1

Ressurshefte: Ideer for skolen

2

INNHOLD:

HJELPEAKSJON 2020:

LANDFOKUS: Sør-Sudan

TEMATISK: Utdanning i nød og konfliktområder

(All praktisk informasjon er i heftet «Praktisk info».)

UTDANNING ER KRAFT. DET ER SOM LYS I TOTALT MØRKE. Ziauddin Yousafzai, Malalas far

3

Hjelpeaksjon 2020 begynte før Hjelpeaksjon 2019 var ferdig. I februar bar det av gårde på en forberedelsestur til Maiwut i Sør-Sudan for å møte mennesker, lytte, se, samle deres historier med film og bilder og erfare arbeidet som gjøres. Det var en opplevelse. For første gang kunne jeg få overnatte i en ekte jordhytte. Jeg besøkte flere skoler, ble kjent med ADRA-staben og Nyaluak og familien hennes. Den langvarige krigen i Sør-Sudan har virkelig satt sine spor, men det var ikke vanskelig for meg å finne HÅP. ADRAs arbeid i Maiwut og i delstaten Upper Nile klassifiserer som nødhjelp, med fokus på utdanning i krisesituasjon. Kort fortalt er tanken at barn må få skolegang selv om landet eller landsdelen er i krig eller krise. Da dyttes barna inn i traumatisk håpløshet. Dersom håpet i Upper Nile nå får leve i fred fremover, vil ADRAs arbeid gå inn i nye faser og etter hvert defineres som utviklingshjelp. Da Nyaluak og moren vinket og sa farvel på grusbanen (flyplassen), ønsket vi hverandre alt godt. Ville vi noen gang møtes igjen?

Så kom korona. Sør-Sudan var et av de siste landa der pandemien ble bekreftet i Afrika, og vi fikk høre om skolestenging og svært strenge tiltak i alle landene der vi har arbeid. ADRA måtte legge om og intensivere smitteforebyggende arbeid. Heldigvis hadde fokusprosjektet i Sør-Sudan nettopp fått inn mange nye håndvaskstasjoner. De hadde kommet inn med flyet jeg brukte til å reise ut. Disse ble særdeles viktige nå. Tankekorset var at skolen i Maiwut kun hadde vært i gang 2 måneder etter år med krigshandlinger. Nå ble alt stengt igjen. Hva med drømmene til Nyaluak? Hva med Håpet nå?

Historien slutter ikke med dette. Menneskene i Maiwut og omegn har en egen motstandskraft og drivkraft som gjør at de ikke tillater seg å miste hverken mot eller håp. Men de trenger vårt samarbeid; våre hender og føtter. Vår stemme. Koronapandemien er langt fra over, og det forskes på vaksiner. Noen har sagt at det allerede finnes en vaksine; utdanning.

Du skal få lov til å fortsette historien til Nyaluak og folket i Upper Nile State når du bidrar i årets Hjelpeaksjon. Hilsen Gry Haugen, ADRA

4

Tilbake til skolen!

Dette året har vi blitt minnet om at det å sende barna til skolen ikke er en selvfølge. At barna skulle holdes hjemme fra skolen på grunn av smittefrykt i samfunnet, var neppe noe vi hadde sett for oss her til lands selv om tidligere har hørt om drastiske tiltak for å begrense for eksempel sykdommen ebola i Afrika.

Ett av barna som ble sendt hjem fra skolen, er Nyaluak. Hun bor i en landsby langt nord i Sør-Sudan, et område der det har vært uro og borgerkrig i mange år. Etter flere år utenfor skolen – med minner fra flukt i «bushen» og over grensen til Etiopia, hadde skolen endelig kommet i gang for to måneder siden. Men så ble alt stengt.

Å miste skolegang har langvarige konsekvenser. Det er en kjent sak. Disse, de mest sårbare menneskene, er de som rammes hardest. Uten utdanning vil barna alltid måtte slite økonomisk, de vil slite med å få nok mat. Fattigdomsspiralen vil være nærmest umulig å arbeide seg ut av.

Koronapandemien er bare én av mange hindringer som familien til Nyaluak har måtte møte på sin livsvei. Familien til Nyaluak har lenge vært flyktninger i nabolandet. Nå er de å regne som flyktninger i eget land, men de er på en måte hjemme.

I krisesituasjoner og områder som er belastet med konflikter og krigshandlinger, har statistisk jenter dobbelt så stor risiko for å miste skolegang. De blir ikke prioritert, noen ganger fordi det blir bestemt at de skal gifte seg tidlig. Barn fra minoritetsområder og barn med funksjonsnedsettelser er også svært sårbare.

Nyaluak drømmer om en høyere utdanning. Hun ville helst ha blitt lege for å kunne hjelpe folk, men gjerne sykepleier også. Håpet ligger i det arbeidet som ADRA gjør i Maiwut og området der hun bor. Drømmen og håpet er å finne på skolen, men for henne begynner det å haste!

Hver kveld kommer ungdommene bort til ADRA-kontoret for å spille fotball og volleyball på banen de har laget utenfor. De ler og koser seg før sola går ned og det blir mørkt. Noen ganger oppstår heftige diskusjoner. Da er ADRAs folk på plass med veiledning, konfliktløsning, oppmuntring: «Vi må lære å snakke sammen!» Ballspillet er en trygg arena for samspill og en del av arbeidet for å bli kjent og hjelpe ungdommene med traumene som så mange sliter med.

