvarlig


etter en avveining av opphavsmannens og bru-kernes interesser.

Den norske Forfatterforening skreiv:

Dersom forskere faktisk kan få digital tilgangtil materiale via ordinære tilbydere, som bok-handel eller bibliotek, mener vi at pliktavleve-ringslovens formål ikke strekker seg så langt atNB uten videre skal gi gratis tilgang til sitt digi-taliserte materiale «utelukkende» med henvis-ning til at bruken er studie- eller forskningsfor-mål. Én av følgene av den «allmenne digitalise-ringen» er at for eksempel bøker ikke lenger vilvære utsolgt, men lett tilgjengelig utenfor bibli-otek- og arkivsfæren. Dette kunne med fordelha vært mer tydelig i departementets drøftelseav tilgang til pliktavlevert materiale, noe somfortsatt bør være et unntak som ikke barebegrunnes i et godt formål, men også ut fra ommaterialet allerede er allment tilgjengelig. […]Vi forstår «konserverings- og sikringsformål»som langt snevrere enn forskning og dokumen-tasjon, og ber om at departementet kommente-rer denne ulikheten mellom åndsverklovensforskrift og pliktavleveringsloven med tanke påå unngå uhjemlet eksemplarfremstilling ogbruk av pliktavlevert materiale ut fra de ulikereglers formål og anvendelsesområde.

Kopinor meinte at forslaget legg opp til ein drama-tisk utvida tilgang til åndsverk, noko som under-grev interessene til rettshavarane og er i stridmed internasjonale konvensjonar. Bruk av pliktav-levert materiale må regulerast uttømmande avåndsverklova og forskrifta som høyrer til. Deiskreiv:

Slik Kopinor forstår redegjørelsen, vil ordnin-gen departementet skisserer dramatisk utvidetilgangen til verk på en måte som ikke ivaretar,men skader og undergraver rettighetshaver-nes interesser. En slik regulering vil etter vårtskjønn komme i konflikt med Norges forplik-telser etter blant annet EUs informasjonssam-funnsdirektiv (2001/29/EF) og Bernkonven-sjonen.

Det er Kopinors syn at bruk av åndsverk, idette tilfellet av pliktavlevert materiale, måreguleres på en helhetlig måte av åndsverklo-ven og tilhørende forskrift, og ikke av pliktavle-veringsloven eller forskrift til denne slik depar-tementet foreslår […]

Kopinors vurdering er at ordningen somKulturdepartementet ønsker å innføre, går len-gre enn informasjonssamfunnsdirektivet girrom for. Tilgjengeliggjøring av digitale fileromfattes av direktivets art. 3 (1). Unntaksbe-stemmelsen i direktivets art. 5 (3) bokstav nom fremstilling av eksemplar og tilgjengelig-gjøring for forsknings- og studieformål, erbegrenset til tilgjengeliggjøring på særskilteterminaler i lokalene til institusjonene nevnt iart. 5 (2) bokstav c (offentlig tilgjengelige bibli-oteker, utdanningsinstitusjoner, museer, arkiv)og gjelder bare verk og andre beskyttede arbei-der som inngår i den enkelte institusjonenssamlinger. Tilgang på ikke-dedikerte termina-ler og/eller i andre bibliotekers lokaler, forikke å si fra datamaskiner utenfor bibliotekenevia institusjonens IP-adresse, faller utenfordisse bestemmelsene.

Det vesentlige sett fra Kopinors synspunkter imidlertid at den foreslåtte ordningen vil gibetydelige negative virkninger for rettighets-havernes utnyttelse av sine rettigheter.

[…] Kopinor [mener] at bruk av pliktavle-vert materiale må reguleres uttømmende avåndsverkloven og tilhørende forskrift. Vianmoder departementet om å komme tilbaketil dette i forbindelse med den forestående revi-sjonen av åndsverkloven, slik departementettidligere har lovet.

Norske Filmregissører hadde ingen innvendingartil lovendringane og poengterte særskilt at detframleis blir teke omsyn til eineretten opphavs-mannen har etter åndsverklova og forskrift tilåndsverklova ved at pliktavleverte åndsverk blirdigitaliserte berre på dei vilkåra som er nemnde ihøyringa.

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforeningunderstreka at det er viktig at også journalistarhar tilgang til pliktavlevert materiale.

Fleire universitet og Universitets- og høgskole-rådet meinte det er viktig at digitalt pliktavlevertmateriale blir gjort tilgjengeleg for forskarane vedarbeidsplassane deira, og at avgrensing av tilgan-gen knytt til lokalitet og utstyr er utdatert. Deimeinte at det bør vere same tilgang til nettarkivet.Universiteta meinte at det er viktig at dei ikkje måskilje mellom brukargruppene sine når det gjeldtilgang til det pliktavleverte materialet, og at detskal kunne nyttast som andre dokument i samlin-gane deira (lastast ned, kopierast og takastutskrift av).


4.5 Vurderingar og forslag frå departementet

Gjeldande praksis for fysiske dokument inneberat det pliktavleverte materialet blir gjort tilgjenge-leg for forsking og dokumentasjon ved Nasjonalbi-blioteket og universitetsbiblioteka i Oslo, Bergen,Trondheim og Tromsø.

Departementet legg til grunn at omgrepet«forsking» i pliktavleveringslova korresponderermed det same omgrepet i forvaltningslova § 13 d,der forsking svarer til studium på masternivåunder rettleiing av kompetent rettleiar. Denneføresegna inneber at forvaltninga kan gi innsyn imateriale underlagt teieplikt for forskingsformål.Arkivverket nyttar den same forskingsdefinisjo-nen ved vurdering av om forskarar skal få tilgangtil avlevert arkivmateriale som er underlagt teie-plikt.

Tilvisinga til dokumentasjonsformål i formåls-paragrafen betyr at det avleverte materialet ogsåskal kunne brukast til meir enn forskingsprosjektved universitet og høgskular. Studentar skal tildømes kunne bruke kjelder frå Nasjonalbibliote-kets samlingar når dei skriv oppgåver eller føre-bur seg til eksamen. Dokumentasjonsformålomfattar også bruk av kjeldemateriale i til dømesutgreiingsarbeid, slektsforsking og bygdebokskri-ving. Det same vil gjelde journalistar og forfattararsom søkjer etter bakgrunnsstoff til prosjekta sine.

Omgrepet «dokumentasjonsformål» i pliktav-leveringslova § 1 omfattar også tilgang basert påbehov for å identifisere dokument frå rettshavarensjølv eller innhaldet i enkeltdokument ved mis-tanke om plagiat eller forskingsfusk.

Det er nødvendig å finne ein god balanse mel-lom at pliktavlevert materiale skal fungere somkjeldemateriale for forsking og dokumentasjon,og at pliktavleveringa er eit inngrep i eineretten til

opphavsmannen. Rettshavarorganisasjonane erpositive til den sida av pliktavleveringa som erknytt til konservering, men er skeptiske til åutvide bruken for mykje. I høyringsrunden hardet kome fleire kritiske merknader til forslagetom tilgjengeleggjering av det digitale grunnlags-materialet, som er foreslått regulert i forskrift.

Ei godt fungerande pliktavleveringsordning eravhengig av eit godt samarbeid mellom Nasjonal-biblioteket og opphavsmennene. Departementetunderstrekar at bruk av pliktavlevert materialeskal liggje innanfor ramma av dei konvensjonsfor-pliktingane Noreg har i samband med opphavsret-ten. I samsvar med Bernkonvensjonen må avgren-singar i eineretten til opphavsmannen berregjelde i spesielle og avgrensa tilfelle, ikkje skadeden normale utnyttinga av verket og ikkje på uri-meleg måte setje til side dei legitime interessenetil opphavsmannen. Etter åndsverklova må ikkjeavgrensingsreglane i bibliotek m.v. innebere ein«nevneverdig økonomisk konkurranse med opp-havsmennene», og regulering av bruken av plikt-avlevert materiale må ta omsyn til dette. Dei nær-are reglane for bruken av det pliktavleverte mate-rialet vil bli gitt i forskrift, som vil bli gjenstand foreiga høyring.

Departementet meiner det er viktig å heimleretten til å kunne krevje avlevert det digitalegrunnlagsmaterialet. Dette er viktig av beva-ringsomsyn og ikkje spesielt kontroversielt.Departementet foreslår derfor ei endring i § 4 før-ste ledd som pålegg utgivaren å avlevere digital fili tillegg til den forma som dokumentet blir gjortallment tilgjengeleg i. Departementet foreslår atbruken av det avleverte materialet blir regulert iforskrift heimla i åndsverklova. Utarbeidinga avforskriftene vil skje i dialog med opphavsrettsor-ganisasjonane og representantar for brukarinter-essene og vil vere gjenstand for ny høyring.


5 Talet på avleveringseksemplar

5.1 Bakgrunn og gjeldande rett

I samsvar med pliktavleveringslova § 4 skal doku-ment av papir, eller papirliknande medium, mikro-former og fotografi avleverast i sju eksemplar.Lydfesting, film, videogram, EDB-dokument ogkombinasjonar av desse skal avleverast i toeksemplar, og opptak av kringkastingsprogramskal avleverast i eitt eksemplar. I instruksen1 § 2er det fastsett føresegner om vidaresending av deipliktavleverte eksemplara til universitetsbiblio-teka i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.Vidare skal Sametingets bibliotek i Karasjok ha eiteksemplar når det meste av innhaldet er påsamisk.

Der kostnadene er særleg høge, kan ein etterpliktavleveringslova § 5 andre ledd søkje om refu-sjon for produksjonskostnadene.

Da pliktavleveringslova blei skriven, haddeNoreg berre fire universitet. I dag har fleire utdann-ingsinstitusjonar fått universitetsstatus, og mykjeforsking skjer også ved høgskulane. Fordi høgskul-ane og dei nye universiteta ikkje er mottakarar avpliktavlevert materiale, ønskte departementet inn-spel om moglege endringar i fordelinga av pliktav-levert materiale.

5.2 Høyringa

Lova har som formål å gjere tilgjengeleg pliktavle-vert materiale for forsking og dokumentasjon.Høyringsutkastet inneheldt to alternative forslagtil kor mange eksemplar som skal pliktavleverast,og fordelinga av dette materialet. Avleveringarepresenterer ein kostnad for utgivaren og produ-senten fordi ho skal gjerast vederlagsfritt, og kantil ein viss grad også vere eit kommersielt tap foropphavsmannen. Det er derfor sett ei grense forkor mange eksemplar som kan krevjast.

Begge forslaga i høyringa hadde som formål ågi alle forskingsinstitusjonane betre tilgang til det

pliktavleverte materialet og å bidra til eit meireffektivt system for fordeling av dei pliktavlevertedokumenta. Det eine forslaget var avlevering avmaksimalt fem eksemplar til bevaring i Nasjonal-biblioteket. Desse fem eksemplara var det tenktskulle fordelast med eitt til sikringsmagasinet, eittlesesaleksemplar hos Nasjonalbiblioteket og tretil fjernlån til universitets- og høgskulesektoren.Dette forslaget føreset at Nasjonalbiblioteket hareit godt fungerande depotbibliotek, og at alt utlånav pliktavlevert materiale skjer derfrå. Dette for-slaget inneber også at pliktavlevert materiale ikkjevil inngå som ein del av samlingane til universi-tetsbiblioteka.

Det andre forslaget var avlevering av maksi-malt sju eksemplar. Dei sju eksemplara blei fore-slått fordelte med eitt til sikringsmagasinet, eittlesesaleksemplar og eitt til fjernlåndepotet. Deisiste fire eksemplara tenkte ein skulle gjerast til-gjengelege for distribusjon til universitets- og høg-skulebiblioteka, basert på bestillingar frå ein kata-log. Nasjonalbiblioteket ville vere ansvarleg for åinnrette den mest økonomiske ordninga for vida-refordeling av eksemplara, i samarbeid med uni-versitets- og høgskulesektoren. Det ville vererimeleg at dei fire universiteta i Oslo, Bergen,Trondheim og Tromsø har førsterett til materia-let.

Det blei også foreslått å endre spesifikasjonenav konkrete medium til ei presisering av at bådedigitale og fysiske dokument som er gjorde til-gjengelege for allmenta, skal avleverast. Døme påkva medium dette vil omfatte, er papirdokument,lydopptak, film, video, kringkastingsprogram, e-bøker, dataspel og dokument frå Internett. Detkonkrete talet på dei forskjellige medietypane inn-anfor maksimaltalet vil bli fastsett i forskrift.

5.3 Høyringsinstansane

Det var berre åtte av høyringsinstansane somhadde konkrete merknader til forslaget om taletpå avleveringseksemplar. Universiteta var deltemellom alternativ 1 og alternativ 2, men dei var

1 Instruks for institusjonar som forvaltar dokument inn-komne etter lov om avleveringsplikt for allment tilgjenge-lege dokument av 25. juni 1990


einige i at det er viktig med avlevering av det digi-tale grunnlagsmaterialet.

Den norske Forleggerforening ønskte å førevidare gjeldande ordning. Dei skreiv:

Forleggerforeningen vil anbefale en viderefø-ring av dagens ordning med 7 eksemplar, og atdet ikke innføres fjernlånsordninger som vilundergrave forfatternes og forlagenes interes-ser.

Nasjonalbiblioteket føretrekte alternativet medfem eksemplar, med den grunngivinga at den løy-singa som blir skissert for alternativet med sjueksemplar til distribusjon etter bestilling frå uni-versitets- og høgskulebiblioteka, vil bli forressurskrevjande.

5.4 Vurderingar og forslag frå departementet

Departementet meiner at høyringsrunden ikkjehar gitt eit klart nok svar på om det er formålsten-leg å gå ned frå sju til fem avleveringseksemplar.Nasjonalbibliotekets innspel om at det vil vere res-

surskrevjande å opne for vidarefordeling av detpliktavleverte materialet etter bestilling frå deienkelte universitets- og høgskulebiblioteka, talerfor å ikkje gå inn på ei slik ordning inntil vidare.

Departementet foreslår å endre gjeldande ord-ning slik at sju avleveringseksemplar blir eit mak-simum, jf. § 4 første ledd første punktum. Det blirda opp til Nasjonalbiblioteket å avgjere kor mangeeksemplar det er behov for å avlevere innanfordenne maksimumsgrensa.

Departementet foreslår vidare å fjerne spesifi-kasjonen av konkrete medium i strekpunkta i § 4og erstatte dette med ei presisering av at avleve-ringsplikta omfattar både digitale og fysiske doku-ment som er gjorde tilgjengelege for allmenta. Eiendring der det ikkje blir opplyst om typarmedium i lova, vil bidra til å understreke at lova ermedieuavhengig, og opnar for betre kostnadsef-fektivitet, både for produsentar/utgivarar ogNasjonalbiblioteket. Nærare føresegner knytte tiltalet på eksemplar av dei ulike media vil bli fast-sette i forskrift. Også kven som skal få eksemplar,reglar for bruken av det digitale materialet og kor-leis dei avleverte eksemplara skal forvaltast, vilmåtte regulerast i forskrift med heimel i dennelova og åndsverklova.


6 Innsamling av nettdokument

6.1 Bakgrunn

Nasjonalbiblioteket har med heimel i pliktavleve-ringslova samla inn nettdokument sidan midten av1990-åra. Dei første åra var aktiviteten i stor gradtestbasert, med ei selektiv tilnærming til innsam-linga. Til dømes er nettbaserte medlemsblad fråorganisasjonar og foreiningar, rapportar frå vit-skaplege institusjonar og digitale utstillingar pånett tekne vare på. I tillegg til dette blei nettsiderrelaterte til spesielle hendingar av nasjonalinteresse hausta inn. Til dømes er nettstadene tildei politiske partia i samband med stortingsval ogkommune- og fylkestingsval blitt tekne vare påsidan 1997.

Nasjonalbiblioteket søkte om og fekk sin før-ste mellombelse konsesjon for å samle inndet norske internettdomenet .no frå Datatilsynet i2003. Personopplysningslova har implementertEUs personverndirektiv1 i Noreg. Det følgjer mel-lom anna av § 33 at ein må ha konsesjon frå Data-tilsynet for å behandle sensitive personopplysnin-gar. Opne nettsider vil kunne innehalde slike opp-lysningar. Dei personvernrelaterte problemstillin-gane knytte til innsamling av nettdokument erbehandla nærare nedanfor.

Frå og med 2005 gjekk Nasjonalbiblioteketover frå ei selektiv innsamling til såkalla domene-innsamling. Det innebar at opne nettsider på detnorske internettdomenet .no blei samla inn éin tilto gonger i året. Sidan 2005 er det samla inn omlag 1478 millionar filer. Materialet er per i dagikkje tilgjengeleg for bruk. Dei siste konsesjons-vilkåra frå 11. august 2010 inneheld krav som gjerat Nasjonalbiblioteket i stor grad har avslutta auto-matisk innsamling av internettdokument. Konse-sjonen gjekk ut 30. juni 2012, men sidan Nasjonal-biblioteket ikkje haustar nettsider på bakgrunn avkonsesjonen, og mens ein ventar på dette lovarbei-det, blei det ikkje sendt søknad om ny konsesjon.Nasjonalbiblioteket samlar no berre inn utvaldenettsider. Konsekvensen av å halde fram medselektiv innsamling er at relativt mykje materialeav kulturhistorisk verdi går tapt. Døme på dette er

dokumentasjon publisert på Internett før og etterterrorhandlingane 22. juli 2011. Vi har no eit ufull-stendig kjeldemateriale når ein skal forska på kor-leis samfunnet og ordskiftet har endra seg.

Dei utvalde sidene inneheld informasjon omsaker av nasjonal interesse eller er nettsider somdokumenterer norsk kultur og samfunnsliv. Deisidene som blir hausta jamleg, omfattar først ogfremst nettaviser, offentlege sider og nokre blog-gar etter avtale med sideeigarane. I alle desse til-fella er det på førehand sendt brev til eigarane avnettstadene med informasjon om innsamlinga.

Nasjonalbiblioteket samarbeider med andreland om innsamling og er medlem i InternationalInternet Preservation Consortium (IIPC). Herdeltek nasjonalbibliotek og institusjonar frå meirenn førti land. Det er utvikla ulike verktøy for mel-lom anna innsamling og indeksering i regi avIIPC. Nasjonalbiblioteket bruker innsamlings-verktøyet Heritrix, som er ein de facto standardprogramvare for medlemmene av IIPC. IIPC utvi-klar også felles retningslinjer for automatisk inn-samling.

