RAPPORT - DUO...Flesberg Buskerud Saksnavn Kulturminnetype Reguleringsplan for masseuttak på Dyrebu 142/1, Flesberg kommune, Buskerud Kullgroper Tiltakskode/ prosjektkode 08/13786

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

RAPPORTARKEOLOGISK UTGRAVNING

KULLGROPER

DYREBU, 142/1 FLESBERG, BUSKERUD

FELTLEDER: GRETHE BJØRKAN

BUKKEMOEN PROSJEKTLEDER: HÅKON

GLØRSTAD

Oslo 2010

KULTURHISTORISK

MUSEUM UNIVERSITETET

I OSLO

Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo

SAMMENDRAG

I forbindelse med Reguleringsplan for masseuttak på gården Dyrebu 142/1, Flesberg, Buskerud ble det i perioden 14. -16. september 2009 undersøkt fire groper, hvorav to viste seg å være kullgroper, beliggende i et hogstfelt. Planområdet ligger på vestsiden av Numedalslågen og øst for fylkesvei 98. Gropene ble tegnet i plan, deretter ble halve strukturen flategravd med maskin slik at kullgropenes bunnplan kunne dokumenteres. Begge kullgropene har vært runde. Kullgropenes profil ble renset opp og tegnet, før kullprøver ble tatt ut fra kullaget i bunn. Det ble tatt ut tre kullprøver fra de to gropene. Alle prøvene er vedartsbestemt av Helge I. Høeg og samtlige inneholdt furu. De tre kullprøvene er datert ved Nasjonallaboratoriet for C14-datering ved NTNU. Kullgrop S2 er datert til nyere tid, yngre enn 1660, mens kullgrop S4 er datert til hhv. senmiddelalder, cal AD 1430-1445 og nyere tid, cal AD 1640-1665.

Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr.

Dyrebu 142/1 Kommune Fylke

Flesberg Buskerud Saksnavn Kulturminnetype Reguleringsplan for masseuttak på Dyrebu 142/1, Flesberg kommune, Buskerud

Kullgroper

Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode 08/13786 758077/430152 Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver

Ove Fåne, 3622 Svene Ove Fåne v/AR Plan og landskap Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum

14.-16. september 2009 UTM sone 33 N: 6642603, Ø: 195639 ØK-kart ØK-koordinater

BY 043-5-3 NGO1948 Sone 2: N: 201984, Ø: 66535 A-nr. C.nr.

2009/309 C57492 ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum)

Id. 116468-1 og-2, Id. 116469-1 og Id. 116471

Cf.34219

Rapport ved: Dato:

Grethe Bjørkan Bukkemoen 26.03.2010 Saksbehandler: Prosjektleder:

Håkon Glørstad Håkon Glørstad

142/1. , Flesberg Saksnr. 08/13786

1Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

INNHOLD

1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN 2

2. DELTAGERE, TIDSROM 3

3. FORMIDLING 3

4. LANDSKAPET FUNN OG FORNMINNER 3

5. UTGRAVNINGEN 4

5.1 Problemstillinger – prioriteringer 4

5.2 Utgravningsmetode 5

5.3 Utgravningens forløp 6

5.4 Kildekritiske forhold 6

5.5 Utgravningen 6 5.5.1 Funnmateriale 6 5.5.2 Strukturer 7 5.5.3 Datering 9 5.5.4 Naturvitenskapelige prøver 10

6. KONKUSJON. VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE 10

7. LITTERATUR 11

8. VEDLEGG 12

8.1. Funn og prøver 12 8.1.1 Tilveksttekst 12

8.2. Tegninger 13 8.2.1 Kullgrop S2, plan og profil 13 8.2.2 Kullgrop S4, plan og profil 14

8.3. Fotoliste. 15

8.4. Analyser 16 8.4.1. Vedartsbestemmelser 16 8.4.2. Dateringsrapport 17

8.5. Kart 18 8.5.1 Utsnitt av M711 kart 18 8.5.2 Utsnitt av ØK‐kart 19



RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING

DYREBU, 142/1., FLESBERG, BUSKERUD

GRETHE BJØRKAN BUKKEMOEN

1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN

Den arkeologiske undersøkelsen ble foretatt i forbindelse med etablering av masseuttak på gården Dyrebu. Reguleringsplanen er utarbeidet av firmaet AR plan & landskap på vegne av grunneier Ove Fåne. Buskerud fylkeskommune foretok registrering av området i juni 2008 (Loftsgarden 2008) ved overflatebefaring og bruk av sonderingsbor og prøvestikk. Det ble da funnet sju automatisk fredede kulturminner, alle kullgroper. Buskerud fylkeskommune oversendte saken til Riksantikvaren i hht. Kulturminneloven (kml.) § 8, 4. ledd i brev av 30. januar 2009 hvor det anbefales dispensasjon for fire av de registrerte kullgropene (Id.116468-1 og 2, Id.116469-1 og Id.116471-1) med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. Buskerud fylkeskommune foreslo at Id.116467-1 og Id.116470-1 og 2 blir regulert som spesialområde bevaring. Kulturhistorisk museum (KHM) uttalte seg i brev av 7. mars 2008 til Riksantikvaren. Museet støttet fylkeskommunens tilråding og anbefalte dispensasjon med vilkår om utgravning for de fire omsøkte kullgropene. KHM stilte seg imidlertid tvilende til om de øvrige tre kullgropene ville kunne bevares på en tilfredsstillende måte innenfor de avsatte bevaringsområdene. KHM anbefalte derfor at også de to kullgropene ID.116470-1 og 2 ble frigitt, med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. KHM utarbeidet på dette grunnlag prosjektplan og budsjettforslag for undersøkelse av seks kullgroper. Riksantikvaren ga i sin uttalelse av 16. mars 2009 tillatelse til inngrep i de fire omsøkte kullgropene. Riksantikvaren mente i tillegg at de tre øvrige kullgropene lå innenfor et tilfredsstillende stor område som er regulert til skjermingssone slik at kildeverdien vil kunne bevares tilstrekkelig. Riksantikvaren ga dermed sin tilslutning til fylkeskommunens vurdering av saken, og ga tillatelse til inngrep i fire kullgroper (Id.116468-1 og 2, Id.116469-1 og Id.116471-1). I denne sammenheng ble det bedt om at museets budsjett ble justert i henhold til vedtaket (jf. Glørstad 2009).



2. DELTAGERE, TIDSROM

Undersøkelsen fant sted i tidsrommet 14.-16. september 2009, og det ble til sammen utført tre dagsverk på lokaliteten inkludert transport. Det var sol og flott høstvær med kalde morgener og varme dager i undersøkelsesperioden. Navn Stilling Periode Dagsverk Håkon Glørstad Prosjektleder Grethe Bjørkan Bukkemoen Feltleder 14. - 16. september 3 Gravemaskin 14. – 15. september 2

Tabell 1. Oversikt over personell

3. FORMIDLING

Det undersøkte området lå skjermet til så det var få besøkende innom foruten grunneier og enkelte naboer. Grunneier og tiltakshaver Ove Fåne fulgte undersøkelsen nærmest kontinuerlig de to første dagene og feltleder informerte om utgravningens forløp så langt det var mulig innenfor prosjektets begrensede tidsrammer.

4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER

Gården Dyrebu ligger på vestsiden av Numedalslågen og øst for Fv. 98, omtrent midt i Flesberg kommune. Nordvestlig del av planområdet er nærmest flatt, men

mot sørvest går en stor morenerygg. Fra moreneryggen heller området mot Lågen. I østlig del av området består vegetasjonen av blandingsskog og delvis buskvegetasjon. Denne delen er også innimellom myrlendt. Den vestlige delen av planområdet består i større grad av furuskog, hvorav mesteparten nå er hogstfelt. I dette området er det også spor etter markberedning. Skogsdrift har tidligere vært den sentrale aktiviteten innenfor planområdet. Ellers preges områdene rundt av jordbruk.

