Prosjektbeskrivelser 2015 low

Norsk Vann Prosjektforslag 2015

Norsk Vann Prosjekt PRIORITERING AV PROSJEKTER 2015 per 01.11.14

Interessante prosjekter Det er kommet inn mange interessante prosjektforslag for 2015. Faglig sett bør mange av disse gjennomføres. Ved prioriteringen er det lagt vekt på om innholdet omfattes av de vedtatte satsningsområdene i prosjektsystemet, om forslagene bygger opp under viktige mål i strategiplanen for 2015-18 og hvor mye det haster å gjennomføre prosjektet.

Mulige rammer Vi forventer å få inn ca 9,5 mill kroner i prosjektmidler i 2015. Av dette budsjetteres ca 0,5 mill kroner til administrasjon av prosjektsystemet. Som et resultat av prosjektprioriteringen i 2014 ble det bundet opp 0,5 mill av 2015-midlene. Disponibelt beløp til prosjektgjennomføring er da ca 8,5 mill kroner.

Foreløpig prioritering per 01.11.14 Med utgangspunkt i sammenstillingen av samtlige prosjektforslag for 2015 og en intern prosess med vurdering av forslagene, har direktøren i Norsk Vann laget en foreløpig prioritering av prosjektene, se ”Direktørens forslag til prioritering” i slutten av hver prosjektbeskrivelse.

Prosjektene er fordelt på følgende tre kategorier:

• Gjennomføres i 2015 • Utsettes til ny vurdering i 2016 • Avslås

Siden 2015 er siste året med nåværende satsingsområder, vil prosjekter som havner i kategorien ”utsettes til ny vurdering i 2016” være med som et underlag i arbeidet med å utforme nye satsingsområder for neste prosjektperiode. De av prosjektforslagene som kommer innenfor nye satsingsområder, blir vurdert på nytt for 2016 innenfor aktuelt område. Prosjektforslag som ikke kommer innenfor nye satsingsområder, blir vurdert innenfor «åpen klasse», forutsatt at ordningen med åpen klasse blir videreført fra 2016.

Høring Forslag til prosjektprioritering legges ut på norskvann.no og sendes til de grupper som er representert i prosjektutvalget med høringsfrist 01.12.14. Merknader og forslag til endringer i prioritering kan sendes til [email protected].

På bakgrunn av de innsendte kommentarene vil direktøren utarbeide sitt forslag til innstilling overfor prosjektutvalget. Hvis et prosjekt som er foreslått i en av de to siste kategoriene ønskes prioritert, må et annet prosjekt med noenlunde tilsvarende bevilgning flyttes til «utsettes» eller «avslås». Ha derfor dette helhetsperspektivet for øyet når/hvis det foreslås omprioritering av prosjekter, slik at balansen mellom tilgjengelige midler og bevilgning opprettholdes.

Hamar, 01.11.14 Norsk Vann Rådgiver og prosjektkoordinator Fred Ivar Aasand

Samlet'oversikt'over'foreløpig'prioritering'inkl.'økonomi'

Innholdsfortegnelse'Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap ............................................. 6!

A-9: Frostproblematikk ledningsanlegg ................................................................................................................................................ 7!A-11: Vann til brannslokking og sprinkleranlegg ............................................................................................................................... 10!A-12: Sikkerhet, drift og vedlikehold av undervannsledninger ..................................................................................................... 13!A-13: Veiledning i bruk av betongrør og kummer ............................................................................................................................ 15!A-14: Beredskapsøvelser innen VA – gjennomføring og forslag til dreiebøker for ulike hendelser og scenarier ......... 17!A-15: Kildesporing av fekal forurensing i drikkevann ...................................................................................................................... 19!

Satsingsområde B: Rekruttering ............................................................... 22!B-6 Doktorgradsstipendiat (PhD) ved NTNU .................................................................................................................................. 23!B-9: Behandling av drikkevann – læremateriell for driftsoperatørkursene ............................................................................. 26!B-10: Utvikling av video-snutter for bruk i kurs og andre formål – etappe 2 ......................................................................... 28!B-11: Kursutvikling og kompetanseheving om avløp i spredt bebyggelse (A: Kurs- og kompetansesenter, B: Minirenseanlegg, C: Kurs i tilsyn) ........................................................................................................................................................ 30!B-12: Kurs i vann- og avløpsrett ........................................................................................................................................................... 33!B-13: Trainee Vann - gjennomføring av pilot .................................................................................................................................... 35!B-14: Vannsekken for grunnskolen ...................................................................................................................................................... 37!B-15: Utvikling av studietilbud ved 4 høgskoler ............................................................................................................................... 39!

Satsingsområde C: Bærekraftig VA .......................................................... 41!C-11: Effekt av ”grønne” overvannsløsninger .................................................................................................................................... 42!C-16 Lokal overvannshåndtering – prinsipper for klassifisering og rensing av forurenset overvann .............................. 45!C-17 Vann og avløp i kommunal planlegging ................................................................................................................................... 48!C-18: Utredninger til offentlig utvalg .................................................................................................................................................. 52!C-19: Instrumentering av avløpsnett og overløp ............................................................................................................................. 54!C-20: Grunne ledninger og trykkavløp ............................................................................................................................................... 56!C-21: Kappløpet ......................................................................................................................................................................................... 58!C-22: Styrt flushing av innløpstunnel – metoder og potensial .................................................................................................... 60!C-23: Erfaringsbase for akkreditert prøvetaking ............................................................................................................................. 63!C-24: Etablering av nasjonal bærekraftstrategi ............................................................................................................................... 65!C-25: Vannforbruk ................................................................................................................................................................................... 67!

Åpen klasse (utenfor satsingsområdene) ............................................... 69!D-1-15 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om vann- og avløpsprosjekter .............................................................. 70!D-9-15: Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet .................................................................................................................... 72!D-10 Håndbok for tilstrekkelig vedlikehold av avløpsledninger for å unngå tilbakeslag ..................................................... 73!A-5: Hygienelære innen VA .................................................................................................................................................................. 76!D-14: SHA/HMS på ledningsanlegg - forprosjekt .......................................................................................................................... 79!D-15: Smak- og luktutfordringer ........................................................................................................................................................... 82!D-16: Revisjon og oppdatering av Norsk Vann rapport 164 «Veiledning for UV-desinfeksjon av drikkevann» .......... 85!D-17: Kravspesifikasjon til innsamling av driftsdata ....................................................................................................................... 88!D-18: Eierskap til stikkledninger ........................................................................................................................................................... 90!D-19: Fra prosjekteringsdata til GIS .................................................................................................................................................... 93!D-20: Mobil avvanning ........................................................................................................................................................................... 95!D-21: Dovett og fettvett på TV ............................................................................................................................................................. 97!

NB!$$Det$er$viktig$å$skjele$til$strategiplanen$2015818$ved$prioritering$av$prosjektforslag$for$2015.$Særlig$er$det$ønskelig$å$få$frem$relevante$prosjektforslag$for$de$5$prioriterte$resultatmålene$på$side$3$i$strategidokumentet:$

1. Oppnå bedre sentrale rammebetingelser for vannbransjen, som skal utredes av nytt lovutvalg for overvann 2014-15 med etterfølgende lovendringsforslag til Stortinget

2. Utvikle en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen

3. Det tilbys et attraktivt offentlig utdanningstilbud innen vann og avløp på minst 4 høgskoler

4. Utvikle innhold og øke deltakelsen med 10 % per år på Norsk Vanns kurs for driftsoperatører og nye i bransjen

5. Utvikle og ta i bruk egnet teknologi i vannbransjen

6

Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap

Med vekt på følgende:

• Organisering • Lederskap, ansvar og kultur • Uønskede hendelser og trusler • ROS, beredskapsplaner og øvelser • Hva er tilstrekkelig sikkerhet? • Styring og kvalitetssystemer • Ledningsnett

7

A-9: Frostproblematikk ledningsanlegg Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap

Forslagsstiller Vannkomiteen

Målsetting Utarbeide en veiledning som på en oversiktlig måte gir råd om hvordan en best kan forebygge frostproblemer. Dette gjelder både driftsstopp pga. frosne ledninger og skader på rør pga. økte belastninger ved teleforhold.

Bakgrunn Problemer forårsaket av frost vil variere fra år til år, og det er ikke bare frostmengdene i seg selv som er årsaken til dette, men også snøforhold, grunnforhold og hvordan ledningene er utført og driftes har betydning. Under kalde vintre for noen år siden var det mye frostproblemer, inkludert på sjøledninger.

Skader på ledninger i frostperioder har kanskje heller ikke vært så påaktet, men trykkforholdene ved ledninger i bakken kan øke mye under teleforhold, selv om ikke telen går helt ned, og det er rapportert flere steder at det er langt flere ledningsbrudd om vinteren (under teleforhold).

Det er tidligere utgitt rapporter som omhandler frost i jord, men disse rapportene er ikke så lett tilgjengelige i dag. Det er derfor behov for en rapport som tar for seg dette tema, og som tar med essensen fra tidligere rapporter, erfaringer og dagens kunnskap.

Prosjektopplegg/kort beskrivelse Prosjektet bør bl.a. ta med følgende hovedpunkter:

• Dimensjonerende frostmengder • Grunnforhold i forhold til frostnedtrengning

o Snøforhold/markoverflatens betydning o «Kulda slår seg» (mange ledninger fryser i slutten av mars måned)

• Sjøledninger og frost o Ferskvann (innsjøer/elver) o Saltvann – spesielle utfordringer ved lavere frysepunkt, ulike fjordsituasjoner (ferskvann/saltvann)

• Driftsforhold • Belastninger på ledninger ved frost i jord • Råd om dimensjonering, teknisk utførelse og drift

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter:

• Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan

• Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av

rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltagere Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har rammeavtale med Norsk Vann og har vunnet mini-konkurranse om oppdraget. Det opprettes en styringsgruppe for prosjektet, med representanter oppnevnt av Norsk Vanns vannkomite. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe, som blir invitert til å delta med innspill i prosessen og til å gi innspill til rapporten.

Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Prosjektet gjennomføres som en prosess der medlemmene inviteres til å komme med innspill, slik at det er aksept for anbefalingene som fremmes.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 750 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

8

Kostnader

Faglig utredning og rapportering 450 000

Møter styrings-/referansegrupper 50 000

Trykking og formidling 80 000

Prosjektadministrasjon 100 000

Uforutsett 70 000

Totalt 750 000

! !

Finansiering !

Norsk Vann prosjekt 750 000

Ekstern -

Totalt 750 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og eventuelle biomkostninger.

Kost/nytte Forebygge driftsstopp forårsaket av frost, enten det gjelder leverings-/driftssikkerhet eller reparasjon av ledninger/provisoriske driftsløsninger under krevende forhold.

Tidsplan Mai 2014 - februar 2015

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. I tillegg lages en kort video for bruk på nett.

Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Kommunal Rapport, VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet.

Hamar, 1. oktober 2013, Trond Andersen, Norsk Vann

Direktørens forslag til prioritering for 2014: Prosjektet bør utsettes til en ser resultatet av det vedtatte prosjektet «Sikring av kvalitet på ledningsanlegg» som vil bli rapportert høsten 2014. Da vil også veiledning for bruk av plastrør foreligge. Bør utsettes og vurderes på nytt i 2015.

Innspill fra høringsrunden

Samfunnsutviklingskomitéen Samfunnskomiteen støtter direktørens vurdering.

Vannkomitéen Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling.

Avløpskomitéen Avløpskomitèen støtter direktørens anbefaling.

VASK Ingen fra VASK har prioritert dette/ansett prosjektet som spesielt viktig.

9

IKS Ingen kommentar til direktørens anbefaling.

Driftsassistansene Ingen kommentar til dette prosjektet.

Direktørens innstilling til PU Prosjektet utsettes og vurderes på nytt i 2015.

Behandling i PU januar 2014: PU støtter direktørens innstilling.

Kommentar: Det må undersøkes hva som finnes av eksisterende litteratur, standarder, datablader etc.

Direktørens innstilling til styret: Prosjektet utsettes og vurderes på nytt i 2015.

Styrets vedtak i møte 29. januar 2104: Prosjektet utsettes og vurderes på nytt i 2015.

____

Direktørens forslag til prioritering for 2015: Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering. Prosjektene «Sikring av kvalitet på ledningsanlegg» og «Veiledning for bruk av plastrør» er under sluttføring høsten 2015, og et ev. nytt prosjekt om frostproblematikk bør ta utgangspunkt i resultatene fra disse og annen eksisterende litteratur etc. Videre er et annet ledningsnettprosjekt ”Veiledning i bruk av betongrør og kummer” foreslått prioritert fremfor dette for 2015, for å få på plass siste veiledning for materialteknologi på ledningsnettområdet.

10

A-11: Vann til brannslokking og sprinkleranlegg Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap


Målsetting Etablere en bred forståelse i «brannbransjen» om bruk av ulike slokkemetoder, tilhørende vannbehov og hvordan nødvendig vannmengde kan skaffes. Prosjektet skal også beskrive kommunens / vannverkets ansvar for vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg og hvordan “brannvann” kan leveres uten store ulemper for den ordinære drikkevannsforsyningen.

Bakgrunn Regelverket for levering av vann til brannslokking og sprinkleranlegg er uklart og lite harmonisert. Dette medfører at det ikke er noen klar ansvarsfordeling mellom kommunen / vannverket og objekteier. Konsekvensen kan bli unødige konflikter, samfunnsmessig lite lønnsomme investeringer eller at skadeomfanget ved brann blir større enn nødvendig.

Det er flere lover, forskrifter og veiledninger som omhandler kommunens plikter på området. De viktigste er «Brann og eksplosjonsvernloven» og tilhørende «Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn» med veiledning. Aktuelle bestemmelser finnes dessuten i forskrifter til plan og bygningsloven, drikkevannsforskriften samt standarder og byggdeltaljblad.

De fleste bestemmelser i lover og forskrifter er rettet mot «kommunen» som rettssubjekt, mens det er vannverket (som kommunal etat, kommunalt selskap eller privat eid) som i praksis leverer både drikkevann og brannvann. Kommunens bestilling overfor vannverket er sjelden klargjørende for ansvarsplassering vedrørende brannvann. Bildet kompliseres ytterligere ved at kommunen har mange hatter som vedrører dette ansvarsområdet:

• Sikkerhets- og beredskapsmyndighet • Arealplanmyndighet • Byggesaksmyndighet • Tilsynsmyndighet for brannsikkerhet • Driftsansvarlig for brannvesenet • Ansvarlig for levering av slokkevann • Ansvarlig for brannsikkerhet i egne bygg • Normalt eier av, og bestiller overfor, vannverket

Utfordringene knyttet til levering av større vannmengder til slokking og sprinkling er primært knyttet til følgende forhold:

• Store ledningsdimensjoner medfører store kostnader og lang oppholdstid på drikkevannet • Kun den almene brannvannsforsyningen kan dekkes av abonnentene etter selvkost • Tappeprøver medfører stor vannhastighet som gir spyleeffekt i ledningsnettet • Rørbruddsventiler kan tolke stort brannvannsuttak som rørbrudd • Avbrudd pga vedlikehold, brudd, strømstans, osv

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet bør inneholde følgende hovedelementer:

1. Beskrivelse av gjeldende regelverk med omtale av uklarheter / motsetninger og hvordan regelverket kan og bør anvendes i praksis (jamfør VA/Miljøblad nr 82)

2. Anbefalinger om hvordan regelverket bør endres for å gi en bedre ansvarsavklaring og sikre god samfunnsøkonomi

3. Vurdere alternative slukkemetoder med tilhørende vannbehov og alternative metoder for å dekke dette vannbehovet (jamfør SINTEF Rapport «Slokkevannsmengder» datert 2013.10.25)

4. Søke å etablere en bred felles forståelse i «brannbransjen» om bruk av ulike slokkesystemer / innsatsstyrker og tilhørende vannbehov

5. Vurdere konflikten mellom brannvannsforsyning og kravene i drikkevannsforskriften, og hvordan disse motsetningene kan håndteres i praksis

6. Praktiske anbefalinger og eksempel på gode løsninger for å kartlegge kapasitet på vannledningsnettet og etablere en god brannvannsforsyning både i eksisterende og nye byggeområder

7. Anbefalinger om hvordan kommunen kan gjennomføre en prosess for å etablere bedre samarbeid internt og utvikle egen policy for levering av vann til slokking og sprinkleranlegg. Beskrive hvordan dette bør synliggjøres i økonomiplan, næringsplan, arealplaner og bestilling til vannverket samt kommuniseres til objekt eiere og utbyggere

11

8. Forslag til retningslinjer for vannforsyning til sprinkleranlegg samt for behandling av søknader og tilknytning



• Etablere kontakt med DSB og aktuelle brannmiljøer • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av


Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.


Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 700 000. Det er tatt kontakt med Finans Norge (forsikringsbransjen) om medvirkning og eventuell medfinansiering. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader





Uforutsett 50 000

Totalt 700 000

Finansiering !


Ekstern -

Totalt 700 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Økt kunnskap og bevissthet om ansvar og tydeligere policy / holdning til ulike krav om levering av vann til brannslokking og sprinkling vil spare kommunene for mye tid til diskusjoner og ikke minst redusere faren for samfunnsmessig lite lønnsomme investeringer

Tidsplan Arbeidet utføres i 2015, og rapporteres innen årets utgang.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

12

Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Brann&Sikkerhet, VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Hamar, 24.09.14, revidert 28.10.2014 Einar Melheim, Norsk Vann

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås gjennomført i 2015. Et uklart regelverk skaper usikkerhet om kommunens plikter til å levere vann til slokking og sprinkleranlegg. Det er mange eksempler på at leverandører av sprinklerutstyr og bedrifter med sprinklerbehov utfordrer kommunens vannforsyningskapasitet utover grensen for god og sikker drikkevannsforsyning. Prosjektet vil hjelpe kommunene til å utvikle en tydeligere policy på brannvann og gi et bedre grunnlag for vannbransjens synspunkter når regelverket skal revideres.

13

A-12: Sikkerhet, drift og vedlikehold av undervannsledninger Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap

Forslagsstiller Vannkomitéen

Målsetting Gi råd om prosjektering inklusive forundersøkelser og bygging av ledninger under vann for å sikre kvaliteten på disse, og gi råd om dimensjonering og de spesielle driftsmessige utfordringer knyttet til sjøledninger.

Bakgrunn Undervannsledninger er i stor grad brukt som overføringsledninger, både for vannforsyning og som pumpeledninger for avløpsvann. I tillegg anvendes undervannsledninger som utslippsledninger for avløpsvann til resipienten, samt som inntaksledninger for vannforsyning.

Det har vært tilfeller hvor det har oppstått brudd på slike ledninger, enten forårsaket av forhold knyttet til aldring, men også brudd som følge av undersjøiske ras, ankring, eller andre belastninger slike ledninger kan bli utsatt for. Ledningene blir også utsatt for store belastninger i installasjonsfasen.

Når ledningsbrudd eller skader oppstår vil det ofte ta lang tid å få reparert skaden, siden det ofte er komplisert å få reparert disse. Mange av ledningene ligger også på store dyp som gjør at de ikke er tilgjengelig for dykkere.

Slike forhold vil kunne være kritiske i forhold til forsyningssikkerhet for vann.

For avløpsledninger kan skader på ledninger medføre forurensningsutslipp, både som følge av utslipp før skade blir oppdaget, og som følge av utslipp i reparasjonsperioden, dersom det ikke er mulig å transportere alt avløpsvannet alternative veier fram til renseanlegg eller transportanlegg.

Undervannsledninger kan derfor være sårbare hvis de ikke prosjekteres og installeres på en teknisk optimal måte. Det har vært reist spørsmål om det eksempelvis bør vurderes dublering av slike ledninger. Slike forhold, sammen med de spesielle forhold omkring drift og vedlikehold som gjelder ledninger under vann, bør derfor drøftes i prosjektet.

Driftsmessige forhold kan eksempelvis være forringelse av drikkevannskvalitet i vannledninger, eller gassdannelse i avløpspumpeledninger som følge av lange oppholdstider (som ofte kan være tilfelle i slike ledninger).

Det er viktig å ta utgangspunkt i kjente skader og problemer som har oppstått på undervannsledninger og analysere disse med hensyn på å øke sikkerheten ved fremtidige installasjoner.

Prosjektopplegg Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter:




Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vann- og avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.



14

Kostnader





Uforutsett 50 000

Totalt 750 000

Finansiering !


Ekstern -

Totalt 750 000


Kost/nytte Økt kunnskap om planlegging, utførelse og drift av ledninger under vann vil bedre driftssikkerheten på slike anlegg og medvirke til optimalisering av utførelse i forhold til økonomi.

Tidsplan Arbeidet utføres i 2015, og rapporteres innen 01.04.2016.


Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Andre opplysninger

Trond Andersen, 30.09.14, revidert 28.10.14

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering. Videre er et annet ledningsnettprosjekt ”Veiledning i bruk av betongrør og kummer” foreslått prioritert fremfor dette i 2015, for å få på plass siste veiledning for materialteknologi på ledningsnettområdet.

15

A-13: Veiledning i bruk av betongrør og kummer Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap (ev. Åpen klasse)


Målsetting Prosjektet skal øke kunnskapen om bruk av betongrør, med hovedvekt på selvfallsledninger.

I tillegg skal rapporten ta opp ulike forhold knyttet til utforming av kummer. Dette gjelder både betongkummer og kummer av andre materialer, kumtopper, HMS-forhold i forhold til dimensjonering og utførelse med videre.

Bakgrunn Norsk Vann har tidligere utarbeidet veiledninger for ulike ledningsmaterialer.

Det vises bl.a. til rapport 158; Termoplastrør i Norge – før og nå, og rapport 173; Veiledning for bruk av støpejernsrør.

Rapporten; Veiledning i valg og bruk av plastrør, er også under sluttføring.

Betongrør er et mye brukt rørmateriale, spesielt for større dimensjoner, men er ikke spesielt omtalt i Norsk Vann rapporter. Det er derfor viktig å lage en rapport om dette for å komplettere rapportene om de mest brukte ledningsmaterialer.

Det mest vanlige materialet for kummer er betong, og det er derfor naturlig å ta med betongkummer i samme prosjekt.

Nye kumutførelser er på vei inn, og dette bør inkluderes, samtidig som en kommer med generelle anbefalinger om utførelse mht. sikkerhet (forankringer av trykkledninger), adkomst med mer.

Ved vannkomitéens behandling ble det imidlertid anbefalt å utarbeide to rapporter, en for betongrør og en for kummer, hvor en i sistnevnte henviser til betongteknologien i rørrapporten.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter:




Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vann- og avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe eller arbeidsgruppe. Det vil være naturlig at arbeidsgruppen (materialutvalget) som har stått bak støpejernsrapporten og plastrørrapporten trekkes inn, og at disse får en sentral rolle i gjennomføringen.



Kostnader





16

Uforutsett 50 000

Totalt 750 000

Finansiering !


Ekstern -

Totalt 750 000


Det at vannkomiteen anbefalte utarbeidelse av to rapporter, kan utløse et behov for å øke kostnadsrammen.

Kost/nytte Bedre kunnskap om betong som ledningsmateriale og bruksområder, og bedre kunnskap om kumutforming og ulike løsninger, hvor fokus også går på sikkerhet.




Andre opplysninger

Trond Andersen, 30.09.14, revidert 14.10.14

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås prioritert for 2015 for å komplettere Norsk Vanns verktøykasse av veiledninger for materialteknologi på ledningsnettområdet.

17

A-14: Beredskapsøvelser innen VA – gjennomføring og forslag til dreiebøker for ulike hendelser og scenarier Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap

Forslagsstiller Aquateam COWI

Målsetting Prosjektet er å lage veiledningsmateriell for hvordan man kan planlegge og gjennomføre beredskapsøvelser innen vann- og avløpsområdet. Veiledningen skal angi ulike typer beredskapsøvelser som kan gjennomføres, forslag til hendelser og konkrete forlag til ulike dreiebøker som kan tilpasses kommunen og anleggene. Målet med prosjektet er å lage en veiledning slik at man kan avdekke gjennom beredskapsøvelse mangler i egen beredskapsplan og rutiner slik at disse kan rettes opp i tilfelle krise. Veiledningen er en del av verktøykassen for å teste ut om beredskapen fungerer etter hensikten. Det skal lages dreiebøker som dekker både drikkevann og avløpssektoren.

Bakgrunn Det er et krav i utslippstillatelsen og for drift av vannverk at det skal være beredskapsplaner i tilfelle uforutsette og alvorlige hendelser og det er krav til beredskapsøvelser. Det er f.eks. vanlig å ha beredskapsøvelser for hendelser knyttet til brann, men det er mer sjelden å ha øvelser dersom det skjer andre typer alvorlige hendelser eller store ødeleggelser knyttet til avløpsanlegg eller drikkevannsforsyning. Innen drikkevannsforsyningen og for avløpsanlegg her det vært stor fokus på beredskapsplaner fra tilsynsmyndighet for å redusere konsekvenser dersom ulykken er ute. Det som det har vært lite fokus på, er selve øvelsen på om beredskapsplanene fungerer i praksis eller om den er hensiktsmessig for ulike typer forhold. Det er her tenkt på hendelser som berører både fare for liv og helse og miljø-ødeleggelser.

