Rapport fra Utekontakten i Asker, 2015

En kartlegging av ungdoms holdninger til trening, kosthold, prestasjons fremmende midler og doping.

Utekontakten i Asker 01 / 2015

2 | Forord

Kartleggingsteam: Maria Ekdal Gomes, Lars Sjøløkken, Nina Nordgaard, Silje Rødven,

David Taylor og Aina Michalsen.

Prosjektleder: David Taylor.

Skribent: Aina Michalsen.

Takk til våre veiledere Kåre Rørhus og Johannes Nermo ved KoRus Øst og alle som bidratt til rapporten.

Design og trykk: Asker Print as.

forord

Ungdomsundersøkelsen som ble gjennomført i Asker og Bærum i 2014, viste at våre ungdommer i all

hoved sak trives godt og lykkes med det meste. Samtidig gir de også en tydelig beskjed om at det å vokse

opp i vår kommune er krevende, og det forventes at man presterer høyt på alle områder.

Man skal være flink på skolen, man skal fungere godt sosialt og ha mange venner, og man skal ha en flott

kropp og fint utseende. Ungdommen i dag kan også kalles «generasjon prestasjon». Det blir spesielt mye

fokus på kroppen, og dette blir understøttet av media og reklame som benytter de fleste anledninger til å

fremheve idealkropper. Derfor er det mange ungdommer som gjør mye for å nå dette idealet, og det er også

mange som tar snarveier.

I den sammenhengen peker Antidoping Norge på doping som et samfunnsproblem, og at dette er utbredt

i mange ungdomsmiljøer, også i Asker. I Stortingsmelding nr. 30 blir doping satt under rusfeltet, og det

pekes på at det forebyggende arbeidet må prioriteres. Der står det også at dopingbruk kobles direkte til den

generelle kroppsfikseringen i dagens samfunn.

Da er det svært bra at utekontakten i Asker har tatt tak i dette, har satt temaet på agendaen og satt i gang

et verdifullt arbeid for å kartlegge og undersøke hvordan forholdene er hos oss. Det er gjort et grundig og

metodisk godt arbeid, og dette vil vi ha stor glede av i handlingsplanen for det forebyggende arbeidet som

nå står foran oss.

Jo Fiske

Direktør for oppvekst og utdanning

Asker kommune | Rapport fra Utekontakten 2015 | 3

KARTLEGGINGSPROSESS, METODE OG KILDER ..... side 4

Bakgrunn for kartleggingen

Kartleggingens mål

HKH-metoden

Metoder og kilder i kartleggingen

UNGDOMS HOLDNINGER OG KUNNSKAP .............side 10

Trening

Kosthold

Prestasjonsfremmende midler

Doping

GENERASJON PRESTASJON .........................................side 22

Kroppsideal

Skam

HVA GJØRES I ASKER? ...................................................side 26

Barneskolen

Ungdomsskolen

Videregående skole

Idrettslag

Treningssentre

FORSLAG TIL TILTAK .......................................................side 29

Rusmiddelpolitisk handlingsplan

Forebyggende arbeid i kommunen

Idrettslag

Treningssentre

Behandling

Straff

Kunnskapsbase

HANDLINGSPLAN ............................................................side 32

LITTERATURLISTE .............................................................side 34

UTEKONTAKTEN I ASKER ..............................................side 35

Utekontakten i Asker er en forebyggende

tjeneste som jobber med oppsøkende

sosialt ungdomsarbeid. Tjenesten er en

del av Barne- og Familieenheten i kom-

munen og har fire feltarbeidere. Gjennom

oppsøkende arbeid, oppfølgingsarbeid

med enkeltungdom, prosjekter, kartleg-

ging og observasjon har Utekontakten de

siste årene registrert en endring i ung-

doms holdninger til kropp og trening.

Ungdommer vi snakker med gir uttrykk

for et høyt press i form av å ha en per-

fekt kropp og et perfekt utseende, og de

tar det inn over seg på en negativ måte

dersom de ikke oppnår sine mål. Dette

bekymret oss. Når vi luftet dette med

våre samarbeidsinstanser, opplevde vi at

de delte vår bekymring. Vi erfarte også at

det er stor usikkerhet rundt hvordan man

møter denne problemstillingen. Dette var

utgangspunktet for at vi ønsket å jobbe

med denne problematikken, og å gjøre en

mer systematisk kartlegging rundt dette

temaet.

En HKH (Hurtig Kartlegging og Handling)

var en god innfallsvinkel og en god

start på en prosess i Asker kommune.

Kartleggingen ble gjennomført med SLT-

midler fra Helsedirektoratet og midler fra

KoRus Øst. Vi har også gjennom kart-

leggingsperioden mottatt veiledning fra

KoRus Øst, som har vært avgjørende for å

sikre kvaliteten.

INNLEdNINGINNhoLd

4 | Kartleggingsprosess, metode og kilder

Bakgrunn for kartleggingenStortingsmelding nr. 30 (2011-2012) plasserer

ansvaret for å jobbe forebyggende med doping-

problematikk til den enkelte kommune, som en del

av rusfeltet for øvrig. Dette betyr at Asker kommu-

ne nå har et ansvar for hvordan det forebyggende

arbeidet skal utformes, samt hvordan brukerne skal

tas i mot når de blir tatt og/eller trenger hjelp.

KArTLEGGINGSProSESS, METodE oG KILdEr

Juli 2013 ble det innført lovforbud mot bruk og be-

sittelse av dopingmidler i Norge. Frem til da var det

etter Straffelovens § 162b ulovlig å tilvirke, innføre,

utføre, oppbevare, sende eller overdra dopingmid-

ler. Det at bruk og besittelse tidligere var lovlig, har

for mange vært et argument for at doping ikke er

farlig.


HKH-metodenHurtig Kartlegging og Handling

(HKH) er en kartleggings-

metode som er basert på Rapid

Assessment and Respons (RAR),

utarbeidet av World Health

Organization. Metoden er videre-

utviklet og tilpasset norske

forhold av Bergensklinikkene, i

samarbeid med Utekontakten i

Bergen. I dag er dette et verktøy

som benyttes av flere ulike in-

stanser, særlig blant oppsøkende

tjenester. Dette er første gang

metoden brukes av Utekontakten

og i Asker kommune.

Intensjonen med en HKH er ikke

vitenskapelig perfeksjon, men

å produsere en rapport med en

handlingsplan som inneholder

konkrete, gjennomførbare og

realistiske tiltak. HKH er en

analytisk tilnærming til sosialfag-

lige problemstillinger, og benyt-

ter seg av metodetriangulering.

Kombinasjonen av kvantitative

og kvalitative metoder øker

funnenes validitet. Målet er å

skaffe seg en hurtig oversikt

over et problemområde, som

resulterer i en handlingsplan.

Handlingsplanen retter seg

mot mangler i det eksisterende

hjelpetilbudet.

Kartleggingsprosessen startet

med forarbeid i april 2014, og

en innledende konsultasjon fant

sted 9. mai. Kartleggingsteamet

har bestått av de ansatte i

Utekontakten, deres mellom-

leder, samt SLT-koordinator.

Referansegruppen tilsvarer delta-

kerne på innledende og avslut-

tende konsultasjon, hvor flere

av disse har bidratt som nøkkel-

informanter. I tillegg ble det

opprettet en styringsgruppe med

prosjektleder, SLT-koordinator,

mellomleder og direktør for

oppvekst. Styringsgruppa har

påvirket kartleggingens retning

og utvikling, og skal sørge for

at tiltakene i handlingsplanen

gjennomføres.

Kartleggingens målUtekontakten i Asker ønsker

med denne HKH’en å kartlegge

ungdoms holdninger til kropp,

trening, kosthold, prestasjons-

fremmende midler og doping.

Målet er å komme frem til gode

tiltak for hvordan Asker kommu-

ne skal jobbe med tidlig inter-

vensjon i forhold til de valgene

ungdom tar med tanke på kropp

og trening. På denne måten kan

vi forebygge at ungdom i Asker

tar et så drastisk valg som doping

for å skaffe seg idealkroppen.

Gjennom å kartlegge ungdoms

Målet er å komme frem til gode tiltak for hvordan Asker kommune skal jobbe med tidlig intervensjon, sett opp mot de valgene ungdom tar med tanke på kropp og trening.


holdninger blir det lettere å

forstå hvilke mekanismer som

påvirker ungdommene våre.