Kullgroper er et vanlig forekommende kulturminne i Buskerud, spesielt i de øvre delene av dalføret hvor det er registrert en rekke jernfremstillingsanlegg i

tillegg til svært mange kullgroper. Numedal er imidlertid et dalføre hvor vi vet lite om jernvinna. Numedals

Figur 1. Cf. 34219_005. Grop S3 sett mot gårdstunet på Dyrebu 142/1. Retning mot vest. Foto: Grethe Bjørkan Bukkemoen.



rolle i jernutvinningen kan ikke bedømmes ut fra de tilfeldige registreringene som er gjort, men basert på så vel ressursgrunnlag som opplysninger fra lokalt hold, må det ha vært et sentralt område for jernutvinning. Det er ikke foretatt utgravninger av jernvinneanlegg i dette området siden T. Dannevig Hauges undersøkelser på 1940-tallet (Larsen 2009). Et stort felt med kullgroper kjennes på Bjørkegården ved Veggli sentrum i Rollag, hvor det også har vært utgravninger. Et fåtall groper er datert innenfor tidsrommet AD 1030-1400, mens to er datert til å være yngre enn AD 1655. Dette tyder på at trekullbrenning i grop har fortsatt inn i etterreformatorisk tid slik det er antatt for Hallingdals del. Det er få kulturminner kjent i Flesberg og ingen undersøkelser har tidligere vært foretatt. På nabogården Sandbæk (143/1) er det imidlertid registrert flere kullgroper (Id.130923,132924, 130925, 130927).

5. UTGRAVNINGEN

5.1 PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER

Kullgroper er å regne som massemateriale. De fleste kullgroper er datert til middelalder, men det finnes også eldre og yngre eksempler. Den store mengden kullgroper gir interessante muligheter for å vurdere produksjon av kull i tilknytning til jernutvinning og/eller smedvirksomhet, og på den måten belyse økonomiske forhold i middelalderen. Både form og dimensjon synes å variere i ulike distrikter og kan bidra til å avgrense tradisjonsområder. Et interessant forhold er at gropenes form i øst (Hedmark) vanligvis er kvadratiske eller rektangulære, mens formen er rund lenger vest. Kullgropenes form har trolig sammenheng med konstruksjonen, og kan reflektere ulike tradisjoner eller ulikhet over tid. Nyere undersøkelser viser imidlertid at denne grensen mellom øst og vest ikke er fast og at det også forekommer kvadratiske eller rektangulære former også i vest.

Den store spredning av C14-dateringer av kullgroper viser nødvendigheten av å foreta flere dateringer. De fleste kullgropene i Numedal antas å ha sammenheng med jernfremstilling. Dateringer fra og med 1400-tallet er interessante, da jernfremstilling synes å minke, men disse kullgropene kan muligens ha sammenheng med smievirksomhet.

Jernfremstilling (og kullgroper) har vært et viktig kulturhistorisk tema i tre av de store prosjektene innenfor KHMs distrikt: Dokkaprosjektet, Oppland, Rødsmoprosjektet og Gråfjellprosjektet i Hedmark. Forskningsfeltet er et satsningsområde ved KHMs forminneseksjon, der KHM bruker betydelige forskningsressurser på tematikken. Det er trykket et omfattende faglig program som omhandler jernvinna (Larsen 2009). I Flesberg kommune er det ikke foretatt utgravninger av jernvinneanlegg eller kullgroper. Det er grunn til å tro at jernvinne har vært en viktig aktivitet i Numedals jernalder og middelalder, og det er derfor av stor vitenskapelig betydning å samle inn mer datamateriale om kullbrenning og jernvinne i dette dalføret. KHM så det som viktig å foreta en undersøkelse med det formål å



dokumentere størrelse og konstruksjon, og å samle inn, vedartsbestemme og datere kullprøver fra de fire kullgropene som ble ødelagt av tiltaket.

