Redaksjonen

Ønsker alle sine lesere

en riktig God Jul !

,fr.å

*J

(I

II

'qeslit-'

ffffff#F-

lr+w*

;,m t

?*u C u." **t:

;..\1 lr'

eå i'E6i

:

Barnas høstutstilling iKampen BydelshusTekst: Grethe Solbakk, Kampen Bydelshus

Lillian, 1 B, Kampen skole

Temaet for utstillingen var *Sammen

fbr en bedre verdenn, og flere lærere

ved Kampen og Vålerenga skole grepideen og laget prosjekter i sine klas-ser. Vi inviterte til en utstilling innen-fbr tre genre, tegning, maling og col-lage, og over 80 arbeider viste barnas

kreativitet.En komit6 med Lise Lotte Morseth,

Joronn Dahl og Grethe Solbakk skullevelge ut noen av arbeidene for premi-ering. Komit6en var imponert overhvor gjennomarbeidet arbeidene var,

men vi f'ant etterhvert 6 arbeider somut fia f'arge, uttrykk eller historie fbr-tjente en ekstra oppmerksomhet.

Mathilde, 18, Kampen skole

Utstillingen åpnet på FN-dagen, ogmed all verdens farger rundt fyltes ka-feen med musikk. Rob Waring, Jon

Eberson, Terje Gewelt og Steinar Lar-sen skapte en lyttende stemning medbegeistrede tilhørerere. Barnas arbei-der ble solgt til inntekt for Sudan-aksjonen.

En høstustilling hvor barn deltarmed arbeider Ønsker vi skal bli en år-

lig tradisjon i Kampen Bydelshus. Al-lerede neste år ønsker vi oss enda

flere arbeider slik at vi kan fylle både

l. og2. etg i bydelshuset.Tusen takk fbr alle bidragene, og vel-

kommen til ny deltagelse hpsten '99.

NYTTIGE NAVNOG NUMMER

KAMPENPOSTENoostadresse:

Bøgata 21 0655 OsloTll:22 68 45 O2

I REDAKSJONENMette LarsenArne Bjørndal

Robert LorangeSusanne Dommersnes

Camilla S. SkriungGro Aschim

Kampenposten lakker allebidragsytere og alle annonsører

KAMPEN BYDELSHUSpostadresse:

Bøgata 21 0655 OsloTlt:22 68 45 O2

STYRETAnn Inger Øyan (leder)

Tlf.:22 19 40 39Robert Lorange (nestleder)

Tlf: 22 68 03 48Sjur Tveit

Tlf: 22 67 96 56Mona KalheimØyvind RisbergTlf: 22 19 39 97

Kari Mette HolvikTlt: 22 19 89 13Mette LarsenTlf:22 19 12 1O

KAMPEN VELUno Holm

Solfrid D. HansenKari Korbøl

Hilde HoldenJan Krefting

KAMPEN HISTORIELAGLone Klem

Tlt.:22 57 O7 4O

Sissa LindquistTlf.: 22 68 05 82

Sverre SyvertsenTlt.z 22 19 27 4O

Terje BernerTlf.: 22 68 88 33

Siri BrynTlf.: 22 19 83 85Mona LarsenTlf.: 22 57 03 08

Stig BergTlt,z 22 68 25 54

KAMPEN BONDEGÅRDENSkedsmogt.23 0655 Oslo

Lars (bonden)Ttt 22 19 70 71

KAMPEN KIRKENormannsgt 55. 0655 OsloKirsti Aasen (sogneprest)10.00 - 12.00 i hverdagene

Tlf: 22 19 88 89

a9Bli med på natteravning.Uten tblk som bryr seg vil Oslo bli en kald og hard by. Uten oppegående

fblk med mot og engasjernent kan byen lett bli arena fbr utrygghet og vold.Natteravnene er et opprør mot likegyldigheten. De bryr seg og tar ansvarfbr byen og ungene.

Petter Nome.

Ta kontakt med:

Grønland Frivillighetssentral.Grønland, Nedre Tgyen, Gamlebyen.

Grønland 12.0188 Oslo TIf.2208243919007 0087

Dua

a$***&&***&&$6så9{}ae*å5*eoåae*aa***s*{}$s&s&s*38tstaa8*eos9tatt$s&&es***a*Gas8*d6ssss**de*s**ds'|1

Aktiviteter påKampen Bydelshusi desember 1998

11. desember. kI. 21:Nils Ferlin aftenEn hyldest til den svenske dikteren.Velkommen til kåseri, lyrikk, sang ogallsang. Inngang kr. 30,-

14. desember. kl. 20 - 232

Ja - JazzVelkommen til mandagsjazz på KafeKampen. Gratis inngang.

19. desember. kl. 14 - l7zJulekonsert med KjellEriksens orkesterVelkommen til hyggelig jazz-julestem-ning med kjent orkester på Kafe Kam-pen. Gratis inngang.

Kampen Bydelshus,Kafe Kampen,BØgt.12,Ttf.22 68 29 10

ThamnwtsT8,lnmsterborLøtoDJulestemningen finner du i

Kardemomme bys egen blomsterbutikkpå Torbjørn Egners plass.

Velkommentil en koselig førjulstid.

Ring 22 19 69 85og vi bringer i Oslo og omegn

3 ganger daglig

Bøgata 6 - 0655 Oslo

Hva med å gå julen ogdet nye året i mØte medny, fresh frisyre oghårfage?

Din frisør i nærmiljøet

Vi utfører alt innenhårpleie!

Kom gjerne innomfor råd og veiledning

Bøgt. 10, 0655 Oslo (Vis å vis Kampen kirke)

TIf.: 22 57 13 73o

Apningstider: man - fre 10.00 - 17.00 Lør 10.00 - 14.00

Vi ønsker allevåre kunder en

riktig god julog et godt nytt år!

Førjulsutstilling på Galleri KampenTekst og foto: Gro Aschim

Frem til 20. desember børalle Kampeboere benytteanledningen til å sebilledvevutstillingen til ElineHeramb på Galleri Kampen.Herambs koselige og farge-glade billedvever med vektpå naturens mange smådetaljer er et oppløftendesyn i den ellers mørke tør-julstiden.

Kampenposten var innonr i GalleriKampen i irpningshclgen. Oppmøtetog responsen fi'a publikum sii ut til å

vit:re rneget bra. Kunstnelen selv firr-teller av det var helt firllt hus pir iip-ningsdagen. 28. november. - Overhalvparten av bildene ble solgt i l6petav irpnin-esda-uen, sier hun.

Eline Herarnb fbrteller at det er 3års arbeid som har resultert i denne

Lrtstillingen. - Jeg sitter.jo fbr det

nreste o-q jobber pir e-uen hånd. o-q da

el det ulltid spennende å vise bildenefrenr fbl publikunr. Jeg hirper at mittuttrykk gleder andre, og synes det erhyggelig nirr jeg tår tilbakemeldingom at bildene rnine varr.ner tblk. utta-ler hun.