ADRA fortsetter dette arbeidet sammen med lokalsamfunnet, og kan gjøre det takket være gaver til ADRA, fastgivere og HJELPEAKSJONEN – og støtten fra Norad. Rent vann, sanitærbygg og renovering og bygging av klasserom er noe av det vi får til. Nesten ingen av lærerne har utdanning. Derfor har ADRA lærere i staben som jobber målrettet med å kurse lokale lærere og ledere i kommunen. I skoleklubben og foreldregruppene drøftes rettigheter, holdninger og verdier. Hvor trykker skoen? Hvordan går vi best på veien videre?

5

Du tenker kanskje at leger og sykepleiere redder liv. Det er sant, men uten utdanning hadde de ikke vært leger og sykepleiere. Utdanning redder liv. Hjelpeaksjonen gir håp!

ADRA er kjent for å være en kostnadseffektiv organisasjon, og sammen med norske myndigheter gjennom Norad kan vi hjelpe, ikke bare i Sør-Sudan, men også barn i andre fattige land der ADRA Norge har et pågående arbeid for å gjøre verden litt mer rettferdig gjennom å styrke kvalitet og kapasitet innen utdanning.

Barna er historien om nåtid og fremtid. Historien om oss - skal skrives av dem. Takk for din innsats i årets Hjelpeaksjon. Det blir mye ekstra å forholde seg til i år. Men pengene som vi samler inn i Hjelpeaksjonen er nøklene til barnas framtid. Du vet at barndommen er kort. Derfor haster det.

HJELPEAKSJON 2020

LANDFOKUS: SØR-SUDAN

I Afrika er 28 millioner mennesker på flukt. 19,7 millioner er på flukt i eget land. Sør-Sudan er et av landene i verden der flest mennesker er på flukt: 2 millioner i naboland, og 2 millioner i eget land (IDP: Internally Displaced People).

- Sør-Sudan er en republikk i Øst-Afrika. - Sør-Sudan ble erklært som selvstendig

stat 9. juli 2011 etter en folkeavstemning der flertallet stemte for en løsrivelse fra Sudan. Sudan ble selvstendig republikk etter Britisk kolonistyre fra 1. januar 1956, og Sør-Sudan ble en integrert landsdel. I Sør-Sudan ble dette starten på en politisk kamp for selvstyre som først ble avsluttet med oppnåelsen av selvstendighet i 2011.

- Siden desember 2013 har landet vært rammet av en borgerkrig utløst av konflikten mellom president Salva Kiir Mayardit og visepresident Riek Machar.

- I august 2018 signerte presidenten og rivalen en avtale om maktdeling med mål om å få slutt på den brutale borgerkrigen som resulterte i den største flyktningkrisen siden folkemordet i Rwanda i 1994. I delstaten Upper Nile brøt det ut en ny konflikt i juli 2019.

- Hovedstaden er Juba og offisielt språk er engelsk. - Med et areal på 619,745 kvadratkilometer er Sør-Sudan et mellomstort land i Afrika. - Landskapet består av tropiske skoger, sumper og gressland.

Kilde Snl.no/Sør-Sudan, juni 2020

6

ADRA i Sør-Sudan: Utdanning i kriseområder

ADRA Norge jobber i tre distrikter i Sør-Sudan:

o Utdanning i krise- og konfliktområder, i delstaten Upper Nile. o Utdanningsprogrammet (langsiktig utviklingshjelp) SEAQE (Strengthening Equity, Access and

Quality in Education) i to kommuner i delstaten Eastern Equtoria. Arbeidet er støttet av Norad og norske givere gjennom fastgiverordningen og Hjelpeaksjonen.

o Nytt nødhjelpsprosjekt i Juba som er en direkte respons til koronakrisen, finansiert fra katastrofeofferet i Adventistkirken i Norge og implementert av ADRA i samarbeid med Adventistkirken i Sør-Sudan.

Dette er noe av det vi gjør:

- Renoverer eldre klasserom og bygger nye. - Sørger for rent vann i tilknytning til skolene, brønner og latriner. - Fyller klasserom med læremateriell, pulter, stoler og annet nødvendig utstyr. - Opplæring i hygiene og sanitærforhold. - Gir opplæring i beskyttelse av barn og etablerer trygge områder for barn - Støtter barn som har opplevd traumer - Inkluderer barn med funksjonsnedsettelser i utdanningen, underviser om inkluderende

utdanning med foreldregrupper, skolekomiteer og lokale myndigheter. - Kurser, bygger kapasitet og videreutdanner rektorer, lærere og lokale

utdanningsmyndigheter. - Foreldregrupper og landsbygrupper – samtaler og relevant undervisning.

Bilde fra korona-

forebyggende

informasjons-

kampanje i Juba,

Sør-Sudan.

7

Barnekonvensjonen artikkel 29: «Alle barn har rett til en god

skole som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling.» Vi samler

mer enn 1 million samlede underskrifter fra hele verden!

ALLE BARN. I ALLE LAND. PÅ SKOLEN!

Kvalitetsutdanning betyr blant annet at barn skal lære noe på skolen – og at alle barn uansett funksjonsevne inkluderes i klasserommet og få lov til å lære etter egne forutsetninger.

