REA3002 Biologi 2 V16 · Eksamen REA3002 Biologi 2 V2016 Side 4 av 56 Oppgåve 1 Skriv korte svar på oppgåve 1a, 1b, 1c og 1d. Kvart svar skal ikkje vere på meir enn éi A4-side

Eksamen 27.05.2016

REA3002 Biologi 2 Del 1 og del 2

Nynorsk/Bokmål

Eksamen REA3002 Biologi 2 V2016 Side 2 av 56

Nynorsk

Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen består av del 1 og del 2. Del 1 og del 2 skal delast ut samtidig

når eksamen startar.

Svara for del 1 skal leverast inn etter 2 timar – ikkje før. Svara for del 2 skal leverast inn innan 5 timar.

Du kan begynne å løyse oppgåvene i del 2 når som helst, men du kan ikkje bruke hjelpemiddel før etter 2 timar – etter at du har levert svara for del 1.

Hjelpemiddel Del 1: Skrivesaker, passar, linjal og vinkelmålar er tillatne hjelpemiddel.

Del 2: Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon.

Ved bruk av nettbaserte hjelpemiddel til eksamen er det viktig å kontrollere at kandidatane ikkje kan kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat eller andre moglegheiter for å utveksle informasjon med andre) under eksamen.

Bruk av kjelder Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei.

Du skal i så fall oppgi forfattar og fullstendig tittel. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Vedlegg som er stifta til oppgåva

Vedlegg 1 Eige svarskjema for oppgåve 2

Vedlegg som skal leverast inn

Vedlegg 1 Eige svarskjema for oppgåve 2

Svarark Skriv svaret for oppgåve 2 på eige svarark i vedlegg 1. Svararket skal rivast laus frå oppgåvesettet og leverast inn. (Du skal altså ikkje levere inn sjølve eksamensoppgåva med oppgåveteksten.)

Skriv svaret for alle dei andre oppgåvene på vanlege svarark.

Informasjon om vurderinga

Karakteren ved sluttvurderinga blir fastsett etter ei heilskapleg vurdering av svaret. Dei to delane, del 1 og del 2, blir vurderte under eitt.


Informasjon om oppgåva

Du skal svare på alle oppgåvene i både del 1 og del 2. Du kan ikkje «velje bort» nokon av oppgåvene.

Oppgåve 2 har fleirvalsoppgåver med fire svaralternativ: A, B, C og D. Det er berre eitt riktig svaralternativ for kvar fleirvalsoppgåve.

Du får ikkje trekk for feil svar. Dersom du er i tvil, bør du derfor skrive det svaret du meiner er mest korrekt. Du kan berre svare med eitt svaralternativ.

Eksempel

Eit fellestrekk ved fotosyntesen og celleandinga er at

A) begge prosessane er uavhengige av enzymB) begge prosessane skaffar energi til celleneC) begge prosessane skjer i cytoplasmaetD) begge prosessane skjer i mitokondriane

Dersom du meiner at svar B er korrekt, skriv du «B» på svararket i vedlegg 1.


Oppgåve 1 Skriv korte svar på oppgåve 1a, 1b, 1c og 1d.

Kvart svar skal ikkje vere på meir enn éi A4-side.

a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt, og skisser eit næringsnett med artsnamn. Brukartar frå dette næringsnettet, og gi eitt eksempel på interspesifikk konkurranse ogeitt eksempel på ein form for symbiose.

b) Teikn og forklar korleis ATP blir danna i oksidativ fosforylering.

c) Forklar kort grunntrekka i evolusjonsteorien, og gi to eksempel på kva slagskunnskap teorien byggjer på.

d) Nemn fire ytre faktorar som kan påverke fotosyntesen. Vel éin av dei, og gjer greiefor korleis denne faktoren påverkar fotosyntesen.

Del 1


Oppgåve 2

Fleirvalsoppgåver

Skriv svara for oppgåve 2 på eige svarark i vedlegg 1. (Du skal altså ikkje levere inn sjølve eksamensoppgåva med

oppgåveteksten.)

Den unge biologen

1) I figuren under er måledata som viser konsentrasjonane av stoff A og stoff Bframstilte grafisk som funksjon av tida.

Kva påstand blir styrkt av måledata?

A) Høg konsentrasjon av stoff A fører til auka konsentrasjon av stoff B.

B) Høg konsentrasjon av stoff B fører til auka konsentrasjon av stoff A.

C) Konsentrasjonen av stoff B er høgast når konsentrasjonen av stoff A erlågast.

D) Konsentrasjonen av stoff A er høgast når konsentrasjonen av stoff B erhøgast.


2) Tabellen under viser resultat frå forsøk om fotosyntese.

Kva for hypotese om fotosyntese kan vi teste ved å bruke resultata frå dei fire forsøka som er lista opp over?

Forsøk Mengd oksygengass

(mL)

Lysmengd (W/m2)

Bølgjelengd i lyset (nm)

Temperatur (° C)

Bladareal (cm2)

1 2 5 000 450 18 5 2 4 10 000 450 18 5 3 6 15 000 450 25 7 4 7 20 000 450 25 7

A) Større bladareal aukar fotosynteseaktiviteten.

B) Større lysmengd aukar fotosynteseaktiviteten.

C) Høgare temperatur aukar fotosynteseaktiviteten.

D) Større mengd oksygengass aukar fotosynteseaktiviteten.

Energiomsetning

3) Figuren under viser enzymkatalyserte reaksjonar i ei løysning der molekyl A bliromdanna til molekyl B og vidare til molekyl C. Molekyl C regulerer enzym 1gjennom negativ tilbakekopling.

Korleis kan vi best beskrive verknaden av å tilføre meir av molekyl C til løysninga?

A) Konsentrasjonen av enzym 1 minkar.

B) Konsentrasjonen av enzym 2 minkar.

C) Konsentrasjonen av molekyl A minkar.

D) Konsentrasjonen av molekyl B minkar.


4) Morsmjølk og meieriprodukt inneheld disakkaridet laktose. Enzymet laktase ernødvendig for å fordøye laktose. Nesten alle spedbarn er i stand til å fordøyelaktose, men på verdsbasis manglar meir enn 75 % av dei vaksne denne evna.

Korleis kan vi best forklare at berre ein del av dei vaksne kan fordøye laktose?

A) RNA-polymerase sluttar ofte å fungere i vaksen alder.

B) Berre ein mindre del av dei vaksne har gen for laktase.

C) Genet for laktase blir uttrykt berre hos ein mindre del av dei vaksne.

D) Glukose verkar som ein inhibitor/hemmar på laktase hos vaksne.

5) Under er det fem faktorar som kan påverke enzymaktiviteten:

1. pH2. substratmengd3. temperatur4. ikkje-konkurrerande hemmarar/inhibitorar5. enzymkonsentrasjon

Kva for nokon av desse fem faktorane kan påverke forma til det aktive setet?

