RAPPORT Forprosjekt: Konseptutvikling av hjelpemidler for KOLS pasienter 20. november 2007

InnoMed, Helse Midt-Norge, MTFS, 7489 Trondheim Telefon: +47 93 00 88 78, Fax: +47 93 07 08 00, www.innomed.no

RAPPORT - Forprosjekt Prosjekttittel: Konseptutvikling av hjelpemidler for KOLS pasienter Prosjektområde: KOLS - hjemmesituasjon Dato: 20 november 2007 Utarbeidet av: Jarl Reitan & Kristine Holbø Status: Åpen

2 Innhold

1 SAMMENDRAG.......................................................................................................................... 3

2 SYKDOMMEN KOLS ................................................................................................................ 4

3 MÅLSETTING MED PROSJEKTET....................................................................................... 5

4 ORGANISERING AV PROSJEKTET...................................................................................... 6

5 RESULTATET FRA PROSJEKTET ........................................................................................ 7 5.1 FOKUSGRUPPE......................................................................................................................... 7

5.2 BEHOVSANALYSE.................................................................................................................... 8

5.2.1 Metodebeskrivelse.............................................................................................................. 8 5.2.2 Uttalelser fra brukere....................................................................................................... 10 5.2.3 Etisk komité og datatilsynet ............................................................................................. 11

5.3 TEKNOLOGIANALYSE ............................................................................................................ 12

5.3.1 Konsentratorsystemer ...................................................................................................... 13 5.3.2 Bærbare oksygenhjelpemidler ......................................................................................... 15 5.3.3 Metoder for tilførsel av oksygen ...................................................................................... 18

5.4 KONSEPTUTVIKLING ............................................................................................................. 20

5.4.1 O² system - behov ......................................................................................................... 21 5.4.2 O² system – idé A.......................................................................................................... 22 5.4.3 O² system – idé B.......................................................................................................... 23 5.4.4 O² system – idé C ......................................................................................................... 24

5.4.5 O² innpakning - behov.................................................................................................. 25 5.4.6 O² innpakning – idé D.................................................................................................. 26

5.4.7 O² tilførsel - behov ....................................................................................................... 27 5.4.8 O² tilførsel – idé E........................................................................................................ 28 5.4.9 O² tilførsel – idé F........................................................................................................ 29

5.4.10 O² regulering - behov................................................................................................... 30 5.4.11 O² regulering – idé G................................................................................................... 31

5.5 VIDEREFØRING AV IDEER ...................................................................................................... 32

5.5.1 Aktuelle industrielle partnere........................................................................................... 32 5.5.2 Gjennomførte møter ......................................................................................................... 33

5.6 KOST-NYTTE ANALYSE......................................................................................................... 34

6 KONKLUSJON.......................................................................................................................... 35

7 VEDLEGG.................................................................................................................................. 37

3

1 Sammendrag Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er et samlebegrep for tilstander der kronisk innsnevring eller sammenfall av mindre luftveier er årsak til økt luftveismotstand. I dag har 200 000 sykdommen KOLS i Norge, og tallet er økende. KOLS er en av de mest forekommende og raskest økende sykdommene, og hvert år får 9000 mennesker sykdommen. Sykdommen er en av de hyppigste dødsårsakene i USA. Hovedmålsettingen med prosjektet er å gi styret i InnoMed et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for om det eksisterer behov for videreføring av prosjekter, knyttet til hjelpemidler som benyttes av KOLS -pasienter i hjemmet. Prosjektet er gjennomført ved at brukernes behov i forhold til hjelpemidler i hjemmet er kartlagt. Videre er det gjennomført en teknologianalyse som sammen med brukerbehovene danner utgangspunkt for etablering av krav som grunnlag for generering av nye tenkte løsninger. Det er gitt en presentasjon av ideer, og en oversikt over mulige samarbeidspartnere.

4

2 Sykdommen KOLS Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er et samlebegrep for tilstander der kronisk innsnevring eller sammenfall av mindre luftveier er årsak til økt luftveismotstand. Ved denne tilstanden er pasienten tungpustet også i hvile. I endestadiet opptrer lungesvikt med kronisk surstoffmangel som kan gi konsentrasjonsvansker, svimmelhet, brystsmerter og etter hvert hjertesvikt. Hordalandsundersøkelsen (gjennomført 1996-97) viser at èn av 14 nordmenn i alderen 26-82 år har KOLS. Hvis vi antar at forekomsten er den samme i resten av landet, innebærer det at om lag 200 000 voksne personer har KOLS (ref Folkehelseinstituttet). Tallet øker med 9000 pr år i Norge, og WHO antar at innen år 2020 vil KOLS være den sjette til den tredje hyppigste dødsårsaken i verden. Alvorlig KOLS kjennetegnes ved stadium 3 og 4, hvor målt FEV1 er 50 prosent eller dårligere. Dette i følge GOLD kriteriene, som er en global metode for å dele inn sykdommen (ref Folkehelseinstituttet). Beregninger fra Europa og Nord-Amerika tyder på at mellom fire og ti prosent av den voksne befolkningen har KOLS i ulike land, dette samsvarer med undersøkelsen fra Hordaland (ref Halbert RJ 2003). Med utgangspunkt i folketallet på 300 millioner i USA, kan en anslå at 1.6 millioner har tilstanden alvorlig KOLS, hvor det selges apparater for oksygenbehandling til hjemmebruk for over 2 milliarder USD pr år. Dette gir en snittpris på 10 000 NKR pr pasient som har alvorlig KOLS. Hordalandsundersøkelsen viser i tillegg at mer enn ni av ti har mild eller moderat KOLS i Norge. Dette tilsier at av de 200 000 som en antar har KOLS i Norge i dag, vil snaut 20 000 ha alvorlig sykdom. Regner en med at det selges tilsvarende oksygenapparatur i Norge som i USA, kan en forvente et totalt salg på 200 millioner NKR. (20 000 pasienter * 10 000 NKR). I Sverige er det beregnet at totale kostnader pga KOLS er om lag ni milliarder SEK i året. Alvorlige symptomer står for 30 prosent av totalkostnadene. Dersom tilsvarende forhold gjelder for Norge, kan en regne med at KOLS koster om lag 5 milliarder kr per år for det norske samfunn. Dette tilsvarer en kostnad på 1,5 milliarder kr alene for alvorlig stadium av KOLS i Norge.

5

3 Målsetting med prosjektet InnoMed har gjennomført et forprosjekt knyttet til hjelpemidler KOLS pasienter. Hovedmålsettingen med prosjektet er å gi styret i InnoMed et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for om det eksisterer behov for videreføring av prosjekter, knyttet til hjelpemidler som benyttes av KOLS -pasienter i hjemmet. Gjennom prosjektet har det vært generert konsepter som kan hjelpe KOLS pasienter som benytter oksygen i hjemmebehandling av sykdommen. Konseptene skal løse viktige behov for brukergruppen, og ha potensialer for videreføring i utviklings- eller forskningsprosjekter i samarbeid med Norsk industri. Forprosjektet omfatter en konseptutviklingsprosess med følgende 6 delmål / aktiviteter: Aktivitet 1: Organisering og etablering prosjektgruppe og fokusgruppe Aktivitet 2: En grundig behovskartlegging i forhold til brukte KOLS hjelpemidler i hjemmet Aktivitet 3: En kartlegging av eksisterende løsninger og anvendt teknologi Aktivitet 4: Resultatet av teknologianalysen sammen med brukerbehov skal danne utgangspunktet for

etablering av en produktkravspesifikasjon for generering av nye tenkte løsninger. Aktivitet 5: En kartlegging av mulige bedrifter og en aktiv dialog med aktuelle bedrifter. Målet er

gjennom forprosjektet å få på plass den industrielle partneren(ene) for et potensielt større hovedprosjekt (OFU-prosjekt)

Aktivitet 6: En kost-nytte analyse av effektene for helsesektoren ved å erstatte dagens løsninger med tenkte nye løsninger for hjelpemidler for KOLS-pasienter til bruk i hjemmet.