ADRA Norge jobber i 6 av verdens fattigste land med å gi skolegang til barn og ungdom – og utdanne lærere. Disse landene er sårbare fra krig og interne og eksterne konflikter. Men barna og ungdommene fortjener en framtid. ADRA Norge fortsetter satsningen på utdanning i Myanmar, Sør-Sudan, Somalia, Etiopia, Niger og Mali.

Barn og ungdom som ikke går på skolen, er sårbare for moderne slaveri; menneskehandel, tvangsarbeid eller å bli rekruttert til militante grupperinger. De risikerer å måtte arbeide uten lønn og akseptable arbeidsforhold – eller å giftes bort som barn og bli gravide som unge tenåringer.

Ønsket om at alle barn skal få gå på skolen er en anerkjennelse av det enkelte barns verdi og potensiale. Alle barn er skapt av Gud og er uendelig verdifulle i hans øyne. De fortjener mulighet til å leve et liv med mening og hensikt – fri fra utnyttelse og fattigdommens lenker.

Sammen med barnekonvensjonen synliggjør Bærekraftsmålene, særlig Bærekraftsmål 4, hvor viktig utdanning er i kampen mot fattigdom i verden.

Den globale kampanjen Every child. Everywhere. In school. skal vare over lengre tid, og består av flere langsiktige tiltak og arrangement. Nesten hele ADRA Norges portefølje handler om utdanning og er en naturlig del av kampanjen. ADRA Norge samarbeider og deltar i utdanningsforum i Norge som er knyttet til store bevegelser for utdanning i utviklingsland, som Global partnership for education.

Underskriftskampanjen er ett av flere globale tiltak fra ADRA for å solidarisk rette søkelyset på de mange millioner barn og unge i verden i dag som ikke har mulighet til å gå på skolen. Snart har vi samlet 1 million underskrifter!

DU KAN SKRIVE UNDER Alle som er over 13 år kan skrive under på underskriftskampanjen. Klikk deg gjerne inn på siden www.adra.org/inschool. Underskriftene vil presenteres for innflytelsesrike ledere innen utdanning, nødhjelp og utvikling.

8

NORGE

FAGFORNYELSEN OG GLOBAL LÆRING

Fagfornyelsen; nytt læreplanverk: Høsten 2020 tar vi i bruk ny læreplan for grunnskole og videregående opplæring i Norge. Noe av bakgrunnen for fornyet læreplan er ønsket om at det elevene lærer skal være relevant og at elevene skal gis mulighet til dybdelæring. Fag og emner skal sees i sammenheng. I planen er utvikling, bærekraft, globalt medborgerskap og menneskerettigheter sentrale. Dette er tema som er alltid har vært relatert til ADRAs arbeid. Men med de nye tverrfaglige temaene styrkes dette i samarbeid med skolen.

De tre tverrfaglige temaene som prioriteres er

- Demokrati og medborgerskap - Bærekraftig utvikling - Folkehelse og livsmestring

Power Point med ideer og tanker fra ADRA – til læreren:

En Power Point for lærere om de tverrfaglige temaene (demokrati, medborgerskap, bærekraftig utvikling) + noen praktiske ideer vi tror du kan ha nytte av, er tilgjengelig her:

https://www.adranorge.no/2020/07/ressurs-til-laerer-fra-adra-2020/

Har du undervisningsideer eller kan lage opplegg som ADRA kan trekke inn i sin ressursbank? Snakk med oss!

9

Morgensamlinger, idémyldring og samtaler i klassen Tilpasses klassetrinn

Hvem skaper endring i verden i dag, og hvor er de å finne? Noen forslag i tillegg til det dere kommer fram til:

Enkeltmennesker Organisasjoner (ikke-statlige organisasjoner) Privat sektor Religiøse institusjoner Regjeringer og myndigheter Media / sosiale medier «VIP»-engasjement: musikere, skuespillere Finanssystemer Fagforeninger Universiteter, skoler Hvordan? Hvorfor? Lag liste med a. Hva er bra med dette? B. Hva kan være obs! med dette? Hvor plasserer du deg selv nå – i framtid?

Hva gjøres for å skape forandring i verden i dag? Snakk sammen først

Det drives undervisning Informasjon og promotering Kampanjer Lobby og tale for saken overfor innflytelsesrike personer Forskning Kapasitetsbygging Gi Hjelp Internasjonale avtaler Dokumentasjon Utviklingsarbeid Fredstiltak

Hvor ser du deg selv? Hvor er skolen? Hvor er kirken? (Rangèr)

Hva kan vi i Norge gjøre når vi vil leve som bevisste borgere i en global verden (medborgerskap)? Hva kan jeg gjøre? Hjemme kan vi for eksempel: Redusere forbruk, bruke på nytt, resirkulere. Hvordan gjør vi dette konkret hjemme – og/eller på skolen? Sortere søppel. Bruke mindre plast. Spare strøm? Vi forsøker å handle etisk på skolen, jobb og når vi reiser. Hva er «Fair trade»? MEDBORGERSKAP - praktiske ideer:

- Bruk minst mulig papir. Ikke print unødig. - Oppmuntre andre til å velge miljøvennlige løsninger.

