Prop. 127 S (2019–2020) · 6 Prop. 127 S 2019–2020 Endringer i statsbudsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) 1 Innledning og oppsummering Regjeringens strategi

Prop. 127 S(2019 – 2020)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet,

Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet,

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet,

Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet,

Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet,

Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet

(økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

Prop. 127 S(2019–2020)









2 Prop. 127 S 2019–2020Endringer i statsbudsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

Innhold

1 Innledning og oppsummering .. 61.1 Omfattende økonomiske tiltak er

innført så langt ................................ 71.2 Ny fase i den økonomiske hånd-

teringen av virusutbruddet ............ 81.3 Regjeringens strategi for

økonomiske tiltak fremover .......... 81.3.1 Videreføring, justering og

utfasing av tiltak fra fase 1 og 2 ..... 91.3.2 Tiltak for fase 3 ............................... 91.3.3 Veien videre .................................... 111.4 Anmodningsvedtak ........................ 12

2 De økonomiske utsiktene .......... 132.1 Den økonomiske situasjonen

i Norge og internasjonalt ............... 132.2 Nærmere om utviklingen i ulike

næringer .......................................... 162.3 Økonomiske tiltak i andre land ..... 18

3 Hovedtall i budsjettet og over-sikt over økonomiske tiltak....... 20

3.1 Hovedtall og statsbudsjettets stilling .............................................. 20

3.2 Oversikt over økonomiske tiltak som er lagt frem etter virus-utbruddet ......................................... 22

4 Råd og innspill om veien videre ............................................... 26

4.1 Rapport fra ekspertgruppe ............ 264.2 Innspillsmøter med

organisasjoner og næringsliv ........ 304.3 Ekspertutvalget «Norge mot 2025» 33

5 Regjeringens strategi for økonomiske tiltak fremover – Norges vei ut av krisen............... 34

5.1 Fra akuttsituasjon til tiltak for arbeid og omstilling ....................... 34

5.1.1 Ny fase i den økonomiske håndteringen av virusutbruddet ... 34

5.1.2 Norges vei ut av krisen .................. 35

5.2 Justeringer i inntektssikrings-ordningene ..................................... 36

5.3 Justeringer av kompensasjons-ordningen for bedrifter med stort inntektsbortfall ............................... 38

5.4 Tiltak for økt aktivitet og syssel-setting – få folk tilbake i jobb ........ 41

5.4.1 Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb ................................................ 42

5.4.2 Bygg- og vedlikeholdstiltak .......... 435.4.3 Kulturnæringen ............................. 445.4.4 Reiselivsnæringen ......................... 445.4.5 Verftsindustrien ............................. 455.5 Tiltak for styrking og fornyelse av

privat næringsliv – sikre flere bein å stå på ............................................ 45

5.6 Tiltak for grønn vekst – skape en grønn fremtid ................................. 47

5.7 Tiltak for økt kompetanse – gjennomføre Utdanningsløftet 2020 ................................................. 48

5.8 Tiltak for inkludering og integrering – inkludere flere ........ 49

6 Forslag under det enkelte departement .................................. 51

6.1 Kunnskapsdepartementet ............. 516.2 Kulturdepartementet ..................... 586.3 Justis- og beredskaps-

departementet ................................ 656.4 Kommunal- og moderniserings-

departementet ................................ 676.5 Arbeids- og sosialdepartementet .. 716.6 Helse- og omsorgsdepartementet .. 796.7 Barne- og familiedepartementet ... 826.8 Nærings- og fiskeri-

departementet ................................ 826.9 Landbruks- og matdepartementet .. 886.10 Samferdselsdepartementet ........... 886.11 Klima- og miljødepartementet ...... 906.12 Finansdepartementet .................... 936.13 Forsvarsdepartementet ................. 956.14 Olje- og energidepartementet ....... 96

7 Andre saker ................................... 987.1 Retningslinjer for avsetning og

disponering av Norges Banks overskudd ....................................... 98

7.2 Garantiordningen for banklån til bedrifter ........................................... 98

7.2.1 Innledning ....................................... 987.2.2 Regelverk og vilkår ........................ 997.2.3 Administrasjon, rapportering,

oppfølging og utbetaling ................ 1007.2.4 Fordeling av garantirammen og

bankenes bruk av ordningen ........ 1017.2.5 Vurdering ........................................ 103

Forslag til vedtak om endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kultur-departementet, Justis- og beredskaps-departementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finans-departementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virus-utbruddet) ...................................................... 106

Prop. 127 S(2019–2020)









Tilråding fra Finansdepartementet 29. mai 2020, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)


1 Innledning og oppsummering

Regjeringens strategi for Norges vei ut av krisensikter mot å skape mer og inkludere flere. Detbetyr at vekst og vekstevne skal styrkes, at vi fårfolk tilbake i jobb, at Norge får flere bein å stå påog at vi skaper en grønn fremtid. Vi må styrke denenkeltes muligheter ved å gjennomføre Utdan-ningsløftet 2020 og inkludere flere. Næringslivetog de som jobber der, er hardt rammet av denøkonomiske krisen som har fulgt virusutbruddet.

Virusutbruddet og den globale spredningenhar preget Norge og verden sterkt de siste måne-dene. Koronaviruset rammer liv og helse. Pande-mien og smitteverntiltakene som ble iverksatt, harfått store konsekvenser både for enkeltpersonerog bedrifter, for norsk og internasjonal økonomi.De langsiktige konsekvensene av viruspandemienkjenner vi ennå ikke omfanget av, og det er fort-satt fare for tilbakeslag i bekjempelsen av virusetbåde i Norge og andre land.

Som følge av virusutbruddet innførte Norge12. mars i år de strengeste og mest inngripendetiltakene i fredstid, slik at spesialisthelsetjenestenskulle være i stand til å hjelpe de som blir sværtsyke, både av koronaviruset og andre sykdommerog skader. Parallelt med innføring av smittevern-tiltak i Norge, falt oljeprisen dramatisk, og vi såraskt en nedgang i internasjonal økonomi somfølge av pandemien og strenge smitteverntiltak.

Pandemien har ledet internasjonal økonomiinn i det sterkeste tilbakeslaget siden 1930-tallet.Aktiviteten har falt svært brått og i så godt somalle land samtidig. Arbeidsledigheten har økt kraf-tig i mange land. Usikkerheten om det videre øko-nomiske forløpet er stor, særlig for inneværendeår og neste år. Det er satt inn omfattende økono-miske støttetiltak for å unngå at bedrifter i stortomfang går konkurs og at personer skal miste sittinntektsgrunnlag. Budsjettunderskudd og stats-gjeld vil øke kraftig. Sentralbankene i mange landhar satt inn omfattende tiltak for å sikre tilstrekke-lig likviditet til at lånerentene holdes nede. I prak-sis er det nå sentralbankene som finansierer myeav den økte offentlige pengebruken, ved at de kjø-per statsobligasjoner i stort omfang.

Svakere økonomisk aktivitet har samtidig gitten markert nedgang i oljeprisen. Det forventes i

markedet at oljeprisen vil gå opp igjen et par-tre årfrem i tid, men usikkerheten for de nærmesteårene er stor, så lenge aktiviteten i verdensøkono-mien er svak.

Verdiskapingen i norsk økonomi har falt kraf-tig. Store deler av norsk næringsliv ble rammet,både arbeidstakere og arbeidsgivere. Også i delerav offentlig tjenesteyting har produksjonen falt,blant annet i undervisning og helse- og omsorgs-tjenesten. Smitteverntiltakene har begrenset pro-duksjonskapasiteten og trukket ned etterspørse-len både i Norge og fra utlandet. Det slo særlighardt ut i perioden 12. mars til 26. april da virk-somheten i mange bedrifter var forbudt, og skolerog barnehager var stengt. Etter hvert har lavereaktivitet internasjonalt og lavere oljepris slått kraf-tig inn i norsk økonomi. Sterk vekst i antall per-mitterte brakte den registrerte ledigheten opp pådet høyeste nivået siden andre verdenskrig, ogrundt 9 av 10 permitterte er fra privat sektor.

Vi vet ikke hvor dyp nedgangen vil bli, hvorlenge den vil vare, eller hvilke langsiktige sporden vil etterlate. Det vil i stor grad avhenge avhvor lenge strenge smitteverntiltak må opprett-holdes, ikke bare i Norge, men også internasjo-nalt. De siste ukene har vi gradvis åpnet opp igjenmye av det som måtte stenges ned. Regjeringen la7. mai frem en plan for videre håndtering av virus-utbruddet og en tidsplan for lettelser av de mestinngripende smitteverntiltakene. For mange virk-somheter gjør smitteverntiltak at det fortsatt ervanskelig å produsere som normalt. I tillegg harhusholdninger og bedrifter redusert sin etterspør-sel etter varer og tjenester, og utsatt investeringerog vedlikehold.

Parallelt med de gradvise lettelsene i smitte-verntiltakene har aktiviteten i norsk økonomi tattseg litt opp igjen, og flere har kunnet gå tilbake ijobb etter å ha vært permittert. Antall registrertehelt ledige har avtatt med vel 90 000 personer iperioden fra 7. april til 19. mai, men ledigheten erfortsatt svært høy.

Regjeringen mener den viktigste oppgaven forden økonomiske politikken nå er å legge til rettefor at den positive utviklingen skal fortsette. Utfor-dringen er å få norsk økonomi godt i gang igjen

2019–2020 Prop. 127 S 7Endringer i statsbudsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

under nye rammebetingelser, slik at de som nå erledige kommer i jobb. Forslagene i denne proposi-sjonen skal bidra til det. Parallelt med å gjøre detvi kan for å få Norge ut av krisen, må vi ha bered-skap for å kunne håndtere en ny bølge av virus.

Mange av de smitteverntiltakene som stårigjen når vi kommer til midten av juni, slik somavstandsbegrensninger og reiserestriksjoneroverfor utlandet, vil sannsynligvis være del avhverdagen vår i lang tid. Det vil påvirke bådeomfang og innretning av produksjon i en delnæringer og virksomheter, og kan innebære øktekostnader og redusert produktivitet. Lav oljeprisog nedgang i internasjonal økonomi og handel vilfortsatt ramme bransjer og bedrifter. Virkningenepå lang sikt vil også bli betydelige.

Hjemme kan forbruksmønstre, produksjons-mønstre og næringsstruktur bli endret. Interna-sjonalt kan handelsmønstre og forholdene forhandelssamarbeid forandre seg. Manglende tillitmellom land kan føre til mindre internasjonal han-del og samarbeid med de negative konsekvensenedet vil ha for verdiskaping og vår felles evne til åhåndtere utfordringene. Fri bevegelse av arbeids-kraft mellom land innad i Europa, kan bli hemmeti lang tid fremover, avhengig av smittesituasjonen.Samtidig innebærer det kraftige fallet i oljeprisenat behovet for omstilling i norsk næringsliv motannen virksomhet enn leveranser til oljevirksom-het fremskyndes. Det var allerede før krisen utsik-ter til gradvis lavere investeringsaktivitet i olje-virksomheten og lavere etterspørsel mot leveran-dørnæringene.

Et sterkt privat næringsliv som skaper jobberog verdier i hele Norge er grunnlaget for vår fellesvelferd. Regjeringen har lagt vekt på å gi rask«nødhjelp» til bedrifter som ble hardt rammet iden akutte situasjonen vi har vært gjennom. Målethar vært å sørge for at levedyktige bedrifter klarerseg gjennom krisen. Tiltakene har også gitt øko-nomisk trygghet for husholdningene. Fremovervil regjeringen legge vekt på tiltak som kan bidratil at permitterte og arbeidsledige kommer tilbakei jobb, at bedrifter kommer ut av krisen og at nyejobber kan skapes. Inntektssikrings- og støtteord-ninger må utformes på en måte som gir bedreinsentiver til aktivitet og arbeid.

Det er viktig å unngå at folk blir stående uten-for arbeidslivet lenge. Da er det vanskeligere åkomme inn igjen. Dette gjelder særlig de som harlite eller ingen formell utdanning. Vi må derforsørge for at de som nå er blitt ledige, får den kom-petansen som næringslivet etterspør. Alle somkan jobbe, bør jobbe. Inkluderingsdugnaden ogbedre integrering skal bidra til at de som står len-

gre unna arbeidsmarkedet, får en vei inn tilarbeid. Samtidig skal vi bruke tiltakene for åkomme ut av denne krisen til å fornye oss oglegge grunnlaget for grønn vekst som får utslip-pene ned. Vi skal legge til rette for at det lønnerseg å satse, ansette og vokse slik at de nye job-bene kommer i privat sektor. Vi skal unngå envarig økning i offentlige utgifter, og oljepengebru-ken skal holdes innenfor ansvarlige rammer. Sliklegger vi til rette for et bærekraftig velferdssam-funn.

For å nå målene i regjeringens strategi månoen av de økonomiske tiltakene som er innført,justeres. Andre må fases ut. Samtidig vil regjerin-gen innføre nye tiltak tilpasset situasjonen i en nyfase. Regjeringens forslag i denne proposisjonenskal hjelpe familier, bedrifter og lokalsamfunn til åtilpasse seg det som en stund fremover ser ut til åbli vår nye hverdag. Sammen skal vi ta Norge utav krisen og fremover.

1.1 Omfattende økonomiske tiltak er innført så langt

For å begrense skadevirkningene av virusutbrud-det for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasserer det satt inn svært omfattende økonomiske til-tak. Målet er å bidra til at ellers sunne og levedyk-tige bedrifter ikke bukker under som følge av virus-bekjempelsen. Det trygger lønnsomme arbeids-plasser og verdiskaping, og reduserer sjansen forat høy arbeidsløshet får varig feste. Det er ogsåsatt inn en rekke tiltak for å kompensere de somnå opplever at inntekten faller bort, fordi de erblitt permittert eller har mistet inntektsgrunn-laget.

De økonomiske tiltakene innebærer store inn-tektsoverføringer fra offentlig til privat sektor. I til-legg kommer de såkalte automatiske stabilisato-rene i budsjettet, med en kraftig reduksjon i skat-teinngangen og økning i utgiftene i inntekts-sikringsordningene for permitterte og arbeidsle-dige. I denne proposisjonen foreslår regjeringennye tiltak på i størrelsesorden 26 mrd. kroner.Samtidig anslås det lavere utgifter til kompensa-sjonsordningen for bedrifter, og det foreslåsenkelte justeringer i andre tiltak. Sammenlignetmed revidert nasjonalbudsjett øker det oljekorri-gerte underskuddet dermed med nær 5 mrd. kro-ner i denne proposisjonen.

Samlet er dermed den oljekorrigerte budsjett-balansen svekket med 243 mrd. kroner siden sal-dert budsjett, eller 7,6 pst. av trend-BNP for Fast-lands-Norge. Den anslåtte budsjettsvekkelsen


innebærer at det offentlige samlet sett kompense-rer hoveddelen av inntektsbortfallet i privat sektori fastlandsøkonomien. I tillegg er det utsatt ellerforeslått utsatt skatte- og avgiftsinnbetalinger til-svarende 133 mrd. kroner. Midlertidige endringeri petroleumsskatten anslås å gi et påløpt prov-enytap på 59 mrd. kroner i 2020 og 40 mrd. kroneri 2021. Det er også etablert nye garanti- og låne-ordninger med samlede rammer på 130 mrd. kro-ner som har til hensikt å bedre bedriftenes tilgangpå likviditet. Videre er den motsykliske kapitalbuf-feren for bankene redusert for å motvirke stram-mere utlånspraksis hos bankene, som ville ha for-sterket krisen. I tillegg har Norges Bank satt nedstyringsrenten, noe som har bidratt til et genereltlavere rentenivå og dermed reduserte rentekost-nader både for bedrifter og personer.

1.2 Ny fase i den økonomiske håndteringen av virusutbruddet

Regjeringen har tidligere varslet at økonomisketiltak vil legges frem i tre faser. I første fase ble detlagt frem en rekke strakstiltak for å unngå unø-dige oppsigelser og konkurser i levedyktige sel-skap som ble rammet av en akutt svikt i inntek-tene. I tillegg ble det innført ekstra inntektssik-ring for de som ble permitterte, mistet jobbeneller på annen måte mistet inntektsgrunnlagetsitt.

I fase 2 har regjeringen jobbet med ytterligerekonkrete tiltak for bransjer, bedrifter og hushold-ninger som er blitt spesielt hardt rammet av virus-utbruddet. Det var nødvendig å kompenserebedrifter og personer for inntektsbortfall og slikavhjelpe den akutte situasjonen som oppstod imidten av mars. Regjeringen har lagt vekt på ettett samarbeid med Stortinget i begge dissefasene. Stortinget har bidratt med nye tiltak, for-sterket noen av regjeringens tiltak og sikret raskog effektiv behandling av sakene.

Nå går vi inn i fase 3 av regjeringens økono-miske håndtering av virusutbruddet. Når vi grad-vis letter på smitteverntiltakene, må også de øko-nomiske tiltakene tilpasses, slik at de støtter oppunder at permitterte og arbeidsledige skal tilbakei jobb, og at aktiviteten i bedriftene skal ta seg oppigjen. I denne fasen må vi få hjulene i norsk øko-nomi godt i gang igjen, samtidig som smitten ikkekommer ut av kontroll.

For å øke kunnskapsgrunnlaget i utformingenav den økonomiske politikken utvidet regjeringeni april mandatet til ekspertgruppen for samfunns-økonomiske effekter av smitteverntiltak, ledet av

Steinar Holden. Den 26. mai leverte gruppen isamsvar med dette en rapport med vurderinger avtiltak rettet mot økonomien, herunder hvordanovergangen fra de akutte krisetiltakene til mervekstfremmende tiltak bør være. Gruppen pekerblant annet på at de økonomiske tiltakene harvært et sentralt bidrag til at norsk økonomi ogsamfunn skal komme mest mulig velberget gjen-nom krisen, men at utgangspunktet for alle ord-ningene bør være at de fases ut i tråd med at detekstraordinære behovet for dem avtar. Ekspert-gruppens vurderinger har vært nyttige for arbei-det med denne proposisjonen og omtales i avsnitt4.1.

1.3 Regjeringens strategi for økonomiske tiltak fremover

Regjeringen legger i denne proposisjonen fremen strategi for de økonomiske tiltakene for fase 3– Norges vei ut av krisen. Strategien sikter mot atvekst og vekstevne skal styrkes, at permitterte ogarbeidsledige skal tilbake i jobb, at vi fremmergrønn omstilling og styrker mulighetene til jobbog inntekt for grupper som i utgangspunktet stil-ler svakt i arbeidsmarkedet. Hvor lenge fase 3 vilvare, er det vanskelig å si nå, på samme måte somdet er vanskelig nå å se omfanget av de langsik-tige utfordringene virusutbruddet kan medføre.

I akuttfasen av krisen ble det iverksatt kraft-fulle økonomiske tiltak for å motvirke inntekts-bortfall for bedrifter og personer. Å øke bruken avoljepenger under økonomiske tilbakeslag er i trådmed handlingsregelen. Alternativet til tiltakeneville vært flere konkurser, høyere ledighet og enmer langvarig nedgang i økonomien. Vi er nå overi en ny fase, der økonomien gradvis åpnes. Demest inngripende smitteverntiltakene lettes på, ogaktiviteten i økonomien skal komme i gang igjen.Det vil fortsatt være sentralt å dempe økonomisketap for enkeltindivider og bedrifter, og motvirkelangvarig skade. Samtidig må det legges mer vektpå budsjetteffekter og insentiver til aktivitet oginnsats.

Vi skal fortsette å ta ansvar for kommendegenerasjoners handlefrihet. Vi har også i krisetiden plikt til å prioritere og vise nødvendig tilbake-holdenhet, slik at vi ikke skyver en for stor reg-ning til neste generasjon. Når vi nå tar ut storeverdier fra Statens pensjonsfond utland, vil bud-sjettunderskuddene som kan finansieres over fon-det i fremtiden, bli mindre. Selv om enkeltindivi-der og virksomheter bærer betydelige tap, bærerfellesskapet gjennom staten samlet sett størstede-


len av tapet i økonomien. Det tilsier at vi bør visevarsomhet med vesentlige ytterligere svekkelserav statsfinansene, og at vi må unngå utgiftsøknin-ger som vanskelig kan reverseres. Bruken av olje-inntekter ligger i år langt over 3-prosentbanen forforventet realavkastning fra fondet. For å sikrebærekraften i offentlige finanser, må vi klare åtrappe ned igjen de omfattende støtteordningene.

Regjeringens strategi innebærer at flere av til-takene som allerede er innført, justeres. Noen børfases ut. Samtidig foreslår regjeringen nye tiltak.

1.3.1 Videreføring, justering og utfasing av tiltak fra fase 1 og 2

For å fremme vekst, omstilling og sysselsettingmå vi tilpasse og endre de økonomiske tiltakenesom allerede er innført slik at de fremover girbedre insentiver. Enkelte ordninger bør fases ut iløpet av de nærmeste månedene. Dersom deekstraordinære tiltakene som kompenserer forinntektsbortfall for bedrifter og personer viderefø-res i lang tid, kan det motvirke at omsetning ogsysselsetting igjen tar seg opp. Det kan bli behovfor omstilling som følge av varig eller langvarignedgang i noen bransjer. Derfor bør tiltakene jus-teres slik at de i større grad bidrar til økonomiskaktivitet, fornyelse og sysselsetting.

Langvarige permitteringer øker risikoen for atarbeidstakere blir stående varig utenfor arbeids-livet. Omstilling og ny vekst er avhengig av atarbeidsmarkedet fungerer på en god måte. Samti-dig må varigheten av tiltakene fortløpende vurde-res ut fra situasjonen i arbeidsmarkedet. De flestetiltak som er innført, videreføres foreløpig. Detgjelder blant annet utvidet målgruppe og økt kom-pensasjonsgrad i dagpengeordningen, folketrygd-ens utvidede ansvar for koronarelatert sykefra-vær, forlengelse av stønadsperioden for mottakereav arbeidsavklaringspenger og den midlertidigeinntektssikringsordningen for selvstendig nærings-drivende og frilansere. Regjeringen vil kommemed en ny vurdering av tiltakene som foreløpigvidereføres etter sommeren.

Følgende justeringer foreslås i denne proposi-sjonen:– Arbeidsgivers periode med lønnsplikt ved per-

mittering er tidligere redusert fra 15 til todager, og det er opprettet en ny ordning med 18dagers full lønnskompensasjon fra folketryg-den etter arbeidsgivers to dager med lønns-plikt. For nye permitteringstilfeller fra 1. sep-tember 2020 foreslår regjeringen å øke antalldager med lønnsplikt for arbeidsgiver fra to tilti dager, og samtidig avvikle den ekstraordi-

nære lønnskompensasjonen for nye permit-terte. Den forhøyede dagpengesatsen viderefø-res inntil videre.

– På bakgrunn av dagens smittesituasjon og sig-naler om tilstrekkelig kapasitet hos fastlegene,reverseres den utvidede retten til bruk av egen-melding fra 1. juni 2020. Regjeringen vil gi enny vurdering av endringene i sykepengeord-ningen og i stønadsperioden for arbeidsavkla-ringspenger og kvalifiseringsprogrammet ettersommeren. Aktivitetskrav i ytelsene gjenopp-tas på ordinær måte så snart det er mulig ågjennomføre hensiktsmessige aktiviteter i trådmed smitteverntiltakene.

– Regjeringen foreslår at arbeidstakers kvoterfor omsorgspenger nullstilles fra 1. juli 2020.Det innebærer at arbeidstakere får rett på ennormal helårskvote for siste halvår av 2020,uavhengig av om den utvidede kvoten er bruktopp. Regjeringen foreslår videre at ordinæreregler for arbeidsgiverfinansiering gjeninnfø-res fra 1. juli 2020, slik at arbeidsgiver måbetale det som eventuelt gjenstår av periodenmed ti dagers arbeidsgiverfinansiering i 2020.

– Kompensasjonsordningen for bedrifter var for-nuftig i den akutte fasen da Norge stengte ned,men når økonomien nå er i bedring bør ordnin-gen trappes ned og avvikles. I kombinasjonmed gunstige permitteringsregler kan kom-pensasjonsordningen bidra til at bedrifter nølermed å gjenoppta drift og ta tilbake permitterteansatte i en usikker tid. Regjeringen foreslårderfor at ordningen forlenges til august i ennedtrappet form. Det maksimale støttebeløpetforeslås nedjustert til 70 mill. kroner i juni ogjuli, og videre ned til 50 mill. kroner i august.Støttefaktoren foreslås samtidig nedjustert til0,7 i juni og juli, og 0,5 i august.

Justeringene er nærmere omtalt i avsnitt 5.2 og5.3.

1.3.2 Tiltak for fase 3

Regjeringen foreslår i denne proposisjonen omfat-tende nye tiltak. Slike tiltak må settes inn på riktigtidspunkt og støtte opp under sysselsetting,omstilling og økonomisk vekst. Nye tiltak må ses isammenheng med de svært omfattende tiltakenesom allerede er innført. Nye tiltak skal være mid-lertidige. Tiltakene skal ikke bidra til en varigøkning i offentlig sektors andel av økonomien. Vimå legge til rette for at de mange som jobber iberørte private næringer, kan komme tilbake tilen jobb i privat sektor.


Tiltakene i denne proposisjonen er særlig ret-tet mot følgende områder:– Tiltak for å få folk tilbake i jobb– Tiltak for å sikre flere bein å stå på– Tiltak for å skape en grønn fremtid– Tiltak for økt kompetanse – gjennomføre

Utdanningsløftet 2020– Tiltak for å inkludere flere

Tiltak for økt aktivitet og sysselsetting – få folk tilbake i jobb

Selv om det er blitt færre arbeidsledige, er ledig-heten fortsatt svært høy. Vi må unngå at ledig-heten biter seg fast. Regjeringens tiltak skal bidratil aktivitet, og til at flere kommer tilbake i jobb. Idenne proposisjonen foreslår regjeringen en mid-lertidig støtteordning for bedrifter som tar permit-terte tilbake i arbeid. I tillegg foreslår regjeringentiltak for å avhjelpe situasjonen i enkelte næringersom er særlig hardt rammet av virusutbruddet.Noen næringer vil oppleve lav etterspørsel i langtid, også etter at de mest begrensende smittevern-tiltakene oppheves. Bedrifter må tilpasse seg smit-teverntiltak og endret atferd. For å holde aktivite-ten oppe i byggebransjen i en situasjon der detventes et betydelig fall i boliginvesteringene, fore-slår regjeringen 4 mrd. kroner til bygg- og ved-likeholdsprosjekter. I tillegg foreslår regjeringentiltak rettet mot verftsnæringen. Disse tiltakene vilbidra til økt aktivitet og sysselsetting i ulike delerav landet. For å avhjelpe situasjonen for kultur ogidrett foreslår regjeringen å forlenge kompensa-sjonsordningen som allerede er innført. Det fore-slås videre å opprette et krisefond for utøvendekunstnere som er rammet av avlyste arrangemen-ter, samt en ny stipendordning for kunstnere.Samtidig foreslås en tilskuddsordning for reiseliv,i tillegg til økte midler som fordeles via fylkes-kommunene til kommuner som er særlig hardtrammet, herunder kommuner med mange bedrif-ter knyttet til reiseliv. Det foreslås også en nykompensasjonsordning som skal bidra til atsesongbedrifter som har opplevd stort omset-ningsfall kan dekke sine utgifter til lovpålagt ved-likehold. Det vil kunne gjelde alpinanlegg og for-nøyelsesparker.

Flere av tiltakene som har blitt innført gjen-nom de to første fasene av krisehåndteringen harhatt som mål å unngå at ellers levedyktige bedrif-ter bukker under. Det inkluderer blant annet kom-pensasjonsordningen for virksomheter med stortomsetningsfall, avgiftslettelser og lånegarantiord-ningen for bedrifter. Uten disse tiltakene ville vifått flere konkurser og flere ledige. Det har også

blitt vedtatt enkelte tiltak for å stimulere til øktaktivitet og sysselsetting der det har vært muliguten fare for økt smitte, herunder økte bevilgnin-ger til vedlikehold innen samferdselssektoren,bredbåndsutbygging, flom- og skredforebyggingog en tilskuddsordning for skogbruk. Gode inn-tektssikringsordninger har også bidratt til å opp-rettholde etterspørsel i økonomien.

Tiltak for økt aktivitet og sysselsetting er nær-mere omtalt i avsnitt 5.4.

Tiltak for styrking og fornyelse av privat næringsliv – sikre flere bein å stå på

Et sterkt, mangfoldig og bærekraftig næringsliv eren forutsetning for velferdssamfunnet og avgjø-rende for å opprettholde en omstillingsdyktig øko-nomi der ressursene utnyttes best mulig.Næringslivets investeringsbeslutninger påvirkesav usikkerhet. Jo mer omfattende og varig krisenblir, desto større blir behovet for offentlig støtte tilforskning, innovasjon og oppstart av ny virksom-het. I møte med virusutbruddet har allerede flereordninger som legger til rette for omstilling ogvekst, fått økte rammer. Det er også innført nyeordninger som har som formål å øke bedrifteneslikviditet, blant annet lånegarantiordningen forbedrifter, som nylig er forlenget, se avsnitt 7.2.Regjeringen foreslår nå å styrke satsingen ytter-ligere. I denne proposisjonen foreslår regjeringenomstillingstiltak på over 700 mill. kroner. Detomfatter blant annet økte bevilgninger tilforskning, innovasjon og teknologiutvikling, ogkommer i tillegg til omstillingstiltakene som ersærlig rettet mot grønn vekst, jf. omtale under.Sterke eiermiljøer og et mangfoldig norsk eier-skap vil være viktig for å lykkes med omstillingenav norsk økonomi. Regjeringen foreslår derfor åstyrke forutsetningene for norsk privat eierskapgjennom å øke verdsettelsesrabatten for nærings-kapital i formuesskatten med 10 prosentenheter.

Det er allerede iverksatt eller foreslått målret-tede tiltak for å fremme omstilling og fornyelse avprivat næringsliv på om lag 6 mrd. kroner, eksklu-dert tiltakene for grønn vekst. Dette inkludererblant annet tiltak rettet mot gründere og vekst-bedrifter og næringsrettet forskning.

Tiltak for styrking og fornyelse av privatnæringsliv er nærmere omtalt i avsnitt 5.5.

Tiltak for grønn vekst – skape en grønn fremtid

Det skal legges til rette for at næringslivet kanskape grønne jobber og bidra til en mer bærekraf-tig fremtid med en betydelig reduksjon i klimaut-


slippene. En midlertidig reduksjon i utslipp somfølge av lavere aktivitet endrer ikke den langsik-tige utfordringen. Regjeringen har hevet ambi-sjonsnivået i klimapolitikken og fremmer nå for-slag til tiltak som skal fremskynde omstillingen tilet grønnere samfunn. Innovasjon og effektiv brukav ressursene er avgjørende for å kunne oppnå enhøy, og samtidig grønn, økonomisk vekst. Regje-ringen foreslår i denne proposisjonen en grønnomstillingspakke på til sammen 3,6 mrd. kronerover tre år. Den omfatter blant annet økt tilskuddtil Enova, tiltak innen grønn skipsfart, samt støttetil forskning og innovasjon innen sirkulær øko-nomi, hydrogen- og batteriteknologi og havvind.

Allerede vedtatte eller foreslåtte tiltak for åfremme grønn vekst i den økonomiske håndterin-gen av virusutbruddet utgjør om lag 700 mill. kro-ner, og omfatter økt kapital til Nysnø, økte bevilg-ninger til Innovasjon Norge og tiltak innen grønnskipsfart.

Tiltak for grønn vekst er nærmere omtalt iavsnitt 5.6.

Tiltak for økt kompetanse – gjennomføre Utdanningsløftet 2020

Tiltak som sikrer at flere fullfører videregåendeskole og at flere arbeidstakere og permitterte fåroppdatert eller ny kompetanse er avgjørende forden enkelte. Det vil også øke sysselsettingen overtid og styrke omstillingsevnen i norsk økonomi. Iden krevende tiden vi nå er inne i, er det særligviktig at utsatte grupper ikke skyves varig ut avarbeidslivet. Økt kompetanse vil kunne motvirkedet. For personer som nå er blitt ledige eller per-mitterte, legger regjeringen til rette for at de kanbruke tiden til å heve sin kompetanse. Regjerin-gen har allerede lagt inn en betydelig innsats forkompetanseheving. I denne proposisjonen fore-slås nye kompetansehevende tiltak på til sammenom lag 1 mrd. kroner, herunder forsterking avUtdanningsløftet 2020 med tiltak som legger tilrette for at flere får fullført fag-, yrkes- og videre-gående opplæring, samt kompetansehevende opp-læring for ansatte i utsatte næringer.

I møte med virusutbruddet er det tidligereforeslått og vedtatt tiltak for kompetanseheving påover 1,2 mrd. kroner. Det omfatter 460 mill. kro-ner til kompetansetiltak og økt kapasitet innenvideregående opplæring, 500 mill. kroner tilUtdanningsløftet 2020 og 310 mill. kroner til tiltaki grunnopplæringen.

Tiltak for økt kompetanse er nærmere omtalt iavsnitt 5.7.

Tiltak for inkludering og integrering – inkludere flere

Ett av regjeringens hovedprosjekter er å gjennom-føre et integreringsløft. Målet er at innvandrere istørre grad skal delta og bidra i arbeids- og sam-funnsliv. Alle som kan jobbe, bør jobbe. Da må vihindre at folk faller varig ut av arbeidslivet, ogsørge for å hjelpe flere inn i jobb. Det er dermedsvært viktig at tiltakene som støtter opp om utdan-ning og arbeid fortsetter, og arbeidet for økt inklu-dering og integrering blir ytterligere styrket idenne proposisjonen, med forslag om nye tiltak påtil sammen godt over 600 mill. kroner. Regjerin-gen foreslår blant annet økte bevilgninger til intro-duksjonsprogrammet og norskopplæring, samt tiltiltak som fremmer inkludering og tilretteleggingi arbeidslivet. Tiltak for økt kompetanse i gruppermed lite utdanning vil også bidra til å inkluderepersoner i randsonen av arbeidslivet, jf. omtaleover.

Tiltak for inkludering og integrering er nær-mere omtalt i avsnitt 5.8.

1.3.3 Veien videre

Det er stor usikkerhet om den økonomiske utvik-lingen fremover, både i Norge og i verden ellers.Vi kjenner ikke forløpet for fasen vi har foran osseller alle behov for økonomiske tiltak fremover.Regjeringen vil derfor følge den økonomiskeutviklingen tett, og tilpasse den økonomiske poli-tikken underveis. Flere ordninger, herunder kom-pensasjonsordningen for bedrifter med stortomsetningsfall og den nye støtteordningen for å tapermitterte tilbake i jobb, har planlagt varighet utaugust. Regjeringen vil i dialog med arbeidstaker-og arbeidsgiverorganisasjoner frem til august,vurdere behovet for eventuelle nye ordningerutover høsten. Et godt samarbeid med partene iarbeidslivet vil styrke forutsetningene for å hånd-tere de utfordringene vi står overfor.

I det videre forløpet av fase 3 kan andre tiltakbli aktuelle. Det gjelder blant annet ytterligere til-tak for å øke etterspørselen i norsk økonomi.

De økonomiske krisetiltakene som allerede erinnført, innebærer en etterspørselsstimulering avnorsk økonomi som mangler historisk sidestykke.Norges Bank har også satt styringsrenten ned tilnull, kronekursen har svekket seg, og bankenesutlånsrenter er vesentlig redusert, noe som nor-malt vil løfte etterspørselen etter varer og tjenes-ter bredt.

Vurderingen fra ekspertgruppen ledet av Stei-nar Holden er at det høye antallet permitterte ogarbeidsledige foreløpig først og fremst skyldes at


arbeidstakere er direkte eller indirekte rammet avkoronasituasjonen, og i mindre grad et resultat avfor lav samlet etterspørsel.

Først når vi ser effektene av tiltakene som alle-rede er innført og av at smittevern ikke lenger leg-ger vesentlige begrensninger for den samledeøkonomiske aktiviteten, kan behovet for ytterli-gere etterspørselsstimuleringer av norsk økonomivurderes. Mens noen bedrifter vil få høyere kost-nader og lavere omsetning i lang tid, vil andreoppleve at aktiviteten tar seg opp igjen av seg selv.Dersom offentlig etterspørsel øker mot næringerder kapasitetsutnyttelsen allerede er høy, inne-bærer det en risiko for pressproblemer i enkelte

sektorer og overflytting av arbeidstakere og res-surser fra andre næringer. Det er viktig at ledigearbeidstakere i privat sektor, går tilbake til en jobbi privat sektor.

Regjeringen mener at omfang og innretning avtiltak i denne proposisjonen, sammen med de til-tak som allerede er innført, er godt tilpasset situa-sjonen i norsk økonomi nå. Ettersom den økono-miske situasjonen endrer seg vil regjeringen fort-sette å justere de tiltakene som så langt er blittlagt frem. Det er fortsatt mange som står i ensvært vanskelig situasjon, og nye tiltak kan blinødvendig.

1.4 Anmodningsvedtak

Tabell 1.1 Oversikt over omtale av anmodningsvedtak

Sesjon Vedtak nr. Stikkord Omtalt side

2019–2020 387 Lønnskompensasjon under permittering 73

2019–2020 415 Tidsavgrenset krisepakke for Svalbard 66

2019–2020 416 Midler til legemidler og medisinsk utstyr ifb. virusutbruddet 80

2019–2020 458 Høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning 57

2019–2020 459 Fagskoler 57

2019–2020 460 Lærlinger 51

2019–2020 462 Aktivitetsfremmede tiltak i kommunene 70

2019–2020 464 Vedlikehold av vei og bane 89

2019–2020 465 Prosjekter innen vei, jernbane og farled 89

2019–2020 466 Studentboliger 54

2019–2020 467 Planlagte vedlikeholdsprosjekter i kommunene 70

2019–2020 468 FoU og det grønne skiftet 55

2019–2020 469 Grønn skipsfart 86

2019–2020 470 Utviklingskontrakter for hurtigbåter 91

2019–2020 472 Bygge- og anleggsbransjen 44

2019–2020 479 Lånebeløp i lånegarantiordningen 99

2019–2020 480 Vurdering av lånegarantiordningen 99

2019–2020 487 Sårbare barn og unge 58

2019–2020 494 Økonomisk kompensasjon til virksomheter med økonomisk drift som ikke har «erverv til formål» 71


2 De økonomiske utsiktene

2.1 Den økonomiske situasjonen i Norge og internasjonalt

Norsk og internasjonal økonomi er rammet av detalvorligste tilbakeslaget siden andre verdenskrig.Virusutbruddet har tvunget myndigheter verdenover til å stenge ned deler av aktiviteten i sine landfor å redde liv. Fordi mange er blitt permitterte,har Norge nå den høyeste registrerte arbeids-ledigheten på 75 år. Den økonomiske aktivitetenfaller nå klart mer enn vi så under den globalefinanskrisen, både her hjemme og ute.

Selv om situasjonen fortsatt er svært alvorlig,ser vi nå at epidemien avtar og mange land er igang med eller planlegger en gradvis avvikling aven del av de strengeste smitteverntiltakene. Detkan tale for at aktiviteten kan begynne å ta seg oppigjen.

Norges Bank reduserte 7. mai styringsrententil 0 pst. Styringsrenten har aldri tidligere vært sålav. Reduksjonen kom etter to kutt i mars, og sam-let er styringsrenten redusert med 1½ prosenten-het. Virusutbruddet førte til kraftig uro i finans-markedene. Siden har uroen gått ned, og indikato-rer som måler volatilitet i markedene er nå bety-delig lavere enn i mars. Også påslagene i penge-markedene har kommet klart ned, etter betydeligtilførsel av likviditet fra sentralbankene. Norskepengemarkedsrenter er nå de laveste noensinne.

I tråd med handlingsregelen er det også satt iverk omfattende finanspolitiske tiltak for å dempede økonomiske utslagene av virusutbruddet.Sammen med de automatiske stabilisatorene inne-bærer de finanspolitiske tiltakene en budsjettsvek-kelse som mangler historisk sidestykke. Tilta-kene er midlertidige og skal fases ut etter hvertsom den økonomiske situasjonen og smittesitua-sjonen tilsier det.

Den økonomiske aktiviteten hos flere av vårehandelspartnere falt dramatisk i mars og april, daepidemien spredde seg og strenge smittevern-tiltak ble satt inn. I euroområdet og i Storbritanniafalt aktivitetsindikatorene (PMI) markert i marsog gikk ytterligere ned i april. Fallet var spesieltstort for tjenestesektoren. I USA steg arbeids-ledighetsraten brått til rekordhøye nivåer i april.

De siste tallene fra Kina tyder på at aktiviteten harbegynt å ta seg forsiktig opp igjen, etter at syk-domsutbruddet avtok i mars og smitteverntiltaker blitt lettet på. Det er tegn til at epidemien kanvære på vei til å avta i Europa, hvor flere land harbegynt å gradvis avvikle deler av smittevern-tiltakene. I euroområdet og Storbritannia viserforeløpige tall for mai at et flertall av bedriftenesinnkjøpssjefer fortsatt melder om fallende aktivi-tet (PMI), men andelen som melder om lavereaktivitet er mindre enn måneden før. I Danmarkog Sverige har det vært en oppadgående tendens iomfanget av samlede korttransaksjoner sidenslutten av april, som kan indikere en viss bedring iden økonomiske aktiviteten.

Våre handelspartnere er i ulike faser av epide-mien og deres valg av smittevernstrategi kan giulike forløp ut av krisen. Finansdepartementet la iRevidert nasjonalbudsjett 2020 (RNB20) til grunnat aktiviteten i de fleste land vil ta seg opp i andrehalvår. Det er i tråd med forløpet IMF la frem iapril, som gir en nedgang i globalt BNP på 3 pst.Den økonomiske aktiviteten er ventet å falle hosnesten alle våre handelspartnere, med en skarpnedgang i 2. kvartal. BNP for Norges handelspart-nere ble i RNB20 anslått å falle med 6 pst. i år. Deter fortsatt en risiko for nye runder med virus-utbrudd, som vil kunne påvirke det økonomiskeforløpet hos våre handelspartnere.

Usikkerheten om det videre økonomiske for-løpet er stor, særlig for inneværende i år og neste år.Det er satt inn omfattende økonomiske støttetiltakfor å unngå at bedrifter i stort omfang går konkursog at personer skal miste sitt inntektsgrunnlag.Budsjettunderskudd og statsgjeld vil øke kraftig.Sentralbankene i mange land har satt inn omfat-tende tiltak for å sikre tilstrekkelig likviditet til atlånerentene holdes nede. I praksis er det nå sentral-bankene som finansierer mye av den økte offentligepengebruken, ved at de kjøper statsobligasjoner istort omfang.

Lavere aktivitet ute har trukket ned etterspør-selen etter olje og gitt et kraftig fall i oljeprisen.Også uenighet mellom OPEC og Russland omproduksjonsbegrensninger har påvirket oljeprisennegativt. OPEC, Russland og 10 andre produsent-


land (OPEC+) ble 12. april enige om et produk-sjonskutt. Norge annonserte 29. april kutt i pro-duksjonen på norsk sokkel. Samtidig fremheverIEA at den globale etterspørselen likevel vil fallemer enn tilbudet den nærmeste tiden.

Oljeprisen falt frem mot slutten av april, meniverksettelse av kutt i oljeproduksjonen og lem-pelse av smitteverntiltak i flere land har bidratt tilat oljeprisen den siste tiden har tatt seg noe oppigjen. Prisen på nordsjøolje ligger nå på rundt 35dollar per fat.

Fremover, når virussituasjonen er mer underkontroll, ventes balansen i oljemarkedet igjen å blibedre. Prisene i terminmarkedet tilsier at olje-prisen vil ta seg opp igjen til et nivå nær 50 dollarper fat i 2025, men usikkerheten er stor, særlig omprisutviklingen de nærmeste par årene. Ogsågassmarkedet påvirkes av koronaviruset, menutslagene har ikke vært like store som i olje-markedet. Lavere vekst i etterspørselen i Asia oget stort tilbudsoverskudd av flytende naturgass(LNG) i verdensmarkedet, har trukket gass-prisene ned til svært lave nivåer.

Lave olje- og gasspriser og driftsutfordringersom følge av virusutbruddet gjør at oljeselskaperskyver på investeringer, herunder leting, og ikke-kritisk vedlikehold. Smitterisiko er blitt møtt medredusert bemanning på sokkelen.

I RNB20 anslo Finansdepartementet at petro-leumsinvesteringene vil falle med om lag 9 pst. iår og neste år. Det er da lagt til grunn at regjerin-gens forslag om midlertidige skatteendringer girpetroleumsselskapene økte muligheter til å gjen-nomføre investeringer som de hadde planlagt førvirusutbruddet. Usikkerheten er stor, og nedgan-gen i investeringene kan bli større enn dette.Deler av leverandørvirksomheten var allerede førkoronapandemien i en krevende situasjon, medsvak lønnsomhet. De har fått ekstra kostnaderknyttet til smitteverntiltak, og venter nå betydeligredusert etterspørsel, både fra norsk og inter-nasjonal petroleumsvirksomhet.

Norske eksportbedrifter rammes direkte avlavere etterspørsel ute. Industrien og andre delerav norsk næringsliv er tett sammenvevd i inter-nasjonale verdikjeder ved at de bruker importertproduktinnsats eller eksporterer produkter sominngår i produksjon i utlandet. Utslag av korona-pandemien og smitteverntiltak i andre land redu-serer på den måten verdiskapingen her hjemme.

Store deler av norsk økonomi er rammet avkoronapandemien og de strenge smittevern-tiltakene som er innført både her hjemme og iresten av verden. Nasjonalregnskapstall viser ennedgang på 6,9 pst. i fastlands-BNP fra februar til

mars, sesongjustert. Særlig stor var nedgangen inæringer som har vært direkte rammet av smitte-verntiltak her hjemme. Stengte barnehager ogrestriksjoner på tilbud av helsetjenester bidro tilnedgang også i helse- og omsorgsektoren, somvar den enkeltnæringen som bidro mest til ned-gangen i mars. Utviklingen i ulike næringer ernærmere omtalt i avsnitt 2.2.

De direkte effektene av smitteverntiltakene påden økonomiske aktiviteten blir mindre når tilta-kene gradvis trappes ned, men indirekte effekter iform av stor usikkerhet, lav oljepris og svak utvik-ling ute vil fortsatt bidra til lav aktivitet. Det vilderfor kunne ta lang tid før aktiviteten er tilbakepå et normalt nivå, og for noen næringer kan utsla-gene bli varige.

I deler av norsk økonomi har aktiviteten alle-rede tatt seg opp. Lavere tilstrømming av nyeledige og høyere avgang fra ledighet gjør at antal-let registrerte ledige har blitt redusert, se figur2.1A. Antall registrerte helt ledige har avtatt medvel 90 000 personer i perioden fra 7. april til 19.mai, til i underkant av 200 000 personer. Om lag70 pst. av nedgangen kan relateres til færre heltpermitterte. Samtidig har flere helt permittertegått delvis tilbake i jobb, og antallet delvis permit-terte har økt med om lag 26 000 personer i sammeperiode. Inkludert deltakere på arbeidsmarkeds-tiltak var det til sammen registrert 372 500arbeidssøkere 19. mai, som tilsvarer 13,3 pst. avarbeidsstyrken. Samtidig som den registrerteledigheten har gått ned, viser tall fra Arbeids-kraftundersøkelsen (AKU) og registerbasert sta-tistikk at det var en betydelig nedgang i sysselset-tingen i april. Det er usikkerhet knyttet til dissetallene. Den registrerte ledigheten har kommetraskere ned enn det som ble lagt til grunn i Revi-dert nasjonalbudsjett 2020. Antallet registrertehelt ledige tilsvarer så langt i år vel 6 pst. avarbeidsstyrken, målt som gjennomsnitt permåned. I Revidert nasjonalbudsjett 2020 ble detanslått en gjennomsnittlig registrert ledighet på5,9 pst. i inneværende år. Boks 2.1 beskriverarbeidsledighetsmålene i Norge og Danmark.

Forbruket har økt den siste tiden. Detaljhan-delen steg med nesten 5 pst. i april, etter en ned-gang på om lag 1 pst. i mars, ifølge SSB. Kort-transaksjoner tyder på at forbruket har tatt segvidere opp i mai. Bruken av bankkort via Bank-Axept viser at det brukes mer penger på kjøp avbåde varer og tjenester, se figur 2.2.

Finansdepartementet anslo i Revidert nasjonal-budsjett 2020 (RNB20) at fastlands-BNP vil fallemed om lag 4 pst. i 2020. Anslaget er basert på enantakelse om at den mest akutte fasen i Norge


varer i tre måneder, og at aktiviteten fra midten avjuni vil ta seg forholdsvis raskt opp igjen. Det ble iRNB20 også presentert mulige scenarioer forutviklingen i fastlands-BNP som kan tilsi et fall påmellom -4 og -8 pst. i år, dersom tilbakeslaget blirstørre og gjeninnhentingen tar lenger tid enn lagttil grunn. Intervallet er i tråd med anslag fra flere

andre institusjoner, se tabell 1.5 i vedlegg 1 iRNB20. Den registrerte ledigheten ble anslått ågå ned fremover, og det ble omtalt som sannsynligat den ville komme ned i under 4 pst. av arbeids-styrken i løpet av et halvt til ett år. En slik utviklinger i tråd med en nedgang i fastlands-BNP på mel-lom 4 og 6 pst. i 2020.

Neste år er aktiviteten anslått å øke med mel-lom 4 og 7 pst., avhengig av hvor stort tilbakesla-get blir i år. Til sammenligning har SSB anslått envekst i BNP Fastlands-Norge på -5,5 pst i år og4,7 pst. neste år, mens Norges Bank har anslått envekst på henholdsvis -5,2 og 3,0 pst. i år og nesteår.

Det er usedvanlig stor usikkerhet knyttet tilanslagene for den økonomiske utviklingen, både iNorge og internasjonalt. Det har ikke vært gjen-nomført tilsvarende smitteverntiltak før, og tidli-gere erfaringer gir bare en begrenset pekepinn påeffektene. Varigheten og omfanget av smittevern-tiltak vil påvirke det økonomiske forløpet mye,men behovet for tiltak avhenger av forløpet til epi-demien. Nye runder med virusutbrudd, både iNorge og andre land, vil kunne stoppe og forsinkeden økonomiske oppgangen. I tillegg vil økono-misk usikkerhet og bekymring for sykdompåvirke de økonomiske valgene som bedrifter oghusholdninger tar.

Figur 2.1 Arbeidsmarkedet

Kilde: NAV.

0

100

200

300

400

500

0

100

200

300

400

500

10.0

3

17.0

3

24.0

3

31.0

3

07.0

4

1 4.0

4

21.0

4

28.0

4

05.0

5

12.0

5

19.0

5

Helt ledige permitterteØvrige delvis ledigeDelvis ledige permitterte

Øvrige helt ledige

A. Registrerte helt eller delvis ledige. 1 000 personer B. Tilgang og avgang fra ledighet. 1 000 personer

Arbeidsmarkedet

020406080100120140160180

020406080

100120140160180

10.0

3

17.0

3

24.0

3

31.0

3

07.0

4

21.0

4

28.0

4

0 5.0

5

12.0

5

19.0

5

Tilgang (nye arbeidssøkere)

Avgang (ikke lenger arbeidssøker)

Figur 2.2 Kjøp av varer og tjenester med BankAxept

Kilde: Vipps AS og BankAxept.

Verdi av varer og tjenester kjøpt med kort via BankAxept.

Indeks. Uke 2 = 100. Uke 2 – Uke 20

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

Dagligvare Øvrig detaljhandel Tjenester

2 4 6 8 10 12 14 16 18 20


2.2 Nærmere om utviklingen i ulike næringer

Virusutbruddet og tiltakene for å begrense smitterammer store deler av norsk næringsliv. Mensmange bedrifter har måttet stanse eller legge omdriften som følge av smitteverntiltakene, harandre opplevd lavere etterspørsel eller begrens-ninger på produksjonssiden som følge av mangelpå arbeidskraft eller forsinkede leveranser. Delerav næringslivet rammes også av den markertesvekkelsen av kronen, som gjør importerte inn-sats- og ferdigvarer dyrere. Etter hvert som etter-

spørselen tar seg opp, vil den svakere kronenvære et konkurransefortrinn for norsk næringsliv.

For å unngå unødige oppsigelser og konkur-ser i levedyktige selskap, har regjeringen lagt vektpå å gi rask «nødhjelp» til virksomheter som blerammet av en akutt svikt i inntektene. Fremovervil regjeringen legge vekt på tiltak som kan bidratil at bedrifter kommer ut av krisen. Tiltak rettetmot spesielt hardt rammede næringer er nær-mere omtalt i avsnitt 5.4.

Reiselivsnæringen er en av næringene som haropplevd størst omsetningsfall. Aktiviteten i over-nattings- og serveringsvirksomhet gikk ned med

Boks 2.1 Nærmere om arbeidsledighet i Norge og Danmark

I Norge er det to mål på arbeidsledighet. NAVpubliserer tall for antall arbeidsledige registrertved NAV-kontorene. Det andre målet fremkom-mer av Statistisk sentralbyrås arbeidskraftunder-søkelse (AKU).

Permitterte arbeidstakere inngår i statistik-ken over registrerte arbeidsledige. Helt permit-terte inngår som en del av helt arbeidsledige ogdelvis permitterte inngår som en del av delvisledige.

Den kraftige økningen i antall permitterteetter 12. mars bidro til en raskt stigende regis-trert arbeidsledighet i mars. I løpet av april ogmai har ledigheten gått en del ned. Det er per19. mai registrert 199 000 helt ledige, tilsva-rende 7,1 pst. av arbeidsstyrken. Av disse varom lag 104 000 helt permitterte (3,7 pst. avarbeidsstyrken).

Det var registrert 94 000 helt ledige somikke er permittert, per 19. mai. Det tilsvarer omlag 3,3 pst. av arbeidsstyrken. Denne gruppenhar økt med 1 prosentenhet i forhold til situasjo-nen før virusutbruddet.

AKU-ledigheten brukes ofte i internasjonalesammenlikninger fordi denne statistikken base-rer seg på felles metoder. Personer som harvært permittert i under 3 måneder, blir ikke reg-net som ledige i Arbeidskraftundersøkelsen.AKU-ledigheten er dermed foreløpig i liten gradpåvirket av virusbruddet. AKU-ledigheten for 1.kvartal 2020 utgjorde 3,5 pst. av arbeidsstyrken,justert for normale sesongvariasjoner.

Danmark har ikke en permitteringsordningsom Norge. I Danmark har myndighetene ogpartene i arbeidslivet inngått en avtale om lønns-

kompensasjon for å hindre oppsigelser. Lønns-kompensasjonen utgjør 75 pst. eller 90 pst.(avhengig av type arbeidsforhold) av arbeids-takerens gjeldende lønn opp til et nærmere fast-satt tak. Arbeidstakere som er omfattet av ord-ningen skal ta ut fem ferie- og/eller avspase-ringsdager i kompensasjonsperioden. Avtalengjelder for lønnsmottakere i private virksomhe-ter som står overfor oppsigelser av minst 30 pst.av de ansatte eller mer enn 50 ansatte. Arbeids-takerne har ikke arbeidsplikt og sendes hjem ikompensasjonsperioden. De har rett til å vendetilbake til jobben etter kompensasjonsperioden.Ved utgangen av april var det registrert 177 000personer som mottok lønnskompensasjon i Dan-mark. Det tilsvarer om lag 6 pst. av arbeidsstyr-ken.

Denne ordningen fungerer i praksis påsamme måte som permitteringsordningen iNorge, men arbeidstakere som er omfattet avordningen i Danmark blir ikke regnet som regis-trerte arbeidsledige, slik permitterte gjør iNorge. Det er derfor vanskelig å sammenligneden registrerte ledigheten i Norge med Dan-mark, når antall permitterte har økt kraftig iNorge.

I Danmark økte antall registrerte ledige med½ prosentenhet fra februar 2020 til mars 2020,og tilsvarte da 3,6 pst. av arbeidsstyrken. Denregistrerte ledigheten i Danmark kan til en vissgrad sammenliknes med antallet helt ledige iNorge som ikke er permittert. Ser vi bort fraantall permitterte er derfor ledighetsnivået iNorge mer på linje med den registrerte ledighe-ten i Danmark.


nesten 40 pst. fra februar til mars og trakk fast-lands-BNP ned med om lag ½ prosentenhet, sefigur 2.3. NHOs medlemsundersøkelse fra 29.april viser at 3 av 4 reiselivsbedrifter meldte omomsetningsfall på mer enn 75 pst. de siste fireukene sammenlignet med samme periode i fjor.Det er stor usikkerhet om utviklingen i reise-livsnæringen fremover. Restriksjoner på reisergjør trolig at etterspørselen fra utenlandske turis-ter i all hovedsak uteblir denne sommeren. Samti-dig ventes etterspørselen fra norske turister å øke.Disse to effektene vil slå forskjellig ut for ulikebransjer, reisemål og landsdeler. Norske kunderstod for om lag to tredeler av det samlede turist-konsumet i Norge i 2018. I fjor sommer bruktenordmenn mer penger i utlandet enn utlendingerbrukte i Norge. Dersom deler av dette i år brukesinnenlands, kan det kompensere for deler av bort-fallet av inntekter fra utenlandske tilreisende ogbidra til at fallet i aktiviteten i reiselivet i Norgekan begrenses noe. Samtidig er bl.a. mange hotel-ler avhengig av å kombinere reiseliv i perioder ogf.eks. konferanser i andre, og atferd og bruksmøn-ster blant norske turister i Norge kan være noksåforskjellig fra hvordan utenlandske turister bru-ker Norge som ferieland. Kombinert med smitte-vernregler og begrensninger på antall personersom kan samles på samme sted bidrar dette tilstor usikkerhet for mange. Ifølge en spørreunder-søkelse gjennomført av Oslo Economics i april/mai i år, venter to av tre reiselivsbedrifter at etter-spørselen vil være normalisert i løpet av ett år.