Kartleggingens målgruppe er

ungdom i alderen 14-20 år, med

hovedfokus på ungdom som tre-

ner mye, og instanser som jobber

med ungdom hvor kropp, trening

og selvbilde er i fokus. Arenaene

som er interessante for denne

kartleggingen er treningssentre-

ne i Asker, ungdoms- og videre-

gående skoler i kommunen, samt

idrettsforeninger. Nøkkeltemaene

vil være kunnskap om og hold-

ninger til trening, kosthold,

prestasjonsfremmende midler og

doping blant målgruppen.

Metoder og kilder i kartleggingenInnledende konsultasjon

Innledende konsultasjon er star-

ten på selve kartleggingen i en

HKH-prosess. Her inviteres ulike

ressurspersoner som kan bidra til

det aktuelle temaet. Innledende

konsultasjon fant sted 9. mai,

og dagen ble åpnet av direk-

tør for oppvekst i Asker kom-

mune, Jo Fiske. Representanter

fra treningssentre, helsesøstre,

ungdommer som trener på tre-

ningsssenter, gymlærere, Politiet,

Seksjon rustiltak, SLT-koordinator,

mellomleder i Barne- og

Familieenheten og Utekontakten

deltok. Veilederne fra KoRus Øst

var til stede for å informere om

HKH-metoden.

Oppsummeringen fra den inn-

ledende konsultasjon er ut-

gangspunktet for denne kartleg-

gingsprosessen. Gjennom en

presentasjonsrunde og gruppe-

arbeid, fikk samtlige deltakere

legge frem sine tanker rundt

temaet. Temaene vi diskuterte

var om det er spesielle problem-

stillinger som ønskes belyst,

om det er spesielle miljøer eller

målgrupper man er spesielt be-

kymret for, og om det er spesielle

områder som er spesielt belas-

tet. I tillegg ville vi at de skulle

fortelle hva de ønsket å få ut av

kartleggingen. Ved å strukturere

informasjonen vi fikk, identifi-

serte vi nøkkeltemaene for denne

HKH’en.

Ungdata

Våren 2014 gjennomførte

Asker og Bærum kommune en

Ungdata-undersøkelse i samar-

beid med KoRus Øst og NOVA.

Dette er en omfattende kvan-

titativ undersøkelse som ble

gjennomført på alle ungdoms- og

videregående skoler i de to kom-

munene. Noen av resultatene fra

Asker danner et viktig bakgrunns-

teppe for denne kartleggingen.


Kartlegging av nåværende

respons

Kartleggingsteamet har vært i

kontakt med aktuelle instanser

for å innhente informasjon om

hvilket arbeid som gjøres per i

dag for å forebygge dopingbruk.

Instansene vi har vært i kontakt

med er Nesbru VGS, Asker VGS

og Bleiker VGS, helsesøster-

tjenesten, oppvekstdirektør,

Risenga ungdomsskole, De alter-

native ungdomsskolene, rådgiver

i sektor oppvekst, barneverntje-

nesten, BUP, ROP, Konfliktrådet,

folkehelsekoordinator, tidlig

innstas koordinator, Recovery

verkstedet, Asker skiklubb, Asker

karateklubb, Holmen tropp og

turn og Asker sykkelklubb.

Instansenes oppfatning av og

tiltak knyttet til problemstil-

lingene er interessante funn for

kartleggingen. Kartlegging av

nåværende respons er en viktig

del av en HKH-prosess for å få

en oversikt over det som gjøres

i Asker. På den måten kan vi i

handlingsplanen anbefale tiltak

der vi ser at det er hull i arbeidet

som gjøres.

Fokusgruppeintervju

Fire ulike fokusgruppeintervjuer

med ungdom er gjennomført i

denne kartleggingen. Utvalget er

gjort med bakgrunn i at vi ønsket

variasjon i alder, kjønn, skole og

linjevalg. Intervjuene ble tatt opp

med båndopptaker, og samtlige

av informantene er anonymisert.

Når intervjuene ble gjennomført

valgte vi ikke å definere presta-

sjonsfremmende midler, men å

spørre hva de legger i begrepet

for å få frem deres holdninger.

Samtlige ble også spurt om

hvordan de tenker selvbilde og

treningsglede påvirker de val-

gene de tar. Til slutt ønsket vi å

kartlegge hva de tenkte om for-

eldre og andre voksnes kunnskap

om disse temaene.

Intervju med nøkkelinformanter

Flere av deltakerne fra innleden-

de og avsluttende konsultasjon

har bidratt som nøkkelinforman-

ter, i tillegg til noen flere. Til

sammen har kartleggingsteamet

intervjuet 16 nøkkelinforman-

ter. Informantene ble spurt om

å beskrive sin oppfatning av

ungdoms holdninger til kropp,

trening, kosthold, prestasjons-

fremmende midler og doping,

slik de møter det i sin hverdag.

Informantene har vært ungdom

som trener mye, helsesøstre,

politiet, gymlærere, skoleledelse,

ruskonsulenter, representanter

fra treningssenter og organisert


idrett, Dopingtelefonen og

Utekontakten. Utvalget av nøk-

kelinformanter er gjort med bak-

grunn i hvem som jobber med te-

maene ungdom, kropp og doping

i Asker kommune. Intervjuene ble

tatt opp med båndopptaker.

Det ble brukt intervjuguide både

i fokusgruppeintervjuene og i

intervjuene med nøkkelinfor-

mantene. Denne er basert på

nøkkeltemaene fra innledende

konsultasjon.

Analyse

Vi har brukt ulike innfalls vinkler

for å analysere funnene fra

kartleggingen. De første inter-

vjuene ble transkribert, men vi

så at dette ble for tidkrevende.

Vi valgte derfor å analysere

intervjuene ved at to stykker

fra kartleggingsteamet hørte på

opptakene sammen. Deretter la

vi det analyserte materialet inn i

en tabell, for å få bedre oversikt

over sammenhenger og helhet.

Nåværende respons og Ungdata

var også en del av analysen.

Dette gav oss oversikten til å

trekke ut funn og tydeliggjøre

hvor Asker kommune mangler

en innsats, og hva som gjøres

allerede.

Avsluttende konsultasjon

Avsluttende konsultasjon fant

sted 14. november, og ble åpnet

av rådmannen i Asker kommune,

Lars Bjerke. Deltakerne var ung-

domskoordinator, representant fra

treningssenter, gymlærer, ung-

dom, helsesøstre, ruskonsulenter,

Dopingtelefonen, mellomleder

i Barne- og Familieenheten,

SLT-koordinator og veileder fra

KoRus Øst. Utekontakten hadde

ansvaret for gjennomføringen, og

hensikten med den avsluttende

konsultasjon var å presentere

våre funn for deltakerne. De fikk

muligheten til å komme med

innspill til våre funn og tiltakene

som anbefales i rapporten.


April 2014: KArtleggingsprosess stArterStortingsmelding nr. 30: Ansvaret for å jobbe forebyggende med dopingproblematikk ligger hos den enkelte kommune. Asker kommune har altså et ansvar for hvordan det forebyggende arbeidet skal utformes.Utekontakten i Asker kommune starter kartleggingsprosessen etter HKH-metoden i april 2014.

MålÅ komme frem til gode tiltak for hvordan Asker kommune skal jobbe med tidlig intervensjon i forhold til de valgene ungdom tar med tanke på kropp og trening.

9. MAi 2014: innledende KonsultAsjonDisse deltok: Representanter fra treningssentre, helsesøstre, ungdommer som trener på treningsssenter, gymlærere, Politiet, Seksjon rustiltak, SLT-koordinator, mellomleder i Barne- og Familieenheten, Utekontakten.

ungdAtA (frA våren 2014)Noen av resultatene fra Asker danner et viktig bakgrunnsteppe for denne kartleggingen.

KArtlegging Av nåværende responsInnhentet informasjon fra: Videregående skoler, helsesøstertjenesten, oppvekstdirektør, ungdomsskoler, rådgiver i sektor oppvekst, barneverntjenesten, BUP, ROP, Konfliktrådet, folkehelsekoordinator, tidlig innstas koordinator, Recovery verkstedet, idrettsklubber.

foKusgruppeintervju4 ulike fokusgruppeintervjuer med ungdom. Samtlige av informantene er anonymisert.

intervju Med nøKKelinforMAnterIntervju av 16 nøkkelinformanter fra innledende og avsluttende konsultasjon.

