1

Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften

Saariselka 27 - 28 april 2006

Sivilingeniør Tobias Dahle

2

Urenset kommunalt utslipp - eksempel

Foto: Gjermund Bahr

3

Forurensning av resipient fra kommunalt avløpsvann

Næringssalter og organisk materiale Økt vekst av planteplankton og alger Økt forekomst av skadelige alger/massiv

forekomst av grønnalger Effekter ved nedbrytning av plantemateriale Økt begroing Økt forbruk av oksygen Endring i bunnfauna

Bakteriell forurensning Hygieniske problemer ved bading og ved

vannforsyning Forurenser skalldyr

4

Forurensning av resipient fra kommunalt avløpsvann

Miljøgifter i kommunalt avløpsvann Organiske miljøgifter (PCB, PAH

m.m.) Metaller Kroniske eller akutte giftvirkninger Kostholdsråd og omsetningsforbud

for marine organismer Partikulært materiale

Nedslamming av bunn og strender Skader bunnflora og –fauna Estetisk skjemmende

5

Virkning av urenset kommunalt avløpsvann

Upåvirket fauna Sterkt belastetfauna

Oksygenfri,død bunn

Foto: B. Holte

Pearson & Rosenberg 1978

Hvite svovelbakterier (marint miljø)

6

Marine resipienttyper – ulik evne til å motta og omsette forurensninger

Ulike typer Åpen skjærgård Fjorder uten terskler Terskelfjorder med en eller flere

terskeldannelser innover (vanlig vestlandet) Poller

Resipientkapasitet Strømforhold Vannutskifting Størrelse, både som vannareal og som

vannvolum Bunntopografi Sjiktning av vannmassen

7

Marine resipienttyper – ulik evne til å motta og omsette forurensninger

Utslippsdyp og innlagringsdyp for avløpsvannet har stor betydning for virkningen i resipienten.

Innlagring under overflata og stor fortynning er en miljømessig fordel

Beregning av utslippsdyp for optimal innlagring, spredning av avløpsvannet ved hjelp av modellering

Modellen beregner for strømdata, hydrografidata (sjiktningsforhold) og utslippsdata (vannmengde, rørdiameter osv)

Viktig i avløpsplanleggingen

8

Marine resipienttyper – ulik evne til å motta og omsette forurensninger

Egenvekt

Dyp

Strømretning

Overflate

Dyputslipp uten innlagring av avløpsvannet

Egenvekt

Dyp

Strømretning

Overflate

Innlagringsdyp

Dyputslipp med innlagring av avløpsvannet

9

Områdeinndeling

Fastsatt av MD Revideres hvert

4. år

300 0 300 600 Kilometers

Normalområder

Nedbørfelt til følsomme områder

Mindre følsomme områder

Følsomme områder

Grimstadfjorden,Bergen

10

Tettbebyggelse og rensekrav – marine resipienter

OMRÅDE-INNDELING

STØRRELSE PÅ TETTBEBYGGELSEN

2.000 - 10.000 PE, med utslipp til

> 10.000 PE, med utslipp til

Ferskvann og

elvemunning

Kystfarvann

Ferskvann og

elvemunning

Kystfarvann

Følsomt område og nedbørsfelt til følsomt område

Sekundærrensing

og fosforfjerning

Passende rensing

Sekundærrensing

fosforfjerning (+ ev. N)

Sekundærrensing

og eventuelt tertiærrensing

Mindre følsomt område

Sekundærrensing, eventuelt primærrens.1

Passende rensing

Sekundærrensing1

Sekundærr.el even.

primærrens.

Fas

tsat

t av

SF

T

(TA

-189

0/20

05)

1)Gjelder kun utslipp til elvemunning, siden ferskvannsforekomster ikke kan defineres som et mindre følsomt område.

11

ELVEMUNNING

Vertikal saltholdighet tilrås for fastsettelse av yttergrensen:

Alt. AGjennomsnittlig 95 % av sjøens salth.på stedet angir yttergrensen

Alt. BAvløpet innlagres dypt, i sjøvannslaget.Ingen spredning av avløp til brakkvann-slaget mot overflaten

Hvor er grensen mot ferskvann og sjø ?

?

2 m 20 o/oo

72 m

32 o/oo, gj.snitt

10 o/oo,gj.snitt

33 o/oo

Eksempel på yttergrensemed 95 % gj.snittlig salth.Se veileder.

12

Fjord med veldefinert munning?

Elvemunning? Typisk lang fjord?

ELVEMUNNING

13

ATSKILTE RESIPIENTER

Atskilte resipienter: To avløp fra éntettbebyggelse kan betraktes som totettbebyggelser dersom avløpeneikke påvirker hverandre.

God dokumentasjon kreves.

Tarmbakterier (TKB) < 20 / ml vannNæringssalter, tilstandsklasse I og II.

Oksygenregime: Vær obs på at utslippfra to tettbebyggelser som belastersamme dypvann betraktes som éntettbebyggelse dersom O2 er i tilstands-klasse III, IV eller V.

1 tettbebyggelse ?

3 tettbebyggelser ?

NIVA

NIVA

14

15

16

Flere typer undersøkelser

Fem situasjoner (tilfeller) med behov for resipientundersøkelser:

1. Undersøkelse for å avgjøre om utslipp går til forskjellige resipienter som ikke påvirker hverandre

2. Undersøkelser av et utslipps beliggenhet i forhold til en elvemunning

3. Undersøkelse for å avgjøre om utslipp etter primærrensing ikke har skadevirkninger på miljøet i mindre følsomme områder

4. Undersøkelse for å avgjøre om rensing utover primærrensing ikke er til vinning for miljøet i mindre følsomme områder

5. Overvåking for å revidere oversikten over følsomme og mindre følsomme områder hvert 4. år.

Tilstanden skal beskrives med bruk av det norske klassifiseringssystem for miljøtilstand (SFT 1997)

17

Resipientundersøkelser – typer og faglige momenter

Faglige tema Kap./Hensikt

Tilførs-ler

Vannut-skiftning

Vann-kvalitet

Gruntvanns-samfunn

Bløtbunns-samfunn Sedimenter

Miljø-gifter

Model-ler

4.1 Påvirker utslipp fra samme tettbe-byggelse hverandre ?

X X X Vurderes Vurderes Vurderes X

4.2 Går utslippet til elvemunning ?

X X1) X1) Vurderes Vurderes Vurderes X1)

4.3 Skadevirkninger på miljøet ?

X X X X X X Vurderes

4.4 Miljøgevinst ved sekundærrensing ?

X X X X X X X

4.5 Overvåking for revisjon av følsomhet

X Vurderes X X X Vurderes Vurderes

1)Med vannutskiftning og vannkvalitet menes undersøkelser som er knyttet til lagdeling, saltholdighet og strømsystem. Bruk av modeller kan være beregning av innlagringsdyp for avløpsvannet.

18

Oppsummering Bakgrunn for resipientundersøkelser vil ofte være

sjekke hvorvidt 2 eller flere utslipp går til samme resipient

undersøkelse av et utslipps beliggenhet i forhold til elvemunning

i forbindelse med søknad om unntak fra de generelle kravene til sekundærrensing i elvemunningsområder og mindre følsomme sjøområder

ta kontakt med kompetent fagpersonell slik at eventuell resipientundersøking blir utformet på beste måte