Som nemnt i kapittel 2 har både Personvern-kommisjonen og Personvernnemnda stilt spørs-mål ved rekkjevidda av avleveringsplikta for nett-dokument.

Personvernkommisjonen skreiv mellom anna iNOU 2009: 1, på side 119:

Det er særlig pliktavlevering av elektroniskedokumenter kommisjonen har fokusert på ogsom må sies å reise særlige personvernutfor-dringer. Det er også grunn til å stille spørsmålved om en slik omfattende pliktavlevering er til-strekkelig gjennomtenkt og i tråd med lovgi-vers intensjon da loven ble vedtatt i 1989.

Personvernnemnda har uttalt at ein del av deiytringane som vil vere allment tilgjengelege påInternett, vil ha ein annan og meir privat karakterenn fysiske dokument som blir samla inn og teknevare på i dag. Nemnda uttalte mellom anna føl-gjande ved behandling av klage frå Nasjonalbiblio-teket over konsesjonsvilkåra (PVN-2009–11):

1 Direktiv 95/46/EF


Generelt sett mener Personvernnemnda atlovens begrep «allment tilgjengelig» ikke er ethensiktsmessig begrep for den lovregulerte,pliktmessige innsamling av ytringer i detoffentlige rom. Begrepet er ikke lenger dek-kende for det som var formålet med avleve-ringsloven, nemlig å samle inn de offentligeytringer. Med Internett har «allment tilgjenge-lig» blitt utvidet til å også omfatte private ytrin-ger. På Internett legges det enkelt sagt ut trekategorier informasjon:– Informasjon som er intendert lagt ut åpent– Informasjon som ved en feiltagelse er lagt

ut åpent på nettet– Kommunikasjon som er intendert rettet

mot en privat krets, men andre kan se detlikevel, for eksempel private blogger, pri-vate nettsteder, familiebilder etc.Det var ikke lovens intensjon at alle disse

kategoriene skulle samles inn. Slik situasjonener nå, samler Nasjonalbiblioteket inn informa-sjon fra alle tre kategorier. Ved en lovrevisjonbør det vurderes om en slik utvidelse er ønske-lig og hensiktsmessig.

På bakgrunn av desse innspela såg departementetbehov for å gjennomgå og klargjere reglane somregulerer automatisk innsamling av nettdoku-ment.

6.2 Kartlegging av materiale på Internett

Hausten 2011 fekk Kulturdepartementet utar-beidd ein rapport med kartlegging av materiale påInternett.2 Rapporten gav eit godt grunnlag for åkunne vurdere om det er faktisk og praktisk mog-leg å dele inn nettet i ulike bevaringskategoriar.

Rapporten viste at i 2011 hadde norske verk-semder registrert nær 530 000 domenenamn,mens nær 250 000 domenenamn er registrerte iUSA av verksemder og personar med adresse iNoreg. Nye domeneregistreringar skjer kvar dag.Somme domene består av ei handfull sider, mensandre har tusenvis av undersider. Det er vanske-leg å vurdere det totale talet på nettstader somkan klassifiserast som norvegica,3 sidan det ersvært mange nasjonale domene som er opne forregistrering utan særskild tilknyting til landet. I

tillegg skjer ein stor del av internettbruken iNoreg på nettstader utanfor det norske domenet.Mellom anna viser Alexas4 rangering av nettrafikkat Facebook, YouTube og Google utgjer ein stordel av nettbruken til nordmenn.

I rapporten blei det gjort greie for fleire måtarå lage oversikter over materialet på Internett på.Det kan vere oversikter over trafikkdata, populærsystematisering («folksonomi»), automatisk gene-rerte sjangerklassifiseringar eller kvalitative sjan-geroversikter. Dei meiner at oversikter over kvanettstader som er mest besøkte av det norskepublikummet, kan vere ei kjelde til å identifiserebevaringsverdige nettstader. Populære sjanger-inndelingar vil kunne fange opp nye nettfenomen,men det kan vere problematisk at dei ikkje ervarige. Likevel vil dei kunne gi viktige indikasjo-nar på bevaringsverdige kjelder. Når det gjeldautomatiske sjangerinndelingar, blir desse lett forgrove til at dei kan gi eit dekkjande bilete. Når detgjeld kvalitative sjangerinndelingar, har ikkje for-fattarane av rapporten klart å finne ei oversiktsom gir eit påliteleg overblikk over Internett.Ulike tilnærmingar vil gi ulike inndelingar. Éi til-nærming kan til dømes vere ein popularitetsin-deks: Med utgangspunkt i dei hundre nettsideneder det er registrert mest trafikk frå Noreg, harforfattarane gruppert nettsider med fellestrekkunder populære namn. Dette har resultert i deitjue mest brukte typane nettstader i Noreg: nett-aviser, verksemdsinformasjon, deling, nettbu-tikkar, søkjemotorar, bloggplattformer, nettleksi-kon, offentleg informasjon, pornografi, portalar,telefonkatalogar, diskusjonsfora, nettbankar, TV-selskap, marknadsplassar, nettsamfunn, beta-lingstenester, datingtenester, omsetjingar, vêrmel-ding, Internett-TV.

I oppsummeringa går det fram at det er van-skeleg i ein kort rapport å gi full oversikt over altsom finst av materiale på Internett. Terrenget somskal kartleggjast, er i hurtig og konstant endring,og det er lite sannsynleg at sjølv ein rapport somstrekte seg over fleire år og omfatta fleire bind,ville vore fullt ut dekkjande.

6.3 Gjeldande rett

Gjeldande pliktavleveringslov heimlar berre avle-vering av allment tilgjengelege dokument. Detteer også poengtert både av Personvernnemnda5 og

2 Kartlegging av materiale på nettet av Anders Fagerjord vedInstitutt for medium og kommunikasjon ved Universitet iOslo og Vidar Falkenberg ved Retriever

3 Dokument om Noreg eller med norsk opphavsmann

4 http://www.alexa.com/topsites/countries/NO. Alexa ereit selskap som driv webinformasjon.

5 PVN-2009-11


Personvernkommisjonen,6 som har uttalt at deimeiner gjeldande lovgiving ikkje gir klar heimelfor innsamling av nettdokument. For at Nasjonal-biblioteket skal kunne gjennomføre ikkje-avtale-basert domeneinnsamling, er det nødvendig åheimle denne innsamlinga i lov.

Etter pliktavleveringslova er den grunnleg-gjande føresetnaden for avleveringsplikt at eitdokument har vore gjort tilgjengeleg for allmenta.

Pliktavleveringslova § 3 andre ledd presisererkva som ligg i at eit dokument er allment tilgjen-geleg:

Eit dokument er gjort tilgjengeleg for allmentanår– eksemplar av dokumentet vert bode fram

for sal, utleige eller utlån, eller når doku-mentet på annan måte vert spreidd utanforein privat krins,

– informasjonen i dokumentet vert gjord til-gjengeleg utanfor ein privat krins gjennomframføring, framsyning, kringkasting,direktekopling e.l.

Kva som er å rekne som allment tilgjengeleg, erutdjupa i forarbeida til pliktavleveringslova.7 Detavgjerande er om innhaldet i dokumentet er gjorttilgjengeleg ut over ein avgrensa, slutta krins. Omdet er få eller mange som faktisk har tileigna segdet tilgjengelege dokumentet, er ikkje avgjerande,berre om det er mogleg for allmenta å få slik til-gang. Dette inneber til dømes at heilt organisa-sjons- eller bedriftsinterne dokument fell utanforavleveringsplikta. Det er likevel ein føresetnad atplikta omfattar dokument med informasjon som erspreidd til medlemmer av organisasjonar som eropne for alle, eller opne for alle med same føreset-nader eller same interesser, til dømes aksjeeigarari eit aksjeselskap, medlemmer av fag- og yrkesfor-bund og av vitskaplege foreiningar.

I forarbeida til personopplysningslova8 er detproblematisert at behovet for gode forskingsresul-tat av og til kan kome i konflikt med personvernin-teresser. I forarbeida er der vist til at behandlingav personopplysningar for forsking eller statis-tiske formål i ein del tilfelle vil stå i ei særstilling,ut frå dei viktige samfunnsinteressene som kanvere knytte til den vitskaplege eller statistiskeverksemda. I gjeldande personopplysningslov er

det heimel for å gi konsesjon til å behandle sensi-tive personopplysningar når dette er nødvendigfor historiske, statistiske og vitskaplege formål, jf.§ 9 bokstav h. Konsesjon føreset at den interessasamfunnet har i slik behandling, er klart størreenn dei ulempene det kan føre til for den enkelte.Behandlinga vil uansett vere konsesjonspliktigetter § 33, sjølv om ho blir sett på som rettmessigetter § 9 bokstav h. I medhald av personopplys-ningslova § 28 andre ledd blir det også opna for ålagre personopplysningar i større utstrekning ennelles, så sant dei blir lagra for historiske, statis-tiske eller vitskaplege formål.

6.4 Innsamling av nettdokument i andre land

6.4.1 Innleiing

Sidan midten av 1990-åra har det eksistert bådeoffentlege, ideelle og private initiativ for å arkiverepublisert materiale på Internett. Internasjonalt erInternet Archive det mest omfattande og lettast til-gjengelege arkivet.9 Dette blei etablert i USA i1996 som eit privat initiativ med formål å vere eitinternettbibliotek tilgjengeleg både for forskarar,historikarar og allmenta. Også norske nettsider erlagra i Internet Archive.

Dei fleste vestlege land anerkjenner i dagbehovet for å samle inn og ta vare på den delen avkulturarven som er gjord elektronisk tilgjenge-leg.10 EU-kommisjonen tilrår også bevaring avden digitale kulturarven, jf. EU-rekommandasjo-nen «On the digitisation and online accessibility ofcultural material and digital preservation» artikkel10.11 Her heiter det at medlemslanda bør setje iverk dei nødvendige tiltaka for å forbetre oppbeva-ringa og avleveringa av materiale som er produ-sert i digitalt format. Det følgjer vidare av artikkel10 bokstav c at landa bør innføre føresegner somtillèt utpeikte institusjonar å samle inn og ta varepå materiale publisert på Internett, til dømes ved

6 NOU 2009: 1 Individ og integritet7 Ot.prp. nr. 52 (1988–89) Lov om avleveringsplikt for all-

ment tilgjengelege dokument punkt 3.2.1 og NOU 1984: 38 NOU 1997: 19 Eit betre personvern og Ot.prp. nr. 92 (1998–

99) Behandling av personopplysninger

9 I 2012 var det hausta inn og lagra over ti petabytes meddata. Det er om lag 800 000 unike IP-adressar som besøkerWayback kvar dag (i mars 2015), jf. https://archive.org/stats/ (lesedato: 06.03.2015).

10 International Internet Preservation Consortium (IIPC) idag har 48 medlemmer fra totalt 27 land: Austerrike, Aust-ralia, Canada, Chile, Danmark, Estland, Finland, Frankrike,Island, Israel, Japan, Kina, Kroatia, Nederland, New Zea-land, Norge, Polen, Portugal, Slovenia, Spania, Sveits, Sve-rige, Storbritannia, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyskland og USA.For ei oversikt over relevant lovgiving i dei ulike landa, sjå http://netpreserve.org/legal-deposit. (lesedato 11.03.2015).

11 EU-rekommandasjon av 27. oktober 2011 (2011/711/EU).


hjelp av automatisk innsamling (såkalla «web har-vesting» eller «innhausting»).

6.4.2 Danmark

Avleveringsplikta for digitale dokument i Dan-mark har heimel i Lov om pligtaflevering af offent-liggjort materiale,12 i kraft frå 1. juli 2005. På bak-grunn av Utredning om kulturarven frå 2003 bleilova endra slik at også den elektronisk offentleg-gjorde kulturarven skulle avleverast, inkludertmateriale som er gjort tilgjengeleg over Internett.

Meir presist omfattar avleveringsplikta danskmateriale offentleggjort i elektroniske kommuni-kasjonsnett. Omgrepet offentleggjort skal forstå-ast på same måten som definisjonen av omgrepet iden danske opphavsrettslova § 8 stk. 1, altså slikat eit verk blir rekna som offentleggjort når det ergjort lovleg tilgjengeleg for allmenta.13

Materiale publisert på Internett blir hausta inndersom det er offentleggjort på det danske toppni-vådomenet .dk, eller dersom det er materiale rettamot publikum i Danmark på andre domene. Inn-samling av materialet skjer gjennom ein kombina-sjon av tverrsnittsinnsamling,14 selektiv innsam-ling15 og såkalla innsamling av konkrete hendin-gar, som er innsamling av materiale knytt til valeller andre store nasjonale hendingar.

Nettdokument blir i praksis avleverte ved atpliktavleveringsinstitusjonane (Det KongeligeBibliotek og Statsbiblioteket) har heimel16 til årekvirere17 eller framstille eksemplar av materia-let. E-bøker er eit døme på materiale som blirrekvirert. Pliktavleveringsinstitusjonane har retttil å be om passord og liknande for å samle innnettdokument som elles berre er tilgjengelegeved pålogging,18 så lenge det dreier seg om mate-riale som er gjort lovleg tilgjengeleg for all-menta.19

Prinsipielt skal alt innhausta materiale lagrastfor framtida, og ingenting skal slettast eller føre-handssensurerast, jf. bekendtgørelsen § 10. Person-vernomsynet blir sikra først og fremst ved einsvært restriktiv tilgang til materialet. Det danskedatatilsynet har i praksis ikkje problematisertsjølve innsamlinga av digitale dokument. Når detgjeld behandlinga av ulovleg eller feilaktig infor-masjon, er det etablert ei ordning som teknisk settopnar for kommentarar og tilvisingar til rettin-gar.20

Nettstader med såkalla søkjemotorimmunise-ring, til dømes robots.txt, blir også hausta inn.Søkjemotorimmunisering blir ikkje rekna for åvere ei tilgangsavgrensing, berre ei trafikkavgren-sing. Materiale som blir offentleggjort via mobilte-lefoni, er unnateke frå avleveringsplikt, jf. bekendt-gørelsen § 8 stk. 2.21

Det primære formålet med innsamling av denelektroniske kulturarven i Danmark er sikring avmaterialet, slik at det også i framtida er tilgjenge-leg for forskinga og allmenta.22

Det innhausta materialet blir oppbevart i nett-arkiv ved Statsbiblioteket i Aarhus og ved DetKongelige Bibliotek i København. Utgangspunk-tet for tilgang til nettarkivet er pligtafleveringsloven§ 19 stk. 3, der det går fram at pliktavlevert materi-ale skal gjerast tilgjengeleg for allmenta innanforrammene av opphavsrettslovgivinga, med mindretilgangen er avgrensa i anna lov. I bekendtgørelsen§ 11 er dette konkretisert slik at «[d]er kan givesadgang til arkivet efter reglerne i ophavsretslovenog § 10 i Lov om behandling af personoplysnin-ger».

I og med at nettarkivet vil innehalde person-opplysningar, blir heile arkivet per i dag behandlai samsvar med Lov om behandling af personoplys-ninger (persondataloven) §§ 7 og 8. Av merkna-dene går det fram at innhausta materiale berreskal gjerast tilgjengeleg til vitskaplege formål. Deter altså berre kvalifiserte forskarar som får til-gang til det innhausta materialet, etter søknad tilStatsbiblioteket. Dersom det aktuelle forskings-materialet inneheld sensitive personopplysningar,må forskaren også søkje konsesjon frå Datatilsy-net.

12 Lov om pligtaflevering af offentliggjort materiale av 22.desember 2004 nr. 1439.

13 LBK nr 202 af 27/02/2010 Bekentdgørelse af lov omophavsret (ophavsretsloven).

14 Det vil seie innsamling av heile det danske domenet (dess-utan eventuelt andre nettstader med innhald retta motdansk publikum) ca. fire gonger i året.

15 Dette inneber innsamling av nokre utvalde nettstader,gjerne temabasert.

16 Sjå pligtafleveringsloven § 8 stk. 1.17 Rekvirering inneber at mottaksinstitusjonen krev at materi-

alet blir avlevert.18 For ein nærare gjennomgang av korleis avleveringspliktig

informasjon på Internett skal avleverast, viser vi til doku-mentet «Pligtaflevering af dansk materiale, offentliggjort påInternett frå 1. juli 2005», som er tilgjengeleg via nettstadenwww.pligtaflevering.dk.

19 Eit dokument kan vere tilgjengeleg for allmenta sjølv omein må logge seg på for å kunne lese dokumentet. Detavgjerande er i kor stor grad folk med relevante føresetna-der og interesser kan få tilgang.

20 Sjå Bemerkningene til lovforslaget avsnitt 5.5.2.3. «Ulovligtmateriale og fejlagtige oplysninger».

21 Bekendtgørelse om pligtaflevering af offentlIggjort materi-ale (Bekendtgørelse nr. 636 af 13. juni 2005)

22 Sjå Bemerkningene til lovforslaget avsnitt 2 «Baggrund».


6.4.3 Island

På Island er pliktavlevering av digitale dokumentheimla i Lög um skylduskil til safna, av 20. mars2001 nr. 20, i kraft frå 2003. Lova gir heimel bådetil pliktavlevering og innsamling av nettdokument.

Innsamlinga av nettdokument skjer ved auto-matisk innsamling av et tverrsnitt av heile detislandske toppnivådomenet .is minst tre gonger iåret, selektiv innsamling av utvalde sider ein gongi veka (særleg nettaviser) og hendingsinnsamling.I tillegg lagar det islandske nasjonalbiblioteketLandsbókasafn ei liste over islandsk materiale påandre domene, som også blir hausta inn.

Ved innsamling informerer nasjonalbiblioteketom at sidene blir lagra, ved at det blir plassert eilenkje i besøksloggen på sidene. Søkjemotorim-muniseringa blir ikkje rekna som ei tilgangsav-grensing som stengjer for innsamling.

Dei innhausta internettsidene blir lagra iIslands nettarkiv ved nasjonal- og universitetsbi-blioteket Landsbókasafn i Reykjavík. Nettarkiveter tilgjengeleg for allmenta via nettstadenwww.vefsafn.is. Tilgangsavgrensingar gjeld førstog fremst for innhausta nettsider som krev beta-ling. I tillegg klausulerer nasjonalbiblioteket nett-sider på førespurnad, etter ei konkret vurdering.Per mars 2015 har det vore berre to slike føre-spurnader som har ført til mørklegging av sider.