AnAlyse2 personer fra kartleggingsteamet hørte på opptak av intervjuene sammen. Det analyserte materialet ble lagt inn i en tabell, for å få bedre oversikt over sammenhenger og helhet.

14. noveMber 2014: Avsluttende KonsultAsjonPresentasjon av våre funn.

10 | Ungdoms holdninger og kunnskap

UNGdoMS hoLdNINGEr oG KUNNSKAP Ungdom i Asker har et bevisst forhold til trening,

kosthold, prestasjons fremmende midler og doping.

Tall fra Ungdata viser at ungdom i Asker trener

mye, og at mange slutter med organisert idrett og

starter på treningssenter etter hvert som de blir

eldre. I Stortingsmelding nr. 30 på pekes det at lav

selvfølelse og et forvrengt kroppsbilde kan påvirke

bruken av doping. Kun 60% av ungdommene i

Asker rapporterer at de er fornøyde med eget utse-

ende, og på tiende trinn er dette tallet så lavt som

52% (Ungdata, 2014). I løpet av tiende trinn fyller

ungdommene 15 år, som er aldersgrensen på å

melde seg inn på de fleste treningssentrene. Noen

treningssentre har et eget tilbud til ungdom fra de

er 12 år.


«Trening gjør meg glad, slipper å tenke på andre ting, slipper å stresse. Jeg liker det.» (Ungdom, jente)

Selv om de fleste ungdommer

liker å trene, er det noen som

føler at de må trene selv om de

ikke liker det. Både de som liker

å trene og de som ikke liker det

beskriver en forventing om at

man må trene.

«Nå er du i enkelte miljøer nesten litt rar hvis ikke du trener.» (Voksen)

Et økt fokus på konkurranse og

resultater etter hvert som ung-

dommene blir eldre, kan være

med på å drepe treningsgleden.

For noen er dette grunnen til at

de har sluttet med organisert

idrett.

Sosialt

Ungdommene som driver med

lagidrett sier at det er gøy fordi

det er sosialt. For noen er det

hovedgrunnen til at de trener.

Mange dropper ut av lagidrett når

det blir for seriøst, og det sosiale

aspektet ikke lenger er det vik-

tigste. De som trener på trenings-

senter sier at det også kan være

sosialt, og for mange ungdommer

er dette blitt en fritidsarena.

«Først og fremst fordi det er veldig sosialt. Ikke bare for å se bra ut. Ha noe å gjøre på fritida.» (Ungdom, gutt)

Presentasjon

Utseendet, presentasjonen av

kroppen, er hovedgrunnen til at

mange ungdom trener på tre-

ningssenter. Dette fokuset blir

større på videregående enn på

På tiende trinn er kun

52% fornøyde med eget utseende

De synes at trening er gøy i seg selv når de driver med en aktivitet de liker og mestrer.

TreningNår vi spurte våre informanter om

hvorfor de tror ungdom trener, så

vi at det var fire hovedområder

som pekte seg ut, treningsglede,

det sosiale aspektet, presenta-

sjon (kroppens utseende) og

prestasjon. Disse fire begrepene

representerer på mange måter

hovedfunnene i kartleggingen

vår.

Treningsglede

De fleste ungdommene vi

snakket med, sier at de opp-

lever treningsglede. De synes at

trening er gøy i seg selv når de

driver med en aktivitet de liker

og mestrer. Trening gir en god

selvfølelse, og de beskriver at de

føler seg vel og får god samvittig-

het etter en treningsøkt.


10 20 30 40 50 60 70 80

8. trinn

9. trinn

10. trinn

VG1

VG2

VG3

Driver med organisert

idrett

Trener på treningssenter

66%

19%

61%

26%

46%

48%

39%

54%

30%

60%

24%

68%


ungdomsskolen. Informantene

våre beskriver det som status

å ha en sunn livsstil, og dette

kommuniseres gjennom kroppens

utseende.

«Når man går på treningssenter så tror jeg majoriteten er der for å se bra ut. Det er ikke helsetankene som ligger til grunn.» (Ungdom, gutt)

Tilbakemeldinger på eget utse-

ende fra jevnaldrende beskrives

som en viktig motivator for at

mange ungdom trener, og her

spiller sosiale medier en stor

rolle. Et søk på #SK14 (sommer-

kroppen 2014) gav over 10

000 treff på det sosiale mediet

Instagram. Bildene som da kom

opp er svært kroppsfokuserte,

og dette gav oss en pekepinn

på hvor viktig presentasjonen av

kroppen har blitt for mange ung-

dommer. Flere av informantene

våre forteller om ungdommer

som tar bilde av seg selv på tre-

ning som de senere legger ut på

sosiale medier, og målet er å høs-

te så mange «likes» som mulig.

Treningssentrene har opprettet

regler for hvor lite klær det er lov

å ha på seg når man trener, fordi

kroppsfokuset har blitt så stort.

Funn fra Ungdata viser at ung-

dom tror at det å ha et bra

utseende er en av de viktigste

grunnene til at man får status

i vennemiljøet, rangert som

viktigst er å være til å stole på.

Det å ha et bra utseende rangerer

høyere enn både det å være flink

i idrett, være god på skolen og

det å ha moteriktige klær.

Prestasjon

Prestasjon er også en viktig

grunn til at ungdom trener.

Mange av ungdommene beskri-

ver et ønske om å prestere innen

idrett, og det er et resultatori-

entert fokus. Også her ser vi at

mestring spiller en stor rolle.

«Mestring, det er det jeg liker med trening. At det skal svi, at det er hardt, det er det jeg digger! Så har jeg det dritfett når jeg er på trening, fordi jeg får til nye ting.» (Ungdom, gutt)


Media har den siste tiden hatt

mye fokus på det vi har blitt

kjent med som «generasjon

prestasjon». Våre informanter

kjenner i stor grad igjen denne

beskrivelsen av dagens ungdom.

Det handler om å være flink på

alle områder i livet, og det å

vise til en kropp som lever opp

til kroppsidealet er intet unntak.

Kroppen blir et symbol på hvor

vellykket du er. Det å prestere,

det å være flink og helst best

innen en idrett, er også noe

generasjon prestasjon jager etter.

Ut over i skoleløpet har vi sett

at det blir et større prestasjons-

fokus innen organisert idrett, og

informantene uttrykker det som

at enten så satser du, eller så

slutter du.

Kunnskap

Ungdom mener selv at de har

god kunnskap om trening. De

opplever at de får god kompetan-

se om kropp og trening fra tre-

nere når de driver med organisert

idrett. Når det gjelder ungdom

som driver med styrketrening

på treningssentrene, så forteller

de at de skaffer seg kompetanse

gjennom andre fora. Mange leser

om trening på nettet, og mange

spør bekjente eller noen de ser

som trener på treningssenteret.

Flere informanter uttrykker at

dersom man ser en person som

har oppnådd de resultatene som

de selv ønsker å oppnå, så ville

de spurt denne personen til råds.

Når ungdom bruker andres resul-

tat som bevis på at de har god

kunnskap om trening, snakker de

om «bro science».

«Jeg tenker at de som ser bra trent ut har peiling da».(Ungdom, jente)

Både de voksne informantene og

flere av ungdommene mener at

mange ungdom er ukritiske til

den informasjonen de får på net-

tet eller gjennom «bro science».

Ungdommene mener samtidig

at de selv klarer å forholde seg

kritiske til informasjonen de får.

Noen av informantene våre har

påpekt viktigheten av restitusjon

når man trener aktivt. De fortel-

ler at her er det en kunnskaps-

mangel blant ungdommene, som

ikke tar hensyn til at kroppen

trenger hvile etter harde økter.

Generelt sier våre informanter

at kunnskapen blant ungdom i

Asker om trening er god.

Informantene vi har snakket med

i denne kartleggingen forteller

at det er mange foreldre som er

svært opptatte av trening, og de

Det handler om å være flink på alle områder i livet, og det å vise til en kropp som lever opp til kroppsidealet er intet unntak.


viderefører sine holdninger og

kunnskaper om trening til barna

sine. For disse foreldrene er det

å ha veltrente barn status. Noen

av ungdommene forteller også

om et press fra foreldrene når

det gjelder idrettsprestasjoner,

og mange av ungdommene føler

at de må leve opp til foreldrenes

forventninger. Dette handler i

stor grad om at de ønsker å vise

at de setter pris på den støtten

de får fra foreldrene, både når det

gjelder økonomi og tiden forel-

drene bruker på å følge dem opp.