10

- Gjør undersøkelser på nettet for å handle mest mulig rettferdig og fra firma som ikke misbruker mennesker eller natur. - Rapporter om mobbing på nett eller på skolen. Si fra når noe ikke er greit! - Del, ikke bare lik. Når du ser noe interessant i sosiale medier om barns rettigheter, utdanning eller miljø; del så vennene dine lærer noe av det du deler. - Skjær ned på forbruk: Fyll vaskemaskin og oppvaskmaskin godt. - Spis vegetarisk eller spis mindre kjøtt. Det skal mye mer ressurser til å lage kjøttmat enn plantebasert. - Ikke kast så mye mat. Bruk fryseren! - Sjekk ut nye komposttrender - Resirkuler så godt du kan. Kast aldri brukte batterier i vanlig søppel. (Hvorfor ikke?) - Kjøp smart. Planlegg måltider, bruk handlelister og unngå impulskjøp. Ikke la noen lure deg til å kjøpe mer mat enn du trenger. - Unngå å kjøpe vann. I Norge er som regel vannet i springen helt OK. - Tenk over plastikkposeforbruket. Plastikk forurenser, og vi kan bidra til at det ikke skjer når vi tar med oss noe å bære i hjemmefra. - Sjekk hva bruktbutikkene selger før du går og kjøper nytt. - Gi bort det du ikke trenger, eller selg det på finn.no, loppemarked eller baklukeloppis. Pengene kan veldig gjerne gå til et godt formål.

La Sør-Sudan få være synlig i klasserommet!

Sør-Sudan-veggen: La en av klasserommets vegger være Sør-Sudan-veggen over en del tid. Her festes det vi kan finne av opplysninger om landet og menneskene. Før vi tar det ned etter lang tid, husker vi å ta bilde av det vi har laget!

Drømmetre: Min drøm for barna i Sør-Sudan. Tegn, skriv og klipp ut. Heng «drømmer» på et tre eller kvist.

ADRA-treet: Her samler vi minner, sitater og symboler som inspirerer oss gjennom året

11

Takknemlighetsdagbok Ideen om en takknemlighetsdagbok er videreutviklet fra en idé på malimo.no Malimo.no skriver at det å lage en takknemlighetsdagbok gir elevene tid for stille refleksjon. Det kan være godt for kropp og sinn, velvære, relasjoner, følelser – og hjelpe eleven å finne en balanse i sitt eget liv.

Hvilke kilder til takknemlighet og glede vet vi om? Begynn med å lage et tankekart om takknemlighet og hva det betyr. Tankekartet kan lages sammen i klassen først - og alene etterpå.

Let etter fine sitater om takknemlighet, eller lag og fremfør drama eller dukketeater om vennskap og takknemlighet.

Lag forside på boka. Uke 1 Vers. Finn ditt eget vers eller sitat om takknemlighet, eller bruk dette: «Lykkelig er den som ikke sørger over hva han mangler, men gleder seg over hva han har.» Uke 2 Dikt. Lag eget dikt om takknemlighet eller bruk et dikt du finner. Uke 3 Skriv en positiv ting denne uken som andre fortjener æren for. Uke 4 Hva er den beste gaven som noen noen gang har gitt deg. Uke 5 Skriv om noe du er glad for. Kan du gi dette videre til noen andre? Uke 6 En positiv hendelse i livet (Som ikke kostet mange penger) Uke 7 En ting i huset som du er takknemlig for Uke 8 Bibel. Velg vers eller historier i Bibelen som handler om takknemlighet. Her er forslag til noen: Filipperbrevet 4,6: Salme 106,1-2: Jakobs brev 1,17: 2 Korintierbrev 9,15:

Kolosserbrevet 4,2: 1 Tessalonikerbrev 5,16-18: Johannes’ åpenbaring 5,12: Kolosserbrevet 2,6-7:

Salme 28,6-7: 1 Korintierbrev 15,56-57: Efeserbrevet 5,4: Lukas-evangeliet 17,12

Uke 9 En sang om takknemlighet. Finnes det? Uke 10 Kan vi arrangere noe som vil glede barn i barnehagen, eller eldre på et sykehjem? Plukke søppel? Plante blomster (løker)? Gjør et slikt tiltak og lim bilder inn i boka fra arrangementet.

12

BÆREKRAFTSLØYPA NB! Bærekraftsløypa ble laget før smitteverntiltakene og Covid-19. Det er altså ikke tatt hensyn til dette konkret i Bærekraftsløypa, så du må tilpasse etter situasjonen som den er NÅ.

Bærekraftsløypa kan brukes som den er, men den blir best når du tilpasser de rammene du har. Fyll gjerne ut med egne aktiviteter og ideer tilpasset klassetrinn og naturen rundt skolen. Til denne løypa, er det best å plassere en voksen eller større elev på de fleste postene som veiledere og hjelpere. Begynn med å laste opp bilde av ett og ett bærekraftsmål og plastlaminér: Du finner ikoner og logoer til nedlasting her: https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal Utstyret som trengs til gjennomføringen står beskrevet under i dokumentet under. LENKEN TIL ALLE VEDLEGGENE FINNER ER HER: https://www.dropbox.com/sh/mi7wlmy1s0rfhvg/AABj5Y6GdzWT2H8l7pi_HYzna?dl=0

13

Poster Beskrivelse

A

Finne spiselige vekster i naturen 10min

Intro: En måte å bekjempe sult på er å lære å dyrke jorden, fiske og lignende. Hva med her i Norge? «Si at dere hadde gått dere bort i skogen…» Aktivitet: Finn så mange spiselige planter og vekster i naturen som dere kan, ut i fra oversikten/forslagene. Utstyr: Laminert ark med bilde og navn på spiselige vekster, ark med punkter til postleder, plasthansker, stoppeklokke(mobil)