Et VA-anlegg er ofte organisert som en beredskapsorganisasjon med vaktordninger og rutiner for å melde fra om det er noe som skjer utenfor en ordinær driftssituasjon, og vanligvis fungerer denne organiseringen for vanlige uheldige hendelser, herunder brudd i en vannledning, pumpestopp, strømbortfall osv. Det som er viktig å øve på er de hendelsene som "aldri" skjer og få erfaring på det stresset som kan komme når man ikke har kontroll. Det som er viktig å øve på er når man skal forlate en ordinær driftssituasjon og gå over i en beredskapssituasjon. Beredskap handler ofte om evnen til å organisere arbeidet på en annen måte, prioritere henvendelser, håndtere stress og kaos og dermed få bedre fokus på å redusere konsekvensene.

Det å ha veiledning og innspill til hvordan man kan gjennomføre slike øvelser og hvordan man skal organisere seg når hendelsen ikke går over etter bare noen timer. Storulykker som strukturelle ødeleggelser f.eks. grunnet ras, flom til mer hendelser som kan berøre folkehelse som ødeleggelse av drikkevann, utslipp av kjemikalier til resipient, er vanskelig å forstå konsekvensen av, men det er likevel viktig å øve, om ikke annet, være litt mer forberedt. Man skal i krise forsøke å gjøre riktige grep dersom alvorlige hendelser allikevel skjer. Dette kommer ikke naturlig og må øves. Organisasjonen blir mer robust dersom man øver og man får tydelig beskjed gjennom øvelser hva som kan svikte. Det er derfor viktig å komme i gang med øvelser slik at man blir kjent med egen organisasjon, finne ut hva kan være lurt å gjøre for å prøve å få oversikt og kontroll på situasjonen, avdekke personlige reaksjonsmønstre og eventuelle mangler og utfordringer i rutiner og planer. Dette prosjektet vil derfor være en hjelp til de som ikke har kommet ordentlig i gang med øvelser og gir inspirasjon til andre som er i gang.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Det er mange sektorer som gjennomfører beredskapsøvelser og som har erfaring med å utarbeide scenarier og dreiebøker for ulike øvelser. I en et prosjekt som dette er det viktig å få personer til å bidra med gode hendelser, eksempler fra virkeligheten, hvordan de løste problemstillingen og hva de lærte. Større etater har erfaring på dette området og kan også bistå i et slikt prosjekt. Arbeidet er å ha møter med aktører og personer som vil dele sin kunnskap og deretter omgjøre denne kunnskapen slik at den er gjenkjennelig for VA sektoren. Dette skal skrives ned i en veiledning hvor det peker på dreiebokmaler i redigerbare tekstfiler på Norsk Vann sin hjemmeside som enkelt kan endres slik at det passer for en kommune eller VA-anlegg.




rapporten

18

• Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av en av Norsk Vanns komiteer. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.


Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 315 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt.

Kostnader





Uforutsett 30 000

Totalt 315 000

Finansiering !


Ekstern -

Totalt 315 000


Kost/nytte Dette prosjektet gir ikke direkte kost/nytte aspekt fordi det er ment som et verktøy innen forebyggende tiltak. Det kan sikre at alvorlige hendelser blir håndtert mer effektivt og dermed gir redusert konsekvens for liv og helse og miljø-ødeleggelser. Prosjektet gir et verktøy i verktøykassen til bedre opplæring og økt mestring hos de ansatte på VA-anlegg dersom det kommer til en alvorlig hendelse.

Tidsplan Arbeidet utføres i 2015, og rapporteres innen 1. juli 2015.



Andre opplysninger Stein B. Olsen, Aquateam COWI, 17.09.14

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås avslått da det dekkes av et pågående Norsk Vann prosjekt om «ROS og beredskap i vannforsyningen».

19

A-15: Kildesporing av fekal forurensing i drikkevann Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap

Forslagsstiller Trondheim kommune

Målsetting Målet med prosjektet er å tilgjengeliggjøre kunnskap og erfaringer fra prosjektet «Kildesporing av fekal forurensning med nye molekylærbiologiske metoder».

Bakgrunn Bioforsk har utviklet og tatt i bruk molekylærbiologiske metoder for sporing av fekal vannforurensning. Metoden kan spore om forurensningen kommer fra mennesker og/eller type dyreslag. Det igangsettes nå et prosjektsamarbeid mellom ulike kommuner og Bioforsk knyttet til utprøving og testing av metoden i ulike drikkevannskilder.

Det er ønskelig at Norsk Vann bidrar til å tilgjengelig gjøre kunnskap og erfaringer fra dette prosjektet. Dette kan gjøres ved å bidra med midler til en oppsummerende rapport fra prosjektet.

Så langt vi kjenner til har ikke slike metoder blitt benyttet til kildesporing av forurensninger i vann i Norge tidligere. Bioforsk testet i 2013 metoden i et typisk norsk jordbrukslandskap med dyrket mark og utslipp fra avløpsanlegg og husdyr på beite. Vertsspesifikke markører for mennesker (BacH) og utvalgte dyr, særlig drøvtyggere (BacR) og hester (BacHor) ble benyttet. Resultatene fra qPCR analysene viste hvor i nedbørfeltet fekal forurensing av vann fra dyr og/eller mennesker dominerte og til hvilke årstider bidraget var størst fra de ulike kildene. Normalisering av mengder av ulike markører ble utført for å kunne sammenligne bidragseffekten til vannforurensing. Et samlet bilde av forurensingene kunne deretter beskrives basert på det relative overskudd av markørene. På denne måten kan en spore kildene i vannforurensningen og spesielt fremheve den mest dominerende kilden.

Tilsvarende arbeid er gjort i Østerrike, men knyttet til grunnvann. Arbeidet ble presentert på IWA WWC i Lisboa i september. Bioforsk har samarbeid med dette fagmiljøet. Å bringe denne kunnskapen til Norge og ut til norske kommuner vil være meget nyttig.

Prosjektinnhold. Kort beskrivelse Deltagelse i prosjektet «Kildesporing av fekal vannforurensning med molekylærbiologiske metoder» knyttet til utarbeidelse av en erfaringsrapport fra prosjektet.

Prosjektet vil fokusere på:

• Finansiering av en erfaringsrapport sammen med Bioforsk (Norsk Vann B rapport) • Deltagelse i styringsgruppen til prosjektet • Produksjon av informasjon knyttet til prosjektet (se eget punkt nedenfor)

Bioforsk vil etablere delprosjekter med de enkelte kommuner som deltar med sine spesifikke problemstillinger der metoden benyttes. Disse prosjektene finansieres i sin helhet av kommunene. I utgangspunktet vil Bergen, Oslo og Trondheim kommune delta. Antatt oppstart forventes å være november/desember 2014. Omfanget av de enkelte delprosjekt i forhold til antall prøver og økonomisk ramme er ikke fastlagt ennå. Antatt totalramme for delprosjekter med dagens deltakere fra kommuner er kr 400 – 600 000. Dersom flere kommuner vil benytte metoden vil data herfra bli inkludert i Norsk Vann prosjektet. Bioforsks tidligere erfaringer med metoden vil også bli inkludert.

Organisering. Deltagere Bioforsk vil være ansvarlig for prosjektledelse og kvalitetskontroll i forsøksperioden. Kontaktpersoner i Bioforsk er Adam M. Paruch og Trond Mæhlum. Egen prosjektbeskrivelser for delprosjektene er tilgjengelig.

Representant for Norsk Vann eller Vannkomiteen deltar i styringsgruppen.

Prosjektet)har)følgende)delprosjekter)og)deltagelse)

Del-prosjekt

Deltaker Innhold Kontaktperson/ referansegruppe

I.I Oslo Spesifikke undersøkelser i delnedbørsfelt drikkevann

Anna-Lena Beschorner

I.2 Bergen Spesifikke undersøkelser i delnedbørsfelt drikkevann

Anna Walde

20

I.3 Trondheim Spesifikke undersøkelser i delnedbørsfelt drikkevann

Hilde Bellingmo

I.X Ny deltaker Spesifikke undersøkelser i delnedbørsfelt drikkevann

Fornavn Etternavn

II Norsk Vann og Bioforsk

Erfaringsprosjekt Kjetil Furuberg og Trond Mæhlum

Eksterne fagmiljøer for vurdering av metode og formidling av informasjon vil inkluderes i prosjektet. Mattilsynet, Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Miljødirektoratet er aktuelle deltagere i en slik referansegruppe.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader for delprosjekt II Erfaringssammenstilling er anslått til kr 300.000,- og finansieres av Norsk Vann prosjekt og Bioforsk (delfinansiering). Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader


Fagartikler om metode og erfaringer 40 000

Møte utgifter 10 000



Uforutsett 30 000

Totalt 300 000

! !

Finansiering


Ekstern Bioforsk (fagartikler) 40 000

Totalt 300 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Kontroll med forurensningskilder i nedbørsfeltet har vært et tema «i alle år». Verktøyene for å kunne skille mellom de ulike kildene til forurensning har ikke vært tilgjengelig. Følgelig har risikohåndteringer og bedømming vært beheftet med en del usikkerhet. Mer presise verktøy vil gjøre det lettere å skille mellom påvirkning med høy risiko (avløpsvann, påvirkning fra avløp i spredt bebyggelse) og påvirkning med noe lavere risiko (beitedyr m.v.). Metoden er spesielt interessant i forhold til bruk av vann der hygienisk kvalitet er viktig som drikkevannskilder, badevann og vanningsvann til jordbruket.

Tidsplan

Nov/Des 2014 – Okt/Nov 2015

Delprosjekt I: Gjennomføring av delprosjekter i de enkelte kommuner med rapportering i oktober/november 2015 fra hvert delprosjekt

Mai/Juni 2015 Referansegruppemøte med evaluering av foreløpige data fra delprosjektene

Aug 2014 – Des 2015 Delprosjekt II: Oppsummering av erfaringer

Jan 2016 Rapportutkast presenteres for referansegruppe og eksterne rådgivere

Feb 2016 Rapport

April 2016 Fagartikler og formidling

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann B rapport i elektronisk format. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

21

Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et elektronisk eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin, på norskvann.no og avlop.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Kommunal Rapport, VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet.

Det er også aktuelt å skrive en artikkelen til internasjonal tidsskrift (IF), men dette krever en godkjenning fra alle deltakere til å publisere prosjektresultatene.

Hamar, 29.09.14, revidert 18.10.14 Kjetil Furuberg. Norsk Vann

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås prioritert i 2015. Bedre metoder for sporing av fekal forurensning av vannkilder har lenge vært et behov i bransjen. Tidligere har dette ikke vært mulig. Støtte til formidling av erfaringer med metoden, og en evaluering av denne, er viktig for bedre forvaltning av vannkildene.

22

Satsingsområde B: Rekruttering


• Robuste fagmiljøer • Omdømme • Synliggjøring, markedsføring • Utdanning • Evnen til å «kapre de beste hodene», bl.a. sommerjobb og trainee

23

B-6 Doktorgradsstipendiat (PhD) ved NTNU Satsingsområde B: Rekruttering

Forslagsstiller Arbeidsutvalget i VASK

Målsetting NTNU har tatt initiativ til et doktorgradsstipendiat som i hovedsak skal finansieres av Norsk Vann og kommuner. NTNU skriver i sin henvendelse: «Norsk VA bransje trenger personer med doktorgradskompetanse og derigjennom forskningskompetanse. Dette er særlig viktig for å sikre langsiktig rekruttering til lærestedene, men også for evne til innovasjon og fornyelse i de store kommunene og konsulentselskapene. Vi mener at Norsk Vann og de store kommunene bør ha en sterk egeninteresse av langsiktig kompetanseutvikling innen VA i Norge på dette nivået.»

Målet med prosjektet er å øke vannbransjens synlighet i studentmiljøet og motivere studenter til å ta VA-utdanning. Dermed kan prosjektet bidra til langsiktig kompetanseøkning innen VA-feltet i Norge. At kommuner og VA-selskaper støtter et doktorgradsstipend vil også bidra positivt til bransjens omdømme.

Bakgrunn Vannbransjen har lenge hatt utfordringer med rekrutteringen, spesielt på ingeniør- og sivilingenørnivå. De siste årene er det iverksatt flere tiltak for å bedre rekrutteringen. Bl.a. har Norsk Vann og flere kommuner vært aktive på rekrutteringsdager både på NTNU og andre undervisningsinstitusjoner. Lærebok i vann- og avløpsteknikk er også et viktig tiltak for bedre rekruttering. Alt dette har gitt noen resultater, men innsatsen må fortsette og forsterkes hvis det skal oppnås balanse mellom utdanning og kompetansebehov.

Prosjektopplegg/kort beskrivelse På kort sikt er doktorgradsarbeider viktige som rollemodeller for rekruttering av nye studenter til masterprogrammene og for å sikre god kvalitet på gjennomføringen av disse programmene. Doktorgradsstudenter deltar som øvingslærere for studentene og bidrar derved til bedre oppfølging og bedre kvalitet på undervisningen.

For at kommunenes målsetting med prosjektet skal kunne nås, er det noen viktige forutsetninger som må oppfylles:

• Kandidaten som engasjeres må være norsktalende, ha gode sosiale evner og skape god kontakt mellom NTNU, kommunene og vannbransjen forøvrig

• Kandidaten må ha gode formidlingsevner, kunne gjøre VA-faget spennende og bidra til å løfte interessen for VA-studier ved NTNU

• Valgt tema for doktorgradsarbeidet må være dagsaktuelt for norske kommuner

Prosjektet vil pågå i 4 år. Det vil si to år utover nåværende prosjektperiode i prosjektsystemet i Norsk Vann. Det antas imidlertid at bransjen vil ha rekrutteringsutfordringer også i et lengre perspektiv, og at rekruttering vil være like aktuelt i neste prosjektperiode.

Norsk Vann og kommunenes forpliktelser ved å gå inn i prosjektet begrenser seg til 4 år. En eventuell ny periode med doktorgradsstipendiat må besluttes på fritt grunnlag avhengig av erfaringer og nytte av første periode.

Som del av prosjektet har Norsk Vann, NTNU og Trondheim kommune (som representant for VASK) sendt inn søknad om offentlig PhD til Norges Forskningsråd. Søknadsfristen var 1. september 2014, og svar skal foreligge i slutten av oktober. Ved innvilgelse av denne søknaden vil deler av kostnadene dekkes av Norges Forskningsråd. I tillegg til at det er sendt søknad for en doktorgradsstipendiat på vegne av Norsk Vann, har også Trondheim kommune sendt søknad for egen kandidat. Dermed er det søkt på for to kandidater på vannområdet.

Organisering/deltagere NTNU vil forestå den praktiske organiseringen av prosjektet. Det bør etableres en styringsgruppe med representanter for de deltakende kommuner og selskaper. Styringsgruppen skal være kontaktpunktet mellom kommunene og NTNU og bidra med «brukerkompetanse» inn i prosjektet. Norsk Vann er sekretær for styringsgruppen og bistår med det praktiske arbeidet fra brukersiden.

Kostnader/finansiering Totale prosjektkostnader antas å utgjøre kr 1,25 millioner kroner per år. Dette dekker lønn, sosiale utgifter, infrastruktur og oppfølging. NTNU dekker ca 20% slik at finansieringsbehovet fra Norsk Vann og kommuner/selskaper er ca. 1,0 millioner kroner per år.

Det foreslås at store kommuner og selskaper bidrar med 50.000,- kroner hver per år. For å iverksette prosjektet forutsettes minimum 10 enkeltbidrag av denne størrelsen. Det bør åpnes for mindre bidrag fra andre kommuner. Videre foreslås at

24

prosjektsystemet i Norsk Vann bevilger inntil 500.000,- per år i 4 år. Beløpet reduseres hvis spleiselaget mellom kommuner og selskaper bidrar med mer enn 500.000,- årlig.

Avhengig av svaret på søknad om offentlig PhD til Norges Forskningsråd, vil kostnaden for Norsk Vann/VASK reduseres. Fordelingsnøkkelen her er ikke bestemt.

Kost/nytte Forutsatt at målsettingen oppnås, vil prosjektet ha stor nytte for kommuner og VA-selskaper.

Manglende kompetanse på et samfunnsområde som forvalter så store verdier, representerer en stor risiko for feilinvesteringer og unødig høye kostnader.

Tidsplan Prosjektet gjennomføres i perioden fra 2014 til 2017.

Rapportering Status for prosjektet og oppnådde resultater rapporteres årlig til deltakende kommuner, selskaper og Norsk Vann. Prosjektet omtales regelmessig i Norsk Vann Bulletin.

Andre opplysninger Trondheim, 11.09.13, revidert 28.10.14 Anne Kristine Misund / Thomas Langeland Jørgensen

Direktørens forslag til prioritering for 2014: Viktig «pilot» som kan løfte arbeidet med rekruttering til vannbransjen. Bør gjennomføres i 2014 – 2018.


Samfunnsutviklingskomitéen Samfunnskomiteen støtter prosjektet, men er generelt uenig i å bruke prosjektsystemet til generell utdanningsstøtte.

Samfunnskomiteen støtter direktørens vurdering.

Vannkomitéen Diskusjon om en klarer å nå målsettingen (krav til å beherske norsk skriftlig og muntlig?). Bør VA-bransjen utfordres til å bidra økonomisk slik at bidraget fra Norsk Vann reduseres.

Avløpskomitéen Forslaget støttes.

VASK Følgende fra VASK har prioritert dette/ansett prosjektet som spesielt viktig: Trondheim, Bærum



Direktørens innstilling til PU Dette er et kostbart tiltak som går over 4 år. Flere har med rette stilt spørsmål ved om dette bør være en prioritert oppgave for prosjektsystemet i Norsk Vann. En forutsetning for å støtte doktorgradsstipendiatet er at det får en form og innhold som kommuner og VA-virksomheter er tjent med. Det bør oppnevnes en styringsgruppe som får mandat til å forhandle fram en spesifisert avtale med NTNU. Prosjektbevilgningen gis under forutsetning av at det oppnås en tilfredsstillende avtale. Prosjektet gjennomføres i 2014 – 2018.


Kommentar: I løpet av 4-årsperioden bør det vurderes alternative finansieringsmetoder/kilder, og også hvordan støtten eventuelt skal fordeles mellom flere undervisningsinstitusjoner.

Direktørens innstilling til styret: Prosjektet gjennomføres i 2014.

25

Styrets vedtak i møte 29. januar 2104: Prosjektet gjennomføres i 2014.

____

Direktørens forslag til prioritering for 2015: Prosjektet foreslås prioritert for 2015 iht. bindinger fra behandlingen i 2014.

26

B-9: Behandling av drikkevann – læremateriell for driftsoperatørkursene Satsingsområde B. Rekruttering (men griper også inn i satsingsområdene A. Sikkerhet og beredskap og C. Bærekraftig VA)

Forslagsstiller Sekretariatet i Norsk Vann

Målsetting Målet med prosjektet er å utarbeide en praktisk rettet lærebok for driftsoperatører som tar Norsk Vanns 3-ukerskurs i Vannbehandling. Læreboka i Vannbehandling skal dekke alt som gjennomgås på dette ene 3-ukerskurset i vannbehandling. Læreboka vil også bli en praktisk og nyttig håndbok i vannbehandling for andre som jobber i bransjen og for ”VA-elever” på videregående skoler og teknisk fagskoler.

Ut fra erfaringene med dette prosjektet, vil det bli utarbeidet prosjektforslag til tilsvarende læremateriell for avløpsrensing og transportsystemer senere.

Bakgrunn I Norsk Vanns 3-ukers kurs for vannbehandlingsanlegg benyttes i dag en egenutviklet (av kursleder Trond Kaulum) kursperm og en lærebok med tittel Behandling av drikkevann. Universitetsforlaget AS 1987 skrevet av Kjell Tore Lindkjenn og Leif Sigvaldsen. Denne boka er gammel og mye av innholdet er derfor utdatert og bør oppdateres. Kurspermen oppdateres jevnlig av kursleder (løsbladsystem), men materiellet blir lite ensartet og spesielt illustrasjoner kan være utydelige og bære preg av litt ”sliten kopiering”. I tillegg er kurspermen i et uhensiktsmessig/lite brukervennlig format og med en kostbar og tidkrevende produksjonsprosess (kopiering

Det bør derfor lages en oppdatert lærebok i et hendig format som inneholder alt en driftsoperatør bør kunne om vannbehandling. Lærboka skal være skrevet på en praktisk og enkel måte for den aktuelle målgruppen. Sammenlignet med den nye læreboka for universiteter og høgskoler, vil boka inneholde langt mindre teori og mer praktiske problemstillinger.

Et avgjørende punkt i prioriteringen av prosjektet bør bygge på ett av fem prioriterte resultatmål i Norsk Vanns strategiplan (ref s ide 3i strategiplanen), nemlig:

”Utvik le innhold og øke deltakelsen med 10 % per år på Norsk Vanns kurs for dr i ftsoperatører og nye i bransjen:”

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Forslaget går ut på å hente det mest oppdaterte og relevante stoffet fra Norsk Vanns rapporter innen feltet vannbehandling fra læreboka Vann- og avløpsteknikk, fra dagens kursperm for 3-ukerskurset i vannbehandling, fra e-læringskursene osv., og sammenstille dette i en praktisk, pedagogisk og hendig lærebok/håndbok for driftsoperatører.

Fokus må være på målgruppen og det er avgjørende for resultatet at innhenting av stoffet gjøres av en eller flere med inngående kunnskap om hva som er relevant for målgruppen og at det blir presentert pedagogisk på og riktig nivå.


• Opprette en håndplukket redaksjonskomite og avholde oppstartsmøte for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder fremdrift og økonomi.

• Utarbeide detaljert innholdsfortegnelse • Hente inn oppdatert og relevant stoff fra ulike kilder for å ”fylle” innholdsfortegnelsen • Sammenstille det innhentede stoffet i ett dokument og redigere • Diskutere utkast til innhold i redaksjonskomitéen (diskuter også format, opplag og ev. pris) • Hente inn og/eller få tegnet nødvendige illustrasjoner • Levere komplett, språkvasket dokument og alle illustrasjoner til oppsett hos typograf • Korrekturrunder • Trykk og ferdiggjøring • Ev. salg og distribusjon utover bruk i 3-ukerskursene må avklares • Markedsføre

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en håndplukket redaksjonskomité bestående av bl.a dagens kursleder, en prosjektleder fra Norsk Vann, med representanter fra Norsk Vanns medlemmer som har inngående kunnskap om driftsoperatørens hverdag og gjøremål. Hvis behov kan det opprettes en referansegruppe med medlemmer foreslått av redaksjonskomitéen. Referansegruppen blir invitert til å gi innspill til innholdet i boka underveis i prosessen.


27


Kostnader





Uforutsett 50 000

Totalt 750 000

Finansiering !


Ekstern -

Totalt 750 000


Kost/nytte En effektiv opplæring avhenger av et godt læremateriell. Norsk Vann har årlig 60-90 deltagere på 3-ukerkursene, så materialet vil bli tatt i bruk umiddelbart og nytteverdien vil være stor.

I tillegg vil det ligge en betydelig økonomisk gevinst ved å på sikt fase ut å produsere kurspermen til hver enkelt kursdeltaker (her ligger kostnaden i dag i overkant av 1000,- kr/perm).

Tidsplan Arbeidet utføres i 2015, og ferdig bok på lager inn 1. januar 2016.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en lærebok/håndbok. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Informasjonsstrategi 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Læreboka og arbeidet med den presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VVS-aktuelt, Teknisk Ukeblad mv.

Andre opplysninger

Fred Ivar Aasand, 19.09.14

Direktørens forslag til prioritering for 2015: Prosjektet foreslås prioritert i 2015. Oppdatert læremateriell er viktig for å opprettholde kvaliteten på driftsoperatørkursene og gjøre kursene enda mer attraktive. Et viktig ledd i å nå resultatmålet ”Utvikle innhold og øke deltakelsen med 10 % per år på Norsk Vanns kurs for driftsoperatører og nye i bransjen” .

28

B-10: Utvikling av video-snutter for bruk i kurs og andre formål – etappe 2 Satsingsområde B: Rekruttering

Utvikling av korte videoer som viser ulike prosesser og komponenter i vann og avløpsanlegg. Prosjektet er en fortsettelse av etappe 1 fra 2014.

Merknad: Prosjektet som ble foreslått i 2014 (med kostnadsramme på 650.000), ble under behandlingen i PU og styret vedtatt delt i 2 etapper, hvorved etappe 2 ble forutsatt skulle foreslås i 2015.