6

4 Organisering av prosjektet Arbeidet er gjennomført i et samarbeid mellom St. Olavs Hospital HF, LHL, InnoMed, SHdir. og Senter for statlig økonomistyring v/ faggruppe for samfunnsøkonomiske analyser. Prosjekteier: St. Olavs Hospital HF Prosjektansvarlig: St. Olavs Hospital, Lungeavdelingen v/ overlege Anne Hildur Henriksen Prosjektleder: InnoMed v/ SINTEF Helse, Jarl Reitan Prosjektgruppe: St. Olavs Rolf Walstad, overlege, Lungeavdelingen Heidi Hareide, oksygensykepleier, Lungeavdelingen Steinar Nausthaug, teknikker, Medisinsk teknisk avdeling, InnoMed Jarl Reitan, Forsker/produktdesign v/ SINTEF Helse Kristine Holbø, Forsker/produktdesign v/ SINTEF Helse NTNU 2 mastergradsstudenter fra Institutt for Produktutvikling og Materialer SHdir. Kjartan Sælensminde, adv. for helse- og velferdsøkonomi - prosjektleder for kost-

nytte analysen SFSO Espen Frøyland, Gruppeleder for samfunnsøkonomiske analyser

7

5 Resultatet fra prosjektet

5.1 Fokusgruppe Det ble dannet en fokusgruppe for prosjektet med representanter fra flere fagmiljø.

• Prosjektleder og produktdesigner fra InnoMed v/SINTEF Helse, representert ved Jarl Reitan og Kristine Holbø

• primærlege i Trondheim Kommune, representert ved Torgeir Fjermestad • lungespesialister ved St. Olavs Hospital, representert ved klinikksjef Anne Hildur Henriksen og

overlege Rolf Walstad • medisinsk teknisk personell ved St. Olavs Hospital, representert ved Steinar Nausthaug • oksygensykepleiere ved St. Olavs Hospital, representert ved Heidi Hareide • lekmenn fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Hovedhensikten med en fokusgruppe er å koble ulik kompetanse for å få en oversikt over alle interessenters behov knyttet til en problemstilling. I tillegg ønsker en å benytte fokusgruppen til å evaluere og diskutere ideer som oppstår underveis. SINTEF Helse har gjennom hele prosjektet koordinert arbeidet, hvor prosjektleder har jevnlig rapporterer til fokusgruppen. Fokusgruppen har bidratt med innspill om bl.a. problemstillinger og løsninger underveis i prosjektet. Fokusgruppen har ikke vært forankret som en nasjonal fokusgruppe. Fokusgruppen har kun vært forankret i Helse-midt Norge. I tillegg har det vært kontakter både med Glitreklinikken og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Med bakgrunn i dette føler enn at fokusgruppen også representerer nasjonale behov.

8

5.2 Behovsanalyse

5.2.1 Metodebeskrivelse For å bli kjent med brukernes omgivelser og kartlegge alle krav til nye løsninger blir det benyttet en egen metodikk for informasjonsinnhenting (Burchill et al. 1992). Metoden tar utgangspunkt i brukernes behov og sikrer at disse blir optimalt ivaretatt i utviklingen av produktene. Brukernes ønsker og behov er derfor styrende i produktutviklingsprosessen. Metoden fokuserer på de viktigste brukerkrav som må tilfredsstilles av nye og/eller forbedrede løsninger. For å kunne vurdere hva som er viktig for brukerne ved oksygenbehandling, er det nødvendig å gjennomføre intervjuer og observasjoner av brukere som benytter dagens utstyr. Det er gjennomført 15 intervjuer hvor målet med intervjuene var å få en best mulig oppfatning av hvilke fordeler og ulemper brukerne forbinder med dagens løsninger. Intervjuene er knyttet til aktivitetsanalyser, som hjelper brukeren med å utrykke behov og utfordringer for alle aktiviteter som gjennomføres i løpet av en dag. Det tas utgangspunkt i dagligdagse oppgaver som: å sove, gå til badet, gå til senga, stå opp osv. På denne måten oppmuntres brukeren til å utrykke behov for alle aktivitetene for en normal dag. Hva som fungerer greit og hva som er store utfordringer.

sove

rydde kjøkkenet gå ut på tur

gå til badet gå til senga sove videre stå opp

dusje gå til kjøkkenet gå ut etter avisa spise

Figur: Aktivitetsanalyse

9 For å få et bredest mulig bilde ble det gjennomført intervjuer med brukere av forskjellig utstyr. Det er blitt gjennomført intervjuer med følgende brukere:

• Bruker med KOLS som benytter halskanyle kombinert med flytende oksygentank i hjemmet • Brukere med KOLS som benytter nesekateter kombinert med flytende oksygentank i hjemmet • Brukere med KOLS som benytter nesekateter kombinert med konsentrator i hjemmet • Brukere med KOLS som benytter nesekateter kombinert med konsentrator med påfylling av

flasker i hjemmet • Bruker med KOLS som nylig har startet oksygenbehandling, og som har både flytende og

komprimert gass hjemme for utprøving. • Brukere med KOLS som ikke benytter oksygenbehandling i hjemmet

Til sammen representerer disse brukerne et variert spekter av brukere; både med tanke på tidligere røkevaner, alder og bruk av forskjellig utstyr. Intervjuene ble gjennomført med utgangspunkt i metoden for ”Concept engineering” (Burchill et al. 1992). Ved alle intervjuene var det minst to intervjuere til stede. Den ene hadde ansvar for å stille spørsmål og snakke med vedkommende. Den andre noterte og lyttet. På denne måten slapp intervjuobjektet å forholde seg til to personer og det ble lettere å holde en samtale. I tilfeller der det var mer enn to intervjuere hadde én hovedansvar for selve samtalen. Den tredje personen hadde mulighet til å bryte inn og stille ytterligere spørsmål dersom det var behov for det. Etter intervjuet ble intervjuene umiddelbart skrevet om til referater for å ikke miste verdifull informasjon. Intervjuobjektene snakket fritt, og ble kun ledet med spørsmål ved behov. Samtaleemner og spørsmål var diskutert og planlagt på forhånd av intervjuerne. Dette var for å gi muligheten til å lede brukeren inn på de mest aktuelle temaene, for å få mest mulig nyttig informasjon. I tillegg til spørsmål knyttet til aktivitetsanalysen, sentrerte de fleste spørsmålene seg rundt fordeler og ulemper ved oksygenutstyret utstyret og ønsker om eventuelle forbedringer. I tillegg til å tilføre verdifull informasjon om bruken av utstyr og hvilke krav de stiller til utstyret, kunne intervjuobjektene komme med informasjon om hvordan det er å leve med selve sykdommen. Mye av denne informasjonen er vanskelig for leger å formidle, selv om de er spesialister på området. Ofte må slike erfaringer komme fra en som opplever sykdommen selv. Denne ekstra informasjonen viste seg å være nyttig senere i prosessen. Et eksempel på slik informasjon om livet med KOLS, er beskrivelse av sterk skam knyttet til sykdommen, og en ledsagende frykt for å vise seg fram med oksygenutstyret. Under intervjuene ble det tatt bilder i samsvar med produktutviklingsprosessen ”VALiD” for å kunne få et godt bilde av bruken av utstyret. Bildene ble senere brukt for å bekrefte eller avkrefte ideer.

