1

Rapport Rapport Rapport Rapport

Studietur Sveits og ØsterrikeStudietur Sveits og ØsterrikeStudietur Sveits og ØsterrikeStudietur Sveits og Østerrike 14. - 18.august 2014

2

Forord

Med bakgrunn i Best på Grovfôrprosjektet (2011- 2013), kulturlandskapssatsing i kommunen, EU-

prosjektet REGARDS et Fjellandbruksprosjekt der deler av Oppdal er med, og med stor etterspørsel

etter studietur fra våre medlemmer, begynte vi høsten 2013 å planlegge tur til Sveits og Østerrike.

Bakgrunnen for at det var nettopp denne destinasjonen som ble valgt, er at dette området kan på

mange måter sammenlignes med vårt område. De har mange av de samme utfordringene som vi har

her hos oss, både når det gjelder produksjon (sau, kjøtt- og mjølkeproduksjon) og lokal foredling av

egenproduserte produkter. Og så har vi dette med setring og kulturlandskap, noe vårt område er

svært rikt på. Hvordan skal vi drive skjøtsel på en best mulig måte og som fungerer? Her er det mye

verdifull kunnskap vi kan hente ifra Sveits og Østerrike. Dette dannet bakteppet for vårt valg av

destinasjon og planlegging av studieturen.

Til hjelp i planleggingen, guiding og gjennomføring av turen, hadde vi med oss Susanne Jäggi, som er

bosatt på Røros, men som kommer fra Sveits og har derigjennom verdifulle lokalkunnskaper.

En grundig og godt planlagt tur, sammen med en gjeng helt supre deltagere, gjorde at dette ble en

svært minnerik studietur som det nok vil gå gjetord om i flere år framover, samt lette på smilebåndet

i en tungstund!

Tusen takk til Susanne som gjorde en strålende jobb, både i forkant av turen og som turguide!

Tusen takk til turdeltagerne, dere gjorde denne studieturen til en svært minnerik og lystbetont tur!

Hva hadde vi vel vært uten dere?!

Tusen takk til den supre sjefen Torhild, som sa ja til at vi kunne starte planleggingen av turen!

Og til slutt, men ikke minst, Tusen takk til våre sponsorer: Fjellandbruksprosjektet 2014-2016,

Etterutdanning for bønder (EB), Gjensidige Oppdal-Rennebu Brannkasse, Oppdalsbanken og

Felleskjøpet! Uten dere hadde det ikke blitt noen studietur.

Oppdal, 15.desember 2014

Torhild S. Mjøen og Anne Karin E. Botnan

3

Innhold 1. Forord

2. Program og kart

3. Deltagerliste

4. Reiseskildringer

5. Økonomisk rapport

4

2- Program og kart ProgramProgramProgramProgram

Torsdag 14.august � Kl 08:30: Avreise med buss fra Oppdal.

� Kl 12:20- Avreise fra Værnes

� Kl 16:45- Ankomst Zürich (via Amsterdam). Her blir vi hentet med buss, og stopper

underveis for å spise på tur til Landquart.

� Landquart (Øst- Sveits): overnatting på landbruksskolen Plantahof

Fredag 15.august

Vi har med oss Anders Michel denne dagen. Han er fagansvarlig for småfe ved

Plantahof.

� Kl 07:15: Frokost

� Kl 08:00: Avreise til Klosters – Dorf. Herfra tar vi taubane til Madrisa, og en liten

gåtur på ca. 15 min. til setra Alp Albeina : Her får vi orientering om seterbruket

generelt.

� Kl 11:45: Lunsj på Bergrestaurant Madrisa, hvor vi får servert tradisjonsretten ”Plain

in pignia”.

� Kl 13:15: Etter lunsj tar vi taubanen nedi gjen, og drar videre til Klosters Dorf –

Davos for en kort stopp, før vi drar videre gjelet Zügenschlucht (5- 10 min. fottur).

� Kl 16:00: Gårdsbesøk hos saueflokken til Marco Camastral, Rossboden Chur. Tema:

sauegjeting, vokterhunder, beitebruk mm.

� Kl 17:30: Kort stopp på Plantahof, før vi drar videre til landsbyen Jenins.

