R etu rad s - Hjem · 2016. 3. 4. · Årets trebyggeri 1 Treteknisk Informasjon nr. 1 2014 Årets trebyggeri 2013 Hedmark er et trefylke, og spesielt Østerdalen er viktig. Utstrakt

Nummer 1 • juni 2014Returadresse:Norsk Treteknisk InstituttPostboks 113 Blindern0314 OsloB

Utgiver: Norsk Treteknisk Institutt • Postboks 113 Blindern, 0314 Oslo • Tel.: 98 85 33 33 • [email protected] • www.treteknisk.no

Redaktør: Per Skogstad • Ekspedisjon: June T. Gjerstrøm • Layout/montasje: Pål Nordberg Grafisk Design • Trykk: M-Sats & Strandberg Grafisk AS

ISSN 1504-5900 • Abonnement kr. 400,- pr. år, inkl. annen informasjon

Treteknisk Informasjon nr. 1 • 2014 (Gjengivelse av artikler eller annet stoff kun etter avtale med Treteknisk eller forfatter.)

Ny Kurskatalog

De sentrale aktørene i det nasjonaleTrenettverket er de fem organisasjoneneTreindustrien, Treteknisk, Byggskolen,TreSenteret og TreFokus. Disse samarbeidernært for å fremme næringsutvikling i tre-industrien og i verdikjeden.

Kompetanseutvikling er avgjørende for åutvikle konkurranseevnen i næringen og for å fremme tre som fornybart bygnings-materiale.

Trenettverket tilbyr et bredt og variert kurs-og kompetansetilbud slik at vi kan møte våre kunders behov best mulig.

Studiene og kursene egner seg godt for degsom ønsker å perfeksjonere deg innenfor defagområdene du jobber med.

Alle våre studier og kurs kan gjennomføresbedriftsinternt. Vi lager gjerne et skredder-sydd program sammen med dere.

Våre forelesere og instruktører har lang og allsidig erfaring fra arbeidslivet og forsk-nings- og utviklingsarbeid.

Bestilling:[email protected]

http://www.treteknisk.no/fullstory.aspx?m=1195

Treteknisk Informasjon

Styreoversikt 2014

Norsk Treteknisk InstituttStyrelederAdm. direktør Heidi Kielland, TreindustrienNestlederDirektør Åge Holmestad, Moelven Limtre ASStyremedlemmerDaglig leder Finn Martinsen, Söderhamn Eriksson ASAss. direktør David Bergene Holm, Bergene Holm AS Professor Kjell Arne Malo, NTNUAnsattes representant Seniorforsker Kristine Nore

TreindustrienStyrelederAdm. direktør Bjarne HønningstadMoelven Industrier ASA

NestlederAdm. direktør Erland Løkken, Bergene Holm AS

StyremedlemmerAdm. direktør Gisle Tronstad, InnTre ASDirektør Morten Kristiansen, Moelven Industrier ASADaglig leder Finn Hoel, Gran Tre ANS

Treteknisk Informasjon nr. 2 2013

TTF

Vil du søke Stipend – trelastindustri?

Formålet er å stimulere til kjennskapen til trelast-bransjen, fremme rekruttering og utdanning.

Stipend kan søkes av

Arkitekter og ingeniører som vil utvide sin viten om trevirkets egenskaper og bruksområder.

Journalister som vil bli bedre kjent med trelastbransjen og dens virksomhet.

Fag- og etterutdanning.

Forfattere av faglitteratur.

Lærere i trerelaterte fag.

Studenter som gjennomgår høyere teknisk/økonomiskutdanning for trefaglig kompetanse, fortrinnsvis iutlandet.

Det er ikke knyttet faste beløpsgrenser til stipendiet,det vil variere fra ca. kr 10.000 til ca. kr 30.000.

For nærmere informasjon kontakt Per Skogstad, tlf. 951 00 348 [email protected]

Søknadsfristene er 1. oktober og 1. aprilog den sendes:

Treindustriens Tekniske Foreningc/o Norsk Treteknisk InstituttPostboks 113 Blindern0314 OSLO

Årets trebyggeri 1


Årets trebyggeri 2013

Hedmark er et trefylke, og spesieltØsterdalen er viktig. Utstrakt brukav tre lå som en føring allerede iarkitektkonkurransen. Der er brukttre som byggemateriale på ulikemåter i prosjektet, både konstruk-tivt og som kledning innvendig ogutvendig.

Motto i arkitektkonkurransen var”Tuntre”. På tomten sto et storttuntre mellom de eksisterendeskolebygningene. Tuntreet ererstattet av et nytt ”arkitektonisktuntre”. Limtresøyler, sentralt

plassert i ”tunet” på skolen, bærertakkonstuksjonen av limtredragere.

Trebruken er enkel og lesbar sam-tidig som den er variert og innova-tiv. Den utvendige bruken av tre ergjort på en måte som fremstår somvarig og forutsigbar.

Prosjektet har fokus på miljø ogmaterialbruk i vid forstand viserogså kombinasjon av materialergjennom bruk av betongsøyler ogdekker der det er hensiktsmessig.Prosjektet fremstår som et forbildeog kan være et eksempel og inspira-

sjon for fremtidige skoleutbygging-er både kommunalt og fylkeskom-munalt.

Om Nord-Østerdal videregående skole

Limtresøyler, sentralt plassert i”tunet” på skolen, bærer takkon-stuksjonen av limtredragere.

Yttertaket er av massivtrekonstruk-sjon, det samme gjelder gangbroer

Bl.a. i denne utgaven:

• Ny kunnskapsbank 3

• Trefasader 5

• Skolebygg 6

• CreoSub 9

• BIM 10

• Vindkraftverk 12

• Utførelsesstandard 13

• Vreten 14

• Høyblokk i massivtre 15

• Tørkeklubben 16

• Energiledelsessystem 18

• EPD 20

• Splitkon 22

• COST 23

• Nye valgfag 24

• Eurocode 25

• Innevegger 26

• NTF 28

• Passivhusmodul 30

• TTF 32

Av Aasmund Bunkhold

”Årets trebyggeri 2013” ble delt ut på Byggedagene og vinneren var Nord-Østerdal videregående skole påTynset. Prosjektet har en helstøpt karakter og nøktern arkitektur som samtidig er gjennomført med mange kvaliteter. Trebruken er enkel og tydelig samtidig som den er innovativ og robust.

Nord-Østerdal videregående skole ble Årets trebyggeri 2013. Foto: Trond Joelson

Foto Ivan Brody

og hovedtrappen som henger i stål-stag fra taket. Trekonstruksjonene isentralrommet er de viktigste arki-tektoniske elementene i skolen.Sentralrommet er selve ”navet” iskolen, og gangbroene og trappeneforbinder alle avdelinger sammen.Den frittstående bølgeformedeboksen har en akustiske kledningav kraftige trespiler. Veggene i tun-et er kledd med hvitlaserte platerav bjørkefiner. Det lyse treet står i

kontrast til den mørke fasaden.

Alle vegger i korridorer, grupperomog elevsoner er kledd med sammebjørkefinerplater. Slik får fellesom-rådende attraktive og robuste over-flater.

Utvendig er det benyttet trekled-ning som fasademateriale.Kledningen er satt sammen av ligg-ende weather-boards og ståendelektepanel i kraftig dimensjoner.

Det frittstående auditoriet ved inn-gang er konstruert av massivtre.Terrassen og utvendig amfi forankantinen, er oppført av ubehandletlerk på gulv, vegg og himling.Himlinger er gjennomgående avtreulitt.

Bakgrunnen

for prisen ”Årets trebyggeri” er enøkende interesse for tre som bygge-materiale i alle typer bygg og kon-struksjoner, og hensikten er å opp-muntre og inspirere til videreutvikling av tre som materiale iulike byggeprosjekter – gjerne ikombinasjon med andre materialer.Treteknisk og TreFokus har tatt ini-tiativ til prisen og gjennomførerdette i nært samarbeid med

Byggeindustrien/bygg.no og Norske Arkitekts Landsforbund.

Det ble sendt inn en stor mengdeforslag på ulike prosjekter som varferdigstilt i løpet av 2013, og juryenhar gått gjennom og bedømt 16 avdisse.

Det generelle inntrykket er at det eret økende omfang av prosjekter ogstor spennvidde i de innsendteprosjektene, noe som viser godemuligheter for bruk av tre i ulikesammenhenger. Juryen festet segspesielt ved 3 prosjekter:

• Nord-Østerdal videregåendeskole

• Galleri Adde Zetterquist

• Søreide skole

Alle prosjektene viser innovativtrebruk og leverer i stor grad påkriteriene som er satt opp. Juryenhar enstemmig konkludert med at”Årets trebyggeri 2013” er: Nord-Østerdal videregående skole.

Nord-Østerdal videregående skoleligger i skog- og trefylket Hedmarkog Fylkeskommunen la fra startenav prosjektet vekt på at dette skullekomme klart frem i bygget. Bruk avtre ble derfor lagt til grunn i arki-tektkonkurransen og man fikkmange gode ”treforslag”, med pro-sjektet til Longva Arkitekter somvinnerforslag.

Prosjektet kjennetegnes ved:

• Omfattende trebruk med fokuspå variert bruk av tre

• Innovativ prosess knyttet tilutvikling av prosjektet

• Økonomisk og materialmessigeffektive løsninger

• Robuste løsninger i forhold tilbruk og levetid

2 Årets trebyggeri


Foto Ivan Brody

Foto Ivan Brody Foto Antony Hopkins

Prosjektmål

Hovedmålet for prosjektet var åetablere et nettsted med tilgjengeliginformasjon om massivtre foraktører i byggebransjen, først ogfremst for fagpersoner som har liteerfaring med bruk av massivtre. Det ble også gjennomført intervjuerblant aktører i byggebransjen for åavdekke informasjonsbehov ogutarbeide en mal for videre data-innsamling.

Behov for teknisk informa-sjon og kontaktpersoner

Teknisk informasjon og kontaktper-soner var viktige punkter for allerespondentene som ble intervjuet.Informasjon om løsninger for brannog lyd i bygg hvor det benyttesmassivtre ble etterspurt av de flestesom ble intervjuet. I tillegg er det etbehov for informasjon om hvordanmassivtre kan kombineres medandre materialer. Som en av arki-tektene formulerte det: «informa-sjonen blir mer relevant når den erknyttet til et bestemt bygg». Eteksempel på dette vil være enbeskrivelse av løsninger forbrannutfordringer for ulike typerbygg. Spesifikke beskrivelser opp-leves som mer nyttige enn gen-erelle beskrivelser. Konsulenter,faglig nettverk og kollegaer er sted-er arkitektene og ingeniørene hen-vender seg når de ønsker informa-sjon om massivtre. For arkitekteneer det viktig at konsulentene som

brukes i prosjektet har god kunn-skap til massivtre og hvordan detbest kan brukes. En liste med overaktuelle nettverk og ressursperson-er som har kompetanse knyttet tilbruk av massivtre ble etterspurt avflere av de respondentene.

Dokumentasjon av massivtreprosjekter

Totalt er det detaljerte beskrivelserav over 30 prosjekter i den nye pro-sjektdatabasen. Eksempler på pro-sjekter som presenteres er:

• Idrettsparken boliger Rena

• Massiv Lust produksjonslokaler

• Molde lufthavn terminalutvidelse

• Røa miljøboliger

• Skuteviksboder i Bergen

• Ungdomsboliger i Hokksund

• VM-paviljongen

• Zitty i Drammen

• Borkeplassen i Trondheim

Prosjektbeskrivelsen inneholderdetaljert informasjon om material-bruk, involverte aktører og detalj-erte bilder og tegninger. I tillegg tilde nevnte prosjektene er det samletinn materiale om pågående pro-sjekter, blant annet nytt høyhus iBergen ("Treet"), som vil presenter-es etter hvert som byggeprosjektetferdigstilles.

Resultatene som kom frem i analys-en av intervjuene, tyder på at detendelige resultatet i prosjektet sam-svarer godt med behovene blantaktører i byggebransjen som ønskerå velge massivtreløsninger i bygge-prosjekter.