En av informantene våre som job-

ber på en ungdomsskole, forteller

at dette blir et problem for noen

elever, fordi de setter idretten

høyere enn skolearbeidet.

Informantene forteller at foreldre

i Asker ønsker å bidra når barna

deres driver med organiserte

fritidsaktiviteter. De kjører til tre-

ninger, baker kaker og er med på

cuper i helgene. Når barna slutter

med organisert idrett, og begyn-

ner å trene på trenings senter,

slutter samtidig foreldrene å

følge opp barnas fritidsaktivitet.

Av de ungdommene vi snakket

med, var det svært få som ble

fulgt opp av foreldrene når de

trente på treningssenter. Når det

gjaldt de som drev med organi-

sert idrett, ble de fleste fulgt opp

av minst en av foreldrene.

Ungdom beskriver stor variasjon

når det gjelder voksnes kunn-

skap om trening. Ungdommene

som driver med organisert idrett

beskriver trenerne sine som

kunnskapsrike, men ungdom

generelt opplever at hjelpeappa-

ratet har en kunnskap som er på

et basisnivå. Likevel er det noen

gymlærere som trekkes frem av

ungdommene som spesielt gode

forbilder, fordi de har en god

breddekunnskap som de formid-

ler på en måte som motiverer

ungdommene. Ungdommene

ønsker å lære mer om trening i

gymtimene og etterlyser varia-

sjon for å gjøre gymtimene lyst-

betonte. De ansatte på trenings-

sentrene er også noen ungdom

har tillitt til når det gjelder å ha

kunnskap om trening. Det er al-

likevel få av ungdommene som

sier at de benytter seg av denne

kompetansen.

Oppsummering• Ungdom opplever treningsglede, de liker aktiviteten de driver med, opplever mestring og får god

samvittighet etter trening.

• Det sosiale er en viktig grunn til at ungdom trener organisert og uorganisert. Når fokuset øker på

resultat, får det sosiale mindre plass.

• Presentasjon av kroppen er hovedgrunnen til at man trener på treningssenter, og denne grunnen blir

viktigere ut over i videregående skole.

• Ungdom trener fordi de ønsker å prestere godt innen en idrett, og for å vise at de presterer på alle

områder i livet, jfr. generasjon prestasjon.

• Mange slutter å trene organisert og starter i stedet på trenings senter, særlig fra 10. trinn.

• Ungdom mener selv at de kan mye om trening.

• Gymlærer og trenere innen organisert idrett trekkes frem som viktige forbilder som har kunnskap om

trening, men kunnskapsnivået innen trening avhenger av egen interesse.

Presentasjon av kroppen er hovedgrunnen til at man trener på treningssenter.


KostholdInformantene forteller at det er

et veldig stort fokus på kosthold

blant ungdom i Asker. De mener

at kunnskapen blant ungdom

generelt er bra, men at de likevel

påvirkes av jevnaldrende og

media.

Det er en forskjell når det gjelder

jentenes og guttenes holdnin-

ger til kosthold. Jentene føler at

de må spise sunt, hvis ikke får

de dårlig samvittighet. Guttene

spiser hva de vil, det er derfor de

trener, og noen av guttene kom-

penserer med kosttilskudd.

«Innenfor trening tror jeg faktisk kosthold er det som folk kan minst om.» (Ungdom, gutt)

«Nå har jeg spist usunt, nå må jeg skjerpe meg. Det har blitt veldig mye fokus rundt det, men det har blitt så normalt at det bare sklir inn i alt, det er bare helt normalt å snakke om det. Folk legger ikke merke til det lenger.» (Ungdom, jente)

Det påpekes også fra ungdom-

mene at foreldrenes holdninger

til kosthold påvirker dem i egne

valg. Våre informanter beskriver

grovt sett en foreldregruppe som

er delt i to. Enten er de svært

opptatte av kosthold og det å

spise sunt, eller så er de ikke

opptatt av det. De mener også at

kosthold og økonomi henger tett

sammen, og ungdommene opp-

lever at flertallet i Asker tilhører

gruppen som er opptatt av å leve

sunt.

Selv om de fleste ungdommene

vi har snakket med mener de kan

en del om kosthold, ønsker de li-

kevel å lære mer om kosthold på

skolen fordi de synes det er spen-

nende. Våre voksne informanter

ser at ungdom har et stort fokus

på kosthold, men mener at det

ikke samsvarer med kunnskapen

deres.

Oppsummering• Jevnaldrende står for den stør-

ste påvirkningskraften når det

gjelder ungdoms holdninger til

kosthold.

• Jenter og gutter har ulike

holdninger til kosthold. Jentene

føler på en dårlig samvittighet

hvis de ikke spiser sunt, mens

guttene i større grad tillater seg

å spise usunt dersom de trener

i tillegg.


Prestasjonsfremmende midlerDet er ulikt hva ungdommene vi

har snakket med definerer som

prestasjonsfremmende midler.

Ungdomsskoleelevene tenker

på ulike energi- og proteinbarer

eller sportsdrikker man bruker

før og etter trening, og bruker

disse produktene i liten grad.

Videregåendeelevene tenker

i større grad på midler som

proteinpulver, og de fleste setter

skillet ved hva som er lovlige og

ulovlige preparater i Norge.

«Jeg tror ikke jeg kjenner noen som jeg trener med eller har trent med, som ikke har gått på et eller annet. Protein, kreatin, pre work out, alt det der.» (Ungdom, gutt)

Bruken av disse midlene hand-

ler i stor grad om et ønske om

kjappe resultater og lettvinte

løsninger. Det er svært vanlig

å bruke prestasjonsfremmende

midler blant gutter som driver

med styrketrening. De som trener

styrke tror at de trenger det, og at

vanlig mat ikke er nok når man

skal bygge muskler. Antidoping

Norge påpeker at ulike kosttil-

skudd ikke er en erstatning for et

godt kosthold, og at det aldri er

en snarvei til gode prestasjoner

(www.antidoping.no). Noen av

informantene peker på markeds-

føringen av disse produktene som

en viktig faktor for at ungdom

bruker dem. De mener at man-

glende kunnskap om kosthold

og trening kan føre til at noen

bruker prestasjonsfremmende

midler får å nå sine mål. Også

her er «bro science» en viktig

kilde til informasjon for ungdom,

og ungdommene som bruker

midlene mener at de vet hva de

inneholder.

«Å bare lese på nettsider, der de selger de produktene, jeg har ikke stolt så veldig mye på det, men når du hører andre fortelle om produktet, du stoler litt mer på det.» (Ungdom, gutt)

De som jobber med dopingbruke-

re og på treningssentrene formid-

ler til oss at ungdom ikke vet hva

som står på dopinglista, og at de

beveger seg i et grenseland mel-

lom hva som er lovlig og ulovlig.

Vi har også snakket med ungdom

som har blitt tilbudt drikke og

piller på treningssenteret uten å

Det er svært vanlig å bruke prestasjonsfremmendemidler blant gutter som driver med styrketrening.


vite innholdet. De forteller om en

umiddelbar treningseffekt, som

kan tyde på at preparatene har

hatt ulovlig innehold. Antidoping

Norge sier at det er en risiko for

at enkelte kosttilskudd kan være

forurenset, og at produktene

kan inneholde forbudte stof-

fer som ikke kommer frem av

varedeklarasjonen. De kan være

av varierende kvalitet, og det er

ingen offentlig kvalitetskontroll

for disse produktene før de kom-

mer på markedet. Kosttilskudd,

naturmidler og naturpreparater

er ikke legemidler og reguleres

derfor av matlovgivningen (www.

antidoping.no). Noen ungdom-

mer velger å kjøpe prestasjons-

fremmende midler under disk i

Sverige, til tross for at de vet at

de er ulovlige.

Selv om mange av ungdommene

vi har intervjuet har brukt presta-

sjonsfremmende midler, tror de

fleste ungdommene at bruken av

disse midlene er første skritt på

veien mot dopingbruk. De mener

det senker terskelen for hva man

er villig til å gjøre for å nå et mål,

og tror at alle som har begynt

med doping har startet med pre-

stasjonsfremmende midler.

«Men når du tenker på prestasjonsfremmende midler, med protein og kreatin, det har blitt en sånn del av hverdagen for nesten alle altså. Det har utvikla seg sånn. Det er helt ukritisk bruk av det. Mitt inntrykk er at det har blitt allemannseie og bruk.»(Voksen)

Samtlige av våre informanter

mener at foreldre vet lite eller

ingenting om prestasjonsfrem-

mende midler. De opplever at

de fleste foreldre er skeptiske,

men at de ikke vet nok til at de

setter grenser for ungdommenes

bruk. Noen av ungdommene har

foreldre som selv bruker ulike

kosttilskudd, barer som måltids-

erstatning eller proteinpulver.