Menon Economics anslår at omsetningen i nærin-gen vil nå 2019-nivå senest sommeren 2021. Deter betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen for2020 og videre, og regjeringen vil oppdatereundersøkelser og faktagrunnlag, og følge nøyemed på utviklingen fremover.

Aktiviteten har falt i industrien, og flere stem-ningsindikatorer for næringen har ikke værtlavere siden finanskrisen. Blant industribedriftenemeldte 2 av 3 bedrifter om redusert omsetning,ifølge NHOs medlemsundersøkelse fra 29. april.Det er samtidig forskjeller mellom ulike deler avindustrien. Aktiviteten har økt i den delen avindustrien som produserer varer som etterspør-res av husholdninger, særlig i næringsmiddel-industrien. Det må ses i sammenheng med at hus-holdninger har byttet ut blant annet restaurant-besøk, kantinebesøk og handel i Sverige med kjøpi matvarebutikker her hjemme. I tradisjonelleksportindustri var det oppgang i aktiviteten imars, men ukentlige tall for eksporten av varerviser at eksportverdien den siste tiden har liggetlavere enn på samme tid i fjor, og det er grunn til åtro at etterspørselen i eksportmarkedene vil væresvak en god stund fremover. Samtidig er det kre-vende tider i leverandørindustrien som følge avlavere etterspørsel fra norsk og internasjonalpetroleumsnæring, og aktiviteten i leverandør-industrien falt betydelig i mars.

Mens dagligvarehandelen har møtt nokså høyetterspørsel, har det vært en svært krevende tidfor andre deler av handels- og tjenestenæringen.

Figur 2.3 Endring i verdiskaping i utvalgte næringer og bidrag til nedgangen i fastlands-BNP i mars

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Endring i verdiskapning i utvalgte næringer i marsog bidrag til nedgangen i fastlands-BNP. Sesongjustert

-40 -35 -30 -25 -20 -15 -10 -5 0

0.0-4.0 -3.5 -3.0 -2.5 -2.0 -1.5 -1.0 -0.5

Fastlands-Norge

Overnattings- og serveringsvirksomhetKultur, underholdning og annen tjenesteyting

Transport utenom utenriks sjøfartHelse- og omsorgstjenester

Bygge- og anleggsvirksomhetForretningsmessig tjenesteyting

Fiske, fangst og akvakulturUndervisning

Varehandel og reparasjon av motorvognerIndustri

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

Bidrag til endring i fastlands-BNP, prosentpoeng (øvre akse) Endring, prosent (nedre akse)


Den siste tiden har oppmykningen av smittevern-tiltakene bidratt til at aktiviteten har økt også iandre deler av detaljhandelen. Ifølge SSB økteomsetningsvolumet i detaljhandelen med 4,8 pst.fra mars til april, etter en nedgang på 0,9 pst. ifebruar til mars. Veksten var særlig sterk forbutikker med salg av byggevarer og sport- og fri-tidsutstyr, men omsetningen økte også for butik-ker med salg av blomster, klær og møbler. Opp-gangen i detaljomsetningsindeksen er uvanligstor og kan tyde på at flere husholdninger har skif-tet forbruket fra tjenestekonsum til varekonsum.

Oppmykingen av smitteverntiltak har bedretsituasjonen i flere næringer. Regjeringens beslut-ning om å åpne opp for virksomhet der det er en-til-en kontakt mellom tjenesteyter og kunde fraslutten av april, gjør at det igjen er aktivitet i dissenæringene. Samtidig lettet gjenåpningen av barne-hager og barneskoler situasjonen for arbeids-takere på tvers av bransjer. Fra 7. mai ble det tillattmed arrangementer på offentlig sted for inntil 50personer, og smittevernrådene ble endret fra åholde en avstand på to meter til å holde avstand påminst én meter. Fra 1. juni kan serveringsstedersom ikke selger mat åpne, så lenge de kan over-holde avstandsregelen på én meter og krav om sit-teplasser og bordservering. Dette ventes å lettesituasjonen for aktører innen overnatting og ser-vering. For de kommersielle aktørene i kultur ogidrett er det grunn til å vente krevende tider enstund fremover som følge av smitteverntiltakene.

En kartlegging av hvordan virusutbruddetpåvirker markedene for bygge- og anleggsbransjen,gjennomført av Oslo Economics og Atkins Norge,viser at smitteverntiltakene som ble innført i marsmedførte et fall i aktiviteten i pågående byggepro-sjekter. Aktørene i markedet melder at mange nåhar funnet løsninger som ivaretar smittevern-reglene, samtidig som de klarer å opprettholde pro-duksjon og fremdrift i prosjektene på et tilnærmetnormalt nivå. I anleggssektoren, som blant anneter avhengig av statlige investeringer i infrastruk-tur, venter aktørene at etterspørselen vil værenokså upåvirket av koronasituasjonen, og det for-ventes full kapasitetsutnyttelse de kommende18 månedene. Innenfor byggesektoren er detstørre usikkerhet, og aktørene forventer et bety-delig fall i etterspørselen. Prognosesenteret anslårat boligbyggingen vil falle med 17 pst. i 2020 og8 pst. i 2021. Ifølge Boligprodusentene var salgetav nye boliger 45 pst. lavere i april i år enn april ifjor. Så langt i år er det solgt 29 pst. færre boligerenn i samme periode i fjor. Den videre utviklingeni byggeaktiviteten vil avhenge av den generelleøkonomiske utviklingen, ettersom byggingen av

både bolig- og næringsbygg er svært konjunktur-følsom.

2.3 Økonomiske tiltak i andre land

Koronapandemien har hatt store økonomiskekonsekvenser over hele verden. I et forsøk på åbegrense konsekvensene for hardt rammede hus-holdninger og bedrifter, har mange land innførtomfattende økonomiske støtteordninger. Detoffentlige har tatt et stort ansvar for å dempe inn-tektstapet for husholdningene og sikre at ellerslevedyktige bedrifter kommer seg igjennom kri-sen. IMF har beregnet diskresjonær, finans-politisk støtte på verdensbasis per 13. mai til omlag 9 000 mrd. amerikanske dollar når man slårsammen direkte budsjettiltak og andre tiltak somlån og garantier.1 Det er en økning på 1 000 mrd.dollar fra tilsvarende beregning per 8. april, som istor grad skyldes at konsekvensene av pandemienhar vist seg å være mer alvorlige og langvarigeenn først antatt. IMF anslo i Fiscal Monitor publi-sert i april at avanserte økonomier i gjennomsnittkan få et budsjettunderskudd i år på 11 pst. avBNP, hvis det ikke blir flere nedstengninger detneste halvåret. Rike lands gjeld kan i år komme tilå øke fra 105 til 122 pst. av BNP, ifølge IMF.

Det er store likheter mellom hvilke typerfinanspolitiske tiltak som er innført hos våre vik-tigste handelspartnere. Bedrifter har fått likvidi-tetsstøtte, som lånegarantier og utsatt innbetalingav skatter og avgifter, og i noen tilfeller direktestøtte, som kompensasjon for stort omsetningstapog subsidierte lån. Husholdninger har fått støttegjennom ulike former for inntektssikring, sompermitteringsordninger hvor det offentlige harovertatt mye av lønnsansvaret for å hindre opp-sigelser, samt økt omfang av og nivå på arbeids-ledighetstrygd og sykepenger. Hvordan de uliketypene tiltak er innrettet, varierer fra land til land.Hensynet til å raskt innføre tiltak har bidratt til atmange land på lik linje med Norge har bygget påeksisterende, eller tidligere benyttede, ordninger.Eksempelvis har Tyskland utvidet sin eksis-terende ordning for delvis permittering (korttids-arbeid) til å kunne benyttes under virusutbruddet.

Omfanget av diskresjonære, finanspolitiske til-tak varierer også, og vil blant annet avhenge avlandenes finanspolitiske rammeverk og handlings-rom. I tråd med intensjonen i handlingsregelen erdet i Norge vedtatt omfattende tiltak over stats-

1 Tracking the $9 Trillion Global Fiscal Support to FightCOVID-19, IMFBlog 20. mai 2020.


budsjettet. Omfanget av diskresjonære finansielletiltak vil også avhenge av eksisterende rettighets-baserte ordninger og skattemekanismer, desåkalte automatiske stabilisatorene, som varierermye mellom land. Norge, sammen med resten avNorden, er blant landene med størst innslag avautomatiske stabilisatorer. Det gjenspeiler at vårevelferdsordninger er vesentlig bedre utbygd ennf.eks. i USA, som har hatt mer omfattende diskre-sjonære finanspolitiske tiltak under virusutbrud-det enn nordiske land, sammenliknet med størrel-sen på økonomien.

I starten av virusutbruddet og innføringen avsmitteverntiltak var det et viktig hensyn raskt åinnføre målrettede ordninger med midlertidigvarighet. Tiltakene har i første omgang hatt somformål å opprette et midlertidig økonomisk sik-kerhetsnett i den mest akutte fasen av virus-utbruddet. Svært mange ulike finanspolitiske tiltakble annonsert i mars og begynnelsen av april. Desiste ukene har flere land gjort tilpasninger i ogutvidelser av ordninger som tidligere har blittannonsert eller innført, mens færre nye støtte-ordninger er annonsert. Blant annet annonserteSverige og Danmark utvidelser og forlengelser iflere av sine midlertidige ordninger i midten avapril. Sverige har senere også annonsert at de vilinnføre en såkalt omstillingsstøtte, som likner dennorske og den danske kompensasjonsordningenfor omsetningsfall.

Flere land har begynt å lette på de strengestesmitteverntiltakene. Samtidig har diskusjonen omhvordan man skal avvikle de midlertidige økono-miske tiltakene og eventuelt stimulere økonomieni en gjeninnhentingsfase, startet. I Norge harekspertgruppen ledet av Steinar Holden vurdertøkonomiske tiltak, se avsnitt 4.1 for oppsumme-ring av gruppens råd og vurderinger. I Danmarkhar en ekspertgruppe vurdert at avviklingen avhjelpepakker bør avstemmes med gjenåpningen

av økonomien, for å understøtte at bedriftene hur-tigst mulig igjen kan stå på egne bein.2 Gruppenvurderer at midlertidige hjelpepakker best utfasesved en dreining fra direkte støtte over mot likvidi-tets-, låne- og garantiordninger. I Finland la enutredningsgruppe frem en rapport i begynnelsenav mai om de økonomiske konsekvensene avkoronakrisen.3 Gruppen vektlegger at usikkerhe-ten knyttet til pandemien og dens virkning på øko-nomien ikke vil forsvinne med det første, og atøkonomiske tiltak, uansett omfang, ikke vil være istand til å fullstendig demme opp for sjokket.Gruppen påpeker at et eventuelt behov for etter-spørselstiltak bør være i form av satsninger sompå sikt øker økonomiens produksjonskapasitet.Når økonomien er kommet på fote igjen, må stats-finansene konsolideres.

Pandemien har forårsaket et uvanlig og omfat-tende økonomisk sjokk, med strenge smittevern-tiltak som sterkt har begrenset den økonomiskeaktiviteten. Det er innført omfattende økonomiskestøtteordninger som skal forsøke å dempe denøkonomiske kostnaden for private aktører i akutt-fasen. De ekstraordinære forholdene, kombinertmed stor usikkerhet om smitteutviklingen frem-over, bidrar til stor usikkerhet om den økono-miske utviklingen de nærmeste par årene. Det erogså usikkert hvilke konsekvenser pandemien vilkunne ha for økonomien på sikt. Dette gjør detsvært utfordrende å vurdere hvordan økonomienvil fungere når de ekstraordinære smitteverntilta-kene lettes på, og dermed hvordan man skal inn-rette den økonomiske politikken både på kort oglengre sikt. Dette er en felles utfordring for alleland.

2 Rapport fra den økonomiske ekspertgruppe vedrørende udfa-sing af hjælpepakker, 27. mai 2020.

3 Finland’s economic strategy in the face of the coronavirus cri-sis, an executive summary, 8. mai 2020.


3 Hovedtall i budsjettet og oversikt over økonomiske tiltak

3.1 Hovedtall og statsbudsjettets stilling

For å begrense skadevirkningene av virusutbrud-det for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasserer det satt inn svært omfattende tiltak. Samtidiginnebærer tilbakeslaget i norsk økonomi at deautomatiske stabilisatorene i budsjettet er store,med en kraftig reduksjon i skatteinngangen ogøkning i inntektssikringsordningene for permit-terte og arbeidsledige. Samlet sett anslås den olje-korrigerte budsjettbalansen nå til 485 mrd. kro-ner. Det er 243 mrd. kroner mer enn i saldert bud-sjett, og nær 5 mrd. kroner mer enn i Revidertnasjonalbudsjett 2020. Budsjettsvekkelsen fra sal-dert budsjett kan i all hovedsak tilskrives virusut-bruddet, se nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Forslagene til nye tiltak i denne proposisjonentrekker opp utgiftene med i størrelsesorden26 mrd. kroner. Av dette gjelder om lag 16 mrd.kroner nye tiltak for Norges vei ut av krisen,hvorav 4 mrd. kroner er en ny støtteordning for åfå permitterte tilbake i jobb. Om lag 10 mrd. kro-ner gjelder andre endringer knyttet til konsekven-ser av koronakrisen, inkludert kjøp av medisinskutstyr. Samtidig er anslaget for utgifter til kompen-sasjonsordningen for bedrifter nedjustert med20 mrd. kroner, og justeringer i allerede iverksatte

tiltak trekker ned de samlede utgiftene med ytter-ligere nær 1 mrd. kroner.

Svekkelsen av budsjettet innebærer at brukenav oljeinntekter nå er svært høy. Granavolden-plattformen understreker at bruken skal tilpassessituasjonen i økonomien i tråd med handlings-regelen. Nå får vi igjen for tilbakeholdenhet i godetider. Bruken av oljeinntekter, målt ved det struk-turelle oljekorrigerte underskuddet, anslås nå til425 mrd. kroner i 2020, som er 181 mrd. kronermer enn i saldert budsjett. Uttaket fra Statens pen-sjonsfond utland anslås til 4,2 pst. av verdien vedinngangen til året.

Budsjettindikatoren, som måler endringen ibruken av oljeinntekter fra ett år til det neste, måltsom andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien,anslås til 5,3 pst. i 2020. Det innebærer en oppjus-tering på 5,5 prosentenheter fra i fjor høst. Tilsammenligning ble den finanspolitiske impulsen imai 2009 i forbindelse med finanskrisen anslått til3,0 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Samtidig som budsjettbalansen er svekket, erogså statens inntekter fra oljevirksomheten kraf-tig nedjustert, dels som følge av lavere olje- oggasspriser og lavere produksjon, og dels somfølge av omfattende midlertidige skatteendringerfor oljeselskapene. Selv inklusive oljeinntekter ogfondsinntekter har den norske staten dermed nå

1 Saldert budsjett 2020 vedtatt høsten 2019 (saldert) og Revidert nasjonalbudsjett 2020 (RNB20).2 Endring i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Positivt tall indikerer

at budsjettet virker ekspansivt.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 3.1 Nøkkeltall for budsjettets stilling. Anslag for 2020 gitt på ulike tidspunkt.1 Mrd. kroner

Saldert RNB20 Nå Endring fra saldert

Oljekorrigert underskudd............................................. 241,1 479,6 484,5 243,5

Strukturelt oljekorrigert underskudd.......................... 243,6 419,6 424,6 181,0

Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge....................... 7,6 13,1 13,3 5,7

Prosent av fondskapitalen ............................................. 2,6 4,2 4,2 1,6

Memo:

Budsjettindikator (prosentenheter)2............................ -0,2 5,1 5,3 5,5


et stort budsjettunderskudd, se tabell 3.2. Samletanslås nå et underskudd i statsbudsjettet, inklu-sive oljeinntektene og renter og utbytter i Statenspensjonsfond utland, på over 110 mrd. kroner i2020, tilsvarende over 3 pst. av trend-BNP forFastlands-Norge. Vi må tilbake til 1970-tallet ogstarten på 1990-tallet, etter den norske bankkri-sen, for å finne tilsvarende underskudd. Det erbetydelig usikkerhet rundt anslagene, som i storgrad påvirkes av utviklingen i økonomien, og sær-lig antall permitterte og arbeidsledige. Det videreforløpet avhenger blant annet av omfanget avvirusutbruddet og den gradvise utfasingen av

mange av de strengeste smitteverntiltakene, bådei Norge og andre land. Kostnadsanslagene er rentteknisk basert på at den akutte situasjonen vilvare i tre måneder, og at økonomien deretter hen-ter seg ganske raskt inn igjen. Kortere eller len-gre varighet vil slå kraftig ut i kostnadsanslagene.Finansdepartementet vil komme tilbake med opp-daterte anslag etter hvert som situasjonenutvikler seg.

I tabell 3.2 og 3.3 fremgår statsbudsjettets stil-ling medregnet forslagene til bevilgnings-endringer i denne proposisjonen.

1 I tillegg kommer netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten på 9,1 mrd. kroner, som overføres til Statenspensjonsfond utland, jf. tabell 3.3.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 3.2 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020 RNB 2020 Prop. 127 S

A Statsbudsjettets inntekter i alt 1 446 478 1 235 004 1 253 371

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet 272 951 125 801 144 301

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet 1 173 527 1 109 203 1 109 070

B Statsbudsjettets utgifter i alt 1 442 611 1 616 831 1 621 610

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet 28 000 28 000 28 000

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 1 414 611 1 588 831 1 593 610

= Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland (A-B) 3 867 -381 827 -368 239

– Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland 244 951 97 801 116 301

= Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) -241 084 -479 628 -484 540

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland 241 084 479 628 484 540

= Statsbudsjettets overskudd 0 0 0

+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland1 3 867 -381 827 -368 239

+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond 251 300 258 000 258 000

= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond 255 167 -123 827 -110 239


3.2 Oversikt over økonomiske tiltak som er lagt frem etter virusutbruddet

Siden 12. mars har regjeringen og Stortinget iseks omganger, inkludert denne proposisjonen,fremmet nye tiltak for å avhjelpe økonomiskeproblemer som følger av smitten og smittevern-tiltakene. Regjeringen og Stortinget har arbeidetsammen for å få på plass nødvendige tiltak raskt.De økonomiske tiltakene som er innført, er mid-lertidige og skal fases ut når smittesituasjonengjør det mulig.

Tabell 3.4 oppsummerer de økonomiske tilta-kene som så langt er satt inn i møte med virusut-bruddet, inkludert de forslagene regjeringen nålegger frem. Utgiftene til tiltak for å motvirke inn-tektsbortfall for bedrifter anslås til 98 mrd. kroner,mens utvidelser av inntektssikringsordninger forpersoner mv. er anslått til 27 mrd. kroner. Tiltakfor sektorer med samfunnskritiske oppgaveranslås til 23 mrd. kroner. Øvrige kompensasjons-ordninger og andre tiltak er anslått til 13 mrd. kro-ner. Summen av bevilgninger til økonomiske tiltakvedtatt eller foreslått i forbindelse med virusut-bruddet er anslått til 162 mrd. kroner. I tilleggsvekkes budsjettet med 83 mrd. kroner blantannet på grunn av reduserte skatteinntekter somfølge av lavere aktivitet i økonomien, og høyereutgifter som følge av flere ledige og permitterte.

Samlet svekkes den oljekorrigerte budsjettbalan-sen isolert sett med om lag 245 mrd. kroner somfølge av koronasituasjonen. Tiltakene er nærmereredegjort for under.

Tiltak rettet mot næringslivet

De fleste tiltakene rettet mot bedrifter og nærings-liv har tatt sikte på å redusere kostnader og bedrelikviditeten i perioden med inntektsbortfall. Måleter at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikkeskal bukke under som følge av virusbekjempel-sen, men at de kan bidra til å skape verdier ogarbeidsplasser når situasjonen bedrer seg. Utgif-tene til tiltak for å motvirke inntektsbortfall forbedrifter anslås å summere seg til om lag 98 mrd.kroner i 2020. Av dette utgjør kompensasjonsord-ningen for bedrifter med stor omsetningssviktsom følge av virusutbruddet 30 mrd. kroner.Anslaget for utgifter til kompensasjonsordningener nedjustert med 20 mrd. kroner siden revidertbudsjett. Samtidig foreslås det i denne proposisjo-nen en ny tidsavgrenset ordning med tilskudd tilbedrifter for å ta tilbake permitterte, som utgjørom lag 4 mrd. kroner, og en ny kompensasjons-ordning for å dekke utgifter til lovpålagt vedlike-hold i sesongbedrifter som har opplevd stortomsetningsfall.

Andre tiltak rettet mot bedrifter inkludererredusert lønnsplikt for arbeidsgivere ved permit-


Tabell 3.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020 RNB 2020 Prop. 127 S

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomhet

Utlån, aksjetegning mv. 125 049 187 228 187 326

– Tilbakebetalinger 114 936 112 755 112 755

– Statsbudsjettets overskudd 0 0 0

= Netto finansieringsbehov 10 113 74 474 74 571

+ Gjeldsavdrag 0 0 0

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov 10 113 74 474 74 571

Lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomhet

Salg av aksjer i Equinor ASA mv. 0 9 100 9 100

– Utlån, aksjetegning mv. 0 0 0

= Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleums-virksomheten, overføres til Statens pensjonsfond utland 0 9 100 9 100


tering, redusert arbeidsgiveransvar for omsorgs-dager og koronarelatert sykefravær, samt midler-tidige skatte- og avgiftslettelser. I revidert budsjettforeslo regjeringen blant annet å reduserearbeidsgiveravgiften med fire prosentenheter formai og juni (tredje termin). Det er også innførteller foreslått flere tiltak som er særlig rettet motluftfartssektoren og oppstarts- og vekstbedrifter. Idenne proposisjonen foreslås det 3,6 mrd. kronertil en grønn omstillingspakke og ytterligerebevilgningsøkninger til næringsrettet forskning.

Ut over tallene som inngår i tabell 3.4 harregjeringen foreslått midlertidige endringer ipetroleumsskattesystemet med anslått provenytappå 59 mrd. kroner påløpt og 11 mrd. kroner bok-ført i 2020. For 2021 anslås provenytapet til40 mrd. kroner påløpt.

I tillegg til midlertidige lettelser, er det gittomfattende utsettelser av betalingsfrister for skat-ter og avgifter som på kort sikt gir betydelige for-

bedringer i likviditeten til norske næringsdri-vende. Nivået på utsettelsene vil være på sitt høy-este i månedsskiftet mai/juni, da de i sum vilutgjøre om lag 133 mrd. kroner i bedret likviditetfor bedriftene.

Det er etablert nye garanti- og låneordningerfor næringslivet med samlet ramme på om lag130 mrd. kroner som har til hensikt å bedre bedrift-enes tilgang på likviditet. I garantiordningen forbanklån til bedrifter garanterer staten for 90 pst.av lånene innenfor en samlet garantiramme på50 mrd. kroner. Ordningen er nærmere omtalt iavsnitt 7.2, der regjeringen også følger opp toanmodningsvedtak fra Stortinget. Statens obliga-sjonsfond er gitt en investeringsramme på inntil50 mrd. kroner. Ordningen er rettet mot størrenorske selskap. Investeringsrammen er fastsattslik at tiltaket skal kunne være et viktig bidrag tiløkt likviditet og kapitaltilgang i kredittobligasjons-markedet.

1 Anslagsendringer skatt og inntektssikring for personer utenom politikktiltak. Inkluderer økt skatt som følge av utvidelsene idagpengeordningen og nye inntektssikringsordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere.


Tabell 3.4 Endringer i oljekorrigert budsjettunderskudd i 2020 som følge av økonomiske tiltak vedtatt eller foreslått i forbindelse med virusutbruddet, samt virkning på budsjettet av endrede utsikter for økonomien. Mrd. kroner

Bevilgning 2020

Tiltak overfor bedrifter 98,2

Motvirke inntektsbortfall for bedrifter mv. 44,1

Kompensasjonsordning for bedrifter med stor omsetningssvikt 30,0

Luftfartssektoren, inkl. tapsavsetning til garantiordning 14,1

Tapsavsetning, statlig lånegarantiordning via bankene 10,0

Inntektssikring for personer 51,2

Utvidelser av inntektssikringsordninger 27,3

Økte utgifter til dagpenger, anslag (utenom utvidelse) 23,9

Øvrige kompensasjonsordninger 7,2

Tiltak for sektorer med samfunnskritiske oppgaver 23,3

Andre tiltak 6,1

Reduserte skatteinntekter utover vedtatte og foreslåtte tiltak1 59,4

Sum svekkelse av budsjettbalansen som følge av virusutbruddet 245,4

Av dette:

Økonomiske tiltak 162,1

Automatiske stabilisatorer (anslagsendringer utenom politikktiltak)1 83,4


I revidert budsjett foreslo regjeringen en nygarantiordning for re-forsikring av kredittforsik-ring. Ordningen skal avlaste risiko for private til-bydere av kredittforsikring for å bidra til at disseopprettholder sitt tilbud til norske bedrifter i ensituasjon med betydelig økt risiko i markedet somfølge av virusutbruddet. Forslaget innebærer atstaten vil dekke risiko for tap på inntil 20 mrd. kro-ner. I tillegg har regjeringen foreslått en låneord-ning på 2 mrd. kroner for pakkereisearrangører,det er opprettet en garantifasilitet på 6 mrd. kro-ner for flyselskapene, og rammen for InnovasjonNorges landsdekkende innovasjonslån er økt med1,6 mrd. kroner.

Tiltak for å motvirke inntektsbortfall for personer

Det er satt inn tiltak for å kompensere arbeids-takere og husholdninger som blir permittert ellermister inntektsgrunnlaget som følge av virus-utbruddet og smittebegrensende tiltak. Utvidelserav inntektssikringsordninger rettet mot arbeids-takere og husholdninger anslås å summere seg til27 mrd. kroner i 2020. I tillegg til effekten avregelverksutvidelsene, er utgiftene til dagpengeranslått å øke med om lag 24 mrd. kroner somfølge av den direkte effekten av høyere ledighetpå dagpengeutbetalingene. Permitteringsregel-verket er endret slik at staten tar en større del avlønnsforpliktelsen, og de ansatte får bedre inn-tektssikring. Det er også gjort endringer i permit-terings- og dagpengeregelverket slik at ordningenfavner om flere, herunder ved senket krav til redu-sert arbeidstid og nedre inntektsgrense for rett tildagpenger. Det er innført nye inntektssikrings-ordninger for selvstendig næringsdrivende, frilan-sere og lærlinger. Antall omsorgsdager er blittdoblet for å kompensere foreldre som måtte værehjemme på grunn av stengte skoler og barneha-ger. I tillegg bevilges det ekstraordinære lån ogstipend gjennom Lånekassen for studenter somopplever inntektsbortfall som følge virusutbrud-det. Aktivitetskrav for sosiale ytelser er stilt i beroinntil videre.

Tiltak for sektorer med samfunnskritiske oppgaver

For å håndtere den akutte situasjonen har detvært nødvendig med økonomiske tiltak for sekto-rer som ivaretar samfunnskritiske oppgaver.Dette gjelder blant annet helsesektoren, politietog NAV. Tiltak for sektorer med samfunnskritiskeoppgaver anslås nå å utgjøre om lag 23 mrd. kro-ner. I håndteringen av virusutbruddet har detvært spesielt viktig å sørge for god beredskap i

helsesektoren. Stortinget har gitt fullmakt til åoverskride enkelte bevilgninger for å dekke utgif-ter til nødvendige legemidler, medisinsk utstyr oglaboratorieanalyser. I denne proposisjonen fore-slås det å øke bevilgningen til dette formålet med4,8 mrd. kroner. Gjennom regjeringens forslag tilrevidert budsjett vil handlingsrommet til de regio-nale helseforetakene økes med 6 mrd. kroner.

Kommunesektoren kompenseres også for deøkonomiske konsekvensene av virusutbruddet. IRevidert nasjonalbudsjett 2020 anslås det at kom-munesektoren i 2020 foreløpig er kompensertmed 5,5 mrd. kroner mer enn beregnet inntekts-bortfall og merutgifter for konsekvenser av virus-utbruddet. I denne proposisjonen omtales tiltaksom kompenserer kommunesektoren med ytterli-gere 1,8 mrd. kroner for merutgifter og inntekts-bortfall gjennom økt rammetilskudd for å kom-pensere for bortfall i kollektivtrafikken, økteskjønnsmidler for å dekke utgifter til smittevern idet kommunale tjenestetilbudet og gratis smitte-vernutstyr til kommunene. Regjeringen vilarbeide videre med å analysere og vurdere deøkonomiske konsekvensene av virusutbruddetfor kommunesektoren og vurdere hvordan kom-munesektoren kan kompenseres for eventuelleytterligere virkninger av virusutbruddet. Det vilblant annet bli nedsatt en arbeidsgruppe medrepresentanter fra berørte departementer og KSsom skal gi faglige vurderinger av de økonomiskekonsekvensene som virusutbruddet har hatt forkommunesektoren.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen enengangsbevilgning på 2,5 mrd. kroner til et øre-merket tilskudd til kommunene til vedlikehold,rehabilitering og oppgradering av bygg og anlegg.Dette vil relativt raskt kunne stimulere sysselset-tingen innen bygg- og anleggssektoren, og det vilbidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet i kom-munene.

Øvrige kompensasjonsordninger og tiltak

Øvrige kompensasjonsordninger og tiltak eranslått å utgjøre om lag 13 mrd. kroner. Det erinnført og fremmet målrettede tiltak for en rekkegrupper som er spesielt hardt rammet av virus-utbruddet. Dette gjelder blant annet arrangørerinnenfor kultur, frivillighet og idrett, samt formediebransjen. Videre er det innført tiltak for åkompensere for inntektsbortfall på riksveiferjeneog i kollektivtransporten. Det er også bevilgetmidler til økt vedlikehold i regi av Statens vegve-sen, Bane NOR og Kystverket. Videre faller en delav tiltakene som legges frem i denne proposisjo-


nen inn under denne kategorien, herunder nye til-tak for kompetanseheving, inkludering og integre-ring, samt enkelte tiltak rettet mot bygge- oganleggsbransjen.

Tiltak for å stimulere til vekst, omstilling og sysselsetting

Gjennom de to første fasene av den økonomiskehåndteringen av virusutbruddet har målet med til-takene vært å begrense de økonomiske konse-kvensene for bransjer, bedrifter, arbeidstakere oghusholdninger. I den første og mest akutte fasenav krisen gjaldt det å sikre inntekt til arbeidsta-kere og selvstendig næringsdrivende og likviditettil bedriftene. Den andre fasen handlet om å gikompensasjon og i størst mulig grad redusereusikkerhet for de bedriftene og næringene somvar hardest rammet.

Samtidig har det også i de to første fasene blittiverksatt eller foreslått tiltak som har hatt et litt

lenger perspektiv, med mål om å bidra til kompe-tanseheving, omstilling og grønn vekst. Dette gjel-der blant annet 500 mill. kroner til første del avUtdanningsløftet 2020, 3 mrd. kroner i tiltak rettetmot gründere og vekstbedrifter og økt investe-ringskapital til Investinor og Nysnø. Disse tilta-kene kommer på toppen av eksisterende ordnin-ger og et omfattende virkemiddelapparat som harfått økte rammer de siste årene. I statsbudsjettenevi har bak oss har regjeringen blant annet priori-tert støtte til forskning og teknologiutvikling somskal bidra til at vi får flere bein å stå på.

Når vi nå går inn i neste fase, danner eksis-terende virkemidler og allerede iverksatte tiltak etsolid fundament som regjeringen vil bygge viderepå. Tiltakene vi allerede har iverksatt vil bidra tilat veien ut av krisen blir kortere enn den ellershadde vært. Av hensyn til fremtidige generasjonerog en effektiv og velfungerende stat, må vi værevarsomme med ytterligere økninger i offentligeutgifter.


4 Råd og innspill om veien videre

4.1 Rapport fra ekspertgruppe

Mandat mv.

Ekspertgruppen for samfunnsøkonomiske effek-ter av smitteverntiltak fikk i april et tilleggsman-dat fra Finansdepartementet om å vurdere føl-gende forhold:1. Hvordan og når midlertidige økonomiske til-

tak bør fases ut.2. Justeringer i tiltak, dersom disse vil måtte vare

lenger enn man trodde innledningsvis.3. Forutsetningene for, hvordan og når det bør

settes inn økonomiske tiltak som skal stimu-lere til vekst og omstilling.

Ekspertgruppens rapport ble offentliggjort27. mai og er tilgjengelig på Finansdepartemen-tets nettsider. Ekspertgruppen har bestått av Stei-nar Holden (leder, Universitetet i Oslo), HildeBjørnland (Handelshøyskolen BI), Thomas vonBrasch (SSB), Katrine Løken (Norges Handels-høyskole), Erik Magnus Sæther (Oslo Econo-mics), Kjersti Næss Torstensen (Norges Bank) ogRagnar Torvik (NTNU).

Nedenfor gis en oppsummering av gruppensråd og vurderinger.

Den økonomiske utviklingen

Utviklingen i norsk økonomi fremover vil i storgrad avhenge av smitteforløpet, utviklingen i inter-nasjonal økonomi, og av hvor langvarige effektervirusutbruddet vil ha på atferden til husholdnin-ger og bedrifter. I ekspertgruppens referanse-scenario, hvor det er lagt til grunn at mange avsmitteverntiltakene gradvis slippes opp, ventes enlavkonjunktur som vil vedvare i flere år fremover.Skulle utviklingen ute bli svakere enn lagt tilgrunn, eller smitten blusse opp igjen, kan tilbake-slaget i norsk økonomi bli større og mer langvarigenn anslått. Gruppen illustrerer to nedsidescenari-oer i rapporten.

De av smitteverntiltakene som i størst graddirekte har begrenset økonomisk aktivitet, er nåopphevet eller planlagt opphevet. I takt med at til-

takene er blitt opphevet eller lettet på, har detskjedd en bedring i norsk økonomi. Det er storusikkerhet om hvor raskt bedringen vil skje, ogvarigheten av denne fasen. Det er viktig at offent-lige og private virksomheter nå legger vekt på å fåmest mulig normal aktivitet, samtidig som deplanlegger hvordan de kan opprettholde virksom-heten ved en eventuell gjenoppblomstring av epi-demien.

I den kommende tiden bør man i større gradavveie smittevern mot samfunnsøkonomisk kost-nad. For de økonomiske tiltakene vil det fortsattvære sentralt å dempe velferdstap og motvirkelangvarig skade. Samtidig må det fremover leggesmer vekt på insentiver og budsjettvirkninger.

Vurdering av de innførte midlertidige økonomiske tiltakene

På et overordnet nivå skal økonomisk politikkdels bidra til at samlet verdiskaping blir så høysom mulig, og dels bidra til at verdiskapingen for-deles. Kostnadene ved epidemien og smittevern-tiltakene er svært ujevnt fordelt. Unge personerog personer med lav inntekt eller lav utdanning eroverrepresentert blant dagpengesøkerne. Oppsi-gelse og permittering innebærer en risiko forumiddelbar inntektsreduksjon, likviditetsproble-mer og svekket kjøpekraft for den enkelte. Da erdet gode argumenter for at fellesskapet dekker enstørre del av tapet til de husholdninger som ram-mes, enn ved inntektstap som skyldes mer vanligekonjunktursvingninger og sjokk. Det kan i tilleggvære grunn til å støtte bedriftene, men da må hen-sikten være å forhindre samfunnsøkonomiske tapved konkurser og nedleggelser som fører til taptproduksjonskapasitet og arbeidsplasser.

Flere av de økonomiske tiltakene som er iverk-satt har som mål å kompensere for bedriftenesinntektsbortfall og forbedre deres likviditet ogsoliditet. Tiltak som sikrer arbeidsplasser og somgir insentiver til å hente inn permitterte arbeids-takere, vil bidra til å dempe inntektsulikhet somoppstår på grunn av virusutbruddet.

De økonomiske tiltakene har bidratt til å giøkonomisk trygghet for arbeidsledige og permit-


terte, og de reduserte omfanget av nedleggelserav bedrifter og arbeidsplasser i en krisesituasjon.Det har vært en viktig funksjon i akuttfasen, og etsentralt bidrag til at norsk økonomi og samfunnskal komme mest mulig velberget gjennom krisen.

Samtidig har flere av de mest omfattende tilta-kene også uheldige insentivvirkninger. Når detoffentlige dekker en stor del av inntektstapet,svekkes private aktørers insentiv til å motvirkeinntektstap. Dette har vært en forståelig priorite-ring i akuttfasen, i lys av behovet for raske ogeffektive tiltak. Men over tid vil de uheldige insen-tivvirkningene få økende betydning, og kanhemme en nødvendig omstilling og den økono-miske veksten fremover. Når de mest restriktivesmitteverntiltakene er opphevet, vil bedrifter ogenkeltpersoner i større grad selv kunne påvirkesine inntektsmuligheter. Da er det viktig at inn-tektssikrings- og støtteordninger er utformet påen måte som gir private aktører bedre insentivertil egen aktivitet og innsats.

Ekspertgruppen støtter at alle tiltak og utvidel-ser som nå er innført, skal være midlertidige.

Kompensasjonsordningen for bedrifter er mentsom nødhjelp for å forhindre unødvendige kon-kurser ved kraftig inntektsbortfall. Den fremstårsom treffsikker ut fra sitt formål, men har ogsåuheldige insentivvirkninger siden den til en vissgrad belønner inaktivitet. Disse forsterkes gjen-nom bedriftenes mulighet til å permittere arbeids-takere med lav kostnad.

Av hensyn til de uheldige insentivvirkningeneer det sterke grunner for at den eksisterende ord-ningen bør avvikles så raskt som mulig. Samtidigvil det i noe tid fremover kunne være behov for enstøtteordning for å forhindre en sterk økning ikonkurser og nedleggelser. Ekspertgruppen fore-slår en revidert ordning der kompensasjonenbaseres på lønnsutgifter i tillegg til faste utgifter,med lavere kompensasjonsgrad. Gruppen vurde-rer at det vil gi bedriftene insentiver til å ta tilbakearbeidstakere som er permittert, men tar forbe-hold om at kontrollproblemer og andre praktiskeutfordringer kan ivaretas.

En støtteordning basert på omsetningssviktinnebærer at støtten forsvinner dersom omsetnin-gen øker mot tidligere nivåer. Det vil gi uheldigeinsentiveffekter også for den ordningen gruppenforeslår, men ordningen vil kunne ha gunstigeeffekter så lenge det er et betydelig omfang avvirksomheter som er preget av sterk svikt i lønn-somheten på grunn av smitteverntiltak. En måimidlertid unngå at ordningen motvirker omstil-ling. Samlet betyr dette at ordningen må gradvisreduseres og etter hvert avvikles.

Gruppen peker på at ordningen den foreslår inoen grad vil fungere som en målrettet form forlønnstilskudd der bedrifter som har fått et kraftigfall i inntekten får støtte dersom de øker sysselset-tingen. Forslaget innebærer at ordningen leggesom slik at den gir insentiver til økt sysselsetting,og i mindre grad til redusert omsetning.

Lånegarantiordningen for bedrifter omfatterbedrifter som forventes å være lønnsomme undernormale markedsforhold. Siden bankene tar delerav risikoen, har de insentiver til bare å innvilge låntil bedrifter som ventes å være lønnsomme ogsåfremover. Den vil derfor trolig være mer fremtids-rettet og mer egnet til å understøtte nødvendigomstilling enn kompensasjonsordningen.

Redusert arbeidsgiveravgift på nasjonalt nivåanses som et dyrt og lite treffsikkert tiltak.Ekspertgruppen anbefaler at man ikke videre-fører reduksjonen i arbeidsgiveravgiften.

Permitteringer gjør at bedrifter reduserer sinelønnskostnader, men de kan ikke samtidig benytteden permitterte arbeidskraften til å gjennomførenyttige arbeidsoppgaver. Permitteringsordningengir dermed svake insentiver til aktivitet. I tilleggkan permittering innebære en viss innlåsing avarbeidskraft.

Reduksjonen i antall dager med lønnsplikt fra15 til to dager har gitt bedrifter svært lave kostna-der ved permittering. Når økonomien er i bedringbør arbeidsgivers lønnspliktdager ved permitteringøkes, for eksempel til ti dager. Når antall lønns-pliktdager øker, bør antall dager med lønnskom-pensasjon fra staten reduseres, slik at samlet antalldager med lønnskompensasjon blir som før krisen.

Gruppen viser til at regjeringen har foreslått åforlenge perioden med fritak for lønnsplikt frem til31. oktober. Dersom det er et høyt antall permit-terte i oktober, bør permitteringsperioden forlen-ges. Dette bør i så fall kombineres med en ny peri-ode med arbeidsgiverfinansiering. For arbeidsgi-vere som regner med å beholde arbeidstakerne,vil det kunne føre til at arbeidstakerne tas inn tidli-gere. For bedrifter som ikke tror de vil ta tilbakearbeidstakerne, vil arbeidsgiverperioden gi etøkonomisk insentiv til oppsigelser. Gitt at det erlite realistisk å komme tilbake i den opprinneligejobben, vil oppsigelse være fornuftig fordi det vilstyrke arbeidstakers jobbsøking og dermed sann-synligheten for å finne en annen jobb.

Ved en forlengelse av fritaksperioden ved per-mittering, bør myndighetene vurdere å favoriseredelvis permittering gjennom lavere lønnsplikt. Detkan være gunstig i en situasjon med høy arbeids-ledighet, men mindre gunstig dersom det finnesandre jobbmuligheter for arbeidstakerne.


Ved høy arbeidsledighet og store utgifter tildagpenger er det gode samfunnsøkonomiskeargumenter for bruk av lønnstilskudd for å fåledige i jobb. Men det er også store prinsipielle ogpraktiske utfordringer knyttet til å få en god ord-ning. Et hovedproblem gjelder dødvektstap, derlønnstilskuddet gis for en arbeidstaker som villeblitt ansatt også uten lønnstilskuddet. Lønnstil-skudd kan også virke konkurransevridende mel-lom arbeidstakere, slik at en arbeidstaker bliransatt istedenfor en annen, eller mellom arbeids-givere. Konkurransevridning mellom arbeidsgi-vere kan føre til at arbeidstakeren kommer i enjobb med lavere produktivitet enn uten tilskuddet.

Ekspertgruppen mener det er sterke argu-menter mot ordninger som gir lønnstilskudd vedansettelser av dagpengemottakere og ikke andrearbeidssøkere. Det gir urimelig forskjellsbehand-ling og vil ramme arbeidssøkere med mindrearbeidserfaring, og gi uheldige langvarige virknin-ger. Dette problemet vil være mindre relevant der-som ordningen avgrenses til bedrifter med bety-delig omsetningssvikt. Det er også sterke argu-menter mot ordninger som knytter lønnstilskuddtil arbeidsgivere som har permittert. Det vil værekonkurransevridende overfor andre bedrifter ogvil gi uheldige insentiver til å permittere i frem-tidige nedgangskonjunkturer.

Dagpenger bør avkortes mot inntekt fremfortimer. Det vil gjøre det mer attraktivt å finnearbeid med lavere lønn, og sikre at det blir lønn-somt for dagpengemottakere å arbeide i lavlønns-yrker. Implementering vil imidlertid være ressurs-krevende for NAV, og må vurderes opp mot hvaNAV nå kan håndtere. Dette anbefales som en per-manent endring, som vil ha stor betydning i tidenfremover.

Den økte kompensasjonsgraden i dagpengeord-ningen bør ikke bli varig. Høyere kompensasjons-grad er fordelingsmessig gunstig, men det girogså svakere insentiver til jobbsøking. Tidspunk-tet for reversering av endringene bør ses i sam-menheng med den økonomiske utviklingen. Nåraktiviteten i økonomien øker, ledigheten blirlavere, og det blir flere ledige jobber å søke på, vildet være rimelig at kompensasjonsgraden endrestil nivået den lå på før.

Når de midlertidige endringene i inntekts-sikringsordningene fases ut, bør dette få betydningfor løpende mottakere, og ikke bare nye tilfeller.Dersom eksisterende mottakere av en midlertidigytelse får en langvarig skjerming når ytelsen avvi-kles, vil det kunne innebære urimelighet overfornye mottakere, i tillegg til langvarig høyere utgif-ter.

Så lenge det er begrensninger i bruk avarbeidsmarkedstiltak og svært mange risikerer åvære passive, bør det vurderes å videreføre unn-taksregelen som gjør at dagpenger og utdanning kankombineres. Det kan være hensiktsmessig for åopprettholde lediges og permittertes kompetanseog fremme omstilling. Det er særlig viktig å heveutdanningen blant personer med lite kompetanse.Utdanning finansiert ved dagpenger gir bedre vil-kår enn det vanlig studerende har. Hvis ordningenvidereføres, bør det derfor vurderes å innføre enegenandel for de som tar høyere utdanning veduniversitet og høyskole.

Inntektssikringsordningen for selvstendig nærings-drivende og frilansere bidrar til å kompensere forinntektsbortfall. Siden bortfallet av inntekter hen-ger sammen med epidemien og myndighetenespåbud, kan det argumenteres for at det er rimeligat myndighetene gir en kompensasjon. Samtidighar ordningen betydelige prinsipielle og praktiskesvakheter som gjør at den ikke bør videreføresover en lengre periode. Selvstendig nærings-drivende har valgt organisere seg på en måte somgir større risiko enn arbeidstakere, men også min-dre innbetalinger til folketrygden. Det tilsier at deikke bør ha like gode rettigheter i folketrygdensom arbeidstakere. Samlet vil ekspertgruppenanbefale at ordningen avvikles så snart kostnaderog ulemper ved den overstiger fordelen ved åskjerme de personer som omfattes. Gruppenanbefaler videre at kompensasjonsgraden i ord-ningen reduseres, og at den bør være lavere ennkompensasjonsgraden i dagpengeordningen. Der-som smitteverntiltakene tilsier at noen selvsten-dig næringsdrivende vil være forhindret fra åstarte fullt opp igjen, bør en mer målrettet ordningvurderes.

For å begrense risikoen for smittespredningbør det være en lav terskel for å holde seghjemme ved mulige symptomer på covid-19. Forsykepenger vil gruppen anbefale å videreføre bådereduksjonen i antall dager med arbeidsgiverfinan-siering ved fravær som skyldes covid-19 og rettentil sykepenger for frilansere og selvstendignæringsdrivende fra fjerde dag for sykefraværsom skyldes covid-19, så lenge hensynet til å redu-sere smittespredning tilsier dette. Ordningen børfølges og revurderes ved behov.

Fremover vil behovet for omsorgspenger vari-ere betydelig mellom foreldre og avhenge av jobb-fleksibilitet, tilgang på barnepass innad i hushold-ningen og bosted. Med mindre barnehager ogskoler på nytt stenges ned over en lengre periode,mener ekspertgruppen at eventuelle ytterligereutvidelser i ordningen med omsorgspenger bør


målrettes mot foreldre med få dager gjenståendeav kvoten.

Tiltak for å stimulere økonomien

Pengepolitikken er vanligvis førstelinjeforsvaret ikonjunkturstyringen. Handlingsrommet i penge-politikken er imidlertid allerede i stor grad benyt-tet. Hvis samlet etterspørsel i økonomien skullefalle ytterligere, vil pengepolitikken i liten gradkunne motvirke dette.

I denne krisen har finanspolitikkens rolle værtannerledes enn i tidligere kriser. Mens målet van-ligvis har vært å holde aktiviteten oppe, har formå-let denne gang først og fremst vært å skjermehusholdninger og bedrifter for inntektssvikt dakoronaepidemien førte til et brått fall i aktiviteten iøkonomien. I stor grad har dette skjedd gjennomautomatiske stabilisatorer i form av eksisterendetrygde- og skatteordninger, som i tillegg er blittutvidet for å gi bedre dekning. De tiltak og ordnin-ger som er brukt for å dempe inntektssvikt ogsørge for bedre likviditet, har hatt stor betydningved å holde oppe det generelle etterspørselsnivåeti økonomien. Uten slike tiltak og ordninger villeinntektsbortfallet ført til en kraftigere nedgang iinnenlandsk etterspørsel, og en tilsvarende størrereduksjon i aktivitetsnivået i økonomien.

Om man skal bruke ytterligere finanspolitiskstimulans bør vurderes ut fra kapasitetsnivået iøkonomien og treffsikkerheten ved de virkemid-ler som er aktuelle. Utviklingen i arbeidsledighetog produksjon som ikke skyldes smittehensyneller begrensninger på tilbudssiden vil være nyt-tige indikatorer for å vurdere dette. Foreløpigsynes det høye antall permitterte og arbeidsledigeførst og fremst å være arbeidstakere som erdirekte eller indirekte rammet av koronasituasjo-nen, og i mindre grad å være et resultat av for lavsamlet etterspørsel.

Etter hvert som de mest begrensende smitte-verntiltakene er opphevet og usikkerheten i øko-nomien avtar noe, kan vi få betydelig vekst i kon-sum og investeringer også uten ytterligere tiltak,på grunn av oppdemmet etterspørsel og sparing.For noen næringer kan aktiviteten komme til å taseg opp igjen av seg selv.

Hvis det oppstår betydelig ledig kapasitet somkan utnyttes uten smittefare, vil det være hen-siktsmessig å bruke midlertidige og målrettedetiltak. Hvis lavkonjunkturen blir dypere og merlangvarig, kan det bli behov for mer generellfinanspolitisk stimulans.

I politikkvurderingene må myndighetene ogsåta hensyn til budsjettkostnaden ved nye tiltak. Nå

er vi kommet over i en mer langvarig fase, derman i større grad må legge vekt på at store uttakfra SPU vil innebære mindre midler til offentligetjenester i årene fremover.

Direkte tiltak rettet mot enkeltnæringer kanvære hensiktsmessig dersom det midlertidig erledig produksjonskapasitet som skyldes andre for-hold enn smittevern. For eksempel kan aktiviteteni byggenæringen stimuleres ved å gjennomførevedlikehold og oppgraderinger. Det er viktig, ogsåi nedgangstider, å forsikre seg om at slike investe-ringsprosjekter er samfunnsøkonomisk lønn-somme. Samtidig må det offentlige være forsiktigmed å stimulere etterspørselen i bransjer der deter behov for langsiktig omstilling. Slik støtte kanutsette nødvendige tilpasninger til nye markeds-forhold.

Tiltak for produktivitet og omstilling

Virusutbruddet og de mer langvarige smittevern-tiltakene vil trolig medføre behov for omstilling inoen sektorer, blant annet for å tilpasse aktivitetenslik at det ikke spres smitte. I møte med virusut-bruddet er det innført flere ordninger som harsom formål å øke bedriftenes likviditet, og somkan finansiere slik omstilling.

Offentlige støtte- og låneordninger som leggertil rette for omstilling, kan være lønnsomme forsamfunnet ved å stimulere til aktivitet i bedriftene.Ved behov for sterkere offentlig stimulering avomstilling vil utvidelser av de eksisterende ordnin-gene ofte være det mest effektive. Selektive ord-ninger kan føre til at eksisterende næringsstruk-tur opprettholdes, og hindre fremveksten av nye,lønnsomme næringer.

Kompetansehevende tiltak for arbeidstakeresom trenger oppdatert eller ny kompetanse kanmotvirke varig utenforskap og styrke omstillings-evnen i norsk økonomi. Kompetansekravene iarbeidslivet øker, og det krever sterk satsing påutdanning og opplæring, med vekt på oppdateringav kompetanse gjennom karriereløpet. Det vil oftevære en fordel om personer som står uten jobbkan bruke tiden til å heve sin kompetanse innenrelevante fagfelt.

Næringslivet er avhengig av gode rammebe-tingelser, herunder lovverk som gjør det enkelt åstarte, drive, utvikle og legge ned virksomheter.Det bør vurderes hvordan konkursregelverketbedre kan legge til rette for omstilling. Det børogså vurderes om offentlige reguleringer er tilhinder for virksomheters mulighet til å opprett-holde sin aktivitet uten økt risiko for smitte ellertil hinder for nødvendig omstilling.


4.2 Innspillsmøter med organisasjoner og næringsliv

Mellom 20. april og 5. mai 2020 har regjeringengjennomført tolv innspillsmøter med næringslivetog arbeidslivets parter om Norges vei ut av koro-nakrisen. Alle møtene ble gjennomført med eneller flere statsråder til stede. Formålet medmøtene var å få innspill fra næringene om hvilkeutfordringer de står overfor, og hvilke langsiktigetiltak som vil kunne bidra til økt aktivitet, jobb-vekst og styrket konkurransekraft etter hvert somkrisen avtar. I tillegg til muntlige orienteringer, bledeltakerne oppfordret til å sende inn skriftlige inn-spill. Regjeringen har totalt mottatt i underkant av100 innspill.

Innspillsmøtene har dekket et bredt spenn avnæringer og sektorer. Alle er berørt av krisen påen eller annen måte, men de aktuelle problemstil-lingene og behovene fremover varierer fra næringtil næring. Det har derfor også vært stor variasjoni hvilke temaer som ble drøftet i møtene. Enkeltebudskap er likevel tilbakevendende. Flere av del-takerne trekker frem betydningen av å opprett-holde internasjonal handel, et godt trepartssamar-beid og forutsigbare rammebetingelser fornæringslivet. Mange ønsker at staten legger tilrette for grønn omstilling, kompetanseheving ogfortsatt digitalisering. Under følger noen hoved-punkter fra hvert av de tolv møtene.

Kontaktutvalget for partene i arbeidslivet

I møtet med hovedorganisasjonene var det fleresom pekte på viktigheten av et godt trepartssam-arbeid, videreføring av frontfagmodellen og atbalansen mellom privat og offentlig sektor opp-rettholdes. Mange nevnte behovet for å legge tilrette for omstilling og kompetanseheving, særlig iretning av klimavennlige løsninger og økt digitali-sering. Kompetanseheving og et godt tilbud foretter- og videreutdanning ble trukket frem somspesielt viktig i denne sammenhengen. Det bleformulert et ønske om at ny teknologi prioriteres,og at fase 3 av de økonomiske tiltakene ivaretarvekstnæringer og legger til rette for å skapegrønne arbeidsplasser.

Industri, olje og energi

Industrien er påvirket av smitteverntiltak bådehjemme og ute, samt lavere etterspørsel fra vik-tige handelspartnere. Deler av leverandørvirk-somheten var allerede i en krevende situasjonmed lav lønnsomhet før koronapandemien. For å

komme styrket ut av krisen, ønsket flere av del-takerne en tydelig satsing på grønn verdiskaping.Karbonfangst og -lagring (CCS), flytende havvind,batteriteknologi og hydrogen ble nevnt sommulige utviklingsområder for norsk industri.Muligheter ved en sirkulær økonomi ble trukketfrem, inkludert gjennomgang av alle varestrøm-mer i industrien. Næringen var blant annet opptattav krav til utslippsreduksjoner, et nasjonalt veikartfor klimamål og at eksportfremmende aktivitetervidereføres. Endringer i skattesystemet for vann-kraft og økt elektrifisering ble trukket frem somviktige bidrag til verdiskaping og aktivitet. Viktig-heten av å opprettholde en komplett maritim verdi-kjede og ta vare på fagarbeiderne ble fremhevet.

Gründere og investorer

Innspillsmøtet med gründere og investorer hand-let i stor grad om tiltak for å legge til rette for årealisere vekstbedriftenes potensial for å skapenye jobber. Flere ønsket seg endringer i prosesserfor offentlige innkjøp som gjør det lettere for småbedrifter å nå opp, eksempelvis at store anbuddeles opp i mindre deler, og at kriterier i størregrad vektlegger effektivitet over erfaring. Viderevar det flere som tok opp kapitaltilgang for grün-dere og vekstbedrifter. Skatteinsentiver for inves-torer ble fremhevet. Statlige virkemidler ble ogsånevnt. Flere tok til orde for ytterligere endringer iopsjonsbeskatningen. Skattefunn og de nyligeendringene i konkurslovgivningen ble trukketfrem som positivt. Enkelte deltakere understreketviktigheten av at offentlige virksomheter ikke for-trenger private initiativ, for eksempel innenfor e-helse, og at staten under krisen bør gjøre det merattraktivt å beholde ansatte fremfor å permittere.