A) berre faktorane 1, 3 og 4

B) berre faktorane 1, 4 og 5

C) berre faktorane 2 og 3

D) berre faktorane 2 og 5


6) Fire trinn i fotosyntesen er viste under:

1. H+ blir pumpa inn i lumen / innsida av tylakoidmembranen.2. Elektron i klorofyll i fotosystem 2 blir eksiterte.3. ATP blir danna.4. Ein protongradient blir danna.

I kva rekkjefølgje, frå først til sist, skjer desse fire trinna?

A) 1, 2, 3, 4

B) 1, 4, 3, 2

C) 2, 3, 4, 1

D) 2, 1, 4, 3

7) Nokre planter utfører fotosyntese sjølv om dei manglar fotosystem 2.

Korleis kan vi best avgjere om ei plante manglar fotosystem 2?

A) ved å undersøkje om karbondioksid blir fiksert i lys

B) ved å undersøkje om sukrose eller stivelse blir danna

C) ved å undersøkje om oksygengass blir danna ved tilgang på lys

D) ved å undersøkje om planta har tylakoidmembranar i kloroplastane


8) Nokre elevar gjennomførte forsøk om celleanding ved å tilsetje ei gjærløysning iei sukkerløysning. Tabellen under viser mengda av stoffa. Resultata, mengdprodusert karbondioksidgass som funksjon av tida, er viste i figuren under.

Forsøk Mengdgjærløysning (mL)

Mengd sukkerløysning (mL)

Mengd destillert vatn (mL)

A 2,5 2,5 0,0 B 1,0 2,5 1,5

Bruk informasjonen i tabellen og i figuren over når du svarer på oppgåva.

Korleis kan vi best forklare at det i løpet av dei første 20 minutta blei produsert mindre karbondioksidgass i forsøk B enn i forsøk A?

A) Vatnet som blei tilsett i forsøk B, verkar som ein hemmar/inhibitor icelleandinga.

B) Dei tettleiksavhengige faktorane verkar ved eit seinare tidspunkt i forsøk Benn i forsøk A.

C) Mengda sukkerløysning er lik i begge forsøka, men mengda gjærløysning ermindre i forsøk B enn i forsøk A.

D) Mengda sukkerløysning er lik i begge forsøka, men mengda vatn er mindre iforsøk A enn i forsøk B.


9) Kva for alternativ beskriv best korleis elektrona forflyttar seg i den aerobecelleandinga?

A) glukose Æ ATP Æ elektrontransportkjeda Æ H2O

B) glukose Æ ATP Æ elektrontransportkjeda Æ CO2

C) glukose Æ NADH Æ elektrontransportkjeda Æ H2O

D) glukose Æ NADH Æ elektrontransportkjeda Æ CO2

10) Desse trinna inngår i celleandinga:

1. danning av FADH2

2. danning av CO2

3. danning av ATP4. danning av NADH

Kva for nokon av desse fire trinna inngår i glykolysen?

A) trinn 1 og 2

B) trinn 1 og 4

C) trinn 2 og 3

D) trinn 3 og 4


Genetikk

11) Tenk deg at DNA-polymerase skal produsere ein komplementær tråd til denneDNA-tråden:

5’ TTACCGATTTAA 3’

Kva for sekvens/fragment viser den komplementære tråden?

A) 3’ AATGGCTAAATT 5’

B) 3’ AAUGGCUAAAUU 5’

C) 5’ AATGGCTAAATT 3’

D) 5’ UUAAAUCGGUAA 3’

12) Figuren under viser ei celle som er i ein delingsfase.

Korleis kan vi best beskrive cella?

A) diploid celle med tre kromosom

B) haploid celle med tre kromosom

C) diploid celle med tre kromosompar

D) haploid celle med tre kromosompar


13) Desse prosessane skjer i løpet av livssyklusen/cellesyklusen til ei celle:

1. DNA-replikasjon2. transkripsjon3. splitting av kopierte/replikerte DNA-molekyl

Kva for nokon av desse tre prosessane skjer i interfasen?

A) berre prosess 1 og 2

B) berre prosess 1 og 3

C) berre prosess 2 og 3

D) prosess 1, 2 og 3

14) Kva for påstand om eit fullstendig dominant allel (R) / ein fullstendig dominant genvariant (R) er riktigast?

A) Allelet har større effekt på fenotypen hos heterozygote (Rr) individ enn hoshomozygote (RR) individ.

B) Allelet har større effekt på fenotypen hos homozygote (RR) individ enn hosheterozygote (Rr) individ.

C) Allelet har same effekt på fenotypen hos heterozygote (Rr) individ som hoshomozygote (RR) individ.

D) Allelet har større sannsyn for å bli ført vidare til neste generasjon enn eitrecessivt (r) allel.


15) Stamtreet under viser nedarving av ein arveleg sjukdom A gjennom tregenerasjonar.

Kva for alternativ beskriv best nedarvinga av sjukdom A?

A) Sjukdommen blir nedarva ved recessiv, ikkje-kjønnsbunden arv.

B) Sjukdommen blir nedarva ved dominant, ikkje-kjønnsbunden arv.

C) Sjukdommen blir nedarva ved recessiv, kjønnsbunden arv på X-kromosomet.

D) Sjukdommen blir nedarva ved dominant, kjønnsbunden arv på X-kromosomet.


16) Tre nyfødde barn blei forbytte på eit sjukehus. For å finne dei riktige foreldra tilbarna blei blodtypane til foreldra og barna registrerte. Allela/genvariantane forblodtype A og blodtype B er kodominante, og allelet for blodtype O er recessivt.

Dei tre foreldrepara hadde desse blodtypane:foreldrepar I: A og A foreldrepar II: A og B foreldrepar III: B og O

Dei tre barna hadde desse blodtypane: barn 1: B barn 2: O barn 3: AB

Kva for kombinasjon av foreldrepar og barn er mest sannsynleg riktig?

A) foreldrepar I og barn 2foreldrepar II og barn 1foreldrepar III og barn 3

B) foreldrepar I og barn 2foreldrepar II og barn 3foreldrepar III og barn 1

C) foreldrepar I og barn 1foreldrepar II og barn 3foreldrepar III og barn 2

D) foreldrepar I og barn 1foreldrepar II og barn 2foreldrepar III og barn 3


Bioteknologi

17) Kva påstand beskriv best forskjellen mellom reproduktiv kloning og terapeutiskkloning?

A) Ved terapeutisk kloning blir cella spesialisert, dette skjer ikkje vedreproduktiv kloning.

B) Ved terapeutisk kloning blir cellekjerna fjerna, dette skjer ikkje vedreproduktiv kloning.