� Kl 18:00: Middag i Jenins. Her får vi oppleve regionale tradisjoner og spesialiteter

både i form av mat (”capuns”) og musikk.

� Landquart: overnatting på landbruksskolen Plantahof

Lørdag 16.august � Kl 07:15: Frokost

� Kl 08:00- 12:00: Besøk på bondemarkedet i den gamle bykjernen i Chur. Dere

disponerer her tiden selv inkl. lunsj.

� Kl 12:30: Etter lunsj drar vi videre til Bregenz, Østerrike, og besøk på vingården

Möth. Her få vi omvisning på vingården, prøvesmaking av vin og vi spiser på

gårdsrestauranten. Hit kommer også Melanie Steinbacher (Mag. ved Universitetet i

Innsbruck, hun var på besøk her i Oppdal i fjorsommer ). Vi får informasjon om

REGARDS- et prosjekt om fjellandbruket . (Dette er et samarbeidsprosjekt mellom

bl.a Norge og Oppdal (NTNU), Tyskland, Frankrike og Østerrike.)

� Ut på ettermiddagen/kvelden: drar vi til byen Hohenems, for overnatting.

5

Søndag 17.august

� Kl 08:00: Frokost

� Kl 09:00: avreise for besøk på setra Alpe Gerisgschwend, i Hittisau. Dette er en seter

som bl.a driver med osteproduksjon.

� Kl 13:00: Lunsj i St. Gallenkirch, en liten fjellandsby som ligger i dalføret Montafon.

� Kl 14:00: Gårdsbesøk på Maisäss (vårseter) Rüthi i Gargellnerdalen. Her får vi

informasjon om «Montafoner Steinschaf» som er en tradisjonell regional sauerase

som det jobbes med å bevare ifra Martin Mathies.

� Ut på ettermiddagen/kvelden blir det middag og overnatting i St. Gallenkirch.

Mandag 18.august � Kl 07:00: Frokost

� KL 08:00: Avreise for gårdsbesøk hos Reinhard Hofer, som er mjølkeprodusent i

Lustenau.

� Kl 12:00: Lunsj og omvisning på «blomsterøya» Mainau ved Bodensee.

� Kl 17:35- Flyavgang fra Zürich

� Kl 22:50- Ankomst Værnes, bussen plukker oss opp og kjører oss hjem.

KartKartKartKart---- reiserutereiserutereiserutereiserute

6

3- Deltagerliste Blant deltageren var det både storfe- og saueprodusenter. Noen av dem er koblet opp mot REGARDS

prosjektet, som er et samarbeidsprosjektprosjekt om fjellandbruket mellom bl.a Norge (NTNU),

Frankrike og Østerrike. Andre er med i kulturlandskapsprosjektet som er i kommunen.

Snøve, Anna Marit

Snøve, Hans

Haugan, Tone Kristiansen

Haugan, Ingvald

Kletthammer, Andrea

Kletthammer, Håvard

Mellem, Gjertud

Mellem, Jo

Bjerkaas, Anita Schive

Bjerkaas, Stig Hindseth

Sneva, Ingunn Hagen

Hoås, Erik Liabø

Hindseth, Ingar

Hindseth, Martin

Storli, Wenche

Storli, Hallvard

Botten, Elin Tove

Myrhaug, Roar

Sundt, Anniken Spørck

Hårstad, Nils Petter

Mjøen, Eivind S.

Mjøen, Torhild S.

Botnan, Arne- Egil

Wognhild, Sivert

Botnan, Anne Karin E.

Jäggi, Susanne- Turguide

7

4- Reiseskildringer

Torsdag 14.august

Ca kl halv ni forlot bussen parkeringsplassen på Oppdal, med 23 turklare deltagere med godt humør,

klare for en studietur til Sveits og Østerrike. Flyet gikk fra Værnes ca kl halv ett, og etter en

mellomlanding i Amsterdam, ble vi møtt av Susanne Jäggi og bussen, på flyplassen i Zürich i Sveits

utpå ettermiddagen.

