Regionale tyngdepunkt

i Sør-Trøndelag

Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013

NIBR-rapport 2013:13

Frants Gundersen

Bjørg Langset

Kjetil Sørlie

Vidar Vanberg

Kilde:SSBKartgrunnlag:Statens kartverk

168 000

7 200

1 900

Befolkningenproposjonalmed arealet.

Trondheim

Brekstad

Kyrksæterøra

Orkanger/Fannrem

Støren

Oppdal

Røros

Malvik

Hommelvik

KlæbuMelhus

Buvika/Ilhaugen

S v e r

i g e

Norskehavet

Polysentrisk byutviklingEt tradisjonelt syn på systemer av tettsteder er å betrakte dem som et

funksjonelt hierarki, der hvert tettsted har sin egen funksjonalitet

-> funksjonalitet og utvikling i stor grad styrt av egne drivkrefter

-> innebærer konkurranse mellom byer på omtrent samme nivå

Synet utfordres/nyanseres av en ide om polysentrisk byutvikling:

- er ikke det motsatte av by-hierarkiet nevnt over, men framhever at

hierarkiet i større grad fungerer innenfor en videre ramme

- Representerer et planleggingsgrep:

- for å unngå ukontrollert høy vekst i metropolregionene

- for å dra nytte av regionale variasjoner og spesialisering i

konkurranseøyemed

- for å styrke samhandling og partnerskap mellom byer på samme

nivå i by-hierarkiet

- for å fremme regionalt samarbeid mellom byer på ulike nivå

Bakgrunn

I følge utlysningen lage «en utredning» som beskriver

(I) fordelingen av befolkning, arbeidsplasser, servicetilbud og offentlig tjenester

i regionene i fylket

(II) hvor arbeidstakerne og brukerne av tjenestene kommer fra

(III) hvilken rolle de regionale tyngdepunktene (regionsentrene) har for mobilitet,

tilgjengelighet og tilhørighet

Det skal legges vekt på særlige forutsetninger som er knyttet til infrastruktur og

innslag av kompetansearbeidsplasser.

Utredningen skal ha særlig fokus på fylket utenfor Trondheim, men byens

funksjon og rolle på ulike områder skal likevel komme tydelig fram. …

Utredningen skal gi et relevant faktagrunnlag for arbeidet med å utforme regionale

strategier og regional politikk for utvikling og styrking av fungerende bo- og

arbeidsmarkeder i Sør-Trøndelag.

Bo/arbeidsmarkedsregioner. 2013

Raum

a

Åfjord/Roan

Levanger/Verdal

Røros

Ørland

Dovre

Oppdal/

RennebuSunndal

Trondheim

Smøla

Osen

Tydal

Flatanger

Aure

Tynset

Kristiandsund Hitra/Frøya

Steinkjer

Datakilde: NIBR/SSB, Kartgrunnlag: Statens kartverk

Namsos

Molde

Hemne

Ork

dal

Surnadal

S v

e r

i g

e

Norskehavet

Meråker

Beskrivelse av kommuner enkeltvis og av BA-regioner: • Befolkningsstruktur og endringer

• Aldersstrukturer. Potensialet for vekst ved å se på størrelsen for de

årskullene som potensielt gir flere barn og økt sysselsetting:

«Yngrebølgen» i tiårsperspektiv. - «Eldrebølgen» i tiårsperspektiv.

• Flytting. Flyttebalanser, flytting over livsløp og hvor folk flytter

• Bomotiver og tilhørighet. Hva får folk til å flytte inn og bli boende?

• Pendling. Hvor pendler folk fra og til? Utviklingstrekk og endringsmål.

• Sysselsetting og næringsstruktur

• Regional spesialisering og omstillingsevne

• Nedleggelser og etableringer av bedrifter

• Bedriftsflyttinger

• Kompetansearbeidsplasser – også etter offentlig og privat sektor.

• Tilgang på ulike former for tjenester

• Handelsstruktur, i form av dekningsgrader og detaljhandelsomsetning

• Lokalisering av offentlige institusjoner

Relativ endring i størrelsen på alderstrinn gjennom

to perioder, 1990-2010 og 2000-2010. Hele landet

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Alder

1990-2000Hele landet

2000-2010Hele landet

Yngrebølge, eldrebølge, utsikt 2013-23.

Aldersindekser per 1.1. 2013.