C) Ved reproduktiv kloning får cellene dobbelt så mange kromosom som vedterapeutisk kloning.

D) Ved reproduktiv kloning blir klona celler sette inn i ei livmor for vidare vekst,medan ved terapeutisk kloning veks cellene i laboratoriet.

18) Figuren under viser DNA-profilane til tre brør og faren deira.

Kva for DNA-profil tilhøyrer faren?

A) profil 1

B) profil 2

C) profil 3

D) profil 4


19) Dei tre teknikkane under (1–3) blir brukte til å diagnostisere ein bestemt arvelegsjukdom:

1. PCR (polymerase kjedereaksjon)2. isolering av DNA3. DNA-sekvensering/DNA-profilanalyse

I kva rekkjefølgje, frå først til sist, bør normalt desse tre teknikkane bli brukte?

A) 2, 1, 3

B) 2, 3, 1

C) 3, 1, 2

D) 3, 2, 1

20) Under er det fem påstandar om markørgen.

1. Eit markørgen blir brukt til seleksjon av riktig rekombinant bakterie.2. Eit markørgen viser lengda av eit innsett gen.3. Eit markørgen kodar alltid for eit blått protein.4. Eit markørgen kan limast inn i ønskt DNA ved bruk av ligase.5. Eit markørgen brukt på bakteriar kan vere eit gen for

antibiotikaresistens.

Kva for nokon av desse fem påstandane om markørgen er riktige?

A) påstand 1, 2 og 4

B) påstand 1, 4 og 5

C) påstand 2, 3 og 4

D) påstand 2, 3 og 5


Økologi

21) På Galapagos lever fleire artar av finkar. Figuren viser næringskjelde og forma pånebbet hos tre artar av finkar.

Kva for påstand om konkurranse mellom artane er den riktigaste?

A) Mellom art 1 og art 2 er det intraspesifikk konkurranse fordi begge artanehentar maten i tre.

B) Art 1 og art 3 er konkurrentar fordi begge artane lever av produsentar.

C) Det er sterk konkurranse mellom artane fordi dei har like nebb.

D) Det er liten konkurranse om næring mellom artane fordi dei utnyttar ulike næringskjelder.


22) Kor stor kan den samla årlege produksjonen av biomasse avandrekonsumentane/sekundærkonsumentane i eit økosystem vere dersom densamla årlege produksjonen av biomasse av produsentane er 10 000 tonn?

A) cirka 100 tonn per år

B) cirka 1000 tonn per år

C) cirka 10 000 tonn per år

D) cirka 100 000 tonn per år

23) Tenk deg denne næringskjeda sett opp som ein biomassepyramide:

planteplankton Æ hoppekreps Æ reke Æ sild

Pyramide A Pyramide B

Pyramide C Pyramide D

Kva for pyramidar kan best beskrive biomassen i næringskjeda?

A) Pyramide A og B

B) Pyramide A og D

C) Pyramide B og C

D) Pyramide C og D


24) Under er fem påstandar lista opp:

1. K-selekterte artar produserer få avkom og har kort generasjonstid.2. Fotoautotrofe organismar finn vi blant både prokaryote og eukaryote

organismar.3. Heterotrofe organismar kan få energien sin frå dyr, sopp og planter.4. r-selekterte artar produserer mange avkom og har lang generasjonstid.5. Når to artar har like nisjar, kan den eine arten over tid utkonkurrere den

andre.

Kva for av desse fem påstandane er riktige?





Evolusjon

25) Individa i ein populasjon av strandsniglar blir målte og vegne over fleire år. Etterat ein ny populasjon av kråker har begynt å beite sniglar på stranda, finn ein atgjennomsnittsstorleiken på sniglane er uendra, men at variasjonen i storleikenpå sniglane er mindre.

Kva type seleksjon var strandsniglane på stranda med kråker blitt utsette for, ogkorleis kan forskarane best forklare denne observasjonen?

A) Sniglane var utsette for splittande/disruptiv seleksjon, ved at kråkeneføretrekte dei største og dei minste sniglane.

B) Sniglane var utsette for splittande/disruptiv seleksjon, ved at kråkeneføretrekte dei middels store sniglane.

C) Sniglane var utsette for stabiliserande seleksjon, ved at kråkene føretrektedei største og dei minste sniglane.

D) Sniglane var utsette for stabiliserande seleksjon, ved at kråkene føretrektedei middels store sniglane.


26) Desse observasjonane er gjorde:

1. Krysning mellom artane låvesvale og taksvale gir sterile avkom.2. To populasjonar av elg får brunst (paringstid) til ulik tid.3. Nokre planter av raudkløver blir pollinerte av ein annan humleart

enn resten av populasjonen.4. Frø frå krysning mellom artane bjørk og alm er ikkje spiredyktige.

Kva for nokon av desse fire observasjonane er eksempel på prezygotiske barrierar/mekanismar?

A) observasjon 1 og 2

B) observasjon 1 og 4

C) observasjon 2 og 3

D) observasjon 3 og 4


27) Figuren under viser slektskap mellom artane A–J.

Korleis kan vi best beskrive det som figuren viser?

A) Art I stammar frå art J.

B) Art D stammar frå art E.

C) Art C deler fleire likskapstrekk med art I enn med art A.

D) Art H deler fleire likskapstrekk med art E enn med art J.

28) Kva påstand om genetisk variasjon er den riktigaste?

A) Naturleg seleksjon fører oftast til auka genetisk variasjon i ein populasjon.

B) Genetisk variasjon er ein føresetnad for evolusjon gjennom naturlegseleksjon.

C) Ein større prosentdel heterozygote individ i ein populasjon fører til mindregenetisk variasjon i populasjonen.

D) Endringar i miljøet er ein føresetnad for mutasjonar, og dermed for aukagenetisk variasjon i ein populasjon.


Del 2

Du skal svare på alle oppgåvene: oppgåve 3, oppgåve 4 og oppgåve 5.

Oppgåve 3

Algar er ei fellesnemning på mange artar som vi menneske utnyttar på ulike vis. I dag blir algar brukte mellom anna til mat, næringstilskot, bioenergi, gjødsel og dyrefôr.

Fôret til oppdrettsfisk i Noreg er i dag for det meste framstilt av fisk. Forskarar undersøkjer no om det det kan vere aktuelt å dyrke algar for å lage fiskefôr av dei. Algar kan dyrkast i store vekstkar, og med gode vekstvilkår vil dei gi store avlingar.

Figur 1 Utklipp frå nettsida til Norsk Algeforening.

a) Beskriv to fordelar ved å bruke algar i staden for fisk som fiskefôr.

Når éin bestemt algeart skal dyrkast for å produsere næringstilskot, er det svært viktig at vekstkara berre inneheld denne eine algearten.