Når det gjeld e-bøker, har nasjonalbiblioteket imars 2015 samla inn om lag 600 titlar på grunnlagav avtale med nokre av dei store forlaga, og altsåikkje som ein del av den generelle nettinnhau-stinga. Avtalane seier ikkje korleis e-bøkene kannyttast, og dei er per i dag ikkje i katalogen (ogkan ikkje lesast i biblioteket). Nasjonalbiblioteketarbeider med avtale om innhausting og tilgjengeogså for dette materialet.

Materialet i nettarkivet skal i utgangspunktetikkje slettast. Dersom nokon skulle ønskje å slettematerialet frå nettarkivet, er dette noko ein dom-stol vil måtte ta stilling til.

6.4.4 Sverige

Avleveringsplikt for elektroniske dokument i Sve-rige følgjer av Lagen om leveransplikt för elektro-niskt material (e-pliktlagen). Lova tok til å gjelde 1.juli 2012 og gjeld for det elektroniske materialetsom blir gjort tilgjengeleg for allmenta i Sverigegjennom overføring i nettverk etter 31. desember2014.23

Avleveringsplikta etter e-pliktlagen omfattarelektronisk materiale. Dette er definert i lova som«[…] en avgränsad enhet av en elektronisk

upptagning med text, ljud eller bild som har ett påförhand bestämt innehåll som är avsett att presen-teras vid varje användning. Det elektroniska mate-rialet ska vara av avslutad och permanentkaraktär.»24

Dette omfattar dei filene som utgjer denenkelte nettsida, forutan programkoden, menogså eventuelle databasar som ligg bak sidene.Formålet er å ta vare på informasjonsinnhaldet,ikkje å kunne vise sida slik ho såg ut på innsam-lingstidspunktet. Lova gir ingen rett til innhau-sting. Materialet skal sendast i éin kopi til Kung-liga biblioteket, som sjølv tek tryggingskopiar.

Det er først og fremst det materialet som harein utgivar med såkalla særskilt grunnlovsvernetter yttrandefrihetsgrundlagen25 som skal avleve-rast, jf. e-pliktlagen § 3. Dette vil typisk vere mate-riale frå forlag, aviser og kringkastingsbedrifter.Den som yrkesmessig distribuerer elektroniskmateriale som berre blir publisert digitalt, skalogså avlevera. Det kan til dømes gjelde e-bøker ogmusikk. Avleveringsplikta gjeld dessutan for stat-lege og kommunale styresmakter, og her er avle-veringsplikta ganske absolutt.26 Private nettstaderog private ytringar på nett er ikkje omfatta av avle-veringsplikta.

Det elektronisk avleverte materiale er i dagikkje tilgjengeleg for publikum. Kungliga biblio-teket viser på sine heimesider til at regjeringa skalkome tilbake med nærare regulering på områ-det.27

E-pliktlagen omfattar ikkje innsamling av heiledet svenske toppdomenet .se, men tilgangen tildette er regulert i ei eiga forordning frå 2002.28

Det innsamla materialet blir gjort tilgjengeleg forforskarar i Kungliga biblioteket, på eigne termi-nalar.

I Sverige er det ikkje etablert noko konse-sjonssystem i den svenske personopplysnings-lova. Den svenske Datainspektionen har hellerikkje problematisert i kva grad personvernet blirsikra eller ikkje ved innsamlinga etter forord-ninga.

23 Rundt rekna femti medieføretak og offentlege myndighei-ter (såkalla overgangsleverandørar) har vore pliktige til ålevere elektroniske dokument publiserte etter 31. mars2013.

24 Sjå E-pliktlagen § 2.25 Sjå Yttrandefrihetsgrundlagen (1991:1469) kap. 1 §§ 6 og 9.26 Dei unntaka som er oppstilte i e-pliktlagen §§ 6–9, gjeld

ikkje for styresmaktene. 27 Sjå Prop. 2011/12:121 (Leveransplikt för elektroniskt mate-

rial) side 12.28 Förordning (2002:287) om behandling av personuppgifter i

Kungl. bibliotekets digitala kulturarvprojekt


Sider med søkjemotorimmunisering blir ikkjesamla inn i Sverige i dag. Kungliga biblioteketønskjer ein tydelegare lovheimel for automatiskinnsamling av den svenske delen av Internett. Deter per i dag ikkje sett i gang nokon prosess for åsikre dette.

6.4.5 Finland

Den finske pliktavleveringslova, Lag om depone-ring och förvaring av kulturmaterial,29 hadde dennorske lova som førebilete. Ho tok til å gjelde i2008.

Formålet med den finske pliktavleveringslovaer å sikre at nasjonalt kulturarvmateriale blirbevart og stilt til disposisjon for forskarar ogandre som treng det.

Nasjonalbiblioteket har heimel i den finskeåndsverklova30 § 7 til å framstille (kopiere oglagre) eksemplar av verk som er gjorde tilgjenge-lege for allmenta gjennom datanett31 i eit eigenettarkiv. Det finske nasjonalbiblioteket har ei lov-pålagt plikt til å samle inn og ta vare på nettmateri-ale. Først og fremst haustar ein materialet inn.Der automatisk innsamling ikkje er mogleg, skalutgivaren anten opne sida for innsamling elleravlevere materialet sjølv.32 Det er det finske nasjo-nalbiblioteket som sjølv vel kva materiale somskal haustast inn, og for kvar nettside der det føre-kjem søkjemotorimmunisering, blir det gjort eikonkret vurdering av om sida skal haustast ellerikkje.

Nettarkivet har som formål å lagre kulturarv-materiale, men blir formelt rekna som eit person-register, med pliktavleveringslova som nødvendigheimel for behandling av personopplysningane idette registeret.

Utgangspunktet i Finland er at alt det innsamlamaterialet er offentleg, og at alle kan få tilgang tildet. Klausulering eller sletting av materiale i nett-arkivet krev i utgangspunktet ei domstolsavgjerd.Det følgjer likevel av straffelovgivinga at barne-pornografi, dyrepornografi og valdspornografiskal fjernast fullstendig. Biblioteket kontrollererikkje aktivt innhaldet i webarkivet, men må rea-gere om noko av innhaldet blir kriminalisert.Materiale som klart inneheld sensitive personopp-lysningar, vil bli mørklagt på førespurnad. Ein er

heile tida i dialog med forskarmiljø om kva materi-ale som bør haustast og lagrast.

Det innhausta materialet blir gjort tilgjengelegpå terminalar i lokala til det finske nasjonalbiblio-teket. Det er mogleg å søkje i nettarkivet, bådemed URL-søk og fritekstsøk.

6.4.6 Andre land

Det er ikkje heilt klart kva slag digital innsamlingsom i dag er mest utbreidd internasjonalt. Lov-festa eller avtalebasert avlevering av elektroniskepublikasjonar synest likevel mest utbreidd. Nasjo-nalbiblioteket i Portugal samlar til dømes inn elek-troniske publikasjonar etter avtale, men dei haringa lov som regulerer web-innhausting. Samstun-des har Portugal eit web-arkiv som er drive av dennasjonale stiftinga for datavitskap,33 og her haus-ter ein inn og gjer tilgjengeleg heile den portugi-siske weben.34 I Belgia, New Zealand og Japanhar ein avleveringsplikt for elektroniske publika-sjonar som blir formidla til sluttbrukaren på einannan måte enn over nett, til dømes på fysiskeberarar som DVD, CD og minnepinne. Tyskland,Latvia og Slovenia opererer med avleveringspliktog innsamlingsrett knytt til nettpublikasjonar. IStorbritannia haustar ein nettdokument frå deisidene som UK Web Archive i samarbeid med mel-lom anna British Library har gjort avtale med. Ita-lia har formelt sett avleveringsplikt for nettdoku-ment, men innsamlingsretten er avgrensa og føl-gjer av avtalar i tillegg til frivillig avlevering.35

I Frankrike og Luxembourg gjeld både avleve-ringsplikt og innsamlingsrett for nettdokument.36

I Frankrike er det Bibliothèque nationale deFrance (BnF) som har ansvaret for innsamling avnettdokument, og dette blir gjennomført i samar-beid med Internet Archive. Heile det franske inter-nettdomenet blir hausta, i tillegg til andre utvaldesider og tema som er relevante for Frankrike.Materialet blir dessutan gjort tilgjengeleg på totalt

29 28.12.2007/143330 Upphovsrättslag 8.7.1961/404.31 Dvs. «material som finns tillgjängligt på datanät», jf. den fin-

ske pliktavleveringslova kap. 1 § 3 nr. 5.32 Sjå den finske pliktavleveringslova kap. 3 § 8, «Skyldighet

att möjliggöra hämtning av nätmaterial och att överlåtasådant».

33 The National Foundation for Scientific Computing (FCCN). 34 På webarkivets eigne nettsider minner dei om opphavsret-

ten til materialet (utan å ta stilling til eiga kopiering og til-gjengeleggjering). Forholdet til eventuelle personopplysin-gar i dei innhausta nettsidene er ikkje omtala. For nærareinformasjon, sjå: http://sobre.arquivo.pt/legal-notices (lesedato: 06.03.2015).

35 Avleveringsinstitusjonane er Rome National CentralLibrary og Firenze National Central Library.

36 Avleveringsplikt for og innsamlingsrett til den franskedelen av Internett følgjer av den franske åndsverklova «Loirelative au droit d'auteur et droits voisins dans la société del'information» av 1. august 2006 nr. 2006-961 (DADVSI)kap. IV. For Luxembourg gjeld «Règlement grand-ducal du6 novembre 2009 relatif au dépôt», sjå særleg art. 1 nr. 3 ogart. 6 tredje leden.


350 terminalar i BnF sine lokale i Paris og Avig-non. Tilgangsvilkåra er dei same som for tilgangtil anna pliktavlevert materiale.37

6.5 Høyringa

I høyringsnotatet sa departementet seg einig medPersonvernkommisjonen og Personvernnemnda iat det på bakgrunn av den teknologiske utviklingavar behov for å vurdere om vilkåret allment til-gjengeleg bør gjelde nettsider. Departementet sågogså eit behov for å klargjere kva som skal til forat ei nettside er å rekne som eit allment tilgjenge-leg dokument. Etter gjeldande pliktavleveringslover den grunnleggjande føresetnaden for avleve-ringsplikt at eit dokument har vore gjort tilgjenge-leg for allmenta. Departementet gav i høyringsno-tatet uttrykk for at denne føresetnaden bør førastvidare også for digitale dokument.

Høyringsnotatet sondra mellom aktiv avleve-ring av digitalt avslutta materiale og innsamling avnettdokument. Departementet konkluderte medat det er formålstenleg at digitale, avslutta doku-ment blir avleverte på same måten som fysiskedokument, ved at utgivaren eller produsenten sen-der inn materialet til Nasjonalbiblioteket. Denneavleveringsplikta ligg klart innanfor rammene avgjeldande lovgiving.

Høyringsnotatet konkluderte vidare med atogså dokument som er gjorde allment tilgjenge-lege gjennom Internett, er avleveringspliktigeetter gjeldande lovgiving. Denne typen dokumentstår likevel i ei særstilling når det gjeld personver-net, fordi ei innsamling av dokumenta ikkje skjerved at produsent eller utgivar (sideeigar) senderinn dokumenta til Nasjonalbiblioteket. Den mestformålstenlege innsamlinga skjer ved at mottaks-institusjon sjølv samlar inn alle allment tilgjenge-lege nettsider gjennom bruk av ein «innsamlings-robot».

Høyringsnotatet gjekk gjennom kva som låg iat eit nettdokument var å rekne som allment til-gjengeleg. Departementet meinte at både doku-ment som har ein såkalla robots.txt-protokoll ogpassordverna sider som kven som helst kan få til-gang til, er å rekne som «allment tilgjengelege» ogdermed avleveringspliktige.

Lova er i dag avgrensa mot private ytringar,altså ytringar som er framførte i ein slutta krins.Reint private ytringar skal ikkje samlast inn og

takast vare på. Private ytringar vil til dømesomfatte e-post og andre personlege meldingar,dessutan private nettsider og bloggar som erverna med passord. Denne avgrensinga blei fore-slått ført vidare for innsamla nettdokument.

Revisjonen har vidare som formål å regulerelagring og bruk av digitale dokument generelt ognettdokument spesielt. For denne typen doku-ment er det behov for særskild regulering ut overdei generelle reglane om behandling av person-opplysningar i personopplysningslova. Spørsmålknytte til lagring og tilgjengeleggjering av materi-ale i nettarkivet er behandla i kapitla 7 og 8.

6.6 Synet til høyringsinstansane

18 av høyringsinstansane uttalte seg eksplisitt ominnsamling (hausting) av nettsider.

Av dei høyringsinstansane som uttalte seg omspørsmålet, støtta eit fleirtal eksplisitt forslaget frådepartementet om å opne for innsamling og lag-ring av allment tilgjengelege nettdokument. Detteer Norsk Bibliotekforening, Landslaget for lokal-og privatarkiv, Mediebedriftenes Landsforening,Nasjonalbiblioteket, Norsk faglitterær forfatter-og oversetterforening, Norsk medieforskerlag,Riksarkivaren, Universitetsbiblioteket ved NTNU,Universitetsbiblioteket i Tromsø, Statistisk sen-tralbyrå (SSB) og Østfold fylkeskommune.

Riksarkivaren skreiv:

Et viktig element i oppdateringen av loven erpresiseringen av at Nasjonalbiblioteket har retttil å høste alt norsk materiale som blir gjort all-ment tilgjengelig gjennom elektronisk kommu-nikasjonsnett. […] Dette vil være et viktig vit-nemål om norsk kultur og samfunnsliv, i trådmed lovens formålsparagraf.

Riksarkivaren meiner dessutan at dette er eit vik-tig og nødvendig supplement til vern av arkiva tiloffentlege verksemder. Norsk medieforskerlag mei-ner det er urovekkjande at det ikkje har vore eislik innsamling dei siste fire åra. Mediebedrifteneslandsforening skriv at Nasjonalbiblioteket bør haautomatisk innsamling av nettet som hovudregel,også for betalingssider og liknande som krev pass-ord, fordi dette er ei kostnadssparande løysing.Innsamlinga må samtidig skje på ein skånsammåte og ikkje belaste domeneeigaren unødvendig.

Statistisk sentralbyrå skreiv:

Internett er vår primære kanal for publisering.Vi ser frem til at Nasjonalbiblioteket kommer i

37 Jf. http://www.bnf.fr/en/professionals/digital_legal_deposit/a.digital_legal_deposit_web_archiving.html (lesedato: 06.03.2015).


gang med systematisk høsting av [SSBs] nett-sider.

Datatilsynet, Fornyings-, administrasjons- og kyrkje-departementet, Advokatforeningens IKT-utvalg ogSkattedirektoratet peikte i høyringa på at det erbehov for ei enda betre sikring av personvernom-syna enn det Kulturdepartementet la opp til i høy-ringsrunden. Advokatforeningens IKT-utvalghevda at eit slikt inngrep i privatlivet som er fore-slått i høyringsnotatet, kan vere i strid med men-neskerettane.

Skattedirektoratet såg behovet for å sikre digi-talt materiale. Direktoratet gir uttrykk for at det erviktig at innsamlinga ikkje belastar nettsida unød-vendig mykje, og ønskjer fleire tekniske detaljarrundt innsamlinga.

Datatilsynet, Fornyings-, administrasjons- ogkyrkjedepartementet og Advokatforeningens IKT-utvalg problematiserte også innsamling av pass-ordverna sider og sider som nyttar søkjemotorim-munisering, mest kjend som «Robots ExclusionProtocol» (robots.txt). Desse høyringsinstansanemeinte departementet legg til grunn ei for vid tol-king av omgrepet «tilgjengeleg for allmenta». Deimeinte vidare at ved ei permanent lagring og lag-ring av innhaldsdata i fulltekst bør det leggjastklare føringar på kva som skal omfattast av elek-tronisk pliktavlevering, og at dette må avgrensast.

Nasjonalbiblioteket understreka derimot i høy-ringssvaret sitt at vanleg bruk av robots.txt berreer ei forretningsmessig skjerming av informasjon,ikkje ei tilgangsavgrensing. Skattedirektoratetbeskreiv ein slik eigenbruk av robots.txt på skatte-etaten.no.

Datatilsynet meinte at det er behov for eingjennomgang av regelverket for avlevering avdokument til det offentlege og innsamling av nett-dokument. Dette vil gjere det mogleg for dei somblir utsette for innsamling, å sjå framover og plan-leggje på førehand.

Datatilsynet uttalte at dei:

[s]avner en overordnet drøftelse av hvilkenbetydning den teknologiske utviklingen og denubegrensede innsamlingen på lang sikt vil fåfor den enkeltes personvern når opplysningerog ytringer fra nær sagt samtlige borgere iNorge om noen år vil være lagret i Nasjonalbi-blioteket.

Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartemen-tet viste mellom anna til Personvernnemndas ved-tak om Nasjonalbiblioteket i høyringssvaret sitt.Dei skreiv:

Automatisk høsting av nettsider utstyrt medsøkemotorimmunisering er ikke uproblema-tisk. Det at en nettsideeier har utstyrt sin nett-side med søkemotorimmunisering sender enklar beskjed til såkalte høstingsroboter («webcrawlers») om at han eller hun ikke ønsker atsiden skal indekseres. I realiteten innebærerdet å bruke søkemotorimmunisering på sinenettsider at sidene ikke er tilgjengelig for andreenn de som kjenner nettsidens domenenavn,ettersom sidene ikke vil dukke opp ved søk isøkemotorer. Nettsidene vil kun være tilgjen-gelige for en avgrenset krets av brukere, nem-lig de som har fått kjennskap til webadressen.Søkemotorimmunisering, for eksempel vedbruk av robots.txt, bør derfor tolkes som en til-gangsbegrensning som medfører at nettsideneikke lenger er «allment tilgjengelige». FADmener at denne tilgangsbegrensningen børrespekteres av Nasjonalbibliotekets høstings-roboter. Dette synspunktet fremgår også i Per-sonvernnemndas vedtak om Nasjonalbibliote-ket (PVN-2009-11).

Advokatforeningens IKT-utvalg skreiv:

I utgangspunktet må det kreves samtykke forat Nasjonalbiblioteket skal kunne samle innnettdokumenter. Departementet har nevntsåkalt «søkemotorimmunisering» og uttaler atdokumenter med søkemotorimmunisering målikevel samles inn. Departementet sikter her tilden etablerte industristandarden Robot Exclu-sion Protocol («robots.txt»). Ved hjelp avdenne kan eiere av nettsteder angi om heleeller deler av nettstedet ikke ønskes indekserteller arkivert av automatiserte prosesser, her-under søkemotorer og diverse arkivtjenester.