Det at foreldre buker prestasjons-

fremmende midler, er i følge

våre informanter med på å senke

terskelen for ungdommenes bruk.

Ungdommene mener at voksne

generelt kan for lite om presta-

sjonsfremmende midler.

«Kjøper du i Norge, det er ikke like bra effekt, du er ikke like gira før en økt. Kjøper du i Sverige så klikker du helt». (Ungdom, gutt)

Oppsummering• «Bro science» og informasjon fra nettet er en kilde til kunnskap om prestasjonsfremmende midler, og

mange ungdom er ukritiske til denne informasjonen.

• Gutter som driver med styrketrening mener selv at de trenger prestasjonsfremmende midler.

• Prestasjonsfremmende midler er første skritt på veien mot dopingbruk.

• Midlene kan være forurenset og inneholde spor av dopingmidler uten at man er klar over det.

• Voksne vet lite eller ingenting om prestasjonsfremmende midler.


DopingOmfanget av dopingbruk blant

ungdom i Asker er ikke avvikende

fra resten av landet. 97% av gut-

tene og 99% av jentene svarer at

de aldri har brukt dopingmidler

(Ungdata, 2014). Det er vanske-

lig å vite hva ungdom definerer

som dopingmidler, når de svarer

på undersøkelsen. Vi har hel-

ler ikke valgt å definere dette i

intervjuene. Fordi det ikke er et

tydelig skille mellom hva som

er prestasjonsfremmende midler

og hva som er dopingmidler, er

det sannsynlig at noen ungdom-

mer bruker preparater som står

på dopinglista uten være klar

over det. Ingen av dem vi har

snakket med forteller at de selv

har brukt doping, men flere av

informantene kjenner til noen

som har brukt eller bruker. De

beskriver et forløp hvor man

starter med å spise sunt og trene,

så tar man ulike kosttilskudd,

prestasjonsfremmende midler og

til slutt doping. Målene ungdom

setter seg i forhold til kroppens

utseende endres etter hvert som

målene nås.

«Du tar ulike kosttilskudd. Først så begynner du å spise sunt, så ser du forbedringer, så går du over til pulver. Etter et par måneder så ser du forbedring, begynner å ta kreatin som gjør at du vokser. Du får mer vann i muskulaturen og så blir man enda mer større, ikke sant. Da finnes det ingen annen utvei enn piller eller sprøyter som er den enkleste veien.» (Ungdom, gutt)

Informantene forteller at mange

ungdom ønsker raske resultater

og har kortsiktige mål. For noen

blir doping et middel for å nå

målet, og man velger da å overse

eller bagatellisere bivirknin-

gene. Dopingbrukeres mål med

treningen er å oppnå idealkrop-

pen, men vi ser gjennom denne

kartleggingen at ungdommene

som trener på treningssenter

også har dette målet. Flere av

informantene er skeptiske til at

ungdom kan trene på trenings-

senter fra de er 15 år, og ungdom

ser selv risikoen ved dette.

«Hva kan man gjøre for å forebygge dopingbruk?»

«Det viktigste jeg hadde gjort det er, jeg tror faktisk at jeg hadde ikke fått dem til å starte på treningssenter før de er 18 år.» (Ungdom, gutt)

Ungdommene vi har snakket med

er positive til bruk av presta-

sjonsfremmende midler, men

negative til dopingbruk. De vet

at det er skadelig å bruke doping

og at det er ulovlig. Det er sett

på som juks og forbundet med

97% av guttene svarer at de aldri har

brukt dopingmidler


skam. Ungdommene beskriver

en liberal holdning til doping-

bruk på nettet. Ingen av våre

informanter forteller at de bruker

doping midler, men de mener at

det er lett tilgjengelig dersom

man ønsker å prøve. I følge tall

fra Ungdata (2014) oppgir 46%

av guttene og 32% av jentene på

videregående skole at det hadde

vært lett å skaffe seg doping-

midler dersom de ønsket det.

De ønsker mer kompetanse om

skadevirkningene ved bruk, slik

at de kan snakke med andre jevn-

aldrende ved behov. Også med

tanke på doping søker ungdom

som er nysgjerrige, informasjon

og kunnskap på nettet og gjen-

nom bekjente fra treningsmiljøet.

Informantene våre fra hjelpeap-

paratet mener at det er viktig

med en faglig motvekt. Ungdom

ønsker også et sted de kan søke

kunnskap anonymt, og gjerne

lokalt.

«Jeg tenker at det er nødvendig å øke ungdoms kunnskap. Jeg tenker at vi må alltid prøve å lage en motvekt til de som prøver å selge inn sin kunnskap. Altså i ungdomsmiljøet. For det er ikke sikkert alltid den kunnskapen er rett.» (Voksen)

Ungdommene mener at det vik-

tig at de som skal formidle denne

informasjonen snakker om både

de positive og de negative sidene

ved dopingbruk, og de vil gjerne

at det er noen med egne erfarin-

ger som skal formidle det. Siden

2009 har doping vært et tema

på Guttekonferansen i Asker.

Ungdommene som har deltatt,

trekker frem Guttekonferansen

som en viktig arena for å få kunn-

skap om doping.

«Har ungdom nok kunnskap om doping?»

«Jeg tror ikke nok. Man kødder med sitt eget hormonsystem, det er ingen som har nok kunnskap om det i en alder av 17 år. Det er helt på trynet.» (Ungdom, gutt)

Våre voksne informanter mener

at foreldrene har for liten kunn-

skap om doping. De tror ikke

foreldrene ville lagt merke til

tegn og symptomer på doping-

bruk. Ungdommene er ikke helt

enig i dette, og de tror at forel-

drene ville merket det dersom de

hadde dopet seg. De tror likevel

ikke at foreldrene har nok kunn-

skap om dette temaet til at de

klarer å forebygge at barna deres

starter med doping. De tror heller

ikke at de vet nok til å hjelpe

dem ut av det dersom problemet

hadde oppstått. Det nevnes også


99% av jentene svarer at de aldri har

brukt dopingmidler

av flere informanter at det var

svært få foreldre som møtte opp

til en tema kveld arrangert av

Antidoping Norge. De undrer seg

over grunnen til dette, fordi det

er tydelig at foreldre har for dårlig

kunnskap om emnet.

«Den kunnskapen vi har er i beste fall gammel kunnskap.»(Voksen)

Ungdommene vi har intervjuet

mener at hjelpeapparatet også

har lite kunnskap om doping, og

informantene våre fra hjelpeappa-

ratet sier at de mangler kunn-

skap. Denne usikkerhet har gjort

at enkelte ikke har turt å konfron-

tere ungdom med en bekymring.

De ønsker en grunnleggende

kompetanse for å tørre dette, og

hvordan de kan henvise videre

ved behov.

«Vi ser dem jo, så vi trenger kunnskap om hvordan vi skal snakke med dem og hvordan vi skal konfrontere dem.»(Voksen)

Ungdommene tror ikke at de ville

oppsøkt noen ved behov, fordi de

ikke tror de ville fått tilstrekkelig

hjelp. Uteseksjonen i Stavangers

HKH om bruk av anabole steroi-

der blant unge gutter, viser at de

som bruker AAS, ikke blir fanget

opp av hjelpeapparatet på grunn

av dopingbruken. I den grad de

blir fanget opp, er det fordi de er

i kontakt med hjelpeapparatet

på grunn av annen problematikk

(Uteseksjonen i Stavanger, 2012).

Dette må vi også ta på alvor i

Asker.

Oppsummering• De fleste ungdommer er posi-

tive til bruk av lovlige presta-

sjonsfremmende midler, men

negative til dopingbruk.

• Ungdommene vet at doping

kan gi fysiske og psykiske

skadevirkninger, men ønsker å

lærer mer om det.

• Målene om å endre kroppens

utseende driver en doping-

bruker, dette målet har også

mange ungdom.

• Foreldre i Asker vet lite eller

ingenting om doping.

• Kunnskapen om doping er for

dårlig. Det fører til at de voksne

unngår å spørre ungdommene

om de trenger hjelp, og ung-

dommene unngår å spørre de

voksne om hjelp.