Handelsnæringen

Virusutbruddet og smitteverntiltakene har hattbetydelige konsekvenser for handelsnæringen.Samtidig har en svakere krone bidratt til øktekostnader. Likevel har deler av næringen, somdagligvarebransjen, fått økt omsetning. Handels-næringen er arbeidsintensiv, og deltakerne påmøtet etterlyste tiltak for kompetanseheving blantde ansatte. Det ble lagt særlig vekt på behovet forå heve den digitale kompetansen, og at staten børlegge til rette for økt bruk av lærlinger og arbeids-kraft fra NAV. Flere ga uttrykk for at virkemiddel-bruken i større grad må gi insentiver til bærekraf-tig forbruk. Det ble også påpekt at permitterings-ordningen skaper dårlige insentiver og bidrar til åholde folk utenfor arbeid. Som et alternativ ble det


foreslått lavere arbeidsgiveravgift eller lønnstil-skudd. Det ble også nevnt flere andre tiltak påskatte- og avgiftsområdet, blant annet å fjerne tek-stiltollen og å innføre et skattefradrag etter svenskmodell for håndverkerhjelp i hjemmet (ROT-fra-drag). Det ble også foreslått tiltak for å bedrebalansen og fordelingen av risiko mellom leieta-kere og utleiere, og en ordning med øremerkedeutbetalinger av innovasjonsmidler til handelsnæ-ringen for å fremme digitalisering og bærekraft.Handelsnæringen var i stor endring allerede førvirusutbruddet, og det var bred enighet om at sta-tens tiltak bør bidra til å styrke omstillingsevnen.

Landbruks- og matvarenæringen

Så langt har produksjonen og leveransene fralandbruksnæringen gått tilnærmet normalt. Denmest kritiske utfordringen for sektoren har værttilgang på arbeidskraft, hvor det allerede er inn-ført flere tiltak. Deltakerne i møtet pekte imidler-tid på at tilleggsnæringer innenfor lokalmat, reise-liv mv. er hardere rammet. Slik virksomhet fallerofte utenfor kompensasjonsordningen for bedrif-ter fordi tilleggsnæringene ikke er skilt ut i egneforetak. Næringen ønsket også økte rammer forinvesteringsvirkemidler til landbruket. Represen-tantene fra skognæringen var opptatt av å ivaretaskogen som ressurs for økonomisk utvikling oggrønn omstilling. Forslag til tiltak inkluderte til-skudd til tettere planting, gjødsling og investerin-ger i infrastruktur. En samlet næring la vekt påbetydningen av forskning og utvikling for å møtefremtidens utfordringer, utvikle ny teknologi ogeffektivisere produksjonen.

Grønne initiativ og klima

I møtet om grønne initiativ og klima var det bredenighet om at tiltakene som skal ta norsk nærings-liv ut av koronakrisen også må omstille samfunneti bærekraftig retning, og fremskynde det grønneskiftet. Det ble uttrykt bekymring for at grønneutviklingsprosjekter nedprioriteres og stopperopp som følge av virusutbruddet. Deltakernemente at staten bør gjøre mer av det som virker.Flere fremhevet viktigheten av å prioritere grønneindustrisatsinger med nasjonale konkurransefor-trinn. Grønn skipsfart, karbonfangst- og lagring(CCS), havvind og batteriteknologi ble trukketfrem i denne sammenhengen. Det ble pekt påbåde nye og eksisterende virkemidler som kanbidra til å fremme grønn omstilling, blant annet en«grønn kontantstøtteordning», Enova, Nysnø ogInnovasjon Norge, samt videreføring av NOX-fon-

det. Det ble i tillegg påpekt at krisetiltakene ikkebør innebære bortfall av miljøavgifter. Flereønsket seg også en mer ambisiøs satsing på sirku-lær økonomi.

Bygge- og anleggsnæringen

Det overordnede inntrykket i møtet med bygge-og anleggsnæringen var at bedriftene for øyeblik-ket holder hjulene i gang, men at det forventeslavere aktivitet mot høsten. Jevnt og stabilt tilfangav prosjekter ble fremhevet som viktig, og at åfremskynde statlige og kommunale bygge- oganleggsprosjekter samt vedlikeholdsoppdragkunne bidra til dette. Næringen ga også uttrykkfor at størrelsen på kontrakter bør tilpasses slik atflere små- og mellomstore bedrifter gis mulighettil å konkurrere om oppdrag. Det ble også ytret etønske om flere innovative prosjekter som på siktkan gi mer vei og bygg for pengene. Diverse tiltakfor å bidra til å opprettholde boligbyggingen blenevnt, herunder midlertidig fjerning av boliglåns-forskriften, statlige egenkapitallån for boligkjøpog økte rammer for Husbanken. Kompetanse-fremmende tiltak, omskolering og rekruttering avlærlinger var også temaer som opptok næringensrepresentanter. Risikoavlastning knyttet til gjen-nomføring av store statlige prosjekter innenforblant annet samferdselssektoren ble også nevnt.

Reiselivsnæringen

Reiselivsnæringen er rammet hardt av reise-restriksjoner og smittevernregler. Flere av delta-kerne ga uttrykk for at kompensasjonsordningenfor bedrifter burde bli bedre tilpasset sesongbe-drifter. Det ble også foreslått forlengelser av alle-rede iverksatte tiltak, som utvidelser i permitte-ringsregelverket, lav momssats og redusertarbeidsgiveravgift. Flere tok til orde for å styrkereiselivsoppdraget til Innovasjon Norge, og under-streket viktigheten av at virkemiddelapparatet leg-ger til rette for et bærekraftig reiseliv. Næringenvektla også behovet for å opprettholde konkurran-sen i luftfarten og å skape forutsigbarhet for dereisende.

Fiskeri- og havbruksnæringen

Fiskeri- og havbruksnæringen har så langt værtmindre påvirket av krisen enn andre næringer.Det ble likevel pekt på at usikkerhet i markedenevil kunne få større betydning fremover. Delta-kerne vektla betydningen av forutsigbare ramme-betingelser og å opprettholde god markedsad-


gang for lønnsomme eksportnæringer. En mereffektiv og helhetlig forvaltning ble trukket fremsom viktig for å legge til rette for langsiktig vekstog utvikling. Flere av deltakerne mente at statenbør ta en mer aktiv rolle i å sørge for at investerin-ger i forskning og utvikling ikke stopper opp i ensituasjon med større usikkerhet og lavere likvidi-tet i næringslivet. Representantene fra fiskeri-næringen var opptatt av at fiskeripolitikken måomfatte hele verdikjeden, inkludert den land-baserte industrien. Representanter fra havbruks-næringen tok til orde for å skrinlegge forslagetom grunnrenteskatt.

Vekstselskaper

Flere representanter fra vekstbedriftene la vekt påat langsiktige investeringer i forskning og utvik-ling, infrastruktur og kompetanse er avgjørendefor å fremme innovasjon og vekst. Å utdanne flereteknologer og ingeniører, heve den digitale kom-petansen i befolkningen og gjennomføre infra-strukturprosjekter som bedrer eksportveiene bletrukket frem som spesielt viktig. Enkelte etter-lyste mer oppmerksomhet om bedrifter i denraske vekstfasen, der mange jobber skapes. I denforbindelse ble det pekt på behov for å endre ord-ningen med opsjonsbeskatning. De fleste gauttrykk for at virkemiddelapparatet fungerer godt,samtidig som at noen tok til orde for justeringer,eksempelvis at eksportrettede bedrifter i størregrad bør prioriteres. Deltakerne mente også at detvar viktig å ikke bremse offentlige innkjøp underkrisen.

Eksport, handel og internasjonalisering

I innspillsmøtet om eksport, handel og internasjo-nalisering ble det lagt stor vekt på farene ved øktproteksjonisme og viktigheten av å støtte oppunder det multilaterale handelssystemet. Nærin-gen var også opptatt av å opprettholde EØS-avta-len og fortsette arbeidet med å fremforhandle bila-terale handelsavtaler, spesielt med Kina og Stor-britannia. Statens rolle i å fremme eksport og mar-kedsadgang ble trukket frem. Deltakerne menteat Norge må oppskalere arbeidet med grønn tek-nologi, og at FoU og offentlige innkjøp er viktigedrivere for innovasjon og vekst. Næringen under-streket at referanser fra store statlige aktører og

et velfungerende hjemmemarked kan være vik-tige springbrett til utemarkedene.

Finansnæringen

Representantene fra finansnæringen orienterteom utviklingen i norske og internasjonale finans-markeder, situasjonen for bedriftene i ulike delerav landet og de usikre økonomiske utsiktene. Ban-kene har ikke økonomiske problemer og er inn-stilt på å være en del av løsningen, både nå og iden videre omstillingen av norsk økonomi. Delta-kerne ga uttrykk for at de iverksatte tiltakene harfungert etter hensikten, og at det har vært et godtsamarbeid mellom finansnæringen og myndighe-tene under etableringen av særlig lånegarantiord-ningen og kompensasjonsordningen. De pekte påbehovet for en forutsigbar utfasing av de ulike krise-tiltakene, samtidig som det kan bli nødvendig mednye tiltak. For å lykkes med nødvendig omstillingfremover, fremhevet finansnæringen viktighetenav å utnytte norsk næringslivs teknologifortrinn,og videreføre satsingen på digitalisering, kompe-tansebygging og grønn konkurransekraft. Finans-næringen understreket at den kan og vil bidra,blant annet gjennom grønne infrastrukturinvester-inger og med kapitaltilgang for næringslivet gene-relt. Deltakerne var opptatt av at regjeringen børfortsette arbeidet med å harmonisere norsk finans-markedsregulering med reglene ellers i EØS, ogat kravene til bankene også fremover må tilpassesden økonomiske utviklingen, herunder gjennomtilpasning av det motsykliske kapitalbufferkravet.

Gjennom innspillsmøtene har regjeringen fått etviktig innblikk i hvordan krisen påvirker ulikedeler av næringslivet, og hva som kan bidra til atvi raskt kan få hjulene i gang igjen. Disse perspek-tivene har vært og er av stor verdi for regjerin-gens arbeid med Norges vei ut av krisen. Enkeltetiltak er direkte fulgt opp gjennom de forslagenesom legges frem i denne proposisjonen og i revi-dert budsjett. Det gjelder først og fremst målret-tede tiltak som raskt vil kunne stimulere til øktaktivitet, sysselsetting og omstilling. Andre inn-spill følges ikke opp nå. Det gjelder både meroverordnede eller langsiktige betraktninger, menogså forslag som vil være mindre egnet i dennåværende situasjonen. Disse vil regjeringen tamed seg inn i det videre arbeidet.


4.3 Ekspertutvalget «Norge mot 2025»

Ekspertutvalget «Norge mot 2025» ble utnevnt12. mai 2020. Utvalget skal vurdere hvordan konse-kvenser av virusutbruddet, utviklingen i interna-sjonal økonomi, smitteverntiltakene og de økono-miske mottiltakene vil påvirke utviklingen i norskøkonomi frem mot 2025. Koronapandemien kanha gitt varige endringer som påvirker grunnlagetfor verdiskaping, produksjon, sysselsetting og vel-ferd i Norge. Utvalget skal vurdere hva som blirden nye «normalen».

Utvalget skal analysere endringer som påvir-ker norsk økonomi med spesiell vekt på:– Effekt på norsk økonomi og næringsliv av end-

ring i internasjonale markeder og handelssam-arbeid, inkludert endrede verdikjeder

– Pandemiens betydning for norsk verdiskaping– Produktivitet i norsk arbeids- og næringsliv,

herunder økt digitalisering– Konsekvenser for inkludering i arbeidslivet– Yngre arbeidstakeres situasjon, behov og

muligheter

– Bransjer og næringer med særlige omstillings-behov

– Grunnlaget for fremtidens næringsliv, inklu-dert nye selskaper og nye digitale forretnings-muligheter

– Grønn omstilling og bærekraft i forretnings-modeller

– Status for generasjonsregnskapet i lys av utgif-ter til økonomiske krisetiltak

På grunnlag av sine analyser og beskrivelser skalutvalget foreslå målrettede tiltak for økt verdiska-ping. Analysene skal leveres samlet som en NOUmed frist første kvartal 2021, men kortere analy-ser i form av notater vil også legges frem under-veis i arbeidet. Disse vil bli offentliggjort fortlø-pende. Det vil bli etablert en referansegruppe forutvalget med organisasjoner fra arbeidsgiver- ogarbeidstakersiden.

Utvalgets mandat og sammensetning er til-gjengelig på Finansdepartementets nettsider.


5 Regjeringens strategi for økonomiske tiltak fremover – Norges vei ut av krisen

5.1 Fra akuttsituasjon til tiltak for arbeid og omstilling

5.1.1 Ny fase i den økonomiske håndteringen av virusutbruddet

Omfattende økonomiske tiltak er innført for åkompensere personer, bedrifter og organisasjonerfor det inntektsbortfallet som fulgte da virusut-bruddet ga en bråstopp i norsk økonomi. Mangebedrifter mistet sin inntjening og arbeidstakeremistet jobben. Uten de økonomiske tiltakene villekostnadene ved nedleggelser av bedrifter ogarbeidsplasser blitt enda større.

Nå trappes smitteverntiltakene gradvis ned, itråd med planen regjeringen la frem 7. mai. De til-takene som i størst grad direkte har begrensetøkonomisk aktivitet er opphevet, eller planlagtopphevet. Det er utsikter til at den økonomiskeaktiviteten tar seg opp og arbeidsledigheten gårned. Vi går dermed inn i en ny fase av regjerin-gens økonomiske håndtering av virusutbruddet,omtalt som fase 3.

Utfordringen i fase 3 ligger i å få hjulene inorsk økonomi i gang igjen, samtidig som smittenholdes under kontroll. Virksomheter og hushold-ninger må tilpasse seg den situasjonen landet ståroverfor. Vi må sannsynligvis leve med smittenlenge, og vi må være forberedt på å måtte hånd-tere perioder med nye smitteverntiltak som følgeav økt smitte i befolkningen. I tillegg rammesnorsk økonomi hardt av tilbakeslaget internasjo-nalt og av historisk lave olje- og gasspriser, seavsnitt 2.1.

For å øke kunnskapsgrunnlaget om hvordanden økonomiske politikken bør utformes i dennesituasjonen, utvidet regjeringen i april mandatet tilekspertgruppen for samfunnsøkonomiske effek-ter av smitteverntiltak ledet av professor SteinarHolden. Den 26. mai leverte gruppen i samsvarmed dette en rapport med vurderinger av tiltakrettet mot økonomien, herunder hvordan over-gangen fra de akutte krisetiltakene til mer vekst-fremmende tiltak bør være, se avsnitt 4.1.

I rapporten skriver gruppen blant annet at detfortsatt vil være sentralt å dempe velferdstap ogmotvirke langvarig skade fremover, men at detsamtidig må legges mer vekt på insentiver og bud-sjettvirkninger. Ekspertgruppen påpeker også atfinanspolitikkens rolle er annerledes i denne kri-sen enn i tidligere kriser. Mens finanspolitikkenunder økonomiske tilbakeslag ofte søker å holdeaktiviteten oppe gjennom etterspørselsstimule-ring, er det et åpent spørsmål i hvilken grad pro-duksjonen i norsk økonomi nå holdes nede av lavetterspørsel.

Det er fortsatt usikkert hvordan den nedtrap-pingen av smitteverntiltak som nå pågår, vilpåvirke den økonomiske utviklingen, og i hvorstor grad de økonomiske tiltakene som er innført,vil bidra til å trekke opp aktiviteten. De økono-miske krisetiltakene innebærer allerede en etter-spørselsstimulering av norsk økonomi som man-gler historisk sidestykke. Norges Bank har ogsåsatt styringsrenten ned til null, kronekursen harsvekket seg og bankenes utlånsrenter er vesentligredusert, noe som normalt vil løfte etterspørselenetter varer og tjenester bredt.

Samtidig ligger husholdningenes sparing an tilå nå et rekordhøyt nivå i 2020, se omtale i avsnitt2.1. Etter hvert som smitteverntiltakene byggesned og usikkerheten avtar, kan vi på grunn av opp-demmet etterspørsel og sparing få betydelig veksti konsum og investeringer, også uten ytterligeretiltak. For mange næringer kan dermed aktivite-ten komme til å ta seg opp av seg selv. Andrenæringer kan oppleve lav etterspørsel i lang tid,også etter at de mest begrensende smitteverntilta-kene oppheves. For andre ligger begrensningeneikke på etterspørselssiden, men i at de smittevern-tiltakene som står igjen, som avstandsbegrensnin-ger, påvirker hvor mye de kan produsere av tje-nester og varer. For noen sesongbaserte bedrifterkan perioden med de strengeste smitteverntilta-kene ha sammenfalt med den perioden i året denormalt har store deler av sin inntjening. Situasjo-nen i enkeltnæringer vil vi ha bedre oversikt overnår gjenåpningen har virket en viss tid.


Regjeringen foreslår derfor ikke generelle til-tak for å øke etterspørselen i norsk økonomi nå.For å møte utfordringene norsk økonomi ståroverfor er mer målrettede tiltak mer hensiktsmes-sige. Dette bildet kan endre seg. Regjeringen vilderfor følge den økonomiske utviklingen tett, ogtilpasse den økonomiske politikken underveis.Det vil komme justeringer av tiltakene som er inn-ført, og nye tiltak kan bli nødvendige.

5.1.2 Norges vei ut av krisen

I denne proposisjonen legger regjeringen frem enstrategi for de økonomiske tiltakene fremover –Norges vei ut av krisen. Strategien sikter mot atvekst og vekstevne skal styrkes, at vi får folk til-bake i jobb, at Norge får flere bein å stå på og at viskaper en grønn fremtid. Vi må styrke den enkel-tes muligheter ved å gjennomføre Utdanningsløf-tet 2020 og inkludere flere.

For å nå disse målene, må de økonomiske til-takene støtte opp under at permitterte og arbeids-ledige skal tilbake i jobb, og at aktiviteten i bedrif-tene skal ta seg opp igjen. Det innebærer at flereav tiltakene som ble innført i de to første fasene avden økonomiske håndteringen av virusutbrud-det, må justeres. Noen ordninger bør fases ut. Til-takene har vært avgjørende for å unngå at unødigmange bedrifter går konkurs, og for å begrensevelferdstap for personer. Samtidig er flere av tilta-kene utformet som krisetiltak og lite egnet somvarige ordninger. Dersom tiltakene som kompen-serer for inntektsbortfall for bedrifter og personer,videreføres i lang tid, kan det hindre at omsetningog sysselsetting igjen tar seg opp. Det kan blibehov for omstilling som følge av varig eller lang-varig nedgang i noen bransjer. Slik omstilling børikke forsinkes gjennom langvarig permitteringeller offentlige støtteordninger. Langvarige per-mitteringer øker også risikoen for at arbeidsta-kere blir stående varig utenfor arbeidslivet. Varig-heten av tiltakene må derfor vurderes ut fra situa-sjonen i arbeidsmarkedet og insentivene i ordnin-gene må i så stor grad som mulig endres slik at defremmer aktivitet og sysselsetting. I avsnitt 5.2–5.3 beskrives regjeringens forslag til justeringer inoen av ordningene som er innført.

Samtidig som ordningene som er innført juste-res, er det behov for nye tiltak. I tråd med målenefor regjeringens strategi, skal de nye tiltakene giinsentiv og mulighet til arbeid og aktivitet, og deskal trekke norsk økonomi i en grønn og bære-kraftig retning.

I denne proposisjonen foreslår regjeringenhovedsakelig tiltak innenfor følgende kategorier:

– Tiltak for å få folk tilbake i jobb– Tiltak for å sikre flere bein å stå på– Tiltak for å skape en grønn fremtid– Tiltak for økt kompetanse – gjennomføre

Utdanningsløftet 2020– Tiltak for å inkludere flere

Dette er områder som regjeringen har prioriterthelt siden tiltredelsen i 2013. Tiltakene som fore-slås i denne proposisjonen, bygger derfor viderepå et solid grunnlag. De konkrete forslagene ernærmere beskrevet i avsnitt 5.4–5.8. Tabell 5.1redegjør for sentrale hensyn som ligger til grunnfor utformingen. Det er blant annet avgjørende attiltakene settes inn på riktig tidspunkt. Erfaring-ene fra håndteringen av finanskrisen viser at detkan være krevende å innrette finanspolitiske tiltakslik at de treffer til rett tid. En del av tiltakene somble iverksatt i kjølvannet av finanskrisen, fikk ikkeeffekt før etter at økonomien hadde begynt åvokse igjen. Tiltakene må også være midlertidigeog inneholde en plan for utfasing, og omfanget måses i sammenheng med at svært omfattende tiltakallerede er innført.

Tiltakene som er innført innebærer at felles-skapet, i første rekke staten, bærer hoveddelen avinntektsbortfallet i privat sektor. Det betyr ikke atalle er kompensert. Det er mange som betaler enhøy pris i denne krisen, men alle tap som oppstårkan ikke kompenseres. I den alvorlige situasjonennorsk økonomi nå befinner seg, må mange væreforberedt på å bære tap.

Det har vært riktig og i tråd med handlings-regelen å bruke store økonomiske ressurser ikrisen. Samtidig har vi også i krisetid et ansvar forå prioritere og vise nødvendig tilbakeholdenhet såvi ikke skyver en for stor regning til neste genera-sjon. Når vi nå tar ut store verdier fra fondet, vilbudsjettunderskuddene som kan finansieres overfondet i fremtiden være mindre. Det vi tar ut avfondet i dag, vil måtte betales, i årene fremover ogav fremtidige generasjoner.

Bruken av oljeinntekter ligger nå langt over3-prosentbanen for forventet realavkastning frafondet. Dersom vi ikke klarer å trappe ned igjende omfattende støtteordningene, kan vi få alvor-lige utfordringer med bærekraften i offentligefinanser. Offentlige utgifter var allerede på et høytnivå før virusutbruddet. Vi må unngå at tiltakenegir en varig økning i offentlig sektors andel avøkonomien. Målet er at de mange som jobber iberørte private næringer, skal tilbake til en jobb iprivat sektor.


5.2 Justeringer i inntektssikrings-ordningene

I møte med virusutbruddet og de omfattendesmitteverntiltakene som ble innført 12. mars, bleinntektssikringsordningene utvidet og nye ordnin-ger opprettet. Tiltakene som er vedtatt og frem-met så langt, anslås å ha økt utgiftene i 2020 medover 40 mrd. kroner. Regjeringen har forutsatt atalle tiltak og utvidelser som nå er innført, skalvære midlertidige.

I akuttfasen var det nødvendig å trygge bedrif-ter og arbeidsplasser, og å hindre store inntekts-fall for dem som ble permitterte eller ledige. Sam-tidig er tiltakene svært kostbare, og flere av demidlertidige ordningene er sårbare for misbruk.Enkelte gir også dårlige insentiver, som kan mot-virke aktivitet og omstilling. Hvis ordningene ved-varer kan svake insentiver for arbeidsgivere, selv-stendig næringsdrivende og arbeidstakere bidratil at den økonomiske innhentingen tar lengre tidenn nødvendig.

Nå som de mest inngripende smitteverntilta-kene er eller blir opphevet, og en kan forvente øktøkonomisk aktivitet, er det svært viktig at vel-ferdsordningene støtter opp om arbeidslinjen ognødvendig omstilling. Samtidig må det være til-gjengelig arbeid for de mange som nå står utenfor

arbeidsmarkedet. Det er fortsatt stor usikkerhetog behov for å begrense negative utslag for desom er mest utsatte. Regjeringen foreslår derfor åvidereføre de fleste av de midlertidige ordningeneinntil videre.

Dagpengeordningen og permitteringsregelverket

Arbeidsgivers periode med lønnsplikt ved permit-tering er redusert fra 15 til to dager og det er opp-rettet en ny ordning med 18 dagers full lønnskom-pensasjon fra folketrygden etter arbeidsgivers todager med lønnsplikt. Dette var et riktig tiltak iden akutte fasen av krisen. Etter hvert som aktivi-teten i økonomien tar seg opp bør perioden medlønnsplikt for arbeidsgiver økes noe. For nye per-mitteringstilfeller fra 1. september 2020 foreslårregjeringen i denne proposisjonen å øke antalldager med lønnsplikt for arbeidsgiver fra to til tidager, og samtidig avvikle den ekstraordinærelønnskompensasjonsordningen for nye permit-terte. Den forhøyede dagpengesatsen videreføresinntil videre.

Dette er i tråd med anbefalingene fra ekspert-gruppen ledet av professor Steinar Holden.

Samtidig er det viktig å unngå langvarige per-mitteringer i de tilfellene der det ikke er utsiktertil at de permitterte kan vende tilbake til arbeids-

Tabell 5.1 Viktige hensyn i vurdering av nye tiltak

Hensyn Begrunnelse

Riktig innretning og omfang

– Tiltakene må tilpasses i lys av effekten av allerede iverksatte tiltak og den økonomiske situasjonen.

Virke til riktig tid – Aktiviteter som kan starte raskt bør prioriteres og eksisterende virkemidler benyttes der det er mulig. Dette vil legge til rette for at ikke effekten av tiltakene kommer uhensiktsmessig sent i kriseforløpet. En erfaring med tiltakspakken ifb. finanskrisen var at man undervurderte tiden det tar å etablere nye ordninger og å starte opp anleggsprosjekter, selv om de er ferdig planlagt.

– Tidspunkt for innfasing av nye økonomiske tiltak må ses i sammenheng med utfasing av smitteverntiltakene.

Midlertidighet – Tiltakene skal være midlertidige og inneholde planer for utfasing.– Tiltakene skal støtte opp under etterspørsel og aktivitet i privat sektor i en

overgangsperiode og ikke øke offentlig sektors andel av økonomien. Ansatte i berørte private næringer skal ikke bli offentlig ansatte.

Støtte opp under effektiv ressurs-allokering og økonomisk vekst

– Tiltakene skal ikke motvirke effektiv allokering av kapital. Tiltak rettet mot næringer med strukturelle problemer, herunder næringer som hadde problemer før virusutbruddet, bør ikke hindre nødvendig omstilling.

– Tiltakene bør være samfunnsøkonomisk lønnsomme og ikke svekke insentivene til å arbeide. Skattetiltak bør stimulere økonomien på bred basis og ikke ved ordninger som uthuler skattegrunnlagene.


forholdet. Regjeringen har i Prop. 117 S (2019–2020) foreslått at perioden med fritak for lønns-plikt for arbeidsgivere forlenges til 31. oktober.Regjeringen vil komme tilbake med en vurderingav om det blir behov for å forlenge perioden medfritak fra lønnsplikt ytterligere. I så fall vil regjerin-gen foreslå at det samtidig innføres en ny periodemed lønnsplikt for arbeidsgiver etter 26 uker medlønnsfritak. Også dette er i tråd med anbefalin-gene fra Holden-gruppen.

Det foreslås i denne proposisjonen noen utvi-delser i dagpengeordningen. Regjeringen foreslårat perioden dagpenger kan kombineres medutdanning uten søknad forlenges fra 1. septembertil ut året. Regjeringen foreslår også at permittertefaglærte tredjelandsborgere skal ha rett til dag-penger frem til 31. oktober 2020.

Regjeringen foreslår at øvrige midlertidigeendringer i dagpengeordningen foreløpig videre-føres, og at planen om utfasing 1. november fast-holdes. Regjeringen kommer med en ny vurde-ring av disse endringene etter sommeren. Detforeslås heller ikke endringer i ordningen for selv-stendig næringsdrivende og frilansere nå.

Sykepengeordningen

Det er gjennomført en rekke midlertidige utvidel-ser i sykepengeordningen:– Rett til sykepenger for fravær ved mistanke om

covid-19 eller karantene.– Utvidet rett til bruk av egenmelding fra tre til

16 dager.– Redusert antall dager for arbeidsgiverfinansi-

ering fra 16 til tre dager for fravær som begrun-nes med covid-19.

– Rett til sykepenger for frilansere og selvstendignæringsdrivende fra fjerde dag for sykefraværsom begrunnes med covid-19.

En viktig begrunnelse for å utvide retten til egen-melding var å avlaste helsevesenet. På bakgrunnav dagens smittesituasjon og signaler om tilstrek-kelig kapasitet hos fastlegene, har regjeringenbestemt at den utvidede retten til å benytte egen-melding reverseres med virkning fra og med 1. juni2020. Redusert arbeidsgiverperiode og utvidetdekning for selvstendig næringsdrivende ogfrilansere videreføres foreløpig. Regjeringen vil gien ny vurdering av endringene i sykepengeord-ningen etter sommeren.

Ordningen med omsorgspenger

Det er gjennomført en rekke midlertidige utvidel-ser i ordningen med omsorgspenger, herunder:– Stengte barnehager eller skoler gir rett på

omsorgspenger.– Antall dager med omsorgspenger er doblet.– Redusert antall dager for arbeidsgiverfinansi-

ering fra ti til tre dager.– Frilansere og selvstendig næringsdrivende gis

rett på omsorgspenger fra fjerde dag.– Omsorgsdager kan fritt overføres mellom for-

eldrene i perioder skole eller barnehage erstengt på grunn av virusutbruddet.

– De som har bekreftelse fra lege på at barnetikke skal i barnehage/skole pga. særlige smit-tevernhensyn, får ubegrenset antall omsorgs-pengedager frem til 30. juni. Denne retten ernylig forlenget ut 2020.

Regjeringen foreslår å nullstille kvoten medomsorgsdager for andre foreldre fra 1. juli 2020.Det innebærer at alle foreldre får rett til en normalhelårskvote med omsorgsdager fra 1. juli. Dettevil innebære en betydelig utvidelse av kvoten tilforeldre som er i ferd med å bruke opp den utvi-dede kvoten med omsorgsdager som følge avstengte barnehager og skoler. Regjeringen fore-slår også å gjeninnføre arbeidsgiverperioden på tidager fra 1. juli 2020, noe som innebærer atarbeidsgiver må dekke eventuelle gjenståendedager av arbeidsgiverperioden på ti dager i 2020før de kan kreve refusjon fra NAV for omsorgsda-ger etter 1. juli 2020.

Arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsprogrammet og aktivitetskrav i sosiale ytelser

Stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger ogkvalifiseringsprogrammet er forlenget, og det ergitt midlertidige unntak fra aktivitetskravene i enrekke ytelser. Regjeringen vil gi en ny vurderingav endringene i stønadsperioden for arbeidsavkla-ringspenger og kvalifiseringsprogrammet ettersommeren. Aktivitetskrav i ytelsene gjenopptas påordinær måte så snart det er mulig å gjennomførehensiktsmessige aktiviteter i tråd med smittevern-tiltakene.

Se nærmere omtale under avsnitt 6.5 Arbeids-og sosialdepartementet.


5.3 Justeringer av kompensasjons-ordningen for bedrifter med stort inntektsbortfall

Den midlertidige tilskuddsordningen for foretakmed stort omsetningsfall ble iverksatt 17. april2020. Formålet med ordningen var å hindre atellers levedyktige bedrifter går konkurs som følgeav virusutbruddet og smitteverntiltakene. Slikkunne arbeidsplasser trygges, oppsigelser unn-gås og aktiviteten i økonomien raskt ta seg oppigjen når det gradvis ble lettet på de akutte smitte-verntiltakene. Ordningen har vært nødhjelp i envanskelig periode, hvor produksjon skulle begren-ses og etterspørselen brått falt betydelig. I ordnin-gen får bedriftene mer støtte til de faste uunngåe-lige kostnadene jo større omsetningssvikt de har.Ordningens innretning gjenspeiler målet mednødhjelp i den akutte fasen økonomien var i daNorge stengte ned. Etter departementets syn harkompensasjonsordningen virket etter hensikten inedstengningsperioden.

Beskrivelse av ordningen

Kompensasjonsordningen ble utviklet på sværtkort tid, i samarbeid med NHO, Virke, LO, SMBNorge og Finans Norge. Det var et mål at denraskt kunne iverksettes og gi utbetaling. I utform-ingen av ordningen ble det følgelig lagt stor vektpå at søknad og vedtak om utbetaling skullekunne skje automatisk, og det påvirket utformin-gen av ordningen.

Kompensasjonsordningen gjelder for skatte-pliktig virksomhet for foretak som er registrert iforetaksregisteret eller enhetsregisteret. Underordningen kan foretak søke staten om kompensa-sjon for tapt omsetning som følge av virusutbrud-det og smitteverntiltakene. Støtteintensiteten fast-settes ut fra størrelsen på uunngåelige faste kost-nader i hvert enkelt foretak. Slike utgifter inklude-rer blant annet leie av lokale, lys og varme, vannog avløp, leie av transportmidler og maskiner,utgifter til regnskap, telefoni, forsikringspremierog netto rentekostnader. Støtten står i forhold tilomsetningsnedgangen i den enkelte virksomhet,og virksomheter (både foretak og selvstendige)som er nedstengt som følge av statlige vedtak, fåren høyere kompensasjonsgrad. Terskelen for åkomme inn i ordningen er et omsetningsfall påminst 30 pst. (20 pst. i mars) fra samme månedåret før. Ordningen ble vedtatt for mars, april ogmai 2020, og utbetalingene skjer månedlig ogetterskuddsvis.

Tilskuddet beregnes ut fra uunngåelige fastekostnader, fratrukket en egenandel, multiplisertmed omsetningsfall i pst. og multiplisert med enjusteringsfaktor:

tilskudd = omsetningsfall i % × (uunngåeligefaste kostnader − egenandel) × justeringsfaktor

Justeringsfaktoren er 0,9 for virksomheter som ernedstengt ved statlige vedtak og 0,8 for andrevirksomheter. Det er ingen egenandel for virk-somheter som har fått pålegg om å stenge, og enegenandel på 10 000 kroner i mars og 5 000 kro-ner i april og mai for øvrige virksomheter. Egenan-delen kan forstås som et bunnfradrag i kostnads-grunnlaget. Tilskudd under 5 000 kroner utbeta-les ikke.

Ordningen forvaltes av Skatteetaten og erbasert på en automatisert saksbehandling av søk-nader. Den automatiserte saksbehandlingen inne-bærer stor grad av tillitt til at det rapporteres rik-tig informasjon om virksomheten på søknadstids-punktet. Virksomhetene oppgir selv sine fasteuunngåelige kostnader. Oppgitt informasjon blirsjekket mot tilgjengelige registre, blant annet tek-nisk informasjon om foretaket og momsregister-informasjon som kryssjekk for den økonomiskeinformasjonen. De månedlige opplysningene omkostnader og omsetning kan i mindre grad verifi-seres løpende. Systemet har ikke kapasitet til atforetakene kan dokumentere informasjon gjen-nom bilag. Isteden er det lagt opp til etterkontrol-ler, med krav om tilbakebetaling ved feil og even-tuelle sanksjoner der det er oppgitt uriktige opp-lysninger og ved misbruk. I et tillitsbasert systemer risikoen for misbruk betydelig, og det gir et øktkontrollbehov. Skatteetatens kontroller og inn-synsløsning er viktig for å redusere denne risi-koen.

Hensynet til å unngå misbruk påvirket valg avkostnadsarter som skulle kunne bli dekket underordningen. Kostnadene måtte være enkle å identi-fisere, være basert på objektive kriterier, væreminst mulig basert på skjønn og være dokumen-terbare i ettertid. Samtidig skulle kostnadspostenevære relevante på tvers av virksomheter.

Næringsspesifikke kostnader og kostnadersom ikke lot seg enkelt identifisere eller kontrol-lere, ble utelatt fra ordningen. Det er ikke forsvar-lig å la den enkelte virksomhet definere hva detrenger av støtte uten å kunne ha mulighet til åkontrollere behovet på en objektiv måte. Risikoenfor misbruk blir da for stor. Dersom skjønnsmes-sige kostnadsposter skulle blitt inkludert, villebehovet for kontroll økt. Det ville øke belastnin-


gen på Skatteetaten fordi det ville føre til øktomfang av manuell behandling. Departementetvurderte om eventuelt uunngåelige lønnskostna-der kunne ivaretas i modellen for kompensasjons-ordningen fra april, men fant at det ville reiseomfattende avgrensnings- og kontrollproblemerog ikke var praktisk mulig å implementere.

Underveis i ordningens levetid har det kom-met mange ønsker om tillegg og utvidelser i ord-ningen. Noen er innarbeidet, men bl.a. hensynettil at saksbehandlingen skal være mest muligautomatisert, og hensynet til risiko og kontroll,har satt grenser for omfanget av endringer. Det ergjort justeringer i beregningsformelen for omset-ningsfall, kostnader til dyrehold er inkludert,egenandelen er nedjustert og det er introduserten egen beregningsmodell for sesongbedrifter, senærmere omtale nedenfor. Justeringene har øktkompleksiteten i ordningen, og gitt et størrebehov for manuell kontroll. Det er en omfattendejobb å håndtere ordningen og medfører at andreoppgaver må nedprioriteres i Skatteetaten.

Skatteetaten har et stort apparat til å håndtereutvikling, drift og kontroll av ordningen. Tilsammen er nærmere 250 personer involvert i eta-ten. I tillegg bistår Finans Norge og tilknyttedeaktører med utvikling og drift av selve søknads-portalen. Et godt samarbeid mellom Skatteetaten,Finans Norge og andre aktører var viktig for å fåetablert ordningen raskt. Skatteetaten har sattopp en egen portal med innsyn i alle som har fåtttildelt støtte, rapportert omsetningsfall, uunngåeligefaste kostnader og utbetalt støttebeløp.

Den 18. april åpnet søknadsportalen medmulighet til å søke om støtte for omsetningsfall imars. De første støttebeløpene ble utbetalt 20. april.Søknadsportalen for april åpnet 15. mai. Etter atordningen har virket i 6 uker (per 28. mai) har omlag 22 000 bedrifter fått innvilget og utbetalt støttefor mars og om lag 11 000 bedrifter har fått innvil-get og utbetalt støtte for april. Samlet støttebeløpså langt er på ca. 1,2 mrd. kroner for mars og600 mill. for april. Gjennomsnittlig beløp til utbetal-ing for mars er 54 000 kroner per selskap. Defleste virksomhetene som har fått innvilget støtteer forholdsvis små, dominert av de som drev virk-somhet som ble stengt ned ved statlige vedtak.Det er antatt at flere store bedrifter og konserntrolig vil søke om midler under ordningen i tidensom kommer. Endelig søknadsfrist for mars, aprilog mai er satt til 30. juni.

Stortinget bevilget i april 50 mrd. kroner tilordningen. Med utgangspunkt i data fra Skatte-direktoratet fra næringsoppgaver og nærings-rapporter for 2018 ble det på usikkert grunnlag

opprinnelig anslått et behov for tilskudd på mel-lom 10 mrd. og 20 mrd. kroner per måned, og detble anslått at opp mot 100 000 bedrifter ville søkeom støtte under ordningen. Så langt ser det ut tilat utbetalt støtte blir lavere enn opprinneliganslått. Det kan ha sammenheng med at enkelteselskaper lar være å søke selv om de er berettigetstøtte, og det kan også skyldes at omsetnings-svikten har vært mindre enn lagt til grunn. Kost-nadsanslaget er nå justert ned til 10–20 mrd. kronersamlet for de tre månedene. For månedene juni,juli og august anslås støtten å utgjøre 5–10 mrd.kroner samlet.

Egen beregningsmodell for sesongbedrifter

Bedrifter som har store deler av sin inntjening iløpet av en kort periode, og som har kostnadersom påløper hele året, er særlig utsatt for midler-tidig omsetningssvikt hvis svikten kommer i høy-sesongen. For sesongbedrifter som har mer enn80 pst. av sin omsetning i løpet av 6 sammenheng-ende måneder, vil beregningsmodellen for kom-pensasjonsbeløp bli endret slik at faste, uunngåe-lige kostnader blir skalert med en sesongfaktor.Sesongfaktoren vil være omsetning i sammemåned i fjor som andel av omsetningen i hele fjor-året, multiplisert med 12. Sesongbedrifter er idenne sammenheng definert som foretak somyter tjenester som innebærer aktiviteter eller opp-levelser som helt eller delvis foregår utendørs,eller virksomheter som er fullt tilknyttet disse, foreksempel restauranten midt i alpinbakken. I til-legg forberedes en særlig støtteordning til lov-pålagt vedlikehold i sesongbedrifter, se nærmereomtale under Nærings- og fiskeridepartementet iavsnitt 6.8.

Vurderinger av insentiver i ordningen

Ekspertgruppen ledet av professor Steinar Holdenuttrykker i sin rapport at kompensasjonsord-ningen for bedrifter fremstår som treffsikker utfra sitt formål om å redusere unødvendige kon-kurser, men trekker også frem at insentivene iordningen er dårlige fordi den gir mer støtte jostørre fall i omsetning bedriften har. Gruppenpeker på at ordningen kan føre til at bedrifter laromsetningen falle, eller nøler med å gjenoppta driftog ta tilbake permitterte ansatte. Samspillet mel-lom kompensasjonsordningen og permitterings-regelverket forsterker de negative insentivene fordidet gir mulighet til å permittere ansatte med lavkostnad. Jo lenger ordningen varer, desto høyereer risikoen for at den bidrar til passivitet og svek-


ker insentivene for omstilling til en ny hverdagblant bedriftene.

Med dagens ordning vil støtten øke medomsetningsfall utover 30 pst. Det vil tilsvarendeføre til at bedrifter som har lav omsetning, misterstøtte når omsetningen øker igjen. Ekspertgrup-pen legger vekt på at dersom bedriftene i en nynormalsituasjon er i en underskuddsposisjon fordide variable kostnadene har økt som følge av smit-tevernskrav, vil det kunne være ulønnsomt å økeaktiviteten.

Finansdepartementet er enig i at en støtteord-ning som belønner omsetningssvikt kan ha uhel-dige innlåsingsvirkninger. Dersom det for eksem-pel er store oppstartskostnader når bedriften førster helt nedstengt, kan det være lønnsomt å lavære å starte opp og heller motta støtte. De nega-tive virkningene begrenses likevel ved at ordnin-gen skal være kortvarig. I den etablerte ordnin-gen vil bedrifter som i en normalsituasjon er lønn-somme, vanligvis få økt driftsresultatet når omset-ningen øker, slik at det lønner seg med økt aktivi-tet.

Det vil være et særskilt insentivproblem rundt30 pst. omsetningsfall, som er terskelverdien for åkomme inn i ordningen. Det vil for eksempel væremer gunstig med 30 pst. fall med støtte enn med29 pst. fall uten støtte. For noen kan det derforvære mer lønnsomt å redusere omsetningen littekstra for å komme inn under støtteordningen.Dette gir isolert sett uheldige insentivvirkninger,men problemet reduseres noe ved at støttebeløpetstår i forhold til omsetningsfallet. Et foretak med30 pst. omsetningssvikt får normalt ikke dekketmer enn 24 pst. av sine uunngåelige faste kostna-der. Samtidig bidrar inngangsterskelen til at støt-teordningen er bedre målrettet mot foretak somhar behov for støtte.

Departementet mener samlet sett at insentiv-problemet i dagens ordning er begrenset. Depar-tementet vil peke på at en ordning hvor støtten tarutgangspunkt i omsetningsfallet, vil være målret-tet i en periode hvor det er tilsiktet at den økono-miske aktiviteten i samfunnet skal tas ned for åbegrense smitte. Hvis den økonomiske utviklin-gen de nærmeste månedene tilsier at det er behovfor støtteordninger utover høsten, kan nye ogandre tiltak vurderes.

Vurdering av ekspertgruppens forslag om å introdu-sere lønn i ordningen

Ekspertgruppen foreslår å introdusere lønnskost-nader i ordningen ved å ta inn samlede lønnskost-nader i støttegrunnlaget. For gitt omsetningsfall

vil økt sysselsetting og økte lønnsutgifter føre tiløkt kompensasjon. Formålet er å gi bedrifteninsentiver til å ta tilbake arbeidstakere som er per-mittert ved å dekke en del av lønnskostnadene sålenge omsetningen er lav.

Å ta inn lønn i støttegrunnlaget løser noen avinsentivproblemene i dagens ordning knyttet tilhvordan støttebeløpet påvirkes av endringer iomsetning. Samtidig mener departementet atekspertgruppens foreslåtte løsning skaper nyeutfordringer.

I forslaget til ekspertgruppen følger ikke len-ger støttebeløpet og driftsresultatet omsetningenjevnt, slik som i dagens ordning. Gruppen viser atderes modell innebærer mindre støtte for foretakmed stor omsetningssvikt, og at insentivene til åøke aktiviteten blir forsterket for disse. I eksem-plet til ekspertgruppen (tabell 3.1 s. 67 i ekspert-gruppens rapport) blir ordningen mer gunstigenn dagens ordning for foretak med omsetnings-fall som er mindre enn 50 pst. ved at støtten blirhøyere. Insentivene blir svakere enn i dagens ord-ning for mindre omsetningsfall (under 40 pst.)ettersom støtten faller raskere bort ved økt omset-ning.

For en gjennomsnittlig bedrift vil ekspertgrup-pens modell i praksis gi lignende resultater somden eksisterende ordningen. For bedrifter medhøy lønnsandel er insentivene til aktivitet sterkereenn i dagens ordning dersom bedriftene somsøker støtte, har omsetningsfall på 50–100 pst.Dersom slike bedrifter har et omsetningsfall på30–50 pst., kan insentivene i ekspertgruppensmodell i noen tilfeller gi sterke innlåsingseffekterhvor det vil være ulønnsomt å øke omsetningenfra dette nivået.

Det er vesentlige praktiske utfordringer ved åbringe lønnskostnader inn i ordningen. En slikordning må ha avgrensninger mot misbruk, foreksempel ved at foretaket selv kan drive opplønnssummen gjennom økte lederlønninger ellerandre midlertidige økninger av lønnskostnadenesom ikke er knyttet til driften. Det måtte også vur-deres om staten burde avstå fra å gi støtte til sværthøye lønnsnivåer og om det i ordningen skulle set-tes en øvre grense for støttebeløp for den enkeltemedarbeiders lønnsnivå. I så fall ville lønnssum-men ikke gi et riktig grunnlag for støtteutmålin-gen, og det måtte vurderes om det skulle føres ensærskilt kontroll med timeverk eller månedsverk,eller konstrueres en beregningsteknisk lønnssumavkortet for høye lønninger. Det måtte også vur-deres hvordan lønnssummen skulle beregnes imåneder hvor lønnstakerne mottar feriepenger istedet for lønn, som kan være særlig relevant for


de aktuelle månedene. Selvstendige, som har inn-tekt og ikke lønnsutgifter, er i dag inne i ordnin-gen, og de ville rammes hvis støttefaktoren i ord-ningen ble redusert uten at de fikk øke sitt bereg-ningsgrunnlag. Det måtte finnes en egen løsningfor disse, eventuelt at de ble skilt ut i en egen ord-ning.

Erfaringen hittil er at nye elementer bidrar tilmer belastning for Skatteetaten, i form av henven-delser, men i første rekke i form av systemtilpas-ninger, flere saker til manuell behandling og kon-trollbehov. Skatteetaten har advart mot å ta innflere elementer i ordningen nå som kan kompli-sere kontrollarbeidet vesentlig. Belastningen påSkatteetaten som forvalter av ordningen, og denoperasjonelle risikoen, er allerede høy.

Samtidig som ekspertgruppen har foreslått åta lønn inn i ordningen, har det også kommetandre forslag til ordninger for å inkludere lønns-kostnader. NHO har foreslått å gi støtte til å ta innpermitterte medarbeidere, enten egne permittertefor bedrifter med omsetningsfall, eller andre per-mitterte. LO har foreslått å introdusere en lønns-subsidieordning der bedrifter som tar alle egnepermitterte tilbake, får et fast kronebeløp per per-mittert. De legger vekt på at det er behov for å fåpå plass en slik ordning raskt.

Finansdepartementet mener at ekspertgrup-pen, LO og NHO alle peker på likartede utfordrin-ger i arbeidsmarkedet, særlig rundt det høyeantallet dagpengemottakere og risikoen for atledigheten festner seg på et høyt nivå. Departe-mentet er enig i at det bør vurderes ordningersom belønner sysselsetting og ikke passivitet,men har kommet til at det konkrete forslaget fraekspertgruppen på dette punktet ikke er praktiskgjennomførbart innenfor en effektiv og automati-sert ordning, og gitt den belastningen som alle-rede er på Skatteetaten som støtteforvalter.Departementet vil videre peke på at også detteforslaget innebærer at bedrifter i visse tilfeller harsvake eller manglende insentiver til å øke omset-ningen. Dette er svært uheldig i en situasjon hvordet er særlig viktig at aktiviteten skal ta seg rasktopp.

Aktiviteten i økonomien er på vei opp, ogarbeidsledigheten har falt. Det vil bidra til åsvekke de negative insentiveffektene i samspilletmellom permitteringsregelverket og kompensa-sjonsordningen, særlig når kompensasjonsordnin-gen samtidig trappes ned, se neste avsnitt. Antal-let permitterte er imidlertid fortsatt svært høyt,som omtalt tidligere, og vedvarende høy ledighetgir risiko for at mange ikke finner veien tilbake tiljobb på varig basis. Departementet er enig i at det

nå kan være gunstig å gi lønnsstøtte til virksomhe-ter med sikte på raskt å få ned antallet permit-terte. Departementet foreslår på denne bakgrunnat det etableres en ny ordning for lønnsstøtte, sombygger på og forbedrer de tre forslagene, og hvordet er lagt stor vekt på å finne en ordning som ertreffsikker og samtidig praktisk gjennomførbargitt belastningen på de ulike etatene, se nærmereomtale i avsnitt 5.4.1.

Avvikling av kompensasjonsordningen

Kompensasjonsordningen er midlertidig. Ordnin-gen har virket etter hensikten i nedstengnings-perioden. Modellen var riktig i den akutte fasen daNorge stengte ned, men er ikke et riktig tiltak nårøkonomien på ny skal vokse. Nå som det er raskbedring i økonomien bør ordningen trappes nedog avvikles.

I de nærmeste ukene og månedene vil mangemarkeder og bedrifter komme opp mot normalomsetningen uten statlig støtte. Over sommerenvil vi i større grad kunne se hvilke næringer somstår overfor mer langvarige og strukturelle pro-blemer. Det taler for en videreføring av kompensa-sjonsordningen til over sommeren, men med engradvis nedskalering.

Ekspertgruppen mener også at den eksis-terende ordningen bør avvikles så fort som mulig,men de mener primært at den bør videreføres ognedtrappes med justeringer inkludert lønn.

Regjeringen foreslår å forlenge kompensa-sjonsordningen til og med august. Det maksimalestøttebeløpet foreslås nedjustert til 70 millioner ijuni og juli og videre ned til 50 millioner i august.Støttefaktoren foreslås samtidig nedjustert til 0,7 ijuni og juli og 0,5 i august. At nedtrappingenannonseres på forhånd vil gi bedriftene sterkereinsentiver til omstilling. Det legges ikke opp tilandre større endringer i ordningen.

5.4 Tiltak for økt aktivitet og sysselsetting – få folk tilbake i jobb

Den gradvise gjenåpningen av økonomien vil slåulikt ut på tvers av bransjer. Noen bedrifter vilraskt oppleve vekst, og har til dels gjort det alle-rede. For andre vil situasjonen være mer utfor-drende, fordi markedet er borte eller fordi etter-spørselen er lavere. Mange bedrifter må tilpasseseg smitteverntiltak og endret atferd, og noen,særlig i tjenesteytende næringer, vil få lavereomsetning. Usikkerheten er ikke bare knyttet til


2020, men vil for enkelte bransjer prege utsikteneogså for 2021.

Mange av tiltakene som allerede er innført, viltilføre bedriftene likviditet og støtte, slik at de fårmulighet til å omstille seg til nye rammebe-tingelser. Det gjelder blant annet kompensasjons-ordningen for foretak med stort omsetningsfall,endringene i permitteringsregelverket, avgiftslet-telser og lånegarantiordningen for bedrifter.

Et av de viktigste målene for den økonomiskepolitikken i tiden fremover må være å få ned køenav arbeidsledige og permitterte. Eventuelle nye,brede støtteordninger for norsk næringsliv frem-over må bidra til dette, i første omgang ved å fåflest mulig permitterte raskest mulig tilbake ijobb. I denne proposisjonen foreslår regjeringenen ny midlertidig ordning med støtte for å ta per-mitterte tilbake i jobb. I tillegg foreslår regjerin-gen tiltak rettet mot byggebransjen, kulturnærin-gen, reiselivet og verftsindustrien, for å legge tilrette for aktivitet og sysselsetting i disse nærin-gene, som er særlig hardt rammet.

Tiltak som har til hensikt å stimulere til øktaktivitet i enkeltnæringer, bør rettes inn motnæringer der det er midlertidig lav aktivitet somskyldes andre forhold enn smitteverntiltak ellerfrykt for smitte, eller mot næringer som må til-passe seg strukturelt som følge av smittevern,men som ellers har gode forutsetninger for vekst.Slike tiltak må utformes med forsiktighet, etter-som de kan påvirke næringsstrukturen i norskøkonomi. Dersom offentlig etterspørsel øker motnæringer der kapasitetsutnyttelsen allerede erhøy, innebærer det en risiko for pressproblemer ienkelte sektorer, og overflytting av arbeidstakereog ressurser fra andre næringer.

5.4.1 Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb

En midlertidig ordning med støtte for å ta permitterte tilbake i jobb

Et av de viktigste målene for den økonomiske poli-tikken i tiden fremover er å få ned køen avarbeidsledige og permitterte som har oppståttsom resultat av virusutbruddet. Selv om denregistrerte arbeidsledigheten har avtatt, er ledig-heten fortsatt svært høy. Vedvarende høy ledighetgir risiko for at mange ikke finner veien tilbake tiljobb på varig basis. Selv om mange permittertetrolig ville kommet i jobb også uten støtte, menerregjeringen at det nå er viktig å dempe risikoenfor langvarig høy ledighet, ved å opprette en nymidlertidig støtteordning med mål om å få de per-mitterte raskt tilbake i jobb. Ordningen er på usik-

kert grunnlag anslått å gi utbetalinger på om lag4 mrd. kroner, jf. omtale under kap. 1634, post 72.

Det er kommet ulike forslag til ordninger somer innrettet mot sysselsetting. Ekspertgruppenledet av Steinar Holden har foreslått å ta lønn inn ikompensasjonsordningen, jf. omtale i avsnitt 4.1og avsnitt 5.3, mens både LO og NHO har fore-slått å innføre nye ordninger der staten subsidie-rer bedrifter for å ta tilbake permitterte.

I utformingen av en ny midlertidig støtte-ordning for å stimulere til sysselsetting er det lagtbetydelig vekt på at den skal være målrettet, enkelog praktisk mulig å gjennomføre på kort tid.Hensynet til gjennomførbarhet og administrativbelastning i utøvende etater er avgjørende. Denforeslåtte ordningen bygger på forslagene til LO,NHO og ekspertgruppen, i tillegg til departemen-tets erfaringer så langt med kompensasjonsord-ningen for næringslivet.

Den nye ordningen vil gå ut på å gi bedrifterstøtte til å ta egne permitterte tilbake. Støtten gistil bedrifter med omsetningsfall, som et kronebe-løp per permittert som tas tilbake i stillingen sin.

Ordningen er tidsavgrenset og gjelder for juliog august. Dette er et engangstiltak knyttet til denekstraordinære situasjonen som oppsto i ukeneetter virusutbruddet. En motforestilling mot lønns-støtte til arbeidsgivere som har permittert, harvært at det kan ramme arbeidssøkere med mindreerfaring og gi uheldige langvarige virkninger, slikblant annet ekspertgruppen har påpekt. Gruppenpeker samtidig på at problemet vil være mindrerelevant dersom ordningen avgrenses til bedriftermed betydelig omsetningssvikt. Departementetlegger også vekt på at ordningen skal være kort-varig. Over tid er det ikke bærekraftig at detoffentlige subsidierer lønnen til arbeidstakeremed normal produktivitet. Situasjonen og utfor-dringene for bedrifter og næringer vil trolig væreannerledes til høsten. Da kan konsekvensene avlav oljepris og internasjonal nedgangskonjunkturkreve andre tiltak enn de vi har iverksatt dennevåren. Bedrifter som blir påvirket enten av lang-varige smitteverntiltak eller mer strukturelleendringer, må heller ikke bli varig avhengige avstatlige støtteordninger. Regjeringen vil frem tilaugust vurdere behovet for eventuelle nye ordnin-ger utover høsten, i dialog med arbeidstaker- ognæringslivs-/arbeidsgiverorganisasjoner.