Denne dagen ble en transportdag fra Oppdal i

nord til Landquart i Øst- Sveits. Og allerede på

bussturen fra flyplassen forsto vi at denne turen

skulle kunne by på mange opplevelser. Vi kjørte i

2 timer, til området som heter Landquart i Øst-

Sveits, der vi ble innkvartert på landbruksskolen

som heter Plantahof. Her ble vi møtt av Anders

Michel, faglærer i småfe og meieribruk, som

sørget for både innlosjering på skolen og en sosial

sammenkomst etterpå.

Landquart ligger på 550 moh og har 7000 innbyggere. I dalbunnen produseres det vin, mais og gress,

som de høster 5 ganger. Oppe i fjellet produseres det melk og kjøtt, både av storfe, sau og geiter.

Området er en kjent reiserute mellom Tyskland og Italia. Her er det godt vann og frisk luft, i tidligere

tider gjorde dette at folk i området hadde god helse, noe som i sin tur førte til overbefolkning, og

mange utvandret til USA og Russland. Senere ble det anlagt tuberkulosesanatorium her.

8

Fredag 15.august

Setra Alp Albeina, Madrisa

Vi våknet til ett noe tungt skydekke, men det stoppet hverken humøret eller opplevelseslystne

turdeltagere. Vi dro nå til et sted midt oppe i en dal som heter Kloster-Dorf, ca 20 min busstur fra

Davos. Som seg hør og bør, så kommer man nesten ikke utenom en gondoltur i alpene. Og gondoltur

ble det, med blandede opplevelser. Oppe på Madrisa fikk vi se noe av det Sveits er kjent for, en

alpinbakke. Men vårt mål var setra Alp Albeina, 15 min å gå fra alpinbakken. Dessverre la det

tungeskydekket, en demper på utsikten. Men når det kom noen glimt, kunne vi ane, at her var det

utsikt!

Setra Alp Albeina er ei sommerseter med 108 mjølkekyr, og noen geiter og griser. Dette var en

fellesseter for 7 gårdsbruk, i tillegg hadde de med ei ku eller to fra ni andre besetninger. Setra var eid

av kommunen. Det var 4 ansatte på setra, en «sveiser!» som hadde hovedansvaret, to jenter til hjelp

og en gjeter. Både sjefen og gjeteren hadde utdannelse i dette. Vi fikk høre at det er vanskelig å få

tak i arbeidsfolk til disse setrene, fordi det er sesongarbeid. Det er i dag seterysterkurs på Plantahof.

Produksjonen var 1 tonn smør og 7 tonn ost, samt griser som ble oppfôret på myse og litt kraftfor.

Kyrne fikk ikke kraftfor når de var på setrene, dette fordi en ønsker at beitene skal bli maksimalt

brukt. Rundt denne setra var det 10 km med gjerde, og gjeteren sørget for å styre beitinga slik at

beitene ble god utnyttet. Produksjonen ble fordelt på de som eide buskapen etter hvor mye kyrne

melket. Produktene måtte de så sørge

for å selge selv. Det er stort marked på

høsten der produktene blir vurdert og

premiert, dette er stor prestisje for de

som jobber på setrene.Vi fikk se

ysterommet, ostelageret og grisene og

avsluttet selvsagt med smaksprøver fra

osten de lager på setra, med vin som

de produserer på Plantahof. Dette til

toner spilt på alpehorn!

9

Så spaserte vi tilbake til Bergrestaurant Madrisa, til lunsj med tradisjonsretten «plain in pignia», om

en skal prøve seg på en tolkning kjøttpai, dvs innbakt potet og skinke.

Davos og gjelet Zügenschlucht

Gode og mette, og trygt nede igjen fra fjellet, gikk bussturen videre til en liten stopp i Davos. Endelig

fikk vi se skibyen som er så kjent! Her er det høy kjendisfaktor med Hiltonhotellet på plass. Så gikk

turen videre til gjelet Zügenschlucht der vi fikk en strekk i beina og en liten høydeskrekk for noen.

Fjellene imponerte og tilsvarende høyden på juv og daler. Små gårdsbruk som klamrer seg fast oppi

liene er imponerende, og det å se hvordan alt arealet der det kan vokse gras, blir beita og landskapet

holdt åpent. I området Davos høster de en slått pluss beite.