Forslagsstiller Norsk Vanns sekretariat

Målsetting Prosjektets mål er å lage korte videosnutter om prosesser og prosesskomponenter ved vann og avløpsanlegg samt sentrale elementer som inngår i transportsystemet. Videoer tenkes å være generelle slik at de kan benyttes i kurs og undervisning. Videoene vil forbedre dagens presentasjoner. Eksempelvis:

• Innføring i vann og avløp for nye i bransjen (eksisterende kurstilbud – e-læring kombinert med befaringer). • Portal for lærlingskolen ( elever i vgs og for lærlinger i kjemiprosess). • Kurs på ingeniørhøgskoler

Prosjektopplegg. Kort beskrivelse Med grunnlag i Norsk Vann sin lærebok ulike med ulike temaområder, velges det ut et utvalg temaer/prosesser/ komponenter. Anlegg besøkes og det tas opp videoer med varighet 3-10 minutter avhengig av temaets omfang og kompleksitet. Bearbeidelse og uttesting i eksisterende kurs på nettet mv. Etappe 1 i 2014 (som ferdigstilles ultimo 2014): Vann/vannforsyning:

• Høydebasseng • Pumpestasjon/trykkøkning • Grunnvannsanlegg • Avherding • Ozon/biofilter • UV

Avløp:

• Maskinrrenset rist • Vasking av ristgods • Sand-/fettfang • Sandavvanner • Sil (primærrenseanlegg) • Flotasjon • Flokkulering • Sedimentering

De blir laget en video for de anlegg som besøkes som viser de mest sentrale enhetene – slik at man får sammenhengen mht hvordan et anlegg kan bygges opp. Etappe 2 i 2015 (som dette prosjektet omfatter): Etappe 2 blir en videreføring fra produksjonen i 2014, der flere anleggskomponenter og prosesser blir ivaretatt, både innen vannforsyning (korrosjonskontroll, koagulering, med mer) og avløp (biologiske prosesser, kjemiske prosesser) og avløpsslam (fortykking, avvanning, hygienisering, biogass.) I tillegg tenker vi oss at ferdigproduserte videoer skal integreres i kommende elektroniske utgave av Norsk Vann sin lærebok i vann og avløp (e-bok-utgave).

29

Eksempel: når man i læreboka (e-utgaven) leser om sand-/fettfang, legger man inn en video-ikon med lenke til videosnutten vi har laget. Dette vil gjøre læreboka enda bedre enn dagens utgave, der man altså i tillegg til å kunne søke i fritekst kan se på videoer om det aktuelle temaet.

Organisering. Deltagere Prosjektet (etappe 2) gjennomføres på tilsvarende måte som etappe 1 ved samarbeid med kommuner/anleggseiere ved opptak av videoene.

Kostnader. Finansiering Kostnadsoverslaget er basert på erfaringer fra etappe 1. Erfaringer fra bruk av videosnutter fra etappe 1 innhentes fra deltakere i kurset Innføring i vann og avløp, der videoer som ferdigstilles i 2014 blir tilgjengelig (e-læringsdelen). Erfaringene kan medføre behov for justeringer og kompletteringer og erfaringene tas med inn i etappe 2.

Kostnader

Faglig utredning og rapportering 250.000

Prosjektadministrasjon 50.000

Uforutsett 25.000

Totalt: 325.000

Finansiering

Norsk Vanns prosjektsystem

325.000

Grovt anslås det at det innenfor rammen kan lages 10-12 videosnutter og arbeidet med integrering av videoer i e-boken inngår.

Kost/nytte Nytten av prosjektet ligger i at formidling av kunnskap om ulike prosesser og komponenter kan forbedres betraktelig sammenlignet med det som benyttes i dag (stillbilder). Kursene blir mer attraktive ved å vise eksempler i form av videoer.

Tidsplan Arbeidet med videoproduksjonen starter våren 2015 og ferdigstilles høsten 2015.

Rapportering Konkret resultat av prosjektet er et sett med korte videoer. Disse blir i første omgang benyttet til forbedring av eksisterende e-læringskurs samt portal for lærlingskolen for VA som utvikles i pågående pilotprosjekt læreplan kjemiprosess (for bruk på videregående skoler for å få elever til å velge vann og avløpsanlegg som lærebedrifter, samt for lærlinger under lærlingtiden).

Informasjonsstrategi Det tenkes benyttet Norsk Vann sin nettside, Bulletin og i markedsføringen av Norsk Vann sine kurs.

Steinar Nybruket, 10.09.14

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås prioritert i 2015 for å ferdigstille den påbegynte videopakken som skal brukes i undervisningsmateriell for videregående skoler, høgskoler og universiteter og kurs for ansatte i bransjen.

30

B-11: Kursutvikling og kompetanseheving om avløp i spredt bebyggelse (A: Kurs- og kompetansesenter, B: Minirenseanlegg, C: Kurs i tilsyn) Satsingsområde B. Rekruttering

Forslagsstiller A: Melhus kommune i samråd med administrasjonen og avløpskomiteen

B: Administrasjonen i samråd med avløpskomiteen

C: Administrasjonen

Målsetting Alle 3 prosjekter har til formål å øke kompetansen om avløp i spredt bebyggelse. Det er også et mål for alle prosjektene å hjelpe våre medlemmer til å svare opp for de særskilte utfordringene som må løses for private avløpsanlegg i forbindelse med vannforskriften og alle de mange tiltak som foreslås gjennomført på private avløpsanlegg i tiltaksplanene som nå er i høringsprosess.

Med prosjekt A ønsker vi i tillegg å legge til rette for et bedre utdanningstilbud og mer forskning- og utvikling.

For C ønsker vi i tillegg å bidra til et godt kurstilbud som medfører at vi øker deltakelsen per år på Norsk Vanns kurs.

Bakgrunn Felles: Avløp i spredt bebyggelse har et stort etterslep etter mange år med lite fokus. Vanndirektivets inntog har gitt arbeidet en nødvendig oppsving. Det er kommunen som er forurensningsmyndighet for området og de blir gjennom vannforskriftsarbeidet tvunget til å prioritere dette fagområdet. De private anleggene har dårlig kvalitet og flere kommuner rapporterer om utskifting av 70-90 % av anleggene. Det finnes ca. 340 000 slike anlegg i Norge. Anleggene må utbedres for å bedre kvaliteten i vassdragene og for å redusere risikoen for forurensning av drikkevann, badeplasser mm. Tiltak i spredt bebyggelse er derfor listet høyt i tiltaksplanene som nå ligger ute til høring i samsvar med vannforskriften.

Et nytt anlegg koster ca. 50 000-150 000,- pr stk. Det er behov for store investeringer de neste årene. Det blir derfor viktig å ha god kompetanse i alle ledd, slik at riktige løsninger velges og at valgte løsninger etableres forskriftsmessig og driftes på en god måte. Det mangler kompetanse hos alle aktører i dette arbeidet: saksbehandler, søker, prosjekterende, utførende, servicepersonell og huseier. Det er i dag etablert kursvirksomhet både hos Norsk Rørsenter og Bioforsk, men dette er langt fra dekkende for kompetansebehovet.

A: Høsten 2013 ble det igangsatt et arbeid for å etablere et kurs- demonstrasjons- og kompetansesenter for mindre avløpsanlegg i tilknytning til universitetet på Ås. Arbeidet har vært et samarbeid mellom NMBU, Bioforsk, Miljødirektoratet, Norsk Rørsenter, Melhus kommune og Norsk Vann. Formålet med senteret er: kursvirksomhet, demonstrasjonsfelt, forskning, uttesting- og utvikling, serviceopplæring og undervisning. Vi så muligheter for å få midler til et slikt arbeid i forbindelse med protokoll for vann og helse. Da det ble klart at det ikke ville bli noen midler til videre arbeid stoppet prosjektet opp. For å få i gang igjen dette viktige arbeidet er vi avhengige av at vi klarer å få til et spleiselag mellom flere aktører i bransjen.

B: Minirenseanlegg er en anerkjent renseløsning som benyttes i spredt bebyggelse. Særlig er dette løsninger som velges i områder med grunnforhold som er dårlig egnet for naturlig infiltrasjon. Etter hvert som flere kommuner øker fokus på kvaliteten av private anlegg, vil det bli etablert flere minirenseanlegg. Det eksisterer en godkjenningsordning for minirenseanlegg, som forvaltes av SINTEF Byggforsk, på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet. Norsk Vann får mange henvendelser om hvor vanskelig saksbehandlingen på dette feltet oppleves. Også leverandører, prosjekterende og servicepersonell opplyser at dette er krevende arbeid. Alle disse partene er viktige aktører for at et minirenseanlegg skal fungere rensemessig. I tillegg er huseieren som bruker anlegget avgjørende for funksjonaliteten av anleggene. Resultater fra tilsyn i Morsa-området fra 2010-2012 viser at kun ca. 30% av anleggene klarte utslippskravene. Norsk Vann har i samarbeid med Bioforsk tatt initiativ til å arrangere en workshop for å samle representanter for de ulike problemstillingene, slik at vi kan kartlegge problemene og få en felles forståelse av hverandres utfordringer. Workshopen er planlagt gjennomført rundt juletider. I etterkant av workshopen er det behov for å lage et notat som oppsummerer konklusjoner, som kan se litt nærmere på aktuelle løsninger på utfordringene og plassere ansvar, slik at vi kan komme nærmere en mer effektiv saksbehandling og få en mye benyttet renseløsning til å tilfredsstille rensekravene.

C: Norsk Vann rapport 184/2011 handler om tilsyn innenfor kommunens myndighetsområde på avløpsområdet. Til denne rapporten ble det utarbeidet et dagskurs. Dette kurset er kun holdt som et prøvekurs en gang tidligere. Før vi kan sette i gang dette kurset er det behov for å videreutvikle kurset. Eksisterende opplegg må spisses mer mot de praktiske utfordringene som finnes i hverdagen til kommunale saksbehandlere og det bør utvides med en praktisk del. Det bør også arbeides med hvordan man best mulig kan

31

avholde disse kursene, slik at kunnskapen blir spredt utover det ganske land og slik at det blir overkommelig å tilrettelegge den praktiske delen.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) A: Kurs- og kompetansesenter private avløpsanlegg Forprosjekt for å videreutvikle konseptet og avklare om et slikt kurs- og kompetansesenter har livets rett og er realistisk. Organisering, økonomi, forretningsplan/konsept og drift må avklares.

B: Minirenseanlegg Oppfølging av workshop som skal avholdes med relevante aktører, i regi av Norsk Vann og Bioforsk. Løfte erfaringene fra workshopen et skritt videre. Lage et notat om hva utfordringene er, hva vi kan gjøre med dem og hvem som kan gjøre noe med dem.

C: Kurs i tilsyn Videreutvikle eksisterende kurs og finne et passende konsept.

Organisering/deltagere A: Igangsetting av dette prosjektet forutsetter spleiselag med andre aktører til et felles forprosjekt. Det bør nedsettes ei styringsgruppe. Disse bør bestå av minimum et av Norsk Vanns medlemmer samt representanter for øvrige samarbeidspartnere. Arbeidet gjøres av konsulent.

B: Arbeidet utføres i hovedsak av administrasjonen i Norsk Vann og Bioforsk, som står bak workshopen. Det kan bli behov for å knytte til seg fagpersoner som kan bidra med erfaringer og synspunkter.

C: Administrasjonen gir innspill til innhold og gjennomføring, men kan sette bort detaljer og utforming av pedagogisk kursmateriell

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er totalt anslått til kr 500 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Se tekst i kursiv under organisering/deltagere for delprosjekt A. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader

A: Norsk Vanns bidrag i spleiselaget 100 000

B: Oppfølging av workshop om minirenseanlegg 150 000

C: Videreutvikling av kursmateriell og organisering 150 000

C: Design, illustrasjoner, trykking mm 50 000

Uforutsett 50 000

Totalt 500 000

Finansiering !


Ekstern -

Totalt 500 000

Kost/nytte Kommunen får store utfordringer tilknyttet spredt bebyggelse i forbindelse med innføring av vannforskriften. Med prosjektet ønsker vi å oppnå økt kompetanse, mer effektive arbeidsmetoder, mer forskning- og utvikling og bedre rammebetingelser. Nytten av dette er først og fremst redusert risiko for forurensning og en lettere og mer effektiv hverdag for de mange kommunale saksbehandlere på dette fagområdet.

I tillegg vil vi ved å etablere et godt kurstilbud og øke deltagelsen på Norsk Vanns kurs, bidra til å innfri 1 av de 5 prioriterte resultatmålene i strategiplanen. Også resultatmålet om å ta i bruk egnet teknologi i vannbransjen ivaretas delvis i dette prosjektet, all den tid forskning, uttesting og utvikling inngår i delprosjekt A.

Tidsplan A er avhengig av øvrige aktører, men startes opp så fort som mulig.

32

B og C utføres i 2015.

Rapportering Forprosjektet (A) blir skriftliggjort på egnet vis, etter avtale med øvrige samarbeidspartnere.

Resultater av minirenseanlegg (B) må publiseres som artikkel eller annen skriftlig, egnet materiell.

Til markedsføring av kurs i tilsyn (C) utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel og for øvrig legges dette inn i markedsføringen av øvrige Norsk Vann kurs.

Informasjonsstrategi Resultatene fra prosjektene presenteres i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter.

Andre opplysninger

Gjertrud Eid, Norsk Vann 29.09.2014

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås prioritert i 2015 da de aller fleste kommuner står overfor akutte utfordringer med opprydning i spredt avløp. Konsekvensene av vannforskriften er på dette området betydelige for kommunene som forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg, noe som er vist gjennom forslag til vannforvaltningsplaner og tiltaksplan som er ute på høring.

33

B-12: Kurs i vann- og avløpsrett Satsingsområde B: Rekruttering (ev. C: Bærekraftig VA)

Forslagsstiller Samfunnsutviklingskomiteen/Sekretariatet

Målsetting Målet med prosjektet er å utvikle et opplæringstilbud til ansatte som arbeider med rettslige problemstillinger i vannbransjen uten å ha tilstrekkelig juridisk kompetanse.

Bakgrunn Mange ansatte i vannbransjen møter jevnlig problemstillinger som krever kjennskap til lover og forskrifter og forståelse for hvordan disse skal tolkes. Ulike regelverk griper inn i det daglige virke som eier/drifter av VA-anlegg, eksempelvis vass- og avløpsanleggsloven, forurensingsloven, matloven, plan- og bygningsloven, vannressursloven, naturmangfoldsloven, naboloven, vegloven og sivilbeskyttelsesloven med tilhørende forskrifter og retningslinjer. Arbeidet krever både forståelse for inngåelse og håndheving av privatrettslige avtaler med tilhørende krav/vilkår og rammebetingelser, og oversikt over det øvrige rammeverket. Ansatte i kommunen har ofte fått delegert mange ulike roller, og operer dermed i et særlig vanskelig juridisk terreng. I tillegg til å være eiere og driftere av vann- og avløpsanlegg har mange fått deleger myndighetsoppgaver som:

• Forurensningsmyndighet • Plan- og bygningsmyndighet • Vannressursmyndighet • Beredskapsmyndighet

Ingen statlig myndighet har ansvaret for å gi kommuner og selskap opplæring, råd og veiledning for utførelsen av arbeidet som eier og drifter av vann- og avløpsanlegg. Dette håndheves primært etter privatrettslige regler. Veiledning til kommunen som myndighetsutøver er spredt på ulike statlige myndigheter, det er med andre ord ikke er en myndighet som har det totale ansvaret. Intern juridisk opplæring i kommunen er ikke alltid relevant, siden rammebetingelsene er vesensforskjellig for de ulike etatene i kommunen og selv om en del kommuner har egne jurister, har de ikke alltid kompetanse på vann- og avløpsrett. Myndighetsutøvelse innebærer en annen tilnærming enn håndheving av et eierskap og det kan være krevende å være tilstrekkelig bevisst på hvilken «hatt man har på hodet» til enhver tid.


• Utpeke referansegruppe med deltakere fra minst et selskap, en stor, en mellomstor og en mindre kommune • Avholde oppstartsmøte med referansegruppen for å kartlegge hvilke behov selskap og kommuner har for kurset og

drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses • Utarbeide forslag til innhold i kurs • Gjennomføre et prøvekurs med evaluering for justering av innholdet • Revidere innholdet • Avholde avslutningsmøte med referansegruppen • Markedsføre kurset

Organisering/deltagere Prosjektet gjennomføres av jurist i Norsk Vann. Deltakerne i Norsk Vanns VA-jus nettverk vil tilbys å bidra med innspill til prosjektet gjennom en workshop og for øvrig via e-post. Prosjektet styres av en styringsgruppe med representanter fra kommuner og selskap. Deltakerne i Norsk Vanns VA-jus nettverk vil tilbys å bidra med innspill til prosjektet gjennom en workshop og for øvrig via e-post.

34


Kostnader


Møter styringsgruppe/workshop 100 000

Prøvekurs 50 000


Uforutsett 50 000

Totalt 400 000

Finansiering !


Ekstern

Totalt 400 000

Prosjektet skal gjennomføres av Norsk Vanns jurist.

Kost/nytte Det er rasjonelt å utvikle og gjennomføre felles kurs fremfor at hver enkelt selskap og kommune skal lære opp sine ansatte internt. Mange kommuner som ikke har hatt fokus på de juridiske rammebetingelsene vil gjennom kurset få mulighet til kompetanseheving. Kurset vil bidra til at Norsk Vann vil kunne jobbe videre med forhold som tas opp av deltakerne og som oppleves som uklare eller lite hensiktsmessig regulert.

Tidsplan Arbeidet utføres i 2015.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en 2-sider der kursinnhold og ramme rundt kurset beskrives.

Informasjonsstrategi Evaluering av prøvekurs og planer og resultater etter at kurset er ferdig utviklet vil bli meddelt medlemmene gjennom Norsk Vann bulletin og norskvann.no. I tillegg vil mer detaljert beskrivelse av kursopplegget legges ut under Kompetanse på norskvann.no. Opplæringstilbudet vil det bli markedsført overfor kommuner og selskaper gjennom fagtreff og andre arenaer.

Andre opplysninger

Elin Riise, september 2014

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016. Under kurset for nytilsatte og i andre sammenhenger har det vært etterspørsel etter mer opplæring i vann- og avløpsrett. Kursutviklingen kan imidlertid med fordel utsettes et år, slik at innholdet i kurset kan ta høyde for eventuelle lovendringer som kommer i kjølvannet av lovutvalgets arbeid.

35

B-13: Trainee Vann - gjennomføring av pilot Satsingsområde B: Rekruttering

Forslagsstiller Styringsgruppen i prosjektet B-7 Trainee Vann

Målsetting Videreføre prosjekt B-7 Trainee Vann ved å gjennomføre driften av en pilot basert på det grunnlaget som er utarbeidet i prosjektet B-7 Trainee Vann. Piloten blir forsøkt drevet ved to lokasjoner i Norge: Innlandet og Nord, med 6 traineer fordelt på de to stedene. I løpet av de følgende 5 årene utvides ordningen til å omfatte 6 steder/områder og 20 traineer.

Bakgrunn Årsmøtet i Norsk Vann 2013 har, gjennom strategiplanen, vedtatt at Norsk Vann skal tilby en traineeordning. Dette har startet med et hovedprosjekt B-7, som gjennomføres høst 2014-vår 2015. Det nevnte hovedprosjektet (B-7) var ment å gå fram til en nasjonal traineeordning er oppe og går høsten 2015. B-7 tar ikke imidlertid ikke høyde for økonomien i driften av en eventuell traineeordning og at man derfor ikke har et godt nok økonomisk fundament til å gjennomføre en ordning i praksis.

Styringsgruppa for B-7 ønsker at bransjen i en oppstartsfase selv skal ha en sterk hånd på driften av traineeprogrammet, for å sikre kvalitet i utvelgelse, kompetanseprogram og generell gjennomføring. Det er derfor ikke ønskelig å overlate driften av programmet til en ekstern leverandør.

Prosjektforslaget innebærer organisering og ledelse av trainee-ordningen for første traineekull, inklusive overlevering til en ordinær driftsansvarlig (som kan være ekstern aktør med styre oppnevnt av bransjen). Dette krever en tilleggsfinansiering til prosjekt B-7 og en forlenget varighet fram til vår 2017.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Traineene Vann rekrutteres vinteren 2014/15 (gjennom prosjekt B-7) og starter høsten 2015. De blir ansatt i sin egen praksisbedrift, men vil ha et felles kontaktnett gjennom Trainee Vann. Trainee Vann bør etableres som en hensiktsmessig organisasjonsmodell med eget styre oppnevnt av bransjen, og egnet til å drifte ordningen etter at prosjektet er avsluttet. Siden traineene vil veksle mellom privat og offentlig næring kreves det en ekstern person/organisasjon som kan følge opp og sikre at den enkelte trainee får de fulgt opp de behov den enkelte har- behov som ikke dekkes av den enkelte bedrift. Dette være seg koordinering i forhold til kompetanseprogrammet, kontaktperson ved eventuelle konflikter, praktisk rundt det med inn- og utmelding av pensjonsordninger, praktisk tilrettelegging opp mot samlinger osv.

Det antas en minimum 50% stilling til oppfølging av traineene, antall fordelt mellom en prosjektleder (Norsk Vann) og øvrige merkantilt ansatte i Norsk Vann. Dette løper frem til traineeordningen er selvbærende økonomisk (antas slutten av 2019)

Den enkelte trainee vil ha en hovedkontakt i den bedriften traineen til enhver tid er ansatt. I tillegg vil traineen ha en ekstern mentor til hjelp ved faglige spørsmål. Både hovedkontakten og mentoren stilles «gratis» til rådighet av den enkelte deltagerbedrift.

Traineene skal igjennom et 18 mnd løp fordelt på 3 ulike bedrifter. I tillegg til vil det være et 10-15dagers kompetanseprogram inneholdende både faglig og personlig utvikling.

Organisering/deltagere Norsk Vann har prosjektlederansvaret for gjennomføring av piloten. I samarbeid med styringsgruppa for prosjekt B-7 må det vurderes hvor mye av den praktiske oppfølgingen av traineene som kan overlates til en ekstern tilbyder.

Det kjøpes inn ekstern erfaren kunnskap til kompetanseprogrammet. En aktuell aktør er Frisk Kompetanse.

Det kjøpes inn ekstern erfaren kunnskap til det faglige kompetanseprogrammet. En aktuell aktør er en større kommune, høyskolemiljøet eller et konsulentselskap.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader anslås til kr 770 000 (2015) og et noe lavere beløp for 2016 (antatt reduserte utgifter til grunnlaget for kompetanseprogrammet). Dette inkluderer rekruttering, etablering og administrasjon av praksisbedrifter i 2 separate geografiske regioner, kontrahering av ekstern leverandør av kompetanseprogram, utvikling av bransjefaglig del av kompetanseprogrammet samt etablering av en organisasjon for ordinær drift av programmet videre.

Ordningen vil ikke være selvbærende økonomisk i første traineekullår (piloten høst 2015-vår 2017), og finansieres derfor av Norsk Vann prosjektsystem i tillegg til medlemsavgifter fra bedrifter som deltar i ordningen. Det vil bli en overlapp mellom kull 1 og 2, men selve traineeordningen må uansett sikre at kull 1 gjennomføres fullt ut, derfor legges det inn prosjektmidler for hele perioden.

36

Om inntektsgrunnlaget øker (i antall traineer og medlemsbedrifter) reduseres prosjektmidlene tilsvarende.

Fra Kull 2 (start høst 2016) må ordningen forutsettes å være selvbærende gitt en naturlig vekst i antall traineer.

Kostnader 2015 2016 (anslått)

Eksternt kompetanseprogram 350 000 300 000

Møter i styrings/referansegrupper 50 000 50 000

Trykking og rekrutteringskostnader 150 000 150 000

Prosjektadministrasjon 150 000 150 000

Uforutsett 70 000 70 000

Totalt 770 000 720 000

Finansiering $ $

Norsk Vann prosjekt 500 000 360 000

Medlemsavgift fra trainee-bedrifter 270 000 360 000

Totalt 770 000 720 000

Kost/nytte Bransjen er i stor knipe for rekruttering. En traineeordning anses som et positivt bidrag til å få unge inn i bransjen. Traineeordningen bør på banen snarest for å kunne skape seg en rekrutteringsplattform for fremtiden. For hvert år man venter vil det ta lenger tid å få flere inn i bransjen. Prosjekt B-7 har ikke økonomisk rom for å drive en traineeordning. I tillegg er det for få aktører på banen som kan få en økonomisk fundament for ordningen. Det er også sterkt behov for bransjen å ha et eget ben i driften av ordningen.

Tidsplan Løpende overgang mellom B-7 og Pilotprosjektet våren 2015. Full drift på pilotprosjektet fra mai 2015 og ut traineeperioden for kull 1 (vår 2017). Deretter bør traineeordningen være selvfinansierende med det antall traineer som til enhver tid er innom.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en årlig årsrapport. Resultatet av prosjektet er det til enhver antall traineeplasser vi har tilgjengelig, samt søkertallet til traineeordningen.

Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av prosjektet. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Andre opplysninger

Ingrid Holøyen Skjærbakken og Ynge Wold, 24.09.14, revidert 30.10.14

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet forslås prioritert i 2015. Vannbransjens mål er å få til en traineeordning fra høsten 2015, i tråd med vedtatte satsinger om økt rekruttering av ingeniører og sivilingeniører til bransjen. Det har gjennom Trainee Vann-prosjektet i 2014 vist seg å være nødvendig med en viss grunnfinansiering gjennom hele første driftsår av ordningen for å få en oppstart realisert.

37

B-14: Vannsekken for grunnskolen Satsingsområde B: Rekruttering

Forslagsstiller Norsk Vanns sekretariat etter innspill fra Naturskolen (som utviklet dagens vannsekk for barnehagene).

Målsetting Vannsekken er i dag et gratis, pedagogisk materiell utviklet for barnehagene. Skal Vannsekken tilpasses grunnskolen må den få fotfeste i kompetanseplanen. Målet er å få til dette fotfestet, samt sikre forsøk og oppgaver som er tilpasset grunnskolen.