Billedvevene til Eline Heriirnb erfargerike med mange detaljer. En

rekke av motivene. som blonrster. fis-ker o-{ sommerfugler. cr hcntet fl'a na-

turen. Heramb fbrteller at hun ikke harnoen f'avorittmotiver, men da hun er

mye ute i skog og mark. er det natur'-

lig at hun henter en del inspillsjonclerfia. - Jeg er ikke sir opptatt av tek-nikker. Teknikken mir ikke stoppe me-s

fia å fbrmidle det uttrykket jeg søker.

Fargene er i denne samrrenhen-sl selv-fblgelig viktig, og jeg leg-uer stol vektpir valg av innramming. slik at billed-uttrykket oppnår en helhet. uttaler huntil Karlpenposten.

Eline Heramb tbrteller at arbeidetrned en billedvev kan ta lang tid frahun får den f'ørste inspiras.jonen til et

rnotiv. - Je-e kan bruke opptil I - 2 årpii ii tenke ut en lpsning pir hvorclan

.jeg skal fbrmidle en ide. sier hun. -Fllr.ie-U setter meg til veven tegnel o-g

fargelcgger.jeg motivet. Arbeidet ved

vcven kan ta en n'rirneds tid tor de

rninste bildene mine. rnen det henderofie at.leg bruker lenger ticl.

Etter å ha sett detal.irikdomrnen iHerambs billedvever lilrstirr vi at detteer tidkrevende arbeid. Sir alle Karnpe-boere bør kjenne sin besøkelsestid.Det kan

-gå 3 år til neste gang!

Eline Heramb stiller ut sinebilledvever i Galleri Kampen tilog med 20. desember.

Galleri Kampeni Norderhovsgt.30

har åpent tirsdag til fredagfra 11-16, lørdager 11-15

og søndager 12-15.

17. Og,lo invit.el,e" til 5o-års-fest5. f'ebruar 1999 er det npyaktig 130 år'siden stiftelsesmøtet i Kampen rnenighetshus. Gruppen Ønsker ir urarkere dettepå en orclentlig måte o-g inviterer tidligere og nåværende ledere og rovere med venner til f'estsamling med bespis-ning pir dagen.

Vi møtes i

17.0S10Kampen menighetshus

for en liten markering,

fredag 5. februar 1999 kl. 1730NORGES SPEIOERFORBUNO

Resten av kvelden skal vi oppholde oss i Kampen og Vålerenga Eldresenter, Hedrnarksgata 23.

Her blir det blant annet et godt koldtbord, kaffe og kaker. I tillegg skal vi gjennomfpre litt program sompasser lbr anledningen.

Arranger.nentet koster kr 190,-. For å sikre din deltagelse må dette bel6p være innbetalt på gruppens konto nr6065.63.10882 - 17. Oslo speidergruppe, c/o Per Nordli, Vestlisvingen 68, 0969 Oslo - senest 10. januar 1999

PS! I tillegg til fesrsamlingen blir det årsfest sgndag 7. februar for alle gruppens medlemmer og venner!

SPEIDERGRUPPE5(

'r!r ,. r.b.err Itrt

Pranerne

.dt':..:1r'4,

Jul blant sauer og griser

s.!a):ra:

'.:

Og her finner du hgner og ender, sauer

og en vær, tre griser, oksen Ferdinandsom bare er til låns, mange kaniner, en

hest ved navn Kampengutten. en geit

som for tiden er til parring - og til ogmed en egen gårdskatt som ligger ogdovner seg så rolig.

Vi får bli med på en omvisning på

denne knØttlille bondegården som vi-ser seg å romme mer enn man kanforestille seg når man kun ser den frautsiden. Stall med båser til dyrene eren selvfglge. Heidi er en tydelig kjær-kommen glest i båsen. Mange liker å

bli klødd og kost med. -For barna somkommer hit er dette stor stas. Vi tarimot skoleklasser og barnehager fprstog fremst fra bydel Gamle Oslo på

hverdagene. Hver gruppe får kommehit gratis en gang i måneden og hvergang er det et nytt tema. Ellers kosterdet 20 kroner, hvis det er ledig, fortel-ler Heidi. -Det er ikke er lov å lppe ogskrike. ellers er det meste greit.

Her får barna oppleve dyrene i for-skjellige faser -også under slakten, fårvi høre da vi tar turen opp til <fbr-rommet> der det i tillegg til dyrernatsirlig plassert i kurver og esker, hengeren rekke dyreskrotter fra taket. -Dissehar blant annet Karnpen barnehagekjøpt, sier Heidi. De har til og med fåttlov til å være med og dele opp kjøttet.- Men det kan da ikke være så lett forbarna?, undrer Kampenpostens noe ur-bane skribent. Synes de ikke det erfælt å se dyrene, som de har kost medog blitt kjent med, gå med til mat?Men Heidi mener at det har vært en

Hest og jenter: <Kampengutten>og Elisabeth Jønnland, TheaMarie Gjerdalen, Anne MarieKnutsen og Miriam Mehus

fin ting at de har fått være med på

hele prosessen. - De får et mer natur-lig forhold til dyrehold. De har joogså fått delta i klipping og toving av

ulla til sauene for eksempel.Thea, en av de syv faste hestepas-

serne - alle jenter, har fulgt med oss

opp. Hun synes det er greit med skrot-tene som henger der. - Men det er littekkelt også mener hun.

Innenfor fbr-rommet er kontoretmed senger for de som må overnatteunder lammingen. Det er jo også en

del av en bondegårds viktige hendel-ser. Ute finner man både andedammed tilhørende hus, små hpnsehus, og

små og litt støre jorder der dyrenebeiter om våren og sommeren. Herfinnes også en grønnsakshage der in-gredienser til de ansattes eller barne-hagenes gr@nnsaksretter blir hentet.

I julen er de som vil komme på be-

spk hjertelig velkommen, sier Heidi.Og det er ikke vanskelig å ta henne på

ordet. Her er det slik en god stem-ning; lukt av fjøs og vafler, fnisetejenter som blir seriøse når de skal

stelle deres felles god-hest Kampen-gutten, høner som kakler og grisenHulda som legger seg på rygg og for-langer å bli klappet på magen.

Gjennom hele julen er det automa-tisk julestemning her. Men torsdagden 10. desember blir det ekstra "jul-ete>>. Da arrangeres det Apen Gårdmellom l7.00 og 19.00 på kvelden!Det blir kjøring med hest og vogn,nissen som holder til på låven har lo-vet å vise seg og det blir selvsagt grptog pepperkaker. Arrangementet erbondegårdens bidrag i en julekalender'

som går mellom de forskjellige

denestestedene i bydelen.Så da må du ta en tur og få en smak

av landsens jul - midt i byen !