Beskrivelse av ordningen

Bedriftene kan søke om støtte for juli og augusteller bare august. Ordningen gjelder for bedriftersom tar tilbake egne permitterte som var regis-


trert helt eller delvis permittert hos NAV per28. mai 2020, før ordningen ble lansert, og som ersysselsatt i bedriften i hele perioden det søkesstøtte for. De permitterte må tilbake i minst densamme stillingsbrøken som før permittering. Detgis ikke støtte til permitteringer som gjennomfø-res etter lansering av ordningen, fordi ordningenikke skal gi bedrifter insentiver til å gjennomførenye permitteringer. Det gis heller ikke støtte foransatte som permitteres på ny i løpet av støtteperi-oden. Regjeringen vurderer å stille krav om at per-mitterte som tas tilbake, ikke kan permitteres påny eller sies opp i en viss periode etter utløpet avstøtteperioden.

Alle foretak med næringsvirksomhet som haromsetning, kan søke om støtte. Støtten utmålesetter hvor mange permitterte som er tatt tilbakeved inngangen til måneden og omsetningssvikt istøttemåneden, målt i forhold til samme måned ifjor beregnet på samme måte som i kompensa-sjonsordningen. Støtten justeres ut fra omset-ningsfall i juli og august, og utbetales etter støtte-ordningens utløp. Det innebærer at det gis støttefor to måneder for permitterte som er tatt tilbakefør 1. juli, og for én måned for permitterte som ertatt tilbake før 1. august. Det legges opp til atbedriftene kan søke om støtte etter utløpet avaugust, og at beløpet utbetales samlet og etter-skuddsvis.

I ordningen vil virksomheter med minst 30 pst.omsetningsfall få støtte på 15 000 kroner permånedsverk som tas tilbake fra permittering.

Virksomheter med mindre enn 30 pst. omset-ningsfall får støtten avkortet. For disse utbetalesstøtten per måned etter følgende formel:

Støttebeløp i kr. per månedsverk = (omsetnings-fall i pst. – 10)/100 × 75 000

Virksomheter med omsetningsfall på 10 pst. ellermindre mottar ikke støtte.

Stiftelser, foreninger og frivillige organisasjo-ner som ikke har næringsvirksomhet, og dermedheller ingen rapportert omsetningssvikt, vil ogsåkunne søke. For disse gjelder samme dokumenta-sjonskrav til permitterte som tas tilbake, meningen avkorting mot omsetningsfall. Støttebeløpetsettes til 10 000 kroner per måned for hver permit-tert (månedsverk) som tas tilbake.

Regjeringen vil komme tilbake med en merdetaljert utforming og nærmere avgrensning avordningen i en ny lovproposisjon om kort tid, foreksempel den nærmere avgrensningen mht.hvilke typer virksomheter som kan motta støtteog andre presiseringer. Regjeringen vil også vur-

dere ulike krav for å hindre uhensiktsmessig brukav ordningen, f.eks. at ikke andre ansatte kan per-mitteres i støtteperioden mv.

Det legges opp til en automatisert saksbe-handlingsprosess. Skatteetaten vil som tilskudds-myndighet forvalte ordningen i henhold til økono-miregelverket, fastsette tilskudd og gjennomførenødvendige kontroller. Bedriftene må i søknadenom støtte oppgi fødselsnummer/d-nummer ognavn til de permitterte som tas tilbake, samt infor-masjon om foretaket og omsetning. Det leggesopp til at informasjon om utdelt støtte vil bli gjortoffentlig tilgjengelig.

5.4.2 Bygg- og vedlikeholdstiltak

Smitteverntiltakene og konsekvensene for norskøkonomi har medført et fall i aktiviteten i pågå-ende prosjekter i byggebransjen, og det er utsik-ter til fallende boliginvesteringer. Anleggsbran-sjen anslås derimot å være nokså upåvirket avvirusutbruddet, jf. omtale i avsnitt 2.2.

Tiltak for å støtte opp under etterspørsel ogaktivitet må settes inn der behovet antas å værestørst, det vil si i byggebransjen og allerede i 2020og tidlig i 2021. Enklere vedlikeholds- og oppgra-deringsprosjekter vil kunne gjennomføres raskereog mer treffsikkert enn igangsetting av nye størreinvesteringer, som krever omfattende planleggingog i liten grad vil møte behovet til rett tid. Detanses ikke å være behov for omfattende tiltakoverfor anleggsbransjen. Ved behandlingen avProp. 63 S (2019–2020) og Innst. 216 S (2019–2020) har Stortinget allerede bevilget 1 mrd. kro-ner til økt vedlikehold i regi av Statens vegvesen,Bane NOR og Kystverket samt flom- og skredsik-ring under Norges vassdrags- og energidirekto-rat.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen omlag 4 mrd. kroner til bygg- og vedlikeholdstiltak.Tiltakene vil bidra til å opprettholde aktivitet i helelandet. Regjeringen har lagt vekt på at midleneskal gå til prosjekter som kan igangsettes raskt oger midlertidige.

Regjeringens forslag til tiltak fremgår av tabell5.2. For ytterligere informasjon om tiltakene, seomtale av forslag under det enkelte departement.

Regjeringen viser til Stortingets anmodnings-vedtak om en tiltakspakke for aktivitetsfrem-mende tiltak gjennom kommunene (anmodnings-vedtak nr. 462) og oppfordring til å igangsetteplanlagte vedlikeholdsprosjekter på offentligebygg i kommunene (anmodningsvedtak nr. 467).Stortinget har også bedt om forslag til en krise-pakke til vedlikehold og investeringer i bygge- og


anleggsbransjen (anmodningsvedtak nr. 472).Regjeringen anser at forslagene om nye bygg- ogvedlikeholdstiltak i denne proposisjonen svarer utdisse anmodningsvedtakene.

5.4.3 Kulturnæringen

Kulturbransjen er hardt rammet av smittevern-tiltakene. For å kompensere for tapte inntekterog eventuelle merutgifter ved avlysning ellerutsettelse av kultur- og idrettsarrangementer, harregjeringen hittil foreslått midlertidige kompensa-sjonsordninger på til sammen 1,6 mrd. kroner.Ettersom smitteverntiltakene nå trappes ned, vilaktiviteten gradvis ta seg opp igjen. Enkelte avsmitteverntiltakene som påvirker kultursektoren,vil likevel kunne være en del av hverdagen i langtid fremover. Det er viktig at sektoren vurdereralternativer for hvordan arrangementer og andreinntektsgivende aktiviteter kan gjennomføres.Dagens situasjon bør ikke medføre at statlige til-skudd fortrenger privat kapital til sektoren. Demidlertidige kompensasjonsordningene bør der-for trappes ned i tråd med lettelser i smittevern-tiltak og gradvis fases helt ut.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen 1,5mrd. kroner til videreføring av kompensasjons-ordningene for kultur-, frivillighets- og idrettssek-toren. Kompensasjonsordningene utløper 15. juni,mens flere smitteverntiltak videreføres til 1. sep-

tember. Ordningene foreslås derfor forlenget til 1.september. Det foreslås også bevilget 200 mill.kroner til scenekunstinstitusjoner og museer slikat institusjonene ved gjenåpning kan øke aktivitetog for at de ansatte ved institusjonene kan kommetilbake i arbeid.

Videre har avlyste eller utsatte kulturarrange-menter skapt en vanskelig situasjon for mangekunstnere. For å bidra til å opprettholde virksom-het og motvirke langtidsledighet foreslår regjerin-gen at det bevilges 30 mill. kroner til et krisefondfor utøvende kunstnere som rammes av utsatteog/eller avlyste arrangementer, og 70 mill. kronertil en midlertidig stipendordning for kunstnere.

5.4.4 Reiselivsnæringen

Reiselivsnæringen er sterkt berørt av pandemien.Omsetningen i mange reiselivsbedrifter falt bråttda smitteverntiltakene ble innført og det er sværtusikkert hvordan omsetningen vil utvikle seg i2020 og årene fremover, jf. omtale i avsnitt 2.2.Den faktiske utviklingen i reiselivsnæringen vilavhenge blant annet av varigheten på pandemien iinn- og utland, omfanget av smitteverntiltak ogendringer i forbrukernes atferd. Reiselivsnærin-gen vil måtte tilpasse seg situasjonen både på kortog lang sikt. Dette må hensyntas ved utforming avtiltak, for å legge til rette for nødvendig omstilling.

Tabell 5.2 Bygg- og vedlikeholdstiltak

Tiltak Beløp

Vedlikehold og rehabilitering i kommuner (KMD) 2 500 mill. kroner

Vedlikehold av sykehusbygg (HOD) 500 mill. kroner

Diverse vedlikeholdstiltak i regi av Statsbygg på Fastlandet og Svalbard (KMD) 254 mill. kroner

Tilskudd til oppgradering av studentboliger (KD) 250 mill. kroner

Tiltak mot flom og skred i kommunene (KMD) 100 mill. kroner

Oppgradering og tilpasning av forsknings- og utdanningsareal (KD) 100 mill. kroner

Forsering av program for Forsterket Ekom (KMD) 90 mill. kroner

Økt flom- og skredforebygging (OED) 65 mill. kroner

Vedlikehold av kirkebygg (BFD) 50 mill. kroner

Istandsetting av natur- og friluftslivsområder (KLD) 50 mill. kroner

Oppdatering av kamp- og støttevogner til hæren (CV90) (FD) 25 mill. kroner

Skredsikringstiltak på Svalbard (JD) 10 mill. kroner

Sum 3 994 mill. kroner


Regjeringen foreslår i denne proposisjonen250 mill. kroner til en tilskuddsordning under Inn-ovasjon Norge for bedriftsutvikling i reiselivsnæ-ringen. Ordningen skal innrettes slik at den stimu-lerer næringen til å tilpasse seg endringer i reise-livsmarkedet som følge av virusutbruddet. Ord-ningen skal bidra til at bedrifter kan gjennomføreutviklingsprosjekter, til tross for inntektssvikt oglikviditetsutfordringer. Det foreslås også 250 mill.kroner til en ny kompensasjonsordning som skalbidra til at sesongbedrifter som har opplevd stortomsetningsfall kan dekke sine utgifter til lovpålagtvedlikehold. Dette vil kunne gjelde alpinanlegg ogfornøyelsesparker. Videre foreslår regjeringen600 mill. kroner til bedriftsrettede tiltak i kommu-ner som er særlig hardt rammet som følge avvirusutbruddet. Dette kan eksempelvis være rei-selivsavhengige kommuner og vintersportsstederhvor store deler av næringslivet har fått sterktredusert omsetning på grunn av virusutbruddet.Reiselivet er, på lik linje med andre næringer, ogsåomfattet av de generelle tiltakene som er innførtfor arbeids- og næringsliv. Regjeringen foreslår,som redegjort for i avsnitt 5.3, at varigheten til dengenerelle kompensasjonsordningen for næringsli-vet forlenges fra mai til og med august, med grad-vis nedtrapping. Samtidig foreslår regjeringen enmidlertidig støtteordning for å ta permitterte til-bake i jobb, se avsnitt 5.4.1. For øvrig har Stortin-get vedtatt en garantifasilitet for luftfarten medramme på 6 mrd. kroner, og regjeringen foreslår idenne proposisjonen å bevilge over 2 mrd. kronerfor å ta høyde for kjøp av flyruter og togruter ogtilskudd til ekspressbusser, jf. omtale av sist-nevnte i avsnitt 6.10. Disse tiltakene vil ogsåkunne komme reiselivet til gode.

5.4.5 Verftsindustrien

Verftsindustrien er rammet som følge av virusut-bruddet og oljeprisfallet. Regjeringen har lagtfrem en proposisjon med forslag til midlertidigeendringer i petroleumsskatteloven for å blantannet øke aktiviteten i leverandørindustrien, jf.Prop. 113 L (2019–2020). Verftsindustrien vil ogsåkunne dra nytte av dette. I tillegg foreslår regjerin-gen i denne proposisjonen flere tiltak for grønnskipsfart som vil stimulere til økt etterspørseletter tjenester fra verftsindustrien, herunder nylåneordning for grønn fornyelse av nærskipsflå-ten. Regjeringen foreslår også en tiltakspakke ret-tet mot verftsindustrien på totalt 120 mill. kroner i2020. Midlene skal blant annet gå til anskaffelseav et nytt kystgående forskningsfartøy under Hav-forskningsinstituttet, med en samlet ramme på

110 mill. kroner, samt oppgradering og vedlike-hold av eksisterende forskningsfartøy. Videreforeslås det 50 mill. kroner til vedlikehold og repa-rasjon av skoleskipene Statsraad Lehmkuhl, Sør-landet og Christian Radich. Det foreslås også åforsere oppgradering av forsvarsfartøy i Skjold-klassen. Prosjektet er planlagt gjennomført i peri-oden 2020 til 2024 og har en forventet kostnad på514 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på 5mill. kroner til oppgraderingen i 2020. Tiltakeneskal i sum stimulere til etterspørsel etter tjenesterfra verftsindustrien og fra høyteknologi-leveran-dører. De vil samtidig legge til rette for øktforskning og overvåking, som vil være til nytte forhavnæringene.

5.5 Tiltak for styrking og fornyelse av privat næringsliv – sikre flere bein å stå på

Et sterkt, mangfoldig og omstillingsdyktig nærings-liv er avgjørende for Norges konkurranseevne oget godt velferdsnivå i fremtiden. Regjeringen eropptatt av å komme tilbake til en normalsituasjonså raskt som mulig, der det legges til rette forprivat verdiskaping og vekst.

I tiden fremover vil noen arbeidsplasser leggesned, mens nye skapes. Virusutbruddet gjør detspesielt viktig at næringslivet raskt tilpasser segnye markedsforhold og rammebetingelser. Varignedgang i etterspørsel eller endret atferd vil føretil stort behov for omstilling i flere bransjer. Detkan føre til en fremvekst av nye forretningsmodel-ler eller næringer som bidrar til økt konkurranse-evne. Omstilling kan også bety tilpasning til enlengre periode hvor vi må leve med en viss gradav smitteverntiltak i samfunnet.

Gode generelle rammevilkår for næringslivetog et skattesystem som gir gode insentiver til ver-diskaping og arbeid, er viktig for å lykkes medomstillingen. Næringslivets evne til omstilling ogvekst avhenger også av gode institusjoner, her-under utdanningsinstitusjoner.

Samtidig påvirkes næringslivets investerings-beslutninger av usikkerheten de nå opplever. Enomfattende og varig krise tilsier større behov foroffentlig støtte til forskning, innovasjon og oppstartav ny virksomhet i en periode. Slike tiltak kan værelønnsomme både for den enkelte og for samfunnet.

Ordninger bør være brede og legge til rette forkonkurranse som gir effektiv fordeling av ressur-sene. Det er viktig å sørge for at tiltak og ordnin-ger legger til rette for innovasjon og produktivi-tetsvekst.


Det er allerede gjennomført en rekke tiltaksom skal bidra til styrking og fornyelse av privatnæringsliv. Blant annet kan ordningene som eretablert for å øke tilgangen på likviditet for leve-dyktige bedrifter, understøtte omstilling og vekst.Uten disse ordningene ville risikoen vært stor forat mange flere bedrifter ville gått konkurs, og denpåfølgende gjenoppbyggingen av norsk økonomikunne tatt svært lang tid. Ekspertgruppen ledetav professor Steinar Holden skriver blant annetom de økonomiske tiltakene som er innført at de«har bidratt til å gi økonomisk trygghet forarbeidsledige og permitterte, og de reduserteomfanget av nedleggelser av bedrifter og arbeids-plasser i en krisesituasjon». Ekspertgruppenunderstreker også at det i krisetider er viktig åbøte på bedriftenes likviditetsutfordringer, ogsørge for at lønnsomme investeringsprosjekter fårfinansiering. Gruppen viser til at siden bankenetar deler av risikoen i lånegarantiordningen, «harde insentiver til å bare innvilge lån til bedriftersom ventes å være lønnsomme også fremover».Ordningen kan ifølge gruppen også «bidra til åunderstøtte nødvendig omstilling i næringslivet,siden ordningen skal være forbeholdt lønnsommebedrifter og kapitalen kanaliseres gjennom ban-ker med velprøvde kredittvurderingsmetoder oginngående kunnskap om norsk økonomi». Detvises til nærmere omtale i avsnitt 7.2.

I de senere års statsbudsjetter har støtte tilforskning og teknologiutvikling blitt prioritert.Regjeringen er opptatt av at de omfattende bevilg-ningene som det næringsrettede virkemiddel-apparatet allerede forvalter, innrettes slik at deunderstøtter omstilling, innovasjon og nyskaping idagens situasjon.

I møte med virusutbruddet er rammene forflere ordninger økt i tidligere proposisjoner dennevåren. Økningene utgjør om lag 6 mrd. kroner,når tiltak som fremmes i denne proposisjonen ogtiltak som er særlig rettet mot grønn vekst, holdesutenfor. Mange av de iverksatte tiltakene er særligrettet mot bedrifter i vekstfase og bedrifter medforsknings- og innovasjonsaktivitet. Tilskuddsord-ninger for gründere og vekstbedrifter er økt medover 3 mrd. kroner. Dette omfatter 2,1 mrd. kro-ner til den nye ordningen med innovasjons-tilskudd, som skal bidra til å opprettholde utviklings-prosjekter i små og mellomstore bedrifter. Ram-men for Innovasjon Norges landsdekkende innova-sjonslån er økt med 1,6 mrd. kroner. Innovasjons-lån skal stimulere til investeringer i innovativvirksomhet, og kan bidra til oppstart og videre-føring av større prosjekter. Tapsavsetningen ilåneordningen er også økt, slik at Innovasjon

Norge skal kunne ta noe høyere risiko. Det erogså gjennomført regelverksendringer og foren-klinger i virkemiddelapparatet for å gi økt fleksi-bilitet og kortere saksbehandlingstid for bedrifter.Investeringskapitalen i Investinor er økt med1 mrd. kroner, for å bedre tilgangen på kapital forbedrifter i tidlig fase. Det er bevilget 380 mill. kro-ner til næringsrettet forskning og utvikling underNorges forskningsråd.

For å redusere risikoen for unødige konkurseri levedyktige virksomheter som har akutt svikt iinntektene som følge av virusutbruddet, har Stor-tinget vedtatt en midlertidig lov om rekonstruk-sjon (lov 7. mai 2020 nr. 38 om rekonstruksjon forå avhjelpe økonomiske problemer som følge avutbrudd av covid-19). Rekonstruksjonsregler kanbidra til at bedrifter som under normale forhold erlønnsomme, i større grad kan unngå konkurs, noesom kan trygge arbeidsplasser og verdier. Loventrådte i kraft 11. mai 2020, og avløser konkurs-lovens regler om gjeldsforhandling. Loven gir hjem-mel til å fastsette regler om forenklet rekonstruk-sjonsforhandling for små foretak i forskrift. Et for-slag til en slik forskrift er nå på høring.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen enrekke nye omstillingstiltak. Utenom tiltak særligrettet mot grønn vekst, summerer nye omstillings-tiltak seg til 710 mill. kroner. Regjeringen er opp-tatt av å opprettholde FoU-aktiviteten i bedriftene,og foreslår blant annet 610 mill. kroner til enrekke tiltak innen forskning, innovasjon og tekno-logiutvikling. Dette inkluderer forskning på lav-utslippssamfunnet og annen klima- og miljøforsk-ning, energiforskning og økt bevilgning til deregionale forskningsfondene. I tillegg omfatterbevilgningen midler til teknisk-industrielle ogmarine primærnæringsinstitutter, for å opprett-holde forskningsvirksomhet og unngå at teknolo-giutvikling og kompetanseheving i næringslivetbremser opp. Det foreslås også økt grunnbevilg-ning til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ogVeterinærinstituttet, som har opplevd bortfall avekstern finansiering som følge av virusutbruddet.Videre foreslås det økt bevilgning til INTPART,for å fremme internasjonalt kunnskapssamarbeid,tiltak for å tidligere avdekke og bedre utnytte detkommersielle potensialet i forskningsprosjekter,og utvikling av fiskefôr av norske råvarer. Forsla-get omfatter også økt bevilgning til forskningspro-sjekter direkte knyttet til pandemien og etablerin-gen av en helhetlig virkemiddelkjede for helseinn-ovasjon kalt Pilot Helse. Til slutt foreslår regjerin-gen midler til stipendiater og postdoktorer medfinansiering fra private aktører, som er blitt forsin-ket i sitt forskningsløp på grunn av virusutbruddet.


Regjeringens satsing på grønn skipsfart gjen-nom Maroff-programmet, vil også styrke dennæringsrettede forskningen, jf. omtale i avsnitt5.6. Samlet vil tiltakene understøtte omstillings-evnen i næringslivet og bidra til å opprettholdeFoU-aktiviteten i private bedrifter.

Av de næringsrettede prosjektmidlene skalutlysninger av innovasjonsprosjekter i nærings-livet prioriteres. Inntil 20 pst. av de samlede mid-lene til disse tiltakene skal brukes til å dekke enstørre andel av prosjektkostnadene, herunder per-sonalkostnader for prosjektmedarbeidere, innen-for ESA-rammeverket, jf. omtale under kap. 285,post 53.

Videre foreslår regjeringen 100 mill. kroner tilinnovasjonsprosjekter innen hydrogen, for åbygge opp under teknologirettet omstilling. Sam-men med det som allerede er vedtatt og fremmettidligere, utgjør omstillingstiltakene som foreslås idenne proposisjonen, om lag 6,7 mrd. kroner.

Regjeringen vil legge til rette for at privat sek-tors andel av økonomien kommer tilbake pånivået fra før virusutbruddet. Sterke eiermiljøerog et mangfoldig norsk eierskap vil være viktig forå lykkes med den videre omstillingen. Regjerin-gen foreslår derfor flere endringer for å styrkenorsk eierskap og stimulere til investeringer i nyevirksomheter. Regjeringen foreslår å øke verdset-telsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. inkl.næringseiendom og tilordnet gjeld fra 25 til 35 pst.Dette vil støtte opp om norske eiere og gjør detmer lønnsomt å kanalisere privat sparing til inves-teringer i næringsvirksomhet. Det varsles også atregjeringen vil foreslå å øke verdsettelsen av dyreprimærboliger fra 2021 for å vri investeringer fraslike boliger til næringsvirksomhet.

Dagens situasjon gjør at det bør legges storvekt på hensynet til næringslivets behov for kapi-tal. Regjeringen viser til at små nystartede selskapnå er i en særlig utfordrende situasjon. For å sti-mulere til økte investeringer i slike bedrifter vilregjeringen utvide skatteinsentivordningen forlangsiktige investeringer i oppstartsselskap.Regjeringen foreslår derfor å heve det maksimalefradraget fra 0,5 til 1 mill. kroner per investor og atgrensen for aksjeinnskudd i foretakene økes fra1,5 til 5 mill. kroner. Å utvide ordningen slik atinvestorfradraget også gjelder ansatte og deresnærstående, kan bidra til økte investeringer i opp-startsselskapene. Derfor foreslås dette som enmidlertidig utvidelse for inntektsårene 2020 og2021. Regjeringen legger opp til at det i 2021 vur-deres om endringen bør videreføres. Det vises forøvrig til at det i Prop. 107 LS (2019–2020) er fore-

slått å utvide opsjonsskatteordningen for små opp-startsselskap til flere selskap og flere ansatte.

Den fordelen som ansatte i et selskap oppnårved å erverve aksjer i arbeidsgiverselskapet tilunderkurs, er som hovedregel skattepliktig somfordel vunnet ved arbeid. Fordelen den ansatteoppnår skal settes til differansen mellom den ver-dien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen,redusert med 20 pst., og det den ansatte betalerfor aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikkeoverstige 3 000 kroner per inntektsår. Ordningenmå være generell for at den ansatte skal skattleg-ges etter disse reglene. For ytterligere å legge tilrette for at flere ansatte eier aksjer i arbeidsgiver-selskapet, foreslår regjeringen å øke den skatte-frie fordelen ved kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiver-selskapet fra 3 000 til 5 000 kroner.

Til sammen innebærer disse skatteendringeneet provenytap på 1 460 mill. kroner påløpt og 684mill. kroner bokført i 2020. Forslagene er nær-mere omtalt i Prop. 126 L (2019–2020).

5.6 Tiltak for grønn vekst – skape en grønn fremtid

Selv om utslippene av klimagasser er raskt redu-sert som følge av virusutbruddet, er mye av dettetrolig forbigående. Samfunnet står fortsatt overforen betydelig utfordring med å redusere utslippeneav klimagasser. Omstillingen til et grønnere sam-funn vil innebære overgangskostnader. Innova-sjon og effektiv bruk av ressursene vil være avgjø-rende for grønn økonomisk vekst.

Norge fører allerede en ambisiøs klimapolitikksom gir resultater. Regjeringens hovedvirkemid-ler i klimapolitikken er en gjennomgående prisingav utslipp i form av klimagassavgifter og delta-gelse i EUs kvotesystem for bedrifter. I tillegg pri-oriterer regjeringen en betydelig støtte tilforskning, innovasjon og teknologiutvikling somskal bidra til ytterligere reduserte klimagassut-slipp. Siden 2013 er den årlige overføringen tilEnova økt med nesten 80 pst., fra 1,8 til 3,2 mrd.kroner. Investeringsselskapet Nysnø er etablertog andre offentlige virkemidler som Miljøteknolo-giordningen under Innovasjon Norge er betydeligstyrket. Norske utslipp av klimagasser avtar, mendet er nødvendig å forsterke det grønne skiftetslik at utslippene går ytterligere ned. Omstillingener samtidig en mulighet for å skape nye grønnejobber og et mer bærekraftig privat næringsliv.

Regjeringen har allerede innført en rekke ord-ninger som har som formål å fremme det grønneskiftet, både i tidligere statsbudsjetter og gjennom


nye tiltak som er innført i møte med virusutbrud-det. Samlet utgjør de økonomiske tiltakene somallerede er iverksatt eller foreslått tidligere i årover 700 mill. kroner. Eksempelvis er det bevilget185 mill. kroner til Miljøteknologiordningenunder Innovasjon Norge som skal fremme utvik-ling av ny miljøteknologi. I revidert budsjett frem-mer regjeringen forslag om å øke kapitalen iNysnø med 300 mill. kroner. Dette vil kunne gibedrifter med lønnsomme klimaløsninger bedretilgang på finansiering. I revidert budsjett foreslåsdet videre å øke bevilgningene til grønn skipsfartmed 250 mill. kroner. Formålet med tiltakene erblant annet å bidra til utvikling av grønn teknologi,og å redusere klimagassutslippene i maritim sek-tor gjennom økt innfasing av lav- og nullutslipps-ferger og fornyelse av nærskipsflåten. De iverk-satte og foreslåtte tiltakene viderefører regjerin-gens satsing på grønn forskning og utvikling isenere års statsbudsjetter.

I denne proposisjonen foreslår regjeringenytterligere tiltak for å akselerere omstillingen til etbærekraftig lavutslippssamfunn. De foreslåtte til-takene skal både bidra til lønnsomme arbeidsplas-ser og lavere utslipp. Tiltakene som foreslås er iall hovedsak rettet mot norsk industri og nærings-liv, og vil legge til rette for innovasjon gjennomkonkurranse blant de beste prosjektene og denfremste teknologien. Dette kan bidra til at vi opp-når de største utslippsreduksjonene for innsatsenpå tvers av bransje og teknologi.

Regjeringen foreslår en grønn omstillings-pakke på til sammen 3,6 mrd. kroner over tre år.Hovedsatsingen i den grønne omstillingspakkener 2 mrd. kroner i økt bevilgning til Enova i 2020som skal forsterke satsingen på teknologiutvik-ling i industrien. Økningen skal støtte opp undergrønn omstilling på veien ut av krisen samtidigsom vi gjennomfører den påbegynte omstillingentil lavutslippssamfunnet. Midlene vil kunne bidratil grønn teknologiutvikling innenfor blant annetleverandørindustri, maritim næring og fornybarenergi, herunder teknologi innenfor områder somhydrogen, batteriteknologi, havvind og grønnskipsfart.

Videre foreslår regjeringen 333 mill. kroner tilen grønn plattform med felles konkurransearenafor Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva.Tiltaket skal fremme omstilling ved å gi støtte tilprosjekter gjennom flere stadier, fra grunnleg-gende forskning til innovasjon og kommersialise-ring. Forslaget vil, i likhet med Enova, kunneunderstøtte lønnsom og bærekraftig virksomhetinnen blant annet sirkulær økonomi, hydrogen- ogbatteriteknologi og havvind. Regjeringen foreslår

til sammen 1 mrd. kroner til dette formålet overtre år.

Med forslagene i revidert budsjett og i denneproposisjonen utgjør regjeringens foreslåtte sat-sing på grønn skipsfart nærmere 0,5 mrd. kroner.I denne proposisjonen foreslår regjeringen å økebevilgningen til grønn skipsfart med 235 mill. kro-ner. Av dette bevilges 150 mill. kroner til entapsavsetning for en ny låneordning for grønnfornyelse av nærskipsflåten, 65 mill. kroner tilMaroff-programmet i Norges forskningsråd og20 mill. kroner til utviklingskontrakter for grønnehurtigbåter. Den grønne omstillingspakken omfat-ter i tillegg 100 mill. kroner til tiltak som skal sti-mulere til utvikling av sirkulær økonomi, 50 mill.kroner til Klimasats, 25 mill. kroner til ulike tiltakrettet mot vindkraft til havs og 20 mill. kroner i økttilskudd til Norwegian Energy Partners. Utoverden grønne omstillingspakken er det flere av deforeslåtte tiltakene for styrking og fornyelse avprivat næringsliv som også skal bidra til omstillingtil et lavutslippssamfunn.

5.7 Tiltak for økt kompetanse – gjennomføre Utdanningsløftet 2020

For å styrke omstillingsevnen i norsk økonomi oginkludere flere i arbeidslivet, er det behov forforsterket innsats for kunnskap og kompetanse.Regjeringen vil bidra til at arbeidstakere som tren-ger det får oppdatert eller ny kompetanse. Dettekan motvirke utenforskap, bidra til inkludering ogintegrering og legge til rette for styrket konkur-ranseevne for norsk økonomi. Kompetansekra-vene i arbeidslivet øker. Også ledige og permit-terte kan ha god nytte av å heve sin kompetanse.Det er særlig viktig med kompetanseheving blantpersoner uten formell eller med lite formell utdan-ning, herunder gruppen uten fullført videregå-ende opplæring.

Med statsbudsjettet for 2020 er ordningene iLånekassen gjort mer fleksible og tilgjengelige forvoksne som også er i jobb. Målet er at flere skalkunne ta videreutdanning og fylle på kompetansegjennom hele yrkeskarrieren, ved siden av bolig-lån og forsørgeransvar. Fra høsten 2020 vil per-soner med barn og personer over 30 år kunnesøke om tilleggslån i Lånekassen, og det vil åpnesfor støtte også til deltidsutdanninger med under50 pst. studiebelastning. Ordningen Fagbrev påjobb ble lovfestet i 2018, og gir en ny vei til fagbrevfor voksne i arbeidslivet. Dette gir flere anledning


til å ta et fagbrev mens de kombinerer arbeid ogopplæring.

Det er allerede foreslått og vedtatt betydeligekompetansetiltak etter at virusutbruddet inntraff.Til sammen er over 1,2 mrd. kroner fremmet ogbevilget til dette. Stortinget har bevilget 460 mill.kroner til kompetansetiltak og økt kapasitet innenvideregående opplæring, herunder 100 mill. kro-ner til bransjeprogram og 50 mill. kroner til nett-basert opplæring. I forbindelse med Revidertnasjonalbudsjett 2020 har regjeringen foreslått500 mill. kroner til første del av et nasjonalt kom-petanseløft, «Utdanningsløftet 2020», og 310 mill.kroner til tiltak i grunnopplæringen. Disse mid-lene skal blant annet gå til en betydelig utvidelseav utdanningstilbudet høsten 2020, herunder4 000 nye studieplasser ved universiteter og høy-skoler, 1 000 nye studieplasser til høyere yrkesfag-lig utdanning og 250 rekrutteringsstillinger.

Del to av Utdanningsløftet 2020 legges frem idenne proposisjonen. Regjeringen foreslår ytterli-gere 1 mrd. kroner til Utdanningsløftet 2020 ogandre kompetansetiltak. Sammen med det somallerede er vedtatt og fremmet tidligere, gir detteen innsats for økt kompetanse på godt over 2 mrd.kroner. Regjeringen foreslår blant annet 450 mill.kroner til økt tilbud om videregående opplæringfor permitterte og ledige og for avgangseleversom ikke fullfører i vår. Det foreslås videre 396mill. kroner til tiltak rettet mot fag- og yrkesopplæ-ringen, hvorav 175 mill. kroner som fylkeskom-munene blant annet kan bruke til å rekrutterelærebedrifter eller andre tiltak for hardt rammedelærefag, 170 mill. kroner til en ekstraordinærøkning i lærlingtilskuddet høsten 2020, 46 mill.kroner til ordningen Fagbrev på jobb og 5 mill.kroner til WorldSkills Norway. Regjeringen vilmed dette støtte opp både om lærlinger som er påvei ut i lære, og om voksne som ønsker å ta fag-brev. Det foreslås også 77,5 mill. kroner til nettba-sert opplæring, bransjeprogram og modulforsøkfor fag- og yrkesopplæringen for personer somhar jobbet i utsatte næringer og som ønsker åskifte bransje. I tillegg foreslår regjeringen 53mill. kroner til en midlertidig økning i antallutdanningsstillinger for leger i spesialisering, 20mill. kroner til desentraliserte studieplasser foransatte i omsorgstjenesten, 20 mill. kroner tilutdanningsprosjektet Menn i helse, og 2 mill. kro-ner til kompetanseheving for murere innen tradi-sjonell muring.

Flere av tiltakene som regjeringen foreslårsom del av omstillingspakken og integreringsløf-tet, vil også bidra til kompetanseheving i nærings-livet og samfunnet for øvrig. Det er viktig at tilta-

kene tar utgangspunkt i utviklingen i arbeidsmar-kedet og fases ut til riktig tid. Etter hvert som kon-junktursituasjonen normaliseres, vil den samledekapasiteten bringes tilbake til det normale.

5.8 Tiltak for inkludering og integrering – inkludere flere

Inkluderingsdugnaden og integreringsløftet harlenge vært blant regjeringens prioriterte prosjek-ter. Alle som kan jobbe, bør jobbe. Samtidig somvi skaper nye arbeidsplasser, må vi legge krefter iå unngå at noen faller varig ut av arbeidslivet ogbidra til at flere kommer i jobb. I den krevendetiden vi nå er inne i, kan et vanskelig arbeidsmar-ked gjøre det særlig utfordrende for personermed lite eller ingen formell kompetanse, litenyrkeserfaring eller hull i CV-en.

Mange innvandrere er også i en vanskelig situ-asjon. Virusutbruddet og smitteverntiltakene harført til høy arbeidsledighet, og stans eller redusertinnhold i opplærings- og kvalifiseringstiltak fordeltakere i introduksjonsprogram og i opplæring inorsk og samfunnskunnskap. Det er viktig at til-budene kommer i gang igjen, slik at så mangesom mulig får fullført utdanning og bedre mulig-heter til å komme i jobb.

Regjeringens integreringsstrategi «Integre-ring gjennom kunnskap» og forslaget til ny inte-greringslov ligger til grunn for arbeidet. I stats-budsjettet for 2020 er det bevilget nesten 9,8 mrd.kroner til integreringsarbeid, herunder tilskuddtil kommunesektoren for bosettings-, kvalifise-rings- og integreringsarbeid. Kommunene har etgodt utgangspunkt for å drive viktig integrerings-arbeid.

I forbindelse med virusutbruddet er det satt av6,6 mill. kroner til informasjonstiltak rettet motinnvandrerbefolkningen i regi av navngitte frivil-lige organisasjoner. I tillegg er det i forbindelsemed Revidert nasjonalbudsjett 2020 foreslått ytter-ligere 10 mill. kroner til en tilskuddsordning tilinformasjonstiltak om koronaviruset rettet motinnvandrerbefolkningen.

Regjeringen foreslår i denne proposisjonen tilsammen 456 mill. kroner til integreringsarbeid.Dette skal gi økt innsats i introduksjonsprogram-met, utvidet norskopplæring for voksne innvan-drere og forsterket innsats for at kvinner med inn-vandrerbakgrunn kommer i jobb. I et mer kre-vende arbeidsmarked er det viktig at også dennegruppen får påfyll av kompetanse slik at de kanstille sterkere på arbeidsmarkedet. I tillegg fore-slås ytterligere 10 mill. kroner til en tilskuddsord-


ning til informasjonstiltak rettet mot innvandrer-befolkningen om koronaviruset.

Regjeringen har allerede gjort en betydeliginnsats for å styrke inkluderingen i arbeidslivet. I2018 tok regjeringen initiativ til en inkluderings-dugnad for å bidra til at flere med nedsatt funk-sjonsevne eller hull i CV-en skal komme i ordinærjobb. I inkluderingsdugnaden går offentlige ogprivate aktører sammen for å senke terskelen inn iarbeidslivet og gjøre det lettere for arbeidsgivereå ansette personer fra inkluderingsdugnadensmålgruppe. Arbeidsmarkedstiltakene er viktigevirkemidler for å nå disse målene. Inkluderings-dugnaden ble styrket med i alt 125 mill. kroner i2019 og ytterligere om lag 50 mill. kroner i 2020.

I et krevende arbeidsmarked med mye usik-kerhet, kan personer i randsonen av arbeidslivetfå det ekstra vanskelig. Regjeringen foreslår enrekke tiltak for å legge til rette for kompetanse-heving hos personer med lite eller ingen formellutdanning, se omtale i avsnitt 5.7.

For å begrense smitte, ble gjennomføringen avarbeidsmarkedstiltak i en periode delvis stilt ibero. Fremover vil disse gradvis gjenopptas, i trådmed gjeldende regler om smittevern. Bevilgnin-gen til arbeidsmarkedstiltak vil på kort sikt væretilstrekkelig til å trappe opp aktiviteten så snartdet anses smittevernfaglig forsvarlig. Regjeringenvil vurdere bevilgningsbehovet til arbeidsmarkeds-tiltak, også i andre halvår 2020, i lys av situasjoneni arbeidsmarkedet.

Arbeidsmarkedstiltak i NAV gir også rom for åtilby norskopplæring til ledige, når dette ansesnødvendig for å få til en mer stabil tilknytning tilarbeid. Også ungdom kan være en utsatt gruppe

ved at de står i fare for å falle ut av utdanning ellerarbeid. Regjeringen vil følge utviklingen for dennegruppen nøye, og komme tilbake med en samletvurdering av situasjonen for ungdom i Prop. 1 S(2020–2021).

Virusutbruddet har gjort det vanskelig ogsåfor mange arrangører av varig tilrettelagt arbeid(VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT),som har måttet stenge driften og har mistet inn-tekter fra salg av varer og tjenester. Regjeringenforeslår en ny tilskuddsordning på 180 mill. kro-ner for forhåndsgodkjente arrangører av VTA ogAFT. Formålet med ordningen er å unngå atarrangørene går konkurs og deltakerne mistersitt tilbud som følge av tapte salgsinntekter pågrunn av tiltakene mot virusutbruddet.

Virusutbruddet og smitteverntiltakene harendret rammene for gjennomføring av størrearrangementer og møteplasser. På digitale flaterhar det i flere sammenhenger vist seg enklere åkomme i dialog med ungdom som ikke er heltkomfortable med fysiske møter. Dette kan ogsågjelde for flere andre grupper som omfattes avinkluderingsdugnaden, spesielt personer medpsykiske helseproblemer.

For å legge til rette for økt inkludering avutsatte grupper samt bedre mulighetene foryrkesmessig og geografisk mobilitet, tas det siktepå å gjennomføre flere digitale jobbmesser i regiav Arbeids- og velferdsetaten. Jobbmessene skalunderstøtte tettere kobling mellom arbeidssøkereog arbeidsgivere som trenger arbeidskraft.

I revidert budsjett har regjeringen i tilleggfremmet forslag om en tiltakspakke for sårbare ogutsatte barn og unge på totalt 400 mill. kroner.


6 Forslag under det enkelte departement

6.1 Kunnskapsdepartementet

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 69 (Ny) Tiltak for fullføring av videregående opplæring

Mange permitterte og ledige har behov for ny ogoppdatert kompetanse for å komme tilbake iarbeid. Regjeringen vil gjennomføre Utdannings-løftet 2020, som skal gi flere ungdommer en godutdanning, bidra til at flere enklere kommer til-bake i jobb og styrke norsk konkurransekraft. Iforbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020har regjeringen foreslått flere studieplasser i høy-ere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, jf.Prop. 117 S (2019–2020). Det foreslås nå ytterli-gere 1 mrd. kroner til Utdanningsløftet 2020 ogandre kompetansetiltak. Foreslåtte tiltak følgerogså opp kompetansereformen Lære hele livet, jf.Meld. St. 14 (2019–2020).

Regjeringen vil legge til rette for at flest muligkan fullføre videregående opplæring. For å leggetil rette for at flere kan fullføre videregående opp-læring foreslår regjeringen fire tiltak:– 300 mill. kroner for at flere permitterte og

ledige uten fullført videregående opplæringkan fullføre.

– 175 mill. kroner til tiltak for lærlinger.– 150 mill. kroner for at avgangselever som ikke

fullfører denne våren, kan få mulighet til å full-føre videregående opplæring.

– 46 mill. kroner til ordningen Fagbrev på jobb.

Samlet foreslås det 671 mill. kroner over kap. 225,post 69. I tillegg foreslås det 170 mill. kroner til enekstraordinær økning i lærlingtilskuddet høsten2020, jf. kap. 572, post 60, og 5 mill. kroner tilWorldSkills Norway, jf. kap. 226, post 21.

Tiltakene er midlertidige og knyttet til virusut-bruddet.

Tiltak for at flere permitterte og ledige uten fullført videregående opplæring kan fullføre

SSBs ledighetstall for mars 2020 viser at nesten90 000 arbeidsledige ikke har fullført utdanning

utover grunnskolen. Mange har brukt opp rettentil videregående opplæring, og mangler noen fåfag for å fullføre. Sysselsettingsgapet mellom per-soner med og uten videregående opplæring erstort og økende. Forskning viser at fullført videre-gående opplæring kan redusere utenforskap, økesysselsetting og gi varig tilknytning til arbeids-livet.

Regjeringen foreslår 300 mill. kroner til et til-skudd til fylkeskommunene til tiltak for at flerepermitterte og ledige uten fullført videregåendeopplæring kan fullføre. Målgruppen for tilskuddetomfatter ikke avgangselever våren 2020. Det fore-slås en egen ordning for denne gruppen. Tilskud-det legger til rette for at anslagsvis 5 000 personerkan fullføre videregående opplæring høsten 2020.Fylkeskommunene oppfordres til å ha kontaktmed NAV om dette. Tilskuddet fordeles til fylkes-kommunene basert på antall voksne uten utdan-ning utover grunnskole. Forslaget medfører økteutgifter til utdannings- og forsørgerstipend, jf. kap.2410, post 50 og 70. Det vises i tillegg til forslagom å utvide modulforsøket for fag- og yrkesopplæ-ringen, jf. kap. 258, post 21.

Regjeringen vil forlenge den midlertidige ord-ningen for å kombinere dagpenger med opplæ-ring frem til 31. desember 2020, slik at ledige fårmulighet til å ta utdanning uten å miste retten tildagpenger. Det vises til omtale under Arbeids- ogsosialdepartementet.

Tiltak for lærlinger

Det vises til anmodningsvedtak nr. 460 (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslagsom sikrer flyt i opplæringsløpet for lærlingerog at nye lærekontrakter blir tegnet, senestinnen revidert nasjonalbudsjett for 2020.»

Tall fra Utdanningsdirektoratet i uke 22 viser atom lag 2 800 lærlinger er permittert og 14 er sagtopp. Det er også risiko for at færre vil ha lære-plass høsten 2020, særlig i bransjer som er hardtrammet som følge av virusutbruddet. Regjeringen


foreslår 350 mill. kroner til tiltak rettet mot lærlin-ger som er eller står i fare for å bli permittert, ellermiste læreplassen, og for at flere får en læreplasstil høsten. Midlene omfatter alle fylker, og skal ret-tes mot lærefag som er særlig hardt rammet avkrisen. Midlene kan gå til en rekke ulike tiltak:– Økt lærlingtilskudd for hardt rammede lære-

fag.– Stimuleringsmidler til godkjente lærebedrif-

ter/opplæringskontorer som kan overta lærlin-ger fra andre.

– Forlengelse av lærekontrakter.– Tiltak knyttet til arbeidet med å formidle elever

til læreplass og rekruttere lærebedrifter.– Tiltak som kan stimulere lokalt næringsliv eller

opplæringskontorer til å senke terskelen/redu-sere risikoen ved å ta inn lærlinger.

– Tiltak for flere voksenlærlinger, inkl. økt lær-lingtilskudd.

Samlet foreslås det 175 mill. kroner til et tilskuddtil fylkeskommunene til tiltak for lærlinger overkap. 225, post 69. Tilskuddet fordeles på fylkes-kommunene basert på delkostnadsnøkkelen forvideregående opplæring i inntektssystemet forkommunesektoren. I tillegg foreslås det 170 mill.kroner til en ekstraordinær økning i lærlingtil-skuddet høsten 2020, jf. kap. 572, post 60, og 5mill. kroner til WorldSkills Norway, jf. kap. 226,post 21.

For å avhjelpe læreplassituasjonen høsten2020, har regjeringen også fremmet forslag somgir elevene som ikke får læreplass til høsten, retttil å ta Vg3 påbygg til generell studiekompetanseuten å miste retten til å tegne en lærekontraktinnenfor ungdomsretten senere, jf. Prop. 102 L(2019–2020). Regjeringen har også vedtatt enmidlertidig dispensasjon fra noen av kravene tilgjennomføring av fagprøven, slik at flest muligskal få fullført fag- eller svenneprøven i år.

Regjeringen anser med dette anmodningsved-taket som utkvittert.

Tiltak for avgangselever som ikke fullfører

Hvert år mister om lag 5 500 avgangselever rettentil videregående opplæring selv om de ikke haroppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Mangemangler få fag for å fullføre. Som følge av virusut-bruddet er det risiko for at gruppen kan bli størrei 2020. Denne gruppen vil ha dårligere forutset-ninger for å komme i arbeid, og har ikke mulighettil å gå videre til høyere utdanning. Gevinsteneved å fortsette i videregående opplæring og oppnå

sluttkompetanse vil kunne være betydelige, bådefor den enkelte og for samfunnet. Det vil kunnemotvirke utenforskap og gi redusert ulikhet.

Regjeringen foreslår 150 mill. kroner til et til-skudd til fylkeskommunene rettet mot målgrup-pen. Tilskuddet legger til rette for at anslagsvis2 500 personer i årets avgangskull kan fullførehøsten 2020. Tilskuddet fordeles til fylkeskom-munene basert på delkostnadsnøkkelen for videre-gående opplæring i inntektssystemet for kom-munesektoren.

I saldert budsjett for 2020 er det bevilget 10mill. kroner til tiltak rettet mot ungdom som harfalt ut av videregående opplæring, jf. Innst. 12 S(2019–2020) og Prop. 1 S (2019–2020) for Kunn-skapsdepartementet. Kunnskapsdepartementetvil bruke midlene på den fylkeskommunale opp-følgingstjenesten for ungdom utenfor opplæringog arbeid.

Fagbrev på jobb

Fullført videregående opplæring, særlig fag- ogyrkesopplæring, har stor betydning for voksnestilknytning til arbeidsmarkedet. En ny vei til fag-brev – ordningen Fagbrev på jobb – ble lovfestet i2018. Målgruppen er voksne i arbeidslivet somhar fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæ-ring, og som har noe praksis fra lærefaget, mensom har behov for veiledning og opplæring før dekan gå opp til fagprøven. Ordningen er ikke søk-bar, og fylkeskommunene har ikke en plikt til åtilby den. Fagbrev på jobb forutsetter et samar-beid mellom arbeidsgiver, den ansatte og fylkes-kommunen. Etterspørselen etter ordningen harøkt etter at den ble innført, og Kunnskapsdeparte-mentet har fått tilbakemelding om at flere somønsker å benytte den får avslag av fylkeskommu-nene av økonomiske grunner. Regjeringen fore-slår et tilskudd på 46 mill. kroner til fylkeskommu-nene for å gi flere mulighet til å komme inn i ord-ningen. Tilskuddet fordeles mellom fylkenebasert på antall voksne uten utdanning utovergrunnskole. En styrking av ordningen vil legge tilrette for at flere unge får en mer stabil tilknytningtil arbeidslivet og dermed bidra til å forebyggeutenforskap og til redusert ulikhet. Det vil ogsåkunne bidra til å redusere presset på NAV.

Oppsummering

Samlet foreslås det å bevilge med 671 mill. kronerover kap. 225, post 69. Innenfor bevilgningen påposten kan det også bli gitt tilskudd til friskoler.


Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunn-opplæringen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Evaluering av tiltak for økt fullføring av videregående opplæring

Regjeringen foreslår en betydelig satsing på vide-regående opplæring slik at flest mulig fullførervideregående opplæring, jf. kap. 225, ny post 69.For å få kunnskap om hvordan de ekstraordinæretiltakene virker, vil Kunnskapsdepartementetsette av midler til et forskningsprosjekt innenforgjeldende bevilgning på posten.

Tilskudd til WorldSkills Norway

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kro-ner til et tilskudd til WorldSkills Norway til gjen-nomføring av aksjonen «Læreplassjeger». Dennearrangeres sammen med fylkeskommunene oglokalt arbeidsliv, for å rekruttere og godkjenneflere nye lærebedrifter. Det vises til øvrige tiltakrettet mot fag- og yrkesopplæringen, jf. omtaleunder kap. 572, post 60 og kap. 225, post 69.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 5 mill.kroner over kap. 226, post 21.

Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 77,5 mill.kroner for å øke omfanget av tilbud som raskt kanfå permitterte og ledige over i utdanning. Regje-ringen foreslår tre tiltak:– 50 mill. kroner til nettbasert opplæring.– 20 mill. kroner til bransjeprogram.– 7,5 mill. kroner til modulforsøk for fag- og

yrkesopplæringen.

Nettbasert opplæring

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitets-utvikling i høyere utdanning (Diku) og Kompe-tanse Norge har fått ansvar for å lyse ut 50 mill.kroner til å oppskalere nettbasert opplæring påalle utdanningsnivåer, jf. Innst. 233 S (2019–2020)og Prop. 73 S (2019–2020). Utlysningen vil priori-tere tilbud som kan komme raskt i gang. Det er

sannsynlig at behovet for nettbaserte tilbud somkan kombineres med dagpenger, vil være storthøsten 2020. Det foreslås derfor ytterligere 50mill. kroner for å innvilge flere søknader innenforrammen av den pågående utlysningen, ev. til en nyutlysning. Tildeling av nye midler bør ta utgangs-punkt i hvilke utdanningstilbud som er mest rele-vante for personer som har jobbet i utsatte nærin-gene og som ønsker å skifte bransje.

Bransjeprogram

I 2020 blir det satt i gang bransjeprogrammer iseks nye bransjer med særlig tanke på permit-terte og ledige: varehandelen, elektro/automa-sjon og kraft/fornybarnæringen, reiselivsnærin-gen, anleggsbransjen, frisørnæringen og mat- ogdrikkeindustrien, jf. Innst. 233 S (2019–2020) ogProp. 73 S (2019–2020). Fra tidligere finnes etbransjeprogram for kommunal helse- og omsorgs-sektor og et for industri- og byggenæringen.

Bevilgningen til bransjeprogram er alleredeøkt med 100 mill. kroner, jf. Innst. 233 S (2019–2020) og Prop. 73 S (2019–2020). Det foreslås nåytterligere 20 mill. kroner til bransjeprogram. Til-leggsbevilgningen vil gå til å utvide eksisterendebransjeprogram der det er størst behov. Midlerkan eventuelt også benyttes til å opprette et nyttprogram i en bransje med mange ledige og storekompetansebehov. Det foreslås også å utvide eva-lueringen av bransjeprogrammene slik at denomfatter de nye programmene.

Modulforsøk for fag- og yrkesopplæringen

Det gjennomføres forsøk med modulstrukturertopplæring innenfor utvalgte lærefag i fag- ogyrkesopplæring i flere fylker i perioden 2017–2023. I tillegg skal det gjennomføres et kombina-sjonsforsøk der deltakere skal få tilbud om ensamlet opplæring på grunnskole- og videregåendenivå. Forsøket skal bidra til å gjøre voksenopplæ-ringen bedre tilpasset voksnes behov slik at detsamlede opplæringsløpet kan kortes ned og blimer effektivt. Det foreslås å utvide forsøket for atflere uten fullført videregående opplæring får etfagbrev.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 77,5mill. kroner over kap. 258, post 21.


Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Oppgradering og tilpasning av forsknings- og undervisningsareal

Kunnskapsdepartementet har en søknadsbasertordning for midler til oppgradering og tilpasningav forsknings- og læringsarealer for statlige uni-versiteter og høyskoler. Målet med tiltaket er meregnede universitets- og høyskolebygg som frem-mer moderne undervisnings- og forskningsfor-mer, øker læringsutbyttet og bidrar til godt psyko-sosialt miljø. Det er et krav i ordningen at institu-sjonene må bidra med minst like mye som de får istøtte over Kunnskapsdepartementets budsjett. I2020 er det bevilget 161 mill. kroner til ordningen,som er lyst ut og tildelt til 17 oppgraderingspro-sjekter. Det ble søkt om til sammen 381,5 mill.kroner til 29 ulike prosjekter. Det er dermedmulig å gjennomføre flere oppgraderingsprosjek-ter i 2020 utover de som allerede har fått støtte.

Det foreslås å øke bevilgningen med 100 mill.kroner i 2020 for å kunne igangsette flere prosjek-ter for oppgradering og tilpasning av undervis-nings- og forskningsareal ved statlige universite-ter og høyskoler. Midlene skal kunne tilgodesesinstitusjonene uavhengig av om de eier eller leierbyggene de benytter. Tiltaket vil bidra til å stimu-lere økonomien og øke sysselsettingen gjennomøkt aktivitet i bygge- og anleggsnæringen. Seavsnitt 5.4.2 for samlet omtale av regjeringens for-slag til bygg- og vedlikeholdstiltak.

Støtte til stipendiater og postdoktorer med finansiering fra EU og private aktører

Nærings- og organisasjonslivet er viktige finansiø-rer av doktorgradsstipendiater, og stipendiater giret viktig forskningsbidrag til næringslivet. Virus-utbruddet har bidratt til at flere stipendiater blirforsinket. Det er grunn til å tro at deler avnæringslivet nå vil ha vanskeligheter med å finan-siere lønnen til stipendiater som er forsinketutover avtalt prosjektperiode. Stipendiater medfinansiering fra næringslivet risikerer derfor ikkeå få fullført graden. Det betyr for noen at de måavbryte forskningsprosjektene og at forskningsre-sultatene dermed ikke blir klare. Dette kan fåstore konsekvenser både for de enkeltpersonenesom blir forsinket, for næringslivet og for samfun-net. Tilsvarende vil også andre eksternt finansi-erte stipendiater (f. eks. med støtte fra EU-pro-grammer) som er blitt forsinket, ha utfordringermed å finansiere fullføringen av graden. Det fore-slås å bevilge 40 mill. kroner til sluttfinansiering

av stipendiater og postdoktorer med finansieringfra EU og private aktører som blir forsinket i løpetsitt på grunn av virusutbruddet. Stipendiater medstøtte fra næringslivet skal prioriteres. Kunnskaps-departementet vil gå i dialog med forsknings-aktørene for å sørge for at midlene treffer derbehovet er størst og mest akutt.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen over kap.260, post 50 med 140 mill. kroner.

Kap. 270 Studentvelferd

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

Det vises til Stortingets anmodningsvedtak nr. 466(2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen vurdere forsertutbygging av studentboliger.»

I behandlingen av statsbudsjettet for 2020 ble detvedtatt å gi tilsagn for inntil 2 200 nye hybelenhe-ter. Alle søknadene om nye prosjekter som kunnestarte opp i 2020 ble innvilget. Det innebærer atdet ikke er grunnlag for å gi tilsagn til flere nyestudentboliger i 2020.

Studentsamskipnadene melder imidlertid omet stort behov for å oppgradere eksisterende byg-ninger. En betydelig andel av studentsamskipna-dens boliger er bygd mellom 1950 og 1980. Selvom samskipnadene bidrar med jevnlig vedlike-hold, er deler av den gamle boligmassen medtiden blitt uhensiktsmessig og holder ikke måletter dagens krav til funksjonalitet, standard,klima og miljø.

I henhold til Forskrift om tilskudd til student-boliger § 3, c) kan det gis tilskudd til oppgrade-ring i særlige tilfeller. I 2019 kom det inn søknaderom tilskudd til oppgradering av 1 790 hybelenhe-ter. Det foreligger dermed prosjekter som kanstarte opp i 2020. Investering i oppgradering vilbidra til å stimulere økonomien og øke syssel-settingen gjennom økt aktivitet i bygge- oganleggsnæringen. Se avsnitt 5.4.2 for samletomtale av regjeringens forslag til bygg- og vedlike-holdstiltak.

Det foreslås å øke bevilgningen med 250 mill.kroner i 2020 for å kunne gi tilskudd til oppgrade-ring av studentboliger. Regjeringen anser meddette anmodningsvedtaket som utkvittert.