10

5.2.2 Uttalelser fra brukere Intervjuene og observasjonene resulterte i flere uttalelser fra brukerne. Uttalelsene ble så kategorisert under konsentrator, tanker og flasker, vesker, sekker og traller, nesekateter og regulering av oksygentilførsel. Tabellen nedenfor representerer ikke samtlige uttalelser men hovedtrekkene fra samtalene. Område Uttalelser

Konsentratorer, tanker og flasker

Konsentratoren bråker mye, kan ikke ha den på soverommet Flytende oksygen tanker må leveres jevnlig Lett å snuble i ledning Ledningen begrenser aksjonsradius Skulle gjerne hatt en ledning som drar seg inn automatisk Flasker er svært tunge å bære for KOLS pasienter Flaskene inneholder mer O2 enn nødvendig på korte turer

Vesker, sekker, traller

Tungt over brystet og skuldre når jeg bærer - vanskelig å puste Vanskelig å sitte Veskene ser rare ut Tungvindt å putte flasker oppi, og å regulere tilførsel

Nesekateter

Nesekateter er ubehagelig å bruke. Presser og gir gnagsår Vanskelig å få nesekateteret til å sitte stabilt uten at det strammer Nesekatetrenes form passer ikke til alle neser Brukerne reagerer på at nesekatetre er så synlige - føler ubehag ved at andre ser at de er syke

Regulering av O2

Glemmer å regulere tilbake etter høy aktivitet Tungvindt å gå inn på soverommet for å regulere. Vanskelig å regulere på grunn av liten skrift og små brytere

Figur: Uttaleser fra brukere

11

5.2.3 Etisk komité og datatilsynet Etter gjennomført intervjurunde med KOLS pasienter, ble prosjektgruppen oppmerksom på at alle medisinske/helsefaglige forskningsprosjekter som involverer mennesker eller menneskelig materiale, må søke godkjenning av en regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk(REK), og meldes til datatilsynet. Det ble besluttet å sende en søknad til REK for Midnorge i ettertid, for å få en vurdering i ettertid av den etiske framgangsmåten i prosjektet. Søknaden skal gi komiteen en kortfattet beskrivelse av prosjektets hensikt og problemstillinger, og drøfte de etiske problemstillinger som prosjektet reiser. Beskrivelsen skal vise at forskningen vil utføres i henhold til god vitenskapelig standard. Prosjektbeskrivelse, informasjonsskriv, samtykke erklæring, intervjuguide og spørreskjema vedlegges søknaden. Prosjektet ble godkjent av REK Midt. REK Midt har et møte hver måned, og svar kan forventes 3 uker etter dette, så for å unngå lang ventetid for gjennomføring av intervjuer ved senere prosjekter, bør søknad utarbeides ved prosjektstart. Siden intervjuguide skal vedlegges, innebærer det at prosjektgruppen tidlig må vite hvilke problemstillinger som skal tas opp. Datainnsamlingen var gjennomført med avpersonifisering og forskriftsmessig lagring av data, men skulle egentlig vært meldt til Datatilsynet: Siden prosjektet er tilknyttet en institusjon som har avtale om personvernombud, og prosjektet er av begrenset omfang (består av færre enn (ca.) 5 000 deltakere) og varighet (kortere enn 15 år), er det tilstrekkelig å sende melding til personvernombudet. Prosjektet må meldes 30 dager før datainnsamlingen skal starte. Personvernombudet vurderer om undersøkelsesopplegget oppfyller kravene i personopplysningsloven og helseregisterloven samt vurderer hvorvidt prosjektet er melde- eller konsesjonspliktig. For meldepliktige prosjekter avsluttes saksbehandlingen hos personvernombudet og prosjektleder får skriftlig tilbakemelding om at prosjektet kan igangsettes.

12

5.3 Teknologianalyse Det finnes 2 prinsipper av surstoff på markedet i dag. Flytende oksygen og oksygen i gassform. I følge medisinsk teknisk avdeling ved St. Olavs Hospital, vil oksygen i gassform bli prioritert i fremtiden siden dette oppleves som enklere for brukeren. Produkter knyttet til oksygen i gassform, er konsentrator og mobile enheter. Konsentratorene produserer oksygen, og er tilkoblet 220 V spenning. Bruker må benytte tilkobling til konsentrator med slange. Utstyret benyttes i hjemmet som en stasjonær enhet. Mobile enheter er gjerne mindre oksygen flasker, som transporteres i ryggsekk. Enhetene er utstyrt med moderator, for å øke brukstiden. Enkelte pasienter benytter også disse i hjemmet, pga av at de opplever konsentrator som tungvindt. Pasientene kan selv bestille nye flasker til mobil enhet. Disse blir levert til hjemmet. I opparbeidelse av grunnkunnskap om hjelpemidler som benyttes i forbindelse med oksygenbehandling av KOLS-pasienter, ble det gjort et besøk på Medisinsk teknisk avdeling ved St. Olavs hospital i Trondheim. Der viste, demonsterte og fortalte oksygentekniker Steinar Nausthaug om de forskjellige hjelpemidlene som pasienter tilknyttet St. Olavs Hospital benytter i dag. Hovedsakelig kan hjelpemidlene deles inn i to hovedprinsipper. Det ene er konsentratorsystemer som benytter seg av luften i rommet og konsentrerer denne til ren oksygen (>90 %). Det andre er bærbare systemer som baseres på forhåndsfylte oksygentanker. Begge de to hovedprinsippene benytter i hovedsak nesekateter for tilførsel av oksygen. I enkelte tilfeller benyttes også kanyle gjennom halsen for oksygentilførsel.

