Trenger næringslivet sterke folkevalgte regioner?

Hva legger næringslivet i partnerskap med det offentlige i

denne sammenheng?

Regjeringens kontaktkonferanse

Med fylkeskommunene

Siri Bjerke, NHO

23. Mars 2004

Finland Singapore Danmark Sveits Sverige Island Irland Norge

Norge må hevde seg bedre i det næringspolitiske kappløpet som pågår i Europa

1 2 3 5 7 9 11 12

Kilde: World Competitiveness Scoreboard 2003, IMD.Bygger på 300 indikatorer om bl.a. Økonomisk utvikling, produktivitetog infrastruktur.

Gapet kan lukkes hvis vi gjør flere grep samtidig for å sikre fremtidig velferd

INNOVASJON OG FOUKONKURRANSEDYKTIGE RAMMEBETINGELSERØKT ARBEIDSDELTAKELSE

BÆREKRAFTIG PENSJONSSYSTEM

NHOs Årskonferanse 2004

Utfordringen er å skape innovasjon

RegionaltI bedriftene Nasjonalt

• Produktutvikling

• Samspill med andre bedrifter

• Samspill med utdannings- og forskningsmiljøer

• Bygge på bl.a. SkatteFUNN og IFU/OFU

• Lokalt næringsklima

• Regionale fortrinn, tilgang på ressurser

• Sterke regionale næringsklynger

• Internasjonal benchmarking

• Konkurranse-dyktig næringspolitikk

• Skatt

• Infrastruktur

• FoU

Lokal næringspolitikk nytter!Kommunevalget 2003

NHO vet dessuten:

Hvor finner vi vekstbedriftene?

1. Sola2. Oslo3. Bærum4. Tønsberg5. Sandnes6. Oppegård7. Drammen8. Ålesund 9. Austevoll10. Ullensaker

11. Moss12. Hitra13. Skedsmo14. Larvik15. Bergen16. Stavanger17. Trondheim18. Sandefjord19. Sortland20. Fredrikstad

Kilde: Årlig undersøkelse utført av Deloitte & Touche

Lokal næringspolitikk nytter!• Fornøyde med seg selv

• Lite kontakt med bedriftene

• Mer positive til at offentlig skal drive nærings-virksomhet

•Negative holdninger til verdiskaping

Kommune uten vekstforetak

Kommune med vekstforetak• Større vilje og tro på at det nytter

• Mer aktive og bevisste overfor lokalt næringsliv

• Oftere kontakt med bedriftene - og ønsker enda mer kontakt

• Ønsker mer kunnskap om næringslivet

•Politikerne ønsker næringslivet engasjert i lokalpolitikken

• Positive holdninger til næringsliv

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Kommunale støtteordningerfor næringslivet

Tilgang på næringstomterog næringsparker

Økt kompetanse omnæringslivet blant off.

ansatte

Rask kommunalsaksbehandling

Kommunalinfrastruktur

Vekstforetakene mener kommunale rammevilkår er viktige

Hva mener NHO?

Sterke kommuner Styrke lokalt selvstyre: Mindre øremerking av

midler og redusert bruk av rettighetslovgivning

Flere kommunesammenslåinger, stimulere interkommunalt samarbeid

Kommunestrukturen i Nordland

Nordland har veldig mange kommuner (totalt 45 i 2001) 46 prosent av innbyggerne bor i fem største kommuner, og 64 prosent i de 10

største. Er dette en fornuftig organisering for å bidra til vekst i en livskraftig region ?

Innbyggere i kommunen (2001)

05000

1000015000200002500030000350004000045000

Kommunestrukturen i Troms

Totalt 25 kommuner, men 62 prosent av innbyggerne bor i de tre største kommunene

7 kommuner har under 1500 innbyggere

Innbyggere pr kommune, Troms, 2000

0

10000

20000

3000040000

50000

60000

70000

Kommunestrukturen i Finnmark

19 kommuner i et fylke med om lag 73.000 innbyggere 62 % av innbyggerne bor i de fem største kommunene 8 kommuner har under 1500 innbyggere

Innbyggere pr kommune (2000)

02000400060008000

1000012000140001600018000

Hva mener NHO?

Sterke regioner

Avvikle fylkeskommunen i sin nåværende form

Et regionalt nivå med økt verdiskaping som

hovedoppgave

Regionalpolitikk viktig for bedriftene

Europeisk trend: Regionene er baser for økonomisk utvikling ”Partnerskap” mellom offentlige og private

interessenter EU drivkraft for regionalisering

Norge: Forvitring Sektorstyrt regionalisering Har ikke benyttet mulighetene

Regionalisering i EU

Regionalisering i EU har gått parallelt med EU-integrasjon

Den regionale dimensjonen er styrket gjennom ulike traktatendringer i EU, samtidig som mer penger nå brukes til regional utvikling

Det regionale nivået i EU-landene har styrket seg, noen land har gått i føderal retning

Det er utviklet et aktivt grenseoverskridende samarbeid mellom regioner – uavhengig av staten

Europeiske interesseorganisasjoner for regioner er etablert i EU

Hvorfor er det behov for regioner?