Advokatforeningen mener at Nasjonalbibli-oteket må følge den etablerte standarden.Denne brukes ikke til forretningsmessig skjer-ming, men til å la eiere av nettsteder angi athele eller deler av nettstedet ikke er ment å bliindeksert eller arkivert.

Robot Exclusion Protocol gjør det mulig å siat nettstedets eier ønsker at Google skal kunneindeksere nettstedet, men f.eks. ikke TheInternet Archive. På samme måte vil nettste-dets eier kunne spesifisere om hele eller delerav nettstedet skal – eller ikke skal – være til-gjengelig for Nasjonalbibliotekets «crawler».

Advokatforeningen mener at korrekt opp-førsel i samsvar med instruksjonene for Nasjo-nalbibliotekets crawler i robots.txt for det aktu-elle nettstedet vil oppfylle krav til samtykke.


Advokatforeningen er enig med Person-vernkommisjonen i at man bør være megetrestriktiv til hvilke nettsteder som blir arkivert.Advokatforeningen anser derfor også Kultur-departementets ønske om å arkivere mestmulig som et prinsipp, som kommer i strid medgrunnleggende prinsipper til personvern ogpersonlig integritet. Det såkalte hensynet til«arkivets integritet» kan ikke settes foran per-sonlig integritet.

[…]Advokatforeningen er meget kritisk til Kul-

turdepartementets forslag [som] innebærer etsåpass betydelig inngrep i personlig integritetat forslaget ikke kan gjennomføres uten åkomme i strid med menneskerettighetene.

Skattedirektoratet skreiv i sitt høyringssvar at dei:

[…] stusser over [at departementet konklude-rer med at bruken av robots.txt er til forret-ningsmessig skjerming] i og med at bl.a. Per-sonvernnemnda og Personvernkommisjonenhar vist til bruk av robots.txt som mulig virke-middel for å skjerme materialet av personvern-hensyn, og at f.eks. slettmeg.no anbefaler slikbruk for å kontrollere tilgangen til bl.a. blog-ger.

Skattedirektoratet gjorde samtidig greie for eineigen bruk av robots.txt som er i tråd medutgangspunktet til departementet:

Skatteetaten.no bruker imidlertid søkemotor-immunisering først og fremst for å legge tilrette for en bedre nettside fordi innholdet påenkelte nettsider kan fremstå som misvisendeeller irrelevant ved kategorisering av områdetsom helhet. Det er for eksempel hensiktsmes-sig at tidligere års skattesatser er tilgjengeligpå våre nettsider, men det er ikke nødvendigvisønskelig at disse indekseres. For dokumenta-sjons- og forskningsformål er det imidlertidikke noe i veien for at disse høstes inn.

Nasjonalbiblioteket skreiv i sitt høyringssvar:

Departementets argumentasjon for avleveringav nettsider med søkemotorimmunisering ersammenfallende med Nasjonalbibliotekets vur-dering og erfaring med slike nettsider. Nasjo-nalbibliotekets oppfatning er at selv om en web-side har en robots.txt-fil som ber søkeroboterom å ikke indeksere siden, må siden oppfattessom tilgjengeliggjort for allmennheten så

lenge den ikke er sperret for tilgang på andremåter. Vi mener at vanlig bruk av robots.txtikke skal oppfattes som et signal om at innhol-det på websidene det dreier seg om ikke børtas vare på for ettertiden.

6.7 Vurderinga til departementet

Ved innsamling og bevaring av digitale dokumentfrå Internett må det takast stilling til korleis per-sonvernomsyn skal sikrast. For fysiske, allmenttilgjengelege dokument, som i dei aller fleste til-felle har ein ansvarleg utgivar, vil spørsmål ompersonvern som hovudregel bli sikra som ein delav utgivingsprosessen. Tilsvarande vil gjelde fornettsider med ein ansvarleg redaktør. Dei fleste avnettdokumenta, slik som nettaviser, firmasider ogsider som høyrer til offentlege organ, vil stort settinnehalde dokument med informasjon som ikkjereiser særlege spørsmål knytte til personvernet.Digitale dokument som blir lasta direkte ned frånettet, vil derimot kunne utløyse personvernutfor-dringar.

Det er avgjerande at det blir etablert gode ogtilstrekkelege tiltak for å sikre personvernet vedinnsamling av nettmateriale. Det aller meste avnettmaterialet er personvernmessig heilt uproble-matisk å samle inn og arkivere, men det er likevelviktig å etablere strenge reglar for tilgang til oggod tryggleik for det som er samla inn. Det erogså nødvendig å leggje inn tilstrekkelege tryg-gingsmekanismar som gjer at ein kan avgrense til-gangen til eller ta ut informasjonen av nettarkivetsom er blitt gjord tilgjengeleg for eit allment publi-kum ved ein feil.

Sjølv om det finst ein behandlingsheimel forinnsamling av nettdokument i personopplysnings-lova, meiner departementet at innsamlinga av all-ment tilgjengelege nettsider til bruk for forskingog dokumentasjon bør heimlast i pliktavleverings-lova, på lik linje med at behandling av personopp-lysningar for arkiv- og statistikkformål er regulerti eigne lover. Dette er også i tråd med det som eruttalt både av Personvernkommisjonen og Per-sonvernnemnda.

I høyringsrunden har det blitt peikt på at eindel av dei ytringane som vil vere allment tilgjenge-lege på Internett, vil ha ein annan og meir privatkarakter enn fysiske dokument som blir samla innog tekne vare på i dag. Departementet legg tilgrunn at det vil vere rett å halde på kravet om atallment tilgjengelege dokument skal bevarast,også der det er snakk om innsamling av nettsider.Dette gjeld trass i at mengda av ytringar som er til-


gjengelege for offentlegheita, har auka monalegetter at Internett blei allemannseige. Spørsmåletom kva som ligg i at eit nettdokument er å reknesom allment tilgjengeleg, er behandla særskiltnedanfor.

Frå eit bevarings- og dokumentasjonsperspek-tiv vil det utvida dokumenttilfanget ha stor verdi.Mykje av det som tidlegare blei avlevert som pri-vatarkiv til Nasjonalbiblioteket og Arkivverket iform av privatbrev, dagbøker og anna, er no doku-ment publiserte gjennom digitale medium, særlegi form av bloggar, tekstar i sosiale medium og påTwitter. Dette er ein konsekvens av at det i dag ermange fleire som skriv mykje meir enn det tidle-gare generasjonar med tilsvarande sosial, kultu-rell eller språkleg bakgrunn gjorde. At ein kan fåpublisert meiningane sine i ein offentleg kanalutan redaksjonell siling, har ført til ei demokrati-sering av den offentlege meiningsutvekslinga.

Vurderingar av dei personvernrelaterte konse-kvensane av innsamling og bevaring av digitaledokument frå Internett har vore gjorde i fleireland gjennom dei seinare åra.

Mellom anna blei det ved siste lovrevisjon i2005 i Danmark38 gjort ei vurdering av dei person-vernrelaterte problemstillingane ved pliktavleve-ring av digitale dokument. Det blei lagt til grunnat bevaring av kulturarv som blir formidla digitalt,er ei oppgåve av interesse for samfunnet, og atinnsamling og registrering av offentleggjorde opp-lysningar ville kunne skje innanfor rammene avpersondatalova.39 Det blei likevel gjort eit unnatakfrå persondatalova når det gjeld sensitive opplys-ningar som ikkje er offentleggjorde av den regis-trerte, ved at det danske Kulturministeriet vur-derte det slik at det danske materialet som bliroffentleggjort i elektronisk kommunikasjonsnett,utgjer ein så vesentleg del av den danske kulturar-ven at det ligg ei viktig samfunnsinteresse i åbevare det. Departementet meiner at dei vurderin-gane som er gjorde i Danmark, har overførings-verdi til Noreg.

Vurderinga av kva som er nødvendig å samleinn og lagre for ettertida, skjer til dels allereie vedat det er bestemt at det berre er informasjon somfaktisk er tilgjengeleg for allmenta, som skal sam-last inn. Det er grunnleggjande for oppbyggingaav eit truverdig forskingsrelatert kjeldematerialeat valet av kva som vil kunne vere interessant,ikkje blir gjort før innsamlinga. Kartlegging av

materialet på Internett, jf. punkt 6.2, viser dess-utan at det vil vere vanskeleg å gjere gode selek-tive utval av bevaringsverdig materiale på føre-hand. Internettets raske utvikling og endring gjerdet vanskeleg å lage gode kategoriar som kanfange opp fenomen som kan oppstå både i nærframtid og i eit lengre tidsperspektiv. Dette prin-sippet for innsamling er også lagt til grunn i Dan-mark og Finland.

Samlinga hos Nasjonalbiblioteket skal så langtdet er råd fungere som ei usensurert og fullsten-dig samling av alt materiale som er gjort allmenttilgjengeleg for allmenta, og som er relevant fornorske forhold. Ein føresetnad for å kunne prakti-sere ein informert ytringsfridom er at ein kan fåtilgang til alt relevant materiale, og ein føresetnadfor å kunne få tilgang til alt relevant materiale iusensurert versjon er at det faktisk er lagra hos eitsikkert og uhilda organ.

Frå eit kulturarvperspektiv bør det visast storvarsemd med å opne for å reservere eller slettemateriale som faktisk er gjort tilgjengeleg for all-menta. For store inngrep i nettarkivet vil svekkjeintegriteten og vil dermed også kunne svekkjetruverdet til forskinga på lengre sikt.

Frå eit personvernperspektiv kan ein likevelikkje sjå bort frå at det i særskilde tilfelle vil kunneoppstå situasjonar der det vil vere eit behov forklausulering eller sletting av enkelte dokument inettarkivet. Departementet meiner at det bør veremogleg i heilt spesielle tilfelle å opne for dette, tildømes i dei tilfella der det vil vere ei særleg belast-ning for den som opplysningane gjeld, om dei blirverande i nettarkivet og gjorde tilgjengelege forforskings- og dokumentasjonsformål.

6.7.1 Avlevering eller innsamling

Etter gjeldande pliktavleveringslov ligg det føre eiplikt til å avlevere «vitnemåla om norsk kultur ogsamfunnsliv». Dette inneber også ei plikt til å avle-vere norsk digitalt materiale som er gjort allmenttilgjengeleg gjennom bruk av elektronisk kommu-nikasjon via elektronisk kommunikasjonsnett, slikdette er definert i e-komlova40 § 1-5. Dette vil mel-lom anna omfatte kringkasting og dokument somer publiserte på Internett.

Å måtte avlevere nettdokument er ei løysingsom er upraktisk både for dei avleveringspliktigeog for Nasjonalbiblioteket som mottaksinstitusjon.Forslaget frå departementet inneber ein klarareheimel for og forenkling av avleveringsplikta vedat Nasjonalbiblioteket får rett til å samle inn opne

38 Bekendtgørelse om pligtaflevering af offentliggjort materi-ale (Bekendtgørelse nr. 636 af 13. juni 2005)

39 Lov nr. 429 af 31. mai 2000 om behandling af personoplys-ninger 40 Lov av 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon


nettsider. Samtidig blir den generelle avleverings-plikta for allment tilgjengelege digitale dokumentført vidare på lik linje med fysiske dokument.

Norsk digitalt materiale på Internett omfattar:– digitale dokument frå det norske domenet

(.no)– digitale dokument frå andre domene som er

særskilt tilrettelagde for norske forhold ellerhar norsk utgivar

Bevarings-, dokumentasjons- og forskingsomsyntaler for at målet må vere ei brei innsamling avnettdokument. Både Personvernkommisjonen ogPersonvernnemnda argumenterer for at det børgjerast ei avgrensing av det materialet som skalhaustast inn og lagrast frå Internett. Utgangs-punktet deira er at ein før innsamlinga skal vur-dere kor nødvendig det er å behandle personopp-lysningar.

Departementet meiner personvernet kan sik-rast i tilstrekkeleg grad både gjennom informa-sjon om kva som skal samlast inn, om kva som eravgrensingane for tilgangen til det som er samlainn, og gjennom i visse tilfelle å opne for å kunneklausulere eller i nokre tilfelle å slette informasjonetter innsamling.

Nasjonalbiblioteket kan også inngå innsam-lingsavtalar med forskjellige aktørar basert påandre vilkår. Dette vil mellom anna bety at Nasjo-nalbiblioteket i dialog med utgivaren kan vurdereom det er mest praktisk med innsamling elleravlevering av digitale dokument. Dette vil vererelevant til dømes ved innsamling av betalingsba-serte sider som fell innanfor verkeområdet til lovaved at dei er allment tilgjengelege.

6.7.2 Søkjemotorimmunisering

Søkjemotorimmunisering er ein standard som blirbrukt for å gi beskjed til søkjerobotar (webcrawla-rar) om at dei ikkje skal gå inn på heile eller delarav ei nettside som elles er offentleg tilgjengeleg.Mest brukt er «Robots Exclusion Protocol» eller«robots.txt protocol». Fleire høyringsinstansarmeiner at nettsider med slik søkjemotorimmuni-sering bør sjåast som tilgangsavgrensa, og at detbør krevjast samtykke forut for innsamling. Detblir argumentert for ei avgrensing av pliktavleve-ring for slike sider fordi dei ikkje kan reknast somallment tilgjengelege når ein ikkje kan søkje etterdei med emneord i kjende søkjetenester.

Departementet deler ikkje oppfatninga om atdenne typen sider ikkje er allment tilgjengelege.Standarden for søkjemotorimmunisering fungerersom ein beskjed i form av ein «lapp på døra» til

søkjerobotar og er ikkje noko faktisk hinder for atein søkjerobot kan få tilgang til den aktuelle sida.Beskjeden hindrar ikkje tilgangen til sida dersomein kjenner sidenamnet.

Til dette kjem at sider som har robots.txt, vilkunne dukke opp ved eit Google-søk på sidenam-net med lenkje til sida og følgjande undertekst«Det finst inga tilgjengeleg beskriving for detteresultatet på grunn av robots.txt på nettstaden».Ein vil da få tilgang til sida ved å trykkje på lenkja.Også dette tilseier at robots.txt ikkje er å sjå påsom ei tilgangsavgrensing.

Departementet meiner at det er viktig at ogsånettsider med søkjemotorimmunisering blirhausta inn. Utgangspunktet er at denne typendokument er allment tilgjengelege. Søkjemotorim-munisering reduserer ikkje tilgangen til nettsi-dene dersom ein har adressa, men gjer at søkje-motorar ikkje listar sidene ved stikkordbasertesøk. At ei side bruker robots.txt, betyr altså ikkjedet same som at ho er tilgangsavgrensa.

Det er verdt å merkje seg at det blir presisertpå den uavhengige informasjonssida robotstxt.orgat robotar kan ignorere sider med robots.txt, og atsider som bruker denne protokollen, er offentlegtilgjengelege. På robotstxt.org blir det også presi-sert at robots.txt ikkje bør brukast dersom einønskjer å skjule informasjon. Google tilrår også påsi eiga side om robots.txt å avgrense tilgangen til«konfidensiell» informasjon med til dømes pass-ord.

Ei nærare vurdering av bruken av robots.txtog andre tilsvarande søkjemotorimmuniseringarviser at dei i svært stor grad blir brukte som for-retningsmessig skjerming. Relevante sider sombruker denne protokollen, er regjeringa.no, sombruker robots.txt for å hindre nedlasting avdublettsider i mobilformat. Lovdata brukerrobots.txt for å hindre konkurrentar i å indekseregjeldande lover.

I fleire andre land som haustar Internett forkulturhistoriske formål (til dømes Danmark, Fin-land, Island og Canada), haustar og bevarer deiogså nettsider med søkjemotorimmunisering.Dersom Nasjonalbiblioteket skulle la vere å samleinn sider med denne typen metainformasjon, mei-ner departementet at ein ville gå glipp av mykjeviktig bevaringsverdig materiale. Ei slik avgren-sing ville ramme heile sider som kunne vere avverdi for forskinga, og samtidig bety at ei rad nett-sider ville bli svært mangelfulle. Til dømes brukermange profesjonelle aktørar, til dømes nettaviser,robots.txt for å hindre indeksering av biletmateria-let. Det betyr at berre sjølve teksten frå desse nett-avisene vil bli hausta inn.


Sjølv om robots.txt først og fremst blir bruktsom ein industristandard, er det private som bru-ker robots.txt for mellom anna å hindre arkiveringav nettsider, etter tilråding av Datatilsynet og Per-sonvernnemnda. Det er umogleg å gjere eit over-slag over omfanget av private sider som brukerrobots.txt for å forhindre indeksering. Departe-mentet har også gjort ei nærare kost-nytte-vurde-ring av å sile ut private nettsider som brukerrobots.txt for å hindre tilgang til sida. Nasjonalbi-blioteket anslår at kostnader ved manuell vurde-ring av nettsider med robots.txt varierer mellom1,5 årsverk (dersom 1 pst. av private nettsider harrobots.txt) og 15 årsverk (dersom 10 pst. harrobots.txt). Basert på eit første anslag for dei pri-vate nettsidene ein har oversikt over i dag, vil vur-dering av nye private nettsider krevje mellom 0,3og tre årsverk. Det vil derfor vere uforholdsmes-sig kostnadskrevjande å vurdere alle private nett-sider med robots.txt.

På denne bakgrunnen legg departementet tilgrunn at sider med søkjemotorimmunisering børvere avleveringspliktige. Departementet meinerat dersom nokon vil sikre seg mot at eigne nettsi-der blir hausta inn og lagra, må dei leggja inn ei til-gangsavgrensing slik at sidene berre blir tilgjen-gelege for ein slutta krins. Dette kan til dømes gje-rast ved hjelp av passord. For å sikre personver-net må det etablerast gode tiltak og rutinar i sam-band med innsamling og lagring. Tilstrekkeleginformasjon om at nettsider med søkjemotorim-munisering vil bli hausta og lagra, både før ogunder sjølve lagringa, er ein føresetnad. Departe-mentet legg også opp til at det skal vere høve til åkrevje at innsamla materiale på nærare vilkår skalkunne klausulerast eller slettast.