5.2 UTGRAVNINGSMETODE

De fire registrerte kullgropene ble snittet med maskin. Det ble anvendt en ca. 13 tonns maskin med pusskuff og renseskjær. Overflatedokumentasjonen ble utført ved at en vatret snor ble spent tvers over gropa og vollen, deretter ble gropa tegnet i plan og profil. Under snitting ble det gravd gradvis nedover til gropas bunnform var tydelig. Bunnens form ble deretter dokumentert. Deretter ble det gravd godt ned i undergrunnen. Ved gjennomgravning av kullaget dokumenteres vedstabling og andre detaljer ved gropas oppbygning. Etter snitting ble torva rundt gropa fjernet maskinelt for å kartlegge tømmingsretningen, som igjen gir en indikasjon på hvilken retning kullet er fraktet. Gropene ble dokumentert ved fotografering både før og etter graving, og kull ble tatt ut fra gropene for C14-datering. Hver grop ble beskrevet på eget skjema. Ved etterarbeid ble informasjonen fra skjemaene lagt inn i museets strukturdatabase. Alle prøver ble nummerert fortløpende. Det ble brukt digitalt speilreflekskamera i felt, og bildene ble lagt inn i KHMs fotobase under Cf.34219. Prøvene fra undersøkelsen ble katalogisert under C57592.

Figur 2. Prinsippskisse for dokumentasjon og mål av kullgropene. Utviklet av Bernt Rundberget.



5.3 UTGRAVNINGENS FORLØP

Ved ankomst til undersøkelsesområdet ble det klart at de registrerte kullgropene ikke var merket slik at de raskt kunne gjenfinnes da utgravningen skulle finne sted. Det meste av området bestod av hogsfelt med svært mange groper etter stubber og rotvelter. Området var på ca. 390 x 380 m. To av de antatte kullgropene ble funnet raskt, men det var usikkert om dette faktisk var kullgroper da uttallige stikk med jordbor ikke viste forekomst av kull. Grunneier ønsket å følge undersøkelsen og hjalp til med å lete etter de registrerte kullgropene. Situasjonen tilspisset seg da det gikk mer enn forventet tid med til å finne gropene. Undersøkelsene ble forstyrret av dette. Buskerud fylkekommune ble kontaktet for å påvise de registrerte kulturminnene. Dette kunne først finne sted etter arbeidsdagens slutt. Under meget anspente forhold ble undersøkelsen av de to antatte kullgropene igangsatt. I ettertid påviste Fylkeskommunen at disse gropene var blant de registrerte. Etter snitting viste det seg at S1 (Id.116468-1) ikke var en kullgrop, mens S2 (Id. 116468-2) hadde et tydelig kullag i bunn. På kvelden ankom representanter fra Fylkeskommunen for å gjenfinne kullgropene med GPS. Det viste seg da at alle gropene lå ca. 20 meter lenger nord enn kartet i registreringsrapporten viste. Den påfølgende dagen ble de resterende gropene snittet. S3 viste seg ikke å være en kullgrop, mens S4 var svært omrotet, men med et markant kullag. Torven rundt gropene ble fjernet uten at dette ga noen indikasjon omkring tømmingsretningen. For feltleder ble utgravningen i lange perioder meget ubehagelig fordi tiltakshaver, og etter hvert flere naboer, ikke respekterte feltleders krav på rolige arbeidsforhold. På ettermiddagen og den påfølgende dag fikk feltleder ro til å arbeide slik at utgravningen kunne gjennomføres innenfor gitte tidsrammer. De gjentatte og etter hvert aggressive forstyrrelsene påvirket arbeidets effektivitet på en negativ måte.