Sauebruk med fokus på sauegjeting, vokterhunder og beitebruk, Rossboden, Chur

Utpå ettermiddagen kom vi fram til Rossboden, som ligger ved byen Chur, hvor vi besøkte

gårdbrukeren Marco Camastral. Han har ca 250 vinterfôra sauer og leier jord av hæren, der sauene

beiter for å holde nede alt gresset. Dette er viktig for å hode arealet åpent, og for å minske

brannfaren. Når vi kom på besøk var alle lamma slakta. Han har svært tidlig lamming, dvs i desember,

dette for å kunne slakte de før den vanlige slaktesesongen starter. Dyrene er økologiske, og han får

ca 15 CHF pr kilo, (110,- kr). Nå i august gikk sauene i ei fjellside der det meste av «gjerdene» var

naturlig pga terrenget, og med tre vokterhunder til å passe på. Hundene hadde fôringsautomater i

området, men bonden var hos de minimum 15 min hver dag. Vokterhundene er av rasen

Pyreneerhund. Han har prøvd italiensk vokterhund, men var ikke fornøyd med den rasen.

Vokterhundene må passe sauene mot ulveangrep, da de eneste ulvene som er i Sveits er i fjellet her.

De tre hundene er vokst opp i saueflokken, og ved angrep vil lederen gå mot faren, mens de to siste

samler flokken. Hundene går aldri mer enn 2-300 meter fra flokken. Dette området er

rekreasjonsområde for folk, og det er en utfordring med turgåere som er redd hundene og

løshunder.

10

Jenins

Middagen denne dagen ble inntatt i en eim av fjøslukt,

i en liten landsby, Jenins, ikke langt fra Plantahof. Her

fikk vi oppleve regionale tradisjoner og spesialiteter

både i form av mat (”capuns”) og lokal folkemusikk.

Både velkomstplakaten og menyen var spesielt skrevet

til oss. Sveitserne kan dette med å være vertskap, her

har vi også litt å lære!

Lørdag 16.august

Omvisning på Planthof

Siste frokosten på Plantahof. Og for de interessert gav

Andreas ei omvisning i det nye fjøset på

skolen. Her fikk vi se både et nytt fint

fjøs med undervisningsrom, og store

høytørker!

Kyrne var på setra, så vi fikk bare se

ungdyra.

Bondens marked i Chur

Etter frokost gikk bussen til byen

Chur. Det var tid for et besøk på

bondemarkedet i den gamle

bykjernen her. Bondens marked bød

på mengder av friske grønnsaker,

kjøtt og oster i alle varianter, så her

var det noe å finne for enhver.

Deltagerne disponerte her tiden selv,

og mange av dem brukte tiden til å

lete opp og kjøpe typisk sveitsiske

kubjøller, men i mindre format, til å

ha på «bjøllteksa».

11

Vingården Möth, Bregenz, Østerrike og møte om REGARDS-prosjektet

Etter lunsj dro vi videre til Bregenz i Østeriket, på besøk på vingården Möth. Her fikk vi omvisning på

vingården, samt prøvesmake noe av den lokalprodusert vinen med et godt måltid i

gårdsrestauranten. Möth produserer årlig 15 000 liter vin, på 13 daa med 5 ulike typer vindruer som

de høster i slutten av september. Plantene kan bli 40 år gamle og bare noen få blir byttet ut hvert år.

De vokser uten gjødsel, og trives best på sandjord med mindre enn 350 mm nedbør pr år. (Dette er

omtrent som i Oppdal!) Men også +10oC om vinteren og ingen snø, så da innså vi at det er en grunn

til at vi ikke kan dyrke vindruer. En ny utfordring de har fått er kirsebæreddikflue. Möth deltar i

konkurranse med to av sine viner, og håper på å få fast leveranse til Swiss Air.

På vingården møtte vi Melanie Steinbacher, som arbeider ved universitetet i Innsbruck med

REGARDS prosjektet. Dette er et prosjekt om fjellandbruket i Østerrike, Frankrike og Norge. Melanie

var på besøk på Oppdal i fjorsommer, og møtte der en del av turdeltagerne, ettersom Oppdal er en

del av dette prosjektet. Der i sola, under vinrankene (årets mest eksklusive klasserom) fikk vi høre om

dette prosjektet. Dette er et studie i tre land av tre forskjellige situasjoner. I området i Frankrike har

antall gårder gått ned fra 50 til 8 på 50 år, i området i Østerrike er antallet stabilt, mens det i Oppdal

går litt ned.