KØBB åpningstider: Hverdager17.00 -r9.00

Helger og helligdager 13.30 - 15.30

Du finner gården rett bak KampenHageby. Inngang også i Skedsmogt.

Tekst: Camilla Svendsen SkriungFoto: Stig Marlon Weston

En tur på bondegård er godt for sjelen,nå midt i alt julestresset. Hvis du trordet er en uoppnåelig drøm, tar du hel-digvis feil. Her, midt i byen, kan duhilse på <'Ijuren Ferdinand>, holde en

kylling i hånden eller klø hengebuk-svinet Bendix under haken. Og fåkaff'e, vafTel og en hyggelig prat medbonden eller noen av de mange hjel-perne hans.

Kampen Økologiske Barne-Bonde-gård, eller KØBB, har eksistert i snartf'em år. Tre kløktige jenter, - Karen,

Johanne og Signe - satte det hele i

gang etter å ha vært på idåkonferanseom dyr i byen. Foreldre og andre på

Kampen ble dyttet i gang og engasjerttil å ordne og bygge en gård hvor detetterhvert skulle dukke opp mangelbrskjellige dyr. Det store svalte svi-net Bendix, var på den tiden en litensøt gris som trippet rundt. Han er velden mest innbodde og erfarne bebo-eren og fl'emdeles et ganske så sjar-merende svin.

Heidi Tønnesen, veterinær'assistentog landbruksstudent, er en av de fastansatte som kom til først på sensom-meren i år. Inntil da hadde tredve fii-villige voksne gjort alt arbeidet på

skift. Heidi har dog jobbet på gårdenlenge og er godt vant med, og glad idyrene. -Det er klartjeg kan navnet på

alle dyrene her, sier hun på spørsmålfia oss. Alle dyrene er store personlig-heter og krever sin kos og fbrpleining.

f, i 4*$ I *i +***S&&&S&S$$aaaaa*CS**S*S{**S*$,{*t&&* ø**$s*6&&d&*6*&å**S*&s{ & **s å*ø*ei:.*t * 6*,*; { *:: !tl i, { }

5

Ung og produktiv dikter:

r Egentlig er jeg student

23 år og allerede utgiver avtre bøker. Markus Midr6 eringen gjennomsnittlig 23-åring i så måte. Selv menerhan at det er mye flaks medi bildet.

Tekst og foto:Susanne Dommersnes

En mørkhåret, ung fyr ser seg litt for-virret om etter mennesket han har av-talt intervju med. Ikke den man umid-delbart ville tatt for å være dypsindigpoet, og forbruker av lyriske vendin-ger. En hvilken som helst tjuetreåringved første Øyekast, faktisk. Men Mar-kus Midr6s liste over utgitte bøker erikke særlig dagligdags for en mann i

hans alder. Med sine to diktutgivelserog ene roman skiller han seg ut imengden. Men utover det vil han helstvære en vanlig fyr, som har sin dag-

Markus Midr6 er av de ft23-åringer som har rukket å gi uttre bøker.

lige dose Blindernstudier og venne-samvær. Hovedf'agsstudenten i statsvi-tenskap er oppvokst på Kampen, et

miljø han trives godt i.- Kampen er et lite og oversiktlig

sted. Samtidig er det et koselig sted,

det er bare synd at det skjer så lite her,

synes Markus Midr6. De fleste av

hans venner på stedet er flyttet, ogselv er han også i ferd med å endre til-holdssted. Fra skoletiden på Kampenhar han ingen dårlige minner. - Kam-pen skole er vel like ille eller bra somalle andre skoler. Jeg syntes det var en

OK skole med et innvandrermiljø somfungerte greit.

- Hvordan begynte du å skrive?- Den første bokajeg skrev, var et

hurtigprosjekt. Jeg sendte inn manus

til Tiden, og fikk tilslag. Jeg harjobbaen del med tekster i forhold til mu-sikk, særlig da jeg gikk musikklinja på

Foss videregående, og det var det somvar innfallsvinkelen til den førsteboka, forteller Midr6. - Men det harlitt med flaks å gjøre også. Med hvemsom tar i mot tekstene dine på fbrla-get, legger han til, og er tydelig for-n@yd med sin forlegger.

Eget univers- Hva skriver du om?- Jeg skriver om forholdet mellom

personlige minner og kollektive opp-levelser som samfunnsindivid. Flereav diktene mine har slike elementer iseg. For meg er det naturlig å skriveom dette. Min generasjon er vokst oppi et samfunn som er gjennomregulert,der det er vanskelig å peke på hvasom er mitt, og hva som er alles.

- Er du et samfunnsengasjertmenneske?

- Ikke så mye mer enn alle andre.

Jeg er ikke politisk engasjert i særliggrad, annet enn å fglge med på omBondevik-regjeringen står eller faller,sier dikteren. Inspirasjon henter han ut

*t*&*c3*a*s*aåa**9s3å*ga****ss&*0s*sq&å*&*s*9**gt*****6*s{t&**s$*$&*eafta*{r{t****{}o**g**te***oaa

6

.,åsrtiTr

.

fia en grunnleggende lyst til å skrive.Prosessen rned å skrive en rornan sam-menligner han med en funksjonær-jobb. - Romanen krever mel konsen-trasjon fbran datamaskinen - det ermer tekst ii lbrvalte enn i poesien. sierMidr6. Han synes at begge genrene erspennende. - Romanen <Elefantene>

er en slags poetisk prosa. Kanskje kanjeg tilt'øre prosagenren noe gjennomdette, tenker han hPyt. Bakgrunns-stoff henter Markus Midr6 fra sitt eget

poetiske landskap, og fia fiksjon.- Jeg er opptatt av å skape et eget uni-

vers. Det er også litt av grunnen til atjeg som nordmann har lagt handlingen i

romanen til London. Få er lommekjentder, og leseren kan ikke nødvendigviskjenne bevegelsene til personene.

Den unge poeten tia Kampen harfått mye god kritikk fbr bøkene sine.

- Ja, jeg har fått utbrholdsmessigmye god kritikk. Man får selvsagt merselvtillit i fbrhold til det man g;ør av

gode kritikker, men man kan ikke ladet gå så veldig inn på seg, sier Midr6nøkternt. - Jeg lar ikke livet mitt sty-res av kritikkene. Det er ikke alltid så

mye arbeid som ligger bak dern, sir

man rnir ta dem med en klype salt, sierhan rolig.