6.7.3 Passordverna sider

Passordverna sider er sider der tilgangen til infor-masjonen på sida er avgrensa fordi det er nødven-dig med brukarnamn og passord for å få tilgang tilheile eller delar av nettsida. Departementeterkjenner at det er behov for ei grundigare vurde-ring av kvar grensa for innsamling av slike siderbør gå. Ein vil kunne gå glipp av fleire interes-sante dokument for forskinga om slike sider ikkjeblir hausta. I motsetnad til robots.txt er passord-vern ei faktisk tilgangsavgrensing. Som fleire høy-ringsinstansar har peikt på, vil innsamling av slikesider kunne vere utfordrande for personvernet.

For å kome høyringsinstansane i møte og sytefor betre sikring av personvernet har departemen-tet kome til at passordverna sider som hovudregelikkje skal samlast inn. Unntatt frå denne hovudre-

gelen vil vere informasjon frå passordverna sidersom ville blitt vurdert som allment tilgjengelegeog dermed omfatta av avleveringsplikta dersominnhaldet hadde vore utgitt på papir. Døme påinformasjon som vil vere avleveringspliktig etterdette unntaket, er medlemsblad ein må vere loggainn for å lese, informasjonssider og betalingsba-serte løysingar for nettaviser og tidsskrift. Andredøme kan vere nettbaserte læreverk eller oppgå-ver og liknande frå utdanningssektoren.

Nasjonalbiblioteket vil i samarbeid med eigarav sida måtte gjere ei vurdering av kva for infor-masjon som vil vere å rekne som allment tilgjen-geleg. Det er også eit krav at «motytinga» for å fåtilgang til materialet kan kome frå kven som helst,altså gjennom anten betaling eller registrering.Passordverna sider, som ein må vere invitert for åfå tilgang til, vil ikkje vere å rekne som allment til-gjengelege og er dermed heller ikkje omfatta avavleveringsplikta.

Lukka medlemsprofilar, medlemslister ellerlukka fora vil ikkje vere omfatta av avleverings-plikta, da profilane ikkje ville vere allment tilgjen-gelig dersom det blei utgitt i papirform. Til dømesvil profilar som nordmenn har på datingsider (tildømes sukker.no og match.com), ikkje bli samlainn.

På Facebook vil sider som er opne for alle,kunne samlast inn fordi dei må reknast som all-ment tilgjengelege og dermed omfatta av avleve-ringsplikta. Sider som krev venneførespurnadmed svar frå profileigar, vil ikkje vere omfatta avavleveringsplikta og kan dermed ikkje samlastinn, med mindre Nasjonalbiblioteket og profil-eigar avtaler at innsamling kan skje.

Personopplysningar som finst i medlemsbladeller liknande, vil på same måte som personopp-lysningar i avisartiklar måtte reknast som allmentkjende. Personopplysningar frå medlemsprofilarvil derimot ikkje bli rekna som allment kjende.Dette skiljet er i samsvar med den løysinga Per-sonvernnemnda la til grunn i si avgjerd i densåkalla Nettby-saka.41 Der har Nasjonalbiblioteketfått avlevert dei opne sidene etter at nettsamfun-net Nettby blei nedlagt, mens dei lukka medlems-sidene ikkje er avleverte.

6.7.4 Anonymisering, forholdet til menneskerettane og «the chilling effect»

Som det går fram av kapittel 6.6, har Datatilsynettilrådd bruk av anonymisering av persondata.

41 PVN-2012-03 Nettby


Anonymisering betyr at ein fjernar informasjonsom kan brukast for å identifisere ein enkeltper-son. Ei slik anonymisering vil vere problematisk ieit kulturarvperspektiv. Anonymisering innebermellom anna eit inngrep i og sensurering av inn-samla informasjon, som igjen vil føre til at hantaper seg i verdi eller mister verdien som kjelde-materiale for forsking og dokumentasjon. Anony-misering av nettsider vil vere både kost-nadskrevjande og lite praktisk. Departementet til-rår derfor at personvernet blir sikra på andremåtar enn gjennom anonymisering.

Advokatforeningens IKT-utvalg sa i høyrings-svaret sitt at forslaget ikkje sikrar omsynet til per-sonleg integritet og personvern i tilstrekkeleggrad. Ein av medlemmene i utvalet utdjupar dettesynspunktet i eit eige høyringssvar. Han hevdarder at dei foreslåtte endringane kan utgjere eit såstort inngrep i privatlivet at dei kjem i strid medDen europeiske menneskerettskonvensjonen(EMK) art. 8.

EMK artikkel 8 nr. 1 vernar mot inngrep fråstaten retten til privatliv, familieliv, heim og korre-spondanse. Dette vernet er ikkje absolutt. Offent-lege styresmakter kan gripe inn i privatlivets freddersom det er fastsett i lov og nødvendig i eitdemokratisk samfunn for å sikre eitt eller fleirelegitime formål, jf. EMK artikkel 8 nr. 2. Vurde-ringa av kva som er nødvendig i eit demokratisksamfunn for å sikre eitt eller fleire legitime formål,er skjønnsbasert og kviler på ei konkret avvegingav ei rad ulike omsyn. I dette tilfellet må kultur-vernsomsyn og behovet for forsking og dokumen-tasjon vegast opp mot personvernomsyn. Dette erlegitime omsyn i eit demokratisk samfunn. Spørs-målet som må vurderast, er om ei slik innsamlinger nødvendig av omsyn til kulturvernet, nokodepartementet meiner er tilfellet. Erfaring viser atdet notida meiner har vore viktig å bevare, ikkjenødvendigvis er det same som ettertida har hattbehov for. Ei brei innsamling er viktig for kultur-vernet, og det er derfor nødvendig å leggje tilrette for slik innsamling.

Klare reglar for kva som skal samlast inn, ogfor korleis dette skal sikrast, og klare informa-sjonsrutinar både før og under sjølve innsamlingavil gjere at alle som legg ut informasjon på nettet,kan ta nødvendige skritt for å avgrense tilgangentil informasjonen før innsamling der det ikkje ermeininga at informasjonen skal vere allment til-gjengeleg. Forslaget opnar også for at innsamlamateriale kan klausulerast eller i visse tilfelle slet-tast etter nærare opplyste føresetnader. Departe-mentet meiner personvernet på denne måten blirsikra på ein god måte.

Når ein skal vurdere om slik innsamling avinformasjon frå nettet er å rekne som brot på pri-vatlivets fred, er det også relevant for vurderingaat det som blir samla inn, er informasjon som alle-reie er allment kjend, og som den det gjeld, sjølv idei fleste tilfelle har valt å gjere offentleg tilgjen-geleg gjennom publisering på Internett. Departe-mentet meiner at forslaget ikkje er i strid medmenneskerettane, og da heller ikkje EMK artikkel8 om vern av retten til privatlivets fred.

«The chilling effect» er eit argument som blirbrukt for å avgrense tilgangen til brei innsamlingog lagring av nettsider. Teorien går ut på at infor-masjonsinnsamling og lagring av nettsider medytringar av privat karakter vil kunne avgrenseytringsfridommen fordi det kan føre til at kommu-nikasjonen blir hemja. Ein går ut frå at enkeltper-sonar vil vere varsame i ytringane sine på nett ifrykt for at synspunkta deira blir lasta ned oglagra for ettertida. Det er enda ein gong viktig åunderstreke at det berre er ytringar som er gjordeallment tilgjengelege på nett, altså informasjonsom alle kan gjere seg kjende med, som skalomfattast av pliktavleveringslova. Ytringsfridom-men inneber fridom frå førehandssensur, menikkje nødvendigvis høve til å fjerne ytringaneetterpå. I eit demokratisk samfunn er det viktig atdet er rom for å seie imot ytringar frå andre oggjere dei som har ytra seg, ansvarlege for det deihar sagt.

Det kan hevdast at om ein veit at offentlegeytringar vil bli lagra for ettertida, vil ein lett veretilbakehalden med kva ein skriv i det offentlegerommet, og ikkje ytre seg i same grad i digitalemedium som ein elles ville gjort. Det er ikkjemykje som tyder på dette når ein ser på utviklingai nettdebattane dei siste åra. I kjølvatnet av terror-handlingane 22. juli 2011 endra leiande aviserpraksis, slik at debattantar ikkje lenger kunnevere anonyme, men måtte skrive under med fulltnamn. Tanken var at dette ville gi ein meir gjen-nomtenkt og kvalifisert debatt. Det finst lite doku-mentasjon som kan underbyggje påstanden om«chilling effect» i denne samanhengen. I realite-ten har ikkje tonen i debatten endra seg noko sær-leg. Det same er tydeleg i de pågående debattaneom netthets mot kvinner og innvandrarar somytrar seg offentleg. Eit krav om å skrive underfullt namn ser ikkje ut til å ha ein kjølande effektpå ytringane.

Datatilsynet gjennomførte i november 2013 eiundersøking av eventuell slik nedkjøling av debat-ten i Noreg.42 Undersøkinga viser at forholdsvismange opplyser at dei legg band på eigen aktivitet


på nett fordi dei er usikre på korleis opplysnin-gane kan bli brukte seinare.

Mellom 18 og 27 pst. av dei spurde svarte atdei ville vere forsiktige med nettsøk, ytringar isosiale nettsamfunn, å skrive under på opprop/kampanjar, korleis dei formulerer seg, eller kvendei kommuniserer med på nett, dersom norsk ogutanlandsk etterretning overvaka og lagra innbyg-gjarane sin elektroniske kommunikasjon og nett-bruk.

Departementet viser igjen til at det berre erallment tilgjengeleg informasjon som skal samlastinn, og at det innsamla materialet berre skal nyt-tast til forsking og dokumentasjon, med klarereglar for kven som kan få tilgang. Det innsamlamaterialet skal ikkje brukast til etterretning.Departementet meiner det er lite truleg at inn-samling frå Internett for å bevare den digitale kul-turarven vil ha kjølande effekt på ytringsmangfal-det.

Departementet meiner vidare at eit nettarkivsom inneheld alle offentlege ytringar på nett, vilvere ei viktig og sentral forskingskjelde som iframtida kan kaste lys over den debatten som gårføre seg i det offentlege rommet i dag.

6.8 Forslag frå departementet

Departementet foreslår ein ny § 4 a som heimlar åsamle inn norsk materiale som er gjort allment til-gjengeleg via nettet. Nettsider med robots.txt vilsom utgangspunkt vere å rekne som allment til-gjengelege og derfor avleveringspliktige etterpliktavleveringslova. For passordverna sider vildet vere nødvendig med ein dialog med sideeiga-ren for å avklare om sida er omfatta eller ikkje.

Departementet foreslår ikkje endring i gjel-dande lovtekst når det gjeld avgrensinga av kvanorsk digitalt materiale på Internett omfattar.Utgangspunktet både for fysiske og digitale doku-ment er pliktavleveringslova § 4, jf. § 3: dokumentsom er gjorde tilgjengelege for allmenta i Noreg.Dokument som er laga i utlandet, skal avleverastdersom dei er laga for ein norsk utgivar eller sær-skilt tilpassa allmenta i Noreg. Dette vil til dømesomfatte dokument som er gjorde tilgjengelege avein norsk utgivar på utanlandsk domene utan atmaterialet er særskilt tilpassa norske forhold.

Arkivering av Internett vil vere eit augne-blinksbilete av korleis nettsidene såg ut på dettetidspunktet. Arkiveringa kan gi ei oversikt over

breidda av tilgjengeleg informasjon, eller ho kangå i djupna for å dokumentere innhaldet på ei side.Ei tredelt innsamling av Internett vil samla settsikre eit godt utval av digitale dokument for etter-tida. Dette vil omfatte:– tverrsnittsinnsamling: heile .no og norsk

materiale frå andre domene blir hausta medjamne mellomrom

– selektiv innsamling: utvalde nettsider blirhausta med kortare intervall, som aviser ogoffentlege sider som regjeringa.no og stortin-get.no

– hendingsinnsamling: utvalde sider blir lastaned med kortare intervall i samband medstørre nasjonale hendingar

Denne kombinasjonen svarer til den vanlegasteløysinga for innsamling av nettdokument i andreland. Dette vil gi ei automatisert arkivering avbreidda og djupna av alt innhald og dessutan sikrearkivering av innhald som ein reknar med harbevaringsverdi.

Nasjonalbiblioteket må dessutan etableregode informasjonstiltak som både syter for infor-masjon om korleis ein kan avgrense tilgangen tilkvar enkelt nettside og informasjon om at innsam-ling av ei nettside har skjedd, og kva ein eventueltkan gjere dersom ein meiner denne innsamlingaer i strid med lova.

Det vil framleis vere mogleg å sikre seg mot ateigne ytringar blir hausta inn og lagra. Ved å sikresidene med passord kan ein halde ytringane inn-anfor ein slutta krins slik at dei ikkje blir avleve-ringspliktige.

Det skal gjerast ei konkret vurdering ved inn-samling av passordverna sider som likevel blirrekna som allment tilgjengelege. Det er berrepassordverna sider som klart hadde vore reknasom allment tilgjengelege om dei var utgitte i eitanna format, til dømes på papir, som skal avleve-rast. Til dømes vil passordverna medlemssider forfagforeiningar vere å sjå på som allment tilgjenge-lege, men ikkje alt innhaldet ville vore omfatta avavleveringsplikta om informasjonen vart utgitt ieit anna format. Innhaldet på medlemssidene til eifagforeining vil kunne vere sensitivt, da medlem-skap i fagforeiningar er definert som sensitive per-sonopplysningar, jf. personopplysningslova § 2nr. 8. Personopplysningar frå passordverna sidersom ikkje er allment kjende, skal ikkje samlastinn. Dette er ei innstramming i forhold til vilkåret ihøyringsnotatet om at det berre var sensitive per-sonopplysningar som ikkje skulle samlast inn.

Innsamling av nettdokument vil føre til atNasjonalbiblioteket framstiller eit eksemplar av

42 Datatilsynet og Teknologirådet (2014): Personvern 2014 –tilstand og trender. Oslo, januar 2014


dokumentet. I Danmark og Finland er det tilsva-rande gitt ein eigen heimel for slik eksemplar-framstilling, slik at sjølve innsamlinga ikkje skalvere i strid med reglane i åndsverklova. Ingen avhøyringsinstansane hadde merknader til dette for-slaget. Departementet foreslår derfor at det blir

teke inn ei føresegn i pliktavleveringslova omdette. Forslaget gjeld berre den eksemplarfram-stillinga som er nødvendig for at den faktiske inn-samlinga skal kunne skje. Ei eventuell seinare til-gjengeleggjering av pliktavlevert materiale følgjerav åndsverklova og vil bli regulert i forskrift.


7 Avgrensingar i lagringsretten, klausulering og sletting av digitalt materiale i nettarkivet

7.1 Bakgrunn og gjeldande rett

Etter personopplysningslova er eit av vilkåra for åkunne behandle sensitive personopplysningar atdette er nødvendig for historiske, statistiske ellervitskaplege formål, og at samfunnsinteresseneved slik behandling klart overstig ulempene dettekan gi for den enkelte, jf. § 9 bokstav h. Kulturde-partementet meiner det er formålstenleg at denneavveginga blir gjord av lovgivaren når det gjeldpliktavlevering, og at behandling av personopplys-ningar i det materialet som blir lagra i nettarkivet,blir regulert særskilt i pliktavleveringslova.

Pliktavleveringslova har i dag ei særskild føre-segn i § 7 om pliktavlevering av inndregne doku-ment. Det er to vilkår som må vere oppfylte for atslike dokument skal vere avleveringspliktige. Fordet første skal dokumentet ha vore tilgjengelegfor allmenta i kortare eller lengre tid før det blirdrege inn. For det andre skal utgivaren ha meint ågjere dokumentet tilgjengeleg for allmenta. Tildømes vil bøker som blir trekte frå den opnemarknaden av personvernomsyn, likevel vereavleveringspliktige. Etter denne føresegna oppbe-varer Nasjonalbiblioteket i dag ein rad dokumentsom er klausulerte.

7.2 Høyringa

Høyringsnotatet viste til at det er ei utfordring åsameine prinsippet om eigedomsrett til eigne per-sonopplysningar med prinsippet i pliktavleve-ringa om mogleg verdi som kjelde i framtida.Departementet tok utgangspunkt i at det ikkjekan vere opp til kvar enkelt å bestemme kva somskal vere kjelde for forsking i framtida. Lovgivarenmå avvege det kulturhistoriske perspektivet motbehovet for eit tilstrekkeleg personvern.

Høyringsnotatet la opp til at dei personvern-problemstillingane som vil kunne oppstå ved inn-samling og lagring av alle allment tilgjengelegenettdokument, skal sikrast gjennom reglar omopnar for rett til tilsvar, klausulering eller i nokre

tilfelle sletting av særleg personsensitivt materi-ale. Samtidig foreslo departementet strengereglar om avgrensing av tilgangen til personsensi-tivt materiale. Tilgangsspørsmålet er behandlanærare i kapittel 8.

Høyringsnotatet la vidare opp til at materialesom kan søkjast klausulert eller sletta, må vere avein såpass personsensitiv karakter at det ikkje børvere tilgjengeleg i noko format, sjølv langt fram itid, eller at det må vere heilt klart at den person-sensitive informasjonen aldri skulle vore gjord all-ment tilgjengeleg.

Ved innsamlinga av nettdokument vil ein util-sikta kunne få med ulovleg materiale. Dette kanvere materiale som er gjort tilgjengeleg i stridmed opphavsrettslovgivinga eller personvernlov-givinga, eller dokument som straffelova har eitforbod mot, til dømes barnepornografi. Det kanogså tenkjast at ein vil kunne få med materialesom aldri har vore meint for allmenta. Dette vilvere materiale som skal klausulerast eller slettast.


Det er ti av høyringsinstansane som uttala seg omdette spørsmålet.

Nasjonalbiblioteket, NTNU Universitetsbiblio-teket, Universitets- og høgskolerådet, Landslagetfor lokal- og privatarkiv, Norsk Bibliotekforening,Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening,Norsk medieforskerlag og Østfold fylkeskom-mune støttar forslaget til departementet.

Nasjonalbiblioteket skreiv at tilgangen til åslette i samlinga bør avgrensast, og at det ikkjebør vere mogleg å reservere seg mot innsamling.Nasjonalbiblioteket bad vidare om ei klargjeringav kriterium for klausulering og sletting, og deistøtta skiping av ei nemnd. Dei skreiv dette omsletting i nettarkivet:

Departementet foreslår at det i særlige tilfellerskal kunne søkes om at materiale som er sam-let inn fra nett skal kunne klausuleres og i noen


tilfeller slettes. Nasjonalbiblioteket har langerfaring med klausulering av materiale, ogdenne lar seg godt overføre på digitale doku-menter.