13

5.3.1 Konsentratorsystemer Konsentrator En konsentrator er det mest benyttede hjelpemiddelet for bruk i hjemmet. Det finnes flere produsenter av oksygenkonsentratorer, men de benytter seg av samme prinsipp og er generelt relativt like, både av utseende, bruk og funksjon. Figur nedenfor viser en typisk konsentrator. Som nevnt ovenfor benytter en konsentrator seg av luft. Luft består av ca. 21 % oksygen, 78 % nitrogen og 1 % argon. Luften trekkes inn i maskinen, der mesteparten av nitrogen- og argongassen blir isolert vekk fra oksygenet slik at maskinen kan levere ut minimum 90 % oksygen. Oksygenet ledes fra konsentrator til pasient ved hjelp av en plastikkslange og et nesekateter. En konsentrator er relativt enkel i bruk. Den benytter seg av vanlig husholdningsvekslestrøm og slås enkelt på ved hjelp av en av- og påbryter. Videre kan oksygenstrømmen ut, enkelt reguleres. Enkelte konsentratorer kan levere mer oksygen enn andre, avhengig av produsent og modell. Noen modeller kan levere opptil 8 liter oksygen per minutt, dersom brukeren har behov for det. De fleste konsentratorer leverer fra 1 til 5 liter, og dette er tilfredsstillende for de fleste brukere. En fordel ved bruk av en konsentrator er i hovedsak at den er svært pålitelig. I tilegg er den enkel i bruk, med få tekniske finesser, noe som appellerer til eldre brukere. Investering i en konsentrator er en engangskostnad, ettersom den benytter seg av luften i rommet og kun må tilføres strøm. Dette er derfor en rimelig løsning på lang sikt. Figur: Konsentrator, fra Polarmed Det er også klare ulemper forbundet med dagens konsentratorer, særlig med hensyn på brukerens mobilitet. Som beskrevet over er konsentratoren avhengige av strøm for å fungere og er lite mobil selv om den har hjul. Brukeren må derfor frakte med seg en lang slange rundt i hjemmet. I tillegg til begrensningen av brukerens mobilitet vil en konsentrator alltid gi litt støy. Det er derfor vanlig at brukeren har selve apparatet stående i et annet rom, og kun frakter slangen med seg. Ettersom luften suges inn i maskinen fra rommet krever den omtrent en halv meters klaring rundt innsuget for å fungere. Nitrogen- og argongassen (som skilles fra oksygenet) er blitt varmet opp inni apparatet i løpet av prosessen og har utløp under apparatet. Dette gjør at en konsentrator ikke skal stå på teppebelagt gulv. Et annet problem som også har forekommet er at det kan oppstå resonans dersom konsentratoren står på spesielt glatte gulv. Reisekonsentrator I tilegg til konsentrator til bruk i hjemmet finnes det et alternativ for reise. Reisekonsentratoren er betydelig mindre i størrelse og er derfor mulig å frakte med seg. Den kan benyttes ved 220 V, 115 V og 12V og i tillegg har den et internt batteri. Problemet med reisekonsentratoren er imidlertid at den kan være svært upålitelig og slutte å levere oksygen helt uten videre. Dette er en stor risiko å ta for mange brukere, da de er avhengige av konsentrert oksygen for å få puste.

14 Total Oksygenkonsentrator Total konsentratoren fungerer som en vanlig konsentrator, og kan levere fra 1-3 liter oksygen per minutt. I tillegg kan Total benyttes til å fylle oksygen direkte på flasker, som brukeren kan benytte til mobile systemer. Mobile systemer med oksygenflasker beskrives nedenfor. En total oksygenkonsentrator har høy innkjøpspris i forhold til vanlige konsentratorer, og er dermed foreløpig forbeholdt brukere i distriktene. På denne måten kan de selv fylle opp oksygentanker til bruk utenfor hjemmet, fremfor å være avhengig av å få flasker levert på døren.

15

5.3.2 Bærbare oksygenhjelpemidler Flytende og komprimert oksygen Det finnes flere forskjellige typer systemer for bærbar oksygentilførsel. Markedet deler seg inn i to grupper; de som benytter flytende oksygen og de som benytter seg av komprimert oksygen. Systemer med flytende oksygen støyer mindre enn systemer med komprimert. I tillegg er de drøyere i bruk. En tank som rommer 1 l flytende oksygen gir omtrent 800 l oksygen, mens samme tank med 1 l komprimert gass kun gir rundt 240 l oksygen. En ulempe ved flytende oksygen er at den egner seg svært dårlig til lagring, ettersom væsken koker bort over tid må den fylles opp regelmessig selv om den ikke er i bruk. En beholder med komprimert oksygen er mer egnet til lagring da den komprimerte gassen ikke fordamper. Det er også fare for at det flytende oksygenet kan lekke ut i klærne, slik at de mettes med oksygen og det oppstår eksplosjon/antenningsfare. Dette gjør at komprimert gass blir mest benyttet. Komprimert oksygen er også vesentlig billigere enn flytende oksygen, ettersom det er enklere å fremstille. De fleste brukere av oksygenutstyr får levert oksygen hjem til seg etter behov. Komprimert oksygen leveres direkte i små flasker klare til bruk. Flytende oksygen kan i tillegg leveres i store beholdere, som brukeren selv fyller over på mindre flasker etter behov. Pasienter i distriktene kan benytte seg av en total oksygenkompressor og sørge for påfylling av egne flasker. Kontrollenheter De fleste bærbare systemer kan ikke benyttes med både flytende og komprimert gass. Nyere apparater gir oksygen kun på hvert innpust for å spare oksygen og forlenge brukertiden. Figuren til høyre viser en oksygenbesparer til et av de nyere systemene. Systemet bespareren inngår i, består i tillegg av en trykkregulator, en oksygenbeholder, tilførselslanger og et nesekateter. Oksygenet føres via trykkregulatoren og til bespareren, med et volum på 3-4 liter per minutt. Ettersom bespareren drives av batterier kan brukeren elektronisk regulere sitt minuttvolum. Maksimalt vil dette være på 8 liter. Oksygenbespareren består av blant annet en Lcd-skjerm, to knapper til betjening, samt lys og høyttaler for alarmmeldinger. Det finnes flere andre systemer som fungerer på samme måte. Blant annet har Sunrise Medical flere lignende produkter.

Figur: Bitmos – oxy 200s Våre undersøkelser viser at mange eldre brukere av oksygenutstyr ikke ønsker å benytte disse nye systemene. Ettersom de ikke er vant til moderne teknologi, blir systemene for kompliserte for dem. De har problemer både med å benytte knappene og å se hva som står på skjermen. PolarMed har derfor kommet med en nyere modell som skal være lettere å betjene, figur til høyre. Det har færre deler å forholde seg til, da det kun består av en regulator/besparer og en oksygenbeholder. Systemet går ikke på batteri, men styres mekanisk ved å vri på et hjul. Dette gjør systemet enkelt å betjene og det er ingen fare for at batteriet skal utlades.

Figur: EasyPulse 5

16 En ulempe med denne typen regulator er at den ikke har alarm eller lys til å informere om at noe er galt. Den krever at brukeren selv må passe på at beholderen og regulatoren fungerer som de skal. Ettersom regulatoren sitter direkte på oksygenbeholderen er det ikke mulig for brukeren å justere oksygeninntaket uten å stoppe og ta systemet av seg. Enkelte apparater er designet kun for bruk av flytende oksygen. Et eksempel på dette vises i figuren til høyre. Ved bruk av dette systemet styres også oksygeninntaket av en mekanisk besparer slik at det ikke er behov for batteri. Ved kun å levere oksygen når det oppstår undertrykk (kun når bruker puster inn), kan gi systemet levere oksygen i opptil 10 timer. Flytende oksygen er som nevnt ovenfor dyrt i forhold til komprimert gass og bruken av slike systemer er derfor ikke like utbredt i Norge som systemer som benytter komprimert gass.

Figur: Escort, PolarMed Flere av produsentene av oksygensystemer produserer egne tanker til sine apparater. Dette gjelder spesielt beholdere for flytende oksygen, der brukeren selv må fylle på mindre flasker. Disse beholderne er utstyrt med forskjellig måleutstyr til trykkmåling for å gjøre det enklere å benytte. Oksygenbeholderne for komprimert gass er svært like, uavhengig av produsent. Luxfer produserer en type komposittbeholdere til medisinsk bruk. Den er laget med en innvendig bekledning, liner, av aluminium innerst for å gjøre beholderen tett og lett. Utenpå aluminiumslineren er det viklet karbonfiber, blandet med epoxy resin matriks. Det er denne delen som gir beholderen den styrken den har. Ytterst på beholderen er det et tynt lag med glassfiber for å beskytte hele beholderen mot bruk, korrosjon og skader. En lett oksygenbeholder gir brukeren bedre bevegelighet, enn en tyngre beholder. Dette bedrer brukerens mulighet til å leve et vanlig liv.