En viktig erfaring fra prosjektet erat det kan være særdeles tidkrev-ende å samle inn informasjon ombyggeprosjekter som ble ferdigstilten del år tilbake i tid. Dette kanskyldes flere årsaker, at de involv-

Ny kunnskapsbank 3


Ny kunnskapsbank forbygging med massivtre

Av Kristian Bysheim

En database med presentasjon av bygg med bruk avmassivtre er nå tilgjengelig på trefokus.no, hvor aktører ibyggebransjen og andre interesserte kan finne detaljertebeskrivelser av bygg hvor det er benyttet massivtreløsninger.Beskrivelsene inneholder bilder av bygget, informasjon omtekniske løsninger og nevner sentrale aktører i de ulikebyggeprosjektene. Informasjonen om massivtre på tre-fokus.no er også revidert og oppdatert. Prosjektet blefinansiert av Innovasjon Norge.

Zitty modulbygg i Drammen.

erte har skiftet jobb, tidkrevendearbeid med å fremskaffe tegninger,bilder og annen informasjon.Fremtidig innsamling av informa-sjon og presentasjon av byggepro-sjekter bør i så stor grad som muligbasere seg på byggeprosjekter somnylig er ferdigstilt, eventuelt er iprosjekterings- eller byggefase. I til-legg vil det være fordel å ha et littbredere tema for datainnsamlingen.Dersom det knyttes til en spesielltype konstruksjoner (for eksempelmassivtre), vil det være et merbegrenset utvalg av byggeprosjektersom kan dokumenteres.

I fremtidige prosjekter anbefalesderfor å ta for seg trebygg i videreforstand, uten å være direkte knyttet til bestemte byggetekniskeløsninger.

Se web: http://www.trefokus.no/odatasearch.aspx?m=1704&amid=17160

4 Ny kunnskapsbank


Pentagon studentboliger på Ås. iTre fasadeFoto: Erik Burås/STUDIO 13

Treindustriens Bedriftsskole kull nr. 12 startet sinfagskoleutdanning med første samling på Treteknisk i februar. Utdanningen er utviklet i nært samarbeidmed næringen og gjennomføres på deltid med 13samlinger med ulike temaer og avsluttes i april 2015.

Kull nr. 12 er på 10 studenter, alle med minimumfagarbeider kompetanse. Det er også hyggelig åregistrere at det som tidligere er studenter fra svensketrelastbedrifter.

Fra venstre: Karl Lundevall - Fiskarheden Trävaru AB, Erlend Grande - Gausdal Bruvoll SA, Joakim Limberg - FiskarhedenTrävaru AB (bak), Aleksander Fjeldstad - Bergene Holm AS, Kvelde, Stefan Berglund - Moelven Notnäs (bak), Jan RogerLarsen - Bergene Holm AS, avd. Brandval, Jarle Olsen - Bergene Holm AS , avd. Haslestad, Christian Ruud - Bergene Holm AS,avd. Skarnes (bak), Jon Skara - Bergene Holm AS, avd. Kirkenær, Halvor Fiksvatn Gjermones - Bergene Holm AS, avd. Nidarå.

Treindustriens Bedriftsskole

Rapporten «Miljøanalyse av tre-fasader» forsøker å gi noen svar pådisse spørsmålene ut i fra tilgjenge-lig miljøinformasjon og scenarioerfor levetid og vedlikehold gjennombruksfasen for en bygning. Studiener et samarbeid mellom Treteknisk,Sintef Byggforsk og Norsk instituttfor skog og landskap. Studien erfinansiert av forskningsprosjektetKlimaTre.

Det er mange utfordringer når enforsøker å sammenligne miljøegen-skapene for forskjellige alternativetrefasader. For eksempel: Hvor skalfasaden brukes - nord-sør-øst-vest?Hva slags konstruksjon er det? Hvaslags konstruksjon ligger bak?Hvordan er klimapåkjenningen?Hvordan er fasaden vedlikeholdt?For å gjøre analysen gjennomførbarer det gjort en rekke forutsetningersom er beskrevet i rapporten.

Det er gjennomført livsløpsanalyser(vugge til grav) av ulike trekled-ninger med og uten overflatebe-handling:

• Gran/furu – med og uten beis,dekkbeis eller maling

• Gran/furu – kobberimpregnert –med og uten beis, dekkbeis ellermaling

• Royalimpregnert tre

• Sibirsk lerk

• Termisk modifisert tre

• Furfurylert tre

Til sammenlikning ble det ogsågjort analyser av tre alternativekledningsmaterialer: tegl, sement-baserte plater og sinkplater.

Rapporten presenterer resultatene iform av utslipp av klimagasser og

utslipp av forbindelser som er gift-ige for mennesker og organismer ijord og vann.

En sammenlikning av de ulike tre-kledningstypene viser at:

• Bruk av norsk furu/gran med eller uten kobberimpregnering,men uten overflatebehandlingmedfører de laveste utslippeneav klimagasser, blant annet somfølge av lavt energiforbruk tilproduksjon av disse materialene.I fasader med høy risiko for råte-angrep vil kobberimpregnert tregi de laveste klimagassutslipp-ene på grunn av redusert behovfor utskifting.

• Transport av tre over langeavstander gir en betydelig nega-tiv effekt på miljøegenskapene.

• Overflatebehandling utgjør enstor andel av en trekledningsmiljøbelastning.Overflatebehandling som kreverhyppige vedlikeholdsintervallergir økt miljøbelastning.

Alle trekledningsalternativenemedfører lavere klimagassutslippgjennom et livsløp på seksti år ennbåde sement fasadeplater, teglfor-blending og sinkplater forutsatt atdet brukes malingstyper med langeommalingsintervaller.

Resultatene viser at en fasade avmalt grankledning gir vesentliglavere klimagassutslipp over livs-løpet enn en teglsteinfasade.Forskjellen er beregnet til over 40 kg CO2-ekv/m2 (1,8 tonn CO2-ekv/m3 trelast). Innsparte kli-magassutslipp som følge av energi-gjenvinning av trefasaden ved endtlivsløp er da ikke tatt med i beregn-ingene. For en enebolig vil detanslagsvis kunne gå med 250 m2fasademateriale, noe som medførerreduserte klimagassutslipp på omlag 10 tonn ved valg en malt gran-kledning i stedet for en teglsteins-fasade. En slik besparelse utgjørCO2-utslippene forbundet med enkjøreavstand på om lag 75 000 kmfor en moderne personbil.

Trefasader 5


Trefasader reduserer klimagassutslipp

Av Per Otto Flæte

Å benytte tre som fasademateriale blir ofte sett på som etmiljøvennlige alternativ til andre ikke fornybare materialer.Men hvordan slår de forskjellige trefasadealternativene ut iet livsløpsperspektiv? Og hvordan slår de ut sammenlignetmed andre tradisjonelle fasadematerialer?

Mer informasjon finnes i rapporten «Miljøanalyse av trefasader» som kan lastes ned på internett på

http://www.sintef.no/upload/Byggforsk/Fagartikler

Søreide skole i Bergen

Skanska Norge AS ferdigstilte idesember i fjor Søreide skole somOPS prosjekt. Byggefirmaet vildrifte bygget i 25 år før Bergenkommune overtar det. Skolen er tegnet av Asplan Viak, er på 8 300 m2 BTA inkludert en flerbrukshall på 1 070 m2 og har en totalkostnad på 202 millionerkroner eks. mva. Den skal være enbaseskole for 600 elever fra førstetil syvende klassetrinn. Skole-bygget er utført som passivhus oger blitt BREEAM-NOR sertifisert.Tre er blitt brukt i interiør, eksteriørog bærende konstruksjoner.Splitkon AS har levert 850 m3limtre søyler og bjelker samtmassivtredekker. Sotrabjelken ogKaupanger tre har levert henholds-vis 3 000 m2 gitterbjelkeelementermed spennvidde 7,5 m og 2 000 m2prefabrikkerte veggelementer.Skanskas tømrere monterte bære-konstruksjonen og veggelementenei løpet av 13 uker. Utvendig erbygget kledd med Kebony,Royalimpregnert tre og beisetpanel. På innvendig vegger er detblitt benyttet trepanel, bjørkefinérog trespiler. Mange av himlingene

er utført som spilehimling. Søreideskole er et pilotprosjekt i «Frem-tidens bygg» og er en del av prosjektet «Tid for tre i Fremtids-byen Bergen».

Nord-Østerdal videregåendeskole på Tynset

ble tildelt «Årets trebyggeri 2013».Longva Arkitekters motto for prosjektet var «Tuntre» noe somhenspilte på at det stod et tuntremellom de eksisterende byggene

6 Skolebygg i tre


Skolebygg i treAv Thomas Orskaug

De siste par årene har byggingen av skole-bygg i tre i Norge virkelig skutt i været. I alt åtte skoler i Bergen, Voss, Molde,

Trondheim, Tynset, Mysen og Oslo er entenblitt ferdigstilt, er under oppføring eller prosjekteres i trekonstruksjoner.

på tomta. Bygningene ble revet ogtreet ble erstattet med et tuntre avlimtresøyler som bærer takkon-struksjonen bestående av limtre-dragere og massivtre takelementer.Over det sentralt plasserte tunet iskolen er det strukket gangbaner imassivtre som er hengt opp i denoverliggende limtre takkonstruk-sjon ved hjelp av runde stålstag.Fra bakkeplan sentralt i tunet går eirettstrekkstrapp i limtre og massiv-

tre opp til 2. og 3. etasje. SplitkonAS i Modum leverte den 400 m3store limtre -og massivtrekonstruk-sjonen til totalentreprenøren HENTAS. Opperud Montasje AS fraHønefoss monterte den komplisertetrekonstruksjonen.

Morellbakken skole i Oslo

Tidligere Grefsen videregåendeskole ble rehabilitert av PEAB fra2011 til 2013 og endret til ung-domsskole. Skolen skiftet navn tilMorellbakken skole og ble tatt ibruk august 2013. Et tilbygg på 270 m2 over tre etasjer, utført ipassivhusstandard, ble satt opp i massivtrevegger og dekker levertav Østerrikske KLH MassivholzGmbH. Konstruksjonen ble montertog isolert utvendig av Montasje ASi løpet av fire uker. Det ble benyttetværbeskyttelse under montasjen avtrekonstruksjonen. EntreprenørenPEAB valgte å føre opp bygget imassivtre fordi det var både billig-ere og raskere enn tilsvarende byggi stål og betong. ByggherrenUndervisningsbygg valgte å pig-mentere massivtreelementene inn-vendige og bruke de som ferdigsynlig overflate. Tilbakemeldingerfra brukerne tyder på at inneklima-et og lydforholdene i tilbygget erveldig bra.

Skolebygg under oppføring

Ulsmåg skole i Bergen

På Nesttun bygger NCCConstruction AS en barneskole på8 444 m2 BRA som skal huse 600elever. Ola Roald AS Arkitektur fraTønsberg har tegnet nye Ulsmågskole som et energiklasse A byggmed en bærekonstruksjon avmassivtre og limtre. Totalkostnadenpå prosjektet er 115 millioner kroner og det skal være ferdig idesember 2014. Massiv Lust AS fraLuster har levert og montert 470 m3massivtrevegger, samt montert 450 m3 limtre fra Moelven LimtreAS i løpet av tre måneder. Tre-konstruksjonen har under heleperioden blitt bygget under vær-beskyttelse for å unngå fuktig vestlandsvær.

Åsveien skole i Trondheim

På Byåsen har BetonmastTrøndelag AS revet den gamleÅsveien skole og er i ferd med åbygge en ny barneskole for 650elever og flerbrukshall på oppdragfra Trondheim kommune. SplitkonAS har nylig levert de siste deleneav bærekonstruksjonen i limtre ogmassivtre, totalt 1 100 m3. OpperudMontasje AS fra Hønefoss harmontert trekonstruksjonen.Prosjektet, som er tegnet av EggenArkitekter AS, består av 8 836 m2(BTA) skolebygning og 2 336 m2(BTA) hall, og skal ferdigstilles ifebruar 2015. Totalentreprisenskontraktssum er 262 millionerkroner eks. mva. og den totaleinvesteringskostnaden for prosjekt-et er 400 millioner kroner eks. mva.Bærekonstruksjonen i limtre bestårav kontinuerlige søyler og enkelt-spennsbjelker. Dekkeelementene erutført enten som tospennselement-er i massivtre eller enkelt-spennselementer med et sammen-satt T-tverrsnitt av massivtre oglimtre. Det er blitt benyttet massiv-trevegger i stor grad som innvendigevegger og en del som vindavstiv-ende vegger. Høye miljømålsettingerhar blitt forankret både politisk og iprosjekteringsgruppa i flere faserav prosjektet og har vært viktig for

Skolebygg i tre 7


Nord-Østerdal videregående skole.