Bakgrunn Tekna, Naturskolen (Hamar) og Norsk Vann inngikk et samarbeid I 2013 om utvikling av en vannsekk beregnet på barnehagene. Naturskolen har vært hovedaktør og brukt sin kjennskap og kunnskap til pedagogikk og naturen til å lage et unikt kompetansetilbud for barnehagene. Sekken står ferdig til Østlandsk Lærerstevne i oktober 2014 og er i tillegg introdusert gjennom flere opplegg som Naturskolen har.

Det er Naturskolen som har direkte kontakt med brukerne gjennom sine daglige kontakter, treff, kurs og møtesteder. Vannsekken er, tross kort tid etter introduksjonen, blitt et populært tilbud. Sekken spiller i stor grad på ingredienser barnehagene allerede har, slik at terskelen for å starte er liten. I tillegg er oppgavene av en slik enkel, spennende art at barna fint klarer å følge eksperimentene.

Naturskolen har fått en fin respons på eksisterende vannsekk og anbefaler derfor at vi videreutvikler dette med tanke på grunnskolen. Det anbefales at dette gjøres nå mens materialet er ferskt, samtidig som det viser at vi har en bredde i det arbeidet som gjøres. Oppgavene i vannsekken kan fint benyttes i grunnskolen, men for å sikre dette er det nødt til å foretas et festepunkt opp mot læreplan og rammeplan for grunnskolen.

Gjennom vannsekken kan vi nå en målgruppe bransjen i stor grad ikke når pr. i dag. Elevene i grunnskolen er i en spennende utvikling og begynner tidlig å bli påvirket av innspill til senere utdanning. Elever som har lyst på en vannfaglig utdannelse bør få innspill om dette før de begynner på videregående skole. I tillegg vet vi at 4 av 10 faller ut av videregående skole. Antallet potensielle vannbransjemedlemmer vi kan nå med nyttig rekrutteringsinformasjon er derfor størst i grunnskolen. I tillegg er dette en fase av livet hvor de aller fleste elevene er nysgjerrige og ivrige etter å gjøre spennende forsøk.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Utgangspunktet i eksisterende vannsekk. Utvikle dette med flere forskningsoppgaver som er innenfor rammeplan og læreplan for grunnskolen.

Naturskolen foretar utviklingen i tråd med sitt arbeid og kjennskap til grunnskolen, naturfag og samfunnsfag, samt kobler det opp mot gjeldende rammeplan og læreplan.

Det utvikles et eget kurs basert på Vannsekken. Siden kursene i hovedsak vil være av praktisk art, kan Vannsekken brukes i sin helhet. Dermed er kurskostnaden minimal. Selve kursene går til selvkost.

Organisering/deltagere Naturskolen gjennomfører det skriftlige materialet, utarbeider forsøk og utvikler det faktiske læremateriell. Vi går til direkte anskaffelse hos Naturskolen. Begrunnelsen er at vi bygger på allerede utført grunnarbeid i eksisterende vannsekk. Vi har ikke rammeavtale med Naturskolen.

Ekstern ekspertise til hjelp i layout.

Norsk Vann fungerer som pådriver og koordinator.

Tekna vil bli forespurt som en medarrangør


Kostnader


Møter styrings-/referansegrupper 0

Utvikling av kurs 20 000

Trykking og formidling/innsalg 70 000

38


Uforutsett 10 000

Totalt 150 000

Finansiering !


Ekstern -

Totalt 150 000

Kost/nytte Vann er vårt viktigste næringsmiddel og behovet for rent vann er stort. Gjennom vannsekken får vannbransjen en faglig fot inn i norsk utdanningssystem. Vannsekken vil være gratis tilgjengelig på nett og utstyret som trengs er stort sett å finn i de fleste norske hjem. Dermed vil sekken være enkel å ta i bruk, og det skapes rom for forskning på vann i ulike former og fasonger. På lang sikt har vi sådd frø for fremtidige ansatte i norsk vannbransje.

Ved små økonomiske midler vil bransjen nå et bredt spekter av potensielle vannmedlemmer.

Tidsplan Arbeidet utføres i hovedsak i 2015. Om mulig er vannsekken klar til Østlandsk lærerstevne i oktober 2015. Dette må avklares nærmere med Naturskolen. (Mulig ferdigstillelse er til Østlandsk lærerstevne høsten 2016).

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en nedlastbar vannsekk-pdf som ligger på vannkunnskap.no. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark, artikkel til bulletin og utdanningsforbundets blad, og et dokument som skreddersys for målgruppen (lærere i grunnskolen).

Informasjonsstrategi Naturskolen vil markedsføre Vannsekken gjennom sin kontakt med skolene. De bruker allerede dagens Vannsekk for barnehager aktivt og får gode tilbakemeldinger.

I tillegg vil Norsk Vann henvise til vannsekken både via Driftsassistanser og i direkte kontakt med skolene. Vannsekken vil også ligge til grunn for mulige Forskningsdager som kommunene bør gjennomføre lokalt.

Ingrid Holøyen Skjærbakken, 20.09.14, revidert 25.10.14

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet forslås avslått i prosjektsystemet grunnet behov for stram prioritering, men det åpnes samtidig for å gjennomføre prosjektet over driftsmidlene til Norsk Vann.

39

B-15: Utvikling av studietilbud ved 4 høgskoler Satsingsområde B: Rekruttering

Forslagsstiller Norsk Vanns sekretariat i samråd med Samfunnsutviklingskomiteen

Målsetting Strategiplanen for Norsk Vann, pkt. 3 sier: Det tilbys et attraktivt offentlig utdanningstilbud innen vann og avløp på minst 4 høgskoler. Dette følges opp gjennom handlingsplan for 2015 ved å:

• Arbeide med fokus på å bidra til at én høgskole skal få etablert et akseptabelt tilbud – etablere dette som pilot • Identifisere de 4 høgskolene som bør inngå i planen • Være med på å kravsette utdanningsmål og faginnhold ifht. bransjens behov • Sammen med høgskolene sette opp en god plan for prosjektet

Prosjektet omfatter ikke universitetene representert ved NTNU og NMBU, da disse dekker det faglige grunnlaget for masterstudenter.

Bakgrunn Vannbransjen har behov medarbeidere med relevant høyere utdanning og høgskolene har behov for en økt tilstrømming av studenter. For å stimulere begge miljøenes konkurransekraft må det satses i fellesskap. I tillegg er det økt teknologi i bransjens daglige gjøremål som setter krav til den faglige bakgrunnen for studentene.

I dag er utdanning av vanningeniører på bachelornivå spredt på 6-7 ulike høgskoler. På hvert sted er vann i hovedsak lagt innunder bygg, og har henholdsvis konkurranse i mange ulike faglige studieretninger. Studiestedene tilbyr hver seg 20-30 studiepoeng vannfag, i tillegg til en mulig bacheloroppgave. Dette gir et grunnlag for å begynne i arbeidslivet, men vannbransjen mener det er behov for en ytterligere mer fordypning, sett i forhold til endret teknologi og faglig bredde i bransjen.

Vannbransjen på sin side må bli flinkere til å spille ball med den utdanningen vi har og det tilbudet som gis til studentene. Herunder må bransjen bli mer positivt synlige og stille opp med prosjektoppgaver, sommerjobber og praksisplasser for studenter og unge som vil snuse på vannyrket.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet deles i to faser

• Fase 1 er å etablere, og gjennomføre, en arena for konkrete drøftelser og komme frem med konkrete tiltak som skal gjennomføres

• Fase 2 er å gjennomføre tiltakene

I Fase 1 skal følgende punkter trekkes inn:

• Etablere en styringsgruppe med medlemmer fra vannbransjen, fra høgskolene og fra studentene. • Gjennomgang og kartlegging av den enkelte høgskole og hvilke ressurser skolen sitter på mhp. Vannfaget • Kartlegging av ønsket utvikling av studietilbudet i tråd med bransjens behov. • Identifisere målbare utdanningsmål • På generelt basis vurdere muligheten for etablering av en næringslivsklynge rundt høgskolene. Om klynger er et alternativ,

skal fasen vise hvordan man setter opp et program for oppbyggingen av næringslivsklynger rundt den enkelte høgskole. • Vurdere muligheten for felles nettsted • Flere tiltak som styringsgruppen ønsker • Evaluere om det er muligheter, og behov, for å gjennomføre de konkrete planene arbeidsgruppa har kommet frem til • Trekke veksler på hva som er gjort i Ålesund og det gode arbeidet høgskolen der har fått til. • Utvikle konkrete oppgaver vannbransjen kan tilby lærestedene • Legge opp en steg for steg-løsning slik at vannbransjen blir mer tilgjengelig for studenter og studiesteder, herunder også

undervisningsmuligheter. Fase 2 Dersom forslagene fra Fase 1 er konkrete og gjennomførbare, gjøres det i fase 2.

Organisering/deltagere Norsk Vann er prosjektleder.

40

Styringsgruppen består av 2 representanter fra høgskolemiljøet, 1 student, 1 fra privat aktør og 1 fra kommunale aktører. Sistnevnte har fortrinnsvis en fysisk nærhet til en høgskole.

Det hyres inn en ekstern aktør for en vurdering av høgskolenes utdanningstilbud.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 500 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt.

Kostnader



Trykking og formidling/innsalg 250 000


Uforutsett 50 000

Totalt 500 000

Finansiering !


Ekstern -

Totalt 500 000

Kost/nytte Det koster å etablere god studieordninger og gi et godt tilbud til studenter og fremtidige vannbransjemedarbeidere.

Tidsplan Fase 1 gjennomføres i sin helhet 2015, mens fase 2 får en oppstart siste halvdel av 2015 og avsluttes mot slutten av 2016.

Rapportering Det rapporteres i to omganger Fase 1: Notat om hvilke planer, målsettinger og konklusjoner styringsgruppen kommer med. Fase 2: notat om hvordan de konkrete oppgavene er gjennomført og hva som skjer videre.

Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar notatene fra fase 1 og 2. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Andre opplysninger Dette prosjektforslaget er basert på strategiplan for Norsk Vann. Det må derfor tas en gjennomgang av den enkelte høgskole for å evaluere lyst og muligheter til å følge bransjens mål. Vil en gjennomgang vise at det ikke er mulighet for at prosjektet vil kunne videreføres på egne ben, foreslås det at prosjektet avsluttes og at resterende midler tilbakeføres prosjektsystemet.

Ingrid Holøyen Skjærbakken, 20.09.14, revidert 31.10.14

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet forslås prioritert i 2015, da utvikling av utdanningstilbudet ved høgskolene er høyt prioritert i strategiplan 2015-2018, og da det er viktig å komme raskt i gang med jobben.

41

Satsingsområde C: Bærekraftig VA


• Organisering og effektiv forvaltning • Klimatilpasning med hovedvekt på overvann og fremmedvann • Energi • Miljøgifter • Vann og avløp som ressurs

42

C-11: Effekt av ”grønne” overvannsløsninger Satsingsområde C: Bærekraftig VA

Forslagsstiller Norsk Vanns avløpskomitè

Målsetting Forventede klimaendringer og byfortetting er med og øker belastningene på eksisterende fellessystem i etablerte byområder og overvannssystemet i nyere utbyggingsområder.

Flere og flere kommuner setter i dag krav til tillatte påslippsmengder av overvann, dimensjoner på tilkoblingsledninger eller volum på fordrøyningsmagasiner.

Rapporten fra prosjektet skal være et hjelpemiddel for en kommune som ønsker å planlegge og vurdere effekten av blå-grønne løsninger for overvann.

Bakgrunn Kommunene er i ferd med å etablere en strategi på å la overvannet fordrøyes/forsinkes ved kilden eller behandles lokalt. Ingeniørmetoden er fordrøyning vha plastkassetter, store rør etc. Gjerne kombinert med infiltrasjon der forholdene ligger til rette for det. Ved disse løsningene har en relativt god kontroll på videreførte vannmengder vha kontrollenheter som virvelkammer etc.

Alternative såkalte ”grønne” metoder er mange:

• Grønne tak • Regnbed • Åpne renner og kanaler inne i et utbyggingsområde • Takvann til rennestein (gate) i byområder • Vegvann til grøfter, ”swales”

Disse løsningene har mange positive sider mht bymiljø, lokalklima, biologisk mangfold etc. Effekten med tanke på årsavrenning er også ofte dokumentert da dette er relativt lett å måle mens andre effekter er mer usikre.

Effekt under følgende forhold bør diskuteres:

• Dimensjonerende situasjon (f. eks. 20-årsregn) • Gjennomsnittlig flom (2-årsregn) • Årsavrenning • Vinter/sommer

Spesielt driftssikkerhet om vinteren blir problematisert av mange. Hvor driftskrevende er løsningene?

Hvordan er effekten av disse løsningene sammenliknet med mer tradisjonelle fordrøyningsbassenger? Hvor mye ”overvannsrabatt” en utbygger som foreslår slike løsninger skal få er VA-ingeniørens utfordring.

Prosjektopplegg/kort beskrivelse Prosjektet bør bestå av følgende deloppgaver:

Sammenlikning og evaluering av ulike måter å stille krav til overvannshåndtering.

Hvordan skal krav til videreført vannmengde fastsettes. Sammenligning av praksis i ulike kommuner i Norge samt utvalgte europeiske land.

Effekt på avløpssystemet under dimensjonerende forhold, spesielt effekten av de ”grønne” løsningene. Effekten av forhåndsregn/oppbløting før ekstremregnet. Vintereffekter. Litteratursøk.

Driftsutfordringer og driftserfaringer med ”grønne” løsninger under vinterforhold tilsvarende de en finner i Norge, kanskje skal en skille mellom kystklimaforhold og innlandsklimaforhold.

Utarbeide rapport og 2-siders presentasjon av prosjektet.

Organisering/deltagere Det bør etableres en styringsgruppe og en referansegruppe. Avløpskomiteen kan være representert. I tillegg må det engasjeres en konsulent med god erfaring mht overvannshåndtering.


43

Kostnader





Uforutsett 40 000

Totalt 400 000

! !

Finansiering !


Ekstern -


Kost/nytte Resultatet fra denne rapporten vil gi et godt grunnlag for de vurderinger som må gjøres om det er samfunnsmessig mulig og riktig å anbefale ”grønne” overvannsløsninger i stor skala.

Tidsplan Prosjektet gjennomføres i perioden mars 2014-mars 2015

Rapportering Prosjektet rapporteres som Vedlegg 9 til Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering, Norsk Vann Rapport 162 – 2008, samt 2-siders informasjonsark.

Informasjonsstrategi Kort presentasjon av prosjektresultatene i Norsk Vann bulletin og på norskvann.no. I tillegg mottar alle deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem et eksemplar av rapporten.

Andre opplysninger Hamar, 01.10.12, revidert 21.10.13 Arne Haarr, Norsk Vann

Direktørens forslag til prioritering for 2014: Prosjektet var vurdert i 2013. Det ble utsatt til ny vurdering i 2014. Dette er et område med stor aktivitet og flere av spørsmålsstillingene må forventes behandlet i pågående arbeid og prosjekter i regi av andre. I løpet av 2014 vil det, i regi av Fremtidens byer, trolig være etablert grønne løsninger med prosjektmidler fra statsbudsjettet. Prosjektet bør derfor utsettes enda en gang, til ny vurdering i 2015.




Avløpskomitéen Ønsker å prioritere C-11.

For at norske kommuner skal kunne møte klimautfordringene på en god måte er vi helt avhengige av å benytte oss av "grønne" overvannsløsninger. Tradisjonelle løsninger som større rør og bassenger løser ikke denne utfordringen alene. Vann må i mye større grad håndteres lokalt. Vi trenger å vite erfaringene med de ulike grønne løsningene. Spesielt gjelder dette i Norges kalde klima. Her finnes det svært lite som er kartlagt. Det vil være svært samfunnsøkonomisk ved å optimalisere de grønne løsningene hvis mange skader kan forhindres. Da trenger vi kartlegging og erfaringer med dette.

44

VASK Følgende fra VASK har prioritert dette/ansett prosjektet som spesielt viktig:

Trondheim

Sandnes





Kommentar: Norsk Vann bør ta kontakt med Svenskt Vatten for mer informasjon om relevante prosjekter. Det bør også sjekkes hva som skjer på området i regi av Fremtidens Byer.



____

Direktørens forslag til prioritering for 2015: Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering. Samtidig bør prosjektet ses i sammenheng med hva som blir realisert av doktorgradsarbeid ved NTNU på området samt budsjettmuligheter over statsbudsjettet 2015/2016 på klimatilpasningsområdet som kommer som «erstatning» for Fremtidens Byer.

45

C-16 Lokal overvannshåndtering – prinsipper for klassifisering og rensing av forurenset overvann Satsingsområde C: Bærekraftig VA

Forslagsstiller Prosjektforslag fra avløpskomitéen.

Målsetting Målet med prosjektet er å gi kommunene oversikt over tilgjengelige rensemetoder for forurenset overvann, avklare hjemmelsgrunnlag for å gi krav om rensing av overvann. Forurensningsloven og Vannforskriften regulerer krav til utslipp.

Bakgrunn Forurensningsloven – forbud mot forurensing generelt.

Vannforskriften setter følgende generelle mål for overflatevann:

«Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god k jemisk t i lstand».

Overvann fra vegarealer ledes ofte ut til terreng og nærliggende vannforekomster. I tillegg har fokus i de senere årene blitt rettet mot separering som virkemiddel for avlasting av fellesavløpssystemet.

Hva med for eksempel salt fra vinterdrift – til terreng? Avrenning fra tunneler, snødeponi, etc.

Som et resultat av dagens praksis og økende separering føres stadig mer overvann fra urbane områder til terreng/vassdrag og sjø. Dette overvannet kan inneholde salt fra vinterdrift, tungmetaller og organiske miljøgifter i et omfang som innebærer at det må renses, særlig med tanke på Vannforskriftens mål om god økologisk og god kjemisk tilstand i vannforekomstene som er berørt. Miljøgiftene kommer fra både gater og bygninger og rensetiltak må tilpasses den aktuelle situasjon.

Dette er en problemstilling som mange kommuner er opptatt av. Det er behov for økt kunnskap om forhold knyttet til overvann og vannkvalitet og om relevante tekniske løsninger for rensing. Det er videre behov for å utarbeide en veileder som kan være et verktøy for kommunene for å avklare roller og ansvarsforhold, samt foreslå virkemidler som kommunen kan benytte i slike saker.

Prosjektopplegg/kort beskrivelse Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter:


• Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven: o Klassifisering av overvann o Parametre, renseeffekter o Erfaring fra andre land o Avklare mulige tekniske løsninger inkl renseeffekt o Sammenstille erfaringer fra lokal rensing av overvann

• Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av


Organisering/deltagere Prosjektet gjennomføres av rådgiver som vunnet konkurranse om oppdraget. Prosjektet styres av en styringsgruppe med fire representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes tre ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/telefon. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.

Kostnader/finansiering

Prosjektkostnader er anslått til kr 600 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

46

Kostnader


Møter styrings-/referansegrupper -



Uforutsett 50 000

Totalt 600 000

! !

Finansiering !


Ekstern -

Totalt 600 000 Posten ”Faglig utredning og rapportering” angir maks ramme for utredningsarbeidet, inkl. timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Prosjektforslaget har som mål å opprettholde en god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomster. Dersom det ikke settes fokus på dette nå er det en risiko at forurensning fra veg og andre urbane arealer vil kunne føre til en negativ utvikling i vannkvalitet, noe som er i strid med krav stilt i Vannforskriften. Dersom det ikke innføres slike forebyggende tiltak vil det medføre at vannforekomster kan få en tilstand som vanskelig lar seg rette opp.

Tidsplan Prosjektet gjennomføres i perioden april 2014 – desember 2014.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann-rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides et tosiders informasjonsark, samt artikkel.

Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og tosiders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Kristine Akrevold, Bergen kommune og Arne Haarr, Norsk Vann, 03.09.2013

Direktørens forslag til prioritering for 2014: Miljødirektoratet arbeider med tilsvarende problemstillinger. Resultatet fra dette arbeidet bør vurderes før prosjektet eventuelt gjennomføres. Utsettes og vurderes på nytt i 2015.




Avløpskomitéen Støtter direktørens forslag om utsettelse.

Temaet er viktig, men for tidlig som prosjekt. Miljødirektoratet har laget rapport (des 2012) om dette som ennå ikke er utgitt. Utsettes og evt. omarbeides i påvente av Miljødirektoratets endelige rapport.

VASK Trondheim kommentar: Bør utsettes.

47







____

Direktørens forslag til prioritering for 2015: Prosjektet forslås avslått da det i stor grad overlapper med rapporten «Beregning av forurensning fra overvann» utført for Miljødirektoratet og publisert på www.miljokommune.no , samt pågående utredninger i regi av lovutvalget for overvann.

48

C-17 Vann og avløp i kommunal planlegging Satsingsområde C: Bærekraftig VA


Målsetting Målet med prosjektet er å skape en forståelse for nødvendigheten av å inkludere VA i all planlegging på en god måte og til riktig tidspunkt. Dette gjøres ved å utvikle en veiledning og verktøy (sjekklister m.m.) som kan benyttes av planleggere på kommunalt nivå. Verktøyet vil ha hovedfokus på små og mellomstore kommuner.

Bakgrunn Erfaringer viser at vann og avløp ikke er godt nok forankret tidlig i planprosess og senere ved revideringer av planer. Det er en utfordring med samhandling og forståelse innad i kommunen (plan, byggesak, teknisk avdeling, brann, juss mm.).

Tilstrekkelig kompetanse er mer krevende i mindre kommuner med en eller få fagpersoner og lite ressurser, enn i større kommuner hvor man har et fagmiljø og mer ressurser til å etablere gode rutiner. Samhandling på tvers av avdelinger er en større utfordring i kommuner med flere og større enheter.

Det er jobbet lite med veiledningsmateriale for vann og avløp i planleggingsfasen. Det er derfor et stort behov for å lage gode skjematiske oppsett som sikrer kvalitet på de ulike plannivåene, fra kommuneplan til detaljplan. Det er også viktig med kvalitet i hele planprosessen, fra oppstart til vedtatt plan. Videre er det viktig med gode verktøy for revidering av planer så vel som veiledning ovenfor private i forbindelse med utarbeidelse av nye (private) planforslag.

Gode rutiner for intern utsjekk av planer før de sendes ut på offentlig høring er ofte en utfordring å få til i hverdagen. Dette er imidlertid en viktig forutsetning for å få kvalitet og smidighet i planprosessen. Alle aktuelle fagpersoner i kommunen må inkluderes underveis.

Utbyggingsområder som ikke tilknyttes offentlig VA er ofte krevende. Dette er gjerne ivrige, private utbyggere som ønsker en rask og billig utbygging i sårbare områder. Her må kommunen vite hvilke muligheter de har til å sette nødvendige krav og tørre å stille tilstrekkelige krav, slik at det sikres gode forhold for vann og avløp. Klargjøring av hvilke muligheter og begrensninger som finnes i lovverket er interessant også for andre utbygginger.

Det er behov for å avklare hvilket ansvar kommunen har for å sikre forsyning av brannvann til brannvesenet og private slokkeanlegg (sprinkleranlegg), og kommunene trenger anbefalinger om hvordan de skal håndtere de ulike forespørslene som kommer. Forholdet mellom vannkvalitet og forpliktelser knyttet til leveranse av brannvann bør diskuteres. Flere problemstillinger er aktuelle:

• Skal man tillate brannvannsuttak/sprinkleranlegg som ved dimensjonerende uttak vil føre til undertrykk andre steder i vannforsyningsnettet?

• Skal man tillate sprinkleranlegg med store vannkrav som i praksis vil binde vannverket opp til framtidige leveranser og mindre fleksibilitet i forhold til framtidig endring av trykk, ledningsdimensjoner med mer på nettet?

• Hvordan skal vannverket forholde seg til risikoen for forurensning av drikkevannet som vil oppstå ved store brannvannsuttak?

Når et godt stykke arbeid er lagt ned i en plan er det viktig at administrasjonen legger frem plan og saksframlegg på en slik måte at politikerne kan forstå det de leser og dermed fatte et vedtak som medfører VA-løsninger som gir god kvalitet og langsiktighet. Veiledningsmateriell tilpasset politikere er derfor et kjærkomment hjelpemiddel for administrasjonen.

Prosjektopplegg/kort beskrivelse Prosjektet skal resultere i en veiledning i hvordan vann og avløp skal integreres i kommunens planarbeid på en best mulig måte. Veiledningen vil ta utgangspunkt i de ulike plantypene. Ved å bruke plantypene som innfallsport og struktur for inndeling av rapporten, vil stoffet systematiseres på en praktisk og lett tilgjengelig måte.

I rapporten er det viktig å fremstille resultatene på en enkel form som kan benyttes ved behandling av de ulike planene. Rutinebeskrivelser og/eller sjekklister for hva som skal være vurdert og tatt hensyn til ved behandling av de ulike planene, utarbeides.

Veiledningsmateriell tilpasset politikere omfattes også av prosjektet.

Detaljinnholdet i prosjektet vurderes underveis i prosjektet, men rapporten skal minimum omfatte:

- Oversikt over de ulike planprosessene og regelverket. Muligheter og begrensninger som er relevante for vann og avløp.