B

PingPong og vann 5-10min

Intro: Vi er heldige som har mye vann. Noen må reise langt for å få vann. Aktivitet: Bruk skjeer til å fylle en kopp. La elevene gå en viss avstand fra vannkilden til koppen. Tiden stoppes når én person klarer å blåse ping-pongballen ut av koppen. Utstyr: pingpongball(er), stoppeklokke på mobil, drikkeglass, skjeer, en krakk/et lite bord

C

Bokstavkjeksleken 5min + 2min

Intro: Uten skole hadde vi ingen sykepleiere, leger, politimenn, lærere. Utdanning er viktig! Hva er noe av det første vi lærer? Bokstaver! Aktivitet: Bokstavkjeksleken. Kategori: Skole. Førstemann som svarer rett på riktig bokstav, får kjeksen. Saml bokstavene og lag så mange ord som mulig etterpå. Laget får beholde kjeksen etter posten. Utstyr: 1-3 esker med bokstavkjeks, A3 ark (til å legge ut ordene på)

D

«JA» / «NEI» <10min

Intro: Del gruppen i to basert på fargen de har på klærne, eller alder. Avslutt aktiviteten med å poengtere at vi kan være ulike på noen områder, men på mange andre områder er vi like, og ved å finne likhetene, kan vi fjerne ulikhetene mellom hverandre. Aktivitet: Et ark med ordet «JA» og et ark med ordet «NEI» i hver sin ende av et gitt område. En påstand blir lest opp og barna må bestemme seg for om de er enige eller uenige med det som blir sagt. Utstyr: Laminert ark med ordet «enig» og et ark med ordet «uenig». Ark med påstander.

14

E

Bærekraftig papirbåt 10min

Intro: Si noe kort om fornybar energi (sammenligne en fyrstikk som brenner opp(ikke-fornybar) med å blåse for å få en båt til å flytte på seg (fornybar)). Gjenbruk (avispapir). Aktivitet: Brette en papirbåt(er) etter instruksjonene. Må kunne være bærekraftig: Må kunne bære to små kongler, og kunne blåses frem og tilbake i baljen x3 uten å synke Utstyr: Laminert ark med instruksjoner til hvordan man bretter papirbåt, 3-4 Aviser, små kongler, avlang balje(el.l.) med vann

F

Naturens moteshow 10min - Kan gå UTEN FRIVILLIGE

Intro: For å kunne ta bedre vare på alle mennesker og planeten vår, er det viktig at det vi lager kan bli brukt igjen. Planter, grener og blomster er eksempler på ting i naturen som med tiden blir til jord, og som igjen kan bli til nye planter og trær. Aktivitet: Bruk grener, kvister, stener etc. som ligger på bakken til å lage en catwalk, med folk som går på den og viser frem de nyeste og mest moderne GJENBRUKBARE klær. (Når dere er ferdig, så kan dere ta det med til kjerneleder for godkjennelse og signatur.) Utstyr: Laminert ark med instruksjoner. (Plate/Tallerken for å kunne frakte produktet til kjerneleder.)

G

Bygge pappkopptårn 3-5min

Intro: Når man skal bygge et hus er det viktig at det er stabilt og ikke raser sammen. Det må kunne holde over lengre tid. Aktivitet: Bruk pappkoppene til å bygge et så høyt tårn som mulig, MEN det er ikke lov å snakke sammen Utstyr: Pappkopper, et flatt og sikkert underlag, skjermet for vind

H

Plukke plast 2-5min

Intro: Vi må ta vare på naturen; den tar jo vare på oss! Har dere hørt om hvalen som døde pga plast i magen? Aktivitet: Finn så mye søppel (saker som ikke skal være i naturen) som mulig innenfor det avgrensede området Utstyr: Kosedyr (hval, sel eller fugl) som sitter fast i plastsøppel, ikke-skadelig søppel og gjenstander

I Labyrint i blinde + Video

Intro: Fred og rettferdighet. Ingen vil at søster/bror skal få mer godteri enn deg; det er urettferdig! Men livet er ikke alltid rettferdig; vi skal se en video om det, men først må dere gjennom en labyrint! Aktivitet: 1.Må igjennom labyrint for å se video. «Tegne labyrint» To og to går sammen. En får bind for øynene, denne personen får også et ark med en labyrint og en tusj. Den andre personen som ikke har bind for øynene skal så lede den som har bind for øynene til å kunne tegne seg fra begynnelsen til slutten på arket. De får bare lov å gi verbale instrukser, så den andre må lytte nøye til hva som blir sagt og tegne sakte!

15

Tidsramme:

- 20-30min: Samle, informere, introdusere, dele opp i lag

- 1,5-2t: ADRA-løype - 15-25min: Avslutning og premieutdeling

Oppsett/regler:

- Alle samles alle på et bestemt sted inne eller ute for info. - Deltakerne deles opp i lag og hvert lag må utnevne en lagleder

o Lagleders oppgave er å passe på lagarket og sørge for at alle i gruppen er inkludert

- Stjerneløype o 10 poster(A-J). o En leder i midten/kjernen og poster strødd rundt kjernen. Kjerneleder har 10

forskjellige ark med de forskjellige post-bokstavene på; «Inngangsbiletter» o Hvert lag får en «inngangsbillett» fra kjerneleder, dvs. en lapp med bokstaven til

en post. Laget må deretter gå til den posten som er markert på lappen. o Hvert lag må alltid komme tilbake til kjernestasjonen for å få en ny

«inngangsbillett» av lagleder og samtidig ta med seg den oppbrukte inngangsbiletten.

o Hvert lag har et lagark som skal signeres av post-leder ved hver post. Dersom posten ikke har en post-leder, er det lederen i midten som signerer og gir evt. Ekstrapoeng.