I Østerrike ser en at der turismen står sterkt, fører det til en ok kombinasjon med muligheter for noe

arbeid utenom gården. Noen prøver med utleie av rom, men mange steder er det for lite turister. Det

er vanlig med 5-15 melkekyr, men antallet pr bruk er økende. Det er ofte spesielle kuraser det blir

satset på, og en produksjon med lite kraftfôr. De spesielle kurasene er med på å gi bøndene en sterk

identitet, noe også unge mennesker føler, de vil derfor ikke gå over til sau. Økonomisk er inntekta

tredelt; 1/3 kommer av produksjonen, 1/3 fra tilskudd fjellandbruket og 1/3 fra vanlige tilskudd til

jordbruket. I områder der de kan dyrke vin og grønnsaker velger gårdbrukerne det. Seterdrifta er i

nedgang, gjengroing og med større skredfare, er en konsekvens. Reiselivet har prøvd å betale

gårdbrukere for å holde frem, men det er vanskelig å få de unge til å fortsette å drive.

12

I den franske delen er det nå 8 gårdsbruk i drift, og de driver alt arealet sammen. Her er krav om

løsdriftfjøs. Strengere krav til utearealer for å drive økologisk med mer, gjør at mange har gitt opp.

Også fôrproduksjonen er vanskeligere med endring i været. Her har de spesialisert seg på oppfôring

av livdyr som de etter 3 år selger til Roquefort. De unge vil ikke fortsette å drive.

I Oppdal er det to trender: det ene er at flere går over fra melk til sau, og det andre er salg av

hyttetomter. Salg av hyttetomter er begynnelsen ut av landbruket for mange. Bakgrunnen for at flere

går over til sau, er ønske om mindre arbeid og mer fritid.

En sak alle har felles, er at tilskuddet for bratt areal bare går etter flyfoto, noe som nok slår mer

drastisk ut i Sveits og Østerrike enn i Norge. Dette er en stor sak for bondelagene der. En tendens en

ser i alle tre land, er at statusen for landbruket er økende blant den yngre befolkningen, flere er villig

til å kjøpe varer direkte fra bonden mm.

Vi takker Melanie for at hun stilte opp for oss, og ønsker henne velkommen tilbake til Oppdal.

Etter besøket på vingården gikk ferden til hotellet i Hohenems, hvor det etter hvert ble middag.

Søndag 17.august

Setra Alpe Gerisgschwend, i Hittisau

Etter frokost gikk turen til setra Alpe Gerisgschwend, i Hittisau.

Det var en busstur som bød på en del opplevelser både når det

gjelder bygninger: hus og fjøs under samme tak, bygnings

teknikk: hus kledd etter gammel tradisjoner med tresponfliser (!)

og luftfart: Zeppelin luftskip.

Flotte gårder og landskap fikk vi se, ikke så høye fjell som i Sveits, men et flott kulturlandskap. Det er

135 setre i denne delstaten. Setra ligger på ca 1000 moh. Det var «38 firbente» hjelpere på setra, og

de var der fra slutten på mai til slutten på september. Vanlig størrelse på besetninga i området var 13

kyr, og 23 kyr er regnet som «fulltid». Det første huset som hadde stått her, skulle være fra 410 år

tilbake (ca 1604), mens dagens hus var på 5 etasjer (!) og var bygd i 1926. Vi var tidlig ute denne

dagen, ettersom vi var invitert til å bli med på ystinga. Med godt humør og håndverk, fikk noen av

turdeltagerne være med å lage ost, både i det

å samle ostemassen så vel som å bære ved til

fyring under ystekaret. 32 kg ost ble tatt ut av

gryta, og ble til 2 store oster.

Mysen gikk til grisefôr.

13

Ved setra var det bratte lier på begge sidene av dalen. De hadde

«sommersetre» høyere oppe i lia, men de var ikke lenger i bruk,

annet enn som hamning til ungdyra. Et areal på ca 100 daa oppover

lia, må de slå med ljå, ikke for å sanke fôr, men for å slå den giftige

ormebregnen som vokser der. Ormebregnen er veldig glatt og fører

til at det kan bli store snøras om vinteren. Her kommer det 3000 mm

nedbør pr år, og med 2m snø (6-9 meter nysnø), noe som gir stor

snøskredfare. I dette området er det populært å gå på

landbruksskole; det er 90 elevplasser og de går i 3 år, mens det er

140 som søker om opptak hvert år.