Figur: Komposittbeholder

Figur: Struktur Komposittbeholder

17 Bæresystemer Det finnes flere alternative bæremuligheter for de bærbare oksygensystemene. Det vanligste er en avlang sekk som er spesialtilpasset oksygenbeholderen og bespareren den skal benyttes med, se figur nedenfor. Det er som regel mulig å benytte seg av de forskjellige sekkene, uavhengig av om de originalt er laget til et annet merke. Sekkene er laget slik at de skal ligne mest mulig på en vanlig ryggsekk, for ikke å vekke oppmerksomhet. Sekkene har ofte flere alternative bæremuligheter. For eksempel kan de festes rundt livet eller ved hjelp av en skulderstropp. På denne måten kan brukeren enkelt velge det alternativet som er mest optimalt.

Figur: Sekk for oksygenbeholder Det finnes også trillebager konstruert for bærbare oksygensystemer. Figur nedenfor viser at eksempel på disse. Disse egner seg godt for brukere som er fysisk svake og har lite styrke og energi. Ved å benytte trillebag unngår de å måtte bære systemet på kroppen. Trillebagen er til gjengjeld mer synlig enn de alternative sekkene. Det er for øvrig mulig å ta av hjulene og bære bagen over skulderen eller som en sekk som kan minske synligheten.

Figur 2.8, Trillebag for oksygenbeholder

18

5.3.3 Metoder for tilførsel av oksygen Nesekateter Både ved bruk av mobile og stasjonære systemer for oksygentilførsel vil oksygenet i de aller fleste tilfeller tilføres lungene via nesen. Dette gjøres ved hjelp av et nesekateter. Nesekatetre kan variere i form og størrelse, men funksjonen er den samme: ved hjelp av en slange føres oksygenet inn i nesegangene via to små rør. Varianten som beskrives først nedenfor er den varianten pasienten automatisk får utlevert når de begynner med oksygenutstyr. De videre variantene må pasientene be spesielt om, eventuelt skaffe på egen hånd. Nesekateteret blir byttet ut med jevne mellomrom. Vanligvis er det i bruk i fra to til fire uker. I løpet av denne perioden må det gjøres rent ved behov. Et problem ved dagens løsninger er at nesestykket, som består av silikon, stivner mer og mer i løpet av bruksperioden, og dermed medfører økt ubehag for brukeren. Selve slangen er laget av mykgjort polyvinylklorid (PVC). Dette er i utgangspunktet en relativt myk plast. Likevel kunne slangen, med tanke på at den ligger inntil brukerens ansikt, med fordel vært mykere og mer fleksibel. Figur til høyre viser det vanligste alternativet av nesekateter der de to små rørene som er tilpasset nesen settes på plass og slangen legges bak ørene og festes under haken eller bak nakken ved å stramme slangene. Dette er den mest synlige varianten av nesekateter og er den varianten pasienten automatisk får utlevert ved første bruk av oksygenutstyr. De grå/blå slangene synes tydelig mot huden, og nesestykket er stort og synlig under nesen. Brukeren må be spesielt om andre typer, eller skaffe disse på egenhånd.

Figur: Standard nesekateter

Det finnes en annen variant der slangen legges inn til pannen og føres ned i nesen, se figur til høyre. På samme måte som vanlig nesekateter festes slangen under haken eller bak hodet. Dette er en variant som i større grad kan skjules ved hjelp av pannelugg og briller. Likevel vil de to slangene som føres ned til nesen være synlige.

Figur: Pannebåndkateter Det er utviklet varianter der slangen i stor grad er kamuflert i en brille, se figur til høyre. Brillen er konstruert for å skjule slangen mest mulig. Slangen føres via innfatningen inn til neseroten og derfra ned til neseborene på siden av nesen. Utformingen av selve brillen varierer hos de forskjellige produsentene. Felles for disse er at brillen er av en eldre modell, og er stor og umoderne.

Figur: Brillekateter

19 Videre finnes det varianter der det tilføres oksygen til kun ett av neseborene. Fordi slimhinnene i nesen veksler i størrelse i sykluser, vil pasienter av og til puste kun med ett nesebor. Dette gjelder spesielt pasienter som må ligge i sideleie. Innsetting av nesekateter kun i det ene neseboret kan derfor ha liten effekt. I tillegg er denne varianten vanskelig å få til å sitte godt og må for eksempel tapes fast i pasienten.

Figur: Kateter til ett nesebor Kanyle I enkelte tilfeller kan brukeren få satt en kanyle i halsen, slik at oksygentilførselen kan settes direkte dit. På denne måten begrenses synligheten av sykdommen, ettersom det er enklere å dekke til hals enn ansikt. I Norge er dette per i dag en metode forbeholdt pasienter som av ulike grunner ikke kan benytte nesekateter. Dette er likevel ikke en problemfri løsning. Først og fremst vil denne løsningen nødvendigvis kreve et kirurgisk inngrep. Operasjonene går ut på å lage et hull i trachea, luftrøret, via pasientens halsgrop. Selv om dette i utgangspunktet er en liten og enkel operasjon, vil det i de fleste tilfeller påføre pasienten stress og bekymring. Figur: Halskanyle

Brukeren selv rense kanylen minimum to ganger i døgnet av hygieniske årsaker. I tilfeller der pasienten har større slimproduksjon enn vanlig, som ved forkjølelse og infeksjoner vil kanylen måtte renses mye oftere. Det er viktig å få en ny kanyle raskt på plass ved utskiftning og rengjøring. Dersom en ny kanyle ikke er på plass innen en time etter at den tas ut skal pasienten oppsøke sykehus, fordi hullet kan begynne å gro igjen. I utgangspunktet skal det ikke være noe problem å få på plass en kanyle, men ettersom det er mye muskler i halsregionen, kan stress føre til at brukeren spenner seg, og dermed gjøre prosessen vanskeligere. Et sett med to kanyler koster omtrent 5000 NOK. Selv om pasienten ikke må betale dette selv, er en direkte konsekvens at et sett kanyler må benyttes i lang tid. Dette gjør det vanskeligere for brukeren å holde utstyret hygienisk. Ettersom et sett med kanyler skal benyttes i lengre perioder må de lages solide. De produseres i nokså stivt og tykt materiale.

Figur: Halskanyler

20

5.4 Konseptutvikling Etter å ha gjennomført dybdeintervjuer og observasjoner var det viktig å analysere utsagnene fra informantene. De viktigste utsagnene ble derfor plukket ut fra intervjureferatene og notert ned på egne ark. For å skille det forskjellige utstyret ble utsagnene inndelt i konsentrator, tanker og flasker, vesker, sekker og traller, nesekateter og regulering av oksygentilførsel. Utsagnene fra brukerne ble gjort om til tilhørende brukerkrav i samsvar med Concept Engineering. Det ble tidlig tydelig at mange punkter gikk igjen hos flere brukere. Hoveddelen av dette gikk på støy, tungt utstyr, sjenanse og bedre tilpasset mengde oksygen. Dette ble enda mer fremtredende når utsagnene var omgjort til brukerkrav og det viste seg at selv brukere som benyttet ulikt utstyr ofte endte med de samme brukerkravene. Dette ga en god indikasjon på hvordan fremtidig utstyr må være, uavhengig av hvordan oksygenet er lagret. På en annen side var det også en rekke utsagn som kun var aktuelle for det gitte hjelpemiddelet. Dette gjaldt spesielt utsagn som omhandler konsentratorer og mobile systemer med flytende oksygen. Mange av brukerne har prøvd ulikt utstyr for å finne det som passer best. De kommenterte hvorfor de ønsket det ene utstyret fremfor det andre og hadde derfor klare tanker om hva som var galt med det utstyret de hadde forkastet. Dette gjaldt også brukere som har gått fra eldre til nyere modeller av mobilt utstyr. De hyppigste og mest aktuelle brukerkravene ble sett nærmere på ved å gå tilbake til intervjureferatene. Ved diskusjon og nøye overveielse ble derfor de viktigste kravene plukket ut. På bakgrunn av disse kravene er det så generert flere ideer for løsing av behovet. Disse ideene er også brukt som utgangspunkt for møte med bedrift. Det understrekes at dette kun er tenkte løsninger, med hensikt i å begeistre industrien i større grad. Ideene er gruppert i områdene:

• O² system • O² innpakning • O² tilførsel • O² regulering

21

5.4.1 O² system - behov De fleste brukerne kommenterte at de synes at dagens O² systemet er svært tungvindt. De er missfornøyde med at de hele tiden må være tilkoblet konsentrator eller flaske. Brukere av konsentrator klager i tillegg over at maskinen bråker mye. Alle sier at det er lett å snuble i ledningen, og at ledningen begrenser aksjonsradiusen. En løsning som flere nevner er å ha en ledning som automatisk draes inn. Et vesentlig brukerkrav som kom frem etter intervjuene, var ønsket om bedre bevegelighet, for å gjøre det enklere å være fysisk aktiv Tilnærmet alle brukerne kommenterte at de ofte bar på for mye oksygen i forhold til det de trengte til et ønsket formål. Ved å se på disse utsagnene er det tydelig at brukerne ønsker å selv kunne variere mengden med oksygen de må bære på. Med bakgrunn i utsagnene knyttet til oksygen systemet, er det trukket frem fokusområder som utgangspunkt for idéutviklingen. Disse er:

• Større bevegelsesfrihet • Mer selvstendighet • Økt fysisk aktivitet • Økt sosialt liv • Enklere i bruk

Figur: Ulikt typer utstyr av oksygensystem

22

5.4.2 O² system – idé A Idé

Idé A - Konsentrator med flaskepåfylling

Beskrivelse

Konsentrator/basestasjon med flaskepåfylling er plassert i teknisk rom i bolig Bruker får utlevert flere flasker med ulike størrelser for egen påfylling Bruk av små flasker i hjemmet, større på tur Konsekvenser: Bruker kan ha en liten og lett flaske festet til kroppen, og dermed bevege seg fritt rundt i hjemmet- uten snublefare og uten å være begrenset av slangens radius. Det blir også enkelt å gå ut på korte turer, da samme flasken kan tas med ut. Ingen kopling fra ett system til et annet er nødvendig for å gå en liten tur ut etter posten eller på kiosken. Fysisk aktivitet vil også bli enklere å gjennomføre fordi oksygentanken er lettere. For lengre turer medbringes større flasker. Brukeren blir uavhengig av leveranser av flasker

Illustrasjon

23

5.4.3 O² system – idé B Idé

Idé B - Konsentrator med distribuerte slangekoblinger

Beskrivelse

Bolig har flere distribuerte slagekoblinger i hjemmet Konsentrator plasseres i teknisk rom i bolig Bruker kobler seg på nærmeste uttak, og koblingene har slangetrommel Kan også kombineres med idé A, bruk av små flasker i hjemmet, større på tur Konsekvenser: Bruker beveger seg relativt fritt i hjemmet, har kortere slange å dra rundt, og større aksjonsradius ved at koplinger kan distribueres i flere etasjer

Illustrasjon

24

5.4.4 O² system – idé C Idé

Idé C - Bærbar konsentrator med ladestasjon

Beskrivelse

Bærbar konsentrator har slangetrommel for større aksjonsradius Bærbar konsentrator har ladestasjoner i mange rom, som gjør det enkelt å lade Bærbar konsentrator har ladestasjon på hjul som gjør den lett å dra med seg Bærbar konsentrator er så liten at den kan festes til hoftebelte Bærbar konsentrator kan stå til ladning i hjemmet med lang slange, eller bæres rundt Konsekvenser: Kun ett system å forholde seg til forenkler bruken betraktelig Aksjonsradiusen blir stor, da brukeren kun er avhengig av tilgang til strøm

Illustrasjon

25

5.4.5 O² innpakning - behov Mange brukere opplever det som vanskelig å ta på seg dagens utstyr. Flere uttaler at de har problemer med å ta på seg sekken uten at den gir blåmerker og gjør vondt. Det er derfor viktig at de nye konseptene er godt gjennomtenkt både med tanke på festemekanismer for oksygenutstyr men også hvordan den ergonomiske opplevelsen er for bruker. Utstyret skal benyttes av brukeren hele tiden, spesielt når brukeren er i aktivitet. Det er derfor viktig at brukeren har bevegelighet når det mobile utstyret benyttes. Ideelt skal brukeren også kunne sitte med utstyret ved bruk i hjemmet eller i bil. Brukere som lider av oksygenmangel av ulike årsaker er avhengig av at lungene får mulighet til full ekspansjon. Noen av brukerne opplever derfor at sekker med bryststropper, hemmer pustemulighetene. Pasienter som lider av oksygenmangel har også en tendens til å puste med skuldrene. Aktivitet kan fremprovosere slik pusting, og mye vekt på skuldrene kan da få konsekvenser på pusten og gi brukeren stive muskler i nakke og skuldre. I tillegg uttrykker mange brukere at de ønsker seg mer valgfrihet i estetisk uttrykk. Mange av dagens løsninger oppleves kun som innpakning av medisinsk utstyr, med svært liten frihet til å ta med andre eiendeler. Svært mange uttrykker også behov for enklere regulering oksygentilførsel.

Figur: Ulikt typer vesker for oksygenflasker

26

5.4.6 O² innpakning – idé D Idé

Idé D – Nye ergonomiske transportenheter

Beskrivelse

Nye transportenheter som i større grad innfrir ergonomiske krav Transportenheter hvor brukeren selv kan bestemme størrelse og type avhengig av hvor mye som skal medbringes i tillegg til oksygenutstyr Transportenheter som i større grad gir valgfrihet i estetisk uttrykk Transportenheter som har løsninger som forenkler regulering av oksygen

Illustrasjon

27 5.4.7 O² tilførsel - behov

Svært mange oksygenbrukere opplever det som svært sjenerende å gå med oksygenutstyr, spesielt på offentlige steder. Det uttales at folk stirrer og gir dem uønsket oppmerksomhet. Dette gir ubehag ved at andre ser at de er syke. De fleste brukerne uttrykker spesielt ubehag ved bruk av nesekateter. Det oppleves som svært sjenerende og det utrykkes at nesekateter er ubehagelig å bruke. Det presser og gir gnagsår, og kan være vanskelig å få til å sitte stabilt uten at det strammer.