Morellbakken skole med massivtre vegger.

Foto Ivan Brody

valg konstruksjonsløsninger. EggenArkitekter AS har gjennomført enhelhetlig vurdering av material-bruken og gjort et klimagassregn-skap for prosjektet. Det resulterte iat man valgte å benytte massivtreog limtre i stor utstrekning sombærekonstruksjon.

Mysen videregående skole

Betonmast Østfold bygger nå et til-bygg til Mysen videregående skolei massivtre og limtre levert avSplitkon AS. Tilbygget på 1 100 m2over to plan blir, etter forslag fraentreprenøren, utført i passivhus-standard og med BREEAM-NORsertifisering. Med veiledning fraSplitkon AS har Betonmast ØstfoldAS montert massivtrekonstruksjon-en i løpet av 5 uker. Bygget utføres

som totalentreprise for ØstfoldFylkeskommune og kontrakts-summen er 18 millioner kronereks. mva. Både byggherre og entre-prenør er svært fornøyd med pro-sjektet, og stolte av å gjennomføre

det første skolebygget i Østfold somBREEAM-sertifiseres. Tilbyggetskal stå ferdig våren 2014.

Skoler som prosjekteres i trekonstruksjoner

Voss videregående skole

Entreprenøren HENT AS har kon-traktenen på bygging av Voss vid-eregående skole for HordalandFylkeskommune. ArkitektfirmaeneNordic og AART har tegnet skolensom inneholder seks yrkesfagligelinjer med ca. 380 elever og en fler-brukshall. I det 11 400 m2 BRAstore skolebygget vil det bli benytt-et ca. 620 m2 massivtrevegger ibærekonstruksjonen og anvendt trei stor utstrekning i både interiør ogeksteriør. Oppdraget har en kon-traktssum på 350 millioner kronereks. mva. og byggestart er august2014.

Romsdal videregående skolei Molde

Møre og Romsdal Fylkeskommunehar valgt HUS Arkitekter AS til nåå tegne en 12 000 m2 stor videregå-ende skole med bærekonstruksjon imassivtre og limtre. Woodcon AShar kontrakten på prosjektering ogleveranse av en trekonstruksjon påca. 4 300 m3. Byggestart vil være i2015 og skolen skal stå ferdig tilaugust 2017.

8 Skolebygg i tre


Åsveien skole.

Romsdal videregående skole.

Bakgrunn

Kreosot er et av de eldste og mestvirksomme trebeskyttelsesmidlersom finnes. Kreosot er imidlertidmiljøgiftig og er klassifisert somkreftfremkallende. Produsenter avkreosotimpregnert virke må fra2013 søke dispensasjon for å få lovtil å produsere. Ved gjennomføringav bestemmelsene i EU-direktiv2011/71/EU innføres strenge kravtil industrien. Dersom bedrifterønsker å benytte kreosot til treim-pregnering, må de være i stand til ådokumentere at det ikke finnesandre alternativer. Den europeiskeunionen vil revidere bruk av kreo-sot i 2018 og mange forventer etforbud mot trebeskyttelsesmidlet.Et forbud vil ha alvorlige økonom-iske konsekvenser for treindustri-en, men også for brukerne av kreo-sotbehandlete produkter. Kreosotbenyttes i dag primært i el- og tele-fonstolper, jernbanesviller og bruer.

Prosjektinnhold

I prosjektarbeidet skal man:• Undersøke biologiske egenskap-

er hos nye trebeskyttelsesmidlerog produktene behandlet meddem (holdbarhet mot råte, utlak-ning av trebeskyttelsesmidlergrunnet værpåkjenning).

• Tilpasse impregneringsprosessertil produksjon av stolper, limtreog jernbanesviller.

• Dokumentere styrkeegenskaperhos tre behandlet med nye trebeskyttelsesmidler.

• Undersøke korrosjon på feste-midler og beslag i kontakt medtre behandlet med nye trebe-skyttelsesmidler.

• Undersøke limbarheten av trebehandlet med nye trebeskytt-elsesmidler.

• Dokumentere miljøpåvirkning av produktene (livsløpsanalyse,miljødeklarasjon (EPD)).

Spesielt for stolper skal man:• Teste av virkningen til de nye

trebeskyttelsesmidlene pålaboratorienivå (screening tests).

• Tilpasse impregneringsprosess-ene for stolper med de nye midl-ene. Først i pilotanlegg, deretter iindustrianlegg.

• Undersøkelse mekaniske og fys-iske egenskaper hos små treprøv-er og full-skala stolper behandletmed de nye midlene.

• Etablere og langtidsovervåkestolper i en kraftlinje planlagt og bygd av Rasjonell ElektriskNettvirksomhet (REN).

• Miljøvurdere trestolper behandlet med de nye midlene.

Deltakere

CreoSub er et internasjonalt pro-sjekt, og prosjektkonsortiet omfatt-er totalt 3 forskningspartnere og 8industripartnere fra Norge, Finland,Tyskland og UK (se tabell).Prosjektet skal gå over tre år medoppstart våren 2014 og NorskTreteknisk Institutt er prosjekt-koordinator.

CreoSub 9


Av Ulrich Hundhausen

CreoSub

Treteknisk leder et nytt forskningsprosjekt som heter “New protection technology to substitute creosote for the protection of utility poles, railway sleepers, and timber bridges”,i kortform CreoSub. Den overordnede ideen er å finne nye impregneringsformer som kanoverta for kreosotimpregneringen. Den nye beskyttelsesteknologien skal utvikles fralaboratorienivå til industriell anvendelse og skal ha en bedre miljøprofil enn kreosot.

Partner Land Type partner Rolle i prosjekt

Treteknisk Norge Forskning Koordinator, FoU spes. på stolper ogbruelementer

REN Norge Industri FoU stolper

Scanpole Norge Industri Impregneringsbedrift

Moelven limtre Norge Industri Produsent av limtre elementer til bruer

Uni Göttingen Tyskland Forskning FoU spes. på jernbanesviller av bøk

Osmose Tyskland Industri Leverandør av trebeskyttelsesmidler

Fürstenberg-THP Tyskland Industri Impregneringsbedrift

Stora Enso Finland Industri Leverandør av trebeskyttelsesmidler

Lonza UK Industri Leverandør av trebeskyttelsesmidler

Analysere forutsetninger

Formålet med doktorgradsprosjekt-et har vært å analysere forutset-ninger for utnyttelse av digitalmodellerings- og produksjonstek-nologi innen trebasert byggindustri,med spesielt fokus på produksjons-bedrifter i Agder-regionen. Trebyggeprosjekter av ulik kompleksi-tet er analysert med hensyn til eks-isterende praksis og utfordringerved bruk av BIM for samhandlingmellom aktørene i prosjektet, samtmuligheter for videre utnyttelse avteknologien. Det første prosjektetomfattet design av et boligkom-

pleks i Bergensområdet med 110leiligheter. Det andre caset som erstudert er design av det nye biblio-teket i Vennesla, som har vunnetflere priser for god arkitektur (blantannet Årets trebyggeri 2011 ogStatens byggeskikkpris i 2012).Praksis og erfaringer fra disse totrebaserte byggeprosjektene ble såsammenlignet med bruk av BIM iprosjektet nytt østfoldsykehus, somet referanseprosjekt i forhold til‘state of the art’ utnyttelse av BIM.Figur 1 viser perspektiver og ‘scre-enshots’ av BIM-modellene for detre byggeprosjektene.

Utvikle BIM-modeller

Generelt gir bruk av BIM nyemuligheter for trebasert byggindus-tri gjennom økt automatisering ogprefabrikasjon. Større grad av auto-matisering forutsetter imidlertid atprosjektgruppen er i stand til i fell-esskap å utvikle BIM-modeller somer tilstrekkelig sofistikerte til at dekan generere maskinlesbare filer.Studien viser at fokus på BIM erøkende i lokal byggindustri, men atteknologien fortsatt hovedsakeligbrukes internt i bedriftene og imindre grad støtter deling avdesignmodeller. Dette gjør atpotensialet i teknologien ikkeutnyttes fullt ut, og at designpro-sessene preges av problemer medkompatibilitet i datautveksling ogresulterende behov for improvisa-sjon og ad hoc løsninger. Selv omCNC-utstyr er utbredt, er denneteknologien i dag underutnyttet ogdet er vanskelig å få tilgang til 3Ddata som er tilstrekkelig sofistikertfor automatisk produksjon av tre-baserte komponenter. BIM brukesdermed hovedsakelig til å auto-matisere eksisterende design-pro-sesser og effektivisere produksjon

10 BIM


Hvordan kan trebasert byggindustri øke utnyttelsen av BIM?

Av Christoph Merschbrock og Bjørn Erik Munkvold

Dette spørsmålet har vært fokus for et 3-årig doktorgrads-prosjekt ved PhD-programmet i informasjonssystemer vedUniversitetet i Agder (UiA) som ble avsluttet våren 2014.Prosjektet er utført av Christoph Merschbrock, som harmastergrad og erfaring innen byggeledelse fra Tyskland ogIsland. Veileder har vært professor Bjørn Erik Munkvold vedinstitutt for informasjonssystemer, UiA. Prosjektet er initiertav Vest-Agder Fylkeskommune (VAF) ut fra et behov for åøke kompetanse om digital samhandling og bruk av BIM itrebasert byggindustri i regionen. Vest-Agder Fylkes-kommune og Sørlandets Kompetansefond har finansiertdoktorgradsprosjektet.

Case A: Boligkompleks i Bergen Case B: Biblioteket i Vennesla Case C: Nytt østfoldsykehus

av 2D materiale i de ulike fagdi-siplinene, i stedet for å utnyttes tilå endre prosessene for design ogdeling av informasjon. Som resultatav dette utnyttes CNC-utstyret i dagførst og fremst for produksjon avenkle dragere og i mindre grad til produksjon av mer avansertearkitektur-elementer.

Brukes i de mest komplekse prosjektene

Prosjektenes ulike karakter og kom-pleksitet resulterer også i varier-ende omfang og intensitet i bruk avBIM. For trebaserte byggeprosjekterer tendensen at BIM kun prioriteresi de mest komplekse prosjektene,og at bruk av BIM ikke er prioriterti mer standard byggeprosjekter. Formindre prosjekter oppfattes BIMogså som for kostbart og krevende.Studien av prosjektet nytt østfold-sykehus dokumenterer potensialetfor integrert design ved bruk avBIM. I dette prosjektet har design-teamet på rundt 200 arkitekter ogkonsulenter lyktes i å utvikle endigital bygningsmodell som i følgeoppdragsgiver Helse Sør-Øst er denmest avanserte laget i Norge hittil.En vesentlig forutsetning for vel-lykket anvendelse av teknologien idette prosjektet har vært fokus påopplæring i BIM og tilførsel avnødvendige ressurser til dette fraoppdragsgiver, som dermed repre-senterer særlig gunstige forutset-ninger.

Suksess med arkitektoniskdesign

Selv om bruken av BIM i biblio-teks-prosjektet i Vennesla varmindre avansert enn for nytt øst-foldsykehus, er dette prosjektetregnet som en suksess med hensyntil arkitektonisk design. BIM-tekno-logi spilte en viktig rolle for arki-tektene i utformingen av bibliotek-ets iøynefallende «ribbe»-design.Videre har BIM også hatt en kritiskrolle ved innpasning av de skjultetekniske installasjonene i trestruk-turen. Oppskriften på suksess idette prosjektet har dermed vært å

konsentrere arbeidet med BIM ogkollisjonskontroll på tvers av fagdi-siplinene til noen kjerneområderav designet. Likevel uttalte produs-entene av både massivtre-element-ene og limtredragerne at de måttekorrigere flere unøyaktigheter idesignet. Likefullt viser dette casethvordan fokusering på noen kjerne-områder i modelleringen kan væreen god strategi for å lykkes medprosjektene.