Montafoner Steinschaf

Etter å ha inntatt lunsj i en liten fjellandsby som ligger i dalføret Montafon ved St. Gallenkirch, dro vi

på gårdsbesøk på Maisäss (vårseter) Rüthi i Gargellnerdalen i Østerrike, ikke så langt unna dalføret

Montafon. Her fikk vi informasjon om "Montafoner Steinschaf" som er en tradisjonell sauerase som

det jobbes mye med å bevare. Martin Mathies, 21 år gammel, guidet oss gjennom ettermiddagen.

Mye skog og fjell i området. Seterveien førte over fjellet til Nord-Italia. Området har vært reto-

romansk. Om vinteren er dyrene på gården. Fra mars flytter de til vårseter. De har dobbeltfjøs -

kufjøs + et lite rom for sau/geit. Vanlig med ammekyr, sau, bier samt høns.

Gård, vårseter og seter har som oftest forskjellige

eiere, noe som skjer ved generasjonsskifter.

Kulturlandskapet er intakt.

Montafoner steinschafrasen er utrydningstruet. Før

2.verdenskrig var rasen veldig utbredt. Senere ble

den utvannet. Redusert fra 10.000 til 2.000 og

ganske spredt etter krigen. Fra 1990 oppgang - for å

berge rasen. I dag finnes det 400 individ, og den er

på tur oppover. Hitler utryddet svarte værer, da

rasen skulle være hvit (ren).

Avlen ble konsentrert på kjøtt, så andre raser ble

foretrukket. Kjøttkvaliteten er topp, men slaktene

små med topp ull. De er sykdomsfrie -

motstandsdyktige. Individene var større før og ble

brukt som melkedyr. Slaktevekt 6 måneder ca. 14-15 kilo. Lønnsomheten er høy og den har gode

moregenskaper. Lammesnittet er 2, men har morsinstinkt og melk til å fø opp 3 lam. I kantonen

Voralberg er det 10.000 sau, derav 400 Montafoner steinschaf.

140 av 440 bruk er avlsbruk. Hvert bruk har ca. 30-40 sauer. Det er 2 sauesetre i Montafon.

Ved Rhinen slås det 6 ganger pr. år. 1 gang pr. år på vårseter. Det er over 100 forskjellige arter i

enga på vårsetra. Kronhjort hjelper å holde fjellbeitet åpent, samt snøskred. 1/3 av arealet har

grodd igjen de siste 50 år. De minste brukene har de øverste og vanskeligste beiter. De slutter og

beitene gror igjen. Kulturlandskap får tilskudd og pløyes ikke.

Vi fikk servert eplesider, spekepølse og spekekjøtt samt brød - alt lokalt fremstilt. De hadde også et

utvalg av varer lagd fra sauerasen Montafoner steinschaf.

( Motafoner Steinschaf, refr. Tone Kristiansen Haugan

14

St.Gallenkirch

Etter besøket på Maisäss, dro vi til St.Gallenkirch for middag og overnatting. Dette var en liten,

trivelig og typisk skilandsby. Maten var god og servicen likeså, men spesialskrevet meny til oss!

Mandag 18.august

Reinhard Hofer, mjølkeprodusent i Lustenau, Østerrike

En tidlig start på dagen, for avreise for gårdsbesøk hos

Reinhard Hofer, som er mjølkeprodusent i Lustenau. Gården

ligg på 400 moh, har 30 uker vekstsesong, 2000 mm nedbør.