2. Se filmsnutten: «Every child. Everywhere. In school». De som vil (over 13 år) kan skrive under på underskriftskampanjen. Utstyr: Tøystykker til å binde for øynene, flere ark med labyrinten, ark med info, projektor, pc, høyttalere, lerret, skjema til å skrive under på

J Sette målene i riktig rekkefølge

Intro: Noen ganger må vi over noen hinder for å nå målene, men det er viktig å samarbeide Aktivitet: Bruke plankebiter for å få hele laget over til den andre siden. På den andre siden er det en snor med 17 klesklyper. Plasser Bærekraftsmålene i riktig rekkefølge. Trenger laget hjelp, må hele laget tilbake igjen med bruk av plankebitene, for å få se på fasiten i 10sek. Husk å få lagarket i forkant av aktiviteten. Utstyr: Dobbeltsidig teip, 17 klyper med de 17 bærekraftsmålene på, 2 ekstraklyper, snor

Kjerne stasjon

Post A

Post B

Post CPost D

Post E

Osv..

16

Gulrot/premier: Alle som gjennomfører alle 10 poster/ deltar etter beste evne, får en premie, f.eks ADRA bøff. Det laget som har mest ekstrapoeng til slutt får en ekstra premie.

Man kan få 1-3 ekstrapoeng på hver post. Ekstrapoeng gis på grunnlag av: lagets evne til å samarbeide, dele og inkludere alle på laget.

Til post-ledere

Fint hvis post-leder gir en kort introduksjon til Bærekraftsmålene i tillegg til hva posten går ut på i starten. Under beskrivelsen av hver post står det et forslag til hvordan man kan koble Bærekraftsmålene med post aktiviteten. Husk at det bare er et forslag og ikke en regel for hvordan man skal gjøre det. Vær kreativ

Post-leder har et eget blankt ark hvor han/hun fører opp lagnavnene til de lag som har vært innom, samt evt. ekstrapoeng som hvert lag har fått.

Post-leder skal også signere på lagarket som hvert lag har, for å bekrefte at de har gjennomført posten.

BÆREKRAFTSMÅLENE

1. Utrydde alle former for fattigdom i hele verden 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig

landbruk 3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder 4. Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang

læring for alle 5. Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling 6. Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle 7. Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris

17

8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

9. Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon

10. Redusere ulikhet i og mellom land 11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige 12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre 13. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene av

dem 14. Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig

utvikling 15. Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre

bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold

16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer

17. Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

Alle vedleggene til løypa finner du her: https://www.dropbox.com/sh/mi7wlmy1s0rfhvg/AABj5Y6GdzWT2H8l7pi_HYzna?dl=0

18

Fattigdom i bibelen Enkle Bibelstudier og/eller ord og tanker for dagen (morgensamling) Hva betyr ordet fattigdom for deg? (Lag grupper. Brainstorm på et ark) Skriv/formuler en definisjon. La gruppene dele sine definisjoner med alle. 5. mos 15, 1-11 I gammel tid ga Gud lover som handlet om forholdet til de fattige. Hvordan tror du disse lovene påvirket fattigdomsgapet i landet? Ord. 19,17 Mister vi noe når vi gir til de fattige? Hvorfor? Hvorfor ikke? Jakob 2, 14-16 Hva sies her om kristnes ansvar for mennesker i nød? Hvordan kan tro føre til gjerninger? Hva sier versene om kristent sosialt ansvar? Tror du dette ansvaret handler om her du bor – eller langt unna…? Hvilke muligheter har vi til å hjelpe mennesker som lever langt unna; i andre land? Hvordan ville du oppsummere versene? 2. kor 8, 8-15, 8, 1-7, 9, 6-15 Hva inspirerte kirken i Makedonia til generøsitet? Hva sier Paulus at de som eier mye skal gjøre? Hva vil det si at «en gave er fra hjertet»?

Bruk gjerne Fattigdoms og rettferdighetsbibelen når du jobber med disse temaene. Trenger du en sånn bibel? ADRA har noen til overs, så ta kontakt! Du kan ellers kjøpe den gjennom Bibelselskapet.

Bilde: Creative Commons

19

KLASSEQUIZ

Quiz er fint til å oppsummere ting vi har lært.

Her er forslag til en «god, gammeldags quiz» der vi øver oss på å jobbe sammen i grupper.

Forberedelse:

Lag et stort brett på papp-plate med 36 kvadratiske ruter. Rutene skal ha nummer.

Elevene deles i fire grupper; rød, gul, blå og rød. På forhånd har du klippet ut røde, gule, blå, røde og gull pappbiter av ca samme størrelse som rutene i brettet. Disse vil synes godt når de etter hvert festes på brettet med BluTac. På forhånd er det laget 36 spørsmål fra læringsinnholdet eller annen allmennkunnskap.