Merschbrock peker videre på følg-ende tiltak for å øke utnyttelsen avdigital samhandling i bransjen:

- Etablering av en «felles visjon» iprosjektgruppene for hvordan BIMskal utnyttes, og hvilke kommun-ikasjonsformer dette skal omfatte.

- Innføring av nye interorganisator-iske arbeidsprosesser støttet av enfelles IT infrastruktur, for eksempeli form av en cloud-basert BIM serv-er som muliggjør distribuertdesign. Software-utviklere må herinvolveres for å sørge for at alleaktuelle medlemmer av design-teamet får tilgang til den fellesinfrastrukturen.

- Design-teamet må ha tilstrekkeligkompetanse til å samarbeide effek-tivt ved bruk av BIM og CNC. Dettekrever tilrettelegging av nødvendigopplæring, inklusiv manualer forinformasjonsutveksling tilpassetulike typer prosjekter. I tillegg børprosjektdeltagere med erfaring idigital samhandling tilby veiled-ning til deltagere uten tilsvarendeerfaring.

- ‘Ildsjeler’ som promoterer bruk avBIM i prosjektet er nødvendig for åetablere en stabil informasjonsflytfra tidlig design til produksjon avCNC-filer.

- Alle prosjektdeltagere, inklusivproduksjonsbedrifter, må inkluder-es tidlig i designfasen. Kunden mågjøre nødvendige beslutninger tid-lig i prosjektet, slik at designet kanfullføres og ‘fryses’ før konstruk-sjonen begynner.

- For hvert prosjekt må det gjenn-omføres en kost-nytte analyse for åvurdere i hvilken grad BIM skalbenyttes, sett i forhold til prosjekt-ets kompleksitet. Kundens akseptfor bruk av BIM i prosjektet er herav avgjørende betydning.

Resultatene fra prosjektet utgjør etgrunnlag for bransjen i planleggingog gjennomføring av videre sats-ning på digital samhandling vedbruk av BIM. Doktorgradsprosjektethar resultert i 7 vitenskapeligeartikler publisert i internasjonalejournaler og konferanse-publika-sjoner. Doktorgradsavhandlingen,med tittel «Digital Collaboration inthe Wood-based ConstructionIndustry: Deployment of BuildingInformation Modeling”, er til-gjengelig elektronisk fra AURA(Agder University ResearchArchive). Merschbrocks disputerteved UiA 23. april 2014.

Merschbrock er nå ansatt vedInstitutt for bygg- og energiteknikkved Høgskolen i Oslo og Akershus.

BIM 11


Ny folder om BREEAM-NORBREEAM er som de fleste vet et inter-nasjonalt miljøklassifiseringssystem forbygg. BREEAM-NOR er en norsk tilpasningav det internasjonale systemet. Dette blelansert så sent som i 2011, og har alt fått en stor utbredelse i markedet.

Treteknisk og Trefokus har bidratt i utvikl-ingen av det norske systemet. I samarbeidmed Treindustrien og Norwegian GreenBuilding Council har vi nå laget en foldersom gir en oversikt over hvilke deler av BREEAM-NOR som er aktuelle for treindu-strien, og hvordan dette kan brukes i praksis.

Foldere kan fås ved henvendelse til [email protected]

Det tyske firmaet Timbertowerstartet i 2008 å utvikle en prototypepå et vindturbintårn i tre. Fire årsenere ble verdens første vindtur-bintårn i tre bygget i Hannover iTyskland. Vindkraftverket har ennavhøyde på 100 meter og en 1,5MW effekt vindturbin. Høyden påbyggverket er totalt 138,5 meter.Diameteren ved foten av tårnet er 7 meter og 2,9 meter i toppen. Detåttekantede tårnet er bygd opp av54 krysslimte massivtreskiver somble montert i forband og forskjøveti en spiralform vertikalt. De ferdig-kappede skivene ble forbundetmed hverandre, og limt i alle hori-sontale og vertikale snittflater.Maskinhuset ble montert til enstandard overgang i stål på toppenav tårnet.

Massivtreskivene omslutter entårnkjerne bestående av et limtre-fagverk med horisontale avsatser av massivtreplater. Tårnkjernen ble

prefabrikkert i segmenter i uliklengde/høyde, fraktet til bygge-plassen og heist på plass. De toØsterrikske massivtreprodusenteneKLH Massivholz og Stora Ensoleverte skivene ferdig bearbeidet ogslisset med tykkelse 30 cm, bredderfra 1,18 meter til 2,72 meter oglengder fra 3,75 meter til 15 meter.Skivene veide fra 620 kg til 5,5tonn.

Horisontalt ble veggskivene for-bundet med totalt ca. 2000 inns-lissede og innlimte hullplater.Vertikalt ble alle kontaktflater skrå-skjært og montert slik at det dannetseg en 2 mm spalte på innsiden ogskjøten ble tett på utsiden. Deretterble det montert en perforert fem-kantlist på innsiden og injisert medPurbond to-komponent CR 421 limgjennom hullene til spalten ble fyltopp. Det samme limet ble injisert ide horisontale skjøtene etter at manhadde skjøvet 2,5 mm tykke hull-plater inn i slissene og dekket demed en perforert treplate.

For å kunne lime forbindelsen påbyggeplass behøvde man en spesi-altillatelse og nøye overvåkning avlimeprosessen. Det ble utviklet enspesiell limpåføringsmaskin forformålet, slik at man kunne kon-trollere blandingsforholdet til to-

komponentslimet, dets temperatur,påføringsmengde pr. slisse ogpåføringstid. Underveis ble det tattut prøver og testet i lab. Alt arbeid-et ble utført fra tårnets indre, noesom sørget for et tørt arbeidsklimaunder hele prosessen.

Veggskivene til tårnet ble levertmed ferdig påmontert folie av typ-en Sikaplan SGK 150. Folien blelevert med en utstikkende flikerlangs kantene, slik at man kunneskape en overlapp på byggeplassenog tette skjøtene.

Fordelen med å bygge vindtur-bintårn i massivtre er at man kanbygge høye tårn som er kostnads-dyktige, lar seg lett transportere isegmenter og som tåler sykliskebelastninger veldig bra. Dette gjørdet interessant for vindparker somskal bygges på vanskelig tilgjenge-lige steder. Firmaet Timbertower ernå i gang med å utvikle vindtur-bintårn med navhøyde 140 meterog 2,5 MW effekt. Rotorvinger med122 meter i diameter vil gjøre atbyggverket får en høyde på 201meter. Tårnet vil ha en diameter på 11,3 meter ved foten.

Timbertower har siden oppstarten i2008 vunnet en rekke priser for sittvindturbin tårn: 2008 «klimavern-prisen», 2009 Schweighofer Prize,2013 Hannover bys «Årtidetsbedriftsidé» og 2013 den tyske trekonstruksjonsprisen.

12 Vindkraftverk


Vindkraftverk i treAv Thomas Orskaug

Trekonstruksjoner skal i dag utføresihht Eurokode 5, beskrivelsesteksteri NS 3420 eller anvisninger fraTreteknisk, Byggforsk eller annentømrer-teori. Andre materialgruppersom stål, betong og aluminium haregne utførelsesstandarder, somdefinerer alle ledd i bruk av materialet, og som gir tekniske krav til materialet, de utførende og prosessen.

En standard for utførelse av trekon-struksjoner vil lette samarbeidmellom aktører i byggebransjen.Det vil bli enklere å kombinere produkter fra ulike leverandører og å sikre lik utførelse uavhengigav leverandør. Ikke minst vil enforenkling av anbuds- og tilbuds-fasen gjøre tre mer attraktivt ogenklere å håndtere for entreprenørog byggherre. Dette vil gi økt kon-kurransekraft til tre som konstruk-sjonsmateriale.

Tre har hovedsakelig vært brukt imindre bebyggelse, men også i

større konstruksjoner som kirker oglandbruksbygg. Dagens trekon-struksjoner har også gode løsningerfor høyere leilighetsbygg og nær-ingsbygg. Nordisk byggetradisjonhar de siste 60 årene vært preget avlette bindingsverkskonstruksjonerog fagverk. Dette er i motsetning tiltrekonstruksjoner i sentral-Europa,der de i større grad bruker størredimensjoner i sine konstruksjoner.

Det er ønskelige å bruke mer tre istørre konstruksjoner og tettbe-bygde områder. En utførelses-standard vil trygge bruken av tre og muliggjøre bærekraft i bygge-næringen. Slik sett vil en standardforene og forenkle bruk av tre på en sikker måte.

Utførelsesstandarden for tre mådefineres ut fra industriens behovog dagens løsninger. Det er viktig åsørge for at en utførelsesstandardikke gir begrensinger som hindrerutviklingen av trekonstruksjoner.

Prosessen med å utarbeide stand-arden ble startet med en åpenworkshop 4. mars. Standard Norgevil lede selve skriveprosessen avstandarden i en arbeidsgruppe sometableres under SN/K 077. Denhåndterer utviklingen av Eurokode5, konstruksjonsstandarden for tre.Treteknisk vil stå for innhentingenav data om hvordan bedriftene somleverer til, og utfører trekonstruk-sjoner, i dag opererer, og geometrimed tilhørende toleranser på dag-ens og fremtidens treprodukter.Planen er at en standard vil ferd-igstilles innen utgangen av 2015.

Innovasjon Norge finansierer prosjekt, Prosjektet ledes avTreindustrien, øvrige prosjekt-deltakere er Standard Norge,Treteknisk og NorskeTakstolprodusenters Forening(NTF).

NEXT Timber

Det er også etablert et nordisk pro-sjekt for å samle det som finnes ide ulike landene av eksisterendeverktøy som kan legge grunnlagetfor en felles utførelsesstandard.Prosjektet ledes av Tomi Toratti fraFinland, med deltakere fra Sverige,Danmark, Norge og Estland. Ønsketer å ta etablere en norsk/nordiskstandard for å være tidlig ute ogdermed også førende når eneuropeisk prosess startes opp.

Utførelsesstandard 13


Utførelsesstandard fortrekonstruksjoner

Av Kristine Nore

Riktig bruk av tre er vesentlig for byggekvaliteten. Et fellesstandardverk vil sette tydeligere skille på akseptabel og feildesign og utførelse. Det blir tryggere å bruke tre.

Bygging av Søreide skole med gitterbjelker og limtre.

Forretningsbygget til Vreten NorgeAS i Skiptvet inneholder showrom,lager og kontorer. Bærekonstruk-sjonen er utført som takstoler ibunt sammen med limtresøyler ilastpunktene.

Det er meget flott bygg som kom-binerer moderne bruk av tre sombyggemateriale. Bygget har etmoderne og tidsriktig arkitektoniskuttrykk og det er et funksjonelt ogprisgunstig bygg!

Tidligere har den norske avlegger-en av den svenske produsentenholdt til i enkle kontorlokaler iMeieribyen, men nå kan de treansatte bolle seg i et bygg med etbruksareal på ett dekar. I et lystshowrom med vinduer hele veienrundt kan etter hvert alle firmaetsprodukter tas i øyensyn. I forleng-elsen av showrommet er det et stortlager.

Den nye bygningen er oppført i tremed utvendig Royalimpregnertkledning. Vinduer og dører er ialuminium. Innvendig er detbjørke- og svartorpanel. Parkett av ask på kontorgolvene.

Avrundet show rom er byggherrenside som arkitekten har videreførtmed planer og fasader. Hele byggetskulle utformes med bruk av trema-terialer. Utfordringen har vært å fåde to ulike formene til å passesammen og uten bærepunkter ishow rommet.

Daglig leder Svenn Anstensrud harhele tida ivret for å bruke tre sommateriale og bygget er tegnet i sam-arbeid med arkitekt Frank Kalfors.Hovedentreprenør har værtByggCompaniet Hedmark AS.