Familien har drevet garden lenge, og Reinhardt startet med

10 kyr i 1961, så utvidet han til 21 kyr i 1981, og så til 35 kyr i

1995. Nå hadde han utvida til 70 kyr og skulle til å sette inn

melkerobot. Dette er en veldig lik utviklingen i Norge. Nesten

hele familien var sysselsatt på gården. Med 700 daa jord, der

500 daa var med gras, 5-6 slåtter og 150 daa mais, ble det en

fôrrasjon med 50% gras og 50% mais. 300 daa eier han selv,

mens resten leie han av 60-70 andre eiere!! Besetningen

besto av Holstein og Braunvieh (braun swiss), som melket

10500 og 9000 liter pr år i snitt. Melkeprisen var på 41 cent

(3,6 kr). I tillegg til grovfôr fikk kyrne 10 kg mask (avfall etter

ølbrygging), 1,5 kg proteinkonsentrat og litt vanlig kraftfôr.

Ikke nok med en stor melkeproduksjon, så var det også et

hønseri på gården og et biogassanlegg. Biogassanlegget fikk

de tilskudd til de første 13 åra, med en ekstra strømpris på 6

cent pr kwh (0,5 kr). Dette fordi det er økologisk strøm

produsert på gylle. Tilskudda på dette bruket er ikke så ulikt

andre: 1/3 arealtilskudd, 1/3 husdyrtilskudd og 1/3 kulturlandskapstilskudd, totalt 20 000 euro (170

000 kr). Det som gjorde et stort inntrykk hos en del i

turfølget, var de litt spesielle treskoene som alle gikk i her.

Dette førte til nøye studie, prøving og diskusjon om tresko

også i Oppdalsstrøk.

Blomsterøya, Mainau

ved Bodensee, Tyskland

Etter gårdsbesøket gikk

ferden videre til lunsj og

omvisning på

blomsterøya, Mainau, i

Bodensee.

Nå var det tid for litt Tysk høykultur, et slott mm måtte vi ha

med. Dette er ei helt spesiell øy, og det arkitektoniske sentrumet

er slottet i sørtysk barokkstil. Der levde grev Bernadottefamilien

som har nære bånd til den nåværende svenske kongefamilien.

Mer enn slottet ble vi nok imponert over rosehagen, og alle de

andre blomstene i området rundt slottet.

15

Hjemreise

Utpå ettermiddagen gikk flyet fra Zürich, via Amsterdam og hjem,

til Norge. Bussen plukket oss opp på Værnes og fraktet oss hjem

igjen. Etter en tur med høy og munter stemning på bussen til

enhver tid, var det nå tid for å fordøye inntrykk. Fem land på en

dag krever sitt, også for hardbarkede gårdbrukere ifra fjellstrøka i

Sør- Trøndelag (Østerrike, Sveits, Tyskland, Nederland og Norge).

På alle gårdbesøkene våre, bussjåfør samt Andreas fikk hver sin

geitost med dertil hørende ostehøvel.

Takk til Tone, Anita, Arne- Egil og Eivind, som tok på seg de

ærefulle oppdrag å takke for oss på de ulike gårdsbesøkene!

Generell oppsummering fra studieturen:

- Ugras finnes ikke, dette er urter som beriker grovfôret. Og derav blir det ikke sprøytet mot

det heller.

- Det finnes ikke jerv i alpene. Her er det ulv, bjørn og korp som er de største utfordringene på

sauebrukene.

- Dyrkamark snues sjelden, ettersom det bl.a blir gitt tilskudd til ikke å pløye.

- Sveits er et svært demokratisk og litt strikt land; ved store

avgjørelser, så skal alle kanton være enige (26 kantoner).

- Det var ingen permanente gjerder å se noe sted! På den

ene vårsetra så vi deler av en steinutgard, ellers gikk det i

strømtråd som blir flyttet etter hvert.

- Mjølkekuene i Østerrike har en utrolig nakkemusklatur mtp

den vekta av den store bjølla de går med.

- Alpene byr på mye god mat og drikke, noe turdeltagerne

«klagde på», etter at buksene hadde blitt trangere.

- Alpene byr på et helt utrolig og frodig landskap, med bla

vindyrking opp mot 2000 moh!

- Snøskredsikring er utbredt i de mange fjelltoppene.

- Turismen har stor innvirkning på landbruket i alpene.

- Den sveitsiske bussjåføren imponerte stort med sin kjørestil i trange fjellpass!

- Tohjulstraktoren må frem igjen! Tohjulstraktoren er flittig brukt til å pusse alle kanter.

Vi kan på det varmeste anbefale studiebesøk i Sveits og Østerrike!