5.4 KILDEKRITISKE FORHOLD

Planområdet bestod for det meste av hogstfelt og flere av kullgropene hadde spor etter beltemaskiner som hadde kjørt over området. Det var sterk og lav motsol under store deler av utgravningen. Dette gjorde det tidvis vanskelig å få tatt gode bilder.

5.5 UTGRAVNINGEN

Innenfor det undersøkte området var det utviklet podsol og undergrunnen bestod av sand og morene.

5.5.1 FUNNMATERIALE

Det ble ikke gjort funn av gjenstander ved utgravningen.



5.5.2 STRUKTURER

Følgende strukturer ble undersøkt (i henhold til prosjektplanen): S1 (Id.116468-1), S2 (Id.116468-2), S3 (Id.116469) og S4 (Id.116471). Kun S2 og S4 viste seg å være kullgroper. De andre gropene ble avskrevet. Det var ikke mulig å se annet enn en liten antydning til voll på kullgrop S2. S4 var svært forstyrret av to stubber, det var derfor vanskelig å se kullgropens form i plan. En råtnet stubbe stod nede i selve gropa og har forstyrret kullaget. Målene er synliggjort i tabell 2.

Kullgrop nr.

Før utgravning Etter utgravning

Kullag

Ytre mål (cm)

Mål topp voll (cm)

Indre mål (cm)

Dybde (cm)

Form i flate

Ytre mål (cm)

Indre mål (cm)

Faser Form plan i bunn

Diameter (cm)

Tykkelse (cm)

Bunn i profil

S2 (Id.116468-2)

375 x 325 250 112 x 125

30 Oval 425 160 1 Rund 115 6 Flat

S4 (Id.116471)

300 x 250 - 210 x 130

50 Oval 550 300 2? Rund 115 14 Flat

Tabell 2. Strukturliste

S2 Kullgrop Relativt klart markert kullgrop, men med svakt markert voll. Gropa hadde oval form før utgravning, men kullaget var rundt. Gropa er datert til yngre enn 1660.

Figur 3. Cf. 34219_14. Kullgrop S1, profil. Retning mot nord. Foto: Grethe Bjørkan Bukkemoen

S4 Kullgrop Relativt godt markert kullgrop, men uten synlig voll. Oval form i plan før utgravning. Flere stubber i og på kanten av gropa i tillegg til i området rundt vanskeliggjorde fremkommelighet med maskin og snitting. Selve gropa var svært omrotet, men kullaget i bunn så ut til å være nærmest intakt. Det var et



tykt kullag nederst og en smalere kullstripe litt lenger opp. Den øverste kullranden er datert til senmiddelalder, cal AD 1430-1445, mens den nederste er datert til cal AD 1640-1665. Dateringene tyder på at også kullaget var omrotet, men utelukker ikke at gropen kan ha vært anvendt to ganger.

Figur 4. Cf. 34219_11. Kullgrop S4, profil. Retning mot sør. Foto: Grethe Bjørkan Bukkemoen

Gropene S1 (Id.116468-1) og S3 (Id.116469) De registrerte gropene S1 og S3 ble avskrevet da de ikke inneholdt påviselige kullag eller andre diagnostiske trekk. Under registreringen ble det gravd prøvestikk i grop S3 samt påvist to kullag og tatt ut to kullprøver (jf. Loftsgarden 2008). Under utgravningen av S3 kom det kun frem et humusblandet lag i bunnen med mye røtter og annen vegetasjon. Det ble observert enkelte svært små kullpartikler. Det ble tatt ut en kullprøve, men denne inneholdt ikke kull. Det var ikke tydelig spor av gammel markoverflate eller påført vollmasse i profilet. Det ble spadd innover i profilet for å se om det fremkom mer kull, eller i fall snittet var lagt feil, men uten resultat. Lenger inn ble bare podsolprofilet mer ensartet. Kullet observert ved registreringen kan komme fra kullinser som var synlige i østre del av profilet, men som ikke kunne relatertes til en kullgrop og snarere må ses som resultat av naturlige prosesser.