(Per Skogstad)

14 Vreten


Forretningsbygget til Vreten AS

Bæring.

Buntet takstoler.

Løvtrepanel.

Like ved høyskolesenteret påRemmen i Halden bygges det nå 2blokker i massivtre. Det erStudentsamskipnaden i Østfoldsom er byggherre. Nye Remmenstudentboliger består av fire boligerbygget i massivtre. To av blokkeneskal stå ferdig til studiestart høsten2014 og vil ha plass til totalt 208personer. Hyblene vil man få somenkletter, dubletter, par-leiligheter,Hc-leiligheter og kollektiver for åttepersoner.

Arkitekt er BAS arkitekter AS.Byggestart var i oktober 2013 ogbyggetid er estimert til 10-14måneder. Prosjektet er en totalen-treprise og entreprisekostnader er72,5 millioner kroner ekskl. mva.

Entreprenør er Ove Skaar AS ogutbyggingen på Remmen ledesLars-Otto Eliassen som selv eringeniørutdannet ved Høgskolen iØstfold. Entreprenøren hadde ivinter 40 arbeidere i sving påbyggeplassen.

Bæresystem er i massivtreelement-er i krysslimt massivtre.Elementene er produsert av Mayr-Melnhof Kaufmann Group iØsterrike og forhandles i Norge avWoodcon AS. Entreprenøren har30 kranløft per etasje og bruker omlag 3 tonn med skruer. Byggenebygges med prefabrikertebaderomsmoduler som heises innfor hver etasje. Baderomsmodulenekommer fra Italia.

Studentsamskipnaden i Østfold(SIØ) har stor fokus på bærekraftigutvikling og det er grunnen til at

bæresystem av massivtre benyttes iprosjektet. Prosjektet er tegnet avBAS arkitekter i samarbeid mediTRE as som også har utviklet pro-sjektet. Målsetningen for SIØ harvært å skape enkle og rasjonellestudentboliger til en fornuftig pris.

Fakta om bygningene• Bærende konstruksjon: massivtre• Antall etasjer : 4-6• Totalt antall hybelenheter 4

blokker: 328• Energistandard: Passivhus• Beregnet energiforbruk oppvarm-

ing: < 15 kWh/m2/år• Bygges innenfor husbankkravet

på kr 600.000 pr. hybelenhet• Arkitekt: BAS arkitekter as• Prosjektleder/utvikler: Lars Erik

Borge, iTRE as• Totalentreprenør : Ove Skår as• Lokal tredriver/samarbeidspartn-

er: Bjørn Lier, Trebruk as• Leverandør av massivtre:

Woodcon as• Volum trelast i de to første

blokkene: ca. 1.000 m3

• CO2 – effekt tilsvarer 500 bilersom kjører 20.000 km hver

• Montasjetid trekonstruksjon prblokk: 3 uker

• Vekt ca. 30 prosent av tradisjon-elt bygg i stål og betong

På bygget arbeider WilliamHaglund og Eric Lennartsson sommonterer ventilasjonsanlegg forBorg Ventilasjon. De har lang erfar-

ing fra byggeplasser men har ikkevært med på trehus av denne størr-elsen før. De påpeker at de opplev-er arbeidsmiljøet som godt å jobbei, det er lite støy. De påpeker ogsåat det er enkelt å feste utstyr imassivtreelementene, det ermindre boring enn i et betongbyggog følgelig mindre både støy ogstøv.

Massivtre 15


Høyblokker i massivtre i Halden Av Sigurd Eide

Blokker i massivtre på Remmen iHalden.

Massivtreelementene leveres med ferd-ige hull for tekniske installasjoner. Råbygg i massivtre.

Baderomsmoduler, materialer ogvinduer heises inn samtidig med elementmontasje.

William Haglund til venstre og Eric Lennartsson.

ECOINFLOW

Tørkeklubben er med i det europe-iske prosjektet ECOINFLOW hvorTreteknisk har koordinatorrollen.Henning Horn og Marcus Olssonkunne fortelle at så langt er 45 sag-bruk rundt omkring i Europainvolvert i prosjektet. Her har datablitt samlet inn for å lage en data-base for energiforbruket i treindus-trien. Denne databasen vil bli bruktvidere i prosjektet til utvikle verk-tøy for sammenligning sagbrukmed hensyn til energibruk, og for åfinne de mest energieffektive løs-ningene i de forskjellige prosessenepå et sagbruk. I tillegg er det lageten håndbok for innføring avenergiledelsessystemer. Denne ertilgjengelig på nett (http://www.ecoinflow.com /sawenms/).

Tørkeleverandøren HeinolaOy fra Finland

Heikki Partanen og Juha Ropilo fraHeinola presenterte bedriften oghva de kan tilby norske sagbruk.Heinola produserer sagbruks-maskiner og trelasttørker. De kanlevere både kammer- og kanaltørk-er utført i rustfritt stål og alle andredetaljer som de fleste moderne tre-lasttørker leveres med i dag iNorden. De har også en modell somde kaller hybridtørk. Denne kanomstilles fra en 2 sones kanaltørketil å fungere som to kammertørker.Hovedmarkedet er i dag Finland ogRussland.

Kilnscout

Svenske Dynalyse AB er kjent formange i Norge som leverandør avDynagrade og Precigrader. Men påTørkeklubbens årsmøte kunneMikael Perstorper presentereKilnscout, en fuktighetsmåler forbruk i tørkeprosessen. Teknikkenbygger på det kapasitive prinsipp-et, og måleren består av to metall-plater som plasseres i trelastpakkenog en logger som sender signalettrådløst til en mottaker.Hovedfunksjonen til måleren er åtreffe bedre på sluttfuktighet ogkoble signalet direkte til styrings-systemet slik at man kan avsluttetørkeprosessen ved riktig tids-punkt. Det arbeides også med åkunne bruke tidlige målinger undertørkingen for bedre styring av pro-sessen.

Moelven Eidsvold Værk AS

Dag to begynte med besøk tilMoelven Eidsvold Værk. Her vistede hvordan biobrenselanlegglever-andøren Petro Ett AB har renovertog bygd om fyranlegget, som opp-rinnelig er et Saxlund anlegg frabegynnelsen av 70-tallet. Med nyttstyresystem og en del ombygging ifyren, har de fått tilfredsstillendeeffekt ut av anlegget og skjøvet

16 Tørkeklubben


Av Ylva Kleiven og Henning Horn

Årsmøte i Tørkeklubben

Tørkeklubbens årsmøte ble avholdt 12.-13. februar på ThonHotel Oslo Airport. 32 deltakere var med på årsmøtet. Dag 1 var viet til et fagprogram med blant annet gjester fra Finland og Sverige. På dag 2 ble deltagerne tatt med tilMoelven Eidsvold Værk AS og Hafslund Varme, GardermoenVarmesentral for omvisning på anleggene.

Heikki Partanen og Juha Ropilo fra Heinola Oy i fyrrommet på Moelven Eidsvold Værk.

Mikael Perstorper fra Dynalyse AB.

spørsmålet om nyinvestering etstykke inn i fremtiden. I tilleggkunne Mikael Perstorper vise in-line fuktighetsmåleren som erkoblet opp mot Precigraderen.

Gardermoen Varmesentral(Hafslund Varme)

Driftsleder Fred Arne Halvorsentok imot Tørkeklubben påGardermoen varmesentral. Her harde to biokjeler på 6 og 7 MW. I kjel-ene fyrer de med skogsflis somleveres ferdigblandet. I flislagret erdet plass til 1 200 m3 flis. I løpet avet døgn er forbruket ved full effektca. 650 m3. På varmesentralen harde i tillegg spisslastkjeler basert påelektrisitet og olje, slik at anleggettotalt har en kapasitet på 40 MW.

Tørkeklubben 17


Driftssjef Geir Skjolden ved MoelvenEidsvold Værk AS.

Flislageret ved Hafslund Varmesentral, Gardermoen.

Brandsäkra trähus 3:

Nordisk – baltisk kunnskapsoversikt og veiledningDenne versjonen (versjon 3) er helt omarbeidet i forhold til tidligere utgaver og inkluderer informasjon om europeisk harmonisering av byggeprodukter og verifiseringsmetoder samt brannegenskapene til tre og treprodukter.

Håndboken er ment å gi praktisk veiledning og råd om dimensjonering av trekonstruksjoner og treprodukter for hovedsakelig arkitekter og konstruktører.

Boken baserer seg på Eurokode 5. I tillegg er det innarbeidet nye beregningsmetoder,som ennå ikke er implementert i Eurokode 5.

Her vises mulighetene for å kunne bygge fleretasjes hus med økt anvendelse av tresamtidig som den naturligvis kan benyttes for mindre bygg. Løsningene er først ogfremst rettet mot boliger, men en del av disse er av mer generell karakter. ([email protected])

Den er på 180 sider, koster kr 800 og kan bestilles: [email protected]

Ved å innføre et energiledelsessys-tem på bedriften er det ingen tvilom at penger spares innen 2–3 år,besparinger som siden fortsetterunder hele anleggets levetid.Viktige deler i et bedriftstilpassetenergiledelsessystem er:

• Energikartlegging og måling av dagens energibruk

• Tiltaksliste med estimert kostnad og tilbakebetalingstid

• Utarbeidelse av tilpassede energimål og energipolicy

• Utarbeidelse av rutiner for innkjøp, prosjektering og vedlikehold av utstyr

Regelmessige møter i en energi-gruppe vil starte diskusjoner omtiltak og arbeidsmåter som kanredusere energibruken. Ofte kanrelativt enkle tiltak som ikke kreverstore investeringer være sværtlønnsomme. Eksempler er prosess-forbedringer, utbedring av isolasjonog installasjon av frekvensomform-ere.

I Sverige har flere enn ti sagbruk

implementert energiledelsessys-temer siden i 2004. Ifølge bedrift-ene er fordelene med å innføre noeslikt flere. Den viktigste fordelen erlavere kostnader og lavere energi-bruk, men en av de mer uventedeerfaringene er den økede kunn-skapen om produksjonsprosessen

sin grunnet det strukturerte arbeidet.

Energiledelsessystemer i industriener en viktig måte for å forenkle ogstrukturere arbeidet med energief-fektivisering. Betydningen avenergiledelsessystemer vises ikkeminst av støtteprogrammet forenergiledelse som Enova startet i2013. Dette støtteprogrammet ersvært gunstig og bør vurderes avalle bedrifter. Støttenivået sombedriften kan søke er avhengig avdagens energibruk: 1–10 GWhenergi pr. år berettiger til støtte på200 000 kr, mens en energibrukover 10 GWh berettiger et støtte-nivå på opptil 1 million kroner.

Enova sin støtte dekker alle kost-nader i forbindelse med å imple-mentere et energiledelsessystem:

• Kostnad for å installere måleut-styr og energioppfølgingssystem

• Kostnad for måleutstyr

• Kostnad for konsulenttjenesterfor å utarbeide energiledelsessys-temet og forfatte dokumentene ienergiledelsessystemet

Treteknisk hjelper til med å utar-

18 Energiledelsessystem


Av Marcus Olsson

Energiledelsessystem tilpassettreindustrien

Uisolerte rør og ventiler, måling av elektrisk energi til tørker.

Fordeler med innføring av energiledelsessystemer ifølge svenske bedrifter.

beide gode energioppfølgingssys-temer (EOS) slik at bedriften kanfølge opp sitt spesifikke energifor-bruk pr. produserte enhet(kWh/m3). Vi kan også hjelpe meden gjennomgang av produksjons-prosesser for å se på mulige energi-økonomiserende tiltak. Foreksempel kan vi utføre måling oganalyse av elektrisk og termiskenergi for å synliggjøre skjulteenergibrukere. Vi kan også gieksempel på mulige tiltak for åredusere energibruket.

For år få mer informasjon og hjelpmed energiledelsessystemer kanmedlemmer i Treteknisk logge inpå en webside som har blitt utvikl-et innen EU-prosjektet Ecoinflow.For å få tilgang til websiden kanMarcus Olsson på Treteknisk kontaktes på tlf. 465 06 [email protected]

• Utarbeidelse av sagbrukstilpasset energiledelses-system for oppfølging og effektivisering av energi-bruket.