Utadvent litteratur- Hvordan jobber du med en tekst?- Jeg jobber kontinuerlig med id6er

sorn jeg noterer ned. Men det viktigsteer neste trinn; nemlig å skrive ut id6-ene, og det er her det funksjonær-aktige komrner inn. Å skrive det utslik du hadde tenkt det skulle bli. Hardu t'laks, kommer det fiern nye mo-menter i prosessen. men det trengerikke å være så dynamisk og spen-

nende. Det kan faktisk være ganskekjedelig, sier 23-åringen. Han tror han

henvender seg til yngre lesere medbøkene sine.

Markus Midr6Født i 1975. Debuterte som2O-åring i 1995 med dikt-samlingen "Teori om tusenskygger". Aret etter fulgte

"Mirakelarivet", hans andrediktutgivelse. "Elefantene',som kom i 1998, er hans før-ste roman.

- Tror du leserne dine skjønnerdet de leser?

- Ja, det tror jeg faktisk, komrner det

nokså raskt. - Poesilesing krever litterfaring, men målet er ikke å skjønnealt, sier han, til manges beroligelse.Jeg tror at man får noe ut av god litte-ratur uten å skjønne alle sammenhen-ger. Tanken min har vært å henvendemeg til leseren. Mirlet er at man somleser opplever en henvendelse. På 80-tallet hadde man en tendens til innad-vendt litteratur. På 90-tallet har mansett en endring, nå er det viktigere åselge innenfbr alle kunstarter. Mantenker mer på hvorvidt man skal nå enleser, og det er flere som skriver forettertiden. De vil bef'este seg i histo-riebøkene, sier Midr6.

- Har du noen litterære forbilder?- Jeg har noen, blant annet en argen-

tiner som heter Louis Borges. Av nor-ske forfattere er Dag Solstad, Jan Kjær-stad og Sigbjørn Obstfelder store navn.

God lyrikk treffer et eller annet ved

deg som gjør at du skjønner at dette ergod lyrikk. mener Markus Midr6.

Ikke heltidsforfatterFlarntida har unge Midr6 ingen sikre

planer fbr. - Jeg tviler på at jeg skriver.Det er tøft økonomisk sett, men kan-skje skliverjeg ved siden av en annenjobb. medgir han. For han er det godt å

holde f'lest mulig dprer åpne. - Manskal ikke bestemrne slike ting sont yr-kesvalg lbr tidlig. rnenel dikteren. Aplassere seg selv i en bås, synes han

blir altfbr generelt. - Jeg har opplevd at

folk har likt diktene mine selv om de

ikke har skjønt alt. Jeg vil ikke fire på

kravene jeg selv stiller tbr å få et større

publikum, sier han bevisst.- Du er 23 år, og har allerede gitt

ut tre bøker. Er du et slags geni?- Det hele er i grunnen lin tilfeldig.

Statistisk sett er det nok spesielt, de

fleste debuterer når de er nænnere 40.

Når man slipper å bli refusen går altmye fbrtere, tbrklarer Midr6 suksessen

med. Han har bare kontrakt på 6n bokom gangen. Markus Midr6 synes det eret privilegium å skrive; å få gjøre det

han har lyst til. Han definerer seg ikkesom lyriker eller forfatter. Til det driverhan med for mye forskjellig. - Jeg haraldri væn forfatter på heltid, egentlig erjeg student. Forfattere på heltid levernok en isolert tilværelse og tilbringermye tid med seg selv. For meg er det

viktig rned et rniljØ rundt meg. Jeg ernok et sosialt vesen. bedyrer Midr6.

- Er du så kjent at du blir gien-kjent på gata?

- Nei, ikke i særlig grad. Det er aldriså rnye snakk om bøkene mine når jegblir kjent rned nye fblk. I det miljøetjeg vanker. blir det ikke gjort noe

nummer ut av det. Det er mange dersom driver med rnye fbrskjellig, blantannet rnusikk, teater og film, så det erikke så spesielt, sier 23-åringen nøk-ternt. For han består en vanlig dag avlesesal os venner.

s*a*aa80s3*€*s**e**sseelaaooSs***&å6t&asåo*af3*3t*$$$$sga*99eo$s$9*ta99*åsaås&**s$!?s*&e*s*s3s**'l,

Lutefisk på KampenTekst og bilder:Robert Lorange

Det er en fordel å være sultennår man skalskrive om mat.

Da er det bare å lukke øy-nene og drømme om goderåvarer, tid til hyggelig tilbe-redning, hva som bør ser-veres sammen med hoved-retten og hva som får framsmaken på best mulig måte.

I hverdagen er ofte mat-innkjøp og tilberedning noesom unna gjøres innenfor etstrengt program ;

husholdningsbudsjettet skalholdes, det skal lages tilinnen ganske knappe tidsfris-ter, samtidig som det skalsmake godt.

Men festmat skal man tenkepå i lengre før den lages til.

I høstmørket og tida frammot jul skal det brukes tid tilbåde å tenke på og til å spisegod mat.

Brødr. Andreassen A/SLutefisk er kanskje den juledelikates-sen jeg tenker mest på for tiden. Tra-disjonelle kjøttretter er greit nok, menlutefisk er i særklasse.

For lutefiskentusiaster på Kampener det viktig å vite at denne delikates-sen rett og slett produseres i vår egen

bydel.Forleden dag varjeg på bes6k i

Normannsgata l6 hvor luting av torskvirkelig foregår.

Her startet brØdrene Otto Olsen al-lerede i 1891 et rgykeri. Senere over-tok Otto Aarnes stedet i 1936. Bedrif-ten har i alle år vært en viktigmatvareprodusent på Østkanten, medrpyking av kjøtt og fisk som hoved-produkter. Det nye de senere årene erat luting av torsk har seilt opp som et

viktig produkt i hgstsesongen. Detteble innført på Kampen med brødreneAndreassen fraYærgy. Da de overtokr@ykeriet i 1982, tok de selvsagt medseg et av hovedproduktene fra hjem-stedet - tørrfisk.

En møysommelig prosessKontoret ligger i 2. etasje over lut-hallene. På veggen henger et over-siktsbilde tatt fra fly som viser Vær@y

ytterst ute i Lofoten på en fin sommer-dag. Et flott sted å komme fra.

Den entusiastiske bedriftsleder OleAndreassen forteller ;

Torsken vi får til Kampen blir fan-get utenfor Yærgy ifra januar til slut-ten av mars. Torsk (skrei) på fra 3 til 4kg som årlig i tusentall svømmer inntil gyteplassene i havområdene likeutenfor Lofoten.

Fisken fanges og taes på land,slgyes, får hodene kappet av, og blirsperret og skyllet. Deretter henges den

opp opp på fiskehjell som er satt oppflere steder på øya til vind- og soltprk-ing.