Figur 5. Cf. 34219_16. Grop S, profil. Retning mot sør. Foto: Grethe Bjørkan Bukkemoen

5.5.3 DATERING

Det ble sendt inn tre kullprøver for datering ved Nasjonallaboratoriet for C14-datering ved NTNU. Kullgrop S2 ble datert til nyere tid, 215 ± 30 BP, yngre enn AD 1660 (TRa-302). Det ble datert to kullprøver fra kullgrop S4. Disse ga hhv. senmiddelalder, 470 ± 30 BP, cal AD 1430-1445 (TRa-303) og 265 ± 35 BP, cal AD 1640-1665 (TRa-304). I følge tabell 3 gir imidlertid en kalibrering basert på 2 sigma en bakre datering for sistnevnte prøve til cal AD 1490.

Tabell 3. Sammenstilling av radiologiske dateringer fra Dyrebu, 142/1.

Samtlige prøver er datert på kull fra furu som kan ha høy egenalder. Disse trærne kan bli opptil 600 år gamle. Dette tillegger dermed prøveresultatene et usikkerhetsmoment. C14-dateringer av samme tre kan gi ulik datering basert på om prøven er fra kjerneved eller ytterved. Sannsynligvis er det brukt ungt trevirke i produksjon av kull fordi mindre dimensjoner på stokkene gjerne foretrekkes ved produksjon av kull.



5.5.4 NATURVITENSKAPELIGE PRØVER

Det ble til sammen tatt ut fire kullprøver. Prøven fra S3 inneholdt imidlertid ikke kull etter at prøven ble vasket. Alle kullprøvene er vedartsbestemt av Helge I. Høeg (2009; jf. vedlegg 7.4.1).

Prøvenr.

Kontekst C-nr. NTNU Lab.nr.

Gram Treslag Ukalibrert datering BP

Kalibrert datering

KP1 S2 Kullgrop C57492/1 TRa-302 64,3 g Pinus (furu) 215 +/-30 Y. enn AD 1660 KP2 S4 Kullgrop.

Øverste kullag C57492/2 TRa-303 12,7 g Pinus (furu) 470 +/- 30 1430-1445 AD

KP3 S4 Kullgrop. Nederste kullag

C57492/3 Tra-304 7,6 g Pinus (furu) 265 +/- 35 1640-1665 AD

6. KONKUSJON. VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE

Ved den arkeologiske undersøkelsen på Dyrebu 142/1, Flesberg, Buskerud, ble det undersøkt fire registrerte groper, hvorav to viste seg å være kullgroper. Det er få kulturminner kjent i Flesberg og ingen undersøkelser har tidligere vært foretatt.

Kullgropene var relativt tydelige i plan, men med svak eller ingen markering av vollene. Gropene ble snittet med maskin hvor den ene delen ble flategravd ned til et eventuelt kullag. Dette ble fotografert, før det ble gravd videre gjennom kullaget. De to kullgropene (S2 og S4) viste seg å ha rundt bunnplan. Begge gropene hadde tydelig kullag i profil med relativt flat bunn. Dateringene tyder imidlertid på at kullaget i S4 var noe omrotet. Dimensjonen på gropene var ellers ganske like.

Det ble tatt ut tre kullprøver fra de to gropene. Alle prøvene inneholdt furu. Kullgrop S2 er datert til nyere tid, yngre enn 1660, mens kullgrop S4 er datert til hhv. senmiddelalder, cal AD 1430-1445 og cal AD 1640-1665. Det er ikke registrert jernvinne i nærheten av kullgropene eller i området for øvrig. Dette faktum samt dateringene tyder på at kullgropene er anvendt i forbindelse med kullproduksjon til smie. De sene dateringene slutter seg til dateringer fra samme periode fra Bjørkegården i Rollag. Dateringene underbygger at trekullbrenning i grop har fortsatt i Numedal inn i etterreformatorisk tid, slik det er også er antatt for Hallingdal sin del (Larsen 2009).