Figur: Ulikt typer kateter

28

5.4.8 O² tilførsel – idé E Idé

Idé E – Nesekateter med liten synbarhet

Beskrivelse

Slanger er ovale, for å ligge bedre mot kinnet. Dette gir mindre trykk mot huden, og mer et diskret uttrykk. Slangene leveres halvtransparente, og i flere hudfarger. Slanger har hudvennlig tape på undersiden, som fester slangen godt langs kinnet - dermed sitter nesekateteret godt uten å stramme, og huden avlastes. Nesekateter har kun et innløp for å redusere synbarhet Konsekvenser: Forbedret løsning mot sårdannelse Forbedret uttrykk for bruk ute og i hjemmet Forbedret integrering mot brille, da slangen kan tapes slik at den følger brillen

Illustrasjon

Figur: Illustrasjon eksisterende kateter

Figur: Illustrasjon Idé E

29

5.4.9 O² tilførsel – idé F Idé

Idé F – Nesekateter med fremhevet fokus

Beskrivelse

De samme egenskapene som Idé E, bare med annet uttrykk Nesekateter har uthevet fokus som ”stjeler” oppmerksomhet Forbedret løsning mot sårdannelse Forbedret uttrykk for bruk ute og i hjemmet

Illustrasjon

Figur: Illustrasjon Idé F - maksimering

Figur: Illustrasjon eksisterende kateter

Figur: Illustrasjon Idé F – nytt fokus

30

5.4.10 O² regulering - behov Behov for oksygen varierer med brukerens aktivitetsnivå og sykdomstilstand. Det er derfor viktig at brukeren har god tilgjengelighet til kontrollenheten som kontrollerer oksygeninntaket. Brukere som benytter konsentrator må i dag regulere oksygentilførselen på maskinen. Når konsentratoren står på soverommet, kan det være tungvindt å gå inn dit hver gang tilførselen skal reguleres. Ved økning i tilførsel på grunn av høy aktivitet, hender det også at man glemmer å regulere tilbake når behovet for oksygen blir lavere. Flere brukere klager over at det er vanskelig å regulere på grunn av liten skrift og små brytere. Ved bruk av mobilt utstyr benyttes regulatorer, som vist nedenfor, som festes på flaskene. Ved behov for endring i oksygentilførsel, må bruker som regel ned i sekken eller i beste fall en belteveske for å regulere tilførsel. Dette oppleves som tungvindt av flere. Det er behov for en løsning som kontinuerlig måler brukerens behov for oksygen, som varsler forslag til endret tilførsel og regulerer tilførsel etter brukerens aksept.

Figur: Regulator fra Yara

Figur: Regulator fra AGA

31

5.4.11 O² regulering – idé G Idé

Idé B – Måling og regulering av oksygen

Beskrivelse

Løsning nær fremtid Brukeren får hjelp til å regulere O2 tilførselen: O2 behovet estimeres kontinuerlig og brukeren får beskjed når dosen bør endres. Brukeren endrer selv dosen ved å akseptere Løsning om 5-10 år Brukeren trenger ikke tenke på regulering av O2 tilførselen. Det skjer helt automatisk. Systemet registrerer O2 og CO2 nivå i blodet, og regulerer tilførselen etter disse verdiene.

Illustrasjon

Figur: Elektronisk plaster for måling av fysiologiske parametre

32 5.5 Videreføring av ideer Hensikten med denne aktiviteten har vært å få en god oversikt over mulige samarbeidspartnere, samt å komme i dialog med bedriftene som vurderes som mest aktuelle for en videreføring av prosjektet. Kartleggingen er en oversikt over bedrifter som i dag leverer/produserer hjelpemidler i nærliggende områder til KOLS behandling, men også bedrifter som ikke er en leverandør til helsemarkedet i dag. Basert på føringer fra idegenereringen og denne bedriftsoversikten, er det gjennomført møter med de mest aktuelle bedriftene, hvor videre samarbeid blir diskutert.

5.5.1 Aktuelle industrielle partnere Behovsområde

Industrielle partnere

O2 system

Linde Gas Therapeutics Norge (AGA), Air Liquide Norway AS, YARA, Sunrice Medical, PolarMed

O2 innpakning

Linde Gas Therapeutics Norge (AGA), YARA, Sunrice Medical, PolarMed

O2 tilførsel

Glaxo Smith Kline, AGA, YARA, Sunrice Medical, PolarMed, Laerdal Medical AS,

O2 regulering

Abbott Norge AS, WelTech AS, Alertis Medical AS, Cardio Control AS, Diagnostika, NorMed AS, Promex, Norgesplaster AS, TTO

33

5.5.2 Gjennomførte møter Det er gjennomført flere møter med aktuelle samarbeidspartnere

• Møte med SINTEF IKT, ved Frode Strisland om videreføring av ideen for regulering av oksygen. SINTEF IKT har med bakgrunn i dette møte, selv etablert et prosjekt på dette. De har en idé om å benytte noninvasive sensorer som måler ulike fysiologiske parametere som en løsning for å si noe om brukerens fysiske aktivitet til enhver tid. Kan man finne slik informasjon nøyaktig nok, kan en se for seg at KOLS pasientene kan benytte et belte, likt dagens puls belte, for å måle behov for oksygen. En ser for seg stor grad av eksperimentelt arbeid, i fysiologisk laboratorium for å finne en god løsning.

SINTEF IKT forsøker å videreføre dette arbeidet gjennom egne strategiske satsninger.

• Det ble i september gjennomført møte med AGA. AGA var interessert i prosjektideene. Siden AGA ikke har egen utvikling i Norge, ønsket de at AGAs Europeiske kontakt for forretningsutvikling ble koblet inn. InnoMed har takket nei til dette, og forsøker å videreføre ideene i et nasjonalt utviklingsforetak som gir verdiskapning i Norge.

• Det ble i september gjennomført telefonmøte med Carl Christian Christensen ved

Glitreklinikken for å verifisere behovet for forbedret regulering av O2 tilførsel. Han mener det vil være bra for mange pasienter med en overvåking - særlig om natten, da mange sliter med søvnapne. Telefonmøtet ble senere fulgt opp av et møte mellom SINTEF IKT og Christensen, ved Glittreklinikken

• Det ble gjennomført møte med Yara 12. November, med Ellen Cathrine Andersen, markedssjef

og Christine Nynes Strømhylden, segmentansvarlig for spesialgasser. Hensikte var å forsøke å videreføre ideene fra prosjektet. Yara uttrykte da spesiell interesse for ideene O² tilførsel og O² regulering. I senere telefonmøter har det blitt uttrykt at Yara kun vil involvere seg i O² regulering. InnoMed og Yara er i dialog om hvordan dette kan gjennomføres.

• Torsdag 22. November ble det gjennomført møte med Alertis Medical AS med Tor Inge

Tønnesen og Stein Lorentzen-Lund, Adm. Dir.. Alertis lager selv små sensor for invasive målinger av CO². Videre samarbeid ble diskutert.

• Møte med WelTech AS. WelTech leverer regulatorer for tilførsel av oksygen opprinnelig til

mekanisk industri. Bedriften uttrykker selv at deres teknologi er svært nøyaktig, og ønsker å videreføre teknologien til medisinske anvendelser. Videresamarbeid er diskutert.