• Energikartlegging og måling av dagens energibruk.

• Tiltaksliste med estimert kostnad og tilbakebetal-ingstid.

Det forbrukes årlig store mengder elektrisk og termiskenergi ved sagbrukene. Treteknisk kan hjelpe deremed en gjennomgang av produksjonsprosesser for åse på mulige energiøkonomiserende tiltak. Foreksempel kan vi utføre måling og analyse av elektriskog termisk energi for å synliggjøre skjulte energifor-brukere.

Treteknisk hjelper til med å utarbeide godeenergioppfølgingssystemer (EOS) slik atbedriften kan følge opp sitt spesifikke energi-forbruk pr. produserte enhet (kWh/m3). Etenergiledelsessystem støtter arbeidet medenergieffektivisering og gir struktur til arbeidet.

Regelmessige møter i en energigruppe starterdiskusjoner om tiltak og arbeidssett somreduserer energibruket. Ofte kan relativtenkle tiltak som ikke krever store invester-inger være svært lønnsomme. Eksempler erprosessforbedringer, utbedring av isolasjonog installasjon av frekvensomformere.

På bakgrunn av dette tilbyr vi:

• Kartlegging av nåtilstand med gjennomgang av forbruksstedene inkluderendes måling av energiforbruk.

• Utarbeidelse av tilpassede energioppfølgings-systemer og implementering av disse.

• Utarbeidelse av tilpassede energimål, energipolicyog handlingsplan i enighet med ISO 50001.

Kontakt: Marcus Olsson, tlf. 465 06 [email protected]

Energiledelsessystem 19


Treteknisk tilbyr: Sagbrukstilpasset Energiledelsessystem

En EPD skal vise miljøpåvirkning-en til et produkt over hele livsløp-et. Det vil blant annet si hogst avtømmer, saging og tørking, videre-foredling (som her royalimpregner-ing), transport til byggeplass, ved-likehold og avfallsbehandling.Dette bruker arkitekter og miljøråd-giver når de skal velge materialertil prosjekter. Tidligere var dettekjekt å ha dokumentasjon, men blirstadig oftere et ufravikelig krav forå levere til større byggeprosjekter.

Produksjon

MøreRoyal produseres av MøreTrepå Surnadalsøra. Råmaterialet erCu-impregnert trelast som kokes ien oljeblanding av linolje og enpetrokjemisk olje. Som regel tilsett-es også pigmenter som setter farge.I en EPD så lager man da et regn-skap på hvordan produksjonen avoljeblandingen skjer, transportenav den til Surnadalsøra, samt pro-duksjonen av impregnert trelast.Den årlige energibruken må ogsåkartlegges og fordeles til produk-

sjonen av 1 kubikkmeterMøreRoyal.

Oppføring og vedlikehold

MøreRoyal brukes mye som kled-ning på Vestlandet og finnes i farg-

ene brunt, rød-brunt og oker, samtupigmentert. I EPDen tar man medgjennomsnittlig transport til bygge-plass og det som kreves på bygge-plass. På byggeplass tar man med iregnskapet at det blir 5 % svinnsom avkapp og energiforbruk somtrengs under oppføringen. I bruk erdet antatt at produktet påføres nyolje hvert 10. år og at man skifter ut10 % i løpet av en levetid på 60 år.Utskiftningen vil i praksis værerelevant på utsatte deler og veddårlig detaljering, så konstruktiv

trebeskyttelse kan utelukke behov-et for utskiftning helt.

Energigjenvinning

Livsløpsvurdering tar også hensyntil hvordan MøreRoyal blirbehandlet når et bygg skal rives.MøreTre har aldri brukt CCA(kopper, krom og arsenikk) somimpregneringsmiddel og er derforikke klassifisert som farlig avfall.Dagens praksis er dog at altimpregnert, også Cu-impregnertbehandles som farlig avfall. Detteer fordi det kan være vanskelig å

20 EPD


MiljødeklarasjonAv Lars Gunnar Furelid Tellnes

Miljødeklarasjoner (EPD) for byggprodukter er et krav for ålevere til mange prosjekter. Spesielt for trekledning finnesdet mange alternativer med ulike miljøegenskaper. MøreTrehar derfor fått Treteknisk til å utforme en EPD forMøreRoyal.

Nye kammer for Royalbehandling.

Dampende fersk.

Environmental Product Declaration

skille CCA-impregnert og Cu-impregnert virke.

Behandling av impregnert trevirkeskjer med forbrenning med energi-gjenvinning hos Solør bioenergi sitt

anlegg som har spesielt tillatelse tildette fra miljømyndighetene. Debehandler 28 000 tonn virke hvertår som de produserer 11 GWh elek-trisk kraft og 70 GWh varme av.Varmen brukes til å tørke flis tilbrikettproduksjon, til nærliggende

industri og til fjernvarme. Energiensom selges erstatter annen produk-sjon av energi og vil derfor få miljø-påvirkning med negativ fortegn imodul D i en EPD. Dette bedrermiljøegenskapene til trykkimpregn-ert tre.

EPD 21


MøreRoyal brukes mye som kledningder man vil ha en holdbar og transpar-ent overfalte. Her vist med brun, okerog uten pigment. I tillegg finnes ogsåen rødbrun variant.

Solør bioenergi forvandler impregnert trevirke til varme og elektrisitet. Dette girofte mer energi enn det som kreves i produksjonen av trelast og er derfor en stormiljøfordel.

Galleriet rommer Adde ZetterquistKunstsamling, Gjestegalleri, verk-sted for barn og unge, og fellesvestibyle og auditorium medNNPS, samt en utsikts og tanke-paviljong ”Kajsas Balkong” – motelvedeltaet og Junkerdalen.Galleriet og Nasjonalparksenteretligger mellom Svartisen ogJunkerdalen nasjonalparker.Galleriet er en gave og hedersbevis-ning fra Nordland Fylkeskommunetil kunstnerne Per Adde & KajsaZetterquist, for deres innsats lokalt, regionalt og nasjonalt forkunstnernes kår og rettigheter,kunstutdannelsen i regionen, en iherdig kamp for naturen ogsamenes rettigheter.

Galleriet har som hovedpersoneneskarakterer, ”Hel Ved” som hoved-konsept, er et naturhus, bygget avtre i alle ledd; massivtrekonstruk-

sjoner, massivtre elementer sominnertak, vegger og gallerivegger,kubbegulv i eik og kløyvd spon avgran som ytterkledning.

Bygget ble nominert til Årets tre-byggeri 2013 og viktige aktører harvært LPO arkitekter, Byggmestran,Norsk Spon, Splitkon og NorskMassivtre.

Galleri ADDE ZETTERQUIST i Saltdal

Endevegg mot E6.Inngang.

Splitkon AS har flyttet sin virk-somhet til industriveien i Åmot iModum kommune, Buskerud.

Etterspørselen etter konstruksjons-systemer i limtre og massivtre erøkende og ordretilgangen er god.Splitkon drev tidligere sin virk-somhet i Drammen, men for å møteden økende ordremengden harbedriften flyttet til større og mereffektive lokaler i Åmot.Industribygget rommer bådeadministrasjonsavdeling og pro-duksjonshaller for bearbeiding avlimtre og massivtre. ForutenSplitkon disponerer byggevarefor-handler Montér deler av industri-anlegget.

Splitkon-navnets historie startet på60-tallet av idrettslegenden LailaSchou Nilsen. I en årrekke varnavnet knyttet til limtreindustri i Krødsherad Kommune, dennebedriften ble imidlertid lagt ned.Splitkon AS, som den eksisterer i dag, ble startet som eget selskap i 2010 og tok navnet Splitkon etterden tidligere limtreproduksjons-bedriften på Krøderen. Selskapetomsetter totalt for ca. 50 MNOK og er markedsledende i Norge påmassive trekonstruksjoner.Splitkon AS har 10 ansatte, alle

med lang erfaring fra norsk limtre-og massivtreindustri.

Splitkon har tilrettelagt produk-sjonshallen med blant annet mont-ering av traverskran. Bærebjelkerfor traverskran er selvfølgelig utførti limtrebjelker. En ny HundeggerK2 er montert og den kan håndtereelementer med bredde 1,25 meter,lengde 15 meter og tykkelse 0,3meter. Maskinen har utstyr forkapping, fresing, boring og slissing.Dette gjør at bedriften kan tilbyskreddersydde løsninger. Bedriftenproduserer ikke limtre og massivtre

selv, men kjøper inn limtrebjelkerog massivtreelementer og bearbeid-er dette etter kundenes ønsker.Bedriften tilbyr bæresystemer ilimtre og massivtre.Landbruksbygg, idrettshaller oglagerhaller er også konstruksjonersom bedriften leverer. Bedriftenhar i dag en produksjonskapasitetfor bearbeiding på 10.000 m3 i egenproduksjon, i tillegg direkte salg avprosjekter fra produsent, totaltkapasitet ca. 20.000 m3.

Knut Arne Johansen og MortenJohansen i Splitkon forteller atbedriften har levert limtre ogmassivtre til flere store prosjektersom Snekkeriet i Verdal, NardoSkole og en barnehage i Ski kommune.

22 Splitkon


Splitkon ekspandererAv Sigurd Eide

Bærebjelker for traverskran i limtre.

Knut Arne og Morten Johansen er godtfornøyd med sin nye hall.

Limtreelgen Braute som vi kjenner fra VM i 82, er på plass utenfor Splitkon sinelokaler.

Treteknisk deltar i COSTaksjonen «Performance ofbiobased building materials»

COST aksjonen 1303 «Performanceof biobased building materials»startet opp høsten 2013. Aksjonenskal være en plattform for nett-verksbygging og faglig utvekslingmellom ulike disipliner og 26 landdeltar. Det er stor tverrfaglighet iaksjonen og de viktigste disiplin-ene er materialvitenskap, tretekno-logi, mykologi, biologi, biotekno-logi og bygningsfysikk. Utvidelseav markedspotensialet for bio-baserte byggprodukter i konstruk-sjoner både innendørs og utendørs,er en viktig aktivitet for europeiskskogbrukssektor og bioteknologisk-sektor. Sammenhengen mellomnedbrytning, klimabelastning ogprestasjon (f.eks. levetiden) tilulike biobaserte byggematerialer erennå ikke kartlagt tilstrekkelig. Detmangler egnede testmetoder for åevaluere holdbarhet og motstands-

dyktighet overfor muggsopp,svertesopp og råtesopp.

Ytelsesdata (prestasjons-/levetids-data) for innovative byggematerial-er, er grunnlag for å optimerematerialene basert på forbrukerneskrav og preferanser til estetikk ogfunksjonalitet i konstruksjoner. Deplanlagte arbeidsområdene er: 1)Material capability and enhance-ment, 2) Functionality and per-formance og 3) Adaptation andapplication. Men LCA blir ogsåinkludert for å bidra til informasjonom karbonbinding i biobaserte byg-ningsmaterialer.

Treteknisk har kompetanse innen-for mange av områdene som tre-teknologi og trebeskyttelse, styrk-etesting og holdbarhetstesting i felt.Dessuten jobber Treteknisk medrådgiving angående materialvalg tilarkitekter og entreprenører. Derforvil samarbeid med forskningsinsti-tutt tvers gjennom Europa skape etnettverk som åpner for mulige sam-

arbeidsprosjekter i framtiden.Akkurat nå foregår det en sammen-ligningstest (round robin) av en testfor utendørs væraldring med for-skjellige trematerialer. ([email protected])

Bildet nedenfor viser testoppleggetsom skal settes opp og overvåkespå forskningsinstitutt i heleEuropa.

COST 23


Av Karl-Christian Mahnert

Levetidsdata for bio-baserte byggprodukter

Råde stasjon overgangsbruRåde stasjon overgangsbru i tre ble åpnet desember 2013. Arkitekt Løvseth + Partner AS og byggeteknikk Sweco Norge.