7. LITTERATUR Larsen, Jan Henning 2009: Jernvinneundersøkelser. Faglig program, Bind 2. Varia 78, Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. Oslo. Loftsgarden, Kjetil 2008: Kulturhistorisk registrering. Flesberg kommune, GBNR: 142/1. Buskerud fylkeskommune. KHMs arkiv. Glørstad, Håkon 2009: Prosjektplan. Arkeologisk undersøkelse av fire kullgroper (Id. 116468-1 og -2, Id. 116469-1 og Id. 116471). Reguleringsplan for masseuttak på Dyrebu. Dyrebu, 142/1, Flesberg, Buskerud. KHMs arkiv.



8. VEDLEGG

8.1. FUNN OG PRØVER

8.1.1 TILVEKSTTEKST

C57492/1-3 Produksjonsplass fra senmiddelalder og nyere tid fra DYREBU (142 /1), FLESBERG K., BUSKERUD. Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning av kullgroper avdekket ved overflatebefaring og bruk av sonderingsbor og prøvestikk utført av Buskerud fylkeskommune i 2008. Kullgropene ligger i utmark. NV del av planområdet er nærmest flatt, men mot SV går en stor morenerygg. Fra moreneryggen heller området mot Numedalslågen. I Ø del av området består vegetasjonen av blandingsskog og delvis buskvegetasjon, mens den V delen i stor grad består av furuskog, hvorav mesteparten på utgravningstidspunktet var hogstfelt. I dette området er det også spor etter markberedning. Skogsdrift har tidligere vært den sentrale aktiviteten innenfor planområdet som omfatter et område på ca. 390 x 380 m. De registrerte gropene ble snittet med maskin og to groper ble avskrevet etter undersøkelse (jf. Bukkemoen og Glørstad 2010). Tre kullprøver er vedartsbestemt av Helge I. Høeg (2009) og datert ved Nasjonallaboratoriet for C14-datering ved NTNU. Samtlige prøver er tatt fra kullaget i bunnen av gropa etter snitting. 1) Kullprøve. 40 biter er vedartsbestemt. Alle var Pinus (furu). 60,5 g er forbrukt og radiologisk datert til 215 +/-30 BP, Y. enn AD 1660 (TRa-302). Vekt: 64,3 g. Fra S2. 2) Kullprøve. 40 biter er vedartsbestemt. Alle var Pinus (furu). 9 g er forbrukt og radiologisk datert til 470 +/- 30 BP, cal AD 1430-1445 (TRa-303). Vekt: 12,7 g. Fra S4. Øverste kullag. 3) Kullprøve. 40 biter er vedartsbestemt. Alle var Pinus (furu). 5,7 g er forbrukt og radiologisk datert til 265 +/- 35 BP, cal AD 1640-1665 (TRa-304). Vekt: 7,6 g. Fra S4, nederste kullrand. Orienteringsoppgave: Lokaliteten ligger V for Numedalslågen, rett inntil og Ø for Fv. 98. Tunet på Dyrebu ligger ca. 450 m mot V. Kartreferanse: ØK, BY 043-5-3. Projeksjon: NGO1948 Gauss-K; Akse 3 N: 201984, Ø: 66535. LokalitetsID: 116468/116469/116471 Litteratur: Bukkemoen, Grethe Bjørkan og Håkon Glørstad: Rapport. Arkeologisk undersøkelse av to kullgroper. Dyrebu 142/1, Flesberg, Buskerud. KHMs arkiv. Høeg, Helge I. 2009: Analyse av 3 kullprøver fra Dyrebu, 142/1, Flesberg, Buskerud. KHMs arkiv. Loftsgarden, Kjetil 2008: Kulturhistorisk registrering. Flesberg kommune, GBNR: 142/1. Buskerud fylkeskommune. KHMs arkiv.