Yngre-

bølge %

Eldre-

bølge %

Fra aldersstrukturen (indekser: landet = 100)

0-5 år 26-35 år 66-75 år 76-85 år 86 år +

Snillfjord 28 21 53 58 121 174 138

Åfjord 27 25 62 51 139 163 165

M.Gauldal 27 33 92 86 114 132 118

Melhus 27 56 105 93 99 95 79

Ørland 26 19 86 75 120 129 101

Klæbu 25 70 115 97 89 58 45

Malvik 25 53 120 99 90 70 58

Tr.heim 49 55 103 122 86 83 80

Landet 22 49 100 100 100 100 100

Yngrebølge, eldrebølge, utsikt 2013-23.

Aldersindekser per 1.1. 2013.

Yngre-

bølge %

Eldre-

bølge %

Fra aldersstrukturen (indekser: landet = 100)

0-5 år 26-35 år 66-75 år 76-85 år 86 år +

Skaun 21 65 130 98 90 82 84

Roan 17 50 61 56 162 150 205

Frøya 16 18 97 95 97 140 122

Røros 15 49 74 96 132 141 128

Oppdal 15 50 90 76 120 128 110

Meldal 12 44 87 69 117 148 187

Hemne 11 38 89 73 131 129 110

Tr.heim 49 55 103 122 86 83 80

Landet 22 49 100 100 100 100 100

Yngrebølge, eldrebølge, utsikt 2013-23.

Aldersindekser per 1.1. 2013.

Yngre-

bølge %

Eldre-

bølge %

Fra aldersstrukturen (indekser: landet = 100)

0-5 år 26-35 år 66-75 år 76-85 år 86 år +

Hitra 10 40 74 96 123 126 111

Rissa 9 39 87 76 117 121 145

Orkdal 8 60 104 91 106 113 97

Holtålen 6 23 74 65 171 142 163

Rennebu 5 56 67 53 144 152 167

Agdenes 4 21 71 67 128 182 199

Bjugn 3 40 103 70 140 131 120

Tr.heim 49 55 103 122 86 83 80

Landet 22 49 100 100 100 100 100

Flytting og flyttebalanserFlyttegevinster og flyttetap i perioden 2002-2012. Fra

aldersgruppen 16-25 år i 2002 var blitt 26-35 i 2012.

Flytting og flyttebalanser

• Vinst og tap gjennom livsfaser: fem tiårskull

– vinst «fra 10 til 20 år»: Trondheim, Hitra, Frøya, Meldal, Orkdal,

Midtre Gauldal,

– vinst «fra 20 til 30 år»: Trondheim, Hitra, Frøya, Orkdal, Midtre

Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik

– vinst «fra 30 til 40 år»: Alle unntatt Trondheim (pga videreflytting),

Ørland, Osen, Holtålen

– vinst «fra 40 til 50 år»: Alle unntatt Trondheim, Hemne, Ørland,

Roan, Klæbu, Malvik (videreflytting også fra Trondheims omland)

– vinst «fra 50 til 60 år»: Snillfjord, Hitra, Frøya, Bjugn, Åfjord, Roan,

Osen, Rennebu, Orkdal, Holtålen, Selbu

Steds- og miljømotiverbofaste tilbakeflyttere internflyttere tilflyttere

Tilgang på

varer,

tjenester,

aktiviteter

God kom-

munikasjon

og korte

avstander

Fysiske

forhold ved

nærmiljøet

Sosiale

forhold ved

nærmiljøet

Steds-

tilhørighet

og steds-

identitet

Butikker,

forretninger

Raskt reise til

arbeid

Fornøyd med

bebyggelse /

strøk

Sosial kontroll Eiendom i

slekt / familie

Offentlige

tjenester

Kort avstand

til venner/slekt

Barnevenn-

lighet (lekepl)

God kontakt

nabo / venner

Erfaringer,

opplevelser el

Kulturtilbud,

kafeer

Gode

kollektivtilbud

Frisk luft, sol,

lys, utsikt

Lett å bli

akseptert

Liker steds-

type og natur

Tilgang til

friluftsliv

Vekt på nær-

het til stor by

Lite støy, lav

forurensing

Trafikksikkert,

lite kriminalitet

Identitet - sted

fylke, landsdel

Kunne dyrke

særinteresser

Godt klima

Pendling

Næringsfordeling, kommuner. 2013

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

16011612161316171620162116221624162716301632163316341635163616381640164416481653165716621663166416651718