Kap. 272 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Post 50 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjo-nalbudsjett 2020 har regjeringen foreslått å økebevilgningen til fleksible utdanningstilbud gjen-nom den søknadsbaserte ordningen i Direktoratetfor internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høy-ere utdanning (Diku) med totalt 43,9 mill. kroner,inkludert utgifter til utdanningsstøtte. Det er der-for behov for å flytte 7,3 mill. kroner til Lånekas-sens kap. 2410, post 50 og 72. Dermed vil 36,6mill. kroner lyses ut gjennom Diku.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 53 Sektorovergripende og strategiske satsinger

FoU for det grønne skiftet


«Stortinget ber regjeringen vurdere å foreslåbevilgninger knyttet til forskning og utvikling,samt satsinger som kan underbygge detgrønne skiftet.»

Regjeringen foreslår å bevilge 40 mill. kroner overkap. 285, post 53 til prosjekter på miljø og detgrønne skiftet.

Regjeringen er opptatt av å opprettholde FoU-aktiviteten i bedriftene. Det foreslås flere satsingerrettet mot grønn omstilling over budsjettene tilKlima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeri-departementet og Olje- og energidepartementet.Av de næringsrettede prosjektmidlene skal utlys-ninger av innovasjonsprosjekter i næringslivetprioriteres, og inntil 20 pst. av de samlede midlenetil disse tiltakene skal brukes til å øke støtteintensi-teten i prosjektene, i tråd med ESA-rammeverket.Det innebærer at bedriftene kan få dekket enstørre andel av prosjektkostnadene, herunder per-sonalkostnader for prosjektmedarbeidere. Vi visertil den samlede omtalen av tiltak for styrking ogfornyelse av privat næringsliv i avsnitt 5.5 og tilomtale under Klima- og miljødepartementet (kap.1410, post 51), Nærings- og fiskeridepartementet(kap. 920, post 50) og Olje- og energidepartementet(kap. 1830, post 50).

Kommersialisering av forskning

Regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kroner tilkommersialisering av forskning. Dette skal bidratil å redusere risikoen i tidlig kommersialiserings-fase der behovet for tett interaksjon med fag- ogforskningsmiljøene fortsatt er høyt, og hvorforskningsresultatene ikke er tilstrekkelig verifi-sert til at andre virkemiddel-aktører eller eksterneaktører kan overta ansvar for videre kommersiali-sering. På sikt kan dette bidra til utvikling av nyearbeidsplasser.

Internasjonalt kunnskapssamarbeid

Det foreslås å øke bevilgningen til INTPART med20 mill. kroner. Virusutbruddet har vist hvor vik-tig det er med internasjonalt samarbeid. Samtidigrisikerer vi at det internasjonale kunnskapssamar-beidet bremses i kjølvannet av pandemien. Øktbevilgning til virkemiddelet INTPART vil bidra tilå fremme internasjonalt samarbeid og vil hjelpeinstitusjonene til å bygge opp sterke institusjonali-serte samarbeidsrelasjoner til tilsvarende sterkemiljøer i prioriterte land. INTPART skal ogsåstøtte opp under økt samarbeid mellomforskningsinstitusjonen og arbeids- og næringsliv,og innovasjonsrettede aktiviteter.

Forskning på konsekvensene av covid-19

Det er et stort behov for kunnskap om konsekven-sene av covid-19-pandemien og av tiltakene som eriverksatt for å møte situasjonen. Regjeringen fore-slår derfor å bevilge 30 mill. kroner til forskningpå konsekvensene av covid-19 for samfunns- ognæringsliv.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen over kap.285, post 53 med 110 mill. kroner. Regjeringenanser med dette anmodningsvedtak nr. 468(2019–2020) som utkvittert.

Kap. 286 Regionale forskningsfond

Post 60 Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til regio-nale forskningsfond med 30 mill. kroner. De regio-nale forskningsfondene finansierer forskningspro-sjekter av god kvalitet som initieres av bedrifterog offentlige virksomheter i regionene. Fylkes-


kommunene forvalter fondsmidlene utfra sinkunnskap om FoU-behovene i egen region.

Kap. 291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Det foreslås å bevilge 250 mill. kroner til økt brukav forlenget introduksjonsprogram for deltageresom er i sluttfasen av programmet.

Dette skal bidra til å styrke deltakernes mulig-heter til å komme i arbeid eller utdanning etteravsluttet introduksjonsprogram. Se også omtaleav forslag til tiltak under kap. 291, post 62, kap.292, post 60, kap. 292, post 22, kap. 572, post 60.

Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Det foreslås å øke bevilgningen med 25 mill. kro-ner til Jobbsjansen. Tiltaket retter seg mot hjem-meværende kvinner med innvandrerbakgrunnsom mangler grunnleggende kvalifisering, og skalbidra til å kvalifisere for arbeid eller utdanning.

Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kro-ner til informasjonstiltak rettet mot innvandrer-befolkningen.

Frivillige organisasjoner spiller en viktig rollepå integreringsfeltet og som informasjonsformid-lere til innvandrerbefolkningen. Innvandrerbe-folkningen har et stort informasjonsbehov knyttettil virusutbruddet, som forsterkes av hyppigeendringene i myndighetenes råd og tiltak. For atinnvandrerbefolkningen skal være oppdatert pågjeldende lover og råd er det behov for å nå utmed tilpasset informasjon.

Det er allerede avsatt 6,6 mill. kroner til navn-gitte organisasjoners arbeid for å bidra med infor-masjon om virusutbruddet og smitteverntiltakrettet mot innvandrerbefolkningen. I tillegg harregjeringen i forbindelse med Revidert nasjonal-budsjett 2020 foreslått å bevilge 10 mill. kroner tilen tilskuddsordning hvor frivillige organisasjonerkan søke om midler til informasjonsarbeid rettetmot innvandrerbefolkningen om koronaviruset.

Kap. 292 Opplæring i norsk og samfunns-kunnskap for voksne innvandrere

Post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kro-ner til en tilskuddsordning for nettbasert norsk-opplæring. Formålet med ordningen er å økebruken av nettbasert norskopplæring ved å gjørenettbasert norskopplæring og øvrige nettbasertelæringsressurser gratis tilgjengelig for dagensmålgruppe for norskopplæringen. Dette skalbidra til økt kvalitet i opplæringen og bedre norsk-ferdigheter for deltakerne. Økt bruk av nettbasertnorskopplæring skal også bidra til videreutviklingav nettbaserte læringsressurser, noe som ogsåkan komme andre målgrupper til gode, eksempel-vis arbeidsinnvandrere.

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunns-kunnskap for voksne innvandrere

Det foreslås å øke bevilgningen med 161 mill. kro-ner for å utvide tiden med opplæring i norsk ogsamfunnskunnskap i inntil seks måneder for per-soner som avslutter sin rett og plikt til opplæring i2020. Dette skal bidra til å bedre deltakernesnorskferdigheter og muligheter for å komme inn iarbeid, og styrke deres tilknytning til arbeidslivet.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 17,5 mill.kroner som følge av forslaget om at flere permit-terte og ledige skal få mulighet til å fullføre videre-gående opplæring, jf. kap. 225, ny post 69.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,1 mill.kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap.272, post 50 som følge av forslag om økt bevilg-ning til fleksible utdanningstilbud gjennom Diku,som er foreslått i forbindelse med Revidert nasjo-nalbudsjett 2020.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med24,6 mill. kroner.

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kro-ner som følge av forslaget om at flere permitterteog ledige skal få mulighet til å fullføre videregå-ende opplæring, jf. kap. 225, ny post 69.


Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,4 mill. kro-ner som følge av forslaget om at flere permitterteog ledige skal få mulighet til å fullføre videre-gående opplæring, jf. kap. 225, ny post 69.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,2 mill.kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap.272, post 50 som følge av forslag om økt bevilg-ning til fleksible utdanningstilbud gjennom Diku,som ble fremmet i forbindelse med Revidertnasjonalbudsjett 2020.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 0,6mill. kroner. Se omtale under kap. 5617, post 80.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 75 mill. kro-ner som følge av forslaget om at flere permitterteog ledige skal få mulighet til å fullføre videregå-ende opplæring, jf. kap. 225, ny post 69.

Det foreslås å øke bevilgningen med 22,8 mill.kroner som følge av forslag om økt bevilgning tilfleksible utdanningstilbud gjennom Diku, som blefremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbud-sjett 2020. Se omtale under kap. 272, post 50.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med97,8 mill. kroner.

Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,4 mill. kro-ner som følge av forslaget om at flere permitterteog ledige skal få mulighet til å fullføre videre-gående opplæring, jf. kap. 225, ny post 69.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,2 mill.kroner som følge av forslag om økt bevilgning tilfleksible utdanningstilbud gjennom Diku, som blefremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbud-sjett 2020. Se omtale under kap. 272, post 50.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 0,6mill. kroner.

Andre saker

Anmodningsvedtak nr. 458 (2019–2020)


«Stortinget ber regjeringen gå i dialog medhøyere utdanningssektoren, inkludert høyereyrkesfaglig utdanning, for å kartlegge hvor

raskt sektoren kan ha ledig kapasitet for nyestudenter, og kortere moduler i den periodenarbeidstakere er permittert.»

Det vises til Prop. 73 S (2019–2020) der Kompe-tanse Norge og Direktoratet for internasjonalise-ring og kvalitetsutvikling fikk i oppdrag av Kunn-skapsdepartementet å lage en oversikt over nett-baserte/fleksible og nettstøttede utdanningstil-bud. Regjeringen har videre foreslått midler til4 000 nye studieplasser i høyere utdanning og1 000 nye studieplasser i høyere yrkesfagligutdanning i forbindelse med Revidert nasjonal-budsjett 2020. I den forbindelse har Kunnskapsde-partementet bedt alle universiteter og høyskolersom får bevilgning over Kunnskapsdepartemen-tets budsjett om å rapportere muligheten for øktopptak høsten 2020.




«Stortinget ber regjeringen se på mulighetenav raskt å foreslå nødvendige lovendringer slikat fagskolene kan tilby kurs av kortere varig-het.»

Etter fagskoleloven skal fagskoleutdanning ha etinnhold og omfang som tilsvarer et halvt år til toårs utdanning på fulltid. Utdanningens omfangskal være minimum 30 studiepoeng. Alle fag-skoler med akkrediterte utdanninger kan etterdagens regelverk tilby enkeltemner på mindreenn 30 studiepoeng. Fagskoler kan tilby enkelt-emner de allerede har, eller sette sammen emnerpå nye måter og dermed tilby kompetanse sometterspørres. Regjeringen oppfordrer fagskolenetil å benytte seg av denne adgangen for å raskt fåpå plass korte tilbud. Det kan likevel oppstå behovfor å opprette nye korte tilbud som ikke er en delav en lengre utdanning. Flere fagskoler har fåttstøtte til å lage tilbud som er kortere enn 30 stu-diepoeng, gjennom treparts bransjeprogram forkompetanseutvikling og gjennom ordningen medtilskudd til utvikling av fleksible videreutdan-ningstilbud. Tilbydere har søkt om og fått tids-avgrensede dispensasjoner fra begrensningen iutdanningens minstelengde. Regjeringen har der-for varslet i Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetanse-reformen – Lære hele livet at regjeringen vil foreslåå fjerne begrensningen i minstelengden på fag-


skoleutdanning, og et lovforslag om dette skaletter planen fremmes for Stortinget våren 2021.




«Stortinget ber regjeringen forsterke innsat-sen for å ivareta hensynet til sårbare barnunder virusutbruddet, slik at de sikres delta-kelse i blant annet barnehage og SFO.»

Regjeringen er særlig opptatt av konsekvensenevirusutbruddet har og har hatt for sårbare barnog unge. Det er blant annet nedsatt en koordine-ringsgruppe som tett følger med på status forbarn og unge, og gir hyppige tilbakemeldinger ogråd til regjeringen. I tillegg til økte midler til kom-munesektoren og forslag om å bevilge 400 mill.kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbud-sjett 2020 til tiltak for sårbare barn og unge, er detgjort endringer i regelverket.

Skole, SFO og barnehagene har en plikt til såsørge for tilbud til barn og unge med særligebehov, jf. covid-19-forskriften § 12 tredje ledd(Hele- og omsorgsdepartementet). Det er viderepresisert ytterligere i midlertidige regler om bar-nehage og skole at barnehage- og skoleeiere skalsørge for at barn og unge med særlig behov får ettilbud. Barnehage- og skoleeiere må aktivt kart-legge hvem dette gjelder. Både innholdet i ogomfanget av tilbudet skal ivareta barnet eller elev-ens behov. Dette gjelder selv om barnehage/skole/SFO ellers har stengt eller redusertåpnings- og oppholdstid.


6.2 Kulturdepartementet

Kap. 321 Kunstnerformål

Post 75 Vederlagsordninger, kan overføres

En rekke kulturarrangementer har blitt avlyst,stengt eller utsatt som følge av pålegg eller råd omstengning og forbud mot forsamlinger og arrange-menter i forbindelse med virusutbruddet. Dettehar skapt en vanskelig situasjon for mange kunst-nere.

Regjeringen foreslår å iverksette to tiltak for åbidra til å opprettholde aktivitet og motvirke lang-

tidsledighet blant kunstnere. Tiltakene er rettetmot både utøvende og skapende kunstnere.

Det foreslås å opprette et krisefond for utøvendekunstnere som har fått avlyst oppdrag som følgeav pålegg og råd fra helsemyndighetene i forbin-delse med virusutbruddet. Ordningen skal forval-tes av Fond for utøvende kunstnere, og søkerekan motta støtte på inntil 200 000 kroner. Medutøvende kunstnere menes musikere, sangere,skuespillere, dansere, dirigenter, sceneinstruk-tører og andre som gjennom sin kunst fremføreråndsverk eller tradisjonsuttrykk. Tiltaket rettesmot kunstnere som er i en fremføringsfase undersmitteverntiltak i 2020, hvor inntektene skullekomme etter en lengre produksjonsfase som ikkega inntekter i 2019. Tiltaket fordrer ny forskrift.Regjeringen foreslår at det bevilges 30 mill. kro-ner til formålet.

Regjeringen foreslår videre å etablere en mid-lertidig stipendordning med stipender på inntil200 000 kroner under Statens kunstnerstipend.Formålet er å opprettholde kontinuitet i kunstne-risk produksjon. Ordningen vil gjelde for allekunstnergrupper, men er spesielt rettet mot ska-pende kunstnere (visuelle kunstnere, forfattere,billedkunstnere, komponister, dramaturger m.m.).Forskrift om statens stipend og garantiinntekterfor kunstnere vil legges til grunn for ordningen.Regjeringen foreslår at det bevilges 70 mill. kro-ner til formålet.

Regjeringen vil be Fond for utøvende kunst-nere og Statens kunstnerstipend om å legge tilrette for en rask søknadsbehandling.

Samlet foreslår regjeringen at bevilgningen påposten økes med 100 mill. kroner.

Kap. 323 Musikk og scenekunst

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Bevilgningen på posten gjelder driftstilskudd tilLandsdelsmusikerordningen i Nord-Norge.Bevilgningen til formålet foreslås økt med 180 000kroner. Bakgrunnen for forslaget fremkommer avomtalen under post 70 nedenfor.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Mange kulturinstitusjoner under Kulturdeparte-mentet får hovedandelen av sine inntekter somoffentlige tilskudd. Andelen ligger vanligvis over60 pst., slik at disse institusjonene ikke kommerinn under den midlertidige kompensasjonsordnin-gen som gjelder for kultursektoren, jf. omtaleunder kap. 325, post 77 nedenfor.


De offentlig finansierte institusjonene er vik-tige for hele kultur-Norge, og vil være sentrale nårdet nå gradvis åpnes for publikumsrettet aktivitet.Mange av institusjonene er avhengig av egeninn-tekter for å kunne gi publikum et godt tilbud.Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til institusjo-nene for å stimulere til aktivitet. Samlet foreslårregjeringen å øke bevilgningene til musikk- ogscenekunstinstitusjoner og museer mv. med 200mill. kroner, jf. omtale under kap. 323, postene 60,

71, 73 og 78, kap. 325, post 72 og kap. 328, postene70 og 78.

Bevilgningen på posten foreslås på denne bak-grunn økt med 51,7 mill. kroner. Økningen fore-slås fordelt forholdsmessig på de syv institusjo-nene som mottar tilskudd fra bevilgningen på pos-ten i 2020 ut fra hva disse hadde av billettinntektersamt inntekter fra butikk- og kafésalg i 2019. For-delingen fremgår av tabell 6.1.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen på posten gjelder driftstilskudd til 18region-/ landsdelsinstitusjoner, hvor de offentligetilskuddene utgjør mer enn 60 pst. av institusjone-nes inntekter.

Bevilgningen foreslås økt med 22,3 mill. kro-ner. Bakgrunnen for forslaget fremkommer avomtalen under post 70 ovenfor, og økningen fore-slås fordelt etter samme kriterier som på post 70.Fordelingen fremgår av tabell 6.2.

Tabell 6.1 Fordeling nasjonale institusjoner

1 000 kroner

Dansens Hus 820

Den Nationale Scene 4 660

Den Norske Opera & Ballett 18 430

Det Norske Teatret 12 310

Musikkselskapet Harmonien 1 770

Nationaltheatret 10 550

Oslo-Filharmonien 3 140

Sum 51 680

Tabell 6.2 Fordeling region-/landsdelsinstitusjoner

1 000 kroner

Arktisk Filharmoni 660

Brageteatret – Regionteater for Buskerud 510

Carte Blanche 60

Det Norske Blåseensemble anno 1734 190

Det Vestnorske Teatret 1 670

Haugesund Teater 350

Hålogaland Teater 1 070

Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet 4 680

Nordland Teater 390

Rogaland Teater 3 030

Stavanger Symfoniorkester 1 850

Teater Ibsen – Telemark og Vestfold Regionteater 460


Post 73 Region- og distriktsopera

Bevilgningen på posten gjelder driftstilskudd tilsyv regionale operatiltak, hvor finansieringen erdelt mellom staten og regionen.

Bevilgningen foreslås økt med 2,1 mill. kroner.Bakgrunnen for forslaget fremkommer av omta-len under post 70 ovenfor, og økningen foreslås

fordelt etter samme kriterier som på post 70. Deoffentlige tilskuddene til OscarsborgOperaenutgjør mindre enn 60 pst. av inntektene, og denneinstitusjonen kan i stedet søke kompensasjon forbortfall av billettinntekter under den generellearrangementsordningen som gjelder for kultur-sektoren. Fordelingen til de øvrige institusjonenefremgår av tabell 6.3.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd tilymse faste tiltak på musikk- og scenekunstfeltetinkludert tilskudd til ulike frivillige aktører.

Bevilgningen foreslås økt med 3,1 mill. kroner.Bakgrunnen for forslaget fremkommer av omta-

len under post 70 ovenfor. For 12 av tiltakene påposten utgjør offentlige tilskudd mer enn 60 pst.av inntektene, samtidig som dette er virksomhetersom også har visse egeninntekter fra bl.a. bil-lettsalg. Den foreslåtte økningen er fordelt ettersamme kriterier som på post 70. Fordelingenfremgår av tabell 6.4.

Teater Innlandet 420

Teater Vestland 270

Teatret Vårt – Regionteatret i Møre og Romsdal 980

Trondheim Symfoniorkester 1 310

Trøndelag Teater 4 030

Turnéteatret i Trøndelag 400

Sum 22 330

Tabell 6.2 Fordeling region-/landsdelsinstitusjoner

1 000 kroner

Tabell 6.3 Fordeling region- og distriktsopera

1 000 kroner

Bergen Nasjonale Opera 210

Opera Nordfjord 270

Opera Rogaland 120

Opera Trøndelag 320

Opera Østfold 450

Operaen i Kristiansund 560

Ringsakeroperaen 210

Sum 2 140

fortsetter


Kap. 325 Allmenne kulturformål

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Bevilgningen på posten foreslås økt med 155 000kroner. Bakgrunnen for forslaget fremkommer avomtalen under kap. 323, post 70. Økningen fore-slås fordelt på tiltakene Samovarteatret med90 000 kroner og Pikene på broen med 65 000 kro-ner.

Post 77 Kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet

En rekke kultur-, frivillighets- og idrettsarrange-menter har blitt avlyst, stengt eller utsatt etterpålegg eller råd fra helsemyndighetene i forbin-delse med virusutbruddet. Som følge av dette bledet opprettet to midlertidige, søknadsbaserte ord-ninger for kompensasjon for tapte billettinntektereller deltakeravgifter ved avlysning, utsettelseeller stengning av kultur-, frivillighets- og idretts-arrangementer som var planlagt i perioden fra 5.mars og til og med 30. april 2020, jf. Prop. 67 S(2019–2020) og Innst. 216 S (2019–2020).

Regjeringen har i forbindelse med Revidertnasjonalbudsjett foreslått å forlenge kompensa-sjonsordningene for arrangører på kultur-, frivil-lighets- og idrettsfeltet til 15. juni, med en samletbevilgning på 1 620 mill. kroner, jf. Prop. 117 S(2019–2020). Ordningen for frivillighets- og

idrettsformål er også foreslått utvidet til å kom-pensere for bortfall av flere typer inntekter ogflere typer arrangementer.

Regjeringen har signalisert at arrangementerfor over 500 personer vil være forbudt frem til 1.september. Arrangementer for over 50 personerer per nå forbudt, men regjeringen har varslet atdet tas sikte på å åpne opp for arrangementer medopptil 200 personer fra 15. juni. Slike publikums-begrensninger vil fortsatt ha betydelige økono-miske konsekvenser for en rekke arrangører ikulturfeltet og enkelte idrettsarrangementer, somf.eks. eliteseriekamper i fotball.

Regjeringen foreslår derfor at kompensasjons-ordningene, med noen endringer som er nær-mere omtalt nedenfor, forlenges frem til 1. sep-tember, og at bevilgningen på posten økes med tilsammen 1,5 mrd. kroner. Regjeringen vil kommetilbake med en vurdering av behovet for å for-lenge etter 1. september. Ved eventuelt behov forforlengelse vil regjeringen vurdere justeringer avinnretningen for å målrette støtte mot aktørermed større inntektstap.

En forlengelse og justering av ordningene vilmåtte godkjennes av ESA før iverksettelse. Ord-ningene er rammestyrte. Dersom ordningeneikke rekker til full kompensasjon, vil den prosent-vise avkortningen være lik for alle søkere somoppfyller ordningens vilkår.

Tabell 6.4 Fordeling ymse faste tiltak

1 000 kroner

Akershus Teater 500

ASSITEJ teaterkunst for barn og unge 60

BIT Teatergarasjen 50

Black Box Teater 210

Det Norske Kammerorkester 220

Det Norske Solistkor 165

Grenland Friteater/ Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival 210

Nordic Black Theatre 410

Riksscenen 560

Scenekunst Østfold 90

Teaterhuset Avant Garden 320

Teater Manu – Norsk Tegnspråkteater 300

Sum 3 095


Samlet foreslår regjeringen at bevilgningen påposten økes med 1,5 mrd. kroner.

Kompensasjonsordning for kultursektoren

Regjeringen foreslår å forlenge den midlertidigekompensasjonsordningen for arrangører i kultur-sektoren slik at den også gjelder for arrangemen-ter som var planlagt i perioden fra og med 16. juniog til og med 31. august 2020, og som helt ellerdelvis må avlyses, stenges eller utsettes etterpålegg eller råd fra myndighetene.

Enkelte aktører som ikke har erverv til formål,og er helt eller delvis fritatt fra skatteplikt, opple-ver inntektstap direkte relatert til billettinntekteruten formelt å være arrangører. Disse aktøreneomfattes ikke i dag av Kulturdepartementets kom-pensasjonsordning, og heller ikke av Finansdepar-tementets kompensasjonsordning for næringsli-vet som følge av virusutbruddet. Regjeringen tarsikte på å endre forskriften for kompensasjons-ordningen for arrangører i kultursektoren for åkunne ivareta disse.

For perioden fra og med 16. juni til og med 31.august er det lagt til grunn at mange større kultur-arrangementer vil kunne medføre noe økt søker-grunnlag under ordningen sammenlignet medforrige periode, samtidig som perioden også erlengre. Det foreslås på denne bakgrunn en bevilg-ningsøkning på 650 mill. kroner til formålet.

Ordningen forvaltes av Kulturrådet. Søkeremå på forespørsel kunne dokumentere tapenesom følge av pålegg eller råd fra myndighetene iforbindelse med virusutbruddet, ved å legge fremregnskap fra tidligere års sammenlignbare arran-gementer eller budsjett som viser planlagte inn-tekter og utgifter for arrangementet slik det erdefinert over, avtaler, intensjonsavtaler og annenrelevant dokumentasjon, samt at tapet ikke dek-kes på annen måte.

For å sikre likviditet i sektoren legges det opptil løpende utbetalinger.

Kompensasjonsordning for frivillighets- og idrettssektoren

Regjeringen foreslår å forlenge kompensasjons-ordningen for frivillighets- og idrettssektoren meden justert innretning som omfatter bortfall av fleretyper inntekter og flere typer arrangementer, jf.Prop. 117 S (2019–2020). Ordningen skal kom-pensere inntektsbortfall i frivillige organisasjonerog idrett for arrangementer som har blitt helt ellerdelvis avlyst, stengt eller utsatt som følge avpålegg eller råd fra myndighetene.

Ordningen foreslås forlenget slik at den ogsågjelder for arrangementer som var planlagt i tids-rommet 16. juni til og med 31. august.

Frivillig sektor treffes i liten grad av andrekompensasjonsordninger som er opprettet i for-bindelse med virusutbruddet. Flertallet av frivil-lige organisasjoner har skattefritak og er ikke dek-ket av kompensasjonsordningen for faste, uunngå-elige utgifter. For å sikre at denne ordningen eravgrenset til frivillig sektor, opprettholdes krav tilregistrering i Frivillighetsregisteret. I tillegg tilforeninger og ideelle organisasjoner omfatterdette også stiftelser og aksjeselskap som driverfrivillig virksomhet, jf. lov 29. juni 2007 nr. 88 omregister for frivillig virksomhet.

Bevilgningen som er foreslått for periodenfrem til og med 15. juni, er på 1 020 mill. kroner, jf.Prop. 117 S (2019–2020). Regjeringen foreslår atbevilgningen økes med 850 mill. kroner for perio-den 16. juni til 1. september. Estimatene er usikre,fordi det mangler tilstrekkelig informasjon omsesongvariasjonene, og fordi det er usikkert hvormange arrangementer som delvis kan gjennom-føres innenfor rammen av smittevernreglene.

Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestil-synet. Søkere må på forespørsel kunne dokumen-tere tapene som følge av pålegg eller råd fra myn-dighetene i forbindelse med virusutbruddet, bl.a.ved å legge frem budsjett som viser planlagte inn-tekter og utgifter for arrangementet slik det erdefinert over, regnskap for tidligere års sammen-lignbare arrangementer, avtaler, intensjonsavtalerog annen relevant dokumentasjon, samt at tapetikke dekkes på annen måte.

Det gis 70 pst. kompensasjon. For å sikre likvi-ditet i sektoren legges det opp til løpende utbeta-linger.

Kap. 328 Museum og visuell kunst

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

De fleste av museene i Det nasjonale museums-nettverket får hovedandelen av sine inntekter somoffentlige tilskudd. Andelen ligger vanligvis over60 pst., slik at disse museumsinstitusjonene ikkekommer inn under den midlertidige kompen-sasjonsordningen som gjelder for kultursektoren,jf. omtalen under kap. 325, post 77 ovenfor.

De offentlig finansierte museene er viktige forhele kultur-Norge. Sommersesongen er høyse-song for mange av museene. Mange av institusjo-nene er avhengig av egeninntekter for å kunnehåndtere dette budsjettmessig. Selv om lettelsenei smitteverntiltak legger til rette for at museene


kan holdes åpne for publikum, vil begrensningenepåvirke institusjonenes muligheter til å generereegeninntekter i 2020. Regjeringen foreslår derforå øke tilskuddene til museene i Det nasjonalemuseumsnettverket i 2020, slik at museene kanholdes åpne for publikum og at de museumsan-satte kan være i arbeid.

Bevilgningen på posten foreslås på denne bak-grunn økt med 119,6 mill. kroner. Økningen fore-

slås fordelt forholdsmessig ut fra hva museenehadde av billettinntekter, samt inntekter frabutikk- og kafésalg i 2019. Det foreslås ikke økt til-skudd til museer som har mindre enn 60 pst. avsine inntekter fra offentlige tilskudd. Disse kan istedet søke kompensasjon fra den midlertidigeordningen som gjelder for arrangementer i kultur-sektoren. Foreslått fordeling av bevilgningsøknin-gen fremgår av tabell 6.5.

Tabell 6.5 Fordeling Det nasjonale museumsnettverket

1 000 kroner

Galleri F 15 500

Østfoldmuseene 850

MiA – Museene i Akershus 2 760

Norsk Teknisk Museum 9 200

Oslo Museum 615

Anno museum 5 770

Gudbrandsdalsmusea 190

Lillehammer museum 6 830

Mjøsmuseet 240

Randsfjordmuseet 225

Valdresmusea 540

Drammens Museum for kunst og kulturhistorie 400

Norsk Bergverksmuseum 2 430

Buskerudmuseet 2 730

Preus museum 210

Vestfoldmuseene 3 210

Norsk Industriarbeidermuseum 2 540

Telemark Museum 2 610

Vest-Telemark Museum 1 550

Aust-Agder museum og arkiv 700

Næs Jernverksmuseum 235

Sørlandets Kunstmuseum 715

Vest-Agder-museet 2 440

Dalane Folkemuseum 130

Haugalandmuseet 255

Jærmuseet 3 490

Museum Stavanger 3 660

Ryfylkemuseet 150


Post 78 Ymse faste tiltak

Grunnet pandemien har de tre skværriggerneStatsraad Lehmkuhl, Sørlandet og ChristianRadich måttet kansellere tokt og andre publi-kumsrettede arrangementer og aktiviteter dennesesongen. Disse skutene krever løpende vedlike-hold, reparasjoner og oppgraderinger for åbeholde nødvendige sertifiseringer. Ved å legge tilrette for verftsopphold så raskt som mulig, vil alle

tre skutene være i god stand til neste årsseilingssesong.

Regjeringen foreslår derfor å bevilge 50 mill.kroner for å legge til rette for verftsopphold fordisse så raskt som mulig. Dette vil bidra til at sku-tene vil være i god stand til neste års seilingsse-song. Bevilgningen foreslås fordelt med 20 mill.kroner til Statsraad Lehmkuhl, som er betydeligstørre enn de to andre, 15 mill. kroner til Sørlan-det og 15 mill. kroner til Christian Radich. Med

Bymuseet i Bergen 3 230

Hardanger og Voss museum 1 360

KODE Kunstmuseer og komponisthjem 12 030

Museum Vest 4 200

Museumssenteret i Hordaland 1 100

Kraftmuseet 245

Sunnhordland Museum 85

Musea i Sogn og Fjordane 1 840

Musea på Sunnmøre 2 580

Nordmøre museum 410

Nynorsk kultursentrum 1 210

Romsdalsmuseet 2 210

Museene i Sør-Trøndelag 12 050

Museet Midt 1 860

Stiklestad Nasjonale Kultursenter 3 270

Helgeland Museum 1 200

Nordlandsmuseet 3 740

Midt-Troms Museum 125

Nordnorsk Kunstmuseum 540

Nord-Troms Museum 70

Perspektivet Museum 100

Sør-Troms Museum 2 100

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark 1 020

Varanger museum 880

Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum 3 970

Svalbard Museum 2 960

Sum 119 560

Tabell 6.5 Fordeling Det nasjonale museumsnettverket

1 000 kroner

fortsetter


denne bevilgningen vil de ikke omfattes av Kultur-departementets øvrige kompensasjonsordninger.

Ut over dette foreslås bevilgningen på postenøkt med 860 000 kroner ut fra samme begrun-nelse som fremkommer av omtalen under kap.

323, post 70 og kap. 328, post 70 ovenfor. Den fore-slåtte økningen er fordelt på syv tiltak som får til-skudd under posten. Fordelingen fremgår avtabell 6.6.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med50,9 mill. kroner.

6.3 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 410 Domstolene

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til dom-stolene for å redusere restanser som har byggetseg opp i forbindelse med virusutbruddet. Smitte-verntiltakene har redusert saksavviklingen i dom-stolene, ved at fysiske rettsmøter har blitt utsatteller avlyst. Selv om det samlet også har vært noeredusert saksinngang, har det bygget seg opprestanser i de fleste sakstyper.

Det er allerede iverksatt ulike tiltak for å økesaksavviklingen. I forbindelse med Revidert nasjo-nalbudsjett 2020 har regjeringen foreslått åbevilge økte midler til teknisk utstyr i domstolenefor å få gjennomført flere rettsmøter gjennomfjernmøter. Det mest effektfulle tiltaket for åbygge ned restanser er midlertidige dommerstil-linger. Det foreslås derfor å øke dommerbeman-ningen over en periode på to år fra september2020, til en anslått kostnad på 24 mill. kroner i2020. Videre er det behov for leie av tilleggsloka-ler samt økt vakthold og renhold for å unngåsmitte i fellesarealene og i rettssalene. Merutgif-

tene knyttet til dette er beregnet til om lag 15 mill.kroner i 2020.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilg-ningen med 39 mill. kroner.

Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten


Det vises til omtale på kap. 410, post 01 omsaksavviklingen i domstolene og at antall rettsmø-ter har vært sterkt begrenset som følge av smitte-verntiltakene. Politijuristene har behandlet ogpåtaleavgjort mange saker når domstolene harvært lukket. Flere politidistrikt har under virusut-bruddet redusert egne restanser og har nå over-sendt disse for videre behandling i domstolene.Politijuristene skal i høst føre disse sakene for ret-ten for at domstolene skal få anledning til å redu-sere sine restanser. For å unngå at det bygges oppen ny beholdning med restanser i påtalemyndig-heten i politiet, foreslås det å øke bevilgningenmed 13 mill. kroner.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet


For å kunne bygge ned restansene som er oppar-beidet etter iverksettelsen av smitteverntiltak, erdet behov for å øke kapasiteten i Den høyere påta-

Tabell 6.6 Fordeling ymse faste tiltak

1 000 kroner

Vestfossen Kunstlaboratorium 50

Statens Kunstutstilling, Norske Billedkunstnere 190

Kunstnernes Hus 110

Jødisk Museum i Trondheim 75

Jødisk Museum i Oslo 135

Det Internasjonale Barnekunstmuseet 230

Bergen Kunsthall 70

Sum 860


lemyndighet. Straffesakene Den høyere påtale-myndighet bringer inn for domstolene er av såalvorlig karakter at det av hensyn til rettssikkerhe-ten er viktig at de avklares innen rimelig tid. Detforeslås derfor som et midlertidig tiltak å økebemanningen i Den høyere påtalemyndighet, iform av korte konstitusjoner på seks måneder. Til-taket går ut på å rekruttere én konstituert statsad-vokat per statsadvokatembete og én til Riksadvo-katembetet. Konstitusjonene vil øke kapasitetentil å påtaleavgjøre og aktorere alvorlige straffesa-ker.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilg-ningen med 10 mill. kroner.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap


Regjeringen vil styrke brannutdanningen gjen-nom å etablere en ny fagskole ved Norges brann-skole i Tjeldsund kommune. I forbindelse medRevidert nasjonalbudsjett for 2019 ble det bevilget13,3 mill. kroner til gjennomføring av forprosjektfor nødvendig ny infrastruktur ved dagens brann-skole. Statsbygg vil levere endelig forprosjektrap-port i juni 2020. Regjeringen vil legge til rette forraskere igangsetting av byggearbeidet og foreslårå forsere arbeidet med prosjekteringsunderlag ogøvrig konkurransegrunnlag for utlysning av entre-prisekonkurransene, jf. forslaget om å øke bevilg-ningen på Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentets kap. 2445, post 31 med 10 mill. kroner.For at det skal være samsvar mellom fremdrift ibyggeprosjektet og øvrig nødvendig arbeid fore-slår regjeringen å øke bevilgningen på kap. 451,post 01 med 10 mill. kroner til videre etablering avny fagskole. Regjeringen vil komme tilbake tilendelig investeringsbeslutning og forslag til ved-tak om kostnadsramme.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Post 50 Tilskudd

Det vises til anmodningsvedtak nr. 415 av 19. mars(2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tids-avgrenset krisepakke for Svalbard på grunn avkonsekvensene koronaviruset har hatt og vil fåfor bosetningen på Svalbard.»

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på stats-budsjettets kap. 480, post 50 med til sammen 13mill. kroner i 2020, jf. nærmere beskrivelse neden-for. Den økte bevilgningen skal blant annet mot-virke konsekvensene virusutbruddet har hatt ogvil få for befolkning og offentlige og private virk-somheter i Longyearbyen. Det er også fremmetflere tiltak med samme formål i Prop. 63 S (2019–2020), Prop. 73 S (2019–2020) og Prop. 117 S(2019–2020) samt i denne proposisjonen, her-under forslag om kompensasjon til Longyearbyenlokalstyre, kompensasjonsordning for arbeidsgi-vere på Svalbard, tilskuddsordning for utenland-ske arbeidstakere og økt bevilgning til Statsbyggfor vedlikeholdsarbeid på Svalbard. Anmodnings-vedtaket anses med dette å være fulgt opp.

Kapasitet og beredskap hos Sysselmannen

Regjeringen har besluttet at innreisekarantenenfor personer som reiser til Svalbard fra fastlandetkan oppheves fra 1. juni. Reiselivet kan dermedgjenoppta sin aktivitet. Det er i den forbindelseutarbeidet en bransjestandard for ivaretakelse avsmittevernhensyn i reiselivet. Oppfølging avdenne medfører økt ressursbehov hos Sysselman-nen og det foreslås å øke bevilgningen på postenmed 2 mill. kroner. Midlene vil plasseres på sval-bardbudsjettets kap. 0005 Sysselmannen.

Regjeringen foreslår videre å utstyre ett avSysselmannens helikoptre med Epi shuttle. Epishuttle er et medisinsk transportsystem som, derdet installeres, gjør det mulig å transportere smitt-somme pasienter på forsvarlig vis. Dette vil gjøredet mulig å transportere personer som er smittetmed covid-19 til Longyearbyen, i påvente av trans-port til fastlandet. Bevilgningen på posten foreslåsøkt med 1 mill. kroner til formålet. Bevilgningenplasseres på svalbardbudsjettets kap. 0006 Syssel-mannens transporttjeneste.

Skredsikringstiltak i Longyearbyen

Regjeringen foreslår å forsere arbeidet medskredsikringstiltak under fjellet Sukkertoppen iLongyearbyen. Skredsikringstiltaket består av toulike deltiltak, fangvollkonstruksjon nedenforfjellsiden og støtteforbygninger i fjellsiden.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgnin-gen på posten økes med 10 mill. kroner. Bevilg-ningen plasseres på svalbardbudsjettets kap. 0007Tilfeldige utgifter, post 30 Skred- og boligtiltak.

Det er behov for å inngå kontrakter i 2020 medutbetaling i 2021 for at arbeidet kan forseres. Detforeslås derfor en bestillingsfullmakt på 60 mill.


kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Tiltaket vilbidra til å opprettholde og skape økonomisk akti-vitet i Longyearbyen i perioden 2020–2021. Seavsnitt 5.4.2 for en samlet omtale av regjeringensforslag til bygg- og vedlikeholdstiltak.

Tilskuddsordning for hjemreise for utenlandske arbeidstakere

Regjeringen foreslo i Prop. 67 S (2019–2020) åbevilge 7 mill. kroner til en tidsbegrenset til-skuddsordning for livsopphold for utenlandskearbeidstakere i Longyearbyen som er permittertsom følge av virusutbruddet, og som ikke har retttil dagpenger eller andre ytelser som dekker livs-opphold. Tilskuddsordningen var foreslått ågjelde til 20. juni 2020. Stortinget sluttet seg til for-slaget. Bevilgningen er plassert på statsbudsjet-tets kap. 480 Svalbardbudsjettet, post 50 Tilskuddog svalbardbudsjettets kap. 0007 Tilfeldige utgif-ter, post 70 Diverse tilskudd.

Regjeringen foreslår at bevilgningen også skalkunne brukes til en tidsavgrenset tilskuddsord-ning for hjemreise for utenlandske arbeidstakere iLongyearbyen.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap.480, post 50 med 13 mill. kroner.

6.4 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker bygningsmessige arbeiderav statlige eiendommer som H.M. Kongen har dis-posisjonsrett til. Det foreslås å øke bevilgningenmed 10 mill. kroner til 73,6 mill. kroner. Bevilgnin-gen skal benyttes til vedlikeholdstiltak på Gamle-haugen, hovedhuset på Bygdø kongsgård, Slottetog Oscarshall.

Se avsnitt 5.4.2 for samlet omtale av regjerin-gens forslag til bygg- og vedlikeholdstiltak.

Kap. 533 Eiendommer utenfor husleie-ordningenPost 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker ekstraordinært vedlikeholdav eiendommer utenfor den statlige husleieord-ningen.

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill.kroner til vedlikeholdstiltak på øvrig bygnings-masse på Bygdø kongsgård og Villa Stenersen. Seavsnitt 5.4.2 for samlet omtale av regjeringens for-slag til bygg- og vedlikeholdstiltak.

Statsbygg har fått i oppdrag å utarbeide forpro-sjekt med forslag til styrings- og kostnadsrammeog reguleringsplan for nasjonalt minnested påUtøyakaia i Hole kommune. Forprosjektet ble fer-digstilt i januar 2020, og reguleringsplanarbeidethar pågått parallelt. Hole kommune vedtok regule-ringsplanen 14. mai 2020. Fremdriftsplanen til pro-sjektet er krevende, men målet er å ferdigstilleprosjektet til 10-årsmarkeringen i juli 2021.

Det foreslås å øke bevilgningen med 132,3mill. kroner. Det foreslås en kostnadsramme forprosjektet på 500 mill. kroner (prisnivå per 1. juli2020), jf. forslag til romertallsvedtak.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med142,3 mill. kroner til 177,3 mill. kroner.

Kap. 2445 Statsbygg

Post 24 Driftsresultat

Bevilgningen dekker alle utgifter til forvaltning,drift og vedlikehold av eiendommene, avskrivnin-ger og renter samt avsatte midler til nye investe-ringer.

Fremskynde vedlikehold av eiendommer

Det foreslås å bevilge 185 mill. kroner til å frem-skynde vedlikehold av fengsler og andre eiendom-mer i hele landet, samt ENØK-tiltak på eiendom-mer, skanning av bygg til BIM (bygningsinforma-sjonsmodellering) og til å forsere bærekraftutvik-lingen i byggenæringen.

Vedlikeholdstiltak på Svalbard

Det foreslås å bevilge 8,8 mill. kroner til vedlike-holdstiltak på Svalbard. Dette gjelder tømrerarbei-der, malearbeider, rørleggerarbeider, ventilasjons-arbeider, elektroarbeider, rivearbeider og rådgiv-ningstjenester.


Samlet foreslås det å redusere resultatkravetmed 193,8 mill. kroner til 457,3 mill. kroner.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til oppstart av nyebyggeprosjekter innenfor husleieordningen.

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill.kroner for å forsere arbeidet med prosjekte-ringsunderlag og grunnlag for å utlyse entreprise-konkurransene for ny fagskole for utdanning avbrann- og redningspersonell. Se kap. 451, post 01for nærmere omtale.


Bevilgningen dekker utstyr på eiendommene somStatsbygg forvalter eller har under bygging, oginkluderer påkostninger, utskiftinger og installe-ring av tekniske anlegg.

Det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill.kroner til 343,9 mill. kroner. Den økte bevilgnin-gen skal benyttes til å etablere solceller og lade-punkter på eiendommer. I tillegg skal midlenebenyttes til å digitalisere driften av eiendommer.


Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale felleskomponenter, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker blant annet utvik-ling, forvaltning og drift av nasjonale felleskompo-nenter, som inkluderer ID-porten, Digital post-kasse til innbyggere og Kontakt- og reservasjons-registeret.

ID-porten er en felles innloggingsløsning tiloffentlige tjenester på internett. Før utsendelsenav årets skattemelding ble det gjennomført enengangsanskaffelse av et køløsningsverktøy forID-porten. Køløsningen beskyttet ID-porten ogSkatteetatens infrastruktur mot uhåndterbar tra-fikk.

Det foreslås å øke bevilgningen med 6 mill.kroner til å etablere en permanent køløsning forID-porten. Løsningen etableres for blant andreSkatteetaten, NAV, Altinn og Helsenorge, som allehar hatt økt trafikk og behov for stabile digitaleløsninger etter virusutbruddet. Køløsningen vilmedføre mer stabil drift av ID-porten.

Kap. 543 Nasjonal kommunikasjons-myndighetPost 70 Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 90mill. kroner til Program for Forsterket ekom.

Programmet er et tiltak for økt beredskap ogsikkerhet i kommunene. Siden oppstart i 2014 erforsterket elektronisk kommunikasjon (ekom)etablert eller under etablering i over 50 kommu-ner. Økt bevilgning på 90 mill. kroner i 2020 er til-strekkelig for å etablere forsterket ekom i anslags-vis 10 ekstra kommuner. Det planlegges å gjen-nomføre tiltaket i kommuner i Finnmark. Bevilg-ningen vil bidra til å styrke beredskapen og lokalkrisehåndteringsevne, samt medvirke til økt akti-vitet blant lokale entreprenører.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil for-valte midlene til programmet. I samarbeid medDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB) og fylkesmennene, vil ett område i denenkelte kommune som er særlig viktig for lokalkrisehåndtering pekes ut. Mobilnettet i områdetvil forsterkes både med utvidet reservestrøm-kapasitet (tre døgn) for basestasjonene og alterna-tive transmisjonsløsninger for å sikre vedvarendetilgjengelighet til mobile ekomtjenester ved lang-varig strømutfall.

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Posten dekker tilskudd til fylkeskommunene tilfinansiering av virkemidler for å mobilisere ogutvikle et verdiskapende næringsliv i hele landet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 600 mill.kroner i 2020 til kommuner som er særlig hardtrammet av høy arbeidsledighet som følge av virus-utbruddet. Midlene skal sette kommunene i standtil å legge til rette for økt aktivitet, sysselsetting ogverdiskaping basert på lokale utfordringer. Detvises til at kommunale næringsfond er en etablertordning som kan benyttes.

Midlene skal benyttes til bedriftsrettet støtte(støtten må gis i tråd med regelverket om offent-lig støtte), og til andre næringsrettede tiltak somkommunene mener er viktig for å motvirke nega-tive virkninger av virusutbruddet. Ordningen skalvære landsdekkende. Målgruppen er bedrifter ognæringsaktører.

Kommunal- og moderniseringsdepartementetvil fordele midlene mellom fylkeskommuneneetter flere ulike kriterier, slik som nivå på arbeids-


ledighet, innbyggertall og en ramme til distrikts-områder.

Tilskuddet skal gå uavkortet videre til kom-munene. Fylkeskommunene skal ha tilsagnene tilkommunene klare innen 14 dager etter at tilde-lingsbrevet fra Kommunal- og moderniseringsde-partementet er mottatt. Fylkeskommunene skalprioritere kommuner som er, eller står i umiddel-bar fare for å bli, særlig hardt rammet som følgeav virusutbruddet. Det kan eksempelvis være vin-tersportssteder hvor store deler av næringslivethar fått sterkt redusert omsetning på grunn avvirusutbruddet, og reiselivsavhengige kommuner.Prioriteringene skal bygge på fylkeskommuneneskunnskap om kommunenes og næringslivetsutfordringer. Dette for å gi en god målretting avinnsatsen.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Det foreslås å øke verdsettelsesrabatten for aksjerog driftsmidler mv. og å øke den skattefrie forde-len ved kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet,se omtale under kap. 5501, post 70. Forslageneanslås samlet å redusere kommunenes inntekterfra formues- og inntektsskatt med om lag 550 mill.kroner i 2020. Det foreslås at kommunene kom-penseres for disse endringene ved å øke innbyg-gertilskuddet tilsvarende.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 550 mill.kroner.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

Det er varslet stor flom i mange deler av landetvåren 2020. Det er allerede satt av ekstra midler tilforebygging, men det vil trolig likevel være behovfor å kompensere kommunene for utgifter til gjen-oppbygging av kritisk kommunal infrastruktursom følge av naturskade. Det foreslås derfor å økebevilgningen til skjønnsmidler med 100 mill. kro-ner. Midlene skal kompensere kommunene forutgifter til gjenoppretting av skade på kritisk infra-struktur som følge av naturskade.

Det foreslås også å øke bevilgningen med 400mill. kroner for å dekke utgifter til smittevern i detkommunale tjenestetilbudet. Midlene, som forde-les av fylkesmennene, skal gå til kommuner medsærlig store utgifter til smittevern, for eksempelinnenfor omsorgstjenesten, barnehage ellerskole.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på pos-ten med 500 mill. kroner i 2020.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkes-kommunerPost 60 Innbyggertilskudd

Økt lærlingtilskudd

Regjeringen foreslår en ekstraordinær økning ilærlingtilskuddet høsten 2020 på 4 250 kroner perlærekontrakt. Det foreslås å øke bevilgningenmed 170 mill. kroner for å kompensere fylkes-kommunene for økte utgifter som følge av dette.Tiltaket er en del av regjeringens satsing på flerelæreplasser, jf. omtale under kap. 225, post 69under Kunnskapsdepartementet.

Karriereveiledning til deltakere i introduksjons-programmet

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kro-ner til karriereveiledning for deltakere i introduk-sjonsprogrammet. Etter forslaget til ny integre-ringslov, jf. Prop. 89 L (2019–2020), vil fylkeskom-munen få et ansvar for å gi karriereveiledning tildeltagere i introduksjonsprogram. Bevilgningentil fylkeskommunene ble økt i 2020, slik at de kantilby karriereveiledning til målgruppen og forbe-rede sin innsats til ny integreringslov trer i kraft.Det foreslås nå endringer i midlertidig lov om til-pasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe kon-sekvenser av virusutbruddet, jf. Prop. 123 (2019–2020), og en fremskynding av dette tiltaket. Det erkommunen som skal vurdere behovet for karrie-reveiledning for den enkelte, blant annet ut fra for-hold ved deltageren og forhold ved arbeidsmarke-det. Fylkeskommunen har ansvar for å gjennom-føre karriereveiledningen.

Kompensasjon for inntektsbortfall i kollektivtrafikken

Ved behandlingen av Innst. 216 S (2019–2020)bevilget Stortinget 1 mrd. kroner i økt rammetil-skudd til fylkeskommunene for å kompensere forinntektsbortfall i kollektivtransporten og legge tilrette for et grunnleggende tilbud av kollektivrei-ser under virusutbruddet. I Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer istatsbudsjettet 2020 har regjeringen foreslått å økebevilgningen med ytterligere 1,5 mrd. kroner tilformålet. Kollektivtrafikken kjører nå i stor gradsom vanlig, men gjeldende avstandskrav inne-bærer at transportmidlene kjører med makskapa-sitet på 33–50 pst. Det forventes fortsatt betydelig


inntektssvikt i forbindelse med redusert passa-sjergrunnlag. Det foreslås nå å øke bevilgningenmed ytterligere 600 mill. kroner, slik at samletbevilgningsøkning hittil i 2020 er 3,1 mrd. kroner ikompensasjon for inntektsbortfall i kollektivtrafik-ken.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen over kap.572, post 60 med 780 mill. kroner.

Kap. 576 (Nytt) Vedlikehold og rehabilitering

Post 60 (Ny) Vedlikehold og rehabilitering i kommuner

Ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) den31. mars 2020 fattet Stortinget følgende anmod-ningsvedtak, jf. Innst. 216 S (2019–2020):

Vedtak nr. 462:

«Stortinget ber regjeringen i samråd med KSkomme tilbake til Stortinget med en endeligmodell for hvordan tiltakspakken for aktivitets-fremmende tiltak fordeles.»

Vedtak nr. 467:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å oppfor-dre kommunene til å igangsette planlagte ved-likeholdsprosjekt på offentlige bygg.»

Regjeringen foreslår en engangsbevilgning på 2,5mrd. kroner til et øremerket tilskudd til kommu-nene til vedlikehold, rehabilitering og oppgrade-ring av bygg og anlegg. Dette vil relativt rasktkunne stimulere sysselsettingen innen bygg- oganleggssektoren, og det vil bidra til å reduserevedlikeholdsetterslepet i kommunene.

Tilskuddet er et engangstilskudd for 2020. Til-skuddet gis til kommunene uten forutgående søk-nadsbehandling. I alt 2 mrd. kroner fordeles etterinnbyggertall, mens 500 mill. kroner fordeles tilkommuner med særlig høy arbeidsledighet.

Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlike-hold, rehabilitering og oppgradering av kommu-nale bygg og anlegg. Det kan også benyttes til til-svarende tiltak som hører inn under kirkelig fel-lesråd, til mindre investeringer i nybygg/nyan-legg og til tiltak for tilrettelegging for besøk isykehjem.

Midlene skal brukes til prosjekter og tiltaksom kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjek-ter i kommunens opprinnelige, vedtatte årsbud-sjetter for 2020. Prosjektene må være satt i gang iløpet av 2020. Det vil ikke stilles krav om kommu-nal egenandel på prosjektene som finansieresmed tilskuddet.

Revisor må attestere på at midlene har blittbrukt i tråd med forutsetningene. Ubrukte midlersom følge av at tiltak ikke har blitt brukt i trådmed kriteriene, må tilbakebetales. Det legges opptil en særskilt rapportering om bruken av midlenetil våren 2021.

Det foreslås at tilskuddet bevilges over nyttkapittel 576 Vedlikehold og rehabilitering, ny post60 Vedlikehold og rehabilitering.


Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kan overføres

Bevilgningen på posten skal bidra til kunnskapsut-vikling og informasjonsformidling om bygnings-politiske temaer, og finansiere utredninger ogDirektoratet for byggkvalitets (DiBK) eksternesamhandlings- og kommunikasjonsaktiviteter. Sal-dert budsjett for 2020 er 51,1 mill. kroner.

For å benytte ledig kapasitet og kompetanse ibygge- og eiendomsnæringen, og bidra til ytterli-gere digitalisering av plan- og byggesaker foreslåsdet å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i 2020.Det skal igangsettes et pilotprosjekt for å utvikledigitale selvbetjeningsløsninger for arealplan-saker (Fellestjeneste PLAN). Videre skal det utfor-mes en digital reguleringsplan, som gir søkereenkelt svar på det som må avklares og legges tilgrunn for en byggesøknad (Drømmeplan). I til-legg skal det igangsettes piloter for å utarbeidefullverdige digitale bygningsinformasjonsmodel-ler (BIM) av eksisterende bygg, såkalte digitaletvillinger.

Prosjektene vil på kort sikt bidra til å forhindreat arbeidsplasser går tapt. På lenger sikt vil detbidra til raskere og mer digitale plan- og bygge-saksprosesser.

Det er usikkerhet knyttet til utbetalingstakteni enkelte av delprosjektene. Det foreslås derfor åtilføye stikkordet «kan overføres» på posten.


Kap. 595 Statens kartverk

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 og 45

Bevilgningen på posten skal i hovedsak dekketidsbegrensede prosjekter og kjøp av tjenester fraprivate leverandører. Dette gjelder blant annetlaserskanning fra fly og utvikling av marine grunn-kart, men også bearbeidelse av data og andre tje-nester fra geodatabransjen.

For å unytte ledig kapasitet foreslår regjerin-gen en ekstra innsats for å utvikle kyst og havner i2020. For å bidra til raskere utgivelse av oppda-terte sjøkart foreslås det 3 mill. kroner til å pro-sessere innsamlede data fra sjømåling ved hjelp avkompetanse som ellers leverer til offshorenærin-gen. Det foreslås også 4 mill. kroner til å legge tilrette for oppmåling av havner og 3 mill. kroner tilå etablere korrekt informasjon om havner somkan benyttes av ulike digitale systemer. Oppda-terte kart og bedre digital tilgang til informasjonom havneanlegg kan legge til rette for større skipi havnene og gjøre det enklere for skipsfart, fri-tidsbåter og beredskapsetatene. I tillegg foreslåsdet 2 mill. kroner til en kampanje om sjøsikkerhet.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på pos-ten med 12 mill. kroner i 2020.

6.5 Arbeids- og sosialdepartementet

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten


Bevilgningen på posten er 13 115 mill. kroner.Virusutbruddet og de strenge smitteverntilta-

kene har endret rammene for gjennomføring avstørre arrangementer og møteplasser. På digitaleflater har det i flere sammenhenger vist segenklere å komme i dialog med ungdom som ikkeer helt komfortable med fysiske møter. Dette kanogså gjelde for flere andre grupper som omfattesav inkluderingsdugnaden, spesielt personer medpsykiske helseproblemer. Erfaringene fra Sverigeviser også at innvandrergrupper har tatt digitalemøteplasser i bruk.