- Rutinebeskrivelser og sjekklister for alle plantyper (kommuneplan, områdeplan, detaljregulering, hovedplan) og som ivaretar alle fagområder som er aktuelle i vann og avløps sammenheng (plan, teknisk, byggesak, juss mm.)

- Nye planer kontra revidering av planer

49

- Hovedplaner som verktøy for å få til god koordinering

- Brannvann: kommunens ansvar for forsyning av brannvann og forholdet mellom vannkvalitet og forpliktelser knyttet til leveranse av brannvann.

Erfaringer fra NV-prosjektet «Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer» (rapport 190) legges til grunn for arbeidet. Det skal samarbeides med NKF og andre relevante fagmiljøer i utarbeidelsen av rapporten.


• Avholde oppstartsmøte mellom styrings-, arbeidsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan

• Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Fortløpende dialog med arbeidsgruppen • Møter med arbeidsgruppen • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og arbeidsgruppe og relevante samarbeidspartnere for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag • Utarbeide endelig rapport • Ved behov - avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre

oppfølging av rapporten

Organisering/deltagere Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har rammeavtale med Norsk Vann og har vunnet mini-konkurranse om oppdraget. Det opprettes en styringsgruppe for prosjektet, med representanter oppnevnt av Norsk Vanns vannkomite og avløpskomite. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en arbeidsgruppe. I dette prosjektet vil denne gruppen ha en deltagende rolle i utarbeidelsen av prosjektet. Gruppen settes sammen av personer med ulike kompetanse og roller i kommunal planlegging. Arbeidsgruppa møtes til 3 heldagsmøter for å bearbeide rapporten, og gir innspill til arbeidet underveis (via e-post, evt. kortere tlf. møter ved behov). Gruppa skal fungere som en støtte for utreder. Modellen ble benyttet med gode erfaringer i utarbeidelsen av NV-rapport 190.



Kostnader!


Møter styrings-/arbeidsgruppe 80 000



Uforutsett 40 000

Totalt 650 000

Finansiering! !


Ekstern -


Kost/nytte Manglende inkludering av vann og avløp i kommunal planlegging er opphav til konflikter, merarbeid, infrastruktur som ikke er optimal og i verste fall kostnadskrevende ombygninger/tilpasninger.

Tidsplan Prosjektet gjennomføres i perioden april-desember 2014.

50

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport og veiledningsmateriale. Sjekklister og annet materiale gjøres tilgjengelig i elektronisk format for tilpasning og bruk i egen virksomhet. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. I tillegg lages en kort video for bruk på nett.

Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet.

Hamar, 1. oktober 2013, revidert 15.10.13 Kjetil Furuberg og Gjertrud Eid, Norsk Vann

Direktørens forslag til prioritering for 2014: Inkludering av vann- og avløpstenking i alle nivåer av planleggingen, og på en faglig god måte, er viktig for å ha bærekraftig og holdbar infrastruktur. Erfaringer viser at dette kan forbedres. Det er viktig å få en god dialog med planmiljøene. Det innledes en dialog med NKF om samarbeid knyttet til dette prosjektet. Prosjektet bør utsettes og vurderes på nytt i 2015.


Samfunnsutviklingskomitéen Samfunnskomiteen ønsker å prioritere dette prosjektet. Problematikken er særdeles aktuell for en rekke kommuner, mens andre kommuner igjen har fått til gode rutiner på dette. Prosjektet bør bygge på "best praksis". Alternativt kan en følge vannkomiteens forslag på å etablere en arbeidsgruppe for å arbeide med temaet.

Forslaget fra samfunnskomiteen er å prioritere prosjektet til et noe lavere prosjektbeløp. Endringsforslaget gir en merutgift på 400.000,-.

Vannkomitéen C17: Vurdere å opprette en arbeidsgruppe på dette temaet, og eventuelt gjennomføre det som prosjekt senere. Klimatilpasningsrapport bør ligge i bakgrunnen, og det er viktig å få med byggesak for å sikre ledninger mht. plassering av bygg/konstruksjoner over disse. Dette kan også være tema på juridisk side?

Avløpskomitéen Foreslår avslag på C-17.

Temaet er viktig, men egner seg bedre som tema for en dags workshop med inviterte deltakere med kort rapport av funnene.

VASK Sandnes kommentar: C17 bør ikke være et prosjekt, men heller en arbeidsgruppe.


Driftsassistansene Driftsassistanser som anser dette prosjektet som viktig: Driftsassistansen i Telemark

Driftsassistansen i Hedmark med kommentar: Tror kommune Norge og spesielt de mindre kommunene som vi representerer mange av hadde hatt mer nytte av prosjekt C-17 VA i kommunale planer. Dette prosjektet tror jeg hadde vært veldig nyttig for flere kommuner der de ikke har nok VA-kunnskap. Etter DiH sin mening burde C-17 prioriteres høyere enn B-8.

Direktørens innstilling til PU Det er stor enighet om viktigheten av å inkludere vann og avløp i kommunal planlegging. Spørsmålet er om et Norsk Vann prosjekt er riktig virkemiddel. Direktøren støtter forslaget om å opprette en arbeidsgruppe som bl.a. får mandat til å vurdere ulike virkemidler inkl et eget prosjekt. Prosjektet utsettes og vurderes på nytt i 2015.

Behandling i PU januar 2014: PU støtter direktørens innstilling om opprettelse av arbeidsgruppe.

Kommentar: Arbeidsgruppen bør være tverrfaglig sammensatt (inkl. representanter fra kommunal planlegging).

Direktørens innstilling til styret:

51

Prosjektet utsettes og vurderes på nytt i 2015.


____

Direktørens forslag til prioritering for 2015: Prosjektet forslås avslått i 2015. En ny Norsk Vann arbeidsgruppe for kommunal planlegging er under etablering og vil i arbeidet dekke deler av prosjektet gjennom sitt mandat. Arbeidsgruppen bør dessuten vurdere dette prosjektet opp mot andre tiltak de ser som viktige og komme med sine evt. prosjektforslag for 2016.

52

C-18: Utredninger til offentlig utvalg Satsingsområde C. Bærekraftig VA

Forslagsstiller Norsk Vanns sekretariat

Målsetting Målsettingen med dette prosjektet er å ha mulighet til å kunne fremskaffe utredninger og gi faglige innspill til utvalget på kort varsel, for å sikre at vannbransjens behov for bedre sentrale rammebetingelser blir best mulig ivaretatt.

Bakgrunn I Norsk Vanns strategiplan for 2015-18 er et av de fem prioriterte resultatmålene:

• Oppnå bedre sentrale rammebetingelser for vannbransjen, som skal utredes av nytt lovutvalg for overvann 2014-15 med etterfølgende lovendringsforslag til Stortinget

Norsk Vann har tidligere erfart at det kan være vanskelig å får statlige myndigheter til å ta grep om de to punktene i mandatet som ikke omhandler overvann. Dette gjelder:

d. Behov for regulering av kommunens plikter som eier av avløpsanlegg, drikkevannsanlegg og åpne overvannsanlegg, og som tilbyder av vann- og avløpstjenester. e. Behov for å forskriftsfeste vilkår kommunen kan fastsette overfor abonnentene, inkludert kommunens adgang til å fraskrive seg ansvar ved skade på abonnentenes eiendom.

De fire medlemmene i utvalget som jobber i vannbransjen kan underveis i arbeidet få behov for bistand fra Norsk Vann eksempelvis gjennom en ekstern utredninger eller innspill medlemmene. Dette vil sannsynligvis kunne gjøres i samarbeid med KS. En utredning kan eksempelvis bestå av en juridisk vurdering eller det kan være behov for å gjennomføre en workshop med styret, en eller flere av komiteene eller deltakere i Jus-nettverket.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet kan bestå av følgende delaktiviteter:

• Kartlegge kommuners erfaringer med dagens ansvarsgrenser mellom kommune og innbyggere/abonnenter i forhold til drikkevann, slokkevann og avløpsvann

• Finansiere en juridisk og/eller økonomisk vurdering av hva som vil være en hensiktsmessig ansvarsgrense mellom kommune og abonnent

Organisering/deltagere Dette vil ikke kunne avklares i forkant.


Kostnader

Faglig utredning/workshop 200 000

Totalt 200 000

Finansiering !


Ekstern

Totalt 200 000

53

Prosjektet skal gjennomføres av Norsk Vanns jurist.

Kost/nytte Norsk Vann har jobbet med spørsmålene i utvalgets mandat de siste ti årene, uten at statlige myndigheter har foretatt de nødvendige ansvarsavklaringene. Det er svært viktig å benytte den muligheten arbeidet i det offentlige utvalget gir til å foreslå nødvendige avklaringer gjennom den kommende NOU’en.


Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en 2-sider der kursinnhold og ramme rundt kurset beskrives.

Informasjonsstrategi

Andre opplysninger

Elin Riise, september 2014, revidert 31.10.14

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås prioritert i 2015. Gjennom de siste ti årene har Norsk Vann erfart at det kan være vanskelig å få statlige myndigheter til å ta på alvor bransjens behov for avklarte ansvarsforhold mellom eier av vann- og avløpsanlegg og innbyggerne. Det er viktig at lovutvalgets medlemmer fra vannbransjen har mulighet til å gjennomføre nødvendige utredninger og arrangere høringer/workshops under arbeidet, for at bransjens behov skal bli tilstrekkelig ivaretatt i utvalgets arbeid.

54

C-19: Instrumentering av avløpsnett og overløp Satsingsområde C. Bærekraftig VA

Forslagsstiller Avløpskomitéen v/Anne-Kristine Misund, Jørgen Fidjeland og Frode Hult.

Målsetting Målet med prosjektet er tre-delt og vil gi både store og små kommuner:

• et etterspurt, nytt og godt verktøy til å følge opp myndighetskrav, bl.a. nye utslippstillatelser • et godt grunnlag for:

o riktige investeringer og o effektiv drift,

• ved en god og planmessig instrumentering av avløpssystemet

Bakgrunn Vannbransjen har de siste årene fått nye og skjerpede krav til avløpsnettet. Gjennom blant annet forurensningsforskriften, vannforskriften, ny mal for utslippstillatelser og nasjonale mål for vann og helse, krever dette større kontroll på vannstrømmene i avløpssystemet. Både permanente målere og mobile målere til kampanjemålinger er svært viktig i dette bildet, slik at både tiltaksplanlegging og driftsstyring av avløpssystemet optimaliseres. Oppfølging i praksis av nye krav i utslippstillatelser ble også spesielt etterspurt av mange kommuner på Norsk Vanns fagtreff i oktober 2014. Det er store mengder fremmedvann i avløpsnettene i norske kommuner. Fremmedvannet medfører økte utslipp, gjerne til sårbare resipienter. Det beslaglegger kapasitet både på nettet og på renseanleggene, og det medfører unødige driftskostnader. I tillegg har Miljødirektoratet varslet at de ønsker et sterkere fokus på kontroll på utslipp fra overløp.

Prosjektopplegg og faglig innhold. Kort beskrivelse Prosjektet har følgende delaktiviteter:

• Oppstartsmøte mellom styringsgruppe og valgt rådgiver for prosjektet. Avklaring av møteomfang, milepæler, arbeidsopplegg og hele prosjektets framdriftsplan planlegges i detalj på oppstartsmøtet.

Prosjektet bør drøfte faglig innhold: • Statusbeskrivelse for grunnlagsdata og metoder for utarbeidelse av vannmengderegnskap: Innhenting og beskrivelse av

hvilke metoder som brukes i dag for å kartlegge fremmedvannsmengder på nettet, samt måling/beregning av overløpsutslipp, beskrivelse av usikkerheter i resultatene ved de ulike metodene, styrker og svakheter. Oversikt over hvilke data som vanligvis er tilgjengelige og hvordan disse kan brukes i et dynamisk vannmengderegnskap og tap gjennom overløp.

• Beskrivelse av ulike metoder og instrumenter for kontinuerlig online-måling av vannmengder på avløpsnettet, samt vannmengdemåling av overløp, styrker og svakheter, behov for tilsyn/drift, usikkerhet i resultater. Utarbeidelse av metode for vannmengeovervåking og overløpslogging som en del av den kontinuerlige driftsovervåkingen.

• Beskrivelse av ulike metoder og instrumenter for kampanjemålinger av nedbør, vannføring i avløpsnett, overløp og oppstuving i avløpsnett og kummer. Styrker og svakheter, behov for tilsyn/drift, usikkerhet i resultater.

• Spesielt for overløp: a) Definere hva som menes med nødoverløp og regnvanns-/driftsoverløp. b) Beskrive hva begrepet «beste tilgjengelige teknologi» betyr i praksis for bygging, drift og overvåking av overløp. c) Beskrive metoder for å registrere og beregne driftstid fra overløp. d) Beskrive hvordan man ved bygging av nye overløp kan tilrettelegge for mengdemåling, og hvilke muligheter

man har for å måle mengder på eksisterende overløp. e) Beskrive hvordan man kan risikoklassifisere overløp (f.eks. Stavanger og Oslo kommuner).

• Anbefalinger for:

a) permanent instrumentering av avløpsnettet – hvor og hvordan – for å holde kontinuerlig oversikt over vannmengdene i et avløpsnett.

b) bruk av mobile kampanjemålere – hvor og hvordan – som input til å kalibrere avløpsmodeller for god tiltaksplanlegging med statusbeskrivelse, oversikt over mulige måleinstrumenter og hvordan disse er vurdert.

Organisering. Deltagere Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har vunnet konkurranse om oppdraget. Det opprettes en styringsgruppe for prosjektet, med fire representanter foreslått av Norsk Vanns avløpskomité. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe, som blir invitert til å delta med innspill i prosessen og til å gi innspill til rapporten. Representant fra Miljødirektoratet eller fra fylkesmennene bør delta i styringsgruppen. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

55

Kostnader. Finansiering Prosjektkostnader er anslått til 1.100.000 NOK, og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader





Uforutsett 50 000

Totalt 1 100 000

Finansiering !

Norsk Vann prosjekt 1 100 000

Ekstern -

Totalt 1 100 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for rådgivers arbeid, herunder timekostnader, reisekostnader og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Prosjektet vil være svært nyttig for hvordan kommunene kan møte krav i forurensningsforskriften, vannforskriften, ny mal for utslippstillatelser og nasjonale mål for vann og helse. Prosjektet vil gi kommunene et godt grunnlag for reduserte driftskostnader til transport og rensing av fremmedvann, mindre behov for investeringer i nye ledninger i og med at det kan frigi kapasitet på ledningsnettet, redusert behov for kapasitetsutvidelse på renseanlegg, samt god kontroll på overløp og reduserte overløpsutslipp. Samtidig vil det gi norske kommuner et godt grunnlag for god tiltaksplanlegging gjennom kampanjemålinger på avløpssystemet. Rapporten vil også erstatte NORVAR-rapport 29/1993: Regnvannsoverløp.

Tidsplan Prosjektet gjennomføres i løpet av 2015.

Rapportering Det utarbeides Norsk Vann-rapport, samt artikkel og tosiders informasjonsark.

Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og tosiders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad, Kommunal Rapport mv. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet.

Hamar, 30.09.2014, revidert 24.10.14

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås prioritert i 2015. Prosjektet svarer på dagsaktuelle utfordringer for mange kommuner og selskaper, som følge av at myndighetene krever at anleggseier har bedre oversikt over tilførsler og transport av avløpsvann og fremmedvann til avløpsnettet, og til overløp.

56

C-20: Grunne ledninger og trykkavløp Satsingsområde C: Bærekraftig VA

Forslagsstiller VASK

Målsetting Prosjektet skal beskrive grunne grøfter med frostsikring og trykkavløp både som miljøvennlig VA-løsning i spesielt sårbare områder og som en mer skånsom saneringsmetode i byer og tettsteder.

Bakgrunn Tradisjonelle VA-løsninger med dype grøfter medfører store terrenginngrep i jomfruelig terreng. I tettbebyggelse innebærer full oppgraving store kostnader og redusert framkommelighet i lang tid.

Fornyelse av eksisterende VA-ledninger med trykkavløpssystem og grunne grøfter vil bety mindre omfattende graveprosjekt til lavere pris. Driftskostnadene vil imidlertid bli høyere, ettersom man vil måtte drifte et betydelig antall villapumpestasjoner for all framtid.

I spredt bebyggelse vil det ofte være avstander som gjør det kostbart å knytte abonnenter til kommunalt avløpsnett ved selvfall. Anleggskostnader med trykkavløp er betydelig lavere. Ved å bruke trykkavløp er det derved mulig å tilknytte abonnenter som ligger langt fra kommunalt avløpssystem. I grunne grøfter ligger det godt til rette for samkjøring med strøm og fiberkabel. Samfunnsøkonomisk er dette rimelige løsninger for innbyggerne.


1. Beskrivelse av gjeldende praksis, erfaringer og kostnader

2. Beskrive alternative tekniske løsninger med grunne grøfter

3. Vurdering av ulike løsninger med hensyn på anleggskostnad, driftskostnad, ansvarsfordeling, ulemper i anleggs- og driftsperioden, osv,

4. Avklare om og når grunne ledninger og trykkavløp er bærekraftig sammenlignet med tradisjonelt selvfallsystem. Dette utfra nåverdibetraktning hvor investeringskostnad, driftskostnad og miljøaspekter er hensyntatt.

5. Anbefalinger om valg av metode under ulike forutsetninger








57

Kostnader





Uforutsett 50 000

Totalt 800 000

Finansiering !


Ekstern -

Totalt 800 000


Kost/nytte Valg av riktig metode for anlegg og fornyelse betyr mye for kostnad, ulemper og bærekraft for VA-systemene. Det er viktig at metodevalg gjøres utfra objektive kriterier og ikke basert på gammel vane.

Tidsplan Arbeidet startes i april 2015 og avsluttes i april 2016.




Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering. Konvensjonell ledningsteknologi med dype grøfter er kostbart og medfører store inngrep. I dette prosjektet skal det vurderes om alternative løsninger med grunne grøfter har større bærekraft når alle hensyn veies. I prosjektet «Etablering av nasjonal bærekraftstrategi» bør det vurderes om slik bruk av alternativ teknologi skal utredes nærmere også som del av bærekraftstrategien.

58

C-21: Kappløpet Satsingsområde C: Bærekraftig VA

Forslagsstiller Gjøvik kommune

Målsetting Bidra til en nasjonal satsing på tiltak som den enkelte huseier med enkle grep kan gjennomføre for å avhjelpe kommunens utfordringer med overvann i fellesledninger i urbane områder.

Bakgrunn Gjøvik kommune så behov for å redusere innblanding av overvann i fellesledninger da de utarbeidet hovedplan for VA i 2009. Kommunen analyserte hvor mye takvann og overvann som kom inn i fellesledningene og hvilke tiltak som kunne iverksettes for å få en ønsket reduksjon. Analysen viste at det er mye å hente på å få redusert toppene av tilrenningene til fellesledningene. Separering av avløpsledningene ble vurdert å ta lang tid og gi begrenset kortsiktig gevinst, mens å fjerne takvann fra eksisterende fellesledninger var mindre kostnadskrevende og ville gi stor gevinst på kort sikt.

Kommunen utarbeidet en brosjyre med kort og lettlest informasjon samt veiledning om hvordan huseierne kunne gjøre enkle tiltak selv som ble sendt ut til 350 husstander som var koblet på en pumpestasjon der det var enkelt for kommunen å kontrollere pumpet mengde vann og dermed se resultatet av utkobling. I tillegg ble det laget en kort pressemelding til lokalavisa. Rundt 85 hus ble frakoblet etter utsendelse av informasjonsbrosjyren. Gjøvik kommune mener å ha nådd godt ut med forståelig informasjon og vurderer nå om de skal sende ut brosjyren til alle kommunens innbyggere.

Store mengder overvann i fellesledninger er en utfordring mange norske kommuner står midt oppe i for øyeblikket. Eksempelvis har Fredrikstad kommune sendt ut brev til innbyggere i utsatte områder med pålegg om å kutte taknedløpene og samtidig tilbudt kr. 100,- per taknedløp som blir kuttet. Norsk Vann har lagt ut brosjyre og maler for pålegg basert på Fredrikstad sitt arbeid på va-jus.no.

For kutting av taknedløp kan andre tiltak enn pålegg være være mindre ressurskrevende og virke mer motiverende for mange huseiere.

Suksesshistorien fra Gjøvik er grunnlaget for en ide om en større, nasjonal satsing på frakobling av taknedløp.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Utvikle en kommunikasjonspakke som består av en nettside med blant annet informasjon om hvordan man går frem for å kutte taknedløpet og kunne bruke takvannet som ressurs, informasjonsbrosjyre, relevant markedsføringsmateriell, mm. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter:


• Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon og videreutvikle ideen fra Gjøvik

• Utarbeide forslag til kommunikasjonspakke (informasjonsbrosjyre (digital og print), pressemeldinger, annonser i diverse formater, nettside med info, nyttige linker og

instruksjonsvideoer) • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av innhold, omfang etc. • Revidere kommunikasjonspakken i samsvar med innspill fra workshop • Gjennomføre høring av revidert forslag til kommunikasjonspakke i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig sluttprodukt • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver og avtale videre oppfølging av arbeidet • Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltagere Prosjektet vil bli gjennomført som en direkte anskaffelse.

Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns komité for samfunnsutvikling i samarbeid med arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til arbeidet.

59



Kostnader





Uforutsett 10 000

Totalt 210 000

Finansiering !


Ekstern -

Totalt 210 000


Kost/nytte Effektivisere kommunenes forvaltning ved å gi dem et verktøy for å redusere belastningen på ledningsnett, renseanlegg og dermed minske faren for forurensning.


Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en kommunikasjonspakke. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark, egne nettsider, samt artikkel.

Informasjonsstrategi 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på nettsider; både kapplopet.no og norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Kommunal Rapport, Kommunalteknikk, mv.

Gjertrud Eid/Elin Riise/Terje Berg, 30.09.14, revidert 31.10.14

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås prioritert i 2015. Prosjektet er både et tiltak for klimatilpasning og omdømmebygging. I og med at Gjøvik kommune har gjort mye av grunnlagsarbeidet, er det små kostnader knyttet til en «nasjonalisering» av prosjektet.

60

C-22: Styrt flushing av innløpstunnel – metoder og potensial Satsingsområde C: Bærekraftig VA (med vekt på økt energiproduksjon, redusert overløp, og bedre klimatilpasning)

Forslagsstiller Norconsult AS, Trondheim kommunalteknikk, Trondheim Bydrift/Høvringen renseanlegg.

Målsetting Målet med prosjektet er å kartlegge potensialet og beskrive metoder for styrt spyling («flushing») av avløpstunneler.

Flushing av sedimentert slam i innløpstunneler vil gi økt energiutnyttelse for avløpsrenseanlegg med biogassproduksjon ved å hindre opphopning og utilsiktede utråtning av biologisk material i tunnelene.

En jevnere tilførsel av slam til renseanleggene vil også redusere risiko for overløp av slam ved kraftig nedbør etter tørrværsperioder, en viktig klimatilpasning ved en mer ekstrem værsituasjon i fremtiden.

Bakgrunn I forbindelse med vårt engasjement ved Høvringen Renseanlegg i Trondheim, hvor vi blant annet ser på effektive energitiltak for anlegget, har vi kommet borti en problemstilling som er gjeldende for flere renseanlegg i landet.

Ved flere av Norges renseanlegg har man følgende problemstilling; slam sedimenterer i tilløpstuneller i løpet av tørrværsperioder fordi det ikke er nok volumstrøm av vann for at slammet blir revet med til renseanlegget. Dette fører til at organisk materiale råtner ukontrollert i disse store overføringstunelene istedenfor at det skjer gjennom en kontrollert utråtning ved renseanlegget. Når regnskyll endelig kommer, vil det oppsamlede slammet komme brått inn i renseanlegg og skape driftsforstyrrelser i alle prosesstrinn. Noen ganger er flombølgen av slam så stor at slam må sendes til overløp pga manglende bufferkapasitet i renseanlegg.

Konsekvensene av sedimentering av slam i tilløpstunnelen er derfor:

• Lavere biogassproduksjon ved renseanleggene, spesielt i tørrværsperioder. • Store svingninger i slamtilførsel ved varierende nedbørsmengder, som betyr ujevn drift med lavere utnyttelse av produsert

biogass • Metanutslipp til atmosfæren som følge av ukontrollert utråtning i tunnel.

Tiltak for å forhindre sedimentering i tunnel og utilsiktede utråtning vil altså gi store miljømessige gevinster samtidig som man vil få en del økonomiske fordeler av dette tiltaket som følge av økt biogassproduksjon.

Tiltak for å forhindre sedimentering i tunnel er også en viktig klimatilpasning fordi dette vil redusere belastning på renseanleggene når store regnskyll kommer.

Et forsøk med kortvarig manuell manipulering av noen avløpspumpestasjoner i Trondheim under tørrværsperiode i sept. 2013 viser en vannbølge-effekt i vannføring ved innløp til Høvringen renseanlegg. Flommen av slam inn til renseanlegget øker. Prøvene viste at det er den uorganiske delen som øker, mens flommen av organisk materiale er ganske konstant. Resultatene fra forsøket var lovende, men effekter var små pga for lav volumstrøm og vannhastigheter.