34

5.6 Kost-Nytte analyse Utgangspunktet for aktiviteten var at det i regi av InnoMed skulle utvikles et enkelt verktøy for gjennomføring av kost-nytte analyser, for å dokumentere effekten for helsesektoren ved å ta i bruk nye tenkte løsninger. I denne sammenheng ble det etablert et samarbeid med Senter for statlig økonomistyring (SFSO) under Finansdepartementet, og SHdir. v/avd. for helse- og velferdsøkonomi for å bistå InnoMed med egeninnsats for å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser. Forprosjektet i InnoMed innefor KOLS ble brukt som et eksempel for dette arbeidet. Det har blitt gjennomført flere møter med SFSO, hvor InnoMed har presentert sine aktiviteter. SFSO har med bakgrunn i disse møtene laget et første utkast til analysen, hvor det er forsøkt å peke på hvor det er behov for at prosjektgruppen i InnoMed bidrar med beskrivelser/vurderinger/tallanslag. SFSO har foreslått workshop og spørreundersøkelsen mot pasientene, hvor pasientene skal fylle ut både SGRQ og et såkalt generisk (ikke-sykdomsspesifikt) spørreskjema om livskvalitet, for å gi resultatene noe større validitet. Arbeidet har på grunn av arbeidsmengde ikke blitt videreført, men kan/bør løftes videre i et eget kost–nytte prosjekt.

35

6 Konklusjon Hensikten med denne konklusjonen er å fokusere på hindringer og begrensinger i prosjektgjennomføringen, for å lære til videre prosjektarbeid. Følgende områder er blitt belyst; behovskartlegging og konseptutvikling, etiske betraktninger, involvering av industri, metodeutvikling, tidsbruk og økonomi. Behovskartlegging og konseptutvikling Kartlegging av de eksisterende løsningene og dybdeintervjuer av brukere var med på å skape et godt bilde av dagens situasjon rundt KOLS hjelpemidler. Det gav god informasjon om fordeler og ulemper ved dagens utstyr, samt informasjon om sykdommen. Strukturerte dybdeintervjuer, og metodikk for oversettelse av brukerutsagn til brukerkrav, har lagt et solid grunnlag for den senere utviklingen. Tilbakemelding under presentasjon av løsninger for fokusgruppen, bekreftet at konseptene løste viktige brukerkrav. Uten systematisk bruk av brukerutsagn ville det vært fare for kravspesifikasjonen ikke oppfyller brukerens ønsker, men kun produktutviklerens ideer. Det er gjennomført 15 intervjuer med brukere med sykdommen KOLS. Et viktig spørsmål er hvor mange intervjuer som er nødvendig for å få et tilstrekkelig grunnlag for idéutviklingen. Dette vil variere fra område til område, og problemstillingens omfang. For dette tilfellet var det nødvendig å gjennomføre dette antallet med intervjuer, siden brukerne benytter ulikt utstyr. Vi fikk likevel stor grad av repetisjon i flere av intervjuene. Lærdommen må være å gjennomføre tilstrekkelig antall intervjuer slik at en opplever en grad av repetisjon. Først da vet en at en har et representativt utvalg. Etiske betraktninger Etter gjennomførte intervjuer med KOLS pasienter, ble prosjektgruppen oppmerksom på at alle medisinske/helsefaglige forskningsprosjekter som involverer mennesker eller menneskelig materiale, må søke godkjenning av en regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk(REK), og meldes til datatilsynet. Det ble besluttet å sende en søknad til REK for Midt-norge i ettertid, for å få en vurdering i ettertid av den etiske framgangsmåten i prosjektet. Søknaden skal gi komiteen en kortfattet beskrivelse av prosjektets hensikt og problemstillinger, og drøfte de etiske problemstillinger som prosjektet reiser. Beskrivelsen skal vise at forskningen vil utføres i henhold til god vitenskapelig standard. Prosjektbeskrivelse, informasjonsskriv, samtykke erklæring, intervjuguide og spørreskjema vedlegges søknaden. Prosjektet ble godkjent av REK Midt. Datainnsamlingen var gjennomført med avpersonifisering og forskriftsmessig lagring av data, men skulle egentlig vært meldt til Datatilsynet. Siden prosjektet er tilknyttet en institusjon som har avtale om personvernombud, og prosjektet er av begrenset omfang (består av færre enn (ca.) 5 000 deltakere) og varighet (kortere enn 15 år), er det tilstrekkelig å sende melding til personvernombudet. Prosjektet må meldes 30 dager før datainnsamlingen skal starte. Personvernombudet vurderer om undersøkelsesopplegget oppfyller kravene i personopplysningsloven og helseregisterloven samt vurderer hvorvidt prosjektet er melde- eller konsesjonspliktig. Involvering av industri for videreføring

36 Et annet spørsmål for forprosjekter er; på hvilket tidspunkt skal man involvere bedrifter i arbeidet? I dette prosjektet hadde AGA tidlig kjennskap til prosjektet, men ble ikke invitert fordi de selv var importør og ikke produsent av utstyret som ble kartlagt. I prosjekter der det åpenbart er industrielle kandidater for videreføring, så kan det være hensiktsmessig at disse er med fra tidlig prosjektstart. I vårt tilfelle vår det ingen åpenbare kandidater til dette, siden det ikke eksisterer noen norsk produsent verken av konsentratorer, nesekateter eller mobilt utstyr. Hensikten var å også forsøke å involvere industri som har en teknologi som passer til behovet, men nødvendigvis ikke er leverandør til helsesektoren i dag. Den største utfordringen med behovsdrevne prosjekter, er nettopp å finne riktig aktør for videreføring av ideen som er utviklet. Aktiviteten bør derfor få større omfang i nye forprosjekter. Metodeutvikling i forprosjektet Gjennomføring av metodeutvikling for kost-nytte analyser i et eksisterende forprosjekt kan være uhensiktsmessig. I forprosjektet har man fokus på behov, idé og videreføring, og en slik tilleggsaktivitet har en helt annen fokus. Det var avsatt 20 000,- av prosjektets budsjett til denne aktiviteten. Dette er for lite, i forhold til aktiviteten som skal gjennomføres. Det foreslåes at det opprettes et eget metodeutviklingsprosjekt i regi av InnoMed for videreføring av dette arbeidet. Tidsbruk Prosjektet har vært gjennomført på lengre tid en først planlagt. Dette begrunnes først og fremst i gjennomføring av andre prosjekter. Opprinnelig avsatt tid på 6 mnd, bør likevel være et realistisk tidsbruk for forprosjekter i denne størrelsen. Økonomi Gjennomføring av behovskartlegging og konseptutvikling har hatt tilstrekkelig fokus, og derav også tilstrekkelig budsjettering. For søknad til etisk komité, så var denne aktiviteten opprinnelig ikke budsjettert med egne midler. Dette bør synliggjøres som en egen aktivitet med budsjett i fremtidige søknader. Økonomi til kost-nytte analyse er som tidligere beskrevet for lav i forholdt til aktiviteten som ble planlagt gjennomført. Slike aktiviteter kan også foregå i egne metodeutviklingsprosjekter i fremtiden. Budsjettering av møter med industri, kan også med fordel økes. Dette er en svært viktig aktivitet, hvor en bør ha tilstrekkelig fokus for å videreføre ideene. Videreføring av ideer Så langt er prosjektideen vedrørende O² regulering videreført gjennom SINTEF IKT. Forskningsinstituttet har en passende teknologi knyttet til formålet og har egne midler til gjennomføring av tidlige tester. Det arbeides fortsatt med en gassleverandør og en medisinsk teknisk utstyrsleverandør innenfor det samme behovsområdet. I tillegg vil det arbeides med å også videreføre de andre ideene. Spesielt gjelder dette O² tilførsel, hvor flere har uttrykt dette som spennende.

37

7 Vedlegg Vedlegg A – Søknad til etisk komité Vedlegg B – Utvalgte brukeruttalelser Vedlegg C – Kost-nytte analyse Vedlegg D – Presentasjon Vedlegg E – Publikasjon