Noen stiller seg spørsmålet: Hvor ble det av sløyden?Fra å være et obligatorisk fag er detetter hvert blitt en mindre ogmindre del av fagfeltene. Nå er detikke mange skoler som har fasilitet-er for sløyd og snekring. I dette til-budet til skolene settes det ikkekrav til hva skolene har av utstyr.Alle kan forme sin undervisningetter det som forefinnes på skolenog evt. i samarbeid med det lokalenæringsliv. Ungdomskolene påBiri, Stange og Froland er med sompilotskoler.

Til valgfagene på ungdomstrinneter det laget en rekke opplegg om treog skog innen temaene design i tre,praktisk trebygging og praktiskskogbruk med miljøforståelse.Oppleggene kan også tilpasses fag-ene arbeidslivsfag, kunst og hånd-verk eller teknologi og design.

Det er utarbeidet egne nettsider, se:valgfag.treveven.no

Her vil du finne inspirasjon ognoen rammer for undervisningen.Det er også meningen at elever/skoler kan linke sine egne prosjekt-er til denne valgfagsatsingen ved åfølge prosjektet på Facebook.

Når du ser på www.skoleskogen.novil du blant annet finne mer innenskogbruk og treanvendelse.

Praktisk trearbeid er også en anled-ning for elever og lærere til å fåbedre kjennskap til lokalt arbeids-liv og ta i bruk lokalmiljøet somlæringsarena. Ved et eventueltsamarbeid med videregående skoler eller fagskoler, vil dessutenvalgfaget gi elevene innsikt i valg-muligheter etter ungdomsskolen.

Å forme og bygge gir inspirasjon ogvil trolig være med på at elevenefår bedre utbytte av skolen. Det erviktig at oppgavene er inspirerendeog skal gi en god mestringsfølelse.

Aktørene i verdikjeden får meddette samarbeidet en fin markeds-føring av sine fag/yrker.

Innen skogbruk byr det seg ogsåmange muligheter for å tilby ungdomsskoleelevene praktisk læring i nærmiljøet, som plantingog håndtering av motorsag. De får dessuten verdifull innsikt i forvaltningen av en av våre natur-ressurser.

Denne satsingen er gjennomført avSkogbrukets Kursinstitutt,Byggskolen, Treindustrien,Treteknisk, Trefokus og NorskTrevare. Utviklingsarbeidet finansi-eres med egeninnsats og tilskuddfra Utviklingsfondet for skogbrukog Skogbrukets Verdiskapingsfond.

Kontakt: Anna Lena Albertsen,Skogbrukets [email protected], tlf 971 65 634

24 Nye valgfag


Nye valgfag - skog og tre på ungdomstrinnet Skogbruk, trelast- og trevareindustrien har utarbeidet verk-tøy for å jobbe med fagene på ungdomsskoletrinnet. Måleter å øke elevenes interesse og kunnskap om tre som allsidigmateriale. Elevene får her bygge noe av tre, og på den måt-en bli kjent med tre som materiale og med ulike teknikker.Det vil bli lagt vekt på praktisk læring.

Hogst instruksjon i Froland.

Her snekres blomsterkasser i Biri.

Eurocode 5 25


Nordisk treindustri fikk utfordring-er på noen områder i dimensjoner-ingsreglene i Eurokode 5 (NS-EN1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013).Vi har dimensjonert etter Eurokode5 siden 2004. Dette prosjektet ble2011 finansiert av Treindustrien,Norske LimtreprodusentersForening, Norske Takstol-produs-enters Forening og InnovasjonNorge. Det samarbeides med SintefByggforsk, NTNU og NMBU. Vi harstartet prosjektet for å jobbe motbedre løsninger for våre trekon-struksjoner.

Hovedmålet var å definere alterna-tive metoder for å dimensjonere fortrykkfasthet vinkelrett på fibreneog skjærfasthet i trekonstruksjonersom er mindre konservative enn desom finnes i Eurokode 5 i dag. Deter utviklet en norsk fortolkning avEurokode 5 på trykkfasthet vinkel-rett på fibrene og skjærfasthet somkan brukes nasjonalt frem til enrevisjon av Eurokode 5 kommer.

Denne tar for seg trykk tvers på fib-er (Treteknisk rapport 86) og skjær(Anneks 1 i Eurokode 5). Sidendette er blitt en del av standardener løsningen er implementert hosde som jobber med trekonstruk-sjoner i Norge.

I tillegg har prosjektet dykket ned iproblemstillinger rundt skivevirk-ning, hulltaking og beregning avmekaniske treforbindelser.

Det er også ønsket å dokumenteresnye beregningsmetoder gjennomtesting og etterregning på ulikelast- og konstruksjonstilfeller for ålage et grunnlag for en endring avEurokode 5. Revisjon er ikke for-ventet ferdig før i 2020. Dette er etlangsiktig arbeid, der prosjektet hargitt verdifulle grunnlagsdata forvidere arbeid. Treteknisk følgerutviklingen av standarden ogkommer til å fortsette med årligemøter med industrien for å holdeen god dialog i utviklingsfasen.

Eurokode 5 – en utfordringfor treindustrien

Av Kristine Nore

Novel EXecution Tool forTimber structures

Velkommen til workshop om utførelsesstandard for trekonstruksjoner

24. september i Trondheim

Fleretasjes trehus har en relativtliten markedsandel, selv ommoderne trebruk potensielt eren svært konkurransedyktigbyggemetode. Spesielt hvis viutnytter den siste utviklingeninnen byggeteknikk og behandl-ing av tre. Med økt fokus påkvalitet, prefabrikkeres enøkende andel bygg i tre. Detnordiske prosjektet NEXTTimber skal utvikle et åpentstandardverktøy for planleggingog utførelse av trehus.

En utførelsesstandard kan gidetaljer som letter bruken av tremed hensyn til vibrasjoner,akustikk, fuktighet og brann.Den vil også lette kommunika-sjon mellom alle aktører ibyggefasen. Dette vil gi mindrerisiko for byggefeil og øke kvali-teten på byggverk.Prosjektmedlemmene i NEXTmener dette vil heve innova-sjonsgraden og dermed bidra tilutviklingen av moderne trekon-struksjoner.

Arrangementet gir innblikk istatus for utførelsesstandarder iNorden og vil bidra til utvikl-ingen i NEXT Timber.

For program og link til påmeld-ing, se www.treteknisk.no

WOOD FUTUREForum Holzbau NordicTrondheim 2014

24. - 26. september er det duket forførste Forum Holzbau i Norge. Frainvitasjonen heter det «Økt bruk av tre, blant annet i urbant byggeri, er enviktig utvikling i møte med de klima-utfordringene vi nå står ovenfor. Enannen viktig problemstilling er hvor-dan både arbeidsprosess og produk-sjonsmetoder knyttet til trebruk kan tilpasses økt krav til effektivitet og økonomisk lønnsomhet i byggebransjen».

Fagfolk i bygg og anleggssektoren møter daglig i byggeprosjekter høyekrav til materialers egenskaper og bruk.Likeledes skal eksisterende bygningerstadig renoveres og oppgraderes for åmøte nye behov. Bruk av tre er en viktig del av løsningen.

For program og link til påmelding, sewww.forumholzbau-nordic.com

NEXT Timber

– uttørking og muggvekst

I Norge ble det registrert 83 000vannskader i 2013. Få konstruk-sjoner er bygget for å kunne tørkesraskt ut dersom en slik skade skjer.Vi har liten erfaring med massivtre,men vet at å håndtere en vann-skade i et slikt bygg vil være noeannerledes enn våre tradisjonellebindingsverkshus. Vil disse toveggtypene være like sårbare veden evt. vannskade?

I laboratoriet har Mycoteam ogTreteknisk hengt opp fire modellerav innervegger mellom leiligheter(doble), tre i massivtre og en i bind-ingsverk. I tillegg ble 8 mindreprøvevegger i massivtre og bind-ingsverk nedsenket i vann med stormuggsporekonsentrasjon for åkunne studere muggveksten i disseprøvene. Råelementene ble ned-senket i vann over to døgn før deble satt sammen med kliss våtisolasjon inni. Dette skulle illudereen vannskade. Deretter ble kantenetettet og elementene hengt til tørk.Tørkeperioden har vart i ca. firemåneder. Uttørkingstid og mugg-vekst har blitt overvåket.

Elementene ble instrumentert medsensorer som målte luftfuktighet,temperatur og trefuktighet. I tilleggble de hengt opp i veieceller somblir logget kontinuerlig. Etter 20 og80 dager, ble det også tatt prøver av

luften inne i elementene for under-søke om det var muggvekst.

Ved sammenligning av bindings-verk og massivtre ser vi at uttørk-ingen går mye saktere i massivtre-veggen, men fukt i tre og innvendigluftfuktighet reduseres raskt sidentreverket i massivtre ikke ble full-stendig oppfuktet, og fortsatt kan taopp mye fukt (se figur 1 og 3).

Muggveksten er tydelig mye sterkere i bindingsverksveggen,ikke overraskende siden vi alleredevet at gips mugner raskt.

Det er fortsatt behov for å lage enstrategi for hvordan en mulig vann-skade håndteres, og vi håper å værei gang med et oppfølgingsprosjekttil høsten.

26 Innevegger


Innevegger, leilighetsskille, bindingsverk og massivtre

Av Kristine Nore og Johan MattssonTreteknisk Mycoteam

Figur 1. Termografi av massivtrebitenemed tykkelse 120 mm etter to døgnnedsenket i vann. Vannet har kuntrengt inn i skjøter mellom lameller ognesten ikke inn i selve elementet.

Figur 3. Temperatur og fukt i luften på utsiden av veggelementene.

Figur 2. a) Modell av veggelementets oppbygning og b) foto av rampen der test-ele-mentene henger.

a b

Prosjektet er finansiert avInnovasjon Norge. Massiv Lust AShar bidratt med massivtreprøver.Resultatene presenteres i en artikk-el til det tiende Nordiske bygnings-fysikksymposiet i Lund (10thNordic Symposium on BuildingPhysics) i juni.

Innevegger 27


a b

Figur 4. Luftfuktighet og temperaturinne i elementene. Vi ser at fuktighetensynker raskt i massivtrehulrommet,den bli tatt opp i treverket. Det er ogsåtydelig at temperaturen i massivtre-veggen har mindre variasjon og er littforsinket i forhold til vekslingen irommet rundt. Dette er fordi det er enstørre masse som skal endres, ogdenne er treg.

Figur 5. a) Trefuktigheten gjennom massivtreelementene, fra inne mot hulrommet som er vått, midt i elementene og mot rom-klima. Uttørkingen av de fire elementene, der massivtreelementene veier 130 kg og bindingsverksveggen veier rundt 70 kg.

Åpning av massivtrelement etter 5 mnd.

Foreningen har 51 medlemmergodt spredt over hele landet.Medlemskap i foreningen er betinget av at bedriften er godkjent for CE-merking.

I 2013 ble 855 000 enhetstakstolerprodusert og det er på samme nivåsom foregående år. Antall gitter-bjelker har steget jevnt fra 6.700 stk.i 2011 til 10.000 i 2013.

Nye prosjekter

Utførelsesstandard for trekonstruk-sjoner utarbeides av StandardNorge og foreningen er med iarbeidet.

Foreningen er også med prosjektetNEXT Timber, «Bruk av Eurokode5 i Norden» der formålet er å etabl-ere en norsk/nordisk standardutførelsesstandard. Ved å være tid-lig ute kan man også være førendenår en europeisk prosess startesopp.

Informasjon om gitterbjelker utar-beides i serien Fokus på tre avTreteknisk og den finansieres avNTF og Trefokus.

Gjennom SINTEF TekniskGodkjenning utarbeides det nå en TG om gitterbjelker nr. 20427.

Byggdetaljblad 522.511Lydisolerende etasjeskillere medtrebjelkelag revideres i 2014 ogteknisk utvalg deltar.

Styret i 2014 består av:

StyrelederJan E. HåkonsenTakstolfabrikken AS

NestlederMarco JohanssonJatak Alfa Tre Sør AS

KassererRune Sandbakk, PreTre AS SekretærKjetil StensholtOptimera Byggsystemer AS

VaramedlemKyrre Esaiassen, Alta Takstoler AS

Styret har oppnevnt HåvardThorsrud som leder av Tekniskutvalg, som også består av ArnoldSagen - Jatak AS, Ingvar Skarvang - Jatak Alfa Tre AS og Bjørn Norum- PBM AS.