Er det mye dårlig vår- og forsom-mervær kan fisken bli sur, men er detnormalt godt vær i den tida fiskenhenger til tørk, blir produktet heltprima. Rundt St.Hans er torsken blitttil tønfisk. Nå blir den sorterr og lagttil lagring innendørs. Vekta er reduserttil23Vo.

Først i september blir tørrfiskentransportert med båt fra Værpy tilBodg, og derfra videre med tog tilOslo. Ved ankomst blir Ole Andreas-sen oppringt fra godsterminalen medfglgende melding ;

Bedriften i Normannsgata 16 enhøstdag.

$@r.,{n{rus*n a.'. p6Bnarrevf{4G 16

raaarlaaaaallaaafaaaåaaarrftt*a*aaaaaNtaiatata*l}aaeaattitafatroa$at*å**ål*aa3*t*t*s9a*aååatttaf

I

Lutefisk - klar til bruk

Ole Andreassen ved lute-kummen, dette blir lekkert.

"Vi har mottiltt 100 tørre nordlen-dinger fbr henting>

Rllykeriet motterr bale A sorterin-g-

prima. pakket i bunter på -50 kg.Nå starter luteprosessen. Først van-

nes tørrfisken ut i store kar i 6-7 dø-rrn.

Sir giir den til lutin-s i 2 døgn. fbr der-etter å bli utvasket i rent vann i ytterli-gere ,5 d6gn.

Underveis inspiseres fisken og blirendel stelt med. Den ejennomuiir en

stor fbrandring tra helt tprr og noksirvektløs tilstand til lekker lutefisk sonr

har øket til f'em-dobbel vekt. Fiskenhlr nå lått den blanke. fine rnarmor-l'irrgede l'iskekiøtt I argen.

Lutefisken el klar til levering til bu-tikkel og restauranter.

På brødrende Andreassens r@ykeri

lages det ogsir istand tlele andre god-saker. En r.neget velsnrakende rØyketlaks produseres i de tradisjonsrikeovnene. Her videreselges ogsit frosneskallreker fia Grønland. King Crab'sfra Canada (eller Bu-ugynes-krabbasonr endel ynder å kalle dem). fl'ossen

kveite og store rnengder frossenscanrpi fra Bagladesh.

Lutefisk er kanske ikke hovedpro-dLrktet til den 7 personer store bedrif'-ten. Men ftlr rleg og mange andrelutefiskelskele er det særlig gledeligat et så fbrfinet produkt blir til i den

tradisjonsrike Karnpen-bedritten.

Er lutefisk godt?Man-se synes lutefisk el ekkelt, seigt

og klissete. smakløst og kun noe

mannfirlk spiser sammen med likeligmed øl og akevitt.

Det skal selvsagt noe til å like lute-fisk. rnen slik er clet nred rnye mat f'ør

r.nan har lirtt det servert skikkelig og

med riktig tilbehør. Istedenfor adjekti-vene firran passer uttrykk som hvit,vakkert og stimulerende, fast og ski-vete, varm og velsmakende. En ny-telse fbr ganen. Fisken er heller ikkef'et, slik at man kan spise mye fpr manblir mett.

Ole Andreassen og jeg er ganske

enige. et godt lutefiskrnåltid lages så-

ledes ;

Fttr,st legg,es lute.fi.sken i pusse

sen'eritrgskiver metl .skirtnsitletr ttetl ioltlttuskkununen. Detr .skal sulte.s litt.Etter l/2 til ltirne lag,q,es clen.fitrt.sutlnred skitrn.siclen ned pti lttngputrtre iovnett, ogsti nå nted ttoe salt .strlttltlpå. Hu.rk det sktl ikke brukes wrttn.

Ovcr lungparnu legges aluminiunr.s-

fitlie. Tetrtpet'oturen i ot'rten skal vrcre

200 grutler, koketid runtlt 40 ntittutter.Fisken s1,gir ntye wuut mtder ko-

king. Den er spiseklur trcir.fi.skekjøtteter skivete og hur.ftitt et litt hvitoktigpreg orter seg.

Delikutessen legges pti t,onrt tal-lerken nred ttoe nykveruet pepperoppti. En gocl tallerken lurefisk skul

.serveres nrcd nt'kokte poteter (Ringe-

riks eller Mandel). rykentle :.ttrnt erte-.stuirrg, stekte boco,tteuringer, noe bu-

totr.fctl eller ribbe.fett til, og en god.\'c n nc P.

Selvsagt finnes det menge rnirter iitiberede lutefisk på. Noen sver-ger tilkoking, andre bruker mikrobglgeovn.En del steder er det tradisjon med hvitsaus til, lefse og lettsaltet sideflesk.Her nytter det ikke ir si at det skal la-ge\ til slik eller slik. varias.jonene

veksler fra landsdel til landsdel.Men Ole Andreassen og.jeg tant

hverandre helt klart når det gjalt tilbe-redningen. Og likeledes nirr det gjaldtdlikke til, pl, gjerne jule6l og en godakevitt i det lille glasset.

Også kvinner er glade i lutefisk.

Hva spiser du til jul?ElisabethAlstadsæterog Stein Ro-ger BergElisabeth: Påjulatlen er vihjemme hos

moren min, og hun lager alt muligsom julernat. Hun har satt sammen littfia mange tradisjoner, så vi spiserbåde ribbe, pinnekjøtt, medisterpølserog koteletter.Stein Roger: Jeg spiser omtrent halv-parten av det Elisabeth ramsa opp.

Inger-LiseAbrahamsenJeg spiser noe

som nesten in-gen har hgrtom; nemligjulesteik. Det

er en matrett som kommer fra gya

Tautra utenfor Molde. der min sviger-far er fra. Julesteik er pinnekjptt som

hirnmelsk lapskaus, som er en fruktsa-lat.

Tekst og foto: Susanne Dommersnes

aa*rsoaaaaaaaåål**r*oa*34*a*ss*e****18**rs6*at*rtoaiaN$*aåa*c**t;*å*{}s{|s***s**s6s**sss33**90*€stntv

er vannet ut og rensa, slik at det blirbare reint kjøtt. Vl lager en fettsaussom vi har kjpttet oppi, og ved sidenav spiser vi kokt gulrot og poteter.

Ragnhild NorJeg er vegeta-

rianer, og tiljulspiserjeg en

nøttestek, som

bestårr av maltehasselnØtter,

blandet sammen med poteter og løk.Den stekes i form, og til den servererjeg en frisk gulrotsalat og

melkesyregjærede grpnnsaker. Hjem-melaget lefse og flatbrød er også tilbe-hør. Til dessert blir det i år friske og syl-tede multer med fløte eller rØmme til.

Kjartan Kris-tiansen ogVeraDer er lirt fbr-skjellig fra årtil år. Hvis vier i Trgndelag,

der jeg kommer fra, spiser vi pinne-kjøu. Hvis vi feirer jul i Oslo, spiservi ribbe. Til dessert er det multekrem.men det kan jeg egentlig ikke fordra.

med lever og rogn. Tilmultekrem.