Arbeid i dette prosjektforslag inkluderer nye testforsøk, målinger og simuleringer basert på avløpsnett til Høvringen renseanlegg i Trondheim. Dette arbeidet vil tallfeste den nødvendige volumstrømmen og kartlegge energipotensialet ved et system for kontrollert flushing.

Prosjektopplegg Vi ønsker å se på forskjellige metoder for å renske tilløpstunnelen for biologisk materiale i tørrværsperioder. Felles for disse er at de skal kunne styres sentralt og at man benytter vann for å "flushe" tunnelen ren. Det er spesielt to faktorer som vil styre når man bør flushe tunnelen:

• Flushing i forkant av forventet nedbør for å sørge for at man har minst mulig organisk materiale (slam) i tunnelen. Ved store nedbørsmengder som vil føre til overløp vil man da redusere utslippet av organisk materialet til fjorden/resipient.

• Flushing i tørrværsperioder basert på målinger av mengde biologisk materiale i tunnelen. Dette kan enten være mengdemålere, slamnivåmålere eller metanmålere. Ved metanmålere vil man kunne sette grenseverdier som gjør at man flusher tunnelen når man får ukontrollert utråtning og metanansamling i tunnelen.

Forskjellige metoder for flushing som skal utredes:

1. Flushing med vann fra avløpspumpesumper hvor man benytter eksisterende avløpspumper til å flushe tunnelen med avløpsvann. Denne metoden innebærer en automatisering av spylesekvens, basert på tunnelavstander og hastigheter, og krever kun minimal investering i oppgradering av gamle pumpestasjoner med automatikkfunksjoner. Størrelsen av spylebølge vil være avhengig av kapasitet i pumpesump, pumpestørrelser.

61

2. Flushing med ekstra vann fra nærliggende elv; vannet hentes med nye pumper eller føres til eksisterende pumpesumper. Her kan eksisterende overløp benyttes ved at man legger pumpeledning her. Denne metoden krever noe investering i ledninger og pumper, men kan gi en større og mer langvarig volumstrøm enn den første metoden.

3. Flushing med vann direkte fra nærliggende elv hvor elvevann kan benyttes direkte uten pumpekraft. Denne metoden er aktuell, men fører til store mengder fremmedvann blir ført inn i systemet og skal utredes i mindre detalj.

Prosjektet vil ta utgangspunkt i Høvringen sitt anlegg, men problemstillingen vil være aktuell for flere renseanlegg i Norge, og metodikken som benyttes vil kunne overføres til disse. Arbeidet vil i all hovedsak være en teoretisk studie knyttet opp mot Høvringen, men det vil hentes inn relevant måledata og gjennomføres forsøk på pumpemanipulering for å kunne hente ut relevante data.


1. Oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan, roller og arbeidsfordeling.

2. Innhente nødvendig anleggsinformasjon for å besvare oppgaven bla.a tunnelavstander, størrelser, og historiske data for tilrenning per pumpestasjon (9 pumpestasjoner for Høvringen)

3. Innhente tidligere publisert artikler om sedimentering/spyling i tunneler, både i vann- og avløpsnett 4. Utarbeide forslag til rapport, etter analysearbeid inkl modellering av spylebølgen fra de forskjellige metodene. 5. Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport, hvor man også planlegger utførelse av

målinger og testprosedyrer for å validere modellen. 6. Revidere rapport 7. Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen 8. Utarbeide endelig rapport 9. Avholde avslutningsmøte med styringsgruppe for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging 10. Markedsføre og implementere resultatene; dette inkluderer presentasjon ved Norsk Vann seminar, og innledende teknisk

bistand til kommunen i innkjøp av nødvendig utstyr.

Rapporten vil utrede og anbefale en eller flere metoder for flushing, estimere både kostnader og netto energiresultat, og beregne lønnsomhet. En modell for sedimentering og transport av avløpsvann skal utvikles for nettet inn til Høvringen, og skal brukes for å simulere spylebølgens volumflyt og hastighet ved forskjellige metoder for flushing.

Rapporten vil generalisere resultatene slik at de kan i større grad benyttes for andre renseanlegg, og kanskje også for rengjøring av ledninger ifm vann-nettet.



Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 550 000.

Høvringen RA og Trondheim kommune kommunalteknikk vil også bidra med egne ressurser til styringsgruppen og ved gjennomføring av tester ved Høvringen RA. Disse kostnadene vil ikke vises i budsjettet, da tidsforbruk til representanter fra Høvringen RA og Trondheim kommunalteknikk ikke vil faktureres; dette er blitt avtalt med kommunen. De resterende kostnadene ønskes finansiert av Norsk Vann prosjekt.

Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader





Uforutsett 20 000

Totalt 550 000

62

Finansiering !


Ekstern 0


Kost/nytte Problemet med opphopning av organisk materiale i tørrværsperioder gjelder for de fleste renseanlegg med store og lange overføringstunneler. Å jevne ut strømmen av organisk materiale til renseanlegget vil føre til en mer effektiv og mer forutsigbar biogassproduksjon, som igjen vil kunne optimalisere utnyttelsen av denne. Den samme løsningen vil kunne benyttes til å redusere mengden organisk materiale som sendes ut i fjorden ved overløp i flomperioder. Ved flushing av innløpstunnel vil man på en rimelig og kontrollert måte kunne øke biogassproduksjonen samtidig som man reduserer overløp av organisk materiale til fjorden.

Tidsplan Arbeidene utføres ila. 2015. Fram til sommeren utredes de forskjellige løsningene for flushing av innløpstunnel. Det gjøres beregninger i forhold til hvilke mengder som er nødvendig, samt at man vil se på selve gjennomføringen av flushingen. Man vil gjennomgå måleutstyret som er tilknyttet renseanlegget for å sikre seg at man kan få ut nødvendige måledata. Sommeren 2015 vil det gjennomføres en til to tester. Man vil da benytte eksisterende pumpearrangement for å flushe tunnelen i en tørrværsperiode. Måledata fra testen vil deretter bearbeides ila. høsten og presenteres i rapportform.



Andre opplysninger Styringsgruppen har her en veiledende funksjon for å styre prosjektet til å oppnå ønsket resultat. Norconsult vil ha prosjekt og økonomiansvaret for gjennomføringen av prosjektet med de midlene det søkes om.

Robert Martinez, Norconsult, 01.10.14, Fred Ivar Aasand, revidert 31.10.14

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering.

63

C-23: Erfaringsbase for akkreditert prøvetaking Satsingsområde C: Bærekraftig VA

Forslagsstiller Aquateam COWI.

Målsetting Målet med prosjektet er å lage en erfaringsbase/kunnskapsbase som deler erfaringer innenfor akkreditert prøvetaking. Databasen vil gi en beskrivelse av vanlige problemstillinger og hvordan disse har blitt løst på en måte som har blitt akseptert av Norsk Akkreditering. Tanken er at basen skal fungere som et oppslagsverk for de akkrediterte organisasjonene ved at man kan få en oversikt over tidligere vurderinger på tekniske forhold, problemstillinger og smarte løsninger. I tillegg kan den bidra til at man får en likere vurdering fra de tekniske bedømmerne.

Bakgrunn Alle avløpsrenseanlegg som kommer under kapittel 14 i forurensningsforskriften har krav til akkreditert prøvetaking. Per i dag er det 16 organisasjoner som er akkreditert for "Prøvetaking av avløpsvann" hos Norsk Akkreditering. Norsk Akkreditering har jevnlig revisjon av de akkrediterte organisasjonene og gir avvik. Erfaringene viser at spesielt de tekniske bedømmerne ofte vektlegger ulike områder og gjør forskjellige vurderinger. Dette fordi det ofte ikke finnes noen "fasit" for hvordan de mange tekniske utfordringene knyttet til et akkreditert system skal løses.

Det hadde derfor vært nyttig om det fantes en base som kan gi retningslinjer og beskrivelse til hvordan vanlige utfordringer kan løses og hvor løsningen har blitt godkjent av teknisk bedømmer under en revisjon. I tillegg kan basen benyttes ved nye problemstillinger hvor flere organisasjoner kan gå sammen for å finne gode løsninger.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) I dag er det til dels lite samarbeid og erfaringsutveksling mellom de organisasjoner som er akkreditert for prøvetaking av avløpsvann. I dette prosjektet tas det sikte på å samle inn de erfaringer de forskjellige organisasjonene har fått på forskjellige områder, slik at man har mulighet til å lære av hverandre for å finne gode løsninger. Prosjektet vil samle noen hovedutfordringer innenfor akkreditert prøvetaking og beskrive forslag til løsninger som er utprøvd og akseptert. Det kan i tillegg være områder som avdekkes hvor det er behov for en fellesinnsats for å løse et problem, slik at ikke alle organisasjonene trenger å gjøre samme utredning.

Det bør opprettes et eget område for erfaringsdatabase for Akkreditert prøvetaking på Norsk Vann sin hjemmeside. Disse sidene må jevnlig oppdateres og det må derfor settes av videre ressurser til dette som ikke er inkludert i dette prosjektet. Noe av utfordringen med en slik base vil være å få alle de akkrediterte organisasjonene til å dele sin kunnskap/erfaring fortløpende, slik at basen holdes oppdatert og inneholder mye god informasjon.


• Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best kan løses

• Innhente informasjon om hvilke områder første versjon av databasen bør omhandle • Innhente erfaringer/løsninger på de utvalgte problemstillingene • Utarbeide forslag til tekst til databasen • Gjennomføre workshop med styringsgruppe for drøfting av rapport • Utarbeide endelig tekst • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig resultat og avtale videre oppfølging av

erfaringsdatabasen

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer som er akkreditert for prøvetaking av avløpsvann hos Norsk Akkreditering. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. En teknisk bedømmer fra Norsk akkreditering bør inviteres til å delta på møtene.

Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, samt være ansvarlig for overføring av informasjon til internett.


64

Kostnader



Opprettelse av base på Norsk Vann sin hjemmeside 50 000


Uforutsett 30 000

Totalt 300 000

Finansiering !


Ekstern -

Totalt 300 000


Kost/nytte Dette prosjektet gir et kost/nytte aspekt fordi det er ment som et verktøy innen erfaringsoverføring, slik at kostnadene for hvert enkelt renseanlegg kan reduseres. Ved at man utveksler erfaringer, vil hver enkelt organisasjon slippe å gjøre den samme jobben.

Tidsplan Arbeidet utføres i 2015, og rapporteres innen 1. september 2015.

Rapportering Prosjektet rapporteres ikke i form av en Norsk Vann rapport, men legges ut som en database på en egen side under hjemmesidene til Norsk Vann.

Informasjonsstrategi Databasen legges ut på Norsk Vann sine hjemmesider og det sendes ut informasjon om dette med linkt til de organisasjoner som er akkreditert for prøvetaking av avløpsvann. En beskrivelse av basen presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no.

Andre opplysninger

Stein B. Olsen, Aquateam COWI, 17.09.14

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås avslått i 2015 grunnet behovet for stram prioritering. Norsk Vann bør ta opp med Miljødirektoratet om dette er et tiltak miljømyndighetene kan igangsette, som oppfølging av et myndighetskrav som har vært sterkt omdiskutert.

65

C-24: Etablering av nasjonal bærekraftstrategi Satsingsområde C: Bærekraftig VA

Forslagsstiller Vannkomiteen og avløpskomiteen

Målsetting Prosjektet skal:

1. Beskrive og foreslå hvordan arbeidet med å etablere en nasjonal bærekraftstrategi kan organiseres. Dette skal gjøres ved å involvere relevante bransjeaktører.

2. Gjennomføre prosessen beskrevet i punkt 1. Utfra prosessen etablere en nasjonal bærekraftstrategi innen vannbransjen, beskrevet i et strategidokument.

3. Utvikle og beskrive en plan for implementering av bærekraftstrategien (strateginotatet). 4. Utarbeide en bærekraftveiledning

Det anbefales å benytte samme konsulent som i forprosjektet, for å sikre kontinuitet og framdrift i arbeidet.

Bakgrunn Årsmøtet vedtok i september 2014 ny strategiplan for Norsk Vann for perioden 2015-2018. Ett av fem prioriterte mål er å etablere en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen. Dette var ett av flere forslag fra det nettopp avsluttede forprosjektet «Bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene». Etablering av en strategi som skal gjelde en hel bransje er en krevende oppgave, som, om den skal ha noen mulighet for å få betydning, må forankres hos alle sentrale bransjeaktører. Det betyr at i dette prosjektet vil selve prosessen med å etablere strategien vil være sentral. Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i de samme aktørene som deltok i forprosjektet om bærekraft, samt de som i dag samarbeider i omdømmesatsingen. Forprosjektet anbefalte bl.a. også å

• lage en bærekraftveiledning for hvordan bærekraftperspektivet skal ivaretas i hele produksjonskjeden fra planlegging, prosjektering, utbygging og etterfølgende drift og vedlikeholdsfase.

En bærekraftveiledning er etterlyst som et viktig virkemiddel for å skape en felles holdning i vannbransjen til hva som skal kreves på dette området. I dagens situasjon er det vanskelig å få god nok dokumentasjon på miljøregnskap, livsløpsanalyser m.v. fra leverandører og andre aktører innen bransjen. Videre foreligger det ikke veiledningsmateriale på området utover ett VA-miljøblad. Prosjektet skal også, med grunnlag i bærekraftstrategien, foreslå videre arbeid med de ovenfor nevnte temaene.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet har to hovedformål, etablering av en nasjonal bærekraftstrategi inkludert plan for implementering og utarbeidelse av en bærekraftveiledning. Dette vil kreve to ulike arbeidsmåter og prosesser. Arbeidsgangen i prosjektet er ikke beskrevet i detalj nedenfor. Det avgjøres i første møte mellom rådgiver og styringsgruppen. Det bemerkes at punkt 3 i målsetting over «Utvikle og beskrive en plan for implementering av bærekraftstrategien (strateginotatet)», vil kreve at en kommunikasjonsplan er inkludert i dette punktet. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter:

• Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan oppgaven best skal løses, herunder antall møter og møteplan.

• Gjennomføre prosjektet i hht. prosjektplan utarbeidet i første møtet med styringsgruppen • Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/ deltakere Prosjektet gjennomføres av rådgiver på oppdrag for Norsk Vann. Prosjektet styres av en styringsgruppe med representanter oppnevnt av administrasjonen. Alle tre komiteer bør være representert. Norsk Vann ivaretar prosjektadminstrasjonen via prosjektleder fra sekretariatet. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe.

Kostnader/ finansiering Forslag til budsjett:

66

Faglig utredning og rapportering v/rådgiver 550.000,- Prosjektadministrasjon 100.000,- Styrings-/referansegruppemøter 50.000,- Trykkeutgifter/markedsføring 100.000,- Uforutsett 50.000,- Totalt 850.000,-

Posten «Faglig utredning og rapportering v/rådgiver» angir maks. ramme for rådgivers arbeid, herunder timekostnader, reisekostnader og evt. biomkostninger.

Kost/nytte Bærekraft som ny strategisk plattform i vannbransjen vil sammen med en god gjennomføringsstrategi kunne medvirke til å skape et momentum i den videre utviklingen som vil kunne gi vannbransjen flere positive ringvirkninger: • Bedre omdømme og økt synlighet • Attrahere kompetanse – fremme rekruttering til bransjen • Øke forståelsen for sektorens rolle og betydning – motivere behovet for investeringer • Hjelpe vannbransjen i møte med klimamessige utfordringer • Resultere i nytenking og innovasjon • Effektivisere vannvirksomheten • Øke kvaliteten på tjenestene Utarbeidelse av en bærekraftveileder gir bransjen en manglende veileder som kan skape en felles referanseramme for arbeidet med bærekraft. Dette forenkler arbeidet med å inkludere bærekraftindikatorer/-krav i vannbransjens daglige drift. F. eks. ved kravsetting i anbud og dialog med leverandører. Videre skaper det en større forutsigbarhet for leverandører og andre som samarbeider med kommuner og va-virksomheter.

Tidsplan Prosjektet gjennomføres i perioden mars 2015 - desember 2015.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en bærekraftveiledning som en tradisjonell Norsk Vann rapport. I tillegg utarbeides et strategidokument hvor den nasjonal bærekraftstrategien for vannbransjen beskrives. En plan for implementering av strategidokumentet beskrives i eget notat.

Informasjonsstrategi I prosjektet vil det utarbeides en egen plan for kommunikasjon ift implementering av strateginotatet. Bærekraftveiledningen vil i tillegg omtales og distribueres på tradisjonelt vis; rapporten og informasjonsark blir distribuert bredt gjennom Norsk Vanns kanaler og vil være tema på konferanser, i nyhetsbrev, på hjemmesider mv. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter. Anbefalinger som fremkommer i prosjektet følges opp av Norsk Vann og de andre invovlerte bransjeaktørene iht. avtalt oppfølgingsplan. Utarbeidet i samarbeid med Avløpskomiteen, med innspill fra Samfunnsutviklingskomiteen og Vannkomiteen.

Hamar, september 2014, Arne Haarr

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet forslås prioritert i 2015. Etablering av en nasjonal bærekraftstrategi inngår som en satsing i strategiplan for Norsk Vann 2015-2018. Prosessen med involvering av bransjeaktører vil være viktig for å skape eierskap til strategien.

67

C-25: Vannforbruk Satsingsområde C: Bærekraftig VA

Forslagsstiller Samfunnsutviklingskomiteen/Kari E. Fagernæs VAV

Målsetting Vårt vannforbruk settes flere og flere steder på dagsorden. Dette skjer også i økende grad internasjonalt. Å skape en bevissthet om eget forbruk av vann, vil for mange være første ledd i å redusere sitt forbruk.

Bakgrunn I den senere tid er det blitt satt fokus på nordmenns vannforbruk. Vi ser at vi har et høyere personlig forbruk målt i liter/døgn pr person, enn i mange land vi liker å sammenligne oss med. Vårt høye forbruk henger blant annet sammen med at vi har et overskudd av vann. Nå begynner vi imidlertid å se at tunge investeringer for å sikre nok vann, kan utsettes i tid dersom forbruket går ned. Noen begrunner også lavere forbruk av vannressurser fra en mer generell bærekraft-tankegang.

Energisektoren har i dag en angivelse av hvitevarer hvor det framgår hvor energisparende maskinen er. På vaskemaskinen er det f.eks. festet en sticker som angir om maskinen er i kategori A (best), B, C osv. Og i valget mellom flere ulike typer og merker, er dette i mange tilfeller avgjørende.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Det foreslås i dette prosjektet at det utarbeides en anbefalingsordning for toaletter, dusjer osv. Slik at vannmiljøvennlige artikler blir merket med en klistrelapp: Norsk vannbransje anbefaler… Det foreslås ikke at det lages en gradert skala slik vi finner på hvitevarer, for det kan bli et omfattende arbeid.

Tanken er at prosjektet i samarbeid med VVS’ bransjeorganisasjonen utarbeider et sett kriterier som må være oppfylt for at et produkt skal være «vannvennlig». Og at disse kriteriene brukes til å avgjøre om et produkt er vannvennlig eller ikke. Og at produktene som er vannvennlige merkes i butikken.





Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns samfunnsutviklingskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.



Kostnader





68

Uforutsett 50 000

Totalt 650 000

Finansiering !


Ekstern -

Totalt 650 000


Kost/nytte Redusert vannforbruk hos abonnentene vil gi reduserte kostnader for den enkelte abonnent og reduserte driftskostnader for vannverkseier. For vannverkseiere som står overfor kapasitetsutfordringer i vannkilden, kan redusert vannforbruk bidra til utsettelse av investeringer i ny kilde.

Tidsplan Arbeidet utføres i 2015 og rapporteres innen 1. desember.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport, med forslag til et system for merking av toaletter, vannbatteri, dusjhoder m.m.. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.


Andre opplysninger Det søkes samarbeid med VVS’ bransjeorganisasjon.

Thomas Langeland Jørgensen, 30.09.14, revidert 31.10.14

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering. Før ny vurdering bør det tas kontakt med aktuelle samarbeidende organisasjoner som NRL, SINTEF Byggforsk, Huseiernes Landsforbund m.fl. for å kartlegge samarbeidsmuligheter og evt. medfinansiører.

69

Åpen klasse (utenfor satsingsområdene)

70

D-1-15 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om vann- og avløpsprosjekter Satsingsområde D: Åpen klasse

Forslagsstiller Sekretariatet i Norsk Vann

Målsetting Målet med prosjektet er å ha tilgjengelige midler for deltagelse i søknader til regionale forskningsfond, andre aktuelle forskningsaktiviteter samt prioritert standardiseringsarbeid.

Bakgrunn Gjennom arbeidet med VAnnforsk har det vist seg at det er flere mulige finansieringskilder til ulike vannprosjekter knyttet til offentlige FoU–programmer. De regionale forskningsfondene har utlyst midler spesielt rettet inn mot vann og avløpssektoren. Målgruppen for utlysningen er kommunal og fylkeskommunal sektor, forskningsinstitusjoner og bedrifter/bedriftsnettverk. Innen klimaforskning er det sterk fokus på klimaendringenes betydning for vannbransjen. Det åpner seg stadig nye muligheter for forskningsstøtte. Frist for å sende inn søknader etter utlysningen er lagt ut er typisk 4 til 6 mnd., men noen ganger kortere enn dette. Det kan også være aktuelt for Norsk Vann å bidra med mindre beløp i relevante prosjekter med andre finansieringskilder og i prioritert standardiseringsarbeid i regi av Norsk Standard.

Skal Norsk Vann være med i samarbeid om å utnytte disse mulighetene, er årlige tildelinger gjennom prosjektsystemet ikke fleksibelt nok.

Prosjektopplegg. Kort beskrivelse Det avsettes en rund sum på kr. 200.000,- som kan disponeres som egeninnsats i prosjekter som ligger utenfor prosjektsystemet, men som er relevante for og bygger opp under satsningsområdene i prosjektsystemet. Bruk av midlene avgjøres av direktøren med rapportering til prosjektutvalget og styret.

Organisering. Deltagere Deltagere i disse prosjektene er typisk kommunal og fylkeskommunal sektor, forskningsinstitusjoner og bedrifter/bedriftsnettverk.

Kostnader. Finansiering Det avsettes en rund sum på kr. 200.000,- for 2015.

Kost/nytte Behovet for økt FoU-innsats på vannområdet er åpenbar, sett opp mot sektorens utfordringer innen klima, helse, sikkerhet, miljø, rekruttering mv. Ved å delta i prosjekter som delvis finansieres gjennom ulike forskningsfond vil man kunne skape og bidra til mer forskning og utvikling innen vann og avløp med en beskjeden egeninnsats fra Norsk Vann. Imidlertid kan denne innsatsen være avgjørende for at prosjektene gjennomføres.

Tidsplan Bidra inn i forskningsprosjekter utfra utlysninger som kommer i de ulike forskningsprogrammene i 2015.

Rapportering Prosjektene rapporteres inn til de ulike forskningsprogrammene. Sluttrapportene vil også gjøres tilgjengelig via norskvann.no og prosjektdeltagerne sine nettsider. Utforming på rapporten og hvordan denne skrives slik at den blir tilgjengelig for målgruppene i prosjektet avgjøres innen prosjektet. Norsk Vann vil ved deltagelse i slike prosjekter arbeide for en mest mulig brukervennlig fremstilling.

Informasjonsstrategi Resultatene fra prosjektene vil bli publisert gjennom Kommunalteknikk, Bulletin, www.norskvann.no, VANN og andre formidlingskanaler for vannverksbransjen i Norge. Prosjektet vil også bli presentert på ulike nasjonale konferanser og fagtreff hvor dette er relevant.

Hamar, 30.09.14, revidert 27.10.14 Kjetil Furuberg / Einar Melheim

71

Direktørens forslag til prioritering: Prosjektet foreslås prioritert i 2015. Det har vist seg viktig å ha et mindre beløp til å kunne delta i andres prosjekter som er aktuelle for vannbransjen, da det kan være utløsende for en større satsing i regi av andre.

72

D-9-15: Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet Satsingsområde D: Åpen klasse


Målsetting Øke dynamikken og fleksibiliteten i prosjektsystemet ved at det settes av en pott som kan benyttes enten til å styrke vurderingsgrunnlaget for nye prosjekter innenfor vedtatte satsningsområder når en av fagkomiteene i Norsk Vann finner det nødvendig, eller til å styrke vedtatte enkeltprosjekter når styringsgruppen finner det nødvendig.

Bakgrunn Norsk Vanns prosjektsystem skal utrede aktuelle problemstillinger innen vannfaglige og relevante samfunnsorienterte tema. Systemet er langsiktig og har en solid brukerforankring som sikrer en nyttig innretning og god prioritering. Normalt tar det 1 – 2 år fra prosjektforslag til ferdig rapportering og formidling. En svakhet ved systemet er liten fleksibilitet og dynamikk.

Beskrivelse En pott som kan disponeres til å vurdere grunnlaget for nye prosjektforslag eller undervegs i gjennomføringen for vedtatte prosjekter vil øke fleksibiliteten. Det må foreligge en konkret søknad fra en fagkomite eller styringsgruppe med en kort begrunnelse og vurdering av nytten av en slik bevilgning. Søknaden avgjøres av direktøren med rapportering til prosjektutvalget og styret.

Kostnader/finansiering

Finansiering! !


Ekstern -

Totalt 400 000

Kost/nytte Verdien av noen spesielle prosjekter kan økes betydelig ved at grunnlaget vurderes bedre på forhånd eller at prosjektet utvides og justeres undervegs når det avdekkes behov.