Primærnæring

Industri

Handel

Reiseliv og transport

For.tjenesteyting

Forvaltning og undervisning

Helse og sosial

Andre tjenester

Andre næringer

Næringsdynamikk – vekst og nedgang

0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0

1601 Trondheim

1612 Hemne

1613 Snillfjord

1617 Hitra

1620 Frøya

1621 Ørland

1622 Agdenes

1624 Rissa

1627 Bjugn

1630 Åfjord

1632 Roan

1633 Osen

1634 Oppdal

1635 Rennebu

1636 Meldal

1638 Orkdal

1640 Røros

1644 Holtålen

1648 Midtre Gauldal

1653 Melhus

1657 Skaun

1662 Klæbu

1663 Malvik

1664 Selbu

1665 Tydal

Vekstnæringer

Nedgangsnæringer

Bedriftsflyttinger

Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyråKartgrunnlag: Statens kartverk

Netto flyttebalanse avbedrifter. 2002-2012

14 eller flere

8 til 13

3 til 7

-2 til 2

-8 til -3

-13 til -9

-14 eller lavere

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

1601 Trondheim

1612 Hemne

1613 Snillfjord

1617 Hitra

1620 Frøya

1621 Ørland

1622 Agdenes

1624 Rissa

1627 Bjugn

1630 Åfjord

1632 Roan

1633 Osen

1634 Oppdal

1635 Rennebu

1636 Meldal

1638 Orkdal

1640 Røros

1644 Holtålen

1648 Midtre Gauldal

1653 Melhus

1657 Skaun

1662 Klæbu

1663 Malvik

1664 Selbu

1665 Tydal

Kompetansearbeidsplasser

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

1601 Trondheim

1612 Hemne

1613 Snillfjord

1617 Hitra

1620 Frøya

1621 Ørland

1622 Agdenes

1624 Rissa

1627 Bjugn

1630 Åfjord

1632 Roan

1633 Osen

1634 Oppdal

1635 Rennebu

1636 Meldal

1638 Orkdal

1640 Røros

1644 Holtålen

1648 Midtre Gauldal

1653 Melhus

1657 Skaun

1662 Klæbu

1663 Malvik

1664 Selbu

1665 Tydal

Lavkompetanse Medium-lav kompetanse

Medium-høy kompetanse Høykompetanse

Offentlige arbeidsplasserStatlig Fylkeskommunal Kommunal Privat

Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy

1601 Trondheim 8 580 12 122 29 1 690 10 848 5 041 57 574 16 301

1612 Hemne 0 15 0 49 296 196 1 295 78

1613 Snillfjord 0 3 0 0 89 56 243 11

1617 Hitra 0 17 0 36 371 210 1 551 64

1620 Frøya 1 28 0 50 356 206 1 536 81

1621 Ørland 10 51 0 0 383 159 1 338 44

1622 Agdenes 0 3 0 0 183 84 411 26

1624 Rissa 24 51 0 45 496 290 2 008 97

1627 Bjugn 0 17 0 97 452 228 726 26

1630 Åfjord 0 16 0 42 262 195 972 65

1632 Roan 0 7 0 0 102 73 282 7

1633 Osen 0 5 0 0 97 69 164 15

1634 Oppdal 19 34 0 63 543 262 2 117 130

1635 Rennebu 0 10 0 0 295 160 731 44

1636 Meldal 19 13 0 76 388 162 669 49

1638 Orkdal 550 125 0 101 776 372 3 408 338

1640 Røros 111 64 0 80 557 256 2 047 142

1644 Holtålen 39 12 0 0 197 107 325 9

1648 Midtre Gauldal 23 62 0 68 539 277 2 039 62

1653 Melhus 70 61 0 101 1 223 557 2 417 402

1657 Skaun 0 15 0 0 517 205 560 64

1662 Klæbu 0 18 0 0 421 198 575 49

1663 Malvik 40 31 0 90 632 505 2 041 95

1664 Selbu 0 16 0 39 359 229 948 147

1665 Tydal 0 2 0 0 107 80 217 10

1718 Leksvik 0 14 0 29 308 190 716 129

Tjenester

Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyråKartgrunnlag: Statens kartverk

Antall tjenester tilgjengeligi hver kommune. 2013.