Høringsnotatet skisserer to kategorier avdokumenter som kan klausuleres eller slettes.[…] Selv om Nasjonalbiblioteket er enig i atdette vil være materiale som det vanskelig kanforsvares at skal bevares for ettertiden, vil vioppfordre til at adgangen til å slette materiale iden nasjonale samlingen begrenses i størstmulig grad.

Norsk medieforskerlag meinte at det er uheldig atmateriale ikkje har blitt samla inn dei siste åra, ogåtvara dessutan mot å opne for å slette i nettarki-vet. Dei skreiv:

Situasjonen de siste fire årene, der slikt materi-ale ikke er systematisk bevart, har vært sværtuheldig, særlig fra et forskningssynspunkt.NML mener derfor den nye loven bør inne-holde bestemmelser som sikrer at en liknendesituasjon ikke oppstår ved nye digitale innova-sjoner som utfordrer forholdet mellom avleve-ringsplikt og personvernhensyn. Man børf.eks. gi Nasjonalbiblioteket en mulighet til åsamle inn materialet og på basis av en eventuellsenere lovendring vurdere om noe må slettes/klausuleres av personvernhensyn.

NML er likevel bekymret for at departe-mentet […] åpner for sletting av historiskmateriale. Vi vil anbefale at muligheten for åkreve inngrep mot sensitive personopplysnin-ger i det arkiverte materialet begrenses til klau-sulering. Det vil gi enkeltpersoner tilstrekkeligvern, men samtidig sikre at historien ikke gårtapt.

Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartemen-tet meinte det er viktig at det blir etablert gode ogfunksjonelle rettar knytte til retting, klausuleringog sletting. Dei skreiv:

Etter personopplysningslovens regler skal vur-deringer av hvorvidt behandling av personopp-lysninger er nødvendig, foretas i forkant av inn-samlingen. KUD argumenterer for at det børvære en vid adgang til å høste nettsider, etter-som man ikke på forhånd kan vite hvilket mate-riale som er av kulturhistorisk interesse. Dettevil kunne innebære at mye materiale som sann-synligvis ikke er ment tilgjengeliggjort for all-mennheten, vil høstes for ettertiden. Dette vilkunne være problematisk i forhold til person-

vernet og bør tas i betraktning ved fastsettelseav tilgangsstyring. Det er også viktig at eiga-rane av opplysningane tilkjennes gode og prak-tiserbare rettigheter til retting, klausulering ogsletting.

Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedeparte-mentet hadde også merknader til særskilde pro-blemstillingar knytte til korleis barn bruker Inter-nett. Om dette skreiv dei:

En utvikling som i liten grad er problematiserti høringsnotatet, er den økte deltakelsen framindreårige, og de muligheter og utfordringerdette innebærer. Det er viktig å ivareta barnspersonvern fordi de ikke i samme grad somvoksne er i stand til å skille mellom hva sombør holdes i den private sfæren, og hva somkan inngå i det offentlige liv (ofte omtalt som«backstage» og «frontstage»). Blogger, åpnekommentarfelt og sosiale medier har gjort detmulig for barn å delta i offentligheten uten atdet utøves noen form for profesjonelt redaksjo-nelt ansvar. På grunn av den store mengdenmateriale produsert av barn på internett, tilsierhensynet til barns personvern at man bør gjørekonkrete vurderinger før man høster enkeltetyper materiale på nett. Slik kan man sikre atikke materiale som barna selv har ment skalholdes i den private sfære, automatisk høstesfor ettertiden uten deres samtykke.

Datatilsynet viste til arbeidet med ny personvern-forordning der «retten til å bli gløymt» er foreslåttnedfelt, og meinte at dette personvernprinsippetmå leggjast til grunn både med omsyn til innsam-linga av nettmateriale og rettar som retting, slet-ting og klausulering. Datatilsynet meinte også atanonymisering av nettarkivet er eit personvern-kompenserande tiltak som bør vurderast på nytt.Vidare meinte Datatilsynet at vilkåra for å få slettadokument frå nettarkivet er for strenge, ved at einberre kan krevje sletta materiale som inneheldsensitive personopplysningar. Dei skreiv:

Datatilsynet er enig i beskrivelsen av at detdigitale samfunn har «mange stemmer». Det eret gjennomgående trekk ved forslaget at dissestemmene skal bevares, og at det skal skje uav-hengig av hvem de er, hva de har ytret og omde har uttrykt noe ønske om at deres ytringerskal bli gjenstand for bevaring og forskning tilevig tid. Tvert imot foreslås det at ytringene,gjerne av privat karakter, skal bevares selv omde har truffet tiltak for å forhindre det.


Datatilsynet er ikke enig i dette utgangs-punktet. I høringsbrevet vises det blant annettil forslaget til ny personvernforordning, derprinsippet om retten til å bli glemt foreslås lov-festet. Dette innebærer at borgerne skal hamulighet til å legge ting bak seg og til å kreveat digitalt innhold de ønsker å slette rent fak-tisk skal bli slettet. Det er positivt at departe-mentet i høringsbrevet omtaler dette prinsip-pet, men Datatilsynet mener dette prinsippetlangt på vei settes til side i utformingen av for-slaget. Det uttrykkes bl.a. på side 31 at «det[kan] ikke være opp til hver enkelte åbestemme hva som skal befinne seg i fremti-dens forskningsmessige kildemateriale». Detteknesetter det motsatte prinsipp, nemlig at denenkeltes selvbestemmelse må vike for andrehensyn. Nå har departementet riktig nok fore-slått klausulering og mulighet for sletting, dogsvært begrenset, men dette vil ikke i tilstrekke-lig grad kompensere for det inngrepet en sliktoverordnet føring vil ha i den enkeltes person-vern.

[…] Datatilsynet driftet tjenesten slett-meg.no i to år og vi mottok en rekke henven-delser fra personer som ønsker innhold slettetsom ikke var av sensitiv karakter i personopp-lysningsloven men allikevel gjaldt opplysnin-ger de fleste vil synes er ømtålig og følsomme(for eksempel økonomiske forhold). Adgangentil å kreve materiale slettet bør derfor utvidestil også å gjelde annet innhold enn det som ersensitivt.

7.4 Vurderinga til departementet

Det kan vere ei utfordring å sameine prinsippet ipersonvernet om eigedomsrett til eigne person-opplysningar med prinsippet i pliktavleveringa ommogleg kjeldeverdi i framtida. Departementetheld fast ved at det ikkje kan vere slik at det er opptil kvar enkelt å bestemme kva allment tilgjenge-lege nettdokument som skal vere kjelde for for-sking og dokumentasjon i framtida. Lovgivarenmå derfor avvege det kulturhistoriske perspekti-vet mot behovet for eit tilstrekkeleg personvern.

I høyringsrunden er det uttrykt uro for at sta-ten sit på personopplysningar som kan brukast iandre samanhengar enn det dei var meinte for.Sidan det som ligg i nettarkivet, er informasjonsom i utgangspunktet har vore tilgjengeleg for all-menta, kan ikkje departementet sjå at faren formyndigheitsmisbruk av dette materialet skal verespesielt stort. Det er heller ikkje slik at kven som

helst av framtidige arbeidsgivarar eller andre somønskjer å undersøkje kva enkeltpersonar har lagtut om seg sjølve på eit eller anna tidspunkt, skalha tilgang til dette arkivet. For å få tilgang til arki-vet må den som ønskjer tilgang, vise at det faktiskskal brukast til forsking eller dokumentasjon, ogtilgang til uredigerte sider som inneheld person-sensitive opplysningar, vil vere tilgjengelege forforsking berre i lokala til Nasjonalbiblioteket.

For å kunne sikre personvernomsyn på eingod måte er utfordringa å avklare gråsona mellomdet som blir rekna som allment tilgjengeleg, ogdet som blir rekna som privat i det digitale rom-met. Døme på nettsider som kan vere i gråsona, ersosiale medium, nettsamfunn, brukarstyrte foraog private bloggar. Vilkåra i lova er at det berre erdei sidene som er opne for allmenta, som skalkunne samlast inn. I dette ligg det at dersom einblogg er passordverna eller ei facebookside erreservert for godkjende venner, skal dei hellerikkje samlast inn.

For dei meir private sidene innanfor sosialemedium som ikkje er passordverna, men der inn-haldet klart er meint berre å skulle gjerast kjentfor ein lukka krets, foreslår departementet å opnefor at Nasjonalbiblioteket, etter søknad, gjer eikonkret vurdering av om heile eller delar av sidabør klausulerast eller i yttarste konsekvens slet-tast. Behandlinga vil skje på særlege vilkår. Slikesider kan vere av kulturhistorisk interesse og børderfor i ein del tilfelle kunne bevarast, men terske-len for å klausulere slike sider ved førespurnad fråden som har oppretta dei, bør vere relativt låg. Detblir også lagt opp til at det skal vere høve til åknyte eit tilsvar, motinnlegg eller ein merknad tilkonkrete nettdokument. Retten til tilsvar er omtaltnærare i kapittel 9.

Nettarkivet vil bestå av allment tilgjengelegmateriale frå Internett. Utstrekt sletting og redige-ring av slikt materiale vil kunne innebere ei urik-tig attgiving av historia og vere ei form forhistorieforfalsking. Utgangspunktet er at nettarki-vet skal gi eit bilete av det norske Internettet slikdet var på innsamlingstidspunktet, som dokumen-tasjon av norsk kultur- og samfunnsliv. Det vilutgjere eit eineståande kjeldemateriale for for-skinga. Truverdet til forskinga er avhengig av atdet ikkje blir redigert i kjeldene, og det er avgje-rande at det ikkje skjer inngrep i arkivintegriteten.

Departementet erkjenner at det kan vere pro-blematisk at det blir lagra informasjon som denregisterte verken har ønskt å leggje ut eller hargjort allment tilgjengeleg sjølv. Departementetforeslår derfor at vilkåret for å kunne krevje infor-masjon klausulert eller sletta ikkje blir knytt opp


mot at det dreier seg om sensitive personopplys-ningar, men at det er personopplysningar på pri-vate nettsider som ikkje er allment kjende. Dømepå dette er informasjon om økonomiske eller fami-liære forhold. Dette gir ein betre rett til klausule-ring eller sletting enn forslaget i høyringsnotatet.

Når det skal gjerast ei vurdering av om person-opplysningane er allment kjende, må det vurde-rast om materialet faktisk har hatt eit avgrensapublikum. I den samanheng er det mellom annarelevant kor mange treff sida har hatt, og om side-eigaren har prøvd å setje i verk tiltak for åavgrense tilgangen til sida. Det kan også tenkjastsituasjonar der det er klart at personopplysnin-gane aldri skulle vore gjorde allment tilgjenge-lege. Slike situasjonar kan til dømes oppstå påbakgrunn av tekniske eller menneskelege feil.

Også der personar sjølv har lagt ut informasjo-nen på nett vel vitande om at informasjonen vilvere tilgjengeleg for allmenta, vil det i særskildetilfelle kunne oppfattast så belastande at informa-sjonen blir verande tilgjengeleg, at det bør vurde-rast om personopplysningane skal klausulerasteller slettast frå det nasjonale minnet.

Det kan tenkjast situasjonar der myndige per-sonar har tilgjengeleggjort personsensitiv infor-masjon om seg sjølv på private nettsider, bloggareller andre sosiale medium, men at dei i ettertidoppfattar dette å vere til vesentleg ulempe for segsjølve. Departementet erkjenner at det er behovfor ei løysing som opnar for at privatpersonar isærskilde tilfelle kan søkje om at personopplys-ningar i dokument dei sjølve har gjort allment til-gjengeleg, skal klausulerast eller slettast frå nett-arkivet. Opplysningane kan ha blitt publiserte pånett på eit tidspunkt da ein ikkje var i stand til å sjåkonsekvensane av publiseringa, til dømes vedsjukdom, eller det kan vere at ein i ettertid opple-ver at ytringane har blitt ei stor belastning. Depar-tementet meiner at når ein vurderer kva som skalreknast som vesentleg ulempe, bør det leggjastvekt på synspunkta til den registrerte. Dette inne-ber ikkje at ein kan krevje å få alle opplysningarom seg sjølv klausulerte eller sletta, men at vedko-mande må vise til kva personopplysningar ogytringar i konkrete enkeltdokument det gjeld.Behovet den enkelte har for klausulering ellersletting skal også vegast opp mot interessa sam-funnet har for at nettsida blir bevart for ettertida.

Barn har eit særleg behov for personvern. Idag er mange barn og unge aktive på Internett ogpubliserer store mengder informasjon om segsjølve og andre på private heimesider, bloggar og isosiale medium. Det finst mange døme på at barnhar lagt ut bilete og opplysningar som dei seinare

har angra på, og som har fått konsekvensar barnetikkje kunne skjønne på førehand. Departementetforeslår at informasjon som ikkje er allment kjend,og som gjeld barn under 18 år og andre personarsom ikkje er myndige, blir klausulert eller slettapå førespurnad. Barn over 12 år bør ha rett til å blihøyrde i saka dersom dette er nødvendig. I deisituasjonane der ein mindreårig person og føre-sette er usamde om sida skal slettast, meinerdepartementet at dokumentet bør klausulerast, ogat saka kan vurderast på nytt når personen harblitt myndig. Dersom personen var mindreårig pådet tidspunktet informasjonen gjeld for, er detrimeleg at det er dette som avgjer om ein kankrevje at informasjonen blir sletta eller klausulert.Dette inneber til dømes at informasjon som stam-mar frå den tida personen var mindreårig, kankrevjast klausulert eller sletta sjølv etter personener blitt myndig.

Personvernkommisjonens rapport peiker på atein må vurdere om mottakaren av materialet harei plikt til å anonymisere identifiserbare opplys-ningar når formålet med bruk av opplysningar eroppfylt. Dette er eit lovkrav i dag, jf. personopplys-ningslova § 28. Det kan stillast spørsmål ved omdet kulturhistoriske formålet kan seiast å vereoppfylt. Tilsvarande krav er også tekne inn i utkas-tet til ny personvernforordning. Sjølv om forord-ningsutkastet enno er til behandling, er det inter-essant at det der er teke inn eit unntak frå kravetdersom formålet ikkje kan oppfyllast med anony-miserte data, jf. artikkel 83 (1). I denne vurde-ringa, der lovgivaren skal ta stilling til behand-linga av personopplysningar, kan det vere rimelegå leggje det same omsynet til grunn. Det er grunntil å gå ut frå at dokumenta vil kunne miste denkulturhistoriske verdien ved at informasjonen bliranonymisert, og at formålet med behandlinga er åta vare på heile dokumentet nettopp av kulturhis-toriske årsaker.

Pliktavlevert materiale som grunnlag for for-sking og dokumentasjon vil ikkje i tilstrekkeleggrad kunne oppfylle formålet sitt med anony-miserte data. Det pliktavleverte materialet skalmellom anna danne ei samling av det norske for-fattarar, skribentar, fotografar og filmskaparar hargjort tilgjengeleg for allmenta, uavhengig av for-mat. For at det skal vere mogleg å nytte nettarki-vet som kjelde til forsking og dokumentasjon, erdet avgjerande at dei som skal ha tilgang til arki-vet, kan søkje på personopplysningar, så som nam-net på forfattaren eller informasjon om omtaltepersonar. Dei ideelle rettane til opphavsmennenetilseier også at namnet på forfattar eller fotografblir knytt til det verket dei har skapt. Ein biograf


som leiter opp informasjon om livet til den biogra-ferte i nettaviser, elektroniske tidsskrifter, omtalarpå bloggar eller andre digitale dokument, eravhengig av at arkivet er så fullstendig som mog-leg, og at ein også kan identifisere ytringar frå denbiograferte frå fortida, før vedkomande blei kjend.Eit anonymisert nettarkiv vil ikkje kunne oppfylleformålsparagrafen i pliktavleveringslova.

Når det gjeld nettdokument som er ulovlegeetter anna lovgiving, meiner departementet at deikan delast i to kategoriar:

Dokument som etter straffelova1 er ulovlege åsitje på, meiner departementet bør bli sletta frånettarkivet med det same Nasjonalbiblioteket opp-dagar dei. Dette vil til dømes gjelde barneporno-grafi etter straffelova § 204 a.

Dokument som inneheld informasjon som erlagd ut på Internett i strid med opphavsrettslegeeller personvernrettslege føresegner og er haustainn i nettarkivet, kan i staden klausulerast etteravtale med opphavsmannen eller den informasjo-nen gjeld med det same Nasjonalbiblioteket blirmerksam på dokumentet. Dokumenta bør klausu-lerast i minimum 15 år. Ein slik praksis korrespon-derer med gjeldande føresegn i pliktavleverings-lova § 7, som slår fast at også inndregne doku-ment skal avleverast, men klausulerast. I nokre til-felle kan ein også vurdere å slette materialet.

7.5 Forslag frå departementet

Departementet foreslår ein heimel som opnar forklausulering eller i somme tilfelle sletting av sidersom ikkje er underlagde redaktøransvar ettermediefridomslova § 3.2 Det som kan krevjast klau-sulert eller sletta, er materiale som ikkje har voremeint for allmenta, utvilsamt feilaktig utlagt mate-riale og materiale om tredjeperson som denneikkje har gjort kjent for allmenta. I tillegg kan det isærskilde tilfelle opnast for klausulering eller slet-ting av materiale som ein person sjølv har gjort all-ment tilgjengeleg, dersom det vil vere til særlegulempe for vedkomande at opplysningane blir

bevarte i nettarkivet og gjorde tilgjengelege forforskingsformål. Departementet foreslår i tilleggat krav om klausulering eller sletting alltid skaloppfyllast der opplysningane gjeld barn under 18år eller personar under verjemål med fråtaking avrettsleg handleevne.

For dei tilfella der Nasjonalbiblioteket avslårein søknad om klausulering eller sletting, vil Kul-turdepartementet nemne opp ei eiga nemnd til åavgjere klagar på avslag. Nemnda vil bestå av trepersonar med ein jurist som leiar og éin medlemoppnemnt etter forslag frå Datatilsynet og éinetter forslag frå Nasjonalbiblioteket. Kongen vilfastsetje nærare føresegner om nemnda. Departe-mentet legg til grunn at nemnda skal vere eintryggingsventil, og at saksmengda ikkje vil veresærleg omfattande.