Hamar, 30.09.14, revidert 27.10.14 Kjetil Furuberg / Einar Melheim

Direktørens forslag til prioritering: Prosjektet foreslås prioritert i 2015. Den totale verdien av prosjektaktiviteten økes ved at noen få utvalgte prosjekter ved behov styrkes med bedre forhåndsvurdering av utredningsbehov eller justering av prosjektet undervegs.

73

D-10 Håndbok for tilstrekkelig vedlikehold av avløpsledninger for å unngå tilbakeslag Satsingsområde D: Åpen klasse

Forslagsstiller Arbeidsgruppe for klimatilpasning og overvann

Målsetting Prosjektet skal utarbeide en felles bransjestandard/kvalitetshåndbok for å unngå tilbakeslag av avløpsvann hos abonnentene gjennom vedlikehold av offentlige avløpsledninger og oppfølging av utsatte abonnenter.

Bakgrunn Kommuner og selskap har et objektivt erstatningsansvar for tilbakeslagsskader hos huseiere som følger av forurensningsloven § 24a, så fremt skaden skyldes utilstrekkelig vedlikehold av den kommunale avløpsledningen. I en dom fra Alta i 2011 ble kommunen kjent erstatningsansvarlig for et tilbakeslag etter en proppdannelse som skyldtes ansamlinger av sand og grus i hovedledningen. Det var uklart hvordan sanden og grusen var kommet inn i avløpsnettet, men kommunen erkjente at skaden ville vært unngått om vedlikeholdet hadde vært tilstrekkelig.

Det er uavklart om man ville kommet til samme konklusjon dersom proppen skyldtes en mer plutselig hendelse, eksempelvis en bleie, vaskefille eller stein på avveie. En slik sak ble behandlet i Frostating lagmannnsrett 16 september 2013.

Prosjektopplegg/kort beskrivelse Prosjektet skal beskrive hvilke krav rettspraksis har satt for tilstrekkelig vedlikehold av avløpsledninger og kartlegge dagens bransjepraksis(er) for eksempelvis

• spyleplaner, • oppfølging av overløp, • nedbørmålinger/IVF-kurver, • kartlegging og varsling av utsatte abonnenter, • finansiering av tilbakeslagsventiler/pumper, • krav til å forebygge at det kommer steiner og lignende kommer inn i avløpsnettet ved reasfaltering av veg mv.

Gjennom å sammenligne bransjepraksis og rettspraksis skal prosjektet komme med anbefalinger om hva som bør være tilstrekkelig vedlikehold. Dette kan enten resultere i forslag til endringer av regelverket eller anbefalinger om endret bransjepraksis.

Prosjektet skal ha følgende delaktiviteter:

• Avholde oppstartsmøte med styringsgruppe for prosjektet, for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan

• Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for å innhente ytterligere informasjon og drøfte utkast til

rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av


Organisering/deltagere Prosjektet skal gjennomføres av juristen i Norsk Vann og styres av en styringsgruppe med to representanter fra store kommuner, to fra mellomstore og to fra små kommuner. Minst halvparten av styringsgruppa bør ha erfaring fra gjentatte tilbakeslag. I tillegg innhentes det faglige råd og synspunkter fra en referansegruppe med representanter fra det juridiske nettverket i Norsk Vann, Huseiernes landsforbund, Finans Norge og myndighetene. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Totale prosjektkostnader antas å utgjøre kr 430 000, med følgende kostnadselementer:

74

Kostnader





Uforutsett 50 000

Totalt 420 000

! !

Finansiering !


Ekstern -


Prosjektet søker midler for å dekke hele prosjektet fra Norsk Vanns prosjektsystem.

Kost/nytte Ved å ha en klarere bransjepraksis vil kommuner som følger kvalitetshåndboken sikre seg mot tilbakeslag som skyldes utilstrekkelig vedlikehold. Kartlegging og anbefalinger vil være nyttige for lovutvalget som skal nedsettes.

Tidsplan Prosjektet gjennomføres i perioden april 2014 til desember 2014.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av prosjektet utarbeides et 2-siders informasjonsark samt en artikkel.

Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar 2-siders informasjonsark, samt at det benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten på norskvann.no og i Bulletin.

Andre opplysninger Hamar, 01.10.13, revidert 30.10.14 Elin Riise

Direktørens forslag til prioritering for 2014: Mange kommuner har gode rutiner for vedlikehold av avløpsledninger. Det er likevel uklart om rutinene er tilstrekkelige når man skal vurdere erstatningsplikt etter tilbakeslag av avløpsvann hos huseiere. En håndbok som sammenligner bransjepraksis med rettspraksis vil være nyttig kommuners vurdering av eget vedlikehold og danne grunnlag for innspill til lovutvalget som skal vurdere eventuelle endringer i gjeldende regelverk. Prosjektet bør gjennomføres i 2014.




Avløpskomitéen Foreslår å utsette D-10.

VASK Ingen kommentar til dette prosjektet.

75


Driftsassistansene Driftsassistanser som anser dette prosjektet som viktig: Driftsassistansen i Telemark

Direktørens innstilling til PU Temaet for prosjektet er svært tett knyttet opp mot problemstillinger som lovutvalget skal behandle. Norsk Vann har fått signaler om at lovutvalget skal ferdigstille sitt arbeid allerede i 2014. Prosjektet vil derfor komme for sent til å være et innspill til lovutvalget og bør da heller gjennomføres i etterkant av lovutvalgets arbeid. Prosjektet utsettes og vurderes på nytt i 2015.




____

Direktørens forslag til prioritering for 2015: Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016. Det er kommet nye dommer og et lovutvalg er i gang med å vurdere endringer på dette området. Det anses derfor ikke hensiktsmessig å gjennomføre dette prosjektet før rammebetingelsene er mer avklart.

76

A-5: Hygienelære innen VA Satsingsområde D: Åpen klasse (NB! Flyttet fra satsingsområde A til D i oktober 2015)

Forslagsstiller Vannkomiteen med innspill fra Ringerike kommune

Målsetting Prosjektet skal beskrive og anbefale «best practice» innen hygienisk sikkert arbeid på VA-anlegg.

Tilrettelegge for økt kompetansen innen hygiene hos driftspersonell.

Bakgrunn Grunnleggende kunnskap innen hygiene er helt nødvendig ved arbeid innen vannforsyningen. Tilsvarende er det viktig for egen sikkerhet innen avløp. Hoveddelen av driftspersonell arbeider innen vann og avløp samtidig. Kommunestørrelse (antall driftsoperatører), store avstander, beredskapshensyn, kostnader med videre gjør dette helt nødvendig. Organisering av biler i ren og uren del, arbeidsrutiner, oppmerksomhet og kunnskap om grunnleggende hygiene er en forutsetning for å kunne gjennomføre arbeidet på en trygg og sikker måte.

Ansvaret for å legge forholdene til rette for at tilfredsstillende rutiner kan følges er et ledelsesansvar. Dette gjelder for eksempel økte kostnader for dublering av utstyr og tilrettelegging i biler. Driftspersonell må ta ansvar for å tilegne seg nødvendig kompetanse innen hygiene. Rapporten vil gjøre det enklere både for ledelse og driftspersonell å ivareta sitt ansvar.

Det finnes mange ulike kilder til kunnskap om hygiene. Vannforsyningens ABC, delvis inkludert i flere Norsk Vann rapporter og læremateriell knyttet til hygiene innen andre bransjer. Men det foreligger ikke en samlet beskrivelse tilpasset VA som er rettet mot drift og tilpasset driftspersonell. Temaet er i begrenset grad omtalt i den nye læreboka i VA. Ønske om, og behov for slikt materiell er blant annet fremkommet via Norsk Vanns driftsoperatørkurs.

Prosjektopplegg/kort beskrivelse Hygienisk sikkert arbeid på VA-anlegg vil omfatte både organisering av arbeidet og utstyr, beskrivelse av rutiner og utarbeidelse av sjekklister. Typisk eksempel er rutiner knyttet til felles vakt for vann og avløp – hvordan organiseres bilene, hvilke skifterutiner følges og hvilke krav til renhold av brukt utstyr settes?

Kompetanse om hygiene bygges inn i rapporten slik at dette kan tas i bruk lokalt, enten i form av kurs eller egenstudier.

Anbefalinger forankres i Vannkomiteen og innarbeides i rapporten.








Kostnader


77




Uforutsett 40 000

Totalt 450 000

Finansiering !


Ekstern -

Totalt 450 000


Kost/nytte Tilstrekkelig kunnskap hos driftspersonell innen hygiene er en forutsetning for at driften gjennomføres med lavest mulig risiko for feil. Manglende kunnskap er en risiko i seg selv. God praksis og gode rutiner innen hygiene er viktig for å kunne med sikkerhet si at vi leverer et trygt drikkevann – verdens viktigste næringsmiddel

Felles forståelse og aksept i bransjen på hvilke kriterier og rutiner som bør legges til grunn for hygienisk sikkert arbeid på VA-anlegg, gjør det enklere å heve alle opp på et tilfredsstillende nivå.

Tidsplan Se direktørens forslag til prioritering.



Andre opplysninger Kjetil Furuberg, 01.10.12, revidert 30.10.14

!

Direktørens forslag til prioritering for 2014: Prosjektet var vurdert i 2013. Det ble utsatt til ny vurdering i 2014. Hovedutfordringen på dette området er ikke beskrivelse av «best practice», men formidling av gode holdninger. Dette kan best skje gjennom kurs. Det bør undersøkes om eksterne aktører har, eller vil utvikle, et slikt kurs. Prosjektet avslås.




Avløpskomitéen Avløpskomitèen støtter direktørens anbefaling.

VASK Følgende fra VASK har prioritert dette:

78


Driftsassistansene Driftsassistanser som anser dette prosjektet som viktig:

Driftsassistansen i Telemark

Direktørens innstilling til PU Prosjektet avslås.

Behandling i PU januar 2014: Prosjekt A-5 flyttes fra Avslås til Utsettes. PU ber Norsk Vann komme tilbake med et revidert prosjektforslag for 2015 som tar sikte på å etablere en bransjestandard og utvikle et kurs som ivaretar denne standarden.



____

Direktørens forslag til prioritering for 2015: Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering. Det foreligger flere prosjektforslag på området HMS, SHA og hygiene. Begrensede prosjektmidler gjør det vanskelig å prioritere disse prosjektene i 2015. Det foreslås at temaområdet vurderes som et eget satsningsområde i neste prosjektperiode fra 2016.

79

D-14: SHA/HMS på ledningsanlegg - forprosjekt Satsingsområde D: Åpen klasse

Forslagsstiller Arbeidsgruppe for ledninger i grunnen

Målsetting Prosjektet skal synliggjøre kravene i eksisterende regelverk og styrke arbeidet med sikkerhet i planleggings-, prosjekterings- og anleggsfasen på ledningsanlegg.

Foreslå oppfølgingsprosjekter som kan bedre situasjonen

Bakgrunn Uklare oppfatninger hvilke ansvarsområder som omfattes av SHA og hvilke som omfattes av HMS, og samhandlingen mellom de ulike rollene.

SHA og HMS er forankret i ulike lover. Byggherreforskriften § 7 fastslår at det før oppstart av bygge- eller anleggsarbeid skal foreligge en skriftlig plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø som beskriver hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres. Innholdet framgår av § 8.

En SHA-plan er en unik sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan for et spesifikt bygge- eller anleggsprosjekt. Fordi hver arbeidsplass har sine spesielle sikkerhetsmessige utfordringer, vil det være behov for en spesifikk SHA-plan for hvert prosjekt. En kan dermed ikke kopiere en plan fra et prosjekt og bruke den på et annet.

Arbeidet med SHA-planen må starte tidlig i planprosessen til et bygge- eller anleggsprosjekt. Under plan og prosjekteringsarbeidet skal det fortløpende gjennomføres risikovurderinger for å avdekke og fjerne flest mulig risikoforhold som senere i byggeprosessen kan føre til ulykker.

Ved at byggherren beskriver risikoforholdene i planfasen, og tar dette med inn i spesifikasjonene for anbudet, vil entreprenøren i anbudet kunne kalkulere inn de forebyggende tiltak som skal virke risikoreduserende. Deretter utarbeider byggherren, ved SHA-koordinator, SHA-planen for det aktuelle bygge- eller anleggsprosjektet.

Planen skal bygge på gjennomførte risikovurderinger og vurderinger av hva som er nødvendig for å forebygge skade på liv og helse.

SHA-planen skal inneholde:

• Beskrivelse av bygge- og anleggsplassens organisering, roller, ansvarsfordeling og entrepriseform.

• Framdriftsplan for anlegget som viser når og hvor de ulike arbeidsoperasjoner skal finne sted.

• Beskrivelser av de spesifikke tiltakene knyttet til arbeid som kan innebære fare for liv og helse.

• Rutiner for avviksbehandling.

HMS-systemet til en virksomhet tilhører den enkelte virksomheten, og er spesifikk for de oppgaver og tjenester de utfører. Alle forhold som angår helse, miljø og sikkerhet for virksomheten, medregnes i dets HMS-system.

Et HMS-system må ta utgangspunkt i en kartlegging av hvilke lov- og forskriftskrav som gjelder for virksomheten og av status i virksomheten opp mot disse kravene. Arbeidsgiver må så etablere systematiske aktiviteter som sikrer at virksomheten klarer å opprettholde et fullt forsvarlig nivå når det gjelder helse, miljø og sikkerhet.

En bygge- eller anleggsvirksomhet vil ha egne rutiner for å ivareta sikkerheten for sine arbeidstakere. Dette vil være gjennomgående, typiske krav som gjelder enhver bygge- eller anleggsplass.

Byggherreforskriften § 18 krever imidlertid at en virksomhet som er inne på en bygge- eller anleggsplass, skal ta opp i sitt eget HMS-system de deler av SHA-planen som er relevant for virksomhetens arbeid. For hvert arbeidssted vil det dermed være en spesiell del i internkontrollen tilpasset dette stedets sikkerhetsutfordringer. Her er SHA og HMS koplet sammen.


Beskrivelse av gjeldende regelverk med omtale av uklarheter / motsetninger

1. Beskrive ansvar og oppgaver i de ulike rollene

2. Hvilke krav/kompetanse stilles til de som skal kle de ulike rollene

3. Forståelse for samhandlingen mellom de ulike interessenter (byggherre, rådgiver, entreprenør, ..) og mellom

80

systeme SHA og HMS

4. Kartlegge dagens praksis, erfaringer og behov for endringer

5. Vise hvordan SHA-planen kan være et innarbeidet, kortfattet, oversiktlig og praktisk verktøy for økt sikkerhet uten å ta fokus bort fra kvaliteten på ferdig ledningsanlegg

6. Anbefalinger om hvordan regelverket bør endres for å gi en bedre ansvarsavklaring og sikkerhet








Kostnader





Uforutsett 50 000

Totalt 500 000

Finansiering !


Ekstern -

Totalt 500 000


Kost/nytte Bedre ansvarsavklaring og en praksis i tråd med regelverket vil gi bedre sikkerhet, jobbflyt og økonomi.


81




Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering. Det foreligger flere prosjektforslag på området HMS, SHA og hygiene. Begrensede prosjektmidler gjør det vanskelig å prioritere disse prosjektene i 2015. Det foreslås at temaområdet vurderes som et eget satsningsområde i neste prosjektperiode fra 2016.

82

D-15: Smak- og luktutfordringer Satsingsområde D: Åpen klasse

Forslagsstiller Molde kommune v/Bjarte Koppen

Målsetting Prosjektet skal skaffe til veie en oversikt over omfanget av problemer knyttet til lukt og smak i vannforsyningen i Norge. Prosjektet skal også frembringe en oppdatert oversikt over kunnskapsstatus på området.

BAKGRUNN/UNDERLAG)Vannet som kommer inn til hovedrenseanlegget i Molde kan karakteriseres som humusholdig overflatevann. I utgangspunktet er det både lukt og smak av myr i råvannet.Vi har to helt uavhengige kilder. Begge har myrområer i nedslagsfeltet sitt. Vi har et humusfjerningsanlegg som ble satt i drift i 1999. Humusfjerningen skjer gjennom et tremediafilter, der det nederste laget består av marmorsand. Renseanlegget har vist seg svært effektivt i forhold til å fjerne humus med en fargetallsreduksjon fra ca 28 til under 2 (2 er nedre målegrense for analyseapparaturen til laboratoriet). I 2007 ble anlegget ombygd ytterligere ved at desinfiseringen ble endret fra klorering til UV-behandling. Til tross for lavt fargetall på rentvannet er det fortsatt noen få som mener de kjenner myrsmak og myrlukt av vannet til daglig. I årene etter 1999 har det også vært kortere perioder der vannverkets driftspersonell har registrert et snev av myrsmak og myrlukt av vannet. Perioder har vært på ettervinteren og tidlig vår. Myrsmaken og myrlukten i disse periodene har imidlertid vært svak i forhold til episode våren 2013. Rundt 20. mai 2013 begynte det å komme enkeltmeldinger fra abonnenter ute på nettet om lukt og smak på drikkevannet i Molde. Tilvarende observasjoner kom fra eget driftspersonell. Det ble kjapt konstatert av humusfjerningsanlegget og etterfølgende desinfisering fungerte som det skulle. Selv om det ikke var mistanke om bakterier på nettet ble det, ut fra et perspektiv der abonnenter kunne koble lukt/smak=bakterier, besluttet å gjennomføre en full prøvetakingsrunde i forhold til bakteriologisk vannkvalitet. Det ble også bestemt å skifte vannkilde fra Moldevatnet til Bergsvatnet. 22.5.13 fikk vi også varsel fra Kystlab om at det var registrert smak og lukt på analyserte vannprøver. Bakterieprøvene var gode. Prøvene viste ikke unormale konsentrasjoner for de andre stoffene som det ble analysert etter. Fra 22.5 til 28.5 kom det daglig inn flere klager på lukt og smak. Det ble ikke observert noen endring i smak/lukt ved skifte av vannkilde. I den innledende fasen etter at myrsmaken ble konstatert ble det arbeidet ut fra en teori om anaerobe forhold i vannkilden pga langvarig kraftig kulde og isdekke på vannkilden. Anaerobe forhold kjennetegnes gjerne ved dannelse av H2S (hydrogensulfid). Videre er det i litteraturen kjent at økte mengder med jern og mangan kan gi smaksdannelse i drikkevannet. Det ble derfor også tatt ut vannprøver og analysert for disse stoffene. Den eneste endringen i som ble registrert i forhold til ordinære analyser var et lavere fargetall i vannkilden enn normalt. I perioden var administrasjonen i dialog med kompetansepersonell i bransjen for å få deres vurdering av situasjonen (Asplan Viak). Hovedkonklusjonen fra runden var at en erfarte spesielle forhold med langvarig is som hindret oksygentilførsel til vannet, samt at dyp tele skapte endret tilsig av grunnvann fra myrområdene rundt vannkildene. Det ble antatt at forholdene ville bedre seg når isen smeltet og telen forsvant. Med bakgrunn i analyser og innhentet fakta gikk vi ut med informasjonen i lokalavisen 28.05 som ga saken bred dekning. I perioden fra juni til august har den ekstraordinære myrsmaken og myrlukten av vannet avtatt og var helt borte i månedsskifte august/september. Vi gjennomførte høsten 2013 en brukerundersøkelse i forhold til smak og luktepisoden. Hovedkonklusjonen fra undersøkelsen var:

• Undersøkelsen viser at en betydelig del av abonnentene merket endringer på lukt/smak på drikkevannet. • Ca 1/3 av abonnentene endret drikkevannsmønsteret som følge av smak/lukt. • 21 % av de forespurte var villige til å betale gebyrøkningen som må til for å etablere et renseanlegg for smak og

luktreduksjon. )

83

Med bakgrunn i gjeldende usikkerhet er administrasjonens og styret i Molde Vann og Avløp KF sin vurdering at en avventer saken i forhold til å se om/når problemet dukker opp igjen. Vi har imidlertid ikke noen klar plan for hva vi skal gjøre om/når problemet dukker opp igjen.

• Vi vet ikke hva vi skal analysere etter. • Det finnes ikke kvalitetsparametere/områder for å karakterisere/forklare smak lukt. • Med bakgrunn i at hendelsen skjer i en kortere periode vil det kunne være vanskelig å få opp et pilotanlegg som kan

gi et dimensjoneringsgrunnlag for et smak og luktfjerningsanlegg. )Molde kommune var ikke alene om smak- og luktutfordringen i vinteren 2012/2013. En rekke andre vannverk på nordvestlandet har i ulike arenaer utrykt at de hadde tilsvarende problemer som Molde erfarte. Det ble tatt initiativ ovenfor driftsassistansen i Møre og Romsdal for å gjennomføre en kartlegging på dette, uten å få positiv respons (kapasitetsproblemer). Norsk Vann ble også informert om situasjonen. Ihht Bjørnar Eikebrokk, SINTEF, er det også vannverk i Trøndelag som hadde/har hatt tilsvarende problem. Kunnskap/erfaringer om lukt og myrsmak i Norge)Etter at smak- og luktproblematikken ble aktuell har vi gjennomført en litteraturstudie, samt vært i kontakt med en rekke eksperter i bransjen både ved NTNU, Sintef og store interkommunale vannverk. Konklusjonen fra denne var:

• Det foreligger lite erfaringer i Norge med lukt- og smaksproblematikk på drikkevann. • Det meste av erfaring/kunnskapen er relatert til lukt og smak generert av alger. • Det er bygd ett aktivkull-anlegg på Lille-Erte i Halden. Dette anlegget har en kapasitet som tilsvarer kapasiteten på

renseanlegget i Molde. Problematikken for dette anlegget er lukt/smak generert av alger. Det antas likevel at et slikt anlegg også ville redusert problemet med myrsmak og myrlukt.

• Det er satt i gang en del forskning om klimaendringer kan føre til endringer i vannkvaliteten. Det meste av forskningen er relatert til utfordringen med mer og heftigere regn og høyere temperatur, med tilhørende økning av fargetallet – organisk materiale. Altså ikke direkte dekkende for utfordringen som vi hadde i Molde.

• Det er også satt i gang et forskningsprosjekt som går på karakterisering av humusholdig vann, inkl lukt og smak. Temaet er fraksjonering av det organiske innholdet i humusholdig vann. Humus inndeles i 4 fraksjoner avhengig av bindingsevnen. Den mest interessante og utfordrende av de fire fraksjonene er nøytralt organisk materiale (NOM). Utfordringen med denne fraksjonen er at den ikke lar seg binde til fellingskjemikalium eller til filtermassen. Økning, eller endring av innholdet i denne fraksjonen, kan være årsaken til smak og luktproblemet som vi hadde i vår.

Prosjektforslag)For å kunne møte utfordringene som er beskrevet vil det være nødvendig med følgende delelementer i et prosjekt: • Spørreundersøkelse for å avklare omfanget av problemet. • Utarbeide anbefalt analysemetodikk for å karakterisere drikkevann med smak og luktproblemer. • Veiledning om aktuelle renseløsninger for å redusere problemet. Å samle alle disse delelementene/problemstillingene i et prosjekt vil bli for omfattende til å kunne dekkes innenfor et Norsk Vann prosjekt. Et Klimaforsk prosjekt er foreslått for den samme problemstillingen. Om prosjektet får støtte avgjøres i slutten av november. Følgelig vil det i dette prosjektet fokuseres på avklaring av omfanget av problemet og skaffe oppdatert oversikt over kunnskapsstatus. Prosjektet skal svare på følgende;

- Hva vet vi om problemet? Kartlegging og oppsummering av kunnskap som finnes om problemstillingen. - Hva er gjort internasjonalt - Status i Norge (inkl. kartlegging av problemet ved en spørreundersøkelse/intervjuer). - Skilles, hvis mulig, mellom vann ut fra vannverket og prosesser på ledningsnettet - Annen avgrensning må diskuteres i starten av prosjektet (antropogene kilder, påvirkning fra materialer, klor)

Dette innholdet er komplementært til Klimaforsk søknaden. Hvis det ikke bevilges midler til Klimaforsk prosjektet vil NV-prosjektet gi et godt grunnlag for videre arbeid med dette omfattende problemkomplekset.



84


Kostnader





Uforutsett 40 000

Totalt 560 000

Finansiering !


Ekstern -

Totalt 560 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Hvis rapporten utgis i elektronisk form vil trykkekostnadene kunne reduseres med kr. 50.000,- som kan overføres til faglig utredning.

Kost/nytte Kartlegging av en problemstilling hvor det er lite kunnskap, men som skaper store utfordringer. Ved situasjoner som beskrevet i Molde er det få verktøy vannverkseier har til disposisjon for å kunne håndtere problemet. Det er nødvendig å fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid på området.




Hamar/Molde, 30.09.14, revidert 18.10.14 Kjetil Furuberg, Norsk Vann/Bjarte Koppen, Molde kommune

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering. Lukt og smak i drikkevann er en kompleks problemstilling som det bør arbeides videre med. Før prosjektet vurderes for 2016, bør det revideres i forhold til hva som blir utfallet av søknaden til Klimaforsk.