22 | Generasjon prestasjon

For ungdommene er det å trene på treningssenter

knyttet tett opp mot presentasjonen av kroppen, og

et ønske om en idealkropp. Generasjon prestasjon

ønsker å prestere på alle områder i livet, og krop-

pen blir et symbol på hvor vellykket man er.

GENErASJoN PrESTASJoN

Ungdommene vi har snakket med setter høye krav

til seg selv. Så lenge de klarer å innfri egne krav

beskriver de en positiv til værelse som er preget av

mestring. Beskrivelsen de gir preges av et jag mot å

nå målene de setter seg på alle livets områder. Det

gjelder ikke minst at de skal ha et utseende som

faller innenfor kroppsidealet.


«Man MÅ trene, alle gjør det, flertallet trener på studio. Jeg føler at jeg gjør noe galt når jeg ikke gjør det. Jeg vil ikke gjøre det, jeg har ikke lyst til å gjøre det. Det er ikke noe givende for meg i det hele tatt. Jeg gjør det bare for at jeg føler jeg må.»(Ungdom, jente)

Ungdommene forteller i intervju-

ene om hvor viktig utseendet

er, og at når man får bekreftet

kroppen sin av andre så styrker

det selvbildet. Et interessant funn

fra kartleggingen er at ungdom

svarer at trening, og det å ha

kontroll på kroppens utseende

er løsningen dersom man har

et dårlig selvbilde. Det er kun

det å ha en idealkropp som kan

bedre et dårlig selvbilde, ikke det

å mestre andre områder i livet.

De ungdommene som var mest

opptatte av presentasjonen av

kroppen, var de ungdommene

som snakket mest nedsettende

om andres kropp. Kroppen er et

symbol på om du har kontroll,

og har du ikke det blir du sett på

som en taper.

«Er du fet, så gjør noe med det!» (Ungdom, gutt)

Psykolog Ingela Kvalem (2014)

deler selv-verdi eller selvbilde

inn i områdene atletisk kompe-

tanse, akademisk kompetanse,

det å være en god venn, det å

inneha sosial aksept, samt eget

kroppsbilde. Hun er opptatt av at

det ikke må skje en skjevutvik-

ling i ungdoms selvbilde, slik at

kroppsbildet får ta for stor plass.

Dette unngås ved å styrke de

andre områdene. Ungdom har

«Har du bra kropp, har du penger, har du fin stil så har du full pakke. Sånn er det bare.» (Ungdom, gutt)

24 | Generasjon prestasjon

ikke et ferdig utviklet selvbilde,

og vi er bekymret for hva dette

voldsomme kroppspresset kan

medføre. Det er derfor viktig med

forebyggende arbeid som har

som mål å styrke barn og unges

selvbilde på alle områder i livet.

IdealkroppenSamtlige av våre informanter

snakker om et økt kroppspress

i samfunnet. Ungdommene

påpeker at dette presset starter

allerede på barneskolen og viser

til et kroppspress i samfunnet.

Noen nøkkelinformanter snakker

om et press fra media, men det er

fra jevnaldrende ungdom opple-

ver det største presset. Å være

veltrent fører til positive tilba-

kemeldinger fra omverdenen, og

dette gir status.

Når nøkkelinformantene våre

beskriver idealkroppen, er det lite

rom for variasjon. Jentene er opp-

tatt av å være slanke, men har de

siste årene også blitt mer opp-

tatte av å ha markerte muskler.

Flere av informantene beskriver

det som at «strong is the new

skinny», noe som underbygger

en endring i jenters kroppsideal.

For gutter handler det i stor grad

om å være veltrente, men heller

ikke de skal ha noe særlig fett

på kroppen. Vi ser at doping kan

være en risiko for både jenter og

gutter, fordi de har et ønske om

markerte muskler. Ungdom tror

at de som begynner med doping

har et dårlig selvbilde.

Jenter opplever at de selv er

mest utsatt for kroppspress, og

guttene sier det motsatte. Begge

tenker imidlertid at de håndterer

presset bedre enn det motsatte

kjønn. De voksne informantene

er opptatt av at ungdoms for-

ventninger til idealkroppen ligger

utenfor hva som er naturlig.

Idealkroppen krever hardt arbeid,

og ikke alle kan oppnå ønsket

resultat ved trening. Alle infor-

mantene beskriver det samme

kroppsidealet, til tross for ulikt

utgangspunkt med tanke på

fysikk og alder. Vi ser en endring

i kroppsfokuset med alder. På

ungdomsskolen trenger du ikke

være veltrent for å se bra ut, men

for ungdommene som går på

videregående er det svært viktig.

«Jeg føler det er veldig mye kroppspress nå for tiden. At man skal ha de største musklene og man skal se så bra ut som mulig. Du får et press på deg da. Du må være i form, hvis ikke så er du ikke bra nok, du er ikke fin nok.» (Ungdom, jente)

På videregående skole svarer

29% av guttene at de ikke er fornøyd

med eget utseende


SkamFlere av våre voksne informanter

bekymrer seg for presset ungdom

blir utsatt for. De ser stressede

ungdom som ikke klarer å leve

opp til forventningene om å pre-

stere. Mange ungdom i Asker er

ofte skuffet over seg selv. Blant

jentene er tallet så høyt som

43%, mens 23% av guttene sva-

rer det samme (Ungdata, 2014).

Som nevnt er jentene mer

opptatt av et sunt kosthold enn

guttene. De forteller at de får

dårlig samvittighet dersom de

har spist usunt eller ikke trent

på noen dager. Først når de har

nådd sine mål for dagen, kan

de slappe av med god samvit-

tighet. Selv om guttene ikke får

dårlig samvittighet på samme

måte som jentene når det gjelder

kosthold, beskriver også de en

dårlig samvittighet når de ikke

får til å trene så mye som de

ønsker. Ungdommene opplever

en forventing fra andre om at de

må trene og spise sunt. Dette

kommer til uttrykk gjennom at

de ungdommene som ikke opp-

når idealkroppen, blir beskrevet

i negative termer. De forteller at

man enten trener, spiser sunt og

har kontroll på livet sitt, eller så

har man ikke kontroll. De som

ikke har kontroll «sitter på sofaen

og spiser potetgull», og har ikke

disiplin nok til å utnytte sitt po-

tensiale. Kroppen er et symbol på

hvor vellykket livet ditt blir. Noen

ungdommer nevner til og med

at doping kan være greit, dersom

man har kontroll over bruken.

De fleste ungdommene vi har

snakket med synes doping er

verre enn andre illegale rusmid-

ler. De beskriver doping som

juks, og mener at de som doper

seg har dårlig selvbilde. Ungdom

beskriver dopingbruk som såpass

skambelagt at de tror det er få

som ville innrømmet dopingbruk

til venner eller oppsøkt hjelpeap-

paratet ved behov. Vi opplever

at bruk av doping for å bedre

presentasjonen av kroppen er

forbundet med skam også ellers

i samfunnet, og at det er et tema

det snakkes lite om.

Det at doping er forbundet med

så mye skam, kan være en årsak

til at de fleste ungdommer ikke

vurderer doping for å få ideal-

kroppen. Når skammen av å ikke

ha idealkroppen blir større enn

denne motvekten, kan risikoen

for at ungdom begynner med do-

ping øke. Våre informanter mener

at ungdom får et bedre selvbilde

med alderen, og at fokuset på

kroppen tar mindre plass.

Det blir derfor viktig at kommu-

nen legger vekt på det forbyg-

gende arbeidet slik at generasjon

prestasjon står bedre rustet til å

møte presset fra dagens samfunn.

På videregående skole svarer

51% av jentene at de ikke er fornøyd

med eget utseende

«Som offentlig instans har ikke vi noe mål om å oppnå perfekte kropper. Vår leveranse er gode holdninger og robuste barn. Robusthet handler om å tåle å møte samfunnet.» (Voksen)

26 | Hva gjøres i Asker?

hvA GJørES I ASKEr?

Trivselsledere er også et tiltak

på alle barneskolene. Her får

noen av elevene i hver klasse et

utvidet ansvar for å skape et godt

klassemiljø, og unngå at noen

utestenges. Dette er i utgangs-

punktet et tiltak for å unngå

mobbing, men vi tenker at dette

fungerer forebyggende på mange

andre områder. Ved å styrke elev-

enes sosiale kompetanse og selv-

bilde, kan vi få robuste barn som

står sterkere rustet til å stå i mot

risikofaktorer som dopingbruk.