BjørnR6nningJeg spiser en-ten torsk ellerribbe. I år skaljeg ha torsksom serveres

dessert er det

MonaKalheimJeg spiserførst lutefisk,og så ribbeetterpå. Tildessert er det

Grønland Frivillighetssentral, Grønland 12, 0180 OsloTll.22 Og 24 39 Fax. 22 Og 24 26

Til beboere i Gamle Oslo

I samarbeid med Natteravnene i Oslo og Politiets forebyggende tjeneste gjennomførerGrønland frivillighetssentral natteravning i bydelen.

Hensikten med natteravning er å dempe rus-, volds-, og -skadeverksproblemer ved åvære tilstede der ungdom oppholder seg og ferdes.

Det viser seg at edru voksnes nærvær har en positiv effekt, og at ungdommen selvsetter pris på tiltaket.

For å fortsette dette positive tiltaket trenger vi flere ravner. Ønsker du å delta i ravningi din egen bydel/ nærmiljØ, eller flere opplysninger, så vær snill å ta kontakt med:

Grønland Frivillighetssentral ved Gunnar Høgden, tlf. 22082439

Et bydelshus for barn og ungeTekst: Camilla Svendsen Skriung

Bydelshuset og Kampen Kaf6 skalvære et sted for alle aldre og gruppe-ringer. Og det skjer virkelig myespennende, selv om man har lite pen-ger og det meste går med til lønns-midler til de som sysler med dette.

En uke på bydelshuset gir tilbudbåde til de små og til ungdommen.

Hver tirsdag møtes dansegruppa i

regi av frivilighetssentralen.De ønsker seg flere dansepartnere

og presiserer at det ikke er npdvendigå være ekspert - poenget er at man

skal ha det gøy og lære noe.

Annenhver onsdag invaderer disko-løvene storsalen. Diskoteket er mestfor barn fra l. til 7. klasse. Og herdanses det og det lppes lange distan-ser rundt i bydelshuset.

Ungdomskveldene er lagt til annen-hver fredag. Her er det meningen at

de unge skal finne på noe konstruktivtog sette i gang ting selv. Og ikke nød-

vendigvis bare feste, selv om det lettblir slik.

Filmklubben setter annenhver lør-dag opp masse bra filmer for barn ogunge. Det er åpent for alle. Og alle-rede har de 60 ivrige medlemmer.

12. desember klokken 14.00 arran-gerer filmklubben Juleavslutning.

Da vises <Gutten og Sn@mannen>

regi Diana Jackson, <Leker sØker

barn> regi Graham Ralph, <Karl-Ber-til Jonssons Julafton> regi Per Ahlinog <Helan og Halvan selger juletre>

Det koster 10,- for barn og 15,- forvoksne.

Til våren skal Filmklubben ha

animasjonskurs og det er noe å gledeseg til! Programmet vil komme overnyttår lover de, men kan fortelle atfgrste lprdag med visning blir 30. ja-nuar.

Kari-Mette Holvik, med i styret forKampen Bydelshus, er opptatt av at de

unge og barna selv skal være med på åbestemme hva som skal skje av aktivi-teter for dem selv. -Det er viktig at desom selv føler hva som passer og somer morsomt kommer med forslag ellertil og med tar initiativ til noe.

Tenk så mye vi kunne få til hvis vibare satset litt, sier hun. Hun savner et

tilbud for de litt eldre ungdommene.-Det blir mest aktiviteter for de små,

og det er litt synd. I forskjellige sam-

menhenger har det kommet fremmasse ideer som: musikkverksted, ski-turer, skøytebane, kanoturer, afrikanskdans, trommekurs, tangokurs...Det er

bare fantasien som setter grenser. -

Men, presiserer Holvik, vi må ikkebare snakke om dette, men får satt det

igang. Har du noen ideer, kom meddem!

Kanskje neste årr blir det året daungdom sammen med voksne satte igang nye spennende tiltak?

Trenger du en arm å holde i når du skal til lege, apotek, post, bank osv, elleren besøksvenn som kommer hiem til deg?

Kontakt Kampen Frivilligsentral mandag til fredag 10-16.

Kampen Frivilligsentral er en mØteplass for alle mennesker som enten Ønsker åutløre en frivillig innsats eller å motta en slik innsats. Kampen Frivilligsentral er dintil å komme med ideer, og til å bruke litt tid på ulike frivillige oppgaver og aktiviteter.

Hvis dette er noe for deg, kontakt:

KAMPEN FRIVILLIGSENTRAL Bøgata 21,0655 OsloTlt.22 68 69 17 mobil 901 38 352

aåt*iafeåc$*aQ&aa*sa$*åa$*aSa6ratrtå*aeaatit{att*tå$ai3aaåaEat*fea*åaao{ta9ata*åoacra*{r*åe*6åfa*t{al

Spennende miks på bydets-huset: Zatar lqbal og Odd-ArneDahlø

De nye leietagerneDe nye leietagerne, Odd-Arne Dahlø(36) og Zafarlqbal (34) har sværr for-skjellig opprinnelse. Mens Odd-Arnekomrner fra Fosen-distriktet i Sør-Trøndelag er Zafar av pakistansk opp-rinnelse. Begge har imidlertid bak-grunn som kokker, og de har alleredejobbet på Kampen Kaf6 i nesten et år.- Vi begynte med ca. en ukes mellom-rom i januar i år, forteller Odd-Arne.Zafar uttaler at han trives godt i sel-skap med Odd-Arne og at de utgjør etbra team. - Dette er også grunnen til atvi tok utfordringen om å drive kaf6ensammen, forteller han.

Odd-Arne har tidligere jobbet sombaker, og etter endt kokk- og stuert-skole arbeidet han som kokk i Trond-heim før han vendte nesen søroversommeren 1997.Dafikk jeg jobb somkokk på Hudøy feriekoloni, forrellerhan. - En av de artigstejobbenejeghar hatt! Zafarhar 14 års fartstid iOslo, og harjobbet i hele l0 år påMalik's. Ønsket om forandring varbakgrunnen for at han søkte iobb somkokk på Kaf6 Kampen.

Viktigst at giestene trivesPå spørsmål om Odd-Arne ogZafar

har noen spesielle planer om endrin-ger av driften, får vi til svar at det harde ikke rukket å tenke over ennå.- Først må vi bli ferdig med julebords-sesongen, og så får vi se hva vi finnerpå i januar, sier Zafar. Odd-Arne for-teller at akkurat nå er de mest opptattav å få den daglige driften til å gli.