For å legge til rette for økt inkludering avutsatte grupper samt styrke mulighetene foryrkesmessig og geografisk mobilitet, tas det siktepå å gjennomføre flere digitale jobbmesser i regiav Arbeids- og velferdsetaten. Jobbmessene skalunderstøtte tettere kobling mellom arbeidssø-kere og arbeidsgivere som trenger arbeidskraft.Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner tildette formålet i 2020.

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Post 70 (Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører

Stortinget fattet anmodningsvedtak nr. 494 vedbehandlingen av Prop. 70 LS (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at virk-somheter som har omfattende økonomisk drift,men ikke har «erverv til formål» og dermedikke betaler skatt blir ivaretatt med en økono-misk kompensasjon, som f.eks. bedrifter forvarig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle orga-nisasjoner og en rekke virksomheter innenblant annet kultur og museumsdrift, ivaretas.»

Regjeringen foreslår som oppfølging av dette ved-taket å etablere en midlertidig kompensasjonsord-ning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører somhar tapt salgsinntekter knyttet til tiltakenearbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilret-telagt arbeid (VTA). Formålet med ordningen er åunngå at forhåndsgodkjente tiltaksarrangører gårkonkurs og at deltakere i AFT og VTA mister sitttilbud.

Bakgrunn

Det er om lag 290 tiltaksarrangører i Norge somer forhåndsgodkjent av Arbeids- og velferdsetatenfor å arrangere arbeidsmarkedstiltakene VTA ogAFT. Arrangørene skal ha som primær aktivitet åarrangere disse to tiltakene. Som en del av dettedriver virksomhetene med produksjon av varer ogtjenester. Som hovedregel skal arrangøren væreorganisert i et aksjeselskap med kommunal ellerfylkeskommunal aksjemajoritet. Eierne har ikkeanledning til å ta ut utbytte. Eventuelle overskuddskal bli i virksomheten for å komme deltakerne tilgode. Det er en forutsetning at produksjonen skalvære uløselig knyttet til gjennomføringen av VTAog AFT.

Det er stor variasjon mellom tiltaksarrangø-rene i hvor mye av inntektene som kommer frasalg av varer og tjenester. BransjeorganisasjoneneASVL og Arbeid & Inkludering anslår at virksom-hetenes salgsinntekter i gjennomsnitt utgjør omlag 40 pst. av deres samlede inntekter. Arbeids- ogvelferdsetaten gir faste tilskudd til arrangøreneper deltaker per måned. For VTA-deltakere skalkommunen også gi et tilskudd som minimum til-svarer 25 pst. av det statlige tilskuddet.

I forbindelse med virusutbruddet ga Arbeids-og velferdsdirektoratet instruks om at personersom deltar i arbeidsmarkedstiltak som hovedregel


ikke skulle møte opp i tiltaket. Tiltaksarrangørenehar fått utbetalt tilskudd, tilsvarende det som eravtalt for perioden. Det har heller ikke vært anled-ning til å permittere ansatte som jobber med vei-ledning av deltakere på arbeidsmarkedstiltak. Framidten av mai har Arbeids- og velferdsdirektora-tet gitt beskjed om en normalisering av tilbudetfra tiltaksarrangørene, under forutsetning av ataktuelle smittevernregler følges opp.

Forslag til ordning

Regjeringen foreslår en ordning hvor forhånds-godkjente tiltaksarrangører får et tilskudd somskal dekke 80 pst. av tapte salgsinntekter knyttettil tiltakene AFT og VTA for månedene mars – maisammenlignet med tilsvarende måneder i 2019.For å komme inn under ordningen må salgsinn-tektene i 2019 ha utgjort minst 20 pst. av virksom-hetens samlede inntekter i 2019. Det utbetalesikke tilskudd for beløp under 5 000 kroner permåned. Det vil heller ikke bli gitt tilskudd som erhøyere enn hva tiltaksarrangørene har fått i ordi-nært tilskudd fra Arbeids- og velferdsetaten tilVTA for de samme månedene.

Det foreslås at Arbeids- og velferdsetaten skalforvalte ordningen. Det er lagt opp til manuellsaksbehandling. Det er ønskelig at ordningen skalvære enkel å søke på og enkel å forvalte.

Forvaltningen av ordningen vil basere seg påat tiltaksarrangørene oppgir korrekte opplysnin-ger. Det vil i regelverket likevel bli tatt inn regule-ringer som at søker på forespørsel må kunnefremlegge bekreftelse på innholdet i søknaden frarevisor eller autorisert regnskapsfører, og dersomdet er utbetalt tilskudd i strid med bestemmel-sene, skal det uriktig utbetalte beløpet tilbakebeta-les.

Ordningen vil være rammestyrt og dersomden avsatte budsjettrammen ikke dekker tilskud-dene i henhold til de foreslåtte kriteriene, vil hvertenkelt tilskudd avkortes forholdsmessig.

Det foreslås bevilget 180 mill. kroner til ord-ningen. Dette er anslått å gi grunnlag for å dekkealle tilskudd i tråd med kriteriene for ordningen.Det er da forutsatt at tiltaksarrangørene har taptnoe over halvparten av salgsinntektene. Ansla-gene er usikre.

Det vises til oppfølging av anmodningsvedta-ket innenfor kultursektoren og helse- og omsorgs-sektoren i Prop. 117 S (2019–2020). Anmodnings-vedtaket anses med dette som oppfulgt.

Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 53 430 mill. kroner.

Økning i lønnspliktdager og avvikling av 18-dagers lønnskompensasjon

Regjeringen foreslår at det fra 1. september innfø-res ti dagers lønnsplikt og at 18-dagers lønnskom-pensasjon ved permittering avvikles for nye tilfel-ler.

For å avhjelpe bedrifter i en svært krevendesituasjon ble perioden en arbeidsgiver har plikt tilå betale lønn ved permittering (arbeidsgiverperio-den) redusert fra 15 til to dager med virkning fra20. mars 2020. Samtidig vedtok Stortinget en mid-lertidig stønad som skal sikre at permittertearbeidstakere får full lønn (inntil 6G) i ytterligere18 dager. Erfaringsmessig endres permitterings-regelverket med konjunkturene, men vi har ikkeeksempler på at Stortinget tidligere har innført entilsvarende lønnskompensasjonsordning vedreduksjon i antall lønnspliktdager. I svar til Stor-tinget før behandlingen av anmodningsvedtak387, 16. mars 2020, redegjorde Arbeids- og sosial-departementet for administrative konsekvenser aven ordning der permitterte skal få dekket full lønnfra staten. Det ble vist til systemmessige og perso-nellmessige utfordringer for NAV, og at det kunneta flere måneder å få på plass systemer for nye inn-tektssikringsordninger. Det samme kunne gjeldehvis nye grupper ble tatt inn i etablerte ordninger.

I den første fasen av koronapandemien har detvært nødvendig å stenge ned en rekke aktiviteterog å kompensere bedrifter og arbeidstakere forvirkningene. Utvidelser i permitteringsordningenvar et godt tilpasset tiltak i den fasen. De syssel-satte som sendes hjem, beholder tilknytningen tilbedriften, i påvente av at det blir mulig å øke akti-viteten igjen. Det er imidlertid ikke bærekraftigover tid at kostnadene ved å permittere er så lave.Et godt tilpasset regelverk må balansere arbeidsli-vets behov for permitteringsmuligheter med sam-funnets ønske om best mulig bruk av arbeidskraf-ten. Nå som de mest inngripende smitteverntilta-kene er eller blir opphevet, og den økonomiskeaktiviteten tar seg opp igjen, er det viktig at vel-ferdsordningene støtter opp om arbeidslinjen ognødvendig omstilling. I en slik situasjon kan per-mitteringsordningen være til hinder for økt aktivi-tet, fordi den kan føre til redusert mobilitet avarbeidskraft mellom bedrifter og forsinke omstil-ling i arbeidslivet.


I takt med den gradvise gjenåpningen av sam-funnet viser løpende statistikk at permittertearbeidstakere er på vei tilbake til jobb, helt ellerdelvis, og at ledigheten faller. Selv om usikkerhe-ten om den videre økonomiske utviklingen er stor,anslås det at flere permitterte vil komme tilbake ijobb fremover. Med kun to dagers lønnsplikt hararbeidsgiverne svært lave kostnader ved permitte-ringer. Når arbeidsledigheten avtar, vil det væreuheldig om kostnadene ved å permittere er så laveat tiltaket får unødvendig stort omfang. Permit-terte søker mindre aktivt etter arbeid enn ordi-nært ledige, og innlåsingseffektene kan værestore. Regjeringen foreslår derfor å øke antalllønnspliktdager fra to til ti for nye permitteringstil-feller fra 1. september. Dette er i tråd med anbefa-lingene til ekspertgruppen ledet av Steinar Hol-den.

Arbeidsgivers lønnspliktperiode (arbeidsgiver-periode I) må samtidig ses i sammenheng medkompensasjonen til permitterte arbeidstakere.For å sikre en jevn byrdefordeling mellomarbeidsgiver og arbeidstaker under koronapande-mien, falt de tre ventedagene for dagpengemotta-kere bort og kompensasjonsgraden i dagpenge-ordningen ble økt. Regjeringen viderefører dissetiltakene ut oktober 2020. 18-dagers lønnskom-pensasjon ble i tillegg innført for å kompenserearbeidstakerne for redusert lønnsplikt. Det laveantallet dager med lønnsplikt i permitteringsord-ningen kombinert med at de permitterte får fulllønn i ytterligere 18 dager, har trolig bidratt tilflere permitteringer enn nødvendig. Når antalletlønnspliktdager økes, blir begrunnelsen for åkompensere arbeidstakerne særskilt ut over lønns-pliktperioden svekket. Regjeringen foreslår derforå avvikle den midlertidige ordningen med 18-dagers lønnskompensasjon for nye permitterings-tilfeller fra 1. september, når lønnspliktperiodenøkes til ti dager. Med endringene som videreføresvil de fleste permitterte etter 1. september likevelkomme bedre ut enn de ville gjort med regelver-ket som var på plass før 20. mars.

Det legges til grunn at antall nye permit-teringstilfeller fra 1. september og ut året vil værebetydelig lavere enn i mai. På usikkert grunnlagantas regelendringene å redusere utgiftene underkap. 2541, post 70 med 42,4 mill. kroner sammen-lignet med å videreføre gjeldende regelverk i peri-oden september – oktober. Videre antas regel-endringene å gi merutgifter på 16 mill. kronersammenlignet med å gjeninnføre regelverket frafør virusutbruddet i november og desember. Net-toeffekten er en reduksjon på 26 mill. kroner sam-

menlignet med regjeringens forslag i Prop. 117 S(2019–2020).

Ny løsning for midlertidig ordning om lønns-kompensasjon fra dag tre til 20

Stortinget vedtok 16. mars anmodningsvedtak nr.387 (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen sikre full lønn (inn-til 6G) i minimum 20 dager fra permittering,derav staten dekker fra dag 3 til 20. Dette er enmidlertidig ordning inntil videre. Endringentrer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjerså raskt NAV får på plass en teknisk løsning.»

Arbeids- og sosialdepartementet vedtok en mid-lertidig forskrift om lønnskompensasjonsordnin-gen 8. april 2020. Det viste seg at det ikke varmulig å få på plass en teknisk løsning for effektivforvaltning av ordningen innenfor rammene avdenne forskriften innen rimelig tid. Arbeids- ogvelferdsdirektoratet utvikler nå en ny løsning somskal være klar innen midten av juni. Denne mulig-gjør stor grad av automatisert behandling, sombåde reduserer arbeidsbelastningen i Arbeids- ogvelferdsetaten og bidrar til rask utbetaling til per-mitterte.

Lønnskompensasjon ytes fra og med dag treetter at permitteringen er iverksatt, uten hensyntil om arbeidsgiverperioden på to dager iht. per-mitteringslønnsloven, er avviklet. Lønnskompen-sasjonen utbetales for 18 løpende kalenderdager(unntatt lørdag og søndag). Det stilles ikke kravom medlemskap i folketrygden.

Lønnskompensasjonen skal som hovedregelutbetales automatisk på grunnlag av innmeldteopplysninger fra arbeidsgiver, uten medvirkningfra den permitterte. Beregning skjer på grunnlagav arbeidsgivers opplysninger om bl.a. permitte-ringslønn iht. permitteringslønnsloven og reellpermitteringsgrad. Lønnskompensasjonen skal til-svare permitteringslønn iht. permitteringslønns-loven per dag (opp til 6G), justert for reell permitte-ringsgrad. Bare i tilfeller hvor det er klart at per-mitterende arbeidsgiver ikke har meldt inn denødvendige opplysningene, skal den permitterteselv sette frem krav om lønnskompensasjon. Ogsåi disse tilfellene skal kompensasjonen i størstmulig grad tilsvare permitteringslønnen, men vilmåtte bygge på inntektsopplysninger i a-ordnin-gen, ev. i kombinasjon med den permittertes egneopplysninger om reell permitteringsgrad.

Lønnskompensasjon gis bare én gang for per-mittering fra samme arbeidsgiver.


Arbeidsgivere som har forskuttert lønnskom-pensasjon i form av lønn i 18 dager, kan fremmekrav om refusjon (inntil 6G) fra Arbeids- og vel-ferdsetaten. Dette gjelder permitteringer iverksattfør 20. april 2020.

Lønnskompensasjonen er en særlig arbeids-løshetsytelse jf. folketrygdloven kap. 4, som ytesfør det innvilges dagpenger under permittering ogskal ikke påvirke perioden med rett til dagpengeretter de ordinære reglene i folketrygdloven kapit-tel 4. Det legges til grunn at ordinære dagpengerunder permittering først innvilges med virknings-dato etter at perioden med lønnskompensasjon eravviklet. Før lønnskompensasjonsordningen varferdig utredet, var dette ikke tilstrekkelig klarlagt,men det måtte likevel tas stilling til fra hvilket tids-punkt dagpenger til permitterte skulle innvilges,for å unngå forsinkelser i behandlingen av dag-pengesakene. Det ble da lagt til grunn at helt per-mitterte skulle innvilges dagpenger etter en peri-ode med permitteringslønn og lønnskompensa-sjon på til sammen 20 dager.

I etterkant er det klarlagt at «dag 21» likevelikke vil være riktig virkningstidspunkt i en delsaker, fordi den permitterte ikke skal innvilgeslønnskompensasjon i hele 18 dager dersom haneller hun har mottatt mer enn to dager med per-mitteringslønn fra arbeidsgiver før 20. mars. Der-med kan permitterte i noen tilfeller få et «hull» istønadsperioden på noen dager, der de ikke mot-tar lønnskompensasjon, og som de heller ikke erinnvilget dagpenger for. Da det er svært arbeids-krevende for Arbeids- og velferdsetaten å omgjøredisse dagpengesakene manuelt for å få et korrektvirkningstidspunkt, legges det derfor til grunn atdet i stedet kan utbetales lønnskompensasjon fordisse dagene.

Denne løsningen er på usikkert grunnlaganslått til å øke utgiftene med 55 mill. kroner, sam-menlignet med det som ble lagt til grunn i Prop.117 S (2019–2020).

Perioden med fritak for lønnsplikt

Regelverket gir fritak for lønnsplikt under permit-tering i 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode.Når perioden på 26 uker er brukt opp, gjeninntrerarbeidsgivers lønnsplikt, uavhengig av situasjo-nen i arbeidsmarkedet. Videre rett til dagpengervil da kreve oppsigelse. For å bidra til større forut-sigbarhet og færre oppsigelser, er fritaket fralønnsplikt foreslått forlenget til 31. oktober, jf.Prop. 117 S (2019–2020).

Ikke alle bedrifter vil komme tilbake påsamme nivå som før krisen. Enkelte bransjer vil

stå overfor varige omstillinger. I slike tilfeller villangvarige permitteringer være et lite tilpasset vir-kemiddel. En for sjenerøs ordning vil kunne bidratil at arbeidsgiver bruker permittering i tilfellerhvor oppsigelse er det riktige. Innlåsingseffekteneved permittering kan bli store, og vil kunne haalvorlige konsekvenser for arbeidstaker, arbeids-markedet og verdiskapingen. Studier viser at sær-lig lange perioder med fritak for lønnsplikt bidrartil å forlenge permitteringsperioden.

Det er stor usikkerhet om den videre økono-miske utviklingen. Regjeringen vil komme tilbakemed en vurdering av om det blir behov for å for-lenge perioden med fritak fra lønnsplikt ytterli-gere. Dersom perioden med fritak for lønnspliktforlenges, bør vi samtidig sikre at ikke flere ennnødvendig holdes utenfor sysselsetting og blirgående passive for lenge. Tidligere studier harvist at overgangen til ordinær ledighet øker medpermitteringsperiodens varighet. I perioden2016–2018 var permitteringsordningen uformetslik at det inntraff en ny arbeidsgiverperiode forde som valgte å forlenge permitteringer utover 30uker. Analyser har vist at overgangen til arbeidøkte når en nådde denne grensen.

Regelverket bør innrettes på samme måte nå.Regjeringen legger derfor til grunn at en eventu-ell utvidelse av fritak for lønnsplikt etter oktober,må kombineres med ytterligere arbeidsgiver-finansiering fra 26 uker. Dette er i tråd med anbefa-lingene til ekspertgruppen ledet av Steinar Holden.Vi vil komme tilbake til hvordan et slikt øktarbeidsgiveransvar senere i permitteringsforløpeteventuelt bør utformes.

Endringer i dagpengeforskriften og utlendings-forskriften for å gi faglærte tredjelandsborgere rett til dagpenger under permittering

For å hindre at nødvendig fagkompetanse forsvin-ner ut av landet under koronapandemien, foreslårregjeringen at det gis midlertidige særregler iutlendingsforskriften og dagpengeforskriften.Endringene i utlendingsforskriften åpner for atfaglærte tredjelandsborgere kan fortsette å opp-holde seg i Norge, samt at de kan gis ny opp-holdstillatelse i permitteringsperioden. Endrin-gene i dagpengeforskriften gjør unntak fra kravettil yrkesmessig og geografisk mobilitet forfaglærte tredjelandsborgere, slik at de kan få retttil dagpenger til tross for begrensningene i opp-holdstillatelsen.

Forslagene har vært på høring. Høringsut-talelsene støttet i all hovedsak regjeringens for-slag.


Endringene gjelder fra 4. mai 2020 og frem til31. oktober 2020.

På usikkert grunnlag anslås det at forskrifts-endringene vil øke utgiftene til dagpenger med120 mill. kroner i 2020.

Dagpenger og utdanning

Som et midlertidig tiltak i en situasjon med etrekordhøyt antall permitterte og ledige, ble det fra20. april og frem til 1. september innført en ord-ning som gjør det lettere å ta opplæring og samti-dig beholde retten til dagpenger, jf. omtale i Prop.117 S (2019–2020). Hovedregelen er at opplæringsom kombineres med dagpenger må godkjennesav NAV. Dette kravet er opphevet i denne perio-den. Ordningen omfatter alle permitterte ellerledige. Studenter som mottar lån eller stipend fraLånekassen er ikke omfattet av ordningen.

Kravet om aktiv arbeidssøking og kravet om åvære disponibel for arbeidsmarkedet oppretthol-des i den midlertidige ordningen. Om man ikkeblir ferdig med opplæringen før man er i arbeidigjen, vil det være opp til den enkelte om man vel-ger å avbryte utdanningen, eller å fullføre den ikombinasjon med å være i arbeid.

Det er kommet signaler fra utdanningssekto-ren om at det vil bli vanskelig å få realisert oggjort tilgjengelig de opplæringstilbudene somregjeringens kompetansepakke skal finansiereinnen 1. september. Det skjer blant annet en bety-delig opptrapping av kompetansetilbudet i fyl-kene. Det er viktig for regjeringen at mulighetenefor å styrke arbeidstakeres kompetanse under kri-sen blir ivaretatt. Det vil bidra til vekstevnen i øko-nomien på sikt.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å for-lenge ordningen ut året.

Det legges til grunn at dagpenger ikke skal bliet varig alternativ til ordinær studiefinansiering.En videreføring av den midlertidige ordningen vilkunne føre til innlåsingseffekter, og en uønsketrekruttering til ordningen av studenter som erinne i ordinære studieforløp. Dette vil skape enurimelig forskjellsbehandling mellom studentersom mottar dagpenger og studenter som mottarstøtte fra Lånekassen.

Selv om kravet om aktiv arbeidssøking og kra-vet om å være disponibel for arbeidsmarkedetopprettholdes, kan forlengelsen av ordningen utåret føre til at færre personer går ut av dagpenge-ordningen i løpet av høsten, samtidig som andrekan velge å søke dagpenger i stedet for å søkestøtte fra Lånekassen. Dette vil i så fall øke utgif-

tene til dagpengeordningen, men det er per nåikke grunnlag for å anslå en slik effekt.

Utsatt iverksettelse av redusert permitteringsperiode i fiskeindustrien

Regjeringen varslet i Prop. 1 S (2019–2020) atperioden med rett til dagpenger under permitte-ring i fiskeindustrien skulle reduseres fra 52 til 26uker i løpet av en 18-månedersperiode fra 1. juli2020. Samtidig ble det forutsatt at perioden igjenskulle kunne utvides til 52 uker ved «ekstraordi-nære og uforutsette situasjoner». Selv om sjømat-næringen foreløpig er mindre rammet av korona-pandemien enn andre næringer, er situasjonenusikker. Dette gjelder særlig utviklingen ieksportmarkedene. Regjeringen foreslår derfor åutsette iverksettelsen av den reduserte permitte-ringsperioden. Regjeringen vil komme tilbake tilStortinget med forslag til iverksettelsestidspunkt.

Fiskeindustrien er unntatt fra permitterings-lønnsloven. Det er foreslås ingen endringer knyt-tet til dette.

Utsettelsen vil ikke påvirke utgiftene til dag-penger i 2020, men vil føre til økte utgifter i 2021.

Samlet endring

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 149mill. kroner i 2020.

Kap. 2650 Sykepenger

Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 12 750 mill. kroner.I forbindelse med koronapandemien ble det

innført en rekke midlertidige særregler i ordnin-gen med omsorgspenger gjeldende fra 13. mars2020, både for å sikre foreldre rett til inntekt vedstengte barnehager/skoler, og for å redusere virk-somheters kostnader ved kraftig økt bruk avomsorgspengedager i denne situasjonen. Allemed rett til omsorgspenger fikk dobbel kvote i2020, samtidig som arbeidsgivers finansierings-periode ble redusert til tre dager. Videre ble fri-lansere og selvstendig næringsdrivende gitt retttil tilsvarende antall dager som arbeidstakere, fra-trukket en venteperiode på tre dager. Foreldrefikk anledning til å overføre dager med omsorgs-penger til hverandre mens barnehager/skoler varstengt. De som legger frem bekreftelse fra lege påat barnet ikke skal i barnehage/skole pga. særlige


smittevernhensyn, fikk rett på ubegrenset antallomsorgspengedager frem til 30. juni.

Barnehagene og skolene åpnet i april, selv omdet noen steder fortsatt er noe reduserte åpnings-tider. Foreløpige vurderinger tilsier at de samledenegative effektene av stengte skoler og barneha-ger har vært store. Regjeringen mener derfor atterskelen for å gjenta en omfattende nedstengningved en ny smitteoppblomstring bør være høy.

Med en mer normalisert situasjon er det rime-lig at både kvoten for antall omsorgsdager og for-delingen av finansieringsansvaret mellom virk-somheter og folketrygden også i hovedsak nor-maliseres. Foreldre som ikke brukte omsorgspen-gedager mens barnehager og skoler var stengt,har nå en veldig stor gjenstående kvote. På denandre siden vil det være foreldre som allerede harbrukt opp hele eller store deler av den samledekvoten. Samtidig er det innført strengere smitte-vernregler for oppmøte i skolene og barnehagene,og en del foreldre vil derfor få behov for noe flereomsorgsdager til høsten enn i et normalår.

Regjeringen foreslår derfor at kvotene medomsorgspengedager nullstilles fra 1. juli 2020, ogat foreldre ut året får rett på samme antall dagersom en normal helårskvote. Dette vil gi foreldresom har brukt opp den utvidede kvoten før 1. julien betydelig økning i antall dager med omsorgs-penger. Regjeringen foreslår videre å gjeninnføreden alminnelige arbeidsgiverperioden på ti dager i2020 fra 1. juli. Dette innebærer at arbeidsgiver fra1. juli må dekke de omsorgspengedagene someventuelt gjenstår av perioden med ti dagersarbeidsgiverfinansiering i 2020 før de kan kreverefusjon for omsorgsdager etter de nye kvotene.Tilsvarende foreslås en ventetid for frilansere ogselvstendig næringsdrivende på samme antalldager. Dette vil øke arbeidsgiveres økonomiskeinsentiver til å tilrettelegge for fleksible ordningerved barns sykdom.

Enkelte barn har diagnoser som tilsier at deholdes hjemme fra barnehage/skole til vi harenda bedre kontroll på epidemien. Regjeringenhar besluttet at retten til ubegrenset antallomsorgspengedager for foreldre til barn som hol-des hjemme av slike særlige smittevernhensynforlenges ut 2020.

I Prop. 117 S (2019–2020) er merutgiftene avde midlertidige særreglene som er innført i ord-ningen med omsorgspenger fra 13. mars 2020,anslått til om lag 11 630 mill. kroner. Basert pådette er mindreutgiftene som følge endringenesom foreslås fra 1. juli 2020 på usikkert grunnlaganslått til om lag 910 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 910 mill.kroner i 2020.

Andre saker

Arbeidsmarkedstiltak

I forbindelse med koronapandemien ga Arbeids-og velferdsdirektoratet instruks om at personersom deltar i arbeidsmarkedstiltak, som en hoved-regel ikke skulle møte opp i tiltaket. Vi er nå i enfase hvor gjennomføringen av arbeidsmarkedstil-tak normaliseres. Fra 18. mai skal lokalene til leve-randørene av blant annet avklaring, oppfølging ogvarig tilrettelagt arbeid (VTA) være åpne, underforutsetning av at aktuelle smittevernregler kanfølges. Begrensninger i kapasitet i lokaler og i kol-lektivtrafikk, vil likevel innebære at det fremdelesmå være et betydelig innslag av digital oppfølgingog tiltaksgjennomføring. Flere jobbmesser ogarrangementer vil gjennomføres digitalt.

Arbeids- og velferdsetaten har en stor porte-følje av arbeidsmarkedstiltak som kan tildeles per-soner med behov for bistand for å komme iarbeid. Hovedformålet med tiltakene er å styrkedeltakernes muligheter å skaffe seg eller beholdearbeid. Arbeidsmarkedstiltakene vil derfor væresvært relevante virkemidler for ledige som ikkepå egen hånd klarer å komme tilbake i arbeid påvei ut av krisen. I fase tre i håndteringen av koro-napandemien vektlegger regjeringen blant annettiltak for å styrke kompetansen og omstillingsev-nen i økonomien. I denne sammenheng spillerNAVs opplæringstiltak en viktig rolle. Opplærin-gen innrettes slik at flere arbeidssøkere får en for-mell kompetanse som arbeidslivet etterspør. Dettekan bl.a. skje gjennom et samarbeid mellom NAVog fylkeskommunen. Slik kan bruken av NAVsopplæringstiltak ses i sammenheng med den fore-slåtte styrkingen av videregående opplæring forledige og permitterte i fylkeskommunal regi. Detgis også rom innenfor NAVs opplæringstiltak for åtilby norskopplæring til ledige, når dette ansesnødvendig for å få til en mer stabil tilknytning tilarbeid.

Samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser, måvi unngå at mange faller varig ut av arbeidslivet ogbidra til at flere kommer i jobb. I den krevendetiden vi nå er inne i, kan et vanskelig arbeidsmar-ked gjøre det særlig utfordrende for personermed lite formell kompetanse, liten yrkeserfaringeller hull i CV-en. Regjeringen har allerede gjorten betydelig innsats for å styrke inkluderingen iarbeidslivet. I 2018 tok regjeringen initiativ til eninkluderingsdugnad for å bidra til at flere mednedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en kommer


over i ordinære jobber. Regjeringen har bl.a. lagttil rette for bedre bistand til arbeidsgivere, styrkettilbudet om helsemessig og arbeidsrettet oppføl-ging for personer med psykiske lidelser og rus-problemer, og satset på å kvalifisere flere tilarbeid. I inkluderingsdugnaden samarbeideroffentlige og private om å senke terskelen inn iarbeidslivet og gjøre det lettere for arbeidsgivereå ansette personer fra inkluderingsdugnadensmålgrupper. Arbeidsmarkedstiltakene er viktigevirkemidler for å nå disse målene.

Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for 2020vil på kort sikt være tilstrekkelig til å trappe oppaktiviteten dersom det anses smittevernfaglig for-svarlig. Regjeringen vil vurdere bevilgningsbeho-vet til arbeidsmarkedstiltak, også i andre halvår2020, i lys av situasjonen i arbeidsmarkedet.

Innsats rettet mot ungdom

Den dramatiske økningen i arbeidsledighet framidten av mars har hatt store konsekvenser forungdom. Det må ses i sammenheng med atmange av bransjene som ble rammet hardt og tid-lig har mange unge ansatte, gjerne i deltid og medkort ansiennitet. Det gjelder for eksempel butikk-arbeid og hotell- og restaurantbransjen. Etterhvert har også andre bransjer og grupper blittrammet, og nye ledige er aldersmessig mer jevntfordelt enn i starten.

Samtidig ble også skole- og studiehverdagenendret som følge tiltak mot koronapandemien.Det er for tidlig å si i hvilken grad det vil kunne halangsiktige negative konsekvenser.

Unge rammes ofte hardt i nedgangstider, fordide har mindre ansiennitet og jobberfaring. Syssel-settingen blant unge svinger mer over konjunktu-rene enn blant eldre grupper. Basert på tidligerenedgangsperioder kan vi forvente at flere unge vilbegynne i utdanning eller forlenge sitt utdan-ningsløp. Samtidig er det risiko for økt press påhelserelaterte ytelser og permanent utenforskap.Internasjonal forskning viser at lange perioderuten arbeid kan gi permanent svakere tilknytningtil arbeidsmarkedet og lavere karriere- og lønnsut-vikling.

Samfunnet er i ferd med å åpnes opp igjen ogledigheten avtar, selv om nivået fortsatt er sværthøyt. De som er i ferd med å avslutte skolegangog studier, vil møte et langt vanskeligere jobbmar-ked enn hva vi forventet for bare få månedersiden. Det er allerede iverksatt tiltak for å hjelpeunge over i utdanning og arbeid, og regjeringenforeslår ytterligere tiltak i denne proposisjonen.Regjeringen vil følge utviklingen nøye og kommer

tilbake til Stortinget med en samlet vurdering avsituasjonen for ungdom i Prop. 1 S (2020–2021).

Situasjonen i Arbeids- og velferdsetaten

Arbeids- og velferdsetaten har de senere årenearbeidet målrettet for å legge til rette for et velfun-gerende arbeidsmarked, gi god oppfølging til demsom trenger bistand for å komme i arbeid, sikreen pålitelig forvaltning av inntektssikringsordnin-gene og gjennomføre nødvendig moderniseringav gamle IKT-systemer. En riktig balanse mellomstabil drift og nødvendig trykk på forenkling, for-bedring og modernisering har vært et viktig hen-syn i styringen av etaten. Som beskrevet i Prop.117 S (2019–2020) har virkningene av koronapan-demien og smitteverntiltakene gitt en krise iarbeidsmarkedet og en svært stor økning i antallhenvendelser og søknader om ytelser. I de førstefasene av pandemien har etaten måttet prioritereutvikling og implementering av nye ordninger forå sikre inntekt til mottakerne. Bemanningen erogså styrket betydelig for å kunne behandle enstor økning i saksmengde. Mange ansatte, bådepå den trygdefaglige siden og på IKT-siden, eromdisponert for å håndtere utfordringene. I for-bindelse med stortingsbehandlingen av Prop. 52 S(2019–2020) varslet regjeringen i svar på spørs-mål fra Stortinget at muligheten for implemente-ring av nye tiltak også måtte vurderes i lys avmengden tiltak som skulle iverksettes og saks-mengden i Arbeids- og velferdsetaten, og at detbåde var systemmessige og personellmessigeutfordringer i dagens situasjon. Det ble viderevarslet at opprettelse av ev. nye inntektssikrings-ordninger ikke ville være mulig å få på plass påkort sikt, og at det kunne ta flere måneder å få påplass nye systemer. Det samme ville kunne gjeldehvis nye grupper skulle inn i etablerte ordninger.

Det er nå stor usikkerhet knyttet til utviklin-gen i arbeidsmarkedet på kort og lang sikt. Etatenvil uansett stå i en krevende situasjon fremover. Itiden fremover skal tjenestene normaliseres, sålangt det er mulig innenfor smittevernreglene.Samtidig vil økte saksmengder, forventet ettersleppå flere oppgaver som er prioritert ned i denakutte fasen, og et stort kontrollarbeid på flere avde nye ordningene være krevende for hele organi-sasjonen i lang tid. Som varslet i Prop. 117 S(2019–2020) er det nødvendig for etaten å nedpri-oritere enkelte oppgaver for å sikre drift av etatenog utbetaling av løpende ytelser. Det er imidlertidogså nødvendig å prioritere utviklingsressurserpå oppgaver som gir raskere saksbehandling oggode tjenester for brukerne. Ikke minst har situa-


sjonen økt behovet for forenklinger og justeringeri regelverk som tilrettelegger for hel- og delauto-matisering på flere områder. Det jobbes derforbl.a. for tiden med et forslag til en varig hjemmelsom skal legge til rette for automatisering av saks-behandlingen i Arbeids- og velferdsetaten.

Utfasing av øvrige særregler

Sykepengeordningen

Det er innført en rekke midlertidige særreglerknyttet til sykepengeordningen i forbindelse medkoronapandemien. Disse skal både sikre folk inn-tekt, avlaste helsevesenet og avhjelpe de økono-miske konsekvensene for bedrifter som følge avpandemien og de strenge smitteverntiltakene somble innført 12. mai. Det er innført rett til sykepen-ger for fravær ved mistanke om covid-19 ellerkarantene, der det ikke er mulig med hjemme-kontor. Arbeidsgiverfinansieringen av sykefraværsom begrunnes med covid-19, er redusert fra 16til tre dager. I tillegg er arbeidstakere gitt rett til åbenytte egenmelding i 16 dager, mot vanligvis tredager. Endringen innebærer at det ikke er behovfor at legene skal skrive ut sykmelding som doku-mentasjon for rett til sykepenger i arbeidsgiver-perioden. For å gi flere rett til å benytte egen-melding, ble tiden arbeidstakeren må ha vært ansatthos arbeidsgiver for å benytte egenmelding, for-kortet fra to måneder til fire uker, jf. folketrygd-loven § 8-24 første ledd.

Videre er det gitt rett til sykepenger for frilan-sere og selvstendig næringsdrivende fra fjerdedag ved sykefravær som begrunnes med covid-19,og det er gitt rett til at frilansere og selvstendignæringsdrivende kan bekrefte sykefravær for deførste 16 dagene ved elektronisk melding tilArbeids- og velferdsetaten.

Med bakgrunn i dagens smittesituasjon og sig-naler om tilstrekkelig kapasitet hos fastlegene,har regjeringen bestemt at retten til å benytteegenmelding for lønnstakere for de 16 førstedagene tas bort med virkning fra og med 1. juni2020. Det gjøres oppmerksom på at arbeidsgiverstår fritt til å avtale med arbeidstakerne at egen-melding kan godtas for hele arbeidsgiverperiodenselv om den pålagte plikten til å godta egenmel-ding for hele perioden tas bort. Krav til tidsromman må ha arbeidet hos arbeidsgiver for å få retttil å benytte egenmelding settes igjen til to måne-der fra 1. juni 2020.

Regjeringen har også vedtatt tilsvarendeendringer for selvstendig næringsdrivende ogfrilansere. Retten disse har hatt til å bekrefte syke-fravær for de første 16 dagene ved elektronisk

melding til Arbeids- og velferdsetaten, tas bortmed virkning fra og med 1. juni 2020. Dette med-fører at det må foreligge sykmelding fra lege for atsykepenger skal gis fra trygden fra fjerde dag tilselvstendig næringsdrivende og frilansere. Folke-trygdloven § 8-34 tredje og siste ledd, og § 8-38tredje og fjerde ledd vil gjelde, slik at arbeidsufør-het blir regnet fra det tidspunktet melding omarbeidsuførheten ble gitt til Arbeids- og velferds-etaten, eller fra det tidspunktet vedkommendesøkte lege. Rett til sykepenger gis først fra dettidspunktet vedkommende søkte lege og fikk syk-melding.

Regjeringen tar også sikte på å fase ut deøvrige særreglene i sykepengeordningen så snartsmittesituasjonen tilsier det, men mener at det erfor tidlig å ta stilling til når og hvordan. Det erbehov for å se hvordan den generelle smittesitua-sjonen utvikler seg, nå som de kraftigste nasjonalesmitteverntiltakene er myket opp. Regjeringen vilgjøre en ny vurdering av behovet og varigheten pådisse midlertidige tiltakene i andre halvår 2020.

Dagpengeordningen

For å styrke arbeidstakeres inntektssikring i enekstraordinær krisesituasjon i norsk økonomi, haret samlet Stortinget stilt seg bak omfattende, mid-lertidige endringer i dagpengeregelverket, her-under:– Kompensasjonsgraden er økt til 80 pst. av dag-

pengegrunnlaget inntil 3 G og 62,4 pst. mellom3 G og 6 G.

– Krav til minste arbeidsinntekt er redusert fra1,5 G til 0,75 G siste tolv måneder og fra 3 G til2,25 G siste 36 måneder.

– Krav til redusert arbeidstid er redusert fra50 pst. til 40 pst.

– Ventetiden på tre dager er opphevet.– Det er innført særlige regler for lærlinger.

I ukene etter at de strengeste smitteverntiltakeneble innført 12. mars, steg ledigheten voldsomt.Siden toppen 7. april har den registrerte ledighe-ten imidlertid gått nedover. I løpet av de tre førsteukene i mai har det blitt om lag 50 000 færrearbeidssøkere. Det anslås at ledigheten vil fort-sette å falle etter hvert som smitteverntiltak blirlempet og permitterte går tilbake på jobb. Det erlikevel stor usikkerhet om utviklingen.

Det er viktig å sikre at vi har bærekraftige inn-tektssikringsordninger som bygger opp underarbeid. Hensynet til inntektssikring og sosialtrygghet på den ene siden, må veies mot arbeids-insentiver og kostnader for samfunnet på den


andre siden. Det er viktig å unngå at svake insenti-ver bidrar til at den økonomisk innhentingen tarlengre tid enn nødvendig.

I Prop. 52 S (2019–2020) varslet regjeringen atopphevingen av ventedager og redusert krav tilarbeidstidsreduksjon ville gjelde frem til 31. okto-ber. For flere endringer i dagpengeregelverketsom er kommet til senere, har regjeringen lagt tilgrunn varighet ut oktober for fastsetting av bevilg-ningen. Stønadsperioden for dagpenger og perio-den med fritak fra lønnsplikt under permitteringer foreslått forlenget ut oktober, jf. Prop. 117 S(2019–2020). Den midlertidige inntektssikrings-ordningen for selvstendig næringsdrivende ogfrilansere foreslås også å vare ut oktober, jf. Prop.116 L (2019–2020). Regjeringen fastholder at demidlertidige endringene i dagpengeordningen, jf.listen over, avvikles fra og med 1. november.

Usikkerheten om utviklingen i norsk økonomifremover er stor. Regjeringen vil komme tilbake tilStortinget etter sommeren med en ny vurderingav utfasingen av de midlertidige endringene i dag-pengeregelverket

Øvrige inntektssikringsordninger

Det er også innført en rekke andre midlertidigeregelverksendringer for inntektssikring i forbin-delse med koronapandemien. Det er gitt mulighetfor midlertidig unntak fra pålagte plikter og aktivi-tetskrav i ytelser i folketrygden og i sosialtjeneste-loven, blant annet fordi det kan være vanskelig ågjennomføre aktiviteter i den nåværende situasjo-nen. Aktivitetskrav i ytelsene gjenopptas på ordi-nær måte så snart det er mulig å gjennomførehensiktsmessige aktiviteter i tråd med smittevern-tiltakene.

Stønadsperioden for de som mottar arbeidsav-klaringspenger (§ 11-12), er forlenget med seksmåneder. Dette gjelder både de som mottararbeidsavklaringspenger i den ordinære periodenpå tre år (fire år for de som fikk arbeidsavklarings-penger før 2018), og de som mottar arbeidsavkla-ringspenger på unntak inntil to år utover den ordi-nære perioden. Stønadsperioden for de som mot-tar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker(§ 11-17), er foreslått forlenget frem til og med 31.oktober 2020, jf. Prop. 117 S (2019–2020). Stø-nadsperioden for de som mottar arbeidsavkla-ringspenger under behandling av krav om uføre-trygd (§ 11-18), er forlenget med seks måneder.

For deltakere i kvalifiseringsprogrammet somhar fravær underveis i programmet på grunn avkoronapandemien, skal ikke stønaden falle bort.Fraværet skal heller ikke medregnes i program-

mets varighet. Dette gjelder for en periode påmaksimalt seks måneder. For deltakere i kvalifise-ringsprogrammet som nærmer seg slutten av pro-grammet og ikke har fått utsatt programmet pågrunn av koronapandemien, skal det i tillegg gjø-res en konkret vurdering av om en forlengelse (påinntil seks måneder) kan bidra til å nå målet omarbeid.

Regjeringen vil gjøre en ny vurdering av beho-vet for og varigheten av disse tiltakene etter som-meren.

6.6 Helse- og omsorgsdepartementet

Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Post 70 Norsk Helsenett SF

Norsk Helsenett SF har hatt betydelig merkostna-der til medlemsbaserte tjenester, leveranser tilhelseforvaltning, beredskap og sikkerhet somfølge av virusutbruddet. Merutgiftene er knyttettil økt bruk av digitale løsninger i helse- ogomsorgstjenesten. Kostnadene er knyttet til åstyrke infrastrukturen for mer bruk av hjemme-kontor, sikre responstid og oppetid, brukerstøtte,døgnbemanning mv. som følge av håndteringen avvirusutbruddet.

Det er usikkert hvor lenge den gjeldende situ-asjonen vil vare, og merbehovet i Norsk HelsenettSF er derfor usikkert. I det foreliggende forslageter det lagt til grunn at merbehovet i virksomhetenvil vare ut september 2020. Dersom behovet viserseg å være lavere enn antatt, vil Helse- ogomsorgsdepartementet komme tilbake med for-slag om å redusere bevilgningen tilsvarende.

Det foreslås å øke bevilgningen med 30 mill.kroner.

Post 72 Nasjonale e-helseløsninger

Norsk Helsenett SF har hatt betydelige merkost-nader som følge av virusutbruddet knyttet til for-valtning og drift av de nasjonale e-helseløsnin-gene. Kostnadene knyttet til de nasjonale e-helse-løsningene omfatter endringer i og nye tjenester,infrastruktur og lisenser, analyser, risikovurderin-ger, støttetjenester m.m.

Det er usikkert hvor lenge den gjeldende situ-asjonen vil vare, og merbehovet i Norsk HelsenettSF er derfor usikkert. I det foreliggende forslageter det lagt til grunn at merbehovet i virksomhetenvil vare ut september 2020. Dersom behovet viserseg å være lavere enn antatt, vil Helse- og


omsorgsdepartementet komme tilbake med for-slag om å redusere bevilgningen tilsvarende.

Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill.kroner.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Post 72 (Ny) Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

Det foreslås å øke bevilgningen til Verdens helse-organisasjon (WHO) med 20 mill. kroner i 2020over ny post 72 Tilskudd til Verdens helseorgani-sasjon (WHO).

Formålet er å styrke WHOs evne til å håndterecovid-19-pandemien og å styrke WHO politisk ogøkonomisk som den ledende og koordinerendeglobale helseorganisasjonen. Støtten vil komme itillegg til det årlige kjernebidraget og bidrageneNorge tildeler WHO over bistandsbudsjettet.

De norske frivillige bidragene til WHO er i dagrettet inn mot lav- og mellominntektsland, og tarutgangspunkt i utviklingspolitiske prioriteringer.Ekstrabevilgningen i 2020 skal bygge opp undernorske helsepolitiske prioriteringer og behov.Særlig gjelder dette arbeidet med forebygging oghåndtering av helsekriser. Det er også relevant forandre områder, herunder behovet for å styrkeWHOs arbeid med ikke-smittsomme sykdommer,i tråd med den faktiske globale sykdomsbyrden.

Bevilgningen over Helse- og omsorgsdeparte-mentets budsjett i 2020 legger til rette for støtte tilWHOs Europakontor som innretter innsatsen motland i vår del av verden.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Merutgifter knyttet til virusutbruddet

Det vises til anmodningsvedtak nr. 416 (2019–2020) av 19. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen sikre at syke-husene har tilstrekkelige midler når de nå plan-legger å møte korona-pandemien og styrkerintensivkapasiteten. Sykehusene og andre virk-somheter innenfor helse må få dekket uforut-sette og nødvendige utgifter knyttet til lege-midler og medisinsk utstyr i perioden krisenvarer.»

I forbindelse med behandling av Prop. 52 S (2019–2020) samtykket Stortinget til at bevilgningene

over statsbudsjettet for 2020 under kap. 732, post70 og 77, og kap. 2711, post 76 kunne overskridesmed utgifter til nødvendige legemidler og medi-sinsk utstyr, samt nødvendige laboratorieanalysertil håndteringen av virusutbruddet, jf. romertalls-vedtak II i Innst. 197 S (2019–2020), og Stortin-gets vedtak.

Fullmakten til å overskride disse bevilgnin-gene i forbindelse med virusutbruddet er delegerttil Helsedirektoratet. Dette gjøres i samråd medblant annet Statens legemiddelverk, Sykehusinn-kjøp HF og de regionale helseforetakene.

Det vises til Prop. 117 S (2019–2020) der deter gitt en omtale av tiltak som er iverksatt i med-hold av fullmakten. Det er vist til at regjeringenville komme tilbake til Stortinget med konkreteforslag til tilleggsbevilgninger som følge av tilta-kene.

Innkjøp av smittevernutstyr og beredskapslag-ring av legemidler omfatter både den kommunalehelse- og omsorgstjenesten og spesialisthelse-tjenesten. Det anslås at smittevernutstyr tilsvarendeom lag 800 mill. kroner fordeles uten krav ombetaling til kommunene i 2020. Dette er en midler-tidig ordning i 2020.

Situasjonen knyttet til markedsadgang, logis-tikk og priser for de nevnte varer er fortsatt megetutfordrende, og det vurderes som nødvendig åvidereføre fullmakten gitt gjennom Stortingetsbehandling av Prop. 52 S (2019–2020).

Det foreslås å øke bevilgningen med 4 800mill. kroner i 2020 for å dekke utgiftene som føl-ger av ekstratiltakene. Av dette er om lag 2 900mill. kroner knyttet til inngåtte avtaler per mai2020, og 1 900 mill. kroner forventet utgift restenav 2020. Det er usikkerhet om utgiftene fremover.Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget omvidere bruk av fullmakten og bevilgningsmessigekonsekvenser i løpet av 2020.

Vedlikehold og oppgradering av sykehusbygg

Det vises til omtale av bygg- og vedlikeholdstiltakunder avsnitt 5.4.2. Det foreslås å øke bevilgnin-gen med 500 mill. kroner til oppgradering av syke-husbygg og tilrettelegging for medisinsk tekno-logi og digitale løsninger i sykehus. Midlene skalgå til tiltak utover ordinære planer. Midlene forde-les som følger:– Helse Sør-Øst RHF: 270 mill. kroner– Helse Vest RHF: 94 mill. kroner– Helse Midt-Norge RHF: 72 mill. kroner– Helse Nord RHF: 64 mill. kroner


LIS1-stillinger

Det foreslås å øke bevilgningen med 53 mill. kro-ner i 2020 for å midlertidig øke antallet LIS1-stil-linger i helse- og omsorgstjenestene. Det foreslåså opprette 100 nye stillinger med oppstart septem-ber 2020. LIS1-stillingene vil gjennomføres i trådmed normalt LIS1-utdanningsløp som innebærer12 måneder i sykehus og seks måneder i kom-mune. Formålet med en midlertidig økning er åbidra til at tjenestene får tilsatt flere leger i en peri-ode hvor det er kapasitetsutfordringer som følgeav virusutbruddet. LIS1-stillingene vil bli fordeltmellom sykehusene og kommunene basert på dia-log med tjenestene.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 5 353 mill.kroner.

Kap. 761 Omsorgstjeneste

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Mobilisering av frivillige – den nye frivilligheten

Bevilgningen foreslås økt med 75 mill. kroner tiletablering av en ny tilskuddsordning for frivilligeorganisasjoner som tilbyr praktiske tjenester, digi-talisering av likemannsarbeid, møteplasser ogaktiviteter for mennesker som er sosialt isolertsom følge av smitteverntiltakene. Det foreslås atmidlene forvaltes av stiftelsen Dam, og at Helse-og omsorgsdepartementet i samarbeid med stif-telsen utarbeider et tilskuddsregelverk for ordnin-gen.

Mange av omsorgstjenestens brukere må tro-lig leve med begrenset ferdsel og sosial kontakt ilang tid. Dette rammer deres psykiske og fysiskehelse. Frivilligheten har en sentral rolle i arbeidetmed å begrense ensomhet, bidra til nytenkning,sosialt fellesskap og økt aktivitet og deltagelse.Forslaget vil legge til rette for at frivillige organi-sasjoner kan omstille seg og opprettholde sine til-bud til sårbare grupper.

Menn i helse

Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kro-ner i 2020 til prosjektet Menn i helse. Formålet erøkt rekruttering av menn i omsorgssektoren. Denkommunale helse- og omsorgstjenesten har etstort behov for personell både på kort og langsikt, og menn utgjør et stort rekrutteringspotensi-

ale. Prosjektet ledes av KS, etter avtale med Helse-direktoratet. Modellen baserer seg på et samar-beid mellom kommunene og NAV lokalt. Delta-kerne får tittelen helserekrutt og tilbys et kompri-mert utdanningsløp frem til fagbrev som helsefag-arbeider. Ved utgangen av 2018 har 226 deltakere iprosjektet oppnådd fagbrev siden oppstarten i2015. Erfaringene viser at 92 prosent av de somhar tatt fagbrev gjennom Menn i helse har fåttrelevant jobb.

Forslaget legger til rette for å øke antall delta-kere i prosjektet, øke antall deltakere som oppnårfagbrev, samt finansiere regionale koordinatorersom koordinerer arbeidet mellom aktørene. For-slaget vil også kunne legge til rette for at prosjek-tet på sikt kan utvides til flere fylker. Helse- ogomsorgsdepartementet vil i samråd med KS ogberørte parter vurdere hvordan flere fylker kaninkluderes i prosjektet, jf. Granavolden-plattfor-men.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 95 mill. kro-ner

Post 68 Kompetanse og innovasjon

Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kro-ner i 2020 til desentraliserte studier for ansatte iomsorgstjenesten. Midlene skal dekke merkost-nadene utdanningstilbyderne har for å etableredesentraliserte grunnutdanninger og utdannings-kostnadene innen videreutdanninger.

Distriktene har særskilte kompetanseutfor-dringer i den kommunale omsorgstjenesten.Avstanden til utdanningstilbudet har videre storbetydning for om kommunene kan benytte seg avutdanningstilbudet for å sikre tilstrekkelig kvalifi-sert arbeidskraft. Forslaget er derfor et målrettettiltak for økt kompetanse og rekruttering for kom-muner i distriktene. Det foreslås at tilskuddet for-valtes av fylkesmennene og legges inn i det eksis-terende kompetanseog innovasjonstilskuddetsom øremerkede midler. Områder med særskiltlav tilgang på utdanningstilbud vil bli prioritert.

Kap. 780 Forskning

Post 50 Norges forskningsråd mv.

Det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kro-ner for å etablere en helhetlig virkemiddelkjedefor helseinnovasjon (Pilot Helse). Forslaget er enoppfølging av Meld. St. 18 (2018–2019) Helse-


næringen – Sammen om verdiskaping og bedretjenester, jf. også Innst. 48 S (2019–2020). Ettermodell av tilsvarende ordning for energisektoren(Pilot-E), vil det bli lyst ut midler til et behovs-drevet forsknings- og innovasjonsløp fra idé tilimplementering i helsetjenestene. Innretningenvil bygge på eksisterende virkemidler i Norgesforskningsråd og Innovasjon Norge.

Formålet med ordningen er å bidra til utvik-ling og implementering av ny teknologi og nyeløsninger som kan bidra til bedre helse, bærekraf-tige helsetjenester og videre vekst i helsenærin-gen. Ordningen forventes å gi raskere og mermålrettet innsats mot utfordringer som kreversamarbeid mellom bedrifter, helsetjenestene ogforskningsorganisasjoner. Ordningen vil ogsåbidra til kompetanseog kunnskapsutvikling inæringslivet og i helsetjenestene.

6.7 Barne- og familiedepartementet

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Barne- og ungdomsorganisasjonene melder om atde har tapt betydelige inntekter som følge av pan-demien. Mange arrangementer og aktiviteter harblitt avlyst, og flere er bekymret for å miste med-lemmer og medlemskontingent. Samtidig harorganisasjonene behov for å tilpasse seg smitte-vernsituasjonen. Mange har således hatt økteutgifter til tilpasning av aktiviteter og digitaliseringav arbeidet. Regjeringen foreslår 10 mill. kroner itilleggsbevilgning til den nasjonale grunnstøttentil barne- og ungdomsorganisasjonene i 2020.

Kap. 882 Kirkebygg og gravplasser

Post 61 Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres

Tilstandsundersøkelser viser at mange kirker harbetydelige istandsettingsbehov. Regjeringen fore-slår derfor en ekstra bevilgning på 52 mill. kroneri 2020 til tiltak for kulturhistorisk viktige kirker frafør 1850. Midlene skal primært brukes til sikringog istandsetting av klimaskall (vegger, tak ogtårn) og utskifting av gamle el-anlegg og varmeov-ner. Det er en forutsetning for tildeling av tilskuddat kirkeeierne eller kommunen på vegne av kirke-eieren bidrar til å finansiere tiltakene. En mindredel av økningen skal også gå til kompetanse-heving for murere knyttet til rehabilitering avmiddelalderkirker i stein.

Riksantikvaren og Den norske kirke vil bistådepartementet i forvaltningen av tilskuddsmid-lene, og utforming av kriterier for ordningen.

Tiltaket er en del av regjeringens tiltakspakkerettet mot bygge- og anleggsbransjen, jf. omtaleunder avsnitt 5.4.2.

6.8 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 79 (Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter

Regjeringen foreslår at det bevilges 250 mill. kro-ner til en midlertidig ordning som skal bidra til atsesongbedrifter som alpinanlegg og fornøyelses-parker, som har opplevd et stort omsetningsfall,har midler til å finansiere nødvendig vedlikeholds-arbeid iht. gjeldende regelverk.

Inntektene til sesongbedrifter kommer i løpetav en kort periode, men de skal brukes til å dekkekostnader gjennom hele året. Sesongbedriftersom alpinanlegg og fornøyelsesparker har lovpå-lagt vedlikeholdskrav som skal sikre forsvarligdrift av anleggene og ivareta de besøkendes sik-kerhet. Inntektene fra høysesongene er relativtsett viktige for å finansiere disse vedlike-holdskostnadene og uforutsett omsetningssvikt ihøysesong kan være utfordrende. Regjeringenforeslår derfor en ordning som skal bidra til atsesongbedrifter som for eksempel alpinanlegg ogfornøyelsesparker, som har opplevd et stortomsetningsfall på grunn av smitteverntiltak, vil hamidler til å finansiere nødvendig vedlikeholds-arbeid iht. gjeldende regelverk.

Formålet med ordningen er å bidra til at nød-vendig vedlikehold ved fornøyelsesinnretningerog alpinanlegg blir ivaretatt til tross for omset-ningssvikt. Ordningen skal bidra til at reparasjo-ner og vedlikeholdsarbeid som er lovpålagt utfrahensynet til personsikkerhet, blir gjennomført avde virksomhetene som har driftstillatelser i hen-hold til lov om fornøyelsesinnretninger og lov omtaubane. Ordningen vil kun gjelde for sesongbe-drifter som har hatt stort omsetningsfall og somhar driftstillatelse i henhold til lovene. Ordningenvil i utgangspunktet ha samme virkeområde ogvilkår som den generelle, midlertidige tilskudds-ordningen for foretak med stort omsetningsfall.Foretakene må være definert som sesongbedrift, ihenhold til kravene i den midlertidige tilskudds-ordningen. Det vil si at foretaket må vise at 80 pst.av omsetningen for fjoråret, eller en 12-måneders-


periode som omfatter forrige sesong, var innenforen sammenhengende periode på seks måneder.