Helsesøstertjenesten er viktig i

det forebyggende arbeidet, også

mot doping. På barneskolen har

de undervisning i kosthold og

ernæring, og et sunt forhold til

egen kropp står i fokus. De har

også undervisning i psykologisk

førstehjelp, der de lærer elevene

å være bevisst på sine grønne og

En del av HKH-metoden er å kart-

legge det som allerede gjøres.

Dette omtales som nåværende

respons.

Som vi har sett handler forebyg-

ging av dopingbruk i stor grad om

å styrke barn og unges selvbilde.

Det gjøres i dag mye godt arbeid

på ulike arenaer i Asker kom-

mune med dette målet. Mange

av disse tiltakene retter seg ikke

direkte mot doping, men doping

er en av mange risikofaktorer

hvor et bedret selvbilde fungerer

som en beskyttelsesfaktor.

BarneskolenSamtlige av Askers barneskoler

har i dag idretts-SFO. Dette er en

viktig arena hvor barna får mu-

ligheten til prøve ut forskjellige

aktiviteter og idrettsgrener, og

hvor treningsglede står i fokus.

røde tanker. I pubertetsundervis-

ningen snakker helsesøster blant

annet om at det er stor variasjon

i normalutvikling av kroppen.

UngdomsskolenDe ulike ungdomsskolene har

ulike programmer for å bekjempe

mobbing. Det gjøres også mye

annet godt forebyggende arbeid.

Helsesøstertjenesten er også vik-

tig for det forebyggende arbeidet,

og underviser i blant annet psy-

kologisk førstehjelp på 8. trinn.

Noen skoler har allerede fokus på

doping i sin undervisning, og de

opplever at elevene synes dette

er et interessant tema som de

ønsker å lære om.

Guttekonferansen trekkes frem

av mange av våre informanter

som et meget godt tiltak for å


«Det er kanskje like lett som vanskelig, men til syvende og sist handler forebygging om å lage trygge unger».

Finn Skårderud, psykiater

28 | Hva gjøres i Asker?

forebygge dopingbruk. Det å lære

mer om doping på 10. trinn ser ut

til å være effektfullt, da flere av

guttene vi snakket med som er

elever i videregående skole peker

på dette som en egnet arena for

å heve kunnskapsnivået. Ved

å legge Guttekonferansen til

10. trinn vil det være mange av

guttene som nettopp har startet

på treningssenter, eller er i ferd

med å bli gamle nok til å kunne

starte. De har da med seg denne

kunnskapen inn i møtet med

treningssenterkulturen.

Videregående skoleDet er fire videregående skoler i

Asker, og to av disse har antido-

pingarbeid fast på timeplanen. En

av skolene anbefaler «ren skole»

gjennom Antidoping Norge som

et godt tiltak, og har også hatt

foredrag fra Antidoping Norge for

elevene.

Helsesøstrene på de videre-

gående skolene har stort fokus på

psykisk helse, og har blant annet

stressmestringskurs for elevene,

og VIP (veiledning og informasjon

om psykisk helse) i samarbeid

med andrelinjetjenesten.

HelsestasjonAsker kommune har egen

Helsestasjon for ungdom, og en

dag i uken med Helsestasjon for

bare gutter.

IdrettslagDet er stor variasjon i de ulike

idrettslagene i Asker når det

gjelder å forebygge dopingbruk.

Noen har antidopingarbeid som

et fast tema, og har hatt foredrag

fra Antidoping Norge. De fleste

jobber ikke med dette direkte,

men sier at de har temaene

kosthold, prestasjonsfremmende

midler og doping med seg i mø-

tet med ungdom.

TreningssentreTo av Askers treningssentre er

per i dag «rent senter», som er

Antidoping Norges program, og

opererer med nulltoleranse til

dopingbruk. Treningssentrene

ønsker tettere oppfølging fra

Antidoping Norge ved medlem-

skap, slik at de ikke står så alene

i møtet med dopingbrukere. De

ansatte ønsker også mer kunn-

skap om doping, og påpeker at

opplæringen av de ansatte er

viktig for å opprettholde et fokus

på sunn og riktig trening.

Kleskode, med en minimums-

grense for hvor lite man kan ha

på seg når man trener, er et tiltak

som sentrene bruker for å minke

kroppsfokuset.


forSLAG TIL TILTAKRusmiddelpolitisk handlingsplanKommunens rusmiddelpoli-

tiske handlingsplan er et viktig

dokument når det gjelder å sette

forebyggende arbeid med doping

som tema på agendaen. Dette

styringsdokumentet er forplikte-

ne, og legger føringer for hvordan

arbeidet skal utøves av ulike

instanser. Med lovforbudet mot

dopingbruk og Stortingsmelding

nr. 30, som legger ansvaret

for arbeidet ut til den enkelte

kommune, er målet at doping er

en del av de rusmiddelpolitiske

handlingsplanene i fremtiden.

Forebyggende arbeid i kommunenMed tanke på hvor mange som i

Ungdata (2014) rapporterer at de

ikke er fornøyde med seg selv,

ser vi at alt det gode arbeidet

som gjøres i skolene ikke er

tilstrekkelig. Det er viktig at det

forebyggende arbeidet må starte

tidlig, allerede på barneskolen.

Helsesøster, gym-, naturfags- og

mat- og helselærer kan gjennom

eksisterende undervisning øke

fokuset på ernæring og fysisk

aktivitet.

På ungdomsskolen bør doping bli

en del av det rusforebyggende

arbeidet som gjennomføres i

Asker kommune. Den årlige

Guttekonferansen, hvor alle 10.

trinnsgutter deltar, bør ha et fast

innslag hvor temaet er kropp og

doping. Jentene bør også ha et

30 | Forslag til tiltak

IdrettslagOrganiserte idrettslag har en vik-

tig funksjon i det forebyggende

arbeidet, og vi ser at mange unge

i Asker driver med organisert

idrett. Dette er en av de viktigste

arenaene for å påvirke ungdoms

holdninger utenfor hjemmet,

også med tanke på doping. I den-

ne kartleggingen har vi sett at

treningsglede er en sentral faktor

for at ungdom trener. Mange av

nøkkelinformantene våre påpeker

at når idretten blir for seriøs, er

det mange som velger å slutte.

Det er derfor viktig at fokuset på

breddeidrett opprettholdes, slik

at de ungdommene som ikke øn-

sker å satse har en arena hvor de

opplever mestring og inkludering.

Trenere er viktige personer i barn

og unges liv, og kan gjennom sin

tilstedeværelse over tid påvirke

holdningene deres på flere om-

råder i livet. Ungdom som driver

med organisert idrett får en tette-

re voksenoppfølging enn ungdom

som trener på treningssenter.

TreningssentreFlere treningssentre i Asker

engasjerer seg i antidopingarbeid.

Det å være et «rent senter» gjen-

nom Antidoping Norge, er noe vi

anbefaler at samtlige av Askers

treningssentre bør være.

De største treningssentrene

i Asker har i dag et tilbud for

ungdom fra 12 år. Fra et forebyg-

gende perspektiv, mener vi at de

fleste 12-åringer er for unge for

dette, fordi vi ser at hovedgrun-

nen til at man trener på trenings-

senter er presentasjonen av

tilbud hvor kropp og selvbilde

blir satt på agendaen i 10. trinn.

Vi anbefaler at ungdomsskolene

inviterer til foreldremøter med

blant annet doping som tema.

I den videregående skolen

anbefaler vi at doping blir en

del av det rusforebyggende

arbeidet som drives på skolene.

Antidoping Norges e-lærings-

program bør bli en del av under-

visningen i kroppsøving. Ved bruk

av foredragsholdere til ungdom

er det viktig at de har en god for-

midlingsevne, at de snakker om

både positive og negative sider

ved bruk, og at de har god kunn-

skap om temaet. Til tross for at

ungdom ønsker tidligere brukere

som foredragsholdere, anbefaler

vi ikke dette fordi forskning viser

til en uheldig effekt.

Organiserte idrettslag har en viktig funksjon i det forebyggende arbeidet.


kroppen. Vi mener det er uheldig

at ungdom helt ned i 12-årsalder

utsettes for dette kroppspresset.

