PSYKOPEDAGOGISK

INFORMASJON I

KRISESITUASJONER –

MULIGHETER OG FARER

Psykolog, Dr. Philos. Atle Dyregrov,

Senter for Krisepsykologi

Fortunen 7, 5013 Bergen

atle@krisepsyk.no

www.krisepsyk.no

Materialet er ikke lov å mangfoldiggjøre

• Psykologisk teori og forskningPsyko

• Formidling av informasjonenPedagogisk

© Dyregrov 2015

I EN KRISESITUASJON ØNSKER VI AT

PSYKOLOGISK KUNNSKAP OM

FORVENTEDE REAKSJONER OG

MESTRINGSMÅTER I STØRST MULIG

GRAD SKAL BIDRA TIL GOD MESTRING

HOS ENKELTPERSONER, FAMILIE OG I

SMÅ- OG STORSAMFUNN

© Dyregrov 2015

PSYKOPEDAGOGISK

INFORMASJON

• Inngår i forsøk på å forebygge potensielle

reaksjoner – trening forut for at noe skjer

(jfr. innsatspersonell, militæret)

• Inngår i tidlig intervensjon etter ulike kriser

(tap og potensielt traumatiserende hendelser

– PTS)

• Inngår i de fleste, om ikke alle, taps- og

traumeterapeutiske metoder

• Sentralt element i ulike selvhjelpsmetoder

© Dyregrov 2015

HVA MENER VI MED

PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON PÅ

KRISEOMRÅDET?

• Informasjon formidlet til enkeltpersoner,

familier eller grupper for å hjelpe dem til å

fortolke og forstå vanlige reaksjoner som

følger etter en kritisk hendelse

• Informasjon som kan dempe eller forebygge

både vanlige og «uvanlige» reaksjoner

© Dyregrov 2015

HVORFOR PSYKOPEDAGOGISK

INFORMASJON?

• Å ha et ‘kart over terrenget’ som en går inn i gjør det

ukjente mer kjent

• Informasjon antas å forebygge eller dempe reaksjoner

• Informasjon kan motvirke opplevelsen av unikhet og

hindre feiltolkning av egne reaksjoner – bidra til

normalisering

• Informasjon kan stimulere egenmestring; tro på egne

ferdigheter

• Informasjon kan bidra til at mennesker søker hjelp

når det er nødvendig

© Dyregrov 2015

HVA TRENGER VI PSYKOPEDAGOGISK

INFORMASJON OM?

• Egne tanker, handlinger og reaksjoner på

kort og lang sikt

• Andres reaksjoner på kort og lang sikt

– Andre nære familiemedlemmer

– Venner og arbeidskolleger

– «Folk flest»

• Formidling av informasjon om god mestring

• Samfunnets systemer (f.eks. etter drap)

© Dyregrov 2015

PSYKOPEDAGOGISK

INFORMASJON

• Hva bestemmer hvor mye informasjon en person i

krise kan ta inn?

– Mengde og type informasjon

– Informasjonens kompleksitet

– Hvor forståelig den presenteres

– Når den kommer

• Hvor mye av informasjonen forstås?

• Må den gjentas? Må den også gis skriftlig?

• Er det ulik mottakskapasitet i familien?

© Dyregrov 2015

HVORDAN FORMIDLES

PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON?

• Muntlig

– En til en

– Mindre gruppe

– Stor gruppe

• Skriftlig – brosjyrer

– Opplisting

– Mer utfyllende informasjon

• Via internett, radio og TV

• Video© Dyregrov 2015

PSYKOPEDAGOGISK

INTERVENSJON - KATASTROFER

• Bruker media for å nå ut til mange

• Arbeider gjennom institusjoner som

barnehage og skole

• Vektlegger hjelp gjennom grupper – public

health approach

• Eksempel: Teaching Recovery Techniques

– Barn og unge lærer enkle metoder for å dempe

traumereaksjoner

© Dyregrov 2015

HVEM FORMIDLER?