8.2. TEGNINGER

8.2.1 KULLGROP S2, PLAN OG PROFIL



8.2.2 KULLGROP S4, PLAN OG PROFIL



8.3. FOTOLISTE.

Negativnr Motivbeskrivelse Retning mot Navn Opptaksdato

Cf34219_001.jpg Avskrevet kullgrop S1, plan. NNØ Bukkemoen, Grethe Bjørkan 14.09.2009

Cf34219_002.jpg Kullgrop S2, plan Ø Bukkemoen, Grethe Bjørkan 14.09.2009

Cf34219_003.jpg Kullgrop, S2, bunnplan. N Bukkemoen, Grethe Bjørkan 14.09.2009

Cf34219_004.jpg Oversiktsbilde. Snitting med maskin V Bukkemoen, Grethe Bjørkan 15.09.2009

Cf34219_005.jpg Avskrevet kullgrop, S3, plan mot Dyrebu gård. V

Bukkemoen, Grethe Bjørkan 15.09.2009

Cf34219_006.jpg Avskrevet kullgrop, S3, plan SV Bukkemoen, Grethe Bjørkan 15.09.2009

Cf34219_007.jpg Avskrevet kullgrop S3, bunnplan SV Bukkemoen, Grethe Bjørkan 15.09.2009

Cf34219_008.jpg Kullgrop S4, plan. S Bukkemoen, Grethe Bjørkan 15.09.2009

Cf34219_009.jpg Kullgrop S4, bunnplan S Bukkemoen, Grethe Bjørkan 15.09.2009

Cf34219_010.jpg Kullgrop S4, profil. S Bukkemoen, Grethe Bjørkan 16.09.2009

Cf34219_011.jpg Kullgrop S4, profil SØ Bukkemoen, Grethe Bjørkan 16.09.2009

Cf34219_012.jpg Kullgrop S4, profil. SØ Bukkemoen, Grethe Bjørkan 16.09.2009

Cf34219_013.jpg Kullgrop S2, profil N Bukkemoen, Grethe Bjørkan 16.09.2009

Cf34219_014.jpg Kullgrop S2, profil N Bukkemoen, Grethe Bjørkan 16.09.2009

Cf34219_015.jpg Avskrevet kullgrop, S3, profil. SV Bukkemoen, Grethe Bjørkan 16.09.2009

Cf34219_016.jpg Avskrevet kullgrop S3, profil. S Bukkemoen, Grethe Bjørkan 16.09.2009

Cf34219_017.jpg Oversiktbilde over planområdet S Bukkemoen, Grethe Bjørkan 16.09.2009

Cf34219_018.jpg Oversiktbilde over planområdet N Bukkemoen, Grethe Bjørkan 16.09.2009

Cf34219_019.jpg Oversiktbilde over planområdet V Bukkemoen, Grethe Bjørkan 16.09.2009

Cf34219_020.jpg Oversiktbilde over planområdet Ø Bukkemoen, Grethe Bjørkan 16.09.2009

Cf34219_021.jpg Oversiktbilde over planområdet NØ Bukkemoen, Grethe Bjørkan 16.09.2009



8.4. ANALYSER

8.4.1. VEDARTSBESTEMMELSER



8.4.2. DATERINGSRAPPORT



8.5. KART

8.5.1 UTSNITT AV M711 KART



8.5.2 UTSNITT AV ØK-KART

BY 043-5-3

S4/Id. 116471

S2/Id. 116468-2

Documents

RAPPORT - DUO...Flesberg Buskerud Saksnavn Kulturminnetype Reguleringsplan for masseuttak på Dyrebu 142/1, Flesberg kommune, Buskerud Kullgroper Tiltakskode/ prosjektkode 08/13786