85

D-16: Revisjon og oppdatering av Norsk Vann rapport 164 «Veiledning for UV-desinfeksjon av drikkevann» Satsingsområde D: Åpen klasse

Forslagsstiller Sekretariatet i Norsk Vann etter innspill fra Svenskt Vatten, kommuner og rådgivere i Norge og Sverige. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Vann og Svenskt Vatten

Målsetting Revisjon og oppdatering av Norsk Vann rapport 164 «Veiledning for UV-desinfeksjon av drikkevann».

Bakgrunn Rapport 164 ble utgitt i 2008. Hovedhensikten med rapporten var: 1) å øke forståelsen for UV-desinfeksjon generelt og for UV-anleggs funksjon og virkemåte, og 2) å bidra til mer korrekt dimensjonering og sikrere drift av UV-anlegg. Rapporten var et samarbeid mellom Norsk Vann og Svenskt Vatten. Siden utgivelsen har det skjedd en utvikling på området som krever oppdatering og revidering av deler av rapporten. Videre har det vært diskusjon omkring forståelsen av enkelte sider ved sertifiseringsordningene for UV-aggregater, og hvordan dette påvirker dimensjoneringen av anleggene. Aggregat som er sertifisert etter både USEPA standard og europeisk norm, har blitt godkjent med en forskjell i kapasitet på 100 %. Dette skaper stor usikkerhet ved valg av UV-anlegg. Ulike forhold er trukket frem:

− De olika standarderna för certifiering och validering behöver beskrivas noggrannare, speciellt skillnader mellan standarderna och vad detta kan resultera i eftersom ett aggregat kan godkännas för olika doser enligt de olika standarderna.

− USEPA behöver förklaras med en beskrivning av vad man skall tänka på ock kräva (val av testorganism mm.) när man använder denna vid upphandling.

− En arbeidsgruppe for vurdering av eventuelle korreksjonsfaktorer for MP UV-anlegg ved godkjenning etter USEPA har avgitt rapport. Bakgrun og konklusjon omtales i revidert rapport.

− Försäljare börjar använda argumentet att aggregat uppfyller kraven i ”NWRI Ultraviolet Disinfection Guidelines for Drinking Water and Water Reuse”. Denna behöver förklaras.

− Det behövs en mer ingående beskrivning av adenovirus betydelse i dricksvattensammanhang och hur man bör hantera detta.

− Vi har på en del håll sett en kraftig tillväxt av grönalger vid in- och utlopp i UV-aggregat, där ljusförhållandena är gynnsamma eftersom det synliga ljuset når längre än UV-ljuset. Det kan gynna bakterietillväxt och leda till lukt- och smakstörningar när aggregat som stått stilla en period startas.

Teknologiutviklingen siden 2008 er jo også betydelig, og bør følges opp/beskrives. Eksempler: 1) LED-teknologi, 2) Modellering av UV-dose, 3) Nye aggregattyper, med videre. Det er behov for mer kunnskap om detaljene i det biodosometriske testopplegget før spørsmålene rundt standarder og sertifisering kan besvares. Følgelig er det ønskelig gjennomføre besøk/møter med de ansvarlige for testingen i Europa og USA (DVGW, USEPA og ”Wasser-Technikum Wiental” under ledning av Prof. Dr. Regina Sommer) for å i) økt forståelse for hvordan slik biodosimetrisk testing/validering faktisk utføres og ii) diskusjon av hvilke forutsetninger og begrensninger som gjelder. Det er også ønskelig å gjøre en intervjuundersökning med vattenverken för att höra vad de upplevt som problem både med upphandling och drift.


• Gjennomgang av eksisterende veileder og utarbeidelse av en detaljert oversikt over revisjonsbehovet • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte revisjonsbehovet og gjennomføring

av prosjektet • Besøk til DVGW og Wasser-Technikum Wiental. Nettmøte med USEPA. • Nettmøte med mellom rådgivere og styringsgruppen • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport

86

• Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av


Innholdet i revidert rapport bør være så komplett ift orginal versjon, at det ikke oppstår behov for å lese både orginal versjon og revidert versjon. Rapporten gis et nytt nummer i Norsk Vanns rapportserie, og tilpasses ny layout. Rapporten utgis kun i elektronisk versjon.

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 5 representanter fra Norsk Vann og Svenskt Vattens medlemmer. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.


Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 610.000,- og finansieres av Norsk Vann prosjekt og Svenskt Vatten. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader

Faglig utredning og rapportering, inkludert møte med sertifisering institutter 400 000


Trykking og formidling (elektronisk) 40 000


Uforutsett 40 000

Totalt 610 000

Finansiering !


Svenskt Vatten (beløp ikke bekreftet) 210 000

Totalt 610 000


Kost/nytte UV-desinfeksjon tas i bruk av stadig flere vannverk. Dette sees nå særlig i Sverige. En oppdatert veiledning er et viktig hjelpemiddel for vannverkene. Flere veiledere i Sverige bygger på den norske veiledningen. Det er ikke holdbart med en sitasjon hvor det er usikkerhet knyttet til dimensjonering av UV-aggregatene grunnet ulike forutsetninger knyttet til sertifisering og testing.



Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns og Svenskt Vattens prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

87

Hamar, 30.09.14, revidert 29.10.14 Kjetil Furuberg, Norsk Vann

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås prioritert i 2015. Usikkerhet knyttet til dimensjonering av UV-aggregater er en uheldig situasjon. UV er den mest benyttede desinfeksjonsmetoden i vannbehandlingen i Norge. Også i Sverige er det et sterkt ønske om å oppdatere rapporten og et samarbeid om dette er gunstig for begge nasjoner.

88

D-17: Kravspesifikasjon til innsamling av driftsdata Satsingsområde D: Åpen klasse


Målsetting Anbefale en bransjenorm for registrering av driftsdata med henblikk på å få fram historiske driftsdata som kan brukes i forbindelse med planlegging/prosjektering og drift.

Bakgrunn Det finnes ulike systemer for generering av driftsdata fra behandlingsanlegg og transportsystemer.

For å kunne dra nytte av slike data for dimensjonering mv. i forbindelse med planlegging eller prosjektering er det viktig at data fra ulike systemer er sammenlignbare, og at en kommer fram til en anbefaling (norm) av hva som bør registreres.

Dette kan sikre mer enhetlige registreringer, og være til hjelp for leverandører av instrumenter og IT-løsninger.

I forbindelse med driften er det også viktig at en har gode og sammenlignbare data.





Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns Vannkomité og Avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.



Kostnader





Uforutsett 50 000

Totalt 600 000

Finansiering !


89

Ekstern -

Totalt 600 000


Kost/nytte Medvirke til å få fram sammenlignbare data fra driften, som kan benyttes for å få optimale løsninger mht. dimensjonering og utforming av anlegg, og som er til nytte ved driften.




Andre opplysninger

Trond Andersen 30.09.2014, revidert 14.10.2014


90

D-18: Eierskap til stikkledninger Satsingsområde D: Åpen klasse

Forslagsstiller Samfunnsutviklingskomiteen/Brukerforum/ Sekretariatet

Målsetting Med utgangspunkt i Norsk Vanns rapport «Stikkledninger – ansvar og teknisk utforming», som beskriver tekniske løsninger og utfordringer ved dagens eierstrukturer, skal prosjektet vurdere fordeler og ulemper ved ulike modeller for eierskap til stikkledninger. Vurderingene skal ta utgangspunkt i et samfunnsøkonomisk perspektiv, men også legge vekt på hva som vil være mest hensiktsmessig for den totale driften av vann- og avløpssektoren. Målsettingen er å gi et solid kunnskapsgrunnlag til kommuner som vurderer å endre grensesnittet for eierskapet til stikkledninger. Prosjektet skal innhente informasjon fra andre land (minimum Danmark og Sverige) om erfaringer (fordeler og ulemper) med at kommunen eier stikkledninger mot/over tomtegrensen. Videre skal Stavanger kommunes erfaringer med overtakelse at stikkledninger ut av gate/veg drøftes. Problemstillinger knyttet til det juridiske ansvaret for vannskader som følge av tilbakeslag og vannledningsbrudd med et nytt grensesnitt skal beskrives og drøftes. Prosjektet skal i tillegg utforme maler for sameieavtaler for felles stikkledninger og utarbeide konkrete råd for private som eier stikkledninger i fellesskap.

Bakgrunn Grensen mellom privat og offentlig eid ledningsnett er ikke regulert i lov eller forskrift. De fleste kommuner følger definisjonen i standard abonnementsvilkår, som beskriver at private vann- og avløpsanlegg omfatter hele stikkledningen til og med anboringsklammer, rørstuss eller sadel. Enkelte kommuner har av praktiske eller historiske grunner valgt et annet grensesnitt for eierskapet, eksempelvis overtok Stavanger kommune eierskapet for stikkledninger ut av offentlig gate/vei i 2012. Noen få andre kommuner har opprettholdt et historisk grensesnitt, eksempelvis en definert avstand fra tomtegrensen eller grunnmuren, etter å ha overtatt private vann- og avløpsanlegg. I Sverige skal ansvarsgrensen ligge i umiddelbar nærhet av eiendommen, i praksis blir den lagt o,5 meter fra tomtegrensen. I Danmark går ansvarsgrensen ved tomtegrensen, eventuelt i en grensekum 1-2 meter inne på abonnentens eiendom (stoppekranen for vannledninger). Ved spørsmål om hva kommunen opplever som den største utfordringen ved håndtering av stikkledningssaker, svarer over 40% at det gjelder felleseide stikkledninger (spørreundersøkelse, knyttet til rapporten «Stikkledninger – ansvar og teknisk utforming», 2013). I mange tilfeller er eierforholdet uklart eller i hvert fall ikke formalisert, og mange vet ikke engang at de eier en ledning sammen med andre, eller hvilke forpliktelser som følger med dette. Problemet dukker ofte opp når ledningen er blitt så dårlig at kostbare utbedringer er påkrevet eller det oppstår en lekkasje. Mange huseiere som eier private ledninger i sameie med naboer henvender seg da til kommunen og ber om hjelp. Kommunen er ikke forpliktet til å overta ansvaret for slike ledninger. Selv om ledningen ikke er kommunens ansvar, vil kommunen likevel måtte bruke mye tid og ressurser på en slik sak, dersom ledningen må repareres. En prosess som dette vil trekke ut i tid, med den følge at en lekkasje pågår unødvendig lenge. Når det ikke foreligger noen tinglyst erklæring eller annen skriftlig avtale, eller erklæringen/avtalen er uklar, vil sameieloven regulere eierskaps- og ansvarsforhold. Etter sameieloven eier alle sameierne like mye av ledningene, med mindre de har avtalt en annen fordeling eller omstendighetene tilsier noe annet. Det er vanlig å fastsette en prosentvis fordeling av kostnadene, ut fra hvor mange meter av den felleseide ledningen hver enkelt stikkledningseier benytter. Samtidig vil eierne være solidarisk ansvarlig (en for alle, alle for en) overfor tredjeparter, eksempelvis hvis kommunen krever utbedringer knyttet til en lekkasje eller erstatningsansvar på grunn av skade fra ledningen.


• Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan.

• Innhente informasjon fra norske kommuner (Stavanger, Kristiansund, Sandøy og Rindal) og fra andre land som har et annet grensesnitt for eierskapet enn beskrevet i standard abonnementsvilkår.

91

• Spørre involverte parter (huseiere, kommuner, forsikringsselskap, mv.) hvilke utfordringer man normalt støter på knyttet til felles stikkledninger.

• For øvrig innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven. • Utarbeide forslag til rapport. • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport. • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen. • Utarbeide endelig rapport. • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre

oppfølging av rapporten. • Markedsføre og implementere resultatene (gjøres av Norsk Vann og Huseiernes Landsforbund).

Prosjektet må vurdere å skille mellom ledninger i eksisterende boligområder og i nye utbyggingsfelt.

Organisering/deltagere Prosjektet gjennomføres av rådgiver på oppdrag for Huseiernes Landsforbund og Norsk Vann. Prosjektet styres av en styringsgruppe med to representanter fra hver av organisasjonene. Norsk Vann ivaretar prosjektadminstrasjonen via prosjektleder fra sekretariatet. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe, som kan bidra med konstruktive innspill til prosjektet gjennom workshop og høringsrunde.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 650 000. Huseiernes Landsforbund har sagt seg positive til å bidra med kr. 75 000,- Det er mulig Forbrukerrådet i tillegg vil bidra med et mindre beløp. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader





Uforutsett 50 000

Totalt 650 000

Finansiering !


Ekstern (Huseiernes Landsforbund) 75 000

Totalt 650 000


Kost/nytte Det er viktig å komme frem til avklarte ansvarsforhold og gode løsninger for stikkledninger. Ved spørsmål om hva kommunene opplever som den største utfordringen ved håndtering av stikkledningssaker, svarte over 40 % at den største utfordringen er felleseide stikkledninger (spørreundersøkelse i 2013 knyttet til Norsk Vanns rapport om stikkledninger). Et godt kunnskapsgrunnlag for valg av grensesnitt mellom kommunal og privat ledning og gode maler for regulering av privat sameie av stikkledninger vil spare både kommuner og huseier for arbeid ved valg av lokale løsninger og forebygge tvister når lekkasjer og andre problemer oppstår.


92

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en fellesrapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Informasjonsstrategi Rapporten og informasjonsark blir distribuert bredt gjennom Huseierness Landsforbund og Norsk Vann og vil være tema på konferanser, i nyhetsbrev, på hjemmesider mv. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter. Anbefalinger som fremkommer i prosjektet følges opp av Huseiernes Landsforbund og Norsk Vann iht. avtalt oppfølgingsplan.

Andre opplysninger

Elin Riise, september 2014

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås gjennomført i 2015. Utfordringene med stikkledningsnettet i Norge er store. Det er hensiktsmessig å kartlegge juridiske og økonomiske konsekvenser ved ulike grensesnitt for eierskap til stikkledninger, slik at kommuner som vurderer å endre dette får tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for sine beslutninger. Både Huseiernes Landsforbund og mange kommuner har uttrykt behov for hjelpemidler til å kunne veilede huseiere som eier stikkledninger i sameie, med avtalemaler og konkrete råd.

93

D-19: Fra prosjekteringsdata til GIS Satsingsområde D: Åpen klasse

Forslagsstiller Arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen

Målsetting Prosjektet skal beskrive utvikling av effektiv flyt av data med god kvalitet for VA-transportsystemer. Målet er å etablere en base med prosjekteringsdata som konverteres til GIS data for ferdig anlegg.

Bakgrunn Kvaliteten på kommunens GIS systemer for VA-transportsystemer er avhengig av et godt grunnlagsmateriale.

Fremskaffelsen av grunnlagsmaterialet skjer i dag stykkevis og delt. Registreringen i GIS er fortsatt i store trekk en manuell prosess som kan beskrives slik:

1. Rådgivere utarbeider prosjekteringsgrunnlag. For VA som oftest, som CAD tegninger i 2D

2. Entreprenør/landmåler utarbeider innmålingsdata som selvstendige SOSI filer.

3. Rådgivere utarbeider «As built» materiale, på bakgrunn av prosjekteringstegninger og innspill fra entreprenør og landmåler.

4. På bakgrunn av innmålinger og «As built» materialet registrerer kommunens GIS medarbeider VA anlegget i GIS systemet. Denne prosessen er i dag tilnærmet en manuell.

Det er en kjensgjerning at punkt 2 & 3 ofte ikke ofres tilstrekkelig oppmerksomhet i prosjektet, således at både innmålinger og «As built» tegninger kommer lenge etter at prosjektet er ferdigstilt, hvis de kommer, og da ofte ikke har ønsket kvalitet.

I anbudsdokumentene må det beskrives hva som skal måles inn, format og kvalitet på innmålte data samt leveringstidspunkt for dataene.

Teknologisk skjer det veldig mye innen datautveksling, CAD/BIM og GIS og IKT generelt:

• Rådgiverne benytter i dag prosjekteringsverktøy som arbeider både med 3D og tilnærmet «reelle» objekter. Dette gjør det mulig å lage mere «ferdige» prosjekteringstegninger, hvor sammenhenger i transportsystemene lettere lar seg kontrollere, og egenskaper for objekter kan tilføyes på et tidlig tidspunkt i prosjekteringsfasen.

• Ny og mer komplett SOSI standard er etablert, hvilket gir bedre mulighet for utveksling av komplette systemer, med ønskede egenskaper. Supplert med såkalte «tjenester» finnes det i dag datasystemer som legger til rette for mye mere effektiv datautveksling enn hva som tidligere har vært vanlig.

• GIS systemene utvikles og får nye muligheter, flere objekter og generelt større fleksibilitet

Den teknologiske utvikling tilsier, at det nå er mulig å etablere en «helkjede-løsning», hvor dataflyten fra rådgivernes prosjekteringer til kommunens GIS systemer automatiseres i vesentlig høyere grad enn hva som er tilfellet i dag. Objekter, og egenskaper som rådgiver etablerer i prosjekteringen må kunne utveksles sømløst med de datasystemer som entreprenør, produsenter og landmålere bruker. De kan da foreta endringer og suppleringer i datamaterialet med objekter og egenskaper for anlegget som de spesifikt er i besittelse av. Herfra er det mulig å at utveksle datamaterialet videre direkte til kommunens GIS systemer. Siden dette ikke skjer i dag, er det opplagt at det finns en rekke flaskehalser. Prosjektet skal identifisere disse flaskehalser, og peke på nødvendige tiltak for å redusere disse.


1. Beskrivelse av behovet for en mer effektiv og strømlinjeformet datastrøm fra prosjektering til innmåling av ferdig anlegg og innleggelse i kommunens GIS-system

2. Eksempler og erfaringer fra etablerte løsninger for helhetlig datahåndtering

3. Beskrivelse av mulige løsninger og innspill til programleverandører som ønsker å utvikle slike løsninger



• Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport

94

• Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av





Kostnader





Uforutsett 50 000

Totalt 700 000

Finansiering !


Ekstern -

Totalt 700 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og evt. biomkostninger.

Kost/nytte En «helkjedeløsning» for datahåndtering vil sikre bedre kvalitet på data og spare kommunen for mye dobbeltarbeid.

Tidsplan Arbeidet startes i mars 2015 og ferdigstilles i mars 2016.



Hamar, 30. september 2014, revidert 27.oktober 2014 Einar Melheim, Norsk Vann


95

D-20: Mobil avvanning Satsingsområde D: Åpen klasse

Forslagsstiller Norconsult AS

Målsetting Øke kunnskapen om bruk av mobil avvanning og hvilke effekter dette har på miljøet. Se på muligheter for redusert energibruk og hvordan kjemikalier påvirker restutslipp og vannkvalitet.

Bakgrunn Flere kommuner bruker denne tømmeordningen, men det finnes lite veiledningsmateriell på området. Prosjektrapport 45/86 fra NTNF (Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd) fra 1986 ser ut til å være grunnlaget. Det er derfor behov for å beskrive hva denne ordningen går ut på og sammenligne den med tradisjonell slamtømming. fordeler og ulemper ved en slik tømmeordning, hvilke hensyn må tas og økonomi er blant annet relevante spørsmål.

Sikring av gode tømmerutiner er viktig i forbindelse med arbeidet etter vannforskriften og fokus på private avløpsanlegg.

I tillegg kan det være nyttig å se nærmere på: - Mobil avvatning i samband med tømming av slamavskillere gir sannsynligvis noe mindre energiforbruk enn konvensjonell innsamling og sentral avvatning av slammet (mindre kjøring, men bilene nytter tomgang/turtal til pumper mv på avvatningsbiler). Det skulle vært gjennomført like tømmeruter for å avdekka om det er en miljømessig besparelse å bruke avvatningsbiler fremfor sentral avvatning.

- Hvordan kjemikalier virker på utslipp og/eller infiltrasjonsgrøfter i reell skala. Det vil alltid være restkjemikalie i rejektvannet som føres tilbake. En del av dette vil binde seg til ny kloakk som blir tilført tank og sedimentere. Noe av dette blir sannsynligvis ført videre til utslipp eller infiltrasjonsanlegg/etterpoleringsanlegg.

- Bedre kartlegging av utslipp fra slamavskillere (periodisk prøvetaking av utslippsvannet første ukene og mnd etter tømming) for å se hvilke konsentrasjoner man har i utslippet, for så senere gjennomføre nytt studie (over flere år) der man ser på om disse konsentrasjonene er til skade for resipient og/eller infiltrasjonsanlegg/etterpoleringsanlegg.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Utarbeide en rapport som beskriver fakta og som fanger opp nyttige erfaringer fra kommuner som har en slik ordning





Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.



Kostnader


96




Uforutsett 80 000

Totalt 920 000

Finansiering !


Ekstern -

Totalt 920 000


Kost/nytte I lys av vannforskriften er det viktig å øke kunnskapen om eksisterende avløpsordninger for spredt bebyggelse, inkludert håndtering av slam. Dette for å oppnå god vannkvalitet. Dette prosjektet kan bidra til økt kunnskap og forståelse. Rapporten kan brukes som veiledningsmateriell hos våre medlemmer.

Tidsplan Se direktørens forslag til prioritering.



Andre opplysninger

Gjertrud Eid, 01.10.14, revidert 30.10.14


Av prosjektforslag på området spredt avløp, er prosjektet «Privat avløp (A: Kurs- og kompetansesenter, B: Minirenseanlegg, C: Kurs i tilsyn)» foreslått prioritert i 2015, da det anses å haste mer for Norsk Vanns medlemmer. I tillegg er det behov for mer tid til dialog, utforming og gjennomarbeiding av dette prosjektforslaget.

97

D-21: Dovett og fettvett på TV Satsingsområde D: Åpen klasse

Forslagsstiller Arbeidsgruppa for kommunikasjon og synlighet.

Målsetting Målsettingen med prosjektet er å få finansiert og utarbeidet en reklamefilm som kan vises på nasjonal TV i høytidsdagene (ikke-kommersiell TV-reklame). Reklamefilmen skal skape synlighet for vannbransjen i Norge.

Ved å øke bevisstheten rundt fettvett og dovett kan det på sikt medføre besparelser for anleggseiere og ledningseiere ved mindre behov for vedlikehold og reparasjon. Reklamefilmen vil føre til større bevissthet hos befolkningen rundt temaet. Det langsiktige målet er å få færre tilfeller av tette rør, uønskede gjenstander i avløpsrørene og redusere mengden av mat til gnagere.

Det vil også være en målsetting med reklamefilmen å vise den via sosiale medier, nettsider og at kommunene og vannselskapene kan bruke den ovenfor egne kunder.

Bakgrunn Arbeidsgruppa for kommunikasjon og synlighet har blitt nedsatt av styret i Norsk Vann med funksjonstid på 2 år. Arbeidsgruppa skal blant annet ”gi innspill til Norsk Vanns løpende arbeid med informasjon og mediehåndtering” og ”gi innspill i arbeidet med å avklare retning og ambisjonsnivå på omdømmesatsningen”. Som et resultat av mandatet foreslår arbeidsgruppa et prosjekt som omhandler dovett/fettvett i form av en reklamefilm som kan sendes på nasjonal TV på høytidsdager (ikke-kommersiell reklame) og som kan selges til lokale kinoer.

Det må sjekkes med TV-kanalene/distributør om hvilke kriterier som ligger til grunn for en slik reklame. Dovett/fettvett er mer aktuelt ved julehøytid enn ved påskehøytid. Reklamen må være litt spektakulær/fengende for publikum, slik at den huskes.

Vi må også se til resultatet fra filmprosjektet i Omdømme-prosjektet.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Dette prosjektet vil ikke resultere i en rapport, slik de fleste andre prosjekter gjør. Prosjektet skal ende opp med en reklamefilm som vises på TV, sosiale medier og eventuelt kinoer. Norsk Vann må ut i et annet marked enn vanlig for å finne aktuelle kandidater som kan produsere reklamefilm. Ulike produksjonsselskaper og reklamebyrå er målgruppen for en konkurranse i markedet for å lage denne reklamefilmen.



• Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av reklamefilm • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig reklamefilm og avtale videre

oppfølging av prosjektet • Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns samfunnsutviklingskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til reklamefilmen.



Kostnader





98

Uforutsett 30 000

Totalt 500 000

Finansiering !


Ekstern -


Kost/nytte Prosjektet vil bidra til økt bevissthet rundt temaene do/fettvett hos brukerne. Dette vil gi god nytteverdig både i befolkningen, men også hos kommunene og vannselskapene som eier og drifter anlegg og ledningsnett. Det er også ønskelig at kommunene og selskapene skal kunne bruke reklamefilmen i egen kommunikasjon med kundene sine.

Det finnes allerede flere kortfilmer om dovett og fettvett. Det må sees til disse når ny reklamefilm skal utarbeides.

Tidsplan Arbeidet utføres i 2015, og rapporteres innen 1. desember 2015.

Reklamefilmen på TV vises i julehøytiden 2015.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av filmen. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Informasjonsstrategi Reklamefilmen skal vises på høytidsdager i julen på reklamefinansiert TV. Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar en 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Reklamefilmen fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no.

Andre opplysninger

Thomas Langeland Jørgensen, 30.09.14, revidert 31.10.14

Direktørens forslag til prioritering Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering. Rekrutteringsfilmer som utvikles gjennom et felles omdømmeprosjekt i 2014-15 vil gi verdifull erfaring fra slik produksjon og gi grunnlag for revisjon av prosjektbeskrivelsen.

Documents

Prosjektbeskrivelser 2015 low