Sekretariatet er hos NorskTreteknisk Institutt.

Ekskursjon

Ekskursjon gikk til en husfabrikkog et nytt boligområde syd forMünchen.

Regnauer FertigbauRegnauer Fertigbau Gmbh & Co KGligger sydøst for München ved sjø-en Chiemsee. Her produser 70ansatte boliger og administrasjons-bygg for 13 mill. Euro pr. år.Byggene leveres som elementermed 12 - 15 % fuktighet i konstruk-sjonslasten. I jiggene settes heleveggen sammen og årlig produseres40.000 m2 vegg. Her lages ogsåbjelkelag og takkonstruksjoneneferdig. Stifter og kramper brukes isammenføyningene og stifteauto-mater brukes på trefiber og gips-plater.

De bruker ikke trykkimpregnert ell-er furu som kledning, bare gran og

28 NTF


Norske Takstolprodusenters Forening

Generalforsamling og ekskursjonAv Per Skogstad

NTF avholdt april generalforsamling og ekskursjon iMünchen for 52 deltakere.

Jan E. Håkonsen fra TakstolfabrikkenAS i Borkens er styreleder i 2014.

Meget fornuftig arkitektur med skrå tak og gode takutstikk fra Regnauer Fertigbau.

lerk. En type kledning av lerk varmeget nobel. Profilen var weather-bord høvlet, børstet og pakket medmellomlagsbeskyttelse ved leveringfabrikk! Den ble spikret i overkant,slik at det ikke ble synlig.

Der kunden ønsket flate tak blehøyden på huset øket for å byggeinn fall, som ikke ble synlig. De til-strebet å ha utvendige nedløp fornedbør, for innvendig nedløpskapte også der i området problem-er ved frost og nedfall av løv.

City of Wood i Bad AiblingCity of Wood i BadAibling, syd forMünchen, er en nedlagtmilitærleir. På et heltflatt område er det bygget flere typer bolig-hus. De fleste av typen«funkis». Trekonstruk-sjonene var ofte basertpå massivtre i etasje-skillene.

NTF 29


Trefiberbasert isolasjon.

Her et 8. etasjes bolighus i tre. Det erdet ikke så mange av i Tyskland.

Seehotel Wassermann, bygd for vær ogvind.

Regnauer Fertigbau lager også trehus med tak med skjult helling og platekledning.

Funkis i massivtre og børstet oljeim-pregnert kledning.

Ubehandlet kledning sprer seg utover Europa.

Osloprosjektets passivhusmodul

Osloprosjektet for flerfaglig utvikl-ing og utforskende bygging gjenn-omføres av fire utdanningsinstitu-sjoner med støtte fraLavenergiprogrammet, Enova ogHusbanken. En rekkenæringspartn-ere har bidratt med økonomiskstøtte, produktleveranser og kom-petanse. Studenter på Arkitektur-og designhøgskolen i Oslo (AHO)og Høyskolen i Oslo og Akershus(HiOA) har hatt hovedansvar forprosjektering. Elever ved Kubenyrkesarena / Fagskolen i Oslo ogKuben videregående skole har hatthovedansvaret for bygging avmodulen. Underveis har studenter,elever og lærere ved alle skolenehatt løpende samarbeid.

Innovativ og / eller spennende trebruk

Prosjektet er et bidrag til utvikling-en av prefabrikkerte og flyttbaretremoduler med energibehov påpassivhusnivå. Ved å skille mellomen indre bærende konstruksjon oget ytre isolert sjikt legges det tilrette for optimal trebruk.Klimaskallet kan tilpasses ulikeenergikrav uten at hovedkonstruk-

sjonen endres. Lange treskruer (800mm) benyttes for avstiving av lim-trerammer. Dette er en innovativløsning, som er enkel å utføre. Deskjulte forbindelsene er brannbe-skyttet og gir et rent og presistuttrykk. Takkonstruksjonen erutført som “plassbygd massivtre-dekke” av liggende 48x98 mm tre-last. Trykkfast isolasjon liggerubrutt på oversiden og en unngårbruk av organiske materialer mell-om diffusjonsbrems og takmem-bran.

Arkitektonisk kvalitet

Flyttbare byggmoduler eller“brakker” får ofte preg av treboksermed små vinduer og dørfelt. Ved åbruke limtrerammer i modulensendevegger åpnes det for størreglassfelt og mer variert arkitekton-isk bearbeiding. Den doble glass-fasaden gir et lett og transparentpreg. Brukerne får rikelig dagslysog godt utsyn. Innstråling og inn-syn reguleres med mellomliggendeog værbeskyttede persienner. Ved åbenytte plane aluminiumsplaterrundt aluminiumsvinduer og -dører får gavlveggene et enhetligmaterialpreg med knappe og pre-sise hjørnedetaljer mot trekledning-en i sideveggene. Interiøret preges

av rene treflater. Limtrekonstruk-sjonene er synlige med listfrieoverganger til tredekket over ogfinerplatene på veggene.

Energieffektivitet

Yttervegger, gulv og tak har isola-sjon på passivhusnivå. Ved åbenytte mineralull med høy kvali-tet i kombinasjon med Iso3-stendere har samlet isolasjonstykk-else i veggene kunnet reduseres til300 mm. Det er benyttet diffusjons-brems som er trykktestet medresultat svært nær passivhuskravet.Det er levert nyutviklet ventila-sjonsaggregat med kapasitet tilpass-et små moduler og med høy grad avvarmegjenvinning. Doble glass-vegger med motorstyrte åpningervil gi muligheter til å kombineremekanisk og naturlig ventilasjon.Det er montert sensorer iklimaskallet for måling avtemperatur og fuktighet.

Arealeffektivitet og økonomi

Modulen er dimensjonert for åkunne romme en selvstendig boen-het for ungdom / studenter. Det bleutviklet en våtromsløsning med

30 Passivhusmodul


Osloprosjektets passivhusmodulAv Marius Nygaard

Institutt for arkitektur ved AHO

Modul front. Modul inngang. 800 mm lange skruer i rammehjørner.

fleksible vegger som gir besøks-standard i en svært kompakt plan-løsning. Innvendige mål (2700 x8400 mm) åpner for fleksibel brukav modulen. At yrkesskoleeleverkan gjennomføre byggingen medutmerket teknisk og håndverks-messig resultat tyder på at løsning-ene er enkle og rasjonelle i produk-sjon.

Bidratt til leverandørutvikling

Bidrag fra næringspartnere somMoelven, Skanska, Hydro,Temporent, Indus Norge, UCO ogHydro har vært avgjørende for åkunne bygge i full skala.Forskningsmiljøer på NMBU ogSINTEF Byggforsk har gitt bistandtil beregninger og tester.Resultatene fra prosjektet er for-midlet tilbake til leverandørene viarapporter og foredrag på bransje-møter og nasjonale konferanser.Modulen viser siste generasjon aven rekke nøkkelkomponenter ilavenergi- og passivhusbygging.Rådgivere og boligprodusenter harogså vist interesse for løsningene.

Kompetanseutvikling hosinvolverte aktører

Anslagsvis 20 lærere og over 200elever og studenter har deltatt påkurs som enten har vært direkteinvolvert i prosjektutviklingen ellerhar benyttet prosjektet aktivt somdel av undervisningen. På alleskolene har prosjektet blitt integr-ert i studieplanene. På AHO og

Kuben videregående skole er detbygd opp et nytt kurstilbud rundttemaet prefabrikasjon av bygg medenergibehov på passivhusnivå. Deter enighet mellom skolene om åvidereutvikle samarbeidet.Arbeidet og erfaringene fra pro-sjektet er sammenfattet i en rap-port. Det er utviklet en“Oslomodell” som skal kunnebenyttes i skolemiljøer over helelandet, og hvor prosjektering ogbygging av små byggmoduler settesinn i en nasjonal strategi forutforskende bygging. Skolene harvist at en prosjekt- og praksisori-entert undervisning med flerfagligsamarbeid og høyt faglig ambi-sjonsnivå skaper interesse og enga-sjement hos studenter og elever.Det er et viktig bidrag til diskusjon-en rundt utdanningen i byggorient-erte yrkesfag. En videre utviklingog spredning av Oslomodellen kanikke baseres på kortsiktige bidrag,men krever strategiske satsningerhos forskningsinstitusjonene ognytenkende bedrifter innen bygg,anlegg og eiendom.

Modulen står nå hos Kuben yrkes-arena hvor den kompletteres forvidere bruk i undervisningen.

[email protected]

Passivhusmodul 31


Limtreramme under bygging.

Passivhusmodulen løftes for transport. Modulen på plass ved Kuben yrkesarena.

Programmet omfattet årsmøteBrannkontrollen, kontaktmøte og informasjonsmøte for NorskImpregneringskontroll og NorskTrelastkontroll.

Sorteringsautomatikk ble presentertav LOAB Norge AS, RemaSawcoAS og Fønhus Maskin AS.

Om Moelven Edanesågen AB

Edanesågen kom inn i Moelven i2004 og er en veldrevet bedrift. Desiste 10 årene er det investert 130millioner. Her var fyranleggetstørste investering med 35 millioner.

På en Ari-Vislandalinje kjæres250.000 m3 tømmer, og det kjøpes i tillegg inn 25.000 m3 trelast.

Etter å ha investert i impregner-ingsanlegg kan bedriftene nå leverehele sortimentet til byggevarehand-elen. De har også bearbeiding avMDF i form av ferdig malte listerog andre profiler.

Det bygges i tre

Rune B. Abrahamsen fra SwecoNorge AS representerer RIF i rådeti Trelastkontrollen. Han kunne på

meget kort varsel inspirere forsaml-ingen med at det norske trebyggerier i god framdrift. I Bergen er någrunnarbeidene i gang på den 14etasjes boligblokken. På Gardermoen bygges nå Pir Nord,- et stort prosjekt til 2,5 milliarder.I Kongsvinger kommer en 90 meterlang trebro i forbindelse medtømmerterminalen. (PS)

32 TTF


TTF med generalforsamling i Sverige

TTF avholdt generalforsamling for 42 deltakere i utlandet for første gang, - i alle fall i nyere tid. Det gikk veldig fint med gode foredrag og hyggelig vertskap hos Moelven Edanesågen AB.

Vending av blokk i saglinja, er det vel ikke mange som har sett.

RemaSawco BoardScanner sorterer firesidig uten vending og vil få plass ide fleste sorteringsanlegg.

Rune B. Abrahamsen.

TTF


Det ble ingen endringer i styret og det består av

LederTeknisk sjef Lars Storslett, Moelven Timber AS

NestlederMarkedssjef Per Gjestvang, Slaatto Sag & Høvleri AS

StyrerepresentanterDriftssjef foredling Ole Christian SmidesangOtta Sag og Høvleri AS

Innkjøpssjef Inge Bech, Larvik Impregneringskompani AS

Fabrikksjef Håvard Omholt, Bergene Holm AS, avd. Haslestad

Treindustriens Tekniske ForeningArrangerer ekskursjon tilVestfold og Agder.

Onsdag 10. september til torsdag 11. september.

Det blir besøk på bl.a. Alfa TreAS i Larvik og på Bergene HolmAS avd. Nidarå.

Lars Storslett.

Det nye syv etasjers kontorbygget tilTamedia i Zürich er tegnet av japanskeShigeru Ban og er bygd i limtre.Alle knutepunktene i bærekonstruk-sjonen er utført uten innfesningsmidlerav stål.

Skubbersenga bru ved Matrand

mellom Kongsvinger og svenske-

grensa er fra 1977.

Broen til de store skoger!

Nummer 1 • juni 2014Returadresse:Norsk Treteknisk InstituttPostboks 113 Blindern0314 OsloB

Documents

R etu rad s - Hjem · 2016. 3. 4. · Årets trebyggeri 1 Treteknisk Informasjon nr. 1 2014 Årets trebyggeri 2013 Hedmark er et trefylke, og spesielt Østerdalen er viktig. Utstrakt