Framgangsmåte:

Elevene i f. eks. rød gruppe velger nummer, for eksempel 18. I dine notater er nr 18 et helt vanlig spørsmål. Om gruppa kommer fram til rett svar, fester du en rød papp-bit i rute 18. Ett poeng til gruppa. Gruppa kan få ett bonus-spørsmål om de klarer rett svar. Klarer de ikke å svare, går spørsmålet videre til neste gruppe. Samme prosedyre. Alle spørsmål gir rett svar 1 poeng. På forhånd har du valgt ut i dine notater ei gullrekke. Se eksempelet. Klarer gruppa det femte tallet i gullrekka, får de 3 poeng.

Se neste side eksempel på forhåndsbestemt plassering av gullrekke plassert på brettet.

20

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

Spørsmål til quiz 2020 Hjelpeaksjon (Dette er forslag. Bytt ut eller lag gjerne dine egne spørsmål tilpasset klassetrinn.)

1. Hva står ADRA for? (Adventist Development and Relief Agency: Adventistkirkens organisasjon som jobber med utvikling og nødhjelp.)

2. Hvor mange bærekraftsmål finnes det? (17) 3. Hva handler Bærekraftsmål 4 om? (God utdanning. Ekstra: Hvorfor god? Jo, fordi barn

trenger kvalitet i utdanningen, de skal ikke være på skolen uten å lære noe der.) 4. Hvilket land er verdens yngste land? (Sør-Sudan) 5. Hvor mange prosent av lærerne i Sør-Sudan har utdannelse? (Mindre enn 30%, og

nesten alle de med utdanning jobber i hovedstaden) 6. Hvordan kan dette ordspråket tolkes: Gi en mann en fisk, og han har mat for en dag.

Gi et fiskenett og han kan fø familien i lang tid. 7. Hva er en latrine? (Et svært enkelt toalett, som regel et hull i gulvet som leder ned i et

dypt hull som er gravd ut. Men det er mye bedre enn ingenting! Tenk på hva som er alternativet.)

21

8. Hvilket år ble Sør-Sudan et selvstendig land? (2011) 9. ADRA snakker ofte om sårbare grupper med barn og voksne. Hva gjør at noen

mennesker er sårbare, slik ADRA tenker og jobber? (Mennesker på flukt i andre eller eget land. Funksjonsnedsettelser. Minoriteter (etnisk, religiøst), ekstremt fattige, analfabeter, jenter som noen har bestemt skal giftes bort.)

10. Hvorfor vil vår skole være med i Hjelpeaksjonen? 11. Forklar forskjellen på relativ fattigdom og absolutt fattigdom. 12. Hva er (nyanse)forskjellen på nødhjelp og utviklingshjelp? (Ofte kan disse begrepene

overlappe hverandre, men kort sagt er nødhjelp akutt hjelp for å overleve der og da. Utviklingshjelp er langsiktig hjelp og støtte i et samfunn. Så kan man spørre, er skolegang nødhjelp? Ja, når en katastrofe varer over tid, må barna tilbake til skolen for å lære. Det er farlig når barn mister drømmer og håp.)

13. Hvilken av disse tre byene er ikke hovedstad i sitt land: Dodoma, Malakal, Juba. (Malakal er et sted langt nord i Sør-Sudan. Dodoma er hovedstad i Tanzania, Juba i Sør-Sudan)

14. I hvilket land er Addis Abeba hovedstad? (Etiopia) 15. Hva heter hovedstaden i Sør-Sudan? (Juba) 16. Hva heter hovedstaden i Sudan? (Khartoum) 17. Hvor mange land er det i Afrika? (54 anerkjente, selvstendige stater) 18. Hvorfor er skole viktig for alle barn? (Skole gir beskyttelse. Kunnskap til å unngå

fattigdom eller til å kunne jobbe seg til et bedre liv. Mulighet for utvikling. Håp for framtiden)

19. Hva heter verdens største ørken? (Sahara) 20. Nevn to land i Europa som hadde kolonier i Afrika. (F.eks Frankrike, England) 21. Hvilken verdensdel er regnet som den varmeste? (Afrika) 22. I ca. hvor mange land i verden jobber ADRA? (120. Tallet kan variere.) 23. Hva heter byen der Nyaluak bor? (Maiwut) 24. Til hvilket land måtte Nyaluak og familien flykte i fjor sommer (2019)? (Til Etiopia) 25. Si tre ting som dere synes det er viktig å lære på skolen. 26. Hvor stor del av Norges statsbudsjett ca. går til hjelp og støtte til fattige land i verden?

(De fleste politiske partiene er enige om et mål for bistand på ca 1 %.) 27. Hvor mye penger ble samlet inn i Hjelpeaksjonen i fjor (2019)? (3, 5 millioner på

landsbasis. Fra vår skole…?) 28. Hva heter statsministeren i Norge? 29. I hvilken måned ble skolene i Norge stengt i 2020? (Fra midten av mars) 30. Hva er en pandemi? (En pandemi er et sykdomsutbrudd som rammer svært mange

mennesker og som sprer seg over store deler av verden.) 31. Hva er Vipps? (En betalingstjeneste på telefon der man betaler til mottakerens

telefonnummer i stedet for kontonummer) 32. Hvor mange år skal barn i Norge gå på skolen? (10) 33. Hvor gammel er du når du ikke er barn lenger? (19)

22

34. Hva betyr egentlig ordet korona? (Ordet korona kommer fra latin og betyr krans eller krone.)

35. Hva kan være årsaker til at barn ikke går på skole? (Barnearbeid, jenter må gifte seg, foreldrene forstår ikke hensikten med skole, det er krig, barnet har en funksjonsnedsettelse.)