Ordningen må utredes og konkretiseres nær-mere før den kan iverksettes. For at tilskudd skalkunne utbetales så raskt som mulig, foreslårregjeringen likevel en bevilgning nå. Det vises iden forbindelse til at mange av de typiske bedrif-tene har lavsesong om sommeren og at mye avvedlikeholdet vil gjennomføres i de kommendemånedene. Regjeringen tar sikte på å etablere enordning innenfor følgende rammer:– Beregning av tilskudd: Tilskuddet beregnes

med utgangspunkt i vedlikeholdskostnadersom er nødvendige for å oppfylle kravene etterfornøyelsesinnretningsloven eller taubane-loven. Dette kan bl.a. bestå av kostnader til kjøpav tjenester, innkjøp av materiell og lønn tilegne ansatte. Det vurderes hvordan dette kanfastsettes. Regjeringen vil bl.a. vurdere om til-skuddet bør baseres på dokumentasjon av ved-likeholdskostnader i et normalår. Det tas siktepå at beregningen av tilskuddet utføres ettersamme prinsipper som i den generelle, midler-tidige tilskuddsordningen for foretak med stortomsetningsfall. Det vil si at tilskuddet graderesut fra hvor stort omsetningsfallet har vært og atdet legges til grunn en justeringsfaktor. Detlegges også til grunn at sesongmodellen innen-for den generelle ordningen kan gjelde tilsva-rende for denne ordningen. Tilskuddet vilvære en engangsutbetaling i 2020 der det tassikte på å dekke deler av vedlikeholdskostna-dene for virksomheter med stort omsetnings-fall i månedene med de strengeste smittevern-tiltakene. Ordningen foreslås dermed begren-set til en periode hvor konsekvensene foromsetningen innenfor sesongvirksomhetenehar vært mest omfattende. Det har vært grad-vis lettelse av smitteverntiltakene. Det forven-tes at bedriftene etter hvert tilpasser seg mar-kedsforholdene og rammebetingelsene, og atutfordringene med tapt grunnlag for å gjen-nomføre lovpålagt vedlikehold ikke er desamme fremover.

– Samlet ramme for ordningen: Det foreslås enramme for ordningen på 250 mill. kroner, somskal dekke utbetaling av tilskudd og utgifter tilforvaltning av ordningen. Det er stor usikker-het om bevilgningsbehovet. Regjeringen vilved behov komme tilbake med forslag om jus-teringer av bevilgningen senere i budsjettåret.

– Forvaltning og kontroll: Regjeringen vil vurderenærmere og ta stilling til hvordan ordningenbør forvaltes og hvordan kontroll kan gjennom-føres. Det foreslås at bevilgningen kan dispo-

neres av den virksomhet som utpekes som for-valter av ordningen. Tidspunkt for når tilskud-dene kan utbetales vil i stor grad avhenge avavklaring av forvalter.

– Avgrensning mot andre ordninger: Omsetnings-fallet som utgjør grunnlaget for støtten etterdenne ordningen, vil også kunne inngå somgrunnlag for støtten i de generelle ordningenesom allerede er etablert, eller som foreslås.Ordningen må avgrenses mot disse, slik at detikke utbetales kompensasjon for de sammetapene flere ganger. Dette må ivaretas i konkre-tiseringen av ordningen.

Regjeringen vil vurdere nærmere innretningen avordningen, med utgangspunkt i ovennevnte ram-mer. Etableringen av ordningen forutsetter at detfinnes hensiktsmessige løsninger for hvem somskal forvalte ordningen, hvordan kriteriene for åmotta støtte skal defineres og hvordan støttenskal beregnes. Ordningen forutsetter godkjen-ning hos EFTAs overvåkningsorgan, ESA.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Post 50 Tilskudd til forskning

Grønn skipsfart

Det foreslås en engangsbevilgning på 65 mill. kro-ner til Maroff-programmet i Norges forsknings-råd. Nye teknologier og løsninger er viktig for åredusere utslipp i maritim sektor, og for å nåregjeringens ambisjon om å halvere klimagassut-slippene fra innenriks sjøfart innen 2030. Midlenevil gå til innovasjonsprosjekter i næringslivet knyt-tet til grønn skipsfart. Tiltaket skal bidra tilutslippsreduksjon fra sjøtransport og til grønnomstilling i maritim sektor.

Tiltaket inngår i de næringsrettede prosjekt-midlene der utlysninger av innovasjonsprosjekteri næringslivet skal prioriteres. Inntil 20 pst. av desamlede midlene til disse tiltakene skal brukes tilå øke støtteintensiteten i prosjektene, jf. omtale iavsnitt 5.5 og under kap. 285, post 53.

Utvikling av fiskefôr basert på norsk råstoff

Mer enn 50 pst. av de globale klimagassutslippenefra oppdrettsnæringen har sin opprinnelse frafiskefôret på grunn av råvarene som benyttes,transport og produksjon. Om lag 90 pst. av råva-rene til fôr er importert. Utvikling av alternativefôrressurser som kan produseres i Norge kanbidra til å redusere både globale utslipp og avhen-gigheten av importerte råvarer. På sikt kan det


også gi grunnlag for nye arbeidsplasser. Det fore-slås en engangsbevilgning på 20 mill. kroner tilformålet.


Økt grunnbevilgning til de teknisk-industrielle og de marine primærnæringsinstituttene

Norske forskningsinstitutter fungerer som FoU-avdelinger for mange norske bedrifter. Institutte-nes betydning er senest understreket i regjerin-gens strategi for helhetlig instituttpolitikk som blelagt frem i februar 2020. Som følge av virus-utbruddet vil instituttene oppleve redusert forsk-ningsaktivitet og bortfall av oppdragsinntekter franæringslivet.

For at næringslivets FoU-aktivitet ikke skalstoppe opp, foreslår regjeringen å øke grunnbe-vilgningen til de teknisk-industrielle og de marineprimærnæringsinstituttene med 260 mill. kroner.Engangsbevilgningen skal bidra til omstilling iinstituttene, slik at de fortsatt kan levere relevantekunnskapstjenester til en stor del av næringslivet.Norges forskningsråd vil utarbeide nærmere ret-ningslinjer for fordeling og utbetaling av midlene.Dette må ses i sammenheng med eventuell annenstøtte som instituttene har mottatt i forbindelsemed virusutbruddet, og faktisk bortfall av inntek-ter. Instituttene vil i tillegg kunne søke på midlerfor grønn omstilling i konkurranse med andre.

Grønn plattform

Regjeringen foreslår å bevilge 333 mill. kronerårlig over tre år til en ny felles konkurransearena iregi av Innovasjon Norge, Forskningsrådet ogSiva som skal fremme grønn omstilling. Virkemid-delaktørene vil bruke erfaringene de har fra andresamarbeidsprosjekter til å bygge en god plattformfor samarbeid. Det er ønskelig å se hele løpet fraforskning, kommersialisering og til markedsintro-duksjon i sammenheng, også på tvers av de invol-verte virkemiddelaktørene. Grønn plattform vilbygge på etablerte ordninger med veldefinertekriterier for støtte. Dette er en forutsetning foreffektiv virkemiddelbruk og at ordningen kan blioperativ relativt raskt.

Varig nedgang i etterspørsel eller endretatferd vil føre til behov for omstilling i flere bran-sjer. Vellykket omstilling benytter seg ofte av

eksisterende kompetanse fra næringer og tekno-logier der Norge allerede er ledende, men detbetyr ikke at omstillingen nødvendigvis vil skje ieksisterende bedrifter eller næringer. For at kom-petanse ikke skal låses i ulønnsomme bedrifter,må eventuell offentlig støtte gå til de virksomhe-tene som har de beste forutsetningene til å skapeen lønnsom, grønn omstilling. En bred konkur-ransearena gir effektiv fordeling av ressursene ogbest resultater for verdiskaping og miljøet.

Grønn plattform vil kunne støtte ulike nærin-ger og teknologier, og det vil være opp til virke-middelaktørene å vurdere hvilke prosjekter sombør støttes. Mulige områder for fellessatsingenkan være sirkulær økonomi, hydrogen, batteritek-nologi og havvind, annen fornybar energi, bioøko-nomi, omstilling i leverandørindustri, samt marinsektor, fôr og nye arter. Den grønne plattformenskal tilby én felles brukerfront mot næringsliv oginstitutter.

Det foreslås 192 mill. kroner til Grønn platt-form under Norges forskningsråd. I tillegg fore-slås det 102,5 mill. kroner på kap. 2421 InnovasjonNorge, post 75 (Ny) Grønn plattform og 38,5 mill.kroner på kap. 2426 Siva, post 71 Tilskudd til test-fasiliteter.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen til Norges forsk-ningsråd økt med 537 mill. kroner.

Kap. 922 Romvirksomhet

Post 51 (Ny) Egenkapital til Andøya Space Center, kan overføres

Regjeringen foreslår å gi et betinget tilsagn tilAndøya Space Center (ASC) om inntil 282,6 mill.kroner i egenkapital og inntil 83 mill. kroner i til-skudd, for etablering av en oppskytningsbase forsmåsatellitter på Andøya (Andøya Space Port).Finansieringen forutsetter at:1. Egenkapitalen forventes å gi staten en finansi-

ell avkastning som tilsvarer det en rasjonellmarkedsinvestor ville ha akseptert.

2. Løsningen er i samsvar med EØS-avtalensstatsstøtteregler.

3. ASC legger frem en plan som sørger for atandre næringers interesser ivaretas på en for-svarlig måte, herunder avbøtende tiltak forulempe som forårsakes for andre næringer. Iarbeidet med planen skal ASC konsultere medrelevante næringsaktører, herunder NorgesFiskarlag.


Regjeringens forslag innebærer at kapital og til-skudd kan utbetales til selskapet dersom det kansannsynliggjøres at betingelsene for tilsagnet ernådd.

Bakgrunnen for forslaget er en henvendelse fraASC mottatt av Nærings- og fiskeridepartementet1. april 2020. I henvendelsen anmoder ASC om282,6 mill. kroner i egenkapital og 83 mill. kroner itilskudd. Minoritetseier Kongsberg Defence &Aerospace har også mottatt anmodning om åbidra med sin forholdsmessige andel av egenkapi-talen (10 pst., tilsvarende 31,4 mill. kroner). I til-legg vil ASC ta opp et banklån på markedsmessigevilkår. Staten vil ikke garantere for dette lånet.

Nærings- og fiskeridepartementet har enga-sjert eksterne rådgivere som er i ferd med å vur-dere forretningsmodellen som ligger til grunn forASCs anmodning av 1. april. Disse vurderingeneskal belyse forretningsmodellens avkastning ogrisiko, og om finansiering kan gjøres i samsvarmed statsstøttereglene i EØS-avtalen. Rådgivernevil ferdigstille sitt arbeid tidligst andre halvdel avjuni 2020. Dette vil danne utgangspunkt for å vur-dere om betingelsene for finansiering er oppfylt.Det er foreløpig ikke klart når det kan konklude-res med hvorvidt finansiering fra staten kan gjen-nomføres.

Det er i noen grad tidskritisk for ASC å få klar-het rundt eventuell statlig finansiering, da detogså finnes konkurrerende initiativer i blant annetPortugal og Storbritannia. Regjeringen ber derforStortinget bevilge midler til egenkapital og til-skudd, som kan utbetales dersom betingelsenefor tilsagnet nås. Dette legger til rette for at finan-siering kan utbetales raskt og kan gi økt forutsig-barhet for selskapet og potensielle kunder ogsamarbeidspartnere.

Farvannene utenfor Andøya er viktig for norskfiskerinæring. Selv om ASC har lange tradisjonerfor sameksistens med fiskerinæringen, innebæreren eventuell etablering av Andøya Space Port enaktivitetsøkning som potensielt kan skape nyeproblemer for fiskeriene. Det er viktig at det vedev. etablering av Andøya Space Port tas hensyn tilfiskerinæringen. Regjeringen foreslår derfor atdet stilles betingelse om hensyn til fiskerinærin-gen for utbetaling av tilskudd og egenkapital, jf.punkt 3 ovenfor.

Oslo Economics fremla i januar 2020 en sam-funnsøkonomisk analyse av Andøya Space Port.Oslo Economics finner at de prissatte effektene avtiltaket vil være så vidt over null, og at de ikke-prissatte effektene i sum er positive. Tiltaket vil hastor betydning lokalt på Andøya og bidra til omstil-ling. Dersom betingelsene for tilsagnet oppfylles

raskt, kan anleggsarbeid komme i gang i andrehalvår 2020. Første oppskytning kan finne sted i2021, og basen kan være fullt operativ fra 2025. Ianleggsfasen er det anslått at 149 årsverk vil væresysselsatt, og ved full drift anslås det om lag 80arbeidsplasser direkte tilknyttet basen, jf. bereg-ninger fra Samfunnsøkonomisk analyse i 2019.

Det forventes at egenkapitalen vil gi en finansi-ell avkastning som tilsvarer det en rasjonell mar-kedsinvestor ville ha akseptert. Statens samledebidrag består imidlertid også av tilskudd. Regje-ringen foreslår derfor at statens samlede bidragbevilges som en ordinær utgift, i tråd med godbudsjettpraksis.

Post 76 (Ny) Tilskudd til Andøya Space Center, kan overføres

Det vises til omtale under post 51 hvor regjerin-gen foreslår å gi et betinget tilsagn til AndøyaSpace Center for etablering av en oppskytnings-base for småsatellitter på Andøya (Andøya SpacePort). Det foreslås en bevilgning på 83 mill. kro-ner til tilskudd til Andøya Space Center.

Kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy


Som en del av tiltakspakken for verftsindustrienforeslås det at det gis fullmakt til å anskaffe etkystgående forskningsfartøy innenfor en rammepå 110 mill. kroner. Av dette antas det at 25 mill.kroner vil utbetales i 2020. Det foreslås videre ensamlet ramme på 60 mill. kroner til oppgraderingog vedlikehold av eksisterende forskningsfartøyog utstyr til kontrollfartøy. Av dette antas det at 40mill. kroner vil komme til utbetaling i 2020.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilg-ningen på kap. 926, post 45 med 65 mill. kroner.Det foreslås også en bestillingsfullmakt på 105mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Innova-sjon Norge med 250 mill. kroner til en tilskudds-ordning for bedriftsutvikling i reiselivsnæringen.Formålet med ordningen er å bidra til at reiselivs-bedrifter kan omstille seg til endringer i markedetsom følge av virusutbruddet. Ordningen skal sti-


mulere bedrifter til å gjennomføre utviklingspro-sjekter til tross for resultatsvikt og likviditetsutfor-dringer. Tilskuddsordningen vil omfatte alle bran-sjer i reiselivet, og skal bygge opp under måletmed reiselivspolitikken – høyest mulig verdiska-ping innenfor bærekraftige rammer.

Engangsbevilgningen skal rettes mot videreut-vikling av eksisterende bedrifter som ikke var ivanskeligheter før 31. desember 2019, og ikkegenerell kapasitetsutvidelse eller nyetableringer.

Post 54 (Ny) Tapsavsetning – låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy

Stortinget fattet anmodningsvedtak nr. 469 vedbehandlingen av Prop. 67 S (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen som en oppfølgingav strategien for grønn skipsfart doble rammenfor oppfølging av handlingsplanen for grønnskipsfart med 100 mill. kroner, og legge til etfinansieringsprogram for nærskipsflåtensenest i forbindelse med revidert nasjonalbud-sjett 2020.»

Regjeringen foreslår nå å opprette en egen låne-ordning i Innovasjon Norge for skip innen nær-skipsfart og fiskeri. Det foreslås en tapsavsetningpå 150 mill. kroner og en låneramme på 300 mill.kroner. Ordningen skal bidra til å redusere klima-gassutslipp ved å finansiere fornyelse av nær-skipsflåten og fiskefartøy. Ordningen vil supplereeksisterende ordninger rettet mot utvikling avmiljø- og klimavennlige fartøy. Nærings- og fiskeri-departementet vil utarbeide endelige kriterier itråd med statsstøtteretningslinjene.

Forslaget må sees i sammenheng med oppføl-gingen av Handlingsplan for grønn skipsfart ogregjeringens øvrige arbeid med grønn omstilling iskipsfarten. Ifb. Revidert nasjonalbudsjett 2020foreslår regjeringen 25 mill. kroner i økt støtte tilGrønt Skipsfartsprograms arbeid for grønn flåte-fornyelse av lasteskip, 75 mill. kroner til opprettel-sen av en kondemneringsordning for skip i nær-skipsfart, samt 150 mill. kroner ekstra til fylkes-kommunene og deres arbeid med innfasing av lav-og nullutslippsferjer. I tillegg foreslås det i denneproposisjonen å øke tildeling til arbeid medutviklingskontrakter for hurtigbåt gjennom Klima-sats med 20 mill. kroner, jf. omtale under kap.1420, post 60. Videre er det gjennom GIEK ogEksportkreditt Norge for perioden 2018–2020 eta-blert en midlertidig markedsmessig skipsfinansi-eringsordning. Ordningen kan gi statsgarantierfor finansiering av skip som bygges i Norge til

bruk i Norge. Grønn omstilling i sjøfarten harogså et godt tilbud gjennom Innovasjon Norgesmiljøteknologiordning, samt gjennom Nullutslipps-fondet og Enovas egne programmer for maritimsektor.

Låneordningen vil sammen med øvrige ord-ninger bidra til at nærskipsfarten har et god finan-sielt tilbud som støtter utfasing av eldre fartøymed mer miljø- og klimavennlige fartøy.

Det foreslås 150 mill. kroner i tapsavsetning tilen ny låneordning for skip i nærskipsfart og fiske-fartøy og forslag om ramme for utlån på 300 mill.kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.


Post 75 (Ny) Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76

Det vises til omtale av forslaget om Grønn platt-form under kap. 920 Norges forskningsråd, post50 Tilskudd til forskning. Det foreslås en bevilg-ning på 102,5 mill. kroner til Innovasjon Norge.For at midlene skal kunne brukes mest muligeffektivt, og for å oppnå formålet med Grønn platt-form, foreslås det gitt adgang til at bevilgningenogså kan benyttes under andre aktuelle poster påInnovasjon Norges budsjett.

Kap. 2426 Siva SF

Post 71 Tilskudd til testfasiliteter

Det vises til omtale av forslaget om Grønn platt-form under kap. 920 Norges forskningsråd, post50 Tilskudd til forskning. Det foreslås å økebevilgningen til Siva med 38,5 mill. kroner. Bevilg-ningen vil øke katapultsentrenes evne til å biståbedrifter med grønn omstilling.

Andre saker

Garantiordning for luftfart

Stortinget har med grunnlag i Prop. 57 S (2019–2020) og Innst. 200 S (2019–2020) besluttet at detskal etableres en garantiordning for flyselskapermed norsk driftstillatelse gjennom Garantiinstitut-tet for eksportkreditt (GIEK). Beslutningen komsom følge av den særskilte situasjonen som flysel-skapene står overfor i forbindelse med virusut-bruddet, hvor flyselskapene som følge av smitte-vernstiltak i Norge og internasjonalt har mistetstore deler av kundegrunnlaget sitt.

Garantiordning for luftfart ble operativ 31.mars 2020. Formålet med lånegarantien er å legge


til rette for likviditet til flyselskapene og bidra til atdet under og i tiden etter denne krisen vil være etforsvarlig flytilbud. Alle flyselskaper med norskdriftstillatelse (AOC) har tilgang til garantiordnin-gen forutsatt at de oppfyller vilkårene i ordningen.For å begrense statens risiko er det bl.a. stilt kravtil selskapenes soliditet for å kunne benytte seg avgarantiordningen.

Garantiordning for luftfart ble notifisert oggodkjent av ESA 30. mars iht. EØS-avtalen art.61(3)(b) som tillater støtte for å bøte på en alvorligforstyrrelse av økonomien, og Europakommisjo-nens midlertidige Covid-19-retningslinjer («Tem-porary Framework»). Temporary Frameworkoppstiller flere krav for at lån og garantier skalkunne godkjennes som lovlig støtte. Blant annetstilles det krav om at garantier ikke kan overstige90 pst. av det underliggende lånebeløpet, og ateventuelle tap må dekkes forholdsmessig og påsamme vilkår av staten og långiver eller andrekredittinstitusjoner som bærer risiko i lånet («paripassu-kravet»). Pari passu-kravet er også angitt iESAs godkjenningsvedtak for ordningen.

Etter at ordningen ble operativ har det vist segkrevende for flyselskapene å kunne oppfylle allekravene i ordningen, selv om de oppfyller kravetom egenkapitalandel. Utfordringene knytter segtil markedssituasjonen for luftfarten som fremstårvesentlig mer langvarig og krevende nå enn daordningen ble opprettet.

Flere flyselskaper opplever utfordringer ved atbankene ikke vil gi usikret lån for andelen på10 pst. som ikke dekkes av garantien fra GIEK.Samtidig har flyselskapene gjerne begrenset medverdier å stille som sikkerhet overfor långiver ogGIEK. Verdien av fly, som er et naturlig pante-objekt, har falt betydelig som følge av virus-utbruddet.

Norwegian har gjennomført endringer i balan-sen som ga tilgang til hele rammen på 3 mrd. kro-ner som var øremerket selskapet og har benyttetordningen slik den var tiltenkt. Regjeringen fore-slår å justere enkelte vilkår i ordningen slik at detblir mulig å oppfylle betingelsene for alle flysel-skaper med norsk driftstillatelse. Ordningen vilogså etter de foreslåtte endringene ivareta hensy-net til en markedstest, gjennom vilkår som gjør atogså private aktører må vurdere selskapene. Føl-gende endringer foreslås:1. Garantiordning for luftfart endres slik at perio-

den selskapene kan trekke på garantien utvi-des til 31. oktober 2020. I henhold til gjeldendeordning må selskapene trekke på garantieninnen 30. juni 2020. Utvidelsen foreslås somkonsekvens av at markedssituasjonen for kom-

mersiell luftfart synes mer langvarig enn tidli-gere antatt. Dette kan gi flyselskaper som er idialog med sine eiere og kreditorer om rekapi-talisering, bedre tid til å vurdere behovet for åbenytte garantiordningen.

2. Kravet om pari passu for sikkerhetstillelse kanfravikes og erstattes av andre vilkår som inne-bærer at private aktører vurderer selskapet.Det opprinnelige kravet følger ikke direkte avStortingets beslutning, men av hjemmels-grunnlaget som ordningen er notifisert underog godkjent av ESA. En slik justering kan inne-bære at ordningen må hjemles direkte i EØSart. 61 (3) (b) i stedet for i Temporary Frame-work.

3. Regjeringen vil ha dialog med ESA om en jus-tering som innebærer at aksjonærbidrag iform av egenkapitaltilførsel kan aksepteressom «kommersiell transje» tilsvarende 10 pst.av statens garanti, slik at GIEK i ordningenkan garantere for 100 pst. av lån. En slik end-ring vil være positiv med tanke på statensrisiko, og kan gjøre det enklere for selskapeneå få tilgang til ordningen. Samtidig ivaretas sta-tens behov om at også andre aktører (tredje-parter) på kommersielle vilkår har vist vilje tilå bidra med kapital på størrelsesorden 10 pst.av GIEKs bidrag.

Øvrige vilkår i ordningen foreslås uendret. Ord-ningen vil derfor fortsatt stille strenge vilkår over-for flyselskapene. De endringer som regjeringennå foreslår må notifiseres og godkjennes av ESAfør de kan tre i kraft.

Eksporthandlingsplan

Den økonomiske krisen som følge av koronapan-demien skaper stor usikkerhet for norsk nærings-livs internasjonale virksomhet, og vi ser alleredeat eksporten reduseres. Regjeringen har derforbesluttet å utarbeide en eksporthandlingsplan forå bistå norsk næringsliv gjennom og etter koro-nakrisen. Handlingsplanen skal identifisere utfor-dringer og muligheter for norsk næringsliv i inter-nasjonale markeder som følge av den økonomiskekrisen. Det skal også foreslås tiltak som kan bistånorsk næringsliv i møte med disse.

Nytt kontrollfartøy til Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratet lyser nå ut et anbud for innleieav et nytt kontrollfartøy for å styrke Fiskeridirek-toratets kontrollvirksomhet. Det tas sikte på atkontrakt inngås innen utgangen av 2020, og at far-


tøyet vil være i operativ drift senest i løpet av 2022.Anskaffelsen av nytt fartøy gjennom en leieavtalevil også kunne bidra til økt aktivitet i verts- ogleverandørindustrien.

6.9 Landbruks- og matdepartementet

Kap. 1137 Forskning og innovasjon

Post 51 Basisbevilgning m.m., Norges forskningsråd

For at næringsrettet FoU-aktivitet ikke skalstoppe opp, foreslår regjeringen å øke grunnbe-vilgningen til Norsk institutt for bioøkonomi ogVeterinærinstituttet med 15 mill. kroner. Detteforeslås som en engangsbevilgning til instituttenei en situasjon med lavere inntekter. Begge institut-tene henter omkring halvparten av sine inntekterfra eksterne kilder utenom bevilgninger, og etter-spørselen etter instituttenes tjenester har blittredusert som følge av koronasituasjonen. Norgesforskningsråd vil fordele midlene til instituttene.

6.10 Samferdselsdepartementet

Kap. 1310 Flytransport

Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres

Bevilgningen på posten ble i mars økt med 1 mrd.kroner til 1 718,1 mill. kroner, jf. Prop. 57 S (2019–2020). Formålet var å kjøpe flyruter på streknin-ger hvor det midlertidig ikke var grunnlag forkommersiell drift, for å kunne opprettholde etgrunnleggende tilbud av flytransport gjennom enperiode med redusert reiseaktivitet. Operatørerpå regionale ruter (FOT-ruter) ble kompensertfor differansen mellom bortfall av inntekter ogreduserte kostnader som følge av virusutbruddet.

Etterspørselen etter flyreiser innenlands erfortsatt på et langt lavere nivå enn normalt, ogutsiktene er usikre. Videre gjør gjeldende smitte-verntiltak det krevende å drive kommersielt lønn-somt. Regjeringen foreslår derfor å ta høyde for åvidereføre kjøp av flyruter. Det kan også bli behovfor å vurdere andre innretninger på støtte til flyru-ter utover kjøp av minstetilbud, blant annet somfølge av smitteverntiltak. Det er tatt høyde fordette i forslaget om økt bevilgning. Det vurderesfortløpende når grunntilbudet på aktuelle ruterkan dekkes av markedet selv.

Videre er det behov for å ta høyde for fortsattøkt kompensasjon til operatørene av regionaleruter (FOT-ruter). Nivået på kompensasjonen vil

bli fastsatt gjennom reforhandling av statens avta-ler med de regionale ruteoperatørene.

Fordi det er usikkert hvor lenge situasjonenvil vare i tid, vurderes det som hensiktsmessig å tahøyde for økte utgifter på inntil 1 mrd. kroner.Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen tilkjøp av innenlandske flyruter med 1 000 mill. kro-ner. Regjeringen foreslår også at Kongen gis full-makt til å overskride bevilgningen med inntil 300mill. kroner, dersom det er nødvendig å forlengeperioden med økt kjøp av flyruter som følge avsmitteverntiltak, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 71 Kjøp av hjemtransport med fly av nordmenn på reise og særskilt frakt

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med65 mill. kroner, fordi de midlertidige ordningenefor hjemtransport og frakt skal avsluttes.

Stortinget bevilget ved behandlingen av Prop.57 S (2019–2020) 100 mill. kroner for å ta høydefor utgifter til hjemtransport av nordmenn og ufor-utsette transportbehov knyttet til frakt av blantannet medisinsk utstyr. Ordningen med hjem-transport skulle vare til 31. mars, men er senereforlenget, sist til 1. juni 2020, jf. Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart, veg og post. Det erbrukt til sammen 29,4 mill. kroner på ordningene.Regjeringens forslag innebærer at det gjenstår omlag 5 mill. kroner i ubrukte midler på posten for åta høyde for eventuelle ettersendte krav.

Antall henvendelser fra nordmenn som harbehov for bistand i forbindelse med hjemreise hargått ned, fordi de aller fleste har kommet seghjem. Det er derfor ikke behov for å videreføreordningen for hjemtransport. Behovet for flyfrakt-kapasitet for medisinsk utstyr og lignende dekkesav egne ordninger under Helse- og omsorgsdepar-tementet.

Ordningen for hjemtransport har bidratt til atover 5 000 nordmenn på reise i utlandet har kun-net komme hjem. Det har vært tilrettelagt for flyv-ninger både fra områder med mange nordmennpå reise, som Spania, og fra områder der det ikkehar vært hjemreisemuligheter som følge av pan-demien. Hjemtransport har også foregått i samar-beid med andre land. Gjennom EUs samarbeids-mekanisme for sivil beredskap (UCPM) har nord-menn kunnet reise hjem på flyvninger i regi avandre land. Nordiske og europeiske borgere harogså kunnet benytte seg av fly satt opp av norskemyndigheter, i tilfeller hvor det har ligget til rettefor dette.


Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 72 Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen til kjøp av riksvei-ferjetjenester med 35 mill. kroner.

I Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgningerog omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 harregjeringen foreslått å øke bevilgningen til kjøp avriksveiferjetjenester med 200 mill. kroner for åkompensere for inntektsbortfall som følge av tra-fikkreduksjon og avvikling av manuell billettering.

Statens vegvesen har foretatt nye beregningersom tilsier at det er behov for å øke bevilgningentil kjøp av riksveiferjetjenester med 35 mill. kro-ner, ut over forslaget i Prop. 117 S (2019–2020),for å ta høyde for at staten skal kunne dekke sinekontraktsrettslige forpliktelser overfor riksveifer-jeoperatørene. Forutsetningene for beregningenav fremtidig inntektsreduksjon er usikker.

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Post 71 (Ny) Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak

Det foreslås bevilget 100 mill. kroner til kommer-sielle buss- og båtruter som følge av smitteverntil-tak.

Ekspressbussene og andre kollektivruter somdrives på kommersielt grunnlag, har i likhet medannen kollektivtransport opplevd en betydelignedgang i billettinntektene under smitteverntilta-kene som er innført som følge av virusutbruddet.Ettersom rutene drives kommersielt, har de ikkemottatt noen særskilt form for støtte utover degenerelle tiltakene som er innført for nærings-livet. Ifølge NHO Transport ble mellom 85 og95 pst. av passasjerene til ekspressbussene borteetter at regjeringen innførte reiserestriksjoner.Fortsatt ser det ut til at busser bare vil kunnebenytte halvparten av setene som følge av smitte-verntiltak. Dette innebærer ifølge NHO Transportat hver avgang vil gå med tap.

Regjeringen foreslår å opprette en tilskudds-ordning for kommersielle buss- og båtruter. Ord-ningen skal avhjelpe inntektsreduksjon som følgeav smitteverntiltak. Regjeringen vil utarbeide nær-mere retningslinjer for tildeling av midlene.

Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres

Ved behandlingen av Prop. 73 S (2019–2020) ved-tok Stortinget å øke bevilgningen på posten med550 mill. kroner, for å ta høyde for tilleggsavtalermed togselskapene om et grunnleggende tilbudfor arbeidsreiser.

Samferdselsdepartementet vurderer at antallreisende fortsatt kan være for lavt til at togselska-pene kan opprettholde et grunnleggende tilbudmed ordinært vederlag. Gjeldende smitteverntil-tak medfører også begrensninger i kapasiteten påavgangene. Regjeringen foreslår derfor fremdeleså ta høyde for at det kan bli behov for tilleggsavta-ler. Avtalene vil gjelde i en tidsbegrenset periodeog avsluttes så snart grunntilbudet kan dekkesinnenfor de ordinære trafikkavtalene. Regjeringenvil fortløpende vurdere behovet for forlengelse avde midlertidige avtalene. For å hindre overkom-pensasjon skal avtalene avgrenses mot andrekompenserende tiltak, og utbetalingene skal etter-regnes mot inntekter og dokumenterte utgifter.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen påposten med 1 000 mill. kroner. Det er usikkerthvor lenge det til være behov for tilleggsavtaler.Regjeringen foreslår derfor at Kongen gis full-makt til å overskride bevilgningen med inntil 300mill. kroner, dersom det er nødvendig å forlengeperioden med tilleggsavtaler som følge av smitte-verntiltak, jf. forslag til romertallsvedtak.

Andre saker

Anmodningsvedtak 464 og 465

Ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020)hadde komiteen følgende merknad i Innst. 216 S(2019–2020): «Komiteen ber regjeringen om å sepå dimensjoneringen av tiltakene i fase tre oppmot kapasiteten i ulike bransjer, og å planleggeslik at etterspørselsstimulerende prosjekter erklare dersom det blir nødvendig.» Komiteen baregjeringen vurdere konkrete tiltak inn mot fasetre, og fattet på denne bakgrunn anmodningsved-tak nr. 464 og 465 (2019–2020) av 31. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbakemed en oversikt over mulig forsert vedlikeholdpå vei og jernbane.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbakemed en oversikt over samferdselsprosjekterinnen vei, jernbane og farled som ev. kan for-seres.»


For å følge opp Stortingets anmodningsvedtak gisdet her en oversikt over tiltak som kunne ha blittforsert i 2020.

Aktiviteten i bygg- og anleggsnæringen harvært på et høyt nivå de siste årene, og det var tegnpå press i markedet før virusutbruddet inntraff.Aktørene i anleggsbransjen venter fremdeles fullkapasitetsutnyttelse de kommende 18 månedene.Forventningene bygger på at offentlig sektor opp-rettholder sin planlagte aktivitet. Bevilgningene tilvedlikehold av vei, jernbane og kystinfrastrukturble økt med henholdsvis 600, 200 og 100 mill. kro-ner i forbindelse med behandlingen av Prop. 67 S(2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). Regje-ringen foreslår derfor ikke å prioritere midler tilanleggsbransjen gjennom en ytterligere forseringav vedlikehold innenfor samferdselssektoren. Detvises for øvrig til nærmere omtale av situasjonen ibygg- og anleggsbransjen i avsnitt 2.2. Regjerin-gen foreslår følgelig at det ikke iverksettes tiltakunder samferdselssektoren som et etterspørsels-stimulerende tiltak.

Samferdselsdepartementet legger til grunn atdet kan være mulig å øke bevilgningen med 400mill. kroner til mindre vedlikeholdstiltak på riks-veinettet, uten at dette medfører bindinger forfremtidige budsjettår.

Samferdselsdepartementet har ikke en detal-jert oversikt over mulig forsert vedlikehold påjernbanen. Vedlikeholdet av jernbanen forvaltesav Bane NOR iht. flerårig avtale inngått med Jern-banedirektoratet. Jernbanedirektoratet og BaneNOR har opplyst at det er mulig å øke bevilgnin-gen til vedlikehold med ytterligere 330 mill. kro-ner i 2020 uten at det gir økte bindinger i 2021.

Samferdselsdepartementet legger til grunn atdet er mulig å øke bevilgningen til mindre inves-teringstiltak på riksveinettet med 264 mill. kroner.Forslaget er knyttet til utbedringstiltak, diversetrafikksikkerhetstiltak, Nasjonale turistveier, for-nying og planlegging som kan iverksettes uten atdet medfører bindinger på fremtidige budsjetter.

I Saldert budsjett 2020 er det bevilget myemidler til planlegging og bygging av jernbanepro-sjekter. Medregnet regjeringens forslag i Prop.117 S (2019–2020) vil bevilgningen til planleggingog investeringer til jernbaneformål i 2020 være påtil sammen 13 721 mill. kroner. Regjeringen vilinnenfor denne rammen prioritere midler til tiltaksom raskt gir økt aktivitet i økonomien. Ekstraor-dinære tiltak må samtidig kunne skaleres ned nårde økonomiske utsiktene bedrer seg. Oppstart avjernbaneprosjekter vil sammenlignet med tiltakregjeringen foreslår ikke stimulere til økt aktivitetlike raskt, samtidig som oppstart av nye jernbane-

prosjekter vil gi økte bindinger i statsbudsjettet iflere år fremover. Jernbanedirektoratet opplyserlikevel at det kan brukes ytterligere 100 mill. kro-ner til mindre investeringstiltak, særlig innenmiljø og sikkerhet.

Samferdselsdepartementet opplyser at detogså vil være mulig å sette i gang enkelte andreprosjekter knyttet til programområder/eksis-terende infrastruktur på jernbanen. Disse tilta-kene kan derimot ikke fullføres i 2020:– Narvik stasjon: Formålet med prosjektet er økt

sikkerhet for myke trafikanter og større kapa-sitet for godstog på stasjonen. Prosjektet er fer-dig planlagt og klar for å starte opp på kort tid.Prosjektet er anslått til å koste om lag 650 mill.kroner.

– Myrdal stasjon: Tiltaket vil gi økt sikkerhet forde reisende og gjør det mulig at to persontogpå Bergensbanen kan krysse på stasjonen. Pro-sjektet kan starte med byggeplan, deretter for-beredende arbeider og tilbudspapirer for byg-ging. Prosjektet er anslått å koste om lag 400mill. kroner.

– Bolstadøyri krysningsspor: Tiltaket vil gi øktkapasitet for kryssing av lange tog på Bergens-banen. Prosjektet er i sluttfase for regulerings-plan, og er om kort tid klar for å kunne starteopp. Prosjektet er anslått å koste om lag 490mill. kroner.

Ingen farledsprosjekter kan forseres slik at destarter opp i 2020.

Regjeringen anser med dette anmodningsved-tak nr. 464 og 465 som fulgt opp.

6.11 Klima- og miljødepartementet

Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med til sammen28 mill. kroner. Midlene foreslås fordelt på føl-gende tiltak: 10 mill. kroner til leverandørmarke-det for å utvikle nye løsninger gjennom Leveran-dørutviklingsprogrammet (LUP) i regi av NHO.10 mill. kroner til kompetanseheving innen bære-kraft i detaljistleddet gjennom Virke. 8 mill. kro-ner til kartlegging av materialstrømmer i prosess-industrien i regi av Eyde-klyngen. De foreslåttetiltakene skal bidra til sirkulær omstilling i leve-randørnæringen, varehandelen og i prosessindus-trien.


Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

Post 50 Basisbevilgninger under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene

Det foreslås å øke grunnbevilgningen til miljøforsk-ningsinstituttene med 30 mill. kroner. Midleneskal avhjelpe den økonomiske situasjonen forinstituttene som følge av bortfall av oppdragsinn-tekter fra næringslivet under virusutbruddet. Til-skuddet vil bidra til at drift og planlagte aktiviteterkan opprettholdes. Miljøinstituttene, sammenmed andre institutter, bidrar med forskning oginnovasjon for utvikling av en sirkulær økonomi.

Post 51 Forskningsprogrammer under Norges forskningsrådForskning innen sirkulær økonomi

Det foreslås å øke bevilgningen til forskningsakti-viteten på sirkulær økonomi med 40 mill. kroner.Midlene skal øke kunnskapen om ressurseffektivavfallshåndtering, herunder reduksjon av farligavfall, og miljøgiftfrie sekundære råvarer. Det skallegges vekt på teknologiutvikling og samarbeidmed næringsaktører.

Forskning på lavutslippsløsninger

Det foreslås 75 mill. kroner til forskning på løsnin-ger som kan bidra til utviklingen av et lavutslipps-samfunn. Midlene skal innrettes mot anvendtforskning, være tverrfaglig og fremme utviklingog innovasjon av nye løsninger som kan bidra tilutslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor iNorge. Midlene skal også stimulere til næringsut-vikling. Tiltaket skal støtte opp om og ses i sam-menheng med Forskningsrådets øvrige innsats.


Samlet foreslås bevilgningen økt med 115 mill.kroner.

Kap. 1420 Miljødirektoratet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 4,3 mill. kro-ner til tiltak for truede arter og naturtyper. Mid-lene skal finansiere restaurerings- og skjøtselstil-tak i ulike deler av landet for å ta bedre vare på

truet natur. Se avsnitt 5.4.2 for samlet omtale avregjeringens forslag til bygg- og vedlikeholdstil-tak.

Post 22 Statlige vannmiljøtiltak

Det foreslås å bevilge 13,6 mill. kroner til oppgra-dering av seks genbanker for anadrom laksefisk.Genbankanleggene er viktige for å ta vare på villelaksefiskbestander i Norge. I tillegg foreslås det åbevilge 6 mill. kroner til bygging av fisketrapp ilakseelven Nausta i Naustdal kommune.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på pos-ten med 19,6 mill. kroner. Se avsnitt 5.4.2 for sam-let omtale av regjeringens forslag til bygg- og ved-likeholdstiltak.

Post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing, kan overføresKlimasats

Det foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsord-ningen Klimasats med 50 mill. kroner. Formåletmed ordningen er å fremme klimatiltak i kommu-ner og fylkeskommuner ved å støtte prosjektersom bidrar til reduserte utslipp av klimagasser ogomstilling til lavutslippssamfunnet.

Utviklingskontrakter for grønne hurtigbåter

Det vises til anmodningsvedtak nr. 470 (2019–2020) av 31. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse medrevidert nasjonalbudsjett 2020 komme tilbakemed forslag til hvordan det offentlige kan settei gang utviklingskontrakter for nullutslippshurtigbåter.»

Ifb. Revidert nasjonalbudsjett 2019 ble det bevil-get 25 mill. kroner til en midlertidig støtteordningunder Klimasats for å utløse økt bruk av lav- ognullutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtig-båtsamband. Hurtigbåtsatsingen ble videreførtmed 80 mill. kroner i statsbudsjettet for 2020.

Miljødirektoratet planlegger en ny utlysningav Klimasatsmidler til hurtigbåter i 2020. Utlysnin-gen vil spisses til spesifikt å gjelde for utviklings-kontrakter. I tillegg foreslås det å øke hurtigbåt-satsingen med 20 mill. kroner.


Samlet foreslås bevilgningen på posten øktmed 70 mill. kroner.


Post 77 Diverse organisasjoner og stiftelser m.m.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kro-ner. Midlene skal støtte opp under stiftelsen Miljø-merking sitt arbeid med å utvikle kriterier for mil-jøvennlige produkter og tjenester. Stiftelsen for-valter de to offisielle miljømerkene, Svanemerketog Blomsten.

Post 78 Friluftsformål, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 12,8 mill.kroner til tilretteleggingstiltak i statlig sikrede fri-luftsområder. Midlene foreslås fordelt med hhv.10 mill. kroner til Friluftsrådenes Landsforbundog 2,8 mill. kroner til Oslofjordens Friluftsråd. Detlegges opp til at Friluftsrådenes Landsforbund for-deler midlene til konkrete tilretteleggingstiltak ide statlig sikrede friluftslivsområdene i regi av deinterkommunale friluftsrådene. Den foreslåttebevilgningen til Oslofjordens Friluftsråd skalbenyttes til tiltak på de statlig sikrede friluftslivs-områdene langs Oslofjorden. Se avsnitt 5.4.2 forsamlet omtale av regjeringens forslag til bygg- ogvedlikeholdstiltak.

Post 83 Tilskudd til tiltak mot fremmede arter, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 13,3 mill.kroner. Midlene skal gå til konkrete tiltak for åbekjempe skadelige fremmede arter over hele lan-det. Se avsnitt 5.4.2 for samlet omtale av regjerin-gens forslag til bygg- og vedlikeholdstiltak.

Kap. 1428 Enova SF

Post 50 Overføring til Klima- og energifondet

Som en del av en grønn omstillingspakke foreslårregjeringen å øke overføringen til Klima- og ener-gifondet med 2 000 mill. kroner i 2020. Enova for-valter midlene i fondet. Midlene skal bidra til øktteknologiutvikling i industrien, og legge til rettefor at veien ut av krisen også bringer oss nærmereet lavutslippssamfunn med fortsatt høy verdiska-ping.

Det kreves betydelig teknologiutvikling for åkutte utslipp i eksisterende industri, og utløsevekstmulighetene som finnes i ny grønn industri.Teknologiutviklingen må bidra til kostnadseffek-tiv oppfyllelse av Norges klimamål og samtidig gistørst mulig gevinst for samfunnet.

Det er flere muligheter innen grønn industrihvor nye industriprosesser og produksjon av nyeindustrivarer med lave klimagassutslipp og høyenergieffektivitet potensielt kan oppskaleres ogvidereutvikles, eksempelvis i metallurgisk indus-tri og i treforedlingsindustrien. Innen havvind erdet også muligheter for teknologiutvikling som itillegg kan bidra til at industrien får flere bein å ståpå. Innen ikke-kvotepliktig industri og innen mari-tim infrastruktur finnes det prosjekter som kaniverksettes raskt og som vil kunne bidra til øktaktivitet og grønn omstilling. Blant annet vil kon-vertering fra olje og gass til fornybare løsningersom varmepumper og bio i ikke-kvotepliktigindustri gi reduserte utslipp, samtidig som detkan bidra til utviklingen av markedet for grønnteknologi og energi. I maritim sektor og hav-bruksnæringen pågår det en elektrifisering somforutsetter etablering av infrastruktur. I tillegg vilfor eksempel teknologi innenfor områder somhydrogen, batteriteknologi og grønn skipsfartkunne bidra til grønn omstilling i tråd med blantannet handlingsplan for grønn skipsfart og regje-ringens kommende hydrogenstrategi.

Det er ikke mulig å forutse hvilke teknologierog i hvilke sektorer mulighetene for lønnsommeklimaløsninger vil være størst. Det er viktig åutnytte Enovas faglige kompetanse. Utover at mid-lene skal forsterke satsingen på teknologiutvik-ling i industrien og grønn omstilling, bør det væreopp til Enova å avgjøre hvordan midlene skal inn-rettes og hvilke prosjekter som bør støttes. Gjen-nom en overordnet styring er Enova gitt betydeligfaglig frihet til å rette innsatsen mot de områderhvor mulighetene for å påvirke utviklingen erstørst. Denne faglige friheten og fleksibilitetengjør det mulig for Enova å reagere raskt, og støttede prosjekter og sektorer der mulighetene harvist seg å være størst.

Regjeringen legger derfor opp til å inkludereden økte overføringen innenfor Enovas eksis-terende styringsmodell, og at Klima- og miljøde-partementet inngår en tilleggsavtale med Enovaom forvaltningen av midlene innen kort tid. Mid-lene skal forsterke satsingen på teknologiutvik-ling i industrien og bidra til grønn omstilling påveien ut av krisen i tråd med omstillingen til lavut-slippssamfunnet. Midlene vil videre støtte oppunder grønn teknologiutvikling innen eksempel-vis leverandørindustrien, maritim næring og for-nybar energi, herunder teknologi innenfor områ-der som hydrogen, batteriteknologi, havvind oggrønn skipsfart. Ellers forvaltes midlene i trådmed målene og føringene i avtalen med Enova.


6.12 Finansdepartementet

Kap. 1618 Skatteetaten


Skatteetatens arbeid med den midlertidige til-skuddsordningen for bedrifter med stort omset-ningsfall har som konsekvens at etatens aktivitets-nivå på en rekke områder må reduseres i 2020 ogat aktiviteter må utsettes til 2021, jf. omtale underkap. 1634. Det omfatter planlagte kontrollaktivite-ter, utviklingsaktiviteter mv. Det er likevel enambisjon at Skatteetaten skal få gjennomført mestmulig av sine ordinære aktiviteter i 2020. Bevilg-ningen på posten foreslås redusert med 50 mill.kroner.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Det vises til omtale under post 01. Bevilgningenpå posten foreslås redusert med 5 mill. kroner.Endringen gjelder utsatt aktivitet i Memo-prosjek-tet (nytt merverdiavgiftssystem), som følge av atressurser derfra er utlånt til arbeidet med kom-pensasjonsordningen for næringslivet.

Kap. 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Skatteetaten har fått ansvaret for forvaltningen avden midlertidige tilskuddsordningen for bedriftermed stort omsetningsfall, som omtalt i Prop. 73 S(2019–2020). Formålet med ordningen er å hin-dre at ellers levedyktige bedrifter går konkurssom følge av virusutbruddet og smitteverntiltak.Etaten fikk ved Stortingets behandling av Prop. 73S bevilget 100 mill. kroner til forvaltning av ord-ningen. Det ble understreket at anslaget var usik-kert og at kostnadene ville kunne øke dersom ord-ningen fikk lengre varighet.

Regjeringen foreslår nå at kompensasjons-ordningen forlenges med tre måneder, jf. omtaleunder post 70. I tillegg har kostnader til utviklingog forvaltning av ordningen vært vesentlig høyereenn først anslått, både i Skatteetaten og hos sam-arbeidende parter. Blant annet har det vært res-surskrevende å holde tilfredsstillende kontrollmed ordningen. Regjeringen foreslår derfor nå åøke bevilgningen til forvaltningen av ordningen.

Regjeringen foreslår også en ny søknadsba-sert ordning for å stimulere virksomheter til å tapermitterte tilbake i arbeid, jf. omtale under post72. Samlet sett anslås Skatteetatens kostnader til

forvaltning av kompensasjonsordningene å bli på265 mill. kroner i 2020. Anslaget inkluderer ogsåkostnader til forvaltning av kompensasjonsordnin-gen for bedrifter i tiltakssonen og på Svalbard.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å økebevilgningen på posten med 165 mill. kroner.Kostnadsanslaget er usikkert, særlig for ordnin-gen med støtte for å ta permitterte tilbake i jobb.Dersom ordningene får lengre varighet, eller detkommer vesentlige endringer i innretningen avordningene, vil kostnadene til forvaltning av ord-ningene kunne øke ytterligere. Det kan derfor blibehov for å komme tilbake med forslag om endretbevilgning senere.

Arbeidet Skatteetaten legger inn i forvaltningav ordningene, medfører at aktivitetsnivået på enrekke andre områder i etaten vil reduseres i 2020og aktiviteter må utsettes til 2021. Det omfatterplanlagte kontrollaktiviteter, utviklingsaktivitetermv. Skatteetatens ordinære driftsbevilgning fore-slås derfor også noe redusert, jf. omtale underkap. 1618, postene 01 og 22.

Post 70 Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning

Regjeringen foreslår å forlenge den midlertidigetilskuddsordningen for bedrifter med stort omset-ningsfall, jf. Prop. 70 LS (2019–2020). Formåletmed ordningen er å hindre at ellers levedyktigebedrifter går konkurs som følge av virusutbrud-det og smitteverntiltakene som er innført somfølge av dette. Det er bevilget 50 mrd. kroner tilordningen. Med utgangspunkt i data fra Skatte-direktoratet fra næringsoppgaver og nærings-rapporter for 2018 ble det opprinnelig anslått etbehov for tilskudd på mellom 10 mrd. og 20 mrd.kroner per måned. Så langt ser det ut til at utbetaltstøtte blir lavere enn dette. Det kan ha sammen-heng med at enkelte selskaper lar være å søkeselv om de er berettiget til støtte, og kan ogsåskyldes at omsetningssvikten har vært mindreenn lagt til grunn. Kostnadsanslaget for mars,april og mai nedjusteres nå til 10–20 mrd. kronerfor månedene samlet. Kostnadsanslaget for måne-dene juni, juli og august er 5–10 mrd. kroner. Detforeslås på denne bakgrunn å redusere bevilgnin-gen på posten med 20 mrd. kroner.

Post 72 (Ny) Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning

Regjeringen foreslår en ny, søknadsbasert ord-ning som skal stimulere virksomheter til å ta per-mitterte tilbake i jobb. Alle foretak med nærings-


virksomhet som har omsetning, kan søke omstøtte. Støtten gis til bedrifter med omsetningsfall,som et kronebeløp per permittert som tas tilbake istillingen sin. Stiftelser og frivillige organisasjonersom ikke har næringsvirksomhet og dermed hel-ler ingen rapportert omsetningssvikt, vil ogsåkunne søke om støtte under ordningen. Ordnin-gen skal gjelde for juli og august 2020. Det visesfor øvrig til omtale i avsnitt 5.4.1.

Det foreslås en bevilgning på 4 mrd. kroner tilformålet.

Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

Post 70 Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere

Øke verdsettelsesrabatt aksjer og driftsmidler mv.

Regjeringen vil støtte opp om norsk privat eier-skap og gjøre det mer lønnsomt å kanalisere pri-vat sparing til investeringer i næringsvirksomhet.Regjeringen foreslår derfor nå å øke verdsettel-sesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. inkl.næringseiendom og tilordnet gjeld til 35 pst.

Provenytapet anslås til om lag 660 mill. kronerbokført i 2020. Av det bokførte provenytapet føres116 mill. kroner på kap. 5501, post 70.

Skattefri fordel ved kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiver-selskapet

Den fordelen som ansatte i et selskap oppnår vedå erverve aksjer i arbeidsgiverselskapet til under-kurs, er som hovedregel skattepliktig som fordelvunnet ved arbeid. Fordelen den ansatte oppnårskal settes til differansen mellom den verdien somkan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med20 pst., og det den ansatte betaler for aksjen. Denskattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 3 000kroner per inntektsår. Ordningen må være gene-rell for at den ansatte skal skattlegges etter dissereglene. For ytterligere å legge til rette for atansatte kan tilbys aksjer i arbeidsgiverselskapetsom en del av avlønningen, foreslår regjeringen åøke den skattefrie fordelen fra 3 000 til 5 000 kro-ner. Provenytapet anslås til om lag 24 mill. kronerbokført i 2020. Av det bokførte provenytapet føres6 mill. kroner på kap. 5501, post 70.

Det vises til nærmere omtale av forslagene iProp. 126 L (2019–2020).

Samlet foreslås bevilgningen redusert med122 mill. kroner.

Post 72 Fellesskatt mv. fra personlige skattytere

Av det anslåtte bokførte provenytapet på om lag24 mill. kroner i 2020 som følger av å øke denskattefrie fordelen ved kjøp av aksjer mv. iarbeidsgiverselskapet, jf. omtale over, føres 4 mill.kroner på kap. 5501, post 72.

Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill.kroner.

Kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum

Post 71 Ordinær skatt på formue og inntekt

Det vises til forslag om utbetaling av skattever-dien av underskudd for petroleumsvirksomhet iProp. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer ipetroleumsskatteloven. Etter at foreløpig utgave avproposisjonen ble lagt frem er det oppdaget en feili periodisering av anslått bokført effekt for 2020.Korrekt periodisering er oppgitt i endelig utgaveav Prop. 113 L (2019–2020). Bevilgningen foreslåspå denne bakgrunn økt med 1 000 mill. kronersammenlignet med forslaget i Prop. 117 S (2019–2020).

Post 72 Særskatt på oljeinntekter

Det vises til forslag om endringer i skattereglerfor petroleumsvirksomhet i Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatte-loven. Etter at foreløpig utgave av proposisjonen blelagt frem er det oppdaget en feil i periodisering avanslått bokført effekt for 2020. Korrekt periodise-ring er oppgitt i endelig utgave av Prop. 113 L(2019–2020). Bevilgningen foreslås på denne bak-grunn økt med 17 500 mill. kroner sammenlignetmed forslaget i Prop. 117 S (2019–2020).

Kap. 5700 Folketrygdens inntekter

Post 71 Trygdeavgift




Post 72 Arbeidsgiveravgift



6.13 Forsvarsdepartementet

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Post 73 Forskning og utvikling, kan overføres

Regjeringen foreslår å øke støtten til forsvarsrela-tert forsknings- og utviklingsarbeid hos norskindustri og næringsliv. Dette vil bidra til sysselset-ting og kompetanse innenfor et kompetansekre-vende område. Tiltaket vil posisjonere norskindustri og næringsliv mot fremtidige anskaffel-ser, både nasjonalt og internasjonalt. En økt aktivi-tet innenfor dette området vil også muliggjøre enraskere utvikling av fremtidige planlagte prosjek-ter. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen påposten med 20 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås økt med ytter-ligere 0,6 mill. kroner i forbindelse med etforskningsprosjektet som skal gi kunnskap ommilitært personell som har deltatt i internasjonaleoperasjoner og deres familier. I Prop. 117 S(2019–2020) er det foreslått å redusere bevilgnin-gen på kap. 842, post 21 med 0,6 mill. kroner i for-bindelse med prosjektet. Ved en feil ble det ikkeforeslått en tilsvarende økning på kap. 1700, post73.

Oppsummering

I alt foreslås bevilgningen på posten økt med 20,6mill. kroner.

Kap. 1734 Heimevernet


Forsvaret har hatt merutgifter som følge avbistand til politiet til forsterket grensekontroll.Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på postenmed 35 mill. kroner til å dekke Heimevernetsutgifter til grensekontroll.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45

Også de deler av industrien som leverer til for-svarssektoren rammes av smitteverntiltak ogandre konsekvenser av virusutbruddet. Flerebedrifter melder om at utviklingsprosjekter ogikke-kritisk virksomhet reduseres eller forsinkes.Norsk forsvarsindustri spiller en sentral rolle i åunderstøtte Forsvarets operative virksomhet,nasjonalt og internasjonalt. Også allierte og nær-stående lands forsvar er avhengig av norsk for-svarsindustri. Det er derfor viktig å opprettholdeindustriens evne til å produsere, levere og vedlike-holde materiell og utstyr, og ivareta nødvendigeforsyninger av varer og tjenester både til vårtnasjonale forsvar og til internasjonale kunder.Regjeringen foreslår å forsere oppgradering avforsvarsmateriell. Regjeringen foreslår en forse-ring av tiltak som det er lagt opp til å gjennomførei Prop. 62 S (2019–2020), ny langtidsplan for for-svarssektoren (LTP), som Stortinget foreløpigikke har gitt sin tilslutning til. Det er prioritert til-tak som gir effekt i 2020. Se avsnitt 5.4.2 for sam-let omtale av regjeringens forslag til bygg- og ved-likeholdstiltak og avsnitt 5.4.5 for samlet omtale avregjeringens forslag til tiltak rettet mot verfts-industrien.