Klausulering inneber at informasjonen ikkjeskal takast ut av nettarkivet, men at han blir til-gangsavgrensa på ein slik måte at det i eit nærarespesifisert tidsrom ikkje blir gitt tilgang til materi-alet sjølv om nokon skulle søkje om det. I utgangs-punktet bør klausulering på bakgrunn av person-vernomsyn gjelde i 60 år, som svarer til den almin-nelege teieplikta etter forvaltningslova. I nokre til-felle kan det vere aktuelt med ein lengre klausule-ringsperiode, til dømes at materialet ikkje skalgjerast tilgjengeleg før etter at den som er omtalt,er død. I nokre typar saker er det fastsett teiepliktut over 60 år, til dømes barnevernssaker (80 år)og adopsjonssaker (100 år). Departementet mei-ner elles at det i kvart enkelt tilfelle bør gjerast eikonkret vurdering av om det er særskilt behov forei lengre klausulering enn 60 år.

Personar som meiner at det ligg informasjonom dei sjølve i nettarkivet som er ulovleg lagd utetter anna lovgiving, kan ta kontakt med Nasjonal-biblioteket og be om at denne informasjonen blirklausulert og i spesielle tilfelle sletta. Departe-mentet foreslår at dokumenta i slike tilfelle bliklausulerte i minst 15 år.

Departementet foreslår ein ny § 4 b som skalregulere behandling av personopplysningar i nett-arkivet. Krypterte dokument skal ikkje lagrast inettarkivet. Dette er ikkje dokument som er årekne som allment tilgjengelege.1 Lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig straffelov

§ 204 a2 Lov 13. juni 2008 nr. 41 om redaksjonell fridom i media


8 Tilgang til nettarkivet

8.1 Bakgrunn

Departementet meiner at den beste måten å sikrepersonvernet og dei kulturhistoriske omsyna påer å avgrense tilgangen til materialet. Når detgjeld materialet i nettarkivet, legg ein derfor opptil ein differensiert tilgang for å leggje til rette forei tilstrekkeleg sikring av det materialet som inne-held personopplysningar.

8.2 Gjeldande rett

Tilgang til og bruk av både fysisk og digitalt mate-riale er i utgangspunktet berre for forsking ogdokumentasjon, jf. pliktavleveringslova § 1.

8.3 Høyringa

Av omsyn til personvernet la departementet i høy-ringa opp til ei tilgangsavgrensing for materialet inettarkivet som er strengare enn for pliktavlevertmateriale elles. I tillegg til kravet om at det berreskal givast tilgang dersom materialet skal brukasttil forskings- og dokumentasjonsformål, la depar-tementet opp til at private nettsider som inneheldtsensitive personopplysningar, berre skulle opnastfor tilgang for forskarar på særskild terminal vedNasjonalbiblioteket. Klausulert materiale bleiforeslått fullstendig tilgangsavgrensa i klausule-ringsperioden.


Det var sju av høyringsinstansane som haddedirekte merknader til tilgangen til nettarkivet.

Nasjonalbiblioteket skreiv:

Nasjonalbiblioteket ser at det er behov for åbegrense tilgangen til det mest sensitive mate-rialet som er høstet fra Internett, da det kanvære belastende for den det gjelder at dette for-blir tilgjengelig. Ut fra et bevaringsperspektiver en begrensning i tilgangen til dette materia-

let klart en bedre løsning enn at innholdet slet-tes fra det nasjonale minnet.

Den differensierte tilgangen som er fore-slått vil gjøre det mulig å gi videre tilgang til detmaterialet som ikke byr på personvernmessigeutfordringer, samtidig som det kun gis restrik-tiv tilgang etter søknad til det mest sensitivematerialet. Dette er en god løsning som også erhåndterbar praktisk sett.

Nasjonalbiblioteket meinte også at det er viktig atkategoriseringa blir klar, og at det må opnast for atmateriale kan overførast frå éin kategori til einannan etter nærare avtale.

Norsk Journalistlag meinte at journalistar børha same tilgang til materialet som forskarar.

Norsk Redaktørforening understreka at det erviktig at dokumentasjonsomgrepet ikkje blir gjortfor snevert. Tilgang til denne typen historiskmateriale er viktig frå ein journalistisk ståstad.Det er dessutan uklart korleis dei forskjelligekategoriane nettmateriale skal gjerast tilgjenge-leg. Dei meinte dessutan at det er underleg med70 års klausulering.

Norsk Bibliotekforening var opptekne av atpliktavlevert materiale i digital form blir gjort til-gjengeleg for forsking og dokumentasjon ogsåutanfor lokala til Nasjonalbiblioteket. Dennemerknaden var knytt til alt digitalt materiale.

NTNU – Universitetsbiblioteket understreka attilgang til nettdokument må kunne skje fråarbeidsplassane til forskarane, uavhengig av til-gangskategori. Sikring må skje på annan måte enngjennom avgrensing til utstyr og lokalitet.


Avgrensing av tilgangen til nettarkivet er både einnødvendig og god måte å sikre personvernet på.At det er få av høyringsinstansane som uttrykke-leg har uttalt seg om dette, oppfattar departemen-tet som eit godt grunnlag for å byggje på forslageti høyringsnotatet.


For å imøtekome dei høyringsinstansane somhar uttrykt bekymring for personvernet ved inn-samling og bevaring av nettdokument, foreslårdepartementet å avgrense tilgangen ikkje berre tilsensitive personopplysningar, men også til person-

opplysningar som ikkje er allment kjende. På bak-grunn av dette foreslår departementet å gi tilgangtil nettarkivet i samsvar med ei inndeling av mate-rialet i kategoriar som følgjer:

Materiale i kategori 1 vil vere ope tilgjengeleg pånettstaden til Nasjonalbiblioteket. Dette vil kunneomfatte digitale dokument frå nettsider frå offent-lege institusjonar og sider der Nasjonalbibliotekethar gjort avtale med sideeigarar om allmenn til-gang.

Kategori 2 vil innehalde dokument med einansvarleg redaktør for innhaldet, slik at dei per-sonvernrelaterte problemstillingane vil vere mini-male. Denne kategorien vil ein kunne gjere til-gjengeleg på eigne terminalar ved universitets- oghøgskulebibliotek.

Kategori 3 i nettarkivet vil omfatte nettsidersom ikkje er underlagde eit redaktøransvar, ogsom inneheld personopplysningar som ikkje er all-ment kjende. Dette vil kunne vere heimesidereller bloggar som inneheld informasjon som ikkjeer enkelt tilgjengeleg gjennom andre kanalar, sliksom økonomiske forhold og familiære forhold i til-legg til sensitive personopplysningar som ikkje erallment kjende. Denne delen av nettarkivet vil bligjort tilgjengeleg berre for forskarar i lokala tilNasjonalbiblioteket, på særskilde terminalar. Til-gang til denne delen av nettarkivet kan ein berrefå etter søknad.

Kategori 4 vil kunne innehalde digitale doku-ment som inneheld dokument med sensitive per-sonopplysningar som kan klausulerast for einperiode. Dette vil vere nettdokument som kaninnehalde personopplysningar som i dag blir

rekna som sensitive, men som i eit tidsperspektivhar såpass høg bevaringsverdi at dei ikkje børslettast frå arkivet. I Arkivverket gjer ein dei samevurderingane for arkivmateriale. Klausulert mate-riale skal gjerast tilgjengeleg berre etter avtalemed den som har kravd klausuleringa.

Digitale dokument, det vil seie dokument somer gjorde tilgjengelege digitalt, som e-bøker, digi-tale aviser og filmar, vil bli gjorde tilgjengelege påtilsvarande måte som fysiske dokument, det vilseie ved pliktavleveringsinstitusjonane. Dette erNasjonalbiblioteket og universitets- og høgskule-bibliotek.

Nasjonalbiblioteket vil ha høve til å gjere digi-tale dokument frå Internett tilgjengelege for all-menta på nettsidene sine etter samtykke frå densom er ansvarleg for nettstaden. Dette vil først ogfremst vere offisielle nettsider som høyrer tiloffentlege institusjonar, som til dømes regje-ringa.no og stortinget.no. På same måten kan detomfatte nettsider som Nasjonalbiblioteket erbedne om å sikre, som pandemi.no, som var Hel-sedirektoratets informasjonssider om pandemieni 2009.

Departementet foreslår ei eiga føresegn om til-gang til materiale i det digitale nettarkivet. Brukav pliktavlevert materiale som er opphavsrettslegverna, skal regulerast nærare i åndsverklovgi-vinga.

Tilgang Materiale

Kategori 1: Nettarkiv ope for alle Til dømes nettsider frå statlege institusjonar

Kategori 2: Nettarkiv ope i lokala til Nasjonal-biblioteket og universitets- og høgskule-biblioteka

Sider frå nettstader med ansvarleg redaktør for innhaldet og sider som ikkje inneheld personopplysningar som ikkje er allment kjende

Kategori 3: Nettarkiv ope for forskarar etter søknad på særskild terminal ved Nasjonal-biblioteket

Digitale dokument som ikkje har vore underlagde eit redaktøransvar, og som inneheld personopplysningar som ikkje er allment kjende

Kategori 4: Nettarkiv ikkje tilgjengeleg Klausulert nettinnhald


9 Informasjonsplikt og retten til tilsvar

Behandling av personopplysningar bør somutgangspunkt skje på bakgrunn av eit informertsamtykke. Det er derfor viktig at Nasjonalbibliote-ket informerer om at opne, allment tilgjengelegenettsider blir samla inn og lagra for ettertida. Detmå dessutan informerast om at dersom ein ikkjeønskjer at ei side skal lagrast i nettarkivet fordi hoikkje er meint for allmenta, må ein sjølv syte for åavgrense tilgangen til ho. I praksis vil det somoftast innebere ei eller anna form for passordvern.

Ein informasjonsstrategi bør ha som mål åbevisstgjere både allmenta generelt og spesifikkemålgrupper om at Nasjonalbiblioteket vil lagrenettpublisert stoff. Eit viktig tiltak er å inngå eitsamarbeid med NORID1 for å nå eigarane av allenorske domene. Dette tiltaket sikrar informasjontil dei som eig eit domene, men ikkje nødvendig-vis til dei som ytrar seg på dette domenet. Derformå informasjon via NORID supplerast med meirmålretta tiltak for spesifikke grupper. Det vil veresærleg aktuelt for ungdom og unge vaksne. Einkan til dømes informere gjennom skuleverket og ilærarutdanningsinstitusjonar. Sosiale medium,

faglege nettverk og interesseorganisasjonar kanvere andre relevante informasjonskanalar, i tilleggtil annonseringsplassar på sentrale nettstader.

Både av omsyn til personvernet og ytringsfri-dommen vil det vere tenleg at Nasjonalbiblioteketetablerer ei ordning der merknader eller tilsvarkan knytast til innhald som finst i nettarkivet. Deter teknisk mogleg å knyte ein kommentar til eigitt nettside, som kan identifiserast ved ein URL-kode. Ei slik ordning vil ein kunne gjennomføreutan at det blir gitt allmenn tilgang til arkivet for åsøkje etter personopplysningar. Det vil seie at einpositivt må vite kva slags informasjon som er lagraom ein sjølv. Dersom ein ikkje veit akkurat kvasom er lagra, kan ein be Nasjonalbiblioteket om åsøkje opp denne informasjonen. Dette kan tildømes vere aktuelt ved identitetstjuveri. Da vilvedkomande i neste runde kunne få ei nemndav-gjerd på at informasjonen skal klausulerast, eller iyttarste konsekvens slettast. Private brev som erlagde ut på ein nettstad utan at avsendaren harønskt det, kan bli hausta. Dette er informasjonsom avsendaren kan søkje tilgangsavgrensa, ellertil og med sletta, om den uønskte publikasjonenblir oppdaga.1 Registreringseininga for .no-domenet driv og held ved like

den sentrale databasen for alle norske domenenamn.


10 Kringkasting

10.1 Bakgrunn

Radio og fjernsyn har vore gjennom eit hamskiftesidan avleveringsplikt for kringkasting blei innførtda lova tok til å gjelde i 1990. Viktigast er overgan-gen frå fysiske til digitale signal. Fleire aktørar erkomne til, og desse har oppretta fleire kanalar. Noblir sendingane i alle NRKs riksdekkjande oglokale radio- og TV-kanalar avleverte til Nasjonal-biblioteket. Det same gjeld sendingane frå TV 2,TVNorge, P4 og Kanal 24.

Overgangen til digitale sendingar har gjort atavleveringa som før skjedde på fysiske formatsom band og kassettar, no skjer på filformat.Nasjonalbiblioteket lastar inn kanalane over nettetsom 24 filer per kanal i døgnet. I tillegg kjem avle-vering av alle NRKs distriktssendingar på radio ogTV.

10.2 Gjeldande rett

I samsvar med pliktavleveringslova § 4 skal kring-kastingsprogram avleverast i eitt eksemplar. Deter den som i kraft av lov eller konsesjon har rett tilå drive kringkasting, som er avleveringspliktig, jf.pliktavleveringslova § 5. Særskilde føresegner foropptak av kringkastingsprogram finst i forskrifta.

Forskrifta kapittel 10 seier at NRK skal avle-vere alle sendingane sine «med dei avgrensinganesom Bern-konvensjonen tilseier». Det vil seie atutanlandske program i utgangspunktet ikkje eravleveringspliktige.

Konsesjonskrava i § 33 i forskrifta gjer at sen-dingar særskilt retta mot Noreg frå utlandet ikkjeer omfatta av avleveringsplikta. TV3 og TVNorgestilleggskanalar FEM, MAX og VOX blir såleisikkje avleverte. Desse kanalane sender ein delnorske program og seriar som ikkje blir avlevertei dag.

Lokalkringkasting i Noreg skjer primært ut fråtildelte konsesjonar. Men talet på lokalkringkasta-rar har blitt så stort at Nasjonalbiblioteket ikkjehar hatt ressursar til å krevje avlevering av dei,med unnatak av stikkprøvar av lokal-TV fem vekeri året. Talet på lokal-TV-kringkastarar har gått ned

dei siste åra, gjennom nedleggingar, samanslåin-gar og oppkjøp og innlemming i mediehus somogså sender nett-TV.

10.3 Høyringa

Departementet foreslo i høyringsnotatet å fjernekonsesjonskravet som vilkår for avleveringsplikt.Grunngivinga er at dei generelle kriteria i lova omat avleveringsplikta gjeld for informasjon som erlaga av eller for norsk utgivar eller særskilt til-passa allmenta i Noreg, må gjelde for alt kring-kasta materiale, uavhengig av konsesjon.


Det var fire av høyringsinstansane som haddemerknader til forslaget om å fjerne krav om kon-sesjon som vilkår for avleveringsplikt. Nasjonalbi-blioteket, Norske filmregissører (NFR) og TV 2støtta uttrykkeleg forslaget.

TV 2 støtta forslaget og meinte dessutan atNasjonalbiblioteket sjølv bør gjere opptak av aktu-elle sendingar, framfor at kringskastarane skalavlevere. Eit argument for dette er at det er min-dre kostbart. Mediebedriftenes Landsforeningmeinte forslaget var noko uklart, og ønskte mel-lom anna ei avklaring av om nettaviser er omfattaav denne føresegna.


Departementet held fast ved forslaget om å fjernekonsesjonskravet som vilkår for avleveringsplikt.Ei fjerning av konsesjonskravet vil bety at kring-kastarar som sender frå Noreg, vil bli omfatta avpliktavleveringa. Fjerning av konsesjonskravet vilogså føre til at Nasjonalbiblioteket vil kunnekrevje avlevering av sendingar særskilt retta motNoreg frå utlandet. Dette vil til dømes omfatteTV3 og TVNorges tilleggskanalar. Dette vil inne-bere at TV-distributørane vil bli pålagde avleve-


ringsplikt til dømes for TV3s sendingar, sidan deter TV-distributørane som gjer sendingane tilgjen-gelege i Noreg, og altså er å rekne som importøretter pliktavleveringslova § 3.

Avleveringsplikta vil gjelde for dei som drivmed kringkasting og fjernsyn, slik desse omgrepaer definerte i kringkastingslova1 § 1-1 bokstavanea og c. Dette inneber mellom anna at kringkasting

som skjer via Internett (direktesend nett-TV),også vil vere avleveringspliktig. Departementetlegg opp til at det framleis skal vere avleverings-plikt for denne typen dokument, men kringkast-arar og Nasjonalbiblioteket står fritt til å avtaleandre avleveringsformer, til dømes innsamling.

Departementet foreslår at pliktavleverings-lova § 5 blir endra slik at det ikkje er eit kriteriumfor avleveringsplikt at kringkastaren har konse-sjon. Lovendringa vil måtte følgjast opp med ei for-skriftsendring.

1 Lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audio-visuelle bestillingstjenester.


11 Språkbanken

Nasjonalbiblioteket fekk i 2010 ansvar for å reali-sere ein norsk språkbank, som ei oppfølging avspråkmeldinga frå 2008, jf. St.meld. nr. 35 (2007–2008). Språkteknologisk forsking og utviklingkrev tilgang til omfattande digitale tekst- og tale-korpus. Utviklinga av slike korpus er både tid- ogkostnadskrevjande. Materialet må samlast inn,rettsklarerast, digitaliserast og foredlast gjennomkoding og tilføying av metadata av forskjellig slag.Bruken av desse korpusa er retta mot dei språk-lege strukturane og ikkje det substansielle innhal-det. Eit korpus vil vere tilpassa det originale tekst-materialet det byggjer på, til dømes gjennom mer-king med ordklassar og syntaktiske strukturar.

Språkteknologisk forsking og utvikling inne-ber inga kommersiell utnytting av åndsverket, ogbruken vil derfor ikkje kome i konflikt med deiøkonomiske interessene til opphavsmannen. For-skings- og utviklingsresultata vil typisk dreie segom statistiske opplysningar om språklege feno-men eller applikasjonar der det ikkje vil vere mog-leg å kjenne att det åndsverket som dannar grunn-lag for forskinga.

Det har vore reist spørsmål om det er høve tilå nytte pliktavlevert materiale i utviklinga av

Språkbanken. Det kom inn fire høyringssvar derdette spørsmålet er kommentert. Nasjonalbibliote-ket støtta forslaget. Norsk faglitterær forfatter- ogoversetterforening meiner utviding ut over det somfølgjer av åndsverklova §§ 16 og 16a, ikkje burdestøttast. Den norske Forfatterforening synest for-slaget er fornuftig, så framt tekstane ikkje kanidentifiserast. Universitetet i Oslo – Institutt forlingvistikk og nordiske studium meiner at det ikkjeer nok at berre Språkbanken får høve til å nyttedet pliktavleverte materialet til sitt korpus.