Gå ut frå at nokre av algane i vekstkara skil seg ut, og at forskarane er usikre på om desse algane høyrer til ein annan art enn den som skal dyrkast. Dei ønskjer derfor å sekvensere ein del av genomet til algane for å avgjere om dei høyrer til same art.

Forskarane har funne eit lite område av algegenomet som kan brukast til å identifisere dei fleste kjende artane.

b) Forklar kvifor ikkje alle områda i genomet er like godt eigna til å skilje mellomalgeartar.


I eit vekstforsøk ville forskarar undersøkje dagleg produksjon av biomasse hos algar i saltvatn. Abiotiske faktorar, som lysmengd ved overflata og temperatur, var like i alle vekstkara. Det blei tilført CO2 og næring, slik at desse faktorane ikkje reduserte algeveksten i nokon av vekstkara. Mengda algar som blei tilsett i kvart vekstkar varierte, som vist i figur 2.

Figur 2 Figuren viser vekstkara som algane blir dyrka i.

Forskarane framstilte måledata for dagleg tilvekst grafisk, og dei er viste i figur 3.

Figur 3 Dagleg tilvekst i biomasse ved fem ulike tettleikar av algen.

c) Bruk opplysningane i figur 3 til å forklare samanhengen mellom algetettleiken og dendaglege tilveksten (auken) av biomasse for denne algearten.


Oppgåve 4

Lusern er ei erteplante som kan leve i symbiose med nitrogenfikserande bakteriar. Ei gruppe elevar ville undersøkje effekten av nitrogenfiksering på planteveksten hos lusern. Nokre elevar formulerte denne hypotesen: Erteplanta lusern veks raskare når ho lever i symbiose med nitrogenfikserande bakteriar.

Elevane planla og gjennomførte ei undersøking for å teste hypotesen. Elevane skylde frøa frå lusern i etanol og sterilt vatn, og sådde frøa i reagensglas med sterilt vekstmedium. Mediet inneheldt alle dei nødvendige næringsstoffa bortsett frå nitrogensambindingar. Halvparten av glasa med frø blei deretter tilsette nitrogenfikserande bakteriar og merkte med eit plussteikn (+).

Alle frøa spira, men plantene i glasa utan nitrogenfikserande bakteriar døydde etter 13 veker. Figur 4 viser plantene etter at dei hadde vakse i 10 veker.

Figur 4 Lusernplantene etter at dei hadde vakse i 10 veker. Glasa som er merkte med pluss (+), inneheldt nitrogenfikserande bakteriar. Dei andre glasa inneheldt ikkje slike

bakteriar.

a) Forklar kvifor elevane skylde frøa i etanol og sterilt vatn.

b) Observer plantene i figur 4.

1. Styrkjer eller svekkjer resultata hypotesen til elevane? Grunngi svaret ditt.

2. Kvifor døydde lusernplantene i glasa utan nitrogenfikserande bakteriar?Grunngi svaret ditt.


Nedanfor ser du reaksjonslikninga for reaksjonen der N2 blir fiksert til ei form av nitrogen som planten kan bruke.

N2 + 8 H+ + 8 e- + 16 ATP → 2 NH3 + H2 + 16 ADP + 16 P/Pi (fritt fosfat)

c) 1. Bruk reaksjonslikninga og forklar om nitrogenfiksering er ein energikrevjande eller ein energigivande prosess for bakteriane.

2. Forklar kvifor nitrogenfikseringa hos bakteriane kan auke når dei får tilførtglukose frå planten.

Tenk deg at fargen på blomane til ein erteplante blir bestemt av to gen på to ulike kromosom. Eit dominant allel /ein dominant genvariant, R, kodar for raud blomefarge, og eit dominant allel, G, kodar for gul blomefarge. For begge gena finst det recessive allel som gir kvit blomefarge. Plantar med allel for både raud og gul farge, får oransje farge. Du kryssar ein plante med gul blomefarge med ein plante med oransje blomefarge. Blant avkommet finn du plantar med raud, gul, oransje og kvit farge.

d) Set opp eit dihybrid krysningsskjema, og vis kor stor del av avkommet som får gulblomefarge.


Oppgåve 5

HIV-viruset er eit virus som angrip immunsystemet hos menneske, og personar som blir smitta, kan utvikle sjukdommen AIDS. Viruset angrip cellene ved å binde seg til eit bestemt protein, kalla CCR5-reseptor, som finst i cellemembranen. Dette proteinet gjer det mogleg for viruset å komme inn i cellene.

Personar som er immune (motstandsdyktige) mot HIV, har ofte ein spesiell variant av genet som kodar for CCR5-reseptoren. Desse har få eller ingen CCR5-reseptorar. Genetiske undersøkingar viser at personar som har arva dette allelet / denne genvarianten frå begge foreldra, blir heilt immune mot HIV, medan personar som har arva allelet frå berre éin av foreldra, blir delvis immune (utviklar sjukdommen langsamt). Genet for CCR5-reseptoren er ikkje kjønnsbunde.

a) 1. Ei kvinne som er delvis immun får eit barn som ikkje er immunt mot HIV. Forklar kva genotypar faren til dette barnet kan ha.

2. Den delvis immune kvinna får eit barn saman med ein mann som er immunmot HIV. Finn sannsynet for at barnet er ein gut som er delvis immun.

For cirka 700 år sidan drap pestsjukdommen Svartedauden cirka ein tredjedel av befolkninga i Europa. Ein hypotese er at bakterien som var årsaka til Svartedauden, brukte same protein som HIV-viruset, CCR5-reseptoren, for å komme inn i cellene.

Dei fleste menneska som er immune mot HIV, lever i dei områda som blei hardast ramma av Svartedauden. I Sverige er for eksempel cirka 2,5 % av befolkninga i dag heilt immune mot HIV.

b) Gi ei mogleg forklaring på kvifor immunitet mot HIV er mest utbreidd i områda der einstor del av befolkninga døydde av Svartedauden.

c) Bruk Hardy-Weinbergs lov/likevekt til å berekne kor stor del av befolkninga i Sverige som i dag mest sannsynleg er delvis immune mot HIV.


Virus formeirar seg ved at det infiserer ei celle, og får cella til å produsere nye virus. HIV-viruset har RNA som arvestoff. Før den infiserte cella kan produsere nye virus, må RNA bli omsett til DNA ved hjelp av eit enzym.

Legemiddel som inneheld verkestoffet AZT kan dempe produksjonen av nye virus. Figur 5 viser at molekylet AZT har ein struktur som er nesten lik tymin.

Figur 5 Oppbygning av tymin og AZT.

d) Gi ei mogleg forklaring på korleis AZT kan hindre produksjon av virus.


Bokmål

Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen består av del 1 og del 2. Del 1 og del 2 skal deles ut samtidig

når eksamen starter.