Regjeringen foreslår å forsere arbeidet medoppgradering av CV90 kamp- og støttevogner tilHæren, og foreslår å øke bevilgningen på postenmed 25 mill. kroner. I LTP legges det opp til åomdanne Hæren med fire mekaniserte bataljoner,som alle settes opp med bl.a. CV90 kamp- og støt-tevogner. Hæren har 20 CV90-chassis tilgjengeligog disse kan bygges om for å dekke deler av detøkte behovet. Arbeidet i 2020 vil i stor grad beståav klargjøring av skrog og reparasjon av kompo-nenter for etterfølgende oppbygging. Anskaffel-sen er definert inn under EØS-avtalens artikkel123 bokstav b, og anskaffelsen gjennomføres der-for direkte fra norsk industri. Kostnaden for opp-bygging av CV90 er anslått til omkring 30 mill.kroner per stk. Tiltaket gjennomføres i perioden2020 til 2023. Det foreslås en kostnadsramme forprosjektet på 850 mill. kroner, inkludert merverdi-avgift, usikkerhetsavsetning og gjennomførings-kostnader, jf. forslag til romertallsvedtak. Det erstor usikkerhet rundt den foreslåtte kostnadsram-men, og regjeringen vil komme tilbake til Stor-tinget med eventuelle behov for justeringer på etsenere tidspunkt. Prosjektets styringsramme set-tes til 595 mill. kroner, eksklusive merverdiavgift.


Forseringen medfører også høyere driftsutgifter iårene 2022–2024 med til sammen 80 mill. kronerover tre år.

Regjeringen foreslår videre å forsere nødven-dig oppgradering av Skjold-klassen korvetter ogforeslår å bevilge 5 mill. kroner til tiltaket i 2020. ILTP er det lagt opp til at Skjold-klassen fartøyervidereføres frem til 2030 for å gi en tilstrekkeligtilgjengelighet på fartøysklassen, som ett av fleretiltak for å kompensere for tapet av fregattenKNM Helge Ingstad. Det vil være behov for opp-gradering av komponenter og flere av systemeneom bord for å kunne opprettholde operativ evne til2030. En oppgradering av Skjold-klassen vil kunnegi verftet som har bygget fartøyene, samt andrenasjonale leverandører av delsystemer, nye opp-drag. Anskaffelsen er definert inn under EØS-avtalens artikkel 123 bokstav b, og oppdrageneforbeholdes derfor norsk industri. Tiltaket gjen-nomføres i perioden 2020 til 2024. Det foreslås enkostnadsramme for prosjektet på 673 mill. kroner,inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetningog gjennomføringskostnader, jf. forslag til romer-tallsvedtak. Det er stor usikkerhet rundt den fore-slåtte kostnadsrammen, og regjeringen vil kommetilbake til Stortinget med eventuelle behov for jus-teringer på et senere tidspunkt. Prosjektets sty-ringsramme settes til 514 mill. kroner, eksklusivemerverdiavgift.

Oppsummering

I alt foreslås det å øke bevilgningen på posten med30 mill. kroner.

6.14 Olje- og energidepartementet

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Post 72 Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Posten omfatter øremerkede tilskudd til olje- ogenergiformål. Regjeringen foreslår å støtte etstørre prosjekt for fornybar energi til havs i regiav Norsk Industri, hvor det blant annet skal utvik-les leveransemodeller knyttet til havvind. Formå-let med prosjektet er å identifisere og etablereleverandørkjeder og gode industristandarder forkontraktsformat og gjennomføringsmodeller til-passet markedet for havvind. I arbeidet med åutvikle leveransemodeller vil det trekkes på kunn-skap opparbeidet i olje- og gassindustrien ved atbidragsytere med kompetanse fra ulike deler avindustrien leies inn.

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill.kroner, til 14,5 mill. kroner.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

Posten omfatter tilskudd til utredning, planleg-ging og gjennomføring av fysiske sikringstiltakmot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag iregi av kommuner.

Norges vassdrags- og energidirektorat haridentifisert flere tiltak som kan fremskyndes. Til-takene vil sikre boliger, skoler, barnehager, syke-hus, industribygg og infrastruktur mv. Arbeidet vildessuten skape økt aktivitet i bygge- og anleggs-bransjen, herunder bruk av eksterne konsulentertil utredning og planlegging.

En økt bevilgning og tilsagnsfullmakt girdirektoratet muligheten til å gi nye tilsagn om til-skudd til flere prosjekter og økt aktivitet i 2020 ogetterfølgende år.

Det foreslås å øke bevilgningen med 65 mill.kroner, til 131 mill. kroner. Videre foreslås det åøke tilsagnsfullmakten fra 60 mill. kroner til 130mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Seavsnitt 5.4.2 for samlet omtale av regjeringens for-slag til bygg- og vedlikeholdstiltak.

Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Post 50 Overføring til Norges forskningsråd

Posten omfatter overføring til Norges forsknings-råd og finansierer blant annet forskningssentrefor miljøvennlig energi (FME), forskning og tek-nologiutvikling og pilot- og demonstrasjonspro-sjekter. Forskningsmidlene blir konkurranseut-satt gjennom de store programmene innenforenergiområdet.

Energiforskningsprogrammet ENERGIX finan-sierer forskning og innovasjon for en bærekraftigutvikling av energisystemet. I lys av virusutbrud-det foreslås det at Norges forskningsrådet kan gitilleggsstøtte og mobilisere nye innovasjonspro-sjekter for næringslivet i ENERGIX. Dette vilbidra til å opprettholde FoU-aktiviteten i privatebedrifter og støtte opp under samarbeidet mellomnæringslivet og forskningsinstitusjonene, noesom vil stimulere til at pågående teknologiprosjek-ter ikke stanser opp før pilotering og utprøving.

Tiltaket skal bidra til å opprettholde aktiviteteni innovasjonsprosjekter som er viktige for omstil-


lingen av norsk næringsliv. Prosjekter innrettetmot hydrogen vil bli prioritert. Ved å opprettholdeen målrettet satsing på næringsrettet forskning oginnovasjon, kan denne perioden utnyttes både til åvidereutvikle teknologi og forsterke kompetanseni de norske leverandørbedriftene. Tiltaket inngår ide næringsrettede prosjektmidlene der utlysnin-ger av innovasjonsprosjekter i næringslivet skalprioriteres. Inntil 20 pst. av de samlede midlene tildisse tiltakene skal brukes til å øke støtteintensi-teten i prosjektene, jf. omtale i avsnitt 5.5 og underkap. 285, post 53.

Det er betydelig FoU-behov og -oppgaver sommå løses for å utvikle et vindkraftmarked i Norge.Disse FoU-behovene er til dels felles for vindkrafttil lands og til havs, og til dels spesielle for vind-kraft til havs. Det foreslås etablert en bred ogstrukturert satsing på tvers av forskningsmiljøer iindustrien, institutter og akademia gjennom opp-rettelse av et eget senter for miljøvennlig energi(FME) innenfor vindkraft. Et FME vil omfattevindkraft til havs og på land, men hovedvekten avforskningsaktiviteten vil være rettet mot utfordrin-ger for vindkraft til havs. Senteret vil vektleggebåde naturvitenskapelig og samfunnsfagligforskning. Forskningsrådet vil stå for utlysning ogoppfølging i tråd med etablert praksis for FME.Driftsperioden for et FME er åtte år.

Det foreslås å øke bevilgningen med 135 mill.kroner, til 1 025 mill. kroner. Forslaget fordelesmed 120 mill. kroner til ENERGIX og 15 mill. kro-ner til FME innenfor vindkraft.

Post 72 Tilskudd til Norwegian Energy Partners

Norwegian Energy Partners (Norwep) er en stif-telse med formål å styrke det langsiktige grunnla-get for norsk verdiskaping og sysselsetting i ener-girelaterte virksomheter ved å tilrettelegge forinternasjonal forretningsutvikling. Norwep sinvirksomhet finansieres med om lag 50 prosentstatlig tilskudd og 50 prosent bidrag fra næringenselv.

Leverandørindustrien og Norwep er svekketøkonomisk på grunn av de negative ringvirknin-gene av virusutbruddet og sammenfallende olje-prisfall. Dette kan være negativt for sysselsettingog verdiskaping i den norskbaserte leverandør-industrien til energinæringene. Det er viktig å opp-rettholde eksportfremmende aktiviteter og væretil stede i markedene for å bevare konkurranse-kraft ute. Nye, energirelaterte teknologier sliksom havvind, hydrogen, CCS og grønn skipsfartinngår i Norwep sin portefølje.

Det foreslås å øke det statlige tilskuddet for åkompensere for inntektsbortfall i 2020, samt til åkunne iverksette nye tiltak, herunder digitale løs-ninger, som er tilpasset den utfordrende situasjonleverandørbedriftene til energinæringene befin-ner seg i.

Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill.kroner, til 54 mill. kroner.


7 Andre saker

7.1 Retningslinjer for avsetning og disponering av Norges Banks overskudd

13. desember 2019 ble nye retningslinjer for avset-ning og disponering av Norges Banks overskuddfastsatt av Kongen i statsråd, med hjemmel i nysentralbanklov § 3-11 annet ledd. De nye retnings-linjene er i all hovedsak en videreføring av de tidli-gere retningslinjene, men med enkelte redaksjo-nelle oppdateringer slik at de er i tråd med dagensnavnebruk og praksis. Retningslinjene ble sendttil Norges Bank for uttalelse før de ble fastsatt.Etter sentralbankloven § 3-11 skal retningslinjenemeddeles Stortinget.

Retningslinjer for avsetning og disponering avNorges Banks overskudd

Hjemmel: Fastsatt ved kgl. res. 13. desember2019 med hjemmel i lov 21. juni 2019 om Nor-ges Bank og pengevesener (sentralbankloven)§ 3-11 annet ledd. Fremmet av Finansdeparte-mentet.1. Av Norges Banks overskudd avsettes til

kursreguleringsfondet inntil dette har nådd5 % av bankens fordringer i norske verdipa-pirer og 40 % av bankens netto valutareser-ver unntatt de midler som forvaltes for Sta-tens pensjonsfond utland, andre fordringerpå/forpliktelser overfor utlandet og eventu-elt andre engasjementer som av hovedstyretvurderes å ha ikke ubetydelig kursrisiko.

Dersom kursreguleringsfondet erstørre enn det som følger av forholdstallenenevnt under pkt. 1, første avsnitt, skal detoverskytende tilbakeføres til resultatregn-skapet.

2. Dersom kursreguleringsfondet faller under25 % av bankens netto valutareserver unn-tatt de midler som forvaltes for Statens pen-sjonsfond utland, og andre fordringer på/forpliktelser overfor utlandet ved utgangenav året, skal det tilbakeføres tilgjengeligemidler fra overføringsfondet til NorgesBanks regnskap inntil kursreguleringsfon-det når full størrelse i henhold til punkt 1.

3. Eventuelt overskudd etter avsetning til,eller tilførsel fra kursreguleringsfondet,avsettes til overføringsfondet.

4. Eventuelle underskudd i Norges Banksregnskap etter disposisjoner nevnt underpunkt 2 dekkes ved overføringer fra kurs-reguleringsfondet.

5. Fra overføringsfondet overføres ved hvertårsoppgjør til statskassen et beløp svarendetil en tredjedel av innestående midler i over-føringsfondet.

6. Retningslinjene trer i kraft med virkning fraog med regnskapsåret 2020.

7.2 Garantiordningen for banklån til bedrifter

7.2.1 Innledning

Bankene er den viktigste kilden til lånefinansier-ing for de aller fleste bedrifter i Norge. Mangebedrifter har fått likviditetsmangel og andre øko-nomiske vanskeligheter som følge av virusutbrud-det og tiltakene mot smittespredning. Garantiord-ningen for banklån til bedrifter ble derfor etablertsom ett av de første krisetiltakene, for å styrkebedriftenes tilgang til lån. Siden ordningen gjørdet mindre risikabelt for bankene å gi lån tilbedrifter, bidrar den til at levedyktige bedrifterkan komme seg gjennom krisen. Ordningen bleåpnet for lån til små og mellomstore bedrifter 27.mars, og for lån til større bedrifter 2. april. Ordnin-gen innebærer at staten garanterer for 90 pst. avbeløpet i nye banklån til bedrifter som står overforen akutt likviditetsmangel som følge av utbruddetav koronaviruset. En samlet garantiramme på 50mrd. kroner er fordelt på de enkelte bankene, somvurderer om lånesøkerne oppfyller vilkårene, ogavgjør om det skal innvilges lån under ordningen.

Ordningen innebærer statsstøtte, og er god-kjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i hen-hold til EU-kommisjonens midlertidige ramme-verk for statsstøttetiltak for å støtte økonomienunder utbruddet av koronaviruset. Regelverketfor ordningen er følgelig utformet i samsvar medkravene i disse statsstøttereglene. Bruk av ordnin-


gen i tråd med kravene er avgjørende for at ord-ningen utgjør lovlig statsstøtte til bedriftene somfår innvilget lån. Hvis bedrifter mottar ulovligstatsstøtte, er det bedriftene som etter lov omoffentlig støtte § 5 vil måtte betale tilbake støtte-beløpet.

Garantiordningen er etablert i lov om statliggarantiordning for lån til små og mellomstorebedrifter, som Stortinget vedtok 24. mars pågrunnlag av Innst. 201 L (2019–2020) og Prop. 58LS (2019–2020). Loven gir vid adgang for Finans-departementet til å fastsette nærmere regler i for-skrift. Bakgrunnen for dette var bl.a. at det midler-tidige rammeverket for statsstøtte som ordningener godkjent etter, først ble vedtatt av EU-kommi-sjonen kvelden før proposisjonen ble lagt frem.Departementet viste i proposisjonen også til at detville være nødvendig å tilpasse regelverket i sam-svar med lovens formål om å styrke bedriftenestilgang til likviditet. Finanskomiteen viste i innstil-lingen til at en vid forskriftshjemmel forutsetter at«regjeringen informerer Stortinget på egnet måteom utviklingen i garantiordningen og tilhørenderegelverk».

På grunnlag av en senere innstilling (Innst.216 S (2019–2020)) har Stortinget truffet føl-gende anmodningsvedtak nr. 480 (2019–2020) av31. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbakemed en bredere vurdering av innretningen avlånegarantiordningen.»

Vedtaket følges opp i avsnittene nedenfor.Det vises videre til anmodningsvedtak nr. 479

(2019–2020) av 31. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for atdet i særlige tilfeller under lånegarantiordnin-gen bør gis lån som overstiger 50 mill. kroner.»

Vedtaket er fulgt opp ved forskriftsendring 2. aprilsom åpnet for lån opptil 150 mill. kroner for størrebedrifter, se omtale i avsnitt 7.2.2 under.

7.2.2 Regelverk og vilkår

Finansdepartementet fastsatte 27. mars en for-skrift til loven om garantiordningen. Forskriftengir nærmere regler om bl.a. fordeling av garanti-rammen, vilkår for bedrifter som kan få lån, kravtil lånene som gis, vederlag til staten og adminis-trasjon, rapportering, oppfølging og utbetaling.Etter forskriftsendringer 2. april ble ordningenutvidet til også å gjelde større bedrifter. Forskrifts-

endringer 22. april og 12. mai gjaldt fordelingen avgarantirammen, mens ordningens varighet bleforlenget ved en endring 26. mai, se avsnitt 7.2.5.

Garantiordningen gjelder etter loven lån tilbedrifter med virksomhet i Norge som på grunnav virusutbruddet står overfor en akutt likviditets-mangel, men som forventes å være lønnsommeunder normale markedsforhold. Departementethar fastsatt i forskriften at vilkåret om akutt likvi-ditetsmangel er oppfylt når banken gir lån og harvurdert det som sannsynlig at bedriften ellersikke hadde hatt tilgang til banklån til dekning avutgifter og investeringer som er nødvendige for åsikre videre drift i lånets løpetid, og at hovedårsa-ken til likviditetsmangelen er direkte eller indi-rekte virkninger av virusutbruddet. Vilkåret om atbedriften forventes å være lønnsom under nor-male markedsforhold, er etter forskriften per defi-nisjon oppfylt når en bank innvilger lån til enbedrift under ordningen. Utformingen av disse vil-kårene gjenspeiler at ordningen bare kan fungereetter hensikten og reelt sett gi risikoavlastning forbankene når det ikke er tvil om at statsgarantiengjelder. Siden bankene selv må dekke 10 pst. avalle tap fra første krone, og dermed fortsatt harinsentiver til å gjøre gode kredittvurderinger, hardet vært hensiktsmessig å overlate vurderingenav lønnsomhetsvilkåret til bankene på dennemåten, se også avsnitt 4.3.1 i proposisjonen.

Bankene kan ikke gi lån under ordningen tilbedrifter som var i økonomiske vanskeligheterper 31. desember 2019. Dette følger eksplisitt avstatsstøttereglene, som også gir en nærmere defi-nisjon av hva som menes med økonomiske van-skeligheter. For aksjeselskaper er hovedregelenat bedriften skal anses for å være i økonomiskevanskeligheter når mer enn halve aksjekapitaleneller tilsvarende per 31. desember 2019 var tapt pågrunn av akkumulerte tap. For enkeltpersonfore-tak mv. er det en lignende regel. Det er visse unn-tak for små og mellomstore bedrifter som hareksistert i mindre enn tre år, mens det for størrebedrifter er flere situasjoner som gir grunnlag forå anse at bedriften er i økonomiske vanskelighe-ter. I tillegg er det angitt at bedrifter som er kon-kurs (eller oppfyller vilkårene for å bli begjærtkonkurs) eller har mottatt krise- eller omstruktu-reringsstøtte, uansett skal anses for å være i øko-nomiske vanskeligheter. Statsstøttereglenes defi-nisjon av økonomiske vanskeligheter er gjennom-ført i forskriften.

Lån under ordningen kan etter loven ikkeutgjøre mer enn to ganger bedriftens lønnskostna-der i 2019 eller 25 pst. av bedriftens omsetning i2019, med mindre bedriften har utarbeidet en plan


som viser at bedriften har behov for å låne mer forå dekke likviditetsbehovet de neste 18 månedene(for små og mellomstore bedrifter) eller12 månedene (for større bedrifter). Dette følgerav statsstøttereglene. I tillegg er det en absoluttgrense på 50 mill. kroner for lån til små og mel-lomstore bedrifter, som departementet i proposi-sjonen viste til at bidrar «til å redusere risikoen iordningen, særlig i lys av at SMB-definisjonenomfatter relativt store bedrifter i norsk målestokk,og til at flere bedrifter kan nyte godt av ordnin-gen». Da ordningen etter forskriftsendringene 2.april ble utvidet til også å omfatte større bedrifter,fastsatte departementet en tilsvarende grense på150 mill. kroner for dem. Utvidelsen svarte ogsåpå Stortingets anmodningsvedtak nr. 479 (2019–2020) av 31. mars 2020, jf. innledningen ovenfor.Per 20. mai var gjennomsnittlig lån under ordnin-gen 2,3 mill. kroner for små og mellomstorebedrifter og 24 mill. kroner for større bedrifter.

Etter statsstøttereglene er det ikke alle typeroffentlig støtte som kan kombineres med hver-andre (såkalt kumulering). Enkelte typer støttekan ikke kombineres overhodet, mens andretyper støtte kan kombineres fritt eller opp til etvisst beløp. For eksempel kan lån under garanti-ordningen fullt ut kombineres med eventuelle til-skuddsbeløp som bedrifter mottar etter den stat-lige kompensasjonsordningen. Departementethar inntatt regler i forskriften om ordningen for åsikre at bankene ved vurderingen av lånesøkna-der skal ta hensyn til om bedriften har fått andretyper statsstøtte som kan påvirke muligheten for åfå lån under ordningen.

Den maksimale løpetiden for garanterte lånunder ordningen er tre år, inkludert eventuelleforlengelser. Departementet har hjemmel i loventil å øke dette ved behov, og etter statsstøttere-glene kan garantiene ha maksimalt seks års varig-het. Departementet arbeider løpende med ulikejusteringer og tilpasninger av ordningen, og vilherunder vurdere behovet for å åpne for lengreløpetider og andre tiltak som kan bidra til en hen-siktsmessig utfasing av garanterte lån. Ekspert-gruppen ledet av professor Steinar Holden pekerfor øvrig på at det kan være «mye å hente på åfinne gode løsninger for fleksibel håndtering avmislighold, betalingsutsettelser osv., slik at ban-kene både kan delta i restruktureringer og gene-relt motiveres til å bidra konstruktivt fremfor å slåbedriften konkurs for å få utbetalt garantien».

Departementet har fastsatt i forskriften at lånunder ordningen kan være sikret eller usikret,nedbetalingslån eller kassakreditt, og at nedbeta-lingslån kan gis med avdragsfrihet i opptil

12 måneder. Det er også fastsatt i forskriften atformålet med lån under ordningen kan være dek-ning av driftsutgifter eller finansiering av investe-ringer. Driftsutgifter kan omfatte alle løpendeutgifter, herunder utgifter til betjening av eksis-terende gjeld. Dersom formålet med lånet erfinansiering av investeringer, skal banken etterforskriften innhente og vurdere informasjon fralånesøker som dokumenterer at investeringene ernødvendige for å sikre videre drift i lånets løpetid.Siden garantiordningen skal bidra til å styrkebedriftenes tilgang til likviditet, har departemen-tet dessuten forskriftsfastsatt et forbud mot brukav lån under ordningen til førtidig innfrielse aveksisterende gjeld, som varslet i proposisjonen.

Statsstøttereglene krever at bedriftene som fårgaranterte lån, skal betale en årlig garantiprovi-sjon til staten. Departementet har i samsvar medminimumssatsene i statsstøttereglene fastsatt iforskriften at små og mellomstore bedrifter skalbetale en årlig garantiprovisjon på henholdsvis0,25 og 0,5 pst. av den garanterte delen av lån påinntil og over ett års løpetid. Større bedrifter skalbetale det dobbelte av dette. Siden bankene fårbetydelige indirekte fordeler av garantiordningen,har departementet i tillegg fastsatt at bankeneskal betale en årlig garantiavgift på 0,1 pst. av dengaranterte delen av lånene. Av hensyn til at detskal være attraktivt for bankene å benytte seg avordningen, er avgiften lav.

Etter loven skal lån under ordningen så langtsom mulig ha samme betingelser som et tilsva-rende lån til en tilsvarende låntaker ville hatt i ennormal markedssituasjon. Banken skal i samsvarmed dette dokumentere at den økonomiske forde-len av garantien i størst mulig grad er overført tillåntakeren, f.eks. i form av redusert lånerente,eller alternativt også i form av redusert garanti-vederlag, økt låneramme eller lignende. Etter denærmere reglene som departementet har fastsattom dette i forskriften, skal bankene beregne ver-dien av garantien både for banken og låntakeren.Dersom beregningene viser at den økonomiskefordelen ikke i tilstrekkelig grad er overført til lån-takeren, skal banken kompensere låntakeren øko-nomisk ved å overføre en andel av en særskilt øktgarantiavgift.

7.2.3 Administrasjon, rapportering, oppfølging og utbetaling

Garantiordningen er basert på at bankene forestårdet meste av administrasjonen på vegne av staten.Finansdepartementet har nedfelt dette i forskrif-ten, og presisert at det er bankenes oppgave å


kontrollere at vilkårene i loven og forskriften eroppfylt før det innvilges garanterte lån. Departe-mentet har gitt GIEK ansvaret for å motta banke-nes innrapporteringer, foreta garantiutbetalingerog utføre enkelte andre forvaltningsoppgaver.Dette er gitt som et særskilt oppdrag til GIEK, påsiden av dets ordinære virksomhet. Stortinget harbevilget 10 mill. kroner til GIEK for forvaltning avgarantiordningen, jf. Innst. 216 S (2019–2020) ogProp. 67 S (2019–2020).

Bankene skal etter forskriften sende meldingtil GIEK hver uke med oversikt over bruken avordningen, og GIEK har fastsatt nærmere krav tilhvordan dette skal gjøres. GIEK sammenstiller ogutarbeider ukentlige rapporter om bankenes sam-lede bruk av ordningen. GIEK har for øvrig ogsåutarbeidet en veileder for hvordan bankene kanetterleve forskriftens dokumentasjonskrav.

Statsstøttereglene innebærer at en rekke opp-lysninger om hvert enkelt lån som innvilges underordningen, skal registreres i et offentlig tilgjenge-lig register. Departementet har derfor fastsatt iforskriften at bankene skal sørge for at alle innvil-gede lån under ordningen blir registrert i Registe-ret for offentlig støtte, som er et nasjonalt registerhos Brønnøysundregistrene for større tildelingerav offentlig støtte som faller inn under EØS-avta-len artikkel 61. Etter lov om offentlig støtte og dentilhørende forskriften om registrering av offentligstøtte skal følgende opplysninger registreres:a) støttegivers navn og organisasjonsnummerb) støttemottagers navn og organisasjonsnum-

merc) om støttemottaker er en liten, mellomstor eller

stor bedriftd) tildelingsdatoene) støttebeløpet i norske kroner eller i intervaller

i euro dersom støttetildelingen gis i form av enskatte- eller avgiftsfordel

f) hvilken støtteordning tildelingen hører innunder, alternativt om tildelingen er ad hoc-støtte, og ID-nummeret for støtteordningeneller ad hoc-støtten hos EFTAs overvåknings-organ

g) det EØS-rettslige grunnlaget for å gi støttenh) typen støtteinstrument, som tilskudd, garanti,

lån, skatteordninger og andre typer støttei) regionj) næringssektor.

Departementet har i et brev 12. mai bedt GIEKom å etablere en løsning for løpende offentliggjø-ring av slike opplysninger om enkeltlån, i tilleggtil den offentliggjøringen som etter hvert vil skje iRegisteret for offentlig støtte. Departementet

viser i brevet bl.a. til at garantiordningen inne-bærer betydelig statsstøtte og bruk av offentligemidler, og at åpenhet vil bidra til etterprøvbarhetog legitimitet, og redusere faren for feilbruk.

Den statlige garantien dekker etter loven 90pst. av bankens tap forholdsmessig fra førstekrone (pro rata). Departementet har presisert iforskriften at dekningen gjelder tap av hovedstolog renter og tap knyttet til omkostninger. GIEKskal forestå utbetalingen av garantibeløpet etteranmodning fra banken. Banken må da legge fremdokumentasjon på at lånet er misligholdt i hen-hold til reglene om dette i kapitalkravsregelverketi CRR/CRD IV-forskriften. GIEK skal før garanti-beløpet utbetales kontrollere at vilkårene i lovenog forskriften er oppfylt. Banken skal etter for-skriften deretter inndrive lånet inntil alle sikker-heter er realisert, og det er konstatert et eventueltendelig tap. Alle innbetalinger eller oppgjør frasikkerheter, etter fradrag av bankens eksterneinndrivelseskostnader, skal fordeles forholdsmes-sig mellom banken og staten.

Finanstilsynet fører på vanlig måte tilsyn medat bankene har tilfredsstillende styring og kontrollmed etterlevelsen av kravene i loven og forskrif-ten om ordningen. Dersom det avdekkes at enbanks kredittpraksis ikke har vært i samsvar medordningens formål, kan departementet etter for-skriften inndra bankens mulighet til å gi nye lånunder ordningen.

7.2.4 Fordeling av garantirammen og bankenes bruk av ordningen

Finansdepartementet viste i lovproposisjonen tilat den samlede garantirammen på 50 mrd. kronerburde fordeles mellom bankene i samsvar medderes evne til å yte kreditt til målgruppen, ogpekte på at utgangspunktet burde være denenkelte banks markedsandel i markedet for lån tilsmå og mellomstore bedrifter, men der utlån tilbedrifter innen næringseiendom ble holdt uten-for.1 Da ordningen ble åpnet 27. mars, la departe-mentet også vekt på bankenes markedsandeler ihele det norske bedriftsmarkedet, inkludert lån tilstørre bedrifter og lån til næringseiendomsbedrif-ter, med sikte på den kommende utvidelsen tilstørre bedrifter som ble gjennomført 2. april.2

1 Se avsnitt 4.3.3 i Prop. 58 LS (2019–2020).2 Den enkelte banks andel av garantirammen ble satt lik

gjennomsnittet av bankens markedsandel i hele det norskebedriftsmarkedet og markedsandelen i markedet for lån tilsmå og mellomstore bedrifter (fratrukket utlån til bedrifterinnen næringseiendom) ved utgangen av 2019.


I lovproposisjonen viste departementet videretil at fordelingen ville bli vurdert på nytt nåromtrent halvparten av rammen var disponert, slikat ikke deler av den skulle bli liggende ubrukt. Iforskriften om ordningen ble dette gjennomførtved at det skulle skje en omfordeling av rammenbasert på hvor mye hver bank hadde disponert avsin andel frem til og med 22. april. Siden innrap-porteringene til GIEK midten av april viste at ban-kene bare hadde brukt 1,3 mrd. kroner av garan-tirammen, og det hadde tatt tid å avklare flere vik-tige forhold ved bruken av ordningen, besluttetdepartementet å utsette omfordelingen med touker, slik at den skulle baseres på bruken frem tilog med 6. mai. Departementet fastsatte på dennebakgrunn den nye fordelingen 12. mai, etter atbankene hadde brukt til sammen 6,8 mrd. kronerav garantirammen.

Omfordelingen medførte at norske spareban-ker samlet fikk betydelig mer av garantirammen,mens de fleste utenlandske bankene fikk mindre,se figur 7.1. Endringene gjenspeiler at spareban-kene hadde vært de mest aktive i bruken av ord-ningen, og fikk samlet mer enn doblet sin andel tilover 23 mrd. kroner, som utgjør nesten halvpartenav garantirammen. De utenlandske bankenes rela-tivt beskjedne bruk av ordningen medførte atderes samlede andel ble redusert med 9 mrd. til14 mrd. kroner, det vil si til 28 pst. av rammen.Andre norske banker fikk redusert sin andel med4 mrd. kroner til 11,5 mrd. kroner, som svarer til23 pst. av rammen.

Etter omfordelingen holdt departementet av 1mrd. kroner av garantirammen for å kunne møteeventuelle behov for økt ramme hos enkeltbanker,og herunder et mulig behov for å tildele andeler tilutenlandske banker uten filial i Norge. Ordningener i dag bare åpen for utenlandske banker som harnorsk filial, men departementet vurderer forskrifts-endringer i samsvar med EØS-rettslige forpliktel-ser om lik tilgang for alle banker i EØS til å driveutlånsvirksomhet i Norge. Etter forskriften om ord-ningen kan departementet ved behov treffe vedtakogså om mindre omfordelinger av garantirammen,f.eks. hvis departementet blir kjent med at bankerikke har ønske om å benytte sin andel, eller hvisnoen banker har særlig behov for eller evne til åbenytte en større andel av garantirammen.

Bankene hadde per 20. mai brukt 7,5 mrd. kro-ner (15 pst.) av garantirammen på 50 mrd. kroner.Siden garantien dekker 90 pst. av lånene, vil det siat bankene hadde lånt ut til sammen 8,3 mrd. kro-ner under ordningen, se figur 7.2. Om lag 73 pst.av utlånsvolumet var tildelt små og mellomstorebedrifter fordelt på 2 600 lån. Til større bedrifter

var det gitt 93 lån, som altså summerte seg til ca.27 pst. av utlånsvolumet.

Noe under halvparten (42 pst.) av utlånsvolu-met under ordningen har til nå blitt gitt til bedrif-ter på Sør- og Vestlandet. De tre fylkene i dennedelen av landet har også mottatt relativt mye lånsammenlignet med verdiskapingen, målt ved fyl-

Figur 7.1 Fordeling av garantirammen før og etter omfordelingen basert på faktisk bruk til og med 6. mai (omfordeling fastsatt 12. mai). Banker omfatter også kreditt- og finansieringsforetak. Mrd. kroner

Kilder: GIEK og Finansdepartementet

Norske sparebanker

Norske sparebanker

Andre norske banker

Andre norske banker

Utenlandske banker

Utenlandske banker

0

10

20

30

40

50

0

10

20

30

40

50

Fra 27. mars Fra 12. mai

Figur 7.2 Utlån under ordningen til små og mellomstore bedrifter og større bedrifter. Mrd. kroner


0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

15: a

pri

l

22: a

pri

l

29: a

pri

l

6: m

ai

13: m

ai

20: m

ai

Små og mellomstore bedrifter

Større bedrifter


kenes andeler av BNP i 2018, se figur 7.3. Sidenoljeprisfallet sammenfalt i tid med utbruddet avkoronaviruset, kan likviditetsbehovet hos bedrif-ter på Sør- og Vestlandet ha oppstått raskere ennhos bedrifter ellers i landet.

Om lag 30 pst. av utlånsvolumet har blitt gitt tilbedrifter innen varehandel og bilverksteder, sefigur 7.4. Industrivirksomheter har mottatt 14 pst.,mens overnattings- og serveringsvirksomheter

har fått 10 pst. GIEK offentliggjør hver uke over-sikter over bruken av ordningen på sine nettsider.

7.2.5 Vurdering

Garantiordningen ble etablert i en situasjon medsvært stor usikkerhet om den økonomiske utvik-lingen. Når risikoen er vanskelig å tallfeste, kanbankene bli tilbakeholdne med å gi nye lån, ogsåtil eksisterende kunder som bankene kjennergodt. Det kan forverre likviditetssituasjonen ibedrifter som fra før opplever et antatt midlertidiginntektsbortfall, og bidra til et dypere økonomisktilbakeslag. Den norske garantiordningen ble skå-ret over samme lest som tilsvarende ordninger ien rekke andre land, der formålet var å opprett-holde bankenes utlånsvirksomhet overfor nærings-livet og trekke på bankenes kredittvurderings-ekspertise, se eksempler i tabell 7.1. Selv om ord-ninger i ulike land ligner på hverandre og hargrunnlag i samme statsstøtteregelverk, er detimidlertid store forskjeller som ikke nødvendigvisfremkommer ved en sammenligning av enkeltehovedtrekk ved ordningene.3

Bankenes bruk av ordningen har til nå bidratttil at nesten 2 700 bedrifter over hele landet harfått tilgang til nødvendig likviditet. Det kan ha red-det mange arbeidsplasser og forhindret tap avlevedyktige bedrifter. Blir ordningen brukt riktig,kan derfor de statsfinansielle kostnadene mer ennoppveies av de samfunnsøkonomiske gevinstene.Ekspertgruppen ledet av professor Steinar Hol-den viser bl.a. til at siden bankene tar deler av risi-koen i ordningen, «har de insentiver til å bare inn-vilge lån til bedrifter som ventes å være lønn-somme også fremover». Ordningen kan ifølgegruppen også «bidra til å understøtte nødvendigomstilling i næringslivet, siden ordningen skalvære forbeholdt lønnsomme bedrifter og kapita-len kanaliseres gjennom banker med velprøvdekredittvurderingsmetoder og inngående kunn-skap om norsk økonomi».

De norske sparebankene har vært særligaktive i bruken av ordningen, og har derfor fåttmuligheten til å låne ut enda mer under ordningenfremover. Sparebankenes aktivitetsnivå kan gjen-speile at lokalt næringsliv og lokale banker både inoen grad er avhengige av hverandre, og har lang-varige kundeforhold basert på tillit og kunnskaps-utveksling.

Figur 7.3 Utlån under ordningen per 20. mai fordelt på fylker. Prosent av fylkets andel av BNP i 2018

Kilder: GIEK, Finansdepartementet og SSB

0,0 % 0,2 % 0,4 % 0,6 % 0,8 %

Nordland

Trøndelag

Oslo

Troms og Finnmark

Innlandet

Vestfold og Telemark

Viken

Møre og Romsdal

Vestland

Rogaland

Agder

Figur 7.4 Utlån under ordningen per 20. mai fordelt på næringsgrupper. Prosent av samlede utlån under ordningen


0 % 10 % 20 % 30 %

Andre næringer

Kultur og fritid mv.

Transport og lagring

Eiendom

Forr. tjenesteyting

Bygg og anlegg

Annen tjenesteyting

Overnatting/servering

Industri

Varehandel/verksteder

3 En ytterligere kompliserende faktor er senere revideringerav EUs midlertidige rammeverk for statsstøtte, som bl.a.innebærer at garantier kan ytes etter flere ulike deler avrammeverket under ulike forutsetninger og vilkår.


Garantirammen på 50 mrd. kroner innebærerfortsatt et stort handlingsrom for bankene til å ytegaranterte lån til nye og eksisterende kunder.Siden ordningen retter seg generelt mot nærings-livet, kan den bidra til å dekke likviditetsbehovogså i andre næringer enn dem som har hatt detstørste behovet til nå. Dersom det skulle bli behovfor det, kan Finansdepartementet omfordele ram-men mellom bankene på nytt, slik at deler av denikke blir liggende ubrukt hos mindre aktive ban-

ker. Som varslet i lovproposisjonen, vil departe-mentet om nødvendig også vurdere garantiram-men som sådan.

Når usikkerheten om den økonomiske utvik-lingen avtar, blir behovet for garantiordningenmindre. Garantiordningen gjaldt i utgangspunktetnye lån som er innvilget fra 27. mars og frem til1. juni, men departementet har hjemmel for åutvide perioden. Etter forskriftsendring 26. mai erordningen inntil videre forlenget ut året. Forlen-

1 For alle EØS-land gjelder uansett lånegrensene i statsstøttereglene (EU-kommisjonens «Temporary Framework», TF), som sier at lånebeløpet ikke utgjøre mer enn to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019 eller 25 pst. av bedriftens omsetning i 2019, med mindre bedriften har utarbeidet en plan som viser at den har et høyere likviditetsbehov, jf. beskrivelsen i avsnitt 7.2.2 ovenfor.

2 Ingen dekning for tap opptil 3 pst. av lånebeløpet, deretter 50 pst. dekning av tap opptil 5 pst., og 80 pst. dekning av øvrige tap.3 Eksport må stå for minst 10 pst. av inntektene.4 Begrenset også av et beregnet inntektstap.5 Alle bedrifter med færre enn 500 ansatte. Etter EUs definisjon har SMB-er færre enn 250 ansatte.6 Maksimal omsetning CHF 500 mill. (ca. NOK 5 mrd.).Kilder: EU-kommisjonen og Baudino, Patrizia (2020), «Public guarantees for bank lending in response to the Covid-19 pandemic»,FSI Briefs No 5 April 2020 (BIS)

Tabell 7.1 Egenskaper ved lånegarantiordninger i noen land

EØS-land Bedrifter Garanti Maks. lånebeløp1 Maks. løpetid

Belgia Alle 0–80 %2 EUR 50 mill. 1 år

Danmark SMB3 80 % Etter TF4 6 år

Estland Alle 100 % EUR 0,8 mill. 6 år

Finland Alle 90 % Etter TF 6 år

Frankrike Alle 70–90 % Etter TF 5 år

Italia Alle 70–90 % Etter TF 6 år

Italia SMB5 80–100 % EUR 0,8–1,5 mill. -

Nederland Alle 80–90 % EUR 150 mill. 6 år

Norge Alle 90 % NOK 50–150 mill. 3 år

Spania Alle 60–80 % Etter TF 5 år

Storbritannia Alle 90 % Etter TF 6 år

Sverige Alle 70 % SEK 75 mill. 3 år

Tyskland SMB 100 % EUR 0,5–0,8 mill. -

Tyskland Alle 80–90 % EUR 1 mrd. 5 år

Andre land Bedrifter Garanti Maks. lånebeløp Maks. løpetid

Australia SMB 50 % AUD 0,25 mill. 3 år

Canada Alle 80 % CAD 6,25 mill. 1 år

Canada SMB 100 % CAD 0,04 mill. 5 år

Hong Kong SMB 100 % HKD 4 mill. 3 år

Sveits Alle6 85–100 % CHF 20 mill. 5 år

USA SMB 100 % USD 10 mill. 2 år


gelsen ble dagen før godkjent av ESA i henhold tilstatsstøttereglene. Etter det midlertidige statsstøt-teregelverket for covid-19-tiltak kan slike ordnin-ger maksimalt vare ut året, men det er ikke gitt atgarantiordningen vil bli holdt åpen så lenge, selvom departementet nå har innhentet godkjenningfor det. Bruken av ordningen har hittil vært for-holdvis moderat, men det kan ikke utelukkes atden kan bli aktuell for flere fremover, i takt med atflere bedrifter kan bruke opp sine likviditetsreser-ver. Dersom usikkerheten om de økonomiskeutsiktene samtidig reduseres, vil imidlertid ban-kene i større grad være i stand til å ivareta leve-dyktige bedrifters likviditetsbehov uten statlighjelp. Departementet uttalte 26. mai at en vil fort-sette å vurdere behovet for ordningen fremover ilys av utviklingen i norsk økonomi og erfaringenemed bruken av ordningen.

Finansdepartementet

t i l r å r :

At Deres Majestet godkjenner og skriverunder et framlagt forslag til proposisjon til Stortin-get om endringer i statsbudsjettet 2020 underKunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet,Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosial-departementet, Helse- og omsorgsdepartementet,Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeri-departementet, Landbruks- og matdepartementet,Samferdselsdepartementet, Klima- og miljø-departementet, Finansdepartementet, Forsvars-departementet og Olje- og energidepartementet(økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet).

Vi HARALD, Norges Konge,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdeparte-mentet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniserings-departementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familie-departementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdeparte-mentet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energi-departementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) i samsvar med et vedlagt forslag.


Forslag

til vedtak om endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet,

Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet,

Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet,

Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet


I

I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer:

Utgifter:

Kap. Post Formål Kroner

225 Tiltak i grunnopplæringen:

(NY) 69 Tiltak for fullføring av videregående opplæring, bevilges med 671 000 000

226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen:

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med 5 000 000

fra kr 1 596 926 000 til kr 1 601 926 000

258 Tiltak for livslang læring:

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med 77 500 000

fra kr 383 376 000 til kr 460 876 000

260 Universiteter og høyskoler:

50 Statlige universiteter og høyskoler, forhøyes med 140 000 000

fra kr 37 077 256 000 til kr 37 217 256 000

270 Studentvelferd:

75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, forhøyes med 250 000 000

fra kr 551 408 000 til kr 801 408 000


272 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning:

50 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, nedsettes med 7 284 000

fra kr 644 279 000 til kr 636 995 000

285 Norges forskningsråd:

53 Sektorovergripende og strategiske satsinger, forhøyes med 110 000 000

fra kr 1 397 881 000 til kr 1 507 881 000

286 Regionale forskningsfond:

60 Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning, forhøyes med 30 000 000

fra kr 189 119 000 til kr 219 119 000

291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere:

60 Integreringstilskudd, kan overføres, forhøyes med 250 000 000

fra kr 7 474 723 000 til kr 7 724 723 000

62 Kommunale innvandrertiltak, forhøyes med 25 000 000

fra kr 222 582 000 til kr 247 582 000

71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, forhøyes med 10 000 000

fra kr 135 443 000 til kr 145 443 000

292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere:

22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, forhøyes med 10 000 000

fra kr 31 420 000 til kr 41 420 000

60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, forhøyes med 161 000 000

fra kr 1 173 273 000 til kr 1 334 273 000

321 Kunstnerformål:

75 Vederlagsordninger, kan overføres, forhøyes med 100 000 000

fra kr 220 120 000 til kr 320 120 000

323 Musikk og scenekunst:

60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, forhøyes med 180 000

fra kr 22 200 000 til kr 22 380 000

70 Nasjonale institusjoner, forhøyes med 51 680 000

fra kr 1 548 890 000 til kr 1 600 570 000

71 Region-/landsdelsinstitusjoner, forhøyes med 22 330 000

fra kr 819 230 000 til kr 841 560 000



73 Region- og distriktsopera, forhøyes med 2 140 000

fra kr 64 870 000 til kr 67 010 000

78 Ymse faste tiltak, forhøyes med 3 095 000

fra kr 328 559 000 til kr 331 654 000

325 Allmenne kulturformål:

72 Kultursamarbeid i nordområdene, forhøyes med 155 000

fra kr 11 860 000 til kr 12 015 000

77 Kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet, forhøyes med 1 500 000 000

fra kr 1 620 000 000 til kr 3 120 000 000

328 Museum og visuell kunst:

70 Det nasjonale museumsnettverket, forhøyes med 119 560 000

fra kr 2 075 525 000 til kr 2 195 085 000

78 Ymse faste tiltak, forhøyes med 50 860 000

fra kr 128 520 000 til kr 179 380 000

410 Domstolene:

1 Driftsutgifter, forhøyes med 39 000 000

fra kr 2 687 667 000 til kr 2 726 667 000

440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten:


fra kr 18 868 216 000 til kr 18 881 216 000

445 Den høyere påtalemyndighet:


fra kr 280 095 000 til kr 290 095 000

451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:


fra kr 908 219 000 til kr 918 219 000

480 Svalbardbudsjettet:

50 Tilskudd, forhøyes med 13 000 000

fra kr 413 178 000 til kr 426 178 000

531 Eiendommer til kongelige formål:

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med 10 000 000

fra kr 63 605 000 til kr 73 605 000



533 Eiendommer utenfor husleieordningen:


fra kr 35 000 000 til kr 177 300 000

540 Digitaliseringsdirektoratet:

23 Utvikling og forvaltning av nasjonale felleskomponenter, kan overføres, forhøyes med 6 000 000

fra kr 117 385 000 til kr 123 385 000

543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet:

70 Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres, forhøyes med 90 000 000

fra kr 141 369 000 til kr 231 369 000

553 Regional- og distriktsutvikling:

61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, forhøyes med 600 000 000

fra kr 763 307 000 til kr 1 363 307 000

571 Rammetilskudd til kommuner:

60 Innbyggertilskudd, forhøyes med 550 000 000

fra kr 142 678 346 000 til kr 143 228 346 000

64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64, forhøyes med 500 000 000

fra kr 1 484 000 000 til kr 1 984 000 000

572 Rammetilskudd til fylkeskommuner:

60 Innbyggertilskudd, forhøyes med 780 000 000

fra kr 38 410 708 000 til kr 39 190 708 000

576 Vedlikehold og rehabilitering:

(NY) 60 Vedlikehold og rehabilitering i kommuner, bevilges med 2 500 000 000

587 Direktoratet for byggkvalitet:

22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kan overføres, forhøyes med 20 000 000

fra kr 51 085 000 til kr 71 085 000

595 Statens kartverk:

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 og 45, forhøyes med 12 000 000

fra kr 306 827 000 til kr 318 827 000

605 Arbeids- og velferdsetaten:


fra kr 13 114 655 000 til kr 13 118 655 000



634 Arbeidsmarkedstiltak:

(NY) 70 Midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, bevilges med 180 000 000

701 E-helse, helseregistre mv.:

70 Norsk Helsenett SF, forhøyes med 30 000 000

fra kr 145 797 000 til kr 175 797 000

72 Nasjonale e-helseløsninger, forhøyes med 20 000 000

fra kr 490 900 000 til kr 510 900 000

703 Internasjonalt samarbeid:

(NY) 72 Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO), bevilges med 20 000 000

732 Regionale helseforetak:

70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, forhøyes med 5 353 000 000

fra kr 1 011 410 000 til kr 6 364 410 000

761 Omsorgstjeneste:

21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, forhøyes med 95 000 000

fra kr 192 652 000 til kr 287 652 000

68 Kompetanse og innovasjon, forhøyes med 20 000 000

fra kr 404 857 000 til kr 424 857 000

780 Forskning:

50 Norges forskningsråd mv., forhøyes med 40 000 000

fra kr 257 167 000 til kr 297 167 000

846 Familie- og oppveksttiltak:

70 Barne- og ungdomsorganisasjoner, forhøyes med 10 000 000

fra kr 163 088 000 til kr 173 088 000

882 Kirkebygg og gravplasser:

61 Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres, forhøyes med 52 000 000

fra kr 19 100 000 til kr 71 100 000

900 Nærings- og fiskeridepartementet:

(NY) 79 Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter, bevilges med 250 000 000

920 Norges forskningsråd:

50 Tilskudd til forskning, forhøyes med 537 000 000

fra kr 2 339 400 000 til kr 2 876 400 000



922 Romvirksomhet:

(NY) 51 Egenkapital til Andøya Space Center, kan overføres, bevilges med 282 600 000

(NY) 76 Tilskudd til Andøya Space Center, kan overføres, bevilges med 83 000 000

926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy:


fra kr 42 000 000 til kr 107 000 000

1137 Forskning og innovasjon:

51 Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd, forhøyes med 15 000 000

fra kr 187 815 000 til kr 202 815 000

1310 Flytransport:

70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, forhøyes med 1 000 000 000

fra kr 1 718 100 000 til kr 2 718 100 000

71 Kjøp av hjemtransport med fly av nordmenn på reise og særskilt frakt, nedsettes med 65 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 35 000 000

1320 Statens vegvesen:

72 Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres, forhøyes med 35 000 000

fra kr 1 737 900 000 til kr 1 772 900 000

1330 Særskilte transporttiltak:

(NY) 71 Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak, bevilges med 100 000 000

1352 Jernbanedirektoratet:

70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, forhøyes med 1 000 000 000

fra kr 4 344 200 000 til kr 5 344 200 000

1400 Klima- og miljødepartementet:

76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres, forhøyes med 28 000 000

fra kr 106 928 000 til kr 134 928 000

1410 Kunnskap om klima og miljø:

50 Basisbevilgninger under Norges forskningsråd til miljø-forskningsinstituttene, forhøyes med 30 000 000

fra kr 200 961 000 til kr 230 961 000

51 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd, forhøyes med 115 000 000

fra kr 334 753 000 til kr 449 753 000



1420 Miljødirektoratet:

21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med 4 300 000

fra kr 303 297 000 til kr 307 597 000

22 Statlige vannmiljøtiltak, forhøyes med 19 600 000

fra kr 243 270 000 til kr 262 870 000

61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing, kan overføres, forhøyes med 70 000 000

fra kr 187 832 000 til kr 257 832 000

77 Diverse organisasjoner og stiftelser m.m., forhøyes med 2 000 000

fra kr 17 716 000 til kr 19 716 000

78 Friluftsformål, kan overføres, forhøyes med 12 800 000

fra kr 183 891 000 til kr 196 691 000

83 Tilskudd til tiltak mot fremmede arter, kan overføres, forhøyes med 13 300 000

fra kr 4 000 000 til kr 17 300 000

1428 Enova SF:

50 Overføring til Klima- og energifondet, forhøyes med 2 000 000 000

fra kr 3 184 450 000 til kr 5 184 450 000

1618 Skatteetaten:

1 Driftsutgifter, nedsettes med 50 000 000

fra kr 6 503 367 000 til kr 6 453 367 000

22 Større IT-prosjekter, kan overføres, nedsettes med 5 000 000

fra kr 247 100 000 til kr 242 100 000

1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet:

21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med 165 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 265 000 000

70 Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning, nedsettes med 20 000 000 000

fra kr 50 000 000 000 til kr 30 000 000 000

(NY) 72 Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning, bevilges med 4 000 000 000

1700 Forsvarsdepartementet:

73 Forskning og utvikling, kan overføres, forhøyes med 20 600 000

fra kr 85 393 000 til kr 105 993 000

1734 Heimevernet:


fra kr 1 472 508 000 til kr 1 507 508 000



1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold:

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45, forhøyes med 30 000 000

fra kr 10 180 159 000 til kr 10 210 159 000

1800 Olje- og energidepartementet:

72 Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med 10 000 000

fra kr 4 500 000 til kr 14 500 000

1820 Norges vassdrags- og energidirektorat:

60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72, forhøyes med 65 000 000

fra kr 66 000 000 til kr 131 000 000

1830 Forskning og næringsutvikling:

50 Overføring til Norges forskningsråd, forhøyes med 135 000 000

fra kr 890 000 000 til kr 1 025 000 000

72 Tilskudd til Norwegian Energy Partners, forhøyes med 20 000 000

fra kr 34 000 000 til kr 54 000 000

2410 Statens lånekasse for utdanning:

50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med 24 553 000

fra kr 8 542 510 000 til kr 8 567 063 000

70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med 5 000 000

fra kr 3 624 515 000 til kr 3 629 515 000

72 Rentestøtte, overslagsbevilgning, forhøyes med 644 000

fra kr 1 139 345 000 til kr 1 139 989 000

90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, forhøyes med 97 826 000

fra kr 34 062 309 000 til kr 34 160 135 000

2421 Innovasjon Norge:

50 Innovasjon – prosjekter, fond, forhøyes med 250 000 000

fra kr 4 215 000 000 til kr 4 465 000 000

(NY) 54 Tapsavsetning – låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy, bevilges med 150 000 000

(NY) 75 Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76, bevilges med 102 500 000

2426 Siva SF:

71 Tilskudd til testfasiliteter, forhøyes med 38 500 000

fra kr 100 000 000 til kr 138 500 000



2445 Statsbygg:

24 Driftsresultat:

1 Driftsinntekter -5 322 749 000

2 Driftsutgifter 2 168 028 000

3 Avskrivninger 1 464 300 000

4 Renter av statens kapital 100 808 000

5 Til investeringsformål 1 132 272 000

-457 341 000

31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med 10 000 000

fra kr 187 000 000 til kr 197 000 000


fra kr 303 864 000 til kr 343 864 000

2541 Dagpenger:

70 Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med 149 000 000

fra kr 53 430 000 000 til kr 53 579 000 000

2650 Sykepenger:

72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning, nedsettes med 910 000 000

fra kr 12 750 000 000 til kr 11 840 000 000



Inntekter:

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

II

Fullmakt til å overskride bevilgninger til persontransport

Stortinget samtykker i at Kongen i 2020 kan overskride bevilgningen under:1. kap. 1310 Flytransport, post 70 Kjøp av innenlandske flyruter, med inntil 300 mill. kroner2. kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 70 Kjøp av persontransport med tog, med inntil 300 mill. kroner

dersom det er nødvendig å forlenge perioden med midlertidig kjøp som følge av smitteverntiltak.

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

III

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan gjennomføre prosjektetNasjonalt minnested, Utøyakaia, innenfor en kostnadsramme på 500 mill. kroner i prisnivå per 1.7.2020.


5501 Skatter på formue og inntekt:

70 Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere, nedsettes med 122 000 000

fra kr 80 329 000 000 til kr 80 207 000 000

72 Fellesskatt mv. fra personlige skattytere, nedsettes med 4 000 000

fra kr 118 805 000 000 til kr 118 801 000 000

5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum:

71 Ordinær skatt på formue og inntekt, forhøyes med 1 000 000 000

fra kr 40 800 000 000 til kr 41 800 000 000

72 Særskatt på oljeinntekter, forhøyes med 17 500 000 000

fra kr 62 100 000 000 til kr 79 600 000 000

5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning:

80 Renter, forhøyes med 644 000

fra kr 4 352 152 000 til kr 4 352 796 000

5700 Folketrygdens inntekter:

71 Trygdeavgift, nedsettes med 3 000 000

fra kr 156 330 000 000 til kr 156 327 000 000

72 Arbeidsgiveravgift, nedsettes med 5 000 000

fra kr 193 988 000 000 til kr 193 983 000 000


IV

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Havforskningsinstituttet full-makt til å inngå forpliktelser for inntil 105 mill. kroner til anskaffelse av nytt forskningsfartøy og oppgra-dering og vedlikehold av eksisterende forskningsfartøy ut over bevilgning under kap. 926 Havforsk-ningsinstituttet, forskningsfartøy, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

V

Investeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet kan1. starte opp et nytt investeringsprosjekt for oppgradering av CV90 kamp- og støttevogner innenfor en

kostnadsramme på 850 mill. kroner.2. starte opp et nytt investeringsprosjekt for oppgradering av Skjold-klassen fartøyer innenfor en kost-

nadsramme på 673 mill. kroner.

VI

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan gi tilsagn om tilskudd utover gittebevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgendebeløp:

VII

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan foreta bestillinger utover gitte bevilg-ninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløppå Justis- og beredskapsdepartementets kap. 480, post 50, jf. Svalbardbudsjettet:

Andre fullmakter

VIII

Utlånsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til ågi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 3 300 mill. kroner, herav 300 mill.kroner til skip i nærskipsfart og fiskefartøy.

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

60 Tilskudd til flom- og skredforebygging 130 mill. kroner

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

0007 Tilfeldige utgifter

30 Skred- og boligtiltak 60 mill. kroner

Endringer i statsbudsjettet 2

02

0 (økonom

iske tiltak i møte m

ed virusutbruddet)

Bestilling av publikasjoner

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonwww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon – 05/2020

MIL

JØMERKET TRYKKSAK

20 4 1 D e p M e d i a 0

4 4 6

Documents

Prop. 127 S (2019–2020) · 6 Prop. 127 S 2019–2020 Endringer i statsbudsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) 1 Innledning og oppsummering Regjeringens strategi