Behandling Ungdom som ønsker seg ut av

dopingbruk må ha et tilbud i

Asker kommune for hjelp til

dette. Per i dag finnes det ikke

tilbud som jobber direkte med

dopingbruk, men mange instan-

ser jobber med behandling av

annen avhengighetsproblema-

tikk. Asker kommune har i dag

Hasjavvenningsprogram (HAP),

som tilbys av Helsestasjon for

ungdom, Utekontakten, ruskon-

sulent og Seksjon rustiltak. Vi ser

at mange av rutinene som brukes

innen HAP, kan overføres til å

hjelpe unge ut av dopingbruk,

men at det vil kreve en kunn-

skapsheving hos de ansatte.

Noen som bruker doping midler

kan slite med aggresjonsproble-

mer. ART-grupper (Aggression

Replacement Training) eller

Gatemegling anbefales som et

tiltak for å jobbe med denne

utfordringen. Dette er det

Utekontakten som skal ha ansva-

ret for.

Dersom disse tilbudene ikke

er tilstrekkelige, vil vi henvise

til Oslo Universitetssykehus

sitt tilbud om behandling,

steroidprosjektet.

StraffDet bør opprettes en rutine for

hvordan brukere av dopingmidler

under 20 år blir straffet. Vi ønsker

et samarbeid mellom politiet,

Helsestasjon for ungdom og ung-

domskoordinator i de tilfellene

der en påtaleunnlatelse med vil-

kår kan gjennomføres. Dette er et

tiltak som per i dag gjennomføres

i Kragerø kommune, hvor det

skrives en ruskontrakt mellom

bruker og politiet. Behandling

som er beskrevet ovenfor, kan

være et av vilkårene.

KunnskapsbaseUtekontakten ønsker i samarbeid

med Helsestasjon for ungdom

å opprette en kunnskapsbase i

form av en nettside. Innholdet

skal omhandle ulike temaer, der i

blant doping.

32 | Handlingsplan

MÅL TILTAK ANSVAR TIDSPLAN FINANSIERING

Fore

bygg

ende

arb

eid

mot

do

ping

blir

rut

ine

i Ask

er Doping blir en del av rusmiddel-politisk handlingsplan i Asker

SLT-koordinator og direktør for oppvekst

Inn i 2015-2018 planen

Dekkes innenfor eksisterende rammer

Delta i Antidoping Norges prosjekt for lokal mobilisering mot doping

SLT-koordinatorProsjektet iverksettes våren 2015

Midler søkes/dekkes innen eksisterende rammer


Øke

ung

dom

s ku

nnsk

ap o

m t

reni

ng, k

osth

old,

pre

stas

jons

frem

men

de m

idle

r og

dop

ing

i Ask

er

Doping er et tema som kommer inn i Uke Sex på 9. trinn

Helsesøstrene og rektorene på ungdomsskolene

Ila våren 2015Dekkes innenfor eksisterende rammer

Foredrag om ulike rusmidler og do-ping til elever i 9. trinn og på VG1

Utekontakten og ruskonsulent

Ila 2015Dekkes innenfor eksisterende rammer

Guttekonferansen har doping som fast tema

Arrangements-komiteen

Årlig arrangement

Midler søkes fra Helse-direktoratet

Jentedag på 10. trinn, kropp, trening og selvbilde er tema

Utekontakten, helsesøstrene og rektorene på ungdomsskolene

Ila høsten 2015 Midler søkes

Riktig trening, kosthold, prestasjons-fremmende midler og doping som tema i undervisningen i kroppsøving, mat og helse og naturfag på ung-domsskoler og videregående skoler

Direktør for oppvekst og rektorene på ungdomsskolene og videregående


Utekontakten lager nettside med informasjon om bl.a. doping

Utekontakten og Helsestasjon for ungdom


Ren Skole, Antidoping Norges under-visningsprogram for videregående skoler, skal inn på alle VG2-linjer i Asker

Rektorene på videregående og gymansvarlige

Ila høsten 2015

Gratis opplæring, dekkes innenfor eksisterende rammer

Distribuere Dopingtelefonens bro-sjyre til aktuelle instanser

Utekontakten Våren 2015 Gratis

hANdLINGSPLAN


hANdLINGSPLANMÅL TILTAK ANSVAR TIDSPLAN FINANSIERING

Øke

kun

nska

pen

om p

rest

asjo

ns-

frem

men

de m

idle

r og

dop

ing

til

ulik

e in

stan

ser

i Ask

er

Legge frem HKH-rapporten i ulike aktuell fora i kommunen

UtekontaktenIla 2015

Dekkes innenfor eksisterende rammer

Helsesøstrene og legene på helse-stasjon for ungdom får kurs i prestasjons fremmende midler og doping

Dopingtelefonen Februar 2015 Gratis

Faglig påfyll til aktuelle instanser for å forebygge, og møte dopingbruk blant ungdom i Asker

Utekontakten, Dopingtelefonen og Antidoping Norge

Ila 2015 Gratis


Øke

for

eldr

es k

unns

kap

om

tren

ing,

kos

thol

d, p

rest

asjo

ns-

frem

men

de m

idle

r og

dop

ing

i Ask

er

Kropp og trening som tema på foreldre møter på barneskolen

Rektorene på barneskolene


Stormøte for alle foreldre med ulike temaer, inkludert doping

SLT-koordinator og direktør for oppvekst

Ila 2015

Midler søkes til foredragshol-der og leie av Multisalen

InformasjonsnettsideUtekontakten og helsestasjon for ungdom

Ila 2015 Midler søkes


En h

elhe

tlig

pla

n fo

r do

ping

frie

id

rett

sare

naer

i A

sker

Askers treningssentre blir «rent senter» og får tett oppfølging fra Antidoping Norge

Antidoping-ansvarlige på de ulike sentrene og Antidoping Norge

Ila 2015Sentrene dekker utgiften selv

Organiserte idrettslag blir «rent idrettslag»

De ulike idrettslagene


Opprette et forum med represen-tanter fra kommunen, antidoping-ansvarlige på treningssentrene, idrettslagene og gymansvarlige på ungdomsskolene og videregående

SLT-koordinator og Utekontakten


34 | Handlingsplan


Opp

rett

e ny

e ru

tine

r fo

r be

hand

ling

og s

traf

f av

do

ping

bruk

ere

Ungdom som ønsker å slutte med dopingbruk får tilbud om behandling

Helsestasjon for ungdom, ruskonsulent og Utekontakten. Ved behov for mer oppfølging, henvises bru-kere til steroid-prosjektet ved OUS


Ungdom som skal straffes for dopingbruk får tilbud om påtale-unnlatelse med vilkår gjennom ungdomsstraffen eller oppfølgings-team. Ruskontrakter med urin- og blod prøver tas i 12 måneder

Politiet, helse-stasjon for ungdom og ung-domskoordinator

Ila 2015Midler søkes fra KRÅD

Tilbud om ART-/Gatemeglings- grupper

Utekontakten, helsestasjon for ungdom og politiet

Ved behovDekkes innenfor eksisterende rammer

hANdLINGSPLAN

LITTErATUrLISTEUteseksjonen i Stavanger (2012). Anabole steroider ungdom. Bruk av androgene-anabole steroider blant gutter 16-20 år, i Stavanger. Stavanger: Kompetansesenter rus – region vest Stavanger.

Berg, Else Kristine Utne og Flesland, Liv (2014). Hurtig Kartlegging og Handling – manual. Bergen: Kompetansesenter rus – region vest Bergen. Stiftelsen Bergensklinikkene.

Knapstad, Miriam Lund (30.08.2014). Aldri ro. Intervju med Finn Skårderud i Aftenposten.

Kvalem, Ingela: Antidopingseminar, Oslo Kongressenter 2. september 2014.

Meld. St. 30 (2011–2012). Melding til Stortinget: Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk, alkohol – narkotika – doping.

Ungdata 2014, KoRus Øst.

www.antidoping.no


Vi jobber oppsøkende med ungdom mellom 13 og 18 år.

Vi er der ungdom er, og du treffer oss i sentrum, på fritids klubbene, på skolene eller du

kan komme innom.

Med oss kan du snakke om det du er opptatt av i livet ditt.

Vi har taushetsplikt, det betyr at det du og vi snakker om blir mellom oss.

Utekontakten er et frivillig tilbud. Du bestemmer selv om du vil ha kontakt med oss.

Utekontakten i Asker: 951 86 151

UTEKoNTAKTEN I ASKEr

Utekontakten i Asker: 951 86 151

Adresse:

Fredtunveien 85, Asker

Det gule huset bak

Asker Videregående skole

[email protected]

www.asker.kommune.no/utekontakten

Treff oss på Facebook; Utekontakten i Asker

Documents

Rapport fra Utekontakten i Asker, 2015