Svarene for del 1 skal leveres inn etter 2 timer – ikke før. Svarene for del 2 skal leveres inn innen 5 timer.

Du kan begynne å løse oppgavene i del 2 når som helst, men du kan ikke bruke hjelpemidler før etter 2 timer – etter at du har levert svarene for del 1.

Hjelpemidler Del 1: Skrivesaker, passer, linjal og vinkelmåler er tillatte hjelpemidler.

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon.

Ved bruk av nettbaserte hjelpemidler til eksamen er det viktig å kontrollere at kandidatene ikke kan kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat eller andre muligheter for å utveksle informasjon med andre) under eksamen.

Bruk av kilder Dersom du bruker kilder i besvarelsen, skal disse alltid føres opp på en slik måte at leseren kan finne fram til dem.

Du skal i så fall oppgi forfatter og fullstendig tittel. Hvis du bruker utskrifter eller sitater fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Vedlegg som er stiftet til oppgaven

Vedlegg 1 Eget svarskjema for oppgave 2

Vedlegg som skal leveres inn

Vedlegg 1 Eget svarskjema for oppgave 2

Svarark Skriv svaret for oppgave 2 på eget svarark i vedlegg 1. Svararket skal rives løs fra oppgavesettet og leveres inn. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.)

Skriv svaret for alle de andre oppgavene på vanlige svarark.

Informasjon om vurderingen

Karakteren ved sluttvurderingen fastsettes etter en helhetlig vurdering av besvarelsen. De to delene, del 1 og del 2, blir vurdert under ett.


Informasjon om oppgaven

Du skal svare på alle oppgavene i både del 1 og del 2. Du kan ikke «velge bort» noen av oppgavene.

Oppgave 2 har flervalgsoppgaver med fire svaralternativer: A, B, C og D. Det er bare ett riktig svaralternativ for hver flervalgsoppgave.

Du får ikke trekk for feil svar. Hvis du er i tvil, bør du derfor skrive det svaret du mener er mest korrekt. Du kan bare svare med ett svaralternativ.

Eksempel

Et fellestrekk ved fotosyntesen og celleåndingen er at

A) begge prosessene er uavhengige av enzymB) begge prosessene skaffer energi til celleneC) begge prosessene skjer i cytoplasmaetD) begge prosessene skjer i mitokondriene

Dersom du mener at svar B er korrekt, skriver du «B» på svararket i vedlegg 1.


Oppgave 1 Skriv korte svar på oppgave 1a, 1b, 1c og 1d.

Hvert svar skal ikke være på mer enn én A4-side.

a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt, og skisser et næringsnett med artsnavn. Brukarter fra dette næringsnettet, og gi ett eksempel på interspesifikk konkurranse ogett eksempel på en form for symbiose.

b) Tegn og forklar hvordan ATP blir dannet i oksidativ fosforylering.

c) Forklar kort grunntrekkene i evolusjonsteorien, og gi to eksempler på hva slagskunnskap teorien bygger på.

d) Nevn fire ytre faktorer som kan påvirke fotosyntesen. Velg én av disse, og gjør redefor hvordan denne faktoren påvirker fotosyntesen.

Del 1


Oppgave 2

Flervalgsoppgaver

Skriv svarene for oppgave 2 på eget svarark i vedlegg 1. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med

oppgaveteksten.)

Den unge biologen

1) I figuren nedenfor er måledata som viser konsentrasjonene av stoff A og stoff Bframstilt grafisk som funksjon av tiden.

Hvilken påstand blir styrket av måledataene?

A) Høy konsentrasjon av stoff A fører til økt konsentrasjon av stoff B.

B) Høy konsentrasjon av stoff B fører til økt konsentrasjon av stoff A.

C) Konsentrasjonen av stoff B er høyest når konsentrasjonen av stoff A erlavest.

D) Konsentrasjonen av stoff A er høyest når konsentrasjonen av stoff B erhøyest.


2) Tabellen nedenfor viser resultater fra forsøk om fotosyntese.

Forsøk Mengde oksygengass

(mL)

Lysmengde (W/m2)

Bølgelengde i lyset (nm)

Temperatur (° C)

Bladareal (cm2)

1 2 5 000 450 18 5 2 4 10 000 450 18 5 3 6 15 000 450 25 7 4 7 20 000 450 25 7

Hvilken hypotese om fotosyntese kan vi teste ved å bruke resultatene fra de fire forsøkene som er beskrevet ovenfor?

A) Større bladareal øker fotosynteseaktiviteten.

B) Større lysmengde øker fotosynteseaktiviteten.

C) Høyere temperatur øker fotosynteseaktiviteten.

D) Større mengde oksygengass øker fotosynteseaktiviteten.

Energiomsetning

3) Figuren nedenfor viser enzymkatalyserte reaksjoner i en løsning der molekyl Ablir omdannet til molekyl B og videre til molekyl C. Molekyl C regulerer enzym 1gjennom negativ tilbakekobling.

Hvordan kan vi best beskrive virkningen av å tilføre mer av molekyl C til løsningen?

A) Konsentrasjonen av enzym 1 avtar.

B) Konsentrasjonen av enzym 2 avtar.

C) Konsentrasjonen av molekyl A avtar.

D) Konsentrasjonen av molekyl B avtar.


4) Morsmelk og meieriprodukter inneholder disakkaridet laktose. Enzymet laktaseer nødvendig for å fordøye laktose. Nesten alle spedbarn er i stand til å fordøyelaktose, men på verdensbasis mangler mer enn 75 % av de voksne denneevnen.

Hvordan kan vi best forklare at bare en del av de voksne kan fordøye laktose?

A) RNA-polymerase slutter ofte å fungere i voksen alder.

B) Bare en mindre del av de voksne har gen for laktase.

C) Genet for laktase blir uttrykt bare hos en mindre del av de voksne.

D) Glukose virker som en inhibitor/hemmer på laktase hos voksne.

5) Nedenfor er det fem faktorer som kan påvirke enzymaktiviteten:

1. pH2. substratmengde3. temperatur4. ikke-konkurrerende hemmere/inhibitorer5. enzymkonsentrasjon

Hvilke av disse fem faktorene kan påvirke formen til det aktive setet?

A) bare faktorene 1, 3 og 4

B) bare faktorene 1, 4 og 5

C) bare faktorene 2 og 3

D) bare faktorene 2 og 5


6) Fire trinn i fotosyntesen er vist nedenfor:

1. H+ blir pumpet inn i lumen / innsiden av tylakoidmembranen.2. Elektroner i klorofyll i fotosystem 2 blir eksitert.3. ATP blir dannet.4. En protongradient blir dannet.

I hvilken rekkefølge, fra først til sist, skjer disse fire trinnene?