Regionalisering er desentralisering av makt

Styring nedenfra – flere aktører involveres

Oppgaver: Regional utvikling – samferdsel Planlegging Høyere utdanning – næringsrettet FoU

Den lille regionalpolitikken

1. Nordland 203 mill. kr.2. Troms 130 mill. kr.3. Finnmark 112 mill. kr.4. Nord-Trøndelag 85 mill. kr.5. Møre og Romsdal 77 mill. kr.6. Hedmark 70 mill. kr.7. Sør-Trøndelag 64 mill. kr.8. Sogn og Fjordane 61 mill. kr.9. Oppland 57 mill. kr.10. Hordaland 52 mill. kr. 11. Telemark 40 mill. kr. 12. Rogaland 19 mill. kr.13. Buskerud 18 mill. kr.14. Aust-Agder 14 mill. kr.15. Østfold 13 mill. kr.16. Vest-Agder 13 mill. kr.17. Oslo 5 mill. kr.18. Akershus 5 mill. kr.19. Vestfold 5 mill. kr.

Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet, vedlegg til St. prp. nr. 1 2003-2004Fylkesfordeling av kap. 551, post 60

Den store regionalpolitikken

Bl.a.: Landbruksoverføringene Deler av overføringene til kommunesektoren Differensiert arbeidsgiveravgift og nye,

kompenserende ordninger Samferdsel, investeringer og driftstilskudd Næringsstøtte

Fra distrikts- til regionalpolitikk

Det viktigste for næringslivet er at de generelle rammebetingelsene er internasjonalt konkurransedyktige

Lokal og regional næringspolitikk likevel viktig for næringsklimaet

Dagens offentlige virkemidler stemmer slett ikke med terrenget

Fylkeskommunene i sin nåværende form blir ikke reelle utviklingsaktører

Svært uheldig å la alle såkorn-midler gå til utkantene

Mer utviklingsorientert regionalpolitikk

Bedrifter som vokser og tiltrekker seg ny virksomhet bidrar til mer robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner

Hva må det offentlige bidra med?

Infrastruktur Kompetanse Kultur

Strategiske utfordringer møtes i nord:

Petroleumsressurser

Fiskeri

Havbruk

EUs NordligeDimensjon

Næringssamarbeidmed Russland

Østersjø-samarbeidet

Miljø

Regionalutvikling

Arktisk forskningSikkerhetspolitikk

Næringsklynger - verdiskapingsregioner

Kilde: Næringsminister Ansgar Gabrielsen 10.02.2004

Bo- og arbeidsmarkedsregioner

1. Stor-Oslo ca. 1.055.000 innbyggere2. Stor-Bergen ca. 339.000 innbyggere3. Nord-Jæren mv. ca. 263.000 innbyggere4. Stor-Trondheim ca. 226.000 innbyggere5. Tønsberg/Larvik ca. 200.000 innbyggere6. Drammensområdet ca. 141.000 innbyggere7. Fredrikstad/Sarpsborg 130.000 innbyggere8. Grenland ca. 120.000 innbyggere9. Kristiansand ca. 117.000 innbyggere10. Nord-Rogaland ca. 93.000 innbyggere

Kilde: Juvkam, NIBR-rapport 2002:20, Statistisk årbok 2003

Geografisk-politiske regioner

• 6-8 regioner• Ulik størrelse• Oppgavedifferensiering• Ikke tung administrasjon• Sterkere og færre kommuner

Viktige oppgaver:• Samspill med næringslivet• Regional næringsutvikling• Samferdsel• Opplæring• Stimulere FoU-miljøer

Mulige modeller for et regionnivå

Samordnet og regionalisert stat Samarbeidende kommuner Landsdelsforsamlinger

Uansett må et helhetlig ansvar for regional næringsutvikling være en hovedoppgave

Positive signaler fra Regjeringen

Erna Solberg:

”Det er ingen god løsning at staten vedtar en inndeling i fremtidige regioner, det være seg stor-fylker eller funksjonelle regioner. Regjeringen er opptatt av at slike endringer må komme nedenfra, fra lokalt nivå. Da blir spørsmålet hvilke regioner eller landsdelsregioner kommunene ser seg tjent med?”

Innlegg i en rekke regionaviser, januar 2004