Departementet meiner at det digitale pliktav-leverte materialet kan nyttast som grunnlagsma-teriale for språklege korpus som kan inngå iSpråkbanken. Dette vil kunne tilføre Språkbankenstore tekstmengder, noko som kan danne grunn-laget for å byggje opp språkkorpusar. Språkban-ken er ein forskingsressurs som skal vere tilgjen-geleg for alle som forskar på språk. Høvet til ågjere bruk av det pliktavleverte materialet i Språk-banken vil bli regulert innanfor ramma av ånds-verklova i form av forskrifter som blir sende påeiga høyring.


12 Økonomiske og administrative konsekvensar

Kulturdepartementets forslag til lovendringar vilha både administrative og økonomiske konse-kvensar, først og fremst for Nasjonalbiblioteket,men også for private rettssubjekt som får nye plik-ter, dessutan rettssubjekt som ikkje har voreomfatta av ordninga tidlegare.

Endringane vil føre til auka avlevering av alleformer for digitale dokument, dataspel og kring-kasting. Dette vil krevje auka ressursar. Behand-ling av dei digitale dokumenta vil kome i tillegg tilarbeid med behandling av dei fysiske eksemplara.På den andre sida kan vi rekna med ein effektivi-seringsgevinst ved at Nasjonalbiblioteket ikkjetreng å digitalisere papirversjonen av nye doku-ment, og ved at digitaliseringsressursane dermedkan prioriterast til digitalisering av historisk mate-riale. Nasjonalbiblioteket vil måtte gjere nokreinvesteringar i samband med oppdatering av tek-nologisk infrastruktur for å etablere eit godt fun-gerande nettarkiv.

Det er særleg arbeid med informasjon, opp-sporing og inndriving av digitale filer som kanventast å føre til noko auke i nettokostnadene forNasjonalbiblioteket.

Private rettssubjekt avleverer allereie ettergjeldande lov både digitale og fysiske dokument.Kostnadsauken for dei private rettssubjekta vilderfor vere minimal.

Det vil måtte reknast med nokre kostnadar tilå etablere ei nemnd for å behandle avslag på søk-nadar om klausulering eller sletting av dokumentsom inneheld personopplysningar. Dette er einsikringsventil, og vi ventar ikkje at nemnda vil fånoka stor arbeidsbør.

Føresegna om klausulering og sletting avdokument i nettarkivet og etablering av ei nemndvil ha nokre administrative konsekvensar forNasjonalbiblioteket. Ut over dette har forslagetingen vesentlege administrative konsekvensar.


13 Merknader til paragrafane i lovforslaget

Til § 3:

Framlegget endrar dokumentomgrepet slik atdefinisjonen blir tilsvarande den i arkivlova, for-valtningslova og offentleglova.

Til § 4:

Føresegna slår fast at alle dokument som er til-gjengelege for allmenta, uavhengig av format ogmedium, både fysiske og digitale, skal avleverast iden forma dokumenta er tilgjengeleggjorde i.Nasjonalbiblioteket kan dessutan krevje å få avle-vert det digitale grunnlagsmaterialet, der dettefinst, saman med originalformatet.

Føresegna fastset også ei øvre grense for kormange eksemplar som kan krevjast avlevert, og hoopnar for at departementet kan gi forskrift om taletpå eksemplar av dei ulike formata. Det er opp tilNasjonalbiblioteket å vurdere kor mange eksem-plar det er behov for å avlevere, avgrensa oppovertil sju eksemplar. Kven som skal få dei avleverteeksemplara til samlinga si, reglar for bruken av detdigitale materialet og korleis dei avleverte eksem-plara skal forvaltast, vil bli regulert i forskrift.

Til § 4 a:

Føresegna i første ledd regulerer høvet til å samleinn (hauste) allment tilgjengeleg norsk materialesom er gjort tilgjengeleg gjennom elektroniskkommunikasjonsnett. Primært vil dette gjeldeinformasjon som er gjord tilgjengeleg gjennomInternett, men også anna materiale som er gjortallment tilgjengeleg gjennom elektronisk kommu-nikasjonsnett, vil kunne samlast inn, i dei tilfellader innsamling er ei meir praktisk løysing for bådeden som er omfatta av avleveringsplikta og densom skal samle inn. Det følgjar av § 3 kva som skaltil for at eit dokument er gjort tilgjengeleg for all-menta. Nettsider som nyttar ein «Robots ExclusionProtocol», skal reknast som allment tilgjengelege.

I andre ledd går det fram at passordverna digi-tale dokument ikkje skal samlast inn. Dokumentsom er passordverna, skal ikkje reknast som all-ment tilgjengeleg. Unntaket er passordverna

dokument som ville bli vurdert som allment til-gjengeleg dersom innhaldet hadde vore utgitt ianna format, til dømes på papir. Desse digitaledokumenta er omfatta av avleveringsplikta sjølvom dei er verna med passord. I tillegg må kvensom helst kunne få tilgang til informasjonen,anten gjennom betaling eller registrering. Nasjo-nalbiblioteket må i samarbeid med eigaren av sidavurdere kva for informasjon som kan reknast somallment tilgjengeleg. Døme på informasjon fråpassordverna sider som vil vere avleveringsplik-tig, er medlemsblad der ein må logge seg inn for ålese, dessutan informasjonssider og betalingsløys-ingar som enkelte nettaviser har. Det kan ogsågjelde nettbaserte læreverk eller oppgåver ogliknande frå utdanningssektoren.

Avleveringsplikt vil ikkje omfatte til dømeslukka medlemsprofilar, lukka fora eller medlems-lister. Passordverna sider, som ein må vere invi-tert for å få tilgang til, vil ikkje bli rekna som all-ment tilgjengelege og dermed heller ikkje vereomfatta av avleveringsplikta. Det kan av omsyn tilkulturvernet vere interessant å lagre sider som erpassordverna, men ikkje omfatta av avleverings-plikta, til dømes sider som inneheld personopplys-ningar. Nasjonalbiblioteket kan da inngå avtalemed eigaren av sida eller den personopplysnin-gane gjeld, om at sida kan samlast inn og lagrast.Det er ein føresetnad at slik innsamling skjer etteruttrykkeleg og informert samtykke, primært gjen-nom avtale med eigaren av sida eller den person-opplysningane elles gjeld. Denne avtalen må gje-rast i samband med innsamlinga. Han kan ikkjegjerast som ledd i den registreringa som er nød-vendig for å kunne ta ei side i bruk.

Føresegna i tredje ledd er også heimel forframstillinga av eksemplar som er nødvendige forå kunne samle inn informasjon frå elektroniskekommunikasjonsnett.

Til § 4 b:

Paragrafen regulerer korleis personopplysningar idet digitale nettarkivet skal behandlast. Informa-sjon som er lagra i nettarkivet, skal etter førsteledd som hovudregel ikkje slettast.


Av omsyn til den opplysningane gjeld, opnarføresegna for at vedkomande kan knyte einmerknad til eigne personopplysningar som erlagra i nettarkivet. I dette ligg også ein rett til åkrevje at Nasjonalbiblioteket gjer eit søk i arkivetsitt for å lokalisere det aktuelle dokumentet derpersonen er omtala.

Paragrafen opnar for at det i særskilde situa-sjonar kan søkjast om at informasjon om ein sjølvkan klausulerast eller slettast. Nasjonalbiblioteket,som er ansvarleg for nettarkivet, skal vurdera søk-naden etter kriteria i andre, tredje og fjerde ledd.Nasjonalbibliotekets avgjerd vil vere eit enkeltved-tak etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmå-ten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

Informasjon som er gjord allment tilgjengelegved ein feil, kan eigaren av dokumenta eller densom opplysningane gjeld, krevje klausulert ellersletta etter paragrafens andre ledd. Dette vil typiskvere informasjon som er meint å vere intern i einorganisasjon, men som ved ein feil er blitt gjordallment tilgjengeleg i ein kort periode. Dersominformasjonen er blitt spreidd etter at tilgjengeleg-gjeringa er blitt oppdaga, skal ein vurdere om denkonkrete sida skal bevarast for ettertida.

Informasjon frå private heimesider, til dømesbloggar, kan eigaren av sida etter tredje leddkrevje klausulert eller sletta dersom informasjo-nen ikkje har vore spreidd utanfor ein lukka kretsog informasjonen aldri var meint å bli gjord all-ment tilgjengeleg. Informasjon som ikkje allereieer allment kjend, og som er lagd ut av ein tredje-person utan samtykke, kan ein også krevje klausu-lert eller sletta.

Sjølv om det dreier seg om innsamling av mate-riale som er publisert offentleg, vil det vere einfare for at dei som har publisert materialet angrar,eller at opplysningar som ikkje burde ha blitt publi-serte, likevel har blitt publiserte. Det må finnastmekanismar for å vareta personvernet i slike situa-sjonar. Informasjon som privatpersonar har lagt utom seg sjølv på Internett, kan ein i særskilde til-felle krevje klausulert eller sletta dersom det vilvere til vesentleg ulempe for den opplysninganegjeld, at informasjonen blir oppbevart til forskings-formål. Når ein vurderer kva som skal reknast forvesentleg ulempe, skal ein leggje vekt på syns-punkta til den registrerte. Synspunkta til denregistrerte må vegast opp mot den samfunnsin-teresse som ligg i at nettsida blir bevart for etter-tida. Når ein vurderer om informasjonen skal klau-sulerast eller slettast, skal det mellom anna leg-gjast vekt på i kva grad informasjonen er spreiddpå annan måte. Den som krev klausulering eller

sletting, må vise til kva for personopplysningar ogytringar i konkrete enkeltdokument det gjeld.

Informasjon som ikkje er allment kjend, ogsom gjeld barn under 18 år eller personar underverjemål med fråtaking av rettsleg handleevne,skal alltid klausulerast eller slettast på førespur-nad. Barn over 12 år skal høyrast i saka dersomdette er nødvendig. Dersom det i spørsmål omklausulering eller sletting er usemje mellom einmindreårig og verja til vedkomande eller mellomverja og ein person som er sett under verjemålmed fråtaking av rettsleg handleevne, skal doku-mentet klausulerast, og ein skal vurdere saka pånytt når personen har blitt myndig. Dersom perso-nen var mindreårig eller under verjemål på dettidspunktet informasjonen gjeld, er det dette somavgjer om ein kan krevje at informasjonen blirsletta eller klausulert. Dette inneber til dømes atinformasjon som stammar frå den tida personenvar mindreårig eller under verjemål med fråtakingav rettsleg handleevne, kan krevjast klausulerteller sletta sjølv etter at personen har blitt myndig.

Avslag på søknad om klausulering eller slet-ting kan etter femte ledd påklagast til ei særskildnemnd. Samansetjinga av nemnda og nærarereglar om saksbehandlinga vil bli regulert i for-skrift.

Til § 4 c:

Paragrafen regulerer tilgangen til nettdokumentsom er lagra i det digitale nettarkivet. Tilgang tilnettarkivet skal etter første ledd som hovudregelberre givast til bruk for forsking og dokumenta-sjon. Andre ledd fastset at for private nettsider ogsider som ikkje har nokon ansvarleg redaktør, ogsom inneheld personopplysningar, skal berreforskarar få tilgang etter søknad. Dei som fårforskartilgang, skal få dette på ein særskild termi-nal i lokala til Nasjonalbiblioteket. Tilgang til klau-sulert materiale skal etter tredje ledd givast ettervilkår i avtalen med den som har kravd klausule-ring. Klausuleringsavtalen vil ofte vere gjord medden som personopplysningane gjeld, men kanogså vere gjord med den som eig dokumenta.Døme på situasjonar der eigaren av dokumentakan krevje klausulering, er at dokumenteigar (tildømes ein institusjon eller ein bloggar) har offent-leggjort personopplysningar om andre, som inne-held feil.

Fjerde ledd fastset at nærare føresegner om til-gang til det materialet som er innsamla med hei-mel i paragraf 4 c, vil bli regulert i forskrift.

Tilgang til innsamla materiale som er opphavs-rettsleg verna, vil bli regulert i lov 12. mai 1961


nr. 2 om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven)med forskrifter.

Til § 5:

Pliktavleveringslova § 5 gjeld avlevering av kring-kastingsmateriale. Lova § 5 første ledd er endra,slik at vilkåret om krav til konsesjon er fjerna.

Endringa inneber at det ikkje er eit krav om atdet er gitt konsesjon til kringkastar for at eit kring-kastingsprogram skal vere omfatta av avleverings-plikta. Alle kringkastarar som sender radio ellerfjernsynprogram frå Noreg, vil omfattast av pliktatil å avlevere det som blei kringkasta. Nasjonalbi-blioteket kan også krevje avlevering av sendingarsærskilt retta mot Noreg frå utlandet. Til dømesvil TV3 og TVNorges tilleggskanalar vere omfattaav avleveringsplikta. Det er i desse tilfella TV-dis-tributørane som er pålagde avleveringsplikt, sidandet er TV-distributørane som gjer sendingane til-gjengelege i Noreg, og er å rekne som importøretter pliktavleveringslova § 3.

Avleveringsplikta gjeld for dei som driv medkringkasting og fjernsyn, slik desse omgrepa erdefinerte i kringkastingslova1 § 1-1 bokstavane aog c. Dette inneber mellom anna at kringkastingsom skjer via Internett (direktesend nett-TV),

også vil vere omfatta av avleveringsplikta. Kring-kastarar og Nasjonalbiblioteket står fritt til å avtaleandre avleveringsformer, til dømes automatiskinnsamling av sendingane.

Til iverksetjingsføresegna:

Endringslova skal etter framlegget gjelde frå dentida Kongen fastset.

Kulturdepartementet

t i l r å r :

at Dykkar Majestet godkjenner og skriv undereit framlagt forslag til proposisjon til Stortingetom endringar i lov om avleveringsplikt for allmenttilgjengelege dokument (innsamling av digitaledokument m.m.).

Vi HARALD, Noregs Konge,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bede om å gjere vedtak til lov om endringar i lov om avleveringsplikt for allment tilgjen-gelege dokument (innsamling av digitale dokument m.m.) i samsvar med eit framlagt forslag.

1 Lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audio-visuelle bestillingstjenester.


Forslag

til lov om endringar i lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument


I

I lov 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringsplikt forallment tilgjengelege dokument skal desseendringane gjerast:

Tittelen på lova skal lyde:Lov om avleveringsplikt for allment tilgjen-

gelege dokument (pliktavleveringslova)

§ 3 andre strekpunkt skal lyde:Dokument: ei logisk avgrensa informasjons-

mengd som er lagra på eit medium for seinarelesing, lyding, framsyning, overføring eller likn-ande.

§ 4 første ledd skal lyde:Både fysiske og digitale dokument som er gjorde

tilgjengelege for allmenta skal avleverast i inntil sjueksemplar. Digitale grunnlagsdokument kankrevjast avleverte i tillegg til utgjevingsmedium.

§ 4 tredje ledd skal lyde:Kongen kan gjera unnatak frå eller avgrensa

avleveringsplikta og gje særskilde føresegnerom talet på eksemplar, kva form eller kvalitetavleveringseksemplar skal ha, og om kva opp-lysningar som skal følgja dokumentet.

Ny § 4 a skal lyde:§ 4 a Innsamling av digitale dokument

Norsk materiale som vert gjort allment tilgjen-geleg gjennom elektronisk kommunikasjonsnett, kansamlast inn.

Digitale dokument som er verna med passord,skal ikkje samlast inn eller avleverast. Unnataket erdei tilfella der det passordverna dokumentet ville havore omfatta av avleveringsplikt om det vart utgjevei eit anna format. Passordverna dokument somikkje er omfatta av avleveringsplikta, og som inne-held personopplysningar, kan samlast inn eller avle-verast dersom den personopplysningane gjeld, hargjeve eit uttrykkjeleg og informert samtykke.

Når det er naudsynt for å gjennomføra digitalinnsamling, kan det framstillast nye eksemplar uav-hengig av åndsverklova.

Ny § 4 b skal lyde:§ 4 b Handsaming av personopplysningar i det digi-tale nettarkivet

Informasjon som er lagra i nettarkivet, skal somhovudregel ikkje slettast. Personar kan knytamerknader til personopplysningar om dei sjølve somer lagra i nettarkivet.

Eit digitalt dokument som er lagra i det digitalenettarkivet og som inneheld personopplysningar,kan krevjast klausulert eller sletta dersom informa-sjonen er gjord allment tilgjengeleg ved ein feil.

Eit digitalt dokument som er lagra i det digitalenettarkivet, som er utgjeve utan ansvarleg redaktør,og som inneheld personopplysningar, kan likevelkrevjast klausulert eller sletta dersom eit eller fleireav vilkåra nedanfor er oppfylte:a) Informasjonen ikkje har vore spreidd utanfor

ein lukka krins og informasjonen aldri varmeint å verta gjord allment tilgjengeleg.

b) Informasjonen er lagd ut av ein tredjepersonutan samtykke og den omtalte sjølv ikkje hargjort informasjonen allment kjend.

c) Det vil vera til vesentleg ulempe for den opplys-ningane gjeld, at informasjonen blir oppbevarttil forskingsføremål.Informasjon som ikkje er allment kjend, og som

omhandlar mindreårige eller personar som er setteunder verjemål, skal på førespurnad klausulerasteller slettast.

Avslag på ein søknad om klausulering eller slet-ting kan påklagast til ei særskild nemnd. Kongengjev føresegner om ei slik nemnd.

Ny § 4 c skal lyde:§ 4 c Tilgang til det digitale nettarkivet

Det digitale nettarkivet kan nyttast til forskingog dokumentasjon.

Digitale dokument i nettarkivet som er utgjevneutan ansvarleg redaktør, og som inneheld person-opplysningar som ikkje er allment kjende, skal etter


søknad berre gjerast tilgjengelege for forskarar påsærskilde terminalar hos Nasjonalbiblioteket.

Klausulerte digitale dokument i nettarkivet kanberre gjerast tilgjengelege etter særskild avtale.

Kongen gjev føresegner om tilgang til det digi-tale nettarkivet. Føresegnene i åndsverklova gjeldfor tilgang til materiale som er verna med opphavs-rett.

§ 5 første ledd skal lyde:Avleveringsplikt kan påleggjast utgjevar, pro-

dusent og importør av dokument som vert gjorttilgjengeleg for allmenta.

II

Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.

Documents

Prop. 106 L (2014–2015)...Prop. 106 L (2014–2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringar i lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (innsamling