Vi satser på god kontakt med våregjester og håper at alle, stamgjester ogandre, gir oss tilbakemeldinger omdriften. Vi skal i hverr fall gjøre vårttil å få folk til å rrives, sier Odd-Arneavslutningsvis.

Og det så det i hvert fall ut til atfolk gjorde den kvelden vi var innom.Kampenposten kunne dessuten fastslåat kaf6en serverer nydelig bacalao.Hyggelig service fikk vi også - selvmed gjenglemt lommebok...

Tekst og foto: Gro Aschim

15. november fikk Kaf6 Kam-pen nye leietagere. Odd-ArneDahlø ogZatar lqbal overtokstafettpinnen etter Frode ogLiselotte Morseth som takketav etter å ha drevet kaf6en ito og et halvt år.

Liselotte Morseth fbrteller at det harvært en kjempeutfbrdring å drivekaf6en, men også slitsomt. - Vi kom tilet punkt hvor vi ikke hadde overskuddog energi til å drive videre, og derforvalgte vi å overlate driften til nye kref'-ter. I løpet av den tiden vi har drevetkaf6en har vi rukket å bli veldig gladei Kampen! Vi har hatt masse kontaktmed publikum og giester, og vi gnskerå takke alle stamgjester og alle somhar vært innom Kaf6 Kampen i lppetav denne tiden. Nå ser vi fgrst ogfremst frem til en lang ferie, og sågleder vi oss til å komme tilbake somgjester på kaf6en!

'3'ot"il"t"'*"t"""'1i"""""'l'*aaaaaaaaltateeaaafaie**e!s*€sEseq6a*ra€taataaGl*r!a$aåt1

Nye leietagere på Kaf6 Kampen

Frode og Liselotte Morsethmottok andelsbevis i KampenBydelshus som takk for innsat-sen giennom nærmere 3 årsdrift av Kaf6 Kampen.

Nicolai Heiestads Kampengjemt i store hauger av pukkstein ellerfremkjørt stein som skal hogges>.Dette må ha vært det samme stedet,

Normannsløkka. hvor Einar Gerhard-sen pukket stein etter han var blir av-satt som ordfører av Gestapo i august1940.

Ellers er det ikke helt lett å holde seg

orientert i Heiestads kampe-beskrivelse: ,,Sønnenfor vår gård(Ullensakergt.T) er stor hage som gårfra Normannsgata til Brinkens gate,

med hus, stall og fjøs; nedenfor denne

bondegården igjen ligger noen mur-gårder, og så er det stor, åpen plass

mellom Normannsgata og Hoffhagen.Hoffhagen er stor, med herskapshusog høyt stauryjerde. På det meste av

plassen er potetåker hvor potettriserligger iglen. Her står Kampens vann-post nummer 2.>

Om Kampens innbyggere fortellerHeiestad: oMange har husdyr på

Kampen, men ingen holder bikkjer. Ihagen rett mot kjøkkenet vårt er detforuten hester og kuer også en saue-

bukk som av og til går løs, og ikke erhelt ufarlig, da den gjerne vil stange.

Gris er alminnelig, det er det fleresom har. I Ullensakergata har en konefire kuer, og hun jager oss ikke når viser på kuene eller ser på at hun mel-ker. I Brinkens gate har slakteren på

hjØrnet over femti duer med fint due-hus. I Normannsgata har de også en

tam kråke>.

Viktig for ungene var <Kampe-

bekken>, som må har vært det lokalenavnet på Hovinbekken: <På skrånin-gen ned mot bekken og i en bordhytteeller et skur til Normannsgata borKampens mest berømte mann,Sandersen. Han holder kaninel gjess,

ender og høner. som ruger ut massevis

av kyllinger, gåsunger og andunger> -

han lever av det. Hele dagene er hanpå ferde med å mate, stelle og prate

med dyrene sine, som holder til i små-hytter og kasser. På runden stanser

også konstabelen litt opp, han som el-lers ikke snakker med folk, han kan

Tekst: Erik Oluf Melvold

Det er ikke så mye vi vet omKampens tidlige historie.Store deler av arkivet til Akerkommune er visstnok gåtttapt. Noe finnes på Byarkivet,som folketellingen av 1883,pluss branntakster.

Trist stoff kan sikkert også hentes utved å gå i fattigvesenets fblianter.Men det eksisterer i alle fall en per-

sonlig kilde til tidlig kampehistorie,nemlig boken <En liten gutt fra Vater-land>, som kom i 1950 på Tiden for-lag. Forf'atteren var Nicolai Heiestad,som var født i 1868 og dgde åretførboken kom ut. Det er svært lite vi harav arbeiderklassememoarer fra så tid-lig tid, idet forfatteren erindrer tilbaketil midten av 1870-årene.

Faren til Nicolai var fattig lappe-skomaker, og på stadig flyttefot. Fak-tisk bodde familien, som bestod av

mor, far og to gutter, hele 16 steder fra1873 til 1880. Grunnen til den stadigeflyttingen lå også i at de stadig blekastet ut på grunn av manglendehusleieinnbetaling.

I 1878 eller -79 flytter familien Heie-stad til Ullensakergaten 7. De har så

dårlig råd at de bare kan leie et litekammers med delt kjøkken med na-

boen. For dette betaler de åtte kronermåneden. Vask eller innlagt vann fan-tes ikke, så de måtte bruke den nær-meste kommunale vannposten, som låhelt nede i Sverres gate.

Det er mye pussig som Heiestad be-retter, for eksempel at dagens Kampenpark, som den gang ikke var opparbei-det, gikk under navnet <spppel-

fyllingen>. Her er det datidenskampianere kvitter seg med <gamle

halm- og fjærmadrasser, tønnerester,bunnløse bøtter, rustne spann og bok-ser, og alt som tenkes kan av s@ppel.

Bak fyllingen sitter pukksteinshoggere

s*åoå3$*ttat6*t0*aar$|l*a*ttc6ttfå$e**at*r**laaf&aattaa*ea*coa*tardr*aaletaNaf*ataååeGe*xt&{åaapsa{el9

more seg som andre over Sandersensgåsunger og andunger.>

Familien Heiestad flytter så til en

kjeller i et trehus Øverst i Normanns-gata. Her rammer tragedien morenog de to guttene. En dag kommerikke faren hjem, - og de så ham aldrimer. Han hadde sikkert stukket av

fra sine forpliktelser, kanskje haddehan i all hemmelighet spart sammentil en Amerikabillett. Moren ogbarna drar nå for en kort periode tilHalden, hvor hun har slekt, menflytter tilbake til byen, i en elendigleilighet i Fjerdingen (ChristianKroghs gate). Her går det over styrfor moren, og de to guttene blir, viafattigvesenet, satt bort som pleie-barn til en bonde på landet.

oNye> Jordal Amfi ferdig til jul

Tekst og foto: Gro Aschim

Jordal Amfi har i høst gjen-nomgått en omfattenderehabilitering som et ledd i

Oslo kommunes forberedel-ser til neste års ishockey-VM. lshockey-fansen kanallerede nå i desemberinnvie (nye)) Jordal Amfimed større og hyggeligerepublikumsarealer.