A) 1, 2, 3, 4

B) 1, 4, 3, 2

C) 2, 3, 4, 1

D) 2, 1, 4, 3

7) Noen planter utfører fotosyntese selv om de mangler fotosystem 2.

Hvordan kan vi best avgjøre om en plante mangler fotosystem 2?

A) ved å undersøke om karbondioksid blir fiksert i lys

B) ved å undersøke om sukrose eller stivelse blir dannet

C) ved å undersøke om oksygengass blir dannet ved tilgang på lys

D) ved å undersøke om planten har tylakoidmembraner i kloroplastene


8) Noen elever gjennomførte forsøk om celleånding ved å tilsette en gjærløsning ien sukkerløsning. Tabellen nedenfor viser mengden av stoffene. Resultatene,mengde produsert karbondioksidgass som funksjon av tiden, er vist i figurennedenfor.

Forsøk Mengdegjærløsning (mL)

Mengde sukkerløsning (mL)

Mengde destillert vann (mL)

A 2,5 2,5 0,0 B 1,0 2,5 1,5

Bruk informasjonen i tabellen og i figuren ovenfor når du svarer på oppgaven.

Hvordan kan vi best forklare at det i løpet av de første 20 minuttene ble produsert mindre karbondioksidgass i forsøk B enn i forsøk A?

A) Vannet som ble tilsatt i forsøk B, virker som en hemmer/inhibitor icelleåndingen.

B) De tetthetsavhengige faktorene virker ved et senere tidspunkt i forsøk B enni forsøk A.

C) Mengden sukkerløsning er lik i begge forsøkene, men mengden gjærløsninger mindre i forsøk B enn i forsøk A.

D) Mengden sukkerløsning er lik i begge forsøkene, men mengden vann ermindre i forsøk A enn i forsøk B.


9) Hvilket alternativ beskriver best hvordan elektronene forflytter seg i den aerobecelleåndingen?

A) glukose Æ ATP Æ elektrontransportkjeden Æ H2O

B) glukose Æ ATP Æ elektrontransportkjeden Æ CO2

C) glukose Æ NADH Æ elektrontransportkjeden Æ H2O

D) glukose Æ NADH Æ elektrontransportkjeden Æ CO2

10) Følgende trinn inngår i celleåndingen:

1. dannelse av FADH2

2. dannelse av CO2

3. dannelse av ATP4. dannelse av NADH

Hvilke av disse fire trinnene inngår i glykolysen?

A) trinn 1 og 2

B) trinn 1 og 4

C) trinn 2 og 3

D) trinn 3 og 4


Genetikk

11) Tenk deg at DNA-polymerase skal produsere en komplementær tråd til denneDNA-tråden:

5’ TTACCGATTTAA 3’

Hvilken sekvens / hvilket fragment viser den komplementære tråden?

A) 3’ AATGGCTAAATT 5’

B) 3’ AAUGGCUAAAUU 5’

C) 5’ AATGGCTAAATT 3’

D) 5’ UUAAAUCGGUAA 3’

12) Figuren nedenfor viser en celle som er i en delingsfase.

Hvordan kan vi best beskrive cellen?

A) diploid celle med tre kromosomer

B) haploid celle med tre kromosomer

C) diploid celle med tre kromosompar

D) haploid celle med tre kromosompar


13) Følgende prosesser skjer i løpet av livssyklusen/cellesyklusen til en celle:

1. DNA-replikasjon2. transkripsjon3. splittelse av kopierte/replikerte DNA-molekyler

Hvilke av disse tre prosessene skjer i interfasen?

A) bare prosess 1 og 2

B) bare prosess 1 og 3

C) bare prosess 2 og 3

D) prosess 1, 2 og 3

14) Hvilken påstand om et fullstendig dominant allel (R) / en fullstendig dominantgenvariant (R) er riktigst?

A) Allelet har større effekt på fenotypen hos heterozygote (Rr) individer ennhos homozygote (RR) individer.

B) Allelet har større effekt på fenotypen hos homozygote (RR) individer ennhos heterozygote (Rr) individer.

C) Allelet har samme effekt på fenotypen hos heterozygote (Rr) individer somhos homozygote (RR) individer.

D) Allelet har større sannsynlighet for å bli ført videre til neste generasjon ennet recessivt (r) allel.


15) Stamtreet nedenfor viser nedarving av en arvelig sykdom A gjennom tregenerasjoner.

Hvilket alternativ beskriver best nedarvingen av sykdom A?

A) Sykdommen blir nedarvet ved recessiv, ikke-kjønnsbundet arv.

B) Sykdommen blir nedarvet ved dominant, ikke-kjønnsbundet arv.

C) Sykdommen blir nedarvet ved recessiv, kjønnsbundet arv på X-kromosomet.

D) Sykdommen blir nedarvet ved dominant, kjønnsbundet arv på X-kromosomet.


16) Tre nyfødte barn ble forbyttet på et sykehus. For å finne de riktige foreldrene tilbarna ble blodtypene til foreldrene og barna registrert. Allelene/genvariantenefor blodtype A og blodtype B er kodominante, og allelet for blodtype O errecessivt.

De tre foreldreparene hadde følgende blodtyper:foreldrepar I: A og A foreldrepar II: A og B foreldrepar III: B og O

De tre barna hadde følgende blodtyper: barn 1: B barn 2: O barn 3: AB

Hvilken kombinasjon av foreldrepar og barn er mest sannsynlig riktig?

A) foreldrepar I og barn 2foreldrepar II og barn 1foreldrepar III og barn 3

B) foreldrepar I og barn 2foreldrepar II og barn 3foreldrepar III og barn 1

C) foreldrepar I og barn 1foreldrepar II og barn 3foreldrepar III og barn 2

D) foreldrepar I og barn 1foreldrepar II og barn 2foreldrepar III og barn 3


Bioteknologi

17) Hvilken påstand beskriver best forskjellen mellom reproduktiv kloning ogterapeutisk kloning?

A) Ved terapeutisk kloning blir cellen spesialisert, dette skjer ikke vedreproduktiv kloning.

B) Ved terapeutisk kloning blir cellekjernen fjernet, dette skjer ikke vedreproduktiv kloning.

C) Ved reproduktiv kloning får cellene dobbelt så mange kromosomer som vedterapeutisk kloning.

D) Ved reproduktiv kloning blir klonede celler satt inn i en livmor for viderevekst, mens ved terapeutisk kloning vokser cellene i laboratoriet.

18) Figuren nedenfor viser DNA-profilene til tre brødre og faren deres.

Hvilken DNA-profil tilhører faren?

A) profil 1

B) profil 2

C) profil 3

D) profil 4


19) Følgende tre teknikker (1–3) blir brukt til å diagnostisere en bestemt arveligsykdom:

1. PCR (polymerase kjedereaksjon)2. isolering av DNA3. DNA-sekvensering/DNA-profilanalyse

I hvilken rekkefølge, fra først til sist, bør normalt disse tre teknikkene bli brukt?