36. Hva synes gruppa er bra med skolens Hjelpeaksjon?

BØKER OG LENKER:

Bøker:

Bærekraftsdidaktikk: https://www.fagbokforlaget.no/B%C3%A6rekraftdidaktikk/I9788245024272

Bærekraftig utvikling i skolen: https://www.ark.no/boker/Judith-Klein-Baerekraftig-utvikling-i-skolen-9788283721966

Hva er greia med klima: https://www.ark.no/boker/Ole-Mathismoen-Hva-er-greia-med-klima-9788241950223

Fattigdomsbibelen: https://www.bibel.no/Verbum/Nettbokhandel/Bibel/Spesialutgaver/Bibel-2011-Fattigdoms--og-rettferdighetsbibelen

For the least of these, et bibelstudie av Nathan Brown. Pacific Press. ISBN 978-0-8163-6414-5

Undervisningsopplegg fra organisasjoner:

Redd barna: https://www.reddbarna.no/skole

FN-sambandet: https://www.fn.no/Undervisning

Unicef, Barnas rettighetskort: https://arkiv.unicef.no/fns-barnekonvensjon/barnas-rettighetskort-barnehage-og-

smaskole

Global skole: Diverse undervisningsopplegg fra flere organisasjoner for Grunnskole og videregående skole: https://www.globalskole.no/

Oxfam education: https://www.oxfam.org.uk/education/resources

Annet:

Country profile South Sudan: http://hdr.undp.org/en/countries/profiles/SSD

Læreplan valgfaget internasjonalt samarbeid: https://www.udir.no/lk20/isa01-02?fbclid=IwAR0ASOxe8RTZxjk_AdTMLI2lo8i_ICZwDK3Yn_A35oZQIxidvyRENHvX-yA

23

Hva skjedde med pengene? Dette var din skole med på i Niger og Mali i 2019:

Ved hjelp av pengene fra bl.a. Hjelpeaksjon 2019 har ADRA så langt bygget eller renovert tilsammen 146 klasserom, derav 10 klasserom med digitale læremidler. Skolene har fått bedre og kjønnsdelte latriner, og det har blitt bygget ramper for elever med nedsatt funksjonsevne. Dette skoleåret har 42 av 45 skoler fått rent drikkevann, og elevene har fått opplæring i hygiene og håndvask. En av landsbylederne fortalte hvor viktig opplæringen har vært: «Jeg kunne ikke forestilt meg at bare det å ha latriner og vann skulle gi moralen i hele landsbyen et stort løft. Og det faktum at alle fikk opplæring i hygiene og renslighet. Barna er blitt så begeistret for å vaske hendene, og mødrene behøver ikke lenger å gå langt for å hente vann. Dette har forbedret livene våre!» Ved åtte av skolene i Niger og to av skolene i Mali er det bygget klasserom med digitale læringsbrett til elevene. Som strømkilde har skolene fått installert solcellepanel. Skolene med digitale læremidler melder om ekstra stor motivasjon hos elevene, og eksamensresultatene ved disse skolene er i snitt 10 % bedre enn ved de andre skolene. Det er gjort forberedelser til at flere skoler skal få samme digitale løft. Nå fordømmer vi barneekteskap og sender jentene til skolen! For å bedre det psykososiale miljøet har prosjektet lagt vekt på kompetanseheving. Mange av lærerne har fra før mangelfull forståelse og lite utdanning. Lærerne har fått didaktisk opplæring og kursing innen mer elevsentrert undervisningspraksis og inkluderende pedagogikk. Lokalsamfunn og foreldre har også fått undervisning på mange områder. Kurs i grunnleggende lesing, skriving og regning har gjort at 381 foreldre har blitt lese- og

regnekyndige. Andre kurs har tatt for seg involvering, planlegging, beslutningsprosesser, barns rettigheter, inkludering og likeverd. Forståelsen for disse temaene har økt vesentlig i lokal-samfunnene, og vi erfarer et større engasjement for skolen. De samlede tiltakene har ført til at 7 699 jenter og 8 163 gutter ble innskrevet i skolene som ADRA Norge støtter dette skoleåret. Forskjellen mellom antall jenter og antall gutter begynner å jevne seg ut. Sahel-programmet har mange gode ringvirkninger. Synet på barneekteskap er i langsom endring, og nå møtes landsbyledere, foreldre og ADRA-medarbeidere for å forhindre og forebygge barneekteskap. «Det gamle synet på jenter, utdanning og praktiseringen av barneekteskap var ødeleggende for jentebarna. Takket være programmet fordømmer vi nå alle barneekteskap, og sender jentene til skolen.»

24

www.adranorge.no ADRA Norge, Vik senter, 3530 Røyse - Tlf 31 01 33 00 post@adranorge.no ADRA Norges utdanningsprogram er støttet av Norad og ADRAs givere gjennom Hjelpeaksjonen, fastigvere (Venn for livet), kollekter, arv og gaver. ADRA er medlem av Innsamlingskontrollen i Norge.