Opprustningen av Jordal Amfl har hatten total budsjettramme på 25 millionerkroner. Byggearbeidene har pågåttmesteparten av høsten, og hallen fer-digstilles i desember i henhold til tids-planen.

Ishockey-VMJordal Amfi har lenge hatt behov foroppussing, men moderniseringen tokfØrst fart i forbindelse med at Oslokommune står som afiangør av ishoc-key-VM i mai 1999. Hallen er pusset

opp for å imøtekomme krav fia det in-ternasjonale ishockey-forbundet, og

både hockey-fansen og ishockey-spillerne kan glede seg over denbedrede standarden. Jordal Amfi ernå godkjent som hockeyarena fbr altfia vanlige eliteseriekamper tileuropacup-kamper og altså: VM.

Hva er blitt giort?Oslo kommune v/Park- og idretts-vesenet el ansvarlig for rehabiliterin-gen av Jordal Amfi. ProsjektlederØyvind Johansen forteller atpublikumsarealene er rustet opp bety-delig. I tilegg er de to garderobenefullstendig bygget om og pusset opp.Hallen har også fått et nytt ishockey-vant, og pvrige innvendige arealer erblitt malt og pusset opp. Den mestsynlige forandringen blir nok likevelde nye tilbyggene på hver side av hal-len. I tillegg til inngangspartier husertilbyggene oppholdsarealer, kioskerog toaletter. Med unntak av dissetilbyggene, er det imidlertid ikke blittgjort noe med fasaden i denne om-gang. - Det var dessvene ikke rom ibudsjettet for ytterligere oppussing avfasaden, sier Øyvind Johansen.

I$I}IPEN DAGTIGVAREBØGATEN 25 . 0655 OSLO

TLF. 22 67 7628Vi er medlem av ButikkrinRen Østlan-det A./S (Norgesgruppen), en innkj@ps-

og nnrkedsfp ringskj ede Jb r nte I lont-store butikker, sont sikrer våre kunderden riktige prisen i din nerbutikk.

Ihsr lavpris

Fevang kjøttpåtegg, ass.

Olivenolje, 5 l.

Libro bleier, alle typer

Pizza Grandiosa

Pommes frites, 600 g

Ferske gårdsegg 6-pk.

Møller's Dobbel trankapsler

kr.

kr.

kr.

kr.

kr.kr.

kr.

kr,

10,00100,0074,9029,9013,9010,9059,90

Julepapirr 2 ruller

Åpningstider 09.00 -

10,00

19.00 (09.00 - 18.00)

*s*s!potå8o&*eatra&*a*å&ssoå**å**n}*aaa*å!sG*sar*caer**t***u*gs€6æ*s*ss**ses**s6*st&a*g***grs$?

14

Det lakker mot jul...Tekst: Greta GulbrandsenTegning: Robert Lorange

Oktober dere; grått, vått og mørkt. Jeg husker en

sang jeg lærte på Lilleborg skole for 50 år siden.

Den handlet om vinterdagen, og var slik:

Vinterdagen, vinterdagen, 14. oktober alt,ingen spillemann i gården,

bare rått og vått og kaldt.Men om litt så kommer snøen

frem med ski og kjelkene,og når det blir aller mørkest, tennes julelysene.

Det er den siste linjen jeg tenker på

nårjeg går påjobben i mØrket, ellernår jeg kommer hjem igjen i mØrket.

Da er det godt å ha forberedelsene tiljul i tankene. Hva vi skal kjøpe av

presanger, maten som må handles inn,kakene som skal bakes, og juletreet

som må kjøpes. Vi er heldige, Rogerog jeg, som har barn og barnebarnsom gleder seg til å komme på Kam-pen julaften. Fra ungene våre var bit-

tesmå hadde vi kaker og kaffe klokkenl2 julaften. Da var turen til gravlundenover, og vi hadde en stille stund med en

liten pakke til hver av ungene. Fremde-les har vi denne stunden før vi dekkerbordet med nisser og lys. Maten er klar,og det er tid for kirkegang. Hgytidensenker seg over oss, og vi ser vinduermed vakre juletrær, og det lukter surkålog ribbe over hele Kampen!

Så ringerjulen inn, og vi vandrer

:ure:remsirlq rÅ x*npgJ vED s(EDtruqr4

hjem igjen for å kose oss med godjulemat. Så har jeg et lite spørsmål tildere. Er det noen flere enn oss somgår rundt juletreet i heimen på julaf-ten? Og som har nisse som kommermed pakker, uten at noen fra huset hargått for å se etter han? Det tar tid å

forberede dette, men belpnningen erstrålende barnepyne. Til slutt ønskerjeg dere alle en god og velsignetjul!

Nyåpnet mØbeltapetser-verksted på Kampen

Gi nytt lro til dine

gamle møbler

Velkommen til det røde huset

ss*så$åi*ss&4*ss!**ss*ss4e*s6*#***sss{Ssssss*sssssss&#ss&s6ss***sss**&*s*ss**ss**s**s**9s**+*{ridits,IEtv

SELSI{APSMAT - CATEKI]VGMåltidet er en viktig del av alle sammenkomster- du kan være trygg når maten kommer fra . .

SNITTER - KOLDTBOR-D . GRYTERETTER . MIDDAGER

' Norderhovsgt. 7 - 0654 Oslo,

og.gyafu(, den slår ingen !7

Rins 22 19 59 80 og visender deg vår innholdsrike brosjyre.

Her KnUPENBEBoER!!Nv ELLER ((GAMMEL>)

Har du lyst til å være med på å bestemme hva Kampen Vel skal arbeide med for ågjøre Kampen til et attraktivt sted for oss alle? Har du nettopp flyttet hit? Da ser dukanskje noe vi andre ikke har oppdaget som vi burde forandre på. Vi som har boddher en stund ser ikke alltid så klart; som kjent ser man ikke skogen for bare trær.

Meld deg inn i Kampen Vel, si ifra om du vil gjøre noe aktivt. Vi trenger nettopp deg!

FrrI I II I-- -

r- r r- r- rr rr rr r- r-r-rIr rl|

IIIIIIIII

IIIIIIIII

Ja, jeg vil melde meg inn i Kampen Vel, BøgaIa 21,0655 OsloNavn........Adresse...Telefon.....

tr Batteriene er fulle, så jeg blir gjerne med aktivt når det trengs.

I ^.. II Skriv tydelig! IL-

-r rr r r rrr r-r rr rr rr rr r-r-rr

-r - - -- I