A) 2, 1, 3

B) 2, 3, 1

C) 3, 1, 2

D) 3, 2, 1

20) Nedenfor er det fem påstander om markørgener.

1. Et markørgen blir brukt til seleksjon av riktig rekombinant bakterie.2. Et markørgen viser lengden av et innsatt gen.3. Et markørgen koder alltid for et blått protein.4. Et markørgen kan limes inn i ønsket DNA ved bruk av ligase.5. Et markørgen brukt på bakterier kan være et gen for

antibiotikaresistens.

Hvilke av disse fem påstandene om markørgener er riktige?






Økologi

21) På Galapagos lever flere arter av finker. Figuren viser næringskilde og formen pånebbet hos tre arter av finker.

Hvilken påstand om konkurranse mellom artene er riktigst?

A) Mellom art 1 og art 2 er det intraspesifikk konkurranse fordi begge artenehenter maten i trær.

B) Art 1 og art 3 er konkurrenter fordi begge artene lever av produsenter.

C) Det er sterk konkurranse mellom artene fordi de har like nebb.

D) Det er liten konkurranse om næring mellom artene fordi de utnytter ulike næringskilder.


22) Hvor stor kan den samlede årlige produksjonen av biomasse avandrekonsumentene/sekundærkonsumentene i et økosystem være dersom densamlede årlige produksjonen av biomasse av produsentene er 10 000 tonn?

A) cirka 100 tonn per år

B) cirka 1000 tonn per år

C) cirka 10 000 tonn per år

D) cirka 100 000 tonn per år

23) Tenk deg følgende næringskjede satt opp som en biomassepyramide:

planteplankton Æ hoppekreps Æ reke Æ sild

Pyramide A Pyramide B

Pyramide C Pyramide D

Hvilke pyramider kan best beskrive biomassen i næringskjeden?

A) Pyramide A og B

B) Pyramide A og D

C) Pyramide B og C

D) Pyramide C og D


24) Nedenfor er fem påstander listet opp:

1. K-selekterte arter produserer få avkom og har kort generasjonstid.2. Fotoautotrofe organismer finner vi blant både prokaryote og eukaryote

organismer.3. Heterotrofe organismer kan få sin energi fra dyr, sopp og planter.4. r-selekterte arter produserer mange avkom og har lang generasjonstid.5. Når to arter har like nisjer, kan den ene arten over tid utkonkurrere den andre.

Hvilke av disse fem påstandene er riktige?





Evolusjon

25) Individene i en populasjon av strandsnegler blir målt og veid over flere år. Etterat en ny populasjon av kråker har begynt å beite snegler på stranden, finner enat gjennomsnittsstørrelsen på sneglene er uendret, men at variasjonen istørrelsen på sneglene er mindre.

Hvilken type seleksjon var strandsneglene på stranda med kråker blitt utsatt for,og hvordan kan forskerne best forklare denne observasjonen?

A) Sneglene var utsatt for splittende/disruptiv seleksjon, ved at kråkeneforetrakk de største og de minste sneglene.

B) Sneglene var utsatt for splittende/disruptiv seleksjon, ved at kråkeneforetrakk de middels store sneglene.

C) Sneglene var utsatt for stabiliserende seleksjon, ved at kråkene foretrakk destørste og de minste sneglene.

D) Sneglene var utsatt for stabiliserende seleksjon, ved at kråkene foretrakk demiddels store sneglene.


26) Følgende observasjoner er gjort:

1. Krysning mellom artene låvesvale og taksvale gir sterile avkom.2. To populasjoner av elg får brunst (paringstid) til ulik tid.3. Noen planter av rødkløver blir pollinert av en annen humleart enn

resten av populasjonen.4. Frø fra krysning mellom artene bjørk og alm er ikke spiredyktige.

Hvilke av disse fire observasjonene er eksempler på prezygotiske barrierer/mekanismer?

A) observasjon 1 og 2

B) observasjon 1 og 4

C) observasjon 2 og 3

D) observasjon 3 og 4


27) Figuren nedenfor viser slektskap mellom artene A–J.

Hvordan kan vi best beskrive det som figuren viser?

A) Art I stammer fra art J.

B) Art D stammer fra art E.

C) Art C deler flere likhetstrekk med art I enn med art A.

D) Art H deler flere likhetstrekk med art E enn med art J.

28) Hvilken påstand om genetisk variasjon er riktigst?

A) Naturlig seleksjon fører oftest til økt genetisk variasjon i en populasjon.

B) Genetisk variasjon er en forutsetning for evolusjon gjennom naturligseleksjon.

C) Økt andel heterozygote individer i en populasjon fører til mindre genetiskvariasjon i populasjonen.

D) Endringer i miljøet er en forutsetning for mutasjoner, og dermed for øktgenetisk variasjon i en populasjon.


Del 2

Du skal svare på alle oppgavene: oppgave 3, oppgave 4 og oppgave 5.

Oppgave 3

Alger er en fellesbetegnelse på mange arter som vi mennesker utnytter på ulike vis. I dag blir alger brukt blant annet til mat, næringstilskudd, bioenergi, gjødsel og dyrefôr.

Fôret til oppdrettsfisk i Norge er i dag for det meste framstilt av fisk. Forskere undersøker nå om det det kan være aktuelt å dyrke alger for å lage fiskefôr av dem. Alger kan dyrkes i store vekstkar, og med gode vekstvilkår vil de gi store avlinger.

Figur 1 Utklipp fra nettsiden til Norsk Algeforening.

a) Beskriv to fordeler ved å bruke alger i stedet for fisk som fiskefôr.

Når èn bestemt algeart skal dyrkes for å produsere næringstilskudd, er det svært viktig at vekstkarene bare inneholder denne ene algearten.

Anta at noen av algene i vekstkarene skiller seg ut, og at forskerne er usikre på om disse algene tilhører en annen art enn den som skal dyrkes. De ønsker derfor å sekvensere en del av genomet til algene for å avgjøre om de tilhører samme art.

Forskerne har funnet et lite område av algegenomet som kan brukes til å identifisere de fleste kjente artene.

b) Forklar hvorfor ikke alle områder i genomet er like godt egnet til å skille mellomalgearter.


I et vekstforsøk ville forskere undersøke daglig produksjon av biomasse hos alger i saltvann. Abiotiske faktorer, som lysmengde ved overflaten og temperatur, var like i alle vekstkarene. Det ble tilført CO2 og næring, slik at disse faktorene ikke begrenset algeveksten i noen av vekstkarene. Mengden alger som ble tilsatt i hvert vekstkar varierte, som vist i figur 2.