93 eller flere

80 til 92

67 til 79

54 til 66

40 til 53

Under 40

Raum

a

Åfjord/Roan

Levanger/Verdal

Røros

Ørland

Dovre

Oppdal/

RennebuSunndal

Trondheim

Smøla

Osen

Tydal

Flatanger

Aure

Tynset

Kristiandsund Hitra/Frøya

Steinkjer

Datakilde: NIBR/SSBKartgrunnlag: Statens kartverk

Namsos

Molde

Hemne

Ork

dal

Surnadal

Meråker

S v

e r

i g

e

Antall tjenester tilgjengeligBA-regioner. 2013

93 eller flere

80 til 92

67 til 79

54 til 66

40 til 53

Under 40

100 ulike tjenester. En

tjeneste regnes som

tilgjengelig for

kommunens

innbyggere hvis det

finnes en bedrift som

tilbyr tjenesten

lokalisert i kommunen

Tjenester

Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyråKartgrunnlag: Statens kartverk

Antall helse- og sosialtjenesteri hver kommune. 2013.

20-21

18-19

16-17

14-15

12-13

10-11

9 eller færre

Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyråKartgrunnlag: Statens kartverk

Antall forretningsmessigetjenester inkl finans/eiendom

i hver kommune. 2013.

19-20

17-18

15-16

13-14

11-12

9-10

8 eller færre

Handel – Dekningsgrader

Offentligeinstitusjoner

Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyråKartgrunnlag: Statens kartverk

Indeks for tilgang på off.institusjoner. 2013.

Over 78

65 til 78

51 til 64

37 til 50

23 til 36

9 til 22

Under 9

Raum

a

Åfjord/Roan

Levanger/Verdal

Røros

Ørland

Dovre

Oppdal/

RennebuSunndal

Trondheim

Smøla

Osen

Tydal

Flatanger

Aure

Tynset

Kristiandsu

nd Hitra/Frøya

Steinkjer

Datakilde: NIBR/SSBKartgrunnlag: Statens kartverk

Namsos

Molde

Hemne

Ork

dal

Surnadal

Meråker

S v

e r

i g

e

Tilgang på off. institusjoner.Vektet indeks.BA-region. 2013

Over 78

65 til 78

51 til 64

37 til 50

23 til 36

9 til 22

Under 9

Oppsummering

Oppsummering

OppsummeringOrkdal. Orkanger fungerer allerede som regionalt tyngdepunkt for sitt omland, med de fleste ting på plass.

Dette er den største befolkningskonsentrasjonen utenom Trondheimsregionen, og regionen har også et

omland med potensial for befolkningsvekst. Regionen ligger også strategisk til mellom Trondheim og kyst-

områdene med størst potensial for utvikling som regionale tyngdepunkt (Hitra/Frøya og Ørland/Bjugn). En

utfordring er kort avstand til Trondheim som gir potensialet for direktependling til Trondheim. Samtidig er

liten avstand til Trondheimsregionen også en mulighet for Orkdal ved at regionen kan «konkurrere» om

pendlere.

Hitra/Frøya. Den regionen som ved siden av Orkdal scorer best på det meste. Solid næringsliv (men noe

svak struktur når det gjelder vekstnæringer) og gode befolkningsindikatorer. Hovedutfordringen er en

relativt liten befolkning som er fordelt på flere tettsteder, lav (men økende) integrasjon med

nabokommunene og en utvikling som i de senere årene er basert på innvandring. I tillegg kan den tydelige

næringsspesialiseringen innebære en viss sårbarhet for eksterne «sjokk»

Ørland/Bjugn. Per i dag midt på treet med hensyn til indikatorer, men vil bli tilført store ressurser med

nasjonal kampflybase. Befolkningen er spredd i flere små tettsteder, men der avstanden mellom tettstedene

er så små at dette i praksis er én funksjonell bosetning. Per i dag er næringslivet relativt svakt, med litt for

mye nedgansgangsnæringer og litt for lite kompetansenæringer. Utfordringen vil derfor være å skape

ringvirkninger for lokalt næringsliv utover den direkte sysselsettingseffekten kampflybasen vil få.

I tillegg er det to regioner med et mer begrenset potensial:

Oppdal. Spesielt selvstendig i forhold til Trondheimsregionen. Hovedutfordringen er lite ressurser og tynt

befolkningsgrunnlag i eget omland og dermed begrenset mulighet for videre vekst.

Røros. Har hatt gode indikatorer opp til nå, men opplever stagnasjon og lite framtidsrettet næringsliv. Har

samme utfordring som Oppdal med tynt befolket omland med lite potensiale for vekst.

Takk for oppmerksomheten