• I grupper gir ofte deltagerne viktig

informasjon

– «Skjønte at mine reaksjoner var vanlige»

– «Jeg er normal»

• Virkning sterkere når info kommer fra noen

med høy «situasjonsautoritet»

• Utnyttes ved å fortelle historier

– «Jeg hadde en jente hos meg som også slet med

mareritt…»

© Dyregrov 2015

GI INFORMASJON «BY PROXY»

• Utnytter «hovedpersonens» autoritet

• Kan lettere identifisere seg med denne

personen

• Proxy-personen kan velges med parallelle

kvaliteter til person (familie) som møtes

• Men, krever at en har nok erfaring å hente

«proxyer» fra

© Dyregrov 2015

INNHOLDET I PSYKOPEDAGOGISK

INFORMASJON

• Opplisting – samme for alle

• Informasjon tilpasset brukere

• Vektlegging av ‘symptomer’ og problemer

versus vektlegging av mestringsmetoder

• Interaktive - nettbaserte

© Dyregrov 2015

NY KUNNSKAP – NYE

UTFORDRINGER

© Dyregrov 2015

© Dyregrov 2015

15

Holmes EA, James EL, Kilford EJ, Deeprose C (2010) Key Steps in

Developing a Cognitive Vaccine against Traumatic Flashbacks: Visuospatial

Tetris versus Verbal Pub Quiz. PLoS ONE 5(11): e13706.

doi:10.1371/journal.pone.0013706

Holmes EA, James EL, Kilford EJ, Deeprose C (2010) Key Steps in

Developing a Cognitive Vaccine against Traumatic Flashbacks: Visuospatial

Tetris versus Verbal Pub Quiz. PLoS ONE 5(11): e13706.

doi:10.1371/journal.pone.0013706

TETRIS MOT TRAUMER

• Emily Holmes og medarbeidere har vist at Tetris

brukt tidlig etter en traumatisk hendelse kan

forstyrre minnedannelse

• Hvordan omsette dette i konkrete råd som

formidles til mennesker umiddelbart etter

opplevelsen av en potensielt traumatisk situasjon?

• Hva er etisk/uetisk?

– Ta dette opp og gi råd om å gjennomføre visse

kognitive aktiviteter?

– Holde tilbake informasjon som potensielt kan gi

mindre plager i ettertid?

© Dyregrov 2015

IKKE SOV TETT INNPÅ EN

TRAUMATISK OPPLEVELSE

© Dyregrov 2015

© Dyregrov 2015

© Dyregrov 2015

VÆRE TILSTEDE NÅR

AKUTTMEDISINSK PERSONELL

ARBEIDER?

• Jabre, P., Belpomme, V., Azoulay, E.,

Jacob, L., Bertrand, L., Lapostolle, F., et al.

(2013). Family presence during

cardiopulmonary resuscitation. The New

England Journal of Medicine,

doi:10.1056/NEJMoa1203366

TIL STEDE VED GJENOPPLIVING

• 570 familiemedlemmer med hjertestans i hjemmet

• En gruppe familiemedlemmer ble systematisk tilbudt å

være til stede ved CPR. Kontrollgruppe fulgte vanlig

prosedyre

• 79 % var vitne i intervensjonsgruppe mot 49 % i

kontrollgruppe

• Frekvensen av posttraumatiske symptomer var signifikant

høyere i kontrollgruppen enn i intervensjonsgruppen og i

blant familiemedlemmer som ikke så CPR enn blant de

som gjorde det

• Nærvær påvirket ikke resusciterings-karakteristika,

overlevelse eller teamets emosjonelle stressnivå

STØRRE HENDELSER

• Proaktiv strategi:

– Forberedelse på mediepågang

• Hva kan det medføre?

• Praktiske råd om håndtering

– Råd i forhold til å skjerme seg

• Begrense eksponering

• Selektiv bruk av media

© Dyregrov 2015

2013

PROAKTIV STRATEGI FOR LANG

VENTETID

• Informasjon hver time – selv når det ikke er noe å

si

• Gi råd til familien om å økonomisere med mentale

ressurser

– Søvnråd

– Distraksjonsråd

• Når situasjon avklares – dele i separate grupper

• La ledere og offentlige personer støtte familiene,

men unngå overstimulering

© Dyregrov 2015

PSYKOPEDAGOGISK

INFORMASJON TIL BARN

• Mer avhengig av informasjon enn voksne

– Mindre erfaring tilgjengelig for å fortolke egne og

andres reaksjoner

– Styrken i reaksjoner kommer overraskende på dem

• Barn trenger informasjon for å forstå:

– Det som skjer

– Egne tanker, handlinger og reaksjoner

– Foreldres og andre menneskers reaksjoner og atferd

• Forklaringer må være enkle og må følges opp

© Dyregrov 2015

INFORMASJON FOR Å MOTIVERE BARN

TIL DELTAGELSE I RITUALER

• Langsiktige mål kan være vanskelig for barn å

forstå

• Jente på 9 er med og ser far etter ulykke: Ville

kysse far i pannen fordi det siste hun fikk av han

var et kyss

• Forberede på hva?

– Sanseinntrykk

– Egne og voksnes reaksjoner

– Råd om hva de kan gjøre

• «Nå vet jeg at det er pappa som ligger i kisten. Jeg

ga han et Pondushefte»© Dyregrov 2015

FEILOPPFATTELSER ER VANLIGE

HOS BARN

• Manglende erfaring gir lett fantasier og

feiloppfatninger

– Jente på 16 – kusines reaksjoner

– Jente på 16 – foreldres reaksjoner

• Selvbebreidelser er vanlige – ofte

utgangspunkt i manglende forståelse

– Kvinne 20 år båret på skyld fra hun var tre

© Dyregrov 2015

PSYKOPEDAGOGISK

INFORMASJON

• Må passe på timing

• Må ha erfaring for å «treffe» med

informasjon

• Må passe på og ikke overstimulere (jfr.

informasjon under en debrief-samtale)

• Mennesker søker informasjon fra flere

informasjonskilder

• Hvor proaktiv skal vi være?© Dyregrov 2015

NEGATIVE KONSEKVENSER?

• Wessely (2008) stiller følgende spørsmål?

– Kan en gi for mye informasjon?

– Kan en sensitivisere mennesker til en fare?

– Trenger de fleste ‘informasjon’ for å greie seg

bra etter en potensiell traumatisk situasjon?

– Kan en bli stresset ved å få vite for mye?

© Dyregrov 2015

GOD PSYKOPEDAGOGISK

INFORMASJON

• Bør skreddersys til den aktuelle situasjon og gruppe

• Bør ikke bestå av oppramsing av ‘symptomer’

• Bør vektlegge at svært mange klarer seg bra, men....

• Bør ta med ‘beroligelse’ for de med få reaksjoner

• Bør gi gode praktiske råd om mestring og

eventuelle selvhjelps-metoder

• Bør inkludere enkel informasjon om når en bør søke

opp hjelp – og hvor den finnes

• Bør ta barns behov på alvor

© Dyregrov 2015

GOD PSYKOPEDAGOGISK

INFORMASJON

• Kanskje best når det er personlig kontakt med

mulighet for spørsmål og forklaringer

• Men, forskning viser at web-intervensjoner kan

være effektive

• Bør inneholde klare anvisninger for atferd – hva bør

en gjøre?

– Vet folk hva de bør gjøre f.eks. i forhold til nettverk?

– Sykemeldinger

© Dyregrov 2015

GOD PSYKOPEDAGOGISK

INFORMASJON

• Både etter tap og traumer består noe av vår

informasjon av råd om å oppsøke det vi frykter

– Ta kontroll med traumatiske påminnere

– Unngå at hendelsen får snevre inn våre liv

– Slippe den døde fra oss – gå sjeldnere på graven, avstå

fra daglige ritualer som forlenger reaksjoner

• Hvordan motiverer vi mennesker til å følge våre

psykopedagogiske råd?

– Hvilken tillit må bygges opp?

– Hvordan følger vi opp om dette er vanskelig å få til?

© Dyregrov 2015

MER FORSKNING

• Hvordan forstås og oppleves den

informasjon vi gir?

• Hvor mye fester seg?

• Hva leste de? Hva oppsøkte de på nett?

• Utviser de en bedre forståelse i etterkant?

• Hva opplever brukerne er til best hjelp?

• Kan kognitiv vaksineringsforskning

benyttes i virkelige situasjoner?

© Dyregrov 2015