Figur 2 Figuren viser vekstkarene som algene blir dyrket i.

Forskerne framstilte måledataene for daglig tilvekst grafisk, og disse er vist i figur 3.

Figur 3 Daglig tilvekst i biomasse ved fem ulike tettheter av algen.

c) Bruk opplysningene i figur 3 til å forklare sammenhengen mellom algetettheten ogden daglige tilveksten (økningen) av biomasse for denne algearten.


Oppgave 4

Lusern er en erteplante som kan leve i symbiose med nitrogenfikserende bakterier. En gruppe elever ville undersøke effekten av nitrogenfiksering på planteveksten hos lusern. Noen elever formulerte følgende hypotese: Erteplanten lusern vokser raskere når den lever i symbiose med nitrogenfikserende bakterier.

Elevene planla og gjennomførte en undersøkelse for å teste hypotesen. Elevene skylte frøene fra lusern i etanol og sterilt vann, og sådde frøene i reagensglass med sterilt vekstmedium. Mediet inneholdt alle de nødvendige næringsstoffene unntatt nitrogenforbindelser. Halvparten av glassene med frø ble deretter tilsatt nitrogenfikserende bakterier og merket med et plusstegn (+).

Alle frøene spirte, men plantene i glassene uten nitrogenfikserende bakterier døde etter 13 uker. Figur 4 viser plantene etter at de hadde vokst i 10 uker.

Figur 4 Lusernplantene etter at de hadde vokst i 10 uker. Glassene som er merket med pluss (+), inneholdt nitrogenfikserende bakterier. De andre glassene inneholdt ikke slike

bakterier.

a) Forklar hvorfor elevene skylte frøene i etanol og sterilt vann.

b) Observer plantene i figur 4.

1. Styrker eller svekker resultatene hypotesen til elevene? Begrunn svaret ditt.

2. Hvorfor døde lusernplantene i glassene uten nitrogenfikserende bakterier?Begrunn svaret ditt.


Nedenfor ser du reaksjonslikningen for reaksjonen der N2 blir fiksert til en form av nitrogen som planten kan bruke.

N2 + 8 H+ + 8 e- + 16 ATP → 2 NH3 + H2 + 16 ADP + 16 P/Pi (fritt fosfat)

c) 1. Bruk reaksjonslikningen og forklar om nitrogenfiksering er en energikrevende eller en energigivende prosess for bakteriene.

2. Forklar hvorfor nitrogenfikseringen hos bakteriene kan øke når de får tilførtglukose fra planten.

Tenk deg at fargen på blomstene til en erteplante blir bestemt av to gener på to ulike kromosomer. Et dominant allel / en dominant genvariant, R, koder for rød blomsterfarge, og et dominant allel, G, koder for gul blomsterfarge. For begge genene finnes det recessive alleler som gir hvit blomsterfarge. Planter med alleler for både rød og gul farge, får oransje farge. Du krysser en plante med gul blomsterfarge med en plante med oransje blomsterfarge. Blant avkommet finner du planter med rød, gul, oransje og hvit farge.

d) Sett opp et dihybrid krysningsskjema, og vis hvor stor andel av avkommet som får gulblomsterfarge.


Oppgave 5

HIV-viruset er et virus som angriper immunsystemet hos mennesker, og personer som blir smittet, kan utvikle sykdommen AIDS. Viruset angriper cellene ved å binde seg til et bestemt protein, kalt CCR5-reseptor, som finnes i cellemembranen. Dette proteinet gjør det mulig for viruset å komme inn i cellene.

Personer som er immune (motstandsdyktige) mot HIV, har ofte en spesiell variant av genet som koder for CCR5-reseptoren. Disse har få eller ingen CCR5-reseptorer. Genetiske undersøkelser viser at personer som har arvet dette allelet / denne genvarianten fra begge foreldrene, blir helt immune mot HIV, mens personer som har arvet allelet fra bare én av foreldrene, blir delvis immune (utvikler sykdommen langsomt). Genet for CCR5-reseptoren er ikke kjønnsbundet.

a) 1. En kvinne som er delvis immun får et barn som ikke er immunt mot HIV. Forklar hvilke genotyper faren til dette barnet kan ha.

2. Den delvis immune kvinnen får et barn sammen med en mann som er immunmot HIV. Finn sannsynligheten for at barnet er en gutt som er delvis immun.

For cirka 700 år siden drepte pestsykdommen Svartedauden cirka en tredjedel av befolkningen i Europa. En hypotese er at bakterien som forårsaket Svartedauden, brukte samme protein som HIV-viruset, CCR5-reseptoren, for å komme inn i cellene.

De fleste mennesker som er immune mot HIV, lever i de områdene som ble hardest rammet av Svartedauden. I Sverige er for eksempel cirka 2,5 % av befolkningen i dag helt immune mot HIV.

b) Gi en mulig forklaring på hvorfor immunitet mot HIV er mest utbredt i områder der enstor del av befolkningen døde av Svartedauden.

c) Bruk Hardy-Weinbergs lov/likevekt til å beregne hvor stor andel av befolkningen i Sverige som i dag mest sannsynlig er delvis immune mot HIV.


Virus formerer seg ved at det infiserer en celle, og får cellen til å produsere nye virus. HIV-viruset har RNA som arvestoff. Før den infiserte cellen kan produsere nye virus, må RNA bli oversatt til DNA ved hjelp av et enzym.

Legemidler som inneholder virkestoffet AZT kan dempe produksjonen av nye virus. Figur 5 viser at molekylet AZT har en struktur som er nesten lik tymin.

Figur 5 Oppbygning av tymin og AZT.

d) Gi en mulig forklaring på hvordan AZT kan hindre produksjon av virus.


Kjeldeliste/Kildeliste Figur 1. http://www.norskalgeforening.no/skal-dyrke-alger-pa-mongstad-neste-ar/ lese/lest 10.11.15

Vedlegg 1


Kandidatnummer:________________________________________________

Skole:__________________________________________________________

Oppgåve 2 / Oppgave 2

Skriv eitt av svaralternativa A, B, C eller D her: / Skriv ett av svaralternativene A, B, C eller D her:

1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 10) 11) 12) 13) 14) 15) 16) 17) 18) 19) 20) 21) 22) 23) 24) 25) 26) 27) 28)

Vedlegg 1 skal leverast kl. 11.00 saman med svaret for oppgåve 1. Vedlegg 1 skal leveres kl. 11.00 sammen med besvarelsen for oppgave 1.

Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 utdanningsdirektoratet.no

Documents

REA3002 Biologi 2 V16 · Eksamen REA3002 Biologi 2 V2016 Side 4 av 56 Oppgåve 1 Skriv korte svar på oppgåve 1a, 1b, 1c og 1d. Kvart svar skal ikkje vere på meir enn éi A4-side